FFIs-historie-nr9.indd - Forsvarets forskningsinstitutt

16ikke noe med personkjemi og uvilje å gjøre,prosjektgruppene fra Storbritannia og Norgetrivdes svært godt sammen.Det konkrete utviklingsarbeidet skulle foregå ide enkelte organisasjonene. Mens de norskearbeidene ble utført iht. planene, viste detseg snart at tidsplanene for det britiske arbeidethadde vært helt urealistisk. Først vardet byråkratiske regler og formelle problemeri forbindelse med anbudsinnbydelse påde britiske arbeidspakkene som tilsynelatendeskapte de største forsinkelsene. I nesteomgang førte omorganiseringen av denbritiske forsvarsforskningen til kostnadsøkninger(delvis var det skjulte kostnader som blesynliggjort ved at RAE (DRA) ikke lenger fikkeie sine egne fly, og fly til forsøkene måttederfor leies for en betydelig sum), og detviste seg dessuten at de britiske budsjetteneslett ikke var dekket gjennom de bevilgningersom var gitt til prosjektet. Prosjektansvarligeved DRA ville ikke sette ut industrikontrakterfør hele prosjektet var finansiert. DRAforsikret imidlertid stadig om at problemene”snart var løst” (hele tiden antydninger omca. tre måneder) og Storbritannia ville dasette inn store ressurser slik at prosjektetskulle avsluttes iht. tidsplan.Vinteren 1991-92, tre år etter MoUensundertegnelse og bare litt over ett år før detekniske arbeidene var planlagt avsluttet,hadde enda ikke britene startet reelle utviklingsarbeider.I tillegg ble de av FFI oppfattetsom svært lite fleksible og uvillige til nytenkningog til å oppdatere løsningskonsepteriht. den teknologiske utviklingen gjennomdisse årene (reforhandling av kontrakter medindustrien syntes alene å overskride dereskapasitet). Den store ubalansen i fremdrift ide to landene førte etter hvert også til storevanskeligheter på norsk side, og det ble tilslutt umulig å forhindre at det oppsto forsinkelserogså hos oss. Britenes manglendefremdrift førte også til ekstra belastninger påNorge, både i form av ekstra arbeid og ekstrareisevirksomhet. FFI så seg til slutt nødttil å anmode Forsvarsdepartementet (FD) omå avslutte samarbeidsprosjektet med Storbritannia.Etter et brev fra FD til UK MOD hvordette ble annonsert, ble samarbeidsprosjektetformelt avsluttet i et styringsmøte 2. juli1992 (Storbritannia tok med beklagelse påseg all skyld og berømmet Norge for tålmodighetog fleksibilitet).For best mulig å utnytte de arbeider somallerede var utført i Norge, ble det gjennomrevidert prosjektforslag besluttet å fullførearbeidene i størst mulig grad i nasjonal regi.Et noe redusert ambisjonsnivå, kanselleringav alle flytester og en modernisering avkonseptløsning for prosessoren resulterte iat det reviderte prosjektforslaget hadde etbudsjett som var under 10% høyere enn denopprinnelige norske andelen. En mer effektivstyring og reduserte reisekostnader bidroogså til dette.Selv om ikke teknologioverføring fra Storbritanniaga noe stort bidrag, var det etbetydelig faglig utbytte av prosjektet (i alt113 publikasjoner, hvorav 18 i ekstern faglitteratur,viser det).I delprosjekt Sensorutvikling ble det utvikleten avansert, billeddannende IR-søker, basertpå en fransk detektor. DRA kjøpte senereet eksemplar! Denne aktiviteten foregikk ielektrooptikkmiljøet på Avd E.I delprosjekt Algoritmeutvikling utviklet PerEspen Hagen og Eilert Heyerdahl en nymetode for terrengnavigasjon, som fremvistesvært gode egenskaper. Denne harsiden gitt grunnlaget for en ny metode forundervannsnavigasjon, bl.a. med muliganvendelse i autonome undervannsfarkoster(AUV). I delprosjektet ble det også utvikleten ny metode for strukturell billedanalyse,hvor segmentering og mønstergjenkjenningvar integrert i en modellbasert søkerutine.Dette var et stort, teambasert forskningsarbeid,hvor strukturelle analysemetoder ogsåble tatt i bruk i utviklingsarbeidet, slik at allemedarbeiderne bidro med hver sine delerav algoritmen. Dette er en utmerket måte åbygge et team på dersom oppgavefordelingener tilpasset enkeltmedlemmenes evnerog vilje, men hvis ikke alle medlemmer i gruppenholder mål kan dette gå merkbart utoverdet samlede resultatet. Det ble et veldig godtresultat!! - bare synd det ikke har kommet tilpraktisk anvendelse.Samarbeidet mellom Avd E og Avd VM varmest direkte og nært i delprosjekt Prosessorutvikling,hvor Avd Es CESAR-miljø og BMgruppenserfaringer med utvikling av sanntidsbilledbehandlingsmaskiner ble integrert.Dette samarbeidet fungerte veldig bra, ognye relasjoner ble skapt. SpesialprosessorerFra Forsvarets forskningsinstitutts historie