Lokal energiutredning 2011 Tjeldsund kommune - Hålogaland Kraft

Lokal energiutredning 2011
Tjeldsund kommune
Revidert utgave av Lokal energiutredning for 2009
Harstad, 31. desember 2011
1

Innhold
Sammendrag ............................................................................................................................... 4
1 Beskrivelse av utredningsprosessen ................................................................................... 6
2 Informasjon om kommunen ............................................................................................... 8
2.1 Beliggenhet .................................................................................................................. 8
2.2 Natur ............................................................................................................................ 9
2.3 Klima ........................................................................................................................... 9
2.4 Næringsliv ................................................................................................................... 9
2.5 Befolkning og bosetting ............................................................................................. 10
2.6 Bygningsstruktur – Boforhold ................................................................................... 12
2.7 Energi- og klimastatus i Tjeldsund kommune ........................................................... 13
2.8 Klimagassutslippene i Tjeldsund kommune .............................................................. 15
2.9 Energi- og klimaplanarbeidet i Tjeldsund kommune ................................................ 16
3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem...................................................................... 18
3.1 Infrastruktur for energi .............................................................................................. 18
3.1.1 Distribusjon av elektrisk energi .......................................................................... 18
3.2 Annen energi .............................................................................................................. 18
3.2.1 Fjernvarme/nærvarme ........................................................................................ 18
3.2.2 Gass .................................................................................................................... 19
3.2.3 Distribusjon av oljeprodukter ............................................................................. 19
3.3 Energibruk ................................................................................................................. 19
3.3.1 Fordeling på energibærere .................................................................................. 19
3.3.2 Fordeling på brukergrupper ................................................................................ 21
3.3.3 Indikator for energibruk i husholdninger ........................................................... 23
3.3.4 Temperaturkorrigering ....................................................................................... 23
3.4 Utbredelse av vannbåren varme ................................................................................ 24
3.5 Energieffektivisering ................................................................................................. 24
2

3.6 Energiomlegging ....................................................................................................... 25
3.7 Lokal energitilgang .................................................................................................... 25
3.7.1 Eksisterende elektrisitetsproduksjon .................................................................. 25
3.7.2 Bioenergi ............................................................................................................ 25
3.7.3 Mulig ny energitilgang i kommunen .................................................................. 26
3.8 Energiflyt i kommunen .............................................................................................. 26
4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen ............................................................... 27
5 Alternative løsninger for energiforsyning ........................................................................ 28
5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser .......................................................................... 28
5.1.1 Sjøvarme ............................................................................................................. 28
5.2 Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer .................. 28
5.3 Forslag til videre arbeid ............................................................................................. 29
6 Potensialet for nye småkraftverk ...................................................................................... 30
6.1 Småkraftpotensialt i Tjeldsund .................................................................................. 30
6.2 Mulige konsekvenser ved utbygging av småkraftverk .............................................. 32
7 Vedlegg ............................................................................................................................ 33
7.1 Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det
lokaleenergisystemet. ........................................................................................................... 33
7.2 Om aktuelle energiteknologier .................................................................................. 33
7.2.1 Varmepumper ..................................................................................................... 33
7.2.2 Bioenergi ............................................................................................................ 34
7.2.3 Energi fra havet .................................................................................................. 35
7.3 Liste over potensial for småkraftverk i Tjeldsund kommune .................................... 39
7.4 Ordliste med energibegreper ..................................................................................... 40
Litteraturhenvisning ................................................................................................................. 45
3

SAMMENDRAG
”Lokal energiutredning for Tjeldsund kommune 2011” er en oppdatert utgave av ”Lokal
energiutredning 2009”. Energiutredningen skal bidra med faktagrunnlag om energibruk og
energisystemer i kommunen.
Utredningen forventes å være et grunnlag for videre vurderinger, og på det viset være et
utgangspunkt for utarbeidelse av bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær,
kommunen og andre lokale energiaktører i forbindelse med planvedtak og
investeringsbeslutninger.
Energibildet i Tjeldsund
� Stasjonær energibruk i Tjeldsund kommune har en formålsfordeling som er forskjellig fra
det øvrige HLK kommunene. Energibruk til tjenesteyting er dominerende.
� Nivået på stasjonær energibruk i Tjeldsund avviker noe fra det øvrige av landet:
� Samlet stasjonært energibruk er på 36,98 GWh (2009, temperaturkorrigert). Av
dette utgjør elektrisitet 88%.
� Gjennomsnittlig energibruk til husholdninger er med sine ca. 30300 kWh pr.
husholdning er ca. 25% høyere enn Nordland fylke. Dette avviket kan delvis være
forårsaket av at andelen innbyggere som bor i eneboliger er større i Tjeldsund
kommune enn i fylket for øvrig.
� Energibruk per innbygger er 14710 kWh (2009)
Folketall og aktivitetsnivå i Tjeldsund er i reduksjon. Dette vil sannsynligvis medføre en
reduksjon i energiomsetningen i kommunen. Forventet energiomsetning i 2020 er ventet å
ligge på et nivå på ca. 34 GWh/år.
4

� Offentlig tjenesteyting utgjør en stor andel av energibruken. Dette er et direkte resultat av
tilstedeværelsen av Brannskolen og annen offentlig virksomhet, i tillegg til at kommunens
egen aktivitet generer energibehov.
� Utover tradisjonell vedproduksjon i relativt lite omfang, er det ikke etablert energiproduk-
sjon innenfor kommunens grenser.
Utviklingsmuligheter for energiforsyningen i Tjeldsund
� Konklusjonen fra kartleggingsarbeidet av vindkraft på Tjeldøya kan gi som konklusjon at
et slikt produksjonsanlegg bør bygges ut.
� Ved eventuell realisering av kalksteinsproduksjon i Fjelldalsheia bør det søkes etter alter-
native forsyningsmåter for det energibehovet som måtte komme.
� Ved alle større nybygg eller ved endringer i større bygningsmasse bør det vurderes hvilke
muligheter prosjektet har for å utnytte alternativ varmeforsyning. Det bør rettes spesiell
fokus mot varmeforsyning fra sjøen.
5

1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN
Lokale energiutredninger er et virkemiddel som er innført for å bidra til samfunnsmessig og
rasjonell utvikling av energisystemet. Den lokale energiutredningen skal beskrive status for
energisystemet i kommunen. Dette gjelder alle typer infrastruktur som er etablert.
Utredningen skal vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, og biobrensel som benyttes
stasjonært i kommunen. I tillegg til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær
energibruk og mulige alternativer på området skal utredningen også være et grunnlag i
kommunal planlegging og en basis for beslutninger om energiløsninger. Samtidig skal også
utredningen bidra med kunnskaper om aktuelle energiløsninger og deres egenskaper.
Energiutredninger er derfor et viktig faktagrunnlag for bedre energivalg som er
samfunnsmessig mest mulig rasjonelle.
I henhold til energiloven § 7-1 (tidl.. 5B-1) plikter alle som har anleggs-, område- og
fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er
beskrevet i forskrift om energiutredninger fra 1.1.03. (FOR 2002-12-16 nr 1607: Forskrift om
energiutredninger).
I henhold til denne plikten er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å
utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde.
Første lokale energiutredning skulle foreligge innen 1.januar 2005. Lokale energiutredninger
skal oppdateres jevnlig. I henhold til gjeldende forskrift skal dette skje minimum hvert andre
år.
For Tjeldsund kommune er Hålogaland Kraft den lokale områdekonsesjonær og selskapet
innehar derfor plikten til å gjennomføre energiutredning her.
Foreliggende utredning er en bearbeidet og revidert utgave av “Lokal Energiutredning 2009,
Tjeldsund kommune”.
Enerconsult AS har på oppdrag fra Hålogaland Kraft (HLK) gjennomført oppdraget med
energiutredningen. Oppdraget er gjennomført i dialog mellom:
Hålogaland Kraft AS Kjell A. Bohinen
Enerconsult AS Stein M. Kristoffersen
Enerconsult AS Viktor Johansen
6

Tjeldsund kommune har en gjeldende Energi- og klimaplan. Denne er også benyttet som
informasjonskilde ved utarbeidelse av lokal energiutredning.
Avklaring/konkretisering: Vi ønsker innledningsvis å avklare/presisere begrepene
energiutredning og energiplan:
Energiutredningen skal belyse mulig alternativ energiutnyttelse. Energiplanen har en større
grad av presisjon og beskriver mer i detalj konkrete tiltak. I praksis fungerer derfor
energiutredningen som beslutningsstøtte i andre og mer konkrete planprosesser.
Arbeidet med utredningen er gjennomført i 2. halvår 2011.
I forbindelse med energiutredningen plikter områdekonsesjonær å invitere til et
energiutredningsmøte. Til dette møtet inviteres kommunen, alle anleggs-, område- og
fjernvarmekonsesjonærer samt andre relevante energiaktører, interessenter og lokal presse.
Hensikten er å ha en åpen dialog rundt fremtidige energiløsninger i kommunen.
Energiutredningsmøtet kan etter samtykke fra berørte arrangeres felles for flere kommuner.
7

2 INFORMASJON OM KOMMUNEN
2.1 Beliggenhet
Kommunene er geografisk plassert ved Tjeldsundet. Kommunenes areal kan inndeles i tre
hoveddeler:
Sør-østlige delen av Hinnøya og med nordgrense mot Harstad kommune og i sør mot
Lødingen kommune.
Østlige delen av kommunen ligger på fastlandet og med felles grense mot kommunene
Skånland (Troms) og Evenes.
Kart over kommunen er vist på fig. 2.1.
Fig. 2.1: Tjeldsund kommune sin beliggenhet.
Administrasjonssenteret i kommunen er Hol som ligger på Tjeldøya.
8

2.2 Natur
En betydelig del av kommunen er berglendt med flere høye fjelltopper med med dype botner
imellom. På Hinnøy-delen av kommunen rager Setertinden høyest med sine 1095 moh.
Trollfjellet på Tjeldøya har en høyde på 1010 moh. I store deler av kommunene er også
strandflaten godt utviklet.
Tjeldsund er omgitt av fjellandskap og en variert skjærgård.
2.3 Klima
I Tjeldsund har man et blandingsklima mellom kyst og innland. Et slikt klima er moderat både
med hensyn på temperatur og nedbørsforhold. Klimadata for Tjeldsund er vist på fig. 2.2
Nedbør, mm
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Fig. 2.2: Temperatur og nedbørsforhold i Tjeldsund.
2.4 Næringsliv
Jordbruket med melkeproduksjon og sauehold har betydning i flere deler av kommunen
spesielt på Tjeldøya. Offentlige arbeidsplasser som Ramsund orlogsstasjon og Norges
Brannskole er hjørnestensbedrifter og viktige arbeidsplasser i kommunen.
Fig. 2.3. viser sysselsettingen i Tjeldsund for 2010. Inndelingen er uavhengig av sektortype
(privat, statlig, kommunal, osv.)
Nedbør og temperaturforhold, Tjeldsund -
Normalverdier
I kommunen finnes ingen spesielt energiintensive virksomheter.
14
12
10
8
6
4
2
0
-2
-4
-6
Temperatur, °C
Nedbør, mm
Temperatur, °C
9

84
103
Fig. 2.3: Sysselsetting i Tjeldsund kommune 2010, fordelt på næringskategorier.
2.5 Befolkning og bosetting
Sysselsetting i Tjeldsund kommune, 2010
11 3
I Tjeldsund kommune har man hatt en negativ utvikling av folketallet over flere år (Fig. 2.3).
Antallet innbyggere pr. 2011 var til sammen 1325 og dette er en nedgang fra 2000 da det til
sammen var registrert 1527 innbyggere.
Statistisk Sentralbyrås framskrivning av utviklingen basert på middels nasjonal vekst
indikerer fortsatt nedgang i kommunens folketall (Fig. 2.4). Fra dagens nivå på 1325
innbyggere vil kommunen ha et folketall på 1192 i 2020.
22
Tab.2.1 viser en oversikt over folketall og bosetningsmønsteret i kommunen.
49
110
69
Jordbruk, skogbruk og fiske
Sekundærnæringer
Varehandel, hotell og restaurant,
samferdsel
Offentlig administrasjon, forsvar,
sosialforsikring
Undervisning
Helse- og sosialtjenester
Personlig tjenesteyting
Uoppgitt
10

Antall innbygere
1550
1500
1450
1400
1350
1300
1250
1200
Fig. 2.4: Utvikling av folketallet, 2000 – 2011.
1325
Utvikling av folketallet i Tjeldsund, 2000 - 2011
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Årstall
Framskrevet folkemengde 2011-2020
1317
1303
1277
1256
Fig. 2.5: Framskrevet folkemengde, 2011 – 2020.
1243
1231
1224
1205
Antall innbyggere
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
1192
11

Antall innbyggere
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Fig. 2.6: Fremskrevet folkemengde, 2011 – 2020, aldersfordelt
Tab. 2.1 Folketall og bosetting i Tjeldsund kommune
Folkemengde pr.
01.01.2011 1325
Areal km², i alt 318
Areal km², landareal 310
Innbyggere, km² landareal 4
Viktige tettsteder Innbyggertall Innbyggertall, km²
Fjelldal 320 395
Ramsund 241 455
2.6 Bygningsstruktur – Boforhold
Eneboliger er den klart dominerende bygningskategorien i Tjeldsund med til sammen 510
enheter. Tab. 2.2. viser et samlet bilde av samtlige bygningskategorier i kommunen.
I kommunen er det til sammen 4 enheter som klassifiseres som næringsbygg i ulike
kategorier.
Framskrevet folkemengde i Tjeldsund, 2011 - 2020
0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år (+)
Årsklasser
I Tab. 2.7 vises de ulike bygningskategorier gruppert etter antall og byggeår.
2011
2020
12

Tab. 2.2. Bygningskategorier i Tjeldsund
Bygningskategori Antall
Enebolig 510
Tomannsbolig 38
Rekkehus 14
Boligblokk 0
Bygning for bofellesskap 17
Andre bygningstyper 4
140
120
100
80
60
40
20
0
Bygningskategorier, byggeår og antall enheter i Tjeldsund kommune
1900 og tidligere
1921-1940
1946-1960
1971-1980
1991-2000
1900 og tidligere
1921-1940
1946-1960
1971-1980
1991-2000
1900 og tidligere
1921-1940
1946-1960
1971-1980
1991-2000
1900 og tidligere
1921-1940
1946-1960
1971-1980
1991-2000
1900 og tidligere
1921-1940
1946-1960
1971-1980
1991-2000
1900 og tidligere
1921-1940
1946-1960
1971-1980
1991-2000
Enebolig Tomannsbolig Rekkehus,
kjedehus og
andre småhus
Fig. 2.7. Bygningskategorier i Tjeldsund etter antall og byggeår.
2.7 Energi- og klimastatus i Tjeldsund kommune
I Tjeldsund kommune var det stasjonære energiforbruket i 2009 på til sammen 35,6 GWh.
Den aller viktigste energibæreren var elektrisitet med til sammen 31,4 GWh eller ca. 88%.
Utvikling av det stasjonære energiforbruket fra 2005 til 2009 er vist på fig. 2.X. I denne
perioden har det vært mindre endringer i forbruket med en faktisk reduksjon i totalforbruket
på 0,6 GWh i perioden.
Boligblokk Bygning for
bofellesskap
Andre
bygningstyper
Antall enheter
13

0
2005 2006 2007 2008 2009
Avfall 0 0 0 0 0
Fig. 2.8: Energihistorikk, ulike energibærere.
GWh
GWh
Energihistorikk - ulike energibærere, Tjeldsund
40
35
30
25
20
15
10
Fig. 2.9: Energihistorikk, ulike brukergrupper.
5
Petroleumsprodukter 2,6 2,3 2,1 1,5 1
Gass 0,3 0,2 0,1 0,1 0,2
Biobrensel 3,5 3,5 3,2 3 3
Kull / koks 0 0 0 0 0
Elektrisitet 29,8 30,4 29,8 30 31,4
Energihistorikk - ulike brukergrupper, Tjeldsund
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2005 2006 2007 2008 2009
Industri 0,1 0 0,2 0,1 0,1
Primærnæring 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3
Tjenesteytende sektor 17,3 18,1 17,1 17,1 17,2
Husholdning 18,6 18,2 17,8 17,4 18,1
14

2.8 Klimagassutslippene i Tjeldsund kommune
Energibruk og utslipp av klimagasser henger nært sammen. Utslippet av klimagasser til luft er
vist på fig. 2.10. Mengden utslipp er vist i form av CO2-ekvivalenter og fordelt på 3
hovedgrupper forbruk; stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Figuren
illustreres ved de vanligvis 3 største klimagassene: CO2 (karbondioksid), NH4 (metan) og N2O
(nitrogendioksid eller lystgass). Figuren viser den klare dominansen som utslippene fra mobil
forbrenning (i hovedsak transport, bilbruk) utgjør.
Klimagassutslippene er også fremstilt ved å sammenligne utslippene i Tjeldsund med hhv.
Nordland fylke og landet for øvrig, fig. 2.11. Figuren viser utslipp av CO2, NH4 og N2O i
form av utslippstype og mengde utslipp pr. person. Sammenlignet med Nordland fylke og
landet for øvrig ser vi at det i kommunen er små prosessutslipp og utslipp fra stasjonær
forbrenning. I forhold til mobil forbrenning har man i Tjeldsund et utslipp som er større en de
snittverdier man har i fylket og landet for øvrig.
Utslippsmengde (1000 tonn CO2-ekvivalenter)
Utslipp av klimagasser i Tjeldsund, 2008
Utslipp til luft (1000 tonn CO2ekvivalenter)
8
7
6
5
4
3
2
1
0
CO2 CH4 N2O CO2 CH4 N2O CO2 CH4 N2O
Stasjonær
forbrenning
Prosessutslipp Mobil forbrenning
0,5 0,1 0 0 0,9 0,7 7,1 0 0,1
Fig. 2.10. Utslipp av klimagasser i Tjeldsund kommune fordelt på gass- og utslippstype.
15

Antall tonn CO2-ekvivalenter / person
14
12
10
8
6
4
2
0
Fig. 2.11. Klimagassutslipp (CO2, NH4, N2O) i Tjeldsund kommune sammenlignet med Nordland fylke og
landet for øvrig.
2.9 Energi- og klimaplanarbeidet i Tjeldsund kommune
Tjeldsund kommune har utarbeidet sin egen energi- og klimaplan: “Energi og klimaplan for
Tjeldsund kommune 2010 – 2020”. Planen har fastlagt mål og tiltak for planperioden som
bl.a. omfatter følgende:
Mål for utslippskutt:
Tjeldsund kommune har som målsetting å redusere klimautslipp med 20 prosent lokalt innen
2012, og bli klimanøytral innen 2020.
Mål for energieffektivisering og konvertering i egne bygg:
Tjeldsund kommune har som mål å redusere energiforbruket i egne bygg og anlegg med inntil
1,5 GWh/år innen 2015.
Samlet klimagassutslipp pr. person i Tjeldsund,
Nordland og Norge (2008)
Tjeldsund Nordland Landet
Mål for energiforsyning og energiproduksjon:
Egenforsynt med kraft innen 2020.
Mobil forbrenning
Prosessutslipp
Stasjonær forbrenning
16

Mål for holdningsskapende arbeid:
Tjeldsund kommune har bl.a. følgende målsetting: Utarbeide sjekklister for befolkningen,
informasjon overfor byggherrer, stimulere til mer kildesortering, undervisningsopplegg i
skolen.
Viktigste utslippskilder:
I 2007 stod mobile kilder for 67 prosent av det totale utslippet, personbiler er dominerende.
Oljefyring i bygninger og landbruksvirksomhet er også vesentlige utslippskilder.
Viktigste tiltak:
� Plan for utskiftning av gamle vedovner og oljefyringsanlegg, gjennom
stimuleringstiltak.
� Utrede og stimulere til alternativ oppvarming som nye rentbrennende ovner,
vannbåren varme, varmepumpe og bioenergi.
17

3 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM
3.1 Infrastruktur for energi
I det etterfølgende er infrastrukturen for transport av energi i Tjeldsund kommune beskrevet.
Det er transport av elektrisitet og oljeprodukter som utgjør den viktigste delen av
infrastrukturen.
3.1.1 Distribusjon av elektrisk energi
Det skilles mellom to hovednivåer i kraftnettet: regionalnett og distribusjonsnett. De to nivå-
ene er knyttet sammen, men overfører elektrisk kraft på forskjellig spenningsnivå og har ulike
oppgaver.
� Regionalnettet har et spenningsnivå fra 33 kV og opp til 132 kV, og har som oppgave å
fordele elektrisk kraft innenfor et større område som normalt spenner over flere
kommuner.
� Distribusjonsnettet henter kraften fra transformatorstasjoner i regionalnettet og transpor-
terer kraften frem til sluttbrukere (bolighus, industribygg eller lignende). Spenningsnivået
i distribusjonsnettet er vanligvis 11.000 eller 22.000 volt (11 kV/ 22 kV) for høyspent
distribusjon, og 240 eller 400 volt for lavspent distribusjon.
Hålogaland Kraft har en godt utbygd infrastruktur for transport av elektrisk energi i Tjeldsund
kommune. Kraftkundene innenfor kommunen blir forsynt fra to transformatorstasjoner,
Ramsund transformatorstasjon og Tjeldsund transformatorstasjon, med fordeling på 22kV
spenningsnivå. Den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen, og det
finnes ingen registrerte svake områder innenfor kommunegrensene.
Områdekonsesjonen innehas av Hålogaland Kraft, som har hovedkontor i Harstad. Håloga-
land Kraft er også regional utredningsansvarlig for området, og eier regional nettet i
kommunen.
3.2 Annen energi
3.2.1 Fjernvarme/nærvarme
Det er ikke bygd ut noen fjernvarmeløsninger innenfor Tjeldsund kommune.
18

3.2.2 Gass
Det finnes foreløpig intet kommersielt basert distribusjonssystem for naturgass (LNG) i
Hålogaland-området. I forbindelse med ilandføringen av naturgass i Finnmark forventes det
imidlertid at flere regioner i Nord-Norge vil få tilgang til denne energibæreren.
Selskapet Barents NaturGass signerte i løpet av 2007 en langsiktig avtale med Statoil ASA
om kjøp av LNG fra Hammerfest LNG, for distribusjon i det som er definert som
Barentsregionen. Barentsregionen strekker seg i dette tilfellet fra Salten og nordover, og også
østover mot Kola. Gassen ilandføres i forbindelse med produksjon på Melkøya.
Barents NaturGass har ved siden av Hålogaland Kraft eierne Hammerfest Energi, Bodø
Energi, Troms Kraft og Varanger Kraft. Hålogaland Kraft eier 15,5 % i Barents NaturGass.
3.2.3 Distribusjon av oljeprodukter
Shell og Statoil har etablert tankanlegg for oppbevaring av oljeprodukter. Fra dette anlegget
transporteres oljeprodukter ut til diverse avtakere i og utenfor kommunen. Distribusjonen
foregår med tankbil.
3.3 Energibruk
Stasjonært energibruk utgjør 35,6 GWh. Temperturkorrigert utgjør dette 36,98 GWh. (Fig.
3.2)
3.3.1 Fordeling på energibærere
Tab. 3.1. Energibruk fordelt på energibærere, og brukergrupper, Tjeldsund 2009. (Ikke temperaturkorrigert)
Husholdning
Tjenesteytende
sektor Primærnæring Fritidsboliger Industri Sum
Elektrisitet 13,3 16,2 0,3 1,5 0,1 31,4
Kull / koks 0 0 0 0 0 0
Biobrensel 3 0 0 0 0 3,0
Gass 0,1 0,1 0 0 0 0,2
Petroleumsprodukter 0,1 0,9 0 0 0 1,0
Avfall 0 0 0 0 0 0
Sum 16,5 17,2 0,3 1,5 0,1 35,6
Tabell 3.1 gir en oversikt over det stasjonære energiforbruket i 2009 fordelt både på
energibærere og brukergrupper.
19

Fordeling på energibærere, %
Fordeling (%) av energibærere: Norge og Tjeldsund,
2009
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Elektrisitet Kull / koks Biobrensel Gass Petroleum
sprodukter
Avfall
Norge 66 1 7 19 5 2
Tjeldsund 88 0 8 1 3 0
Fig. 3.1. Energibruk prosentvis fordelt på energibærere, Norge og Tjeldsund.
Tjeldsund kommune har en betydelig høyere andel bruk av elektrisitet enn Norge for øvrig, og
en betydelig andel mindre bruk av gass.
20

3.3.2 Fordeling på brukergrupper
GWh
Samlet stasjonær energibruk (GWh) i Tjeldsund, 2009
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Husholdni
ng
Tjenestey
tende
sektor
Primærn
æring
Fritidsboli
ger
Fig. 3.2. Energibruk fordelt på brukergrupper, Tjeldsund.(Temperaturkorrigert)
Industri
Energibruk 17,17 17,84 0,31 1,56 0,1
Fig. 3.2 viser et samlet stasjonært energibruk fordelt på brukergrupper for 2009.
(Temperaturkorrigert)
0 %
Stasjonær energibruk i Tjeldsund, 2009
8 %
1 % 3 %
0 %
88 %
Elektrisitet
Kull / koks
Biobrensel
Gass
Energibruk
Petroleumsprodukter
Avfall
21

Fig. 3.3. Prosentvis energibruk fordelt på energibærere, Tjeldsund.
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
2005 2006 2007 2008 2009
Fig. 3.4. Historisk utvikling av elektrisitetsforbruk i Tjeldsund kommune.(GWh)
Av figur 3.4 ser en at elektrisk forbruk til tjenesteyting har vært stigende fram til 2009. For
boliger har forbruket vært relativt stabilt, med en liten økning fra 2008 til 2009. For de andre
brukergruppene har det elektriske forbruket vært forholdsvis stabilt i perioden.
Tab. 3.2 viser utviklingen i tall (GWh)
Boliger
Tjenesteyting
Primærnæring
Fritidsboliger
Industri- og bergverk
Tab. 3.2. Historisk utvikling av elektrisitetsforbruk i Tjeldsund kommune.(GWh)
Brukergrupper 2005 2006 2007 2008 2009
Boliger 13,3 12,6 12,7 12,6 13,3
Tjenesteyting 15 16,2 15,4 15,7 16,2
Primærnæring 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3
Fritidsboliger 1,2 1,3 1,4 1,4 1,5
Industri- og bergverk 0,1 0 0,2 0,1 0,1
Sum 29,8 30,3 29,9 30,0 31,4
22

3.3.3 Indikator for energibruk i husholdninger
Forbruk, kWh
35000
30000
25000
20000
15000
10000
5000
0
Fig. 3.5. Indikator for energibruk i HLK kommuner sammenlignet med Nordland og Troms fylke.
Fig. 3.5 viser en sammenligning av spesifikt energibruk for HLK kommuner. Det vil si
energibruk pr. husholdning og pr. person. For Tjeldsund kommune er energibruket pr.
husholdning på 30303 kWh og 14710 kWh pr. person.
3.3.4 Temperaturkorrigering
Energiutredningen skal vise både faktisk energibruk og temperaturkorrigert energiforbruk.
Temperaturkorrigering fjerner variasjoner i forbruket fra år til år som skyldes kalde eller
milde vintre, og man får frem hva som ville vært forbruket i kommunen dersom man hadde
hatt normal temperatur. På denne måten kan man lettere se hva som faktisk er trenden i
energibruken over tid.
Indikator for energibruk i husholdninger: HLKs
konsesjonsområde, Troms- og Nordland fylke
Graddagstallet beregnes som summen av differansen mellom innetemperatur og utetemperatur
for alle døgn i fyringssesongen. For dette benyttes en innetemperatur på 17 °C.
Energibruk pr. husholdning
Energibruk pr. person
Fyringssesongen regnes fra første døgn om høsten når døgnmiddeltemperaturen kommer
under 11 °C og til det første døgnet om våren når døgnmiddeltemperaturen passerer 9 °C.
Graddagstallet i et normalt år er gjennomsnittet av graddagstallet i årene 1971 – 2000.
23

Fig. 3.6. Målt energigraddagstall i Tjeldsund sammenlignet med normalår.
Av figuren ser vi at målt graddagstall i perioden 2002 – 2009 har vært lavere enn normalår
(1971 – 2000). Det betyr at det har vært høyere gjennomsnittstemperatur i denne perioden. I
2010 er målt graddagstall betydelig høyere, og det betyr at dette har vært et “kaldere” år.
I fremstilling av samlet stasjonært forbruk(fig. 3.2), er graddagstall for 2009 benyttet.
3.4 Utbredelse av vannbåren varme
Av kommunens 655 boliger er det kun 18 som har installert vannbåren varme. Av disse har 7
det vannbårne systemet som eneste varmesystem, mens de resterende 11 har en eller flere
varmesystemer i tillegg til dette. Med dette er 2,7 % av Tjeldsunds bebyggelse utrustet med
vannbåren varme, mot 12 % på landsbasis. (Kilde SSB-FOB 2001)
Det er all grunn til å anta at antallet boliger med vannbåren varme hat økt siden 2001 og frem
til i dag.
4838 4838 4838 4838 4838 4838
4960
4838
4621 4600
3.5 Energieffektivisering
Energigradtall
4491
Normal Målt
4356
2000 2002 2004 2006 2008 2009 2010
Kommunens energi- og klimaplan skisserer et energisparepotensiale i kommunale bygg.
Målet for reduksjon er på 1,5 GWh innen 2020. I underkant av 50% av energibruken i
4456
Tjeldsund brukes innenfor boligsektoren. Det alt vesentligste av boligmassen i kommunen er
oppført i tidsrommet 1920 og frem mot 2000, jfr. fig. 2.7. Dette viser at man generelt har en
mindre energieffektiv boligmasse med et betydelig potensiale for energisparing. Imidlertid vil
det være vanskelig å hente ut dette potensialet på kort sikt, men med de planer kommunen har
4504
24

(økonomisk støtte, andre stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid) og som er skissert i
energi- og klimaplanen kan noe av effektiviseringspotensialet hentes inn.
Tab. 3.3. Eksempel på besparelse/potensiale ved å oppgradere 50% av boligmassen til TEK 10.
Antall
boliger
Gjennom-
snittlig
Forbruk pr.
m 2
(Statistikk)
kWh/m 2
Sum
GWh
Krav
TEK 10
kWh/m 2
Sum
GWh
boligareal m 2
250 120 200 6 134 4 2
Potensiale
GWh
I tab. 3.3 er det vist et regneeksempel ved oppgradering av 50 % av boligmassen til dagens
standard. Dette kan utgjøre et potensiale på ca. 2 GWh.
3.6 Energiomlegging
Plan for utskiftning av gamle vedovner og oljefyringsanlegg, gjennom stimuleringstiltak.
Utrede og stimulere til alternativ oppvarming som nye rentbrennende ovner, vannbåren
varme, varmepumpe og bioenergi.
3.7 Lokal energitilgang
Oversikt over lokal energitilgang.
3.7.1 Eksisterende elektrisitetsproduksjon
Det finnes ikke større vannkraftverk innenfor kommunens grenser. All elektrisk kraft som
omsettes i kommunen føres inn over kommunegrensene. På offentlig anlegg i Ramsund finnes
to store dieselaggregater som er montert som reserveaggregater, og som er koblet opp mot det
allmenne kraftnettet. Disse aggregatene har kapasitet til å levere elektrisk kraft ut til det
omkringliggende området i tilfelle utfall av alminnelig forsyning. Men kapasiteten er ikke
tilstrekkelig til full dekning i området.
3.7.2 Bioenergi
Tjeldsund har en viss kommersiell produksjon av biobrensel, i hovedsak i form av ved, uten at
denne produksjonen utgjør noe markant innslag i energibildet. Selv om en del av vedmarkedet
i kommunen er kommersielt, så er imidlertid dette et typisk marked med store gråsoner, da
mye av omsetningen skjer på private hender. De omsatte mengdene inngår dermed ikke i
offisielle statistikker eller oversikter, og har av den grunn ikke vært tilgjengelige for denne
utredningen.
25

3.7.3 Mulig ny energitilgang i kommunen
Småkraftutbygging, Jotind 1 og 2, søkt om konsesjon, er på høring.
Mulig produksjon: 24 GWh.
Dalaelva, søkt om konsesjon
Mulig produksjon: 5,2 GWh. Se for øvrig kap. 6.
3.8 Energiflyt i kommunen
Tjeldsund kommune må føre inn det meste av energien som benyttes i kommunen.
26

4 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN
I likhet med alle andre samfunnsstrukturer i Tjeldsund kommune vil også energibildet for-
andre seg over tid. Endringer styres først og fremst av følgende hovedfaktorer:
� Endringer i befolkningsvolum og bosettingsmønster
� Endringer i næringslivets volum, sammensetning og lokalisering
� Generell økning i vår “energiintensitet”, altså den energimengde hver enkeltperson
omsetter per år.
Endringene gjelder både formålene energien benyttes til, størrelsen av det energibehovet som
må dekkes, energikilden som blir benyttet, og teknologien som benyttes til å omsette
energien. I en kommune av Tjeldsunds størrelse utgjør dette et dynamisk bilde som er svært
sammensatt og som gjør energibildet vanskelig å beskrive kvantitativt. Prognosene er dermed
belagt med relativt stor usikkerhet.
GWh
40,00
35,00
30,00
25,00
20,00
15,00
10,00
5,00
0,00
Utviklingen av energietterspørselen
fordelt på brukergrupper
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
Fig. 4.1. Utvikling av energietterspørsel.
2017
2018
2019
2020
Industri
Fritidsboliger
Primærnæring
Tjenesteytende sektor
Husholdning
Forventet utvikling av energietterspørselen fram mot 2020 er vist på fig.4.1. I prognosen er
utvikling i forbruk for industri holdt konstant, mens for de andre brukergruppene er
utviklingen antatt lineær forutsatt at den følger endringer i befolkningsutviklingen.
27

5 ALTERNATIVE LØSNINGER FOR ENERGIFORSYNING
Nye alternative varmeløsninger er først og fremst aktuelt i områder der varmebehovet er
under utvikling. Områder hvor nærings- eller boligareal er under utbygging er derfor mest
interessant. Konvertering av eksisterende elektriske eller oljebaserte varmeløsninger til bruk
av alternative varmekilder gir til dels store investeringer og kan ofte være vanskelig og få
gjennomført. Siden myndighetene har lansert nasjonal satsing på slik omlegging, gis det støtte
gjennom Enova, se www.enova.no .
Tjeldsund kommune har utarbeidet energi- og klimaplan. Denne kan lastes ned fra:
http://www.klimakommune.enova.no
5.1 Utnyttelse av lokale energiressurser
Det er naturlig å finne en videreutvikling for følgende energiressurser innenfor kommunens
grenser.
5.1.1 Sjøvarme
Tjeldsund har hele sin fasade rettet mot sjøen og fjordsystemet langs Tjeldsundet og Ram-
sundet. Bebyggelsen skjer derfor langs land i stedet for innover fastlandet. Utnyttelse av sjø-
varme ved hjelp av storskala varmepumpeteknologi bør derfor være en naturlig del av
fremtidig utvikling i energisystemet. Ved utbygging må varmefordeling skje via
fjernvarmesystem.
5.2 Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer
Forbedring av energi- og miljøkvaliteten i lokalsamfunnene er en overordnet politisk målsett-
ing. Gjennom det miljøpolitiske slagordet ”tenke globalt - handle lokalt” har Storting og
Regjering vist ønske om å koble lokale handlinger opp mot de internasjonale målsettingene
for energi- og miljøforbedring. En satsing som den det her er snakk om vil være godt innenfor
de overordnede politiske målsettingene. Utnyttelse av nærliggende sjøvarme og industriell
spillvarme vil først og fremst bremse økning i elkraftforbruk.
En fullverdig utnytting av et fjernvarmeanlegg betinger vanligvis at det vedtas tilknyttings-
plikt for nye bygninger. Muligheten til å vedta slik tilknytningsplikt gis først når det foreligger
konsesjon for fjernvarme for et geografisk område. Realisering av et fjernvarmeanlegg er
derfor i stor grad avhengig av at en eller flere aktører griper fatt i muligheten og fremskaffer
slik konsesjon.
28

5.3 Forslag til videre arbeid
Det viktigste i en tidlig fase av et slikt prosjekt, er at noen tar eierskap til den kartleggings- og
utredningsprosess som må innlede arbeidet. Arbeidet med å finne potensielle eiere kan starte
når man kommer til det stadiet hvor utredningen viser at det er økonomisk forsvarlig å videre-
føre arbeidet. Utredningen av et fjernvarmeanlegg må kobles tett opp mot de konkrete utbygg-
ingsplanene for området.
29

6 POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK
Småkraftverk eller små vannkraftverk er en samlebetegnelse på små kraftverk med en
installert effekt på opp mot 10MW.
Små kraft inndeles i følgende kategorier:
Mikrokraftverk: Under 100 kW
Minikraftverk: 100 kW - 1000 kW
Småkraftverk: 1000 kW - 10 000 kW
Ressursgrunnlaget for utbygging av små kraftverk er kartlagt ved hjelp av en digital metode
som er utviklet av NVE. Dette systemet har kartlagt potensialet for små kraftverk mellom 50
og 10 000 kW og bygger på digitale kartverk, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og
kostnader for ulike anleggsdeler.
Ressursgrunnlaget er inndelt og gruppert i anlegg med investeringskostnader under 3 kr/kWh
og anlegg med investeringskostnader mellom 3 og 5 kr/kWh.
NVEs oversikt er benyttet som grunnlag i arbeidet med den lokale energiutredningen.
For fullstendig oversikt over NVEs kartlegging finnes på www.nve.no og spesielt i NVE
Atlas – Potensial for små kraftverk.
6.1 Småkraftpotensialt i Tjeldsund
I Tjeldsund kommune er det kartlagt (NVE Atlas og Samlet plan) et potensiale på i alt 19 små
kraftverk. Totalt utgjør dette et produksjonspotensial på 61,2 GWh. Hvor stor andel av dette
som er realiserbart er uvisst.
Fig. 6.1 viser utbredelsen av potensielle småkraftverk i Nordland. Kartet viser også tettheten
av mulige prosjekter i Tjeldsund.
30

Fig. 6.1: Potensielle småkraftverk i Nordland.
For Tjeldsund kommune er det iverksatt forberedelser på to småkraftverk, det ene i form av
melding til NVE og det andre i form av ferdig konsesjonssøknad:
31

På høring:
Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Effekt Produksjon
Jotind kraftverker 1 og 2 Hålogaland Kraft AS NORDLAND TJELDSUND 5,40 24,00
Søknad om konsesjon:
Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium NyEffekt Produksjon
Dalelva kraftverk Blåfall AS NORDLAND TJELDSUND Søknad i kø 2,00 5,20
De planlagte utbygginger har et produksjonspotensial på 29,2 GWh.
6.2 Mulige konsekvenser ved utbygging av småkraftverk
Kraften fra småkraftverkene skal mates inn i distribusjonsnettet. For nettselskapet oppstår det
derfor et behov for samordning og koordinering av utbyggingsprosjektene slik at det blir gjort
riktige beslutninger og nettinvesteringer. Mange potensielle småkraftverk ligger ute i tynt
befolkede områder og nettet er dimensjonert til å forsyne uttakskunder og i mindre grad
dimensjonert for kraftproduksjon.
Når små kraftverk kobler til og fra nettet kan spenningen i lavspent distribusjonsnett variere
og dette kan skape en uforutsigbar leveringskvalitet. Denne problematikken stiller en del
tekniske krav til det utstyret som brukes til å produsere og overføre kraften frem til
tilknytningspunktet.
Små kraftverk har som regel ingen magasinering av vannet men som oftest kun en liten
inntaksdam. Denne typen kraftverk produserer ikke effekt når det er kaldt og forbruket av
kraft er høyest. Effektproduksjonen er derfor ofte karakterisert av uforutsigbare svingninger
gjennom døgnet og gjennom året. Kombinert med dette er også forbruket hos sluttbrukerne
ujevnt fordelt gjennom døgnet og året. For at spenningen hos sluttbrukerne ikke skal komme
utenfor fastsatte grenseverdier må derfor nettet være dimensjonert for full produksjon når
forbruket i det samme distribusjonsnettet er på det laveste
I vedlegg 7.3 finnes en oversikt over samtlige potensielle små kraftverk i Tjeldsund
kommune. For mer info om disse henvises til nva.no og spesielt NVE Atlas – Potensial for
småkraftverk.
32

7 VEDLEGG
7.1 Kommunale vedtak siste år som har vesentlig betydning for det
lokaleenergisystemet.
Vedtatt energi- og klimaplan.
7.2 Om aktuelle energiteknologier
7.2.1 Varmepumper
En varmepumpe er en mekanisk innretning som utnytter tilgjengelig varmeenergi ved å
”komprimere” varmen og flytte den fra et lavt temperaturnivå til et høyere og utnyttbart nivå.
Et typisk eksempel er overføring av energi fra sjøvann ved 6-10ºC til oppvarmingssystemer i
bygninger hvor temperaturen må være 35-40 ºC.
I denne sammenhengen er det først og fremst storskala varmepumping som er aktuelt å sette
fokus på. Med stor skala menes her anlegg med ytelse over 200 kW, eller produksjon over 1
GWh/år. Det er altså her enten snakk om store bygninger eller virksomheter, eller
sammenslutninger av mindre varmebehov. Varmepumper i denne skalaen kan tilknyttes
fjernvarmesystemer, eller knyttes direkte opp mot store enkeltstående varmebehov.
Alle varmepumpesystemer er avhengig av en varmekilde for å kunne forsyne mottakerne på
riktig måte. Typiske varmekilder for storskala varmepumper er:
Sjøvarme De fleste sjønære virksomheter eller boligområder kan i prinsippet
Spillvarme fra
industribedrifter
få dekket sitt varmebehov fra sjøvarme. Et sjøvarmeanlegg bør ha
en viss størrelse for å gi god økonomi, og den kapitalbasen dette
krever, er oftest det som stanser denne typen realiseringer. Likevel
finnes det etter hvert mange eksempler på vellykkede sjøvarme-
anlegg, både i stor og i liten skala.
De fleste industriprosesser gir i større eller mindre grad over-
skuddsvarme. Typiske eksempler på dette er kjølelagre, meierier,
plastbearbeidingsbedrifter og smelteverk.
(NB! Dersom spillvarmen har høy nok temperatur, slik tilfellet er
for eksempel ved smelteverk, er det ikke nødvendig å benytte
33

Geovarme
(jordvarme)
varmepumper. Da kan det benyttes enkel varmeveksling)
Jordvarme krever at den delen av installasjonen som skal samle til
seg varmen, bringes under bakkenivå. Dette gjøres enten ved å
bore brønner, ved å grave ned slynger, eller i spesielle tilfeller: ved
å utnytte eksisterende gruvesjakter, tunneler el.l. Den best
utprøvde teknologien for storskala bruk, er borebrønner. Et
definert borehull (diameter/ dybde) i et gitt område har en definert
varmekapasitet. Dersom behovet er større enn denne kapasiteten
økes tilfanget ved å bore flere brønner. Metoden er derfor teknisk
enkel å skalere i forhold til det varmebehovet som skal dekkes.
Alle storskala varmepumper er skreddersøm, og best mulig kartlegging av både varmekilde og
varmebehov er nødvendig for å kunne bygge opp et godt anlegg. Bygging av et slikt anlegg
krever altså mer enn å ”velge rett aggregat”. Til tross for at teknologien i og for seg er
gammel, er den fremdeles i en rivende utvikling. Nye kjølemedier og styringssystemer, og
stadig optimalisering av både enkeltkomponenter og anleggsdesign har gjort at varmepumper
teknisk sett er et svært godt alternativ.
Kompetanse om oppbygging og drift av varmepumper er godt utbredt, både i landsdelen
generelt, og i Harstad-/ Tromsøregionen spesielt.
7.2.2 Bioenergi
Bioenergi er fellesbetegnelsen på den energien som kan utnyttes ved forbrenning av jomfrue-
lig eller bearbeidet biomasse. Forbrenningen skjer vanligvis i større kjeler og varmen over-
føres til nær- eller fjernvarmeanlegg. I større bygninger og virksomheter kan forbrenn-
ingsvarmen overføres direkte til byggets eget varmesystem. I enkelte produksjonsprosesser
kan forbrenningsvarmen også brukes for å dekke behov for prosessvarme.
De brenselstypene som vanligvis er aktuelle, er gitt i tabellen nedenfor:
Briketter og
pellets
(foredlet
Produseres oftest av sortert
brennbart husholdnings- og
næringsavfall (papir mv), og fra
Kan brennes i kjeler og brennere i
alle størrelsesklasser. Pellets (fast
brensel < 15 mm) brennes oftest i
34

iobrensel) skogs- og landbruksavfall (flis,
bark, halm osv).
Naturflis Oppkuttet trevirke som ikke har
gjennomgått annen bearbeiding
enn tørking.
Ved Sjelden brukt i større målestokker i
Brennbart
avfall
oppvarmingsanlegg. I bolig-
sammenheng har imidlertid
favnved fremdeles en viktig plass
som energikilde til oppvarming,
spesielt på landsbygda.
Større enkeltfraksjoner avfall kan
brennes direkte, uten forutgående
foredling som for eksempel
brikettering/ pelletering. Mest
vanlig er direkte brenning av
frasortert papir, hvitt bygnings-
avfall (ikke trykkimpregnert) og
enkelte typer plast.
mindre enheter, mens større
kjelanlegg benytter briketter.
Som regel ikke hensiktsmessig å
bruke i kjeler mindre enn 60-100
kW. Den tekniske utviklingen tilsier
at denne grensen er på tur nedover.
Brennes vanligvis i direktefyrte
ovner, eller i vedkjeler tilknyttet
mindre vannbårne varmeanlegg.
Benyttes i kjeler i større varme- eller
prosessanlegg, eller som energi-
råstoff i produksjonsprosesser.
Som en kuriositet nevnes at enkelte
industriprosesser benytter bildekk
som brennbar energikilde.
I tillegg til at den tradisjonelle bruken av ved til oppvarming er utbredt, er ”moderne” bio-
energi en raskt voksende oppvarmingsmetode. Og selv om markedet for foredlet biobrensel
foreløpig er relativt lite i vår region, så er det også her i en klar vekst.
7.2.3 Energi fra havet
Med lang kyst og store havområder i sin nærhet har Norge naturgitte muligheter for å utnytte
havenergien. Denne energien kan hentes fra:
35

� Bølgeenergi
Det finnes en rekke ulike prinsipper for konvertering av bølgeenergi til elektrisk energi. Ett
prinsipp er at kreftene fra bølgene overføres til et svingesystem som vekselvirker med
bølgene. Dette kan være en svingende vannsøyle i et flytende eller faststående kammer, eller
et svingende legeme. Et annet prinsipp er at bølgene som slår mot land bringer vannet opp til
et høyere nivå ved bruk av en kilerenne. Felles for de to prinsippene er at energien etterpå må
konverteres til nyttbar mekanisk energi via turbiner eller pneumatiske eller hydrauliske
motorer.
� Havtermisk energi
I de tropiske og subtropiske farvann eksisterer det en naturlig temperaturforskjell mellom
overflate- og dypvann. Denne temperaturforskjellen kan utnyttes til å produsere energi. Dette
e
potensialet på verdensbasis er betydelig vil det ikke være aktuelt å produsere kraft på denne
måten i Norge, da temperaturforskjellene mellom overflatevann og dypvann her er for små.
En mer nærliggende bruk av den havtermiske energien på våre breddegrader foreligger
allerede i dag, gjennom bruken av varmepumper.
� Tidevann
Energien i tidevann kan produseres enten ved å utnytte nivåforskjellen mellom høy og lav
vannstand (potensiell energi) eller utnytte vannstrømmer som oppstår som resultat av
tidevannsforskjellene (kinetisk energi). I det første tilfellet kan tidevannet fanges i et basseng
og tappes ut gjennom turbiner, mens den kinetiske energien kan hentes ut ved hjelp av store
propeller som kan ligne på vindturbiner.. I motsetning til vind og bølger som styres av
ustabile geofysiske prosesser, er tidevannet en stabil prosess med hensyn til tid og sted.
Tidevann er derfor i utgangspunktet en forholdsvis attraktiv energikilde sammenliknet med
for eksempel vindenergi. Fokus på utnyttelsen av denne forutsigbare energikilden har økt
sterkt de siste årene.
� Havstrømmer
Noen steder har havstrømmene så stor fart at den kan tenkes utnyttet til energiproduksjon. For
å utnytte havstrømsenergien kan propeller eller spesielle turbiner benyttes.
36

� Saltkraftverk
Når ferskvann og saltvann blandes, frigjøres det energi. For å utligne
konsentrasjonsforskjellene vil vannet trenge gjennom fra lav saltkonsentrasjon til høy.
Plasseres det en membran mellom de to vanntypene, tillater det gjennomstrømming av
ferskvann, men ikke saltvann. Når det ferske vannet strømmer gjennom til den andre siden,
kan energien i strømmen tappes ved hjelp av en turbin. Det teoretiske trykket er 27 bar,
tilsvarende hele 270 meter vannsøyle.
Saltkraft vil ikke avhenge av vær og vind. Et saltkraftverk kan kombineres med et
eksisterende vannkraftanlegg der vannet nedstrøms turbinene renner ut i fjorden. Ferskvann er
den begrensende råvaren for kraftverkets effekt.
Statkraft Hurum saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype) er verdens første
saltkraftverk, basert på energi fra osmose og drevet av Statkraft. Det er lokalisert til Tofte i
Hurum, med lokaler på fabrikkområdet til Södra Cell Tofte cellulosefabrikk. Kraftverket
utnytter osmosen som oppstår når ferskvann og saltvann møtes atskilt av en membran.
Saltvannet trekker ferskvann gjennom membranen, og trykkøkningen på saltvannssiden gir
energi som anvendes til å produsere elektrisk kraft.
Anlegget er en prototyp utviklet sammen med Sintef, og startet prøveproduksjon av kraft 24.
november 2009. Dette anlegget har vært planlagt siden sommeren 2008, med et vannforbruk
på 10 liter ferskvann og 20 liter sjøvann per sekund. En forventer et effektuttak på 2-4 kW.
Med bedre membraner antas at effekten for et slik anlegg kan økes til ca 10 kW. Det er
beregnet at kommersiell drift kan skje fra en gang mellom 2012 og 2015.
37

Illustrasjonene over og til venstre viser hvordan elvevann og havvann blandes i et anlegg ved
elvemunningen, og osmosen skaper et trykk på den ”salte siden” av membranen.
Alternativt kan anlegget senkes ned mer enn 100 meter under havflaten (illustrasjonen til
høyre). Her utnyttes vannfallet på ordinært vis i et vannkraftverk, mens det osmotiske trykket
pumper undervannet ut i havet slik at stasjonen ikke fylles med
Fig. 7.1
Saltkraftverk kan bygges i fri luft eller
under bakken ved utløpet av elver i havet.
Den beste plasseringen er ved
eksisterende vannkraftverk, der det
allerede finnes infrastruktur.
Illustrasjoner: Statkraft
Kilder: Statkraft og Teknisk Ukeblad
38

7.3 Liste over potensial for småkraftverk i Tjeldsund kommune
Potensial for små kraftverk i Tjeldsund. Pris pr. kWh 3 – 5 kr.
Rec KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR
1 177.0_104 2,81 0,11 1200 190 61 250 244 1 4118 4,13 1852 Tjeldsund 177.6Z
2 177.0_106 0,9 0,06 1950 410 61 471 290 1,19 4505 3,79 1852 Tjeldsund 177.6Z
3 177.0_299 6,37 0,28 800 69 55 124 229 0,93 3923 4,2 1852 Tjeldsund 177,61
4 177.0_300 2,96 0,15 1150 155 155 310 273 1,12 5132 4,6 1852 Tjeldsund 177,61
5 177.0_308 8,77 0,35 350 40 18 58 166 0,68 2671 3,94 1852 Tjeldsund 177,62
6 177.0_314 13,03 0,86 300 24 9 33 252 1,03 4113 4 1852 Tjeldsund 177,62
7 177.0_317 7,59 0,59 350 35 119 154 250 1,02 4103 4,02 1852 Tjeldsund 177,62
8 176.0_13 6,88 0,33 1700 109 38 147 433 1,77 6263 3,54 1852 Tjeldsund 176,4
9 176.0_14 6,29 0,31 850 96 147 243 358 1,46 5262 3,59 1852 Tjeldsund 176,4
10 176.0_21 3,67 0,19 650 89 0 89 199 0,81 3188 3,92 1852 Tjeldsund 176,3
11 176.0_23 6,02 0,37 1150 169 23 192 754 3,08 9253 3 1852 Tjeldsund 176,3
12 176.0_27 2,49 0,11 429 291 18 310 369 1,51 7214 4,79 1852 Tjeldsund 176,3
Potensial for små kraftverk i Tjeldsund. Pris pr. kWh

7.4 Ordliste med energibegreper
Aggregat
Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator.
Anleggskraft
Elektrisk kraft som brukes under selve byggingen på en anleggsplass eller byggetomt
Avløpstunnel
Tunnel som fører vannet fra kraftverket og ut i et vassdrag eller i sjøen.
Bioenergi
Utnyttelse av organisk materiale til energiproduksjon. Energi basert på ved, flis, bark,
skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall eller deponigass.
Brutto kraftforbruk
Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Det omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap
i ledningene og ved transformering av strømmen.
Bølgeenergi
Energi i eller fra vannbølger. Den totale energien i en bølge er summen av potensiell energi
som skyldes høydeforskyvning av vannflaten, og kinetisk energi som skyldes vann som er i
svingende bevegelser.
Bølgekraftverk
Kraftverk drevet med bølgeenergi.
Effekt
Energi eller utført arbeid per. tidsenhet. Effekt kan bl.a. angis i Watt (W).
Elektrisk spenning
Et mål for den kraft som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V)
eller kilovolt (kV) =1000 volt.
Elektrokjele
Kjele som bruker elektrisk kraft for produksjon av damp eller varmt vann.
Energi
Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer
(kWh). 1 kWh = 1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i Joule (J).
Energibærer
Fysisk form som energi er bundet i. Eksempler: Elektrisitet, fyringsolje, bensin, tre, kull og
naturgass.
40

Energieffektivitet
Et mål på hvor effektivt en får utnyttet tilført energi til det formålet det er bestemt til. For
boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarma
areal og energibruket.
Energiform
Tilstand som energi kan opptre i f.eks. stillingsenergi, bevegelsesenergi, kjemisk energi og
elektrisk energi
Energiplaner
Fellesbenevnelse på ulike planer for å kartlegge framtidig oppdekking av energibehovet i et
definert område.
Energiøkonomisering (enøk)
Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk, rasjonell handtering av energi ved så vel
utvinning som omforming, transport og bruk.
Enøkpotensiale
Så mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert
komfort.
EOS
Forkortelse for energioppfølgingssystem.
Fallhøyde
Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntak og avløp for et vannkraftverk
Fjernvarmeanlegg/ nærvarmeanlegg
Større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til varmebrukere.
Flerårsmagasin
Magasin der fylling og tapping skjer på flerårsbasis i den hensikt å jevne ut de årlige
variasjoner i tilsig og avløp fra tilliggende nedbørfelt.
Fornybare energikilder
Energiressurser som inngår i jordas naturlege kretsløp (sol-, bio- og vindenergi).
Fossile brensler
Kull, olje og gass
Fyllingsgrad
Forholdet mellom innholdet i et reguleringsmagasin for vannkraftverk og fullt magasin.
Generator
Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi.
41

Geotermisk energi
Varmeenergi fra jordens indre.
Graddag
Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur (ofte 17
°C)
Graddagstall
Summen av tall på graddager i en periode.
GWh
Gigawattime = 1 000 000 kWh [energimengde]
Helårsmagasin
Magasin som har en fylle- og tappesyklus på ett år.
Hovednett
Landsomfattende elektrisk ledningsnett på det høyeste spenningsnivå, stort sett 300-420 kV i
Sør-Norge og 132-420 kV i Nord-Norge. Dette nettet gjør det mulig å overføre elektrisk
energi mellom landsdeler og til/fra vare naboland.
Høyspenning
Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm.
Inntaksmagasin
Magasin hvorfra vannet ledes ned til kraftverket.
Konsesjon
Tillatelse fra offentlig myndighet f.eks. til å bygge ut vassdrag for
kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg osv.
Konsesjonskraft
Kraft som leveres i henhold tit konsesjonsbetingelser i medhold av lov.
Kraftstasjon
Turbin/generatoraggregat med tilhørende bygninger og installasjoner for produksjon av
elektrisk kraft.
Kraftverk
Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Et kraftverk kan bestå av flere kraftstasjoner,
magasiner og tunnelsystemer. (Se også kraftstasjon).
Lavspenning
Elektrisk spenning opp til 250 volt for vekselstrøm eller 500 volt for likestrøm (i Norge). Kan
variere fra land til land.
42

Leveringssikkerhet
Et uttrykk for et produksjonssystems evne til a dekke et definert kraftbehov
LNG
Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas).
LPG
Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas).
Lokalt fordelingsnett
Elektrisk ledningsnett som overfører energien fra hovedfordelingsnettet (se det) til den enkelte
abonnent. Spenningsnivået i dette nettet varierer fra 230 V på det laveste trinn til 22 kV på det
høyeste. De fleste abonnenter er tilknyttet nettet på 230 V nivå. Storforbrukere forsynes på
høyere spenningsnivå.
Magasinkapasitet
Den totale mengde vann (m3) som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste
regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Magasinkapasiteten oppgis
også ofte som den elektriske energi som kan produseres av det lagrede vannet.
Midlere årsproduksjon
Beregnet, gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke.
Naturgass
Fellesbenevnelse på hydrokarbon som vesentlig er i gassfase når den blir utvunnet.
Nettap
Energitap i overførings- og fordelingsnettet.
NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat.
Overføringsnett
Nett for overføring av elektrisk energi mellom regioner. I Norge hovedsakelig med
spenningsnivå på 300 kV og over.
Samkjøring
Samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. En viktig
faktor ved samkjøring er gjensidig reserve ved havarier, utnyttelse av ulike nedbørsforhold
m.v.
Tilløpstunnel
Tunnel fra inntaket til trykksjakten i et kraftverk.
Tilsig
Den vannmengden som tilføres en sjø, et magasin, en elv eller en bestemt del av en elv.
43

Transformator
Apparat som omgjør elektrisk vekselstrøm av en spenning til vekselstrøm av en annen
spenning.
Turbin
Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgasser i et varmekraftverk
fores inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en får en rotasjon som omsetter
vannets, dampens eller gassens energi til mekanisk energi.
TWh
1 terawattime = 1 milliard kWh eller 1000 GWh
Vannbåren varme
Varme (energi) som blir utvekslet mellom varmt andre medium, for eksempel vannrør.
Vannkraftverk
Kraftverk som omdanner vannets stillingsenergi til elektrisk energi.
Varmepumpe
En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et
høyere temperaturnivå, der varmen blir avgitt. Ei varmepumpe avgir vanligvis ca. 3 ganger så
mye varme som den mengde elektrisitet som blir tilført.
Virkningsgrad (ved kraftproduksjon)
Forholdet mellom utnyttet og tilført energimengde. I et gasskraftverk kan opp til 50 %
utnyttes til elektrisitet mens over 90 prosent kan utnyttes i et vannkraftverk. Resten blir
hovedsakelig borte i form av varme.
Grunnenhet for effekt er watt, og følgende enheter blir brukt:
1 W (watt) = 1 J/s
1 kW (kilowatt) = 10 3
W = 1 000 W
1 MW (megawatt) = 10 6
W = 1 000 kW
1 kWh (kilowattime) = 10 3
Wh = 1 000 Wh
1 MWh (megawattime) = 10 6
kWh = 1 000 kWh
1 GWh (gigawattime) = 10 9
kWh = 1 million kWh
TWh terawattime = 10 12
kWh = 1 milliard kWh
44

LITTERATURHENVISNING
(1) Norges off. statistikk C-703: Energistatistikk 2000 Statistisk Sentralbyrå
28.febr. 2002
(2) Internettsiden www.tjeldsund.kommune.no Tjeldsund kommune
(3) Internettsiden www.ssb.no (energi) Statistisk Sentralbyrå
(4) REN mal for lokal energiutredning Rasjonell elektrisk nettdrift
Desember 2003
(5) Veileder for lokal energiutredning Norges vassdrags- og
Energidirektorat
Korrigert 25. aug.2009
(6) Forskrift om energiutredninger Norges vassdrags- og
Energidirektorat
(7) Internettsiden www.enova.no ENOVA
(8) Hålogaland Kraft AS (HLK), opplysninger
www.hlk.no
Revidert 1.juli 2009
(9) TEK 10 Byggteknisk forskrift Kap.14
http://www.lovdata.no/for/sf/kr/xr-20100326-0489.html#14-4
45