Internasjonalt samarbeidEU/EØS/EMSAEU spiller en stadig viktigere rollesom premissleverandør ved ut<strong>for</strong>mingav regelverk som styrker sikkerhetentil sjøs, og Sjøfartsdirektoratet arbeideraktivt <strong>for</strong> å sikre norsk innflytelseog påvirkning i EUs skipsfartspolitikk.Direktoratet har ivaretatt sine<strong>for</strong>pliktelser i henhold til EØS-avtalenom implementering av internasjonaledirektiver, et arbeid som i økende gradkrever betydelige ressurser.Arbeidet opp mot European MaritimeSafety Agency (EMSA) – ogsåkalt EUs sjøfartsdirektorat, og der dennorske sjøfartsdirektøren er styremedlemmed observatørstatus, er gitt høyprioritet. I <strong>2005</strong> har Sjøfartsdirektoratetdeltatt på møter og workshops derblant annet <strong>for</strong>holdene til klasseselskaper(recognized organisations), trafikkovervåkingssystemerog etter<strong>for</strong>skningav sjøulykker har stått på dagsorden.EMSA er i ferd med å bygge opp enegen enhet <strong>for</strong> ulykkesetter<strong>for</strong>skning,der Sjøfartsdirektoratet er blitt bedtom å være bidragsyter.Andre maritime EU-organer der direktoratethar deltatt aktivt, er MARSECkomitéenog MarED-gruppen, som eren koordineringsgruppe <strong>for</strong> kontroll avskipsutstyrsdirektivet.I tillegg har Sjøfartsdirektoratet gittinnspill til Nærings- og handelsdepartementet,som har representert Norge ikonsultasjonsmøter i EU- kommisjonenvedrørende Maritim SikkerhetspakkeIII (”Erika III”).Sjøfartsdirektoratet har også holdtinnlegg og presentasjon i COSS (Committeeon Safe Seas and the Preventionof Pollution from Ships) om nasjonalekrav til fiskeflåten og om den norskeulykkesstatistikken <strong>for</strong> fiskeflåten. Fradirektoratets side ble det lagt vekt påviktigheten av å få etablert et fellesregelverk innen EU <strong>for</strong> fartøyer under24 meter, men fra komiteen er tilbakemeldingenat temaet neppe kommer pådagsorden før i 2007.I <strong>for</strong>hold til fritidsfartøyer har Sjøfartsdirektoratetdeltatt i flere internasjonale<strong>for</strong>a – blant annet StandingCommittee og AdCo – som arbeider<strong>for</strong> å harmonisere, effektivisere ogsamordne myndighetskontrollen medfritidsfartøy. Fra EU-kommisjonensside er det påpekt behov <strong>for</strong> å <strong>for</strong>bedremarkedskontrollens juridiske status,og det er blitt arbeidet med å tenke utet system tilsvarende det som finnes<strong>for</strong> ”Port State Control”. Direktorateter også aktivt med i utarbeidelse ogrevisjon av fritidsbåtstandarder derman ser på mulighetene <strong>for</strong> felles europeiskregelverk når det gjelder dekksutrustningog rigging, konstruksjonog dimensjonering, samt stabilitet ogflyte egenskaper.I april arrangerte Sjøfartsdirektoratetet heldags EU/EØS-seminar medhovedvekt på aktuelle maritime ogskipsfartspolitiske problemstillinger.Vel 40 deltagere fra næringen og myndigheterdeltok.BØR KONTROLLERES. Det er behov <strong>for</strong> internasjonaltsamordnet myndighetskontroll med fritidsfartøy.Foto: Kay Honnemyr, Fotokonkurransen <strong>for</strong> sjøfolk <strong>2005</strong>Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen(IMO)Revisjon av IMOs medlemsstaterArbeidet med å utvikle et opplegg <strong>for</strong>revisjon av IMOs medlemsstater harpågått i flere år, og har i utgangspunktetvært en kontroversiell sak. Dette er nåløst ved at begrepet ”frivillig” tas inni tittelen på konseptet (The voluntaryIMO Member State Audit Scheme), ogmange mener at opplegget på sikt vilvidereutvikles til å bli et krav, slik manfinner det innen<strong>for</strong> luftfarten.SkadestabilitetI IMOs Maritime Safety Committee(MSC 80) ble revidert SOLAS- kapittelmed nye krav til vanninntrengning ogfartøysstabilitet etter skade vedtattetter 14 års arbeid. Sjøfartsdirektoratethar hele tiden vært i førersetet <strong>for</strong>dette arbeidet, som nå blant annet førertil flere endringer som eliminerer desvakheter som er avdekket i eksisterenderegler <strong>for</strong> lasteskip, og som høynerdet gjennomsnittlige sikkerhetsnivåetpå større passasjerskip. I det viderearbeidet vil Sjøfartsdirektoratet bidraaktivt i utarbeidelsen av <strong>for</strong>klaringerog utdypinger (”explanatory notes”) tildet nye kapitlet.Ulykker med kjemikalieskipDe senere årene har det vært enrekke alvorlige ulykker med eksplosjon/branni kjemikalieskip. En egenarbeids gruppe fra en rekke næringsorganisasjonerhar gått sammen <strong>for</strong> åanalysere fellestrekk ved slike ulykker<strong>for</strong> å komme med <strong>for</strong>slag og løsningeri alle relevante komiteer og underkomiteeri IMO.Global sporing av skipArbeidet med å utvikle et opplegg <strong>for</strong>global sporing av skip (”Long RangeIn<strong>for</strong>mation and Tracking”) <strong>for</strong>tsatteogså i <strong>2005</strong>. Prosjektet er langt merkomplisert og tidkrevende enn opprinneligantatt. Det er bred enighet om atflaggstater og havnestater skal ha retttil å spore skip. Det er også prinsipiellenighet om at kyststater skal ha rett tilå spore skip som seiler uten<strong>for</strong> landetskyst, men det har hittil ikke vært muligå oppnå enighet om hvor omfattendeslike rettigheter skal være.SKIPSOPPHUGGING. Det var et gjennombrudd <strong>for</strong> Norges initiativda det på MEPC 53 ble enighet om å utvikle et internasjonaltbindende regelverk <strong>for</strong> å sikre <strong>for</strong>svarlig opphugging av skip.Foto: (C) GreenpeaceOpphugging av skipSjøfartsdirektoratet har i <strong>2005</strong> arbeidet<strong>for</strong> at IMO skulle vedta et internasjonaltbindende regime om skipsopphugging,og bidro sterkt til ut<strong>for</strong>ming aven resolusjon som sier at slike krav skalutarbeides. I desember <strong>2005</strong> sendtedirektoratet inn et dokument til IMOsom inneholder et utkast til ny konvensjonom skipsopphugging.Luft<strong>for</strong>urensning fra skipArbeidet med IMOs klimagass politikkhar vært svært vanskelig, men etterpåtrykk fra norsk side ble det i <strong>2005</strong>vedtatt retningslinjer <strong>for</strong> klimagassindekseringav skip. Norge har værten hovedaktør i dette arbeidet, og Sjøfartsdirektoratethar sendt inn dokumenterom videre oppfølging av IMOsklimagasspolicy.Gassdrift av skipNorge ledet en internasjonal korrespondansegruppesom utarbeidet utkast tilfrivillig regelverk <strong>for</strong> skip som ønskerå bruke gass som drivstoff. Gruppenferdigstilte sitt arbeid i desem ber <strong>2005</strong>,og har lagt fram <strong>for</strong>slag til to konsepter,ett som bygger på at alle komponenteri maskinrom arrangeres slik at de ikkeskal kunne være kilde til eksplosjon,og ett som sørger <strong>for</strong> automatisk stoppi gasstilførselen <strong>for</strong> å unngå risiko <strong>for</strong>antennelse/eksplosjon. En slik internasjonalfrivillig kode <strong>for</strong> gassdrift avskip beregnes ferdigstilt i 2007.FiskefartøyUtarbeidelse av sikkerhetsstandarder<strong>for</strong> mindre fiskefartøy ble påbegynt iaugust <strong>2005</strong>. Norge deltar i en korrespondansegruppe,og har fått ansvar<strong>for</strong> flere fagområder. Arbeidet er antattå pågå fram til 2008.RedningsmidlerDet ble i <strong>2005</strong> gjort endringer i testprosedyrer<strong>for</strong> redningsvester somblant annet innfører bruk av referansevestsom minimaliserer risikoen <strong>for</strong>ulike resultater ved testing. Problemetmed dagens testprosedyrer har værtsterke variasjoner i testresultatene,slik at redningsmidler som har værtgodkjent av ett teknisk kontrollorgan,i flere tilfeller har blitt underkjent avandre.4Sjøfartsdirektoratet <strong>2005</strong>Sjøfartsdirektoratet <strong>2005</strong>5