LimtregruppenBygg Limtregruppen og Prosjekt– Vi må tettere innpå kundene– Vi er først og fremsten elementprodusentBredebro: Systematiskkartlegging og oppdateringav kundene påelektronisk databaseskal bidra til enda tettereog bedre kundepleie.SalgsingeniørMikael Riber Pedersen i<strong>Moelven</strong> LNJ Limtræ AShar tro på at den handlingsplanenhan nå harutarbeidet skal bidra tiloptimal ressursbruk imarkedet. - Databasener bare starten på etsystematisk arbeid somkrever god oppfølgingog vedlikehold for at viskal ha maksimal effekti markedet, sier han.Database: En elektronisk database skal hjelpe salgsingeniør Mikael Riber Pedersen og resten avsalgsavdelingen i <strong>Moelven</strong> LNJ Limtræ AS til tettere oppfølging av kundene.Pedersen mener man måvære realistisk i sinemål, og mener det erbedre å pleie færre kundergodt enn å forsøkeog nå alle på en gang. Av500-600 tømmerhandlere har<strong>Moelven</strong> LNJ Limtræ AS cirka 300faste kunder. Gjennom målrettet ogsystematisk arbeid skal kundegruppenekartlegges, og på den måtenblant annet finne ut hvilke kunderman skal bruke mest tid på og prioritere.- I tillegg til at vi skal bli mer spesifikkeog målrettet i vår kundepleie,ønsker vi generelt å forbedre kundekontakten.Vi vet av erfaringer at tettkundepleie gir de beste informasjonerom markedet. Kunnskapen om dettehar vi alltid hatt, men den er ikke tilstrekkeligsystematisert. Ved å gjøredet vil hele salgsavdelingen når somhelst kunne hente opp ajourførte opplysningerom kundene. Jevnlige oggrundige analyser av databasen kandessuten gi oss mye god informasjon,sier Pedersen som ser fram til åarbeide med et mer oversiktlig systemenn løsark og ringpermer!Første trinni en slags tre trinns rakett er regelmessigekundebesøk. I neste fase erplanen å fokusere sterkere mot byggmestereog entrepenører i samarbeidmed byggevarehusene for deretter åutvikle tettere relasjoner med arkitekterog rådgivende ingeniører.Sistnevnte kundegruppe viser seg åbli mer og mer viktig blant annet nårdet gjelder materialvalg.- Hensikten med denne kundedatabasener å tvinge oss selv til en tettereoppfølging mot kundene, samtajourføre våre data på en bedre ogmer tilgjengelig måte. Det er viktigfor oss å finne svar på spørsmål omhvorfor, hva og hvem i markedet.Ikke minste er det viktig for oss å fåsvar på hvorfor vi får den og denordretype. I en tett og god dialog medøkonomi- og produksjonsavdelingenhar vi mulighet til å forsterke de godesidene våre, og forbedre de svake.For en produksjonsvirksomhet er detogså viktig å finne svar på hvilkeordre vi ikke skal ha, sier Pedersen.Dyktige: - Vi har en usedvanlig dyktig arbeidsstokk med svært høyarbeidsmoral, og vi har flere store prestisjeoppdrag bak oss, sierdaglig leder Knut Jenssen i <strong>Moelven</strong> Byggsystemer AS.Hurdal: - Industrielt er detveldig interessant for oss åbli koblet på med en vognetter et industrilokomotivsom <strong>Moelven</strong>. Men vi erselvfølgelig spent på hvafremtiden vil bringe foross. Vi er ikke først ogfremst en volumprodusent.Vår styrke er fleksibiliteten.Selv betrakter vi osssom en komplementær ibyggmodul- og byggelementmarkedet,sier dagligleder Knut Jenssen ved tidligereWestwoodByggsystem AS, nå<strong>Moelven</strong> Byggsystem AS iHurdal.Jenssen understreker at <strong>Moelven</strong>ssiste tilskudd på stammen ikke pånoen måte går rundt med bøyd hode.- Vi har en usedvanlig dyktig arbeidsstokkmed svært høy arbeidsmoral.Vi har flere store prestisjeoppdragbak oss, og har blant annet levert elementerog moduler til Skårsetlia ogVormstuen i forbindelsemed OL påLillehammer, tilOlavsgård Hotell ogtil de 63 offisersboligenepå Rena Leir.Primært ønsker vifortsatt å være enelementprodusent.Slik sett kan vi sikkertbli et godt supplementog en avlastningfor <strong>Moelven</strong>søvrige modulproduksjon.For oss passerdet godt å ta oppdragsom er litt «spesielle»,og som ikke passerinn i volumproduksjon,sier Knut Jenssen.For de ansattei Hurdal kom det som en overraskelseat det tidligere WestwoodByggsystem AS skulle bli en del av<strong>Moelven</strong>-konsernet.- De som har kunnet lese litt «mellomlinjene» har nok forstått atWestwood-konsernet har hatt et salgi tankene en stund. For <strong>Moelven</strong> trorjeg tidspunktet for kjøp av fabrikken iSäffle og her i Hurdal varhelt optimalt, selv om vinok vil føle oss som detfemte hjulet på vogna.Det er ikke dermed sagtat vi betrakter oss selvsom reservehjulet, presisererJenssen.TillitsvalgtOskar Gjeldnes innrømmerat eierskiftet kombrått på.- Men jeg tror det erpositivt for oss i den forstandat vi nå er helnorske.Det er vanskelig forsmå og mellomstorebedrifter å greie seg imarkedet alene. Da må man ha ethelt spesielt produkt å støtte seg til.Vi er kjent for vår gode kvalitet, meni lengden vil vi nok være for småalene. Derfor tror jeg det var en heldigløsning for oss å bli en del av etså stort konsern som <strong>Moelven</strong>, sierhan.Bedriften ved Hurdalsjøenhar i dag 45 ansatte, og selskapet vil iløpet av 1997 omsette for cirka 42millioner kroner. Fjoråret ga et positivtresultat. Også i får selskapetsvarte tall.Det var den lokale gründer ErlingRud som i sin tid startet emballasjeproduksjon.I 1971 ble selskapet kjøptav tidligere Mathiesen Eidsvold VærkAS (nå <strong>Moelven</strong> Eidsvold Værk AS),og det var Haaken S. Mathiesen somvidereførte elementproduksjonen.Selskapet ble blant annet landetsstørste på prefabrikasjon av garasjerog flytende fiskeoppdrett. Etter etlite mellomspill med Nybronäs Volymi Säffle som eier, ble selskapet kjøptav Westwood AB i 1990.Positivt: - Jeg tror det er positivt for oss å bli en del av <strong>Moelven</strong>konsernet,sier tillitsvalgt Oskar Gjeldnes ved <strong>Moelven</strong> ByggsystemAS. Men fra og med nyttår vil han førtidspensjonere seg.18<strong>Magasinet</strong> Nr. 2-1997<strong>Magasinet</strong> Nr. 2-199719
TreindustrigruppenTreindustrigruppenNy tømmerterminal på Eidsvollkolliderer både med «nasjonalhelligdommen» og fornminner?Eidsvoll: Hva gjør mannår kulturminner oghensynet til kulturlandskapetbraker sammenmed hjørnesteinsbedriftensbehov forindustriell ekspansjon?En klassisk konfliktmellom verdikonservativehensyn og vårmoderne tids behov forekspansjon og vekst?Utvidelsen av tømmerterminalenved<strong>Moelven</strong> EidsvoldVærk, med røtter tilbaketil midt på 1600-tallet,har flere dimensjonerenn som så.Og nærmereEidsvoldbygningen -selve nasjonalhelligdommeni Norge - gårdet nesten ikke an åkomme.– På mange måter erdette en kinkig sak,men det har hele tidenvært vår holdning åkomme til enighetgjennom en god dialogmed de kommunale ogfylkeskommunale myndighetene,sier direktørDag Sand, som håper åha nytt tømmermottakklart etter sommerferien1998.Ny tømmerterminal: Første fase i utvidelsen av tømmerterminalen ble påbegynt i sommer og harallerede bidratt til lettere håndtering av tømmeret.Inneklemt mellom kulturminner,kulturlandskap, landbruket,Andelva og medEidsvoldbygningen som nærmestenabo, har sagbruket <strong>Moelven</strong>Eidsvold Værk AS (MEV AS) envrien oppgave med å få til en merrasjonell logistikk. Strekningen fraEidsvoll og inn til Hurdalsjøen erdefinert som kulturområde hvor detblant annet planlegges en vandringsveifor turgåere. I sin utredning varfylkeskultursjefen i Akershus bekymretfor at en utvidelse av tømmerterminalenville ødelegge kulturlandskapetlangs Andelva ved MEV, der blantannet Eidsvollbygningen ligger - hvorNorge fikke sin grunnlov i 1814 - oghvor et planlagt RikspolitiskHistorisk Senter skal ligge. I tillegghar bedriften en gravhaug som nærNytt tømmermottak: - Det gamle tømmermottaketer nedslitt. Dersom vi unngår ytterligereforsinkelser håper vi har et nytt i full drift ettersommeren 1998, sier Dag Sand.nabo, i et område hvor ekspertisenmener det kan finnes gamle bosettinger.Derfor er det ikke rartat det har vært en travel høst hvamøter angår. Senest i møte med fylkesmyndighetenei Akershus i begynnelsenav november, fikk MEV ASklarsignal til å rive den gamle arbeiderboligen«Frankens». Nettoppdenne gamle boligen har vært ett avtemaene striden har stått om, for tidligerei høst gikk fylkeskultursjefen iAkershus inn for å frede boligen. Selvom MEV med dette har tatt et viktigsteg videre i arbeidet med å fullføreutvidelsen av tømmerterminalen påsagbruket, finnes det også «skår igleden». Fylkesmannen i Akershushar nemlig lagt klare føringer tilgrunn for utvidelsene mot gravhaugenpå sørsiden av sagbruket - iytterkant av reguleringsplanen.Denne gravhaugen er per definisjon åbetrakte som kultur- og fornminne.Stridens eple 1: Fylkeskultursjefen i Akershushar tidligere gått inn for fredning av den gamlearbeiderboligen «Frankens», men nå er rivingstillatelsegitt.- Rivingstillatelsen er positivfor oss, men vi er mer usikre på hvadet innebærer at Fylkesmannensarkeolog har forlangt en fribane på20 meter mellom ytterkant på vårtømmerterminal og fornminnet. Påsett og vis er det en ordning vi kanleve med, men det er langt fra optimaltfor oss. Dessuten uroer detmeg at fylkesmannens arkeologmener at det etter all sannsynlighetfinnes bosettingsplasser fra jernalderenpå jordet mellom vår tømmerterminalog gravhaugen.Fylkesmannen forlanger derfor at visystematisk skaver av matjord for åse om vi støter på fornminner. Hvisvi gjør det, vil Oldtidssamlingen forlangeutgravninger som vil koste etsted mellom 500.000 og 800.000kroner og bli belastet utbygger. Itillegg risikerer vi å måtte vente påtur før en slik utgravning eventuelttar til. Dette vil med andre ord ikkebare bli dyrt, men det vil forsinkeferdigstillelsen av et nytt tømmermottakhos oss, sier Dag Sand.MEV sin søknad om utvidelserhar fremtidens perspektiv, i den forstandat man forsøker å sikre seg etminimum av armslag i det enesteaktuelle området for utvidelser.Men for å komme videre i arbeidetmed tømmerterminal - og i nestefase et nytt tømmermottak medinnmåling og sortering av tømmervilman på kort sikt forsøke å berøreminst mulig av det området hvorutbygging kan stanses av fornminner.Kulturvernog kulturminne er noe de ansatte ved<strong>Moelven</strong> Eidsvold Værk har stor forståelsefor. Dag Sand minner om at<strong>Moelven</strong> Eidsvold Værk AS har røtterlangt tilbake i historien, faktisk helttilbake til 1624, da Eidsvold Jernværkoppstod. I et slikt perspektiv menerhan at et levedyktig, moderne sagbrukmå inkluderes i kulturvernbegrepet.- Jeg mener at utbyggingen vårivaretar Andelva som et kulturområde.For det første tror jeg breddenlangs elva kommer til å bli myeStridens eple 2: Dag San på toppen av«Trollhaug» - fornminnet som leggerklare føringer for utvidelser avtømmerterminalen på <strong>Moelven</strong>Eidsvold Værk AS.20<strong>Magasinet</strong> Nr. 2-1997<strong>Magasinet</strong> Nr. 2-199721