Õ±²¬®±´´ ¿ª ¼·¬¬ ·´±¬¿´»¿²´»¹¹ Ÿ®´·¹ »´ò ìó”®´·¹ µ±²¬®±´´ ñ®»»®¬·B»®·²¹ ¿ª ·´±¬¿´»¿²´»¹¹ô ¬¿´»®ô ª·²ô °·´´ô ®»¼µ¿°»® ±¹ ¬·´¾»¸a®ò Ù±¼µ»²¬ ¿ª Ò±®µ Í»®¬·B»®·²¹ ¿ñò Bjerkli Landbruksservice Ñ´» ß®²» Îa¬¬«³ô éîçè Þ«¼¿´»² ¬´ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî Ù®»¬» º;® ïððòððð · ¬·´´»¹¹ ¬·´ °»²±²»² ت¿ ³»¼ ¼»¹á Þ»¬·´´ H µ ± ² ± ³· Í » ® ª · ½ » ÿ › ; º;® ¼« ¸»´° ¬·´ ; °¿®» ¬´ºæ ðéíðð ©©©ò³²ò²± - mer enn bare E-verk - Itillegg til å være din naturlige strømleverandør har vi: Butikk tilknyttet autorisert Installatør tilknyttet - radio - TV, video - parabolanlegg - komfyrer - kjøl- /fryseskap - elektriske husholdningsartikler - service på bruneog hvitevarer - installasjon av elektriske anlegg - ISDN-telefoni (sentraler/ apparater -datanettverk -alarminstallasjoner -kjøleanlegg/ varmepumper -vannbåren boligoppvarming è Õ«´¬ ðîóîððì ÊÚ ·¼» è O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
lilyst:-) på nett! www.blilyst.<strong>no</strong> ligger nå nettsidene til blilyst:-). På nettsidene Þnnes blant annet nyheter om blilyst:-), informasjon om de seks "lystområdene", bakgrunnsstoff og kontaktinformasjon. I dokumentarkivet legges det fortløpende ut møtereferater og handlingsplaner, og blilyst:-) tror at dette kan være til god nytte for de involverte og interesserte i blilyst:-). Ú®»¼®·µ ³»¼ ¬®±³³»²» Slørksteinen i Oppdal I tidligere tider hadde de veifarende som oftest bare sine føtter som fremkomstmiddel, og måtte således ta en hvil i blant. De hadde derfor sine faste hvile- og rasteplasser på forskjellige steder langs de gamle ferdselsårene, der man tok seg en matbit for å stille sulten og tørsten, og lot lemmene hvile. Ved den eldste traseen til den Gamle Kongevei <strong>no</strong>rd for Oppdal sentrum, ved Midtskogen, ligger en stein som har fått navnet Slørksteinen. Dette har vært en av disse faste rasteplassene, og det er vel ikke så unaturlig når en ser steinens fasong og plassering i terrenget. Fredrik Tøfte er 16 år og går på Oppdal Videregående. Linja er salg og service, men han kunne så gjerne ønsket seg ei ren musikklinje ved skolen. Musikk er hele livet for svaksynte Fredrik. Bandet hans, Repent, der han sjøl handterer trommene, gir ham mye glede. Med seg i bandet Repent har han Ole Magnus Breen vokal, Sverre Stenløkk gitar, Marius Håker gitar og Ivar Hagen Bøe bass. Bandet kan skilte med to års deltagelse i Ungdommens Kulturmønstring, der de begge åra gikk videre til en hederlig plassering i Fylkesmønstringa. Bandet beveger seg i musikkbildet Death Metal, og øver ßere timer hver helg. I sommer skal Repent spille inn demo, og Fredriks store framtidsdrøm er platekontrakt. Fredrik har de Þre siste åra gått på Oppdal kommunale musikk- og kulturskole med Halvar Mjøen som lærer. Fredrik kan lese <strong>no</strong>ter i skolesammenheng med litt hjelpemidler. Men fra plassen sin ved trommene, med <strong>no</strong>ter på stativ, strekker ikke synet til og han må spille etter gehør. Foreldrene Turid og Jostein har støttet meget godt opp om sønnen og spillevennenes musikkinteresse. "I starten hadde bandet peisestoggo i kjillarn som øvingslokale", sier mor Turid. Dette medførte til tider et turbulent lydbilde i oppholdsromma i etasjen over. Også de nære naboene hadde føling med "Death-sounden". Men da familien restaurerte gammelgarasjen passet de på å bygge med et lydisolert rom for øvingsformål. Ei god investering for alle sammen, sier mor Turid. Men legger til at både foreldre og unge musikere savner et opplegg i regi av Oppdal kommune. Et øvingslokale med god plass og muligheter for lys- og lydinstallasjoner. Ei stor opplevelse for Fredrik var da han Þkk tur sammen med venner til Oslo Spektrum og konsert med Metallica. Et band som Fredrik hører mye på i fritida. Til vinteren skal Fredrik søke på den rene musikklinja ved Gauldal Folkehøyskole, Trøndertun. Han håper å komme inn og gleder seg til det. Vi ønsker lykke til. Intervjuet er over, travle Fredrik skal på øvelse med Oppdal Juniorkorps, det er kvelden før årets store begivenhet «Stjer<strong>ned</strong>ryss». På dette festarrangementet får medlemmene ei stjerne for hvert deltakerår. Fredrik har allerede Þre stjerner, og blir i år den stolte eier av femårsmedalje. Dessuten er han og trommene med i samarbeidet Oppdal Juniorkorps Storband, Mussikkskolens Band og Lenes danseskole har, for oppsetning av musicalen Cats den 7. og 8. mai. Tekst/foto: Arne Lundaløkk Navnet Slørksteinen henger sammen med ordet slørk (slurk), som er et annet ord som er blitt brukt som betegnelse på taterne og omstreiferne som i sin tid vandret fra bygd til bygd. De hadde som regel med seg diverse småting og bruksgjenstander som var nødvendige i hverdagslivet på gårdene (gryteskrubber, visper, koster og lignende). Disse ble solgt eller brukt som byttemiddel for mat. Enkelte av slørkene kunne dessuten være spesialister på loddearbeide, og ble derfor redningen for mang en såret kaffekjele, lekk bøtte eller blikkspann som hadde gått opp i skjøten. Det var også de som fusket litt i faget som dyredoktor, og foretok kastrering av dyr på gårdene. Slørkene hadde gjerne sine særegenheter, og Þkk «utnavn» deretter - slik som Flæskfussin, Lang-Karl, Hesteskjærer- He<strong>nr</strong>ik, Keiseren og så videre. Det som gjør denne steinen spesielt interessant er at den er oversådd av in<strong>nr</strong>issede bokstaver og tall. Ettersom steinen består av et leirholdig materiale som det er lett å arbeide i, skar eller risset de farende inn sine initialer, dato, år eller lignende. Her er det årstall helt tilbake til 1650-tallet. Slørksteinen er derfor et verdifullt minne fra en forgangen tid i vår kultur, som de ßeste i dag er ukjent med. Når Slørksteinen fremdeles er beholdt, kan det være en følge av at en kortere strekning av Gamle Kongevei i sin tid ble omlagt forbi denne plassen. Dermed ble den liggende. Den har imidlertid ikke alltid fått ligge i fred. På 1940-tallet ble den forsøkt sprengt i stykker for å brukes som murstein, men det viste seg heldigvis at den var uegnet til det. Derfor ligger mye av steinen her fremdeles, sammen med <strong>no</strong>en løsbrutte steinstykker. Det Þnnes ßere indikasjoner på at dette kan ha vært et område hvor det var vanlig å ta en pust i bakken. Nedenfor veien ved veikrysset til lenger <strong>no</strong>rd, ligger en liten ßat haug som en forhøyning i terrenget. Dette er Magnilhaugen. Hva dette navnet kommer av, er ikke fastlagt, men en av teoriene går ut på at Magnilstavelsen stammer fra ordet «magna», som betyr styrke, forfriske eller mette seg. Om det er slik, tyder det på at også dette stedet tidligere har vært en gammel hvile- og rasteplass. I vår tid ville i så fall navnet antagelig vært Kvilhaugen eller ligende. Õ«´¬ ðîóîððì Fredrik Tøfte har de re siste åra gått på Oppdal Kommunale Musikk og kulturskole . Hentet fra Kjentmannsmerket i Oppdal. ç ÊÚ ·¼» ç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Change language