Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no
16.05.2015 • Views
Share Embed Flag

Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
oppslaget.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

START NOW

ÕËÔÌ<br />

ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍÖÑÒ<br />

Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²»¬<br />

º±® ®»¹·±²»² Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />

Ò® î ó Ÿ®¹¿²¹ ï ó ëò ³¿· îððì<br />

ÊÚ ­·¼» ï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÕËÔÌ«®<br />

ó¹»­¬»²<br />

Ø”´´±·²²­±´¿ÿ<br />

Jens Storli<br />

Õ«´¬<br />

Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²»¬ º±® ®»¹·±²»²<br />

Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />

I en radiokåring forleden ble Hålloinnsola kåret til landets morsomste bygdesang. Eig veit<br />

ein plass på jord, berre der skin det Hålloinnsol, er første linja i sangen. Hva er det som gjør at ei<br />

bygd tror de er så særegne at til og med sola skinner vakrere der enn ellers i verden?<br />

For å gi et svar på værfe<strong>no</strong>menet på Høylandet, må vi bla kalenderen tilbake cirka 20 år. I et<br />

juleselskap kk to karer den vanvittig ideen om å arrangere revyfestival. Når kakefatet var tomt og<br />

fattigmannsmulene var børstet av nstasen gjorde de to herrene opp status: - Vi inviterer likeså<br />

godt hele kongeriket til <strong>no</strong>rgesmesterskap i revy på Høylandet.<br />

Jeg kaller ideen vanvittig, for på det tidspunktet fantes det ingen scene på Høylandet som var<br />

egnet til å spille revy på. Bygda hadde ingen overnattingsmuligheter og eneste serveringssted, var<br />

en kafe med fem respatexbord. Det fantes heller ingen oversikt over hvor det spiltes revy i landet<br />

og hvem disse revyentusiastene var. Og selv de mest innbitte hållinger må in<strong>nr</strong>ømme at<br />

Høylandet ikke er verdens navle. For å si det som grunder Lornts Mørkved: For å komme til<br />

Høylandet må du ha kjørt feil minst to ganger!<br />

Annethvert år valfarter nå revyentusiaster fra hele landet til elleville dager på Høylandet. 23<br />

000 billetter ble solgt på siste festival og 130 revygrupper morer de latterhungrige i solskinnet.<br />

Når en vet at cirka 800 av bygdas 1240 innbyggere jobber dugnad under festivalen, skjønner man<br />

at det her er snakk om et spesielt bygdemoniliseringsprosjekt. Dugnadsinnsatsen gir et sterk<br />

samhold og en personlig eierskap til suksessen. At dugnadsinnsatsen tilfører 700.000 friske kroner<br />

til slunkne lag og foreningskasser er en hyggelig bieffekt.<br />

Andre bivirkninger av ideen er Norsk Revyfaglig senter, som har re stillinger på helårsbasis til<br />

å yte faglig bistand til landets revygrupper. I disse dager etableres et rehabiliteringsenter, der<br />

humor og kultur er en viktig del av behandlingen. Høylandet er etablert nasjonalt som revybygda,<br />

og prolen går ellers ut på at på Høylandet råder kreativitet, nyskaping og moro!<br />

På den videregående skolen i Indre Namdal sier lærerne at de positivt kan plukke ut elever fra<br />

Høylandet ut fra holdninger og en synlig stolthet over den plassen de kommer fra. I det<br />

perspektivet blir det forståelig at ingen på Høylandet tvilte på gjen<strong>no</strong>mføringsevne og at det skulle<br />

bli suksess da de tok på seg å arrangere NM på ski for <strong>no</strong>en år siden. Målet ble selvsagt ikke å<br />

gjen<strong>no</strong>mføre skirennet, men å lage de beste NM <strong>no</strong>ensinne. Om de klarte det? Selvfølgelig.<br />

Vi husker parallellen fra Trondheim; Da Marvin Wiseth i 1993 kom hjem til Trondheim etter å<br />

ha sikret at trønderhovedstaden skulle få VM på ski <strong>no</strong>en år senere. Første kommentar han ble<br />

møtt med var Det blir <strong>no</strong>k itj nå snø i sjuånitti!.<br />

Positiv tanker gir positive resultater. Høylandet har kommet dit de er i dag ved å se<br />

mulighetene framfor begrensninger. I stedet for å kopiere andre, har de satset på sin originale ide,<br />

fullt og helt. De har vært store i kjeften og lagt lista høyt. At det har vært moro, har helt sikkert ikke<br />

skadet.<br />

Det er slett ikke sikkert at alle hållinger er kreative og nyskapende, men de kreative kreftene i<br />

bygda er sterkere enn de kreftene som forsøker å holde dem <strong>ned</strong>e. Lokalsamfunnets kreative<br />

fargeklatter er det viktig å ta vare på. Vi må støtte opp om nye initiativ, og gi de mulighet til å teste<br />

ut kvaliteter og gjen<strong>no</strong>mførbarhet. Tradisjonelt har det ikke alltid vært slik at vi har jublet over nye<br />

initiativ. Det er for lett å vente på gjerdet for å etterpå kunne si Hva var det vi sa?<br />

BliLyst heter et nytt utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag. Sentralt i<br />

prosjektet er arbeid med mental endring knyttet til utvikling. Lystloven skal erstatte Janteloven.<br />

Hovedstrategien er å støtte initiativ som kommer fra enkeltpersoner og miljøer og å styrke<br />

eksisterende aktiviteter som har vekstpotensiale. Programmet fokuserer på mulighetene som vi<br />

har, i stedet for å forklare hvorfor det ikke er mulig å få til <strong>no</strong>e.<br />

Kommunen og andre offentlige etater får ofte skylda for at det er vanskelig å få til ønsket<br />

utvikling. BliLyst er initiert fra kommunene og fylkeskommunen, som dermed har lagt rammer og<br />

etablert fokus for ønsket utvikling i regionen. Nå er det opp til alle oss andre å bidra til utviklingen<br />

av lokalsamfunnet.<br />

Redaktør:<br />

Dagnn Vold<br />

volds@online.<strong>no</strong><br />

Redaksjon:<br />

Dagnn Vold og Mari Haugset<br />

Redaksjon og abonnement:<br />

VOLDs FotoGraske AS<br />

Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu<br />

Telefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97<br />

epost volds@online.<strong>no</strong><br />

Kulturkontakter:<br />

Meldal - kulturkonsulent Åse Bollingmo<br />

tlf. 72 49 51 00<br />

Midtre Gauldal - kultursekretær<br />

May Britt Aas<br />

tlf. 72 40 30 63<br />

Oppdal - kulturleder Kari Simonsen<br />

tlf 72 40 10 00<br />

Rennebu - enhetsleder Astri Snildal<br />

tlf 72 42 81 67<br />

An<strong>no</strong>nser:<br />

VOLDs FotoGraske AS<br />

Abonnement <strong>2004</strong>:<br />

Kulturmagasinet sendes gratis alle<br />

husstander i Meldal, Midtre Gauldal,<br />

Oppdal og Rennebu.<br />

Abonnement ute<strong>no</strong>m regionen kr 100,-<br />

Opplag: 8 500<br />

Produksjon/Utgiver:<br />

Dagnn Vold, VOLDs FotoGraske AS<br />

Trykk:<br />

ST Trykk AS, Orkanger<br />

Rennebumartnan er blitt en suksesshistorie fordi de har våget å lage en martna på sin egen<br />

måte. I stedet for å bli en blek kopi av Rørosmartna`n har de greid å lage en unik møteplass for<br />

kvalitetsbevisste håndverkere og håndverksinteresserte. Med etableringen av Birka som nasjonalt<br />

håndverkssenter har de gått inn i en ny fase. De har sett muligheten, og gjør <strong>no</strong>e med det. Om de<br />

vil lykkes? Selvsagt!<br />

Lengre <strong>ned</strong> i dalen trøkker Svinung Sundli til og skal gjøre Storåsfestivalen til en av de tre<br />

største festivalene i sin sjanger. Med utgangspunkt i lokale kvaliteter skal festivalen bli et eksotisk<br />

alternativ til de etablerte musikkfestivalene. Sveinung har sett muligheten. Han tør satse og legger<br />

lista høyt. Vi kan alle bidra til at dette blir en suksess.<br />

Har du lyst?<br />

Jens Storli er sponsorsjef og prosjektleder for Kulturnatt i Olavsfestdagene. Han er budaling og har<br />

tidligere har arbeidet i kulturetaten i Alvdal kommune, vært generalsekretær for Norsk Revyfestival, daglig<br />

leder Norsk Revyfaglig Senter og regional sponsorsjef i Rosenborg Ballklub. Er aktuell som leder i<br />

jubileumskomite for Budal kirke 250 år.<br />

Forsiden:<br />

Meldal Bygdemuseum<br />

Foto: Dagnn Vold<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» î O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

«Det gode liv»<br />

på Småbruket<br />

s. 16<br />

Tradisjon<br />

er ikke bare <strong>no</strong>e gammelt,<br />

men også <strong>no</strong>e nytt<br />

som stadig skapes.<br />

En tradisjon må brytes<br />

for å fornyes<br />

i takt med tidens puls,<br />

muligheter og tanker.<br />

- Synnøve Anker Aurdal -<br />

ßµ¬·ª µ«´¬«®®»¹·±²<br />

Da er vi her igjen. Det første nummeret av magasinet <strong>KULT</strong> kk en positiv mottagelse,<br />

og mange synes at et slikt magasin er positivt for regionen.<br />

Vi har derfor fått mange innspill til reportasjer og artikler til dette nummeret som<br />

skal forsøke å gjenspeile litt av det som foregår i regionen i sommer. Du kan være<br />

med på å markere Løkken Verk sitt 350-årsjubileum, oppleve Landsfestival i gammeldans<br />

i Oppdal, delta på historiske vandringer i Midtre Gauldal eller føle den<br />

pulserende stemninga på Rennebumartnan. Har du lyst på en musikkopplevelse<br />

litt ute<strong>no</strong>m det vanlige, kan du ta en tur til Storåsfestivalen.<br />

De som ønsker en fyldig oversikt over sommerens kulturarrangement i regionen,<br />

kan se på siste side. Det er mye positivt å fylle sommeren med, for folk i alle aldre.<br />

Neste nummer kommer onsdag 8. september. Kom gjerne med nye innspill til<br />

artikler som er med og viser bredden i vårt kulturliv.<br />

God sommer!<br />

- Dagnn Vold -<br />

×ÒÒØÑÔÜ<br />

Kulturgjesten 2<br />

Midtre Gauldals kommuneblomst 5<br />

Arkitekter med sans for<br />

lokal kvalitet 5<br />

Kulturarrangement for alle 6<br />

blilyst:-) på nett 9<br />

Fredrik med trommene 9<br />

Slørksteinen i Oppdal 9<br />

Forollhogna nasjonalpark 10<br />

Gammelt kor - ny vri 11<br />

Ungdomsfondet til blilyst:-) 11<br />

Sesongstart ved<br />

Orkla Industrimuseum 13<br />

Trollmann med tre 13<br />

Bli kjent du også 14<br />

«Det gode liv» på Småbruket 16<br />

«Husa forteller» 17<br />

Jutulstuggu på Uv 17<br />

Samarbeid om musikal 19<br />

Det gamle bildet 19<br />

Kultureksemplet 19<br />

Utgivelser <strong>2004</strong><br />

Nr. Utgivelse Frist for stoff<br />

Nr. 2 onsdag 5. mai fredag 23. april<br />

Nr. 3 onsdag 8. september fredag 3. september<br />

Nr. 4 onsdag 17. <strong>no</strong>vember fredag 12. <strong>no</strong>vember<br />

An<strong>no</strong>nsepriser <strong>2004</strong><br />

1/1 side kr 5.500,00<br />

1/2 side kr 3.000,00<br />

1/4 side kr 1.650,00<br />

1/8 side<br />

pr. mm kunngjøringer<br />

kr<br />

kr<br />

900,00<br />

6,20<br />

Prisene inkluderer oppsett og farger.<br />

Mva. kommer i tillegg.<br />

VOLDs FotoGraske AS - tlf 72 42 76 66 - epost: volds@online.<strong>no</strong><br />

Løkken Verk 350 år 20<br />

Bygdatundagen på Haugen 23<br />

Malisetra på museet 23<br />

Velkommen til seters 23<br />

E sie ferr my ja 25<br />

Pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu 25<br />

www.gaulal.<strong>no</strong> 27<br />

Tranene i Meldal 27<br />

Historiske vandringer på Støren 28<br />

Kulturkalender 28<br />

í<br />

ÊÚ ­·¼» í O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÑÎÕÔß ×²¼«­¬®·³«­»«³<br />

ó ­°»²²»²¼» ±°°´»ª»´­»® °” Ôaµµ»² Ê»®µÿ<br />

Ÿ°²·²¹­¬·¼»® · ¬·¼»² ïò «²· ó íïò ¿«¹«­¬<br />

ײº±®³¿­±²­­»²¬»®»¬ Ù¿³³»´¹®«ª¿<br />

ˬ­¬·´´·²¹»®±³ ¾»®¹ª»®µ­ó ±¹ »®²¾¿²»¼®·º¬»²<br />

ت»®¼¿¹»® ðèæðð ó ïèæðð<br />

Ôa®¼¿¹ ó Ía²¼¿¹ïðæðð ó ïèæðð<br />

ѳª·­²·²¹»® · Ò±®¹»­ ³»­¬ º¿®¹»®·µ» ¹®«ª»<br />

ß´´» ¼¿¹»® ïíæðð<br />

̸¿³­¸¿ª²¾¿²»² ó Ò±®¹»­ ºa®­¬» »´»µ¬®·­µ» »®²¾¿²» º®¿ ïçðè<br />

ïñê ó ïíñê ïìñê ó ïëñè ïñé ó íïñé ïêñè óîëñè<br />

Ía²¼¿¹ Ía²¼¿¹ ¬·ô ±²ô ¬± Ía²¼¿¹<br />

º®¿ Ôaµµ»² ïìæíð ïïæðð ïíæðð ïëæíð ïëæðð ïìæíð<br />

¬·´ñ º®¿ ͪ±®µ³± ïìæëð ïïæîð ïíæîð ïëæëð ïëæîð ïìæëð<br />

¬·´ Ú¿²²®»³ ïëæïë ïïæìë óóóóóóó ïêæïë óóóóóó ïëæïë<br />

º®¿ Ú¿²²®»³ ïëæíð ïîæðð óóóóóóó ïêæíð óóóóóó ïëæíð<br />

¬·´ñ º®¿ ͪ±®µ³± ïëæëë ïîæîë ïíæíë ïêæëë ïëæíë ïëæëë<br />

¬·´ Ôaµµ»² ïêæïð ïîæìð ïíæëð ïéæïð ïëæëð ïêæïð<br />

ا¬¬»® ±¹ Ø¿¹»³a¾´»®<br />

¬´ºò éî ìî éí îç<br />

éíçï λ²²»¾«<br />

Ú±® ” ¾´· ³»® ¬·´¹»²¹»´·¹ º±® ¼»¹ô ó<br />

¸¿® ª· º”¬¬ »¹»¬ ²»¬¬­¬»¼æ<br />

©©©ò¹»²­·¼·¹»±°°¼¿´ó®»²²»¾«ò²±<br />

Í¿³³»²´»¹¹¾¿®»<br />

¬®§µµ·³°®»¹²»®¬»<br />

¾»²µ»®ô ­¬±´»®<br />

±¹ ¾±®¼ò<br />

Юaª ­a´<br />

ó º·²² °®»³·»² °; ¼·² »¹»² ¾·´º±®­·µ®·²¹ ó<br />

¼« º;® ¬·°­ ­±³ ¹·® ¼»¹ ´¿ª»®» º±®­·µ®·²¹­°®»³·» ó<br />

»´´»® ­°(® ±­­ ±³ ¼»¬ ÜË»® ±°°¬¿¬¬ ¿ªÿ<br />

λ¼­µ¿°­óñ¹»­¬»¸§¬¬»<br />

¿ª ª·´´³¿®µ­°¿²»´<br />

í¨î ³»¬»®ò Ô»ª»®»­ º»®¼·¹<br />

³±²¬»®¬ñ¾§¹¹»­»¬¬ò<br />

Õa®»­ °” ´¿­¬»¾·´ñ¬®¿µ¬±®ò<br />

Ì·´¾«¼­°®·­ ïìòëððôó<br />

´·¬¬ ²:®³»®» ó ´·¬¬ ¿²²»®´»¼»­<br />

Ü»² °»®º»µ¬» º»®·»¾·´»²ÿ<br />

©©©ò°»«¹»±¬ò²±<br />

ÐÛËÙÛÑÌ íðé ÍÉ<br />

¹·® »²±®³ º´»µ­·¾·´·¬»¬ô ³»² ¼»² ­¬±®» ²§ó<br />

¸»¬»² »® ´·µ»ª»´ ¹´¿­­¬¿µ»¬ ±¹ ¼» ¹®»²­»´(­»<br />

¹´¿­­º´¿¬»²»ò<br />

Ì¿ ³»¼ ¼»¹ ­¬¿²¼¿®¼«¬­¬§® ­±³æ<br />

© ¹´¿­­¬¿µ º®»³ ¬·´ ¿²¼®» ­»¬»®¿¼ ³»¼ ­±´¹¿®¼·²<br />

© êµ±´´·­±²­°«¬»® ¬±¬¿´¬ ±¹ ¾®§¬»® º±® «¬µ±¾´·²¹<br />

ª»¼ ¾®«µ ¿ª ¾¿®²»­»¬» ·°¿­­¿­»®­»¬» º±®¿²<br />

© ¿«¬±³¿¬·­µ µ´·³¿¿²´»¹¹<br />

© ßÞÍó¾®»³­»® ³»¼ ²(¼¾®»³­»¿­­·­¬¿²­»<br />

© ¸(§¼»ó ±¹ ´»²¹¼»«­¬»®¾¿®¬ ®¿¬¬ ±¹ ¸(§¼»ó<br />

© »´»µ¬®·­µ ±°°ª¿®³»¼» ±¹ ®»¹«´»®¾¿®» ­·¼»­°»·´<br />

© »´»µ¬®·­µ» ª·²¼«»® º±®¿² ±¹ ¾¿µ<br />

© ª¿®³»­»¬»® º±®¿² ±¹ ·²²¬·´ ë·²¼·ª·¼«»´´» ¾¿µó<br />

­»¬»®<br />

©<br />

ÐÎ×Í ÚÎß ÕËÒ ÕÎ îëëòçððôóò<br />

л«¹»±¬ íðé ÍÉ ´»ª»®»­ ³»¼ º´»®» ³±¬±®¿´¬»®²¿¬·ª»®ô ¾»²­·² ±¹ ØÜ· ¬«®¾±¼·»­»´ ±¹ ±³º¿¬¬»²¼»<br />

­¬¿²¼¿®¼ó ±¹ »µ­¬®¿«¬­¬§®ò Ю·­º®¿µ®ò îëëòçððôóò Ü®·ª­¬±ººº±®¾®«µªñ¾´¿²¼»¬ µ(®·²¹ º®¿ ðôéé´ñ³·´ò ÝÑ î<br />

ª»¼´·µ»¸±´¼­µ±­¬²¿¼»® ±¹ ´¿²¹» ­»®ª·½»·²¬»®ª¿´´»®ò Þ·´¼»¬»® ·´´«­¬®¿­±²­º±¬±±¹ «¬­¬§®µ¿² ¿ªª·µ»ò Ю·­<br />

´»ª»®¬ Ñ°°¼¿´ò<br />

ì<br />

Ê·µ¿ª»·»² îô éíìð Ñ°°¼¿´<br />

Ì´ºòæ éî ìð ðì îð Ú¿¨òæ éí ìð ðì íð<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Midtre Gauldals kommuneblomst - Søterot «Gentiana purpure»<br />

Søterot er ei halvmeter høy plante med rødbrune klokkeblomster. Den trives best på gammel beitemark i<br />

fjellbjørkeskogen og i vierkratta opp i den lavtvoksende, fuktige lyngheia på snaufjellet.<br />

For <strong>no</strong>en hundre år siden var søterota ei langt vanligere plante enn i dag, men pga sitt ry som medisinplante<br />

(særlig mot lungesykdommer) ble rota gravd opp og solgt både innen- og utenlands. I dag blir ca 1000 kg søterot<br />

omsatt gjen<strong>no</strong>m <strong>no</strong>rske apotek, men denne blir importert.<br />

Navnet "søterot" er et merkelig navn på denne planta fordi den er svært besk. Navnet er <strong>no</strong>k av ironisk tilsnitt,<br />

da smaken er svært bitter og sitter lenge på tunga. Navnet Søterot er <strong>no</strong>k for å blidgjøre vettene i planta dersom en<br />

skulle ha trang til hjelp.<br />

ß®µ·¬»µ¬»® ³»¼ ­¿²­<br />

º±® ´±µ¿´ µª¿´·¬»¬<br />

Brukervennlighet er viktig for byggeskikken, og bruker en<br />

lokale håndverkere og lokale materialer er det også<br />

bærekraftig for lokalsamfunnet. Alt dette er viktig for ei<br />

levende bygd. Lokal byggeskikk går hånd i hånd med lokal<br />

produksjon.<br />

Arnstein Gilberg og Dina Lie ßyttet til<br />

Busetgrenda i Singsås i 1999. Begge er de<br />

utdannet sivilarkitekter i Trondheim, og de har<br />

sitt eget arkitektÞrma som de har drevet<br />

sammen siden 1996. Arnstein kommer<br />

opprinnelig fra Innherred, mens Dina har tatt<br />

en litt lenger vei fra Oslo.<br />

Vi har fortsatt en stor andel av markedet<br />

vårt i Trondheim, og med utgangspunkt i vårt<br />

«gamle» bosted i byen har vi kontakt med<br />

oppdragsgivere og underviser arkitektstudenter<br />

ved NTNU. Det daglige arbeid ved<br />

tegnebordet foregår på Hyllstubakken i<br />

Busetgrenda, forteller de. De trives imidlertid<br />

så godt på landsbygda, oat de har kjøpt seg eget<br />

hus i Budal sentrum. Huset må karakteriseres<br />

som restaurerings-objekt, men det skulle være i<br />

de beste hender med to arktitektene som eiere.<br />

Her er det mye historie i veggene, og det<br />

er et fantastisk Þnt hus, sier Arnstein. Han har<br />

nettopp kommet fra sagbruket der han har vært<br />

med å høvle ytterpanel til huset. De lokale<br />

sagbruka er verdifulle, der får du høvlet og<br />

tilpasset akkurat det panelet du ønsker. Slik<br />

kan huset vårt få samme panel som tidligere.<br />

Huset står midt i sentrum, og det er viktig at<br />

det blir restaurert med nennsom hånd.<br />

Arkitektene skal ha kontorlokaler i første etasje,<br />

mens de som familie skal bo i andre.<br />

Ta hensyn til fortiden<br />

Arnstein og Dina ønsker å vise at det lar seg<br />

gjøre å sette i stand et hus til dagens formål.<br />

Byggeskikk er et samspill mellom fortid og<br />

nåtid. Byggeskikk er ikke det samme som å<br />

kopiere fortiden, men det å ta hensyn til<br />

fortiden.<br />

Arkitektur forbindes gjerne med<br />

bymessige situasjoner, men typisk for Norge er<br />

den spredte bebyggelsen. Derfor er det<br />

spennende å arbeide med små steder. Her må<br />

en ta hensyn til både kulturlandskapet og<br />

naturen for å vise den riktige omsorgen for<br />

stedet.<br />

Markedskrefter<br />

Det er mange faktorer som påvirker<br />

utviklingen av byggeskikken. Markedskreftene<br />

er med på å bestemme plassering av funksjoner<br />

og i mange tilfeller hvordan det enkelte hus<br />

skal se ut. Tilbudet på byggshopene på panel<br />

og laminatgulv blir således dessverre<br />

bestemmende for byggeskikken. Slik blir<br />

småstedene i Norge mer og mer uniformerte.<br />

Mellomrommene<br />

Noe vi tar for lite hensyn til i mange<br />

tilfeller, er rommene mellom husa. Vi har<br />

mindre tradisjon for å ivareta utemiljøet her<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

enn lenger sør. Det har vel kanskje<br />

<strong>no</strong>e med klimaet å gjøre også, men vi<br />

har <strong>no</strong>k en del å hente på å være<br />

mere bevisst på "mellom-rommene".<br />

Betydningen av gaterommets<br />

kvaliteter ser vi eksempler på på<br />

Røros. Bybildet har menneskelige<br />

dimensjoner, og det er ikke biler og<br />

trailere som har gitt premissene for<br />

bybildet.<br />

Kvalitet er viktig<br />

Det er viktig å tenke langsiktig<br />

også når det gjelder bygging. De<br />

gjorde ting mere ordentlig før. Det<br />

tok tid, men til gjengjeld ble det mere<br />

bestandig. Det er et paradoks at vi,<br />

med bedre tilgang på penger og<br />

maskiner, gir bygningene våre et<br />

fattigere uttrykk med simplere<br />

materialer.<br />

Det spares for mye på kort sikt,<br />

for alt skal være så billig. Hva som er<br />

Þnt er naturligvis smak og behag,<br />

men det er viktig at kvaliteten er<br />

tilstede. En bygning bør få eldes med<br />

verdighet og med god planlegging<br />

kan den gi husrom til generasjoner<br />

etter oss.<br />

Bruk håndverkere<br />

Det er mange dårlige løsninger i masseproduserte<br />

hus. Her i distriktet er det god<br />

tilgang på gode materialer og ßinke<br />

håndverkere som kan gjøre jobben vel så billig<br />

og bra som en ferdighusprodusent. I alle<br />

tilfeller er det viktig å tilpasse huset til tomt,<br />

sted, landskap og omkringliggende bebyggelse.<br />

Tilgang på materialer, håndverkere, hensyn<br />

til klima og lokale tradisjoner har til alle tider<br />

påvirket byggeskikken. Her i Trøndelag er<br />

byggeskikken preget av rene, enkle linjer, <strong>no</strong>e<br />

som er med på å gi bebyggelsen en<br />

"monumental" karakter i landskapet. Det<br />

stramme trøndertunet har da også sine<br />

forbilder i stilidealer lenger sør i Europa.<br />

La deg inspirere<br />

Kopiering ut fra <strong>no</strong>stalgi synes ikke<br />

Arnstein og Dina er <strong>no</strong>en løsning, men vi kan la<br />

oss inspirere av det som har vært tidligere.<br />

- Vi arkitekter er ikke så opptatt av <strong>no</strong>stalgi,<br />

men vi ser heller på rom, funksjon, utsikt, sol og<br />

plassering på tomta. Ei hytte må ta naturen<br />

«inn» og ikke stenge den ute med små<br />

vinduer.Ved bevisst sammensetning og bruk<br />

av materialer søker vi å gi bygningen et ærlig<br />

og tidsriktig uttrykk.<br />

- Brukervennlighet er viktig for<br />

byggeskikken, og bruker en lokale håndverkere<br />

Arkitektene Arnstein Gilberg og Dina Lie<br />

har funnet det gode liv i Budal.<br />

og lokale materialer er det også bærekraftig for<br />

lokalsamfunnet. Alt dette er viktig for ei<br />

levende bygd. Lokal byggeskikk går hånd i<br />

hånd med lokal produksjon.<br />

Byggeskikkveileder<br />

Lie Gilberg Arkitekter AS vant arkitektkonkurransen<br />

om utforming av Birka, et<br />

nasjonalt senter for husßid og håndverk som er<br />

under planlegging på Berkåk.<br />

Nå venter det et nytt oppdrag i Rennebu, da<br />

de har fått i oppgave å bistå Rennebu kommune<br />

med å utarbeide en byggeskikkveileder.<br />

Dette er et oppdrag vi er kjempeglade for å<br />

få. Stedet, og bebyggelsen i landskapet, er et<br />

arbeidsområde vi er veldig opptatt av. Vi er<br />

glade for å få arbeide lokalt og sammen med<br />

folk med ulik faglig bakgrunn, utarbeide et<br />

redskap til å ta vare på og utvikle videre<br />

byggeskikken i Rennebu.<br />

Det er <strong>ned</strong>felt i Plan- og bygningsloven at<br />

en skal ta hensyn til estetikk. Da er det viktig å<br />

få frem dette uten at det blir for mange<br />

lovparagrafer. Dette blir ei utfordring og en<br />

bevisstgjørende prosess for alle parter.<br />

Tekst/foto: D. Vold<br />

ë<br />

ÊÚ ­·¼» ë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Õ«´¬«®¿®®¿²¹»<br />

Kykkelikorps<br />

Stevnet vil bli arrangert i Støren og Sok<strong>ned</strong>al<br />

i dagene 11. - 13. juni. Primærnæringen og<br />

særlig fjørfenæringen betyr svært mye for<br />

kommunen, med landets største private<br />

fjørfeslakteri og landets eneste private rugeri<br />

for broilerkyllinger. Det er derfor naturlig at<br />

stevnet blir preget av dette, både når det gjelder<br />

aktiviteter, innhold og ikke minst mat<br />

Velkommen til et gult korpsstevne!<br />

Det er Støren skolekorps og Sok<strong>ned</strong>al<br />

skolekorps som arrangerer stevnet.<br />

Støren skolekorps ble stiftet i 1959, og blir 45<br />

år i <strong>2004</strong>. Først på 90-tallet var korpset <strong>ned</strong>e i en<br />

bølgedal, men har i de siste 3-4 årene vokst<br />

betydelig. Korpset består i dag av hovedkorps,<br />

aspirantkorps og drilltropp. I dag teller korpset<br />

ca 55 musikere og drillere. ArnÞnn Solem er<br />

korpsets dirigent.<br />

Sok<strong>ned</strong>al skolekorps ble stiftet i 1964, og<br />

feirer 40-årsjubileum i <strong>2004</strong>. Korpset består av<br />

hovedkorps, aspirantkorps og drilltropp. Det<br />

har i alle år hatt en stabil medlemsmasse, med<br />

jevn rekruttering. I dag teller korpset i overkant<br />

av 70 medlemmer. Dirigent for Sok<strong>ned</strong>al er<br />

også ArnÞnn Solem<br />

Under oppmarsjen på søndag vil det bli<br />

"Street parade". Arrangøren vil legge vekt på at<br />

oppmarsjer og konserter skal være stevnets<br />

høydepunkter. Det er viktig å spille for og høre<br />

på hverandre og på denne måten vise respekt<br />

for det andre presterer.<br />

Ellers vil det bli «Sim-sala-spill» for<br />

aspirantene med erfarne ledere og stor konsert ,<br />

slagverkseminar med profesjonell ledelse og<br />

egen framføring og gode musikalske opplegg<br />

for øvrige korpsmedlemmer og eget opplegg<br />

for drillere.<br />

Maten er en viktig forutsetning for å trives,<br />

og det tar vi på alvor! Landets største private<br />

fjørfeslakteri og landets eneste private rugeri<br />

for broilerkyllinger. Det er derfor naturlig at<br />

stevnet blir preget av dette, både når det gjelder<br />

aktiviteter, innhold og ikke minst mat<br />

Velkommen til et gult korpsstevne!<br />

Silje Nergaard er<br />

det store trekkplasteret<br />

for Swingin<br />

Oppdal som går av<br />

stabelen 28. - 30. mai.<br />

Vi snakket om å få<br />

Silje hit i fjor. Jeg har<br />

hørt henne og det er<br />

ßott, folkelig og vakkert, sier festivalgeneral<br />

Kjell Solem om Nergaard som spiller under<br />

åpningskonserten<br />

på Hotell Quality<br />

Oppdal fredag 28.<br />

mai. Hun solgte<br />

over 80.000 av den<br />

forrige plata og er<br />

utvilsomt Norges<br />

jazzdiva nummer<br />

en. Hun var<br />

førstevalget vårt,<br />

sier en fornøyd<br />

Solem.<br />

Ute<strong>no</strong>m Silje<br />

Nergaard blir<br />

følgende artister å høre under årets Swingin´<br />

Oppdal: Jaga Jazzist, Frode Thingnæs<br />

m/"Gamle Sandvika Storband" og Susanne<br />

Fuhr, Grethe Svensen, Apes & Babes,<br />

JaZZmaZZørene, Ville Ørn Kristiansen og<br />

Cucumber Slumber.<br />

ê<br />

Landsfestivalen i<br />

gammaldans på Oppdal<br />

Landsfestivalen i<br />

gammaldansmusikk<br />

går av stabelen på<br />

Oppdal 14. 18. juli<br />

<strong>2004</strong>.<br />

Den første gammaldansfestivalen<br />

vart<br />

arrangert i Førde 1986,<br />

etter ein krass debatt i<br />

Landslaget<br />

for<br />

Spelemenn. Festivalen<br />

vart skipa som ei motvekt<br />

til private og komersielle<br />

gammaldansfestivalar,<br />

særleg Tita<strong>no</strong>festivalen.<br />

Ideen var å gjera ein<br />

innsats for den<br />

tradisjonelle<br />

gamaldansmusikken som<br />

mange spelemenn brukar<br />

på lik linje med eldre<br />

former for tradisjonsmusikk. I tillegg skulle<br />

arrangementet skaffe sårt tiltrengte pengar i<br />

kassa til LfS.<br />

Den 14. landsfestivalen i gammaldans på<br />

Oppdal starter onsdag 14. juli med kveldsdans<br />

og konsert med oppdalsungdom og venner i<br />

vidåpen klasse .<br />

Torsdag 15. blir det offisiell åpning av<br />

landsfestivalen. Etter åpninga blir det solo<br />

durspill/torader for junior/senior og solo<br />

andre instrument junior/senior. Videre blir det<br />

dans til musikk fra to scener, setertur og<br />

konsert, Þnalespel med dans, og til slutt dans<br />

på festivalhotellet.<br />

Fredag 16. starter med åpen klasse. Vidare<br />

utover dagen blir det lagspel, dans til musikk<br />

fra to scener, kirkekonsert, Þnalespel med dans,<br />

og til slutt dans på festivalhotellet.<br />

Lørdag 17. har dagsprogrammet grupper,<br />

dans til musikk fra to scener, kulturkveld,<br />

Þnalespill med dans, og slutter med dans på<br />

festivalhotellet.<br />

Søndag 18. avsluttes festivalen med<br />

mesterkonsert.<br />

Det skal tevlast med melodiar under namnet<br />

gammaldansmusikk som har vore i tradisjonell<br />

bruk i Noreg, eller som er laga av <strong>no</strong>rske<br />

komponistar i tradisjonell stil, t.d. vals,<br />

reinlendar, ulike polkatypar og masurka, samt<br />

bygdedansen pols. I klassene durspel/torader<br />

kan utøvarane spele springar og laus.<br />

Sangerstevne i Singsås<br />

Oppdal Spellmannslag<br />

er verter for årets landsfestival.<br />

Grupper skal vera minst to personar, og<br />

lagspel skal vera minst fem personar. Open<br />

klasse skal vera minst to personar, og denne<br />

klassen ønskjer å stimulera til eldre<br />

samspelsformer og instrumentsamansetningar.<br />

Ein kan nytte alle typar instrument som ein<br />

Þnn tradisjon for, men i lagspel skal<br />

fele/hardingfele vera berande instrument.<br />

Formålet med tevlingane<br />

Festivalen har som formål å skipe ei tevling i<br />

andre former for tradisjonsmusikk enn det som<br />

er omfatta av LfS si hovudmønstring,<br />

Landskappleiken.<br />

Vidare ynskjer dei å styrka dei lokale<br />

musikktradisjonane rundt om i landet, og å<br />

oppmuntre til aktivt arbeid med den lokale<br />

gammaldansmusikken, for å styrke dei ulike<br />

speldialektene og mangfaldet av slåtteformer.<br />

Det er og viktig å motivera dei aktive til å betre<br />

prestasjonane sine, og å skipe ei tevling i<br />

gammaldans der respekten for musikken og<br />

utøvarane er sett i høgsetet.<br />

Leiar for hovudkomiteen for landsfestivalen<br />

på Oppdal er Knut Erik Gotland, og med seg<br />

har han Einar Aarak, Klas van Ommeren, Inger<br />

Gorsetseter, Aud Hoel, Jan Perry Lund, Eirin<br />

Wolden, Knut Sneve, Hans Olav Sæther, Lars<br />

Rise og Bjørg Sneve.<br />

Singsås Damekor er verter for årets sangerstevne Norges korforbund Øvre<br />

Gauldal. Koret ble stiftet i 1977, og har idag ca 25 sangere. Dirigent for koret er<br />

Gerd Marit Stokke.<br />

Sangerstevnet arrangeres i dagene 18. - 20. juni <strong>2004</strong>. Det er elleve kor<br />

påmeldt, og tre gjestekor som er invitert. Lørdag 19. er det kirkekonsert i Singsås<br />

kirke klokken 15.00 og søndag er det folkekonsert i Singsås kulturarena kl 15.00.<br />

For sangerstevne <strong>2004</strong> er Bautasteinen på Singsås valgt som logo. Bautasteinen<br />

er det mest praktfulle fortidsminne i bygda.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

³»²¬ º±® ¿´´»<br />

Rennebumartnan<br />

for 19. gang<br />

Norges ledende salgsutstilling for husßid og håndverk 13. 15. august <strong>2004</strong><br />

arrangeres i år for 19. gang. Til årets martna har vi fått søknader fra over 250<br />

håndverkere fra hele<br />

landet, så en spennende,<br />

bred og god presentasjon<br />

av <strong>no</strong>rske håndverksprodukter<br />

skal vi <strong>no</strong>k<br />

kunne tilby publikum i<br />

år også, sier Kenneth<br />

Teigen.<br />

Med årets tema ønsker vi <strong>no</strong>k en gang å<br />

sette fokus på <strong>no</strong>rske håndverkstradisjoner.<br />

Selv om ikke alle detaljer omkring årets tema er<br />

på plass enda, så håper vi at vi også gjen<strong>no</strong>m<br />

årets temavalg skal kunne gi utstillerne en<br />

utfordring og publikum en opplevelse, sier<br />

Kenneth.<br />

Kulturopplevelser<br />

Nå i begynnelsen av mai er<br />

martnaskomiteen opptatt av å gjøre avtaler<br />

med de som skal opptre før og under martnan.<br />

Hvis alle brikker faller på plass, så satser vi i år<br />

å ßytte Martnasfesten til Rennebuhallen fredag<br />

6. august. Ellers blir det som vanlig en variert<br />

og trivelig Kulturkveld søndag 8. august.<br />

Vi jobber også med en "verdensartist" til<br />

kirkekonserten. Hvis vi får det til, så blir den i<br />

år i Innset kirke onsdag 11. august. Vi håper<br />

også å kunne tilby en ny kulturopplevelse på<br />

fredagskvelden under martnan, samt at vi<br />

ønsker å presentere en rikholdig kulturopplevelse<br />

under selve martnasdagene,<br />

forteller Kenneth Teigen.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Etter hvert som hele martnasprogrammet<br />

blir klart, så kan du holde deg oppdatert på<br />

www.rennebumartnan.<strong>no</strong>, eller avvente årets<br />

martnasavis som også i år vil komme ut i<br />

nærmere 70 000 eks. i første uka i august.<br />

Velkommen til en annerledes martna<br />

med sjel og atmosfære!<br />

«En reise i opplevelser»<br />

I dagene 19. - 20. juni arrangeres det Frilufts- og aktivitetsdager på Støren.<br />

Arrangementet har som målsetting å gi publikum en mulighet til å gjøre seg<br />

kjent med og kjøpe produkter som gir en aktiv fritid. I tillegg tilbys produkter<br />

innenfor opplevelsesferier.<br />

Under arrangementet vil det avholdes ulike konferanser. Den mest kjente internasjonale<br />

foredragsholderen er islenderen Orri Vigfusson, som er en av verdens mest aktive personer for å<br />

utvikle stammen av villaksen til en bærekraftig art for fremtiden. Tema for alle foredragene er jakt,<br />

Þske og friluftsliv. Arrangementet inneholder aktiviteter der publikum kan lære gjen<strong>no</strong>m å delta<br />

aktivt. Vi har instruksjon for publikum i fjellklatring, bueskyting, skyting i skytesimulator, stell og<br />

vedlikehold av våpen, padlekurs for ka<strong>no</strong> og kajakk, dykking, kampsport, vektløfting, opplæring<br />

og stell av hund.<br />

De legendariske progrockere Saft er også<br />

klare for Storåsfestivalen. Saft var et modig<br />

band. De gjorde mange ting andre band ikke<br />

torde. For eksempel hadde de med "Fjøsvise"<br />

på platen sin, en rolig og var melodi med<br />

ny<strong>no</strong>rsk tekst. Veldig atypisk for sin tid, og<br />

trolig den første "rocke"-låt på ny<strong>no</strong>rsk<br />

<strong>no</strong>ensinne. Men det var mer i vente: På den<br />

store Ragnarockfesitvalen i Holmenkollen i<br />

1973, i selskap med blant annet Mungo Jerry og<br />

Pretty Things, hentet Saft den 63 år gamle<br />

felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa ut på scenen<br />

og dro i gang en session som aldri glemmes av<br />

de som var der: Ove Thue, som på den tiden<br />

hadde verdens høyeste hår, og mannen i<br />

vossabunad forrest på scenen i solskinnet, mens<br />

rock og rull, stev og sull ljomet utover de 30.000<br />

rundt Besserudtjernet.<br />

De første bandene er allerede klare for<br />

historiens første Storåsfestival. Mari Boine, Saft,<br />

Kaizers Orchestra,Big Bang, Hoven Droven fra<br />

Sverige, Side brok, Maria Solheim, Bøyen Beng,<br />

Fremmed Rase og Gisli er blant artistene som<br />

kommer til Storås i dagene 30. og 31. juli.<br />

Festivalsjef Sveinung Sundli forteller at det<br />

fortsatt arbeides med å utvide artistmenyen.<br />

Mari Boine er <strong>no</strong>k artisten med det største<br />

navnet, og hun har<br />

bidratt sterkt til å<br />

deÞnere begrepet<br />

"etnisk musikk" -<br />

ikke bare i Norge,<br />

men hennes mange<br />

plateutgivelser har<br />

oppnådd internasjonal<br />

aner-kjennelse<br />

og hun har en<br />

omfattende<br />

turnevirksomhet<br />

over hele verden. Hennes musikalske<br />

nysgjerrighet og åpenhet har også ført til et<br />

omfattende samarbeid med de betydeligste<br />

kunstnere fra mange ulike kulturer. Live er<br />

Mari Boine magisk, mystisk og rå. Det lover en<br />

trolsk opplevelse i skogen!<br />

Kaizers Orchestra er klare for å ta med seg<br />

hele Ompa-sirkuset til Storåsfestivalen <strong>2004</strong>. De<br />

albumdebuterte<br />

høsten<br />

2001, og den<br />

påfølgende<br />

Ompa Til Du<br />

Tour tok<br />

Kaizerne opp<br />

og <strong>ned</strong> og<br />

rundt hele<br />

landet, fra<br />

kjelleren på Garage i Bergen til headlinerstatus<br />

på Øyafestivalen ett år og nesten 150 konserter<br />

senere. Det neste året ble ikke stort roligere,<br />

innspilling og utgivelse av oppfølgeralbumet<br />

Evig Pint ble fulgt av en massiv Evig Pint Tour.<br />

Sommeren 2003 gjorde bandet store festivaler,<br />

både i inn- og utland. Kort sagt, det har vært to<br />

morsomme og travle år for gutta.<br />

Hold eg orientert om<br />

Storåsfestivalen på<br />

www.storasfestivalen.<strong>no</strong><br />

é<br />

ÊÚ ­·¼» é O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Õ±²¬®±´´ ¿ª ¼·¬¬<br />

­·´±¬¿´»¿²´»¹¹<br />

Ÿ®´·¹ »´ò ìó”®´·¹ µ±²¬®±´´ ñ®»­»®¬·B­»®·²¹ ¿ª<br />

­·´±¬¿´»¿²´»¹¹ô<br />

¬¿´»®ô ª·²­ô ­°·´´ô ®»¼­µ¿°»® ±¹ ¬·´¾»¸a®ò<br />

Ù±¼µ»²¬ ¿ª Ò±®­µ Í»®¬·B­»®·²¹ ¿ñ­ò<br />

Bjerkli Landbruksservice<br />

Ñ´» ß®²» Îa¬¬«³ô éîçè Þ«¼¿´»²<br />

¬´ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî<br />

Ù®»¬» º;®<br />

ïððòððð<br />

· ¬·´´»¹¹ ¬·´ °»²­±²»²<br />

ت¿ ³»¼ ¼»¹á<br />

Þ»­¬·´´<br />

H µ ± ² ± ³· Í » ® ª · ½ » ÿ<br />

› ­; º;® ¼« ¸»´° ¬·´ ; ­°¿®»<br />

¬´ºæ ðéíðð<br />

©©©ò­³²ò²±<br />

- mer enn bare E-verk -<br />

Itillegg til å være din naturlige strømleverandør<br />

har vi:<br />

Butikk<br />

tilknyttet<br />

autorisert<br />

Installatør<br />

tilknyttet<br />

- radio<br />

- TV, video<br />

- parabolanlegg<br />

- komfyrer<br />

- kjøl- /fryseskap<br />

- elektriske husholdningsartikler<br />

- service på bruneog<br />

hvitevarer<br />

- installasjon av<br />

elektriske anlegg<br />

- ISDN-telefoni<br />

(sentraler/<br />

apparater<br />

-datanettverk<br />

-alarminstallasjoner<br />

-kjøleanlegg/<br />

varmepumper<br />

-vannbåren<br />

boligoppvarming<br />

è<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» è O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

lilyst:-) på nett!<br />

www.blilyst.<strong>no</strong> ligger nå nettsidene til blilyst:-). På nettsidene Þnnes blant annet nyheter om<br />

blilyst:-), informasjon om de seks "lystområdene", bakgrunnsstoff og kontaktinformasjon.<br />

I dokumentarkivet legges det fortløpende ut møtereferater og handlingsplaner, og blilyst:-) tror<br />

at dette kan være til god nytte for de involverte og interesserte i blilyst:-).<br />

Ú®»¼®·µ ³»¼<br />

¬®±³³»²»<br />

Slørksteinen<br />

i Oppdal<br />

I tidligere tider hadde de veifarende som<br />

oftest bare sine føtter som fremkomstmiddel,<br />

og måtte således ta en hvil i blant. De hadde<br />

derfor sine faste hvile- og rasteplasser på<br />

forskjellige steder langs de gamle<br />

ferdselsårene, der man tok seg en matbit for<br />

å stille sulten og tørsten, og lot lemmene<br />

hvile. Ved den eldste traseen til den Gamle<br />

Kongevei <strong>no</strong>rd for Oppdal sentrum, ved<br />

Midtskogen, ligger en stein som har fått<br />

navnet Slørksteinen. Dette har vært en av<br />

disse faste rasteplassene, og det er vel ikke så<br />

unaturlig når en ser steinens fasong og<br />

plassering i terrenget.<br />

Fredrik Tøfte er 16 år og går på Oppdal<br />

Videregående. Linja er salg og service, men han<br />

kunne så gjerne ønsket seg ei ren musikklinje ved<br />

skolen. Musikk er hele livet for svaksynte Fredrik.<br />

Bandet hans, Repent, der han sjøl handterer<br />

trommene, gir ham mye glede.<br />

Med seg i bandet Repent har han Ole<br />

Magnus Breen vokal, Sverre Stenløkk gitar,<br />

Marius Håker gitar og Ivar Hagen Bøe bass.<br />

Bandet kan skilte med to års deltagelse i<br />

Ungdommens Kulturmønstring, der de begge<br />

åra gikk videre til en hederlig plassering i<br />

Fylkesmønstringa. Bandet beveger seg i<br />

musikkbildet Death Metal, og øver ßere timer<br />

hver helg. I sommer skal Repent spille inn<br />

demo, og Fredriks store framtidsdrøm er<br />

platekontrakt.<br />

Fredrik har de Þre siste åra gått på Oppdal<br />

kommunale musikk- og kulturskole med<br />

Halvar Mjøen som lærer. Fredrik kan lese <strong>no</strong>ter<br />

i skolesammenheng med litt hjelpemidler. Men<br />

fra plassen sin ved trommene, med <strong>no</strong>ter på<br />

stativ, strekker ikke synet til og han må spille<br />

etter gehør.<br />

Foreldrene Turid og Jostein har støttet<br />

meget godt opp om sønnen og spillevennenes<br />

musikkinteresse.<br />

"I starten hadde bandet peisestoggo i<br />

kjillarn som øvingslokale", sier mor Turid.<br />

Dette medførte til tider et turbulent lydbilde i<br />

oppholdsromma i etasjen over. Også de nære<br />

naboene hadde føling med "Death-sounden".<br />

Men da familien restaurerte gammelgarasjen<br />

passet de på å bygge med et lydisolert rom for<br />

øvingsformål. Ei god investering for alle<br />

sammen, sier mor Turid. Men legger til at både<br />

foreldre og unge musikere savner et opplegg i<br />

regi av Oppdal kommune. Et øvingslokale med<br />

god plass og muligheter for lys- og<br />

lydinstallasjoner.<br />

Ei stor opplevelse for Fredrik var da han Þkk<br />

tur sammen med venner til Oslo Spektrum og<br />

konsert med Metallica. Et band som Fredrik<br />

hører mye på i fritida.<br />

Til vinteren skal Fredrik søke på den rene<br />

musikklinja ved Gauldal Folkehøyskole,<br />

Trøndertun. Han håper å komme inn og gleder<br />

seg til det. Vi ønsker lykke til.<br />

Intervjuet er over, travle Fredrik skal på<br />

øvelse med Oppdal Juniorkorps, det er kvelden<br />

før årets store begivenhet «Stjer<strong>ned</strong>ryss». På<br />

dette festarrangementet får medlemmene ei<br />

stjerne for hvert deltakerår. Fredrik har allerede<br />

Þre stjerner, og blir i år den stolte eier av<br />

femårsmedalje. Dessuten er han og trommene<br />

med i samarbeidet Oppdal Juniorkorps<br />

Storband, Mussikkskolens Band og Lenes<br />

danseskole har, for oppsetning av musicalen<br />

Cats den 7. og 8. mai.<br />

Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Navnet Slørksteinen henger sammen med<br />

ordet slørk (slurk), som er et annet ord som<br />

er blitt brukt som betegnelse på taterne og<br />

omstreiferne som i sin tid vandret fra bygd<br />

til bygd. De hadde som regel med seg<br />

diverse småting og bruksgjenstander som<br />

var nødvendige i hverdagslivet på gårdene<br />

(gryteskrubber, visper, koster og lignende).<br />

Disse ble solgt eller brukt som byttemiddel<br />

for mat. Enkelte av slørkene kunne dessuten<br />

være spesialister på loddearbeide, og ble<br />

derfor redningen for mang en såret<br />

kaffekjele, lekk bøtte eller blikkspann som<br />

hadde gått opp i skjøten. Det var også de<br />

som fusket litt i faget som dyredoktor, og<br />

foretok kastrering av dyr på gårdene.<br />

Slørkene hadde gjerne sine særegenheter, og<br />

Þkk «utnavn» deretter - slik som<br />

Flæskfussin, Lang-Karl, Hesteskjærer-<br />

He<strong>nr</strong>ik, Keiseren og så videre.<br />

Det som gjør denne steinen spesielt<br />

interessant er at den er oversådd av<br />

in<strong>nr</strong>issede bokstaver og tall. Ettersom steinen<br />

består av et leirholdig materiale som det er<br />

lett å arbeide i, skar eller risset de farende inn<br />

sine initialer, dato, år eller lignende. Her er<br />

det årstall helt tilbake til 1650-tallet.<br />

Slørksteinen er derfor et verdifullt minne fra<br />

en forgangen tid i vår kultur, som de ßeste i<br />

dag er ukjent med.<br />

Når Slørksteinen fremdeles er beholdt,<br />

kan det være en følge av at en kortere<br />

strekning av Gamle Kongevei i sin tid ble<br />

omlagt forbi denne plassen. Dermed ble den<br />

liggende. Den har imidlertid ikke alltid fått<br />

ligge i fred. På 1940-tallet ble den forsøkt<br />

sprengt i stykker for å brukes som murstein,<br />

men det viste seg heldigvis at den var uegnet<br />

til det. Derfor ligger mye av steinen her<br />

fremdeles, sammen med <strong>no</strong>en løsbrutte<br />

steinstykker.<br />

Det Þnnes ßere indikasjoner på at dette<br />

kan ha vært et område hvor det var vanlig å<br />

ta en pust i bakken. Nedenfor veien ved<br />

veikrysset til lenger <strong>no</strong>rd, ligger en liten ßat<br />

haug som en forhøyning i terrenget. Dette er<br />

Magnilhaugen. Hva dette navnet kommer<br />

av, er ikke fastlagt, men en av teoriene går ut<br />

på at Magnilstavelsen stammer fra ordet<br />

«magna», som betyr styrke, forfriske eller<br />

mette seg. Om det er slik, tyder det på at<br />

også dette stedet tidligere har vært en<br />

gammel hvile- og rasteplass. I vår tid ville i<br />

så fall navnet antagelig vært Kvilhaugen<br />

eller ligende.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Fredrik Tøfte har de re siste åra gått på Oppdal Kommunale Musikk og kulturskole .<br />

Hentet fra Kjentmannsmerket i Oppdal.<br />

ç<br />

ÊÚ ­·¼» ç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

21. desember 2001 ble Forollhogna nasjonalpark med åtte tilgrensende landskapsver<strong>no</strong>mråder opprettet.<br />

Totalt utgjør dette naturver<strong>no</strong>mrådet et areal på 1513,7 km2, hvorav nasjonalparken er 1061,9 km 2 .<br />

Forollhogna nasjonalpark ligger i grenseområdet mellom Sør-Trøndelag og Hedmark, og berører kommunene Rennebu,<br />

Midtre Gauldal, Holtålen, Tynset, Os og Tolga. I tillegg blir Røros kommune så vidt berørt i forbindelse med ett av<br />

landskapsver<strong>no</strong>mrådene. Midtre Gauldal er den største arealbidragsyteren til de ver<strong>ned</strong>e områdene.<br />

Ú±®±´´¸±¹²¿<br />

²¿­±²¿´°¿®µ<br />

Formålet med nasjonalparken er ßersidig,<br />

og blant de natur- og kulturkvalitetene en<br />

ønsker å ivareta er:<br />

- Fjellviddelandskap med få store tekniske<br />

inngrep<br />

- Stort mangfold både når det gjelder arter<br />

og naturtyper<br />

- Høyproduktiv villreinstamme<br />

- Kulturlandskapsverdier skapt av 2-300<br />

års setring<br />

- Kulturminner (fangstgraver, boplasser,<br />

offerplasser, jernvinneanlegg)<br />

Forollhogna nasjonalpark var den første<br />

nasjonalparken som ble opprettet i Norge på 10<br />

år. I alt er det nå 23 nasjonalparker som samlet<br />

utgjør ca 10% av landets fastlandsareal.<br />

Allerede for nesten 100 år siden var det fra<br />

mange hold ytret ønske om fredning av<br />

områder med spesielle naturkvaliteter, men det<br />

var først i 1962 vi Þkk Rondane nasjonalpark<br />

som den første. 1970-tallet ble det store tiåret<br />

med hele ni nye nasjonalparkområder.<br />

Jostedalsbreen nasjonalpark fra 1991 var, inntil<br />

vedtaket om Forollhogna, den siste som ble<br />

opprettet.<br />

Landskap og klima<br />

Landskapet i Forollhogna-området kan<br />

karakteriseres som et fjellviddelandskap med<br />

avrundete terrengformasjoner og slake<br />

dalsider. Fra <strong>no</strong>rd skjærer relativt smale daler<br />

som Budalen, Endalen og Ledalen seg inn i<br />

fjellområdet, og fra sør er Vangrøftdalen det<br />

dominerende dalføret. Området mangler<br />

utpreget høyfjell - det høyeste fjellet er<br />

Forollhogna, 1332 moh. Det Þnnes mange<br />

større og mindre sjøer, der Forollsjøen, Stor-<br />

Hiåsjøen, Stor-Ensjøen og Fjellsjøen er de<br />

største. Elva Ya har sine kilder omkring<br />

Ytjønnene og renner i sørvestlig retning ut i<br />

Orkla, mens Forda kommer fra Forollsjøen og<br />

renner via Dalbusjøen ut i Gaula. Elver og<br />

bekker i verneområdet drenerer i <strong>no</strong>rd mot<br />

Gaula, i vest mot Orkla og i sør og sørøst mot<br />

Glomma.<br />

Nasjonalparken ligger i værskillet mellom<br />

Trøndelags fuktige kystklima og Østerdalens<br />

tørre innlandsklima. Års<strong>ned</strong>børen er høyest på<br />

vannskillet rundt Forollhogna med over 1000<br />

mm. I Østerdalen i sør synker års<strong>ned</strong>børen<br />

raskt til under 500 mm. Kombinert med liten<br />

<strong>ned</strong>børhyppighet gir dette et såkalt<br />

kontinentalt klima som preges av tørre, varme<br />

somre og kalde, relativt snøfattige vintre.<br />

Års<strong>ned</strong>børen synker også under 1000 mm i<br />

Gauldalen i <strong>no</strong>rd, men stor <strong>ned</strong>børhyppighet<br />

gir her et fuktig (humid) klima.<br />

VegetasjonsgeograÞsk går vi fra seterdaler med<br />

fjellbjørkeskog og kystpreget klima i <strong>no</strong>rd, over<br />

den alpine Gauldalsvidda med fra svakt<br />

kystpreget til <strong>no</strong>e kontinentalt klima for så å<br />

ende <strong>ned</strong> i bjørkeskogrike seterdaler igjen i sør,<br />

men nå med relativt kontinentalt klima.<br />

Dyreliv<br />

Forollhogna-området er kanskje først og<br />

ïð<br />

fremst kjent for sin villreinstamme. En rekke<br />

dyregraver vitner om at det har vært villrein i<br />

Forollhogna i lange tider. Men den stammen vi<br />

har i dag, som blir kalt Forollhogna-stammen,<br />

har genetisk innblanding av tamrein. Gjen<strong>no</strong>m<br />

en målrettet og god forvaltning består stammen<br />

i dag av ca. 1800 vinterdyr og fremstår som en<br />

av verdens mest produktive villreinstammer.<br />

Dette har også sammenheng med at det i<br />

Forollhogna-området Þnnes både gode<br />

sommer- og vinterbeiter. For de som ønsker<br />

mer kunnskap om villreinens biologi og<br />

levesett, anbefales å lese boka "Villreinen" av<br />

Terje Skogland.<br />

Jerv og fjellrev er to andre arter som<br />

kjennetegner et intakt høyfjellsøkosystem, men<br />

disse forekommer kun i svært begrenset<br />

omfang. Ellers kan store deler av verneområdet<br />

karakteriseres som svært gode produksjonsområder<br />

for både lirype og fjellrype, og<br />

ßere rovfuglarter har årviss hekking. Mange<br />

små og store våtmarksområder gir gode leveog<br />

hekkeområder for vadefugler og ender,<br />

hvorav ßere av dem står oppført på den<br />

offisielle lista over truete og sårbare arter i<br />

Norge. Det lokale tidsskriftet Hognareinen gir<br />

også mye god informasjon om både<br />

Forollhogna-området og villreinen.<br />

Botaniske undersøkelser i Forollhognaområdet<br />

Fram til de første årene etter 2. verdenskrig<br />

var lite kjent om ßoraen i Forollhogna-området.<br />

Eldre botanisk litteratur fra dette området er i<br />

første rekke knyttet til søterot Gentiana<br />

purpurea (se omtale side 5), som så vidt er<br />

funnet innenfor nasjonalparkgrensa i Midtre<br />

Gauldal. Biskop Johan E. Gunnerus angir arten<br />

fra Budalen ("....in alpe budalensi...) i sin "Flora<br />

Norvegica" fra 1766. Han hadde <strong>no</strong>k fått<br />

opplysningene fra "Residerende Capellan til<br />

Størens Menigheder" Ole Lie som 5. desember<br />

1764 tilskriver sin biskop om søterot i Budalen<br />

spesielt, og om andre planter i Budalen og<br />

Støren generelt. Søterotforekomstene i Midtre<br />

Gauldal er nærmere omtalt av Tore Ouren i<br />

Kongelige <strong>no</strong>rske videnskaper Selskaps<br />

årsberetning 1949 (1951). Forekomstene blir<br />

også omtalt av Arne Jakobsen i Orebladet,<br />

Medlemsblad for Norsk Botanisk Forening,<br />

Trøndelagsavdelingen <strong>nr</strong>. 1 1998.<br />

I 1948 botaniserte Johannes Lid mannen<br />

med Norsk ßora, den mest brukte ßora ved<br />

høyskoler og universiteter i områdene<br />

omkring fjellene Forollhogna og Buhogna og<br />

videre langs elva Forda østover til Dalbusjøen.<br />

Han gjorde også botaniske undersøkelser i<br />

Yavassdraget i Tynset kommune. Lids<br />

registreringer er ikke publisert, men foreligger i<br />

form av dagbok<strong>no</strong>tater og artslister.<br />

I den delen av verneområdet som ligger i<br />

Sør-Trøndelag er det først og fremst Tore<br />

Ouren som har bidratt til kunnskap om ßoraen.<br />

Han kom som hovedfagsstudent til Budalen i<br />

1948 på oppdrag fra professor Rolf Nordhagen<br />

ved Universitet i Bergen for spesielt å ettersøke<br />

søterot. Det førte til en langvarig forelskelse i<br />

området, <strong>no</strong>e som resulterte i lokalßoraer for<br />

Budalen (1952), Singsås (1959), Sok<strong>ned</strong>al (1961),<br />

Støren (1964) og Haltdalen(1966). Gjen<strong>no</strong>m<br />

disse arbeidene gjorde han en rekke<br />

innsamlinger der det meste er oppbevart ved<br />

Vitenskapsmuseets herbarium i Trondheim.<br />

Kort vegetasjonsbeskrivelse<br />

Det aller meste av Forollhogna nasjonalpark<br />

ligger over den klimatiske skoggrensa (800-900<br />

m o.h.) og tilhører derfor den alpine<br />

vegetasjonsregionen. Lavalpin vegetasjon med<br />

lyng og vier dekker de største arealene, og bare<br />

de høyestliggende områdene over 1200 m o.h.<br />

tilhører den mellomalpine sone. En vandring i<br />

nasjonalparken tar en først og fremst gjen<strong>no</strong>m<br />

rabbe- og lesidesamfunn av ulik rikhetsgrad.<br />

Fattig rabbevegetasjon er dominert av<br />

greplyng, rypebær, fjellkrekling, rabbesiv og<br />

mange steder også av fjellpryd. Men i hele<br />

nasjonalparkområdet Þnnes næringsrike<br />

bergarter som gir opphav til rei<strong>nr</strong>osesamfunn<br />

med blant annet bergstarr, rabbetust, rynkevier<br />

og orkideene fjellkurle og fjellkvitkurle. De<br />

største rei<strong>nr</strong>oseheiene Þnnes på Sandfjellet i<br />

Midtre Gauldal og Tynset kommuner vest i<br />

nasjonalparken.<br />

Fjellbjørkeskogen i seterdalene som skjærer<br />

seg inn mot Forollhogna nasjonalpark er sterkt<br />

preget av den utnyttelsen av utmarka som har<br />

funnet sted gjen<strong>no</strong>m 2-300 år. Dette har skjedd i<br />

form av hogst, slått, lauving og beiting og har<br />

resultert i det som i dag framstår som en åpen<br />

eller halvåpen skogstype. Mange steder Þnner<br />

vi høyløer som i dag er å betrakte som<br />

kulturminner fra en tidligere driftsform, og<br />

ßere av dem er restaurert. I den åpne<br />

fjellbjørkeskogen som er skapt gjen<strong>no</strong>m lang<br />

tids bruk har mange konkurransesvake og<br />

lyskrevende plantearter funnet et "fristed".<br />

Eksempel på slike arter er marinøkkel,<br />

bakkesøte og orkideene kvitkurle og<br />

brudespore. Slike kulturpåvirkete bjørkeskoger<br />

er ofte svært artsrike, men dessverre har de i de<br />

siste ti-årene blitt utsatt for en gradvis<br />

gjengroing, speielt på grunn av vesentlig<br />

mindre hogst og opphør av utmarksslått. Dette<br />

har blant annet ført til at mange av de tidligere<br />

kjente lokalitetene for kvirtkurle nå er<br />

forsvunnet. For å bevare i det minste en rest av<br />

dette spesielle kulturlandskapet, er det viktig at<br />

det også i framtida vil foregå setring i dalfører<br />

som Budalen, Endalen og Vangrøftdalen og at<br />

vernebestemmelsene ikke blir til hinder for<br />

dette.<br />

Tekst: Leif Galten og Arne Jakobsen<br />

Foto: Hans Erik Gynnild<br />

Utdrag av tidligere trykt artikkel i<br />

Bygdabladet for Støren, Rognes og Snøan -<br />

2002<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Hva er kultur?<br />

(av lat. "dyrke, pleie")<br />

Den klassiske deÞnisjonen på kultur i samfunnsvitenskapelig forstand ble fremsatt av E.B:<br />

Tylor i 1871: "Kultur, eller sivilisasjon er den kompliserte helhet som omfatter kunnskap,<br />

trosforestillinger, kunst, lovsregler, moral, skikk og bruk, og alle andre ferdigheter og vaner<br />

mennesket har ervervet seg som medlem av et samfunn".<br />

(Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon)<br />

Ù¿³³»´¬ µ±® ó ²§ ª®·<br />

Det nye Rennebu Mannskor med Ann Kristin Haugerud som dirigent har<br />

gamle tradisjoner å ta vare på. Allerede i 1922 startet oldefar til nåværende<br />

dirigent, lærer og klokker Paul Viggen, mannskor på Voll. En tilfeldighet<br />

kanskje, eller et bevis på at interessen for sang og musikk følger slekter og<br />

generasjoner.<br />

Ungdomsfondet<br />

til blilyst:-)<br />

Utviklingsprogrammet blilyst:-) har<br />

lystprinsippet som grunnleggende ÞlosoÞ.<br />

Hovedstrategien er derfor å støtte initiativ<br />

som kommer fra engasjerte enkeltpersoner<br />

og miljøer, og å styrke eksisterende<br />

aktiviteter med vekstpotensiale.<br />

Tiltakslyst<br />

Ungdomsfondet Tiltakslyst er et fond<br />

for ungdom som har tiltakslyst og gode<br />

ideer. Ungdomsfondet Tiltakslyst støtter<br />

gode prosjekter, slik at <strong>no</strong>e skjer for ungdom<br />

i alle kommunene, forteller prosjektsleder<br />

for Ungdomsfondet Tiltakslyst Tove Moe<br />

Dyrhaug.<br />

Ungdomsfondet vil gi ungdom<br />

muligheter til sjøl å ta ansvar for å få ting til<br />

å skje. Fondet bidrar med råd og penger,<br />

så veien til realisering av ideer blir kortere,<br />

og ungdom får nyttig erfaring og blir tatt på<br />

alvor, sier Dyrhaug.<br />

Et blandakor under Viggens taktstokk som<br />

startet 1921 måtte gi seg etter bare ett års virke,<br />

og 18 trauste mannfolk overtok podiet. Koret<br />

Þkk utover året ßere medlemmer og stilte til sitt<br />

første stevne på Oppdal i 1923 med<br />

særnumrene "Nu fuglene kommer på vårens<br />

bud" og "Syng kun i din ungdoms vår," med<br />

stort bifall. Koret var på stevner og konserter i<br />

Gauldal, Oppdal, Folldal og Gudbrandsdalen<br />

utover 20 og 30-åra. Medlemmene hadde<br />

årlige turer eller utßukter og øvde inn<br />

spelstykke.<br />

I åra 1940 - 43 ga krigen koret pausetegn.<br />

Men allerede i 1943 tok lærer Alf Bjørgan på<br />

Voll dirigentstokken <strong>ned</strong> fra hylla, til glede for<br />

en ßokk mannssangere. Rennebu Mannskor ble<br />

fra den tid en fast bastion i sang og musikklivet<br />

i bygda helt fram til 1970. Mangeårige<br />

dirigenter i denne perioden var Per Holiløkk og<br />

Paul Viggen den yngre.<br />

På slutten krympet antall medlemmer og<br />

interessen for koret sank. Etter et forsøk på<br />

samarbeid med Berkåk Mannskor sist på 60<br />

tallet la begge mannskorene etterhvert <strong>ned</strong><br />

virksomheten. Rennebu Mannskor gikk inn i<br />

blandakoret Rennebu Songkor, og Berkåk<br />

Damekor ble startet. I senere år er også Havdal<br />

Grendakor blitt med i laget.<br />

Mannskorsangen tok så pause fram til 2003,<br />

da dirigent for Hauka Mannskor Ann Kristin<br />

Haugerud Þkk den lyse ide at det var på tide<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Dirigent Ann Kristin Haugerud<br />

leder de sangglade herren e i<br />

sin første offisielle konsert i egen regi.<br />

med et nytt kor av rene mannsstemmer i<br />

Rennebu, til glede for mange. Med meget god<br />

hjelp fra Bjørn Gunnar Haugen ble ideen til<br />

virkelighet og et nytt/gammelt mannskor tok<br />

tonen. Nå har koret 33 medlemmer, som dekker<br />

kommunen fra Voll - om Rennebuskogen - til<br />

Nåverdalen. Med rom for mange, mange ßere,<br />

ifølge dirigent og styreformann.<br />

Korstarten forårsaket at mannstemmer som<br />

tidligere hadde vært forbeholdt avstengte<br />

baderom, kom fram i lyset fra krik og krok.<br />

Delvis til stor forundring for øvrige<br />

familiemedlemmer, sier Ann Kristin. Som<br />

dirigent har hun mange års erfaring med<br />

mannskor og takker sangerne i Hauka for god<br />

"opplæring".<br />

Det nye Rennebu Mannskor har en god<br />

avbalansert stemmefordeling med åtte<br />

førstete<strong>no</strong>rer, ni andrete<strong>no</strong>rer, sju førstebasser<br />

og åtte andrebasser. Mannskoret satser på et<br />

allsidig repertoar som spenner fra barbershop,<br />

blues, folkeviser, til mer tradisjonelle korverk.<br />

I musikkrommet på Berkåk skole øver<br />

mannskoret for fullt hver tirsdagskveld til sin<br />

første offisielle konsert i egen regi.<br />

Samfunnshuset på Berkåk den 8. mai, er<br />

sted og dato. Gjester blir damene i Hauka<br />

Dekorum. I tillegg til korsang, vil konserten by<br />

på mange musikalske, - og andre overraskelser,<br />

forteller styreleder Lars Stokke.<br />

Rennebu Mannskor er medlem av Norges<br />

Korforbund og skal delta på sitt første stevne i<br />

Øvre Gauldal sangerforbund på Singsås i<br />

sommer.<br />

Etter at artikkelforfatter hadde hørt koret i<br />

aktivitet, kan han så absolutt anbefale et<br />

konsertbesøk. Det er kanskje <strong>no</strong>stalgi, men<br />

mannskorsang ...<br />

Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Hvem kan søke<br />

Ungdomsfondet er åpent for<br />

enkeltpersoner, lag eller grupper.<br />

Målgruppen er vid og omfatter ungdom i<br />

alderen 13 - 27 år.<br />

Tiltakene det søkes støtte til skal ha sitt<br />

utspring i ungdommens egne ideer,<br />

kreativitet og medvirkning, og inneholder<br />

elementer av nytenkning. Videre skal<br />

tiltakene føre til aktive prosesser for og med<br />

ungdom. Tiltakene skal styrke ungdoms<br />

forhold til nærmiljøet, og bidra til at<br />

ungdom sjøl tar ansvar for å få ting til å skje<br />

i sin kommune.<br />

Søk via epost<br />

Søknader til ungdomsfondet kan sendes<br />

via epost og skal minimum inneholde<br />

prosjektnavn, prosjektbeskrivelse og<br />

budsjett (planlagte utgifter og inntekter),<br />

søknadssum og opplysninger om søker som<br />

navn, adresse med mere.<br />

Har du lyst har du lov...<br />

Er det <strong>no</strong>e du har lyst til å få til, <strong>no</strong>e du<br />

lurer på eller vil prøve og skape i din<br />

kommune så er det bare å ta kontakt. Vi<br />

møter deg med stor takhøyde, lite byråkrati<br />

og mye godvilje. Vi er tilgjengelig for<br />

spørsmål og veiledning på epost, telefon<br />

eller sms. Det skal være enkelt å søke om<br />

midler fra ungdomsfondet.<br />

For mer informasjon kan du ta kontakt<br />

med prosjektleder Tove Moe Dyrhaug på<br />

telefon 952 95 951 eller<br />

epost: tove@dyrhaug.<strong>no</strong><br />

Fikk støtte fra<br />

Tiltakslyst<br />

Midtre Gauldal kommune Þkk støtte på<br />

kr 25.000 for å komme i gang med<br />

ungdomsklubb på Støren. Kommunen går<br />

inn for å vedta og etablere ungdomsklubb<br />

som et prosjekt i tidsrommet 1.8.04 til<br />

31.7.05, i Engan leir, med åpningstid en<br />

kveld pr uke.<br />

Ett års drift av klubben, fra august <strong>2004</strong>,<br />

Þnansieres av midler fra fond KO, Blilyst,<br />

psykiatrimidler HO og ßyktningemidler.<br />

Prosjektet evalueres våren 2005. Utgifter til<br />

videre drift, fra august 2005, vil bli vurdert i<br />

forbindelse med øko<strong>no</strong>miplanen i 2005-<br />

2008.<br />

Barn og unge i Midtre Gauldal har lenge<br />

ønsket et sted å være en ungdomsklubb <br />

etter at den gamle ble <strong>ned</strong>lagt i 1994.<br />

Ungdomsrådet har vært en stor pådriver for<br />

saken, i tillegg til kultur- og opplæring,<br />

helse- og sosialetaten og erklæringer om<br />

viktigheten av prosjektet fra helsesøster,<br />

lensmannsetaten og foreldre.<br />

ïï<br />

ÊÚ ­·¼» ïï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Þ»­aµ­¿¼®»­­»æ Îa¸³» Ù”®¼ô Ñ®µ¿²¹»®<br />

¬´º éî ìè íè ðð ó º¿¨ éî ìè íè ðï ó »°±­¬æ ±®µ¿²¹»®àµ±²¬±®°´¿²ò²±<br />

ïî<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Sesongstart ved ORKLA Industrimuseum<br />

Nå går snart startskuddet for en ny sesong ved ORKLA Industrimuseum. Vi starter hovedsesongen den 1. juni med ordinære åpningstider både på<br />

Informasjonssenteret, i Gammelgruva og på Thamshavnbanen. I år som tidligere varer sesongen ut august og det bør være anledning for alle å få med<br />

seg spennende opplevelser på Løkken Verk.<br />

Selv om sesongen ikke starter for fullt før i juni er det mye som skjer før dette. I mai begynner chartertraÞkken ved ORKLA Industrimuseum for<br />

fullt og vi har barnehage- og grunnskoledager den siste uka i mai.<br />

Utover sesongen vil det også bli arrangementer både i Gammelgruva og på Informasjonssenteret med Festforestilling i Gammelgruva den 25. juni<br />

som et stort høydepunkt. Da markeres 350 årsjubileet for starten av gruvedriften på Løkken Verk.<br />

For nærmere informasjon om åpningstider og arrangementer kan dere besøke våre nettsider på www.oi.<strong>no</strong> eller kontakte oss på telefon 72 49 91 00.<br />

Ì®±´´³¿²² ³»¼ ¬®»<br />

Sivert Liabø har gammelskulen, like ved krysset der Vikaveien tar av fra veien<br />

Oppdal Sunndal, som bosted og verksted. Med skarpe skjærejern tryller han<br />

fram nydelige roser, Þgurer og annen trekunst. Med bakgrunn i Hjerleids<br />

Husßidsskole, egen kreativitet og stå på vilje, har han<br />

skapt seg et levebrød innen faget kunsthåndverk.<br />

Sivert er fødd på<br />

garden Hullberget<br />

(Hælberje) på<br />

østsida av Driva.<br />

Plassen var et av de<br />

mest avsidesliggende<br />

gardsbruk i<br />

hele fylket, med<br />

forsering av en<br />

stupbratt dal og ei elv for å nå fram til skule,<br />

butikk og post. Garden vart berømt for<br />

heisa<strong>nr</strong>etninga som vart bygd i 1960 fra toppen<br />

av Gråura. Heisen er ei kasse som går på trinser<br />

etter en wire som er spent høgt over juvet, med<br />

Driva som ei stripe langt <strong>ned</strong>e i botnen. I 1988<br />

Þkk garden ny vei på østsida av elva og er nå<br />

museum, med muligheter for utleie og<br />

servering. En drøm er å få mer tid til<br />

vedlikehold, leietilbud og omvisning. Men det<br />

ligger mye arbeid og lite øko<strong>no</strong>mi i slik<br />

virksomhet, mener Sivert.<br />

Det var før siste skuleåret mitt heisen over<br />

Driva vart bygd, minnes Sivert, og heiskassen<br />

som var beregna til varetransport vart etter<br />

nøye vurdering nytta som skuleskyss. Seks<br />

minutter til bygds var et<br />

e<strong>no</strong>rmt framskritt mot<br />

kjerreveien som gjekk <strong>ned</strong><br />

gjen<strong>no</strong>m bratte lia til Driva,<br />

med bru over, og nye<br />

styggbratte bakker opp til<br />

hovedvei og skule.<br />

Vi hadde <strong>no</strong>k en ensom<br />

oppvekst, men lærte tidlig å<br />

"trøt" oss sjøl, sier Sivert.<br />

Interessen for treskjæring<br />

kom ikke fra heimen, far og<br />

bestefar var ßinke snekkere,<br />

men de drev ikke med<br />

kunstskjæring. Det var først<br />

etter at far ble pensjonist, og<br />

de gamle hadde vinterbolig<br />

hos Sivert og samboeren,<br />

han satt her og skar ut<br />

bilder, minnes Sivert. Men at<br />

far også hadde genene og<br />

handlaget, viser bildene på<br />

veggen i nydelig treskurd .<br />

Det var på<br />

framhaldsskulen med den<br />

kjente treskjæreren Sivert<br />

Fossheim som lærer, at unggutten<br />

Þkk syn for tre til<br />

produktskaping. Læreren<br />

såg <strong>no</strong>k handlaget med<br />

skjæreredskapen, og bakka<br />

opp eleven.<br />

"E fekk ti et sett me jarn<br />

frå Utstyrsmagasinet for<br />

7,50", minnes Sivert. Senere<br />

Þkk han skikkelige jern av<br />

slektningen Sjur Jamtsæter,<br />

og skar mye til tidtrøyte i<br />

ungdommen.<br />

Etter år med gardsarbeid<br />

og militærtjeneste gjekk han<br />

to år på Hjerleids Husßids-<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

skule på Dovre. Der lærte jeg meg å tegne sjøl,<br />

og det er grunnlaget for den som vil skape<br />

produkter med egen sjel, sier Sivert. Det er også<br />

mye mer givende å skjære etter egne tegninger.<br />

Fortsatt var treskjæring hobby, og Sivert var<br />

ansatt på Langklopp/Halgunset. Senere slo han<br />

og en kompis seg sammen til et Þrma for<br />

ferdighusbygging. Men etter ei tid "vart e lei tå<br />

å bank spikar", sier Sivert. Da Oppdal<br />

kommune averterte gamle Nerhol skule for salg<br />

kom ideen om et levebrød av trearbeid. Her var<br />

det plass <strong>no</strong>k både til bolig og verksted. Brukte<br />

billige maskiner ble innkjøpt etter behov og<br />

øko<strong>no</strong>mi for investering.<br />

Sivert har stor spennvidde i produksjon av<br />

enkeltting, serieproduksjon har han lite sans<br />

for. Han lager mye på bestilling, møbler, skap,<br />

kister, speilrammer og småting av forskjellige<br />

slag. Da vi var på besøk var han godt i gang<br />

med bord og langbenker for en hytteeier.<br />

Restaurering av gammelt har han også en del<br />

av. På spørsmål om markedsføring sier han at<br />

det i tillegg til bestillingsoppdrag går mye på<br />

bekjentskaper og jungeltelegraf.<br />

For <strong>no</strong>en år siden startet vi et fellestiltak<br />

under navnet Oppdal Håndverk, som<br />

samordnet produserte i kommunen, og sto bak<br />

en felles brosjyre. Nå er aktiviten i dette<br />

samvirket mindre.<br />

I tillegg til egen produksjon er Sivert, hver<br />

onsdag, lærer i treskurd for en gjeng<br />

pensjonister fra Oppdal og nabokommunene.<br />

Oppdal Pensjonistforening er primus motor<br />

bak tiltaket, med støtte til undervisning<br />

gjen<strong>no</strong>m AOF. Dette er det mye arbeid med.<br />

Han må lage emnene, tegne på, og montere<br />

ferdig når "elevene" har utført treskurden.<br />

Et forsiktig spørsmål til slutt om hva Sivert<br />

rekner som sitt mesterverk gir følgende svar.<br />

"En littin teng kainn bli et mesterverk når deinn<br />

såm fæ dæ bli skikkele gla". Men Sivert må<br />

in<strong>nr</strong>ømme at skapet på denne sida malt av<br />

Raymond Dørum står høyt på lista over ting<br />

han sjøl er godt fornøyd med.<br />

Teskt/foto: Arne Lundaløkk<br />

ïí<br />

ÊÚ ­·¼» ïí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Topptrim<br />

i Oppdal<br />

Fjellglade mennesker får se<br />

Oppdal på en helt annen måte, sier<br />

Kjell Arve Husby, mannen bak<br />

Topptrim-tanken i Oppdal.<br />

Det er sjuende året Topptrim, Husby,<br />

Torbjørn Orkelbog og Ivar J. Vognild byr på ni<br />

utfordrende fjellturer. 288 personer har tatt ni<br />

topper et eller ßere år siden Topptrim startet i<br />

1998. I forfjor var det 57 som tok 5-årsdiplom. I<br />

fjor var det 36. Det blir spennende å se hvor<br />

mange som tar gull i år. På det meste tok 191<br />

personer gullmerket i 2002.<br />

Topptrim har satset på fjelltopper i<br />

ytterkanter av kommunegrensa også i år.<br />

Digerkamben ved Unndalsvatnet på grensa<br />

mot øst, og Svarthetta på grensa mot <strong>no</strong>rd er to<br />

ytterpunkter. Begge disse kan være tøffe turer,<br />

spesielt om vinteren. Arrangøren minner om at<br />

Topptrim ikke tar ansvar for hver enkelt sin tur.<br />

Toppene<br />

Svarthaugen og Våttåhaugen er gjengangere<br />

for Topptrim. De har vært med alle årene. Ny<br />

bronsetopp i år er Håggåberget på Lønset. Her<br />

kan du parkere ved kapellet på Lønset, og følge<br />

traktorvei og sti opp. Toppen er 1021 meter.<br />

Sølvtoppene er Storhøa på Risberget.<br />

Risberget er jo Drivdalens mest iøynefallende<br />

topp når en kommer <strong>no</strong>rdfra. Høyeste punktet<br />

der heter Storhøa. Toppen er 1391 meter.<br />

Høghøa på 1308 meter ligger utom Langtjønna i<br />

Skaret. Vesle Orkelhø på 1291 meter ligger<br />

mellom Næringhøa og Vesle Orkelsjø.<br />

Gulltopper er Tythøkollen på 1660 meter.<br />

Den ligger in<strong>no</strong>m Storbukktjøna, og du må<br />

parkere på Sæterfjellet for å komme dit.<br />

Svarthetta som ligger utpå Nerskogen mot<br />

Rennebugrensa er 1548 meter, og er en<br />

utfordrende tur. Her kan du kjøre av ved<br />

Svendgård eller om Jølhaugen. Dette er en lang<br />

dagstur for familier, så start tidlig og husk<br />

fjellvettreglene, råder Topptrim.<br />

Digerkamben ved Unndalsvatnet er 1493<br />

meter høy. Toppen blir også kalt<br />

Storvoldkamben og Ivakamben, og på nye kart<br />

står det Digerkampen med p. Topptrim kaller<br />

den derfor Digerkamben med b, for at det skal<br />

høres mest lokalt ut.<br />

De nye kartene har også en høydemeter eller<br />

to i forskjell til gamle kart, og Topptrim har<br />

brukt nye kart. Når det gjelder Svarthetta står<br />

det Svarthøtta med ø på nye kart. Topptrim<br />

bruker Svarthetta som navn.<br />

Populært<br />

Med årets topper har Topptrim tilbudt turer<br />

på til sammen 51 topper. De har med to faste<br />

bronsetopper, men håper å kunne variere med<br />

nye topper fram til det tiende året. Da regner de<br />

med å måtte bruke om igjen en topp eller to.<br />

Kortene for Topptrim fåes på Mixkiosken i<br />

Sagtunet, der også merkene selges. Videre får<br />

du kort hos Sport 1, Vesta, Elkjøp, Oppdal<br />

Everk, Oppdalsbanken, Quality Hotel Oppdal,<br />

Shell, Prøven Bil, Turistkontoret og Rema 1000.<br />

Det er gratis å delta, men om du vil støtte<br />

tiltaket kan du kjøpe merker i tre valører. Med<br />

gull i 5, 10 og 15 år fåes diplomer med fjellmotiv<br />

fra Oppdal, malt av den fjellglade<br />

oppdalskunstneren Tone Rise Viken. Disse<br />

diplomene er mer malerier enn diplomer og er<br />

ßotte å se på både enkeltvis og sammen.<br />

Har <strong>no</strong>en spørsmål om Topptrimturene i<br />

Oppdal, står Torbjørn, Ivar og Kjell Arve<br />

klare med svar.<br />

ïì<br />

Kjentmannsmerket i Meldal<br />

Ved årsskiftet er andre runde i dette populære friluftstiltaket over. Da har de 36 postene stått<br />

ute i 3 år. Siden tiltaket startet i 1999 har mange hundre personer, i alle aldre, deltatt.<br />

Det er kommunen, idrettslagene og historielaget som samarbeider om å velge ut spen<strong>ned</strong>e<br />

turmål. Fylkesmannen har bidratt med friluftsmidler.<br />

Kjentmannsmateriellet består av en brosjyre med oversiktskart og et registreringskort. I<br />

brosjyren er postene listet opp og beskrevet. I terrenget er det stort sett merket trase frem til posten.<br />

Der står det er ei lita tretavle med ei historie om stedet. Etter å ha besøkt et visst antall poster,<br />

har en gjort seg fortjent til en pin.<br />

Nytt Friluftskart for<br />

Meldal<br />

Meldal kommune har i år gitt ut et nytt<br />

friluftskart. Kartet er i hendig lite format som<br />

er lett å ha i lomma.<br />

Kartet inneholder informasjon om og avmerking av<br />

verneområdene i Meldal - Trollheimen<br />

landskapsverneområde, Høgkjølen/Bakkjølen<br />

naturreservat, Garbergmyra naturreservat, Litjbumyran<br />

naturreservat og Urvatnet naturreservat.<br />

Det er avmerka hele 14 stier på kartet, og mange av<br />

disse er godt merket. Dessuten inneholder kartet 23<br />

severdigheter, som både er avmerket og beskrevet.<br />

Kartet nevner også at i Norge er det fri ferdsel i<br />

utmark - den såkalte Allemannsretten. Dette innebærer<br />

f.eks. at de fritt kan telte på samme sted i to døgn, men<br />

minst 150 meter fra nærmeste hus. Alle har likevel<br />

plikt til å opptre skånsomt.<br />

Kartet er i målestokken 1:100.000, og et godt<br />

fargekart gjør det lett lesbart og enkelt å få oversikt<br />

over hvor de forskjellige stedene er å Þnne.<br />

En skulle tro at folk ville "gå lei" av å lete opp<br />

kjentmannsposter, men ikke meldalingene, nei! Det er klare<br />

forventninger om <strong>no</strong>k en runde, og mange har<br />

forslag til nye poster.<br />

Materiellet til kjenmannspostene<br />

er å få kjøpt i rådhuset<br />

og i alle tettsteder i Meldal.<br />

Kjentmannspostene i<br />

Meldal er fordelt over hele<br />

kommunen.<br />

Ferdselskultur<br />

Selv om det er en rett til fri ferdsel og<br />

opphold i <strong>no</strong>rsk natur, innebærer ikke dette<br />

en frihet uten grenser. Det henstilles om at<br />

man ved ferdsel på annen manns grunn og<br />

ellers i <strong>no</strong>rsk natur, må opptre hensynsfullt<br />

og varsomt, slik at det ikke voldes skade<br />

eller ulempe for grunneieren eller andre.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Vandring<br />

Kjentmannsmerket i Midtre Gauldal<br />

Kjentmannsmerke er et samarbeidsprosjekt mellom<br />

historie-/ museumslaga, idrettslaga og kulturkontoret i<br />

kommunen. Lagene har vært behjelpelig med å foreslå<br />

plasseringssteder, og å gjøre det praktiske arbeidet<br />

med utsetting av poster.<br />

Kjentmannsposter ble første gang satt ut i 1996.<br />

Dette ble positivt mottatt av lokalbefolkningen,<br />

og mange har besøkt postene. En ny runde<br />

(2) ble satt ut i 1998. Vi vet at mange<br />

fortsatt oppsøker de gamle postene.<br />

«Kjentmannsposter 2» vil bli<br />

stående over sommeren <strong>2004</strong>. I 2003<br />

ble poster for «Kjentmannsmerke<br />

3» satt ut rundt omkring i<br />

kommunen vår.<br />

Målet med kjentmannsmerke er<br />

å bli kjent med naturherligheter og<br />

kulturminner i egen kommune, i tillegg til<br />

trim og rekreasjon. En ønsker her å stimulere<br />

til tradisjonelt friluftsliv og å sette fokus på<br />

verdier som helse og trivsel. Turer til fots i skog og mark<br />

gir opplevelser som skaper grunnlag for forståelsen av menneskets avhengighet av naturen. De gir<br />

også overskudd, livsglede og tid til Þlosofering.<br />

En betydelig del av kommunens innbyggere er turgåere, spesielt i eget nærområde.<br />

Kjentmannsposter er derfor en god veiviser for å bli kjent i andre deler av vår kommune.<br />

Kjentmannsmerke deles ut til de som har besøkt alle de 20 postene i løpet av to år.<br />

Bevegelseshemmede får merket etter å ha besøkt 8 poster med bilvei helt fram. Merket fås gratis<br />

ved innlevering av registreringskort til Servicetorget i Midtre Gauldal rådhus.<br />

Hvor er postene satt ut?<br />

Postene er fordelt mellom Budalen, Rognes, Singsås, Sok<strong>ned</strong>al og Støren. Formålet har vært å<br />

plassere postene på steder som til sammen gir et helhetlig bilde av kommunens natur- og<br />

kulturhistorie. Men siden vi allerede har hatt to runder med Kjentmannsmerkeposter siden 1996,<br />

blir det etter hvert verre å Þnne områder som ikke har vært brukt før. Gi oss gjerne tips om nye<br />

poster.<br />

Det har også vært viktig å variere tilgjengeligheten til postene. Målet er at både de som vil ha<br />

fysiske utfordringer og de som må ha bilvei helt frem til postene, får utbytte av å være med.<br />

Heftet, kart og klippekort til Kjentmannsmerket får du kjøpt på Servicetorget i Rådhuset på<br />

Støren.<br />

Kjentmannsmerket i Oppdal<br />

Kjentmannsmerket i Oppdal i 2000-2002 ble så vellykket og populært at det ble<br />

en ny treårsperiode med nye poster for kjentmannsmerket.<br />

Kjentmannsmerket i Oppdal <strong>2004</strong>-2006 har<br />

det samme formål som tidligere - å motivere<br />

folk til å komme seg opp og ut av godstolen, og<br />

samtidig få bedre kunnskap om hvilke særegne<br />

og stedegne kvaliteter Oppdal er i besittelse av.<br />

Det er lagt opp som en natur- og kultursti over<br />

hele kommunen, med 30 poster innen temaene<br />

natur, kultur og historie.<br />

Dette er en spennende måte å gjøre seg<br />

kjent på, og håpet er at postene gir turgåere et<br />

godt inntrykk av mangfoldet i kommunen,<br />

forteller Vidar Rise ved kulturkontoret i<br />

Oppdal. Ingen av postene er lagt på<br />

fjelltoppene, da disse dekkes gjen<strong>no</strong>m<br />

Topptrimmen og Vardekassene. De ßeste<br />

postene ligger derimot like ved vei og<br />

ferdselsårer i dalførene i kommunen, og er<br />

derfor ypperlig for folk i alle aldre. Mange av<br />

postene er også tilgjengelige for<br />

funksjonshemmede. For naturopplevelsen og<br />

Tur-o og Barnas tur-o i Rennebu<br />

Rennebu IL byr også i år på Tur-o fordelt på kart over store deler av Rennebu. Noen av postene<br />

kan også kombineres med topptrimmen. Materiell til Tur-o får du kjøpt ved Turistkontoret på<br />

Berkåk og ved Rennebu Nedre Handel på Voll.<br />

Et eget opplegg med tur-o for barn og ungdom (u. 16 år) kjøpes på de samme utsalgsstedene.<br />

Postene blir i det nærmeste området av Mjukenkartet mellom Mjuklia og Mjuken. Følg gjerne med<br />

barna på turen, men de kan godt få prøve seg på egen hånd. Her er det umulig å komme på avveie,<br />

en hører og ser <strong>ned</strong> til Berkåk. De aller ßeste postene i "Barnas tur-o" er også med i tur-o. Ta gjerne<br />

med begge klippe-kortene på turen, så er du i gang med tur-o rett etterpå.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

trimmen sin skyld oppfordrer vi så mange som<br />

mulig til å besøke postene pr. sykkel eller til<br />

fots.<br />

På hver post står et trestativ med lokk, kart<br />

og informasjon som forteller litt om stedet en<br />

står på, og en stifteklemme for å stemple<br />

Kjentmannskortet.<br />

Velvillige grunneiere har gjort seg<br />

fortjent til en stor takk da de har gjort<br />

Kjentmannsmerket mulig ved at de lar ßere ta<br />

del i de kultur- og naturperlene de har på sine<br />

respektive eiendommer. Derfor er det viktig at<br />

vi ferdes med forsiktighet uten å sette spor etter<br />

oss som takk for denne gjestfriheten,<br />

oppfordrer Vidar Rise.<br />

Kjentmannsmerket <strong>2004</strong>-2006 vil bli i salg i<br />

løpet juni.<br />

En sommerkveld i sol<strong>ned</strong>gangen<br />

med bekkebrus gjen<strong>no</strong>m fuglesangen.<br />

Med fjellfrisk luft<br />

og med blomsterduft.<br />

Vi puster inn og vi minnes tiden<br />

Da vi var unge, - for lenge siden,-<br />

Når tiden sto, og vi lekte sammen<br />

når hjertet hoppet og alt var gammen<br />

En takk til deg for denne turen<br />

jeg Þkk oppleve her i naturen.<br />

Kjellrun Kosberg<br />

Topptrim<br />

i Rennebu<br />

Vi håper årets åtte fjelltopper kan inspirere<br />

til mange tur- og naturopplevelser denne<br />

sesongen også. Ikke minst håper vi familier på<br />

denne måten kan Þnne nye mål for<br />

søndagsturen. Vi har valgt ut ulike typer fjell<br />

og fjelltopper som vi <strong>no</strong>k tror vil være nye<br />

bekjentskaper for mange.<br />

Toppene ligger spredt rundt i kommunen.<br />

Noen ligger nært bilveg og egner seg som mål<br />

for lette kveldsturer, andre krever at en gjerne<br />

setter av sommerdagen til et besøk på toppen.<br />

Brennfjellet, Næringhøa og Langfjellet ligger<br />

i grenseområdene til våre nabokommuner,<br />

mens Røraknipen, Sørlifjellet, Pikfjellet,<br />

Leverkinna og Digerhøa ligger godt innenfor<br />

Rennebus grenser.<br />

Oppslutninga rundt topptrimmen de to siste<br />

åra, har vært overraskende god. Det er særlig<br />

mange voksne som har tatt utfordringen. Ta<br />

gjerne med <strong>no</strong>en fra den yngre garde når årets<br />

topper skal bestiges. På den måten kan ßere få<br />

oppleve gleden av en fjelltur.<br />

Ved oppnådde 8 poeng, kan merke for <strong>2004</strong><br />

kjøpes på Turistkontoret. Alle under 11 år får<br />

dessuten Topptrimpremier.<br />

I jubileumsåret 2005 blir det sølvmerke,<br />

dersom det er interesse for det.<br />

Husk kart og kompass og studer kartet på<br />

forhånd. Ta med klippekortet og registrer ditt<br />

besøk!<br />

Lykke til og god tur til topps!<br />

îððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

«Det gode<br />

liv» på<br />

Småbruket<br />

Skal du til Småbruket må du kjøre til Lønset i Oppdal. Før du<br />

bikker deg <strong>ned</strong> mot Gråura tar du av ved skilt til<br />

Vikasæter/Dindalshytta. Da er det første bruk på høyre hånd<br />

<strong>ned</strong>e i veien.<br />

Småbruket besøksgård er et kultur-, natur- og aktivitetstilbud<br />

for både ung og gammel. Her kan du vandre blant spennende<br />

urter, bli kjent med dyrene på gården eller prøve ut <strong>no</strong>en av<br />

aktivitetstilbudene. Småbruket er godkjent besøksgård i 4H.<br />

Er du på jakt etter annerledes smaksopplevelser på kunst og<br />

mat, da er galleriet og gårdsbutikken <strong>no</strong>e for deg. På tunet har<br />

vi også en Gråtass - traktor du kan få sitte på.<br />

Småbruket er helgeåpent i tidsrommet 18. juni til 22. august,<br />

ellers åpent for grupper ute<strong>no</strong>m på henvendelse.<br />

Gro og Jon Aalbu, som eier og driver<br />

Småbruket, ble dratt med på visning dit da det<br />

var til salgs i 1991. Da hadde vi begge trygge<br />

arbeidsplasser på Ørlandet, og vi fortsatte å bo<br />

der til vi ßyttet hit i 1998. Gro kommer fra<br />

Aalbu-grenda, og vi oppdaget at denne gården<br />

faktisk var et fantastisk sted.<br />

Men det var ikke <strong>no</strong>e fantastisk sted da de<br />

kjøpte gården. Den var mer eller mindre til<br />

<strong>ned</strong>falls, så det har vært mange arbeidstimer.<br />

Vi har ikke gjort <strong>no</strong>en stor jobb. Tenk på<br />

de som bygde denne gården uten de<br />

hjelpemidlene vi har i dag. De gjorde en stor<br />

jobb de, understreker Jon.<br />

Gro og Jon er begge 39 år og har gutttene<br />

Imre og Jorg. De har bakgrunn og erfaring fra<br />

landbruk, variert friluftsliv, reiseliv, kunst og<br />

håndverk, og offentlig forvaltning. Det vil si det<br />

ïê<br />

meste som trengs for å utvikle drømmen om et<br />

småbruk til et levelig sted og en levelig vei. I<br />

tillegg til gården har Gro ei halvstilling ved<br />

landbrukskontoret i Oppdal.<br />

Målsettingen med bruket er å skaffe ei god<br />

halvstilling ved å tilpasse driften til dagens<br />

samfunn. På den måten kan vi fortsatt drive<br />

gården og ha det som bolig og sjølstendig bruk.<br />

Utviklingen har gått riktig vei, og i fjor hadde<br />

de 1.800 besøkende på fredag, lørdag og<br />

søndag i perioden juni - august.<br />

Egen urtehage<br />

Urtehagen inneholder en bred samling av<br />

ulike urter som kan brukes til krydder, te,<br />

kosmetikk og medisin. Ca 100 ulike sorter og<br />

alle merket med navn og bruksområder. Her er<br />

ulike sorter<br />

lauk, timian,<br />

sterkluktende<br />

mynter, vakre<br />

blå agurkurt,<br />

stor og høy<br />

kjærlighetsurt<br />

(løpstikke)<br />

eller solhatt<br />

som på bildet.<br />

I tillegg til<br />

bedene med<br />

mange arter,<br />

driver de også i<br />

større skala<br />

med enkelte<br />

urteslag ute på<br />

jordet. Urtene<br />

er økologisk<br />

dyrket og Debio-godkjent, og hver sommer<br />

arrangerer de urtekurs.<br />

Små dyr til små barn<br />

På Småbruket har vi som motto små dyr<br />

til små barn. Derfor har vi kaniner, høner, gris,<br />

ender, gjess, geiter og lam, og den som vil kan<br />

være med å fore dyra. På tunet har vi også en<br />

Gråtass-traktor som en kan sitte å «kjøre» på.<br />

Gro og Jon avslører at de også har planer om<br />

Ønsker du en smaksopplevelse<br />

ute<strong>no</strong>m det vanlige?<br />

Jon og Gro Aalbu ved Småbruket har et lite intimt<br />

gårdsutsalg, men med stort variert vareutvalg.<br />

Nesten som i gamle dager. Her får du bl.a. kjøpt<br />

urter, te, krydder, salver, kremer, bakevarer, edikker,<br />

oljer, gelèer, drops, leker og bruks- og<br />

pyntegjenstander.<br />

å bygge på fjøset, <strong>no</strong>e som skal utvide tilbudet<br />

og samtidig gi bedre kvalitet på tilbudet.<br />

Oppleve ekte natur<br />

På småbruket har de lagt vekt på at grupper<br />

og familier skal gjøre ting sammen. Med gården<br />

og naturen som ramme prøver de å skape<br />

aktiviteter som naturlig hører til her i vår<br />

nærhet. Her kan du derfor oppleve ekte natur,<br />

spenning, løse oppgaver og utfordringer,<br />

skjerpe sansene, og kanskje konkurrere litt mot<br />

hverandre.<br />

Skattejakt, natursti, pil- og bueskyting,<br />

foring av dyra, barnas galleri, luftgeværskyting,<br />

skotthyll, hesteskokast, lassokasting med mere.<br />

Småbruket er meget godt egnet for kurs<br />

med inntil 16 deltagere. Vi kan tilby trivelige<br />

lokaler i spesielle omgivelser. Et kurs lagt til oss<br />

gir muligheter for avbrekk med spennende<br />

utfordringer og mat fra eget bruk. Småbruket<br />

arrangerer ßere egne kurs som urtedyrking,<br />

bruk av urter, urter som medisin, urter i<br />

kosmetikk, ka<strong>no</strong>padling, munnharpespilling,<br />

diverse håndverk og husßid.<br />

Eget galleri<br />

På den gamle låven har de eget galleri. Her<br />

har høystålet og den gamle høyvogna veket<br />

plassen for langbord, peis og kunst. Fra<br />

kjøkkenkroken på låven kan du naturligvis få<br />

kjøpt kaffe og husets urtete med kaffebrød<br />

attått. Da er det gode liv fullstendig!<br />

Tekst: DagÞnn Vold<br />

Foto: Aalbu og D. Vold<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

"Husa forteller" åpen dag<br />

på Meldal Bygdemuseum 8. mai<br />

Lørdag 8. mai ligger det an til en trivelig og interessant dag på Meldal<br />

Bygdemuseum. Da har Grefstad skole åpen dag på museet, der de vil formidle den<br />

spennende historia til husene, gjen<strong>no</strong>m drama, dans og musikk. Forberedelsene har<br />

pågått hele skoleåret, og inngår i Grefstad skoles Kulturelle skolesekksatsing. Det<br />

blir kaffesalg og rikelig anledning til å gjøre seg kjent med museet på en ny måte.<br />

Har du sett den nye<br />

Ö«¬«´­¬«¹¹« °” ˪òòò<br />

Det bør du unne deg dersom du har det minste interesse av å sjå eit<br />

praktfullt tømmerhus, lafta opp av utleita svært tømmer, der kvar stokk,<br />

kvart laft, kvar taksperre, kvar tre-nagle i dørene er så fullnt fråseg-gjort<br />

som det er råd å få det. Det er eit praktbygg!<br />

Det stod "den nye jutulstuggu" i overskrifta.<br />

Den stuggu som du <strong>no</strong> kan sjå på Uv (Stamnan)<br />

er nybygd. Ho stod ferdig til jul i 1997. Men ho<br />

er ein nøyaktig kopi av eit hus som vart<br />

oppsett ca 300 m lenger oppover langs<br />

riksvegen omkring år 1250. Kva slags hus dette<br />

var tenkt å vera, kan ingen <strong>no</strong> seie heilt sikkert,<br />

det vart ikkje skrive <strong>ned</strong> så mykje i dei dagar.<br />

Men slik som huset vart gjort ferdig, meir<br />

velgjort enn vanleg, er det <strong>no</strong> i seinare tid meint<br />

at det er truleg at det skulle vera eit sælehus<br />

eller hospits for vegfarande.<br />

Etter som åra og hundreåra gjekk, vart<br />

huset teke i bruk som ein del av garden. Men<br />

ordet om dette uvanleg velbygde og vakre<br />

huset, gjekk både i bygda og utanfor.<br />

Spørsmåla vart etter kvart: Kven hadde vore<br />

byggmeister? Kvar hadde han funne så svært<br />

tømmer, og korleis hadde han frakta det fram<br />

til byggeplassen? Med god hjelp av<br />

folkefantasien, vaks segna fram: Jau, det var 2<br />

3 jutular (troll) som hadde bygd huset. Og<br />

tømmeret hadde dei funne på Nerskogen og<br />

bore på ryggen fram i bygda. Det var<br />

forklaringa, tru det eller ikkje!<br />

I alle fall, huset var såpass særskilt at kjente<br />

menn kom til Uv for å sjå denne "Hedning-<br />

Stue", og har skrive om ho. Det gjeld f.eks<br />

Gerhard Schøning (historiker, professor og<br />

rektor) som såg Jutulstuggu i 1773 og skreiv<br />

nøye om det han såg. I 1857 kom Eilert Sundt,<br />

kjent som forfattar av "Bygningsskik på<br />

Bygderne i Norge". Same året kom to<br />

arkitektar, I.K. Christie og O. Krefting. Dei<br />

målte opp, teikna og sette mål på kvar detalj.<br />

Dette var i hovudsak grunnlag for den<br />

"kopien"som vart bygd i 1997.<br />

Den gamle jutulstuggu var etter kvart i så<br />

dårleg forfatning at eigarane meinte ho var<br />

ikkje lenger verd å ta vare på. Dei siste åra var<br />

ho brukt som høyløe - - -<br />

I 1867 vart stuggu rive <strong>ned</strong>. Portalen, og eit<br />

par kubbar av dei svære syllstokkane, vart saga<br />

ut og frakta inn til museet i Trondheim. Der<br />

fekk han plass i troppeoppgangen til andre<br />

etasje, og der kan vi enda sjå han. Huset elles<br />

vart rive <strong>ned</strong>, tømmeret lagt i ein haug der det<br />

rotna opp. Det gamle prakthuset var ute av<br />

historia, etter vel 600 år på tomta under Uvshåmmåren.<br />

Men segna, for ikkje å seie eventyret, om<br />

Jutulstuggu heldt liv i minnet om denne<br />

merkelege, og usannsynleg ne tømmerstuggu.<br />

Det fanst <strong>no</strong>kre som tok til å drøyme om å få<br />

opp att ei ny Jutulstuggu! Ikkje minst eit par<br />

Erik-karar i Uvsgrenda snakka mykje om å få<br />

med seg grenda og bygda på dette storarbeidet.<br />

I 1993 var Erik Gunnes 80 år. Da kunngjorde<br />

han at han sjølv ønskte ikkje gåve på dagen,<br />

men det ville gle han om interesserte ville<br />

betale inn i banken ei gåve til byggefond for ny<br />

Jutulstuggu. Det slo til! Reiregget var lagt og<br />

folk i grenda, ja, vidare rundt i bygda òg, tenda<br />

på ideen.<br />

Det varde ikkje lenge før grendafolket<br />

hadde nemnt opp ein "jutulstuggu-komitè" og<br />

teke til med å ta opp dei mange spørsmåla som<br />

det måtte nnast svar på før bygginga kunne<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

koma i gang. Mangt kunne kjennast vanskeleg<br />

når ein stod framfor det. Men når ein <strong>no</strong> veit<br />

kor vellykka resultatet vart, er det ingen grunn<br />

til å rekne opp det som var vanskeleg. Men det<br />

er all grunn til å trekke fram den utrulege<br />

dugnads-ånda grendafolket viste når det var<br />

bruk for innsats for å få løyst praktiske<br />

oppgåver, og interessa og viljen som mange<br />

ressurspersonar viste for å nne løysingar på<br />

øko<strong>no</strong>miske og organisatoriske spørsmål. I det<br />

heile er den nye Jutulstuggu eit fantastisk<br />

minnesmerke over kva ein kan oppnå med godt<br />

samarbeid.<br />

Stutt fortalt: Orkla Samvirkelag som har ei<br />

avdeling på Stamnan, gav tomt til Jutulstuggu<br />

rett over vegen for butikken. Og kvar fanst det<br />

stort <strong>no</strong>k tømmer? Jau, i Garlia Midtre<br />

Gauldal kommune kunne det hoggast<br />

tømmer med slike dimensjonar som det trongst<br />

her. Tømmeret vart kjøpt, men hogge og kjørt<br />

fram på dugnad. Da alt var gjen<strong>no</strong>mgått og<br />

halde opp mot dei måla arkitektane frå 1857<br />

hadde funne, mangla det èin stokk: den største<br />

syll-stokken, der diameteren måtte vera nær 90<br />

cm. Kvar kunne den nnast? Heldigvis, han<br />

fanst, og det nærare enn <strong>no</strong>kon hadde tenkt: I<br />

Stamneshagen, hjå Asbjørn Stavne! Enda om<br />

det måtte vera hardt for eigaren vart denne<br />

"furukongen" felt og frakta opp til<br />

byggeplassen. Han hadde ei utrekna vekt på ca<br />

3000 kg, så jutulane som hadde teke stokken åt<br />

gammelstuggu på aksla, hadde <strong>no</strong>k hatt full<br />

bør!<br />

Etter ein runde med spørsmål til rennbygger<br />

som er profesjonelle laftarar, enda det med at<br />

Asbjørn Stavne og Arve Bøe våren 1997 tok på<br />

seg det utruleg nøyaktige og spesielle<br />

byggearbeidet. Det starta opp med nstudering<br />

av arkitekt-teikningane som vart<br />

utlånt i kopi frå eit arkiv i Danmark. Ein dag<br />

saman med den "frivillige" fag-konsulenten,<br />

førstekonservator Arne Berg, i Rennebu<br />

og på museet i Trondheim, var<br />

interessant.<br />

Det viste seg at sjølve laftehogginga<br />

var annleis enn det som er vanleg brukt<br />

i vår tid.. Mellom fagfolk er dette laftet<br />

<strong>no</strong> kalla "Uv-laft". Det er eit svært godt,<br />

tett og nt laft, men slett ikkje lettvint å<br />

utføre! Men det vart gjen<strong>no</strong>mført, og<br />

resultatet er så godt som det er råd å få<br />

det.<br />

1997 var året da Trondheim feira<br />

1000-års-jubileum, m.a. med mykje<br />

merksemd på byen som pilegrims-by.<br />

Eit stort følgje av pilegrimar gjekk også<br />

gjen<strong>no</strong>m Rennebu. For dei som stod i<br />

med byggearbeid på den nye<br />

Jutulstuggu, ville det vore kjekt om det<br />

nye sælehuset <strong>no</strong> hadde vore ferdig,<br />

men det var det ikkje råd å nå. Men<br />

pilegrimsfølgjet stansa og såg på det<br />

som skulle bli. Og interesserte hjelparar<br />

møtte opp ved det som skulle bli den<br />

nye stuggu og gav pilegrimane eit<br />

minne dei sikkert ber med seg: Eiliv<br />

Grut hadde fyra opp under svartkjelen<br />

sin og baud på kaffe, Ragna, Tove,<br />

Turid og Ingeborg steikte hyll-kaku<br />

som vart motteke med stor takk, og<br />

ønskje om å få oppskrifta. Det var vellykka !<br />

Byggearbeidet gjekk vidare. No måtte det<br />

tenkast på tak-tekking. Kva med never til taket?<br />

Jau, Erik Gunnes hadde ein eigedom på<br />

Nordskogen der det voks n bjørk. Ein<br />

skikkeleg dugnadsdag der, og nevra var berga.<br />

Og fram mot jul, da den snø-elingen som hadde<br />

skremt bygningsfolket, hadde gått over, vart<br />

det gjen<strong>no</strong>mført tekkjar-dugnad. Den nye<br />

Jutulstuggu var under tak!<br />

I tida som er gått sidan, har Jutulstuggu fått<br />

meir og meir utstyr som gjer ho til ein n møteog<br />

festplass, utan at det går ut over det ekte,<br />

skikkelege inntrykket ein får av huset, frå ein<br />

bøyer ryggen og kjem inn i svala, til ein tek<br />

plass på dei veggfaste benkene som er dekt<br />

med heimevovne ullplagg. Dei gilde langborda<br />

blir opplyst av talglys, også frå smijarns-stakar<br />

som er slege inn i veggen. Her er det ikkje<br />

mykje billeg-vare!<br />

Den nye Jutulstuggu er eit hus vi<br />

rennbygger gjerne viser fram til folk som kjem<br />

som gjester i bygda . Slik var det naturleg at da<br />

kronprins Haakon og kronprinsesse Mette<br />

Marit gjesta bygda den 30. september 2001, var<br />

dei in<strong>no</strong>m Jutulstuggu. Eiliv Grut sørgde for at<br />

dei fekk medlemsbrev som eigarar av stuggu<br />

saman med dei 92 andre, rennbygger og<br />

utabygds folk, som er med i "Jutulstuggu på<br />

Uv. BA". Ragna Uvsløkk serverte hyllkaku til<br />

dei kongelege, og opplevde at Kronprinsen<br />

spurte om han "kunne ta èn til". Ei triveleg<br />

oppleving!<br />

Lag, organisasjonar og private gjer seg bruk<br />

av huset som plass for møte og festar. Det er<br />

likevel mange dagar og kveldar da stuggu står<br />

tom, men det kan det kanskje gjerast <strong>no</strong>ko<br />

med?<br />

Tekst: Birgit Foss<br />

Foto: Dagnn Vold<br />

ïé<br />

ÊÚ ­·¼» ïé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ô × Û Ù × Ô Þ Û Î Ù ß Î Õ × Ì Û Õ Ì Û Î ß Í<br />

­ · ª · ´ ¿ ® µ · ¬ » µ ¬ » ® Ó Ò ß Ô<br />

¿¼®»­­»æ ا´´­¬«¾¿µµ»² éíèé Í·²¹­”­ ¬´ºòñº¿¨æ éîìíìïéð ³±¾·´æ çëðêéëíí<br />

Õ¿°¬»·² Õ¿¿´¼­ ª ïï éðìï Ì®±²¼¸»·³ ¬´ºòñº¿¨æ éíçîïðïì »ó°±­¬æ ´·»ò¹·´ò¿®µà½î·ò²»¬<br />

Ê× ÐŸÌßÎ ÑÍÍ ßÔÔÛ ÌÇÐÛÎ ßÎÕ×ÌÛÕÌÑÐÐÜÎßÙò Ìß ÕÑÒÌßÕÌ ÚÑÎ ËÚÑÎÐÔ×ÕÌÛÒÜÛ ÍßÓÌßÔÛò<br />

ØÊ×Ì<br />

Þ«²¿¼­­µ± ­¬® íé ³ñ¸b´ò<br />

Ô·¬» ¾®«µ¬ô ­»´¹»­ ®·³»´·¹ò<br />

¬´ºò éî ìî éí íï<br />

Ú±­­ Ͳ»µµ»®· ßÍô éííê Ó»´¼¿´ô Ì´ºæ éî ìç ëè ððô Ú¿¨æ éî ìç ëè ðï<br />

©©©ò²±®º±®³ò²±<br />

ØËÍÕ ÒÛÍÌÛ ÕËÔÌ<br />

êò ­»°¬»³¾»®ò<br />

× ¹¿ª»¾«¬·µµ»² °” Þ»®µ”µ<br />

B²²»® ¼« ³§» B²¬ ¾´ò¿ò º®¿ Þ´¿½µ Ü»­·¹²ÿ<br />

Ì×Ô ÕÑÒÚ×ÎÓßÍÖÑÒ ó ¹¿ª»®ô ¾´±³­¬»®ô ´§­ô ­»®ª·»¬¬»® ³ò³ò<br />

ÊŸÎÑÒÒ × ØßÙÛÒ<br />

ó °´¿²¬»®ô ¿³°»´´°´¿²¬»®ô<br />

­¬¿«¼»®ô ®±­»® ³ò³ò<br />

º”® ª· ·²² »¬¬»® ¸ª»®¬ò<br />

д¿²¬ ¸»®¼¿ ­¬»³±® ²”ÿ<br />

ì °´¿²¬»® µ® ïíôó<br />

λ¾«­¬±®¹»¬ô Þ»®µ”µ ó ¬´º éî ìî éì ìð<br />

ÔÛ× ßÊ ÌÎÛÙ<br />

×ÒÌÛÎÒÛÌÌÚÑÎÞ×ÒÜÛÔÍÛòòò<br />

Ê· ¬·´¾§® ײ¬»®²»¬¬ ª·¿ Þ®»¼¾;²¼ º®¿ Ô±¯¿´<br />

› ¼·² ²:®³»­¬» ¾®»¼¾;²¼­´»ª»®¿²¼(®ò<br />

Í°¿® ¬·¼ ±¹ °»²¹»®ÿ<br />

Þ»­¬·´´ ¾®»¼¾;²¼ ²;ÿ<br />

ó ®¿­µ»®» ±¹ ¾·´´·¹»®» »²² ×ÍÜÒÿ<br />

Ô±¯¿´ Ю·ª¿¬ ±¹ Þ»¼®·º¬ »® »¬ ¿ª ³¿®µ»¼»¬­ ¾»­¬» ¾®»¼¾;²¼­¬·´¾«¼ô<br />

³»¼ ­ª:®¬ ¹±¼» ¾»¬·²¹»´­»® º±® ¼»¹ ­±³ (²­µ»® ³»­¬ ³«´·¹<br />

ײ¬»®²»¬¬ º±® °»²¹»²»ò<br />

Ü»¬¬» »® ²±»² ¿ª º±®¼»´»²» ¼« º;®æ<br />

îì ¬·³»®­ «¾»¹®»²­»¬ ¾®«µ «¬»² ¬»´´»®­µ®·¬¬ÿ<br />

ײ¹»² ¾»¹®»²­²·²¹»® °; ¸ª±® ³§» ¼« ´¿­¬»® ²»¼ÿ<br />

í «´·µ» ¸¿­¬·¹¸»¬­µ´¿­­»®ò<br />

ë »ó°±­¬¿¼®»­­»®ò<br />

ïð Ó¾ ¸»³³»­·¼» °®ò »ó°±­¬¿¼®»­­»ò øÌ·´ ­¿³³»² ëðÓ¾÷<br />

Ú´»®» ³¿­µ·²»® µ¿² µ±°´»­ ±°° ª»¼ ¾®«µ ¿ª »¹»² ®±«¬»®ñ­©·¬½¸ò<br />

Ù®¿¬·­ ¬»´»º±²­«°°±®¬ · ª;® µ±²¬±®¬·¼ò<br />

Þ»­¬·´´ ·¼¿¹ °;æ ©©©ò´±¯¿´ò²±<br />

»´´»® ¬´ºò çèð íê êêê<br />

ïè<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» ïè O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Samarbeid om musikal<br />

Det er litt uvanlig med samarbeids-prosjekter mellom kommunene Rennebu, Meldal, Rindal og Surna-dal. Men nå skjer det.<br />

Satsinga er basert på et initiativ fra utviklings-prosjektet "Rindal i Vekst", og legges opp etter en mal fra Gudbrandsdalen.<br />

Målet med musikal-satsinga er bl.a å skape et nytt regionalt kulturtilbud til unge. Videre ønsker vi å gi unge en arena for å<br />

utvikle kreativitet og samhandlingsevne, og tro på egne krefter, utvikle evner hos unge som fremmer etablerer holdning og<br />

nærings-utvikling. Vi ønsker også å skape et bedre grunnlag for regional identitet, samarbeid og samhandling og bidra til positiv<br />

markedsføring av regionen, forteller kulturleder Åse Bollingmo i Meldal.<br />

Prosjektet er støttet av alle Þre kommuner og fylkeskommunen. Gerd Ingrid Kvendset fra Surnadal er engasjert som<br />

prosjektleder. I disse dager går prosjektgruppa ut etter sangere, dansere og skuespillere av årgang 1979-1989.<br />

Bilder er <strong>no</strong>e av det mest interessante kildematerialet vi har.<br />

I hvert hjem er det masse bilder. Men etter hvert som tiden går,<br />

er det sjanse for at navn på personene som er med på bildet blir glemt.<br />

I samarbeid med Stjørdal Historielag gjengir vi her bilder tatt av fotografen Rasmus Berg.<br />

Rasmus Berg (1892 - 1970) ble født på plassen Berget ved Bogahølen på Flå i Rennebu. Far hans<br />

kjøpte Søstuggu Tverdal i 1908 og hadde gården i 6 år, så Rasmus hadde ungdomsåra sine der.<br />

Rasmus kom i fotograßære i Trondheim og Levanger. I1924 åpnet han sammen med kona<br />

Konstance egen fotoforreting i Kongsvinger. I 1931 ßyttet de til Stjørdal, der de senere hadde hjem,<br />

atelier og verksted.<br />

Om Rasmus dro ut, var kjærligheten til hjembyggda Rennebu alltid levende. Ingen fotograf har<br />

«foreviget» så mange gårder og grender i Rennebu. Han fotograferte skoleklasser, bryllup, gravøl<br />

og andre familiefester, og mer enn de ßeste fotograferte han også arbeidssituasjoner.<br />

Nå har Stjørdal historielag tatt over arkivet etter Berg, og mange negativer står registrert fra<br />

Rennebu. Men, historielaget har ikke navn på personene eller hvilken anledning bildene er tatt.<br />

Derfor - har du opplysninger om bildene kan du enten ringe eller sende et skriv til VOLDs<br />

FotoGraÞske AS, Rebustorget, 7391 Rennebu - tlf. 72 42 76 66.<br />

Ønsker du å bestille bilde kan vi formidle bestillingen til Stjørdal historielag, eller dere kan<br />

sende epost til Kjell Pettersson - kjell.pettersson@trondernett.<strong>no</strong>. Et bilde i størrelsen 18x24 vil<br />

koste kr 150,-.<br />

Bilde 1:<br />

¼»¬ ¹¿³´» Þ×ÔÜÛÌ<br />

ÕËÔÌ«®<br />

ó»µ­»³°´»¬<br />

www.storenhistorielag.org<br />

Dette er adressen til nettsiden til<br />

Støren museum og historielag - en<br />

nettside til etterfølgelse for mange<br />

andre lignende lag.<br />

Menyene på siden er lett oversiktlige, og<br />

har følgende henvisninger til andre sider på<br />

nettstedet:<br />

Styret 2003 - Bygdabladet - Museum<br />

Medlemsservice - Slektsforskning<br />

Aktiviteter i 2003 - Gjestebok - Forum<br />

Kontakt oss<br />

Siste nytt; Tekster - Bilder<br />

Aktuelt; Søk i arkivet - Ressurser på nett<br />

Hovedoppslaget på startsiden er<br />

«Registrer din e-post adresse; Motta<br />

elektronisk post foran hvert arrangement,<br />

samt siste nytt innen tjenester på<br />

hjemmesiden». Dette er en Þn service som gjør<br />

det enkelt å være oppdatert om hva som skjer<br />

i lagets regi. For laget er aktivt og har mange<br />

baller i lufta.<br />

Bygdabladet for Støren, Rognes og Snøan<br />

Lagets årlige blad har kommet siden 1997,<br />

og lister over tekster til hvert blad Þnner du<br />

ved å trykke enten på et aktuelt blad eller<br />

årstall. Samlet oversikt over tekster Þnner du<br />

også, og <strong>no</strong>en tekster er også tilgjengelig<br />

elektronisk på nettstedet.<br />

Aktiviteter og arrangementer<br />

Nettstedet inneholder oversikt over alle<br />

lagets aktiviteter og med referat og bilder etter<br />

at arrangement er avholdt.<br />

Bilde 2:<br />

Har du bilder som du ikke har opplysninger om, kan vi ha en etterlysning her i spalten det gamle<br />

BILDET! Send bildet til VOLDs FotoGraÞske AS, Rebustorget, 7391 Rennebu - eller ferdig scannet<br />

bilde til epost volds@online.<strong>no</strong><br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Slektsforskning<br />

Slektsforskning er som mange har opplevd<br />

en ensom hobby. Erfaringsmessig øker<br />

interessen for egen slekt og historie med<br />

alderen, og mange begynner i den forbindelse<br />

med å Þnne tilbake til egne røtter gjen<strong>no</strong>m<br />

nettopp dette arbeidet.<br />

Internett blir for mange den største<br />

informasjonskanalen i dette arbeidet. Ikke<br />

bare gjen<strong>no</strong>m arkiver og databaser, men også<br />

gjen<strong>no</strong>m andre slektsforskere og deres<br />

informasjon.<br />

Å Þnne fram i arkiver og databaser<br />

manuelt har til vært både tidkrevende og<br />

tildels vanskelig. Nå er derimot ßere og ßere<br />

offentlige arkiv tilgjengelig på Internett<br />

gjen<strong>no</strong>m Digitalarkivet. Som et eksempel på<br />

hva du kan Þnne i dette arkivet, kan vi se på<br />

folketellingen for Støren i; 1801, 1865, 1875 og<br />

1900.<br />

Ellers Þnner du på siden linker til snarveier<br />

i Digitalarkivet, Folketelling - sentral<br />

database, Databaser over folketellinger og<br />

manntall fra Norge, Kirkebøker - sentral<br />

database Databaser over kirkebøker i<br />

Norge, Emigranter - sentral database og<br />

Databaser med emigrantprotokoller,<br />

skipslister o.l.<br />

Leder for Støren Museum og Historielag<br />

og ansvarlig redaktør for Bygdabladet er Hans<br />

Erik Gynnild, Støren.<br />

ÊÚ ­·¼» ïç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ôaµµ»² Ê»®µ<br />

Det begynte i 1652.<br />

En omreisende skredder fant malmen etter å ha sparket bort mose<br />

på berget der han falt for fristelsen for å legge seg til å sove.<br />

To år gikk, og så var eventyret i gang; gruvedriften startet på<br />

Løkken Verk sommeren 1654. 333 år senere, 10. juli 1987,<br />

var det slutt på den drivverdige malmen.<br />

25 millioner tonn kobberholdig svovelkis var tatt opp fra dypet.<br />

Et stort industri- og nanskonsern var bygd på verdiene<br />

Bergmannen tok ut av fjellet på Løkken Verk.<br />

I likhet med andre bergverk Þkk også gruva<br />

på Løkken Verk kongelig privilegium.<br />

Eneretten til tømmer og ved, samt retten til å<br />

pålegge skogeierne hogst og transport kom<br />

godt med. Verket hadde et svært stort behov<br />

for ved til fyrsetting i gruva, samt trekull for<br />

smelting av malmen ved smeltehyttene på<br />

Svorkmo og ved Grutseter. Hyttene ble tatt i<br />

bruk i 1656 og 1664 - sistnevnte etter at Høidal<br />

gruve var kommet i drift.<br />

Kobberverksdriften ved Løkken Verk varte i<br />

ca 200 år med sterkt varierende produksjon.<br />

Etter at smeltehyttene ble <strong>ned</strong>lagt, ble malmen<br />

eksportert som ren malm der særlig svovelet<br />

var viktig.<br />

I 1860-årene kom også Dragset Verk, 10 km<br />

vest for Løkken, i gang. Bak denne driften stod<br />

Örkedals Mining Company, etablert av<br />

Marentius Thams på Orkanger og Chr.<br />

Salvesen i Skottland. Foruten Dragset kjøpte<br />

selskapet også en del mindre forekomster, og<br />

drev på disse i kortere perioder. I 1896 overtok<br />

Örkedals Mining Company også gruva på<br />

Løkken.<br />

Industriell drift<br />

På denne tiden fattet Christian Thams, sønn<br />

av Marentius, interesse for gruvedriften.<br />

Sammen med Chr. Salvesen etablerte han i 1898<br />

Chr. Salvesen & Chr. Thams"s Communications<br />

Aktieselskab. Formålet med selskapet var å<br />

bygge og drive en jernbane mellom gruva og<br />

havna ved Orkanger. Det var nødvendig for å<br />

kunne etablere gruvedrift i industriell skala.<br />

Parallelt med jernbaneplanene ble det<br />

arbeidet med etablering av et nytt<br />

gruveselskap. I 1904 så Orkla Grube-Aktiebolag<br />

dagens lys med Christian Thams som den<br />

drivende kraft.<br />

Dermed startet en av den tids største<br />

industriutbygginger i Norge. I løpet av <strong>no</strong>en få<br />

år skulle et helt samfunn etableres med alle de<br />

funksjoner som krevdes. Gruveselskapet stod<br />

som bygger og driver av så vel<br />

produksjonsanlegg, boliger, hotell, skole, kirke,<br />

butikk, veger, vann- som kloakk- og<br />

elektrisitetsnett.<br />

Utbyggingen var svært kapitalkrevende, og<br />

aksjekapitalen i Orkla måtte utvides ßere<br />

ganger de første årene. I 1905 kom således<br />

Wallenbergfamilien i Stockholm inn på<br />

eiersiden, og Wallenbergene kom til å ha<br />

betydelig eierinteresse og innßytelse i selskapet<br />

helt fram til 1977.<br />

îð<br />

Med Orklas inntreden kom også ny teknikk<br />

i bruk i gruva. Elektrisk kraft kunne tas i bruk<br />

etter at Skjenaldfossen kraftstasjon stod ferdig i<br />

1906. Luftdrevne boremaskiner ble tatt i bruk i<br />

1908, og hesten Þkk avløsning av<br />

Thamshavnbanen da denne åpnet samme år.<br />

Gruvedriften på Løkken Verk hadde tatt<br />

spranget over i den industrielle tidsalder.<br />

Parallelt med utbyggingen av anlegg og<br />

klargjøring av gruva pågikk en omfattende<br />

kartlegging av malmforekomsten. Dette<br />

arbeidet ga frukter, og selv de mest<br />

optimistiske prog<strong>no</strong>ser viste seg å slå feil.<br />

Løkkenmalmen var én av verdens største<br />

forekomster av kobberholdig svovelkis. Dette<br />

ga støtet til en ny stor utbygging. Et nytt<br />

oppredningsverk stod ferdig i 1913, og en ny<br />

sjakt, Wallenberg sjakt, ble åpnet i 1916.<br />

Orklaprosessen<br />

Fortsatt ble malmen eksportert for smelting<br />

i utlandet, men i 1920-årene ble det utviklet en<br />

prosess for utvinning av elementært svovel og<br />

kobberskjærsten. Denne prosessen,<br />

Orklaprosessen, ble tatt i bruk ved et nybygd<br />

kissmelteverk på Thamshavn. Senere ble verket<br />

utvidet og tok unna 2/3 av årsproduksjonen,<br />

som i 1937 nådde sin topp med 562.000 tonn<br />

kis. Elementært svovel, skjærsten samt usmeltet<br />

kisen ble solgt til Tyskland som på denne<br />

måten Þkk store tilførsler av viktige råstoffer.<br />

2. verdenskrig<br />

Da 2. verdenskrig brøt ut, førte dette salget<br />

til at <strong>no</strong>rske myndigheter i London forsøkte å<br />

sette en stopper for gruvedriften på Løkken<br />

Verk. Norske sabotører ble satt inn og ved en<br />

rekke aksjoner i årene 1942 - 1944 ble<br />

omformeren og de ßeste elektriske<br />

lokomotivene på Thamshavnbanen sprengt.<br />

TraÞkken på banen måtte da opphøre, og<br />

dermed stanset også eksporten fra Løkken<br />

Verk.<br />

I gruva og separasjonsverket var<br />

produksjonsutstyret <strong>ned</strong>slitt etter fem år med<br />

krig, men i 1950 var produksjonen i gang igjen<br />

for fullt. Da var også et synk/ßyt- og<br />

ßotasjonsanlegg for å ta ut gråberget tatt i bruk.<br />

I 1950-årene ble det igangsatt en omfattende<br />

kartlegging av forekomsten. Gjen<strong>no</strong>m dette<br />

arbeidet ble en forlengelse av hovedmalmen<br />

funnet i 1957. For avbygning av denne delen av<br />

forekomsten ble Astrup sjakt bygd. Den var<br />

først en 600 meters undersøkelsessjakt fra nivå<br />

311, men ble forlenget opp i dagen som<br />

produksjonssjakt i 1972. Astrup var en moderne<br />

gruve der dieseldrevne kjøretøyer og<br />

hydrauliske borerigger overtok mye av det<br />

tunge kroppsarbeidet som bergmannen<br />

tidligere hadde hatt.<br />

To år etter at Astrup gruve stod ferdig måtte<br />

produksjonen legges om. Endrede<br />

markedsforhold gjorde at det ikke lenger var<br />

Fyrhauerne som drev med fyrsetting hadde et hardt<br />

og umenneskelig slit med en evig kamp mot hardt<br />

berg, sur røyk og tung stein.......<br />

marked for svovel fra Løkken Verk. Det ble<br />

derfor bygd et helt nytt anlegg for selektiv<br />

ßotasjon der det ble produsert kobber- og<br />

sinkkonsentrat. Sølvet i malmen fulgte da med<br />

kobberet og utgjorde i perioder opptil 7 % av<br />

salgsinntektene.<br />

Finske eiere<br />

Fra 1981 ble driften videreført av Løkken<br />

Gruber A/S & Co, som Orkla og det Þnske<br />

gruveselskapet Outokumpu etablerte.<br />

Kobberkonsentratet ble deretter smeltet ved<br />

Outokumpus anlegg i Finland, mens<br />

sinkkonsentratet gikk til Odda for smelting.<br />

Arbeidet med malmleting fortsatte utover i<br />

1970- og 1980-årene, og hele området rundt<br />

Løkken Verk ble undersøkt uten at det ble<br />

funnet nye drivverdige forekomster. Dermed<br />

ble det sommeren 1987 satt punktum for 333 års<br />

drift.<br />

Omstilling<br />

At det ville gå slik, kom ikke som <strong>no</strong>en<br />

overraskelse verken på bedriften eller for<br />

samfunnet omkring. Allerede ti år tidligere<br />

hadde Orkla og Meldal kommune innledet et<br />

samarbeid om næringsutvikling for å skape nye<br />

arbeidsplasser. Dette arbeidet ble intensivert i<br />

1987, og i en treårsperiode ble det etablert ca<br />

200 nye arbeidsplasser.<br />

Omstillingsprosessen etter gruvedriften på<br />

Løkken Verk ble tilført betydelige midler både<br />

fra Næringsdepartementet og fra<br />

Orklakonsernet, og var også aktivt støttet av de<br />

ansattes organisasjoner. Alle parter innså at det<br />

var slutt på den drivverdige malmen, og at man<br />

måtte gå sammen for å skaffe<br />

Løkkensamfunnet nye bein å stå på. Å omstille<br />

gruvesamfunnet gikk derfor uten de store<br />

slagene mange andre industristeder har<br />

opplevd.<br />

Tiltak mot forurensning<br />

333 års drift hadde imidlertid satt spor etter<br />

seg, og avrenningen fra gruveområdet førte til<br />

et betydelig forurensningsproblem i<br />

Orklavassdraget Dette ble løst ved at hele<br />

området der det var deponert masse fra gruva<br />

ble drenert med et omfattende grøftesystem.<br />

Forurenset vann blir nå ledet inn i<br />

Gammelgruva der det skjer en kjemisk og<br />

bakteriologisk prosess. Når vannet kommer inn<br />

i gruva inneholder det 300 mg kobber pr. liter,<br />

men når det pumpes ut igjen om Wallenberg<br />

sjakt er kobberinnholdet redusert til 2 mg pr.<br />

liter. Vannet er da så rent at det kan slippes<br />

direkte ut i elva.<br />

Denne selvutviklede metoden å håndtere<br />

forurensningsproblemet på er svært rimelig<br />

både i anlegg og drift, og har vakt internasjonal<br />

interesse.<br />

Da anlegget stod ferdig i 1996, ble det satt et<br />

endelig punktum for gruvevirksomheten på<br />

Løkken Verk, og Løkken Gruber A/S & Co ble<br />

da slettet fra Þrmaregisteret.<br />

En æra var over!<br />

Av Bjørn Tokle<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

íëð ”®<br />

Jubileum<br />

hele året<br />

Bergmannsstatuen ble gitt som gave til Orkla<br />

Grube-Aktiebolag ved 300-årsjubileet i 1954. På sin<br />

plass foran ORKLA Industrimuseum står<br />

Bergmannen og vitner om gamle tiders storhet ved<br />

Løkken Verk. Bergmannen er også en symbolÞgur i<br />

dagens Orkla-konsern og er konsernets synlige bevis<br />

på at røttene er på Løkken Verk.<br />

- Løkken Verks 350-årsjubileum blir<br />

markert med ßere arrangementer gjen<strong>no</strong>m<br />

året. I motsetning til det som skjedde i 1954<br />

da Orkla Grube-Aktiebolag markerte 300<br />

årsjubileet vil det denne gangen ikke bli ett<br />

kjempearrangement, men ßere markeringer<br />

spredt gjen<strong>no</strong>m året, forteller<br />

jubileumsansvarlig Bjørn Tokle.<br />

Thamshavnbanen var landets første elektriske<br />

jernbane og transporterer turister også i sommer,<br />

96 år etter at den ble åpnet.<br />

Ñ®µ´¿ ײ¼«­¬®·³«­»«³<br />

De første initiativ for å bygge opp en<br />

samling som viste utviklingen i gruvedriften på<br />

Løkken Verk, ble tatt i 1930-årene. Da ble en del<br />

eldre utstyr samlet sammen og stilt ut i en<br />

bedriftsintern utstilling. Femti år senere ble det<br />

for alvor fart i arbeidet. I dag fører Orkla<br />

Industrimuseum bergverkstradisjonene videre.<br />

Bergverksmuseet<br />

Sommeren 1982 ble denne samlingen åpnet<br />

for publikum i den gamle Fraktgodsbygningen<br />

på Løkken stasjon. Gjenstandssamlingen fra<br />

1930-årene var da supplert med bilder,<br />

steinprøver og kart, og ga en interessant og<br />

spennende oversikt over gruvedriftens<br />

utvikling. Bak Bergverksmuseet stod Orkla og<br />

Løkken Gruber.<br />

Thamshavnbanen<br />

Året etter, 10. juli 1983, åpnet<br />

Thamshavnbanens Venner Thamshavnbanen<br />

som museumsjernbane på strekningen Løkken<br />

Verk - Svorkmo. Jernbanen hadde sin<br />

utgangsstasjon rett utenfor døra til<br />

Bergverksmuseet, og tilbudet til publikum var<br />

med ett betydelig utvidet. Det samme var<br />

muligheten for å øke antall besøkende.<br />

Gammelgruva<br />

Så gikk nye to år. 22. juni 1985 var det klart<br />

for å invitere publikum til selve juvelen i<br />

Løkken Verks gruvehistorie - Gammelgruva.<br />

Takket være midler fra selskapet, samt en del<br />

arbeidskraftmidler, var det klargjort en nesten<br />

kilometerlang rundttur i de eldste delen av<br />

gruveområdet. Midt på rundtturen kommer<br />

man til Fagerlisalen, en kjempehall med et areal<br />

på hele 1200 kvm og en takhøyde på 13 meter.<br />

Orkla Industrimuseum<br />

Året etter at Gammelgruva ble tatt i bruk,<br />

ble stiftelsen Museene på Løkken etablert som<br />

driftsorganisasjon for de tre museumsenhetene.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Chr. Thams etablerte Orkla Grube-Aktiebolag i 1904<br />

og startet en av den tids største industriutbygginger i Norge.<br />

Thams ledet Orkla fram til 1910 da han ßytett til utlandet.<br />

Stiftelsen endret navn til Orkla<br />

Industrimuseum i 1995, og har overtatt de<br />

funksjoner Orkla og Thamshavnbanens<br />

Venner hadde i starten. Museet er nå ett av fem<br />

fylkesmuseer i Sør-Trøndelag, og får dermed<br />

offentlig støtte. Orklakonsernet føler imidlertid<br />

betydelig ansvar for sin historie, og har vært<br />

museets største bidragsyter både til<br />

investeringer og drift, ikke minst gjen<strong>no</strong>m aktiv<br />

satsing i omstillingsprosessen. Museet hadde i<br />

1999 11 fast ansatte og ca 24.000 besøkende og<br />

er blitt et «fyrtårn» i reiselivsnæringen i<br />

Trøndelag.<br />

Dagens tilbud<br />

Siden etableringen har museet vært i stadig<br />

utvikling og utvidelse. Fraktgodsen på Løkken<br />

stasjon utgjør sammen med et nybygg museets<br />

Informasjonssenter med administrasjon samt<br />

utstillinger om bergverksdriften og om<br />

jernbanen. I jernbaneutstillingen er det også<br />

plass for banens Kongevogn og de to eldste<br />

lokomotivene. Toget kan kjøre direkte til og fra<br />

utstillingene. Informasjonssenteret har også en<br />

utstilling om Orklakonsernets grunnlegger,<br />

Chr. Thams, samt gründerens byste utført av<br />

Nils Aas.<br />

Kjørestrekningen på Thamshavnbanen er<br />

utvidet ßere ganger, og toget kjører nå til<br />

Bårdshaug. Togene kjøres med vogner fra<br />

banens åpning i 1908. Banen har også en<br />

nybygd restaurantvogn.<br />

I Gammelgruva er omvisningsrunden stadig<br />

forbedret og Fagerlisalen har mulighet for<br />

bevertning. Der er det også et sceneanlegg for<br />

konserter og teaterforestillinger. En rekke av<br />

landets fremste artister har opptrådt i<br />

Gammelgruva, som er blitt en meget populær<br />

konsertsal både for publikum og for artistene.<br />

Hallen har plass til 600 personer.<br />

Det første arrangementet har allerede gått<br />

av stabelen, konserten med Tore Johansen i<br />

Gammelgruva 16. april. Senere gjen<strong>no</strong>m året<br />

vil det bli ßere arrangementer i gruva, blant<br />

annet med "Store Lille Lotto" med trioen<br />

Helle Ottesen, Jakob Margido Esp og Svein<br />

Wickstrøm. - Lattersalvene kommer <strong>no</strong>k til å<br />

runge i Gammelgruva søndag 29,. august,<br />

sier Tokle<br />

- Det er ellers lagt opp til ßere historiske<br />

foredrag og temavandringer i historisk miljø<br />

gjen<strong>no</strong>m året. Det er foreløpig ikke fastlagt<br />

dato for disse arrangementene. Hovedarrangementet<br />

er imidlertid datofestet.<br />

Fredag 25. juni inviteres det til<br />

Festforestilling i Gammelgruva. Dette vil bli<br />

et sammensatt program der vi retter fokus på<br />

historien fra 1654 fram til dagens bruk av<br />

gruva, forteller Bjørn Tokle.<br />

- Vi vil ha et eget orkester under ledelse av<br />

Ronny Kjøsen. Det er lagt opp til mye sang og<br />

musikk, blant annet sanger fra<br />

bergmannsspelet "Løkkenbusen". Disse blir<br />

framført av Harald Garberg og Randi<br />

Furuhaug. Videre vil Meldal Songlag, som<br />

hadde konsert sammen med Åge<br />

Aleksandersen i vinter, bidra med <strong>no</strong>en av<br />

Åges udødelige perler. Også Kim Therese<br />

Furuhaugs stemmeprakt blir å høre, forteller<br />

Tokle.<br />

Vi skal også høre litt om Løkkenforfatteren<br />

Ingvald Svinsaas, og skuespilleren<br />

Arne O. Reitan skal lese fra romanen "I<br />

skyggen av et tårn". Videre kommer vi til å få<br />

møte skredderen som fant malmen, og Chr.<br />

Thams, som grunnla Orkla Grube-<br />

Aktiebolag, gjen<strong>no</strong>m to tidsbilder. De to<br />

herrene spilles av Harald Garberg og Per<br />

Solem. Videre møter vi en ekte bergmann, og<br />

får innblikk i prosessene rundt <strong>ned</strong>leggingen<br />

av gruva i 1987, samt arbeidet med å skape<br />

ny virksomhet i etterkant. Videre vil gruvas<br />

betydning i den store sammenhengen,<br />

nasjonalt og globalt, bli understreket.<br />

- Alle detaljene<br />

rundt Festforestillingen<br />

er ikke klare<br />

ennå, men alt legges<br />

opp med sikte på at<br />

historien skal framstilles<br />

både i skjemt og<br />

alvor, gjen<strong>no</strong>m tidsbilder,<br />

musikk og<br />

intervjuer. Billetter til<br />

forestillingen blir<br />

utlagt for salg ved<br />

Orkla Industrimuseum fra 1. juni, sier Bjørn<br />

Tokle.<br />

ÊÚ ­·¼» îï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ײ¬»®­°±®¬¾«¬·µµ»² °” Ôaµµ»²<br />

µ»²¬ º±® ­¬±®¬ «¬ª¿´¹ ±¹ ¹±¼» ¬·´¾«¼<br />

ß­·½­ ¹»´ ׳°«´­»<br />

¼¿³» ±¹ ¸»®®»<br />

Û² ´»¬¬ ´a°»­µ± º±® ¼»² ¿µ¬·ª» ¾®«µ»® ³»¼ ¹»´¼»³°·²¹ · ¸b´<br />

±¹ º±®º±¬ò<br />

Û¹²»® ­»¹ ¹±¼¬ ¬·´ ¾®«µ °” ¹®«­¼»µµ ±¹ ¿­º¿´¬ò<br />

ÊÛ×Ôò çççôó<br />

ëççôó<br />

Ý®·­°· Ú·²­»<br />

Ù±®»ó¬»¨ º»´´­µ±<br />

Ý®·­°· Ú·²­» »² »² ´»¬¬ ¬«® ±¹ º»´´­¬aª»´ ³»¼ Ù±®»óÌ»¨<br />

³»³¾®¿² º±® ª¿²²¬»¬¬¸»¬ ±¹ ±°¬·³¿´» °«­¬»»¹»²­µ¿°»®ò<br />

Ú±® ¼»¹ ­±³ a²­µ»® »² ®·³»´·¹ º»´´­¬aª»´ ³»¼ A±¬¬» ¼»¬¿´»®<br />

±¹ ¾®«µ­»¹»²­µ¿°»®ò<br />

ÊÛ×Ôò ïìççôó<br />

çççôó<br />

Ò¿µ¿³«®¿ ½±³° ÈÌ<br />

ÒÇØÛÌÿ ÈÌ ­§µµ»´ ¬·´ «²¼»® µ® ìðððôóÿ<br />

Ù±¼ ¬»®®»²¹­§µµ»´ ³»¼ »² ´»¬¬ Þ·óߨ·¿´ ß´« ®¿³³» ±¹ ÈÌ îé<br />

¹·®ò ͧµµ»´»² ´»ª»®»­ ³»¼ ¼±¾´» º»´¹»® ±¹ »² ¹±¼ ¼»³°»¹¿ºº»´<br />

º®¿ Í«²¬±«®ò Ü»²²» ­§µµ»´»² Bµµ ­ªb®¬ ¹±¼ ¬»­¬±³¬¿´» ¿ª<br />

ͧµ´·­¬»²»­ Ô¿²¼­º±®¾«²¼ · îððíò Ò” ³»¼ »² ±°°¹®¿¼»®¬<br />

®¿³³» ±¹ ¾»¼®» «¬­¬§® ¬·´ »² »²¼¿ ´¿ª»®» °®·­ »²² · º±®ÿ<br />

Û¬ ®aª»®µa° º±® ¼»² «¬­¬§®­¾»ª·­­¬»ÿ<br />

Ò¿µ¿³«®¿ ½´¿­­·½ é<br />

MÓÛÍÌ ÚÑÎ ÐÛÒÙÛÒÛM ±¹ ¼»´¬ ºa®­¬»°´¿­­ · ÌÊî ±¹ Д ͧµµ»´<br />

­·² ­¬±®» ¬»­¬ ¿ª ¼¿³»­§µ´»® · îððîò<br />

Ü»¬¬» »® ª”® ¬±°°³±¼»´´ ¿ª ½´¿­­·­µ ­§µµ»´ô ²” ³»¼ »² ´»¬¬ ß´«<br />

®¿³³» ³»¼ ­ªb®¬ ´¿ª¬ ·²²­¬»¹ò ͧµµ»´»² ¸¿® Ò»¨«­ é ¹·® ±¹<br />

°»¼¿´¾®»³­ò ͪb®¬ ¹±¼¬ «¬­¬§®¬ ³»¼ ¬¿²µ» °” µ±³º±®¬ò<br />

Ô»ª»®»­ ³»¼ ¼»³°·²¹ · ­¿¼»´°·²²»ô «­¬»®¾¿®¬<br />

­¬§®»º®¿³­°®·²¹ ±¹ ­»´ªºa´¹»´·¹ µ«®ªò<br />

Ò§¸»¬æ Ò” ±¹­” ­±³ ¸»®®»³±¼»´´ÿ<br />

Ì·´¾«¼­°®·­<br />

íòçççôó<br />

Ì·´¾«¼­°®·­<br />

íòìççôó<br />

Ÿ°²·²¹­¬·¼»®æ Ó¿²¼¿¹óÚ®»¼¿¹ ðçòððóïéòðð ñ ̱®­¼¿¹ ðçòððóïçòðð ñ Ôa®¼¿¹ ðçòððóïìòðð<br />

Ì»´»º±² éî ìç êì éð<br />

Þ»­aµ ±­­ °”æ ©©©ò·²¬»®­°±®¬ò²±<br />

îî<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Bygdetundagen på Haugen<br />

24. juni er det tradisjonen tro Bygdetundag på museet Haugen i Rennebu. Et av<br />

høydepunktene er framføringer av årets tidsbildet fra Rennebu <strong>ned</strong>re Theaterforening. I år er<br />

temaet for tidsbildet er bygdeutvikling, skrevet av Arne Lundaløkk.<br />

Årets kåsør er Sivert Fløttum fra Singsås, og ellers deltar Rennebu songkor, hovslager og smed.<br />

Det blir matsalg ved bygdekvinnelaget, bl.a. rømme og vaßer.<br />

Museet åpner kl 18.00 og underholdningen starter kl 19.30.<br />

Ó¿´·­»¬®¿ °” ³«­»»¬<br />

Ê»´µ±³³»²<br />

¬·´ ­»¬»®­<br />

Setring har tatt seg opp igjen i alle<br />

våre re kommuner, og spesielt mye i<br />

Oppdal og Midtre Gauldal. Flere<br />

setrer har også åpent for besøk, og det<br />

er alltid trivelig å komme til seters.<br />

Malisetra kom til Meldal Bygdemuseum i 1937, som en gave fra Ida og Torleiv Groeggen i Laksebygda.<br />

Malisetra var da en <strong>ned</strong>lagt gård som delvis hadde vært benyttet som underbruk.<br />

Skapet og senga var begge<br />

gaver som fulgte med Malisetra.<br />

Skapet har innskripsjonen SGS<br />

og årstallet 1757. Senga har ingen<br />

dato, men i følge konstruksjonen<br />

med trenagler er den også meget<br />

gammel.<br />

Tekst/foto:DagÞnn Vold<br />

Dr. Størens samlinger var grunnlaget for<br />

Meldal Bygdemuseum. Takket være et<br />

spleiselag med Løkken Verk var det mulig<br />

for Meldal kommune å kjøpe samlingene.<br />

Malisetra er ett av mange hus på museet i<br />

Bergslia. Den eldste delen av huset er fra<br />

1600-tallet, men omgjort til årestue etter<br />

inspirasjon fra bl.a. Jutulstuggu på Uv da det<br />

ble ßyttet til museet i 1937. Døra og<br />

inngangspartiet ble bygd nytt, men gjort etter<br />

1600-talls tid. Løsningen på ljoren i taket var<br />

etter modell fra Storstuggu Ressel på Å.<br />

Museenes oppgave er å bevare og<br />

formidle. Malisetra er ikke vitenskapelig<br />

bevaring, men den er ypperlig til formidling,<br />

forteller museumsarbeider Ola Grefstad.<br />

Setring i Resdalen<br />

Familien Solstad i Øvre Surnadal tok<br />

sommeren 2003 med seg hele buskapen på<br />

elleve Telemarkskyr og dro til Bjørklisetra i<br />

Resdalen i Meldal kommune, for å prøve god,<br />

gammeldags seterdrift. Vegen opp til setra er<br />

sperret med bom <strong>ned</strong>e ved avkjørselen fra<br />

hovedvegen gjen<strong>no</strong>m Resdalen. Det er ca 3 lette<br />

km å gå inn til setra. Det første året var først og<br />

fremst et prøveår å regne. Hubertine følte seg<br />

veldig godt mottatt av hyttefolket i Resdalen,<br />

og setra hadde<br />

ßest hytteeiere<br />

som kunder. Selv<br />

med svært lite<br />

fokus på<br />

markedsføring<br />

dette året var<br />

mange in<strong>no</strong>m<br />

både en og ßere<br />

ganger i løpet av<br />

sommeren.<br />

I begynnelsen<br />

av juli 04 tar<br />

<strong>ned</strong>erlandske<br />

Hubertine igjen<br />

med seg sine kyr til fjells. På setra driver hun<br />

tradisjonell seterdrift med produksjon av<br />

rømme, smør og ost. Området rundt setra byr<br />

på fantastisk turterreng, med muligheter for<br />

både lange og korte turer. Merket tursti til<br />

Jøldalshytta går forbi setra. Stopper du hos<br />

Hubertine på Bjørklisetra kan du som gjest bli<br />

kjent med Telemarkskyr, høns, griser, kaniner<br />

og hester. Hestene blir brukt til kjøring, riding<br />

og kløving. Du kan også få servert kaffe med<br />

setervaßer, brus og dravle. Hubertine har også<br />

rømme med kavring, kanel og sukker, i tillegg<br />

til salg av setras produkter, smør, rømme og<br />

ost.<br />

Familien Solstad<br />

ønsker alle<br />

velkommen til<br />

seters til<br />

sommeren, og<br />

ønsker du å<br />

komme i kontakt<br />

med dem kan du<br />

ringe mob:<br />

9161135.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Velkommen til<br />

Berkåk,<br />

13. 15.<br />

aug. <strong>2004</strong><br />

Norges ledende salgsutstilling for<br />

husßid og håndverk<br />

150 kvalitetsutstillere fra hele landet<br />

Kjempeutvalg<br />

i gaver og<br />

bruksting<br />

Håndverksdemonstrasjoner<br />

Mattradisjoner<br />

Åpningstider<br />

Fredag<br />

13. august<br />

kl 11 - 20<br />

Lørdag 14. og<br />

søndag 15.<br />

august<br />

kl 10 - 18<br />

Billettpriser<br />

voksne kr 70,-<br />

under 16 år<br />

Gratis<br />

Gratis<br />

parkering<br />

ß®®¿²¹a®æ λ²²»¾« Þ§¹¼»¿®®¿²¹»³»²¬ ßÍ<br />

¬´º éî ìî éé ìè ó »°±­¬æ ®»²²»¾«¾à±²´·²»ò²±<br />

©©©ò®»²²»¾«³¿®¬²¿²ò²±<br />

Í°a® ±­­ ±³òòò<br />

л²­±²<br />

Í°¿®·²¹<br />

Ú·²¿²­·»®·²¹<br />

͵¿¼» ó ¾·´ô ¸«­ »¬½ò<br />

л®­±² ó ´·ªñ«ºa®¸»¬<br />

Òb®·²¹­º±®­·µ®·²¹<br />

Ñ°°¼¿´ ß­­«®¿²­» ßÍ ó ¬´º éî ìî îê èð ó ³±¾ çïé íî éìì<br />

Ù¿«´¼¿´ ß­­«®¿²­» ßÍ ó ¬´º éî ìí êî çð ó ³±¾ ìï êî éî ëî<br />

Ê»´µ±³³»² ¬·´ ª”® ²§» ¾·´¸¿´´ÿ<br />

Û¬ µ±³°´»¬¬ ¿²´»¹¹ ³»¼<br />

ó ²§» ±¹ ¾®«µ¬» ¾·´»®<br />

ó Ç¿³¿¸¿ ­²a­½±±¬»®ô ³±°»¼ ±¹ ßÌÊ<br />

ó ¾·´ª»®µ­¬»¼ô ¾·´­µ¿¼»ó ±¹ ´¿µµª»®µ­¬»¼<br />

ó ´¿²¼¾®«µ­ª»®µ­¬»¼ô ¼»´»´¿¹»®<br />

ó ¾·´«¬´»·»ô ¾»²­·²­¬¿­±²<br />

¬´º éî ìç ëð ðð<br />

éííì ͬ±®”­<br />

©©©ò­§®­¬¿¼»²¹¾·´ò²±<br />

îì<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÕËÔÌ«®<br />

ó°»®­±²»²<br />

Fordelen med å bo i et lite<br />

lokalsamfunn er at du får være med å<br />

bidra på en måte som du ikke ville ha<br />

gjort i f.eks. Trondheim.<br />

- Marie Bjerkenås<br />

Marie Bjerkenås:<br />

O Û ­·» º»®® ³§ ¿<br />

λ²²»¾«<br />

Jeg blir aldri lei kulturarbeid. Jeg<br />

kan være klar, men det skyldes andre<br />

ting. Arbeidet blir heller «påfyll» som<br />

skaper energi. Jeg er heldig som får<br />

arbeide med unger som vil, sier en<br />

entusiastisk kulturarbeider Marie<br />

Bjerkenås fra Budal.<br />

Marie har alltid vært budaling, selv om hun<br />

studerte til musikkpedagog ved Trøndelag<br />

Musikkonservatorium i Trondheim. Derfor var<br />

det naturlig å vende tilbake til Budalen etter<br />

endt studietid.<br />

Etter at hun vendte tilbake var hun med og<br />

startet den kommunale korttidsbarnehagen i<br />

Budal i 1982, og var den første lederen der.<br />

Barnehagen startet opp i den kommunale<br />

boligen som hun senere kjøpte, og som hun nå<br />

bor i.<br />

Midtre Gauldal Kulturskole har vært Maries<br />

arbeidssted siden 1986. Da var hun rektor, og<br />

skolen het den gang Midtre Gauldal<br />

musikkskole. Før det var hun med og startet<br />

Melhus musikkskole i 1976.<br />

I dag har hun 80 elever ved kulturskolen,<br />

og Marie underviser i alle skolekretsene i<br />

kommunen ute<strong>no</strong>m Sok<strong>ned</strong>al. Hun underviser<br />

i tangentinstrument som pia<strong>no</strong>, orgel og<br />

keyboard foruten at hun har «allmusikk» for<br />

barn i aldersgruppen 1. - 4. klasse.<br />

Kulturelle øyeblikk<br />

Å arbeide med kultur synes jeg er<br />

meningsfylt og det blir jeg aldri lei. Det er store<br />

øyeblikk når du ser gløden i øynene til en unge<br />

som lykkes med sin fremføring. Det er givende<br />

å arbeide med unger, spesielt med de små.<br />

Ellers synes Marie at konsertopplevelser<br />

med f.eks. Oslo Gospel Choir og Real Group er<br />

store øyeblikk. Men - me går for lite på sånt,<br />

sier hun.<br />

Når vi kommer inn på temaet kultur, tenker<br />

Marie først på bevaring av gamle tradisjoner i<br />

lokalsamfunnet. En periode var det ikke så<br />

vesentlig å ta vare på gamle tradisjoner, men vi<br />

er <strong>no</strong>k mer bevisst på det i dag kanskje har<br />

det med alderen å gjøre??<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

Fra sopran til menighetsrådsleder<br />

Det meste av arbeid for Marie dreier seg om<br />

musikk - alt fra musikkbarnehage til<br />

spesialundervisning i musikk for voksne. Budal<br />

Songlag har nærmest vært hennes andre hjem,<br />

og koret er en Þn fritidssyssel med passende<br />

ambisjonsnivå. Det har stor betydning for et<br />

lokalmiljø å ha et aktivt kor. Nå i forbindelse<br />

med kirkejubileet har det vært ekstra aktivitet<br />

med to øvinger i uka, sier Marie.<br />

Budal Songlag er forresten 80 år i år, og da<br />

er det et jubileum der også. Koret har ca 30<br />

sangere, og Marie er med som sopran og vanlig<br />

sanger.<br />

Marie er leder i menighetsrådet i Budal, og<br />

det har vært ekstra arbeid i forbindelse med<br />

kirkejubileet. Som leder er hun også med i<br />

jubileumskomiteen, og det har medført masse<br />

interessant arbeid.<br />

Jeg har for lett for å si ja. Og er for dårlig<br />

til å argumentere for nei. Plutselig har livet<br />

gått... Det er viktig med ja-mennesker også.<br />

Men en må passe seg for å havne i den<br />

situasjonen at «ikke visste jeg at dagene som<br />

gikk var selve livet».<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

з´»¹®·³­´»·¿<br />

¹»²²±³ λ²²»¾«<br />

Pilegrimsleia kommer inn i Rennebu ved<br />

Gisnåsen og følger den gamle kongevei forbi<br />

Havdal og Brattset.<br />

Når du har passert Orkla kommer du raskt<br />

til Olavskleiva. Sagnet sier nemlig at Olav den<br />

hellige red gjen<strong>no</strong>m Rennebu. På toppen av<br />

bakkene ovenfor Flå er det Þre merker i fjellet,<br />

som i følge sagnet skal være hovmerker etter<br />

helgenskongens hest. Denne plassen har fått<br />

navnet St. Olavskleiva, eller bare Olavskleiva.<br />

Denne gamle veien er tilrettelagt som kultursti<br />

mellom Berkåk og Flå. Stien går gjen<strong>no</strong>m et<br />

interessant landskap der det meste av jorda<br />

har vært brukt til markaslått. En kan se ßere<br />

tufter etter <strong>ned</strong>lagte husmannsplasser i det<br />

frodige og idylliske området. Mellom Flå og<br />

Eggan følger stien en eldgammel ferdselsvei.<br />

Like ved Olavskleiva ligger det som en<br />

gang var St. Olafs gruve, et dagbrudd for<br />

jernmalm til St. Olafs Jernverk.<br />

Pilegrimsleia kommer <strong>ned</strong> fra Olavskleiva<br />

til Flågrenda. Nede ved Orkla ved Flå skrev<br />

Aasmund Olavson Vinje dette vakre diktet<br />

som står i «Ferdaminne frå sumaren 1860»:<br />

Du skog! som bøygjer deg imot<br />

og kysser denne svarte å,<br />

som grever av di hjarterot<br />

og <strong>ned</strong> i fanget vil deg få,<br />

lik deg eg mang ein munde sjå<br />

og aller helst i livsens vår,<br />

at han den handi kyste på,<br />

som slo hans verste hjartesår.<br />

På Kjønnmoen <strong>ned</strong>enfor Flå er det et<br />

område med restene av en boplass som trolig<br />

skriver seg fra yngre jernalder (600 - 800 e.Kr.).<br />

Området ligger mellom Orkla og R-700, på<br />

sørsiden av krysset til Nerskogsveien. Deler<br />

av området er ødelagt av dyrking og<br />

veibygging. På boplassen kan en i dag se<br />

rester av to hus, ni gravrøyser og et par<br />

dyregraver. Gravene er blitt åpnet og trolig<br />

plyndret i gammel tid. Området er tilrettelagt<br />

med informasjonstavle.<br />

Videre passerer pilegrimsleia Jutulstuggu<br />

på Uv, før den tar turstien fra Stamnan og<br />

over til Voll. Pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu<br />

forlater kommunen ved Jorlia.<br />

Det er utarbeidet et eget hefte om<br />

pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu, og dette<br />

heftet er å få kjøpt på turistkontoret på Berkåk.<br />

ÊÚ ­·¼» îë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ô·¬»² ´±µ¿´¾¿²µ<br />

³»¼ ¹±¼ ­»®ª·½» ±¹<br />

µ±²µ«®®¿²­»¼§µ¬·¹» °®·­»®<br />

ر­ ±­­ ­´·°°»® ¼« ” ¬¿­¬» îòïòòò º±® ” µ±³³» ·<br />

µ±²¬¿µ¬ ³»¼ »² µ«²¼»®”¼¹·ª»®ò<br />

Í»´ª ±³ ª· »® ´·¬»² µ¿² ª· ¬·´¾§ ¿´´» °®±¼«µ¬»® ±¹<br />

¬»²»­¬»® ­±³ ­¬±®¾¿²µ»²» ¬·´¾§®ò<br />

Ê·´ ¼« ª·¬» ³»® ±³ ª”®» °®±¼«µ¬»® ±¹ ¾»¬·²¹»´­»®<br />

­” ¬¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬»´ºò éîìíððìð »´´»® ¹” ·²² °” ª”®<br />

¸»³³»­·¼»ò©©©ò­±µ²»¼¿´ó­°¿®»¾¿²µò²±<br />

ÝÑÑÐ Ó¿®µ»¼ Ÿ ó éííë Ö»®°­¬¿¼<br />

Í»²¬®¿´¾±®¼<br />

Ö»®² ï<br />

Ö»®² î<br />

Õ±´±²·¿´<br />

Ó¿²«º¿µ¬«®<br />

ÌÛÔÛÚÑÒÛÎ<br />

éî ìç èê ëð<br />

éî ìç èê ëì<br />

éî ìç èê ëë<br />

éî ìç èê ëí<br />

éî ìç èê ëè<br />

ÊŸÎ ÞËÌ×ÕÕ ×ÒÒÛØÑÔÜÛÎ<br />

Õ±´±²·¿´ ó ͬ±®µ·±­µ ó б­¬ · ¾«¬·µµ ó Ó»¼·­·²«¬­¿´¹<br />

Þ»²­·²­¬¿­±² ³ñ®»µª·­·¬¿ ó Ò±®­µ Ì·°°·²¹<br />

Þ§¬¬»ñµa° ¿ª Ю±°¿² ó ا¬¬»«¬­¬§®<br />

Þ§¹¹ª¿®»ó ±¹ »®²¿ª¼ò ó Û´»µ¬®·­µ¿ª¼ò ó Ó¿²«º¿µ¬«®<br />

뵪·­·¬¿ ¬·´ ´¿²¼¾®«µ ó Í°±®¬ ±¹ Ú®·¬·¼<br />

Îa®ó ±¹ ®a®¼»´»® ó Þ«²¿¼­¿ª¼»´·²¹<br />

ŸÐÒ×ÒÙÍÌ×ÜÛÎ<br />

Þ«¬·µµæ çòðð P ïèòðð øïìòðð÷<br />

Õ·±­µæ Ó¿²ò P Ú®»ò ïèòðð P îïòðð<br />

Ôa®ò ïìòðð P îïòðð Ía²ò ïîòðð P îïòðð<br />

Ê»´µ±³³»² ¬·´ ¬®·ª»´·¹ ¸¿²¼»´ ¸±­ ±­­ÿ<br />

ײ²ª»²¼·¹ °»®­·»²²»®<br />

ó ¬®» ±¹ ³»¬¿´´<br />

Ó¿®µ·­»®ñ°»®­·»²²»®<br />

Ò§» ³¿®µ·­»® ±¹ ¼«µ­µ·º¬<br />

°” ¼·²» ¹¿³´» Õ«®ª³¿®µ·­»® ¬·´ ¾±´·¹<br />

±¹ ²b®·²¹­¾§¹¹<br />

Ϋ´´»¹¿®¼·²»®<br />

Þ»­aµ ¹»®²» ª”®<br />

¸»³³»­·¼»<br />

º±® ³»® ·²º±®³¿­±²ò<br />

©©©ò³¿®µ·­»¸¿½±ò²±<br />

Ù¿®¼·²¾®»¬¬<br />

Ý®»±º±®³ µaµµ»²º±®²§·²¹ò<br />

Ò§» ¼a®»® ±¹ ­µ«ºº»®ò<br />

Ê¿µµ»®¬ ±¹ ®·³»´·¹ò<br />

Õ±³°´»¬¬»<br />

·¬¿´·»²­µ» µaµµ»²<br />

ͬ±®¬ «¬ª¿´¹ò<br />

Ó§» º±® °»²¹»²»ò<br />

ͱ´­µ»®³·²¹ó ±¹ ·²¬»®·a®º¿¾®·µµô ß´º¸»·³ îô éîíî ÔËÒÜßÓÑ<br />

Í¿´¹ó ±¹ µ±²­«´»²¬¸»´°æ Ó¿®µ·­»ØßÝÑô ¬´º éî èë ìð ëð<br />

Õ±²­«´»²¬ñ­¿´¹ ­±´­µ»®³·²¹ ±¹ µaµµ»²æ<br />

Öß Í¿´¹ ±¹ Í»®ª·½»ô Ö±¸¿² ߺ¬®»¬¸ô Ë´­¾»®¹ô éíçè λ²²»¾«ô ¬´º ççî îé íèë<br />

Õ±²­­«´»²¬ñ­¿´¹ ­±´­µ»®³·²¹æ ×¼¿® q·»²ô éíìð Ñ°°¼¿´ô ¬´º éî ìî ïê ìï<br />

îê<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

ÊÚ ­·¼» îê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

©©©ò¹¿«´¿ò²±<br />

Gaula Natursenter sitt nettsted har søketreff som andre bare kan drømme om.<br />

I fjor var det 21 millioner som besøkte sidene,<br />

og må<strong>ned</strong>srekorden var i juni med 7, 4 millioner treff.<br />

Daglig leder Torstein Rognes<br />

ønsker velkommen til en ny sesong<br />

ved Gaulal Natursenter.<br />

Ì®¿²»²»<br />

· Ó»´¼¿´<br />

Går vi <strong>no</strong>en tiår tilbake i tid og<br />

sammenholder de forskjellige fuglearters<br />

utvikling med dagens nivå vil man for mange<br />

arter kunne påvise en negativ<br />

bestandsutvikling. En art som deÞnitivt ikke<br />

har fulgt denne trenden er tranen. Denne store<br />

staslige fuglen er etter hvert blitt et vanlig syn i<br />

Trøndelagsfylkene. Det er <strong>no</strong>k først og fremst<br />

under vår- og høsttrekket at den blir observert<br />

da den for det meste holder til på dyrket mark i<br />

våre dalfører.<br />

Gaula Natursenter AS eies og drives av<br />

kommunene Holtålen, Midtre Gauldal og<br />

Melhus. Senteret ligger like ved E6 på Støren,<br />

og det inneholder turistinformasjon for de tre<br />

kommunene, husßidsutsalg og drifting av<br />

nettstedet gaula.<strong>no</strong>.<br />

Mest laks<br />

Nettstedet handler naturligvis mest om laks,<br />

og det er <strong>no</strong>k også derfor at det har så mange<br />

treff. 27% av treffa kommer fra Norge, mens<br />

Danmark kommer på andreplass med 14%.<br />

USA kommer deretter med 12% av treffa. Ellers<br />

Þnner en Sverige, Spania, Saudi-Arabia,<br />

Usbekistan, Kypros, India og andre land blant<br />

de som søker på gaula. 80% av alle treffa<br />

kommer i må<strong>ned</strong>ene mai - september.<br />

De som søker på nettstedet er <strong>no</strong>k for det<br />

meste ute etter laks og fangst. Nå går det <strong>no</strong>k<br />

mest på planlegging av ferien, og dermed er de<br />

også ute etter muligheter for overnatting.<br />

Nettsidene inneholder også en nyhetsside<br />

for distriktet, og den er godt besøkt av utßytta<br />

gauldalinger som ønsker å holde seg orientert<br />

om det som foregår. Ellers er det kontinuerlig<br />

oppdatering av laksebørs, vannstand og<br />

temperatur i laksesesongen.<br />

En nyhet på sidene er en egen knapp for<br />

presentasjon av severdigheter i de tre<br />

kommunene. Her er det oversikt over de mest<br />

attraktive stedene.<br />

Forvaltningsoppgaver<br />

Natursenteret har fått ßere<br />

forvaltningsoppgaver i forbindelse med<br />

lakseÞsket i Gaula. De har bl.a. ansvar for<br />

Liv Kari Aasen har mye nt<br />

å tilby på Børs Basar.<br />

Õ«´¬ ðîóîððì<br />

desinÞsering av Þskeutstyr for hele Gaula,<br />

laksebørs, oppsyn og statistikkføring for<br />

lakseÞsket.<br />

Turistinformasjon<br />

Gaula Natursenter er autorisert som<br />

turistinformasjon for Grønn 1 - det<br />

vil si at de er et<br />

helårsåpent<br />

turistkontor.<br />

Tidligere<br />

var det<br />

inngangspenger<br />

for<br />

å komme inn<br />

på natursenteret,<br />

men etter<br />

at dette ble tatt<br />

bort har<br />

besøkstallet<br />

gått betraktelig<br />

opp.<br />

De som<br />

ønsker kan<br />

henvende seg<br />

til natursenteret<br />

for å få<br />

guiding i<br />

Gaula eller ved<br />

andre<br />

severdigheter i<br />

området.<br />

Spesielt er lakseÞsket<br />

og Gaula interessant for mange, og<br />

går alt etter planen skal de nå sette opp nytt<br />

kamera i en kulp utenfor natursenteret<br />

for å vise laksen i levende live i elva.<br />

En egen utstilling i senteret viser<br />

livet i naturen fra fjære til høgfjellet på<br />

en Þn og illustrativ måte. Som en del av<br />

utstillinga er det også et eget akvarium<br />

med Þsk fra Gaula.<br />

Eget husßidsutsalg<br />

Økning av besøkende har også ført<br />

til at butikken Børs Basar har fått økt<br />

omsetning. Butikken har godt utvalg av<br />

lokalproduserte varer innen husßid og<br />

håndverk, og økt aktivitet ved butikken<br />

fører til økt aktivitet hos produsentene<br />

som leverer varer til Børs Basar.<br />

Teskt/foto: DagÞnn Vold<br />

Høsttrekket<br />

De store åkrene ved gårdene Ree og Muan i<br />

Meldal kommune er i årenes løp blitt en av<br />

landets største rasteplass for traner under trekk.<br />

Første gang traner ble registrert på disse åkrene<br />

var høsten 1943 da tre fugler dukket opp. Dette<br />

førte til stor tilstrømning av skuelystne da dette<br />

den gang var å betrakte som en sensasjon. For<br />

de aller ßeste var <strong>no</strong>k dette deres første møte<br />

med denne fuglearten, og de med interesse for<br />

fugler kunne berette at disse fuglene hekker<br />

kun på Fokstumyra på Dovre. Av den grunn<br />

var det også svært vanskelig å bli trodd da<br />

Hans Hess fra Meldal kunne fortelle om sitt<br />

første hekkefunn av trane ved Ilbogen i<br />

Ilfjellområdet (Meldal kommune). Han kunne<br />

registrere et tranepar med to unger der<br />

sommeren 1949.<br />

Siden 1943 Þkk man årlig besøk av traner på<br />

åkrene ved Ree/Muan. Det foreligger ingen<br />

eksakte tall de kommende år . Det blir sagt at<br />

antallet økte sakte men sikkert og var i slutten<br />

av 1950-årene oppgitt til å være 12-15 individer.<br />

Senere fortsatte en jevn stigning uten at <strong>no</strong>en<br />

har merket seg <strong>no</strong>e antall. Først de siste 15 år<br />

har man enkelte år foretatt en telling som gir<br />

oss mer konkrete tall å forholde seg til .<br />

Avreisen sørover for tranene varierer etter<br />

værforholdene. Tidligste kjente avreisedato er<br />

19.09. og seneste registrerte avreise er 10.10.<br />

Hver kveld når det begynner å mørkne tar hele<br />

traneßokken vingene fatt og tar ßere runder for<br />

å opparbeide høyde <strong>no</strong>k til å ßy i plogform inn<br />

mot overnattingsplassene i Ilfjellområdet. Det<br />

er ennå ikke registrert hvor de holder til om<br />

natten.<br />

Hittil er ikke dyrkamarka blitt påført <strong>no</strong>en<br />

betydelig skade av tranene. På<br />

hovedrasteplassen foregår kornproduksjon og<br />

grasdyrking til rundball og silofôr.<br />

Størsteparten av tranene kommer etter<br />

innhøstingen har startet og de foretrekker helst<br />

nyslåtte åkrer. På enkelte andre steder i bygda<br />

har man opplevd at enten vårens settepotet<br />

eller høstens nypotet er blitt traneføde. Hvis<br />

tranebestanden fortsetter å vokse, kan det etter<br />

hvert føre til større skade for grunneierne. Mitt<br />

inntrykk per i dag er at grunneierne fullt ut<br />

aksepterer tranenes tilstedeværelse og viser en<br />

svært positiv holdning.<br />

Vårtrekket<br />

Også under vårtrekket er det mye traner å se<br />

i Meldal og i våre nabokommuner. De første<br />

ankommer rundt 10. april. Det er sett antall på<br />

opp til 80 individer, men fuglene opptrer mer<br />

parvis og er spredt over hele dalføret, selv om<br />

den største aktiviteten er ved de tidligere<br />

omtalte åkrene ved Ree/Muan. Mange tranepar<br />

ser ut til å ßy direkte inn til sine hekkeplasser,<br />

spesielt ved tidlig vårløsning.<br />

Hekking<br />

Innenfor Meldal kommune (633 km2) er det<br />

påvist 22 hekkelokaliteter. Disse ligger spredt<br />

rundt om i kommunens høyereliggende skogog<br />

fjellmyrer. Reiret er plassert nesten uten<br />

unntak på ßytetorver i små sumpaktige<br />

myrtjern. Laveste hekkeplass er på 250 moh.<br />

mens høyeste registrerte beliggenhet er 620<br />

moh.<br />

Tekst: Morten Ree<br />

ÊÚ ­·¼» îé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ø·­¬±®·­µ» ª¿²¼®·²¹»® °” ͬa®»²<br />

Støren museum og historielag har i ßere år arrangert historiske<br />

vandringer. Oppslutningene om disse vandringene har vært god og<br />

tendensen er økende. Lokalhistorien fenger tydeligvis folk, og<br />

fascinasjonen over å vandre i historien synes økende blant<br />

bygdafolket og historieinteresserte utßyttere. Slik Støren museum<br />

og historielag ser det, er disse vandringene der de oppsøker det<br />

historiske i lokalsamfunnet en glimrende pedagogisk øvelse i<br />

arbeidet for å ta vare på lokalhistorien.<br />

Onsdag 02.06.04<br />

Kirkegårdsvandring - Støren kirke<br />

Gravminnene på kirkegården blir tema for denne vandringa.<br />

Oppmøte Støren kirke kl. 18.00<br />

Lørdag14.08.04<br />

Historisk vandring fra Blåola (Endalen) til Finntjønnan.<br />

I Finntjønnan-området setret Sørstu Haukdal i mange år.<br />

Vi følger seterveien langs med elva Ena fram til setra.<br />

Oppmøte: Støren museum kl. 10.00<br />

Blåola /Endalen) kl. 11.00<br />

Onsdag 01.09.04<br />

I år er det 140 år siden Størenbanen ble åpnet. Dette jubileet<br />

markerer vi med ei vandring til verksted- og stasjonsområdet på<br />

Støren. Vi besøker Bygget, Støren stasjon og Verkstedet.<br />

Oppmøte: Støren stasjon kl. 18.00<br />

Onsdag 16.06.04<br />

Historisk vandring i Nordbjørgja-området (Rognes).<br />

Gårdshistorie, bosetting, heimsetrene til Folstad-gårdene<br />

og stedsnavn vil være <strong>no</strong>en av temaene for turen.<br />

Oppmøte: Støren museum kl. 18.00 / Bjørgja (Rognes) kl. 18.30<br />

Onsdag 23.06.04<br />

Historisk vandring i Haukdalsgrenda.<br />

Turen går fra Synnerløkkja til Amdal. Vi ser nærmere på kulturlandskapet<br />

og bosettinga i grenda.<br />

Oppmøte: Støren museum kl. 18.00<br />

Sørstu Haukdal kl. 18.15<br />

Bildet er fra ei historisk<br />

vandring i fjor - fra Bjørgja<br />

(Rognes) til Røttum<br />

Õ«´¬«®¿®®¿²¹»³»²¬ º±® ¼»¹á<br />

Óß×<br />

ðëòðëò<br />

Õ«´¬«®µª»´¼ °” ͵”®ª±´´ Ó«­»«³ò Õ´ ïçòíðòÕ”­»®· ±³ »®²¾¿²»<br />

ªñ Ø¿²­ Ñò ͪ»·¿ô ­¿²¹ô ³«­·µµô µ¿ºº»­¿´¹ò<br />

ðëòðëò Í´·°»µª»´¼ Ч®·¬¬»² °” Ó»´¼¿´ ª·¼»®»¹”»²¼» º®¿ µ´ ïèóîîò<br />

Ó»¼´»³­³a¬» Ч®·¬¬»² ³»¼ °®±¹®¿³ º®¿ µ´ò ïçòíð<br />

ðéòðë Ø»´´¾·´´·»­ Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />

ðèòðë þÕ¿¬¬»®þ ó ¾¿´´»¬¬º±®»­¬·´´·²¹ Ô»²»­ Ü¿²­»²¬»®ô<br />

Ñ°°¼¿´ Í¿³º«²²­¸«­<br />

ðèòðëò þØ«­¿ º±®¬»´´»®þò ͬ±®¬ ¿®®¿²¹»³»²¬ °” Ó»´¼¿´ Þ§¹¼»³«­»«³<br />

ðçòðë þÕ¿¬¬»®þ ó ¾¿´´»¬¬º±®»­¬·´´·²¹ Ô»²»­ Ü¿²­»²¬»®ô<br />

Ñ°°¼¿´ Í¿³º«²²­¸«­<br />

ïëòðë þq²­µ»µ±²­»®¬»²þ ³ñΫ¬» ì Í¿²¹ ±¹ ®»ª§´¿¹ô µ´ îðòððô<br />

͵±¹¬«²ô Ú¿¹»®¸¿«¹<br />

ïëòðë Ú»­¬ °” °´¿¬¬»² °” Ôaµµ»² µ´ îïóðï ³»¼ Ì»®» ̧­´¿²¼ò<br />

ïéòðë þq²­µ»µ±²­»®¬»²þ ³ñΫ¬» ì Í¿²¹ ±¹ ®»ª§´¿¹ô µ´ îðòðð<br />

͵±¹¬«²ô Ú¿¹»®¸¿«¹<br />

îîòòðëò Ÿ¹» ß´»µ­¿²¼»®­»² · Þ«¼¿´ Ú´»®¾®«µ­¸«­ ó Ò±®¹»­¬«®²»­¬¿®¬<br />

îíòðëò ̱°°¬®·³¬«® Îa®¿µ²·°»²ô ͵»®ª» µ´ ïïòðð<br />

îíòðë ͳ”­°·±²»® · íóÜô µ´ ïèæððò Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

îêòðëò Þ»®¹³¿²²­º±®«³ô Ôaµµ»² µ´ ïçò Þ«­­¬«® ¬·´ Ò§°´¿­­»²ò<br />

ÍßÒÍ ´¿¹»® ¹®·´´³¿¬<br />

îèòðë Ÿ°²·²¹ ±¹ «¬»µ±²­»®¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ ïèòððô ̱®¹»¬<br />

îèòðë ß°»­ ú Þ¿¾»­ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îíòððô Ò±® ú Ò‘<br />

îèòðë Í·´» Ò»®¹¿¿®¼ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îïòððô<br />

Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />

îçòðë ˬ»µ±²­»®¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïìòððô ̱®¹»¬<br />

îçòðë Ê·´´» q®² Õ®·­¬·¿²­»² ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ µ´ïîòðð ô ̱®¹»¬<br />

îçòðë Ö¿¹¿ Ö¿¦¦·­¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îîòððô Ò¿¬¬µ´«¾¾»² °” Ò±®<br />

îçòðë Ò¿¬¬¿³ °” ̱°°»² ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îìòðð<br />

̱°°®»­¬¿«®¿²¬»² °” رª¼»² øïïîë ³±¸÷<br />

îçòðë Ù®¿¬·­ º»­¬·ª¿´º®±µ±­¬ ³ñÖ¿ÆƳ¿ÆÆa®»²» ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´<br />

ïðòðð Ú»­¬·ª¿´­½»²»² °” ̱®¹»¬<br />

îçòðë Ö¿ÆƳ¿ÆÆa®»²» ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïêòððò Ô±¾¾§À² °” Ò±®<br />

îçòðë Ú®±¼» ̸·²¹²b­ ³ñÙ¿³´» Í¿²¼ª·µ¿ ͬ±®¾¿²¼ õ<br />

Í«­¿²²» Ú«¸®ñÍ©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îðòíðò Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />

îçòòðëò д¿¬¬º»­¬ Þa®² α­»²­¬®a³ò óÍ«°°±®¬æ Ì»¨¿­ò<br />

íðòðë<br />

Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

Ù®»¬» ͪ»²­»² ³ñÚ»­¬·ª¿´µ±® ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïçòíðò<br />

Ñ°°¼¿´ Õ·®µ»<br />

íïòðëò þД µ·®µ»ª»·þ P ª¿²¼®·²¹ °” ¹¿³´» µ·®µ»ª»·»® · Þ«¼¿´»²<br />

ÖËÒ×<br />

ðïòðêò Í»­±²¹”°²·²¹ °” ÑÎÕÔß ×²¼«­¬®·³«­»«³<br />

ðîòðê Ó»²­ ª· ª»²¬»® °” µ«´¬«®¸«­æ λ¹·±²µ±²­»®¬ò<br />

Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

ðíòðêò Ù®a²¬ ´±°°»³¿®µ»¼ ¸±­ ο¹²¸·´¼ Þ±®½¸­»²·«­ô Ó»´¼¿´ µ´ ïçòíð<br />

ðëòðê Ó»²­ ª· ª»²¬»® °” µ«´¬«®¸«­æ Ù»­¬»µ±²­»®¬ô ÑÓÓ<br />

ðêòðêò Ù®¿«¬¼¿¹ °” Ÿò Ì»³¿ ß­¬®·¼ Õ®±¹ Ø¿´­»ò Ø·­¬±®·»´¿¹»¬ ¸¿®<br />

«²¼»®¸±´¼²·²¹­µª»´¼ ±³ ¬»³¿»¬ò<br />

ðêòðêò Ñ´¿ª­µ´»·ª¿¬«®ô Õa²²¿² ¹®«­¬¿µô µ´ ïçòðð<br />

ðéòóïíòêò Ö«¾·´»«³­«µ» º±® Þ«¼¿´ µ·®µ» P îëð ”®ò<br />

ðçòðêò Õ±²­»®¬ ³»¼ µ«´¬«®­µ±´»² · ÓòÙò<br />

ðçòðêò Õ«´¬«®µª»´¼ °” Ë´¾»®¹»¬ô Ó»´¼¿´<br />

ïðòðêò Ë®º®¿³ºa®·²¹ ¿ª ¾»­¬·´´·²¹­ª»®µ Þ«¼¿´ µ·®µ»ô<br />

ïïòðêò Õ«´¬«®µª»´¼ Þ«¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­ô<br />

ïïòóïíòêò Õ±®°­­¬»ª²» þÕ§µµ»´·óµ±®°­þ ³ñ ½¿ ïððð ¼»´¬ò ͬa®»²¸¿´´»²<br />

ïîòðêò д¿¬¬º»­¬ б­¬¹·®±¾§¹¹»¬ò Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

ïíòðêò Ú»­¬¹«¼­¬»²»­¬» ³»¼ ¾·­µ±° Ú·²² É¿¹´»ò Þ«¼¿´<br />

ïïòðê Ú§´µ»­­¿²¹»®­¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />

ïïòðê Ѻº»²¬´·¹ º»­¬ ³ñß®²­¬»·²­ô µ´ îïòððò Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬­¸¿´´<br />

ïîòðê Ú§´µ»­­¿²¹»®­¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />

ïíòðê Û³¾®»¬³¿®­»²ô Ñ°°¼¿´<br />

ïíòðê Ú§´µ»­­¿²¹»®­¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />

ïêòðêò Þ»®¹³¿²²­º±®«³ µ´ ïçò Χ¼¼·²¹ ±¹ µ¿ºº»µ±­ ª»¼ Ô·¿¸¿«¹»²<br />

ïèòðê Ú»´´¬«®æ Ô±­´·¿ P Í·­­·¸a¿ô Ñ°°¼¿´<br />

ïèòóîðòðêò Þ»®¹³¿²²­¼¿¹»²»ô Ôaµµ»²<br />

ïèòóîðòêò Ú®·´«º¬­ó±¹ ¿µ¬·ª·¬»¬­¼¿¹»® ³»¼ ±³º¿¬¬»²¼» ±°°´»¹¹ò<br />

ͬa®»²¸¿´´»²<br />

ïèòóîðòêò Í¿²¹»®­¬»ª²» · Ò±®¹»­ Õ±®º±®¾«²¼ qª®» Ù¿«´¼¿´ò<br />

Í·²¹­”­ ­¿³ºò¸«­ ñµ«´¬«®¿®»²¿<br />

ïèòðêò д¿¬¬º»­¬ ß¾­±´«¬» èðù­ò Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿ò<br />

ïçòðê Ø«²¼»«¬­¬·´´·²¹ µ´ ðçòððò Ñ°°¼¿´ Í»²¬®¿´­µ±´»¿²´»¹¹<br />

ïçòðê Ю±­»µ¬µ±®»¬ ó þλ´±¿¼»¼þ Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬­¸¿´´<br />

îðòðêò ̱°°¬®·³¬«® Þ®»²²º»´´»¬ô Î×Ó× Þ»®µ”µô µ´ ïïòðð<br />

îðòðê Ø«²¼»«¬­¬·´´·²¹ô µ´ ðçòððò Ñ°°¼¿´ Í»²¬®¿´­µ±´»¿²´»¹¹<br />

îðòðê Û´¹­¬»ª²» Ì®±´´¸»·³­º»´¬»² Ñ°°¼¿´ ­µ§¬»¾¿²»<br />

îðòðê Ю±­»µ¬µ±®»¬ ó þλ´±¿¼»¼þ Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬­¸¿´´<br />

îïòóîêòêò Ê»²²­µ¿°­¾»­aµ · Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ º®¿ Ô¿²¹” µ±³³«²» ·<br />

Ü¿²³¿®µò<br />

îêòðêò Ú¿³·´·»¼¿¹ · Õ´b¬¸»·³ò Þ«¼¿´»²ò Õ´ ïïóïêò<br />

îêòðêò д¿¬¬º»­¬ ØÛÔÔÞ×ÔÔ×ÛÍò Í«°°±®¬æÊa³³a´¼¿´»²­ Íó´¿¹ò<br />

Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

îéòðê Þ¿®²¿­ Ì«®´¿¹æ Ê·±²¹»² P ͵”°µ±´´»²ô Ñ°°¼¿´ µ´ ïðòðð<br />

ÖËÔ×<br />

ðîòóðíòðéò Ú¿¹»®¸¿«¹¼”¹¹”² îððìò Ú¿¹»®¸¿«¹<br />

ðíòðéò д¿¬¬º»­¬ ³»¼ Êa³³a´¼¿´»²­ Íó´¿¹ò Õ´b¬¸»·³ô Þ«¼¿´»²<br />

ðìòðé Ù«²²»­³¿®µ¿ P Ü¿³¬a²²¿ò Ñ°°³a¬»ªñ ÛòÓò Õª¿³ µ´ïçòðð<br />

ðìòðé Ú¿¹»®¸¿«¹¼”¹¹”² îððìò Ú¿¹»®¸¿«¹<br />

ðìòðé Ÿ°»² ¼¿¹ °” Ñ°°¼¿´ Þ§¹¼»³«­»³ò Õ´ ïîòðð ó ïéòðð<br />

Ñ°°¼¿´ Þ§¹¼»³«­»«³ô Ú»´´µ”­¿<br />

ðçòðéò д¿¬¬º»­¬ Ô¿­­» ͬ»º¿²¦ò Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

ïïòðé ̱°°¬®·³¬«® Ü·¹»®¸a¿ô ±°°³a¬» ª»¼ λ²²»¾« Ò»¼®» µ´ ïïòðð<br />

ïìòóïèòðé Ô¿²¼­º»­¬·ª¿´»² · ¹¿³³»´¼¿²­³«­·µµô Ñ°°¼¿´<br />

ïêòóïçòðé ÒÓ · º»´¬­µ§¬·²¹ °·­¬±´ô Ñ°°¼¿´<br />

ïéòðéò Ú±¬¾¿´´¬«®²»®·²¹ ³»¼ ±ººòº»­¬ · Þ«¼¿´ A»®¾®«µ­¸«­<br />

íðòóíïòðéò ͬ±®”­Ú»­¬·ª¿´»²<br />

íïòðé Ú»´´¬«®æ Ô»­¿ ó ͵¿³­¼¿´»² ó ͬ±®­µ®§³¬»²<br />

ßËÙËÍÌ<br />

ðïòðè ܱª®»º»´´­³¿®­»²<br />

ðéòðèò д¿¬¬º»­¬ É×ÙÉßÓò Í«°°±®¬æ Ö¿½µò Í·²¹­”­ µ«´¬«®¿®»²¿<br />

ðèòðè Þ¿®²¿­ Ì«®´¿¹æ Ú¿³·´·» ±¹ ­»¬»®¬«® ¬·´ Ñ®µ»´­a»²ò Õ´ ïðòðð<br />

ïíòóïëòðè λ²²»¾«³¿®¬²¿²ô Þ»®µ”µ<br />

ïìòðèò д¿¬¬º»­¬ ³»¼ Ô¿­­·» ¿²¼ ¬¸» Ô¿¼­ò Õ´b¬¸»·³ô Þ«¼¿´»²<br />

ïèòðèò Þ»®¹³¿²²­º±®«³ µ´ ïç · ײº±®³¿­±²­­»²¬»®»¬ò Ñ®¼ºa®»® ß®²» Ôò<br />

Ø¿«¹»² ­²¿µµ»® ±³ þÓ»´¼¿´­­¿³º«²²»¬­ º®¿³¬·¼þò<br />

îïòðèò þÌ¿ ­¿²­»² °” Ú®·´­a»²þô Ó»´¼¿´<br />

îîòðè Þ¿®²¿­ Ì«®´¿¹æ ̱ª¿¬²¿ · ͬ±®´·¼¿´»²ò Õ´ ïðòðð<br />

îîòðèò ײ²»®¼¿´»² P ײ²»®¼¿´­¸±®²»¬<br />

îëòðè Ó§²¬ ±¹ º®·³»®µ»¿«µ­±² µ´ïçòíðò Ü®·ª¿ Õ®± ±¹ ­¬»·²­»²¬»®<br />

îçòðè Þ¿®²¿­ Ì«®´¿¹æ Ú¿³·´·»¬«® · Ÿ³±¬­¼¿´»²ô Ñ°°¼¿´ µ´ ïðòðð<br />

Utgiver: VOLDs FotoGraske AS - tlf 72 42 76 66

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!