Samleskinnen - Rogaland Elektromontørforening

SamleskinnenNr. 4/2011 – Årgang 16Medlemsblad for Rogaland ElektromontørforeningMeget god oppslutning på demonstrasjonen/fanemarkeringen mot vikarbyrådirektivet.Regjeringen må benytte reservasjonsretten var det klare budskap.Dette er noe av det du kan lese om i Samleskinnen:Landstariffkonferansen, HMS-konferanser,Det nærmer seg fagprøven, Ungdomskurs på Røvær,Medlemsmøter offshore på sleipnerfeltet,Etterutdanning ved Karmsund videregående skole,LO’s utdanningsfond ogHalvårsmøte i RogalandElektromontørforening

SamleskinnenUtgitt av:Rogaland ElektromontørforeningLagårdsveien 1244011 StavangerMandag–fredag 08.00–15.30Hjemmeside: www.rele.noE-post: firmapost@rele.noTelefon:Stavanger 51 84 04 50Haugesund 52 71 31 38Faks:Stavanger 51 84 04 80Leder:Øivind Wallentinsen 51 84 04 53Mobil: 908 97 703E-post: wallentinsen@rele.noKontormedarbeider:Anne Marie Haug Moen 51 84 04 50E-post: amh.moen@rele.noOrganisasjonssekretær:John Helge KallevikTlf.: 51 84 04 54Mobil: 908 97 701E-post:jhkallevik@rele.noEgil Willy KristensenTlf.: 51 84 04 52Mobil: 908 77 702E-post:kristensen@rele.noAnnonse:Ta kontakt med Stavangerkontoret.Deadline:Nr. 1-2012 = 24. februarNr. 2-2012 = 25. maiNr. 3-2012 = 28. septemberNr. 4-2012 = 23. novemberI posten ca. 4 uker etter deadlineEttertrykk med gjengivelse av kildetillates.Redaktør: Kai ChristoffersenMobil nr.: 930 22 923E-post: kaichr@powermail.noRedaksjonen: ArbeidsutvalgetOpplag: 2.200Trykk: Kai Hansen, StavangerLederJeg vil denne gangen starte med vikarbyrådirektivet.Vikarbyrådirektivet er ett EU-direktiv som blevedtatt i EU i 2008 og EU/EØS landene haddefrist til 5. desember 2011 med å ta direktivet inn idet nasjonale lovverket. Det er positivt at Regjeringog Stortinget ikke har gjort det i skrivende stund,det som er negativt er at de heller ikke har konkludertmed at de skal bruke reservasjonsretten (vetoretten).Vikarbyrådirektivet har som hovedoppgave å legge til rette former bruk av vikarer, altså mer midlertidig ansettelser.Direktivets innretning er da slik at nasjonalstaten skal endre det lovverksom er til hinder for en slik utvikling. Min mening er at bestemmelsene iforhold til bruk av midlertidige ansatte er i dag for slapp, det er også densamme reguleringen som skal brukes ved innleie fra vikarbyrå/bemanningsbyrå.Min påstand om at bestemmelsen er for slapp mener jeg kandokumenteres med den stadig utbredelsen og økningen i bruken av innleiefra vikarbyrå/bemanningsbyrå. De aller fleste arbeidstakere ønskerseg en fast stilling og da må vi ha ett lovverk som ivaretar dette, vikarbyrådirektiveter verktøyet for det motsatte, bare det burde vært tilstrekkeligfor at Regjeringen skulle/skal bruke reservasjonsretten. Det er den sistetiden kommet forslag på forskjellige tiltak for å få kontroll med bruken avinnleie og utbredelsen av sosial dumping. Det er i seg selv positivt, menvi trenger ikke innta vikarbyrådirektivet i Norsk lov for å innfør disse tiltakene,det kan vi gjøre helt uavhengig. De som argumenterer for vikarbyrådirektivet,bruker det at direktivet har i seg at vikarer/innleid personellskal ha ”samme” lønns- og arbeidsvilkår som de fast ansatte.Dette er vi selvfølgelig for, men det og kan innføres uten å ta med denegative sidene av direktivet. Det er også noen svakheter i denne bestemmelsenbla. hvis vi ser for oss at noen bedrifter erstatter alle fast ansattemed innleie/vikarer (det er utvikling vi ser i andre land) hvem skal de daha samme lønns- og arbeidsvilkår som? Konklusjonen på spørsmålet omvi skal ta inn vikarbyrådirektivet i Norsk lov eller ikke er for meg åpenbar,det skal vi ikke. Slik burde det vært for Regjeringen også, min oppfordringgår til alle som har politiske kontakter om å bruke disse slik at visørger for at Regjeringen benytter seg av reservasjonsretten i forhold tilvikarbyrådirektivet. Det var en stor fanemarkering utenfor Stortinget den5. Desember i år hvor over 70 fagforeningsfaner var samla og i tillegg enrekke forbundsledere og andre tillitsvalgte, budskapet til de folkevalgtevar krystallklart BRUK RESERVASJONSRETTEN MOT VIKARBY-RÅDIREKTIVET. Oppslutningen om fanemarkeringen var så stor atRegjering og Storting må lytte til rådet fra fagbevegelsen i denne saken.Så over til neste års tariffoppgjør. Landstariffkonferansen er nettopp avholdtog konferansen vedtok prioriteringer i rekkefølge.1. Innføring av 14 – 28 som normalrotasjon ved offshorearbeid oghjemreise hver uke ved arbeid etter § 9 når det ikke er avtalt innarbeidingsordninger.2. Inn/ utleie. Konferansen ber forhandlingsutvalget vurdere situasjonenpå forhandlingstidspunktet og fremme krav som bidrar til ryddigeforhold på dette området.3. Akkordtariffen. Innenfor akkordtariffen fremmes krav som bidrar tilopprydding/ avklaring av forhold i del 1, spesielt knytta til innkalkuleringensom ble foretatt i 2006.Med disse kravene med oss inn til tariffoppgjøret i 2012 må alle forberedeseg på at vi kanskje får muligheten til å benytte streikevåpenet for å oppnåforts. side 32 SAMLESKINNEN 4/2011

Landstariffkonferanse 2011Av: Kai ChristoffersenFire krevende dager som har behandlet 424 forslag som lå i hefte og sattstandarden for overenskomstens krav til tariffoppgjøret i 2012 blegjennomført den 24 til 27. oktober.Fra Rogaland deltok Øivind Wallentinsen, Egil WillyKristensen, John Helge Kallevik, Svenn Åge Johnsen,Leif-Egil Thorsen, Kai Christoffersen, Rene Wagner,Trond Sæle, Geir Ove Bernhoff, Arne Varhaug ogMaria Jacobsen. Totalt var det 103 delegater og medobservatører, gjester og forbundsledelse mm, så vardet ca 130 personer på konferansen som ble holdti Trondheim. I utgangspunktet hadde fagforeningenmeldt inn to observatører fra Rogaland, som beggemeldte forfall. Vi klarte heldigvis å få med Bengt HelgeIversen fra Aibel som erstatter.God musikk til åpningen av konferansen og enkeltefikk frysninger på ryggen når trubaduren spilte”You never walk alone!” Ved åpning av konferansenble Kai Christoffersen og Åge Blummenfelt valgt somdirigenter. Videre ble Svenn Åge Johnsen valgt inn iredaksjonskomiteen og Leif-Egil Thorsen i valgkomiteen.De første sakene er gjennomgangen av beretningerog regnskaper fra utvalgene innen Landsoverenskomsten.Flere saker var det stor spenning rundt og selv omen viste at det var mange som var opptatt av arbeidstidsordninger,så var det også andre viktige saker pådagsorden.Konferansen ble enig om to gode uttalelser somgikk på ”14 – 28 rotasjon offshore” og ”bedra arbeidstidsordninger/rotasjonsordningernå!”Endringer i europeisk arbeidsliv, hvordan sikrefaste ansettelser var tema på dagsorden medinnledning av Jan Henrik Larsen. Det vargjort mye godt arbeid i en arbeidsgruppe pådette tema og Jan Henrik holdt en god innledningmed en påfølgende god debatt.Dette punktet endte opp med forslag fra John HelgeKallevik:”Det iverksettes en aktivitet/kampanje som setterfokus på følgende områder/temaer:Bruk av inn- og utleie.Bruk av midlertidige ansettelser.Bruk av vikarer. (Legges inn under vedtaket etterforslag fra Ove Toska)Engasjer. Forskere for å få fram omfang og problem.Området inn- og utleie samt bruk av midlertidigeansettelser og vikarer.”Vedtak: Intensjonene tiltres og oversendes til installasjonsutvalget.Saken behandles i fellesmøtemellom installasjons-/olje- og anleggsutvalgetNytt dagsorden punkt gjaldt ”Overvåkning i arbeidslivet- Presentasjon av forskningsprosjekt”Henning Solhaug orienterte om bakgrunnen forprosjektet og konferansen fikk en grundig innledningved Tommy Tranvik. Det ble vist til eksempler hvorlovverket ble satt til side for å kunne benytte ulovliginnhentet GPS sporing under en rettssak i Troms.Ellers er det mange utfordringer med kjørebok ogflåtestyring, hvor innleder gjerne ville ha kontakt medtillitsvalgte som hadde erfaringer på egen bedrift medinnføring av dette.Jan Olav Andersen holdt en meget god tariffpolitiskdebatt og med 28 talere til saken, hvor nær halve delegasjonenfra Rogaland deltok. Debatten tok for segallmenngjøring, EU/EØS forhold, vikarbyrådirektiv,14-28 rotasjon og lønn offshore, uførepensjon ogkrav om ”skift arbeidstøy på jobben å unngå å utsettefamilien for asbest.”På konferansens tredje dag var det behandling avde krav til tariffoppgjøret som var sendt inn og somnå lå pent i rekkefølge i hefte. Det er nå en finnerut om dirigentene klarer å holde orden på sine papirermed alle tilleggsforslag, endringsforslag og kravom opprettholdelse av forslaget. Det er svært viktigat konferansen føler forslagene blir behandlet på enryddig og ordentlig måte, og dette fikk heldigvis dirigentenesvært gode tilbakemeldinger på.På konferansens siste dag er det blant annet valgog det viktigste valget er til forhandlingsutvalget hvorfagforeningen ble representert med Øivind Wallentinsen,som også ble valgt inn i installasjonsutvalget.4 SAMLESKINNEN 4/2011

Fellesforbundets ungdomsleder.deres forbund. Med kjennskap og vennskap med forbundetsøverste ledelse så fikk vi tilbud tre dager ut ilandsmøte om å delta på landsmøte festen.Debatten:Flere gode debatter på landsmøte til Fellesforbundetog mange saker som er viktige også for vårt forbund.Mye fokus på faste ansettelser og innleie problematikk.Fra flere tillitsvalgte var motstand mot vikarbyrådirektivetviktig. At mange av Fellesforbundetstillitsvalgte tok til ordet for vertikalisering bekymrermeg. Med vertikalisering menes å kunne organiserefra gulvet til direktøren. Er dette kommet som temahos Fellesforbundets leder Arve Bakke på bakgrunnav synkende organisering i FF, eller for å gi tilbud tiluorganiserte som faller på utsiden i dag? Eller er vi påvei mot forbunds løst LO. Er det en utfordring forFF at Fagforbundet er så store? Kan man frykte veienvidere er at den gamle modellen som vårt forbundmeldte seg ut av LO på grunn av, er neste skritt? Atalle på en bedrift skal være organisert i samme forbund!Arve Bakke bruker følgende argumenter ”Vi trengersterke felleskap i et arbeidsliv med stadig størreutfordringer.” Han sier også at ”det er nødvendig åinnføre en tariffavtale som går vertikalt gjennom bedriftene.”Disse problemstillingene vil bli viktige debatter ivåre klubber og i vår fagforening.Kontingent ble diskutert grundig på landsmøteog det var mange forskjellige hensyn å ta. Noenforslag gjaldt for medlemmer som ikke var i arbeid,og for elever. Fellesforbundet har storeutfordringer med konkurrerende fagforeningerog som ikke har det apparatet til å hjelpeklubber og medlemmer som det er i Fellesforbundet.Dermed har de heller ikke det sammebehovet for like mye kontingent penger, da deofte kopierer Fellesforbundets avtaler. Men detble ikke kontingent tak!SAMLESKINNEN 4/2011 9

Forbundets HMS konferanseAv: Kai ChristoffersenForbundets årlige HMS konferanse ble holdt på Gardermoenden 11. og 12. oktober med 55 deltakere fra nesten hele landet.Meget god deltakelse på årets HMS konferanse i EL&IT forbundet.Konferansen ble åpnet av forbundets nestleder VidarHennum, mens leder av HMS utvalget HenningSolhaug orienterte om innholdet og praktiskeforhold vedrørende konferansen. Svært positivt at såmange verneombud og tillitsvalgte med HMS interesser/ oppgaver hadde meldt seg på konferansen.Det er viktig for nettverksbygging og for å få fremalle problemstillinger innen HMS som er i arbeidslivetinnen våre tariffområder. Med god deltakelsegir også konferansen den tyngde som skal til for å fågode innledere og ikke minst bli tatt på alvor i egetforbund.Det ble to gode dager med mye faglig påfyll ogpersonovervåking er noe som våre medlemmer i storgrad begynner å oppleve i jobbsammenheng. Forbundeter engasjert i ett prosjekt ”flåtestyring ogkontroll med ansatte uten fast arbeidssted” hvor prosjektkoordinatorDag Wiese Schartum fra SERI innledet.(SERI står for ”Senter for rettsinformatikk”)Utfordringer med overvåking ble lagt frem og detviser seg at bedriftene sjeldent har god forklaring påhvorfor overvåking er viktig og nødvendig. Det erogså i svært mange tilfeller slik at bedriftene ikke holderseg innenfor gjeldende lov og regelverk på detteområdet. Spesielt gjelder dette oppbevaring, tilgangog bruk av opplysningene!Henning Solhaug holdt innledning om forbundetsarbeid med HMS i forhold til strategi og prioriteringer.Han var innom trepartssamarbeidet og omstillingeri arbeidslivet.HMS utvalget hadde invitert Stortingsrepresentantog nestleder i Arbeids og sosialkomiteen; KarinAndersen til å fortelle om ”Arbeidslivsmeldingen”med tittel ”Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv.”Det var en dyktig og god stortingsrepresentantsom orienterte om stortingsmeldingen og varbekymret for at den ikke var sterk nok. Det haddevært ønskelig å styrke regelverket når det gjelder bådeufrivillig deltid og permitteringer. Karin Andersenoppfordret konferansen til å bruke sine muligheterfor å påvirke stortingsmeldingen og viste samtidig tilmye positivt i meldingen.Fra STAMI – Statens Arbeidsmiljø Institutt haddekonferansen både Lars Goffeng som innleder om10 SAMLESKINNEN 4/2011

Meget god innledning ved Lars Goffeng fra STAMI. Fotograf: Arne Varhaug.strømulykker, og Bo Veiersted om muskel og skjelettlidelser.Det er faglig tyngde på bidragene fra STAMIog alltid noe nytt å lære. Og det er overraskende formange at elektrikere som har hatt strømgjennomganger overrepresentert når det gjelder nakke ogryggsmerter.Fra HMS utvalget holdt Kai Christoffersen en innledningom hvordan lykkes som verneombud medtittel ”Mellom barken og veden.” Det er ingen enkeloppgave å være verneombud og derfor er skoleringog nettverk viktig. Mange i salen kjente seg igjen i deutfordringer og problemstillinger som ble tatt opp.En viktig sak som det var satt av en del tid til varArbeidstilsynets oppgaver som tilsynsorgan og utfordringerinnen bemanningsforetak og innleie avarbeidskraft. Konferansen fikk besøk av Mette Johansenog Cathrine Reusch fra Arbeidstilsynet i Østfoldog Akershus.Det var to gode innledninger og god dialog medsalen. Det viktigste var kanskje at de fikk frem debegrensninger som Arbeidstilsynet har. Om en arbeidsgiverbetaler noen ekstra kroner for at ansatt /innleide ordner egen innkvartering. Så har ikke Arbeidstilsynetmyndighet til å gå inn i boligen selv omdet er 20 personer som ligger på gulvet og sover. Hervil det være privatrettslige forhold som gjelder og oftemå Arbeidstilsynet ha hjelp av verneombud og tillitsvalgtefor å løse saker. Arbeidstilsynet får også dagligmeldinger om diverse forhold og forsøker å gripe taki de groveste regelbruddene.Det var mange gode spørsmål og svar. Og en sværtgod HMS konferanse som ga deltakerne mye fagligpåfyll og nye bekjentskaper. Dermed er mye av målsettingenmed slike konferanser oppnådd og deltakerneer forhåpentlig motiverte for videre arbeid medHMS spørsmål.Presentasjonene til innlederne er lagt ut på forbundetsHMS side som heter www.vernesaker.comHMS leder Terje Hansen sinesynspunkter fra HMS konferansenAv: Terje Hansen.Årets HMS Konferanse i EL&IT forbundet var lagttil Gardermoen. Vi var 55 deltakere fra hele landet.Fra EL&IT Rogaland deltok 4 personer. Her må viha en målsetning om å doble dette antallet til nesteår. Vi hadde to dager med gode foredragsholdere.Nestleder Vidar Hennum i forbundet åpnet konferansen.Deretter hadde forbundssekretær HenningSolhaug status på forbundets HMS arbeid med strategiog prioriteringer.Kan her nevne det med å forsvare å videreutvikle”den norske modellen”, styrke fagpolitisk arbeid, ogbekjempe sosial dumping blant annet.Professor Dag Wiese Schartum holdt foredragpå personovervåkning og informerte om prosjektet”Flåtestyring og kontroll med ansatte uten fast arbeidssted”.Kan nevne at EL&IT forbundet har værtinitiativtaker til dette prosjektet.Stortingsrepresentant Karin Andersen som er nest-SAMLESKINNEN 2/2011 4/2011 1 1

Statoil kartellkonferanse i OsloAv: Kai Christoffersen.Dagsaktuelle saker og meget god deltakelse på Statoil kartellkonferansesom gikk over to dager i Oslo.Deltakere påkonferansen erfra bedrifter somhar kontrakt medStatoil fra de forskjelligeforbundene,men dessverrevar det bareAker og Fabricomsom var tilstede fra EL&ITklubbene.Med aktuellesaker som lugardeling,vendbarekøyer, shutlingmed mer, så fikktillitsvalgte myei n f o r m a s j o n .S t a t s s e k r e t æ rJan-Erik Støstadorienterte om arbeidslivsmeldingensom åpnerfor lugardelingog som nå er påhøring. De treforbundene IndustriEnergi,Fellesforbundetog EL&IT harsamarbeid omhøringen og detvil være LO somsender sitt syn tilStortinget på arbeidslivsmeldingen.Andre dag varviet LO koordinerendeordningen hvor sjef for Statoil sokkel, ØysteinMichelsen orienterte om Statoil sine utfordringer oginvesteringer på norsk sokkel. LO leder Roar Flåthenholdt ett godt innlegg om utfordringer i norsk arbeidsliv.Mye av norsk eksportindustri sliter mens offshorenæringen går meget godt. De var begge megetgodt fornøydmed avtalenfor LO koordinerendeogunderskrev enforlengelse avavtalen underkonferansen.I tillegg fikkde LO koordinerendeorientertom sittarbeid og hvasom har værtoppnådd i perioden.Den storeutfordringener ISO fagene(Isolering, Stillasog Overflatebehandling)og som konferansenønsketå prioritere. Såsammen medklubbene vildisse miljøenefå ekstra storoppmerksomhet.De LO koor d i n e r e n d eønsker i størregrad å bli benyttetav tillitsvalgtefrade forskjelligeklubber og fraf o r b u n d e n e .Det er fortsattsavn offshore på informasjon selv om dette er blittbedre. Det er meget godt mottatt når det kommerbesøk fra forbundene og fagforeningene, da det viseren interesse for utfordringer som offshore miljøet har.Medlemmene kan få stilt spørsmål og får som oftestgode svar eller at en finner svar og sender i ettertid.Roar Flåthen og Øystein Michelsen underskriver forlengelse av avtalen om LOkoordinerende!Statssekretær Jan-Erik Støstad la frem arbeidslivsmeldingen og ønsket mer brukav samsoving.SAMLESKINNEN 4/2011 1 3

Meget god deltakelse på årets HMS konferanse i distrikt Rogaland.Fotograf: Arne Varhaug.senterte funn og erfaringer de hadde gjort på sinebedriftsbesøk. Det er store utfordringer i bransjen ogdessverre ikke mange synlige verneombud. I noenbedrifter er denne oppgaven overtatt av basen, menbasens oppgaver er mange og da forsvinner fokus påHelse, Miljø og Sikkerhet.Etter gjennomgang av gruppeoppgaver tok KaiChristoffersen og orienterte om HMS arbeidet i forbundetog i distrikt. Det ble også en gjennomgangav verneombudets oppgaver, verneombudets hjelpemidlerog generelle utfordringer.HMS konferansen gikk videre med innledning fraKarin Solvang fra bedriftshelsetjenesten i Aker Solutionssom tok for seg psykososialt arbeidsmiljø. Fleregode poenger med hva som gjør arbeidstakere slitne,stresset og lite motiverte. Det ble vist film omhvordan lek i arbeidet gjør dagen bedre. Det er storinteresse for psykososialt arbeidsmiljø som tema ogkanskje bør dette tema bli en større del på neste HMSkonferanse.Slik sammenligner du vanlige lyspærer med sparepærer*Lyspære 15 W - sparepære 3 W*Lyspære 25 W - sparepære 5 W*Lyspære 40 W - sparepære 7-9 W*Lyspære 60 W - sparepære 11 W*Lyspære 75 W - sparepære 13-15 W*Lyspære 100 W - sparepære 15-20 WKilde: EnovaNedtrapping av glødepærerEU har besluttet å fjerne glødelampene, og her er nedtrappingsplanen deres, som også gjelder i Norge:1. september 2009: Forbud mot alle matte glødepærer, og klare glødepærer over 100 W1. september 2010: Forbud mot glødepærer på 75 W1. september 2011: Forbud mot glødepærer på 60 W1. september 2012: Forbud mot alle glødepærer1. september 2013: Skjerpede krav til lavenergipærer og LED pærer1. september 2016: Skjerpede krav til blant annet halogenpærerSAMLESKINNEN 4/2011 1 5

LO Olje og Gasskonferanse i BergenAv: Kai Christoffersen.Meget god deltakelse på årets olje og gasskonferanse hvor ogsåEL&IT tillitsvalgte hadde funnet sin besøkelsestid.Leder av LOs olje og gassutvalgFrode Alfheim fra IndustriEnergi åpnet konferansen ogønsket deltakerne velkommen.Det var ca 100 deltakere påkonferansen og de fikk innledningav arbeidsminister HanneBjurstrøm som ønsket å gjøredet enkelt for operatørselskapeneå planlegge lugardeling. Deter skuffende å høre argumentersom disse landkrabbene brukermed økonomi. Det som virkelighadde kostet ville vært å leie innen boligrigg, men det er mangelpå planlegging og prioriteringsom har skapt situasjonen. Deter enorme etterslep på vedlikeholdpå grunn av sparing hosoperatørselskapene. Nå skal demed myndighetens hjelp få leggeenda mer belastning over påarbeidstakere.Hvorfor Samarbeid for Sikkerhet?(SfS) Status for industrienble lagt frem av daglig leder,Hugo Halvorsen. Det blir gjortmye arbeid i gruppen og anbefalingerblir lagt ut på deres hjemmeside.Hugo Halvorsen haddeogså innledning om språkutfordringerpå norsk sokkel. Dettegir en stor risiko både for dendet gjelder og for kollega.Konferansen gir veldig myeog god informasjon om utviklingenpå norsk sokkel og deutfordringer som er i bransjen.Det er derfor interessant å høreom de nye rørgatene som skalholde den norske gassmaskineni gang. Det handler om energimix, tilgjengelighet ogproduksjonssikkerhet.For tillitsvalgte er det viktig å se muligheter for videredrift og sikre arbeidsplasser i den etablerte oljeindustrienpå Vestlandet og samtidig være med påverdiskapning i Nord-Norge.Roar Flåthen på LO årskonferansenJohn Helge Kallevik tok ordet på konferansen.Denne industrien består i dag av ca 2000 bedrifterog sysselsetter ca 250.000 arbeidsplasser. Skal manholde oppe sysselsettingen må operatørselskapene hanye områder til leting. Næringen står for halvpartenav all eksportverdi og betyr alene at Norge står i særstillingmens resten av Europa sliter økonomisk.16 SAMLESKINNEN 4/2011

Representantskapets medlemmer ogklubbtillitsvalgteForeløpig innkalling til årsmøteti Rogaland Elektromontørforening 2012Foreløpig innkalling til årsmøtet i Rogaland Elektromontørforening 2012.Årsmøte i Rogaland Elektromontørforening vil bli avholdt den 20. mars i Stavanger.Foreløpig saksliste1. Godkjenning av møteinnkalling2. Konstituering3. Beretninger4. Regnskaper5. Tariffoppgjøret 20126. Innkomne forslag7. Tema: er pr. Dato ikke fastsatt.8. Saker til representantskapet i EL & IT forbundet distrikt Rogaland9. Budsjett for 201210. Valg11. AvslutningForslag til årsmøtet sendes til Rogaland Elektromontørforening, Lagårdsv. 124, 4011Stavanger, e-post: firmapost@rele.no eller faks 51 84 04 80. Forslagsfristen er 14.februar 2012Med vennlig hilsenRogaland ElektromontørforeningØivind Wallentinsen, lederFra ett tidligere årsmøte.SAMLESKINNEN 4/2011 1 7

Terje Hansen, leder av HMSutvalget i Rogaland Elektromontørforening.HMS utvalget har i samarbeidmed HMS utvalgeti EL&IT Rogalandarrangert HMS konferanseden 7 og 8. november.Engasjerte deltakeremed gode foredragsholderegjorde det til en brakonferanse. Egen reportasjestår i denne utgaveav samleskinnen.I forrige utgave avSamleskinnen hadde vireportasje fra byggeplassbesøkhos Aker Solutionsnybygg i Jåttåvågen. Enting vi reagerte på der var liten ”synlig” vernetjeneste/ verneombud. Har sjekket det opp med Arbeidstilsynet.Det som står skrevet i loven er at det skalvelges verneombud i bedriften, men ingenting om atdet skal være ”synlig” vernetjeneste / verneombudpå en byggeplass.Dette burde det faktisk stått noe om i en forskrift.F.eks byggherreforskriften.Vi var 3 personer fra HMS utvalget som deltok påHMS konferansen til forbundet sentralt. Det var eninnholdsrik og lærerik konferanse. Egen reportasje påkonferansen står i denne utgave av samleskinnen.Regjeringen har kommet med en stortingsmeldingom felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv.Det er første gangen det skjer at det blir framlagt enGeir Ove Bernhoff fra installasjonsutvalget.Rapport fra utvalgeneRapport fra HMS UtvalgetAv: Terje Hansenslik melding fra Stortinget.Vi i fagbevegelsen har og fått den til gjennomlesningog for å komme med kommentarer. Vi som arbeiderefor å satse på at resultatet fra denne meldingvil føre til at regjering og Storting gjennomfører enanstendig arbeidsmiljøpolitikk som kommer oss arbeideretil gode.3. november startet en nasjonal kampanje om sykefraværsoppfølging.Målet er å bedre samspillet mellomarbeidsgivere, arbeidstakere, syke meldere ogNAV-ansatte, slik at arbeidstakere kommer raskeretilbake i jobb. Du kan lese mer om dette på NAV sinhjemmeside.Arbeidstilsynet har utarbeidet en ny faktaside omkontrolltiltak og overvåking på arbeidsplassen. Herfinner du svar på de vanligste spørsmålene om temaet.Les mer om dette på Arbeidstilsynet sin hjemmeside.Til slutt vil jeg nevne høringsnotatet angående lugardelingsom arbeidsdepartementet har sendt ut påhøring. Det har resultert i stor irritasjon ute blant deansatte som jobber offshore. Kort fortalt går det utpå å dele samme lugar/seng av 2 personer.En person sover om dagen og en person sover omnatten i samme seng, såkalt ”hotbedding” eller døgndelingsom er det nye begrepet på denne sak.Signalene har vært så ”sterke” fra fagbevegelsen atdet klokeste valget arbeidsdepartementet gjør er åtrekke tilbake høringsnotatet.Til slutt vil jeg ønske alle en God Jul og et riktig GodtNyttår.Rapport fra installasjonsutvalgetAv Geir Ove BernhoffI den senere tid harinnleie fra bemanningsbyråstått høytpå dagsorden i installasjonsutvalget.Arbeidsmarkedet i Rogalandholder for tiden høyaktivitet. Flere av våreelektrobedrifter har behovfor ansette nytt personellog/eller innleie. Ingen ellerfå av bedriftene i Rogalandhar mulighet til å leie ut personell. Bedriftenehar derfor henvendt seg til bemanningsbyråene forinnleie av dette personellet.For at vi skal kunne opprettholde et seriøst og trygtarbeidsmarked, hviler det et stort ansvar på klubbene.I forhold til Arbeidsmiljøloven er slik innleie ulovlig,med mindre det skrives en protokoll mellom klubb åbedrift som regulerer disse forholdene, og her er stridenskjerne. Etter installasjonsutvalgets erfaring, prøverbedriftene å presse de tillitsvalgte til å aksepterevilkår som ligger langt utenfor vårt lov og avtaleverk.Installasjonsutvalgte har derfor laget en protokollover de krav som må ligge til grunn for at slik innleieskal aksepteres. Videre har utvalget foreslått ovenfor18 SAMLESKINNEN 3/2010 4/2010 3/2011 4/2011

Respect for DHL workers!Fra markeringen den 10. oktober til støtte for MonicaOkpe.Mandag 10. oktober ble det gjennomført en internasjonalaksjonsdag til støtte for oppsagte Monica Okpe, ogkamp mot trakassering av tillitsvalgte og undergraving avfaglige rettigheter.Det er flere tillitsvalgte som har blitt trakassert av ledelseni DHL, men bare klubbleder Monica Opke harfått avskjed. Internasjonalt oppfører ledelsen seg fagforeningsfiendtligog Transportarbeiderforbundet i Norgeog internasjonalt har flere saker mot bedriften. Bedriftensvendetta mot klubblederen skyldes hennes gode innsatsunder spedisjonsstreiken i 2010.Det nærmer seg årsmøte i våre klubber og kanskje noenklubber har muligheten til å støtte Monica som har vært uten inntekt i mange måneder. EL&IT har gittpenger og det har også andre, men behovet er der så lenge klubbleder står uten arbeid og inntekt.Støtte kan settes inn på kontonummer: 0540.28.03837Noen eksempler på DHL sin fiendtlige praksis i mot sine ansatte:USA- Nektet arbeiderne retten til å organisere seg.Canada- Overholder ikke inngåtte avtaler.Columbia - Bruk av løgndetektortester på ansatte.New Zealand - Nektet for at inngått avtale også gjaldt kvinner.Den franske arbeidsuka er for kortAv: LO kontoret i BrusselLoven om 35 timers arbeidsuke som ble vedtatt av sosialistregjeringeni 2000 blir nå et hett valgkamptema neste år.Dette til tross for at høyresiden i en god stund har sittet vedroret uten å foreslå loven fjernet. Dette ønsker høyresidensJean-Francois Copé å gjøre noe med og understreker at entotal endring av loven er uunngåelig.Teamet er kontroversielt og deler det franske politiskelandskapet i to. Fra sosialistisk hold argumenteres det nåmed sterke ord. De anklager høyresiden for å bruke arbeidstidensom et røykteppe for å dekke over egne feil. HvorforDen franske arbeidsuka er for korthar de ikke i løpet av de ti årene de har vært i regjering gjortnoe med dette hvis 35 timers arbeidsuke er en katastrofe? Dette er spørsmålet de stiller høyresiden. Depeker også på at arbeidstidsreduksjonen har skapt 350 000 nye jobber i landet.Den franske loven inneholder ikke noe forbud mot å arbeide mer enn 35 timer pr uke. Gjennomsnittligarbeidsuke i Frankrike er også 38 timer. Noe som er mer enn de fleste nordiske landene. Gjennomsnittligarbeidsuke i Danmark er 33.5, Finland 37.3, Sverige 36.5 og Norge 33.6 timer pr uke.Den franske loven sier derimot at arbeid utover 35 timer pr uke skal betales som overtid eller tas ut somfritid.20 SAMLESKINNEN 4/2011

Det nærmer seg fagprøvenAv Svenn Åge JohnsenI Samleskinnen vil vi belyse ulike forhold som lærlingene kan kommeoppi og ikke minst de mest vanlige sakene vi får spørsmål om.Denne gang ser vi på forhold som kan oppstå rundt avleggingav fagprøven. Fagforeningen har som mål å organisere lærlinger,ha god opplæring og forberede lærlingene på at de snarter fagarbeidere og det er dem som skal videreførefaget og overta som tillitsvalgteI løpet av våren vil en god del lærlinger avleggesin fagprøve. Mange vil da stille seg spørsmåletom de får fortsette i bedriften de har vært i desiste to og halvt år. De fleste får heldigvis fortsette.Men oftere og oftere ser man at bedrifterønsker å si opp sin avtale med lærlingen. Somorganisert lærling har man heldigvis en del rettighetersom følge av Landsoverenskomsten(LOK). Dette er spilleregler som arbeidsgiverenhar akseptert, men trenger hjelp for å følge.Når man nærmer seg slutten av læretiden, er detspesielt to fordeler ved å være organisert lærling:1. Skulle man være uheldig å stryke på fagprøven,har man rett til å fortsette i bedriften manjobber i fram til ny prøve er avlagt.Er man ikke organisert, er dette ikke en selvfølge.Man har heller ikke krav på å være i bedriftenman jobbet i fram til ny fagprøve er avlagt.2. Om bedriften skal avslutte avtalen med lærlingenetter endt læretid, er det også her strengeregler bedriften må følge. Bedriften må MINST1 mnd før læretidens slutt, i henhold til inngåttkontrakt, gi en skriftlig oppsigelse.Av flere årsaker har de fleste bedrifter en tendenstil å glemme denne fristen. Uansett årsaker du etter fristen å betrakte som fast ansatt ihenhold til LOK § 2.Skulle det oppstå en slik situasjon vil nokbedriften hevde, at de bare kan forlenge lærlingkontraktenmed 1 mnd. Dette kan de ikkegjøre i henhold til de spilleregler partene harblitt enige om. Arbeidsgiver vil da kanskje si atman kan bli sagt opp i ettertid. I slike tilfellergjelder imidlertid følgende:Er man ikke sagt opp etter læretidens utløp,har man ansiennitet fra læretidens start. Dettemedfører at dersom det er ansatt montører etterat du har startet din læretid, har disse montørenefølgelig kortere ansiennitet enn deg, ogskal følgelig sies opp før DEG.Dette er eksempler på hvor viktig det er fordeg som lærling å være organisert i alle stadierav læretiden.Dersom du lurer på noe, ta kontakt med tillitsvalgteeller fagforening FØRST! Spør dudin arbeidsgiver, er det mulig du vil få feileller mangelfull informasjon om dine rettigheter.SAMLESKINNEN 4/2011 2 1

Ungdomssamling på Røvær.Røvær øya i vest, øya med ungdommeneAv: Renè WagnerDagene 23.–25. november var en god gjeng med ungdommerinkludert gamle meg, på tur til Røvær, rett vest for Haugesund.Her skulle vi ha noen herlige dage med masse kursing og lærdom.Vi dro med båten fra Haugesund og krysset det frådenehavet (enkelte fylt med sjøsykepiller) for til sistå sette beine på fast jord på Røvær. Her blev vi møttav en av de kjekke og altid hjelpsomme fra hotelletsom guidet oss opp til hotellet og hjalp oss med ogfinne rommene der vi skulle bu, og lagte fantastiskgod mat til oss.. Dessverre fikk ikke alle bu sammeplassen, men på kvelden samles vi alle på hotellet dervi hadde det kjekt sammen.Der var på kurset lagt opp til at der skulle læres omfagforeningens oppbyggning fra toppen til bunnen,tariff oppgjøret og prosessen rundt den, historien bakfagforeningen og ikke minst om hvorfor vi kjempe såmot sosial dumpning, samt meget annet.Under kurset fikk de oppgaver og en av de var åsvare på 2 spørsmål, som skulle gis ut her i Samleskinnen,det var med angstsvette på pannen de gikk igang med oppgaven og herunder står hva som komut av det.Spørsmålene var enkel og greit, hvorfor en børvære med på kurs, og hvilket emne de syntes var mestinteressant for dem.22 SAMLESKINNEN 4/2011

Fra gruppefremleggelse med Bjørn, Kristian, Sverre-Emil, Kjartan.Kjartan og Sverre Emil:Vi likte best Helge Larsen, han fortalte om sosialdumpning, det var lærerikt og høre at han var i feltenog faktisk tok ned bedrifter, og hjalp de arbeideresom jobbet under elendige forhold og lønn. Det varinteressant og høre hvor stor makt fagforeninger faktiskhar, det at de har så mange metoder og ressuserfor og hindre sosial dumpning.Du bør reise på kurs for det er utrulig kjekt oglærerikt og se hva fagforeningen faktisk driver med.At de ikke bare sitter på et kontor og sender en klagemail til de bedriftene som ikke følger lover og regler.Therese og Tommy:Ungdom og bolig. Satte fokus på at boligmarkedeter ute av kontroll, meglere som kun har for øye ogpresse prisene opp, og store bolighaier som skal hastore summer.Vi mener boligpolitikken er feil, ungdommer trengerbolig. De har lite penger og kanskje litt lav inntekt.Vi mener at ungdommer burde få litt spesielletilbud, slik at de kan klare og få lån. De burde bygdungdomsboliger slik at det blir lettere og etablere segog at de heller ikke er så dyre å leie slik at de kan spareopp egenkapital, så de senere kan kjøpe bolig.Når ungdommer tar opp lån, burde det være lavererente slik at det raskere å betale ned lånet.Vi syns man børe reise på kurs for å få med seg rettigheteneman har, lære nye ting, som kan hjelpe degi fremtiden. F.eks. EL&IT, så får man vite hva de stårfor. Man kan bruke det til og videreføre det man harfått med seg.Kristian og Oliver:På kurset fikk vi bla. Lære om sosial dumpning. Visyntes dette var et viktig og spennende tema. Underleksjonen lærte vi hva sosial dumpning faktisk innebærerog hvor viktig det er å bli kvitt det med tankepå sikkerheten til vår arbeidsplasser, slik at vi ikke blirutkonkurrert av billigere arbeidskraft fra utlandet.ALLE bør bli med på RELE sitt ungdomskurs. Manfår lære mer hva fagforeningene jobber for og hvordande er knyttet til politikken mm. Dessuten er detkjekke sosiale sammenkomster på kvelden.Roger og Bjørn:Vi syns at sosial dumpning er et viktig tema for å bevarearbeidsplassene våres.Det er interessant å se hvor dårlige vilkår noen arbeidstakerehar.Vi syns det er viktig at alle arbeidstakere har desamme vilkårene og kontrakterVi syns det er viktig at fagforeningene tar det seriøstog setter krav til arbeidsgiverne at alle har deSAMLESKINNEN 4/2011 2 3

Fra gruppefremleggelse med Ida, Ane, Irene.samme vilkårene.Det har vært kjekt å lærerikt og vi anbefaler sterktat alle deltar på EL&IT sine kurs i fremtiden.Ida og Irene:Det er utrolig vanskelig for unge å komme seg på boligmarkedet.Grunnen for dette er f.eks egenkapital.De fleste unge har ikke stor nok egenkapital til å taopp lån og må få foreldrene til å kausjonere for dem.Alle foreldre har ikke kapital til å kausjonere for barna,og dermed blir det slik at de med litt rikere foreldrefår bolig, mens de som ikke har foreldre med stor nokkapital ikke får boliglån.Det er også andre roller som spiller inn, kjønn &etnisitet. Det er ikke like lett å få boliglån hvor du erkvinne, og heller ikke så lett hvis du ikke har norskbakgrunn. Konklusjonen vi kom frem til er at kommunenbør lage flere boliger og selge dem billig tilunge kjøpere.Folk bør være med på kurs fordi det er kjempe kjektog veldig sosialt. Blir kjent med mange nye menneskerog lære mye nytt.Ane og Helge:Det var interessant å høre om det som har med boligå gjøre. Nå så må du ha 15 % i egenkapital og ikkelenger 10 %. Det gjør det vanskeligere for en ungperson å ta opp lån.Det vil si at flere unge er nødt til å leie. På en måtekan det være positivt fordi da går ikke Norge i denfellen at folk ikke har økonomi til å betale ned pålånet sitt.Det kan ende med tvangssalg, og tap for de norskebankene. Det å vise at du kan spare opp penger på enBSU konto er lurt for en som er ung. Da sparer duopp penger til en bolig, og positivt er det for bankenå se at du kan spare. Du gjør det litt lettere for degselv.Du bør være med fordi du lære noe om hva enfagforening er, og hva de gjør. Du møter folk somsnakker om egne erfaringer og treffer en del nye ogspennende folk.Lauritz og Christian:Boligmarked for unge er et emne som opptar de flesteav oss. De økende prisene og den høye egenkapitalgjør det vanskelig for ungdom å komme inn på boligmarkedet.Vi er med fordi det er kjekt og lærerikt, samt veldigsosialt.24 SAMLESKINNEN 4/2011

SudokuVår populære sudoku kommerEnkel denne sudoku. gangen med en enkelog en vanskelig utgave. SenderVår populære du inn begge sudoku sudoku kommer har du denne togangen kjangser med en i trekningen. enkel og en vanskeligutgave. Sender du inn begge sudokuVinner av Sudoku i Samleskinnennr 3-2011har du to kjangser i trekningen.ble:Vinner Svend av Sudoku A. Skarpenes i Samleskinnen nr 2-2010 Anders ble: Beersgt. 2A4400 FlekkefjordVi gratulerer og Flax-lodd er sendt!Vi gratulerer og Flax-lodd erRett løsning sendt! sendes innen den 26.november 2010 til RogalandRett løsning sendes innen denElektromontørforening, Lagårdsveien28. februar 2012 til Rogaland124, 4011 Stavanger.Elektromontørforening, Lagårdsveien124, 4011 Stavanger.EnkelSudokusudokuEnkel sudoku.4 1SudokuVår 9 populære sudoku 1 kommer denne 7 2gangen med en enkel og en vanskeligutgave. 2 Sender du inn begge 7 sudoku 4 9 1har du to kjangser i trekningen.7 5 8 26Vinner av Sudoku7i Samleskinnen nr 2-572010 ble:4 5 3 67Vi gratulerer og Flax-lodd er sendt!7 3 1 5 485 3Rett løsning sendes innen den 26.november 2010 til Rogaland2 7 391Elektromontørforening,6Lagårdsveien12124, 4011 Stavanger.6Vanskelig Ditt navn sudoku. og adresse:5 4Vanskelig sudoku9 Vanskelig sudoku. Ditt navn og adresse:8 2 9 5__________________________5 4 97 2 8Telefon /2 9 54 Telefon 1 / mobil:6 7 mobil:____________________7 28 6 3 491 6 77 9 2 886 3 93 97 9 2 87 2 6 8 3 92 7 37 2 6 82 7 3Ditt navn og__________Telefon /mobil:_____SAMLESKINNEN 4/2011 2 5

Sleipner plattformen.Fotograf: Øyvind Hagen Statoil.Utreise offshore til Sleipner feltetAv: John Helge KallevikI november var LO Koordinerende Kai Christoffersen og John HelgeKallevik på Sleipner, for å se på forholdene og besøke medlemmene.Da er vi hjemme igjen etter flott tur til Sleipner.Det ble mange gode diskusjoner ombåde samsoving – hot bedding og ikke minstom vårens store krav (rettferdig sådan) 2 - 4 offshore.Vi var ute i tre dager og avholdt 2 medlemsmøtermed Fabricom sine medlemmer.Ellers ble det masse diskusjoner med Fellesforbundetsmedlemmer i både Fabricom og ansatte i BIS(ISO Fagene). BIS ansatte er opptatt av fagene sineog at vi andre viser respekt for dem! Det er prisverdig.Vi oppfordret dem til å være godt organisertmed antall medlemmer og hvilke krav som skal stillesi tariffoppgjøret 2012.Tidligere klubbleder og medlem i EL & IT ForbundetDag M Berdinessen er på måling. Sjekkermåleutstyr, avmåler daglig salg av gass og innholdet igassen. Blir kontrollert av OD og sender daglige rapportertil moder Norge. Han mener at de drar inn ca.en milliard kroner pr uke i ulike salg til Europa. Vi varheldige og fikk treffe Dag på Sleipner.Han orienterte om alle gasslinjene som kom inntil Sleipner og hvor de gikk ut igjen. Han orienterteogså om Sleipner fabrikken hvor de splitter gassen.Sleipner sender gass til England, kontinentet og tilKårstø.Vi reiste ut til Sleipner A mandag den 21. novemberog var der til onsdag den 23. november. Sleipnerbestår av en hovedplattform Sleipner A, og to26 SAMLESKINNEN 4/2011

andre plattformer. Etstykke unna ligger SleipnerB. Det er en ubemannetplattform som det erukentlig aktivitet på. Hergår det skyttel hver dag,mandag til fredag.Fabricom har overtattmodifikasjon og ulikeprosjekter på Sleipner Aog B.Foreløpig er de bare 3elektrikere på Sleipner prskift. De kunne vært fleremobilisert, men det ertreghet i å få ut planlagtejobber. I tillegg er det arbeidsledere,plassledelseog ingeniør.Medlemsmøter:Mandag og tirsdag kveldhadde vi medlemsmøterpå Sleipner A fra kl 2000. Her gjennomgikk LOKoordinerende Kai Christoffersenarbeidet de har på Statoil riggene.Kai la frem LO Favør produkter og oppfordret tilat Fabricom sine tillitsvalgte deltok på LO sin Oljeoggasskonferanser. Vi gjennomgikk tariffprosessen,forberedelsen til Landstariffkonferansen i Trondheim,og vedtakene med prioriteringer som ble gjortLandstariffkonferansen.Det ble diskutert hva som kan gjøres for å få eierforholdtil de vedtakene gjort i klubber, fagforeningerog Landstariffkonferansen i Trondheim. Det er viktigat medlemmene er godt kjent med kravene som ervedtatt.Medlemmene hadde en del saker de hadde utfordringermed. Blant annet med sykdom og uttak avAFP. De ser det som et kjempeproblem at en må haarbeidet i minst 52 uker i løpet av de siste 3 åra forå ta ut AFP. Det er ikke så lett når en kommer opp ien viss alder, hvor for eksempel kneet svikter, og hvordet er lang ventetid i helsevesenet med både utredningerog operasjon før en er frisk igjen. En går dalenge unødvendig sykmeldt. I mange av de tilfellenede nevnte er de ekskludert fra å få tatt ut AFP. (Avtalefestetpensjon jf Landsoverenskomsten)En annen problemstilling som fremkom var endrederegler for uttak av dagpenger ved permittering.Medlemsbesøk på Sleipner med Roar Gjesdal, Einar Rasmussen og Steen Christiansen.Vi har mange medlemmer fra både Sverige og Danmark.I og med avvikende aktivitet kan de ha myearbeid ei stund med påfølgende permitteringer i påventeav nye oppdrag. Da er det problematisk at dissemedlemmene ikke skal få dagpenger lik det norskemedlemmer får. Forskjellen er hvor de bor. De nyereglene krever at en er hjemme i sitt eget hus minsten gang hver uke. Det betyr at hvis en er på arbeid iNorge, offshore eller på landanlegg, med en arbeidstidsordning(12 - 16 eller 14 - 21) vil en ikke ha kravpå dagpenger, bosatt i utlandet, hvis en da blir permitterti en periode. Dette er en sak vi må se på ogfølge opp internt i forbund/LO og ovenfor myndighetene.Viktig at medlemmene holder oss orientert omsin situasjon fremover.Vi kan ikke akseptere forskjellsbehandling. Det erfaktisk slik at våre medlemmer (både norske, svenske,polske og danske medlemmer) arbeider side omside på arbeid i Norge, og betaler sin norske skatt.Da er det, slik vi ser det, en selvfølge at alle skal ha desamme rettigheter.Tidligere Hjelmås Elektriske ansatt:På Sleipner traff vi også et annet tidligere medlemOlaf Gunnarshaug. Olaf er nå leder for elektro vedlikeholdetpå Sleipner, på sitt skift. Dette viser muligheteneen har for de som starter som elektrolærling ien liten installasjonsbedrift på land.SAMLESKINNEN 4/2011 2 7

Min første gang på StortingetHege Louise Evertsen har vært på kurs på Stortinget.Av Hege Louise EvertsenSpennende med kurs i lobbyvirksomhetpå StortingetDet var en tidlig torsdagmorgen da jeg ogKrister Aasheim stodpå flyplassen kl halv6 om morningen. Viskulle til Stortinget forå være med på et kursi lobbyvirksomhet somSV skulle holde.Turen opp gikk somden skulle selv om viHege Louise Evertsen. var et par timer for tidlig.Inne på Stortingetgikk vi igjennom metalldetektorer og diverse andresikkerhetskontroller. Vi ble fulgt opp til kurslokaletder vi skulle bli opplært til å drive lobby virksomhet.Kurset var mildt sagt genialt, det var slik at den vanligemannen på gata kunne forstå og bruke det som blesagt. De snakket om hvordan du kunne bruke lobbyvirksomhet for å påvirke partiene til å fremme din sak.Det varte bare i 3 timer men etterpå tenkte jeg påhvordan vi bruker lobby virksomhet i hverdagen til ålede situasjoner inn i vår favør.Dette var et kurs som jeg fikk veldig mye ut av oghåper på at det kommer en oppfølger til, slik atjeg kan få lære mer om lobbyvirksomhet. Takk tilSV som holdt et veldig lærerikt kurs som i hvertfall jeg fikk veldig mye ut av.28 SAMLESKINNEN 4/2011

Akkordarbeid iApply TB HaugesundAv: John Helge KallevikEn montør og en lærling valgte å arbeideakkord på skifte av nødlys.skulle gis.Arbeidet besto i å skifte nødlys påHaugaland videregående skole. Arbeideskulle gjennomføres i høstferien.Bedriften hadde lagt alt til rette for åjobbe produktivt.Vi hadde ikke mottatt akkordberedningsiden 2008.Lilly Knarvik og Arnt Ståle DrivenesFor en stund siden ringte klubben i Apply TBHaugesund oss og spurte om hjelp til akkord.En montør og en lærling ville arbeide akkord.Det var en god stund siden vi hadde bidratt iakkord. Det skulle skrives akkordseddel, akkordenskulle skrives og litt forklaring om systemetAlle, bortsett fra ett nødlys ble montert.Et av nødlysa måtte flyttes for å nådet for skifte av lamper. Det var monterti ei trapp.Jobben ble gjort på 49 timer. Akkorden gikk i265,59 kr pr time for fagarbeider og kr 149,-for lærlingen som er i 7. halvår.Etter gjennomføring ble akkorden utregnet oglevert bedriften.Bedriften og akkordlagetunderskrevoppgjøret.Alle parter var strålendefornøyd medat det ble arbeidetakkord.Lærling LillyKnarvik.SAMLESKINNEN 4/2011 2 9

Oppfriskningskurs for elektrikere avholdesved Karmsund videregående skolei Haugesundav John Helge Kallevik.For andre gang i år har Rogaland Elektromontørforening satt oppet etterutdanningskurs for elektrikere.Kurset var planlagt i samarbeid med Karmsund videregåendeskole. Det er Willy Sørensen som er skolensansvarlige. Til det første kurset var det kun 3 sommeldte seg på. Av naturlige grunner kunne jo ikkekurset avholdes.Vi prøvde igjen nå i høst. Tilbud om kurset bletatt opp med de tillitsvalgte på begge konferansenefor tillitsvalgte, en konferanse før ferien og en etter.Allikevel var det kun 8 som meldte seg. Det var 3fra Apply TB Haugesund, 3 fra YIT Haugesund og2 fra Aibel. Alle fikk permisjon for å delta på kurset.En av de påmeldte ble nektet fri. Nektet på grunnav det bedriften kaller ”tapt produksjon”. Kurset blelagt opp slik at også de som var i en offshorerotasjonkunne delta. Første uka var det 5 kurs dager.Bakgrunn for oppfriskningskurset er at læreplanenehar utvikla seg gjennom reform 94 og nå kunnskapsløftet.EL & IT Forbundet fikk en videregående skoletil å gjennomgå hva som måtte til av undervisning forå kunne komme opp teoretisk til dagens læreplanerFra venstre: Anders Joar Rørbakken (Aibel), Johnny Solberg Andersen Aibel (bak), Lærerne Svein H Pettersen, Willy Sørensen(Avd leder elektro), Odd Arne Skeie, og Frode Ørjansen (YIT).Foran: Thomas Eriksen (Apply TB Haugesund), Stian F Nilsen (Apply TB Haugesund)30 SAMLESKINNEN 4/2011

3. Bør medlemmene melde seg påSvar: Ja! Er faktisk overrasket over at det bare er 7deltakere på dette kurset.4. Bedriftene har alltid noen slagord: ”I gode tiderhar vi ikke tid” og ”i dårlige tider har viikke råd” Hva sier det deg?Svar: Vi er nå inne i en rolig periode som ville væreideell for etterutdanning, i og med at alt blirdekket. Etterutdanning øker det faglige nivåetpå montørene som igjen gir gevinst foreierne av selskapet og den enkelte. Det er datrist å se at noen ikke får lov til å delta.Frode Ørjansenetter Kunnskapsløftet.Kurset ble videreutviklet og kursplaner og permerble laget av en videregående skole i Bergen. I Hordalandhar de nå gjennomført 3 kurs og alle deltakereer storfornøyd.Etterutdanning og kompetanse heving for den enkelte– bedriftene og samfunnet. Et av målene medartikkelen er å fremme interesse hos medlemmene forå få den etterlengtede etterutdanningen.Vi stilte noen spørsmål til en av deltakerne, FrodeØrjansen, etter en uke på kurs.Frode Ørjansen svarer slik:1. Skolens oppleggSvar: Skolen har et kjempebra opplegg med flinkelærere.2. Nyttighet av dette kursetSvar: Etter en uke på kurs så har jeg hatt stor nytteav kurset.5. Hva ser du for deg om etterutdanningenfremover?Svar: Jeg håper at vi kan få regelmessig etterutdanning.Dette gir mer trygghet for den enkelteog økonomisk gevinst for eierne av selskapet.Det er tross alt dem vi jobber for.Økonomi:Kurset er finansiert gjennom ulike fond, blant annetLO sitt utdanningsfond og ELBUS fondet. I tilleggbidrag fra bedriftene kursdeltakeren er ansatt. På dettekruset er det kun Aibel som har gitt lønn og dekketkurskostnadene for de 2 medlemmene som deltar.Etter det vi har oversikt over nå er det ingen av deandre bedriftene som dekker hverken lønn eller kurskostnader.Derfor må fondene dekke alt, lønn (dekningav livsopphold) og kurskostnader.Hovedpoenget er at kursdeltakerne skal gjennomstipender få dekket både lønn og kurskostnaderuten tap. Konklusjonen er klar, en nytteverdi forden enkelte og for bedriftene. Det første kursetvil være ferdig i januar 2012.Fra venstre: Lærerne Svein H Pettersen, Willy Sørensen (Avd leder elektro), Odd Arne SkeieSAMLESKINNEN 4/2011 3 1

LOs utdanningsfond.Retningslinjer og SatserAv: Egil W. KristensenLOs utdanningsfond har som formål å gjennomføre eller støtteopplæringstiltak og kompetanseutvikling for medlemmerog tillitsvalgte som har rettigheter i fondet.1. Fondet yter a) Støtte til helårs studium på hel ogdeltid ved universitets og høgskoler, fagskoler, videregåendeskoler, folkehøgskoler og grunnskole – ellertilsvarende i voksenopplæringsorganisasjonens regi.Ved lengre studier gir ikke tildeling et år automatiskrett til stipend for kommende studieår.Søknad må sendes og bli vurdert for det enkelteundervisningsår. Stipendet utlyses med søknadsfrist15. mai.Tildelingsutvalget kan behandle og gi støtte etterregler og rammer etter pkt 1b) for søknader somkommer inn etter søknadsfristen.Stipend til etter- og videreutdanning. Det gis støttetil utdanning av kortere varighet (minimum av 30timers varighet) enn etter pkt a) til:Etter- og videreutdanning som er direkte knyttettil yrket vedkommende er i eller omskolering til annetyrke. Paragraf 3,5 i opplæringsloven. Allmennfagligutdanning med sikte på studiekompetanse. Grunnskolefag,herunder lese- og skriveopplæring. Opplæringstiltakinnenfor organisasjons- og bedriftsutviklingknyttet til bedrifter.Innen EDB/IKT gis det bare støtte fra utdanningsfondettil grunnleggende dataopplæring og datakortet.For å sikre at opplæringen leveres fra seriøseleverandører godkjennes i utgangspunktet bare opplæringgitt av vårt eget studieforbund AOF. DersomAOF-avdelinger i enkelte områder ikke kan tilby slikopplæring kan Tildelingsutvalget godkjenne slike leverandøreretter særskilt vedtak.Fortløpende behandling.Søknadene vedrørende korte kurs behandles fortløpende.Søknader må fremmes før eller mens studieneer i gang. For studier som avsluttes med eksamen ellerfagprøve, anses denne som avslutning av studiet.Søknad om stipend etter pkt a) og b) kan fremmesav enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i Utdanningsfondet.Søknad sendes Utdanningsfondet påfastlagte søknadsskjema. Søknaden skal om muligsendes elektronisk.2. Rettigheter.Rettigheter i fondet har søknadsberettiget som harminst 3 års sammenhengende medlemskap på søknadspunktetog som tilhører en overenskomst/tariffområdesom var med på innbetaling til Lavlønnsfondeteller tariffavtale som ville innbetalt til Lavlønnsfondetom det fortsatt hadde eksistert.3. Stipend/støtte ytes til:Stipend etter pkt 1a) og b) dekkes følgende utgifter:Kursavgifter.EksamensavgifterMerutgifter til nødvendig midlertidig bostedMateriellTapt arbeidsfortjeneste (kun for yrkesaktive)Med unntak av siste strekpunkt er støtte til oven-32 SAMLESKINNEN 4/2011

nevnte formål i prinsippet fritatt fra skatt.Tapt arbeidsfortjeneste er imidlertid skattepliktig.Stipend/støtte fra Utdanningsfondet skal ikke dekkeutgifter som normalt dekkes av arbeidsgiver eller avoffentlige finansieringsordninger.4. Søknadsbehandling.Søknaden må være tilfredsstilende utfylt, både av søkerog klubb/fagforening. Mangelfulle søknader vilreturneres til søker. Bekreftelse på utgifter det er søktstøtte til, sendes etter at stipendet er innvilget.Det forutsettes at stipendet benyttes i det studieåretdet er innvilget.5.Ankebehandling.Eventuelle anker på avgjørelser fattet i Tildelingsutvalgetbehandles av Fondsstyret. Avgjørelser fattet avFondsstyret kan ikke ankes.6. Utbetaling/rapportering m.v. For tildelte stipendpkt 1a) og b) gjelder:Før utbetaling av stipend kan skje må det foreliggebekreftelse om opptak fra utdanningsinstitusjon,samt bekreftelse på utgifter det er søkt støtte til. Vedutbetaling må det fremgå hva som er eventuelt skattepliktigbeløp.Avbrudd av utdanning/forandringer i forhold tilopprinnelig søknad. Stipendmottaker plikter å opplyseLOs utdanningsfond om eventuelle avbrudd avstudiene, forandringer i forhold til opprinnelig søknad,og grunn til dette. Ved avbrudd/forandring avstudier kan stipendet helt eller delvis trekkes tilbake.Stipendmottaker plikter å rapportere om bruk avmidlene og framlegge dokumentasjon for gjennomførtutdanning/deler av utdanning. Dette skal skjesenest 1 måned etter endt studieår, eller den periodedet er gitt stipend til. Utbetalt stipend kan kreves tilbakebetaltom retningslinjene ikke er fulgt.LOs utdanningsfond – satser.Oversikter over satser for skoleåret 2011 – 2012.Helårs studie på hel og deltid inntil kr. 17.000,- pr.studieår (frist 15.mai 2012).Kortere kurs inntil kr. 8.500,- pr. studieår.EDB/IKT kurs inntil kr. 4.500,- pr. studieår.Lese og skriveopplæring med data tekniske hjelpemidlerpr. studieår inntil kr. 10.500,-.For mer informasjon om LOs utdanningsfond gå innpå EL & IT forbundets eller LOs hjemmesider.Beløpene er satsene i 2011.Kontrollrom for Valhall flyttes til landAv: Ptil.noBP Norge har fått samtykke til å ta i bruk kontrollrom for Valhall på land på Forus ved Stavanger.Det nye kontrollrommet med tilhørende systemer kan operere alle brønnene på Valhall Senter,Flanke Sør, Flanke Nord og Hod.For Valhallfeltet betyr dette at det introduseres to kontrollrom, ett på land og ett offshore. Sammenskal rommene fungere som ett kontrollrom med forskjellige roller og ansvarsfordeling: Brønneneskal styres fra kontrollrommet på land, som også skal yte driftsstøtte og tilstandskontroll.De øvrige roller og ansvar forblir hos kontrollrommet på Valhall.Endringen er en del av oppgraderingen for å oppnå en levetidsforlengelse for Valhallfeltet til 2050.SAMLESKINNEN 4/2011 3 3

LO konsernkonferanseUt fra deltakelsen er det riktig å si at en rekke forbundi LO familien var representert, både fra privatog offentlig sektor. Siden det var godt oppmøtefra både privat og offentlig sektor, ble diskusjonenrundt gruppearbeidet på dag 2 veldig gode, da detkom nyttige input som var gode å ta med seg.På dag en startet LO leder Roar Flåten med eninnledning om hvordan statusen var i Europa ogglobalt, satt opp mot våre utfordringer som vi harher hjemme. Han la vekt på at allerede nå så manklare tegn til at flere næringer her til lands slitermed driften og at flere vil få det tøft i nærmestefremtid. Slik det ser ut er det Olje og gass industriensom går best nå for tiden og hvor utsikteneer gode. Roar Flåten la vekt på at nøkkelen forat vi skal takle utfordringene som kommer, er enansvarlig politikk, og at LO som organisasjon skalvære en aktiv part som skal styre denne ansvarligepolitikken. Skuffelsen var stor da Roar Flåtentok opp utfordringene rundt vikarbyrå direktivet.Slik Roar Flåten oppsummerte er det viktig at manjobber med 2 tanker i hode på en gang (jeg hørtekun en av tankene hans!). Flåten mente at vi måAv: Svenn Åge JohnsenDen 2. og 3. november ble den årlige konsernkonferansen holdt påSørmarka like utenfor Oslo. Som vanlig var dette lunsj til lunsj møtemed tettpakket program.finne ut om vårt lovverk tåler direktivet. Dette eren risikosport hvor risikoen er alt for stor. Hvorforikke si nei når usikkerheten er så stor, selv blantjurister.Senere på dagen hadde statsråd Bjurstrøm engjennomgang av Stortingsmelding 29. Dette varbåde en kort og hurtig gjennomgang, da hun haddefeilbooket konferansen og av den grunn haddedårlig tid. Bjurstrøm poengterte at dette ikke varen endelig rapport, men et godt grunnlag for massegodt arbeid videre og gode diskusjoner, somforhåpentlig vil føre til et bedre arbeidsliv. Hun lavekt på alle de forskjellige formene for sosialdumpingvi står over for, og hun trengte hjelp til godeløsninger. Hørte jeg UT AV EØS!Dag 2 var satt av til gruppe arbeid, hvor oppgavenvar å se på utfordringer, som spesielt konsernhar, nå som vi nærmer oss tariffoppgjøret. Ut frabesvarelsene fra denne gruppeoppgaven, var detstyrking av en rekke paragrafer i AML og Hovedavtalensom gikk igjen i besvarelsene. Det måkomme flere SKAL bestemmelser inn i både Lovog avtaleverk.Aktiviteter i 2012• Styremøte Rogaland Elektromontørforening 10. januar, 16. februar,27. februar og 12. mars• EVU konferanse 12. og 13. januar• Forhandlingsutvalget møter Norsk Teknologi 18 og 19. januar• Årsmøte Aker Solutions MMO fredag den 17. februar påFolkets hus i Stavanger• LO representantskapsmøte vedr oppgjørsform 21. februar• Årsmøte i Rønningklubben 2. mars• Ungdomskurs 2. og 3. mars• Årsmøte Rogaland Elektromontørforening 20. mars• Kurs med vekt på LOK §5 Etterutdanning 27. og 28. mars• Landsstyremøte EL&IT forbundet 13. og 14. juni• Olje og anleggskonferanse 26. til 28. september34 SAMLESKINNEN 4/2011

Representantskapsmøte iRogaland ElektromontørforeningAv: Kai Christoffersen.42 deltakere på representantskapsmøte på Folkets hus den 30. november 2011,hvor Geir Ove Bernhoff og Trond Sæle var dirigenter.Geir Ove Bernhoff og Trond Sæle var dirigenter på representantskapetRepresentantskapet hadde satt Europa på dagsorden medEUs vikarbyrådirektiv og fagbevegelsens utfordringer iEuropa som tema. I tillegg var det en spennende sak omhvordan ny teknologi kan brukes som svar på miljøkrisensutfordringer.Øivind Wallentinsen orienterte om tariffoppgjøret og fralandstariffkonferansen som har gjort sine prioriteringer medrotasjonsordninger offshore og land som prioritet nummeren. Øivind viste flere forhold i avtaleverket som vil væregjenstand for oppmerksomhet under tariffoppgjøret.Trond Sæle hadde en god orientering om EU sitt vikarbyrådirektivsom uten tvil vil få store konsekvenser for arbeidslivet,i forhold til lønns og arbeidsforhold. På lengre sikt erdet bekymring for ansettelsesvilkårene og da at stadig flerehavner i løse ansettelsesforhold som gir utfordringer blanannet med å søke lån.Henning Solhaug ga en grundig og god orientering omutfordringer i Europa på godt og vondt. Den økonomiskekrisen gir adelen mulighet for å gi arbeidsfolk dårligere forhold.Det er fare for større arbeidsvandring, noe som gårsterkt utover normale familieforhold.Trond Andresen fra NTNU i Trondheim hadde ett morsomtog spennende innlegg om teknologi og om muligheterfor å realisere slike prosjekter. Han tok for seg ettemne han har jobbet en del med som omhandler monorail,småtog, eller svevende bybane. Hele poenget var mulighetenfor å frakte mennesker på en rask måte i 2-4 personers”bokser” som svever på magneter. De griper lite inn i bybildeslik en trikk eller bybane vil gjøre.SAMLESKINNEN 4/2011 3 5

RETURADRESSE:Rogaland ElektromontørforeningLagårdsveien 124, 4011 StavangerFagforeningen ønsker dere alle enRiktig God Julog ettGodt Nytt År!Hjemmeside Rogaland Elektromontørforening: http://www.rele.no/Hjemmeside EL&IT Distrikt Rogaland: http://www.elogit-rogaland.org/36 SAMLESKINNEN 4/2011