Genmodifisert sukkerbete til mat, fôr og dyrking - Bioteknologinemnda

Innhold Nytt fra BioteknologinemndaGenmodifisert sukkerbete til mat, fôr og dyrkingBioteknologinemnda har vurdert og kommet med et høringsinnspill til en søknad fra KWS SAAT AG ogMonsanto om godkjenning av den sprøytemiddeltolerante sukkerbetelinjen H7-1 til import, mat, fôr og dyrking.Nemnda påpeker blant annet at det ikke er bra nok at de har lagt ved databaseanalyser fra 2003, og minner ogsåom at det må gis informasjon som kan inngå i en vurdering av mulig bidrag til bærekraftig utvikling, samfunnsnytteog etiske forhold.Casper LinnestadSukkerbete (sukkerroe) er en toårig rotvekstsom første dyrkingsåret akkumulereret høyt sukkerinnhold i den sentrale roten.Den høstes derfor allerede første sesong.De største produsentene av sukkerbete iverden er Frankrike, Tyskland, USA ogRussland. Rundt 30 % av verdens sukkerproduksjoner basert på denne planten. ISkandinavia dyrkes sukkerbete i Danmarkog Syd-Sverige, mens dyrkingen er minimali Norge på grunn av klimatiske forhold.Mat- og fôrprodukter fremstilt fra sukkerbetelinjeH7-1 ble godkjent i EU i 2007.Søknaden omfattet da ikke bruk av levendemateriale, som spiredyktige frø eller dyrkingav planter. Nå søkes det om alle dissebruksområdene.Genmodifiseringen gir sprøytemiddeltoleranseDet tyske firmaet KWS SAAT AG og detamerikanske firmaet Monsanto hevder atderes glyfosatresistente sukkerbetelinjeH7-1 gir dyrkerne større fleksibilitet og bedremulighet til å kontrollere ugress.Sukker betelinjen har fått innsatt bakteriegenetCP4 EPSPS. Genproduktet her erenzy met 5-enolpyruvylshikimat-3-fosfatsyn tase, som er viktig for å danne aminosyrer,altså bestanddelene i proteiner. Detbakterielle enzymet som virker i sukkerbeteplanten,hemmes ikke av glyfosat, i motsetningtil de naturlige variantene av enzymeti ikke-modifiserte planter ellers.Dermed kan sukkerbetelinje H7-1 fremdeleslage aminosyrer og vokse, til tross for atåkeren blir sprøytet med glyfosat.Bioteknologinemndas innspill ogforeløpige kommentarerI denne første innspillsrunden har Biotek-Foto: YayMicronologinemnda kommentert dokumentasjonensom følger søknaden og etterlystmer informasjon.Søk i databaserNemnda mener at søkerne må beskrive detstedet i plantekromosomet der det nye geneter satt inn og legge ved DNA-sekvenser.Produsentene har søkt i databaser for åundersøke om det har oppstått nye genkombinasjonerrundt den nye genkonstruksjonensom kan kode for giftige ellerallergene stoffer, men Bioteknologinemndasynes ikke det er bra nok at søkerne har lagtved analyser fra 2003. Siden den gang erdatabasene betydelig utvidet og forbedret.Nemnda mener derfor at dette datasøketmå gjøres på ny.Muligheter for genspredning– også observert av Darwin!At betefrø har god overlevelsesevne, ble isin tid observert av Charles Darwin, som såat betefrø var spiredyktige, selv etter å haligget flere dager i saltvann. Nyere studierbekrefter Darwins funn. Hele 30 % av betefrøkan spire etter 20 ukers oppbevaring isaltvann. Bioteknologinemnda regner derformed at sukkerbetefrø kan spres overlange avstander med elver og havstrømmer.Nemnda mener dette må tas hensyn til vedeventuell dyrking av genmodifisert sukkerbetenær vannveier og når eventuelle sameksistenstiltakdiskuteres.Som hovedregel er alle varianter av bete istand til å krysse seg med hverandre. Pollenetfra bete blir hovedsakelig spredt medvinden, men blomstene inneholder ogsånektar. Derfor kan også insekter ha betydningfor pollentransport. Nemnda menerat det ved dyrking av genmodifisert sukkerbeteer en risiko for at uønskede generkan komme over i beslektede varianter som10 nr. 4/2009

Nytt fra BioteknologinemndaNytt fra nemnda Lederdyrkes økologisk eller tradisjonelt, eller atgenene overføres til ville sorter.Bioteknologinemnda har vist til at krysningermellom planter til dyrking og villeformer nå utgjør et betydelig ugressproblemi Storbritannia, Belgia, Frankrike,Tyskland og Danmark. Nemnda minner idenne sammenhengen om at vi Norge harden viltlevende arten strandbete (Beta vulgarisssp. maritima). Denne arten er varmekjær,har noen få populasjoner langs Oslofjordenog står på Norsk Rødliste (www.artsdatabanken.no).Sentralroten til sukkerbete har et sukkerinnholdpå 30 %. Foto: Wikimedia.orgStrandbete (Beta vulgaris ssp. Maritima) er sjelden iNorge. Sukkerbete kan krysse seg med strandbete, noesom kan føre til uønsket genflyt. Foto: Hanno Schäfer.Selv om søkerne erkjenner at genmodifisertsukkerbete kan krysse seg med villearter og beslektede sorter, hevder de atdette er mindre relevant fordi sukkerbetehøstes i løpet av første sesong, i vegetativfase, før blomstersetting. Til dette har Bioteknologinemndakommentert at stokkløpinger et kjent fenomen for toårigeplanter som kål, gulrot og bete. Stokkløpingvil si at plantene ikke bare setter enbladrosett det første året, men fullførerutviklingen samme sesong med kraftigstengelvekst, blomsterstand og frøsetting.Uønsket stokkløping første året kan finnested dersom planten om våren blir utsattfor en kuldeperiode i kombinasjon medlange, lyse dager. Bioteknologinemndautelukker derfor ikke en økt frekvens avstokkløping dersom sukkerbete skulledyrkes under norske forhold. Selv om deter få planter som gjennomgår denne prosesseni en åker, mener nemnda at stokkløpinglikevel kan være en signifikant kildetil uønsket genspredning på grunn avdet høye antallet frø i hver beteplante.Helse- og miljøprofilen til glyfosatNår det gjelder bruken av glyfosat, som erdet aktuelle sprøytemiddelet for å kontrollereugress i en åker med sukkerbetelinjenH7-1, viser nemnda til en utalelse fra faggruppenfor plantevernmidler i Vitenskapskomiteenfor mattrygghet (VKM).Faggruppen konkluderer med at bruken avglyfosat på sukkerbete ikke medfører høyererisiko for helse eller miljø enn nårsprøytemiddelet benyttes på allerede godkjentebruksområder. I søknaden fra KWS/Monsanto og uttalelsen fra VKM savnerBioteknologinemnda referanser til, og vurderingerav, de siste årenes vitenskapeligearbeider om helse- og miljørisiko knyttettil glyfosat og følgestoffene i glyfosatbasertesprøytemidler.Faktaboks:Konsekvensutredning påkrevetI henhold til den norske genteknologilovenskal en søknad om god kjenningav en GMO inneholde en konsekvensutredning.Denne utredningen skalforetas av søkeren. Etter Bio teknologinemndasskjønn bør KWS og Monsanto,som søker om godkjenning av sukkerbetelinjeH7-1, utrede følgendeforhold som grunnlag for Norges sluttbehandlingetter genteknologiloven:• Mener søker at det er etterspørsel etteren sukkerbetelinje med den tilførteresistensegenskapen motugressmiddelet glyfosat?• Kan søker utdype i hvilken grad brukenav en genmodifisert sukkerbetelinjesom H7-1 gir bøndene økttrygghet og sikkerhet for sine avlinger?• Mener søker at sukkerbetelinjen kanvære med på å løse et problem?• Mener søker at denne linjen er bedreenn andre sorter som allerede ermarkedsført?Bærekraft, samfunnsnytte og etikkBidrag til bærekraftig utvikling, samfunnsnytteog etiske forhold er selvstendigevurderingskriterier etter genteknologiloven.I henhold til norsk lov skal en søknadom godkjenning av GMO-er inneholde enkonsekvensutredning. Nemnda minnet i• Ser søker for seg at det er samfunnsnytteaspekteri et land som Norge?• Anser søker det for å være sannsynligat bruken av linjen endrer alleredeetablert landbrukspraksis eller erstatterproduksjonen av andre landbruksvekster?• Søker må foreta en miljø- og helserisikovurderingav sprøytemiddeletglyfosat opp mot midler som benyttespå tradisjonelle sukkerbetesorteri regioner der sukkerbetelinje H7-1skal dyrkes• Søker må diskutere og redegjøre forom eksponeringen for plantevernmidlersamlet sett endres hos bønderog landarbeidere, og om eventuelleforskjeller trekker i positiv eller negativretning• Søker bes om å diskutere om sammensetningen av sprøytemiddelresteri mat- og fôrprodukter endres(glyfosatrester eller nye, sekundæremetabolitter)sin tilbakemelding om at en slik utredningskal foretas av søker og hadde en rekke innspillog spørsmål rundt dette (se boks).Bioteknologinemndas høringssvar kan leses påwww.bion.no.nr. 4/2009 11