Informasjonshefte om Humanistisk gravferd - Human-Etisk Forbund

En orientering omHumanistisk gravferd

Heftet er informasjon til pårørende som skal forberede enhumanistisk gravferd. Det kan også være til nytte for deg somvil skrive ned ønsker for din egen gravferd. Begravelsesbyråervil kunne bruke heftet som en orientering om Human-EtiskForbunds anbefalinger og bistand ved gravferd.For ytterligere informasjon om formaliteter og praktiskeforhold omkring dødsfall, anbefales kontakt med lokaleoffentlige gravferdskontorer og begravelsesbyråer.Oslo, november 2006Human-Etisk Forbund

Innhold:Human-Etisk Forbund Side 4Det humanistiske livssynetHumanistisk gravferdGenerelle forberedelser Side 5Ansvaret for gravferdenSermonistedAnnonse og trykket programBruk av taler fra Human-Etisk ForbundTidsfrister og gebyrPlanlegging av seremonien Side 8Eksempler på innslag i en seremoniAnkomst og syningLys-blomster-bilder-symbolerInngangsmusikkKlokkeringingMinnetale-minneordMusikk-sangKranspåleggingStille stund og senking av kistenAvslutning og utgangKistegravferd og bårebilOm gravlunder Side 14Offentlig gravlund og rettigheterAnonym urnelundNavnet minnelundForvaltning av gravlundeneAskespredning Side 15Tillegg Side 16Min siste viljeEksempler på seremoniprogramEksempler på sanger, dikt og musikk

Human-Etisk ForbundHuman-Etisk Forbund er en humanistisklivssynsorganisasjon. Forbundet arbeider forå videreutvikle humanismen og bidra til atmennesker kan praktisere sitt humanistiskelivssyn. Sentralt er arbeidet for en livssynsnøytralstat, livssynsfrihet og respekt for menneskerettighetene.Forbundet har helt siden starten sett det somviktig å kunne tilby verdige humanistiskeseremonier ved livsløpsovergangene. Enkeltmennesketsholdninger og verdier spilleren avgjørende rolle i valget av seremoni.Forbundets seremonitilbud er med på åuttrykke folks livssynstilhørighet, og ved åunderstreke folks behov og mulighet til åvelge, er de humanistiske seremoniene etbidrag til reell livssynslikestilling.Det humanistiske livssynetHumanismen tar utgangspunkt i mennesketselv og fremhever den enkeltes menneskeverd,selvstendighet, ukrenkelighet og verdighet.Humanismen har som mål at menneskerskal leve gode liv på egne premisser ogvise ansvar for hverandre.I humanismen inngår en forpliktelse på menneskerettighetenesom uttrykk for sentraleverdier og idealer. Humanismens virkelighetsforståelse,etikk og menneskesyn erbasert på fornuft og erfaring, rasjonell ogkritisk tenkning, følelser, empati og medmenneskelighet.Se forbundets nettsider, www.human.no former informasjon om humanisme og humanistisklivssyn.Humanistisk gravferdHumanistisk gravferd er en verdig og høytideligseremoni til minne om avdøde på ethumanistisk grunnlag. Gravferden er utenreligiøse innslag og avholdes i et egnetlokale. Alle som ønsker det kan velge Humanistiskgravferd. I henhold til Gravferdslovenskal alle gravlegges på en offentlig regulert4

gravlund i kiste eller i urne. Alternativt kanaskespredning velges.Gravferdsbyråene kan tilby tjenester som åordne alt det praktiske og gi nødvendigemeldinger til det offentlige. De kan ogsåarrangere hele eller deler av seremonien.Om ønskelig kan byråene formidle kontaktmed Human-Etisk Forbund. Forbundet tilbyrgravferdstalere som bistår de pårørendemed råd og veiledning, og om ønskelig medselve seremonien med valg av musikk, diktm.v., holde minnetale og å lede hele seremonien.Seremonien er uten religiøse innslagog finner sted i egnet lokale (ikke kirke), foreksempel i allmenne gravkapell, forsamlingshus,kulturhus eller i hjemmet. Seremonienkan også finne sted i friluft.Humanistisk gravferd kan benyttes når denavdøde selv ønsket det, eller når de pårørendemener en slik gravferd er best egnetform for høytidelighet. Det er de pårørendeeller den som har fått gravferdsretten somskal ta den endelige avgjørelsen om hvaslags seremoni som skal velges. Det er likevelverdt å undersøke om avdøde etterloten skriftlig erklæring, for eksempel Min sistevilje, med ønsker for sin gravferd.For mer informasjon om Humanistisk gravferdog de andre seremoniene Human-EtiskForbund arrangerer, se www.human.no/seremonier.Generelle forberedelserAnsvaret for gravferdenDen som i juridisk forstand er nærmestepårørende har rett til å besørge gravferden.I følge Gravferdsloven gjelder følgenderekkefølge: Ektefelle (alternativt samboereller registrert partner), barn, foreldre, barnebarn,besteforeldre, søsken, søskens barnog foreldres søsken. Merk at alle like parter(alle barn, alle søsken mv.) er likestilt, og atden/de med tildelt juridisk rett over gravferdenikke er bundet av avdødes uttrykteønsker. Om det ikke finnes familie ellerandre med rett til gravferden, eller de ikke5

ønsker å ivareta den tildelte rett, så er kommunenansvarlig for gravferden. Se Gravferdslovenpå www.lovdata.no eller link påwww.human.no/gravferd for mer informasjon.Etter fylte 18 år kan man, hvis ønskelig,fastsette i en skriftlig erklæring hvem somskal ha rett til å sørge for gravferden etterseg. På den måten kan en selv utpeke etfamiliemedlem, en venn eller kollega til åordne seremonien i en form som føles riktig.Den utpekte vil også ha ansvar for formaliteteneetter dødsfallet, festing av gravplassog stell av graven.SeremonistedEn humanistisk gravferd kan avholdes ilokaler med et verdig preg og hvor utleierentillater slik bruk. Kommunale gravkapell(bårehus), offentlige krematorier, sykehusogsykehjemskapell kan brukes av alle.Eventuell religiøs/kristen utsmykking kan omønskelig og mulig tas ned eller dekkes til.Begravelsesbyråene formidler gjerne kontaktfor bruk av lokale.Et verdig og høytidelig lokale har storbetydning for en god opplevelse av seremonien.Seremonien kan også holdes ihjemmet. Seremonien kan avholdes utenkiste, det vil si kun med et bilde av avdødeog/eller med urne. Dette kan være aktuelthvis legemet er donert til forskning, vedseremoni etter kremering, ved urnenedsettingeller ved askespredning.Dersom det ikke er verdige kapeller tilrådighet kan enkelte kommuner stille lokalertil disposisjon i for eksempel rådhus, kulturhus,grendehus, skoleaulaer eller gymnastikksaler.Annonse og trykket programSeremonien annonseres gjerne på forhånddersom det ønskes å legge til rette for atalle som hadde en tilknytning til avdødeskal få anledning til å delta. Humanistsymboletkan benyttes både i annonsen ogi det trykte programmet. Som personliguttrykk er det flere som bruker foto av avdødei programmet. Kunst og tegninger kan6

Planlegging av seremonienDe fleste ønsker å holde en seremoni etter etdødsfall, og vil gjerne at seremonien holdespå et verdigrunnlag i tråd med avdødes uttryktelivssyn. Den/de nærmeste pårørendehar den juridiske rett til å ta beslutninger omalt vedrørende gravferden, inkludert seremonien,med mindre det foreligger annen viljeserklæringfra avdøde (se avsnitt ”Ansvaretfor gravferden”). Human-Etisk Forbunds gravferdstalervil hjelpe de pårørende medseremonien og angi noen rammer for enseremoni på et humanistisk grunnlag.For å gi minnestunden et personlig pregkan det velges musikkstykker, sang og diktsom avdøde var glad i. Det er en selvfølgeat det i en humanistisk seremoni ikke forekommerreligiøse innslag. De pårørendeeller byrået kontakter de medvirkende(organist, solomusikere etc.).Det er ingen faste innslag eller formellekrav til selve programmet ved Humanistiskgravferd. En seremoni har gjerne et variertprogram av en viss varighet og gir de frammøtteen opplevelse av høytid, verdighet,mening og innhold. Programmet forløper avseg selv uten konferansier.Eksempler på innslag i en seremoniEn seremoni kan inneholde ulike innslag.Her orienteres det nærmere om innslag somofte er med i en gravferdsseremoni, bådeinne i lokalet og ute ved graven.Inne i lokalet• Inngangsmusikk• Klokkeringing (hvis ønskelig og mulig påstedet) for å markere seremoniens start• Musikk (instrumentalt, CD, sang, kor,solofremtreden etc.)• Diktlesning• Musikk• Minnetale• Lesing av kranser-/bukettsløyfer• Musikk• Personlige minneord fra familie, vennerog kollegaer etc.• De nærmeste legger en rose/blomst etc.på kisten (kan også skje ute ved graven)8

• Kransepålegging• Musikk• Senking av kisten dersom praktisk mulig(når kisten skal stå igjen inne) – allereiser seg• Musikk• Taleren eller de pårørende takker tilslutt de fremmøtte for deltakelse og gireventuelt praktiske beskjeder ompåfølgende minnesamvær• Klokkeringing ved seremoniens sluttDette er kun ment som et eksempel, detbehøver ikke være så mange innslag i enseremoni.Ved gravenI enkelte tilfeller fortsetter seremonien medutbæring. Det kan foregå på følgende måte:• Takk og praktiske beskjeder bør sies innedersom det er upraktisk ute ved graven(mange deltagende, surt vær, vanskeligterreng etc.)• Utbæring av kisten - i stillhet – alle reiserseg (noen foretrekker musikk til utbæringen).Alle hjelper til med utbæring av kranserog blomster. Byrået organiserer båretrallefor gange til graven, eller de organiserereventuell bilkolonne til annen gravlund• Byrårepresentantene hjelper til med åordne blomster/kranser rundt graven• Diktlesing/solospill• Taler sier noen ord• Senking av kisten (ulik lokal praksis)• Takke for deltakelse, gi evt. praktiskebeskjeder dersom dette ikke er sagt inneEnkel/kort seremoni eller ingen seremoniDet hender at den avdøde har gitt uttrykkfor at han/hun ikke ønsker noen seremoni,eller at det må være en enkel seremoni.Begge deler forekommer. Den vanligsteform for enkel seremoni er at minneordeller en generell tale rammes inn av musikkpå denne måten:• Instrumental musikk som innledning• Minnetale• Instrumental musikk som avslutning9

Ankomst og syningPårørende bør beregne å ankomme i godtid før seremonien begynner dersom deønsker å ha tid til å hilse på slekt og vennerog ved eventuelt behov for å konferere medtaler og byrået om detaljer før seremonienbegynner. Det kan også være godt å hagod tid for å få ro omkring det som skal skje.Pårørende som ønsker å kombinere tidenmed syning, det vil si å ta av kistelokket for åse avdøde en siste gang før seremonien,bør avtale dette med byrået på forhånd.Lys – blomster – bilder – symbolerBruk av levende lys og blomster er skikkersom finnes på tvers av ulike kulturer og livssyn.Dette bidrar til en verdig og høytideligseremoni. Om ønskelig kan humanistsymbolettrykkes på kranser og blomsterbåndfor å vise avdødes livssyn og gravferdensverdigrunnlag. Et fotografi eller personligegjenstander ved kisten blir mer og mervanlig og kan gi en fin opplevelse for deetterlatte.InngangsmusikkMange foretrekker dempet musikk fra orgeleller CD som inngangsmusikk siste 10-15minutter før seremonien begynner. Organistenvelger passende og verdslige musikkstykkerdersom annet ikke er avtalt. Forbundetanbefaler at familien avtaler medorganisten om hva som skal spilles.KlokkeringingVed Humanistisk gravferd kan klokkeringingom ønskelig benyttes som et symbolsksamlings-, start- og/eller sluttsignal for seremonien.Klokkeringing forekommer i bådeverdslige og religiøse seremonier. Ringingensvarighet kan være fra noen få slag til ettminutt, alt etter ønske. Lokale skikker kanvariere og enkelte seremonilokaler har ikkeklokkeringing tilgjengelig.10

Minnetale - minneordForbundets gravferdstaler bidrar til forberedelserav seremonien og har oversikt overinnslagene under seremonien.I samtale med familien gir taleren råd omsin bistand og om seremoniinnholdet i henholdtil forbundets rammer. Taleren kan besørgehovedtalen. Denne består gjerne avomtale av avdøde og noen betraktninger omlivet og døden. Taler/minneord og hilsningerfra andre fremføres som regel etter hovedtalen.Forbundets gravferdstaler kan også bidramed å lese hilsninger på kranse- og blomstersløyfene,lese minneord fra familie, ogeventuelt hjelpe til med kransepålegging isamarbeid med byrået. Om ønskelig kantaleren også takke for fremmøtet på vegneav familien, takke for gaver til gode formål oggi praktiske beskjeder om påfølgende minnesamvær.Musikk – sangVanligvis følges to hovedprinsipper vedseremonioppbygging:• Programmet rammes inn (seremonienbegynner og slutter) med instrumentalmusikk• Verbale innslag (tale/minneord/opplesning/annet) veksler med sang eller musikkBruk av musikk og dikt som avdøde varglad i kan gi seremonien en personligkarakter. Kombinasjon av levende musikkog avspilt musikk er som regel mulig avhengigav lokalets beskaffenhet og byråets/andres tilbud om teknisk bistand. Noenkapeller og andre lokaler har installert anleggfor avspilling av musikk, og mangebyråer har slike anlegg for utleie. Det kanavtales at en fra byrået betjener anleggetunder seremonien. Begravelsesbyråene kanformidle kontakt med organist, musikere ogsangere.11

KransepåleggingFamilie, venner, arbeidsgiver eller kollegerønsker ofte å si noen minneord og legge påkrans eller blomsterbukett. Praksis er at vedkommendeavtaler dette med de pårørendepå forhånd sånn at de vet om og har kontrollmed hvem som ønsker å bidra i seremonien.Dette må også taleren og byrået få vite ommed hensyn til den tilmålte tid. Ved mangeinnslag kan noen flyttes til minnesamværet.Kransepåleggingen skjer gjerne ved atbyrårepresentanten eller taleren løfter oppden aktuelle kransen og holder den oppemens personen sier sine minneord/hilsningerog leser sløyfebåndet. Deretter setteskransen ned igjen.Stille stund og senking av kistenDet er god seremoniell skikk å gi de deltagendeanledning til å reise seg i en stillestund i ærbødighet og ettertenksomhet. Dettekan skje som eget punkt i seremonien elleri tilknytning til:• Når kisten skal bæres ut• Når kisten skal senkes i gulvetNår kisten skal bli stående inne kan en ståendestille stund organiseres som eget innslagi seremonien, gjerne etter hovedtaleneller før siste musikkinnslag.Senking av kisten er et symbolsk uttrykk forat avdøde forlater forsamlingen. Kistensenkes vanligvis til gulvnivå slik at båredekorasjonenefortsatt er synlige. Ved jordbegravelsevarierer det ut fra lokale skikkerom kisten senkes til bakkenivå eller helt ned.Ved senking av kisten helt ned i bunnen avgraven kan det oppleves som at man følgerden avdøde hele veien i begravelsesprosessen.Mange opplever det som en god skikk.Avslutning og utgangNår siste musikkinnslag har tonet ut så håndhilsertaleren gjerne på de nærmeste pårørendesom et tegn på at seremonien erslutt. Taleren eller et familiemedlem kangjerne takke forsamlingen for deltakelsen og12

eventuelt invitere til minnesamvær etterpå.Slik takk fremføres helst inne før utgang såalle kan høre det. Noen steder er skikken atfamilien går først ut av lokalet mens deandre følger etter. Alternativt, når kistenskal stå igjen inne, kan taleren på familiensønske si at ”vi gir den nærmeste familie enstund alene ved kisten før de kommer ut”og ”takk for i dag”. Familien får da være desiste som opplever nærhet med avdøde ogsom tar farvel.Kistegravferd og bårebilNær familie/pårørende bør på forhånd haklarhet om hvilke 6 personer som skal bære utkisten og om kranser og blomsterhilsningerskal bringes med til graven. Byrået kan biståmed organisering av dette. Utenfor setteskisten vanligvis på en hjulvogn som bærerneskyver frem til gravstedet. Det gis gjerneanledning til at de som ønsker det leggeren blomst på kisten. Deretter kan det forekommediktopplesing, sang eller musikkinnslagfør senking av kisten. Taler eller pårørendekan avslutte med noen velvalgte ord.Ved utbæring til bårebil plasseres kisten ibilen. Det ventes til hele forsamlingen erute av lokalet og kan se kisten og bilen førdørene lukkes og bilen kjører sakte bort.Når bilen er ute av syne håndhilser gjernetaleren på de pårørende for å markere atseremonien er slutt. Det er ikke vanlig mednoe program/ord ute ved bårebilen. Bårebilener normalt utstyrt med kors på taket,men det er mulig å dekke til dette eller åbenytte et annet symbol. De pårørende mågi beskjed på forhånd til byrået eller talerenom hvilket symbol (f.eks. humanistsymbolet)som ønskes benyttet.Hvis kisten skal transporteres til gravlund etannet sted bør de pårørende på forhånd habesluttet om sluttseremonien ved graven derskal skje kun med den nærmeste familie tilstede eller om den skal være åpen for alle.En eventuell lang bilkortesje og parkeringbør organiseres.13

Om gravlunderOffentlig gravlund og rettigheterAlle innbyggere i Norge skal, i følge Gravferdsloven,gravlegges på en offentlig regulertgravlund/kikegård. Eventuelt kan man søkeom askespredning. Soknet (menighetene)ved Kirkelig fellesråd har etter dagens lovgivningeiendomsrett til gravlundene/kirkegårdene.Mange kan finne det uforenlig medsitt livssyn å måtte bli gravlagt på religiøsteiet grunn. Tiden vil vise om dette endres tiloffentlig eiet grunn. Tros- og livssynssamfunnhar på linje med Den norske kirke rett til åanlegge egne gravlunder, og enkelte trossamfunnhar benyttet seg av dette. Human-Etisk Forbund har ikke noe slikt tilbud, og harheller ikke ønsket det.Alle pårørende har rett til gratis gravleggingfor sin avdøde i dennes bostedskommune.Pårørende har også rett til gravplass i 20 årfor sin avdøde. Ved gravlegging i annen kommuneforlanges som regel et kommunaltgebyr for å dekke gravkostnadene.Humanistsymbolet kan settes på gravsteineneller på annet gravminne. Det er ikke noeregelverk som påbyr navn eller gravminnepå et gravsted.Fylkesmannen kan søkes om å få sette nedaskeurnen på privat område utenfor gravlundene.Dette er imidlertid strengt definertog er kun blitt innvilget når det har vært avbetydelig offentlig interesse.Anonym urnelundEn anonym urnelund er et åpent gravlundsarealfor nedsetting av urner. Det kan væreen felles og nøytral bauta/stein/blomsterbeduten navn. Dette finnes på de fleste gravlundene,særlig i byene.Navnet minnelundEn navnet minnelund er et åpent gravlundsarealfor nedsetting av urner, med enfelles bauta/stein/blomsterbed med navneskiltog årstall for de avdøde. Det må betales14

en festeavgift for navneskiltet. Dette er etforholdsvis nytt tilbud som kun finnes enkeltesteder. Human-Etisk Forbund arbeider for atalle gravlunder skal kunne tilby minnelund.Forvaltning av gravlundeneI revideringen av gravferdsloven i 1996 gaStortinget Kirkelige fellesråd i kommunen forvaltningsrettenover gravlunder/kirkegårderog over gravferdsadministreringen. Noen fåkommuner har inngått avtale med kirkenom kommunal utførelse av forvaltningsjobbensom den var før revideringen. Human-Etisk Forbund arbeider for at alle kommuneneskal overta denne forvaltningen.Den kirkelige forvaltningen betyr at alle innbyggeremå forholde seg til en kristenmenighet med spørsmål og avtaler om gravferdog gravsted, uavhengig av tros- ellerlivssynstilhørighet.AskespredningFylkesmannen kan etter søknad fra personersom har fylt 15 år, gi midlertidig tillatelse tilspredning av ens egen kommende aske påangitt sted. I tidens løp kan det skje bruksendringerog nye offentlige reguleringer pådet søkte stedet for askespredningen. Depårørende må derfor henvende seg på nytttil fylkesmannen for endelig tillatelse ettervedkommendes død. Tillatelse kan også gisetter vedkommendes død når pårørende gårgod for at avdøde ga muntlig eller skriftliguttrykk for ønsket om å få sin aske spredt inaturen. Slik tillatelse kan også gis for askeetter barn når nærmeste etterlatte ønskerdet. Fylkesmannen kan sette vilkår medangitte steder for tillatelsen.Spredningen kan, i følge Gravferdsloven,finne sted på hav, fjord, større innsjø, oppepå fjellet eller i stort skogområde. Stedetmå være langt fra hus og hytte og langt frasteder hvor mennesker og båter ferdes. Vedspredning av aske gis ikke anledning til egetgravsted på gravlund eller egen navnein-15

skripsjon på for eksempel en familiegravstein.Asken må i jorden med urnenedsettelse ellerspres i naturen innen 6 måneder etter dødsfallet.Gravferdsbyråer og de lokale gravlundskontorerkan være behjelpelig med formalitetene.De pårørende får askeurnen utlevertfra krematoriet. Fylkesmannens kontor kankreve dokumentasjon tilbake for at askespredningener foretatt i henhold til regelverket.Human-Etisk Forbund kan om ønskelig assistereved urnenedsettelse og askespredningså langt kapasiteten rekker.TilleggMin siste viljeMange pårørende synes det er til stor hjelpat avdøde før sin død hadde skrevet noeom sine eventuelle ønsker om hva somskulle skje med legemet etter sin død. Detkan også være at noen har ønsker omgravferden forøvrig og om seremonien.Human-Etisk Forbund har utarbeidet etskjema, Min siste vilje, hvor man kan skrivened ønsker om egen gravferd. Dette kangjelde spørsmål om kremasjon eller jordbegravelse(kistegravferd), gravsted, urnegraveller spredning av asken. Det samme gjelderønsker om seremonien og når det gjeldervalg av sanger, dikt, musikk og hvem somskal fremsi minneord. I skjemaet kan detogså angis ønsker om hvem som skal taavgjørelser om gravferden. En eventuell erklæringom donasjon kan også nedtegnes iskjemaet, men en slik erklæring skal først ogfremst føres opp på eget donorskjema.16

Et utfylt skjema til etterlatte vil øke sannsynlighetenfor at ønskene blir forstått ogrespektert. Det kan også gjøre alle partermer trygge på hva som skal skje når tidener inne. Merk at det er kun to forhold som ihenhold til Gravferdsloven er juridisk bindendefra Min siste vilje:1. Nedtegnet ønske om kremasjon2. Hvem som skal ha beslutningsrett omgravferden.De aller fleste pårørende vil prøve å følgede avgitte ønsker og samtidig forestå enseremoni av hensyn til barn, barnebarn,venner, ettermæle etc. Spesielle ønskersom for eksempel - ingen seremoni, ingenmarkering - kan derfor gi vanskelige avveiningerhos de som har ansvaret for gravferden.Skjemaet Min siste vilje finnes påwww.human.no/gravferd eller kan fåsved henvendelse til forbundet.17

Eksempel 1Eksempler påseremoniprogramMusikkAir (J. S. Bach)Minnetalev/… fra Human-Etisk ForbundMusikkMorgenstemning (E. Grieg)18

Eksempel 2Eksempel 3MusikkSommernatt ved fjorden (K. Bjørnstad)DiktJunikveld (H. Bjørli)MusikkVed Rondane (E. Grieg)Minnetalev/… fra Human-Etisk ForbundMusikkElvira Madigan (W. A. Mozart)(senking av kisten)MusikkImagine (J. Lennon & P. McCartney)SaxofonsoloSå skimrande var aldrig havet (E. Taube) v/…DiktÅ vere i livet (H. M. Vesaas)SolosangJag vil tacka livet (B. Åhman/V. Parra) v/…AllsangDin tanke er fri (A. Cranner/Tysk folketone)m/ trykket tekstMinnetalev/… fra Human-Etisk ForbundSaxofonsoloVåren (E. Grieg) v/…Minneord v/familien, venner m.fl.SolosangI ensomme stunde (O. Bul/M. J. Monrad) v/…AllsangÅ leva det er å elska (A.Vassbotn/P.Steenberg)m/trykket tekstSaxofonsoloUt mot havet (E. F. Bræin) v/…(Eventuelt kan medvirkende i seremonien stå på siste side).19

Eksempler på sanger, dikt og musikk ved Humanistisk gravferdSangerAleksandersen, ÅgeLys og varmeArmstrong, LouisWhat a Wonderful WorldBratland, Sondre/Irsk folketoneGje meg handa di, ven, når det kveldarCranner, Alf/Tysk folketoneDin tanke er friFinsk folkemelodiVem kan segla förutan vind?Grieg, Nordahl/Mortensen, OttoTil ungdommenGunderssen, JensVuggeviseHagerup, Inger/Hauger, KristianKvelden lister seg på tåHagerup, Klaus/Kjelsberg, SverreEllinors viseHamsun, Knut/Sommerfeldt Ø.SkjærgaardsøHolt, Kåre/Kramer-Johansen, JollyDe unge slekterHyldbakk, Hans/Sommero, HenningVårsøgJansson, Tove/Tauro, ErnaHöstvisaLennon, JohnImagineLundell, UlfÖppna landskapLygre, Aslaug Låstad/Tveitt, GeirrVi skal ikkje sova burt sumarnattaLøvland, Rolf (Secret Garden)NocturneNilsen, LillebjørnDanse, ikke gråte nåNilsen, Lillebjørn/Seeger, PeteBarn av regnbuenO`Connor, SineadNothing compares to you20

Parra, Violeta/Åhman, BritaJag vill tacka livet (Gratias a la vida)Pfeil, HeinrichLugn vilar sjönPrøysen, AlfKveldssangRimestad, DagfinAt jorden er en stjerneRolfsen, Nordahl/Olsen, OleSolefallssangSivertsen, HalvdanKjærlighetssviseSivertssen, HalvdanNordaførrSjöberg, BirgerDen första gång jag såg digSkjæraasen, EinarVandringsviseTaube, EvertNocturneTaube, EvertSå skimrande var aldrig havetVassbotn, Anders/Steenberg, PerÅ leva det er å elska (i siste linje benyttesoriginalteksten:”Å spegla ein himmel av”)Vinje, Aasmund O./Norsk folkemelodiDen dag kjem aldrig at eg deg gløymerVinje, Aasmund O./Grieg EdvardVed RondaneVinje, Aasmund O./Grieg, EdvardVårenVreeswijk, Cornelis/McCurdy, EdI natt jeg drömde något…Øverland, Arnulf/Alnæs, EyvindDe hundrede violiner21

DiktAuden, Wystan HughStop all the clocksBoyson, EmilRast ved rinnende vannBruheim, Jan MagnusMen veit -Bruheim, Jan MagnusUm å beraBørli, HansJunikveldBaalsrud, K. & K.Vi bøyer vårt hode i sorgDigranes, Anne GullbjørgSorgGrieg, NordahlDe besteGrieg, NordahlTil ungdommenHagerup, IngerAkk våre dødes navnHagerup, IngerTil fremtidenHagerup, IngerVær utålmodig menneske!Hagerup, IngerVåre små søskenHein, PietDu skal plante et træIbsen, HenrikTakkJakobsson, NaumaDet liv er ikke lengstKiran, HartvigVandringsmanns viseKvalstad, LouisFrigjortLindberget, AmundTil en sønnMehren, SteinDen siste sommernatten22

Nilsen, RudolfMening med livet?Skard, SigmundKanskjeSolli, MarianneÅrstideneStokke, LinnTil degVesaas, Halldis MorenNoVesaas, TarjeiFrå stogetrammenVik, BjørgVi vet et hus med lyse romWergeland, HenrikTil min GyldenlakØverland, ArnulfDe hundrede violinerØverland, ArnulfDen som du elsker (3. vers)Øverland, ArnulfEt seil glir bortØverland, ArnulfFar og sønnØverland, ArnulfHver livsens dagØverland, ArnulfTil mine barn (fra ”Sverdet bak døren”,1956)Øverland, ArnulfVed en ung kvinnes gravØverland, ArnulfVed en ung manns gravØverland, ArnulfVed et barns grav23

MusikkAlbinoni, TomasoAdagioAlnæs, EyvindDe hundrede violiner, fra Fire sange op. 42Armstrong, LouisWhat a Wonderful WorldBach, Johann SebastianAir, fra Ouverture i D-dur, BWV 106Bach, Johann SebastianSonatineBacker-Grøndahl, AgatheMot kveld, fra Barnets vaardag, op. 42Barber, SamuelAdagio for strykereBeethoven, Ludwig vanAdagio fra MåneskinnssonatenBeethoven, Ludwig vanSørgemarsj, 2. sats fra Symfoni nr. 3Bjørnstad, KetilSommernatt ved fjorden(kun instrumental versjon)Brahms, JohannesHaydn-variasjonene (utdrag)Brahms, JohannesOrgelfuge i ass-mollBræin, Edvard FlifletUt mot havetBull, OleI ensomme stundeChaplin, CharlesLimelightChopin, FrédéricEtyde i E-dur, op. 10 nr. 3Chopin, FrédéricPreludium i e-moll, i h-moll,i A-dur og i c-mollEnya (sangerinne)Sail awayFinsk folkemelodiMustalainen24

Gluck, Christoph Willibald “Melodie” fraOrpheus og EuridiceGrieg, EdvardMorgenstemning,fra Peer Gynt-suite nr 4, op. 46Grieg, EdvardNocturneGrieg, EdvardOm kveldenGrieg, EdvardVed RondaneGrieg, EdvardVårenGroven, EivindOm kveldenHalvorsen, JohanVeslemøys sangLennon/McCartneyImagineLennon/McCartneyYesterdayMascagni, PietroIntermezzo fra Cavalleria RusticanaMendehlssohn Batholdy, FelixPå sangens vingerMozart, Wolfgang AmadeusAdagio – fra Fantasi i F-mollVuggeviseElvira Madigan, 2. sats fra klaverkonsert nr. 21.MorriconeGabriels OboeMyer, StanleyCavatinaOlsen, OleSolefallssang, fra Svein Uræd, op.60Purcell, HenryWhen I am laid in Earth(Remember Me fra Dido og Aeneas)25

Rachmaninoff, SergejVocaliseRodrigoAdagio fra Aranjuez-konsertenSaint-Saëns, CamilleSvanen, fra Dyrenes karnevalSchubert, FranzAn die MusikkSchumann, RobertTraümerei, fra Kinderscenen, op.15Sibelius, JeanBerceuse, fra op.79Sibelius, JeanTema fra Finlandia(Stjernesangen; instrumentalt)Simon & GarfunkelBridge over troubled waterSjöberg, CarlTonernaSvendsen, JohanViolenSæverud, HaraldRondo amorosoTaube, EvertNocturneTchaikovskij, Peter4. sats fra Symfoni nr. 6 i h-moll,Pathetique, op. 74Vivaldi, AntonioLangsom sats fra en av gitarkonserteneWebber, Andrew LloydMemory26

Et seil glir bort i kveldens blåog sakte faller søvnen på,og under nattens stjernebrogår mennesker og dyr til ro.

Besøksadresse: St. Olavs gt. 27, Oslo Postadresse: Pb. 6744 St. Olavs plass 0130 OsloTlf: 23 15 60 00 Faks: 23 15 60 01 E-post: human@human.no Internett: www.human.no