FFIs-historie-nr9.indd - Forsvarets forskningsinstitutt

26Resultatene var over all forventning; posisjoneringsfeilenviste seg å bli i underkant avén meter i disse forsøkene, med et mikrofonoppsetttilsvarende det vi regnet med åville bruke på en flystasjon. Dette var likevelbare små ladninger i luft. Hva med storebomber som detonerer dypt nede i bakken?Vil trykkpulsene fra slike ladninger gi like goderesultater? Sannsynligvis ikke! Supplerendeforsøk med større nedgravde ladninger (5-10kg TNT opp til 1 m under bakken) ble derforforetatt på Hjerkinn og ved ADR-sentrene påflystasjonene i Bodø og Rygge. Opptakeneble bl.a. brukt til utvikling og testing av applikasjonsprogrammeti sensorenheten, dvs.programmet som skulle registrere ankomsttiderfor trykkpulsene fra detonasjonene. Detakustiske systemet skulle også grovestimerekraterstørrelsen for registrerte bombenedslag.Opptakene av nedgravde ladninger varviktige for denne utviklingen også.””De mer spektakulære forsøkene ble gjennomførti form av flyslipp av Mk82 bomber iHjerkinn skytefelt” sier Grinaker, ”først medblindgjengere, senere ”varme” bomber. Vedde første flyslippene sommeren 1996, benyttetvi oss av Luftforsvarets ordinære skyteøvelseri Grisungdalen, der vi satte opp våremikrofoner. Nanna Skjei var nyansatt forskerog hadde på denne tiden overtatt algoritmeutviklingeni prosjektet etter Heidi Mestl. Davi kjørte inn i feltet for å montere utstyretI krateret ses øverst Idar Dyrdal, Terje MikalOlsen (senere Mjelde) og Heidi Eliassen.I andre rekke fra venstre ses gravemaskinkjørerenog Nanna Skjei og foran stårHalvor Liland.Flyslipp med ”varme” bomber på Hjerkinn.Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie