HUM AN US - Human-Etisk Forbund

3onfirmasjonstidKurslederen deler ut kursbevis under seremonien, her i Oslo rådhus. Foto: Bjørn Molstad.I disse dager er det nærmere 3.000ungdommer som har konfirmasjonsseremonii vår regi i Oslo og Akers -hus. Samtidig er påmeldingen til nesteårs konfirmasjoner i gang, se nettsidenevåre for mer informasjon og påmeldingsskjema.Siste frist for påmeldinger 1. oktober, men NB! de mest populærealternativene blir raskt fulltegnet.Vi søker kursledere for 2014Givende og honorert engasjement påkveldstid eller i helger våren 2014.Mange ulike kurssteder rundtomkring i Oslo og Akershus.Som kursleder må du kunne kommuniseremed mennesker på 14 år, ogvære interessert i å ta opp etiske problemstillingermed utgangspunkt ideres interesser og erfaringer.Våre kursledere bør være over 20år, og må identifisere seg med våreverdier. Det stilles ingen spesielle kravtil forhåndskompetanse, obligatoriskopplæring blir gitt. Vi krever politiattestav våre kursledere.Kursene avsluttes med en høytideligseremoni, der kurslederne også deltar.Utfyllende informasjon finner dupå nettsidene til ditt fylke:www.human.no/oslo ellerwww.human.no/akershus.

AKERSHUS: FYLKESLAG I 30 ÅR!55Styret iAkershus fylkeslag2013-2014I anledning 30-årsdagen hadde Rolf Solheim foretatt en uhøytidelig gjennomgang av lagetshistorie, og holdt et kåseri over utvalgte hendelser. Solheim, som selv var med på stiftelses -møtet, har lang erfaring fra ulike roller i HEF, og er nå vigsler, gravferds taler og skolebesøker.Her trykker vi innledningen til kåseriet, resten kan leses på nettsidene våre.Følgende styre ble valgtpå årsmøtet:LederTerese SvenkeNestlederHans-Marius ChristensenStyremedlem medøkonomiansvarHeidi KallestadStyremedlemJan HoffStyremedlemKaja S.T. LorentzenStyremedlemAnne AasmoeStyremedlemGun Hild Lem1. VaramedlemLena Solli Sal2. VaramedlemJohnny Sørensen«De beste fortellinger åpner som kjent med at det var en mørk og stormfullhøstnatt. Jeg vil ta frem en slik natt for å berømme en spesiell innsats i fylkeslagetshistorie.16-17- oktober 1987 var det storm og sideregn og springflo rundt Oslo Råd -hus. Undertegnede var på kurs i krisehåndtering på Geilo og trykkbølgene frauværet i lavlandet merkedes helt dit opp. Akkurat denne helgen skulle Akershusfylkeslag ha en stor organisasjonskonferanse på fagforeningen Stein og Jordsferiehjem i Enebakk.De hadde håpet på opptil 40 deltagere. Bare halvparten av de 17 påmeldteklarte å komme frem i uværet. Men i følge referatet hadde disse 9 gjort en fabelaktigjobb etter at de hadde funnet lykter og stearinlys. Alle kreative forslag varkommet frem. Hans Østengs referat kunne etter dette fungere som en håndboki organisasjonsarbeid. Bra at Hans Østeng hadde nådde frem til denne samlingengjennom stormen og flommen. Han var stolt av sin Amazon 1968-modell.Den kunne kjøre under vann.Forøvrig minnes Hans at man gjennom årene lo både godt og lenge i fylkeslaget.Ikke minst av en absurd situasjon da vaktmesteren på et annet konferansestedgikk på fylla og kom inn midt under forhandlingene med en lang planke,kom helt frem til møtebordet. Her snudde han planken 180 grader. Den deisetda ned glass og papirer og alt som var på bordet. Mann og planke gikk så ut igjenuten at noen egentlig hensikt med besøket ble oppgitt.STIFTELSEFylkeslaget ble stiftet en stund før disse episodene – den 27. april 1983 iSørligaten 8 i Oslo. Både på planlegningsmøtene og på stiftelsesmøtet menteinterimstyrets leder Robert Frantzen at Akershus kunne sammenlignes med enfeit smultring med Oslo som hullet i midten. Oslo hadde jo i sin tid vært en delav Akershus Amt, men hovedstaden ligger nå utenfor fylket - og i midten. […]Roar Moksnes, som den gangen var fra Ås, ble valgt til fylkeslagets første leder.[…]»Hele kåseriet finner du på www.human.no/akershus.

6Årsmøte i OsloHva er Oslo fylkeslags rolle i morgendagens samfunn?De siste tiårene har samfunnet gjennomgått store forandringer, ikke minst når det gjelder religiøst og kulturelt mangfold.Internasjonal humanisme, miljø- og solidaritetsarbeid har også en mer fremtredende plass i samfunnsdebatten nå enn før. Oslofylkeslags strategiutvalg har jobbet med hvordan laget skal møte disse utfordringene, og leverte sin innstilling til påtroppendefylkesstyre på årsmøtet.Tekst og foto: Christoffer B. LarsenUtvalgsleder Lars-Petter Helgestad overleverer strategiutvalgets rapport til styreleder Mette Nordhus.Utvalgets mandat har vært å foreta engjennomgang av Oslo fylkeslags ar -beids oppgaver, og gi konkrete anbefalingerom oppgaver og rolleforståelsei morgen dagens samfunn. Ut -valgets leder, Lars- Petter Helgestad,er fornøyd med resultatet:– Vi har jobbet i tråd med mandatet,og kommer med forslag til flere aktivitetervi mener HEF i Oslo med fordelkan drive med, herunder forslagtil hvordan vi kan rekruttere flere frivilligetil å gjøre flere spennende ting.Som for eksempel?– Blant annet bedre skolering ogfaglige aktiviteter, motoffensiv motekstremisme på nett, markering av noenutvalgte menneskerettighetsdager ogå oppdatere beredskapsplaner. For ånevne kun noen av utvalgets mangefaglige og organisatoriske forslag.Fylkesstyret i Oslo fikk altså overlevertrapporten på årsmøtet i begynnelsenav mars. Rapporten kan lastesned på www.human.no/oslo.

Styret iOslo fylkeslag2013-2014– Hva innebærer en klar humanistisk profil?Oslo fylkeslag avviklet sitt årsmøte 6. mars. De vanlige årsmøtesakene ble behandletuten større debatt. Men hva skal landsmøtet vedta om innholdet i seremonienevåre? Se, dét var det ulike meninger om.Tekst: Tormod Eng7Følgende styre ble valgtpå årsmøtet:LederMette NordhusNestlederAtle SivertsenØkonomilederØyvind EnghStyremedlemLiss SchankeStyremedlemMagne RichardsenStyremedlemAnja Gil SpillingStyremedlemEspen Urkegjerde1. varaMari-Marthe K.-U. Apenæs2. varaJuni Høiby3. varaKristian F. Ruud4. varaTonje HellstrømÅrsberetning, regnskap og revisjonsrapport ble gjennomgått av styrets representanter.Alt ble enstemmig godkjent, og den økonomiske siden viste overskuddi forhold til budsjett. Godt levert! Det samme kan sies om valgkomiteensarbeid. Forslagene gikk gjennom uten store diskusjoner. Utsendinger til landsmøtetble også valgt i henhold til innstillingen. De som gikk ut av styret, blebehørig takket. Christian Grorud, Kjersti Bakken, Ragnhild Bugge og Lars-PetterHelgestad fikk blomster, sammen med avtroppende revisor Lars Ole Spitalen.Under orienteringssaker ble det orientert om at arbeidet med eutanasisakenfortsetter, her er ambisjonen å få på plass en nettressurs etter hvert. Strategi -utvalget har levert sin rapport, se egen sak på neste side. På programmet varogså en diskusjon om veien videre, med fokus på prioriteringer mellom interessepolitikk,seremonier og livssynssamfunn.Den store diskusjonen ble det derimot om et innspill til landsmøtet i juni. Idagens prinsipprogram for HEF, som gjelder frem til landsmøtet, står det at forbundetsseremonier skal ha «en klar humanistisk profil, som også innebærer at deer uten religiøse innslag.» Fylkesstyret foreslår at man skal stryke leddsetningenetter kommaet i kommende program.Spiller det noen rolle om denne leddsetningen står der? Vigslerne og gravferdstalernevåre er ansvarlige for å legge opp individuelle programmer for seremonienetil brudepar og etterlatte. Fra deres ståsted kan setningen være avavgjørende betydning. Vi er vel alle enige om at hvis man ønsker å påkalle Gudsvelsignelse over brudeparet, eller man ønsker en tale om legemets oppstandelse,så skal HEF si nei, og henvise folk til andre livssynssamfunn enn oss. Men rettsom det er, kommer det ønsker om innslag som kan bevege seremonien utenforvår komfortsone, hvor en slik eventuell presisering kan være viktig.Men mister nødvendigvis seremonien sin klare humanistiske profil hvis noenønsker én salme som ett av kulturinnslagene? Vigslerne og gravferdstalerne iOslo har ulike erfaringer og ulikt syn på det, og dermed også på denne leddsetningensom retningslinje for sitt arbeid. I saksforberedelsene i vinter gikk vigselsutvalgetinn for å beholde setningen, mens gravferdsutvalget ville stryke den.Mange tok ordet på årsmøtet, og som det gjerne er når humanister samles, vistedet seg at det var ulike meninger med ulike begrunnelser. Landsmøtedelegatenemerket seg nok innleggene. Sammen med delegater fra resten av landet avgjørde denne saken, sammen med utallige andre saker, når nytt prinsipp- og arbeidsprogramfor neste periode skal vedtas på landsmøtet i juni.

8Vellykket debut for HEF-skolenI begynnelsen av april var det en première på Humanismens hus: HEF-skolen trinn1, en kurskveld for alle som er interessert i å lære mer om organisasjonen. 26 deltagerei spennet mellom fjorårskonfirmanter og pensjonister, mellom helt nye medlemmerog erfarne tillitsvalgte, fikk innføring i bredden av virksomheten vår. Kursetble holdt av erfarne frivillige.Tekst og foto: Christoffer B. LarsenOslo og Akershus fylkeslag ønsker åutvide tilbudet til medlemmene, samtidigsom det er ønskelig å få fleremedlemmer til å bli aktive. Da HEFsentralt begynte å tenke på et strukturertog systematisk skoleringstilbud,meldte fylkeslagene seg som pilotfylkerfor HEF-skolens trinn 1 og 2 i2013. Våre erfaringer kan deretterkomme hele landet til gode.HEF-skolen trinn 1 ble gjennomførtfor første gang 4. april som etkveldskurs på tre timer som var åpentfor alle medlemmer. KurslederneRoar Johnsen, Einar Morten Lassesen(se side 14) og Mari-Marthe Apenæshar lang erfaring i HEF, og haddesammen med fylkeskontoret laget etprogram som fikk svært gode evalueringer.Mange ulike temaer blebehandlet, fra HEFs historie ogoppbygning, via innholdet i livssynet,seremonier og aktiviteter, til hvordanbli aktiv og internasjonal humanisme.Etter vår gjennomføring av totrinn 1-kurs, den andre kommer tilhøsten, tilbyr hovedkontoret oss ettrinn 2-kurs. Dette er et helgekurssom blir tilpasset det som gjennomgåspå trinn 1, slik at deltagerne oppleverprogresjon. Mer om høstens HEFskoletilbudkommer i neste Humanus.Vil du allerede nå melde deg somuforpliktende interessert i HEF-skoletil høsten? Send en e-post til oslo@human.no eller akershus@human.no.

9Motoffensiven etter 22. juli– Ja, når dere holder på, er det ingen fred å få!Anklagen fremsettes med glimt i øyet, og møtes med latter. Gjensidig anerkjennelse ogopp-backing er avgjørende for å holde ut når man står i striden. Det er god stemning nårOslo fylkeslags nettdebattgruppe er samlet til sosial fredag på Humanismens hus.Tekst: Christoffer B. LarsenFoto: Arnfinn PettersenLa oss begynne med begynnelsen.Etter 22. juli 2011 arrangerte HEFi Oslo og Akershus et åpent møte.Overskriften var: «Hva skjedde? Oghvorfor skjedde det?». Etter dettemøtet kom det et initiativ til å danneen nettverksgruppe for folk som villeimøtegå ekstremister på nettet. Høsten2011 ble det holdt et kurs og opprettetet nettverk, med nye kurskvelder høsten2012. Dette kalles motoffensiven etter22. juli.Stort mer enn dette vet ikkeHumanus denne kvelden i midten avapril. Men veldig raskt innser man ather har det foregått mye i det skjulte.Det vil si, snarere tvert imot. Mye harforegått i full offentlighet. Men på stederman ikke har vært. Og nå utvekslesdet erfaringer fra en ganske ukjentvirkelighet.Rundt bordet sitter en veldig variertforsamling. Noen er forskere ogforfattere som er kjent langt utenfornettdebattene. De fleste har heltandre yrker, og mange er helt ukjentenavn. Noen er likevel godt kjentenavn – i debatter på nettet. Andre erusynlige, men viktige driftere av motoffensiven.De aller fleste driver meddette utelukkende på fritiden. Flereinnrømmer at det fort kan gå en 8-10timer en lørdag eller søndag.Praten går om løst og fast. Det ertydelig at her er det samlet mye kompe -tanse. Temaer som islamofobi, rasisme,nazisme, holocaustbenekting, kvinnehat,konspirasjonsteorier og hat motmyndighetene. Innlegg, artikler, nettsteder,miljøer, møter, debattanter.Drøye historier om hva folk gjør pånettet. Mange hardbarkede nettroll.Men også noen rørende fortellingerom folk som ikke skjønner at det desier på nettet er virkelig og påvirkermennesker rundt dem – og som justererkursen når dette blir påpekt. Og såutveksles det tips om verktøy og funksjonerpå de ulike nettstedene.Vi lar detaljene ligge, gruppen skalfå jobbe i fred. Men vi er sjeleglade forat noen orker å ta denne kampen!Er du interessert i å bli med i nettdebatt -gruppen? Ta kontakt med Oslo fylkeslagpå oslo@human.no. Skriv litt omdeg selv og hvorfor du ønsker å bidra.

10– Det er fint at vi kan undre oss sammen– Lykke er den intense, ekstatiske følelsen man får i enkelte øyeblikk. Noe kortvarig og plutselig, sier en. – Nei, jeg mener atlykke er en følelse som varer over tid. En slags ro, sier en annen. En tredje person bryter inn: – Det høres ut som dere er enigeom at lykke er en følelse, i hvert fall. Men er det så sikkert?Tekst og foto: Anniken FleisjeDet er torsdag kveld. 14 kvinner ogmenn fra 18 til 70 år er samlet tilundrekveld på Humanismens hus. Iløpet av fire ukentlige møter dennevåren skal de fundere over livets småog store spørsmål, under ledelse av enfilosof. Stemningen er uformell. Den nekvelden er det et stort tema på agendaen:Hva er lykke, og hva vil det si åvære lykkelig?Hendene skyter i været så snartspørsmålet er formulert, og diskusjonener i gang. Deltakerne har temmeligulike meninger – selv om et så «vel -brukt» begrep som lykke. Kanskjeskyldes det den store variasjonen iyrkesbakgrunn, familieforhold og livserfaring.Det er nemlig ikke simpelt -hen boklige kunnskaper som dannerbakgrunnsteppe for samtalen, men del -takernes egne erfaringer og intuisjoner.Etter å ha landet på to-tre ulikedefinisjoner av lykke, finner deltakerneet nytt tema-relatert spørsmål devil undersøke: Kan lykke – hva det nåenn er – påvirkes av viljen? Altså, kanman bli lykkeligere ved å bestemmeseg for å bli det?Mot, moral og tillit– Det positive med underkvelder er atvi har mulighet til å reflektere overvanskelige temaer, uttaler deltakerMorgan Rochstad.– Spørsmål man kanskje ikke diskutererså mye ellers i hverdagen, supplererBoje Høyland Ellingsæter.– Ved å høre andres meninger kanman utvide sin egen horisont.Lisbeth Yedri legger til:– Det er fint å diskutere sammen.Og det er fint at det er fritt for religionog dogmer her.

11at man kan komme frem til noenmeningsfulle sannheter her i verdenuten refleksjon på kollektivt nivå. Vikan ikke stå alene – vi må samarbeideog diskutere for å finne en løsning påhvordan vi kan leve sammen.Undrekveldene er ikke bare arenafor spennende diskusjoner. Det er etsted å ha det hyggelig sammen medandre, og det blir en del latter nårundrerne samles. Før de skilles sistekveld, sier en de mannlige deltakernetil resten av gruppa:I tillegg til temaet lykke, velgerdeltakerne ut flere andre spørsmål åundre seg over i løpet av kveldene demøtes: Hva er selvtillit, og hva innebærerdet å ha tillit til andre? Hvordankan man vite om det man gjør er retteller galt? Hva vil det si å være modig?Opp gjennom århundrene har filosofergrublet over problemstillingersom dette. Spørsmålet om mot harengasjert tenkere helt siden Platonstid. Og det vekker fortsatt engasjement,skal vi tro deltakerne.– Jeg tenker at man er modig hvisman er redd for å gjøre noe, og gjørdet likevel, sier en av dem.Flere nikker, tilsynelatende enige idefinisjonen.– Så, begynner møtelederen. –Hvis en bankraner er redd for ågjennomføre et ran, men gjør det likevel,så er han modig? Og en person ermodig hvis hun for eksempel er reddfor å drepe en annen, men gjør detlikevel?Det blir stille et øyeblikk.– Nei, det blir feil å si at en personsom raner eller dreper er modig, kommerdet nølende fra en av dem somnettopp nikket.– Hvorfor det? spør møtelederen.Fordi det å være modig er noepositivt, lyder svaret. En ondskapsfullhandling kan ikke være en modighandling.– Jeg er ikke enig i det, bryter en avde andre inn. – Mot har ikke noe ågjøre med hva som er ondt eller ikke.– Vi må diskutere forå kunne leve sammenÉn ting synes deltakerne å væreenige om: Det er bra å være uenige.– Jeg deltar på undrekvelder for åhøre andres meninger, og lære av det.For jeg kan jo bare se virkeligheten framit synspunkt, sier Morgan.Boje er av samme oppfatning:– Jeg setter pris på å få meningenemine utfordret. For det ser ikke ut til– Det som er så fint med dissekveldene, er at folk byr på seg selv.Deler sine erfaringer. Jeg føler at jeghar blitt bedre kjent med dere i løpetav fire kvelder enn jeg vanligvis blirmed arbeidskollegaer gjennom flereår.Undrekveldene er siste variant avOslo fylkeslags tilbud til medlemmersom liker gode samtaler med andreom hverdagsfilosofiske spørsmål. Kandu være interessert i denne type tilbud?Meld deg som uforpliktendeinteressert til oslo@human.no!

12Spillkveld 11. maiLørdag 11. mai fra kl. 16.30Humanismens hus,St. Olavs gate 27i Oslo sentrumBrettspillkveld på Humanismens hus for deg som vilmøte andre humanister i en uformell setting. Her kandu godt komme alene, eller ta med en venn. Vi byr påulike brettspill, pizza, snacks og brus. Vi bestillerpizza på bakgrunn av antall oppmøtte innen kl. 18.Pizzaen serveres ca. kl. 19.00. Gratis, åpent for alle.Møte om Gud i norskpolitikk 22. maiOnsdag 22. mai kl. 18.15Litteraturhuset i OsloStatlig støttede religioner og livssyn, en statskirke,nye politiske kristne partier og hijab i politiet. Deter mange områder hvor Gud "blander seg inn" inorsk politikk. Religioner.no, Det teologiskeMenighetsfakultet og Human-Etisk Forbund inviterertil en kveld med fokus på religioners tilstedeværelsei norsk politikk. Hvilken rolle har religion oglivssyn i dagens Norge, og hvilken rolle bør de ha?Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved UiO,innleder. Bente Sandvig, fagsjef i Human-EtiskForbund, og Vidar L. Haanes, rektor ved Det teologiskemenighetsfakultet, kommenterer. Deretteråpner vi for debatt og påfølgende spørsmål frasalen. Gratis, åpent for alle. !Åpent hus 17. maiFredag 17. mai kl. 11.00-15.00Humanismens hus, St. Olavs gate 27i Oslo sentrum.Tradisjonen tro har vi åpent hus med kafé på nasjonaldagen!Humanismens hus er åpent for alle somvil sitte ned og hvile bena, og det er salg av pølser,brus, kaffe og kaker. Humanismens hus ligger midti smørøyet, 300 meter fra Slottsbakken. Alle er hjerteligvelkomne!

PORTRETT: Einar Morten Lassesen15En mann med overblikkHelikoptersyn må han ha, mannen som leder arbeidet med konfirmasjon for 1.100ungdommer i Oslo, og nettopp har levert innstilinger til nye styrer så vel i Oslo fylkeslagsom nasjonalt. Det hjelper nok også å ha lang fartstid både fra styrearbeid,opplæring, administrasjon og ledelse i forbundet.Tekst: Tone Haugen Jensen Foto: Anne Grethe AuneEgentlig har jeg vært humanist helelivet, sier Einar Morten Lassesen medet smil. Selv om han ikke var så bevissti oppveksten og ble konfirmert i kirken,så var nok foreldrenes nøytralesignaler retningsgivende.Ikke oppvokst i et kristent hjemAt mor ikke ville at sønnen skulle drapå kristen ungdomsleir, mislikte handa, men det var en helt riktig avgjørelse,det forsto han først senere.En eldre kamerat som valgte Bor -gerlig konfirmasjon, ble sett på som«litt spesiell».– Dette er jo faktisk kultureltbetinget, fortsetter mannen som i dagdefinerer seg som agnostiker, og ikkevil benekte noe han ikke tror på ellervet noe om.En god barndom hos foreldre somvar passive medlemmer av statskirken,ser han gjerne tilbake på, men etterhvertkom behovet for å finne frem tilet gjennomtenkt livssyn. Da han komtil Oslo som student, var Lassesen «påsøk» – som han uttrykker det. Hanhadde hørt på Radio HUM og etterhvertfått øye på HEF. Og da forbundetsøkte etter konfirmasjonskursle-

16dere, slo han til; meldte seg ut av statskirkenog fant sin plass blant likesinnede.Resten er historie...Så begynte ballen å rulle: Her var detmange oppgaver for en mann somville bruke sine kunnskaper om pedagogikkog ungdomsarbeid, koblet medinformasjon og administrasjon. Etternoen år som kursleder, kom han med ikonfirmasjonsutvalget, og sitter i dagsom «sjefen» her.– Utrolig inspirerende og interessant,med mange oppgaver som årsplaner,løpende gjennomgang av kurslederopplæringen,rekruttering, kvalitetssikring.Vi må stadig følge medhva som skjer i skolen, slik at vi ikkedublerer temaer som tas opp der,eventuelt prøver vi å finne nye innfallsvinkler.Et viktig prosjekt er nasjonalerammer for opplæring av våreinstruktører, og ikke minst en tett dialogmed lagene i de større byene.Einar Morten Lassesen er stolt overat man nå forsøker å etablere et trekantsamarbeidmellom Oslo, Bergenog Trondheim, slik at erfaringer kanutveksles når det gjelder konfirmasjonsarbeidet,ikke minst hvordanseremoniene skal utformes.– Det er også stor forskjell påhvordan vi driver på små og store stederher i landet, selvfølgelig, sier han,og tenker at Oslo som den størsteaktøren kan vise vei, men samtidigvære bevisst på ikke å trenge seg på.Nettverk, nettverk ...Einar Morten Lassesen har tidligeresittet syv år i styret i Oslo fylkeslag; nåhar han vært med fire år i valgkomiteentil Oslo fylkeslag, og siden 2007 erhan medlem av hovedstyrets valgkomité.En mann med et vidt og bredtnettverk innenfor vår organisasjon:– Men vi må ikke drive bare med«resirkulering», sier han, og understrekerat det er utfordrende å hentenye kandidater til plasser som skal fylles.Uten å ville fornærme noen, menerhan at det er lett å finne «SV-damer»,men vi trenger også nye stemmer, enbedre fordeling med tanke på kjønn,alder, ståsted. En vri kan være å «støvsuge»medlemsregisteret.Nettverket blir nok utvidet nå, nården nyetablerte HEF-skolen [se side8, red.anm.] har holdt sine første kurskveldermed et tverrsnitt av temaersom historikk, organisasjon og mulighetfor aktiv innsats. Ca. 25 deltakerefulgte interessert med, gamle travereog nye ansikter, til stor glede for en avarkitektene bak dette konseptet; vårprofil. Som en av foreleserne fikk hanbruke sine pedagogiske kunnskaper,og trinn 1 blir gjentatt til høsten.– Vi arbeider også med et trinn 2,

Einar Morten Lassesen17Opprinnelig fra Meråker i Trøndelag, bodd snart tre tiår på Østlandet. Tok lærerutdanning og jobbetni år i Eksamenssekretariatet/Rådet for videregående opplæring. Jobber i dag innenfor PR-rådgivningog informasjon; dagens arbeidsplass er Standard Norge som utvikler standarder for allesamfunnsområder. Bruker mye tid på HEF: Leder konfirmasjonsutvalget i Oslo, sitter i valgkomiteenbåde for hovedstyret og Oslo fylkeslag.hvor vi sannsynligvis vil legge mervekt på enkelte temaer og sette av mertid til spørsmål, dialog og diskusjoner.HjertesakerIngen tvil her: Einar Morten Lassesenvil at HEF skal sette alle krefter inn påå bli kvitt statskirka! Dette må være enhovedoppgave for vår organisasjon – åpasse på at både juridiske bestemmelserkommer på plass og at de i praksis blirfulgt opp når de tette båndene mellomkirke og stat etterhvert løses opp.– Det er en prinsipiell urettferdighether som vi må kvitte oss med, sierhan med ettertrykk, og vil ikke tretteoss med tirader om historieløshet oglikegyldighet.– Men det som er bra, er atHuman-Etisk Forbund blir tatt påalvor som en seriøs og akseptert partnernår viktige samfunnsspørsmåldisktures, fortsetter han, og nevnerStålsett-utvalget som et eksempel.Mange refleksjoner gjør han seg:Forbundet kunne med fordel væremer religionskritisk, synes han, ogfremholder at alle ikke må være enigei alt. Samtidig vil han ikke like at viblir et konsensusforbund; det må væremulig å ha to eller flere tanker i hodetsamtidig. Og det er enkelte vanskeligesaker, som eutanasi, som er ytterstvanskelige å diskutere. Her kan detkanskje bli umulig å gjøre et samletvedtak, det dreier seg ikke bare om foreller mot, her er det et mer nyansertbilde, og det er heller ikke slik at vikan lovregulere alt.I glasskulenHvor skal vi? Vår mann tror på enpositiv fremtid for Norges humanister,og er overbevist om at HEFs medlemstallvil fortsette å vokse, for vi harsett en jevn vekst de senere årene. Nårkirke og stat skiller lag, vil det bli aktu -elt for mange passive «medløpere» åfinne en annen tilhørighet. En organisasjonsom Human-Etisk Forbund vilunderstøtte behovet for et livssynsfelleskapog tilby både et samlingssted ogen møteplass med aktiviteter, samtidigsom våre seremonier vil markere overgangeri livet på en god og stemningsfullmåte.– Jeg synes faktisk at Humanistiskgravferd er den mest betydningsfulleav våre seremonier, sett i et menneskeligperspektiv, avslutter Lassesen og vilhelst ikke ta frem fra minnet tidligereopplevelser i kirkelig regi. Men han for -søker heller ikke å skjule at hans mestmeningsfylte oppgave er arbeidet medforbundets flaggskip: Huma nistiskkonfirmasjon.5 FREKKE:Liker aller best: Å reiseKan ikke fordra: Oliven og sutringMå se på TV: Nyheter og DexterBokanbefaling: Hamsun («Markens Grøde»)Favorittmat: Thaimat

18Det gode liv – på Losby godsHelgen 9.-10. februar var vigslerne iOslo og Akershus samlet til helgeseminar.Det var første gang vigslerne haddesamling i denne formen. Omlag 25 personermøttes på Losby gods i Løren -skog. Dette stedet brukes ofte til brylluper,og mange av våre vigslere harbidratt til at mange par har startet på sittliv som ektefeller ved Humanistisk vigselnettopp her.Tekst: Tormod Eng Foto: Elisabeth Vatne-LundKultur og historie finnes det mye avpå Losby gods. Vi ble vist rundt, ogble fortalt mye om godset. For noen årtilbake var stedet svært forfalt, og vilot oss imponere over det som er blittgjort for å rehabilitere det, og nye tilbyggsom er blitt oppført. I dag fremstårdet hele som et perfekt sted forvårt behov, og er rikt på muligheterfor uteaktiviteter.Miriam Sogn, som selv er gravferdstaler,foruten skuespiller, innledetdet hele med å gi oss gode råd omtale- og framføringsteknikk, samt veiledningom bruk av mikrofoner i våreseremonier. Vi takker for en velgjennomført økt!Einar Øverenget, filosof og forfatter,bygget sin forelesning på nettopp«det gode liv». Et tema som liggernær opp til det vi bruker som vigslere– vi har selv ansvar for å leve et godtliv, og at vi lever våre liv i dag. Dettekan godt inkludere at vi planleggerogså for morgendagen.Ingeborg Sutterud, fylkesleder iAkershus, hilste fra fylkesstyrene ibåde Oslo og Akershus.Lørdag ettermiddag og det meste avtiden på søndag ble brukt til gruppearbeid.Baard Thalberg hadde ansvaretfor dette, og ga oss utfordringermed hensyn til hva som skal brukes ogikke brukes i en tale.Som avslutning ble det naturlignok foretatt en evaluering, bådemuntlig og skriftlig. Konklusjonen varat alle var godt fornøyd med helga,men at det finnes muligheter for ågjøre noen forbedringer. Det komogså fram forslag om hva som kanvære temaer ved neste anledning.Dette tar vigselsutvalget med segvidere, og håper vi kan få det til.Til slutt en stor takk til de ansvarligepå Losby: Vi hadde en veldig godhelg med et godt og meningsfylt fagliginnhold, og dere bidro til dette medgod forpleining og lekre måltider!Kanskje vi sees ved en senereanledning?

Alva19FØRSTE NAVNEBARN I ENEBAKKFor første gang var det Humanistisk navnefest i Enebakklørdag 6. april. Dagens hovedperson var lille Alva Risberg.som sammen med mamma og pappa kunne invitere familieog venner til en helt egen seremoni i Herredstyresalen.Tekst: Christoffer B. LarsenFoto: Privat– Vi er ikke troende, så dåp var ikke etalternativ for oss, sier mamma Char lotteWilhelmsen. Dermed ble det navne -fest i regi av Human-Etisk Forbund.Alva var eneste påmeldte barn, menforbundet besluttet likevel å gjennomføreseremonien.– Tidligere har folk i Enebakkmåttet dra ut av bygda for å ha navnefest.Når vi nå starter opp lokalt, gjen -nomfører vi selvfølgelig, sier lokallags -leder Evy Gran.– Det setter vi som foreldre ogfamilie stor pris på, forteller Charlotte.– Så håper vi at det blir flere navne -barn etter hvert som tilbudet blir kjent,sier lokallagslederen.– Så hvordan var seremonien?– Lokallaget hadde virkelig gjorten fantastisk jobb, og laget en nydeligramme rundt arrangementet. Herred -styresalen var pyntet med lys og blomster,det var sang og musikk fremført avNadja Scharning og Joachim Svendsen,dansenummer med utøvere fra Danse -buret, og taler av Anita Guttelvik ogEvy Gran, forteller Charlotte.– Det høres fint ut?– Det var utrolig vakkert! Jeg blehelt overveldet følelser under seremonien.Måtte virkelig kjempe for åholde tårene tilbake. At et barn kommertil verden er en av livets storebegivenheter. Å feire det med enHumanistisk navnefest er noe vi vilanbefale alle foreldre. Vi håper Ene -bakk lokallag fortsetter med sitt flottearbeid, slik at det blir mange barn ogfamilier som får oppleve navnefester ifremtiden, avslutter Charlotte Wil -helmsen.

20Pro et contra og Den magiske virkelighetenHumanist forlag slår til med en helt ny miniserie med små bøker som tar for segutvalgte, etiske problemstillinger. Først ut er en bok om ytringsfrihet, den ble lanserti april. Til høsten kommer den etterlengtede, norske utgaven av RichardDawkins’ nyeste bok: Den magiske virkeligheten. Humanus bringer her en litenomtale. Som medlem i Human-Etisk Forbund får du 25 % rabatt på bøkene fraHumanist Forlag.Mandag 8. april ble den lille bokaYtringsfrihet av Bjørn Stærk lansert påLitteraturhuset i Oslo. Boka er førstetittel ut i Humanist forlags nye seriePro et Contra.Serien Pro et contra startet som enidé om å gi ut en bok om humanistisketikk i samarbeid med ideologi- oglivsynsavdelingen i Human-Etisk For -bund. Men siden hele grunnlaget fordenne ideen var å gjøre vanskeligeetiske spørsmål lettere tilgjengelig forde fleste av oss, skjønte vi at det å gi uten stor, tykk bok full av svar med tostreker under, ikke ville fungere etterhensikten.– Vi bestemte oss derfor for å gi uten miniserie med utvalgte temaer derforfatteren ikke serverer noen definitivesvar, men heller prøver å inspirerefolk til å tenke selv, uttalte seniorrådgiverArnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund under lanseringen avseriens første bok.– Pro et contra-serien er et stortopplysningsprosjekt. Vi ønsker å settei gang hodet til folk. Dette blir en nyttigserie for alle humanister som vilsette seg inn i viktige, men vanskeligeproblemstillinger, fulgte forlagssjefBente Pihlstrøm opp.Pro et contraBøkene har som formål å presentereulike argumenter i aktuelle saker ogetiske problemstillinger, og relatere demtil den pågående debatten. Disse tema -ene framstår i dag som så kompliserte,og problemstillingene blir ofte presentertpå en så tabloid måte, at det ervanskelig å gjøre seg opp en egenmening uten å innhente mer informasjon.Denne informasjonen ønskerforlaget og Human-Etisk Forbund ågjøre tilgjengelig i en form som når«folk flest» på en helt annen måte ennlange fagartikler og forskningsrapporter.Bøkene er små og lettleste – iløpet av et par timer vil leseren forhåpentligvisføle seg bedre rustet til ågjøre seg opp en kvalifisert mening.YtringsfrihetLanseringen av seriens første bok,Ytringsfrihet, skapte mye debatt påLitteraturhuset denne mandagskvelden.Et tydelig eksempel på oppfyllelseav intensjonen bak Pro et Contra!Bokens forfatter Bjørn Stærk oppsummererdet glimrende:– Jeg er en sterk tilhenger av ytrings -friheten, både som juridisk prinsipp og

21Humanist forlagHumanist forlag AS ble stiftet i 1995 og gir ut mellom åtte og tolv titler per år. De to størsteaksjonærene er Human-Etisk Forbund og Pax forlag. Utgivelsene er først og fremst sakprosainnenfor populærvitenskap, debatt, dokumentar, religionshistorie, historie, filosofi, folkloristikkog menneskerettigheter. Bøkene tar gjerne utgangspunkt i kulturelle, vitenskapelige, filosofiskeeller livssynsrelaterte spørsmål. Medlemmer i Human-Etisk Forbund får 25 % rabatt på forlagetsbøker. Se www.humanistforlag.no.som et ideal vi bør forsøke å leve opptil. Det vil skinne igjennom. Men jegønsker ikke å jukse. Jeg ønsker å væreærlig om den mørke siden av ytringsfrihet,om kostnadene og risikoene.Flere titler på veiFlere bøker er på vei. Allerede til høstenkommer Gunn Hild Lem med sinbok Religionskritikk, der hun blantannet tar opp spørsmål som «Hvorgår grensen mellom kritikk og sjikane?Blir ikke alle lykkeligere hvis vibare lar hverandre være i fred? Ellerkan religionskritikk være nødvendig?»Tett etter følger Audrun Utskarpensbok Genmodifisert mat, Kristine Løwevil skrive om rus og ruspolitikk.Temaer som assistert befruktning,religionsfrihet, eutanasi med flere erunder planlegging. God lesning, ogikke minst: God debatt!Den magiske virkelighetenKan virkeligheten være magisk? En avverdens mest kjente biologer, RichardDawkins, har begått et praktverk av enbok: «Den magiske virkeligheten. Hvor -dan vi kan vite hva som er sant.»Sjeldent har Humanist forlag fåttså mange henvendelser om en bok.Adskillige telefoner, e-poster og personligfremmøtte har spurt: «Nårkommer «The Magic of Reality» pånorsk?» Nå er den like rundt hjørnet!Kapitlene i denne boka begynnermed en kort fortelling om forskjelligeskapelsesmyter som oppsto for å forklareopphavet til forskjellige fenomener.Den er lettfattelig skrevet og fantastiskillustrert. Den passer å lese bådefor ungdom og voksne, en gaveidébåde til konfirmanten og 60-åringen.RICHARD DAWKINSDEN MAGISKEVIRKELIGHETENHvordan vi kan vite hva som egentlig er santDette sier Dawkins selv om boka:«Jeg vil vise fram at den virkelige verden,slik vi forstår den vitenskapelig,har sin egen magi – av det slaget jeg vilkalle poetisk: En inspirerende skjønnhetsom blir enda mer magisk fordiden er VIRKELIG, og fordi vi faktiskkan forstå hvordan ting henger sammen.Virkelighetens magi er ganskeenkelt vidunderlig. Vidunderlig ogvirkelig. Vidunderlig FORDI den ervirkelig.»I august er den her! Legg inn en forhåndsbestillingpå www.humanistforlag.nohvis du vil være blant de førstetil å lese den!

22SynsingSynsing er Humanus’ nye petitspalte. Her vil du finne synsing om litt av hvert, som ikke(nødvendigvis) har noe med HEF å gjøre. Moa Myklebust er forfatter av boken «Det var ikkevondt ment», og organisasjonssekretær i Akershus fylkeslag.«For eller mot»Tekst: Moa MyklebustEller for OG mot?Pro et contra. Det kalles en ny bokseriefra Humanist forlag.Heldigvis! For det blir jo oftebåde-og.På tross av at mange som ivrer foren sak, bare trekker fram eksempler pådet ene, som underbygger det standpunktetde ønsker skal vinne. Det er iog for seg greit, vel å merke hvis manviser anerkjennelse for at det finnes enmotsatt side også, både «pros» og«cons». Men legg merke til hvordansørgelig mange begrenser seg til åsamle opp eksempler til fordel for sinside i en debatt, uten å utdype avveiningmellom pro og contra.Det blir snarere en oppramsingenn en egentlig diskusjon om hva somer viktigst på kort eller lang sikt. Ikkesjelden går den ut som seirende, somhar klart å ramse opp det største antalleteksempler som støtter eget standpunkt.Da vinner lett kvantitet forankvalitet – eller det blir et språklig grep:Noen fenomener finnes det fleresynonymer for enn for andre, slik at etstandpunkt kan vinne med en tilsynelatendelengre liste med eksempler ogargumenter.I omtale av bokseriens første utgivelse,«Ytringsfrihet» av Bjørn Stærk,skriver Knut Olav Åmås bl.a.: «Denneboka tar for seg ulike argumenter forog imot ytringsfrihet.» Ja – for de finnesjo – som for nesten alt! Bare at denene sidens eksempler kan vise seg somlangt viktigere enn den andres, måltetter visse verdier – liberale idealereller sosial utjevning for eksempel.Begge deler i beste fall? Eller risikerervi dilemmaer der vi må velge et av fleregoder?Som om ikke dette var nok: Poli -tikere kan understreke viktigheten avå jobbe mot noe. Vi jobber mot bedrettrafikksikkerhet. Hva for noe… kanansvarlige mennesker være mot noeslikt? Har de funnet motargumentertil og med i den saken? Er de i lommapå protesefabrikantene? (Ref. en notispå syttitallet om at tyske protesefabrikanteradvarte mot fartsgrenser påAutobahn.) Nei – politikerne vil ikkejobbe mot dette selv om de sier det –men for!! En tendens vokser nemlig inorsk: Preposisjonen «mot» betyr oftehenimot, cirka som towards på engelsk,samtidig som betydningen «mot» =against fortsatt gjelder. Hvis dennetendensen stemmer, kan den inngå iuforpliktende floskler og stammespråkforuten direkte misforståelser.Og ikke sant jeg fant et godteksempel på min påstand om endretordbruk? Da trenger vi ikke se ettereksempler på det motsatte der.

KONTAKT OSSOSLO FYLKESLAGStyreleder Mette Løvvig NordhusNettsider: www.human.no/osloFacebook: ”Human-Etisk Forbund, Oslo”Adresse:Human-Etisk ForbundOslo fylkeslagSt. Olavs gate 270166 OsloTelefon: 23 15 60 60E-post: oslo@human.noKontortid: Mandag-fredag 09.00-15.00Humanistisk Ungdom:– Forteller andre om livssynet vårtForsiden av Humanus er denne gang prydet av HUs strykemerker til russedressen.Men dette er ikke den eneste kreative nyskapningen ungdommen har begåttdenne våren. I februar startet de en kampanje i sosiale medier hvor de med etvideoklipp ønsker å spre kunnskap om livssynet sitt.Tekst: Christoffer B. Larsen23AKERSHUS FYLKESLAGStyreleder Terese SvenkeNettsider: www.human.no/akershusFacebook: ”Humanister i Akershus”Adresse:Human-Etisk ForbundAkershus fylkeslagSt. Olavs gate 270166 OsloTelefon: 23 15 60 80E-post: akershus@human.noKontortid: Mandag-fredag 10.00-16.00LOKALLAG I AKERSHUSSe www.human.no/akershusDu kan støtte vårt arbeid når du tipper ellerspiller lotto. Se våre hjemmesider!– De som er ungdommer i dag, harvokst opp med KRL/RLE-bøker sombruker like stor plass på historien omden blinde Bartolomeus, som på livssynshumanismen.Kunnskapen omhumanismen – et av de største livssynenei Norge – er derfor ofte sværtbegrenset, og mange har fordommerom hva vi faktisk står for. Detteønsker vi i Humanistisk Ung dom ågjøre noe med, uttaler kampanjelederMaarten Andersen.– Vi skal ikke misjonere, kuninformere. Vi er opptatt av livssynetvårt, og ønsker at flere skal vite omdet, fortsetter han.– En viktig del av det humanistiskelivssynet for oss unge er å fokusere påå leve det eneste livet vi har. Og at vibruker dette livet til å skape enmening for oss selv. Filmen viserdette. I løpet av våren vil våre lokallagha foredrag, stå på stand og besøkeskoler for å vise hva vi faktisk erfor, ikke bare demonstrere mot noe.Filmen finner du på www.humanistiskungdom.no.Der finner du forrestenogså en film fra fjorårets som -merleir – og informasjon om årets (seogså side 13 i dette Humanus).

P OS T E N NOR G EP.P.T A L TBVennligst meld fra om ny varig adresse -P O RT OBEendring. Ring 23 15 60 00, eller send ene-post til: adresse@human.noTidsskriftet HumanistSmart sommerlektyre!Lars Gule: «Hva er ekstremisme?»John Færseth: «Konspirasjonstenkningens farer»Tina Shagufta Kornmo: «Mellom islamofobi og radikalt islam»Audhild Skoglund: «Den ensomme ulven – hva vet vi om soloterrorister?»Kristian A. Bjørkelo: «Troll og stridsmenn på nettet»Terje Emberland: «Irrasjonalismen og rasjonalismens farer»Humanist er et tidsskrift for allmenn livssynsdebatt, med særlig vektpå problemstillinger som angår humanismen. Engasjerte skribenterpresenterer temaer som sjelden får plass i andre norske medier.Humanist redigeres etter redaktørplakaten.Et abonnement påHumanist koster kroner 200,- for fire nummer, og løper til det siesopp. Send en e-post til humanist@human.no for å tegne abonnementeller gaveabonnement! Nye abonnenter får siste nummer medtema «Ekstremisme» tilsendt.