12.07.2015 Views

nedlasting - Offisersbladet

nedlasting - Offisersbladet

nedlasting - Offisersbladet

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

StarAutocov/Truls Røer vil være tilstede påRica Hotel Hamar, 26. og 27. mai 2011.Nye Mercedes-Benz C-KlasseNye Mercedes-Benz SLKVi har fått innarbeidet nye og bedre priser med Mercedes-Benz. Ved kjøp av bil i Norge gjelder Norsk kjøpslov.Ta kontakt med meg på 48 41 00 00 eller e-mail: truls@starautoco.no for ytterligere informasjon ang. priser levering av bil etc.Mange nyheter i 2011!Forbruk blandet kjøring: 0,45-0,75 l/mil. CO2-utslipp: 127-176 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS.StarAutoco Lørenskog AS. Solheimveien 62, tlf: 48 41 00 00, www.starautoco.no


<strong>Offisersbladet</strong>Nr. 2 – 64. ÅrgangOrgan for Befalets FellesorganisasjonBFO:Postboks 501 Sentrum, 0105 OsloTelefon 23 10 02 20Telefax 23 10 02 25E-post: post@bfo.noInternett: www.bfo.noBesøksadresse: Karl Johans gate 12 j(inngang fra Kirkegata)Ansvarlig utgiver:Eivind Røvde SolbergRedaktør:Einar Holst ClausenRedaksjon og abonnementsavdeling:Se adresse for BFOE-post: <strong>Offisersbladet</strong>@bfo.noTlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43E-post: mona.rudberg@bfo.noTilsluttet YrkesorganisasjonenesSentralforbund-StatAnnonseansvarlig:2punkt asv/Karin SmedsrudMobil: 98 20 54 16E-post: karin@2punkt.no(Bekreftet opplag 2010: 10.500)Signerte artikler representerer ikke nødvendigvisBFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig forinnholdet og de meninger som fremholdes.Usignert innhold er redaksjonelt.Utgivelsesplan 2011:Nummer Matr.frist UtgivelseNr. 3 mai 13.04 06.05Nr. 4 juni 03.06 17.06Nr. 5 september 26.08 09.09Nr. 6 oktober 07.10 21.10Nr. 7 desember 18.11 02.12Grafisk produksjon:Design: punkt&prikke… punktprikke@me.comTrykk: Prinfo UniqueNok variasjon?Denne utgaven av <strong>Offisersbladet</strong> har vært en av de mest krevende å hale i land på lenge. Ijakten på, og streben etter å få med mest mulig forsvarsaktivitet og status i diverseprosesser, har ”innhøstingen” av stoff til denne utgaven krevd mye tilstedeværelse, og engod del reisevirksomhet. For eksempel turen til Israel og den omfattende artikkelen derfra,gir forhåpentligvis deg som leser bedre innsikt i situasjonen i Israel/Midt-Østen, ogjobben som vårt personell gjør i regionen. Resultatet har blitt mye skrivearbeid, itillegg til bearbeiding av mottatt materiale. Det er et luksusproblem når jeg desiste dager før bladet skal i trykken, må utvide sideantallet fra denopprinnelige planen på 60 sider, til 68 og tre dager før trykking – 72. Nå, rettover midnatt to dager før trykk, må det utvides til 76! Det faglig riktige erselvsagt å forholde seg strengere til deadline, og heller skyve alt som ermottatt etter fristen, til neste utgave. Bonusen ved å være litt i overkant fleksibel,er at utgaven får med seg det absolutt siste som skjer. Jeg har likevel lyst til å spørredeg som leser, om det generelle uttrykket er variert nok? Send gjerne en e-mail til megdirekte: ehc@bfo.noEn rekke merkelige forhold!Denne utgave inneholder blant annet artikler og informasjon om en 2B-prosess ute avkontroll, en klønete håndtert og uforståelig gradsnivellering, samt personellflukt fra FLO/Maritime kapasiteter – et tap av kritisk kompetanse. Med andre ord kan det nå se ut somForsvaret nå ikke lenger klarer å beholde personell med slik spesiell kompetanse. Mangehevder nå at det såkalte gradsnedtrekket, vil føre til at godt utdannede og karrierebevissteoffiserer på nivå kaptein - oberstløytnant, ikke lenger ser en fremtidig karriere i Forsvaret,og slutter. Med andre ord et ytterligere tap av kompetanse.Når <strong>Offisersbladet</strong> i tillegg har fått vite at Hæren i år har måttet prioritere ned antall kadettersom skal tas opp på Krigsskolen, til et nesten historisk lavt nivå, så er situasjonen heltuforståelig. Vi mister altså kompetanse på midlere nivå, men klarer samtidig ikke åprodusere nye offiserer i bunnen av pyramiden! Noe av årsaken skal visst nok være atHæren er tvunget til å bruke stillingshjemler til grenaderer som skal tilsettes for å giumiddelbar virkning ute ved avdelingene. Unnskyld uttrykket, men dette er som ”å pisse ibuksa for å holde varmen”! Man evner tydeligvis ikke å se 2-3 år frem i tid, da behovet fornyutdannede offiserer fra Krigsskolen vil være akkumulert større enn i dag. Eller det slik atHæren ganske enkelt ikke blir gitt anledning og spillerom til å få kabalen til å gå opp?Politikeruttrykket: ”Vi trenger færre høvdinger og flere indianere” klinger liksom ikke så godtlenger?Rett før bladet gikk i trykken, kom gladmeldingen som FOS KS, alle oppmøtte kandidater,Hæren og sannelig også Forsvaret må være glad for. Nemlig at Krigsskolen likevel skalutdanne et kull på 78 kadetter! Og hvem sørget for helomvendingen? Jo det var BFO vedleder Eivind Røvde Solberg, og forhandlingsleder Rune Rudberg! Kjære leser - det må davære meget tilfredsstillende å være medlem av en organisasjon som har tyngde,påvirkningskraft og kapasitet til å påvirke at de riktige beslutninger treffes på høyeste nivå.redaktørenBilder:Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tattav Forsvarets Mediesenter.Forside:En CV 9030 på vinterøvelse et sted i Norge.Foto: FMSRedaksjonen avsluttet:10. mars 2011Neste utgaveI <strong>Offisersbladet</strong>s neste utgave, kommer det flere leserinnlegg rundt temaet kvinner ogkvotering, da det ikke var plass til alle i denne omgang. Temaet engasjerer tydeligvismange, og det er flott. Jeg skal på tur igjen, og det vil komme en artikkel om Stinger-miljøetpå Rena, samt at turen også går til GSV, for å ta pulsen på grenseavdelingen i Kirkenes.<strong>Offisersbladet</strong>s freelance journalist Tor Husby, har besøkt Kongsberggruppen, og dere vilfå en oppdatering på prosjekt ”JSM-missilet”, som de nå utvikler til vårt fremtidige kampflyF-35. For øvrig blir det litt ”kuler & krutt” og annet lesbart, i tillegg bladets informative ogoppsummerende ”Gule sider”.MILJØMERKETEinar Holst ClausenRedaktørOPPLAGSKONTROLLERT241Trykksak709


FLIGHT SUITS - PILOT GLOVES - PILOT WATCHES"A PREFERRED PROVIDER OF OPERATIVE SOLUTIONS SINCE 1925."WWW.OSKAR.NO


Redaktøren: Nok variasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Personellmangel ubåtvesenet største hodepine. . . . . . . . 8Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Beholde og rekruttere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Kommentar fra OTV BFO Region Vest, Viggo Holm . 16Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Yrke – Krigsfotograf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Seminar på øverste hylle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20BFO leder: Profesjonsutøvere blir lønnsmottakere. . . 22Gulesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24KAFO/BESO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41Degradering av en hel yrkesgruppe? . . . . . . . . . . . . . . . . 42Leserbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44Kjekt å ha. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Et VM med god støtte fra Forsvaret! . . . . . . . . . . . . . . . . 48Neste langtidsplan kommer i 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . 50Intops og BFO-veteranen Egil Nordli . . . . . . . . . . . . . . . 52Fra Palestina til Israel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Robert Mood – To år som FNs «vaktsjef» i Midt-Østen . 56Brigader Einar Johnsen –Head of mission i TIPH. . . 60Roboter overtar krigen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6260 år med Folk og Forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66Befalselever øvde «laget i angrep» med skarpt . . . . . 68Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Kaptein Eiliv Austlid gjorde sin plikt og ofret sitt liv 70Bokanmeldelse: Krigshistorien utfordres . . . . . . . . . . . 72Internasjonale nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 741448 70innhold


Faremo svikter sittkonstitusjonelle ansvarHaakonsvern: Forsvarsminister Grete Faremo ser ut til å ha abdisert når det gjelderå stanse svekkelsen av Forsvarets materiellforvaltning. Enten er hun uvitende omsituasjonen eller så har hun dårlige rådgivere. Men Faremo må ikke glemme at hun eransvarlig overfor Stortinget for å holde materiellet i orden. Lar forsvarsministerendet skure svikter hun sitt konstitusjonelle ansvar.Tekst og foto: Tor HusbyEtter det <strong>Offisersbladet</strong> erfarer er tidligereforsvarsminister Kosmo, og nåværendeleder av Riksrevisjonen, dypt bekymretover utviklingen der materiellkompetansenkan forvitre og alt fra håndvåpen tilmarinefartøyer og kampfly kan virke dårligerefordi bemanningen i FLO er blitt for lav.Dette gjenspilte seg tydelig i rapporten fra2009, men Forsvarsstaben etterlever ikkeanbefalingene i den.KatastrofeKosmo er ikke den eneste som er sterktbekymret. I en årrekke har kommandørkapteinHans Christian Kjelstrup hatt hovedansvaretfor vedlikeholdet av ubåtene i FLO.Han mener sammenslåingen av de treforsyningskommandoene for hær, luft og sjøtil FLO for å gi storhusholdningsfordeler harvært en katastrofe for vedlikeholdet i heleForsvaret.-Det var som å legge sammen drifts-ogprosjektorganisasjonene til SAS, Veidekkeog Wilh. Wilhelmsen. Det kunne ikke gå.Like galt var at FLO i 2000-2005 kvittet segmed alt for mange personer for å sparepenger. Denne bølgedalen har man ennåikke kommet seg opp av. Og når sjefen forForsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth,bebuder ytterligere kutt på 300 årsverk iFLO frem til 2014, ser jeg pessimistisk påfremtiden. Finseth kan neppe være klar overhva konsekvensene kan bli av en slik nytapping av ressurser og hvordan tingenehenger sammen. Eller han gir blaffen. Menenten det er det ene eller det andre, kjørerhan materiellforvaltningen i grøften og påførerForsvaret store problemer. Det verste er attiltaket ikke er begrunnet med økonomiskeinnsparinger, men kun går ut på å tappe FLOfor årsverk og overføre dem til avdelingerunder Generalinspektørene. Viseadmiralentror at private firmaer kan overta mer avvedlikeholdet, men det kan bli direkte farlig,advarer Kjelstrup.Faren er at hvis Forsvaret misterfagkompetansen til materiellvedlikeholdet,mister man kontrollen med materiellet.FLO skal sertifisere og sikkerhetsmessiggodkjenne alt materiell til bruk i avdelingene.Kommandørkapteinen, som pensjonerteseg før jul, vakte oppsikt da han gikk ut medsine advarsler i Aftenposten i januar. Men detble øredøvende tyst i Forsvaret. Han menertakhøyden ble senket betydelig og at alle fikkbeskjed om å holde kjeft av lojalitetshensynog for ikke å svekke sin egen karriere.KunnskapsløshetDet tragiske er at hverken Forsvarsdepartementeteller Forsvarets ledelse vet hvordanden dype materiellforvaltningen foregår i dag,mener Kjelstrup. Fokuset og forståelsen avsikker materiellforvaltning har forsvunnet iForsvarets ledelse og FD. Han tok opp sakenmed Forsvarets ledelse allerede i fjor høst,men følte at han ikke fikk gjennomslag. Hanforsøkte deretter å få Grete Faremo til å gripeinn, uten at noe skjedde. I stedet fikk han islutten av november et brev fra statssekretærRoger Ingebrigtsen om at alt var i orden, atForsvarssjefen vet hva han gjør og ellers takkfor innspillet.Utviklingen har ført til at det blir færre – ogeldre - hoder i FLO til å forvalte kompetansen.Leveranseevnen er blitt sterkt redusert, somRiksrevisjonen skrev i sin rapport i 2009. Manhar eksempler på at fagområder innen luft ogsjø er blitt ”one man deep”. Når det gjelderFLO Maritime har det EN mann som erekspert på ubåtperiskoper, EN mann som kanradarer (riktignok med hjelp av en pensjonist)og EN mann på radarvarslere.-Skal de ha et miljø, må de snakke medseg selv i speilet, smiler Kjelstrup.Sliter vettet av segFolk i FLO sliter vettet av seg for å levere.De er besjelet av en blanding av musketerånd,speiderguttmentalitet og god norskdugnadsånd og lever under mottoet ”Viskal få det til!”. De ofrer alt på grunn av sinfagstolthet. Men når ressursene forsvinner taralt stadig lenger tid. Oppdateringen av bl.a.ubåtene forsinkes av denne årsaken. Hvisikke noe gjøres vil vi være inne i en alvorligkrise om noen år. En liten tue kan som kjentvelte stort lass.Man kan ikke sette ut oppgavene tilsivile leverandører fordi man da båderisikerer at regningen blir større og at detkan bli risikabelt, for ikke å si livsfarlig, åbruke materiellet, fordi man ikke har nokfagpersoner til å følge opp leverandørene.Kjernefunksjonene i Forsvaret skal gjøresav Forsvaret selv. Sporene fra Storbritanniaburde skremme.Der opprettet man Defence LogistiscsOrganisation i 2000. Den fikk bl.a.katastrofale følger for vedlikeholdet avNimrod-flyene der en privat leverandør bleoverlatt ansvaret for hovedettersynet. Følgenble at militære fagfolk sluttet i DLO. Det ble forfå til å følge opp leverandøren. Konsekvensenble at et av flyene styrtet i Afghanistan i2006. En etterfølgende granskningsrapportslaktet måten vedlikeholdet var blitt organisertog DLO ble nedlagt. Men dette forhindretikke at det samme eksperimentet fortsetterufortrødent i Norge.FregattvedlikeholdVedlikeholdet av fregattene gjøres av BMV i6ffisersbladet


Litt av hvertAvslutningsball for Forsvarets IngeniørhøgskoleTorsdag den 16. desember 2010 var det duket for avslutningsball forForsvarets Ingeniørhøgskole kull 07-10. I mørke uniformer og elegantekjoler møtte til sammen 81 personer opp på Gaiastova på toppenav Hafjell i Øyer kommune. Det var endelig tid for å feire at 3,5 årsingeniørutdanning nå var ved veis ende. Til stede var blant annet sjefFK KKIS Brigader Yngve Odlo, sjef INI OPS Oberst Sigurd Heier ogsjef Forsvarets Ingeniørhøgskole Oberstløytnant Roger Johnsen.Da gjestene hadde satt seg kunne verten, Sjt. Ole ChristianHaarseth, ønske velkommen til ball og gi ordet videre til toastmasterfor kvelden, Sjt. Karsten Duus Wetteland. Etter kongens skål frabrigaderen og yngste luftoffisers skål for de falne, ble forrett,hovedrett og dessert fortært innimellom brigaderens, skolesjefens,damenes, herrenes og kullets tale.Rett fra bordet bar det inn i en polonaise som omsider førtegjestene inn til ”kaffe avec”. Samtalene hang løst, mens ”Superband”gjorde seg klare for opptreden. Nå var det klart for dansegulvet og baråpning. Bandet leverte fantastiske cover-låter, med til delsunderholdende innslag i en fin miks av både bursdagssanger og scenestunts.Kvelden satte et fint punktum på 3,5 års utdanning ved Forsvarets Ingeniørhøgskole med ord til ettertanke fra eldre offiserer somsetter yrket vårt i et perspektiv som er viktig å ta med seg i den videre sammenhengen når vi nå er ute i jobb for fullt.Takk for tre og et halvt lærerike og dynamiske år ved Forsvarets Ingeniørhøgskole!Tekst: Oskar V. RøbergFoto: Sindre SørhusBlyfri ammunisjon= store problemer for HK 416!Som miljøtiltak gikk Forsvaret i 2006 over til blyfri ammunisjon til sine håndvåpen.Verken miljø- eller funksjonstester ble utført. Det var Dagbladet som avslørteat HK 416 ikke tåler blyfri ammunisjon, og at avtrekkerhaken etter rundt 5.000skudd brekker, i tillegg til at gassregulatoren skyves ut av stilling. Disse delenemå nå byttes ut i alle de 25.000 innkjøpte HK 416. Forsvaret har beregnet at HK416 skal kunne tåle omtrent 30.000 skudd, så dette må betegnes som ”et skuddfor baugen”. Slitasjeproblemene kan få avgjørende betydning for levetiden tildet nye geværet. I tillegg viser det at geværløpene slites mye mer enn vanlig.Arbeidet med utskifting av avtrekkerhake og gassregulatoren skal i følge kildenestarte sommeren 2011.Men problemene stopper ikke der. Nå viser det seg nemlig at”miljøammunisjonen” også er helsefarlig for de som skyter med denne typeammunisjon. Forskere på FFI har konkludert med at avgassene under skyting girsoldatene metallfeber, en yrkessykdom som ofte rammer sveisere, og som påsikt kan skade lungene. Soldater har rapportert følgende symptomer:- Sterkt ubehag i bryst, hals og munnhule etter skyting- Ubehagelig hoste i flere timer etter skyting- Kvalme, feber, hodepine, sår hals, generell slapphet- Ubehag, leddsmerter- Søvnproblemer og kaldsvetting om kvelden etter skytingSkyting med vanlig blyammunisjon har ingen dokumenterte helseskader.Det som imidlertid er velså alvorlig, er det faktum atdet kan gå på sikkerhetenløs! Hvis våre avdelingeri Afghanistan kan risikerefunksjoneringssvikt påsine våpen i direktestridssituasjoner, så må noegjøres umiddelbart.Einar Holst ClausenCASSIDIANhar fått kontrakt pålevering av ytterligere400 soldatsystemer tilden Tyske hæren.CASSIDIANer Forsvars- ogSikkerhetsdivisjonen IEADS. Soldatsystemetkalles Future SoldierSystem (Infanterist derZukunft). Ytterligere400 ferdig testedesystemer leveres nåtil Tyskernes soldateri ISAF. Den Tyskehæren vil da ha 2.900sett av fremtidens soldatsystem.Dette systemet er beregnet til et lag på 10mann, og består av en basis-konfigurasjonmed modulær skuddsikker vest (Class I –IV), C4I utrustning med NaviPad som visersituasjonskart, kan sende meldinger, I tillegg tilmåldata, bilder, ”nattbriller, taktisk radio, laseravstandsmåler, kamera med termisk sikte.De første systemene ble levert til den tyskeHæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret alleredei 2004.CASSIDIAN sier i sin pressemelding atsystemet i tillegg til å gi soldatene beskyttelse,også gir økte ytelser ift kommando & kontroll,navigasjon og ildkraft. De sier videre at detteer fremtiden når vi ser på de stadig økendeasymmetriske truslene, i tillegg til at et sliktsystem lett passer inn i nettverksbasert forsvar.10 ffisersbladet


Bruk FP-nettbank– mange fordeler• Lettere tilgang til konto• Oversikt når du trenger det• Betale regninger - GRATIS• Mulighet til å søke:KONTOKREDITT kr. 50.000,-Raskt og enkelt - (for de somer i tjeneste og har nettbank)FP LÅNFP Lån til bolig/fritidsbolig -80% av lånetakst –nedbetaling inntil 25 år -meget gunstig rente!FP Forbrukslån - usikredeforbrukslån inntil kr 200.000,-uten noen form for gebyrer.Kan nedbetales over 10 år.Vi har mange gode tilbudtil deg som medlem:• Høy rente på innskudd• Store rabatter på forsikring• Gruppeliv• Esso MasterCard• Gebyrfrie tjenester• PERSONLIG SERVICEVil du vite mer om tilbudene ellermelde deg inn, se vår hjemmeside:www.fp.noeller ta kontakt på:Tlf.: 23 09 24 00Faks: 23 09 24 99E-post: fp@fp.nowww.fp.no


Alt som gjelder Volvo på eksport.Og litt til.Opplev helt nye Volvo V60.Velkommen til prøvekjøring!Nye Volvo V60 byr på fleksibilitet og littmer plass bak uten det minste kompromisspå sporty design og spennende kjøreopplevelser.Volvo V60 har det prisvinnende sikkerhetssystemetCity Safety som standard. Et system som ved kø ogbytrafikk selv kan bremse bilen om det registrerer at enkollisjon er i ferd med å inntreffe. I tillegg er Volvo S60 og V60 de førstebilene i verden som kan stoppe av seg selv for fotgjengere (tilleggsutstyr).Nye Volvo V60 må sees og oppleves! Nyt kontrollen og de dyriske formene.Volvo XC90Volvo XC60Volvo XC70Volvo V70Utenlandsbeordring?Vurderer du å kjøpe bil på eksport?Volvo International Customers Saleser en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militære som er påflyttefot. Prisene er meget gunstige, da bilene leveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har ogsåmulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses tilde markeder de skal brukes/sluttbrukes.Bilia Økern: Økernveien 115. Tlf 22 88 25 00Mandag-onsdag+fredag 8-17, torsdag 8-21, lørdag 10-15Ønsker du et pristilbud på Volvo, er du velkommen til å ta kontakt med Jon Bergersen.Tax-Free Sales, tlf 22 88 26 05, mob. 901 35 280. E-mail: jon.bergersen@bilia.no


General Diesen angriper igjenAv John Berg, forsvarsanalytikerHovedpoenget i general SverreDiesens bok ”Fornyelse eller forvitring?Forsvaret mot 2020” (Cappelen Damm2011) er essensielt. Diesen beskrivernådeløst forutsetningene for at Norgeoverhodet skal kunne opprettholde ettidsmessig forsvar. Både inflasjon ogden spesielle utviklingen av militærkjøpekraft må kompenseres, ogpolitikerne må slutte å vedta størrestrukturer enn det er dekning for ibudsjettene. Han har åpenbart ikke gittopp å nå frem med hovedbudskapet fra sin tid som forsvarssjef:Den indre sammenhengen mellom variablene budsjettnivå, årligekompensasjoner, struktur og teknologi, med positiv eller negativeffekt på produktet, forsvarsevnen, avhengig av realismen ihvordan variablene spilles.Diesen klargjør forutsetningene for å håndtere hele spekteretav scenarioer, der tyngste trussel er et begrenset og kortvarig,men intenst lynangrep for å sette oss på plass og ta styringeni nord. Han er ikke nådig mot politikerne, men går også løs påsine egne. Han smadrer Hærens brigademodell. Brigadens tovernepliktsbataljoner er fullt kampklare bare tre måneder hver perår. Brigaden er også på rask vei mot at bare den ene bataljonenvil ha moderne stridskjøretøyer, mens den andre i beste fall vilfå nyere patruljekjøretøyer. Dette forutsetter to forskjellige typerkrig, avhengig av hvilken bataljon som har beredskap når krigenkommer. Med diesensk sarkasme følger nådestøtet: ”Det erantagelig å forutsette en grad av velvilje hos angriperen som eri overkant optimistisk.” For 300 millioner mindre per år kan de tobataljonene erstattes med en vervet bataljonsgruppe, og Diesenpåpeker at det bør investeres i tilstrekkelig rask mobilitet til å kunnemøte trusler på riktig sted, tidsnok og ikke flere dager for sent.Som forsvarssjef var Diesen hjernen bak planen om nordiskforsvarsintegrasjon, for å overleve med felles fagmiljøer. Hanviser til hvordan svenske mekanikere har vedlikeholdt norskehelikoptre i Afghanistan, og påpeker at sånt bare kan være enbegynnelse. Verksteder, lagre, treningsanlegg og annet måsamles der gevinsten blir størst. Ja vel, men hvordan utviklerdette seg? Diesen nevner ikke at i Norge er anskaffelse av nyeredningshelikoptre trenert år ut og år inn, grunnet vikarierendemotiver som for lengst burde fått kyst-Norge til å eksplodere iraseri. Og nå anskaffer Sverige et antall helikoptre av tilsvarendestørrelse, men av en type som aldri vil bli aktuell for Norge.Resultatet blir to sett av alt i minst 30 år fremover. Da blirdet et tankekors at Diesen avfeier kampflyet Gripen, uten ådiskutere hvordan vi kunne bruke de 3 milliardene per år somet kampflysamarbeid ville ha frigjort, sammenlignet med F-35.Han diskuterer ikke den helt sentrale prioriteringen, om vi skal hamarkedets dyreste kampfly eller markedets beste ubåter. Vi fårnemlig ikke råd til begge.Boken er et frontalangrep på Forsvarsdepartementetståkelegging, militær vane- og sektortenking og Stortingetsfortapelse i det tåkete grå og knefall for distriktsinteresser.Forsvarssjef Diesen er historie men pensjonert general Diesen børfå det han åpenbart ønsker seg; en realitetsdebatt.Flerbrukshall nr. 2 (F-2) på SkjoldF2 er den sjette flerbrukshallen som er bygd for Forsvaret – de fireførste er på Setermoen. Flerbrukshallene er utviklet i tett samarbeidmellom Forsvarsbygg og Forsvaret og vant i 2009 Forsvarsbyggsarkitekturpris.F2 gir økt kapasitet på innendørs, oppvarmede forhold forundervisning, instruksjon, lagring, vedlikehold og trening påalle typer kjøretøyer og utstyr på Skjold. Den inneholder ogsåtroppskontor samt fasiliteter for lagring av personlig utstyr.F2 er et viktig bidrag til bedre forhold for både personell ogmateriell. Hæren oppgir behov for ytterligere to flerbrukshaller for ådekke behovet. I dag brukes midlertidige plasthaller for å avhjelpedette i noen grad.F2 er i hovedsak tilsvarende F1 som sto ferdig i februar 2009.Den er bygd med portene vendt mot F1 slik at hallene har fellesområde for inn og utkjøring. Den består av fire enkelthaller, tre avdem er 20 meter brede og den fjerde 25 meter bred og med enhøyde på 8 meterTabbe?Fakta tall:Bruttoareal ca. 4600kvadratmeterBruksareal ca. 3000kvadratmeterProsjektsum ca.110millioner kronerjostein.flasnes@bfo.noDette bildet viser deler av lageret, der nesten 30.000 stridsvesterav typen M-05 ligger urørt! Nå har Forsvaret anskaffet den nyestridsvesten M-10. <strong>Offisersbladet</strong> stiller spørsmålet om hva somnå skjer med denne betydelige mengden “gamle” stridsvester?Hva slags planlegging er dette? Og har Forsvaret virkelig råd til ågjøre det som kan virke som en gedigen anskaffelsestabbe?Litt av hvertISBN 978-82-02-34690-4Pris: 299,-Cappelen Damm forlagFoto: Morten Granhaugffisersbladet 13


Beholde og rekruttereForsvaret generelt og Sjøforsvaretspesielt har ofte, i de senere år,kommunisert Rekruttere og beholdepersonell. I Sjøforsvaret ser vi nåen endring ved at en kommunisererbeholde og rekruttere.Det betyr at fokuset vil nå ligge påå beholde personell, samtidig somen skal rekruttere der en ser etbehov. Beholde personell er myemer lønnsomt enn å rekruttere ogutdanne. Å få fram en sjefskandidati dag er et større millionbeløp ikursing og utdanning. Baresjefskurset koster mye iressursbruk.Hvordan bør Sjøforsvaret gå framfor å beholde sitt personell? Hvamed å innføre seilingssyklus?Her har Sjøforsvaret en ypperligsjanse til å bli mer familievennlig,økt forutsigbarhet, øktøvingsutbytte og økt tilgjengelighetfor operativ myndighet.Av John Strømseng ogViggo HolmNår nylig avtroppende Sjef Kysteskadren(SJKE), Flaggkommandør Tronstad, tok overstafettpinnen etter Grytting proklamerteTronstad at alle som leverte inn oppsigelseble invitert til møte på hans kontor for ensamtale. Formålet til Tronstad ble oppfattetsom et forsøk på å overtale vedkommende tilå fortsette og/eller finne årsak til avgangen.Hva som ble diskutert i disse samtalene kanvi spørre oss, men forutsigbarhet og tid tilfritid, eller et liv utenfor forsvaret, var nok noenav hovedtemaene. Selv om forutsigbarhet harvært et “in-ord” i forsvaret lenge, er det ikkealltid virkeligheten er slik. Vi ser at programblir forandret innen årsprogramperioden, selvom det er sagt at dette ikke skal skje.Standardisert seilingssyklusI 2007 gjennomførte Minevåpenet en internundersøkelse hvor man ba hvert fartøy setteopp en ti-punkts liste over hva som var braog dårlig. Det ble så satt av en hel daghvor ledelsen gikk gjennom punktene ogen kom fram til en løsning kalt Standardisertseilingssyklus. Målet med syklusen varforutsigbarhet og et program en kan stole på.Det var en fireukers syklus, hvor ettfartøy var i NATO styrken SNMCMG1, 2fartøy lå til kai i 2 uker og 2 fartøy seilte i2 uker. De to som ligger til kai, hadde enuke avspasering hver, og passet i en ukepå to fartøyer. Om det oppstod vakanserskulle aktivitet kanselleres i stedet for åbruke mannskaper fra andre fartøy. Slik“brannslukning” skulle en altså sluttemed. Seilingssyklusen skulle ha forankringoppover i ledelsen, slik at arbeidstakerne iminevåpenet kunne se at arbeidsgiver mentealvor. Dette var i 2007. I 2008 ble forsøketstoppet på grunn av utfordringer medårsprogramplanleggingen. Det erlikevel ingen tvil om at forsøket egentlig visteat dette var bra. Det var mulig å gjennom-føre det, og en fikk den effekten en ønsketseg.2 ukers rotasjon med seilas og stilleliggesynes for kort. Fregattvåpenet har sett på 3ukers rotasjon, og ved første øyekast synesdet fornuftig. Det er samme rotasjon somkystvakten opererer med. I planleggingenav årsprogrammet for 2011 har NORTGog Kysteskadren, i samarbeid med FOH,tatt grep. Begrepet Sjøforsvarets PatruljeGruppe (SPG) er innført, og en planlegger nåmed Task Group perioder der en spesifikkgruppe blir sammensatt og seiler, øver ogopererer i styrkeforband for en periode på3-5 uker avhengig av deltakelse på øvelsereller lignende. Her får man konsentrerteperioder med seilas, og stilleliggeperiodener såpass lang at en får tid til familie, kursog vedlikehold. Hva er familievennlighet?Enslige ansatte kan, med god grunn(?), væreoppgitt over all snakk om familievennlighet.Enslige blir avspist med få stønadsreiser, litestøtte, og de første som blir spurt når det er14ffisersbladet


snakk om overtidsarbeid eller ekstravakter.Familievennlighet bør også være myntet påensliges mulighet til å stifte en familie!Hvordan kan en slik syklus periode se ut?La oss si at det nå er halve kysteskadren,av de som er bemannet og operative, somer programmert med aktivitet, altså tre ukerpå. Første tre dager kan konsentreres tiltrening av eget fartøy, brush up innen basisferdigheter som sikkerhet, rullemønstringerog navigasjonstrening. Navigasjonstreningenkan foregå på simulator mens andre delerav mannskapet har vakt og sikringsøvelsereller håndvåpenskyting eller undervisning.De neste dagene kan gå med tilberedskapstrening, slik som skyteøvelser(både på land og i sjøen), bording,suverenitetshevdelse, våpenvis trening somfor eksempel minerydding osv. Alt dette kangjøres enkeltvis, eller klassevis. Den sisteperioden har nivået kommet så høyt at deter på tide med øvelser i styrkeforband,eventuelt løsing av oppdrag gitt av operativmyndighet. Øvelser i styrkeforband kanvære alt fra generell krigføring til avanserteskyteøvelser.Hva så med stilleliggeperioden?Her har man muligheter til å få avspasertpersonell, gjennomføre vedlikehold, rutiner ogkursing. Det viktigste her er at personellet fårmuligheten til å hente seg inn igjen etter entravel økt på sjøen. Det kan være alt fra fritid,analyser av øvelser til fysisk fostring.Økonomi?Slike løsninger har alltid et økonomisk aspekt.Økt aktivitet vil gjerne gi økte utgifter, men idette forslaget er det kanskje annerledes?Her vil en del av de variable tilleggene bliavspasert, mens drivstoffutgiftene vil gå opp.Men, med god planlegging og gjennomføringtrenger ikke dette bli avgjørende, ellernødvendigvis så mye dyrere. På lang sikt vilman spare utgifter i form av at personell stårlengre om bord, og behovet for kursing ogutdanning vil synke.KonklusjonBFO anbefaler arbeidsgiver, og da spesieltGeneralinspektøren for Sjøforsvaret, om åsterkt vurdere dette alternativet. BFO sinlokalforening på Haakonsvern har nå etfelles prosjekt med NOF sin lokalforening iBergen med å se på “to besetningsløsning” iSjøforsvaret. Kystvakten er allerede på plass,og nå vil en se på muligheten for at resten avSjøforsvaret får til det samme.Som en mellomting, eller et godt steg påveien, er en seilingssyklus basert på 3 ukersseilas med påfølgende 3 uker stilleligge etgodt alternativ. Da vil en ikke redusere antallfartøyer, eller få behov for å drastisk økebemanningen for å kunne ha 2 besetningerpå hvert fartøy.ffisersbladet 15


Kommentar fra OTV BFO Region Vest,Viggo Holm:Å innføre en slik ordning med standardisertsyklus vil gi mer øving og trening for tildeltemidler, og det vil gi økt familievennlighet.At resultatet totalt vil bli bedre er enda enårsak til å gå nærmere inn på dette for åkvalitetssikre økonomi og resultat. Jeg deltargjerne i dette arbeidet. Når FlaggkommandørTronstad flere ganger har uttalt: “Våpnenei Kysteskadren kan når som helst innføreturnus eller syklus, gjerne i morgen!” Dabør veien være kort og konstruktiv for åiverksette. Tiltakene vil utvilsomt gjøre detlettere å beholde personell, fremfor å måttebruke tid og ressurser på rekruttering ogutdanning av nytt personell. Det bør hellerikke være et problem å kraftsamle på øvelser,så lenge personellet er varslet i god tid ogen er forberedt på dette. En annen løsningfor øvelser er å la én patruljegruppe avløseden andre midt i øvelsen. Dette er, så vidtmeg bekjent, ikke øvd på tidligere. Tenk foret øvingsutbytte det hadde vært! I tillegg fårFOH tilnærmet kontinuerlig patruljering avmarinens fartøyer.16ffisersbladet


Du risikerer livet på jobb. Er det mye penger åtjene som krigsfotograf?- Tro det eller ei. Jeg blir faktisk ikke rik pådette. Er ikke det som driver meg. De somer krigsjournalister og bare ute etter å tjenepenger og drevet av ren kynisme, varer ikkelenge. Enten blir de fryst ut av de andre, ellerde blir simpelthen utbrent. No way, man! Thatattitude never works!Hva er din drivkraft?– Sannhet. Få frem sannheten. Et spørsmålen krigsfotograf stadig vekk spør seg selver; hvorfor gjør jeg dette? Alle trenger åføle at de har en mening i livet. Skal mangjøre nyhetssaker, er det helt essensielt atman forteller sannheten, forteller RobertKing, som slår meg som en befriende ærligfyr, Selv mener også Robert King at takketvære hans yrkesgruppe at hjelpen når frem.Han gjør en forskjell, selv om hans virke iutgangspunktet kan virke kynisk. - Din førsteprioritet som krigsfotograf er å ta bilder. Nåren bombe sprenger, og folk blir skadet,vurderer jeg situasjonen mens jeg tar bilderav lidelsene. Min jobb er å dokumenteresituasjonen, fortelle historien. Dette fører til athjelpeorganisasjoner som Leger uten grenserkommer til området, og gjør humanitærtarbeid. Når folk mister armer og bein såhjelper jeg med å sette på bandasjer. ISarajevo forflyttet vi folk til sykehuset heletiden. På midten av 1990-tallet tok jeg 1500portretter av ofre for folkemordet i Rwanda.Jeg var der i åtte måneder, og var med på åredde 5000 barn der.Er du en ”war junkie”?Det er en god bok, som heter det. Menjeg selv kan ikke helt relatere meg til denmerkelappen. Jeg har aldri blitt båret ut aven flyplass skrikende, fordi jeg ikke er påslagmarken. Men denne jobben gir jo et”rush”. Jeg for min del føler at det blir fordumt hvis adrenalinkicket skal være selvemålet. Det øyeblikket man dør må jo i så fallbli “the ultimate high”. Nei, seriøst, hvis detvar det som tiltrakk meg, kunne jeg vel fåttlike mye effekt ut av narkotika, på et langt merfredelig sted.Har du noen idoler?Jeg elsker Robert Capa. Han har hatt storpåvirkning på utforming av krigsjournalistikk.En interessant fyr, men langt fra noenhelgen. Mange krigsdokumenterer prøver åportrettere disse menneskene som noe merhelgenaktig enn de egentlig var. Capa varfotograf i andre verdenskrig, og døde påoppdrag med franske styrker på oppdragi Indokina. Angivelig gikk han for å pisseog tråkket på en mine. Han levde ogsåut glamour-tilværelsen og datet noenskuespiller-damer i Hollywood. Det skalvisst lages en storfilm om han nå. - Menjeg er spent på om de tar med barene ogbordellene i Capas liv. Hvis ikke, forteller deikke sannheten om krigsjournalistikk.Hva er det mest viktige du har lært somkrigsjorunalist?- At vi lever i Babels tårn. Når vi alle lærer åsnakke engelsk, da vil verden gå under. Vier alle mennesker. Mine handlinger påvirkerfolk andre steder og motsatt. Vi har alle likemange ben i kroppen, om ikke de sammeøynene, så i alle fall de samme åpningenei skallen til å se med. Jeg blir mer og merydmyk. Min eksistens som menneske erveldig kort. Jeg vil ikke være så ”cheesy” somå si «grip dagen» - men livet er i alle fall engave, det er kort, og man bør få noe godt utav det.ffisersbladet 19


Seminar på øverste hylle!Årets Luftmaktseminar på Luftkrigsskolen ibegynnelsen av februar, topper nå helt klartlisten over fagseminarer hva angår kvalitet,tema/innhold, foredragsholdere og deltagelse.Generalinspektøren for Luftforsvaret ogLuftkrigsskolen produserer nå kanskje Europasbeste luftmaktseminar.Professor og Dir. i NUTI, Jan Egeland isamtale med generalløytnant (P) Tomas ColinArcher i en pause under seminaret.Stappfull sal som vanlig.Kadettene deltok og arrangerte helt mesterlig.GIL Hannestab og sjefLuftkrigsskolen oberst Fauskeintervjues av NRK, om blantannet valg av hovedflystasjon.20 ffisersbladet


UNN DEGSKADEOPPGJØRSLIK DETBURDE VÆRE.10 % RABATTPå DINE VANLIGE PRIVATFORSIKRINGERRABATT På FORSIKRING FOR DEGSOm ER mEDLEm I BFO.Visste du at samarbeidsavtalen mellom If og BFO sikrer deg som ermedlem 10 prosent på de vanligste privatforsikringene dine? Og samlerdu flere forsikringer i If kan du bli If Pluss-kunde og oppnå ytterligererabatt. Spør oss om hvilke forsikringer som teller for If Pluss.Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 23 09 24 50 / mil 05 10 24 00eller if@fpservice.no hvis du vil vite merI samarbeid med:Rolig, vi hjelper deg.


Nyttig kurs i StavangerDen 26. januar organiserte BFO en heldag hvor avdelingssjefer og tillitsvalgte iStavanger–området gjennomførte kurs i HA/TA og en brief om Fase 2B. “Dette er et godtinitiativ til å forbedre samarbeidsarenaen”,sier Ragnar Dahl til <strong>Offisersbladet</strong>, ogoppfordrer andre avdelingssjefer til å initieretilsvarende opplegg.BFO trådte støttende til med vår ekspertisepå faget, forhandlingsleder Ragnar Dahl.Etter BFOs oppfatning er dette et viktig tiltakfor å bringe sjefer og tillitsvalgte nærmerehverandre ved at de har en felles plattformi det videre arbeidet. Ragnar Dahl innledetmed en gjennomgang av bakgrunnenfor Hovedavtalen, status og utfordringeri Fase 2B og fortsatte med medvirkning.Reell medbestemmelse er en utfordring,selv om Forsvarssjefen ønsker dette. Nårstabene opplever en enorm tidsklemmei omstillingen, er det fare for at den reellemedbestemmelsen blir minimal. Tilhørernekom med kommentarer som i stor gradbekrefter BFOs syn, og avdelingssjefenedelte synet og frustrasjonen med detillitsvalgte.Alle deltakere fikk hvert sitt eksemplar avHovedavtalen, med tilpasningsavtale. Ragnarla opp til interaktiv brief, hvor deltakerne fikkoppgaver som tvang dem til å ta avtaleverketaktivt i bruk, hvilket ga rom for godediskusjoner og læring. Diskusjonene skarofte ute i reelle problemstillinger lokalt, mendette ble oppfattet som positivt. Ragnar eret vandrende bibliotek og har svaret på detmeste.Tekst og foto: OTV Vest Viggo HolmBFO bekymret for FD-tiltakI følge VG varsler forsvarsminister Grete Faremo opprydningetter nye tall som viser at seksuell trakassering og mobbinger et omfattende problem i Forsvaret.Etter påtrykk fra Stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF)sier ministeren at mobbing og seksuell trakassering er ikkeakseptabelt, og tallene som nå har blitt kjent bekymrer henne.BFO er også bekymret dersom tallenes tale er korrekt,mobbing og seksuell trakassering har ingen plass i Forsvaret.Men vel så bekymret er BFO for følgende uttalelse fraforsvarsministeren:“Denne situasjonen krever tiltak, og vi ser på hva som kangjøres”.Som tjenestemannsorganisasjon har vi friskt i minnehvordan Forsvarsdepartementet har gjennomført “tiltak”tidligere, hvor man forsøkte å straffeforfølge offiserer helt utengrunnlag i virkeligheten, og der hvor ingen straffbare forholdkunne påvises.“Jeg er enig i at mobbing og trakassering skal slås hardtned på”, sier BFOs nestleder Jens Jahren, “men jeg håperdepartementet denne gangen lar fagfolk ta seg av eventuelletiltak”.jimmy.bjerkansmo@bfo.noNok er nok!Situasjonen rundtomstillingsfase 2 B erhelt uakseptabel. I etbrev til Forsvarssjefenpåpeker BFO at råkjøreti praksis betyr atpersonellets rettighetertil medbestemmelseoverkjøres eller fjernes helt.I brevet til FSJ krever BFOs forhandlingsleder Rune Rudberg atprosessen gjør nødvendig holdt, inntil medbestemmelsesinstituttetreelt sett blir satt på agendaen.Både Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen legger til grunn atbehandlingen av omstillingstiltak tar så lang tid som det tar, for åsikre en kvalitativ forsvarlig behandling. Tidspress, som påvirkerbehandling i negativ grad, ansees som brudd på Hovedavtalen.Videre krever BFO at oppdraget ift gradsreduksjon trekkes tilbake,og at vurderinger med tanke på konsekvenser på aktuelt nivå,legges til grunn. Se forøvrig artikkelen “Nå skal befalet ned i lønn”.BFO erfarer blant annet at avgjørende ”Må ha krav” blir strøket frastillingsbeskrivelsene for å få poengsummen lav nok til å reduseregradsnivået! Dette gjøres uten at det reelle innholdet i stillingenendres, og uten at arbeidsoppgaver fjernes.Ei heller gjennomføres en vurdering på tvers i organisasjonen, slikat en harmonisering av stillingsnivå uteblir. Gjennom arbeidet medVirksomhetsplanen, og det oppdraget Forsvaret skal løse, ser ikkeBFO endringer som gir grunnlag for gradsjusteringene. Oppdrageneer tvert i mot av den art, at det kreves større grad av erfaring ogkompetanse for å løses! Dette er også en klar trend i samfunnetforøvrig.“Jeg tviler ikke på at FSJ mener det når han sier at personelletsmedbestemmelse skal ivaretas, men så langt har hans løfter hatt likelite virkning som Mubaraks løfte om å gå av til høsten”, avslutter enfrustrert forhandlingsleder.jimmy.bjerkansmo@bfo.noffisersbladet 25


BFO INFORMEREROMSTILLINGSBREV NR 2/2011Fase 2B, går fra å være en justering, til en omstillingsmessig trakkasering av mange ansatte. Forsvarsjefen viser tilpolitiske oppdrag, som ikke finnes og Forsvarsministeren dekker seg bak Forsvarssjefen. Sjef Forsvarsstab hevder at hankun får positive tilbakemeldinger, en opplevelse som er langt fra de tilbakemeldingene vi får.Forsvaret har vært gjennom omfattendeomstillinger de siste 10 år. Personellet eroppgitt og etterlyser fortsatt at Forsvarssjefenkan dokumentere de store gevinsteneomstillingen skal gi. Det synes som omForsvarets viktigste oppave er å omstille,herunder gjennomføre omstillingene i raskestmulig, uten at pålagte oppdrag settes tilside eller på annen måte sikrer et forsvarligarbeidsmiljø. Fase 2B er den omstillingen somhar skapt mest harme, oppgitthet og direktemissnøye, som har ført til at hele fagmiljøerslutter i Forsvaret. Forsvarsledelsen vet omdet, men gjør ikke noe for å imøtegå denegative og ødeleggende konsekvenseneomstillingen gir.Arbeidspresset er høyt og lojaliteten storInnledningsvis vil vi fremheve at svært mangeansatte, tillitsvalgte, verneombud har nedlagtet betydelig arbeid i det å nå Forsvarssjefensufravikelige krav om 1. august. Dette harskjedd uten at personellet tilsynelatendesitter igjen med en eneste gevinst. Vi vetat omstillingene medfører økt arbeidspressog et dårligere arbeidsmiljø – ikke minstpsykososialt. Det handler om å verdsette ogbelønne alt det gode arbeidet som utføres,utover et rosende ord i ny og ne. Nå må snartnoen ta til vettet.Klare brudd på lov- og avtaleverkBFO har i referanse- og styringsgruppe foromstillingen tydelig gitt tilkjenngitt lov- ogavtalebrudd og tiltross for konkrete eksempler,er ikke dette nok for forsvarsledelsen til å retteopp i forholdene. Forsvarsledelsen hevder atde bare får positive tilbakemeldinger. Da mådet jo være noen andre som farer med løgnog forvrenger fakta.Hovedavtalens § 1 punkt 4I Hovedavtalens paragraf 1, punkt 4, andreavsnitt kan man lese:Omstillingsarbeid krever ledere ogtillitsvalgte som har god felles strategiskkunnskap og som kan formidlerendringsbehov og endringsmåter slik at detblir forstått og akseptert av de tilsatte. Detteer viktig for å skape nødvendig trygghet ogaksept for omstillingene, slik at disse blireffektive og de tilsatte opplever en størstmulig forutsigbarhet i forhold til prosessensinnhold, årsak og retning.Det må være et tankekors for Forsvarssjefenat tjenestemannsorganisasjonene ogForsvarets hovedverneombud er svært kritisktil hvordan prosessen er ledet, og ansvarether er tillagt sjef Forsvarsstab, viseadmiralJan Erik Finseth. Nedenfor har vi tatt for ossnoen av de utfordringene vi har fokusert på,men hvor forsvarsledelsen hevder at dette erpolitiske pålegg, noe Forsvarsdepartementetkategorisk tilbakeviser.GradsnedtrekkDe forklaringene vi har fått så langt harlangt fra overbevist om fornuften i det somskjer. Det må være et sjefsansvar å forklareendringsbehov på en slik måte at det blirforstått og akseptert jfr HA § 1, det har ikkeForsvarssjefen klart.I perioden 2001-2008 forsvant etbetydelig antall stillinger, men Forsvaretsog derved avdelingenes oppgaver forble iall hovedsak uendret. Når en tjenestemannblir påført mer ansvar og myndighet sierdet seg selv at kravet til kompetanse øker.Forsvarets stillingsvurderingssystem blebrukt for å nivellere stillingene, og politisknivå var fornøyd med at vi klarte å redusereantall ansatte og samtidig opprettholdeproduksjonen. Nå vil Arbeiderpartiregjeringenpå ny ta en spansk en, de reduserergradene – hovedhensikten er å få ned antallmellomledere på militær side og spareøkonomi. Bare vent Forsvarssjefen vil gå ut åforsvare tiltakene, for egentlig kommer det fraForsvarssjefen selv – det er bare det at hanikke klarer å gi en forklaring som er innenforlovens bestemmelser.Gradsnedtrekkprosessene som gjennomføressom en del av 2B gir 4 hovedutslag:Generellt bortfall av lønnsmidler for befal.Lavere gradsnivå vil medføre høyereerfaringsnivå blant befalet, men sammenholdtmed nedjustering av stillingskrav forå tilpasse disse til et lavere gradsnivå, utenendring i stillingens innhold mtp ansvar ogarbeidsoppgaver, betyr dette at det blir etledelsesmessig vakum i organisasjonen.Konsekvensene av gradsnedtrekketmå bæres av den enkelte, dette daarbeidsoppgavene ikke er endres, mensavdelingens oppgaver og oppdrag er desamme. Her vil den enkelte på kort siktpåføres betydelig merarbeid (alle vil jo lykkes),på lengre sikt vil man tvinges til å søke segned i grad, eller horisontalt på samme nivå,men med lavere lønn. Husk; svært mangeandre stillinger er også nedjustert!Samlet sett, vil dette påvirke Forsvaretsevne til å rekruttere og beholde kvalifisertpersonell i betydelig grad, vi ser det alleredei FLO, men sjef Forsvarsstab sier bare atenhver arbeidstaker er i sin fulle rett til å sluttei Forsvaret.Tilbakemeldingen fra Forsvarets ledelse eraltså, gjør som vi sier eller slutt – vi bryr ossikke.Er nedjusteringen dagsaktuell?Det er urovekkendende når medlemmer iUtenriks- og Forsvarskomiteen sitter medet inntrykk av at det er gått gradsinflasjoni Forsvaret. De er direkte feilinformert omkonsekvenser av sine egne beslutningerrelatert til regler i norsk arbeidsliv.Pålegget om gradsjusteringer er basert på5-6 år gamle utredninger, uten hensyn til denutvikling Forsvaret har vært igjennom i sammeperiode. Vi vil påstå at det er Forsvarssjefen,som gjennom sin strategiske stab, har bedtom ryggdekning for å redusere gradsnivåetpå militær side. At man nekter å vurdere sivilside, har vi akseptert – til og med det faktumat Forsvarssjefen sier at vi har 600 sivileårsverk for mye og unnlater å gjøre noe meddet, til tross for at vi har 550 befal uten faststilling.Betydelige økonomiske konsekvenserGradsjusteringen representerer en besparelsepå ca 100 millioner kroner årlig og en masselov- og avtalebrudd i fase 2B, som ikketydeligvis ikke gir noen konsekvenser forForsvarssjef eller politisk nivå. 600 sivilestillinger for mye i strukturen representereren utgift, (gitt at Forsvarssjefens fagmilitærevurderinger, mht sivile årsverk, er korrekte),på ca 300 millioner kroner årlig. Dette syneså være uinterressant for media, det politiskenivå og Forsvarssjef.Forsvarsledelsens medisin er nye ogmeningsløse omstillinger som kosterytterligere hundrevis av millioner, det holderå nevne utflytting av generalinspektørene(4), sjef INI og Kystvaktstaben og det26 ffisersbladet


Mangelfull reiseforsikring!Det er inngått en fornyet særavtale mellomStaten v/FAD og hovedsammenslutningeneom forsikringer på tjenestereise og vedstasjonering i utlandet. YS - Stat ermisfornøyd med avtalen de ble tvunget til åinngå, og BFO forstår ikke hvorfor det skalvære så vanskelig å besørge ivaretagelse avde tjenestemenn som reiser ut på vegne avStaten.Hovedsammenslutningene har overforstaten som arbeidsgiver gitt uttrykk for atbåde prosessen og forhandlingene om nysæravtale har vært svært tung og vanskelig.FAD og hovedsammenslutningeneble høsten 2008, ved i inngåelsen avden midlertidige avtalen om forsikringerfor statsansatte på tjenestereise og vedstasjonering i utlandet, enige om å nedsetteet partssammensatt utvalg som skullevurdere forsikringsordningene generelt forstatsansatte, herunder medisinsk invaliditet.Partene var også enig om å vurdere eventuellforsikringsordning for medfølgene familie forstasjonerte tjenestemenn.I de to årene som har gått, harFAD ikke fulgt opp denne gjensidigeforpliktelsen til tross for utallige purringerfra hovedsammenslutningene. Bruddpå denne gjensidige forpliktelsen menerhovedsammenslutningene er medpå å svekke tilliten mellom partene.Hovedsammenslutningene beklager denmanglende oppfølgingen på det sterkeste.I forhandlingene har staten ved FAD hellerikke vist vilje til å imøtekomme noen av vårerettmessige krav som sikrer tjenestemennlik erstatning under elles like forhold. Særligsterkt beklager vi at staten ikke har villig tilå imøtekomme våre krav om forsikrings- ogerstatningsordninger for medfølgende familietil utstasjonert personell som i dag ikke harOslo Flaggfabrikk ASAlt i Flaggforsikringer og som heller ikke får tegnetprivate forsikringer pga opphold i risikofylteområder.Resultatet av forhandlingene ble envidereføring av forsikringsvilkårene someksisterte i den midlertidige avtalen. Dennye særavtalen er gjort gjeldende fra 1.desember 2010 til utgangen av november2011.Slik BFO opplever dette er ikkereiseforsikringen i orden all den stundStaten fortsetter som selvassurandør og denenkelte har fortsatt ikke noe polisenummer åvise til ved sykehusopphold utenfor Europa.Staten mener med andre ord at denenkelte skal legge ut for sykehusoppholdselv, for så å få dette refundert av Staten iettertid. Dette dreier seg fort om både 5- og6-sifrede beløp, og er etter BFOs oppfatningikke en byrde som skal legges på denenkelte tjenestemann.Det finnes heller ingen avklaring rundtspørsmålet om reisegodsforsikring. Herlegger man statens billighetserstatning tilgrunn. Praksisen i Forsvaret rundt brukenav billighetserstatningen er at du bare isvært begrenset grad får erstattet privateeiendeler.I praksis er man uten reiseforsikring påprivate eiendeler på reise. Mobil, Pc, Ipad,klær, treningstøy osv.BFO er skuffet over at Staten ikke sørgerfor å få på plass en fullverdig reiseforsikringfor sine ansatte.TekstJimmyB/YS Statbroderte merkerfaner og bannereflagg og vimplerpins• Styrke• Uavhengighet• SamarbeidVanem Gård P.B. 774 1599 Moss tlf 69 20 91 00www.flagg.noffisersbladet 29


BFO lanserer «Loss of licence»I uke 8 kunne BFOBefalets Fellesorganisasjonendelig, etter lang periodemed forhandlinger ogutredninger, lansere nyforsikringsordning: ”Lossof licence”! En forsikringsordningsom gir våreHva om du mister helseattestendin, og ikke lenger kan seile?Nytt forsikringstilbud fra 1. mars 2011!medlemmer økt sikkerhet iLOSS OF LICENCEFORSIKRING forhold til varig tap avForsikringen omfatter BFOs medlemmer i SjøforsvaretDekning inntil 8G (kr 605.128) ved varig tap av helseattesthelseattest og dermedovergang fra stilling med relativ god inntektbasert på variable tillegg, til en stilling med relativlav inntekt. I Sjøforsvaret får man ikke sparken,man blir satt på land. BFO sin forsikringsordninggir medlemmet en engangsutbetaling på opptil8G (kr 605.128).BFO har i en lengre periode fått spørsmål omen ikke snart kunne få til en “Loss of licence”forsikring. Spesielt kystvaktpersonell har værtivrige på denne fronten. Sivilt så kjøper redernedette til sine arbeidstakere. I mange tilfeller erdette tariffestet. Forskjellen mellom sivile rederierog sjøforsvaret, er at man i mange tilfeller siviltblir arbeidsledig. I forsvaret blir man kun satt påland. Hvis noen kjenner til utbetalinger sivilt, så erdette grunnen til at den kan være noe forskjelligfra BFO sitt tilbud. BFO gjorde et framstøt motGeneralinspektøren for Sjøforsvaret, men sidenman ikke blir arbeidsledig så ikke GIS for seg etbehov for å kjøpe slik forsikring til sitt mannskap.BFO arbeidet ufortrødent videre, og er nåbelønnet med et meget godt produkt som ereksklusivt for våre medlemmer.Foto: Forsvarets mediesenterBred markedsføringMandag i uke 8 ble nesten hele OTV korpset tilBFO samlet på Haakonsvern. En god innføring iforsikringsordningen med mange spørsmål ogsvar, gav OTV’ene en god ballast før man skulleut og møte medlemmene og fortelle om produktet.De fleste “hva hvis” spørsmål ble diskutert ogdebattert, og alle var enige om at BFO sin løsninger meget meget bra! Våre medlemmer skal værestolte over hva BFO har fått til gjennom dettearbeidet! Lang tids arbeid var nå belønnet meden meget god ordning.Tirsdag ble alle ATV’ene på alle nivå invitert tilå møtes for å få den første orienteringen utenforBFO sitt sekretariat. HTV Sjø og ATV Kystvakt varde to første som meldte seg inn i forsikringsordningen.“Dette har vi ventet lenge på” var denumiddelbare kommentaren. I presentasjonen, vardet nesten halleluja stemning, og samtlige ATV’erpå nivå 4 og 5 var meget fornøyd. Nå skulle manut og fortelle medlemmene om produktet, gamlesom nye medlemmer. Alle ATV’er gjorde enutmerket jobb med å henge opp plakater og la utinformasjonsbrosjyrer.Når onsdagen kom, hadde OTV korpset lageten “cunning plan” som gikk ut på å gå bredt ut.Her skulle man nærmest om bord på alle fartøyersamtidig! Etter en dialog med fartøyene ble detlaget en timeplan som ble holdt 95 %. Kun 1 bomav alle fartøyer er ikke så verst. “Fortsatt er detnoen som ikke har fått besøk av oss, men dissevil få det etter hvert”, sier John Strømseng i enkommentar. Samtidig ble det lagt ut en artikkel påweb og informasjon på Facebook. Så alle våremedlemmer skal nå være informerte.Vi arbeider for våre medlemmer“Vi i vest har som mål å gi våre medlemmer detbeste tilbudet, alltid. Dette tilbudet er akkurat såbra som det sier at det skal være”, sier OTV JohnStrømseng. “Personell i sjøforsvaret bør væregodt fornøyd med å være medlem hos oss”,tilfører han med et glimt i øyet.“BFO leverer det medlemmene lenge haretterlyst. Avtalen fremstår som bedre enn densom forefinnes i det sivile markedet sett i lys av atvåre medlemmer normalt beholder sitt ansettelsesforhold.Bedre forsikringsavtale med henholdtil “Loss of licence” er ikke mulig å oppdrive. BFOleverer det som medlemmene har krevd. Dette eren medlemsfordel som savner sidestykke”, sierOTV Gunnar Lie Eide i en kommentar.Hva er “Loss of licence”?Store deler av inntekten til sjøgående personellkommer fra variable tillegg som følge av aktiviteten.Hvis man skulle være så uheldig å få en sykdomeller bli skadet, slik at man får et varig tap avhelseattest, så kan man ikke seile lengre. Da vilman bli satt på land og fortsette i en stilling medminimalt av variable tillegg. Inntekten blir daderetter.Vi har altså fremforhandlet en forsikring for våremedlemmer som gir en engangsutbetaling påinntil 8G (kr 605.128) ved slik varig tap avhelseattest. Forsikringen er ment å kompenserefor den reduserte inntekten man får når man ikkelenger kan inneha en stilling som igjen innebærerat man seiler og får variable tillegg. Et forsikringstilfelleansees som inntruffet den dag den gyldigehelseattesten er trukket tilbake. Da skriver sjømannslegenut et eget skjema som sendes tilSjøfartsdirektoratet. Medlemmet vil få en kopi, ogmå gi beskjed til oss i BFO. Det vil da hjemle enutbetaling iht gjeldende tabell.FartstidMed fartstid, menes i denne sammenheng antallår man har hatt stilling med krav om godkjenthelseattest (sjømannsattest) med pensjonsgivendeinntekt. For å oppnå full dekning (inntil8G), må man kunne dokumentere fem årsforutgående fartstid.Fartstid Dekning1 år 20 % av forsikringssummen2 år 40 % av forsikringssummen3 år 60 % av forsikringssummen4 år 80 % av forsikringssummen5 år 100 % av forsikringssummenDet betyr at om man kun har hatt en slik stilling i6 måneder, er det ingen vits i å tegne slik forsikring.Da bør en vente til man har passert 1 år.RisikoanalyseSom i all annen forsikring, gjennomfører etforsikringsselskap en risikoanalyse, basert påsannsynligheten for at en utbetaling av forsikringssumblir gjeldende og aldre på vedkommende.Slik sannsynlighet vil øke med alderen.Derfor er det en aldersnedtrapping på dekningsgradenetter fylte 50 år.Alder DekningInntil 50 år 100 % av 8G51 år 90 %52 år 85 %53 år 80 %54 år 75 %55 år 65 %56 år 50 %57 år 20 %58 år 0 %Har man passert 57 år, så får man altså ingendekning og derved er det heller ikke behov forforsikringen. Sannsynligheten for at vi finner slikemedlemmer på sjøen i den alderen er meget liteni og med vår særaldersgrense.Hva om man velger å slutte i forsvaret?BFO kan med glede melde, at som med alleandre BFO forsikringer, kan man beholde disseved å opprettholde sitt BFO medlemskap! Detbetyr at om medlemmet ønsker å seile sivilt, kanen fortsette med “Loss of licence” forsikringen.Det vil ikke komme avkortning på forsikringen omden nye sivile arbeidsgiveren også kjøper slikforsikring.KonklusjonBFO kan gjennom “Loss of licence” tilby våremedlemmer et meget godt produkt, et produktsom vi har stor tro på, og som vi håper og tror vilslå godt an blant våre medlemmer. Tilbakemeldingervi har fått så langt er meget gode, ogdet har sågar kommet ønsker fra våre medlemmeri luftforsvaret om tilsvarende løsninger. Hervil vi invitere våre medlemmer til å komme medinnspill til hva en slik forsikrings skal ha av vilkårog dekning.Det har vært diskutert andre typer forsikringsordningersom eksempelvis sykelønnsforsikring.BFO har stor tro på at man innen en relativ korttid har fått forhandlet fram ATF, og da vil behovetfor en slik forsikringsordning være meget liten, iog med vi ønsker at FA skal bli tilnærmet likeksempelvis ØUA. Da vil kronedelen bli høyere,og så lenge årsplanen er drøftet, vil man habedre rettigheter ved langtidssykemelding.ffisersbladet 31


BFO informererKAFO og NOFKA på Nasjonalt kadettstevne på SjøkrigskolenI forbindelse med NAKA stevnet på Sjøkrigsskolen, benyttet landsstyrene til KAFOog NOFKA muligheten til å møtes. BFO fikk i den sammenheng til en omvisning påHaakonsvern, som innebar en UVB brief og tur om bord på KNM Ula og KNM RoaldAmundsen.Turen startet hos UVB våpenet, nede på treningssenteret, hvor selveste våpensjefenstod klar med en brief. Kommandør Erik Bøe holdt en engasjerende brief om våpenetsfortid, nåtid og framtid. Bøe viste med sin holdning og innstilning at han var stolt avvåpenet sitt, stolt av sitt personell. Og det med rette.Turen gikk så til KNM Ula, men først fikk kadettene en personlig systemsjekk. Her kanman ikke ta om bord bilder eller symboler av HmmHmmer, Roser eller lignende. Alt var iorden, så da var det bare å stige om bord.Selv om besetningen var opptatt med hovis, var det kanskje en kjærkommen pauseå kunne briljere om egen arbeidsplass. Kadettene var godt fornøyde, og de var ogsåimponerte over kunnskapsnivå og yrkesstoltheten. “Det er så lite jeg veit”, sa en kadettnår vi satt i bussen som fraktet oss fra KNM Ula til KNM Roald Amundsen.KNM Roald Amundsen er nå fregattvåpenets opplæringsbåt. Med redusert besetning,bruker treningssenteret fartøyet til å lære opp nye besetningsmedlemmer. Kadetteneble tatt godt imot på helikopterdekk, og etter en spørsmålsrunde bar det ned i maskinkontrollrom hvor detaljkunnskapen til en menig ble satt på prøve. Teknikerne blantkadettene fikk tilfredsstilt sine behov før vi bevegde oss opp i operasjonsrom hvor enfikk en god brief om rommets oppbygning og funksjonalitet. Luftkadettene var spesieltinteressert i fartøyets luftforsvarskapasiteter og mulighetene for luftromskontroll. Fraoperasjonsrom gikk ferden videre til bro, spisemesse, en offisers lugar og offisersmessen. “De har det fint om bord” var en av kommentarene.De hadde nok KNM Ula i tankene, eller kanskje CV90, og vilkårene det mannskapet har.Alt i alt var kadettene meget godt fornøyde og de returnerte til Sjøkrigsskolen med mer ballast og kanskje bedre opplyst om Kysteskadrenog Haakonsvern. Vi vil benytte anledningen til å takke besøksoffiseren ved Haakonsvern base for rask og god service, samt ubåtvåpenet ogfregattvåpenet for gode briefer og omvisninger, spesielt på slik kort varsel. Vel blåst!Viggo HolmKapteinløytnant/OmrådetillitsvalgtBFO Region VestStort oppmøte på BFOs boligkjøperkurs!BFO arrangerte, etter påtrykk fra KAFO, sittførste Boligkjøperkurs, for våre medlemmer.Kurset ble behørig annonsert på webog facebook, og påmeldingstrykket varstort. Godt og vel 30 kadetter og befal fraHaakonsvern hadde meldt seg på og møtteopp. De oppmøtte fikk god valuta for å brukelitt av fritiden sin på dette. For dette var gullverdt.Kurset startet med Byggmester IngeBauge som fortalte om hva en skulle se etternår en var på visning, hvordan byggeskikkhar forandret seg gjennom årene, og hvordanbruken av boligen har forandret seg gjennomårene. Dette ga en meget god forståelse forhvorfor det kunne bli slik det av og til blir.Fuktighet var et sentralt tema, og Bauge gaen god figurativ forklaring på hvordan tinghang sammen, og hvordan en på visning kanfinne feilene.Påfølgende holdt ForsvaretsPersonellservice en orientering om hvilketilbud FP har til ansatte i forsvaret, både påfinansiering og forsikring. Medlemmene harofte hørt om FP, men nå fikk man altså møtedem og fikk stille spørsmål direkte. FP ogvåre medlemmer var fornøyde og det varnærmest kø i pausene for å kunne komme tilmed sine spørsmål. Potensiale for flere møtermed FP er altså tilstede.Meglerforbundet avd. Vest var nesteut. Trond Lorentzen ga medlemmenemange gode tips på hva som regulerte altfra visning, til budrunde og overtakelse.At det kun for noen dager siden var enartikkel i Bergens Tidende om “Hvordanvinne budrundene” ga Lorentzen noengratispoeng. Meget bra. BFO tror fleremedlemmer fikk seg noen aha opplevelserunder dette foredraget.Til slutt slapp vi til Pål Vive fra FBOTsom holdt et veldig engasjert foredrag omFBOT sine funksjoner og tilbud. Her fikkmedlemmene et bedre og mer pragmatiskforhold til FBOT som avdeling i Forsvaret, ogdet ble notert flittig når kontaktinformasjonkom opp på siste plansjen.Hele møtet ble toppet med pizza ogservering. En god BFO opplevelse!En stor takk til foredragsholderne som tokseg tid til å gjennomføre dette sammen medoss.Som arrangør er BFO godt fornøyd medkurset, men ønsker tilbakemeldinger framedlemmene som deltok slik at vi kan justerekurset til neste gang hvis det er behov fordette.Viggo HolmKapteinløytnant/OmrådetillitsvalgtBefalets Fellesorganisasjon Region Vest32 ffisersbladet


Krever fri tannpleie for mannskaper i brig-n tmbn/hrsSom del av sin beredskapskontrakt harmannskaper i BRIG-N TMBN/ HRS frem tilsommeren 2010 tilkommet fritt vedlikehold avsin tannhelse. Dette har sammenheng medat Forsvaret stiller krav til at tannhelsen skalvære i orden ved deployering. Frem til nå,har denne ordningen fungert på den måtenat HRS mannskaper fikser tennene sine foregen regning når de ankommer avdelingen.Deretter er det Forsvaret ved FSAN som harstått for vedlikeholdet av tannhelsen underkontraktsperioden. Det er denne ordningendet nå er slutt på, i henhold til ny regelendringi P5 (Bestemmelser for mil tannpleie).Problemet oppstår i det øyeblikkpersonellet skal reklareres eller deployerestil INTOPS på kort varsel, og der den enkeltenå risikerer å bli stilt overfor en regning pådet som i verste fall for noen kan tilsvare engod månedslønn. Dersom personellet ikkevil betale regningen og ikke får godkjentsin tannstatus, blir man nektet utreisemed de konsekvenser dette medfører foravdelingen. Forsvaret praktiserer innkallingtil tannlegesjekk hvert 2. år som del avmedisinsk reklarering. Dette gjøres i denhensikt at personellet skal være ”gripbare”for intops. Frem til nå har det vært kutyme forat Forsvaret dekker utgiftene forbundet medreparasjoner og vedlikehold av tannstatus,men det er dette det nå er slutt på. Nyregelendring i P5 gjør nå at den enkeltesoldat selv må betale reparasjoner ogvedlikehold av tennene sine av egen lomme.Dette for å få lov til å reise i intops. Dette erikke holdbart! For den enkelte innebærerdette store utlegg, og det er disse ekstrautgiftene som personellet ikke vil vedkjenneseg..Videre er dette en endring i regelverketsom verken har vært kommunisert eller drøftetmed arbeidsgiver eller organisasjonene. Ogdet er også her kjernen i problemet ligger.Her har forsvaret ved Hæren et behov somFSAN ikke ønsker å finne en løsning på.Tjenestemannsorganisasjonene er kjentmed at Hæren har sendt frem flere skrivtjenestevei, adressert til FSAN, som ikke harblitt besvart. Saken er nå blitt så betent atsaken oppleves som belastende for HRSmiljøet. Dette ettersom at sykestuen lokaltgjerne ønsker å opprettholde tilbudet omvedlikehold av tannhelse slik det har vært,men får nå ikke lov til dette grunnet regelendringen samt at de opplever nedtrekk iressursene. For HRS miljøet er det viktig atdette tilbudet opprettholdes! Det er jo trossalt forsvaret som stiller et strengere krav tiltannhelse på sitt personell, enn hva manellers vil finne i det sivile. I det hele tatt er detganske unormalt at man i sivile yrker stillerkrav til plettfri tannhelse!Med ny endring av P5, mister HRS nåmuligheten for fritt vedlikehold av tannhelseinnenfor sin gjeldende kontraktsperiode/engasjement. Samtidig er det slik atbesetningsmedlemmer på luftfartøy, dykkereog besetningsmedlemmer på ubåt samtpersonell i Marinens jegervåpen, og FSK/HJK fortsatt tilkommer fritt vedlikehold. Det erparagrafen i P5 1.1.2/3 som sier at ”personellsom er bundet til kontrakt for internasjonaletjenester tilbys fri tannbehandling (vedlikeholdav tannstatus) slik at kravene til tannstatusblir ivaretatt i kontraktsperioden” som nå erfjernet. Tjenesteforholdene for personellet iTMBN/ HRS er ikke forandret, til tross for atbeordringssystemet i Hæren nå er endret.Det er heller en trend at man ser en øktbruk av HRS miljøet i INTOPS, med stadighyppigere deployeringer. Lokale tillitsvalgtei NOF, BFO og PEFO går nå sammen for ålegge press på arbeidsgiver for å få tilbakeden frie tannhelsetjenesten slik den harvært praktisert. Vi kan ikke akseptere atdenne endringen i regelverket blir gjeldenei fremtiden, uten at konsekvensene vedden har vært tilstrekkelig belyst og drøftet.Endring i P5 har ikke vært ute til høring ide respektive forsvarsgrenene, slik at bl.aHæren ikke har fått gitt sine innspill. Det er engjengs oppfatning i HRS miljøet, at Forsvaretmå bære utgiftene forbundet med medisinskreklarering. Hva blir det neste? Skal Olasoldat betale vaksinene sine selv?Løytnant Håvard Støle/ATV BFO Telemark BataljonKontorcontainereNAMSA fraktcontainerSidedørscontainereInnredede containereTel: +47 22 90 92 50 | www.bns.no | salg@bns.noNytt på www.bfo.no– «Min side»”Min side” finner du nå undermedlemsportalen på vår hjemmeside,som anvist til venstre. For å få tilgangtil denne siden må du benytte glemt passord funksjonen. Du fyller dainn ditt fødselsnummer, 11 siffer, og et automatisk generert passordblir da sendt til den e-post adressen vi har registrert på deg. Dettepassordet kan du endre selv etter du har logget deg inn. Om du ikkemottar noen e-post, ta kontakt med oss på post@bfo.no.Det jobbes med å videreutvikle medlemsportalen og vi oppfordreralle til å logge seg inn for å kontrollere sine personlige opplysninger.Ved å logge deg inn har du disse mulighetene i dag:• Endre personlige opplysninger som adresse, e-post, telefonnummer mm• Finne kontaktinformasjon til tillitsvalgte• Søke kurs ved BFO-Skolen• Elektronisk innmelding• Tillitsvalgte har oversikt over medlemmer i egen “teig”ffisersbladet 33


Lite å hente i årets lønnsoppgjør?Teknisk beregningsutvalg har i dag presentertsin foreløpige rapport om grunnlaget forinntektsoppgjørene i 2011. Ikke uventet er detfor Statens del ikke grunn til forvente de storelønnsøkningene i år.Grunnen til at det er slik, er at fjoråretslønnsoppgjør ga enkelte grupper i Staten tildels store tillegg med virketidspunkt sent pååret, noe som fører til at effekten av disselønnstilleggene får stor innvirkning på åretsoppgjør, det såkalte overhenget. Politiets nyearbeidstidsordning har på egen hånd bidratttil en lønnsvekst i det statlige tariffområdet påca 0,6 %, og dette er noe som vil måtte seesnærmere på i det kommende lønnsoppgjøret.Det er etter BFOs syn svært beklagelig hvisPolitiets nye arbeidstidsordning skal medføreen lavere lønnsutvikling for andre statsansatte,som ikke har fått ta del i denne lønnsøkningen.Hvis årets oppgjør skal holdes innenfor enramme på 3,5 %, så er mesteparten alleredeoppbrukt gjennom et overheng på 2,25 %.Dette betyr i stort at det i år ikke kan forventesen tradisjonell tredeling av oppgjøret med etstørre sentralt tillegg, justeringsforhandlingerog lokale lønnsforhandlinger. Gjennomsnittligpott til lønnsoppgjøret pr ansatt med en rammesom ovenfor, utgjør ca kr 5800,-, og kampenom å få sin andel av denne potten vil bli hard.Frontfagsmodellen tilsier at det ikke skalgis større lønnsøkning enn industrien kan tåleuten tap av konkurransekraft. For Statens deler det ikke naturlig å slavisk sammenligne segmed industriarbeiderne, men derimot se påfunksjonærene i industrien. Funksjonærenehar en sterkere lønnsutvikling enn arbeiderne,og lønnsdifferansen mellom funksjonæreri industrien og statsansatte øker for hvertår. En vekting av 10 % arbeidere og 90 %funksjonærer i grunnlaget vil antageligvis gi etmer reelt utgangspunkt for sammenligningen.For Forsvarets del, så er tallenes tale klar.Statistisk sentralbyrå har fastslått at Forsvaretikke ble noen lønnsvinner i fjor, og Forsvaretsom kompetansebedrift ligger betydelig etteri lønnsutviklingen. For å kunne tilby befal ogoffiserer et lønnsnivå og en -utvikling somvirker rekrutterende og beholdende, måpartene i Staten ta dette problemet på alvor ogsnu trenden.Instant ShelterBFO har fremmet krav til YS Stat som tarsikte på å minske lønnsgapet, og er klar fortøffe tak i det kommende lønnsoppgjøret!Det skal lønne segå være BFO-medlem!Bruksområder:BruksområderForlegningMesserMesserVerkstedVerkstedLagerLagerSelskapRing 64 83 55 00www.obwiik.noffisersbladet 35


BFO informererTravelt år i region Midt-NorgeDet nye KAFO styret på LKSK.I en region der det vil ta tretten timer og åtteminutter å kjøre fra sydligste til nordligstelokalforening finnes det sju lokalforeninger ogto områdetillitsvalgte. I regionen ligger ogsåbegge kampflybasene, samt landets størsteheimevernsdisktrikt.Høsten 2010 gikk så alt for fort, og detble rett og slett ikke tid til å lage en ordentligoppsummering av det som skjedde. Allikevelfikk vi gjennomført en hel del aktivitet,deriblant årsmøter og medlemsmøter.Ørland hovedflystasjon har hatt jevntbesøk, blant annet i forbindelse med etpar personellsaker, men også årsmøtetsom ble avholdt 3. november. Her blelokalforeningsleder Lars-Johan Sollie takketav, og Cato Gundersen tok over, med LarsBirkheim som nestleder. Lokalforeningen påØrland har solid medlemstall, og har i alle årsamarbeidet godt med ledelsen.FOH på Reitan hadde besøk av beggeOTV’ene 11. november. Da det ikke er lov åha med kamera inn i fjellet, kan vi ikke by pånoe annet enn en tegning fra denne dagen.Den 16. november gjennomførte KAFOLKSK sitt årsmøte, der Thomas Olsen fraførsteavdeling tok over som lokal leder KAFOetter Daniel Eriksen.Setnesmoen fikk besøk av undertegnededagen etter KAFOs årsmøte, og detble avholdt medlemsmøter samt møtermed avdelingsbefalet, som hadde sineutfordringer å komme med. På den enekvelden fikk Åndalsnes sentrum besøk av deav medlemmene som hadde mulighet, og iløpet av en bedre middag ble røverhistorieneutvekslet i en slik grad at dette alene varverdt turen.Årsmøte ble også gjennomført påLuftkrigsskolen den 7. desember,der Dag Ola Lien ble gjenvalgt somlokalforeningsleder. Bjørn Magne tok overSetnesmoen.som nestleder etter Kåre Inge Skarsvåg.11 medlemmer fra lokalforeningen haddemulighet til å stille, og fikk servert kake fra etav byens aller beste kjøkken.Den niende desember fikk Ørland besøkav Ragnar Dahl fra sekretariatet, som holdt toinformasjonsmøter, om henholdsvis pensjonog omstilling. I og med at BFO sitter påden største kompetansen falt det naturlig åinvitere alle ansatte, noe som medførte atover 50 ansatte ved flystasjonen møtte oppThomas Olsen.Dag Ola Lienlokalforening LKSK.for å høre på Ragnar fortelle om pensjon.I tillegg til alt dette kommer selvfølgeligkursene gjennom BFO-skolen, sommedlemmene i regionen har deltatt på,lederkonferanse med mer.Ørland.Av: Morten Granhaug,OTV region Midt-Norge36 ffisersbladet


BFO informererÅrets første regionstyremøte forBFO Nord-NorgeLedelsen ødelegger for forsvarsfamilier!Regionsstyret hadde spesiell fokus på tap avrettighetsreiser, som er et familietiltak som Forsvaret harhatt lenge, da møtet ble avholdt 1-2. februar. Familietiltaketble innført for nettopp å oppmuntre familier til å holdesammen og flytte sammen med den som blir beordret.Regionsstyret tok dette opp skriftlig med Forsvarsministereni etterkant av forrige møte. Svaret fra ministeren peker påat pendlerreisene er styrket og at denne ordningen medGunnar Lie Eidereise derfor kan strykes. Regionsstyret mener at økt andelav pendlerreiser ikke nødvendigvis er spesielt familievennlig som sådan. Den tapte reisenla opp til at forsvarsfamilier, som grunnet beordring har valgt å bo i annen landsdel, skullekunne komme seg hjem for å besøke egen familie. Dette er avgjørende for at noen velgerå flytte hele familien til tjenestestedet de er beordret til i stede for å pendle. Regionsstyretmener at allerede tøffe vilkår for forsvarsfamiliene nå har blitt enda tøffere. Dette strider motde fagre ord som serveres om familiepolitiske tiltak i Forsvaret. Regionsstyret i Nord-Norgeber Forsvarsministeren revurdere dette og lytte til hva Forsvarets ansatte mener om atter ettilbakeskritt.Fase 2 B omstillingen har tatt helt av!Forsvarsledelsen eller Forsvarsdepartementet har plantet inn i omstillingen en storreduksjon i gradsstrukturen i Forsvaret. Det ligger an til at 1300 stillinger må få redusertgrad. Konsekvensene av dette er ikke tatt inn i hverken stillingsbeskrivelser eller oppdragsom skal løses. Med andre ord skal vi skal gjøre de samme oppgavene med mindregrad og lønn. Omstillingen har nå tatt inn i seg mye mer enn det som var opprinneligplanlagt. Dette er lite profesjonelt og det registreres at mange på arbeidsgiversiden erfullstendig enig med BFO i dette. Regionsstyret i Nord-Norge mener at denne omstillingenmå stoppes øyeblikkelig og det hele må startes på nytt. Det må være ulovlig å endreoppdragene midt i en omstilling. Gunnar Lie EideOTV/BFO/Nord-NorgeFleremedlemsfordeler!I tillegg til alle demedlemsfordelene BFO harfremforhandlet, har nå YSfremforhandlet enda flerefordeler hos Gjensidige, dette gjelderogså for dere som BFO-medlemmer!BFO har som kjent flere tilsvarendeavtale, men BFO-medlemmer står fritt tilå velge det som passer de best. ”Frihettil å velge det beste” er stikkord.Nyhetene fra YS i 2011 er:• YS Reise – en helt ny kollektiv og lavtpriset reiseforsikring med god kvalitet• YS Innbo – nå med ID-tyverisikringinkludert• YS Innbo – nå med mulighet for åoppnå sikkerhetsrabatter• YS-medlemmer under 30 år får 15 %tilleggsrabatt på Bil• 12 % produktrabatt på Husforsikring –mot tidligere 10 %Ring 03100, så kan du bestilleeller få vite mer om forsikrings- ogbankfordelene i Gjensidige.Du kan også gå inn på gjensidige.no/ys.Sammen mot urettferdighet!Bildet er tatt under overleveringen til Kolberg påStortinget fredag den 18. februarFor første gang står samtlige veteran- og tjenestemannsorganisasjoner samlet i et krav ombedring av vilkårene for veteraner fra internasjonale operasjoner.Det er en grov urettferdighet at alle som gjør tjeneste etter 1. januar 2010 kan få inntil65 G for en psykisk skade, mens erstatningen til de som tjenestegjorde før 31 desember2009 er begrenset til 35 G for samme skade. Dette ble kraftfullt markert foran Stortinget i juli2010 hvor en lang rekke veteraner leverte tilbake sine intops - medaljer i protest. Samtligeorganisasjoner krever at den ulike behandlingen blir bragt til opphør, og etter samtaler somhar funnet sted i løpet av høsten 2010 og som ble initiert av Arbeiderpartiets Martin Kolberghar vi stort håp om at dette forholdet nå blir ryddet opp i.Organisasjonene har gjort det klart at dette ikke fullt ut løser erstatningsproblematikkenfor skadde veteraner. Det eksisterer fortsatt forhold og individuelle saker som må følges oppmer spesielt. Vi anmoder derfor myndighetene om at arbeidene med økonomisk erstatningvidereføres også til å gjelde veteranenes fysiske skader. Forsvarsministeren og Forsvaretskal ha full honnør for det arbeidet som nå utføres for å bedre situasjonen for veteranene.Organisasjonene har fått god anledning til å komme med forslag, tiltak og forbedringer iarbeidet med handlingsplanen for veteraner ”I tjeneste for Norge”. Denne skal lanseres påVeterandagen, 8. mai i år. BFOs bekymring er at handlingsplanen ender som en festtale i ogmed at ingen av de foreslåtte virkemidler synes å være finansiert.Jimmy BjerkansmoFoto: FMS og <strong>Offisersbladet</strong>38 ffisersbladet


KafoKjære leserDet er et privilegium for meg å få muligheten til å skrive tildere i <strong>Offisersbladet</strong>. Nå snart halvveis i min periodesom KAFO leder kan jeg se tilbake på enhektisk periode, hvor KAFO har fått være medpå å sette kadettenes sak på dagsorden.Som våre moderorganisasjoner så har vii år gått et skritt nærmere i samarbeidetmed NOFKA. I år, for første gang skaljeg og nestleder Daniel B. Eriksen deltapå landsstyre samling med NOFKA. Jeg serfremover mot en flott vår hvor vi blant annet skal tilBerlin på Vårkonferanse og avslutte sommeren med Kongress7.juni.For tiden har det vært gjennomført opptak og seleksjon tilalle tre krigsskolene. Til dere som har søkt ønsker jeg derelykke til og vel møtt til høsten som KAFO medlemmer! Taforbindelse med din lokalforening så vil vi hjelpe dere slik atovergangen fra avdeling og til krigsskolen går smertefritt.Jeg vil benytte anledning til å anerkjenne den støtten vi iKAFO har fått fra OTV korpset i BFO. Siden sist har de stiltopp med Boligkjøperkurs og lagt godt til rette for megetgod oppfølging og ivaretakelse av oss kadetter. I sammeåndedrag må jeg også si at jeg er meget imponert og fornøydmed BFO sitt arbeid med den nye forsikring ”Loss of License”.Hvis du ikke vet hva det er, spør din lokale OTV eller KAFOstyre.Så vil jeg til slutt sette fokus på lederutdanningen iforsvaret med utgangspunkt i Bachelor utdanningen på detre krigsskolene. Grunnen til at jeg vil sette fokus på dettetemaet er at jeg mener den kan bli bedre. Jeg avslutterselv snart min egen bachelor i lederskap, med fordypning ilogistikk, økonomi og ressursstyring ved Sjøkrigsskolen. Enbachelor i lederskap kan man også ta på Luftkrigsskolen ogpå Krigsskolen i Oslo, men det som forbauser meg er at selvom bachelor’en har samme hovedfag, er ikke utdanningen,ei heller engang pensum likt. Det eksisterer ikke et faglig forahvor undervisere og faglige ledere kan møtes og diskutere ogevaluere lederskapsutdanningen ved den enkelte skolen.Jeg mener ikke at det er sunt med lik utdanning av ledere ide tre forsvarsgrenene, men jeg er en sterk tilhenger av å læreav andre. Det å bygge videre på det andre før meg har gjort,å ta det beste fra flere miljøer og videreutvikle produktet. Nytter ikke nødvendigvis bedre, men er det bygget på tidligerehistorie og erfaring i motsetning til hva som hipt og trendy såer det stor sjanse for at vi tar et steg opp og ikke til siden.Jeg vil med dette slå et slag for etablering av et felles forahvor alle tre skolene kan sammen forbedre lederutdanningenved de tre krigsskolene. Håpet mitt er at dette også vil fangeopp lederskapsutdanningen ved befalskolene slik at vi klarer åskape en tydeligere rød tråd i lederutdanningen fra befalskurstil stabsskole.Avslutningsvis ønsker jeg alle lykke til videre med resten avvårsemesteret.Beste hilsenØistein A. EdvardsenLeder KAFOPå tuppen av spydspissenFor de fleste befalselevene er vinterøvelsen vel overstått, for noen er den rettrundt hjørnet. For flere var det mange nye erfaringer som kom med øvelsen,å dra pulk, jobbe i kulden over lengre tid, isbading, sågar det å gå på ski varfor noen en ny opplevelse. Noe av det viktigste vi lærte var søk og redningetter skred. Bevisstgjøringen rundt momentene og farene ved snøskredble for mange vekket. Fra å være noe man leser om i nyhetene, til noe manfår ta og føle på, førte til at viktigheten ved bevisstgjøring, holdninger, ogsikkerhet, ble mye sterkere. De fleste sitter igjen med vinterøvelsen som engod opplevelse, og har gode minner og erfaringer fra den. Med andre ordviktig ballast på veien videre i utdanningen og forsvaret.Flere av elevene som har kommet ut på avdeling har opplevd å få enMTU som ikke ligner på den de fikk på befalsskolen. For noen har dengått fra god til dårlig, for andre fra dårlig til god. Her kan vi igjen bite ossmerke ved kompleksiteten i fastsettingen av karakter i MF. Som menneskeroppleves vi forskjellig fra situasjon til situasjon, avhengig av menneskenesom opplever oss. Nøkkelen til en god MTU og MF er kommunikasjon.Konkrete tilbakemeldinger underveis i utdanningen vår er momentet vivokser på. Som befalselev er det forvirrende å oppleve å gå fra megetgod i et utviklingsområde til tilstrekkelig god, uten å ha blitt veiledet ellerinformert om dette underveis. Igjen kan vi bare oppfordre våre overordnedetil å kommunisere ordentlig med oss, og vise engasjement og ansvar for vårutdanning og utvikling. Vi er selvsagt selv ansvarlig for vår egen utvikling,men å oppleve at andre holder igjen nøkkelen som vil vri låsen i rett retning,er frustrerende.Vi opplever at det tar uforholdsmessig lang tid før de nyopptatte UBelevenefår informasjon om fagforeningene. Dette fører til at de blir gåendeuten forsikring i flere måneder. BESO håper denne ventetiden blir kortere forde fremtidige kullene.Videre opplever flere en bosituasjon som ikke er holdbar. Vi harfått henvendelser fra medlemmer som eksempelvis ikke har merenn to små skuffer til egne klær, som møter motstand fra sitt lokaleboligforvaltningskontor ved forespørsel om å få bytte til ledige rom somhar bedre lagringsplass. Igjen kommer viktigheten av å bruke sine lokaletillitsvalgte frem. Der du ikke får fremgang for dine saker, kan vi bistå deg,slik at du kan fokusere på jobben du skal gjøre.Tuppen av spydspissen. Som tillitsvalgt har jeg selv erfart både depositive og negative sidene ved det å være tillitsvalgt, ved å stikke fremhodet, og varsle når ting ikke er som de skal være. Gleden du opplever nårandre drar nytte av jobben du gjør, når dine medelever og kollegaer kanslappe av og puste lettet ut fordi du påtar deg oppgaven med å ivaretaderes rettigheter, er ubeskrivelig god. Tilbakemeldingene vi tillitsvalgte fårbidrar også til vår egen utvikling, og jeg vil benytte anledningen til å takkefor at jeg har fått lov til å gjøre denne jobben. Samtidig er det lett å tråkkefolk på tærne. Som befalselev er det enda lettere, du står på bunnen avkjeden, og er den det er enklest å overkjøre. Nettopp derfor er det så viktigat vi fortsetter å varsle, at vi står på kravene, og sammen jobber for enbedre hverdag for oss alle. En organisasjon hvor det ikke ertakhøyde for å si ifra, er ikke en god organisasjon.Så alt for mange blir overkjørt, får ikke det de har kravpå, og blir forbigått i stillhet. Dette gjelder i alle ledd iorganisasjonen, og fører til både mistrivsel og mindreproduktivitet. Ingen opplever det som positivt å se andremed mindre erfaring få opprykk lenge før en selv, ingenopplever det som positivt at ens egen erfaring ikke blirvektlagt eller verdsatt når det kommer til lønn og grad. Viskal alle dra lasset sammen, derfor er det viktig at forsvaret somorganisasjon ivaretar de gode ressursene de har, og bygger videre på defremfor å bryte de ned eller holde de igjen. Er spydspissen for skarp brekkerdu den ikke i to, du bearbeider den.Hanna Sesselja MikalsenLeder BESOKNM Harald Haarfagre


Degradering av en helyrkesgruppe?Norges militære skaldegraderes. Ja, du lesteriktig: Degraderes. For deter dette det betyr når manskal få lavere grad. I mediafår vi inntrykk av at deteneste Forsvaret driver meder å være i Afghanistan, menvi har i tillegg mange ogviktige samfunnsoppgaversom vi løser hver eneste dagher hjemme.Av Ole-Asbjørn FauskeOberst og sjef for LuftkrigsskolenI Forsvaret er lønnen først og fremst avhengigav den graden man har. Høyere grad girhøyere lønn – og lavere grad gir lavere lønn.Når ca 1300 stillinger nå skal få lavere grad– og dermed lavere lønn – så snakker vi omen degradering. Dersom man spør Forsvaretsledelse, får man en annen vinkling. Ingenenkeltpersoner skal settes ned i grad eller gislavere lønn, sier man der. Det er når en stillingblir ledig at det skal tilsettes noen med laveregrad og dermed lavere lønn. Og dermedskulle det meste være i sin skjønneste orden?La meg slå fast at det er flott og meningsfulltå jobbe i Forsvaret! I media får vi inntrykkav at det eneste Forsvaret driver med erå være i Afghanistan, men vi har i tilleggmange og viktige samfunnsoppgaver som viløser hver eneste dag her hjemme. Kystvakt,redningstjeneste, grensevakt, overvåking avnorsk luftrom, for å nevne noe. I tillegg er vitil stede med Garden, på festninger, medmusikk og museer. Vi driver utdanning ogtrening for personellet. Vi drifter og operererflyplasser, havner og annen samfunnsviktiginfrastruktur. Og Forsvaret gir avgjørendestøtte til mange og store arrangementeri hele landet – fra Landsskytterstevnet tilRidderrennet og VM på ski.Som i de fleste andre deler av samfunnetblir Forsvaret mer og mer avhengig avkompetente og godt utdannede mennesker.Kravene til kompetanse i organisasjonenhar økt enormt de siste 20 årene. I takt medat Forsvaret er blitt mindre, er det ogsåblitt mer teknologisk avansert. Oppgaversom før måtte ivaretas av store avdelingermed mange hundre personer, kan i dagutføres av en håndfull mennesker med riktigkompetanse og avansert teknologi. Dettekrever en helt annen, mer krevende, og myelengre utdanning og trening enn tilfellet vari det Forsvaret som for 20 år siden skulleprodusere soldater til et mobiliseringsforsvar.Tar man med at opprykk i grad er enestemulighet for en fornuftig lønnsutvikling for defleste, er det dermed naturlig og helt logiskat gradsnivået i Forsvaret i gjennomsnitt harøkt. Det har også vært helt nødvendig forå beholde den kompetansen som man harbrukt store summer på å investere i.Forsvaret har blitt utfordret avorganisasjonene til å presentere grunnlagetfor nedjustering av gradsnivået. Det er etrimelig krav. I Forsvaret er vi vant til at manforut for en beslutning må kunne begrunnesine standpunkter og presentere en analyseog vurdering av relevante faktorer som liggertil grunn for en konklusjon eller en anbefaling.Det er derfor merkelig at grunnlaget forbeslutningen om å nedjustere gradsnivåetikke blir redegjort for. Kanskje det er fordigrunnlaget er såre enkelt? Konsekvensen erjo at Forsvaret sparer penger til lønnsutgifter.Befalets Fellesorganisasjon har regnet ut atsom yrkesgruppe vil militære tape ca 110millioner kroner i året. I forrige uke kunneDagbladet presentere en oversikt overlønnsutviklingen i Norge. Ikke uventet harForsvaret blant de svakeste lønnsutviklingenei Staten. Men det er tydeligvis ikke nok. Viavkreves en økende grad av utdanning,spesialisering og profesjonalisering, vi harfått tjenesteplikt i krigsområder, økt ansvar ogflere gjøremål. Dette vil Forsvaret nå ha gjortav befal med lavere grad og mindre lønn.Overrasket? Nei – dette er ikkeoverraskende. Men den rungende taushetenrundt degradering av en hel yrkesgruppe erdirekte alarmerende.42ffisersbladet


NFF grunnlagt 40 40 år år1963-20031963-2003NORSK FLYTTEFORBUNDNORSK FLYTTEFORBUNDNFF Norsk FlytteforbundNFF NFF Norsk FlytteforbundA-B FlyttebyråASBjørghaug,Adams Express,7750 NamdalseidAS Boks AdamsTel 74279115206 Express, Skøyen, 0213 OsloBoks Tel Faks206 23011450 74279116Skøyen, 0213 OsloTel Faks 23011450post@ab-flyttebyra.no23011451Faks oslo@adamsexpress.nowww.ab-flyttebyra.no23011451oslo@adamsexpress.nowww.adamsexpress.nowww.adamsexpress.no ❦❦Hasselberg Transport ASBergenHåndverkervnFlytningsbyrå8, 9018AS,TromsøBergen StorbotnTel 77633333Flytningsbyrå 108, 5083 Øvre AS, ErvikStorbotn Tel Faks 55193900 77635558108, 5083 Øvre ErvikTel Faks 55193900firmapost@hasselberg.no55194240Faks petter.visted@bergen-flytningsbyra.nowww.hasselberg.no55194240petter.visted@bergen-flytningsbyra.nowww.bergen-flytningsbyra.nowww.bergen-flytningsbyra.no❦❦Håkull ASCargoStokkamyrveienPartner AS,22, 4313 SandnesCargo Boks TelPartner51636060 43 Sentrum, AS, 0101 OsloBoks Tel Faks43 24134060 Sentrum,5163 60500101 OsloTel Faks 24134060 flytting@haakull.no24134061Faks oddvar@cargopartner.nowww.haakull.no24134061oddvar@cargopartner.nowww.cargopartner.nowww.cargopartner.no ❦❦Kongstein & Sønn ASChristiania Thranesgt Transport-Bureau 2, 3187 Horten AS,Christiania Ensjøvn Tel 33041128 12, Transport-Bureau 0655 Oslo AS,Ensjøvn Tel Faks 22683107 12, 33043324 0655 OsloTel Faks 22683107 post@kongstein.no22681107Faks rolfj@christiania-transport.nowww.kongstein.no22681107rolfj@christiania-transport.no❦❦Hasselberg Transport AS,Hasselberg Håndverkervn Transport 8, 9018 AS, TromsøHåndverkervn Tel 776333338, Faks 901877635558TromsøTel ken.baatnes@hasselberg.no77633333 Faks 77635558ken.baatnes@hasselberg.no❦Håkull AS,Håkull Stokkamyrveien AS, 22, 4313 SandnesStokkamyrveien Tel 51636060 22, Faks 4313 51636050 SandnesTel tom.ims@haakull.no51636060 Faks 51636050tom.ims@haakull.nowww.haakull.nowww.haakull.noJakobsen Transport AS,Jakobsen Boks 1012, Transport 4294 Kopervik AS,Boks Tel 1012, 52850966 4294 KopervikTel Faks 52850966 52851460Faks post@jakobsen-transport.no52851460post@jakobsen-transport.noKristiania Visergutkontor AS Stavanger Flyttebyrå ASVerkseierKongsteinFurulundsv& Sønn AS,21, 0668 Oslo DusavikveienLauritz M21,Olsen4007Flyttebyrå,StavangerKongstein & Sønn AS,Lauritz M Olsen Flyttebyrå,TelThranesgt221515552, 3187 HortenTel 51530475Skibåsen 16 D, 4636 Kr.sandThranesgt 2, 3187 HortenSkibåsen 16 D, 4636 Kr.sandFaksTel 3304112822151563FaksTel5152490738044600Telvisergut@kvk.noFaks 33041128 33043324post@stavangerflyttebyra.noTel Faks 38044600 38044601Fakswww.kvk.no Hkongste@online.no33043324www.stavangerflyttebyra.noFaks post@lmo.no 38044601Hkongste@online.nopost@lmo.no www.lmo.no❦www.lmo.no❦❦Kaarvands Kristiania Transport Visergutkontor AS,Kristiania Visergutkontor AS,❦Brøttemv. Verkseier 147. Furulundsv 7072 Heimdal 21, 0668Oslo Rekdal Transport AS,Verkseier Tel Tel 72889500Svenn’s Transport AS22151555 Furulundsv 21, 0668Oslo Rekdal Breivika Transport Industriv. AS, 41, 6018 ÅlesundTel Faks Faks 22151555 72889501Bodøterminalen, 8001 Bodø22151563Breivika Tel 70143070 Industriv. 41, 6018 ÅlesundFaks o-kaarv@online.noTel 75578980visergut@kvk.no22151563FaksTel Faks701550077557898170143070visergut@kvk.nowww.kvk.no ❦info@svenn.noFaks70155007rekdal@c2i.net rekdal-transport.nowww.kvk.no Rekdal Transport ASwww.svenn.norekdal@c2i.net www.rekdaltransport.no rekdal-transport.noBreivika Industriv. www.rekdaltransport.no❦ 41, 6018 ÅlesundTel Majortrans 70117900 Flytteservice AS,❦Majortrans Flytteservice AS,❦Faks70117901Boks 39 Røa, 0701 OsloVinjesSkullerudTransportFlyttebyråASAS,Boks post@rekdal-transport.noTel 39 67161616 Røa, 0701 OsloØstreSkullerud HannestadvnRostenFlyttebyrå98 B,7,70751617 AS,TillerFredrikstadTel www.rekdaltransport.noFaks 67161616 67161617TelHannestadvn72900900 Tel 69399940 7, 1617 FredrikstadFaks ornulf.jenssen@majortrans-frogner.no67161617❦FaksTel Faks 7290093969399940 69397340ornulf.jenssen@majortrans-frogner.nooslo@majortrans.noflytting@vinjes.noFaks firmapost@skflytte.no69397340oslo@majortrans.noSkullerud www.majortrans.no Flyttebyrå ASwww.vinjes.nofirmapost@skflytte.nowww.skflytte.nowww.majortrans.noHannestadvn 7, 1617 Fredrikstad www.skflytte.noTel -avd 69399940 Bergen:❦-avd Boks Bergen: 197 Nesttun, 5853 Bergen❦Faks 69397340Johs.LundeH K SolbergFlytteserviceAS Transport,asBoks Firmapost@skflytte.noTel 197 55925280 Nesttun, 5853 BergenLønningshaugenH Boks K Solberg 4033, AS 4606 9Transport, Kristiansand,Tel www.skflytte.noFax 55925280 559252905258Boks Tel Blomsterdalen4033, 38044111 4606 Kristiansand,Fax bergen@majortrans.no55925290❦TlfTel55986780 Faks 38044111 38044315bergen@majortrans.nowww.majortrans.noFaks Faks post@hk-solberg.no55986781 38044315www.majortrans.noH K Solberg AS Transportflytting@wergeland.bizpost@hk-solberg.nowww.hk-solberg.noBoks -avd 4033, Stavanger: 4689 Kristiansandwww.hk-solberg.no-avd Tel Boks 38044111 Stavanger: 244, 4066 Stavanger❦Boks Tel 244, 51443900 4066 StavangerVinjes Transport ❦Faks 38044315AS,Tel post@hk-solberg.noFaks 51443900 51443901Vinjes Østre Transport Rosten 98 AS, B, 7075 Tiller,Faks www.hk-solberg.nostavanger@majortrans-frogner.no51443901Østre Tel 72900900 Rosten 98 B, 7075 Tiller,stavanger@majortrans-frogner.nostavanger@majortrans.no❦Tel Faks 72900900 72900939stavanger@majortrans.nowww.majortrans.noFaks flytting@vinjes.no72900939www.majortrans.noflytting@vinjes.nowww.vinjes.nowww.vinjes.noNFB Transport ❦Systems AS,NFB Transport Systems AS,❦Boks 52, 1401 SkiWergeland AS,Boks Tel 52, 66813800 1401 SkiWergeland Boks 243 AS, Nyborg, 5871 BergenTel Faks 66813800 66813801Boks Tel 243 55535600 Nyborg, 5871 BergenFaks nfb@nfbtransport.no66813801Tel Faks 55535600 55535640nfb@nfbtransport.nowww.nfbtransport.noFaks wergeland@wergeland.biz55535640www.nfbtransport.nowergeland@wergeland.bizwww.haukedal.nowww.haukedal.noFlytting er en tillitssak❦ – se etter NFF logoenNFF Norsk Flytteforbund– Når kvalitet og service tellerVi takker nff@flytteforbund.no Forsvarets tjenestemenn ● Boks 13 Hovseter, 0705 for Oslo godt • Tel samarbeid 810 01 111 i 2003Vi takker Forsvarets tjenestemenn for godt samarbeid i 2003og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004og ønsker godt nytt år og fortsatt godt samarbeid i 2004www.flytteforbund.noNFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service tellerNFF Norsk Flytteforbund - Når kvalitet og service tellernff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111nff@flytteforbund.no • www.flytteforbund.no • Boks 13 Hovseter, 0705 Oslo • Telefonnr : 810 01 111ffisersbladet 43


leserbrevForsvarsdepartementet:Den problematiske modellenNils HolmeEn ny runde om organiseringen avden integrerte ledelsen bør leggeprinsipielle vurderinger i bunnen.Aftenposten har satt kritisk lys påForsvarsdepartementets indre organisasjonog styringskultur. Avisen har braktartikler om to av sakens mange sider:Forsvarssjefens reelle uavhengighet ifaglige spørsmål, og generaladvokatensvirkeområde sett på bakgrunn avdepartementets feilslåtte rettsforfølgelse aven rekke offiserer. Opposisjonen i Stortingetfremmet forslag under budsjettbehandlingenom å få gjennomført en ekstern evalueringav organisasjonen. Det ble nedstemt avregjeringspartiene, så noen omfattendeevaluering ligger ikke i kortene. Dette burdeikke hindre en oppklaring av de formellestyringslinjene. Jeg har berørt sider vedorganiseringen tidligere, her kommer, mednoen gjentagelser, momenter til støtte for enekstern gjennomgang.Den sterkeste grunnen er prinsipiell,og ikke direkte knyttet til kritikken som erfremkommet. Den nåværende ordningenble innført i 2003 etter at Stortinget haddevedtatt at det skulle innføres integrertledelse, og overlatt til departementet åbestemme den nærmere organiseringen (isamråd med arbeidstakerorganisasjonene).Her står vi ved kjernepunktet. Det ergjennom den praktiske utformingen avorganisasjonsmodellen forsvarssjefensrolle reelt er fastlagt, ikke i valget mellomintegrert eller atskilt ledelse (se nedenfor).Ettersom rolle-spørsmålet omfatteravgrensning av ansvar, fullmakter oghandlingsrom på topplanet i statsstyret,burde det vært utredet av et utenforståendeutvalg som grunnlag for Stortingets vedtak.På topplanet bør ingen, og derfor hellerikke Forsvarsdepartementet, overlateså bestemme sin egen makt ved internedisposisjoner. Men utredningen varaltså bare intern, og gjennomføringenskjedde uten politisk drøftelse av sakensprinsipielle sider. Derfor er det viktig – avkonstitusjonelle grunner – å gjennomføreen uavhengig, prinsipiell og praktiskgjennomgang av organisasjonsmodellen slikden nå fremstår.I den offentlige debatten fremstilles sakenofte som et valg mellom en selvstendigog sterk forsvarssjef (tidligere modell),eller en underdanig og svak forsvarssjefi den nye, integrerte modellen. Detteer misvisende. Begge modellene harfordeler og farer. Det er utformingen ogpraktiseringen av modellen som i beggetilfeller definerer forsvarssjefens reellestilling. Den gamle modellen var prinsipieltryddig, men den formelle orden var grundigundergravet av prinsippløs praksis. Bl.a.drev departementet detaljstyring direkteinn i Forsvaret, utenom forsvarsledelsen,og Forsvaret bidro til uryddigheten pgaelendig økonomistyring. Forsvarssjefen var(og er) formelt etatssjef med "alminneligkommando", men i viktige saker var hanisolert fra departementets saksbehandling.Spesielt merkelig ble det når departementetgjennomførte sentrale utredninger ved hjelpav folk avgitt fra forsvarssjefens stab, menutenfor hans innflytelse.Med fravær av klarhet i linjer ogfunksjonsdeling ble koordineringenmellom departementet og den tidligereoverkommandoen strevsom og ineffektiv,med mye dobbeltarbeid og høytfrustrasjonsnivå på alle hold. (ubjektivøyenvitnerapport.) Et alternativ kunnenaturligvis vært å beholde modellen menstramme opp praksis, og tilpasse staberog funksjoner til den nye tids behov. Detble ikke vurdert. Departementet ønsketen radikal nyordning. Det ble fremholdt –antagelig riktig – at det ville være lettere åinnføre et nytt system enn å reformere detgamle. Videre ble det pekt på at flere land,deriblant Storbritannia, hadde en integrertmodell.Referansen til Storbritannia erinteressant med tanke på den praktiskeløsningen. Der hadde man (og har) etdepartement som består av to deler – enmilitær stab under forsvarssjefen og ensivil under departementsråden. Sikkertreiser det seg noen delikate spørsmål ikoordineringen på tvers i dette systemet,men de formelle ansvarslinjene er klare, ogfunksjonsdelingen noenlunde klar. En slikmodell ble imidlertid ikke valgt hos oss. Vårløsning for "integrert strategiske ledelsen"(ISL) er formelt ugjennomsiktig, og det eruklart hvordan den virker i praksis. (Detnevnte øyenvitnets synsfelt er nå begrensettil iakttagelser fra utsiden, med tilsvarenderedusert dybdeskarphet.) Noen konturertegner seg imidlertid:• Ansvarslinjer. Organisasjonsdiagrammetsom ligger på departementets nettstedantyder en kollektiv ledelse i en boksbestående av departementsråd,forsvarssjef og assisterendedepartementsråd. Forsvarssjefensansvarslinje for utøvelsen av denalminnelige kommando (dvs. etatstyringinklusiv operativ kommando) fremgårikke, men det er opplyst muntlig atavdelingssjefene på nivået under "boksen"rapporterer i linje til departementsråden.Dette er ikke godt nok. Ansvars- ograpporteringslinjene må kunne fremstillesi et organisasjonsdiagram, som en førsteforutsetning for tydelig rolledefinisjon medansvars- og myndighetsbeskrivelser.• Virkelighetsgapet. Det er åpenbart for allesom følger litt med i forsvarspolitikkenat det er oppstått en betydelig forskjellmellom den situasjonen Forsvaret faktiskbefinner seg i, og den beskrivelsenav situasjonen som gis i de politiskedokumentene. Etter det offisielle syn ergjennomføringen av fireårsplanen underkontroll, slik at planens mål vil væreoppfylt ved utgangen av 2012. I den graddet eksisterer problemer skyldes detteinterne disposisjoner i Forsvaret, dvs.forsvarssjefens ansvar. - Tatt i betraktningproblemenes omfang og gjennomgripendekarakter er det nødvendig å få klargjorthva forsvarssjefens ansvar omfatter.Hvem er ansvarlig for å vurdere hvilkenoperativ kapasitet forsvaret må ha for åivareta de politisk fastsatte oppgavene, oghvem er ansvarlig for å vurdere i hvilkengrad denne kapasiteten foreligger? Hvorer vurderingene? Det er innholdsløst åsnakke om planoppfyllelse uten referansetil slike vurderinger. Departementetsgjentatte uttalelse om at slik informasjon44 ffisersbladet


lir gitt Stortinget i lukket budsjetthøringstår ikke til troende, gitt det begrensedeformatet for den høringen. Forøvrig er detuholdbart at en slik overordnet vurderingikke er skriftlig og offentlig. Det er ingengrunn til å holde fast ved opplegget fraden kalde krigen, da forsvarets svakhetervar våre best bevarte hemmeligheter.• Politiseringen. I hele statsforvaltningen,og spesielt i departementene, har detskjedd en betydelig "politisering" i desenere år. Embetsverkets lojalitetsplikttolkes lenger enn tidligere med hensyn til åstøtte opp om statsrådens og regjeringensoppslutning og gjenvalg. I dette bildetspiller kommunikasjonsrådgiverne en viktigrolle for å sikre riktig politisk "profilering"av både statsrådens og departementetsvirksomhet. Dermed gis også snevrererammer for undersøkelser, rapporter ogsynspunkter som ikke passer i bildet. Mankan si at det dreier seg om en glidning påskalaen fra informasjon mot propaganda.Det er ingen gitt å se hvordan dette vilutvikle seg videre. Men offentlighetenog spesielt det politiske miljø utenforForsvarsdepartementet må sikres tilgangtil overordnede vurderinger av hvilkenkapasitet – dvs. yteevne og tilgjengelighetfor oppdrag – Forsvaret kan levere foret budsjett på 38 milliarder kroner. Detvil neppe skje uten at forsvarssjefenpålegges en slik informasjonsplikt.Styringen av forsvaret på topplanetkrever vanskelige avveininger somgjør at løsningen ikke kan bygges påslagordpregede modeller og uformellerutiner. Det kreves en innretning medtydelige prinsipper i bunnen, og enpraktisk utforming som sikrer nødvendigedybde i politiske beslutningsunderlag,klare ansvarslinjer og dokumentertsporbarhet i beslutningsprosesser oggjennomføring.Nils Holme/tidligere sjef FFIRos og Ris i forbindelsemed beordringIncreíble, lo han vuelto a hacer (Utrolig, de har greid det igjen..)I januar 2005, ble undertegnede med familien, beordret til Spania for tjeneste vedNATO hovedkvarteret i Madrid. Beordringen og den dertil hørende flyttingen var enstor opplevelse som virkelig kan anbefales på det sterkeste. Som jeg den gang skrevi <strong>Offisersbladet</strong>, så hadde vi en fantastisk positiv opplevelse med flyttebyrået VinjesTransport AS. Vi kom oss vel i havn på punktlig vis uten den minste brekkasje. Når viskulle gjøre endereis og returnere til Norge med over 3300 km i reisestrekning, var daogså valget greit. Vinjes Transport ble et naturlig valg, som konkurrerte seg til godkjentanbud. Utfordringen denne gangen var nok noe annerledes med en betydelig økningi størrelsen på innboet. Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier kunne forestille meg atdet var mulig for en familie med 4 barn, 3 hunder og 2 katter å akkumulere et så stortinnbo. I tillegg så hadde undertegnede mottatt enda en beordring, denne gang tilEgypt, men da uten famile.Tidsplanen ble nå kritisk, da jeg i realiteten ville ha kun 3 dager til rådighet i Norge,før jeg selv skulle stille i Egypt. Dette tok Vinjes transport med den største befatning.En grundig befaring ble gjennomført og en plan ble lagt. Etter anbefaling fra VinjesTransport, ble flyttingen gjennomført i to etapper for å forenkle vår hjemkomst. Igjenmå en bare ta av seg hatten. Maken til slik service innstilling er vanskelig å finne.Igjen så ble det oppfølging fra første øyeblikk! Tilgjengelighet og dialog underhele gjennomføringen, og en grundighet i pakking og transport som er helt utrolig.Punktlighet i henhold til avtalt kjøreplan og alt gjennomført med smil. Kona kunneatter en gang strålende meddele at alt var like helt og plassert nøyaktig der detskulle stå, var det bare å ta av seg hatten. Kona ble så glad i flyttegutta at det var enperiode hvor jeg trodde at vi skulle adoptere dem. Undertegnede med famile vil meddette atter en gang, rette en kjempe takk til Vinjes Transport As og anbefale dem pådet sterkeste til de som måtte være aktuell for en flytting i framtiden. En fantatsiskopplevelse på alle måter.Increíble, estamos de vuelta a casa (Utrolig, vi er hjemme igjen)”I love my country”, har noen av våre Amerikanske kollegaer for vane å si, og selvom jeg kanskje deler den oppfatningen til tider, så har ikke vi nordmenn selv forvane å utbasunere om dette til alle tider. Med 5 år i utlendighet og som det kanskjeoppfattes, var en fantastisk opplevelse på alle måter, var det likevel mye å glede segtil når vi først skulle hjem igjen, tenkte vi. Dette skulle nok bli en overgang. Mens vioppholdt oss i Spania, registrerte vi at Norge toppet den internasjonale rankingenpå FN’s levestandarder flere år på rad. Forbauselsen var da stor, når vi opplevdeat Spania hadde de beste veiene i Europa, 6 felts motorveier er å finne over heleSpania. Offentlig transport er glimrende. Det går alltid rene nye busser over alt til ensvært så rimelig pris. Tog, og da spesielt også hurtig tog dekker over alt i landet ogdet offentlige transporttilbudet var virkelig en opplevelse. Bilparken i Spania er ny.En flunkende ny småbil av typen Renault, koster 70-80.000 kr ny. En to år gammelPorsche Boxter, koster 160.000 kroner osv. Det offentlige helsevesenet er utrolig.Ved manger gangers bruk av sykehus og leger, så opplevde vi aldri kø. Servicen varfantastisk og medikamenter i apotekene kostet kun symbolske beløp. Restaurantbesøker så billig at det er en opplevelse som familier kan unne seg flere ganger i uken.Skolevesenet er gammeldags, men kvaliteten har gjort at våre barn nå ligger opptil to trinn foran sine jevnaldrende hjemme i Norge. Hver eneste lille kommune har sitteget rikt og mangfoldige kulturprogram som er tilgjengelig for alle. Når man så tarmed klima og været, og en fantastisk variasjon og tilbud i kultur generellt, så var detnok litt tungt å erkjenne at vi nå skulle hjem til Norge. Vi så for oss litt av hvert. Bl.a.norske priser, norske veier, norsk offentlig transport, den norske bilparken, norsk klima,norsk vær, norsk jantelov, osv. Vel, etter å ha startet tilværelsen hjemme, med å måttebetale over 200,000 kr. i avgifter for å innføre en 5 ½ år gammel Mercedes Viano med100.000 km i tellerstand, ble hjemturen til Norge en oppvåkning.leserbrevTore S Bade(Nå i Sinai/Egypt snart på vei til Norge igjen)ffisersbladet 45


IAlfa UNIT skoNyutviklet uniformssko-serie som ivaretar uniformbrukerens varierteog krevende utfordringer.Alfa sko som har levert klassikeren M/77 siden 1977, har nå kommetmed ny uniformskoserie som leveres i tre undermodeller. Det erskohøyden, derav skoen egnet bruksområde og stabilitet som skillerundermodellene fra hverandre. Skoserien er bygget opp rundt ennyutviklet yttersåle med grovere mønster enn M/77 og en skumbasertinnleggssåle er støtabsorberende, antibakteriell og pustende.Skoene har veiledende utsalgspris fra kr 1699 – 2099. Som BFOmedlem har du 15 % rabatt, der skoene kan anskaffes påbfo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78kjekt a vitekjekt a haooGoPro HD Helmet HEROVerdens mest slitesterke 1080p HD-video og stillbildekamera. Bare press start, ogkamera gjør resten av jobben.Profesjonell kvalitet 1080p / 960p / 720p HD oppløsning med 30 og 60 bilder persekund (60 fps i 720p). Ta opp til 2,5 timer video på én lading, og inntil 9 timertotalt på en 32 GB SD-kort (ikke inkludert). Kamera tar også bilder i 5 megapixlermed intervaler på 2/5/10/30 og 60 sekunder.Kamera er i ett meget solid kamerahus som kan festes til alt fra hjelm, bil, fly, hund,surfebrett med mer. Kamerahus er vanntett ned til 60 meters dyb. Leveres med etgodt utvalg av festeanordninger og et stort utvalg av tilbehør er tilgjengelig.GoPro HD Helmet HERO har veiledende utsalgspris kr 3699. Som BFO medlemkan du anskaffe kamera med kamerahus og 6 festeanordninger til kr 2899 påbfo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78BOKERiPad 2Neste generasjons iPad er nå lansert!Forbedringene fra tidligere generasjon er:• Tynnere (33%) og lettere (totalvekt 610 gram)• Kamera foran og bak• Gyroskop• To-kjerne 1 GHz prosessor• Nytt operativsystem• HDMI video utPrisene på iPad 2 skal væretilsvarende som sin forgjenger ogvil være tilgjengelig med BFO rabattpå bfo.milrab.noCoghlan’s multi-spiceBli en mesterkokk ute i felt?Seks populære kryddersorter i énbeholder. Gir måltidene i felten enekstra piff! Inkluderer paprika, curry,cayenne, hvitløk, pepper og salt.Coghlan’s multi-spice koster kr 99og kan kjøpes i enkelte kantiner ileir, samt bfo.milrab.no eller telefon53 69 78 78ffisersbladet47


svaret!Store folkemengder allerede underåpningsseremonienEt fantastisk yrende liv på stadion i Kollen!Hans Majestet Kongens Garde stiller alltid opp - her signaltroppen.Arrangementsansvarlig VM-2011 Roy Evensen gir status til Kommando- og operasjonssenteret i OsloRådhus.Morten Vold i samtale med en meget fornøyd adm.dirVM-2011 Åsne Havnelid.oversikt og overvåker totalsituasjonen. Ogmidt i dette rommet står major Morten Narum,utlånt fra HV-staben – som leder i VM-opsen.Plutselig står en blid administrerende direktørfor VM-2011, Åsne Havnelid ved siden av oss,og spør Vold om hvordan det går. Svaret var- full kontroll. Men da var samtalen også slutt,for det begynte å summe både i mobiltelefonog bærbart samband. Det nærmet segstarten på stafetten.I løpet av ventetiden for å få tak iRoy Evensen, fikk undertegnede medpresseakkreditering på brystet, selvfølgeligmed seg stafetten og muligheten til å kommetett inn på så vel deltagere som støtteapparat.Og da gullet var sikret, fikk jeg muligheten tilen prat med arrangementssjefen, men da påfull fart til Oslo i én av de 50 BMWene somBMW Norge har lånt ut til VM 2011. For RoyEvensen har også ansvaret for seremonienei Oslo, som koordineres i kommando- ogoperasjonsrommet (KOS) som er oppretteti Oslo Rådhus. Der sitter beredskapslederi Oslo Kommune, flere etater, inklusivePolitiet, Brann- og Redningsetaten,Røde Kors, Trafikketaten, VM 2011 ogsikkerhetsselskapene.På vei fra Kollen ned til Oslo på egenberedskapsvei, som VM 2011 har fått bygget,kunne Evensen fortelle at han i mai 2008,ble spurt om villighet til å ta denne jobben,at han sa ja, ble innvilget permisjon medlønn, og ble den fjerde som kom på plassi ledergruppen. Roy kom fra en stilling påKrigsskolen på Linderud, og satt nå meddet overordnede ansvaret for Sikkerhetog akkreditering, transport, logistikk, IKT/teknikk, media/presse, publikumsserviceog arenaproduksjon, i tillegg til ledelse avarenasentrum!Arbeidet med å plukke ut folk til organisasjonenstartet umiddelbart, i tillegg til ”tenketankarbeidet”på hvordan dette VM skullegjennomføres. - I 2009 var vi på mangebefaringer og så på anlegg i flere land. Etterhvert kom personellet på plass ogbyggearbeidet startet. En utfordrende tid,som kuliminerte i åpning av anlegget i april2010, og deretter vårt prøve-VM, der vi fikken fin test på oss selv og evnen til ågjennomføre. Høsten 2010 gjennomførte viogså Midtstuerennet på en meget tilfredsstillendemåte, for øvrig i godt samarbeidmed NRK, kunne han fortelle. På spørsmålom hva han er mest fornøyd med, kom svaretkjapt. – Det er organisasjonens evne til å taklede utfordringer som har dukket opp underveis.Vi har hatt et fantastisk samarbeid medmange etater og forskjellige miljøer. Men vårestørste utfordringer har vært trafikkavviklingog enorme publikumsmengder, en av de merhyggelige utfordringer faktisk!Vel fremme ved Oslo Rådhus, fikk vi blimed opp i toppetasjen på koordinerings- ogplanleggingsmøtet i KOS, hvor sikkerhet oggjennomføring av kveldens medaljeseremonisto på agendaen. Alle etater rapporterte omstatus, og kom med innspill på hvordaneventuelle situasjoner skulle takles. Hersnakker vi avstengning av veier, T-banestasjonerog sikkerhet på høyeste nivå. RoyEvensen bidro med status på vegne av VM-2011, en status som også dannet noe avgrunnlaget for planleggingen av medaljeutdelingensom kanskje skulle samle over100.000 mennesker i Oslo sentrum. Etumiddelbart inntrykk <strong>Offisersbladet</strong> sitterigjen med etter en hektisk dag, er at dettefaktisk er planlegging av operasjoner påbrigadenivå, der gjennomføringen av VM-2011, er selve stridsfasen. Gode erfaringer åha med seg når majoren vender tilbake til denharde virkelighet igjen.ffisersbladet 49


Neste langtidsplan kommer i– blir den bærekraftig?Av Eivind Røvde SolbergLeder BFOI mitt innlegg under BFO-Leder i<strong>Offisersbladet</strong> nr. 7. - desember 2010 om“Forsvarets utfordringer – Budsjettforslagetfor 2011” viser jeg til at neste langtidsplan kanbli viktigere enn noen gang og at BFO vilengasjere seg i dette arbeid. Forsvaretsvidere utvikling og konsekvensene kan, hvisdet ikke tas de rette grep, bli dramatiske. Idette innlegget velger jeg å ta opp sentralesider ved det forestående langtidsplanarbeidsom skal legges frem for Stortinget våren2012. Befalsorganisasjonene er invitert til ådelta i arbeidet uten at det er klart om dette erretorikk eller en realitet. Viktigheten tilsier atBFO vil søke innpass i dette arbeidet.Regjeringen har, etter vedtak i Stortinget,bestemt at fremtidig planlegging av forsvarssektorenbør skje gjennom “et mer kontinuerligstrategisk og langsiktig utviklingsarbeidinnen rammen av det integrerte departement”.Inntil nå har Forsvarssjefen støttet avForsvarets forskningsinstitutt utarbeidet sinforsvarsstudie som har vært underlag forregjeringens utarbeidelse av styrendelangtidsplan. Gjennom denne prosessen hardet vært mulig for Forsvarssjefen å fremleggesitt selvstendige fagmilitære råd uten at detnødvendigvis har gitt uttelling. Gjennom dennye arbeidsform hvor alt skal utarbeides iForsvarsdepartementet, gjenstår det å se omdet fremkommer en reell fagmilitær tilrådningeller om det gjennom prosessen kun blirpolitiske kompromisser. Utfordringene ermange.I sitt foredrag i Oslo Militære Samfund den10. januar 2011 understreket Forsvarsministerenbetydningen av kommendelangtidsarbeid og var klar på at hun ønsker atregjering og Storting skal ha tilgang til ethelhetlig fagmilitært råd som grunnlag forutforming og behandling av den nye planen.Hvor stor åpenhet vi kan forvente å se i dettearbeidet gjenstår å se. Så langt har åpenhetog tilgjengelig informasjon i forsvarsbudsjetterog proposisjoner vært en klar mangelvare.Vi merker oss at opposisjonen beklagersterkt at de må bruke unødvendig lang tid påå trenge inn i relevante problemstillinger og atdet er vanskelig å få tak i fakta. Vi er nå vantmed at situasjonen rose-males og utfordringeneikke omtales eller omskrives.Forsvarsministeren sier også i sin tale at etsærlig fokus skal rettes mot virksomhetensledelses-, styrings- og forvaltningsprosesserog blant annet som grunnleggende for “åbringe kostnadsutviklingen til et nivå somrealistisk vil kunne sammenfalle medbevilgningsutviklingen”. I en tid hvor gapet ioppfatning av den økonomiske virkelighet oghvilke konsekvenser underdekning ibudsjettene får for forsvaret, blir dette enkrevende eksersis.Det er uheldig at det er så stort sprik ivirkelighetsoppfatningen. For det brede lagav folket, kan det virke som det meste er iskjønneste orden. Hvilken realisme regjeringenvelger å legge til grunn som deøkonomiske premisser for neste langtidsplanblir avgjørende for tilliten til arbeidet.Regjeringens oppfatning av at budsjettutviklingener på skinner og at man er itilnærmet balanse i løpet av 2012 skremmer.Fallhøyden kan bli stor for Forsvarsministerenhvis hun ikke er villig til å gå inn pårealitetene.De økonomiske forutsetninger er en viktigpremiss for arbeidet med langtidsplanen. Isitt direktiv til Forsvarssjefen sier50ffisersbladet


2012Forsvarsministeren at det skal tas utgangspunkti dagens nivå for forsvarsrammen iutarbeidelse av det faglige råd og at det skaltas hensyn til inndekning av kampflyinvesteringene.Det er vel lov å si at dette er en literobust forutsetning. Siste del i samme avsnittgir imidlertid en interessant utfordring: “Detunderstrekes i denne sammenheng at siktemåleter å legge frem en plan som dannergrunnlaget for at gjeldende oppgaveinnholdog forsvarsambisjoner skal videreføres pålengre sikt. Forsvarssjefen bes videre å angieventuelle satsninger som bør vurderes idenne sammenheng.” Her gis Forsvarssjefenen reell mulighet til å fremføre konsekvensenav avstanden mellom mål og midler. Om hantar denne utfordringen blir spennende.Tidligere forskningssjef ved FFI, RagnvaldSolstrand har i sin utredning om langtidsplanleggingi forsvaret og i et seminar i Oslofør jul vist til at det må være en god ogpragmatisk balanse mellom de tre hovedaktørenei langtidsplanlegging nemlig: FD,FSJs organisasjon og FFI. Denne balansenmå være basert på likeverdighet og tautgangspunkt i aktørenes kompetanse oginnebære at alle legger frem sine analyser ogvurderinger i langtidsplanen. Etter Solstrandssyn har en nå beveget seg et godt stykkebort fra den gode balanse i planarbeidet ogman har gått for langt i retning av konsentrasjonav oppgaver og ansvar i FD. Dessutenkan de oppgaver FD skal ivareta kunnekomme til å overstige den kompetanse ogkapasitet det er mulig å opprettholde.Muligheten for saksbehandlere i FD å skillemellom rollen som utreder og rådgiver for detpolitiske nivå, kan bli vanskelig. Solstrand erklar på at slik arbeidet nå er organiser forkommende langtidsplan, er en ikke sikret ennøytral helhetlig behandling hvor tilgjengeligkompetanse blir utnyttet.I sin orientering i samme seminar satidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen,at arbeide med Forsvarsstudien 07fremskaffet mye “Uvelkommen innsikt”,skapte ubehag og viste mangler og konsekvenser.Studien var ikke populær sett medpolitikernes øyne. Studien viste tydelig atressursrammene over år ikke ble fulgt opp ogat dette skapte stor ubalanse mellom mål ogressurser.Situasjonen har ikke forandret seg. Sombefalsorganisasjon ser vi med uro påomorganisering av forsvarets ledelse og atdagens forsvarssjef ikke har et egetstudieteam tilgjengelig for analysearbeid.Dette og spredningen av generalinspektørene,har svekket hans evne til selv åsammenstille helheten.Til tross for mange innvendinger og uttryktebekymringer har Stortinget godkjentforsvarets integrerte ledelse. Løpet forprosessen er lagt og FD styrer utviklingen.Testen på hvordan dette virker i plansammenheng,vil vi få når neste langtidsplan erlandet.Nå er det bare å bruke de muligheter tilinnspill som organiseringen gir åpning for.Det er all grunn til å følge prosessen medargusøyne og etterlyse informasjon omarbeidets gang. Et av de sentrale politiskeopposisjons partier finner også situasjonenså alvorlig at de i innstillingen til inneværendeårs budsjett har bedt regjeringen om å holdeUtenriks- og forsvarskomiteen på Stortingetunderrettet om prosessen i arbeidet. Det erall grunn til å stille spørsmål om nestelangtidsplan blir bærekraftig.ffisersbladet 51


Intops og BFO-veteranen EgilOberstløytnant Egil Nordli har de siste 23 årene i kortere ellerlengre perioder deltatt i de fleste internasjonale operasjoner- unntaket er Afrika. Dessuten har han vært trofast medlem avBFO i 39 år. Nå går den spreke 60 åringen av med pensjon.Av Einar Holst ClausenBorte bra, men hjemme best?Mange spøker litt, og hevder at Egil Nordlinesten har tjenestegjort mer ute enn hjemme.De har faktisk rett. På oberstløytnantensrulleblad finner vi nemlig flere kontingenteri UNIFIL, i tillegg til UNPROFOR/Balkan,Bosnia, Irak, Kosovo, PRT 1/Afghanistan,NORDCAPS/Sverige, og UNIKOM/FN TaskForce i grenseområdet Irak/Kuwait, rett etterlandkrigen. Egil var også med å etableredet norske feltsykehuset i Kuwait, og haddesenere ansvaret for hjemtransporten avdet samme feltsykehuset. På slagmarkenIrak/Kuwait ble det som kjent målt storekonsentrasjoner av utarmet uran rundtutskutte stridsvogner og andre feltkjøretøy.Det viste seg at de allierte hadde bruktutarmet uran i flere ammunisjonstyper. Dettekan da også være grunnen til at Nordli nå harfått en kreftdiagnose.Men nå har intops-veteranen nettoppkommet hjem etter to år som MA for RobertMood, sjef UNTSO/Jerusalem. Og han kanse tilbake på en lang, trofast, spennende,lærerik, og til tider farefull tjeneste i kongensklær. Men den svært så energiske 60-åringenhar ikke tenkt å gi seg helt enda. I følge hanselv, skal han nå nyte ”pensjonisttilværelsen”en stund, før han eventuelt ser etter en jobbi det sivile, der hans kunnskaper og langeinternasjonale erfaring kan komme til nytte.<strong>Offisersbladet</strong> i Midt-ØstenI begynnelsen av februar, da Egil Nordlifortsatt var MA for Robert Mood, var hanmeget behjelpelig med tilretteleggingen av<strong>Offisersbladet</strong>s reportasjetur til Israel. Påprogrammet sto blant annet et intervju medgeneralmajor Mood, som i løpet av noendager skulle avvikle sin kommando, ogreise hjem etter to år i Goverment House.Og under vårt besøk i nettopp dennehistoriske bygningen som har huset UNTSOshovedkvarter siden 1949, var det for uten ålegge merke til den respekten staben haddefor Robert Mood og den jobben han gjorde,meget hyggelig å legge merke til at Egil eller”Eagle” som alle i UNTSO-staben kalte han,med sin inkluderende og åpne væremåte,var den som alltid fikk frem smil og latterblant alle ansatte. Noe som tydeligvis ble sattstor pris på av alle vi møtte i ganger og påkontorbesøk. Egil Nordli koordinerte også vårtbesøk i Hebron på Vestbredden, der brigaderEinar Johnsen som HoM (Head of Mission)/sjef TIPH (Temporary International Presencein Hebron), orienterte om TIPH og misjonensoppdrag.I løpet av noen lærerike og spennendedager, ble det også satt av tid til engodt planlagt dagstur nordover helt opptil Golan, med innlagte besøk på FNsobservasjonsposter mot Syria og Libanon.For en redaktør med tjeneste i NORBATTIV og VIII, var det spesielt å få anledningtil å skimte over mot både Hermonfjellet,Ebel Es Saqi, Tel Quezi og Cheeba – formeg velkjente steder for rundt 30 år siden.Betryggende var det også å ha med seg EgilNordli som guide, og en områdetillitsvalgtsom har fotografering som hobby oglidenskap, nemlig kaptein Morten Granhaug.Det blir selvfølgelig bedre bilder, samt at deter bra å ha noen som holder litt orden påen til tider distré redaktør. En stor takk fortilrettelegging og utmerket oppfølging Egil!På de påfølgende sider gir gjesteskribentog NRKs freelance-journalist Odd KarstenTveit deg sin egen oppsummering av Midt-Østen problematikken, i tillegg til at derefår ta del i en generalmajors og brigadersopplevelse av å tjenestegjøre i en henholdsvisFN- og TIPH-misjon.52ffisersbladet


NordliGoverment House Jerusalem.Egil planlegger turen.Vi møtte den norske delegasjonen av oberservatører på møtet i UNTSO. Bak fra venstre:major Per Eivind Sortehaug teamleder OGL (Libanon), Per Andreas Lindheim OGL. Foran fravenstre: Oblt Egil Nordli MA for Mood, kommandørkaptein Morten Einbu sjef OGL, major MariaFagerhaug stabsoffiser/adjutant for Mood og major Gunhild B. Aronsen team X-ray OGL.Egil Nordli viser forskjellen påKong Salomon og Jørgen hattemaker,hva angår transportmidler.ffisersbladet 53


epresentant. Palestinerne ble lovet selvstyrepå deler av Vestbredden og på Gazastripen.De norske tilretteleggerne trodde likevel atdette var første skritt på vei mot en palestinskstat.Men slik gikk det ikke. Den 25. februar1994 gikk en jødisk innvandrer til angrep påhundrevis av palestinere i bønn i HebronsIbrahimi-moske. Rundt 30 lå døde igjen dagjerningsmannen ble overmannet og drept.For å komme videre i ”fredsprosessen”ble Israel og PLO ble enige om å etablere eninternasjonal observatørstyrke. TemporaryInternational Presence in Hebron, forkortet tilTIPH. Israelerne trakk seg senere delvis utav Hebron og andre deler av Vestbredden.Men en rekke palestinske bombeangrepmot sivile israelere som var hevn forHebron-massakren, førte til økende mistro tilpalestinerne blant israelerne.Palestinerne på sin side mente at Israelsfortsatte kolonisering av Vestbredden visteat den jødiske staten ikke hadde til hensiktå gi palestinerne sin egen stat. Og etter nyemislykkede forhandlinger gjorde palestinernei september 2000 på nytt opprør motokkupantene – den såkalte andre intifada.I 2005 gjennomførte Israel en totalretrett fra Gazastripen. To år senere tok detislamittiske partiet Hamas over kontrollenav kyststripen. Vinteren 2008-2009 gikkIsrael til en tre uker lang krig mot Hamasog de 1,5 millioner palestinerne som boddepå den isolerte Gazastripen. Det er fortsattHamas som styrer Gaza, og de palestinskeselvstyremyndighetene har makten i etlappeteppe av byer på Vestbredden.I dag, er det få tegn som tyder på at Israelvil gi tilbake Øst-Jerusalem og områdene påVestbredden. Det bor nå over 500 000 jøder ide okkuperte palestinske områdene. Og selvom de palestinske selvstyremyndighetenei 2011 vil kopiere det Israel gjorde i 1948,nemlig ensidig erklære sin egen stat, er detlite som tyder på at Norge vil anerkjenne den.ffisersbladet 55


Robert Mood- to år som FNs «vaktsjef»To norske generaler hartidligere bodd i GovermentHouse i Jerusalem og innehattstillingen som Chief of Staff/Head of Mission for UNTSO(United Nations TruceSupervision Organisation).Generalløytnant Odd Bull varsjef fra 1963 til 1970, oggeneralløytnant Martin O.Vadseth fra 1987 til 1990.Generalmajor Robert Mood bleden tredje i rekken (2009-2011). Denne toppjobben errangert på nivå medassisterende generalsekretæri FN-hiarkiet, og rapportererdirekte til generalsekretæren.Mood på morgenbrief.Av Einar Holst ClausenUNTSO med hovedkvarter i Jerusalem, bleetablert under den Arabisk-Israelske krigeni 1948, for å overvåke våpenhvilen somFNs sikkerhetsråd hadde fremforhandlet.Siden 1949 har FN-observatører overvåketog hjulpet partene å implementere ogoverholde våpenhvileavtalen mellom Israelog sine Arabiske naboer. UNTSO har153 observatører fra 23 deltagerland (sebilde), fordelt på OPer og leirer i Egypt,Israel, Jordan, Libanon og Syria. UNTSOopprettholder også sine liaison-kontorer iCairo, Beirut og Damascus. I hovedkvarterethar Robert Mood i tillegg hatt 120 FN-ansatteog 141 lokalt ansatte i sin stab. For å drifteUNTSO, har Mood hatt et årlig budsjett pårundt 210 millioner kroner.Som sjef for UNTSO, har Mood ogsåhatt et koordinerende samarbeid med bådeUNDOF (United Nations DisengagementObserver Force) og UNIFIL (United NationsInterim Force in Lebanon), som begge ervæpnede styrker i henholdsvis områdeneGolan og Libanon. UNDOF og UNIFIL harbegge midlertidige mandater i UNTSOsoperasjonsområde.Å ankomme den fantastiske eiendommenGoverment House med utsikt overgamlebyen, er som å bli tatt med tilbake tilengelsk kolonitid. Det er lett å forestille seg ather har aristokratiske engelske stabsoffiserervandret i buegangene med tekoppen ihånda. Jeg fikk en ”Lawrence of Arabia”følelse. Men tilbake i nåtid, et par timer føravtalt intervju med sjefen i huset, var det tidfor å bli litt stolt over å være norsk. For vi fikknemlig være med på avslutnings-selskapetsom Robert Mood sin stab arrangerte. Ennesten fulltallig stab tok en meget rørendeavskjed med en svært så avholdt sjef,som ankom med sin kone Eva og sin to årgamle sønn Viljar på armen. Alle taler oggave-overrekkelser bar preg av at de nå tokavskjed med ikke bare Robert Mood, menmed hele familien Mood. Slik jeg oppfattetdet, har de som familie boende i GovermentHouse, vært inkluderende på en slik måteat hele staben har følt seg som medlem aven storfamilie. Noe som tydeligvis har førttil økt trivsel og sikkert økt innsats også.Jeg festet meg spesielt ved en ting som blesagt om Robert Mood, nemlig ”You made achange”. En suksessfaktor til ettertanke ogetterfølgelse?56ffisersbladet


Sjef UNTSO med utsikt overflere tusen års historie.Familien Moodpå vei hjem.Mood på kontor Goverment Houseunder intervju med OB.jeg fremheve at både Israel, Libanon og Syriahar genuine ønsker om fred seg i mellom og iregional sammenheng. Imidlertid på sine egnepremisser, premisser som pr i dag ikke møtes– snarere beveger de seg fra hverandre.Spm: Hvor stor grad av selvstendighet har duhatt som sjef her nede?Jeg har hatt meget stor grad av selvstendighetsom sjef for UNTSO, i det jeg har hatt tohatter; militær og sivil sjef med vide fullmakter.Utfordrende, men også meget tilfredsstillende.Offiserer med toppstillinger i for eksempelNATO-operasjoner, opplever nok ikke sammegrad av frihet i utførelsen av sin jobb, menbaksiden av medaljen er at medlemslandenei FN generelt sett ikke stiller opp med deressursene og militære kapasitetene somtrengs for å gjøre jobben i mer krevendescenarioer som f eks Darfur.Spm: Hva er du mest fornøyd med etter å havært sjef UNTSO i to år?Det må være å vite at vi har bidratt til stabilitetog fravær av krig hver dag 24/7 - 365, samt allekonstruktive møter med fantastisk spennendemennesker i Egypt, Israel, Jordan, Libanon ogSyria, som formidlet en positiv fremtidstro påvegne av eget folk og egen kultur.Spm: Hva har det betydd for deg og eventueltdin stab, at du hadde med deg din familie tilJerusalem?At Eva og Viljar var med til Jerusalem, samt påreiser til Damascus og Amman er jeg veldigtakknemlig for. Det har gitt meg mulighet til åse dem begge mye oftere enn jeg ellers villegjort og ha et nesten normalt familieliv mellomslagene. I Government House har vår familie,og barnefamilier på besøk, brakt ekstra livtil huset og vært et konkret uttrykk for at vimå huske menneskene og familiene dersomvi vil bidra til bærekraftig fred. Staben hargledet seg over besøk og samvær som del avstorfamilien.Spm: Hva skal du gjøre når du kommer hjem?Det vet jeg ikke. Jeg ser heller ikke negativtpå det. Jeg har holdt et meget høyt tempo desiste 10 årene, så nå kan det faktisk passemeg godt med en roligere periode, og faktiskfå anledning til å prioritere familien min i størregrad enn det jeg av tjenestemessige årsakerhar klart tidligere. Jeg gleder meg først ogfremst til bleieskift og skiturer med min 2 årgamle sønn.En svært så rolig og trygg generalmajorønsket på slutten av vår samtale å legge tilat FN har samtaler og samarbeider megetgodt med alle land i Midt-Østen, inkludertde Israelske myndigheter, som gir støtte tilFNs fredsbevarende arbeid i regionen. Ogmed ”diplomathatten” på hodet, ga Mooduttrykk for stolthet over Norges unike posisjoni Midt-Østen utfordringene, rett og slettfordi Norge har hatt, og har samtaler medabsolutt alle parter. Han presiserte at FNsfredsbevarende arbeid i Golan og Libanonområdet,er et klassisk eksempel på en kapittelVI fredsoperasjon, som da også har blitt enren suksesshistorie. Fravær av vold og krig girpolitikken tid til å finne løsninger.Den tidligere generalinspektøren forHæren advarte også mot å betrakte Midt-Østen konfliktene i sort/hvitt. Her er detmange nyanser, og det krever stor innsiktog forståelse for å oppnå en balanserthelhetsforståelse, sa han. Etter samtalen vår,fortsatte han forberedelsene til dagens sistemøter som sjef UNTSO. Og siste punkt på entettpakket dag for den avtroppende sjefen, varnok pakking av de siste personlige eiendelenei leiligheten, før avreise til Norge to dagersenere.58ffisersbladet


Offisedersbladet skal i uke 13besøke Stinger-miljøet på Rena.En artikkel om stormingeniørenekommer i neste utgave.Bildet er ikke av enstormingeniør, men av aveksplosiv operatør, som haren noe tyngre drakt ennstormingeniørene. Bildet er tatti Afghanistan av ForsvaretsMediesenter.ffisersbladet 59


Brigader Einar Johnsen– Head of Mission i TIPH<strong>Offisersbladet</strong> tok turen til Hebron for å snakke medbrigaderen som har hendene fulle med å organisere den sivilemisjonen TIPH (Temporary International Presence in Hebron),som skal bevare ro og orden i et potensielt ustabilt område.En fornøyd sjef TIPH, brigader Einar Johnsen.En av de mange israelske bevæpnede vaktpostene i Hebron.60 ffisersbladetAv Einar Holst ClausenTIPH sin tilblivelse kan dateres tilbake tilmassakren den 25. februar 1994 da en jødisksettler gikk inn i Ibrahim moskeen/Patriarkenesgrav i sentrum av Hebron under fredagsbønnenog åpnet ild med sitt automatvåpenmot de palestinerne som var samlet til bønn.Hele 29 palestinere ble drept og ca 150 såret.Denne udåden medførte at FN- resolusjon 904ble vedtatt og den første TIPH misjonenbestående av Norge, Danmark og Italia kompå plass i mai det året. Imidlertid ble detuenighet om forlengelsen og innholdet imandatet og styrken ble trukket ut sammehøst. Deretter ble man etter forhandlingerenige om en ny TIPH-styrke, den kom på plassi 1996 med kun norsk deltagelse. TIPH fikk sittnåværende mandat i januar 1997 hvor dagensseks medlemsland Norge, Sverige, Danmark,Italia, Sveits og Tyrkia etter hvert fikk sinestyrkebidrag på plass.TIPH er en ”Civilian Observer Mission” ogfra starten av var Head of Mission (HoM)ennorsk politimester. De siste årene har imidlertidTIPH i økende grad hatt norske offiserer somHoM, blant disse er Tryggve Tellefsen, RoyGrøttheim, Britt Brestrup (første kvinnelige sjef2009-2010), og nåværende HoM EinarJohnsen. TIPH holder i dag til på ”Regency”,et hotell som nå er bygd om til et hovedkvartermed OPS, kontorfaciliteter og ikke minst forlegningtil de nåværende ca 70 ansatte. Byggetligger på Hebrons høyeste punkt (1020 m)og fra taket har de en flott utsikt over Hebron,som forøvrig er en hellig by for både jøder,muslimer og kristne. Byen er videre kjent sompatriarkenes by, der Abraham som ”stamfar” tiljøder, kristne og muslimer, levde og senere blebegravet rundt år 1800 f.Kr.Brigader Einar Johnsen som har brederfaring fra nasjonal og internasjonal tjeneste,kom til Hebron rett fra stillingen som Chief ofOperations i MFO Egypt/Sinai. Han tjenestegjordei området første gang i 1978 medNORBATT I/UNIFIL. Så Midt-Østen problematikkenkan man trygt si at Johnsen har fåttmeget god innsikt i. Noe som kommer godtmed i dette området. Med seg til Hebron harhan for tiden kun én norsk ansatt med militærbakgrunn, og det er Bent Nygaard Solum, somer Finance Officer. Bent har gått BSIS og hartjenestegjort i både Bosnia og Kosovo. Pågodt norsk utfører Solum jobben somøkonomisjef.Skal man til Hebron, må man starte tidlig ogregne en hel dag for å komme frem. Flyet gikkriktig nok fredag 06:15 fra Gardermoen, menmed mellomlanding i Frankfurt, lander ikkeflyet på Ben Gurion før 15:30 lokal tid. Jødisknøyaktighet og mistenksomhet sørget for atdet tok litt lengre tid enn vanlig å komme segut av flyplassen. Med en god kjøretur motVestbredden, ble klokken 18:00 før ankomstHebron, og etter en brief om TIPH, sto kunmiddag og en hyggelig sosial sammenkomstigjen på programmet den dagen. Lørdagenble viet en omvisning i Hebrons gater og”handlestrøk”. For å si det enkelt, så ble møtetmed Hebron en helt spesiell opplevelse. Det erikke lett å skrive noe som ikke oppfattes å hapolitisk slagside. Det er heller ikke lett å værediplomatisk. For generasjoner med motsetningerog hat, gjør noe med et folk. Dette harført til tungt bevæpnede jødiske soldater vedsperringer, strenge reguleringer, søppel oglukter, som brenner seg fast på minnet. Mennysgjerrigheten ble stor på hvordan TIPH ogEinar Johnsen takler alt dette, så her er desvarene han ga på <strong>Offisersbladet</strong>s spørsmål.Spm: Hva er din oppgave som HoM TIPH(støtteapparat)Først og fremst å lede TIPH operasjonen ihtmandatet som grovt kan oppsummeres i åobservere og rapportere/dokumentere bruddpå menneskerettigheter og internasjonalhumanitær rett. Videre å lede styrken sombestår av personell fra seks forskjellige land.Disse personene har bakgrunn fra derespektive lands Forsvar, Politi eller har enakademisk eller teknisk bakgrunn. Vi erorganisert i fire underavdelinger hvorav HoMoffice stab er den ene med DHoM, POLAD,LEGAD og Liaisonoffiserer til partene, videre er


Golan-observatørene major Tron Muntz og kapteinOlav Andersen traff vi også i Hebron.Sjef TIPH i samtale med unge jødiske settler-gutter.vi organisert i tre ”divisjoner”; OPS, Research &Analyses og LOG. Mitt støtteapparat finnes i altvesentlig i HoM office stab, og internt i Logisticsdivision, en organisasjon som er megetbra tilpasset sine gjøremål med øremerkedestabsmedarbeidere innen personell, økonomi,transport, forlegning, kjøkken, renhold, etc.Spm: Hvordan vil du beskrive situasjonen iHebron nå?Situasjonen i Hebron har vært relativt rolig desiste månedene. Imidlertid er det en megetsynlig tilstedeværelse av sikkerhetsstyrkerbåde på israelsk (IDF) og palestinsk (PSF)side. Det som har vært av demonstrasjonerforekommer gjerne etter fredagsbønnen i demange moskeene, disse har generelt vært tilstøtte for de Palestinske myndighetene. Videreklager de jødiske settlerne i sentrum på at deblir forhindret i å bygge ut sine eksisterendesettlements.TIPH har meget dyktige liaisonoffiserer til så vel IDF som PSF og det erdaglig kontakt mellom dem, hvilket jeg ansersom helt avgjørende for at vi skal samarbeideog utveksle informasjon når det tidvis oppstårsikkerhetsmessig utfordrende situasjoner.Videre er det som alltid ved internasjonaleoperasjoner utfordringer med språket, her erTIPH intet unntak. Imidlertid er engelskkunnskapene normalt tilfredsstillende for deobservatørene som til enhver tid tjenestegjør iTIPH.Israelske soldater på vakt i Hebron.<strong>Offisersbladet</strong> «Was there».Spm: Kan du peke på noen spesielleutfordringerUtfordringene for lokalbefolkningen er primærtden relativt høye arbeidsledigheten samtbegrensningene i bevegelsesfriheten. Detrelativt høye antallet kontrollposter ogveisperringer er en konstant kime tilkontroverser mellom IDF og lokalbefolkningen.For TIPH som har et AoR begrenset til byenHebron (ca 200.000 innbyggere) er deisraelske settlementene i sentrum avGamlebyen stedet hvor de fleste av vårerapporter har sitt utspring.De jødiske settlementene på Vestbredden ernormalt etablert utenfor palestinske byer/landsbyer, imidlertid er situasjonen annerledesi Hebron hvor jødiske settlere har etablert seg isentrum med fire settlements blant denpalestinske lokalbefolkningen. Representanterfor disse settlementene hevder å væreetterkommere av den jødiske minoritet somgjennom flere hundre år var bosatt i Hebronhvor de levde i harmoni med den arabiskemajoriteten. Imidlertid ble det iverksatt enmassakre på den jødiske minoriteten i 1929som medførte 67 drepte og flere hundresårede. De overlevende ble evakuert tilJerusalem av de britiske styresmaktene somden gang kontrollerte Palestina.Dagens settlere hevder at de har en historiskrett til å være i Hebrons Gamleby og ikke bare iegne settlements i byens utkant. Det bleetablert fire jødiske settlements i sentrum avGamlebyen i årene 1979-84, det er disse somer hovedutfordringen i dagens situasjon. Denmest ubehagelige delen av jobben er når vårepatruljer blir utsatt for steinkasting av entensettlerbarn eller palestinske barn/ungdom, nårman er på fotpatrulje kan dette være megetubehagelig og medføre skader på personellet.TIPH har opplevd dramatiske hendelser i deårene man har operert i Hebron, i 2002 ble toobservatører skutt og drept og i 2006 måtteman evakuere det daværende hovedkvarteretetter at dette ble angrepet av en palestinskmobb. Årsaken til angrepet varoffentliggjøringen av de såkalte ”Muhammedkarikaturene”iden danske avisenJyllandsposten. Force Protection er som vedalle intops misjoner et viktig aspekt i dendaglige tjenesten.Spm: Hvilke erfaringer har du/TIPH med sivilt/militært samarbeid, internt i TIPH og ovenforsamfunnet i Hebron, samt den israelske part?Mine erfaringer med en misjon som TIPH somer en ”Civilian Observer Mission” er megetpositive. Jeg er imponert over den meget høyekompetansen som TIPH medlemmene besitterinnen sine fagfelt. Det er et meget stort spenn iså vel erfaringsbakgrunn som livserfaring. Detspenner fra en tyrkisk sikkerhetsoffiser, enitaliensk Carabinieri via en sveitsisk LegalAdviser og statsviter til en skandinaviskpolitikvinne med 30 års erfaring for å nevnenoen eksempler. Imidlertid er det kompetanseni organisasjonen som helhet som er viktig. Detat operasjonene pågår kontinuerlig 24/7/365ledet av OPS divisjonen støttet av en effektivlogistikk divisjon og en meget kompetentResearch & Analyses divisjon er avgjørende foret godt resultat.Med byens ”municipality” har vi ukentligemøter med gjensidige orienteringer. Dissemøtene er svært nyttige da TIPH får ta pulsenpå hva som foregår i byen (innen vårt AoR). Detdaglige samarbeidet vårt med de palestinskeog israelske sikkerhetsstyrkene fungerernormalt tilfredsstillende, imidlertid er detutfordringer når IDF roterer sine avdelinger dade nye avdelingene altfor ofte ikke er godt nokorientert om TIPH sitt mandat, herunder”freedom of movement” og vår tilstedeværelserent generelt.Våre patruljer er normalt oppsatt med en”arabic speaker” i tillegg til en observatør medmilitær- eller politibakgrunn. Vi har meget godesamarbeidsrutiner med de palestinskeaktørene, men sliter med kontakt opp motsettlerne da de så langt ikke har ønsket kontaktmed TIPH. Vi utarbeider 14 dagers rapporterog kvartalsrapporter som blir distribuert til de topartene samt til de seks medlemslandeneshovedsteder. De rapportene vi utarbeider er ihtmandatet av 1997 konfidensielle ogdistribueres således ikke til media eller andreinteressenter.ffisersbladet 61


Roboter overFremtidens kriger vil bli utkjempet av droner og roboter som kan tenke selv.De nye ”soldatene” ruller fram på beltehjul, mens tredje generasjon pilotløsefly programmeres for nærkamp over fiendtlig territorium.MQ 1 Predator.Av Grete GaulinRask utviklingDa amerikanske styrker invaderte Irak i2003, hadde de ingen robotsystemer påbakken. I 2004 var det 150 militære roboterder, og i 2005 var antallet 2400. Pr. 2008var det om lag 12.000 roboter i Irak. Kilde:Brookings Institution. Historiens førsteUAV (Unmanned Aerial Vehicle). Året var1848, og Habsburgmonarkiet (Østerrike-Ungarn) stod overfor et nasjonalistiskopprør. I anstrengelsene for å slå ned etslikt opprør i Venezia, tok regimet i bruk”angrepsballonger.” Luftballonger sommålte åtte meter i diameter ble lastet medsprengstoff som skulle antennes av en lunteetter en viss tid, og ble deretter sendt oppfra et skip utenfor byen. Angrepet fungerte,men noen av ballongene drev tilbake ogeksploderte i nærheten av den østerrikskehæren. Det hele var kanskje ikke særligsofistikert, men det var første gang i historienat ubemannede flygende objekter ble brukt imilitær øyemed.Ved Fort Benning i Georgia, USA trenesdet i urban krigføring. En snikskytterdukker plutselig opp på et tak høyt deroppe, og soldaten sender av gårde enmaskingeværsalve som ”nøytraliserer” ham.Merkelig nok tar soldaten på bakken seg tidtil å vurdere situasjonen et brøkdels sekundfør han skyter. Han vurderer om personenpå taket er en sivil afghaner eller iraker somtilfeldigvis befinner seg akkurat der.Det er et farlig brøkdels sekund. Detgir skarpskytteren tid til å skyte først, ogeliminere mannen der nede. Men soldatenpå bakken er ikke laget av kjøtt og blod. Hanhar tid til å foreta en lynrask evaluering. Hansnavn er MAARS, og han er bortimot usårlig.Den perfekte soldatMAARS – eller det mer aristokratisklydende Modular Advanced Armed RoboticSystem – er fremtidens kriger. Faktisker den et helt vandrende arsenal, medpåmontert videokamera, maskingevær oggranatkaster. Den er mer intelligent og kanvurdere situasjonen på bakken hurtigereenn mennesker. I tillegg er den usynlig forvarmesøkende utstyr fordi den ikke avgirkroppsvarme. Den er kort sagt den perfektesoldat. Og den er ikke alene. De siste årenehar USA investert massivt i forskning på ogutvikling av militære roboter. Målet er at 30prosent av amerikanske bakkestyrker skalvære helt eller delvis automatisert innen 2015,og bestå av roboter som enten styrer seg selveller opereres av soldater utenfor rekkeviddeav fiendtlig ild.De fleste tror ikke det ambisiøse måletvil bli nådd. Men tidsavviket vil væremidlertidig. Pentagon har allerede mellom6000 og 12.000 roboter på bakken i Irakog Afghanistan, som utfører oppgaver somnattpatruljering og lokalisering/nøytraliseringav miner og ”improviserte eksplosive62ffisersbladet


tar krigenTARANIS fra BAE Systems.gjenstander” – såkalte IED (improvisedexplosive devices). Andre typer roboter,utstyrt med kamera og sensorer, hjelpertil med overvåking og undersøkelser avbygninger, biler og sidegater. De er førstegenerasjon militære roboter. Og de ser utsom noe hentet fra filmen I, Robot fra 2004.Den mest kjente og brukte – MAARS – eren liten traktorlignende ting med beltehjulpå størrelse med en motorisert gressklipper.En annen er den som lenge gikk undernavnet Big Dog – en vandrende robot påfire bein med et hode som ser ut som enkrysning av hund og insekt, og som bådekan klatre i høyden og balansere over iseteunderlag. Den siste er designet for å bæreutstyr og følge etter en tropp i opp mot27 kilometer i timen. Og mange roboterer da også utformet med denne typenstøttefunksjoner for øye.Men det er alleredefortid. Fremtidens roboter vil både tenkeog agere selv, uten å være avhengig avmennesker som bærer rundt på antennerog avanserte styrebrett. Det sier sitt om denekstremt raske utviklingen at det så seintsom under invasjonen av Irak i 2003 ikkefantes en eneste militær robot av noe slag påbakken verken der eller i Afghanistan. Dronervar knapt nok tatt i bruk, og prototypenefor neste generasjon roboter var ennå ikkelagt på tegnebordet. I dag har denne nyegenerasjonen roboter tatt skrittet fra lekendecomputermodeller og ut i virkeligheten.Det nye er at de er utstyrt med en softwareversjon av Genève-konvensjonen.Roboter får moralDet er kanskje ikke helt sånn. Men mannærmer seg. Det skyldes kritikken motde nye robotene. Menneskerettsaktivister,fredsforskere, militære eksperter og andre harlenge fryktet at robotkrig vil senke terskelenfor militære konflikter og oppheve reglersom går på varsling og proporsjonalitet.Den nye utgaven av MAARS er derforutstyrt med høyttaler som kan advare om etsnarlig angrep, samt tåregassgranater ellerpepperspray den kan avfyre før den tyr tilmaskingeværet. Men det er bare et lite skrittpå den veien produktutviklerne har slått innpå. I fremtiden er det meningen at roboteneskal tenke selv. Allerede i 2020 vil Pentagonha klar en ny versjon av SWORDS, som vilkunne agere uten menneskelig kontroll.SWORDS – eller Special WeaponsObservation Reconnaissance DetectionSystem – ruller allerede rundt på slagmarkeni Irak. Den kan bære ”stort sett hvert enestevåpen som veier under 150 kilo; fra en M-16rifle til .50 kaliber maskingevær; har en 40mm granatkaster pluss utskytningsrampefor antitankraketter,” som det heter iproduktbeskrivelsen. Men de kan ikke tabeslutninger selv. Ikke ennå.Agerer på egen håndDen nye, automatiserte versjonen avSWORDS vil kunne operere uten menneskeliginput. Den vil rett og slett tenke og agereffisersbladet 63


Øverst: GLADIATOR robot.Nederst: BLOODHOUND medisinsk robot.Øverst: MAARS Modular AdvancedArmed Robotic System. Nede venstre:Packbot ved siden av en bombehund.Nede høyre: Redowl.trenge menneskelig input i det hele tatt.” Deter den aller siste innovasjonen i pilotløse fly,til en samlet kostnad av 142 millioner pund.Men det ser ut som noe hentet rett ut av StarTrek. Det eneste som mangler er Dr. Spock. irobotversjon.Roboter på bakken:PACKBOT: USAs første feltrobot. Harbeltehjul og to ”luffer” som gjør at den kansnu seg rundt og kjøre videre hvis den enderpå ryggen etter et fall. Brukes til å sjekkeut farlige huler, hus og lignende. Har ingenvåpen. En taktisk, mobil robot som minnerom en bitteliten tanks uten overbygg, og somhar kamera påmontert. REDOWL: Forkortelsefor Robotic Enhanced Detection Outpostwith Lasers. En forsterket utgave av PackBotsom lokaliserer fienden ved hjelp av laserog lydsignaler. MARCBOT: Ser ut som enstor lekebil med mast og påmontert kamera.Brukes til å kikke gjennom vinduer og bakdører for å sikre steder for soldatene.THE WARRIOR: En større og bedre utgaveav PackBot. Kan utstyres med sensorer og etvåpen, samt kamera. TALON: Ser ut som enliten tanks. Har beltehjul, og er mye større ennPackBot. Har gripearm, og sensorer montertpå en ”mast,” pluss kamera.MAARS: Forkortelse for Modular AdvancedArmed Robotic System. Kan påmonteres en40 mm granatkaster, tunge maskingevær,laser, pepperspray/tåregass og kamera.SWORDS: Forkortelse for Special WeaponsObservation Reconnaissance DetectionSystem. Var den første bevæpnede robotensom ble tatt i bruk – egentlig en væpnetforsterkning av Talon. Gripearmen er erstattetmed en våpenholder som kan bære alt fraM-16 rifle og .50 kaliber maskingevær til40 mm granatkastere – utstyrt også medutskytningsrampe for antitankraketter.Kan i tillegg bære to hundre runder medammunisjon for lette maskingevær, tre hundrerunder for tunge maskingevær, seks granatereller fire antitankraketter.GLADIATOR: Verdens første virkeligekamprobot. Vil kunne bære et maskingeværmed seks hundre runder ammunisjon,antitankraketter og ikke-dødelige våpen.Finnes bare i prototype.BLOODHOUND: Enda en versjon avPackBot. Vil bli brukt til å lokalisere dødesoldater og gi dem rudimentær behandling.Er ennå ikke i bruk.Roboter i lufta:Kampflyene MQ-1 Predator og MQ-9 Reaper,i tillegg til spionflyet Global Hawk. Dessuten:RAVEN/HUNTER/SHADOW/WASP:Ligner lekefly, og brukes til etterretning, tilå lokalisere fienden og/eller til å vurderemilitære ødeleggelser. Sender videobildertilbake til bakken.TARANIS: Et ubemannet, langtrekkende flysom vil kunne operere på andre kontinenter.Det kan hente etterretning, droppe bomberog forsvare seg mot fiendtlige fly nesten uteninput fra bakken. Flyet tok over tre år å utvikle,og har kostet 142 millioner pund. Over enmillion arbeidstimer er lagt inn i prototypenav dette flyet, hvis øvrige spesifikasjoner erhemmelige.Kilde: Brookings Institutionffisersbladet 65


60 år med Folk og ForsvarGeneralsekretær Folk og Forsvar Monica Mattson.ForsvarsministerGrete Faremo.Folk og Forsvar hentet foredragsholdere fra øverste hylle til sin 60-årsfeiring i Oslo MilitæreSamfund 1. mars: Forsvarsminister og forsvarssjef, en fremtredende statsviter, samt NorgesNATO-representant. I salen merket man seg også general Wilhelm Mohr, som er den enestegjenlevende fra stiftelsesmøtet i 1951.Tekst og foto: Tor HusbyForsvarsminister Grete Faremo grep fatt i atstøtten til NATO har sunket fra 73 til 63prosent ifølge siste meningsmåling fra Folk ogForsvar. Det er kvinnene som er årsaken tilnedgangen. 86 prosent av de spurte erderimot for at Norge skal ha et forsvar. Ogsåoppslutningen om innsatsen i Afghanistan erhøy. Regjeringen arbeider for å gjøre NATOsbetydning tydeligere og øke folksoppmerksomhet om hva alliansen gjør. Hunminnet om at NATO også har en klarnedrustningsprofil og at en atomvåpenfriverden er i alliansens nye strategiske konsept.Ofte terrorangrepFraværet av en klar fiende skapte uklarhet omhva vi skal forsvare oss mot. Men vi bevegeross ikke mot en roligere verden. Fremvekstenav flere globale maktsentra økerstormaktrivaliseringen om bl.a. strategiskeressurser. Dessuten utsettes landene ofte forterror-og cyberangrep, mens farene framasseødeleggelsesvåpen i hendene påustabile regimer truer i bakgrunnen.Regjeringen arbeider for en veteranplan somskal presenteres den 8. mai. Regjeringen tarogså sikte på å rekruttere 1.500 kvinner fra1992-kullet, men erkjente at Forsvaret neppehar gode nok opptakskrav. Man har ikke likeklare målsetting for å rekruttere framinoritetsungdom. På disse områdene kunneFolk og Forsvar, som har ungdommen somsin viktigste målgruppe bidra. Organisasjonentrengtes også for å løfte forsvarsdebatten ogfå fokus på de lange linjer. Media skriver liteom det Forsvaret gjør. Professor JanneHaaland Matlary, som har en sønn iAfghanistan, sparte ikke på kruttet når detgjaldt politikernes og medias håndtering avkonflikten:MeningsløstDet er meningsløst at politikerne ber våresoldater gjøre en jobb i Afghanistan, men sådistanserer seg fra dem og lar dem stå alene.Da er det soldatene som støtter politikerne,ikke omvendt. Politikerne bør forklare hvorforvi er i krigssonen og forberede befolkningenpå at krigføring kan gi tap. Men krigens grufornektes og forties. Det store etiske spørsmåler at hvis ikke saken er viktig nok for å dø for,bør politikerne ikke sende soldater dit. Mandør ikke for et utviklingsprosjekt. Jo mindrepolitisk støtte til soldatene, desto større erfaren for at det inviteres til angrep mot dem.Slik er tyske soldater blitt et populærtangrepsmål for Taliban. Det blir ikke bedre atmedia er overfladiske, til dels ”Harry”.Pressedekningen dreier seg kun om hva denorske styrkene gjør. Hvordan utviklingen iAfghanistan ellers går sies det ingen ting om.Å være alvorlig om alvorlige ting er blittnesten umulig. Churchill ville ikke ha kommettil orde i norsk presse fordi han ville ha værtfor seriøs. Mediene styres av ukunnskap ogkonspirasjonsteorier.-Men jeg tror heller ikke mine egne ører nårenkelte i de frivillige organisasjoner avvisertidligere soldater som ”drapsmaskiner” (!)USAs forsvarsminister Robert Gates har nyligsagt at han frykter at forsvaret kan anses somillegitimt i flere europeiske land.Professoren fra Blindern mente folket stodfjernere fra Forsvaret i dag fordi Norge ikkehar hatt en seriøs debatt hverken om hva viskal med Forsvaret eller om innsatsen iAfghanistan. At færre utførerførstegangstjenesten samtidig som tallet påmilitære anlegg i landet er redusert bidrarogså til å øke avstanden. Men detinternasjonale bildet er mye farligere i 2011enn i 1990. Norge kan bli utsatt foreksistensielle trusler igjen. Og ble vi rammetav et terrorangrep ville folk bli hysteriske. Hun66ffisersbladet


Forsvarssjef Harald Sunde. Professor Janne Haaland Matlary. Kontreadmiral Jørgen Berggrav.etterlyste en ny ”kontrakt” mellom Forsvaretog folket etter samme lest som den iStorbritannia. Der pakkes ikke ubehageligesannheter inn i bomull, men lever etter Ovidsgamle motto: ”Det er vakkert og ærerikt å døfor fedrelandet!”10 år i AfghanistanForsvarssjef Harald Sunde minnet om at detfortsatt er trusler vi må forsvare oss mot –terror, cyberangrep og langtrekkendemissiler. At Forsvaret har vært i Afghanistan i10 år er et ledd i dette. Selv om innsatsen derhar vart dobbelt så lenge som den 2.verdenskrig er utholdenhet vår størstebegrensning. Likevel er det bare 1 prosentvakanse i de norske styrkene der. Sunde gaISAF-soldatene sin største honnør. Alle detusener nordmenn som har dratt dit har allesagt: ”Ja, jeg vil!” Det viktig at vi også fikkflere kvinner til å dra nedover. Men det er etfaktum at mødrene bekymrer seg. Hanforsikret at man vil ta vare på veteranene. Detilhører Forsvaret og er en stor ogsammensatt gruppe. Det er etsamfunnsansvar å ivareta de som måtte slitefysisk og psykisk etter hjemkomsten. Defrivillige organisasjonene spilte en viktig rolle iveteransaken.General Sunde opplyste at det var stigendeinteresse for ansettelse og videreutdannelse iForsvaret, men han medga at det var blitt merlukket og forankringen i samfunnet redusert.Forklaringen er at omstillingene de siste 20 årfører til at færre kommer i kontakt medForsvaret. Omstillingen var nå omme. På denannen side får vi et mer effektivtinnsatsforsvar som er operativt 24 timer idøgnet hjemme og ute. Det er vesentligforskjellig fra mobiliseringsforsvaret fra denkalde krigen. Det er ikke bare blitt balansemellom forsvarsgrenene, men det er også iøkonomisk balanse. Økt kvinneandel ville økeeffektiviteten enda mer. Medomstillingsperioden bak oss skal vi vise atForsvaret driftes troverdig. ”Vi vil ikke tålehistorier om at penger sløses”.Det er skapt en ny prosess for kontinuerliglangtidsplanlegging og en ny langtidsplanskal legges frem for Stortinget i 2012. Detventes tilleggsbevilgning til kampflykjøpet.Forsvaret må gis økonomisk forutsigbarhet.Det erkjennes politisk at Forsvaret måkompenseres for prisøkningen påforsvarsproduktene og at Forsvaret ikke kanmøte dette med intern effektivisering. Til sluttkom Harald Sunde med et hjertesukk:-Det som sårer forsvarsledelsen mest erbeskyldningene om at vi stanser den indredebattenIkke erobring-NATO er ikke i Afghanistan for å erobre det,men for å hjelpe folket til å bli herre i eget hus,sa kontreadmiral Jørgen Berggrav, som erNorges avtroppende representant i NATO.Taliban er drevet på tilbaketog i store deler avlandet og befolkningens tillit til NATO erøkende. Mindre enn 10 prosent ønskerTaliban tilbake. Men fremgangen er skjør ogreverserbar. Det er derfor viktig at landeneopprettholder styrkene sine og opprettholdervolumet i ganske lang tid. Berggrav mente atDanmark har levert et fantastisk godt bidragtil ISAF.Berggrav fremhevet at Russlands invasjonav Georgia i august 2008 var et varsel om atbruk av militærmakt mot andre land ikke vargått av moten. Men nye trusler i horisontenberører ikke alle medlemsland likt. De flestemedlemsland -uten Norge- reduserer sineforsvarsbudsjetter, et lite knippe land medopp til 40-50 prosent!-Hvis vi ikke gjør noe med dette kan det gåskikkelig galt. Tyskland kan komme meddramatiske reduksjoner, fryktet Berggrav.ffisersbladet 67


Befalselever øvde«laget i angrep»med skarpt<strong>Offisersbladet</strong> tok turen til Terningmoen, der befalselevene øvet skarpskyting under tøffevinterforhold.“Dette har vært en flott periode”, sier befalselev Andersen til <strong>Offisersbladet</strong>etter å ha gjennomført laget i angrep med skarp ammunisjon sammen med syv andre eleverfra HMKGs befalsskole.Av Jimmy BjerkansmoDet var til sammen 19 elever, hvorav to jentersom startet dette utdanningsløpet høsten2010, nå er de seksten igjen etter at tre harreist hjem av forskjellige årsaker. Øvelsenble gjennomført i hoftedyp snø i skytefeltetpå Terningmoen, og selv om elevene erutstyrt med truger er det beinhardt å driveframrykning under disse forholdene.Etter gjennomført øvelse gjennomføresumiddelbar tilbakemelding fra instruktører ogmedelever. Lagføreren får selvfølgelig lov tilå gi uttrykk for hvordan han selv føler han hargjort det før kompanisjefen Leif Sverre Urkeavrunder det hele.Befalselev Andersen står igjen somden eneste kvinnelige eleven etter at enmedsøster sluttet tidligere i vinter. “Jeg blirnok litt preget av å være eneste jente blantfemten gutter”, sier Andersen, “i hvert fall harbroren min antydet noe i den retningen”.“Men dette er gøy, og det er dette jeg vildrive med” sier hun før hun gir MG – gjengenordre om “Klar til flytting”. På spørsmål fraOB innrømmer Andersen at hun gruer seg tilprogrammet utover våren; det går rykter omat det kan bli tøft.Geværgjengen under framrykning.Mg sikrer!Etter gjennomføring er det evaluering som står påprogrammet.Tilbakemelding fra med-elever er obligatorisk!En skarp håndgranat før lunch er “kuult”.Befalselev Andersen: “Jeg gruer meg litt til det somer på programmet framover”.68ffisersbladet


Miljøsatsing på ENØKKontreadmiral Haakon Bruun–Hanssen ny sjef FOHBruun-Hansen er utnevnt tilviseadmiral og kommer frastillingen som Generalinspektørfor Sjøforsvaret. Han overtarstillingen etter generalløytnantBernt Iver Ferdinand Brovold.- Bruun-Hanssen harbred erfaring fra bådeoperativ virksomhet ogHaakon Bruun Hansen, Kontreadmiralfellesstabstjeneste, og anses og ny sjef FOH, gratuleres avsom den mest kompetente Forsvarssjef Harald Sunde. Foto: FMS.kandidaten til den viktigestillingen som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter,sier forsvarssjef general Harald Sunde.Litt av hvertBardufoss - Forsvarsbygg i nord har en rekke store ENØKprosjekterpå gang for ulike anlegg i Forsvaret. Gamle anleggskal fases ut, og nye miljøvennlige anlegg skal på plass for åtilfredsstille dagens krav til blant annet CO2-utslipp, modernisering,effektivisering og mer lønnsom drift. - I Bjerkvik er det snakk omå redusere CO2-utslippene pr år med ca 700 tonn og på Andøyamed redusert utslipp på ca 950 tonn. Til sammen vil disse toENØK-tiltakene redusere fyringskostnadene pr år med vel 3millioner kroner.Den største entreprisen går på å bygge om alt avvarmedistribusjon der det i dag er et svært gammelt anlegg bygdpå 60 og 80-tallet, med teknologi fra samme tidsrom. I tillegg er detentrepriser på elektro, varmepumpeleveranse/montasje, byggingav nytt teknisk rom og boring av energibrønner. - I dag er tilstandenpå energiforsyningen i Bjerkvik dårlig, og nå skal det satses påvarmepumper som grunnlag med å hente jordvarme. Til sammende siste to årene investeres det i ENØK i Nordland på anslagsvis50 millioner. Da regnet med den investeringen som allerede er gjorti Ramsund og på Sortland i 2010.Lang erfaringKontreadmiral Bruun–Hanssen har blant annet tjenestegjort somskipssjef både på Kobbenklasse og Ulaklasse undervannsbåt.Han har vært stabsoffiser ved Utdanningsavdelingen og vedStrategisk plankontor i FO/Sjøforsvarsstaben. Etter gjennomførtstabskole i Nederland, tjenestegjorde han som studieveilederog assisterende hovedlærer ved Forsvarets stabsskole. Itiden 2003–2006 tjenestegjorde han i stillingen som sjeffor Sjøoperasjonssenteret ved Forsvarets fellesoperativehovedkvarter i Stavanger.Deretter var han var stabssjef i Sjøforsvarsstaben i tiden2006–2008. Han har siden 1. september 2008 tjenestegjortsom Generalinspektør for Sjøforsvaret. Bruun-Hanssen vil overtastillingen som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter fra dettidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer.Kontreadmiralens utdanning:- Sjøforsvarets befalsskole (1981)- Sjøkrigsskole- Sjøforsvarets stabsskole I- Nederlandsk stabsskole II- Forsvarets høgskoles totalforsvarskursNorge kjøper gummibelter på sine CV9030 i AfghanistanTo Norske CV9030 har siden desember i 2010 bruktgummibelter under operasjoner i Nord Afghanistan. Den28-tonns BAE Systems vognen er den tyngste som har prøvdut slike belter under slike forhold. Gummibeltesystemet erutviklet av Soucy International i Quebec/Canada og BAESystems i Sverige. Disse beltene reduserer totalvekten mednærmere ett tonn, i tillegg til at det blir vesentlig mindrevibrasjon og støybelastning for mannskapet. Mindre vibrasjonkan øke holdbarheten til elektronikk, optikk og ammunisjon,som igjen fører til lavere driftskostnader.Major Per Rune Hansen i FLO, sier at mannskapene påCV90 var litt skeptiske til gummibelter til å begynne med, menetter å ha brukt de en periode, ble de store fans. Spesielt pågrunn av nettopp – mindre vibrasjon og mindre støy. BAE-Systems skal kjøre flere tester i 2011, blant annet med høyeretotalvekt på vogna og mine-eksplosjons tester.BAE Systems og Soucy jobber også med tilsvarendegummibelter på flere andre lette pansrede kjøretøyer, som foreksempel M-113.ffisersbladet 69


Kaptein Eiliv Austlidgjorde sin pliktKaptein Eiliv Austlid viste stort mot, og angrep selv det tyske MG-redet. Han ble skutti brystet og døde. Angrepet brøt da sammen, og hans avdeling trakk seg tilbake.Tekst: Rolf KristiansenTegninger: Andreas Hauge“Kapteinen ga ordre om til mitraljøseskytterneat de skulle holde tyskerne under ild mens visprang over det åpne jordet. Vi var fire mann:kapteinen, Grøholdt, Særnmo og jeg. Overjordet gikk alt fint, våre kamerater skjøtustanselig slik ordren var, og det dekket oss.Under haugen, som var ganske bratt, sakapteinen til oss at vi skulle krabbe på en linjeopp til toppen. Kaptein Austlid på venstre sidenærmest landeveien.Vi var kommet nesten til topps da kapteinAustlid sakk sammen og stønnet til. Hanforsøkte å si noe, for meg lød det som om hansa “opp”, men jeg vet ikke riktig. Jeg lå damindre enn en meter ut fra siden av ham. Likeetter rullet han nedover bakken”. Dette erbeskrivelsen fra en av kaptein Eiliv Austlidssoldater om hva som hendte på Hagevollen påDovre 15. april 1940. Bakteppet er som følger:Den 14. april om kvelden ble et tysk fallskjermjegerkompanisluppet ut over Dovre ogDombås for å avskjære forbindelsen mellomØstlandet og Vestlandet. Britiske forsterkningertil den tynne norske fronten påØstlandet skulle forhindres for enhver pris.Utslippet av fallskjermjegerne var frabegynnelsen av en fiasko, men en mindregruppe klarte etter hvert å samle seg for å løseoppdraget. Situasjonen var svært uoversiktligfor alle parter.OppdragetDenne kvelden var hoveddelen av den norskeregjeringen, med statsministeren i spissen, påvei vestover gjennom Dovre-traktene. Kongenog Kronprinsen var ventet etter neste dag.Bare tilfeldigheter og rådsnarhet fra enkeltpersonerførte til at landets ledere ikke falt ifiendens hender det neste døgnet. Kaptein ElivAustlid var sjef for et av Infanteriregiment nr. 4smitraljøsekompanier. Den 41 år gamlekompanisjefen var bosatt i Stange i Hedmark.Han var uteksaminert fra Krigsskolen i 1923(kullkamerat med Kong Olav V). Han haddefem barn i alderen ett til 13 år. Siden 9. aprilhadde han jobbet dag og natt med å organiseresin avdeling. Den 14. april befant kompanietseg på Hamar. Samme kveld fikk kapteinAustlid i oppdrag å ta med seg to av sinetropper nordover til Dovre for å gjenoppretteforbindelsen mellom Dovre og Dombås. Denlille avdelingen ble fraktet nordover med togsamme natt. I morgentimene den 15. april komde frem til tettstedet Dovre. Der ventet en nyoverraskelse. Ikke bare skulle han åpne veimot Dombås, han ble nå også ansvarlig forsikkerheten til landets regjering!70ffisersbladet


og ofret sitt livKaptein Austlids styrke falt itysk bakhold ved Hafevolden.Nordmennene tokopp kampen ogAustlid gikk til angrep. 5 menn falt,4 ble hardt såret og 28 ble tatt tilfange av tyskerne.KontaktFor regjeringen hastet det med å kommevestover. Kaptein Austlid lastet sine tropperopp på to lastebiler. Mitraljøsene ble gjortskuddklare. Det ble avtalt at regjeringens bilerskulle følge 500 meter bak. Litt før klokken 12satte kolonnen seg langsomt i bevegelse motDombås. Gjennom Dovrebygda erGudbrandsdalen preget av åpne jorder ogdyrket mark. Fjellene ruver mektig på beggesider. Veien følger til å begynne med jordenelangs elva. Elva bukter seg til venstre for veien.Til høyre går flate jorder etter hvert over i moenlangsgående morenerygger med bratteskrenter ned mot elvesletta.Klokken 12.30 smeller det. Den norskestyrken har fått kontakt med fienden.Fallskjermjegernes hovedstilling ligger ca 700meter rett i front, mens en feltvakt ligger påtoppen av moreneryggen rett høyre. Avstandca 200 meter. Kontakten oppnås på etsærdeles ugunstig sted, sett med norske øyne.Styrken står i fare for å bli fastlåst på den flateelvesletta. Mitraljøsene ble hurtig satt i stillingog ilden besvart. Avdelingen hadde alleredefått sine første falne og flere var såret.Situasjonen var prekær!AngrepFor kaptein Austlid må fire alternativer ha værtåpenbare. Terrenget og plasseringene tilsierdet: Holde stillingen, trekke ut, overgi seg ellerangripe. Å holde stillingen var det samme somå forbli fastlåst på veien. En uttrekning langsde åpne jordene ville medføre tap, ogmitraljøsene måtte i tilfelle etterlates.Overgivelse – nei! For kaptein Austlid varangrep løsningen. Han fattet beslutningen iløpet av noen få minutter – noen få minuttermellom døde og sårede kamerater, i et infernoav ild, kjempende for livet på den åpneelvesletta.Troppssjefene fikk ordre om å dekke medmitraljøsene. Sammen med tre mann stormetkapteinen over det flate jordet inn motmoreneryggen der fiendens feltvakt haddesine stillinger. Moreneryggen er bratt, men girogså dekning da skråningene danner endødsone i forhold til fienden på toppen. Meden hurtig og vellykket storming av fiendensstillinger kunne situasjonen igjen komme underkontroll. Alt måtte avgjøres de siste åtte til timeterne. Det som skjedde etter dette blefortalt innledningsvis. Men tyskerne blestoppet og store deler av regjeringen blereddet. Oppdraget var løst! (Gjengitt medtillatelse av oberstløytnant Knut Werner-Hagen).ffisersbladet 71


BokanmeldelseKrigshistorienutfordresAv John Berg, forsvarsanalytikerDen tradisjonelle 1940-45 historien, slik den ble presentert senest ibokserien ”Norsk forsvarshistorie” (Institutt for forsvarsstudier, IFS),knaker for alvor i sammenføyningene. Det har ligget i luften siden NilsIvar Agøys doktorgradsarbeide ”Militæretaten og den ”indre fiende”fra 1905 til 1940” (UiO 1997), som dokumenterer Hærens megetomfattende, hemmelige tiltak mot en forventet revolusjon. Hvorforhar ikke IFS tatt dette på ramme alvor? Nå foreligger den profilertehistorikeren Lars Borgersruds ”Vi er jo et militært parti”, bind 1 idet han kaller ”Den norske militærfascismens historie”. Borgersruddokumenterer den nære tilknytningen mellom Vidkun Quisling ogen del sentralt plasserte offiserer, disse offiserenes befatning medQuislings planer fra 1931-32 og videre fremover om statskupp, ogderes befatning med Quislings parti NS (Nasjonal Samling), NS’ hirdog væpnede organisasjoner som Leidangen og Samfundsvernet.Og, ikke å forglemme, motstanden de møtte fra tradisjonelle norskeVenstre-offiserer som Kommanderende General Kristian Laake. Ilikhet med Agøys doktorgradsarbeide, er Borgersruds bok fantastiskinteressant lesning. Bind 2 kommer til å omfatte fortsettelsen i perioden1940-45, og formodentlig også enkelte dekkoperasjoner som bleiverksatt etter frigjøringen i 1945. Bind 1 vekker sterke mistanker om atdet ligger diverse sprengladninger her, med luntene tent.Perioden 1920-40 må selvsagt vurderes på grunnlag av tidensrevolusjonsfrykt, tvilen på at demokrati og parlamentarisme kunneløse problemene, og ikke minst de sterke og bitre følelser somble vakt av nedbyggingen av Forsvaret. Lesere som ikke kjennerdenne tiden vil bli både forbauset og revet med av de nærmesteventyrlige tingene som hendte, fra det angivelige ”pepperoverfallet”på forsvarsministeren til offiseren som satt i sin leilighet på bestevestkant i Oslo med eget samband (med datidens teknologi!) tilnøkkelpersonell i sin beredskapsstyrke mot det ventede revolusjonærekupp. Tiden kan ikke vurderes med våre målestokker. Men nettoppderfor skulle det ikke ha vært noen grunn til at IFS ikke forlengst skulleha tatt et grunnleggende oppgjør med den første etterkrigstidensmilitære historieskriving. Nå er man kommet i den situasjon at deter Borgersrud, støttet av bl.a. Agøy, som har gravd nye ting frem avarkivene. Les bl.a. på s. 50 om hvordan IFS må stå skolerett. Og hvaskal man så si når bind 2 kommer? Allerede i dag står man overforet spørsmål om intellektuell redelighet. Man trenger ikke være enigmed Borgersrud i alt. Men det er han som har forsket. Det skal blimer enn interessant å se om han nå blir invitert som foredragsholderi Oslo Militære Samfund, og blir brukt som foreleser ved Stabsskolenog Krigsskolen. Hvis man nå ikke åpner dørene for ham, risikerer vi atdørene blir til flis når bind 2s detonasjoner inntreffer.Lars BorgersrudLars Borgersrud: ”Vi er jo et militært parti. Den norskemilitærfascismens historie bind 1”Scandinavian Academic Press/Spartacus 201072ffisersbladet


analysen er utført uavhengig av foreliggende budsjettprognoser og må sesmer som en visjon enn som et programdokument. Executive Editor JohnA. Tirpak viser imidlertid til at forrige analyse, fra 1995, forutså cyberkrigog en dramatisk økning i bruken av førerløse droner, mens den aller førsteanalysen, fra 1945, forutså gassturbiner, varme- og radarsøkende luftkampogluftvernmissiler, fast rakettdrivstoff og en rekke nye materialer. (John A.Tirpak, Air Force Magazine Jan 2011)Av John Berg, Berg,forsvarsanalytikerUSAF ”Technology Horizons”US Air Force har utarbeidet en ”Technology Horizons” analyse forlle andre utviklingen i frem av til UAV, 2030, skriver Executive Editor John A. Tirpak iroller. Frem Air Force til årsskiftet Magazine. hadde Analysen peker mot mer nøkterne teknologiskeet rundt risikovurderinger 300.000 timer i ved Irak. planlegging av utviklingsprosjekter, men også motganisasjon, meget operasjoner store fremskritt og om innen felter knyttet til nettverkskrig. Automatisertal være ledende beslutningsfatning UAV operatør, og iverksetting på dramatisk høyere nivå enn i dag vilodge, etter bygge at utviklingen på prosessing har av gått enorme mengder ISR (Intelligence, Surveillance,tsett. I Irak Reconnaissance) opererer UAV’er data, nå noe ofte som også forutsetter V&V (validering ogangrepshelikoptre verifisering) og på OH-58D tilsvarende Kiowa høyt nivå. En ytterst krevende opprettholdelsekoptre. UAV’er av tilstrekkelig kan yte høynivå kontinuerlig V&V vil bli en utfordrende forutsetning forplattformer automatisert kan dirigeres våpenbruk, til UAVdrag.Bevæpnede droner. Slike UAVer droner utfører vil være også i stand til å tilpasse sine operasjoner tilsom ofte vil bli utført fra autonome førerløseraskt skiftende forutsetninger i målområdene. Chip-size miniatyrisertetreghetsplattformer og atomklokke enheter vil støtte GPS navigasjon ogkt bruk av posisjonsbestemmelse, små, ubevæpnede og ta over med minimal avdrift hvis GPS faller ut.e er spesielt Topp effektive prioritet vil i oppklaring bli gitt til inntrengningssikrede cybersystemer, i form aver at den datanettverk karakteristiske som summendevil beskytte seg ved å rekonfigurere seg selv etter delvistil skygge tilfeldige unna. Danskene mønstre flere har hundre nå ganger per sekund.ployering til Afghanistan. Trolig State-of-the-art stealth teknologi vil ikkenår dette leses.Den virkelige bli akterutseilt i løpet av de neste 20 – 30t i US Army er imidlertid AAI Shadow årene, men vil trenge vesentlig mer aktivstøtte for å kunne klare å penetrere godts International Defence Review des 07) forsvart fiendtlig luftrom og operere derinne over tid. Hypersoniske luftfarkoster vilUSAs Carter-Falcon-concept-2. komme i løpet av 20 år, med hastigheteropp til Mach 6. Hypersoniske luftfarkostersbevegelsesenergi vil kunne bli utnyttet til å gi kinetisk effekt til stridshoderin Division mot i Afghanistan dypt nedgravde og Irak harde får mål. Penetrasjonen vil bli forsterket gjennomsert énveis serier oversetterkapasitet, av eksplosiv- og elektromagnetisk kaltgenererte sjokkbølger sommet er beregnet stridshodet på kan lagsnivå ri på til og ønsket den dybde. USAF vil også ha behov for ytterstituasjonene små i felten våpen og med vil kapasitet samtidig til å ødelegge mål uten collateral damage. Nytrening. Det presisjonsstyring bæres på vesten. vil muliggjøre iPoden ”near zero” CEP (Circular Error Probability;o, skriftlig 50 og prosent muntlig sjanse kommunikasjon.for å treffe innen spesifisert radius).iPodene en Studio and Gesture Forsvar mot fremtidige kryssermissiler,mulig også for soldater med liten ballistiske missiler etc. vil kunne bli ivaretattre videofigurer. Samlet krever iPoden med fiberlaser systemer. Fiberlaserå noe lengre sikt arbeider man med teknologien muliggjør små og lette enheterWSTS) kapasitet og 500 håndholdte med lavt energibehov. Dette vil muliggjøretemer er bestilt.integrering i kampfly, og på kjøretøyerLaser-Fiber-Optics.’s International Defence Review jan 08) og fartøyer. På kjøretøyer og fartøyer vil”magasinkapasiteten” bli nær uuttømmelig.Nettverket automatisering vil gjøre flyvereller systemoperatør nær unødvendig iavfyringssekvensen. Personellbehovetvil generelt gå ned innen denne formenGentesting.for operasjoner men utvelgelse av egnetpersonell vil skje på grunnlag av empirider blant annet gentesting vil inngå. Lederen for ”Technology Horizons”analysen, pensjonert USAF chief scientist Werner J.A. Dahm, påpeker atMEADS passerer milepælerDet amerikansk-tysk-italienske MEADS(Medium Extended Air Defence System) luftvernmissilsystemet passerte flere milepæler i desember2010, skriver Daniel Wasserbly i Jane’s InternationalDefence Review. MEADS finansieres gjennom NATOMEADS Management Agency med 58 prosent fraUSA, 25 prosent fra Tyskland og 17 prosent fraItalia. Programmet har overlevd en rekke tekniskeMEADS.problemer og trusler om kutt og kansellering i alle tre land. I desember ifjor ble første MEADS Battle Manager presentert, og den første launcherenble levert fra LFK (Lenkflugkörper) GmbH/MBDA Deutschland. Launcherenkan ta åtte Patriot PAC (Patriot Advanced Capability) 3 Missile SegmentEnhancement missiler, kan lufttransporteres og raskt lades om.MEADS vil ha kapasitet til å forsvare NATO bakkestyrker mot lufttrusleropp til taktiske ballistiske missiler. I Italia vil systemet erstatte eldgamleNike Hercules, i USA nåværende Patriot systemer og i Tyskland Hawksystemene, som allerede er tatt ut av tjeneste. MEADS vil bli fulltinteroperabelt mellom de tre deltakernasjonene og med allierte styrker. I juli2010 demonstrerte MEADS interoperabilitet medNATOs ACCS (Air Command and Control System),inkludert den kommende Active Layer TheatreBallistic Missile Defence oppgraderingen. Videretesting gjennomføres tidlig i 2011 ved Pratica diMare Air Force Base in Italy, for systemintegrasjonsom vil lede videre til flight testing ved White SandsMissile Range i USA i 2012.AEGIS Ashore Launchon remote.Samtidig skriver Nick Brown i Jane’s InternationalDefence Review at US Missile DefenceAgency nå vurderer industritilbud vedrørendekonseptdefinisjons- og program planleggingsfasen for sin Next GenerationAegis Missile (NGAM) konkurranse. Dette er et ledd i at man planlegger foren vesentlig ytelsesheving etter neste versjon av Raytheon SM-3 (StandardMissile 3). US Navy har i dag 21 anti-ballistisk missil kapable Aegis fartøyermens Japans marine har fire. En Aegis Ashore versjon er under utviklingfor sannsynlig deployering på land i Europa, som ledd i NATOs planerfor et landbasert antirakettforsvar. (Daniel Wasserbly, Nick Brown, Jane’sInternational Defence Review Feb 2011)Trophy i feltDet israelske Rafael Trophy kjøretøyselvforsvarssystemet er nå i operativ tjenestepå Merkava 4 stridsvogner fra 9. bn/401.Panserbrigade ved grensen til Gaza. Trophydetekterer og skyter ned RPG-type prosjektiler,Rafael Trophy.panserbekjempelses missiler og HEAT (HighExplosive Anti Tank) granater. 9. bn ble deployert etter at en Merkava blebeskutt med et Kornett (NATO-bet. AT-14 Spriggan) laserstyrt russiskutvikletpanserbekjempelses missil i desember i fjor. Trophy er også blitttestet ved beskyting av Merkava med mannskap om bord, rett nok medkaldt stridshode.Trophy veier 800 kg og har fire IAI (Israel Aerospace Industries)Elta flatpanel radarantenner som gir 360 gr. dekning, og to launchere.Launcherne skyter ut EFP (Explosively Formed Penetrator) stridshodersom i følge beskrivelsene danner en hemisfærisk sone som nøytralisererinnkommende trusler på 10-30 m avstand. Som tidligere påpekt i dennespalte, fremgår det ikke hvordan man disponerer med hensyn til utlastetpersonell. (Yaakov Katz, Jane’s International Defence Review Jan 2011)74ffisersbladetffisersbladet 51

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!