Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

More documents

Recommendations

Info

Ôaµµ»² Ê»®µ Det begynte i 1652. En omreisende skredder fant malmen etter å ha sparket bort mose på berget der han falt for fristelsen for å legge seg til å sove. To år gikk, og så var eventyret i gang; gruvedriften startet på Løkken Verk sommeren 1654. 333 år senere, 10. juli 1987, var det slutt på den drivverdige malmen. 25 millioner tonn kobberholdig svovelkis var tatt opp fra dypet. Et stort industri- og nanskonsern var bygd på verdiene Bergmannen tok ut av fjellet på Løkken Verk. I likhet med andre bergverk Þkk også gruva på Løkken Verk kongelig privilegium. Eneretten til tømmer og ved, samt retten til å pålegge skogeierne hogst og transport kom godt med. Verket hadde et svært stort behov for ved til fyrsetting i gruva, samt trekull for smelting av malmen ved smeltehyttene på Svorkmo og ved Grutseter. Hyttene ble tatt i bruk i 1656 og 1664 - sistnevnte etter at Høidal gruve var kommet i drift. Kobberverksdriften ved Løkken Verk varte i ca 200 år med sterkt varierende produksjon. Etter at smeltehyttene ble nedlagt, ble malmen eksportert som ren malm der særlig svovelet var viktig. I 1860-årene kom også Dragset Verk, 10 km vest for Løkken, i gang. Bak denne driften stod Örkedals Mining Company, etablert av Marentius Thams på Orkanger og Chr. Salvesen i Skottland. Foruten Dragset kjøpte selskapet også en del mindre forekomster, og drev på disse i kortere perioder. I 1896 overtok Örkedals Mining Company også gruva på Løkken. Industriell drift På denne tiden fattet Christian Thams, sønn av Marentius, interesse for gruvedriften. Sammen med Chr. Salvesen etablerte han i 1898 Chr. Salvesen & Chr. Thams"s Communications Aktieselskab. Formålet med selskapet var å bygge og drive en jernbane mellom gruva og havna ved Orkanger. Det var nødvendig for å kunne etablere gruvedrift i industriell skala. Parallelt med jernbaneplanene ble det arbeidet med etablering av et nytt gruveselskap. I 1904 så Orkla Grube-Aktiebolag dagens lys med Christian Thams som den drivende kraft. Dermed startet en av den tids største industriutbygginger i Norge. I løpet av noen få år skulle et helt samfunn etableres med alle de funksjoner som krevdes. Gruveselskapet stod som bygger og driver av så vel produksjonsanlegg, boliger, hotell, skole, kirke, butikk, veger, vann- som kloakk- og elektrisitetsnett. Utbyggingen var svært kapitalkrevende, og aksjekapitalen i Orkla måtte utvides ßere ganger de første årene. I 1905 kom således Wallenbergfamilien i Stockholm inn på eiersiden, og Wallenbergene kom til å ha betydelig eierinteresse og innßytelse i selskapet helt fram til 1977. îð Med Orklas inntreden kom også ny teknikk i bruk i gruva. Elektrisk kraft kunne tas i bruk etter at Skjenaldfossen kraftstasjon stod ferdig i 1906. Luftdrevne boremaskiner ble tatt i bruk i 1908, og hesten Þkk avløsning av Thamshavnbanen da denne åpnet samme år. Gruvedriften på Løkken Verk hadde tatt spranget over i den industrielle tidsalder. Parallelt med utbyggingen av anlegg og klargjøring av gruva pågikk en omfattende kartlegging av malmforekomsten. Dette arbeidet ga frukter, og selv de mest optimistiske prognoser viste seg å slå feil. Løkkenmalmen var én av verdens største forekomster av kobberholdig svovelkis. Dette ga støtet til en ny stor utbygging. Et nytt oppredningsverk stod ferdig i 1913, og en ny sjakt, Wallenberg sjakt, ble åpnet i 1916. Orklaprosessen Fortsatt ble malmen eksportert for smelting i utlandet, men i 1920-årene ble det utviklet en prosess for utvinning av elementært svovel og kobberskjærsten. Denne prosessen, Orklaprosessen, ble tatt i bruk ved et nybygd kissmelteverk på Thamshavn. Senere ble verket utvidet og tok unna 2/3 av årsproduksjonen, som i 1937 nådde sin topp med 562.000 tonn kis. Elementært svovel, skjærsten samt usmeltet kisen ble solgt til Tyskland som på denne måten Þkk store tilførsler av viktige råstoffer. 2. verdenskrig Da 2. verdenskrig brøt ut, førte dette salget til at norske myndigheter i London forsøkte å sette en stopper for gruvedriften på Løkken Verk. Norske sabotører ble satt inn og ved en rekke aksjoner i årene 1942 - 1944 ble omformeren og de ßeste elektriske lokomotivene på Thamshavnbanen sprengt. TraÞkken på banen måtte da opphøre, og dermed stanset også eksporten fra Løkken Verk. I gruva og separasjonsverket var produksjonsutstyret nedslitt etter fem år med krig, men i 1950 var produksjonen i gang igjen for fullt. Da var også et synk/ßyt- og ßotasjonsanlegg for å ta ut gråberget tatt i bruk. I 1950-årene ble det igangsatt en omfattende kartlegging av forekomsten. Gjennom dette arbeidet ble en forlengelse av hovedmalmen funnet i 1957. For avbygning av denne delen av forekomsten ble Astrup sjakt bygd. Den var først en 600 meters undersøkelsessjakt fra nivå 311, men ble forlenget opp i dagen som produksjonssjakt i 1972. Astrup var en moderne gruve der dieseldrevne kjøretøyer og hydrauliske borerigger overtok mye av det tunge kroppsarbeidet som bergmannen tidligere hadde hatt. To år etter at Astrup gruve stod ferdig måtte produksjonen legges om. Endrede markedsforhold gjorde at det ikke lenger var Fyrhauerne som drev med fyrsetting hadde et hardt og umenneskelig slit med en evig kamp mot hardt berg, sur røyk og tung stein....... marked for svovel fra Løkken Verk. Det ble derfor bygd et helt nytt anlegg for selektiv ßotasjon der det ble produsert kobber- og sinkkonsentrat. Sølvet i malmen fulgte da med kobberet og utgjorde i perioder opptil 7 % av salgsinntektene. Finske eiere Fra 1981 ble driften videreført av Løkken Gruber A/S & Co, som Orkla og det Þnske gruveselskapet Outokumpu etablerte. Kobberkonsentratet ble deretter smeltet ved Outokumpus anlegg i Finland, mens sinkkonsentratet gikk til Odda for smelting. Arbeidet med malmleting fortsatte utover i 1970- og 1980-årene, og hele området rundt Løkken Verk ble undersøkt uten at det ble funnet nye drivverdige forekomster. Dermed ble det sommeren 1987 satt punktum for 333 års drift. Omstilling At det ville gå slik, kom ikke som noen overraskelse verken på bedriften eller for samfunnet omkring. Allerede ti år tidligere hadde Orkla og Meldal kommune innledet et samarbeid om næringsutvikling for å skape nye arbeidsplasser. Dette arbeidet ble intensivert i 1987, og i en treårsperiode ble det etablert ca 200 nye arbeidsplasser. Omstillingsprosessen etter gruvedriften på Løkken Verk ble tilført betydelige midler både fra Næringsdepartementet og fra Orklakonsernet, og var også aktivt støttet av de ansattes organisasjoner. Alle parter innså at det var slutt på den drivverdige malmen, og at man måtte gå sammen for å skaffe Løkkensamfunnet nye bein å stå på. Å omstille gruvesamfunnet gikk derfor uten de store slagene mange andre industristeder har opplevd. Tiltak mot forurensning 333 års drift hadde imidlertid satt spor etter seg, og avrenningen fra gruveområdet førte til et betydelig forurensningsproblem i Orklavassdraget Dette ble løst ved at hele området der det var deponert masse fra gruva ble drenert med et omfattende grøftesystem. Forurenset vann blir nå ledet inn i Gammelgruva der det skjer en kjemisk og bakteriologisk prosess. Når vannet kommer inn i gruva inneholder det 300 mg kobber pr. liter, men når det pumpes ut igjen om Wallenberg sjakt er kobberinnholdet redusert til 2 mg pr. liter. Vannet er da så rent at det kan slippes direkte ut i elva. Denne selvutviklede metoden å håndtere forurensningsproblemet på er svært rimelig både i anlegg og drift, og har vakt internasjonal interesse. Da anlegget stod ferdig i 1996, ble det satt et endelig punktum for gruvevirksomheten på Løkken Verk, og Løkken Gruber A/S & Co ble da slettet fra Þrmaregisteret. En æra var over! Av Bjørn Tokle Õ«´¬ ðîóîððì ÊÚ ·¼» îð O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
íëð ”® Jubileum hele året Bergmannsstatuen ble gitt som gave til Orkla Grube-Aktiebolag ved 300-årsjubileet i 1954. På sin plass foran ORKLA Industrimuseum står Bergmannen og vitner om gamle tiders storhet ved Løkken Verk. Bergmannen er også en symbolÞgur i dagens Orkla-konsern og er konsernets synlige bevis på at røttene er på Løkken Verk. - Løkken Verks 350-årsjubileum blir markert med ßere arrangementer gjennom året. I motsetning til det som skjedde i 1954 da Orkla Grube-Aktiebolag markerte 300 årsjubileet vil det denne gangen ikke bli ett kjempearrangement, men ßere markeringer spredt gjennom året, forteller jubileumsansvarlig Bjørn Tokle. Thamshavnbanen var landets første elektriske jernbane og transporterer turister også i sommer, 96 år etter at den ble åpnet. Ñ®µ´¿ ×²¼«¬®·³«»«³ De første initiativ for å bygge opp en samling som viste utviklingen i gruvedriften på Løkken Verk, ble tatt i 1930-årene. Da ble en del eldre utstyr samlet sammen og stilt ut i en bedriftsintern utstilling. Femti år senere ble det for alvor fart i arbeidet. I dag fører Orkla Industrimuseum bergverkstradisjonene videre. Bergverksmuseet Sommeren 1982 ble denne samlingen åpnet for publikum i den gamle Fraktgodsbygningen på Løkken stasjon. Gjenstandssamlingen fra 1930-årene var da supplert med bilder, steinprøver og kart, og ga en interessant og spennende oversikt over gruvedriftens utvikling. Bak Bergverksmuseet stod Orkla og Løkken Gruber. Thamshavnbanen Året etter, 10. juli 1983, åpnet Thamshavnbanens Venner Thamshavnbanen som museumsjernbane på strekningen Løkken Verk - Svorkmo. Jernbanen hadde sin utgangsstasjon rett utenfor døra til Bergverksmuseet, og tilbudet til publikum var med ett betydelig utvidet. Det samme var muligheten for å øke antall besøkende. Gammelgruva Så gikk nye to år. 22. juni 1985 var det klart for å invitere publikum til selve juvelen i Løkken Verks gruvehistorie - Gammelgruva. Takket være midler fra selskapet, samt en del arbeidskraftmidler, var det klargjort en nesten kilometerlang rundttur i de eldste delen av gruveområdet. Midt på rundtturen kommer man til Fagerlisalen, en kjempehall med et areal på hele 1200 kvm og en takhøyde på 13 meter. Orkla Industrimuseum Året etter at Gammelgruva ble tatt i bruk, ble stiftelsen Museene på Løkken etablert som driftsorganisasjon for de tre museumsenhetene. Õ«´¬ ðîóîððì Chr. Thams etablerte Orkla Grube-Aktiebolag i 1904 og startet en av den tids største industriutbygginger i Norge. Thams ledet Orkla fram til 1910 da han ßytett til utlandet. Stiftelsen endret navn til Orkla Industrimuseum i 1995, og har overtatt de funksjoner Orkla og Thamshavnbanens Venner hadde i starten. Museet er nå ett av fem fylkesmuseer i Sør-Trøndelag, og får dermed offentlig støtte. Orklakonsernet føler imidlertid betydelig ansvar for sin historie, og har vært museets største bidragsyter både til investeringer og drift, ikke minst gjennom aktiv satsing i omstillingsprosessen. Museet hadde i 1999 11 fast ansatte og ca 24.000 besøkende og er blitt et «fyrtårn» i reiselivsnæringen i Trøndelag. Dagens tilbud Siden etableringen har museet vært i stadig utvikling og utvidelse. Fraktgodsen på Løkken stasjon utgjør sammen med et nybygg museets Informasjonssenter med administrasjon samt utstillinger om bergverksdriften og om jernbanen. I jernbaneutstillingen er det også plass for banens Kongevogn og de to eldste lokomotivene. Toget kan kjøre direkte til og fra utstillingene. Informasjonssenteret har også en utstilling om Orklakonsernets grunnlegger, Chr. Thams, samt gründerens byste utført av Nils Aas. Kjørestrekningen på Thamshavnbanen er utvidet ßere ganger, og toget kjører nå til Bårdshaug. Togene kjøres med vogner fra banens åpning i 1908. Banen har også en nybygd restaurantvogn. I Gammelgruva er omvisningsrunden stadig forbedret og Fagerlisalen har mulighet for bevertning. Der er det også et sceneanlegg for konserter og teaterforestillinger. En rekke av landets fremste artister har opptrådt i Gammelgruva, som er blitt en meget populær konsertsal både for publikum og for artistene. Hallen har plass til 600 personer. Det første arrangementet har allerede gått av stabelen, konserten med Tore Johansen i Gammelgruva 16. april. Senere gjennom året vil det bli ßere arrangementer i gruva, blant annet med "Store Lille Lotto" med trioen Helle Ottesen, Jakob Margido Esp og Svein Wickstrøm. - Lattersalvene kommer nok til å runge i Gammelgruva søndag 29,. august, sier Tokle - Det er ellers lagt opp til ßere historiske foredrag og temavandringer i historisk miljø gjennom året. Det er foreløpig ikke fastlagt dato for disse arrangementene. Hovedarrangementet er imidlertid datofestet. Fredag 25. juni inviteres det til Festforestilling i Gammelgruva. Dette vil bli et sammensatt program der vi retter fokus på historien fra 1654 fram til dagens bruk av gruva, forteller Bjørn Tokle. - Vi vil ha et eget orkester under ledelse av Ronny Kjøsen. Det er lagt opp til mye sang og musikk, blant annet sanger fra bergmannsspelet "Løkkenbusen". Disse blir framført av Harald Garberg og Randi Furuhaug. Videre vil Meldal Songlag, som hadde konsert sammen med Åge Aleksandersen i vinter, bidra med noen av Åges udødelige perler. Også Kim Therese Furuhaugs stemmeprakt blir å høre, forteller Tokle. Vi skal også høre litt om Løkkenforfatteren Ingvald Svinsaas, og skuespilleren Arne O. Reitan skal lese fra romanen "I skyggen av et tårn". Videre kommer vi til å få møte skredderen som fant malmen, og Chr. Thams, som grunnla Orkla Grube- Aktiebolag, gjennom to tidsbilder. De to herrene spilles av Harald Garberg og Per Solem. Videre møter vi en ekte bergmann, og får innblikk i prosessene rundt nedleggingen av gruva i 1987, samt arbeidet med å skape ny virksomhet i etterkant. Videre vil gruvas betydning i den store sammenhengen, nasjonalt og globalt, bli understreket. - Alle detaljene rundt Festforestillingen er ikke klare ennå, men alt legges opp med sikte på at historien skal framstilles både i skjemt og alvor, gjennom tidsbilder, musikk og intervjuer. Billetter til forestillingen blir utlagt for salg ved Orkla Industrimuseum fra 1. juni, sier Bjørn Tokle. ÊÚ ·¼» îï O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Page 1 and 2: ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍ
Page 3 and 4: «Det gode liv» på Småbruket s.
Page 5 and 6: Midtre Gauldals kommuneblomst - Sø
Page 7 and 8: ³»²¬ º±® ¿´´» Rennebumar
Page 9 and 10: lilyst:-) på nett! www.blilyst.no
Page 11 and 12: Hva er kultur? (av lat. "dyrke, ple
Page 13 and 14: Sesongstart ved ORKLA Industrimuseu
Page 15 and 16: Vandring Kjentmannsmerket i Midtre
Page 17 and 18: "Husa forteller" åpen dag på Mel
Page 19: Samarbeid om musikal Det er litt uv
Page 23 and 24: Bygdetundagen på Haugen 24. juni e
Page 25 and 26: ÕËÔÌ«® ó°»®±²»² Fo
Page 27 and 28: ©©©ò¹¿«´¿ò²± Gaula Natu

Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?