Medlemsblad for Norsk onkologisk forening Nr. 2 ... - Ous-research.no

Innhold Onkonytt nr. 2. 07Kjære kollega 3Nytt fra styret i Norsk onkologisk forening 4Onkologisk Forum 5Ny og kostbar kreftbehandling 9Kvist 11Nye godkjente spesialister i Onkologi 12Nytt fra faggruppeneNGICG 12NUCG 13NFPM 14Utfordringer ved livets slutt –nasjonal konferanse 15EAPC 2008 17Medisinskhistoriske glimt: Doktoro Esperanto 18Informasjon fra kreftregisteret 20Doktorgradsavhandlinger 23Medlemsblad for Norsk onkologisk foreningRedaktør:Marianne BrydøyRedaksjonsmedlemmer:Dag Clement JohannessenMarianne Grønlie GurenGunilla FrykholmHaukeland Universitetssykehustlf.: 55 97 20 10Fax: 55 97 20 46E-post: marianne.brydoy@helse-bergen.noUllevål Universitetssykehus/KVIST gruppentlf.: 23 02 66 00 / 67 16 26 19E-post: dag.johannessen@ulleval.nodag.clement.johannessen@nrpa.noUllevål Universitetssykehustlf.: 23 02 66 00E-post: marianne.guren@ulleval.nost Olavs Hospital/Ullevål Universitetssykehus/KVIST gruppentlf.: 73 86 78 30 / 23 02 66 00 / 67 16 26 79E-post: gunilla.frykholm@stolav.nogunilla.frykholm@ulleval.nogunilla.frykholm@nrpa.noStyret i Norsk onkologisk foreningEva Hofsli (leder)Kirsten MarienhagenTerje NordbergLene Ekern KvavikÅslaug HellandSpesialitetskomitéen i OnkologiJon B.Reitan (leder)Helse Midt-Norgeeva.hofsli@medisin.ntnu.no/eva.hofsli@stolav no.Helse Nordkirsten.marienhagen@unn.noHelse Vestterje.nordberg@helse-bergen.noHelse Østleneekern.kvavik@uus.noHelse Søraslaug.helland@radiumhospitalet.noUllevål UniversitetssykehusJonB.Reitan@ulleval.noÅslaug HellandRadiumhospitalettlf.: 22 93 40 00E-post: aslaug.helland@radiumhospitalet.noØystein FlugeLiv Ellen GiskeHaukeland UniversitetssykehusÅlesund sjukehusInnlegg bes sendt elektronisk i word format til Marianne BrydøyAnnonseplass kan bestilles hos Marianne BrydøyLay-out og trykk: Tapir Uttrykk, TrondheimForsidefoto:Dag Clement JohannessenKari Margrethe LarsenChristoph Rainer MüllerUniversitetssykehuset Nord Norge, Tromsøsørlandet sykehus (YLF-medlem)2 • Onkonytt nr. 2. 07

Kjære kollega!ved redaksjonenDet går mot jul, en tid som ofte er travel på avdelingene, menmed forventninger om høytiden som står for døren. For ossi redaksjonen har de siste ukene også vært knyttet til en vissspenning og forventning i forhold til innhold og utformingav dette nummeret av Onkonytt – Det er like spennende hvergang! Vi håper også dere finner stoff av interesse, og vi senderen stor takk til alle som har bidratt! Redaksjonen er nå utvidetmed Åslaug Helland, som er styremedlem i Norsk onkologiskforening, og arbeider på Radiumhospitalet.Debatten har vært stor om dyre behandlingsmetoder,spesielt medikamentell behandling. I den avsluttende sesjonenved Onkologisk Forum foreleste avdelingsoverlege KjellMagne Tveit ved Kreftsenteret, Ullevål sykehus, om dilemmaeri dagens onkologi. I dette nummer finnes et viktig ogtankevekkende sammendrag av foredraget, men også annetstoff fra Onkologisk Forum.Vi har et aktivt palliativt miljø. Foruten nytt fra foreningen(NFPM), finner du et referat fra landskonferansen«Utfordringer ved livets slutt» som samlet 365 deltakere iMolde i september. Ikke minst er det en forhåndsomtale avEAPC 2008 - en stor europeisk palliasjonskonferanse somarrangeres i Trondheim i mai.Fra øvrige faggrupper informerer NGICG blant annetom ny organisasjonsstruktur. De første handlingsprogrammenefor gastrointestinal kreft (ventrikkel-, tynntam- ogøsofaguskreft) er ute til endelig høring. Som et apropos tilhandlingsprogram, NOF var utelatt som høringsinstans for deførste handlingsprogrammene! (Viser til Eva Hofslis innleggpå neste side).I KVIST går arbeidet også videre med handlingsprogrammeri stråleterapi. Ved neste «Norsk stråleterapimøte» i mars2008 vil hovedtemaet være cancer mammae med workshop,en møteform som har vært verdsatt ved tidligere møter.Leger har bestandig vært aktive også innen andre feltenn medisinen. Et eksempel er den språkinteresserte legenL. Zamenhof som laget det internasjonale språket Esperanto.Mer om dette i nok et interessant historisk tilbakeblikk vedTomas Jansson under Medisinskhistoriske glimt.Denne gang har vi ikke mottatt noe «Nytt fra avdelingene».Mye spennende er imidlertid på trappene, så vi regnermed at det blir flere innlegg fra avdelingene i neste utgavei juni. Blant annet blir det i løpet av våren innflytting inytt «Parkbygg» og åpning av PET senter ved HaukelandUniversitets sykehus.Vi overlater ordet til NOFs styrer Eva Hofsli og slutter osstil hennes innlegg på neste side. Avslutningsvis er vi veldigtakknemlig for alle som kommer med innspill til tema ellersom skriver innlegg, både på oppfordring og på eget initiativ.Innlegg til Onkonytt av forskjellig slag ønskes velkommen!Riktig God Jul og Godt Nytt År!●Onkonytt nr. 2. 07 • 3

Nytt fra styret i Norsk onkologisk foreningved Eva Hofsli, lederKjære kollega!Norsk Onkologisk Forening (NOF) har i snart ett år vært en fagmedisinsk forening, og medlemsoversikten pr. 3.9.2007 viser at NOF har 236medlemmer, hvorav 47.5 % er kvinner! Vi tror fortsatt mange leger i spesialisering ikke er kjent med ordningen at de kan melde seg inni NOF uten å betale ekstra kontingent, og NOF oppfordrer herved leserne av Onkonytt til å spre dette budskapet videre til yngre kolleger.NOFs medlemmer får 8 ganger i året tilsendt Acta Oncologica, som er det offisielle tidsskriftet til de fem nordiske onkologforeningene.Hensikten med organisasjonsendringen i 2007 var å styrkefaget i Legeforeningen. Jeg tror mange ser tilbake på 2007som et år der økonomiske betraktninger i stedet har stått isentrum for oppmerksomheten. Bruk av dyre medikamenter erfortsatt et helsepolitisk brennaktuelt tema, og det er dessverremye som tyder på at tilbudet av nye og dyre medikamenterstyres av pasientens bosted.I så måte er det bra at de første Nasjonale handlingsprogrammerfor kreftbehandling nå er utarbeidet, og er ute tilhøring. Dette er en oppgave Sosial- og helsedirektoratet harfått av Helse- og omsorgsdepartementet, og der de ulike faggruppeneinnen onkologi har stått sentralt i utarbeidelsene.Mye ubetalt arbeid er lagt ned fra fagpersonell i de ulike faggruppene,og det er etter vårt syn på høy tid at myndighetenefølger opp med økonomiske bevilgninger slik at god faglighetogså er sikret for fremtiden. Direktoratet har ansatt prof. dr.med. Stein Kaasa for å ivareta dette koordineringsansvaret.NOF var av en eller annen grunn utelatt som høringsinstansfor de første handlingsprogrammene, noe som vi selvsagt finnermerkelig, og foreløpig velger å tro skyldes en forglemmelse!Vi har likevel valgt å komme med innspill, og med tankepå at målsettingen er å sikre likt behandlingstilbud uansettbosted, anbefaler NOF at ordlyden i handlingsprogrammenebør være så presise som mulige, slik at tolkningsmuligheten forHelseforetakene ikke blir for mange. Vårt inntrykk er videreat det store arbeidet de ulike faggruppene har utført stort setthar ligget til grunn for de endelige utkastene.Selv om geografiske likheter skal sikres gjennom nasjonalebehandlingsprogram, er det et tankekors at en ny, omfattendestudie gjennomført av Karoliska Institutet av 25 europeiskeland, viser at Norge scorer lavt på en sammenligningav hvor raskt man tar i bruk nye kreftmedisiner som visergod dokumentert effekt. Dette kan føre til at ressurssterkenorske kreftpasienter søker seg til utlandet for å få en bestmulig kreftbehandling. Det å være skeptisk til å godkjennenye medisiner kan være bra, men pendelen kan fort svinge formye over på den gale siden. Vi ser ingen grunn til at Norgeskal vente med å ta i bruk en behandling når den først erdokumentert. Politiske aktører i opposisjon synes også å støtteet slikt syn, eksemplifisert ved lederen av Stortingets helse- ogomsorgskomité, Harald T. Nesvik (FrP).Onkologisk Forum er nettopp avviklet, og et spørsmålprofessor i helseledelse Jan Grund tok opp var hvorfor Norgeligger på verdenstoppen i helsekostnader, mens bare 5-7 prosentav helsebudsjettet brukes på kreft. Når dette er nevnt, erdet likevel gledelig å registrere at en ny rapport (EUROCARE)av overlevelsesdata fra ulike kreftregistre i Europa viser at deter en markant bedring i overlevelse, og at Norden fremhevesmed særlig gode resultater. Studien omfatter voksne europeeresom fikk en kreftdiagnose i perioden 1995 – 99 (Berrino etal, Lancet Oncology; 8: 773-83).Med dette vil styret i NOF ønske alle medlemmene en riktiggod jul, og oppfordre alle til å bruke NOFs webside (http://www.legeforeningen.no/onkologi) mer aktivt. Resultaterfra spørreundersøkelsen sist høst vil for øvrig bli publisert i2008.●NOFs styre:Kirsten Marienhagen,Terje Nordberg,Åslaug Helland (styretsrepresentant i redaksjonen)og Eva Hofsli(leder).Lene Ekern Kvavik ikketilstede.4 • Onkonytt nr. 2. 07

Onkologisk Forum 2007ved Marianne Guren og Dag Clement JohannessenÅrets Onkologisk Forum ble avholdt i Oslo, 22.-23. November på Holmenkollen Park Hotell. Helga Salvesen, leder av Onkologisk Forum,åpnet møtet.Deretter holdt Torbjørn Holm fra Karolinska Institutet åretsActa Oncologica forelesning med temaet «Laparaskopived kolorectal kreft». Laparaskopi ved cholecystektomi harvært kjent fra 1987, og de fleste cholecystektomiergjøres laparaskopisk i Sverige.Fra 1991 har en kjent til laparaskopiskcolonreseksjon, men fortsatt gjøres bareen liten andel av disse operasjonene forkolon- og rektumkreft laparaskopisk iSverige. Årsakene er blant annet at detofte er et stort preparat som skal mobiliseresog tas ut, og at en trenger å operereTorbjørn Holmi et større felt eller flere av bukens kvadranter,og at det kan være vanskelig med ligatur av sentralekar. Han redegjorde for 4 store, nylige, randomiserte studier.Disse har vist noe mindre blødning ved laparoskopi, noe lengreoperasjonstid, mindre behov for analgetika, og kortereliggetid på sykehus. Forskjellene var ikke så store når mansammenlignet med «enhanced recovery program». Der enmåtte konvertere til åpen kirurgi, var det flere komplikasjoner.Det var ingen forskjell mellom laparaskopisk eller åpen kirurgii postoperative komplikasjoner eller mortalitet, heller ikke iresidivfrekvens, overlevelse eller livskvalitet. Han konkludertemed at dette ikke er standard metode i Sverige, men at det kangjøres på selekterte pasienter med gode resultater.Vickie Baracos fra University of Alberta, Edmonton,Canada, snakket om «Cancer cachexia: Natural history,pathophysiology, and treatment targets». Hun er opptattav hvordan man kan fange opp pasienteri starten av utviklingen av cachexi. Dehadde brukt CT og MR til å beregnemengden av muskelvev og fettvev, ogfølge dette. Endringen i muskelvev bleberegnet ved prosentvis tap per 100dager. En så i forløpet ved cachexi etøkende tap av skjelettmuskulatur ogVickie Baracos enda større av fettvev, samtidig med atmengde tumor/metastaser økte. Årsakenetil cachexi kan være 1) tumorbyrde 2) dårlig næringsinntak, og3) aktivert katabolisme. Næringsinntak som måles er ofte kunnok for basal metabolisme, og dermed lavere enn det som ernødvendig for å vedlikeholde vekten. Appetitt kan stimuleres,f.eks. med steroider. Enkelte stoffer prøves ut i studier, blantannet for å stimulere anabol effekt.Årets Ung Forskerpris gikk til Ingeborg MargretheBachmann. Hun redegjorde for sitt arbeid innen biologiskemarkører ved malignt melanom, som er utført ved Gades institutt,Universitetet i Bergen. Hun holdt et flott foredrag omforskningen, dette presenteres i et eget avsnitt i Onkonytt.Claes Tropé fra Radiumhospitaletsnakket om «Tumorreduktiv kirurgived ovarial kreft». Han snakket om attumorreduktiv kirurgi er av betydningfor lengre overlevelse.Deretter holdt Karl-Erik Giercksky,også fra Radiumhospitalet, foredragom «Tumorreduktiv kirurgi – hvaClaes Tropé er status for annen intra-abdominalkreft». Palliativ debulking er viktig vedneuroendokrine tumores. Ved pseudomyxomaperitonei kan en gjøre debulkingog omentektomi, kombinert medperoperativ hyperterm intraperitonealkjemoterapi. Dette har de også gjort påenkelte pasienter med kolorektal cancerKarl-Erik Gierckskymed begrenset carcinomatose.Etter lunsj hadde faggruppene sinemøter. Norsk forum for gynekologiskonkologi (NFGO), Norsk sarkomgruppe, Norsk bryst cancergruppe (NBCG), Norsk lungekreftgruppe (NLCG), Norkgruppe for arvelig kreft (NGAK), Norsk nevro-onkologiskinteressegruppe, Norsk forening for palliativ medisin, Norsklymfongruppe og Norsk selskap for hematologi, Norsk urologiskcancer gruppe (NUCG), Norsk gastrointestinal cancergruppe (NGICG) og Norsk melanom gruppe (NMG) haddeegne program med mange foredrag og diskusjoner.Kong Olav Vs Kreftforskningspris tildelt Ragnhild Lothe●Ragnhild A. Lothe fikk i år tildelt Kong Olav Vs Kreftforskningspris.Prisen ble tildelt for arbeidet med å utvikle enOnkonytt nr. 2. 07 • 5

Onkologisk Forum 2007test for å oppdage kreft i tykktarm på et tidlig stadium. Hunholdt et foredrag om arbeidet som pågår i forskningsgruppen.Forskningsgruppen fikk også Medinnovas idépris for 2007(se egen notis side 9).Gratulerer!●Professor Jan Grund ved Handelshøgskolen BI hadde etinnlegg om Kreftomsorgen-Dilemmaenes tyranni.Innlegget kan sees på Onkologisk Forum web TV, undersidene til Onkologisk Forum 2007. Han pekte på problemerknyttet til økonomi og styring av helseinstitusjoner iet moderne norsk samfunn som er preget av stor teknisk ogkunnskapsmessig utvikling. Videre pekte han på vanskeligheterved prioritering av pasientgrupper, nytte av nasjonaleveiledere og behov for tidligere å kunne ta i bruk ny behandlingmed dokumentert effekt. Han avsluttet med en appell omå bli tøffere i våre krav overfor myndighetene men fortsetteå være snill med pasientene. «Arbeid med kreft er å leve meddilemmaene».Unn deg en knapp halvtime på nevnte nettsted, det erverd tiden.●Det var to spennende foredrag om «Ny og kostbar kreftbehandling».Kjell Magne Tveit snakket om «Hvem bestemmer?»6 • Onkonytt nr. 2. 07

Onkologisk Forum 2007der et sammendrag gjengis på side 11, og Stein Kaasa om«Handlingsprogrammene som metode/verktøy».Neste års Onkologisk Forum blir i Bergen 20.-21.november 2008.Ung Forsker Pris tildelt Ingeborg M. Bachmann.Innledning ved Marianne Brydøy.●Onkologisk Forums Ung Forsker Pris ble i år tildelt hudlegeIngeborg M. Bachmann for sitt arbeid medbiologiske markører ved malignt melanom.Prisen tildeles unge forskere under 40 årsom fortrinnsvis har gjennomført en doktorgradog driver forskning på post.docnivå. Forskningen skal ha fått internasjonaloppmerksomhet. Årets vinner disputerte imai 2007 for PhD-graden ved Universiteteti Bergen med avhandlingen: «BiologicalMarkers in Cutaneous Melanoma. A studywith special focus on cell cycle regulation,cell adhesion proteins and tumor necrosis.»Avhandlingen utgikk fra Gades instituttog professor Lars A. Akslen var veilederfor arbeidet. I tillegg til videre forskninginnen biologiske markører ved maligntmelanom i samarbeid med Akslen, jobber hun som overlegeved Hudavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus. Herer et utdrag fra hennes forskning.Vi gratulerer med prisen!Biologiske markører ved malignt melanomved Ingeborg M. BachmannForekomsten av malignt melanom (føflekkreft) har værtøkende siden Kreftregisteret startet sine registreringer på1950-tallet. I Norge diagnostiseres nå over 1100 nye tilfellerper år og malignt melanom er blant de vanligste kreftformerhos unge voksne.Årsaken til denne kreftformen er delvis kjent og ultrafiolettstråling (sollys) regnes som den viktigste enkeltårsak. Risikoenfor malignt melanom er også økt ved forekomst av tallrike atypiskenevi og i kongenitte gigantnevi. Malignt melanom kanvære arvelig med autosomalt dominant arvemønster. Personermed hudtype I er mer utsatt enn de med mørkere hud.Prognosen ved malignt melanom er god ved lokalisertsykdom, men ved avansert sykdom er responsen på behandlingofte dårlig.Økt innsikt i tumorbiologiske mekanismer og prognostiskefaktorer ved malignt melanom vil kunne bidra til bedrediagnostikk og til seleksjon av pasienter for målrettet terapi.Arbeidene som inngår i avhandlingen fokuserer på ulikebiologiske egenskaper ved malignt melanom med spesiell vektpå deres betydning for sykdomsutvikling og prognose.EZH2 inngår i kontroll av cellesyklus via reguleringav transkripsjon av gener kodende forproteiner som styrer G2-M overgangen.EZH2 reguleres av transkripsjonsfaktorersom styres av Rb. EZH2 har tidligerekun vært studert i begrenset gradi cancer mamma og cancer prostata, ogsammenheng med cellulær proliferasjonog prognostisk betydning har ikke værtbeskrevet. EZH2 og sammenheng medklinisk-patologiske data samt parameterenevnt over ble derfor undersøkt i flereviktige cancerformer (malignt melanom,cancer mammae, cancer prostatae ogendometriecarcinom). Høyt uttrykk avEZH2 vurdert ved immunhistokjemi varassosiert med tykkere tumores med høygrad av proliferasjon, og med dårligereprognose for pasienter med nodulære melanom.Cellulære adhesjonsmolekyler er av stor betydning forutvikling og progresjon av cancer. Cadherinene er en viktigfamilie av transmembrane proteiner som opprettholder vevsspesifikkadhesjon. Endring i cadherinprofil vil kunne påvirkecellenes invasive egenskaper, og for maligne melanomer erdet postulert at cellene skifter fra ekspresjon av E-cadherintil N-cadherin, og at dette medfører adhesive egenskaper somfremmer tumorcellenes evne til invasjon og metastasering.Ved genarray-studier av melanomcellelinjer er det påvist øktekspresjon av andre gener viktig for adhesjon og adhesjonsrelatretesignalveier, særlig liganden Wnt5a og receptorenFrizzled, som inngår i et komplekst samspill med β-catenin.I aktuelle studie ble det blant annet vist at kraftig ekspresjonav P-cadherin og nucleær sublikalisasjon av β-catenin varknyttet til dårlig prognose. Det ble også observert et skift iOnkonytt nr. 2. 07 • 7

Onkologisk Forum 2007uttrykk av E-cadherin til N-cadherin når primære melanomble sammenliknet med korresponderende metastaser.Andre adhesjonsmolekyler av betydning for intercellulærog for celle-matrix adhesjon er integrinene, der særlig λvβ3-integrin knyttes til utvikling av malignt melanom. I tilleggtil adhesjon til omgivelsene er integrinene nært knyttet tilcytoskjelettet og spiller en rolle i signaloverføringen mellomceller, delvis gjennom binding til viktige tyrosin kinaser.αvβ3-integrin er også uttrykt i nydannede kar og antas åkunne medvirke til neo-angiogenese nødvendig for tumorvekst.CD44/HCAM og osteopontin er andre proteiner sominngår i intercellulær adhesjon og i celle-stroma interaksjoner.Oppregulering av αv-integrin ble observert å være markørfor dårligere overlevelse. Likeledes var forekomst at tumornekrose i primære melanom i vertikal vekstfase funnet å væreav prognostisk betydning.Kontakt: Ingeborg M. Bachmann,e-post: ingeborg.bachmann@gades.uib.no●Medinnovas idépris 2007ved Guro E. LindMedinnovas idépris i 2007 til forskningsgruppe som arbeidermed tidligmarkører ved svulster i fordøyelsessystemet.Medinnovas idépris som deles ut til forskere i Helse Sør-Østgikk i år til fire ansatte på avdeling for Kreftforebygging,Institutt for Kreftforskning, Radiumhospitalet: Guro E. Lind,Ragnhild A. Lothe, Rolf I. Skotheim og Terje Ahlquist. Dissehar identifisert nye biomarkører for tykk-og endetarms-svulstersom kan bidra til utviklingen av en test for å oppdagekreft på et tidlig stadium. Tykk-og ende-tarmskreft er en av dehyppigste kreftsykdommene i Norge med ca 3400 nye tilfelleri året. Dessverre er det kun i underkant av 60% av pasientenesom overlever de første fem årene. Ved å benytte en test somkan oppdage svulstene på et tidlig tidspunkt, helst før de blirondartede, vil flere pasienter overleve.Tester som er i bruk i dag er ikke gode nok. De nye markøreneforskningsgruppen til Lothe har identifisert er genersom har en endret kjemisk innpakning i kreftcellene. Sidentarmcellene skiftes ut med jevne mellomrom og arvematerialetskilles ut med avføringen vil det være mulig å oppdage slikeendringer rutinemessig med en test av avføring. Både valg avtest er enklere enn de eksisterende og de identifiserte markøreneer vurdert til å ha særlig stort potensiale for å kunneutvikles videre til en tilgjengelig rutinetest til beste for pasientenog helsevesenet.Patentet synliggjør også mulighetene for at disse markørenekan brukes til å oppdage kreftsvulster andre steder ifordøyelsessystemet.●Fra venstre: Rolf I. Skotheim, Terje Ahlquist, Guro E. Lind og Ragnhild A. Lothe.8 • Onkonytt nr. 2. 07

Ny og kostbar kreftbehandling – Hvem bestemmer?ved Kjell Magne TveitHvorfor er det akkurat kreftbehandlingen som så ofte er i medienesfokus? Det har nok flere årsaker:1. Kreft er en folkesykdom og rammer en av tre nordmenn.Hyppigheten øker2. Kreft er en sykdom som skaper frykt pga. stor risikofor død og lidelse3. En omfattende forskning i verdenssammenheng harde siste årene gitt mange nye medikamenter med heltnye effekter4. Finansieringen av de fleste kreftmedikamentene erannerledes enn finansieringen av medikamenteneved andre folkesykdommer som psykiatri og hjertekarsykdommer.Behandling med de i.v. medikamenterfinansieres over DRG-systemet, dvs. at man i snittkun får dekket 40% av utgiftene. Den resterenderammefinansiering er ufullstendig og ligger tidsmessiglangt etter. Dette er av spesielt stor betydningved rask økning i aktivitet, slik situasjonen hittil harvært innen kreftbehandlingenHvor kostbar er kreftbehandlingen?Jønsson & Wilking (Ann Oncol 2007) konkluderer medat 5-7% av helsekostnadene ligger i kreftomsorgen, 10-15%av kostnadene i kreftomsorgen er knyttet til medikamentellbehandling, og 3,5-7% av medikamentkostnadene i samfunnetskyldes kreftmedisiner. Til å være en folkesykdom somrammer så mange synes ikke disse kostnader å være spesieltstore.Jønsson & Wilking har også beregnet at Norge brukerforholdsmessig langt mindre på kreftmedikamenter enn defleste andre land i Vest-Europa: ca. 2/3 av hva våre nordiskenaboland bruker og under halvparten av flere sentral- ogsøreuropeiske land (som Tyskland, Østerrike, Frankrike ogSpania). De hevder også at de nye medikamenter er ansvarligefor en vesentlig del av mortalitetsreduksjonen de siste 10 år.Hvor gode er vi i Norge?Eurocare-undersøkelsen (2007) som rapporterer 5-årsoverlevelsebasert på nasjonale og regionale kreftregistre, viserat Norge er på topp ved bl.a. kolorektal kreft, testiskreft,lymfom og brystkreft, mens vi fortsatt har et stykke igjenved flere andre store kreftsykdommer. Det som karakterisererbehandlingen ved sykdommene der vi er best, er stort fokus,forskning, multidisiplinær tilnærming, samling til få enheterog ikke minst kvalitetsregistre som overvåker behandlingenog resultatene. De nye nasjonale kliniske databaser tilknyttetKreftregisteret gir oss her en unik mulighet i årene fremover.Hvem bestemmer valg av behandling?Pasient/pårørende?Pasientansvarlig lege?Avdelingsoverlegen / klinikksjefen?HF’s adm.direktør/fagdirektør?RHF’s adm.direktør/fagdirektør?Nasjonal faggruppe med sine anbefalinger?Det internasjonale samfunn /internetts anbefalinger?Sosial- og helsedirektoratet / Kunnskapssenteret med de nyenasjonale faglige retningslinjer?Helseministeren / Helsedepartementet i enkelttilfeller?Media, gjennom påvirkning av politikerne?Pasientens utfordring er den usikkerhet som er skapt gjennommediaoppslagene om Norge som sinke, forskjeller mellomsykehusene og internetts divergerende anbefalinger. Får jegden beste behandling, behandles jeg på rett sykehus og avrett lege?Hva skal jeg velge? Den behandlende leges utfordringUtfordringen for en sykehusavdelingUtviklingen av medikamentell behandling ved Kreftsenteret,Ullevål universitetssykehus 2002-2007 viser at antall unikepasienter som har fått medikamentell behandling har veldoblet seg (x2,2) , mens antall fremmøter til kurer har økt merOnkonytt nr. 2. 07 • 9

Ny og kostbar kreftbehandling – Hvem bestemmer?(x2,5) og kostnadene har økt enda mer (x3,6), jmfr. grafiskfremstilling nedenfor3,52,51,50,5Trekker vi DRG-inntektene fra totalutgiftene til den medikamentellebehandling, ser vi at nettokostnadene for avdelingeni denne perioden har økt med ca. 30 mill kr., se nedenfor.Kroner43210Forholdsmessig økning - utgangsverdi = 12002 2003 2004 2005 2006 200790 000 00080 000 00070 000 00060 000 00050 000 00040 000 00030 000 00020 000 00010 000 0000ÅrInntekter, kostnader og resultat knyttet til kurer2002 2003 2004 2005 2006 2007ÅrAntall forekomsterAntall unike pasienterMedikamentkostnaderInntekterBrutto kostnaderNetto kostnaderHvordan skal så disse nettokostnadene dekkes inn nårrammefinansieringen er ufullstendig og henger betydelig etterved en så rask økning? Når Helsedepartementet sentralt ikkelegger inn mer penger inn i potten medikamentell behandlingmå avdelingen og sykehuset prioritere. Hva skal da prioriteresned? Den medikamentelle behandling (ved at man avviker franasjonale retningslinjer) eller annen pasientbehandling? Denmanglende opprioritering av kreftbehandlingen sentralt girsykehusene enorme utfordringer og bidrar til helseforetakenesøkonomiske underskudd.Et todelt helsevesen?Vil et todelt helsevesen kunne utvikle seg, ett for Kong Salomosom kan kjøpe seg behandling utenlands og ett for JørgenHattemaker som må nøye seg med den behandling sykehusenehar råd til? Dette er en reell fare hvis ikke finansieringsordningenfor den medikamentelle kreftbehandling endresradikalt. I Australia har onkologene plikt til å informere omdokumentert behandling selv om det ikke finnes offentligfinansiering av den (Jefford et al. BMJ 2005;331:1075-7).Hvilke konsekvenser vil det gi?Forskningens dilemmaForskningen har omsider frambrakt nye solide fremskritt ikreftbehandlingen gjennom nye medikamenter, og alt tyderpå at et stort antall nye og kostbare medikamenter vil kommepå markedet de neste årene. Det synes paradoksalt at vi etterstor og kostbar forskningsinnsats, bl.a. ved gavemidler frapasientorganisasjoner, ikke skal kunne ta konsekvensene avforskningen. Er det da riktig å forske?Finnes det noen løsninger?Hvordan kan man hindre 1) at Norge blir internasjonal sinke,2) forskjellsbehandling og 3) overbehandling/indikasjonsglidningpå en gang? Finnes det et «Kinderegg»?1. Det må finnes klare krav for å kunne utløse refusjon, ved atde godkjente nasjonale faglige retningslinjer følges (SHDsog faggruppenes retningslinjer). Godkjent indikasjonsstilling(sykdom/diagnose, stadium, sted i behandlingsforløp)må foreligge, det definerte behandlingsopplegg må følges2. Det må utløses en nær 100% refusjon. Vi må altså bort fraordinær DRG-finansiering3. Kvalitetskontroll av gjennomført behandling gjøres gjennomde nasjonale kliniske databaser/kvalitetsregistre tilknyttetKreftregisteret4. Hasteløsninger må etableres for å kunne komme raskt igang med ny dokumentert behandling, før endelig godkjenningforeligger.●Nof på web:www.legeforeningen.no/onkologi10 • Onkonytt nr. 2. 07

KVISTved Gunilla Frykholm og Ingrid Espe HeikkiläNytt fra KVISTStrålevernsrapporten Volum og doser ved strålebehandling(2003:12) med grunnleggende definisjoner er godt kjent iavdelingene og brukes rutinemessig.Det er på tide med en oppdateringetter at ICRU hargjennomført revisjon av deinternasjonale definisjonene.ICRU planlegger åpublisere denne i begynnelsenav 2008. «Volum/dose-gruppen» regner med å ha sitt arbeid ferdig i løpetav våren 2008. Det medfører tilsvarende oppdatering av«Malen for handlingsprogrammer i stråleterapi» og de diagnosespesifikkeanbefalingene som er laget. Til dags dato erdet pre- og postoperativ strålebehandling av rektumcancer,småcellet og ikke-småcellet lungecancer og øsofaguscancer,sist nevnte er i sluttfasen. Strålebehandling ved øvrigeaktuelle diagnoser ved gastrointestinal cancer er underarbeid. Det er startet opp arbeid med strålebehandlingved prostatacancer og arbeidet planlegges ferdig før sommeren2008.Arbeidet med en felles rekvisisjon for strålebehandlinghar vært slumrende over en tid. Først og fremst grunnettekniske problemer med ulike datasystemer. Arbeidsgruppener nå gjenoppnevnt og beregnes å ha ferdig et forslag tilfelles grunnlag med adekvate parametrer våren 2008.Det datatekniske arbeidet rundt medisinske prosedyrekoderog virksomhetsrapportering har vært omfattende,men vi håper nå at det er i sluttfasen med brukervennligeprodukter til hjelp i avdelingenes kliniske hverdag.Det arbeides også med en egen Web-portal for KVISTgruppen. I prinsippet vil det være en del som er åpen for alleog en passordbeskyttet del til bruk for KVIST gruppen ogmedarbeidere. Her planlegger vi å publisere både stoff avallmenn interesse og for mer spesielt interesserte faggrupperinnenfor stråleterapi.●Norskstråleterapimøte 2008arrangeres med faglig støtte fraNorsk Brystkreftgruppe.Tidspunkt: 27. mars 2008Sted: Thon Hotel Opera, OsloProgram: Sarah Darby, CTSU Oxford University:Resultater av studier på stråleterapi ved brystkreft og risikofor stråleindusert hjertesykdom etter strålebehandling.Giovanna Gagliardi, Karolinska Institutet: Modelleringav forventet behandlingsrespons på tumor og normalvevved brystbestrålingWorkshop: Retningslinjer og praksis for planlegging oggjennomføring av strålebehandling ved brystkreft.Gjennomgang med diskusjon av tre valgte pasientcase sompå forhånd er behandlingsplanlagt på alle landets stråleterapiavdelinger.Paneldiskusjon ledes av Norsk Brystkreftgruppe:• doser og fraksjonering• volumdefinisjoner og inntegning• feltoppsett• doseberegning• behandlingsverifikasjon og dokumentasjonNorsk stråleterapimøte er det eneste norske møtet medfokus på stråleterapi og er godkjent som ikke-obligatoriskkurs i spesialistutdanningen for leger i spesialistutdanningi onkologi.Vi håper at så mange som mulig også har anledning å deltapå kveldsarrangementet som, hvis alt går etter planen, vilavholdes i det nye operahuset onsdag 26.marsVi håper at avdelingene har anledning til å prioritere NorskStråleterapimøte neste år slik at så mange som mulig fåranledning til å delta. Vi tror at både presentasjonene og deetterfølgende diskusjonene vil være til stor nytte for heledet tverrfaglige miljøet i stråleterapi.Påmeldingen starter 5.januar 2007 via KVIST-portalenhttp://kvist.nrpa.noOnkonytt nr. 2. 07 • 11

Nytt fra Norsk Gastrointestinal Gruppe (NGICG)ved Olav Dahl og Lise BalteskardGruppen ble etablert i 1991 og har særlig konsentrert seg omden store utvikling som har skjedd innen colon og rectumkirurgi og kjemoterapi. Gruppens strategi har vært å utviklenasjonale behandlingsretningslinjer. I samarbeid med Sosialog helsedirektoratet er det nå utarbeidet nasjonale handlingsprogramfor øsofaguskreft, ventrikkelkreft og tynntarmkreft•5 onkologer•7 kirurgerHvorav 1 repr fra hver avde tre organ-gruppene•1 Kreftregisteret•1 GastroenterologValgkomite (2-4)NGICG’s styre (14)Leder/Sekr ~ AUoperasjonen og kanskje ikke minst evaluering i faglige team,samt bedre spesifikasjonskrav til patologi (krav om undersøkningav minst 12 lymfeknuter). Vi håper å få tilsvarendeforskningsaktivitet omkring kreft i øsofagus og ventrikkelsamt lever, galle og pankreas. Vi har derfor nå vedtatt enomorganisering av NGICG med en styringsgruppe på toppenog tre faggrupper som mer reflektererde enkelte medlemmenes kliniskehovedfokus som vist i oversikten.Det er nå holdt valg og ny lederfor NGICG er overlege dr.med. LiseBalteskard, Kreftavdelingen, UNNog ny sekretær er prof. Arild Nesbakken,Aker Universitetssykehus.Øvre GIØsofagus/VentrikkelMidtre GILever/Galle/PancreasNedre GIColon/Rektum/Anus●ReferansegruppeØVReferansegruppeHPGReferansegruppeCRCVentrikkel/Øsofagusregister?Lever/Galle/pancreasregister?ColorektalcancerregisteretFelles Registersekretariat?Registersekretariatsom i stor grad bygger på NGICGs retningslinjer. Disse er idag ute til høring.Det siste året har mange av medlemmene vært engasjert iutforming av en rekke artikler som tar opp ulike aspekter vedcolorectal cancer og anal kreft som nå er eller skal publiseresi Tidsskrift for legeforeningen. Det bør være en god oppdateringfor norske onkologer.Strukturen i NGICG har vært uendret de siste 16 år. Vihar nå ønske om å fokusere mer på faglig vitenskaplig aktivitet.Erfaringen fra Colorektalcancer registeret i samarbeid medKreftregisteret er meget gode. Resultatene viser for rektumen stadig reduksjon av lokale recidiv og nå også 10 % bedreoverlevelse for de som kan radikalopereres. Dette skyldes enrekke ulike faktorer, mer spesialisert kirurgi, bedre diagnostikk(MR bekken), mer bruk av stråleterapi og kjemoterapi førNye godkjentespesialister i onkologiEva Freysdotter SöderholmAnne Kirsti BlystadMiguel Enrique Mestre (overført fra Sverige)Raj Sunil XavierMorten ThronæsKjetil WeydeGratulerer!12 • Onkonytt nr. 2. 07

Nytt fra Norsk Urologisk Cancer Gruppe (NUCG)ved Dag Clement JohannesenArbeidet i Norsk Urologisk Cancergruppe har i det sisteåret vært preget av stort arbeidspress på de enkelte deltagere.Oppmøtet har derfor vært noe varierende, men det var goddeltagelse på siste møte i november i år. Det har vært holdt tomøter i styringsgruppen, ett i februar mnd og ett i novemberved onkologisk forum. Styringsgruppen har nå sittet i 4 årog leder i 3 år og det er utskifting av begge. Det ble derforutpekt en ny styringsgruppe som hadde sitt første møte vedonkologisk forum den 21.11.07. Den nye styringsgruppenbestår av følgende deltagere:Universitetssykehus urologerViktor BergeBjørn BrennhovdChristian BeislandAndrea Egey (leder)Jan JørgensenMindre sykehus urologerOnkologerAage V. AndersenArvid van de HagenIlker TasdemirDag NordlieRoy Morten KristensenCarl Wilhelm LangbergSigbjørn SmelandReino HeikilläArne SolbergKari Larsenvara Sigve AndersenOUU, Aker Univ. SHRH/RHHUSSt Olavs HospitalUNNArendalFredrikstadSUSMøre og RomsdalNordlandUllevålDNRSUSStOlavs HospitalUNNDet arbeides nå med en reorganisering av NUCG for åtilpasse organisasjonen til de nye oppgavene som er tillagtorganisasjonen i det siste. Ett av forslagene er å dele faggruppenopp i undergrupper for blærecancer, testiscancer,prostatacancer og nyrecancer, samtidig som styringsgruppenslankes tilsvarende. Hensikten er å gjøre organisasjonen mereffektiv når det gjelder organisering, studier, kvalitetsregistreog handlingsprogram. Finansieringen er enda ikke på plassfor det kommende år, men det er kommet positive signalerfra Kreftforeningen så man får håpe.NUCG har det siste året vært opptatt med utarbeidelseav handlingsprogrammer. Mye er gjort, men det gjenståren del arbeid. Christian Beisland har stått for utarbeidelse avhandlingsprogram for nyrecancer, stort sett alene, men noeav arbeidet er gjort i samarbeid med Olbjørn Klepp. Detteprogrammet er nå på høring og vil sannsynlig foreligge i engodkjent versjon over nyttår. Det arbeides også med handlingsprogramfor prostatacancer. Arbeidet er delt i tre hvorførste del (diagnostikk og utredning) er ferdig skrevet og underbearbeidelse for referanser og evidensnivå. Andre delen (kurativbehandling) og tredje delen (palliativ behandling). Etterdette skal hele programmet sammenstilles til et dokument.Når det gjelder strålebehandling av prostatacancer er det enegen gruppe som arbeider med dette i et mer detaljert og tekniskpreget handlingsprogram. Dette arbeidet forventes ogsåå kunne avsluttes våren 2008, gruppen startet arbeidet etterinitiativ fra NUCG våren 07 og har hatt to arbeidsmøter.Handlingsprogram for blærecancer ble i 2004 skrevet avRolf Wahlquist og er nå i ferd å li oppdatert i henhold tilSHdir’s mal.Ellers har det vært holdt to møter i NUCG III studien(oppfølgende studie av testiscancer pasienter) hvor det erknyttet to doktorgradskandidater til prosjektet. Til nå er detpublisert over 20 artikler i internasjonale tidsskrift. Noen avdisse har vakt betydelig oppmerksomhet.Utover dette ble det på siste NUCG møte tatt initiativ til åstarte et nytt spesialregister for blærecancer, organisert underKreftregisteret. Det er allerede tatt kontakt med Kreftregisteretpå dette punktet.Nasjonalt program for prostatacancer (NPPC) fortsettersitt arbeid hvor alle pasienter med prostatakreft blir registrertprospektivt. NPPC sender halvårlig ut en oversikt over egnemeldte data i sammenligning med landsgjennomsnittet tilsykehusene og privatpraktiserende urologer. Det arbeideskontinuerlig med forbedring av registreringskjema, nyereendringer er PSA utgangspunktverdi og hvorfor er prøventatt, Gleason score, lymfadenektomi og om pas eventuelt erinkludert i studie. Det arbeides med en registrering av behandlingsdata,men foreløpig er ikke det funnet muligheter medå starte med dette.Finansiering av spesialregistrene er enda ikke avklart, mendet er nedsatt en gruppe i regi av SHdir som skal arbeide meddette og som forhåpentlig kommer til å avklare dette spørsmåletsnart. Til i fjor ble NPPC finansiert av Kreftforeningen, detsiste året har utgiftene til drift, ca 1.3 mill pr år, blitt trukketfra Kreftregisterets budsjett.●Onkonytt nr. 2. 07 • 13

Nytt fra norsk forening for palliativ medisin (NFPM)ved Nina Aass og Anne KvikstadRetningslinjer for symptomlindrende behandlingEn arbeidsgruppe nedsatt av NFPM i samarbeid med deregionale kompetansesentrene i lindrende behandling harutarbeidet retningslinjer for behandling av fem sentrale fysiskesymptomer hos palliative kreftpasienter, nemlig smerte, dyspnoe,kvalme, obstipasjon og delirium. Retningslinjene ervurdert av nordiske kolleger og vil være et nyttig hjelpemiddeli behandlingen av pasienter med alvorlig og langtkommetkreftsykdom.Symptomretningslinjene finnes på: http://www.legeforeningen.no/asset/35441/1/35441_1.pdfNasjonale retningslinjer for palliasjonEn tverrfaglig sammensatt gruppe oppnevnt av Sosial- oghelsedirektoratet har utarbeidet et forslag til Nasjonale retningslinjerfor palliasjon. Disse retningslinjene er diagnoseuavhengigeog skiller seg derfor fra de diagnosespesifikkehandlingsprogrammene. Retningslinjene inneholder et kapittelkalt Kjennetegn og utfordringer ved palliasjon. Der omtaleskommunikasjon, fysisk funksjon, ernæringsstatus, åndeligeutfordringer, den døende pasient, de pårørende, dokumentasjonog kommunikasjon mellom aktørene samt sosiale og trygdemessigeforhold. Symptomretningslinjene nevnt i avsnittetover er tatt inn som et eget kapittel, og prioriteringskriterierfor behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenestenfinnes også i disse nasjonale retningslinjene. Som vedlegg tilretningslinjene foreligger det en omfattende beskrivelse avhvordan organisering av palliative tjenester på ulike nivåer ihelsetjenesten bør være. Dette bygger på Standard for palliasjon,men er utvidet noe. Også i vedleggs form finnes det enbeskrivelse av ønsket kompetanse for ulike yrkesgrupper innenfagområdet palliasjon og forslag til tiltak for å oppnå dette.Retningslinjene er nå ute til høring.Utdannelse i palliativ medisinI vår fullførte ni norske leger det nordiske spesialistkurset ipalliativ medisin. Et nytt kull, hvorav 11 deltagere er norske,startet utdannelsen i høst.Palliativ medisin er et fagområde i rask utvikling. Detblir derfor viktig å stille krav om faglige kvalifikasjoner tilpersoner som skal inneha stillinger knyttet til dette fagfeltet,bl.a. for å sikre et mest mulig likeverdig tilbud til pasientene.Dessuten er det vesentlig for dem som innehar slike stillinger,at tjenesten meritterer. NFPM har derfor tatt initiativ overforLegeforeningen med tanke på etablering av en påbygningsspesialiteti palliativ medisin.Før årsmøtet ble det arrangert et møte hvor fagdirektørEinar Skoglund fra Legeforeningen var invitert for å snakkeom utviklingen av medisinske spesialiteter i historisk perspektivsamt Legeforeningens syn på nye spesialiteter. Dette ble eninteressant innføring i hvilken langvarig prosess det er fremtil en ny spesialitet ser dagens lys og også nyttig i forhold tilhvordan en bør gå frem.KonferanserNFPM og Norsk Palliativ Forening arrangerte i fellesskapkonferansen «Utfordringer ved livets slutt» i Molde i september.Se separat omtale av denne annet sted i Onkonytt.Palliasjon er en viktig del av arbeidet relatert til mange avde store tumorgruppene. NFPM ser det derfor som viktig ogønskelig å etablere samarbeid med de andre faggruppene påOnkologisk Forum. NFPMs parallellsesjon på årets Forumble arrangert sammen med Norsk Lungecancergruppe. Dettevar meget vellykket, og tanken er at en neste år har et fellesarrangement med en av de andre faggruppene hvor palliasjonstår sentralt i behandlingen.I slutten av mai -08 avholdes «5th Research Forum of theEuropean Association for Palliative Care» (EAPC) i Trondheim.Over 500 abstract er sendt inn til konferansen, og enhåper på ca. 1000 deltagere. Det vises for øvrig til separatomtale av konferansen.Nytt styre i NFPMPå årsmøtet i forkant av Onkologisk Forum ble det valgt nyttstyre i NFPM. Det nye styret består av følgende: Lotte Rogg(leder), Ullevål universitetssykehus, Eva Albert, SørlandetSykehus Kristiansand, Heidi Knobel, St. Olavs Hospital,Anne Kvikstad, St. Olavs Hospital, Jan Henrik Rosland,Haraldsplass Diakonale Sykehus, Knut Skarholt, Klosterhagenlegesenter, Skien, Nina Aass, Radiumhospitalet, JorunnBrekke Fjeldheim, Ålesund sjukehus (varamedlem), IngridHauge Lundby, Ullevål universitetssykehus (varamedlem).En av de viktigste arbeidsoppgavene for det nye styret blirutarbeidelse av retningslinjer for behandling av flere symptomer/tilstanderhos palliative pasienter. Styret vil også arbeidefor å gjøre kurs i palliativ medisin obligatorisk for relevantespesialiteter samt arbeide for en egen spesialitet i palliativmedisin.●14 • Onkonytt nr. 2. 07

«Utfordringer ved livets slutt» – nasjonal konferanse i palliasjonved Anne Kvikstad og Nina AassAlle som arbeider innen det palliative feltet ble i år invitert til den 10. landskonferansen om «Utfordringer ved livets slutt» som ble holdti Molde 5.-7.september. Fagområdet palliasjon har de siste 10 årene vært i en aktiv utvikling både kompetansemessig og organisatorisk.Konferansen ble arrangert i fellesskap av Norsk forening for palliativ medisin (NFPM) og Norsk palliativ forening (NPF) og hadde 365deltagere fra hele Norge med god flerfaglig representasjon.Professor David Clark ga oss en globalforståelse av palliasjon.Konferansen ønsket åvise bredde innen fagetog startet med et foredragav David Clark, professori medisinsk sosiologi ogleder av «The internationalobservatory on Endof Life Care», LancasterUniversity, England. Hangav oss et internasjonaltperspektiv på palliasjonved sin forelesning «Theglobal development ofhospice and palliativecare: progress, modelsand values».Under konferansenvar det også en paneldebatt med tema «Palliativ behandling igrenselandet mellom omsorg, etikk og økonomi». Denne bleledet av journalist Anne Hafstad fra Aftenposten. Deltagerevar Stein Kaasa, professor i palliativ medisin og kreftstrategidirektør,Otto Christian Rø, avdelingsdirektør i Sosial- oghelsedirektoratet, Harald Tom Nesvik, stortingsrepresentantfor Frp og leder av helse- og omsorgskomiteen i Stortingetsamt Marie Aakre, leder av Rådet for sykepleieetikk, NorskSykepleierforbund.Samarbeid med andre fagområder er nødvendig og utviklende,og Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved Universiteteti Oslo, var derfor invitert til å snakke om «Geriatriog palliasjon – et stort potensiale for samarbeid». Han belystemange felles arenaer og ønsket bl.a. økt bruk av tverrfagligepalliative team og smerteklinikker til eldre, større geriatriskkompetanse knyttet til palliative team, forskningssamarbeidog ikke minst samarbeid på sykehjemmene. Helsepolitiskmente han vi burde ta et felles løft for bedre palliasjon forde gamle.Per Nortvedt, professor ved Senter for medisinsk etikk iOslo foreleste om «De vanskelige beslutningene». Kompetanseog bevisstgjøring om etiske sider av faget er nødvendig foralle som arbeider innen palliasjon. Likeledes er det behov for«Palliativ behandling i grenselandet mellom omsorg, etikk og økonomi» ble diskutert av fra venstre Marie Aakre, Stein Kaasa, Harald Tom Nesvikog Otto Christian Rø.Onkonytt nr. 2. 07 • 15

«Utfordringer ved livets slutt» – nasjonal konferanse i palliasjonProfessor Torgeir Bruun Wyller menteavslutningsvis at palliasjon og geriatriburde få til et felles løft for å bedre palliativbehandling hos gamle.å se på hvordan vi helsearbeidereklarer å stå i enhverdag hvor pasientenehar plager av både fysiskog eksistensiell art, oghvor de fleste skal døav sin sykdom innenkort tid. SykehusprestChristian Juul Busch fraKøbenhavn holdt et sværtengasjerende foredragsom han kalte «Engagementer trofasthed».Det gode med foredragetvar at fokuset ikkelå på utbrenthet, menpå engasjement. «Utilstrekkelighetkan væreengasjementets problem,og det er viktig å «porsjonere» engasjementet. Engasjement,kontakt og kommunikasjon er imidlertid en forutsetning forå forstå andre menneskers verdier», sa bl.a. Christian JuulBusch .På siste dag av konferansen hadde Dagny Faksvåg Haugen,overlege og leder av Kompetansesenter i lindrende behandling,Helseregion Vest et foredrag om «Palliasjon i Norge – utdanning,forskning, visjoner». Avslutningsvis satte hun opp treønsker for utøvere av palliasjon:• God lindrende behandling i hjem og sykehjem• Lindrende behandling ved ikke maligne sykdommer• Historisk sesjon• Organisering av palliativ behandling• Forskning i palliasjon• Familieperspektivet• Pasienter med minoritetsbakgrunn– en særskilt utfordring?• Åndelig og eksistensielle utfordringer i livets sluttfase• Frie foredragNeste konferanse skal arrangeres i Bergen om 3 år!●• Lytt – til pasientene og de pårørende:sykehistorien, symptomene og livsfortellingen• Les – for å holde deg oppdatert og kunne værebåde en god utøver og en ambassadør for faget: lesfag hver dag, men gi også hjertet inspirasjon fraandre kilder, med varig verdi• Se – og oppdag storheten i å følge pasienten ogde pårørende den siste veien, der uvesentligheterskrelles bortKonferansen hadde mange parallellsesjoner med aktuelleemner og livlige diskusjoner:• Grunnleggende symptomlindring• Avansert symptomlindring: smertebehandling• Ernæringens betydning for pasienter i palliativ fase• Fysisk aktivitets betydning for livskvalitetentil pasienter i palliativ faseNof på web:www.legeforeningen.no/onkologi16 • Onkonytt nr. 2. 07

EAPC 2008 – Europeisk palliasjonskonferanse i Trondheim, 29.-31. mai 2008ved Lars OfstadI slutten av mai 2008 arrangerer det palliative forskingsmiljøet rundt Seksjon lindrende behandling og Det medisinske fakultet, NTNU, denfemte europeiske forskningskonferansen i palliasjon i samarbeid med European Association for Palliative Care (EAPC). Konferansen erstor i internasjonal målestokk og enestående i norsk sammenheng. Leder i organisasjonskomiteen er Stein Kaasa, professor i palliasjonved NTNU og seksjonsoverlege ved Seksjon lindrende behandling, St. Olavs Hospital.Konferansen arrangeres i Trondheim som en følge av at langvarigkvalitetsforsking ved trondheimsmiljøet har blitt lagtmerke til i internasjonal sammenheng. Vi antar at konferansenvil samle rundt 1000 deltakere frainn-og utland, med bred deltakelsefra ledende forskningsmiljøer verdenrundt. Før fristen utløp i oktoberhadde forskere fra 39 land sendt inn«Før fristen utløp i oktober hadde forskere fra 39 landsendt inn 521 abstracts»521 abstracts. Innholdet ved konferansen vil i stor grad baserespå innsendte bidrag, samt at flere ledende forskere holder innleggi plenum. EAPC 2008 holdes på Royal Garden Hotell ogi Olavshallen som brukes til plenumssamlinger. Konferansenvil legge beslag på en stor del av byens hotellrom i perioden.Som en del av programmet tilbys en eksklusiv prekonferanseombord på Hurtigruten i dagene før hovedkonferansen.Med et svært begrenset antall plasser får deltakerne enunik mulighet til å møte internasjonalt ledende forskere i enpersonlig og uformell atmosfære. Tema for prekonferansener Pain, Cachexia and Depression inPalliative Care.Konferansen har en egen nettsideder man kan melde seg på som deltakerbåde i Trondheim og ombordpå Hurtigruten. Se www.eapcnet.org/research2008 forprogram, registrering og annen praktisk informasjon.Velkommen til Trondheim og EAPC 2008!●5th Research Forum of the European Association for Palliative CareRoyal Garden Hotell, Trondheim, 29. – 31. mai 2008Noen smakebiter fra programmet:“Global warming» in the Palliative Care Research Environment- adapting to change.Dr. Robin L. Fainsinger, Director/Professor, Division of Palliative Care Medicine, Universityof Alberta, CanadaTranslational pain research- from molecular biology to the clinic.Professor Frank Skorpen, Pain and Palliation Research Group,Faculty of Medicine, NTNU, Trondheim, NorwayVitenskapelig innhold vil bli basert på innsendte abstracts.Det forventes et stort oppmøte fra ledende forskningsmiljøer verden rundt.Parallellsesjoner, symposier, posters og sosiale arrangementer.www.eapcnet.org/research2008Onkonytt nr. 2. 07 • 17

Medisinskhistoriske glimtved Tomas Jansson«DOKTORO ESPERANTO»-Hva er et språk? -Tenk litt på det spørsmålet! Det er enkelt ogvanskelig…Språk er noen lyder som formes og varieres på en måte, som erså konvensjonell at det blir oppfattet som en felles kode for engruppe mennesker. Det er bare mennesker, som kommuniserermed språk.Men hva er det som definerer et språk? Jo, rett og slett detsbrukere, som gir språket sin status. Hvis Norden hadde værtén stat, hadde vi sannsynlig hatt kun et skriftspråk for «Nordiskspråk». Det er f. eks. større forskjeller mellom nordtysktalespråk og tysk som snakkes i Sveits enn mellom dansk ogsvensk. Det er politikken, staten, som hever en talemåte tilet offisielt språk. I Skandinavia (Norge– Sverige) er det akkurat samme/fellestalespråk innen en bred sone langsgrensen. Forskjellene mellom nord ogsør er mye større innen hvert land ennmellom landene/statene.Var det noen som hadde hørt ombosnisk før staten Jugoslavia kollapset?– Eller kosovoalbansk? Er detnoe annet enn albansk? Det offisiellespråket i Jugoslavia var serbo-kroatisk.Kroatene skrev/skriver språketmed latinske bokstaver, serberne medkyrilliske, men det var et språk i enstat. Krig på Balkan har vi hørt ommange ganger. Det som skiller folkeneer religion og språk, dette er grunnlagetfor konflikter. Uvennskap og krig blirresultatet.I byen Bialystok i det som historiskvar Litauen, men da en del av den russisketsarens imperium, ble en gutt født den 15. desember1859. Foreldrene var sekulariserte jøder og gutten fikk to navn,et jødisk Lejzer, eller Lazar, og et polsk-russisk, Ludwik. Farenvar lærer i fransk og tysk. I hjemmet snakket man jiddisch ogrussisk. I Bialystok bodde flere folkegrupper; russere, polakker,Lazar Ludwig Zamenhof (1859 – 1917)jøder og tyskere. Alle snakket sine språk og alle var uenige ogbekjempet hverandre. Skolegutten Lazar Ludwik Zamenhoffikk lære at alle mennesker er brødre, men på gaten var detannerledes. Han hadde en drøm, en visjon om en verden medet felles språk, som skulle brukes ved kommunikasjon mellommennesker med forskjellige morsmål, et nøytralt språk liktfor alle. Da Ludwik var tretten år flyttet familien til Warszawa,da måtte han lære polsk, men også latin og gresk somforberedelse for å begynne på gymnas. Ludwig hadde lett forå lære språk og når han hadde fått kjennskap til de klassiskespråk lurte han på om ikke de kunne brukes på nytt til å blifelles internasjonale språk. Men disse språk hadde så vanskeliggrammatikk. Noen år senere måtte Ludwik lære engelsk og daskjønte han at også språk med mindre omfattende formlæreog færre verbformer kunne fungere. Når han var kun femtenår begynte han og eksperimentere med et eget språk. År 1878hadde han konstruert det første forslagettil et helt nytt språk, men ingen veti dag hvordan det så ut.Det ble bestemt at Ludwig skulleutdanne seg til lege, han ble sendt tilhovedstaden, til Moskva, hvor han iårene 1879 – 1881 studerte ved detmedisinske fakultet. Faren hadde ikkepenger til sønnens videre utdanninglangt fra hjemmet så legestudentenfikk komme hjem og fortsette studieneved universitetet i Warszawa, hvorhan ble uteksaminert i 1885. Etter ethalvt års arbeid som praktiserende legei en liten landsby bestemte han seg forå ta spesialutdanning til øyelege. Hanfikk undervisning av den polsk-jødiskeoftalmologen Zygmunt Kramsztyk iWarszawa og studerte videre ved detmedisinske fakultet i Wien. Etter dettearbeidet han som privatpraktiserendeøyelege i Warszawa.Språkprosjektet hadde han arbeidet videre med. Men hanhadde ikke penger til å publisere en bok. Kjæresten Klara,som ble fru Zamenhof i 1887, hadde en godhjertet far, somså at Ludwig var en meget klok og dannet man. Svigerfaren18 • Onkonytt nr. 2. 07

Medisinskhistoriske glimtga en større sum penger til det unge paret. I juli 1887 komboken «Internasjonalt språk», med kun 47 sider, men medfullstendig grammatikk, en ordliste og flere oversatte tekster(blant annet fra Bibelen og originaltekster på det nye språket).Forfatteren brukte pseudonymet Dr Esperanto, «Doktorensom håper». Selvfølgelig var første boken på russisk, oversettelsetil tysk, fransk og polsk ble utgitt samme år. Kort etterpåkom oversettelse til jiddisch, engelsk, svensk, spansk og lettisk.I boken fantes 12 kuponger, som kunne sendes til utgiveren,som kunne undertegnes som en deklarasjon å lære det nyespråket, «hvis ti millioner lover det samme». Men folk ventetikke på ti millioner kuponger! Innen noen år var det tusenvisav mennesker som skrev til Zamenhof på det nye språket.Mange legekollegaerble interessert, bl. a. denkjente franske oftalmologenJaval (forøvrig arbeidetSchiøtz sammen med Javalen tid), som lærte Zamenhofsspråk. I 1905 fikkZamenhof erfare at språkethans var brukervennligogså i en litt større internasjonalsammenheng, nården første internasjonale«Universala Kongreso»ble avholdt i Bologne-sur–Mer i Frankrike.Ludwig Zamenhofdøde i 1917 av hjertesvikt,men tusenvis av gater, torg, Tittelsiden på Zamenhofs første bok fra 1887.skip, skoler og institusjonerbærer hans eller språket sitt navn. De fleste av hans gjenværendefamiliemedlemmer ble drept i leire under den tyskebesettelse av Polen. Esperantobevegelsen ble bekjempet i detnazistiske Tyskland og i Stalins Russland, men det er en lengre(og spennende!) historie.Å diskutere spørsmålet om et nøytralt verdensspråk liggerutenom dette korte resyméet av en leges liv. Det er blitt skrevettitusentalls originalbøker på esperanto, langt flere er blittoversatt fra all verdens språk till esperanto. Mer enn hundretidsskrifter utkommer regelmessig på esperanto med leserei hele verden. Universala Esperanto-Asocio (UEA) har sitthovedkontor i Rotterdam, men har representanter og medlemmeri mer enn hundre land. Universala Medicina EsperantoAsocio (UMEA) organiserer leger og helsepersonell.Å lese mer:Boulton, Majorie: Zamenhof. Creator of Esperanto. London,Routledge and Kegan Paul, 1960.På nettet:www.uea.orgwww.lernu.net●Trondheims esperantoklubb ble stiftet i 1907.Onkonytt nr. 2. 07 • 19

Informasjon om Kreftregisteretved Olaug TalleraasKreftregisteret ble opprettet i 1951 og inneholder komplette nasjonaledata av høy kvalitet fra og med 1953.I 2002 fikk Kreftregisteret en egen forskrift (Kreftregisterforskriften)som regulerer innsamling, behandling og utleveringav opplysninger i registeret (se Lovdata: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20011221-1477.html).Det har helt fra opprettelsen av Kreftregisteret vært lovpålagtmeldeplikt fra klinikere, patologer, radiologer og andrelaboratorieleger som yter helsehjelp ved kreftsykdom. Meldingskal sendes til Kreftregisteret fortløpende og senest to månederetter at opplysningene er dokumentert i henhold til Helsepersonelloven§§ 39 og 40 (Kreftregisterforskriften § 2-1,siste ledd). Virksomhetene har selv ansvar for at meldepliktenoppfylles og skal sørge for at det finnes rutiner som sikrer dette(Kreftregisterforskriften § 2-3).Hva skal meldes til Kreftregisteret, oghvem skal melde?Kreftregisteret skal inneholde opplysningerom alle personer i Norge som har eller harhatt kreft. I tillegg skal registeret inneholdeopplysninger om forstadier til kreft og omgodartede svulster i sentralnervesystemet.Alle disse diagnosene er meldepliktig fralaboratoriene, og meldeplikten ivaretasved at det sendes kopi av alle aktuellehistologier, cytologier og obduksjoner tilKreftregisteret. Det er imidlertid ikke alle diagnoser som ermeldepliktige fra klinikerne. De diagnosene som skal meldestil Kreftregisteret fra klinikere, er:Alle C-diagnoserD05.0 og D05.1 -Lobulært og Intraduktalt ca. in situ i bryst(jfr. første avsnitt bak på meldeskjema for brystkreft)D06 - Carcinoma in situ i livormhals (skal meldes på «meldeskjemafor premaligne svulster i cervix uteri» og sendes tilMasseundersøkelsen mot livmorhalskreft ved Kreftregisteret)D09.0 – Carcinoma in situ i urinblære (jfr. første avsnittbak på meldeskjema for solide svulster. Vi gjør imidlertidoppmerksom på at alle endokrine svulster - både benigne ogmaligne - skal meldes, dette gjelder da også D34, D35, D42,D43 og D44)D32 og D33 – Godartet svulst i sentralnervesystemets hinner /hjerne og andre deler av sentralnervesystemet (jfr. første avsnittbak på meldeskjema for solide svulster)D35. 2-D35.4 – Godartet svulst i hypofyse, ductus craniopharyngealis,corpus pineale (regnes som en del av hjernen og erdermed meldepliktig jfr. første avsnitt bak på meldeskjemafor solide svulster)D45, D46, D47.1-D47.3 – Polycythemia vera, Myelodysplastisksyndrom, Histiocyttære svulster og mastcellesvulster med usikkertog ukjent malignitetspotensial, Kronisk myeloproliferativ sykdom,Monoklonal gammopati (regnes som meldepliktige svulster jfr.ICD-O-3-kodeverket)I tillegg skal borderline-tumores i ovarier,peritoneum og tuber, granulosacelletumoresi ovarier og testis, basokvamøse ogmetatypiske karsinomer i hud meldes tilKreftregisteret.Meldeplikten gjelder alle sykehusavdelingerog leger som er involvert i sykdomsutredningog/eller behandling av pasientene(se baksiden av klinisk meldeskjema forsolide svulster). Ved tvil om meldeplikt børmelding sendes.Hvor får Kreftregisteret opplysninger fraog hvorfor purres det etter meldinger?Kreftregisteret får sine opplysninger fra patologimeldinger,kliniske meldeskjemaer, dødsattester og pasientadministrativedata fra sykehusene.Det er hovedsakelig de kliniske meldeskjemaene som ikkemeldes innen tidsfristen på to måneder etter at kreftsykdomer diagnostisert. For å innhente disse, bruker Kreftregisteretpatologimeldinger, dødsattester og pasientadministrative datasom purregrunnlag. Når det gjelder de pasientadministrativedata, kobles disse mot Kreftregisterets hoveddatabase slik atalle diagnoser som finnes i registeret fra før blir utelukket vedpurring. Kreftregisterets erfaring er at det forekommer feilkodingereller feil bruk av diagnoser i de pasientadministrativedata vi får tilsendt fra sykehusene. Dette gjør at det sendes ut20 • Onkonytt nr. 2. 07

Informasjon om Kreftregisteretpurring etter klinisk melding blant annet for pasienter somikke har kreft. Det er svært viktig at Kreftregisteret får tilbakemeldingom feil bruk av koder i disse tilfellene, slik at vi kanutelukke diagnosene fra purregrunnlaget, for Kreftregisteretkan ikke unngå å purre etter klinisk melding for pasienter vihar opplysninger om at har kreft.Kreftregisteret sender ut purring etter klinisk melding forom lag 12000-15000 diagnoser 3 ganger i året.Hvorfor skal man melde til KreftregisteretHovedårsaken til at det er lovpålagt å melde til Kreftregisteret,er at det er svært viktig å ha et komplett register overkreftforekomst i Norge. Dataene brukes i store nasjonale oginternasjonale publikasjoner, som for eksempel «Cancer inNorway», «Norgeshelsa», «Cancer incidence in five continents»,«Eurocare» og «Nordcan», samt i en hel rekke nasjonaleog internasjonale forskningsprosjekter. Uten innmelding avkreftdiagnoser til Kreftregisteret kan man ikke følge nasjonaletrender over tid, ikke sammenligne kreftforekomst og utviklingmed andre land, ikke lage fremskrivninger om endringeri kreftbildet og ikke drive noen form for forskning på kreft(behandling, overlevelse, årsaksfaktorer etc.), uten å måttelegge betydelige ressurser i arbeidet med å samle inn data.Ønsker du data fra Kreftregisteret?Hva kreves for å få tilgang til data? Hva slags data kan vi tilby?Hvor lang saksbehandlingstid har vi? Hvordan kan man få istand samarbeidsprosjekter?Kreftregisterdata er helseopplysninger og dermed definertsom sensitive personopplysninger. Følgende regelverk gjelderved utlevering av data fra Kreftregisteret: Kreftregisterforskriften,Helseregisterloven med tilhørende forskrifter ogPersonopplysningsloven.Kreftregisterdata omfatter data fra Kreftregisterets hoveddatabase,mammografi-databasen, cervixscreening-databasenog de ulike spesialregistrene (f.eks. Norsk Bryst Cancer Register,Norsk Malignt Melanom Register, Colorectalcancerregisteret),og eventuelle koblinger mellom disse databasene.Kreftregisterdata er samlet inn med hjemmel i Kreftregisterforskriften.Typer data som utleveres fra KreftregisteretKreftregisterdata kan enten utleveres som rene Kreftregisterdata,koblet med data fra et av de sentrale helseregistreneeller koblet med andre datakilder enn de sentrale helseregistrene(for eksempel forskeres «egne data”). For en skjematiskoversikt over ulike typer datautlevering, hjemmelsgrunnlagog krav til konsesjoner, tillatelser og dispensasjoner, se egentabell nedenfor med «Hovedregler ved utlevering av data fraKreftregisteret».Tabeller og statistikk: Alle kreftregisterdata kan fremstillessom tabeller og statistikk. En del av dette finnes i Kreftregisteretsårlige publikasjon «Cancer in Norway». Dersom andretyper tabeller og statistikk ønskes, må det sendes en bestillingtil Kreftregisteret.Avidentifiserte data/opplysninger: Kreftregisterdata kanutleveres i avidentifisert form til bruk i forskning innenforregisterets formål, forutsatt at behandlingen av dataene erubetenkelig ut fra etiske hensyn.Personidentifiserende data/opplysninger: Utlevering avpersonidentifiserende opplysninger forutsetter at den som skalbehandle dataene har konsesjon fra Datatilsynet, samtykke fradeltakerne i prosjektet, eventuelt dispensasjon fra taushetspliktenfra Sosial- og helsedirektoratet, og tilråding fra Regionalkomité for medisinsk forskningsetikk (REK). Utleveringener hjemlet i Kreftregisterforskriften §3-5.Utleveringsfrist for kreftregisterdata er hovedsakelig 30dager etter at søknad og kopi av alle relevante tillatelser (inkludertsøknader) er mottatt og godkjent.SamarbeidsprosjekterForslag til samarbeidsprosjekter kan sendes til Kreftregisteretved direktøren.KontaktinformasjonHenvendelser vedrørende meldinger, purringer eller datautleveringkan sendes via e-post til datautlevering@kreftregisteret.no, evt. pr. post til:KreftregisteretDatautleveringsenheten0310 OSLOMan kan også ta kontakt per telefon:Spesialkonsulent Olaug Talleraas: 22 45 13 05Spesialkonsulent Siri Larønningen: 22 45 13 03●Onkonytt nr. 2. 07 • 21

Informasjon om KreftregisteretHovedregler ved utlevering av data fra KreftregisteretDatakilderDatatypePersonidentifiserende dataAvidentifiserte dataRene KRG-data (ukoblet)- Datatilsynet: Konsesjon- samtykke, evt. dispensasjon frataushetsplikt (SHDIR)- tilråding fra REK- Datatilsynet: MeldingHjemmel: §3-5Kobling mellomKRG og sentrale helseregistre- Datatilsynet: Konsesjon- samtykke, evt. dispensasjon fra taushetsplikt(SHDIR)- tilråding fra REK- tillatelse fra tilkoblet registerHjemmel: §3-5- Datatilsynet: Melding- Tillatelse fra tilkoblet registerKobling mellomKRG og andre datakilder- Datatilsynet: Konsesjon- samtykke, evt. dispensasjon frataushets plikt (SHDIR)- tilråding fra REK- tillatelse fra andre dataeiereHjemmel: §3-5- Datatilsynet: Konsesjon- samtykke, evt. dispensasjon fra taushetsplikt(SHDIR)- tilråding fra REK*- tillatelse fra andre dataeiereTabeller/statistikk- IngenHjemmel: §3-4Hjemmel: §3-4Hjemmel: §3-2, §3-3- Tillatelse fra tilkoblet registerHjemmel: §3-1- Datatilsynet: KonsesjonHjemmel: §3-5- sHdir: Samtykke, evt. dispensasjon frataushetsplikt (SHDIR)- tillatelse fra andre dataeiereHjemmel: §3-5Pseudonymiserte data(Reseptregisteret)- Datatilsynet: Melding- Tillatelse fra tilkoblet register- Datatilsynet: Konsesjon- Samtykke, evt. dispensasjon fra taushetsplikt(SHDIR)- tillatelse fra andre dataeiereHjemmel: Rrf. §5-3Hjemmel: Rrf. §5-3Forkortelser:SHdir: Sosial- og helsedirektoratetREK: Regional komité for medisinsk forskningsetikkRrf.: Reseptregisterforskriften* Kreves av enkelte HelseregionerHjemmel: Henviser til Kreftregisterforskriften, Kapittel 3:Behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret, med Merknader●22 • Onkonytt nr. 2. 07

DoktorgradsavhandlingerYngve Bremnesforsvarte avhandlingen«Hormones, Smoking and Mammo graphicDensity in Postmenopausal NorwegianWomen. The Tromsø Mammo graphy andBreast Cancer Study» for graden Dr.med. iTromsø 19. oktober 2007.Brystkreft er den vanligste forekommendekreftformen blant kvinner. Mammografitetthet er en sterk selvstendigrisikofaktor for brystkreft. Kvinner med høy mammografitetthet har en 4til 6 ganger høyere risiko for brystkreft sammenlignet med dem med lavmammografitetthet. Mammografitetthet måles på røntgenbilde av brystet.Variasjon i mammografitetthet blant kvinner er delvis bestemt ved arv,men påvirkes blant annet av hormoner og livsstil. Økt kunnskap om hvilkefaktorer som påvirker en kvinnes mammografitetthet kan brukes til å økeforståelsen for hvorfor noen kvinner får brystkreft og andre ikke.Datagrunnlaget for arbeidet er registrering av mammografitetthet, brukav hormoner, livsstilsfaktorer, blod-nivåer av hormoner og vekstfaktorer,samt kroppsmål data blant 1041 kvinner, 55-71 år, som deltok i «Tromsømammografi og brystkreft» (TMBC) studien i 2001 og 2002.Vi fant at kvinner som var brukere av hormonbehandling i overgangsalderenhadde høyere tetthet enn kvinner som ikke hadde brukt hormoner.Når vi undersøkte hvilke typer hormonbehandling kvinnen brukte, fant viat det kun var de kvinner som var brukere av en kontinuerlig kombinasjonav østrogen og progesteron som hadde en klart høyere mammografitetthetenn de som ikke hadde brukt hormonbehandling.Det var også en positiv sammenheng mellom insulinliknende vekstfaktorI (IGF-I) og mammografitetthet. Imidlertid ser det ut som at dennesammenhengen kun er tilstede hos kvinner som ikke var brukere av hormonbehandlingi overgangsalderen.Vi fant en sammenheng mellom transportproteinet for kjønnshormoner,såkalt SHBG, og mammografitetthet. Det var også en svak sammenhengmellom kjønnshormonet østron og mammografitetthet, men dennesammenhengen var kun tilstede hos de med lave nivå av IGF-I.Kvinner som var aktive røykere, eller hadde sluttet å røyke for mindreenn 24 år siden, hadde en klart lavere mammografitetthet enn kvinner somikke hadde røykt. Vi fant også at jo mer kvinnene røykte jo lavere var mammografitettheten.Dette kan tyde på at den eventuelt kreftfremkallendeeffekt røyking har på brystvevet ikke går gjennom mammografitetthet.●Heidi Knobelforsvarte avhandlingen«Fatigue in cancer treatment – assessment,course and etiology» for graden Dr.med. vedNTNU 15. juni 2007.Bedre kunnskap om fatigue (tretthet/utmattelse)hos kreftpasienter med spesiell henblikkpå målemetoder, forekomst og mulig årsaker er tema for Heidi Knobelsavhandling.Antall langtidsoverlevere av kreftsykdommer har steget dramatisk desiste ti-årene. Oppfølgingsstudier av kreftpasienter etter avsluttet behandlinghar vist at landtidsbivirkningene etter kurativ kreftbehandling er meromfattende enn først antatt. I løpet av de siste årene er det rettet størreoppmerksomhet rundt behovet for systematisk oppfølging og måling avlangtidseffekter på objektiv og subjektiv helse etter kurativ kreftbehandling.Fatigue er et av de hyppigste symptomene hos kreftpasienter generelt, uansettsykdomsstadium, men rapporteres også som et symptom på subjektivsenbivirkning hos kreftoverlevere. 2-3 ganger så mange pasienter kurertfor Hodgkins lymfom rapporterer kronisk fatigue (over 6 mnd varighet)sammenlignet med normalbefolkning. Til tross for hyppigheten av dettesymptomet, er det liten kunnskap om årsaker.Fatigue er subjektivt, og kan derfor best måles med selvrapportering.Flere ulike måleinstrumenter er utviklet for å måle fatigue, og spørreskjemaer mest vanlig. Det er viktig at måleinstrumentet er valid, og sensitivt forendringer over tid og mellom pasientgrupper. EORTC QLQ C30 er et avde mest vanlige livskvalitetsskjema brukt på kreftpasienter, og inneholderen fatigue subskala bestående av tre spørsmål. Avhandlingen har vist atEORTC QLQ C30 fatigue skala er en-dimensjonal, og måler fysisk fatigue.Måleinstrumentet viser en dårligere evne til å måle fatigue hos pasientermed mye eller liten grad av symptomer sammenlignet med Fatigue Questionnaire,som er et fatigue-spesifikt måleinstrument. Funnene tyder påen suboptimal validitet av EORTC QLQ C30 fatigue skala. En bør derforbruke fatigue-spesifikke spørreskjema dersom en skal evaluere fatigue.Tidligere studier har vist at fatigue er et hyppig symptom hos lymfompasienter.I en longitudinal oppfølgingsstudie av lymfom – og leukemipasienter som får høydose kjemoterapi og stamcellestøtte, er det vist atleukemipasienter har mindre symptomer, bedre funksjonsivå og bedrelivskvalitet før oppstart behandling sammenlignet med lymfompasienter, ogsammenlignet med lymfompasienter som får standard kjemoterapi behandling.Samtlige pasientgrupper rapporterer bedret subjektiv helse 1 år etterbehandling. Alle gruppene rapporterer høyere grad av fatigue 3-5 år etterbehandling sammenlignet med normalbefolkningen, men lymfompasientersom gjennomgikk høydosebehandling med stamcellestøtte rapporterer merkronisk fatigue 3-5 år etter behandling sammenlignet med normalbefolkningen,men lymfompasienter som gjennomgikk høydosebehandling medstamcellestøtte rapporterer mer kronisk fatigue 3-5 pr etter behandlingsammenlignet med de andre gruppene og med normalbefolkningen.Det foreligger få undersøkelser om hva som kan forklare fatigue hoskreftpasienter. En mulig forklaring kan være økt sekresjon av inflammasjonsfremmendecytokiner. I en gruppe på 33 lymfompasienter 4-10 åretter høydose kjemoterapi og autolog stamcelletransplantasjon viser studienhøy forekomst av fatigue, særlig hos kvinnene. Nedsatt gonadefunksjonble funnet hos majoriteten av kvinnene, men ingen sikker sammenhengkunne påvises mellom endokrinologiske eller immunologiske endringerog fatigue. Videre er det undersøkt om nedsatt hjerte-, lunge og endokrinfunksjon samt cerebrale hvitsubstanslesjoner etter kreftbehandlingkan forklare fatigue hos pasienter kurert for Hodgkins lymfom. Pasientermed nedsatt lungefunksjon rapporterte høyere nivå av fatigue og størreforekomst av kronisk fatigue enn de med normal lungefunksjon. Ingensikker sammenheng mellom hjerte- eller thyroidea dysfunksjon og fatiguekunne påvises. Uttalte hvistubstanslesjoner ble funnet i 3/13 pasienter medkronisk fatigue kurert for Hodgkins lymfom, men små tall gjør vurderin-Onkonytt nr. 2. 07 • 23

Doktorgradsavhandlingergene vanskelig. Systematiske oppfølgingsstudier av langtidseffekter etterkreftbehandling er nødvendig for å utrede årsaker til kronisk fatigue hoskurerte kreftpasienter.●Kjetil Boyeforsvarte avhandlingen«The metastasis-promoting protein S100A4;expression, regulation and biological function»for graden Ph.D. ved UiO 22. juni 2007.Hovedårsaken til at kreftpasienter dør av sinsykdom er spredning av kreftcellene til andreorganer. S100A4 er et protein som har betydningfor spredningsprosessen ved flere kreftformer, og i sin avhandlinghar lege Kjetil Boye undersøkt betydningen av S100A4 i vevsprøver frapasienter med brystkreft og tykk- og endetarmskreft, samt studert proteinetsregulering og funksjon.Økt uttrykk av S100A4 var assosiert med mer aggressive svulster vedbåde brystkreft og tykk- og endetarmskreft. Ved tykk- og endetarmskreftble det for første gang vist at proteinet også finnes i cellekjernen, hvilketkan bety at det deltar i regulering av andre gener. Hvorvidt S100A4 kanbrukes til å forutsi prognose i disse pasientgruppene er imidlertid fremdelesuavklart.Hvordan S100A4 fremmer spredning av kreftceller er ufullstendigkartlagt. I sitt arbeid har Kjetil Boye og medarbeidere beskrevet hvilkesignalveier som aktiveres av S100A4, og ved hjelp av mikromatriseteknologikarakterisert hvilke gener som reguleres av proteinet. Dette vil kunne giverdifull innsikt i mekanismene som er involvert i spredningsprosessen, ogøkt kunnskap om S100A4 kan føre til utvikling av ny behandling rettetmot dette proteinet.Boye har videre vist at S100A4 samarbeider med og blir regulert avsignalmolekylet interferon-γ, som innehar viktige funksjoner i samspilletmellom immunceller. Disse resultatene indikerer at S100A4 spiller en sålangt ubeskrevet, men potensielt viktig, rolle i immunsystemet.Myelomatose er en kreftsykdom der monoklonale,maligne plasmaceller (myelomceller) girsvulstvekst flere steder i beinmargen. Dette ledsagesav osteolyse, anemi, økt infeksjonstendens,nyresvikt, samt forhøyede nivåer av monoklonale immunoglobuliner i blodog/eller urin. I følge Kreftregisteret fikk 330 personer diagnosen myelomatosei Norge i 2005, og sykdommen rammer hovedsakelig personer over50 år. Det finnes pr. i dag ikke kurativ behandling. Median overlevelse fradiagnosetidspunkt er 3-5 år, avhengig av type behandling. Pasientene viserstor genetisk og biologisk variasjon selv om symptomene er de samme, ogdette gjør utvikling av ny terapi spesielt utfordrende.I de senere år har man blitt klar over at spesielle egenskaper ved beinmargengir gode vekstvilkår for myelomceller. I denne doktorgraden harjeg brukt en screening-lignende tilnærming for å identifisere og kartleggehvordan cytokiner som finnes i beinmargen påvirker veksten av myelomcellene.Overordnet målsetting har vært å identifisere nye angrepspunkt forutvikling av ny terapi.Første artikkel viser for første gang at interleukin-21 (IL-21) gir øktoverlevelse og vekst av myelomceller gjennom å binde seg til spesifikkereseptorer på myelomcelleoverflaten. IL-21 er et cytokin som produseres avaktiverte T celler og som regulerer proliferasjon av både B celler, cytotoksiskeT celler og NK celler. Andre artikkel viser at beinmorfogene proteiner(BMP-5, BMP-6 og BMP-7) har evne til å indusere apoptose i myelomceller.Dette er proteiner som induserer nydannelse av bein, og som allerede er iklinisk bruk i behandling av enkelte frakturer. BMP brukt i behandling avmyelomatose er ennå ikke testet ut, men kan ut fra våre funn tenkes å haeffekt på både tumor og på beinsykdommen ved myelomatose. Tredje artikkelviser at tilstedeværelsen av IL-15, en annen vekstfaktor for myelomceller,hemmer BMP-indusert drap av myelomcellene. Fjerde artikkel viser at detpotensielle onkogenet BCL3 er et målgen for flere faktorer som stimulerertil vekst av myelomceller. Myelomatosepasienter med høyt uttrykk av dettegenet har dårligere prognose enn pasienter med lavt uttrykk. Femte artikkelviser at pasienter med langtkommet myelomatose og høyt nivå av løseligtumor nekrose faktor reseptor p55 responderer dårligere på behandling medthalidomid og har dårligere prognose enn pasienter med lavt nivå av denneløselige cytokinreseptoren. P55 er altså en prognostisk faktor som kan målesi blodet før start av thalidomidbehandling og som kan predikere respons.De fire første artiklene baserer seg i hovedsak på in vitro forsøk medmyelomcellelinjer og primære myelomceller isolert fra beinmargsaspiratfra myelomatosepasienter. Siste artikkel baserer seg på serummålinger iblod fra myelomatosepasienter som deltok i en thalidomid-studie initiertav Nordisk Myelom Studie Gruppe i 1999.●●Gratulerer!Anne-Tove Brenneforsvarte avhandlingen«Vekstregulering av myelomceller» for gradenDr.med. ved NTNU 13. juni 2007.24 • Onkonytt nr. 2. 07