Last ned KULT nr 4 / 2004 - opPslaget.no

ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍÖÑÒÕËÔÌÕ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿·²º±® ®»¹·±²»² Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ Î»²²»¾«Ò® ì ó Ÿ®¹¿²¹ ï ó îìò ²±ª»³¾»® îððìÊÚ ·¼» ï O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÕËÔÌ«®ó¹»¬»²Ø¿® ¼« ´§¬ ¸¿® ¼« ´±ªEline Ekrann AarakSpør et tilfeldig utvalg oppdalinger, og de ßeste kan sikkert fortelle deg at BliLyst eret prosjekt med dårlig organisering som hiver litt penger her og litt penger der uten åtenke noe videre over det, og ikke bryr seg om hvor pengene blir av. Konseptet tilBliLyst har druknet i utallige uenigheter og ikke minst kommunikasjonsproblemermellom politikere og administrasjon i Oppdal kommune. Det er ikke mange avpolitikerne som har vært opptatt av å informere innbyggerne om det prosjektetkommunen vår er en del av:BliLyst er faktisk en unik mulighet for en innlandskommune som Oppdal til å fåsatt mer utviklingsarbeid på dagsorden!Hva er BliLyst?BliLyst er et utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag. Målet er å gjennomføre ogstøtte utviklingstiltak i dette området. Ambisjonen er å vitalisere regionen slik at ßere vil og kan arbeideog bo her. BliLyst retter oppmerksomheten mot regionens muligheter og mot mennesker som har lyst til åbenytte seg av dem.Programmet er basert på samarbeid mellom deltakerkommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen,Innovasjon Norge og næringslivet. Budsjettet er på ca. 17 millioner kroner i året, og programmet skal iførste omgang vare til og med 2006.UngdomssamlingTorsdag og fredag i uke 43 deltok om lag 40 ungdommer på årets ungdomssamling i forbindelse medBliLyst. Ungdommer fra Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Rennebu, Røros, Selbu, Tydal og Oppdalmøttes i Villmarksleiren til orientering, foredrag og sosialt samvær.Etter ankomst og lunsj torsdag formiddag, var programmet fylt med samtaler og foredrag, ogungdommer fra alle kommunene Þkk delt erfaringer og pratet sammen om både positive og negativesider ved å bo i en innlandskommune. Etter en nydelig middag i gamma torsdag kveld Þkk alle ioppgave å på en kreativ og annerledes måte presentere innlandskommunene generelt, det som er typiskpå både godt og vondt. En artig time med alt fra motevisning og dikt til intervju og konkurranse. Påfredag brukte vi et par timer ute i leiren til samarbeidsoppgaver, lek og moro. Vi Þkk instruksjoner fraguider i Opplev Oppdal, og de ßeste deltakerne viste stort engasjement. Latteren satt løst, og det var enveldig Þn avslutning på samlinga.Aksept og samarbeidKnut Røe fra Røe kommunikasjon og Vegard Heggem kom hver med sitt bidrag til ungdomssamlinga.To ulike foredrag, et litt mer faglig og et litt mer personlig. Røe utfordret ungdommen til å gå ut i mediamed saker de vil gjøre noe med. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått, til aksept ogsamarbeid. Oppmerksomhet i media kan føre til større engasjement og forståelse fra ßere i og utenforkommunen. Kommunen vår er et bevis på at det nytter. I fjor Þkk ungdommen i Oppdal positiv responspå en skateboardpark, og prosjektet "Hjem for en 50-lapp" gikk helt opp til fylket. Ballbanen vår, som i enperiode fungerte som parkeringsplass, er igjen tilbake i sitt rette element, etter initiativ fra blant andreTørris Aalbu Rasmussen, elev i niende klasse på Oppdal Ungdomsskole.Nettverksbygging og omstillingHeggem har vært profesjonell fotballspiller i ßere år, men har måttet legge opp på grunn av skade. Defem siste åra har han levd i Liverpool, uten å ha gjort stort annet enn å spille fotball, spise og sove.Minimum ansvar, og hele tiden en agent og et lag som stiller opp og gjør alt for deg. Nå har Heggemßyttet hjem til Rennebu, og budskapet hans til oss var nettverksbygging og omstilling. Et liv somprofesjonell fotballspiller i Liverpool kan forståelig nok ikke sammenlignes med tilværelsen iinnlandskommunen Rennebu. Omstillinga er stor, men med gode oppvekstminner og et trygt og godtnettverk rundt seg, er hjemßyttinga noe Heggem aldri har vært i tvil om. Dette kan kobles opp til BliLystprosjektet, som vil hjelpe kommunene med å hindre den økende fraßyttinga. Det handler om å gjørebygda attraktiv og interessant, også for den yngre garde.Õ«´¬Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿·²»¬ º±® ®»¹·±²»²Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ Î»²²»¾«Redaktør:DagÞnn VolddagÞnn@volds-fotograÞske.noAnnonsekonsulent:Mari Haugsetmari@volds-fotograÞske.noRedaksjon og abonnement:VOLDs FotoGraÞske ASRebustorget, Berkåk, 7391 RennebuTelefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97epost: dagÞnn@volds-fotograÞske.noKulturkontakter:Meldal - kulturkonsulent Åse Bollingmotlf. 72 49 51 00Midtre Gauldal - kultursekretærMay Britt Aastlf. 72 40 30 63Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsentlf 72 40 15 10Rennebu - enhetsleder Astri Snildaltlf 72 42 81 67Annonser:VOLDs FotoGraÞske ASAbonnement 2004:Kulturmagasinet sendes gratis allehusstander i Meldal, Midtre Gauldal,Oppdal og Rennebu.Abonnement utenom regionen kr 100,-Opplag: 8 000Produksjon/Utgiver:DagÞnn Vold, VOLDs FotoGraÞske ASTrykk:ST Trykk AS, OrkangerTiltakslystBliLyst er mer enn et prosjektstyre som bevilger penger til innlandskommunene.Utviklingsprogrammet består av ßere deler. Tiltakslyst er hovedsakelig for ungdom. Det er etungdomsfond hvor ungdommer mellom 13 og 27 år kan søke om bidrag til prosjekter og idéer. TørrisAalbu Rasmussen, redaktør i "Midtbygda Times", har fått stor hjelp fra BliLystprosjektet, og han er slettikke den eneste. På ungdomssamlinga i Villmarksleiren fortalte Rasmussen om historien til avisa. Denhar bestått i Þre år, og i høst mottok han et bidrag som gav ham muligheter til innkjøp av kamera ogdiverse utstyr. Ungdomsrådet i Midtre Gauldal får hjelp i forbindelse med oppstart av en ungdomsklubbi kommunen sin, noe som har vært etterlengtet lenge.Har DU lyst?Et prosjekt som BliLyst går ikke av seg selv, vi må ha lyst. Det gjelder både politikere og befolkningenforøvrig. Det er viktig at folk engasjerer seg, og ikke er redd for å gå i spissen, foreslå prosjekter og spreoptimisme blant folk. Korteste vei til målet går gjennom lysten, og ja, lysten kan lære gamle hunder ådanse. Vi må begrave janteloven for en liten stund, og gå inn for et samarbeid. Vi i UngdommensKommunestyre prater på ungdommens vegne, og synes det er veldig synd om vår kommune skal falleutenom et slikt prosjekt. Vær med å snu det til noe positivt, og heller gi oppfordringer og informasjon omhva dette egentlig går ut på. Meningen er ikke å bagatellisere det som har foregått i kommunestyret, mendet er viktig å ikke "spøle i gammel gjørme". Vi venter på DITT initiativ!mvh Eline Ekrann AarakForsiden:Raulåna, OppdalFoto: Ludvig Killingberg jr.Õ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» î O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Katedralen iMeldalside 16×ÒÒØÑÔÜKulturgjesten 2Oppdals kommuneblomst 5Julebrød 5Luciadagen 6- så mjølføyka står 6Travel kulturprisvinner 7ó ³»¼ ¹´»¼» ±¹ ´§¬Du holder nå i hånden årets siste KULT. Det har vært en glede for oss å arbeidemed denne publikasjonen og vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Dagen daforrige magasin kom ut, kk vi en telefon allerede tidlig på ettermiddagen om hvortrivelig dette magasinet er. En annonsør kontaktet oss gledesstrålende senere påettermiddagen og fortalte at han allerede hadde solgt en bil som resultat av annonsen.Artig - og gledelig med tilbakemeldinger om at en lykkes!Da er det lystbetont å holde på, og lystprinsippet er den beste drivkraft til å gjøreen ennå bedre jobb.Vi takker for responsen og samarbeidet dette første året. En spesiell takk tilkulturkontaktene i våre re kommuner - kulturkonsulent Åse Bollingmo, kultursekretærMay Britt Aas, kulturlederKari Storli Simonsen og enhetsleder AstriSnildal. Blilyst:-) skal også ha en takk, som hadde tro på prosjektet og ga oss støttetil å komme i gang.Vi treffes i februar neste år!God kulturell jul til dere alle!- Dagnn Vold -Utgivelser 2005Nr. Utgivelse Frist for stoffNr. 1 onsdag 23. februar fredag 11. februarNr. 2 onsdag 11. mai fredag 29. aprilNr. 3 onsdag 21. september fredag 9. septemberNr. 4 onsdag 23. november fredag 11. novemberAnnonsepriser 20051/1 side1/2 sidekrkr6.000,003.300,001/4 side kr 1.800,001/8 side kr 950,00pr. mm kunngjøringer kr 6,40Õ«´¬ ðìóîððìPrisene inkluderer oppsett og farger.Mva. kommer i tillegg.VOLDs FotoGraske AS - tlf 72 42 76 66epost: dagnn@volds-fotograske.no.noSoknedal skolekorps 7SANSfor matopplevelser 9Kulturlandskapspris 11Kultursponsoren 12Danset til TÆL-stipend 12Ny ungdomsklubb 13«Opp-lys» 15Førjul på Småbruket 15Katedralen i Meldal 16Arnstein kunstsmed 17Det er tid for årsskrift... 18Kulturvennene 18Raulåna i Oppdal 19Livet uten kultur 19Utvandringa til Amerika 21Seterbyen Vålåskaret 22De samles rundt kunsten 23Juletre fra Kari Hanna 25Pilegrimsleia gjennomMidtre Gauldal 25Samling rundt skjermen 27Gåte med ny CD 27Matbok for Rennebu 28West Side Story 28Kulturpris til Gunnar Broen 29Budalsnepe 29Marie med historisk saga 31Hjertelig velkommen 31íÊÚ ·¼» í O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Þ»aµ¿¼®»»æ Îa¸³» Ù”®¼ô Ñ®µ¿²¹»®¬´º éî ìè íè ðð ó º¿¨ éî ìè íè ðï ó »°±¬æ ±®µ¿²¹»®àµ±²¬±®°´¿²ò²±ìÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» ì O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Adventstur til HerremssetraDen tradisjonelle turen til Herremssetra på Voll første søndag i advent arrangeres også i år. Da er detfyrt opp og det er godt og varmt i setra som har god utsikt oppover mot Jåren. Grendalaget kjøper innkaffe og litt å bite i.Klokka 11 denne dagen møtes de som ønsker det for å synge julen inn og tenne det første adventslyset.Selv om det skulle bli mye snø, så vil det bli brøyta opp til setra - 1,5 km. Det er grendalaget på Voll ogRennebu Turforening som samarbeider om denne Þne førjulsturen, som etter hvert er blitt som entradisjon.Ö«´»¾®a¼Brød! Ordet har marg og duft, detrommer både magi og kjærlighet.Derfor er det da heller ingen tilfeldighetat brødet er blitt båret på bordet med agegjennom århundrer. Det var selve"gusslånet". Om stua var fattig eller rik,brød måtte det ikke mangle på bordet.Det var sjølve "sylstokken" i kostholdet,både til hverdags og fest.Brød i korsets tegnFra kornet ble sådd og til brødet lå på bordet bledet fulgt av bønnens kraft. Kors var skåret inn ikornkista, i binge og bolle. Det var vanlig atkvinnene tegnet et kors i mjølet når de fylte traugettil ny bakst. Kors tegnet de også i deigen før emnetskulle i ovnen.Til helger og festdager, og alldeles særlig tiljulefesten, gjorde man seg ekstra fore med å lageikke bare velsmakende men også vakkert pyntetbrød. De ble prydet med dekorasjoner laget avßettete deigstrimler. Man formet mønster, solkors,snirkler eller bokstaver alt av deigen. Så lengebrød har vært bakt, har kvinner satt sin ære i å lagekunstferdige brød, gode brød. Det å kunne settefram for gjesten et bugnende fat med saftig lekkertbakverk, har alltid hørt med til god juleskikk.Kunstneriske julebrødI Sverige har de vært ßinkere til å ta vare på deÞne gamle brødmønstrene enn vi har vært, medlussekringler og adventsbrød, pyntekaker og storerunde brød med årstall og monogram. På Gotlandsteller bakstkoner og amatørbakerinner fremdelesistand sin "tolvhålskaka" til jul. Det er et fagertßettet brød, som navnet sier med tolv hull ibrødkransen. 12-tallet er ingen tilfeldighet. Det varapostlenes tall, og ble derfor sett på som hellig.Tolvhålskakan skal ikke spises, den ligger påjulebordet til pynt helgen igjennom med ethåndstøpt lys i hvert av de tolv fordypningene. Igamle dager ble dette brødet lagt i kronlingen nårjula var over og spart til våronna. Da ble det deltmellom onnefolk og gamper som et "offer" til godemakter med bønn, og håp om godt år. Skikken erforsåvidt kjent også i Norge, hvor det staselige"småbrødet" ble bakt av mjøl fra det siste neket somble skåret om høsten.Før fryseboksens tidFør fryseboksens tid var kornbingen den besteplassen å oppbevare brødet for å holde det ferskt sålenge som mulig. Nå er det langt mellom bingene,men folk i bestemorgenerasjonen husker nokskikken.Da brød var julegave"Den som har brød, har mange bekymringer.Den som ikke har brød, har bare en", sier etbysantisk ordtak fra 1200-talet. Skjønt i jula måttealle ha brød. Også legdekjerringer og de mangebetlere som gikk gard imellom med tiggerposen, -folk som ellers i året ofte måtte nøye seg medvassgraut og blåmjølk. Selv den som lite hadde,Õ«´¬ ðìóîððìDekorerte julebrød er ikke gått av moten, - og har sin gitte plass på dagens julebord.Skikken er faktisk i ferd med å vende tilbake til norske julebord, og det bør vi være glad for.delte med den som intet eide når jula kom. Å bæretil sin neste, å dele sitt brød med andre, var enviktig, nesten hellig handling i de ßeste folkeslag.Gjerne med salt til, slik det står i skriften. Det varen vennlig handling, en framstrakt hånd.Julekakene var "barnetimegodt"Hvis vi ser på de nordiske brødtradisjoner,behøver vi ikke gå langt tilbake i tid. Kanskje baretil den gang dagens eldste var barn. Da varjulegaver ennå en sjelden skikk. Men brød og kakerforan hver enkelt ved julekveldsbordet, var oftebrukt som en form for "gave". Og dette privatebrødfat var tenkt som kveldskos og morgenglede,det var de dagers "barnetimegodt" ved grua iskumringstimen. Enhver Þkk forvalte sinbrødporsjon som best den ville, men det var neppenoen som slukte godsakene uten å tenke på dagenesom lå foran. Forresten: Hadde mor tid til det, såÞkk hver av ungene i tillegg sin alldeles egen kakemed egne bokstaver på.Brød er mannens margEn russisk skikk som fremdeles er i bruk Þnnerjeg spesielt vakker, - dette å møte en fremmed idøren med brød og salt. "Vi har spist brød og saltsammen", sier man i Hellas for å framheve trofastvennskap. Der kaller man en svikefull venn for en"brødtramper"! "Brød er mannens marg", saHomeros.Brødskikker i julen er et rikt studiefelt. Ogspennende. Det har med våre eldste og vakrestemattradisjoner å gjøre. Julebaksten hadde sineegne lover og merker. Kom noen inn mens bakstenstod på, måtte vedkommende stiltre seg ut igjenlike taus som han kom. Det måtte ikke hilses "Goddag" eller "Guds fred", ei heller "Signe arbeidet"o.l., for det var det samme som å sette ondt ideigen. Det visste alle, og skikken ble sjølsagtrespektert, annet var farlig.Delte på brødets hellige kraftNår brødet var ferdig stekt, gjaldt andreskikker. Uansett hvem som da kom innom, oguansett når tid på døgnet det var, så skulle gjestenha et stykke brød, ofte et helt lite brød for segalene, eller til å bære med seg hjem. I julebrødet lånemlig innbakt en hellig kraft, og den måtte delesmed alle.Julenatt brød til usynlige gjesterBrød måtte stå på bordet julen igjennom, dagsåvel som natt. Man ventet alltid besøk, ikke bareav levende slektninger, men også av hensovedeforfedre som kom julenatten for å se om alt sto veltil på gården. Hadde husbonden råd til brød påbordet kunne de avlidne forfedre rolig soveevighetssøvnen videre. De visste at de nyegenerasjoner tok vel vare på arven, og at detarbeidet de selv hadde lagt ned ved å dyrke jordalangt tilbake i tid så slekta kunne leve velberget sålenge slekt var til.Hva har vi igjen av gamle brødskikker i dag?"På låven sitter nissen med sin julegrøt", og deter ikke lite bare det. For den norske nissen er ingenetterkommer av den barnekjære katolske helgen St.Nicholaus, i dag bedre kjent som den kommersielleSanta Claus. Nei, den norske nissen er mye eldre ogmere ekte. Han er sjølve haugkallen, gardvoren den som ryddet jorda og skapte gården. Og såddeden første kornåkeren slik at det første brødetkunne bakes. Og det er en større gave enn noenSanta Claus kan bringe med eller uten reinsdyretRudolf. I respekt og takknemlinghet for den norskegårdsnissen legger vi her på bruket fremdeles etvakkert brød under tuntreet der nissen bor, og tromed eller la være: Juledags morgen er brødet borte!Tekst/foto: Elisabet BerkaakëÊÚ ·¼» ë O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

13. desemberLuciadagen - LussiemesseDenne dagen feires til minne om denhellige Lucia fra Syrakus på Sicilia. Legendensier at hun led martyrdøden i 304, angiveligangitt som kristen av en forsmådd frier. Hunhadde gitt seg selv det løftet å leve somjomfru hele livet. Hun ble først mirakuløstreddet fra å bli anbragt i en bordell og fra ådø på bålet. Til sist ble hun drept av et sverdgjennom strupen. Navnet Lucia, som girforestillinger om lys, er kanskje årsaken til athun ble helgen mot øyensykdommer. Hunfremstilles ofte med øynene på et fat.Legenden sier at de ble revet ut av henne,men at hun Þkk dem tilbake på underfulltvis. Hennes dag har alltid vært feiret som enlysfest. Merket er ofte ulike korsformer. Hunavbildes ofte på bålet og med et sverd ihalsen.ó ” ³a´ºa§µ¿ ¬”® Felles innsats mot felles mål, vennskap og trivelig arbeidsmiljø er drivkrafta bakrmaet vårt Mjølføyka BA. Så mye penger har det ikke blitt tilgode ennå, sier MaritHoel og snur smørekniven bort fra oppdalslefsa på kjøkkendisken i LønsetSamfunnshus et lite øyeblikk.Flere steder i Norge het denne dagenMongsmesse etter den hellige MagnusOrkenøyjarl som ble skrinlagt 13. desember1135. Han var en populær helgen i Norge.Lussenatten var en natt som hadde myeuhygge knyttet til seg, noe også våreskjønnlitterære forfattere har benyttet i sindiktning. Olav Duun forteller i Juvikfolketom den gang Per Anders skulle ro hjem isnestorm en sen aften. Utslitt oggjennomfrossen tyr han inn til land og Þnnerly for stormen i et naust."Det var ho Løssi Langnatt. Ei natt somaldri tek slutt. Da klager kua seg på båsen, ogsauen med; og folk sitt med hardhjertet oppihalsen, sitt og hakker tennene og bit i det:goveitra rullar stein oppi fjellet, småkallanespring og trampar kring veggene, detslamrar og det et all steds"Å ferdes ute selveste Lussinatt var ingenspøk, hverken for mennesker eller dyr.Natten ble regnet som årets lengste og iNorge var natten spesielt farlig, fortradisjonen sa at i denne natten drev deavdødes ånder, Åsgårdsreien, nettopp sittspill. Natten hadde noe mørkt og skummeltover seg. Lussi var tenkt som en kvinne,oftest en ond kvinne, en slags kvinneligdemon som kom kjørende eller ridende omnatten. Fra denne dagen og frem til jul vartrollpakket ute. Fra Ryfylke har vi et sagn omen kone som sto og bakte lussekvelden. Såkom en haugkall og spurte om hun ikkevisste hvilken dag det var. "Lat dei lussekven som lussa vil, so lussar eg fram leivenmin", svarte kona. Dermed ble høyre håndenhennes lam.Utover middelalderen ble lussetradisjonenblandet med den kristne Lucialegenden.Her ble navnet tolket som avLUX=lys og lys ble brukt i feiringen. Denmørkeste og lengste natten ble omformet tilen lysfest knyttet opp mot legenden om denunge kvinnen Lucia som led martyrdøden påSicilia. I Norden ble det gjort vesen av athennes helgendag falt i desember og hun bleknyttet til vintersolhverv og lysfeiring.Den moderne Luciafeiringen som oppstoi Sverige mot slutten av 1920-årene har baresvake røtter til fortiden. Denne har ogsåknyttet til seg legenden om kirkens førstemartyr, Stephanus, Staffan stalldreng (26.desember). Han skal ha vært stallgutt hoskong Herodes.êMen et lite overskudd håper vi at det blir når althar gått seg til, skyter Anne Marie Nerhoel inn fraplassen sin ved steketakka. Kjemperespons påFårikålfestivalen, er et positivt signal. Vi solgte utalt vi hadde på tidlig ettermiddag lørdag og måtteta "lørdagskos" med baking for å ha litt varer åselge resten av messa, legger hun til.Nå satser vi på mersalg og travle tider her i samfunnshuskjøkkenetfør jul. Nyskapningen vi harkalt Juleurtekake med urter fra Småbruket håper viblir "bankers" til julekaffen, istemmer Gro Aalbufra posisjonen ved deigbollen.God starthjelpBaker Ferdinand Horvli (1877-1948) som drevbakeri og butikk på Lønset, er egentlig denhistoriske starten på fellesskapetMjølføyka. Etterkommere av hamkom lånte velvillig ut gamleoppskrifter og bakeformer. Utengodviljen fra slekta hans og dereshjelp med utforming og smaksrådhadde dette kanskje aldri blittvirkelighet, sier Reidun Bøe ogløfter kjevlet fra deigklumpen påbakebrettet.Vi startet i 2002 med littforpostfekting. Etter en delprøving, feiling og testing avnostalgisk smaksopplevelse hosden eldre generasjon, ble resultatetetter vår mening bortimotautentisk. Det ble enighet omseriøs oppstart med investering iny komfyr, takke, elteutstyr ogetikettmaskin. Lokalt har DagVasli laget spesielle kjevler ogHarald Øiamo former, med degamle bakeriformene som mal,forteller Reidun.Ros skal også DagÞnn Vold hafor utformingen av historiskriktige etiketter, sier Gro. LønsetSamfunnshus A.L. er dessuten enviktig støttespiller som har biståttoss med tilrettelegging og prøveordning medgunstig leieavtale.Flat lederstrukturGro står som leder på grunn av sin erfaring medpapirmølla rundt godkjenning fra mattilsyn ogandre instanser. Hun har fått gjennomgang av hvasom kreves i sitt eget og ektemannens ÞrmaSmåbruket.Utover det har vi en ßat lederstruktur, smilerReidun. Men vil dette gå bra da med så mangekvinnfolk----, prøver skribenten forsiktig. Videreutdypning av dette temaet bli bestemt parert medat saklig diskusjon er sunt og gir godt sluttresultat.Mjølføyka er dessuten ennå ikke heltidsvirke,men foreløpig en arbeidsom og interessant hobby,er de Þre enige om. Med baking hver tirsdag itillegg til gardsbruk og deltidsjobber.SamarbeidspartnereAlle småskalaprodusenter i Oppdal har nå slåttseg sammen til et nettverk. Det er meningen at nåralle godkjennelsene er i orden blir det satset påfelles utsalg iHåndtverkstuggu påTorgsenteret.Gros Þrma Småbruket erogså en viktigsamarbeidspartner medlevering av krydderurter ogutsalg. Mjølføyka hardessuten sine produkterutlagt på Lønset handel.Men skal du være sikret e-stoff-frie Ferdinandkranser,Tekringler, Oppdalslefse,Urtekake eller Juleurtekake tiljulehøgtida, anbefalerdamene å bestille direkte igod tid. De kan opplyse attjukklefse og urtekaker, etterlang tids eksperimentering,har konsistens som tåler bådehåndtering og frysing. Deandre variantene "står seggodt" hvis lagerplassen ertørr.Et nytt ordtak må derforbli "den som kommer først tilMjølføyka får først julebakst".Tekst/foto: Arne LundakløkkÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» ê O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Oppdals kommuneblomst - Fjellvalmue «Pataver radicatum»Ioppdalsfjella er det mange sjeldne fjellplanter, og det var naturlig at Oppdal valgte en av disse som kommuneblomst.Fjellvalmuen Þnnes både i Trollheimen og på Dovrefjell, så den er ikke spesielt sjelden i Oppdal. Fjellvalmuen vokser ofte irasmarker og på åpen jord, og den vokser opp til 1800 meter.Fjellvalmuen er av fagfolk delt opp i mange underarter. Det er en blomst som egner seg godt som symbolblomst, da den erstor og fargerik. Enkelte plasser på Dovrefjell var den truet på slutten av 1800-tallet, på grunn av at den var et populærtsamleobjekt. Valmuen var virkelig ettertraktet. Fjellvalmuen ble derfor fredet først på 1900 sammen med 50 andre planter påDovre. Dette var noen av de første fredningene av planter i Norge.Foto: Ludvig Killingberg jr.Ì®¿ª»´µ«´¬«®°®·ª·²²»®Ronny Kjøsen (29) kknettopp overrakt Meldalkommunes kulturpris for2004 av ordfører Arne L.Haugen på et arrangement iregi av Meldal Songlag.Meldal Songlag er for øvrig et avde mange kor der Ronny er dirigentog musikalsk leder. I kriteriene fortildelingen sto det blant annet at"prisvinneren har utført et allsidigmusikalsk arbeid på en dyktig oginspirerende måte, og har vært enuvurderlig støtte for kulturlivet iMeldal".Þ´”»®» · ìð ”®Soknedal Skolekorps ble stiftet i 1964, og sisthelg markerte de sitt 40 års-jubileum. Korpsetstartet som et messingkorps, og senere ble detutvidet med treblåsere.Olav Hanshus var korpsets første dirigent, ogkorpset har hatt bare tre dirigenter i sin tid.ArnÞnn Solem er dirigent nå, og før det var detKnut Solberg som dirigerte korpset.Ijubileumsåret består korpset av 50medlemmer, og det er et samarbeidskorps for bådeSoknedal skole og Hauka skole. ArnÞnn, som harvært dirigent siden 1990, trives godt med jobben ogmusikerne i korpset. Isommer arrangerte desammen med Støren skolekorps stevnetKykkeliKorps som et ledd i markeringen av 40-årsjubileet.Mange musikalske baller i luftaI tillegg til Meldal Songlag erRonny dirigent for Hølonda Songlagog Orklang. Han svinger dessutentaktstokken hver 14. dag for etnystarta mannskor i Orkdal, sommed nostalgisk sus er døpt"Mannskoret Lerken".Trekkspillet trakterer han fortsattmed glede og dyktighet i den femmann store gruppa "Over Stokk ogSten". På spørsmål om sjanger forgruppa sier Ronny, "vi spiller alt,men er ikke danseband". Dennegruppas intensjon er få årligeopptredener, men med høy kvalitetpå musikken. "Lite men godt" erRonnys vurdering. "Over Stokk ogSten kaller vi et høykvalitetshobbyprosjekt og deltar påfolkemusikkfestivaler og større arrangement".Dansefoten får Ronny fart på gjennomkompistrioen "Ole Ingvars", som spiller til dansnoen få kvelder for året.Musikk og sang er artig og interessant, menmye av aktivitetene er om kvelden. En minusfaktorfor heim og familie, slår kulturprisvinneren fast."Modernæringer"Plattformen for Ronnys musikalske virksomheter yrket som gardbruker, og ei 20 % stilling iMeldal kommunale musikkskole. "Men jeg harkuttet ut mjølkeproduksjon og gått over tilammekyr", sier han. Grunnen til det kan vi nokforstå.I tillegg til sin utøvende virksomhet innen sangog musikk har han sitt eget mobile opptakstudio.Hvis du vil ha innspilt en egenprodusert CD, ellerha et minne fra en konsert du har deltatt på, kan dukontakte Ronny.Om så dette ikke var nok, Ronny komponerer,arrangerer og tilrettelegger også mye musikk forkor, korps og folkemusikkgrupper. Han var ogsåhjernen bak spelet "Bergtatt" som Bergmannsteatrethadde stor suksess med i Gammelgruva påLøkken. Der komponerte han, og var med på åframføre all musikken til spelet.Framtidssyn Å få skape noe innen sang og musikk er blittÕ«´¬ ðìóîððìOrdfører Arne L. Haugen overrekker Meldal kommuneskulturpris for 2004 til Ronny Kjøsen.min livsstil. Det er det jeg liker aller best, og det erdet jeg ønsker å kunne få drive med framover i tid,sier Ronny. At jeg Þkk kulturprisen var også eninspirasjon til å fortsette. Men jeg kunne nok tenktmeg å få samlet alle trådene jeg spinner på i enfastere ramme, både økonomisk og stillingsmessig.Et samarbeid mellom ßere kommuner kunne blittet steg framover for sang og musikklivet.Samarbeid har den store fordelen at vi kan lære avhverandre over kommunegrensene. Dette kan ogsågi økonomisk utbytte, er rådet fra kulturprisvinnerRonny Kjøsen til nabobygdene.Åge AleksandersenRonny har også blitt en anerkjent musiker blantkolleger. Åge Aleksandersen samarbeidet medMeldal Songlag om en oppsetning sist vinter.Under dette samarbeidet ble det bruktarrangement som Ronny hadde utarbeidet forkoret. Dette samarbeidet førte til at ÅgeAleksandersen oppdaget Ronnys musikalskekvaliteter, og etter dette bruker han Ronnny somfast arrangør for koroppsetning over hele landet.Tekst: Arne LundaløkkFoto: Ingrid S. Hultgreen, Avisa Sør-TrøndelagSoknedal Skolekorpsunder sin opptreden på RennebuSpæll.ArnÞnn forteller at under jubileumsmarkeringeni Soknahallen vil de fremføre sammeprogrammet som de gjorde så stor lykke medunder RennebuSpæll tidligere i høst. Der ble denummer tre i konkurransen, men ArnÞnn fortellerat de på forhånd ikke så på RennebuSpæll som enkonkurranse. De hadde dermed ingen ambisjoner,og ble positivt overrasket når det gikk så bra.Korpset har deltatt på RennebuSpæll i tilsammenfem år, og Þkk nå utdelt fem-års plakett for sindeltagelse.Soknedal Skolekorps har i ßere perioder hattundergrupperinger som har levd sine egne liv.«Oktetten» er et eksempel på dette, og denneutviklet seg etter hvert til Soknedal Blæse- ogSpadserklubb, som senere ble til dagens SoknedalStorband. Dette bandet har voksne medlemmersom tidligere har spilt i skolekorpset, og basen forøvingene er Trondheim.Brassbandet er et annet eksempel på gruppemed utgangspunkt i skolekorpset. Det startet formedlemmer som ønsket å spille annen musikk ennvanlig korpsmusikk. De har deltatt på UKM ogvært på oppdrag blant annet for NorgesMusikkorpsforbund. Brassbandet er etungdomsorkester som for tiden er inne i enhvilepause på grunn av at mange er underutdanning. Men, under jubileumskonserten våknetde til live igjen.ArnÞnn Solem er glad for at skolekorpset harvært en så aktiv deltaker på kulturarenaen i 40 år,og han håper at korpset kan bidra også i mange årfremover.Tekst/foto: DagÞnn VoldéÊÚ ·¼» é O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÐÛÎ ÌÎÇÊ×ÒÙ ßÍÜ·¬®·µ¬»¬ ³»¬ ³±¼»®²» «¬¬§®Þ·´±°°®»¬¬·²¹ô ´¿µµ»®·²¹ô »®ª·½»ôÛËóµ±²¬®±´´ô ¸«´µ±²¬®±´´ô¿·®½±²¼·¬·±² »®ª·½»ô¬»½¬§´¾»¸¿²¼´·²¹ô´»·»¾·´éîèè Í±µ²»¼¿´ ó ¬´º éî ìí íî êðñêï ó º¿¨ éî ìí íï ìëÞ»®µ”µNå er det vinter pass på!BJØRKAN REGNSKAP ASAUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP ARSREGNSKAP - LØNN - FAKTURERINGEIENDOMSOVERDRAGELSERBISTAND VED STIFTELSE AV SELSKAPERFleecejakke ass str 99,-Varmedress ass str 249,-Isbrodder ass str 69,-7298 Budalen - Tlf 72 43 65 60 Fax 72 43 65 66Mobil 94 72 09 04 / 97 53 52 77E-post bjoerkan@online.noÙ«´» °®·»®Î»²²»¾«¿¾«¹²»® ¿ª ¹¿ª»®Ù¿®² ±¹ ³a²¬»®¬·´ ”®»¬ ¬±°°»´¹»®ôÊÓ ¹»²»®»² îððëÕa° «´»¹¿ª»²¸± ±µ·²² ³»¼ ”µ´»µ·²²º»´´¹§²¹»¬±´º»´´±º¿°«¬»ØŸÕÑÒ ÓÖqÛÒ ÍÐÑÎÌ ßñÍéíìð ÑÐÐÜßÔ ó Ì´º éî ìî ïê íéÎ»²²»¾«¿ ó Þ»®µ”µô éíçï Î»²²»¾« Ì´º éî ìî êï ëïèÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» è O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Julestemning i BuosenSøndag 5. desember kl. 16.00 vises stykket Julestemning i Buosen. Stykket handler om tre nisser og to barn. Når barna er i skogenfor å hente juletre møter de i tur og orden tre forskjellige nisser: Skogsnissen, Nordpolnissen og Fjøsnissen. Men hvem av dem erden ordentlige julenissen? Er det to av dem som bare har kledd seg ut? For Helle og Tor, barna i stykket, blir dette etter hvert veldigspennende, og bor det kanskje en nisse på låven hjemme hos dem? Kom til Buosen så får du se hvordan dette ender, og kanskje fårdu smake på nissegrøten også!Vi lover en morsom ettermiddag både for store og små.Medvirkende er Heidi Hyttehaug, Tove Endalsvoll, Eivind Stolpnes, Lars Gunnar Lenes og Halvor Bonesvoll.Regi er det Eli Haugum som står for.ÍßÒÍ º±® ³¿¬±°°´»ª»´»®Stein Dyrseth kk under et oppdrag som kokk på en båt på Sørlandetideen om å starte noe spesielt på matfronten i Orkdal. Gode råvarerog mat fra bunnen av var grunntanken. Stein solgte til startkapital, ogdet ble tatt opp et lån som ble investert i et brukt kjøkken og envarebil. 29. oktober 1998 ble SANS AS stiftet.Stein Dyrseth trives med ålage mat med utgangspunkti lokale råstoff.Forretningsideen til SANS er å skapematopplevelser i lokale produkt og råvarer ikulturhistoriske omgivelser. All mat blir laget fragrunnen. Det blir bakt brød, kokt kraft og skreltpoteter. Selvfølgelig blir det brukt ferskegrønnsaker og bare fersk Þsk og kjøttvarer.Våren 1999 ble SANS kontaktet av ledelsen vedSalvesen og Thams AS på Løkken Verk. De haddelagt merke til deres måte å presentere mat på, ogville ha SANS til å drive Bergmannskroa på LøkkenVerk. De tok over kroa i 1999, og Stein, hans koneMari og en kokkelærling drev det hele.Den beste markedsføringen var god mat, ogetter hvert begynte lokale jegere, Þskere,gårdbrukere og bærplukkere å tilby råvarer. Detteskapte lokalt engasjement. I dag er pågangen avlokale leveranser større enn det som trengs, ogSANS må takke nei til ßere.BergmannskroaBergmannskroa ble bygd i 1985. Kroa har plasstil 70 personer i selve restauranten og 30 i dengamle stasjonsbygningen fra 1908 vedThamshavnbanen.Kroa serverte tidligere veikromat uten særpreg.Etter at Stein Dyrseth tok over stillerBergmannskroa i en gourmetisk klasse for seg, ogfolk fra Trondheim tar turen hit for å spise middag.Kroa ble pusset opp vinteren 2004, og deler avveggene er kledd med stein for å illudereopplevelsen av å være inne i gruva. Det er brukt enkunstner til å male situasjoner hentet fragruvemiljøet. Her kan nevnes et bilde av to mennsom setter fyr på bålet som skal varme opp bergetslik at det sprekker og de kan begynne å jobbe meddet. Et parti fra spiserommet i Astrup sjakt er ogsåmalt, der den berømte "Løkkenbenken" harkommet til heder og ære igjen.Samarbeid og nettverkSamarbeid fungerer best når begge parter drarlikeverdig nytte av hverandre. Det Þnnes mangesom kun ønsker samarbeid til sin egen fordel. SteinÕ«´¬ ðìóîððìDyrseth er ikke av den typen.Han liker å se at andre lykkes.Det er en svært god egenskap, ogikke så rent lite sjelden.SANS samarbeider medLisbetsæter Gjestehus i Skaunom levering av mat. Lisbetsæterkjøper all mat ferdig produsertav SANS, og bruker sitt egetkjøkken kun til oppvarming ogden siste Þnishen på verket førgjesten får maten servert påbordet. Når det skal være ekstrastaselige middager kan SANSstille med kokker.I samarbeid med Karl-ÅgeWikstrøm ved Lisbetsæterutvikler de menyer, utvekslererfaringer og knytter kontaktersammen.SANS har også samarbeidmed Inge Johnsen og hans ÞrmaSans og Samling på Sverresborgom levering av mat til den nyeByggern-tribunen på Lerkendal.Kompetansesenter forsmåskalaproduksjonSANS går en spennende tid imøte. Stein Dyrseth er en mannfull av ideer, og med visjoner omå gjøre Løkken til et sentrum formatkultur og historie i Sør-Trøndelag.Han har satt i gang medomfattende utbygginger, ogprosjektet heter "kurs- ogkompetansesenter for lokalsmåskalaproduksjon på LøkkenVerk". Prosjektet vil ha betydning ikke bare forSANS, men også for småskalaprodusenter i heleOrkladalføret. Dette er helt i tråd med Steins tankerom samarbeid. I denne forbindelse har behovet forovernattingsplasser meldt seg. Vikommer ikke videre med planeneuten å ha dette tilbudet. Enovernattingsdel med åtte rom ernå derfor prosjektert i en ny andreetasje. Vi har sett behovet for å fåetablert et tilbud til de som gårmed tanker om å starte egenvirksomhet, spesielt innenformatproduksjon. Et tilbud der delokale matprodusenter underkyndig veiledning kan utvikle nyeprodukter og gjennomføreprøveproduksjon i godkjentkjøkken, forteller Stein Dyrseth.Tilbudet vil utløse ßere positiveringvirkninger, som at gjesteneInteriør fra Bergmannskroapå Løkken.hos SANS vil være med på utprøving av nyeprodukter, noe som vil skape tilhørighet tilproduktet. Produktet kan igjen selges direkte tilkunden fra produksjonslokalet. Produsenten kanetter hvert ta produktet med til egne lokaler ogselge til SANS, som igjen vil få et utvidet tilbud tilsine kunder gjennom økt tilbud av lokaleprodukter. Hovedmålet er å øke tilbudet av lokalprodusert mat for et marked med storbetalingsvilje og -evne og kombinere dette medlønnsom drift og utvikling av kompetanse hosutøverne. Vi vil tilby dette i lokaler som i tilegg vilformidle både den industrielle historie oglandbrukshistorien i Meldal og omegn. I tillegg tror vi at vår beliggenhet midt iinngangsporten til Trollheimen, vil skape tillit ibåde forbruker- og brukermarkedet. I motsetningtil f.eks en beliggenhet nær en stor by. Dessuten harvi allerede opparbeidet oss en meget stor tillit imarkedet gjennom fem årssatsning på skikkelighjemmelaget mat i vår restaurant.Vi er tilhengere av slow food, sierStein Dyrseth.Teskt/foto: DagÞnn VoldçÊÚ ·¼» ç O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Õ±²¬®±´´ ¿ª ¼·¬¬·´±¬¿´»¿²´»¹¹ÞÛÒÒÛÌÌ ß ÍÊ· «¬ºa®»® µ±²¬®±´´ô »®ª·½»ô ®»°¿®¿±² ±¹»®¬·B»®·²¹ ¿ª ·´±¬¿´»®ôª·²ô °·´´ô ®»¼µ¿°»® ±¹ ¬·´¾»¸a®òÙ±¼µ»²¬ ¿ª Ò±®µ Í»®¬·B»®·²¹ ¿ñòBjerkli LandbruksserviceÑ´» ß®²» Îa¬¬«³ô éîçè Þ«¼¿´»²¬´ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êîÍ°¿®»®²»¾´·® ª·²²»®²»Ò»¬»² ¿²²»²¸ª»® °»²±²·¬ ·»® ¼» ¿²¹®»®°; ¿¬ ¼» ·µµ» °¿®¬» ³»® °»²¹»® ³»² ¼» ª¿®· ±¾¾ò Í; ³§» ±³ ìçû ³»²»® ¼» ·µµ» ¸¿®º±®¾»®»¼¬ »¹ ¹±¼¬ ²±µ °; ·² ²§» ¬·´ª:®»´»òÎ·²¹ ± ±¹ ª· µ¿² º±®¬»´´» ¼»¹æ¸ª±® ³§» ¼« º;® · °»²±²¸ª±® ³§» ¼« ³; °¿®» º±® ; º; ¼»²·²²¬»µ¬»² ¼« ¸¿® ¾»¸±ª º±® ±³ °»²±²·¬òÎ·²¹ ðéíðð› Í°(® ±³ °»²±² ±¹ °¿®·²¹Þ» ±³ Hµ±²±³·Í»®ª·½» w×ÒÌÛÎÜßÌß ÞÛÎÕŸÕ ßÍÎÛÙÒÍÕßÐ ó qÕÑÒÑÓ× ó ÎŸÜÙ×ÊÒ×ÒÙß«¬±®·»®¬ Î»¹²µ¿°ºa®»®»´µ¿°Ü»²²» ¹»²¹»² ¸¿® ´¿²¹ »®º¿®·²¹ ±¹ ¹±¼ µ±³°»¬¿²» ·²²»²³¿²¹» º¿¹±³®”¼»®ò Û²¬»² ¼« ¼®·ª»® »²µ»´¬³¿²²º±®»¬¿µ »´´»®»´µ¿° ±³ ßÍô ßÒÍô Üß »´´»® Þßô ¸¿® ª· ³»¼¿®¾»·¼»®» ³»¼ ®»¬¬µ±³°»¬¿²» ±³ ¹·® ¼»¹ °»®±²´·¹ ±°°ºa´¹·²¹ ±¹ »®ª·½»òÊ· µ¿² ¾´ò¿ò ¾·¬” ³»¼æÖÑÎÜÞÎËÕÍÎÛÙÒÍÕßÐ ó ÚÑÎÎÛÌÒ×ÒÙÍÎÛÙÒÍÕßÐÔqÒÒ ñ ÞÛÌßÔ×ÒÙÍÌÖÛÒÛÍÌÛÎÚßÕÌËÎÛÎ×ÒÙÎŸÜÙ×ÊÒ×ÒÙ ñ ßÒßÔÇÍÛÛÌßÞÔÛÎ×ÒÙ ñ ÑÊÛÎÜÎßÙÛÔÍÛßª¼ò ÞÛÎÕŸÕÐ±¬³§®ª»·»² ïçéíçï ÎÛÒÒÛÞËÌ´º éî ìî èî ððÚ¿µ éî ìî èî ðïÊ· ¬”® ¿´´¬·¼ ¬·´ ¬»²»¬» ÿßª¼ ò ÍÑÕÒÛÜßÔîò »¬¹ò Ó»·»®·¾§¹²·²¹»²éîèè ÍÑÕÒÛÜßÔÌ´º éî ìí íì ðéÚ¿µ éî ìí ëì ççÛó°±¬æ °±¬à·²¬»®¼¿¬¿ò²±ïðÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» ïð O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Õ«´¬«®´¿²¼µ¿°°®·¬·´ ¹®»²¼»²¿¾±»®Vern av gamle bygninger, steingjerder oggjenskaping av eldgammel ferdselsårevar bakgrunnen for at grendenaboene iKlevgardene sør for Lønset i fjor kkLandbrukets Kulturlandskapspris forSør-Trøndelag.Området Klevgardene-Sliper-Detli erdessuten unikt for planteforskere pågrunn av sin beliggenhet ikryssingspunktet mellom fjord- ogfjellbygdklima. Spesielle beiteplanter ogsopparter tar brukerne vare på ved ådrive på "gammelmåtinn" med slått oghesjing i bratta. Planteforsk påKvithamar er samarbeidspartner ogdriver årlig med forsøksfelt.For å få et innblikk i stedets fasiliteter dro vi påbesøk til Ildri og John Kletthammer. De bor pågarden Kletthammer høgt i lia opp for Gråura medriksvei 70 som en buktende orm langt nede idalsida. Enda lenger nede i den djupe dalbotnenskimter du Driva på sin ferd ned tilSunndalsfjorden.Heimgarden Þkk John i navnet allerede somfemåring da faren døde i poliomyelitt. De første årastødde han mor med drifta, senere har hankombinert gardsdrift og jobb. Kletthammer harblitt drevet økologisk, med sauer som husdyr. Nåhar sønnen Håvard og kona tatt over.John er utdannet ingeniør innenfor områdetelektronikk og har vært ansatt i forsvaret på Tarva.Jobben var som teknisk personell innen områdetsambandtjenester Nå er han lærer på Sunndalsøraog Ildri har arbeid på Oppdal Helsesenter. MenJohn har mange tilleggsinteresser og hobbyer. Medsin utdannelse og tidligere engasjement i forsvaretsom ballast, er han levende interessert iHurtigrutene. Både driften av båtene rent teknisk,rutenett, navigering, og historikken rundt kystensßaggskip. Av samme grunn har han ogsåßygemaskiner som interesseområde. Flytyper,instrumentering, navigasjon og den historiskeutviklingen innen luftfart. Spesiell interesse harßystyrter og årsakssammenhengen rundtulykkene.Vern om kulturskattEtter en innledende prat ved bordet i den gamlestuggubygninga på Kletthammer foreslår Ildri entur ned til det spesielle våningshuset på gardenNedre Kletthammer. Denne garden låg før på ekraoppe ved veien, men i 1868 kom fonna ned frafjellet og tok alle husa. Plassene Emang ogEmangsmorken ble også feid bort av snøskredet.Av ca. 60 personer som da bodde i grenda omkom32. Vinteren 1923 kom det et nytt skred, dennegangen tok fonna alle skorsteinspipene, men husasto.På veien nedover lia kan vi beundre velholdtevei- og husmurer. I tillegg gjerder, på bygdamål"stenutgar", alt i solid norsk gråstein.Min oldefar solgte Nedre Kletthammer ettersnøraset, og den nye eieren Þkk ideen om å brukeopp igjen noe av det ødelagte tømmeret, kan Johnfortelle. De nye bygningene ble plassert under enfjellhammer lenger nede i lia, slik at eventuelt nyttsnøras kunne gå over.Nå står våningshuset igjen, fjøset er borte.Bygningen er lang, smal og ligger noen meter fraselve hammeren. Men både gavlveggene og taketer trukket helt inn til hammeren . Taket skrårnedover og glir naturlig over fra terrenget. Utenfraser det ut som alt går i ett med bakken ovenfor.Õ«´¬ ðìóîððìInnvendig ser en at det er et åpent rom i bakkant avbygningen. Vannet renner derfor nedoverbergveggen og forsvinner under huset.John kjøpte bruket tilbake til slekta i 1996, harrestaurert våningshuset med pietet og har planerom å gjenskape fjøsbygningen. Det gamle fjøset låtett inn til våningshuset under samme hammeren.Dette medførte at låvebrua gikk på skrå ned fratoppen av berghammeren til fjøskjellen. Før var detogså passasje under tak mellom stue og fjøs ibakrommet mellom berg og vegg. Framtidig mål erå få den restaurerte bygningsmassen så autentisksom mulig.Som en kuriositet kan John fortelle at da hangiftet bort sin datter Olga, foregikk vielsen i kirkenpå tradisjonelt vis. Men resten av bryllyps-festenble feiret under skråtaket på Nedre Kletthammer i1999. En mer original plass for bryllupsfeiring skalen lete lenge etter.En annen tungtveiende grunn til at grenda "påverdens tak" Þkk en høythengendekulturlandskapspris var fellesinnsatsen med åtilrettelegge for turbruk i den gamle ferdselsåraKløvstigen. Stien går fra bunnen av Gråura, nordog opp for nåværende riksvei 70 til Lønset. Vi taren tur langs den gamle ferdselsåra med JohnKletthammer som reiseleder i ord og bilder.Kløvstigen, en ferdselsåre gjennom gammeltkulturlandskapLandskapet som Kløvstigen går gjennom kan bypå mange opplevelser, både på grunn av den villenaturen og historiske hendelser som er knyttet tildette området. Det Þnnes nok de som ikke likerdette området. Utenlandske trailersjåfører som stårfast i Gråura når det er uvær og glatt føre vil ikkesynes noe godt om stedet. Turister derimot somkjører gjennom her en vakker sommerdag vil nokha et helt annet syn.Gjennom dette landskapet har det opp gjennomtidene ferdes folk mellom innlandet ogkystdistriktene. En kan undre seg på hvorforferdselsveiene ble lagt på nordsida og ikke påsørsida av Driva. Når en ser på terrenget skulle entro at det var enklere og bygge vei på sørsida. En avgrunnene og kanskje den viktigste er bosetningen. Itilknytning til Kløvstigen lå det for mellom ett ogto hundre år siden 20 garder og 24husmannsplasser. Dette viser mange boplasser ogmye folk. Når en ser på terrenget skjønner en atikke alle kunne Þnne levebrød her. Mangeutvandret derfor til Amerika og noen til andresteder i Norge.Jon Kletthammer vedstuggubygninga på Nedre Kletthammer.Vi kan ta en vandring langs Kløvstigen medstart ved fylkesgrensa, ca. 250 m vest for merketmellom Trøndelag og Møre.Starten byr på bratt og ulendt terreng gjennomsteinurer og bergskrenter. Oppe i dette fantastisketerrenget kommer vi til Hohamran. Her Þnner duen kasse hvor du kan skrive navnet ditt ogsamtidig lese om den lokale banditten som tok livetav 12 mennesker. Denne forbryteren opererte forca. 400 år tilbake. Men forbryterlivet tok en gangslutt. Han ble fanget på Vollan og transportert nedpå Sunndalsøra og senere henrettet. Det Þnnes endel dokumentasjon på dette, men mye går på sagn.Videre vandring går gjennom vilt og vakkertterreng mot Hauan og Svorunda. Nedenfor stigenstår det fortsatt intakte murer av Hauan. Siste husetsom sto her ble ßyttet og står nå like vedhelsesenteret på Oppdal. Over elva Svorunda erdet laget gangbru slik at fotgjengere kan kommeover selv om elva er for stor til å passeres ved detgamle vadet.Like øst for Svorunda passerer stigen et svabergder det ikke er mye plass til gode verken opp ellernedfor stigen. Det er mange som undrer seg på omdet kunne være tilrådelig og ferdes med hest her.Rester av plassen Aunstuggu vil en se derKløvstigen kommer inn på gammelveien. Lengerøst Þnner en nedre Kletthammer (omtale av gardentidligere i artikkelen). Navnet Kletthammer er etgammelt naturnavn med opprinnelse fra førkristentid. Trolig tatt opp før år 550 e. Kristus.Vandrer en videre østover vil en passere Steget,en bratt men kort oppstigning. Navnet kommersannsynlig av at stigen her ligner på steg, trinn.Etter vandring i lettere terreng kommer en til ØvreSliper. Vel verdt et syn med våningshus,driftsbygning, stabbur og eldhus som står godt tilhverandre. Tidligere var våningshuset lengre,forklaringen er at halve huset ble ßyttet tilGjevildalen, og er nå en del av Gjevilvasshytta. Østfor husa ligger St. Olavs brønnen. Det sies athelgenkongen vannet hestene sine der. Er dettesant må han ha stoppet på Øvre Sliper.Neste stoppested er Detlirønningen, enhusmannsplass under Detlia. Her står murene avbåde stuebygning og fjøs. Siste etappe fram til derKløvstigen slutter i dag er kort og lett å gå. Herslutter vårt engasjement, andre grunneiere oginteresserte får overta herfra og videre. Det er avstor verdi at stigen blir lokalisert og ryddet fram tilVindal.Tekst/foto: Arne LundaløkkïïÊÚ ·¼» ïï O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÕËÔÌ«®ó°±²±®»²Þ§¹¹»®u² °” Í¬±®” Et av de artigste foretakene vi har værtmed og sponset er Storåsfestivalen,forteller Rune Ustad ved Byggerń påStorås, som får mange henvendelser omsponsing gjennom året.Når Byggerń sponser kulturarrangement er detfor det meste i nærområdet. De var med og sponseten skateboard-bane til Storåsfestivalen. Det erviktig at vi får kulturarrangement i nærområdetvårt slik at vi slipper å dra ut av bygda eller tilbyen. I stedet kan vi få folk til å komme til oss, sliksom Storåsfestivalen gjorde, sier Rune. Slikearrangement er med på å sette stedet mer på kartet,og derfor er det viktig å støtte opp. Samtidig sierRune at en annen side ved det å bidra ilokalsamfunnet er et håp om å bli sett og dermed fånoe tilbake.Trelast og byggevarerByggerń på Storås er en underavdeling av E ASmith Byggerń på Orkanger. Vareutvalget er detmeste innen trelast, byggevarer, maling og stål. Sjølom hovedkundene kommer fra Meldal, er det ogsåkunder fra nabokommunene som kommer innom. Hyttefolket i Meldal har blitt ßink til å handlelokalt her hos oss. Vi gjør ferdig varene til dekommer, eller vi kjører ut til hytta. De varene viikke har, skaffer vi på kort varsel, forteller Rune.En interessant vareleveranse i dag er tilJøldalshytta. Det er Meldal Byggservice som harentreprisen til Jøldalshytta, men og Byggerńleverer det meste av byggevarene.Byggerń på Storås oppstod ved at E A Smiht iEva Damli, Rune Ustad, Jan Egil Møkkelgård og Gunnar Sørløkker de faste som har tilhold ved Byggerń på Storås.1999 tok over Meldal Trelast. Det ble bygd nyelokaler i 2001, og med det ble varespekteret utvidetog omsetningen økte. Storås er egentlig en litenplass for en så stor butikk, men butikken later til ågå godt. Området er vidt, og det er et knutepunktfor Møre og sørover.Tekst:foto: DagÞnn VoldÜ¿²»¬ »¹ ¬·´ ÌrÔó¬·°»²¼Det svinger i Midgardsormen. Nyligmottok ungdomsringen som består avdanseglade ungdommer TÆL-stipend.29. oktober delte Sparebank 1 ut årets TÆLstipender.Midgardsormen som hvert år arrangererrusfrie dansehelger for unge mellom 13 og 30 år varen av mottakerne. Hovedideen er å få ungdommer ut pådansegulvet, og vise at det går an uten å være stupefull. Det er trist å se når 13-14 åringene slutter ådanse. Derfor er det viktig med et sånt tilbud. Forenten så blir det ikke, eller så fortsetter de å danseresten av livet, sier leder i Midgardsormen, Liv-Runi Antonsen.20-åringen fra Malm i Nord-Trøndelag er IKTlærlingved Oppdal videregående skole og har detsiste året hatt base i fjellbygda.Men Þre ganger i året samles hun oglikesinnede fra Nord- og Sør-Trøndelag til livligedansehelger. Vi bruker å ha helgene på forskjellige plasseri begge fylkene. Vi leier oss inn på en skole, soverpå madrass i klasserom og danser i gymsalen. Dablir det ikke så veldig dyrt heller. Ei helg med mat,overnatting og dansekurs koster 300 kroner, itillegg til transporten, sier Antonsen.Og dansehelgene er alkoholfrie. Dersom noenbryter den regelen blir de sendt hjem. Det fungerer kjempebra. Siden vi er enunderorganisasjon av Noregs Ungdomslag må viha det rusfritt. Vi hadde en episode der noen drofra ringen uten å si fra, og var fulle da de komtilbake. Sånn kunne vi ikke ha det. Vi er ikkeavholdsfolk, men ønsker å ha fokus på at en ikkemå ha alkohol for å danse og ha det artig. Det erïîfaktisk like artig, om ikke artigere å ha det rusfritt,smiler hun, som i snitt har rundt 50 ungdommerinnom i løpet av de Þre helgene i året.På hver samling bruker det å være rundt 25-30stykker. Ungdomsringen har hovedbase i norskLeder i Midgardsormen, Liv-Runi Antonsen,tar gjerne et snøbad til ære for KULT.folkedans, men har vært innom det meste aveksotiske danser som tango, salsa, riverdance,swing, hip-hop, linedanse med ßere. Vi er åpne for alt og prøver å få til detmedlemmene vil, sier Antonsen.I mai neste år feirer Midgardsormen 5-årsjubileum. Stipendpengene skal brukes tilrekruttering. Vi vil bruke dem til å markedsføre oss bedreslik at vi kan få ßere medlemmer. I tillegg deltar jegpå kurs gjennom Noregs Ungdomslag for åvidereutvikle prosjekt man holder på med ellerskal starte. Dette er en nyttig og lærerik erfaringsom vi tar med inn i styret, forteller Antonsen, somhar tre ungdommer og Þre voksenmedlemmer medseg i styret. De tenker også på å arrangere eksternekurs for å gjøre seg bedre kjent.Antonsen ønsker seg gjerne ßere medlemmerfra Rennebu, Meldal, Oppdal og Midtre Gauldal. Om noen er interessert fra dette området gårdet an å få til samkjøring, sånn at det blir mindretransportkostnader. Jeg kjører jo alltid påhelgetreffene. Og så litt egenreklame. Hvorfor skal folk blimedlem? Jeg synes det er viktig å oppdage at det gåran å danse og ha det artig uten å være full, og synesvi tilbyr en veldig bra pakkeløsning. Vi garantererei koselig helg og minst en venn!Finn ut mer på www.midgardsormen.infoTekst/foto: Bård SandeÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» ïî O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ò§ «²¹¼±³µ´«¾¾P »¬ µ«´¬ ¬»¼ ” ªb®»ÿMilitærleire kan brukes til så mangtEngan leir på Støren ble nylig åpnet somungdomsklubb for ungdom i Midtre Gauldal, etter10 års nedleggelse av denne klubben.Ungdomsrådet og kulturavdelinga i MidtreGauldal kommune har vært pådrivere.Stor dugnadsinnatsUngdommen sjøl har stått for mye snekkering,maling, vasking o.l. på dugnad. Ellers har detvanket mye støtte i form av pengegaver, møbler,søm av gardiner fra lag, foreninger ogenkeltpersoner. Ungdomsklubben har også fåttstøtte fra Blilyst for å komme i gang. Klubben ertakknemlig for all støtte!ÅpningOrdfører Erling Lenvik og kultursekretær MayBritt Aas stod for den høytidelige snorklippingasom markerte at klubben nå endelig er i gang. Den første kvelden møtte hele 130ungdommer. Den andre kvelden møtte 120 - renemaurtua med ungdom, forteller May Britt Aas. Ekstra hyggelig er det at det strømmer på medunge fra alle tettstedene i kommunen vår. Tydeligat det er et stort behov for et godt sted og møtes forungdom. Første kvelden var DJ El-Nino innleidsom diskjockey, noe som førte til mye fart pådansegulvet med alt fra breakdance til"fuggeldansen".RusfrittTilbudet ved den nye ungdomsklubbeninnbefatter blant annet diskotek, biljard, airhockey,bordtennis, playstation med storskjerm, diversespill og ungdomskafé. Det er ikke tillatt med ruseller mobbing det er vi veldig strenge på. Det skalvære et trygt sted for alle, understreker May Britt.Klubbarbeiderne, Hege og Jacob, skryterhemningsløst av ungdommen, de er vennlige, tarhensyn til hverandre, har god "kø-kultur" ved allespillemulighetene, tar ansvar og rydder etter seg.Ungdommen er helt topp!May Britt forteller at etter hvert vil ßere unge fåansvar for de ulike aktivitetene på klubben, sliksom diskotek, kafé, inngang, TV osv. Det er valgt eteget klubbstyre.Tøft sted Ungdommen syns det er veldig tøffe lokalermed knallfarger. Siden lokalene har værtmiltærbrakke, er det et spesielt interiør med litt"military-look". Vi har også hørt at jentene syns deter mange kjekke gutter her.Klubbkveldene er på tirsdager, og til alle somhar lyst til å se den ßotte ungdomsklubben er detbare å ta en tur innom.Foto/colage: Beate EidsmoTekst: DagÞnn VoldÕ«´¬ ðìóîððìïíÊÚ ·¼» ïí O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ø± ± º”® ¼« «¬ºa®¬¼»¬ ³»¬» ·²²»²¬»®µ¬®a³ ±¹ª¿µ¬®a³Þ·´´·¹ º±® µ«²¼»² ó º¿¹´·¹ ¸a§ µª¿´·¬»¬ÿ¬´º éî ìí ïï ðîØ¿²¼´¿º¬·²¹Tradisjonell handlafting- etter dine ellervåre tegninger!Vi kombinerer ogsåhandlaft og bindingsverk.Vår spesialitet:- tilpasningetter dine ønsker!Velkommen til vår laftehall på Berkåk!éîèè Í±µ²»¼¿´Ì´º éî ìí èð çðÚ¿¨ éî ìí èð ççÊ¿®»¾·´»®æìïì îð íêì ó çéë çð ðîë ó çëç ìí ðëêÌ·¼´·¹®«¬» Ì®±²¼¸»·³ ó Ñ°°¼¿´ ççë çí ìïïÐ®· ³ñ ¾·²¼·²¹ ¬·´Ù¿«´¿²»¬¬ ßÜÍÔæéìççôóÐ®· «¬»² ¾·²¼·²¹æèìççôóDomussenteret, Støren - tlf 72 43 58 00ïìÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» ïì O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

þÑ°°ó´§þ ó ¿¬»®°” »· ´§ º®¿³¬·¼"Man tager" paranvoks fra Danmark og legger i varmekjelen. Stiller termostaten på65 grader for kubbelys og 85 grader for vanlige lys. Tilsetter herder og farger. Dyppereller slår blandinga i former, venter til det hele stivner - og behandler råproduktetmed kreativ nøyaktighet. Resultat - nydelige lys for mørke vintermåneder.Úa®«´ °”Í³”¾®«µ»¬Førjul på Småbruket arrangeres i år forfjerde gang, de to første helgene i advent27. - 28. november og 4. - 5. desember. Vi Þkk ideen ved et besøk tilfamiliemedlemmer som drev lysstøping iRogaland, kan Heidi Hovdal fortelle. Hun ermamma, vernepleier og samboer med Ola Illøkken.Det er parets garasje i Oppdal som er omgjort tilproduksjonslokale. En nokså kald arbeidsplass,men det har fordeler for produksjonen atplussgradene ikke er for mange, sier Ola. Garasjener derfor godt egnet. Minuset er at egne kjøretøyermå tåle værgudenes vrede under åpen himmel. Olaer sykepleier og arbeider ved St Olavs Hospital. Todager pr. uke i Trondheim og tre dager veddialysestasjonen i Oppdal. Målet for både Heidi ogOla er å øke produksjonen slik at lysstøping medtiden kan bli et deltidsyrke.FørjulstridParet har allerede startet støping av lys i denkommende høytidens farger. Under taket i garasjenhenger allerede sirlige rekker med lilla og rødeadvents- og julelys. I runde og Þrkantete formerligger også røde kubbelys stivnet og klar forÞnpuss. I karusellen for manuell dypping avvanlige lys er det plass til 560 lys hver omgang somstemmer sånn omtrent med varmekjelens kapasitetpå 100 l. voks, opplyser Ola. Former for kubbelyshar vi egentlig for lite av, sier Ola. Økeretterspørselen fortsatt må vi ha ßere.OppdalsÞrmaene Mostad Mekaniske A/S ogGrønset Plast A/S, har produsert formene forkubbelys. I henholdsvis aluminium for Þrkantlys,og i plast for runde og ovale lys.Vil ha enkle dryppfrie lysEnkle lys i klare farger uten krims krams erdet produktet vi satser på, sier Heidi. For myepålagt dekor gir dessuten mer avrenning og visatser på mest mulig dryppfrie lys. Vi har fåtttilbakemelding fra kunder om at våre lys brennerjevnt og drypper lite, legger hun til.Õ«´¬ ðìóîððìOla Illøkken og Heidi Hovdalser lyst på fremtida for Opp-Lys.På grunn av lavere temperatur i varmekjelen ogformenes beskaffenhet får kubbelysa en ruoverßatedekor, på fagspråket rustikk. Dette er blittpopulære lys til festbruk, sier Ola.Markedsføring Som kjøper kan du Þnne våre produkter påHåndtverkstuggu som er vårt hovedsalgssted.Dessuten har Buret på Nerskogen lys fra oss, menvi vil gjerne ha ßere salgssteder utover distriktet.Hvis noen føler seg kallet så ta kontakt, eroppfordringen fra Heidi og Ola.En nyhet de to venter seg plussalg av er "Gjørdet selv" pakken, som nå legges ut for salg. Pakkeninneholder det som skal til for å støpe egne lys. Enypperlig førjulsaktivitet, der barna kan være med ålage husets egne julelys.Tekst/foto:Arne LundaløkkJulevertskap - her er Gro, Imre og Jorg i gårdsbutikkenunder fjorårets arrangement.I år blir det større oppslutning enn noen gangtidligere. Vi har med oss ca 20 lokalehusßidsutøvere, håndverkere og matprodusenter.Både uthus, garasje, snekkerverksted oggårdsbutikken vil trolig bugne av varer. Alt liggertil rette for å kunne foreta noen godkjøp før jul,samtidig som en lar julestemningen sige inn.Viking 4H byr på julegløgg og pepperkaker,Urtekaféen har varme smultringer og juleurtekake.Salgsutstilling med maleri av Mali Anette Witsøe.Det blir også anledning til kanefart.I fjor ble arrangementet såpass stort at viinviterte Viking 4H med som samarbeidspartner.Småbruket er godkjent 4H-gård og det er naturlig åtrekke vår lokale 4H-klubb inn i arbeidet med åutvikle arrangementet.Vertskapet er Gro og Jon Aalbu som eier ogdriver Småbruket. Småbruket er om sommeren etbesøksgårdstilbud med husdyr, urtehage,gårdsbutikk, galleri, kanoutleie og aktiviteter iskogen.Småbruket ligger ved Rv 70 mellom Oppdalsentrum og Sunndalsøra. Ta av ved skilt"Vikasæter/Dindalshytta" og Småbruket er førstebruk nede i veien, 500 m fra riksveien.Start adventstiden med en trivelig og roligopplevelse for familien, venner o.l. Her kan dugjøre en god handel og komme i julestemningsamtidig.Ö«´»®»¹´»Regla nedenfor er hentet fra Voll i Rennebu, ogden ble sagt om morgenen lille julaften. Da var detom å gjøre å våkne først og si regla før de andre -altså en liten konkurranse.Natta ei og dań to att te julkvels- lakka, lakka litin mann i lestom.En lev i bura,itjnå mjelk i jura,en retl i tuna- lakka, lakka litin mann i læstom.ïëÊÚ ·¼» ïë O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Õ¿¬»¼®¿´»²· Ó»´¼¿´Meldal kirke ble bygd i 1650, men bleoffer for en tragisk brann i 1981. Den nyekirka ble vigsla i juni i 1988. Mora erborte, men vi har fått dattera i stedet.Slik beskriver sokneprest Tor Aas dennye kirka.Den nye kirka er ifølge arkitekter«historiserende», da den er bygd over nestensamme lest som den gamle kirka. Den nye er littstørre, og samtidig mer moderne teknisk.Altertavla er en rekonstruksjon fra den gamle.Deler av altertavla ble reddet, blant annet vingene.De er satt sammen til en egen dekorasjon somhenger et annet sted i kirka.Prekestolen er også tilnærmet lik denopprinnelige. Den har fått en Kristus-gur i frontsom ikke var der tidligere, og samtidig har den fåttmonogrammet til Olav den 5. i toppen.Høgstolen, som er til venstre for altertavla, erogså tilnærmet den samme. Den var datidens VIPtribune,og forbeholdt de høyere personene ibygda. Den går også under navnet storkarskjellen.Høgstolen er dekorert med de sju kristnehoveddydene fremstilt i kvinneskikkelser.Orgelgalleriet er stort, og har plass til 100personer. Ifronten er det portrett av de tolvlæresveinene. Orgelet er spesialtilpasset kirka avorgelbyggerne fra København, og det har 20stemmer. Til venstre på orgelkjellen hengerdekorasjonen med rester fra den gamle altertavla.Den gamle kirka hadde et skrifterom bakaltertalva. Det var satt istand i 1662, og malt medengler. Deler av inventaret i dette rommet blereddet under brannen, og skrifterommet ergjenskapt i et siderom som et lite kapell.Kirka har totalt plass til 400 personer, med 300nede i selve kirka. Selve kirkekassen er i betong, ogden er kledd med tre utenpå og delvis innvendig.Sokneprest Aas forteller at kirka har god akustikk,og at den er mye brukt til konserter. Kirkafungerer bra, og jeg synes den er passe stor til å hagudstjenester og prekener i, sier Aas - som tror atfolk ellers også er stort sett fornøyd med kirka.Den nye kirka er rik på utsmykking, på lik linjemed den gamle. Johan Rokkones fra Rennebu stodfor det meste av treskjæringa, sammen med noe fraBrødrene Bjørndalsseter fra Oppdal. RaymonDørum fra Oppdal har malt altertavla, og bildeneer malt av konservator Bjørn Erik Kampen fraLillehammer. Ellers er det mange lokale som harstått på med frivillig innsats for at kirka skulle bligjenreist.Tekst/foto: Dagnn VoldïêMessehaggelenmed Meldals-borden(1934) og døpefonten(1650) ble beggereddet fra kirka sombrant. Meldalsbordener den sammesom er på meldalsbunaden,og den var isin tid inspirert fraden gamle kirka.Kirkeklokkene harogså fått den sammeborden.Õ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» ïê O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ß®²¬»·² µ«²¬³»¼Arnstein Løvø lager skålspenner etter modeller fra vikingtiden, han lager søljer ogbelter, han lager bronsestatuer og komponenter til industrien. Opplæringa har hanfått i Hartzgården på Røros. Sølvsmia i Singsås er modellverksted, metallstøperi,smykkeverksted og skiltmakeri.I snart Þre år har Arnstein Løvø drevet sølvsmiei Singsås. Først i lokaler på Forsetmoen, og isommer ßytta han inn i nye lokaler ved sida av InWild på Moabakken.Han er født i Budalen i 1967, men har de siste 15åra vært bosatt i Singsås. I 10 år pendla han tilHartzgården Sølvsmie på Røros, før han tok detstore skrittet og starta sin egen bedrift; Sølvsmia iSingsås. Han har fortsatt et nært samarbeid medHartzgården, der har lærte faget.Arnstein har en forkjærlighet for gamleteknikker og gamle modeller. Nå har han vært påSINTEF og tatt kurser i sandstøping. Det er en teknikk de brukte før her i Singsås,opplyser smeden og viser fram en modell avtårndelen i Røroskjerka. Det skal bli lysestake.Han har også kopiert en gammel søljemodellhan kom over på Singsås bygdemuseum,skålspenner fra vikingetida, lenkenåler som brukespå sjalet til Trønderbunaden, for å nevne noe.Han kaller seg kunstsmed, og med rette. Det ermye vakkert å se i butikken hans. Noe for en hversmak, i forskjellige metaller og teknikker. Variasjoner vel et ord en kan bruke på Arnsteins produkter.Han lager små tenner i gull til å henge rundthalsen, han støper turbinskovler i aluminium ogbronsestatuer som kan veie 25 kilo.Hvordan selges produktene dine? Jeg leverer en del til draktverksteder, jegselger på messer, til Hartzgården på Røros, noeÕ«´¬ ðìóîððìselges fra butikken her, ja, det nyeste er såkaltehomepartys.Jeg kom for sent i gang her i de nye lokalene til åfå med meg turisttraÞkken, men jeg prøver å dra påmesser, da helst i nærheten. Søkte påRennebumartnan, men kom ikke inn i år.Belter er noe han er kjent for i Gauldalsføret.Skinnbelter med sølvringer, noe i likhet med detsom følger Meldalsbunaden. Det er en populærgave til begge kjønn.Arnstein lover at det stadig vil komme nyeprodukter, og etter at han ßytta i nye lokaler harhan fått større verksted.Han forklarer om metoder og teknikker, hanviser fram sjøllaga former han bruker til støping.Han tar også i mot reparasjoner av både seletøytil hester, smykker og pyntegjenstander somlysestaker ol. Ja, det er ganske mye forskjellig, og det ersom du ser slett ikke smykkeproduksjon det ermeste av. Det er bare det som syns mest i butikken.Det er de som vises fram.Arnstein Løvø har skapt sin egen arbeidsplass,Sølvsmia i Singsås. Langt oppe i Gauldalen gårproduksjonen av gjenstander og smykker sikkertframover. Han kan leve av dette nå. Det begynner å gå bra, sier kunstsmedenmed Budalsk ro.Tekst/foto: Eli SessengArnstein Løvøsin hjemmeside:www.protoart.noïéÊÚ ·¼» ïé O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ü»¬ »® ¬·¼ º±®”®µ®·º¬ òòòforStøren, Rognes og SnøanË¬¹·¬¬ ¿ª Í¬a®»² ³«»«³ ±¹ ¸·¬±®·»´¿¹-Bygdabladet forStøren, Rognesog Snøaner årsskriftet tilStøren Museumog Historielag.Heftet blir solgtav grendekontaktene,oger ellers å fåkjøpt påInterbokDomussenteret,Servicetorget,Esso Støren,Rimi Støren ogStøren Trelast.Heftet kommer isalg i månedsskiftet.Førjulsdag på Oppdal BygdemuseumSøndag 12.12. kl. 12.00 - 16.00 arrangerer museet på oppdal sammen med kulturkontoret førjulsdag forhele familien, og arrangementet foregår naturligvis på museet. Formålet med arrangementet er å skape"et pustehull" for alle i førjulsstria.Av programmet kan nevnes "Boktime" med Marie Vik som forteller om sin roman, juleeventyr mednisser for barna i Vikalåven, nisseverksted for barna, salg av bakst m.m. fra småskalaprodusenter, salg avoppdals litteratur bl. av 100årsboka til Lars Gisnås, servering av kaffe/julebrus og sveler,utendørsaktiviteter for store og små.Õ«´¬«®ª»²²»²»I Midtre Gauldal har kommunen fått en hjelper som stiller opp der kommunenkommer til kort, de er frivillige i en fattig kommunal verden. Kultursjefen over allekultursjefer, Kirsti Marie Reitan måtte bare fortsette kulturarbeidet også sompensjonist, og er i dag leder for Kulturens venner.Innunder blåehimmelrander årsskriftet tilRennebu Historielagog InnsetHistorielag.Heftet blir solgtav grendekontaktenetilhistorielagene,og er ellers å fåkjøpt i RennebuNedre Handelpå Voll, SamvirkelagetpåInnset ogRennebu TuristkontorHeftetkommer i salg imånedsskiftet.ïèBøgda vår 2004.Årboka tilOppdal Historielagblir solgt avgrendekontaktenetilhistorielaget, oger ellers å fåkjøpt ibokhandelen tilDomus i Oppdal(Notabene) - oghos Husßiden.Årbok 2004Årboka tilMeldal Historielager å få kjøptved MeldalSparebanksavdelinger.Boka kommer isalg først pådesember.Kirsti Marie Reitan ønsker fortsatt å bidra til aktivt kulturliv i Midtre Gauldal.Initiativet kom fra Kulturkontoret i kommunen.De var barbert inn til beinet når det gjaldtbemanning og penger, og de Þkk kapasitetsproblemer.I Midtre Gauldal hadde aktivitetsnivået værthøyt i de gyldne tider. Spesielt dette medarrangement var kommunen god på.Men fattigdommen kom, kommunen satt igjenmed bare en kultursekretær.Flere tok tak i dette, kommunen annonserteåpent møte, og mange møtte. Kulturens venner varen realitet. Føst ved et interimstyre som besto avOlaug Wold Ree, Kari Wolden og Kirsti MarieReitan. De sto i spissen for ßere arrangement og dejobba fram til et ordinært årsmøte der det ble valgtet styre. Det består av de tre som allerede er nevnt,suplert av Sigmund Storlimo og Jostein Dragseth.Halvor Aune og Mari Elin Singsaas ervaramedlemmer. Intensjonen til Kulturens venner er å ha ettarrangement per måned, og vi hadde 13arrangement i interimstyreperioden. Påsensommeren i år arrangerte vi tur til Inderøya. Visto som praktisk arrangør for årets pensjonisttreff.Nå den 1. desember skal vi ha førjulskveld i UstuDigre. Der skal Singsås damekor med Silje Bogensom solist delta, sammen med Arne Rees orkestermed solist Idar Almås, en messinggruppe fraStøren musikkorps, Eva Storlimo skal haopplesning, og naturligvis blir det bevertning.Det er den gamle kultursjefen som snakker.Hun klarte ikke å se at kulturen visnet bort sjøl ompengene forsvant.Kulturens venner har planene klare for førstehalvår 2005."Sigyn i Nøkksjølia" er ett stikkord. Denneforestillinga fra Olav Duuns diktning har gått sinseiersgang i Nord Trøndelag teaters regi. Den skalkanskje opp på Trøndelag Teater påetterjulsvinteren. Elisabeth Matheson spiller Sigyn.Dette vil Kulturens venner at folk i Midtre Gauldalskal se, Nøkksjølia ligger jo i Singsås, derfor har deplaner om teatertur til Trondheim.De skal også ha en vise- og lyrikkveld isamarbeid med foreningen Norden, og i april blirdet "Midtre Gauldal-kveld"I mai går det tradisjonelle arrangementet påSkårvold i samarbeid med Støren menighetsråd.Og i juni er det løse planer om konsert i Budalkirke.Lederen i Kulturens venner stopper for å trekkepusten. Hun har hodet fult av planer og forteller atKulturens venner har nå ca 60 "kulturvenner".Disse har sagt seg villige til å bistå med praktiskhjelp ved arrangement. Men vi vil gjerne ha ßereslike. Vi skal være et apparat som kan ta seg av detpraktiske ved kulturarrangement. Vi er ikke enkonkurrent til noen, vi stiller opp med frivilliginnsats, sier Kirsti Marie Reitan. Et prinsnipp for Kulturens venner er at viikke skal konkurrere med noen, men vi vil gjernesamarbeide med lag og organisasjoner omkulturtiltak der det er naturlig.Godt for innbyggerne i Midtre Gauldal at de harKulturens venner og en pensjonert kultursjef!Tekst: Eli SessengÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» ïè O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Î¿«´”²¿ · Ñ°°¼¿´Kvart rom i Raulåna errestaurert slik det stod på eitbestemt tidspunkt. Her kan vioppleve interiør frå 1600-talsbarokk og fram til inngangen avvårt hundreår.Sjølve grunnprinsippet forrestaureringsarbeidet somRiksantikvaren gjennomførtetidleg på 1990-talet var at deienkelte romma skulle få denutsjånaden dei hadde i eitbestemt tidsrom. Dermed blir eintur gjennom bygningen også eivandring i stilhistorie, frå sluttenav 1600-talet og fram til tidarundt 1900.I første etasjen, til høgre forkjøkkenet, nn vi Malekammeretog den noe større Herresalen.Desse romma står no slik dei tok seg ut ved sistehundreårsskiftet, da Opdal Ungdomslag eigdehuset. Tapeta frå den perioden var det stort settberre llene att av, men romma vart tapetserte pånytt med handlaga kopiar av originaltapeta.Gangen i begge etasjane var opphavleg vakkertdekorert i såkalla bruskbarokk - same stilen som erbruka på altartavle og preikestol i kyrkja. Men iseinare tid er denne dekoren blitt meir eller mindreovermåla med ein okergul farge. Ved restaureringavart målinga fjerna med stor varsemd, slik atoriginaldekoren fekk kome til sin rett.I andre etasjen er det truleg det mellomste avdei tre romma, Kammeret, som gjer sterkastinntrykk. Dette rommet står stort sett slik detgjorde mot slutten av 1600-talet, med ein frodigbarokk rankedekor både på veggene og i taket, oggir ei intens oppleving av fortid.Til høgre for Kammeret er den storeKongesalen, der kongane skal ha overnatta i eihimmelseng som dessverre ikkje eksisterer lenger.Ei svært spesiell og praktfull dør i renessansestilfører inni rommet. Det har vore gjetta på at dørakan ha stått i den gamle stavkyrkja. Kongesalen errestaurert slik han tok seg ut på 1700-talet.Det tredje rommet i andreetasjen vart kallaKongekammeret. Her er tømmerveggen jamna utmed ein sementaktig masse, og vakkert dekorert.Også dette rommet var i sterkt forfall førrestaureringa, men er no gjenskapt slik det stod eingong tidleg på 1800-talet.Mange kongar har vore innomprestegarden og Raulåna gjennomtidene. Den første var Kristian 5. i 1685,berre ti år etter at huset var bygd, i1704 kom Fredrik 4., i 1733 Kristian 6.Siste besøket skjedde i 1860, da dennorsk-svenske kongen Karl 15. reistegjennom Oppdal på kroningsferd tilTrondhjem. I 1993 var det planlagtbesøk av kong Harald i samband medLandsskytterstevnet, som det året vartarrangert i Oppdal, men på grunn avdødsfall kom ikkje kongen til bygda.ÕËÔÌ«®ó¸a®²»¬Livet uten kulturFryktelig vanskelig å forestille seg!Avhold fra kulturopplevelser? - Aldrikjenne musikk strømme gjennomkroppen, synke inn i ei spennende bok,eller koble fullstendig av med god lmeller teater. Aldri delta ikulturaktiviteter sammen med andre?Virker tankeeksperimentet meningsløst? OK,men ikke sett i sammenheng med hvordan mangebetrakter tilgang på kultur som en selvfølge. Somnoe som oppstår av seg selv, og kan holdes i livepå sulteforing. Mange steder må lokalt kulturlivtilpasse seg stadig trangere kår, og greier det ogsåganske bra ei stund. Men hvor går tålegrensa? Deter et risikabelt eksperiment som pågår.I Innlands-Trøndelag, som i mye av bygde-Norge for øvrig, rår det mye usikkerhet omfremtida. Mange kreative mottiltak pønskes ut, ogheldigvis har noen oppdaget at kulturfeltet faktiskkan ha endel å bidra med.Tekst: Kulturkontoret i OppdalFoto: Ludvig Killingberg jr.Storåsfestivalen i Meldal er et oppløftendeeksempel på hva spesielle kulturtiltak kan gjøremed innbyggernes, og andres, opplevelse avbygda. Allerede første gangen pirret festivalen dettrygge og solide meldalssamfunnet på punkter viikke visste vi hadde (. oi). Sånt vil vi ha mer av!Festivalen alene makter selvsagt ikke å snubefolkningsutviklinga, men den gir avgjort etbidrag til å holde liv i bygda.Slik blir det naturlig å erklære fenomenet kultursom en livsnødvendighet, for den enkelte ogsamfunnet, ikke minst for bygda. For lavt inntakkan medføre underernæring ogmangelsykdommer. Overdosering er det tilgjengjeld ingen fare for.Filososk hilsen fra Åse Bollingmo,kulturbyråkrat i Meldal kommuneÕ«´¬²”® ïððû ¿ª ·²²¾§¹¹»®²»· Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ Î»²²»¾«òÕ«´¬ ðìóîððìïçÊÚ ·¼» ïç O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Juletreets historieSkikken med å pynte juletre er omtrent fem hundre år gammel. Vi vet at det første treet ble pyntet i Tyskland en gang på slutten av 1500-tallet. Derfra spreddeskikken seg videre i Europa. Til Danmark kom skikken i 1808. På Holsteinborg slott pyntet de et tre med epler og kaker og papirblomster. Familien Lehman iKøbenhavn hadde sitt tre klart i København tre år etter. Da sa folk: "Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?" Alleskulle se det merkelige treet, og de aller ivrigste satte opp stiger for å kunne titte inn av vinduene!Juletreet kom til Norge i 1822. En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok det ikke såmange år før storbønder, prester og andre "Þne folk" tok etter. Noen syntes riktignok at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stua og stase det til. Det tokoppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men fra 1915 regner vi med at juletre er vanlig i norske hjem.Ë¬ª¿²¼®·²¹¿ ¬·´ ß³»®·µ¿Det er viktig å kjenne til historia vår. Einvis mann har sagt at eit folk som ikkjehar ei historie har heller ikkje nokaframtid. I vår tid med snakk omsamanslåing av kommunar kan detkanskje vere greit å vite at Meldal ogRennebu var ein kommune fram til midtpå 1800-talet? Likeeins kan det vere greitå ha litt kjennskap til kva som skjedde iden perioden da så mange reiste tilAmerika. Det kan på nokre måtarsamanliknast med den innvandringa vi idag har til Norge, sjølv om det på andremåtar slett ikkje kan samanliknast.Om lag 1000 rennbygger reiste til Amerika iperioden 1865-1930. Det er ikkje langt unnahalvparten av innbyggartalet i Rennebu ved startenav utvandringsperioden. Vi kan gjere oss mangetankar omkring det. Kva var for eksempel årsak tilat så mange drog, og kva skjedde med dei? Korleisverka utvandringa på dei som vart att og skullehalde Rennebusamfunnet i gang? Korleis haddedet vorte dersom alle dei 1000 ikkje hadde reist? Idenne artikkelen skal vi prøve å Þnne svar på detførste spørsmålet. Dei andre spørsmåla kan kanskjevere grunnlag for eit forskingsprosjekt?Vi må først sjå litt på samfunnsstrukturen slikden var i Norge ved starten av 1800-talet.Frå gamalt av har Norge vore eitbondesamfunn. I ßeire hundreår hadde det voreslik at folketalet var nokolunde stabilt ogmatproduksjonen var tilpassa antalet munnar åmette. Rundt starten av 1800-åra skjedde det nokosom kom til å forrykka denne balansen. Stikkordaer mat og helse. Den søramerikanske rotfrukta somvart kalla potet kom i bruk utover bygdene. Det gameir mat til folk, og kanskje einaste maten dei åradet vart dårleg med korn. I tillegg vart folk meiropplyste om, og kjent med at eit betre helsestellkunne medverke til at ßeire barn kunne unngå ådøy i ung alder. Avgjerande var koppevaksinen,som vart oppdaga i 1796. Med den, og det betrahelsestellet, levde ßeire lenger, ßeire barn nåddevaksen alder. I åra 1815-25 var det store fødselstal.Det var ikkje uvanleg at familien auka med ein nymunn anna kvart år. Til trass for at poteta kom,auka ikkje matproduksjonen like fort somfolkemengda auka, og etter nokre tiår inn på 1800-talet var det ßeire og ßeire som fekk problem med åskaffe føda til familien.Dei store fødselstala rundt 1820 førte til ei nybølge med mange fødslar i åra rundt 1850. Dessebarna vart vaksne og klar for eit arbeidsliv medaltfor få arbeidsplassar på 70, og 80-talet. IRennebu var dei ßeste på denne tida i arbeid medjord og skog, enten som eigarar eller som innleigdarbeidskraft. Av industri var det heller lite. StOlavs jernverk ved Skjephaugen var i drift rundtmidten av 1800-talet, men måtte leggje ned pågrunn av dårleg økonomi i 1865. Gruvedrift vedUndal verk har det vore i ßeire korte periodar, ogsåi utvandrartida.Som nemnd så auka folketalet, og på mangegardar var det etter kvart ßeire enn før som ikkjehadde nokon gard å ta over. Desse enda ofte oppsom husmenn, fekk kanskje leigd ein liten jordlappog hadde arbeidsplikt til bonden, eller kanskjeingen jordlapp i det heile tatt. Sosialt varÕ«´¬ ðìóîððìUtvandra rennbygge i Amerika. Bildet er tatt i Red River Valley, etter 1900.husmennene og andre som ikkje hadde eigedom,langt nede på samfunnsstigen. Det vart eitklasseskilje. Dette kom til syne bl a i at berre deisom var jordeigarar hadde stemmerett. Almenstemmerett fekk Norge først i 1898 for menn, og i1913 for kvinner. I Amerika hadde alle like rettarlenge før det, og vart respektert for det dei fekkutretta, og ikkje etter den statusen som dei vartfødde til.Jordbruket hadde gode år rundt 1850. Mangegjorde store investeringar slik at da det vartmagrare år på 60-talet kunne dei økonomiskepliktene bli for store. Tvangsauksjon vart utgangenfor mange, og derpå emigrasjon til Amerika.I 1825 reiste dei første emigrantane frå Norgemed seglskipet Restaurationen frå Stavanger.Overfarten til New York tok vel tre mnd. I åra frammot midten av 1800-talet følgde det ca 2-3000 årlegpå den store reisa. I 1865 reiste den første fråRennebu. Rennbyggsjela har vel ikkje vore kjent forå vere først i det som var av nye ting. Så typisk nok,det var ein som var innvandrar til Rennebu somreiste først, etter det vi kjenner til. Johan JakobHedstrøm, 22 år gml, son til ein svenske som varsmed ved St Olavs jernverk. Elles var det ßeire fråOrkladalen og Gauldalen som reiste over alt rundt1840. Rundt 1860 begynte dampbåtar å ta over forseglskip. Det siste seglskipet med utvandrarargjekk frå Norge i 1874. Turen over tok kortare ogkortare tid etter kvart som maskinene vart forbetra,og ved århundreskiftet tok turen ca ei veke.Dei første utvandrarane frå Rennebu hadde nokhøyrt historier om korleis det var i Amerika, oggjorde samanlikningar med dei kår dei levde underher. Dei måtte skaffe seg billett på eiga hand, detvar ikkje nokon slektning på den andre sida somkunne betale billettane slik det var for mange avdei som reiste seinare. Det var kostbart å kjøpe segbillett. I 1870 var prisen omtrent det same som einmann i fullt arbeid greidde å tene på eit år. For folki tronge kår måtte det bety at dei måtte selge detmeste av det dei åtte for å skaffe pengar nok.Utover 80-åra og seinare, var det mange som fekkbillett eller pengar til billett frå den andre sida avhavet, tilsendt frå slektningar som hadde skaffa segutkome til det. Det forekom og at utßyttanordmenn kom att som agent for f eks eitjernbaneselskap som ønska seg god og stabilarbeidskraft. Det visste dei at dei kunne få frå deiskandinaviske landa. Da kunne selskapet betaleoverfarten mot at han som fekk billetten måttearbeide ei viss tid for selskapet etter at han komover. Fleire nytta dette høvet.Utvandringa gjekk i bølger. Statistikken viser atdet var tre store bølger frå Norge. Slik var det ogfrå Rennebu. Det var ßeire årsakar til bølgene. I1865 vart det slutt på borgarkrigen i USA. Det gavstarten på den første bølga. Seinare verka opp ognedgang i arbeidsmarknaden både i USA og herheime inn på talet på utvandrarar. Ein annan årsakvar gode og mindre gode år i norsk landbruk.Etter kvart kom det historier frå det nye landetpå den andre sida av Atlanteren. Historiene gavgrobotn for kva ein kunne få til der, i landet meddei store ubrukte land- og skogområda medressursar som vi berre kunne drøyme om herheime. Historier gjekk om gullfunn og det å kunne"ta seg land" som var både ßatt og fruktbart. Derslapp dei å først rydde skog og plukke stein. Detvar berre å setje plogen i jorda og starte opp.Samanlikna med dei tronge kåra i steinrøysa pådenne sida av havet er det lett å skjøne at dettevirka lokkande på mange.Felles for dei alle måtte vere atframtidsutsiktene var betre i Amerika enn i Norge.Og så reiste dei, sjøl om det måtte vere vondt å tafarvel med bygda og folket som dei kjende her.Tekst: Joar Fjellstad(fortsetter i neste utgave av KULT)îïÊÚ ·¼» îï O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Eit samarbeidsprosjekt om opplæring og istandsetjing av freda bygningar:þÍ»¬»®¾§»² Ê”´”µ¿®»¬þ · Î»¼¿´»²Tilskottsmidlar frå Riksantikvarenhar no gjort det mogleg å kome igang med samarbeidsprosjektet iVålåskaret. Vålåskaret er eituvanleg seteranlegg, meduthusbygningar og seterstuer irekkjer med "gater" imellom.Denne ordninga av bygningarforklarer greitt grunnen tilnemninga "Seterbyen iVålåskaret". Hus plassert i slikerekkjer er det lite å nne av iTrøndelag no, menbygningsanlegget Vålåskarettilseier at rekkjetun kan ha voremeir vanleg i tidlegare tider. I dager Trøndelag mest kjent for sinerkant-tun.Ein Þnn Vålåskaret like ved vegen som gårgjennom heile Resdalen, frå Å-grenda i Meldal ogover til Rindal, knapt 1,5 mil frå Å sentrum ved RV700. Seteranlegget ligg rett opp frå Resvatnet, i eislak, sørvendt skråning. Austafor husa er det einbratt skrent mot eit bekkefar. Elles er det storeutmarksareal i Vålåskar-området, som i det mesteav Resdalen. Så det er greitt å forstå at det i dennedalen også er attraktive areal for hyttebygging ogfritidsformål!Seterdrifta i Vålåskaret vart lagt ned i 1950-åra,men dei ßeste seterstuene er i dag i bruk somfritidshus, og med varierande grad av inngrep ogendringar i tilknyting til dette. Her kan nemnast atdet er inngått ein samarbeidsavtale med MeldalBygdemuseum om bruk av den seterstua som erminst prega av inngrep i nyare tid. Denne stua erknapt endra noko som helst i løpet av 1900-talet.Bygningane som står i Vålåskaret i dag, er for detmeste frå tidleg på 1800-talet.Historiske kjelder fortel at Vålåskaret frågammalt av hadde vore to bruk, Nedgard ogOppigard, og var leiglendingsgods. Men den fastebusetjinga tok slutt frå tidleg på 1800-talet, ogVålåskaret vart delt opp i mange seterbruk. BåeVålåskargardane var haldne for å vera frostlendtebruk, og dermed uvisse for korn, men gode til eng.Omlegginga til seterdrift synest i så måte grei åforstå.Seteranlegget Vålåskaret vart tinglyst freda i1967, som det første her i landet. I fredingslista eroppført som freda 9 seterstuer og 6 uthus.Både seterstuer og uthus er lafta, og alle hartorvtak. Sel og mjølkebu låg vanlegvis under sametaket. Dei ßeste uthusa har rom for dyr ibakkehøgde og høyløe over, med bru inn midt påøvre langsida. Det vil seie ei planform som forvanlege låvar. For sela varierer planforma, fråenkle eitt- og to-roms til vanlege tre-roms. Menfelles for alle seterstuene er at dei har minst to rom:med opphaldsrommet, eller "innpå sætern" somdet gjerne heiter, og bua eller masstua. Vanlegvis erdet et soveloft over bua som er ope motopphaldsrommet.Kvar brukar hadde to hus, som dei ßesteframleis har. Dette vil seie eitt våningshus med selog bu og eitt uthus med fjøs og fôrlager. Mønstereter at våningshusa er plassert i rekkje og meduthusrekkje nedanfor. Systemet er ikkje heiltkonsekvent gjennomført, men husa ligg likevelsom eit svært godt samla bygningsmiljø ilandskapet. Etter kvart har bygningar fåttbordkleding på vegger mot hardaste vêrretninga.Tekst/foto: Finn DamstuenTidligere trykt i tidsskriftet KulturarvenîîSamarbeidspartar i prosjektet- Eigarane- Prosjektet "Knoppskyting fra fjord til fjell",Meldal- Meldal kommune- Senter for Bygdekultur, Dovre- Sør-Trøndelag fylkeskommuneI tillegg til desse har Meldal historielag gjevetilbod om hjelp. Historielaget har lang tradisjonsom arrangør for ulike kulturhistoriskearrangement, også i Vålåskaret. Eit såomfattande prosjekt vil komme til å måtte gåover ßeire sesongar.Mål for prosjektet1. Istandsetjing av eit sjeldsynt bygningsmiljø,der det blir stilt strenge krav til valg av metodefor istandsetjing. I utganspunktet skal det vereslik for bygningar som er freda. For uthusa iVålåskaret er det spørsmål om reparasjon avbygningar som har gått ut av bruk. Dei trengderfor ikkje tilpassast verken tradisjonell eller nybruk. Tiltak på desse bygningane er såleis åvurdere som rein bevaring. For seterstuene,derimot, blir det å ta stilling til kva som erforsvarleg av tiltak i forhold til freda bygning ogdet miljøet bygningen er del av.2. Opplæringstilbod for handverkarar som vilstyrke sin kompetanse. Det blir etter kvartspørsmål om godkjenning og dokumentertkompetanse for arbeid med gamle hus, medspesielt strenge krav for å få arbeide med fredabygningar.3. Vise eigarar og andre interesserte praktiskvøling og vedlikehald av gamle hus. Det Þnstmange av desse rundt omkring i landskapet, sliksom i Vålåskaret. Som eit hint om mengde, kannemnast at registeret for bygningar som er frå før1900, i Sør-Trøndelag, omfattar bortimot25 000 objekt!4. Eigarane vil bli invitert til å bli med under denpraktiske gjennomføringa. Ein eigendel iÞnansiering av tiltak, kan godt vere somarbeidsinnsats, ved dugnad eller på annan måte.OpplæringsdelenSenter for Bygdekultur står for det faglege iopplæringa, ut frå ein modulstrukturertopplæringsplan. Lokal kompetanse vil kunne blibrukt for oppfølginga undergjennomføringsfasen. Evaluering ograpportskriving/dokumentasjon blir vektlagtsom del av prosjektet. Deltakarane skal kunneoppnå eit kvaliÞserande tillegg til det dei måtteha frå før som handverkar. Etter kvart vil det blistilt strengare krav til dokumentasjon avkompetanse, for å lov til å ta arbeid med bl. a.vøling av freda bygningar, enn det har vore hittil.I haust skal første del av prosjektet etter planenstarte med å kartleggje behov for tiltak på deiaktuelle bygningane. Det skal deretterutarbeidast forslag til kva som må gjerast. Detteskal så dokumenterast i ein rapport. Litt seinarepå hausten blir det tur ut i skogen for å Þnnefram til høvelege emne til reparasjonane iVålåskaret. Deltakarane skal med dette få eiinnføring i å kunne vurdere treet på rot, for åÞnne ut kva det er mest eigna til. Bruk av treet vilbli frå etappe 2, som etter planen vil seie neste år.Å Þnne fram til aktuelle kursdeltakarar skjer isamarbeid med prosjektet "Knoppskyting fråfjord til fjell" i Meldal.Õ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» îî O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ü» ¿³´»®«²¼¬µ«²¬»²Medlemmene i Meldal Kunstforening samles annenhvermandag i kjelleren på misjonshuset i Meldal. Der møtes de ogdyrker sin lidenskap og hobby - kunstmaling.Men, det er ikke bare kunsten som teller - samlinga rundtkaffebordet er et av kveldens høydepunkt.Meldal Kunstforening ble stiftet den 11. februar i 2002, og det er Åse Jødalsom er leder i foreningen. Vi bruker å ha forskjellige lærere som kan læreoss nye teknikker og innfallsvinkler. Skauvik fra Orkanger har vært hos ossßere ganger, og da går det mest på naturalistisk oljemaling. Nå har vi IngeGravdal fra Børsa, og han lærer oss en nonÞguralistisk skrapeteknikk som erspennende, sier Åse Jødal.Mest oljemalingFor det meste blir det oljemaling, for det er det de føler at de best kan. Denfaste møteplassen er misjonshuset nedi grenda, men det hender at de harutekvelder. I sommer hadde de en forsommerkveld på Ælberje på Å. Der bledet både torader, trekkspill og kunstmaling med utstilling på veggene ute pågardsplassen. Vi deler året opp i to - høst og vår, og hvert semester avsluttesmed en salgsutstilling. Nå i høst er utstillinga lagt til Å, og den er dessverreholdt når denne utgaven av KULT leses. En annen utstilling de deltar fast på, erkunstutstilingen under Rennebumartnan. Der er det kunstforeningene i Meldalog Oppdal som skifter på å være «arrangør».Sosial inspirasjonKunstforeningen har 29 medlemmer, og det er rundt 10 som bruker åsamles på malerkveldene. Det sosiale later til å være viktig på disse kveldene. Vi har alle en travel hverdag, og dermed blir det ikke malt så mye hjemme.Det er enklere når en møtes på slike kvelder. Da kommer vi raskt i gang medmalingen og blir inspirert. Dermed er det enklere å fortsette hjemme også, sierÅse.Tar imot ßere medlemmerForeningen prøver også å legge opp til ekskursjoner. De har blant annetvært en tur til Storlidalen og Småbruket i Oppdal. Vi håper at slike turerskal gjøre det interessant for ßere å bli medlemmer i kunstforeningen, sier Åse.Og er det noen som er interessert i å gi seg med i foreningen, er det bare å takontakt. En trenger absolutt ikke å være noen avansert maler for å bli med.Ola Løseth (t.v.)kk prøve seg på en ny teknikk. Det va itj slik e tenkt det skull bli,men de e itj sekkert at det her bli nå klenar.Inge Gravdal fra Børsavar kursholder for Meldal Kunstforeningdenne kvelden i november. Her instruererhan Oddrun Fiske Johansen i en spennendeog ny teknikk hun aldri før har prøvd.Tekst/foto: DagÞnn VoldÕ«´¬ ðìóîððìîíÊÚ ·¼» îí O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Í±µ²»¼¿´ ×²²µa°´¿¹ ÞßP ¾«¬·µµ»² º±® ¿´´»Ð±®¬»® ¬·´¿´´» º±®³”´Ó±¬±® ³ñ º»®²¬§®·²¹Ó±²¬»®·²¹Õ²«¬ Ô·´´»¾±®¼¿´Ì´º °®·ª¿¬ éî ìí íì çë ó Ó±¾·´ çðï îí êéðÕ´b® º±® µ±¹ô ºa ±¹ º®·¬·¼ß´¬ · ²a®§¼¼·²¹«¬¬§®Ì·´ ¿¼ª»²¬Ô§»¬¿µ»®ô ¾®·µµ»®ô ¼«µ»®ô ´§ ³³Ì·´ «´Ó§» ²§¬¬ · ¹¿ª»¿®¬·µ´»® º®¿Þ´¿½µ Ü»·¹² ³³Ó§» ²§¬¬ ±¹” · ´»µ»®Þ´±³¬»® · ¬±®¬ «¬ª¿´¹ÿÜ·ª ¹®a²²°´¿²¬»® °” ¬·´¾«¼ ÒŸ íçôóéîèè Í±µ²»¼¿´ ó Ì´º éî ìí êð éð ó Ú¿¨ éî ìí êð éïÍ¬·µµ ·²²±³ Í°·®»² ßñÍô«´»¾«¬·µµ»² °” Þ»®µ”µÎ»¾«¬±®¹»¬ô Þ»®µ”µ ó ¬´º éî ìî éì ìðÔÛ× ßÊ ÌÎÛÙ×ÒÌÛÎÒÛÌÌÚÑÎÞ×ÒÜÛÔÍÛòòòÊ· ´»ª»®»® Þ®»¼¾;²¼ª·¿ ßÜÍÔ º®¿µ® îçèôó °®ò³²¼ÿÞ»¬·´´ Ô±¯¿´ Ð®·ª¿¬ ßÜÍÔ ·²²»²ïëò ¼»»³¾»® ó º; º®· »¬¿¾´»®·²¹±¹ ¬± ³;²»¼»® ¹®¿¬· ¿¾±²²»³»²¬ÿØ¿¬·¹¸»¬µ´¿»® ±¹ °®·»® º±® Ô±¯¿´ Ð®·ª¿¬ ßÜÍÔæÔ±¯¿´ Ð®·ª¿¬ òòòòòòòòòòòò íðð ñ ïëð µ¾°òòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòº¿¬ °®· µ®ò îçèôó °®ò ³²¼òÔ±¯¿´ Ð®·ª¿¬ òòòòòòòòòò ïððð ñ íðð µ¾° òòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòº¿¬ °®· µ®ò íçèôó °®ò ³²¼òÔ±¯¿´ Ð®·ª¿¬ òòòòòòòòòò ïëðð ñ ìðð µ¾° òòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòº¿¬ °®· µ®ò ìçèôó °®ò ³²¼òÔ±¯¿´ Ð®·ª¿¬ òòòòòòòòòò îîðð ñ ìðð µ¾° òòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòº¿¬ °®· µ®ò ëçèôó °®ò ³²¼òÔ±¯¿´ Ð®·ª¿¬ òòòòòòòòòò íððð ñ ëðð µ¾° òòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòòº¿¬ °®· µ®ò éçèôó °®ò ³²¼òÊ· ´»ª»®»® Þ®»¼¾;²¼ ª·¿ ßÜÍÔ ³»¼ ¸¿¬·¹¸»¬»® ¸»´¬ ±°° ¬·´ íÓ¾°ò Ì·´¾«¼»¬ »® ¹§´¼·¹ º®»³ ¬·´ ïëò¼»»³¾»®ô±¹ ´»ª»®·²¹ ¾»¬·²¹»® ¿¬ ¼« ¸¿® ¬»´»º±²´·²» ¬·´ ¼·² ¾±´·¹ô ±¹ ¿¬ Ô±¯¿´ µ¿² ´»ª»®» ßÜÍÔ °; ´·²»²òö Ñ®¼·²:® »¬¿¾´»®·²¹µ±¬²¿¼ º±® Ô±¯¿´ Ð®·ª¿¬ ßÜÍÔ »® µ®ò íçëôó ±¹ ¿ª¬¿´»¬·¼»² »® îì ³;²»¼»®òÌ·´¾«¼»¬ ¹»´¼»® ª»¼ ¾»¬·´´·²¹ °; ×²¬»®²»¬¬ ©©©ò´±¯¿´ò²± ßÜÍÔ ³±¼»³ ³»¼ ®«¬»®º«²µ±²¿´·¬»¬±¹ °´·¬¬»® ¬·´µ±³³»® ³»¼ µ®ò ëçèôó©©©òÔ±¯¿´ò²± ó Ü·² ²:®³»¬» ¾®»¼¾;²¼´»ª»®¿²¼(®îìÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» îì O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ö«´»¬®» º®¿ Õ¿®· Ø¿²²¿Kari Hanna Gunnes plantet juletre for første gang i 1986. Men, da var alt mislykket... Jeg fant ut at jeg måtte skolere meg litt. Det var faktisk ikke bare å plante noen treog tro at dette skulle bli av seg selv. Idag har hun Þre felt på tilsammen rundt 25 mål. De trea som jeg hogger nå, er fra feltet jegplantet i 1994. Da turde jeg å prøve til igjen. Pådette feltet er det både vanlig norsk gran ogfjelledelgran. Fjelledelgrana er en amerikansk gransom konkurrerer med den danske edelgrana,forteller Kari Hanna.Kari Hanna startet med juletreproduksjon medtanke på en ny inntektskilde i landbruket. Samtidiger hun glad i å rote i lorten, som hun sier selv. Men,det er ingen støtteordninger for juletreproduksjon.Her er det markedet som bestemmer om en lykkeseller ikke.Måtte læreDet var på en juletredag i Orkdal på midten av80-tallet at Kari Hanna Þkk ideen om å starte medjuletreproduksjon. Det første feltet ble heltmislykket. Jeg fant ut at jeg måtte gåpå kurs for å lære hvordan det skullegjøres. Jeg er medlem av Sør-Trøndelag Pyntegrøntlag, og der harjeg lært mye og hentet mye inspirasjoni det videre arbeidet. Nå føler KariHanna at hun kan det grunnleggendefor å produsere juletre, men sier at hunså langt ikke har klart å ta ut stor nokprosent av produksjonen. Det blir forstort svinn.FjelledelgranFor to år siden plantet Kari Hannahalvt om halvt med norsk gran ogfjelledelgran. Fjelledelgrana holderbaret lengre, samtidig som sjølve baretogså er lengre. De to typene hartydelige forskjeller. Den norske granaryr litt mere, men kanskje er det littmere tradisjon med den norske granaforeløpig. Fjelledelgrana har de bestevekstforholdene her i fjellregionen, ogde blir derfor Þne juletre.Kvinnfolka ønsker tette tre Jeg har vært i feltene mine ogmerket tre mens det ennå var bart. Deter da en ser trea best - før snøenkommer. Noen ønsker smale og tettetre, og spesielt kvinnfolka ønsker tettetre. Karene er mer opptatt av atstammen skal være bein, og da helstheil bein.Kari Hanna selger tre på Oppdal,og hun bringer ut tre på bestilling påBerkåk og omegn. Jeg har ogsåmange skogeiere som kunder, og de ernøye på treet. Det er lettvindt i ei travelførjulstid å stikk innom og kjøpe et tre.Noen avtaler også på forhånd at de vilÕ«´¬ ðìóîððìplukke ut sitt eget tre i feltet. Da er det bare å hengepå en lapp på treet de ønsker å kjøpe. Noenbestiller tre også via tekstmelding på mobil - høydepå treet og når de ønsker treet levert.Plass for ßereDet importeres mye juletre fra Danmark, mendet har faktisk vært mindre planting der i det siste.En kan derfor risikere at det blir for lite juletre omnoen år. Samtidig ønsker markedet norske tre, sådet er plass for ennå ßere norskejuletreprodusenter.Tekst/foto: DagÞnn VoldÓ·¼¬®» Ù¿«´¼¿´Ð·´¹®·³´»·¿¹»²²±³Ó·¼¬®»Ù¿«´¼¿´Pilgrimsleia gjennom Midtre Gauldal ermellom 7 og 8 mil lang. Den kommer fra Os iHedmark til Midtre Gauldal ved Forollsjøen,som ligger ved foten av Forollhogna. Derfragår den fjellhøydene nordover til Storbekkøyamuseumssæter. Der er det betjent i helgene ogservering av ekte seterkost. Videre nordovergår den til Storli og over Tågåfjellet og ned tilForsetvollene i Singsås. Oppe på Tågåfjellet erdet bygd et sælehus for overnatting. Huset erfor øvrig oppsatt i samarbeid med Budalskole.Fra Forsetvollene går leia til Singsås kirke,oppover til Singsås på vestsida av Gaula, overEngesåsen og ned til idrettsplassen i Singsås.Leia tar en krok innom Gammelkirkegårdenpå Singsås, nedover til Singsåsgårdene medbygdemuseet og opp bakkene til Digre.Videre strekker den seg inn overDigremarka og Sevildalen, forbiSeviltjeønnvollene og nordover til Okstjønnaved foten av Samsjøvola. Ved Okstjønna er detnok et nytt sælehus med ovn og senger. Dettehuset er satt opp i samarbeid med Singsåsskole. Leia tar seg opp og nordoverSamsjøvola, og går inn i Melhus kommunemellom Samsjøen og Håen.îëÊÚ ·¼» îë O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÚqÎÖËÔ ÐŸ ÍÓŸÞÎËÕÛÌÔa®¼¿¹ ±¹ a²¼¿¹ îéòóîèò ²±ª»³¾»® ±¹ ìòóëò ¼»»³¾»®Ÿ°»²¬ ¿´´» ¼¿¹»® µ´ò ïï ó ïé ó ¬´º éî ìî íð èïïððûØ«A·¼ô ¸”²¼ª»®µ ±¹ ¹¿®¼ó³¿¬ º®¿ îð ´±µ¿´» °®±¼«»²¬»®òÙ¿´´»®· ³»¼ ¿´¹«¬¬·´´·²¹ ¿ª Ó¿´· ß²»¬¬» É·¬a»Õ¿²»º¿®¬ ³»¼ ¸»¬ ±¹ ª±¹²Ë®¬»µ¿º’ ³ò ª¿®³» ³«´¬®·²¹»® ±¹ «´»«®¬»µ¿µ»Ê·µ·²¹ ìØ ¾§® °” «´»¹á¹¹ ±¹ ª¿®³ »°´»«·½» ³»¼ ³§²¬»ÊÛÔÕÑÓÓÛÒ Ì×Ô ÛÒ ßÒÒÛÎÔÛÜÛÍ ÖËÔÛØßÒÜÛÔÕËÔÌ¼»µµ»® ïððû¿ª ¸«¬¿²¼»²» · µ±³³«²»²»Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ Î»²²»¾«òÜ»®³»¼ ¸¿® ¼« »¬ ¸»´¬ «²·µ¬ ³»¼·«³º±® ” ²” º®¿³ ³»¼ ¼·¬¬ ¾«¼µ¿°ÿÕËÔÌÞ«¬·µµó«¬¬·´´·²¹Ê¿®³»¿²´»¹¹ ó Í¿²·¬b®¿²´»¹¹Êßó¿²´»¹¹ ó Î»¸¿¾·´·¬»®·²¹Í°®·²µ´»®¿²´»¹¹ ó Ê¿²²º±®§²·²¹¿²´»¹¹Ð±¬¾±µ ìëô éîçï ÍÌqÎÛÒÌ´ºò éî ìî ïî íé ó º¿¨½ éî ìí ïç èçß²²±²»®æÓ¿®· Ø¿«¹»¬ ó ¬´º éî ìî éê êê³¿®·àª±´¼óº±¬±¹®¿Bµ»ò²±Î»¼¿µ±²æÜ¿¹B²² Ê±´¼ ó ¬´º éî ìî éê êê¼¿¹B²²àª±´¼óº±¬±¹®¿Bµ»ò²±Ë¬¹·ª»®æ ÊÑÔÜ Ú±¬±Ù®¿Bµ» ¿ô Þ»®µ”µÊ»´µ±³³»² ¬·´«´»¸¿²¼»´¸±îêÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» îê O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Skogbrosjyre i RennebuRennebu kommune har gitt ut en egen brosjyre som heter «Skogen og bruk av tømmer og tre iRennebu». Det er enhetsleder Hans Christian Borchsenius ved Landbruk, miljø og tiltak som står bakbrosjyren, som inneholder oversikt over sagbruk i kommunen, laftere, hus- og hyttebyggere ogsnekkeribedrifter. Samtidig har den en oversikt over de forskjellige aktørene som er inne i skogbruket ikommunen.Brosjyren inneholder også en tekst som viser hvilke ringvirkninger skogen gir i Rennebu. Skogen er enfornybar ressurs, og skogforvaltningen følger dermed prinsippene om bærekraftighet. Tre er et levende oglivgivende materiale, skriver Borchsenius i brosjyren.Ù”¬»³»¼ ²§ ÝÜÍ¿³´·²¹ ®«²¼¬µ»®³»²Nå har Gåte kommet med sin andre full-CD - Iselilja, og den har blitt meget godt tattimot. Flere aviser har gitt CD-en terningkast6, og de har dermed klart det vanskelige åfølge opp en suksessrik førsteutgivelse.For tiden er Gåte ute på en konsertturne iforbindelse med CD-utgivelsen. De har spiltbåde på Storås og på Berkåk, og under dissekonsertene viser de at de fortsatt også er etsceneband.Dyp konsentrasjon under forrige helgs treff i Meldal LAN.Fra venstre 1 rekke: Hans Christian Klingen, Ola Teodor Klingen, Per Øyvind Ree, Einar Hoel Nilssen, RunarJensvold, Tor Helge Taagvold. 2 rekke : Magnus Loe, Martin Bollingmo Hole, Hanne Ree og Ingeborg Berg.Dataparty har blitt en populær, og i Meldal harde organiserte seg under navnet Meldal LAN.Målsettingen er å få en aktivitet i Meldal somsamler mye ungdom, samtidig som at de skafferseg erfaring som er nyttig å ha med seg.Under Meldal LANs siste samling deltok detgodt over 40 deltagere. Leder i Meldal LAN, TerjeNess Andersen, forteller at dette er en Þn fremgangfra forrige samling. De holder til i samfunnshuset iMeldal, og der har de tilgang til bredbånd som ersponset av Loqal.KonkurranseFor å få litt spenning har de lagt inn enkonkurranse som inneholder forskjellige aktivieterfor å gi litt uforutsigbarhet.. Denne gang var detkonkurranse i spillene War Craft 3 og det enklerespillet Kurve. Den tredje delen i konkurransen varå drikke mest brus på 30 sekunder. Det erpoengene sammenlagt som teller, og premien varen DVD-brenner.Mest gutterDet er mest gutter som deltar på samlingene,men Terje Ness Andersen sier at de gjerne ønskerseg ßere jenter. Kanskje er det slik at det er guttenesom har mest interesse for data og teknikk...Det stilles ingen bestemte krav tildatamaskinene deltagerne har med seg, men det vilfort bli noen begrensninger i hvilke aktiviteter dekan delta i hvis maskina er for gammel. Formaskinene settes på harde prøver under ei slikhelgasamling. Her lastes det ned Þlmer og musikk,og de kobler maskinene sammen og spiller mothverandre med forskjellige spill. Ellers er ei slikÕ«´¬ ðìóîððìHva er det som fanger oppmerksomheten tilArne Berg, Magni Sørløkk og Berit Kvam?helg utpreget sosial, og det går rykter om at det tiltider kan bli svært lite søvn - og kanskje litt ßørting.Strenge reglerMeldal LAN har egne regler under sinesamlinger, og disse må følges strengt. Her skal detutvises folkeskikk og det er crewet (ledelsen) sombestemmer. Ellers sier reglene at tyveripolitianmeldes og at en skal behandle de somsover med respekt. All form for hacking er strengtforbudt, og siste men ikke minst - Meldal LAN errusfritt!For å holde lan-partys kreves det en del utstyr,og Meldal LAN har derfor ordnet seg medsponsorer - Loqal (Bredbånd i Trøndelag) blilyst:-),Meldal Sparebank, Meldal Sanitetsforening ogMeldal kommune.Tekst: DagÞnn VoldFoto: Terje Ness Andersen, Meldal-LANGÅTE ble til for å stille til enoppvarmingsjobb på Veita Scene iTrondheim våren 1999. GÅTE var daGunnhild og Sveinung. Etter dette innslagetÞkk GÅTE en overveldende respons fra folksom var tilstede, og de bestemte seg for åprøve videre. Flere besetninger kom og gikk,GÅTE opptrådte på ISAK, Sone 99, Røros ogßere ganger på Veita. Gruppa fant etter hvertsin form med Halvor og Martin i tillegg tilGunnhild og Sveinung. Gruppen spiller idenne perioden inn sin første demo, Þre spori Tricycle Studios sammen med ThomasHenriksen.På en spillejobb sammen med svenskeHoven Droven på Veita Scene i Trondheimblir de kontaktet av Gustav Hylén (ex-HovenDroven, nå studiomann) med tilbud om å fåbruke hans studio i Revsund, Sverige"Home" til en ny demoinnspilling. To sværthyggelige dager i landlige omgivelserresulterer i 2 spor på EP'n - "Grusommeskjebne" og "Eg veit i himmelrik ein borg".GÅTE fortsetter også samarbeidet medThomas Henriksen, Tricycle Studio iTrondheim. Her spilles "Byssanlull" og "LitleFuglen" inn i løpet av noen kaldevinterdager, og sammen med "Solbønn" fraden første demoen, er en 5-spors EP enrealitet. Lasse Berre tar bildene og lagercover - og vips er den i salg. Demoen vaktestor oppsikt. Den Þkk enestående kritikker iAdresseavisen ("...Lovende, på grensen tildet sensasjonelle.."), GÅTE ble intervjuet ißere NRK-sammenhenger og spilt i "alle"radiokanaler. De opptrådte "live" på NRK1 iprogrammet "Etter skoletid" med låten"Byssanlull", samt intervju. Slik startet det...Senere har Magnus Børmark kommet innsom gitarist, og Gjermund Landrø sombassist.Det siste som har skjedd Gåte er at de islutten av måneden vil skifte trommeslager.Martin Langli forlater gruppen og innkommer Kenneth Kapstad fra gruppenDadafon. Kenneth kommer fra Løkken, ogdermed er alle medlemmene i Gåte «samlet»i Orkdalsføret.îéÊÚ ·¼» îé O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Matbok forRennebui nytt opplagRennebu Bygdekvinnnelag vil no gje utein revidert utgåve av boka«Tradisjonsmat i Rennebu»Boka "Tradisjonsmat i Rennebu" kom ut i 2.000eksemplar sommaren 1997. Det var med spenningRennebu bondekvinnelag tok til å by fram boka tilsalg. Ville folk kjøpe, eller ville laget stå att med einhaug bøker og ei stor gjeld i banken?Det gjekk langt over forventningane: No har vinådd 2004, og alle bøker frå 1997 er utselde!Og utgjevarlaget som i mellomtida har skiftanamn til Rennebu bygdekvinnelag har vedtekeå gje ut ei ny utgåve av Tradisjonsmat i Rennebu.Denne nye boka skal i hovudsak vera lik den førsteutgåva, men ha eit tillegg med gode råd ogoppskrifter som det har vore spurt etter, eller somutgjevarane har funne det er grunn til å ta med forå gjera boka meir fullstendig. Nokre trykkfeil fråførste utgåve er retta opp.Boka vil no bli utgjeve i ei fullstendig utgåve dvs den første boka med tillegget - og eit lite heftesom inneheld berre tillegget, og som er tenkt someit tilbod til dei mange som har første-utgåva, mensom vil ha tillegget attåt.Gardsbutikken Buret med RennebumorrInger Marie Vold og Ivar Fjellstad driver Gardsbutikken Buret på Nerskogen. Der selger de bl.a. spekemat somer laget av kjøtt fra egenstorfé besetning. Renenbumorr er laget etter tradisjonell oppskrift fra Rennebu, og den ergrovere malt enn mang annen spekemorr. Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger på denne morren, og vifår telefoner fra langt avsted som ønsker å bestille, forteller Inger Marie. De lager også en annen morr som er mereÞnmalt. Et annet produkt som har blitt popluært er speket storfékjøtt, og her er etterspørselen så stor at de harvanskelig med stor nok produksjon. Alle produkt er laget fra storfé som har beitet i Trollheimen.Buret produserer også kokmorr. Denne er ypperlig egnet til julemat, og IngerMarie har allerede begynt åmerke etterspørselen før jul. Mølsgrøt laget fra egen melk har de også, og alle produktene selges bare fraGardsbutikken Buret.É»¬ Í·¼» Í¬±®§Steffen Lillevik og Siw TanitaNygård på bildet til venstre harkommet godt i gang medforberedelsene til samarbeidsprosjektetWest Side Story. Deter ungdommer fra Rennebu,Meldal, Rindal og Surnadal somsammen skal sette opp dennemusikalen som har premiere imars neste år.Dette var femte helgaøving i detkrevende prosjektet for ei aktivaldersgruppe.Prosjektet West Side Story måkarakteriseres sominterkommunalt ungdomsarbeidder de medvirkende har en uniksjanse til å være med på å skapenoe nytt.Rennebu bygdekvinnelag peika ut eiredaksjonsnemnd til å arbeide ut dette tillegget.Det var Anne Helene Kvam, May-Lill Eggan ogBirgit Foss. Denne nemnda har så søkt råd og hjelphos andre, medlemmer og ikkje-medlemmer, oghar fått det. Alle rådgjevarar kan vi ikkje rekneopp, men eit par peikar seg ut som særleg viktige:Ingeborg Herrem (f. 1919) og Randi Hårstad (f.1940). Redaksjonsnemnda takkar hjarteleg!Boka er venta i salg først på desember, og denvil koste kr 180,-.Under er eit eksempel på oppskrift henta fratillegget i den nye matboka."Bijreme bearkoe" Finnbiff(4 porsjoner)1 pk (1/2 kg) frossen reinskav(eller kjøtt av lår, bog el.likn.)2 gode ss.smør eller margarin1/2 løk1 ts salt1/2 ts pepperev. 2- 3 dl ßøte eller rømmetil saus.Skjær kjøttet i tynne små skiver, eller ta pakkenmed ferdigskåret reinskav og ha det i panne medgodt, varmt smør. Stek det sammen med løken. Avfrosset kjøtt blir det mye væske. La det steke tilvæska er dampa bort og kjøttet blir litt brunt. For åfå saus, kan en enten bruke vann, ßøte eller rømme,eller en blanding av vann/rømme. Slå det overkjøttet og la det småkoke 2-3 min, og retten erferdig til servering sammen med poteter oggrønnsaker.Uten sausen er Þnnbiff godt på brødskiva somen liten varmrett.Velbekomme!îè Med dette samarbeidet skapes det noe nytt,og vi legger også stor vekt på det sosiale, fortelleren av lederne, Lars Sæther fra Surnadal. Vi er nå godt i rute med det meste, men vimangler sponsorer til prosjektet. Idretten drar detmeste av pengene, men sponsorer vi har vært ikontakt med synes dette prosjektet er artig og etviktig ungdomsarbeid som fanger opp et bredtspekter av ungdom.Foruten tiden med hard øving blir det en del tidtil sosialt samvær. Under helgasamlingene er detogså overnatting på stedet, og det fører lett medseg lite søvn. Men, det er en del av opplegget...Det er leid inn profesjonelle krefter til å biståmed stykket. Jane Ogley Holmberg erdanseinstruktør, Heidi Skjerve er med somsangpedagog og Gerd Ingrid Kvenset er regissørfor musikalen.Elsker dans og teaterSiw Tanita Nygård fra Innset er elev ved linjenmusikk, dans og drama ved Ringve videregåendeskole i Trondheim. E har så løst te å bliskuespellar sjø. Det e den store drømmen, fortellerSiw Tanita. Derfor er det viktig å fåmed seg ting som skjer innen densjangeren, og denne oppsettingen varderfor naturlig å hive seg på. Evalitte redd det villa tå my tid, menettesom e ønske å gang den her veiinså villa e prøv. Å det e dritartig... I starten va all usekker påøvengin, men no begynne det å tåform. Det her bli kult, stråler SiwTanita.Foruten å være en av aktørene erSiw Tanita også medinstruktør pådans. Hun forteller at den størsteutfordringen er «kordansen». Derskal de koordinere bevegelser,springing, dans og sang. Det krever myekonsentrasjon og god kondisjon.Sosialt og artigDet er en utpreget sosial gjeng som deltar iprosjektet. Siw Tanita forteller at det blir mye sykhumor når de blir overtrøtt utpå natta. Så æ dæ arti med ßer kommuna. De andersnakka litte rart, men no går det bra å oss forstårkvarander. Oss har vorte en skikkelesammensveisa gjeng.Tekst/foto: DagÞnn VolddÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» îè O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Musical highlightsSøndag 28 nov. kl 19.30 blir det åpen konsert i Aulan på Støren med musikalske høydepunkt fra Andrew L Webbers musicaler. Konserten vil inneholdebåde musikk, dans og drama, og det meste av sangrepertoaret er hentet fra Jesus Christ Superstar. Det er ArnÞnn Solem som er koordinator for oppsettingen, oghan kan fortelle at aktørene er elever ved Gauldal og Heimdal videregående skoler. Målsettingen med oppsettingen er bl.a. å utvikle og utvidekulturskoletilbudet til elevene i videregående skole og motivere elevene til å fortsette med kultur/musikk i lokalmiljøet og å utvikle modeller for samarbeidmellom kulturskolen, kulturlivet og videregående skole - Skape muligheter med kultur som virkemiddel. Denne kvelden og dette prosjektet er et tiltak for å synliggjøre at kulturskolen har et tilbud for viderekommende elever. Vi håper å få komme inn iskoledagen til videregående for å gjøre det kulturskolen kan - formidle kultur, sier AnrÞnn Solem.Õ«´¬«®°®· ¬·´Ù«²²¿® Þ®±»²Þ«¼¿´²»°»Gunnar Broen fra Budalen er tildelt årets kulturpris i Midtre Gauldal,og det er arbeidet med å bygge opp Storbekkøya museumssetersom har vært et av de viktigste bidragene for å få prisen.Õ«´¬ ðìóîððìKulturprisvinner i Midtre Gauldal, Gunnar Broen (t.v.),i sitt rette element som omviser ved Storbekkøya museumsseter i Synnerdalen.Gunnar Broen var leder i Budal historielag, nåBudal museumslag, da det i midten av 1980 blesnakk om å bygge opp et setermuseum i MidtreGauldal. Historielaget Þkk tildelt oppgaven, og nåmange dugnadstimer senere står anlegget ferdig iSynnerdalen - ved inngangsporten til Forolhognanasjonalpark. Arbeidet med museumssetra starta rundt1990, og prosjektet «arbeid for trygd» var til godhjelp, husker Gunnar. De Þkk bidrag i form av hustil museet fra forskjellige steder i Midtre Gauldal.Det siste huset som er satt opp er en utedo i stil fra1800-tallet. Nå er seteranlegget komplett. De harfortsatt mye arbeid på anlegget, men nå i form avvedlikehold.Takk...Museumssetra har fått en Þn beliggenhet istarten på seterdalenSynnerdalen.Gunnar vilberømme Statskogsom vederlagsfritthar gittgrunn til anlegget,og til Fjellstyretsom har bidrattmye økonomisk.Dessuten harbygdefolket støttetmye opp omarbeidet med engod porsjondugnadsarbeid.Alle har gittviktige bidrag slikat museumssetrahar blitt det dener i dag.ServeringIforbindelse med åpninga av Forolhognanasjonalpark ble det reist et langhus som tidligerehadde stått på Lillehammer under OL. Den sistetorva på taket ble lagt kvelden før åpninga avnasjonalparken. Dette huset er et være eller ikkevære for å ha servering på museumssetra. Sistsommer leide museumslaget ut huset til andre somdrev serveringa, og her ble det servert ekteseterkost fra Budalen.KulturstiMuseumssetra er plassert på et sted sominneholder mye historie. Her gikk ferdselsveienmellom Østerdalen og Gauldalen, og her har detvært stor aktivitet med utvinning av jernmalm. Deter mange spor etter jernutvinning i forskjelligetidsepoker, og disse er innarbeidet i en kulturstisom også inneholder mange andre historiskeopplysninger og minnesmerker. Gunnar forteller atdet til sommeren er tid for å gjøre en delvedlikeholdsarbeid på kulturstien.Noe med geneneGunnar er levende interessert i arbeidet vedmuseumssetra, og om sommeren er han heltidsgratisarbeider på museet. Hvorfor han er såinteressert vet han ikke - det må være noe medgenene mener han. For han Þkk tidlig interesse forden lokale historia. Jeg setter pris på å få kulturprisen, men synesdet har blitt mye styr. Det er ikke derfor jeg harholdt på med dette arbeidet, forteller Gunnar - sombedyrer at han ikke vil gi seg med det første.Tekst/foto: DagÞnn VoldBudalsnepa er en lokal nepesort som ble dyrketog fremavlet i Budalen. Hvor den opprinnelig komfra er vanskelig å si. Gunnar Broen antyder atkanskje har den fulgt pilegrimene. Hvor gammelnepe-sorten er vites ikke, men den har vært dyrketi Budalen i ßere hundre år. Spesielt ble den bruktmye før poteten kom til Budalen rundt 1850. Det ersagt at den reddet mange fra å sulte ihjel de verstenødsåra.Gunnar forteller at det var ei attåtnæring å selgefrø fra Budalsnepa. Den er spesielt godt egnet forhardt klima. Det ble solgt mye frø på martnaerrundt omkring, og det fortelles at frø fraBudalsnepa har vært solgt helt opp til Murmansk.Frøa ble solgt i målet pik. Det var en uthula spissfra et reinshorn, og en pik inneholdt ca 1 tusen femhundre frø. Frøa blir fremskaffet ved å plante eifjorårsnepe, og til høsten blir frøa da liggende i enbelg som inneholder 12 - 15 frø.Budalsnepa gikk ut av bruk etter krigen, og daGunnar var leder i Budal historielag ønsket de ådyrke frem igjen denne spesielle nepesorten. Destarta opp igjen med 20 år gammelt frø som haddevært lagret i snusesker rundt om på gårdene. Nåhar Gunnar godt over 1 kg nepefrø, og det er nok tilen stor åker. Størrelsen på nepa varierte, men i gode årkunne den bli så stor at de kunne bruke den somdolokk på utedoen. Men, det var sjelden den ble såstor. Smaken var enestående god både rå og koka,forteller Gunnar.Gunnar skal nå teste spireevnen til de siste frøahan har fremskaffet, men han må vente til sola harsnudd. Den biologiske klokka er viktig ...Ønsker du å prøve deg på dyrking avBudalsnepe, er det bare å kontake Gunnar Broen.Tekst/foto: DagÞnn VoldîçÊÚ ·¼» îç O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ô·¬»² ´±µ¿´¾¿²µ³»¼ ¹±¼ »®ª·½» ±¹µ±²µ«®®¿²»¼§µ¬·¹» °®·»®Û²»®¹· ó ·²¼«¬®·«¬ª·µ´·²¹ ó ®»·»´·ª ó »·»²¼±³Ôaµµ»²ª»·»² îðìô éííî Ôaµµ»² Ê»®µÌ´º éî ìç çð ðð Ú¿¨ éî ìç çð ðïØ± ± ´·°°»® ¼« ” ¬¿¬» îòïòòò º±® ” µ±³³» ·µ±²¬¿µ¬ ³»¼ »² µ«²¼»®”¼¹·ª»®ò©©©ò¿´ª»»²ó¬¸¿³ò²±B®³¿°±¬à¿´ª»»²ó¬¸¿³ò²±Í»´ª ±³ ª· »® ´·¬»² µ¿² ª· ¬·´¾§ ¿´´» °®±¼«µ¬»® ±¹¬»²»¬»® ±³ ¬±®¾¿²µ»²» ¬·´¾§®òÊ·´ ¼« ª·¬» ³»® ±³ ª”®» °®±¼«µ¬»® ±¹ ¾»¬·²¹»´»®” ¬¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬»´ºò éîìíððìð »´´»® ¹” ·²² °” ª”®¸»³³»·¼»ò©©©ò±µ²»¼¿´ó°¿®»¾¿²µò²±éîçð ÍÌqÎÛÒ ó ¬´º éî ìí ïï ëê»°±¬æ ¿¬´»àª·²¿¿ó¿«¬±ò²±Î»°¿®¿±² ±¹ »®ª·½»°” ¿´´» ¾·´³»®µ»®Ò” ¸¿® ª· «´ · ¸«»¬ß´¼®· ¸¿® «¬ª¿´¹»¬ ªb®¬ ¾»¼®»ÿÚ±®”®»¬ «´»º¿¹ô µ¿°°»® ±¹ ¼«µ»®²” ïñî °®·Ì¿ »² ¬«® ·²²±³ º±® »² ¬·¬¬ ±¹ º±® »² °®¿¬ÿŸ°²·²¹¬·¼»®æ ³¿²ó¬±® ïðóïé ñ º®» ïðóïè ±¹ á® ïðóïìíðÕ«´¬ ðìóîððìÊÚ ·¼» íð O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Julekonsert i Innset kirkeLørdag 27. november kl 19.30 blir det førjulskonsert i Innset kirke med Rennebu Songkor og koret AdLibitum. På programmet står tradisjonelle norske og utenlandske kirkesanger og kjente julesanger.Koret Ad Libitum, som betyr «etter behag», ble startet høsten 1987 som et representasjonskor for Orkla ogGauldal Sangerforbund. I dag består koret av 40 trivelige og entusiastiske sangere fra Trondheim og omegn, ogpå repertoaret står kirkemusikk, folkeviser, pop, jazz og latinamerikanske rytmer. Koret har som ambisjon åutøve korsang på høyt amatørnivå, slik at det kan klinge til publikums og korets eget behag.Rennebu Songkor (bildet t.h.) er et blandakor med lang fartstid, og det ledes av dirigent Rigmor Aas.Ó¿®·» ³»¼¸·¬±®·µ ¿¹¿Forfatteren Marie Vik er meget godt fornøyd. Å være blant de få som Kulturrådetgodkjenner for oppkjøp henger høyt, og er på en måte bestått eksamen. Rådet kjøperopp 1000 eksemplarer av boken, og selv om du betaler en sum for å bli med iutvalget, vil dette bli et plussalg, sier hun.At romanen Þkk bestått på stil ogutforming, forbauser meg kanskje ikke såmye. Men det er en seier at den Þkkeksamenspapirene i orden med hensyn tiltroverdighet og historisk riktighet, leggerhun til.Første romanMarie er tidligere representert i ßerediktantologier, blant annet diktsamlinga"Lekt og Ulekt". Hun er dessutenmedforfatter i bøkene "Grender innvedTrollheimen" og "Veien til havet". Men "Jeg erHallgerd Hoskuldsdatter" er den førsteromanen.Marie har også skrevet mange dikt somikke har samlet utgivelse, men som delvis ertrykt i forskjellige bøker og blad. Denne mertilfeldig skrevne poesien blir til "slengere fraåpne dagbrudd" i Maries språkform.Prologer er en annen del av Maries rikeproduksjon. En form som for det meste harøyeblikkets verdi, og fort går over iglemselen, mener hun.Hvem er Hallgerd?Jeg fant henne i Njålssaga, sier Marie.Hallgerd er en reell person som har levd.Sagaen forteller om en kvinne av rik ætt,vakker og med god helse. En som med andreord skulle ha alle forutsetninger for et godtliv. Alt gikk galt - og jeg gav meg selvoppgaven med å forklare hvorfor. Interessenfor dette tidsrommet i fortida vår var en sterkdrivkraft.For å gi sagakvinnen liv måtte Laksdøla,Eigildssaga og egen fantasi til. Et grundigstudium av de gamle sagaene, mener jeg gaboka historisk riktighet omkring levemåte ogrettspraksis. Personer, slektsforhold, ogtidsangivelse av hendingene i boka har delvis pregav kunstnerisk frihet, er hennes konklusjon.Marie har også fått anledning til å besøke Islandfor å se en del av stedene hun omtaler i romanenmed egne øyneEt blikk inn i menneskesinnetMarie gir Hallgerd Hoskuldsdatter fortellerensrolle i romanen. Som gammel og utstøtt ser huntilbake på et dystert liv. Er det hennes sinnelag,kombinert med uheldige omstendigheter, som ergrunnen. Eller er hennes lagnad styrt avforfedrenes misgjerninger ?Artikkelforfatters mening om Hallgerd er, - attiden kan læge sår om behandlingen er god, menarrene på sjelen kan ingen læge. Romanen erspennende, velskrevet og historisk interessant.Hvis du vil vite mer om vår sagatid og romaneshovedperson, anbefales å lese boka.Tekst/foto: Arne LundaløkkTema for Rennebumartnan 2005:Temaet for Rennebumartnan 2005 blirHjertelig velkommen! Etter som detneste år er 20. gangen Rennebumartnanarrangeres passer dettetemaet utmerket. Arrangementet har gjennomgått en storutvikling siden oppstarten i 1986 og har alltid hattstor betydning både økonomisk, faglig, personligog mellommenneskelig for de involverte. De godehistoriene om martnans betydning håper vi kanløftes frem nå ved jubileet i 2005. Vi ønsker å settefokus på hva møtet mellom ßotte utstillere, etkvalitetsbevisst publikum, ei fantastiskdugnadsånd og en profesjonell arrangør fører til,forteller martnassjef Kenneth Teigen. Noenstikkord i den anledning er fortid, nåtid, framtid ogdet å skape noe sammen.Temaet «Hjertelig velkommen» dromartnaskomiteen fram som et mulig tema for åretsmartna allerede for et år siden. I forbindelse medjubileet har vi satt ned en egen jubileumskomite.De ble tidlig forelagt dette forslaget og syntes dethørtes spennende ut. Temavalget er også "testet" påutstillere, og vi har så langt fått bare positivetilbakemeldinger. Vi føler oss sikker på at ogsåneste års temavalg vil bli en inspirasjonskilde foralle, sier Kenneth. Til oppsummeringsmøtet nå ioktober hadde vi lagd to temalogoer, og bådetemavalg og temalogo ble vel i realiteten endeligavgjort der og da.Gjennom nye temavalg hvert år siden 1989, harmartnan beholdt kreativiteten og evnen til å tenkenytt og samtidig gitt publikum varierteopplevelser og utstillerne stadig nye utfordringer. Da er det vel bare å brette opp ermene åstarte konkretiseringen av neste årsjubileumsmartna, sier en optimistisk martnassjefKenneth Teigen på vegne av martnaskomiteen.Romanen "Jeg erHallgerd Hoskuldsdatter"utvalgt av Statens KulturrådÕ«´¬ ðìóîððìíïÊÚ ·¼» íï O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ð¿¿ ±®¼»² º®»¼ ±¹ ¹´b¼»En stemningsfull førjulskonsert som settershoppinghysteriet i perspektivmed Sturla Eide og Heidi Skjerve.Heidi Skjerve og Sturla Eide er ofte å høre i samspill medandre musikere. Dette er en av få anledninger til å høre dem iall sin enkelhet. Sammen byr de på en stemningsfull stund frifor alt julestress, der melodiske strofer og harmonier blanderseg med taktramp, elektroniske loops, og strengeklirr. Vi ønsker å gi folk en stemningsfull førjulskonsert dervi vil presentere tradisjonelle folketoner og julesalmer,kanskje med innslag av egne låter, både sammen og hver foross, forteller Heidi. Flere "glemte" lokale sangskatter er gravdfram og vil forhåpentligvis ikke glemmes igjen med detførste...Fele og sang er vel en heller uvant kombinasjon, men medßere muligheter enn man skulle tro - ikke minst ved hjelp avny teknologi- Det vil garantert bli ßerstemt sang - med bareen sanger...?Konserten har noe å by på for gamle og unge og alle midt imellom som kantrenge en liten pause!KONSERTER:Rennebu kirke 09.12.04Meldal kirke 12.12.04Õ«´¬«®±°°´»ª»´»®ÒÑÊÛÓÞÛÎîìòïï ïçòíð Ó§²¬ ±¹ º®·³»®µ»¿«µ±²ô Ü®·ª¿ Õ®± ±¹ Í¬»·²»²¬»®îéòïï ïïóïé Úa®«´ °” Í³”¾®«µ»¬ô Í³”¾®«µ»¬ °” Ôa²»¬îèòïï ïïóïé Úa®«´ °” Í³”¾®«µ»¬ô Í³”¾®«µ»¬ °” Ôa²»¬îèòïïò Ô§³»» · ¹¿³³»´¹®«ª¿ô Ôaµµ»²ò¿®®òæ Õ·®µ¿ñÑ®µ´¿ ×²¼ò Ó«îèòïïò ïçòíð Õ«´¬«®µ±´»² ¸±© ³»¼ Ó«·½¿´ Ø·¹¸´·¹¸¬Ù§³²¿»¬ ¿«´¿ô Í¬a®»²îèòïï ïíòíðñïéòíð Úa®«´º±®»¬·´´·²¹æ þÕ±²¬®¿¬»®þôÑ°°¼¿´ ¿³º«²²¸«ÜÛÍÛÓÞÛÎðïòïîò ïçòðð Úa®«´µª»´¼ · ´”ª»² °” Ü·¹®»ô Í·²¹” øÐ»® Ü·¹®»÷òÍ·²¹” ¼¿³»µ±®ô ß®²» Î»»ô Ûª¿ Í¬±®´·³±ô ×¼¿® ß´³”ô³»·²¹¹®«°°¿ Í¬a®»² ³òµ±®°òðíòïî ïçòðð Þ±µ»² þØ«²¼®» ”® · Ñ°°¼¿´þ ¿ª Ô¿® Ù·²” °®»»²¬»®»Õ¿º’ Õ´¿«|«´»²ðíòïîò ïéòðð Ö«´»³»» · Ø±»´³± Þ»¼»¸«ô Í¬¿³²¿²ðíòïîò ïèòðð Ö«´»³»» Þ»®µ”µ µ±´»µ±®°ô Î»²²»¾«¸¿´´»²ðìòïî ïïóïé Úa®«´ °” Í³”¾®«µ»¬ô Í³”¾®«µ»¬ °” Ôa²»¬ðìòïîò ïíòðð Ö«´»³»» · Ø±»´³± Þ»¼»¸«ô Í¬¿³²¿²ðëòïî ïïóïé Úa®«´ °” Í³”¾®«µ»¬ô Í³”¾®«µ»¬ °” Ôa²»¬ðëòïîò ïëòíð ÖËÔÛÍÌÛÓÒ×ÒÙ · Þ«±»²ô Ì«»²”®¬»¼»¬òÒ·»º±®»¬·´´·²¹ º±® ¾¿®² ±¹ ª±µ²»òðëòïî ïçòíð Ô§³»» · Í¬a®»² µ·®µ»òðëòïî Ö«´»µ±²»®¬ ³ñÑ°°¼¿´ ±²¹´¿¹ô ÑÓÓðèòïîò ïçòðð Þ»®¹³¿²²º±®«³ °” Þ»®¹³¿²²µ®±¿ô Ôaµµ»²òÐ”³»´¼·²¹ò Þ»®¹³¿²²º±®«³ñ ÑÎÕÔß ×²¼«¬®·³«»«³ðçòïîò Õ·®µ»µ±²»®¬ Ø»·¼· Íµ»®ª»ñÍ¬«®´¿ Û·¼»ô Î»²²»¾« µ®µïðòïîò ïçòíð Õ«´¬«®°®·«¬¼»´·²¹ ¬·´ Ù«²²¿® Þ®±»² ³»¼ «²¼»®¸±´¼²·²¹ôÕ±®ô ³«·µµô »®ª»®·²¹ ³ò³ò Þ«¼¿´ A»®¾®«µ¸«ïïòïî ïêòðð Ö«´»µ±²»®¬ ³ñÑ°°¼¿´ Ó«·µµ ±¹ Õ«´¬«®µ±´»Ñ°°¼¿´ Õ·®µ»ïîòïîò Õ·®µ»µ±²»®¬ Ø»·¼· Íµ»®ª»ñÍ¬«®´¿ Û·¼»ô Ó»´¼¿´ µ®µïéòïîò ïçòíð Ö«´»µ±²»®¬ · Î»²²»¾«¸¿´´»²ïéòïîò ïçòíð Ê· §²¹»® ±¹ °·´´»® «´»² ·²²ò ß²¼¿µ¬ ªñÍª»·¿òÑº®·²¹ ¬·´ ÓÑÌò Í·²¹” µ·®µ»ïçòïîò ïêòðð Ê· §²¹»® ±¹ °·´´»® «´»² ·²²ò ß²¼¿µ¬ ªñÊ±¹²·´¼òÑº®·²¹ ¬·´ µ±®ñµ±®°ò Í¬a®»² µ·®µ»ïçòïîò ïçòíð Ê· §²¹»® ±¹ °·´´»® «´»² ·²²ò ß²¼¿µ¬ ªñÍª»·¿òÑº®·²¹ ¬·´ µ±®ñµ±®°ò Í±µ²»¼¿´ µ·®µ»ïçòïîò îðòðð Ê· §²¹»® ±¹ °·´´»® «´»² ·²²ò ß²¼¿µ¬ ªñÊ±¹²·´¼òÑº®·²¹ ¬·´ µ±®ñµ±®°ò Þ«¼¿´ µ·®µ»îïòïîò Ö«´»µ±²»®¬ Î»²²»¾« Õ«´¬«®µ±´»ô ×²²»¬ µ·®µ»ÖßÒËßÎîîòðïò Ð®a§»²óµ±²»®¬ô Î»²²»¾« Ó«·µµ±®°ñØ·´¼» Ø¿´»¬¸Ñ°°¼¿´ Õ®·¬²» Í»²¬»®îîòðïò Ð®a§»²óµ±²»®¬ô Î»²²»¾« Ó«·µµ±®°ñØ·´¼» Ø¿´»¬¸×²²»¬ µ·®µ» ±¹ Î»²²»¾« µ·®µ»îçòðïò Þ¿®²¿ µ«´¬«®³a²¬®·²¹ò Þ«¼¿´ A»®¾®«µ¸«îçòðïò Ë²¹¼±³³»² µ«´¬«®³a²¬®·²¹ô Ó»´¼¿´¿®®òæ Õ«´¬«®µ±²¬±®»¬ ±¹ çò µ´¿»²îçòðïò ËÕÓ îððë ó Ô±µ¿´³a²¬®·²¹ô Ñ°°¼¿´ ¿³º«²²¸«íðòðïòïéòðð Ë²¹¼±³³»² µ«´¬«®³a²¬®·²¹ò Ó»´¼ ¼»®» °” ¿´´» «²¹»³»´´±³ ïð ±¹ îð ”®ò Ê· a²µ»® ¿´´» µ«´¬«®»´´» ¹»²®»ª»´µ±³³»² ¬·´ ” ¼»´¬¿ÿ Þ«¼¿´ A»®¾®«µ¸«ÚÛÞÎËßÎðîòðîò áðìòðîòïèòðîò áïçòðîò áÍ§²¹ ³»¼ ±óµª»´¼ · Ø¿«µ¿ º±®¿³´ò¸«òÑ¼¼ Ò±®¼¬±¹¿ô Ï«¿´·¬§ Ø±¬»´ Ñ°°¼¿´Ø¿«µ¿ Ü»½±®«³ º®¿³ºa®»® ³«·µ¿´»² þÞa® Þa®±²þ°” Þ»®µ”µØ¿«µ¿ Ü»½±®«³ º®¿³ºa®»® ³«·µ¿´»² þÞa® Þa®±²þ· Í±µ²¿¸¿´Ńeste KULTkommer onsdag 23. februar!Utgiver: VOLDs FotoGraske AS - sammen med gode regionale kulturkrefter!ÊÚ ·¼» íî O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Last ned KULT nr 4 / 2004 - opPslaget.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?