Navigare 1 - Sjøfartsdirektoratet

NAVIGARESjøfartsdirektoratet • The Norwegian Maritime Directorate 2-2008Sjekker sikkerhetenpå sjarkerSide 6 – 10Tar grep omulykkesetterforskningSide 12 – 15Fotokonkurransen for sjøfolkSide 28 - 31NAVIGARE 1 - 2008 1Velferdsarbeid i DunkerqueSide 42 - 46

At OSM we realise that who we are is not about how many ships we operate or how many offices wehave. Those are only numbers, and the heart and soul of OSM is not about size. It´s about people!We believe that we will continue to grow and strengthen our position as long as we always rememberour mission: To make our customers successful.OSM employs more than 5000 people around the world, delivering the best service moneycan buy in the following fields: Ship Management, Offshore Rig Management, Crew Managementand Engineering.www.tvers.no, photo: Arild de Lange NilsenIt´s all about people!We are looking for experiencedand competent officersWe have vacant positions for all officer categories to man our growing fleetof LNG, LPG, Oil and Chemical Tankers, as well as our Offshore Vessels(PSV, AHTS, Cable, FPSO, FSO, etc)We are looking for people who enjoy the challenges of operating sophisticatedtonnage in a multicultural environment.Fore more information please contact our personnel department.Cvs can be sent to applications@osm.no, or you may register yourapplication at www.osm.The New Generationin Ship ManagementThe OSM Group, Svinoddveien 12, 4857 Arendal, Norway. Tel. +47 37 07 38 00, www.osm.no

innhold4 Leder: Ny ordning for undersøkelse av ulykker til sjøs6 Sjøfartsdirektoratet sjekker sjarker11 Rune Teisrud går av somsjøfartsdirektør12 Sjøfartsdirektoratet tar nyegrep mot ulykker13 Feil bruk av elektronisk kart14 Sjøulykker i 200716 Haugesundkonferansen 200822 Miljødronningen24 Jon Egil Johnsen, ny leder i Norges Rederiforbund25 Nytt fra IMO48 Ditt ansvar- dine plikter – dine rettigheter50 Your responsibilities - your obligations - your rights52 CE-merking av fritidsbåter54 Spansk nederlag i Prestige-saken56 Nye regionsjefer i Sjøfartsdirektoratet58 Sjøfartsdirektoratet - typegodkjenner ikke redningsutstyr61 Nye underdirektører i Sjøfartsdirektoratet62 Hva kan vi lære? / Lessons learned64 Tydeligere defi nisjon av personell på treningsskip65 ForskriftsendringVelferden/Leisure and cultural activitiesSjøfartsdirektoratets stasjon i Sandnessjøenprioriterer å sjekke sikkerheten på sjarker.Utgiver/Publisher: Sjøfartsdirektoratet/Norwegian Maritime DirectorateAnsvarlig redaktør/Editor-in-Chief:Sjøfartsdirektør/Director General of Shippingand Navigation Rune TeisrudRedaktør/Editor: Bente Amandussenbente.amandussen@sjofartsdir.noOversetter/Translator: Bjørg RossebøBente AmandussenAnnonse/Ads.: TerraMedia, OsloTore E. Busengdal, Telefon: 22 09 69 18Mobil: 90 08 18 02 – Telefax: 22 09 69 39E-post: tore@media-team.noGrafisk formgivning/Design and layout:Reidun Nappen, Haugesund Bok & OffsetTrykk/Printed at: Haugesund Bok & OffsetBladet utkommer kvartalsvisThe Magazine is issued four times yearlyOpplag/Circulation: ca. 15 000Alle rederier med norskregistrerte fartøy på50 brt. og over tildeles 3 eksemplarer perfartøy utenriks, 1 per fartøy innenriks, foruten1 til rederiet. 1 eksemplar tildeles kontrollpliktigpassasjerfartøy, lasteskip på 25 btog derover, fi ske- og fangstfartøy på 10,67meter og derover, samt utenriksstasjoner ogarbeidskontorer.Sirkulasjon om bord:Skipsfører skal besørge distribusjon av detinnstiftede bilaget om lover og forskrifter tilbesetningsmedlemmer i ledende stillinger.Skipsfører skal også besørge oppbevaringav bilaget. Samtidig anmodes skipsfører ellerandre som mottar bladet, å la det sirkulereblant besetningsmedlemene.Sjøfartsdirektoratet:Besøksadresse/Visiting address:Smedasundet 50APostadresse/Postal address:Postboks 2222, N-5509 Haugesund26 Livsstilsykdommer truer sjøfolk28 Fotokonkurransen for sjøfolk32 Dramatikk i bokhylla35 Oscar-favoritter i fi lmpakkene38 Sjømannsidretten42 Velferden i DunkerqueRekordhøy deltakelse i Fotokonkurransenfor sjøfolk 2007Telefon: 52 74 50 00 Telefaks: 52 74 50 01E-post: postmottak@sjofartsdir.noInternett: www.sjofartsdir.noBestilling av bladet rettes til dokumentasjonssentereti Sjøfartsdirektoratet.Forsidebilde: Henning OlsenRedaksjonen avsluttet: 07.03.2008ISSN-nr 0804-4589NAVIGARE 1 - 2008 3

leder RuneTeisrud, sjøfartsdirektørNy ordning for undersøkelseav ulykker til sjøsDen 1. juli i år skjer det en aldri så liten revolusjon innen etterforskningav ulykker og brudd på sjøfartslovgivningen til sjøs iNorge. Etter mer enn hundre års virke blir sjøfartsinspektøreneen saga blott og andre overtar undersøkelsene og etterforskningav hendelsene.Bakgrunnen for den nye ordningen erendringer i sjøloven, og begrunnelsenfor disse har blant annet vært at det franå av skal skilles tydeligere mellomstrafferettslig etterforskning og undersøkelsermed det formål å lære ogforbedre. Endringene er også i samsvarmed prinsippene i Den internasjonalemaritime organisasjonens (IMO) kodefor ulykkesundersøkelser.Tre organerEn rekke endringer vil finne sted: Sjøforklaringsinstituttetopphører, stillingshjemlenetil sjøfartsinspektørene overførespolitiet (Rogaland politidistrikt) ogStatens Havarikommisjon for transport(SHT) blir undersøkelsesmyndighet.Sjøfartsdirektoratet skal blant annet undersøkeulykker som havarikommisjonenikke undersøker. I tillegg arbeides det foren bedre samordning vedrørende varslingav ulykker. Dette innebærer at ulykkesundersøkelsernå skal ivaretas av tre ulikeorganer; politiet, SHT og Sjøfartsdirektoratet.Politiet overtar dermed den rollen somsjøfartsinspektørene i dag har i forholdetterforskning av mulige straffbare forhold.Denne etterforskningen er uavhengig avSHT og Sjøfartsdirektoratets undersøkelser.SHT skal på sin side fokuserer på ulyk kesårsakerog gi sikkerhetstilrådninger. Disseblir det opp til Sjøfartsdirektoratet og tilslutt næringen å følge opp. SHT skalaltså ikke jobbe med strafferettsligeforhold, men undersøke de mest alvorligeulykkene til sjøs og andre hendelser somde finner interessante å se nærmere på.SHT kommer dermed til å erstatte adhocoppnevnte kommisjoner som til nåhar vært praksis i forbindelse med storeulyk ker, for eksempel Sleipner og BourbonDolphin. Dagens havarikommisjonfor fiskeri legges i tillegg inn under SHT.Forebyggende arbeidSjøfartsdirektoratets nye rolle blir først ogfremst å gjennomføre ulykkesundersøkelserav de ulykkene SHT ikke griperfatt i. Hos oss er det opprettet en egenavdeling – av deling for Strategisk sikkerhet– for dette arbeidet. Avdelingen skalgjennomføre ulykkesundersøkelser medunntak av strafferettslige forhold, ha ansvarfor ulyk kesstatistikker og analyser, samtfølge opp sikkerhetstilrådninger.I 2007 var det vel 600 sjøulykker,herunder vel 400 personulykker. SHTvil ikke kunne gå dypt inn i alle disse. Daer det viktig at direktoratet ser på en goddel av de øvrige hendelsene. Her kan detnemlig ligge tendenser og trender sompå et senere tidspunkt kan føre til langtmer alvorlige ulykker. Derfor er det avstor betydning at disse blir undersøkt,slik at vi kan anbefale tiltak som kanforhindre lignede og eventuelt størreulykker. I tillegg vil Sjøfartsdirektoratetbruke den kunnskapen vi får fra egne ogSHTs undersøkelser i oppfølgingen avrederier og i vårt regelverksarbeid. Åunde rsøke, følge opp og forebyggeulykker er en svært viktig del av direktoratetstilsyns rolle4 NAVIGARE 1 - 2008

Et mer tydelig skille mellom strafferettsligetterforskning og undersøkelservil være positivt. Den nye ordningen innebærerblant annet at personer kan forklareseg til SHT eller Sjøfartsdirektoratet utenat den informasjonen som blir gitt viltilflyte politi og påtalemyndighet. Det vilforhåpentligvis gi både direktoratet ogSHT et godt grunnlag for å lære ogdermed forebygge ulykker. Og det vilkomme alle til gode.Bakenforliggende årsakerDagens seks sjøfartsinspektørene bliraltså erstattet med syv ansatte ved SHT,to personer ved Sjøfartsdirektoratet ogmellom fire til seks personer ved Rogalandpolitidistrikt. Det betyr at det nåblir flere personer som skal beskjeftigeseg med sjøulykkelige hendelser i fremtiden.Det er derfor å håpe at denneøkningen i ressursbruk fører til økt fokuspå de bakenforliggende årsakene tilulyk ker og hendelser. Dersom dette ikkeblir resultatet, vil nyordningen ikke hanoe for seg.Sjøfartsinspektørene har fram til någjort en meget god jobb gjennom sineetterforskninger, herunder det åpne sjøforklaringsinstituttet,hvor offentlighetenhar hatt full adgang. For Sjøfartsdirektoratethar det vært, og er detfortsatt, viktig snarest mulig å finneårsaken til en sjøulykkelig hendelse.Disse opplysningene må komme tilbaketil ansvarlige myndig heter som Sjøfartsdirektoratet,slik at vi kan sette i verkøye blikkelige tiltak for å hindre liknendehendelser og fremme en sikrere skips fart.SamarbeidNår jeg peker på tidsmomentet for informasjontil Sjøfartsdirekto ratet, kandette ikke understrekes sterkt nok. Dessverrehar det vist seg at undersøkelseskommisjonertrenger altfor lang tid førresultat foreligger. I noen tilfeller harSjøfartsdirektoratet satt ned en egenarbeids gruppe for å oppnå raskest muligtilbakemelding, eller så har sjøfartsinspektørenegitt oss en midler tidiginnstilling, slik at vi kan gi strakstiltak.Det vil naturligvis være en overgangsperiode, hvor partene må ytterligeredefinere sine roller og opparbeideden nødvendige kompetansen. Fornæringen blir det også viktig at varslingog rapportering av ulykker kan gjørespå en så enkel måte som mulig. Det eret arbeid vi nå er i gang med. Når detteer på plass, må næringen følge degjeldende retningslinjene for varslingog rapportering – både fordi det blirpåbudt, men ikke minst fordi vi bare påden måten kan dra lærdom av ulykkene.Jeg håper at den nye ordningen vilvære en forbedring innen undersøkelserav ulykker. En ting er i alle fall sikkert:Her blir det nødvendig med godesamar beidsavtaler mellom de treinvolverte instansene.ILLUSTRASJONSFOTONAVIGARE 1 - 2008 5

– Trenger et sparkSandnessjøen stasjon inviterer sjarkfiskere til sikkerhetskontroll.PRIORITERER SJARKER. Sikkerheten må bli bedrei sjarkflåten, sier stasjonssjef Trond Nygård.Sjøfartsdirektoratets stasjon i Sandnessjøenhar ansvar for størstedelen avHelgelandskysten. Foruten mye havnestatskontrolleri Mo i Rana, er det fordet meste passasjerbåter og fiskebåter detgår i her. De siste årene har stati stikkenvist at sikkerheten om bord på sjarker harvært heller mangelfull, og dette er noestasjonen vil prioritere framover.– Vi prøver å komme innom allekommunene i vårt distrikt for å sikkerhetskartleggesjarkfiskerne, sier stasjonssjefTrond Nygård. – Årsaken er atmange av dem har pålegg om ting demå fikse på båtene sine.Nærmere hundre båter ble sjekket ifjor, og der det ble funnet feil fikksjarkeierne stort sett amnesti ut året,om det ikke var for grove overtredelser.– Foreløpig har vi prøvd å ta det meddet gode, sier Nygård, – men fra 2009vil direktoratet bli strengere. Da vil vimåtte vurdere både bøter og tilbakeholdelseved klare brudd på sikkerhetsreglene.Stasjonen har valgt å invitere sjarkfiskernei distriktet til å komme og fåbåten sin sjekket av en inspektør. – Vihar fått litt blanda mottakelse, menmange synes at dette er veldig flott, fortellerNygård. – Det er masse folk somsier det altså, at de trenger et spark baknår det gjelder å tenke sikkerhet ombord.

Sjøfartsdirektoratetsjekker sjarkerBente Amandussen,redaktør NavigareDe fleste sjarkeiere stiller opp når de får tilbud om å få sjekket båten sin av en inspektør fraSjøfarts direktoratet. Å få en profesjonell vurdering av hva som kan gjøres for å øke sikkerhetenom bord er viktig, synes mange.Helgelandskysten er blant det vakresteNorge har å by på, i alle fall i finvær. Ogdenne flotte vinterdagen gjør sola somskinner fra blå himmel at øya Dønnaviser seg fra sin beste side. Vi er på veiutover til Solfjellsjøen, der vi skal møteet knippe sjarkfiskere, som har blitt inviterttil å få båten sin sjekket. Lufta erklar og det er kaldt som bare rakker’nnede på brygga, men akkurat det plagervisst ikke inspektør Thore Kibsgaard.Han er nok vant til verre enn som så.Lundefugløya Lovund ligger somen snødekt, kritthvit sukkertopp ogblinker i horisonten, når de første sjarkeneer på vei inn i sundet, og Kibsgaardfinner fram sjekkliste og kulepenn.Ønsker tilsynBård Leirvik kommer innom med sinbåt ”Reform”, som er bygget i 74. Hanlurer først på om det kanskje er en fotograffra VG som er på besøk. – Neida,forsikrer vi, – det er bare Navigare somlurer på om han har noen mening omtilsynet fra Sjøfartsdirektoratet.- Ja, da har du kommet til rettperson , sier han morskt, – førr det har æmang meininga om!Men i neste øyeblikk gliser han, ogforteller at han er blant dem som absoluttsetter pris på tilbudet om kontrollfra Sjøfartsdirektoratets inspektør. – Vihar jo ikke noe arbeidstilsyn vi somjobber på denne måten, sier han, – ogdet irriterer meg faktisk litt.Leirvik har vært yrkesfisker helelivet og har fast jobb på bedriftenDønna Havfiske AS. Der har han friover halve året, så han velger å brukeden fritida på sin egen sjark. BårdLeirvik var en av mannskapet om bordVELKOMMEN OM BORD. Yngve Skei på ”Sørviking” er blant dem som setter pris på å få besøk avSjøfarts direktoratet. Inspektør Thore Kibsgaard tar først en titt på utsiden av båten.på ringnotsnurperen ”Herøy”, somhavarerte på Nordmøre i fjor vinter, såhan vet godt hvordan det er å være ihavsnød. – Ja, jeg har sett i praksis nødvendighetenav å ha godt sikkerhetsutstyr,forteller han. – Og jeg har bådeSJEKKES HVERT ÅR. Redningsflåter som brukespå sjarker skal sjekkes oftere enn de som brukes påfritidsbåter.råd og lyst til å rette opp det jeg kan påsjarken. Det er jo min egen sikkerhetdet er snakk om.Billig og enkeltLeirvik rister på hodet over yrkeskollegersom ikke passer på å haskikkelig sikkerhetsutstyr om bord.– Vi kan jo se av ligninga at de har flustmed penger på bok. Men redningsdrakt,det kan de ikke ta seg råd til, fnyserhan, og forteller om et tilfelle der detble brann om bord i en båt uten flåte.– De fikk heldigvis slokka den, ellers såhadde de ligget tynt an. Det var far ogsønn som var om bord. Bare tenk deg,grøsser han, – hvordan det hadde værtfor de der hjemme å få beskjed, om dethadde gått riktig galt.Han har montert en line som hanbinder seg fast i når han er ute på sjøen.– Det er en billig forsikring, mener han.NAVIGARE 1 - 2008 7

– Da klarer jeg ikke lene meg lenger utenn som så, viser han og legger vektautover.– Og om det skulle ha seg slik at jegskulle få lyst en sup av den konjakkflaskajeg har nedi styrhuset, ja, sårekker jeg ikke fram der heller, ler han.Om han mot formodning likevelskulle falle i sjøen, så har han leider ipose. Han er litt usikker på hvor godtslikt egentlig fungerer. – Men jeg harnå i alle fall en på hver side av båten.SJEKKER FORHOLDENE. Inspektøren går gjennom bit for bit av sjarken og ser om alt er slik det skal væreeller ikke.Flåte må sjekkes hvert årTrebåten ”Sørviking” bærer litt preg avat den har blitt flikka på. Den ble opprinneligbygd i 72, men ble bygd om ogfikk ny motor i 2003. Det er YngveSkei, tidligere varaordfører for SV iDønna kommune, som er skipper ombord. Han kommer opprinnelig fraLindås utenfor Bergen, men har gjortnordlending av seg og drevet fiske imange år.Skei er også blant dem som setterpris på at Sjøfartsdirektoratet kommerSjekklisteUanmeldt inspeksjon – Fiskefartøy (med største lengde fra 6 – 10,67 m)1. Har fartøyet godkjent maritim VHF radiostasjon?2. Har fartøyet separat strømforsyning til VHFradioen?3. Har radiooperatøren gyldig sertifikat?4. Har mannskapet gyldig sikkerhetsopplæring?5. Er enkel veiledning (f.eks. en plakat) om fartøyetsmaksimale last, eventuelt dekkslast samt minimumfribord oppbevart om bord?6. Fungerer nødstopp i forbindelse med innhalingsutstyret?Går hendler til vinsjer o.l. tilbake til nøytralstilling?7. Er fartøyet utstyrt med tilfredsstillende atkomst frasjø?8. Er sikkerhets- og verneutstyr i orden?9. Er følgende utstyr i orden?• Magnetkompass• Lanterner10. Kan lukningsmidler (luker og dører) raskt ogeffektivt lukkes?11. Er det utvendige synlige skrogskader som harvesentlig betydning for sikkerheten for liv og helse,miljø og materielle verdier?12. Er lenseporter på åpent dekk i orden? De skal ikkekunne lukkes eller blokkeres.13. Er tilstanden på følgende redningsutstyrtilfredsstillende og klart til øyeblikkelig bruk?• Lettbåt• Redningsflåte• Redningsdrakter(sertifikat, merket, trykkprøvd, fløyte, lys,batteri, line)• Livbøyer (merket, lys, line, refleks)• Pyroteknisk utstyr (nødbluss, raketter)14. Har fartøyet følgende dokumentasjon for elektriskeanlegg om bord?• Tilsynserklæring for elektrisk anlegg over 50 V.• Installasjonsbevis for elektrisk anlegg på 50 V ogunder.15. Har fartøyet kontrollbok for laste- og losseinnretninger,inkl sertifikat?16. Er følgende brannsikringsutstyr i orden?:• Lukningsanordninger for ventilasjon til maskinrom• Lukningsanordninger for brennstofftilførsel• Brannslukningsapparater.(Ved manglende årlig kontroll kan det gispåleggmed tidsfrist.)• Maskinrom renholdt m.h.t. oljesøl.• Gassfyrte anlegg.• Oljefyrte ovner.17. Finnes det rutiner for håndtering av avfall?18. Er grohemmende system på skrog uten organisketinnforbindelser?Dersom sjarken tilfredsstiller disse punktene, er sikkerhetenfor fartøy og fisker ganske godt ivaretatt. Men eierav sjarken må også til enhver tid sjekke at andre detaljersom berører driften blir ivaretatt.8 NAVIGARE 1 - 2008

og sjekker båten hans. – Det er særligdet at vi tenker sikkerhet i forkant av atde kommer som er bra, mener han, ogforteller at han på forhånd har værtinne på direktoratets nettside og sjekketsaker og ting, særlig i forhold til redningsdraktaog flåten han har montertpå taket av styrhuset.Inspektøren forteller at de flestesjarkeierne kjøper redningsflåte som ergodkjent for bruk til fritidsbåter. Dehar et godkjenningsintervall på tre år.– Men vi har krav om ett års intervall,sier han. – Den må sendes inn til sertifiseringpå en godkjent flåtestasjon.Dialog– Dette at Sjøfartsdirektoratet er interesserti å få til en dialog med oss, mer ennat de holder oss i øra, det er noe vi setterpris på, sier Yngve Skei, og legger utom planen han har om å mekke til ennødstopp på garnhaleren. Den skalvirke slik at den stopper dersom hanlener seg for langt fram. Det synesThore Kibsgaard er en god ide, forakkurat garnhalere er et utsatt sted. Deter lett å få klemskader, og det er nok etanselig antall fingre som har gått medder. – Det er altfor enkelt å rote klæreller fingre borti, sier Kibsgaard. – Og iverste fall kan man bli dratt inn igarnspillet.De fleste båter har forskjellige innretningerfor garnhaling, så dette er noesom må tilpasses individuelt til hverenkelt båt.Han og Skei diskuterer litt i forholdtil hvor lurt det egentlig er at motorenstopper fullstendig i en nødssituasjon.– Man kan risikere at båten dreier motværet, sier Kibsgaard, – og det kanfaktisk gjøre situasjonen verre enn den iutgangspunktet var.Alle fikk pålegg”Engevik jr” er neste båt inne. Den erfra 1982. – Ganske gammel, menerskipper Svein Engevik, – men denduger godt ennå.Svein Engevik er en som virkelighar opplevd hvor farlig livet som fiskerkan være. Han var eneste overlevendepå ”Norddønna” som kantret i Lofoteni 1984. Han lå mange timer i iskaldtvann og ventet på redning. Selv menerFOR LANGT OPP. – Det er bra at du har fastmontert leider, men det er likevel litt langt å rekke opp. Du børnok montere et ekstra håndtak her, sier inspektør Thore Kibsgaard til Frank Johansen på ”Hølabuen”.NAVIGARE 1 - 2008 9

han at han overlevde fordi han fikkredningsdrakta skikkelig på. De fireandre om bord var ikke like heldige.Senere kommer ytterligere et parsjarker inn til kai, for å høre hvainspektør Thore Kibsgaard har å si. Haner ikke så verst fornøyd med båtenesom ble sjekket denne dagen. Allehadde godkjent redningsdrakt ogpyroteknisk utstyr. Samtlige av båtenehadde også godkjent radioutstyr, men etpar manglet gyldig sertifikat til operatør.Det mest alvorlige var en båt som mangletnødstopp på garnhaleren.Alle båtene fikk likevel pålegg omstørre eller mindre ting. Blant annetfikk de beskjed om å skaffe seg hjelm.– Det er til bruk ved lossing av fisk, forda skjer det en del ulykker, fortellerKibsgaard. – Bare tenk deg sjøl å få enfem kilos fisk midt i fleisen fra noenmeters høyde. Det svir.ENKELT OG BILLIG TILTAK. – Med sikkerhetslina rundt livet, rekker jeg ikke å lene meg lenger fram enndette, forteller Bård Leirvik på ”Reform”.Kvalifikasjonskurs ISPS kodenMålgruppe:Personell som er oppnevnt som Ship Security Officereller Company Security Officer.Innføringskurs i ISM kodenMålgruppe:Ledende personell om bord eller på land i rederiet.Kursene kan også tilbys internt for rederiet.Se vår kurskalender www.nmsc.noLEIDER I POSE er et alternativ, dersom man ikkehar fastmontert leider, men man må være klar overat den er vanskeligere å ta seg opp i.10 NAVIGARE 1 - 2008

Sjøfartsdirektøren går avRune Teisrud går av som sjøfartsdirektør 1. juni 2008. Teisrud har vært sjøfartsdirektør siden 2001,og gikk inn i en ny åremålsstilling på seks år i fjor. Fratredelsen skjer etter eget ønske, og Teisrud oppgirpersonlige og familiære forhold som forklaring på at han nå ønsker å gi seg.kone, barn, svigerbarn, min mor og ikkeminst barnebarna. Hjemlengselen rivertil tider, særlig nå når barnebarna voksertil. Jeg er kun hjemme i 52 timer iuken, noen ganger enda færre. Derforklarer jeg ikke å følge opp alle minefamiliære og sosiale forpliktelser. Det erdet som nå er årsaken til min beslutning,sier Teisrud.Vil savne SjøfartsdirektoratetDen avtroppende sjøfartsdirektørenhar fått tilbud om ny jobb i Kristiansand,men innrømmer at det ikke harvært en lett avgjørelse å bestemme segfor å gå av. – Det er ikke med letthjerte jeg nå velger å forlate en organisasjonsom jeg har et så nært og godtforhold til. Sjøfartsdirektoratet bestårav dyktige og hyggelige kolleger, oghar et svært godt arbeidsmiljø. Jegkommer garantert til å savne bådedirekto ratet og de som jobber der.Årene som sjøfartsdirektør har værtmeget spennende og interessante, ogjeg har stortrivdes i jobben. Nå har jegimidlertid kommet i en alder hvor jegønsker å prioritere familiære forhold,sier Rune Teisrud.RUNE TEISRUD har ledet Sjøfartsdirektoratet siden 2001. Han velger nå å trekke seg fra stillingen, for å fåmer tid til familien.– Det er først og fremst pendlingensom har vært avgjørende. Nå har jegpendlet mellom Søgne og Oslo i en årrekke,og det siste halvannet året mellomSøgne og Haugesund. I tillegg erdet svært mye reising i stillingen. Deder hjemme har sett lite til meg, og jegønsker å bruke mer tid sammen medHar ledet flytteprosessenAssisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gudevil bli utpekt til fungerende sjøfartsdirektørfra 1. juni og inntil ny leder fordirektoratet er på plass.Departementsråd Reier Søberg iNærings- og handels departementetbeklager Teisruds beslutning. – Det ersynd at Rune Teisrud går av. Han gjøren god jobb i Sjøfartsdirektoratet. Ikkeminst har han på en god måte håndtertstore utfordringer i forbindelse med atdirektoratet flyttet til Haugesund. Jegrespekterer imidlertid hans personligegrunner for å gå av.NAVIGARE 1 - 2008 11

Sjøfartsdirektoratet tar nye grepmot ulykkerFra 1. juli skal Sjøfartsdirektoratet selv undersøke og avdekkehendelsesforløpet og finne årsaker til ulykker. Dette gir direktorateten ny aktiv rolle i oppfølging av ulykker.Anna Kari Rasmussen,seniorrådgiverSjøfartsdirektoratetArne Bakkevig,senioringeniørSjøfartsdirektoratetDet er med bakgrunn i omfattendeendringer i Sjøloven man vil få en markantendring i hvordan ulykker til sjøs blirunder søkt og fulgt opp. Sjøfartsavdelingeni Statens Havarikommisjon for Transport(SHT) blir operativ, og sjøfartsinspektøreneoverføres til politiet, nærmere bestemt tilRogaland politidistrikt i Stavanger.Strategisk sikkerhetFra sommeren 2008 vil det ikke bli gjennomførtflere sjøforklaringer. Sjøfartsdirektoratetvil derfor ha behov for å foretasine egne undersøkelser i de ulykkene derhavarikommisjonen ikke går inn. Det eren klar føring fra Nærings og Handelsdepartementetsside at vårt regelverksarbeidskal basere seg blant annet på erfaringerfra ulykkesundersøkelser.For å møte disse nye utfordringeneopprettet Sjøfartsdirektoratet i november2006 en ny avdeling som heter ”Strategisksikkerhet”. Denne avdelingen harsom hovedoppgave å følge opp ulykker,utarbeide statistikker og analysereulykkes situasjoner. I tillegg til disse oppgaveneskal avdelingen fra sommeren avha ansvaret for å gjennomføre de ulykkesundersøkelsersom skal utføres i Sjøfartsdirektoratetsregi. Avdelingen er derforbredt sammensatt med kompetanse blantannet innen navigasjon, marin teknikk,det menneskelige element og ulykkesundersøkelse.Avdelingen har gjort enrekke forberedelser og har blant annetdeltatt på kurs i ulykkesgransking vedUniversitetet i Stavanger i samarbeidmed Petroleumstilsynet. Man har ogsågjennomført undersøkelser etter toulykker og avlevert rapporter som erdistri buert internt i direktoratet og tilinvolverte rederier.Forhindre gjentagelseSjøfartsdirektoratet legger opp til åunder søke ulykker ut fra forutsetningenom at man ønsker å kartlegge hendelsesforløpetog de medvirkende faktorene tilat ulykken – eller eventuelt nestenulykken– fant sted. Disse funnene vil man analyserevidere for å kartlegge hvilke tiltaksom kan forhindre gjentagelse. Tiltak kanvære endring i regelverk eller etableringav nye barrierer i rederiet eller om bord påfartøyet. Det er ikke noe mål medulykkesu ndersøkelsene til Sjøfartsdirektoratetå avdekke lovbrudd eller overtredelser.Dersom slike blir avdekket vildet allikevel kunne forekomme at Sjøfartsdirektoratetmå ilegge eksempelvisovertredelsesgebyr. Sjøfartsdirektoratetvil være tydelige på at rollen, også iulykkes undersøkelser, er å være tilsynsmyndighet.For at vi skal nå målet om åredusere ulykkenes antall og konsekvenser det også svært viktig at næringen bidrarmed å iverksette gode tiltak som gir enulykkesreduserende effekt. Sjøfartsdirektoratethar gode erfaringer med dekontakter vi har hatt med næringen, bådehos landorganisasjon og blant mannskappå fartøyene vi har vært i kontakt med. ILLUSTRASJONSFOTOVil du jobbe medulykkesundersøkelser?For å få analysedata som kanbrukes i det videre sjøsikkerhetsarbeideter det også behov for atSjøfartsdirektoratets undersøkelserhar et visst volum. Avdeling for”Strategisk sikkerhet” er derfor fortiden på jakt etter to nye personer,som vil ha som hovedoppgave ådrive ulykkesundersøkelser. Det vilinnebære spennende utfordringerog en del reisevirksomhet iforbindelse med at man skal ombord i fartøyene for å foreta tilsynog intervjuer etter ulykkeshendelser.

GrunnstøtingerFeil bruk av elektronisk kartKan man stole for mye på avanserte navigasjonshjelpemidler?Kan feil bruk av slike hjelpemidler være en medvirkende årsaktil ulykker?Et mindre fartøy grunnstøtte i firetidenom natten da det var på vei til havn etterendt oppdrag. Mannskapet var godtkjent i området og både navigatør og utkikkvar tilstede på broen. Noen minutterfør grunnstøtingen så navigatøren athan holdt en kurs som ville føre tilgrunnstøting. Han korrigerte derforkursen, slik at det i kartmaskinen fremkomen tilsynelatende betryggendeavstand til grunnen. Til tross for dettegrunnstøtte fartøyet. Fartøyet fikkmindre skader og gikk for egen maskininn til havn. Grunnstøtingen medførtemindre forurensing av bunkersolje.Under sjøfartsdirektoratets undersøkelserkom det frem at man hovedsakeligbenyttet seg av elektronisk kartmaskinunder seilasen. Det fremkommerogså at avstanden til grunnen, somfremstår som betryggende i den visuellefremstillingen i kartmaskinen, var i størrelsesordenen5-10meter. Feilmargin iGPS kan være i størrelsesordenen +/-15meter. Under seilasen var det derfor ikketilstrekkelig sikkerhetsmargin til grunnen.Det var imidlertid plottet inn enplanlagt kurs i kartmaskinen som villeha gitt tilstrekkelige sikkerhetsmarginer,men denne kursen ble ikke fulgt.Feilbedømmer reell avstandNavigatøren benyttet seg ikke aktivt avandre navigasjonshjelpemidler enn denelektroniske kartmaskinen. Han oppdagetpå et tidspunkt at den kursen fartøyetgikk ville føre til grunnstøting, ogkorrigerte derfor kursen i god tid førgrunnen. Når navigatøren vurderte omkorreksjonen var tilstrekkelig, benyttethan seg av det tracket som fremkom ikartmaskinen. Han fastslo at avstandentil grunnen så betryggende ut. Det ble ikkeforetatt avstandsmåling i kartmaskinen,men avstanden ble bedømt ut fra detvisuelle inntrykket av track og avstandtil grunnen. Kartmaskinen ble brukt iområdet 1:1500 – 1:3000. Dette gir navigatørenhøy detaljeringsgrad i kartet.Samtidig medfører det at små reelle avstanderfremstår som større. Det økerfaren for at man feilbedømmer denreelle avstanden, fordi avstanden påkartet fremstår som tilstrekkelig.Ved å sammenligne den seilte kursenmed kart i andre skalaer, fremkommerdet tydelig hvilken betydning kartetsskala har for hvordan avstanden til grunnenvisuelt fremstår for navigatøren.Bruk tilstrekkelige marginer!Ved bruk av kartmaskin vil navigatørenha et hjelpemiddel der fartøyets kurs ogposisjon fra land oppdateres i reell tid,og man vil oppleve det som at man haren god kontroll på fartøyets kurs, posisjonog hastighet. Sjøfartsdirektorateter opptatt av at dette ikke må føre tilnedsatt observasjon av de visuelle seilingsmerkereller at man opererer med mindresikkerhetsmarginer i forhold tilpassering av grunner og lignende. Enslik praksis vil kunne medføre kritiskesituasjoner, spesielt dersom man samtidighar unøyaktigheter i elektroniskkart eller GPS. Det er derfor viktig atde sikkerhetsmarginer man normaltsett ville ha operert med ved navigasjonetter tradisjonelle navigasjonshjelpemidlerikke marginaliseres når manbenytter seg av elektronisk kart. ILLUSTRASJONSFOTO: BENTE AMANDUSSEN

Sjøulykker i 2007Ulykkesbildet i 2007 ble sterkt preget av ”Bourbon Dolphin”-ulykken og grunnstøtingen av”Server” ved Fedje. Antallet grunnstøtinger økte i forhold til tidligere år.Året 2007 ble sterkt preget av den tragiskeulykken med ”Bourbon Dolphin”vest av Shetland den 12. april der åttepersoner mistet livet. Sjøfartsdirektoratetiverksatte umiddelbart etter ulykkenarbeid med å adressere noen av de problemområdenesom ble avdekket. Det blederfor implementert en rekke strakstiltakvedrørende ankerhåndteringsoperasjoner.Disse strakstiltakene er også implementertav en rekke andre flaggstater.Det ble etter ulykken oppnevnt en egenundersøkelseskommisjon av Justisdepartementet.Kommisjonen har som mandatblant annet å kartlegge hendelsesforløpetog hvilke årsaksforhold som medvirket tilkantringen. Kommisjonen er forventet åavgi sin rapport april 2008.Tabellen viser antall hendelser fra 2005 til 2007 registrert i Sjøfartsdirektoratetsulykkesdatabase pr 11. februar 2007 fordelt på den enkelte ulykkestype.År (Antall hendelser)Ulykketype 2005 2006 2007Annen ulykke 8 2 12Brann/Explosjon 26 10 19Fartøyet er savnet, forsvunnet 1Grunnstøting 75 90 107Hardtværskade 1 2 2Kantring 2 7 8Kollisjon 27 22 20Kontaktskade, Kaier, Broer etc 22 17 27Lekkasje 1 1 6Miljøskade/Forurensing 6 2 3Personulykke 654 641 501Stabilitetssvikt uten kantring 1Total 823 794 706Tabell 1: Antall hendelser 2005 – 2007 fordelt på ulykkestyperType hendelse Død Savnet Skadet TotaltAnnen ulykke 2 2Brann/Eksplosjon 1 1Kantring 8 1 9Kollisjon 1 1Kontaktskade, Kaier, Broer og lignende 2 2Personulykke 6 2 501 509Totalt 14 4 506 524Tabell 2: Omkomne, savnede og skadede i 2007 fordelt etter hendelsestypeForliset av det Kypriotiske lasteskipet”Server” utenfor Fedje i januar, der utslippettil sjøen ble på over 400 kubikkmetertung bunkersolje, satte også sitt preg påulykkesbildet. Det ble registrert oljeforurensingpå 230 forskjellige steder langskysten, i til sammen tretten kommuner.En enorm innsats fra Kystverket,lokalsamfunn og frivillige, samt naturkreftene,sørget for at de fleste sporeneetter utslippet nå er borte.UlykkesstatistikkFor de fleste ulykkestyper har det vært enpositiv utvikling de senere årene. Unntaketer antall grunnstøtinger som fikk entopp på 107 hendelser i 2007. Det ersærlig blant fiske-/fangsfartøy og stykkgodsskipman kan se en økning i antallgrunnstøtinger. Disse fartøyene utgjør enbetydelig andel av trafikken.En grunnstøting er en alvorlig ulykkeder skadepotensialet er stort både formennesker, miljø og skip. Sjøfartsdirektoratetforventer at næringen tar tak iproblemet og aktivt arbeider for å snutrenden. Direktoratet arbeider for å avklareårsaksforholdene og identifiseremulige tiltak.Antall personulykker synes å hagått markant ned. Erfaring tilsier imidlertidat det er en del etterslep i rapporteringenav personulykker slik atdisse kommer inn i løpet av de førstemånedene i 2008.Menneskelige konsekvenserÅret ble sterkt preget av tragedien på”Bourbon Dolphin” med åtte omkomne.Dersom man ser bort fra denne hendelsensynes antall omkomne/savnede åfølge den positive trenden fra foregåendeår. En stor andel av dødsfallene skjersom følge av arbeidsulykker.14 NAVIGARE 1 - 2008

Lite skaderDe fleste grunnstøtinger fører heldigvistil få skader på mennesker, materiell ellermiljø. I 2007 var det to grunnstøtingersom førte til forlis, bulkskipet ”Server”ved Fedje og fiskefartøyet ”Herøy” påHustadvika. I begge hendelsene slappmannskapet fra det med livet i behold.SkadeomfangTotaltForlis 2Fartøy alvorlig skadet 17Fartøy mindre alvorlig skadet 37Ingen skade på fartøy 11Ukjent (ikke registrert) 40Tabell 3: Skadeomfang for fartøyet etter grunnstøtingOm tallmaterialetAntall ulykker: omfatter alle ulykkerrapportert til Sjøfartsdirektoratet. Detteomfatter også ulykker med utenlandskeskip i norsk farvann. Omkomne ogskadede fra fritidsfartøy er ikke tattmed.OLJEUTSLIPP etter Servers forlis utenfor Fedje.FOTO: KYSTVERKETNAVIGARE 1 - 2008 15

Konferansen avholdes en gang i året. Den har som formål å bringe sammen mennesker som vet mest om sikkerhet, trafikkog miljø innen maritim virksomhet, og fokusere på de tiltak som kan bidra til fortsatt bedring av sik kerhet. Hauge sundkonferansenskal samtidig bringe ny viten videre til alle som har sitt arbeid innen maritim virksomhet. Konferansen skalvære en årlig, nasjonal begivenhet preget av høy kvalitet.Siden starten i 1993 har opp slutningen om konferansen økt fra år til år, frem til dagens status som landets viktigstemaritime møteplass. For politikere og andre nøkkelpersoner som ønsker å nå frem til hele det maritime miljøet, er konferansenderfor blitt et av landets viktigste fora.Stabile rammevilkår – eller ei?Den rødgrønne regjeringens nye rederiskatteordning ble uvergeliget diskusjonstema blant deltakere og foredragsholdere på åretsHaugesundskonferanse.Det var en velopplagt og engasjertNærings- og handelsminister Dag TerjeAndersen som stilte på årets Haugesundkonferanse,klar til å forsvare sin regjeringsnye maritime strategi.– Vi har nå endelig lagt bort næringsnøytraliteten,sa han. – Vi satser på deområdene der vi er gode, og det gjelderikke minst maritim sektor. Regjeringensvisjon er at Norge skal være en verdensledendemaritim nasjon, og at norskemaritime næringer skal levere de mestinno vative og miljøvennlige løsninger forfremtiden.– Vi har verdensledende teknologi ogutenlandske produsenter er avhengige avnorske leverandører, sa Andersen, som forikke lenge siden hadde besøkt Hyundaisskipsverft i Sør-Korea. – ”Have you beento Sandefjord?”, spurte de meg der, fortaltehan. Ministeren var tydelig stolt påhjemtraktenes vegne da han fikk spørsmålom han kjente til Jotun i Sandefjord ogSimrad på Kongsberg.Skatt etter europeisk modellI mange år har norsk maritim næringskreket etter forutsigbare rammevilkår.– Det har vi fått nå, mente handelsministeren.– Vi har fått en ordning somtilsvarer den de har i EU. Det er en internasjonaltkonkurransedyktig ordningmed endelig skattlegging i stedet for enutsatt ordning. Dette gir stabile langsiktigeforhold for norsk maritim næring, sahan.Det var opposisjonsleder Erna Solbergslett ikke enig i. – Tilbakevirkende tiltaker ikke stabile rammevilkår, understrekethun. Høyrelederen kalte det nye skatteregimetet svik mot skipsfarts næringen,og var spesielt opprørt over det hun oppfattetsom trusler om at skatte kravet villebli belastet næringen, selv om regjeringenskulle tape en eventuell rettsak rundtspørsmålet om et tilbakeført krav.Slike forsøk på å så usikkerhet omregjeringens intensjoner falt ikke i godjord hos Andersen som slo hardt tilbake.– ”Tjuven trur at alle stjæler”, sa han, ogpåpekte for tilhørerne at også Høyre harbudsjettert med fjorten milliarder ekstra isitt budsjettforslag.Bente Amandussen,redaktør Navigare”DU HAR FREKKHETENS NÅDEGAVE!” Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen nærmest valset over Høyreleder Erna Solberg, da hun forsøkte å nøreopp under næringens usikkerhet om rederiskatteordningen.16 NAVIGARE 1 - 2008

Endringer i sjøloven– konsekvenser for ulykkesundersøkelserFra 1. juli i år trer en ny ordningfor undersøkelser av sjøulykker ikraft. Den nye ordningen innebærerat sjøfartsinspektørene,sjøforklaring og den særskiltekommisjonen for ulykker medvisse ulykker innen fiskeflåten blirborte. Statens havarikommisjonfor transport (SHT) overtarunder søkelsesansvaret med tankepå å finne årsaksforhold.Med over 600 årlige ulykker til sjøs, sierdet seg selv at den nye kommisjonen ikkekan klare å sette seg inn i alle disse. Imandatet til kommisjonen er det derforsatt fokus på at alle ulykker med norskeskip skal granskes der ulykke blantmannskap, skipsfører eller andre ombordhar medført dødsfall eller alvorlig personskade.I tillegg skal alle ulykker med passasjerskipgranskes. Kommisjonen fårogså en åpning for å undersøke øvrigeulyk ker med mindre skader, der dissekunne ha utviklet seg til alvorlige ulykker.Skille årsak og skyldEn viktig endring med det nye undersøkelsesregimeter skillet mellom årsakog skyld. For enkelte har det tidligerevært opplevd som et problem at særskiltekommisjoner og sjøfartsinspektørenebåde skulle avdekke årsaksforhold ogvurdere ansvar og skyld. Innen luftfartenhar man hatt god erfaring med å skillemellom sikkerhetsundersøkelser ogskyldspørsmål. Uav hengige granskningerhar vist seg å stimulere til størreåpenhet, fordi personer som har vitnetfor kommisjonen har kunnet gjøredette uten at det har blitt brukt motSAMARBEID mellom Statens Havarikommisjon og Sjøfartsdirektoratet er en nøkkel til suksess i ulykkesgranskning.Til venstre: leder for sjøfartsseksjonen i SHT, William Bertheussen, og sjøfartsdirektør Rune Teisrud.dem i en eventuell straffe rettslig oppfølgingav ulykken. At sjøforklaringsordningennå opphører, mener leder forsjøfartsseksjonen i SHT, WilliamBerthe ussen, vil være en styrke på sikt.Resultatene vil være offentlige, menselve forklaringene for kommisjonenvil være mer lukket, i og med at de ikkeskjer i en rettssal.Samarbeid viktigSjøfartsdirektør Rune Teisrud og Bertheussenla begge vekt på at samarbeidmellom Havarikommisjonen, politietog Sjøfartsdirektoratet vil være viktigfor å oppnå positive resultater. Det er etviktig mål for Havarikommisjonen atlæring og endring skjer etter at en granskninger avsluttet. Havarikommisjonensanbefalinger vil komme ut i form avsikkerhetstilrådninger som myndigheterog næringen må vurdere å følge opp.Sjøfartsdirektoratets rolleMed mange ulykker som ikke kommertil å bli gransket av kommisjonen, vilSjøfartsdirektoratet også få en rolle innenundersøkelser av ulykker. I 2006 ble detopprettet en egen avdeling med tanke påblant annet denne utfordringen. Nå skaldenne avdelingen utvides med to personermed maritim kompetanse, for å istørre grad kunne være i stand til å rykkeut når ulykker skjer. Resultatene fra disseundersøkelsene, samt kommisjonensarbeid , vil være viktig i det forebyggendearbeidet i direktoratet. De viktigste verktøyenefor forebygging vil være justeringav regelverk og forskrifter, samt samarbeidmed næringen.Anna Kari Rasmussen,seniorrådgiver SjøfartsdirektoratetNAVIGARE 1 - 2008 17

Når alt blir snudd opp nedIkke i sin villeste fantasi hadde rederiet Bourbon Offshore settfor seg katastrofen de stod overfor den 12. april 2007. En organisasjoni sjokk og sorg måtte bidra til redningsarbeidet, viseomsorg for de pårørende og håndtere en mediestorm.– Situasjonen var intens den natten, fortalteadministrerende direktør TrondMyklebust i Bourbon Offshore i sittinnlegg på Haugesundkonferansen. Fartøyet”Bourbon Dolphin” hadde kantretutenfor Shetland, tre personer var funnetomkommet og fem personer var savnet.Rederiet sto overfor en stor følelsesmessigutfordring der det gjaldt å tenke rasjoneltsamtidig som man skulle vise omsorg foralle som hadde behov for det. Myklebustspresentasjon hadde hovedfokus på hvordanrederiet ivaretok de pårørende og håndtertemedia. Han understreket hvor viktigdet er å ha fokus på de pårørende og lyttetil deres behov.Stort informasjonsbehovDa meldingen om ulykken kom inn,opp rettet rederiet to telefonnummer forpårørende og gjorde kantinen på rederikontoretom til mottakssted. Med godhjelp fra helsepersonell og prest klarterederiet å ta i mot de pårørende i katastrofensførste fase.De omkomne var ennå ikke identifisert.Uvissheten tynget og informasjonsbehovetvar enormt. Det kom inn myeinformasjon fra andre båter i områdetutover kvelden, men det viste seg ofte atinformasjonen var utilstrekkelig. En storog sentral utfordring for rederiet var åikke gi ut feil informasjon. All informasjonmåtte bekreftes før den kunne bringesvidere til pårørende og media.Det har vært en tøff tid for lokalsamfunnetog rederiet etter ulykken. Helsevesenog kirke har spilt en sentral rolle ietterarbeidet. Rederiet har hatt kontinuerligoppfølging av hver familie og organisertde fleste minnestundene og begravelsene.Det har blitt iverksatt en rekketiltak for å ivareta de etterlatte med blantannet tilbud om advokatbistand, og dethar blitt etablert et fond. Man har ogsåhatt arrangementer for barna i de berørtefamiliene og man har drevet med informasjonsarbeidpå skolene i lokalsamfunnet.Fra sorg til anklagerMenneskers reaksjoner etter katastrofer ersvært forskjellige, og etter hvert somulykken kommer på avstand, endres defølelsene og tankene man har om ulykken.Myklebust fikk oppleve dette til fulle.Umiddelbart etter ulykken var det sorg ogydmykhet som dominerte i forholdet mellomrederi og pårørende. Etter hvert fikkdirektøren erfare at følelsene gikk over ibitterhet og anklager. Han var lite forberedtpå de ulike fasene de alle skulle gåigjennom. Myklebust meddelte at dettevar en tung erfaring, men understrekethvor viktig det er å være tålmodig og viseforståelse for de pårørendes følelser uansetthvilken fase man befinner seg i.Åpenhet mot mediaPressens holdning har også endret segetter ulykken. Ulykkeskvelden samletpressen seg utenfor rederiets kontorer iFosnavåg. Dette ble svært belastende forde som kom og gikk til lokalene. Ut påkvelden gikk Myklebust selv ut og baRESPEKT OG OMSORG for de pårørende erviktig, uansett hvilken sorgfase de befinner seg i, saadministrerende direktør Trond Myklebust iBourbon Offshore.journalistene om å holde avstand og viseforståelse for at de pårørende ikke ønsketå uttale seg. Det viste seg at pressenrespekterte dette, og Myklebust berømmetpressen for å ha tatt hans oppfordringpå alvor.Direktøren bestemte seg for å styre allkommunikasjon fra Fosnavåg, han vareneste kontaktperson, og han var ute hvertime den første natten for å orientere omutviklingen. Åpenhet og vilje til å møtepressen sørget for at rederiets forhold tilmedia ble godt. I dag er bildet noe endret,og Myklebust kunne fortelle at det særliger lokalpressen som presenterer saker somkan være belastende for rederiet.Dersom det finnes misligheter, vil defør eller senere komme fram i media. – Såsørg for å drive selskapet etter boka, saMyklebust. – Følg alle lover og retningslinjertil punkt og prikke.I sin avslutning presiserte han at manogså må huske å ta vare på sin egen familiei slike situasjoner, og at dette måkomme med i selskapets beredskapsprosedyrer.Dessuten kan omtanke utenfrabety veldig mye, mente Myklebust. – Visat du bryr deg når det skjer noe med andre !En liten hilsen er nok.Anna Kari Rasmussen,seniorrådgiver Sjøfartsdirektoratet18 NAVIGARE 1 - 2008FOTO: ”HIGHLAND VALOUR”

Nye overvåkingssystemerI løpet av 2008 vil et nytt satellittbasert havovervåkingssystem, LRIT (Long Range Identificationand Tracking), bli globalt obligatorisk. I motsetning til det nåværende landbaserte systemetAIS (Automatic Identification System), vil LRIT være lukket.I motsetning til AIS, som er et landbasertovervåkningssystem for kystnæreområder, er LRIT et satellittbaserthavovervåkningssystem. FNs sjøfartsorganisasjonIMO vedtok i mai 2006en ny regulering som fastslår at LRIT,innen utgangen av 2008, skal bli globaltobligatorisk ved internasjonale forflytningerfor passasjerskip, lasteskip over300 bruttotonn, og flyterigger. Disseskal sende ut informasjon om fartøyetsidentifikasjon, posisjon og tid hversjette time. Inntil videre har USA påtattseg ansvaret for videreformidling avdenne informasjonen til resten avverden .Overvåkning og kontrollRegiondirektør i Kystverket, John ErikHagen sa på Haugesundkonferansen atder AIS er åpent for alle, er LRIT etlukket system som kun vil gi informasjontil definerte mottakere. Alle landsmyndigheter som er tilknyttet SOLASvil få rettigheter til informasjon fraLRIT angående fartøy som beveger seginnen tusen nautiske mil fra kystlinjen.Hagen mente at systemet vil være nyttigbåde i forbindelse med overvåkningog kontroll med fartøyer, lokaliseringav fartøyer som utfører ulovlige aktiviteter,og i forbindelse med ulykker.Kost naden for utsending av signaler erberegnet til cirka 1 US$ per døgn, perfartøy, men disse kostnadene legges tilden enkelte stat og skal ikke belastesrederiene.Blir overflødig?Hagen fortalte senere at et kanadiskselskap planlegger å distribuere et satellittbasertAIS-system i 2010, og atminst tre norske firma jobber medsamme utfordring. I motsetning tilLUKKET SYSTEM. – LRIT vil kun gi informasjontil definerte mottakere, sa Regiondirektør i Kystverket,John Erik HagenLRIT, vil satellittbasert AIS-informasjonkunne sendes ut kontinuerlig, og denneinformasjonen er mye mer omfattende.USA har, gjennom IALA (InternationalAssociation of Marine Aids toNavigation and Lighthouse Authorities),foreslått satsning på global AISdekningfor utveksling av informasjon.Nærings- og handelsminister Dag TerjeAndersen annonserte for øvrig underHaugesundkonferansen at regjeringenhar satt av midler til en norsk satellittfor mottak av AIS-signaler.På spørsmål om ikke LRIT vil blioverflødig ved utviklingen av satellittbasertAIS, som dermed også blir ethavovervåkningssystem, svarte Hagenat mens kostnadsbildet for LRIT erkjent, mangles det tilsvarende kostnadsbildetfor satellittbasert AIS. – Skalglobal AIS eventuelt bli en del avSOLAS , må det enten bli somerstatning for LRIT eller som etsupple ment, mente han. – Med erfaringfra LRIT-behandlingen i IMO, tipperjeg at det kan ta flere år før en slikproblemstilling kan bli avgjort. Helge Thime Iversen,førstekonsulent SjøfartsdirektoratetNAVIGARE 1 - 2008 19

Miljøfokus– skal reddefremtidenMiljøspørsmålet sto sentraltunder årets Haugesundkonferanse.Selv om det var sattav en egen del av agendaen tilmiljø, var temaet aktuelt fraførste til siste foredrag.FORBRUKET MÅ NED. Styreleder i World Watch Institute, Øystein Dahle, mener det er nødvendig med enforbruksreduksjon ned til ti prosent av dagens nivå i den vestlige verden.-The future is cancelled due to lack ofinterest , åpnet Øystein Dahle, styreleder iWorld Watch Institute. Sitatet fra engraffiti fra Washington D.C. fikk umiddelbartforsamlingens oppmerksomhet.Dahle poengterte at effektivisering ogmiljøvennlige tiltak var vel og bra, men atdet var nødvendig med langt mer fundamentaleendringer om fremtiden skulleunngå å bli avlyst. For å illustrere omfangetskisserte han opp to såkalteparadig me skifter, eller endringer i tenkemåteblant menneskeheten. Den første fundamentaleendringen av verdensbildet komda jorden ikke lenger var regnet som flat,og det andre da den ikke lenger ble betraktetsom universets sentrum. Nå menerDahle det er på tide med en tredje endringder vi må innse at jorden ikke er stor. Dener tvert imot veldig liten, og atmosfærenLØNNER SEG. Lars Christian Alsvik fra NorgesRederi forbund mener at miljøhensyn er blitt god butikk.betegnet han som lakklaget på en globus.Dahle mener det er nødvendig med enforbruksreduksjon ned til ti prosent avdagens nivå i den vestlige verden.- Problemet er ikke i fabrikkpipene,men i menneskenes hjerner, mente han,og understreket at Europa og USA måvære foregangsområder, akkurat som dehar vært det under forbruksveksten.- Dersom jordens historie blekomprimert til ett år har vi tidoblet forbruketdet siste sekundet, sa han videre,og ønsket en handlingsregel for miljø pålik linje med den økonomiske handlingsregelensom tilsier at man ikke bør brukeopp overskuddet.Nullvisjonen – utopi eller realisme?Tittelen er hentet fra miljødirektøren iNorges Rederiforbund, Lars ChristianAlsviks, foredrag om miljøproblemet.Rederiforbundet vedtok i 2006 en ambisiøsvisjon om å fjerne all miljøforurens ningtil sjø og luft. Alsvik poengterte at selvom Norge er et lite land er vi verdensfemte største sjøfartsnasjon, og dermedkan våre avgjørelser få global betydning.Han bekreftet også det Nærings- oghandels ministeren hadde påpekt i ettidligere foredrag om at miljøhensyn erblitt god butikk, både på grunn av krav oginsitamenter fra myndighetene, men ikkeminst på grunn av krav fra kundene.Miljøutfordringene i skipsfarten beståri hovedsak av å redusere utslipp av NOx,SOx, partikler og klimagasser til luft, åhindre spredning av miljøskadelige organismergjennom ballastvann, og å sørgefor en ansvarlig og bærekraftig resirkuleringav skip.Norges Rederiforbund har lagt opptil en todelt strategi for å løse disse problemene.For det første skal forbundet væreen pådriver for nye, internasjonale miljøstandarder.For det andre skal norskerede rier være banebrytende i utviklingenav enda mer miljøvennlige løsninger.Alsvik trakk fram eksempler på norskerederier som allerede er i førersetet pådisse områdene.Wilhelm Wilhelmsen ASA er tungtinne i utviklingen av et nytt renseanleggsom vil kunne føre til en reduksjon påmellom 80 og 90 prosent av NOx-utslippeneved forbrenning av fossilt brennstoff.Torvald Klaveness Gruppen er likeledesdypt involvert i utviklingen av et renseanleggsom kan fjerne 90 til 95 prosent avde svovelholdige SOx avgassene.Som en bonus vil anleggetogså rense partikler.Klaveness Gruppen ogLeif Høegh & Co erogså engasjert i hvert sittprosjekt som utviklerrenseanlegg for fjerningav organismer iballastvann.20 NAVIGARE 1 - 2008

Alsvik påpekte for øvrig at skipsfartenallerede er den mest miljøvennlige transportformen,og at mer gods burde sendesmed skip. På sikt vil teknologiutviklingengjøre at man kan gå over fra fossilt,forurensende drivstoff til alternativeenergi kilder.Norges Rederiforbund vil også væreen pådriver internasjonalt for å utvikle enny konvensjon angående opphugging avskip. Dette begrunnes med rene miljøhensyn,men også med tradisjonelt kritikkverdigeforhold ved asiatiske opphuggingsverft.Her er det nødvendig med bistandfor oppgradering av verftene.Alsvik innså at nullvisjonen er ambisiøs,men mente at den ikke er urealistisk.Han mente at næringen er på vei ogallerede har mye å vise til.Hva gjør innenriksfarten?Geir Aga, administrerende direktør iTide Sjø AS og formann i RederienesLandsforening (RLF), fortalte at miljøvar i fokus også for innenriksnæringen.BEVISSTE KUNDER. Miljøhensyn kan være heltavgjørende for å vinne anbudskonkurranser, sierGeir Aga, administrerende direktør i Tide Sjø AS ogformann i Rederienes Landsforening (RLF).RLF har inngått en miljøavtale medstaten om NOx-utslipp, der man forplikterseg til å betale innskudd til etfond. Videre forplikter næringen seg tilå gjennom føre miljøtiltak med støttefra dette fondet.RLF har også inngått en avtale medNorges Naturvernforbund om proaktividentifisering av miljøutfordringer ogmulige løsninger, noe som har bidratt tiletableringen av en miljøhandlings planfor perioden 2008-2011. Planen erforankret i rederiene og har som målsetningat drivstofforbruket, som i dagtotalt utgjør 255.000 liter olje årlig, skalreduseres med ti prosent. Aga nevnte heroppdragsgiveres fartskrav som en hindring,og at man heller bør fokusere på mereffektivitet ved kaianløp, slik at farten kanreduseres noe uten nevneverdig tidstap.Videre står det i planen at rederieneikke skal slippe miljøgifter ut i naturen,og at de skal være miljøsertifiserte. Det erogså viktig at rederiene blir oppfattet somnatur- og miljøbevisste.Også Geir Aga poengterte at miljø erlønnsomt, og at miljøhensyn kunne værehelt avgjørende for å vinne anbudskonkurranser.Han avsluttet med å si aten av forutsetningene for å lykkes medplanen er at rederienes ledelse bidrar medbåde ressurser og engasjement. Helge Thime Iversen,førstekonsulent SjøfartsdirektoratetRedningsbøyle med to funksjoner:Horisontal redningFlyttbar redningsleiderRedningsbøylen brukes til horisontal redning av hjelpeløse personer opp av vannet.Dette er viktig i forbindelse med hypoterme personer (nedkjølte), da vertikal redningkan føre til sirkulasjonssvikt. Redningsbøylen kan også hektes over båtrekka ogbrukes som en flyttbar redningsleider til vann.Redningsbøylen fra Rescue Systems benyttes i dag som redningsredskap på flerepassasjerførende båter. Se video om bruk av utstyret på www.rescuesystems.noNår minuttene tellerpost@rescuesystems.notel: 908 40 680NAVIGARE 1 - 2008 21

MiljødronningenJomfruturen til Miljøvernforbundets nye skip MS ”Miljødronningen”gikk til Haugesund i anledning Haugesundkonferansen.Leder Kurt Oddekalv benyttet anledningen til å gi honnør tilSjøfartsdirektoratets arbeid i forbindelse med godkjenning avskipet.MS ”Miljødronningen”• Er av typen Flying Cat og er 33,9meter lang og 10,4 meter bred.• Er bygget på verftet tilFjellstrand AS• Kan benytte både diesel ogbiodrivstoff• Har plass til 50 passasjerer• Har eget helikopterdekk.• Er godkjent i forhold til miljøsertifikatetGreen Passport, somrepresenterer miljøregnskapet forskipet og dokumenterer hvilkematerialer det er tilvirket av.• Har ishud og er klasset for å gålangs norskekysten og til Svalbard.• Har egen ROV som har 1.500meter operasjonslengde.• Har egen konferanseavdelingmed fullskala mediesenter ogmulighet for ”live” overføring avlyd og bilde.

FORNØYD. Kurt Oddekalv var synlig stolt overå kunne vise fram Miljøvernforbundets nye flottebåt, men skrøt også av Sjøfartsdirektoratets innsatsfor å få den sertifisert.FOTO: DAG INGE AARHUSSTOR MEDIEINTERESSE. Det var mange med mikrofon og kamera som gjerne ville ha noen ord ombåten med Miljøvernforbundets leder.FOTO: DAG INGE AARHUSTydelig stolt, kunne Miljøvernforbundetsleder Kurt Oddekalv vise deltakerefra Haugesundskonferansen rundt i detnye ”miljøkrigsskipet”. Prosessen medgodkjenning og bygging av skipet harvært lang, mye på grunn av nye løsninger.Til tross for at det har gått noe tidfor å få realisert drømmen var Oddekalvfull av lovord for Sjøfartsdirektoratetsbehandling av saken. – Jeg må innrømmeat på forhånd var jeg litt bekymretover byråkratiet deres, sier han.– Ikke minst med tanke på at vi har endel løsninger om bord som det ikkefinnes regelverk for.Men vi har ikke møtt annet enn velviljeog vilje til å finne løsninger på problemer.VelutstyrtMS ”Miljødronningen” er en katamaransom skal benyttes som konferanse-, ogkystovervåkningsfartøy, men kan også hafunksjon som operasjonssentral vedmiljøkatastrofer. Båten er utstyrt medishud, så den kan brukes i polare strøk.Den har forskningslaboratorium ombord og egen miniubåt med høykvalitetsfilmingned til 1500 meters dyp.Det sier seg selv at det har vært etstort løft å bygge miljøskipet. Investeringenpå femti millioner er i følge Oddekalvden største satsingen en miljøorganisasjonennoen sinne har tatt i Norge.Tjue rederier og organisasjoner har bidrattøkonomisk, mens over åtti har sponsetbåten med utstyr.At båten ble en dronning er ikketilfeldig. – En dronning er stødig, modig oglitt bred over hekken, sier Kurt Oddekalv.Kanskje ikke helt ulik den storespekkhoggeren som pryder skipsiden.Stor interesseDet er ingen tvil om at ”Miljødronningen”vekker oppsikt og interesse. Mens denlå til kai i Haugesund var det ikke baredeltakerne på Haugesundkonferansensom benyttet anledningen til å ta en tittom bord, det var også stor interesse framedia. Kurt Oddekalv tok scenevant imot pressen, men å sitte i cockpitstolenpå brua er derimot noen han kunkommer til å gjøre til ære for fotografer,forsikret han. Den moderne katamaranenskal bemannes av et profesjonelt mannskap.Nå skal skipet ferdigstilles innvendigfør det tas hundre prosent i bruki miljøkampen langs norskekysten. FØRSTE TUR PÅ FJORDEN. MS ”Miljødronningen”under testkjøring i Hardangerfjordenjanuar 2008.FOTO: BJØRN KJETIL HANSEN/FJELLSTRANDDag Inge Aarhus,seniorrådgiver SjøfartsdirektoratetNAVIGARE 1 - 2008 23

Ny leder i RederiforbundetSer fremoverDen nye lederen i Norges Rederiforbund,Jon Egil Johnsen, vilslutte fred med myndighetene.Det var en blodfersk leder av NorgesRederi forbund som deltok på Haugesundkonferanseni februar. Bare få dagertidligere hadde han blitt konstituert istillingen som administrerende direktør.Femtitoåringen innrømmer at det var enoverraskelse å få jobben. – Det er jo enstor utfordring, så det er klart det varveldig hyggelig å bli spurt, sier han.Noen førstereisgutt er Jon EgilJohnsen derimot langt i fra. Han harfjorten års fartstid i Rederiforbundet, desiste to årene som direktør med ansvar foroffshorevirksomhet og petroleumspolitikk.– Jeg kjenner jo godt til forbundetsagenda og meninger, så jeg føler meg velforberedt til rollen som leder, sier han.Må ikke undergrave samarbeidPolitisk og mediemessig har det svingtrundt Rederiforbundet det siste halvåret,ikke minst i forhold til den rødgrønneregjeringens innføring av ny rederiskatteordningsom innebærer innbetaling avtidligere utsatte skatteforpliktelser. – Ja, vihar bak oss en høst som inneholder bådeveldig negative og veldig positive ting,sier Johnsen, som ikke virker særlig interesserti å dvele ved skattekrangel, selv omhan ikke uventet er kritisk til det hanbetegner som uforutsette overgangsreglertil ny ordning – det vil si tilbakebetalingav de fjorten milliardene som rederienehadde trodd var egne penger. – Mangeoppfatter selvsagt dette som sværturimelig, sier han. – Det skaper sinne ogforargelse.Spørsmålet nå er hvorvidt det ergrunnlovsstridig. En del selskaper vilsannsynligvis prøve dette for retten, trorJohnsen, som er opptatt av at en eventuellrettsprosess ikke må undergrave samarbeidetmellom næring og myndigheterfor videre vekst i det maritime Norge.Stoler på ny ordning– Vi er smertelig klar over at om vi skallykkes må vi ha et godt samarbeid medmyndighetene. Så for oss nå, er det viktigå se framover, understreker Jon EgilJohnsen, som for øvrig er fornøyd medregjeringens maritime strategi ”Støkurs” og den nye rederiskatteordningen.– Dette er konkurransedyktig, slår hanfast. – Vi stoler på denne ordningen.Johnsen fremhever at han representeren næring med stor framtidsoptimisme.– Det er behov for atten tusen nye sjøfolkde neste årene, sier han. – Med det rekrutteringsbehovetvi har i næringen nå fortiden, vil det ikke være mulig å få nok folktidsnok i Norge. Vi er også nødt til årekruttere folk ute.I sitt foredrag på Haugesundkonferansenuttrykte Johnsen bekymring for atnettolønnsordningen blir mer kostbarenn forutsatt, og åpnet opp for å drøftegrep som kan motvirke dette. – Her erdet rom for forbedringer, så vi er åpne forjusteringer, sier han. – Det viktige er atordningen er pålitelig.Viktig maritim offshorevirksomhet– Vi må aldri miste av syne hvor viktigmaritim virksomhet er for verdiskapningeni Norge, understreker Johnsen. – Herspiller vi i den internasjonale elitedivisjonen. Bortsett fra olje, er det ingenandre felt vi hevder oss så sterkt.ØNSKER SEG RO. Den nye lederen i Norges Rederiforbund,Jon Egil Johnsen, håper på en lang periodeuten politisk strid om rammevilkår.Dette er noe vi kan videreutvikle trorhan. – Vi kan hevde oss til tross for at vier et høykostland. Vi er konkurransedyktigelikevel.Som tidligere ansvarlig for offshorevirksomheti Rederiforbundet er Johnsenspesielt opptatt av hvor viktig maritimoffshore virksomhet er for oljeindustrien.– Dette er et underkommunisert område,mener han. – Det bør være langt fleresom får øynene opp for den betydningendette har for oljelandet Norge.Norsk førstevalg– Skulle jeg ønske meg noe nå, sierRederi forbundets nye leder, – så er det enlang, lang periode med forutsigbarhet– uten politisk strid – selv med skiftenderegjeringer.– Vi har hatt så mye strid om rammevilkårnå, sukker han, – og slikt virkerbremsende på utviklingen. Vi i Rederiforbundetskal i alle fall gjøre hva vi kan,forsikrer Johnsen. – Vi ønsker å utviklenorsk maritim næring, og vi vil være medpå å utvikle at det norske flagget er førstevalgetfor norske rederier.Bente Amandussen, redaktør NavigareElisabeth Grieg ny president i RederiforbundetAdministrerende direktør Elisabeth Grieg (48) i Grieg International AS ble 5.mars valgt til den første kvinnelige presidenten i Norges Rederiforbund. Hun sierhun ønsker å synliggjøre verdiskaping og sysselsetting i skipsfartsnæringen, fokuserepå miljøsatsing og sosialt ansvar som rederier langs hele kysten står for hver dag.- Som næringens fremste tillitsvalgte vil jeg forsøke åbidra til at Norges stemme skal høres enda bedre i internasjonalefora, både når det gjelder høyere miljøstandarder, sjøfolkenesarbeids- og lønnsvilkår og når det gjelder videreutviklingav kompetanse. Næringen har et stort ansvar, storemuligheter og mye å bidra med. Jeg gleder meg til å spille enaktiv rolle, sier Grieg.24 NAVIGARE 1 - 2008

NYTT FRA IMONye og oppdaterteTurid Stemre,seniorrådgiver Sjøfartsdirektoratetteststandarder for slokkeanleggIMOs underkomité ”Fire-Protection”møttes i London fra 14.-18. januar i år.Norge er godt fornøyd med utfalletav arbeidet under årets sesjon, spesielt atarbeidet med utvikling av nye, og revisjonav eksisterende, teststandarderresulterte i ferdigstillelse og oppdateringerav standarder på områder som lenge harvært etterlyst av industrien. Dette omfatterblant annet nye teststandarder for”Water Mist for Ro-Ro Deck”, ”InsideAir Foam” og ”Aerosol”, samt reviderteretningslinjer for ”Approval of equivalentwater-based fire-extinguishing systemsfor machinery spaces and cargopump rooms”. Videre ble retningslinjerfor godkjennelse av faste slokkesystemeri balkongområdene på passasjerskip ferdigstilt.Nå gjenstår kun endelig godkjennelseav nye og reviderte teststandarderog retningslinjer fra IMOsMaritime Safety Committee (MSC) imai.Diskusjonene rundt tiltak for åhindre eksplosjonsulykker på produktogkjemikalietankskip gikk som forventet.Norge møtte igjen stor motstand blantannet fra Panama, Nederland, Japan,Hellas, Cook Islands og IPTA mot sittforslag om å basere krav om ”inertise ring”av tanker kun på lastens flammepunkt(det vil si å toppe tankene med inertgass, en gassblanding som ikke kanantenne /eksplodere). Dette vil etterNorges mening øke sikkerheten og gjørereglene mer brukervennlige. Ellers er defleste administrasjonene lite aktive idenne diskusjonen, men Norge fikk fulleller betinget støtte fra Sverige, Danmark,Bahamas, Frankrike, IFSMA, OCIMFog Intertanko. Her har Norge en jobb ågjøre fram mot neste sesjon.Det ble for øvrig fattet få vedtak påsesjonen, da de fleste agendapunktenegår videre neste år. NAVIGARE 4 - 2007 25

Livsstilsykdommer truer sjøfolkEtter en lang arbeidsdag om bord er det lett å la seg friste av sofaen, men fysisk aktivitet på frivakta erviktig for å forebygge helseproblemer hos sjøfolk. Velferden kan tilby både veiledning og inspirasjon tilinnsats.Rundt om i verden, er det ikke noenselvfølge at myndighetene tar ansvar nårdet gjelder velferd for sjøfolk. Den modellenfor finansiering og oppbygging vi hari Norden og enkelte andre europeiskeland, er i tråd med øvrige måter vi organiserervelferdsstaten på. I resten av verdener det frivillige organisasjoner som taransvar – dersom det er satt av ressurser.Dagferske aviserDen norske velferdstjenesten for sjøfolker under press. Vi må hele tiden yte ogdemonstrere vår betydning, før vi kan beom ytterligere ressurser. Bedriftsøkonomisktankegang har fått innpasshos myndighetene som skal sørge forbevilg ninger, og vi må hele tiden prøve åtenke nytt for å få mer ut av hver krone.Én av måtene vi vil forsøke å få merut av ressursene vi har til rådighet på, ergjennom det nordiske velferdssamarbeidet.I dag samarbeider vi ved flereav våre utenriksstasjoner med avistjenesten,ved idrettsarrangementer og med besøkstjeneste.Siste nytt er at den danskevelferdstjenesten vil utplassere en avisprinterved vår stasjon i Port Said, slik atdagferske aviser skal kunne leveres ombord på skip som passerer. Vi skal følgeopp dette prosjektet med en artikkel ineste utgave av Navigare.Trim mot tretthetI disse tider, strømmer trimrapporter inntil hovedkontoret. For hvert eneste år ser vien jevn stigning i aktiviteten på våre skip.Våre idrettskyndige medarbeidere merkerogså en stadig større etterspørsel etterveiledning ved innredning av trimrom ombord. Slik travelhet og slike henvendelserer en stor inspirasjonskilde for oss.Vi vet gjennom forskning at sjøfolkhar kortere gjennomsnittlig levetid ennsammenlignbare yrkesbrødre og -søstre påland. Høy BMI, eller i dagligtale – overvekt,må tas på alvor av både sjøfolk,rederier og oss som jobber for sikkerhet tilsjøs. Det er godt dokumentert at det er ensammenheng mellom tretthet og grunnstøtingermed skip. Men såkalt ”fatigue”gir også høyere forekomst av diabetes oghjerteinfarkt, bare for å nevne et par av delivsstilsykdommene som sjøfolk sliter med.Fysisk aktivitet kan hjelpe, så stå på! Vi sergang på gang at det nytter.TRIM LITTFØRST!Etterpå kan du slappe av med kaffekoppenog ferske aviser hjemmefra .Ikke alle har så fi ne treningsforhold om bordsom de heldige ansatte på nybygde “EddaFauna”, men alle kan få til å trimme litt. Åløpe langs kaia er nok et alternativ for dealler ivrigste.26 NAVIGARE 1 - 2008

Lifestyle diseases pose a threatto seafarersAfter a long day’s work on board, it is easy to be drawn to thesofa. However, off duty physical activity is important in orderto prevent health problems amongst seafarers. The Seamen’sService offers both guidance and inspiration to make an effort.Around the world it is not to be takenfor granted that the authorities willtake responsibility for the seafarers’welfare. The model for financing andstructuring we have in the Nordiccountries and in some European countries,is in line with how we organizethe rest of our welfare state. In the restof the world, it is the voluntary organisationsthat take responsibility – if theyare allocated the resources.Daily newspapersThe Norwegian Seamen’s Service is underpressure. We must constantly performand prove our importance, before we canask for additional resources. The thinkingof business economists has establishedfoothold within the allocating authorities,and we have to continuously applyinnovative thinking in order to make asmuch of every krone as possible.One of the ways in which we will tryto get more out of the available resources,is through the Nordic co-operation onwelfare. Today, we co-operate at several ofour foreign service stations on newspapers,athletic events and visitation. Thelatest news is that the Danish Seamen’sService would like to place a newspaperprinter at our station in Port Said, enablingthe daily newspapers to be deliveredon board passing ships. We will follow upwith an article on this project in the nextedition of Navigare.Exercise to battle fatigueNowadays, exercise reports are pouring inat the main office. Every year we see asteady increase in the level of activity onboard our ships. Our sports colleaguesalso notice an ever increasing demand forguidance in establishing a gymnasium onboard. This kind of rush and such requestsare a source of great inspiration to us.Through research, we know that seafarershave a shorter average life expectancythan comparable working brothers andsisters onshore. A high BMI, or in everydaylanguage – overweight, must be takenseriously by seafarers, ship owners and wewho work for safety at sea. It is well documentedthat there is a connection betweenfatigue and running the shipaground. However, fatigue also results ina higher incidence of diabetes and heartattacks, just to mention a few of the lifestylediseases seafarers struggle with.Physical activity may help, so go for it!We see time and time again that it helps.Torbjørn Husby,underdirektør Sjøfartsdirektoratet,assistant Director of Department,the Norwegian Maritime DirectorateEXERCISE ALITTLE FIRST!Then you may relax with a cup of coffee andthe latest newspapers from home.Not everyone have such fabulous fi tnessrooms on board as the lucky employees ofnew building “Edda Fauna”, but everyonecan manage to exercise a little. Joggingalong the quayside is probably an alternativefor the die hard enthusiasts.ILLUSTRASJONSFOTO: BENTE AMANDUSSENNAVIGARE 1 - 2008 27

Nr. 1.Fotokonkurransenfor sjøfolk 2007Nesten storeslemtil kapteinFinn Jørgensenfra Tor Viking IIKvaliteten på bildene til fotokonkurransenfor sjøfolk har aldrivært bedre – mye takket værebruken av digitale kameraer,som nå er på hundre prosent. 39deltakere sendte inn til sammen180 bilder. 1)2)3) 3)

I år har fotografene vært mer selektive ennvanlig. Tidligere brukte hver foto grafnesten hele kvoten på ti innsendte bilder.Nå har mange sent inn bare ett eller to.Prisen for det beste bildet står veldig høyti kurs. Det er ikke bare i Navigare og Sjøfartsdirektoratetskalender at bildene blioffentliggjort, men også i andre maritimepublikasjoner.Juryen hadde en særdeles vanskeligoppgave i år, men etter mange disku sjonerkom man fram til et resultat. Den storevinneren ble Kaptein Finn Jørgensen fraMandal og MV ”Tor Viking II”. Første,fjerde og femteplass rasket han med seghjem til Sørlandet. Gledelig nok fikk videnne gang inn en kvinne på andreplass,nemlig Styrmann Linda M. Midtbø fraFlorø og MV”Bow Cecil”. Tredjepremiengikk til førstestyrmann Henning Olsenfra Trondheim og MV”Havila Mars”.Juryen var skjønt enige om vinnerbildet,som er et glimrende portrett av ensjømann i arbeid. Hyggelig at menneskerkom i fokus denne gang.De fem beste bildene, samt ti andreutvalgte bilder, gikk videre til den nordiskefinalen.Nr. 2.RESULTATER – NORSK FINALE 2007Nr. 1 Kaptein Finn Jørgensen, Mandal – MV ”Tor Viking II”Premie: Fotoutstyr verdi kr. 3000.-, gitt av SjøfartsdirektoratetNr. 2 Styrmann Linda M. Midtbø, Florø – MV ”Bow Cecil”Premie: Fotoutstyr verdi kr. 2000.-, gitt av SjøfartsdirektoratetNr. 3 1. Styrmann Henning Olsen, Trondheim – MV ”Havila Mars”Premie: Fotobok gitt av Shipping Publications ASNr. 4 Kaptein Finn Jørgensen, Mandal – MV ”Tor Viking II”Premie: Fotobok gitt av Shipping Publications ASNr. 5 Kaptein Finn Jørgensen, Mandal – MV ”Tor Viking II”Premie: Illustrert Norsk SkipslisteNr. 3. Se forsideHederlig omtaleI tillegg til vinnerbildene går ytterligere ti utvalgte bidrag til den nordiske finalen.Innsendt av:1) 1.maskinist Jan-Ove Dybhavn, Ålesund – MV Normand Cutter2) Styrmann Linda M. Midtbø, Florø – MV Bow Cecil3) Overstyrmann Knut Revne, Baldersheim – MV Doris (2 bidrag)4) 1. styrmann Jørn Lavre, Tønsberg – MV Grena5) Kaptein Onar Jøsang, Kopervik – MV Ocean Sky6) Kaptein Pontus Hedgard, Råå Sverige – MV Geo Maru7) Overstyrmann Øyvind Riise Johansen, Helsinki – MV Ocean Sky (2 bidrag)8) 1. maskinist Arvid Opdahl, Bergen – MV Normand TonjerJuryFotograf Grethe Nygaard, Foto ErikLeder for Maritimt Forum Haugesund, Sverre MelingFotograf Kjell Strand, Haugesunds AvisRedaktør av Navigare, Bente AmandussenNr. 4Nr. 54) 5) 6)7) 7)8)NAVIGARE 1 - 2008 29

Nr. 1.

Den nordiske fotofinalen 2007Danmark til topps nok en gangDet lyktes ikke denne gang heller for de dyktige fotografene på norske skip. I år som i fjor ble det”kun” hederlig omtale for to av våre fotografer.Aspirant Allan Kristensen om bord påMV ”Torm” tok en ganske suverenførsteplass i følge juryen, som mente atbildet inneholdt en eksotisk stemningsom fanger og inneholder mange elementerfra en annen kultur.Kristensen forteller selv følgendeom bildet: ”Bildet er taget om bord påTorm Ismini. Det er taget på en tur iland i Dakar, Senegal. Det forestillermin medaspirant, Martin LumbyeSørensen , som skulle en tur til frisørenhos en af de lokale. Det hele gikk ikkelige som planlagt da frisørens generatorløb tør for brændstof og klipningenmåtte aflyses. Efterfølgende fandt vi enannen frisør som var koblet opp på forsyningsnettetog Martin blev klippet.”en annen enn under den norske finalen,så man kan i alle fall ikke si at vår Haugesundsjuryhar vært partisk. For bådeSverige, Island og Finland havnet blantde fem beste. Denne gang var Norgeeneste land utenom topp 5. Men førstestyrmannJørn Lavre fra Tønsberg og MV”Grena”, samt førstestyrmann HenningResultatlisteNr. 1 Allan Kristensen, D/S ”Torm”, DanmarkNr. 2 Jörgen Språng, M/T ”Bit Okland”, SverigeNr. 3 Jens Samuelsen, M/S ”Stockholm”, SverigeNr. 4 Gu mundur Birkir Agnarsson,”Skoleskipet Sæbjörg”, IslandNr. 5 Harri Manninen, M/S ”Pasila”, FinlandOlsen fra Trondheim og MV ”HavilaMars” fikk hederlig omtale.Vi håper at årets fotokonkurranse viloppnå like høyt antall som i 2007. Vioppfordrer også deltakere til å sende innbilder tidligere. Nå får vi mange bilderinn rett rundt nyttår, og i år kom overtretti bilder for sent til konkurransen. Avstemming i HaugesundFor første gang ble den nordiske finalenarrangert i Haugesund. Juryen, sombesto av Alfred Aase og Øyvind Ek, erHederlig omtaleJörgen Språng, M/T ”Bit Okland”, Sverige (2 Bidrag)Jørn Lavre, M/T ”Vinland”, NorgeLeena Numminen, M/S ”Silja Serenade”, FinlandHenning Olsen, ”Havila Mars”, NorgePer Erik Nielsen,rådgiver SjøfartsdirektoratetNr. 3 Nr. 4Nr. 2Nr. 5NAVIGARE 1 - 2008 31

Dramatikki bokhyllaBokhøsten 2007 byr på dramatikkav høy klasse. Både krim,dokumentarer og romaner sørgerfor neglebitende spenning oggripende leseropplevelser.Det er tre norske bøker som utmerketseg som bestselgere i bokhøsten 2007.Jo Nesbøs ”Snømannen” kan gi enhverleser frysninger nedover ryggen. Detteer den sjuende boka om antiheltenHarry Hole, som fremdeles gjør sittbeste for å balansere tilværelsen mellompolitihuset på Grønland og ølglassetsom lokker oppe på Schrøders.Denne gangen må han slåss mot enserie morder med en forkjærlighet forunge mødre.Et ørlite hakk etter kommer TomEgeland med ”Paktens voktere”. Hansroman strekker seg over et stort områdebåde historisk og geografisk. Plottetstarter med et gravkammer i Egyptsom blir plyndret av norske vikinger ogflere tusen år senere må arkeolog ogalbino Bjørn Beltø på sitt underfundigevis ut på leting etter gamle uvurderligemanuskripter. Vi skal ikke røpe merenn at dette er en drivende spennendebok som er en meget god oppfølger tilsuksessen ”Sirkelens ende”.”Ligge i grønne enger”, som erAnne B. Ragdes tredje bok om Neshovfamilien,var vel den norske romanenflest lesere ventet spent på i 2007. Påsalgsstatistikken ligger den på topp.Boka har stort sett blitt godt mottatt,men mange lesere har blitt overrasket,og kanskje litt skuffet, over hvordan dethele endte med de personene vi haddefått et så nært forhold til.SjølitteraturFlere bøker kan anbefales i denne genreni år. Jon Michelet har bidratt med to.”Den siste krigsseileren” er en leseverdigSISTE BOK. Avdøde Stieg Larsson fikk selv aldri opp leve den eventyrlige suksessen med trilogien om den tøffejenta Lisbeth Salander og journalisten Mikael Blomkvist.FOTO: GYLDENDAL NORSK FORLAGbiografi om krigsseileren Ingvald Wahl.Det er en detaljert historie, hvor han ogsåhar trukket inn skipshistoriske elementer.Hans andre bok i genren er ”Havets velde”som består av syv fortellinger. En av demhandler om meksikanske haifiskere somblir dratt til havs av strømmen og gjenfunnetni måneder senere. Boka haddetjent på at enkelte av historiene haddevært kortet ned, men som helhet er denlikevel verd å lese.I boka ”Med robåt fra Norge tilHellas” beretter Ivar Samuelsen om sinutrolige 380 dagers ferd i en færing. AageWilhelmsen har samlet gripende historierfra 29 krigsseilere, hvorav de fleste er gåttbort nå, i ”Sjømenn i krig”.Biografier/dokumentar/memoarer/historieUtvalget i denne brede genren var stort i2007. Gerd-Liv Valla ga sin versjon avYssen-saken i ”Prosessen”, mens journalistenTorstein Tranøy forsøkte å gi en merobjektiv framstilling i ”Vallas fall”. Beggebøkene bør leses, da de utfyller hverandre.Med ”En vanlig dag på jobben” gatidligere Se og Hør-journalist HåvardMelnæs en meget oppsiktsvekkende beskrivelseav miljøet i og rundt ukebladet32 NAVIGARE 1 - 2008

JO NESBØ gjør sitt beste for å skremme leserne medhistorien om seriemorderen som lager snømenn.FOTO: CATO LEINSe og Hør. På tross av, eller kanskje hellerpå grunn av, svært kontroversielt innhold,har Melnæs kommet ut på topp etterprosessen som fulgte. Se og Hør har forsøktå tilbakevise påstandene – uten synderlighell.Tor Obrestad og Frank Rossavik skrevbegge hver sin biografi om Einar Førde.Av omtaler var det nok Rossaviks, ”Stikk istrid” som kom best ut, men begge girinteressante opplysninger om APpolitikerenog kringkastningssjefen Førde.Flere politiske biografier har kommeti løpet av året, men Carl I. Hagens ”Ærligtalt” var vel den mest omdiskuterte, forHagen benyttet anledningen til å dele utsleivspark i alle retninger. Sparket gjorde iog for seg også Trond Kirkvaag, som likefør han døde i fjor høst skrev sine memoarerom forholdet til faren Rolf. ”Komikke nærmere” skapte stor debatt, dajunior uten å legge fingrene i mellom utlevererfarens hardhendte tilnærming tilbarneoppdragelse.Fra idrettsverdenen har den gripendebiografien ”Dagfinn Enerly – så fort kanlivet snu” av Jens O. Simensen vakt storinteresse. Boka beskriver Enerlys kampetter at han ble lammet i ryggen ved etuhell på fotballbanen. På den andre sidenav idrettsskalaen har vi den uautorisertebiografien om Ole Gunnar Solskjær.Manchester United-spilleren gikk til sakmot utgiverne for billedbruken, og flerebilder ble fjernet i andreutgaven. Bokaegner seg nok mest for spesielt interessertefotballfans.Espen Olafsen og Per Arne Dahl harskrevet ”Hva skal vi gjøre med stjernernå?”. Den er en dramatisk fortelling omdet som skjedde med ofrene etter tsunamieni 2004. En bok som satte fokus påvår rettssikkerhet er ”Overgrepet – justismordenepå Fritz Moen”. PrivatdetektivenTore Sandberg beskriver her all denurett som ble Fritz Moen til del. Ellersrapporterer Jan Egeland om sitt arbeid iFN i ”Det nytter - Bak frontlinjene”, ogkorrupsjonsjeger Eva Joly snuser videre i”Jakten fortsetter”.Krigshistoriske bøker ser aldri ut til åta slutt. I fleng kan man nevne nyutgivelsenom ”Kompani Linge” av Erlingjensen og Ragnar Ulstein, Egil Ulateigs”Jakten på massemorderne”, ”Kvinner ihemmelige tjenester” av Tore Pryser,”Dødelige oppdrag” av Rasmus Dahlberg,Anthony Beevors ”Kreta – okkupasjon ogmotstand”, ”Rommels pansersjef ” av Hansvon Luck og ”Tirpitz” av Michael Tamelanderog Niklas Zetterling. For dem somer interessert i krigshistorie vil alle dissebøkene kunne tilføre ny kunnskap.”Mitt russiske testament” er enoversatt dokumentar av den russiskejournalisten Anna Politkovskaja. Bokable skrevet rett før hun ble myrdet ioktober 2006, og er en sjokkerende beretningom dagens Russland.HumorIngrid Bjørnovs debutbok ”Lakse-enka”er full av hennes karakteristiske skråblikkpå tilværelsen som kona til ensportsfisker. Som kvinne skal man visstvære bra lekker, for å nå opp i konkurransenmed en feit sprellende laks.Duoen Anne B. Ragde og Unni Lindellhar gitt ut sin femte samling kvinnehumor.Damene sier selv at den er enutmerket liten gavebok til kvinner– men kan nok leses av menn også.At hjerterkongen er den eneste avkongene i kortstokken som ikke harbart, og at Henry Ford ikke hadde lappen,er noe av man kan bli opplyst omav Noel Botham, som nok en gang harskrevet en guide til unyttig og lattervekkendekunnskap i boka ”Hvormange testikler hadde Adolf?”.”Det er på tide å reise hjem”, når dumå holde hue oppe med begge henda,mener Herodes Falsk, som har levert enbok med 34 reisevettregler for dem somforetrekker å lese om andres reisetabberi stedet for å gjøre sine egne.Norsk krim/spenning/romanerMange kunne vært nevnt i denne genren,men noen forfattere peker segspesielt ut. Henrik H. Langeland harskrevet en spenningsroman av stort format.”Francis Meyers lidenskap” ragerhøyere enn gjennombruddsboka ”Wonderboy”,som kom for fire år siden.Hand lingen spinnes rundt et gammeltPetter Dass-manuskript, og man bevegerseg både i tid og rom. Dette er en bokdet er vanskelig å legge fra seg.Roy Jacobsen er også tilbake medspenningsboka ”Marions slør”. Til trossfor hans noe omstendelige og langesetningsoppbygning er boka absoluttverd å lese.Ingar Sletten Kolloen, kjent sombiograf og journalist, har debutert somkrimforfatter med ”Den fjerde engelen” ,mens krimdronningen Unni Lindell taren pause fra genren for en tid med”Honningfellen”, som er nok en vellykketCato Isaksen-roman. Isaksen vilnok bli dypt savnet av mange. Til trøster Fredrik Skagen tilbake med ny helt i”God natt elskede”.Anne Holts ”1222” og Jan Mehlums” For guds skyld” er begge solide krimbøker.Det samme kan man si om KnutFaldbakkens ”Tyvene”, der det jaktes påET GAMMELT MANUSKRIPT står sentralt i HenrikH. Langelands bok om ”Francis Meyers lidenskap”.FOTO: TIDEN FORLAGTOM EGELAND har nok en gang tatt utgangspunkti arkeologi for sin nye spenningsbok.FOTO: WWW.TOMEGELAND.COMNAVIGARE 1 - 2008 33

et stoff som er sterkere enn heroin, ogerotikken er av det slaget bare Faldbakkenkan levere.Noe skuffende var Karin Fossummed ”Den som elsker noe annet”, menfansen blir nok fornøyd i år også.Nykommer på romansiden detteåret er Brageprisvinner Carl Frode Tillermed ”Innsirkling”. Boken omhandlerDavid som har mistet hukommelsen.Gjennom en avisannonse oppfordrerhan venner og kjente til å skrive brev tilham, for å finne tilbake til sin identitet.Den anonyme forfatteren som i fjorskrev ”Kongepudler” har i år levert”Kinder eggeffekten” en kildesortertmiljøthriller om mord, makt og altformye penger. Petter Stordalen, kronprinsparetsamt mektige politikere fra fjern ognær får sitt pass grundig påskrevet.Oversatt krim/spenning/romanerFjorårets topproman, ”Drageløperen” avden afghanske forfatteren Khaled Hosseini,har det allerede blitt film av. I år erdet hans skildring av to kvinne skjebner ikamp mot Taliban, som har fått kritikernetil å renne over med super lativer.”Tusen strålende soler” bare må leses!Den største bestselgeren av alle i 2007var uten tvil Stieg Larsson med den tredjeog siste boka om Lisbeth Salander ogMikael Blomkvist. I ”Luftslottet somsprengtes” får vi akkurat så mye dramatikksom vi gledet oss til. Er du blant dem somhar gått glipp av denne trilogien, så startmed bok nummer en og les deg fram til noesom er toppen av spenning. Andre etablertesvenske forfattere som Jan Guillou, HåkanNesser, Liza Marklund og Arne Dahl haralle kommet med bøker i 2007, men destilles totalt i skyggen av Larsson.Nykommerne Victoria Hislop med”Øya” og Alaa Al Aswany med ”Yacoubian-bygningen”byr begge på sværtgode leseopplevelser, og Storbritanniasbestselger Ian Rankin skuffer oss ikke iår heller. Hans ”Fleshmarket Close”,omhandler den aldrende etterforskerenRebus´ siste sprell.Den siste boka det er spesielt verdt åmerke seg i denne genren er ”Tokyo” avMo Hayder. En dyp psykologisk thrillersom tar for seg de evige spørsmålene omhva som er rett og galt og menneskenesangst og svakhet.Ellers har både Wilbur Smith, JohnGrisham, Jeffery Deaver, RobertLudlum , Dean Koontz, Clive Cussler,James Lee Burke, Stephen King, JamesPatterson, Michael Connelly, russiskeB. Akunin og den myke krimforfatterenMcCall Smith, samt mange flere, komme tmed bøker i vanlig solid stil.Terje J. Eriksen,seniorrådgiver SjøfartsdirektoratetNY UTGAVE !SjøfartsdirektoratetRegler for passasjer og lasteskip mv. 2008Som aktør i skipsnæringen er det viktig å være oppdatert på gjeldendelover og forskrifter; regler som er fastsatt for å sikre liv, helse og fartøy,samt å forebygge skader på det maritime miljøet.Forøvrig skal sjøfartslovgivningen med tilhørende forskrifterfinnes om bord på alle norske passasjer- og lasteskip.Denne utgaven er ajourført med lov- og forskriftsendringer pr. 1.1.2008.Det er her du finner det gjeldende regelverket for skipsnæringen.Inkludert i prisen er en CD-rom versjon av boken.Blant de større endringer i denne utgaven er:• Ny lov om skipssikkerhet som trådte i kraft 1. juli 2007.Denne loven erstatter Sjødyktighetsloven av 1903 og fem andre lover.• Boken inneholder en oppdatert oversikt over innarbeidingerav EU’s forordninger og direktiver som del VII.• Internasjonale krav er gjort gjeldende gjennom de enkelteforskriftsbestemmelser; og klassifikasjonsselskapenes kraver også innarbeidet som en integrert del av det norske regelverket.Regler for passasjer- og lasteskip mv 2008Kr 995,-Regler for passasjer-og lasteskip mv.2008I Oversikt over bokens hoveddelerII InnholdsfortegnelseIII LoverIV ForskrifterV Kronologisk register over lover og forskrifterVI SkipsdokumenterVII Oversikt over hvor enkelte relevante EUrettsakter er gjennomførtVIII StikkordregisterMva. og porto kommer i tillegg.ISBN: 978 82 450 05769• ordre@fagbokforlaget.no • Faks 55 38 88 39 • Tlf. 55 38 88 38 • www.fagbokforlaget.no34 NAVIGARE 1 - 2008

Oscar favourites inthe fi lm packagesEvery new film year the attention of film fans aroundthe world turns to the Academy Awards for outstanding filmachievements. Some of the films that received the highest honourin filmmaking this year have already been in our film programme.Here we’ll take a look at some of the Oscar-winners that shipsjoining the Film Rental Service can look forward to.«No Country for Old Men», directed byJoel and Ethan Coen won four Oscarawards including best motion picture andbest director. The story begins whenLlewelyn Moss finds a pickup truck surroundedby dead men. A load of heroinand two million dollars in cash are in theback. When Moss takes the money, hesets off a chain reaction of catastrophicviolence, in particular committed by themysterious and evil Chigurh. The law, inthe person of aging, disillusioned SheriffBell (Tommy Lee Jones), finds himselfoutmatched by this new monstrous formof criminality. The Spanish actor JavierBardem was given the award for bestsupporting actor for his interpretation ofthe character Chigurh.Daniel Day-Lewis got his secondOscar award for best performance by anactor in a leading role for his portrayal ofDaniel Plainview in «There will beBlood», a sprawling epic about family,faith, power and oil. The story is set onthe radical frontier of California’s turnof-the-centurypetroleum boom and revolvesaround one unforgettable character:Plainview who transforms himselffrom a down-and-out silver miner intoa self-made oil tycoon.«Atonement» was rewarded withan Oscar for best original music. Thefilm opens in England in 1935. In thelooming shadow of World War IICecilia , Briony and their family live alife of wealth and privilege. Briony is agirl with a vivid imagination. Through aseries of catastrophic misunderstandingsshe accuses Robbie Turner ( JamesMcAvoy), the housekeeper’s son andlover of her sister Cecilia (KeiraKneightly), of a crime he did notcommit . This accusation destroys Robbieand Cecilia’s new found love and dramaticallyalters the course of all theirlives. Briony continues to seek forgivenessfor her childhood misdeed.The Academy found «Juno» to havethe best original screenplay for thestory about sixteen year-old JunoMacGuff (Academy Award nomineeEllen Page). She learns that she’s pregnantfrom a one-time sexual encounter.With the help of her best friend, Junofinds her unborn child a ”perfect” set ofparents: an affluent suburban couplelonging to adopt.Visionary filmmaker Tim Burtonreceived an Oscar for best achievementin art direction for his dramatic thriller,Trine Carin Tynes,rådgiver Sjøfartsdirektoratet,advisor, the Norwegian Maritime Directorate«Sweeney Todd - The Demon Barberof Fleet Street», starring AcademyAward nominee Johnny Depp asBenjamin Barker, a man unjustly imprisonedfor 15 years, who escapes back toLondon with a vow of revenge. Adoptingthe guise of Sweeney Todd, Barkerreturns to his old barber shop aboveMrs. Lovett’s (Helena Bonham Carter)pie-making premises, and sets his sightson Judge Turpin (Alan Rickman) whoshipped him off. But when a rival barberthreatens to expose his real identity,Todd kills him by cutting his throat.Not knowing what to do with the body,Mrs. Lovett sees this crisis as a potentialsolution to her ailing business —and suggests using the murdered rivalas the filling for her pies.BEST SERVED COLD. The evil Judge Turpin (Alan Rickman) finally gets hisdue by Sweeney Todd ( Johnny Depp) – The Demon Barber of Fleet Street.FOTO: PARAMOUNT PICTURE

Oscar-favoritter i fi lmpakkeneSom vanlig ved nytt filmår er filmverdenens oppmerksomhetrettet mot Oscar-nominasjonene og spenning knyttet til hvilkefilmer og aktører som æres med det gjeve trofeet. Vi tar en spesiellkikk på noen av Oscar-filmene som blir å finne i vår egenfilmtjeneste for sjøfolk.Trine Carin Tynes,rådgiver Sjøfartsdirektoratet,advisor, the Norwegian Maritime DirectorateFilmene «No Country for Old Men» og «There Will BeBlood» toppet nominasjonslisten med åtte nominasjonerhver, mens «Atonement» og «Michael Clayton» beggefikk sju nominasjoner. For innsatsen i sistnevnte film blebritiske Tilda Swinton kåret til beste kvinnelige birollehaverfor sin tolkning av en hensynsløs advokat ithrilleren av George Clooney. Denne og andreOscar-aktuelle filmer som «Once» og «In theValley of Elah» befinner seg imidlertid alleredei samlingen til abonnenter i filmtjenesten. Istedet setter vi søkelyset på en håndfull andreOscar -vinnende filmer som blir å finne i filmeskenefra Velferden fremover.Beste film«No Country For Old Men» av brødrene Joel ogEthan Coen håvet inn fire Oscar-priser, deriblantde gjeveste for beste film og regi. Historien utspillerseg i grenseområdet mellom USA og Mexico derLlewelyn Moss (Josh Brolin) nærmest snubler overflere døde menn i og rundt bilene sine i et avsidesliggendedalsøkk. En koffert full av heroin og eiveske full av penger vitner om en narkotikahandelsom har gått forferdelig galt. Moss stikker av medpengene og utløser samtidig en kjedereaksjon avHEFTIGE FØLELSER. Keira Knightly og James McAvoy erinderlig forelsket i «Om forlatelse», men en falsk beskyldning gjør at demå skilles.FOTO: FOCUS FEATURESkatastrofal vold, spesielt i kjølevannet av den mystiskeog onde drapsmaskinen Chigurh (Javier Bardem) sendtav ukjente makter. I sporet av Moss og Chigurh følgerlovens lange arm, den slitne tredjegenerasjons sheriffenEd Tom Bell (Tommy Lee Jones). Han er forferdetover ondskapens inntog i samfunnet, men i møte medstyggedommen blir han en fortvilet observatør tilødeleggelsene grådigheten skaper. Spanske Bardem somgestalter den kaldblodige drapsmannen ble belønnet medOscar for beste mannlige birolle.BESTE FILM. En hovedperson ( Javier Bardem)med årets verste hårsveis hindret ikke Coenbrødreneå vinne den gjeveste prisen for «NoCountry For Old Men». FOTO: MIRAMAX FILMSBeste mannlige hovedrolleBritiske Daniel Day-Lewis fikk sin andreOscar for beste mannlige hovedrolle,denne gang for innsatsen som oljeboss36 NAVIGARE 12 - 2008 2007

med sadistiske trekk i hovedutfordreren«There Will Be Blood». Handlingen erlagt til oljeboomen i California på begynnelsenav 1900 tallet. Daniel Plainview erden uforglemmelige hovedpersonen somutvikler seg fra å være en røff gruvearbeiderog aleneforsørger for sin sønn til å blien hovmodig oljemagnat. Når Plainviewfår et mystisk tips om at en liten by vestpåhar et underjordisk hav av «det sorte gull»skyr han intet i bestrebelsene for å oppnårikdom – kunnskap, forbindelser og talegaverparet med sluhet, løgn, bedrag ogendog drap. Enkelte filmrøster har sammenlignetfilmen med «Citizen Kane» ogfellesnevnerne er utvilsomt til stede.Begge forteller historier om menn somgjør det de rører ved til gull, men misterseg selv. Samtidig forteller de også historienom USA, om kapitalismens fremvekstog konsekvensene, om de flesteenkelt individers ubetydelighet og om defå stenrikes despoti.Beste filmmusikkDet bredt anlagte britiske dramaet «Omforlatelse» (Atonement) endte opp medOscar for beste filmmusikk. Filmen somer basert på en roman av Ian McEwanskildrer de drastiske konsekvenser løgnmedfører. Handlingen tar til i England i1935. I skyggen av annen verdenskriglever søstrene Cecilia og Briony et privilegertliv med familien i herskapeligeomgivelser. Følelsene mellom den vakreCecilia (Keira Knightly) og husholderskenssønn Robbie (James McAvoy) erbrennhete. Parets sanselige tilnærmelserblir sett av lillesøster Briony, en jente medlivlig fantasi som rives av sjalusi og fortolkerdet hun ser på sin måte. Gjennomen serie katastrofale misforståelser beskylderhun Robbie for en forbrytelse hanikke har begått. Den løgnaktige beskyldningenødelegger den gryende kjærlighetenog hjemsøker opphavskvinnenresten av hennes liv. Robbie sendes ifengsel, og noen år senere som soldat tilde kaotiske kampene i Dunkerque.SPISER FOR TO. Ellen Page ble nominert til beste kvinnelige hovedrolle for sin tolkning av den gravidetenåringsjenta «Juno».FOTO: FOX SEARCHLIGHT PICTURESBeste originalmanus«Juno», som var nominert i fire kategorier,ble belønnet med Oscar for beste originalmanusfor historien om Juno MacGuff(Oscarnominerte Ellen Page) - entenåringsjente som plutselig blir kastet utpå en ni måneders følelsesmessig reisemot voksenlivet. Mens de fleste jentenepå skolen er opptatt med å shoppe elleroppdatere MySpace-siden sin, er Juno enlynsmart og rappkjeftet tenåring somlever etter sine egne regler og bryr seg liteom hva andre mener. Dermed havnerhun stadig opp i situasjoner som hunegentlig er altfor ung til å takle. En vanligkjedelig ettermiddag bestemmer hun segfor å ha sex med sin sjarmerende intetanendekamerat Bleeker. Resultatet bliret ikke helt planlagt svangerskap, menJuno er langt fra rådvill. Hun bestemmerseg for å adoptere bort barnet, og vedhjelp av bestevenninnen finner hun det”perfekte forstadspar” i en annonse.BLODIG BUSINESS. Daniel Day-Lewis går overlik for å oljens skyld i «There Will Be Blood».FOTO: PARAMOUNT VANTAGE.Beste kunstneriske regiBeste kunstneriske regi mente juryen atTim Burton hadde med «Sweeney Todd- demonbarbereren fra Fleet Street», derogså Johnny Depp var nominert til Oscarfor beste mannlige hovedrolle som denblodtørstige barberen Benjamin Barker.Etter femten år i fengsel, uskyldig dømt,har Barker sverget hevn over dommerTurpin som ødela livet hans. Under dekkeav å være Sweeney Todd vender hantilbake til sin gamle barbersalong over fruLovetts paibakeri. Når en konkurrerendebarberer truer med å avsløre Sweeneysekte identitet, får han strupen skåret over.I villrede over hva de skal gjøre med levningene,ser fru Lovett (Helena BonhamCarter) krisen som en mulighet til å fåfart på den magre forretningen. Konkurrentenender som paifyll – og sammenhar Sweeney og Fru Lovett utviklet oppskriftenpå en makaber suksess: tett barberingog paibaking. Paiene blir berømt iLondon, men Sweeney tenker bare påhevn, og det vil koste ham dyrt. NAVIGARE 1 - 2008 37

NORWEGIAN GOVERNMENTSEAMEN’S SERVICEfra Frivakt nr. 2 - 1948Det nye sjømannshotelleti LondonDen 15. januar 1948 opphørte ShaftesburyHotel å eksistere som sjømannshotellog «Duchy Hotel» – som detfremdeles heter – ble samtidig åpnet fornorske sjøfolk i London.Det gamle Shaftesbury ble opprettetunder krigen og under så vanskeligeforhold som mulig. Det tilfredsstilletrent umiddelbart en del av det vanskeligelosjiproblem en den gang var stilletoverfor, men dermed er vel i grunnendet meste sagt som kan tale til detsfordel. Riktignok ble det et sentralt møtestedfor norske sjøfolk i London, mentil tross for en dyktig ledelse kunnestede t aldri få det preg som en gjerne vilat et norsk sjømannshotell skal ha. Barestrøket var i seg selv nok til å forby det.Det nye hotellet skulle gi ganskeanner ledes gode muligheter for å bliNYTT HOTELL. Det ble utlyst navnekonkurransefor det nye sjømannshotellet i Lancaster Gate medhele kr. 100.- for beste forslag, deretter kr 50.- og kr25.- for de neste premiene samt 10 bokpremier.rammen om Velferdsrådets arbeide iLondon distriktet. Det ligger i et godtstrøk ved Hyde Park og en disponererhensiktsmessige lokaler som kan danneen hyggelig og verdig ramme om denkulturelle og underholdningsmessigevirksomhet som nå blir satt i gang. Den organiserte sjømannsidrettensfar – til minneLorang Ridder-Nielsen døde ijanuar, nær 90 år gammel.Gjennom hele hans lange livsto idretten hans hjerte nær.Allerede i mars 1949 ble Lorang Ridder-Nielsenansatt som leder foridretts avdelingen ved Statens Velferdskontorfor Handelsflåten. Fra 1964 varhan operativ leder, fra 1975 underdirektørog i januar 1980 utnevnt tilVelferdssjef. I løpet av sin karriere varhan også engasjert i en lang rekke bistillingersom gymnastikklærer ogtrener, og var en anerkjent fotballinstruktør.Fra 1950 – 1975 var han fast ukentligrapportør om sjømannsidretten i NRKutenlandsprogrammet med i alt om lag1200 sendinger. I samarbeid med deandre nordiske velferdsorganisasjonenetok han initiativ til norsk og nordiskfotballserie samt nordisk friidrettslandskamp.Sammen med Erik Bye sto Ridder-Nielsen i spissen for Neptuniaden, somble gjennomført for første gang i 1962,og umiddelbart ble en stor suksess.Over 700 skip deltok i konkurransen,og Erik Bye fulgte opp her hjemmemed programposten ”Vi går om bord”.Alle mulig former for aktivitet ogkonkurranser ble honorert, og etterhvert kom også sikkerheten om bordmed som aktivitet. Det ble invitert tilbåde brannøvelser og livbåtøvelser, ogstoppeklokken var viktig i den hardekonkurransen.I 1967 inviterte Ridder-Nielsen tilden første årlige internasjonale fotball-38 NAVIGARE 1 - 2008

Fjorårets idrettsmerkeskipKonkurransen sto igjen mellomtankskipet ”Berge Eagle” ogskoleskipet ”Sjøkurs”.Imidlertid var ”Sjøkurs” sterkest og flittigstdenne gangen og kunne med 100 % oppslutningom bord ta turen til Haugesundfor å motta Norges Idrettsforbunds Pokal.På bildet fra Idrettsgallaen ser vistudieinspektør Camilla Moseid ogelev Stian Dommersnes motta pokalenfra ordfører i Karmøy, Kjell ArvidSvendsen . Han kunne fortelle at dettevar fjerde gang at ”Sjøkurs” la beslag pådette trofeet, en bragd som kun Kopervikskipet”Arold” hadde klart tidligere iårene 1984 – 1987.OL_RADAR_A4.ai 18-02-2008 10:31:50serien for sjøfolk, og omtrent samtidigble den første internasjonaleidretts uken arrangert i Antwerpen.Begge deler var en ubetinget suksessallerede fra starten av. Idrettsuken iAntwerpen med Ridder-Nielsen vedroretskulle danne mønster for videreopplegg rundt omkring i verdenshavnebyer.Idrettsukene vokste fra år til år, ogfå år senere ble de arrangert i over 50havnebyer, og samlet over 35 000 deltakere.ISS, eller International SeamensSports Committee ,ble dannet i1976, selvfølgelig med Ridder-Nielsen som leder, - et verv som haninnehadde til slutten av 80-tallet.Som velferdstjenestens operativeleder var han også en pådriver foretablering av nye idrettsanlegg for sjøfolk,og han sparte seg ikke i arbeidetfor å finansiere og fullføre de forskjelligeprosjektene. Fridtjof Nansen Fieldi San Pedro, Ole Reistad Field iBaltimore , Nordahl Grieg stadion iAntwerpen, Kong Haakon VII stadioni London og Roald Amundsen Centeri Vancouver var alle viktige samlingspunktfor vår utenriksflåte.I forbindelse med sitt arbeid iVelferdstjenesten har han mottatt enrekke nasjonale og internasjonale utmerkelser.Kongens fortjenstmedalje igull, H.M. Kongen av Sveriges NordstjerneOrden, Ridder av 1. klasse, denfinske Regjerings fortjenestemedalje,Gdansk bymedalje, Norges Idrettsforbundspokal og Norges Svømmeforbundsfortjenestemedalje.FURUNO NORGE A/SSjømannsveien 19 • 6008 Ålesund • NorwayTel. +47 70 10 29 50 • fax +47 70 10 29 51www.furuno.noNAVIGARE 1 - 2008 39

The Seven Seas BasketballSeries 2007The Ro/ro ship “Boracay” from FredOlsen Lines won the basketball seriesin 1995. Since then, no Norwegian shiphave made it to the top, even if anumber of them have taken part aroundthe world. However, the Gearbulkcontainer ship “Bridge Arrow” playedten games in Antwerp last summer.They lost two of their matches but didvery well by winning the other eightgames against strong opponents.According to the Antwerp organizers,it was a well deserved victory.A total of eight Norwegian flaggedvessels took part in the competitionwhich gathered 135 ships from 24 nationsplaying 136 matches.Kaare Hausken,rådgiver Sjøfartsdirektoratet,Advisor NMDThe Seven Seas Basketball Series 2007135 ships played a total of 152 registered matches, and the best ships gettheir awards.1. Bridge Arrow Norway 6 6-0 198 – 127 12 points 12 OPP2. Estedijk Netherlands 6 6-0 184 – 153 12 “ 12 OPP3. Vikingland Sweden 6 6-0 288 – 152 12 “ 10 OPP4. Federal Pioneer Cyprus 6 6-0 198 – 87 12 “ 4 OPP5. Atlantic Concert Sweden 5 5-0 172 – 123 10 “6. Vulpine Liberia 6 5-1 139 – 116 10 “Norske velferdsstasjonerNorwegian GovernmentSeamen’s ServiceBranch offi cesAberdeen41 Regent Quay, Aberdeen-AB11 5BE, ScotlandPhone and fax: (+44-1224) 21 19 33Mobile phone: (+44-7860) 64 52 06E-mail: ngss.aberdeen@sjofartsdir.noPort Said24 Palestine Str.,P.O. Box 539, Port Said, Egypt.Phone: (+20-66) 322 47 06Fax: (+20-66) 322 75 14Mobile phone: (+20) 127 897 603E-mail: ngss.portsaid@sjofartsdir.noRotterdamOostbroekweg 4,3089 KL Rotterdam, NederlandPhone: (+31-10) 429 20 68Fax: (+31-10) 428 13 71Mobile phone: (+31-6) 51 51 25 30E-mail: ngss.rotterdam@sjofartsdir.noKontakter/ContactsDunkerqueKonsul Ola Sætren,104 Rue de L’Ecole Maternelle,59140 Dunkerque, FrankrikePhone: (+33-328) 63 39 72Fax: (+33-328) 63 66 37E-mail: saetrenola-consul@nordnet.frHoustonNorwegian Seamen’s Church,4309 Young Street, Pasadena, Tx 77504, USAPhone: (+1-281) 998 83 66Fax: (+1-281) 998 03 45E-mail: houston@sjomannskirken.noSingaporeNorwegian Seamen’s Mission,300-A, Pasir Panjang Rd., Singapore 0511Phone: (+65) 67 75 78 35Fax: (+65) 67 78 94 98E-mail: singapore@sjomannskirken.noMongstadSeamen’s club, Statoil Mongstad,Anleggsleiren, 5953 MongstadPhone: (+47) 56 34 23 00Fax: (+47) 56 34 23 01E-mail: resepsjon.mongstad@ess-norway.comNarvikInternational Seamen’s Centre,Kongensgt. 1, P.O. Box 143, 8501 NarvikPhone: (+47) 76 94 14 14Fax: (+47) 76 94 14 05E-mail: sjomann@online.noOddaSeamen’s welfare contact,P.O. Box 123, 5751 OddaPhone: (+47) 53 64 15 24Les mer om tilbudene på www.sjofartsdir.noYou will fi nd more information on our website www.sjofartsdir.no40 NAVIGARE 1 - 2008

Build therequirementsof the future intoyour fleet today.It’s about leadership.“No one knows what the future holds.” Actually, in shipping we do know quite a bit. We know it will hold moreregulations and more demands for environmentally sustainable and efficient operations – in short more challenges to dealwith. Your vessels may be intended for 30 to 40 years of operation. As a leading classification society, DNV is at theforefront of developments. We can help you build the requirements of the future into your fleet today, so you can goahead – with confidence.Classification • Certification • Statutory Services • Maritime ConsultingDNV serving the Maritime industrywww.dnv.comNAVIGARE 1 - 2008 41

Midt mellom Paris, London og Brussel ligger en av Europas travleste havner– Dunkerque. Mer enn 7000 skip er innom her hvert år, for å laste og losse nestenseksti millioner tonn med last. Velferden har sin kontakt her, og kan tilby hjelp ogforskjellige tjenester til norske sjøfolk som er innom. Blir skipet liggende til kai enstund, kan havnebyen by på egen sjømannsklubb og mye interessant sightseeing.Sjømannsklubben iDunkerque”The Mission to Seamen” åpnet sinførste klubb i Dunkerque allerede i 1876.Siden 1976 har klubben vært et fransk/britisk samarbeid med seks heltidsansatte,i tillegg til flere frivillige – alt frastudenter til pensjonerte sjøfolk med fruer.Klubben ligger sentralt til i sentrum.”Dunkerque Seafarers Center”, som detheter, er åpent hver dag hele året gjennom.Den kanskje mest populære servicensom senteret yter er gratis transport, tilog fra skip. Dette har ført til et høyt antallbesøkende hvert år - flere titusener, ifølgedaglig leder Khaled. Det gjør klubben tilen av de best besøkte sjømannsklubber iverden. Senteret har blant annet en bar,butikk, telefonbokser, internettilgang,kapell, bibliotek og muligheter for pengeveksling.DAGLIG LEDER Khaled vedbiljardbordet på sjømannsklubben.SjømannshotelletiDunkerqueI kort gåavstand fra sjømannsklubbenligger sjømannshotellet ”Le Gens deMer”, som oversatt til norsk betyr”sjømenn” . Hotellet har over 40 rom, errimelig og har spesielle rabatter for sjøfolk.Hotellet har to restauranter somholder vanlig god fransk kvalitet.Hotellet har også sentral beliggenhet iforhold til sentrum av Dunkerque. LeGens de Mer har også hotell i blantannet Le Havre, Brest og Marseille. Mat og drikkeEtter en kald forfriskning på sjømannsklubbener det kort avstand tilde beste restaurantene i byen. Havetsdelikatesser og det lekreste kjøtt, lagetsom kun franskmenn kan. Som en fotnotetil dette var det et hjertesukk somkom fra en sjømann på et norsk skipute på restaurant en kveld. ”Hvorfor etdet komplett umulig for andre ennfranskmenn å kunne lage skikkeligpariserloff og pommes frites? ” 42 NAVIGARE 1 - 2008

Sightseeing i DunkerqueSandette – det siste franske fyrskipI sentrum av Dunkerque finner vi Sandette– Frankrikes siste fyrskip. Det eråpent for publikum hele året. 3. juni1989, etter mer enn førti år i drift,returnerte Sandette til Dunkerque havnfor siste gang. Det var det siste avsekste n fyrskip som i mer enn 126 århadde advart skip mot de farlige sandbankenei Doverstredet.Disse typene skip ble først konstruerti midten av det nittendeårhundre av maskinister fra Lys ogBøye selskapet i Dunkerque. De ønsketå forbedre maritime signaler i travleskipsruter, eller der hvor det ikke varmulig å bygge fyrtårn fordi mangel påfundament gjorde dette uegnet.Mannskapet bestod av åtte sjøfolk somarbeidet om bord i fjorten dager. Deholdt vakt og så til at fyret aldri bleslokket. Alene på havet, i mørke ogtåke, levde disse sjøfolkene et isolert livpå et skip uten destinasjon.Memorial du SouvenirDER ER MIN FAR. Den gamle militærmannen,Lucien Dayan, fortalte om sin fars opplevelser i krigen.Memorial du Souvenir er et stort museummed mange bilder og gjenstanderfra slaget om Dunkerque og OperasjonDynamo 1940.Dessverre har dette museet kunåpent fra april til september, men vårkontakt i Dunkerque, Ola Sætren klarteå ordne det slik at vi kom inn i desemberlikevel. Og det var selveste presidenteni 191eme Section des MedaillesMilitaires de Dunkerque, MonsieurLucien Dayan og hans kone, somønsket oss velkommen.Vi fikk en unik to timer lang rundturog innføring i det som hendte dissedagene i mai og juni 1940. Et berømtbilde viser soldater i sjøen på vei ut til etskip, og monsieur Dayan kunne herpeke ut sin far.Musee desBeaux ArtsI Dunkerque finnes det flere museer. Etsom kan anbefales er det moderne samtidsmuseet”Musee des beaux arts”. Fordem som liker Høstutstillingen i Osloer dette et ”must”. Blant annet har deen flott utstilling av flere av AndyWarhols kjente bilder.Kaperen og sjøhelten Jean BartJean Bart (1651-1702) var født i Dunkerquesom sønn av en fattig fisker. I sine yngredager seilte han i den nederlandske marinenunder den berømte admiral De Ruyter.Da krigen brøt ut mellom Louis XIVog de forente Nederlandene gikk Bartinn i fransk tjeneste som en av DunkerqueKapere, og senere byens store sjøhelt.Han steg raskt i gradene, og som admirali 1691 brøt han gjennom den nederlandskeblokaden av Dunkerque. I 1694og 1695 avverget han angrep fra denkombinerte engelsk-nederlandske flåten.Hans største prestasjon var at han greideå gjenerobre en flåte som transportertekorn, og lose den tilbake til havnen iDunkerque i 1694, da hungersnød truetdet franske folk.En stor statue står i dag i sentrum avDunkerque. I tillegg er det en interessantutstilling i havnemuseet Musee Portuairei havnen i Dunkerque, blant annet medmange bilder og modeller av de skipeneJean Bart førte.NAVIGARE 1 - 2008 43

Vår mann i DunkerqueEtter 46 år i Velferdens tjeneste klarer Ola Sætren å ordne oppi det meste for norske sjøfolk som besøker Dunkerque.- Bonjour Ola. - Bonjour MonsieurConsul , comment ça va?Overalt blir Velferdens mann i Dunkerque,Ola Sætren, stoppet med hilsninger.21. april fyller han 70 år, men han harikke tenkt å legge årene inn med detNORSK JUL. Hjemme hos Ola Sætren og kona Evablir det ikke julefeiring uten norske nisser.MV NAVION HISPANIA hadde noen dagersliggetid i Dunkerque, og benyttet anledningen tilbåde å besøke sjømannsklubben og å se seg litt om.Fra venstre: Stuert Oscar Zahl Røksund fra Haugesund,forpleiningsassistent Hilde Valderhaug fraOslo, kaptein Asbjørn Seime fra Breim i Nordfjord,forpleiningsassistent Elise Aule fra Arendal ogmaskinlærling Hans Jørgen Petersen fra Bamble.første. Han jobber fortsatt med fem år avgangen.Det har ikke vært mangel på godordopp gjennom tidene for denne mannen.”Makeløs”, ”unik” og ”uvurderlig” er beskrivelsersom går igjen. Som kontakt forVelferden gjør han en enestående innsats.Ingen kan minnes at vi noen gang harhenvendt oss til ham forgjeves.NordfjordingRett nok har Ola Sætren bodd og jobbeti Dunkerque i en årrekke, men han erfremdeles nordmann på sin hals. Han erfødt i Nordfjord og er Norges og Sverigeshonorære konsul i Dunkerque. Her harhan også arbeidet som Velferdens mann i46 år. I tillegg har han jobbet i det franskeshippingkonsernet Saga i nærmere 35 år.Ola har etter hvert blitt en høyebeæret mann, og er ridder av første klasseav St. Olavs orden, samt ridder av denDen Kongelige Nordstjærneordenen iSverige. Ikke nok med det, han er ridderav den Franske Maritime Fortjenesteordenenogså.Da denne nordfjordingen i sin tidkom til Dunkerque var det for å lærefransk. På forhånd hadde han arbeidet i etpar norske rederier, og i firmaet Jokelson,som hører inn under et verdensomspennendeog mangfoldig finansdynastimed den berømte Rotschildfamilienpå toppen. Her fikk Ola Sætrenvirkelig for alvor vise hva han dugde til.Ordner oppDet er mange som har fortalt at Ola er enlikandes kar, og han er like grei ogtjenestevillig, enten det er den filippinskedekksgutten eller den norske skipperenhan har med å gjøre.Han har utallige jern i ilden og kansjelden sitte stille. Hver dag, lørdag somsøndag, stiller han på jobb i åttetida oggår gjennom dagens skipsanløp.MV ANNELEEN KNUTSEN. Bøker, julepresangerog de siste dager før pensjonen venter forkaptein Jan Holthe til høyre. Fra venstre overstyrmannErling Leivestad fra Meland, maskinsjefAre Wichne fra Arendal og Ola Sætren.Å besøke skip i Dunkerque er enfornøyelse for Velferdens mann. Han harlett adgang til skip, da alle, fra gatevakta tilmannskap om bord, kjenner ham. Et paruker før jul i 2007 besøkte vi to skip, MV”Helion Hispania” og MV ”AnneleenKnutsen”, som kom inn om kvelden. Detble en hyggestund der alle de norske tokseg god tid til en prat. Da ”Helion Hispania”faktisk hadde liggetid på et par dager fikknoen få tillatelse til å besøke sjømannsklubbeni Dunkerque. Da en av de ansatteikke hadde fått bagasjen sin med både passog penger trådde Ola til i vanlig form:”Dette ordner vi!”FornøyelseDette tette båndet til sjøfolkene harOla alltid hatt. Som han selv sier; ”Oppgjennom årene har det vært enfornøyelse å ha med norske sjøfolk ågjøre. De er ikke bare førsteklasses i enhverhenseende, men det er heller aldrinoe tull, om vi da ser bort i fra en ogannen mer bagatellmessig episode. Jegtror det er riktig at Norge har verdensbeste sjøfolk den dag i dag, blant annetpå grunn av selve holdningen til skipetog tjenesten om bord.”I 2007 hadde Ola 273 skipsbesøk forVelferden. Dette er imponerende i forholdtil lange avstander mellom skip og konsulæreoppgaver for to land. Men ingentinger umulig for denne vitale mannen påsnart 70. Vi ønsker lykke til på vegne av ossher i Velferden, og er ganske sikker på athan kommer til å besøke skip med norskeaviser og bøker i mange år fremover. Per Erik Nielsen,rådgiver Sjøfartsdirektoratet44 NAVIGARE 1 - 2008

Norsk krigshelt begravd i DunkerqueHenning Leivseth fra Sulitjelma var enav 76 norske jagerflygere som mistetlivet under andre verdenskrig. Han bleskutt ned over Dunkerque 21. juli 1942,og ligger nå begravd på DunkerqueMemory and Town Cementary. Leivsether den eneste nordmannen som er begravdpå denne kirkegården. Minnet om hanholdes i hevd mye takket være Ola Sætren,som har gjort en stor innsats for de norskefalne gjennom seremonier, kranspåleggingog taler. Løytnant HenningLeivseth blir også minnet seremonieltnår norske veteraner samles. Blant annetble dette gjort med kransnedleggelse påhans grav i forbindelse med 50-årsminnetfor evakueringen av Dunkerque.For sin krigsinnsats fikk LeivsethSt.Olavs-medaljen med ekegren, ogHaakon 7. Krigsmedalje post mortem.Ved krigens begynnelse var Leivsethstasjonert i Sør-England og deltokpå den første trefningen til den norske331 skvadronen. Den 21. juli 1942 blede sendt på en Rhubarb-operasjon –disse lavangrepene var etter hvert blittmeget populære blant flygerne. 331-skvadronen gjorde landfall vest forNiuwpoort i Belgia. Her åpnet formasjonenseg og hver mann gikk til angreppå forskjellige bakkemål mellom Furnessog Dunkerque. Under dette angrepetvar det at Henning Leivseth, sjef forA–flight fikk flyet sitt, en Spitfire MKII, skutt i brann under angrepet på ensementfabrikk. Etter at flyet tok fyrstupte det i bakken.NAVIGARE 1 - 2008 45

Historien om D/S HirdNorsk skip reddet flere tusenliv under evakueringen fraDunkerque.D/S Hird med kaptein Ansgar Fredhjem,var kommet til Dunkerque meden last kull den 8. mai 1940. Fra den13. ble byen ustanselig bombet av tyskefly, men Hird var likevel utlosset til den17. mai, og kaptein Fredhjem aktet åavgå i ballast. Franske myndigheternektet nå å utklarere skipet med denfølge at Hird ble liggende i Dunkerquei nesten to uker under et uavbrutt bombardementav byen. Indre havn bleredusert til en nesten ubrukelig ruinhaug.Mange av bombene falt like inærheten av Hird, noen i sjøen, noenpå kaien. Splinter og sprengstykkerregnet over skipet, livbåtene ble gjennomhulletog overbygningen fikk betydeligeskader.Søndag 26. mai var særlig livlig.Under flyangrepene sprang et ammunisjonsskiplike ved Hird i luften medet øredøvende knall. Lufttrykketsprengte ut alle dører og dørrammerom bord, og store jernstykker fra deteksploderte skipet ramlet ned på dekk.Men Hird var fortsatt seilklar.Indre havn var så ødelagt at den ikkekunne brukes. Ute i ytre havn ble moloentatt i bruk som kai, og fra Hird kunneman se en ustanselig strøm av alle slagsfartøyer legge til, laste om bord så mangetropper de kunne romme og kaste lossmed en gang. Den 28.mai begynte ferjetrafikkenmellom England og Dunkerquefor alvor. En tung røyksky lå overden ruinerte byen, men flyaktiviteten varnoe mindre. Kl.19.00 begynte Hird å taom bord folk. En halv time før midnattstyrte skipet ut, fylt til trengsel på alledekk med 1500 britiske soldater, 2000franske og en del sivile flyktninger.Kaptein Fredhjem hadde ordre om åstyre etter et fransk skip som, hadde 1400passasjerer om bord. Kort etter midnattstøtte franskmannen på en mine og sank,og litt senere så man et mindre dampskiplide samme skjebne. Hird prøvde å reddeoverlevende, men kunne ikke oppholdeseg for lenge i dette farvannet.Neste dag passerte Hird en britiskjager som lå synkeferdig etter torpedotrefffra en tysk u-båt. Trass i flyfarenstoppet Hird for å yte assistanse, og daman senere observerte en flokk skipbrudnegaster som klamret seg til flåterog vrakgods ute i Kanalen, ble også detatt om bord. Så satte Hird full fart ogkurs for Cherbourg, landsatte passasjereneog fortsatte til Cardiff for åreparere i tørrdokk.Kaptein Fredhjem ble tildelt Krigskorsetfor denne reisen, og førstestyrmannJohannes Christensen fikk ensølvpokal for edel dåd.Per Erik Nielsen,rådgiver SjøfartsdirektoratetDET MYLDRET AV MENNESKER om bord da DS ”Hird” forlot Dunkerque.FOTO: NOTRASHIPS FLÅTE46 NAVIGARE 1 - 2008

Søknadsfrist 15. aprilBYGG VIDERE PÅ DET DU HARGrip muligheten. Ta et steg videre. Velg fagskolenwww.one-stop.no Foto: Grete Bro ThuestadHar du fagbrev, svennebrev eller fem års praksis?Fagskolen i Vestfold, tidligere Tønsberg maritime fagskole, utdanner sjøoffisererinnenfor nautikk og skipsteknisk drift.Fagskolen i Vestfold, maritime fag, er samlokalisert med maritim avdelingpå Høgskolen i Vestfold.Fagskolen i Vestfold tlf 33 07 90 00Er du fornøyd medSjøfartsdirektoratets servicenivå?For å kunne finne svar på dette spørsmålet, og for å kunne jobbe mot stadig forbedring av vårtservicenivå, ønsker Sjøfartsdirektoratet å gjennomføre en brukerundersøkelse i mars/april.Sist direktoratet gjennomførte en tilsvarendeundersøkelse var i 2002.Resultatene den gang var positive, menmed forbedringsmuligheter. Nå hardirekto ratet gjennomført både en omstruktureringog flytting – hvilke utslagdette har gitt er viktig for å oss å fange opp.Undersøkelsen omfatter spørsmål omtilgjengelighet, informasjons kanaler, regelverksarbeidog arbeid mot næringen.Link til undersøkelsen sendes ut påmail til de rederier/skoler og andre som vihar fanget opp epost-adressen til. Enkelterederier har vi kanskje ikke på listen – detbetyr ikke at man ikke skal få svare på undersøkelsen.Vi er interessert i at enkeltpersonersom er i kontakt med oss ogsåsier litt om hvordan de opplever kontaktenmed Sjøfartsdirektoratet. På bakgrunn avdette vil det bli lagt ut en link på vår nettsidewww.sjofartsdir.no som den somønsker kan bruke for å gi en tilbakemelding.Vi bruker verktøyet Questback for ågjennom føre undersøkelsen.Vi håper så mange som mulig brukerde minuttene det tar å besvare undersøkelsen.Jo bredere grunnlag vi har, joenklere er det for direktoratet å trekkede konklusjoner som er nødvendige forå bli enda bedre på service overfor vårebrukere i den maritime næringen. Aktuelleaktører til å besvare undersøkelsen vilvære rederier (alle størrelser), sjøfolk,fritidsbåteiere, maritime skoler/institusjonerog andre som har vært i kontaktmed Sjøfartsdirektoratet.Undersøkelsen gjennomføres av avdelingfor kommunikasjon og samfunnskontakti Sjøfartsdirektoratet.

NORSK SENTER FOR MARITIM MEDISINNORWEGIAN CENTRE FOR MARITIME MEDICINESjøfartens ”arbeidsmiljølov”Ditt ansvar – dine plikter –dine rettigheter”Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakerepå skip” gir svært gode retningslinjer. Spørsmålet er om forskriftener godt nok kjent – og etterlevd.”Hvorfor skal arbeidsfolk på land være bedrebeskyttet enn sjøfolk?” er et spørs mål jegmøter i blant. Enkelte tror at norsk arbeidslovgivningknapt stiller krav til rederier ogandre arbeidsgivere på sjøen. At landbasertindustri har sin arbeidsmiljølov er de flesteklar over, men at sjøfarten også har sin egenforskrift som regulerer arbeids- og levevilkårer dessverre ikke like godt kjent.”Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhetog helse for arbeidstakere på skip” ermeget tydelig og anvendelig. Den hjemlerklare ansvarsforhold, forpliktelser ogrettigheter, og gjelder på ethvert fartøysom er omfattet av Sjømannsloven ogSkipssikkerhetsloven. ILOs samlekonvensjonfor arbeids- og levevilkår i maritimsektor (MLC 2006), som forventes åtre i kraft i løpet av få år, inneholder omtrentde samme kravene som vår norskeforskrift allerede har hatt i en årrekke.For lite tilsyn?Som spesialist i arbeidsmedisin er jeg imponertover at forskriften på en forbilledligmåte stiller krav som fullt ut baseres påde viktige prinsippene for beste praksis iarbeidsmedisin. Forskriften fremstår faktisksom en god lærebok. Men, den ersom sagt ikke godt nok kjent – og der dener kjent, er det et spørsmål om den etterlevesi tilstrekkelig grad. Skyldes dette atThe health and safety at work act for the shipping industryYour responsibilities – yourobligations – your rights”The Regulation concerning the working environment, health andsafety of workers on board ship” gives very good guidelines. Thequestion is whether the regulation is well enough known – andcomplied with.”Why should workers onshore havebetter protection than seafarers?” is aquestion I sometimes get. Some thinkthat Norwegian labour legislationhardly sets requirements for ship ownersand other employers at sea. The factthat a land based industry has its labourlegislation is clear to most people, butthat the shipping industry also has itsown Regulation regulating workingand living conditions is unfortunatelynot as well known.”The Regulation concerning theworking environment, health andsafety of workers on board ship” isvery clear and user friendly. It clearlyregulates distribution of responsibility,obligations and rights, and it appliesto all vessels comprised by the48 NAVIGARE 1 - 2008

det føres for lite tilsyn med forskriften?Sjøfartsdirektorat er tilsynsmyndighet forforskriften og mye tyder på at tilsynsaktivitetenvil øke i tiden fremover.Innenfor petroleumsvirksomheten hardet i en årrekke vært høy tilsynsaktivitetfra myndighetene og dette har i storgrad bidratt til en kontinuerlig forbedringav arbeidsmiljø og sikkerhet. Likevelser vi i petroleumsvirksomheten etøkende antall erstatningssaker grunnetpåstått arbeidsrelatert helseskade. Sistenytt er advokater som tilbyr å ta sakenuten kostnad, dersom den ikke vinnerfram i retten. Nylig har enkeltpersonerblitt tilkjent store erstatningssummeretter at retten har fastslått arbeidsrelaterthelseskade. Arbeidsgiverne stiller oftesvakt, fordi de i liten grad har historiskeeksponeringsdata. Det er kanskje bare etspørsmål om tid før det samme skjer iskipsfarten.Det er derfor klokt og nødvendig å ta”Sjøfartens arbeidsmiljølov” og ILOkonvensjonenepå alvor og etterleve dem.Hensynet til den enkelte arbeidstaker, ogsikker drift av skipet, skal likevel være detoverordnede motivet.Felles for alleGode resultater forutsetter at rederier,myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner,TIL HJELP. Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet et hefte og en DVD til hjelp for risikovurdering.interesseorganisasjoner og andre relevanteparter samarbeider med felles mål, prioritering,strategi og gjennomføring. Dettegjelder alle ansatte på alle nivåer. På denmåten unngås konflikter, samtidig som etgodt arbeidsmiljø sikres.Forskriften legger følgende retningslinjertil grunn ved gjennomføring av bestemmelsene:• Risikomomenter skal unngås.• Enhver risiko som ikke kan unngås,skal vurderes særskilt.Seamen’s Act and the Ship Safety andSecurity Act.ILO’s Maritime Labour Convention(MLC 2006), which is expected toenter into force within a few years,estab lishes almost the same requirementsas our Norwegian Regulationalready prevailing for years.Inadequate supervision?As specialist in occupational medicine, Iam impressed that the Regulation in anexemplary way, sets requirements basedentirely on the important principles ofbest practice in occupational medicine.The Regulation actually stands out as agood textbook. However, as mentioned,it is not very well known – and where itis known, there is the question ofwhether or not it is sufficiently compliedwith. Is this situation due to an inadequatesupervision of the Regulation? TheNorwegian Maritime Directorate is thesupervisory authority for the Regulationand a lot indicates an increasing supervisionactivity in the future. For a numberof years there has been a high level ofsupervision activity from the authoritiesin the petroleum industry, which to a greatextent has contributed to a continuousimprovement of the work environmentas well as the safety. Nevertheless, we seean increase in legal actions for damagesin the petroleum industry due to allegedwork related health damages. The latestis solicitors who offer to take on the casewithout cost if they do not win in court.Recently, individuals have been awardedlarge amounts of compensation if workrelated health damages have been establishedby the court. The employers oftenhave a weak case, because they rarelyNAVIGARE 1 - 2008 49

• Enhver risiko skal motvirkes vedkilden.• Det skal tas hensyn til tekniske fremskritt.• Felles vernetiltak av teknisk art ellertiltak, metoder eller prosedyrer knyttettil organiseringen av arbeidet skalom mulig gjennomføres framforindi viduelle vernetiltak.Disse retningslinjene er helt sammenfallendemed bærebjelkene i modernearbeidsmedisin, og det er fullt mulig åfølge dem i det daglige arbeidet.RisikovurderingForskriften stiller krav til skriftlig dokumentertrisikovurdering. Risikovurderinger i praksis en kontinuerlig prosess, i ogmed at den skal gjennomføres ved alleendringer av organisatorisk, teknisk, utstyrmessig,kjemisk eller annen art somkan ha konsekvenser for arbeidsmiljø,sikkerhet og helse. Det er grunn til åspørre om risikovurderinger gjennomføresi tilstrekkelig grad, og om gjennomførterisikovurderinger blir dokumentertForskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse forarbeidstakere på skipForskriften ble fastsatt 1. januar2005, med hjemmel i daværendeSjødyktighetslov (avløst juli 2007 avSkipssikkerhetsloven) ogSjømanns loven (i samsvar medEØS-avtalen).Forskriften krever at arbeidstakerne:• konsulteres• har medvirkning og forslagsrett• har fått nødvendig relevantinformasjon og opplæring• gis helseovervåking i forhold tilden mulige helserisiko deutsettes for• tilbys alt nødvendig personligverneutstyrDen enkelte arbeidstaker blir ogsåpålagt klare plikter som foreksempel å:• følge påbud og instrukser• motta verv• vise varsomhet• samarbeide• stanse farlig arbeid• trygge liv, helse og velferd• bruke påbudt verneutstyr• innrette fritiden slik at arbeidstakerer uthvilt og for øvrig istand til å utføre sitt arbeidForskriften inneholder detaljertebestemmelser om:• risikovurdering• opplæring• vern mot eksponering forkjemikalier og biologiske faktorer• vern mot mekaniske vibrasjoner(hånd-, arm- og helkroppsvibrasjoner)• vern mot støyDisse bestemmelsene er så detaljerteat de egner seg som”bruksanvisning” i det viktigearbeidet for å fremme arbeidsmiljø,sikkerhet og helse.Les mer på www.sjofartsdir.no ellerwww.lovdata.no, hvor du finnerforskriften i fulltekst.have historical exposure data. It is perhapsonly a matter of time before thesame thing happens in the shipping industry.It is therefore wise and necessaryto take ”The Health and safety at workact for the shipping industry” and theILO Conventions seriously and complywith them.The consideration for the individualworker, as well as safe operation of the ship,must nevertheless be the superior motive.Common for allGood results depend on the fact that shipowners, the authorities, workers’ organizations,professional and industrial bodiesand other relevant parties cooperate withcommon goals, priorities, strategies andimplementation. This applies to all employeeson all levels. This way, conflicts areavoided and at the same time, a good workenvironment is ensured.The Regulation is based on the followingguidelines for implementationof the rules:• Elements of risk shall be avoided.• Any unavoidable risk shall be evaluatedespecially.• Any risk shall be counteracted atthe source.• Technical progress shall be takeninto consideration.• Common protective measures of atechnical nature or measures,methods or procedures associatedwith the organization of the workshall, if possible, be implementedbefore individual protective measures.These guidelines are congruous withthe supporting beams of modern occupationalmedicine, and it is quite possibleto comply with them in daily work.Risk assessmentThe Regulation requires written documentationof risk assessment. Riskassess ment is in fact, a continuous process,as it shall be applied to all changesof an organizational or technical nature,changes related to equipment or chemical,or changes of another nature thatmay have consequences for work environment,health and safety. There isreason to question whether or not riskassessments are adequately carried out,and whether the risk assessments thatare carried out are documented in writing.Those who take part in risk assessments,the company’s internal supervisoryactivities and other internalcontrol, shall have enough knowledgeto be able to make qualified assessments.The Norwegian Maritime Directoratehas prepared a useful pamphlet anda DVD as helpful tools in the riskassess ment work.The requirements for disciplinarityand quality call for the use of professionalpersonnel in some connections. Itis hardly possible to meet all the requirementswithout making use of preventiveship owner health services. Such servicescan be established through cooperationbetween ship owners.50 NAVIGARE 1 - 2008

skriftlig. De som deltar i risikovurderingene,bedriftens interne tilsynsaktivitetog internkontroll for øvrig, skal ha tilstrekkeligekunnskaper til å kunne utførekvalifiserte vurderinger. Sjøfartsdirektoratethar utarbeidet et nyttig hefte og enDVD som hjelpemidler i arbeidet medrisikovurdering.Kravet til faglighet og kvalitet gjør atman i noen sammenhenger må bruke fagpersoner.Det er neppe mulig å tilfredsstillealle kravene uten å benytte seg av en forebyggenderederihelsetjeneste. En sliktjeneste kan gjerne etableres ved at flererederier går sammen.Norsk senter for maritim medisin planleggerå komme med en serie artikler iNavigare som vil belyse viktige emner i”Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet oghelse for arbeidstakere på skip”. Inntilvidere er forskriften godt lesestoff og enspore til innsats for alle ansvarlige.Det dreier seg både om sjøfolks helseog sjøfartens beste.The Norwegian Centre for MaritimeMedicine is planning on publishing aseries of articles in Navigare which willshed light on important topics in the”The Regulation concerning the workingenvironment, health and safety ofworkers on board ship”. For the timebeing , the Regulation makes for goodreading and gives incentive to greatereffort for all those responsible.It’s all about the health of seafarers,as well as the best interest of shipping.Arne Johan Ulven,Forskningssjef ved Norsk senter for maritim medisinHead of Research at the Norwegian Centrefor Maritime Medicine.Regulation concerning the working environment, health and safety ofworkers on board shipsThe Regulation was laid down on 1January 2005, pursuant to the thenprevailing Seaworthiness Act(replaced in July 2007 by The ShipSafety and Security Act) and theSeamen’s Act (in accordance withthe EEA Agreement).The Regulation requires thatworkers:• are consulted• have the right to participate andmake suggestions• have received required andrelevant information and training• are given medical examinationsrelevant to the safety and healthhazards they may be exposed to• are offered all the requiredpersonal protective equipment.The individual worker is alsoimposed specific duties such as to:• comply with orders and instructions• accept assignments• show caution• co-operate• stop hazardous work• safeguard life, health and welfare• use required protective equipment• organize his/her off-duty time sothat the worker is rested andotherwise fit to carry out hiswork.The Regulation gives detailedprovisions for:• risk assessment• training• protection against exposure tochemicals and biological agents• protection against mechanicalvibration (hand-arm and wholebody vibration)• protection against noiseThese provisions are so detailed thatthey are fit to be used as an”instruction manual” in the importantwork to promote workingenvironment, health and safety.NAVIGARE 1 - 2008 51

CE-merking av fritidsfartøy– mareritt ogvelsignelseCE-merking av fritidsfartøykan for mange oppleves som endyr og omstendelig papirmølle.For andre er det løsningen forå få omgjort kjøp der båtenviser seg å ikke holde mål.Fritidsbåtdirektivet ble gjeldende i Norge16. juni 1998, i form av en forskrift medtittel ”Produksjon og omsetning avfritidsfartøy”. Etter denne datoen måttealle nye omsettelige fritidsfartøy mellom2,5 og 24 meter være CE-merket. Direktivethar ikke tilbakevirkende kraft, slik atbåter som allerede var i EU fortsatt erlovlige uten CE-merking.Samsvar med kravEn båt kan enten CE-merkes avprodusenten eller den kan CE-merkes iettertid, før den gjøres tilgjengelig for salgi EU-markedet eller tas i bruk. CEmerkinginnebærer at båten har værtgjennom en prosess som sikrer at det ersamsvar mellom kravene til helse, miljøog sikkerhet som stilles til båten i direktivetog den faktiske standarden til båtenpå dette området. Kravene som gjelder erutførlig beskrevet i en mengde ISOstandarder.For en gjennomsnittlig storcabincruiser kommer 30 – 40 standardertil anvendelse. For mindre og enklerebåter blir det langt færre.Produsentene må involvere et såkaltteknisk kontrollorgan for å CE-merkebåter over 12 meter, unntatt båter somkun er beregnet for beskyttet farvann.Tekniske kontrollorgan er fagkyndigeinstitusjoner som på vegne av myndigheteneskal vurdere om båtene oppfyllerkravene. De sjekker både dokumentasjonen,og foretar målinger og prøver, forFRISTENDE FLOTTE BÅTER. Skal man kjøpe eller omsette fritidsbåter mellom 2,5 og 24 meter, må mansørge for korrekt CE-merking, ellers er handelen ulovlig.FOTO: BJØRN REPPEeksempel av skrogtykkelse, stabilitet, støyutslippog så videre.Dyrt å ettersertifisereAlle båter som skal CE-merkes etter atde har forlatt produksjonslokalene, det vilsi ettersertifiseres, må vurderes av et tekniskkontrollorgan. Ettersertifisering erførst og fremst aktuelt for bruktbåter somimporteres fra land utenfor EU. Meddagens lave dollarkurs er USA et populærtland å importere bruktbåter fra.Internett har gjort det lett å få oversiktover båter som er til salgs i USA og noennordmenn tror dessverre at det å handlebåt over nettet er like greit som å handleelektroniske duppedingser. Det hjelperheller ikke at det finnes amerikanskesalgsselskaper som fører båtkundene baklyset når det gjelder CE-merkingen.Det er i denne forbindelsen at privatpersonerkan oppleve et mareritt. Bådebåt og motor må være CE-merket. Å fåetter sertifisert en motor er ikke kostnadsvarende.I juli i år ble det riktig nokåpnet for at motorer som har dokumentasjonpå at de tilfredsstiller strengerekrav enn EU-kravene, har gått mindreenn 480 timer og er mindre enn ti årgamle, under visse omstendigheter kangodkjennes. Det er imidlertid svært fåmotorer som har slik dokumentasjon.Det har derfor ikke vært uvanlig at folkhar måttet knuse bruktmotoren sin medslegge på grensen til Norge.Ettersertifisering av selve båten er ogsåen dyr prosess. Det tekniske kontrollorganetskal ha betalt for arbeidet de gjør. Itillegg må det vanligvis hyres inn en konsulentfor å opparbeide nødvendig tekniskdokumentasjon og annet. Ytterligere kostnaderpåføres dersom båten må gjennomgåvesentlige endringer for å komme isamsvar med EU-kravene. Det er ikkeuvanlig at kostnadene overskrider fleretitalls- tusen kroner, og da er ikke kostnadertil frakt, tollager, moms og avgifter inkludert.Må man i tillegg kjøpe seg en ny motorsom normalt koster mer enn tusen kronerpr Hk, så er man kanskje ikke i stand til åbære kostnadene. Det er for tiden mangebåter uten motor til salgs i Norge, så dettyder på at dette er et problem.Veien ut av en dårlig handelDen positive opplevelsen med CEmerkingfår personer som har kjøpt dyrbåt som etter hvert viser seg å ha enmengde feil og mangler. CE-kraveneblir da nøkkelen til å komme seg ut avden uheldige situasjonen.Det har spesielt vært problemer medbåter som har vært bygget i de nye EUstatenefor produsenter/salgsselskaperher hjemme. Dette gjelder selskaper somikke har egne folk tilstede der båtene52 NAVIGARE 1 - 2008

produseres. Men det er også problemermed standarden på en del båter somproduseres her i Norge. Det er ikke få advokatersom har henvendt seg til Sjøfartsdirektoratetsavdeling for Sjøvett ogfritidsfartøy for å få informasjon omfritidsbåtforskriften og reglene om CEmerking.De representerer klienter somhar fått levert sub-standard båter.Det viser seg fort at slike båter ikke erkorrekt CE-merket eller ikke CE-merketi det hele tatt. En båt som har vesentligemangler i forhold til kravene anses å ikkevære CE-merket. En båt som ikke erCE-merket er ulovlig å omsette og ulovligå bruke. I forhold til kjøpsloven blirdet en vesentlig mangel, og dermed harman rett til å heve kjøpet. To tingrettsakerden senere tid har konkludert meddette.Bjørn Reppe,senioringeniørSjøfartsdirektoratetFærre omkom i fritidsbåtulykker i 2007I alt 24 personer omkom etter ulykker med fritidsbåt i 2007. Det er ti færre enn året før. Gjennomsnittetfor de siste seks årene har vært 34 omkomne. Den hyppigste dødsårsaken er drukning pågrunn av fall over bord eller kantring.LÆRER GODT SJØVETT. Barn og unge er heldigvis lite representert på ulyk kesstatistikken.En del av grunnen til det, er nok det gode arbeidet som ”Vis Sjøvett”driver for denne aldersgruppen.FOTO: LORNA MANNES DYRKOLBOTNDet er vanskelig å sette en konkret årsak til nedgangen i antallomkomne, men underdirektør John Aicher i avdeling forSjøvett og fritidsfartøy i Sjøfartsdirektoratet er ikke i tvil om atdet forebyggende arbeidet kan ta en del av æren for dette. Hanviser blant annet til de 19 ”Vis Sjøvett”-utvalgene som sammenmed ansatte i direktoratet jobber med forebyggende arbeidblant barn og unge. Denne gruppen er lite til stede i ulykkesstatistikken. 17 av de 24 omkomne var i alderen 41 år og oppover.En medvirkende årsak til de lave tallene for 2007 var nokogså den dårlige sommeren. Den førte til at færre opp holdt segi fritidsbåt på sjøen, noe som igjen førte til færre ulykker.Selv om antall omkomne er gått ned, ser man fortsatt at dealler fleste av de omkomne ikke var iført flyteutstyr. Selv omman ikke med sikkerhet kan si at alle kunne ha vært reddetmed slikt sikkerhetsutstyr, er det en klart større risiko for ådrukne om man ikke bruker redningsvest.Også i 2007 er det fall over bord fra åpne motorbåter somdominerer årsaksbildet. To grunnstøtinger førte også til dødsulykker.Omkring en tredjedel omkom i ferskvann, og her erhovedårsaken kantring av kano, kajakk eller jolle/robåt. Det erogså første gang at det er registrert en dødsulykke i forbindelsemed elverafting. Det er viktig å merke seg at dette ikke skjeddeunder et organisert opplegg.SIKKERHETSOPPLÆRINGNorges Maritime Utdanningssenter AS (NMU) tidl.Borre havarivernskole FKF gir deg alle aktuellekurs i forbindelse med jobb i oljevirksomheten(off shore) eller på skip, f.eks:- Grunnleggende sikkerhetsopplæring STCW ellerOLF (OLF inkl. obligatorisk HUET)- Hurtigående MOB-båt- Brannlag- Livbåtfører- Alarmreaksjon- Førstehjelp- Medisinsk behandling- Skadestedsledelse- Beredskapsledelse- Helikopterevakuering (HUET)NMU kan også tilby alle relevante industrivernkursetter NSOs retningslinjer.Ring tlf. 33 07 12 20 eller sewww.nmu.asfor informasjon og påmelding.NMU AS, Langgrunn, 3186 HortenNAVIGARE 1 - 2008 53

Spansk nederlag i Prestige-sakenI januar i år ble Spanias sak mot klasseselskapet American Bureauof Shipping avvist i amerikansk rettsvesen.KNAKK I TO. ”Prestige” forsvinner i bølgene. Totalt hadde skipet 77.000 tonn tyktflytende olje om bord.FOTO: EPA PHOTO EFE / SPANISH NAVYSpanske myndigheter saksøkte klasseselskapetABS for 700 millioner dollarsom erstatning for miljøskadene landetble påført av oljesølet etter Prestigeulykkeni 2002. Årsaken til anklagenvar at ABS hadde definert ”Prestige”som ”in class” i forkant av dens sistereise , hvilket vil si at klasseselskapethadde vurdert fartøyets tilstand å væreinnenfor gjeldende lover og regler.Amerikansk rettsvesen har nå avvistsaken med begrunnelse i at USA ikkehar ratifisert CLC-konvensjonen (TheInternational Convention on CivilLiability for Oil Pollution Damage), ogat retten derfor ikke har hjemmel til åvurdere en slik sak. Den amerikanskedommeren mente at spanske myndighetermåtte rette kravene til rettsystemeti et land som var tilsluttet konvensjonen.ABS er svært fornøyd med avvisningen,men la overfor bransjemagasinetFairplay mest vekt på at retten definerteklasseselskapet som en ”person” iforhold til CLCs regelverk.- Dette er en generell seier for klasseselskaper,sier visepresident StewartWade i ABS, og hevder at det gir klasseselskapenesamme beskyttelse som enkeltpersoneri forhold til CLC.Noe av problemet dersom klasseselskapeneskal holdes erstatningspliktigefor oljesøl er at kravene kan antadimensjoner som fullstendig overgårderes betalingsdyktighet, og de økonomiskekonsekvensene kan dermed væreensbetydende med det aktuelle klasseselskapetsundergang.MILJØKATASTROFE. Kyststrekninger i Frankrike og Spania ble kraftig tilgriset av olje etter forliset.FOTO: AP PHOTO/ CARMELO ALEN54 NAVIGARE 1 - 2008

Også Det Norske Veritas er fornøydmed avvisningen av saken i amerikanskrett, selv om de registrerer at den kanbli appellert til en annen rettsinstans.- DNV tolker denne beslutningen positivt.Dette er en viktig kjennelse for klasseog klassens rolle. Vi mener det er riktigat også de oppgaver klassen utøver erinkludert i de konvensjoner som omfatterkompensasjon ved oljeforurensningtil sjøs, sier Tor Svensen, direktør forDNVs maritime virksomhet.Assisterende direktør i Sjøfartsdirektoratet,Sigurd Gude, sier at somen konsekvens av blant annet Prestigeulykkenhar EU-kommisjonen nå lagetet forslag til nytt klassedirektiv der denøvre grense for mulige erstatningsbeløpvil komme klart fram. Samtidig diskuteresdet et nytt kvalifikasjonssystemfor klasseselskaper der man må innfrien minimumsscore for å beholde rettighetenetil å drive som klasseselskap, ogder selskapenes score fremkommer påPrestige-forlisetI november 2002 sprang en av det Bahamas-registrerte enkeltskrogtankskipet”Prestige” sine tolv tanker lekk midt under en storm utenfor Spaniasnordvestre kyst. Kapteinen anmodet spanske myndigheter om å få kommetil havn, men ble avslått. Skipet ble beordret til å seile vekk fra kystlinjen ogmåtte kjempe mot stormen i seks dager før båten brakk i to og gikk ned.Mannskapet var da evakuert med unntak av kapteinen, overstyrmannen ogmaskinsjefen. Kapteinen var den siste som forlot skipet for umiddelbart åbli arrestert av spanske myndigheter. Han ble anklaget som ansvarlig forulykken, og miljøkatastrofen som fulgte med mange titalls tusen tonn oljesom traff Europas vestkyst – et omfang som overgikk ”Exxon Valdes”-ulykken. I det maritime miljøet ble imidlertid kapteinen hyllet for eksemplariskhåndtering av situasjonen som oppstod.Det er stor uenighet om hvordan tilstanden til ”Prestige” var da denankom spanske farvann, og det er kommet anklager om mangelfulleinspeksjoner i St.Petersburg i forkant av forliset. En av skipets tidligerekapteiner hadde også kommet med bemerkninger om strukturelle avvik. Imai 2003 anla spanske myndigheter sivilt søksmål mot det amerikanskeklasseselskapet ABS.en rankingliste. En annen konsekvensav ulykken er IMOs utfasing av tankskipmed enkeltskrog, og disse vil værefullstendig borte fra IMO-havner innen2010. Helge Thime Iversen,førstekonsulentSjøfartsdirektoratetThe patented TTS Winch Bollard is a safe and simple, one-manoperated mooring device which avoids the human wear and tearassociated with standard mooring procedures. Rope tension is handledmechanically leaving the operator to simply oversee the securing process.The device is designed to replace mooring winches, capstans, wrappingdrums and bollards used in conventional mooring.Join with SuccessCall +47 55 34 84 00 or visit www.tts-marine.comNAVIGARE 1 - 2008 55

Fra fi re til toI år vil organiseringen av distriktssjefer i Sjøfartsdirektoratetendres. Tidligere har direktoratethatt både fire og seks distrikts sjefer, alle lokaliserti ytre etat. Fra og med mars 2008 vil dette arbeidetfordeles mellom to distriktssjefer, Reidar Norheimog Hilding Jønsson.Begge distriktssjefene skal utføre sitt daglige arbeid ved hovedkontoreti Haugesund. I første omgang skal de jobbe med åeffektivisere det administrative og fungere som tilretteleggerefor stasjonene.Avdelingsdirektør Knut Kristiansen i avdeling for ”Kontrollog inspeksjon” ser på omleggingen som positiv og har stortro på den nye organiseringen. Han ser de to som viktige ressurseri forhold til det operative arbeidet som foregår påInspeksjons avdelingen. Samtidig understreker han at den nyelokaliseringen er en stor fordel med tanke på distriktssjefenesoppdatering på hva som foregår i det daglige i direktoratet. Linda Merethe Lie,hospiterende studentSjøfartsdirektoratetHilding Jønsson.Region Nords nye distriktssjef heterHilding JønssonHan har utdanning som Cand.ocean og Exam.oceanfra Universitetet i Oslo i tillegg til en mengde etterutdanning,ved blant annet NSB og Andersen Consulting.Etter dette har han skaffet seg bred arbeidserfaring.Jønsson har blant annet jobbet som personalsjef, GroupInformation Manager og IT-sjef i Stolt Comex Seaways.Hans forrige arbeidsgiver var WM-data, der hanfungerte som teamleder og produktsjef og etter hvertsom produktsjef for rapportering. Den nye distriktssjefentiltrådte sin stilling 3. mars 2008.Jønsson har ingen utdanning innen sjøfart, men haralltid kunnet tenke seg nettopp det. Både bestefaren ogoldefaren var maskinister av yrke. Distriktssjefen har alltidvært interessert i sjø og båter. Han mener Sjøfartsdirektoratetvil være en spennende arbeidsplass, i og medat man arbeider med en spennende næring som har riketradisjoner i Norge og som stadig er i endring. I tilleggtrekker Jønsson frem miljøaspektet som en spennendeutfordring. Mest av alt liker han å arbeide med folk.Jønsson mener selv han er en lagspiller, og er opptatt av ågjøre andre og seg selv gode gjennom samarbeid. Hanønsker å være en katalysator innen sitt felt og sørge for atting blir gjort. Gjennom god kommunikasjon ønskerhaugesunderen å utvikle en strategi som bygger på fellesforståelse. Jønsson er opptatt av å møte medmenneskerog kolleger med respekt, samtidig som han ser på verdienav det å kunne uttrykke seg klart og tydelig som viktig. 56 NAVIGARE 1 - 2008

Den nye distriktssjefen i Region Sør er Reidar Norheim.Den omgjengelige og blide mannen er et kjent navn for mangesom har samarbeidet med Sjøfartsdirektoratet. Allerede i 1981begynte han sin karriere i direktoratet, hvor han etter hvertarbeidet som underdirektør på Inspeksjonsavdelingen. I perioden96-99 fungerte han også som direktoratets representant ved dennorske ambassaden i Manila. Norheim har hatt halvannet årsmellomspill i Rederiforbundet siden oktober 2006. Nå glederhan seg til å komme tilbake til det sterke faglige miljøet i Sjøfartsdirektoratet.Norheim mener selv at hans kjennskap til direktoratet er enfordel når han nå starter i den nye jobben. Han ser for seg at det blirarbeidsdager der en tett dialog mellom stasjonene og direktoratetstår sentralt. Han mener han er en ryddig og lyttende person, somtar medarbeiderne på alvor. Norheim ønsker å ha fokus på de ulikestasjonens ressursbehov og arbeidsbelastning, samt sikre kontroll ogmåloppnåelse. Direktoratets ringrev har stor respekt for det arbeidetsom gjøres ved stasjonene som han kaller ”Sjøfartsdirektoratetsansikt utad”.Reidar Norheim.New features Tron UAIS TR-2500CONTACTINFORMATIONNow with Class B receptionTron UAIS TR-2500(Class A Universal AutomaticIdentification System)Jotron ASNorwaysales@jotron.comJotron UK Ltd.Englandsales@jotron.co.ukNew features: (from Feb 2007)- RS232 sensor or external display port- Ethernet, 10Base-T for external display- ISGOTT compliance (low power, 1 W fortankers when on/off loading cargo)- Added RS422/RS232 speed: 19200 baud- Easy software upgradableJotron Asia Pte. Ltd.Singaporesales-asia@jotron-asia.comJotron USA, Inc.USAcontact.us@jotron-usa.comwww.jotron.comNAVIGARE 1 - 2008 57

Sjøfartsdirektoratet– typegodkjenner ikke rednings utstyrDet er en vanlig misforståelse at Sjøfartsdirektoratettypegodkjenner redningsutstyr og annetskipsutstyr. Direktoratets ansvar er å kontrollereat det utstyret som befinner seg om bord ertypegodkjent av et teknisk kontrollorgan ograttmerket.Med jevne mellomrom dukker det opp innslag i aviser ogannonser hvor det vises til at redningsutstyr er godkjent avSjøfartsdirektoratet. Dette er misvisende, for Sjøfartsdirektorateter ikke lenger med i den prosessen som skal til for atet utstyr blir typegodkjent – det vil si gjennomgang av dokumentasjon,godkjenning av materialer, testing av prototypenog til slutt utstedelse av sertifikat.Høgskolen er et sentraltkompetansemiljø i regionen, ogholder til i nye, lokaler 4 km fraÅlesund sentrum. Høgskolenhar ca 1900 studenter og 150ansatte.Maritime kursHøgskolen i Ålesund tilbyr et bredt spekter avmaritime kurs. Vi stiller med solid fagligkompetanse og moderne maritime simulatorer. Noenaktuelle områder er:• DP - Basis og avansert kurs• Hurtigbåt - grunn- og retreningskurs• ECDIS / Elektroniske kartsystemer inkl AIS• CRM / BRM• Lastehåndtering IMDG• Diverse kurs for offshorefartøyTEST AV EVAKUERINGSSYSTEM. Det er Teknisk kontrollorgan, ikkeSjøfartsdirektoratet , som typegodkjenner redningsutstyr.Fra 1. januar 1999, da Forskrift av 29. desember nr. 1455om skipsutstyr trådte i kraft, har tekniske kontrollorgantypegodkjent redningsutstyr og annet skipsutstyr som brukesom bord på norske skip. Fra denne datoen opphørte typegodkjenningav Sjøfartsdirektoratet. Siden typesertifikateneutløper etter 5 år, kan det i dag ikke produseres utstyr som ertypegodkjent av oss.Teknisk kontrollorganTeknisk kontrollorgan (TKO) utpekes i Norge av Nærings- oghandelsdepartementet. I andre EØS-land utpekes de på tilsvarendemåte av utpekende myndighet. TKO skal være autoriserttil å foreta typegodkjenning og sertifiserting av utstyr, og kontrollererat utstyret er i samsvar med relevante krav i internasjonaltvedtatte standarder. TKO skal også kontrollere at produsentenhar et tilfredsstillende kvalitetssystem.Produsenten skal forsikre seg om og erklære at produktenesom produseres er i samsvar med den godkjente prototypen somer beskrevet i typesertifikatet. Kvalitetssystemet skal ha klareprosedyrer for hvordan dette gjennomføres.Produktene som er i samsvar med prototypen skal merkesmed samsvarsmerket, rattmerket. I tillegg skal utstyret merkesmed identifikasjonsnummeret til TKO og produksjonsdato ogspesielle merkekrav for det enkelte utstyr.Sjøfartsdirektoratets rolleUtstyr som er sertifisert og merket kan plasseres om bord inorske fartøyer uavhengig av hvilket teknisk kontrollorgan somhar typegodkjent utstyret. Enkelte typer utstyr krever ombordtestingetter montering om bord. Disse testene blir overvåket ogverifisert av inspektører fra Sjøfartsdirektoratet eller fra klasseselskapdette er delegert til.Sjøfartsdirektoratet skal treffe nødvendige tiltak for å trekkeutstyret tilbake eller forby eller hindre at utstyret brukes ombord, når det ved inspeksjon eller på annen måte fastslås at typegodkjentutstyr kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for ombordværendeeller medføre en forurensningsfare.Kontakt oss for mer informasjon/påmelding:telefon: 70 16 12 00 eller e-post: sevu@hials.noI n t e r n e t t : m a r i t i m . h i a l s . n oEinar Olai Johansen,senioringeniør Sjøfartsdirektoratet58 NAVIGARE 1 - 2008

“Den norske los” er et nødvendig og viktig supplement til sjøkartene.For registreringspliktige skip er det lovfestet at publikasjonenskal være ombord, men også mindre fartøyer vil ha stor nytte avbøkene til planlegging og støtte under seilasen. Losen er tilrettelagtfor også å dekke lystbåtflåtens spesielle behov for informasjon.Den inneholder seilingsanvisninger for de forskjellige skipsleierog gir opplysninger om havner, anløpssteder og ankerplasser.Publikasjonen inneholder kart i stor målestokk over en mengdehavner. Videre finnes flyfoto, skisser og landtoninger. Opplysningerom vind- og tidevannsstrømmer, værstatistikk for de siste 30 åreneog natur-, dyrelivs- og sjøfuglreservater. Av andre opplysninger kannevnes informasjon om skips- og båtverksteder, marinaer, bunkers,lokalt næringsliv, kailengder, kaidybder osv.STATENS KARTVERKSJØFarvannsbeskrivelsen gis ut i 8 bind, der Bind 1 gir generelle opplysningerav betydning for sjøfarende, mens bind 2-7 beskriver hversin del av kysten.I salg nåFarvannsbeskrivelsen «Den norske los 2A»Svenskegrensen – LangesundBind 2A Svenskegrensen – Langesundforeligger i ny revidert utgave somerstatter utgaven fra 1993.Boken utgis i A4 format og erenspråklig, noe som gjør den meroversiktlig og brukervennlig.Den inneholder mange nye kartskisserog et stort utvalg av oversikts- ogflybilder.Den norske los 2Akan kjøpes hos våre forhandlere.Revidert utgave los 4Stad-Rørvik utgis i februar.9359Servika68M38 98 5939108811612 Sevikbåen58 514 rqr r15e2185Kjøp-419mann-skjær85 18 r337 73115 181720174120178 102615516973115510r r16531 2614 6713314181010592 c154u56533(06 2 ) 3652 F R 2135www.sjokart.nomm22(28)58G433L345783FerjeoddenNAVIGARE 1 - 2008 59

LEDIGE STILLINGER• Sivilingeniør i marinteknikk• Skips-/maskiningeniører• Nautikere• MaskinsjeferMuligheter• internasjonalt arbeid (IMO, EMSA, ILO)• regelverksutvikling• kontroll av dokumentasjon• skipstilsyn• prosjektledelseVi tilbyr• opplæring• fadderordning• jobbrotasjon• karriereplan og utviklingsmuligheter• tverrfaglig kollegium• fleksitid• rimelig lønn• sosiale aktiviteter i vår egen trimklubb,treningssenter på huset, kor,bridgekubb og mye annet• hjelp til å finne bolig• hjelp til å finne jobb til ektefelle/partner• hjelp til å finne skole-/barnehageplass• et vakkert område med lett tilgang tilnaturen, sjø, fjord og fjellVi trenger deg som har• evne til systematisk gjennomgang avsaksforhold og vilje til å løse problemstillingeri et tverrfaglig miljø• evne til å vurdere enkeltløsninger ogderes innvirkning på totalsikkerhetenfor et skip• god skriftlig og muntlig fremstillingsevnepå norsk og engelskVACANT POSITIONS• Masters in Marine Technology• Naval Architect/Machine Engineers• Master or Bachelor in Nautical Science• Chief EngineersOpportunities• international work (IMO, EMSA, ILO)• development of rules and regulations• document review• inspections of vessels• project managementWe offer• Training• Mentors• Job rotation• Career opportunities• Interdisciplinary work environment• Flexible work hours• Appropriate salary,• Social activities through our own sports club,an in house training centre, choir, bridgeclub etc.• Assistance in finding accommodation• Assistance in finding work for your partner,school/day-care for your children, etc.• A beautiful region with easy access to nature;the sea, fjords and mountains.We wish to employ persons who have• the ability to systematically review circumstancessurrounding each case and solveproblems while working in an interdisiplinarywork environment.• the ability to assess different solutions andtheir influence on the safety of a vessel.• the ability to express oneself clearly bothverbally and in writing.Kontaktinformasjon• Avdelingsdirektør Ove Tautratlf. 52 74 50 00• Personalsjef John Fosentlf: 52 74 53 30www.sjofartsdir.noContact information:• Director of Department, Mr. Ove Tautratel. +47 52 74 50 00• Head of Human Resources, Mr. John Fosentel. +47 52 74 53 3060 NAVIGARE 1 - 2008

Nye underdirektørerI den siste tiden har det blitt ansatt tre nyeunder direktører i Sjøfartsdirektoratets avdelingfor ”Fartøy og sjøfolk”. Alle tre startet sinkarriere i direktoratet som deltakere på etatensopp læringsenhet 1. september 2004.Sjøfartsdirektoratets opplæringsenhet for nyansatte i Haugesundvar ett av de tiltakene som ble iverksatt for å ivareta behovet forkompetanse i forbindelse med direktoratets flytting fra Oslo tilhaugesund. 23 nyansatte var det påfølgende året gjennom etomfattende opplæringsprogram der de fikk innblikk i alle delerav direktoratets arbeid.Ole Morten Fureli, underavdeling LasteskipFureli er utdannet innen marinteknikk, på NTNU i Trondheim.I løpet av sin yrkesmessige karriere har han arbeidet med byggeverftfor Havjard Leirvik og som konsulent i Protek. Etter opplæringenbegynte han som overingeniør i direktoratets lasteskipsavdeling.Som underdirektør forventer Fureli at han nåmøter utfordringer på et helt annet plan enn det rent faglige, formed stillingen følger også et personalansvar. Dette er et nyttområde for ham. Likevel er den nye underdirektøren overbevistom at han styrer et selvgående mannskap. En gjeng han kjennergodt fra sin tid som saksbehandler i organisasjonen. Han trorhans bakgrunn gjør at han kan bidra med en solid faglig oversikt.Fureli er også opptatt av å ha fokus på nytenking.Roe Tverrå, underavdeling Flyttbare InnretningerTverrå har nautisk bakgrunn og har tatt påbygning innensikkerhetsfag. Fra 1994 jobbet han ti år i ett og samme rederi.Den tidligere sjømannen har ikke angret et sekund på at hanvalgte å gå i land. Han stortrives i sitt arbeid i Sjøfartsdirektoratet.Tverrå mener sjøfart er en spennende næring, og serfram til å ta fatt på de mange utfordringene . Han har en travelhverdag, men liker det sånn. Foruten faglig kompetanse, trorhaugesunderen at han kan tilføre avdelingen mye godt humørog stabilitet. Tverrå har fungert i stillingen som underdirektørfor Flyttbare Innretninger siden september 2007, men ble førstansatt 1. desember.Sonja Hillersøy, underavdeling PassasjerskipHillersøy var ferdig utdannet ved Maritim Høyskole i 92-93.Fram mot 2001 arbeidet hun som styrmann og skipsfører påhurtigbåt. Etter åtte måneder i Sjøfartsdirektoratets opplæringsenhetble hun plassert på Underavdeling Passasjerskip. Hillersøyhar siden august fungert i jobben som underdirektør på avdelingen,men ble først ansatt fast i stillingen 25. februar i år. Hun serpå det videre arbeidet som en stor utfordring, i og med at detaldri har vært så mange nybygg som nå. Hennes hovedfokus vilvære å motivere avdelingen til å stå på i en hektisk hverdag. Itillegg er Hillersøy opptatt av å tilfredsstille næringen og sørgefor at båtene går. Hun mener selv hun er både sta, ærekjær ogdiplomatisk, og synes det er viktig å sette seg mål.NAVIGARE 1 - 2008 61

Hva kan vi lære?Ulykker med sjøfolkHva skjedde?I det han var i ferd med å lukke lukedekslene etter rengjøringav lasterommet på et lite bulkskip, klatret en offiser opp på etdelvis lukket lukedeksel for å løsne og flytte en wire tilknyttetvinsjen. Han skled, falt ned i lasterommet og ble drept.Hvorfor skjedde det?Skipets besetning hadde i lengre tid brukt feil prosedyrefor å lukke lukene. Den korrekte prosedyren krevde ikke atwire og sjakkel måtte flyttes under operasjonen, men dettevar imidlertid ikke nedtegnet i fartøyets dokumentasjon.Både dekk og lukedeksler var våte, tilsølte av olje og glatte,og offiseren utsatte seg selv for fare ved å klatre oppå ogarbeide helt ute på kanten av det delvis åpne dekselet. Hanhadde verken sikringssele eller hjelm på. Fartøyet haddeingen skriftlig prosedyre for åpning og lukking av luker. Imangel av en skriftlig prosedyre brukte skipets besetningen prosedyre som var farlig. I tillegg, var både dekk oglukedekslene våte, tilsølte av olje og glatte. Dette satteoffiseren i en farlig situasjon som ble gjort enda verre ved athan heller ikke hadde sikringssele eller hjelm på.Hva kan vi lære?Alle fartøy må ha skriftlige prosedyrer (det er påbudt ihenhold til ISM-koden) for å kunne utføre rutineprosedyrerpå en forsvarlig måte. Skipets besetning må kjennedisse prosedyrene og følge dem. Sjøfolk bør ikke risikere,selv om det bare er kortvarig, å sette seg selv i en farligsituasjon. Sjøfolk bør alltid bruke sikkerhetsutstyr der deter hensiktsmessig, og være på vakt i forhold til farer forbundetmed olje, fett eller vann på dekk.Hva skjedde?To besetningsmedlemmer ble funnet døde etter at dehadde gått inn i en tank som var blitt rengjort.Hvorfor skjedde det?Besetningsmedlemmene bega seg av ukjent grunn inn itanken uten å følge prosedyrene, som ikke tillater at enperson begir seg inn i en tank uten signert tillatelse frakaptein eller rette offiser.Hva kan vi lære?Opplæring i sikkerhetsmanualen,særlig i forhold til prosedyrenesom skal følges når en begir seginn i en tank, er ekstremt viktig.Opplæringen bør innbefattebevisstgjøring rundt skjulte fareri tanker, lasterom og andrelukkede rom som kan, selv etterrengjøring eller utlufting, inneholdeen farlig atmosfære, samtnødvendigheten av å teste atmosfæreninne i tanken før enILLUSTRASJONSFOTO: HANS-PETTER SANDSETHbegir seg inn i den (ref. resolusjon A.864(20) – Anbefalingeri forhold til å begi seg inne lukkede rom om bord i skip).Veiledning vedrørende det å begi seg inn i lukkede rom finnesi retningslinjer for industrien, rundskriv utgitt av IMO og iregelverk/informasjon til sjøfolk fra flaggstatsadministrasjonene,noe som bør følges strengt.62 NAVIGARE 1 - 2008

Accidents to seafarersWhat happened?While closing the hatch covers on a small bulk carrier afterhold cleaning, an officer climbed onto a partially-closedhatch cover to unshackle and move the wire leading fromthe winch. He slipped and fell into the hold and waskilled.Why did it happen?The ship’s crew had been using an incorrect procedure forclosing the hatches for a long time. The correct proceduredid not require the position of the wire and shackle to bemoved during the operation, however it was not writteninto the vessels’ documentation. The decks and hatch coverswere wet, oily and slippery and the officer placed himself ina dangerous position by climbing onto, and working at thevery edge of, the partially-opened cover. He was wearingneither a safety harness nor a helmet. The vessel did nothave any written procedure for opening and closing ofhatches. In the absence of any written procedures, the ship’screw were using a procedure which was dangerous. Furthermorethe decks and hatch covers were wet, oily and slippery.This placed the officer in a dangerous situation which wasfurther made worse as he was not wearing a safety harnessor a helmet.What can we learn?Vessels must have written procedures (as required by theISM Code) for safely carrying out routine procedures.Ship’s crews must be familiar with these procedures andfollow them. Seafarers should not take risks thereby placingthemselves, even briefly, in a dangerous position. Seafarersshould always wear safety equipment where appropriateand be alert for any hazards due the presence of oil, greaseor water on deck.Lessons learnedWhat happened?Two crewmembers were found dead after entering a tankthat had been cleaned.Why did it happen?The men entered the tank for unknown reasons withoutadhering to the procedures which would not have alloweda person to enter a tank without an entry permit dulysigned by their Master or the appropriate officer.ILLUSTRASJONSFOTO: THORE KIBSGAARDWhat can we learn?Familiarisation training in accordance with the SafetyManual, in particular the procedures to be followed fortank entry is of utmost importance. Training should includeawareness of the concealed dangers of tanks, cargo spacesand other confined spaces which might, even after cleaningor ventilation, consist of a dangerous atmosphere and thenecessity of testing the atmosphere inside the tank beforeattempting entry (refer to resolution A.864(20) - Recommendationsfor entering enclosed spaces aboard ships).Advice on entry into enclosed spaces is contained in industryguidelines, circulars issued by IMO and Flag StateAdmi nistrations regulations/notices to mariners whichshould be strictly followed.NAVIGARE 1 - 2008 63

Tydeligere defi nisjonav personell påtreningsskipNorge har fått gjennomslag forforslag til revisjon av SPS-koden.Det nye forslaget omfatter enny definisjon av ”special personnel”på seilskip som drivertrening i maritime fag.Special Purpose Ship Code (SPS) ble utvikletfor å legge til rette for en internasjonalstandard i forhold til sikkerheten påskip med spesielle formål, det vil si fartøyuten passasjerer eller last. Koden har ikkehittil omfattet seilskip som driver medtrening i maritime fag.Sjøfartsdirektoratet tok saken opp iFNs sjøfartsorganisasjon IMO, om atSPS-koden burde endres på det punktetsom angår ”special personnel”, det vil sibetegnelsen på alle personer som ikke erpassasjerer eller en del av mannskapet,men som er om bord med spesielle formål.Dette personellet skal kjenne til sikkerhetsrutinerog være i stand til å håndtere utstyrknyttet til skipets sikkerhet. Det nye erat koden er utvidet til å omfatte personellsom er om bord på seilskip som drivermed trening i maritime fag.Bakgrunnen for forslaget er nødvendighetenav en klar definisjon avdenne type personell. Er man en del avmannskapet, kreves det sikkerhetsmessigopplæring. Dette skillet er vanskeligå definere på for eksempel skoleskip.Disse skipene drives kommersielt og eravhengige av et betalende mannskapsom deltar i driften. Per i dag kreves detingen sikkerhetsopplæring av disse passasjerene/mannskapet.Dette ønskerNorge, ved Sjøfartsdirektoratet, å gjøreen endring på.Norge vil arbeide videre med sakennår den blir behandlet av IMOs sjøsikkerhetskomité(MSC), i mai 2008, i denhensikt at koden skal gjøres bindende. Linda Merethe Lie,hospiterende student Sjøfartsdirektoratet

Besøksadresse:Smedasundet 50APostadresse:Postboks 2222, N-5509 HaugesundTelefon: 52 74 50 00Telefaks: 52 74 50 01E-post: postmottak@sjofartsdir.nowww.sjofartsdir.no§Endring av forskrift 16. juni nr. 1122 om hindring av forurensning fra skip(MARPOL-forskriften)Nye krav til beskyttelse av det maritime miljøEndring av forskrift 16. juni 1983 nr. 1122 omhindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften)er en oppfølging av beslutninger tatt i FNsskipssikkerhetsorganisasjon IMO sin miljøkomitéMEPC om endring av Den internasjonale konvensjonom hindring av forurensing fra skip 1973,slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978(MARPOL-konvensjonen).MARPOL er gjennomført i norsk rett delvis i MAR-POL-forskriften og delvis i forskrift 1. juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)kapittel 23. MARPOL vedlegg VI ergjennomført ved gjengivelse i omarbeidet form iMARPOL-forskriftens kapittel 7, mens vedlegg I, IIog III er gjennomført ved direkte henvisning (inkorporasjon)til den internasjonale beslutningen.Endring av MARPOL-forskriften §§ 2-1, 3-1 og4-1, er basert på endringer i MARPOL vedlegg I,II og III, og gjøres ved å vise til beslutninger i IMOsmiljøkomité MEPC. Disse beslutningene vil inngåsom vedlegg til forskriften.Som en konsekvens av forbud mot utslipp av oljeog oljeholdige blandinger i regel 34 i MARPOLvedlegg 1, skal det etableres mottaksforhold ihenhold til regel 38 i alle havner i tilknytning tilspesielle områder, jf. MEPC.164(56). Slike mottaksforholder en forutsetning for at skip skalkunne overholde forpliktelsen i henhold til regel15 B i vedlegg I om operasjonelle oljeutslippi spesielle områder. Videre er tidspunktet forikrafttredelse av MARPOL vedlegg I regel 1.11,opprettelse av spesielt område i Den arabiskegulf fastsatt til 1. mars 2008 jf. MEPC.168(56) ogvirkningstidspunktet for spesielt område utenforSør-Afrikas sørlige kyst satt til 1. mars 2008 jf.MEPC.167(56).Endringer i Condition Assessment Scheme tasinn i norsk rett ved henvisning til MEPC. 155(55).Denne nevnes ikke eksplisitt, men framgår avsystematikken siden det vises til resolusjon som ervedtatt seinere enn denne.Endringer i listen over stoffer som i henhold tilIBC-koden, er tatt inn i forskriften ved henvisningtil beslutningen MEPC.166(56). Endringer i BCHkodener tatt inn ved henvising til MEPC. 144(54).Sistnevnte resolusjon nevnes ikke eksplisitt, menframgår av systematikken siden det vises til resolusjonsom er vedtatt seinere enn denne. Dette erlister over stoffer som kan fraktes, samt kategoriseringav disse for å fastslå hvilke krav som stillesved transport. Listen oppdateres jevnlig.Det er gjort endringer i teksten i den grad at helevedlegg III endres med teksten som følger avMEPC.156(55). Vedlegget er endret slik at det erharmonisert med FNs underkomité sitt regelverkfor transport av farlig gods, basert på et globaltharmoniseringssystem for klassifi sering og merkingav kjemikalier (GHS).Endringene gjelder mottaksanlegg for avfall inye områder som har fått status som spesielleområder.En referanse er også tatt inn i § 7-4 (l) til NOxkodenfor å få med hvilken versjon av koden somer den gjeldende.Ikrafttredelse av endringer som følge av endringeri det internasjonale regelverket følger de internasjonalebeslutningene, og framgår av forskriftenssiste paragraf.Endringer for å rette opp feil og uklarheter:I § 7-7 (1) (c) er det rettet opp en feil som erskjedd ved gjennomføring av internasjonal forpliktelsei norsk rett.Overskriften i § 7-8 fjernes for at det bedre skalkomme fram at i henhold til forskriften § 7-2,gjelder bestemmelsene i forskriftens kapittel sju,herunder NOx-krav, ”for alle norske skip og utenlandskeskip i norsk territorialfarvann og i norskøkonomisk sone med mindre annet er uttrykkeligfastsatt”.§ 7-10 (1) (a) gjennomfører MARPOL vedlegg VIregel 14 hvor det er en trykkfeil i henvisningen tilhva som er særlig område for begrenset SOxutslippi Østersjøen. I tredje ledd bokstav a visesdet til vedlegg I regel 1.11.2 som er den korrektehenvisningen.Endringsforskrift antas ikke å medføre noen omfattendeøkonomiske eller administrative konsekvenserverken for næringen eller det offentlige.Endringene som er foreslått bygger på endringer iinternasjonalt regelverk, og vil ikke medføre ekstraomkostninger for norske rederier i forhold til utenlandskerederier.Endringene trådte i kraft 27. februar 2008.NAVIGARE 1 - 2008 65lover og forskrifter

SJØSIKKERHETSKONFERANSEN 2008Haugesund 24.-25. september 2008Sjøsikkerhetskonferansen har fokus på sikkerhet innenmaritim næringsvirksomhet.Årets temaer er blant annet: Fullstendig program og informasjon om påmeldingvil bli publisert på www.sjofartsdir.noVelkommen!

AdresseSmedasundet 50APostboks 22225509 HaugesundTelefon: (+47) 52 74 50 00Telefaks: (+47) 52 74 50 01E-post: postmottak@sjofartsdir.noInternett: www.sjofartsdir.noDistrikt 1Stasjon OsloPostboks 442 Sentrum, 0103 OsloTelefon: 52 74 54 00Telefaks: 52 74 54 01Stasjon LarvikPostboks 84, 3251 LarvikTelefon: 52 74 54 80Telefaks: 52 74 54 81Stasjon Kristiansand SPostboks 24, 4661 Kristiansand STelefon: 52 74 54 60Telefaks: 52 74 54 61Distrikt 2Stasjon StavangerPostboks 668 Sentrum, 4003 StavangerTelefon: 52 74 55 00Telefaks: 52 74 55 01Stasjon HaugesundPostboks 2222, 5509 HaugesundTelefon: 52 74 55 60Telefaks: 52 74 50 02Stasjon BergenPostboks 110, 5804 BergenTelefon: 52 74 55 80Telefaks: 52 74 55 81Stasjon FlorøPostboks 58, 6901 FlorøTelefon: 52 74 54 40Telefaks: 52 74 54 41Distrikt 3Stasjon ÅlesundKongensgt. 25, 6002 ÅlesundTelefon: 52 74 55 40Telefaks: 52 74 55 41Stasjon Kristiansund NPostboks 767, 6501 Kristiansund NTelefon: 52 74 54 70Telefaks: 52 74 54 71Stasjon TrondheimPostboks 4310, 7417 TrondheimTelefon: 52 74 55 30Telefaks: 52 74 55 31Stasjon RørvikPostboks 229, 7901 RørvikTelefon: 52 74 54 90Telefaks: 52 74 54 91Stasjon SandnessjøenPostboks 213, 8801 SandnessjøenTelefon: 52 74 54 93Telefaks: 52 74 54 94Distrikt 4Stasjon BodøPostboks 325, 8001 BodøTelefon: 52 74 54 20Telefaks: 52 74 54 21Stasjon NarvikFagernesveien 2, 8514 NarvikTelefon: 52 74 54 83Telefaks: 52 74 54 84Stasjon SvolværPostboks 54, 8301 SvolværTelefon: 52 74 55 10Telefaks: 52 74 55 11Stasjon HarstadPostboks 264, 9483 HarstadTelefon: 52 74 54 54Telefaks: 52 74 54 55Stasjon TromsøPostboks 6258, 9292 TromsøTelefon: 52 74 55 20Telefaks: 52 74 55 21Stasjon HammerfestPostboks 180, 9615 HammerfestTelefon: 52 74 54 50Telefaks: 52 74 54 51Stasjon BåtsfjordPostboks 124, 9991 BåtsfjordTelefon: 52 74 54 30Telefaks: 52 74 54 31SjøfartsinspektøreneOsloFinn PaulsrudPostboks 442 Sentrum, 0103 OsloTelefon: 52 74 54 08Telefaks: 52 74 54 01KristiansandLeif-Erik WallerudPostboks 24, 4661 Kristiansand STelefon: 52 74 54 86Telefaks: 52 74 54 61BergenJohn RamsøyPostboks 110, 5804 BergenTelefon: 52 74 55 96Telefaks: 52 74 55 81TrondheimNils-Ivar SørdalPostboks 4310, 7417 TrondheimTelefon: 52 74 55 28Telefaks: 52 74 55 31BodøKarstein FrostmoPostboks 325, 8001 BodøTelefon: 52 74 54 23Telefaks: 52 74 54 21TromsøKjell LyngengPostboks 6258, 9292 TromsøTelefon: 52 74 55 23Telefaks: 52 74 55 21Bureau Veritas er et av verdens ledende skipsklassifikasjons-selskaper.Vi har en godt utbygget organisasjon i Norge og kan tilby tjenester innen klassifisieringog sertifisering til konkurransedyktige priser.Klassifisering av nybyggKlassifisering av seilende skipISM-ISPS-sertifiseringTypegodkjennelser av skipsutstyrSertifisering av offshore utstyr og installasjonerKvalitets- og miljøsertifiseringSystemsertifiseringTa kontakt med:Bureau Veritas – Christian Frederiks plass 6Servisboks 24 – 0051 OsloTelefon: 24 06 91 00 – faks: 22 42 03 86Mail: bvnorwaymail@no.bureauveritas.comInternett: www.bureauveritas.com /www.certification.bureauveritas.noNAVIGARE 1 - 2008 67

B-PostAbonnementReturadresse:Sjøfartsdirektoratet,Postboks 2222, 5509 HaugesundAP 24 og AP 28Simrad introduserer to nye autopilotersom effektivt kombinerer og kalkulererinformasjon fra alle datakildene ombord.Autopiloten styrer båten basert på inputfra ekkoloddet, og fiskere kandorge langs en dybdekontur på kartet.Seilere vil kunne styre langs kystenpå den riktige siden av et strømskille.Forskjellen mellom AP24 og AP28 erstørrelsen og utførelsen til selve kontrollenheten. AP28 er størst. Den har ”rattet”som Simrad er blitt kjent for, og egner segfor båter opp til 80 fot. AP24 har en kompaktkontrollenhet med ”navigasjonsmus”.NAVYkjedeleverandørLANDSDEKKENDENAVY har forhandlere langs hele kysten.FAGKOMPETANSE OG PERSONLIG VEILEDNINGNAVY har over 100 tekniske spesialister i kjedensom vil hjelpe deg med riktig utstyr i forhold til dine behov.NORGES BESTE PRODUKTUTVALGNAVY samarbeider med de ledende leverandører innen bransjen.finn din forhandler på www.navy.nowww.navy.noEneren i Maritim Elektronikk