Artefakter og forventninger - LMS som lringsredskaper

More documents

Recommendations

Info

elieff til den skepsis man kan registrere fra dem som sier at de verken har erfaringer med, eller bruker tid på redskapene. Spørsmålet om troverdighet får et eget skinn i lys av disse registreringene! Med bakgrunn i kantiansk ontologi kan man si at debatten neppe vil finne en løsning fordi premissene for standpunktene er usammenlignbare. På den ene siden har man det asymmetriske forholdet mellom antak-elser og erfaringer, på den annen side inkommensurabilitet i forhold til begrepenes meningsinnhold. Vygotskijs essay, Den historiske betydningen av krisen i psykologien (1926), 10 har interessante refleksjoner rundt dette fenomenet; særlig betraktningene om faktas usammenlignbarhet i lys av ulike posisjoners begrepsapparater. Spissformulert kan man si at det handler om forholdet mellom grunnleggende antakelser og semantikk, eller forholdet mellom denotativ og konnotativ begrepsforståelse på individuelt og kulturelt nivå: Ontologiske antakelser farger måten man definerer fenomener og begreper på, slik at representanter fra ulike tradisjoner ikke kan sies å snakke om de samme fakta, selv om man refererer til de samme ordene. Man snakker altså ikke samme språk fordi man har ulikt filosofisk, metodisk og analytisk utgangspunkt. Derfor vil fakta slik de oppfattes innenfor en posisjon, endre karakter når de behandles innenfor en annen. Som eksempel kan nevnes at behaviorister og kognitivister definerer begrepet læring fundamentalt ulikt. Følgelig vil det som er aksepterte fakta innenfor den ene retningen tolkes annerledes eller avvises innenfor den andre. Vygotskij bruker termen teoretisk ladede fakta om dette fenomenet. Konsekvensen av hans analyse er åpenbar: Felles forståelse av begreper betinger på den ene side filosofisk bevissthet og kunnskap, på den annen side et tverrfaglig eller interdisiplinært begrepsapparat som kan bygge bro mellom de ulike posisjonene. Den amerikanske Vygotskijkjenneren Wertsch uttrykker det på denne måten: The goal then is to arrive at an account – a kind of translation at the crossroads – that would make it possible to link, but not reduce, one perspective to another (Wertsch, 1998, s. 7). Dersom man aksepterer at programvare kan fungere som læringsverktøy, er det andre spørsmål som melder seg. Hvilke typer læring er det tale om? Representerer læring med slike redskaper noe genuint nytt og annerledes i forhold til mer tradisjonelle læringsformer? Hvis det er noe nytt, hva består så dette i? Før vi kommer inn på disse spørsmålene, skal vi se nærmere på artefaktbegrepet fordi artefaktteori dypest sett handler om samspillet mellom redskap og bevissthet,- i fysisk og psykologisk henseende. The central fact about our Psychology, is the fact of mediation (Vygotskij) Begrepene redskap og mediering I det foregående har vi sett på forholdet mellom grunnleggende antakelser, kulturelle forhold og hvordan mennesker definerer redskaper på grunnlag av slike dimensjoner. I artefaktteorier har dette definitivt sentralitet, men det er interaksjonen mellom menneske og redskap som har fokus. Hos Vygotskij er interaksjonen betraktet som en dialektisk prosess, samtidig som mental og fysisk aktivitet betraktes som integrerte størrelser (en organisk helhet). Det er på bakgrunn av et slikt helhets- 10 Vygotskij, Samlede verker, bind 1
perspektiv vi må forstå hans distinksjon mellom redskapskategoriene tegn (signs) og redskaper (tools) (Vygotskij, 1978). Poenget er at redskaper har en dobbel funksjon idet de simultant har et fysisk og psykologisk virkeområde. Sammenhengen er at den ytre virkelighet (abstrakt eller fysisk), har sitt motstykke i mentale representasjoner, manifestert gjennom språket. Distinksjonen mellom tegn og redskaper har to viktige forutsetninger: For det første er begrepet tegn knyttet til språket; dvs. ordenes semiotiske funksjon. 11 For det andre er tegn resultat av en utvikling som er analog med utviklingen av redskaper, 12 og tegnenes funksjon i psykologisk aktivitet er analog med artefaktenes rolle i fysisk arbeid (Vygotskij, 1978). Analogien gjelder imidlertid deres funksjon som hjelpemidler (auxiliary means), ikke deres virkeområder, eller som Vygotskij uttrykker det: The mediating function that characterizes each of them (Ibid, s. 54). Artefakter er orientert utover (eksternt), og tjener som ledere (conductors) for menneskets vilje til å påvirke eller endre omgivelsene (Ibid). Tegn derimot er orientert innover, og medierer endringer i tankeprosessene. Begge har til felles at de binder sammen og medierer fysisk og kognitiv aktivitet (Fig. 4.1). Artefaktene, som er utviklet for spesielle formål, medierer handlinger rettet mot formålet. Idet man lærer å bruke et redskap, får man gradvis økt forståelse for aktiviteten og hvordan man skal handle. Man kan si at redskaper fungerer både som hjelpere og lærere, og har betydning for hvordan tenkning og handling endres. En passant kan det Mediert aktivitet nevnes at Dewey uttrykker dette fenomenet på eklatant vis når han sier: We do something to the things, and they do something to us in return (Dewey, 1997, s. 139). Tegn Redskap Distinksjon mellom tegn og redskaper er opphav Fig. 1.1 til begrepene psykologiske og fysiske redskaper. Man benytter termene verktøy, artefakter, hjelpemidler eller instrumenter om de fysiske, mens de psykologiske gjerne benevnes diskursive, språklige, mentale, intellektuelle eller kulturelle redskaper (Säljö i Bråten, 2002). I noen sammenhenger blir begrepet artefakt brukt om begge kategorier (Wartofsky, 1979; Bråten 2001); en logisk konsekvens av tanken om redskapenes doble funksjon. Distinksjonen er en forenkling, og nyttig i pedagogisk forstand, men kan også være problematisk dersom den bidrar til å tilsløre redskapenes doble funksjon. Wartofsky unngår denne dikotomien ved en klassifikasjon som ivaretar både det semiotiske og instrumentelle aspektet (Wartofsky, 1979): a) Primære artefakter er redskaper i tradisjo-nell betydning, slik de er manifestert i den fysiske verden (f.eks. i jordbruk, jakt, fiske osv.). De blir oppfunnet i tilknytning til 11 I semiotikken er tegn noe som står for noe annet (Peirce). Det kan være fysiske objekter som uttrykker noe intensjonelt (f.eks. ikoner, signaler), eller indisier (symptomer o.a.) som uintensjonelt uttrykker kausalitet. Tegn kan også være handlinger og gester som signaliserer et budskap, eller det kan være symboler, dvs. sosialt instituerte tegn. Saussure sier at språket er gjennomsyret av språktegn, definert som forholdet mellom lydbilder og begreper, uttrykk og innhold. Forholdet mellom uttrykk og innhold er arbitrært, dvs. at tolkningen av tegnet (f.eks. ord) er vilkårlig, sosialt betinget. 12 Vygotskij anvender både et fylogenetisk og sosiogenetisk perspektiv på denne utviklingen.
Page 1 and 2: Artefakter og forventninger - LMS s
Page 3 and 4: stilt, bruk av evfismer, troper m.m
Page 5: som kognitive, metakognitive og sos
Page 9 and 10: Nøkkelen til forståelse av begrep
Page 11 and 12: at lærerne har en nøkkelrolle: Tr
Page 13 and 14: og at man får anledning til å org
Page 15 and 16: a) b) c) preget av stikkord, forkor
Page 17 and 18: - Lærerne må sørge for god orden
Page 19 and 20: søkelser viser dette med tydelighe
Page 21 and 22: Koschmann, T. (red.) (1996): CSCL:

Artefakter og forventninger - LMS som lringsredskaper

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?