Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør - Oppland fylkeskommune

Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sørFYLKESMANNEN I HEDMARKMiljøvernavdelingenOpplandfylkeskommuneFYLKESMANNEN I OPPLANDMiljøvernavdelingen

ForordDette notatet er utarbeidet som en del avprosjektet ”Villrein og ferdsel”, som er etsamarbeidsprosjekt mellom Hedmark ogOppland fylkeskommuner, Fylkesmannen iHedmark, Fylkesmannen i Oppland, samt KS.Oppland fylkeskommune har hattprosjektansvaret, med Hilde Bye somprosjektleder. Styringsgruppe for prosjektet harvært Planrådet for villrein i Rondane.Formålet med prosjektet har vært å få enbedre oversikt over ferdselen som skjerinnenfor og i nærheten av villreinensleveområde. Notatet oppsummererhovedresultatene fra én del av prosjektet; enundersøkelse om ferdsel ut fra private hytter iRondane midt og nord. Den fullstendigerapporten, som bl.a. gir endetaljert oversikt over ferdselen rundt detenkelte hytteområde, vil bli utlagt på:http://www.oppland.no(Plan og miljø)Marit Vorkinn har hatt ansvar for ågjennomføre og rapportere undersøkelsen.Arbeidet ble startet opp i Østlandsforskning ogsluttført i Oppland fylkeskommune.Lillehammer juni 2003

Innhold1 Bakgrunn for prosjektet 12 Gjennomføring av undersøkelsen 13 Et hytteliv i pakt med norske friluftslivtradisjoner 24 Bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og vinterbrøyta vei 25 Ferdselen ut fra hyttene er stor 46 De nærmeste områdene brukes mest 46.1 Snaufjellet er mer attraktivt enn skogsområdene 56.2 Turmål 57 Hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder 68 Bruken av bil til turområdene er moderat 69 Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt 710 Gjennomtenkt planlegging kan redusere de negative effektene avferdsel ut fra hyttene 83

1 Bakgrunn for prosjektet2 Gjennomføring avundersøkelsenVillreinen i Snøhetta og Rondane ersammen med villreinen i Sølnkletten densiste rest av den opprinnelige europeiskefjellreinen. Norge har et særlig ansvar for åivareta villreinen bl.a. gjennom Bernkonvensjonen.I Rondane er villreinensleveområder samtidig attraktive for mangeformer for friluftsliv. Den store bruken avområdet til rekreasjonsformål har også førttil en utbygging av overnattingsmuligheter irandsona, både i form av hytter ogreiselivsbedrifter.Det offentlige har sett et behov for åregulere bruken av villreinens leveområdeog randsonene til dette, ut over de områdersom ble vernet som nasjonalpark iRondane i 1962. Etter et lokalt initiativ pålaMiljøverndepartementet i 1990fylkeskommunene i Hedmark og Oppland ågjennomføre et felles fylkesdelplanarbeidfor Rondaneregionen. Målet med planenvar å sikre villreinens leveområder iRondane, men også å ivareta andrenaturverdier. Den første fylkesdelplanen blevedtatt av Miljøverndepartementet i 1992og revidert i 2000.Det har i det seinere vært en diskusjonmellom enkelte kommuner, fylkeskommunene,fylkesmennene og Planrådetfor villrein i Rondane knyttet til effekten avkanaliseringstiltak og betydningen avenkeltinngrep som størrelsen på hytter,antallet og nærheten til villreinområdet. Forå få et bedre beslutningsgrunnlag forframtidig planlegging, utbygging ogforvaltning i området, har Planrådet ønsketå skaffe til veie en bedre oversikt overferdselen som skjer innenfor og i nærhetenav villreinens leveområde.Undersøkelsen omfatter hytteeiere i ulikeområder i Rondane midt og sør (Mysuseter,Furusjøen-/Kvamsfjellet, Venabygdsfjellet/Trabelia, Ringsakerfjellet øst for Åstadalen(Skvaldra, Gammelskolla, Øyungen),Myklebyseter, Gunstadsteter, Øksendalen,Hirkjølen og Skramstadseter. I disseområdene fikk 1954 hytteeiere tilsendt etspørreskjema i posten. 1255 av disse, eller64%, returnerte det tilsendtespørreskjemaet. Svarandelen er høy,sammenlignet med hva som er oppnådd itilsvarende hytte-undersøkelser tidligere.Antall respondenter er stort når en serhytteområdene under ett (N=1255), slik atmaterialet gir et godt utgangspunkt for åundersøke sammenhenger mellomvariabler i materialet som helhet. Når enkommer ned på det enkelte hytteområde,blir antall respondenter generelt få, ogusikkerheten ved resultatene større.Konsistensen i materialet har imidlertid vistseg å være høy, dvs. at det er godtsamsvar mellom resultatene for beslektedespørsmål, de sammenhenger vi har funnetgår i forventet retning, og en ser også atresultatene er svært entydige på tvers avområdene. Selv om det er få respondenter idet enkelte området, peker resultatene i deulike områdene med andre ord i sammeretning. Dette tyder på athovedkonklusjonene i undersøkelsen haren høy grad av pålitelighet.4

3 Et hytteliv i pakt med norskefriluftslivtradisjoner4 Bruken av hyttene påvirkes avstandard, størrelse ogvinterbrøyta veiHyttene i undersøkelsen har jevnt over ennøktern standard. Gjennomsnittsstørrelsener på 64 m², og de fleste hyttene harmellom 4 og 8 sengeplasser. 28% harinnlagt strøm, mens bare 9% har innlagtvann og avløp. De fleste (80%) har bilvegfram til hytta sommerstid, men vinterstid erdet få som kommer helt fram til hytta medbil (14%).Nesten to tredjedeler av eierne har eid hyttai mer enn 10 år. De aller fleste hytteeierne(88%) kommer fra Oppland, Hedmark, Osloeller Akershus. Over en femtedel avhytteeierne er innebygdsboende.Det er mange erfarne friluftslivutøvere blanthytteeierne og interessen for tradisjoneltfriluftsliv er stor. De hytteeiere og de hyttersom omfattes av undersøkelsen ser medandre ord ut til å være godt forankret i denorske hytte- og friluftslivtradisjonene.Ut fra bruken av hyttene, ser det ut som omdet er få hytteeiere i dette området sombetrakter hyttene som investeringsobjekter.Få av fritidshuseierne har brukt hytta tilinntektsbringende formål. Bare 1.5% avhyttene har vært leid ut på åremål det sisteåret, og 1% har vært utleid. De flestehyttene (94%) har vært brukt avhusstanden selv. En tredjedel har også låntut hytta til slekt og venner. Kun 3% avfritidshusene har ikke vært brukt i det heletatt.55% av husstandene har vært på dagstur tilfritidshuset de siste 12 månedene, igjennomsnitt 7.6 turer. Dette snittet drasopp av et fåtall som har tatt mangedagsturer.Blant de hytteeiere der bruken ble kartlagt isin helhet 1 (N=1154), ble hyttene brukt igjennomsnitt 37.6 netter siste år. Med enantatt overestimering av bruken på 10%,tilsvarer dette en bruksfrekvens pr. hytte på34 netter pr. år.Bruken av hyttene påvirkes både avstandard, størrelse og om det ervinterbrøyta vei helt fram til hyttene. Påårsbasis brukes hytter med innlagt strøm ogvann/avløp mest. Sommerstid ser detimidlertid ikke ut som om det har noe å sifor bruken om hyttene har innlagt strømeller kun solcellepanel. Når det gjelderinnlagt vann og avløp er det få hytter meddette, men det ser ut til at også vann ogavløp kun slår ut på vinterbruken. Storehytter brukes mer enn mindre hytter. Særligbrukes de minste hyttene (boareal under 40m²) lite, sammenlignet med større hytter.Det er for imidlertid verdt å merke seg atmellomstore hytter med strøm (40-79 m²),brukes omtrent like mye som større hytter(se figur på neste side).1Åremålshytter og ubesvarte/ufullstendig besvarter ikke med. Hytter som ikke har vært i bruk oghytter kun brukt til dagsturer er inkludert.5

Antall overnattinger – sett i forhold til standarden på hyttene(Hytter under 40 m² er beholdt som én gruppe pga. få respondenter. Hytter ≥80 m² utenstrøm/solcelle er utelatt av samme grunn)403027,229,330,424,42013,416,412,718,519,3161069,40Under 40m² (N=71)40-79 m²m. strøm(N=188)40-79 m²m. solcelle(N=503)40-79 m²,ingen avdelene(N=109)>80 m²,m. strøm(N=111)>80 m²,m. solcelle(N=102)SommerVinterOgså vei helt fram til hytta vinterstid økerbruken av hyttene. De som har bilvei heltfram til hytta vinterstid brukte den igjennomsnitt 18 netter i vinterhalvåret,sammenlignet med 12-14 netter blant desom må gå et stykke for å komme til hytta.Sommerstid (mai-oktober) synes avstandenfra bilvei å ha liten betydning for bruken avhytta, i hvert fall når avstanden fra hytta tilbilvei er mindre enn 500 m.6

5 Ferdselen ut fra hyttene er storHele 93% av hyttene har vært brukt somutgangspunkt for friluftsliv siste år. Turer tilfots og på ski er de mest utbredteaktivitetene, men en stor andel avhyttefolket har også vært på bærplukking.Friluftslivutøvelsen ut fra hyttene ble blantannet registrert i form av antall turer somhytteeierne tok i ulike soner rundt hytta. (7soner for de fleste hytteområdene). Denneframgangsmåten ble valgt for å få fram detgeografiske bruksmønsteret på en bestmulig måte. Respondentene ble ispørreskjemaet instruert om at turer somgikk over flere soner, skulle registreres somen tur i hver av sonene. Dette gir et godtbilde på bruken av hver sone. Dersom enlegger sammen alle turer som er registrert,vil imidlertid antall turer totalt for allesonene bli overestimert. Dette fordi én tursom går over f.eks. tre soner i totalantalletblir tellende som tre turer. Hvor stor denneoverestimeringen blir, er det vanskelig å sinoe om. Men med en beregningsmåte somher er beskrevet, er det registrert igjennomsnitt 22 turer pr. hytte i tidsrommet1. november t.o.m. påska 2002, igjennomsnitt 1.5 skiturer etter påske pr.hytte, og i gjennomsnitt 23.5 turer pr. hytte ibarmarksesongen. Som nevnt er detteanslaget noe høyt, men det er rimelig åanta at det tas i hvert fall 30 turer ut fra hverhytte hvert år.6 De nærmeste områdene brukesmestEn stor del av bruken er konsentrert tilnærområdet og ett eller to dagsturområder.I 8 av hytteområdene utgjør turer inærområdet mellom 40 og 60% av alleregistrerte turer. I fem områder (Skvaldra,Øyungen, Myklebyseter, Trabelia ogFurusjøen) utgjør bruken i nærområdet + enav dagstursonene (vanligvis den nærmeste)mellom 70 og 80% av alle turer. VedGammelskolla, Øksendalen,Venabygdsfjellet, samt fremre og indredeler av Mysusæter, utgjør bruken inærområdet og de to mest bruktedagsturområdene mellom 75 og 85% avalle turer.Sommerstid var den lengste turenhytteeierne hadde tatt fra hytta igjennomsnitt 10.2 km. Vinterstid gikk denoe lengre, i gjennomsnitt 14.2 km. Hvorlangt folk gikk fra hytta, varierte imidlertidmye. Sommerstid holder to tredjedeler avhytteeierne seg innenfor en 10 km radiusfra hytta. Bare 14% er lengre unna hytta pådagstur enn 15 km. Vinterstid går såpassmange som 31% lengre vekk fra hytta enn15 km.Antall turer øker, ikke uventet, med antallnetter hytta er brukt; Jo flere overnattingerdet er på hytta, jo flere turer tas det ut frahytta. Antall overnattinger forklarer om lagen fjerdedel av variansen i antall turer.Siden hyttestørrelse, standard ogvinterbrøyta vei påvirker antallovernattinger, påvirker disse faktoreneindirekte også antall turer som tas ut frahyttene. Antall turer ut fra hyttene påvirkesimidlertid også av andre faktorer enn antallovernattinger. Blant annet syneshytteeiernes interesse for friluftsliv å væresterkt utslagsgivende for hvor mange turersom tas ut fra hyttene. De som var sværtinteressert i turfriluftsliv hadde for eksempeltatt over tre ganger så mange turer ut frahytta, sammenlignet med de som varikke/litt interessert i turfriluftsliv. I tilleggsynes hytteeierens alder å påvirke bruken,ved at antall turer er minst blant de yngste(20-39 år) og eldste (70+) hytteeierne.7

Lengste dagstur sommer og vinter siste år- de som gikk en slik tur403830293226% 201012199175140Inntil 5 km 6-10 km 11-15 km 16-20 km > 20 kmSommerstid (N=972)Vinterstid (N=801)Det ser ut til at jo flere hytter en får i etområde, desto større blir spredningen avtrafikken. Spredningen ser naturlig nok ut tilå være størst for de første hyttene i etområde, slik at utvidelser av eksisterendehyttefelt dermed er å foretrekke framforanlegging av nye hyttefelt. Det er imidlertidikke gitt at utvidelser av tidligere utbygdeområder er uproblematisk, fordi ferdselenvil spres ytterligere utover fra hyttefeltet.6.1 Snaufjellet er mer attraktivt ennskogsområdeneEt direkte spørsmål om hvor oftehytteeierne har brukt ulike naturtyper viserat snaufjellsområdene er den mestattraktive naturtypen. Om lag halvpartensvarte at de ofte brukte snaufjellsområdersommerstid når de gikk tur fra hytta siste år.Vinterstid var andelen enda høyere (63%).Spørsmålet om naturtyper viser også atbjørkeskogbeltet klart foretrekkes framforfuruskog/granskog.Preferansen for snaufjellsområder visesogså indirekte gjennom bruken. De trehytteområdene i Ringsakerfjellet(Gammelskolla, Skvaldra og Øyungen) harpå nordøstsida en dagstursone med ihovedsak snaufjell, mens på sørvestsida erdet i samme avstand fra hytteområdene endagstursone med i hovedsak granskog. Enser at i alle tre hytteområdene ersnaufjellsområdene mer populære ennskogsområdene. Ser en de tre områdeneunder ett, er det 20-25% flere som brukerde nære snaufjellsområdene sammenlignetmed de nære skogsområdene. Dettegjelder både sommer og vinter, og til trossfor at det vinterstid er et bedre skiløypenett isona med granskog.6.2 TurmålDNTs hytter fungerer som turmål for om lag30% av hytteeierne. Bruken av DNThyttenevarierer naturlig nok sterkt mellomhytteområdene, avhengig av hvor hyttefelteter lokalisert i forhold til DNTs hytter. Mensingen på Myklebyseter og nesten ingen påSkramstadseter hadde besøkt noen avDNTs hytter under opphold på hytta, var detsvært mange på Mysusæter som haddebesøkt en DNT-hytte (60% i de fremreområdene og 69% i de indre områdene)Bruksmønsteret er imidlertid ganske likt frahytteområde til hytteområde; DNT-hyttenebesøkes av om lag like mange omsommeren som om vinteren, og i allhovedsak til dagsturer.8

7 Hyttefelt langt fram i fjellet førertil mindre ferdsel i indre områderI alle de tre områdene der vi harsammenlignet ulik lokalisering (mellom detre områdene Gammelskolla, Skvaldra,Øyungen i Ringsakerfjellet, mellom Trabeliaog Venabygdsfjellet i Ringebu og mellomindre og fremre deler av Mysusæter i Sel),ser en at avstanden fra hyttefeltet og tilfriluftsområdene har stor betydning forbruken av disse områdene.I Ringsaker er avstanden mellom de trehytteområdene om lag 2 km i luftlinje, endel lengre langs veinettet. Disse forholdvisbegrensede avstandene fører likevel tilforskjeller i bruk av de områdene som liggeret stykke unna. Den dagstursona somligger lengt sør (Himmelsjøen-Kroksjøen-Dambua) brukes slik sett klart mest avhytteeierne lengst sør i området, dvs.hytteeiere på Øyungen. Mens over 40% avhytteeierne på Øyungen brukte detteområdet vinterstid, var det bare vel 10% avhytteeierne på Gammelskolla og Skvaldralenger nord som gjorde det samme. Enfinner tilsvarende forskjeller i bruk ogsåsommerstid.På samme måte blir den dagstursona somligger lengst nord (nordvest for Birkebeinervegen),brukt nesten bare av hytteeiere idet nordligste hytteområdet påGammelskolla. Sommerstid var det 37% avhytteeierne ved Gammleskolla som haddebrukt den nordligste dagstursona,sammenlignet med 8% på Skvaldra og 1%ved Øyungen. Dette til tross for at detsommerstid er mulig å bruke bil for åkomme til dagstursone 5 (Birkebeinervegendanner deler av yttergrensa for dennedagstursona).Resultatene fra Ringebufjellet ogMysusæter viser det samme, nemlig ateierne i hytteområder som er lokalisert innmot snaufjellet bruker områder lengst inn ifjellet mer enn eiere i hytteområderlokalisert i skogbeltet/lengre vekk frasnaufjellet. Mens f.eks. halvparten avhytteeierne i de indredeler av Mysusæter brukte dagstursone 4(områdene øst og vest for veien tilRondavassbu, rundt Randen og Illmannhø)og dagstursone 5 (Gjetarbue-Vulufjell)vinterstid, gjorde bare 30% av hytteeierne ide fremre områdene det samme. Regnet igjennomsnittlig antall turer pr. hytte tarhytteeierne i de indre deler av Mysusæterdobbelt så mange turer i disse områdenebåde sommer og vinter, sammenlignet medhytteeiere i de fremre områdene.Tilsvarende forskjeller finner en påVenabygdsfjellet. Regnet i gjennomsnittligantall turer pr. hytte pr. år tar hytteeierne påVenabygdsfjellet nesten dobbelt så mangeturer i alle de fire dagstursonene som liggerinnenfor Spidsbergseter, sammenlignetmed hytteeiere i Trabelia. Dette gjelder tiltross for at områdene lett kan nås med bilsommerstid for hytteeierne på Trabelia (rv.27 går gjennom/tangerer alle de firedagstur-områdene innenfor Spidsbergseter,men vinterstid er det stoppforbud langsveien). Både på Mysusæter ogRingebufjellet er det samtidig slik at det eret utstrakt løype- og stinett i de områdersom er lengst fram mot Gudbrandsdalen,slik at dette antakelig forsterkeravstandseffekten.8 Bruken av bil til turområdene ermoderatFor å skjerme indre deler av planområdet erdet med andre ord en fordel om hyttfeltenelegges lengst mulig ut mot hoveddalførene.En ulempe ved en slik lokalisering er at detkan medføre økt bruk av bil for å kommeseg lengre inn i fjellet. Resultatene om brukav ulike områder blant hytteeierne iRingsakerfjellet, Venabygdsfjellet/Trabeliaog på Mysusæter tyder imidlertid på atdette bare delvis er tilfelle.Når det gjelder bilbruk totalt blant dehytteeierne som utøvde friluftsliv siste år(93%), hadde to tredjedeler eneller annen gang brukt bil fra fritidshuset forå komme seg til turområdet sommerstid.Dette skjedde likevel ikke så ofte (sefiguren på neste side). Når en i tillegg tarmed at en stor andel av turene ut frahyttene tas i nærområdet, dvs. uten bruk avbil, må bilbruken ut fra hyttene sommerstidbetegnes som forholdsvis begrenset. Ettilsvarende spørsmål ble ikke stilt forvintersesongen, men det er grunn til å antaat den da er enda mindre, tatt i betraktningav at en rekke fjellveier er vinterstengte.9

Hvor ofte brukte husstanden bil fra fritidshuset for å komme seg på tur sommerstid?- Turer tatt utenom nærområdet, de som hadde utøvd friluftliv siste år (93%)40303329 29% 20100Aldri Sjelden Av og til Ofte Alltid81Sammenligner en Trabelia og Venabygdsfjellet, ser en at bilbruken til turutgangspunkt er en noe størrei Trabelia enn Venabygdsfjellet. Mens 20% på Trabelia ofte brukte bil til turutgangspunktetsommerstid, var tilsvarende andel på Venabygdsfjellet under halvparten (8%). Når det gjelder fremreog indre deler av Mysusæter var resultatene mindre entydige. Andelen som bruker bilen ofte tilturutgangspunkt utenfor nærområdet er riktignok større i de fremre deler av Mysusæter enn de indre(11 vs. 4%). Andelen som bruker bilen til turutgangs-punktet av og til er imidlertid størst i de indredeler av Mysusæter (39 vs. 31%).Resultatene tyder på at en lokalisering av hytteområder lengre ut mot hoveddalførene vil føre til noestørre bilbruk, sammenlignet med en lokalisering lengre inn i fjellet, men at økingen i bilbruk ermoderat. Resultatene om bruken av områdene understøtter dette, nemlig at de nærmeste områdenebrukes mest, uansett lokalisering.10

9 Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffektMange hytteeiere følger stier og løyper. Blant de som hadde tatt en skitur fra hytta siste år, svarte 80%at de ofte/alltid gikk i oppkjørte skiløyper. Andelen som alltid/ofte går utenom merka/oppkjørte løypervarierer mye mellom områdene. I områder med et godt løypenett, er andelen som går utenfor løypeneliten (1-8% av alle hytteeiere).Også sommerstid ser en at mye av trafikken kanaliseres til stier og veier. Om lag en tredjedel gårimidlertid utenfor alle slags stier av og til sommerstid, men bare mellom 10 og 15% av alle hytteeieregikk ofte/alltid utenfor alle slags stier.Dersom en ser på hvilken gruppe som ofte går utenom de merka løyper og stier, er detfriluftslivinteressen som slår sterkest ut. 22% av de som var svært interessert i turfriluftsliv gikk f.eks.ofte/alltid utenom merka/oppkjørte løyper siste år, sammenlignet med bare 10% av de som bare var“litt interessert” i friluftsliv. Hvor lenge eierne har eid hytta synes å ha minimal betydning for bruk avstier og løyper. Vi fant heller ingen signifikante forskjeller mellom ulike aldersgrupper i forhold til sti- ogløypebruken.11

10 Gjennomtenkt planlegging kan redusere de negative effektene av ferdsel utfra hytteneDet er ikke mulig å forutsi nøyaktig hvordan bruken ut fra et nytt hyttefelt vil bli, siden bruken varierermed en rekke ulike faktorer. Det er heller ikke alle forhold forvaltningen har muligheter til å påvirke,som friluftsliv-interessen blant fritidshuseierne. Ved gjennomtenkt planlegging er det likevel mulig åredusere de negative effektene på naturgrunnlaget av friluftsliv ut fra hyttene. De viktigste tiltakene er:Hytteutbyggingene trekkes så langt vekk fra sårbare områder som mulig:Avstanden fra hytta påvirker helt klart bruken av de ulike områdene, ved at de nærmeste områdenebrukes mest. I alle områder ser en at hoveddelen av bruken skjer i nærområdet og et fåtalldagsturområder. Dersom det er ønskelig å minimere bruken av de indre deler avfylkesdelplanområdet, vil det være en fordel å trekke hyttefeltene så langt fram mot hoveddalførenesom mulig.Begrense bruken av hyttene:Både størrelse og standard på hyttene påvirker hvor ofte hyttene brukes, som igjen påvirker antallturer som tas ut fra hyttene. Indirekte kan derfor ferdselen ut fra hyttene begrenses ved at en settermaksimumsstandarder for størrelse og standard. Vinterstid vil det være viktig å begrense brøytinghelt fram til hyttene.Kanalisering av ferdselen gjennom skiløyper og merking/skilting av stier:Med den frie ferdselsretten og de friluftstradisjonene en har i Norge vil det aldri være mulig åkanalisere og styre all ferdsel i fjellet. Resultatene viser imidlertid at mange hytteeiere i hovedsakfølger stier og særlig skiløyper når de er på tur, og at stier og skiløyper derfor utvilsomt er viktigetiltak for å styre ferdselen. Slik tilrettelegging må imidlertid ta utgangspunkt i hva som er naturligturmål og attraksjoner i det enkelteområde. I de tre områdene i Ringsaker-fjellet; Gammelskolla, Skvaldra og Øyungen, ser en atsnaufjellsområder foretrekkes framfor granskogområder når de ligger i samme avstand frahytteområdet.12

I en slik situasjon, med både snaufjell og granskogområder, kan det imidlertid vurderes om noendeler av snaufjellsområdene tåler større belastning enn andre, og tilrettelegge stier/løyper tilnaturlige turmål i disse områdene, som topper eller buer. Disse turmålene bør ligge i rimelig avstandfra hyttene. Siden avstanden folk går fra hytta varierer mye, er det aktuelt med turmål i ulik avstandfra hytteområdene. Det bør vurderes ved større utbygginger om slik tilrettelegging bør kostes avutbygger.Ved utarbeiding av reguleringsplaner/ kommunedelplaner som omfatter hyttebebyggelse, børområder for stier/løyper avsettes i planen.Også omlegging av stier og skiløyper bør vurderes dersom det er behov for å endre ferdselsmønsteretut fra eksisterende hytteområder. Det er sannsynlig at omlegging av skiløyper vil ha større effekter påferdselsmønsteret enn omlegging av stier på kort sikt. Dette fordi stiene fortsatt vil ligge der ommerkingen fjernes, slik at den fysiske framkommeligheten fortsatt er god. Skal omlegging av stier hanoen effekt blant brukere som er erfarne friluftslivutøvere og godt kjent i området slik mangehytteeierne er, bør omleggingen suppleres med informasjon (f.eks. om at ferdsel bør unngås i områdeti bestemte perioder), og de nye rutene bør gå til attraktive turmål. Når det gjelder skiløyper påvirkerdisse den fysiske framkommeligheten såpass mye, at en omlegging sannsynligvis vil ha en relativt storeffekt også på kort sikt.13