Þ»aµ¿¼®»»æ Îa¸³» Ù”®¼ô Ñ®µ¿²¹»® ¬´º éî ìè íè ðð ó º¿¨ éî ìè íè ðï ó »°±¬æ ±®µ¿²¹»®àµ±²¬±®°´¿²ò²± ïî Õ«´¬ ðîóîððì ÊÚ ·¼» ïî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Sesongstart ved ORKLA Industrimuseum Nå går snart startskuddet for en ny sesong ved ORKLA Industrimuseum. Vi starter hovedsesongen den 1. juni med ordinære åpningstider både på Informasjonssenteret, i Gammelgruva og på Thamshavnbanen. I år som tidligere varer sesongen ut august og det bør være anledning for alle å få med seg spennende opplevelser på Løkken Verk. Selv om sesongen ikke starter for fullt før i juni er det mye som skjer før dette. I mai begynner chartertraÞkken ved ORKLA Industrimuseum for fullt og vi har barnehage- og grunnskoledager den siste uka i mai. Utover sesongen vil det også bli arrangementer både i Gammelgruva og på Informasjonssenteret med Festforestilling i Gammelgruva den 25. juni som et stort høydepunkt. Da markeres 350 årsjubileet for starten av gruvedriften på Løkken Verk. For nærmere informasjon om åpningstider og arrangementer kan dere besøke våre nettsider på www.oi.<strong>no</strong> eller kontakte oss på telefon 72 49 91 00. Ì®±´´³¿²² ³»¼ ¬®» Sivert Liabø har gammelskulen, like ved krysset der Vikaveien tar av fra veien Oppdal Sunndal, som bosted og verksted. Med skarpe skjærejern tryller han fram nydelige roser, Þgurer og annen trekunst. Med bakgrunn i Hjerleids Husßidsskole, egen kreativitet og stå på vilje, har han skapt seg et levebrød innen faget kunsthåndverk. Sivert er fødd på garden Hullberget (Hælberje) på østsida av Driva. Plassen var et av de mest avsidesliggende gardsbruk i hele fylket, med forsering av en stupbratt dal og ei elv for å nå fram til skule, butikk og post. Garden vart berømt for heisa<strong>nr</strong>etninga som vart bygd i 1960 fra toppen av Gråura. Heisen er ei kasse som går på trinser etter en wire som er spent høgt over juvet, med Driva som ei stripe langt <strong>ned</strong>e i botnen. I 1988 Þkk garden ny vei på østsida av elva og er nå museum, med muligheter for utleie og servering. En drøm er å få mer tid til vedlikehold, leietilbud og omvisning. Men det ligger mye arbeid og lite øko<strong>no</strong>mi i slik virksomhet, mener Sivert. Det var før siste skuleåret mitt heisen over Driva vart bygd, minnes Sivert, og heiskassen som var beregna til varetransport vart etter nøye vurdering nytta som skuleskyss. Seks minutter til bygds var et e<strong>no</strong>rmt framskritt mot kjerreveien som gjekk <strong>ned</strong> gjen<strong>no</strong>m bratte lia til Driva, med bru over, og nye styggbratte bakker opp til hovedvei og skule. Vi hadde <strong>no</strong>k en ensom oppvekst, men lærte tidlig å "trøt" oss sjøl, sier Sivert. Interessen for treskjæring kom ikke fra heimen, far og bestefar var ßinke snekkere, men de drev ikke med kunstskjæring. Det var først etter at far ble pensjonist, og de gamle hadde vinterbolig hos Sivert og samboeren, han satt her og skar ut bilder, minnes Sivert. Men at far også hadde genene og handlaget, viser bildene på veggen i nydelig treskurd . Det var på framhaldsskulen med den kjente treskjæreren Sivert Fossheim som lærer, at unggutten Þkk syn for tre til produktskaping. Læreren såg <strong>no</strong>k handlaget med skjæreredskapen, og bakka opp eleven. "E fekk ti et sett me jarn frå Utstyrsmagasinet for 7,50", minnes Sivert. Senere Þkk han skikkelige jern av slektningen Sjur Jamtsæter, og skar mye til tidtrøyte i ungdommen. Etter år med gardsarbeid og militærtjeneste gjekk han to år på Hjerleids Husßids- Õ«´¬ ðîóîððì skule på Dovre. Der lærte jeg meg å tegne sjøl, og det er grunnlaget for den som vil skape produkter med egen sjel, sier Sivert. Det er også mye mer givende å skjære etter egne tegninger. Fortsatt var treskjæring hobby, og Sivert var ansatt på Langklopp/Halgunset. Senere slo han og en kompis seg sammen til et Þrma for ferdighusbygging. Men etter ei tid "vart e lei tå å bank spikar", sier Sivert. Da Oppdal kommune averterte gamle Nerhol skule for salg kom ideen om et levebrød av trearbeid. Her var det plass <strong>no</strong>k både til bolig og verksted. Brukte billige maskiner ble innkjøpt etter behov og øko<strong>no</strong>mi for investering. Sivert har stor spennvidde i produksjon av enkeltting, serieproduksjon har han lite sans for. Han lager mye på bestilling, møbler, skap, kister, speilrammer og småting av forskjellige slag. Da vi var på besøk var han godt i gang med bord og langbenker for en hytteeier. Restaurering av gammelt har han også en del av. På spørsmål om markedsføring sier han at det i tillegg til bestillingsoppdrag går mye på bekjentskaper og jungeltelegraf. For <strong>no</strong>en år siden startet vi et fellestiltak under navnet Oppdal Håndverk, som samordnet produserte i kommunen, og sto bak en felles brosjyre. Nå er aktiviten i dette samvirket mindre. I tillegg til egen produksjon er Sivert, hver onsdag, lærer i treskurd for en gjeng pensjonister fra Oppdal og nabokommunene. Oppdal Pensjonistforening er primus motor bak tiltaket, med støtte til undervisning gjen<strong>no</strong>m AOF. Dette er det mye arbeid med. Han må lage emnene, tegne på, og montere ferdig når "elevene" har utført treskurden. Et forsiktig spørsmål til slutt om hva Sivert rekner som sitt mesterverk gir følgende svar. "En littin teng kainn bli et mesterverk når deinn såm fæ dæ bli skikkele gla". Men Sivert må in<strong>nr</strong>ømme at skapet på denne sida malt av Raymond Dørum står høyt på lista over ting han sjøl er godt fornøyd med. Teskt/foto: Arne Lundaløkk ïí ÊÚ ·¼» ïí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Change language