Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

More documents

Recommendations

Info

ÑÎÕÔß ×²¼«¬®·³«»«³ ó °»²²»²¼» ±°°´»ª»´»® °” Ôaµµ»² Ê»®µÿ Ÿ°²·²¹¬·¼»® · ¬·¼»² ïò «²· ó íïò ¿«¹«¬ ×²º±®³¿±²»²¬»®»¬ Ù¿³³»´¹®«ª¿ Ë¬¬·´´·²¹»®±³ ¾»®¹ª»®µó ±¹ »®²¾¿²»¼®·º¬»² Øª»®¼¿¹»® ðèæðð ó ïèæðð Ôa®¼¿¹ ó Ía²¼¿¹ïðæðð ó ïèæðð Ñ³ª·²·²¹»® · Ò±®¹» ³»¬ º¿®¹»®·µ» ¹®«ª» ß´´» ¼¿¹»® ïíæðð Ì¸¿³¸¿ª²¾¿²»² ó Ò±®¹» ºa®¬» »´»µ¬®·µ» »®²¾¿²» º®¿ ïçðè ïñê ó ïíñê ïìñê ó ïëñè ïñé ó íïñé ïêñè óîëñè Ía²¼¿¹ Ía²¼¿¹ ¬·ô ±²ô ¬± Ía²¼¿¹ º®¿ Ôaµµ»² ïìæíð ïïæðð ïíæðð ïëæíð ïëæðð ïìæíð ¬·´ñ º®¿ Íª±®µ³± ïìæëð ïïæîð ïíæîð ïëæëð ïëæîð ïìæëð ¬·´ Ú¿²²®»³ ïëæïë ïïæìë óóóóóóó ïêæïë óóóóóó ïëæïë º®¿ Ú¿²²®»³ ïëæíð ïîæðð óóóóóóó ïêæíð óóóóóó ïëæíð ¬·´ñ º®¿ Íª±®µ³± ïëæëë ïîæîë ïíæíë ïêæëë ïëæíë ïëæëë ¬·´ Ôaµµ»² ïêæïð ïîæìð ïíæëð ïéæïð ïëæëð ïêæïð Ø§¬¬»® ±¹ Ø¿¹»³a¾´»® ¬´ºò éî ìî éí îç éíçï Î»²²»¾« Ú±® ” ¾´· ³»® ¬·´¹»²¹»´·¹ º±® ¼»¹ô ó ¸¿® ª· º”¬¬ »¹»¬ ²»¬¬¬»¼æ ©©©ò¹»²·¼·¹»±°°¼¿´ó®»²²»¾«ò²± Í¿³³»²´»¹¹¾¿®» ¬®§µµ·³°®»¹²»®¬» ¾»²µ»®ô ¬±´»® ±¹ ¾±®¼ò Ð®aª a´ ó º·²² °®»³·»² °; ¼·² »¹»² ¾·´º±®·µ®·²¹ ó ¼« º;® ¬·° ±³ ¹·® ¼»¹ ´¿ª»®» º±®·µ®·²¹°®»³·» ó »´´»® °(® ± ±³ ¼»¬ ÜË»® ±°°¬¿¬¬ ¿ªÿ Î»¼µ¿°óñ¹»¬»¸§¬¬» ¿ª ª·´´³¿®µ°¿²»´ í¨î ³»¬»®ò Ô»ª»®» º»®¼·¹ ³±²¬»®¬ñ¾§¹¹»»¬¬ò Õa®» °” ´¿¬»¾·´ñ¬®¿µ¬±®ò Ì·´¾«¼°®· ïìòëððôó ´·¬¬ ²:®³»®» ó ´·¬¬ ¿²²»®´»¼» Ü»² °»®º»µ¬» º»®·»¾·´»²ÿ ©©©ò°»«¹»±¬ò²± ÐÛËÙÛÑÌ íðé ÍÉ ¹·® »²±®³ º´»µ·¾·´·¬»¬ô ³»² ¼»² ¬±®» ²§ó ¸»¬»² »® ´·µ»ª»´ ¹´¿¬¿µ»¬ ±¹ ¼» ¹®»²»´(» ¹´¿º´¿¬»²»ò Ì¿ ³»¼ ¼»¹ ¬¿²¼¿®¼«¬¬§® ±³æ © ¹´¿¬¿µ º®»³ ¬·´ ¿²¼®» »¬»®¿¼ ³»¼ ±´¹¿®¼·² © êµ±´´·±²°«¬»® ¬±¬¿´¬ ±¹ ¾®§¬»® º±® «¬µ±¾´·²¹ ª»¼ ¾®«µ ¿ª ¾¿®²»»¬» ·°¿¿»®»¬» º±®¿² © ¿«¬±³¿¬·µ µ´·³¿¿²´»¹¹ © ßÞÍó¾®»³»® ³»¼ ²(¼¾®»³»¿·¬¿²» © ¸(§¼»ó ±¹ ´»²¹¼»«¬»®¾¿®¬ ®¿¬¬ ±¹ ¸(§¼»ó © »´»µ¬®·µ ±°°ª¿®³»¼» ±¹ ®»¹«´»®¾¿®» ·¼»°»·´ © »´»µ¬®·µ» ª·²¼«»® º±®¿² ±¹ ¾¿µ © ª¿®³»»¬»® º±®¿² ±¹ ·²²¬·´ ë·²¼·ª·¼«»´´» ¾¿µó »¬»® © ÐÎ×Í ÚÎß ÕËÒ ÕÎ îëëòçððôóò Ð»«¹»±¬ íðé ÍÉ ´»ª»®» ³»¼ º´»®» ³±¬±®¿´¬»®²¿¬·ª»®ô ¾»²·² ±¹ ØÜ· ¬«®¾±¼·»»´ ±¹ ±³º¿¬¬»²¼» ¬¿²¼¿®¼ó ±¹ »µ¬®¿«¬¬§®ò Ð®·º®¿µ®ò îëëòçððôóò Ü®·ª¬±ººº±®¾®«µªñ¾´¿²¼»¬ µ(®·²¹ º®¿ ðôéé´ñ³·´ò ÝÑ î ª»¼´·µ»¸±´¼µ±¬²¿¼»® ±¹ ´¿²¹» »®ª·½»·²¬»®ª¿´´»®ò Þ·´¼»¬»® ·´´«¬®¿±²º±¬±±¹ «¬¬§®µ¿² ¿ªª·µ»ò Ð®· ´»ª»®¬ Ñ°°¼¿´ò ì Ê·µ¿ª»·»² îô éíìð Ñ°°¼¿´ Ì´ºòæ éî ìð ðì îð Ú¿¨òæ éí ìð ðì íð Õ«´¬ ðîóîððì ÊÚ ·¼» ì O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Midtre Gauldals kommuneblomst - Søterot «Gentiana purpure» Søterot er ei halvmeter høy plante med rødbrune klokkeblomster. Den trives best på gammel beitemark i fjellbjørkeskogen og i vierkratta opp i den lavtvoksende, fuktige lyngheia på snaufjellet. For noen hundre år siden var søterota ei langt vanligere plante enn i dag, men pga sitt ry som medisinplante (særlig mot lungesykdommer) ble rota gravd opp og solgt både innen- og utenlands. I dag blir ca 1000 kg søterot omsatt gjennom norske apotek, men denne blir importert. Navnet "søterot" er et merkelig navn på denne planta fordi den er svært besk. Navnet er nok av ironisk tilsnitt, da smaken er svært bitter og sitter lenge på tunga. Navnet Søterot er nok for å blidgjøre vettene i planta dersom en skulle ha trang til hjelp. ß®µ·¬»µ¬»® ³»¼ ¿² º±® ´±µ¿´ µª¿´·¬»¬ Brukervennlighet er viktig for byggeskikken, og bruker en lokale håndverkere og lokale materialer er det også bærekraftig for lokalsamfunnet. Alt dette er viktig for ei levende bygd. Lokal byggeskikk går hånd i hånd med lokal produksjon. Arnstein Gilberg og Dina Lie ßyttet til Busetgrenda i Singsås i 1999. Begge er de utdannet sivilarkitekter i Trondheim, og de har sitt eget arkitektÞrma som de har drevet sammen siden 1996. Arnstein kommer opprinnelig fra Innherred, mens Dina har tatt en litt lenger vei fra Oslo. Vi har fortsatt en stor andel av markedet vårt i Trondheim, og med utgangspunkt i vårt «gamle» bosted i byen har vi kontakt med oppdragsgivere og underviser arkitektstudenter ved NTNU. Det daglige arbeid ved tegnebordet foregår på Hyllstubakken i Busetgrenda, forteller de. De trives imidlertid så godt på landsbygda, oat de har kjøpt seg eget hus i Budal sentrum. Huset må karakteriseres som restaurerings-objekt, men det skulle være i de beste hender med to arktitektene som eiere. Her er det mye historie i veggene, og det er et fantastisk Þnt hus, sier Arnstein. Han har nettopp kommet fra sagbruket der han har vært med å høvle ytterpanel til huset. De lokale sagbruka er verdifulle, der får du høvlet og tilpasset akkurat det panelet du ønsker. Slik kan huset vårt få samme panel som tidligere. Huset står midt i sentrum, og det er viktig at det blir restaurert med nennsom hånd. Arkitektene skal ha kontorlokaler i første etasje, mens de som familie skal bo i andre. Ta hensyn til fortiden Arnstein og Dina ønsker å vise at det lar seg gjøre å sette i stand et hus til dagens formål. Byggeskikk er et samspill mellom fortid og nåtid. Byggeskikk er ikke det samme som å kopiere fortiden, men det å ta hensyn til fortiden. Arkitektur forbindes gjerne med bymessige situasjoner, men typisk for Norge er den spredte bebyggelsen. Derfor er det spennende å arbeide med små steder. Her må en ta hensyn til både kulturlandskapet og naturen for å vise den riktige omsorgen for stedet. Markedskrefter Det er mange faktorer som påvirker utviklingen av byggeskikken. Markedskreftene er med på å bestemme plassering av funksjoner og i mange tilfeller hvordan det enkelte hus skal se ut. Tilbudet på byggshopene på panel og laminatgulv blir således dessverre bestemmende for byggeskikken. Slik blir småstedene i Norge mer og mer uniformerte. Mellomrommene Noe vi tar for lite hensyn til i mange tilfeller, er rommene mellom husa. Vi har mindre tradisjon for å ivareta utemiljøet her Õ«´¬ ðîóîððì enn lenger sør. Det har vel kanskje noe med klimaet å gjøre også, men vi har nok en del å hente på å være mere bevisst på "mellom-rommene". Betydningen av gaterommets kvaliteter ser vi eksempler på på Røros. Bybildet har menneskelige dimensjoner, og det er ikke biler og trailere som har gitt premissene for bybildet. Kvalitet er viktig Det er viktig å tenke langsiktig også når det gjelder bygging. De gjorde ting mere ordentlig før. Det tok tid, men til gjengjeld ble det mere bestandig. Det er et paradoks at vi, med bedre tilgang på penger og maskiner, gir bygningene våre et fattigere uttrykk med simplere materialer. Det spares for mye på kort sikt, for alt skal være så billig. Hva som er Þnt er naturligvis smak og behag, men det er viktig at kvaliteten er tilstede. En bygning bør få eldes med verdighet og med god planlegging kan den gi husrom til generasjoner etter oss. Bruk håndverkere Det er mange dårlige løsninger i masseproduserte hus. Her i distriktet er det god tilgang på gode materialer og ßinke håndverkere som kan gjøre jobben vel så billig og bra som en ferdighusprodusent. I alle tilfeller er det viktig å tilpasse huset til tomt, sted, landskap og omkringliggende bebyggelse. Tilgang på materialer, håndverkere, hensyn til klima og lokale tradisjoner har til alle tider påvirket byggeskikken. Her i Trøndelag er byggeskikken preget av rene, enkle linjer, noe som er med på å gi bebyggelsen en "monumental" karakter i landskapet. Det stramme trøndertunet har da også sine forbilder i stilidealer lenger sør i Europa. La deg inspirere Kopiering ut fra nostalgi synes ikke Arnstein og Dina er noen løsning, men vi kan la oss inspirere av det som har vært tidligere. - Vi arkitekter er ikke så opptatt av nostalgi, men vi ser heller på rom, funksjon, utsikt, sol og plassering på tomta. Ei hytte må ta naturen «inn» og ikke stenge den ute med små vinduer.Ved bevisst sammensetning og bruk av materialer søker vi å gi bygningen et ærlig og tidsriktig uttrykk. - Brukervennlighet er viktig for byggeskikken, og bruker en lokale håndverkere Arkitektene Arnstein Gilberg og Dina Lie har funnet det gode liv i Budal. og lokale materialer er det også bærekraftig for lokalsamfunnet. Alt dette er viktig for ei levende bygd. Lokal byggeskikk går hånd i hånd med lokal produksjon. Byggeskikkveileder Lie Gilberg Arkitekter AS vant arkitektkonkurransen om utforming av Birka, et nasjonalt senter for husßid og håndverk som er under planlegging på Berkåk. Nå venter det et nytt oppdrag i Rennebu, da de har fått i oppgave å bistå Rennebu kommune med å utarbeide en byggeskikkveileder. Dette er et oppdrag vi er kjempeglade for å få. Stedet, og bebyggelsen i landskapet, er et arbeidsområde vi er veldig opptatt av. Vi er glade for å få arbeide lokalt og sammen med folk med ulik faglig bakgrunn, utarbeide et redskap til å ta vare på og utvikle videre byggeskikken i Rennebu. Det er nedfelt i Plan- og bygningsloven at en skal ta hensyn til estetikk. Da er det viktig å få frem dette uten at det blir for mange lovparagrafer. Dette blir ei utfordring og en bevisstgjørende prosess for alle parter. Tekst/foto: D. Vold ë ÊÚ ·¼» ë O Íª¿®¬ Ý§¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Page 1 and 2: ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍ
Page 3: «Det gode liv» på Småbruket s.
Page 7 and 8: ³»²¬ º±® ¿´´» Rennebumar
Page 9 and 10: lilyst:-) på nett! www.blilyst.no
Page 11 and 12: Hva er kultur? (av lat. "dyrke, ple
Page 13 and 14: Sesongstart ved ORKLA Industrimuseu
Page 15 and 16: Vandring Kjentmannsmerket i Midtre
Page 17 and 18: "Husa forteller" åpen dag på Mel
Page 19 and 20: Samarbeid om musikal Det er litt uv
Page 21 and 22: íëð ”® Jubileum hele året Be
Page 23 and 24: Bygdetundagen på Haugen 24. juni e
Page 25 and 26: ÕËÔÌ«® ó°»®±²»² Fo
Page 27 and 28: ©©©ò¹¿«´¿ò²± Gaula Natu

Last ned KULT nr 2 / 2004 - opPslaget.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?