Forslag til boligsosial handlingsplan 2011 - 2015 - Stjørdal kommune

Boligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune2011-2015

InnholdBoligsosial handlingsplan for Stjørdal kommune ................................................................... 12011-2015 ........................................................................................................................... 1Forord ................................................................................................................................. 31. Sammendrag. .................................................................................................................. 41.0. Sammendrag. ......................................................................................................................... 41.1. Konkrete tiltak - vedtatte og andre. ...................................................................................... 42. Innledning....................................................................................................................... 72.1 Hva er en boligsosial handlingsplan?..................................................................................... 73. Rammer for boligsosial handlingsplan ............................................................................ 83.1.0. Kommunens lovpålagte ansvar. ................................................................................. 83.1.1. Vanskeligstilte på boligmarkedet. .............................................................................. 83.1.3. Statlige og kommunale føringer ................................................................................. 83.2. Hovedmål for det boligsosiale arbeidet. ..................................................................... 93.2.1 Boligsosiale mål. .......................................................................................................... 93.2.2. Styrende prinsipper. .................................................................................................... 94. Målgrupper. ................................................................................................................. 114.2 Kommunal boligforvaltning.................................................................................................. 114.2.0 Kommunens boligoppgaver. ..................................................................................... 114.2.1 Kommunale utleieboliger. ......................................................................................... 114.2 Prosjektrettede tiltak/kommunal tilrettelegging av boligfelt/boligprosjekt. ....................... 114.3 Økonomiske virkemidler ...................................................................................................... 134.4 Booppfølgning ..................................................................................................................... 134.5 Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte med adferdsproblematikk. ...................... 154.6 Boliger for personer med psykisk utviklingshemming og andre med nedsattfunksjonsevne…………………………………………………………………………………………………………………164.7 Boligbehov for mennesker med psykiske vansker. ............................................................. 174.8 Boligbehov for flyktninger. .................................................................................................. 174.9 Kommunal samhandling/tverrfaglik koordinering – organisering. ................................... 202

ForordBoligsosial Handlingsplan er et arbeidsverktøy for innhenting av nødvendig informasjon til hjelp iforbindelse med kommunale planprosesser innbefattet økonomiplanlegging, og et arbeidsgrunnlag foransatte som arbeider med boligsosiale gjøremål.I og med at handlingsplanen i ettertid skal kunne benyttes som et verktøy i planprosesser somoppslagsbok for ansatte i kommunen og andre som arbeider med boligutvikling, samt for de som vilsette seg grundigere inn i problemstillingene, har mengden av innhentet informasjon/fagstoff et relativtstort volum.På grunn av ovenstående er det ut i fra dokument kalt Datagrunnlag for Boligsosial Handlingsplanutarbeidet en Boligsosial Handlingsplan med korte innledninger til hvert tema, konklusjoner og forslagtil tiltak. Ønskes det nærmere dokumentasjon for konklusjonene er det nødvendig å benyttedatagrunnlaget.3

12. Kjøp av boliger i borettslag.Benytte mulighetene for å kjøpe seg inn i borettslag for å erstatte uhensiktsmessigeutleieboliger. Kommunen kan kreve inntil 10% av boenhetene i borettslag.13. Midlertidig husvære.Kommunen må framskaffe midlertidig husvære i henhold til Lov om sosiale tjenester §4-5/Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen(NAV)§§ 15 og 27; omKommunens ansvar for midlertidig husvære til dem som ikke klarer det selv.Endret bruk av bestående bygningsmasse:14. Yrkesvegen 6.Yrkesvegen 6 ønskes benyttet i sin helhet til mennesker med utviklingshemming. Bygget har20 boenheter + 1 personalbase pr. i dag. Det er behov for ytterligere 1 personalbase i 2. eller3. etasje. 6 boenheter kan på sikt frigjøres, og kan tilbys mennesker med ulike former forfunksjonsnedsettelse. Det er behov for utbedring av deler av Yrkesvegen 6.15. Bergsgate 7 - 15.Bergsgate 7 – 15 etableres til personer med psykiske lidelser og rusavhengighet med behovfor heldøgns omsorg og pleie(HDO). 9 leiligheter og 1 leilighet som personalbase.Boligmassen krever ombygging/utbedring og det foreligger et kostnadsoverslag på 1,9 mill kr.Det kan vurderes å benytte 1 leilighet til akuttberedskap fra dag til dag.16. Yrkesvegen 8.Eksisterende bygningsmasse består av 12 boenheter. Bygget har heis og ønskes benyttet tilpersoner med sammensatte behov, men uten behov for heldøgns omsorg.17. Yrkesvegen 1.Eksisterende bygningsmasse består av 12 boenheter og ønskes benyttet til flyktninger ogandre vanskeligstilte.18. Yrkesvegen 3.Eksisterende bygningsmasse består av 6 boenheter og ønskes benyttet til flyktninger og andrevanskeligstilte.Vedtatte tiltak som gjennomføres i planperioden:19. Fosslivegen 16.Riving av eksisterende bebyggelse. Bygget er under oppføring og påregnes ferdigstilt i januar2012. Det oppføres 8 nye boenheter for ungdommer med funksjonsnedsettelser.20. Thyholtv. 14:Bestående bygningsmasse rives og erstattes med 10 nye utleieboliger. Primært tilrettelagt forflyktninger. Det er planlagt familieboliger med improviserte (kombi-) løsninger for enslige,som senere kan overtas av familier ved familiegjenforening. Boliger med livsløpsstandard(universell uforming) gir også muligheter for gjenbruk til andre brukergrupper når behovet forflyktningboliger evt. ikke lenger er til sted.6

2. Innledning.Boligsosial Handlingsplan er etter vedtak i Formannskapet den 14.10.2010 sak 133/10 foreslåttoppgradert til en temaplan/handlingsplan etter Plan- og bygningslovens § 11.1. Handlingsplanenskal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet iStjørdal kommune.Det boligsosiale arbeidet er høyt prioritert fra statlige myndigheter og det er gitt klare signal omhvilke målgrupper som er prioritert. (Jfr. Boligsosialt utviklingsprogram, 2009-2012, Husbankenregion Midt-Norge).Arbeidet med rullering av boligsosial handlingsplan kom i gang etter tilbud fra Husbanken omdeltakelse i kompetanseutviklingsprogrammet ”Boligsosialt arbeid og planlegging”.Programmet er gjennomført i regi av Møreforskning AS, avd. Volda og Husbanken, region Midt-Norge.Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe og det første møtet fant sted den 06.10.2009.Forslag til plan ble oversendt styringsgruppen 01.02.2011.2.1 Hva er en boligsosial handlingsplan?Boligsosial Handlingsplan er et arbeidsverktøy for innhenting av nødvendig informasjon til hjelp iforbindelse med kommunale planprosesser innbefattet økonomiplanlegging, og et arbeidsgrunnlagfor ansatte og andre som arbeider med boligsosiale gjøremål.En boligsosial handlingsplan er ikke en plan kommunen er pålagt å utarbeide, men kommunen vil fånytte av planen, da denne medfører:Økt kunnskap om boligbehovet i kommunenØkt kunnskap om statlige virkemidlerMer samkjørt boligpolitikk mellom sektoreneBedre utnyttelse av kommunens boligmasseMer målrettet og effektiv bruk av virkemidleneStørre effektivitet ved å samordne ressursene.Det viktigste med utarbeidelsen av en slik plan er at den skal kunne være et fundament for handling.7

3. Rammer for boligsosial handlingsplan3.1.0. Kommunens lovpålagte ansvar.Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i lov av 1991-12-13-81:Lov omsosiale tjenester(LOST)§§ 3-4, 4-5, og lov av 2009-12-18 nr. 131: Lov om sosiale tjenester iarbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) §§ 15 og 27.3.1.1. Vanskeligstilte på boligmarkedet.Begrepet vanskeligstilt omfatter flere enn de som betegnes som spesielt hjelpetrengende h.h.t lov, ogrefererer seg også til de som av en eller annen grunn har problemer med å etablere seg i eller bliboende i en bolig. Unge i etableringsfasen kan eksempelvis regnes som vanskeligstilte påboligmarkedet på grunn av høye boligpriser.For at en husstand skal anses som vanskeligstilte på boligmarkedet er det tre indikatorer som eravgjørende:Bor svært dårlig. Har ikke bolig eller snart vil miste bolig. Boligen er uegnet.Egne muligheter for å skaffe bolig er små. Inntekt og formue er for lave til å etablere seg, og ellerspesielle behov som gjør etablering vanskelig.Egne muligheter vil være vedvarende små, og eller at det er barn eller en funksjonshemmet ihusstanden.3.1.3. Statlige og kommunale føringerStaten:Setter sentrale mål for og trekker opp hovedretningslinjer i boligpolitikkenFastsetter lover og rammebetingelserTilbyr gunstige finansierings- og støtteordninger gjennom HusbankenStimulerer til forskning og informasjon.Kommunene.Legger til rette for lokale løsningerLegger til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområderHar i følge Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ansvar for å medvirke tilå skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.Viktig:Kommunen er en hovedaktør i arbeidet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Kommunen hareller lov ansvar for å medvirke til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte. Det er ikke tvil om atkommunene i stadig større grad blir ansvarlig for oppgavene i boligpolitikken.8

3.2. Hovedmål for det boligsosiale arbeidet.Overordnet målsetning:En samlet plan for kommunens arbeid for at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bliboende i en bolig.3.2.1 Boligsosiale mål.En forutsetning for en god boligsosial handlingsplan er at den tar høyde for at de faste levekostnadeneskal være overkommelige for husstanden. Bokostnader og transport/arbeidsreiseutgifter er faste posterpå budsjettet. Utgifter til transport er variable størrelser, men en del generelle faktorer kan forklarehvorfor utgiftene varierer. Skal kommunen lykkes med å tilrettelegge for gode boligløsninger, må detogså legges vekt på at husstandens faste driftsutgifter blir håndterbare. Løsninger som innebærer at enhusstand må ha 2 biler fordi barn skal kjøres til barnehage eller skole, en forelder (eller begge) eravhengig av tog eller buss 5 km unna bolig, eller har sin arbeidsplass 15 km unna, og der offentligtransport ikke finnes, er dårlige løsninger. Også gjennom nylig vedtatt samfunnsdel tilkommuneplanen og Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen – IKAP er viktigheten avhensiktsmessig plassering av ny boligbygging nært kollektivakser understreket. Utbyggingsøkonomigjennom å benytte dagens infrastruktur og ønske om lavere klimautslipp og å spare dyrka markforsterker dette. Det er i tillegg en klar trend i markedet at bygging av eneboliger reduseres betydeligtil fordel for leiligheter. Etterspørselen etter eneboliger dekkes i betydelig grad gjennombruktmarkedet.Hovedutfordringen i Stjørdal er å takle et sterkt presset boligmarked og dermed høye boligpriser. Dettegjelder spesielt leiligheter.Viktig:Årsaken til presset i boligmarkedet er at Stjørdal utvikler seg meget fort når det gjeldernæringsutvikling og dermed får stor tilflytting til kommunen.Fra sentrale myndigheter betraktes planen nå som et etablert planverktøy i kommunene. Data fra bl.a.registrering av boligsøkende brukes i sammenheng med den årlige KOSTRA- rapporteringen, ogmyndighetene foretar sine prioriteringer ut i fra dette.3.2.2. Styrende prinsipper.I Stjørdal har private boligaktører de senere år stått for bygging av leiligheter sentrumsnært.Utviklingen i byggemåte og prisnivå tilsier at kommunen i framtiden aktivt må benytte juridiske ogøkonomiske virkemidler for til en viss grad kunne styre utviklingen i h.h.t. kommunens interesser for åkunne gi et variert botilbud med tanke på kvalitet og miljø bl.a gjennom universell utforming. Altså åutforme boliger og nærområder slik at de kan brukes av alle mennesker så langt det er mulig utenbehov for spesielle tilpasninger.Gjennom arealplanlegging, bl.a. krav til reguleringsbestemmelser, bør kommunen stille krav tilbokvalitet.9

Hovedmålet med boligsosialt arbeid er å sikre at også vanskeligstilte grupper kan bo godt og trygt. Itillegg er Husbankens utgangspunkt at en vellykket sosial boligpolitikk gir store kommunaleinnsparingsmuligheter. Ikke først og fremst fordi Husbanken bidrar med prosjektmidler, men fordi engod bolig bidrar til reduserte problemer og økt samfunnsdeltakelse blant vanskeligstilte. Dermed kankommunen spare penger på andre områder.Viktig:Kommunens oppgave må i hovedsak, gjennom egen aktivitet og stimulering avprivate aktører i boligmarkedet, tilrettelegge for at vanskeligstilte i boligmarkedet skalkunne kjøpe egen bolig.Videre må kommunen tilrettelegge egnede boliger for spesielt vanskeligstilte(flyktninger, psykiatri, rusproblematikk og lignende). Det vil være behov for kommunaletilpassede boliger, men her vil det også være mulig at personer kjøper egen bolig.For å kunne gi et bedre og mer fleksibelt boligtilbud må kommunens egen boligmassetilpasses dagens situasjon. Det må arbeides aktivt med å erstatte uhensiktsmessige boliger.Vurdere organiseringen av boligarbeidet i kommunen for å få koordinert arbeidet overetatsgrensene, og å kunne utnytte eksisterende fagkompetanse bedre.Det bør tilrettelegges for en variert befolkningsstruktur i forhold til alder, økonomi ogsosial bakgrunn i ulike områder av kommunen. I denne sammenheng må det tas nødvendighensyn til oppvekstmiljø for barn.Det bør arbeides for samarbeid med ideelle organisasjoner innen rusomsorg.10

4. Målgrupper.4.2 Kommunal boligforvaltning4.2.0 Kommunens boligoppgaver.Boligpolitikken i Stjørdal kommune kan virke uklar, preget av sektorisering der flere instanser hardelansvar. Tildeling av kommunale gjennomgangsboliger foregår på flere steder i omsorg. Deteksisterer flere inntaksteam/tildelingsteam. Dette kan i enkelte tilfelle være hensiktsmessig, menofte medfører dette dobbeltarbeid og lite helhetlig oversikt. En slik oppsplitting av ansvaret kanmedføre at oppgavene blir fragmenterte og personavhenging. Ikke minst kan dette være uoversiktligfor brukeren.Konklusjon:En ny organisering av det boligsosiale arbeidet vurderes som nødvendig.4.2.1 Kommunale utleieboliger.Under arbeidet med boligprogrammet har det ikke latt seg gjøre å sette i gang en ny omfattendegjennomgang av den kommunale boligmassen. Ut i fra de siste års erfaringer er det behov for en nyvurdering. Bl.a. kan noen av de vedtatte solgte eiendommer i dag være verdifulle eiendommer foreventuelt rehabilitering/nybygging/strategisk salg for å dekke nye behov.Under tiltak er ny kartlegging/vurdering av den kommunale boligmassen ført opp som et prioriterttiltak. Det bør settes av tid og resurser til dette i planperioden fra 2011 til 2015.Intensjonen er at dette skal gi et grunnlag for å ta stilling til om antallet kommunale boliger skaløkes eller reduseres, og eventuelle strategier for hvordan kommunen kan klare dette.Meldte tiltak:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadUtarbeide en bedrekoordinert boligformidlingog/eller nye rutiner medklare ansvarsstrukturerAvklare om kommunen harrett sammensetning avboligtyper, rett antall boligerog om disse er geografiskrett lokalisertOpprette en boligtjenestesom et 2-årig prosjekt for enbedre koordinering avkommunal boligformidlingGjennomføre en kartleggingav den kommunaleboligmassen og vurdereboligmassenssammensetning motinnmeldt behov iplanperiodenPolitiskEtatenePlanperiodenPlanperiodenKonklusjon:En gjennomgang av boligmassen, behovet for hvilke og hvilket antall boliger/boligtyper kommunenhar bruk for i planperioden, vil være en av suksessfaktorene for å lykkes med det boligsosiale arbeidet.11

4.3 Prosjektrettede tiltak/kommunal tilrettelegging avboligfelt/boligprosjekt.I tillegg til utvikling av tradisjonelle boligfelt bør kommunen i større grad å være tilrettelegger forboligprosjekt . Det vises til tidligere UNGBO- prosjekt, samt boligprosjektet Måssåhatten i Gevingboligfelt, hvor kommunen sto for grunnerverv, planlegging, prosjektering, anbudsinnhenting,byggeledelse og utføring av teknisk infrastruktur. Her er det snakk om nøkterne boliger.Hovedpoenget er at en på denne måten, med å styre prosjekt økonomisk, vil gjøre det lettere fornyetablerere å komme seg inn i boligmarkedet.Meldte tiltak:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadBruk av reguleringsplanersom styringsredskapBruk av Plan- ogbygningslovenBruk av utbyggingsavtalerBruk av boretts- ogsameieloveneAvsette areal til bygging avrimeligere boliger i allekommunale boligfeltDer det er naturlig - bruk avutbyggingsavtaler for åoppnå boligsosiale målKrav til universell utformingKrav til arealplanleggingReguleringsbestemmelserBenytte mulighet til å kjøpeseg inn i privateboligprosjekt, borettslag ogsameierEtat TekniskDriftEtatenePlanperiodenPlanperiodenPlanperiodenPlanperiodenKonklusjon:Kommunen bør benytte de muligheter og krav som ligger i Plan- og bygningsloven når detgjelder arealplanlegging, reguleringsbestemmelser, universell utforming, og utbyggingsavtaler.12

4.4 Økonomiske virkemidlerHusbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål.Kommunen saksbehandler enkelte av disse virkemidlene selv, mens andre behandles i Husbanken.Meldte tiltak:Mer aktiv bruk avhusbankens virkemidlerBistå flere unge ogvanskeligstilte inn påboligmarkedetMål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadAktiv bruk av Husbankensvirkemidler gir kommunaleinnsparingsmuligheterBedre koordinering avHusbankens virkemidler,både prosjektrettede ogpersonrettede virkemidlerØkt bruk av Husbankensvirkemidler. Gjøreordningene bedre kjent ogutvikle videre det godesamarbeidet med privatebanker.Økt satsing på Husbankensvirkemidler, booppfølging ogopprette nytt arbeidsfelt”boligguide”. Jfr. Ptk. 17 iKonkrete tiltak – vedtatte ogandre.Flere vanskeligstilte over iegen egnet bolig. En godbolig bidrar til reduserteproblemer og øktsamfunnsdeltakelse blantvanskeligstilte.Samles og koordineres isamme stilling/tjenesteBoligtjenesten Nå Normalt ingenkostnad forkommunen/lønnsutgifterBoligtjenesten Nå LønnsutgifterBoligtjenesten Nå LønnsutgifterBoligtjenesten Nå LønnsutgifterMålsetting:RETT BOLIG TIL RETT PERSON TIL RETT TID!13

4.5 BooppfølgningDet å mestre sitt boforhold forutsetter noen grunnleggende sosiale, kulturelle og ikke minstpraktiske ferdigheter. Booppfølging defineres som et individuelt tilpasset tiltak for å gjøre denenkelte i stand til å ta ansvar for, mestre, og bli selvstendig i sitt boforhold. I tillegg til egenmestring vil slike tiltak bidra til bl.a. å forebygge utkastelser.Meldte tiltak:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadBistå vanskeligstilte unge(18-25 år) som ikkemestrer bo og livssituasjonpå vei til et selvstendig liv.Begrense oppsigelser frakommunale og kommunaltframleideboliger/leiligheter på grunnav manglende betalingRask oppstart avoppfølging,botrening, økonomisk veiledning,orientering omrettigheter og plikter,jobb/skole mv.Ta kontakt med leietakerinnen 14 dager etter uteblivelseav betaling. Tilbyfrivillig forvaltning avinntekter.Omsorg/oppveksti samarbeid medNAV og videregåendeskoleSamarbeid utleier,eiendomsforvaltningen, økonomiavdelingen,ogevt OmsorgUtarbeide rutinersom del avboligprosjektet;Hvem gjør hvanår??Etablere faggruppeinnenutgangenav 2011ProsjektperiodenBrukeeksisterendeInnenforEksisterenderessurserBegrense oppsigelse fraKommunale framleideboliger på grunn av urosom forstyrrer naboer ogødeleggelser av boligFinne egnede bostedertilpasset enkelte. Tilpassetog forpliktendeoppfølging. Tydeligevedtak ogansvarsområder forkommunale tiltak ogleietaker.NAVsosialtjenestenOmsorg.Eiendomsforvaltningenogboligtjenesten.Gode rutiner ogtiltak en del avarbeidet iprosjektperioden.Ferdig innenutgangen av 2011Konklusjon:Innbyggerne i Stjørdal er ikke en statisk masse. Det skjer mange flyttinger inn og ut av kommunen. NAVsosialtjenesten kommer oftest i kontakt med tilflyttere med ulike hjelpe-/og oppfølgingsbehov av sosial,økonomisk eller annen art. Kommune skal ikke være kun en utbetalingsarena for økonomisk hjelp, menha målrettede tiltak og oppfølging som henger sammen med utbetalingene, også når det gjelderbosituasjon.14

4.6 Tiltak for rusmisbrukere, sosialt vanskeligstilte medadferdsproblematikk.Det er et stort behov for boliger med heldøgns omsorgstjenester for personer med rusproblemer ogadferdsproblematikk. En del av disse har behov for et botilbud i skjermede omgivelser. Å bosettedisse i en ordinær utleiebolig i et ordinært bomiljø uten omfattende tilsyn har vist seg å væremislykket. Bomiljøene blir belastet i for stor grad, og dette er ikke verdig for den bosatte.Meldte tiltak:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadForsterket botilbud tilmenneskermed rus-/og ellersosialeproblemer.Tilbud om tilpassetoppfølging, forpliktedeavtaler ved inngåelseav husleiekontrakt.Forpliktendesamarbeidsavtaler mellomleietaker og nødvendigetjenester.Omsorg,Økonomiavdelingen,Eiendomsforvalter,Boligtjenesten.Rutiner påplass somen del avboligtjenesteprosjektetInnenforeksisterenderessurserDekke behovet formålgruppenFrigjøre Yrkesvegen 6til denne målgruppeFinne bolig på detåpne marked/kjøp avbolig.Organisert oppfølging9 leiligheter i Bergs gate tas ibruk til målgruppen.Personalbase foroppfølging.OmsorgEiendomsforvalterInnenutgangen av2011Bygge Fosslivegen 16Bygge Fosslivegen 18Etat Omsorg 20102015/16Tildelingsutvalg/boligtjeneste Etat Omsorg 2011-15NaturligavgangBistå med søknader Tjenesteytere KontinuerligTillegges oppfølgingstjenestenOppfølgings-Tjenesten2011Antallstillingermå vurderesut fra fagligbehovPersonell-ResurserOpprettebooppfølgingsteamBotrening Opprette 1-2treningsleilighetermed oppfølgingEtat OmsorgPlanperiodenPersonellresurserEtat Omsorg 2012 InnenrammeneInntekthusleieKonklusjon:Kommunens målsetting er at rusmisbrukere og sosialt vanskeligstilte med adferdsproblematikk skalprioriteres i forhold til egnet botilbud med heldøgns omsorg og pleie i planperioden. Bergsgate medsine 9 leiligheter til denne målgruppen er et konkret tiltak i forhold til dette. Bergsgate 7 - 15 utbedresog tilrettelegges gradvis, og innen 2014 vil kommunen kunne tilby heldøgns bemanning i de 9leilighetene.15

4.7 Boliger for personer med psykisk utviklingshemming og andre mednedsatt funksjonsevne.Tradisjonelt har personer tilhørende denne gruppen bodd hjemme hos sine foreldre eller iinstitusjon. HVPU- reformen endret på dette med tanke på bosetting i egen bolig.I Stjørdal kommune er det i planperioden behov for inntil 45 boenheter for personer med psykiskutviklingshemming og nedsatt funksjonsevne. Kommunen har en god oversikt over denne gruppen.Meldte tiltak:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadDekke behovet formålgruppenFrigjøre Yrkesvegen 6 tildenne målgruppeFinne bolig på det åpnemarked/kjøp av bolig.Organisert oppfølgingBygge Fosslivegen 16Bygge Fosslivegen 18Etat Omsorg 20102015/16Tildelingsutvalg/boligtjeneste Etat Omsorg 2011-15Naturlig avgangBistå med søknaderTjenesteytere KontinuerligTillegges oppfølgingstjenestenOppfølgings-Tjenesten2011Personell-ResurserOpprette booppfølgingsteamBotrening Opprette 1-2treningsleilighetermed oppfølgingEtat Omsorg Planperioden PersonellresurserEtat Omsorg 2012 InnenrammeneInntekt husleieKonklusjon:Boligbehovet for personer med funksjonsnedsettelse i planperioden er anslagsvis 45 boenheter.Kommunen imøtekommer dette boligbehovet med bygging av to nye bygg i Fossliv. 16 og 18 med tilsammen 18 tilrettelagte boenheter. I Yrkesv. 6, frigjøres 6 boenheter til denne målgruppen. Ut overdette dekkes øvrig boligbehov inn ved rokkeringer, flytting og naturlig bortgang.16

4.8 Boligbehov for mennesker med psykiske vansker.Det er en økning av unge med alvorlige psykiske vansker som har behov for bistand til å skaffe segbolig på det åpne marked. Det er ikke en målsetting at alle skal bo i kommunale boliger.Tvert imot er det et prinsipp i Stjørdal kommune at alle skal bo i egen bolig så langt dette er mulig.Mange har imidlertid behov for bistand for å kunne bli i stand til å ”ivareta sine interesser påboligmarkedet”. (Jfr. Lov om sosiale tjenester §3-4). Det er behov for organisert bistand på detteområdet.Meldte tiltak:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadForsterket botilbud tilmenneskermed rus-/og ellersosialeproblemer.Tilbud om tilpassetoppfølging, forpliktedeavtaler ved inngåelseav husleiekontrakt.Forpliktendesamarbeidsavtaler mellomleietaker og nødvendigetjenester.Omsorg,Økonomiavdelingen,Eiendomsforvalter,Boligtjenesten.Rutiner påplass somen del avboligtjenesteprosjektetInnenforeksisterenderessurserDekke behovet formålgruppenFrigjøre Yrkesvegen 6til denne målgruppeFinne bolig på detåpne marked/kjøp avbolig.Organisert oppfølging9 leiligheter i Bergs gate tas ibruk til målgruppen.Personalbase foroppfølging.OmsorgEiendomsforvalterInnenutgangen av2011Bygge Fosslivegen 16Bygge Fosslivegen 18Etat Omsorg 20102015/16Tildelingsutvalg/boligtjeneste Etat Omsorg 2011-15NaturligavgangBistå med søknader Tjenesteytere KontinuerligTillegges oppfølgingstjenestenOppfølgings-Tjenesten2011Antallstillingermå vurderesut fra fagligbehovPersonell-ResurserOpprettebooppfølgingsteamBotrening Opprette 1-2treningsleilighetermed oppfølgingEtat OmsorgPlanperiodenPersonellresurserEtat Omsorg 2012 InnenrammeneInntekthusleie17

Konklusjon:Utfordringer/tiltak:Det må bygges opp gode tjenester for boligsøkere med behov for bistand til å finne bolig pådet åpne marked.Det må bygges opp gode rutiner for booppfølging og boveiledning. Egne booppfølgingsteamkan være en løsning.Det opprettes treningsboliger for korttidsleie for personer som trenger å lære å bo for seg selv.Kommunen må ha boliger til de sykeste med tilbud om heldøgnstjenester. Dette opprettholdesi Stjørdal Bosenter samt i nye boliger i Bergs gate, med base og heldøgns oppfølging.Boligarbeidet i Stjørdal kommune må organiseres og samkjøres på en annen måte enn i dag.4.9 Boligbehov for flyktninger.Omgjort i boligbehov utgjør neste års anmodning (2011) 5-6 familieboliger og 15-20 hybelenheterpå toppen av allerede innleide boliger til målgruppen. For planperioden sett under ett vil tallettilnærmet kunne multipliseres med fire. Av dette vil rundt regnet en tredel måtte skaffes til veiegjennom ren tilvekst, jf tabell.Familieboliger gir mulighet for improviserte (kombi-) løsninger for enslige, som senere kan overtasav familier ved familiegjenforening. IMDi anbefaler kommunene å ta i bruk slike løsninger, ogviser til alminnelig ”karriereveg” på boligmarkedet. Prosjekterte utleieboliger i Tyholtveien 14 (PS96 /09 ) har tatt opp i seg elementer av dette, og vil ferdigstilt gi 10 nye boenheter for målgruppen.Boliger med livsløpsstandard (universell utforming) gir også muligheter for gjenbruk, f eks aveldre, når behovet for flyktningboliger ev ikke lenger er til stede.Familiegjenforening betyr erfaringsmessig tilflytting av relativt store familier. Det samme gjelderbosetting av overføringsflyktninger. Også med bakgrunn i stadige endringer i flyktningbildet, børutgangspunktet for nye prosjekt være å tenke ”stort” og ”fleksibelt”.18

Meldte tiltak:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadFramskaffelse av nyeutleieboliger tilførstegangsetablerteflyktninger (personer bosatt ikommunen etter avtale medIntegrerings- ogMangfoldsdirektoratet(IMDi). (Inntil 8familieboliger og 20hybelenheter i løpet avplanperioden)Gjennomstrømning ikommunale utleieboliger(10pst av leietakere årlig)Renovering og tilpasning avkommunal eiendomsmasse(3-5 fam. i planper.)Bruk av det privateleiemarked(Inntil 2 fam.boliger og 12hybelenheter årlig)Utarbeiding av langsiktigeprognoser over behovRiving/bygging avTyholtveien 14 (PS 41/09)10 boenheterUtredning av bruk avforkjøpsrett ifm ordinæreutbyggingsprosjektBistand ifm finansiering avegen boligTilpasning av boliger forstorfamilier i samarbeid m.HusbankenFormidlingInnleieFlyktningtjeneste/BoligtjenesteOMS/TDOMS/TDOMS/TDFlyktningtjeneste/BoligtjenesteHusbankansvarlig/Flyktningtjeneste/BoligtjenestePlanperioden2011/12PlanperiodenPlanperiodenPlanperiodenPlanperiodenIngen12 mill(PS)(PS)IngenUtredning av leie-før eiemodellenFormidling til privatleiemarkedStartlånrammeOMS/TD Planperioden (PS)Flyktningtjeneste/BoligtjenesteTD/Flyktningtj./BoligtjenestePlanperiodenPlanperiodenIngenIngenMotivering for boligkarrière(5 flyktningfamilier med 3-5års botid årlig)Utvikling av godefellesarenaer ibomiljø/nærmiljø der barnog voksne med ulik kulturellbakgrunn skal kunne deltaEn mer formålstjenligorganisering av detboligsosiale arbeidet ikommunenHybler med vertsfamilieRåd og veiledning iftHusbankens låne- og støtteordninger(Startlån ogBoligtilskudd)Etablering av grøntareal,lekeplasser, grendehus mvAktiv boveiledninginkludert ivaretaking avutearealEtablering av tverrfagligboligtjenesteFlyktningtjeneste/Barnevern/Barn,ungdom og fritidHusbankansvarlig/Flyktningtjeneste/BoligtjenesteTD/FrivilligeFlyktningtjeneste/BoligtjenestePlanperiodenPlanperiodenPlanperiodenPlanperiodenBarnev.godtgj.Ingen/HusbankrammeDrift ogvedlikehIngenProsjektgruppe Planperioden (PS)19

Konklusjon:Med bakgrunn i stadige endringer i flyktningbildet, bør utgangspunktet for nye prosjekt væreå tenke ”stort” og ”fleksibelt”.4.10 Kommunal samhandling/tverrfaglig koordinering – organisering.Stjørdal kommune har en omfattende boligmasse som setter store krav til en god faglig ogøkonomisk forvaltning. Dette gjelder både søknadsbehandling, uleierutiner, vedlikehold,klargjøring og oppfølging i bolig. Videre settes det krav til god arealplanlegging/-utnytting for åkunne framskaffe og sikre nødvendig tilgang på kommunale boliger til de som har behov for dette.Det er behov for å kvalitetssikre dette arbeidet. Dette betinger et organisert og forpliktendetverretatlig samarbeid med øremerkede stillinger.Stjørdal kommune må fremstå klar og tydelig i sin boligpolitikk både med tanke på kommunensinnbyggere, men også for en best mulig utnytting av kommunens ressurser.Det henvises til Statlige føringer gjennom Husbanken og NOVA rapport nr. 18/8 ”Fragmentert ogkoordinert” organisering av boligsosialt arbeid i norske kommuner, som fastslår at dette er etsatsningsområde med klare anbefalinger til kommunene.Det er et godt samarbeid mellom Etat Teknisk Drift og Etat Omsorg, men rutiner ogansvarsavgrensinger er ikke nedfelt. Det mangler kriterier for hvem som skal kunne karakteriseressom vanskeligstilt og hvem som skal prioriteres. En del brukere i kommunen får ikke denbooppfølging de har krav på.Boligsosialt arbeid og planlegging i kommunen fremstår fragmentert, og er i stor gradpersonavhengig. Det gjøres mye godt arbeid, men arbeidet er i liten grad forankret i en systematiskforpliktende organisering.Meldte tiltak:Mål Tiltak Ansvarlig Tidsfrist KostnadStyrke og samordne/koordinere det boligsosialarbeidet i kommunenOpprette en boligtjeneste.Samforvalte tyngden av deboligsosiale virkemidlene ien enhet som også påleggeset klart ansvar forkoordinering av samtligevirkemidler. Tiltaketopprette som et prosjekt på2 år, og evalueres førendelig forslag tilorganisering blir lagt fram.Boligtjenesten 2 år Lønnskostnader20

fØtBoligsosialt arbeid ikommunen skal være etsatsningsområdeØkt effektivitet i utleie avkommunale boliger”Bestiller – Utfører” –modellen må forbedres.Økt kompetanse innenforboligsosialt arbeid ernødvendigØkte ressurser tilbooppfølging i bolig.Booppfølging må styrkes.Tettere samarbeid medledelse både administrativtog politiskVidereføre satsingen medøkt bruk av Husbankensvirkemidler, økt tverrfagligsamarbeid og planlegging,bl.a. en styrking avprosjektet ”proppen ut”.Bedre og klarere rutiner,ansvarsfordeling, - hvemgjør hva. Det er behov forbedre og tydeligere kriterierfor tildeling av bolig, ogdisse må vedtas politisk.Økt sosialfaglig kompetanseog videreutdanningMålrettet og riktig bruk avressurser for å styrkearbeidet med booppfølgingBoligtjenestenEtatene ogBoligtjenestenEtatene ogboligtjenestenEtatene ogboligtjenestenEtatene ogboligtjenestenUt overplanperiodenUt overplanperiodenUt overplanperiodenUt overplanperiodenPlanperiodenKonklusjon:Det foreslås følgende organisering av det boligsosiale arbeidet i kommunen:Det opprettes en boligtjeneste direkte underlagt Rådmannen. Boligtjenesten opprettes som et prosjektpå 2 år med egen prosjektleder/gruppe. Denne skal utrede og utprøve boligtjenestens innhold ogressursbruk. Intensjonen er at boligtjenesten bygges opp over tid, innenfor prosjektperioden. Detforeslås også at deler av boligtjenesten blir bygd opp i forhold til prosjektorganisering hvor detbestilles tjenester både i fra Etat Omsorg og Etat Teknisk Drift etter behov. Endelig forslag tilorganisering blir lagt fram etter evaluering av prosjektet.21