God sommer! - Offisersbladet

ladetTidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 4 juni 2008 • årgang 61God sommer!Ett yrke– én organisasjonBFOs 7. ordinæreKongress ’08 s.6-9Skarpskyting påHengsvann s.10-11Verdens største ubåtredningsøvelses.38-39Fullt hus på KjellerFlyplass s.54-55

THE NEW REFERENCE FORTHE NEW REFERENCE FORTHE ARMED FORCESTHE ARMED FORCESONE MODEL, TWO VERSIONS, MULTIMISSIONONE MODEL, TWO VERSIONS, MULTIMISSIONNH90:NH90:TheThenew,new,safesafeandandsurvivable,survivable,multimissionmultimissionhelicopterhelicopterforforArmyArmyAviation,Aviation,AirAirForceForceandandNavyNavyneeds,needs,chosenchosenbyby1414 NH90:CountriesCountries The new,worldwide.worldwide. safe andNorwayNorway survivable,isisoneone multimissionofofthesetheseCountriesCountries helicopterthatthat forhavehave Armyselectedselected Aviation,thethe AirNH90NH90 ForceNFHNFH andforfortheirtheir Navynavalnaval needs,applications.applications. chosen byA 14newnew Countriesgenerationgeneration worldwide.helicopterhelicopter Norwaywithwithcarboncarbon is one offibrefibre thesefuselage,fuselage, Countrieshighhigh thatlevellevel haveofofsystemsystem selectedintegration,integration, the NH90fly-by-wirefly-by-wire NFH for theircontrolscontrols navalforfor applications.enhancedenhancedmanoeuvrability,manoeuvrability, A new generationlargelarge helicoptercabin,cabin, withhighhigh carbonlevellevelofof fibresafetysafety fuselage,andandsurvivabilitysurvivability high level ofagainstagainst systemallall integration,threats,threats,comprehensivecomprehensive fly-by-wire controlsMissionMission forEquipmentEquipment enhancedpackagespackages manoeuvrability,forforan unequalledunequalled large cabin,rangerange high levelofofoperationsoperations of safety andbybyday/nightday/night survivabilityandand againstadverseadverse allweatherweather threats,conditions.conditions.comprehensive Mission EquipmentTwoTwo packagesmainmain forversions,versions, an unequalledNavalNaval(NFH)(NFH) rangeandand ofTransportTransport operations(TTH),(TTH), by day/nightsharingsharing and acommoncommon adversebasis.basis. weather conditions.LongLong Two mainlastinglasting versions,asset:asset: NavalthetheNH90ʼsNH90ʼs (NFH)modernmodern and Transportplatformplatform (TTH),andandsystemsystem sharingtechnologytechnology a common basis.willwillprovideproviderealrealoperationaloperationaladvantagesadvantagesforforthethe Longnextnext lasting3030yearsyears asset:andand thehashas NH90ʼssignificantsignificant moderngrowthgrowth platformpotential.potential. and system technology will provide real operational advantages forthe next 30 years and has significant growth potential.NHIndustries - 765, rue Albert Einstein - 13851 Aix-en-Provence Cedex 3 - FRANCE - www.nhindustries.comNHIndustries - 765, rue Albert Einstein - 13851 Aix-en-Provence Cedex 3 - FRANCE - www.nhindustries.com

OffisersbladetNr. 4 – 61. ÅrgangOrgan for Befalets FellesorganisasjonBFO:Postboks 501 Sentrum, 0105 OsloTelefon 23 10 02 20Telefax 23 10 02 25E­post: post@bfo.noInternett: www.bfo.noBesøksadresse: Karl Johans gate 12 j(inngang fra Kirkegata)Ansvarlig utgiver:Didrik CoucheronRedaktør:Einar Holst ClausenRedaksjon og abonnementsavdeling:Se adresse for BFOE­post: Offi sersbladet@bfo.noTlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43E­post: mona.eriksen@bfo.noTilsluttet YrkesorganisasjonenesSentralforbund­StatAnnonseansvarlig:Karin Smedsrud karin@2punkt.noEkebergåsen 76, 1900 FetsundTelefon +47 63 88 42 00Mobil +47 98 20 54 16Telefax +47 63 88 50 80(Bekreftet opplag 2008: 10.500)Signerte artikler representerer ikke nødvendigvisBFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig forinnholdet og de meninger som fremholdes.Usignert innhold er redaksjonelt.Utgivelsesplan 2008:Nummer Matr.frist UtgivelseNr. 5 august 15.08 29.08Nr. 6 oktober 26.09 17.10Nr. 7 desember 21.11 05.12Grafisk produksjon:Design: punkt&prikke… jeanettelarsen@bluezone.noTrykk: LOS Grafi skBilder:Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tattav Forsvarets Mediesenter.Forside:Foto: FMSRedaksjonen avsluttet:11 . juni 2008God sommer!Sommer og sommerferie kommer nå som en velsignelse for de fleste av oss, etter enmeget hektisk vår. Fire omfangsrike utgaver av Offisersbladet er produsert, og BFOs7. ordinære kongress er vel gjennomført. Mediebildet har også i lange periodervært preget av forsvarsdebatt på godt og vondt, med alt fra Karlsvik­saken tilSigurd Frisvolds slakt av Forsvarsdepartementets ledelseskonsept avForsvaret (i Offisersbladet 3/2008). Dessuten fortsetter debatten rundt ISL,og at FD “sluker” FST P&I, også i denne utgave.Det er for meg fortsatt svært vanskelig å forstå annet enn at kneblingen avForsvarssjefen, og hans myndighet nå er total. I tillegg har anonyme kilder i dennye informasjonsavdelingen i FD, fortalt meg at det i fremtidig informasjonsplanlegging ogarbeid, er en nesten uoverkommelig stor utfordring å balansere mellom lojaliteten tilForsvarssjefen på den ene siden, og Forsvarsministeren på den andre. De flesteinvolverte jeg har snakket med er hoderystende og enige i den kritikken som erfremkommet i saken, men tør ikke stå frem av frykt for negative tjenestelige reaksjoner.Den kritiske situasjonen for Hæren har fått mye oppmerksomhet i det siste, oggeneralinspektøren for Hæren, Robert Mood har lenge stått uredd frem og fortalt åpentom konsekvensene av ytterligere reduksjoner, sett i forhold til oppdragsportefølgen. Nåringer også sjef HSTY, generalmajor Lilland i alarmklokkene. Våger man å se litt lengreinn i fremtiden, så tror jeg Hæren kan bli den store taperen, når Sjøforsvaret med nyefregatter og MTBer, samt Luftforsvaret med nye kampfly, setter sugerøret ned i et alt forlite forsvarsbudsjett. I Aftenpostens lederartikkel søndag den 1. juni, brukes uttrykk som“En hær uten styrke” og “Vi har ikke engang det som var slagordet på 30­tallet: Den lillemen gode hær”. Les intervjuet med Robert Mood i denne utgave av Offisersbladet.Så noen betraktinger rundt stillingen Ass.Mil.Dep.Råd (generalløytnant). Denne bleopprettet i tiden da FST og FD ikke var samlokalisert, og med en Forsvarsminister(Devold) som allerede da ønsket mer styring over Forsvarssjefen. Men Frisvold ønsketikke å flytte inn til FD i Myntgata, og som et resultat av dette, ble Ass.Mil.Dep.Rådstillingen opprettet med tjenestested FD, og med funksjon som stedfortreder forForsvarssjefen i rådgivningssaker. En stilling som på mange måter var bindeleddetmellom FST og FD. Det var Sverre Diesen som fikk stillingen, men senere ble som kjentFSJ/FST og FMIN/FD samlokalisert. I dag er det generalløytnant Kjell Grandhagen somsitter i stillingen som Ass.Mil.Dep.Råd, og mitt spørsmål er da hvilken myndighetGrandhagen utøver i dag, og hvilken funksjon han har? Forutsetningene for opprettelsenav stillingen er jo borte? Hele situasjonen virker svært uoversiktlig og rotete, så her er detbehov for en del avklaringer. Offisersbladet kommer tilbake til saken.BFOs 7. ordinære kongress er vel i havn, og BFO har fått ny leder og et nytt Hovedstyre.Eivind Røvde Solberg ble ny leder, og overtok roret etter Didrik Coucheron, som har værtBFOs markante leder i to kongressperioder. Vi ser frem til tre år med Eivind som leder, ogtakker Didrik for de årene han så utmerket har ledet “BFO­skuta”, og da også somansvarlig utgiver av Offisersbladet. Jeg takker Didrik for den frihet han har gitt meg, noesom har vært avgjørende for utførelsen av mitt arbeid som redaktør.redaKtØrenDa ønsker jeg alle en riktig god sommer!OPPLAGSKONTROLLERTEinar Holst ClausenRedaktørffisersbladet3

Redaktørens leder: God sommer! . . . . . . . . 3BFOs 7. ordinære Kongress . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Skarpskyting på Hengsvann . . . . . . . . . . . . . . . . 10Luftvernartilleribataljonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Leserbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Litt av Hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Nytt og moderne feltsykehus til Forsvaret . . 18Kjekt å ha. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Hærens forutsetninger for å levere . . . . . . . . . 22BFO leder: Takk for tilliten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25Gule sider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26KAFO & BESO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Internasjonale nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Fra den revolusjonære garde . . . . . . . . . . . . . . . 34Forsvarets kvinnekonferanse . . . . . . . . . . . . . . . 36Verdens største ubåtredningsøvelse . . . . . . . . 38Oppgraderte stridsbåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Vernepliktsverket på Hamar . . . . . . . . . . . . . . . . 42Orlogsprester med egen kirke . . . . . . . . . . . . . . 44Me knuste marinen!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46Ny utstiling på Forsvarsmuseet. . . . . . . . . . . . . 48Første norske kvinne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Konfirmasjon med militær vri . . . . . . . . . . . . . . 52Fullt hus på Kjeller Flyplass. . . . . . . . . . . . . . . . 54Norsk Militær Tattoo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 561222 46innholdffisersbladet5

BFOs 7. ordinære KongressDenne Kongressen vil nok gå over i historien som den best gjennomførte gjennom tidene. Dirigenteneledet med sikker hånd kongressdelegatene gjennom alle formalia. I løpet av tre dager, ble kongressenforelagt beretninger om budsjett og regnskap, vedtok BFOs nye prinsipp- og handlingsprogram, sendte utresolusjoner om personell- og utdanningspolitikk, samt sviktende tillitt til Diesen. Kongressen valgteogså ny leder og nestleder i BFO, i tillegg til nytt Hovedstyre, alt uten tap av tid. Sjelden har en Kongressvært bedre forberedt. BFO fremsto som en samlet enhet, med selvsikkerhet og tro på fremtiden.Av Einar Holst ClausenFoto: Morten GranhaugThon hotell Opera i Oslo, var fra 4. til 6. junipreget av at den størstebefalsorganisasjonen, samlet sine tillitsvalgtefor å stake ut veien for BFO de neste tre år.BFO gjennomfører kongress hvert tredje år,og denne kongressen var det knyttet storspenning til, fordi kongressen skulle velgebåde ny leder og ny nestleder. Tilstede var62 delegater, inviterte gjester, samt etsamlet sekretariat.Kongressen startet med en kortinnledning fra Didrik Coucheron, der ogsåDidrik penset inn på den opphetedesituasjonen rundt major Kongssund. Så rettfør han ga ordet til Forsvarsministeren, saavtroppende leder i BFO:­ Min kandidat til prisen for respekt,ansvar og mot går til majoren som valgte åsi i fra; major Truls Kongssund!(trampeklapp i salen).Ministeren åpnet sin tale med følgendekommentar;­ Det er i alle fall enn ting, Didrik, og deter at det er ikke vanskelig å vite hva duegentlig mener.I sin hilsningstale til BFOs 7. ordinærekongress, ga ministeren berettiget ros til detarbeid BFO har gjort, og den konstruktivedialogen som ministeren føler hun har medforsvarets største befalsorganisasjon. Strøm­Erichsen brukte også store deler av sin taletil å kommentere BFOs reaksjon påForsvarssjef Sverre Diesen sitt utspill overforoffiseren fra Telemark Bataljon, som varmodig nok til å si ifra om sikkerhetssituasjoneni Afghanistan. Det kunne virkesom om ministeren var villig til å ta noeselvkritikk, men hun understreket at hunaldri vil gå på akkord med sikkerheten for6 ffisersbladet

2008OSLO2008B F OB E F A L E T S F E L L E S O R G A N I S A S J O NTo horrnblåsere fra H M Kongens Garde satteen ekstra spiss på åpningen av Kongressen.Didrik åpnet Kongressen i kjent stil.Tonje Nordengen fra HVBS Værnes.vårt personell i internasjonale opera sjoner.Hun fikk også med seg underholdningsinnslagetmed Ingrid Bjørnov, som påen musikalsk genial, og humoristisk måte,flettet inn noen spark til ministeren rundtblant annet utflyttingen av generalinspektørene,noe hun mottok med et smil.Leder av YS Tore Eugen Kvalheim(BFOer),og viseadmiral Jan Reksten(BFOer) holdtogså foredrag for kongressen. Deunderstreket viktigheten av det godefagforeningsarbeidet, og hvor viktig det er åvære organisert. Reksten ga i tillegg uttrykkfor stor takknemlighet overfor BFO, som harstøttet han hele tiden i den nå avsluttede”golfsaken”.Av de mer ”eksotiske” innslagene månevnes brigader Arne Skjærpe, som haddetatt turen fra Tampa i USA, for å foredra omarbeide med å rekruttere og beholdepersonell, samt om utdanning i Forsvaret.Men brigaderen ble fullstendig ”tatt påsengen” da han ble tildelt BFOs høyesteutmerkelse, nemlig ”BFOs Hederspris”. Itildelingen sto det:For å ha opptrådt, handlet og utvist etengasjement av en slik art at det er åbetrakte som fremragende.Prisvinneren har i sitt lederskap over tid,maktet å kombinere karriere med en aktivrolle for BFO. Han har et sterkt engasjementfor sine oppgaver, samtidig som haninspirerer og viser omsorg for sinemedarbeidere. Gjennom dette framstår hansom en tydelig rollemodell som speiler BFOsgrunnleggende verdier; Styrke –Uavhengighet – Samarbeid”.Offisersbladet gratulerer Arne Skjærpe medden velfortjente Hedersprisen.Den andre dagen gikk i sin helhet med tilKongressens forhandlinger, der blant annetffisersbladet7

Forsvarsmnister Anne-GreteStrøm-Erichsen holdt enpersonlig og god åpningstaletil Kongressen.Selv motparter kan gihverandre en god klem.Kongressen har valgt Eivindsom ny leder i BFO,og klubba er overlevert.to av BFOs viktigste dokumenter, BFOsPrinsipprogram og BFOs Handlingsprogramble fremlagt, debattert og til slutt godkjentav Kongressen. Disse to viktige dokumenteneer BFOs politikk- og satsningsområder ikommende tre år, og det vil bli produsert etsærtrykk som kommer som vedlegg iOffisersbladet nr 5/2008. Skal man nevnenoen av de sakene BFO prioriterer i tidenfremover, så må det være prioritering avutdanning i Forsvaret, personellpolitikken oglikestillingen for kvinner i Forsvaret.Kadettenes samarbeidsforum (KAFO) ogspesielt Befalsskoleelevenes samarbeidsorgan(BESO) svært gode innspill til”kvinnepolitikken” under kongressforhandlingene.Tredje og siste dag på Kongressen varsatt av til valg. Her må det sies at det megetgode forarbeidet til valgkomiteen, og dengrundige presentasjonen av deres forslag tilny leder og nestleder, samt nytt Hovedstyrem/vararepresentanter, førte til at valget gikkmeget raskt og uproblematisk.Som ny leder BFO ble Eivind RøvdeSolberg valgt ved akklamasjon! Eivind harvært BFOs nestleder i to kongressperioder,er 40 år, major i luftforsvaret, 1. nestlederYS Stat, nestleder i styret i FP. Han har storinnsikt, og stor arbeidskapasitet. Eivindbetraktes som en god leder med stort BFOhjerte.Som nestleder ble Jens B. Jahren valgt,også ved akklamasjon! Jens er kaptein iHæren, er 33 år. Han har tjenesteerfaringfra Irak, KAFO og inneværende periode iHovedstyret. Vår nye nestleder anses somreflektert, tydelig, søkende og et lovendepolitisk talent.Offisersbladet gratulerer de begge!Her er BFOs nye Hovedstyre 2008-2011:Brigader Øyvind Strandman(L),Kommandørkaptein(m)Jan HenriJensen(S), Oberst(m)Tore Kvalvik(H),Fenrik Tomas Bakke(H), OrlogskapteinMichael Bruteig(S), Løytnant Frøydis RGrindstein(L), Fenrik Per Kallevåg(S),Orlogskaptein Anita Horvei(S),Kapteinløytnant Trond Sjøtun(S), MajorBjørn Antonsen(L), Løytnant JarleBirkeli(H), Oberstløytnant(m) BjørnVikås(L), Major Odd Arild Karlsen(H).Offisersbladet vil presentere Hovedstyretmed bilde og mer informasjon i nesteutgave.Da tre dager var over og BFOs 7. ordinæreKongress var erklært avsluttet, fremsto BFOsom en enda sterkere og samletarbeidstakerorganisasjon.ffisersbladet

OSLO2008B F OB E F A L E T S F E L L E S O R G A N I S A S J O NDe unge var godt representert på Kongressen.Her kadett Erlend Kristensen fra Luftkrigsskolen.Jens B Jahren ble enstemmig valgt som nynestleder i BFO.Kun kort tid etter Kongressen, var Didrik på vei utfra sitt kontor. Det siste er pakket i pappesker.Ingrid Bjørnhov imponerte med musikkinnslagmed Forsvars- og BFO vinklinger.Viseadmiral Jan Reksten fortalte om viktigheten av åvære organisert. Han er selv en BFOer.Kun en time etter Kongressen, skruddesekretariatsleder Arild Helgesenned dørskiltet til avtroppet BFO-leder.Livet er hardt mot de harde.rigader Arne Skjærpe mottar BFOs Hedersprisav Didrik, til stor applaus fra salen.ffisersbladet 9

Ofi sersbladet hadde gleden av å være med2. Gardekompani under den siste, og ikke minst viktigefeltøvelsen for de snart dimisjonsklare gardistene.Troppen i angrep med skarp ammunisjon, er enavansert øvelse som setter enorme krav tilsikkerhet. I løpet av noen hektiske dager med myeplanlegging og mange ordremøter, fi kk kompanisjefkaptein Igland gjennomført øvelsen med allesine tropper. Det bleogså tid til sosialeaktiviteter og velferd ide sene kveldstimer.Av Einar Holst ClausenFoto: Gardens MediesenterRedaktøren ble noen erfaringer rikere undersin tur til Hengsvann for å møte 2.Gardekompani. For det første er dethyggelig å være tilbake i kjent område framin tid som befalselev på BSIS, og seneresom troppssjef på befalsskolen. Det erhyggelig å møte 2. Gardekompani som jegselv har tjenestegjort som adm.off i. Det erikke så lurt å kjøre nyvasket privatbil påskogsbilveier, samt til slutt den smerteligeerfaringen at over 100 bilder fraHengsvann rett og slett kan forsvinne i“elektronikkhelvete” på en minnebrikke.Heldigvis var Gardens Mediesenter der, slikat jeg har fått låne bilder til denneartikkelen. Jeg fikk også med meg deler avsamtaler mellom befalet i kompaniet, der despøkte med at mange av de allerede nå imai hadde jobbet inn ett årsverk. Det er enkjensgjerning at befal i Garden har etvanvittig arbeidspress, og jobber omtrent toårsverk i året. Det er også en kjensgjerningat Garden på grunn av vaktoppdrag ogandre oppdukkende mål, kun kan sette av10 uker til felttjeneste, der andre avdelingerkan bruke 40 uker.Alt befal i kompaniet var med å dra lassetpå denne feltøvelsen. Slik må det ogsåvære, da kravet til sikkerhet under slikeskarpskytinger er enorme. Her drives ild ogbevegelse med hele troppen, ogsikkerhetskontrollører følger hver sin lillegruppe for å påse at alt går riktig for seg, ogat ingen piper peker i gal retning.Offisersbladet fulgte ordremøtet, der det varlaget et improvisert modellbord overområdet. Kvister, rødplast og jordvisualiserte terrenget og stillinger de skullebeskyte og angripe. Man kunne merkespenningen etter hvert som alle fikk tildeltoppdrag, mottok skarp ammunisjon og ladetopp.Alt klart ­ sett i marsj! Etter en raskfremmarsj ­ er de ved utgangsstillingene.Der krøp gardistene så frem til sine angittestillinger, og avventet ordren fra troppssjefen.Redaktøren fikk så vidt på seghørselvern og hjelm før helvete brøt løs.Panser rett frem klokken tolv 400 meter ­ild! Kanonlaget gjorde sin jobb, før10 ffisersbladet

Skarpskyting på Hengsvann med2. gardeKoMPaniGod planlegging i forkant av troppen i angrep med skarpt.Modellbord er laget med enkle hjelpemidler.Dette var siste øvelsen til 2. Gardekompani før de dimitterer isommer. Kompaniets ledelse arrangerte grillaften for gardistenepå kvelden. Her er sersjant Espelund raskt frempå.pansergranaten traff sitt mål. Senere skjøtde også sprenggranater mot angittepersonellmål, også der med god presisjon.Samtidig med alt dette, beskjøt resten avtroppen inklusive MG­3 skytterne, allepotensielle mål i troppens skuddfelt. Etvannvittig støynivå og et like så høytadrenalinnivå.Jeg fulgte heseblesende med når troppenlagvis rykket frem for å ta nye mål, og nåbrukte geværsoldatene også 40mmgranatkaster som er påmontert AG­3.Underveis i fremrykningen foretokgardistene delvise reorganiseringer, for årapportere eventuelle sårede og hvor myeammunisjon hver enkelt har igjen. Å væremidt oppe i en slik skarp gjennomføring,enten som tilskuer, eller som deltager, fårvirkelig adrenalinet til å pumpe rasktrundt i kroppen! Når målene etter hvertvar bekjempet, kom den kjente ordrenTøm våpen kontroller ­ klar til inspeksjon!Tilbake i oppmarsjområdet fikkgardistene en velfortjent hvil, og altmateriell ble kontrollert. Senere påkvelden, etter tjeneste slutt bidrar kapteinIgland med befal, til at gardistene i2. Gardekompani får en velfortjentavslutning på militær felttjeneste. Detblir nemlig gjennomført nedkjølendefeltbading i Hengsvann, med påfølgendefeltkino og grilling av pølser/hamburgere.Men da er undertegnede for lengsttilbake på sitt hjemmekontor, for å skriveom sine opplevelser med 2. Gardekompanii skytefeltet på Hengsvann.Man kjenner det godt i kroppen når man fyrer avgranater med 84 mm Carl Gustav. Gutta skjøtbåde panser og sprenggranat, og alle granatenetraff sine mål !Gardistene i 2. Gardekompani fikk også mulighettil feltbading, alt i henhold til UD 2.1ffisersbladet 11

LuftvernartiLLerived Ørland 50 år 1958 - 2008L70 Kanoner var hentet frem fra etlager og pusset opp for anledningen.FOTO: Trond Vegard BjørkerudDet ble en vellykket jubileumshelg med ethistorisk sus da Luftvernartilleribataljonenpå Ørland rundet 50 år. På lørdagen fi kkalle de vel 500 fremmøtte se alt materiell brukt ibataljonen siden dens fødsel på femtitallet.Av flysoldat Trond Vegard Bjørkerud,LuftforsvaretDet var mange som la lørdagsturen tilØrland hovedflystasjon den 24. mai for åse utstillingen av bataljonens kjøretøy ogutstyr fra de eldste og opp til dagens toppmoderne modeller. Luftvernartilleribataljonenpå Ørland hovedflystasjon ble etablert den4. juni 1958. Gjennom de 50 år som denhar eksistert, har den hatt oppgaven med åutdanne befal og soldater for beredskap ogmobiliseringsoppsetninger.Godt forhold til sivilbefolkningenDet var flere av bataljonens veteraner som12 ffisersbladetkom til jubileumsfeiringen, blant disse varden tidligere bataljonssjef Oblt (p) Per IngeSteien (1960­1969). Steien ankomØrland hovedflystasjon som batterisjef i1955. Per Inge husker godt den første”Torden” øvelsen som ble avhold på Ørlandi 1965, det fantes ikke noen eksisterendekanonstillinger så disse måtte de grave. Detble totalt bygget opp 32 kanonstillinger rundtom på Ørland.­ Forholdet til lokalbefolkningen som vi harher på Ørland er ganske unikt, vi har aldrivært uvenner, forteller Per Inge. Selv om flereav kanonstillingene vi bygde var på andregrunneieres tomter, var det ikke noe problemkonkluderer han.Bra utstyrLuftvernet har fornyet seg en god delsiden bataljonen ble etablert medkanonsystemene L60 og L70, derettermed rakettsystemet RB70 og seneremissilsystemene NOAH og NASAMS.Nå er stasjonen oppsatt med våpensystemetNASAMS II, som er et avverdens mest moderne og mobileluftvernsystem.­ Det er tøft å tenke på at det sammeutstyret som vi har her på Ørland, er detsamme amerikanerne bruker for å beskytteWashington DC, forklarer Per Inge.

ataljonenArtillerist Thomas Baardsgaard avfyrte dagens salutt.FOTO: Trond Vegard BjørkerudOle Gravdal er imponert over uvkilingen innen luftvern fra L70 frem tildagens NASAMS 2. FOTO: Trond Vegard BjørkerudMP sersjant Karina Løvdal storkoste seg under utstillingen på lørdag.FOTO: Tor Arne HammervikFAKTA:Ørland Hovedflystasjon er bygget avtyskerne, primært på grunn av nærheten tilsjøveiene og for at engelskmennene ikkekunne nå Ørland med sine flystyrker. I etterkrigstidenønsket Norske myndigheter åvidereføre Ørland flystasjon pga. den strategiskeplassering og det klimatiske forhold.Ørland ble med andre ord ansett for åvære svært viktig for forsvaret av Norge.Som et resultat av Korea-krigen utvikletNATO seg til en forsvarsallianse.Oppbyggingen på Kolahalvøya gjorde atNATO tidlig ble oppmerksom på nordflankensbetydning. Av de samme årsakersom jeg listet over ble på nytt Ørlandaktuelt, og det ble bevilget penger til åbygge opp infrastrukturen til en militærhovedflyplass på Ørland. En hovedflyplassskulle ha plass til 3 skvadroner. Utbyggingenførte til at balansen mellom Værnes ogØrland over tid ble endret – både i navn og ipraksis. Selv om det initielt var motstandmot å flytte ut til ”forblåste Ørland” – tvangdet seg fram etter hvert som infrastrukturenkom på plass.Luftvernartillerigruppe Trøndelag (LVAT)innså fort at Ørlands betydning ville blistørre. Rundt 1950 startet LVAT arbeidetmed å få en stående luftvernavdeling tilØrland. Initielt ble det satt opp mobavdelingersom skulle bemanne ”LuftvernsoneØrland”. Et mobiliseringsdirektiv franovember 1953 viser at ”Sone Ørland” vedmobilisering skulle bestå av en lett luftvernbataljon,bataljonsstab, stabsbatteri, kontrolltropp,forsyningstropp, to transportseksjoner,sanitetsseksjon, 4 kanonbatteriermed L-60. Totalt 879 mann bestod dennestyrken av når den første gang øvet påØrland 31. mai til 19. juni 1956.4. juni 1958 ble major Thor Thorsenbeordret til Ørland som sjef for den letteLuftvernartilleribataljonen (LVA BN) medandre ord det vi i dag kjenner som LVA BNØRLAND (Luftvernartilleribataljon Ørland).Det første kanonbatteriet fulgte etter fraØyanmoen medio september 1958. Denneforflytning markerte også oppbyggingen avØrland som hovdeflystasjon var fullført.Luftvernartilleriet har skiftet våpensystemflere ganger. Det startet med L60, bleoppgradert til L70 m/radar. Så bleNorwegian Adapted HAWK (NOAH) innført,og RB70 som i glansperioden var operativesamtidig i det Norwegian solution – til der vier nå med NASAMS (Norwegian AdvancedSurface to Air Missile System) og NASAMS2.Tor Arne HammervikP&I Kontoret, ØHFffisersbladet 13

Avleserbrev Vårt eget lands sikkerhet er Norges luftforsvars viktigste operasjonelle oppgave, ogfor det jagerfl yet som skal erstatte F16. Vil JSF være godt nok i møte med dets mestsannsynlige motstander, den nye generasjon av russiske jagerfl y, Sukhoi Flanker?Av Johan BoederEtter at den Kalde Krigen tok slutt.I den kalde krigens tid (fra 1950-1990)hadde NATO-landene en klart definertmotstander, nemlig Warszawapakten.Begge sidene var oppmerksomme påden umåtelige store betydningen avsuverenitet i luften. Begge sider hadde(store) anta l av moderne jager- ogbombefly.Noen intense, regionale konflikter fantsted i løpet av den kalde krigens æra.Tenk bare på krigene me lom Israel ogden arabiske verden, der suvereniteten iluften var en viktig faktor for seier. Vi vilogså nevne Falklandskrigen. De sammebritiske styrkene som vant Krigen omStorbritania fikk noen kostbare leksjoner iFalklandskrigen. De hadde nok av ”bombtrucks” (“bombekjerrer”)(Harriers), menArgentina, med et begrenset arsenal avmoderne våpen (Dassault Mirage og Exocetluft-til-skip missiler) klarte å ødelegge flerebritiske skip.Historien kan gjenta seg selv, .E ter at den kalde krigen tok slu t bleNATO-doktrinen endre til å utkjempe enny type krig; krigen med en koalisjonsstyrkemot et enkelt land, med begrensede styrker(Irak/Kuwait 1990; Serbia 2000, Irak2003). I disse krigene hadde store land(USA, UK) kommandoen og kontro len, ogde hadde hangarskip, AWACS radarfly,tankbåter og strategiske bombefly, ogutførte spesialiserte oppdrag (elektroniskkrigføring, rekognos sering). Det førsteangrepet ble utført av stealth bombeflyog krysserrake ter. Dere ter kan (bakke-)angrep gjennomføres av småkoalisjonspartnere. Som et resultat avdenne nye realiteten utviklet USAkonseptet F22 Raptor/JSF F35 Lightning Ifly. F22 Raptor er et utmerket ogluftover legent jagerfly (ikke for eksport,eksklusivt for US Air Force) og JSF/F35som bakke-angrepssupplemen til de te.De te konseptet antyder en langsiktig,ikke-endrende doktrine for koalisjonskrigføringmed USA (og noen størreNATO-land), som sørger for spesialiserteoppgaver og luftforsvar.En ny, geopolitisk realitet.Men den nåværende, hurtig foranderligegeopolitiske realitet viser, at de te vil væreen farlig doktrine, idet raskt voksendeasiatiske land, Kina og India, vil søke åetablere strategiske avtaler med små landover hele verden (Afrika, Latin-Amerika), ideres forsøk på å få kontro l ove ressurser(olje, metaler, mat) for sine storebefolkninger. Det er også en spredning avhøyteknologiske våpen til små land i Asia,Afrika og Latin-Amerika, betalt med pengerfra Asiatiske land. India har en samling avde mes talentfu le og dyktigstevitenskapsmenn i verden, med voksendebudsje ter. Økende selvti lit og våpeneksportfra Russland er en annen viktig faktor. Nårkonflikter oppstår i denne æra må NATOlandene,med deres foreslå te JSF, møtemoderne våpen, mest sannsynlig SukhoiFlanker, fra land som i bakgrunnen, stø tesav Russland og Kina.Sukhoi Flanker-familien.Historien til den russiske jageren Sukhoi Su-27 Flanker er, at det var flyet som sku lekunne beseire F-15 Eagle. Men denåværende derivater har strukture leoppdateringer og er meget kapable jagerfly.Vi nevner den indiske og malayiske SukhoiSu-30-MK, (med israelsk og franskteknologi i ti legg). India hadde stor suksessi flere øvelser, mot US F-15C-fly. Kina harflere varianter, i store anta l. Venezuelaskarismatiske leder Chavez viser tegn påstyrke, med nye Sukhoi-fly, mens hankrangler med Nederland om Dutch Anti les’arkipel. Indonesia lærte av Øst-Timor-saken(med Australia involvert) og kjøpte moderneFlankers. Den seneste Sukhoi 35, vist påflyutstilingen Moscow MAKS-07, som enimponerende fugl!JSF-konseptet.JSF hadde sin opprinnelse tidlig på 1990-ta let, som et resultat av den detaljertegjennomgangen av den amerikanskeforsvars-policy og -programmer. Som etresultat ble oppdragene for JSF, for USNavy, en krigens første dags (stealth)angrepsjager, for å supplere Hornets; for USAirforce ble den en multi-ro les (primærtluft-til-bakke) jagerfly, og sku le ersta te A-10 og F-16; og for US Marines et bakke-ffi sersbladet ffi sersbladet 14Å være integrert eller ikke være integrert – DetInnledningStortinget ønsket å styrke ledelsen av Forsvaretpå strategisk nivå, få en mer effek tiv ledelse,hindre dobbeltarbeid og få bedre arbeidsprosesser.Etter flere runder landet Stortingettpå det som ble kalt ”integrert strategiskled else” ISL, med samlokalisering av Forsvarsstaben(FST) og Det kongelige forsvarsdepartement(FD) på Akershus festning. (Inst. S. nr.232 (2001­2002), jf. St.prp. nr 55 (2001­2002). Stortingets vedtak 19. juni 2002 III:”Forsvarssjefen og de strateg iske funksjonene iForsvarets over kommando integreres iForsvarsdeparte mentet. Samtidig opprettes deten Forsvars stab av begrenset størrelse til støttefor forsvars sjefen i hans rolle som sjef forForsvarets militære organisasjon.”1. august 2003 ble denne ledelsesre formeniverksatt, med Forsvarssjefen (FSJ) og hansstrategiske funksjoner med ca 100 offisererintegrert i FD.Spørsmål 1): Er Stortingets vedtakimplementert?I foredraget til Kronprinsregentens resolu sjon29. november 2003 Fastsettelse av revidert”Instruks for forsvarssjefen” fremgår: ”Den 1.august 2003 ble integrert strategisk ledelse iForsvarsdepartementet etablert. Denneorganisa sjonsendringen nødvendiggjør enkelteendringer av forsvarssjefens instruks.””Det springende punkt” er om det kan væreriktig at instruks for forsvarssjefen fastsettes avKongen når forsvarssjefen i følge Stortingetsvedtak er integrert i FD? Burde i stedet”Instruks for Forsvarssjefen” fastsatt ved kgl.res. 5. august 1994 vært opphevet og nyinstruks vært fastsatt av sjefen for Detkongelige forsvarsdepartement?Spørsmål 2): Hva har Forsvarssjefenalminnelig kommando over?I den reviderte instruks for forsvarssjefenpunkt IV fremgår blant annet: ”ForsvarssjefenKommentar til «Når JSF møter Sukhoi i 2020»Tilsvar til “Når JSF møter Sukhoi i 2020”Jeg vil gjerne få lov til å komme med enkommentar til artikkelen “Når JSF møterSukhoi i 2020”, som var å finne iOffisersbladet nr. 2, 2008. Innholdet synes ier den øverste fagmilitære rådgiver i Forsvarsdepartementet.Han skal fremme uavhengigefagmilitære råd og militærfaglige utredninger.Forsvarssjefen utøver alminnelig kommandoover forsvarets militære organisasjon”. I punktII fremgår blant annet:” Forsvarssjefen er delegertalminnelig kommando over forsvaret.””Det springende punkt” er hva som menesmed de to begrepene. Er ”Forsvaret” og”Forsvarets militære organisasjon” synonymebegreper og hvis ja hvorfor ikke fortsette åbruke det korteste, hvis nei hva er i tilfelleforskjellen?Spørsmål 3): Hvordan kan kravet om”uavhengighet” i den reviderte instruksen punktIV: ”Han skal fremme uavhengige fagmilitæreråd og militærfaglige utredninger” ivaretas?”Det springende punkt” er kravet i Forskriftervedr. egentlige militære kommandosakerfastsatt ved kgl.res. 8. mars 1963 (jf Grunnlovens§§ 28 og 31) punkt III: ”Forsvars ministerenkan pålegge Forsvars sjefen å være tilstedenår han foredrar saken for kongen. HvisForsvarsministerens foredrag avviker fra for slagsom er lagt frem fra den øverste fagmili tæreledelse, plikter han å referere den fagmilitæreledelses standpunkt.”Spørsmål 4): Er Kongens delegasjon avmyndighet internt i Det kongelige forsvarsdepartementrett i forhold til Stortingets vedtakom Forsvarssjefens integrering i FD?Ved kgl.res. 9. desember 2005 ble FD gittfullmakt til å fastsette styrkeoppbyggingssystemeti tråd med retningslinjer gitt i dennekongelige resolusjonen. Denne fullmaktenkunne delegeres til forsvarssjefen. ”Detspringende punkt” er om denne fullmakten ernødvendig når Forsvarssjefen er integrert iFD?”Spørsmål 5): Hvem i FD kan gi fullmakt tilForsvarssjefen?27. januar 2006 skriver FD i brev tilForsvarssjefen: ”Etter fullmakt gitt ved Kongeligresolusjon 9. desember 2005 delegeresherved Forsvarssjefen fullmakt til å fastsettenytt styrkeoppbyggingssystem for Forsvaret itråd med retningslinjer fastsatt ved sammekongelige resolusjon.” ”Det springende punkt”er at brevet til Forsvars sjefen er skrevet underav Harald Sunde (e.f) generalmajor (SjefOperasjons­ og beredskaps planavdelingen iFD).Spørsmål 6): Hvem i FD kan etter fullmaktfra Forsvarssjefen skrive under på direktivet?1. februar 2006 skjer følgende:Forsvarssjefen fastsetter ”Styrkeoppbyggingsdirektivetfor Forsvaret” til bruk i FMO.””Det springende punkt” er at direktivet erskrevet under etter fullmakt av Harald SundeGeneralmajor Sjef Operasjons­ og beredskapsplanavdelingeni Forsvarsdepartementet.Spørsmål 7): Kan samme person i sammeembete i FD både etter fullmakt delegere enmyndighet til Forsvarssjefen og deretter utøvedenne myndigheten etter fullmakt fra den hanetter fullmakt har delegert den til?”Det springende punkt” er om integrer ingengår begge veier og om ekspedisjons sjefer i FDderfor etter fullmakt kan utøve en myndighet iForsvarssjefens navn som sammeekspedisjonssjef etter fullmakt fra statsrådenhar gitt til Forsvarssjefen samt hvordanbestemmelsene om ugildhet er ivaretatt.Spørsmål 8): Gjelder Styrkeoppbyggingsdirektivetfor Forsvaret (SOS-direktivet) iForsvaret eller i Forsvarets militæreorganisasjon?”Det springende punkt” er hva den begrensningensom ligger i formuleringen ”Forsvarssjefenfastsetter ”Styrkeoppbyggingsdirektivetfor Forsvaret” til bruk i FMO og ikke til bruk iForsvaret egentlig innebærer?Spørsmål 9): Hvorfor er ikke andre etatssjeferintegrert i departementet?stor grad å være en oppsummering av deJSF­kritiske analysene til idèbanken, AirPower Australia (APA) og mangler en relevantsammenligning i forhold til det norskekampflykjøpet og Norges operativeutfordringer.Artikkelen mangler for eksempel enmeningsfull vurdering av JAS Gripen ogEurofighter. Dette synes å gjenspeilekonteksten i APA sine analyser, som erAustralias primærbehov for en luftdominans­jager mot regionens økende nærvær avavanserte SU 27 Flanker­derivater, samt enlangtrekkende, tung strike­plattform, somarvtager for F­111.APA presenterer F­22 Raptor som et logiskvalg ­ i motsetning til F­35 (JSF) ­ på grunnav større rekkevidde og bedre overlevelsesevne,både i kontraluft og mot bakkemål. Itillegg vektlegges det at produksjonskostnadenetil F­22 etter hvert er redusert tilet nivå som kan rettferdigjøre anskaffelse,politiske hindringer tilsidesatt.Analysen er, med andre ord, en sammenligningav F­22 og F­35 hvor sistnevntefremstilles som den tapende kandidat. Det eraltså ikke nødvendigvis slik at F­35 er uegnettil avskjæring eller kamp mot Flanker, men atF­22 synes bedre egnet. Hverken Gripen ellerEurofighter er kandidater i Australias kampflykjøpfordi disse ikke når opp i konkurransen,hverken teknisk eller politisk. Videre hevderartikkelen blant annet at F­35 ikke ersupersonisk og ikke er utstyrt med IRSThjelpemiddel. Dette er ikke korrekt. F­35utrustes med en intern, forbedret utgave av

er spørsmålet?”Det springende punkt” er om Stortinget mednåværende konstitusjon kan fatte følgendevedtak?: ”Riksadvokaten og de strategiskefunksjonene i Påtalemyndigheten integreres iJustisdeparte mentet. Samtidig opprettes det enPåtalestab av begrenset størrelse til støtte forRiksadvokaten i hans rolle som sjef forPåtalemyndigheten” eller: ”Politidirektøren ogde strategiske funksjonene i Politietatenintegreres i Justisdepartementet. Samtidigopprettes det en Politistab av begrensetstørrelse til støtte for Politi direktøren i hans rollesom sjef for Politietaten” eller: ”Skattedirektørenog de strategiske funksjonene i Skatteetatenintegreres i Finansdepartementet. Samtidigopprettes en Skatte stab av begrenset størrelsetil støtte for Skatte direktøren i hans rolle somsjef for Skatteetaten.”Spørsmål 10): Kongen har i følgeGrunnlovens § 25 ”høieste Befaling over RigetsLand- og Sømakt”. Når Forsvarssjefen nå bådeer etatssjef og er integrert i FD hvem har da nest”høieste Befaling over Rigets Land- og Sømakt”?”Det springende punkt” er om Forsvarssjefeni henhold til Grunnlovens bestemmelser jfr”Instruks for Regjeringen” 23. mars 1909 somintegrert i FD samtidig kan værekommandomessig direkte under lagt Kongen? (ISjøforsvaret synliggjøres kommando myndighetved føring av kommandotegn. Når Kongenembarkerer et norsk marinefartøy heisesKongeflagget som kommandotegn samtidig somlavere sjefs kommandotegn hales. Tilsvarendegjelder for Forsvarssjefens flagg. Når Sjefen forForsvarsdepartementet derimot embarkerer etnorsk marinefartøy heises statsrådens flaggsom rangflagg, mens f. eks skipssjefenskommandotegn forblir urørt.)Trygve PedersenkommandørkapteinFeilinformasjon fra Generalinspektørenfor Sjøforsvaret!Nok en gang presterer generali nspek tøren for Sjøforsvaret (GIS), Jan Eirik Finseth, åfeilinformere om Olavsvern. Dette må da snart være på grensen til straffbart!I juniutgaven av Forsvarets Forum siteres GIS på følgende. Det er ikke bruk forOlavs vern i fremtidig struktur, Olavsvern er ikke en marinebase og sist men ikke minst,den er tilpasset gamle ubåter og missiltorpedo båter og må fullstendig bygges omdersom den skal være aktuell for den nye marine strukturen.La meg starte med de første påstand ene. Olavsvern er ikke i Sjøforsvarets struktur(den er ved en kuriositet under lagt Forsvarets logistikkorganisasjon FLO). Dersom viskal henge oss opp i ordkløyv eri så var ikke marinens hovedbase Haakons vern iSjøforsvarets struktur før 1. april i fjor (også den var underlagt FLO). Ergo faller dettepå sin egen urimelighet og er totalt irrelevant for saken.Neste påstand er at det ikke er behov for Olavsvern i fremtidig struktur. Som jeg harnevnt tidligere er det ikke opp til GIS å mene noe om dette. Det er det felles operativthovedkvarter (FOHK) som skal mene noe om. Og det gjør de. FOHK plasserer faktiskOlavsvern som den viktigste sjømilitære basen i Nord Norge. Jeg vil nok tro at denstrategiske beliggen heten i Nord og evnen til å understøtte både norske og alliertefartøys operasjoner i de nordligste hav­og sjøområd ene er en viktig årsak til dette.Hvilke gamle ubåter er det han snakker om? Olavsvern ble bygget ut og moderniserti 1990, blant annet for å være tilpasset de ubåtene vi har i dag. Denne ubåttypen erplanlagt inn i neste langtidsmelding fra Regjeringen og skal dermed ikke byttes ut ioverskuelig fremtid.Olavsvern må bygges fullstendig om? Hvilke andre krav stiller den nye marinestrukturentil basestøtte? Med 360 meter dypvannskai ved basen har vi faktisk plassog mulighet til å ta i mot samtlige fartøys typer vi har i dag (og har planlagt med ifremtiden). Dersom vi skal kunne ha disse fartøyene inn i fjell anlegget vil inngangspartietmåtte bygges om. En kostnad beregnet til ca 40­50 millioner kroner, entiendedel av det som er brukt til å opp gradere tilsvarende anlegg i Bergen og langt ifra den kostnaden GIS har lagt opp til ved å anslå 1­1,5 MRD.Spørsmålet en da kan stille seg er følgende, er dette ukjent for GIS? Har han i så fallgjort jobben sin? Dersom han er klar over det jeg nettopp har referert til, og det måman jo anta da han er General inspektør for Sjøforsvaret, kan man jo spørre seg omhvorfor dette avviker fra hans beskrivelser. Uansett er resultatet at Regjering ogStorting blir desinformert i forhold til hva som er fakta og konse kvenser ved eventuellned leggelse av Olavsvern. Det er trist at slik desinforma sjon kan komme til å bli avgjørendefor Stortingets beslutning om Forsvarets fremtidige kapasiteter i Nord Norge.Inge Lykseth,Leder organisasjonsforum Olavsvernleserbrevden velkjente Panthera pod’en, som i dagfinnes på våre F­16. I tillegg vil flykroppendekkes av seks passive IR­sensorer, som girpiloten en 360­graders hemisfære rundthele flyet. Dette er i øyeblikket unikt for F­35.Når det gjelder F­35s ytelser stiller flyet isamme klasse som Eurofighter og Gripen.Flyene har marginale fordeler i ulike deler avytelsesregimet. F­35s topphastighet oppgistil Mach 1.6 med en full taktisk utrustning.Bestykning, drivstoff og sensorer bæres i sinhelhet innvendig i flykroppen og påvirkerdermed ikke ytelsen nevneverdig. F­35 harfor eksempel 30% høyere drivstoffraksjonenn Eurofighter og Gripen. En relevantsammenligning av ytelser må dermed tahøyde for at disse flyene vanligvis vil bringemed seg drivstofftanker under vingene, noesom reduserer ytelsen betraktelig i deler avoperasjonsprofilen.Dernest kan man spørre omtopphastighet i det hele tatt er relevant fra etoperativt synspunkt. Vanligvis vil ogsådrivstoffbegrensinger hindre slike manøvre.Mer drivstoff tillater dog F­35 friere bruk avetterbrenner og man kan dermedkompansere i form av energimanøvrering.Det er blant annet slik norske F­16 harbekjempet Gripen i treningsdueller ­ Gripensnoe hurtigere manøvrering tangeres medkraftigere motor og taktikk.Ingressen antyder også at Flanker er “dennye generasjon av russiske jagerfly”. Flankerhar i realiteten vært i tjeneste i over 20 år ogvil i fremtiden bli erstattet av en ny flytype,foreløpig er omtalt som Sukhoi PAK­FA.PAK­FA er Russlands direkte motstykke til F­22 og vil blant annet gjøre utstrakt bruk avstealth­teknologier. Stealth, i en eller annenform, er altså et sentralt konsept påfremtidens taktiske gressmatte, og den sombehersker dette vil oppnå bedresituasjonsoverblikk og overlevelsesevne.Denne teknologiske utviklingen bør Norgevære med på. Vi må få erfaring medluftbåren stealth slik at vi kan utviklemottiltak og taktikker.Jeg må dermed utrykke noe undring overbudskapet i artikkelen. Det presenteres enJSF­kritisk tilnærming uten å tilby en relevantsammenligning i forhold til det norskekampflykjøpet. Da blir standpunkt ogbudskap lite meningsfullt, det er nemlig ikkesikkert at hverken Gripen eller Eurofighter vilegne seg bedre enn F­35 mot fremtidensSukhoi­fly. Kanskje heller tvert om.Bjørnar Bolsøy15

litt av hvertAlle gode ting er tre!H M Kong Harald flankert av Forsvarsminister og Forsvarssjef på vei overfestningsplassen, for å bli tatt imot av lederen i Forsvarets PensjonistforbundArild Kristensen, tidligere leder i BFO.I forbindelse med H M Kongens åpning av “Soldater for Fred”på Forsvarsmuseet, benyttet Norsk Militær Tattoo anledningentil å stille opp alle deltagende avdelinger utenfor Forsvarsmuseet.Så når Majesteten gikk over plassen mot artilleriloftet på andresiden, avspaserte han fronten til de internasjonale og fargeriketattoodeltagerne, på vei til mottakelse i Forsvarets Pensjonistforbund,som i år markerer sitt 25­års jubileum. Altså ­ alle gode ting er tre.Fra Danmark:Personaleflugt fra forsvaretOfficererne forladerforsvaret i så højt ettempo, at forsvaretsledelse mener, at helegrundlaget for forsvaretkan være væk om få år.Ettrecifret millionbeløbhar ikke hjulpet påsoldaternes flugt væk fraFoto: Peter Hove Olesenforsvaret. Hvis forholdeneikke ændrer sig, frygter eksperter for forsvarets fremtid. Selv omforsvaret for et halvt år siden investerede et trecifret millionbeløbi at holde på sine soldater, fortsætter afgangen i en sådan fart,at forsvarets øverste ledelse taler om, at eksistensgrundlagetfor et dansk forsvar kan være smuldret om tre­fire år. Alene i2008 har 71 officerer og 449 befalingsmænd og konstablersagt farvel til hæren, søværnet eller flyvevåbnet, viser nye tal fraForsvarets Personeltjeneste, skriver Jyllands­Posten.Mislykket redningsplanDermed har redningsplanen ‘Operation bedre hverdag’ med66 tiltag, som blev lanceret i efteråret 2007, ikke haft denønskede effekt. Redningsplanen har et budget på cirka én mia.kroner i perioden 2007­09. Fortsætter afgangen i dette tempo,vil forsvaret stå i en »ganske alvorlig situation«, understregerstabschefen i Forsvarskommandoen, viceadmiral Tim SlothJørgensen:DIV 052: Flott markering av Norsk Militær Tattoo 2008!Missioner i fare»I 2011 eller 2012 vil forsvaret have vanskeligt ved overhovedetat fungere og sende soldater ud på missioner. Antallet afofficerer vil være så lavt, at vi ikke har velfungerende ledereog specialister. De vil simpelthen være væk. Vi vil heller ikkehave det nødvendige antal chefer til at holde en internationaloperation kørende«, siger Tim Sloth Jørgensen, som til sommerbliver ny forsvarschef. Adspurgt om, hvad konsekvensen bliver,hvis flugten ikke bremses, svarer han: »Så har vi ikke nogetforsvar. Det er vilkårene. Jeg tror, at vi får det vendt, og jeghåber, at tiltagene kommer til at virke med tiden, men skerdet ikke, vil det ende sådan«, siger Tim Sloth Jørgensen tilMorgenavisen Jyllands­Posten.Barnefestivalen på Akershus FestningSiste helgen i mai, ble en flott helg for Forsvaret, Akershus Festning ogBarnefestivalen.I et strålende vær med nye varmerekorder, åpnet Akershus Festning alleporter, for den tradisjonelle Barnefestivalen. Rammene kunne ikke blittbedre og i løpet av helgen hadde nesten 17.000 voksne og barn lagt turen tilfestningsområdet.Opplevelsene sto i kø på de store uteområdene, med alt fra cirkus,hoppeslott, musikk og dans, sjonglører, teaterforestillinger, samt mulighetfor alle til å se på militært materiell, og samtidig få vite mer om Forsvaret.Mills hadde også i år en storsatsning med gratis matpakkesmøring for barna,samt utdeling av pakker med laksehamburgere, laksepølser og laksekaker tilalle som ønsket å smake på et sunt alternativ. F­16 markerte seg høylytt medflygning over Oslo og festningen, noe som kanskje skremte vannet av mangeturister i Oslo.16 ffisersbladet

Iron Man med militært fokus- Iron Man har siden den ble unnfanget under den kalde krigen vært enmetafor for amerikansk utenrikspolitikk, sier Jon Favreau, regissør av IronMan, som for tiden går på kinoer over hele verden, og ventes ut på DVD oversommeren.llitt av hvertOffisersbladet snakket med regissør JonFavreau og skuespiller Terrence Malick. Despiller i en av sommerens storfilmer, IronMan, som har en prislapp på 135 millionerdollar og et sterkt militært fokus.Roma: ­ For det første vil jeg at dennefilmen først og fremst skal underholdning, sierregissør Favreau. ­ Jeg vil ikke representerenoe hvor jeg snakker til den amerikanskeoffentligheten og forteller dem hva de skalgjøre. Det jeg i stor grad ønsker var å lage enfilm som reflekterer tiden og frykten vi lever ietter 911.Iron Man er basert på en tegneserie,som nok har vært mer kjent i USA enn iNorge. Marvel­forlaget står bak. De har ogsåansvaret for Spider­Man, Superman, Hulk ogX­Men, for å nevne noen få titler.Opprinnelig ble Iron Man skrevet ogsatt til 60­tallet, hvor hovedpersonen TonyStark var i Vietnamkrigen og ble fanget der,men kom seg løs ved å lage den ultimaterustningdrakta som gjorde at han fikktilnavnet Iron Man. I den nye påkostedefilmatiseringen er konfliktområdet lagt tilAfghanistan, hvor Stark fanges av terrorister.Med ordre om å bygge en missil for dem,bruker Stark i stedet sine evner til å bygge endrakt av stål og klarer å rømme.Tilbake i Amerika velger Stark å fortsettemed utviklingen av jerndrakten sin.­ En avhoved idéene bak dette konseptet er å viseproblemene som oppstår når et supervåpenav denne typen introduseres for verden.For det som gjør Iron Man forskjellig fraandre superhelter er at han ikke er superheltav natur, men han ble det ved å bygge enspesialdrakt, sier Favreau.­ Jeg tror det er for enkelt å si at filmen erpro eller anti­Bush.Iron Man bruker makt uten å tenke så myeover det spesielt. Med valget som kommer tilhøsten er jo dette en interessant diskusjon– vi kan være enige om at feilgrep ble gjort,men det er for enkelt å si at for mye styrkeble brukt. Iron Man går gjennom en utvikling– fra å bruke makt uten ansvar til å bli veldigreflektert og omtenksom i forhold til hvaresultatet blir.Til tross for et kjempebudsjett følte regissørFavreau at han hadde stor frihet medfilmprosjektet. ­ Det føltes faktisk somå jobbe på en «independent»­film, sierregissør, og fremhevet at det var viktig forhan at Robert Downey jr. gestaltet tittelrollen.­ Først og fremst er han en god skuespiller.Han har stor evne til å bringe både humor ogsjarm til en slik rolle.Terrence Howard spiller offiser (forflyåpenet) i filmen, og en såkalt «good guy».­ Jeg tilbrakte flere uker på Howard’s AirForce Base i forberedelse til rollen, fortellerhan. ­ På den tiden fikk jeg lov til å være medog fly alt mulig. Jeg skjøt med soldatene. Jeggjorde alt med dem, bortsett fra å hoppe fraet fly. Jeg fant ut at 99 prosent er veldig bramennesker, og det finnes ikke noe slikt som«jeg» i US Air Force...­ Jeg håper det blir flere Iron Man­filmer,nikker regissør Favreau. ­Det er alltid avhengig av hvor braåpningshelgen i USA er.Av Nils Gjerstad«God vakt skal være!»Per Egil Hegge har med sin sikre penn,beskrevet 150 års Gardehistorie i boken“God vakt skal være!”. Schibsted Forlag utgirboken, som på en utmerket måte beskriverkongens egen livavdeling fra 1856 og frem tili dag. Per Egil Hegge har også klart å pirkebort i deler av Gardens historie, som kanskjeikke er fullt så flatterende. Samtidig kan denBoklanseringen fikk svært god pressedekning.Her på God Morgen Norge med drilltropp ogtidligere løytnant i Garden Jon Schau.som leser boken, lese om flere artige episodersom gardister og gardebefal har opplevd oppgjennom tidene.Boken anbefales på det sterkeste, ikkebare for nåværende og tidligere gardister, menogså for de som ønsker et lite innblikk i dennespesielle avdelingens indre liv og virke.holst.clausen@bfo.noGunnar Sønsteby og Per Egil Hegge i vaktstua underpressekonferansen. Kjakan var som kjent sjef for sikkerheten tilkongen i den første perioden etter frigjøringen i 1945.Pressekonferansen bleholdt i vaktstua til Gardenpå Slottsplassen. Herstår Hegge og gardesjefIngrid Gjerde og serpå drilloppvisningensom drilltroppengjennomførte ifmboklanseringen.Drilltroppen sørget også forgodt medieoppbud, medoppvisning utenfor TV2 ogsenere på Slottsplassen.ffisersbladet 17

SuezkrisenSiden Suezkanalen ble åpnet i1869 hadde den vært strategiskviktig for det britiske imperiet.Først som gjennomfartsåre tilkoloniene i Asia og Stillehavet,senere som et knutepunkt forbritiske interesser i Midtøsten.tilbakeblikkAv Trond SætrePå begynnelsen av 50­tallet var britenesbetydelige militære nærvær ved kanalengjenstand for økende kontrovers i Egypt.Dette kuliminerte med militærkuppet i juli1952, som gjorde Gamal Abdul Nasser tilEgypts president. To år senere ble Egypt ogStorbritannia enige om en avtale for gradvistilbaketrekning fra Suez. Likevel fortsatteurolighetene, både innad i Egypt og i forholdtil britiske interesser.I samband med en politisk tale som Nasserholdt den 26. juli, fikk egyptiske militærefullmakt til å ta kontroll over Suezkanalen iden hensikt å nasjonalisere den. Storbritanniafikk panikk, og søkte først om støtte hos USA.Eisenhower­administrasjonen gjorde detimidlertid klart med en gang at de ikke villebruke militær makt, og i de påfølgendemånedene tok amerikanerne initiativet til flereforhandlinger for å få partene til å komme tilenighet. Alle var mislykket, og i mellomtidainngikk Storbritannia, Frankrike og Israel enhemmelig allianse. På et møte tre månederetter nasjonaliseringen ble strategien motEgypt utformet: Israel skulle invadere Sinaihalvøya,hvorpå Storbritannia og Frankrikeskulle intervenere og bruke urolighetene somet påskudd for å overta kontrollen medkanalen. Ettersom amerikanerne hadde gjortsitt standpunkt klart, unngikk britene bevisstå konsultere saken med dem. I stedet satsetde på at USA i ettertid ville støtte aksjonen,på grunn av Nassers samarbeid medØstblokklandene. Dette skulle vise seg å væreen fatal feilberegning.Den israelske aksjonen, som startet den29. oktober 1956, fikk navnet OperasjonKadesh. Operasjonen hadde fire sentrale måli Sinai, hvorav to var Sharm el­Sheikh ogGazastripen. Sharm el­Sheikh var viktig fordiden ville gi Israel tilgang til Rødehavet.Gazastripen var viktig på grunn av nærhetentil Israel, og de to øvrige angrepsmålene varviktige egyptiske militærstasjoner.Angrepsstarten ble noe forsinket på grunnav problemer med landingen. Israels 202.brigade kom ikke langt nok inn på egyptiskterritorium, og var nødt til å bruke mye tid ogkrefter på å komme i stilling. De flestetrefningene fant sted dagen etterpå, og såsnart israelerne hadde skaffet seg en solidnok posisjon, sendte Storbritannia ogFrankrike ­ samme dagen, den 30. oktober ­et ultimatum: Både israelske og egyptisketropper måtte trekke seg 20 km tilbake fraSuezkanalen. At israelerne på dettidspunktet sto hele 80 km fra kanalen, bareunderstrekte hvor konstruert situasjonen var.Egypterne hadde gjort større motstand ennforventet; ikke minst var pilotene deresoverraskende dyktige. Israels fly var bedre,særlig Mystéres­modellene, men allerededen 31. oktober fikk Egypt i all hastoversendt flere MiG­fly fra Sovjetunionen.Samme dag fant den såkalte Mitlahendelsensted. Den 202. brigade, underledelse av daværende oberst Ariel Sharon,hadde erobret landområder øst for detviktige Mitlapasset. Sharon anmodet så omtillatelse til å gå mot selve passet, men fikkavslag. Han sendte deretter ut enrekognoserings tropp som ble møtt avegyptisk artilleri. Sharon benyttet daanledningen til å sende brigaden mot denegyptiske hæravdelingen i passet. På denmåten lyktes det ham å få egypternefordrevet fra passet, men aksjonen varkontroversiell ­ Delvis fordi Sharon bleanklaget for bevisst å framprovosere etangrep, delvis fordi nesten alle israelske tap ikonflikten fant sted under dette slaget.Storbritannia og Frankrike fikk det traveltmed å igangsette sin del av operasjonen. Påforhånd hadde de gjort klar en rekkekampfly på Malta og Kypros. Nasser nektetå godta det fransk­britiske ”ultimatumet”, ogden fransk­britiske alliansen svarte medbombeangrep mot egyptiske flybaser. Somrespons sørget Nasser for å blokkere heleSuezkanalen ved å senke alle skip sombefant seg der (i alt 40).De første britiske styrkene landet utenforden egyptiske havnebyen Port Said den 5.november, da en bataljon fallskjermjegereble sluppet i land på et område der dekunne klargjøre landingsplass for fly ogbeskytte forsterkningene som var ventetallerede tidlig neste dag. På morgengry den6. november kom det til kamper langsstrandlinjen, da britiske marinesoldater gikk iland. Fortroppene dekket forsterkningeneved å beskyte de egyptiskefestningsverkene. Franskmennene angrepsamtidig en annen viktig havn, Port Fouad.Til Port Said kom også franskefallskjermjegere og sprengte to størreoljetanker. Byen tok betydelig skade, og iflere dager var den dekket av røykskyer. Iløpet av dagen hadde franskmenn og britererobret to av de viktigste havnene i Egyptskanalsone, og for øyeblikket kontrollerte deSuezkanalen.Storbritannia og Frankrike lå an til å vinnekonflikten militært, men de kunne ikke vinnedet politiske spillet de hadde satt i gang.Sovjetunionen tok Egypts parti, og truet medå bruke masseødeleggelsesvåpen motLondon, Tel Aviv og Paris. USA ønsket ikke årisikere storkrig, og presset Storbritannia,Frankrike og Israel til å gå med på en hvile. For å lette på spenningen foreslovåpenstatsminister)Lester B. Pearson opprettelsenav en fredsbevarende styrke i FNs regi. Deførste av disse styrkene var på plass i EgyptCanadas utenriksminister (senereallerede 15. november. 6. desemberannonserte Storbritannias statsminister, SirAnthony Eden, både våpenhvile og sin egen,lite ærerike avgang.Utfallet av Suezkrisen var først og fremsten seier for Sovjetunionen, som haddedemonstrert og styrket sin makt også utenforØstblokken. For Storbritannia var hendelsenet av banesårene til imperiet. Året etter styrkenes innmarsj i Egypt fikk PearsonFN­Nobels fredspris for sitt initiativ.ffisersbladet21

GIH er opptatt avHærens forutsetnfor Å Levere!Hæren har vært mye i media det siste året, mye grunnet belastninger Hærens personell påføres som følgeav stort utenlandsengasjement. Kanskje ikke så rart når vi vet at Hæren bare kan forsvare en bydel i Oslo,iht Generalinspektøren selv. Mente generalen det, eller var det et uttrykk som skulle billedgjøresituasjonen for folk fl est. I dagens mediabilde kan man fort få inntrykk av at alt bare er negativt, og jegavtaler et møte med Generalmajor Robert Mood, for å høre hva han egentlig mener.Av forhandlingsleder Ragnar DahlJeg blir møtt av en blid og opplagtgeneralinspektør og etter kort tid er kaffen påplass og praten går for fullt. Med utgangspunkt imye negativ omtale av Forsvaret, spør jeg om hvasom gleder en Generalinspektøren for Hæren(GIH).Mye, men la meg nevne 4 forhold. For detførste møter jeg veldig ofte fantastisk oppofrendepersonell som beholder fokus på oppdraget ogsin egen rolle som del av det store puslespillet.For det andre, avdelingene våre som deltar ipågående operasjoner (GSV, FSK/HJK, EBN,TMBN, HMKG, ++). De løser krevende oppdragog får veldig mange og meget gode tilbakemeldinger.For det tredje at vi i disse dagerfornyer hele håndvåpenparken vår, og sist menikke minst at vi rekrutterer meget godt – 1000ansatte opp siden 2005 er ingen liten bragd!Forsvaret har vært i kontinuerlig omstilling siden1992, vi hører om innsparinger i mrd-klassen ogstor belastning på personellet. I detteperspektivet, hva er Hærens største utfordringer?Hovedutfordringene på kort sikt er mangel påstabile rammer og for høy slitasje på de hardestbelastede personellområdene, som ledelse,samband, etterretning, ingeniør, forsyning,flystøttelag og sanitet. På lang sikt er vårhovedutfordring at strukturen er for liten til åivareta følgende tre bærende dimensjonersamtidig;• Å drive fullgod grunnopplæring ogvedlikeholdstrening av soldater• Å opprettholde og videreutvikle bataljonene ogbrigadesystemet• Å forberede og utføre de oppdrag Hæren erpålagt i utlandet.Menneskene våre er særdeles gode og levererlangt mer enn det som kan forventes. Dessverreer ikke dette tilstrekkelig, når vi ikke har”byggeklosser” nok til verken å opprettholdeløpende leveranser eller å vedlikeholdesystemkompetansen brigade skikkelig.Vi tvinges til å prioritere fullgodgrunnopplæring og vedlikeholdstrening avsoldater samt forberedelse og utførelse av deoppdrag Hæren er pålagt i utlandet, mensbataljonene og brigaden som systemer forvitrergradvis.Hva mener du med systemkompetanse brigade?Jeg mener evnen til å få systemet av alleaktuelle funksjoner (ledelse, samband, manøver,etterretning, ingeniør, flystøttelag, sanitet,helikopter, forsyning, artilleri osv.) til å virkegjensidig forsterkende og bli noe mer enn kunsummen av de enkeltpersonene det inneholder.For å få til dette trengs det et visst volum og ensammensetning av forskjellige elementer. Dukan gjerne sammenligne det med et fotballag.Hæren består i dag av et knippe dyktigeenkeltspillere, men mangler muligheten til åtrene og virke sammen som et skikkelig lag. Etmiddels bedriftslag med solid forsvar, midtbaneog angrep rundspiller lett to­tre profesjonelletoppspillere så lenge de er samtrent og utnyttersine forskjellige spesialiteter.Du har sagt at dagens Hær kun kan forsvare enbydel i Oslo og tatt til orde for en dobling avstyrken. Du ble ”arrestert” på denne logikken avbåde Forsvarssjefen og Forsvarsministeren medat en dobbelt så stor Hær da bare vil kunneforsvare to bydeler og således utgjøre litenforskjell. Din kommentar?Det er et presist bilde at Hæren i beste fall22ffisersbladet

ingerkan forsvare en bydel i Oslo. Det forteller ossnoe om størrelsen. En dobbelt så stor Hærhandler selvsagt ikke om å forsvare en eller tobydeler, det er mye mer alvorlig enn som så;det handler om en bærekraftig kjerne avpersonell, materiell og garnisoner som sikrer atbrigaden og Hæren ikke forvitrer gradvis.Jeg vil ha en dobling av Hæren innen 2020fordi det vil gi oss mulighet til å ivareta alle trebærende dimensjoner samtidig, videreutviklekompetansen og ta vare på personellet.Dersom Stortinget vil ha et Forsvar ­og enHær­ etter 2020, som på egen hånd skal taansvar for Norges sikkerhet og samtidig bidrasubstansielt i utlandet, snakker vi om en heltannen satsing på Forsvaret. Den debatten erdet kanskje på tide at vi tar.Ja vel, tenker jeg, 2020 er langt fram og vi hørerstadig om innsparingspakker. Hvordan ser dupå den økonomiske situasjonen i år og neste år?Vi er på god kurs mot balanse i 2008, mendet er fare for at store beløp vil bli trukkettilbake og da har vi en utfordring. Vi får avventehva som blir de politiske beslutninger. Når detgjelder neste års budsjett så har FSJ sendt sittbudsjettforslag 2009 til FD, nå får vi vente å sehva det blir.Et aldri så lite politikersvar og jeg tar etoppfølgingsspørsmål. Hva gjør du somGeneralinspektør, når midlene du får ikkestrekker til de oppgavene du pålegges å løse?Som sjef i Hæren er det min jobb å prioritereinnenfor de rammene Hæren gis. Vi kan ikkegjøre alt. Jeg prioriterer å drive grunnopplæringog forberede og utføre de oppdrag Hærenpålegges i utlandet. Det innebærer atopprettholdelsen og videreutviklingen avbataljonene, og opprettholdelsen avbrigadesystemet i den lille brigaden som erigjen, kommer i andre rekke.Det har vært mye kritikk i avisen den siste tidensom følge av diverse uttalelser. Hva forbinder dumed ordene Svik og Tøv?Lite velvalgte ord som ikke reflektererintegriteten og verdigrunnlaget til noen avavsenderne.Statsråden vår er dessuten opptatt av våresoldaters ve og vel hver dag og general SverreDiesen er en helstøpt og uredd offiser somabsolutt ikke fortjener den type betegnelse. Jegkjenner knapt noen med sterkere integritet ennhan. Frustrasjonen og den økonomisketurbulens vi ser i disse tider er jo forøvrigsymptomer som bekrefter at Forsvarssjefensanalyse av Forsvarets langsiktige utfordringer erhelt rett! Sene strategiske beslutninger,utilstrekkelig intern informasjon og manglendeforutsigbarhet gir grunnlag for berettiget kritikk,som vi må ta på alvor, avslutter generalen.Generalmajor Robert Mood er en offiser medstor integritet og er levende opptatt av Hærenspersonell og forutsetninger for å løse pålagteoppdrag. I tillegg evner han å få frem at ogsåandre deler av Forsvaret også har storeutfordringer og sier vel med det at vi må ha etbalansert sammensatt Forsvar. Tiden har løptav sted, generalen skal i et nytt møte. Jeg takkerfor samtalen og i det jeg går ut døra, sier han:Husk å ønske alt personell i Forsvaret enriktig god sommer og i denne sammenhengsendes en særlig hilsen til alle våre soldaterute i internasjonale operasjoner.ffisersbladet 23

Bruk Bruk medlemsfordelenfordelenedine!medlems-dine!Samarbeidsavtalen mellom Befalets Fellesorganisasjonen og If sikrerSamarbeidsavtalendeg som medlem 10mellom% rabattBefaletspå forsikringFellesorganisasjonenav de fleste privateog If sikrerskadeforsikringer.deg som medlemDet gjelder10 %blantrabattannetpå forsikringforsikringavavdeprivatbil,fleste privatevilla, fritidsbåt,skadeforsikringer.hytte, tohjuling,Det gjelderhusdyrblantog verdisaker.annet forsikring av privatbil, villa, fritidsbåt,hytte, tohjuling, husdyr og verdisaker.Og samler du alle forsikringene dine i If kan du bli If Pluss­kundeOgog oppnåsamlerytterligeredu alle forsikringenerabatt og fordeler.dine i IfDennekan durabattenbli If Pluss­kundekommerogi tilleggoppnåtilytterligereden du fårrabattsom medlemog fordeler.av BFO.Denne rabatten kommeri tillegg til den du får som medlem av BFO.Vil du vite mer?VilRingduForsvaretsvite mer?Personellservice påRingtelefonForsvarets23 09 2400Personellserviceeller mil 05 10på24 00.telefon 23 09 2400 eller mil 05 10 24 00.Navn Etternavn, risikospesialistNavn Etternavn, risikospesialist689_a5689_a

Takk for tillitenSå er enda en milepæl i BFOs historie passert. BFOs 7. ordinæreKongress er gjennomført med bravur på hotel Opera i Oslo. Jegvil gratulere BFO med gjennomføringen og de forhandlingenesom der ble gjennomført. Alle delegater gis en spesiell takk for åha staket ut en tydelig kurs de neste 3 år. Mange riktige og viktigevedtak er gjort noe som gir styringskraft for vår organisasjon. Jegvil også gratulere de som mottok hedersbevisninger ved å blivalgt inn i styrende posisjoner i BFO. Jeg vil benytte anledningentil å takke for tilliten, og vil ta tak i organisasjonenes viktigeoppgaver med fornyet glød og i trygg forvissning om at BFO haren stor rolle å spille de neste 3 år.Som jeg sa på kongressens siste dag, er fornuftigemedbestemmelsesordninger et suksesskriterie for videreutviklingav Forsvaret. Hovedavtalen i Staten § 1 gir et meget godtgrunnlag for samspillet mellom ansatte og arbeidsgiver. Jegkunne ønsket meg et større fokus på hvordan medbestemmelseni Forsvaret på alle nivå blir verktøyet for å sikre god ledelse,medansvar og parter med nødvendig tillit og respekt. Det er isamarbeidet løsningene ligger. Her har vi alle en jobb og gjøre oget ansvar å ivareta!Årets lønnsoppgjør har også funnet sin løsning når dette leses.BFO har arbeidet hardt for å sikre en god lønnsutvikling for alle,samt å ivareta noen spesielle behov, blant annet Forsvarets evnetil å rekruttere og beholde, altså Forsvarets konkurransekraft iarbeidsmarkedet. Her er det enda mye å gjøre og BFO etterlyseren klar holdning fra Forsvaret, hva lønn skal representere iarbeidsforholdet. Som vi husker har Forsvarssjefen tidligere uttaltat lønn ikke er et spørsmål om normativ rettighet, men etspørsmål om konkurranse. Nå er konkurransen beinhard, menForsvaret tar ikke dette til etterretning i sin lønnspolitisketilnærming.Hovedoppgjøret står til rest med sentrale justeringer. Der vil BFOivareta utvikling av rammer og spenn, samt søke å sikre enutvikling på lønnsplan 05.128 – Internasjonale operasjoner. Tilsist er det opp til alle å gjøre krav kjent til lokalforeningene ifm detlokale oppgjøret. Det er åpenbart at årets oppgjør må bli et”militært” oppgjør. Her skal det kompenseres for denarbeidsbelastning og oppoffrelse befalet legger for dagen for ådrifte forsvaret på en sikker og profesjonell måte.Selv om både kongress og lønnsoppgjør er sentrale aktiviteter foren arbeidstakerorganisasjon vil nok dette kunne bli overskyggetav den forestående stortingsbehandlingen av St. prp. 48. Her harBFO vært tydelige i sitt budskap og sine forventninger over langtid. Snart er to år gått siden BFO utmeislet sine standpunkter tilfremtidig utdanningsordning og deretter tok klare og entydigestandpunkter for det vi har sett som kjerneområder i denfremtidige utviklingen av Forsvaret. BFO har klare forventningerom at Stortinget tar kloke og riktige beslutninger slik at de ansattei Forsvaret er sikret et arbeidsliv der det er balanse mellomrammer og oppgaver. Dette er den eneste farbare vei som overtid vil sikre nasjonens ivaretakelse av sitt sikkerhetsbehov, og somsikrer de verdier vi ønsker å verne.Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle våremedlemmer en riktig god sommer.eivind.solberg@bfo.nobfo-lederintern telefonliste for bfoFunksjon Navn Område Kontor Intern Mobil e-postLeder Solberg, Eivind R 23 10 02 30 230 934 08 550 eivind.solberg@bfo.noNestleder Jahren, Jens B 23 10 02 31 231 930 05 202 jens.jahren@bfo.noForhandlingsleder Bjerkansmo, Jimmy Tariff 23 10 02 37 237 932 08 717 jimmy.bjerkansmo@bfo.noForhandlingsleder Ledal, Rolf J Tariff 23 10 02 39 239 934 62 716 rolf.ledal@bfo.noForhandlingsleder Dahl, Ragnar Medbest 23 10 02 38 238 934 98 520 ragnar.dahl@bfo.noForhandlingsleder Rudberg, Rune Medbest 23 10 02 36 236 934 20 377 rune.rudberg@bfo.noForhandlingsleder Skyrud, Tom Medbest 23 10 02 32 232 473 87 648 tom.reidar.skyrud@bfo.noOTV Utland Nordset, Per Iver Medbest 23 10 02 45 245 924 17 463 per.iver.nordset@bfo.noKompetanseutvikler Omberg, Lars 23 10 02 40 240 920 91 238 lars.omberg@bfo.noSekretariatsleder Helgesen, Arild 23 10 02 47 247 934 99 445 arild.helgesen@bfo.noOrgnisasjonssekretær Jacobsen, Guttorm 23 10 02 34 234 926 94 221 guttorm.jacobsen@bfo.noMarkeds og rekrutteringsansvarlig Danielsen, Lars Kristian 23 10 02 41 241 905 85 355 lars.kristian.danielsen@bfo.noØkonomileder Ulrichsen, Kari 23 10 02 46 246 928 05 621 kari.ulrichsen@bfo.noMedlemsregister, forsikringer ogandre medlemsavtaler Eriksen, Mona 23 10 02 43 243 924 28 698 mona.eriksen@bfo.noResepsjonist/arkivansvarlig Felde, Kyrre 23 10 02 20 220 970 99 880 kyrre.felde@bfo.noRedaktør Offisersbladet Clausen, Einar H 23 10 02 42 242 928 14 251 offi sersbladet@bfo.noJournalist/web ansvarlig Holager, Inger P 23 10 02 33 233 924 43 172 iph@bfo.noSentralbord mil 05 105 694Telefaks siv 23 10 02 25Telefaks mil 0510 5655FU Fis B/gjest 23 10 02 44 244

BFO INFORMERERNyutdannede sersjanter/kvartermestereog mottak ved ny tjenestegjørende avdeling!Nå går det mot tiden da våre nyutdannedesersjanter og kvartermestere skal ut og avtjeneplikttjeneste ved sine nye avdelinger. BFO fårhvert år henvendelser fra våre medlemmer,både blant de som skal ut og de som haransvar for å motta disse om hvordan detteskal gjøres.I all enkelhet er det slik:De nyutdannede har permisjon med lønn fraskoleslutt til oppstart ny arbeidsplass fra1. juli ­08 til 30. juni ­09 for avtjening av1. plikttjenesteår. Det som er avgjørende imange tilfeller for at dette skal foregå til allestilfredshet, er at den enkelte mottakendeavdeling tar kontakt med det nye befalet, ogkoordinerer oppmøte og boligforhold direkte.Befalsskolene bør her være behjelpelige medå etablere denne kontakten. Her er detmuligheter for å avtale med den enkelte omeventuelt avvikende oppmøtetid og lignende.Blir man for eksempel enig om å møte før1. juli, må tilsvarende fridager gis befaletsenere osv.Reise og flytting gjøres opp ved ankomst tilmottakende avdeling. Beordring, reise ogflytting dekkes iht Fredsregulativets (FR) del 2,pkt 5.5, 5.9 og 5.10. Reiseregning gjøres oppved, og belastes mottakende avdeling, mensflyttingen saksbehandles av Forsvarets Lønnsadministrasjon (FLA), og den ansatte forholderseg direkte til FLA.BFO anbefaler allikevel både skolene ogmottakene avdeling å bistå plikttjeneste befaletmed dette.BFO ønsker alle lykke til med den nyetjenesten!Rune RUtflytting av generalinspektøreneI Forsvaret jobbes det for tiden med å forberede fl ere av de oppdrag som sannsynligvis kommersom et resultat av Stortingets behandling av St.prop.nr. 48 og Forsvarsdepartementetsutferdigelse av iverksettingsbrevet til etatene.Grenstabene har som mål at omstillingstiltakene skal gjennomføres raskt. Nå har detblitt slik at tidspunktet for når prosessen skal være ferdig har blitt den drivende faktor. Vi erbekymret for at det vil gå på bekostning av personellets rettigheter. De ønsker å være ferdigemed omorganisering av ledelsesstruktur, endre arbeidsgivernivå og flytte GI­ene før nestesommer, altså sommeren 2009, men hvis man skal sikre personellet gjennom å følge lov­ ogavtaleverk i tillegg til å opprette en organisasjon som er dimensjonert for oppgavene, vil mantidligst være ferdig sommeren 2010. Altså først om to år.Ved å skille ut generalinspektørene mister Forsvarsstaben store deler av sin utredningskapasitet,som var et argument for å opprette integrert, strategisk ledelse (ISL).Dermed vil en utfl ytting generere et behov for å styrke Forsvarsstaben med ressurser ogkompetanse for å ivareta forsvarssjefens behov som etatssjef. Generalinspektørene vil få ettilsvarende behov for ressurser. BFO ser ikke noen gode argumenter for å gjennomføre enutfl ytting av generalinspektørene. Det vil kreve en økning av rammene, forvanske ledelsen avForsvaret og svekke forsvarssjefen som etatssjef.Rune Rudberg/BFOForhandlingslederLikestillingsprisen gikk til Robert MoodDen 27. mai fikkgeneralinspektøren forHæren, Robert Mood,likestillingsprisen.­ Mood har i flereår jobbet medkvinnepolitikkog for å få flerekvinner i Forsvaret,sa forsvarssjef Sverre Diesen underoverrekkelsen på konferansen ”Kvinner ifokus” på Akershus festning. ­ Generalinspektøren har en positiv holdning til kvinnerog deres rolle i Forsvaret. Flere kvinner vilbedre Forsvaret som arbeidsplass og belysersamtidig behovet for kvinners tilstedeværelsei organisasjonen generelt og Hæren spesielt.Robert Mood har uttrykt ønsket om kvinneligverneplikt, utdypet Diesen. Likestillingsprisengår til en person eller avdeling som har utvistgodt lederskap i likestillingens ånd. Prisen eret diplom, en statuett og en blomsterbukett.LønnsoppgjøretPartene i lønnsoppgjøret i statlig sektor bleden 23. mai enig om en tariffavtale, etter åha meklet 20 timer på overtid. ”Dette harvært en lang og beinhard mekling”, sa BFO –lederen Didrik Couchereon, som var med påsin siste mekling. ”Det er likevel bra at vi komfram til et resultat som har en fordelingsnøkkeli samsvar med våre krav”.Rammen på oppgjøret er 6,2 % og gir alleet generelt tillegg på minst kr 16.000,­.Dette innebærer også at en del av etterslepeter kompensert.Hovedtrekkene i oppgjøret er:Generelle tillegg: Lønnstrinn 1­45 får16.000,­, lønnstrinn 46­80 får 4,65 %,Lønnstrinn 81­92 får kr 32000.­ Det bleavsatt 1 % til sentrale justeringer pr 1. juli og1,3 % (+0,1 % resirk) til lokale forhandlingerpr 1. august. Coucheron sa til Offisersbladetat den økonomiske rammen gir storemuligheter for ytterligere forbedringer i BFO –medlemmers lønnsvilkår. Grensen for boliglåni Staten Pensjonskasse er øket til 1 500000.­ Det har skjedd vesentlige endringer ifelles bestemmels ene blant annet ved athjemmevaktsparagrafen er endret slik at dennå er i samsvar med Arbeidsmiljøloven.Gruppelivsordningen har fått en forbedretoppbygging hvilket blant annet medfører atnedtrappingen forsvinner.Bakgrunnen for at forhandlingene brøtsammen 29. april var at Statens i sin skisseikke tok hensyn til at de statlige ansatte haret betydelig etterslep i forhold til privat sektor.Måten staten ønsket å fordele pottenpå var i direkte motstrid med våre krav. Sist,men ikke minst opplevde arbeidstakerpartene,at det ikke lå an til en løsning avAFP – saken. Den nye Hovedtariffavtalen harnå vært ute til uravstemning hos YS Statsmedlemmer, og resultatet av avstemningenblir meddelt Staten medio juni.Av JLB­ Robert Mood uttrykte i sterke ordelagbehovet for å få kvinner til Forsvaret genereltog Hæren spesielt. Han fremhevet de positivegevinster kvinner bidrar med som rollemodellerog som bidragsytere i inn og utland,forteller Ragnar Dahl, forhandlingsleder i BFO.Se for øvrig intervjuet av Robert Mood idenne utgave av Offisersbladet.26 ffisersbladet

BFO INFORMERERForsvaretsPensjonistforbund 25 årMarkedsplassenHer kan våre lesere gratis sette inn små rubrikkannonser hvis dehar noe til salgs, som kan være interessant for andre.Dette kan være uniformer, uniforms effekter, eller lignende.GALLAUNIFORM SELGESGallauniform for infanteriet selges kroner 4000,­.Uniformen består av jakke og bukse i klede, samt skjorte medsnipp.Uniformen passer for personer på ca 185 og 85­90 kg.Kontakt Are på 481 99 500 eller bakkhaug@hotmail.comI forbindelse med forbundets 25 års jubileum, ble detarrangert en mottakelse på Akershus Festning, der HansMajestet Kong Harald, Forsvarsministeren med fl ere, varinvitert. Lederen av Forsvarets Pensjonistforbund, ArildKristensen tok imot Majesteten.Befalets Fellesorganisasjon og Offisersbladet gratulerer denspreke 25­åringen!holst.clausen@bfo.noVÅPEN TIL SALGSWinchester custom cal 338 Win med Zeiss diavari 3­12X56T.Zastava De Luxe 300 Win m/ gravyre på låskasse og utskjæringerpå skjefte m/ Scmidt u. Bender 1,5­6x42. Benelli halvaut 308 Winm/ Scmidt u. Bender 1,5­6x42 Klassik. Browning BAR 338 Winm/EAW montasjeklakker. Star Baikal Taiga kombi, cal 12 – 6, x55mm, m/ Tasco 2 – 8x32. Winchester halvaut hagle ”Goose Gun”,cal 12 Magnum. Ugarte haglegevær S/S, cal 20 Magnum.S&W revolver cal 357 mag og S&W pistol cal 22, selges også.Alle våpen er svært velholdte og fine, og selges pga helsemessigeårsaker!Tlf 71 53 26 76 / 996 22 042.Instant ShelterBruksområder:BruksområderForlegningMesserMesserVerkstedVerkstedLagerLagerSelskapRing 64 83 55 00www.obwiik.noffisersbladet 27

BFO INFORMEREROMSTILLINGSBREV NR 4/2008Når dette omstillingsbrevet leses har Stortinget fattet sine vedtak ifh St. prp. Nr. 48. Forsvaret blir pålagt mange og tildels omfattende omstillinger gjennom proposisjonen. Omstillinger som mest sansynlig vil kreve betydelige resurser og iskrivende stund er det ikke avsatt en eneste krone til å gjennomføre tiltakene. Enkelte tiltak kan ikke forsvares rentøkonomisk og det gjør ikke situasjonen enklere for et allerede presset Forsvar. Uansett det går mot sommer deromstillingen og våre kjære langtidstenkende politikere skal få litt ferie.Kommandør Svein-Erik Bakke og noen av de somer ansvarlig for utarbeidelsen av Forsvarsbudsjettet.Forsvarsbudsjettet 2009BFO utarbeidet en omfattende høringsuttalelsesom ble overlevert Forsvarssjefen(FSJ) 6. mai. Det er hevet over enhver tvil at vier på samme banehalvdel når det gjelderforståelsen av de utfordringer vi står ovenfor.FSJ over sendte sitt budsjettforslag tilForsvarsdeparte mentet (FD) 8. mai, som nåstyrer prosessen videre. FD vil oversende sittforslag til Finans departementet i slutten av juli.I oktober vet vi mye om neste års økonomiskeutfordringer, men det kan ikke være galt å si atdet ikke blir bedre økonomiske tider neste år. Iaugust­september starter arbeidet medvirksomhets planen for 2009. BFO vil vektleggekravet om en ressursmessig balanse og etforsvarlig arbeidsmiljø enda sterkere.Arbeidstidsavtale ved JWCEtter flere år med uenighet mht arbeidstidsavtale,er partene ved Joint Warfare Centervel forlikte. Ingen er helt fornøyd, men detvar så langt man kom ved denne korsvei.Med litt drahjelp utenfra, samarbeid mellomsjef Oberst Trond Hellebust, tillitsvalgte ogforsvarsstaben, falt brikkene på plass. Deter utrolig hvor lett det er å få til noe, om allebare vil nok. Partene lokalt håper forhandlingerom en ny arbeidstids bestemmelser forForsvaret, vil ivareta det spesielle ved ennorsk avdeling ­ på norsk jord ­ underutenlandsk kommando.Møter i FHAMU 29. april og 10. juniJeg var spent på om beslutningsviljen varlike stor som ved forrige møte og ble ikkeskuffet.ØkonomiprosjektetImplementering av lønnsprosjektet har storbetydning for oss alle, oppstarten medførte atman måtte kjøre lønnskjøringen noe tidligere ijuni. Nå blir det dobbelt bokføring frem tilsystemet er implementert, deretter må manlegge inn alle data slik at man kan ta systemet ibruk etter sin hensikt. Denne gang gjelderdet hovedsakelig lønn og regnskap, herunderen standardisering av prosesser, samt gibeslutningstakerne mulighet til få et helhetligoversiktsbilde. Etter BFOs skjønn er detingen vei tilbake, vi må bare lykkes. I denprosessen må alle akseptere en deloppstartsproblemer.AMU-struktur i ForsvaretUtvalget har vurdert ny AMU­struktur gittat det blir endring i antall Driftsenheter iForsvaret. Nå kan vel mange si at dette er åforegripe St. prp. Nr 48, men det er det ikke.FHAMU har vedtatt at eksisterende strukturvidereføres, noen utvalg med endret navn, menmed samme oppgaver. Der det etableres nyeDriftsenheter skal det etableres ett nytt AMU.Dette ble vedtatt 10. juni.Omstilling og kvalitetssikringBrigader Steinar Amundsen la fremarbeidsutvalgets forslag til bestemmelser forkvalitetssikring av omstillingsprosesser mhtivaretakelse av arbeidsmiljø og personell iForsvaret på møte 29/4. Endelig forslag blevedtatt på møte 10. juni.Dreiebøker for omstillingsprosesserBFO la fram arbeidsutvalgets (AU) forslag tildreiebøker for omstilling. I prinsipp har AUutarbeidet en generisk dreiebok, som kanbrukes ved enhver omstilling. Partene sentraltmå avklare behandlingsform og tidslinjaler forhvert enkelt omstillingsprosjekt. Dreiebokenomfatter de mest vanlige omstillingene,flat overføring, nedleggelse/opprettelse,budsjettendringer osv. FHAMU godkjenteforslaget til generisk dreiebok til bruk i allekommende omstillinger i Forsvaret 10.juni. FHAMU anbefaler ovenfor partene, atdreieboken legges til grunn for kommendeomstillinger. Evt nye innspill bearbeides og evtimplementeres av AU.Andre saker som ble behandlet 10. juniFHAMU behandlet svar til arbeidstilsynetvedrørende pålegg gitt 22. februer 2008.Brigader Arild Drægelid gikk gjennomforeløpige plan mht implementering aviverksettingsbrevet til langtidsproposisjonen.PØS har uformelle møter medtjenestemannsorganisasjonene og FHVO,for å være best mulig forberedt på detsom kommer etter. Avd dir Tom Simonsenopplyste om at sjef FST ønsker å behandleForsvarssjefens (FSJ) gjennomføringsdirektiv(GFD) i ekstraordinært FHAMU­møte, rundt21. august. Deretter skal FSJ GFD drøftes førdet sendes ut i månedskifte aug­sept. Utoverdette behandlet vi HMS handlingsplan for2009, inkl budsjett for 2009 og ForsvaretsHMS rapporterings­ og styringssystem som vilvære operativt mot slutten av året. I tillegg fikkvi en kort orientering om Forsvarets helse­ ogmedarbeiderundersøkelse 2008, FHAMUlegger undersøkelsen til grunn for kommendeomstillinger (LTP).Sentralt familieforum 6-7. maiOberstløytnant Grethe Moe Evensen hadde lagtopp et spennende og innholdsrikt program påden siste samlingen før sommeren. I korthet varfølgende saker på agendaen:Oblt Grethe Moe Evensen trekker i trådene.Status familie politikk pr mai 08• Familiedirektivet iverksatt 2006, hvorpremissene for drift av sentralt Familieforumble nedfelt.Det er etablert ca 85familiekoordinatorer over det ganske land ogdet er etablert en felles Familieweb.• Det gjennomføres kurs forfamiliekoordinatorer og samlivskurs (PREP)tilrettelegges for alle ansatte.2ffisersbladet

• Det er utarbeidet kontrakt for fjernarbeid/hjemmekontor.Andre familiepolitiske tiltak i perioden 2006-08• Personelldisponeringsrunden er blitt merforutsigbar, herunder kortere beordringstidutenlandsoperasjoner og utlysning overlengre perspektiv.• Økt antall stønadsreiser (pendlere),mer fleksible samværsreiser, grenader/­tilsvarende og kontraktsbefal medforsørgerbyrde får 10 t/r stønadsreiser• Endring i særavtalen for intops. Her nevnesat familietillegget er utvidet fra 1. jan 08,differensiert til 3/6000 kr pr mnd. I tilleggopparbeides 7 fridager pr mnd, man får 4tariffestede hjemreiser pr år (kr 8000.­ vedtapt tariffmessig reise), i tillegg en admreise hvis operativt mulig. I tillegg dekningav barnehage/førskoleutgifter fra 1 år.• Endring i BTF: Barnepassreiser erutvidet og gjort mer fleksibel. Det ergjennom BTF og særavtale gitt hjemmelfor pårørendesamlinger (fra 20. jan08). I tillegg hjemmel for reiser ifmveteransamlinger, FSJens minnedag ogbåreseremoni.Medarbeidundersøkelsen 2008Nå er ikke arbeidsgiver ferdig med analysen,men fellesnevnere (mht belastning) iundersøkelsen er: Uforutsigbarhet, fraværfra hjemmet, ubalanse mellom oppgaver ogresurser (mangel på kritisk kompetanse),uklare mål (og flere oppdragsgivere) ogomstillingstretthet (spesielt i FLO). Det erutarbeidet en tiltaksliste hvor de ansvarlige ergitt konkrete oppfølgingsansvar for å bedresituasjonen.Tiltak påbegynt i 2008Man skal utarbeide retningslinjer for praktiskgjennomføring av tiltak som skal ha fellesstandard i Forsvaret, i tillegg utarbeidesen ny personellstrategi med fokus på øktforutsigbarhet, fordeling av belastning ogbudsjettering av familietiltak.Foredrag om videreutvikling av rollen somFamiliekoordinatorUnni G. Skjærpe, har siden september 2007vært i Tampa USA, ifm hennes manns jobb,ved US CENTCOM. Før avreise fikk Unni ioppdrag fra TRADOK, om å utarbeide enhåndbok for Familiekoordinatorer i Norge.Håndboken skal samle de aktiviteter ogutfordringer en familiekoordinator kankomme ut for, det er altså en form for etoppslagsverk om råd, tips og veiledning.Unni tok selv initiativ til å lære hvordandet Amerikanke Forsvaret utdanner sineFamiliekoordinatorer ved Airman Famiiy andUnni Skjærpe ern dyktig foredragsholder.Readiness Center ved Mac Dill Air ForceBase. Foredraget baserte seg på et 10moduls kurs bestående av:• Hva er en familiekoordinator?• Bygge ditt eget team, fordele roller ogansvar.( Familiekoordinatorene skal etablereet fagteam som kan støtte avdelingenog familiekoordinatoren i jobben og isituasjoner som krever fagkompetanse)• Passer du som Familiekoordinator, intervjuog testing av deg som person.• Samle informasjon og tilegne deg kunnskapom Forsvaret og de ressursene du kantrenge i jobben som familiekoordinator.Testing av dine kunnskaper!• Samtaleteknikk, lette, vanskelige og”umulige”.(Et kurs hvor vi fikk forskjelliggrad av samtaler vi kan komme ut for ijobben vår.)• Stressmestring, debriefing­teknikker.• Kommunikasjonsleddet er deg,mediekontakt, infomøter etc. (Den viktigstedelen av Familiekoordinatorens rolle er åkunne kommunisere og gi informasjon til depårørende på en profesjonell måte).• Støtte familier under deployeringer. Hvainnebærer det?• Førstehjelp ved mistanke omselvmordsforsøk. (Et kurs som gir degmuligheter til å kunne lese tegn og hvem duskal kontakte i slike situasjoner)• Sikkerhetsansvar og personellbehandling.(Gjennomgang av sikkerhetsrutiner,taushetsplikt, graderinger etc).Hun bidrar gjerne til i å bygge opp etslikt program i Norge, rettet mot norskeforhold og de daglige utfordringene vihar. Gjennom familierelatert arbeid iHæren siden ­98 og flere egenopplevdeerfaringer, har hun innsett betydningen avå bygge opp en solid kompetanseplattformfor Familiekoordinatorene og ikkeminst betydningen av å inkluderefamiliokoordinatorens rolle i avdelingenesdaglige drift og øvingsprogram. Samarbeidog gjensidig forståelse er avgjørende foret godt resultat, både arbeids­, miljø­ ogfamiliemessig.BFO INFORMERERAndre forhold behandletForsvarets Personelltjenester gikk gjennomfelles retningslinjer for familietiltak, de enkeltekapitteleierne gikk gjennom status innen sittområde. I denne sammenheng anmerkerBFO at Hæren fortsatt er den som har mesttrøkk, men de andre har begynt å bevegeseg. Ellers gikk Oblt Grethe Moe Evensengjennom belastningsutfordringer i Forsvaret,innmeldte saker og startet opp medrevidering av familiedirektivet.Evaluering av Hovedavtalen m/tilpasningsavtaleJeg hadde gledet meg til å høre at de flestehadde evaluert samarbeidet mhtmedbestemmelse, utvikling av lederskap oget godt arbeidsmiljø, men jeg ble skuffet. Kunet fåtall avdelinger hadde fulgt opp HATAs §1.11 og § 3. De avdelingene som haddesendt inn rapport var overveiende positive ogkunne rapportere om en positiv utvikling.Tilbakemeldingene fremhever atbehandlingsformen mht FS 07 ga mye støy.De som hadde etablert informasjons­ ogsamarbeidsavtaler hadde bare positivetilbakemeldinger.Avd dir Tom Simonsen, U dir Jan Helge Pettersenog Seniorrådgiver Marit N Evenstad.Totalt var det kommet inn i underkant av30 referater, samt en 3­4 arbeidstidsavtaler.PØS er langt fra fornøyd med så dårligrespons, selv etter 3 purringer. FST m/underlagte avdelinger var best med 11referater, derette fulgte FLO med 7 referater,HV 3, Sjø 2, Luft 2, Hæren 0 osv.YS pensjonsutvalg – særaldersgrenser8. mai hadde vi møte i pensjonsutvalget i YS,denne gang var temaet særaldersgrenser.BFO overleverte et skriv som beskrevsituasjonen i Forsvaret, da de rapporterFAD hadde sendt ut som saksgrunnlag,i svært liten grad omhandlet de spesiellearbeidsforhold befalet er tilsatt på.I motsetning til mange andre, er vårsæraldersgrense etablert gjennom lov,mens de fleste andre er etablert gjennomtariffavtaler. Særaldersgrensene vil bli ettema på neste års tariffoppgjør og det er etuavklart spørsmål om dette også vil gjeldesæraldersgrensene i Forsvaret.ffisersbladet 29

BFO INFORMERERForsvarssjefens virksomhetsplanSiden siste omstillingsbrev har vi hatt fleremøter. Gjenganger på agendaen har værtårsverksutviklingen (utgangspunktet for2008 var 16 321 ÅV, i skrivende stunder vi 16 349 ÅV). I tillegg er økonomi ogutvikling av Forsvarsbudsjett 2009, fasteagendapunkter. Vi har også blitt informertom FSJ GFD, prosjekt sertifisering, reduksjonav sikkerhetsstyrker til Afghanistan, info omkommunikasjonsenheten i FD, utrangering avoverskuddsboliger og kvarter mv.Oblt Dag Erling Jenssen leder møtene om FSJ VP.Status økonomi 2008Et forventet underskudd på driftsregnskapeti størrelsesorden 1.3 mrd kr er ikke mindreen dramatisk. Det BFO hevdet sist år, ser uttil å skje. BFO hevdet at man bør budsjetteremed utgangspunkt i siste års forbruk,men når vi lager et optimalt budsjett ogformer virksomhetsplanen utfra det, må detskjære seg – som det har gjort de sisteårene.Allerede 18. april påla FD Forsvarssjefenom å redusere aktiviteten mht internasjonaleoperasjoner, virkningen av det er vel kjentgjennom mediaomtale. Det som kanskje ermindre kjent er at reduksjonen av styrkene iAfghanistan, som skulle gi bedret sikkerhetfor våre styrker, var utelukkende økonomiskbegrunnet. Jeg minnes en viss minister, somhevdet at når det gjaldt sikkerhet, skulle detikke stå på penger. Underskuddet (nær300 mill kr) for styrkene i utenlandsoperasjonerer uavhengig av den driftsmessigeubalansen her hjemme, menutenlandsengasjementet påvirker i stor gradvirksomheten i Norge, i form av vakanser, øktbelastning, overtid osv.Langtidsplanen (St. prp. Nr 48) sier atForsvaret skal være i balanse i 2012. Deteneste jeg kan si med sikkerhet er at det ikkevil skje. Dette har forskjellige regjeringerhevdet i alle langtidsproposisjoner og de harfeilet alle som en. Det tragiske er at de ikkesynes å ta lærdom av de erfaringer som ergjort. Forutsetningen for å lykkes, er å bringeForsvaret i balanse nå – ikke om 4 år, da ersituasjonen enda verre – tro meg.Brigader Atle Bastiansen.Forsvarssjefens gjennomføringsdirektivDet er brigader Atle Bastiansen som fører ani utarbeidelsen av Forsvarssjefensgjennomføringsdirektiv (FSJ GFD) ref St prpnr 48. Han hadde ikke sagt mangesetningene før elementer fra FS 07 blefremtredende, elementer som i svært litengrad er reflektert i St. prp 48. Her nevnesen reduksjon fra 72 til 10 driftsenheter iForsvaret, etableringen av INI­organisasjonenosv. Gjennomførings direktivet omhandler itillegg alt det andre som ikke er nevnt iproposisjonen.For å gjøre det ”enkelt” har FST etablert eteget møteforum for å ta styring medgjennomføringen av omstillingen. Da har viett forum i FD, ett i FST, ett ifm FSJ VP og etti FHAMU. Dette virker uryddig og vil på etteller annet tidspunkt medføre utfordringer vihar møtt før. Etter at FSJ GFD er gitt ut, vilendringer bli tatt som R&T til FSJensvirksomhetsplan. BFO forutsetter at detavsettes økonomiske midler for omstillingen,alternativt reduserer andre oppdrag. Detteer helt nødvendig for å skape etresursmessig grunnlag til å gjennomføre detiltak som skal sikre en forsvarlig omstilling.FSJens gjennomføringsdirektiv vil blibehandlet i et ekstraordinært FHAMU­ møterundt 21. august, deretter skal direktivetdrøftes før det sendes ut i månedskifte augsept.FSJen har vært klar på at omstillingenstarter ved utsendelse av GFDet, endringervil bli tatt gjennom R&T til FSJensvirksomhetsplan.Fungerer virksomhetsplanen?Oblt Ole Petter Gundersen kom innom BFOpå sin vei til nytt møte i SAMU Forsvarsbygg(tilsvarende FHAMU) i starten på juni. Hanhar mye av ansvaret for rydding avskytefeltene på Hjerkin skytefelt ­ et felt somskal tilbakeføres for sivile formål. Ved drøftingav årets virksomhetsplan hadde BFO lagt littvekt på de resursene som kapittelleierne blepålagt å avgi som støtte for ryddearbeidet ogspurte om han hadde fått den støtten, somer beskrevet i VP. I korthet vartilbakemeldingen som følger:• Svært liten respons på skriv fra Forsvaretsammunisjons­ og EOD skole Pr 3. junimangler 8 av 16 EOD­operatører for uke25­26, ukene 33, 35, 37 og 39 har ogsåstore mangler.• Leger er overhode ikke skaffet til veie, vihar ordnet med privat lege for uke 25­26,resten uklart.• Utfordringer med å få soldater, nå erproblemet luftforsvaret og uke 33. Hvemtar opp saken?• Vi kan rydde effektivt i 4 dager pr uke pgaarbeidstidsbestemmelsene. Dette kanmedføre at prosjektet ferdigsstillelseutsetter i flere år.Oblt Ole-Petter Gundersen vår mann i SAMU FB.Forsvarssjefen har personlig involvert seg i åfå kontroll med overtidsbruken, når skal haninvolvere seg i å ta kontroll over egenvirksomhetsplan?Forsvarssjefens Rusmiddeldirektiv3. juni var det møte i Forsvaretsrusmiddelutvalg (FRMU). Av saker som varoppe nevnes rusmiddeldirektivet,årsrapporten angående rus, HMShandlingsplanog aksjon «Bry deg».Hovedsaken var nytt rusmiddeldirektiv, mednoen få endringer, anbefalte utvalget atdirektivet ble sendt ut på høring. Vi var littkritisk, i det PØS også gjennomgår direktivetog vi vet ikke hvilke endringer arbeidsgivergjør før det blir sendt ut. Det er ventet atdirektivet vil bli iverksatt med virkning fra 1.januar 2009. FRMU anbefalte at man brukteførste del av 2009 til å implementeredirektivet og høsten 2009 til å fokusere pånarkotika gjennom aksjon «Bry deg».Arbeidsgruppen som har utarbeidet forslagethar vært bredt sammensatt og BFO vil gihonnør til lederen av arbeidsgruppen, HildeMarie Kvile for vel utført jobb.Vi benytter anledningen til å ønske dere alleen riktig fin sommer!ragnar.dahl@bfo.no30 ffisersbladet

ffisersbladet31

KafoKAFO – en mulighet til å påvirkeVi virker!I løpet av de siste to årene har KAFO jobbet med mangeforskjellige saker. Disponeringsordningen, kvinner iForsvaret, rekruttering til Forsvaret, fremtidigbefalsutdannelse, økonomisk kompensasjon tilkadetter og yrkestilsetting og løytnantsgrad etterendt krigsskole for å nevne noe. Noen ganger harvi truffet blink, andre ganger har vi bommet ogsiktet på nytt. Gitt opp har vi aldri gjort.Det som kjennetegner, etter mitt skjønn, alle demenneskene jeg i løpet av to år har møtt i KAFO ogBFO er et ønske og en vilje til å forbedre tilværelsen foross som er en del av Forsvaret, uavhengig avorganisasjonstilhørighet. Støtten KAFO har opplevd fra OTVer ogsekretariatet i K­12 har vært upåklagelig, noe som også harbidratt til å lette presset i en hektisk skolehverdag. Samarbeidpå tvers av organisasjonene mener KAFO er viktig, ogsamarbeidet med NOFKA både lokalt og sentralt har vært bådelærerikt og nødvendig. Sammen representerer vi det storeflertallet av krigsskolekadetter, og KAFOs innspill har fremståttmed ytterligere troverdighet og tyngde.De siste månedene har vært fylt med mye skolerelatert arbeid,og når dette skrives er landsstyret etter planen fire dager unnasitt siste styremøte før sommeren. Ved forrige høstkonferansefikk landsstyret fornyet tillitt, samt det ble utvidet med treplasser. Denne kontinuiteten gjør at ved neste høstkonferanse erdet flere ressurssterke travere som ikke kan stille til gjenvalg oget relativt ”nytt” styre må dannes.Jeg liker å ha hodet både høyt og lavt, så lenge det er overvannet. Dette innebærer også andre engasjement, blant annet ikadettsamfunnet Valkyrien her på Sjøkrigsskolen. Et bredtengasjement er jeg ikke alene om, og det kjennetegner flere avlandsstyremedlemmene. Likevel mener jeg KAFO arbeid skillerseg ut fra andre verv og aktiviteter på skolen i muligheten til åpåvirke på et høyt nivå. Det er kort vei til toppen. Det at vi blirhørt er motiverende og skaper et ytterligere driv.Vårkonferansen har de siste to årene vært lagt til henholdsvisMoskva og Berlin. Høyt læringsutbytte samt konstruktiv jobbingmed relevante tema gjør dette til enestående arenaer forkadetter fra Kuhaugen, Linderud og byen mellom de syv fjell, forå dele erfaringer og tanker på tvers av skolene. Jeg observererogså at når det dukker opp nye ansikter på høstkonferanseneller vårkonferansen kommer de igjen. Så hvis du som kadetthar tid til å være med på høstkonferansen, grip muligheten ogfinn ut av hva du har muligheten til å delta på! Det å stille til valgi landsstyret er en avgjørelse og erfaring jeg aldri har angret påog ikke ville vært foruten. Jeg personlig håper at neste års KAFOleder får et godt og variert styre slik at seilasen kan fortsette medlike godt driv som organisasjonen har hatt med Tomas somrormann.For å få dette til så utarbeider KAFO i disse dager en toårigperioderapport der vi prøver å få dokumentert historien på enbest mulig måte. Den skal også kunne brukes som enerfaringsrapport og skape oversikt over de siste to årene. Myehar blitt gjort, men det er ingen grunn til å hvile på eventuellelaurbær. Muligheten til å påvirke sin egen fremtid er i høyestegrad reel. Grip den!I uke 23 ble BFOs 7. ordinære kongress avholdt på Thon HotelOpera i Oslo. Alle regioner, samt hovedstyret og BFOsungdomsorganisasjoner KAFO og BESO var representert. Selvekongressen bar preg av grundig forarbeid, innsats ogprofesjonalitet fra ledelsen. Vi i BESO fikk virkelig opplevedemokrati i sin helhetlige praksis, og at demokrati tar tid… Menhva er vel mer verdt å bruke tid og krefter på enn nettoppdemokrati? Jeg kan ikke komme på stort annet enn åvedlikeholde det.Vi i BESO har siden januar planlagt at det var en sak vi veldiggjerne ville fremme på kongressen, og den saken omhandletkvinner, kvotering og likestilling. Vi ville gjerne legge til et punktpå BFOs handlingsprogram for neste kongressperiode om åjobbe for riktige og harmoniserte opptakskrav til Forsvaretsskoler, samt jobbe mot bruken av dispensasjoner fra disse. Detvar også av stor betydning at KAFO og flere av delegatene stilteseg bak vårt forslag til en resolusjon. Selv om vi ikke fikkakkurat vårt forslag gjennom, føler jeg allikevel at vi appellertetil kongressen da en jevngod resolusjon ble vedtatt av flertallet.Vi var tre delegater fra BESO, samt en som representerte BESOi hovedstyret. Alle var vi enige i at vi fikk satt et preg påkongressen i form av deltakelse og engasjement, og det vartross alt det vi ville oppnå.Siste kongressdag var det tid for valg, og et nytt hovedstyreble enstemmig vedtatt på bakgrunn av solid og gjennomførtarbeid fra valgkomiteen. Jeg vil utrette en stor takk til tidligereleder Didrik Coucheron for et godt samarbeid og mange goderåd i vår søken etter å utrette en forskjell. Samtidig vil jeggratulere det nyvalgte hovedstyret og nyvalgt leder og nestleder,Eivind Solberg og Jens Jahren. En spesiell gratulasjon rettesogså til KAFO leder Tomas Bakke som ble valgt somstyremedlem i BFOs hovedstyret.Under selve kongressen, som er BFOs høyeste organ, fikk vii BESO oppleve at det nytter å jobbe for de sakene vi brennerfor. Forslaget om at befalselever skal gå som korporaler i sittpraksisår (jfr PET 15), var noe vi tidligere gikk sterkt imot. Vihadde flere dialoger med forsvarsledelsen, og sendte flere brevtil forsvarsministeren. Forslaget ble til slutt ikke vedtatt påStortinget, noe vi tar litt av æren for. Vi blir hørt til tross for at viikke har mer enn en S på skuldrene. Vi vil og vi kan utrette noefor befalselever landet over.Vi virker!Med dette vil jeg ønske alleen riktig god sommer!Per Øyvind Stranna TveteneNestleder BESOPS: Snart er det vinkler på skuldrene folkens ;­)Med ønske om en god sommerAlexander Ancher ElbothKAFO Landstyret32 ffisersbladetbeso

Første britiske UAV skvadronBritenes Royal Air Force (RAF) har fått sin første UAV skvadron,No 39 Squadron som er oppsatt med General Atomics MQ­9Reaper. Britene har tidligere operert som del av US Air Force’s432nd Wing.Britene planlegger nå å kjøpe ytterligere ti MQ­9A, fem bakkekontrollstasjoner, GCS (Ground Control Station), ni Multi­SpectralTargeting Systems (MTS­B) og ni AN/APY­8 Lynx SyntheticAperture Radar/Ground Moving Target Indicator (SAR/GMTI).Kjøpesummen er trolig 1,07 milliarder dollar.MQ­9 Reaper har en maks takeoff vekt på 4,763 tonn,marsjfart på 370 km/t, topphøyde på over 9100 m og kan flyi 14 timer. Den kan føre AGM­114 Hellfire missiler og GBU­12Paveway II laserstyrte 274 kg og GBU­38 JDAM (Joint DirectUSA Attack trapper Munition) opp treghets/GPS­satelittstyrte i Afrika 250 kg bomber.Amerikanernes nyeste regionale kommando, AFRICOM (USAfrica Command), blir USAs første store hovedkvarter derorganisasjonsstrukturen USA mister Predatorpå permanent basis vil inkluderestabspersonellMQ­9 Reaperfra andreer enstatligestørre versjonetater,byggetførst ogpåfremstden velkjenteUtenriksdepartementetGeneral Atomics MQ­1og USPredatorAgencyvæpnedefor InternationalUAV­en. I vår mistetDevelopment.USA to PredatorSjefen vili Irakværepåmilitærmindreogennereni oppbyggingsfasenuke.general3.Williamapril krasjetE. Warden(Hæren).MQ­1 underAFRICOMlandingskalpå Baladetter planenflystasjon.være9.fulltapriloperativtkrasjetienoktoberMQ­1isomår. Foreløpigopererte fraliggerAlihovedkvarteretflystasjon i deti Stuttgart,sørligemensIrak 80mankmleternordetterfor Bagdad.en egnetMedlokaliseringdette hari Afrika.USA mistetHoldningeneseks Predatori Afrikapåsynes15 måneder.imidlertidSamtligenoe tvetydige.krasj synesDetimidlertidoppstoen politiskå værekriseforårsaketi Nigeriaavdatekniskepresidentfeil ellerUmaruoperatør­feilYar’Aduaogunderingenetavbesøknedskytinger.i Washington D.C. kom med en uttalelse som ble oppfattetsom støtteMinsttil18AFRICOM.ble dreptVeldahjemmeen amerikanskigjen hevdetMQ­1Yar’AduaPredatorathan barebombethaddeet husbedti Bajaurpresidenti PakistanBush om14.støttemai. Reaksjonenei form av våpenpåog treningpakistansktil en afrikanskside var skarpe,plan ommenpådetteegenhånder ikkeåførsteopprettegang USAflernasjonale,bruker ubemannederegionale kommandoer.systemer til åHanangripehaddemålogsåpå pakistansksagt at hvisamerikanerneterritorium.har noe å bidra med som gjelder fred og sikkerhet,så bør de yte dette. Fullt oppsatt blir AFRICOMs personellstyrke påca. 800. Samtidig har US Army forsert sterkt arbeidet med å økepersonellstyrken Også Nederland med 74.000. velger Målsettingen, Raven som vil UAV gi en samletstyrke på 547.000, er fremskyndet fra 2012 til 2010.Nederland(Air ForceharMagazinebestilt tredessystemer07, Jane’sAeroVironmentDefence WeeklyRQ­11B2 jan 08)UAV­er for en kjøpesum på 7,7 millioner dollar. I fjor høst gjordedanskene et hastekjøp av Raven B for rask deployering tilAfghanistan.Britiske Et Raven Reaper system består i Afghanistannormalt av tre Raven UAV­er, enOgsåbakkebritenekontrollstasjonbruker nå Generalog enAtomicsvideoterminal.MQ-9RavenReaperveiervæpnetbare 1,9UAV (Unmannedkg og sendesAerialopp forVehicle)hånd.iForutenAfghanistan,Danmarkforeløpigog nåiNederland,ISTAR(Intelligence,bruker USA,Surveillance,Italia, SpaniaTargetogAcquisitionAustralia Raven.and Reconnaissance)AeroVironmentsin rolle.produsererDe britiskeogsåReaper’enede kjente, småhar toUAV­enepayloader.WaspDenogenePuma,bestårog harav ettotaltRaytheonlevertAN/DAS-1mer enn 9000multispektraltUAV­er i dennemålfatningsklassen.systemmed termisk bildebygger, lysforsterkende TV, laser belyser, laserspot tracker og øyesikker laser avstandsmåler, samt bildefusjonsFlere europeiske ubåterprogramvare. Den andre består av en General Atomics AN/APY-8Lynx Italia I SAR har (Synthetic besluttet Aperture å anskaffe Radar) ytterligere med en to Type oppløsning 212A på 10cm på dieselelektriske skråavstand (til ubåter bakken) med på brenselcelle 30 km og en AIP GMTI (Air Independent (GroundMoving Propulsion), Target Indicatior). i tillegg til de to som heiste flagget i 2005 og 2006.MQ-9 Dette Reaper kommer en etter større at Tyskland og tyngre høsten videreutvikling 2006 økte av sin MQ-1 ordre påPredator Type væpnet 212A fra UAV fire som til fem. igjen er en versjon av RQ-1 Predatorubevæpnet De to UAV. nye italienske De britiske Type MQ-9-ene 212A blir er oppgraderte foreløpig ubevæpnede og vil trolig blimen levert egnet i bevæpning 2016, da fem er under gamle vurdering. Sauro­klasse Samtidig ubåter arbeider etter planen US tasAir Force ut av sammen tjeneste. med Boeing’s Phantom Works med et AAR(Automated Type Aerial 212A er Refuelling) tysk og bygges system av som ARGE vil gjøre U212 det Consortium mulig forUAVer (Howaldtswerke å etterfylle drivstoff og Thyssen i luften. Nordseewerke). Foreløpig har man De er testet på 1840 enLearjet tonn businessjet neddykket med og har AAR i tysk systemet tjeneste med seks simulert 533mm fylling torpedorør, fra etKC-135R og fører tankfly. 14 DM­2A3 Learjeten Seehecht manøvrerte eller inn DM­2A4 i syv brukte trådstyrte posisjoner torpedoerbak tankeren eller Polyphem i forsøket fiberoptisk som varte styrte i nærmere missiler. to De timer. kan også leggeminer. I italiensk tjeneste fører (Jane’s de 14 Defence Whitehead Weekly Alenia 12 A­184 des 07,Mod.3 eller DM­2A4 torpedoer. International Også de Defence italienske Review Type 212A jan 08)kan legge miner.USA utviklerUAV-rolleneAv John Berg, Berg,forsvarsanalytikerUSA ligger langt, langt foran alle andre i utviklingen av UAV,ubevæpnede og bevæpnede, roller. Frem til årsskiftet haddeamerikanske Army UAVer fløyet rundt 300.000 timer i Irak.USA revurderer nå både organisasjon, operasjoner og omFlere US Air Force russiske eller US FroskeføtterArmy skal være ledende UAV operatør,Russernes skriver analytikeren Sukhoi Su­25 Nathan (NATO­betegnelse Hodge, etter at Frogfoot) utviklingen har gåttnærstøttefly, raskere enn en noen slags hadde parallell forutsett. til USAs I Irak A­10 opererer og velkjent UAV’er fra nå ofteAfghanistan sammen med på 1980­tallet AH-64 Apache og Tsjetsjenia angrepshelikoptre på 90­tallet, og OH-58D er nå i Kiowaproduksjon Warrior lette, igjen bevæpnede i oppgradert helikoptre. versjon. Én­seters UAV’er kan versjon yte kontinuerlig Su­25BMer overvåking under levering mens og bemannede i vår ble den plattformer første Su­25UBM kan dirigeres to­seters, til UAVidentifisertetreningsversjonen mål fra andre oppdrag. presentert. Bevæpnede UAVer utfører ogsåfullvæpnedeegne strike oppdrag.Flere ubåtkonsepterPå lavere nivå gjøres utstrakt bruk av små, ubevæpnedeAeroVironment Raven UAV. De er spesielt effektive i oppklaringDet arbeides nå med flere konsepter for mindre dieselelektriske,langs kjøreruter og erfaringen er at den karakteristiske summendeofte AIP­utstyrte, ubåter i Europa. Ett av dem er Type 210Mod.motorlyden ofte får opprørere til skygge unna. Danskene har nåsom utvikles av Howaldtswerke Deutsche Werft, som i dag eranskaffet Raven-B for rask deployering til Afghanistan. Troligubåtdivisjonen innen ThyssenKrupp Marine System (TKMS).er disse UAVene i Afghanistan når dette leses.Den virkeligeVår Ula­klasse er som kjent basert på Type 210 og Ula erarbeidshesten på lavere nivået i US Army er imidlertid AAI Shadowutgangspunktet for Type210Mod. konseptet. Våre Ula­er komsom kan fly i opptil fem timer.i tjeneste i tidsrommet april 1989 ­ april 1992. Målsettingen er(Nathan Hodge, Jane’s International Defence Review des 07)å integrere teknologi som senere er utviklet for Type 209, Type212A og Type 214. Det tas sikte på operasjonsdybde ned til250 m.iPod Blant forbedrede drar i krigen og nye teknologier som planlegges forType 210Mod. er automatisering og akustisk demping fra TypeSoldater i USAs 10th Mountain Division i Afghanistan og Irak får209/1400, og fremdrifts og elektriske systemer fra Type 212A.nå tilgang til en Apple iPod basert énveis oversetterkapasitet, kaltHovedmotoren planlegges å bli en Siemens PERMASYN medVcommunicator Mobile. Systemet er beregnet på lagsnivå og denekstremt lavt turtall og akustisk signatur. Atlas Elektronik erenkelte soldat i de vanligste situasjonene i felten og vil samtidiginne i arbeidet med en versjon av ISUS90 kommando­ ogkunne gi språklig og kulturell trening. Det bæres på vesten. iPodenkontrollsystemet for Type 210Mod., som får åtte 533 mmgir soldatene kapasitet til video, skriftlig og muntlig kommunikasjon.torpedorør og plass for seks ekstra torpedoer eller missiler. DetI tillegg til lagret kapasitet har iPodene en Studio and Gestureplanlegges 20 køyer, og med to­vakt ordning vil besetningenBuilder funksjon som gjør det mulig også for soldater med litenkunne bli helt nede på 15, og 21 med tre­vakt ordning. Typeanimasjonsferdighet å generere videofigurer. Samlet krever iPoden210Mod. får ikke AIP.bare seks timers opplæring. På noe lengre sikt arbeider man medtoveis ”speech-to-speech” (2WSTS) kapasitet og 500 håndholdteog 150 bærbar pc 2WSTS systemer er bestilt.Tyskerne får Puma(Jane’s International Defence Review jan 08)Den tyske hærens nye Puma beltegående stormpanservognersettes nå i produksjon. Puma er utviklet av et joint venture mellomKrauss­Maffei Wegmann og Rheinmetall.En Puma får en besetning på tre og kan ta seks infanterister.Hovedbevæpning blir en 30 mm Mauser MK 30­2 maskinkanonmed 200 granater og 200 i reserve. Med basispanser veier enPuma 31,45 tonn og med tilleggspansring 40,7 tonn. Maks vektfullastet er 43 tonn. Toppfart på vei er 70 km/t, levert av en MTU10V 892 diesel som yter 800 kW ved et turtall på 4250.ffisersbladet 5133

fra den revoLutil LinderudShahram Ariafar, fagansvarlig for militær geografi ved Krigsskolen har levdet liv utenom det vanlige. Her får du historien om hvordan han kom fra deniranske revolusjonære garde til Krigsskolen på Linderud.Tekst & Foto: Torbjørn KjosvoldVi befinner oss på kontoret til ShahramAriafar ved Krigsskolen på Linderud.Veggene er dekket med diplomer og foranmeg sitter en særdeles pratsom iraner medet blendene hvitt smil han ikke har vane medå spare på.Ariafar ble født i Teheran 1975 og voksteopp i et land i totalt kaos. Etter Iran–Irakkrigen var over gikk han inn i denrevolusjonære garde og begynte på enbachelorgrad i luft og romfartsteknologi veddet iranske militære universitetet. Som offiserhadde han ansvaret for 40–50 soldater.– Treningen av soldater var mye tøffereenn her i Norge. På en stor militær øvelsedøde 140–150 soldater, noe som ikke varuvanlig i Iran, røper han.I sin tid i den revolusjonære garde ga haninformasjon til opposisjonen, noe som regnessom å være landsforræderi og dømmes meddøden. I 1997 ble han avslørt.– Med en far som var i fengsel for ulovligepolitiske aktiviteter og jeg som ble avslørtsom informant for opposisjonen måtte jegforlate landet for å ikke bli drept.34 ffisersbladetShahram skaffet seg falskt pass og innen24 timer flyktet han mot Aserbajdsjan.– Vi kom til grenseovergangen klokken treom natten og måtte vente til grensen åpnetklokken ni om morgenen. De seks timene erde lengste og verste i hele mitt liv, betrorhan.Da tiden endelig kom for å komme overgrensen ville grensevaktene nekte haninnpass i Aserbajdsjan.– Jeg hadde med meg 1500 dollar totaltjeg skulle klare meg på. 1000 dollar måttejeg betale grensevaktene for å komme overgrensen. Det er utrolig mye korrupsjon i Iran,tankegangen som rår i Iran er at jeg betalerfor å komme over grensen, grensevakten fårmer penger til å mate familien. Han er gladjeg er glad, sier Shahram.Uskyldig anklagetShahram reiste til hovedstaden iAserbajdsjan – Baku, for å kontakte FNsHøykommisjonær for flyktninger om hjelp,men det viste seg å være vanskeligere ennantatt.– FNs høykommisjonær får besøk avtusenvis av flyktninger, og da jeg fortaltehistorien min ble jeg ikke trodd. Jeg blebedt om å komme tilbake om en månedeller to.– Jeg gikk derfor til den Israelskeambassade for hjelp. Da jeg gikk ut kom detopp fem eller seks svarte biler opp til meg.Før jeg visste ordet av det satt jeg inne i enav bilene med en hette over hodet.– Vi kjørte i to eller tre timer og kom fremtil et sted hvor jeg ble avhørt. De ville vitehvorfor jeg hadde vært på den israelskeambassaden og sa at jeg kunne være enterrorist som hadde blitt sendt til Baku for ålage faenskap.– De torturerte meg og hang meg oppnaken.Shahram ble sittende i fengsel i en månedog mistet 26 kilo. Han fikk mat en gang omdagen, råttent brød og vann. To timer i ukafikk han være ute hvor han var nødt til åbevege seg hele tiden. Hvis ikke kom 10­15soldater og banket han opp.– Aserbajdsjan har ikke penger til åprioritere det å ta vare på forbrytere, forklarerhan.– Når jeg forteller vennene mine at jeghar sittet i et fengsel utenfor hovedstadeni Aserbajdsjan der 160 000 menneskerble drept har de vanskeligheter for å tro meg.

sjonære gardeEtter en måned under forferdelige forholdhenter vaktene han og tar han med i et romhvor en ukjent mann sitter.– En av forhørerene sier, kjenner du dennemannen?Det viste seg at den ukjente mannen varIsraels ambassadør som hadde forklart foragentene at Shahram ikke var en terrorist,men en totalt fremmed som hadde kommettil den israelske ambassaden for å få hjelp tilå flykte.– Jeg tror de visste at jeg var uskyldig heletiden.Veien til BodøEtter å ha levd på stjålen mat og holdthusvær hos bekjente i to måneder fikkShahram nok og oppsøkte FNshøykommisjonær igjen.– Jeg måtte trenge meg forbi flerepolitimenn for å komme inn. Heldigvis blejeg gjenkjent fra siste besøk da jeg endeligkom gjennom. Jeg forklarte han situasjonenmin. Jeg ble endelig trodd og han kontaktetstatsministeren av Aserbajdsjan og fikset engaranti for min sikkerhet.– Etter en uke ble jeg sendt til Bodømed følgemenn som var med ikke for åpasse på meg, men for å sørge for at jegkom trygt frem.Han landet i et snødekket Bodø i februar1998.Hvordan var det å komme til et såannerledes land?– Det var 19 kuldegrader og jeg haddealdri sett så mye snø før. Det å komme fraBaku med seks millioner mennesker til Bodøvar veldig spesielt. Jeg spurte meg selv –hvor var alle folkene?Norsk på ni månederShahram ble i Bodø i 15 måneder oglærte seg norsk. Etter bare ni månedertok han norsktesten som vanligvis ikketaes før etter fire år.– De ble ganske overrasket da jeg bestoden testen, forklarer han.De første årene i Norge tok han cand.mag. i datateknikk ved Høgskolen iBuskerud, som sivilingeniør tok hanutdannelse innen prosessautomatiseringpå Høgskolen i Telemark.– Da jeg flyttet til Oslo sendte jeg utover 250 søknader uten å få et enesteintervju. Det var litt vanskelig. Hadde detstått et norsk navn på søknaden tror jegvirkelig at jeg hadde fått jobb.Men Shahram lot seg ikke knekke ogreiste til Frankrike hvor han jobbet ogtok en master i Space studies vedInternational Space Universtiy i Stratsbourgfor så å få jobb innenfor sitt fagfelt også iTyskland.En gründer oppstårNovember 2005 blir Corona SpaceSurveillance centre etablert i Oslo somdet første romovervåkningssenteret i Europa.En av grunnleggerne og administrerendedirektør er Shahram Ariafar.– Vi fikk stipend av innovasjon Norge til åstarte Corona Space og vant andreplassen iDnb Nors innovasjonskonkurranse i 2006,sier en stolt Ariafar.I dag jobber han som instruktør vedKrigsskolen Linderud og er emneansvarlig forGeomatikk og landmåling, database ogprogrammering, geomatikk 2 og geospatialintelligence.Hvordan er det å jobbe på krigsskolen?– Jeg har blitt tatt veldig godt imot her. Jeger ikke en person som kan sitte inne på etkontor og gjøre det samme i ti år, men her eringen dag det samme. Vi har et utrolig godtlæringsmiljø og elevene er så ivrige etter ålære.– Ville gjort det samme om igjenShahram Ariafar er bare 33 år men har levdet utrolig liv.– En gang iblant sitter jeg og tenker påhvordan det hadde vært å leve et normalt liv.Men hvis jeg kunne ha blitt født igjen ville jegha gjort akkurat det samme. Jeg erkjempefornøyd med det jeg har gjort, manfår et annerledes perspektiv på livet.– Når jeg hører andre klager over ting somå ikke ha råd til den type bil de drømmer om,eller liknende tenker jeg bare at jeg har levdav å stjele fra matbutikker. Har jeg ikke råd tilå kjøpe meg luksusbil så er det helt greit, sierShahram og smiler.ffisersbladet 35

Forsvarets kvinnekonfera27. mai 2008Kvinnekonferansen ble arrangert for 5. gang i år.Denne gang var Forsvarets Logistikk-organisasjon(FLO) og Generalmajor Trond R Karlsen ansvarlig forgjennomføringen. Et prikkfritt arrangement, underdyktig ledelse av konferansier Flaggkommandør LarsJohan Fleisje. Både program og faglig innhold, ikombinasjon med meget dyktige foredragsholdere,gjorde sitt til at det ble en opplevelsesrik dag. Påtoppen av det hele ble Generalinspektør for HærenGeneralmajor Robert Mood tildelt Forsvaretslikestillingspris.FSJ ønsker velkommen. GIH får likestillingsprisen. Politimester Christine Fossen. Brig Kristin Lund. Oblt (P) Elisabeth AAv forhandlingsleder Ragnar Dahl”God morgen alle sammen og velkommen tilKvinnekonferansen 2008” åpnet Flaggkommandør Lars Johan Fleisje, da han ønsketover 200 deltakere velkommen til konferansen.Han gikk kort gjennom programmet ogavsluttet med; Mine damer og herrer!Forsvarssjefen.Forsvarssjefen sto for den offisielle åpningenForsvarssjef General Sverre Diesen åpnetkonferansen med spørsmålet, har rekrutteringenav kvinner vært vellykket så langt?Prosentvis ser det ut som om vi står på stedethvil, men vi gjør ikke noe galt om vi ikke nårprosenten med en gang. Avgjørende forrekrutteringen er en vesentlig høyere andelkvinner i førstegangstjenesten og sa at detstørste hinderet er at Forsvaret avskrivesintuitivt, fordi Forsvaret oppleves til å være enmannegreie. Han fremhevet betydningen avårets innrykk, herunder betydningen avmottak av personellet og la vekt på at trakassering er uakseptabelt og sa at smerteterskelenfor feil er meget lav.Han avsluttet sin innledning ved å si atForsvaret kan gjøre mye, men kvinnen måogså bidra gjennom å søke stillinger somkvalifiserer for større utfordringer. Han var klarpå at tjenesteløpet må kunne forsvare kvinnesatsningenog avsluttet med at det er likeviktig å beholde kvinner som det å rekrutterekvinner.General Robert Mood fikk ForsvaretslikestillingsprisFSJen sa at Forsvarets likestillingspris gis tilen person eller avdeling som gjennom handling,godt skjønn og lederskap i likestillingensånd ansees verdig. Mange og gode kandidatervar foreslått og vurdert og om prisvinnerensa Forsvarssjefen at GIH gjennomflere år har jobbet målrettet for å øke kvinneandeleni Forsvaret og særlig i Hæren. Hanhar belyst behovet for kvinners tilstedeværelsei organisasjonen og har uttrykt ønske omkvinnelig verneplikt. Generalen har gjennomord og handling vist at Hæren skal være enattraktiv arbeidsplass for kvinner og overrakteGIH plakett, blomster og en hedersbevisning.GM Robert Mood fremhold i sin takketale atkvinner bidrar til et mer helhetlig Forsvar i innog utland og fremholdt betydningen kvinnerhar hatt og har for et godt arbeidsmiljø.Offisersbladet og BFO stiller seg i rekken avgratulanter. Denne prisen var virkelig fortjent.Sjef FLO ønsker flere kvinner til egen organisasjonGeneralmajor Trond R Karlsen åpnet litthumoristisk ved å etterlyse flere yngre menn,da han mente disse hadde et potensiale i å36ffisersbladet

nsebursdag, man må markedsføre seg litt slik atnoen får mulighet til å gjøre noe, sa hun tilstor munterhet i salen. Hun henvendte segdirekte til kvinnene å sa at ønsket man å gjørekarriere, må man være villig til å gjøre noe.Det er tøft, ofte må kvinnen dele dette ”noe”med familien, barn og karriere. Kvinneligerollemodeller må bidra til å oppheve denegative kulturene ifh til å få kvinner opp ogfrem, og fremholdt at vi ikke bare skal ha fremkvinner, men også dyktige menn. I et mannsdominertyrke må lederen være klar på atminst like viktig som det å rekruttere er det åbeholde kvinner i organisasjonen. Avslutningsvisoppfordret hun kvinnene til selv å væreaktiv, søk utdannelse tørre å markedsføre deverdier kvinner representerer i en hverorganisasjon. Som takk for et artig foredragreiste alle seg og sang bursdagssangen forpolitimesteren.og kompetanse, skape kjønnsbalansegjennom det å rekruttere og beholde, planleggeog delta i operasjoner hvor kvinner gisen fremtredende plass og jobbe medinformasjon om resolusjon og gjennom dettepåvirke menns holdninger.Vernepliktsverket sier at Forsvaret trenger jenter!Oblt Johnny Aateigen fremholdt at Forsvarettrenger flere kvinner og gikk gjennom åretsopptak som er det første hvor alle jenter kallesinn til sesjon. 7310 har sagt ja til å møte påsesjon, men det er noe høyt frafall. Dette harnok med skoletilbud og fysiske tester å gjøre,samt det faktum at mange kanskje ikke ermentalt godt nok forberedt. Han fremholdogfså betydningen av et godt omdømme imedia, hvordan jentene blir mottatt og våreegne holdninger ovenfor kvinner. Menn kangjøre mye om man bare vil, sa AateigenSveri.Bursdagssangen for Fossen.Statssekretær Espen Bart Eide.utvikle interessen for kvinner. FLO har enutfordring i det å rekruttere og beholdekvinner. Forsvaret konkurrerer om arbeidskraftenog generalen mente Forsvaret burdesatse enda mer på positive tiltak for deansatte og familien. Han sa at færre basersom grunnlag for færre beordringer og enbedret familiepolitikk har ”druknet” litt ifh tildebatten om økonomi og ressurser. Han savidere at vi må øke kvinneandelen, både påmilitær og sivil side, det vil gi et bedre Forsvar.Han sa vi må ta tiden til hjelp, men det erviktig at vi er utålmodig. Rekrutteringen mågis topp prioritet.Kvinnesatsningen i PolitietPolitimester Christine Fossen er sjef forSøndre Buskerud Politidistrikt med vel 400ansatte. Et fyrverkeri av en dame, som haddemange gode poenger fikk latteren til å sitteløst. Hun åpnet med å si at hun haddeHvordan markedsføre seg som kvinne?Jon Alfsen fra Hartmark Consulting snakketom det å markedsføre seg, det ble en snautime med mange gode poenger. Han sa atden organisasjonen som har arbeidstakeresom kan slutte, men velger å bli, har lykkes.Han sa at dagens unge forventer å kunnekombinere jobb og familie. Han sa at dagensunge fikk jobb på eget potensiale, mens eldrearbeidstakere får det pga erfaring. Hanpåpekte betydningen av at virksomhetensatset på de ansatte og det gjorde man bestgjennom det å fokusere på lederskap, skapeen positiv bedriftskultur, gi de ansatte mulighetfor karriere og utviklingsmuligheter ogbedriften må ha et godt rykte. Det er en klarsammenheng mellom grad av jobbtilfredshetog engasjement med lysten til å bli i virksomheten,avsluttet han.Erfaringer med kvinner i utlandetBrigader Kristin Lund tok frem egne erfaringerfra flere opphold i internasjonale operasjoner.I mange kulturer kan ikke menn kroppsvisiteredamer og snakke til damen er tabu. Etstort innslag av kvinner bidrar også på kjønnsdebatteni de landene hvor vi deltar i operasjoner.Mange kvinner i avdelingen bidrar til etbedret miljø, de kan dette med å sette ord pådet å være redd og gjennom dette bidrar til enbedre kommunikasjon blant og mellomkollegaer. Hun tror ikke det er noen oppdragute som ekskluderer kvinnen og oppfordret detilstedeværende kvinner om å ta opp hansken.FNs sikkerhetsresolusjon 1325Høyskolelektor Hanna Syse gikk gjennom FNssikkerhetsresolusjon nr 1325 som dannergrunnlaget for FD og Forsvarets arbeid med åfå flere kvinner inn i Forsvaret. Resolusjonenhar 3 hovedaspekter og det er kvinnerepresentasjon,kjønnsperspektiv og frigjøring ellermyndiggjøring om du vil. Norge er en av 8land som har laget nasjonale handlingsplanerog nevnte kort forhold som styrke mangfoldDet har vært tøft å komme dit vi er i dagOblt (P) Elisabeth A Sveri, nyslått Ridder av StOlavs ordenen, for sin innsats for å sikrekvinners rett til å bli tatt på alvor i et ellersmannsdominert samfunn. Hun er en sprek80-åring som tør å si det andre vegrer seg forå si. Det er hevet over tvil at vi ville hatt flerekvinner i dag om vi jobbet med kultur,holdninger og skapte rollemodeller som godeeksempler. Kvinner tilfører Forsvaret verdifulleegenskaper, nettopp fordi vi er forskjellig. Hungikk kort gjennom de utfordringer man hadderett etter krigen og sa vel at Forsvaret harkommet et godt stykke på vei, men myegjenstår og manet jentene til å stå på.Regjeringen er opptatt av å styrke kvinneandelenStatssekretær Espen Barth Eide åpnet med ågratulere general Robert Mood medlikestillings-prisen og fremhevet også ObltSveri’s innsats for kvinner gjennom et langtliv. Han fremholdt at politisk ledelse i FD ersvært opptatt av å rekruttere og beholdekvinner på alle gradsnivå, men sa at myegjenstår bl.a. det kulturelle og fokus på atForsvaret skal være en attraktiv arbeidsplassfor kvinner. Økt kvinnefokus er en del avdagens samfunnsutvikling og det er viktig atForsvaret følger med. Regjeringen er opptattav å videreføre verneplikten og antydet at deter overveiende sannsynlig at Stortinget vilvedta en universell sesjon 19. juni – tross altvi har en flertallsregjering. Regjeringenslangsiktige mål er en generell verneplikt foralle, men mente koblingen opp mot samfunnstjenesteer et blindspor. Han ga et tydeligsignal om at det var viktig å ha fokus på 20 %kvinner i Forsvaret og fortsette jobben til vihar en 50/50 situasjon. Han fremhevetbetydningen av kompetanseheving, mentorprogramog rollemodeller og oppfordret til åvidereutvikle de kvinnene vi allerede har – deter et viktig moment i arbeidet med å økeprosentandelen avsluttet statssekretæren.ffisersbladet 37

Ingen hemmeligheterDet er ingen hemmeligholdelse under øvelseBold Monarch. Redningssystemer forundervannsbåter er ugradert informasjon, ogalle land utveksler og deler all informasjonmed hverandre. Slik er ikke vanlig når detgjelder annen informasjon omundervannsbåter, som preges av strengthemmelighold. Selv land utenfor NATOverdensstØrubåtredningsøvelseØvelse Bold Monarch ble avholdt i farvannet Arendal-Kristiansand i mai/juni.Denne multinasjonale NATO marineøvelsen arrangeres hvert tredje år, og Norgevar denne gang vertsnasjon for den 7. gjennomføringen av en slik redningsøvelse.Bold Monarch er verdens største ubåtredningsøvelse, og blir fulgtmed stor interesse av fagmiljøet og en rekke observatører verden over.I år deltok også land utenfor NATO, slik som Russland, Ukraina og Israel medfartøyer under øvelsen. På Bold Monarch deltok totalt 11 fartøyer og1500 personell fra 14 land, i tillegg til observatører fra ytterligere 11 land.Tilbakemeldingene er entydige, en vel gjennomført og svært vellykket øvelse,der alle deltagere ble mange erfaringer rikere. Deputy Commanderpå øvelsen var den amerikanske kommandøren Dave Dittmer.Kystvaktskipet KV Harstad heiser NSRS ombord.Foto: Forsvaret.Tekst & Foto: Einar Holst ClausenOffisersbladet på plassOffisersbladet tok turen til Arendal, og bleetter noe venting, fraktet ut til KV Harstad påfredag morgen, av en rask lettbåt fra Sjøheimevernet.Gutta fra SHV hadde to båter idrift under hele øvelsen, og fraktet bådepersonell og materiell mellom fartøyene og tilland.På tur ut mot øvingsområdet kunne vi sede fleste fartøyene, som lå med noenhundre meters avstand fra hverandre, meddet ruvende Nederlandske logistikk­ oglandgangsfartøyet HNLMS Rotterdam imidten. Offisersbladet ble tatt imot på KSHarstad, der riggen og dekompresjonskammernetil det norsk­franske­britiske eideNSRS (Nato Submarine Resque System) varmontert. I følge mannskapet og spesialisteneombord på KV Harstad, klarte de å monterehele satsen på drøye 18 timer, noe sombetraktes som svært raskt.Tiden er den eneste fiendenKommandørkaptein Åge Bernt Svendsen iSjøforsvaret, kunne fortelle Offisersbladet attiden er svært viktig når et ubåtmannskapskal reddes ut fra en ubåt i problemer. Veden ulykke er målet å få første overlevendeom bord på redningsfarkosten innen 72timer etter at alarmen har gått.Offisersbladet fikk overvære tre operasjonermed NSRS på KV Harstad. Personell ble tattned til ubåten som lå på ca 70 meters dyp,ble koblet på luken til ubåten, og kunne gåtørrskodd ombord i ubåten, og vise versa.Når NSRS etter oppdrag i dypet, “svømmer”bort til moderskipet, blir den heist ombordmed et spesialkonstruert kran­ ogvinsjsystem, og så koblet direkte inn på decontainerbaserte dekompresjonskammerne.Det er i følge operatøren plass til 150 mann ide sammenkoblede trykkammerne. Det varimponerende å se hvordan alt fungerte, oghvor mobilt systemet er bygget. Noe somman selvfølgelig er avhengig av med tankepå tidspresset når uhellet er ute, et sted iverden.3ffisersbladet

steDet russiske skipet med russernes egneubåtredningssystem langs skipssiden.Foto: ForsvaretFra kontrollrommet for trykkammerne, der operatørene har radiokommunikasjonmed de reddede, og monitorerer situasjonen i alle kammere.Utgangsluke fra ett avtrykkammerne.pRedningsubåtenkobles rett inn påluka til trykkammeresom en montert påKV Harstad.ualliansen får den informasjon de trenger, slikat det utvikles felles prosedyrer ogstandarder for alle som operererredningssystem og undervannsbåter.Målsettingen er at ved en ulykke kan alleredningssystemene benyttes på alle landsundervannsbåter. I tillegg til NSRS, ble etamerikansk og et russisk redningssystemtestet. Russerne var for første gang med pådenne øvelsen.Det meget store logistikkfartøyet HNLMS Rotterdamvar selve kommandosenteret under øvelsen. Her kanmindre båter kjøre rett inn i fartøyet.KNM Skolten tilbake i NorgeSpesielt var det også å se den polskedeltagende ubåten av kobbenklasse. Norskemarineoffiserer dro selvfølgelig kjensel pådenne veteranen av en ubåt. Det var nemligen av ubåtene som Norge ga den Polskemarine for noen år siden, nærmere bestemtKNM Skolten!En kuriositet under øvelse Bold Monarch, var formange gjensynet av den tidligere norske ubåtenKNM Skolten, som Norge tidligere har gitt til Polen.ffisersbladet 39

oPPgraderteønskes tilbakeført til HarstadRamsund: Gjenetablering av en stridsbåtdivisjon med seks båter i Harstad ogmodernisering av i alt 16 stridsbåter er de viktigste håndgrep som gjøres for å fåde hurtiggående fartøyene for spesialstyrkene på fote igjen. I tillegg skal tre av demombygges til sanitetsbåter, mens fi re overfl ødige skal selges. I alt investeres detmer enn 30 mill. Etter 2012 skal de erstattes av mer moderne båter.Tekst og foto: Tor HusbyI flere år har man vår og høst sendt båter fraHaakonsvern til lange operasjons perioder iNord Norge, men i lys av Regjeringenssatsning på økt militært nærvær i NordNorge er periodisk nærvær ikke godt nok.­Men før stridsbåtene igjen kan plasserespermanent i Harstad må imidlertid Taktiskbåtskvadron (TBS) ha fått grep pårekrutteringen av hovedsakelig maskinister.Denne yrkesgruppen er ettertraktet isamfunnet i dag. Det er derfor ikke bareForsvaret som sliter med å få fatt på dem.Derimot utdanner TBS selv 2­4 fartøysjefer iåret, sier orlogskaptein Sigvart Sandvik vedMarinens Jegervåpen.­I påvente av nye mannskaper liggerstridsbåtene lagret på land i Ramsund ogkan bli operativ i løpet av kort tid, opplyserorlogskaptein Roar Polden ved FLOSystemstyring på Ramsund orlogsstasjon.Hardt livStridsbåtene har levd et hardt liv siden dekom inn i Sjøforsvaret midt på 1990­tallet.Den harde kjøringen i de første årene, da devar underlagt Kystjegerkommandoen iHarstad, er hovedårsaken til at motorenehar fått slitasjeskader. Som et resultat ertopphastigheten redusert fra 36 til ca 30knop eller under. Dette er en fartsreduksjonpå minst 20 prosent. 12 av de 40 motorerer ødelagt og er blitt totalrenovert. En avbåtene er dessuten havarert.Når den høye hastigheten skulle være etviktig element i stridsbåtenes offensive ogdefensive kapasitet, har situasjonen ikkevært optimal, innrømmes det i miljøet. Deter i første rekke oljekjølerne som har skaptproblemene og som førte til at man måtteredusere turtallet fra 2.100 til 1.900.Problemdelene er nå byttet ut. Også nyestempler og sylindere er på plass, mensman ennå ikke har funnet en løsning på dethøye eksosmottrykket. I vinter har båtenevært testet med et noe høyere turtall, menuten at de ble presset til det ytterste. Detventes en rapport til sommeren som skal gien løsning på eksosproblemene.SanitetsbåterSå snart man har en avtale med FLO TungtVedlikehold i Ramsund i vår starter manarbeidet med å ombygge tre av stridsbåtenetil sanitetsbåter. Ombyggingen har en totalramme på 4­5 millioner kroner og båtene vilvære klar til innsats til høsten, da det lovesstor festivitas, opplyser40ffisersbladet

stridsbÅterStridsbåter ligger lagret påkaien ved Ramsundorlogsstasjon mellom de tøffeoperasjonsperiodene.delsystemkoordinator Fritz Melsbø ved FLOSystemstyrings kontor i Ramsund.Fire av stridsbåtene foreslås solgt fordi detikke lenger er bruk for mer enn 16. En avdem havarerte etter at motorrommet ble fyltmed vann. Det ville ikke lønne seg åreparere den. Alle fire avmilitariseres ogselges som sivile båter til høystbydende.AvløserSamtidig med at det jobbes for åmodernisere Stridsbåt 90, ble det vedårsskiftet for alvor fortgang i arbeidet med åfinne en god avløser før båtene går ut pådato. Problemet er at operasjonsområdet fordisse båtene har forandret seg. De skal bl.a.kunne operere i tropene. Dessuten er demed sine 15 tonn og 16 m lengde for småog har utilfredsstillende sjødyktighet ogballistisk beskyttelse. En annen mangel vedStridsbåt 90 er at de laserstyrte Hellfiremissilene ikke kan skytes fra båten underfart. Mannskapene må først stanse båten,karre seg på land fortest mulig og skytemissilet fra en standplass. I en hektiskkampsituasjon er dette neppe det mestoptimale. Sverige har utviklet Stridsbåt 2010utrustet med AMOS 120 millimeters mortersom kan skytes under fart. Den nyestridsbåten har en lengde på 24 m. og endeplacement på 56 tonn. Imidlertid har den1,17 m. vann under kjølen, mens Stridsbåt90 klarer seg med bare 80 cm.I det nye stridsbåtprosjektet jobbes detmed en behovsanalyse av hvilken båtMarinens jegervåpen trenger, hvor store deskal være og hva slags våpenutrustning deskal ha. Når man vet at det går ca. tre år framan har vedtatt hva som skal avløseStridsbåt 90 til man har noe som flyter påvannet, har planleggerne bare tiden ogveien. I løpet av 2009 må man følgelig treffeen avgjørelse. Hvis det blir forsinkelser vildet gå ut over den militære kapasiteten tilMarinens jegervåpen, som er avhengig avraske spesialbåter. I den sjømilitære stabenpå Akershus festning presiseres det at manvurderer et stort antall aktuelle alternativer.Stridsbåt 2010 er dermed ingen selvskrevenavløserkandidat.Marinens jegervåpen består avKystjegerkommandoen,Marinejegerkommandoen,Minedykkerkommandoen og Taktiskbåtskvadron, som ble skilt ut fraKystjegerkommandoen i 2006 og operererstridsbåtene. Kystjegerne er den størstebrukeren av skvadronens tjenester.ffisersbladet 41

Været var også godt, så detkom mange til åpen dag hosVernepliktsverket.Vernepliktsverket på Hainviterte lokalbefolkningenDen 22. mai åpnet Verne plikt verket sine porter for alle som ønsket å få et innblikk i hvasom foregår innenfor leirgjerdet. I anledning av “åpen dag”, hadde både Hær- Sjø- ogLuftforsvaret mye av sitt materiell utstilt, og mange avdelinger var represen tert. Etutmerket arrange ment, som med fl ott vær, et steinkast fra Mjøsa, ga et godt bilde av såvel Forsvarets som VPLs aktiviteter.Tekst & Foto: Einar Holst ClausenOffisersbladet og BFO hadde som enesteuavhengige forsvarsmagasin, og som enestebefalsorganisasjon, en fin markering påVPLs åpne dag. BFOs områdetillitsvalgti regionen, major Jo Arne Bråthen, drevmedlemspleie hele dagen med utdeling avalt fra BFO­drops, til BFO­refleks med mer.Bråthen hadde også på forhånd hengt oppBFO­banner på området, sentralt plassert,slik at ingen kunne unngå å legge merke tilat BFO var på plass også her! Offisersbladet42 ffisersbladetfikk i løpet av dagen, bilder av de flesteaktiviteter på området, på en dag somsjefen for Vernepliktsverket, brigader JohnEinar Hynaas betraktet som svært vellykket.Hamarområdet har alltid værtvant til militær aktivitet, men etter atDistriktskommando Østlandet ble nedlagt,har det vært stille. Nå har som kjent VPLforlengst etablert seg i historiske lokalerlangs Mjøsa, i en leir som Forsvaret i deriktig gamle dager, blant annet bruktesom oppstalling og øving av hester tiltjeneste i Forsvaret. De samme lokaler er isamarbeid med Riksantikvaren renovert ogmodernisert på en utmerket måte, slik atsplitter nye kontorer og møterom, glir fint inni historiske bygninger.Det virket som om lokalbefolkningennå setter stor pris på den militæretilstedeværelsen, for allerede før porteneåpnet, strømmet det på med folk. I løpetav dagen hadde flere tusen menneskersett alt fra Leopard stridsvogn, CV 9030,Luftforsvarets Bell helikopter, SeaKingredningshelikopter, nye våpen til HV’sspesialavdelinger, matsmakingstelt medlærlinger i Forsvaret, Militærpoliti, hunderfra Hundeskolen og mye mye mer. Med

Personell fra HVs innsatsstyrkeinspiserte plassen i Bell helikopteret.BFOs OTV Jo Arne Braaten sammen med sjefForvaltning i VPL, Terje Vestgård viste fremde flotte lokalene til VPL.Hest og kjerre og kusk i gammelhæruniform, markerte tidligeretider i leiren.Jegerkommandoen med feltkjøretøy brukt i Afghanistanhadde også funnet veien til Hamar.CV 9030 fra Hærens Kampsenter i uvanteomgivelser ved Mjøsa.marBFOs tillitsvalgte på VPL John ToreBarrusten, i samtale med brigaderHynaas og general Diesen.andre ord, en god dag for Forsvaret ogVernepliktsverket.På samme dag var også Forsvarssjefenmed stabssjefene i grenstabene påRekrutteringsForum i leiren. Sverre Diesenbenyttet da også anledningen etter avsluttetmøte, til å inspisere alle de forskjelligeutstillingene på uteområdet. Offisersbladetfulgte Forsvarssjefen rundt, og det virketsom om han var fornøyd med det han så,før han sammen med sitt følge hastet avsted, for å returnere til sitt samlokaliserteIntegrerte Strategiske Ledelsesapparat påAkershus Festning.SeaKing redningshelikopter viste segfrem, og blåste nesten ned BFObanneret.Forsvarets lærlingordning, her medkokkelærlingene, som ga ut smaksprøvertil alle som hadde lyst på en smak.ffisersbladet 43

Feltprost Alf Petter Hagesæther overrasket under kirkekaffen medsitt spontane kor av tidligere og nåværende marineprester.Foto: Magne ÅhjemAnført av seniorprest i Sjøforsvaret, KK Leif Tore Michelsen, holdt de medvirkendefeltprestene og Feltprosten en minnerik jubileumsgudstjeneste. Foto: Magne ÅhjemTidligere seniorprest Terje Løvstad med bildet fra overrekkelsen avvotivskipet den Norske Løve i 1978. Foto: Magne ÅhjemBlant de norske prestene er det et fåtall som har valgt åvie sitt liv til prestegjerningen innenfor Forsvaretsrekker. På Haakonsvern fi nner vi de fl este av Forsvaretssjømannsprester, marinens egne orlogsprester!Orlogsprester medAv OK Rolf J. Ledal, OTV VestlandetÅrelang tradisjonTradisjonen med hovedkirker ogmarineprester er mange hundre år gammel.Allerede på 1600­tallet fikk den dansknorskemarinen sin hovedkirke på Holmeni København. Den dag i dag er dettefremdeles Orlogskirken med stor O for dendanske marinen. Etter hvert som årene hargått og marinens hovedbaser har endretlokalisering, har flere orlogsstasjoner fåttsine kirker. På midten av 1700­tallet bledet opprettet flåtestasjon og galleiverftpå Fredriksvern i Stavern, og i 1756 stodgarnisonskirken ferdig. På 1800­talletvar nok en gang marinen på vandring tilen ny orlogsstasjon, og på sensommereni 1855 ble kirken på Karljohansvern iHorten innviet. Drøye hundre år senere,var beslutningen fattet, og marinenshovedbase Haakonsvern på Mathopen vedBergen var i ferd med å ta form. Stortingetbevilget i 1963 kr 440 000,­ til bygging avHaakonsvern kirke, og 21. april 1968 vardagen kommet hvor den nye hovedkirkenfor marinen ble innviet.JubileumsfeiringGjennom de 40 årene som har gått sidenkirken ble innviet, har mange mannskaper,befal, offiserer og deres barn blitt døpt,konfirmert, viet og bisatt med utgangspunkti kirken som ligger rett innenfor portenpå marinebasen. Helgen 18. ­ 20. aprilvar tiden kommet for å feire de første 40årene i tjeneste, og feiringen ble en jubilantverdig. Markeringen av jubileet startetmed et etikkseminar, hvor blant annetlagtingspresident og tidligere marineprestInge Lønning bidro med sitt foredrag omlederskap. Jubileumshelgen ble avsluttetmed en gudstjeneste med sterke bånd tilkirkens første gudstjeneste som ble foretattmed HM Kong Olav V som hedersgjest 21.april 1968, hvor en historisk stor delegasjonfeltprester anført av Feltprost Alf PetterHagesæther satte et høytidsstemt preg påbegivenheten. Til og med bergensregnethadde veket plass for vårsolas varmendestråler, mens en strøm av pensjonerte ogstadig tjenestegjørende ved marinebasenfant veien til sitt åndelige ankerfeste.Under kirkekaffen etter gudstjenestenbød prestene på kake og et historisktilbakeblikk. Der kom det blant annet fremat viseadmiral Leonhard Revang hadde værtgardesjef under innvielsen, og representertesåledes under jubileumsgudstjenesten denhistoriske linjen for vår yngste marinekirke.Maritimt pregFor de av oss som har tjenestegjortsammen med mangeårig BFO­tillitsvalgtWallentin A. Wallentinsen opp gjennomtidende og sett mange eksempler på hansfine håndverk, kom det ikke som noenstor overraskelse at han er ansvarlig for44ffisersbladet

egen kirkeMed sin særpregede arkitektur stigerHaakonsvern kirke frem og representerer etankerfeste i hverdag og fest på marinebasen.det praktfulle votivskipet som er en delav symbolikken i Haakonsvern kirke. I1978 overrakk han kopien av den NorskeLøve til daværende garnisonsprest TerjeLøvstad, senere seniorprest i Sjøforsvaret.Inne i kirken finner vi også skipsklokken fraKNM Haakon den VII, og Terje Grøstadssærpregede altersmykke i gjennomskårettre, rikt dekorert med religiøse symboler.På bakketoppen utenfor kirken finner vi”Ankerplassen”, en minnelund og et stedfor stille ettertanke, så vel som et sted for ånyte stillheten og utsikten med matpakkenen solskinnsdag. Ankerplassen er smykketmed ankeret fra KNM Stavanger, en fregattfra Oslo-klassen, som er nokså jevngammelmed kirken.MarinepresteneEn kirke er vel og bra, men utenmenneskene som fyller den, er det uansettikke mer enn et tomt skall. På Haakonsverner de tjenestegjørende velsignet meddyktige marineprester, som bidrar til åutdanne og utvikle, samt støtte trengendei tunge stunder. Mens Forsvaret sliter medå fylle en nokså moderat kvinneandel, harde kvinnelige marineprestene overtaketpå sine mannlige kolleger i ”svingen”på Haakonsvern. Hele tre av femmarineprester på Haakonsvern er kvinner.To av de tre tjenestgjør der til daglig,mens den tredje for tiden gjør tjenestesom feltprest i Meymaneh i Afghanistan.Som eneste innenlandske ”militæreprosti”, etter det Offisersbladet kjennertil, har også marineprestene konfirmasjonog ungdomsarbeid på plakaten,sammen med seiling med fartøyene,selvmordsforebyggende arbeid og mangeandre oppgaver.DrømmevåpenetHver eneste en av marineprestene haransvar for sine våpen, og er ofte medpå seilas med fartøyene som inngår ivåpenet når sjansen byr seg. For denmangeårige MTB-interesserte TuridAstrid Reksten, gikk en drøm i oppfyllelsenår hun i januar kom til Haakonsvernpå frivillig førstegangstjeneste og bletilknyttet MTB-våpenet som marineprest.For noen uker siden fikk hun også tildeltMTB-våpenets ving, som et synlig tegn påhennes fortjenestefulle innsats og sterketilknytning til MTB-våpenet. Til sommerenskal Turid ordineres på sitt hjemsted i Kinnkirke, som den første ordinasjon i kirken.Tiden vil vise om dragningen til MTBene ogmarineprestens varierte hverdag er sterknok til å holde henne i en mørkeblå uniformresten av karrieren. Offisersbladet gratulererHaakonsvern kirke med de første 40 årene,og håper på en gjentakelse av invitasjonentil neste jubileum.ffisersbladet 45

Me Knuste MarNår Marinens sjefer møtte Haugesund kommune ivennskapelig tautrekking, var det lite som var overlatt tiltilfeldighetene fra vertsbyens side.Seiersikre troppet laget opp i T-skjorter med et tydeligbudskap: Me knuste Marinen. Selv om man ikke skal selgeskinnet før bjørnen er skutt, så hadde den fl ere ukerlange opptreningen gitt de en voldsom selvtillit, ogseierssikkerheten lå i tykke lag!Selv med litt godsnakk holdt det ikke tilseier i tautrekkingen for TBS som likevel drosammenlagtseieren i land.Av Lars Kristian DanielsenJacob Are OpdalRolf J. LedalBFOs tilstedeværelseDa fartøyene klappet til kai mandagettermiddag, hadde allerede BFO heistflagg på kaien og ønsket deltakernevelkommen til Haugesund for det tredjemarinemesterskapet i byens historie.BFO fulgte mesterskapet hele uken, blantannet med stand ved idrettsbanene,hvor deltakerne blant annet kunneprøve seg på restitusjonsøvelsen “BFOsMarinemesterskap i Guitar Hero.” Vinnerble Anders Hersvik, 22. MTB­skv som blepremiert med billetter til Kiss­konsertenpå Koengen. En annen av BFOs småopplevelser under mesterskapet varChampions League­kvelden. Befal ogmannskaper ble invitert til en kveldmed hyggelige priser på drikke og enspennende finale som til slutt ble avgjortpå straffespark, hvor Manchester Unitedtilhengernefikk mest å juble over.Marinen i bevegelseI forkant av marinemesterskapet har mangjennomført “marinen i bevegelse.” Enkampanje for å motivere Marinen til jevnligfysisk fostring. Det var med bakgrunn idenne kampanjen Sjefen for Kysteskadren(SJKE), flaggkommandør Håkon Tronstadallerede på pressekonferansen startetden “psykologiske krigføringen” medHaugesunds varaordfører, Sven Olsen,i forkant av mesterskapets prestisjefyltetautrekkingskonkurranse mellomHaugesund kommune og Marinens sjefer.Som avslørt allerede i ingressen, haddeikke bevegelige marineoffiserer stort å stilleopp mot Haugesunds tungvektere, og etterto korte, men brutale, runder var vinnerenkåret. Som takk for kampen fikk samtligepå Haugesunds vinnerlag en T­skjorte, noesom bare delvis falt i smak. Ut fra det BFOsutsendte klarte å snappe opp, skyldtesskuffelsen at T­skjortene var for små forvelfødde kraftkarer…Idrettslig utfoldelseUnder mesterskapets øvelser ble detvist stor innsats og idrettsglede. Mangeav deltakerne gikk igjen på praktisktalt alle arenaer, og for de minste av dedeltagende avdelingene UVB­våpenet ogTaktisk Båtskvadron (TBS) var deltakelseneksepsjonelt høy. Som en ekstra utfordringga SJKE til kjenne at han ville konkurreremot sine underlagte sjefer på 3000m løp,en utfordring som mange av sjefene tokimot. Noen klarte det, mens andre kominn bak SJKE som er en habil løper. Underpremieutdelingen fikk de som slo SJKE hversin crest med inskripsjon som et minnefra den gangen de slo SJKE på 3000m.SJKE tok imidlertid noe av æren tilbake irokonkurransen, hvor mesterskapets minsteorlogsfartøy kom inn på en respektabelandreplass etter Marinens Logistikkvåpen.Når årets marinemesterskap vel og vakkertvar over, stod TBS igjen som vinnere, medny rekord for deltakelse på hele 89,5 %!Til tross for dårlige økonomiske utsikterfor 2009, håper både BFO og KE påmarinemesterskap til neste år, da er detnemlig 50årsjubileum!46ffisersbladet

inen!Etter å ha blitt jaktet på av skipssjefene komSJKE til mål etter 3 løpte km i Haugesunds gater.Mesterskapets minste orlogsfartøy, team KEsrobåt.Sjef MARLOG, KK Rune Fromreide, tok seier ogsvømmetur med et smil etter roingen.Ekte engasjement og følelser fra SJKE, Flaggkommandør Håkon Tronstad!ffisersbladet 47

Hedretde falneUnder en enkel seremoni,tredje dag av Marinemesterskapeti Haugesund, lasjefen for Kysteskadren,Flaggkommandør HåkonTronstad ned en krans tilminne om de som ga sitt livpå sjøen under andre verdenskrig.Av Rolf J. LedalFlaggkommandør Tronstad trakk i sin talefrem det store offer disse ga for friheten,og trakk også paralleller til dagens befal ogmannskaper som tjenestegjør for å sikrefreden. Seremonien ble gjennomført medkrigsveteraner, deriblant en overlevendefra KNM Svenner, som ble torpedert underlandgangen i Normandie sjette juni 1944.Seniorprest i Sjøforsvaret, KommandørkapteinLeif Tore Michelsen avsluttet seremonienmed å lede an i felles bønn. Underseremonien deltok også fl agg­garde fraKNM Måløy og en sammensatt avdeling fraUVB­våpenet. Etter seremonien ble krigsveteraneneinvitert til kaffe og kaker om bordpå KNM Karmøy.Ny utstilling påPå initiativ fra Forsvarssjef Sverre Diesen, og iforbindelse med 30-års markeringen av de norskeFN-styrkenes mangeårige innsats i Libanon,har nå Forsvarsmuseet åpnet en ny utstilling,“Soldater for fred”.Av Einar Holst ClausenUtstillingen ble åpnet av H M Kong Haraldden 23. mai, der også ForsvarsministerAnne­Grete Strøm­Erichsen, ForsvarssjefSverre Diesen og flere fra Forsvaretsøverste ledelse var til stede. Et stortantall FN­veteraner var spesielt inviterttil åpningen av utstillingen som vil blistående i seks måneder fremover.Offisersbladet var selvfølgelig til stede,men hadde også to dager før åpningenav denne spesielle utstillingen , avlagt etbesøk for å se hvilket arbeid som liggerbak. Å få se hvordan utstillingsområdetså ut kun to dager før, var en sjokkartetopplevelse. Lettvegger, demonterteutstillingsdokker, verktøy og annetmateriell i skjønn kaotisk forening, ogmed stressede mennesker som løperi alle retninger. Dette kunne aldri gåbra! Overraskelsen og gleden ble destostørre på åpningsdagen, hvor en strøkenutstilling åpenbarte seg, med avansertlys, bilde, lukt og lydteknikk. I følgesjefen for Forsvarsmuseet, oberst RunarGjerald, er det lagt ned nærmere 400.000kroner i arbeid og spesialeffekter pådenne utstillingen. Planleggingen har tattmåneder, og med dyktige medarbeiderepå Forsvarsmuseet, i tillegg til god hjelpfra FLO og mange andre bidragsytere,er utstillingen etter noen ukersbyggevirksomhet, virkelig verdt et besøk.For FN­veteraner vekkes nok mangeminner på godt og vondt, men uansett girutstillingen et meget realistisk innblikk ihvordan det var å tjenestegjøre i Libanon.Jeg kjente meg i alle fall godt igjen, selvom det var så langt tilbake som NORBATTIV og VIIII.Kransenedleggelse til minne om de som ga sitt livpå sjøen under andre verdenskrig.Fra åpningsseremonien der også FN-veteranene ruvet godt i bakgrunnen.4ffisersbladet

ForsvarsmuseetH M Kong Harald skrev under i gjesteboken, før han blevist rundt i utstillingen. I bakgrunnen ser vi sjefen påForsvarsmuseet oberst Runar Gjerald.Major Kalbakk er sjefen forFN-veteranene som hartrent og stiller opp tildiverse paradeoppdrag.Kalbakk fyller 60 år i juni, menfortsetter likevel i 50% stillingfor sine FN-veteraner.En typisk BFO-ståpå vilje.Gratulerer med dagen!Ikke akkurat et brannmannsløft, menutstillingsdokker er litt lettere å håndtere.Slik ser det ut under to dager før åpningen av utstillingen.ffisersbladet 49

fØrste norsKeMajor Lill Karin Sanna fra Finnmark er aller første norske kvinnelige offi ser vedFNs hovedkvarter i New York. – En utfordrende og spennende jobb, sier hun.Av kaptein Hanne Olafsen, LuftforsvaretDa Lill Karin Sanna vokste opp iHonningsvåg i Finnmark, hadde hun nokikke drømt om at hun en dag skulle jobbe ihjerte av de Forente Nasjoner, i selvehovedkvarteret i New York i USA.­ En del av jobben er jeg vant til fra Norge,men dette er jo i en helt annen målestokk,sier hun.Glad for jobben. Glad for muligheten.Norge og FNFNs fredsbevarende operasjoner er et viktiginstrument i FNs freds­ og sikkerhetsarbeid,og Norge har vært en viktig bidragsyter tildisse styrkene. Lill Karin er en av totalt rundt90 nordmenn som jobber for FNinternasjonalt.­ Min hovedoppgave er å være såkalt`deskoffiser` for misjonen i Darfur i Sudan.Jeg jobber for å rekruttere stabsoffiserer frade 50 nasjonene som har innmeldt bidrag,forteller finnmarkingen.Ingen enkel oppgave, men denarbeidsomme finnmarkingen trives godt.­ Det er spennende å møte så mangeforskjellige nasjoner. Jeg jobber i etmultinasjonalt miljø, det er 14 ulike nasjonerbare på kontoret hvor jeg sitter, sier hunentusiastisk og legger til at det og bo og leve iNew York ikke er så verst det heller.Godt kvalifisertDen erfarne yrkesoffiseren er ikke bare en avfå norske offiserer, hun er også første norskekvinne fra forsvaret. Selv ble hun overrasketda hun søkte og fikk jobben. Det sier litt omhennes kvalifikasjoner og egenskaper. SomLill Karins tidligere sjef, skjønner MortenKlever godt hvorfor de valgte nettopp henne.­ Hun har en solid formell plattform å ståpå sånn rent faglig, men det er hennespersonlighet som jeg først og fremst menerer fremragende. Da tenker jeg spesielt påhennes evne til å samarbeide, hennes alltidblide ansikt og gode humør, og ikke minstfleksibilitet og positivitet. Hun er løsningsorientertog ikke problemorientert, noe somgjør henne til et friskt pust både her hjemme,og jeg er sikker på også i hovedkvarteret iFN, sier brigader Klever som i dag er en avLuftforsvarets øverste ledere.Som eldst av fire søsken, ble Lill KarinSanna tidlig vant til å lede søskeflokken og taet noe større ansvar i familien.­ Ja, jeg dro ofte i butikken og hentetsøskenene mine i barnehagen, sier hun ogminnes en fin barndom i den lille hjembygdaHonningsvåg.Påvirker beslutningerYrkesoffiseren har bare jobbet vedhovedkvarteret i drøye seks måneder, menmener erfaringsutvekslingen er viktig forNorge – og for FN­systemet.­ Det er viktig at Norge er synlige og harsin representant i en så stor organisasjonsom FN. Mine erfaringer tar jeg med megtilbake til det norske Forsvaret, selv om jegbare er en liten brikke i den storesammenheng mener jeg absolutt at jeg ermed på å påvirke beslutninger her på detnivået jeg jobber, sier hun kledeligbeskjedent.faKta oM fn:­ De Forente Nasjoner (FN) er eninternasjonal organisasjon somoffisielt ble etablert 24. oktober 1945.­ Organisasjonens mål er å arbeide forinternasjonal fred, sikkerhet og utviklevennskapelige relasjoner.­ Ved begynnelsen var det 51medlemsstater. I dag er det 192medlemsland.­ Norge har vært medlem helt sidenstarten.Lill Karin Sanna fra Honningsvåg jobber ihovedkvarteret til FN i New York. Det er det ingenandre norsk kvinnelig offiser som har gjort førhenne. Foto: Kaptein Hanne Olafsen.50 ffisersbladet

KvinneTidligere har Lill Karin vart FN observatør ett år iMidt-Østen og vært en kontingent i Afghanistan.– Det var utrolig lærerikt og det er en god følelseå bidra, sier hun. Foto: Privat.ffisersbladet 51

Konfirmasjon med militGjennom sine 40 år som marinekirke, har Haakonsvernkirke vært åsted for mange konfi rmasjoner. Ijubileumsåret stod 20 ungdommer med tilknytning tilHaakonsvern klar til å forsterke sin åndelige plattform.Offi sersbladet fi kk lov til å følge konfi rmantene påderes vei mot en styrket kristentro og menneskeligmodning.I stedet for en tradisjonell overhøringsgudstjeneste,ble konfirmantundervisningen avsluttet med enfriluftsgudstjeneste med militært tilsnitt.Av OK Rolf J. Ledal, OTV VestlandetKristen idrettskontaktDa artikkelforfatterens konfirmasjonstid stodfor døren, var utsikten til å sitte i Kirkelandetkirke på mandags ettermiddager ikke detmest forlokkende, og savnet av et oppleggsom ga noe mer enn teoretiske øvelser varstort. Dagens konfirmanter har heldigvis etstørre spekter av tilbud å velge fra. Fraaugust til april har konfirmantene tilbrakthalvparten av torsdagskveldene delvis iHaakonsverns idrettsbygg og delvis i kirken.Fysisk fostring og dyrking av fellesskapethar hatt en soleklar plass i konfirmantundervisningen.Konfirmasjonsoppleggetpå Haakonsvern er ett av mange alternativerungdommen på Bergens beste vestkanthar mulighet til å delta på, og for de som52 ffisersbladetønsker en aktiv og idrettslig konfirmasjonstider opplegget midt i blinken. Haakonsvernkirke driver gjennom dette opplegget basertpå kristen idrettskontakt (KRIK), etungdoms arbeid som ikke er vanlig blantfeltprestene etter det Offisersbladet kjennertil.Konfirmantleir på UlvenDet er ikke bare på Haakonsvernkonfirmant ene har oppholdt seg. De hardeltatt på nattlig fotballturnering motandre konfirmant grupper i Bergen, ogavviklet konfirmantleir på Ulven. Underoppholdet på Ulven fikk de god anledningtil å bli bedre kjent med hverandre ogdyrke grupperelasjonene. Etterinneaktiviteter og underholdning varunnagjort, var det klart for et rebusløp medinnlagte poster innenfor leirgjerdet inattemørket. Med et velutviklet konkurranseinstinktløp de fire lagene ut med kart oglommelykt på jakt etter nattlige utfordringer.Utrolig nok, bleknet konkurranseinstinktetnoe etter hvert. Hvem som vant av de firelagene, var det ingen som var interesserti å vite etter at Marineprest Hans KennethSundsbø hadde holdt gudstjeneste vedbane 22 i skjæret fra månen og leirbål.Når Offisersbladets utskremte medarbeiderforlot konfirmantene utpå natten, haddede større interesse for sengen sin. Påsøndags ettermiddag kom de slitne hjemfra en spennende helg på det som kanskjeen dag skal være rekruttskole for noenav konfirmantene, hvis man skal tasignalene fra den nylig fremlagte langtidsproposisjonenpå alvor.Utradisjonell overhøringI stedet for en tradisjonell gudstjenestemed overhøring av den enkelte, markerte

ær vriKonfirmantkullet 2008. Bak fra v.: Steffen Ramfjord, Espen AndreasSmåberg Thorsen, Daniel René Borge Farestveit, John Eirik SixtenMårtensson, Erik Nordnes Einum, Marie Reinertsen. Midten fra v.: CamillaTeige (leder), Øystein Venås Årsnes (presteass.), Sara Charlotte Vikne,Linn Kristin Espedal, Emelin Louisa Refsnes, Lena Quam Berland, EvenKråkevik, Sandra Elise Nylund, Hallvard Sæle (presteass.), Jaran Michelsen(leder). Foran fra v.: Jonas Ledal, Joachim Birger Nilsen, Mariel Sandanger,Karoline-Helen Salomonsen Sandanger, Turid Astrid Reksten (prest),Hans Kenneth Sundsbø (prest), Benedikte Bergfjord Olsen, Charlotte SolliNerland, Kjersti Sagosen, Monica Krossøy. (Foto: Magne Åhjem)Etter nattmanøver med gudstjeneste på skytebane22 med fantastisk utsikt over Ulvenvannet imåneskinnet, smakte det godt med pølser ogmarshmallows som nattmat.en friluftsgudstjeneste i Alvøskogen vedHaakonsvern avslutningen av konfirmasjonsundervisningen.Idrettslig utfoldelse, etikkog menneskelig modning kulminerte i enfamiliegudstjeneste med militært tilsnitt, tilmange turgåeres overraskelse.Konfirmantene fikk gleden av å visesine familiemedlemmer hva de hadde lærtsom avslutning på 40­årsdagen til denmilitære menigheten på Haakonsvern.Etter at nattverdens spartanske måltidvar fortært, bød Hans Kenneth og kollegaTurid Astrid på grillstekte pølser i skyggenav trærne på Hesteplassen. En knappuke etterpå, lørdag 26. april, var tidensom konfirmant formelt over og de ungemenneskene tok fatt på neste kapittel i sittliv. Offisersbladet gratulerer konfirmantenei Haakonsvern kirke, og ønsker lykke til påderes ferd videre i livet!Klar for sikkerforflytning langstrafikkert vei undernattmanøveren påUlven.ffisersbladet 53

Fullt hus igjen på Kjeller“Old Crow” P-51 Mustang, med bilen som bærersamme navn tilfeldig parkert ved siden av.Vampire rett før take-off. Den eneste fllygbare iNorge av Norges første jetjager.Av Einar Holst ClausenFor 20. gang og bare fire år før Kjeller flyplassfyller 100 år, trakk den store flydagen mangetusen tilskuere. Kjeller Aerosenter medNedre Romerike Flyklubb, Oslo Flyklubb,Veteranflygruppa, Kjeller flyhistoriskeforening, Experimental Aircraft Assosiation,Warbirds, Helikopterdrift og mange flere,gjorde denne sommerdagen til en opplevelsesåvel for de som liker de gamle veteranfly,som de av publikum som hadde kommetfor å se moderne småfly, og selvfølgeligoppvisningen av luftforsvarets F­16.I et fullspekket flyprogram, var det nokSupermarine Spitfire, Tigermoth, AT­6Harvard, De Havilland Vampire, som vekketflest flyhistoriske minner. Mange var ogsåskuffet over at P­51 Mustang “Old Crow”ikke fikk tillatelse til å fly. For bare lyden aven 12­sylindret Packard Merlin med 1.500hester, er en opplevelse. Flydagen på Kjellersom også i år må betraktes som suksess, bleavsluttet med en overdøvende oppvisning avF­16. Dette viser seg å være like populærthvert eneste år.Her er noen bilder som Offisersbladet tok iløpet av flydagen på Kjeller, som ble avviklet iflott sommervær.Ikke lett å få Tiger Moth flyene ut til flystripagjennom folkemengdene.AT-6 Harvard inn forlanding i lav høyde.54 ffisersbladet

flyplass!F-104 Starfighter - like populæri dag. En av de mest vellykkedeavskjæringsjagere.F-16 inn for landing lavt over veiensom ligger i starten av rullebanen.Supermarine Spitfire er å betrakte som detpeneste fly som noensinne er konstruert.Formasjon med tre virkelige veteranerfra 1920-30 årene - Tiger MothMed så mange fremmøtte, var det trangtom de beste plassene.ffisersbladet 55

Club Piruett fra Tallin gjennomførte enflott oppvisning med turn og akrobatikki verdensklasse. Deres show hevet detkunstneriske nivået på Tattooen.For åttende gang –norsK MiLitærDette fl otte arrangementet blir arrangert annen hvert år, og 2008 vilbli stående som et av de mest vellykkede. I løpet av en helg i mai, fi kkover 20.000 mennesker oppleve militær musikk og presisjon iverdensklasse. Med varierte innslag og underholdning, fungertedette også som meget god familieunderholdning.Tekst & Foto: Einar Holst ClausenNorsk Militær Tattoo(NMT) er Norgesstørste innendørsarrangement, og det erover 800 medvirkende fra hele ni nasjoner.For de av oss som har vært til stede påtidligere tattooer, er den flotte kulissen avAkershus Festning med flott lyssetting, likeflott å se på hver gang. Offisersbladetsnakket med sjefen for NMT oberst ChristerO. Johannesen, som var svært fornøyd medfulle hus både fredag, lørdag og søndag.Årets tattoo var helt fantastisk, og dette blevel ny publikumsrekord, sa Johannesensom hele tiden har vært en av drivkreftenebak NMT.Noen av høydepunktene i år, var NewGuard America, som med sin ufatteligevåpendrill, der risiko­ og prestasjonsnivåettok pusten fra de fleste. Det er ikke tilfeldigat de har 13 Guinnes World of Records! Denengelske motorsykkelgruppen IMPS harvært med tidligere også, de imponerte ogsådenne gang med sin oppvisning, i tillegg tilen god porsjon humor. Bare å få oppleve dealler minste på 4­5 år på knøttsmåmotorsykler, var underholdende. IMPS komtil Norge såpass tidlig at de rakk å opptre iGardeleiren på 17. mai for de flere tusenfremmøtte. The Dutch Pipes and Drumsmed sine skarptrommer og sekkepipe,sørget i år for at salen kom i riktigtattoostemning. Danseensemblet ClubPiruett fra Estland, Tattoo­koret fra OsloFilharmonikerne, solosang og Flåklypainnslag,klarte sammen med alle de andrekorpsene, å gjøre dette til en godtotalopplevelse i Oslo Spektrum.Den tradisjonelle hinderbanekonkurransenmellom krigsskolene i Hær­Sjø og Luftforsvaret, var mer avansert ogspennende i år. Seieren gikk til krigsskolen iHæren, men at alle hadde samme typeørkenuniform var en tabbe, fordi publikum56ffisersbladet

Det Nederlandske “Pipes and Drums” bidrotil den typiske Tattoofølelsen med sineskarptrommer og sekkepiper.TattooSkarptrommene i TheBand of Her Majesty’sRoyal Marines Scotlandimponerte også publikum.The Band of Her Majesty’s Royal MarinesScotland, med Drum major C Brown i front.ffisersbladet 57

så ikke forskjellen. Offisersbladet synes detvar bedre før, da deltagerne haddesærpregede uniformer som skilte de klartfra hverandre.Men med en god porsjon stolthet, så mådet avslutningsvis bare sies at HansMajestet Kongens Gardes musikk ogdrillkontingent(3.Gardekompani), ogsådenne gang var det beste innslaget. Så fikkde også publikums stående applaus, for sinflotte opptreden! Alt i alt var dette et megetvellykket arrangement i tattooens tegn. Heren noen av Offisersbladets bilder fraSpektrum.Det Finske forsvars vernepliktskorpshadde ikke drilltroppstandard,men ga publikum en musikk ogdrillopplevelse.Disse var med i Norsk Militær Tattoo 2008:New Guard America (USA)The United States Army Europe Soldier’sChorus (Tyskland/USA)The Dutch Pipes and Drums (Holland)Das Gebirgsmusikkorps GarmischPartenkirchen (Tyskland)The Representative Orchestra of theRomanian Ministry of Defence (Romania)Club Piruett (Estland)The Conscript Band of the Finnish DefenceForces (Finland)The Band of Her Majesty’s Royal MarinesPortsmouth (UK)IMPS Motorcycle Display Team (UK)Marinens Musikkår (Sverige)Kongelige Norske Marines MusikkorpsForsvarets stabsmusikkorpsHans Majestet Kongens Gardes Musikk – ogDrillkompaniTattoo-korKonkurranseteam fra Forsvarets KrigsskolerFlere tusen mennesker så IMPs“soldatene” hoppe gjennomild i Gardeleiren. Dette var ikkegjennomførbart i Oslo Spektrum pågrunn av brannforskriftene.Foto: Wenche ClausenHer er et stunt som IMPs vistefrem i Gardeleiren 17. mai, noendager før Tattooen.Foto: Wenche Clausen.Kongelige Norske MarinesMusikkorps fikk besøkav hele Flåklypa, herrepresentert av Ludvik.58ffisersbladet

Rica Hotels for reisende i ForsvaretForsvaret har avtale med Rica Hotels for hotelltjenester til sine reisende. Avtalen innebærerspesialpriser på overnatting for alle enheter på viktige steder i Norge. Rica Hotels har goddekning med 80 hoteller i Norge og Sverige og kan dermed tilby overnatting fra Kirkenes ogBardufoss i nord til Kristiansand i sør, i tillegg til andre tettsteder og i alle de større byene.Rica Hotels har hoteller for de fleste anledninger. Ledende kurs- og konferansehoteller medplass for opptil 2000 deltagere, forretningshoteller med møterom og komfortabel overnattingog hoteller som lokker til seg gjester på søken etter feriefølelsen – uansett type hotell, DetGode Vertskapet ønsker deg velkommen!Rica Hotels tenker på sine gjester og også sine omgivelser. Dette innebærer at Rica Hotelssvanemerker minimum 20 hoteller i løpet av 2008.For bestilling og mer informasjon kontakt ditt reisebyrå, Rica Service Centrepå tlf. 66 85 45 60 eller se www.rica.no.

BGRIPEN NEXT GENERATIONALLE OPPDRAGI NORD – I NORGE – I NATOGRIPEN NEXT GENERATION (NG)er et multirolle-kampfly som kan løsealle typer oppdrag. Gripen NG er, medsin store rekkevidde, høye fart, unikemanøvrerbarhet og avanserte sensorsystemer,en betydelig oppgradering avden versjonen som allerede er leverttil andre NATO-land.Sverige tilbyr Norge et kampfly somtilfredsstiller alle Luftforsvarets krav.Gripen løser alle oppdrag. I Nord. I Norge.I NATO.For mer informasjon om Gripen gå tilwww.gripen.comwww.saabgroup.com