SYLLING SKOLEKRETS” - Lier kommune

”SYLLING SKOLEKRETS”TETTSTEDET SYLLING.Sylling ligger landlig og flott, øverst i Lier, i enden av Holsfjorden, Tyrifjordens søndre arm.Det er flott innerst i fjorden, med vakre øyer og omkranset av ås på begge sider, medHørtekollen som er det mest kjente utsiktspunktet.Sylling er preget av spennende geologi med ravineområder som skaper et helt spesieltlandskap.Det har også vært flusspatgruve, og daguttak av sink og jern – samt kalkbrudd.Flusspatgruven ligger i Bjønneleiea i Hørtekollen, og besøkes også av og til i dag.På østsiden er det permiske vulkanbergarter, som lava, basalt og rombepyr. På vestsidenkneiser Hørtekollen ca 470 m.o.h. Hørtekollen består av granitt som er stivnet under et lagmed kalkstein. Kalksteinen er i dag nedslitt og den kan ses bare i enkelte områder.Næringen er vesentlig landbruk, med grønnsaksdyrking som det øverste, i tillegg til bær ogannet. Utover dette er det få arbeidsplasser i Sylling, skolen er den største arbeidsplassen mednærmere 50 arbeidstakere knyttet til sin virksomhet. For øvrig er det sykehjem, legekontor ogen utmerket matbutikk, ved siden av bensin fylling og kro. Det er også et ridesenter.Kirken er fra 1852, og men står på eldre grunn. Kirken er nyoppusset og feiret 150 år ifebruar. Det er utgitt et eget jubileumshefte som kan fås kjøpt på Menighetskontoret.Det ligger også et kloster med en bitteliten kirke på østsiden i Sylling. Dette er nå privat, ogdet er kunstnerparet Ragnar O. Hauge og Kristin Gravdal som residerer der.Det er aktivt foreningsliv, med friidrett, løp, ski, fotball, håndball, nyopprettetvolleyballgruppe, speider, skolekorps, sangkor etc. etc.Det har vært skole i Sylling siden 1800 tallet, omgangsskole og senere grendeskoler.I 1921 ble Sylling barneskole bygget, en staselig bygning i mur, som i dag huserbarneskoleelevene våre.I 1971 ble ungdomsskolen bygget og gymsal. Det er senere kommet til to paviljonger, En i1988 og en i 1990 (ca)Se egen artikkel om de gamle skolebyggene.Sylling skolekrets er den geografisk største skolekretsen i Lier. I dag er skolen en 1 – 10 skolemed 300 elever. Fram til 1992 var det to skoler på området, Sylling barneskole ogSvangshagan ungdomsskole. Fra 1993 ble disse skolene offisielt slått sammen til en 1- 10skole. Fysisk har det ikke skjedd endringer før nå.Skolen har jobbet for å finne fram til best mulig læringsmiljø for elevene, og laget i 2001 enny visjon.Vi jobber i dag på en ny måte. Lærerne er mye sammen med elevene., vi har delvis løst oppklassebegrep, og elevene ser ut til å trives godt.

I ombyggingen har vi gjort om ungdomsskolebygget slik at det er tilpasset de nyelæringsformene. I tillegg vil kantinen, biblioteket og glassgangen være arenaer for læring, igrupper eller til stille studier (biblioteket). I visjonstankegangen vår har vi kantinen ogbiblioteket som ’hjertet’ i skolen.Skolen har i alle år vært preget av mange, tilfeldig plasserte bygninger, uten noen skikkelighovedinngang og velkomst.Den nye vestibylen, mellombygget, bygger skolen og hallen sammen. Den vil være det somskal ønske deg velkommen til skole, hall, bibliotek og kulturhus, både sommer og vinter.SYLLINGS HISTORIESTRIDSØKS - OG BÅTØKSFOLKETI flere tusen år drev steinalderfolkene jakt, fiske og fangst.Mens fangstkulturen rådde grunnen i Lier som ellers i Norge, var jordbrukskulturen under fullutvikling i sydligere himmelstrøk. Det ble varmere og tørrere nordover i Europa. Da må viregne med at nye menneskeflokker begynte å vandre nordover. Noen av disse flokkene komtil Lier. Vi regner med at dette skjedde fra 2500 f.Kr. til ca 1500 f.Kr. Særegne gravskikker ogspesielle redskaper gjør at man kan følge sporene av disse menneskene mot nord.Disse folkegruppene fikk navn etter særmerkene. Båtøksfolket var en gruppe som det er gjort18 funn av i Lier. Et annet folk var Stridsøksfolket. På Hennum, Grette og Hørte er det gjortfunn etter dem.I en myr på Hørte ble det funnet en vakker flintøks i forrige århundre. Øksen er av typenskaftehull - øks fra rundt 1500-1800 f.Kr. (yngre steinalder).Allerede da var det altså mennesker i Sylling, om enn ikke fastboende.Vi regner med at bosettingen i Lier har utgått fra Linnes gård. Men etter alt å dømme hardenne bosettingen stoppet opp ved Solbergelva / Asdøla. Man mener at bosettingen i Syllinghar kommet sjøveien fra andre steder rundt Tyrifjorden.En gammel historie forteller noe om dette. Solbergelva het tidligere Elivågar. Elivågar var iden gamle norrøne gudelære navnet på den elva som dannet grense mellom menneskenes oggudenes (jotnenes) verden.Ifølge stedsnavnforsker O. Rygh var Solbergelva en slik iskald grenseelv.(El = byge, Våg = væske, sjø)Elvenavnet kan skyldes oppkalling, men det kan også være at elva før var grenseelv mellomLier og Sylling . Navnet kan jo gi assosiasjoner om hva bosetningene nede i dalen mente omfolket her oppe i Sylling.LIVET RUNDT TYRIFJORDENTyrifjorden har blitt til gjennom millioner av geologiske puslespillsår. En fjord som er blantlandets vakreste, i alle fall for oss som bor her! Krokskogens stupbratte vegg, Holleiaseventyråser, skogsliene på Øst-Modum og i Sylling er med å gi fjorden dens preg.

Helleristningene ved Utstranda og Sundvollen er håndfaste tegn på at fjorden har værttilholdsted for mennesker i mange tusen år.Rester etter det aller første livet på jordkloden, fossilene, finner vi også rikelig av rundtfjorden.Når de første ikke-fastboende mennesker slo seg ned rundt fjorden vites ikke, men man vet atdet bodde steinalderfolk på Ringerike. De holdt til ved iskanten nede ved vannet.Bronsealderfolk var det også.Ca 500 år etter Kristus kom folkeslaget Rhingerne. De slo seg ned i ring rundt fjorden ogdannet et eget rike, Ringerike. I århundrer var Tyrifjorden veien ut for disse menneskene.Flere av de gamle norske kongene har vokst opp ved Tyrifjorden. Fra tidlig av begynte man åtrekke store båter fra fjorden og ut i havet. Det har de nok gjort, både Halvdan Svarte, HaraldHårfagre og Olav Haraldsson. De har vært på gjennomreise over fjorden eller langs den gamleKongeveien forbi Sylling kirke.NAVNET SYLLINGNavnet Sylling er ikke tolket sikkert. Vi vet at:- ing - endelsen finnes i mange svenske gårder. Disse ligger ofte i nærheten av vassdrag.Sylling er sannsynligvis befolket nordfra. Det har kommet svenske innvandrere fra Hadelandover Tyrifjorden og videre nedover til Viken. (forfedrene til Harald Hårfagre)Derfor kan ing - endelsen i Sylling ha svensk opprinnelse.- Syll kan være issvull/høyde eller det kan ha sammenheng med at fjorden smalner (Liershistorie).- Syll kan ha noe med tåke/damp å gjøre (A.B. Rustad i Drammen og Omegn TuristforeningsÅrbog fra 1934) .Navnet på bygda vår har ikke alltid vært Sylling. Skrivemåten har variert i dokumenter fratidligere tider.- Syllinge (1552)- Syllingadalr (1393 og 1399)- Swillingadalr (Eysteins Røde Bok, 1400-tallet)- Swillinghedal (1391)Rundt vikingtiden (år 800-1000 e.Kr.) antar man at det var ca 30 gårder i Lier. Fem av dissegårdene lå i Sylling.Det var SVANG, ENGER, SOLBERG, HØRTE og SYLLING.Hvilken av gårdene i Sylling som først fikk fast bosetting, vites ikke sikkert, men Liershistorie regner med at det var på Sylling gård.SYLLING GÅRD er fra eldre jernalder og sannsynligvis ryddet engang mellom 400 og 600e.Kr. Gården ble kirkested i middelalderen og har gitt navn til bygda vår. Kanskje har detallerede i før-kristen tid ligget et gudehov her.-----------

Vil du vite mer om Syllings historie, for eksempel lese om ”Slaget ved Hørte bro” kan du lesei Liers Historie eller du kan se på nettsidene til Lier-nett.no og klikke deg inn på Syllingshistorie/Sylling kirkes historie.SKOLEBYGG I SYLLINGFra 1859 har det vært fast skole i Sylling. Før den tid var det omgangsskole, det vil si atskolen flyttet fra gård til gård.Fram til 1921 var følgende skoler i bruk i Sylling;• I Sylling sentrumo Storskolen i Syllingbakkeno Småskolen på Syllinghaugen• Øverskogen skole fram til 1961• Asdøl skole fra 1859-1876, senere flyttet til Tveten skole fra 1876-1921• Tronstad skole for elever fra 1.-3. klasse fra 1916-1938I 1912 ble det tatt to viktige beslutninger i Sylling skolestyre.1. Skolene i Sylling og Tveten kretser skulle slås sammen og ny skole skulle bygges iSylling sentrum på Svangshagan.2. Tronstad skulle få egen småskole som skulle høre under Sylling krets. Øverskogenskulle fortsette som egen skole.Her følger kortfattet oversikt over skolebygg i Sylling skolekrets.ASDØL SKOLEI 1859 ble Asdøl skolekrets dannet. Skolehuset lå i Asdøldalen ved den gamle veien.Skolehuset ble sannsynligvis flyttet til Kornerudsletta i 1876 og skiftet navn til Tvetenskolekrets.

TVETEN SKOLESkolebygningen ligger nær riksveien på Kornerudsletta den dag i dag. Her var det skole fra1876 fram til den nye skolen stod ferdig i 1921.ØVERSKOGEN SKOLEDet var skole i Øverskogen helt fram til 1961. Da kom sentraliseringen og alle elevene fraØverskogen måtte ta bussen ned til Sylling skole.Skolebygningen som ble brukt fram til 1961 er forsamlingshus i dag. Den stod ferdig til bruk i1915.Før 1915 gikk elevene på skole "syd for Jordet". Før den tid var det omgangsskole, det vilsom nevnt ovenfor si at skolen flyttet fra gård til gård.TRONSTAD SKOLE”Tårnbygningen” på Tronstad sto ferdig i 1916. Den lignet mer en kirke enn et skolehus oghadde to spir og glasskuler på toppen. Skolen ble nedlagt i 1938, og brant ned i 1968.SMÅSKOLEN PÅ SYLLINGHAUGENPå Syllinghaugen gikk elevene de tre første skoleårene. Skolebygget ble bygget i 1911 avTollef Jørgensen fra SyllingSTORSKOLEN I SYLLINGBAKKENI Syllingbakken gikk elevene fra 4.-7. klasse. Skolestua var stor med tre lange benkerader.Nær kateret stod lærerens spyttebakk. Lyset kom fra fem store vinduer. Luftet ble det nokaldri, vinduene var spikret igjen.SYLLING SKOLEByggearbeidene i Sylling sentrum startet i 1919 og pågikk fram til skolen var ferdig til åpninghøsten 1921.Den 25. august 1921 ble skolen innviet med stor festivitas. De fleste andre skolebygninger varoppført i tre, men praktskolen i Sylling ble bygget i murstein. Det gikk med ca 220 000murstein.Mursteinene ble fraktet til Sylling med jernbanen til Sylling stasjon. Opp til 7 jernbanevognerkom det hver dag i en periode.Sluttsummen for bygget var på kr 325.000. Det var en stor sum penger på denne tida. Men såble det vel bygdas fineste skole også, da.