16.05.2015 Views

Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

ÕËÔÌ<br />

ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍÖÑÒ<br />

Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²»¬<br />

º±® ®»¹·±²»² Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />

Ò® î ó Ÿ®¹¿²¹ ï ó ëò ³¿· îððì<br />

ÊÚ ­·¼» ï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


ÕËÔÌ«®<br />

ó¹»­¬»²<br />

Ø”´´±·²²­±´¿ÿ<br />

Jens Storli<br />

Õ«´¬<br />

Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²»¬ º±® ®»¹·±²»²<br />

Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />

I en radiokåring forleden ble Hålloinnsola kåret til landets morsomste bygdesang. Eig veit<br />

ein plass på jord, berre der skin det Hålloinnsol, er første linja i sangen. Hva er det som gjør at ei<br />

bygd tror de er så særegne at til og med sola skinner vakrere der enn ellers i verden?<br />

For å gi et svar på værfe<strong>no</strong>menet på Høylandet, må vi bla kalenderen tilbake cirka 20 år. I et<br />

juleselskap kk to karer den vanvittig ideen om å arrangere revyfestival. Når kakefatet var tomt og<br />

fattigmannsmulene var børstet av nstasen gjorde de to herrene opp status: - Vi inviterer likeså<br />

godt hele kongeriket til <strong>no</strong>rgesmesterskap i revy på Høylandet.<br />

Jeg kaller ideen vanvittig, for på det tidspunktet fantes det ingen scene på Høylandet som var<br />

egnet til å spille revy på. Bygda hadde ingen overnattingsmuligheter og eneste serveringssted, var<br />

en kafe med fem respatexbord. Det fantes heller ingen oversikt over hvor det spiltes revy i landet<br />

og hvem disse revyentusiastene var. Og selv de mest innbitte hållinger må in<strong>nr</strong>ømme at<br />

Høylandet ikke er verdens navle. For å si det som grunder Lornts Mørkved: For å komme til<br />

Høylandet må du ha kjørt feil minst to ganger!<br />

Annethvert år valfarter nå revyentusiaster fra hele landet til elleville dager på Høylandet. 23<br />

000 billetter ble solgt på siste festival og 130 revygrupper morer de latterhungrige i solskinnet.<br />

Når en vet at cirka 800 av bygdas 1240 innbyggere jobber dugnad under festivalen, skjønner man<br />

at det her er snakk om et spesielt bygdemoniliseringsprosjekt. Dugnadsinnsatsen gir et sterk<br />

samhold og en personlig eierskap til suksessen. At dugnadsinnsatsen tilfører 700.000 friske kroner<br />

til slunkne lag og foreningskasser er en hyggelig bieffekt.<br />

Andre bivirkninger av ideen er Norsk Revyfaglig senter, som har re stillinger på helårsbasis til<br />

å yte faglig bistand til landets revygrupper. I disse dager etableres et rehabiliteringsenter, der<br />

humor og kultur er en viktig del av behandlingen. Høylandet er etablert nasjonalt som revybygda,<br />

og prolen går ellers ut på at på Høylandet råder kreativitet, nyskaping og moro!<br />

På den videregående skolen i Indre Namdal sier lærerne at de positivt kan plukke ut elever fra<br />

Høylandet ut fra holdninger og en synlig stolthet over den plassen de kommer fra. I det<br />

perspektivet blir det forståelig at ingen på Høylandet tvilte på gjen<strong>no</strong>mføringsevne og at det skulle<br />

bli suksess da de tok på seg å arrangere NM på ski for <strong>no</strong>en år siden. Målet ble selvsagt ikke å<br />

gjen<strong>no</strong>mføre skirennet, men å lage de beste NM <strong>no</strong>ensinne. Om de klarte det? Selvfølgelig.<br />

Vi husker parallellen fra Trondheim; Da Marvin Wiseth i 1993 kom hjem til Trondheim etter å<br />

ha sikret at trønderhovedstaden skulle få VM på ski <strong>no</strong>en år senere. Første kommentar han ble<br />

møtt med var Det blir <strong>no</strong>k itj nå snø i sjuånitti!.<br />

Positiv tanker gir positive resultater. Høylandet har kommet dit de er i dag ved å se<br />

mulighetene framfor begrensninger. I stedet for å kopiere andre, har de satset på sin originale ide,<br />

fullt og helt. De har vært store i kjeften og lagt lista høyt. At det har vært moro, har helt sikkert ikke<br />

skadet.<br />

Det er slett ikke sikkert at alle hållinger er kreative og nyskapende, men de kreative kreftene i<br />

bygda er sterkere enn de kreftene som forsøker å holde dem <strong>ned</strong>e. Lokalsamfunnets kreative<br />

fargeklatter er det viktig å ta vare på. Vi må støtte opp om nye initiativ, og gi de mulighet til å teste<br />

ut kvaliteter og gjen<strong>no</strong>mførbarhet. Tradisjonelt har det ikke alltid vært slik at vi har jublet over nye<br />

initiativ. Det er for lett å vente på gjerdet for å etterpå kunne si Hva var det vi sa?<br />

BliLyst heter et nytt utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag. Sentralt i<br />

prosjektet er arbeid med mental endring knyttet til utvikling. Lystloven skal erstatte Janteloven.<br />

Hovedstrategien er å støtte initiativ som kommer fra enkeltpersoner og miljøer og å styrke<br />

eksisterende aktiviteter som har vekstpotensiale. Programmet fokuserer på mulighetene som vi<br />

har, i stedet for å forklare hvorfor det ikke er mulig å få til <strong>no</strong>e.<br />

Kommunen og andre offentlige etater får ofte skylda for at det er vanskelig å få til ønsket<br />

utvikling. BliLyst er initiert fra kommunene og fylkeskommunen, som dermed har lagt rammer og<br />

etablert fokus for ønsket utvikling i regionen. Nå er det opp til alle oss andre å bidra til utviklingen<br />

av lokalsamfunnet.<br />

Redaktør:<br />

Dagnn Vold<br />

volds@online.<strong>no</strong><br />

Redaksjon:<br />

Dagnn Vold og Mari Haugset<br />

Redaksjon og abonnement:<br />

VOLDs FotoGraske AS<br />

Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu<br />

Telefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97<br />

epost volds@online.<strong>no</strong><br />

Kulturkontakter:<br />

Meldal - kulturkonsulent Åse Bollingmo<br />

tlf. 72 49 51 00<br />

Midtre Gauldal - kultursekretær<br />

May Britt Aas<br />

tlf. 72 40 30 63<br />

Oppdal - kulturleder Kari Simonsen<br />

tlf 72 40 10 00<br />

Rennebu - enhetsleder Astri Snildal<br />

tlf 72 42 81 67<br />

An<strong>no</strong>nser:<br />

VOLDs FotoGraske AS<br />

Abonnement <strong>2004</strong>:<br />

Kulturmagasinet sendes gratis alle<br />

husstander i Meldal, Midtre Gauldal,<br />

Oppdal og Rennebu.<br />

Abonnement ute<strong>no</strong>m regionen kr 100,-<br />

Opplag: 8 500<br />

Produksjon/Utgiver:<br />

Dagnn Vold, VOLDs FotoGraske AS<br />

Trykk:<br />

ST Trykk AS, Orkanger<br />

Rennebumartnan er blitt en suksesshistorie fordi de har våget å lage en martna på sin egen<br />

måte. I stedet for å bli en blek kopi av Rørosmartna`n har de greid å lage en unik møteplass for<br />

kvalitetsbevisste håndverkere og håndverksinteresserte. Med etableringen av Birka som nasjonalt<br />

håndverkssenter har de gått inn i en ny fase. De har sett muligheten, og gjør <strong>no</strong>e med det. Om de<br />

vil lykkes? Selvsagt!<br />

Lengre <strong>ned</strong> i dalen trøkker Svinung Sundli til og skal gjøre Storåsfestivalen til en av de tre<br />

største festivalene i sin sjanger. Med utgangspunkt i lokale kvaliteter skal festivalen bli et eksotisk<br />

alternativ til de etablerte musikkfestivalene. Sveinung har sett muligheten. Han tør satse og legger<br />

lista høyt. Vi kan alle bidra til at dette blir en suksess.<br />

Har du lyst?<br />

Jens Storli er sponsorsjef og prosjektleder for Kulturnatt i Olavsfestdagene. Han er budaling og har<br />

tidligere har arbeidet i kulturetaten i Alvdal kommune, vært generalsekretær for Norsk Revyfestival, daglig<br />

leder Norsk Revyfaglig Senter og regional sponsorsjef i Rosenborg Ballklub. Er aktuell som leder i<br />

jubileumskomite for Budal kirke 250 år.<br />

Forsiden:<br />

Meldal Bygdemuseum<br />

Foto: Dagnn Vold<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» î O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


«Det gode liv»<br />

på Småbruket<br />

s. 16<br />

Tradisjon<br />

er ikke bare <strong>no</strong>e gammelt,<br />

men også <strong>no</strong>e nytt<br />

som stadig skapes.<br />

En tradisjon må brytes<br />

for å fornyes<br />

i takt med tidens puls,<br />

muligheter og tanker.<br />

- Synnøve Anker Aurdal -<br />

ßµ¬·ª µ«´¬«®®»¹·±²<br />

Da er vi her igjen. Det første nummeret av magasinet <strong>KULT</strong> kk en positiv mottagelse,<br />

og mange synes at et slikt magasin er positivt for regionen.<br />

Vi har derfor fått mange innspill til reportasjer og artikler til dette nummeret som<br />

skal forsøke å gjenspeile litt av det som foregår i regionen i sommer. Du kan være<br />

med på å markere Løkken Verk sitt 350-årsjubileum, oppleve Landsfestival i gammeldans<br />

i Oppdal, delta på historiske vandringer i Midtre Gauldal eller føle den<br />

pulserende stemninga på Rennebumartnan. Har du lyst på en musikkopplevelse<br />

litt ute<strong>no</strong>m det vanlige, kan du ta en tur til Storåsfestivalen.<br />

De som ønsker en fyldig oversikt over sommerens kulturarrangement i regionen,<br />

kan se på siste side. Det er mye positivt å fylle sommeren med, for folk i alle aldre.<br />

Neste nummer kommer onsdag 8. september. Kom gjerne med nye innspill til<br />

artikler som er med og viser bredden i vårt kulturliv.<br />

God sommer!<br />

- Dagnn Vold -<br />

×ÒÒØÑÔÜ<br />

Kulturgjesten 2<br />

Midtre Gauldals kommuneblomst 5<br />

Arkitekter med sans for<br />

lokal kvalitet 5<br />

Kulturarrangement for alle 6<br />

blilyst:-) på nett 9<br />

Fredrik med trommene 9<br />

Slørksteinen i Oppdal 9<br />

Forollhogna nasjonalpark 10<br />

Gammelt kor - ny vri 11<br />

Ungdomsfondet til blilyst:-) 11<br />

Sesongstart ved<br />

Orkla Industrimuseum 13<br />

Trollmann med tre 13<br />

Bli kjent du også 14<br />

«Det gode liv» på Småbruket 16<br />

«Husa forteller» 17<br />

Jutulstuggu på Uv 17<br />

Samarbeid om musikal 19<br />

Det gamle bildet 19<br />

Kultureksemplet 19<br />

Utgivelser <strong>2004</strong><br />

Nr. Utgivelse Frist for stoff<br />

Nr. 2 onsdag 5. mai fredag 23. april<br />

Nr. 3 onsdag 8. september fredag 3. september<br />

Nr. 4 onsdag 17. <strong>no</strong>vember fredag 12. <strong>no</strong>vember<br />

An<strong>no</strong>nsepriser <strong>2004</strong><br />

1/1 side kr 5.500,00<br />

1/2 side kr 3.000,00<br />

1/4 side kr 1.650,00<br />

1/8 side<br />

pr. mm kunngjøringer<br />

kr<br />

kr<br />

900,00<br />

6,20<br />

Prisene inkluderer oppsett og farger.<br />

Mva. kommer i tillegg.<br />

VOLDs FotoGraske AS - tlf 72 42 76 66 - epost: volds@online.<strong>no</strong><br />

Løkken Verk 350 år 20<br />

Bygdatundagen på Haugen 23<br />

Malisetra på museet 23<br />

Velkommen til seters 23<br />

E sie ferr my ja 25<br />

Pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu 25<br />

www.gaulal.<strong>no</strong> 27<br />

Tranene i Meldal 27<br />

Historiske vandringer på Støren 28<br />

Kulturkalender 28<br />

í<br />

ÊÚ ­·¼» í O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


ÑÎÕÔß ×²¼«­¬®·³«­»«³<br />

ó ­°»²²»²¼» ±°°´»ª»´­»® °” Ôaµµ»² Ê»®µÿ<br />

Ÿ°²·²¹­¬·¼»® · ¬·¼»² ïò «²· ó íïò ¿«¹«­¬<br />

ײº±®³¿­±²­­»²¬»®»¬ Ù¿³³»´¹®«ª¿<br />

ˬ­¬·´´·²¹»®±³ ¾»®¹ª»®µ­ó ±¹ »®²¾¿²»¼®·º¬»²<br />

ت»®¼¿¹»® ðèæðð ó ïèæðð<br />

Ôa®¼¿¹ ó Ía²¼¿¹ïðæðð ó ïèæðð<br />

ѳª·­²·²¹»® · Ò±®¹»­ ³»­¬ º¿®¹»®·µ» ¹®«ª»<br />

ß´´» ¼¿¹»® ïíæðð<br />

̸¿³­¸¿ª²¾¿²»² ó Ò±®¹»­ ºa®­¬» »´»µ¬®·­µ» »®²¾¿²» º®¿ ïçðè<br />

ïñê ó ïíñê ïìñê ó ïëñè ïñé ó íïñé ïêñè óîëñè<br />

Ía²¼¿¹ Ía²¼¿¹ ¬·ô ±²ô ¬± Ía²¼¿¹<br />

º®¿ Ôaµµ»² ïìæíð ïïæðð ïíæðð ïëæíð ïëæðð ïìæíð<br />

¬·´ñ º®¿ ͪ±®µ³± ïìæëð ïïæîð ïíæîð ïëæëð ïëæîð ïìæëð<br />

¬·´ Ú¿²²®»³ ïëæïë ïïæìë óóóóóóó ïêæïë óóóóóó ïëæïë<br />

º®¿ Ú¿²²®»³ ïëæíð ïîæðð óóóóóóó ïêæíð óóóóóó ïëæíð<br />

¬·´ñ º®¿ ͪ±®µ³± ïëæëë ïîæîë ïíæíë ïêæëë ïëæíë ïëæëë<br />

¬·´ Ôaµµ»² ïêæïð ïîæìð ïíæëð ïéæïð ïëæëð ïêæïð<br />

ا¬¬»® ±¹ Ø¿¹»³a¾´»®<br />

¬´ºò éî ìî éí îç<br />

éíçï λ²²»¾«<br />

Ú±® ” ¾´· ³»® ¬·´¹»²¹»´·¹ º±® ¼»¹ô ó<br />

¸¿® ª· º”¬¬ »¹»¬ ²»¬¬­¬»¼æ<br />

©©©ò¹»²­·¼·¹»±°°¼¿´ó®»²²»¾«ò²±<br />

Í¿³³»²´»¹¹¾¿®»<br />

¬®§µµ·³°®»¹²»®¬»<br />

¾»²µ»®ô ­¬±´»®<br />

±¹ ¾±®¼ò<br />

Юaª ­a´<br />

ó º·²² °®»³·»² °; ¼·² »¹»² ¾·´º±®­·µ®·²¹ ó<br />

¼« º;® ¬·°­ ­±³ ¹·® ¼»¹ ´¿ª»®» º±®­·µ®·²¹­°®»³·» ó<br />

»´´»® ­°(® ±­­ ±³ ¼»¬ ÜË»® ±°°¬¿¬¬ ¿ªÿ<br />

λ¼­µ¿°­óñ¹»­¬»¸§¬¬»<br />

¿ª ª·´´³¿®µ­°¿²»´<br />

í¨î ³»¬»®ò Ô»ª»®»­ º»®¼·¹<br />

³±²¬»®¬ñ¾§¹¹»­»¬¬ò<br />

Õa®»­ °” ´¿­¬»¾·´ñ¬®¿µ¬±®ò<br />

Ì·´¾«¼­°®·­ ïìòëððôó<br />

´·¬¬ ²:®³»®» ó ´·¬¬ ¿²²»®´»¼»­<br />

Ü»² °»®º»µ¬» º»®·»¾·´»²ÿ<br />

©©©ò°»«¹»±¬ò²±<br />

ÐÛËÙÛÑÌ íðé ÍÉ<br />

¹·® »²±®³ º´»µ­·¾·´·¬»¬ô ³»² ¼»² ­¬±®» ²§ó<br />

¸»¬»² »® ´·µ»ª»´ ¹´¿­­¬¿µ»¬ ±¹ ¼» ¹®»²­»´(­»<br />

¹´¿­­º´¿¬»²»ò<br />

Ì¿ ³»¼ ¼»¹ ­¬¿²¼¿®¼«¬­¬§® ­±³æ<br />

© ¹´¿­­¬¿µ º®»³ ¬·´ ¿²¼®» ­»¬»®¿¼ ³»¼ ­±´¹¿®¼·²<br />

© êµ±´´·­±²­°«¬»® ¬±¬¿´¬ ±¹ ¾®§¬»® º±® «¬µ±¾´·²¹<br />

ª»¼ ¾®«µ ¿ª ¾¿®²»­»¬» ·°¿­­¿­»®­»¬» º±®¿²<br />

© ¿«¬±³¿¬·­µ µ´·³¿¿²´»¹¹<br />

© ßÞÍó¾®»³­»® ³»¼ ²(¼¾®»³­»¿­­·­¬¿²­»<br />

© ¸(§¼»ó ±¹ ´»²¹¼»«­¬»®¾¿®¬ ®¿¬¬ ±¹ ¸(§¼»ó<br />

© »´»µ¬®·­µ ±°°ª¿®³»¼» ±¹ ®»¹«´»®¾¿®» ­·¼»­°»·´<br />

© »´»µ¬®·­µ» ª·²¼«»® º±®¿² ±¹ ¾¿µ<br />

© ª¿®³»­»¬»® º±®¿² ±¹ ·²²¬·´ ë·²¼·ª·¼«»´´» ¾¿µó<br />

­»¬»®<br />

©<br />

ÐÎ×Í ÚÎß ÕËÒ ÕÎ îëëòçððôóò<br />

л«¹»±¬ íðé ÍÉ ´»ª»®»­ ³»¼ º´»®» ³±¬±®¿´¬»®²¿¬·ª»®ô ¾»²­·² ±¹ ØÜ· ¬«®¾±¼·»­»´ ±¹ ±³º¿¬¬»²¼»<br />

­¬¿²¼¿®¼ó ±¹ »µ­¬®¿«¬­¬§®ò Ю·­º®¿µ®ò îëëòçððôóò Ü®·ª­¬±ººº±®¾®«µªñ¾´¿²¼»¬ µ(®·²¹ º®¿ ðôéé´ñ³·´ò ÝÑ î<br />

ª»¼´·µ»¸±´¼­µ±­¬²¿¼»® ±¹ ´¿²¹» ­»®ª·½»·²¬»®ª¿´´»®ò Þ·´¼»¬»® ·´´«­¬®¿­±²­º±¬±±¹ «¬­¬§®µ¿² ¿ªª·µ»ò Ю·­<br />

´»ª»®¬ Ñ°°¼¿´ò<br />

ì<br />

Ê·µ¿ª»·»² îô éíìð Ñ°°¼¿´<br />

Ì´ºòæ éî ìð ðì îð Ú¿¨òæ éí ìð ðì íð<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Midtre Gauldals kommuneblomst - Søterot «Gentiana purpure»<br />

Søterot er ei halvmeter høy plante med rødbrune klokkeblomster. Den trives best på gammel beitemark i<br />

fjellbjørkeskogen og i vierkratta opp i den lavtvoksende, fuktige lyngheia på snaufjellet.<br />

For <strong>no</strong>en hundre år siden var søterota ei langt vanligere plante enn i dag, men pga sitt ry som medisinplante<br />

(særlig mot lungesykdommer) ble rota gravd opp og solgt både innen- og utenlands. I dag blir ca 1000 kg søterot<br />

omsatt gjen<strong>no</strong>m <strong>no</strong>rske apotek, men denne blir importert.<br />

Navnet "søterot" er et merkelig navn på denne planta fordi den er svært besk. Navnet er <strong>no</strong>k av ironisk tilsnitt,<br />

da smaken er svært bitter og sitter lenge på tunga. Navnet Søterot er <strong>no</strong>k for å blidgjøre vettene i planta dersom en<br />

skulle ha trang til hjelp.<br />

ß®µ·¬»µ¬»® ³»¼ ­¿²­<br />

º±® ´±µ¿´ µª¿´·¬»¬<br />

Brukervennlighet er viktig for byggeskikken, og bruker en<br />

lokale håndverkere og lokale materialer er det også<br />

bærekraftig for lokalsamfunnet. Alt dette er viktig for ei<br />

levende bygd. Lokal byggeskikk går hånd i hånd med lokal<br />

produksjon.<br />

Arnstein Gilberg og Dina Lie ßyttet til<br />

Busetgrenda i Singsås i 1999. Begge er de<br />

utdannet sivilarkitekter i Trondheim, og de har<br />

sitt eget arkitektÞrma som de har drevet<br />

sammen siden 1996. Arnstein kommer<br />

opprinnelig fra Innherred, mens Dina har tatt<br />

en litt lenger vei fra Oslo.<br />

Vi har fortsatt en stor andel av markedet<br />

vårt i Trondheim, og med utgangspunkt i vårt<br />

«gamle» bosted i byen har vi kontakt med<br />

oppdragsgivere og underviser arkitektstudenter<br />

ved NTNU. Det daglige arbeid ved<br />

tegnebordet foregår på Hyllstubakken i<br />

Busetgrenda, forteller de. De trives imidlertid<br />

så godt på landsbygda, oat de har kjøpt seg eget<br />

hus i Budal sentrum. Huset må karakteriseres<br />

som restaurerings-objekt, men det skulle være i<br />

de beste hender med to arktitektene som eiere.<br />

Her er det mye historie i veggene, og det<br />

er et fantastisk Þnt hus, sier Arnstein. Han har<br />

nettopp kommet fra sagbruket der han har vært<br />

med å høvle ytterpanel til huset. De lokale<br />

sagbruka er verdifulle, der får du høvlet og<br />

tilpasset akkurat det panelet du ønsker. Slik<br />

kan huset vårt få samme panel som tidligere.<br />

Huset står midt i sentrum, og det er viktig at<br />

det blir restaurert med nennsom hånd.<br />

Arkitektene skal ha kontorlokaler i første etasje,<br />

mens de som familie skal bo i andre.<br />

Ta hensyn til fortiden<br />

Arnstein og Dina ønsker å vise at det lar seg<br />

gjøre å sette i stand et hus til dagens formål.<br />

Byggeskikk er et samspill mellom fortid og<br />

nåtid. Byggeskikk er ikke det samme som å<br />

kopiere fortiden, men det å ta hensyn til<br />

fortiden.<br />

Arkitektur forbindes gjerne med<br />

bymessige situasjoner, men typisk for Norge er<br />

den spredte bebyggelsen. Derfor er det<br />

spennende å arbeide med små steder. Her må<br />

en ta hensyn til både kulturlandskapet og<br />

naturen for å vise den riktige omsorgen for<br />

stedet.<br />

Markedskrefter<br />

Det er mange faktorer som påvirker<br />

utviklingen av byggeskikken. Markedskreftene<br />

er med på å bestemme plassering av funksjoner<br />

og i mange tilfeller hvordan det enkelte hus<br />

skal se ut. Tilbudet på byggshopene på panel<br />

og laminatgulv blir således dessverre<br />

bestemmende for byggeskikken. Slik blir<br />

småstedene i Norge mer og mer uniformerte.<br />

Mellomrommene<br />

Noe vi tar for lite hensyn til i mange<br />

tilfeller, er rommene mellom husa. Vi har<br />

mindre tradisjon for å ivareta utemiljøet her<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

enn lenger sør. Det har vel kanskje<br />

<strong>no</strong>e med klimaet å gjøre også, men vi<br />

har <strong>no</strong>k en del å hente på å være<br />

mere bevisst på "mellom-rommene".<br />

Betydningen av gaterommets<br />

kvaliteter ser vi eksempler på på<br />

Røros. Bybildet har menneskelige<br />

dimensjoner, og det er ikke biler og<br />

trailere som har gitt premissene for<br />

bybildet.<br />

Kvalitet er viktig<br />

Det er viktig å tenke langsiktig<br />

også når det gjelder bygging. De<br />

gjorde ting mere ordentlig før. Det<br />

tok tid, men til gjengjeld ble det mere<br />

bestandig. Det er et paradoks at vi,<br />

med bedre tilgang på penger og<br />

maskiner, gir bygningene våre et<br />

fattigere uttrykk med simplere<br />

materialer.<br />

Det spares for mye på kort sikt,<br />

for alt skal være så billig. Hva som er<br />

Þnt er naturligvis smak og behag,<br />

men det er viktig at kvaliteten er<br />

tilstede. En bygning bør få eldes med<br />

verdighet og med god planlegging<br />

kan den gi husrom til generasjoner<br />

etter oss.<br />

Bruk håndverkere<br />

Det er mange dårlige løsninger i masseproduserte<br />

hus. Her i distriktet er det god<br />

tilgang på gode materialer og ßinke<br />

håndverkere som kan gjøre jobben vel så billig<br />

og bra som en ferdighusprodusent. I alle<br />

tilfeller er det viktig å tilpasse huset til tomt,<br />

sted, landskap og omkringliggende bebyggelse.<br />

Tilgang på materialer, håndverkere, hensyn<br />

til klima og lokale tradisjoner har til alle tider<br />

påvirket byggeskikken. Her i Trøndelag er<br />

byggeskikken preget av rene, enkle linjer, <strong>no</strong>e<br />

som er med på å gi bebyggelsen en<br />

"monumental" karakter i landskapet. Det<br />

stramme trøndertunet har da også sine<br />

forbilder i stilidealer lenger sør i Europa.<br />

La deg inspirere<br />

Kopiering ut fra <strong>no</strong>stalgi synes ikke<br />

Arnstein og Dina er <strong>no</strong>en løsning, men vi kan la<br />

oss inspirere av det som har vært tidligere.<br />

- Vi arkitekter er ikke så opptatt av <strong>no</strong>stalgi,<br />

men vi ser heller på rom, funksjon, utsikt, sol og<br />

plassering på tomta. Ei hytte må ta naturen<br />

«inn» og ikke stenge den ute med små<br />

vinduer.Ved bevisst sammensetning og bruk<br />

av materialer søker vi å gi bygningen et ærlig<br />

og tidsriktig uttrykk.<br />

- Brukervennlighet er viktig for<br />

byggeskikken, og bruker en lokale håndverkere<br />

Arkitektene Arnstein Gilberg og Dina Lie<br />

har funnet det gode liv i Budal.<br />

og lokale materialer er det også bærekraftig for<br />

lokalsamfunnet. Alt dette er viktig for ei<br />

levende bygd. Lokal byggeskikk går hånd i<br />

hånd med lokal produksjon.<br />

Byggeskikkveileder<br />

Lie Gilberg Arkitekter AS vant arkitektkonkurransen<br />

om utforming av Birka, et<br />

nasjonalt senter for husßid og håndverk som er<br />

under planlegging på Berkåk.<br />

Nå venter det et nytt oppdrag i Rennebu, da<br />

de har fått i oppgave å bistå Rennebu kommune<br />

med å utarbeide en byggeskikkveileder.<br />

Dette er et oppdrag vi er kjempeglade for å<br />

få. Stedet, og bebyggelsen i landskapet, er et<br />

arbeidsområde vi er veldig opptatt av. Vi er<br />

glade for å få arbeide lokalt og sammen med<br />

folk med ulik faglig bakgrunn, utarbeide et<br />

redskap til å ta vare på og utvikle videre<br />

byggeskikken i Rennebu.<br />

Det er <strong>ned</strong>felt i Plan- og bygningsloven at<br />

en skal ta hensyn til estetikk. Da er det viktig å<br />

få frem dette uten at det blir for mange<br />

lovparagrafer. Dette blir ei utfordring og en<br />

bevisstgjørende prosess for alle parter.<br />

Tekst/foto: D. Vold<br />

ë<br />

ÊÚ ­·¼» ë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Õ«´¬«®¿®®¿²¹»<br />

Kykkelikorps<br />

Stevnet vil bli arrangert i Støren og Sok<strong>ned</strong>al<br />

i dagene 11. - 13. juni. Primærnæringen og<br />

særlig fjørfenæringen betyr svært mye for<br />

kommunen, med landets største private<br />

fjørfeslakteri og landets eneste private rugeri<br />

for broilerkyllinger. Det er derfor naturlig at<br />

stevnet blir preget av dette, både når det gjelder<br />

aktiviteter, innhold og ikke minst mat<br />

Velkommen til et gult korpsstevne!<br />

Det er Støren skolekorps og Sok<strong>ned</strong>al<br />

skolekorps som arrangerer stevnet.<br />

Støren skolekorps ble stiftet i 1959, og blir 45<br />

år i <strong>2004</strong>. Først på 90-tallet var korpset <strong>ned</strong>e i en<br />

bølgedal, men har i de siste 3-4 årene vokst<br />

betydelig. Korpset består i dag av hovedkorps,<br />

aspirantkorps og drilltropp. I dag teller korpset<br />

ca 55 musikere og drillere. ArnÞnn Solem er<br />

korpsets dirigent.<br />

Sok<strong>ned</strong>al skolekorps ble stiftet i 1964, og<br />

feirer 40-årsjubileum i <strong>2004</strong>. Korpset består av<br />

hovedkorps, aspirantkorps og drilltropp. Det<br />

har i alle år hatt en stabil medlemsmasse, med<br />

jevn rekruttering. I dag teller korpset i overkant<br />

av 70 medlemmer. Dirigent for Sok<strong>ned</strong>al er<br />

også ArnÞnn Solem<br />

Under oppmarsjen på søndag vil det bli<br />

"Street parade". Arrangøren vil legge vekt på at<br />

oppmarsjer og konserter skal være stevnets<br />

høydepunkter. Det er viktig å spille for og høre<br />

på hverandre og på denne måten vise respekt<br />

for det andre presterer.<br />

Ellers vil det bli «Sim-sala-spill» for<br />

aspirantene med erfarne ledere og stor konsert ,<br />

slagverkseminar med profesjonell ledelse og<br />

egen framføring og gode musikalske opplegg<br />

for øvrige korpsmedlemmer og eget opplegg<br />

for drillere.<br />

Maten er en viktig forutsetning for å trives,<br />

og det tar vi på alvor! Landets største private<br />

fjørfeslakteri og landets eneste private rugeri<br />

for broilerkyllinger. Det er derfor naturlig at<br />

stevnet blir preget av dette, både når det gjelder<br />

aktiviteter, innhold og ikke minst mat<br />

Velkommen til et gult korpsstevne!<br />

Silje Nergaard er<br />

det store trekkplasteret<br />

for Swingin<br />

Oppdal som går av<br />

stabelen 28. - 30. mai.<br />

Vi snakket om å få<br />

Silje hit i fjor. Jeg har<br />

hørt henne og det er<br />

ßott, folkelig og vakkert, sier festivalgeneral<br />

Kjell Solem om Nergaard som spiller under<br />

åpningskonserten<br />

på Hotell Quality<br />

Oppdal fredag 28.<br />

mai. Hun solgte<br />

over 80.000 av den<br />

forrige plata og er<br />

utvilsomt Norges<br />

jazzdiva nummer<br />

en. Hun var<br />

førstevalget vårt,<br />

sier en fornøyd<br />

Solem.<br />

Ute<strong>no</strong>m Silje<br />

Nergaard blir<br />

følgende artister å høre under årets Swingin´<br />

Oppdal: Jaga Jazzist, Frode Thingnæs<br />

m/"Gamle Sandvika Storband" og Susanne<br />

Fuhr, Grethe Svensen, Apes & Babes,<br />

JaZZmaZZørene, Ville Ørn Kristiansen og<br />

Cucumber Slumber.<br />

ê<br />

Landsfestivalen i<br />

gammaldans på Oppdal<br />

Landsfestivalen i<br />

gammaldansmusikk<br />

går av stabelen på<br />

Oppdal 14. 18. juli<br />

<strong>2004</strong>.<br />

Den første gammaldansfestivalen<br />

vart<br />

arrangert i Førde 1986,<br />

etter ein krass debatt i<br />

Landslaget<br />

for<br />

Spelemenn. Festivalen<br />

vart skipa som ei motvekt<br />

til private og komersielle<br />

gammaldansfestivalar,<br />

særleg Tita<strong>no</strong>festivalen.<br />

Ideen var å gjera ein<br />

innsats for den<br />

tradisjonelle<br />

gamaldansmusikken som<br />

mange spelemenn brukar<br />

på lik linje med eldre<br />

former for tradisjonsmusikk. I tillegg skulle<br />

arrangementet skaffe sårt tiltrengte pengar i<br />

kassa til LfS.<br />

Den 14. landsfestivalen i gammaldans på<br />

Oppdal starter onsdag 14. juli med kveldsdans<br />

og konsert med oppdalsungdom og venner i<br />

vidåpen klasse .<br />

Torsdag 15. blir det offisiell åpning av<br />

landsfestivalen. Etter åpninga blir det solo<br />

durspill/torader for junior/senior og solo<br />

andre instrument junior/senior. Videre blir det<br />

dans til musikk fra to scener, setertur og<br />

konsert, Þnalespel med dans, og til slutt dans<br />

på festivalhotellet.<br />

Fredag 16. starter med åpen klasse. Vidare<br />

utover dagen blir det lagspel, dans til musikk<br />

fra to scener, kirkekonsert, Þnalespel med dans,<br />

og til slutt dans på festivalhotellet.<br />

Lørdag 17. har dagsprogrammet grupper,<br />

dans til musikk fra to scener, kulturkveld,<br />

Þnalespill med dans, og slutter med dans på<br />

festivalhotellet.<br />

Søndag 18. avsluttes festivalen med<br />

mesterkonsert.<br />

Det skal tevlast med melodiar under namnet<br />

gammaldansmusikk som har vore i tradisjonell<br />

bruk i Noreg, eller som er laga av <strong>no</strong>rske<br />

komponistar i tradisjonell stil, t.d. vals,<br />

reinlendar, ulike polkatypar og masurka, samt<br />

bygdedansen pols. I klassene durspel/torader<br />

kan utøvarane spele springar og laus.<br />

Sangerstevne i Singsås<br />

Oppdal Spellmannslag<br />

er verter for årets landsfestival.<br />

Grupper skal vera minst to personar, og<br />

lagspel skal vera minst fem personar. Open<br />

klasse skal vera minst to personar, og denne<br />

klassen ønskjer å stimulera til eldre<br />

samspelsformer og instrumentsamansetningar.<br />

Ein kan nytte alle typar instrument som ein<br />

Þnn tradisjon for, men i lagspel skal<br />

fele/hardingfele vera berande instrument.<br />

Formålet med tevlingane<br />

Festivalen har som formål å skipe ei tevling i<br />

andre former for tradisjonsmusikk enn det som<br />

er omfatta av LfS si hovudmønstring,<br />

Landskappleiken.<br />

Vidare ynskjer dei å styrka dei lokale<br />

musikktradisjonane rundt om i landet, og å<br />

oppmuntre til aktivt arbeid med den lokale<br />

gammaldansmusikken, for å styrke dei ulike<br />

speldialektene og mangfaldet av slåtteformer.<br />

Det er og viktig å motivera dei aktive til å betre<br />

prestasjonane sine, og å skipe ei tevling i<br />

gammaldans der respekten for musikken og<br />

utøvarane er sett i høgsetet.<br />

Leiar for hovudkomiteen for landsfestivalen<br />

på Oppdal er Knut Erik Gotland, og med seg<br />

har han Einar Aarak, Klas van Ommeren, Inger<br />

Gorsetseter, Aud Hoel, Jan Perry Lund, Eirin<br />

Wolden, Knut Sneve, Hans Olav Sæther, Lars<br />

Rise og Bjørg Sneve.<br />

Singsås Damekor er verter for årets sangerstevne Norges korforbund Øvre<br />

Gauldal. Koret ble stiftet i 1977, og har idag ca 25 sangere. Dirigent for koret er<br />

Gerd Marit Stokke.<br />

Sangerstevnet arrangeres i dagene 18. - 20. juni <strong>2004</strong>. Det er elleve kor<br />

påmeldt, og tre gjestekor som er invitert. Lørdag 19. er det kirkekonsert i Singsås<br />

kirke klokken 15.00 og søndag er det folkekonsert i Singsås kulturarena kl 15.00.<br />

For sangerstevne <strong>2004</strong> er Bautasteinen på Singsås valgt som logo. Bautasteinen<br />

er det mest praktfulle fortidsminne i bygda.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


³»²¬ º±® ¿´´»<br />

Rennebumartnan<br />

for 19. gang<br />

Norges ledende salgsutstilling for husßid og håndverk 13. 15. august <strong>2004</strong><br />

arrangeres i år for 19. gang. Til årets martna har vi fått søknader fra over 250<br />

håndverkere fra hele<br />

landet, så en spennende,<br />

bred og god presentasjon<br />

av <strong>no</strong>rske håndverksprodukter<br />

skal vi <strong>no</strong>k<br />

kunne tilby publikum i<br />

år også, sier Kenneth<br />

Teigen.<br />

Med årets tema ønsker vi <strong>no</strong>k en gang å<br />

sette fokus på <strong>no</strong>rske håndverkstradisjoner.<br />

Selv om ikke alle detaljer omkring årets tema er<br />

på plass enda, så håper vi at vi også gjen<strong>no</strong>m<br />

årets temavalg skal kunne gi utstillerne en<br />

utfordring og publikum en opplevelse, sier<br />

Kenneth.<br />

Kulturopplevelser<br />

Nå i begynnelsen av mai er<br />

martnaskomiteen opptatt av å gjøre avtaler<br />

med de som skal opptre før og under martnan.<br />

Hvis alle brikker faller på plass, så satser vi i år<br />

å ßytte Martnasfesten til Rennebuhallen fredag<br />

6. august. Ellers blir det som vanlig en variert<br />

og trivelig Kulturkveld søndag 8. august.<br />

Vi jobber også med en "verdensartist" til<br />

kirkekonserten. Hvis vi får det til, så blir den i<br />

år i Innset kirke onsdag 11. august. Vi håper<br />

også å kunne tilby en ny kulturopplevelse på<br />

fredagskvelden under martnan, samt at vi<br />

ønsker å presentere en rikholdig kulturopplevelse<br />

under selve martnasdagene,<br />

forteller Kenneth Teigen.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Etter hvert som hele martnasprogrammet<br />

blir klart, så kan du holde deg oppdatert på<br />

www.rennebumartnan.<strong>no</strong>, eller avvente årets<br />

martnasavis som også i år vil komme ut i<br />

nærmere 70 000 eks. i første uka i august.<br />

Velkommen til en annerledes martna<br />

med sjel og atmosfære!<br />

«En reise i opplevelser»<br />

I dagene 19. - 20. juni arrangeres det Frilufts- og aktivitetsdager på Støren.<br />

Arrangementet har som målsetting å gi publikum en mulighet til å gjøre seg<br />

kjent med og kjøpe produkter som gir en aktiv fritid. I tillegg tilbys produkter<br />

innenfor opplevelsesferier.<br />

Under arrangementet vil det avholdes ulike konferanser. Den mest kjente internasjonale<br />

foredragsholderen er islenderen Orri Vigfusson, som er en av verdens mest aktive personer for å<br />

utvikle stammen av villaksen til en bærekraftig art for fremtiden. Tema for alle foredragene er jakt,<br />

Þske og friluftsliv. Arrangementet inneholder aktiviteter der publikum kan lære gjen<strong>no</strong>m å delta<br />

aktivt. Vi har instruksjon for publikum i fjellklatring, bueskyting, skyting i skytesimulator, stell og<br />

vedlikehold av våpen, padlekurs for ka<strong>no</strong> og kajakk, dykking, kampsport, vektløfting, opplæring<br />

og stell av hund.<br />

De legendariske progrockere Saft er også<br />

klare for Storåsfestivalen. Saft var et modig<br />

band. De gjorde mange ting andre band ikke<br />

torde. For eksempel hadde de med "Fjøsvise"<br />

på platen sin, en rolig og var melodi med<br />

ny<strong>no</strong>rsk tekst. Veldig atypisk for sin tid, og<br />

trolig den første "rocke"-låt på ny<strong>no</strong>rsk<br />

<strong>no</strong>ensinne. Men det var mer i vente: På den<br />

store Ragnarockfesitvalen i Holmenkollen i<br />

1973, i selskap med blant annet Mungo Jerry og<br />

Pretty Things, hentet Saft den 63 år gamle<br />

felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa ut på scenen<br />

og dro i gang en session som aldri glemmes av<br />

de som var der: Ove Thue, som på den tiden<br />

hadde verdens høyeste hår, og mannen i<br />

vossabunad forrest på scenen i solskinnet, mens<br />

rock og rull, stev og sull ljomet utover de 30.000<br />

rundt Besserudtjernet.<br />

De første bandene er allerede klare for<br />

historiens første Storåsfestival. Mari Boine, Saft,<br />

Kaizers Orchestra,Big Bang, Hoven Droven fra<br />

Sverige, Side brok, Maria Solheim, Bøyen Beng,<br />

Fremmed Rase og Gisli er blant artistene som<br />

kommer til Storås i dagene 30. og 31. juli.<br />

Festivalsjef Sveinung Sundli forteller at det<br />

fortsatt arbeides med å utvide artistmenyen.<br />

Mari Boine er <strong>no</strong>k artisten med det største<br />

navnet, og hun har<br />

bidratt sterkt til å<br />

deÞnere begrepet<br />

"etnisk musikk" -<br />

ikke bare i Norge,<br />

men hennes mange<br />

plateutgivelser har<br />

oppnådd internasjonal<br />

aner-kjennelse<br />

og hun har en<br />

omfattende<br />

turnevirksomhet<br />

over hele verden. Hennes musikalske<br />

nysgjerrighet og åpenhet har også ført til et<br />

omfattende samarbeid med de betydeligste<br />

kunstnere fra mange ulike kulturer. Live er<br />

Mari Boine magisk, mystisk og rå. Det lover en<br />

trolsk opplevelse i skogen!<br />

Kaizers Orchestra er klare for å ta med seg<br />

hele Ompa-sirkuset til Storåsfestivalen <strong>2004</strong>. De<br />

albumdebuterte<br />

høsten<br />

2001, og den<br />

påfølgende<br />

Ompa Til Du<br />

Tour tok<br />

Kaizerne opp<br />

og <strong>ned</strong> og<br />

rundt hele<br />

landet, fra<br />

kjelleren på Garage i Bergen til headlinerstatus<br />

på Øyafestivalen ett år og nesten 150 konserter<br />

senere. Det neste året ble ikke stort roligere,<br />

innspilling og utgivelse av oppfølgeralbumet<br />

Evig Pint ble fulgt av en massiv Evig Pint Tour.<br />

Sommeren 2003 gjorde bandet store festivaler,<br />

både i inn- og utland. Kort sagt, det har vært to<br />

morsomme og travle år for gutta.<br />

Hold eg orientert om<br />

Storåsfestivalen på<br />

www.storasfestivalen.<strong>no</strong><br />

é<br />

ÊÚ ­·¼» é O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Õ±²¬®±´´ ¿ª ¼·¬¬<br />

­·´±¬¿´»¿²´»¹¹<br />

Ÿ®´·¹ »´ò ìó”®´·¹ µ±²¬®±´´ ñ®»­»®¬·B­»®·²¹ ¿ª<br />

­·´±¬¿´»¿²´»¹¹ô<br />

¬¿´»®ô ª·²­ô ­°·´´ô ®»¼­µ¿°»® ±¹ ¬·´¾»¸a®ò<br />

Ù±¼µ»²¬ ¿ª Ò±®­µ Í»®¬·B­»®·²¹ ¿ñ­ò<br />

Bjerkli Landbruksservice<br />

Ñ´» ß®²» Îa¬¬«³ô éîçè Þ«¼¿´»²<br />

¬´ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî<br />

Ù®»¬» º;®<br />

ïððòððð<br />

· ¬·´´»¹¹ ¬·´ °»²­±²»²<br />

ت¿ ³»¼ ¼»¹á<br />

Þ»­¬·´´<br />

H µ ± ² ± ³· Í » ® ª · ½ » ÿ<br />

› ­; º;® ¼« ¸»´° ¬·´ ; ­°¿®»<br />

¬´ºæ ðéíðð<br />

©©©ò­³²ò²±<br />

- mer enn bare E-verk -<br />

Itillegg til å være din naturlige strømleverandør<br />

har vi:<br />

Butikk<br />

tilknyttet<br />

autorisert<br />

Installatør<br />

tilknyttet<br />

- radio<br />

- TV, video<br />

- parabolanlegg<br />

- komfyrer<br />

- kjøl- /fryseskap<br />

- elektriske husholdningsartikler<br />

- service på bruneog<br />

hvitevarer<br />

- installasjon av<br />

elektriske anlegg<br />

- ISDN-telefoni<br />

(sentraler/<br />

apparater<br />

-datanettverk<br />

-alarminstallasjoner<br />

-kjøleanlegg/<br />

varmepumper<br />

-vannbåren<br />

boligoppvarming<br />

è<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» è O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


lilyst:-) på nett!<br />

www.blilyst.<strong>no</strong> ligger nå nettsidene til blilyst:-). På nettsidene Þnnes blant annet nyheter om<br />

blilyst:-), informasjon om de seks "lystområdene", bakgrunnsstoff og kontaktinformasjon.<br />

I dokumentarkivet legges det fortløpende ut møtereferater og handlingsplaner, og blilyst:-) tror<br />

at dette kan være til god nytte for de involverte og interesserte i blilyst:-).<br />

Ú®»¼®·µ ³»¼<br />

¬®±³³»²»<br />

Slørksteinen<br />

i Oppdal<br />

I tidligere tider hadde de veifarende som<br />

oftest bare sine føtter som fremkomstmiddel,<br />

og måtte således ta en hvil i blant. De hadde<br />

derfor sine faste hvile- og rasteplasser på<br />

forskjellige steder langs de gamle<br />

ferdselsårene, der man tok seg en matbit for<br />

å stille sulten og tørsten, og lot lemmene<br />

hvile. Ved den eldste traseen til den Gamle<br />

Kongevei <strong>no</strong>rd for Oppdal sentrum, ved<br />

Midtskogen, ligger en stein som har fått<br />

navnet Slørksteinen. Dette har vært en av<br />

disse faste rasteplassene, og det er vel ikke så<br />

unaturlig når en ser steinens fasong og<br />

plassering i terrenget.<br />

Fredrik Tøfte er 16 år og går på Oppdal<br />

Videregående. Linja er salg og service, men han<br />

kunne så gjerne ønsket seg ei ren musikklinje ved<br />

skolen. Musikk er hele livet for svaksynte Fredrik.<br />

Bandet hans, Repent, der han sjøl handterer<br />

trommene, gir ham mye glede.<br />

Med seg i bandet Repent har han Ole<br />

Magnus Breen vokal, Sverre Stenløkk gitar,<br />

Marius Håker gitar og Ivar Hagen Bøe bass.<br />

Bandet kan skilte med to års deltagelse i<br />

Ungdommens Kulturmønstring, der de begge<br />

åra gikk videre til en hederlig plassering i<br />

Fylkesmønstringa. Bandet beveger seg i<br />

musikkbildet Death Metal, og øver ßere timer<br />

hver helg. I sommer skal Repent spille inn<br />

demo, og Fredriks store framtidsdrøm er<br />

platekontrakt.<br />

Fredrik har de Þre siste åra gått på Oppdal<br />

kommunale musikk- og kulturskole med<br />

Halvar Mjøen som lærer. Fredrik kan lese <strong>no</strong>ter<br />

i skolesammenheng med litt hjelpemidler. Men<br />

fra plassen sin ved trommene, med <strong>no</strong>ter på<br />

stativ, strekker ikke synet til og han må spille<br />

etter gehør.<br />

Foreldrene Turid og Jostein har støttet<br />

meget godt opp om sønnen og spillevennenes<br />

musikkinteresse.<br />

"I starten hadde bandet peisestoggo i<br />

kjillarn som øvingslokale", sier mor Turid.<br />

Dette medførte til tider et turbulent lydbilde i<br />

oppholdsromma i etasjen over. Også de nære<br />

naboene hadde føling med "Death-sounden".<br />

Men da familien restaurerte gammelgarasjen<br />

passet de på å bygge med et lydisolert rom for<br />

øvingsformål. Ei god investering for alle<br />

sammen, sier mor Turid. Men legger til at både<br />

foreldre og unge musikere savner et opplegg i<br />

regi av Oppdal kommune. Et øvingslokale med<br />

god plass og muligheter for lys- og<br />

lydinstallasjoner.<br />

Ei stor opplevelse for Fredrik var da han Þkk<br />

tur sammen med venner til Oslo Spektrum og<br />

konsert med Metallica. Et band som Fredrik<br />

hører mye på i fritida.<br />

Til vinteren skal Fredrik søke på den rene<br />

musikklinja ved Gauldal Folkehøyskole,<br />

Trøndertun. Han håper å komme inn og gleder<br />

seg til det. Vi ønsker lykke til.<br />

Intervjuet er over, travle Fredrik skal på<br />

øvelse med Oppdal Juniorkorps, det er kvelden<br />

før årets store begivenhet «Stjer<strong>ned</strong>ryss». På<br />

dette festarrangementet får medlemmene ei<br />

stjerne for hvert deltakerår. Fredrik har allerede<br />

Þre stjerner, og blir i år den stolte eier av<br />

femårsmedalje. Dessuten er han og trommene<br />

med i samarbeidet Oppdal Juniorkorps<br />

Storband, Mussikkskolens Band og Lenes<br />

danseskole har, for oppsetning av musicalen<br />

Cats den 7. og 8. mai.<br />

Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Navnet Slørksteinen henger sammen med<br />

ordet slørk (slurk), som er et annet ord som<br />

er blitt brukt som betegnelse på taterne og<br />

omstreiferne som i sin tid vandret fra bygd<br />

til bygd. De hadde som regel med seg<br />

diverse småting og bruksgjenstander som<br />

var nødvendige i hverdagslivet på gårdene<br />

(gryteskrubber, visper, koster og lignende).<br />

Disse ble solgt eller brukt som byttemiddel<br />

for mat. Enkelte av slørkene kunne dessuten<br />

være spesialister på loddearbeide, og ble<br />

derfor redningen for mang en såret<br />

kaffekjele, lekk bøtte eller blikkspann som<br />

hadde gått opp i skjøten. Det var også de<br />

som fusket litt i faget som dyredoktor, og<br />

foretok kastrering av dyr på gårdene.<br />

Slørkene hadde gjerne sine særegenheter, og<br />

Þkk «utnavn» deretter - slik som<br />

Flæskfussin, Lang-Karl, Hesteskjærer-<br />

He<strong>nr</strong>ik, Keiseren og så videre.<br />

Det som gjør denne steinen spesielt<br />

interessant er at den er oversådd av<br />

in<strong>nr</strong>issede bokstaver og tall. Ettersom steinen<br />

består av et leirholdig materiale som det er<br />

lett å arbeide i, skar eller risset de farende inn<br />

sine initialer, dato, år eller lignende. Her er<br />

det årstall helt tilbake til 1650-tallet.<br />

Slørksteinen er derfor et verdifullt minne fra<br />

en forgangen tid i vår kultur, som de ßeste i<br />

dag er ukjent med.<br />

Når Slørksteinen fremdeles er beholdt,<br />

kan det være en følge av at en kortere<br />

strekning av Gamle Kongevei i sin tid ble<br />

omlagt forbi denne plassen. Dermed ble den<br />

liggende. Den har imidlertid ikke alltid fått<br />

ligge i fred. På 1940-tallet ble den forsøkt<br />

sprengt i stykker for å brukes som murstein,<br />

men det viste seg heldigvis at den var uegnet<br />

til det. Derfor ligger mye av steinen her<br />

fremdeles, sammen med <strong>no</strong>en løsbrutte<br />

steinstykker.<br />

Det Þnnes ßere indikasjoner på at dette<br />

kan ha vært et område hvor det var vanlig å<br />

ta en pust i bakken. Nedenfor veien ved<br />

veikrysset til lenger <strong>no</strong>rd, ligger en liten ßat<br />

haug som en forhøyning i terrenget. Dette er<br />

Magnilhaugen. Hva dette navnet kommer<br />

av, er ikke fastlagt, men en av teoriene går ut<br />

på at Magnilstavelsen stammer fra ordet<br />

«magna», som betyr styrke, forfriske eller<br />

mette seg. Om det er slik, tyder det på at<br />

også dette stedet tidligere har vært en<br />

gammel hvile- og rasteplass. I vår tid ville i<br />

så fall navnet antagelig vært Kvilhaugen<br />

eller ligende.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Fredrik Tøfte har de re siste åra gått på Oppdal Kommunale Musikk og kulturskole .<br />

Hentet fra Kjentmannsmerket i Oppdal.<br />

ç<br />

ÊÚ ­·¼» ç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


21. desember 2001 ble Forollhogna nasjonalpark med åtte tilgrensende landskapsver<strong>no</strong>mråder opprettet.<br />

Totalt utgjør dette naturver<strong>no</strong>mrådet et areal på 1513,7 km2, hvorav nasjonalparken er 1061,9 km 2 .<br />

Forollhogna nasjonalpark ligger i grenseområdet mellom Sør-Trøndelag og Hedmark, og berører kommunene Rennebu,<br />

Midtre Gauldal, Holtålen, Tynset, Os og Tolga. I tillegg blir Røros kommune så vidt berørt i forbindelse med ett av<br />

landskapsver<strong>no</strong>mrådene. Midtre Gauldal er den største arealbidragsyteren til de ver<strong>ned</strong>e områdene.<br />

Ú±®±´´¸±¹²¿<br />

²¿­±²¿´°¿®µ<br />

Formålet med nasjonalparken er ßersidig,<br />

og blant de natur- og kulturkvalitetene en<br />

ønsker å ivareta er:<br />

- Fjellviddelandskap med få store tekniske<br />

inngrep<br />

- Stort mangfold både når det gjelder arter<br />

og naturtyper<br />

- Høyproduktiv villreinstamme<br />

- Kulturlandskapsverdier skapt av 2-300<br />

års setring<br />

- Kulturminner (fangstgraver, boplasser,<br />

offerplasser, jernvinneanlegg)<br />

Forollhogna nasjonalpark var den første<br />

nasjonalparken som ble opprettet i Norge på 10<br />

år. I alt er det nå 23 nasjonalparker som samlet<br />

utgjør ca 10% av landets fastlandsareal.<br />

Allerede for nesten 100 år siden var det fra<br />

mange hold ytret ønske om fredning av<br />

områder med spesielle naturkvaliteter, men det<br />

var først i 1962 vi Þkk Rondane nasjonalpark<br />

som den første. 1970-tallet ble det store tiåret<br />

med hele ni nye nasjonalparkområder.<br />

Jostedalsbreen nasjonalpark fra 1991 var, inntil<br />

vedtaket om Forollhogna, den siste som ble<br />

opprettet.<br />

Landskap og klima<br />

Landskapet i Forollhogna-området kan<br />

karakteriseres som et fjellviddelandskap med<br />

avrundete terrengformasjoner og slake<br />

dalsider. Fra <strong>no</strong>rd skjærer relativt smale daler<br />

som Budalen, Endalen og Ledalen seg inn i<br />

fjellområdet, og fra sør er Vangrøftdalen det<br />

dominerende dalføret. Området mangler<br />

utpreget høyfjell - det høyeste fjellet er<br />

Forollhogna, 1332 moh. Det Þnnes mange<br />

større og mindre sjøer, der Forollsjøen, Stor-<br />

Hiåsjøen, Stor-Ensjøen og Fjellsjøen er de<br />

største. Elva Ya har sine kilder omkring<br />

Ytjønnene og renner i sørvestlig retning ut i<br />

Orkla, mens Forda kommer fra Forollsjøen og<br />

renner via Dalbusjøen ut i Gaula. Elver og<br />

bekker i verneområdet drenerer i <strong>no</strong>rd mot<br />

Gaula, i vest mot Orkla og i sør og sørøst mot<br />

Glomma.<br />

Nasjonalparken ligger i værskillet mellom<br />

Trøndelags fuktige kystklima og Østerdalens<br />

tørre innlandsklima. Års<strong>ned</strong>børen er høyest på<br />

vannskillet rundt Forollhogna med over 1000<br />

mm. I Østerdalen i sør synker års<strong>ned</strong>børen<br />

raskt til under 500 mm. Kombinert med liten<br />

<strong>ned</strong>børhyppighet gir dette et såkalt<br />

kontinentalt klima som preges av tørre, varme<br />

somre og kalde, relativt snøfattige vintre.<br />

Års<strong>ned</strong>børen synker også under 1000 mm i<br />

Gauldalen i <strong>no</strong>rd, men stor <strong>ned</strong>børhyppighet<br />

gir her et fuktig (humid) klima.<br />

VegetasjonsgeograÞsk går vi fra seterdaler med<br />

fjellbjørkeskog og kystpreget klima i <strong>no</strong>rd, over<br />

den alpine Gauldalsvidda med fra svakt<br />

kystpreget til <strong>no</strong>e kontinentalt klima for så å<br />

ende <strong>ned</strong> i bjørkeskogrike seterdaler igjen i sør,<br />

men nå med relativt kontinentalt klima.<br />

Dyreliv<br />

Forollhogna-området er kanskje først og<br />

ïð<br />

fremst kjent for sin villreinstamme. En rekke<br />

dyregraver vitner om at det har vært villrein i<br />

Forollhogna i lange tider. Men den stammen vi<br />

har i dag, som blir kalt Forollhogna-stammen,<br />

har genetisk innblanding av tamrein. Gjen<strong>no</strong>m<br />

en målrettet og god forvaltning består stammen<br />

i dag av ca. 1800 vinterdyr og fremstår som en<br />

av verdens mest produktive villreinstammer.<br />

Dette har også sammenheng med at det i<br />

Forollhogna-området Þnnes både gode<br />

sommer- og vinterbeiter. For de som ønsker<br />

mer kunnskap om villreinens biologi og<br />

levesett, anbefales å lese boka "Villreinen" av<br />

Terje Skogland.<br />

Jerv og fjellrev er to andre arter som<br />

kjennetegner et intakt høyfjellsøkosystem, men<br />

disse forekommer kun i svært begrenset<br />

omfang. Ellers kan store deler av verneområdet<br />

karakteriseres som svært gode produksjonsområder<br />

for både lirype og fjellrype, og<br />

ßere rovfuglarter har årviss hekking. Mange<br />

små og store våtmarksområder gir gode leveog<br />

hekkeområder for vadefugler og ender,<br />

hvorav ßere av dem står oppført på den<br />

offisielle lista over truete og sårbare arter i<br />

Norge. Det lokale tidsskriftet Hognareinen gir<br />

også mye god informasjon om både<br />

Forollhogna-området og villreinen.<br />

Botaniske undersøkelser i Forollhognaområdet<br />

Fram til de første årene etter 2. verdenskrig<br />

var lite kjent om ßoraen i Forollhogna-området.<br />

Eldre botanisk litteratur fra dette området er i<br />

første rekke knyttet til søterot Gentiana<br />

purpurea (se omtale side 5), som så vidt er<br />

funnet innenfor nasjonalparkgrensa i Midtre<br />

Gauldal. Biskop Johan E. Gunnerus angir arten<br />

fra Budalen ("....in alpe budalensi...) i sin "Flora<br />

Norvegica" fra 1766. Han hadde <strong>no</strong>k fått<br />

opplysningene fra "Residerende Capellan til<br />

Størens Menigheder" Ole Lie som 5. desember<br />

1764 tilskriver sin biskop om søterot i Budalen<br />

spesielt, og om andre planter i Budalen og<br />

Støren generelt. Søterotforekomstene i Midtre<br />

Gauldal er nærmere omtalt av Tore Ouren i<br />

Kongelige <strong>no</strong>rske videnskaper Selskaps<br />

årsberetning 1949 (1951). Forekomstene blir<br />

også omtalt av Arne Jakobsen i Orebladet,<br />

Medlemsblad for Norsk Botanisk Forening,<br />

Trøndelagsavdelingen <strong>nr</strong>. 1 1998.<br />

I 1948 botaniserte Johannes Lid mannen<br />

med Norsk ßora, den mest brukte ßora ved<br />

høyskoler og universiteter i områdene<br />

omkring fjellene Forollhogna og Buhogna og<br />

videre langs elva Forda østover til Dalbusjøen.<br />

Han gjorde også botaniske undersøkelser i<br />

Yavassdraget i Tynset kommune. Lids<br />

registreringer er ikke publisert, men foreligger i<br />

form av dagbok<strong>no</strong>tater og artslister.<br />

I den delen av verneområdet som ligger i<br />

Sør-Trøndelag er det først og fremst Tore<br />

Ouren som har bidratt til kunnskap om ßoraen.<br />

Han kom som hovedfagsstudent til Budalen i<br />

1948 på oppdrag fra professor Rolf Nordhagen<br />

ved Universitet i Bergen for spesielt å ettersøke<br />

søterot. Det førte til en langvarig forelskelse i<br />

området, <strong>no</strong>e som resulterte i lokalßoraer for<br />

Budalen (1952), Singsås (1959), Sok<strong>ned</strong>al (1961),<br />

Støren (1964) og Haltdalen(1966). Gjen<strong>no</strong>m<br />

disse arbeidene gjorde han en rekke<br />

innsamlinger der det meste er oppbevart ved<br />

Vitenskapsmuseets herbarium i Trondheim.<br />

Kort vegetasjonsbeskrivelse<br />

Det aller meste av Forollhogna nasjonalpark<br />

ligger over den klimatiske skoggrensa (800-900<br />

m o.h.) og tilhører derfor den alpine<br />

vegetasjonsregionen. Lavalpin vegetasjon med<br />

lyng og vier dekker de største arealene, og bare<br />

de høyestliggende områdene over 1200 m o.h.<br />

tilhører den mellomalpine sone. En vandring i<br />

nasjonalparken tar en først og fremst gjen<strong>no</strong>m<br />

rabbe- og lesidesamfunn av ulik rikhetsgrad.<br />

Fattig rabbevegetasjon er dominert av<br />

greplyng, rypebær, fjellkrekling, rabbesiv og<br />

mange steder også av fjellpryd. Men i hele<br />

nasjonalparkområdet Þnnes næringsrike<br />

bergarter som gir opphav til rei<strong>nr</strong>osesamfunn<br />

med blant annet bergstarr, rabbetust, rynkevier<br />

og orkideene fjellkurle og fjellkvitkurle. De<br />

største rei<strong>nr</strong>oseheiene Þnnes på Sandfjellet i<br />

Midtre Gauldal og Tynset kommuner vest i<br />

nasjonalparken.<br />

Fjellbjørkeskogen i seterdalene som skjærer<br />

seg inn mot Forollhogna nasjonalpark er sterkt<br />

preget av den utnyttelsen av utmarka som har<br />

funnet sted gjen<strong>no</strong>m 2-300 år. Dette har skjedd i<br />

form av hogst, slått, lauving og beiting og har<br />

resultert i det som i dag framstår som en åpen<br />

eller halvåpen skogstype. Mange steder Þnner<br />

vi høyløer som i dag er å betrakte som<br />

kulturminner fra en tidligere driftsform, og<br />

ßere av dem er restaurert. I den åpne<br />

fjellbjørkeskogen som er skapt gjen<strong>no</strong>m lang<br />

tids bruk har mange konkurransesvake og<br />

lyskrevende plantearter funnet et "fristed".<br />

Eksempel på slike arter er marinøkkel,<br />

bakkesøte og orkideene kvitkurle og<br />

brudespore. Slike kulturpåvirkete bjørkeskoger<br />

er ofte svært artsrike, men dessverre har de i de<br />

siste ti-årene blitt utsatt for en gradvis<br />

gjengroing, speielt på grunn av vesentlig<br />

mindre hogst og opphør av utmarksslått. Dette<br />

har blant annet ført til at mange av de tidligere<br />

kjente lokalitetene for kvirtkurle nå er<br />

forsvunnet. For å bevare i det minste en rest av<br />

dette spesielle kulturlandskapet, er det viktig at<br />

det også i framtida vil foregå setring i dalfører<br />

som Budalen, Endalen og Vangrøftdalen og at<br />

vernebestemmelsene ikke blir til hinder for<br />

dette.<br />

Tekst: Leif Galten og Arne Jakobsen<br />

Foto: Hans Erik Gynnild<br />

Utdrag av tidligere trykt artikkel i<br />

Bygdabladet for Støren, Rognes og Snøan -<br />

2002<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Hva er kultur?<br />

(av lat. "dyrke, pleie")<br />

Den klassiske deÞnisjonen på kultur i samfunnsvitenskapelig forstand ble fremsatt av E.B:<br />

Tylor i 1871: "Kultur, eller sivilisasjon er den kompliserte helhet som omfatter kunnskap,<br />

trosforestillinger, kunst, lovsregler, moral, skikk og bruk, og alle andre ferdigheter og vaner<br />

mennesket har ervervet seg som medlem av et samfunn".<br />

(Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon)<br />

Ù¿³³»´¬ µ±® ó ²§ ª®·<br />

Det nye Rennebu Mannskor med Ann Kristin Haugerud som dirigent har<br />

gamle tradisjoner å ta vare på. Allerede i 1922 startet oldefar til nåværende<br />

dirigent, lærer og klokker Paul Viggen, mannskor på Voll. En tilfeldighet<br />

kanskje, eller et bevis på at interessen for sang og musikk følger slekter og<br />

generasjoner.<br />

Ungdomsfondet<br />

til blilyst:-)<br />

Utviklingsprogrammet blilyst:-) har<br />

lystprinsippet som grunnleggende ÞlosoÞ.<br />

Hovedstrategien er derfor å støtte initiativ<br />

som kommer fra engasjerte enkeltpersoner<br />

og miljøer, og å styrke eksisterende<br />

aktiviteter med vekstpotensiale.<br />

Tiltakslyst<br />

Ungdomsfondet Tiltakslyst er et fond<br />

for ungdom som har tiltakslyst og gode<br />

ideer. Ungdomsfondet Tiltakslyst støtter<br />

gode prosjekter, slik at <strong>no</strong>e skjer for ungdom<br />

i alle kommunene, forteller prosjektsleder<br />

for Ungdomsfondet Tiltakslyst Tove Moe<br />

Dyrhaug.<br />

Ungdomsfondet vil gi ungdom<br />

muligheter til sjøl å ta ansvar for å få ting til<br />

å skje. Fondet bidrar med råd og penger,<br />

så veien til realisering av ideer blir kortere,<br />

og ungdom får nyttig erfaring og blir tatt på<br />

alvor, sier Dyrhaug.<br />

Et blandakor under Viggens taktstokk som<br />

startet 1921 måtte gi seg etter bare ett års virke,<br />

og 18 trauste mannfolk overtok podiet. Koret<br />

Þkk utover året ßere medlemmer og stilte til sitt<br />

første stevne på Oppdal i 1923 med<br />

særnumrene "Nu fuglene kommer på vårens<br />

bud" og "Syng kun i din ungdoms vår," med<br />

stort bifall. Koret var på stevner og konserter i<br />

Gauldal, Oppdal, Folldal og Gudbrandsdalen<br />

utover 20 og 30-åra. Medlemmene hadde<br />

årlige turer eller utßukter og øvde inn<br />

spelstykke.<br />

I åra 1940 - 43 ga krigen koret pausetegn.<br />

Men allerede i 1943 tok lærer Alf Bjørgan på<br />

Voll dirigentstokken <strong>ned</strong> fra hylla, til glede for<br />

en ßokk mannssangere. Rennebu Mannskor ble<br />

fra den tid en fast bastion i sang og musikklivet<br />

i bygda helt fram til 1970. Mangeårige<br />

dirigenter i denne perioden var Per Holiløkk og<br />

Paul Viggen den yngre.<br />

På slutten krympet antall medlemmer og<br />

interessen for koret sank. Etter et forsøk på<br />

samarbeid med Berkåk Mannskor sist på 60<br />

tallet la begge mannskorene etterhvert <strong>ned</strong><br />

virksomheten. Rennebu Mannskor gikk inn i<br />

blandakoret Rennebu Songkor, og Berkåk<br />

Damekor ble startet. I senere år er også Havdal<br />

Grendakor blitt med i laget.<br />

Mannskorsangen tok så pause fram til 2003,<br />

da dirigent for Hauka Mannskor Ann Kristin<br />

Haugerud Þkk den lyse ide at det var på tide<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Dirigent Ann Kristin Haugerud<br />

leder de sangglade herren e i<br />

sin første offisielle konsert i egen regi.<br />

med et nytt kor av rene mannsstemmer i<br />

Rennebu, til glede for mange. Med meget god<br />

hjelp fra Bjørn Gunnar Haugen ble ideen til<br />

virkelighet og et nytt/gammelt mannskor tok<br />

tonen. Nå har koret 33 medlemmer, som dekker<br />

kommunen fra Voll - om Rennebuskogen - til<br />

Nåverdalen. Med rom for mange, mange ßere,<br />

ifølge dirigent og styreformann.<br />

Korstarten forårsaket at mannstemmer som<br />

tidligere hadde vært forbeholdt avstengte<br />

baderom, kom fram i lyset fra krik og krok.<br />

Delvis til stor forundring for øvrige<br />

familiemedlemmer, sier Ann Kristin. Som<br />

dirigent har hun mange års erfaring med<br />

mannskor og takker sangerne i Hauka for god<br />

"opplæring".<br />

Det nye Rennebu Mannskor har en god<br />

avbalansert stemmefordeling med åtte<br />

førstete<strong>no</strong>rer, ni andrete<strong>no</strong>rer, sju førstebasser<br />

og åtte andrebasser. Mannskoret satser på et<br />

allsidig repertoar som spenner fra barbershop,<br />

blues, folkeviser, til mer tradisjonelle korverk.<br />

I musikkrommet på Berkåk skole øver<br />

mannskoret for fullt hver tirsdagskveld til sin<br />

første offisielle konsert i egen regi.<br />

Samfunnshuset på Berkåk den 8. mai, er<br />

sted og dato. Gjester blir damene i Hauka<br />

Dekorum. I tillegg til korsang, vil konserten by<br />

på mange musikalske, - og andre overraskelser,<br />

forteller styreleder Lars Stokke.<br />

Rennebu Mannskor er medlem av Norges<br />

Korforbund og skal delta på sitt første stevne i<br />

Øvre Gauldal sangerforbund på Singsås i<br />

sommer.<br />

Etter at artikkelforfatter hadde hørt koret i<br />

aktivitet, kan han så absolutt anbefale et<br />

konsertbesøk. Det er kanskje <strong>no</strong>stalgi, men<br />

mannskorsang ...<br />

Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Hvem kan søke<br />

Ungdomsfondet er åpent for<br />

enkeltpersoner, lag eller grupper.<br />

Målgruppen er vid og omfatter ungdom i<br />

alderen 13 - 27 år.<br />

Tiltakene det søkes støtte til skal ha sitt<br />

utspring i ungdommens egne ideer,<br />

kreativitet og medvirkning, og inneholder<br />

elementer av nytenkning. Videre skal<br />

tiltakene føre til aktive prosesser for og med<br />

ungdom. Tiltakene skal styrke ungdoms<br />

forhold til nærmiljøet, og bidra til at<br />

ungdom sjøl tar ansvar for å få ting til å skje<br />

i sin kommune.<br />

Søk via epost<br />

Søknader til ungdomsfondet kan sendes<br />

via epost og skal minimum inneholde<br />

prosjektnavn, prosjektbeskrivelse og<br />

budsjett (planlagte utgifter og inntekter),<br />

søknadssum og opplysninger om søker som<br />

navn, adresse med mere.<br />

Har du lyst har du lov...<br />

Er det <strong>no</strong>e du har lyst til å få til, <strong>no</strong>e du<br />

lurer på eller vil prøve og skape i din<br />

kommune så er det bare å ta kontakt. Vi<br />

møter deg med stor takhøyde, lite byråkrati<br />

og mye godvilje. Vi er tilgjengelig for<br />

spørsmål og veiledning på epost, telefon<br />

eller sms. Det skal være enkelt å søke om<br />

midler fra ungdomsfondet.<br />

For mer informasjon kan du ta kontakt<br />

med prosjektleder Tove Moe Dyrhaug på<br />

telefon 952 95 951 eller<br />

epost: tove@dyrhaug.<strong>no</strong><br />

Fikk støtte fra<br />

Tiltakslyst<br />

Midtre Gauldal kommune Þkk støtte på<br />

kr 25.000 for å komme i gang med<br />

ungdomsklubb på Støren. Kommunen går<br />

inn for å vedta og etablere ungdomsklubb<br />

som et prosjekt i tidsrommet 1.8.04 til<br />

31.7.05, i Engan leir, med åpningstid en<br />

kveld pr uke.<br />

Ett års drift av klubben, fra august <strong>2004</strong>,<br />

Þnansieres av midler fra fond KO, Blilyst,<br />

psykiatrimidler HO og ßyktningemidler.<br />

Prosjektet evalueres våren 2005. Utgifter til<br />

videre drift, fra august 2005, vil bli vurdert i<br />

forbindelse med øko<strong>no</strong>miplanen i 2005-<br />

2008.<br />

Barn og unge i Midtre Gauldal har lenge<br />

ønsket et sted å være en ungdomsklubb <br />

etter at den gamle ble <strong>ned</strong>lagt i 1994.<br />

Ungdomsrådet har vært en stor pådriver for<br />

saken, i tillegg til kultur- og opplæring,<br />

helse- og sosialetaten og erklæringer om<br />

viktigheten av prosjektet fra helsesøster,<br />

lensmannsetaten og foreldre.<br />

ïï<br />

ÊÚ ­·¼» ïï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Þ»­aµ­¿¼®»­­»æ Îa¸³» Ù”®¼ô Ñ®µ¿²¹»®<br />

¬´º éî ìè íè ðð ó º¿¨ éî ìè íè ðï ó »°±­¬æ ±®µ¿²¹»®àµ±²¬±®°´¿²ò²±<br />

ïî<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Sesongstart ved ORKLA Industrimuseum<br />

Nå går snart startskuddet for en ny sesong ved ORKLA Industrimuseum. Vi starter hovedsesongen den 1. juni med ordinære åpningstider både på<br />

Informasjonssenteret, i Gammelgruva og på Thamshavnbanen. I år som tidligere varer sesongen ut august og det bør være anledning for alle å få med<br />

seg spennende opplevelser på Løkken Verk.<br />

Selv om sesongen ikke starter for fullt før i juni er det mye som skjer før dette. I mai begynner chartertraÞkken ved ORKLA Industrimuseum for<br />

fullt og vi har barnehage- og grunnskoledager den siste uka i mai.<br />

Utover sesongen vil det også bli arrangementer både i Gammelgruva og på Informasjonssenteret med Festforestilling i Gammelgruva den 25. juni<br />

som et stort høydepunkt. Da markeres 350 årsjubileet for starten av gruvedriften på Løkken Verk.<br />

For nærmere informasjon om åpningstider og arrangementer kan dere besøke våre nettsider på www.oi.<strong>no</strong> eller kontakte oss på telefon 72 49 91 00.<br />

Ì®±´´³¿²² ³»¼ ¬®»<br />

Sivert Liabø har gammelskulen, like ved krysset der Vikaveien tar av fra veien<br />

Oppdal Sunndal, som bosted og verksted. Med skarpe skjærejern tryller han<br />

fram nydelige roser, Þgurer og annen trekunst. Med bakgrunn i Hjerleids<br />

Husßidsskole, egen kreativitet og stå på vilje, har han<br />

skapt seg et levebrød innen faget kunsthåndverk.<br />

Sivert er fødd på<br />

garden Hullberget<br />

(Hælberje) på<br />

østsida av Driva.<br />

Plassen var et av de<br />

mest avsidesliggende<br />

gardsbruk i<br />

hele fylket, med<br />

forsering av en<br />

stupbratt dal og ei elv for å nå fram til skule,<br />

butikk og post. Garden vart berømt for<br />

heisa<strong>nr</strong>etninga som vart bygd i 1960 fra toppen<br />

av Gråura. Heisen er ei kasse som går på trinser<br />

etter en wire som er spent høgt over juvet, med<br />

Driva som ei stripe langt <strong>ned</strong>e i botnen. I 1988<br />

Þkk garden ny vei på østsida av elva og er nå<br />

museum, med muligheter for utleie og<br />

servering. En drøm er å få mer tid til<br />

vedlikehold, leietilbud og omvisning. Men det<br />

ligger mye arbeid og lite øko<strong>no</strong>mi i slik<br />

virksomhet, mener Sivert.<br />

Det var før siste skuleåret mitt heisen over<br />

Driva vart bygd, minnes Sivert, og heiskassen<br />

som var beregna til varetransport vart etter<br />

nøye vurdering nytta som skuleskyss. Seks<br />

minutter til bygds var et<br />

e<strong>no</strong>rmt framskritt mot<br />

kjerreveien som gjekk <strong>ned</strong><br />

gjen<strong>no</strong>m bratte lia til Driva,<br />

med bru over, og nye<br />

styggbratte bakker opp til<br />

hovedvei og skule.<br />

Vi hadde <strong>no</strong>k en ensom<br />

oppvekst, men lærte tidlig å<br />

"trøt" oss sjøl, sier Sivert.<br />

Interessen for treskjæring<br />

kom ikke fra heimen, far og<br />

bestefar var ßinke snekkere,<br />

men de drev ikke med<br />

kunstskjæring. Det var først<br />

etter at far ble pensjonist, og<br />

de gamle hadde vinterbolig<br />

hos Sivert og samboeren,<br />

han satt her og skar ut<br />

bilder, minnes Sivert. Men at<br />

far også hadde genene og<br />

handlaget, viser bildene på<br />

veggen i nydelig treskurd .<br />

Det var på<br />

framhaldsskulen med den<br />

kjente treskjæreren Sivert<br />

Fossheim som lærer, at unggutten<br />

Þkk syn for tre til<br />

produktskaping. Læreren<br />

såg <strong>no</strong>k handlaget med<br />

skjæreredskapen, og bakka<br />

opp eleven.<br />

"E fekk ti et sett me jarn<br />

frå Utstyrsmagasinet for<br />

7,50", minnes Sivert. Senere<br />

Þkk han skikkelige jern av<br />

slektningen Sjur Jamtsæter,<br />

og skar mye til tidtrøyte i<br />

ungdommen.<br />

Etter år med gardsarbeid<br />

og militærtjeneste gjekk han<br />

to år på Hjerleids Husßids-<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

skule på Dovre. Der lærte jeg meg å tegne sjøl,<br />

og det er grunnlaget for den som vil skape<br />

produkter med egen sjel, sier Sivert. Det er også<br />

mye mer givende å skjære etter egne tegninger.<br />

Fortsatt var treskjæring hobby, og Sivert var<br />

ansatt på Langklopp/Halgunset. Senere slo han<br />

og en kompis seg sammen til et Þrma for<br />

ferdighusbygging. Men etter ei tid "vart e lei tå<br />

å bank spikar", sier Sivert. Da Oppdal<br />

kommune averterte gamle Nerhol skule for salg<br />

kom ideen om et levebrød av trearbeid. Her var<br />

det plass <strong>no</strong>k både til bolig og verksted. Brukte<br />

billige maskiner ble innkjøpt etter behov og<br />

øko<strong>no</strong>mi for investering.<br />

Sivert har stor spennvidde i produksjon av<br />

enkeltting, serieproduksjon har han lite sans<br />

for. Han lager mye på bestilling, møbler, skap,<br />

kister, speilrammer og småting av forskjellige<br />

slag. Da vi var på besøk var han godt i gang<br />

med bord og langbenker for en hytteeier.<br />

Restaurering av gammelt har han også en del<br />

av. På spørsmål om markedsføring sier han at<br />

det i tillegg til bestillingsoppdrag går mye på<br />

bekjentskaper og jungeltelegraf.<br />

For <strong>no</strong>en år siden startet vi et fellestiltak<br />

under navnet Oppdal Håndverk, som<br />

samordnet produserte i kommunen, og sto bak<br />

en felles brosjyre. Nå er aktiviten i dette<br />

samvirket mindre.<br />

I tillegg til egen produksjon er Sivert, hver<br />

onsdag, lærer i treskurd for en gjeng<br />

pensjonister fra Oppdal og nabokommunene.<br />

Oppdal Pensjonistforening er primus motor<br />

bak tiltaket, med støtte til undervisning<br />

gjen<strong>no</strong>m AOF. Dette er det mye arbeid med.<br />

Han må lage emnene, tegne på, og montere<br />

ferdig når "elevene" har utført treskurden.<br />

Et forsiktig spørsmål til slutt om hva Sivert<br />

rekner som sitt mesterverk gir følgende svar.<br />

"En littin teng kainn bli et mesterverk når deinn<br />

såm fæ dæ bli skikkele gla". Men Sivert må<br />

in<strong>nr</strong>ømme at skapet på denne sida malt av<br />

Raymond Dørum står høyt på lista over ting<br />

han sjøl er godt fornøyd med.<br />

Teskt/foto: Arne Lundaløkk<br />

ïí<br />

ÊÚ ­·¼» ïí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Topptrim<br />

i Oppdal<br />

Fjellglade mennesker får se<br />

Oppdal på en helt annen måte, sier<br />

Kjell Arve Husby, mannen bak<br />

Topptrim-tanken i Oppdal.<br />

Det er sjuende året Topptrim, Husby,<br />

Torbjørn Orkelbog og Ivar J. Vognild byr på ni<br />

utfordrende fjellturer. 288 personer har tatt ni<br />

topper et eller ßere år siden Topptrim startet i<br />

1998. I forfjor var det 57 som tok 5-årsdiplom. I<br />

fjor var det 36. Det blir spennende å se hvor<br />

mange som tar gull i år. På det meste tok 191<br />

personer gullmerket i 2002.<br />

Topptrim har satset på fjelltopper i<br />

ytterkanter av kommunegrensa også i år.<br />

Digerkamben ved Unndalsvatnet på grensa<br />

mot øst, og Svarthetta på grensa mot <strong>no</strong>rd er to<br />

ytterpunkter. Begge disse kan være tøffe turer,<br />

spesielt om vinteren. Arrangøren minner om at<br />

Topptrim ikke tar ansvar for hver enkelt sin tur.<br />

Toppene<br />

Svarthaugen og Våttåhaugen er gjengangere<br />

for Topptrim. De har vært med alle årene. Ny<br />

bronsetopp i år er Håggåberget på Lønset. Her<br />

kan du parkere ved kapellet på Lønset, og følge<br />

traktorvei og sti opp. Toppen er 1021 meter.<br />

Sølvtoppene er Storhøa på Risberget.<br />

Risberget er jo Drivdalens mest iøynefallende<br />

topp når en kommer <strong>no</strong>rdfra. Høyeste punktet<br />

der heter Storhøa. Toppen er 1391 meter.<br />

Høghøa på 1308 meter ligger utom Langtjønna i<br />

Skaret. Vesle Orkelhø på 1291 meter ligger<br />

mellom Næringhøa og Vesle Orkelsjø.<br />

Gulltopper er Tythøkollen på 1660 meter.<br />

Den ligger in<strong>no</strong>m Storbukktjøna, og du må<br />

parkere på Sæterfjellet for å komme dit.<br />

Svarthetta som ligger utpå Nerskogen mot<br />

Rennebugrensa er 1548 meter, og er en<br />

utfordrende tur. Her kan du kjøre av ved<br />

Svendgård eller om Jølhaugen. Dette er en lang<br />

dagstur for familier, så start tidlig og husk<br />

fjellvettreglene, råder Topptrim.<br />

Digerkamben ved Unndalsvatnet er 1493<br />

meter høy. Toppen blir også kalt<br />

Storvoldkamben og Ivakamben, og på nye kart<br />

står det Digerkampen med p. Topptrim kaller<br />

den derfor Digerkamben med b, for at det skal<br />

høres mest lokalt ut.<br />

De nye kartene har også en høydemeter eller<br />

to i forskjell til gamle kart, og Topptrim har<br />

brukt nye kart. Når det gjelder Svarthetta står<br />

det Svarthøtta med ø på nye kart. Topptrim<br />

bruker Svarthetta som navn.<br />

Populært<br />

Med årets topper har Topptrim tilbudt turer<br />

på til sammen 51 topper. De har med to faste<br />

bronsetopper, men håper å kunne variere med<br />

nye topper fram til det tiende året. Da regner de<br />

med å måtte bruke om igjen en topp eller to.<br />

Kortene for Topptrim fåes på Mixkiosken i<br />

Sagtunet, der også merkene selges. Videre får<br />

du kort hos Sport 1, Vesta, Elkjøp, Oppdal<br />

Everk, Oppdalsbanken, Quality Hotel Oppdal,<br />

Shell, Prøven Bil, Turistkontoret og Rema 1000.<br />

Det er gratis å delta, men om du vil støtte<br />

tiltaket kan du kjøpe merker i tre valører. Med<br />

gull i 5, 10 og 15 år fåes diplomer med fjellmotiv<br />

fra Oppdal, malt av den fjellglade<br />

oppdalskunstneren Tone Rise Viken. Disse<br />

diplomene er mer malerier enn diplomer og er<br />

ßotte å se på både enkeltvis og sammen.<br />

Har <strong>no</strong>en spørsmål om Topptrimturene i<br />

Oppdal, står Torbjørn, Ivar og Kjell Arve<br />

klare med svar.<br />

ïì<br />

Kjentmannsmerket i Meldal<br />

Ved årsskiftet er andre runde i dette populære friluftstiltaket over. Da har de 36 postene stått<br />

ute i 3 år. Siden tiltaket startet i 1999 har mange hundre personer, i alle aldre, deltatt.<br />

Det er kommunen, idrettslagene og historielaget som samarbeider om å velge ut spen<strong>ned</strong>e<br />

turmål. Fylkesmannen har bidratt med friluftsmidler.<br />

Kjentmannsmateriellet består av en brosjyre med oversiktskart og et registreringskort. I<br />

brosjyren er postene listet opp og beskrevet. I terrenget er det stort sett merket trase frem til posten.<br />

Der står det er ei lita tretavle med ei historie om stedet. Etter å ha besøkt et visst antall poster,<br />

har en gjort seg fortjent til en pin.<br />

Nytt Friluftskart for<br />

Meldal<br />

Meldal kommune har i år gitt ut et nytt<br />

friluftskart. Kartet er i hendig lite format som<br />

er lett å ha i lomma.<br />

Kartet inneholder informasjon om og avmerking av<br />

verneområdene i Meldal - Trollheimen<br />

landskapsverneområde, Høgkjølen/Bakkjølen<br />

naturreservat, Garbergmyra naturreservat, Litjbumyran<br />

naturreservat og Urvatnet naturreservat.<br />

Det er avmerka hele 14 stier på kartet, og mange av<br />

disse er godt merket. Dessuten inneholder kartet 23<br />

severdigheter, som både er avmerket og beskrevet.<br />

Kartet nevner også at i Norge er det fri ferdsel i<br />

utmark - den såkalte Allemannsretten. Dette innebærer<br />

f.eks. at de fritt kan telte på samme sted i to døgn, men<br />

minst 150 meter fra nærmeste hus. Alle har likevel<br />

plikt til å opptre skånsomt.<br />

Kartet er i målestokken 1:100.000, og et godt<br />

fargekart gjør det lett lesbart og enkelt å få oversikt<br />

over hvor de forskjellige stedene er å Þnne.<br />

En skulle tro at folk ville "gå lei" av å lete opp<br />

kjentmannsposter, men ikke meldalingene, nei! Det er klare<br />

forventninger om <strong>no</strong>k en runde, og mange har<br />

forslag til nye poster.<br />

Materiellet til kjenmannspostene<br />

er å få kjøpt i rådhuset<br />

og i alle tettsteder i Meldal.<br />

Kjentmannspostene i<br />

Meldal er fordelt over hele<br />

kommunen.<br />

Ferdselskultur<br />

Selv om det er en rett til fri ferdsel og<br />

opphold i <strong>no</strong>rsk natur, innebærer ikke dette<br />

en frihet uten grenser. Det henstilles om at<br />

man ved ferdsel på annen manns grunn og<br />

ellers i <strong>no</strong>rsk natur, må opptre hensynsfullt<br />

og varsomt, slik at det ikke voldes skade<br />

eller ulempe for grunneieren eller andre.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Vandring<br />

Kjentmannsmerket i Midtre Gauldal<br />

Kjentmannsmerke er et samarbeidsprosjekt mellom<br />

historie-/ museumslaga, idrettslaga og kulturkontoret i<br />

kommunen. Lagene har vært behjelpelig med å foreslå<br />

plasseringssteder, og å gjøre det praktiske arbeidet<br />

med utsetting av poster.<br />

Kjentmannsposter ble første gang satt ut i 1996.<br />

Dette ble positivt mottatt av lokalbefolkningen,<br />

og mange har besøkt postene. En ny runde<br />

(2) ble satt ut i 1998. Vi vet at mange<br />

fortsatt oppsøker de gamle postene.<br />

«Kjentmannsposter 2» vil bli<br />

stående over sommeren <strong>2004</strong>. I 2003<br />

ble poster for «Kjentmannsmerke<br />

3» satt ut rundt omkring i<br />

kommunen vår.<br />

Målet med kjentmannsmerke er<br />

å bli kjent med naturherligheter og<br />

kulturminner i egen kommune, i tillegg til<br />

trim og rekreasjon. En ønsker her å stimulere<br />

til tradisjonelt friluftsliv og å sette fokus på<br />

verdier som helse og trivsel. Turer til fots i skog og mark<br />

gir opplevelser som skaper grunnlag for forståelsen av menneskets avhengighet av naturen. De gir<br />

også overskudd, livsglede og tid til Þlosofering.<br />

En betydelig del av kommunens innbyggere er turgåere, spesielt i eget nærområde.<br />

Kjentmannsposter er derfor en god veiviser for å bli kjent i andre deler av vår kommune.<br />

Kjentmannsmerke deles ut til de som har besøkt alle de 20 postene i løpet av to år.<br />

Bevegelseshemmede får merket etter å ha besøkt 8 poster med bilvei helt fram. Merket fås gratis<br />

ved innlevering av registreringskort til Servicetorget i Midtre Gauldal rådhus.<br />

Hvor er postene satt ut?<br />

Postene er fordelt mellom Budalen, Rognes, Singsås, Sok<strong>ned</strong>al og Støren. Formålet har vært å<br />

plassere postene på steder som til sammen gir et helhetlig bilde av kommunens natur- og<br />

kulturhistorie. Men siden vi allerede har hatt to runder med Kjentmannsmerkeposter siden 1996,<br />

blir det etter hvert verre å Þnne områder som ikke har vært brukt før. Gi oss gjerne tips om nye<br />

poster.<br />

Det har også vært viktig å variere tilgjengeligheten til postene. Målet er at både de som vil ha<br />

fysiske utfordringer og de som må ha bilvei helt frem til postene, får utbytte av å være med.<br />

Heftet, kart og klippekort til Kjentmannsmerket får du kjøpt på Servicetorget i Rådhuset på<br />

Støren.<br />

Kjentmannsmerket i Oppdal<br />

Kjentmannsmerket i Oppdal i 2000-2002 ble så vellykket og populært at det ble<br />

en ny treårsperiode med nye poster for kjentmannsmerket.<br />

Kjentmannsmerket i Oppdal <strong>2004</strong>-2006 har<br />

det samme formål som tidligere - å motivere<br />

folk til å komme seg opp og ut av godstolen, og<br />

samtidig få bedre kunnskap om hvilke særegne<br />

og stedegne kvaliteter Oppdal er i besittelse av.<br />

Det er lagt opp som en natur- og kultursti over<br />

hele kommunen, med 30 poster innen temaene<br />

natur, kultur og historie.<br />

Dette er en spennende måte å gjøre seg<br />

kjent på, og håpet er at postene gir turgåere et<br />

godt inntrykk av mangfoldet i kommunen,<br />

forteller Vidar Rise ved kulturkontoret i<br />

Oppdal. Ingen av postene er lagt på<br />

fjelltoppene, da disse dekkes gjen<strong>no</strong>m<br />

Topptrimmen og Vardekassene. De ßeste<br />

postene ligger derimot like ved vei og<br />

ferdselsårer i dalførene i kommunen, og er<br />

derfor ypperlig for folk i alle aldre. Mange av<br />

postene er også tilgjengelige for<br />

funksjonshemmede. For naturopplevelsen og<br />

Tur-o og Barnas tur-o i Rennebu<br />

Rennebu IL byr også i år på Tur-o fordelt på kart over store deler av Rennebu. Noen av postene<br />

kan også kombineres med topptrimmen. Materiell til Tur-o får du kjøpt ved Turistkontoret på<br />

Berkåk og ved Rennebu Nedre Handel på Voll.<br />

Et eget opplegg med tur-o for barn og ungdom (u. 16 år) kjøpes på de samme utsalgsstedene.<br />

Postene blir i det nærmeste området av Mjukenkartet mellom Mjuklia og Mjuken. Følg gjerne med<br />

barna på turen, men de kan godt få prøve seg på egen hånd. Her er det umulig å komme på avveie,<br />

en hører og ser <strong>ned</strong> til Berkåk. De aller ßeste postene i "Barnas tur-o" er også med i tur-o. Ta gjerne<br />

med begge klippe-kortene på turen, så er du i gang med tur-o rett etterpå.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

trimmen sin skyld oppfordrer vi så mange som<br />

mulig til å besøke postene pr. sykkel eller til<br />

fots.<br />

På hver post står et trestativ med lokk, kart<br />

og informasjon som forteller litt om stedet en<br />

står på, og en stifteklemme for å stemple<br />

Kjentmannskortet.<br />

Velvillige grunneiere har gjort seg<br />

fortjent til en stor takk da de har gjort<br />

Kjentmannsmerket mulig ved at de lar ßere ta<br />

del i de kultur- og naturperlene de har på sine<br />

respektive eiendommer. Derfor er det viktig at<br />

vi ferdes med forsiktighet uten å sette spor etter<br />

oss som takk for denne gjestfriheten,<br />

oppfordrer Vidar Rise.<br />

Kjentmannsmerket <strong>2004</strong>-2006 vil bli i salg i<br />

løpet juni.<br />

En sommerkveld i sol<strong>ned</strong>gangen<br />

med bekkebrus gjen<strong>no</strong>m fuglesangen.<br />

Med fjellfrisk luft<br />

og med blomsterduft.<br />

Vi puster inn og vi minnes tiden<br />

Da vi var unge, - for lenge siden,-<br />

Når tiden sto, og vi lekte sammen<br />

når hjertet hoppet og alt var gammen<br />

En takk til deg for denne turen<br />

jeg Þkk oppleve her i naturen.<br />

Kjellrun Kosberg<br />

Topptrim<br />

i Rennebu<br />

Vi håper årets åtte fjelltopper kan inspirere<br />

til mange tur- og naturopplevelser denne<br />

sesongen også. Ikke minst håper vi familier på<br />

denne måten kan Þnne nye mål for<br />

søndagsturen. Vi har valgt ut ulike typer fjell<br />

og fjelltopper som vi <strong>no</strong>k tror vil være nye<br />

bekjentskaper for mange.<br />

Toppene ligger spredt rundt i kommunen.<br />

Noen ligger nært bilveg og egner seg som mål<br />

for lette kveldsturer, andre krever at en gjerne<br />

setter av sommerdagen til et besøk på toppen.<br />

Brennfjellet, Næringhøa og Langfjellet ligger<br />

i grenseområdene til våre nabokommuner,<br />

mens Røraknipen, Sørlifjellet, Pikfjellet,<br />

Leverkinna og Digerhøa ligger godt innenfor<br />

Rennebus grenser.<br />

Oppslutninga rundt topptrimmen de to siste<br />

åra, har vært overraskende god. Det er særlig<br />

mange voksne som har tatt utfordringen. Ta<br />

gjerne med <strong>no</strong>en fra den yngre garde når årets<br />

topper skal bestiges. På den måten kan ßere få<br />

oppleve gleden av en fjelltur.<br />

Ved oppnådde 8 poeng, kan merke for <strong>2004</strong><br />

kjøpes på Turistkontoret. Alle under 11 år får<br />

dessuten Topptrimpremier.<br />

I jubileumsåret 2005 blir det sølvmerke,<br />

dersom det er interesse for det.<br />

Husk kart og kompass og studer kartet på<br />

forhånd. Ta med klippekortet og registrer ditt<br />

besøk!<br />

Lykke til og god tur til topps!<br />

îððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


«Det gode<br />

liv» på<br />

Småbruket<br />

Skal du til Småbruket må du kjøre til Lønset i Oppdal. Før du<br />

bikker deg <strong>ned</strong> mot Gråura tar du av ved skilt til<br />

Vikasæter/Dindalshytta. Da er det første bruk på høyre hånd<br />

<strong>ned</strong>e i veien.<br />

Småbruket besøksgård er et kultur-, natur- og aktivitetstilbud<br />

for både ung og gammel. Her kan du vandre blant spennende<br />

urter, bli kjent med dyrene på gården eller prøve ut <strong>no</strong>en av<br />

aktivitetstilbudene. Småbruket er godkjent besøksgård i 4H.<br />

Er du på jakt etter annerledes smaksopplevelser på kunst og<br />

mat, da er galleriet og gårdsbutikken <strong>no</strong>e for deg. På tunet har<br />

vi også en Gråtass - traktor du kan få sitte på.<br />

Småbruket er helgeåpent i tidsrommet 18. juni til 22. august,<br />

ellers åpent for grupper ute<strong>no</strong>m på henvendelse.<br />

Gro og Jon Aalbu, som eier og driver<br />

Småbruket, ble dratt med på visning dit da det<br />

var til salgs i 1991. Da hadde vi begge trygge<br />

arbeidsplasser på Ørlandet, og vi fortsatte å bo<br />

der til vi ßyttet hit i 1998. Gro kommer fra<br />

Aalbu-grenda, og vi oppdaget at denne gården<br />

faktisk var et fantastisk sted.<br />

Men det var ikke <strong>no</strong>e fantastisk sted da de<br />

kjøpte gården. Den var mer eller mindre til<br />

<strong>ned</strong>falls, så det har vært mange arbeidstimer.<br />

Vi har ikke gjort <strong>no</strong>en stor jobb. Tenk på<br />

de som bygde denne gården uten de<br />

hjelpemidlene vi har i dag. De gjorde en stor<br />

jobb de, understreker Jon.<br />

Gro og Jon er begge 39 år og har gutttene<br />

Imre og Jorg. De har bakgrunn og erfaring fra<br />

landbruk, variert friluftsliv, reiseliv, kunst og<br />

håndverk, og offentlig forvaltning. Det vil si det<br />

ïê<br />

meste som trengs for å utvikle drømmen om et<br />

småbruk til et levelig sted og en levelig vei. I<br />

tillegg til gården har Gro ei halvstilling ved<br />

landbrukskontoret i Oppdal.<br />

Målsettingen med bruket er å skaffe ei god<br />

halvstilling ved å tilpasse driften til dagens<br />

samfunn. På den måten kan vi fortsatt drive<br />

gården og ha det som bolig og sjølstendig bruk.<br />

Utviklingen har gått riktig vei, og i fjor hadde<br />

de 1.800 besøkende på fredag, lørdag og<br />

søndag i perioden juni - august.<br />

Egen urtehage<br />

Urtehagen inneholder en bred samling av<br />

ulike urter som kan brukes til krydder, te,<br />

kosmetikk og medisin. Ca 100 ulike sorter og<br />

alle merket med navn og bruksområder. Her er<br />

ulike sorter<br />

lauk, timian,<br />

sterkluktende<br />

mynter, vakre<br />

blå agurkurt,<br />

stor og høy<br />

kjærlighetsurt<br />

(løpstikke)<br />

eller solhatt<br />

som på bildet.<br />

I tillegg til<br />

bedene med<br />

mange arter,<br />

driver de også i<br />

større skala<br />

med enkelte<br />

urteslag ute på<br />

jordet. Urtene<br />

er økologisk<br />

dyrket og Debio-godkjent, og hver sommer<br />

arrangerer de urtekurs.<br />

Små dyr til små barn<br />

På Småbruket har vi som motto små dyr<br />

til små barn. Derfor har vi kaniner, høner, gris,<br />

ender, gjess, geiter og lam, og den som vil kan<br />

være med å fore dyra. På tunet har vi også en<br />

Gråtass-traktor som en kan sitte å «kjøre» på.<br />

Gro og Jon avslører at de også har planer om<br />

Ønsker du en smaksopplevelse<br />

ute<strong>no</strong>m det vanlige?<br />

Jon og Gro Aalbu ved Småbruket har et lite intimt<br />

gårdsutsalg, men med stort variert vareutvalg.<br />

Nesten som i gamle dager. Her får du bl.a. kjøpt<br />

urter, te, krydder, salver, kremer, bakevarer, edikker,<br />

oljer, gelèer, drops, leker og bruks- og<br />

pyntegjenstander.<br />

å bygge på fjøset, <strong>no</strong>e som skal utvide tilbudet<br />

og samtidig gi bedre kvalitet på tilbudet.<br />

Oppleve ekte natur<br />

På småbruket har de lagt vekt på at grupper<br />

og familier skal gjøre ting sammen. Med gården<br />

og naturen som ramme prøver de å skape<br />

aktiviteter som naturlig hører til her i vår<br />

nærhet. Her kan du derfor oppleve ekte natur,<br />

spenning, løse oppgaver og utfordringer,<br />

skjerpe sansene, og kanskje konkurrere litt mot<br />

hverandre.<br />

Skattejakt, natursti, pil- og bueskyting,<br />

foring av dyra, barnas galleri, luftgeværskyting,<br />

skotthyll, hesteskokast, lassokasting med mere.<br />

Småbruket er meget godt egnet for kurs<br />

med inntil 16 deltagere. Vi kan tilby trivelige<br />

lokaler i spesielle omgivelser. Et kurs lagt til oss<br />

gir muligheter for avbrekk med spennende<br />

utfordringer og mat fra eget bruk. Småbruket<br />

arrangerer ßere egne kurs som urtedyrking,<br />

bruk av urter, urter som medisin, urter i<br />

kosmetikk, ka<strong>no</strong>padling, munnharpespilling,<br />

diverse håndverk og husßid.<br />

Eget galleri<br />

På den gamle låven har de eget galleri. Her<br />

har høystålet og den gamle høyvogna veket<br />

plassen for langbord, peis og kunst. Fra<br />

kjøkkenkroken på låven kan du naturligvis få<br />

kjøpt kaffe og husets urtete med kaffebrød<br />

attått. Da er det gode liv fullstendig!<br />

Tekst: DagÞnn Vold<br />

Foto: Aalbu og D. Vold<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


"Husa forteller" åpen dag<br />

på Meldal Bygdemuseum 8. mai<br />

Lørdag 8. mai ligger det an til en trivelig og interessant dag på Meldal<br />

Bygdemuseum. Da har Grefstad skole åpen dag på museet, der de vil formidle den<br />

spennende historia til husene, gjen<strong>no</strong>m drama, dans og musikk. Forberedelsene har<br />

pågått hele skoleåret, og inngår i Grefstad skoles Kulturelle skolesekksatsing. Det<br />

blir kaffesalg og rikelig anledning til å gjøre seg kjent med museet på en ny måte.<br />

Har du sett den nye<br />

Ö«¬«´­¬«¹¹« °” ˪òòò<br />

Det bør du unne deg dersom du har det minste interesse av å sjå eit<br />

praktfullt tømmerhus, lafta opp av utleita svært tømmer, der kvar stokk,<br />

kvart laft, kvar taksperre, kvar tre-nagle i dørene er så fullnt fråseg-gjort<br />

som det er råd å få det. Det er eit praktbygg!<br />

Det stod "den nye jutulstuggu" i overskrifta.<br />

Den stuggu som du <strong>no</strong> kan sjå på Uv (Stamnan)<br />

er nybygd. Ho stod ferdig til jul i 1997. Men ho<br />

er ein nøyaktig kopi av eit hus som vart<br />

oppsett ca 300 m lenger oppover langs<br />

riksvegen omkring år 1250. Kva slags hus dette<br />

var tenkt å vera, kan ingen <strong>no</strong> seie heilt sikkert,<br />

det vart ikkje skrive <strong>ned</strong> så mykje i dei dagar.<br />

Men slik som huset vart gjort ferdig, meir<br />

velgjort enn vanleg, er det <strong>no</strong> i seinare tid meint<br />

at det er truleg at det skulle vera eit sælehus<br />

eller hospits for vegfarande.<br />

Etter som åra og hundreåra gjekk, vart<br />

huset teke i bruk som ein del av garden. Men<br />

ordet om dette uvanleg velbygde og vakre<br />

huset, gjekk både i bygda og utanfor.<br />

Spørsmåla vart etter kvart: Kven hadde vore<br />

byggmeister? Kvar hadde han funne så svært<br />

tømmer, og korleis hadde han frakta det fram<br />

til byggeplassen? Med god hjelp av<br />

folkefantasien, vaks segna fram: Jau, det var 2<br />

3 jutular (troll) som hadde bygd huset. Og<br />

tømmeret hadde dei funne på Nerskogen og<br />

bore på ryggen fram i bygda. Det var<br />

forklaringa, tru det eller ikkje!<br />

I alle fall, huset var såpass særskilt at kjente<br />

menn kom til Uv for å sjå denne "Hedning-<br />

Stue", og har skrive om ho. Det gjeld f.eks<br />

Gerhard Schøning (historiker, professor og<br />

rektor) som såg Jutulstuggu i 1773 og skreiv<br />

nøye om det han såg. I 1857 kom Eilert Sundt,<br />

kjent som forfattar av "Bygningsskik på<br />

Bygderne i Norge". Same året kom to<br />

arkitektar, I.K. Christie og O. Krefting. Dei<br />

målte opp, teikna og sette mål på kvar detalj.<br />

Dette var i hovudsak grunnlag for den<br />

"kopien"som vart bygd i 1997.<br />

Den gamle jutulstuggu var etter kvart i så<br />

dårleg forfatning at eigarane meinte ho var<br />

ikkje lenger verd å ta vare på. Dei siste åra var<br />

ho brukt som høyløe - - -<br />

I 1867 vart stuggu rive <strong>ned</strong>. Portalen, og eit<br />

par kubbar av dei svære syllstokkane, vart saga<br />

ut og frakta inn til museet i Trondheim. Der<br />

fekk han plass i troppeoppgangen til andre<br />

etasje, og der kan vi enda sjå han. Huset elles<br />

vart rive <strong>ned</strong>, tømmeret lagt i ein haug der det<br />

rotna opp. Det gamle prakthuset var ute av<br />

historia, etter vel 600 år på tomta under Uvshåmmåren.<br />

Men segna, for ikkje å seie eventyret, om<br />

Jutulstuggu heldt liv i minnet om denne<br />

merkelege, og usannsynleg ne tømmerstuggu.<br />

Det fanst <strong>no</strong>kre som tok til å drøyme om å få<br />

opp att ei ny Jutulstuggu! Ikkje minst eit par<br />

Erik-karar i Uvsgrenda snakka mykje om å få<br />

med seg grenda og bygda på dette storarbeidet.<br />

I 1993 var Erik Gunnes 80 år. Da kunngjorde<br />

han at han sjølv ønskte ikkje gåve på dagen,<br />

men det ville gle han om interesserte ville<br />

betale inn i banken ei gåve til byggefond for ny<br />

Jutulstuggu. Det slo til! Reiregget var lagt og<br />

folk i grenda, ja, vidare rundt i bygda òg, tenda<br />

på ideen.<br />

Det varde ikkje lenge før grendafolket<br />

hadde nemnt opp ein "jutulstuggu-komitè" og<br />

teke til med å ta opp dei mange spørsmåla som<br />

det måtte nnast svar på før bygginga kunne<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

koma i gang. Mangt kunne kjennast vanskeleg<br />

når ein stod framfor det. Men når ein <strong>no</strong> veit<br />

kor vellykka resultatet vart, er det ingen grunn<br />

til å rekne opp det som var vanskeleg. Men det<br />

er all grunn til å trekke fram den utrulege<br />

dugnads-ånda grendafolket viste når det var<br />

bruk for innsats for å få løyst praktiske<br />

oppgåver, og interessa og viljen som mange<br />

ressurspersonar viste for å nne løysingar på<br />

øko<strong>no</strong>miske og organisatoriske spørsmål. I det<br />

heile er den nye Jutulstuggu eit fantastisk<br />

minnesmerke over kva ein kan oppnå med godt<br />

samarbeid.<br />

Stutt fortalt: Orkla Samvirkelag som har ei<br />

avdeling på Stamnan, gav tomt til Jutulstuggu<br />

rett over vegen for butikken. Og kvar fanst det<br />

stort <strong>no</strong>k tømmer? Jau, i Garlia Midtre<br />

Gauldal kommune kunne det hoggast<br />

tømmer med slike dimensjonar som det trongst<br />

her. Tømmeret vart kjøpt, men hogge og kjørt<br />

fram på dugnad. Da alt var gjen<strong>no</strong>mgått og<br />

halde opp mot dei måla arkitektane frå 1857<br />

hadde funne, mangla det èin stokk: den største<br />

syll-stokken, der diameteren måtte vera nær 90<br />

cm. Kvar kunne den nnast? Heldigvis, han<br />

fanst, og det nærare enn <strong>no</strong>kon hadde tenkt: I<br />

Stamneshagen, hjå Asbjørn Stavne! Enda om<br />

det måtte vera hardt for eigaren vart denne<br />

"furukongen" felt og frakta opp til<br />

byggeplassen. Han hadde ei utrekna vekt på ca<br />

3000 kg, så jutulane som hadde teke stokken åt<br />

gammelstuggu på aksla, hadde <strong>no</strong>k hatt full<br />

bør!<br />

Etter ein runde med spørsmål til rennbygger<br />

som er profesjonelle laftarar, enda det med at<br />

Asbjørn Stavne og Arve Bøe våren 1997 tok på<br />

seg det utruleg nøyaktige og spesielle<br />

byggearbeidet. Det starta opp med nstudering<br />

av arkitekt-teikningane som vart<br />

utlånt i kopi frå eit arkiv i Danmark. Ein dag<br />

saman med den "frivillige" fag-konsulenten,<br />

førstekonservator Arne Berg, i Rennebu<br />

og på museet i Trondheim, var<br />

interessant.<br />

Det viste seg at sjølve laftehogginga<br />

var annleis enn det som er vanleg brukt<br />

i vår tid.. Mellom fagfolk er dette laftet<br />

<strong>no</strong> kalla "Uv-laft". Det er eit svært godt,<br />

tett og nt laft, men slett ikkje lettvint å<br />

utføre! Men det vart gjen<strong>no</strong>mført, og<br />

resultatet er så godt som det er råd å få<br />

det.<br />

1997 var året da Trondheim feira<br />

1000-års-jubileum, m.a. med mykje<br />

merksemd på byen som pilegrims-by.<br />

Eit stort følgje av pilegrimar gjekk også<br />

gjen<strong>no</strong>m Rennebu. For dei som stod i<br />

med byggearbeid på den nye<br />

Jutulstuggu, ville det vore kjekt om det<br />

nye sælehuset <strong>no</strong> hadde vore ferdig,<br />

men det var det ikkje råd å nå. Men<br />

pilegrimsfølgjet stansa og såg på det<br />

som skulle bli. Og interesserte hjelparar<br />

møtte opp ved det som skulle bli den<br />

nye stuggu og gav pilegrimane eit<br />

minne dei sikkert ber med seg: Eiliv<br />

Grut hadde fyra opp under svartkjelen<br />

sin og baud på kaffe, Ragna, Tove,<br />

Turid og Ingeborg steikte hyll-kaku<br />

som vart motteke med stor takk, og<br />

ønskje om å få oppskrifta. Det var vellykka !<br />

Byggearbeidet gjekk vidare. No måtte det<br />

tenkast på tak-tekking. Kva med never til taket?<br />

Jau, Erik Gunnes hadde ein eigedom på<br />

Nordskogen der det voks n bjørk. Ein<br />

skikkeleg dugnadsdag der, og nevra var berga.<br />

Og fram mot jul, da den snø-elingen som hadde<br />

skremt bygningsfolket, hadde gått over, vart<br />

det gjen<strong>no</strong>mført tekkjar-dugnad. Den nye<br />

Jutulstuggu var under tak!<br />

I tida som er gått sidan, har Jutulstuggu fått<br />

meir og meir utstyr som gjer ho til ein n møteog<br />

festplass, utan at det går ut over det ekte,<br />

skikkelege inntrykket ein får av huset, frå ein<br />

bøyer ryggen og kjem inn i svala, til ein tek<br />

plass på dei veggfaste benkene som er dekt<br />

med heimevovne ullplagg. Dei gilde langborda<br />

blir opplyst av talglys, også frå smijarns-stakar<br />

som er slege inn i veggen. Her er det ikkje<br />

mykje billeg-vare!<br />

Den nye Jutulstuggu er eit hus vi<br />

rennbygger gjerne viser fram til folk som kjem<br />

som gjester i bygda . Slik var det naturleg at da<br />

kronprins Haakon og kronprinsesse Mette<br />

Marit gjesta bygda den 30. september 2001, var<br />

dei in<strong>no</strong>m Jutulstuggu. Eiliv Grut sørgde for at<br />

dei fekk medlemsbrev som eigarar av stuggu<br />

saman med dei 92 andre, rennbygger og<br />

utabygds folk, som er med i "Jutulstuggu på<br />

Uv. BA". Ragna Uvsløkk serverte hyllkaku til<br />

dei kongelege, og opplevde at Kronprinsen<br />

spurte om han "kunne ta èn til". Ei triveleg<br />

oppleving!<br />

Lag, organisasjonar og private gjer seg bruk<br />

av huset som plass for møte og festar. Det er<br />

likevel mange dagar og kveldar da stuggu står<br />

tom, men det kan det kanskje gjerast <strong>no</strong>ko<br />

med?<br />

Tekst: Birgit Foss<br />

Foto: Dagnn Vold<br />

ïé<br />

ÊÚ ­·¼» ïé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Ô × Û Ù × Ô Þ Û Î Ù ß Î Õ × Ì Û Õ Ì Û Î ß Í<br />

­ · ª · ´ ¿ ® µ · ¬ » µ ¬ » ® Ó Ò ß Ô<br />

¿¼®»­­»æ ا´´­¬«¾¿µµ»² éíèé Í·²¹­”­ ¬´ºòñº¿¨æ éîìíìïéð ³±¾·´æ çëðêéëíí<br />

Õ¿°¬»·² Õ¿¿´¼­ ª ïï éðìï Ì®±²¼¸»·³ ¬´ºòñº¿¨æ éíçîïðïì »ó°±­¬æ ´·»ò¹·´ò¿®µà½î·ò²»¬<br />

Ê× ÐŸÌßÎ ÑÍÍ ßÔÔÛ ÌÇÐÛÎ ßÎÕ×ÌÛÕÌÑÐÐÜÎßÙò Ìß ÕÑÒÌßÕÌ ÚÑÎ ËÚÑÎÐÔ×ÕÌÛÒÜÛ ÍßÓÌßÔÛò<br />

ØÊ×Ì<br />

Þ«²¿¼­­µ± ­¬® íé ³ñ¸b´ò<br />

Ô·¬» ¾®«µ¬ô ­»´¹»­ ®·³»´·¹ò<br />

¬´ºò éî ìî éí íï<br />

Ú±­­ Ͳ»µµ»®· ßÍô éííê Ó»´¼¿´ô Ì´ºæ éî ìç ëè ððô Ú¿¨æ éî ìç ëè ðï<br />

©©©ò²±®º±®³ò²±<br />

ØËÍÕ ÒÛÍÌÛ ÕËÔÌ<br />

êò ­»°¬»³¾»®ò<br />

× ¹¿ª»¾«¬·µµ»² °” Þ»®µ”µ<br />

B²²»® ¼« ³§» B²¬ ¾´ò¿ò º®¿ Þ´¿½µ Ü»­·¹²ÿ<br />

Ì×Ô ÕÑÒÚ×ÎÓßÍÖÑÒ ó ¹¿ª»®ô ¾´±³­¬»®ô ´§­ô ­»®ª·»¬¬»® ³ò³ò<br />

ÊŸÎÑÒÒ × ØßÙÛÒ<br />

ó °´¿²¬»®ô ¿³°»´´°´¿²¬»®ô<br />

­¬¿«¼»®ô ®±­»® ³ò³ò<br />

º”® ª· ·²² »¬¬»® ¸ª»®¬ò<br />

д¿²¬ ¸»®¼¿ ­¬»³±® ²”ÿ<br />

ì °´¿²¬»® µ® ïíôó<br />

λ¾«­¬±®¹»¬ô Þ»®µ”µ ó ¬´º éî ìî éì ìð<br />

ÔÛ× ßÊ ÌÎÛÙ<br />

×ÒÌÛÎÒÛÌÌÚÑÎÞ×ÒÜÛÔÍÛòòò<br />

Ê· ¬·´¾§® ײ¬»®²»¬¬ ª·¿ Þ®»¼¾;²¼ º®¿ Ô±¯¿´<br />

› ¼·² ²:®³»­¬» ¾®»¼¾;²¼­´»ª»®¿²¼(®ò<br />

Í°¿® ¬·¼ ±¹ °»²¹»®ÿ<br />

Þ»­¬·´´ ¾®»¼¾;²¼ ²;ÿ<br />

ó ®¿­µ»®» ±¹ ¾·´´·¹»®» »²² ×ÍÜÒÿ<br />

Ô±¯¿´ Ю·ª¿¬ ±¹ Þ»¼®·º¬ »® »¬ ¿ª ³¿®µ»¼»¬­ ¾»­¬» ¾®»¼¾;²¼­¬·´¾«¼ô<br />

³»¼ ­ª:®¬ ¹±¼» ¾»¬·²¹»´­»® º±® ¼»¹ ­±³ (²­µ»® ³»­¬ ³«´·¹<br />

ײ¬»®²»¬¬ º±® °»²¹»²»ò<br />

Ü»¬¬» »® ²±»² ¿ª º±®¼»´»²» ¼« º;®æ<br />

îì ¬·³»®­ «¾»¹®»²­»¬ ¾®«µ «¬»² ¬»´´»®­µ®·¬¬ÿ<br />

ײ¹»² ¾»¹®»²­²·²¹»® °; ¸ª±® ³§» ¼« ´¿­¬»® ²»¼ÿ<br />

í «´·µ» ¸¿­¬·¹¸»¬­µ´¿­­»®ò<br />

ë »ó°±­¬¿¼®»­­»®ò<br />

ïð Ó¾ ¸»³³»­·¼» °®ò »ó°±­¬¿¼®»­­»ò øÌ·´ ­¿³³»² ëðÓ¾÷<br />

Ú´»®» ³¿­µ·²»® µ¿² µ±°´»­ ±°° ª»¼ ¾®«µ ¿ª »¹»² ®±«¬»®ñ­©·¬½¸ò<br />

Ù®¿¬·­ ¬»´»º±²­«°°±®¬ · ª;® µ±²¬±®¬·¼ò<br />

Þ»­¬·´´ ·¼¿¹ °;æ ©©©ò´±¯¿´ò²±<br />

»´´»® ¬´ºò çèð íê êêê<br />

ïè<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïè O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Samarbeid om musikal<br />

Det er litt uvanlig med samarbeids-prosjekter mellom kommunene Rennebu, Meldal, Rindal og Surna-dal. Men nå skjer det.<br />

Satsinga er basert på et initiativ fra utviklings-prosjektet "Rindal i Vekst", og legges opp etter en mal fra Gudbrandsdalen.<br />

Målet med musikal-satsinga er bl.a å skape et nytt regionalt kulturtilbud til unge. Videre ønsker vi å gi unge en arena for å<br />

utvikle kreativitet og samhandlingsevne, og tro på egne krefter, utvikle evner hos unge som fremmer etablerer holdning og<br />

nærings-utvikling. Vi ønsker også å skape et bedre grunnlag for regional identitet, samarbeid og samhandling og bidra til positiv<br />

markedsføring av regionen, forteller kulturleder Åse Bollingmo i Meldal.<br />

Prosjektet er støttet av alle Þre kommuner og fylkeskommunen. Gerd Ingrid Kvendset fra Surnadal er engasjert som<br />

prosjektleder. I disse dager går prosjektgruppa ut etter sangere, dansere og skuespillere av årgang 1979-1989.<br />

Bilder er <strong>no</strong>e av det mest interessante kildematerialet vi har.<br />

I hvert hjem er det masse bilder. Men etter hvert som tiden går,<br />

er det sjanse for at navn på personene som er med på bildet blir glemt.<br />

I samarbeid med Stjørdal Historielag gjengir vi her bilder tatt av fotografen Rasmus Berg.<br />

Rasmus Berg (1892 - 1970) ble født på plassen Berget ved Bogahølen på Flå i Rennebu. Far hans<br />

kjøpte Søstuggu Tverdal i 1908 og hadde gården i 6 år, så Rasmus hadde ungdomsåra sine der.<br />

Rasmus kom i fotograßære i Trondheim og Levanger. I1924 åpnet han sammen med kona<br />

Konstance egen fotoforreting i Kongsvinger. I 1931 ßyttet de til Stjørdal, der de senere hadde hjem,<br />

atelier og verksted.<br />

Om Rasmus dro ut, var kjærligheten til hjembyggda Rennebu alltid levende. Ingen fotograf har<br />

«foreviget» så mange gårder og grender i Rennebu. Han fotograferte skoleklasser, bryllup, gravøl<br />

og andre familiefester, og mer enn de ßeste fotograferte han også arbeidssituasjoner.<br />

Nå har Stjørdal historielag tatt over arkivet etter Berg, og mange negativer står registrert fra<br />

Rennebu. Men, historielaget har ikke navn på personene eller hvilken anledning bildene er tatt.<br />

Derfor - har du opplysninger om bildene kan du enten ringe eller sende et skriv til VOLDs<br />

FotoGraÞske AS, Rebustorget, 7391 Rennebu - tlf. 72 42 76 66.<br />

Ønsker du å bestille bilde kan vi formidle bestillingen til Stjørdal historielag, eller dere kan<br />

sende epost til Kjell Pettersson - kjell.pettersson@trondernett.<strong>no</strong>. Et bilde i størrelsen 18x24 vil<br />

koste kr 150,-.<br />

Bilde 1:<br />

¼»¬ ¹¿³´» Þ×ÔÜÛÌ<br />

ÕËÔÌ«®<br />

ó»µ­»³°´»¬<br />

www.storenhistorielag.org<br />

Dette er adressen til nettsiden til<br />

Støren museum og historielag - en<br />

nettside til etterfølgelse for mange<br />

andre lignende lag.<br />

Menyene på siden er lett oversiktlige, og<br />

har følgende henvisninger til andre sider på<br />

nettstedet:<br />

Styret 2003 - Bygdabladet - Museum<br />

Medlemsservice - Slektsforskning<br />

Aktiviteter i 2003 - Gjestebok - Forum<br />

Kontakt oss<br />

Siste nytt; Tekster - Bilder<br />

Aktuelt; Søk i arkivet - Ressurser på nett<br />

Hovedoppslaget på startsiden er<br />

«Registrer din e-post adresse; Motta<br />

elektronisk post foran hvert arrangement,<br />

samt siste nytt innen tjenester på<br />

hjemmesiden». Dette er en Þn service som gjør<br />

det enkelt å være oppdatert om hva som skjer<br />

i lagets regi. For laget er aktivt og har mange<br />

baller i lufta.<br />

Bygdabladet for Støren, Rognes og Snøan<br />

Lagets årlige blad har kommet siden 1997,<br />

og lister over tekster til hvert blad Þnner du<br />

ved å trykke enten på et aktuelt blad eller<br />

årstall. Samlet oversikt over tekster Þnner du<br />

også, og <strong>no</strong>en tekster er også tilgjengelig<br />

elektronisk på nettstedet.<br />

Aktiviteter og arrangementer<br />

Nettstedet inneholder oversikt over alle<br />

lagets aktiviteter og med referat og bilder etter<br />

at arrangement er avholdt.<br />

Bilde 2:<br />

Har du bilder som du ikke har opplysninger om, kan vi ha en etterlysning her i spalten det gamle<br />

BILDET! Send bildet til VOLDs FotoGraÞske AS, Rebustorget, 7391 Rennebu - eller ferdig scannet<br />

bilde til epost volds@online.<strong>no</strong><br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Slektsforskning<br />

Slektsforskning er som mange har opplevd<br />

en ensom hobby. Erfaringsmessig øker<br />

interessen for egen slekt og historie med<br />

alderen, og mange begynner i den forbindelse<br />

med å Þnne tilbake til egne røtter gjen<strong>no</strong>m<br />

nettopp dette arbeidet.<br />

Internett blir for mange den største<br />

informasjonskanalen i dette arbeidet. Ikke<br />

bare gjen<strong>no</strong>m arkiver og databaser, men også<br />

gjen<strong>no</strong>m andre slektsforskere og deres<br />

informasjon.<br />

Å Þnne fram i arkiver og databaser<br />

manuelt har til vært både tidkrevende og<br />

tildels vanskelig. Nå er derimot ßere og ßere<br />

offentlige arkiv tilgjengelig på Internett<br />

gjen<strong>no</strong>m Digitalarkivet. Som et eksempel på<br />

hva du kan Þnne i dette arkivet, kan vi se på<br />

folketellingen for Støren i; 1801, 1865, 1875 og<br />

1900.<br />

Ellers Þnner du på siden linker til snarveier<br />

i Digitalarkivet, Folketelling - sentral<br />

database, Databaser over folketellinger og<br />

manntall fra Norge, Kirkebøker - sentral<br />

database Databaser over kirkebøker i<br />

Norge, Emigranter - sentral database og<br />

Databaser med emigrantprotokoller,<br />

skipslister o.l.<br />

Leder for Støren Museum og Historielag<br />

og ansvarlig redaktør for Bygdabladet er Hans<br />

Erik Gynnild, Støren.<br />

ÊÚ ­·¼» ïç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Ôaµµ»² Ê»®µ<br />

Det begynte i 1652.<br />

En omreisende skredder fant malmen etter å ha sparket bort mose<br />

på berget der han falt for fristelsen for å legge seg til å sove.<br />

To år gikk, og så var eventyret i gang; gruvedriften startet på<br />

Løkken Verk sommeren 1654. 333 år senere, 10. juli 1987,<br />

var det slutt på den drivverdige malmen.<br />

25 millioner tonn kobberholdig svovelkis var tatt opp fra dypet.<br />

Et stort industri- og nanskonsern var bygd på verdiene<br />

Bergmannen tok ut av fjellet på Løkken Verk.<br />

I likhet med andre bergverk Þkk også gruva<br />

på Løkken Verk kongelig privilegium.<br />

Eneretten til tømmer og ved, samt retten til å<br />

pålegge skogeierne hogst og transport kom<br />

godt med. Verket hadde et svært stort behov<br />

for ved til fyrsetting i gruva, samt trekull for<br />

smelting av malmen ved smeltehyttene på<br />

Svorkmo og ved Grutseter. Hyttene ble tatt i<br />

bruk i 1656 og 1664 - sistnevnte etter at Høidal<br />

gruve var kommet i drift.<br />

Kobberverksdriften ved Løkken Verk varte i<br />

ca 200 år med sterkt varierende produksjon.<br />

Etter at smeltehyttene ble <strong>ned</strong>lagt, ble malmen<br />

eksportert som ren malm der særlig svovelet<br />

var viktig.<br />

I 1860-årene kom også Dragset Verk, 10 km<br />

vest for Løkken, i gang. Bak denne driften stod<br />

Örkedals Mining Company, etablert av<br />

Marentius Thams på Orkanger og Chr.<br />

Salvesen i Skottland. Foruten Dragset kjøpte<br />

selskapet også en del mindre forekomster, og<br />

drev på disse i kortere perioder. I 1896 overtok<br />

Örkedals Mining Company også gruva på<br />

Løkken.<br />

Industriell drift<br />

På denne tiden fattet Christian Thams, sønn<br />

av Marentius, interesse for gruvedriften.<br />

Sammen med Chr. Salvesen etablerte han i 1898<br />

Chr. Salvesen & Chr. Thams"s Communications<br />

Aktieselskab. Formålet med selskapet var å<br />

bygge og drive en jernbane mellom gruva og<br />

havna ved Orkanger. Det var nødvendig for å<br />

kunne etablere gruvedrift i industriell skala.<br />

Parallelt med jernbaneplanene ble det<br />

arbeidet med etablering av et nytt<br />

gruveselskap. I 1904 så Orkla Grube-Aktiebolag<br />

dagens lys med Christian Thams som den<br />

drivende kraft.<br />

Dermed startet en av den tids største<br />

industriutbygginger i Norge. I løpet av <strong>no</strong>en få<br />

år skulle et helt samfunn etableres med alle de<br />

funksjoner som krevdes. Gruveselskapet stod<br />

som bygger og driver av så vel<br />

produksjonsanlegg, boliger, hotell, skole, kirke,<br />

butikk, veger, vann- som kloakk- og<br />

elektrisitetsnett.<br />

Utbyggingen var svært kapitalkrevende, og<br />

aksjekapitalen i Orkla måtte utvides ßere<br />

ganger de første årene. I 1905 kom således<br />

Wallenbergfamilien i Stockholm inn på<br />

eiersiden, og Wallenbergene kom til å ha<br />

betydelig eierinteresse og innßytelse i selskapet<br />

helt fram til 1977.<br />

îð<br />

Med Orklas inntreden kom også ny teknikk<br />

i bruk i gruva. Elektrisk kraft kunne tas i bruk<br />

etter at Skjenaldfossen kraftstasjon stod ferdig i<br />

1906. Luftdrevne boremaskiner ble tatt i bruk i<br />

1908, og hesten Þkk avløsning av<br />

Thamshavnbanen da denne åpnet samme år.<br />

Gruvedriften på Løkken Verk hadde tatt<br />

spranget over i den industrielle tidsalder.<br />

Parallelt med utbyggingen av anlegg og<br />

klargjøring av gruva pågikk en omfattende<br />

kartlegging av malmforekomsten. Dette<br />

arbeidet ga frukter, og selv de mest<br />

optimistiske prog<strong>no</strong>ser viste seg å slå feil.<br />

Løkkenmalmen var én av verdens største<br />

forekomster av kobberholdig svovelkis. Dette<br />

ga støtet til en ny stor utbygging. Et nytt<br />

oppredningsverk stod ferdig i 1913, og en ny<br />

sjakt, Wallenberg sjakt, ble åpnet i 1916.<br />

Orklaprosessen<br />

Fortsatt ble malmen eksportert for smelting<br />

i utlandet, men i 1920-årene ble det utviklet en<br />

prosess for utvinning av elementært svovel og<br />

kobberskjærsten. Denne prosessen,<br />

Orklaprosessen, ble tatt i bruk ved et nybygd<br />

kissmelteverk på Thamshavn. Senere ble verket<br />

utvidet og tok unna 2/3 av årsproduksjonen,<br />

som i 1937 nådde sin topp med 562.000 tonn<br />

kis. Elementært svovel, skjærsten samt usmeltet<br />

kisen ble solgt til Tyskland som på denne<br />

måten Þkk store tilførsler av viktige råstoffer.<br />

2. verdenskrig<br />

Da 2. verdenskrig brøt ut, førte dette salget<br />

til at <strong>no</strong>rske myndigheter i London forsøkte å<br />

sette en stopper for gruvedriften på Løkken<br />

Verk. Norske sabotører ble satt inn og ved en<br />

rekke aksjoner i årene 1942 - 1944 ble<br />

omformeren og de ßeste elektriske<br />

lokomotivene på Thamshavnbanen sprengt.<br />

TraÞkken på banen måtte da opphøre, og<br />

dermed stanset også eksporten fra Løkken<br />

Verk.<br />

I gruva og separasjonsverket var<br />

produksjonsutstyret <strong>ned</strong>slitt etter fem år med<br />

krig, men i 1950 var produksjonen i gang igjen<br />

for fullt. Da var også et synk/ßyt- og<br />

ßotasjonsanlegg for å ta ut gråberget tatt i bruk.<br />

I 1950-årene ble det igangsatt en omfattende<br />

kartlegging av forekomsten. Gjen<strong>no</strong>m dette<br />

arbeidet ble en forlengelse av hovedmalmen<br />

funnet i 1957. For avbygning av denne delen av<br />

forekomsten ble Astrup sjakt bygd. Den var<br />

først en 600 meters undersøkelsessjakt fra nivå<br />

311, men ble forlenget opp i dagen som<br />

produksjonssjakt i 1972. Astrup var en moderne<br />

gruve der dieseldrevne kjøretøyer og<br />

hydrauliske borerigger overtok mye av det<br />

tunge kroppsarbeidet som bergmannen<br />

tidligere hadde hatt.<br />

To år etter at Astrup gruve stod ferdig måtte<br />

produksjonen legges om. Endrede<br />

markedsforhold gjorde at det ikke lenger var<br />

Fyrhauerne som drev med fyrsetting hadde et hardt<br />

og umenneskelig slit med en evig kamp mot hardt<br />

berg, sur røyk og tung stein.......<br />

marked for svovel fra Løkken Verk. Det ble<br />

derfor bygd et helt nytt anlegg for selektiv<br />

ßotasjon der det ble produsert kobber- og<br />

sinkkonsentrat. Sølvet i malmen fulgte da med<br />

kobberet og utgjorde i perioder opptil 7 % av<br />

salgsinntektene.<br />

Finske eiere<br />

Fra 1981 ble driften videreført av Løkken<br />

Gruber A/S & Co, som Orkla og det Þnske<br />

gruveselskapet Outokumpu etablerte.<br />

Kobberkonsentratet ble deretter smeltet ved<br />

Outokumpus anlegg i Finland, mens<br />

sinkkonsentratet gikk til Odda for smelting.<br />

Arbeidet med malmleting fortsatte utover i<br />

1970- og 1980-årene, og hele området rundt<br />

Løkken Verk ble undersøkt uten at det ble<br />

funnet nye drivverdige forekomster. Dermed<br />

ble det sommeren 1987 satt punktum for 333 års<br />

drift.<br />

Omstilling<br />

At det ville gå slik, kom ikke som <strong>no</strong>en<br />

overraskelse verken på bedriften eller for<br />

samfunnet omkring. Allerede ti år tidligere<br />

hadde Orkla og Meldal kommune innledet et<br />

samarbeid om næringsutvikling for å skape nye<br />

arbeidsplasser. Dette arbeidet ble intensivert i<br />

1987, og i en treårsperiode ble det etablert ca<br />

200 nye arbeidsplasser.<br />

Omstillingsprosessen etter gruvedriften på<br />

Løkken Verk ble tilført betydelige midler både<br />

fra Næringsdepartementet og fra<br />

Orklakonsernet, og var også aktivt støttet av de<br />

ansattes organisasjoner. Alle parter innså at det<br />

var slutt på den drivverdige malmen, og at man<br />

måtte gå sammen for å skaffe<br />

Løkkensamfunnet nye bein å stå på. Å omstille<br />

gruvesamfunnet gikk derfor uten de store<br />

slagene mange andre industristeder har<br />

opplevd.<br />

Tiltak mot forurensning<br />

333 års drift hadde imidlertid satt spor etter<br />

seg, og avrenningen fra gruveområdet førte til<br />

et betydelig forurensningsproblem i<br />

Orklavassdraget Dette ble løst ved at hele<br />

området der det var deponert masse fra gruva<br />

ble drenert med et omfattende grøftesystem.<br />

Forurenset vann blir nå ledet inn i<br />

Gammelgruva der det skjer en kjemisk og<br />

bakteriologisk prosess. Når vannet kommer inn<br />

i gruva inneholder det 300 mg kobber pr. liter,<br />

men når det pumpes ut igjen om Wallenberg<br />

sjakt er kobberinnholdet redusert til 2 mg pr.<br />

liter. Vannet er da så rent at det kan slippes<br />

direkte ut i elva.<br />

Denne selvutviklede metoden å håndtere<br />

forurensningsproblemet på er svært rimelig<br />

både i anlegg og drift, og har vakt internasjonal<br />

interesse.<br />

Da anlegget stod ferdig i 1996, ble det satt et<br />

endelig punktum for gruvevirksomheten på<br />

Løkken Verk, og Løkken Gruber A/S & Co ble<br />

da slettet fra Þrmaregisteret.<br />

En æra var over!<br />

Av Bjørn Tokle<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


íëð ”®<br />

Jubileum<br />

hele året<br />

Bergmannsstatuen ble gitt som gave til Orkla<br />

Grube-Aktiebolag ved 300-årsjubileet i 1954. På sin<br />

plass foran ORKLA Industrimuseum står<br />

Bergmannen og vitner om gamle tiders storhet ved<br />

Løkken Verk. Bergmannen er også en symbolÞgur i<br />

dagens Orkla-konsern og er konsernets synlige bevis<br />

på at røttene er på Løkken Verk.<br />

- Løkken Verks 350-årsjubileum blir<br />

markert med ßere arrangementer gjen<strong>no</strong>m<br />

året. I motsetning til det som skjedde i 1954<br />

da Orkla Grube-Aktiebolag markerte 300<br />

årsjubileet vil det denne gangen ikke bli ett<br />

kjempearrangement, men ßere markeringer<br />

spredt gjen<strong>no</strong>m året, forteller<br />

jubileumsansvarlig Bjørn Tokle.<br />

Thamshavnbanen var landets første elektriske<br />

jernbane og transporterer turister også i sommer,<br />

96 år etter at den ble åpnet.<br />

Ñ®µ´¿ ײ¼«­¬®·³«­»«³<br />

De første initiativ for å bygge opp en<br />

samling som viste utviklingen i gruvedriften på<br />

Løkken Verk, ble tatt i 1930-årene. Da ble en del<br />

eldre utstyr samlet sammen og stilt ut i en<br />

bedriftsintern utstilling. Femti år senere ble det<br />

for alvor fart i arbeidet. I dag fører Orkla<br />

Industrimuseum bergverkstradisjonene videre.<br />

Bergverksmuseet<br />

Sommeren 1982 ble denne samlingen åpnet<br />

for publikum i den gamle Fraktgodsbygningen<br />

på Løkken stasjon. Gjenstandssamlingen fra<br />

1930-årene var da supplert med bilder,<br />

steinprøver og kart, og ga en interessant og<br />

spennende oversikt over gruvedriftens<br />

utvikling. Bak Bergverksmuseet stod Orkla og<br />

Løkken Gruber.<br />

Thamshavnbanen<br />

Året etter, 10. juli 1983, åpnet<br />

Thamshavnbanens Venner Thamshavnbanen<br />

som museumsjernbane på strekningen Løkken<br />

Verk - Svorkmo. Jernbanen hadde sin<br />

utgangsstasjon rett utenfor døra til<br />

Bergverksmuseet, og tilbudet til publikum var<br />

med ett betydelig utvidet. Det samme var<br />

muligheten for å øke antall besøkende.<br />

Gammelgruva<br />

Så gikk nye to år. 22. juni 1985 var det klart<br />

for å invitere publikum til selve juvelen i<br />

Løkken Verks gruvehistorie - Gammelgruva.<br />

Takket være midler fra selskapet, samt en del<br />

arbeidskraftmidler, var det klargjort en nesten<br />

kilometerlang rundttur i de eldste delen av<br />

gruveområdet. Midt på rundtturen kommer<br />

man til Fagerlisalen, en kjempehall med et areal<br />

på hele 1200 kvm og en takhøyde på 13 meter.<br />

Orkla Industrimuseum<br />

Året etter at Gammelgruva ble tatt i bruk,<br />

ble stiftelsen Museene på Løkken etablert som<br />

driftsorganisasjon for de tre museumsenhetene.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Chr. Thams etablerte Orkla Grube-Aktiebolag i 1904<br />

og startet en av den tids største industriutbygginger i Norge.<br />

Thams ledet Orkla fram til 1910 da han ßytett til utlandet.<br />

Stiftelsen endret navn til Orkla<br />

Industrimuseum i 1995, og har overtatt de<br />

funksjoner Orkla og Thamshavnbanens<br />

Venner hadde i starten. Museet er nå ett av fem<br />

fylkesmuseer i Sør-Trøndelag, og får dermed<br />

offentlig støtte. Orklakonsernet føler imidlertid<br />

betydelig ansvar for sin historie, og har vært<br />

museets største bidragsyter både til<br />

investeringer og drift, ikke minst gjen<strong>no</strong>m aktiv<br />

satsing i omstillingsprosessen. Museet hadde i<br />

1999 11 fast ansatte og ca 24.000 besøkende og<br />

er blitt et «fyrtårn» i reiselivsnæringen i<br />

Trøndelag.<br />

Dagens tilbud<br />

Siden etableringen har museet vært i stadig<br />

utvikling og utvidelse. Fraktgodsen på Løkken<br />

stasjon utgjør sammen med et nybygg museets<br />

Informasjonssenter med administrasjon samt<br />

utstillinger om bergverksdriften og om<br />

jernbanen. I jernbaneutstillingen er det også<br />

plass for banens Kongevogn og de to eldste<br />

lokomotivene. Toget kan kjøre direkte til og fra<br />

utstillingene. Informasjonssenteret har også en<br />

utstilling om Orklakonsernets grunnlegger,<br />

Chr. Thams, samt gründerens byste utført av<br />

Nils Aas.<br />

Kjørestrekningen på Thamshavnbanen er<br />

utvidet ßere ganger, og toget kjører nå til<br />

Bårdshaug. Togene kjøres med vogner fra<br />

banens åpning i 1908. Banen har også en<br />

nybygd restaurantvogn.<br />

I Gammelgruva er omvisningsrunden stadig<br />

forbedret og Fagerlisalen har mulighet for<br />

bevertning. Der er det også et sceneanlegg for<br />

konserter og teaterforestillinger. En rekke av<br />

landets fremste artister har opptrådt i<br />

Gammelgruva, som er blitt en meget populær<br />

konsertsal både for publikum og for artistene.<br />

Hallen har plass til 600 personer.<br />

Det første arrangementet har allerede gått<br />

av stabelen, konserten med Tore Johansen i<br />

Gammelgruva 16. april. Senere gjen<strong>no</strong>m året<br />

vil det bli ßere arrangementer i gruva, blant<br />

annet med "Store Lille Lotto" med trioen<br />

Helle Ottesen, Jakob Margido Esp og Svein<br />

Wickstrøm. - Lattersalvene kommer <strong>no</strong>k til å<br />

runge i Gammelgruva søndag 29,. august,<br />

sier Tokle<br />

- Det er ellers lagt opp til ßere historiske<br />

foredrag og temavandringer i historisk miljø<br />

gjen<strong>no</strong>m året. Det er foreløpig ikke fastlagt<br />

dato for disse arrangementene. Hovedarrangementet<br />

er imidlertid datofestet.<br />

Fredag 25. juni inviteres det til<br />

Festforestilling i Gammelgruva. Dette vil bli<br />

et sammensatt program der vi retter fokus på<br />

historien fra 1654 fram til dagens bruk av<br />

gruva, forteller Bjørn Tokle.<br />

- Vi vil ha et eget orkester under ledelse av<br />

Ronny Kjøsen. Det er lagt opp til mye sang og<br />

musikk, blant annet sanger fra<br />

bergmannsspelet "Løkkenbusen". Disse blir<br />

framført av Harald Garberg og Randi<br />

Furuhaug. Videre vil Meldal Songlag, som<br />

hadde konsert sammen med Åge<br />

Aleksandersen i vinter, bidra med <strong>no</strong>en av<br />

Åges udødelige perler. Også Kim Therese<br />

Furuhaugs stemmeprakt blir å høre, forteller<br />

Tokle.<br />

Vi skal også høre litt om Løkkenforfatteren<br />

Ingvald Svinsaas, og skuespilleren<br />

Arne O. Reitan skal lese fra romanen "I<br />

skyggen av et tårn". Videre kommer vi til å få<br />

møte skredderen som fant malmen, og Chr.<br />

Thams, som grunnla Orkla Grube-<br />

Aktiebolag, gjen<strong>no</strong>m to tidsbilder. De to<br />

herrene spilles av Harald Garberg og Per<br />

Solem. Videre møter vi en ekte bergmann, og<br />

får innblikk i prosessene rundt <strong>ned</strong>leggingen<br />

av gruva i 1987, samt arbeidet med å skape<br />

ny virksomhet i etterkant. Videre vil gruvas<br />

betydning i den store sammenhengen,<br />

nasjonalt og globalt, bli understreket.<br />

- Alle detaljene<br />

rundt Festforestillingen<br />

er ikke klare<br />

ennå, men alt legges<br />

opp med sikte på at<br />

historien skal framstilles<br />

både i skjemt og<br />

alvor, gjen<strong>no</strong>m tidsbilder,<br />

musikk og<br />

intervjuer. Billetter til<br />

forestillingen blir<br />

utlagt for salg ved<br />

Orkla Industrimuseum fra 1. juni, sier Bjørn<br />

Tokle.<br />

ÊÚ ­·¼» îï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


ײ¬»®­°±®¬¾«¬·µµ»² °” Ôaµµ»²<br />

µ»²¬ º±® ­¬±®¬ «¬ª¿´¹ ±¹ ¹±¼» ¬·´¾«¼<br />

ß­·½­ ¹»´ ׳°«´­»<br />

¼¿³» ±¹ ¸»®®»<br />

Û² ´»¬¬ ´a°»­µ± º±® ¼»² ¿µ¬·ª» ¾®«µ»® ³»¼ ¹»´¼»³°·²¹ · ¸b´<br />

±¹ º±®º±¬ò<br />

Û¹²»® ­»¹ ¹±¼¬ ¬·´ ¾®«µ °” ¹®«­¼»µµ ±¹ ¿­º¿´¬ò<br />

ÊÛ×Ôò çççôó<br />

ëççôó<br />

Ý®·­°· Ú·²­»<br />

Ù±®»ó¬»¨ º»´´­µ±<br />

Ý®·­°· Ú·²­» »² »² ´»¬¬ ¬«® ±¹ º»´´­¬aª»´ ³»¼ Ù±®»óÌ»¨<br />

³»³¾®¿² º±® ª¿²²¬»¬¬¸»¬ ±¹ ±°¬·³¿´» °«­¬»»¹»²­µ¿°»®ò<br />

Ú±® ¼»¹ ­±³ a²­µ»® »² ®·³»´·¹ º»´´­¬aª»´ ³»¼ A±¬¬» ¼»¬¿´»®<br />

±¹ ¾®«µ­»¹»²­µ¿°»®ò<br />

ÊÛ×Ôò ïìççôó<br />

çççôó<br />

Ò¿µ¿³«®¿ ½±³° ÈÌ<br />

ÒÇØÛÌÿ ÈÌ ­§µµ»´ ¬·´ «²¼»® µ® ìðððôóÿ<br />

Ù±¼ ¬»®®»²¹­§µµ»´ ³»¼ »² ´»¬¬ Þ·óߨ·¿´ ß´« ®¿³³» ±¹ ÈÌ îé<br />

¹·®ò ͧµµ»´»² ´»ª»®»­ ³»¼ ¼±¾´» º»´¹»® ±¹ »² ¹±¼ ¼»³°»¹¿ºº»´<br />

º®¿ Í«²¬±«®ò Ü»²²» ­§µµ»´»² Bµµ ­ªb®¬ ¹±¼ ¬»­¬±³¬¿´» ¿ª<br />

ͧµ´·­¬»²»­ Ô¿²¼­º±®¾«²¼ · îððíò Ò” ³»¼ »² ±°°¹®¿¼»®¬<br />

®¿³³» ±¹ ¾»¼®» «¬­¬§® ¬·´ »² »²¼¿ ´¿ª»®» °®·­ »²² · º±®ÿ<br />

Û¬ ®aª»®µa° º±® ¼»² «¬­¬§®­¾»ª·­­¬»ÿ<br />

Ò¿µ¿³«®¿ ½´¿­­·½ é<br />

MÓÛÍÌ ÚÑÎ ÐÛÒÙÛÒÛM ±¹ ¼»´¬ ºa®­¬»°´¿­­ · ÌÊî ±¹ Д ͧµµ»´<br />

­·² ­¬±®» ¬»­¬ ¿ª ¼¿³»­§µ´»® · îððîò<br />

Ü»¬¬» »® ª”® ¬±°°³±¼»´´ ¿ª ½´¿­­·­µ ­§µµ»´ô ²” ³»¼ »² ´»¬¬ ß´«<br />

®¿³³» ³»¼ ­ªb®¬ ´¿ª¬ ·²²­¬»¹ò ͧµµ»´»² ¸¿® Ò»¨«­ é ¹·® ±¹<br />

°»¼¿´¾®»³­ò ͪb®¬ ¹±¼¬ «¬­¬§®¬ ³»¼ ¬¿²µ» °” µ±³º±®¬ò<br />

Ô»ª»®»­ ³»¼ ¼»³°·²¹ · ­¿¼»´°·²²»ô «­¬»®¾¿®¬<br />

­¬§®»º®¿³­°®·²¹ ±¹ ­»´ªºa´¹»´·¹ µ«®ªò<br />

Ò§¸»¬æ Ò” ±¹­” ­±³ ¸»®®»³±¼»´´ÿ<br />

Ì·´¾«¼­°®·­<br />

íòçççôó<br />

Ì·´¾«¼­°®·­<br />

íòìççôó<br />

Ÿ°²·²¹­¬·¼»®æ Ó¿²¼¿¹óÚ®»¼¿¹ ðçòððóïéòðð ñ ̱®­¼¿¹ ðçòððóïçòðð ñ Ôa®¼¿¹ ðçòððóïìòðð<br />

Ì»´»º±² éî ìç êì éð<br />

Þ»­aµ ±­­ °”æ ©©©ò·²¬»®­°±®¬ò²±<br />

îî<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Bygdetundagen på Haugen<br />

24. juni er det tradisjonen tro Bygdetundag på museet Haugen i Rennebu. Et av<br />

høydepunktene er framføringer av årets tidsbildet fra Rennebu <strong>ned</strong>re Theaterforening. I år er<br />

temaet for tidsbildet er bygdeutvikling, skrevet av Arne Lundaløkk.<br />

Årets kåsør er Sivert Fløttum fra Singsås, og ellers deltar Rennebu songkor, hovslager og smed.<br />

Det blir matsalg ved bygdekvinnelaget, bl.a. rømme og vaßer.<br />

Museet åpner kl 18.00 og underholdningen starter kl 19.30.<br />

Ó¿´·­»¬®¿ °” ³«­»»¬<br />

Ê»´µ±³³»²<br />

¬·´ ­»¬»®­<br />

Setring har tatt seg opp igjen i alle<br />

våre re kommuner, og spesielt mye i<br />

Oppdal og Midtre Gauldal. Flere<br />

setrer har også åpent for besøk, og det<br />

er alltid trivelig å komme til seters.<br />

Malisetra kom til Meldal Bygdemuseum i 1937, som en gave fra Ida og Torleiv Groeggen i Laksebygda.<br />

Malisetra var da en <strong>ned</strong>lagt gård som delvis hadde vært benyttet som underbruk.<br />

Skapet og senga var begge<br />

gaver som fulgte med Malisetra.<br />

Skapet har innskripsjonen SGS<br />

og årstallet 1757. Senga har ingen<br />

dato, men i følge konstruksjonen<br />

med trenagler er den også meget<br />

gammel.<br />

Tekst/foto:DagÞnn Vold<br />

Dr. Størens samlinger var grunnlaget for<br />

Meldal Bygdemuseum. Takket være et<br />

spleiselag med Løkken Verk var det mulig<br />

for Meldal kommune å kjøpe samlingene.<br />

Malisetra er ett av mange hus på museet i<br />

Bergslia. Den eldste delen av huset er fra<br />

1600-tallet, men omgjort til årestue etter<br />

inspirasjon fra bl.a. Jutulstuggu på Uv da det<br />

ble ßyttet til museet i 1937. Døra og<br />

inngangspartiet ble bygd nytt, men gjort etter<br />

1600-talls tid. Løsningen på ljoren i taket var<br />

etter modell fra Storstuggu Ressel på Å.<br />

Museenes oppgave er å bevare og<br />

formidle. Malisetra er ikke vitenskapelig<br />

bevaring, men den er ypperlig til formidling,<br />

forteller museumsarbeider Ola Grefstad.<br />

Setring i Resdalen<br />

Familien Solstad i Øvre Surnadal tok<br />

sommeren 2003 med seg hele buskapen på<br />

elleve Telemarkskyr og dro til Bjørklisetra i<br />

Resdalen i Meldal kommune, for å prøve god,<br />

gammeldags seterdrift. Vegen opp til setra er<br />

sperret med bom <strong>ned</strong>e ved avkjørselen fra<br />

hovedvegen gjen<strong>no</strong>m Resdalen. Det er ca 3 lette<br />

km å gå inn til setra. Det første året var først og<br />

fremst et prøveår å regne. Hubertine følte seg<br />

veldig godt mottatt av hyttefolket i Resdalen,<br />

og setra hadde<br />

ßest hytteeiere<br />

som kunder. Selv<br />

med svært lite<br />

fokus på<br />

markedsføring<br />

dette året var<br />

mange in<strong>no</strong>m<br />

både en og ßere<br />

ganger i løpet av<br />

sommeren.<br />

I begynnelsen<br />

av juli 04 tar<br />

<strong>ned</strong>erlandske<br />

Hubertine igjen<br />

med seg sine kyr til fjells. På setra driver hun<br />

tradisjonell seterdrift med produksjon av<br />

rømme, smør og ost. Området rundt setra byr<br />

på fantastisk turterreng, med muligheter for<br />

både lange og korte turer. Merket tursti til<br />

Jøldalshytta går forbi setra. Stopper du hos<br />

Hubertine på Bjørklisetra kan du som gjest bli<br />

kjent med Telemarkskyr, høns, griser, kaniner<br />

og hester. Hestene blir brukt til kjøring, riding<br />

og kløving. Du kan også få servert kaffe med<br />

setervaßer, brus og dravle. Hubertine har også<br />

rømme med kavring, kanel og sukker, i tillegg<br />

til salg av setras produkter, smør, rømme og<br />

ost.<br />

Familien Solstad<br />

ønsker alle<br />

velkommen til<br />

seters til<br />

sommeren, og<br />

ønsker du å<br />

komme i kontakt<br />

med dem kan du<br />

ringe mob:<br />

9161135.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Velkommen til<br />

Berkåk,<br />

13. 15.<br />

aug. <strong>2004</strong><br />

Norges ledende salgsutstilling for<br />

husßid og håndverk<br />

150 kvalitetsutstillere fra hele landet<br />

Kjempeutvalg<br />

i gaver og<br />

bruksting<br />

Håndverksdemonstrasjoner<br />

Mattradisjoner<br />

Åpningstider<br />

Fredag<br />

13. august<br />

kl 11 - 20<br />

Lørdag 14. og<br />

søndag 15.<br />

august<br />

kl 10 - 18<br />

Billettpriser<br />

voksne kr 70,-<br />

under 16 år<br />

Gratis<br />

Gratis<br />

parkering<br />

ß®®¿²¹a®æ λ²²»¾« Þ§¹¼»¿®®¿²¹»³»²¬ ßÍ<br />

¬´º éî ìî éé ìè ó »°±­¬æ ®»²²»¾«¾à±²´·²»ò²±<br />

©©©ò®»²²»¾«³¿®¬²¿²ò²±<br />

Í°a® ±­­ ±³òòò<br />

л²­±²<br />

Í°¿®·²¹<br />

Ú·²¿²­·»®·²¹<br />

͵¿¼» ó ¾·´ô ¸«­ »¬½ò<br />

л®­±² ó ´·ªñ«ºa®¸»¬<br />

Òb®·²¹­º±®­·µ®·²¹<br />

Ñ°°¼¿´ ß­­«®¿²­» ßÍ ó ¬´º éî ìî îê èð ó ³±¾ çïé íî éìì<br />

Ù¿«´¼¿´ ß­­«®¿²­» ßÍ ó ¬´º éî ìí êî çð ó ³±¾ ìï êî éî ëî<br />

Ê»´µ±³³»² ¬·´ ª”® ²§» ¾·´¸¿´´ÿ<br />

Û¬ µ±³°´»¬¬ ¿²´»¹¹ ³»¼<br />

ó ²§» ±¹ ¾®«µ¬» ¾·´»®<br />

ó Ç¿³¿¸¿ ­²a­½±±¬»®ô ³±°»¼ ±¹ ßÌÊ<br />

ó ¾·´ª»®µ­¬»¼ô ¾·´­µ¿¼»ó ±¹ ´¿µµª»®µ­¬»¼<br />

ó ´¿²¼¾®«µ­ª»®µ­¬»¼ô ¼»´»´¿¹»®<br />

ó ¾·´«¬´»·»ô ¾»²­·²­¬¿­±²<br />

¬´º éî ìç ëð ðð<br />

éííì ͬ±®”­<br />

©©©ò­§®­¬¿¼»²¹¾·´ò²±<br />

îì<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


ÕËÔÌ«®<br />

ó°»®­±²»²<br />

Fordelen med å bo i et lite<br />

lokalsamfunn er at du får være med å<br />

bidra på en måte som du ikke ville ha<br />

gjort i f.eks. Trondheim.<br />

- Marie Bjerkenås<br />

Marie Bjerkenås:<br />

O Û ­·» º»®® ³§ ¿<br />

λ²²»¾«<br />

Jeg blir aldri lei kulturarbeid. Jeg<br />

kan være klar, men det skyldes andre<br />

ting. Arbeidet blir heller «påfyll» som<br />

skaper energi. Jeg er heldig som får<br />

arbeide med unger som vil, sier en<br />

entusiastisk kulturarbeider Marie<br />

Bjerkenås fra Budal.<br />

Marie har alltid vært budaling, selv om hun<br />

studerte til musikkpedagog ved Trøndelag<br />

Musikkonservatorium i Trondheim. Derfor var<br />

det naturlig å vende tilbake til Budalen etter<br />

endt studietid.<br />

Etter at hun vendte tilbake var hun med og<br />

startet den kommunale korttidsbarnehagen i<br />

Budal i 1982, og var den første lederen der.<br />

Barnehagen startet opp i den kommunale<br />

boligen som hun senere kjøpte, og som hun nå<br />

bor i.<br />

Midtre Gauldal Kulturskole har vært Maries<br />

arbeidssted siden 1986. Da var hun rektor, og<br />

skolen het den gang Midtre Gauldal<br />

musikkskole. Før det var hun med og startet<br />

Melhus musikkskole i 1976.<br />

I dag har hun 80 elever ved kulturskolen,<br />

og Marie underviser i alle skolekretsene i<br />

kommunen ute<strong>no</strong>m Sok<strong>ned</strong>al. Hun underviser<br />

i tangentinstrument som pia<strong>no</strong>, orgel og<br />

keyboard foruten at hun har «allmusikk» for<br />

barn i aldersgruppen 1. - 4. klasse.<br />

Kulturelle øyeblikk<br />

Å arbeide med kultur synes jeg er<br />

meningsfylt og det blir jeg aldri lei. Det er store<br />

øyeblikk når du ser gløden i øynene til en unge<br />

som lykkes med sin fremføring. Det er givende<br />

å arbeide med unger, spesielt med de små.<br />

Ellers synes Marie at konsertopplevelser<br />

med f.eks. Oslo Gospel Choir og Real Group er<br />

store øyeblikk. Men - me går for lite på sånt,<br />

sier hun.<br />

Når vi kommer inn på temaet kultur, tenker<br />

Marie først på bevaring av gamle tradisjoner i<br />

lokalsamfunnet. En periode var det ikke så<br />

vesentlig å ta vare på gamle tradisjoner, men vi<br />

er <strong>no</strong>k mer bevisst på det i dag kanskje har<br />

det med alderen å gjøre??<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Fra sopran til menighetsrådsleder<br />

Det meste av arbeid for Marie dreier seg om<br />

musikk - alt fra musikkbarnehage til<br />

spesialundervisning i musikk for voksne. Budal<br />

Songlag har nærmest vært hennes andre hjem,<br />

og koret er en Þn fritidssyssel med passende<br />

ambisjonsnivå. Det har stor betydning for et<br />

lokalmiljø å ha et aktivt kor. Nå i forbindelse<br />

med kirkejubileet har det vært ekstra aktivitet<br />

med to øvinger i uka, sier Marie.<br />

Budal Songlag er forresten 80 år i år, og da<br />

er det et jubileum der også. Koret har ca 30<br />

sangere, og Marie er med som sopran og vanlig<br />

sanger.<br />

Marie er leder i menighetsrådet i Budal, og<br />

det har vært ekstra arbeid i forbindelse med<br />

kirkejubileet. Som leder er hun også med i<br />

jubileumskomiteen, og det har medført masse<br />

interessant arbeid.<br />

Jeg har for lett for å si ja. Og er for dårlig<br />

til å argumentere for nei. Plutselig har livet<br />

gått... Det er viktig med ja-mennesker også.<br />

Men en må passe seg for å havne i den<br />

situasjonen at «ikke visste jeg at dagene som<br />

gikk var selve livet».<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

з´»¹®·³­´»·¿<br />

¹»²²±³ λ²²»¾«<br />

Pilegrimsleia kommer inn i Rennebu ved<br />

Gisnåsen og følger den gamle kongevei forbi<br />

Havdal og Brattset.<br />

Når du har passert Orkla kommer du raskt<br />

til Olavskleiva. Sagnet sier nemlig at Olav den<br />

hellige red gjen<strong>no</strong>m Rennebu. På toppen av<br />

bakkene ovenfor Flå er det Þre merker i fjellet,<br />

som i følge sagnet skal være hovmerker etter<br />

helgenskongens hest. Denne plassen har fått<br />

navnet St. Olavskleiva, eller bare Olavskleiva.<br />

Denne gamle veien er tilrettelagt som kultursti<br />

mellom Berkåk og Flå. Stien går gjen<strong>no</strong>m et<br />

interessant landskap der det meste av jorda<br />

har vært brukt til markaslått. En kan se ßere<br />

tufter etter <strong>ned</strong>lagte husmannsplasser i det<br />

frodige og idylliske området. Mellom Flå og<br />

Eggan følger stien en eldgammel ferdselsvei.<br />

Like ved Olavskleiva ligger det som en<br />

gang var St. Olafs gruve, et dagbrudd for<br />

jernmalm til St. Olafs Jernverk.<br />

Pilegrimsleia kommer <strong>ned</strong> fra Olavskleiva<br />

til Flågrenda. Nede ved Orkla ved Flå skrev<br />

Aasmund Olavson Vinje dette vakre diktet<br />

som står i «Ferdaminne frå sumaren 1860»:<br />

Du skog! som bøygjer deg imot<br />

og kysser denne svarte å,<br />

som grever av di hjarterot<br />

og <strong>ned</strong> i fanget vil deg få,<br />

lik deg eg mang ein munde sjå<br />

og aller helst i livsens vår,<br />

at han den handi kyste på,<br />

som slo hans verste hjartesår.<br />

På Kjønnmoen <strong>ned</strong>enfor Flå er det et<br />

område med restene av en boplass som trolig<br />

skriver seg fra yngre jernalder (600 - 800 e.Kr.).<br />

Området ligger mellom Orkla og R-700, på<br />

sørsiden av krysset til Nerskogsveien. Deler<br />

av området er ødelagt av dyrking og<br />

veibygging. På boplassen kan en i dag se<br />

rester av to hus, ni gravrøyser og et par<br />

dyregraver. Gravene er blitt åpnet og trolig<br />

plyndret i gammel tid. Området er tilrettelagt<br />

med informasjonstavle.<br />

Videre passerer pilegrimsleia Jutulstuggu<br />

på Uv, før den tar turstien fra Stamnan og<br />

over til Voll. Pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu<br />

forlater kommunen ved Jorlia.<br />

Det er utarbeidet et eget hefte om<br />

pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu, og dette<br />

heftet er å få kjøpt på turistkontoret på Berkåk.<br />

ÊÚ ­·¼» îë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Ô·¬»² ´±µ¿´¾¿²µ<br />

³»¼ ¹±¼ ­»®ª·½» ±¹<br />

µ±²µ«®®¿²­»¼§µ¬·¹» °®·­»®<br />

ر­ ±­­ ­´·°°»® ¼« ” ¬¿­¬» îòïòòò º±® ” µ±³³» ·<br />

µ±²¬¿µ¬ ³»¼ »² µ«²¼»®”¼¹·ª»®ò<br />

Í»´ª ±³ ª· »® ´·¬»² µ¿² ª· ¬·´¾§ ¿´´» °®±¼«µ¬»® ±¹<br />

¬»²»­¬»® ­±³ ­¬±®¾¿²µ»²» ¬·´¾§®ò<br />

Ê·´ ¼« ª·¬» ³»® ±³ ª”®» °®±¼«µ¬»® ±¹ ¾»¬·²¹»´­»®<br />

­” ¬¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬»´ºò éîìíððìð »´´»® ¹” ·²² °” ª”®<br />

¸»³³»­·¼»ò©©©ò­±µ²»¼¿´ó­°¿®»¾¿²µò²±<br />

ÝÑÑÐ Ó¿®µ»¼ Ÿ ó éííë Ö»®°­¬¿¼<br />

Í»²¬®¿´¾±®¼<br />

Ö»®² ï<br />

Ö»®² î<br />

Õ±´±²·¿´<br />

Ó¿²«º¿µ¬«®<br />

ÌÛÔÛÚÑÒÛÎ<br />

éî ìç èê ëð<br />

éî ìç èê ëì<br />

éî ìç èê ëë<br />

éî ìç èê ëí<br />

éî ìç èê ëè<br />

ÊŸÎ ÞËÌ×ÕÕ ×ÒÒÛØÑÔÜÛÎ<br />

Õ±´±²·¿´ ó ͬ±®µ·±­µ ó б­¬ · ¾«¬·µµ ó Ó»¼·­·²«¬­¿´¹<br />

Þ»²­·²­¬¿­±² ³ñ®»µª·­·¬¿ ó Ò±®­µ Ì·°°·²¹<br />

Þ§¬¬»ñµa° ¿ª Ю±°¿² ó ا¬¬»«¬­¬§®<br />

Þ§¹¹ª¿®»ó ±¹ »®²¿ª¼ò ó Û´»µ¬®·­µ¿ª¼ò ó Ó¿²«º¿µ¬«®<br />

뵪·­·¬¿ ¬·´ ´¿²¼¾®«µ ó Í°±®¬ ±¹ Ú®·¬·¼<br />

Îa®ó ±¹ ®a®¼»´»® ó Þ«²¿¼­¿ª¼»´·²¹<br />

ŸÐÒ×ÒÙÍÌ×ÜÛÎ<br />

Þ«¬·µµæ çòðð P ïèòðð øïìòðð÷<br />

Õ·±­µæ Ó¿²ò P Ú®»ò ïèòðð P îïòðð<br />

Ôa®ò ïìòðð P îïòðð Ía²ò ïîòðð P îïòðð<br />

Ê»´µ±³³»² ¬·´ ¬®·ª»´·¹ ¸¿²¼»´ ¸±­ ±­­ÿ<br />

ײ²ª»²¼·¹ °»®­·»²²»®<br />

ó ¬®» ±¹ ³»¬¿´´<br />

Ó¿®µ·­»®ñ°»®­·»²²»®<br />

Ò§» ³¿®µ·­»® ±¹ ¼«µ­µ·º¬<br />

°” ¼·²» ¹¿³´» Õ«®ª³¿®µ·­»® ¬·´ ¾±´·¹<br />

±¹ ²b®·²¹­¾§¹¹<br />

Ϋ´´»¹¿®¼·²»®<br />

Þ»­aµ ¹»®²» ª”®<br />

¸»³³»­·¼»<br />

º±® ³»® ·²º±®³¿­±²ò<br />

©©©ò³¿®µ·­»¸¿½±ò²±<br />

Ù¿®¼·²¾®»¬¬<br />

Ý®»±º±®³ µaµµ»²º±®²§·²¹ò<br />

Ò§» ¼a®»® ±¹ ­µ«ºº»®ò<br />

Ê¿µµ»®¬ ±¹ ®·³»´·¹ò<br />

Õ±³°´»¬¬»<br />

·¬¿´·»²­µ» µaµµ»²<br />

ͬ±®¬ «¬ª¿´¹ò<br />

Ó§» º±® °»²¹»²»ò<br />

ͱ´­µ»®³·²¹ó ±¹ ·²¬»®·a®º¿¾®·µµô ß´º¸»·³ îô éîíî ÔËÒÜßÓÑ<br />

Í¿´¹ó ±¹ µ±²­«´»²¬¸»´°æ Ó¿®µ·­»ØßÝÑô ¬´º éî èë ìð ëð<br />

Õ±²­«´»²¬ñ­¿´¹ ­±´­µ»®³·²¹ ±¹ µaµµ»²æ<br />

Öß Í¿´¹ ±¹ Í»®ª·½»ô Ö±¸¿² ߺ¬®»¬¸ô Ë´­¾»®¹ô éíçè λ²²»¾«ô ¬´º ççî îé íèë<br />

Õ±²­­«´»²¬ñ­¿´¹ ­±´­µ»®³·²¹æ ×¼¿® q·»²ô éíìð Ñ°°¼¿´ô ¬´º éî ìî ïê ìï<br />

îê<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


©©©ò¹¿«´¿ò²±<br />

Gaula Natursenter sitt nettsted har søketreff som andre bare kan drømme om.<br />

I fjor var det 21 millioner som besøkte sidene,<br />

og må<strong>ned</strong>srekorden var i juni med 7, 4 millioner treff.<br />

Daglig leder Torstein Rognes<br />

ønsker velkommen til en ny sesong<br />

ved Gaulal Natursenter.<br />

Ì®¿²»²»<br />

· Ó»´¼¿´<br />

Går vi <strong>no</strong>en tiår tilbake i tid og<br />

sammenholder de forskjellige fuglearters<br />

utvikling med dagens nivå vil man for mange<br />

arter kunne påvise en negativ<br />

bestandsutvikling. En art som deÞnitivt ikke<br />

har fulgt denne trenden er tranen. Denne store<br />

staslige fuglen er etter hvert blitt et vanlig syn i<br />

Trøndelagsfylkene. Det er <strong>no</strong>k først og fremst<br />

under vår- og høsttrekket at den blir observert<br />

da den for det meste holder til på dyrket mark i<br />

våre dalfører.<br />

Gaula Natursenter AS eies og drives av<br />

kommunene Holtålen, Midtre Gauldal og<br />

Melhus. Senteret ligger like ved E6 på Støren,<br />

og det inneholder turistinformasjon for de tre<br />

kommunene, husßidsutsalg og drifting av<br />

nettstedet gaula.<strong>no</strong>.<br />

Mest laks<br />

Nettstedet handler naturligvis mest om laks,<br />

og det er <strong>no</strong>k også derfor at det har så mange<br />

treff. 27% av treffa kommer fra Norge, mens<br />

Danmark kommer på andreplass med 14%.<br />

USA kommer deretter med 12% av treffa. Ellers<br />

Þnner en Sverige, Spania, Saudi-Arabia,<br />

Usbekistan, Kypros, India og andre land blant<br />

de som søker på gaula. 80% av alle treffa<br />

kommer i må<strong>ned</strong>ene mai - september.<br />

De som søker på nettstedet er <strong>no</strong>k for det<br />

meste ute etter laks og fangst. Nå går det <strong>no</strong>k<br />

mest på planlegging av ferien, og dermed er de<br />

også ute etter muligheter for overnatting.<br />

Nettsidene inneholder også en nyhetsside<br />

for distriktet, og den er godt besøkt av utßytta<br />

gauldalinger som ønsker å holde seg orientert<br />

om det som foregår. Ellers er det kontinuerlig<br />

oppdatering av laksebørs, vannstand og<br />

temperatur i laksesesongen.<br />

En nyhet på sidene er en egen knapp for<br />

presentasjon av severdigheter i de tre<br />

kommunene. Her er det oversikt over de mest<br />

attraktive stedene.<br />

Forvaltningsoppgaver<br />

Natursenteret har fått ßere<br />

forvaltningsoppgaver i forbindelse med<br />

lakseÞsket i Gaula. De har bl.a. ansvar for<br />

Liv Kari Aasen har mye nt<br />

å tilby på Børs Basar.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

desinÞsering av Þskeutstyr for hele Gaula,<br />

laksebørs, oppsyn og statistikkføring for<br />

lakseÞsket.<br />

Turistinformasjon<br />

Gaula Natursenter er autorisert som<br />

turistinformasjon for Grønn 1 - det<br />

vil si at de er et<br />

helårsåpent<br />

turistkontor.<br />

Tidligere<br />

var det<br />

inngangspenger<br />

for<br />

å komme inn<br />

på natursenteret,<br />

men etter<br />

at dette ble tatt<br />

bort har<br />

besøkstallet<br />

gått betraktelig<br />

opp.<br />

De som<br />

ønsker kan<br />

henvende seg<br />

til natursenteret<br />

for å få<br />

guiding i<br />

Gaula eller ved<br />

andre<br />

severdigheter i<br />

området.<br />

Spesielt er lakseÞsket<br />

og Gaula interessant for mange, og<br />

går alt etter planen skal de nå sette opp nytt<br />

kamera i en kulp utenfor natursenteret<br />

for å vise laksen i levende live i elva.<br />

En egen utstilling i senteret viser<br />

livet i naturen fra fjære til høgfjellet på<br />

en Þn og illustrativ måte. Som en del av<br />

utstillinga er det også et eget akvarium<br />

med Þsk fra Gaula.<br />

Eget husßidsutsalg<br />

Økning av besøkende har også ført<br />

til at butikken Børs Basar har fått økt<br />

omsetning. Butikken har godt utvalg av<br />

lokalproduserte varer innen husßid og<br />

håndverk, og økt aktivitet ved butikken<br />

fører til økt aktivitet hos produsentene<br />

som leverer varer til Børs Basar.<br />

Teskt/foto: DagÞnn Vold<br />

Høsttrekket<br />

De store åkrene ved gårdene Ree og Muan i<br />

Meldal kommune er i årenes løp blitt en av<br />

landets største rasteplass for traner under trekk.<br />

Første gang traner ble registrert på disse åkrene<br />

var høsten 1943 da tre fugler dukket opp. Dette<br />

førte til stor tilstrømning av skuelystne da dette<br />

den gang var å betrakte som en sensasjon. For<br />

de aller ßeste var <strong>no</strong>k dette deres første møte<br />

med denne fuglearten, og de med interesse for<br />

fugler kunne berette at disse fuglene hekker<br />

kun på Fokstumyra på Dovre. Av den grunn<br />

var det også svært vanskelig å bli trodd da<br />

Hans Hess fra Meldal kunne fortelle om sitt<br />

første hekkefunn av trane ved Ilbogen i<br />

Ilfjellområdet (Meldal kommune). Han kunne<br />

registrere et tranepar med to unger der<br />

sommeren 1949.<br />

Siden 1943 Þkk man årlig besøk av traner på<br />

åkrene ved Ree/Muan. Det foreligger ingen<br />

eksakte tall de kommende år . Det blir sagt at<br />

antallet økte sakte men sikkert og var i slutten<br />

av 1950-årene oppgitt til å være 12-15 individer.<br />

Senere fortsatte en jevn stigning uten at <strong>no</strong>en<br />

har merket seg <strong>no</strong>e antall. Først de siste 15 år<br />

har man enkelte år foretatt en telling som gir<br />

oss mer konkrete tall å forholde seg til .<br />

Avreisen sørover for tranene varierer etter<br />

værforholdene. Tidligste kjente avreisedato er<br />

19.09. og seneste registrerte avreise er 10.10.<br />

Hver kveld når det begynner å mørkne tar hele<br />

traneßokken vingene fatt og tar ßere runder for<br />

å opparbeide høyde <strong>no</strong>k til å ßy i plogform inn<br />

mot overnattingsplassene i Ilfjellområdet. Det<br />

er ennå ikke registrert hvor de holder til om<br />

natten.<br />

Hittil er ikke dyrkamarka blitt påført <strong>no</strong>en<br />

betydelig skade av tranene. På<br />

hovedrasteplassen foregår kornproduksjon og<br />

grasdyrking til rundball og silofôr.<br />

Størsteparten av tranene kommer etter<br />

innhøstingen har startet og de foretrekker helst<br />

nyslåtte åkrer. På enkelte andre steder i bygda<br />

har man opplevd at enten vårens settepotet<br />

eller høstens nypotet er blitt traneføde. Hvis<br />

tranebestanden fortsetter å vokse, kan det etter<br />

hvert føre til større skade for grunneierne. Mitt<br />

inntrykk per i dag er at grunneierne fullt ut<br />

aksepterer tranenes tilstedeværelse og viser en<br />

svært positiv holdning.<br />

Vårtrekket<br />

Også under vårtrekket er det mye traner å se<br />

i Meldal og i våre nabokommuner. De første<br />

ankommer rundt 10. april. Det er sett antall på<br />

opp til 80 individer, men fuglene opptrer mer<br />

parvis og er spredt over hele dalføret, selv om<br />

den største aktiviteten er ved de tidligere<br />

omtalte åkrene ved Ree/Muan. Mange tranepar<br />

ser ut til å ßy direkte inn til sine hekkeplasser,<br />

spesielt ved tidlig vårløsning.<br />

Hekking<br />

Innenfor Meldal kommune (633 km2) er det<br />

påvist 22 hekkelokaliteter. Disse ligger spredt<br />

rundt om i kommunens høyereliggende skogog<br />

fjellmyrer. Reiret er plassert nesten uten<br />

unntak på ßytetorver i små sumpaktige<br />

myrtjern. Laveste hekkeplass er på 250 moh.<br />

mens høyeste registrerte beliggenhet er 620<br />

moh.<br />

Tekst: Morten Ree<br />

ÊÚ ­·¼» îé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´


Ø·­¬±®·­µ» ª¿²¼®·²¹»® °” ͬa®»²<br />

Støren museum og historielag har i ßere år arrangert historiske<br />

vandringer. Oppslutningene om disse vandringene har vært god og<br />

tendensen er økende. Lokalhistorien fenger tydeligvis folk, og<br />

fascinasjonen over å vandre i historien synes økende blant<br />

bygdafolket og historieinteresserte utßyttere. Slik Støren museum<br />

og historielag ser det, er disse vandringene der de oppsøker det<br />

historiske i lokalsamfunnet en glimrende pedagogisk øvelse i<br />

arbeidet for å ta vare på lokalhistorien.<br />

Onsdag 02.06.04<br />

Kirkegårdsvandring - Støren kirke<br />

Gravminnene på kirkegården blir tema for denne vandringa.<br />

Oppmøte Støren kirke kl. 18.00<br />

Lørdag14.08.04<br />

Historisk vandring fra Blåola (Endalen) til Finntjønnan.<br />

I Finntjønnan-området setret Sørstu Haukdal i mange år.<br />

Vi følger seterveien langs med elva Ena fram til setra.<br />

Oppmøte: Støren museum kl. 10.00<br />

Blåola /Endalen) kl. 11.00<br />

Onsdag 01.09.04<br />

I år er det 140 år siden Størenbanen ble åpnet. Dette jubileet<br />

markerer vi med ei vandring til verksted- og stasjonsområdet på<br />

Støren. Vi besøker Bygget, Støren stasjon og Verkstedet.<br />

Oppmøte: Støren stasjon kl. 18.00<br />

Onsdag 16.06.04<br />

Historisk vandring i Nordbjørgja-området (Rognes).<br />

Gårdshistorie, bosetting, heimsetrene til Folstad-gårdene<br />

og stedsnavn vil være <strong>no</strong>en av temaene for turen.<br />

Oppmøte: Støren museum kl. 18.00 / Bjørgja (Rognes) kl. 18.30<br />

Onsdag 23.06.04<br />

Historisk vandring i Haukdalsgrenda.<br />

Turen går fra Synnerløkkja til Amdal. Vi ser nærmere på kulturlandskapet<br />

og bosettinga i grenda.<br />

Oppmøte: Støren museum kl. 18.00<br />

Sørstu Haukdal kl. 18.15<br />

Bildet er fra ei historisk<br />

vandring i fjor - fra Bjørgja<br />

(Rognes) til Røttum<br />

Õ«´¬«®¿®®¿²¹»³»²¬ º±® ¼»¹á<br />

Óß×<br />

ðëòðëò<br />

Õ«´¬«®µª»´¼ °” ͵”®ª±´´ Ó«­»«³ò Õ´ ïçòíðòÕ”­»®· ±³ »®²¾¿²»<br />

ªñ Ø¿²­ Ñò ͪ»·¿ô ­¿²¹ô ³«­·µµô µ¿ºº»­¿´¹ò<br />

ðëòðëò Í´·°»µª»´¼ Ч®·¬¬»² °” Ó»´¼¿´ ª·¼»®»¹”»²¼» º®¿ µ´ ïèóîîò<br />

Ó»¼´»³­³a¬» Ч®·¬¬»² ³»¼ °®±¹®¿³ º®¿ µ´ò ïçòíð<br />

ðéòðë Ø»´´¾·´´·»­ Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />

ðèòðë þÕ¿¬¬»®þ ó ¾¿´´»¬¬º±®»­¬·´´·²¹ Ô»²»­ Ü¿²­»²¬»®ô<br />

Ñ°°¼¿´ Í¿³º«²²­¸«­<br />

ðèòðëò þØ«­¿ º±®¬»´´»®þò ͬ±®¬ ¿®®¿²¹»³»²¬ °” Ó»´¼¿´ Þ§¹¼»³«­»«³<br />

ðçòðë þÕ¿¬¬»®þ ó ¾¿´´»¬¬º±®»­¬·´´·²¹ Ô»²»­ Ü¿²­»²¬»®ô<br />

Ñ°°¼¿´ Í¿³º«²²­¸«­<br />

ïëòðë þq²­µ»µ±²­»®¬»²þ ³ñΫ¬» ì Í¿²¹ ±¹ ®»ª§´¿¹ô µ´ îðòððô<br />

͵±¹¬«²ô Ú¿¹»®¸¿«¹<br />

ïëòðë Ú»­¬ °” °´¿¬¬»² °” Ôaµµ»² µ´ îïóðï ³»¼ Ì»®» ̧­´¿²¼ò<br />

ïéòðë þq²­µ»µ±²­»®¬»²þ ³ñΫ¬» ì Í¿²¹ ±¹ ®»ª§´¿¹ô µ´ îðòðð<br />

͵±¹¬«²ô Ú¿¹»®¸¿«¹<br />

îîòòðëò Ÿ¹» ß´»µ­¿²¼»®­»² · Þ«¼¿´ Ú´»®¾®«µ­¸«­ ó Ò±®¹»­¬«®²»­¬¿®¬<br />

îíòðëò ̱°°¬®·³¬«® Îa®¿µ²·°»²ô ͵»®ª» µ´ ïïòðð<br />

îíòðë ͳ”­°·±²»® · íóÜô µ´ ïèæððò Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

îêòðëò Þ»®¹³¿²²­º±®«³ô Ôaµµ»² µ´ ïçò Þ«­­¬«® ¬·´ Ò§°´¿­­»²ò<br />

ÍßÒÍ ´¿¹»® ¹®·´´³¿¬<br />

îèòðë Ÿ°²·²¹ ±¹ «¬»µ±²­»®¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ ïèòððô ̱®¹»¬<br />

îèòðë ß°»­ ú Þ¿¾»­ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îíòððô Ò±® ú Ò‘<br />

îèòðë Í·´» Ò»®¹¿¿®¼ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îïòððô<br />

Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />

îçòðë ˬ»µ±²­»®¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïìòððô ̱®¹»¬<br />

îçòðë Ê·´´» q®² Õ®·­¬·¿²­»² ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ µ´ïîòðð ô ̱®¹»¬<br />

îçòðë Ö¿¹¿ Ö¿¦¦·­¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îîòððô Ò¿¬¬µ´«¾¾»² °” Ò±®<br />

îçòðë Ò¿¬¬¿³ °” ̱°°»² ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îìòðð<br />

̱°°®»­¬¿«®¿²¬»² °” رª¼»² øïïîë ³±¸÷<br />

îçòðë Ù®¿¬·­ º»­¬·ª¿´º®±µ±­¬ ³ñÖ¿ÆƳ¿ÆÆa®»²» ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´<br />

ïðòðð Ú»­¬·ª¿´­½»²»² °” ̱®¹»¬<br />

îçòðë Ö¿ÆƳ¿ÆÆa®»²» ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïêòððò Ô±¾¾§À² °” Ò±®<br />

îçòðë Ú®±¼» ̸·²¹²b­ ³ñÙ¿³´» Í¿²¼ª·µ¿ ͬ±®¾¿²¼ õ<br />

Í«­¿²²» Ú«¸®ñÍ©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îðòíðò Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />

îçòòðëò д¿¬¬º»­¬ Þa®² α­»²­¬®a³ò óÍ«°°±®¬æ Ì»¨¿­ò<br />

íðòðë<br />

Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

Ù®»¬» ͪ»²­»² ³ñÚ»­¬·ª¿´µ±® ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïçòíðò<br />

Ñ°°¼¿´ Õ·®µ»<br />

íïòðëò þД µ·®µ»ª»·þ P ª¿²¼®·²¹ °” ¹¿³´» µ·®µ»ª»·»® · Þ«¼¿´»²<br />

ÖËÒ×<br />

ðïòðêò Í»­±²¹”°²·²¹ °” ÑÎÕÔß ×²¼«­¬®·³«­»«³<br />

ðîòðê Ó»²­ ª· ª»²¬»® °” µ«´¬«®¸«­æ λ¹·±²µ±²­»®¬ò<br />

Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

ðíòðêò Ù®a²¬ ´±°°»³¿®µ»¼ ¸±­ ο¹²¸·´¼ Þ±®½¸­»²·«­ô Ó»´¼¿´ µ´ ïçòíð<br />

ðëòðê Ó»²­ ª· ª»²¬»® °” µ«´¬«®¸«­æ Ù»­¬»µ±²­»®¬ô ÑÓÓ<br />

ðêòðêò Ù®¿«¬¼¿¹ °” Ÿò Ì»³¿ ß­¬®·¼ Õ®±¹ Ø¿´­»ò Ø·­¬±®·»´¿¹»¬ ¸¿®<br />

«²¼»®¸±´¼²·²¹­µª»´¼ ±³ ¬»³¿»¬ò<br />

ðêòðêò Ñ´¿ª­µ´»·ª¿¬«®ô Õa²²¿² ¹®«­¬¿µô µ´ ïçòðð<br />

ðéòóïíòêò Ö«¾·´»«³­«µ» º±® Þ«¼¿´ µ·®µ» P îëð ”®ò<br />

ðçòðêò Õ±²­»®¬ ³»¼ µ«´¬«®­µ±´»² · ÓòÙò<br />

ðçòðêò Õ«´¬«®µª»´¼ °” Ë´¾»®¹»¬ô Ó»´¼¿´<br />

ïðòðêò Ë®º®¿³ºa®·²¹ ¿ª ¾»­¬·´´·²¹­ª»®µ Þ«¼¿´ µ·®µ»ô<br />

ïïòðêò Õ«´¬«®µª»´¼ Þ«¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­ô<br />

ïïòóïíòêò Õ±®°­­¬»ª²» þÕ§µµ»´·óµ±®°­þ ³ñ ½¿ ïððð ¼»´¬ò ͬa®»²¸¿´´»²<br />

ïîòðêò д¿¬¬º»­¬ б­¬¹·®±¾§¹¹»¬ò Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

ïíòðêò Ú»­¬¹«¼­¬»²»­¬» ³»¼ ¾·­µ±° Ú·²² É¿¹´»ò Þ«¼¿´<br />

ïïòðê Ú§´µ»­­¿²¹»®­¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />

ïïòðê Ѻº»²¬´·¹ º»­¬ ³ñß®²­¬»·²­ô µ´ îïòððò Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬­¸¿´´<br />

ïîòðê Ú§´µ»­­¿²¹»®­¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />

ïíòðê Û³¾®»¬³¿®­»²ô Ñ°°¼¿´<br />

ïíòðê Ú§´µ»­­¿²¹»®­¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />

ïêòðêò Þ»®¹³¿²²­º±®«³ µ´ ïçò Χ¼¼·²¹ ±¹ µ¿ºº»µ±­ ª»¼ Ô·¿¸¿«¹»²<br />

ïèòðê Ú»´´¬«®æ Ô±­´·¿ P Í·­­·¸a¿ô Ñ°°¼¿´<br />

ïèòóîðòðêò Þ»®¹³¿²²­¼¿¹»²»ô Ôaµµ»²<br />

ïèòóîðòêò Ú®·´«º¬­ó±¹ ¿µ¬·ª·¬»¬­¼¿¹»® ³»¼ ±³º¿¬¬»²¼» ±°°´»¹¹ò<br />

ͬa®»²¸¿´´»²<br />

ïèòóîðòêò Í¿²¹»®­¬»ª²» · Ò±®¹»­ Õ±®º±®¾«²¼ qª®» Ù¿«´¼¿´ò<br />

Í·²¹­”­ ­¿³ºò¸«­ ñµ«´¬«®¿®»²¿<br />

ïèòðêò д¿¬¬º»­¬ ß¾­±´«¬» èðù­ò Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿ò<br />

ïçòðê Ø«²¼»«¬­¬·´´·²¹ µ´ ðçòððò Ñ°°¼¿´ Í»²¬®¿´­µ±´»¿²´»¹¹<br />

ïçòðê Ю±­»µ¬µ±®»¬ ó þλ´±¿¼»¼þ Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬­¸¿´´<br />

îðòðêò ̱°°¬®·³¬«® Þ®»²²º»´´»¬ô Î×Ó× Þ»®µ”µô µ´ ïïòðð<br />

îðòðê Ø«²¼»«¬­¬·´´·²¹ô µ´ ðçòððò Ñ°°¼¿´ Í»²¬®¿´­µ±´»¿²´»¹¹<br />

îðòðê Û´¹­¬»ª²» Ì®±´´¸»·³­º»´¬»² Ñ°°¼¿´ ­µ§¬»¾¿²»<br />

îðòðê Ю±­»µ¬µ±®»¬ ó þλ´±¿¼»¼þ Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬­¸¿´´<br />

îïòóîêòêò Ê»²²­µ¿°­¾»­aµ · Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ º®¿ Ô¿²¹” µ±³³«²» ·<br />

Ü¿²³¿®µò<br />

îêòðêò Ú¿³·´·»¼¿¹ · Õ´b¬¸»·³ò Þ«¼¿´»²ò Õ´ ïïóïêò<br />

îêòðêò д¿¬¬º»­¬ ØÛÔÔÞ×ÔÔ×ÛÍò Í«°°±®¬æÊa³³a´¼¿´»²­ Íó´¿¹ò<br />

Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

îéòðê Þ¿®²¿­ Ì«®´¿¹æ Ê·±²¹»² P ͵”°µ±´´»²ô Ñ°°¼¿´ µ´ ïðòðð<br />

ÖËÔ×<br />

ðîòóðíòðéò Ú¿¹»®¸¿«¹¼”¹¹”² îððìò Ú¿¹»®¸¿«¹<br />

ðíòðéò д¿¬¬º»­¬ ³»¼ Êa³³a´¼¿´»²­ Íó´¿¹ò Õ´b¬¸»·³ô Þ«¼¿´»²<br />

ðìòðé Ù«²²»­³¿®µ¿ P Ü¿³¬a²²¿ò Ñ°°³a¬»ªñ ÛòÓò Õª¿³ µ´ïçòðð<br />

ðìòðé Ú¿¹»®¸¿«¹¼”¹¹”² îððìò Ú¿¹»®¸¿«¹<br />

ðìòðé Ÿ°»² ¼¿¹ °” Ñ°°¼¿´ Þ§¹¼»³«­»³ò Õ´ ïîòðð ó ïéòðð<br />

Ñ°°¼¿´ Þ§¹¼»³«­»«³ô Ú»´´µ”­¿<br />

ðçòðéò д¿¬¬º»­¬ Ô¿­­» ͬ»º¿²¦ò Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

ïïòðé ̱°°¬®·³¬«® Ü·¹»®¸a¿ô ±°°³a¬» ª»¼ λ²²»¾« Ò»¼®» µ´ ïïòðð<br />

ïìòóïèòðé Ô¿²¼­º»­¬·ª¿´»² · ¹¿³³»´¼¿²­³«­·µµô Ñ°°¼¿´<br />

ïêòóïçòðé ÒÓ · º»´¬­µ§¬·²¹ °·­¬±´ô Ñ°°¼¿´<br />

ïéòðéò Ú±¬¾¿´´¬«®²»®·²¹ ³»¼ ±ººòº»­¬ · Þ«¼¿´ A»®¾®«µ­¸«­<br />

íðòóíïòðéò ͬ±®”­Ú»­¬·ª¿´»²<br />

íïòðé Ú»´´¬«®æ Ô»­¿ ó ͵¿³­¼¿´»² ó ͬ±®­µ®§³¬»²<br />

ßËÙËÍÌ<br />

ðïòðè ܱª®»º»´´­³¿®­»²<br />

ðéòðèò д¿¬¬º»­¬ É×ÙÉßÓò Í«°°±®¬æ Ö¿½µò Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

ðèòðè Þ¿®²¿­ Ì«®´¿¹æ Ú¿³·´·» ±¹ ­»¬»®¬«® ¬·´ Ñ®µ»´­a»²ò Õ´ ïðòðð<br />

ïíòóïëòðè λ²²»¾«³¿®¬²¿²ô Þ»®µ”µ<br />

ïìòðèò д¿¬¬º»­¬ ³»¼ Ô¿­­·» ¿²¼ ¬¸» Ô¿¼­ò Õ´b¬¸»·³ô Þ«¼¿´»²<br />

ïèòðèò Þ»®¹³¿²²­º±®«³ µ´ ïç · ײº±®³¿­±²­­»²¬»®»¬ò Ñ®¼ºa®»® ß®²» Ôò<br />

Ø¿«¹»² ­²¿µµ»® ±³ þÓ»´¼¿´­­¿³º«²²»¬­ º®¿³¬·¼þò<br />

îïòðèò þÌ¿ ­¿²­»² °” Ú®·´­a»²þô Ó»´¼¿´<br />

îîòðè Þ¿®²¿­ Ì«®´¿¹æ ̱ª¿¬²¿ · ͬ±®´·¼¿´»²ò Õ´ ïðòðð<br />

îîòðèò ײ²»®¼¿´»² P ײ²»®¼¿´­¸±®²»¬<br />

îëòðè Ó§²¬ ±¹ º®·³»®µ»¿«µ­±² µ´ïçòíðò Ü®·ª¿ Õ®± ±¹ ­¬»·²­»²¬»®<br />

îçòðè Þ¿®²¿­ Ì«®´¿¹æ Ú¿³·´·»¬«® · Ÿ³±¬­¼¿´»²ô Ñ°°¼¿´ µ´ ïðòðð<br />

Utgiver: VOLDs FotoGraske AS - tlf 72 42 76 66

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!