Og jeg steg om bord på Skipet

Og jeg steg om bord på Skipet
Skrevet av Marwan Khalifat
Innhold Sidetall
Tilegnelse
…………………. 4
Starten på reisen
………………… 4
Hvorfor diskutere denne saken?
…………………….. 7
Forord
………………………. 8
Under Profetens levetid
…………………………… 10
På diskusjonsbordet
………………………… 11
Første del: Al-Ashariya og de fire lovskolene
1

Første kapittel: Å etterligne de fire imamene
……………............. 11
Andre kapittel: Mange hindringer på vår vei
…………………… 36
Andre del: Salafiya-skolen
Første kapittel: Mange spørsmål?
……………………. 47
Andre kapittel: Sunnah er blitt bortglemt
……………………. 75
Tredje kapittel: Kritikk om Sahabas autoritet
…………………… 125
Fjerde kapittel: Sahabas rettskaffenhet
………………….. 159
Femte kapittel: Sahaba under levetiden til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie)
……………………. 171
Sjette kapittel: Minner fra Sahabas levetid
……………………. 178
2

Syvende kapittel: Fire eksempler på Sahaba
……………………. 184
Åttende kapittel: Sunniene bevis for Sahabas rettskaffenhet
…………………….. 205
Niende kapittel: En drøfting om Sahabas posisjon
……………………… 213
Tiende kapittel: Sahabas personlige tolkninger i forbindelse med saker som angår den
islamske domstolen
………………………. 221
Konklusjonen om de tidligere drøftingene
……………………… 247
Tredje del: Ahlulbayts lovskole
Første kapittel: Vitner
……………………… 250
Andre kapittel: Til enhver som ønsker å bli kjent med sannheten
……………………….. 302
Tredje kapittel: Den politiske autoriteten
3

…………………... 303
Fjerde kapittel: De tolv imamene
…………………. 343
Sjette kapittel: Kritikk som ikke er kritikk
……………….. 403
Tilegnelse
Priset være Allah, Herren over hele verden.
Måtte Allah velsigne den mest hederlige blant skapningene, Muhammed, og Muhammeds
familie, som er de rene og de gode.
Den første utgaven av min bok ble utgitt i løpet av en ganske kort periode. Jeg hadde ikke
forestilt meg det. Det viser til lesernes store interesse for denne boken.
Jeg fremstiller dette beskjedne verket med Allahs hjelp for de som søker etter sannheten og
lyset. Jeg ble kjempe glad innvendig når jeg fikk vite at denne intellektuelle og kunnskapsrike
boken fikk stor oppmerksomhet. Som følge av det ble jeg enda mer motivert til å gjenta
publisering av denne boken i en mer oversiktlig måte. Det var viktig å viske bort det som var
unødvendig og å tilføye det som var nødvendig. Dette gjorde boken mer moden og ga meg
anledning til å vise til ny informasjon om temaet.
Jeg hevder ikke at min kunnskap er fullkommen. Jeg ber om unnskyldning fra leseren hvis
han finner en liten feil i denne boken og kommer for å gjøre meg oppmerksom på dette. Minst
like viktig som forfatteren er leseren.
Salig er den som søker etter sannheten i hvert sted, uten å holde seg til sine forfedres arv
blindt, for å komme fram til den klare virkeligheten.
Arbad Jordan, Marwan Khalifat
Starten på reisen
4

Jeg var med min sjia venn, på veien til en landsby, i solnedgangens tid. Vi diskuterte med
hverandre hver dag på seriøs måte. Jeg ønsket å konvertere min venn til sunniIslam på denne
tiden og jeg vil at han skulle forlate sin trosretning og bli en Shafi-muslim.
Etter en god del tid begynte jeg på Sharia kollegium. I løpet av undervisningen pleide våre
læremestere å snakke om sjiaene og noen av dem ansett sjiaene for å være vantro.
Selv om jeg tilhørte Shafi-retningen, så ble jeg rørt av det mine Salafi læremestere nevnte, når
det gjelder troen, og derfor gjentok jeg salafi troens kunnskap, overbevist om den, og jeg
pleide å nevne denne troen, med bevis, for min sjia venn, og anklagene som blir sagt imot sjia
i undervisningsrommet, for å begynne med å lede ham til den sanne veien, men han svarte
meg avvisende.
I virkeligheten tilhørte jeg Shafi-retningen. Allikevel var jeg fascinert av mine Salafi
læremestere. Jeg trodde på dem og jeg gjentok det de sa. Jeg var overbevist om deres ord. Jeg
pleide å nevne deres oppfatning for min sjia venn, med ønske om å lede ham til ’’den sanne
veien.’’ Min venn nektet for det de sa.
En dag, mens vi gikk, snakket jeg om utmerkelsene til Abu Bakr og Omar. Han avbrøt meg
og snakket som om han vant diskusjonen: ’’Raziat al-Khamiz – torsdagkatastrofen.’’
Jeg sa: ’’Hva mener du med det?’’
Han sa: ’’Det var en hendelse før døden til Profeten (måtte Allah velsigne ham og hans
familie) på noen dager. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa
til sine følgesvenner: ’’Bring meg skrivematerial så jeg kan skrive til dere en bok, slik at dere
ikke vil fare vill etter meg.’’
Omar sa: ’’Profeten er overveldet av smerte,’’ eller ’’Profeten har bevissthetsforstyrrelse. Nok
for oss er Allahs bok!’’
Jeg sa til ham: ’’Har dere gått så langt at dere tilskriver al-Faruk slike ord? Al-Faruk (*Omar
ibn al-Khattab*) var aldri ulydig overfor Profeten for et øyeblikk!’’
Han sa: ’’Denne hendelsen er nevnt i Sahih Bukhari og Sahih Muslim!’’ 1
Da jeg følte meg maktløs og merket nederlaget, sa jeg med engang: ’’Selv om han sa det, han
er uansett en sahabi (en følgesvenn av Profeten).’’ Jeg ber Allah om tilgivelse for det jeg sa
tidligere. Jeg hadde levd mange år med en god oppfatning om følgesvennene til Profeten, og
det var vanskelig å oppgi en slik oppfatning. Dette er grunnen til at jeg uttalte meg slik.
Jeg ønsket å vite hvor min venn hadde lest dette. Derfor spurte jeg ham: ’’I hvilken bok leste
du denne hendelsen?’’ I denne situasjonen ønsket jeg å nekte for sannheten, selv om jeg visste
at det var riktig det min venn hadde sagt.
1 Se på hendelsen nevnt i Sahih Bukhari, i boken om sykdom og legedom, i et kapittel som handler om en syk
person som sier ’’Gå vekk fra meg.’’ Se på Sahih Musli, boken al-Wasiya, testamentet, i et kapittel som handler
om å la være å oppgi et testament. Se på Tabakat ibn Sad 2/37.
5

Han sa til meg: ’’Les boken Så ble jeg ledet skrevet av en person blant deres lærde som er
blitt sjia.’’
Jeg sa, mens jeg lo: ’’Er det noen av våre lærde som har blitt sjia?’’
Han sa: ’’Ja, Tjiani, forfatteren til boken, han nevner i den hvordan og hvorfor han ble sjia.’’
Jeg ba ham om å gi meg boken. Da jeg fikk den leste jeg den med engang. Torsdagkatastrofen
forivrret meg og jeg fryktet å finne den nevnt i boken Så ble jeg ledet.
Jeg ble rørt av forfatterens fine historie og hans tiltrekkende skrivemåte. Jeg leste hadithene
om lederskapet til Ahlulbayt (fvmd), Sahabas motstand mot sendebudet og
torsdagkatastrofen… Forfatteren dokumenterte hver hendelse med våre troverdige sihah
bøker. Jeg ble forbauset av det jeg leste og jeg følte at alle mine drømmer om å konvertere
min sjia venn ikke vil gå i oppfyllelse, og jeg prøvde å overbevise meg selv om at disse
beretningene ikke fantes i våre bøker.
I den påfølgende dagen bestemte jeg å bekrefte innholdet i boken Så ble jeg ledet igjennom
bøkene i universitetsbiblioteket, jeg begynte med Raziyat Yaoum al-Khamiz,
torsdagkastrafen, og jeg fant begge beretningene om Raziyat Yaoum al-Khamiz nevnt i Sahih
Bukhari og sahih Muslim fortalt av forskjellige fortellerrekker.
Jeg hadde foran meg to muligheter: Enten å akseptere Omars uttalelse, og det vil bety at
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadde
bevissthetsforstyrrelse – Nozbillah- og ved dette gjendrive anklagen imot Omar. Den andre
muligheten var å forsvare Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
og bekjenne at Sahaba, med Omar i spissen, var frekke mot Profeten (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie), som ble nødt til å be dem om å forlate hans hus. Da må jeg
oppgi for min venn en del trosprinsipper som jeg gjentok og nevnte foran ham flere ganger.
Min venn spurte meg om det som stod i boken stemte og jeg svarte med sorgfullt hjerte: ’’Ja,
det stemmer.’’
Jeg ble forvirret for en stund og jeg hadde ikke klare tanker. Min venn ga meg boken Så ble
jeg med de ærlige skrevet av Tijani i tillegg til boken Spør de som har formaningen, skrevet
av samme forfatter, og en rekke andre bøker. Disse bøkene avslørte for meg sannheten, de
forøkte min forvirring og min tvil.
Jeg forsøkte å stoppe min forvirring ved å lese våre læremesteres svar angående disse
hadithene, men det hjalp meg ikke. Jeg ble mer klar over utmerkelsen til Ahlulbayts retning
og jeg leste mange bøker. Foreløpig husker jeg ikke navn på alle disse bøkene. De gjorde meg
allikevel kjent med sannheten, slik den i virkeligheten fremstår, med klare bevis. Jeg ble
forbauset og forvirret. Våre læremestere virket også å være forvirret om det samme temaet.
Til sist fikk jeg vite sannheten krystallklart. Jeg valgte å følge retningen til de rene av
Ahlulbayt (fvmd), barna til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie), Koranens brødre, den barmhjertiges venner, frelsens skip, menneskehetens mestere
6

og Allahs nåde for hele skapelsen, med full overbevisning, mens jeg var trygg på at jeg sluttet
meg til Islams sanne versjon.
Etter min utdanning fra Shariah kollegium er jeg fullt overbevist om det jeg holder meg til.
Jeg sier disse ordene, mens jeg tenker på hvordan jeg forsøkte å lede min sjia venn og hans
familie til min tro, men det motsatte skjedde, han ledet meg til den sanne veien, måtte Allah gi
ham lykke.
Jeg glemmer heller ikke hjelpen jeg fikk fra Gud. For deg tilhører Prisen, Herre, en pris som
passer med din veldige mektighet og din elegante nåde.
Hvorfor ta opp denne saken?
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har fortalt oss at denne
ummah vil deles til sytti tre retninger, alle vil være i ilden, unntatt et, som vil være i
paradiset. 2
Vi ser at muslimene holder seg til ulike retninger i dag. Enhver av disse retningene utgir seg
for å være Islams sanne versjon. Jeg mener at det er svært viktig å fokusere på dette temaet,
som menneskets skjebne er avhengig av. Hvert menneske som ønsker å oppnå dommedagens
frelse må forplikte seg selv til å søke etter den sanne retningen innenfor Islam og følge den.
Priset være Allah, jeg har gjort det. Etter å ha søkt alvorlig har jeg funnet denne retningen, og
jeg er overbevist både igjennom logikk og hadith at denne retningen er den frelste retningen
og jeg skal bevise dette i denne boken.
Det er merkelig at en muslim leser hadithen om splittelse, men gjør ikke sin plikt islamsk sett,
ved å søke etter den frelste retningen objektivt og nøytralt, slik at han ikke vil bli stilt til
ansvar for å ha forsømt sine plikter, og slik at han kan møte sin Herre, mens han er overbevist
om sin tro.
Hadithen om frelse kan ikke gjelde alle sytti retninger eller bare syv retninger. Vi kan heller
ikke velge tilfeldig en retning som det riktige alterantivet. Det kreves grundig
religionsforskning før vi kan foretrekke den riktige retningen. Det beste er at en person søker
etter sannheten, tror på den og oppfordrer andre mennesker til å følge den, selv om hele
verden står imot ham.
En person må unngå villfarelse og oppfordre andre til å motstå den, selv om alle hans venner
var imot ham. Det er slik Allahs budbringere har gjort, på ordre fra Allah, så ikke vær uenige
med Allahs sunnah og heller ikke vær i strid med sedvanen til Hans budbringere.
Det som er pålagt en muslim i en tid som er på lang avstand fra tiden til den som brakte
budskapet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), i en tid der det er ulike
sekter, meninger og oppfatninger, ulike religioner og trostilknytninger, å velge denne veien
2 Se på hadithen om splittelse i Mustadrak al-Hakem 1/6 og 128. Se også på Sunan al-Tirmidhi 5/26. Se på
Musnad Ahmad 2/332.
7

som han stoler på vil føre ham til kjennskap om lovene åpenbarte til Muhammed (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) som brakte budskapet. I et slikt tilfelle er
en muslim pålagt å handle etter alle de åpenbarte lovene i Shariah-lovgivningen.
Men hvordan kan en person vite at det er de samme lovene som ble åpenbart? Muslimene er
splittet til ulike sekter og retninger, bønnen er ikke den samme, tilbedelsene er det uenighet
om og handlingene er heller ikke enstemmig gjort?
Hva skal man gjøre i et slikt tilfelle? På hvilken måte skal en be? Hvilken oppfatning skal en
følge i forbindelse med tilbedelse og andre former for praksis, som omgang med kvinner,
skillsmisse, arv, salg, kjøp, gjenopprettholdelse av grensene og kompensasjoner osv?
Man har ikke lov til å etterligne sine forfedre. Heller ikke nøye seg med å gjøre det samme
som sin familie eller sine venner. En må være overbevist om sin tro og følge Allah, Den
Opphøyde. Man kan ikke komme fram til sannheten, hvis man vil si rosende ting om noen
sekter, vise hensyn overfor dem, ta parti med noen spesifikke lovskoler eller være ekstrem.
Ja, en person må være sikker på at han har fulgt den perfekte veien. Denne veien som vil føre
til at han oppfyller sin plikt overfor seg selv og Allah. Samtidig må han tro at han ikke vil bli
straffet eller bebreidet av Allah for å ha fulgt en spesifikk lovskole og handlet etter dens lover.
Man må ikke frykte kritikk for å ha fulgt Allahs vei. Allah sa: ’’Tror mennesket at det
overlates til seg selv?’’ Koranen: 75.36, og Allah sa: ’’Et menneske må ta hensyn til seg
selv.’’ Koranen: 75:14, og Allah sa: ’’Dette er en påminnelse, den som ønsker får ta en vei til
sin Herre.’’ Koranen: al-Muzamil, vers 19.
Det er ikke en forvirring fra menneskets side å oppgi en del av sine ideer eller å forlate noe av
sin avvikende arv, så lenge hans mål er å oppnå sannheten.
En person søker alltid etter kunnskap og riktig tro. Han er ute etter ny kunnskap. En slik
kunnskap vil han følge. Hvis et menneske trekker seg tilbake fra tidligere oppfatning, er ikke
dette et tegn på svakhet eller tilbakegang. Nei, dette mennesket er blitt rettledet, det betyr at
Allah hjalp mer dette mennesket for å komme fram til den riktige veien. Det er pålagt enhver
troende å være i vennskap med de troende, de lærde blant de troende og å ønske å oppnå
sannheten for å følge den uansett hvor han enn finner den.
Om et menneske forandrer sin tidligere oppfatning, fordi sannheten var annerledes enn det
menneske trodde til å begynne med, så er dette en god oppførsel fra menneskets side. Det
motsatte ville være å insistere på noe galt, uten bevis eller argumenter. Den som vil se bort
ifra sannheten, fordi han er vant til å følge falskheten, en slik person vil bli kritisert.
Forord for boken
Miljøpåvirkningene og omstendigheten rundt dem er det som bestemmer tanken til ethvert
menneske og hvilken retning han tar. Det finnes en del ’’gitte fakta’’ som mennesket ikke vil
oppgi. Hvis mennesket blir stilt overfor det som motsetter seg hans tro, så vil de ’’gitte fakta’’
som han lærte i det samfunnet han kom fra påvirke ham sterkt, han vil stille fram slik fakta og
8

motsette seg de andre. En muslim skal allikevel være et fremstående menneske. Han er pålagt
av sin religion å ta godt imot andres tanker, og diskutere dem fordomsfritt og objektivt.
Vi ser ikke bort ifra en diskusjon med det målet å avsløre faktaene, vise fram til de avvikende
og gale trosprisnippene, dette er en prinsippell sak som vår religion har kalt oss til.
Det er viktig med en diskusjon, som tar høyde for å avsløre sannheten, gjøre det klart hva som
er de avvikende og gale trosprinsippene. Vi er pålagt av vår religion å føre en diskusjon som
vil føre til slike resultater.
I den muslimske nasjonen finnes ulike oppfatninger. ’’Hvert parti er glad med det det har.’’
Koranen: Surat al-Mominin, vers 53. Enhver retning av retningene innenfor Islam ser på sin
lovskole som hellig og det er ikke tillatt å være i strid med den. Hvis noen skulle nevne andres
tankegang, som er i strid med denne lovskolen, vil denne lovskolens tilhengere kritisere,
angripe og bebreide med all sin kraft motparten, med en annen tankegang. Allikevel er det
kjent at Allah ikke bare oppfordrer muslimene til å diskutere med hverandre, men også å
diskutere med kristne og jøder.
Den Opphøyde sa: ’’Si: ’’Dere bokens folk, kom til et felles ord mellom oss og dere, vi tilber
ingen andre enn Allah og vi anser ikke noen partner for ham.’’ Koranen: Aal Imran, vers 64.
Hva er da i veien med muslimene, hvorfor er de ikke åpne overfor hverandre? Hvorfor denne
frekkheten mellom tilhengerne av de ulike retningene innen Islam?
Har enhver av oss valgt sin retning med forståelse, etter forskning og studering? Hvordan kom
man fram til tilhørigheten for en bestemt sekt? Det er dessverre vanskelig å forholde seg
objektivt til et tema som angår tro, etterlignelse og kulturell arv. Det er vanskelig å oppgi vår
tro, vår etterligningspraksis og vår kulturelle arv.
Hvis du spør en ungdom som ble født i byen Najaf: ’’Ville du ha vært en sjia hvis du ble født
av to sunni foreldre?’’ Svaret vil være nei. Det samme svaret vil du høre hvis du spør al-
Halabi, ville du ha vært sunni, hvis du ble født i Najaf av en sjia familie? Her vil vi ikke se
forskjell mellom svar vi vil høre. Vi vet svaret på forhånd. Ingen er uenige om hva svaret på
slike spørsmål er. Dette er nok for å stille oss forundret i forholdet til hvorfor muslimene er
frekke mot hverandre og hvorfor de holder seg på lang avstand fra hverandre, selv om ingen
har kontroll over hvem hans foreldre vil være. Vi er blitt så ekstreme at vi er villige til å oppgi
Sharia-lovgivningen, for å kunne overholde det våre forfedre og vårt samfunn har lært oss,
som vi oppfatter som den perfekte islamske versjonen. Vi kan ikke tro at andre islamske
retninger er like gode som vår egen retning.
Hva er grunnen til at vi er så pass ekstreme? Skyldtes det Koranen, den rene sunnah eller den
sunne fornuften? Eller skyldtes det kanskje sekterisk fanatisme, som ikke baserer seg på noe
bevis eller argumenter?
Hvorfor kan vi ikke tro at de andre retningene i det minste kan være like gode som vår
islamsk retning? Vil vi ikke bli stilt til regnskap på dommedagen? Vil ikke bli spurt om vår
tro og vår religion?
9

Dette farlige spørsmålet må jeg ta på alvor. Når vi står overfor disse faktaene fremstilt i
boken, har vi ingen tilflukt, vi er alle i samme bås, vi har ansvar om å forske, å studere og å
oppdage, så velge det forståelsesfulle standpunktet, uten sensible følelser eller ekstremisme.
Alle vi er i nød etter å studere våre oppfatninger igjen, så bygge dem igjen på rent grunnlag.
Dette vil være et avgjørende spørsmål, som vi må ta på alvor. Vi må se på all slags fakta nevnt
i denne boken. Vi kan ikke se bort ifra vårt ansvar. Vi er alle i samme bås. Vi må forske,
studere og oppdage sannheten for å kunne velge den riktige retningen. Under vår forskning
må vi ikke være ekstreme eller ha sensible følelser. Vi må forske nøytralt og objektivt.
Å trenge igjennom hindringen
Det er hindringen som står i vår vei, vi må først passere forbi den før vi kan diskutere
hovedtemaet. Det kan kanskje sies: Å snakke om et tema er en overtredelse mot andres tanker
og imot imamene til de andre retningene. Å diskutere et slikt tema vil være nedverdiggjørelse
av andres tanker eller andre islamske retningers imamer.
Det kan hende at denne uttalelsen er rikitg, men skal vi se bort ifra vår forskning og studering
for evig? En slik diskusjon er viktig for å vite forskjellen mellom sannheten og falskheten.
Skal vi holde oss for øynene og ørene, selv om vi alltid hører hadithen om splittelse? Skal vi
la være å forske etter sannheten og bli villfarende for å ta hensyn til andres følelser?
Disse imamene vil bli respektert, så lenge de holdte seg til ordrene utstedt av Allah og Hans
sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Disse imamene vil ikke
hjelpe oss eller forsvare oss på denne dagen ’’da mennesket flykter bort fra sin bror, sin mor
og sin far.’’ Koranen: Abs, vers 24 og 35. Å følge sannheten vil bare hjelpe ’’Er ikke den som
leder til sannheten mer verdt å følges?’’ Koranen: Younes, vers 35. Vi skal foretrekke disse
imamene som leder oss til den sanne veien.
Under Profetens tid
Sahabah spurte Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om ting de
lurte på, og Profeten (måtte Allah velsigne ham og hans familie) svarte dem i samsvar med
den guddommelige lovgivningen. Vi vet at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie) ikke levde for alltid. Allikevel trengte folk ham i enhver tid, for å få svar på
spørsmål de har om verdslige og religiøse saker. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) har død etter å ha utført sin plikt slik det sømmer seg, og da må det være
en annen person som kan forklare den guddommelige shariah i riktig form og på fullstendig
måte, slik at en muslim kan stole på at hans forklaring er i samsvar med Sharia-lovgivningen.
Hvem er den som skal forklare oss som Allah har valgt for oss? Dette spørsmålet er det som
delte opp Ummah til forskjellige sekter. Allah aksepterer ikke fra mennesket noe annet enn
den Islam Han åpenbarte til sitt sendebud (måtte Allah velsignelse ham og hans familie):
’’Den som følger annet enn Islam som religion, vil det ikke aksepteres fra ham, og han vil
være blant taperne på dommedagen.’’ Koranen: Aal Imran, vers 85. Hvor finner vi den Islam
som Allah aksepterer ingenting annet enn den? Er den hos Ashari og de fire retningene? Eller
10

hos Salifaya? Eller hos Imamiya? Eller hos Mutazilah? Eller hos al-Mataridya osv? Med
andre ord finnes det tre og sytti retninger. Hvilken av dem er den riktige?
Kom med meg, kjære leser, for å lete etter den personen som kan gi oss en riktig forklaring, så
vi kan ta kunnskapene om vår religion fra ham og dermed har vi gjort vår plikt overfor Allah.
La oss forske om den guddommelige teorien, som innholder hemmeligheter. Denne teroien
bygger på sikkerhet og overbevisning, den har ingen mangler.
La oss se på bevisene til enhver islamsk retning, så vi får med oss hva Islam synes om dem.
Vi må være sikre på at vi følger den riktige veien og vi må ikke være lik de som sa ’’Vi antok
bare noe og vi var ikke sikre.’’ Koranen: Al-Jasiya, vers 32.
På forskningsbordet
Etter å ha forsket om disse retningene, fant jeg at mange av disse retningene ikke fantes
lenger. Det fantes bare informasjon om dem i bøkene. Derfor så vil jeg i min forskning bare
fokusere på tre islamske lovskoler, som har en stor betydning i den islamske verden.
La oss basere vår forskning på tre muligheter:
Den første muligheten er at vi må få informasjon om vår religion fra Abo al-Hassan al-
Ashariya og de fire retningene.
Den andre muligheten er at vi må få informasjon om vår religion fra Boken og Sunnah, slik de
gode forfedrene forstod dem.
Den tredje muligheten er at vi må få informasjon om vår religion fra imamene til Ahlulbayt
(fvmd).
Før vi diskuterer disse mulighetene, ønsker jeg å gjøre oppmerksomme, kjære leserne, at vi
leter etter den guddommelige lovgivningen slik Allah åpenbarte den for Sin profet (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Det vi må vite er at denne lovgivningen er
fullstendig. Med andre ord, denne lovgivningen må være fri fra enhver negativ side.
Til sist er det viktig å understreke at vi må stole på Allahs hjelp.
Den første delen
Ashariya og de fire retningene
Det første kapittelet: Å etterligne imamene til de fire lovskolene (Hanbali, Shafi, Maliki,
Hanafi)
Hva beviser at det er lovlig å være tilhenger av de fire retningene (Hanbali, Shafi, Maliki,
Hanafi)?
11

Hva er beviset for påleggelsen om å følge de fire retningene og al-Ashariya?
Den tidligere Azhar universitetsprofessoren Jad al-Hak Ali Jad al-Hak sa følgende: ’’Det er
ikke pålagt å etterligne de fire imamene, Abu Hanifa, Malik, Shafi og Ahmad ibn Hanbal, for
det er ingen bevis som taler for en slik etterligningspraksis.’’ 3
Ja, det finnes ingen bevis som taler for en slik etterligningspraksis. Verken Koranen eller
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har beordret oss om å
følge disse imamene.
Imamene forbød folk å etterligne dem
Imamene til de fire retningene forbød folk å etterligne dem. Dette er det beste beviset på at vi
ikke er forpliktet til å etterligne noen av dem.
Hvordan kan vi etterligne dem, når de ikke ønsker det? De har selv sagt at ingen skal
etterligne dem. Her er eksempler på slike uttalelser:
Abu Hanifas uttalelse:
’’Ingen har lov til å holde seg til det vi sier, med mindre han vet fra hvor vi har tatt det vi har
sagt.’’ 4
En Mujtahid (*autoritativ fortolker, den som er kvalifisert til å utstede islamsk dom*) skal
være overbevist av sin egen oppfatning. Han trenger ikke å vise til bevis. Hvis Abu Hanifah
mener her at det kreves bevis fra ham, så betyr det at han ikke er Mujtahid. Han kan ikke
etterlignes.
I en annen anledning sa Abu Hanifa: ’’Den som kjenner ikke mitt bevis, må ikke gi fatwa på
bakgrunn av mine ord.’’ 5 Abu Hanifah har også sagt: ’’Vi er bare mennesker. Vi sier noe og
vi trekker det tilbake i morgen.’’ 6
Abu Hanifah sa også: ’’Hvis jeg sier noe i strid med Allahs bok og Profetens ord, så se bort
ifra mine ord.’’ 7
Abu Hanifah sa: ’’Det vi sier, er bare et uttrykk for vår oppfatning og det er det beste vi har
klart å komme fram til, men den som kommer med en bedre uttalelse enn vår uttalelse, så har
han sikkert rett fremfor oss.’’ 8
3
Al-Duros al-Hassani, side 139, foredragene holdt i tilstedeværelsen av Hassan den andre. Den ledende
redaktøren er Dr. Ali Ahmad al-Khatib.
4
Al-Intika, ibn Abdul-Birr, side 145. Malim al-Muakin, ibn Qa’im, 2/309. Al-Kawal al-Mufid, Shawkani, side 49.
Iykad al-Muhim, al-Fulani, side 54. AL-Itiba, ibn Abi Al-Iz al-Hanafi, side 79. Majmou al-Rasail al-Munira, al-
Sanai, 1/28. Irshad al-Nakid, side 145. Tuhfat al-Anam, side 46. Hujjatullah al-Baligha,Shah Dehlewi, 1/158.
Kawaid al-Tahdith, al-Qasimi. Al-Insaf, side 105.
5
Hujjatullah al-Baligha, sitert fra Al-Yakout wal al-Jaohar, 1/157. Islamana, skrevet av Mustafa al-Rafi, side 62.
6
Al-Insaf, side 104.
7
Al-Ikad, side 50.
8
Al-Itiba, side 78. Mulakas Ibtal al-Qiyas wal Rai, skrevet av Ibn Hazm, side 66. Tarikh Bagdad, al-Khatib al-
Bagdadi, 42/3. Al-Intika, skrevet av Ibn Abdul Bir. Majmouat Fatwa, skrevet av Ibn Taymia, 20/211. Ilam al-
12

Det ble sagt til Abu Hanifah: ’’Abu Hanifah, er det du gir fatwa om sannheten som det er
ingen tvil om?’’
Abu Hanifah svarte: ’’Nei, jeg vet ikke, kanskje det er falskheten det er ingen tvil om!’’
Sufar sa: ’’Vi pleide å dra til Abu Hanifah med Abu Yusuf og Muhammed ibn al-Hassan. Vi
pleide å notere ned det han sa. Abu Hanifah sa til Abu Yusuf: ’’Ve over deg, Yakub! Ikke
skriv ned alt det du hører fra meg, for kanskje jeg mener noe i dag og nekter for det i morgen,
og kanskje jeg synes noe er riktig i morgen og i overmorgen så avviser jeg denne tingen.’’ 9
Abu Hanifah pleide å si: ’’Hvis en hadith syntes å ha troverdig fortellerrekke, så bygger jeg
min trosretning på den.’’ 10
Uttalelsene til Anas ibn Malik
1. ’’Jeg er bare et menneske. Jeg kan ta feil og jeg kan ha rett. Se på min mening, er den i
samsvar med Boken og sunnah, aksepter den, men enhver oppfatning fra meg i strid
med sunnah og boken se bort ifra den.’’ 11
Om denne uttalelsen sier Ibn Hazm: ’’Her ser vi klart at Malik forbyr folk å etterligne ham.
Også Abu Hanifah og Shafi gjør det samme. Sannheten er nå blitt klar for enhver våken
person og enhver som ikke har sluttet seg til villfarelse, vi søker tilflukt hos Allah fra
villfarelse.’’ 12
Shawkani har sagt: ’’Uten tvil er dette en klar uttalelse fra ham på forbudet imot å følge ham
eller å etterligne ham.’’ 13
2. ’’Ingen har rett etter profeten til å gjøre noe annet enn å forholde seg til profetens
utsagn. Andres uttalelser kan forkastes.’’ 14
3. Malik sa: ’’Vi gjetter oss bare fram til noe og vi er ikke helt sikre om det vi sier.’’ 15
Muoakin, 75/1. Mizan, al-Sharani, 1/55. Tanbih al-Muktaribin. Tuhfat al-Anam, side 46. Ikad al-Muhim, side 54.
Hujjatullah al-Baligha, 1/157. Risalat al-Insaf, side 104. Islamana, side 62. Adab al-Iktilaf fi al-Islam, Taha al-
Ulwani, side 75.
9
Abu Hanifah, Abu Zuhra, sitert fra Bagdad Tarikh, 42/3. Se også på Intika fi Fadail al-Zalza al-Imamah al-Fukha.
10
Hasjat Ibn Abidin, 63/1. Risalat Rasm al-Mufti, 4/1, fra samlingene til brevene skrevet av Ibn Abidin, se også
på siteringen av Ibn Abidin al-Hanafi i Sharh al-Hidayah skrevet av ibn Al-Shunah Sheikh ibn Humam. Se også på
Ikad, side 62.
11
Al-Jami, skrevet ibn Abdul-Birr, med kommentar fra Abi al-Asbal al-Zuhairi, 1/775. Al-Ikad, side 72. Al-Itiba,
side 79. Forkortelsen av boken Ibtal al-Qiyas, side 66-67. Fatwa Ibn Taymia 20/211. Muktasir al-Mamoul, side
61. Meningen med uttalelsen til Abu Hanifah, skrevet av Taki al-Din al-Sabki, med kommentar fra Ali Naif Bukai,
side 125.
12
Al-Ihkam, 6/293.
13
Al-Kaul al-Mufid, side 50.
14
Irshad al-Salik, skrevet av ibn Abdul-Hadi og han har bekreftet denne uttalelsens troverdige fortellerrekke,
227/1. Hujjatullah al-Baligha, 2/150 og 157. Muktasir al-Mamul, side 160 og 166. Ihya Ulum al-Din, al-Ghazali,
78/1. Al-Insaf, side 53 og 104. Mana Qaul al-Imam al-Mutalabi, side 127.
15
Jami Bayan al-Ilm wa Fadlih, 2/33. Al-Ihkam, 5/196.
13

4. Tabari har nevnt i sin bok Tahsib al-Athar, med fortellerrekken til Malik: Malik
fortalte:
’’Allahs sendebud døde, mens denne religionen var fullstendig. Vi må følge hadithene til
Allahs sendebud, ikke min personlige oppfatning, for hver gang du utsteder en dom, vil en
annen mann med enda skarpere klokskap enn deg komme og utstede en annen dom. Han vil
bli fulgt istedenfor deg, så skal du følge enhver mann som utsteder nye lover for deg? Dette
går ikke an.’’ 16
5. Al-Ukunbi sa: ’’Jeg var hos Malik da han lidd av den sykdommen han døde som følge
av. Jeg hilste på ham og jeg så ham gråte. Jeg sa: ’’Abo Abdillah, hvorfor gråter du?’’
Han sa til meg: ’’Kunub, hvorfor skal jeg ikke gråte, og hvem har mer rett enn meg til
å gråte? Jeg hadde ønsket jeg hadde blitt pisket og tidligere hadde jeg anledning til det,
fremfor å gi folk fatwa på bakgrunn av min personlige oppfatning.’’ 17 Ibn Hazm sa:
’’Dette betyr at han trekker tilbake alle fatawaene som han ga, på bakgrunn av sin
personlige mening, og dette fremgår klart fra hans ord.’’ 18
Dette er et vitne om Malik om hans egne fatwaer ’’Jeg hadde ønsket jeg aldri hadde gitt en
eneste fatwa på bakgrunn av min personlige oppfatning.’’ Tidligere har vi også vist til Maliks
utsagn ’’Ikke følg min mening.’’ Han forbyr folk å følge hans egen oppfatning, kan da en
muslim etterligne Malik og følge hans fatwaer, når han ser at Malik gråt på grunn av dem?
6. Malik sa: ’’Ikke enhver ting en mann kan finne på å si skal følges, selv om denne
mannen har utmerkelse. Allah sa: ’’De som lytter til ordet og følger det beste av
det.’’ 19 Koranen: Al-Zumor, vers 18.
Ibn Hazm sa: ’’Jeg hadde ønsket de som etterlignet Malik fulgte denne uttalelsen, da hadde de
blitt ledet på sann vei, vi søker tilflukt hos Allah fra å bli oversett av Ham.’’ 20
7. Det fortelles at Malik utstedte fatwa om at den evige skillsmissen er gyldig så lenge en
mann sier til sin kone tre ganger ’’Jeg skiller meg fra deg.’’ Deretter så Malik på
Ashob som skrev denne fatwaen. Malik sa: ’’Fjern det bort. Er det slik at hver gang
jeg kommer med en uttalelse gjør dere om denne uttalelsen til en Koran? Hva vet vel
du? Kanskje om en dag vil vi si at det er nok å si engang ’’jeg skiller meg fra deg,’’
for at det skal være en skillsmisse for evig.’’ 21
Al-Shafis uttalelser
16
Al-Kaul all-Mufid, side 78. Ilam al-Muakin, 78/1. Al-Ikad, side 18.
17
Al-Kaul al-Mufid, side 79. Al-Ahkam fi Usul al-Ahkam, 5/224. Al-Jami, 2/1072. Wafiyat al-Ayn, ibn Khalkan,
3/246. Ibn Qutayba har beregnet Malik blant rettvitenskapsmennene som kom med personlig mening. Se på
Marif, side 218.
18
Mulakas Ibtal al-Qiyas, side 67.
19
Al-Ihkam fi Usul al-Ahkam, 6/18. Jami Bayan al-Ilm, 2/144. Al-Itiba, side 84. Ilam al-Muakin 2/199. Al-Ihkam
6/18.
20
Samme kilder som tidligere, 6/314, og Mulakas al-Qiyas, side 66.
21 Se på samme kilde som tidligere.
14

1. Harmlah ibn Yahya sa: ’’Shafi sa: ’’Hvis det er et tilfelle der jeg sier noe og profeten
sier noe annet, så følg det profeten har sagt. Ikke etterlign meg!’’ 22
2. Shafi sa: ’’Det er ingen som greier å overholde Profeten Muhammeds sunnah
punktvis. Så hver gang jeg sier noe og profeten sier noe annet, så skal dere alltid følge
profetens uttalelse.’’
I boken Ikad er det fortalt at Malik skal ha sagt: ’’Hold dere til Profetens hadither.’’ 23
3. Shafi sa: ’’Hvert spørsmål Allahs sendebud har sagt seg imot meg, og hadithvitenskapsmennene
er blitt enige om, så anser jeg det jeg har sagt som trukket tilbake
både i min levetid og etter min død.’’ 24
4. Rabi ibn Sulayman sa: ’’Jeg hørte al-Shafi si: ’’Hvis dere fant noe i min bok i strid
med sunnah til Allahs sendebud, så følg sunnah til Allahs sendebud og forkast mine
ord.’’ 25
5. Shafi sa: ’’Ingen skal bli etterlignet og fulgt, bortsett fra Allahs sendebud.’’ 26
6. Imam al-Haramin al-Yiouni har sitert i sin bok Nihaya at al-Shafi har sagt: ’’Hvis dere
ser en hadith i strid med min trosretning, så følg den og vit at dette er min
trosretning.’’ Noe lignende er blitt fortalt av Khatib, Dhabi i boken Tarikh al-Islam, al-
Anbal og andre som jeg ikke kommer i hu. Al-Hafiz ibn Hajr har sagt i Tawali al-
Taziz: ’’Det er kjent at Shafi har sagt: ’’Hvis hadithen stemte, så er denne hadithens
innhold min trosretning.’’ 27
Al-Nawawi sa: ’’Det er fortalt troverdig at Shafi (måtte Allah vise ham nåde) sa: ’’Hvis dere
ser noe i min bok, i strid med sunnah til Allahs sendebud, så hold dere til sunnahen til Allahs
sendebud og se bort ifra mine ord.’’ Det er også fortalt at han har sagt: ’’Hvis hadithen er
troverdig og i strid med mine ord, så hold dere til hadithen og se bort ifra mine ord.’’ Eller
han sa: ’’Dette er min trosretning.’’ Det er også fortalt lignende med forskjellig uttalelse.’’ 28
Disse ordene til Shafi er et bevis på at det ikke er tillatt å følge hans fatwa, som er i strid med
hadithen til Profeten.
22 Mukadmat al-Hawai, side 18. Adab al-Shafi wa Mankibhi, ibn Abi Hatim al-Razi, side 93. Mana Kaul al-Imam
al-Mutalibi, side 71. Siyar al-Alam al-Nubala, 10/33. Kaul al-Mufid, side 62. Majmou al-Rasail al-Munaira, al-
Sanani, 1/26, sitert fra al-Sindi fi Tuhfat al-Anam og al-Bahiki I Sunan. Se også på Mankib al-Shafi, skrevet av al-
Bahiki, 1/473. Hilyat al-Awliya, Abi Naim 9/106-107. Ibn Asakir 51/386. Alam al-Muakin, 2/285. Muktasar al-
Mamul, Abi Shamah, side 58. Irshad al-Nakid, side 142. Al-Ikad, side 50. Tuhfat al-Anam, side 34.
23 Ikad, side 100. Tarikh Dimask, skrevet av Ibn Asakir, 51/389. Ilam al-Muakin, 2/286. Mana Kaul Imam al-
Mutalibi, side 76-77.
24 Abu Naim, 9/107. Al-Majmo, 1/47. Ilam al-Muakin, 2/285. Muktasar al-Mamul, side 57. Al-Ikad, side 104.
Alam 7/183.
25 Mana Kaul al-Imam al-Mutalbi, side 72. Mukdimat al-Hawai, al-Marodi al-Shafi, side 18. Denne boken er blitt
kommentert av Muhammed Bakr Ismail, en av lærerne i Azhar universitet og Dr. Abdul-Fatih Abo i Azhar.
26 Al-Arad ala Man Aklad fi al-Ard, Syuti, side 138.
27 Al-Kaul al-Mufid, side 63. Se på innledningen til al-Hawai, side 19.
28 Al-Majmou, 1/673. Mukadamat al-Hawai, side 18. Al-Haroi, 1/63. Siyar Alam al-Nubalah, 10/34.
15

7. Shafi sa: ’’Hvis det er en troverdig hadith i strid med min lovskole og min retning, så
følg hadithen og vit at dette er min lovskole.’’ 29
8. Shafi sa: ’’Enhver hadith av Profeten er min egen uttalelse, selv om dere ikke har hørt
denne uttalelsen fra meg.’’ 30
9. Shafi sa: ’’Hver ting jeg har sagt eller hvert prinsipp jeg har grunnlagt, men det er
fortalt av Allahs sendebud det som motsetter seg det jeg har sagt, så skal dere holde
dere til Profetens uttalelse.’’ 31
10. Al-Shafi sa til Musani: ’’Ibrahim, ikke etterlign meg i absolutt alt det jeg sier,
undersøk først selv og så ta en vurdering, dette er pålagt deg.’’ Han sa også: ’’Den
som søker etter kunnskap uten bevis er lik en som bærer vedkubber og i dem er det en
slange uten at han vet det.’’ 32
11. ’’Det finnes ingen bevis i uttalelsen til noen, bortsett fra uttalelsen til Allahs sendebud,
selv om disse uttalelsene var mange, det er ingen mulighet for å benytte seg av qiyas
(*å sammenligne et tilfelle med et annet tilfelle som ikke har noe direkte med det
sistenevnte tilfellet*) for å bortforklare dem eller å tolke dem. Det er til sist ingenting
verdt, unntatt lydighet for Allah og Hans sendebud med underkastelse.’’ 33
12. Al-Shafi har sagt: ’’Jeg har forfattet denne boken og jeg har ikke vært så grundig, det
må finnes feil i den, for Allah, Den Opphøyde sa: ’’Hvis denne boken kom fra noen
andre enn Allah, ville dere ha funnet mye motsigelser i den.’’ 34 Så hvis dere finner i
min bok en uttalelse som er i strid med Allahs bok Koranen og sunnah, så sier jeg på
forhånd at jeg har trukket tilbake denne uttalelsen.’’ 35
Uttalelsen til Ahmad ibn Hanbal
1. Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Ikke etterlign meg! Ikke etterlign Malik! Ikke etterlign al-
Shafi! Ikke etterlign al-Awsai! Ikke etterlign al-Thawari! Velg heller å ta fra denne
kilden de har valgt å ta ifra sin kunnskap.’’ 36
2. ’’Meningen til Awsai, meningen til Malik og meningen til Sufyan er den samme som
min oppfatning, det spiller ingen rolle fra hvem av oss som har formidlet den, den er
uansett den samme og dere skal ikke være avhengige av dem, men bevis finnes bare i
det som sies i hadithene til Profeten.’’ 37
29
Majmouat al-Rasail al-Munira, 1/26. Tuhfat al-Anam, boken til Bahik og Hakim. Det samme er fortalt i
Hujjtullah al-Baligha, 1/157.
30
Adab al-Shafi, Ibn Abi Hatim, side 94. Mukdamat al-Hawai, side 19. Muktasar al-Mamul, side 58. Hulayat al-
Awliya, 9/124. Siyar Alam al-Nubalah 10/35.
31
Muktasar al-Mamul, side 58. Mankib al-Shafi, 1/475. Al-Ikad, side 63. Majma al-Udbah, 17/311, Hujjtullah al-
Baligha, 1/157.
32
Hujjutullah al-Baligha, 1/157. Al-insaf, side 105. Al-Madkal al-Dirasat al-Shariah al-islamiya, Ahmad al-Shafi,
side 105. Islamana, side 62.
33
Hujjtullah al-Baligha, 1/157, al-Insaf, side 105.
34
Surat al-Nisah, kapittel om kvinner, vers 82, fra Koranen.
35
Muktasar al-Mamoul, Abi Shamah al-Shafi, side 60.
36
Majmaou Fatwah ibn Taymiya, 20/211-212. Ilam al-Muakin, 2/201. Al-Ikad, side 113. Muktasar al-Mamul,
side 61. Majmou al-Rasail al-Munira, 1/27. Tuhfat al-Anam. Hujjatullah al-Baligha, 1/157. Insaf, side 105. Al-
Sunnah al-Muftara aleiaha, Salim al-Bahansawi, side 194.
37
Al-Jami, 2/1082. Ilam al-Muakin, 1/79.
16

3. Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Vær oppmerksom på saker som gjelder deres religion. Å
etterligne en ikke-feilfri person er sterkt kritisert og forblinder innsikten.’’ 38
4. Abu Dawoud sa: ’’Jeg sa til Ahmad: ’’Skal jeg følge al-Awsai eller Malik?’’ Ahmad
svarte: ’’Ikke etterlign noen av disse, men bare følg det Profeten har sagt.’’ 39
5. Imam Ahmad sa: ’’Et tegn på mangelen til en manns kunnskap om islamske
rettvitenskap er at han velger andre menn til forbilder og dommere for ham om saker
som gjelder hans religion.’’ 40
6. Det ble engang nevnt for Ahmad ibn Hanbal uttalelsen til Malik og alle andres
uttalelser ble sett bort ifra. Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Ingen skal henvende seg til noen,
bortsett fra hadith. De som holder seg til Maliks uttalelse fremfor alle andre er slike
mennesker som lar seg gå på villspor ved å følge meningen til en mann og forlate
hadithen til Profeten.’’ 41
7. Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Ikke etterlign andre mennesker i forbindelse med saker som
angår din religion, for de er ikke forsikret fra å gjøre feil.’’ 42
8. Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Et tegn på mannens trange kunnskap er hans etterlignelse av
andre mennesker i forbindelse med saker som angår hans religion.’’ 43
9. Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Ikke etterlign andre mennesker, for de er ikke forsikret fra å
ta feil.’’ 44
10. Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Ingen uttalelse skal følges i tillegg til uttalelsen fremsatt av
Allah og Hans sendebud.’’ 45
11. Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Uttalelsen til enhver person kan aksepteres og så forkastes,
unntatt uttalelsen til Profeten.’’ 46
Uttalelsene til de lærde
I tillegg til uttalelsen til disse imamene, så har de muslimske lærde fra de ulike retningene
forbydd folk å etterligne de fire imamene, forbudet har kommet fra til og med Sahabah 47 , og
her er noen av deres uttalelser:
1. Sahabien Abdullah ibn Masoud (måtte Allah være tilfreds med ham) sa: ’’Vi pleide å
holde oss til etterlignelse i Jahiliya-tiden: Den ene kalte til måltid og de andre
etterlignet ham. Eksempelet på dette i dag er deres etterlignelse av andre mennesker i
saker som angår deres religion.’’ Han sa også: ’’Ikke etterlign en eneste person i
forbindelse med saker som angår deres religion, selv om denne personen var skikkelig
38
Adwa ala al-Sunnah al-Muhammadiya, Mahmoud Abu Raya, side 384, sitert fra Al-Islam al-Sahih, side 297.
39
Al-Ikad, side 113. Ilam al-Muakin, 2/200. Majmou al-Rasail al-Munirah.
40
Majmou al-Rasail al-Muniarah, 1/27. Ilam al-Muakin, 2/201. Majmou al-Rasail al-Munirah.
41
Al-Rad ala man Aklad ila al-Ard, side 134. Det samme har al-Syuti nevnt i Taysir al-Ijtihad, sitert fra Ibn Hazm.
42
Majmou Fatwa Ibn Taymiya, 20/212, sitert av al-Alabani i forbindelse med beskrivelsen av Profetens bønn,
fra Kawaid al-Thadith, side 354.
43
Majmou al-Rasail al-Munirah, 1/27. Ahkam al-Irth al-Muktalaf aleiha fi al-Fiq al-islami, Ibrahim Fawasi, side
10.
44
Ahkam al-Irth, side 105.
45
Hujjutullah al-Baligha, 1/157. Al-Insaf, side 105. Islamana, al-Rafi, side 62.
46
Sifat Salah al-Nabi, side 28, sitert fra Masail Imam Ahmad, side 276.
47
Jami Bayan al-Ilm, 2/988. Ilam al-Muakin, 2/194-195. Al-Rad ala man Aklad ila al-Ard, side 120.
17

troende eller skikkelig vantro, for intet menneske skal være forbilde for andre og
etterlignes av dem.’’ 48
Ibn al-Qaym sa: ’’Det er troverdig det som er blitt sagt om Ibn Masouds forbud mot
etterlignelse av andre mennesker.’’ 49 Uttalelsen til Ibn Masoud var før fødselen til de fire
imamene og er en klar befaling om å la være å etterligne dem.
2. Ma’d ibn Jabal sa: ’’Selv om den lærde skulle være ledet til den sanne veien, så skal
dere ikke etterligne ham i saker som angår deres religion.’’ 50
Ibn Hazm sa: ’’Måtte Allah vise Ma’d nåde, han har talt ærlig og forbydd etterligning av
andre i enhver ting.’’ 51
3. Mujahid sa: ’’Enhver sin uttalelse kan aksepteres og senere forkastes, unntatt
uttalelsen til Profeten.’’ 52
4. Al-Hakam ibn Uayna sa: ’’Enhver sin uttalelse kan bli akseptert og senere bli
forkastet, unntatt uttalelsen til Profeten.’’
5. Al-Awsai sa: ’’Du må følge hadithene overført til deg av de tidligere generasjonene,
selv om mennesker forkastet din handling, og hold deg på vakt fra å etterligne
oppfatningen til en del mennesker, selv om de pyntet sin uttalelse for deg.’’ 53
6. Dommeren Abu Yusuf sa: ’’Ingen har lov til å tro på vår uttalelse, med mindre han vet
hvor vi har hentet vår uttalelse fra.’’ 54
7. Ibn Abi al-Iz al-Hanafi sa: ’’Den som tviholder på å holde seg til en spesifikk person
fremfor profeten, som f. eks Malik, Abu Hanifah, Shafi og Ahmad, og synes at denne
oppfatningen er den riktige som må følges fremfor alle andre imamers uttalelser, så er
han villfarende og uvitende, og hvis han tror at det er obligatorisk å adlyde ham
fremfor alle andre imamer, så fryktes det at han vil havne i ilden, for Ummah er blitt
enige om denne oppfatningen at ingen er obligatorisk å adlyde i alt, unntatt Allahs
sendebud.’’ 55
’’To grupper er blitt uenige om Abu Hanifah. En gruppe har overdrevet med å etterligen ham,
de forlater ikke et utsagn for ham uten å etterligne det og de har plassert ham i samme
posisjon som Sendebudet. Hvis de kom over en hadith i strid med hans ord, tolket de den for å
forsvare ham, og mange av Abu Hanifas følgesvenner så bort ifra å etterligne ham etter at de
fant bevis imot det han sa.’’ 56
48 Al-Rad, skrevet av Syuti, side 147.
49 Al-Ihkam, 6/72. Al-Rad, side 133-134.
50 Mulakas Ibtal al-Qiyas wa al-Rai wa al-Istihsan wa al-Taklid, side 65.
51 Muktasar al-Mamul, side 65. AL-Rad, side 133-134.
52 Muktasar al-Mamul, side 65. AL-Rad, side 133-134.
53 Mulakas Ibtal al-Qiyas wa al-Rai, side 65. Ilam al-Muakin, 1/75.
54 Samme kilde, det samme har Abu Hanifa sagt i uttalelse nr. 1, denne uttalelsen har begge to sagt.
55 Al-Itiba, side 79-80, med forskning og kommentar av Muhammed Ataullah Kif og Kirjoti.
56 Samme kilde, side 30.
18

’’Hvordan kan en mann av denne ummah, hvem han nå enn måtte være, si at det er
obligatorisk å følge alle hans (Abu Hanifas) uttalelser fremfor uttalelsen til imamene av
Sahabah, Tabin og de som fulgte dem?’’ 57
8. Ibn Abdin al-Hanafi sa: ’’Intet menneske er forpliktet til å forholde seg til en spesifikk
lovskole.’’ 58
Ibn Abidin al-Hanafi har beskrevet de som etterligner med følgende ord. ’’Det er de som ser
ingen forskjell mellom tynn og tjukk, mellom høyre og venstre, men de samler alt det de
finner, de er lik de som samler nattens vedkubber, ve over dem og ve over de som har samme
tro som dem. Måtte en hjemsøkelse ramme dem.’’ 59
9. Disiplene til Malik pleide å advare folk imot å følge den oppfatningen de har.
Abdullah ibn Yahya sa:
’’Jeg kom til Ibn Qasim og han sa til meg: ’’Hvor har du vært?’’ Jeg sa: ’’Jeg var hos
Wahab.’’ Han sa til meg: ’’Frykt Allah, frykt Allah, for mye av det som blir sagt av ham er
ikke basert på sikker kunnskap.’’ Så pleide jeg å gå videre til Ibn Wahab og han sa til meg:
’’Hvor har du vært hen?’’ Jeg svarte ham: ’’Jeg var hos Ibn Qasim.’’ Han sa til meg: ’’Frykt
Allah, for mye av disse spørsmålene han svarer på er kun hans personlige oppfatning.’’ 60 Her
ser vi at Maliks egne disipler og studenter vitner om Fatwaene til Maliki lovskolen, og det er
ingen tvil om at de kjenner bedre til sin lovskole enn oss, de innrømmer at mye av det de sier
kun er et uttrykk for deres personlige mening, og vi har tidligere kommet tvers over uttalelsen
til Malik der han sier: ’’Ikke følg min personlige mening,’’ som om Malik og hans disipler
forsøker å si til oss: ’’Ikke følg oss, for mye av det vi sier kun er et uttrykk for vår personlige
oppfatning.’’
10. Sahnon – en av Maliks kjente disipler– sa: ’’Den personlige oppfatningen til visse
mennesker førte til at blod ble utøst, kyskhet ble krenket og rettighetene ble berøvet.
Hvorfor skjedde det? Det skyldtes ikke noe annet enn at vi syntes at det er godt å
etterligne en mann vi mente var rettferdig.’’ 61
11. Sand ibn Anan al-Maliki har sagt i sin forklaring om boken til Sahnon, kjent som
Alam: ’’En ren etterligning av andre kan ikke aksepteres av en fornuftig mann,’’ og
han la til: ’’Den som etterlignes er ikke innsiktsfull, og han har ikke noe spesiell
kunnskap. En person vil ikke kunne tilegne seg kunnskap om han etterlignet andre.
Dette er det felles enighet om.
Å etterligne betyr å følge andres utsagn uten bevis, så hvordan tilegner man seg kunnskap ved
etterligning, og det er ingen sikker basis for etterligningspraksisen? Det er en vranglære, vi
kjenner ikke med sikkerhet til at Sahabah, måtte Allah være tilfreds med dem, hadde i sin tid
og i sin periode en lovskole for en spesifikk person som de henvendte seg til og etterlignet…
57
Samme kilde, side 87. Se også på Majma Bayan al-Ilm, 2/140.
58
Asad Haider, 1/177.
59
Muhammed Zakariya al-Bardisi, Sharia læreren i Jus instituttet i Kairo universitet – har nevnt dette i sin bok
Usul al-Fiqh, side 477.
60
Jami Bayan al-Ilm wa Fadlih, 2/1111. Ilam al-Muakin, 1/77. Mulakas Ibtal al-Qiyas, side 68.
61 Ilam al-Muakin, 1/79. Al-Ahkam, 5/222.
19

Så kom det tredje århundre og i dette århundre var Abu Hanifah, Malik, Shafi og Ibn Hanbal.
Malik døde året 179 etter hedsjra… og Abu Hanifah, Malik, Shafi og Ibn Hanbal fulgte veien
til de tidligere generasjonene, og det var ingen lovskole for en spesifikk person som de
forholdte seg til under sin levetid. Lik dem var deres tilhengere under deres levetid, hvor
mange ganger motsa Malik sine følgesvenner, og hvis vi hadde nevnt dette, så har vi gått bort
ifra hensikten med denne boken… Det er meget forundrelig å se folk holde på
etterligningspraksisen, hvordan kan folk si at dette er en gammel anerkjent praksis og at de
første muslimske generasjonene fulgte den samme metoden, når denne etterligningspraksisen
ble innført to hundre år etter hedsjra?’’ 62
12. Ibn Kawais Mundad al-Basri al-Maliki sa: ’’Enhver du følger uttalelsen til, som ikke
kan bringe deg bevis, har du etterlignet, og etterligningspraksisen er ikke riktig ifølge
Allahs religion. Enhver som har brakt deg bevis, så er du forpliktet til å følge ham, å
følge er en grei sak ifølge religionen, men å etterligne er forbudt.’’ 63
13. Ibn Abdul-Bir Hafis al-Magrib sa: ’’Det er ingen uenighet mellom folk om
etterligningspraksisens ugyldighet.’’ 64 I Koranen er det mange vers som kritiserer folk
for å etterligne sine fedre og sine mestere,’’ og etter å ha nevnt versene, sa han: ’’Alt
dette nekter for etterligningspraksisen og ugyldiggjør den. Enhver som forstår og er
ledet til den sanne veien vil få med seg dette.’’ 65
14. Dommeren Abdul-Wahab, en Maliki imam, har sagt i begynnelsen av sin bok Usul al-
Fiqh: ’’Rettvitenskap betyr å forstå og å forklare. Å tilegne seg kunnskap er kun
forutsetter å følge bevis, uten etterligningspraksisen, for etterligningspraksisen
blomstrer fram ingen kunnskap og fører til intet kjennskap, i tillegg har Koranen
bebreidet de som etterligner sine fedre og sine mestere, de som fulgte mesterne og de
høytstående ’’Vi har funnet våre fedre følge denne veien og vi har fulgt etter deres
spor.’’ Koranen, al-Sukruf, vers 22. I mange slike vers er det en advarsel om risikoen
til etterligningspraksisen, for etterligningspraksisen tilsier at en forlater bevis og følger
en som det ikke er sikkert sier riktig eller galt, og derfor vil ikke den som etterligner
andre være forsikret, for den han etterligner er ikke fri fra feil og uvitenhet.’’ 66
Den samme personen sa også i konklusjonen av sin bok Usul Fiqh fi Fasad al-Taklid:
’’Etterligningspraksisen blomstrer ikke opp med noe kunnskap, kravet om
etterligningspraksisen er ugyldig, og det vi nå har sagt er det hele kunnskapens folk er blitt
enige om.’’ 67
15. Al-Musani 68 sa i konklusjonen til sin bok: ’’Jeg konkluderer med dette igjennom
kunnskapen til al-Shafi og hans uttalelse, for de interesserte vil jeg lese denne boken
62
Se på Kaul al-Mufid, side 50-52.
63
Jami Bayan al-Ilm wa Fadlih, 2/143. Ilam al-Muakin, 2/197. Ikad al-Wasnan, Muhammed ibn Ali al-Sunusi al-
Idrisi, side 119.
64
Jami Bayan Al-Ilm, 2/139-140. Al-Kaul al-Mufid, side 48.
65
Samme kilde. Se også på al-Rad, al-Syuti: side 120-121.
66
Se på hans uttalelse i boken al-Rad, skrevet av al-Syuti, side 125-124.
67
Se på hans uttalelse i boken al-Rad, skrevet av al-Syuti.
68
Al-Musani var følgesvennene til imam al-Shafi, og al-Shafi sa om ham: ’’Al-Musani er den som har støttet min
lovskole.’’ Se på Wafiyat al-Ayan, skrevet av Ibn Khalkan, 1/1.
20

om Shafis meddeling om forbudet imot å etterligne ham og å etterligne andre, slik at
enhver vil få kunnskap om sin religion og være på vakt.’’ 69
16. Al-Mawardi al-Shafi uttalte i boken Tafsir Kalam al-Musani: ’’Og hans uttalelse å
være på vakt vil si å være på vakt overfor seg selv, igjennom sin personlige
overbevisning, ved forskning og undersøkelse på egen hånd av andre lovskoler og å
følge bevis fremfor etterligningspraksis.’’ 70
17. Abu al-Tayb ibn Sulma al-Bagdadi al-Shafi sa i boken Tafsir al-Ha lati fi Ilamhi wa
al-Ha lati fi Nahiyih: ’’Ilamhi, Shafis egen meddeling: Shafi forbød folk å etterligne
ham og han forbød også folk å etterligne andre rettvitenskapsmenn.’’ 71
I boken Hawi skriver forfatteren: ’’Hi som kommer til sist i ’’ilamhi’’ ’’hans meddeling,’’
reflekterer hans (eiendomspronomenet) tilbake til al-Shafi, og derfor vil betydningen av
setningen være: ’’Jeg vet så godt om al-Shafis forbud imot etterligningspraksisen, og det er
det Abu Ishak al-Marsawi og en rekke av våre følgesvenner er blitt enige om.’’ 72
18. Dommeren al-Bakilani sa: ’’Den som ønsker å etterligne, har ikke rett til å etterligne
noen, bortsett fra de levende, og det er forbudt å etterligne den døde.’’ 73
Denne uttalelsen til al-Bakilani er klar om forbudet imot å etterligne de fire imamene, for de
er døde, og han har bestemt selv at det er forbudt å etterligne de døde, så bemerk deg dette.
19. Imamen til de to helligdommene forlot meningene til disse imamene, og det står i
boken Tabkat al-Shafia at imamen til de to helligdommene ikke følte seg bundet av al-
Ashari eller al-Shafi, og heller ikke brydde han seg om dem i sin bok al-Burhan. Han
snakket ifølge det han syntes var riktig, og hans far al-Jiwani følte seg heller ikke
bundet i sin bok al-Muhit bi al-Madhab av disse imamene, men han holdt seg til det
som sto i hadithene, ikke noe utover det, og han var ikke ekstrem med å forsvare en
spesifikk lovskole. 74
20. Al-Khatib al-Bagdadi har fortalt: ’’Det kunne hende at al-Darikis fatwa var i strid med
lovskolen til al-Shafi og lovskolen til Abu Hanifah (måtte Allah være tilfreds med dem
begge to). Da folk snakket med ham om dette, sa han til dem at han dømmer etter det
fulan og fulan har sagt fra Allahs sendebud, og han tar fra hadithen til Allahs
sendebud, det er mye mer verdt enn å følge ordene til Shafi eller Abu Hanifah, hvis de
motsatte seg hans (Darikis) meninger. 75
21. Fakhr al-Din al-Rasi har sagt i al-Mahsol: ’’Det er uenighet om den som ikke har
teologisk kunnskap har rett til å uttale seg om det de som har kompetanse har utstedt
dom om. Vi sier i denne sammenhengen: I utgangspunkt må vi vite om han forteller
69
Al-Hawi, al-Mardawi, side 1/7, og denne uttalelsen har også mange lærde brukt som bevis imot
etterligningspraksisen, eksempler er Al-Shawkani i boken Al-Kaul al-Mufid, side 65, al-Syuti i boken al-Rad, side
114, Ibn Qayim i boken Ilam, 2/200.
70
Se på boken al-Hawai og al-Rad, skrevet av al-Syuti, side 114.
71
Se på hans uttalelse i boken Hawi, 1/14.
72
Se på hans uttalelse i boken al-Hawi, 1/14.
73
Denne uttalelsen har ibn Hazm tilknyttet ham i boken al-Ahkam, 6/97.
74
Se på Tarih al-Fiqh al-islami, skrevet av Umar al-Ashqr, sitert fra Umdat al-Tahkik, side 73.
75 Se på Tarikh Bagdad, 10/464.
21

om dommen til en levende person eller dommen til en død person, hvis det sistenevnte
var tilfellet, så er det forbudt å følge uttalelsen til den døde! For flertallet vil ikke være
i strid med ham levende, men de vil være i strid med ham død, og dette beviser at han
ikke har rett til å uttale seg lenger etter sin død. Al-Ghazali har snakket i sin bok al-
Manhkol om den enstemmige enigheten til kunnskapens folk om forbud imot å
etterligne de døde!’’ 76
Ja, al-Ghazali har fortalt om den enstemmige enigheten om forbud imot å følge de døde, og
imamene til de fire lovskolene er døde, så hva synes du, er det tillatt å følge dem?
22. Ibn Dakik al-Id som anses for å være reformisten til det syvende århundre pleide å
synes at det er forbudt å etterligne og han kunne ikke uttale dette, unntatt nær tiden for
sin død: ’’Historikeren Al-Dafawi fortalte at hans læremester Imam Ibn Dakik al-Id ba
ham om et ark, han skrev i det under sin dødssykdom, og lot det være under sin seng,
da han døde, tok de ut arket og der står det at det absolutt er forbudt å etterligne
noen.’’ 77
23. Iz ibn Abdul-Salam – med tittelen ’’Sultanen til de lærde’’ sa: ’’Mennesker spurte de
lærde, uten å være bundet av en retning. Heller ikke ble folk forbydd å spørre. Senere
dukket opp disse retningene og deres ekstreme tilehngere. Den ene av dem følger sin
imam, tiltross for at hans lovskole holder seg på lang avstand fra bevis, han etterligner
denne imamen som om han var en utsendt profet til ham, og dette er på avstand fra
sannheten og på avstand fra det som er riktig. Ingen med hjertets forstand kan
akseptere en slik ting.’’ 78
Han sa også: ’’Det er ikke slik at en fra allmennheten skal etterlignes i absolutt alt.’’ 79
Al-Hajawi sa videre: ’’Alle imamene i vest og øst er enige om det Ibn Abdul-Salam sa, du
finner ikke et folk innenfor en lovskole uten at de har gått bort fra lovskolen til sin imam, eller
vendt seg til uttalelsen av hans følgesvenner eller gått helt bort fra denne lovskolen, for det er
slik at enhver imam er blitt kritisert både for hans handling og hans ord, pga. hans manglende
kunnskap om sunnah eller hans feil ved å bevise noe. Dermed ble hans lovskole svekket. Al-
Mutamid sønn av Sulayman sa: ’’Min far så meg si et dikt og han forbød meg å si det.’’ Jeg sa
til ham: ’’Hassan og Ibn Sirin har diktet opp dikt’’ Min far sa til meg: ’’Min sønn, hvis du tar
det onde i Hassan og Ibn Sirin, så vil hele ondskapen samles i deg, for det finnes ingen imam,
uten at hans lovskole er blitt motsatt i visse spørsmål, enten ved et bevis, ved en nødvendighet
eller ved et bestemt behov.’’ 80
Ibn Abdul-Salam sa: ’’Det er ingen dom, unntatt for Ham, Allah, Den Opphøyde, for Hans
dom er tatt fra boken, sunnah, felles enighet, de riktige kriteriene og de troverdige bevisene,
76 Irshad al-Fuhul, side 269.
77 Se på Kaul al-mufid, skrevet av al-Shawkani, side 57.
78 Al-Kawaid al-Kubra, Risalat al-Insaf, side 37. Syuti nevnte hans uttalelse i al-Rad, side 140-141.
79 Al-Fikr al-Sami, al-Hajawi, side 230.
80 Al-Fikr al-Sami, skrevet av al-Hajawi, side 238.
22

derfor har ingen rett til å synes noe annet, eller forandre for en forbedring, eller etterligne
noen som Han ikke har beordret skal etterlignes.’’ 81
Men etter å ha sagt disse ordene har ibn Abdul-Salam unntatt allmennheten og pålagt dem å
etterligne, og dette motsetter seg det han har sagt ’’Ingen har rett… til å etterligne noen som
Han ikke har beordret skal etterlignes.’’ Dette er hans egne ord. Vi vet at vi ikke er beordret
om å etterligne de fire lovskolenes imamer, verken av Allah, eller av Hans sendebud, eller av
disse imamene selv. Ja, det er som ibn Abdul-Salam har sagt: ’’Ingen har rett til å etterligne
noen som Han ikke har beordret skal etterlignes.’’
24. Sheikh Taki al-Din al-Sebki sa: ’’Jeg gjengir her om rettvitenskapens grunnprinsipper
fra læremesteren Abu Ishak al-Asfirani, der han beviser at det ikke er obligatorisk å
etterligne med felles enighet. Selv om en hadde bevart lovskolen til disse fire imamene
fra deres egne bøker, så ønsket han å dømme på bakgrunn av dem, vil han ikke ha
anledning til det. Det skyldtes at han er uvitende om denne lovskolens bevis. Grunnen
til dette er at personen som etterlignes er død og han kan ikke bevise sin tankegang.
Den levende, som etterligner, har heller ingen anledning til å stille den døde som
etterlignes spørsmål som han lurer på. Derfor kan han ikke etterligne ham.’’ 82
25. Ibn Al-Qas sa i den første konklusjonsboken sin: ’’Al-Musani har nevnt i sin bok Al-
Jami al-Kabir – i forbindelse med Tayamum under bønnen, hvis noen ser vann -: Shafi
forbød etterligningspraksisen som råd for dere, han får belønning for at dere har rett,
men han er uskyldig fra deres feil. Måtte Allah være tilfreds med ham og akseptere
hans råd.
Sheikh Abu Ali al-Sinji sa i sin bok: ’’Sharh al-Talkis’’ ’’Musani har nevnt dette i forbindelse
med dette spørsmålet, for det er det første spørsmålet al-Shafi motsatt seg i lovskolen til
Kufas folk, han sa at personen skal forlate sin bønn, gjør Wodu og sette i gang igjen. Shafi sa
dette så hvis en person skulle motsette seg ham, skulle denne personen ha ingen
unnskyldning, for al-Shafi har forbydd folk å etterligne ham og å etterligne andre!’’ Abu
Shama sa: ’’Derfor har Musani fulgt beordringen til sin imam om forbudet imot å etterligne
og motsatt seg ham i dette spørsmålet.’’ 83
26. Syuti sa: ’’Fremdeles har de nye og gamle teologer beordret om å følge personlig
mening i forbindelse med tolkning av religion og de har ansporet folk til å gjøre det,
de har forbydd etterligningspraksisen, kritiserte den og mislikt den. Al-Musani, Ibn
Hazm og Ibn Abdul-Bir, Abi Shama, Ibn Qeim al-Jawzi og forfatteren til al-Bahr al-
Muhit har forfattet bøker som innholder kritikk imot etterligningspraksisen.’’ 84
Syuti-boken – al-Rad ala man Aklad ila al-Ard wa ankr al-Ijtihad fi kol Asr Fard – er det
største beviset på Syutis krig imot etterligningen av de fire imamene og hans kall om å følge
personlig overbevisning i forholdet til tolkning av religionen.
81 Dette er sitert fra Jad al-Hak i Durus al-Hassaniya, side 43.
82 Al-Rad, skrevet av Syuti, side 118.
83 Se på al-Rad, skrevet av al-Syuti, side 143.
84 Se på samme kilde, side 42.
23

27. Ibn Hazm sa: ’’Enhver som etterligner en Sahabi, en Tabi, Malik, Abu Hanifa, Shafi
eller Ahmad… så vil disse si seg fri fra ham både i denne verden og i det neste.. Disse
rettvitenskapsmennene – han mener de fire imamene – har forbydd folk å etterligne
dem. De som har etterlignet dem, har motsatt seg dem…’’
Han sa også: ’’Gud forby, men har Malik, Abu Hanifah eller Shafi tillatt noen å etterligne
dem? Jeg sverger ved Allah at Malik, Abu Hanifah og Shafi har forbydd
etterligningspraksisen og nektet folk å følge den. De ga ingen lov til å etterligne….
Ingen har lov, verken til å etterligne en levende eller en død. Ingen har rett til å følge noen,
bortsett fra Allahs sendebud, absolutt ingen andre enn ham skal følges, verken de fra gammel
tid eller de fra moderne tid. Den som valgte å overholde lydighet for en spesifikk person etter
Allahs sendebud, er hans uttalelse ugyldig og han motsetter seg det Sahabah og alle Tabiin,
både de første og de siste, er blitt enige om, og det som alle tilhengerne til Tabin er blitt enige
om, uten noe motsetning fra dem. Nok som bevis på ugyldigheten til etterligningspraksisen er
at de som følger denne praksisen innrømmer å ta feil, for enhver lovskole, både Hanafi,
Maliki og Shafi bekjenner at etterligning ikke er tillatt. Imamene til de tre lovskolene har
forbydd folk å etterligne dem, men tiltross for dette har noen mennesker motsatt seg dem og
etterlignet dem. Dette er noe forundrelig. Disse som etterligner har bekjent ugyldigheten til
etterligningspraksisen, så hvordan kan de befri sin skyldighet overfor Allah ved etterligning
av de tre imamene. De som etterligner har også blitt enige alle om at ingen Sahabah hadde
utmerkelse fremfor hverandre. Alle følgesvennene ble ansett likesinnde. Tabiin fulgte heller
ikke denne praksisen, ved å etterligne en Sahabi eller en Tabi eldre enn ham og ta sine
avgjørelser på grunnlag av hans mening. Derfor er det riktig å si om de som ikke motsetter
seg den som de etterligner at de har motsatt seg det hele Ummah er blitt enige om og det er en
mye mer skamfull handling å motsette seg en hel nasjon.
Hvem har gitt spesiell utmerkelse til Abu Hanifah, Malik og Shafi, så de skal etterlignes
fremfor Abu Bakr, Omar, Uthman, Ali, Zuhari og al-Nukai.
Alle disse retningene (*de fire lovskolene) bekjenner at Jesus sønn av Maria (fvmh) vil
komme ned og dømme jordens folk. Vil han da dømme etter oppfatningen til Abu Hanifah,
Malik eller Shafi? Nei, han skal sannelig dømme etter det Allah åpenbarte til hans bror (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie).’’
Han sa også om al-Shafi: ’’Al-Shafi har alltid i alle sine bøker forbydd folk å etterligne ham
og andre. Dommeren Abu Bakr Humam ibn Ahmad fortalte meg at Abdullah ibn Muhammed
al-Baji fortalte at dommeren Aslam ibn Abdul-Aziz ibn Hisham har fortalt at Ibrahim al-
Musani har fortalt at al-Shafi har sagt: Disse som etterligner har forlatt det deres forgjengere
har beordret dem, de har trosset sannheten ved å ha vært ulydige overfor sine forgjengere og
fulgt sine egne meninger etterlignende og sannhetsfornektende.’’ 85
28. Ibn al-Jawzi sa: ’’Vit at den etterlignede ikke er sikker om det han etterlignes etter, og
ved etterligning vil man ugyldiggjør funksjonen til fornuften, for den er skapt for
85 Al-Ahkam fi Usul al-Ahkam, en forskning om etterligningspraksisen.
24

tenking og fundering. Vit også at de fleste tilhengerne av lovskoler blir veldig stolt
overfor sin leder at de følger ham uten å tenke om det han sier engang. Dette er klar
villfarelse, for man skal ta hensyn til uttalelsens innhold, om man skal akseptere en
uttalelse, man skal se på selve uttalelsen og ikke på personen som formulerer
uttalelsen.’’ 86
29. Ibn Taymiya sa: ’’Disse imamene – dvs. de fire – forbød folk å etterligne dem i
absolutt alt det de sier og dette er alle pålagt å gjøre.’’ 87
Ibn Taymiya mente at Allah ga makt til Tatir i Østen, fordi det var mange splittelser,
uenigheter og oppvigleri mellom lovskolene. Ibn Taymiya fortsatte videre: ’’Hele denne
splittelsen og uenigheten som Allah og Hans sendebud forbød oss å slutte oss til, og alle disse
som holder seg ekstremt til falskheten, de som følger formodningen og det som deres sjel har
lyst på, de som følger det de ønsker fremfor Allahs ledelse, disse fortjener bebreidelse og
straff.’’ 88
30. Ibn al-Qeim al-Jawzi sa: ’’Imamene har forbydd folk å etterligne dem og kritisert den
som holder seg til deres uttalelser, uten bevis. Deres (*imamene til de fire
lovskolene*) metode var å følge beviset og forby etterligningspraksisen. Det som er
enda mer forundrelig enn alt det jeg har nevnt er at deres imamer – imamene til de
som etterlignes, har forbydd dem å etterligne dem, men folk har vært ulydige og
motsatt seg dem. De sa: ’’Vi følger deres religion,’’ men de har holdt seg til det
motsatte av det grunnleggende i deres lovskoler, og det som er enda mer forundrelig
enn dette er at de erklærer i sine bøker ugyldigheten til deres etterligningspraksis og
forbudet imot den.
For noe forundrelig! Lovskolene til følgesvennene av Allahs sendebud, lovskolene til Tabin
og lovskolene til alle andre muslimske imamer har død og blitt ugyldige, unntatt lovskolene til
de fire imamene (Abu Hanifa, Shafi, Malik, Hanbali). Har noen imam sagt at det skal være
sånn eller oppfordret folk til å innta en slik holdning, eller bevist dette igjennom en eller
annen uttalelse? Det Allah, Den Opphøyde, og Hans sendebud har påbudt Sahabah, Tabin og
de som fulgte dem er det samme som han påbød de som kom etter, helt til dommedagen, og
det som er obligatorisk blir ikke endret eller forandret.’’ 89
Ibn Qeim har nevnt 81 fremstående personer som har ugyldiggjort etterligningen av de fire
imamene, så se hans bok for mer informasjon. 90
31. Al-Shatabi al-Andalusi pleide ikke å stole på de lærde og etterlignet ikke dem. Dette
kan vi sanse fra hans følgende ord: ’’Mange folk har falt i fellen ved å se bort ifra
beviset og etterligne andre menn. Derfor gikk de vekk fra veien til Sahabah og deres
86
Talbis Iblis, side 124-125. Shawkani har gjengitt ham i Kaul al-Mufid, side 66.
87
Majmou al-Fatawa al-Ibn Taymiya, side 20/211.
88
Se på samme kilde som tidligere, 22/245.
89
Ilam al-Muakin an Rab al-Alimin, 2/261-263.
90
I den andre delen av Ilam, side 201-279.
25

følgesvenner. De har fulgt sine egne ideer, uten kunnskap, i tillegg til å ha sett bort ifra
den sanne veien.’’ 91
Han sa også: ’’De som etterligner hevder at deres imam er Shariahlovgivning. Derfor nekter
de at enhver teolog skal ha noe utmerkelse fremfor deres imam, selv om det kom en med
høyere utdanning og en med mer greie på drøfting av spørsmål. Har han ingen forbindelse til
deres imam, så vil de fornekte det han sier. De vil kritisere ham og de vil beregne ham blant
de som gikk vekk fra den riktige stien… En gruppe av de som etterlignet hadde insistert på å
følge Maliks retning. De nektet for alt annet. Dette skyldtes den ekstreme kjærligheten de
hadde for sin lovskole. Deres fornektelse av sannheten var ensbetydende med at de aksepterte
menneskene som dommerne istedenfor Allah.’’ 92
32. Mujthaid Sanai sa: ’’Hvis du kjenner til imamenes uttalelse om at de nektet folk å
følge dem hvis hadithen var i strid med deres uttalelse, så vil du vite at den som holder
seg til deres uttalelse, tiltross for at den strider med hadith, etterligner dem ikke i
virkeligheten, for den virkelige etterligningspraksisen betyr å ta fra andre uten å kreve
bevis, og denne uttalelsen som er i strid med hadith er ikke deres uttalelse, for de har
erklært at de ikke skal følges hvis det de sier er i strid med hadithen, og at deres
uttalelse er uttalelsen til hadithen. Pga. den sterke eksterismen til de som etterligner
disse imamene har de (*de som etterligner disse imamene*) blitt svært syndige.’’ 93
Hvis vi skal skrive om hvor mye de som etterlignet har forfalsket ting, så vil du se en
hel bok, men vår hensikt er å råde og ikke å nedverdiggjøre.’’ 94
’’I bøkene om religionens røtter er det blitt enighet i fellesskap om forbudet imot å etterligne
de døde.’’ 95
33. Imam Abu Shama, en Shafi lærde, sa: ’’Den som studerer Fiqh- religionens
rettvitenskap må ikke forholde seg til en spesifikk imam. Rettvitenskapen er holdt i
ære så langt imamene arver den, basert på de to røttene, Koranen og Sunnah. Den vil
være seierrik med uttalelsene til de foregående, med forståelse uten
etterligningspraksis. Vår imam al-Shafi (måtte Allah være tilfreds med ham) forbød
folk å etterligne ham og å etterligne andre. Disse periodene al-Shafi levde i, var fylt
med folk høyt utdannet i Islam, enhver formulerte sin oppfatning, enhver snakket med
hverandre, på grunnlaget av de to røttene, Koranen og Sunnah, og foretrakk de
forskjellige uttalelsene til de foregående. Sånn fortsettet det til de registrerte sektene
var nedskrevet, men så dukket opp de fire lovskolene og alle de andre ble forlatt. Shafi
og de andre imamene skrev bøker for å lede skapelsen til det enhver av dem syntes å
være riktig. De ønsket aldri å etterlignes eller få støtte for sine uttalelser, uansett hva
91 Al-Itsam, 2/347.
92 Al-Itsam, 2/348.
93 Majmou al-Rasail al-Munaira, Sanai, 1/27-28.
94 Den tidligere kilden, side 40.
95 Den samme tidligere kilden.
26

de måtte være. Det er riktig at Shafi (måtte Allah være tilfreds med ham) forbød folk å
etterligne andre.’’ 96
Abu Shama al-Shafi har satt en tittel i sin bok Muktasar al-Mamul som følgende:
’’Uttalelsene til imamene om å vende seg tilbake til boken og sunnah, og deres forbud imot å
etterligne dem.’’ 97
Abu Shama snakket om lærde som levde under hans tid og deres manglende evne til å fullføre
sine oppgaver slik det sømmer seg. Han snakket om uttalelsene til de som etterligner de
foregående, uten kjennskap til deres bevis. Abu Shama sa: ’’Noen av dem (de som ble enige
om etterligningspraksisen) ønsket å fjerne menneskers fornuft og gjøre dem tankeløse. De
ønsket kun å gjengi tilhengerne til sin egen sekt. Det ble stilt spørsmål til en som har dyp
kunnskap i åndelighet om meningen med ordet sekt, og han svarte: ’’Det betyr en religion
som er blitt forandret.’’ Den Opphøyde sa: ’’Ikke del deres religion og bli ulike sekter.’’ 98
Tiltross for dette forestiller den som driver med etterligningspraksisen at han er en av de
ledende personlighetene innen religionsvitenskap, ifølge Allah. Ifølge religionens teologer er
han kjent som den mest uvitende blant de uvitende. Nei, han er på lik linje med en kristen
prest og en jødisk rabbi, for jødene og de kristne ble ikke vantro før de begynte å innføre
vranglære i religionens røtter og grener. Profeten hadde rett da han sa: ’’Dere vil følge
tradisjonene til de som var før dere.’’ 99
34. Al-Fulani har sagt i boken al-Ikad: ’’Læremesteren til våre læremestere forskeren Abu
Al-Hassan al-Sindi har skrevet i sin bok Fith al-Qadir: ’’Lovene som gjelder folk fra
allmennheten: ’’Den som ikke har oppnådd noe grad av kunnskap i Islam må ikke
nødvendigvis følge en spesifikk lovskole, for han er ikke i stand til å ledes ved det som
er best, uten å følge det han har lyst til og synes er passende. Dette er tilstanden til de
som ikke har oppnådd noe grad av kunnskap i Islam i dag.’’ 100 Al-Sheikh al-Fulani var
en av de som bekjempet etterligningen av de fire imamene. Han har nevnt i sin bok al-
Ikad al-Muhim noen av uttalelsene til imamene om forbudet imot å etterligne dem. Vi
ønsker gjerne at leserne skal se på disse uttalelsene.
35. Al-Wasir al-Yamani, som nektet for å holde seg til en spesifikk lovskole: ’’Den som
ikke hadde noe grad av kunnskap om Islam i Sahabas tid pleide å henvende seg til
enhver Sahabi uten at han betraktet en spesifikk følgesvenn som mer kunnskapsrik en
annen følgesvenn. Dette er ganske kjent. Derfor har ibn al-Hajib i sin bok Muktasar al-
Muntaha kommet fram til konklusjonen at man ikke trenger å følge en spesifikk
lovskole. Han hevdet at det må være sånn. Det samme har al-Sheikh Abul-Hassan
kommet fram til på bakgrunn av at at Sahaba var enige om at man ikke skal følge en
spesifikk lovskole. Qutb al-Din har sagt i forbindelse med forklaringen av ordene til
Ibn Al-Hijab det som bokstavelig sett kan uttrykkes slik: ’’Forfatteren sier at
følgesvennene kunne være uenige, men allikevel kunne man følge en hvilken som
96
Muktasar al-Mamul fi al-Rad, det første århundre, se også på al-Rad, al-Syuti, side 141-142.
97
Se på side 56 av hans bok.
98
Al-Rum, vers 33.
99
Omar al-Ashkr har sitert ham for å ha sagt det i sin bok Tarikh al-Fiqh al-Islami, side 148-149.
100 Ikad al-Muhim, side 57.
27

helst blant dem. Derfor skal man ikke følge en spesifikk følgesvenn. Hvis det var slik
at man bare skulle følge en spesifikk person blant følgesvennene vil Sahaba ha opplyst
om dette. Ingen følgesvenn eller en tilhenger av en følgesvenn har fortalt at man må
forholde seg til bare en spesifikk imam i forbindelse med etterligningspraksisen.’’ 101
Muhammed ibn Ibrahim al-Wasir har gjengitt felles enigheten til teologene fra Ahlulbayts
lovskole og alle andre teologer fra andre sekter om forbud imot å etterligne de døde, 102 og
som vi vet er imamene til de fire lovskolene døde.
36. Abu Talib al-Mekki sier i sin bok ’’Qut al-Kulub’’: ’’Vit at hvis Allah tildeler
kjennskap og overbevisning tjeneren, kan han ikke etterligne noen teologer. Det
samme gjaldt folk fra tidligere tid. Hvis de kom fram til ny kunnskap, motsatte de seg
de seg sine egne læremestere med gammel kunnskap. Derfor mislikte
rettvitenskapsmenn etterligningspraksisen.’’ 103
Han sa også: ’’Før var det ikke trykking av bøker og samlinger. Det var heller ikke slik at folk
måtte forholde seg til uttalelsene av noen bestemte imamer eller følge fatwa fra en bestemt
lovskole. Man trengte heller ikke å forholde seg til en bestemt lovskoles rettvitenskap. Alt det
som er omtalt fantes ikke verken i det første eller i det andre århundre. ’’ 104
37. Imam al-Sheikh al-Akbar ibn al-Arbi sa: ’’I Allahs religion er det forbudt med
etterligningspraksis. For oss er å etterligne den levende like mye forbudt som å
etterligne den døde.’’ 105
38. Sheikh Abdul-Wahib al-Sharani sa: ’’Det er ikke blitt fortalt oss at noen forgjengere
har beordret noen om å holde seg spesifikt til en sekt, men hvis dette hadde skjedd, så
betyr det at de som har gjort dette har falt i syndighet. Hvordan er det obligatorisk å
følge en spesifikk imam, når imamene har sagt seg fri fra enhver som beordrer om å
etterligne dem. De pleide å si: ’’Hvis dere mottok hadithen, så handl etter den, og se
bort ifra våre ord.’’ 106
39. Waliullah Al-Dahlawi har sagt: ’’Vit at mennesker i det første århundre og i det andre
århundre var ikke enige om etterligningspraksis og heller ikke om en spesifikk sekt,
men mennesker var delt i to grupper: En gruppe var lærde og en annen gruppe var
lekfolk, uten spesiell utdanning. Når det gjaldt sosiale spørsmål som det ikke var noe
uenighet om, verken blant muslimer eller lærde, så etterlignet de ingen andre enn den
som brakte Sharia-lovgivningen. De pleide å lære wodu (ablusjon), reglene om bønn,
velferdsbidrag og lignende fra sine fedre eller fra læreren i deres land. Da en sjelden
hendelse oppstod, så fulgte de en hvilken som helst beretning de måtte finne, uten å
henvise seg til en spesifikk sekt.’’ 107
101
Al-Raoud al-Basim fi al-Dab an Sunnat Abal Qasim, 1/114.
102
Se på boken Al-Kaul al-Mufid, side 87.
103
Se på boken al-Rad, skrevet av al-Syuti, side 118-119.
104
Fra hans bok Kut al-Qulb, se på boken Hujjtullah al-Baligha, 1/152.
105
Al-Futuhat al-Mekki, kapittel 88.
106
Se på hans bok Kut al-Qulub, se også på boken Hujjatullah al-Baligha, 1/152.
107
Mekkanske erobringer – al-Futuhat al-Mekkiya, kapittel 88.
28

Han fortalte følgende om hendelsene som skjedde etter 400 år: ’’Noen mennesker valgte
allikevel å nøye seg med etterligningspraksisen. Etterligningspraksisen trengte i deres hjerter
akkurat som en maur, uten at de visste det.’’ 108 109 Det kom ikke en generasjon etter dette uten
at de ble mer tilknyttet splittelse og holdt seg enda mer til etterligningspraksisen, folk skulle
ikke lenger tenke selv. De skulle ikke bry seg om sin religion. De skal bare si ’’Vi har funnet
våre fedre følge denne tradisjonen og vi vil holde oss til dem.’’ 110 Til Allah klager vi denne
situasjonen, og han er hjelperen. Han skal vi sette vår lit til og han skal vi stole på.’’ 111
Dahlawi har gjengitt uttalelsene til noen lærde som forbød å etterligne dem både i sin bok
’’Hujatullah al-Baligha,’’ og i sin epistel ’’Den objektive omtalen av grunnene til splittelsen –
al-Insaf fi Asbab al-Iktlaf.’’
40. Al-Shawkani sa: ’’Uttalelsene til imamene fra de fire sektene om forbudet mot å
etterligne dem, og deres prioritering av hadith fremfor deres oppfatning og
oppfatningen til enhver, er ikke skjult for verken deres tilhengere eller for andre, som
har en viss form for kjennskap om dem. Lærde har veiledet de andre bort fra å
etterligne dem, og de forbød dem å etterligne dem. Det er riktig at de fire imamene fra
de fire sektene forbød sine tilhengere å etterligne dem.
’’Som du vet fant etterligningspraksis ikke sted før utryddelsen av de første gode
generasjonene. Også de fire sektene oppstod etter at de fire imamene døde, og de fire
imamene var lik sine forgjengere, de så bort ifra etterligningspraksisen, og de stolte ikke på
den, men disse nye sektene som oppstod, oppstod etter ønske fra vanlige folk, som ønsket seg
dette, uten at en imam av de utdannede imamene aksepterte dette. Imam Malik har gjentatt
ganger sagt: ’’Al-Rashid fortalte meg: ’’Jeg ønsker at folk skal etterligne din sekt,’’ men han
pleide å forby ham å gjøre dette.
Denne delen er å finne i enhver bok om biografien til Imam Malik. Det er sjelden å finne en
bok uten dette innholdet.
Før i tid var det ikke noe etterligningspraksis. Derfor finner vi ingen utdannet teolog fra
fortiden uttale seg om denne praksisen. Etter innføringen av etterligningspraksis var det ingen
utdannet lærde som aksepterte det som ble gjort av de som etterlignet andre. De som
etterligner har splittet Allahs religion og vært i strid med muslimene. Nei, de fremstående
teologene har fordømt en slik praksis og andre har vært tause, for de fryktet å bli skadet.’’
Under tittelen ’’Imamene til de fire sektene nektet folk å etterligne dem,’’ skrev han følgende:
’’Enhver av de fire imamene har sagt flere ganger: ’’Hevder dere at Allahs sendebud sa:
’’Følg sunnah til Abu Hanifah, eller sunnah til Malik, eller sunnah til al-Shafi, eller sunnah til
ibn Hanbal?’’
108 Asad Haydar, 1/176, al-Dar al-Manthur.
109 Hujutullah al-Baligha, 153:1.
110 Koranen, al-Sugruf, vers 23.
111 Al-Insaf, side 96.
29

Shawkani har fortalt at Abi Bakr al-Mirgani – en av Hanafi teologene – og Nur al-Din al-
Sanhori al-Maliki har sagt det som tyder på at det er forbudt å etterligne imamene til de fire
sektene.
Han sa også: ’’Når det gjelder imam Shafi så er det fortalt gjentatte ganger at han forbød folk
å etterligne ham, så pass mye at det ikke er ukjent for en uvitende, så hva med en
kunnskapsrik person? De fleste av hans tilhengere har fortalt at han forbød folk å etterligne
ham, og det er fortalt av flertallet til biografiforfattere. Blant de som har fortalt dette er al-
Bahiki.’’
’’De som etterligner, eier ingen skam. De tvang de fire imamene til å erklære at uttalelsene til
Allah og Hans sendebud er prioritert fremfor deres uttalelse, etter at de fire imamene innså
hvor villfarende de som etterlignet var. De er like villfarende som kristne og jøder, som
etterligner sine rabbier og sine munker.’’ 112
41. Sheikh Hassan Khan sa: ’’Den som har begrenset Allahs utmerkelse i noen av hans
skapninger og innskreket kunnskapen om den rene sharialovgivningen hos visse
mennesker som var før ham, han har våget seg på å fornærme Allah 113 , og han har
også våget seg på å fornærme sharialovgivningen til Allah som ble lagt opp for enhver
av hans tjener, så enhver skal tilbe Ham i samsvar med boken og sunnah. Om bare et
bestemt folk i fortiden kunne forstå boken og sunnah, da har ikke de som kom senere
et annet alternativ enn å følge dette bestemte folket som var i fortiden. De kan heller
ikke forstå Koranen eller sunnah uten hjelp fra de fortidige. Hva er beviset som taler
til fordel for en slik splittelse? Er dette en ny lovgivning? Ære være Allah (et uttrykk
for beundring), dette er en stor løgn. ’’ 114
42. Abdul-Azim Mekki sa: ’’Allah har ikke pålagt sine tjenere å være Hanafi, Maliki,
Shafi eller Hanbali, men Han har pålagt dem å tro på det som ble sendt til Muhammed
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). De skal handle etter Hans
sharialovgivning.’’
43. Den store reformisten Jamal al-Din al-Afghani sa: ’’Med hvilken rett ble porten for
tolkning lukket? Hvilken imam har sagt: ’’Ingen muslim skal ha noe utdannelse i
religionen etter meg, eller ingen muslim har rett til å ledes ved Koranen eller sahih
hadith. Hvem har sagt at en ikke kan bruke sin personlige oppfatning og studere på
egen hånd for å komme fram til det som samsvarer med moderne kunnskap, hva som
må gjøres i nyere tid? Dette er ikke i strid med den fundamentale uttalelsen om at
Allah sendte Muhammed sitt sendebud etter tungemålet til sitt folk, arabisk, så han
skulle forklare dem, og så de skal forstå det han sier til dem. Det er ingen tvil om at
hvis Abi Hanifah, Malik, Shafi eller Ahmad levde til den dag i dag, så ville de
fremdeles utdanne seg og forsøke å finne på svar for enhver sak igjennom Koranen og
hadith. Hver gang de fordypet seg, ville de ha oppnådd mer forståelse og kunnskap. Ja,
det er riktig, disse strålende imamene og mennene til denne ummah har strevd,
112 Alle disse uttalelsene kan du finne i hans bok Kashf Hakikat al-Ijtihad wa al-Taklid – dvs. sannheten om
Ijtihad og Taklid. Se på følgende sider: 66, 42, 48, 52, 53, 60, 26 og 64.
113 Se på boken Asad Haydar: 1/177, sitert fra boken Jala al-Aynayn, side 107, skrevet av Alusi.
114 Asad Haydar, fra epistelen ’’Al-Kaul al-Sadid,’’ side 3.
30

utdannet seg og gjort det gode, måtte Allah belønne dem med den beste belønningen,
men det er ikke riktig at vi tror at de har oversikt over alle hemmelighetene til
Koranen. Vi kan aldri tro at de kunne ha notert seg alle disse hemmelighetene i sine
bøker.’’ 115
44. Abdul Mutali al-Sa’edi, en av teologene i Azhar universitet, sa: ’’Vi trenger ikke å
etterligne disse fire sektene. Disse ble påtvunget oss å etterligne igjennom urettferdige
midler. Vi trenger ikke å vende tilbake til den personlige oppfatningen for en spesifikk
person, som påtvang folk å etterligne ham. Islam akspeterer ikke noe, unntatt det som
vil skje etter enighet og etter rådføring mellom muslimene.’’ 116
45. Teologen til Azhar Jad Al-Hak Ali Jad al-Hak sa: ’’Hvis den som etterligner holdt seg
til en spesifikk sekt, må han ikke nødvendigvis fortsette med sin etterligning. Dette er
også blitt akseptert av Ibn Al-Hajib, Al-Kamil ibn al-Hamam, al-Rafi og andre, for det
er ikke obligatorisk å følge en spesifikk sekt. Det er ikke obligatorisk å følge noe,
unntatt det Allah og hans sendebud har påbudt. Allah og hans sendebud har ikke
beordret noen om å etterligne en spesifikk imam fremfor de utdannede teologene, så
det skal være slik at man skal henvende seg til denne teologen, få svar på sine
spørsmål fra ham og se bort ifra resten.’’ 117
Derfor er vi ikke forpliktet til å følge de fire imamene. Vi er ikke pålagt å følge noe, unntatt
det Allah og Hans sendebud har pålagt. Allah og hans sendebud har ikke pålagt oss å
etterligne de fire imamene, så hvordan kan vi tillatte oss selv å etterligne dem?
46. Sayyed Sabik – Mufti til de muslimske brødrene – sa: ’’De fire imamene forbød folk å
etterligne. De sa: ’’Det er ikke tillatt for noen å si det vi sier, uten først å vite vårt
bevis,’’ og de erklærte at deres sekt er sahih hadith. Mennesker etter dem var late og
lite besluttsom. Derfor valgte de å etterligne. Enhver gruppe ble fornøyd med sin sekt,
enhver mann holdt seg til sin egen sekt og var ekstrem i å følge den. Han gjorde alt det
han kunne for å forsvare den og han sammenlignet uttalelsen til sin imam med
uttalelsen til Sharia-lovgivningen. Han tillott ikke seg selv å følge en fatwa i strid med
det hans imam hadde kommet fram. Han var så ekstrem med å stole på disse imamene
til den grad at al-Karhki sa: ’’Ethvert vers i Koranen eller enhver hadith som er i strid
med våre følgesvenner, ’’Hanafittene,’’ så er den tilbakevist eller blitt erstattet med en
annen lov.’’ 118
47. Muhammed Said Ramazan al-Bawti – en av teologene i Syria – har sagt: ’’Hvis det
var bevis for at rettvitenskapsmennene tok feil, så er det obligatorisk å følge beviset og
forlate oppfatningen til enhver, hvem han enn måtte være, til fordel for beviset. Dette
betyr at å etterligne en spesifikk imam fremfor en annen er ikke noe pålagt oss av
Allah.’’ 119
48. Sunnimuslimenes hadith-forteller, sheikh al-Albani, forteller følgende: ’’De som
etterligner, er ganske villfarende. De oppfatter det slik at religionen er bevart igjennom
115 Asad Haydar, i forbindelse med diskusjonen om tankene til Jamal al-Din al-Afghani, se på side 177.
116
Asad Haydar, se på Midan al-Ijthihad, side 14.
117
Al-Durus al-Hasaniya, side 41.
118
Fiqh al-Sunnah, 1/13-14.
119
La Mazhabiya, nei til sekter, side 35.
31

de fire sektene. Hvis å bevare sektene skulle bety at Koranen skal bli forkastet, så ser
de ikke bort ifra dette. Dette er noe en av de største muftiene har fortalt meg.’’ 120
Al-Albani har lagt til følgende tittel, i forbindelse med diskusjonen om metoden til Profeten
for å gjennomføre bønn: ’’Imamenes uttalelse om å følge sunnah og det å forlate deres
uttalelser som er i strid med sunnah’’ 121 , i denne delen sa han: ’’Den første av dem er Abu
Hanifah al-Numan ibn Zabit, måtte Allah vise ham nåde. Det er fortalt fra ham via hans
følgesvenner mange forskjellige uttalelser og ulike uttrykk, alle fører til et resultat, og det er at
det er obligatorisk å følge hadith og slutte med å følge oppfatningen til imamene, som er i
strid med sunnah.’’ 122
Etter at han nevnte et par uttalelser fra imamene om forbudet imot å etterligne dem, sa han:
’’Dette er uttalelsen til imamene, måtte Alah være tilfreds med dem, deres beordring om å
holde seg til hadith og deres forbud mot å etterligne dem, uten innsikt, og dette fremgår
ganske tydelig og klart, så det er ingen rom for diskusjon eller tvil om denne saken.’’ 123
49. Doktor Ahmad Mahmoud al-Shafi sa: ’’Imamene forbød folk å følge deres uttalelser,
uten å være sikre på at de er riktige, og de har bedt folk om å bruke Ijtihad, personlig
oppfatning, for å kjenne til beviset imamen har brukt som utgangspunkt for utstedelsen
av en dom.’’ 124
50. Doktor Muhammed al-Dusuki – med doktorgrad fra shariah kollegium i Qatr
universitet – sa: ’’De fire imamene pleide å motviere sine studenter om å følge sin
egen personlige oppfatning, anspore dem om å lete etter sannheten på en fri måte og se
fram til fremtiden. De advarte dem imot å være tilhengere av andre eller å etterligne
andre. De pleide å gjøre dem oppmerksomme på at deres oppfatning kan både være
riktig og gal. Det er ikke lov å ta noe fram dem, uten å være overbevist om at det de
sier er riktig.’’ 125
51. Salim al-Bahnawasi – en av de fritenkende blant det muslimske broderskapet – sa:
’’Prinsippet i Islam er at en muslim tar sin dom fra boken og sunnah, for det er ingen
feilfrihet for en persons uttalelser eller handlinger, så de skal være en shariah fra
Allah, som ikke kan tilbakevises. Uttalelsene til Abu Hanifah, Malik, Shafi og de
andre er ikke obligatorisk å følge, men de skal følges avhengig av hvor godt de henger
sammen med uttalelsene til boken og sunnah Nabawiya, det er det som er fortalt av
disse imamene.’’ 126 Så nevnte Al-Bahnsawi noen av deres uttalelser i denne
forbindelsen.
120
Silsilat al-Ahadith al-Sahiha, 1/128, kp 87.
121
Se på samme kilde, side 23.
122
Sifat Salatull Nabi, Metoden om Profetens gjennomføring av bønn, skrevet av al-Albani, side 23 og side 24.
123
Den samme kilden, side 34.
124
Al-Madkal al-Dirsat al-Shariah al-islamiya, inngangen til å studere den islamske sharia-lovgivningen, side 105.
125 Al-Ijtihad wa al-Taklid fi al-Shariah al-islamiya, side 220-221.
126 Al-Sunnah al-Muftra aleiha.
32

52. Mustafa al-Rafi sa: ’’Enhver Mujtahid blant dem – de fire imamene – pleide å si:
’’Hvis hadithen var sahih, så er dette min lovskole. Det er ikke blitt bekreftet at noen
av dem 127 har gjort det obligatorisk å følge hans sekt.
Imam al-Shafi pleide selv å forby folk å etterligne ham og å etterligne andre. Slik har hans
følgesvenner sagt ifølge al-Musani som har nevnt dette i sin konklusjonsbok – Muktasar.
Sharh Muslim al-Zabut har sagt: ’’Verken Allah eller Hans sendebud har pålagt noen
mennesker å følge sekten til en bestemt imam. Så den som aksepterer en slik påleggelse har
innført noe nytt i Sharia-lovgivningen.’’ 128
’’De fire imamene bygde sine vurderinger på bakgrunn av tradisjonene på deres tid.
Tradisjonene i våre tider har forandret seg fra tradisjonene i deres tid. Tradisjon er en av
kildene til den lovgivende makten og den forandres med forandringene i tiden, med de nye
hendelsene og behovet for å vite om Allahs kontinuerlig dom. Allahs lovgivning taler til
mennesker i alle tider. Derfor sier Imam Ali (fvmh):
’’Jorden vil ikke forlates uten en som er blitt reist opp av Allah med autoritet.’’ Dette gjorde
at sjia imamiya valgte å kjempe imot Ijtihad-forbudet, og det er det som gjorde de nylige
sunni rettvitenskapsmenn opptatt igjennom tidene med å bekjempe etterligningspraksisen. 129
53. Doktor Izzat Ali Atiya sa: ’’Ut fra dette utgangspunktet konsentrerte imamene seg om
å advare mot å følge dem blindt eller å være ekstreme i forbindelse med å akseptere
deres oppfatninger. De gjorde andre kjent at hadith sahih sto foran deres meninger og
at de er på lik linje med andre mennesker, ingen av dem er feilfri i forbindelse med
forklaringen av det som er blitt påbydd og det som er blitt forbydd av Allahs
sendebud.’’ 130
54. Muhammed Amin Al-Shinkiti – forfatteren til Tafsir Adwa al-Bayan – sa: ’’Vit at de
fire imamene (måtte Allah vis dem nåde) er enige om forbudet mot å etterlign dem
blindt og ved dette retter de pekefingeren mot de som er ekstreme og samtidig hevder
å være deres tilhengere. Hvis de var virkelig deres tilhengere, så hadde de ikke
etterlignet, for de er blitt forbydd og nektet å gjøre det av de fire imamene.’’
Vi er forpliktet å følge det imamene selv har sagt om sin egen biografi. Det er klart at de har
sagt at de tar feil. De har forbydd sine tilhengere å følge dem i absolutt alt som er i strid med
boken eller sunnah.’’
Han sa også: ’’Det som det ikke er noe tvil om er at de fire imamene (måtte Allah vise dem
nåde) forbød folk å etterligne i alt som er i strid med boken eller sunnah, slik det er blitt
gjengitt av deres følgesvenner. Det er blitt bestemt i Hanafi bøkene, fortalt på grunnlaget av
forfatterskapen til Abu Hanifah, og i Shafia bøkene, fortalt på grunnlaget av forfatterskapen til
Al-Shafi: ’’Sahih hadith er min lovskole.’’
127 Al-Sunnah al-Muftara aleha, side 194.
128 Islamana, side 30.
129 Islamana, side 106.
130 Al-Bidah, side 250.
33

Det samme er blitt bekreftet av Malika og Hanbalia bøkene, fortalt på grunnlaget av
forfatterskapen til Malik og Ahmad, måtte Allah vise dem nåde alle, og det samme er blitt
bekreftet av andre fremstående teologer som forbød folk å etterligne dem.’’ 131
55. Ahmad ibn Hajr – dommeren i den første lovgivende domstolen i landet Qatr – har
sagt: ’’Disse teologene – som etterligner sektene og samtidig er ekstreme i sine
oppfatninger – fortjener mest å bli kalt for uvitende. Vet de ikke at imamene (måtte
Allah vise dem nåde) ikke beordret noen om å følge dem, men de beordret bare om å
følge ordene til Allah og ordene til Hans sendebud.’’ 132
56. Ibrahim Fawsi sa: ’’Før i tiden har mange rettvitenskapsmenn og teologer kalt
mennesker til å frigjøres fra sekterisme. De ansett det å være bundet til en spesifikk
sekt for å være et tegn på nederlag, motgangen i tenking og fatteevne blant muslimene.
De som står bak sektene forbød selv sine tilhengere å etterligne dem. De nektet folk å
akseptere deres oppfatninger og deres meninger uten fundering og tenking. Mange
teologer og mange rettvitenskapsmenn har allikevel valgt å overholde forbudet disse
fire imamene har utstedt mot etterligningspraksis.’’ 133
57. Doktor Ibrahim Hilal i innledningen av boken Imam Shawkani, Ijtihad wa Taklid:
’’Dette er et par sider jeg har skrevet om Imam Shawkanis protest imot de som fulgte
etterligningspraksisen. Jeg presenterer denne boken som advarsel til de som fremdeles
holder seg til sekter og visse oppfatninger. Disse menneskene utsetter sin fornuft og
sin tankegang for skade….’’ Ordene til de tidligere imamene er ikke nok, men de
kjente ikke engang til enhver situasjon i sin egen tid. De visste ikke alltid hva som var
påbudt og nødvendig. Hvordan kan de da svare for vår tid, når de hadde
vanskeligheter med å komme fram til riktige konklusjoner om ting som gjaldt deres
egen tid? Deres oppfatning kunne også være riktig eller gal. De har sagt om seg selv:
’’Meningen til enhver person kan bli akseptert eller forkastet, unntatt ordene til Allah
og ordene til Sendebudet.’’
’’De har forbydd mennesker fra å etterligne dem på alvorlig vis. De beordret sine disipler og
de som kom etter deres disipler om å bruke sin egen oppfatning og om å følge direkte Allahs
bok og Sunnah til Hans sendebud slik de gjorde.
De har sagt: ’’Intet menneske har rett til å gjøre slik vi har sagt, unntatt etter å ha visst fra
hvor vi har hentet vår uttalelse ifra, fra hvilket skriftsted i Boken eller Sunnah? Dette er
oppfatningen til de tidligere imamene om seg selv, som de har forlatt for oss i bøkene om
temaer som angår rettvitenskap og andre områder.’’ 134
58. Sheikh Abdul-Rahman Abdul-Khalik sa om de fire imamene: ’’Ingen av disse
imamene beordret noen om å følge dem, men alle forbød sine disipler å etterligne
dem. De beordret dem kun om å følge sannheten og beviset… Når det gjelder de som
etterligner og hevder at de følger deres sekt, så er de de samme mennskene som står
131 Al-Kaul al-Sadid fi Kashf Hakikat al-Taklid, side 67, 64 og 69.
132 Tahdir al-Muslimin min al-Ibtada wa al-Bidah fi al-Din, side 61-62.
133 Ahkam al-Irth, side 10.
134 Se på side 3.
34

langt unna dem, for de er i strid med disse imamene om deres forbud mot å etterligne
dem. De har utstedt dom på bakgrunn av deres oppfatninger uten å vite hva de baserte
seg på for å utlede sin dom.’’ 135
59. Muhammed Ibrahim Shakrah – en av teologene i Jordan – sa, etter å ha nevnt
uttalelsene til de fire imamene om forbudet mot å etterligne dem: ’’Disse uttalelsene til
de fire imamene, de velutdannede, er ganske klar, forlater ingen rom for en muslim til
å underkaste seg for en sekt fremfor en annen.’’ 136
60. Salh al-Din Makbol sa i introduksjonen til sin Muktasar al-Mamul: ’’Imamene (måtte
Allah vise dem nåde) gjorde alvorlige forsøk på å følge sunnah og å spre den. De viste
ikke manglende vilje i forholdet til å forby folk å etterligne dem, i strid med sunnah til
Allahs sendebud. Det skyldtes at de fryktet at det vil være noen av deres uttalelser som
er i strid med de troverdige hadithene. Av denne grunnen beordret imamene sine
følgesvenner om å ikke etterligne dem, i strid med disse troverdige hadithene.’’ 137
Hva skal vi gjøre etter alle disse uttalelsene?
Kjære muslimske bror! Vi synes det er nok det vi allerede har omtalt om uttalelsene til de fire
imamene om forbudet mot å etterligne dem. Vi har også gjengitt uttalelsene til seksti teologer
av Islams teologer som åpner veien for personlig oppfatning og forbyr folk å etterligne de fire
imamene, som bekrefter i sine uttalelser at det er forbudt å etterligne dem.
Hva skal vi gjøre etter å ha fått med oss alle disse uttalelsene? Er det passende for en muslim
å etterligne en spesifikk sekt, etter at imamen til denne sekten forbød ham å etterligne den?
Shawkani sa: ’’Du som vokste opp, mens du fulgte en sekt av disse islamske sektene, jeg er
en advarer, som forkynner advarselen mot å holde deg til etterligningspraksisen og fortsette
med villfarelsen. Grunnlaget for etterligningen skyldtes oppfatning av ondskap som godhet og
oppfatninge av det upålitelige som troverdig, og grunnlaget for den falske oppfatningen er den
tvilsomme hadithen. Allikevel er det slik at Allah ikke har sendt til denne Ummah annet enn
et sendebud, som Han har bedt mennesker om å følge. Han (Allah) har forbydd dem å være i
strid med ham (Profeten Muhammed). Allah sa: ’’Det Sendebudet har gitt dere, ta imot, og
det han har forbydd dere, hold dere unna.’’ 138 Hvis oppfatningen til sektenes imamer var en
autoritet for menneskeheten, så hadde denne ummah hatt mange sendemenn med mange egen
produserte oppfatninger, som påbød mennesker det Allah ikke påbød dem. Den forundrelige
ignoransen og den største forvirringen til de som etterligner er forbundet med at de følger
menneskeskapte oppfatninger, tiltross for at boken til Allah og sunnah til Hans sendebud er
eksisterende.’’ 139
135 Al-Salfiyoun wa al-Imamah al-Arba, side 43 og side 49.
136 Al-Kaul al-Sadid fi Al-Ijtihad wa al-Taklid, side 15.
137
Muktasar al-Mamul, side 7.
138
Al-Hasr, vers 7.
139
Fath al-Qadir, 2/189.
35

’’Derfor – måtte Allah veilede dere og oss – forlate bøkene som de døde blant deres
forgjengere har skrevet for dere og erstatt dem med boken til Allah, den som skapte dem og
den som skapte dere, den de tilba og den dere tilber.’’ 140
Andre kapittel: Mange hindringer på vår vei
De fire imamene er døde
Dette er en annen hindring. Hvordan kan vi få informasjon om vår religion fra de døde som
har forlatt verden for mer enn et 1200 år siden? Hvis det ble sagt at vi skal få informasjon fra
deres nedskrevende oppfatninger, så vil vi si at det er moderne spørsmål, som angår nyere
teknologi og lignende, hvordan skal de svare på disse spørsmålene? Hvis religionen ikke kan
bli utledet fra andre enn dem, så hvordan levde muslimene før dem og til hvem henvendte de
seg da de ønsket å ha kjennskap til Islam?
Betyr det at før de fire imamene kom fram til sin fulle utdanning var alle andre muslimer
villfarende? Hvis dere sier at Islam ikke kan utledes fra andre enn dem, så har dere dømt de
andre sektene for å være villfarende, og blant disse sektene inkluderes Salfiya sekten, de
gamle sektene til Thwari, Awsai, Ibn Abi Layla og mange andre.
Ingen sekt er foretrukket fremfor en annen
En av hindringene som står i veien for å etterligne en av de fire imamene er at hvis vi ønsket å
følge en av de fire sektene, klarer vi ikke å foretrekke en sekt fremfor en annen, for det vil
være ingen som er foretrukket. Dette er uakseptabelt at ingen skal være foretrukk, i strid med
logikk og islamsk lovgivning.
Hvis vi valgte å holde oss til Shafia sekten fremfor enhver annen, så har vi dømt alle andre
som er i strid med al-Shafi for å være villfarende. Hvis vi valgte Abu Hanifah, så vil vi
dømme alle andre i strid med ham for å være villfarende, for vi vet at sannheten er en, den kan
ikke forgrenes til mange andre. Derfor kan ikke de fire imamene ha rett i forbindelse med en
spesifikk sak, mens de samtidig er i strid med hverandre om denne saken?
De fire imamene har aldri sett Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie)
De fire imamene har ikke sett Profeten og har ikke hørt noe fra ham. Avstanden i tid mellom
dem og Profeten er på mer enn hundre år. En muslim kan ikke stole på uttalelsene til de fire
imamene, for de kan innholde feil. Deres uttalelser er kun personlige oppfatninger, som kan
være riktige og kan være gale, som de selv har sagt. Imam al-Shafi sa: ’’Vår uttalelse kan bli
oppfattet av oss for å være riktig, men i virkeligheten er den gal, og uttalelsen til andre som
oppfattes av oss som galt, kan være riktig.’’ Imam Malik sa: ’’Enhver sin uttalelse kan
aksepteres eller forkastes, unntatt uttalelsen til den som ligger i denne graven (han mener
Profeten).’’ 141 Imam Malik pleide å bli stilt femti spørsmål uten å kunne besvare et eneste
140 Tidligere kilde, side 352-353.
141 Al-Bidayah al-Nihaya, skrevet av ibn Kathir, 7/138.
36

spørsmål. 142 Vi har tidligere sett på hans uttalelse som lyder som følgende: ’’Vi antar bare
noe, men vi er ikke skråsikre.’’
Er det da logisk at Allah ønsker at Hans tjenere skulle få informasjon om deres religion på en
gal måte? Jeg tror ikke at en muslim kan si dette. Vi påstår at Allah, som sendte til sine tjenere
profeter og sendebud, har pålagt seg selv å beskytte sin religion og levere den til alle
mennesker på en riktig måte, feilfri som ideologi og lovgivning. En slik påstand er i samsvar
med både logikk og lovgivning.
Som bevis talende til fordel for denne påstanden, viser jeg til Den Opphøydes ord: ’’Vi har
åpenbart formaningen og vi er de som beskytter den.’’ 143
Abul Hassan al-Ashari har heller ikke sett Profeten eller hørt noe fra ham. Avstanden i tid
mellom Profeten og ham er mer enn to århundre. Troen til denne mannen er fremdeles
omstridt blant Asharia og Ahlul Hadith. Ahlul Hadih sier om ham følgende: ’’Al-Ashari ble
Salfi i slutten av sitt liv.’’
Al-Ashariya til gjengjeld mener at han ikke vendte tilbake. Det er blitt skrevet mange ulike
ting om denne mannen. Hvordan kan vi da følge denne mannen, mens det ikke er noe enighet
om hva han trodde på? Allah og Hans sendebud har heller ikke beordret oss om å følge ham.
De fire imamene er uenige
En av hindringene som gjør det vanskelig å etterligne de fire imamene er at disse imamene
var mange ganger uenige om en sak. Det kunne hende til og med at tilhengerne til en av disse
imamene var uenige om samme spørsmål. Vi vet allikevel at Allahs dom kun er en, ikke to,
om en sak. Sannheten er en, den kan ikke forgreines. Hvis det sies at deres uenighet var i
forbindelse med grener, ikke i forbindelse med røtter, og denne uenigheten er en nåde, som
Sendebudet har sagt: ’’Uenigheten til min ummah er nåde,’’ og en muslim kan følge en
hvilken som helst sekt, for alle er fra profetskapens kilde, så vil vi si: Allahs sendebud (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) er hevet over å ha en slik oppfatning.
Hvordan kan Profeten motivere folk for å være i strid med hverandre, mens han leste for dem
følgende vers fra ærens Herre: ’’Hold dere alle til Allahs rep og ikke splitt dere.’’ 144 Andre
vers med lignende betydning er som følgende: ’’Ikke vær i strid med hverandre, ellers vil dere
mislykkes og deres duft vil forsvinne.’’ 145 ’’Ikke vær lik de som splittet seg og var uenige
etter at forklaringene ble dem tildelt.’’ 146 ’’Dette er deres nasjon, det er en nasjon.’’ 147 Allah
sa også:
’’De som splittet sin religion og var sekter, disse har du ingenting å gjøre med.’’ 148
142 Al-Nawawi, Sharh Mukadamat al-Muhazab, skrevet med etterforskningen til Muhammed Najib Muti, 1/57.
Se også på Irshad al-Fuhul, al-Shawkani, side 254-255.
143 Al-Hajr, side 9.
144 Al Imran, vers 103.
145 Al-Anfal, vers 46.
146 Al Imran, vers 105.
147 Al-Anbiya, vers 92.
148 Al-Anam, vers 159.
37

Hvordan kunne Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) gjengi
disse versene og deretter si til mennesker: ’’Vær i strid med hverandre, for deres stridighet er
tegn på nåde.’’
Vi ønsker gjerne å tilføye til en ekstra kommentar i forbindelse med denne saken: hvis
virkelig deres stridighet var nåde, hvorfor var de fire imamene og deres rettvitenskapsmenn
enige om visse saker noen ganger?
En slik oppfatning av denne hadithen må tilsi at de ikke skal være enige, for deres enighet og
deres forening vil være en motgang. Derfor måtte de være i strid med hverandre i hvert
spørsmål, så alle muslimene fra ulike sekter kunne benådes igjennom denne splittelsen.
Den som ser på historiebøker og informasjon om tidligere sekter vil finne hva slags ’’nåde’’
det er snakk om.
Al-Shafi ble født i året 150 etter hedsjra. I samme år døde Abu Hanifah. Derfor sa Hanafittene
til Shafittene: ’’Deres imam våget ikke å komme fram til eksistensen før vår imam døde.’’
Al-Shafia svarte på dette med å si: ’’Nei, det er slik at deres imam ikke kunne tåle å se vår
imams fødsel.’’ 149
Forfatteren til Mugni sa: ’’De ekstreme var veldig irritende i Sham i slutten av de forbigående
årene. Noen av våre Shafia teologer måtte gå til al-Mufti, han var overhodet til teologene, og
de måtte si til ham: ’’Del moskene mellom oss og Hanafittene, for en av deres
rettvitenskapsmenn ser på oss som Ahlul Dimmah – vantroer, som har avtale med muslimer, i
bytte mot en sum av penger. Rettvitenskapsmennene til Shafittene var uenige om en hanafi
mann kunne gifte seg med en shafia kvinne. Shafitt teologene sa at det er forbudt, for kvinnen
kan tvile på sin tro.’’ 150
Det er blitt fortalt at hanbalittene brente ned en moske for shafittene.
Talesmennene for hanafittene pleide å be om Allahs forbannelse over Hanbalittene og
Shafittene fra talestolene.
Hanafittene og Shafittene startet en borgerkrig mot hverandre. Resultatet av dette var at torg
og skoler ble brent ned.’’ 151
Ibn al-Athir forteller følgende om hendelsene i året 323 etter hedsjra: ’’Hanbalittene gjorde
mange barnslige handlinger og overfalte shafittene.’’ Yakut al-Hamoui sier om Asphan
følgende: ’’Ødeleggelse oppstod i denne tiden og før i Asphan, dette skyldtes borgerkrig og
ekstreme oppfatninger hos shaffitene og hanafittene, som førte til kontinuerlige kriger mellom
disse to partiene, hver gang det ene partiet ble sterkere enn det andre, så berøvet det plassen til
det andre partiet, brente den og ødela den.’’
149
Asad Haydar, 12/3, sitert fra al-Gaith al-Mujasam fi Sharh Lamiyat al-Ajam, 1/165.
150
Al-Fikr al-Sami, 3/38.
151
Al-Bidayah wa al-Nihaya, 76/14. Marat al-Jinan, 3/343.
38

Om Rayi sa han: ’’Hanafittene og Shafittene var ganske ekstreme, de holdt kriger imellom seg
selv, i løpet av alle krigene vant Shafittene. Tiltross for at Shafittenes antall var ganske lite i
forholdet til Hanafittene så ga Allah dem seier over hanafittene.’’ 152
Ironisk sett så finner vi denne ’’nåden’’ også når vi ser hvordan enhver sekt holdt den andre
sekten for å være vantro.
Ibn Hatim al-Hanbali sa: ’’Den som ikke er Hanbali, han er ikke muslim.’’ 153
Abu Bakr al-Mukali holdt alle hanbalittene for å være vantro. 154
Mulla Ali Qari al-Hanfi sa: ’’Det er kjent blant hanafittene at en hanafi som konverterer til
shafi sekten skal bli pisket, men hvis det var motsatt, en shafi velger å gå fra shafisme til
hanafisme skal han bli hedret med penger.’’ 155
Dommeren i Damaskus, Hanafitten Muhammed ibn Mousa al-Balsakoni, død 506 etter
hedsjra, sa: ’’Hvis det var opp til meg, så hadde jeg tatt jisya (en spesiell skatt tatt fra kristne
og jøder som bor i muslimske land) fra Shafittene.’’ 156
Hvis uenigheten var nåde, hvorfor var ikke da Koranen med forskjeller i sin lovgivning? Har
kanskje Allah da forbydd sine tjenere sin nåde, mens Han selv sier: ’’Min nåde omfattet alle
ting.’’ 157
Allah være hevet over å kalle til splittelse etter at Han har forbydd den i sin prektige bok. Den
Opphøyde har sagt: ’’Hvis den (boken) var fra andre enn Allah, så hadde de funnet mange
motsigelser i den.’’ 158 Allah kaller oss til å følge kun en vei, ikke mange veier: ’’Dette er min
vei, den rette, så følg den, ikke følg mange andre veier, ellers vil dere bli skilt fra Hans
vei.’’ 159
Koranen erklærer at å følge flere veier er splittelse og det er forbudt. Dette er svar til enhver
som sier at splittelse er nåde.
Når det gjelder de som sier: En muslim kan følge en hvilken som helst av de fire sektene, for
kildene til alle fire er profetskapens kunnskap, så kan det bli sagt til dem: Hvordan kan dere si
at alle disse splittelsene, til og med i ganske små saker, kan være fra en kilde? Har du sett,
min kjære muslimske bror, en vannkilde med vann som har ulik smak? Hvis fire personer
kom med hver sitt glass fylt med vann og sa: Det er fra samme rene vannkilde, men når du
drikker fra det første glasset, merker du at det er saltholdig vann, når du drikker fra det andre
glasset merker du at det er surt vann, når du drikker fra det tredje glasset, merker du at det er
skittent vann, og når du drikker fra det fjerde glasset merker du at det er rent vann, så vil vi da
152 Majam al-Buldan, 1/209 og 3/117.
153 Tazkirat al-Hafiz, 3/375.
154 Shadrat al-Mazhab, 3/252.
155 Irshad al-Nakid, al-Sanani, se også på boken al-Din al-Kalis, 3/355.
156
Mizan al-Itidal, 4/51-52.
157
Al-Araf, 156.
158
Al-Nisah, vers 82.
159
Al-Anam, vers 153.
39

kunne si at smaken på vannet gir oss indikasjon på at vannet i de fire glassene er blitt tatt fra
samme kilde? Selvfølgelig er svaret nei. Bare den fjerde personen brakte rent vann, mens
resten brakte vann fra forskjellige vannkilder, eller fra den samme kilden, men de blandet og
forandret på noe.
Slik er også tilfellet med de fire sektene. Hvis vi begrenset Islam i dem, så kan det bare være
slik at en av dem brakte sin informasjon fra den profetiske kilden. Det er ikke logisk at alle de
fire imamene brakte sin informasjon fra den samme kilden, mens enhver av dem har sin egen
smak?
Hvis det allikevel blir sagt: De brakte alle sin informasjon fra den samme kilden, men hver av
dem fulgte sin personlige oppfatning og kom til motsatt resultatet i forholdet til det den andre
hadde kommet til, så kan det bli sagt: Selv om de fulgte personlig oppfatning og ble uenige
igjennom sine personlige oppfatninger så vil det være slik at kun en oppfatning er den som
gjenspeiler den Islamske lovgivningen. Vi vet veldig godt at Islam har kun en dom i
forbindelse med en hvilken som helst sak, ikke flere ulike dommer.
Etter alt å dømme er også hadithen ’’Splittelsen til min Ummah er nåde,’’ en hadith som er
fabrikkert, den er ikke til å brukes som motargument. Sunni hadithisten Al-Albani har sagt om
denne hadithen følgende: ’’Det er ingen røtter for den, og hadithistene har forsøkt på å jakte
etter en fortellerrekke for den, men de har ikke funnet noen fortellerrekker for den.’’
Al-Manouwi siterte al-Sibki som sa om denne hadithen: ’’Den er ikke kjent for hadithistene.
Jeg fant ikke en sahih fortellerrekke for den. Jeg fant heller ikke en Daif eller Maudu
fortellerrekke for den.’’ Det samme er blitt bekreftet av Sheikh al-Ansari i sin kommentar om
Tafsir al-Baidawi, 92/2 160 .
Ibn Hazm har sagt om denne hadithen: ’’Det er den verste uttalelsen noensinne. For hvis
splittelse var nåde, så vil enighet være vrede. Dette er en ting en muslim aldri kan finne på å
si. Splittelse kan ikke være enighet og enighet kan ikke være splittelse, nåde kan ikke være
vrede og vrede kan ikke være nåde. Når det gjelder den omtalte hadithen så er den falsk og
den er holdt for å være løgn.’’ 161
’’… Saken blir fremstilt for noen av dem, så han dømmer etter sin oppfatning, og så
fremstilles samme sak for en annen dommer, men han dømmer annleredes. Deretter samles
dommerne hos imamen, som valgte dem som dommere, og han konkluderer med at alle har
rett, selv om deres gud er en, deres profet er en og deres bok er en. Har Allah, Den Opphøyde,
beordret dem om splittelse, så de adlød ham da de ble splittet, eller har han forbydd dem å
være splittet, så de var ulydige overfor ham da de ble splittet, eller åpenbarte Allah en
manglende religion, og han måtte få hjelp av dem for å fullbyrde den? Eller var de kanskje
partnere med ham, så de må få lov til å snakke i strid med det Han har sagt og Han må være
fornøyd med dem? Eller har kanskje Allah, ære være Ham, åpenbarte en fullbrakt religion,
men Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) viste manglende
vilje i forholdet til å forkynne den, for Allah, ære være Ham, har sagt: ’’Vi har ikke sett bort
160 Silsilat al-Ahadith al-Daifah, 1/76 og 57.
161 Al-Ahkam fi Usul al-Ahkam, 5/61.
40

ifra noe i boken.’’ 162 Det står også om denne boken at den er forklaring på alt og det er nevnt
at det er en bok som stadfester seg selv og den innholder ingen motsigelse. Allah sa: ’’Hvis
den var fra andre enn Allah så hadde de funnet mange motsigelser i den.’’ 163 Koranens
ytterlighet er unik og dens inderlighet er dyp, dens mirakler forsvinner ikke, dens
vidunderligheter opphører ikke, og mørkhetene avsløres ikke, unntatt ved den.’’ 164
De fire imamene og rettvitenskap
I tillegg til uenigheten mellom de fire imamene, så finner vi hos dem – med full respekt for
dem – feil i deres fatwaer, som forlater oss med spørsmålstegn. Eksempler på dette er som
følgende:
Abu Hanifah sa: ’’La oss anta en mann var i Egypt og ga fullmakt til en person i Andalus for
å gifte ham bort til Fulana. Den fullmektige inngår ekteskapskontrakt med henne på vegne av
mannen i Egypt, men verken mannen eller kvinnen møtte hverandre, det er kjent for folk at de
to ikke møttes, men allikevel kommer kvinnen med et barn, så vil barnet knyttes opp imot
mannen som er i Egypt.’’ 165
I boken Tasis al-Nadar, skrevet av al-Dubosi al-Hanafi, står det følgende: ’’Hvis en mann
kjøpte en kvinne for å ha utenomekteskapelig samleie med henne, ikke for å tjene ham i andre
saker, og han hadde samleie med henne, så fortjener han ingen straff, ifølge Abu Hanifah…
Hvis en mann gifter seg med en nær slektning, og han har samleie med henne, selv om han
vet eller ikke vet at han er i slektskap med henne, så vil det være ingen straff for ham, for det
som er blitt tillatt, er inngått, og det er ekteskap, selv om det er forbudt, vil det være ingen
straff for ham. Dette er i samsvar med Abu Hanifahs oppfatning… Hvis en mann gifter seg
med en kvinne, som er forbudt for ham å gifte seg med, på grunn av svogerskap, og han hadde
samleie med henne, så vil det være ingen straff for ham, ifølge det Abu Hanifah har sagt.’’ 166
Hamad ibn Zaid fortalte: ’’Jeg hørte Yahya ibn Muknaf si: ’’En mann fra Østens folk kom til
Abu Hanifah, med en bok skrevet av ham i Mekka, forrige år, han viste den for ham og det
angikk de spørsmålene han pleide å stille ham, men Abu Hanifah trakk tilbake alt det som ble
sagt. Mannen kastet sand over sitt hode, og deretter sa: ’’Dere mennesker, jeg har kommet til
denne mannen i fjor, han ga meg denne boken, og på grunnlaget av denne boken har jeg utøst
blod og hatt samleie med kvinner, så trakk han tilbake alt det han sa nå i dette året.’’ 167
Sultan Mahmoud ibn Sabktkin ønsket å velge en lovskole, enten Shafia lovskolen eller
Hanafia lovskolen. Vakten til sultanen, som var Shafi, ba på Shafi måte, for å tiltrekke
sultaten mot sin lovskole, og deretter ba han ifølge lovskolen til Abu Hanifah.
162
Al-Anam, vers 38.
163
Al-Nisah, vers 82.
164
Nahj al-Belagah, Muhammed Abdoh, 1/55.
165
Al-Ahwal al-Shaksiya – personlige forhold, skrevet av Muhyi al-Din Abdul Hamid, om slektskapsforskning, og
se også på andre bøker om Hanafisme.
166
Tasis al-Nadar, side 148-149, med etterforskningen og redigeringen til Mustafa Muhammed al-Gabani al-
Dimaski, se også på boken Badai al-Sanaiy, skrevet av al-Kilsani al-Hanafi, 7/35.
167
Tawil Muktalaf al-Hadith, 51.
41

Al-Jiwoni sa om vakten: ’’Han ba to Rukah, slik Abu Hanifah har sagt. Han tok på seg klær
lagd av hundens pels, han blandet sin skulder med avføring, gjorde Wodu (ablusjon) med vin,
det var i midten av sommeren, han var i åkeren, derfor samlet fluer og maur seg på ham…
Deretter vendte han seg imot Qiblah (den muslimske bønneretningen) og begynte med bønnen
uten å si intensjonen. Han gjorde Takbir på persisk og deretter leste han et vers på persisk, så
gjorde han dik dik to ganger, akkurat som kyllingen, uten noe mellomrom, uten noe kneling,
deretter gjorde han Tashahud og så avsluttet han bønnen med et fis uten å hilse på profeten.
Etter å ha gjort alt dette sa han:
’’Kjære sultan, dette er bønnen til Abu Hanifah.’’ Sultanen sa: ’’Hvis dette ikke er hans måte
å forette bønn på, så vil jeg drepe deg, for en slik gjennomføring av bønn aksepterer ikke en
person som tilhører en religion.’’ Hanafittene benektet at dette er Abu Hanifas bønn. Vakten
ble beordret om å bringe bøkene til de to retningene, og sultanen beordret en kristen forfatter
om å lese dem. Han leste om begge retningene og han fant ut at bønnen til Abu Hanifah var
slik vakten hadde beskrevet. Derfor så Sultanen bort ifra lovskolen til Abu Hanifah. Al-Jiwuni
sa i forbindelse med denne historien: ’’Hvis bønnen til Abu Hanifah ble vist for en vanlig
person, ikke bare for en sultan, så ville han ikke ha akseptert en slik gjennomføring av bønn,
og bønnen er av støttepilarene til religionen. Nok som bevis på ugyldigheten til hans lovskole
er hans falske lære om gjennomføring av bønn.’’ 168
Ifølge rettvitenskapen til Malikya er det slik at hvis en mann hadde intensjon om å skille seg
fra sin kone, men ikke uttalte dette, så vil hun være skilt fra ham.
Al-Shafi tillott at mannen gifter seg med sin datter, som han fikk i forbindelse med et
utenomekteskapelig forhold. 169
Dette er bare lite i forholdet til mye annet om de fire imamenes gale lære. En muslim vet
veldig godt at dette umulig kan ha noe med Islam å gjøre.
Når det gjelder Ashaira så er det også funnet hos dem avvikende tro. Vi skal påpeke noen av
disse avvikelsene. Disse avvikende uttalelsene er nok for å stille spørsmålstegn ved denne
retningen.
Al-Nawawi al-Ashairi sa: ’’Ifølge lovskolen til Ahlul Sunnah så er ikke Allah pålagt noe.
Allah være hevet over dette, men hele verden er hans eiendom, verden og det hinsidige er
underlagt hans makt. Han gjør med dem det han vil. Hvis han valgte å straffe de lydige, alle
de rettferdige og sende dem til ilden vil dette være et tegn på hans rettferdighet, og hvis han
valgte å vise nåde de vantro og sende dem til paradiset, så er det også opp til ham.’’ 170
168 Se på boken Risalat Mugith al-Kalk, skrevet av al-Jiwuni, side 56-59. Denne hendelsen er også blitt fortalt av
Ibn Khalkan i Wafiyat, i forbindelse med biografien om Mahmoud ibn Sibktkin.
169 Se på bøkene til Shafia, se f. eks på boken Mugni al-Muhtaj, skrevet av Khatib al-Shirbini, 3/178.
170 Sahih Muslim, Sharh al-Nawawi, 17/160.
42

Ja, hele verden er underlagt hans kongerike. Dette livet og det neste livet er under Hans makt,
men Allah har lovet de troende paradiset og de vantro ilden. Allah kan ikke motsette seg sitt
løfte ’’Allahs løfte er sannhet.’’ 171
Denne uttalelsen til al-Nawawi er svært urettferdig, det står i Koranen ’’din Herre
undertrykker ingen.’’ 172 Denne påstanden fremsatt av al-Nawawi er i strid med versene som
bebuder de troende om paradiset og lover de vantro ilden. Det finnes mange slike vers i
koranen.
Allah har pålagt seg selv å vise nåde. Den Opphøyde har sagt: ’’Deres Herre har pålagt seg
selv å vise nåde.’’ 173
Hvis Allah ikke pålegger seg selv noe, hvorfor belønner ham, straffer ham og sender profeter
og sendebud (måtte fred være over dem)? Fortell oss hvorfor, dere som er forstandige.
Qadi al-Aji sa i boken al-Mawkif: ’’Under det syvende målet: Å bli pålagt det som vi ikke er i
stand til er tillatt ifølge vår tro.’’ 174
Denne troen til Ashariya er i strid med de klare ordene til Koranen. Den Opphøyde har sagt:
’’Allah pålegger ikke en sjel noe, unntatt det den er i stand til å gjøre.’’ 175
Den Opphøyde har sagt: ’’Allah pålegger ikke en sjel noe, unntatt det Han har gitt den styrke
til å gjøre.’’ 176
Al-Ashaira sa: ’’Allah pålegger det han misliker og forbyr det han elsker! Allah gjør ting uten
hensikt. Handlingene til tjenerne er skapt for Allahs skyld. Deres handlinger, både de gode og
de onde, skyldtes Allah.’’ 177
Politikken avlet fram disse lovskolene
Med omhyggelig lesing av historien finner vi ut at det var politikken som skapte de fire
lovskolene og kriget imot enhver som holdt seg til en annen sekt. Hvis politikken hadde
bevart de andre lovskolene slik den har bevart de fire så ville de ha vært eksisterende til nå og
mennesker vil ikke ha akseptert noen andre enn dem.
De som holder seg til disse lovskolene er bare mennesker som vokste opp blant samfunn som
holdt seg til slike lovskoler og derfor aksepterte de dem. Det er hele historien, men det er intet
bevis på at det er obligatorisk å følge dem.
Mikrizi sier: ’’Lederskapet, med fire representanter fra Shafi lovskolen, Maliki lovskolen,
Hanbali lovskolen og Hanafi lovskolen som dommere, begynte fra året 566 etter hedsjra til
171 Lukman, vers 33.
172 Al-Kahf, vers 49.
173 Al-Anam, vers 54.
174 Se på side 330.
175 Al-Bakarah, vers 186.
176 Al-Talak, vers 7.
177 Se på boken Al-Mawkif fi Ilm al-kilam, og se på boken al-Furuk skrevet av Karafi, og se også på boken
Islamske lovskoler – Al-Mazahib al-Islamiya – skrevet av Abi Zuhra, 1/163.
43

det ikke var i et muslimsk land en lovskole kjent andre enn de fire sektene. Alle andre som
holdt seg til en annen lovskole ble holdt fiendskap med. Rettvitenskapsmennene i muslimske
land utstedte fatwaer om at det er obligatorisk å følge disse lovskolene og det er forbudt å
være i strid med dem. En slik oppfatning fortsatte til denne dagen i dag. Al-Dhair Bybres
erklærte at det er forbudt å følge personlig oppfatning. Ordrene til Bybres er fremdeles
gjennomførbare, selv om hans kongerike forsvant.’’ 178
Abdul Muttal Al-Saedi sa: ’’Jeg kan erklære herfra at personlig oppfatning ble forbydd på en
ganske undertrykkende måte, igjennom tvang og lokking med penger. Hvis andre lovskoler
enn de fire hadde fått samme oppmerksomhet, ville vi ha funnet mange tilhengere for dem.
Disse lovskolene hadde blitt akseptert av de som nå forkaster dem.’’ 179
Det som ble sagt om de fire imamene
Disse imamene har snakket nedlatende om hverandre. Muslimske teologer fra ulike tider har
kritisert dem. Sufyan al-Thawri, Shurak, Hassan ibn Salih og Ibn Abi Layla samlet seg på et
sted. De sendte bud etter Abu Hanifah. Han kom. De sa til ham: ’’Hva sier du om en mann
som drepte sin far, hadde samleie med sin mor og drakk alkohol over hodet til sin far?’’ Abu
Hanifah sa: ’’Han er troende.’’ Ibn Abi Layla sa: ’’Jeg aksepterer ikke ditt vitnemål lenger.’’
Sufyan al-Thawri sa: ’’Jeg skal aldri snakke med deg mer.’’ Shurayk sa til ham: ’’Hvis det var
opp til meg, så hadde jeg hogget av ditt hode.’’ Hassan ibn Salih sa til ham: ’’Det er forbudt
for mitt ansikt å se ditt ansikt, og det vil være forbudt for alltid for meg å se på ditt ansikt.’’
Da Sufyan al-Thawri hørte om hans død sa han: ’’Priset være Allah som lot muslimene blitt
kvitt ham.’’ 180
Walid ibn Muslim sa: ’’Malik ibn Anas sa til meg: ’’Omtales Abu Hanifah i landet deres?’’
Jeg sa: ’’Ja!’’ Han sa: ’’Da betyr det at det er ingen fred og ro i deres land.’’ 181
35 imamer har motsatt seg Abu Hanifahs tro. Blant dem er Ayoub al-Sijistani, Jarir ibn
Hazim, Hamad ibn Salmah, Abu Awna, Malik ibn Anas, Jaffar ibn Muhammed, al-Awzai,
Abdullah ibn Mubarak, Sufyan al-Thawri, Sufyan ibn Ayun og Ibn Abi Layla.’’ 182
Al-Awazi pleide å si: ’’Vi kritiserer ikke Abu Hanifah for å ha fulgt sin personlige
oppfatning, for vi alle har personlige oppfatninger, men vi kritiserer ham fordi når hadithen til
Profeten blir kjent for ham så motsetter han seg den.’’ 183
Al-Katib al-Bagdadi har fortalt at Abi Salih al-Qara har fortalt: ’’Jeg hørte Yusuf ibn Asbat si:
’’Abu Hanifah avviste fire hundre eller mer hadither fortalt av Allahs sendebud. Abu Hanifah
178
Al-Kutat al-Makraziya 2/333, planene til Makraziya. Sayyed Sabik er av denne oppfatningen at herskerne
hadde stor rolle i forbindelse med oppfinnelsen av disse lovskolene. Se på boken Fiqh al-Sunnah 14/1.
179
Maidan al-Ijtihad, side 14.
180
Tarikh Bagdad, 13/374.
181
Al-ilal fi Marifat al-Rijal, Ahmad ibn Hanbal, 2/547, med etterforskningen og redigeringen til Wasiullah
Abbas, som bare har tatt utgangspunkt i Sahih fortellerrekker.
182
Tarikh Bagdad, 13/369-370.
183 Tawail Muktalaf al-Hadith, Ibn Qutayba, side 52.
44

pleide også å si: ’’Hvis Profeten levde i min tid og jeg levde i hans tid, så ville han ha
akseptert mange av mine uttalelser, for kan religionen bygges på noe annet enn den gode
oppfatningen?’’ 184
Sufyan sa: ’’Abu Hanifahs følgesvenner ba Abu Hanifah om å vende botferdig til Allah to
eller tre ganger.’’ Sufyan avviste sterkt troen til Abu Hanifahs følgesvenner.’’
Ibn Abdul Bir sa: ’’Blant de som tvilte på ham og mistenkte ham var Muhammed ibn Ismail
al-Bukhari. Han nevnte i sin bok al-Duafa wa al-Matrokin, av de som tilhører fortellerrekker
med svak troverdighet og av de som er sett bort ifra av hadith-vitenskapsmenn, er Abu
Hanifah al-Numani ibn Thabit al-Kufi. Nuam ibn Hamad sa: ’’Yahya ibn Said og Maz ibn
Maz fortalte oss: Vi hørte Sufyan al-Thawri si: ’’To ganger ba folk Abu Hanifah om å vende
angerende bort fra vantro.’’ Nuam al-Fazari sa: ’’Jeg var hos Sufyan ibn Ayuna. Nyhetene om
døden til Abu Hanifah kom. Sufyan sa: ’’Han (Abu Hanifah) pleide å rive i stykker håndtak
etter håndtak for Islam. Det er ikke blitt født innen Islams tid et nyfødt barn mer ondskapsfullt
enn ham. Det samme er også blitt bekreftet av Bukhari.’’ 185
Al-Albani sa: ’’Imamen (måtte Allah vise ham nåde) – han mener Abu Hanifah – er blitt holdt
av Bukhari, Muslim, Nisai, Ibn Uday og andre imamer innen hadith-vitensakpen for å være
lite pålitelig og troverdig pga hans svake minne.’’ Deretter omtalte han uttalelsen til enhver av
dem om Abu Hanifah.’’ 186
Til og med i vår tid er ikke Abu Hanifah blitt frigjort av beskyldningene om kjetteri og
vranglære. Lederen av salafittene i Egypt, Hamid Al-Fakhi, har holdt ham for å være
vantro. 187
Når det gjelder Imam Malik ibn Anas, så har Ibn Abdul Bir sagt om ham: ’’Ibn Abi Dib har
snakket om Malik ibn Anas med ord som er ganske skarpe og harde. Jeg misliker å omtale
dem, men det som er blitt sagt om ham er riktig. Ibn Abi Dib aksepterte ikke ordene til Malik
om hadithen som angår Khiyar (’’valg’’). Ibrahim ibn Said snakket, mens Ibrahim ibn Yahya
ba imot Malik. Andre som har omtalt negativt Malik – slik det er blitt fortalt av al-Saji i boken
Ilal – er AbdulAziz ibn Abi Aslam, Abdul-Rahman ibn Zaid ibn Aslam, Ibn Ishak, Ibn Abi
Yahya og Ibn Abi Al-Zanad. De kritiserte ting som angår Maliks lovskole. Andre lærde har
også kritisert ham, fordi han avviste Sad ibn Ibrahim og hans beretninger fortalt av Dawoud
ibn Al-Hosayn og Thawar ibn Zaid.
Shafi og en del av følgesvennene til Abu Hanifah angrep ham, med misunnelse, for hans
lederskap, og noen andre kritiserte ham for å ha benektet at man skal tørke føttene i hjembyen
eller på reise. Han er blitt kritisert for sine ord om Ali og Uthman.
Det er en del lærde som har kritisert Maliks fatwa som tillatter menn å ha omgang med
menstruerende kvinner.’’ 188
184
Se på disse beretningene og mange andre i boken Tarikh Bagdad, 13/369-424.
185
Al-Intika, side 150.
186
Silsilat al-Ahadith al-Daifah, 1/465, hadith nr. 458.
187
Sir Takur al-Arab wa al-Muslimin – hemmelighetene bak muslimenes tilbakegang, Muhammed al-Ghazali,
side 53-54.
45

I Tarikh Bagdad står følgende: ’’Noen av kunnskapens folk har kritisert Malik for sine stygge
ord om folk som var kjent for rettferdighet, ærlighet, sannferdighet og troverdighet.’’ 189
Når det gjelder Shafi har Yahya ibn Muin – imamen som har spesialisert seg innenfor hadithforskning
– sagt følgende om ham: ’’Han (Shafi) er ikke til å stole på.’’ 190
Ibn Abdul-Bir har sagt: ’’Det er en troverdig fortellerrekke som gjengir at Ibn Muin pleide å
snakke nedlatende om Shafi.’’ 191
De fire imamene og Sunnah Sharifah
Hvis vi følger det de fire imamene har sagt vil vi finne ut at de var i strid med sunnah, f. eks
mente de at det holder å uttale bare skillsmisse tre ganger for at den skal finne sted. Uttale tre
ganger ’’jeg skiller meg fra deg’’ mente de fire imamene var nok for å være tre skillsmisser, i
strid med sunnah til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) 192
Historieforskeren Ibn Dakik al-Id har samlet alle oppfatningene til de fire imamene, som er i
strid med sahih hadith, både individuelt og i fellesskap, i en stor bok 193 . Al-Albani har nevnt
55 oppfatninger hos de fire imamene som er i strid med den sanne sunnah og resten av
imamene. Ibn Hazm sa følgende om de hadithene som de fire imamene var i strid med: ’’Hvis
man ønsket å fordype seg i Islam, vil man finne at antallet av hadith som de (*han mener de
fire imamene) var i strid med kan kanskje være over tusenvis.’’ 194
Laith ibn Sad sa: ’’Jeg har telt og jeg har funnet ut at Malik ibn Anas har utstedt dom i førti
spørsmål, som alle er i strid med Sunnah til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie). Malik utledet sin dom på bakgrunn av sin personlige
oppfatning.’’ 195
Kanskje kan det bli sagt at de fire imamene var i strid med sunnah, på bakgrunn av at de ikke
hadde tilgang til den. Ja, dette er mulig, men hva kan vi gjøre? Skal vi etterligne dem og være
i strid med sunnah, fordi de ikke hadde tilgang til sunnah? Vi har to valg: Enten å etterligne
dem og vær i strid med sunnah, eller å se bort ifra å etterligne dem og følge sunnah. Det andre
valget er det riktige valget, for Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) er mer verdt å følges enn de fire imamene. Vi ber til Allah om god helse for den som
sier noe annet enn dette.
Konklusjon
188
Jami Bayan al-Ilm, 2/1115.
189
Biografien om Ibn Ishak, gjengitt i boken Tarikh Bagdad.
190
Jami Bayan al-Ilm, 2/1114.
191
Se på tidligere kilde, side 394.
192
Sahih Muslim, kitab al-Talak, kapittel om de tre skillsmissene.
193
Se på boken Sifat Salatul Nabi, al-Albani, side 37.
194
Se på delen ’’Hadithen er et bevis i seg selv,’’ i boken Al-Akaid wa al-Ahkam, skrevet av al-Albani, side 58.
195 Jami Bayan al-Ilm, 2/1080.
46

Vi konkluderer med at dette systemet ikke er det Allah ønsker at vi skal følge, for det
innholder mye feil og negative aspekter. Derfor er ikke det noe bevis til fordel for dette
systemet. Symbolene for dette systemet er døde. Vi kan ikke foretrekke noen av dem fremfor
den andre. Disse fire imamene kunne også være i strid med hverandre, uenige om sine egne
oppfatninger og de kunne være i strid med sunnah, både frivillig og ufrivillig. Etter alt å
dømme har de selv forbydd mennesker å etterligne dem. Dette gjør at vi må forandre vår
oppfatning og finne et annet alternativ, kanskje vi kan da nå vårt mål?
Den kjente koran-tolkeren Samakshri har sagt:
’’Hvis de spør meg om min lovskole, vil jeg ikke avsløre den. For å holde den skjult vil gjøre
meg enda mer trygg. Hvis jeg sier at jeg er en Hanafi så vil de si at jeg tillatter drikkingen av
Tala og det er haram å drikke den. Hvis jeg sier at jeg er Maliki vil de si at jeg tillatter spising
av hundekjøtt. Hvis jeg sier at jeg er Shafi, så vil de si at jeg tillatter å ha samleie med min
datter og det er forbudt å ha samleie med datteren. Hvis jeg sier at jeg er Hanbali, så vil de si
at jeg er en hatefull person, som legemliggjør Allah.’’ 196
Det andre kapittelet
Salafia (’’forgjengernes’’) skolen
Spørsmål og svar
Vi begynner med å stille følgende spørsmål til denne lovskolen: Hva er beviset på at det er
påbudt å følge forgjengernes levemåte – Sahabas og Tabins levemåte – for å forstå boken og
Sunnah? Beordret Allah eller Hans sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) oss om å følge deres levemåte?
De vil si: Når det gjelder våre forgjengere, så har Allah og Hans sendebud vitnet om at de har
utmerket seg fremfor de andre i sin forståelse om Islam. Allah, den Opphøyde, har advart oss
imot å være i strid med veien til forgjengerne: ’’Den som er i strid med Sendebudet etter at
ledelsen er blitt tildelt og følger andre veier enn de troendes, vil vi straffe ham for det han har
tilegnet seg selv og vi vil føre ham til helvetesild, det verste bostedet.’’ 197
De oppfatter det slik at de troendes veier er ment å være Sahabas vei. Sendebudet (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har sagt: ’’Min ummah vil splitte seg til
sytti tre retninger, alle er i ilden, unntatt en retning, som vil være i paradiset.’’ Det ble spurt:
’’Hvilken retning er den frelste?’’ Profeten svarte: ’’Den jeg og mine Sahabah følger.’’
Profeten har også sagt: ’’Jeg har forlatt blant dere det som dere ved å holde dere til vil aldri
fare vill: Allahs bok og min sunnah.’’
På grunn av alt dette må vi følge etter sporene til forgjengerne, henvend oss direkte til boken
og sunnah direkte. Vi skal tolke som metaforer det som står i Koranen eller sunnah, men vi
skal følge dem slik følgesvennene fulgte dem.
196 Biografien til Samkshari, fjerde utgave, utgitt av al-Kashaf, 310.
197 Al-Nisah, vers 115.
47

Etter å ha nevnt bevisene til denne lovskolen, la oss forske nøytralt om denne lovskolen, så vi
finner fram til det vi ønsker.
Allah er den som vil gi oss hjelp og støtte.
Boken og Sunnah
Boken og Sunnah er kilder for muslimer, uten tvil. Men vi kan finne mange moderne saker,
som det ikke finnes spesifisert dom og vi vet ikke hvordan vi skal handle i slike saker, slik
Sharai-lovgivningen forventer av oss.
Vi ønsker oss en som kan forklare oss Sharia-lovgivningen på en trygg måte, på en perfekt
måte, som opplever den moderne tiden. Vi ønsker en person som kan forklare oss sharialovgivningen
med overbevisning og besluttsomhet. Hvor er den som kan forklare oss alt
dette? Er det forgjengerne, det vil si Sahabah og Tabin, og de som fulgte dem i en enhver
generasjon?
Hvis dette er tilfellet, så er spørsmålet, greide forgjengerne alltid å svare på spørsmålene som
ble stilt dem?
Vi begynner med Ibn Omar, som anses for å være sahabaenes læremester. Utba ibn Muslim
sa: ’’Jeg var med ibn Umar i 34 måneder. Han ble spurt om ting flere ganger, men han svarte
’’Jeg vet ikke.’’ Shubi ble også spurt, men han sa ’’Jeg vet ikke.’’ 198 Likeledes Musrok, han
ble stilt et spørsmål og han svarte ’’jeg vet ikke.’’
Abdul-Rahamn ibn Mehdi, læremesteren til Basras teologer i sin tid, som pleide å være i
Maliks forsamlinger, fortalte at en mann stilte Malik et spørsmål og han nevnte at han hadde
kommet fra sin hjemby, som ligger fire måneders avstand mot vest, for å høre på svaret til
Malik, men Imam Malik svarte ham: ’’Gå og fortell den som sendte deg at jeg ikke har noe
kunnskap om dette.’’ Mannen spurte: ’’Hvem har kunnskap om dette?’’ Imam Malik svarte:
’’Allah har kunnskap om dette.’’ En mann fra Vest spurte Imam Malik på vegne av sitt folk
om noe, men Imam Malik svarte: ’’Jeg vet ikke. Vi har aldri blitt spurt om dette før i vårt land
og vi har aldri hørt teologer snakke om et slikt spørsmål.’’ 199
Ibn Wahab sa: ’’Hvis det skulle være ønskelig kan jeg fylle mine tavler/bøker med uttalelsene
til Malik der han uttrykker ’’jeg vet ikke, jeg vet ikke.’’ 200
Khatib al-Bagdadi har fortalt: ’’En mann stilte Ahmad ibn Hanbal et spørsmål om Halal og
Haram. Ahmad sa: ’’Spør, måtte Allah helbrede deg, andre enn oss.’’ Mannen sa: ’’Vi ønsker
gjerne å høre ditt svar, Abo Abdullah.’’ Han sa: ’’Spør, måtte Allah helbrede deg, andre enn
oss. Spør rettvitenskapsmennene, spør Abo Thawr.’’ 201
198 Alam al-Muakin, 4/218 og 257. Sunan al-Darimi, 1/52.
199 Imam Malik ibn Anas, Mustafa al-Shaki, side 96, sitert fra Tartib al-Madarik, side 159.
200 Siyar Alam al-Nubala, 8/108.
201 Tarikh Bagdad, 2/66.
48

En mann sa til Ahmad ibn Hanbal: ’’Jeg har sverget, men jeg vet ikke hvordan jeg har
sverget.’’ Imam Ahmad svarte ham: ’’Jeg hadde ønsket at hvis du kjente hvordan du sverget
at jeg også kjente hvordan jeg skal utstede for deg en fatwa.’’ 202
Abu Dawoud har sagt: ’’Jeg hørte hva Ahmad sa da han ble stilt et spørsmål. Han sa: ’’La oss
se bort ifra disse spørsmålene.’’ Jeg kan ikke engang beregne hvor mange ganger Ahmad ble
spurt om noe, som det var uenighet om, og han svarte ’’Jeg vet ikke.’’
En mann kom og spurte ham om noe. Han sa: ’’Jeg kan ikke svare deg på noen av disse
spørsmålene.’’
Abdullah sa: ’’Jeg hørte min far – Ibn Hanbal – bli spurt om mye og han svarte: ’’Jeg vet
ikke.’’ 203 Han pleide å være stille da han ble spurt om noe som det var uenighet om. Han sa i
slike tilfeller ’’Spør andre enn meg.’’ 204
Her ser vi klart at Salafittene (forgjengere) selv møtte på problemer. Imam Ahmad kunne ikke
svare med bare hjelp fra boken eller Sunnah spørsmålet til en enkelt person, selv om han
(*Ahmad ibn Hanbal*) var en imam.
Hvordan kan da tilhengerne til Salafisme som har mindre kunnskaper enn Ahmad ibn Hanbal
svare på disse spørsmålene?
Disse spørsmålene som ble stilt er mer relevante for Salafittene enn for deres imamer. F. eks
har ikke Salafittene noe svar på loven om Telegraf, det finnes ikke noe i boken eller Sunnah
som snakker om telegrafer? Hvis fiendene til Islam skulle se på Islam igjennom Salafisme, vil
de beskylde Islam for å være manglende, forsømmende og ikke moderne.
Det er allikevel slik at Allah har sagt ’’I dag har jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min
nåde overfor dere og akseptert Islam som religion for dere.’’ 205
Hvis dette er den riktige versjonen av Islam, så hvorfor stopper mange av tilhengerne til
denne versjonen fra å svare på spørsmål om mange lover, selv om Allah har fullbrakt
religionen og fullbyrdet nåden? Dette er et stort hull i denne versjonen av Islam. Den kan aldri
være en himmelsk lovskole som Allah ønsker skal fortsette å være eksisterende.
Umulig har Allah latt de som skal forklare religionen være personer som ikke kan svare på
menneskers spørsmål, som f. eks Ahmad ibn Hanbal som ikke kunne svare mannen som stilte
ham et spørsmål, og hvis Allah skulle ønske å utpeke Ahmad som den som forklarer
religionen, så betyr dette at Allahs hensikt er å forvirre mennesker, å gjøre dem maktløse og å
skjule hans religion for dem. Allah være hevet over dette.
Jeg sa til en venn av meg: ’’Du sier at Allah har fullbrakt og fullbyrdet nåden?’’
202 Talbis Iblis, ibn Al-Jawzi, side 118.
203 Hvis de største forgjengernes imamer, som Ibn Umar, Shuby, Malik og Ahmad, ikke kunne svare på disse
spørsmålene, kunne Salafittene fortelle oss hvem som vet?
204 Ilam al-Muakin, 4/206 og 1/33.
205 Al-Maidah, vers 3.
49

Han sa: ’’Ja.’’
Jeg sa: ’’Visste Allah at det vil være noen moderne saker i fremtiden, som det ikke fantes noe
dom for i verken boken eller sunnah?’’
Han sa: ’Ja.’’
Jeg spurte: ’’Har Allah plassert en autoritet som mennesker kan henvende seg til for å
gjenkjenne svaret på disse moderne spørsmålene, eller gjorde han ikke dette?’’’
Han sa. ’’Ja, det finnes. Det er Ijma – muslimenes enighet -, Qiyas – å sammenligne et tilfelle
med et annet tilfelle selv om selv om det førstenevnte tilfellet ikke har noe med det
sistenevnte tilfellet - og andre ting. Det finnes også teologer i enhver tid.’’
Jeg sa: ’’Hvor kom disse kildene fra, har Islam tillatt å bruke dem?’’
Han sa: ’’De lærde kom fram til dem igjennom boken og sunnah. Boken og Sunnah har
påpekt disse tingene også.’’
Jeg sa: ’’Har Allah åpenbart en manglende religion så han måtte søke hjelp og støtte fra disse
fire imamene for å fullbyrde den? Eller er de partnerne med Sendebudet i forkynnelsen av
budskapet, eller har Sendebudet vist manglende vilje i forholdet til å forkynne budskapet, så
disse her måtte fullbyrde budskapet? Hvis disse imamene var årsaken til å forstå de moderne
spørsmålene, hvorfor forklarte ikke Allah dette for mennesker igjennom sitt sendebud,
hvorfor sa ikke profeten: ’’Denne gruppen av mennesker er kildene til Sharia-lovgivning for
spørsmål angående moderne tid, så muslimene blir klare over at det er tillatt å bruke slike
kilder.
Dharistene (en annen sekt enn de fire sektene innen sunniIslam) forkaster Qiyas og Masalih
al-Mursala (definisjon: en lov som er til fordel for muslimene, men den er ikke bekreftet
igjennom de primære kildene), slik har også al-Shafia og al-Malika gjort. Shafi forkastet
Isthisan – det å se på en ting som bra uten at det finnes bekreftelse fra boken og sunnah – og
det er kjent at han har sagt: ’’Den som gjorde Isthisan – han har kommet med en ny
lovgivning.’’ 206
Andre beviser er også tvilsomme og det er uenighet mellom sunniene. Hvordan kunne Allah
ha godtatt slike bevis, som bygger på interne stridigheter mellom tilhengerne til den samme
lovskolen?
Vi ønsker gjerne å stille følgende spørsmål: Var kanskje Allah og Hans sendebud ikke kjent
med disse tingene, så disse teologene måtte komme for å oppdage svar på alle disse spørsmål?
Eller var det slik at de viste manglende vilje til å forklare for at det skal være strid mellom
lærde og sharia-lovgivningens lover skal være forskjellige?
Koranen har mange aspekter
206 Se på bøkene om religionens røtter, se spesielt på emner som angår Istihsan.
50

Koranen har mange aspekter. I den er lover som er holdbare og lignende, absolutte og
betinget, erstattet og erstattende. Boken og sunnah er tause, de kan ikke forklare seg selv. Det
må finnes en som kan forklare, som kan alle kunnskapene i dem, så hans uttalelser skal være
det Allah ønsker i forbindelse med ethvert spørsmål. Vi kan ikke si at forgjengerne og
teologene forstå Koranen slik det sømmer seg. Hvis dette var riktig, så ville ikke korantolkerne
ha blitt uenige om sine tolkninger og heller ikke hadde rettvitenskapsmennene blitt
uenige om sin rettvitenskap 207 . Ved å se på biografien til forgjengerne ser vi at det var
vanskelig for dem å forstå en del vers. Et eksempel er ordene til Allah: ’’De ber deg om en
dom. Si: ’’Allahs dom er følgende om Kilalah: Hvis en person dør, han har ingen sønn og han
har en søster, for henne tilhører halvparten av det han har forlatt og han vil arve henne hvis
hun ikke hadde noen sønn.’’ 208
Shubi sa: ’’Abu Bakr ble spurt om Kilalah?’’ Han sa: ’’Jeg skal si om denne saken det jeg
oppfatter. Hvis det var riktig, så er det ved hjelp av Allah. Hvis jeg tar feil, så er det min egen
skyld og Satans skyld. Jeg mener at det angår arv, som ikke har noe med sønn eller far å
gjøre.’’ 209
Madan ibn Abi Talha sa: ’’Omar ibn al-Khattab talte på fredagen, så nevnte han Allahs profet
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og så nevnte han Abu Bakr og
deretter sa han: ’’Jeg hevder ikke at det er noe viktigere etter meg enn Kilalah. Jeg spurte ikke
Allahs sendebud om noe mer enn Kilalah. Jeg har ikke tatt feil om noe så mye som jeg har tatt
feil om denne saken.
Profeten ble såpass sint på meg, han presset sin finger mot mitt bryst og deretter sa: ’’Omar,
er det ikke nok for deg sommerverset i slutten av surat al-Nisah 210 Ayatul al-Kilalah – verset
om Kilalah 211
Omar sa: ’’For meg er det mer verdt å ha kjennskap til Kilalah enn å ha under min besittelse
romernes palasser og slott.’’ 212
Sendebudet har forklart hva Kilalah er og Allah har også forklart det i Koranen. Allah
konkluderte verset med å si ’’Allah har forklart dere dette, så dere ikke farer vill.’’ 213
Ja, tiltross for all denne forklaringen så var det allikevel en gåte for de to Shaykene – Abu
Bakr og Omar.
Salafistene sier: Abu Bakr og Omar var de mest kunnskapsrike forgjengerne etter Sendebudet,
men hvis de var sånn og de kjente ikke til betydningen av Kilalah – som er forklart godt i
207 F. eks ble rettvitenskapsmennene uenige om ordene til den opphøyde ’’De skilte skal vente i fire perioder.’’
Koranen: surah Bakara, vers 228, noen mener at det er ment med de ’’tre periodene’’ menstruasjonen og
andre mener at det er renselsesperioden for kvinnen.
208 Nisah vers 176.
209 Sunan al-Darimi, 2/365.
210 Det kalles for sommerverset fordi det ble åpenbart i sommeren
211 Sahih Muslim, Kitab al-Faraid, kapittel arven om Kilalah.
212 Tafsir al-Tabari, 6/30.
213 Nisah 176.
51

Koranen- hvordan kan vi da si: Salafistene som har mindre kunnskap enn de to shaykene kan
være de som skal forklare Koranen?
Uenighet mellom salafiene om rettvitenskap
Å si at forgjengerne fulgte samme vei, er forundrelig. Forgjengerne blant Sahaba og Tabin var
uenige og den ene var i strid med den andre. F. eks pleide Abu Bakr å dele ut godene på lik
måte, mens Omar pleide å dele godene på forskjellig måte.
- Omar, Uthman og Ibn Subayr og andre pleide å anse mutah ekteskap for å være
forbudt, mens Abu Bakr, Ali, Ibn Abbas og Jabir al-Ansari pleide ikke å gjøre det. 214
- Abu Bakr mente at det var forbudt å arve profeter (fred være med dem), mens Fatima,
Ali, Hassan og Hussain (fred være med dem) mente at det var tillatt å arve profeter.
- Ibn Omar mente at det er forbudt å gjøre opprør mot en hersker, selv om han var en
undertrykker, mens Imam Hussain (fvmh) mente at det var tillatt å gå til opprør.
Muawyiah mente at det var tillatt å gå til opprør mot den urettferdige herskeren.
- Sahaba var uenige om Iddah (ventetiden) for den gravide, som hennes ektemann hadde
død. Omar og Ibn Masoud sa: ’’Hennes ventetid er over etter at hun har født barnet.’’
Ali og ibn Abbas 215 sa: ’’Hun må vente to menstruasjonsperioder til før hun kan gifte
seg.’’ 216
Ibn Masoud var uenig med Omar om hundre spørsmål.
Dette er lite i forholdet til mye annet om Sahabas ulike forståelse av Islam. Hvis alle Sahaba
var de som skulle bringe religionen til oss og vi må forstå Islam slik de forsto den, hvilken
Sahabah skal vi da følge, for de var uenige om det som skjedde i deres tid.
Hvem sin oppfatning skal vi forholde oss til i forbindelse med spørsmålet om mutah
ekteskap? Skal vi ta utgangspunkt i oppfatningen til Ibn Zubair eller utgangspunkt i
oppfatningen til Ibn Abbas?
Hvem sin oppfatning skal vi ta utgangspunkt i når det gjelder spørsmålet om å arve profeter,
skal vi ta utgangspunkt i oppfatningen til Ali og Fatima (fvmd), eller utgangspunkt i
oppfatningen til Abu Bakr?
Dette er mange uenigheter, enhver sahabi hadde sin egen lovskole, som var i strid med andre
Sahabas lovskoler. Et eksempel er lovskolent il Ibn Abbas og et annet eksempel er lovskolen
til Ibn Masoud osv.
Hvis Allah ønsker at vi skal forstå Islam slik Sahaba forsto den, så han har beordret oss om å
følge noe og samtidig forkaste den samme tingen. Vi skal følge Ibn Zubair og Omar som
forbilde og derfor forby mutah-ekteskap, men så skal vi følge Ibn Abbas som forbilde og
214
Dette er en krystallklar sak. Denne uenigheten er blitt nevnt av Ibn Hazm i sin bok Mahla og vi vil bevise
dette snart.
215
Ilam al-Muakin, 4/219.
216
Se på Al-Kaul al-Mufid, side 23. Det er mye uenigheter mellom Salafiene om rettvitenskap. Den som ønsker å
se på dem kan se på bøker angående Salafisme rettvitenskap, og deres rettvitenskapsmann Muhammed
Rawoas Kalat Ji har samlet mye om deres rettvitenskap i sine bøker.
52

tillatte mutah? Har du sett noe mer forundrelig enn dette? Allahs ordre for oss om å følge
Sahabah vil være motsigende. Vi synes at ærens Herre er hevet over å gjøre en slik
motsigelse. Ære være deg, Allah, jeg ber deg om tilgivelse, og jeg vender meg botferdig til
deg.
Ibn Hazm sa: ’’Umulig er det slik at Allahs sendebud beordret at enhver Sahabi skal følges,
når det finnes blant dem noen som påbyr en ting og andre som forbyr den samme tingen. Hvis
det var slik, så hadde salget av alkohol vært halal, hvis vi tar utgangspunkt i oppfatningen til
Jundub ibn Samara, og å spise det kalde vil være tillatt, hvis vi tar utgangspunkt i Abi Talhas
oppfatning. Alt dette ville ha vært forbudt, hvis vi fulgte andre enn dem blant Sahabah. Det
ville ha vært tillatt å selge druer, før de ble vin, hvis vi tar utgangspunkt i oppfatningen til
Omar, og det ville ha vært forbudt, hvis vi fulgte andres oppfatninger. Alt dette er blitt fortalt
oss med sanne fortellerrekker. Nå er spørsmålet, hvordan kan vi etterligne mennesker som kan
ta feil eller kan ha rett?
Hvis Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fortalte at
hans sahabah kunne ta feil i sine fatwaer, hvordan kan det være da mulig for en muslim som
tror på Allah og dommedagen å si at Profeten påbød folk å følge dem, selv om han har ment
at de kan ta feil?
Hvordan kan Profeten ha beordret folk å følge dem i forbindelse med uttalelser som Profeten
har forbydd Sahabah å gjengi? Hvordan kan Profeten gjøre det obligatorisk å følge den som
tar feil? Dette kan ikke tilskrives en profet. Nei, det kan kun tilskrives en ugudelig eller en
uvitende. Han må enten ha en av disse to beskrivelsene. En slik oppfatning vil være en
ødeleggelse av religionen. Å påby å følge falskhet, å forby noe og tillatte det samme samtidig
er ikke logisk. De som sier at Profeten gjorde dette har løyet om Profeten, og den som lyver
om ham, ender opp i ilden. Vi søker tilflukt hos Allah fra en slik tilstand.’’ 217
For å gi denne kritikken sin riktige plass i denne drøftingen vil vi ta utgangspunkt i to
eksempler om uenigheten blant Sahabah for å se om de kan levere Allahs religion i trygghet
til de kommende generasjonene slik Allah måtte ønske?
Uttalelsen av Tasahud:
Tasahud var en handling Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
gjorde hver dag fem ganger. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) lærte den for Sahabah og de hørte Profeten gjengi Tasahud flere ganger.
Mahmoud Abu Raya fortalte om de ulike uttalelsene til Sahabah om Tasahud:
Ibn Masoud sa Tasahud på følgende måte: I Sahihayn er det blitt fortalt at Abdullah ibn
Masoud sa: ’’Allahs sendebud lærte meg Tasahud, mens hans hånd var i min hånd, på samme
måte som da han lærte meg suraer fra Koranen. Han sa at jeg skulle si: ’’Fred og velsignelse
tilhører Allah. Fred være med deg, profet. Måtte Allahs nåde og Hans velsignelse være over
deg. Fred være med oss og med Allahs rettferdige tjenere.
217 Al-Ahkam fi Usul al-Ahkam, 6/244-250, dette var en kort versjon.
53

Jeg vitner at det er ingen gud, unntatt Allah, og at Muhammed er Hans tjener og hans
sendebud.’’
Tasahud til Ibn Abbas: Moslim, forfatterne til Sunan bøker og al-Shafi i Alam har fortalt at
Ibn Abbas sa: ’’Allahs sendebud pleide å lære oss Tasahud slik han lærte oss suraer fra
Koranen. Han sa at vi skulle si: ’’Hilsener og gode velsignelser tilhører Allah… osv.’’ Omar
ibn al-Khattabs Tasahud var på følgende måte: Malik fortalte i Mauti at ibn Sihab fortalte at
Urwa ibn al-Zubayr fortalte at Abdul-Rahman ibn AbdulQari fortalte at han hørte Omar ibn
Al-Khattab si, mens han satt på talestolen: De gode hilsener kommer fra Allah og de vakre
velsignelsene kommer fra Allah.’’
Al-Saraksi fortalte i al-Mabsot at Omar pleide å si: ’’De voksende, blomstrende, velsignende
og gode hilsenene kommer fra Allah.’’
Abu Mosa al-Asharis Tasahud var på følgende måte: Moslim og Abu Dawoud fortalte at Abi
Mosa sa Tasahud på følgende måte:
’’Den gode hilsemåten, velsignelsene og kongeriket tilhører Allah.’’
Abu Raya har nevnt ni forskjellige uttalelser av Tasahud 218 , og han sa deretter: ’’Dette er ni
forskjellige uttalelser av Tasahud, som er sitert fra Sahabah og de har forskjellig uttale. Hvis
dette hadde vært fabrikkerte hadither som bare er gjengitt på bakgrunn av betydning, ikke på
bakgrunn av uttalelse, så kan vi si at Sahabah kanskje kan ha vært enige om samme ting? Men
vi ser at dette er gjentatte hadnlinger som Sahabah gjennomførte flere ganger hver dag.
Sahaba var flere tusen mennesker. Det som er forundrelig er at hver Sahabi hevdet at
Sendebudet lærte ham dette slik han lærte ham Koranen. Når det gjelder Omars Tasahud så sa
han den fra talestolen til Allahs sendebud og alle Sahabah hørte ham, men ingen protesterte
imot ham, slik det er gjengitt av Malik i Mauti.’’ 219
Det vi vet er at denne Tasahud Allah åpenbarte hadde bare en uttalelse, og vi vet at bønnen
utgjør religionens søyle. Hvis et menneske gjennomfører bønnen på riktig, er alle handlinger
til dette mennesket aksepterte, men hvis bønnen ble gjennomført på gal måte, er alle
menneskets handlinger ugyldige. Bønnen er det første mennesket vil bli stilt til regnskap for
på dommedagen. Kan det være mulig at alle disse ulike tasahud uttalelsene kan ha kommet
igjennom den islamske lovgivningen?
Svaret er nei, men Islam innførte kun en form for uttalelse av Tasahud, og det samme gjelder
alle andre former for ritualer.
Etter å ha nevnt alt dette, har jeg følgende å si: Tasahud var noe Sahabah gjorde hver dag fem
ganger og Sendebudet (måtte Allahs vlesignelse være over ham og hans familie) lærte dem
Tasahud akkurat som han lærte dem Koranen, men de var ikke i stand til å gjengi noe
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) gjorde hver dag fem
ganger enstemmig, så hvordan kunne de gjengi for oss ting som skjedde hvert år en gang eller
218 Adwa ala al-Sunnah al-Muhammadiya. Lyset om den muhammadanske tradisjonen. Vi har bare nevnt fire
forskjellige uttalelser som eksempler, og vi tror at det vi har nevnt er nok.
219 Samme kilde som tidligere.
54

over lenger tid på riktig måte, som f. eks pilegrimsferd, fasting og andre saker som han pleide
å forklare hvert år?
’’Profetens samtidige hadde ikke klare forente forestillinger om de religiøse ritualene som ble
gjennomført hundrevis av ganger.’’ 220 Vi ser at Sahabah gjenga Tasahud på bakgrunn av
betydning, ikke på bakgrunn av bokstavelig uttalelse, og hadith-forskerne er blitt enige om at
betydning ikke er lov å gjengi i forbindelse med bønn og Tasahud benyttes i bønnen, som det
er kjent. I bønn er det forbudt å forandre på ord eller betydning, for det vil gjøre bønnen
ugyldig.
Ibn Salih forteller følgende om Sahabah: ’’De gjenga mye meningen med en sak, men med
forskjellige uttalelser. Det skyldtes at det de kunne var meningen med hadithen, ikke den
bokstavelige uttalelsen.’’ 221
Sahabah pleide å gjengi ting på bakgrunn av betydningen, og Tabin fortalte ting slik de
forstod det fra Sahabah. Det samme gjorde tilhengeren til Tabin. I hver generasjon ble
uttalelsen til hadithen forandret og en slik metode for å overføre kunnskap kan gjøre at
hadithen mister sin riktige betydning. Dama, Fatha og Kasrah (vokaltegnene i det arabiske
språket) kan forandre betydningen på et ord, så hvordan kan en forandre på et helt ord og
gjengi kun meningen med hadithen? En slik metode er verdt å kritiseres.
Al-Jazaeri sa: ’’Etter forskning og gransking viser det seg at mye er fortalt på bakgrunn av
betydning og derfor er det manglende. Av denne grunnen har noen sagt: ’’Porten for fortelling
av beretninger bør stenges, både i gammel og moderne tid, så ingen som ikke er god nok skal
tro at han er god nok, og dermed falle i samme felle som de gamle som fortalte beretninger.
En beretning fortalt på bakgrunn av betydning, ikke på bakgrunn av uttalelse, har ført til en
stor skade, og det regnes med at det er en av grunnene til at denne Ummah splittet seg.’’ 222
Ja, en Sahabi (en følgesvenn av Profeten) kan forstå en ting galt, ikke i samsvar med det
Sharia-lovgivningen ønsker, og han gjengir dette slik han har forstått. Dette vil være igjen i
minnene til folk og bli ansett for å være en lovgivning, som mennesker skal rette seg etter,
selv om det bare er et uttrykk for forståelsen til en enkelt Sahabi om en bestemt hadith.
Uday ibn Hatim (måtte Allah være tilfreds med ham) sa: ’’Da det ble åpenbart ’’Så den hvite
tråden skal skilles fra den svarte tråden,’’ brakte jeg et svart tau og et hvitt tau. Jeg lot dem
være under min sitteplass, jeg så på dem om natten, men de forandret ikke farge. Derfor gikk
jeg til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og nevnte
dette for ham. Han sa: ’’(Nei, det er ikke sånn). Det menes med dette mørkheten til natten og
lyset på dagen.’’ 223
220
Se på forskningen om Wilayah – Ahlulbayts lederskap, skrevet av Muhammed Bakir al-Sadr, side 47.
221
Mukadamat ibn Salih, side 90.
222
Tawjih al-Nadar, side 237.
223
Sahih Bukhari, Kitab Siyam, i et kapittel som omhandler Allahs, Den Opphøyde, orrd ’’Spis og drikke til den
hvite tråden skilles fra den svarte tråden, fra morgengryet av, og så fortsett å faste helt til natten.’’ Sunan al-
Tarmadi, 2/5-6.
55

Dette er et eksempel på at Sahabah ikke forsto den virkelige betydningen bak versene, slik det
sømmer seg. Deres dårlige forståelse ville ha utsatt Islam for stor fare. Det vil føre til dårlige
konsekvenser. Hvis denne Sahabi ikke spurte profeten (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) om meningen bak verset, ville mennesker ha fulgt hans oppfatning og
denne oppfatningen ville ha bli spredd blant mennesker. Kanskje vi måtte da forholde oss til
denne oppfatningen av Uday ibn Hatim om dette verset?
De gode forgjengerne kunne misforstå lovgivningen til Koranen, så hvordan vil dere at vi skal
forstå Islam slik de forstod den? Hvordan kunne Allah velge dem alle for å gjengi for folk
informasjon om Islam og han vet at de kanskje kan gjengi en hadith om Islamsk ideologi eller
lovgivning på bakgrunn av deres personlige oppfatning, men denne oppfatningen kan være i
strid med den islamske lovgivningen? Er ikke dette problemet til alle problemer som vi har
møtt på? Virkeligheten tilsier at den som skulle etterfølge profeten i å bære budskapet til
folket måtte ha kunnskap om alle Sharia-lovgivningens lover fra boka og sunnah, slik at han
gjengir denne kunnskapen som han hørte den.
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har sagt: ’’Måtte Allah
vise godhet en tjener som hørte min uttalelse og forstod den, og deretter gjenga den. Det kan
hende at det er en som bærer rettvitenskaps kunnskap, men han er ikke rettvitenskapsmann.
Det kan også hende at det er en rettvitenskapsmann som bærer kunnskap til en som har bedre
oversikt enn ham om rettvitenskap.’’ 224
Ibn Kathir har sagt: ’’En annen gruppe av hadith-fortellere, rettvitenskapsmenn og
fundamentalister har forbydd folk å notere ned beretninger. De har vært strenge med dette.
Det måtte ha vært sånn, men det er det ikke.’’ 225
Ja, Allah kunne ikke ha forlatt sin religion for å bli forstått av Sahabah, for ellers vil innholdet
til islam ha blitt forandret, men det må bli sagt at Allah valgte en viss gruppe av de gode
forgjengere, som hadde evne til å forstå Islam, og de var fylt med ideologisk og åndelig
kunnskap, som gjør dem kvalifisert til å forklare religionen slik Allah har åpenbart den.
Fordi forgjengerne fulgte denne metoden må vi se igjen på metoden de brukte. Det er slik at
den som vi får vår kunnskap om Islam fra skal være en viss gruppe av de gode forgjengere,
som har en forent metode, ikke med motsigende uttalelser. De skal ha evne til å forstå den
virkelige betydningen bak den hellige skriften. Når det gjelder å få vår kunnskap om Islam fra
tusenvis av Sahabah, så er dette forkastelig logisk sett. Hvis vi hadde fulgt denne veien for å
forstå Islam, må vi forstå den på sytti forskjellige måter, for antallet av Sahabas sekter utgjør
sytti sekter.
Vi ønsker igjen, kjære muslimsk bror, å gjengi for deg et annet eksempel om uenigheten blant
Sahabah og det er opp til deg å bestemme hva du synes om dem.
Takbiratul Jinaza – Takbir i begravelsesbønnen
224 Sunan ibn Majah, 1/kp 18. Sunan Abi Dawoud: Kitab al-Ilm, boken om kunnskap, kapittelet om godheten ved
å spre kunnskap.
225 Al-Baeth al-Hatith, side 165-166.
56

Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ba begravelsesbønnen mer
enn ti ganger og sahabah var tilstedeværende. De hørte ham da han ba, men allikevel har de
ikke greid å gjengi hvordan profeten forrettet denne bønnen.
Al-Tahawi fortalte at Ibrahim sa: ’’Allahs sendebud døde, mens mennesker var uenige om
Takbir i forbindelse med begravelse. Du kunne høre at det var en mann som sa ’’Jeg hørte
Allahs sendebud gjøre fem takbir (si fem ganger Allahu Akbar, Allah er den store),’’ og så
kunne du høre en annen mann si ’’Jeg hørte Allahs sendebud gjøre fire takbir.’’ De fortsatte å
være uenige helt til Abu Bakr døde. Da Omar tok over kalifatet ble det tungvint for ham å se
mennesker uenige. Han inviterte til seg selv en del av følgesvennene til Allahs sendebud
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og sa: ’’Dere er følgesvennene til
Allahs sendebud. Det dere er uenige om, er også mennesker uenige om, mens det dere er
enige om, er mennesker også enige om. Så hva er dere blitt enige om takbir i forbindelse med
begravelse?’’ Det var som om han vekket dem opp. De sa: ’’Ja, Amir al Mominin, vi følger
det du sier.’’ 226
Shawkani sa: ’’Sannheten er at uttalelsen til en Sahabi er ingen autoritet. Allah, Den
Opphøyde, sendte ingen til denne Ummah, unntatt en profet, og det er Muhammed (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Vi har bare et sendebud og vi har bare en
bok. Hele Ummah er blitt beordret om å følge Allahs bok og sunnah til Hans Profet. Det er
ingen forskjell mellom Sahabah og de som kom etter. Alle er forpliktet til å følge det Sharialovgivningen
har pålagt. Alle mennesker skal følge boken og sunnah. Den som sier at
autoriteten innen Allahs religion 227 er noe annet enn Allahs bok og sunnah til Hans sendebud
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) eller det som kan spores tilbake til
dem, han har sagt om Allahs religion noe som ikke kan bevises. Han har kommet med ny
lovgivning i den islamske sharia-lovgivningen, som Allah ikke har beordret noe om, og dette
er tungvint å akseptere. Det er en ekstrem uttalelse. Vit dette og vær på vakt fra en slik
oppfatning. Allah har ikke sendt for noen av denne Ummah et annet sendebud enn
Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og beordret heller ikke
at noen andre enn ham skal følges. Allah har ikke tillatt igjennom en eneste bokstav for deg
noe, unntatt igjennom Muhammed, og Allah har ikke gjort noen, uansett hvem den andre enn
ham måtte være, til autoritet, bortsett fra ham (Muhammed).’’ 228
Uenigheten til Salafiene om den islamske ideologien
Uenigheten blant Salafiene: Ibn Taymiya hevdet at ilden går til grunne. Han fortalte at det er
uenighet mellom Tabin om dette spørsmålet. Ibn al-Qayim var enige med ham, men en rekke
teologer var uenige med Ibn Taymiya, blant dem var al-Albani.
226 Umdat al-Qari, 4/129. Kanz al-Ummal, 15/712.
227 Isrshad al-Fuhul fi Tahkik al-Hak fi Ilm al-Usul, side 214.
228 Minhaj al-Sunnah, 1/264.
57

Ibn Taymiya mente at Allah hadde en ende. Han sa: ’’Det er bevist ut fra de to antagelsene vi
tidligere har vist at Allah har en ende.’’ 229
Al-Tahawi har vært uenig med Ibn Taymiya og han har sagt om Allah: ’’Han er ikke omfattet
av en bestemt side.’’ 230
Ibn Taymiya har bevist at Allah har en grense. Han har ansett den som motsetter seg ham for
å være vantro 231 . Tidligere har Ahmad ibn Hanbal motsatt seg hans uttalelse. Ahmad ibn
Hanbal har sagt: ’’Allah er ikke påvirket av noe forandring eller endring. Han har ingen
grense.’’ Al-Zahabi og Al-Albani har vært uenige med Ibn Taymiya om dette.
Ibn Taymiya har legemliggjort Allah, Den Opphøyde. Han sa: ’’Ingen av forgjengerne ble
kritisert for å legemliggjøre Allah, og ingen av forgjengerne kritiserte den som legemliggjorde
Allah 232 . Det finnes ikke i Allahs bok eller i sunnah til Hans sendebud eller blant uttalelsene
til forgjengerne til denne nasjonen og deres imamer noe som beviser at de ikke var blant de
som legemliggjorde Allah.’’ 233 Som tidligere nevnt har Ahmad ibn Hanbal benektet denne
troen om Allah.
Dette sa ibn Taymiya tiltross for at teologer har ansett vantro den som legemliggjorde Gud.
Blant disse teologene er Al-Nawawi som har kritisert denne troen i boken Sharh al-
Muhazab 234 og Al-Husuni har gjort det samme i boken Kifayat al-Akhayar 235 .
Al-Bukhari, Moslim og Abu Thawar var uenige med Ahmad ibn Hanbal om trosspørsmål,
blant annet om uttalelsen til Koranen er skapt eller ikke?
Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Den som sier at Koranens uttalelse er skapt, han har funnet på
vranglære/Bidah (en person som har funnet på noe nytt i religionen som ikke har noe med den
å gjøre).’’ 236
Bukhari og de som var enige med ham mente at uttalelsen var skapt 237 . Det er uenighet om
dette spørsmålet blant de som fortalte hadith.
Ibn Taymiya sa: ’’Hadithistene var uenige om dette. Dette førte til splittelser.’’ 238
Derfor kan vi ikke følge det Salafiene har fulgt. Vi kan kun følge de gode forgjengerne som
var enige om spørsmål om ideologi og sharia-lovgivning. Når vi velger å få informasjon om
229
Al-Aqaida al-Tahwaia.
230
Al-Taesis, 1/445.
231
Al-Tabakat al-Hanbalia, 2/297.
232
Al-Taesis fi Rad Asas al-Takdis, 1/100.
233
Al-Taesis fi Rad Asas al-Takdis, side 101.
234
254/4.
235
2/125, se også på Tanbih wa al-Rad ala Mutakid Kidem al-Alam wa al-Had – en advarsel og svar på den som
tror på evigvarigheten til verden og grensen, skrevet av Al-Sakif al-Shafi, side 16.
236
Al-Intika, ibn Adul-Bir, side 106, se på biografien til Al-Kirbayasi.
237
Siyar al-Anbal, 2/527. Se på boken al-Bishara wa al-Ithaf fiyma Bayan Ibn Taymiya wa al-Albani min al-Iktliaf,
skrevet av al-Sakaf, og innledningen til denne boken er Daf Subhat al-Tashbih skrevet av ibn al-Jawzi.
238
Sharh Usul Itikad Ahlul al-Sunnah – forklaringen for røttene til Ahlul Sunnahs tro, skrevet av al-Kai, 1/349,
med kommentarene til Ahmad Saed Hamdan.
58

vår tro fra tusenvis av Sahabah vil dette føre til uenigheter. Dette er grunnen til splittelsen av
denne ummah og årsaken til denne ummahs forskjellige sekter og levemåter.
Salafi-imamenes ulike oppfatning av Koranens fortolkning
Det kan ikke bli sagt at Salafittene kun var uenige om spørsmål angående praktiske lover,
men de var enige om teoretiske lover.
Dette er galt. For å benekte en hadith om praktiske lover er lik å benekte en hadith om tro og
det er ingen forskjell. Det skyldtes at begge hadithene er fortalt av Sendebudet (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) og derfor vil en slik benektelse være å benekte
ordene til Sendebudet, uansett hva hadithen måtte innholde. De praktiske lovene har ikke
mindre betydning enn troen (den teoretiske delen av Islam), og de spiller en viktig rolle i
Islam.
Etter alt å dømme kan vi også finne uenighet blant tilhengerne til Salafisme skolen om den
teoretiske delen av troen og vi skal nevne noen av disse uenighetene i de resterende kapitlene
av denne boken. Før vi begynner ønsker vi å påpeke at Salafiene er blitt enige om at det ikke
er lov å fortolke versene angående de guddommelige beskrivelsene, men vi har funnet at en
del av imamene til Salafisme skolen har fortolket. La oss gi et par eksempler:
Ibn Abbas har fortolket Den Opphøydes ord ’’Så viser ham fram beinet.’’ 239 Dvs. han vil
avsløre en vanskelighet eller en viktig sak 240 .’’ Derfor kan det bli sagt at han har fortolket
ordet bein med noe vanskelig.
Tabari har sagt: ’’En del Sahabah og Tabin blant de som fortolket Koranen har sagt at det
menes med dette at Allah vil vise fram en vanskelig sak.’’ 241
Ibn Abbas har fortolket Den Opphøydes ord: ’’I dag glemmer vi dem slik de har glemt denne
møtedagen deres…’’ 242 Ibn Abbas sa: ’’Dvs. vi vil se bort ifra dem, forlate dem.’’ Tabari sa
videre etter fortolkningen til Ibn Abbas: ’’Dvs. på denne dagen, på dommedagen, vil vi
glemme dem, dvs. forlate dem i den klare straffen. Denne fortolkningen er blitt sitert fra
Mujahid.’’ 243
Imam Ahmad har fortolket ’’kommer’’ i den Opphøydes ord ’’Så kommer din Herre og
englene rad etter rad,’’ 244 med at Herrens ordre vil komme 245 .’’
Ibn Kathir sa: ’’Ahmad ibn Hanbla svarte Jahimittene da de brukte Allahs ord som bevis for
sin påstand ’’Hver gang en ny formaning fra deres Herre kom hørte de på den lekende.’’ 246
Imam Ahmad sa: ’’Det kan hende at åpenbaringen til Koranen kan ha vært noe nytt, ikke
239 Al-Qalam, vers 42.
240 Tafsir al-Tabari, 29/24.
241 Tafsir al-Tabari, 29/24.
242 Al-Araf, vers 51.
243 Tafsir al-Tabari, 8/144.
244 Al-Fajr, vers 22.
245 Al-Asma wa al-Sifat, skrevet av al-Bahiki, side 292.
246 Al-Anbiya, vers 2.
59

selve formaningen som er den nye.’’ Ahmad ibn Hanbal sa også: ’’Det kan hende at det er en
annen formaning enn Koranen.’’ 247
Nudayir ibn Shumayl al-Hafiz al-Salafi har sagt: ’’Når det gjelder at Allah setter sin fot i
helvetesild, så betyr det at han vil sette de som han tidligere vet er av helvetesild i
helvetesild.’’ 248 Det er den samme oppfatningen til Imam Abu Mansur al-Azhari.
Hassan har sagt: ’’Fot, qadm: Det betyr de som står i første rekke blant Allahs onde
skapninger og de skal være i ilden.’’
Ibn Haban har sagt om fortolkningen av denne hadithen følgende: ’’Det gjelder når Herren
setter sin fot i den – helvetesild.’’
Dette er en av hadithene som innholder et metaforisk uttrykk. Araberne kan noen ganger
mene med Qadm, fot, et sted eller et område. Allah sa: ’’De har et sant fotfeste hos sin
Herre.’’ 249 Han mener med dette et virkelig sted, det betyr ikke Allah, hevet være Ham, setter
sin fot i ilden.’’ 250
Imam Malik har forklart at Allahs nedstigning betyr at Hans ordre stiger ned. Imam Malik sa:
’’Den Velsignelsesrikes og Den Opphøydes ord stiger ned.
Når det gjelder Ham, så er Han evigvarende. Han forandrer ikke sin posisjon.’’ 251
Al-Tarmadi har fortolket uttalelsen ’’han gjør dem kjent med seg selv,’’ nevnt i hadithen om å
se på Allah med ’’Han vil stråle fram for dem.’’ 252
Blant fortolkningene til Salafiene er fortolkningen til Bukhari om ordet ’’Dhak – latter’’ med
at det betyr nåde 253 . Bukhari og Muslim har fortalt at Allahs sendebud (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) har sagt: ’’Allah lo denne natten som følge av
deres handlinger.’’ Dette er en lang hadith som forteller historien til en Ansari som viste
gavmildhet overfor gjesten til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie). Ansari og hans kone sov uten mat for å gjøre sin gjest mett. 254 Bukhari stilte
ikke noe spørsmål om Allahs latter. Han har ikke stilt spørsmål om hvordan Allah ler?
Hamad ibn Zaid har fortolket Allahs nedstigning til jorden som er nevnt i hadithene om at
Han vil vende seg mot sine tjenere. 255
Dahak fortolket ordet ’’åsyn’’ nevnt i uttalelsen til Den Opphøyde ’’Alt vil forgå, unntatt
Hans åsyn,’’ 256 med Allah, paradiset, helvete og tronen, men Ibn Taymiya har vært uenig med
247
Al-Bidaya wa al-Nihaiya, 20/327.
248
Al-Sama wa al-Sifat, side 352, i forbindelse med tolkningen av vers 2 i surat Yunus.
249
Yunus, 2.
250
Sahih ibn Haban, 1/502.
251
Siyar al-Alam al-Anbal, 8/105. Al-Tamhid, ibn Abdul Bir, 7/143.
252
Sunan al-Tarmadi, 4/692. Se også på innledningen til boken, Daf Subhat al-Tasbih Bekuf al-Tansih, skrevet av
ibn Al-Jawzi, med kommentaren til al-Sakaf al-Shafi.
253 Asma wa al-Sifat, skrevet av al-Bahiki, side 470.
254 Fath al-Bari, 7/95. Al-Asma wa al-Sifat, al-Bahiki, side 470.
255 Al-Asma wa al-Sifat, al-Bahiki, side 456.
60

ham. Ibn Taymiya har valgt å fortolke ordet ’’åsyn’’ med Allahs ende. Det vil si: Betydningen
er at alt vil forsvinne, unntatt den som ønsker å nå Allahs retning eller side. Ibn Taymiya har
sagt:
’’Slik har flertallet av forgjengerne sagt at det skulle være.’’ 257
Bahiki har fortalt i forbindelse med Allahs ord 258 ’’For Allah tilhører Østen og vesten. Hvor
enn dere vender dere, er Allahs åsyn.’’ 259 ’’Musani fortalte at Al-Shafi (måtte Allah være
tilfreds med ham) har sagt om dette verset: ’’Det betyr – men Allah vet best – vend deres
ansikt imot det stedet Allah har vendt dere imot.’’ Abu Abdullah al-Hafiz og Abu Bakr al-
Qadi har fortalt at Mujahid har sagt i forbindelse med Allahs ord 260 ’’Hvor enn dere vender
deres åsyn, så er Allahs åsyn,’’ ’’det betyr at dere skal vende dere imot bønnretningen til
Allah. Uansett om dere er i Øst eller i Vest så skal dere vende dere imot den.’’
Det som er blitt sagt om Hadithens folk
Muslimske teologer har kritisert Ahlul al-Hadith ’’Salafia.’’ Vi vet at de ikke er kritiserte for
sin menneskelige natur, men de er kritisert for sine tanker som de har notert ned.
1. Dahabi har sagt: ’’De fleste hadithens folk forstår ikke. De har ikke gjort alvorlig
forsøk på å forstå hadith engang og de har ikke brydd seg så særlig om religionen.
Sufyan al-Thawri er unnskyldt for å ha sagt ’’Hvis hadithen innholdt godhet ville den
ha forsvunnet akkurat som godheten forsvant.’’ Han har rett, jeg sveger ved Allah.
Hvilken godhet er det ved en hadith som dens sanne fortellerrekke er blandet med
dens falske. Du undersøker ikke noe om den, du gransker ikke de som har overført den
til deg og du kan ikke tilbe Allah igjennom den. La oss allikevel være sånn, så vi blir
til latter for de som har forstand, de ser på oss og sier at disse er Ahlul al-Hadith,
hadithens folk.’’
2. Ibn Al-Jawzi har sagt, under tittelen ’’De uvitende salafistene’’ ’’Jeg er forundret av
en del folk som påstår å ha kunnskap. De ønsker å tolke hadithenes ord direkte, uten
overført betydning. Hvis de hadde forstått hadithene slik de hadde blitt fortalt, så
hadde de vært i sikkerhet…
Men de er et folk som har manglende kunnskap. Derfor mente de at å tro på ord med overført
betydning vil gjøre ordene ugyldige. Hvis de hadde forstått hvor bredt et språk var så hadde
de aldri antatt dette.’’
256
Al-Qisas, 88.
257
Majmoat Fatwa ibn Taymiya – samlingen av Fatwaene til Ibn Taymiya – 2/428.
258
Al-Bakara, vers 115.
259
Al-Asma wa al-Sifat, side 309.
260
Se på Bayan Zugl al-Ilm, side 6, side 9 og side 11.
61

Han sa også: ’’Jeg forundres av en mann fra Andalus ved navnet Ibn Abdul Bir, som har
skrevet boken Tamhid. Han har nevnt hadithene om nedstigningen fra himmelen til jorden og
sagt: ’’Dette betyr at Allah er på sin trone, for hvis det ikke hadde vært slik, så hadde det vært
betydningløst at han sa at han ville stige ned.’’ Dette er ordene til den uvitende om Allah 261 ,
og han som har sagt dette har benyttet hans kunnskap om nedstigningen til kroppene for å
utvide dette til å gjelde egenskapene til Allah. Hva har disse egentlig med skribentene til
hadith? De har sagt det verste fortolkerne kunne finne på å si, og deretter har de kritisert Ahlul
Kelam’’ 262
Han sa også: ’’Hvis det ikke hadde vært slik at jeg mislikte å nevne folk på negativ måte, så
hadde jeg nevnt biografiene til deres store teologer og hva slags feil de har gjort, som man kan
ta lærepenge fra, men alt dette er ikke skjult for den forskende om dem.’’ 263
Wasir Yamani har sagt i boken Rawdat al-Basim om Hadithens folk følgende: ’’De blir kalt
for Hasawiya, fordi de fyller sine bøker med hadither som Allahs sendebud ikke har sagt, det
vil si de tar inn ting i hadither, som ikke tilhører hadither.’’
Shubya har sagt: ’’Hver gang i fortiden jeg så en mann blant hadithens folk komme til meg,
ble jeg kjempe glad, men i dag er ingenting hatefullt for meg enn å se en av dem.’’
Han pleide å si: ’’Disse ordene sier dere (salafier) for å drive bort folk fra Allahs omtale og
fra bønnen. Når vil dere slutte å uttale slike ord?’’
Han har sagt til hadithens folk følgende: ’’Gå bort fra meg, for å sitte med jøder og kristne er
mye mer verdt for meg enn å sitte med dere. Dere driver folk bort fra bønnen og Allahs
omtale.’’
Amr ibn al-Harith har sagt: ’’Jeg har ikke sett en kunnskap bedre enn hadith, men jeg har ikke
sett et folk mer tåpelig enn hadithens folk.’’
Sufyan så på hadithens folk og sa: ’’Dere har gjort mennesker sorgfulle. Hvis Omar ibn al-
Khattab levde på deres og vår tid ville han ha slått dere smertefullt.’’
Mudair al-Dabi har sagt: ’’Jeg sverger ved Allah at jeg frykter mer den falske læren til
hadithens folk enn jeg frykter den falske læren til de ugudelige.’’
Sufiyan al-Thawri har sagt: ’’Jeg har snakket om disse menneskene i seksti år. Jeg ønsker at
jeg hadde kommet ut av denne diskusjon med gode resultater, uten at jeg måtte si noe og uten
at jeg måtte bli motsagt.’’
Muhammed ibn Salam har sagt: ’’Yahya ibn Said al-Katan har fortalt: ’’Poetene er mer
kunnskapsrike enn hadithens folk, for de som forteller hadith, forteller det fabrikkerte, mens
de som forteller dikt, forteller det fabrikkerte, kritiserer det og sier at dette er fabrikkert.’’ 264
261 Saed al-Katir – jakten på tanken – side 83-84.
262 Den tidligere kilden, se på side 167 og side 168.
263 Al-Jama al-Akalk al-Rawi wa Adab al-Same, al-Katib al-Bagdad, med regieringen til doctor Mahmoud al-
Tahan, 2/217. Det finnes også annen viktig informasjon i denne boken, så se på den.
264 Adwa ala al-Sunnah al-Muhammadiya, sitert fra Jami Bayan al-Ilm, kp 2. Dail al-Amali, ibn Ali al-Kal, side 105.
62

Fudayl ibn Ayas pleide å sette sin hånd på sitt bryst og bevege sine hender da han så
hadithens folk kom, og han sa: ’’Jeg søker tilflukt fra dere hos Allah.’’ 265
3. Al-Mazani – lingvistikken – ble spurt om egenskapene til kunnskapens folk og han
svarte: ’’Ashabul Quran tar feil og har dårlige argumenter.
Ahlul Hadith har fylt sine bøker med forfalskede hadither og idioti…’’ 266
Det som ble sagt om Ibn Taymiya
Her vil jeg vise til et par uttalelser om Ahlul hadith. Den som virkelig grunnla Salafisme var
Ibn Taymiya. Teologene på hans tid og de som kom etter ham overså ham. Noen av dem
ansett ham for å være vantro. Det skyldtes ikke noe annet enn hans tanker, som han kalte folk
til. De som kritiserte ibn Taymiya kritiserte også hans Salafi tilhengere, fordi de bærer hans
tanker etter ham.
Her har dere noen uttalelser om ham.
Taki al-Din al-Himzi sa om al-Hafiz ibn Rajb al-Hanbali: ’’Sheikh Zain al-Din ibn Rajb al-
Hanbali var av de som ansett ibn Taymiya som vantro og han motbeviste hans argumenter.
Han pleide å skrike i noen forsamlinger: ’’Al-Sebki er unnskyldt for å ha kalt Ibn Taymiya for
vantro.’’ 267
Rettvitenskapsmannen Ibn Hajr – en av de kjente Shafi teologene – har sagt: ’’Ikke lytt til det
som står i bøkene til Ibn Taymiya og i boken til hans student ibn Qaim al-Jawzi eller andre av
deres likesinnende – som har ansett sin lyst for å være sin Gud og Allah har villedet ham etter
at kunnskap er blitt ham tildelt. Allah har forselget hans hørsel, hans hjerte og han har plassert
en barriere på hans øyne, så hvem kan lede ham andre enn Allah – og hvordan kunne disse
gudsbenekterne trenge igjennom grensene, overskride det som er blitt nedtegnet og komme
igjennom gjerdet til Sharalovgivningen og sannheten, og deretter tro at de er ledet av sin
Herre, mens de ikke er det. Nei, de følger den verste villfarelsen, de har de styggeste
egenskapene, de er bedragere og tapere, de gjengir klar løgn og svindel. Måtte Allah svekke
deres tilhengere og rense jorden fra deres likesinnede.’’ 268
Han sa også: ’’Ibn Taymiya er en tjener som Allah har mislykket, villedet, forblindet,
forstummet og ydmyket. Dette er blitt erklært av imamene som har belyset hans dårlige
tilstand og hans løgnaktige påstander. Den som ønsker mer informasjon får se på uttalelsen til
Imam al-Mujtahid, som folk er enige om hans lederskap, hans posisjon og hans opphøyde
stilling i Ijtihad, Abu al-Hassan al-Sebki. Han får også se på det som er blitt sagt av hans sønn
265
Al-Jami Akalk al-Rawi, 2/217.
266
Majma al-Adab, 7/123.
267
Daf Shubah min Shubah, skrevet av Hesni, side 123.
268
Al-Fatwa al-Haditha, side 203.
63

Taj, Sheikh Al-Hamed ibn Jamah, deres samtidige og andre blant Shafiya, Malikya og
Hanafiya.’’ 269
Mujtahid Taki al-Din al-Sebki har sagt: ’’Ibn Taymiya forfalsket læren om røttene til
religionen, han forandret på søylene, grenene og lovene til Islam. Han var en rev i foreklær.
Foran mennesker latet han som om han fulgte boken og sunnah. Han spilte som om han ledet
til sannheten og paradiset. Sannheten er at han fant på vranglære, avvek fra muslimenes felles
enighet, var i strid med Ijma og sa ting, som betydde at Allah måtte ha en kropp.
Ifølge Ibn Tayimiya kunne Allah mangle en kroppsdel og være påvirket av hendelsene som
skjedde.
Han oppfattet det slik at Koranen var skapt, den fantes ikke før. Allah snakket om den etter at
den tidligere ikke var der. Ifølge ibn Taymiya kan Allah snakke, være stille, prate og det skjer
med ham det samme som skjer med skapningene.
Ibn Taymiya gikk langt over grensen. Han mente at verden var evigvarende og at skapningene
ikke hadde en begynnelse. Han fortalte om skapelser som ikke hadde noe begynnelse. Derfor
mente han at de evigvarende egenskapene er de nye og den nye skapningen er den
evigvarende. Ingen har tidligere innført noe lignende i en lovskole eller i en sekt. Dette er ikke
blitt akseptert av sytti tre retningene som Ummah er blitt splittet til. Jeg har ikke funnet en
bekreftelse for Ibn Taymiyas lære blant en nasjon. Selv om alt dette er en klar vranglære så er
det lite i forholdet til det han (ibn Taymiya) har forfalsket i forbindelse med tolkningen av
religionens grener.’’ 270
3.Sheikhul Islam Al-Dahabi – disppelen til Ibn Taymiya – har sagt: ’’I sin epistel ’’Zugl al-
Ilm – som han skrev til Ibn Taymiya: ’’Ingen kan nå Ibn Taymiyas posisjon, selv om man
hadde god forståelse om religionens røtter, kunnskap om logikk, visdom og filosofi. Du kan
heller ikke nå hans posisjon, selv om du var kunnskapsrik, fulgte kun boken og sunnah,
handlet i samsvar med forgjengernes biografi og forfrisket dine kunnskaper med hadither.
Nei, jeg sverger ved Allah, du vil aldri komme nær Ibn Taymiyas posisjon. Du ser allikevel
hva som skjedde med ham. Han ble påført nederlag, han ble forlatt, hans posisjon ble oversett,
han ble ansett for å være vantro og holdt for å være løgner. Noen ganger ble det stilt falske
anklager mot ham og noen ganger ble han anklaget for noe han virkelig har sagt. Før han ble
en reformist, ble han oppfattet som et strålende lys, med ansiktstrekkene til forgjengerne, og
så ble han formørket sol.’’ 271
I Damaskus ble det ropt følgende om Ibn Taymiya: ’’Den som tror på det samme som Ibn
Taymiya, hans blod er tillatt å utøse og hans penger er tillatt å ta.’’ 272
269
Se på tidligere kilde, side 114.
270
Al-Durra al-Mudia fi al-Rad ala ibn Taymiya, side 1-2.
271
Dahabi har også andre ord som han roser med Ibn Taymiya, men denne epistelen ’’Bayan Zugl al-Ilm’’ ble
skrevet av ham i senere tid.
272
Al-Durrer al-Kamnia, ibn Hajr al-Askalani, 1/147. Mirat al-Jinan, al-Jafi, 2/242.
64

Ibn Taymiya holdt vantro dommerne til de fire lovskolene i Egypt, da han forbød å besøke
graven til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Shamittene ga
ut Fatwa mot ham. Al-Burhan ibn Al-Farkah al-Faziri skrev førti setninger med mange ting og
konkluderte til sist med at Ibn Taymiya er en vantro. Shiahab ibn Jabhl var enig med ham.
Maliki underskrev også med ham. Så ble fatwaen vist for den øverste dommeren til Shafittene
i Egypt, al-Badr ibn Jamah. Han skrev på bakgrunn av denne fatwaen: ’’Priset være Allah, det
som er blitt vist for meg innholder indirekte et svar på hans påstand som sier at det er
vranglære å besøke gravene til profetene og de rettferdige. Alt det andre han hadde nevnt om
at det er forbudt å dra på reise for å besøke profetene, det er falskhet og det er forkastelig av
ham å si det. En gruppe av teologene har gjengitt at å besøke profetens grav er utmerkende og
det er en sunnah alle er blitt samlet om. Denne Mufti – kalt ibn Taymiya – må holde seg unna
slike falske fatwaer, som ikke er i samsvar med det imamene og teologene er blitt enige om.
Han må forbys å utstede merkelige fatwaer. Han må bli fengslet, hvis han ikke holdt opp med
å gjøre dette og hans sak bør offentliggjøres, slik at mennesker kan være på vakt fra ham.’’
Det samme er blitt skrevet av Ibrahim ibn Sadullah ibn Jamah al-Shafi.
Muhammed ibn al-Jariri al-Ansari al-Hanafi har sagt om Ibn Taymiya: ’’Ibn Taymiya må bli
fengslet.’’
Muhammed ibn Abi Bakr al-Maliki har sagt: ’’Han skal straffes hardt for at denne vranglæren
han har funnet på skal bli tilbakevist, akkurat som det skjedde med andre vranglærer.’’
Det samme er blitt sagt av Ahmad ibn Omar al-Mukdesi al-Hanbali 273
Hafiz Salih al-Din al-Aeli har sagt: ’’Ibn Taymiya var uenig med mennesker om røttene og
grenene til religionen. Dette er blitt nevnt tidligere. Når det gjelder hans påstander om røttene
til religionen… så har han hevdet at verden er evigvarende, den er eksisterende og skapt med
Allah alltid… Han påstår også at Allah er legemliggjort, han har en bestemt side og han kan
overføres fra et sted til et annet. Alt dette er forkastelige påstander…
Jeg ber Allah ikke bare om tilgivelse for disse ordene, men fra selve denne troen også.’’ 274
Ibn Taymiya er blitt kritisert og motbevist av reformisten ibn Dakik al-Id og Jafi i ’’Mirat al-
Jinan’’. Han er blitt kritisert av Mullah Ali al-Qari i boken Sharh al-Safa wa al-Shiahb al-
Kafaj. Han er også blitt kritisert av Muhammed al-Sarkani al-Maliki, al-Manowi al-Shafi, ibn
Hajr al-Askalani i boken Fath, al-Hafiz Zainul al-Din al-Iraki, Waliul din al-Iraki og av
mange andre.’’ 275
Salafienes ekstermisme
273
Se på boken al-Ghadir, skrevet av al-Amini, 5/87, sitert fra Takmilat al-Saif al-Sakil, Muhammed Zahid al-
Kawthari, side 155.
274
Al-Tanbih wa al-Rad, al-Sakaf, fra boken Dakair al-Qasr fi Tarajim Nubala al-Asr, al-Hafiz ibn Tulun al-Hanafi,
32-33, og dette er også blitt gjengitt av al-Sakaf i boken al-Tawfik al-Rabani.
275
Se på deres uttalelser i boken Tanibh wa al-Rad al-Mutakad Kidm al-Alam wa al-Had – advarsel og svar på
den som tror på evigvarigheten til verden og grensen, side 14-23.
65

I Sharh Abdul Aziz al-Bukhari om Usul al-Bazodi står det: ’’En av hadithens folk ble spurt
om to barn, som drakk fra melken til samme dyr, blir det forbudt for dem å gifte seg, fordi de
ble ammet av samme dyr?’’ Han svarte: ’’Ja, det er også bevist ut fra ordene til Profeten:
’’Det er forbudt for to barn i fremtiden å inngå ekteskap, hvis de drakk fra samme bryst.’’ 276
Blant de mest ekstreme påstandene til Salafiene er uttalelsen til Ibn Taymiya om
evigvarigheten til verden med skapningene, dvs. at Allah var alltid med skapningene fra
evigvarighetens evigvarigheter og de skapte har ingen begynnelse 277 .
Ibn Taymiya har sagt i sin bok Sharh Hadith Imran ibn Hosein: ’’Hvis det ble antatt at denne
skapelsen var med ham, så betyr dette at denne skapelsen ikke kan benektes verken igjennom
en lovgivning eller igjennom en forstand, for det utgår fra hans fullkommenhet.’’
Kjære muslimske bror! Her ser du klart hva slags tro Ibn Taymiya og Salafiene har.
Se også hvordan Ibn Taymiya kommenterer ibn Hazm. Ibn Hazm sa under kapittelet om at
den som motsetter seg det muslimene er blitt enige om er vantro: ’’Vær forente om at Allah 278
er den ene, alene, uten partnere, han er skaperen til alt annet, han er opphøyd, han er
eksisterende alene, mens det var ingenting med ham.’’
Ibn Taymiya kommenterte dette og sa: ’’Jeg forundres av disse ordene til Ibn Hazm. Hvorfor
skal en person bli vantro, fordi han ikke er enig med muslimene om at Allah eksisterte, mens
ingen andre enn Ham eksisterte?’’
Her ser vi Ibn Taymiya forsvare sin tidligere tro med overbevisning. Derfor ønsker jeg at de
forskende om dette emnet skal følge nøye med på dette.
Når hadithen ’’Allah var, mens det var ingenting før ham,’’ ble nevnt skrev ibn Hajr al-
Askalani: ’’Dette er det mest klare svaret på de som hevder at skapningene ikke har en
begynnelse, og denne troen om at skapningene ikke har en begynnelse er det verste som er
blitt tilskrevet Ibn Taymiya.’’ 279
Ibn Hazm har fortalt at muslimene er blitt enige om at den som sier at Allah var og det var
noe med ham, denne personen er vantro. 280
Al-Qadi al-Ayaz sa: ’’Vi sier også at en person er vantro, hvis han tror at verden er
evigvarende, eller er uforgjengelig, eller tviler på dette, på bakgrunn av sin tilknytning til
visse filosofiske lovskoler eller Dahristers lovskoler.’’ 281 ’’
276
1/17-18.
277
Se på hans uttalelse i boken Sahih al-Mankol al-Sarih al-Muakol, se på kildehenvisningene i boken Minhaj al-
Sunnah, 2/75.
278
Nakd Maratib al-Ijma, side 167.
279
Fath al-Bari, 12/410.
280
Martib al-Ijma, side 167.
281
Al-Shifa, 2/606. Al-Nawawi mente også at en person er vantro, hvis han trodde at verden er evigvarende, slik
det står i boken al-Rawda, 10/64. Se også på tidligere kilde: Al-Tanbih wa al-Rad ala Mutakid Kidm al-Alam wa
al-Had – advarsel og svar til den som tror på evigvarigheten til verden og grensen – skrevet av al-Sakaf al-Shafi.
66

Al-Qadi Abu Yali al-Hanbali har sagt i sin bok al-Mutamid ’’Skapelsen hadde en begynnelse,
i strid med gudsbenekternes oppfatninger.’’ 282
Dette er troen til Salafiene: Skapningene var eksisterende med Allah, de er evigvarende.
Men er denne troen akspetabel ifølge Islam? Hvordan kan en muslim akseptere at skapelsen
ikke hadde en begynnelse?
Dette er en stor forsømmelse av Allahs rett. Dette er nok for forstandens folk til å stille
spørsmålstegn ved denne lovskolen. Til sist vil ethvert menneske stilles til ansvar for sin tro.
Ibn Taymiya sa: ’’Hvis Allah ville, så kunne Han ha vært i stabil tilstand, mens han satt på en
maur, igjennom sin evne og igjennom sin uutgrunnelige guddommelighet, så hvorfor kan Han
da ikke være i samme tilstand på sin mektige trone?’’ 283
Ibn Taymiya sa: ’’Allah, Den Opphøyde, sitter på tronen, mens han har forlatt en tom plass i
den, et tomt mellomrom, for å gi plass til Allahs sendebud for å sitte med ham.’’
Denne uttalelsen er nevnt av Ibn Al-Qaim i Badai al-Fawaid. Den sistenevnte fortalte at dette
er en akseptabel uttalelse, ifølge salafiene. 284 Kilal al-Hanbali har sagt om denne troen: ’’Den
som tilbakeviser denne troen har forsøkt å tilbakevise Allah.’’ 285
Jeg er forundret, hvordan kan en muslim tro på dette her?
Denne troen fremstiller det slik at Allah sitter på en trone, selv om Allah er skaperen til
tronen 286 . Den fremstiller Allah som begrenset, han omfattes av en trone, er omgitt av et sted
og Allah er skaperen til stedet. Den fremstiller Allah som sittende som et menneske, slik det
klart fremgår av uttalelsen til Ibn Taymiya ’’Og han forlater et tomt rom i tronen, så Allahs
sendebud kan sitte ved siden av Ham.’’
Salafiene tror at Allah har en ende, som det tidligere er diskutert i forbindelse med temaet om
uenighetene mellom salafiene. Det er fortalt av hadith-formidleren Ali al-Qari Ummahs felles
enighet om vantroen til enhver som tror at Allah, Den Opphøyde, har en bestemt ende. 287
I boken Ithaf al-Kainat skriver Mahmoud Katab al-Sebki: ’’Imam al-Iraki har erklært
vantroen til den som tror på bestemt ende for Allah. Dette er den samme troen til Abu
Hanifah, Malik, al-Shafi, Abu al-Hassan al-Ashari og Al-Bakalani.’’ 288
Salafiene mener at Allah har en grense. Abu Said al-Dairmi har sagt: ’’Allah, Den Opphøyde,
har en grense, ingen kjenner til den, bortsett fra Ham, og ingen har rett til å forestille seg for
hans grense noe bestemmelsesmål, men en må tro på grensen og mene at kunnskap om dette
282
Se på boken Al-Tanbih wa al-Rad.
283
Al-Tasis, 1/568.
284
4/39-40.
285
Se på boken Nakd Kitab Manhaj al-Ashaira fi al-Akidah, al-Sakaf al-Shafi, side 26.
286
Med mindre vi tror som Ibn Taymiya at tronen var med Allah for evig – Vi søker tilflukt hos Allah fra en slik
tro.
287
Se på Tanibh wa al-Rad, gjengitt fra boken Sharh al-Mishkat, 2/137.
288 Se på tidligere kilde, side 17.
67

eror hos Allah. For plassen Allah er i, er det også en grense… Alt dette og lignende er
beviser på at Allah har grense, og den som ikke godtar dette, er vantro, ifølge Allahs
åpenbaring. Han har forkastet Allahs tegn.’’ 289
En Salafi har forfattet en bok hvor han forsøker å bevise at Allah har en grense og at Han
sitter på sin trone. 290
De som har nektet for troen på en grense for Allah er Abu Hanifah, al-Shafi, Sharh al-
Tahawiya, Al-Bahiki, Ibn Hajr, Ibn Dekik al-Id, al-Hafiz Al-Alai og ibn Haban. 291
Salafiene har sagt: ’’Allah har hender, bein, ansikt, øyner, fem fingre, Han ler og kommer på
dommedagen, mens de troende ikke kjenner ham. Beviset for dette er at Allah har nevnt disse
beskrivelsene og Hans sendebud har bekreftet dem. Eksempler på dette er at Allah sa til Iblis
’’Hva forhindret deg fra å bøye deg ned for det jeg har skapt med min hånd?’’ 292 Her beviser
Allah at Han har en hånd. Et annet eksempel er Den opphøydes ord ’’Alt vil forgå, unntatt
Hans åsyn.’’ 293 På bakgrunn av dette verset mente de at Allah har et ansikt. Den samme
argumentasjonsmetoden har de fulgt om de andre beskrivelsene også. Salafiene forstår disse
ordene uten overført betydning. De tror ikke at det finnes metaforiske uttrykk i Koranen!
Hvis vi skal se på Salafismens oppfatning ’’hele Koranen er virkelighet,’’ vil vi finne den i
strid med den logiske oppfatningen, i tillegg til å være selvmotsigende. For å mene at Allah
har disse beskrivelsene krever at Han har en kropp, han har ansikt, hender og bein… Dette er
forkastelig, for enhver med kropp er en skapning og den som har kropp, trenger å bli skapt av
noen. Som jeg tidligere har sagt, oppfatningen til disse personene som tolker dirkete ordene
og uttrykkene, ser bort ifra metaforiske uttrykk, denne oppfatningen er ugyldig. Hvis vi velger
å følge denne oppfatningen om uttrykkene og utledningene av visse vers i Koranen vil vi
finne denne oppfatningen forkastelig. La oss se på et eksempel. Allah sa: ’’Alt vil forgå,
unntatt Hans åsyn.’’ 294 Hvis vi skal følge deres oppfatning vil meningen med verset være at
alle Allahs kroppsdeler, som hender, bein og øyner, vil forsvinne og ingenting vil være igjen,
bortsett fra Hans hedrelige åsyn. Vi ber Allah om tilgivelse for en slik idiotisk oppfatning.
Hvis vi tar et annet eksempel, f. eks ordene til Allah i Koranen: ’’Ingen falskhet kommer
mellom dens hender (fra dens forside) og heller ikke fra dens bakside.’’ 295 Hvis vi ser bort ifra
overført betydning, så vil dette verset bety at Koranen har hender. Hvis vi fikk lov til å se på
hendene til Koranen og fingrene til Koranen, så vil vi tro på det Salafiene sier.
Et annet eksempel, min muslimske bror, er Allahs ord ’’Senk for dem vingen til ydmykelse,
dette er av tegnene på nåde.’’ 296
289 Se på tidligere kilde, sitert fra Mawafkat al-Sarih al-Muakul, Hamish al-Manhaj, 2/29.
290
Se på tidligere kilde.
291
Se på tidligere kilde, side 32.
292
Surat Sad, 75.
293
Al-Qisas, vers 88.
294
Al-Qisas, 88.
295
Fusulet, 42.
296
Al-Isra, 24.
68

La oss spørre Salafiene, har ydmykelsen vinger?
Hvis ydmykelsen har vinger – og det er slik vi må oppfatte det hvis vi følger deres syn – så
hadde jeg ønsket at de kunne gi oss fjærene til denne vingen! 297
Kanskje det kan være enkelt å tolke uten tro på metaforiske uttrykk så lenge det ikke dreide
seg om skjebnen til Allahs skapninger.
Men allikevel er ikke tilfellet slik. Allah har sagt: ’’Den som er i denne verden blind, vil være
blind i det neste livet og enda mer villfarende.’’ 298 På bakgrunn av oppfatningen om den reele
betydningen av uttrykkene i Koranen så kan vi konkludere med at verset betyr: Den som er
blind i denne verden vil være blind i det neste livet, selv om verset i virkeligheten snakker om
blind innsikt, ikke blindhet i forholdet til syn. Derfor ser vi at Koranen forkaster en slik
oppfatning om seg selv.
Vi er blitt fortalt av en salafi professor som lærer om den Salafiske troen om at det er en
oppfatning som sier at de reelle betydningene gjelder kun i versene om de guddommelige
beskrivelsene. Dette er i strid med oppfatningen til Salafiene om at Koranen er en
guddommelig beskrivelse. Derfor kan ikke Koranen bli fortolket i sin helhet.
Salafiene sier: ’’Allah kan i himmelen sess 299 akkurat som månen kan sess.’’ Selv om Allah 300
har benektet slike ting for seg selv ved å si: ’’Intet øye kan nå ham.’’ 301 Allah sa også talende
til Moses da den sistenevnte ønsket å se ham: ’’Du vil ikke se meg.’’ 302 Benektelsesordet
brukt i verset er Lan, som betyr nei for alltid, aldri noensinne.
Et blikk på skjebnen til Israels barn som ønsket å se Allah er nok for oss til å forkaste denne
troen til Salafiene. Allah fortalte om det Bani Israel sa: ’’Dere sa ’’Moses, vi vil ikke tro på
deg før vi ser Allah ansikt til ansikt,’’ og av denne grunnen stormet tordenen dere, mens dere
stirret.’’
Hvis det å se Allah var mulig, hadde Allah ikke straffet dem. Han hadde lovet dem å se ham
på dommedagen eller i samme øyeblikk, så de ikke har noe unnskyldning lenger, men de
krevde det umulige og ønsket å overskride grensene. Derfor straffet Allah dem. Ellers
hvordan kunne Allah straffe dem for et lovlig krav, som han har bevist for seg selv i Koranen,
ifølge salafienes påstand? 303
297
Dette er notert ned på bakgrunn av det som har skjedd med Abu Tamam.
298
Al-Isra, vers 72.
299
Jeg ønsker gjerne å påpeke noe her. Vi hadde en Salafi læremester som beviste Allahs eksistens i himmelen
igjennom et bevis: Vi rekker opp våre hender imot himmelen når vi ber, og en annen gang kritiserte en av våre
Ashaira læremestere denne troen, han sa: Profeten sa : ’’Nærmest står en tjener til sin Herre når han bøyer seg
ned.’’ Ifølge deres uttalelse vil dette bety at en ikke er oppe, men nede.
300
Al-Anam, vers 103.
301
Al-Araf, 143.
302
Al-Bakara, vers 55.
303
Salafiene mener at Allah er mulig, fordi Allah har sagt ’’Ansiktene på denne dagen er glade, de ser på sin
Herre,’’ surat al-Qiyama, vers 22-23, men dette verset beviser ikke det de har sluttet seg til og ordet ’’Nadira,’’
har mange forskjellige betydninger, og det kan bety å se på Herrens nåde. Det som bekrefter dette er Allahs
ord etter dette verset ’’Og på den dag finnes ansikter som er formørkede, så man kunne tro at noe skrekkelig er
69

Imam al-Sadik (fvmh) sa i Ihtjaj: ’’Synet kan ikke omfatte de skapte, så lenge det ikke er noe
forbindelse mellom øyet og det som blir sett, men det er umulig å ha forbindelse til Ham,
hevet og opphøyet er Ham.’’ For å kunne se noe må bildet eller formen gjenspeiles i øyet,
men Allah har ingen form eller bilde. 304
Salafiene har sagt: ’’Allah kommer ned fra himmelen til verden hver natt.’’ Al-Bukhari har
gjengitt Abu Huraira fortelle at Allahs sendebud har sagt: ’’Vår Herre, Velsignelsesrik og
Opphøyd er Ham, kommer ned hver natt til verdens himmel, til tredjeparten av natten går
forbi, og Han sier ’’Den som ber, vil jeg bønnhøre.’’ 305
Denne hadithen kan ikke stemme. Jordens rundeform forhindrer at nattens timer er de samme
over jordens forskjellige deler. Nei, de er etterfølgende, arrangert rundt sirkelen, for i den
tiden vi opplever at tredjeparten av natten forsvant, så er det i et annet sted på jorden
begynnelsen på natten, i et annet sted er det halvparten som har gått forbi, og i en annen del
har ikke natten ennå kommet. Vi vet også at Allah ikke er Herren over Mekka og Medina
alene så han skal komme på tredjeparten av natten der, men Han er Herren over hele verden.
Han har tjenere i forskjellige deler av jorden. De har andre tider enn de tidene i Medina.
Derfor har de en annerledes tid for tredjeparten av natten. Dette betyr at Allah må være i
verdens himmel, aldri forlate den, for hver time som går på jorden er i forholdet til ham
tredjeparten av natten. Så hva er da meningen med å si i hadithen ’’Han kommer ned hver
natt’’?
Ibn Taymiya stod en gang i den umayyadske moskeen i Damaskus på fredag. Han sa under
sin tale: ’’Allah kommer ned til verdens himmel akkurat som jeg nå kommer ned,’’ og så steg
han ned fra sin talestole en trapp… Rettvitenskapsmannen Al-Maliki ibn al-Zahra protesterte
imot ham, forkastet det Ibn Taymiya sa og slo ham. På bakgrunn av denne uttalelsen ble Ibn
Taymiya fengslet. 306
Salafiene mener at Allah skapte handlingene til tjenerne. Dette tror de på, på bakgrunn av det
som står i Bukharis Sahih om Allahs profeter – vi søker tilflukt hos Allah fra en slik tro. Al-
Bukhari har nevnt i sin Sahih: ’’Adam og Moses var på Hajj. Moses sa til Adam: ’’Adam, du
er vår far. Du har gjort oss mislykkelige og du har drevet oss ut av paradiset.’’ Adam sa til
ham: ’’Moses, Allah har utvalgt deg med og planlagt det beste for deg. Hvorfor kritiserer du
meg for noe Allah har forutbestemt for meg før han skapte meg på førti år?’’ Deretter gjorde
Adam og Moses tre pilegrimsritualer.’’ 307
over dem….’’ Allah gir oss to eksempler: De troende venter på Allahs nåde, og de vantro venter på straffen. For
å se mer om denne saken, se på boken ’’Et ord om det å se Allah,’’ skrevet av Sharf al-Din,
rettvitenskapsmannen til de uimotståelige bevisene imot troen om å se Allah.
304 Se på boken al-Asma wa al-Sifat, al-Bahiki, 2/15, med redigeringen til Imad al-Din Ahmad Haidar.
305 Sahih Bukhari, kitab al-Dawat, kapittelet som omhandler dua i løpet av halvparten av natten.
306 Ibn Batatuah har nevnt dette i sin bok Rahla, 1/57, da han snakket om dommerne i Damaskus. Professoren
Saib Abdul-Hamid har nevnt dette i sin bok Ibn Taymiya, side 118, denne uttalelsen til Ibn Taymiya kan også bli
funnet i al-Durrar al-Kaminah, skrevet av Ibn Hajr al-Askalani, 1/154.
307 Sahih Bukhari Kitab al-Qadr, kapittel om diskusjonen mellom Adam og Moses.
70

Den som ser nøye på denne hadithen legger merke til menneskets skjebne, se på ordene
’’Kritiserer du meg for noe Allah har forutbestemt for meg,’’ du finner at ting er bestemt med
tvang.
Jeg hadde ønsket at Ahlul Sunnah kunne forklare meg: Hvordan kan Allah skape handlingene
og deretter straffe menneskene for dem? Er ikke dette ren urettferdighet? ’’Men Din Herre er
ikke urettferdig imot noen.’’
Vi mener at Allahs profeter er uskyldige fra en slik tro og de kjente best til Allah. Vi mener at
den talende med Allah, Moses, er uskyldig fra denne beskyldningen og denne anklagen om at
han har sagt ’’Du er vår far og du har gjort oss mislykket.’’ Hvor møtte Moses og Adam
hverandre, og når var dette?
Dette er en generell fremstilling av sunnimuslimenes tro om Allah. Den passer ikke med
Islam. Nei, den er til skade for den store islamske tankegangen.
Hvordan ser salafiene på profetene?
Når det gjelder deres tro på profetene, så er den også forundrelig og merkelig, selv om den er
nevnt i Sihah bøkene 308
308
Se på bøkene Sahih Bukhari og Sahih Muslim. De er ansett for å være den neste hovedkilden til
sunnimuslimenes tro etter Koranen.
De ser på alt det som er i den som sahih. Sannheten er at hvis en muslim valgte å holde seg unna det historien
har bestemt, vil en ha funnet ut at det er hadither i disse to bøkene som er på lang avstand fra Islam. Al-Dahabi
har sagt om noen av hadithene til Bukhari: ’’Hvis det ikke hadde vært for Sahih bokens høyaktelse, så ville jeg
ha sagt at den er fabrikkert.’’ In Hazm har ment at noen av hadithene i denne boken er fabrikkerte løgner, se på
boken Tahsib al-Tahsib, 8/146.
De tidligere ordene til Al-Dahabh beviser at han er overbevist om at i Sahih Bukhari finnes fabrikkerte hadither,
men høyaktelsen til Sahih boken forhindret ham fra å dømme den som fabrikkert, selv om en vurdering eller en
dom ikke skal felles på bakgrunn av posisjonen til en ting eller på bakgrunn av denne tingens høyaktelse. Jamal
al-Din al-Hanafi har sagt: ’’Den som ser på boken til Bukhari vil bli gudsbenekter.’’ Se på Shadrat al-Dahab.
Al-Hafiz har kritisert hadithene i Sahih Bukhari, har ansett åtti av hadith-formidlerne i Sahih Bukhari for å være
upålitelige. Kan en tro at det som finnes i de to Sahihbøkene er Sahih? Bukhari og Moslim er ikke feilfrie.
Derfor kan det hende at de tok feil. Det er også slik at Sunnah Nabawiya er feilfri, mens de to Shaykene –
Bukhari og Muslim – ikke er feilfrie. Den ikke-feilfrie har ikke omfattende kunnskap om den feilfrie og den
manglende kan ikke dømme den fullkomne.
Enhver som tviler på Sahih bøkene er ifølge sunniene en innovatør, en vantro. Dette er en stor feil.
Det synes som om Bukhari og Moslim er sunnah til Profeten, men det er slik at de to shaykene – Bukhari og
Moslim – er noe og Profetens sunnah er noe annet. Den som tviler på sunnah til Profeten er en kafir, men den
som sier at Bukhari har tatt feil i sin dom om en bestemt hadith, hvorfor skal han bli ansett for å være vantro?
Denne uttalelsen om tvil på Bukharis sahih ser på Bukhari som syndebukken og ikke sunnah til Profeten.
Enhver muslim som ønsker å lære om sunnah til Profeten og følge den, hvem skal han ta sunnah til profeten
fra? Har Allah eller Hans sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) beordret oss å
følge Sahih bøkene og holde oss til dem? Det finnes ikke noe bevis på dette. Profeten beordret oss om å følge
Sahih, ja, men han sa ikke ’’Ta min sunnah fra de to sahih bøkene.’’ Så vi skal følge de to sahih bøkene. Vi må ta
informasjon om sunnah fra det stedet Allah og Hans sendebud beordret oss å ta den fra, vi er ikke beordret om
å ta informasjon om den fra Sahih bøkene eller fra andre Sihah bøker. Det kan heller ikke bli sagt ’’Allah og
Hans sendebud har forklart oss fra hvor vi skal ta informasjon om sunnah fra,’’ for det er en anklage mot Allah
og Hans sendebud om å ha splittet Ummah og gjort Ummah uenige. Sunnah har selv forklart det stedet vi skal
71

Følg med oss og du vil se tilstanden til Profetene (måtte fred være med dem), ifølge sunniene.
Bukhari har gjengitt fortellerrekken til Abu Huraira på en marfu måte. Den sistenevnte
fortalte at Profeten sa: ’’Sulayman ibn Dawoud (fred være med ham) sa: ’’Jeg skal nå ha
samleie med hundre kvinner denne natten. Hver kvinne skal bli svanger med et guttebarn som
vil kjempe for Allahs sak. Kongen sa til ham: ’’Si ’’Hvis Allah vil, InshAllah.’’ Men
Sulayman sa ikke inshallah og han glemte det. Han hadde omgang med dem, men ingen,
unntatt en kvinne fødte for ham et halvt menneske. Profeten sa: ’’Hvis han hadde sagt
’’inshAllah’’ ville han ikke ha blitt tilbakevist og det vil være mer foretrukket.’’ 309
Å ha samleie med hundre kvinner på en natt er ikke logisk.
Den menneskelige styrken vil bli svekket hvis en mann skal ha samleie med en kvinne i løpet
av en natt, uansett hvor sterk mennesket måtte. Det er ikke lovlig for Allahs Profet Sulayman
(fred være med ham) å se bort ifra å si inshAllah, spesielt etter at kongen hadde gjort ham
oppmerksom på dette. Hvordan kunne han la være å si inshAllah, mens det er han som kalte
til Allah og ledet folk til Ham? De som ser bort ifra å si InshAllah, er de som har ignorert
Allahs makt 310 og vært uvitende om Hans kontroll over alle ting. De vet ikke at det Han
ønsker vil skje og at det Han ikke ønsker ikke vil finne sted. Allahs profeter er hevet over å
være ignoranter som de uvitende.’’ 311
Al-Bukhari har gjengitt at Qatadah sa: ’’Anas ibn Malik fortalte oss: ’’Profeten pleide å ha
samleie med sine kvinner i løpet av en time enten i løpet av natten eller i løpet av dagen. De
var 11 kvinner.’’ Jeg sa til Anas: ’’Hvordan greide han å gjøre dette?’’ Han sa: ’’Vi pleide å si
at han ble gitt styrken til tretti menn.’’
Denne hadithen fremstiller Profeten til Islam, med høye moraltrekk, som en kåt mann, som
ikke har noe å bry seg om annet enn omgang med kvinner dag og natt. Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) er uskyldig fra en slik anklage.
’’Kan vi spørre Anas ibn Malik, den som fortalte dette om hvem som sa til ham dette? Har
Profeten fortalte ham om dette? Er det passende for en av oss å snakke med mennesker om
hvordan vi har samleie med våre kvinner? Eller har hustruene til Profetene fortalt ham om
dette? Er det passende for en muslimsk kvinne å fortelle menn om hvordan hennes ektemann
hadde omgang med henne? Eller har kanskje Anas spionert på Profeten, fulgt med på hvordan
ta vår informasjon fra. Derfor må vi ta sunnah fra riktig sted og følge ordene til Sendebudet (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie), det er mer verdt, selv om hele ummah var uenige om dette. Vi har
ikke noe bevis for å stole på Sahih bøkene, unntatt felles enighet, og felles enighet kan ikke bli akseptert, hvis
dette er i strid med en hellig tekst. Felles enigheten er bare om Sahabah, ifølge hadithens folk, men Sahih
bøkene ble skrevet i det tredje århundre, så hvordan kan det være felles enighet om dem blant muslimene?
309
Sahih Bukhari, Kitab al-Nikah, kapittelet som omhandler mannen som sier han skal ha omgang med sine
kvinner om natten.
310
Se på boken Abu Huraira, skrevet av Sharf al-Din, side 75.
311
Kitab al-Ghusul, kapittelet som handler om den som hadde omgang, så kom tilbake igjen, og den som hadde
omgang med kvinner og gjorde kun en Ghusul (rituell renselse).
72

han oppførte seg i sitt privatliv med sine hustruer og så på ham fra åpningene i dørene? Jeg
ber Allah om tilgivelse for Satans hviskinger.’’ 312
Denne hadithen og dens likesinnede har åpnet døren for fiendene til Islam, blant orientalistene
og de kristne, for å kritisere og å fornærme Profeten til Islam og fremstille ham dårlig med de
andre av Allahs profeter. Ingen kan takkes for dette, bortsett fra Bukhari, som gjenga disse
hadithene. Å anklage hadithen til Bukhari for å være falsk er mye verdt enn å anklage
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) for sånne ting. Dette
fremgår klart for enhver som har respekt for Profeten (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie).
Bukhari har gjengitt Hudayifa som sa: ’’Profeten ankom avfallsstedet til et folk. Han urinerte,
mens han stod. Så ba han om vann, det ble brakt vann for ham og han gjorde abolusjon
(wodu).’’ 313
I en annen hadith blir det fortalt at Hudayifa sa: ’’Jeg og Profeten gikk. Profeten ankom
avfallstedet til et folk. Han stod bak en vegg. Lik dere stod han og urinerte, men jeg gikk vekk
fra ham. Han beordret meg om å komme tilbake. Jeg stod bak ham helt til han ble ferdig.’’ 314
Denne hadithen passer ikke med historien til de mektige, så hvordan skulle den passe med
historien til mesteren av profetene? Den fremstiller Profeten på den aller verste måten. Han
skal ha gått til avfallstedet tilhørende et bestemt folk og urinert der. Kan du, muslimsk bror,
som har respekt for Allahs profet, forestille deg dette?
Jeg utfordrer enhver som tror på hadithen om å gjøre det som ble tilskrevet Profeten (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie)? Aksepterer han dette for seg selv? Hvis
ikke, hvordan kan han akseptere dette for mesteren til skapningene (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie)? Hvordan kan profeten urinere på avfallstedet til et folk? Han
er på lang avstand fra en slik oppførsel. Dette er et angrep på andres rettigheter. Skal vi ikke
ha respekt for andres hus? Spurte Profeten om tillatelse fra de som bodde i huset før han
gjorde det? Og hvordan kan han gjøre det uten å be om tillatelse, mens det er han som
beordret sine følgesvenner å be om tillatelse for å komme inn i et hus av eiermennene til huset
før de kom inn?
Hvordan kunne han urinere foran Hudayifa – Gud forby? Hvem vet, kanskje det kunne gå
forbi mennesker i et hvilket som helst øyeblikk, hvordan ville det ha vært hvis en kvinne fra
dette huset kom ut for å kaste søppel og så profeten? Tenkte ikke Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) på dette? Hva er i veien med dere, hvordan er det
dere dømmer?
Å urinere på veien er i strid med rettferdighet. Det er det Imam al-Sebki har sagt. Han har sagt
i forbindelse med definisjonen av rettferdighet ’’… En egenskap som forhindrer en fra å begå
312 Spør formaningens folk, skrevet av Muhammed al-Tijani, side 60.
313 Fath al-Bari, 1/262.
314 Den tidligere kilden.
73

de store syndene, de små syndene, som å stjele et brødstykke, og som forhindrer fra å gjøre
det mest ydmykende som er tillatt, som f. eks å urinere på veien….’’ 315
I Sahih al-Jami al-Sagir står det ’’Hvis Profeten ønsket å urinere holdt han seg på lang
avstand.’’ 316
Ja, det er riktig. Da Profeten ønsket å urinere, holdt han seg på avstand. Han går ikke ved
siden av et hus og urinerer på avfallstedet til muslimene.
Aisha sa: ’’Allahs sendebud urinerte aldri, mens hans stod, fra siden Furkan ble åpenbart for
ham.’’ 317 I Sahih Jami al-Sagir står det: ’’Hvis Profeten ønsket å urinere, tok han ikke opp sin
kledning, før han nærmet seg jorden.’’ 318
Her ser vi at beskrivelsen til Profeten er slik det sømmer seg. Han tok ikke opp sin kledning,
før han nærmet seg jorden. Det er en mer verdifull beskrivelse av profetens store personlighet.
Allah hadde rett da Han sa ’’Du har høytstående moraltrekk,’’ om profeten 319 .
Det fortelles at ’’Profeten var mer bluferdig enn jomfruen i sin Khider (et spesielt tildekket
sted i huset).’’ 320
Fordi Profeten var mer bluferdig enn jomfruen så er det ulogisk å tro at han urinerte på
avfallsstedet til et folk.
Han var mer bluferdig enn en jomfru, og det som er forundrelig er at avfallsstedet er for å
kaste matrester, så hvordan kan Sendebudet urinere der?
I Sahih Muslim er det fortalt at Aisha har sagt: ’’To menn kom til Allahs sendebud. De
snakket om noe, men jeg vet ikke hvorfor Profeten ble sint. Han forbannet dem og skjelte dem
ut. Da de gikk ut sa jeg: ’’Allahs sendebud, disse to personene har mottatt en godhet som
ingen andre enn dem har mottatt?’’ Han sa: ’’Hvordan har de gjort de?’’ Jeg sa: ’’Du har
forbannet dem og du har skjelt dem ut.’’
Profeten sa: ’’Vet du ikke om min avtale med min Gud?’’ Aisha sa: ’’Ja, du har sagt ’’Jeg er
bare et menneske, hvilken som helst blant muslimene som jeg forbanner eller utskjeller vil det
være for ham en velsignelse og en belønning.’’ 321
Denne hadithen kan umulig stemme. Den fremstiller Profeten som en person som ikke kan
kontrollere sitt humør og bruker følelser istedenfor logikk. Han forbanner den som ikke
315
Jami al-Jawami, 2/148.
316
2/851.
317
Mustadrak al-Hakim, 1/181. Al-Hakim sa: ’’Denne hadithen er sahih, ifølge betingelsene satt av opp de to
shaykene – Bukhari og Muslim – men de to sistenevnte har ikke fortalt den.’’
318
2/852, den er gjengitt av Abu Dawuid i hans sunan fortalt av Anas, Ibn Umar, og den er gjengitt av Tabrani i
al-Awsat, fortalt av Jabir.
319
Surat al-Qalam, vers 4.
320
Sahih Al-Jami al-Sagir, 2/870.
321
Boken al-Bir wa al-Silah wa al-Adab, kapittelet om personen Profeten forbannet og ba imot.
74

fortjener å bli forbannet. Hvordan kan dette være oppførselen til Profeten når Allah sier om
Ham ’’Du har høytstående moraltrekk?’’ 322 Allah vet bedre enn Moslim om Profeten.
Sendebudet har sagt om seg selv ’’Jeg er blitt sendt for å fullbyrde de hedrelige
moraltrekkene.’’ Hvis Sendebudet var en person som forbannet og utskjelt, hvordan kan dette
da samsvare med hans ord? Den som ønsker å fullbyrde de hedrelige moraltrekkene må selv
gjøre sine moraltrekk gode og fullkomne, for den manglende kan ikke fullbyrde den som er
mer fullkomne enn ham. Forbanning og utskjelling uten rett er ikke blant de hedrelige
moraltrekkene.
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har gitt oss svar på
denne kritikken. Moslim fortalte i sin Sahih at Allahs sendebud nektet en muslim å forbanne
noen. Det ble sagt til ham ’’Allahs sendebud, be imot avgudsdyrkerne.’’ Han sa: ’’Jeg ble
ikke sendt for å spre forbannelse, men jeg ble sendt for å spre nåde.’’ 323
Det andre kapittelet ’’Forsvinningen av sunnah’’
En merkelig tittel. Det kan bli sagt, hva mener du med dette, sunnah er i sihah sitta bøkene og
i bøkene om sunan? Det er riktig, men de kommende sidene til denne boken skal bevise denne
tittelen.
Jeg kan forsikre at enhver muslim med respekt for Islam, hvis han følger nøye på det vi sier
her, så vil han enten gråte eller le!
Vi begynner med dette spørsmålet: Kan noen forsikre oss om at Sunnah til Sendebudet (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble levert oss fullkomment? For å svare på
dette spørsmålet, bli med oss, kjære leser, for å se om sunnah kom til oss i sin fullstendige
form, eller som halvdel eller som tredjedel….
Under Sahabahs tid
Hadithene til Ali ibn Abu Talib (fred være med ham)
Denne fremstående følgesvennen levde med Profeten (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) mer enn 23 år. Han fulgte med Profeten slik det nyfødte barnet fulgte
sin mor. Ibn Hajr har sagt om ham ’’Profeten oppdro ham fra hans (Alis) barndomstid,’’
historien er nevnt i siyar al-Nubawa, Ali var med ham fra sin barndom og han forlot ham aldri
til han døde.’’ 324
Det er fortalt om Ali (fvmh) 536 hadither 325 , bare femti av dem er troverdige 326 , og Bukhari
har bare fortalt tjue hadither. Ja, det er det vi vet om Ali, bare femti hadither.
322 Al-Qalam, vers 4.
323 Kitab al-Bir wa al-Silah wa al-Adab, bab Nahi an lan aldawab wa ghiyriha.
324 Fath al-Bari, Fadail al-Sahabah, side 142, med redigeringen til Abdul-Fatah Shil.
325 Se på boken, Asma al-Sahaba al-Riwat wa ma li kuli wahid min al-Adad, ibn Hazm, med redigeringen til
Sayyed Kisraw Hassan, side 44.
326 Dette er nevnt av Ibn Hazm i al-Milal wal Nahal, 3/60.
75

Men passer dette antallet hadither med kunnskapen til Ali (fvmh) og passer det med hans
posisjon hos Sendebudet? Vi må tenke over vitnet til Allah og Hans sendebud om Ali, og
deretter avgjøre dette.
Den Opphøyde har sagt ’’Fra ham er kunnskapen om boken.’’ 327 Den som er ment med verset
er Ali ibn Abu Talib, fvmh. 328
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Jeg er
kunnskapens by og Ali er dens port. Den som ønsker å oppnå kunnskap, må komme igjennom
porten.’’ 329
Profeten sa: ’’Jeg er visdommens by og Ali er dens port. Den som ønsker å oppnå visdom må
komme igjennom porten.’’ 330
Profeten sa: ’’Jeg er rettvitenskapens by og Ali er dens port.’’ 331
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Jeg har ikke tilegnet
meg en kunnskap uten å lære den bort til Ali. Han er porten til min kunnskaps by.’’ 332
Abdullah ibn Masoud fortalte: ’’Jeg var hos Profeten. Han ble spurt om Ali. Profeten sa:
’’Visdommen er delt i ti deler, ni deler ble gitt til Ali og en del ble gitt til mennesker
generelt.’’ I Kanz al-Ummal er det en tilføyelse, i slutten av hadithen står det ’’Ali vet best
om den kunnskapen som er med mennesker.’’ 333
Um Salmah, hustruen til Profeten, fortalte: ’’Allahs sendebud ba om skrivematerial og
innviterte Ali ibn Abu Talib. Allahs sendebud dikterte, mens Ali skrev ned, til
skrivematerialet ble fylt, både på baksiden og på forsiden.’’ 334
Ali ibn Ahmar har sagt: ’Ali ibn Abu Talib talte til mennesker og sa: ’’Hvem vil kjøpe
kunnskap for kun en dirhem?’’ Al-Harith al-Awar kjøpte en bok for en dirhem, så kom Ali og
skrev ned for ham mye kunnskap.’’ 335
327
Al-Rad, vers 43.
328
Se på Jami Ahkam al-Quran, 9/336. Al-Itkan, al-Syuti, 1/13. Yanabi al-Mawdah, al-Kunduzi al-Hanafi, side
102. Tafsir al-Thalabi, fortalt av Abu Naim.
329
Denne hadithen er troverdig og dens kilder er hundrevis blant sunnimuslimenes kilder, jeg skal nevne den
senere i denne boken.
330 Tarikh Bagdad, 11/204. Al-Manakib, ibn al-Magazili al-Shafi, side 124. Faraid al-Simtayn. Lisan al-Mizan,
5/19.
331 Tazikirat al-Khawaz, ibn al-Jawzi, side 653. Tafsir al-Thalabi, side 122.
332 Al-Manakib, ibn al-Magazili. Ihkak al-Hak, 5/501.
333 Kanz al-Ommal, utgitt i kildehenvisningene til Musnad Ahmad, 5/32. Hulyat al-Awliya, 64/1. Tafsir al-Thalabi.
Matalib al-Suol, ibn Talha al-Shafi, side 21. Al-Manakib, ibn al-Magazili. Al-Mankib, al-Katib al-Khawarismi, side
49. Maktal al-Hussain, al-Katib al-Khawarismi, side 43. Faraid al-Simiayn. Mizan al-Itidal, 1/58. Al-Kawakib al-
Duriya, al-Manawi al-Shafi, 1/39. Al-Arbain, Ali al-Qari, side 50. Yanabi al-Mawada, side 70. Al-Mankib al-
Murtadawiya, Muhammed Salih Tirmidhi, side 78. Fath ul-mulk li Ali, side 33. Ihakak al-Hak, 5/517-520, og
denne hadithen er blitt fortalt av Ibn Masoud på en makuf måte.
334 Dirasat fi al-Hadith al-Nubawi. Tarikh Al-Tadwyin, skrevet av Muhammed al-Adimi, 1/127.
335 Muhammed al-Adimi, 1/129, fortalt av Ibn Said, 6/166. Al-Ilal, al-Madani, 1/42. Takid al-Ilm, side 89. Al-Ilm,
ibn Khutayma, side 144.
76

Ali (fvmh) sa: ’’Allahs sendebud lærte meg tusen kapitler av kunnskap. Hvert kapittel åpner
tusen nye, til sammen blir det et million kunnskaps kapittel. Jeg vet om det som skjedde og
det som vil skje, helt til dommedagen. Jeg har kunnskap om døden, katastrofene og den
avgjørende talen.’’ 336
Ali (fvmh) sa: ’’Spør meg før dere mister meg. Dere vil ikke spørre noen etter meg lik
meg…’’ 337
Ali (fvmh) har sagt: ’’Spør meg, for jeg sverger ved Allah at dere ikke spør meg om en ting
uten at jeg kan fortelle dere om den. Spør meg om Allahs bok, for jeg sverger ved Allah at det
ikke er et vers uten at jeg vet om det, om det ble åpenbart om natten eller om dagen, på land
eller på fjell…’’ 338
Ibn Abdul-Bir sa: ’’Menneskene (muslimene) er blitt enige alle om at det er ingen Sahabi eller
lærde som har sagt ’’Spør meg,’’ unntatt Ali ibn Abu Talib.’’
Ali (fvmh) har sagt: ’’Jeg sverger ved Allah at det ikke er åpenbart noe vers uten at jeg vet om
hva det ble åpenbart, hvor det ble åpenbart, om hvem det ble åpenbart. Min Gud har gitt meg
et fornuftig hjerte (’’hjerte i gammel arabisk språk betyr fornuft eller forståelse, akl’’) og en
talende tunge.’’ 339
Ali sa: ’’Hjertene er beholdere, og den beste av dem er den som omfatter ting best.’’ Så sa
han: ’’Her her – og han pekte mot sitt bryst – er kunnskap. Jeg hadde ønsket jeg hadde funnet
riktige mennesker som kunne bære den.’’ Eller i en annen hadith ’’Jeg ønsker jeg hadde
funnet noen som kunne bære den.’’ 340
Det er fortalt at Ali sa: ’’Jeg sverger ved Allah at hvis makten var opp til meg så ville jeg ha
dømt toraens folk etter deres tora, evangeliets folk etter deres evangelium og koranens folk
etter deres koran.’’ 341
Ibn Abbas ble spurt av folk: ’’Hva slags mann var Ali?’’ Han svarte: ’’Han var fylt med
visdom, kunnskap og modighet. Han var en nær slektning av Allahs sendebud (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie).’’ 342
336 Yanabi al-Mawda, side 77. Arjah al-Matalib, side 413. Al-Muhadith al-Harwai, al-Arbayn Hadith. Fath al-Mulk
li Ali, side 19. Ihkak al-Hak.
337 Mustadrak al-Hakim, 2/352 og 466, og han har ment at disse hadithene er troverdige.
338 Al-Istiab, 3/1107. Jami Bayan al-Ilm, 1/464. Al-Riyad al-Nudara, 2/1198. Tarikh al-Khulfah, al-Syuti, side 71.
Ihkak al-Hak.
339 Hulyat al-Awliya, 1/67. Al-Manakib, Aktab al-Khawarizmi, side 54. Faraid al-Simtayn. Tarikh al-Khulfa, al-
Syuti, side 71. Yanabi al-Mawdah, side 287. Sharf al-Muabad, al-Nabhani, side 112. Isaf al-Ragibin, gjengitt fra
kildehenvisningene til Nur al-Absar. Al-Mankib, ibn al-Magazili. Ihkak al-Hak, 7/581-584.
340 Ilam al-Muakin, 1/21. Al-Tabakat al-Kubra, Abdul-Wahab al-Sharani, 1/18. Yanabi al-Mawdah, side 26. Lataif
al-Minan, Abdul Wahab al-Masri, 2/89. Al-Faik, al-Samakshari, 3/188. Lisan al-Arab, 13/390.
341 Abu Al-Abbas al-Mubarid ’’al-Fadil’’, side 3. Al-Manakib, ibn al-Magazili. Sharh al-Makasid, al-Taftarani,
2/220.
Matalib al-Saoul, side 26. Al-Tazkirah, ibn al-Jawzi, side 20. Faraid al-Simtayn. Yanabi al-Mawdah, side 70 og
220. Arjah al-Matalib, Abdullah al-Hanafi, side 111. Ihkak al-Hak, 7/581.
342 Riyad al-Nudra, 2/194. Se på Ahmads Manakib.
77

Ibn Abbas har sagt: ’’Kunnskapen til folk ble delt i fem deler. Ali hadde alene tilgang til fire
deler, og andre mennesker hadde bare en del som Ali delte med dem, men allikevel var Ali
den mest kunnskapsrike om den.’’ 343
Nå kan det bli sagt, er det riktig at Ali bare har fortalt fra Profeten kun femti hadither?
Jeg tror ikke noen sier dette, unntatt den som ikke har fatteevne. Hvor er all Alis kunnskap fra
Profeten? Hvorfor mottok vi fra ham kun femti hadither? Kan vi ikke si at dette betyr at
kunnskapen til Ali som han lærte fra Profeten, som ikke engang kan beregnes, er blitt
bortkastet av sunniene? Er ikke det den sure virkeligheten som vi må erklære? Abu Huraira
har sett Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) i bare to år, men
allikevel fortalte han 5374 hadither 344 . Ali som var med Profeten fra da han var barn og han
var med ham akkurat som hans skygge har bare greid å fortelle femti hadither?
Er dette rettferdig, dere muslimer? Hva er Abu Hurairas kunnskap i forholdet til Alis
kunnskap? Ibn Abbas har sagt: ’’Allah har gitt Ali ibn Abu Talib ni tidelers kunnskaper og jeg
sverger ved Allah at han har delt med dere den tiende tiendedelen.’’ 345
Jeg ser her at det må bekjennes at vi har mistet en god del fra Sunnah Nabawiya som Ali
hadde husket og det har ikke kommet til oss. Det som har blitt fortalt oss igjennom Ali i
forholdet til hans brede kunnskap og hans lange følgeskap med Profeten er et godt bevis på at
det er en stor del av sunnah til Profeten som var bevart hos Ali som har forsvunnet fra oss.
Sheikh Muhammed Abu Zuhra har innrømmet dette ved å si: ’’Vi må innrømme her at Alis
rettvitenskap, hans fatwa og hans dom er ikke fortalt i sunni bøkene i samme forhold til hans
kalifattid, heller ikke i samme forhold til den tiden han tilbrakte fraværende for å undervise og
gi fatwa i løpet av levetiden til de to tidligere kalifene før. Hele hans liv var for rettvitenskap
og for å spre religionsvitenskap. Han var blant de som stod nærmest Profeten blant Sahabah.
Han var med Sendebudet fra sin barndom før den sistenevnte ble sendt og han fortsatte å være
med ham til han døde. Derfor måtte det ha blitt nevnt for ham dobbelt så mye som det er
nevnt i sunni bøkene.’’ 346
Vi bekrefter for oss selv sannheten når vi leser at det måtte bli nevnt om Ali dobbelt så mye
som det er nevnt, men dessverre har mye gått bort.
Abu Zuhra innrømmer at kunnskapen til Ali (fred være med ham) var ikke mindre enn
kunnskapen til Abdullah ibn Masoud. Han sa:
’’Dette er et ord vi må nevne. Alis kunnskap var ikke mindre enn kunnskapen til Abdullah ibn
Masoud.’’ 347
343
Al-Kamil, ibn al-Athir, 3/399. Al-Istiab, 2/463. Al-Bayan wa al-Tabyin, al-Hadij, 3/247.
344
Asma al-Sahabah al-Ruwat, side 37.
345
Al-Istiab, 3/1104. Dhakar al-Ukubi, side 78. Asad al-Ghaba, 3/597. Tarikh al-Khulfa, al-Syuti.
346 Imam al-Sadik, side 162.
347 Boken Imam al-Sadik.
78

Selv om vi er imot en slik sammenligning – fordi Alis kunnskap ikke kan måles med andre
Sahabas kunnskap og de tidligere hadithene er et godt bevis på det vi sier – men allikevel sier
vi til Abu Zuhra og til sunniene: Vi har mottatt 848 hadither fra Ibn Masoud. Hvis Alis
kunnskap ikke var mindre ibn Masouds kunnskap, så betyr dette at vi mistet 798 hadither
fortalt av Profeten igjennom Imam Ali. Hvis vi hadde denne mengden av hadithene så hadde
vi skrevet en bok lik boken Mawti, skrevet av Malik, som består av 700 hadither. Så legg
merke til dette store tapet. I tillegg til alt dette var Musnad Ali i Musnad Abu Yusuf Yakub
ibn Shayba al-Sudosi på fem utgaver, men hva er femti hadither i forholdet til fem utgaver? 348
Al-Harith al-Awar har kjøpt – som tidligere nevnt – en bok med en dirhem, og Ali kom til
ham og skrev ned mye kunnskap for ham.
Hvis vi ser på Musnad Ahmad ibn Hanbal – og han er blant de mange som har fortalt hadither
fra Ali (fvmh) blant forfatterne til Sunan – finner vi ut at al-Harith al-Awar forteller bare en
hadith gjennom Ali (fvmh), men den er ansett for å være upålitelig 349 . Hvor er da hele denne
kunnskapen Ali (fvmh) skrev for al-Harith?
Hadithene til Fatima al-Zahra
Fatima al-Zahra datteren av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) levde med sin far 18 år. Moslim har gjengitt Allahs sendebud (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) si: ’’Fatima, er du ikke glad for å være
mesterinnen til de troendes kvinner eller mesterinnen til kvinnene av denne
nasjonen/ummah?’’ 350
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har sagt i en annen
anledning: ’’Fatima er en del av meg. Den som gjør henne sint, gjør meg sint.’’ 351
Profeten sa også om Fatima: ’’Fatima er en del av meg. Den som irriterer henne har irritert
meg. Det som gjør henne glad, gjør meg glad. ’’ ’’Fatima har utstrømmet fra meg. Derfor vil
den som skader henne, skade meg.’’ 352
Selv om mesterinnen til all verdens kvinner (fvmh), som godhet mot henne er pålagt muslimer
’’si: ’’jeg spør dere ikke om lønn for dette annet enn godhet mot slekten…’’ 353 levde med
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ca. ti år i moden alder,
men allikevel er det som er blitt fortalt av henne kun to pålitelige hadither 354 . Kan vi tro at
348
Al-Risalah al-Mustatrafah li bayan Mashur Kutub al-Sunnah al-Mushrifah, side 52.
349
Se på Musnad, Shuayb al-Arnot.
350
Kitab Fadail al-Sahabah, kapittelet som omhandler utmerkelsen til Fatima (fred være med henne) datteren
av Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
351
Sahih BUkhari, Kitab al-Manakib. Kapittelet om utmerkelsene til Profetens familie og utmerkelsene til
Fatima.
352
Mustadrak al-Hakim, 3/158 og 159, Al-Hakim har ment at hadithen er troverdig. Det samme gjorde al-
Dahabi.
353
Al-Shawra, 23.
354
Ibn Jazm har nevnt at hun har fortalt atten hadither, e på Amsa al-Sahabah al-Ruwat, 130, se også på
Musnad Fatima al-Zahra, al-Syuti, med redigeringen til Ahmad Zemrli, men det er bare to hadither som er
sahih.
79

Fatima som levde med Profeten så lenge fortalte bare to hadither eller hadde hun noterte seg
mange hadither?
Hvis Fatima fortalte hver dag hun levde med Profeten en hadith så ville hadithene hennes ha
vært 3000 hadither. Dette er det minste antallet hadither som vi måtte ha motatt fra
mesterinnen til all verdens kvinner (fred være med henne). Og hvorfor skal det ikke være
sånn, når hun så hver dag profeten og Gabriel pleide å stige ned i hennes hus?
Abu Thalaba al-Kushani fortalte: ’’Da Allahs sendebud kom tilbake fra en krig, eller en reise
var han først i moskeen, ba to Ruka, deretter gikk han til Fatima og så gikk han til sine
hustruer.’’ 355
Thawban, tjeneren til Allahs sendebud, sa: ’’Da Allahs sendebud ønsket å reise, tok han farvel
med Fatima aller sist, og da han kom tilbake var den første han besøkte Fatima.’’ 356
Disseto hadithene viser hvor mye Profeten viste oppmerksomhet mot Fatima og favoriserte
henne fremfor sine hustruer. Aisha levde med Profeten moden bare fem år og hun har fortalt
2210 hadither. Så hvorfor er det blitt fortalt av Fatima kun to hadither?
Enhver muslim må forske igjennom sin logikk, ikke gjennom sine sensible følelser. Vi må
innrømme at mindretallet til Fatimas hadither er et bevis på at denne ummah har mistet en stor
del av hadithene, som hun alene hadde æren av å fortelle.
Det kan bli sagt at Fatima (fvmh) levde bare seks måneder etter Profeten og derfor er det ikke
fortalt så mye fra henne.
Hvis vi antar at Fatima hadde levd etter Profeten lang periode, hadde hun da fortalt like mye
antall hadither som Aisha og Abu Huraira? Jeg tror ikke dettte. Ali (fvmh) levde med kalifene
til muslimene og han var mer blandet med mennesker enn Fatima (fvmh). Selv om han levde
etter Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og ahns familie) tretti år er det ikke
blitt fortalt fra ham, unntatt femti hadither. Dette bør vi vær oppmerksomme på.
Hadithene til al-Hassan og al-Hussain (fvmd)
De er mesterne til paradisets ungdommer. De levde under omsorgen til Allahs sendebud
(måtte Allahs vlesignelse være over ham og hans familie) og hørte ting fra ham. Etter hans
død ble de lært av sin far Ali ibn Abu Talib (fvmh). De tilegnet seg mye kunnskap. Hassan
fortalte hadither igjennom sin far, igjennom sin bror Hussain og igjennom sin onkel Hind ibn
Abi Hala 357 , og Hussain (fvmh) fortalte hadither igjennom sin far, sin mor, sin onkel Hind ibn
Abi Hala og Amr.
355 Al-Istiab, 4/1895. Mustadrak al-Hakim, 3/155, denne hadithen er blitt ansett for å være troverdig av al-
Hakim, også al-Dahababi. Se på boken Dhakair al-Ukubi, side 37. Al-Jami al-Sagir, al-Syuti, 2/293. Kanz alommal,
side 58. Hulyat al-Awliya, 2/30. A’lam al-Nisah, Muhammed Ridah Kahala, 3/2171.
356 Mustdrak al-Hakim 3/156, Talkis al-Mustadrak, al-Dahabi, 3/155. Dhakair al-Ukubi, side 37.
357 Al-Isbah, 2/11.
80

Hans hadither ble gjengitt av hans bror Hassan, hans sønn Ali Zainul Abidin, Fatima og
Zukaina og hans barnebarn Al-Bakir. 358
Omar ibn al-Khattab pleide å foretrekke Hussain fremfor sin sønn Abdullah. En gang så ibn
Omar Hussain komme og han sa: ’’Han er den som er mest elsket av himmelens folk blant
jordens folk.’’ 359
Tiltross for posisjonen til Hasnaein – Hassan og Hussain – fred være med dem – er det fortalt
av Hassan (fvmh) kun tretten hadither 360 . Hussain (fvmh) har bare fortalt 8 hadither 361 ! Selv
om de begge levde lang periode etter Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie). Al-Hassan (fvmh) ble martyr 50 år etter hedsjra og al-Hussain (fvmh) ble
martyr 61 år etter hedsjra.
Ahlulbayts (fvmh) hadither
Ahlulbayt er Ali, Fatima, Hassan og Hussain (fvmd). Antallet hadither fortalt av dem
overskrider ikke hundre hadither. Dette er mengden av hadither fortalt i sunnibøker igjennom
denne rene familien, tiltross for at Hafiz ibn Ukda, en av imamene til hadith, pleide å svare
om 300 tusen hadither fortalt av Ahlulbayt (fvmd) og Bani Hashim 362 . Abul Abbas Ahmad
ibn Muhammed ibn Said har sagt: ’’Jeg har bevart 300 tusen hadither fortalt av Ahlulbayt.’’ 363
Hvis vi tilføyer hadithene til Ahlulbayt (fvmd) i tillegg til hadithene av Bani Hashim ville
ikke deres hadither ha overskredet tusen hadither. Ibn Abbas som er den som fortalte mest
hadither blant Bani Hashim har fortalt 1660 hadither, og hvis vi tilføyer hadithene hans til
Ahlulbayts (fvmd) hadither og de andre av Bani Hashims hadither vil vi finne dem ikke
overskride 2 tusen hadither.
Ummah har mistet et hundre tusen hadither 364 . Ibn Ukda svarte på hadither fortalt av
Ahlulbayt og Bani Hashim som var på tre hundre tusen hadither. Hvor ble det av alle disse
hadithene? Betyr ikke dette at vi har mistet dem? Ser du en større motgang for Islam enn
dette?
Etter alt dette har du forstått, kjære forstandig, hva meningen med vår forskning er og den
riktige tittelen for den? Har du fått med deg, kjære leser, hvorfor hadithene til Ahlulbayt hos
sunniene forsvant? La oss fortsette reisen. I denne reisen vil det være mange overraskelser.
Abu Bakrs hadither
358
Den tidligere kilden, 2/15.
359
Samme kilde.
360
Asma al-Sahaba al-Ruwat, side 143.
361
Asma al-Sahabah al-Ruwat, side 170.
362
Tazikirat al-Hafiz, al-Dhabi, 3/840.
363
Tadrib al-Rawi, 1/50.
364
Dette gjelder hvis vi kun tok hensyn til hadithene fortalt av Ahlulbayt som Ibn Ukda hadde bevart.
81

Abu Bakr levde med Profeten (måtte Allash velsignelse være over ham og hans familie) fra
begynnelsen av forkynningen av budskapet helt til slutten. Han var med profeten dag og natt.
Han forlot ham aldri i et eneste øyeblikk. Det er det ibn Taymiya sa. Han har sagt om de fire
kalifene ’’De var de mest kunnskapsrike om Allahs sendebud, om hans sunnah og hans
tilstand, spesielt al-Sedik som aldri forlot Allahs sendebud, men var med ham både hjem og
på reise. Han var med ham mesteparten av tiden. Profeten pleide å rådføre seg med ham om
natten angående muslimenes saker.
Det samme gjelder Omar ibn al-Khattab. Allahs sendebud pleide å si flere ganger: ’’Jeg, Abu
Bakr og Omar gikk, ’’og ’’Jeg, Abu Bakr og Omar kom ut.’’ 365
Tiltross for Abu Bakrs store kunnskap, ifølge Ibn Taymiya, så er det bare blitt fortalt oss 142
hadither igjennom hans fortellerrekke. 366
Hvis Aub Bakr fortalte hver dag han levde med Profeten to hadither så vil hans hadither ha
vært 17 tusen hadither.
Hvordan kan det være logisk at Abu Huraira bevarer fra Profeten 5374 hadither igjennom to
år og Abu Bakr kan ikke bevare fra Profeten i 23 år, unntatt 142 hadither?
Jeg tror ikke noen kan støtte dette. Hvis Abu Bakr ikke kunne pugge mer hadither enn Abu
Huraira, så vil det bety at Abu Huraira måtte ha vært mer kunnskapsrik enn Abu Bakr. Hvis
det motsatte er tilfellet, så ønsker vi å stille følgende spørsmål: Hvor er Abu Bakrs hadither,
som overstiger antallet til Abu Hurairas hadither? Hvem kan forsikre oss om at hadithene til
Abu Bakr ikke innholdte sharia-lovgivninger, tro og displiner som en muslim ikke kan unngå?
Vi kan allikevel ikke finne noen svar, unntatt stillhet eller utskjelling.
Dette er en bekjennelse om at tusener av hadither som Abu Bakr hørte fra Profeten forsvant.
Det er sannsynligvis at det minste antallet hadither som var med Abu Bakr var fem hundre
hadither, men han brente dem 367 . Hvem kan bringe oss de fem hundre brente hadithene?
Ingen kan gjøre dette, selv om tilhengerne til Islam er de samme og Islam ikke kan forstås,
unntatt igjennom å ha alle dens hellige skrifter.
Sheikhul Islam al-Syuti har sagt: ’’Grunnen til det lille antallet av det som er blitt fortalt av
Abu Bakr al-Sedik, tiltross for hans fremgang, hans utmerkelse og hans følgeskap med
Porfeten, skyldtes at hans død var før spredningen av hadith og før menneskers ønske om å
høre på hadither, å tilegne seg dem og å bevare dem.’’ 368
Ordene til Syuti påpeker at hvis Abu Bakr levde helt til spredningen av hadith og til den tiden
mennesker ønsket å høre på hadither, hadde mange av hans hadither blitt fortalt. Hvis vi spør
Syuti og sunniene om hvor den store mengden av kunnskap er, vil de svare at de er bevart i
Abu Bakrs minne. Da kan vi vel si ha det bra til Profetens sunnah.
365 Rafi al-Mulam An Amimat al-Al’am.
366 Asma al-Sahaba al-Riwat, side 57.
367 Se på boken Tazikirat al-Hafiz, 1/5.
368 Tadrib al-Rawi, 2/218.
82

Ibrahim al-Abdli al-Maliki har sagt: ’’Det er ikke blitt fortalt av Abu Bakr hadither med
fortellerrekke, unntatt få, for han levde i kort periode. Han døde kort tid etter Profeten. Hvis
hans levetid hadde vart lenge, så vil det ha blitt fortalt mange hadither av ham.’’ 369
Ordene til Maliki betyr at Allah lot Abu Bakr dø, selv om han kjente til mange hadither. Allah
forbød sine tjenere sunnah til Profeten, som Abu Bakr alene hadde fortalt, han lot ham dø før
han kunne spre beretningene om Islam.
Allah er hevet over å gjøre dette. Hvordan kan han forby sine tjenerne Islams beretninger? Og
beretningene til Islam var mange, ifølge uttalelsen til Ibrahim al-Maliki. Hvordan kunne Allah
muslimene om å følge Islam slik han åpenbarte den, når Han lot Abu Bakr dø i en upassende
tid? Hvordan kan vi tro at dette er logisk?
Al-Sanai har sagt: ’’Grunnen til det lille som er blitt fortalt av Abu Bakr al-Sedik, med sin
fremgang, sin utmerkelse og sitt føgleskap med Profeten, skyldtes hans tidlig død, før
menneskers oppmerksomhet, ønske om å høre hadith og å bevare den.’’ 370 Disse ordene er
ikke så særlig unike i forholdet til Syutis ord og resultatet er det samme. Det er ikke
forskjellig.
Muhammed Ajaj al-Katib – læremesteren i hadith – har innrømmet at Abu Bakr og Omar
hadde mye kunnskaper fra Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
som ikke har kommet til oss. Han har sagt om dem ’’De hadde mye kunnskap fortalt av ham,
fred og velsignelse være over ham. Hele deres kunnskap har ikke vært tilgjengelig for oss,
speiselt kunnskapen til Abu Bakr, for han levde ikke lenge etter Allahs sendebud. Hans
kunnskap var lik nødvendig som Omars kunnskap. Sahabien Omars tid viser at Sahabas
kunnskap trengs, for folk trengte det som var med dem for å kjenne til svaret på moderne
spørsmål.’’ I denne forbindelsen sier ibn Hazm: ’’Med tiden ble det mer nødvendig å ha
tilgang til Sahabas kunnskap. Derfor fortalte Aisha mange hadither 371 , som er på et tusen
Musnad, to hundre musnad og ti Musnad.’’
Så sier han, legg merke til dette, ’’Vi hadde mye kunnskap fra Abu Bakr, men den gikk bort,
forsvant.’’
Ibrahim al-Shawi – lederen av shariakollegium i Azhar – sa: ’’Forfatterne til Sunan fant ikke,
unntatt denne mengden av hadith fortalt av Abu Bakr, som var 142 eller 132, og det er lite i
forholdet til det han hørte fra Allahs sendebud. Det er helt sikkert at han fortalte mye mer
hadither fra Allahs sendebud, for hans tidlige følgeskap og hans vennskap med Allahs
sendebud, men det er ikke fortalt av ham, unntatt denne mengden, for hans død var før
spredningen av hadith og før hadith ble gitt oppmerksomhet, bevart og notert ned.’’ 372
369 Umdat al-Tahkik fi Bashair Al Sedik.
370 Tawdih al-Afkar, side 429.
371 Usul al-Hadith, side 403.
372 Mustalah al-Hadith, side 166.
83

Disse bekreftelsene beviser klart at det var med Abu Bakr mange hadither som ikke kom til
oss, unntatt få, og det er en bekjennelse om at hadithene Abu Bakr fortalte av Profeten har
forsvunnet.
Omar ibn al-Khattabs hadither
Omar ble muslim i begynnelsen av forkynnelsen. Han levde med Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) ca. tjue år. Han levde etter Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) tretten år. Han tok det han gikk glipp av fra de
andre sahabah. Det er fortalt av Omar 537 hadither 373 og bare femti hadither er troverdige 374
Dette antallet samsvarer ikke med kunnskapen til Omar som anses av Ibn Taymiya for å være
den mest kunnskapsrike blant Sahabah som det tidligere er blitt fortalt.
Det er fortalt at Omar har sagt: ’’Jeg og en nabo av meg blant Ansari, av etterkommerne til
Ummayah ibn Zayd, som er av familiene til Medina, pleide å gå til Profeten i vekslende
perioder. Den dagen jeg drar til Profeten, noterte jeg ned åpenbaringen og alt som angår dette.
Hvis jeg ikke kunne gjøre det, dro han istedenfor og noterte ned. Deretter fortalte han meg om
hva som skjedde.’’ 375
Ibn Masoud har fortalt: ’’Omar var den mest kunnskapsrike om Allahs bok og han hadde mer
informasjon enn oss om rettvitenskapen til Allahs religion.’’
Said ibn al-Musib har sagt: ’’Jeg kjenner ikke noen etter Allahs sendebud som er mer
kunnskapsrik enn Omar.’’ 376
Ibn Hazm har sagt: ’’Alle land etter Abu Bakr var enige om at det ikke fantes en mann som er
mer kunnskapsrik enn Omar. Profeten hadde vitnet for hans kunnskap og hans gode
tilknytning til religionen.’’ 377
Omar var den mest kunnskapsrike blant sahabah, ifølge det sunniene sier. Han var mer
kunnskapsrik enn Abu Huraira som fortalte 5374 hadither. Om Omar var mer kunnskpasrik
enn Abu Huraira så betyr det at han hadde notert ned flere hadither enn Abu Huraria. Hvis
Omar hørte fra Profeten hver dag to hadither på egen hånd eller via andre kilder, igjennom sin
nabo eller andre, så ville antallet av hans hadither vært titusener av hadither, men antallet
femti er ingenting i forholdet til dette.
Ibn Masoud har sagt: ’’Jeg tror at Omar hadde 19 kunnskaper.’’ 378 Så noter deg dette.
Teologen Ibrahim al-Shawi har sagt: ’’Denne mengden er det Omar har fortalt, men det er
ikke den mengden hadither han hørte fra Allahs sendebud. Det som er gjengitt fortalt av ham
373 Milal wal Nahil, skrevet av Ibn Hazm, 3/61.
374 Sahih al-Bukhari – kitab al-Ilm – bab al-Tanawib fi al-Ilm. Musnad Ahmad, 1/33.
375 Ilm al-Muakin, 1/20.
376 Ilam al-Muakin, 1/20.
377 Al-Ihkam, side 851.
378 Ilam al-Muakin, 1/16.
84

er ganske lite. Han må ha fortalt flere hadither, for han var i følgeskap med Allahs sendebud
og han var veldig oppmerksom på å notere ned det Allahs sendebud fortalte.’’ 379
Omar hadde notert ned mange hadither, som vi ikke har tilgang til. Hvor er alle disse
hadithene? Hvorfor forsvant de? Hvem er ansvarlig for at de forsvant? Og kan vi tro at Allah
ga Omar i oppgave å forkynne religionen og med ham var mange islamske lovgivninger?
Hvis vi sier dette så betyr dette at Allah – Han er hevet over dette – har skjult sunnah til sin
profet fra sine tjenere. Dette vil si at profetens strevsomhet i tjue tre år har forsvunnet. Nei,
sannheten er at Allah er nådig overfor sine tjenere og ønsker for dem godhet. Derfor kan vi si
at Allah lot sunnah til sin profet være med mennekser som kan fortelle det for alle mennesker
uten at sunnah vil forsvinne eller mangle. Dette er det logikken pålegger oss å tro.
Å si at Allah gjorde Sahabah stedfortrederne til Profeten og de skulle forkynne på vegne av
ham, men de døde før de fullførte sin oppgave og før de fortalte sine hadither, er langt ifra
sannheten. Det stemmer ikke å tilskrive dette Allah. Valget er nå opp til oss, enten skal vi
forsvare den kulturelle utviklingen i hundrevis av år eller å fjerne anklagen imot Allah. Det
sistenevnte er det enhver muslim måtte ønske seg.
Hadithene til Uthman ibn Affan
Uthman ble muslim i begynnelsen av misjonen om den islamske religionen, takket være Abu
Bakr. Bukhari har fortalt igjennom ham ni hadither, og Muslim har fortalt igjennom ham 146
hadither 380 . Han levde med Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
i tjue år og han holdt følgeskap med Profeten, som Ibn Taymiya har fortalt. Han levde etter
profeten 25 år. Han lærte fra andre Sahabah, men tiltross for dette har vi bare 146 hadither
fortalt av ham.
Hvis det er den mengden vi ble fortalt om Profeten igjennom Uthman så betyr det at han
pleide å huske 6 hadither fortalt av Profeten hvert år. Jeg tror ikke noen er enige med meg om
dette.
Nei, Uthman må ha tusenvis av andre hadither. Hvis vi spør, hvor forsvant alle disse
hadithene til Uthman? Vil vi se taushet blant de fritenkende, spørsmålstegn, raske svar, eller
noen velger å ta sjansen og si ’’Uthman var opptatt med å lede muslimene. Dette er grunnen
til at de få hadithene som er fortalt av ham.’’
Som svar på dette kan vi si: ’’Uthman levde 23 år før han tok over kalifatet, hvor gikk bort all
hans kunnskap i løpet av denne perioden?’’ 381 Hans rolle i statsforvaltning kan ikke ha
forhindret ham fra å gjengi for mennesker sunnah til Profeten. Allahs sendebud hadde en enda
mer vanskeligere oppgave, tiltross for dette greide han å spre Islam til mennesker fullkommen
akkurat slik som Allah åpenbarte. Det burde også bli fortalt oss fra kalifen til muslimene enda
379 Mustalah al-Hadith, side 167.
380 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 56 – navnene på Sahabah som fortalte hadither.
381 Det ser ut som om piskeslangen til Omar er årsaken til den lille mengden av hadith som ble fortalt oss av
Sahaba.
85

mer enn fra alle andre, for han var blandet med mennesker mer enn Abu Huraira f. eks. Det
som skulle være tilfellet er at han talte til folkemengden og gjenga Sendebudets hadither.
Uthman var mer kunnskapsrik enn Abu Huraira. Abu Huraira fortalte 5374 hadither, og derfor
må Uthman ha fortalt enda mer enn dette. Så legg merke til det store tapet.
Hadithene til Abi ibn Kab
Abi ibn Kab er ansett for å være blant teologene til Sahabah. Profeten sa om ham: ’’Den som
leser mest Koranen blant min Ummah er Abi.’’ Profeten sa om ham: ’’Måtte kunnskap være
en gave for deg, Abu al-Mundir.’’ Han var med i Badr og i alle andre slag. Omar pleide å
spørre ham om åpenbaringene. Den førstenevnte dømte på bakgrunn av hans oppfatning.
Omar kalte ham for Sayyedul Muslimin – mesteren til muslimene. Da Abi døde sa Omar: ’’I
dag døde muslimenes mester.’’
En gang ble Abi og Omar uenige om lesing av et vers i Koranen. Abi sa til Omar: ’’Jeg
sverger ved Allah Omar at du vet at jeg var tilstedeværende og de andre var fraværende, jeg
var nær og de andre var langt unna, under koran-lesing.. men jeg sverger ved Allah, hvis du
ønsker det, vil jeg være igjen i mitt hus. Jeg vil ikke tale om noe og jeg vil ikke lese noe til jeg
dør.’’ Omar sa: ’’Allah, tilgi meg. Vi vet at Allah har plassert hos deg kunnskap. Så lær bort
mennesker det du har lært.’’
Abi pleide å be for mye og når mennesker trengte ham, forlot han sin tilbedelse og satt med
folk. Han døde 30 år etter hedsjra. 382
Selv om Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) vitnet om Abis
kunnskap, er det bare fortalt oss av ham 164 hadither. 383
Vi vet ikke nå, mente Profeten da han sa om Abi ’’Måtte kunnskapen være din gave,’’ denne
mengden av kunnskap som vi har mottatt, eller mange andre hadither fortalt av Profeten som
han gjenga? Og mente Omar med sine ord til Abi ’’Allah har plassert hos deg kunnskap’’ kun
164 hadither?
Abu Huraira levde med Profeten kun to år og fortalte 5374 hadither. Abi levde med Profeten
ca. ti år og Abi har bekreftet selv at han var tilstedeværende hos profeten da de andre var
fraværende. Derfor er det mer sannsynlig at vi skal finne hadithene til Abi i disse ti år som er
mer enn 20 tusen hadither. I tillegg til disse ti år så dro han nytte av de andre Sahabah etter
Profeten i tjue år. Derfor måtte Abi ha pugget tusenvis av hadither fortalt av Profeten. Jeg tror
heller ikke noen motsetter seg denne oppfatningen, ellers hvordan kan man forklare Profetens
ord om Abi ’’Måtte kunnskapen være din gave, Abu Mundir.’’
Derfor kan vi ikke rømme bort ifra å innrømme at vi har tapt tusen hadither som Abi hadde
pugget og som han alene hadde kunnskap om.
382 Se på biografien til Abi i Isabah, 1/16. Siyar A’lam al-nubala, 1/389.
383 Asma al-Sahaba al-Ruwat, side 54.
86

Hadithene til Salman al-Farisi (måtte Allah være fornøyd med ham)
Salman al-Farisi ble kalt Salman Islam, også Salman al-Khayr. Allahs sendebud ble spurt om
Salman og han sa: ’’Han er for dere som Lukman den vise. Han er av oss og for oss,
Ahlulbayt. Han har kunnskap om det første og det siste. Han er et hav av kunnskap som aldri
tørker.’’ Profeten sa om ham: ’’Han vil oppstå på dommedagen som en nasjon for seg selv.
Han var fylt med kunnskap.’’
Aisha sa: ’’Salman hadde hemmelige samtaler med Allahs sendebud om natten. Han hadde
nesten mer kontakt enn oss med Allahs sendebud.’’ 384
Da Profeten resiterte verset ’’Hvis dere motsetter dere, vil dere byttes med et annet folk’’ 385
ble han spurt: ’’Allahs sendebud, hvem er de som skal byttes ut med oss, og de vil ikke være
som oss?’’ Profeten slo med sin hånd på skuldren til Salman al-Farisi og sa: ’’Det er han og
hans folk. Hvis religionen var i stjernen så ville et folk fra perserne ha nådd den.’’ 386
Tiltross for alt det som er blitt fortalt om Salman, som var et hav av kunnskap som aldri tørket
ut og hadde hemmelige samtaler med Profeten, så har vi allikevel bare tilgang til seksti
hadither fortalt av ham 387 . Bukhari har bare fortalt fire av hans hadither og Moslim har bare
fortalt fem av hans hadither.
Og vi vet ikke, kan vi virkelig si at et hav av kunnskap som aldri tørker ut er bare seksti
hadither? Er dette virkelig kunnskapen til Lokman den vise? Er vireklig Salman fylt med
kunnskap, når han bare fortalt oss seksti hadither? Jeg kan bekrefte at Salman har fortalt
tusenvis av hadither, og Profetens bekreftelse på hans kunnskap er et bevis for oss. Vi kan
heller ikke glemme de spesielle samtalene Salman hadde med Profeten og under denne
samtalen noterte han ned nye kunnskaper fortalt av profeten fremfor alle andre. Salman fikk
sin kunnskap fra Profeten og han levde etter profeten i 26 år. Under denne perioden noterte
han ned hadith fortalt av Ali og andre Sahabah.
Derfor kan vi spørre, hvor er kunnskapen om det første og det siste som Salman visste om?
Hvor gikk bort havet av kunnskap som aldri tørket ut? Ja, det har forsvunnet, vi har ikke
mottatt fra dette havet, unntatt få dråper. Dette er sannheten som vi må innrømme. Hvor lenge
skal vi rømme og bortforklare ting?
Å benekte at Salman noterte seg ned tusenvis av hadither er et skrikende svar mot Profeten
som har sagt om Salman ’’Han er fylt med kunnskap,’’ ’’et hav av kunnskap som aldri tørker
384
Se på biografien til Salman i al-Isabah, 3/113. Al-Istiab, 2/634-638. Siyar A’lam al-Nubala, 1/505.
385
Surat Muhammed, vers 38.
386
Tafsir ibn Kathir, 4/196. Fath al-Qadir, 5/43. Tafsir al-Baydawi, 2/398. Tafsir al-Kashaf, 3/540. Tafsir al-Tabari,
26/42.
387 Asma Al-Sahaba al-Riwat, side 74.
87

ut,’’ ja, vi har mistet dette havet av kunnskap som aldri tørker ut. Det er ingen styrke og makt
hos andre enn Allah, Den store, den veldige.
Hadithene til Abu Dharr al-Ghiffari (måtte Allah være fornøyd med ham)
Abu Dhar, måtte Allah være fornøyd med ham, ble muslim i begynnelsen av misjonen og han
var den første som erklærte i full offentlighet sin Islam.
Abu Dhar levde med Profeten, hørte fra ham og mottok hans kunnskap i løpet av tjue tre år.
Tiltross for dette har vi bare mottatt 281 hadither fortalt av ham! 388 Kan vi tro at Abu Dhar
levde med Profeten tjue tre år og noterte kun 281 hadither? Imam Ali (fvmh) sa: ’’Abu Dhar
er en beholder av kunnskap, så ble han tiet og det kom ikke fra ham noe til han døde.’’ 389
Dette er en bekreftelse fra en stor Sahabi om at Abu Dhar hadde notert ned mange hadither.
Derfor kan vi ikke la være å bekjenne at Abu Dhar hadde skrevet ned mange hadither som
overskrider det antallet Abu Huraira har skrevet. Det er det mest sannsynlig vi kan anta i et
slikt tilfelle.
Hadithene til Talha ibn Ubaydullah
Talha ble muslim i begynnelsen av misjonen, takket være Abu Bakr. Omar valgte ham for å
bli en av de seks kandidatene til kalifatet etter ham. Han var ansett for å være blant de store
Sahabah og blant deres lærde. Han har 38 hadither nevnt i Musnad Baki ibn Muklad og i Al-
Mukarrir 390 . Vi vet ikke om denne mengden av hadither er det samme antall Talha noterte ned
av hadithene til Profeten i løpet tjue tre år? Den som sier dette fornedrer Talha. Ingen kan
finne på å si dette. Den som sier at han har notert seg mange andre hadither må fortelle oss
hvor alle disse hadithene har gått bort? Det kan bli sagt, de var bevart i minnet til Talha. Da
kan vi si ha det bra til Sendebudets sunnah.
Hadithene til Zubair ibn al-Awam
Det er fortalt at han er den fjerde eller den femte som sluttet seg til Islam.
Omar sa om ham: ’’Zubair er en søyle av søylene til religionen.’’ 391
Det er gjengitt kun 38 hadither fortalt av Zubair i hadithbøkene 392 . Hvis Zubair hadde fortalt
hver dag han levde med Profeten en hadith så ville hans hadither ha vært 8 tusen hadither.
388
Asma al-Sahabah al-Riwat, side 47.
389
Ilam al-Muakin, 1/18.
390
I boken Asma al-Sahabah al-Riwat, side 95, er det nevnt av Ibn Hazm at han noterte seg ned 38 hadither.
391
Al-Isabah, 3/6.
392
Asma al-Sahabah al-Riwat, side 95 – navn på de som fortalte hadith blant Sahaba.
88

Dessuten levde han etter Profeten 25 år. I løpet av denne perioden noterte han ned hadith fra
andre sahabah, så hvor mye måtte da antallet hadither han noterte ned være?
Jamil Ibrahim Habib sa: ’’Hadithene fortalt av Zubair er få. Det er det vi må konkludere med
hvis vi ser på den lange perioden Zubair levde med Profeten i både Mekka og Medina.’’ 393
Dette er en bekreftelse på at Zubair har hadither som ikke er blitt fortalt. Det samme kan vi
bekrefte fra ordene til ibn Zubair som sa: ’’Jeg sa til Zubair: ’’Jeg har hørt ikke deg fortelle
fra Allahs sendebud slik de andre gjør?’’
Zubair sa: ’’Jeg har aldri forlatt Profeten, men jeg pleide å høre ham si: ’’Den som løy om
meg fortjener en plass i helvetesild.’’ 394
Derfor kan vi konkludere med at Zubair ikke forlot Profeten og han hadde notert ned hadither,
som han selv bekrefter.
Hadithene til Abdul-Rahman ibn Auf
Abdul-Rahman ibn Auf var blant de første som sluttet seg til Islam. Han ble muslim ved hjelp
av Abu Bakr. Han pleide å utstede fatwaer under kalifattiden til Abu Bakr og Omar. De
sistenevnte pleide å rådføre seg med ham. Han var blant fatwa komiten bestående av
Sahabah. 395
Han var blant de som var med i rådføringssamlingen som Omar valgte for å utpeke den neste
kalifen etter ham. Det er blitt fortalt av Abdul-Rahman 65 hadither i sunan bøkene 396 . Vi vet
ikke om det er det virkelige antall hadither han noterte ned fra Profeten i løpet av de tjue tre
årene? Pleide Abu Bakr og Omar å rådføre seg med ham kun fordi han hadde notert seg 65
hadither? Jeg tror ikke noen kan finne på å si dette.
Kan vi si at det han noterte seg er lik det Abu Huraira noterte ned av Profetens hadith, selv om
Abu Huraira bare levde med Profeten to år? I løpet av tjue tre år og tretti år etter Profeten har
han notert ned det han har gått glipp. Derfor er det logisk at han har notert ned flere hadither
enn Abu Huraira, men hva er 65 hadither i forholdet til 5374 hadither?
Hadithene til Zayd ibn Thabit al-Ansari
Zayd var ansett blant de som skrev ned åpenbaringen. Han lærte seg å skrive på Syriansk. Han
var blant Sahabahs rettvitenskapsmenn.
Allahs sendebud sa om ham: ’’Den som fullfører best påleggelsene blant min Ummah er Zayd
ibn Thabit.’’
393 Siyarat al-Zubair ibn al-Awam, side 77.
394 Sahih Al-Bukhari, kitab al-Ilm. Kapittelet som omhandler den som lyver om Profeten.
395 Kanz al-Ummal, nr. 36673
396 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 72.
89

Masrok sa: ’’Jeg kom til Medina og jeg fant ut at Zayd ibn Thabit var blant de som er
forankret i kunnskap.’’
Malik ibn Anas sa: ’’Imamen til mennesker for oss var etter Omar ibn al-Khattab Zayd ibn
Thabit – han mener imamen i Medina.’’
Zayd var blant teologene til Sahabah og han hadde så pass høy posisjon at Ibn Abbas holdt tak
i hans kne da Zayd steg på sitt fremkomstmiddel. Zayd var med i Uhud og i andre slag. Han
døde 54 etter hedsjra, eller det sies 52 år etter hedsjra, eller noen sier 51 år etter hedsjra 397 .
Dette er posisjonen til Zayd ibn Thabit, men allikevel kan vi ikke finne for ham i sunan
bøkene, unntatt en hadith bare? 398
Er dette virkelig kunnskapen til rettvitenskapsmenn og de som er forankret i kunnskap, eller
hadde Zayd notert ned flere tusener av hadither som kvalifiserte ham til å være blant de som
er forankret i kunnskap og blant de som hadde rett til å utstede fatwaer? Hvilken av de
oppfatningene er den riktige?
Hvis vi sa det første er riktig så er dette en klar falskhet, for mennesket kan ikke bli
rettvitenskapsmann og utmerket fremfor sine følgesvenner ved bare å pugge en hadith. Derfor
har vi bare det andre alternativet igjen, Zayd hadde notert seg tusenvis av hadither.
Ibn Abbas sa, mens han stod ved graven til Zayd ibn Thabit: ’’Nå har kunnskapen
forsvunnet.’’ 399 Etter Profetens død så noterte Zayd hadithene fra de andre Sahabah i løpet av
førti år. Så hvor mye vil da hans andel av hadither være? Deretter still spørsmålet, hvor har
hele denne skatten som Zayd hadde tilgang til forsvunnet? Hvorfor har vi bare mottatt en
hadith? Betyr ikke dette at vi har mistet tilgangen til sunnah?
Hadithene til Abdullah ibn Omar ibn al-Khattab
Ibn Omar ble muslim i Mekka. Han dro snere til Medina. Han var med i Khandak og i de
andre slagene. Han regnes blant rettvitenskapsmennene til Sahabah. Vi har mottatt 2630
hadither fortalt av ibn Omar 400 . Noen kan forestille seg at dette antallet er stort, men den som
forsker om livet til Ibn Omar og hvor opptatt han var med å samle hadith, vil vi finne ut at ibn
Omar har notert seg langt flere hadither enn dette antallet. Malik har sagt: ’’Ibn Omar fulgte
med på livet til Allahs sendebud, så etter hans spor, hans tilstand og han var så pass opptatt av
dette at folk fryktet at noe vil skje med hans sinn pga. av hans store bekymring for denne
saken.’’ 401
Al-Zubair ibn Bakar sa: ’’Ibn Omar pleide å huske det han hørte fra Allahs sendebud og
spørre de tilstedeværende, hvis han var fraværende, om profetens uttalelser og handlinger.’’
397 Se på biografien til Zayd i boken al-Istiab, 2/537-540. Se også på boken al-Isabah 3/22-23.
398 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 450.
399 Ilam al-Muakin, 1/18.
400 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 38.
401 Siyar A’lam al-Nubalah, 3/213.
90

Al-Bahiki har gjengitt i al-Madakal at al-Zuhari sa: ’’Det kan ikke avvikes fra oppfatningen til
Ibn Omar, for han var med Allahs sendebud seksti år. Ingenting om profeten var skjult for
ham og heller ikke var noe skjult for ham om Profetens sahabah.’’ 402 Nafi sa: ’’Hvis du ser på
Ibn Omar og hvordan han fulgte med på det Allahs sendebud sa, så ville du ha sagt at han var
en sprø person.’’
Malik har sagt om Ibn Omar: ’’Ibn Omar levde etter Allahs sendebud i seksti år, mens
folkemengder kom til ham.’’ 403
Ibn Omar levde med Profeten moden mer enn ti år. Etter døden til Profeten pleide han å
spørre andre Sahabah. Hvis ibn Omar levde med Profeten kun tre år, så måtte han ha fortalt
mer enn 5000 hadither. Han var like flink med å notere ned hadith som Abu Huraira. Ibn
Omar pleide å være med Profeten og følge med på hans uttalelser så mye at det ble fryktet at
noe vil skje med hans sinn. Hvis han var fraværende spurte han de andre. Så hvordan kunne vi
motta fra Abu Huraira mer enn det vi har mottatt fra Ibn Omar, selv om Ibn Omar sluttet seg
først til Islam og han var veldig opptatt med å samle hadither?
I tillegg til alt dette så levde Ibn Omar seksti år, mens folkemengder kom til ham. Han noterte
ned nye ting han hørte fra andre sahabah i løpet av denne perioden, så hvor mye skulle da
antall hadither han fortalte være? Hvor ble det av de andre hadithene han noterte ned?
Kan noen svare på dette spørsmålet?
Hadithene til Abdullah ibn Amr ibn al-Ass
Det er 700 hadither fortalt av ham i Sunan bøkene 404 . La oss se om dette antallet av hadither
samsvarer med kunnskapen til Abdullah og det som ble sagt om ham.
Abu Huraira har sagt: ’’Ingen blant Sahabah til Profeten fortalte mer hadither enn meg,
unntatt Abdullah ibn Amr, for han kunne skrive, men jeg kunne ikke skrive.’’ 405
Abu Huraira som var den som fortalte mest hadither blant Sahabah innrømmer at Abdullah
har fortalt flere hadither enn ham. Ibn Hajr har sagt: ’’Abu Huraira var overbevist om at det
ikke er noen Sahabah som fortalte hadithene til Profeten mer enn ham, unntatt Abdullah, selv
om det som finnes av hadithene til Abdullah er mye mindre i forholdet til hadithene fortalt av
Abu Huraira.’’ 406
Muhammed Zaho har sagt: ’’Herfra kan du se at Abdullah ibn Amr hadde mange midler til å
samle hadith og å skrive ned mange. Disse midlene var ikke tilgjengelige for de andre. Han
var blant de første som sluttet seg til Islam. Han husket hadith utenat. Han forstod den med
402
Tazkirat al-Hafiz, 1/39.
403
Se på boken al-Hadith wal Muhaddithon, Muhammed Zaho, side 141.
404
Asma al-Sahabah al-Riwat, side 43.
405
Sahih Bukhari, Kitab al-Ilm, Bab Kitabat al-Ilm. Sunan al-Darami, 1/125.
406 Fath al-Bari, 1/167.
91

sitt hjerte og han noterte den ned med sin penn i boken. Det er fortalt at han har sagt ’’Jeg har
pugget hundre ordtak Profeten har sagt.’’ 407
Abdullah ibn Amr har fortalt 700 hadither. Det som skulle være tilfellet er at han skulle
fortelle mer enn det Abu Huraira har fortalt. Det som er blitt fortalt av Abdullah er ifølge
Muhammed Zaho ’’ikke samsvarende med hans enorme kunnskap og de mange tingene han
husket og notert ned fra Allahs sendebud. Vi har bare mottatt 700 hadither.’’ 408
Ut fra det kan vi konkludere med at forskjellen mellom hadithene til Abu Huraira og Abdullah
er 4674 hadither. Dette antallet burde ha vært mye mer, det skulle ha kommet til oss fra
Abdullah flere hadither, slik Hadithens lærde har bestemt og slik Abu Huraira har sagt.
Abdullah har fortalt mer hadither enn Abu Huraira.
Det de forskende om dette temaet må fokusere på er hvor forsvant resten av kunnskapen som
Abdullah hadde, som var større i antall enn kunnskapen til Abu Huraira? Hvis teologene sa at
hadithene til Abdullah er like mye som Abu Hurairas hadither, så vil det bety at vi har mistet
4674 hadither. Allikevel forteller sunniene Abdullah har fortalt flere hadither enn Abu
Huraira. Dette er et større tap.
Og Abdullah har sagt ’’Jeg har husket 1000 ordtak fortalt av Allahs sendebud,’’ og hva er
tallet 1000 i forholdet til tallet 700? Se på den store skatten som vi mistet. Vi har mistet 4674
hadither. Selvsagt innholdt disse hadithene temaer om lovgivningen, tro og disiplin…
I dette øyeblikket kan enhver muslim teste seg selv. Den som har respekt for Islam og sunnah
vil være opphisset for å ha tapt denne skatten, som er mye mer enn det som er i Sahih Bukhari
– uten gjentagelse. Vi trenger heller ikke å bli forundret etter å ha avslørt den klare sannheten
hvis noen ble ekstreme imot oss til fordel for sin arv. Det er ingen makt og styrke hos andre
enn Allah.
Hadithene til Abdullah ibn Masoud
Han var blant de første som sluttet seg til Islam. Han var med i alle slagene. Det er bare notert
ned 848 hadither fortalt av ham i sunan bøkene 409 . Passer virkelig dette antallet av hadither
med livet til Ibn Masoud og hans lange følgeskap med Sendebudet? La oss forske mer om
dette.
Det er nevnt i Sahihayn at Abu Musa al-Ashari sa: ’’Jeg og min bror fra Yemen kom. Vi så
ibn Masoud og hans mor dra ofte til Ahlulbayt og Allahs sendebud. Vi kunne ikke se forskjell
mellom dem lenger, for de to, Ibn Masoud og hans mor, holdt nær følgeskap med Allahs
sendebud.’’
407 Al-Hadith wal Muhaddithun, side 143.
408 Den tidligere kilden, side 144.
409 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 42.
92

Al-Qasim ibn Abdul-Rahman bekrefter forholdet mellom Ibn Masoud og Sendebudet med
følgende ord:
’’Abdullah ibn Masoud pleide å sette sandalene i føttene til Allahs sendebud, så gikk han med
staven. Da profeten kom fram til forsamlingen, tok han av ham sandalene, satt dem i hans
hånd og ga ham staven.’’ 410
Allahs sendebud sa: ’’Hør på koranresiteringen fra fire personer,’’ og blant de han nevnte var
Abdullah…’’ 411
Omar utpekte Abdullah som ansvarlig for pengehuset i Kufa og skrev til Kufas folk: ’’Jeg har
sendt til dere Ammar som emir, Abdullah ibn Masoud som læremester og medhjelper. De er
de utvalgte av følgesvennene til Allahs sendebud. De er av Badrs folk, så ta dem som forbilde,
og jeg har valgt å miste anledningen til å ha Abdullah hos meg til ære for dere.’’ 412
En av de samtidige med Ibn Masoud, og det er Abu Masoud, han sa: ’’Jeg kjenner ikke til at
Allahs sendebud forlot noen etter seg som er mer kunnskapsrik om det Allah har åpenbart enn
Ibn Masoud.’’
Ali (fvmh) ble spurt om Abdullah og han sa: ’’Han er kunnskapen til Koranen og sunnah,’’ og
så avsluttet han sine ord og nok som tegn på kunnskap er dette.’’ 413
Ukba ibn Ammar sa: ’’Jeg kjenner ikke noen mer kunnskapsrik om åpenbaringen til Koranen
etter Allahs sendebud enn Abdullah ibn Masoud.’’ Abu Musa ’’Han pleide å høre ting som vi
ikke hørte og følge med på ting som vi ikke fulgte med på, for han var med Allahs
sendebud.’’
Abdullah sa om seg selv: ’’Ved den som det er ingen guder, unntatt Ham, det er ikke en surah
i Allahs bok uten at jeg vet hvor det ble åpenbart, og det finnes ikke et vers uten at jeg vet om
hvem det ble åpenbart, og om jeg visste at det var en mer kunnskapsrik mann enn meg om
Allahs bok, som kamelen kan nå, hadde jeg gått til ham.’’ 414
Abu Dirdah sa da Ibn Masoud døde: ’’Det er ingen lik ham etter ham.’’
Det er det som er blitt fortalt om Ibn Masoud, men allikevel har vi bare tilgang til 848
hadither fortalt av ham. Den som er klok vil nok tro at han har fortalt dobbelt så mange
hadither. Se hva Ukba ibn Ammar sa: ’’Jeg kjenner ikke noen mer kunnskapsrik om det som
er åpenbart om Muhammed enn Abdullah,’’ og Ali sa om ham ’’Kunnskapen til Koranen og
sunnah,’’ så sa han ikke noe mer og dette er nok som tegn på kunnskap.
Derfor er det ikke logisk at Abdullah bare har fortalt så pass få ting fra Allahs sendebud.
Hvordan kan det tenkes at en mann som levde med profeten i 23 år, aldri tok farvel med ham,
410
Tabakat ibn Said, 3/81.
411
Sahih Bukhari, Kitab al-Manakib, Bab Manakib Abdullah ibn Masoud.
412
Siyar al’am al-Nubala, 1/491.
413
Al-Mustadrak, 3/318, forfatteren til Mustadrak har ansett hadithen for å være sahih.
414
Ilam al-Muakin, 1/17. Selv om denne uttalelsen tilhører Ali (fvmh), men den kan brukes som et
motargument mot de som tror at den tilhører ibn Masoud.
93

til den grad at han ble sett på som en del av familien til Profeten, ikke kunne mer enn 848
hadither fortalt av Profeten.
Hadithene til Imran ibn Hosein
Imran ibn Hosein var av de første som sluttet seg til Islam. I sunan bøkene kan vi finne 180
hadither fortalt av ham 415
Mutrif sa: ’’Imran ibn Hosein sa til meg: ’’Jeg sverger ved Allah, hvis jeg ønsket så kunne jeg
fortelle hadithene til Allahs sendebud i to dager (48 timer) sammenhengende, uten å gjenta
meg…’’ 416
Imran ibn Hosein sa: ’’Jeg hørte hadithene til Allahs sendebud, husket dem og den eneste
årsaken til at jeg ikke har fortalt dem er at mine følgesvenner kan motsette seg meg hvis jeg
fortalte dem.’’ 417
Derfor kan vi konkludere med at Imran kan fortelle hadithene til Profeten i to dager
sammenhengende uten å gjenta en hadith. Han hørte hadithene til Profeten og pugget dem,
men han fortalte dem ikke for den grunnen han nevnte. Er ikke disse to uttalelsene nok som
bevis på at vi har mistet tilgangen til sunnah?
Vi har blitt fortalt av Imran 180 hadither og disse hadithene kan et menneske lese i løpet av to
timer eller mindre. La oss anta hva det virkelige antallet av hadither fortalt av Imran er. Hvis
vi går ut ifra at han leste en hadith på et minutt så vil han i løpet av 48 timer – to dager
sammenhengende – kunne fortelle 2880 hadither. La oss allikevel anta at han leste tusen
hadither to dager sammenhengende, så det ikke skal bli sagt at vi overdriver, men dette betyr
at vi har mistet tilgang til ca. 800 hadither som Imran hadde pugget og aldri snakket om. Disse
hadithene til Imran, som Imran skjulte, kunne vi ut fra forfatte en bok større enn boken til
Malik!
Ve over disse menneskene som har nedverdiggjort sunnah til Allahs sendebud.
Hadithene til Abdullah ibn Abbas
Ibn Abbas ble født i Shaib abi Talib før hedsjra på tre år. I sunan bøker er det blitt fortalt av
ham 1660 hadither 418 . Dette antallet samsvarer ikke med kunnskapen til Ibn Abbas og det som
er blitt fortalt om ham.
415 Asmah al-Sahaba al-Riwat, side 51.
416 Musnad Ahmad, 5/599. Majma al-Zawaid, 1/141.
417 Majma al-Zawaid, 1/1551. Al-Haithmi sa: ’’Dette er blitt fortalt av Tabrani i Kabir og alle hans fortellerrekker
er troverdige.’’
418 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 40
94

Allahs sendebud ba for ham og sa: ’’Allah, lær ham visdommen og fortolkningen av
boken.’’ 419 ’’Allah, gi ham kunnskap om boken…’’ 420 og ’’Allah gi ham kunnskap om
rettvitenskap.’’ 421
Hassan ibn Ali (fvmh) sa om ham: ’’Ibn Abbas hadde en spesiell posisjon i Islam og i
Koranen. Han stod på vår talestole, leste Bakara og Al Imran. Deretter tolket han vers for vers
fra Bakara og Al Imran.’’ 422
Hver gang Omar var usikker sa han til Ibn Abbas: ’’Vi er blitt usikre om en sak. Vi vet veldig
godt at du kan løse denne saken og du kan løse også tilsvarende saker.’’ 423
Omar pleide å si til Ibn Abbas ’’Jeg vitner at du er talesmannen til Profetens familie.’’
Abdullah ibn Masoud sa: ’’Ja, tolkeren til Koranen er Ibn Abbas.’’ 424
Det ble sagt til Taus ibn Keysan – en av hans disipler – ’’du holdt deg til denne gutten – dvs.
ibn Abbas – og forlot de eldste blant følgesvennene til Allahs sendebud?’’
Taus sa: ’’Jeg har sett sytti menn blant følgesvennene til Allahs sendebud. Da de ble usikre
om en sak henvendte de seg til Ibn Abbas.’’
Ata ibn Abi Rabah, en av hans disipler, beskrev hans forsamling på følgende måte: ’’Jeg har
ikke sett en forsamling bedre enn Ibn Abbas’ forsamling. De som sitter med ham er folk som
har kunnskap om rettvitenskap, Koranen og poesi. Alle hadde mye kunnskap.’’
Ibn Abi Melika sa: ’’Jeg så Mujahid spørre ibn Abbas om tolkningen av Koranen. Ibn Abbas
hadde med seg tavler og han sa til ham ’’Skriv ned det jeg sier nå,’’ og Mujahid spurte ham
om hele tolkningen av Koranen.’’ 425
Ibn Abbas var opptatt med å erverve seg kunnskap etter bortgangen til Profeten. Al-Darimi
har fortalt igjennom fortellerrekken til Abdullah ibn Abbas at den sistenevnte sa: ’’Da Allahs
sendebud døde sa jeg til en mann av Ansar: ’’La oss samle hadithene til Profeten, for
følgesvennene til Profeten er mange i dag.’’ Han sa til meg: ’’For et forundrelig ønske. Tror
du virkelig at mennesker trenger din kunnskap?’’ Ibn Abbas sa: ’’Jeg forlot denne mannen og
jeg gikk for å spørre. Hver gang jeg ble fortalt om en som hadde kunnskap om livet til
Profeten, dro jeg til ham, mens sand var på meg. Jeg stod ved hans dør og banket. En gang
kom en mann ut og sa til meg: ’’Fetteren til Allahs sendebud, hvorfor har du kommet? Du
kunne sende bud etter oss og vi hadde kommet til deg.’’ Men jeg svarte ham ’’Nei, det er jeg
som må komme for å spørre deg om hadith.’’ Denne Ansari mannen levde og han så hvordan
419
Sahih al-Bukhari, Kitab al-Mankib, om Ibn Abbas.
420
Samme kilde.
421
Sahih Muslim, Kitab Fadail al-Sahabah. Kapittelet om utmerkelsene til Abdullah ibn Abbas, måtte Allah være
fornøyd med ham.
422 Al-Hulya, 1/318.
423 Asad al-Ghabah, 3/187.
424 Tabakat ibn Sad, 2/434.
425 Al-Tafsir wa al-Mufasirin, 1/104, gjengitt av Ibn Taymiya.
95

mennesker samlet seg rundt meg og spurte meg. Han sa ’’Denne ungegutten er mer
kunnskapsrik enn meg.’’ 426
Ibn Abbas sa om seg selv: ’’Jeg pleide å spørre om samme sak tretti av følgesvennene til
Profeten.’’ 427
Ibn Abbas pleide å spørre Abu Rafi om hva profeten gjorde på en bestemt dag. Han pleide å
be andre om å notere ned det som ble sagt av Abu Rafi. 428
Dette er sannheten om Ibn Abbas. Det er ikke forundrelig at han var så veldig engasjert og
motivert til å notere ned hadith til den grad at han har greid å samle en stor del kunnskap, som
få greide å samle på denne tiden. 429
Vi kan ikke glemme at Ibn Abbas levde 58 år etter Profeten. I løpet av denne tiden noterte han
ned det andre sahabah fortalte av hadither.
Professoren Muhammed Abu Nasr sa om Ibn Abbas: ’’Han viste ikke manglende vilje i
forholdet til å samle hadithene fortalt av Allahs sendebud, tiltross for hans unge alder da
Profeten døde. Han noterte seg ned mye kunnskap ved å spørre de andre følgesvennene til
Allahs sendebud.’’ 430
Kan det da være logisk etter alt det som er blitt sagt om Ibn Abbas at han bare har husket
1660 hadither fortalt av Profeten? Den som gjengir en slik uttalelse, hans uttalelse er
forkastelig. Det skyldtes det som er blitt nevnt tidligere. Hvis vi sier at ibn Abbas levde
moden med Profeten tre år, så måtte vi ha mottatt 5000 hadither, akkurat som vi mottok
mange hadither fortalt av Abu Huraira. I tillegg til dette så måtte han ha fortalt oss hadithene
han gjenga fra Sahabah i løpet av 58 år. Derfor vil de hadithene han har fortalt måtte være
tusenvis av hadither.
Ubaidullah ibn Abdullah ibn Utba ibn Masoud – en av de syv rettvitenskapsmennene – sa om
ibn Abbas ’’Ibn Abbas utmerket seg fremfor andre mennesker ved å samle kunnskapen om
folket som var før ham. Han dømte på bakgrunn av denne kunnskapen…. Jeg har ikke sett
noen mer kunnskapsrik enn ham om hadithene til Allahs sendebud. Folk pleide å sitte hos
ham, mens de hørte ham kun snakke om islamsk rettvitenskap, en annen dag om fortolkning,
en annen dag om erobringene, en annen dag om poesi og en annen dag om arabernes historie.
Jeg har heller ikke sett en lærde sitte med ham uten at han ydmyket seg for ham. Jeg har heller
ikke sett noen spørre ham uten å finne kunnskap hos ham.’’ 431
Dette beviser det vi har kommet fram til. Ifølge Ubaidullahs ord var ingen like utmerket som
Ibn Abbas med å samle opp hadithene til Allahs sendebud. Han var mer utmerket enn Ibn
426
Al-Hadith wa al-Muhadithun, side 139-140. Al-Mustadrak 1/106-107.
427
Siyar Alam al-Nubala, 3/344.
428
Al-Isabah, 2/332.
429
Dirasat fi al-Hadith al-Nubawi wa Tarikh al-Tadwin – Muhammed al-Adma, 1/116.
430
Hibr al-Ummah wa Tarjuman al-Quran, side 42.
431
Al-Tafsir wa al-Mufasirun, 1/66. Se også på Ilam al-Muakin, 1/19.
96

Omar, Abu Huraira og Anas. Ibn Abbas har sagt om seg selv ’’Jeg kan hele sunnah
utenat.’’ 432
Vil dette si at hele profetens sunnah er 1600 hadither? Kan du forestille deg at han en dag satt
spesielt for å snakke om rettvitenskap og en annen dag satt han spesielt for å snakke om
fortolkningen av Koranen… så betyr dette han tilbrakte flere titalls år med kun 1600 hadither?
Hvor mye er det virkelige antallet hadither ibn Abbas har samlet? Muhammed al-Adma sa
’’Vi kan anta hva antallet hadithen til Ibn Abbas er, ut fra det Musa ibn Ukba sier ’’Ibn Abbas
forlort for oss en kamellast av bøker, eller bøker like store i tyngde som en hel kamel.’’ 433
Ibn Hazm sa: ’’Abu Bakr Muhammed ibn Musa ibn Yakob ibn Amir al-Mominin al-Mamun
samlet fatwaene til Abdullah ibn Abbas i 20 bøker.’’ 434
Det ibn Abbas hadde skrevet om profetens liv var like stor last som lasten til en kamel, men
tiltross for dette har vi bare mottatt 1660 hadither. Hvor ble av hele kamellasten?
Enhver msulim har kjennskap til at sihah sitta bøkene kan bli løftet av en kamel ganske
enkelt 435 og de inneholder bare tusenvis av hadither?
Hadithene til Zaid ibn Arkam
Zaid ibn Arkam deltok med Profeten i 27 slag 436 . Han døde året 68 etter hedsjra 437 .
Vi har mottatt bare 70 hadither fortalt av Zaid 438 ? Kan vi tro at Zaid som levde med Profeten i
23 år og etter ham 58 år ikke kunne huske mer enn 70 hadither?
Det ble sagt en gang til Zaid: ’’Fortell oss hadither,’’ og han sa ’’Jeg sverger ved Allah at jeg
er blitt gammel og har glemt de tingene jeg husket Allahs sendebud fortalte…’’ 439
Dette beviser at Zaid kjente til mange hadither, men han glemte dem.
Hvor ble alle disse hadithene han glemte, som det er vanskelig å snakke om?
Og hvem kan forsikre oss om at Zaid ikke hadde tilgang til hadither om sharia-lovgivningen
som han glemte eller det var vanskelig for ham å snakke om? Ingen kan gjøre det.
Men Allah 440 har forsikret at sunnah til Hans profet vil formidles fullstendig til Hans tjenere.
Derfor kan ikke Allah ha gitt sahabah i oppdrag å gjengi sunnah til profeten, for noen av dem
kan glemme, som Zaid og Anas, eller det kan være vanskelig for dem å snakke om det. Det er
det vi ønsket å komme fram til.
432
Majma al-Zawaid, 7/323.
433
Dirasat fi al-Hadith al-Nubawi, 1/116, gjengitt av ibn Sad, 5/216. Tarikh ibn Kathima, 3/111.
434
Al-Ihkam, 5/869.
435
Vi benekter ikke at det er forskjell mellom bøkene i vår tid og de gamle bøkene, men det er fremdeles
kritikkverdig. Det er snakk om kamellast.
436
Al-Istiab, med kildehenvisningen til boken Isabah.
437
Al-Isabah, 3/21.
438
Asma al-Sahabah al-Riwat, side 69.
439
Sahih Muslim, Kitab al-Fadail, Sahabah. Kapittelet om utmerkelsene til Ali Ibn Abu Talib.
440 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 55.
97

Hadithene til Ma’th ibn Jebel
I sunan bøkene er det blitt gjengitt 155 hadither fortalt av Ma’th ibn Jebel al-Khazraji 441 . Det
fortelles at Sendebudet har bekreftet at han var kunnskapsrik. Profeten mente at han var den
mest kunnskapsrike om halal og haram.
Da Profeten dro til Huain, forlot han Ma’th igjen hos Mekkeas folk for å lære folket om
Koranen og undervise dem om religionen 442 . Sendebudet valgte ham for å være dommer i
Yemen 443 . Det fortelles at han pleide å utstede fatwaer under profetens tid 444 .
Omar pleide å si ’’Den som ønsker kunnskap om islamsk rettvitenskap får spørre Ma’th ibn
Jebel.’’ 445
Da Math dro til Siyam (Syria) sa Omar: ’’Ved hans reise så er kunnskapen om rettvitenskap i
Medina fraværende, også hans undervisning om islamsk rettvitenskap har forsvunnet.’’ 446
Math ibn Jebel pleide å meddele kunnskap i andre islamske land. Hver gang han ankom en
moske i et land så pleide han å undervise mennesker der, utstede for dem fatwa og lære dem
om de tingene som angikk deres religion. 447
Abu Muslim al-Khawlani sa: ’’Jeg ankom moskeen i Damaskus. Jeg så en undervisningsirkel,
bestående av de gamle følgesvennene til Muhammed. Blant dem var en ung mann. Han hadde
fine øyner og hans tenner var hvite. Hver gang de ble uenige, så henvendte de seg til den unge
mannen. Jeg spurte en som satt med meg: ’’Hvem er denne ungemannen?’’ Han sa: ’’Det er
Ma’th ibn Jebel.’’ 448
Etter alt dette kan vi tro at Ma’th bare kan ha gjengit 155 hadither fortalt av Profeten? Den
som sier dette nedverdiggjør Ma’th. Den som sier at Ma’th hadde notert seg mange hadither,
vil vi stille følgende spørsmål, hvor er det blitt av alle disse hadithene? Hvor er kunnskapen
om halal og haram som Ma’th kjente til?
Er det ikke trist å se at kunnskapen om sunnah til Profeten gjengitt av Ma’th og som gjorde
Ma’th til Sahabahs mufti og den mest kunnskapsrike om halal og haram, skjult hos Math, uten
å bli offentliggjort?
Hadithene til Abu Huraira
441
Sunan al-Tirmidhi, Kitab al-Manakib, kapittelet om utmerkelsene til Ma’th.
442
Al-Mustadrak, 3/270.
443
Sunan Abu Dawod, 3/203. Sunan al-Tirmidhi, 3/616.
444
Siyar Alam al-Nubala, 1/452.
445
Den samme kilden som tidligere nevnt.
446
Den samme kilden som tidligere nevnt.
447
Thulat al-Awalin, Muhammed Abu Faris, side 277.
448 Sifat al-Safwa, 1/490.
98

Selv om vi er imot at Abu Huraira kan ha fortalt 5374 hadither i den tidligere introduksjonen,
men vi kan diskutere det som er blitt sagt av ham om at han har en del andre hadither som han
ikke har fortalt.
Det er blitt fortalt at Abu Huraira sa: ’’Jeg husker to samlinger av hadither fortalt av Profeten,
den ene samlingen har jeg offentliggjort, men hvis jeg gjengir den andre samlingen så vil
denne hodestrupen bli hogd i stykker.’’
I boken Al-Muhdith al-Fasil står det: ’’Abu Huraira hadde kunnskap om fem samlinger
hadither fortalt av Allahs sendebud. Abu Huraira sa: ’’Jeg har bare kun gjengitt to samlinger
av hadither, men hvis jeg gjenga den tredje samlingen av hadith, så vil dere steine meg.’’ 449
Hvis Abu Huraira kunne fortelle fem salinger av hadith. Allikevel har han bare gjengitt to
samlinger på 5374 hadither, så hva hadde antallet vært, hvis han hadde fortalt de tre
resterende hadith-samlingene? Og det jeg lurer på er hvorfor han ikke gjenga alle hadithsamlingene?
Fryktet han at de vil hogge av hans halsstrupe? Levde ikke denne sahabien under
tiden til de beste generasjonene? Hvorfor var han da redd? Gir Allah i oppdrag en person som
er redd oppgaven om å forkynne Hans religion?
To samlinger av Abu Huraira tilsvarer 5374 hadither, og hvis vi hadde tilgang til de tre andre
samlingene, så vil vi ha hatt ca. 8 tusen hadither i det minste. Alle disse hadithene var med
Abu Huraira. På bakgrunn av dette antallet hadither kan vi forfatte to bøker, like store som
Sahih Muslim og sahih Bukhari?
Hadithene til Anas ibn Malik
Anas regnes blant de som fortalte mange hadither blant Sahabah. Han har fortalt 2286
hadither 450 . Han levde med profeten 23 år. Hvor mange hadither samlet han på denne tiden?
Dette er et spørsmål vi ønsker gjerne at leseren skal besvare. Vi skal bare ta utgangspunkt i
Anas’ uttalelse og deretter kommentere den. Anas sa: ’’Det som forhindrer meg fra å fortelle
dere mange hadither skyldtes at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) har sagt: ’’Den som forteller løgner om meg med vilje, han vil bli tildelt en plass
i ilden.’’ 451
La oss tenke nøye om Anas sin uttalelse. Anas sa ’’Det som forhindrer meg fra å fortelle dere
mange hadither….’’ Hva betyr dette?
449 Al-Muhadith al-Fasil bayn al-Rawi wa al-Wai, Al-Rahmasi, side 556. Muhammed Ajaj Al-Khatib, den som
redigerte boken, har sagt I kildehenvisningen: ‘’Dere kan også finne same uttalelse I Tabkat ibn Sad, 4/57, del
2/118, del 2, se også på Fath al-Bari, 1/227, Hilyat al-Awliya, 1/381, al-Bidayah wa al-Nihaya, 8/105. Tazikrat al-
Hafiz, 1/34.
450 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 39.
451 Fortalt av Muslim, se på introduksjonen. I kapittelet om at det vil være vanskelig for den som lyver om Allahs
sendebud. Se også på Sahih al-Bukhari, kapittelet om synden som tilskrives den som forteller løgner om
Profeten.
99

Betyr dette at Anas fortalte oss lite, men han har tilgang til mye mer kunnskap som han ikke
har fortalt oss?
Det er det vi kan konkludere ut fra Anas’ ord: han hadde tilgang til flere andre hadither.
Hvor er de mange andre hadithene Anas ikke fortale? Svaret er at disse hadithene er bevart
hos Anas.
Dette tilsier også at det finnes mange andre hadither fortalt av ham. Den tidligere uttalelsen til
Anas bekrefter at det som er blitt gjengitt av ham er lite i forholdet til det virkelige antallet.
Ibrahim al-Shawi sa: ’’Anas var blant Sahabiene som var mest kunnskapsrike om Sunnah til
Allahs sendebud.’’ 452
Ifølge ordene til Shawi så var Anas mer kunnskapsrik enn Abu Huraira, men hva er tallet
2286 i forholdet til tallet 5374?
Hadithene til Hasan ibn Thabit
Hasan ibn Thabit var en kjent Sahabi. Han var poeten til Sendebudet. Tiltross for å ha tilbrakt
10 år med profeten, har han allikevel notert ned kun en hadith 453 .
Hasan levde 60 år under Jahilya tiden og 60 år under Islams tid. Ja, han levde etter Profeten
femti år. Vi vet ikke hvordan han kunne bare gjengi en hadith i løpet av hele denne perioden?
Eller kan det tenkes at han hadde husket tusenvis av andre hadither, noe logikken tilsier?
Hvordan kan en Sahabi fortelle 5374 hadither, fordi han tilbrakte to år med Profeten, mens
Hasan, som tilbrakte ti år med profeten, ikke kan forteller mer enn en hadith? Hvor ble av alle
hans hadither? Vi trenger et svar.
Hadithen til Sahib al-Rumi
Amr ibn Dinar fortalte at Sefi ibn Sahib sa: ’’Jeg sa til min far Sahib: ’’Hvorfor gjengir du
ikke hadithene til Allahs sendebud lik dine andre følgesvenner?’’ Han sa: ’’Min sønn, jeg har
hørt hadithene som de har hørt, men det som forhindrer meg fra å fortelle det jeg hørte er at
jeg hørte Allahs sendebud si: ’’Den som lyver om meg med vilje, han får tildelt en plass i
ilden.’’ 454
Sahib sa: ’’Jeg slo følgeskap med Allahs sendebud før åpenbaringen kom til ham.’’ 455
452 Mustalah al-hadith.
453 Asma al-Sahabah al-Riwat, side 465.
454 Mustadrak al-Hakim, 3/401. Jami al-Zawaid, 4/131.
455 Kanz al-Ommal, 13/439.
100

Selv om Sahib fulgte Profeten, hørte fra ham og levde med ham en lang periode, så er det
eneste vi har mottatt fra ham 30 hadither 456 . Hvorfor fortalte ikke Sahib disse hadithene? Og
betyr ikke det at han så bort ifra å fortelle dem at vi har mistet tilgang til kunnskap om
Profetens sunnah?
Hadithene til Abi Asid al-Saidi
Abi Asid al-Saidi sa: ‘’Jeg var blant de yngste følgesvennene til Allahs sendebud og blant de
som hørte mest på ham.’’ 457
Hvis Abu Asid al-Saidi var blant de som hørte mest på Allahs sendebud blant følgesvennene,
så betyr dette at han hørte flere hadither enn Abdullah ibn Omar, Anas og Abu Huraira, men
det vi har mottatt fra ham er mye mindre enn det vi har mottatt fra dem. Ja, vi har bare tilgang
til 28 hadither fortalt av ham 458 . Så hvor mange hadither fortalt av denne følgesvennen har vi
mistet tilgang til?
Sahaba som ikke fortalte noen hadither
1. Abdul Rahman ibn Hanbal 459 .
2. Thama ibn Uday, blant de første Muhajirin (de som flyktet), han deltok i Badrslaget
460 , men ingen hadith er blitt fortalt av ham.
3. Ziyad ibn Handala al-Tamimi ’’Han deltok med Ali under alle slag.’’ 461
4. Tamam ibn Abbas. Det er ikke gjengitt av ham en hadith fortalt av Profeten med
sikkerhet og trygghet. 462
Sahabah som fortalte kun en hadith
1. Mihran, tjeneren til Allahs sendebud 463 .
2. Sahl ibn Hunaif. Han var blant de første som sluttet seg til Islam og deltok under alle
slag. Han døde året 38 etter hedsjra. 464
3. Ibn Abi Umra. Musani sa: Han har kun fortalt en hadith om å tørke føttene under
ablusjonen 465 .
4. Said ibn Ubadah. Det er kun gjengitt en hadith fortalt av ham i Musnad Baki ibn
Mukalad 466
456
Asma al-Sahaba al-Riwat, side 103.
457
Sunan al-Bahiki, 4/61.
458
Asma al-Sahabah al-Riwat, side 106.
459
Al-Istiab, 2/828.
460
Al-Isabah, 202/1.
461
Al-Isabah, 1/557.
462
Isabah, 1/186.
463
Al-Isabah, 3/463.
464
Al-Isabah, 3/463.
465
Tadrib al-Rawi, 2/396.
466
Al-isabah, 3/80.
101

5. Abi Al-Lahm al-Ghiffari.
6. Adra al-Selmi.
7. Bashir ibn Jahsh al-Qureshi.
8. Rabia ibn Ammar 467
De som fortalte kun to hadither:
1. Abdullah ibn Handala al-Ghasili 468
2. Sharhabil ibn Hasna 469 . Han sluttet seg til Islam i tidlig tid og døde året 18 etter
hedsjra.
3. Haritha ibn Numan. Han deltok i Badr og i alle andre slag. Han levde helt til
Muawiyas kalifatperiode 470
Det finnes mange Sahabah som bare har fortalt en hadith eller to hadither. Dette er et bevis
som taler til fordel for vårt argument om Sunnahs forsvinning som vi forlater for leseren, så
han kan gjøre seg en mening om dette.
Det finnes 12 tusen sahabah som ikke har fortalt noen hadither.
Al-Hafiz Abu Zura al-Razi sa: ’’Profeten døde, mens de som så ham og hørte ham var mer
enn et hundre tusen mennesker, både menn og kvinner. Det er vanskelig å spesifisere antallet.
Hvordan kan det være mulig ha oversikt over dette, når Sahabah levde i ulike steder.’’
Han sa også: ’’Allahs sendebud døde, mens det var 124 tusen sahabah som hadde hørt det han
har sagt og gjenga hans hadither.’’ 471
Iraki sa: ’’Al-Saji har fortalt i Manakib igjennom fortellerrekken til Jaid at Abu Zura sa:
’’Allahs sendebud døde, mens muslimene var seksti tusen. 30 tusen var i Medina og de andre
tretti tusen var blant stammene til araberne og andre slags folk.’’ Men så sier han: ’’Tiltross
for dette er det ikke blitt fortalt mer enn 10 tusen hadither av sahabah, selv om sahabah
gjengir at det var andre som levde med profeten, andre som var i hans tid og andre som var
barn under hans levetid.’’ 472
Ibn Hajr har sagt: ’’Jeg har samlet en stor bok – om antallet av Sahabah og deres biografier –
jeg har skilt Sahabah fra ikke-Sahabah i denne boken, men tiltross for dette har jeg ikke greid
å komme fram til navnet på titalls sahabier.’’ 473
Antallet sahabah er 124 tusen sahaba. Alle så profeten og hørte på ham, som Abu Zura sier.
Det er allikevel kjent at deres antall var 126 tusen sahabier, ifølge Isabah. Dette betyr at vi
467 Du kan lese om disse personlighetene i boken Tadrib al-Rawi, 2/397. Også se på boken Asma al-Sahabah al-
Riwat.
468
Al-Isabah, 4/59. Asma al-Sahabah al-Riwat, side 197.
469
Al-Isabah, 2/199.
470
Se på tidligere kilde, 1/312.
471
Tadrib al-Rawi, 2/220 og 221.
472
Den samme kilden som tidligere nevnt.
473 Al-Isabah, 2/1.
102

ikke har kjennskap til omtrent 103 tusen sahabier 474 . Vi vet ikke noe om deres navn og det er
ikke blitt fortalt oss noe om dem. Dette er en stor historisk krise. De kjente Sahabah er 11026,
men det er blitt fortalt hadither av kun 1565 blant dem 475 . Det siste resultatet viser at det
finnes mer enn 112 tusen Sahabier som ikke har fortalt noen hadither.
De troverdige hadithene som vi kan finne i sunan bøkene er kun 40 tusen hadither, uten
gjentagelse, og dette betyr at 1565 sahaba fortalte kun 40 tusen hadither. Men hvis hadithene
til de andre følgesvennene, som er på 112 tusen, hadde blitt notert ned, hva hadde da det
virkelige antallet hadither ha vært?
Har ikke en muslim rett til å klage over dette nederlaget? Tiltross for at motstaderne kan finne
på å si mye imot oss, så vil sannheten være krystallklar. Det er flere hadither som har
forsvunnet 476 . Den som sier at disse hadithene ikke finnes er på lik linje med en som ser
dagslyset og hevder at solen ikke finnes.
Den siste diskusjonsrunden om Sahabas hadither
Vi har alfabetisk og numerologisk bevis på at hver sahabi hadde notert seg tusenvis av
hadither, men vi har mistet tilgang til disse hadithene. Enhver Sahabi hadde notert seg
hadither forskjellige fra en annen Sahabi.
Doktor Abdul Gani Abdul Khalk sa: ’’Kanskje en av følgesvennene til Profeten kunne være
med ham en time og i løpet av denne timen noterte han ned det andre ikke har hørt om. Derfor
er det slik at enhver Sahabi hadde oversikt over sunnah til Profeten som en annen sahabi ikke
hadde oversikt over.’’ 477
Det er mange hadither vi ikke har mottatt, som mange Sahabier, som hadde spesiell kontakt
med Profeten, hadde notert ned, som f. eks Abu Bakr, Omar, Ali, Othman 478 , Ibn Masoud og
Salman som hadde spesielle samtaler med Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie).
Ibn Taymiya sa: ’’Profeten pleide å fortelle hadither, gi fatwa, dømme og gjøre noe, noen
hørte ham eller så ham blant de tilstedeværende. De fortalte de andre, som f. eks Sahabah
teologer og tabiin, som er den andre generasjonen av muslimer (de som så Sahaba, men ikke
474
Selv om det finnes en annen oppfatning som sier at deres antall 120 tusen, så velger vi å ta utgangspunkt i
denne oppgaven vi nevner nå.
475
Dahabi mener at antall Sahaba som fortalte hadither er 1500. Doktor Akram Diya al-Amri har drøftet dette
spørsmålet i sin bok ’’Baki ibn Mukalad al-Qurtubi’’, og han kom fram til at det var 1565 sahaba som fortalte
hadither. Det samme er blitt gjengitt av Kisrawi Hassan i forbindelse med sin kommentar om boken Asma al-
Sahaba al-Riwat, side 10-11.
476
110 tusen Sahabah hadde sikkert notert mye mer hadither enn 1565 Sahabah, som kun har sine hadither
notert ned i sunan bøker. Jeg ønsker gjerne at leseren skal tenke over dette temaet.
477
Hujiat al-Sunnah, side 456.
478
Muhammed Zaho skrev i boken al-Hadith wa al-Muhadithun, side 147: ’’Pga. kalifat-saken og de generelle
krigene var mange sahaba opptatt og det gjorde at de var mindre villige til å notere ned hadith. Eksempler på
sånne sahaba er de fire kalifene, Talha og Zubair.’’ Derfor innrømmer Zaho at disse sahabah hadde notert seg
hadither, som vikke har mottatt.
103

så Profeten ble kalt for Tabin). I en annen forsamling kunne Profeten fortelle om noe helt
annet og de som før var fraværende, kunne høre om nytt. Slik ble kunnskap spredd blant
Sahabah. Noen Sahabah hadde oversikt over det andre Sahabah ikke hadde oversikt over.’’ 479
Ibn Sad har skrevet i sin bok Tabakat: ’’Muhammed ibn Omar al-Aslami sa: ’’Grunnen til at
hadithene fortalt av de fremstående sahaba er få, skyldtes at de sistenevnte døde før det var
nødvendig at de delte sin kunnskap med andre.’’ Ibn Omar al-Aslami har også sagt: ’’Det er
noen blant Sahabah som ikke har fortalt noen hadither, selv om de hadde mye kontakt med
Profeten og snakket for mye med ham. Jeg tror at grunnen til dette skyldtes at de var opptatt
så pass mye med tilbedelse og jihad for Allahs sak, så de hadde ikke tid til å fortelle hadither.
De døde uten å ha fortalt noe.’’ 480
Kjære leser, legg merke til denne bekreftelsen? Betyr ikke dette at det fantes Sahabah som
hørte og snakket med Profeten i en lang periode, men de fortalte ingen av hadithene som de
hadde hørt fra Profeten? Er ikke dette en indirekte bekreftelse på at mange hadither har vi
mistet tilgang til?
Når det gjelder hans utsagn ’’Jeg tror at grunnen til dette skyldtes at de var så pass mye
opptatt med tilbedelse og jihad… ’’ så betyr denne uttalelsen at Allah ikke har valgt Sahabah
for å forkynne religionen, for Allah 481 vet at de vil føre jihad og de vil være opptatt med
tilbedelse. Dette vil hindre dem fra å fortelle hadither. Det er logisk uakseptabelt at Allah vil
velge at Hans religion skal forkynnes av disse menneskene. Dette vil svekke Islam og
ugyldiggjøre dens lover.
Disse grunnene som oppgis av ibn Omar al-Aslami er uakseptable. Profeten var jo mer opptatt
med jihad enn Sahabah, men allikevel greide han å forkynne Islam for oss i en fullstendig
form.
Rashid Rida al-Salafi innrømmer at mange hadither har vi mistet tilgang til. Han sier i denne
forbindelsen ’’Vi bekrefter at vi har glemt bort og mistet tilgang til vår profets hadither. Vi
har mistet mye. Dette skyldtes at teologene blant Sahabah ikke noterte absolutt alt det de
hørte. Men disse hadithene var ikke viktige for korantolking og forståelse av den islamske
lovgivningen.’’ 482
Jeg vet ikke hvordan Rashid Ridah kunne konkludere med at disse hadithene ikke innholdte
noe om korantolking eller forklaring for islamske lover, når han innrømmer at vi har mistet
tilgang til dem? Hvis det er slik at han vet om dem, så betyr dette at de ikke har forsvunnet?
Denne uttalelsen hans er kun en personlig oppfatning. Vi trenger ikke å bry oss om den. Vi
aksepterer hans vitne, men vi aksepterer ikke hans bortforklaring. I denne forbindelsen er det
fint å nevne hva Muhammed Muhi al-Din Abdul Hamid har sagt. Han har fortalt at Profetens
Sunnah ikke er blitt skrevet ned. Ingen Sahaba påstod å kunne hele sunnah utenat, heller ikke
479 Raf al-Malam.
480 Hujiat al-Sunnah, side 150.
481 Denne uttalelsen er blitt nevnt av Zaya i boken al-Adwa, side 50.
482 Tawdih al-Afkar, introduksjonen, al-Sanai, side 15.
104

kunne de mestparten av sunnah. Hver av dem hadde gått glipp av mange uttalelser og
handlinger profeten sa og gjorde.
Muhi al-Dins uttalelse om at hver sahaba hadde gått glipp mye av Profetens sunnah er en
direkte bekjennelse på at vi har mistet tilgang til Profetens sunnah.
Abu Shuba, forfatteren til boken – Al-Difa an al-Sunnah- innrømmer at sunnah og hadithene
har forsvunnet. Etter å ha nevnt at de fleste blant Sahabah var beduiner fortalte han følgende:
’’De var med i farvelspilegrimsferden. Så dro de tilbake til landsbyene sine. Det var ikke kjent
noe informasjon om dem. Mange av dem døde under krigene imot de frafallende, eller de
døde under kampene som Abu Bakr og Omar utkjempet 483 , eller de døde under de dødelige
pestene. Dette var grunnen til at deres navn ble skjult og hadithene forsvant.’’
Hvis du ser på hans uttalelse ’’’Hadithene forsvant,’’ så innholder det samme budskapet som
vi forsøker å komme fram til, og det er at sunnah har vi mistet tilgang til, det har gått bort,
selv om han prøver å si det på en litt annerledes måte enn oss.
Nå etter å ha bevist at mye av Sunnah har gått tapt, la oss stille følgende spørsmål: Kan Allah
ha gitt i oppdrag Sahabah å forkynne sunnah til Profeten for de kommende generasjonene?
Jeg synes at svaret på dette spørsmålet er ganske klart. Hvis Allah hadde gitt Sahabah i
oppdrag å forkynne religionen, så hadde Allah med vilje forsøkt å bortkaste sunnah til Hans
sendebud – Gud forby – Nozbillah, for mange av hadithene angikk spørsmål om den islamske
lovgivningen, tro og moral, som disse 110 tusen sahabah visste om. Hvordan kan vi tro at
Allah valgte dem for å forkynne sin religion, selv om han visste at de ikke hadde anledning til
å fortelle hadithene?
Derfor må vi si at Allah valgte etter sin Profet folk som kunne begripe sunnah og forstå det.
Det skulle være eksperter som skulle ta vare på sunnah, for det er den sikreste måten for å
bevare Islam.
Islams eksistens var avhengig av Profeten. Hvis han hadde forsvunnet, ville ummah ha blitt
splittet.
Når det gjelder uttalelsen om at Allah skal ha gitt i oppdrag 114 tusen sahabi å fortelle
mennesker om religionen – og det kun var 1565 som fortalte hadither, det er en ugyldig
påstand, Allah er hevet over å gjøre dette.
Kjære leser, du må være klar over at disse hadithene som sahabah hadde oversikt over, kunne
være spesielle, generelle, erstattende og forklarende. Det vil være stort problem for oss hvis vi
ikke visste om dem. For kanskje vi praktiserer en del lover, som er spesielle, eller erstattet
med andre lover, som kun Sahabah hadde oversikt over? Det er ikke tillatt ifølge Islam å
handle ut fra en absolutt lov, uten å ha oversikt over betingelsene som gjør det mulig å avvike
fra den loven, og det er ikke mulig å handle på bakgrunn av en generell lov, uten å vite hva de
483 Al-Wasit fi Ulum Mustalah al-Hadith, side 519.
105

spesielle tilfellene er, som f. eks gjør det mulig å avvike fra den. Det er også mulig å avvike
fra innholdet i en hadith, hvis det finnes en erstattende hadith.
Spørsmålet er allikevel: Hvordan kan vite om lovene er betinget, spesielle eller erstattende,
hvis vi ikke har tilgang til sunnah som snakker om disse tingene?
Ahlul Sunnah wal Jamah har mistet tilgang til mange profetiske hadither, som en muslim
trenger. Hvis Allah mente at Ahlul Sunnah wal Jamah skal representere troen, så hadde han
ikke tillatt at en eneste hadith om sunnah hadde forsvunnet. Derfor vet vi at Allah ikke har
valgt Ahlul Sunnah wal Jamah som representanter for religionen. Allah lot ikke sin profet dø
før han hadde gjort religionen fullbrakt og forklart alt det mennesker trenger. Hvis Allah
hadde valgt sahabah som representanter for å forkynne, så måtte dette bety at de må leve helt
til de får ut alt det de har av kunnskap om Profetens sunnah, for å oppfylle sin plikt overfor
Allah og de fremtidige generasjonene.
Hvis vi antar at Allah valgte Sahabah for å forkynne religionen for mennesker, så måtte dette
store antallet av Sahabah, 114 tusen, ikke dø i noen som helst periode. Hvis de ble spurt om
en sak, så måtte de komme til et hvilket som helst sted og drøfte saken. De skal diskutere om
hvorvidt loven i en sak skal være betinget eller spesiell eller erstattende, igjennom deres
kunnskap om hadith. Spørsmålet om denne saken skal diskuteres og svaret skal ikke avgis
umiddelbart, for det skyldtes at det kan hende det finnes hadither fra en annen sahabi som kan
bekrefte at loven er betinget, spesiell eller erstattet.
Til sist vil vi si at den som skal etterfølge Profeten må ha en fullstendig oversikt over sunnah.
Kunnskap om sunnah skal være blant etterfølgerne til Profeten helt til dommedagen. Dette er
det som er logisk og lovmessig akseptabelt.
Sunnahs bortgang under Tabiins tid
Mye av Sunnah har forsvunnet under Tabiins tid, også under Sahabahs tid. I de neste sidene
vil jeg presentere bevis som bekrefter dette detaljert.
Abu Kelba Abdullah ibn Zaid al-Basri 484
’’Han skrev mange hadither. Han samlet mye kunnskap, en hel skatt, som ikke kan beregnes.
Han pleide å si ’’Jeg elsker mer å skrive enn å glemme.’’
Abu Kelba ga et testament om disse bøkene og sa: ’’Gi mine bøker til Ayoub, hvis jeg var
levende, men hvis dette ikke er tilfellet, så brenn dem.’’ 485 De ble brakt til Siyam. Disse
bøkene var like store som en hel karavan.’’ 486
484 Det vi skriver her, er tatt fra boken ’’Dirsat fi al-Hadith al-Nabawi wa al-Tarikh,’’ skrevet av Doktor al-Adami, i
tillegg til å basere oss på andre kilder vi har funnet igjennom vår religionsforskning.
106

Bøkene til Ibn Kelba var like store som en karavan, men har vi igjen noen av hans bøker? Jeg
tror at vi kun har noen få av hans bøker. Deres forsvinning er et godt bevis på at en god del av
sunnah har forsvunnet.
Zawkan Abu Salih al-Saman
Al-Amash sa: ’’Jeg har skrevet tusen hadither fortalt av Abi Salih.’’ 487 Suhail ibn Abi Salih
hadde fått en bok fra sin far, men dessverre har ikke Bukhari fortalt noe om den 488 . Hvis
Moslim (forfatteren til Sahih Muslim) hadde fortalt noe om den i sin bok, så har han ikke
nevnt hele boken. Så hvor kan vi finne de tusen hadithene fortalt av Abi Salih, som al-Amash
noterte seg ned? Det som vi har tilgang til av hadither, fortalt av Al-Amash, er mye mindre
enn ett tusen.
Al-Shubi
Han var blant de fremstående Tabiin. Det er fortalt at han har sagt: ’’Jeg har glemt mye. Hvis
en person antageligvis kan huske den store mengden kunnskap jeg har glemt, så vil denne
personen være en teolog.’’ 489
Med andre ord har al-Shubi glemt så pass mye kunnskap at hvis noen andre skulle ha tilgang
til denne kunnskapen, ville denne personen ha vært kvalifisert til å være en islamsk teolog.
Den minste kunnskapsrike teologen på denne tiden pleide å huske 10 tusener av hadither.
Dette betyr at al-Shubi glemte tusenvis av hadither.
Dessuten har mye av det Al-Shubi noterte ned gått bort. Shubi hadde skrevet mange bøker.
Han hadde skrevet en bok som het al-Jirahat, en bok som het al-Sadakat, en bok som het al-
Faraid, en bok som heter al-Talak og en rekke andre islamske rettvitenskapelige bøker, 490 men
vi vet ikke hvordan denne store mengden av bøker har forsvunnet 491 .
Det er en stor katastrofe, hvis man ikke vet hva man snakker om.
Ubaida ibn Amr al-Salman al-Muradi
485 Se hvordan disse menneskene gjorde, som antageligvis var gitt i oppdrag å bevare for oss sunnah til
Profeten Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie).
486 Al-Kifaya, side 351-352. Tazikrat al-Hafiz, 1/94. Al-Rahamarizi, side 51. Al-Adami, 1/144.
487 Al-Adami, 1/147.
488 Se på tidligere kilde, se også på Mauduat, ibn al-Jawsi.
489 Tazikrat al-Hafiz, side 84. Al-Adami, 1/152.
490 Se på boken til al-Adami, 1/153. Al-Kifaya, side 264.
491 Al-Adami, 1/153.
107

Han var blant Kufas rettvitenskapsmenn. Ubaida skrev mange bøker. Han ba om at bøkene
skulle bringes for ham, før hans død. Han visket dem bort og sa: ’’Jeg frykter at noen andre
skal ta dem etter min død og plasser dem i et upassende sted.’’ 492
Dette er en tabi. Han visket skriften på sine bøker, som han hadde brukt for å samle Sunnah.
Det betyr at han visket for oss sunnah.
Urwa ibn Al-Zubair ibn al-Awam
Han var blant de fremstående Tabiin. Urwa samlet hadithene til Aisha under den sistenevntes
levetid. Han samlet en stor mengde av bøker. Deretter brente han noen av dem eller alle, pga.
forskjellige årsaker. Han angret etter å ha brent dem. 493
Muammar fortalte at Hisham ibn Urwa fortalte: ’’Min far brente på Hira dagen bøker om
islamsk rettvitenskap, som han hadde forfattet. Deretter angret han og sa: ’’Hvis jeg ikke
hadde brent dem, så vil de være mer elsket av meg enn min familie og mine penger.’’ 494
Slik forsvant lovene til den islamske lovgivningen. Vi har det smertefullt, på lik linje med
Urwa, fordi disse bøkene om rettvitenskap forsvant. Forskjellen er bare at Urwa med sin egen
vilje brente dem bort, mens vi var ofrene til historien. Det var ikke med vår vilje dette
skjedde.
Abu Bkar ibn Hazm al-Ansari
En Tabi og en islamsk rettvitenskapsmann. Malik sa om ham: ’’Det var ingen i Medina som
hadde kunnskap om islamsk rettssystem som Abu Bakr ibn Hazm. Umar ba ham om å notere
ned hadithene til hans tante Umra bint Abdul-Rahman al-Ansari og hadithene til Qasim ibn
Muhammed ibn Abu Bakr, men vi har ikke mottatt noe av det Abu Bakr ibn Hazm har
utrettet. Kanskje det han har skrevet har forsvunnet, akkurat lik andre av våre skatter som har
forsvunnet igjennom historien.’’ 495
Ibn Hazm al-Ansari sendte bøker til Umar ibn Abdul-Aziz, og ’’det ser ut som om Umar ibn
Abdul-Aziz ikke bevarte hans bøker, for da hans sønn spurte om bøkene sa Umar ibn Abdul
Aziz ’’De har forsvunnet.’’ 496
Slik ble temaene som omhandlet Islam forsvunnet. Jeg vet ikke hvordan Allah kan la sunnah
til Hans Profet bli utsatt for bortgang og fall?
492
Al-Adami, 1/156-157. Ibn Said, 6/630. Al-Ilal, 1/43. Tarikh ibn Abi al-Kaythami.
493
Al-Adami, 1/158.
494
Se på tidligere kilde, side 158. Ibn Said, 5/133. Rijal ibn Ishaq, side 41.
495
Lamhat fi Usul al-Hadith, Muhammed Adib Salih, side 67-68. I denne boken innrømmer Mohammed Adib
Salih at en stor mengde av hadither har forsvunnet. Dette er viktig å tenke på.
496
Tahzib, 12/39. Al-Adami, 1/169.
108

Hvorfor ga Han ikke i oppdrag en skikket person å ta vare på Sunnah og vise respekt for dens
verdighet?
Al-Hassan al-Basri
Han var blant de kjente Tabiin. Al-Hassan har skrevet bøker 497 , men dessverre brente han
dem.
Sahl ibn Hosein ibn Muslim al-Bahli sa: ’’Jeg sendte et brev til Abdullah ibn al-Hassan ibn
Abi al-Hassan. Jeg ønsket i dette brevet at Abdullah skulle sende meg bøkene til sin far
Hassan. Som respons på ditt brev, skrev han tilbake: ’’Da Hassan ble syk, sa han til meg:
’’Bring meg bøkene jeg har forfattet.’’ Jeg brakte ham bøkene, men jeg visste ikke hva han
ville gjøre med dem. Han sa til sin tjener: ’’Sett i gang Tandooren (leirovnen).’’ Deretter ba
han om at disse bøkene skulle kastes i tandooren, og alt ble brent ned, unntatt en side av en
bok,’’ og han sendte meg denne bokens side, som ikke ble brent ned.’’ 498
Jeg ber de som har fornuft om å komme til ettertanke. Se hvordan sunnah ble brent ned og
visket bort. Det er også sikkert at Hassan hadde tilgang til mange hadither, som vi ikke har
tilgant til.
Abu Jaffar al-Razi fortalte at al-Rabi ibn Anas fortalte: ’’I ti år var jeg med al-Hassan (al-
Basri), så lenge Allah måtte ønske, og det passerte ikke en dag før jeg hørte noe nytt fra ham,
som jeg tidligere ikke har hørt.’’ 499
Hvis Rabi hørte fra Hassan hver dag en hadith, i løpet av ti år, så vil hadithene registrert av
Hassan være 3650 hadither, men vi har ikke motatt en brøkdel av dette antallet hadither.
Sufyan ibn Ayun
Han skrev ned hadith i en alder på 15 år. Al-ijli sa: ’’Ibn Ayun hadde notert ned 7 tusen
hadither.’’ 500 Yunus ibn Abdul Ala sa om Sufyan: ’’Jeg har notert ned mange hadither fortalt
av Sufyan.’’
Dette betyr at Sufyan har fortalt 7 tusen hadither, men det som vi har mottatt er ingenting i
forholdet til dette store tallet.
Yahya ibn Abi Kathir al-Yamani
497 Al-Adami, 1/173.
498 Ibn Said, 7/1-127.
499 Mustalah al-Hadith, al-Shahwi, side 201.
500 Tarikh Bagdad, 9/179.
109

Han var blant de trofaste imamene, som hadde fortalt mange hadither. Han så Anas, men
noterte ikke ned noen hadither fortalt av ham. 501
Al-Awsai sa: ’’Jeg satt mye med Yahyz ibn Kathir. Jeg skrev ned 14 hadithbøker fortalt av
ham eller 13 hadithbøker fortalt av ham, men alt ble brent ned.’’
Med andre ord betyr dette at Sunnah er blitt brent ned.
Abdul Malik ibn Jarij
Abdul Malik var blant deltakerne i Atas forsamling i 17 år. 502 ’’Han skrev ned mange
hadithbøker. Abdul Malik skrev så mange bøker at da Abu Jaffar kom til ham sa Abu Jaffar til
ham: ’’Du har samlet hadithene til Ibn Abbas slik ingen har gjort før deg.’’ 503
Når det gjelder hans forfatterskap, navnene på hans bøker og beskrivelsene om dem har vi
ikke så mye informasjon om dette detaljert, men Ibn Nadim nevner at han har skrevet
følgende bøker 504 :
1. Boken ’’Sunan’’.
2. Boken ’’Al-Haj,’’ eller boken ’’Al-Mansik.’’
3. Boken om Tafsir.
4. Boken ’’Jami.’’
Mange av hans bøker som innholder hadithene om Profetens sunnah har gått tapt. Med andre
ord har de forsvunnet. Al-Adami har erklært at Ibn Jarij hadde skrevet mange hadither, men vi
har ikke mottatt noen av dem, unntatt få, og dette antallet samsvarer ikke med det som er
fortalt om hans hukommelsesnivå om hadith. Det passer heller ikke med det som er blitt sagt
om hans samling av hadithene til ibn Abbas. Det er ikke engang gjenforenlig med det som
nevnes om at mengden av hadither han skrev skal ha vært like stort som lasten til en kamel.
Kathir ibn Mura al-Hadri
Doktor Mohammed Ajaj al-Khatib nevnte at Abdul-Aziz, faren til Umar ibn Abdul al-Aziz,
skrev til Kathir ibn Mura al-Hadri, teologen i Homoz, som var med tretti Badri følgesvenner
av Profeten, om å notere ned hadithene han hørte fra følgesvennene til profeten.
Ajaj sa: ’’Men det er slik at Kathir ibn Mura ikke viste lydighet imot Emiren. Vi står igjen
med følgende spørsmål: Skrev virkelig Kathir for Emiren det han ønsket av hadithene til
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)? Og hvis han
gjorde det, hva er antallet hadither han noterte ned, og hvilke følgesvenner var det som
501 Al-Adami, 1/321. Hedy al-Sari, ibn Hajr, 2/223.
502 Tarikh Bagdad, 10/401-402.
503 Al-Adami, 1/286. Tarikh Bagdad, 10/400.
504 Al-Ferhst, side 266.
110

fortalte ham hadithene? Hvor ble av alle disse skrevne bøkene? Alt dette er spørsmål som står
i vår vei. Vi trenger å forske mer om saken. Kanskje historien kan avsløre for oss de skjulte
tingene ved vår fremstående tradisjon? La oss begynne med å svare på spørsmålene, med
utgangspunkt i den lille informasjonen vi har.
Det var stor oppmerksomhet rettet imot hadith. Derfor er det mest sannsynlig at Kathri ibn
Mura aksepterte ønsket til Emir, selv om Emir måtte tro at teologen i Homs ville nekte å
oppfylle dette ønsket. Allikevel er det mest sannsynlig for meg at Kathir mottok brevet og
aksepterte ønsket, for Kathir var kjent for å aktivt samle inn store mengder kunnskap.’’ 505
Men hva skjedde med denne kunnskapsinnsamlingen til Kathir. Hva ble resultatet etter at
Emiren skrev ned brevet?
Abdul-Rahman al-Awzai
Han var blant teologene til de rettvitenskapelige lovskolene. Han skrev ned mange bøker, men
’’det er ikke noe igjen av det han skrev, bortsett fra sitater i et par bøker.’’ 506
Al-Awzai skrev ned hadithene til Yahya ibn Abi Kathir. Han skrev ned enten 14 bøker eller
13 bøker, men alt ble brent ned 507 . ’’Al-Awzai svarte på sytti tusen spørsmål,’’ og i en annen
beretning står det at han ga fatwa om 80 tusen problemstillinger. Abu Zurah sa: ’’Det er
fortalt at han har gitt fatwa om seksti tusen spørsmål.’’ 508
’’Han pleide å basere sine fatwaer på det som han hadde tilgang til av hadither.’’ Al-Hakl ibn
Ziyad sa:
’’Al-Awzai ble stilt et spørsmål en dag. Han svarte: ’’Jeg har ingen hadith som kan belyse
svaret på dette spørsmålet, og i alle tidligere fatwaer hadde jeg svar ut fra hadith.’’ 509
Abdullah al-Jibori fulgte med på det Al-Awzai har fortalt. Det viste seg at det var notert 40
hadither i al-Bukhari fortalt av ham, 51 hadither i Muslims sahih fortalt av ham, og 73
hadither i Ibn Majas sunan fortalt av ham, 50 hadither i al-Nisais sunan fortalt av ham, 40
hadither i Abi Dawuds sunan fortalt av ham, 40 hadither i Al-Tirmidhi fortalt av ham, og
totalt vil antallet hadither fortalt av Al-Awzai – hvis vi ser bort ifra gjentagelser – være 294
hadither.
505
Al-Sunnah Qabl al-Tadowin – før sunnah ble notert ned – side 374.
506
Al-Adami, 1/278.
507
Se på biografien til Imam al-Awzai, Abdullah al-Jibori, sitert fra Siyar Alam al-Nubala, sitert også fra boken
Tahzib al-Tahzib.
508
Se på tidligere kilde, side 42-43. Se også Tazikrat al-Huffaz, 1/179. Tahsib al-Tahsib, 2/240 og 242. Al-Bidaya
wa al-Nihaya, 10/116.
509
Se på tidligere kilde, side 43, fortalt av Ibn Asakir, kp 10. Sadqa ibn Abdullah al-Semin notert ned 1500
hadither fortalt av al-Awzai, al-Mizan, 2/310-311.
111

Som vi tidligere har fått opplyst så pleide Al-Awzai å gi fatwa kun basert på hadith. Han
svarte på 80 tusen spørsmål, men det er fortalt av ham i sunan bøkene kun 294 hadither. Det
betyr at vi har mistet tilgang til titusener av hadither fortalt av al-Awzai? Dette er forundrelig.
Hva slags svar kan motstanderne til Ahlulbayts skole komme med nå? Er det noen som er i
stand til å se på sannheten? Det er en troverdig beretning som gjengir at al-Awzai svarte på 80
tusen spørsmål og al-Awzai pleide selv å si ’’Jeg gir fatwa kun basert på hadith,’’ kan noen nå
ha noe innvending imot at mange hadither har gått tapt eller forsvunnet?
Mange bøker forfattet av al-Awzai har også forsvunnet. Al-Jibori sa: ’’Når det gjelder hans
første bok al-Awali så ser det ut som om den finnes i hadithene, stemplet med hans navn.’’ 510
Men hvor er denne boken al-Awali? Hvor er det blitt av den?
Den siste diskusjonsrunde om hadithene til Tabiin
Vi må påpeke at vi kun tok utgangspunkt i biografiene til få Tabiin, men hvis vi hadde skrevet
om mange flere, så ville ha forfattet en stor mengde bøker.
Vår problemstilling er: Hvem er ansvarlige for at disse bøkene og disse hadithene forsvant
eller gikk tapt?
Jeg tror at svaret kan være to alternativer: Enten er Allah ansvarlig, fordi han ga i oppdrag
disse menneskene om å samle disse hadithene og disse bøkene, som ikke var i stand til å
bevare dem, og derfor ble de enten brent, visket bort eller gikk tapt, men Alalh er hevet over å
gjøre dette. Det andre alternativet er at Allah ikke valgte disse menneskene for å ta vare på
sunnah og det er den riktige uttalelsen, ellers må vi beskylde Allah for å ha begått
urettferdighet og latt sunnah til hans profet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) gå tapt.
Tabiins nedbrenning av sunnah 511 beviser at de ikke anså seg selv som beskytterne til den
islamske religionen.
Allah visste at hvis han hadde gitt Tabiin i oppdrag å bevare sunnah ville sunnah blitt brent
ned, utvisket og gått tapt. Derfor sier vi at Allah har gitt kunnskap om sunnah til Profeten,
etter Profeten, til en person som kan etterfølge ham, som kan forklare religionen. Hvis
etterfølgeren hadde døde, skulle han gi den neste personen som etterfulgte ham sunnah som
var nedskrevet. Slik skal det være helt til dommedagen. Dette er den beste metoden for å
bevare sunnah. Det er mye mer fornuftig enn å oppgi det for utbrenning og utvisking.
510 Imam al-Awzai, side 82-83.
511 Doktor Ajaj Katib skrev i Usul al-Hadith, side 204: ’’Abdullah ibn Luhay (død 174. etter hedsra), Muhaddith
al-Diyar al-Masri, hadde skrevet mange bøker, men de ble brent ned året 169 etter hedsjra, og hans bøker var
troverdige.’’ Se også på Tazikrat al-Hafiz, 220/1, selv om ibn Luhay og Al-Awzai ikke var blant Tabiin, men jeg
syntes at det var passende å inkludere dem i dette temaet.
112

Sunnahs bortgang etter Tabiins tid
Sunnah som ble utsatt for utbrenning, utvisking og utrydding under tiden til Sahaba og Tabin,
møtte også på det samme i hadithistenes tid. I de neste sidene vil leseren bli forundret over
antallet hadither som ble borte i løpet av denne tiden.
For det første er det best at vi får kjennskap om de troverdige hadithene som finnes i Sunan
bøkene, og deretter skal vi fortsette vår forskning om dette temaet. Bukhari har nevnt 4000
enestående hadither i sin bok og Moslim har gjengitt det samme antallet. De to Sheikene –
Bukhari og Moslim – er også blitt enige om 1200 andre hadither. Derfor vil antallet hadither i
sihah bøkene være 9200 hadither 512 . Ibn Majah har fortalt 4341 hadither. Forfatterne til de
fem sihah bøkene har gjengitt 3002 hadither fortalt av Ibn Majah. Dette betyr at Ibn Majah har
bare fortalt 1339 enestående hadither, som ikke andre enn ham har fortalt. Abu Dawoud har
fortalt 4000 hadither. I Mawti har Malik gjengitt 700 hadither, og i Musnad Ahmad er det
gjengitt 30 tusen hadither. I Sahih Khuzyma er det en del hadither, men de er ikke så
troverdige. I tillegg har vi bøker, som sunan Tirmidhi, Sunan Nisai og Mustadrak al-Hakim.
Hvis vi ser bort ifra de ikke-sahih hadither og de gjentatte hadithene, så vil antallet riktige
hadither være førti tusen hadither.
Men hva er dette antallet vi har tilgang til i forholdet til det antallet som antageligvis hadithformidlerne
pleide å huske?
Bukhari påstod at han husket 100 tusen troverdige hadither. Han har gjengitt 8000 hadither,
med gjentakelser. Det er blitt fortalt at Bukhari har sagt: ’’Jeg kan 100 tusen troverdige
hadither utenat, men det finnes langt mer troverdige hadither enn dette antallet.’’ 513
Hvis Bukhari kunne 100 tusen sahih hadither. Han gjenga bare 8000 sahih hadither, så betyr
det at vi har mistet tilgang til 92 tusen sahih hadither. Dette antallet overstiger det antallet
hadither som finnes i bøkene. Selv om vi skulle si at Bukhari kunne 40 tusen sahih hadither,
og disse finnes i sunan bøkene, så er dette fremdeles problematisk, for vi har mistet tilgang til
52 tusen sahih hadither, som Bukhari kunne utenat.
Al-Hafiz Abu Bakr Muhammed ibn Umar al-Razi har sagt om Abu Zarah al-Razi følgende:
’’Det fantes ikke i denne nasjonen noen som pugget like mye som Abu Zarah. Den
sistenevnte kunne 700 tusen hadither utenat, i tillegg til at han pugget 140 tusen hadither om
korantolking og koranlesemetode.’’ 514
Al-Hafiz Yahya ibn Mendeh sa: ’’Det er fortalt for meg at en hørte Abu Zarah si: ’’Jeg har
kjennskap til 600 tusen sahih hadither. Jeg kjenner til 14 tusen hadither som er fortalt av andre
om korantolking og om koranlesemåte.’’ 515
512 Al-Hadith wal Muhaddithon, Muhammed Zaho, side 453.
513 Se på alle bøker som omtaler biografien til Bukhari.
514 Se på biografien til Abu Zarah al-Razi, skrevet av doktor Sadi al-Hashimi, 1/207, som siterer Tahzib al-Kamal.
515 Se på tidligere kilde. Se også på Tarikh Ibn Kathir, 11/37.
113

Antallet sahih hadither registrert av hadithistene var 700 tusen hadither. Det er det antallet
Abu Zarah kjente til. Det som bekrefter dette er det som er fortalt av Ahmad ibn Hanbal.
Ahmad ibn Hanbal har sagt: ’’Ca. 700 tusen hadither er sahih.’’ 516
Hvor ble av disse 700 tusen sahih hadither, som Abu Zarah kjente til, og som Ahmad ibn
Hanbal snakket om?
I våre dager finnes det bare 40 tusen sahih hadither. Dette betyr at vi har mistet tilgang til ca.
600 tusen sahih hadither? Dette er forvirrende for enhver forskende. Hvorfor forsvant alle
disse profetiske verdifulle hadithene?
Hadithistene kjente til 700 tusen sahih hadither, men det som nå finnes er bare 40 tusen
hadither. Betyr ikke dette at mer en tredjedel av sunnah har gått tapt? Er det ikke på tide å
innrømme denne sannheten, som er godt dokumentert? 517
Noen kan kanskje stille seg kritisk til dette og mene at antallet sahih hadither, som finnes i
dag, overstiger førti tusen hadither.
La oss anta at denne påstanden stemmer, la oss si at det er femti 518 eller seksti tusen hadither,
men dette forandrer ingenting. Resultatet er det samme. En stor del av sunnah har gått tapt.
Abu Zarah al-Razi har bekjent at hadithene til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) ikke kan beregnes. Han ble engang spurt: ’’Blir det ikke sagt at hadithen
til Profeten er førti tusen hadither?’’ Abu Zarah svarte: ’’Hvem har sagt dette? Måtte Allah
knuse tennene til den som har sagt dette. Dette er en kjettersk uttalelse. Hvem er i stand til å
beregne tallet på hadithene fortalt av Allahs sendebud?’’ 519
39 hadith-samlinger har forsvunnet
Før snakket vi om det hadithistene kjente til av hadither. Det de kjente til pleide de å notere
ned i sine bøker. Noen noterte ned hadithene i spesielle bøker, som f. eks Al-Awzai, Al-
Thawri, Hamad ibn Selma, Muammar ibn Rashid, Rabi ibn Subayh, Heshm ibn Shubair al-
Selmi al-Wasti, Jarir ibn Abdul-Hamid, Abdullah ibn Mubarak, Malik ibn Anas og andre som
’’fulgte samme fotspor som dem, som levde samtidig med dem. I alle muslimske land noterte
en imam eller en rekke imamer hadithene…. Men det som var igjen i det andre århundre var
kun boken al-Muwti.’’ 520
516
Tadrib al-Rawi, 1/50. Tahsib al-Tahsib: 7/30.
517
Hver Hadithist hadde kjennskap til tusenvis av hadither. Moslim, forfatteren av Sahih-Boken, kjente til 300
tusen hadither. Se på Tabkat al-Hafiz, 2/151. Ahmad ibn al-Furat hadde skrevet 1 500 000 hadither.
Se på Kulasat al-Tahsib, side 9. Ishaq ibn Rahawiya kjente til 100 tusen hadither. Se på al-Hadith wal
Muhaditthun, side 351. Yahya ibn Main fortalte følgende: ’’Jeg har skrevet en million hadither med min egen
håndskrift.’’ Se på Tadrib al-Rawi, side 50. Det er også mange andre eksempler.
518
Syuti har hevdet at antall sahih hadither og ikke-sahih hadither ikke overstiger femti tusen hadither. Se på
Tadrib al-Rawi, 1/100.
519
Al-Isabah, 1/3. Tawdih al-Afkar, al-Sanai, side 43.
520
Se på al-Wasit fi Ulom al-Hadith, mellomveien om hadith-vitenskapen, side 67.
114

Abu Shubha har nevnt navnet på ti personer som noterte ned hadither. Deretter la han til
’’Mange andre fulgte også deres fotspor.’’ Doktor Nur al-Din Atr har fortalt følgende:
’’Antall hadith-samlinger på denne tiden var førti hadith-samlinger.’’ 521 Men det som
gjenstod var kun Maliks hadithsamling, al-Muwti, som Abu Shubha har fortalt.
Hvor ble av alle disse hadithbøkene? Hvor mange hadither innholdte de? Kun Bashir ibn
Heshim al-Wasti som skrev bøker i denne perioden hadde kjennskap til 20 tusen hadither. 522
Vi vil ikke si at den ene personen kunne mer enn den andre, men la oss ta Maliks Muwti,
hadith-samling, som et eksempel, som var eneste Muwti – hadithsamling – som overlevde.
Denne hadithsamlingen innholder 700 hadither. Hvis vi antar at hver hadith-samling innholdte
700 hadither betyr det at antallet hadither som har gått tapt er 28 tusen hadither.
Det er også verdt å nevne i denne sammenhengen at det fantes Muwti – hadithsamling –
(introduksjonsbok) som var mye mer større enn Maliks Muwti. Et eksempel på dette er Ibn
Abi Dhibs Muwti 523 .
Titalls Musnad bøker har forsvunnet
Musnad er en hadithbok. Forfatteren nevner hadithene i denne boken med rekkefølgen på
fortellerrekkene, selv om hadithene måtte ha ulikt innhold. Hvis vi skal komme med en mer
presis definisjon vil jeg si at musnad er en ’’bok som samler hadithene til en bestemt person,
som f. eks hadithene til Abu Bakr Al-Sadik, Musnad Abu Bakr al-Sadik, eller hadithene til
Omar ibn Abdul-Aziz, Musnad Omar ibn Abdul-Aziz.’’ 524
Slik var teologene vant med å notere ned hadith, men mange av deres musnad bøker har
forsvunnet, eller de er ikke blitt ferdig med å skrive dem ned. Blant musnad-bøkene som
omtales er følgende bøker:
1. Musnad Ibn Subayh
Iz al-Din al-Tankowi sa: ’’Det er trist at vi ikke vet noe om musnad-boken til Ibn Subayh.’’ 525
2. Musnadboken til Ibn Abi Umar: Muhammed ibn Yahya ibn Abi Umar al-Adni, død
243 etter hedsjra. 526
3. Musnad Ahmad ibn Hazm ibn Muhammed ibn Abi Gursa, Abi Amr al-Ghaffari, død
276 etter hedsjra. Al-Zahabi har fortalt i sin Siyra 13:/239 ’’Han har skrevet en stor
musnadbok, men vi har funnet bare et kapittel av den.’’
521
Se på boken om Ulom al-Hadith, side 59.
522
Tadrib al-Rawi, side 52.
523
Tadrib al-Rawi, side 40-41.
524
Al-Risalah al-Mustatrafa, side 46.
525
Se på det første kapittelet til boken Sharh Jami al-Sahih Musnad Imam Al-Rabi al-Farahdi, skrevet av Sheikh
Abdullah ibn Hamid al-Salami.
526 Al-Risalah al-Mustatrifa, side 47.
115

4. Musnad Ahmad ibn Sinan, Abu Jaffar al-Wasti al-Kattan, død år 256 etter hedsjra, for
mer informasjon se på boken al-Siyar 12/244.
5. Musnad Ahmad ibn Muni ibn Abdul-Rahman, Abu Jaffar al-Bagawi, død år 244 etter
hedsjra.
6. Musnad Baki ibn Muklid, død år 279 etter hedsjra. Kilde: Siyar 12/291, se også på
Mujam al-Adab, 7/67.
7. Musnad Shuba, Aadam ibn Ayas, død 220 etter hedsjra.
8. Musnad Al-Sahabah, skrevet av al-Bakwai, Abu Qasim Abdullah ibn Muhammed, død
317 etter hedsjra.
9. Musnad al-Sahaba som reiste til Egypt, Muhammed Rabi al-Jizi.
10. Musnad Abdullah ibn Dinar, Abu Naim al-Asbhani, død 430 etter hedsjra.
11. Musnad Ali ibn Abdul-Aziz al-Bagwai, død 286 etter hedsjra. Kilde: Siyar 13/348.
12. Musnad Ali, Mutin Abu Jaffar Muhammed ibn Abdullah, død 297 etter hedsjra. Kilde:
Siyar, 14/42.
13. Musnad Umar al-Ismaeli, Abu Bakr Ahmad ibn Ibrahim al-Jirjani, død 371 etter
hedsjra, den var delt i to bokbind. Kilde: se på Siyar 16/293.
14. Musnad Umar al-Najar.
15. Musnad al-Firabi, Abu Bakr Jaffar ibn Muhammed ibn Hassan, død 301 etter hedsjra.
16. Musnad Qays ibn Rabi.
17. Musnad Malik ibn Uday, Abu Ahmad Abdullah ibn Uday al-Jirjani, død 365 etter
hedsjra.
18. Musnad Malik, skrevet av al-Nisai, død 303 etter hedsjra. Kilde: Se på boken al-Siyar
8/85.
19. Musnad Muhammed ibn Sanjar al-Jirjani, død 258 etter hedsjra. Kilde: boken al-Siyar
12/486.
20. Musnad Al-Marsawi, Muhammed ibn Nasr, død 294 etter hedsjra.
21. Musnad Musadid ibn Musarhid al-Asdi, død 228 etter hedsjra.
22. Musnad al-Nisai, død 303 etter hedsjra.
23. Musnad Yahya ibn Abdul-Hamid al-Hemani, død 228 etter hedsjra. Kilde: boken al-
Siyar 10/527.
24. Musnad Yakub ibn Sufyan.
25. Musnad Yakob ibn Sheba, død 262 etter hedsjra, ’hele boken har forsvunnet og gått
tapt, unntatt kapittel 10.’’
26. Musnad al-Aosai.
27. Musnad Abi Zarah al-Razi, død 264 etter hedsjra.
28. Musnad Abi Ali al-Hassan ibn Muhammed ibn Ahmad ibn Muhammed ibn al-Hassan
ibn Isa ibn Mesar Jiz al-Misraji, og det er blitt fortalt at ingen større musnad bok er
blitt forfattet enn denne musnad-boken. 527
29. Musnad Abi Abbas Muhammed ibn Ishaq al-Siraj, ‘’og det er ikke funnet noen rester
av denne boken, bortsett fra kapittelet som omtaler renhet.’’ 528
30. Musnad Abi Naim ibn Hamad al-Khusai, død 228 etter hedsjra.
527 Al-Risalah al-Mustatrifa, side 55.
528 Se på tidligere kilde, side 56.
116

31. Musnad Ubaidullah ibn Mosa al-Absi, død 213 etter hedsjra.
32. Musnad Abi Yakob Ishaq ibn Bahlol al-Tanoki, død 252 etter hedsjra, og ’’det var en
ganske stor musnad bok,’’ sies det. 529
33. Musnad Al-Hafiz Abu Bakr al-Ismali. Det var en stor musnad bok, med 100
bokbind 530
34. Musnad Abi Bakr ibn Abi Asim. Det var en stor Musnad bok som innholdte ca. 50
tusen hadither.
35. Musnad Abi Yusuf Yakub ibn Shayba ibn al-Selt al-Sedusi, død 262 etter hedsjra. Al-
Dahabi sa om Abi Yusuf: ’’Han er forfatteren til den store Musnad-boken, som ingen
har forfattet bedre enn, men han har ikke fullført forfatterskapen av denne
musnadboken.’’
36. Musnad Abi Ishaq Ibrahim ibn Mukal ibn Al-Hajjaj al-Nesfi, død 295 etter hedsjra.
Det var en stor musnad bok.
37. Musnad Abi Abbas al-Walid ibn Tauba al-Asbhani, død 310 etter hedsjra. Det var en
stor musnad bok.
38. Tre Musnad bøker skrevet av Abu Abbas al-Hassan ibn Sufyan ibn Ammar ibn Abdul-
Aziz al-Balzawi, død 303 år etter hedsjra.
39. Musnad Abi Yahya Abdul-Rahman ibn Muhammed al-Razi, død 301 år etter hedsjra.
40. Musnad Abi Ishaq Ibrahim ibn Yusuf al-Razi, død 301 år etter hedsjra.
41. Musnad Abi Muhammed Abdullah ibn Muhammed ibn Najia al-Berberi, død 301 etter
hedsjra.
42. Musnad Dalaj ibn Ahmad ibn Muhammed al-Siji, død 351 etter hedsjra.
43. Musnad Abi Muhammed Abdul-Rahman ibn Abi Hatim al-Temimi al-Hafizi, død 337
etter hedsjra.
44. Musnad Abi al-Hassan Ali ibn Hamshah al-Nisabori, død 338 etter hedsjra.
45. Musnad Abil Hussain Ahmad ibn Ubayd ibn Ismail al-Basri al-Saffar.
46. Musnad Muhib al-Din Abi Abdullah al-Najar al-Bagdadi.
47. Musnad Abi Hafs Umar ibn Ahmad al-Bagdadi, også kalt Ibn Shahin.
48. Musnad Abil Hassan Ali ibn Hussain al-Duhali.
49. Musnad Abi Ishak Ibrahim ibn Said al-Jawhari, død 249 etter hedsjra.
50. Musnad Abi Abdullah Muhammed ibn Yusuf al-Sabi al-Firani.
Dette er femti musnadbøker som har forsvunnet eller gått tapt. Det finnes også mange andre
eksempler. Al-Kitani har nevnt i sin Risalah al-Mustatrifa 82 Musnad bøker. Han har sagt
’’Det finnes langt flere Musnad-bøker enn det vi har omtalt.’’ 531
Doktor Mahmoud al-Tahan har sagt: ’’Musnad-bøkene som er forfattet av Hadhist imamene
er mange og deres antall kan kanskje være et hundre musnad-bøker eller enda flere.’’ 532
529 Se på tidligere nevnt kilde, side 47.
530 Se på tidligere kilde.
531 Side 55, les også om disse Musnadbøkene som er omtalt og mange flere i boken Risalah al-Mustatrifa li Bayn
Kutub al-Sunnah al-Musharafa, Muhammed ibn Jaffar al-Kittani, side 47-55. Se også på introduksjonen om
Fawaz Ahmad Zemrali der Fatima al-Zahras Musnad omtales, som er skrevet av al-Syuti.
532 Usul al-Takrij wa Dirasat al-Asanid, side 40.
117

Er det et større tap enn dette her? Vi har mistet tilgang til 80 musnad bøker. Dette er en
sannhet som ingen kan benekte.
Ahmad ibn Hanbal hadde en musnad som alle de andre Musnadbøkene. Den innholdte 30
tusen hadither.
Det er ikke logisk å tro at disse musnadbøkene og disse hadithsamlingene er å finne i sahih
sitta bøkene, for det finnes ikke bevis på dette. Hvis vi ser på Sunan bøkene, vil vi finne hver
bok innholde hadither som ikke de andre bøkene innholder.
Sehikh al-Islam al-Syuti innrømmer at det finnes andre hadithbøker, som har forsvunnet, i
forbindelse med sin kommentar om hadithen ’’Min Ummahs splittelse er nåde…’’ han sa i
denne sammenhengen: ’’Kanskje denne hadithen er blitt omtalt i bøkene til noen Huffaz, som
vi har mistet tilgang til.’’ 533
Disse ordene til Syuti beviser at det fantes sunan bøker skrevet av Huffaz som har forsvunnet.
Rashid Ridah innrømmer også at en del hadithbøker har forsvunnet. I forbindelse med sin
omtale av boken al-Itisam, skrevet av al-Shabiti, sa han ’’Jeg har latt være å forske om
hadithene som jeg husker fra Sihah bøker og sunan bøker, som ikke samsvarer med det som er
omtalt i disse bøkene, for jeg frykter at de er omtalt i bøkene til hadithistene, som vi ikke har
tilgang til…’’ 534
Al-Kittani fortalte om Abi Dawoud al-Taylasi: ’’Han hadde hadither i sin Musnad, som var
langt flere enn de som står i Musnad Abo Dawoud. Det sies at han kjente til 40 tusen
hadither.’’ 535
Dette betyr at al-Taylasi hadde like antall hadither i sin musnad, men de har forsvunnet med
ham.
Det som overbeviser deg om det vi har kommet fram til, er at vi ikke kjenner igjen til
fredagens talene profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) pleide å
holde hver fredag. Profeten pleide å holde slike taler hver fredag i ti år 536 . Hvis vi beregnet
antall taler i løpet av denne perioden ville det ha vært 480 taler. Men har vi et eneste sitat
igjen fra disse talene?
Jeg har spurt flere av mine lærere i hadith og religionsmisjon om det var mulig å finne
eksempler på fredagstalene til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie), men deres svar var alltid: Det finnes bare en tale, og det er den siste talen, som kalles
for Hujjtul Wadah – talen om farvelpilegrimsferden.’’ 537
533
Se på Daif al-Jami al-Sagir wa Ziyadathu, skrevet av al-Albani, 1/111.
534
Al-Itisam, side 7.
535
Al-Risalah al-Mustatrifa, side 46.
536
Dette er omtalt al-Tabari i sin Tarikh/historiebok, 2/114. Den første fredagen for Profeten under Islams tid
var det første året av Hedsjra.
537
Da jeg var på jaktet etter en tale, så fant jeg en tale i Tarikh al-Tabari, 2/115.
118

Disse talene innholdt islamske temaer om lovgivning, tro og moral. Disse talene var opptatt
av den politiske ideen i den muslimske verden. Betyr det ikke at hvis vi har mistet tilgang til
dem, så har vi mistet tilgang til verdifulle kunnskaper om Islam? Hvis vi hadde funnet disse
talene, vil vi ha sett hvordan profeten handlet i forbindelse med spørsmål som angår hans tid,
og hvordan han var politisk, men det ser ut som om politikken i etterkant har forbydd disse
talene. Dette er kjent for enhver med sunn fornuft.
Bekreftelsene og vitneutsagnene om at sunnah har forsvunnet
1. Ibn Taymiya sa ’’Det er ikke lov å si at hadithen til Allahs sendebud er begrenset
innenfor visse bøker.’’ 538 Ibn Taymiya innrømmer at hadithistene hadde registrert
langt flere hadither enn det som står i sunan bøkene. Han sa ’’De som var før de som
skrev ned disse bøkene var mer kunnskapsrik om Sunnah enn de som kom senere. Det
som var riktig og troverdig for dem, kan kanskje være ukjent for oss eller ha en
usammenhengende fortellerrekke, eller ikke være helt fullstendig. Deres bøker var
deres hukommelse som innholdte langt flere hadither enn det som er i nåværende
hadithsamlinger. Dette er det ikke noe tvil om for den som har kjennskap til dette
temaet.’’ 539
Hadithistene – som ibn Taymiya har sagt – vet mer om troverdighet til hadithene enn oss.
Dette beviser at vi har mistet tilgang til de hadithene som var troverdige for dem. Ibn Taymiya
hevdet også at ’’deres bøker var deres hukommelse som innholdt langt flere hadither enn det
som står registrert i nåværende hadith-samlinger.’’
Er det noe mer klart enn denne erklæringen? Det merkelige er at ibn Taymiya bekrefter dette
med å si ’’Det er ikke noe tvil om dette, for den som har kjennskap til dette temaet.’’ Så
hadithistene kjente til dobbelt så mye som det som er registrert i nåværende sunan bøker.
Hvis vi spør Ibn Taymiya og hans tilhengere, hvor ble av dette doble antallet av hadither? Så
vil vi finne ingen svar, bortsett fra stillhet, eller utskjelling. Til sist vil Allah føre regnskap
med mennesker.
2. Nawawi sa: ’’Bukhari og Muslim har ikke gjengitt alle troverdige hadither, men de
ønsket kun å samle få hadither blant de troverdige, akkurat som en islamsk
rettvitenskapsmann snakker om et par spørsmål relatert til rettvitenskap i sin bok, for
han kan ikke svare på alle. Allikevel hvis det fantes en hadith som kunne forlates eller
to hadither, hvor den ene kunne forlates, og det vil fremdeles være troverdig
fortellerrekke om den, så vil hadith-skribentene ikke ha fortalt en lignende for den
eller en annen hadith enn den, kanskje for en personlig mening, eller fordi de var
538 Raf al-Mulam, side 18.
539 Raf al-Mulam, side 18-19
119

glemssomme, eller de forlot den andre hadithen fordi den er lang, eller de ansett det
slik at en av hadithene var nok for å nevne. Det er Allah som vet best om dette.’’ 540
Her erklærer al-Nawawi at Bukhari og Muslim så på mange hadither som troverdige, men de
gjenga dem ikke. Dette er en bekjennelse fra Al-Nawawis side på at hadithene som Bukhari
og Muslim ikke har gjengitt har forsvunnet. Det er snakk om tusenvis hadither, for Bukhari
kunne utenat 100 tusen hadither som var troverdige. Det samme gjaldt Moslim. De har
allikevel ikke gjengitt 1/10 av det de hadde kjennskap til.
Så kan vi da tro at Allah ga i oppdrag Moslim og Bukhari å skrive ned sunnah? Hvis vi sier
dette, så må vi si at Allah har forbydd sine tjenere å se tusenvis av hadither som de to
Shaykene i hadith – Bukhari og Moslim – hadde kjennskap til. Nawawi har begrunnet
Shaykenes forsømmelse med at de hadde glemt en hadith eller foretrakk en annen mer kort
versjon av hadithen… Jeg skulle ikke forstå hvordan Allah kan forlate gi oppdrag Shaykene å
skrive ned sunnah til Profeten, slik at denne sunnah blir forsvunnet, fordi de glemte en hadith
eller fordi de foretrakk en hadith fremfor en annen hadith med den begrunnelsen at de fryktet
at den andre hadithen, som de ikke nevnte, vil være veldig lang. Derfor var en kortere versjon
mer å foretrekke? Var kanskje Allah ikke allmektig nok så han plasserte kunnskapen om
sunnah til Profeten hos folk, som ikke kunne glemme eller kjede seg, fordi en hadith er lang?
Ja, Allah har bevart sunnah til Profeten i hans levetid hos mennesker som er mest verdt
kunnskap om den. Dette er det som er logisk og lovmessig akseptabelt, men den andre teorien
om at Allah ga i oppdrag noen 200 år etter å skrive ned sunnah, slik at det skulle mistes bort,
fordi de som skrev, fryktet at hadithen vil være kjedelig om den var lang, det er noe som er
helt ulogisk.
3. Muhammed Jamal al-Din al-Qasimi har fortalt i sin bok: ’’Qawaid al-Thadith,’’ under
tittelen ’’Bayan an al-Sahih lem Yostawab fi musanad – forklaringen om at ikke alle
hadither som må være troverdige er notert ned i en hadith-samling – ’’Alamah al-Amir
sa i sin bok Sharh Garmi Sahih: ’’Ingen hadithbok innholder absolutte alle troverdige
hadither. Bukhari sa ’’Jeg kan 100 tusen sahih hadither, og 200 tusen hadither av
annen type,’’ men vi kan ikke finne i sahih bøkene og heller ikke i de sahih sitta
bøkene dette antallet troverdige hadither.’’ 541
4. Muhammed Muhi al-Din Abdul-Hamid – professoren i religionvitenskap og arabisk
språkvitenskap i Azhar universitet og ansvarlig i religionsinstitutter – fortalte at Omar
ibn Abdul-Aziz ba Abi Bakr ibn Hazm om å skrive ned sunnah. Professoren la til
’’Dette betyr at Ibn Hazms bok er den første hadith boken… men vi vet ingenting om
denne boken, 542 vi har heller ikke funnet en uttalelse fra teologene til denne ummah
om det som angår denne boken og hva den innholder av hadithene til Profeten.
Muslimene har mistet denne boken, som utgjør den store kulturarven til deres forfedre,
og det er ingen styrke og makt hos Allah – det er et sørgeuttrykk på arabisk. 543 ’’ Ja,
det er sørgelig, det er ingen styrke og makt hos andre enn Allah.
540
Dette er nevnt av al-Qasmi i Qawaid al-Tahdith, side 83, med kommentar fra Muhammed al-Baytari.
541
Qawaid al-Thadith, side 83.
542
I tillegg er det, kjære muslim, også bøker som har forsvunnet.
543
Se på introduksjonen til boken Tawdih al-Afkar, al-Sanai, side 30.
120

5. Ahmad ibn Abdul-Rahman al-Siwan – fra Riyad – forteller om sunnah som Huffaz
hadde tilgang til ’’Men de som tok imot denne store arven blant de nye generasjonene
glemte mye av det som var omtalt for dem. Derfor viste de ikke hadith-vitenskapen
like mye oppmerksomhet, slik den fortjener, og de har heller ikke verdsatt den, slik det
sømmer seg. Derfor ble de villfarende og de mistet bort det de hadde…
Derfor gikk bort de store skattene som var i bøkene, både i øst og vest, og mye av den
verdifulle arven forsvant. Dette skyldtes muslimenes forsømmelse, deres uvitenhet og deres
manglende vilje til å bevare denne kunnskapen….’’ 544
Hvor ble av den verdifulle arven fra Dar al-Hikma i Bagdad? Hvor ble av den verdifulle arven
fra biblioteket til Azizulllah i Kairo?
Som det ble sagt innholdt 200 tusen bøker. Det er også blitt sagt at dette biblioteket innholdt
1 600 000 bøker.
Hvor ble av bøkene i Zahras Bibliotek i Qurtuba? Som det hevedes innholdte 400 tusen bøker.
Det er også blitt sagt at det innholdt 600 tusen bøker…
Hvor har hele denne arven forsvunnet hen?
Det er en stor synd at hele denne mengden av bøker har forsvunnet. Denne synden kan aldri
tilgis og denne forsømmelsen kan aldri bortforklares 545 .
6. Muhammed Mahmod al-Helabi sa: ’’Dagene og nettene passerte forbi, og hele det
islamske biblioteket ble forandret, periode etter periode. Ingenting ble igjen og mye av
den muhammadanske verdifulle arven forsvant.’’ 546
7. Ahmad Ratib Armosh sa: ’’Sihah bøkene som er blitt publisert kan innholde noen
hadither, som ikke er sahih. De kan innholde lite troverdige hadither eller hadither som
er erstattet med andre hadither.’’ 547
8. Doktor Akram Diya al-Umri sa i sin bok Baki ibn Mukalad al-Qurtubi, side 19:
’’Det er ingen tvil om at de fleste sahaba som har fortalt hadither sagt av Profeten ikke er
gjengitt direkte.’’ 548
Dessuten har Ibn Qaim, al-Syuti, Abu Shuba al-Azhari og religionsprofessoren Muhammed
Adib Salih innrømmet at sunnah har forsvunnet. Vi har tidligere omtalt deres kommentar.
Derfor er det ingen poeng med å gjenta.
544 Allah kunne ikke tillatte at sunnah til Hans profet, skulle forsvinne som følge av muslimenes uvitenhet og
forsømmelse, men nei, han bevarte sunnah til sin profet, han lot det ikke forsvinne, dette vil vi komme tilbake
til senere.
545 Se på boken om Sufyan ibn Ayun, les om Zakariya al-Marsawi, med kommentarene til al-Siywan, side 4.
546 Se på hans kommentar i boken Umdat al-Qari Sharh Sahih al-Bukhari, 1/3.
547 Musnad Abdullah ibn Umar, utgitt av Abi Ummaya al-Tarusi, med kommentaren til Ahmad Ratib Armosh.
548 Se på boken Asma al-Sahabah al-Riwat, side 10.
121

Svar på kritikk
Det kan bli sagt etter at beviset er blitt fremlagt at det er snakk om fortellerrekken til hadithen,
som er så pass mange, ikke innholdet til hadithen. Derfor kan det være tusenvis av hadither,
som er notert ned av hadithistene med mange fortellerrekker. Dette skyldtes at det kan være
mange fortellerrekker, og dette er grunnen til dette store antallet hadither som er blitt nevnt.
Vårt svar på dette er at vi ikke aksepterer det. Ifølge hadithistene var definisjonen på hadith:
Ordene til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), hans
handlinger, hans beretninger, beskrivelsene som kunne dreie seg om hans logikk eller hans
utseende. 549
Hvis vi antar at det er riktig det de sier, så er ikke dette løsningen på problemet. Ahmad ibn
Hanbal ble stilt seksti spørsmål, og han svarte med å si ’’Vi er blitt fortalt at….’’ 550 Og som
det er kjent for den som har kunnskap om rettvitenskap er ikke en fatwa basert på Isnad
(fortellerrekken til en hadith) godkjent.
Ahmad ibn Hanbal ble også spurt ’’Holder det at en mann har tilgang til 100 tusen hadith for
å utgi fatwa?’’ Han svarte: ’’Nei.’’ Da ble han spurt ’’Holder det at han kjenner til 500 tusen
hadither?’’ Ibn Hanbal svarte: ’’Ja, jeg håper det.’’ Se på boken Gayat al-Muntha.’’ 551
Derfor må det som menes med fem hundre tusen hadither være innholdet til de fem hundre
tusen hadithene, ikke fortellerrekkene, for det er ikke lov å utgi fatwa på grunnlag av en
fortellerrekke! Dette er heller ikke logisk. Uttalelsen til Ahmad beviser at det finnes mer enn
500 tusen rettvitenskapelige hadither, men hvor er det blitt av alle disse hadithene?
Al-Awzai svarte på 80 tusen spørsmål, igjennom det han hadde tilgang til av hadither og
beretninger. Pleide han kanskje å svare på grunnlag av Isnad (fortellerrekke)?’’ Hvis sunniene
svarte: ’’Nei,’’ vil vi si ’’Hvor er det blitt av disse åtti tusen hadither?’’
I boken Kulasat al-Tahsib er det fortalt at Ahmad ibn Furat skrev en bok med 1 500 000
hadither. Tre hundre tusen hadither valgte ham for å svare på spørsmål om korantolking,
islamske lover og det som var foretrukket å gjøres.
Derfor kan det bli forstått ut fra dette at ibn Furat har valgt 300 tusen hadither, for å svare på
spørsmål, og det er ikke lovlig å tolke et vers eller svare på et spørsmål på grunnlag av hva en
fortellerrekke/Isnad måtte fortelle, så hvor er det blitt av alle de tre hundre tusen hadithene?
Abu Bakr al-Bagandi svarte på tre hundre tusen spørsmål om hadithene til Allahs
sendebud 552 , var kanskje hans svar basert på fortellerrekkens oppfatning?
Hafiz ibn Ukdad svarte på 300 tusen spørsmål om hadithene til Ahlulbayt, var kanskje hans
svar på grunnlag av fortellerrekkenes oppfatninger?
549
Se på boken Wasit, skrevet av Abu Shuhba, side 16.
550
Tabakat Al-Hanbilah, 1/6.
551
Hujjtullah al-Balagha, 1/150, se på kommentaren nevnt der. Se også på boken Ilam al-Muakin, 1/45.
552
Tabakat al-Huffaz, al-Dhabi, side 736. Tabakat al-Huffaz, al-Syuti, side 315. Al-Mizan.
122

Ibn Ukdad sa: ’’Jeg kjenner til et hundre tusen hadither og jeg kjenner også til deres
fortellerrekker.’’ 553
Er ikke alt dette nok som bevis for den som motsetter seg Ahlulbayts lovskole?
Abu Bakr al-Juabi kjente til 400 tusen hadither, med deres innhold og deres fortellerrekker,
som det er fortalt i historieboken til ibn Kathir 554 . Al-Juabi kjente til 400 tusen hadither med
innhold og fortellerrekker, er det noen som er i stand til å bringe for de motsetter seg
Ahlulbayts lovskole disse hadithene, for da vil han ha gjort en stor tjeneste for den islamske
verden?
Den som ser på de tusenvis av hadithene som kun hadith fortellerrekker, kan han fortelle oss
hvor informasjonen om disse fortellerrekkene er? For ibn Mubarak har sagt
’’Hadithfortellerrekkene er et låneforhold, der den ene låner informasjon fra den andre. Hvis
det ikke hadde vært for disse fortellerrekkene så vil enhver ha sagt det han måtte ønske,’’ se
på sahih Moslim.
Thawri sa: ’’Hadithfortellerrekkene er våpnet til den troende.’’ Al-Awzi sa: ’’Kunnskap
forsvinner aldri, med mindre fortellerrekkene forsvinner.’’ 555 Hvis disse fortellerrekkene
finnes hadde de forandret mye og de hadde vært en stor nytte for de lærde. Enhver hadith som
er merkelig vil forstås, i sammenheng med dens fortellerrekke. De hadde vært en kilde som
haddde hjulpet oss til å finne informasjon om andre hadither. Hvis det er slik at for innholdet
til en hadith, slik det påstås, finnes det over 50 fortellerrekker betyr dette at hadithene som er
Daif nå kan ha vært riktige ifølge Hadithistene, for hadithens troverdighet kan bli styrket hvis
den er blitt fortalt gjentatte ganger. Dette vil det være stor sannsynlighet for, spesielt hvis det
fantes over 50 eller 100 fortellerrekker for den?
Pga. denne forsømmelsen med å notere ned fortellerrekkene vil de hadithene som sess på som
Daif, lite troverdige, ifølge vårt syn, være troverdige, sahih, ifølge hadithistene, som hadde
tilgang på disse fortellerrekkene.
Hvis det er riktig at det for hver hadith er over femti fortellerrekker vil dette løse problemet
som angår hadithene, som er gjentatt fortalt, Hadithene som er enestående, fortalt kanskje
bare en gang, som har forvirret hadith-skribentene og de som kommer fra ulike lovskoler. Da
vil det være kjent hvilke hadither som er enestående og hvilke hadither som er gjentatte
ganger fortalt.
Hvis det ble sagt at de tusenvis av hadithene er ikke kun om Profetens sunnah, men også om
Sahabah, så vil vi svare på dette med å si at det ikke forandrer noe. Abu Dawud sa: ’’Jeg har
skrevet fem hundre tusen hadither fortalt av Allahs sendebud.’’ 556 Abu Dawud sa ikke at han
gjenga disse hadithene fortalt av Sahabah, men de var alle fortalt av Profeten Muhammed.
553
Se på boken Hashiat al-Muhadith al-Fazil, redigert av Muhammed Ajjaj al-Katib, side 621.
554
11/261.
555
Se på Qawaid al-Thadith, al-Qasmi, side 201-202. Se på boken Ulom al-Isnad min al-Sunan al-Kubra, skrevet
av vår lærer Najm Khalf, side 7. Se også på boken Sharf Ashab al-Hadith, al-Katib al-Bagdadi, side 41-42.
556
Malim al-Sunan, al-Katabi, 1/6-8. Tazkirat al-Hafiz, 2/599.
123

Bankadi svarte på tre tusen spørsmål om hadithene itl Allahs sendebud. Det er fint også å
nevne i denne sammenhengen at 39 hadith-samlinger har gått tapt og at 80 musnad har
forsvunnet, dette er et tilstrekkelig svar på denne kritikken at vi henviser til at disse bøkene
har forsvunnet. Musnadbøkene innholdt ikke ordene til Sahabah.
Hvis vi antar at hadithistenes hadither, som de kjente, inkluderte hadithene til Profeten og
Sahabah, så betyr det at Profetens hadither var 40 tusen, mens Sahabahs hadither var 66 tusen
hadither? Er dette logisk akseptabelt?
Hvis denne uttalelsen skulle stemme, hvor er det da blitt av disse hadithene som tilhørte
Sahabah? For hvis de fantes, så hadde de vært en stor skatt for denne ummah. Det vil være
slik spesielt fordi noen av disse hadithene tilhørte Ahlulbayt (fvmd) 557 , i tillegg til at uttalelsen
til en Sahabah, ifølge Ahul Hadith, er godtatt som bevis på hvordan koran-tolkingen skal være
og hvordan man skal bekjenne seg til den islamske troen.
Derfor er alle veier stengte og alle dører lukket. Det er ingen utvei annet enn å akseptere at en
stor del av sunnah har forsvunnet.
Konklusjonen
Islam som representeres av boken og sunnah, er ên organisering, et fullstendig byggeverk.
Hvis en del av den går bort, vil det påvirke de andre delene. Islam kan ikke forstås som tro og
sharia-lovgivning, unntatt ved at alle temaene fra Koranen og sunnah inkluderes og
sammensettes med hverandre. Igjennom å lese informasjonene i begge bøkene kan man
komme fram til den riktige avgjørelsen, ifølge Islam. Derfor vil veien til Salafittene være en
felle. Den som faller i den, kan aldri komme opp igjen, med mindre en velger å snu ryggen for
denne fellen.
Allah ønsker ikke at vi skal følge denne veien og aksepterer ikke det som skjedde med
sunnah.
Imam Malik ibn Anas sa: ’’Jeg hørte ibn Shihab gjengi mange hadither. Jeg har ikke fortalt
noen av dem og jeg vil ikke fortelle noe om deres innhold.’’ 558 Kan Allah akseptere denne
handlingen? Nei…. Dette er ikke passende for Herren 559 å akseptere en slik lovskole, når Han
vet at denne lovskolen ignorerer mange temaer som angår Islam.
Hvordan kan Allah akseptere at sunnah har forsvunnet, når han sier til sine tjenere ’’Allahs
sendebud var et godt forbilde for dere…’’ Koranen: Surat Al-Ahzab, vers 21. ’’Det som
Sendebudet ga dere, ta det imot, og det som han forbød dere, hold dere unna.’’ Koranen: Al-
Hashr, vers 7 Hvordan kan Allah be oss om å følge Islam, slik han åpenbarte den, når mer enn
en tredjedel av sunnah har forsvunnet?
557 Hafiz ibn Ukdad svarte på 300 tusen spørsmål om hadithene til Ahlulbayt og Bani Hashim. Al-Dirkanti har
fortalt også om dem, se på Tazkirat al-Huffaz, 3/56.
558 Tazkirat al-Hafiz, 1/209.
559 Se på Surat al-Ahzab, vers 21.
124

Shuba sa: ’’Mansour sa: ’’Jeg hadde ønsket å notere ned det jeg hørte, men jeg har glemt det
jeg skulle notere ned.’’ 560 I al-Muhadith al-Fasil er det nevnt at han har sagt: ’’Jeg hadde
ønsket jeg noterte ned det jeg hørte, for jeg husker ikke halvparten av det jeg har hørt.’’
Hvis læreren ba elevene om å skrive ned, mens han tok fra dem blyantene og sa til dem
’’Skriv, ellers så vil jeg straffe dere,’’ hvordan vil elevene forholde seg til dette?
Hvordan kan da Allah be oss om å kjenne til religionen, slik den er åpenbart, når Han
samtidig aksepterer at sunnah har forsvunnet?
Kjære muslimer, bring oss denne store mengden av hadither som har forsvunnet, for da vil vi
ha muligheten til å se på dem og å basere vår rettvitenskap på bakgrunn av uttalelsene vi
finner i dem. Hvis dere ikke gjør det og det vil dere aldri gjøre, så la oss forske videre om et
annet alternativ.
Det tredje kapittelet:
Kritikken mot Sahabas autoritet
Under drøfting
Ahlul Sunnah, både Ashariya og Salifia, har gjort Sahabah middelet som forbinder dem med
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og Islam. Alle Sahabah er
de som formidlet religionen for de fremtidige generasjonene, ifølge deres oppfatning.
Allikevel er det slik at hvis man tenker på denne saken, vil man finne ut at det finnes mye
kritikk mot Sahabahs autoritet etter Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie). Jeg vil vise til følgende bevis for min påstand:
Sahabah stilte få spørsmål
Muslim ibn Anas fortalte: ’’Vi ble forbydd å stille Allahs sendebud spørsmål. Det var
forundrelig for oss at det kom en mann fra beduinene, som stilte spørsmål og fikk svar fra
profeten, mens vi hørte på…’’ 561
Ahmad har fortalt i sin Munsad at Abi Imamah sa: ’’Da verset ’’Dere troende, ikke still
spørsmål om ting, som vil skade dere, hvis dere fikk vite om dem,’’ stilte vi ikke Profeten noe
spørsmål. Vi pleide å gå til en beduin og gi ham gaver. Vi sa til ham ’’Still profeten spørsmål
på vegne av oss.’’
560 Takid al-Ilm, side 60.
561 Sahih Muslim, kitab Iman, kapittelet om spørsmålene angående Islams søyler.
125

Abi Yala fortalte at al-Bara fortalte: ’’Jeg ønsket å stille Allahs sendebud spørsmål i et eller
annet år, men jeg holdt meg unna å gjøre det. Vi (Sahabah) pleide å ønske at beduinene kom,
så de stilte Profeten spørsmål, slik at vi fikk høre svarene og dro nytte av dette.’’
Ibn Abbas fortalte: ’’Jeg har ikke sett et folk mer prektige enn Sahabah til Allahs sendebud.
De stilte ham bare 13 spørsmål, helt til han døde, og alle svarene er i Koranen.’’ 562
Nå kan vi klart legge merke til at Sahabah ikke stilte noen spørsmål, unntatt når det var
nødvendig. De har fortalt få hadither om Sharia-lovgivningen 563 . Det er også en årsak til at
man måtte holde seg til andre kilder enn boken og sunnah, som f. eks Istihsan – å se på noe
som godt – og Qiyas – utmåling av et tilfelle med et annet tilfelle.
Sahaba er langt ifra det riktige målet for å formidle det islamske budskapet. Dette krevde at
Sahaba hadde dyp forståelse og oppfattet ting riktig, slik at denne generasjonen kunne takle
eventuelt fremtidige utfordringer 564 .
Sahabahs tilbakeholdenhet fra å stille spørsmål og deres tillit til beudinene passer ikke med
det oppdraget som de antageligvis skal ha blitt gitt. Profeten (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) skulle leve i en begrenset periode. Derfor måtte Sahabah stille
Profeten spørsmål, eller Profeten kunne forklare dem uten at de stilte spørsmål, hvis han
virkelig tenkte at de skulle være hans stedfortredere og formidle hans budskap, men dette
skjedde aldri.
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fikk åpenbaring om Islam
igjennom Gabriel (fred være med ham) i 23 år sammenhengende. Det finnes mer enn 100
tusen Sahabah som så Profeten i en kort periode. Hvordan kan det da bli sagt at disse Sahabah
skal være profetens stedfortredere, selv om de fleste av dem levde med Profeten for en ganske
kort periode? Forstod de Islam som ble åpenbart i 23 år, i løpet av få dager?
Av denne grunnen ønsker vi å bekrefte at Profeten må ha valgt en av Sahabah fra begynnelsen
av budskapets forkynnelse, gjort ham i beredskap både ideologisk og åndelig. Dette er det
nådens Profet må ha gjort.
’’Hvis Profeten virkelig hadde bestemt at den fremstående Islamske generasjonen, som
inkluderte Muhajirun (Profetens Sahabah fra Mekka) og Ansar (Profetens Sahabah i Medina)
skulle være stedfortrederne for å forkynne og å formidle budskapet, så ville Sendebudet ha
fylt denne generasjonen med dyp kunnskap om budskapet, slik at denen generasjonen kunne
holde seg til den islamske troen teoretisk, gjennomføre den i praksis med god forståelse om
den og finne på løsninger igjennom lovene til det islamske budskapet.
Profeten hadde forkynt at Kisra (tittelen for keiser i Persia) og Keiseren vil forsvinne. Han
visste at det islamske budskapet vil oppnå stor seier. Det er flere nye nasjoner som vil slutte
seg til den islamske nasjonen i løpet av en ganske kort tid. Det islamske området vil bli større.
562 Sunan al-Darimi, 1/51. Majma al-Zawaid, 1/158. Al-Tabrani, al-Kabir, al-Itkan, al-Syuti.
563 Hadithene om den islamske lovgivningen er ca. 5274 hadither, ifølge Ahlul Sunnah. Se på Tarikh Tashri al-
Islami, al-Fudayli, side 28.
564 Bath Hawl al-Wilayah, side 43-44.
126

Samtidig er det viktig å lære de nye nasjonene om Islam og verne ummah fra den nye
åpenheten som vil skje. Det er også viktig å praktisiere Islams lover både i de gamle
områdene og i de nye områdene.
Selv om den ledende generasjonen av muslimene var den mest rene av generasjonene som
arvet det islamske budskapet og de som var mest villige til å ofre seg, finner vi allikevel ikke
dem forberedt for å være stedfortrederne som vil formidle budskapet. De hadde ikke dyp
forståelse om Islams lover. Det finnes mange eksempler som bekrefter dette.’’ 565
Begrenset hadith nedskriving og forbudet mot å notere ned sunnah
Profetens Sahabah var veldig streng med å gjengi hadith. De pleide å begrense nedskrivingen
og forby den. Noen av dem brente ned Hadithene og fjernet dem bort fra bøkene. Dette førte
til at folk ikke lenger hadde tilgang til dem, uavhengig av om de måtte være Sahabah eller
fremtidige generasjonene. Sahabah forbød folk å stille spørsmål om det som ikke har skjedd,
men spørsmålene skulle dreie seg om hendelsene som skjedde på deres tid.
Ibn Abi Melika sa: ’’Sidik (dvs. den første kalifen Abu Bakr) samlet mennesker etter
Profetens bortgang. Han sa til dem: ’’Dere gjengir hadithene til Profeten, som dere er uenige
om. De fremtidige generasjonene vil være mer uenige enn dere. Derfor skal dere ikke fortelle
noe hadither sagt av Allahs sendebud. Den som spør dere om noe, så si til ham ’’Dommeren
mellom oss og deg er Allahs bok. Det som er forbudt i Koranen er forbudt og det som er tillatt
i Koranen er tillatt.’’ 566
Aisha fortalte: ’’Min far samlet hadithene til Allahs sendebud. De var til sammen fem hundre
hadither. En dag var min far hos meg og han var veldig bekymret. Jeg ble også bekymret. Jeg
sa til ham ’’Hvorfor er du bekymret, er det noen som har klaget eller noe som har skjedd?’’
Da han våknet om morgen sa han til meg ’’Min datter, bring meg hadithene som er med deg.’’
Jeg brakte ham hadithene. Han brente dem ned. Jeg sa til ham: ’’Hvorfor brente du
hadithene?’’ Abu Bakr sa: ’’Jeg fryktet at jeg døde, mens de var hos meg, og det vil finnes
blant disse hadithene en hadith jeg har fortalt på vegne av en mann, som jeg pleide å stole på,
men som allikevel ikke var trofast.’’ 567
Yahya ibn Juda fortalte at Umar ibn al-Khattab ville skrive sunnah, men så viste det seg at det
var best å la være. Deretter sendte han brev rundt omkring i landene, der han oppfordret til at
det som ble skrevet ned av hadither skulle viskes bort.’’ 568
Qurda ibn Kab sa: ’’Vi dro til Irak. Omar ibn al-Khattab var med oss til Israr – et sted nær
Medina – han gjorde Wodu (spesiell rituell renselse vanligvis før bønnen) og deretter sa:
’’Vet dere hvorfor jeg slo følge med dere?’’ De svarte: ’’Ja, fordi vi er følgesvennene til
Allahs sendebud. Derfor slo du følge med oss.’’ Omar sa: ’’’Dere vil møte landsbyens folk.
565 Diskusjonen om Wilayah, side 40-41.
566 Tazkirat al-Huffas, 1/2 og 3, biografien om Abu Bakr.
567 Tazkirat al-Huffas, side 5.
568 Jami Bayan al-Ilm, 1/64 og 65.
127

De leser Koranen veldig mye, ikke fortell dem hadither, ellers så vil dere bli opptatte. Spre
Koranens budskap og fortelle lite av hadithene til Allahs sendebud. Gå framover og jeg vil
være med dere.’’ Da Qartha ankom landsbyen sa folk: ’’Fortell oss hadither,’’ men Qartha sa:
’’Ibn al-Khattab har forbydd oss å gjengi hadither.’’ 569
Ibn Sad ibn Abdullah ibn Ala fortalte: ’’Jeg spurte om Qasim kunne fortelle meg hadither.
Han sa til meg: ’’Det ble notert ned mange hadither under tiden til Omar ibn Al-Khattab. Han
ba dem om å bringe hadithene til ham. Da de brakte ham hadithene, beordret ham om at de
skulle brennes ned. Han sa: ’’Vi gjør det samme som skriftens folk (kristne og jøder) har
gjort.’’ Derfor ble jeg forbydd av Qasim å notere ned hadither fra denne dagen av.’’ 570
Abdul-Rahman ibn Awf fortalte: ’’Før Omar ibn al-Khattab døde, samlet han følgesvennene
til Allahs sendebud fra ulike steder. Blant dem var Abdullah ibn Hudayifa, Abi al-Darda, Abu
Thar og Ukba ibn Amir. Han sa til dem: ’’Hvorfor har dere spredd hadither fortalt av Allahs
sendebud?’’ De sa til ham: ’’Vil du forby oss å notere ned hadither?’’ Han sa: ’’Nei, men vær
hos oss. Jeg sverger ved Allah at jeg ikke vil tillate at dere skal forlate meg, så lenge jeg lever.
Vi har mer kunnskap enn dere. Derfor skal vi høre på dere og deretter svare.’’ Av denne
grunnen måtte de bli hos ham helt til han døde.’’ 571
Abi Selma fortalte at han sa til Abu Huraira: ’’Pleide du å fortelle sånne hadither på Omars
tid?’’ Abu Huraira svarte:
’’Hvis jeg hadde fortalt i Omars tid det jeg forteller dere nå så vil han ha pisket meg.’’
Al-Dahabi fortalte i Tazkirat al-Huffaz at Omar fengslet ibn Masoud, Abi Darda og Abu
Masoud al-Ansari. Han ga følgende begrunnelse for det ’’Dere har gjengitt mange hadither
fortalt av Allahs sendebud.’’ 572
Ibn Qutayba sa: ’’Omar var veldig hardhjertet imot de som gjenga mange hadither.’’ 573
Ibn Sad og ibn Asakir har gjengitt Mahmoud ibn al-Lubayd fortelle følgende (ifølge det som
er notert bokstavelig av ibn Sad):
569 Mustadrak al-Hakim, 1/102, og Al-Hakim har sett på denne beretningen som troverdig. Sunan al-Darimi,
1/85. Tazkirat al-Huffas, 1/524. Se også på Sunan ibn Majah, 12/1. Jami Bayan al-Ilm, 2/120. Al-Muhadith al-
Fadil bayn al-Rawi wal Wai, skrevet Rahmramsi, side 533.
570 Al-Tabakat, 5/188. Takid al-Ilm, al-khatib al-Bagdadi, side 52. Sayyed al-Ruhani skriver i sin bok ’’Buhth ma
Ahlul Sunnah wa al-Salafiya, side 97), under tittelen ’’Hadith nedskriving’’ ’’En av de verste syndene jødene fant
på er å forhindre muslimene fra å notere ned hadithene til Allahs sendebud. I Talmud kan vi finne mange slike
beretninger som finnes i Sihah bøkene til noen muslimer ’’De tingene som fortelles muntlig har du ikke lov til å
notere ned skriftlig.’’
Det kan også bemerkes at denne hadithen som er notert ned i sihah bøkene ’’Ikke skriv noe, unntatt Koranen,
og den som skrev annet, skal viske det bort,’’ er klart en gjengivelse av det som står i Talmud, og i samsvar med
det som er skrevet av kalifen Omar ibn Al-Khattab til de ulike muslimske landene ’’Den som har notert ned
hadither, skal viske dem bort,’’ og det er mulig at det er jøden Kab al-Ahbar som var med på å finne denne
fabrikasjonen om å forby hadith nedskriving og gjorde den i form av en hadith. Etter at den andre kalifen
brente hadithene som Sahabah hadde samlet i løpet av måneden, sa han ’’Vi gjør det samme som Bokens folk.’’
Dette beviser at han kjente godt til begrepet ’’Ahlul Kitab’’ og han visste hva slags tro jødene hadde.
571 Kanz al-Ommal, 5/239, Hadith nr. 4865. Muntakab al-Kanz, 4/61.
572 1/7.
573 Tawail Muktalaf al-Hadith, 39.
128

’’Jeg hørte Uthman ibn Affan si, mens han stod på talestolen: ’’Ingen har lov til å fortelle en
hadith, som ikke ble hørt under Abu Bakrs tid eller under Omars tid.’’ 574
I boken Muhadith al-Fasil igjennom fortellerrekken til Al-Saib ibn Yazid er det fortalt
følgende: ’’Al-Saib ibn Yazid fortalte: ’’Uthman sendte meg til Abu Huraira. Uthman sa til
meg: ’’Si til ham: Amir al-Mominin sier til deg, hvorfor gjengir du hadithene til Allahs
sendebud?’’ Du har fortalt mange hadither, enten du slutter med å gjøre det eller så vil jeg
sende deg til Dos Fjellene,’’ og gå deretter til Kab, si til ham ’’Amir al-Mominin Uthman sier
til deg: ’’Hvorfor gjengir du disse hadithene? Du har fylt verden med hadither, enten du
slutter med å gjøre det eller så vil jeg sende deg til apenes fjell.’’ 575
Amr ibn Maymoun fortalte: ’’Jeg pleide å dra flere ganger til Abdullah ibn Masoud i løpet av
et år. Jeg hørte ikke at han gjenga noen hadither fortalt av Allahs sendebud. Han sa ikke
engang Allahs sendebud. Han gjenga en gang en hadith og sa ’’Allahs sendebud har sagt,’’
men med engang ble han bekymret og la til deretter ’’Ja, jeg tror det var nesten det han sa.’’ 576
Saib ibn Yazid sa: ’’Jeg var en gang med Sad ibn Abi Wakas, men jeg hørte ikke ham gjengi
en eneste hadith fortalt av Allahs sendebud.’’ 577
Muawyiah sa: ’’Hold dere unna nedskriving av hadithene til Allahs sendebud. Noter ned kun
det som ble nevnt under Omars tid, for Omar var veldig flink med å skremme folk for Allahs
sak.’’
Al-Shubi sa: ’’Jeg var med ibn Omar i løpet av et år, men jeg hørte ham ikke gjengi en eneste
hadith fortalt av Allahs sendebud.’’ 578
Abi Berda pleide å skrive ned hadithene gjengitt av hans far, men da Abu Mousa så ham,
visket han bort hadithene.
Abi Barda sa: ’’Jeg skrev ned mange bøker. Abo Mousa ba meg om å bringe ham dem. Da jeg
brakte han dem, vasket han bort hele innholdet.’’ 579
Abdul-Rahman ibn Abi Lyala sa: ’’Jeg møtte 120 følgesvenner av Allahs sendebud. De stilte
hverandre spørsmål, den første stilte den andre, den andre stilte den tredje, og den tredje stilte
den første. Slik sirkulerte spørsmålsrunden.’’
Ibn Abi Layla sa: ’’Jeg har møtt i moskeen 120 Ansar, og ingen av dem gjenga hadith, men
man ønsket å høre svar fra en annen følgesvenn. Man ønsket ikke å spørre om noe fatwa,
574
Muntakab al-Kanz Bihamish al-Musnad, 4/64. Se også på Malim al-Madrasatayn, 2/46.
575
Side 554.
576
Se på Adwa ala Al-Sunnah al-Muhammadiya, side 29. Al-Muhaddith al-Fasil, side 549. Musnad Ahmad, 6/46.
Al-Kifaya, side 255.
577
Al-Muhaddtih al-Fasil, side 557. Se på Sunan ibn Majah, 1/12, og Tabakat ibn Sad, 3/102, del 1.
578
Al-Muhaddith al-Fasil, side 551. Se på Sunan ibn Majah, side 1/11, hadith nr. 126. Sunan al-Darimi, 1/84.
Sunan al-Kubra, 1/11.
579 Jami Bayan al-ilm, side 81. Takid al-Ilm, side 39.
129

asert på det som er fortalt av Profeten, men heller høre en annen følgesvenn utstede en
fatwa.’’ 580
Ibn Qutayba sa: ’’Mange av følgesvennene til Allahs sendebud, som Abu Bakr, Zubair, Abi
Ubayda og Abbas ibn Abdul-Muttablib, pleide å gjengi få hadither. Det var noen som gjenga
så vidt hadither, som f. eks Said ibn Zayd ibn Amr ibn Nufail.’’ 581
Ibn Al-Qaym sa: ’’Sahabah viste stor respekt for hadithen til Allahs sendebud. Av samme
grunn fortalte de få hadither. De fryktet at de ville tilføye eller forminke noe av innholdet i
hadithen. De gjenga det de hørte Profeten si uten å si at de hørte Allahs sendebud si det.’’ 582
Hafiz ibn Hajr sa: ’’Ibn Betal og andre sa: ’’Mange Sahabah gjenga få hadither fortalt av
Allahs sendebud, fordi de fryktet at de ville tilføye noe eller forminke noe av innholdet i
hadithen de gjenga.’’ 583
Omar sa, mens han stod på talestolen ’’Hvordan kan en mann spørre om det som ikke er blitt
til? Allah har forklart kun det som er.’’ Omar sa også: ’’Ingen har lov til å spørre om det som
ikke har skjedd, for Allah, Velsignelserik er Han, Den Opphøyde, har dømt om det
nåværende.’’ Han sa også: ’’Jeg forbyr dere å spørre om det som ikke har skjedd, for det vil
gjøre oss opptatte.’’ 584
En dag kom en mann til Ibn Omar og spurte ham om noe. Jeg husker ikke hva han spurte han
om, men ibn Omar sa til ham: ’’Ikke spør om det som ikke har skjedd, for jeg har hørt Omar
ibn al-Khattab be om Allahs forbannelse over den som spør om noe som ikke har skjedd.’’ 585
En mann ba om Fatwa fra Abi Ibn Kab om en bestemt sak. Abi ibn Kab sa: ’’Min sønn. Har
det som du spurte meg om funnet sted?’’ Mannen sa: ’’Nei.’’ Ibn Kab sa: ’’Så vent til det har
funnet sted, så vi kan fortelle deg hva vi mener om denne saken.’’ 586
Kommentar
Det er nå bevist at Sahabah nektet folk å notere ned hadither. De fortalte få hadither, brente
ned sunan bøker og visket bort innholdet. Omar fengslet noen Sahaba for å forhindre dem fra
å notere ned hadith. Sahabah nektet å svare på spørsmål om det som ikke har skjedd.
Synes du virkelig, kjære leser, at denne lovskolen som rømmer bort fra å svare på spørsmål
om det som ikke har skjedd og nekter å notere ned det som Profeten har sagt, er den som er
gitt i oppdrag å passe på det nye budskapet og å føre det videre i en vanskelig og viktig
periode?
580 Sunan al-Darimi, 1/53. Jami Bayan al-ilm, 2/163. Talbis iblis, side 117. Ilam al-Muakin, 1/34.
581
Se på Adwa ala Al-Sunnah, side 29.
582
Ilam al-Muakin, 4/128.
583
Fath al-Bari, 6/28.
584
Sunan al-Darimi, 1/50. Jami Bayan al-Ilm, 1/141.
585
Se på forrige kildehenvisning.
586 Sunan al-Darimi, 1/56.
130

Det er også kjent nå at etter Profetens bortgang var det hendelser som Sahaba ikke kjente til
noe informasjon om og de visste ikke hvordan de skulle løse de store problemene. De hadde
ikke kjennskap til hvordan de skal takle utfordringene etter Profeten. Da muslimene erobret
en stor del av jorden, visste ikke engang kalifen eller hans mellommann hva slags lover gjaldt
dette stedet og hvordan skulle området deles, skulle det gis til de som kjempet for det eller
skulle det være for alle muslimene?
Kan vi forestille at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fortalte
Sahabah fra Mekka og Medine om at muslimene vil erobre Persia, keiserriket, og gi samtidig
sahabah i oppdrag om å verne om denne erobringen, men ikke gi dem noe informasjon om
sharia lovene som gjelder for det store området som Islam vil strekke seg til.’’ 587
Folk som forteller få hadither, brenner dem og visker dem kan ikke være folk som kaller til
Allah. Hvis Sahabah virkelig var gitt i oppdrag å forkynne Allahs religion, så måtte de ha tatt
godt vare på dette ansvaret, for dette arbeidet er veldig krevende. Vi finner allikevel det
motsatte. De gjorde det som påvirket det islamske budskapet i negativ retning. Allah vil vel at
hans religion skal spres overalt, hvorfor skulle Sahabah da forby nedskriving av hadith, hvis
de virkelig var utvalgte av Allah for å forkynne det islamske budskapet?
Vi har et par gode eksempler. Da Qurtha ibn Kab ankom Irak, ble han bedt om å gjengi
hadither, men han sa ’’Omar forbød oss.’’ Hvordan skal folk kjenne til sin religion og sunnah
til sin Profet, hvis de som bærer det islamske budskapet ikke vil fortelle noe? En misjonær vil
vel være glad, hvis han fant noen som kunne høre på ham. Hvorfor ville ikke da denne
følgesvennen og andre av hans slag forkynne det islamske budskapet?’’ Hvorfor pleide
Profeten å si ’’Den tilstedeværende får fortelle den fraværende om det jeg har sagt.’’ 588 ?
Profeten sa også: ’’Måtte Allah gjøre en tjener glad som hørte mine ord, forstod dem og
gjenga dem, for kanskje kan det være en som har kunnskap om rettvitenskap, som ikke er
rettvitenskapsmann, og kanskje kan det være en som har kunnskap om rettvitenskap, som
bærer denne kunnskapen videre til den som er mer kunnskapsrik enn ham.’’ 589
Islam aksepterer ikke forbudet mot hadith nedskriving eller å fortelle få hadither, men den
oppfordrer til å spre kunnskap på alle slags måter, slik at sunnah som forklarer Koranen,
forteller om den detaljert, spesifiserer dens generelle del og definerer dens absolutte del, vil
bli spredd. Den Opphøyde har sagt: ’’Vi har åpenbart for deg formaningen så du kan forklare
for folk det som er blitt åpenbart for dem.’’ 590
Den Opphøyde har også sagt: ’’Vi har kun åpenbart boken for deg så du kan forklare for dem
det de er uenige om. Den skal være en veiledning og en nåde for et troende folk.’’ 591
587 Bath an al-Wilayah – en drøfting om det islamske lederskapet – side 45-47.
588 Sahih Bukhari, boken om kunnskap, kapittel som omhandler at den tilstedeværende skal fortelle den
fraværende om det som profeten har sagt. Se også på Sunan ibn Majah, 1/85.
589 Ibn Majah, kp 1, del 18, hadith nr. 236. Sunan Abi Dawoud, Kitab al-Ilm, kapittelet om godheten ved å spre
kunnskap.
590 Al-Nahl, 44.
591 Al-Nahl, 64.
131

Sunnah er den andre kilden etter Koranen. Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) har sagt: ’’Jeg er blitt gitt Koranen, men jeg har lik den hos meg.’’
Hvorfor nektet da Sahabah å notere ned hadith, skrev få hadither og brente dem ned, hvis de
virkelig var de som skulle kalle mennesker til sannheten?
Allah taler til sin profet og sier ’’Vi har åpenbart formaningen så du kan forklare for folk det
som er blitt åpenbart for dem,’’ og derfor er oppdraget til Profeten å forklare.
Hvis Sahabah var profetens stedfortredere, kalifer, så vil deres oppgave også være å forklare.
Folk som forteller få hadither, nekter å notere dem, brenner dem og fengsler de som forteller
dem, kan ikke være et folk som har til hensikt å kalle mennesker til Allah. Et lignende tilfelle
er aldri notert ned i historiebøkene.
Allah sendte ikke sine profeter (måtte fred være med ham), så de skulle beholde budskapet til
sin Herre for seg selv, skjule det Allah har beordret skal forkynnes, brenne ned hadither og
viske dem bort.
Et godt eksempel er Noah (fred være med ham). Tiltross for begrensninger, som sted og tid,
og selv om han levde i 950 år blant sitt folk, så var han ikke for et øyeblikk lat med å
forkynne budskapet. Han brente ikke eller visket bort det Allah har beordret ham å forkynne,
men han pleide å kalle mennesker til Allah natt og dag, skjult og åpenbart. Allah har sitert
Noah si:
’’Jeg har kalt mitt folk til den sanne veien natt og dag.’’ 592
’’Jeg kalte dem åpenlyst, så erklærte jeg for dem budskapet og jeg har også spredd det for
dem hemmelighetsfullt.’’ 593
Yusuf (fred være med ham) fortsettet å forkynne budskapet, selv om han var i fangehullet.
Allah har sitert Yusuf (fvmh) si:
’’Mine følgesvenner i fangehullet, er forskjellige guder best å tro på eller å tro på Allah som
den eneste guden, som er seierrik?’’ 594
Derfor blir det klart for oss at Allah ikke godtok at arbeidet for det islamske budskap skulle
forminskes, tiltross for begrensninger i forholdet til tid og sted, så hvordan kan Han akseptere
at arbeidet for det siste budskapet skal forminskes. Dette budskapet er det mest viktige. Det
kreves mye for å bevare et slikt budskap. Hvordan kan Allah akseptere at de som kalte til
Ham skal forby hadith nedskriving, brenne ned hadithene og viske dem bort?
Tidligere har vi gjengitt uttalelsen til ibn Abi Layla som sa: ’’Jeg har møtt 120 følgesvenner
av Allahs sendebud, den ene spurte den andre, den andre spurte den tredje, og så spurte den
tredje den første. Slik sirkulerte diskusjonsrunden.’’
592 Nuh, 5.
593 Nuh, 8 og 9.
594 Yusuf, 49.
132

Hvorfor svarte ikke Sahaba på spørsmålene som de ble stilt? Hvis de var uvitende, så er ikke
de kvalifiserte til å forklare Islam. Hvis de hadde kjennskap, hvorfor svarte de ikke på
spørsmålene? Var det kanskje fromhet som forhindret dem fra å svare på spørsmålet? Var de
kanskje mer fromme enn Profeten, som ikke overså en spørrende, i løpet av hans levetid? 595
Jeg kan ikke forestille meg at en muslim vil kunne akseptere dette.
Når det gjelder bortforklaringene for å rettferdiggjøre Sahabas holdning, så er ikke disse
unnskyldningene akseptable.
Det er blitt sagt at Sahaba nektet å skrive ned sunnah, fordi de fryktet at det vil bli blandet
med Koranen. Dette betyr at Allah åpenbarte sin vidunderlige bok for folk som ikke kunne
skille mellom ordene til skaperen og ordene til den skapte. Dette argumentet er nok for å
gjendrive denne påstanden.
Det er også blitt påstått at Sahabah forbød folk å skrive ned hadith, slik at mennesker vil holde
seg til Koranen, og ikke ha tillit til det som står i andre bøker.
Men jeg vet ikke hvordan mennesker kunne holde seg til Koranen og forstå den uten sunnah
til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)?
Ifølge denne uttalelsen må sunnah aldri noteres ned og aldri spres slik at mennesker ikke vil
stole på den.
Vi ser nå sunnah notert ned i sunan bøker, men vi ser ikke at muslimene har holdt seg unna
Koranen av denne grunnen.
Så hvordan kan vi rettferdiggjøre slike bortforklaringer?
Ut fra det vi vet om Sahabas biografi, hvordan de brente ned sunnah, visket det bort og forbød
folk å notere det ned, kan vi konkludere med at det er krystallklart at Allah ikke har valgt
disse menneskene for å forklare religionen Islam.
Sahaba hørte lite på det Profeten sa og de var opptatte med andre ting
Omar ibn al-Khattab var uenig med lesemåten for Koranen gjengitt av Abi. Han hevdet at han
aldri har hørt om denne resiteringsmetoden. Abi sa til Omar:
’’Jeg var opptatt med Koranlesing, mens du var opptatt med handel i torget.’’ 596
Da Abu Said al-Khudri bekreftet det Abo Mousa hadde sagt i en bestemt sak sa Omar ibn al-
Khattab: ’’Jeg visste ikke at Profeten beordret oss dette, for jeg var opptatt med handel i
torget.’’ 597
595 Det kan bli sagt at Profeten var feilfri og derfor var det ikke vanskelig for ham å svare, mens Sahabah fryktet
for tilføyelse og forminskelse i innholdet til en hadith. Som svar på dette sier vi: Kunne ikke Allah velge en feilfri
person etter sin profet som kunne etterfølge ham i forkynnelsen av budskapet slik at mennesker ikke skulle
miste tilgang til hadithene? Dette er den beste forsikringen for å bevare sunnah, uten å forminke eller å tilføye,
eller å forandre innholdet til en hadith.
596 Tarikh ibn Asakir, 7/339.
133

Al-Bara ibn Azib sa: ’’Vi hørte ikke alt det Allahs sendebud sa. Noen ganger bortkastet vi
tiden. Vi var opptatte med andre ting. Allikevel var det slik at mennesker ikke løy på denne
tiden. Den tilstedeværende fortalte den fraværende om det som ble sagt av Profeten.’’ Al-Bara
sa også: ’’Ikke alt det Allahs sendebud sa hørte vi, men våre følgesvenner fortalte oss det
Profeten sa, for vi var opptatte med å passe på kamelene.’’ 598
Talha ibn Ubaydullah sa: ’’Vi var rike folk. Vi hadde familie som vi måtte forsørge. Derfor
pleide vi å dra til Profeten på slutten av morgen og deretter vendte vi tilbake.’’ 599
Ibn Hazm sa om Sahabah: ’’De var opptatte med å jobbe for levebrødet. Det var vanskelig å
finne levebrødet i Hijaz (det opprinnelige navnet for Saudi Arabia). Profeten utstedte en
fatwa, eller dømte noe, mens det var få følgesvenner. Resten ble gjort kjent med lovene
igjennom de tilstedeværende. De tilstedeværende var vanligvis en følgesvenn eller to
følgesvenner.’’
Hvis det Ibn Hazm sier er riktig, i samsvar historien, vil dette bety at Profeten ikke samlet sine
følgesvenner sammen for å forkynne for dem lovene. De ikke fulgte med på det han sa detalj
for detalj. De fulgte heller ikke sannsynligvis med på det han gjorde og erklærte, som er
sunnah.
Jeg ønsker gjerne å stille følgende spørsmål i denne forbindelsen, hva skal den som ønsker å
holde seg til Profetens sunnah gjøre, som ikke er følgesvenn av Profeten? Skal han lete etter
alle følgesvenner, som noen av dem var statsledere og guvernører, og noen andre av dem var
soldater på grensene til de muslimske landene, for å kjenne til lovene om Islam? Eller skal
han bare spørre de tilstedeværende, selv om han ikke kan forsikre seg om at det var noe som
ble erstattet, noe som ble bekreftet, noe som ble spesifisert foran en eller to følgesvenner, som
ikke var i Medina, og Hujjah – i denne sammenhengen ansvaret – påligger et menneske, hvis
kjennskap til disse tingene var mulig, som Ibn Hazm har fortalt. Det er ikke lov å handle etter
den generelle loven eller den absolutte loven før det blir kjent hva som spesifiserer den, for vi
vet at Profeten forkynte ulike lover, så å vende seg til noe som ikke er samsvarende og noe
som ikke er notert ned, er å gjøre ummah maktløse og å utviske mange av de islamske lovene.
Hvis dette var et problem for de som møtte Sahaba og de var få, så hvordan synes dere
problemet utviklet seg til etter mange muslimske erobringer, etter spredningen av Islam og
etter flere forsøk fra andre enn Sahaba på å kjenne til Islam igjennom fortellerrekkene til
Profetens følgesvenner, spesielt etter at løgn og fabrikkerte hadither spredde seg?’’ 600
Sahaba har også vitnet at de var opptatte med sin jobb.Dde kom til profeten på slutten av
morgen, ifølge Talhas uttalelse.
597
Sahih al-Bukhari, kitab al-Itsam bi al-Kitab wal Sunnah. Bab al-Hujjah ala man kal bi ene Ahkam al-Nabi kanet
dahira.
598
Mohammed Zaho i Hadith wal Muhaddithun, side 158, sa: ’’Ahmad og hans fortellerrekke har gjengitt den,
og hans fortellerrekke er troverdig, og al-Hakim har også gjengitt den. Al-Hakim sa: ’’Den er troverdig, ifølge
kriteriet til Bukhari og Moslim, men de har ikke gjengitt den.’’ Al-Dahabi har også akseptert denne beretningen.
599
Tarikh ibn Kathir, 4/109. Ibn Kathir sa: ’’Al-Tirmidhi har fortalt en lignende beretning.’’
600
Usul al-Ama al-Fiqh al-Mukarin, Muhammed Taki al-Hakim, side 172. Disse ordene holder mål for å bevise at
Profeten ikke ga Sahaba i oppdrag å forkynne budskapet etter sin bortgang.
134

Vi vet at Islam er det siste budskapet og det er for hele verden. Derfor må vi si at det er en
person som var med budskapets forkynnelse skritt for skritt, forstod Islam på en fullstendig
måte. Dette vil være synlig igjennom hans uttalelse og hans oppførsel. Det er slik det må
være. Følgesvennene kjente ikke så mye til det Sendebudet hadde sagt. De kom på slutten av
morgen. Følgesvennene var ganske få under slike samtaler. De var kanskje kun en person
eller to personer, ifølge ibn Hazm.
Hvis Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadde til hensikt å gi
følgesvennene i oppdrag å lede ummah ideologisk, så vil han ha gitt dem full forståelse om
Islam slik at de kan overføre den videre til de kommende generasjonene og slik at de ikke vil
misforstå de nye sakene som dukket opp i deres tid.
Sahaba noterte ned få hadither sagt av Profeten. Dette er grunnen til at vi konkluderer med at
de ikke ble gitt i oppgave å forkynne det islamske budskapet etter Profeten. Hvordan kan et
menneske som levde få måneder med Profeten 601 forstå Islam som ble åpenbart i 23 år? Det
som er vanskelig å tro er at Profeten også i tillegg ga en slik person i oppdrag å forkynne
videre det islamske budskapet.
’’Enhver antagelse om at Profeten planla å gi lederskapet direkte til Sahabah i Mekka og
Medina innholder en anklage imot den mest innsiktsfulle revolusjonære lederen i historien.
Den går ut på at han ikke kunne finne på en passende person for å lede folket etter det
islamske budskapet. Han var ikke klar over hvordan det ideologiske og det politiske
lederskapet skulle utformes.’’ 602
Sahabah gjenga slutten av en hadith noen ganger
En følgesvenn kunne kanskje høre noe av hadithen til Profeten, mens han ikke var hos
profeten, fra begynnelsen av. Han antok at han hørte hele hadithen. Derfor fortalte han den
med grunnlag i denne gale antagelsen. Dette var et av de største problemene med hadith
gjengivelse.
Ibn al-Jawzi fortalte: ’’Zubair ibn al-Awam hørte en følgesvenn fortelle hadithen til Allahs
sendebud. Da han ble ferdig, sa Zubair til ham: ’’Hørte du Allahs sendebud si dette?’’
Mannen svarte: ’’Ja.’’ Zubair sa: ’’Denne hadithen og lignende er grunnen til at vi ikke
gjengir Profetens hadith. Så sant jeg lever, du har hørt Allahs sendebud si dette. Jeg var hos
ham på denne dagen, men Allahs sendebud introduserte sine ord med å sitere en mann fra
Ahlul Kitab. Du kom etter at han nesten ble ferdig med å si det han har på hjertet og han
siterte uttalelsen til denne mannen fra Ahlul Kitab. Du trodde at dette var hadithen til Allahs
sendebud.’’ 603
601
Som f. eks Muawyiah sønn av Abu Sufiyan og hans far, og arabiske gjester fra andre stammer som så
Profeten for noen timer.
602
Drøftingen om det islamske lederskapet – Bath hawl al-Wilayah.
603 Shubhat al-Tashbih, side 38.
135

Her ser vi klart forvirringen til en Sahabi. Han gjenga en hadith og antok at den var profetens
hadith, mens den i virkeligheten var uttalelsen til en mann fra Ahlul Kitab, som Profeten
sitererte. Det var også normalt at en del sahaba kom, i etterkant av Profetens tale, slik at de
bare hørte en del av hans tale.
Den største katastrofen var allikevel at Profeten sitererte en mann fra Ahlul Kitab, mens en
sahabi kom senere og gjenga den som om det var et uttrykk for hva Islam står for. Kan vi tro
at Allah gjorde Sahabah representanter for religionen, mens de var i en slik tilstand?
Aksepterer kanskje Allah at ordene til Ahlul Kitab skal bli en del av islam? Den som mener
dette har anklaget Allah for å ha nedverdiggjort sin religion. Allah kan aldri ha utvalgt
Sahabah som representanter for Islam, for han vet at de kan misforstå Profetens ord, slik
tilfellet er med den tidligere nevnte følgesvennen.
Abi Hasan al-Araj fortalte: ’’To menn fortalte Aisha: ’’Abu Huraira fortalte at Allahs
sendebud har sagt at ’’den dårlige lykken til et menneske kun skyldes kvinner,
fremkomstmidler og hus.’’
Hun ble sint og sa: ’’Han lyver, jeg sverger ved Koranen som ble åpenbart for Abul Qasim.
Hvem har sagt dette? Allahs sendebud sa: ’’De som levde under tiden før Islam, i Jahliyatiden,
under uvitenhetens tid, pleide å si ’’Den dårlige lykken til et menneske skyldtes kun
fremkomstmiddelet, kvinnen og huset,’’ og så resiterte hun følgende vers ’’Enhver ulykke
som har skjedd på jorden og overfor dere er registrert i en bok før vi har skapt den. Dette er
enkelt for Allah å registrere.’’ Koranen: 22, Surat al-Hadid. 604
Kjære leser, se grundig på denne beretningen. Abu Huraira fortalte at denne hadithen er
Profetens egne ord, selv om Profeten i virkeligheten gjenga det folk i uvitenhetens tid pleide å
si. Ifølge sunniene var Abu Huraira den som gjenga for oss Islam. Hvis Abu Huraira var slik,
så hva med resten av de som fortalte om Islam?
Forlater ikke denne hadithen oss med tvil og mistanke om de eksisterende hadithene? Er det
ikke en grunn til å tvile på enhver følgesvenn som forteller enestående hadither? Kanskje
noen av de hadithene vi tror på, var egentlig ordene til Jahilya-folket eller ordene til Ahlul
Kitab. Det kan hende at den som fortalte hadithen ikke var klar over det, slik tilfellet var med
Abu Huraira?
Det kan bli sagt at Abu Huraira ikke mente å gjøre sånn, men han kan ha hørt slutten av
hadithen til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Derfor fortalte
han den som om den var Profetens egne ord, uten at han mente med vilje å lyve.
Vårt svar på denne påstanden er at vi ikke har gjort noe galt, hvorfor skal vi da motta det
islamske budskapet på en gal måte?
Al-Hakim har gjengitt i Al-Mustadrak, i Kitab al-Itik, fortellerrekken til Urwa ibn Al-Zubair,
som fortalte: ’’Aisha ble fortalt at Abu Huraira har sagt: ’’Allahs sendebud sa: ’’Jeg liker best
å bruke piskeslangen for Allahs sak enn å befri en slave, som er født utenfor ekteskap,’’ og
604 Tawil Muktalif al-Hadith.
136

Abu Huraria gjenga at Profeten har sagt ’’Barnet født utenfor ekteskap er ondskapsfullt tre
ganger.’’ Ifølge Abu Huraira skal Profeten ha sagt i en annen anledning: ’’Den døde
tortureres, fordi den levende gråter over ham.’’
Aisha sa: ’’Måtte Allah vise nåde Abu Huraira. Han hørte dårlig. Når det gjelder hadithen
’’Jeg liker best å slå med piskeslangen enn å sette fri en slave, født utenfor ekteskap,’’ så er
det ikke sånn den ble sagt. Da verset ’’Han trengte igjennom hindringen, og hva vet vel du om
hva hindringen er?’’ ble Profeten spurt: ’’Allahs sendebud, vi har ingen slaver vi kan befri,
men en av oss har en svart slavinne. Hun tjener ham og jobber for ham. Så har vi rett til å
beordre våre slavinner om å ha utenomektekteskapelige forhold slik at de blir gravide, får
barn og vi befrir disse barna?’’
Allahs sendebud sa: ’’Jeg liker best å bruke piskeslangen for Allahs sak enn å tillatte
utenomekteskapelige forhold og deretter sette fri barnet.’’
Når det gjelder uttalelsen ’’Det uekte barnet er ondskapsfullt tre ganger,’’ så ble ikke hadithen
sagt på denne måten. Det var en mann blant hyklerne som irriterte Allahs sendebud. Profeten
sa: ’’Hvem kan finne på en unnskyldning for fulan?’’ Det ble sagt til Profeten: ’’Han er i
tillegg født utenfor ekteskap.’’ I denne forbindelsen sa Allahs sendebud: ’’Han er
ondskapsfull tre ganger.’’ Og Allah har sagt ’’Man bærer kun sin egen byrde.’’ 605
Dette er et annet eksempel på at Sahabah ikke hadde kompetanse for å overføre kunnskap om
Islam til de fremtidige generasjonene. Abu Huraria mislyktes med å gjengi hadith til den grad
at Aisha måtte rette opp hans feil.
En annen ting vi må tenke på er at Abu Huraira har 5374 hadither i sunan bøkene. Hvem kan
forsikre oss at Abu Huraira ikke har gjort samme feil i forbindelse med å gjengi de andre
hadithene? Vi sier ikke at alle hans hadither var gale, men vi sikter kun imot de enestående
hadithene som han har fortalt. Hvem kan forsikre oss at de er riktig gjengitt? Hvis vi ikke
finner noe svar, kan vi stole da på Abu Huraira som formidler av sunnah til Profeten? Vi
trenger svar for å løse dette problemet, som berører hele Islam. Er det virkelig slik at Allah
har valgt Abu Huraira for å forkynne sunnah til Profeten?
Jeg tror ingen muslim kan svare positivt etter å ha sett hvordan Abu Huraira mislyktes med å
gjengi hadither. Den som hevder at Allah valgte Abu Huraria for å forkynne religionen, har
anklaget Allah for å ha nedverdiggjort religionen, fordi Han aksepterte at Islamske
trosprinsipper skulle erstattes med Jahliya tradisjoner.
Bishr ibn Said sa: ’’Frykt Allah og vær på vakt fra hadith. Jeg har sett en del mennesker sitte
med Abu Huraira og høre på det han sa. Han fortalte noen ganger Profetens ord og andre
ganger ordene til Kab al-Ahbar. Det kunne hende at noen av tilskuerne kunne misforstå og tro
605 Al-Beld, 1 og 12. Al-Mustadrak, 2/215, og Al-Hakim har sett på denne beretningen som troverdig. Fatir, 18.
137

at uttalelsene siterte av Abu Huraria, som er sagt av Kab al-Ahbar, er Profetens ord, eller
motsatt, uttalelsene siterte av Abu Huraira, som er sagt av Profeten, er Kab al-Ahbars ord.’’ 606
Følgesvennen hørte en uttalelse fra en hadith-formidler og tilskrev den Profeten
Det som er problematisk for oss i forbindelse med å stole på Sahaba som representanter for
Islam er at noen følgesvenner hørte en uttalelse av noen og tilknyttet den Profeten, som f. eks
Abu Huraria. Ibn Qutayba sa om ham: ’’Tiltross for det sa Abu Huraira: Allahs sendebud sa
dette, selv om han egentlig hørte uttalelsen fra noen han stolte på, ikke direkte fra
Profeten.’’ 607
Bukhari har gjengitt at al-Zuhari fortalte: ’’Abu Bakr ibn AbdulRahman ibn Harith ibn
Hisham fortalte at hans far Abdul-Rahman fortalte at Marwan fortalte at Aisha og Um Salma
fortalte at Allahs sendebud holdt seg i uren tilstand, i Janaba tilstand, til morgengryet, etter å
ha hatt omgang med sin kone, deretter tok han et bad og fastet 608 . Marwan sa til Abdul-
Rahman ibn al-Harith: ’’Du skal straffe Abu Huraira, for han sier ’’Den som våkner om
morgen i uren tilstand, han er ikke lenger fastende denne dagen,’’ og Marwan var guvernøren
i Medina på denne tiden.’’ Abu Bakr fortalte videre: ’’Abdul-Rahman mislikte det. Vi samlet
oss i Dhul Halifa. Abu Huraira hadde et jordstykke der. Abdul Rahman sa til Abu Huraira,
som var der: ’’Jeg vil nevne en sak for deg. Hvis det ikke var slik at Marwan hadde bedt meg
for den retten Allah har å nevne den for deg, så hadde jeg ikke nevnt den for deg.’’ Deretter
nevnte Abdul-Rahman for Abu Huraria uttalelsen til Aisha og Um Salma. Abu Huraira sa:
’’Slik er jeg blitt fortalt av al-Fadl ibn Abbas. Han vet best.’’ 609
Mummar har fortalt en lignende beretning og gjengitt ibn Shuab som fortalte at Abdul-
Rahman nevnte for Abu Huraira uttalelsen til Aisha og la til ’’Abu Hurairas ansikt forandret
seg.’’ 610
Dette er det store problemet med følgesvennenes gjengivelse av sunnah. Kanskje kunne en
følgesvenn få sin kunnskap fra en annen følgesvenn, som var hykler og latet som han var
gudfryktig, som ingen kjente til, bortsett fra Allah ’’Blant Medinas folk er det hyklere, som du
ikke kjenner til, men som vi kjenner til.’’ 611
Disse hyklerne ønsket å ødelegge for Islam. Det kunne hende at noen følgesvenner hørte
uttalelsen til disse hyklerne og tilknyttet den Profeten, mens Profeten har ingenting med denne
uttalelsen å gjøre. Hvordan kan vi løse dette problemet?
606
Al-Bidaya wal Nihaya, 4/109. Siyar Alam al-nubala, 2/606. Jeg ønsker gjerne vite hvem som var med Bishr ibn
Said og hva deres navn var? Kanskje vi kan finne deres gjengivelser av hadither, som egentlig er uttalelsene til
Kab.
607
Tawil Muktalaf al-Hadith, side 50.
608
Vi aksepterer ikke dette om Profeten og vi tror at han er fri fra en slik handling, men vi gjengir den kun som
et motargument overfor den som aksepterer det.
609
Sahih Bukhari, Kitab al-Saum, kapittelet om den fastende som er i Janaba-tilstand.
610 Se på Sheikh al-Mudira, side 138.
611 Al-Tawba, 101.
138

Noen ganger hendte det at en følgesvenn hørte uttalelsen til en jøde, som nettopp hadde
konvertert til Islam, som f. eks Kab al-Ahbar, som har som hensikt å fabrikkere falske
hadither.
Ahmad har gjengitt Abu Huraria som fortalte at Profeten skal ha sagt: ’’Gagog og Magog
graver bort muren hver dag. Når de holder på å se sollyset, sier til de hverandre: ’’Gå tilbake,
vi skal bli ferdige med å fjerne bort muren i morgen.’’
Ibn Kathir kommenterte denne hadithen på følgende måte: ’’Kanskje Abu Huraria hørte Kab
al-Ahbar fortelle denne beretningen, for han snakket mye med ham. Han kan ha fortalt den for
Abu Huraria. Noen hadith-formidlere trodde at denne hadithen var fortalt av profeten.’’ 612
Yazid ibn Haroun sa: ’’Jeg hørte Shuba si: ’’Abu Huraira svindlet med hadither. Han fortalte
det han hørte fra Kab og det han hørte fra Allahs sendebud, uten å skille mellom det som var
fortalt av Profeten og det som var fortalt av Kab.’’ 613
Rashid Ridah sa da han snakket om Kab al-Ahbar og Wahab ibn Munbih: ’’Vi vet ikke om
hadithen er fortalt direkte eller indirekte, for Sahaba nevnte ikke fortellerrekken hvis de hørte
den fra følgesvennene eller fra følgesvennenes tilhengere, men de nevnte den uten å ta hensyn
til innholdet. Det samme er tilfellet med Tabin, følgesvennenes tilhengere. Abu Huraira har
gjengitt mange hadither, som han aldri har hørt profeten nevne.’’ 614
Rashid Ridah sa også: ’’Jeg kan ikke se bort ifra at noen av hadithene til Abu Huraria, som
har et merkelig innhold, og som Abu Huraira ikke har nevnt å ha hørt, kan være fortalt av Kab
al-Ahbar, for det er blitt fortalt at Abu Huraira gjenga det Kab al-Ahbar har fortalt.’’ 615
Moslim har nevnt at Abu Huraira sa: ’’Allahs sendebud holdt min hånd og sa: ’’Allah skapte
sanden på lørdag, han skapte fjell på søndag, han skapte trærne på mandag, han skapte hat på
tirsdag, han skapte lys på onsdag, han formet dyrene på torsdag, han skapte Adam, fvmh, etter
ettermiddagen av fredagen i slutten av skapelsen i den siste timen av timemene til fredag
mellom ettermiddagen og natten.’’
Forfatterne til Hadith har avvist denne hadithen. Bukhari sa: ’’Dette er fortalt av Kab al-
Ahbar.’’ 616
Selv om denne beretningen er fortalt av Kab al-Ahbar så har Abu Huraira valgt å tilknytte den
profeten og bekreftet dette med å si ’’Allahs sendebud holdt min hånd og sa…’’
Abu Huraira fortalte: ’’Jeg hørte Allahs sendebud fortelle om Moses under en tale. Han sa:
’’Moses tenkte at det var mulig at Allah kunne sove… Derfor sendte Allah ham en engel som
kan vise han det motsatte av det han tenkte…’’ 617
612 Tafsir ibn Kathir, 3/111.
613 Dette er fortalt av Ibn Asakir. Se på Ulum Mustalah al-Hadith, skrevet av Subhi Salih. Al-Bidaya wal Nihaya,
4/109. En lignende beretning er nevnt i Siyar Alam al-Nubala, 2/608.
614 Mejlet al-Menar, 19/97. Se på Sheikh al-Mudira, side 150.
615 Se på Mejlet al-Menar, 27/342, og se på boken Sheikh al-Mudira.
616 Tafsir Surat al-Iklas, skrevet av Ibn Taymiya, side 16.
139

Ibn Kathir sa om denne hadithen: ’’Denne hadithen er ikke fortalt direkte av Profeten, men
det er en fabrikkert ukjent Israelsk hadith, for Moses (fvmh) er mer verdt enn å tillatte seg å
tenke at Allah kunne sove. Allah har nevnt i sin bok at Han aldri gripes av søvn eller tretthet,
og at alt i himlene og på jorden er under Hans kontroll.’’ 618
Abu Huraira nevnte hadithene, gjengitt av folk som Kab al-Ahbar, og tilknytte dem profeten
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), uten å nevne personen han hørte
denne hadithen ifra. Kan Allah akseptere at vi skal få kunnskapen om vår religion fra jøder,
hyklere og alle slags mennesker?
Aisha har selv nektet for hadithen han tilknyttet Profeten en gang, som lød som følgende
’’Den som våkner opp om morgen i uren tilstand, Janaba-tilstand, er hans faste ugyldig for
hele dagen.’’ Hvis en av hadithene gjengitt av Abu Huraira er slik, så hva med resten?
Hvordan kan vi forsikre oss om at de ikke er av samme kategori som den tidligere nevnte
hadithen?
For hvis han er i stand til å ta feil om en hadith, så er han også i stand til å ta feil om mange
andre.
Å gi følgesvennene i oppdrag å formidle religionen er en vanskelig sak. Jeg personlig har ikke
ønske om å få kunnskap om min religion fra en anonym person, som kanske kan være en
ondskapsfull jøde eller en svikefull hykler. Hadith-formidlerne må klargjøre for oss hvem
disse hadith-formidlerne som Abu Huraira gjenga var, så vi kan forsikre oss om at de ikke var
jøder eller hyklere. Hvis de ikke er i stand til å gjøre det, får de heller gjøre for seg selv en stor
tjeneste ved å finne seg bedre representanter for sin religion.
Følgesvennene tok feil da de gjenga en hadith
Noen følgesvenner gjorde feil da de siterte Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie). Dette var et stort problem, for kanskje kan de ha gjengitt for oss mange gale
beretninger, som milioner av mennesker holdte seg til, som Profeten ikke hadde fortalt. Det er
mange eksempler på dette problemet.
Mutrif fortalte: ’’Imran ibn Hosein sa: ’’Jeg sverger ved Allah at jeg tenkte at hvis jeg ville
fortelle så mye ting jeg hørte Profeten si, kunne jeg gjøre dette i to dager sammenhengende,
uten å gjenta samme hadith. Deretter mislikte jeg dette etter å ha sett en mann fra
følgesvennene til Muhammed – eller noen av følgesvennene til Muhammed – som så det jeg
har sett og hørte det jeg har hørt. De fortalte hadither som ikke var slik de nevnte. Jeg visste at
de var gode mennesker. De hadde ikke til hensikt å lyve, men jeg fryktet at jeg vil være i
samme situasjon som dem og begynne å fortelle gale hadither uten vilje, fordi jeg er usikker
om innholdet som de er usikre om innholdet.’’ 619
617 Tafsir ibn Kathir, 3/568.
618 Tafsir ibn Kathir, 3/568.
619 Musnad Ahmad, 5/599. Majma al-Sawaid, 1/141. Tawil Muktalif al-Hadith, side 40.
140

Dette er en bekreftelse fra en kjent følgesvenn om at følgesvennene gjenga Profetens hadither
på gal måte.
Uttalelsen til Imran forlater oss med tvil om hadithene vi har tilgang til. Kanskje noen av dem
er hadithene til følgesvennene som tok feil da de siterte Profeten? Hvis vi vet deres navn eller
vet om deres beretninger, kanskje kunne vi tilbakevise denne kritikken ved å bekrefte deres
hadither fra andre kilder, men dessverre kjenner vi ikke til deres navn og heller ikke vet vi noe
om deres beretninger.
Hvordan kan en muslim stole på disse følgesvennene som informasjonskilde for Islam?
Hvordan kan vi stole på de hadithene som er blitt gjengitt av dem? Det kan jo hende at de er
gjengitt på gal måte. Kan vi si at Allah – som er veldig påpasselig med å overføre budskapet
om sin religion til mennesker på en riktig måte – utvalgte etter sin Profet (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) mennesker som kan ta feil når de gjengir det
islamske budskapet? Jeg tror ikke at en muslim kan finne på å si det.
Zaid ibn Thabit sa: ’’Kanskje alle hadither jeg har fortalt dere er ikke slik jeg har fortalt
dere.’’ 620
Her ser vi at Zaid har beordret oss om å ha tvil om alle hadither han har gjengitt, som vi har
tilgang til, så hvordan kan vi tro på hans beretninger etter at han har uttalt seg på denne
måten?
Jeg kan ikke stole på Zaid ibn Thabit som informasjonskilde for min religion etter å ha sett
denne uttalelsen. Vi vil heretter tro at enhver hadith som er indirekte gjengitt er fortalt av
Zaid, vi vil tvile på den og anta at den ikke er fortalt slik som den var.
Jeg ser denne uttalelsen til Zaid som den største barrierien som forhindrer oss fra å akseptere
Zaid og andre følgesvenner som representanter for religionen etter Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie). Hvis Zaid tvilte på sine hadither, men han var en
av Sahabas teologer, så hva skal vi si om andre følgesvenner, som var mindre nøyaktige med
å gjengi hadith enn Zaid og som hadde dårligere hukommelse enn ham?
Aisha ble fortalt at Ibn Umar sa: ’’Etter å ha kysset skal man gjenta sin Wodu (ablusjon),
fordi den ikke er gyldig lenger.’’ Hun nektet for dette og sa: ’’Allahs sendebud pleide å kysse,
mens han fastet, men han gjentok ikke sin Wodu.’’ 621
Denne følgesvennen, Ibn Umar, har fortalt mange hadither. I sunan bøkene kan vi finne 2630
hadither fortalt av ham. Han gjenga feil Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) hadith, misforsto, forandret på innholdet og Aisha, moren til de troende, måtte
rette opp hans feil.
Hvis det ikke hadde vært for henne, ville denne hadithen ha blitt gjengitt for oss på gal måte.
620
Jami Beyan al-Ilm, 1/65. Ajaj al-Katib har nevnt det samme i boken al-Sunnah qabl al-Tadwin, side 313,
gjengitt av samme kilde som tidligere nevnt.
621
Al-ijba lijrad ma Istadraktho Aisha ala al-Sahaba, al-Serkshi, side 97, og al-Serkshi siterte al-Darkanti som
gjenga denne beretning.
141

Hvis Ibn Umar kunne ta feil da han siterte Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie), hvordan kan vi da stole på hans beretninger?
Kanskje han har fortalt andre hadither på gal måte, slik tilfellet er med den tidligere nevnte
hadithen, mens vi har mottatt disse hadithene fortalt av ham som om de var et uttrykk for hva
Islam står for. Dette er sannsynlig og mulig. Det er flere eksempler på dette.
Ahmad har gjengitt ibn Omar som sa: ’’Allahs sendebud stod på Badr dagen ved de døde og
sa: ’’Fulan og Fulan har dere funnet det deres Herre har lovet dere for å være sant? Jeg
sverger ved Allah at de hører nå hva jeg sier.’’ Yahya sa: ’’Aisha sa om denne beretningen
fortalt av Ibn Omar: ’’Måtte Allah tilgi Abu Abdul Rahman (dvs. Ibn Umar), for han har tatt
feil. Allahs sendebud sa: ’’De visste at det jeg har fortalt dem er sant.’’ 622
Ahmad ibn Hanbal gjenga følgende beretning:
’’Aisha ble fortalt at Ibn Umar gjenga sin far Omar ibn al-Khattab som fortalte at Allahs
sendebud sa: ’’Den døde tortureres, fordi hans familie gråter over ham.’’ Aisha nektet for
dette og sa: ’’Måtte Allah vise nåde Omar og Ibn Omar, de er ikke løgnere, eller svindlere
eller forfalskere, men de har misforstått det Profeten har sagt. Allahs sendebud sa dette om en
jødisk mann, da han passerte forbi hans familie og de gråt over ham. Han sa om denne jødiske
mannen: ’’De gråter over ham, mens Allah straffer ham.’’ 623
I Insaf, skrevet av Shah Sahib, er det nevnt at Aisha dømte denne hadithen for å være gjengitt
på gal måte. 624
Ibn Omar har tatt feil da han gjenga hadithen om Badr. Det samme har Omar ibn al-Khattab
gjort da han gjenga hadithen ’’den døde tortureres, fordi hans familie gråter over ham.’’ Selv
om hadithen egentlig handlet om en jødisk mann trodde Omar at den er en del av Islam. Ibn
Omar gjenga den fortalt av sin far og til sist måtte Aisha rette opp hadithen.
Kjære leser, ser du ikke at å stole på slike representanter for religionen etter Profeten utsetter
Islam og dens lære for fare?
Kan det være logisk at Allah velger for sin religion en representant som uten vilje forandrer
hele meningen med dens lære?
Den som aksepterer dette, anklager Allah for å ha forsømt ansvaret om å beskytte religionen
Islam, fordi han aksepterte at de som skal være representantene for den skulle være
mennesker som misforstod og kunne ta feil da de formidlet det islamske budskapet.
Disse feilene ibn Omar og hans far har gjort, forlater oss med tvil om hadithene til Omar og
hans sønn. Hvis Aisha kan ha rettet noen av deres hadither, så kan vi ikke forsikre oss om at
hun har rettet opp alle hadither. Det er vanskelig å tro det, når vi vet at hun også kunne
misforstå, gjøre gale ting og glemme, fordi hun ikke var feilfri.
622 Musnad Ahmad, 4/427.
623 Musnad Ahmad, 6/281. Sunan al-Nisai, forklart av al-Hafiz al-Syuti, 4/18-19.
624 Al-Ghadir, 10/43.
142

Noen kan tilbakevise denne kritikken ved å si at hvis hadithene til Omar og hans sønn ble
bekreftet fra andre kilder, så vil det være løsningen på dette problemet.
Vi mener at dette ikke er en god løsning, for hva skal vi gjøre med hadithene som kun var
fortalt av Omar og hans sønn? Det samme gjelder alle andre følgesvenner, hva skal vi gjøre
med hadithen som kun var blitt fortalt av en følgesvenn? Denne feilen Omar og hans sønn
gjorde kan også andre følgesvenner ha gjort.
Bukhari har gjengitt at Abdullah ibn Omar fortalte at Allahs sendebud sa: ’’Bilal kaller
mennesker til bønn om natten, så spis og drikk til dere hører ibn Um Maktom rope.’’ 625
Da Aisha fikk vite om denne beretningen fortalt av Ibn Umar, nektet hun for den og sa: ’’Ibn
Omar har tatt feil. Hadithen lød slik: ’’Ibn Maktom roper om natten, så spis og drikk helt til
dere hører Bilal kalle mennesker til bønn.’’ 626
Ibn Omar pleide å si ’’Allahs sendebud dro på pilegrimsferd i måneden Rajab.’’ Da Aisha
fikk høre om denne beretningen fortalt av Ibn Omar, nektet hun for den og mente at Ibn Omar
var glemsom.’’ 627
Ahmad gjenga Abdullah ibn Omar som fortalte: ’’Allahs sendebud sa: ’’En måned består av
29 dager,’’ og han klappet og åpnet sine hender to ganger med alle sine fingre, og deretter
klappet han og åpnet sine hender med alle sine fingre, unntatt tommelfingren. Aisha sa:
’’Måtte Allah tilgi Abu Abdul-Rahman (Ibn Omar), for han har misforstått. Allahs sendebud
bestemte seg for å holde seg unna sine hustruer for en måned. Da den 29. dagen kom, vendte
Allahs sendebud tilbake. Det ble sagt til ham: ’’Allahs sendebud, du har kommet tilbake etter
29 dager,’’ og Allahs sendebud svarte dem med å si: ’’Denne måneden består av 29
dager.’’ 628
Hvis Aisha ikke hadde rettet opp denne hadithen til Ibn Omar, så hadde problemet i
forbindelse med å se på halvmånen i slutten av Ramadan ha blitt løst. Id-dagen ville ha vært
29 dager etter måneden Ramadan. Vi hadde fastet i 29 dager, selv om vi ikke hadde sett
halvmånen til Ramadan, slik som ibn Omar gjorde. 629
Det er mange andre hadither fortalt av Ibn Omar som Aisha ikke har rettet opp, så hva skal vi
gjøre? Kan det ikke hende at det er feil med disse hadithene, som det er feil med de tidligere
nevnte hadithene fortalt av Ibn Omar?
Jeg tror at løsningen på dette problemet er kjent. Det er å følge representantene for religionen
som Allah har valgt etter sin Profet og ikke følgesvennene.
625
Kitab al-Adhan, kapittelet om hvordan den blinde skal holde bønnropet, hvis det var noen som kunne
fortelle ham om tiden for det.
626
Al-Ghadir, 1044. Al-Amini sa: ’’Det samme har al-Walid gjengitt, det samme er fortalt av ibn Khuzayma, Ibn
al-Mundir og ibn Haban igjennom fortellerrekken til Shuba. Den samme beretningen er fortalt av Al-Tahawi og
al-Tabrani igjennom fortellerrekken til Mansur ibn Zadan fortalt av Kebb ibn Abdul-Rahman.’’ Se på
svarnummer 97 og 98.
627
Majma al-Fawaid, 1/345-346.
628
Al-Musnad, 2/31. Se på svaret til Serkshi, side 98.
629
Se på Musnad Ahmad, 2/13.
143

Al-Zuhri sa: ’’Muhammed ibn Jubayr ibn Mutam fortalte at han var hos Muawiyah. Den
sistenevnte hadde gjester fra Quraish. Muawyiah stod opp, priset Allah og sa: ’’Det er fortalt
meg at noen menn blant dere forteller hadither, som ikke finnes i Allahs bok og heller ikke er
blitt fortalt av Allahs sendebud. De som gjør dette er uvitende mennesker.’’ 630
Hvis disse hadithene som de fortalte ikke var sagt av Allahs sendebud, så hvem kan forsikre
oss om at de ikke er blitt gjengitt for oss?
Det beste enhver fornuftig muslim kan gjøre er å se bort ifra Sahaba som representanter for
religionen, fordi de kunne ta feil med å gjengi hadither. La oss heller forsøke å finne
representantene valgt av Allah for å beskytte religionen Islam og å fylle menneskeheten med
glede.
Følgesvennene som det er tvil om deres beretninger
Abu Hanifah sa: ’’Jeg motsetter meg aldri oppfatningen til følgesvennene. Jeg etterligner dem
alle, unntatt tre personer, Anas ibn Malik, Abu Huraira og Sumra.’’ Han ble spurt om hvorfor
han ikke etterlignet disse tre personene. Abu Hanifah sa: ’’Når det gjelder Anas så gjorde han
feil i slutten av sine levedager. Han pleide å utstede fatwa på bakgrunn av sin personlige
oppfatning. Jeg kan ikke etterligne hans personlige oppfatning. Når det gjelder Abu Huraira,
så pleide han å gjengi alt det han hørte uten å tenke om innholdet, og uten å kjenne til hvilke
lover som gjenstod og hvilke lover som ble erstattet.’’ 631
Her ser vi at Anas tok feil i slutten av sin alder og utga Fatwa etter sin personlige oppfatning,
ifølge Abu Hanifah, som levde samtidig med ham og hørte på det han sa. Kan noen skille for
oss hadithene som Anas fortalte før han begynte å gjøre feil? Kanskje de hadithene fortalt av
ham, som en del hadith-formidlere ser på som troverdige, er blitt fortalt etter at han gjorde feil
og utga fatwaer på bakgrunn av personlig oppfatning? Kan ikke dette være mulig? Vi har
heller ingen metode for å gjenkjenne hadithene fortalt av Anas på bakgrunn av hans
personlige oppfatning. Dette er ikke vårt eneste problem. Det kan hende at hadithene som
ikke direkte er fortalt av Profeten, men gjengitt av følgesvennene, uten å nevne mellomleddet
eller navnet på den andre følgesvennen som har fortalt denne hadithen for dem, er alle
hadither fortalt av Anas.
Kan en muslim, etter å ha kjennskap til alt dette, stole på slike hadith-formidlere? Har det
hendt før at Allah sendte for å formidle sitt budskap en mann som misforstod og dømte på
bakgrunn av personlig oppfatning? En muslim som respekterer sin religion ser ikke bort ifra
ansvaret om å finne fram til hva Islam virkelig står for.
630
Ibn Hazm har nevnt den i Mulkas Ibtal al-Qiyas, og se også på Sahih Bukhari, Kitab al-Manakib, kapittelet om
Manakib Quresh.
631
Mirat al-Usul Sharh Mirkat Alwosol, skrevet av Muhammed ibn Fazmos, også kjent som Mullah Kasro al-
Hanafi (død 885 etter hedsjra). Se også på boken Sheikh al-Mudira, side 146. Den samme beretningen er blitt
nevnt av Abu Shama al-Shafi i Muktasar al-Mamul, s. 31 og 32.
144

Al-Shafi fortalte: ’’Jeg aksepterer ikke uttalelsen til fire følgesvenner: Muawyiah, Amr ibn al-
As, Mugira og Ziyad.’’ 632
Når det gjelder følgesvennene som det er tvil om deres beretninger, så er det langt flere enn de
vi har nevnt. Vi nøyer oss med å nevne en person og det er Abu Huraira. Forgjengerne
(følgesvennene) har nektet for hans beretninger og tvilt på deres innhold. Omar sa til ham:
’’Enten du slutter med å gjengi hadithene til Allahs sendebud eller så vil jeg sende deg til
Dos.’’ 633
Omar sa til Abu Huraira etter å ha slått ham med piskeslangen: ’’Du har fortalt mange
hadither, Abu Huriara, og det er sikkert slik at du har løyet om Allahs sendebud.’’ 634
Uthman sa til Abu Huraira: ’’Du har fortalt mange hadither, enten du slutter med å gjengi
hadither eller så vil jeg sende deg til Dos-fjellet.’’ 635
Ali (fvmh) sa om Abu Huraira: ’’Den som lyver mest om Allahs sendebud er Abu Huraira al-
Dosi.’’ 636 Abu Huraira pleide å si: ’’Min fortrolige venn fortalte meg, jeg så min fortrolige
venn, og min fortrolige venn Allahs sendebud sa til meg.’’ Da Ali fikk vite om det sa han til
Abu Huraira: ’’Når var Profeten din fortrolige venn, Abu Huraira?’’
Ibn Qutayba nevnte i forbindelse med sin kommentar om denne beretningen: ’’Ali hadde en
dårlig oppfatning om Abu Huraira.’’ 637
Ibn Qutayba sa: ’’Aisha var uenig med Abu Huraira. Hun nektet for det han sa flere ganger.
En gang i forbindelse med hadithen om uren tilstand, Janaba, nektet Aisha for det han sa, og
Um Salma gjorde det samme. Til sist valgte Abu Huraira å gi seg og sluttet seg til deres
oppfatning. En annen gang nevnte Abu Huraira en hadith som antagelig skal være fortalte av
Profeten. Denne hadithen fortalte at det er forbudt å gå med et bein. Da Aisha fikk vite om
beretningen fortalt av Abu Huraira, nektet hun for den, gikk med en fot og sa: ’’Jeg skal
motsette meg Abu Huraira.’’ 638
Ibrahim al-Nukai – imamen i Irak, som var nøyaktig med å notere ned hadith, sa:
’’Våre følgesvenner brydde seg ikke om hadithen til Abu Huraira.’’ Ibrahim al-Nukai sa:
’’Våre følgesvenner aksepterte ikke alle hadithene til Abu Huraira.’’ Al-Amash fortalte:
’’Ibrahim var nøyaktig med å notere ned hadith. Hvis jeg hørte en hadith, dro jeg til ham og
viste ham den. En dag viste jeg ham hadithene til Abu Huraira fortalt igjennom
fortellerrekken til Abu Salih. Ibrahim sa:
632 Tarikh al-Tabari, ibn al-Athir. Ibn Asakir, 2/379. Se på boken Sheikh al-Mudira, side 185.
633 Ibn Asakir har gjengitt denne beretningen, 5/239, hadith nr. 4485, fra Kanz al-Ommal. Al-Bidaya wal Nihaya,
4/106. Siyar Alam al-nubala, 2/600.
634 Gjengitt av Iskafi. Se på boken ’’Abu Huraira’’, skrevet av Sharf al-Din, side 195.
635 Al-Muhadith al-Fasil, al-Rahmarmizi, side 554.
636 Dette er blitt gjengitt av Abu Jaffar al-Iskafi, se på boken Abu Huraira, skrevet av Sharf al-Din, side 195.
637 Tawil Muktalif al-Hadith, side 41. Ibn Qutayba nektet ikke for at Ali har sagt den nevnte uttalelsen om Abu
Huraira.
638 Se på boken ’’Abu Huraira,’’ skrevet av Sharf al-Din, side 197.
145

’’Se bort ifra hadithene fortalt av Abu Huraira.’’ 639
Tidligere har du sett, kjære leser, hva Abu Hanifah mente om Abu Huraira. Ikke glem det. Ibn
Qutayba har bekreftet at følgesvennene og de første forgjengerne anklaget Abu Huraira og
nektet for det han sa. Den som nektet mest for det han sa var Aisha. 640
Al-Amdi sa: ’’Følgesvennene nektet for mange hadither fortalt av Abu Huraira. Det skyldtes
at hvis man forteller mange hadither kan man ikke forsikre seg om at innholdet er riktig. Det
er vanskelig å bekrefte innholdet i hadithene til en person som har fortalt få beretninger, så
hva med den som har fortalt mange beretninger?’’ 641
Ibn Atir sa: ’’Det har rådet tvil om Abu Hurairas hadither, fordi de er mange.’’ 642
Mustafa Sadik al-Rafi sa om Abu Huraira: ’’… Omar, Uthman, Ali og Aisha nektet for det
Abu Huraira sa og anklaget ham. Han var den første hadith-formidleren som er blitt anklaget.
Den som nektet mest for det han sa var Aisha.’’ 643
Muhadith Rashid al-Ridah sa: ’’Hvis Omars alder var forlenget til Abu Huraira hadde død,
hadde vi ikke hatt tilgang til alle disse hadithene fortalt av Abu Huraira.’’ 644
Ahmad Amin sa om Abu Huraira: ’’Følgesvennene kritiserte og klaget mye på Abu Huraira,
fordi han fortalte mange hadither.’’ 645
Abu Huraira innrømmet selv at hans samtidige holdt ham for å være en løgner. Muslim
fortalte at Ibn Razin sa:
’’Abu Huraira kom til oss, mens han slo på sin panne og sa: ’’Dere sier at jeg lyver om Allahs
sendebud, så dere skal følge riktig vei og jeg skal fare vill.’’ 646
Her innrømmer Abu Huraira at hans samtidige holdt ham for å være løgner.
Etter å ha sett på alle disse bevisene kan vi fremdeles stole på de mange hadithene fortalt av
Abu Huraira? Hvordan kan vi velge ham som representant for Profeten, når han innrømmer at
de gode forgjengerne nektet for det han sa? Kan det være mulig at Allah velger Abu Huraira
for å forkynne religionen, etter at forgjengerne (følgesvennene) nektet for det han sa, etter at
det er blitt kjent at han har tilskrevet profeten uttalelser, som er sagt av Kab al-Ahbar og etter
at det er blitt klart at han trakk tilbake en uttalelse, som han tilskrev Profeten, som egentlig var
en del av uttalelsene til folk på Jahliya-tid? Vi ønsker gjerne en fatwa av folk som har hjertets
forstand (et koran-uttrykk).
639 Dette er fortalt i Siyar Alam al-Nubala, 2/602. Al-Bidaya wal Nihaya, 4/109. Sharh Al-Nahj, 1/340. Al-Ilal wa
Marifat al-Rijal, Ahmad ibn Hanbal, 1/428.
640
Tawil Muktalif al-Hadith, side 39.
641
Al-Ihkam, 2/106.
642
Al-Mazl al-Sair, side 81.
643
Adab al-Arab, 1/282.
644
Mejlet al-Manar, 10/851.
645
Fajr al-islam, side 262, del 2, kapittel 6
646 2/75
146

Følgesvennene gjenga det Ahlul Kitab fortalte
Det var noen følgesvenner som gjenga det Ahlul Kitab fortalte og fortalte dette som om det
var det Islam stod for. Blant disse er Abdullah ibn Amr ibn al-As.
Ibn Hajr sa om ham: ’’Han fant i Syria en kamel lastet med bøkene til Ahlul Kitab. Han så
hva som stod der og gjenga det. Derfor valgte mange av imamene blant Tabiin, tilhengerne til
følgesvennene, å se bort ifra det han fortalte.’’ 647
Etter å ha sett på denne uttalelsen til Ibn Hajr kan vi konkludere med at ibn Amr pleide å
gjengi hadithene til Sendebudet og hadithene til de to kamelene.
Tilskuerne var usikre om hans informasjonskilde. Derfor valgte flere av Tabiin imamene å se
bort ifra det han sa, ifølge ibn Hajr. Abdullah ibn Amr ibn al-As hadde 100 kameler og han
gjenga for folk det som stod i bøkene lastet på disse kamelene. 648 Hafiz ibn Kathir fortalte i
introduksjonen til Tafsir: ’’Abdullah ibn Amr fant på Yarmok-dagen to kameler, med bøkene
til Ahlul Kitab. Han fortalte om innholdet i disse bøkene.’’ 649
Ibn Kathir sa om hadithen som al-Bahiki gjenga om bygningen av Kaba fortalt av Abdullah
ibn Amr ibn al-As på en indirekte måte: ’’Det er mest sannsynlig at denne hadithen er
fabrikkert av Abdullah ibn Amr. Den er sikkert fra de to kamelene som han fant på Yarmokdagen,
som var lastet med bøkene til Ahlul Kitab.’’
Ibn Kathirs ord bekrefter vår tidligere antagelse om at Abdullah fortalte det som stod i bøkene
lastet på de to kamelene og tilskrev Profeten det han fant i disse bøkene. En annen antagelse
kan være at Abdullah ikke kunne skille mellom sine egne ord, profetens ord og ordene til
bøkene lastet på disse to kamelene? Alle disse mulighetene beviser at læren til Islam kan ha
blitt forfalsket.
Tenk over dette store problemet. Abdullah ibn Amr ibn al-As, en av de fire Abdulittene, og en
av de kjente teologene blant følgesvennene, som man stoler på når det gjelder hadith
nedskriving, gjengir det som står skrevet i bøker lastet på to kameler.
Er ikke dette grunn til at vi har israeliske beretninger i vår islamske arv og det som åpnet for
kritikk imot religionen Islam, fremsatt av fiendene til Islam?
’’Den som forsker nøye og har innsikt vil ikke benekte at mange av de isralekse beretningene
er blitt tilskrevet Islam igjennom kristne og jøder som sluttet seg til islam. Det er klart
samtidig at dette påvirket dårlig kunnskapsbøkene om Islam og tankene til muslimene
generelt. Det førte til kritikk imot Islam, fremsatt av fiendene.’’ 650
647 Fath al-Bari, 1/167.
648 Mustadrak al-Hakim, 4/533.
649 4/1, se også på boken Sheikh al-Mudira, side 124.
650 Difa an al-Sunnah, Muhammed Abu Shuba, side 82.
147

Hvordan kan en muslim forsikre seg om at han tilber Allah riktig og kjenner virkelig til sin
religion? Kan man stole på beretningene gjengitt av bøkene lastet på kamelene til Abdullah
ibn Amr? Hvem vet? Kanskje mange av hans hadither er fra de to kamelene, for det er kjent at
han fortalte det som stod i bøkene lastet på de to kamelene. Kan vi gjøre Abdullah et middel
mellom oss og Profeten, mens vi er i tvil om hans beretninger, er de virkelig ordene til
Profeten eller ordene til bøkene lastet på de to kamelene? Den som ønsker å akseptere
beretningene til Abdullah må skille beretningene fortalt av ham på bakgrunn av det som stod i
bøkene til Ahlul Kitab fra beretningene som virkelig var fortalt av Profeten.
Jeg tror ingen kan forklare oss hvilke tilhører profeten og hvilke tilhører de to kamelene. Selv
om man skulle forsøke å finne forskjellen, så vil det kun være en antagelse og ikke sikker
informasjon.
Jeg tror ikke at Allah har til hensikt å la oss fare vill. Allah har sendt for oss representanter for
religionen, som er feilfrie, slik at vi får informasjon om den islamske religionen på riktig
måte.
Nei, min Herre, du er hevet over å overlate din religion til Abdullah, som tok sin informasjon
fra Ahlul Kitab, eller Abu Huraira, eller Anas, som blandet hadither med sin personlige
oppfatning.
Følgesvennene var glemsomme
Noen følgesvenner glemte det Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) fortalte. Blant dem var Zaid ibn Arkam. Yazid ibn Hayan fortalte: ’’Jeg og Hosin ibn
Subra og Amr ibn Moslim dro til Zaid ibn Arkam. Da vi kom fram hos ham, sa Hosin: ’’Du
har sett mye godhet, Zaid. Fortell oss det du hørte Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie) si.’’ Zaid sa: ’’Min nevø, jeg sverger ved Allah at jeg er blitt
gammel og jeg har glemt det Allahs sendebud fortalte.’’ 651
Zaid ibn Arkam innrømmet at han glemte noe av det Profeten sa, men allikevel var han blant
de fremstående Sahaba. Derfor må det vel være mange andre eksempler på Sahabah i samme
situasjon som ham.
Vår kritikk i forholdet til dette er hvordan Allah kunne velge for sin religion en forkynner som
kunne glemme det han ble betrodd? 652
Hvis vi bare en gang ser på biografien til Allahs profeter vil vår forståelse være klar om de
som skal forkynne Allahs budskap. Det har ikke skjedd tidligere at Allah har sendt et
651 Sahih Moslim, kitab Fadail al-Sahaba, kapittelet om utmerkelsene til Ali ibn Abu Talib.
652 Det kan bli sagt at glemsomhet er en ting mennesket ikke har kontroll over, men det er Allah som er
grunnen til glemsomheten. Vårt svar på denne påstanden: Dette betyr at Allah har latt Zaid glemme det han
hadde husket av det Profeten sa. Hvis Allah virkelig valgte Zaid for å forkynne, så ville han ikke latt ham glemme
det Profeten sa. Derfor må vi si at den som ble gitt i oppdrag å forkynne budskapet etter Profeten må være en
som ikke glemte de islamske lovene.
148

menneske som glemte det han ble beordret om å forkynne. Allah som har beskyttet sin
religion fra forandring og glemsomhet har gjort profetene feilfrie.
Hvordan kan vi være trygge på at Zaid ibn Arkam ikke fant på å fortelle hadither, selv om han
ble gammel og glemte? Zaid har vel taleevnen. Hvis dette var mulig, så hva kan forsikre oss
om at disse 70 hadithene han fortalte kan være riktige? Vi sikter ikke imot alle, men hver
hadith som ikke kan bekreftes fra andre følgesvenner, kan være diktet opp på grunnlag av
hans glemsomhet. Hvem kan skille for oss beretningene fortalt av Zaid før hans glemsomhet
og beretningene fortalt av ham etter hans glemsomhet?
Hvis vi antar at dette problemet kan løses, så hva skal vi gjøre med hadithene som er fortalt
indirekte, som Sahaba fortalte på vegne av hverandre, og tilskrev Profeten, uten å nevne
navnet på følgesvennen som inngår i fortellerrekken av hadithen? Det kan hende at alle
hadithene som var fortalt indirekte, var fortalt av Zaid etter at han begynte å glemme, så hva
skal vi gjøre med dette problemet?
Følgesvennene tok feil da de svarte
Følgesvennene misforstod en del vers i Koranen. De tok feil da de svarte på spørsmål
angående den islamske lovgivningen. Følgesvennene gjennomførte ikke riktig straffelovene.
Alle disse egenskapene kan ikke tilhøre en som er gitt i oppdrag å forkynne Allahs religion.
Den som har som oppdrag å forklare religionen må kjenne til alle de islamske lovene. Den
som skal representere Islam etter Profeten, men har ikke slike kvalifikasjoner, vil overse de
islamske lovene og menneskers rettigheter. En muslim kan ikke stole på å få en riktig
skildring av Islam, hvis forkynneren ikke hadde riktige kvalifikasjoner. Jeg skal gi eksempler
for å utdype mitt poeng.
Abu Bakr ble spurt om Allahs ord: ’’Og frukt, og fôr…’’ Koranen: 80:31. Han sa i denne
forbindelsen: ’’Hvilken himmel vil skygge meg og hvilken jord vil bære meg, hvis jeg sa noe
om Allahs bok som jeg ikke visste om.’’ 653
Abu Bakr ble spurt om Kalalah (den som etterlater arv, men har ingen foreldre eller barn).
Han svarte: ’’Jeg skal fortelle deg min personlige oppfatning, men jeg er ikke sikker på om
dette er riktig. Hvis det er riktig, så er det takket være Allah, men hvis det er feil, så er det min
feil og Satans feil.’’ 654
Ibn Sirin sa: ’’Abu Bakr ble spurt om en sak, men han fant ingen svar i Allahs bok og heller
ikke i sunnah. Han avgjorde saken igjennom sin personlige oppfatning og deretter sa: ’’Dette
er min personlige oppfatning, hvis den er riktig, så er det takket være Allah, men hvis det er
feil, så er det min skyld og jeg ber Allah om tilgivelse.’’ 655
653
Fath al-Bari, 13/230. Tafsir al-Qurtubi, 19/223. Mukadmat Fi Usul al-Tafsir, ibn Taymiya, side 30. Tafisr ibn
Kathir 5/1.
654
Al-Darimi, Sunan, 2/365. Tafsir ibn Kathir, 1/471. Ilam al-Muakin, 1/82.
655
Se på boken Ilam al-Muakin, side 19. Jami Bayan al-Ilm, 2/830. Tarikh al-Khulfa, al-Syuti, 71.
149

Det fortelles at Omar ibn al-Khattab leste verset: ’’Og i jordens sprekker har Vi latt korn
vokse, druer og grønnsaker, oliven og palmer, og trefylte haver, og frukt, og fôr…’’ Koranen:
80:30-31, og deretter sa han: ’’Vi har skjønt hva korn, druer, grønnsaker, oliven, palmer,
trefylte haver, frukt betyr, men hva betyr fôr (Aba)?’’ Omar knuste sin stav og sa: ’’Jeg
sverger ved Allah at å stille slike spørsmål er unødvendig. Det holder at dere kun følger det
som dere forstår ut fra det som står i Koranen. ’’ 656
Moslim har fortalt at en mann stilte Omar følgende spørsmål: ’’Jeg er i uren tilstand (Janabatilstand),
men jeg finner ikke vann.’’ Omar sa: ’’Ikke be.’’ Ammar sa til Omar: ’’Husker du
ikke Amir al-Mominin da jeg og du var i en hæravdeling. Vi var i uren tilstand, men vi fant
ikke noe vann. Du ba ikke, mens jeg gnidde meg selv med sanden og ba. Da vi spurte
Profeten om dette, sa han:
’’Det holdte at du slo din hånd på jorden, så blåste og deretter gnidde sanden på ditt ansikt og
dine hender.’’
Omar sa: ’’Frykt Allah, Ammar.’’ Ammar sa: ’’Hvis du ikke vil, vil jeg ikke fortelle om
dette.’’ 657
Al-Bahiki gjenga al-Shuaybi som fortalte: ’’Omar ibn al-Khattab holdt tale, priset Allah og
roset Ham. Han sa: ’’Ikke gi kvinnene en kostbar ekteskapsgave. Hvis jeg får vite at noen av
dere har betalt mer enn det som ble betalt som ekteskapsgave av Allahs sendebud eller for
Allahs sendebud, vil jeg ta tilbake det som ble gitt ekstra og behold det i pengehuset.’’ En
kvinne fra Quraish sa til ham: ’’Amir al-Mominin, er Allahs bok mer verdt å følges eller dine
ord?’’ Han sa: ’’Allahs bok er mer verdt å følges. Hva med det?’’ Hun sa: ’’Du vil forby folk
å betale høy sum for ekteskapsgaven, mens Allah, Den Opphøyde, har sagt i sin bok: ’’Om
dere ønsker å skifte ut en kone med en annen, og har gitt den ene en stor gave, så krev intet
tilbake.’’ Koranen: 4:20.
Omar sa: ’’Ethvert menneske har to eller tre ganger bedre forståelse enn Omar.’’ 658
I en annen beretning kommenterte Omar kvinnens svar med å si: ’’En kvinne hadde rett og en
mann tok feil.’’ 659
Ifølge en annen versjon sa Omar: ’’Enhver person er mer kunnskapsrik enn Omar.’’ 660
I en annen versjon sa Omar: ’’En kvinne var i strid med Omar og hun klarte å beseire
ham.’’ 661
656
Al-Mustadrak, 2/514. Al-Dahabi har ment at denne hadithen er troverdig i sin bok Talkis. Tafsir al-Tabari,
30/38.
657
Sahih Moslim, Kitab al-Hayd, kapittelet om Taymum.
658
Al-Sunan al-Kubra, 7/233. Al-Syuti har nevnt i Majma al-Jawami, som nevnt i Kan z al-Ommal 8/298, gjengitt
av sunan Said ibn Mansur og al-Bahiki. Denne beretningen er også fortalt av al-Sindi i boken Hasiyat al-Sunan,
skrevet av Ibn Majah, 1/538. Kashf al-Kafa, 1/269 og 2/118, fortalt av al-Ijloni.
659
Tafsir ibn Kathir, 1/478. Tafsir al-Qurutbi, 5/99.
660 Sharh Sahih al-Bukhari, al-Kistalani, 8/57. Al-Kishaf, 1/357.
661 Irshad al-Sari, 8/57. Tafsir ibn Kathir, 1/478.
150

Omar ibn al-Khattab dømte en kvinne for å steines, etter at hun innrømmet at hun hadde
utenomekteskapelige forhold. Ali møte Omars vakter og spurte dem: ’’Hva skal dere gjøre
med denne kvinnen?’’ De sa: ’’Omar har dømt henne til steining.’’ Ali ba dem om å ta henne
tilbake. Han sa til Omar: ’’Du er blitt gitt lov til å straffe henne, men hvorfor skal du straffe
det som er i hennes mage? Kanskje du utnøt situasjonen, skremte henne og gjorde henne
redd?’’ Omar svarte bekreftende. Imam Ali sa til ham: ’’Ingen skal straffes, som har
innrømmet etter å ha blitt rammet av en ulykke.’’ Den som ble bundet, eller fanget, eller ble
truet, det er ingen straff på bakgrunn av hans bekjennelse.’’ Omar befridde henne og sa:
’’Kvinnene er maktløse, men de har allikevel greid å avle frem mennesker som Ali ibn Abu
Talib. Hvis det ikke hadde vært for Ali, ville Omar ha omkommet.’’ 662
I en lignende situasjon sa Omar: ’’Ethvert menneske har tre ganger bedre forståelse enn
meg.’’ 663
Mujahid fortalte: ’’Omar ibn al-Khattab kom til Syria. Han fant en mann blant muslimene
drepe en mann blant Dhimma folket. Omar holdte på å lenke ham, men Zaid ibn Thabit sa til
ham: ’’Skal du ta din bror for det han gjort med en slave….’’ Derfor valgte Omar at han
istedenfor skulle betale blodpenger.’’ 664
Al-Bahki har fortalt: ’’Uthman ibn Affan ville steine en kvinne, fordi hun fødte barnet da hun
var i den sjette måneden.’’ Ali ibn Abu Talib sa til ham: ’’Hun har ikke gjort feil, for Allah
har sagt: ’’Svangerskap og avvenning, det er tredve måneder….’’ Koranen: 46:15, og Allah sa
’’Avenningen varer i to år…’’ Koranen: 31:14, og ’’Mødrene ammer sine barn for to hele
perioder.’’ Koranen: 2:233. Ammingen skal vare i 24 måneder og svangerskapen skal vare i
seks måneder. Uthman ba om at hun skulle hentes tilbake, men han fant ut at hun allerede er
blitt steinet. 665 ’’ 666
Det samme er tilfellet med alle andre følgesvenner, unntatt få som ble valgt for å passe på den
islamske lovgivningen. De pleide å rette opp feilene til kalifene, etter at de sistenevnte gikk
over streken.
La oss nå se mer grundig på disse problemene som kalifene møtte på. Abu Bakr kunne ikke
ordet ’’Aba, selv om verset klart forteller hva ordet betyr. Den Opphøyde sa: ’’Frukt og fôr, til
glede for dere og deres fe.’’ Koranen: 80:31-32. Frukt er det mennesker spiser og fôr er det
dyr spiser. Er det uklart?
Abu Bakr ble spurt om Kilalah, men han visste ikke om svaret han ga er riktig eller galt om
dette temaet. I en annen gang ble Abu Bakr spurt om grensen for å hogge av hånden til en
662
Al-Riad al-Nudra, 2/196. Dhakar al-Ykubi, side 80. Matalb al-Suul, side 13. Manakib al-Qawarizmi, side 48. Al-
Arbain, al-Fakhr al-Razi, side 66.
663
Al-Riad al-Nudra, 2/196. Dhakar al-ukubi, side 81. Al-Kifaya, al-Kinji, side 105.
664
Dette er blitt gjengitt av Abdul Razik og ibn Jarir al-Tabari. Kanz al-Ommal, 7/304.
665
Som sagt tidligere hvis kalifen er en person som ikke kjenner til de islamske lovene, vil han overse
menneskers rettigheter, og det som skjedde med denne kvinnen er et eksempel på det vi sier. Allah er hevet
over å velge for sine tjenere en kalif som ikke kjenner til de islamske lovene.
666
Al-Sunan al-Kubra, 7/442. Ibn Kathirs Tafsir, 4/169. Ibn al-Badi, Taisir al-Usul, 9/2. Al-Ayni, Umdat al-Qari,
9/642. Al-Syuti, al-Dar al-Mnathor, fortalt av Ibn Mundir og Abi Hatim.
151

som stjal, han visste ikke hva svaret var og Omar måtte veilede ham. Som vi vet må slike ting
være klart for muslimenes kalifer, for de har som oppgave å avgjøre saker som angår ære,
blod og mennesker.
Omar ibn al-Khattab visste ikke hva ordet ’’Aba’’ betydde. Han døde, mens han ønsket å vite
hva ordet Kilalah betydde. Omar visste heller ikke hva en som er i uren tilstand skal gjøre,
som ikke har tilgang til vann, og etter at Ammar nevnte for ham loven om Taymum, sa han:
’’Frykt Allah, Ammar,’’ som om Ammar gjorde en synd.
Er det kanskje noe uklart om loven angående Taymum, så det skal være uklart for den som slo
følgeskap med Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)?
Jeg vet ikke hvordan en muslim kan tro at Allah betrodde en som ikke kan de enkle tingene
om Islam å ta vare på budskapet, som han ikke ga noen i oppdrag å bevare, bortsett fra de
beste av hans skapninger.
Uthman ba om at en kvinne skulle steines, fordi hun fødte barnet etter seks måneder. Dette er
forbudt. Det profeten gjorde med Gummadi kvinnen var kjent. Profeten lot henne være til
hennes sønn ble to år gammel og deretter steinet han henne. Det samme gjentok seg under
Omars tid, mens de andre Sahaba og Uthman var med. Hvorfor ventet de ikke med å straffe
henne til hennes sønn ble to år gammel? Det er også slik at hun var uskyldig. Men allikevel er
spørsmålet, hvorfor var ikke Uthman og andre Sahabah oppmerksomme på dette?
Det er ingen som kan avvise slik faktainformasjon om følgesvennene. Det viser at Sahabah
selv trengte noen for å veilede dem. De hadde ikke svar på de mest klare emner innen Islam.
Da de svarte, kunne de ta feil. Hvordan kan de da utstede dom, mens de ikke vet? Hvordan
kan de gi andre kunnskap, mens de selv ikke har kunnskap?
Allah aksepterer ikke slike representanter. Det har ikke skjedd før i historien at Allah sendte
en profet som ikke visste hvordan han skulle svare sine tilhengere, eller svare på en gal måte
slik som en del Sahabah gjorde. Hvis vi sier at Allah aksepterte at mennesker fikk sin
kunnskap om religionen fra Sahaba, så betyr det at vi mener at Allah tillott at mennesker
forstod religionens lover på gal måte. Dette kan umulig stemme.
En muslim må finne en sikker vei, som forbinder ham med Profeten (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie) og Islam.
Blant Sahabah er hyklere og frafallende
Enhver muslim vet at hykleri spredde seg under Profetens tid. Hykleri utviklet seg i takt med
den økende styrken til muslimene. Flesteparten av hyklerne kjente ingen til, bortsett fra Allah.
Allah sa:
’’Blant Medinas folk er mennesker som er helt hengitt i hykleri. Du kjenner dem ikke, men vi
kjenner dem.’’ Koranen: 9:101. Allah sa:
’’Noen av ørkenaraberne omkring dere er hyklere…’’ Koranen: 9:101.
152

I tillegg var det en rekke Sahaba som frafalte etter Profetens død. Spørsmålet som trenger svar
er: Hver følgesvenn av disse hyklerne og frafallende hørte Profeten si noe som en annen
følgesvenn ikke hørte. Derfor vil vi ikke ha tilgang til disse hadithene notert ned av disse
følgesvennene, fordi de sistenevnte hatet Islam. Det kan hende at noen følgesvenner ble stilt
spørsmål, kanskje noen har hørt Profeten si om det som angår spørsmålet, men svaret var
notert ned av den hyklerske følgesvennen eller den frafallende følgesvennen. Den sistenevnte
ønsket å holde hadithen skjult, kan ikke dette være mulig?
Det kan også hende at vi ikke vil ha fått overlevert en del hadither, fordi noen følgesvenner
var opptatte med kriger eller de fortalte få hadither. Muhammed Zaho fortalte i sin bok al-
Hadith wal muhaddithun:
’’Kalifat-saken og kriger gjorde mange følgesvenner opptatte. De egansjerte seg ikke for å
notere ned hadither og fortelle dem videre. Slik er tillfellet med de fire kalifene, Talha og
Zubair.’’ 667
Disse hadithene som vi antar var notert ned av hyklere, frafallende og de som var opptatt av
kriger blant Sahaba, kan ha innholdt erstattende lover, eller fastsatte lover, eller spesisifserte
lover, eller det som tolket lovene. Dette betyr at vi har et stort problem. Hvem vet? Kanskje vi
følger en del lover som er blitt erstattet, eller spesifisert, eller gjort gjeldende i visse tilfeller
igjennom hadithene som er notert ned av disse følgesvennene. 668
Kan Allah akseptere dette? Kan Han aksepterte at vi følger en lov som er erstattet, eller gjort
gjeldende i visse tilfeller, eller spesifisert for bestemte situasjoner?
Kanskje noen av disse hadithene som disse følgesvennene hadde tilgang til innholdt viktig
informasjon om Islam? Hvordan kunne Allah akseptere at sunnah til Profeten skal bli forkynt
av enhver følgesvenn, mens det var blant dem hykler, som ikke vil forkynne det, eller prøvde
å forfalske det. Det fantes blant følgesvennene folk som var frafallende. De ville holde sunnah
skjult osv osv?
Derfor må Allah, beskytteren til religionen og sunnah til profeten, må ha gjort et passende
valg for at et slikt problem ikke skulle oppstå i fremtiden. Jeg er av denne oppfatningen at
Allah ga sin Profet i oppdrag å bevare sunnah hos en person, som kan praktisere det og forstå
det. Denne personen skulle gjennom sin religiøs og politisk status forkynne for mennesker
sunnah. Dette er det eneste mulige alternativet som både aksepteres av logikken og hadithene,
ellers vil det være meningsløst å gi 124 tusen sahaba i oppdrag å bevare sunnah. Du vet også
at vi ikke har kjennskap til hva 110 tusen av dem har fortalt av hadither.
Det er også slik at det fantes hyklere blant dem som ønsket å ødelegge for Islam både
ideologisk og politisk. De tilskrev Profeten falske hadither under hans levetid og etter hans
død. Dette er mulig. Profeten døde, mens de latet som om de var troende. Derfor var det trygt
å høre på det de har å si. ’’Hvis du ser dem, vil du bli forundret av deres form, og hvis de sier,
vil du høre på det de har å si.’’
667 Side 147.
668 Det var også Sahaba som døde under levetiden til Profeten før det var behov for å forkynne budskapet.
153

Kanskje noen av disse mursal hadithene som er nevnt i hadith bøkene var fortalt av disse
ondskapsfulle hyklerne 669 ?
Denne kritikken imot Sahabas posisjon etter Profeten kan ingen hadith-formidler gjendrive,
selv om alle hadith-formidlerne samlet seg om samme hensikt.
Profeten visste ikke om disse hyklerne, men Allah sa ’’Blant Medina-folket er det de som er
hengitt i hykleri. Du kjenner dem ikke, men vi kjenner dem.’’ Koranen: 9:101.
Vi kan ikke bli kvitt dette problemet. Den eneste måten for å bli kvitt dette problemet er at vi
blir trygge på at Profeten fant en annen utvei, slik at disse hyklerne ikke kunne forandre noe.
Denne utveien går ut på at han valgte en trofast person som skulle passe på sunnah. Det er
sånn det skulle være.
Sahabah vil ende opp i ilden
Moslim gjenga Abdullah som fortalte: ’’Allahs sendebud sa: ’’Jeg vil være deres forløper ved
brønnen. Jeg vil være i strid med folk og beseire dem. Så vil jeg si etter at en gruppe av mine
følgesvenner drives bort til helvetesild: ’’Herre, mine følgesvenner, mine følgesvenner…’’
Det vil bli sagt: ’’Du vet ikke hva de gjorde etter din bortgang.’’ 670
Bukhari har gjengitt Profeten fortelle: ’’Mens jeg står kommer en gruppe mennesker på
dommedagen. Jeg gjenkjenner dem, men en mann kommer mellom oss, og han sier til dem:
’’Bli med meg.’’ Jeg vil si: ’’Hvor skal du ta dem hen?’’ Han vil si: ’’De skal til helvetesild.’’
Jeg vil spørre: ’’Hva har de gjort?’’ Han vil si: ’’De har vendt om på sine hæler etter din
bortgang. De var like oppriktige som den villfarende kamelen.’’ 671
Ifølge sahih Bukhari og Sahih Moslim vil det være blant Sahabah de som vil ende opp i ilden.
Derfor kan vi ikke se på Sahaba som vår forbindelse med Profeten (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie). Hvordan kan vi akseptere at kunnskap om vår religion blir
gitt oss av ildens folk?
Vi må skille mellom Sahabah, som vil frelses, og Sahaba, som vil ende opp i ilden. Deretter
skal vi tenke om hvem som det er riktig å stole på. Hvis det ble sagt at de som skal ende opp i
ilden er hyklerne og de frafallende, så vi vil si at flesteparten av hyklerne vet ingen om,
bortsett fra Allah. Derfor er det ikke mulig å gjenkjenne dem. Fordi vi ikke kjenner til
følgesvennene som vil ende opp i ilden må vi se bort ifra Sahabah som representanter for
religionen. Jeg sier ikke dette for å ugyldiggjøre Islam, men vi har andre alternativer.
De fornuftige burde være på vakt fra å se på ildens folk som veiledere for mennesker utvalgt
av Allah.
669
Syuti forteller i boken Tadrib al-Rawi: ’’I Sahih Moslim og Sahih Bukhari finnes det mange hadither fortalt av
Sahabah på mursal måte (dvs uten å gjengi hele fortellerrekken).’’
670
Kitab al-Fadil, Bab Izbat Ahod Nabina wa Sifathu, kapittelet som handler om Profetens brønn og dens
utseende.
671 Kitab al-Rikak, om brønnen. Al-Nihaya fi Garbi al-Hadith, 5/247.
154

Hvordan mottok Sahabah kunnskap?
Ibn Taymiya fortalte: ’’Profeten pleide å fortelle, utstede dom eller dømme, eller gjøre noe,
mens noen hørte eller så det han sa. Disse fortalte videre til de andre Sahaba og Tabin om det
som skjedde, så mye Allah måtte ønske. Noen ganger var de fraværende tilstedeværende i en
annen anledning, og de fortalte videre budskapet til de andre. Derfor vil den ene gruppen ha
kunnskap om ting som den andre gruppen ikke kjente til, mens den andre gruppen vil ha
kunnskap om ting som den første gruppen ikke kjente til.’’ 672
Vår kritikk i denne sammenhengen går ut på at det kan være en følgesvenn som hørte
hadithen som fortalte den senere og mennesker handlet etter den. La oss anta at denne
følgesvennen var i Syria, men fordi ’’den ene gruppen kunne ha kunnskap om ting som den
andre gruppen ikke kjente til, mens den andre gruppen kunne ha kunnskap om ting som den
første gruppen ikke kjetne til,’’ kan det hende at denne hadithen fortalt av følgesvennen i
Syria kan ha blitt erstattet av en annen hadith, fortalt av en annen følgesvenn. La oss anta at
den andre følgesvennen var i Irak. Dette vil bety at Iraks folk vil praktisere den islamske
lovgivningen på riktig måte, mens Syrias folk vil ta feil.
Det kan også hende at denne hadithen fortalt av følgesvennen i Irak er spesifisert eller
begrenset for visse tilfeller, men denne følgesvennen har ikke kjennskap til dette. Han utsteder
dom for folk i Irak og mennesker handler etter den som en absolutt lov, mens hadithen som
har spesifisert og begrenset loven for visse tilfeller f. eks er kjent for følgesvennen som er i
Syria. Osv.
Allah er ikke maktløs. Han kan velge en bedre metode for å forkynne budskapet til Profeten.
Denne metoden som nevnes tilskriver Allah urettferdighet og uvitenhet. Allah er hevet over
dette. Denne metoden forhindrer en muslim fra å dømme riktig. Allah er i stand til å overføre
budskapet til sin profet på en riktig måte, istedenfor at menneskene skulle lete rundt omkring i
land, i krigsfrontene om hva som er erstattet, eller begrenset, eller spesifisert av lover. De må
gå lange avstander for å komme fram til svaret. Det kan hende at de dør på veien, uten å få
svar på sitt spørsmål.
Derfor må vi si at det er en person som kan Profetens sunnah på en fullstendig måte. Det er
han som skulle forklare folk sunnah på en enkel måte, uten vanskelighet. Han ville ikke møte
på de problemene vi har nevnt tidligere.
Sahaba og Jahiliya tradisjonene
Mange av Sahaba levde mesteparten av sitt liv i Jahliya samfunnet. De var med på alle
tradisjonene til Jahliya folket. De begravde sine døtre, drakk berusende drikk, drev med åger
672 Raf al-Malam, side 6.
155

osv… gjorde alle disse forbudte handlingene, som Islam bekjempet. Dette er nok for å
understreke at Allah ikke valgte dem for å forklare religionen.
Fra begynnelsen av har Allah aldri sendt en profet eller en representant, som har gjort
avvikende handlinger med sitt folk, men Han valgte mennesker som var fullkomne. De var
frie fra alle slags former for avvikelse.
Dette er Allahs tradisjon, og du vil ’’ikke finne noe forandring for Allahs tradisjon.’’
Koranen: Al-Ahzab, vers 62.
Moraltrekkene til Sahaba under Jahliya-tiden er ikke samsvarende med karakteristikkene for
en person som skal forkynne det guddommelige budskapet. Det har ikke hendt i historien før
at Allah valgte en person som forkynner, etter at han hadde begått avvikende handlinger med
sitt folk.
Sunniene gjengir at Profeten, før han offentliggjorde sitt budskap, ønsket å være med i en av
høytidene til Quraish, der det skulle serveres alkohol og det skulle spilles musikk, men Allah
lot ham sove på veien. 673
I sunnienes bøker står det også at Allah sendte to engler til Allahs sendebud, da han var en
ung gutt. De tok ut en svart ting av hans hjerte, vasket den og rengjorde den slik at han skulle
ha god oppførsel og være fri fra alle slags former for pre-islamske tradisjoner. Denne
hendelsen er kjent som ’’Shaq al-Sadr,’’ dvs. Nedrivingen av brystet. 674
Taha Abdul-Rauf Sad kommenterte denne hendelsen ved å si: ’’Denne helliggjøringen og
denne rengjøringen skjedde to ganger. Den første gangen under hans (Profetens) barndom,
slik at hans hjerte skal være fri fra Satans knep. Dette ble gjort for å rengjøre ham fra ethvert
dårlig moraltrekk, slik at han ikke skal bli tatt for en feil som andre tas for. Han skulle heller
ikke tenke på å gjøre feil som andre mennesker.’’ 675
Selv om vi ikke tror på disse to hendelsene, men la oss stille følgende spørsmål: Hvorfor var
det viktig for Allah at profeten ikke for en eneste gang handlet i samsvar med en pre-Islamsk
tradisjon?
Svaret er klart. Profeten hadde et stort oppdrag. For å lykkes med oppdraget og for å bli tatt på
alvor av andre mennesker, måtte han være fri fra alle slags tanker, som motsetter seg det
islamske budskapet, slik at han vil være i stand til å motta den guddommelige åpenbaringen.
Dette er en guddommelig tradisjon, som Allah lot alle sine sendemenn og sine representanter
følge. Hvordan kan Allah akseptere å velge en forkynner for sin religion, som har
legemeliggjort de pre-islamske tradisjonene, Jahliya-tradisjonene ved handlinger og ord, så
mye at hans kropp har vokst opp av åger og drikking av alkohol?
673 Mustadrak al-Hakim, 245/4.
674 Sirat ibn Hisham, side 152.
675 Se på forrige kildehenvisning, side 153.
156

Det kan bli sagt at Islam utvisker de gamle handlingene. Vi mener at dette er riktig, men vi
mener at dette er i strid med Allahs valg av sendebud, ’’og du vil ikke finne noe forandring
for Allahs tradisjon.’’ Koranen: Al-Ahzab, 62. Hvis Allah valgte Sahabah for å forklare
religionen betyr dette at han var i strid med sin tradisjon om å velge et rent menneske, som er
fri fra alle slags former for avvikelser ved handlinger og ord, for da Allah valgte profetene,
valgte han dem rene. Hvordan kan da Allah si ’’Du vil ikke finne noe forandring for Allahs
tradisjon,’’ og deretter være i strid med sin tradisjon og velge representanter for religionen
som levde et syndig liv i titalls år?
Den som leser biografien til Sahabah vil finne dem praktisere mange av de pre-islamske
tradisjonen etter at de sluttet seg til Islam, som f. eks å drikke alkohol, å ha
utenomekteskapelige forhold og akseptere åger 676 . Dette betyr at de ikke var utvalgte for å
forkynne budskapet, for de pre-islamske tradisjonene påvirker en forkynner på en negativ
måte.
Al-Bukhari har gjengitt at Allahs sendebud sa: ’’Hvem kan finne en unnskyldning for en
mann som har gjort vondt imot min familie?’’ Sad ibn Mad sto opp og sa: ’’Allahs sendebud,
jeg kan finne en unnskyldning. Hvis han er av Aos stammen, så vil vi slå han med sverdet på
nakken, men hvis han er av våre brødre blant Kasraj, så er det opp til deg å beordre oss om
hva vi skal gjøre.’’ Sad ibn Ubada, høvdingen til Kasraj-stammen, sto opp, han var en god
mann, men han ble sint på grunn av det som ble sagt. Han sa:
’’Du lyver, så sant jeg lever. Du vil ikke drepe ham og du klarer ikke å gjøre.’’ Asid ibn Al-
Hudayr sto opp og sa: ’’Du lyver, så sant jeg lever, vi vil drepe ham. Du er en hykler som
snakker om hyklerne.’’ Kasraj og Aos stammene holdt på å kjempe imot hverandre, mens
Allahs sendebud satt på talestolen og prøvde å roe dem ned. Senere ble de tause og profeten
ble taus.’’ 677
Al-Bukhari har fortalt at en mann blant Muhajirun slo en mann blant Ansar. Ansari mannen
sa: ’’Hjelp meg Ansar,’’ og Muhajir mannen ropte: ’’Hjelp meg Muhajirun.’’ Allahs
sendebud hørte om dette. Han sa: ’’Hvorfor driver dere med pre-islamske tradisjoner, Jahilyatradisjoner?’’
Det ble sagt: ’’Allahs sendebud, en mann blant Mahjirun slo en mann blant
Ansar.’’ Allahs sendebud ba dem om å slutte å krangle om denne saken.’’ 678
Vår konklusjon er at for å praktisere innholdet i budskapet forutsettes det at forkynneren
legemeliggjør budskapets tanker og forstår de forskjellige aspektene ved forkynnelsen av
tankegangen. Med andre ord mener vi at personen som forkynner må være fri fra tanker som
motsetter seg det budskapet sikter til. Han må tenke at budskapet er verdt å ofres for. Et
menneske som er på dette nivået kan aldri avvike fra læredommen til budskapet. Hvis den
som forkynner ikke har denne formen for tro på budskapet og har tanker i strid med det, vil
det ikke være helt sikkert at han skal praktisere innholdet i budskapet 100 %. Det kan hende at
han påvirkes av sin tidligere tankegang. Det vil påvirke budskapet, slik at det ikke forkynnes
676
Dette har vi bekreftet under drøftingen om Sahabas rettskaffenhet.
677
3/156, og 8/6.
678
Kpaittel 6, i forbindelse med tolkingen ’’uansett om du ber for dem om tilgivelse eller ikke gjøre det.’’
157

slik det skal i sin helhet. Kanskje folk kan gå med på det forkynneren tror som riktig, pga. den
sterke striden til forkynneren mellom sine gamle og nye tanker.
Mennesker er ikke så spesielt ulike. Det er vanskelig for dem å skille mellom mennesket og
tankene det bærer.
Islam ønsker å ta hensyn til alle aspekter ved et menneske, både de synlige og de skjulte
aspektene. For å forsikre oss riktig forkynnelse og riktig gjennomføring trenger vi feilfriheten
til Profeten, og så feilfriheten til de som kom etter ham, som skulle ta over hans oppgave.’’ 679
Sahaba utstedte fatwa på bakgrunn av personlig oppfatning
Sahabah utstedt fatwa på bakgrunn av personlig oppfatning, hvis de ikke fant noe svar i
Allahs bok eller i sunnah til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie). Vi vet at religionen var fullbrakt på Profetens tid (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie). Allah klargjorde for mennesker alt de trenger. Allah sa ’’I dag har jeg
fullbrakt religionen.’’ Koranen: 5:3. ’’Vi har ikke oversett noe i boken.’’ Koranen: Al-Anam,
38. ’’Vi har åpenbart for deg boken, i den er forklaring på alt.’’ Koranen: Al-Nahl, vers 89.
Derfor finnes det svar for alle ting, ifølge disse versene. Hvis Allah hadde fullbrakt religionen
og forklart alt, hvorfor måtte Sahaba da dømme på bakgrunn av personlig oppfatning?
De har ikke oversikt over alle hadithene fortalt av Profeten (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie), ellers vil de ikke utstede noe dom på bakgrunn av personlig
oppfatning. Ut fra dette utgangspunktet vet vi at Sahabah ikke ble gitt i oppdrag å forklare
religionen for mennesker. Den som skal etterfølge Profeten (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) må ha god nok oversikt over hadithene, slik at han kjenner til alle
de aktuelle Sharia-lovene.
Sahabah innrømmer at de ikke er de som skulle formidle Islam
Sunniene mener at Sahaba ble gitt i oppdrag å forkynne det islamske budskapet, men Sahaba
har ikke ansett seg selv for å være verdt til å forkynne det islamske budskapet.
Abu Mujalz sa: ’’Jeg så på Ibn Umar, mens folk spurte ham. Han sa: ’’Gå vekk fra meg. Jeg
var med folk som var mer forståelsesfulle enn meg. Hvis jeg visste at jeg ville leve helt til folk
trenger meg, så hadde jeg lært meg mer.’’ 680
Ibn Umars uttalelse viser klart at de som har valgt Ibn Umar og Sahaba som representanter for
Allahs religion, etter Profeten, tar feil. Sunniene har valgt for Sahaba noe som de sistenevnte
ikke har valgt for seg selv.
679 Side 6, kapittelet om ’’selv om du ba om tilgivelse for dem eller ikke gjorde det.’’
680 Tazkirat al-Hafiz, 1/40.
158

Al-Manowi fortalte: ’’Da ibn Omar ble stilt spørsmål, så han: ’’Gå til denne Emir som har
makt over mennesker og spør ham om dette.’’
Ibn Omar sa også: ’’De vil gjøre oss til en bro som hjelper dem med å passere forbi
helvetesild.’’ 681
’’Dere mennesker, det har kommet bevis til dere fra deres Herre. Vi har åpenbart for deg et
klart lys.’’ Surat al-Nisa, vers 174.
Kapittel 4
Sahabas rettskaffenhet
Forord:
Sunniene mener at alle Sahabah er rettferdige, fordi de ble gitt i oppdrag å formidle
sharialovgivningen for mennesker.
Ibn Al-Salih sa: ’’Hele Ummah (den muslimske nasjonen) er enige om oppfatningen av alle
Sahaba som rettskafne mennesker. Det er som om Allah tillot en slik enighet, fordi disse
menneskene var gitt i oppdrag å formidle Sharia-lovgivningen.’’ 682
Al-Jiwoni sa: ’’Grunnen til at folk ikke spør om hvorvidt Sahaba var rettskafne eller ikke,
skyldtes at de ble gitt i oppdrag å formidle sharia-lovgivning. Hvis det ble bevist at deres
hadith-formidling er tvilsom, så vil informasjonen om sharia-lovgivningen kun var
tilgjengelig på Profetens tid. Slik informasjon ville ikke videre blitt formidlet til fremtidige
generasjoner.’’ 683
Al-Qureshi sa: ’’Beskyttelsen av religionen forutsetter at Sahabah måtte være rettferdige
mennesker. Hvordan kan Allah love at Han vil beskytte sin religion ’’Vi har åpenbart
formaningen og vi vil bevare den.’’ Koranen: al-Hajr, 9, mens det er tvil om rettferdigheten
og renheten til de som skal formidle det islamske budskapet på vegne av Profeten?’’ 684
Sunniene har bestemt at alle Sahaba er rettferdige, fordi de skal formidle Sharia-lovgivningen.
I denne drøftingen vår skal vi diskutere Sahabas rettskaffenhet. Hvis det viser seg at de er
rettferdige, vil vi trekke tilbake alt det vi har skrevet og mene at de er de virkelige formidlerne
av Sharia-lovgivningen, men hvis de ikke var rettferdige er det ikke tillatt for oss å godta
sharia-lovgivningen formidlet av dem. Hvordan skal vi akseptere å få informasjon om vår
religion av dem ’’når det er tvil om rettferdigheten og renheten til Sahaba, som formidlet
sharia-lovgivningen,’’ slik al-Qureshi har uttrykket seg.
681 Fayd al-Qadir, Sharh al-Jami al-Sagir, 1/158. Ihay Ulum al-Din, 1/23.
682 Mukdamt ibn Salih, introduksjonen til Ibn Salih.
683 Fath al-Mugith, 3/103. Tadrib al-Rawi, 2/214.
684 Tanbih Dho al-Najaba ila Adalet al-Sahaba, side 25.
159

Bemerkning
Det er galt å se på alle Sahaba som rettferdige, fordi de fortalte om Islam. Flesteparten av
Sahaba gjenga ikke noe informasjon om sharia-lovgivningen.
Ibn Khaldun sa: ’’Sahaba utstedte ikke alle fatwa. Det var ikke alle blant dem som formidlet
religionen, men dette gjaldt bare de som kunne Koranen, visste om det om erstattet vers,
erstattende vers, holdbare vers, sammenlignbare vers og alle disse forskjellige temaene.
Denne formen for kjennskap kan følgesvennn ha mottatt fra Profeten eller fra den han hørte
fortelle ting på vegne av ham. Blant følgesvennene var de som hadde leseferdigheter. De ble
kalt ’’Qura,’’ ’’de lesende,’’ dvs. de som kan lese boken, fordi araberne var en analfabetisk
nasjon. Derfor skilte man den som kunne lese fra den som ikke kunne lese igjennom dette
kallenavnet. Slik var det i begynnelsen av den islamske tiden.’’ 685
Dette er en bekreftelse fra Ibn Khaldun på at ikke ’’alle Sahaba var folk som utstedt fatwa og
ikke alle blant dem formidlet religionen,’’ hvordan kan vi da se på alle som rettferdige, hvis
religionen ikke ble formidlet av dem alle? Hvordan kan vi se på dem alle som rettferdige,
mens vi ikke vet om mange av dem? Kan en fornuftig person dømme på bakgrunn av det han
ikke vet?
Definisjonen på en Sahabi
Ibn Hajr sa: ’’Enhver person som gjenga en av Profetens hadither eller ord, eller så ham og
han trodde på ham, han er blant Sahaba. Samme gjelder den som møtte Profeten troende, døde
under Islams tid, satt lenge med profeten eller for en kort periode, eller fortalte noe av det han
sa eller ikke fortalte, var med han i slag eller ikke var med ham, så ham, men ikke satt med
ham, eller ikke så ham, fordi han var forhindret.’’ 686
Al-Nawawi fortalte i forbindelse med definisjonen av Sahabi: ’’Sahabi er enhver muslim som
så Allahs sendebud for et øyeblikk. Dette er den riktige oppfatningen av ordet sahabi. Det er
den samme oppfatningen til Ibn Hanbal, Abu Abdullah al-Bukhari formidlet i boken Sahih.
Også alle hadith-formidlerne er enige om samme oppfatning.’’ 687
Bemerkning
Ibn Hajr fortalte: ’’Sunniene er blitt enige om at alle sahaba er rettferdige. Ingen er uenige om
dette, unntatt få som fant på vranglære.’’ 688
Al-Dahabi fortalte: ’’Av de største syndene er å håne en av Sahaba. Den som snakker
nedlatende om dem eller skjeller dem ut, har forlatt religionen og avveket fra Islam.’’ 689
685
Introduksjonen, al-Mukdima, 563, del 7, 4 kapittel.
686
Al-Isaba, 10/1.
687
Sahih Moslim, Sharh al-nawawi, 1/35-36.
688 Al-Isaba, 6/1.
689 Al-Kebair, side 233.
160

Dette er oppfatningen til sunniene om Sahabah. De var alle rettferdige, men hva er
oppfantingen til Allah og Hans sendebud om dem, var de alle rettferdige eller ikke? La oss se
på hva oppfatningen til Allah og Hans sendebud om dem var, og ’’hvem er bedre dommer enn
Allah for et folk som er overbevist om sannheten.’’ 690
Koranens syn på Sahaba
Sahaba og hykleri
Hyklerne dukket opp på Profetens tid. Det var mange av dem. Vers ble åpenbart, som avslørte
dem, advarte imot dem og beskrev dem.
Allah sa: ’’Da de (hyklerne) møter sine djeveler (deres likesinnede) sier de til dem: ’’Vi er
med dere. Vi forsøker bare å drive med ap.’’ Koranen: 2:14. ’’Noen av dem (hyklerne) sier:
’’Gi meg tillatelse, men ikke sett meg på prøve.’’ Koranen: Tawba, 49. ’’Det er noen
mennesker som sier: ’’Vi tror på Allah og på dommedagen,’’ men i virkeligheten er de ikke
troende.’’ Koranen: 2:8. ’’De sverger ved Allah om at de er troende, men de har uttalt ordet til
vantro og de er blitt vantro etter sin tro på Islam.’’ Koranen: 9:74.
Det finnes mange vers som taler om hyklerne, til den grad at surat al-Tawba, kapittel 9 i
Koranen, ble kalt for al-Fadiha, ’’den avslørende.’’ Det er sjelden en leser av Koranen kan
finne et kapittel i Koranen uten omtale av hyklerne. Hvis du vil, kan du lese surat al-Ahzab,
al-Nisa, al-Anfal, al-Ahsar, al-Munafikun, al-Bakra, Aal Imran, al-Mujadila….
Religionsforskere som har sett på versene om hyklerne i Koranen har kommet fram til at en
tiendel av Koranen snakker om hyklerne. 691
Selv om versene har avslørt hyklerne, men allikevel er mange av hyklerne ukjente for
muslimene. Allah sa: ’’Blant Medinas folk er mennesker som er hengitt i hykleri. Du kjenner
dem ikke, men vi kjenner dem.’’ Koranen: 9:101.
Vi ønsker gjerne å vite hvem er disse hyklerne som en tiendel av Koranen omtaler? Er ikke
disse følgesvennene til Allahs sendebud? Ja, dette bekreftes av Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie).
Bukhari gjenga i sin Sahih følgende beretning: ’’Omar ibn al-Khattab ba Profeten om
tillatelse for å slå med sverdet nakken til Abdullah ibn Abi. Han sa: ’’Allahs sendebud, la meg
slå nakken til denne hykleren.’’ Profeten sa:
’’La han være i fred, for ellers vil mennesker si at Muhammed dreper sine egne
følgesvenner.’’ 692
690 Al-Maida, 50.
691 Al-Nifak wal Munafikun, Ibrahim Ali Salim al-Masri.
692 Kitab Tafsir al-Quran, hadith nr. 4525. Sahih Muslim, Kitab al-Bir wal Sila wa al-Adab, bab Nasr al-Ak zalimen
wa Masolmen.
161

I en annen anledning ba Sahaba Profeten om tillatelse for å drepe ibn Abi, men Profeten sa:
’’Så sant jeg lever, det er best å ha godt vennskapsforhold med ham, så lenge han er med
oss.’’ 693
Al-Nawawi sa: ’’Profeten drepte ikke hyklerne, fordi de latet som om de er muslimer. Han ble
beordret om å dømme på bakgrunn av synlige bevis, og Allah vil straffe for det som er skjult.
En annen grunn for at han ikke drepte dem skyldtes at disse hyklerne ble oppfattet som
Sahaba.’’ 694
Hvordan kan det da bli sagt at alle Sahaba er rettferdige, mens det finnes blant dem hyklere?
Når det gjelder antallet hyklere så kan vi ikke beregne nøyaktig, men hvis vi tenker tilbake på
slaget ved Uhud kan vi kanskje komme til et omtrent tall. Forfatterne av biografiene til
Profeten Muhammed har omtalt at muslimenes hær bestod av tusen soldater under Uhuddagen.
Under reisen til Uhud forlot en tredjedel hæravdelingen, under ledelsen til Abdullah
ibn Abi, som var hyklernes leder. De var ca. 300 Sahabi. 695
Hele dette antallet var blant disse tusen Sahaba. Dette er ikke merkelig. I takt med
muslimenes voksende styrke, spredde også hyklerne seg blant dem. Antallet hyklere som var
Sahaba forøkte seg etter at Islam trengte igjennom den arabiske halvøya. Så hvis det var blant
hver 1000 sahabi tre hundre hyklere, så hvor mange hyklere vil det være blant 124 tusen
Sahaba?
Blant mine følgesvenner
Moslim gjenga at Profeten sa: ’’Blant mine følgesvenner er tolv hyklere. Åtte av dem vil aldri
komme inn i paradiset, selv om en kamel skulle greie å komme igjennom et nåløye.’’ 696
Al-Bahiki har gjengitt ibn Masoud som fortalte: ’’Allahs sendebud talte og sa: ’’Dere
mennesker, blant dere er hyklere. Den som jeg roper navnet til, skal stå opp,’’ og så sa han
’’Stå opp, Fulan,’’, og ’’Stå opp, fulan,’’ til sammen var deres antall 36.’’ 697
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) gjenkjente 36 hyklere
blant sine følgesvenner. Han navnga dem, men allikevel sa Allah ’’Blant Medina-folket er
mennesker helt hengitt i hykleri. Du kjenner dem ikke, men vi kjenner dem.’’ Koranen: 9:101,
dette verset erklærer klart at det fantes hyklere som ingen kjente til, bortsett fra Allah. Hvis vi
tilføyer antall Sahaba som ingen kjente til, bortsett fra Allah, i tillegg til de 36 hva vil da det
virkelige antallet hyklere være?
693
Tabakat ibn Sad, 2/56.
694
Sahih Muslim, Sharh Al-Nawawi, 16/139.
695
Sahih Bukhari, boken om erobringer, kapittelet Uhud-slaget. Når det gjelder uttalelsen om de 300 Sahaba
som forlot hæren, så er den gjengitt av sunan al-Bhaiki, 9/31.
696
Sahih Moslim, boken om karakteristikkene for hyklerne og lovene som angår dem, hadith nr. 9.
697
Se på boken Maalim al-Fiten, Said Ayoub, side 67. En annen kilde for denne beretningen er boken Kazaiz al-
Kubra, al-Syuti, 2/174.
162

Jeg hadde ønsket at sunniene hadde nevnt for oss navnene på de tretti seks Sahaba, som var
hyklere, slik at vi skal være på vakt fra deres beretninger. Hvis de ikke er i stand til å navngi
dem, hvordan kan en fornuftig muslim godta å motta informasjon om Sunnah fra alle sahaba,
mens det fantes blant dem 36 hyklere?
Sahaba og beduinene
De fleste blant Profetens følgesvenner var beduinere. Abu Zarra al-Razi fortalte:
’’Profeten døde, mens de som så ham og hørte ham var mer enn 100 tusen mennesker, både
kvinner og menn. Dette er et omtrent tall. Det er vanskelig å vite om antallet når Sahaba kom
fra ulike land, landsbyer og ørkener.’’ 698 Dvs. det var beduinere som levde i ørkener og de var
Sahaba.
Al-Saji har fortalt i boken al-Manakib med fortellerrekken til Jid som fortalte at al-Rafi sa:
’’Allahs sendebud døde, mens muslimene var 60 tusen, 30 tusen levde i by områder, mens de
resterende levde blant arabiske stammer (dvs. de var beduinere).’’ 699 Dvs. antallet Sahaba som
var beduinere er 30 tusen.
Da Omar ibn al-Khattab holdt på å dø beordret han kalifen som skulle komme etter ham om:
’’Å vise godhet imot beduinene (ørkenaraberne), fordi de er de opprinnelige araberne. Det er
blant dem Islam vokste opp.’’ 700
Disse beduinene utgjorde 30 tusen. Sunniene mener at alle disse beduinene var rettferdige,
men er dette i samsvar med Allahs dom om dem?
Allah sa: ’’Ørkenaraberne er de verste i vantro og hykleri. Det er mer verdt at de ikke kjenner
til de lovene Allah har åpenbart for sitt Sendebudet….’’ Koranen: 9:97.
’’Blant ørkenaraberne (beduinene) rundt dere er hyklere.’’ Koranen: 9:101.
’’Noen av ørkenaraberne anser det de yter for religionen som bøter, og venter bare på at
lykken skal snu seg for dere. For dem selv skal det bli en dårlig vending…’’ Koranen: 9:98.
’’De som ble igjen av ørkenaraberne vil si til deg (ikke deltok i slagene): ’’Vi er opptatte med
å samle penger og å passe på våre familier, så tilgi oss.’’ De uttrykker med sine tunger det
som ikke samsvarer med virkeligheten.’’ Koranen: al-Fath, 11.
’’Ørkenaraberne sier: ’’Vi tror.’’ Si til dem: ’’Dere tror ikke, men si heller ’’vi har underkastet
oss…’’ og vent til dere virkelig er blitt troende.’’ Koranen: 49:13-14.
Sunnienes vurdering er annerledes enn Allahs vurdering, men hvem er verdt å følges, Allah
eller sunniene? ’’Og hvem er bedre dommer enn Allah for et folk som er overbeviste om
sannheten.’’ Koranen: 5:50. Hvordan kan tilhengerne til boken og sunnah beskrive alle
698 Tadrib al-Rawi, 2/221.
699 Se på forrige kildehenvisning.
700 Sahih Bukhari, Kitab al-Manakib, hadith nr. 3424.
163

følgesvenner blant ørkenaraberne som rettferdige, etter å ha sett alle disse klare versene som
fordømmer dem? Vi benekter ikke at det fantes troende ørkenarabere og Allah har omtalt dem
’’Blant ørkenaraberne er folk som tror på Allah, på dommedagen og yter det han for å nærme
seg og tildeles velsignelsene til Sendebudet, det de yter er virkelig det som vil holde dem i
nærhet av Allah. Allah vil inkludere dem i sin nåde. Allah er den tilgivende, den nåderike.’’
Koranen: 9:99.
Men de hyklerkse ørkenaraberne var i flertall. Fordi ordet ’’Min’’ brukt i verset på arabisk
tyder på et mindretall. Versene som har kritisert ørkenaraberne er langt flere enn versene som
roser dem.
Har kanskje sunniene glemt eller forsøkt å glemme de tidligere omtalte versene da de vurderte
alle ørkenarabiske Sahaba som rettferdige? Det er viktig å lese Koranen vers for vers.
Vi synes det vi allerede har nevnt er nok for å tilbakevise teorien om Sahabas rettskaffenhet,
som ikke bygger på solide bevis.
Sahaba og bønnen
Jabir ibn Abdullah sa: ’’Mens vi ba med Profeten kom en last av kameler med mat.
Følgesvenenne dro til den og forlot Profeten alene med tolv menn. I denne forbindelsen ble
dette verset åpenbart: ’’Når de ser handel eller tidsfordriv, så slutter de seg til den og forlater
deg, mens du står og ber til Allah 701 .’’ 702
Det er merkelig at en person ser bort ifra å be bak sin Profet, foretrekker istedenfor kamellast
og mat.
Det som er enda mer forundrelig er hvordan man kan holde tilbake sin irritasjon overfor hva
disse følgesvennene gjorde, etter å ha lest denne historien.
Hvordan kunne følgesvennene finne på å gjøre dette? Gjorde de dette fordi de var
hungersnødige? Betyr ikke denne handlingen deres at disse følgesvennene nedverdiggjorde
bønnen og Profeten?
Hvordan kan vi bortforklare deres handling? Er det noen som kan gi oss en forklaring?
Var det kanskje deres såkalte ’’rettskaffenhet’’ som gjorde at de begikk denne handlingen?
Rettferdighet og rettskaffenhet kan aldri være en grunn til å gjøre denne stygge handlingen.
Du har sikkert sett i vår tid tilbedere, som står skjelvende overfor sin Herre, mens deres kropp
er rystet, de gråter høylyttet og deres tårer renner ned, så hvis dette er senere generasjoner,
hva slags forventninger må vi da stille de første muslimske generasjonene?
701 Al-Juma, 11.
702 Sahih Bukhari, boken om fredag, kapittel handler om folk som forlater imamen alene under bønnen på
fredagen.
164

Følgesvennene og betaling av almisser
’’Det finnes de som holder avtale med Allah: ’’Hvis Han gir oss av Sin godhet, skal vi gi
almisse og være rettskafne.’’ ’’Men når Han så gir dem noe av sin godhet, er de gjerrige og
vender seg bort stridige. Så la Han hykleriet være i deres hjerter frem til den dagen de møter
Ham.’’ Koranen: 9:75-77.
Disse versene ble åpenbart om følgesvennen Thalba 703 , som Allah mente hadde et hyklersk
hjerte. Sunniene mener allikevel at han hadde et rent hjerte og var rettskaffen.
Moskeen Dirrar
Under slaget ved Tabuk forlot tolv menn blant følgesvennene profeten og bygget en moske
basert på vantro og splittelse mellom muslimene. Allah sa: ’’De som har bygget opp moske til
skade, vantro, splittelse mellom de troende og som tilholdssted for de som tidligere førte krig
imot Allah og Hans sendebud, hvis de ble konfrontert med dette, sverger de: ’’Vi hadde bare
godt i sinne!’’ Men Allah bevitner at de er løgnere.’’ Koranen: 9:107.
Det er slik Allahs oppfatning om dem er, så hvordan kan de være rettferdige?
Sahabas rettskaffenhet, ifølge Koranen
Under vår drøfting om Sahabas rettskaffenhet kom vi fram til at Koranen tilbakeviser teorien
om ’’Sahabas rettskaffenhet.’’ Blant Sahaba var mange hyklere og blant dem var
ørkenarabere, som er de verste i vantro og hykleri.
Blant følgesvennene fantes de som forlot bønnen for å se på kamellasten osv. Det finnes blant
dem troende og Allah har roset dem i sin bok. Det er slik Koranen har oppfattet Sahaba.
Hvilken av de to er mest verdt å følge, sunnienes ord om sahabas rettskaffenhet, eller Allahs
uttalelse som nekter for at de fleste av Sahaba er rettskafne? Det er den sistenevnte uttalelsen,
som er den sanne.
Sahaba ifølge Sunnah
Sahaba og frafallenhet
Al-Bukhari har gjengitt Abu Wail som fortalte: ’’Abdullah sa: ’’Profeten sa: ’’Jeg er deres
forløper ved brønnen, jeg vil se noen menn blant dere. Når jeg ønsker å ha kontakt med dere,
kommer en hindring imellom oss. Jeg vil si:
703 Tafsir al-Tabari, 6/130. Tafsir ibn Kathir, 2/388. Tafsir Fath al-Qadir, 2/385. Tafsir al-Kazin, 2/125. Tafsir al-
Bagawi, med kildehenvisning til Tafsir al-Kazin, 2/125.
165

’’Min herre, dette er mine følgesvenner.’’ Men det vil bli sagt til meg: ’’Du vet ikke hva de
fant på etter din bortgang.’’ 704
Profeten sa: ’’Mens jeg vil stå på dommedagen, vil en gruppe mennesker komme. Jeg vil
gjenkjenne dem, men en mann vil komme mellom oss. Han vil si: ’’Bli med meg.’’ Jeg vil si:
’’Hvor vil du ta dem hen?’’ Han vil si: ’’Jeg vil ta dem til helvetesild.’’ Jeg vil spørre: ’’Hva
har de gjort?’’ Han vil si: ’’De ble frafallende etter din bortgang. De vendte om på sine
hæler.’’ Jeg ser ikke noen av dem bli frelst, bortsett fra få.’’ 705
Moslim gjenga Abdullah som fortalte at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) sa: ’’Jeg er deres forløper ved brønnen. Jeg vil være i strid med folk og
så vil jeg beseire dem. (Så vil en gruppe mennesker komme) og jeg vil si: ’’Herre, mine
følgesvenner.’’ Det vil bli sagt til meg: ’’Du vet ikke hva de gjorde etter din bortgang.’’ 706
I Tarikh ibn Kathir er det nevnt: ’’Al-Bahiki har gjengitt Abu Al-Darda som sa: ’’Allahs
sendebud, jeg har hørt at du har sagt: ’’Det er noen mennesker som vil vende om på sine
hæler etter sin tro på Islam.’’ Profeten sa: ’’Ja, men du er ikke en av dem.’’
Allahs sendebud sa: ’’Det er blant mine følgesvenner noen som ikke vil se meg etter min
bortgang.’’ 707
Disse hadithene er kjent som hadithene om brønnen eller bassengen. De er gjentatte ganger
fortalte og de har magne andre fortellerrekker, som vi ikke har anledning til å nevne i denne
boken. Disse hadithene har erklært at Sahaba vil ende opp i ilden og få av dem vil bli frelst.
Disse hadithene har bekymret sunniene. De sistenevnte har bortforklart dem med å si at det er
snakk om hyklere og frafallende, men denne tolkingen er langt ifra virkeligheten. Den
samsvarer ikke med det som står i hadithene og årsakene til dette er som følgende:
For det første er hyklerne få, og deres antall oversteg ikke antall fingre, ifølge sunniene. Dette
er i strid med profetens ord i hadithen om brønnen (’’bassengen’’): ’’Det var få av dem som
ble frelst.’’ Dette beviser at det er få som vil bli frelst. I en annen hadith er det fortalt av
Profeten: ’’Jeg vil drive bort folk,’’ og tenk over ordet ’’folk,’’ det tyder på et flertall.
Selv om vi tolker denne hadithen med at den sikter imot hyklere og frafallende, så betyr dette
at de fleste følgesvennene var hyklere og frafallende. Dette er i samsvar med det som står i
hadithene: ’’Jeg så at bare få av dem ble frelst.’’ Profetens uttalelse holder godt nok som
bevis. Hvorfor forsøker sunniene å rømme bort fra slik faktainfomrasjon? Vil de underkaste
seg for denne virkeligheten? Å bortforklare er meningløst her, men den som vil gjøre det, vil
falle i store feller og resultatet vil ikke være gode konsekvenser. Den som bortforklarer disse
hadithene med at det menes med dem hyklere og frafallende er lik en person som gjemmer
seg bort fra regnet ved å stå under dusjen.
704
Sahih Bukhari, kitab al-Fiten, i forbindelse med ordene til Allah ’’Frykt et oppvigleri som ikke vil ramme noen
andre enn de urettferdige blant dere..’’
705
Se på forrige kildehenvisning, Kitab al-Rikak, kapittelet om vannkilden.
706
Kitab al-Fadail, kapittelet om vannkilden til Profeten.
707
Silsilat al-Ahadith al-Sahiha, 6/1202, hadith nr. 2982.
166

For det andre finnes det hadither som forklarer denne hadithen, så det er ikke rom for
bortforklaring for å rengjøre Sahaba. Hadithene forklarer hverandre.
Al-Bukhari har gjengitt med sin fortellerrekke Ala ibn al-Musib som fortalte at hans far
fortalte: ’’Jeg møtte al-Bara ibn Azib. Jeg sa til ham: ’’Salig er du, du har slått følgeskap med
Profeten og sverget troskap for ham under treet.’’
Han sa til meg: ’’Sønn av min bror, du vet ikke hva vi gjorde etter hans bortgang.’’ 708
Al-Hakim har gjengitt Aisha som fortalte: ’’Jeg fant på vranglære (Bidah) etter bortgangen til
Allahs sendebud.’’ 709
Ibn Hajr har fortalt: ’’Ala ibn Musib fortalte at hans far fortalte: ’’Vi sa til Abi Said:
’’Gratulerer, du har sett profeten og slått følgeskap med ham.’’ Han sa til meg: ’’Du vet ikke
hva vi gjorde etter hans bortgang.’’ 710
Malik har fortalt i boken Muawti at Mola Omar ibn Ubaydullah sa: ’’Jeg er blitt fortalt at
Allahs sendebud sa om Uhud-martyrene: ’’Jeg skal vitne for at de var sannferdige.’’ Abu
Bakr al-Sidik sa: ’’Allahs sendebud, er vi ikke deres brødre. Vi sluttet oss til Islam som de
sluttet seg til Islam og vi kjempet som de har kjempet?’’ Allahs sendebud sa: ’’Ja, men jeg vet
ikke hva dere vil finne på etter min bortgang.’’ Abu Bakr gråt og deretter sa: ’’Skal vi leve
etter din bortgang?’’ 711
Anas ibn Malik sa: ’’Jeg kjenner ikke til noe som skjedde under profetens tid.’’ Det ble sagt:
’’Hva med bønnen?’’ Han sa: ’’Til og med reglene for bønnen har dere forandret.’’ 712
Al-Bukhari har gjengitt al-Zuhri som fortalte: ’’Jeg snakket med Anas ibn Malik i Damaskus,
som gråt. Jeg sa til ham: ’’Hvorfor gråter du?’’ Han sa: ’’Jeg kjenner ikke til noe som jeg
opplevde fra profetens tid, bortsett fra bønnen, og reglene for bønnen er blitt forandret.’’ 713
Al-Bukhari har gjengitt Salim som sa: ’’Abu Dirda kom til meg, mens han var sint. Jeg sa til
ham: ’’Hvorfor er du sint?’’ Han sa: ’’Jeg sverger ved Allah at jeg ikke kjenner til noe om
Ummah til Muhammed, bortsett fra at de alle forretter bønnen.’’ 714
Al-Bukhari har gjengitt Abu Said al-Khudri som sa: ’’Allahs sendebud gikk ut i Fitr-dagen og
Adha-dagen til bønnstedet. Det første han begynte med var å be og deretter ga han mennesker
råd. Slik fortsettet det helt til Marwans tid. Jeg gikk ut med ham. Han var guvernøren i
Medina. Det var på Adha-dagen eller på Fitr-dagen. Han ville stå på talestolen før han skulle
708
Sahih Bukhari, boken om erobringene, hadith nr. 3852.
709
Mustadrak al-hakim, 4/6, Al-Hakim har ment at den er troverdig, samme al-Dahabi ment i boken Talkis al-
Mustadrak.
710
Al-Isabah, 84/3.
711
2/462, Kitab al-Jihad, - kapittelet om martyrene –. Ibn Abdul-Bir sa om denne hadithen: ’’Den er fortalt med
avbrutt fortellerrekke, men den baserer seg på andre troverdige fortellerrekker.’’ Det samme er sagt av Fuad
Abdul-Baki, se på boken Muati, 4/2.
712
Sahih Bukhari, boken om bønntidene, kapittelet om den som ser bort ifra å gjennomføre bønnen.
713 Se på forrige kildehenvisning.
714 Sahih Bukhari, boken om Adhan, hadith nr. 613.
167

e og jeg holdt ham i klærne. Han drev meg bort og sto opp på talestolen. Han ga tale før
bønnen.
Jeg sa til ham: ’’Jeg sverger ved Allah at du har innført vranglære.’’ Han sa til meg: ’’Abu
Said, du har glemt mye av det du kunne.’’ 715
Jabir ibn Abdullah sa: ’’Vi alle (Sahaba) har funnet på vranglære.’’ 716
Ayun ibn Imra al-Fersdak sa til Uthamn: ’’Nathal (et nedverdigende navn for Uthman), du har
funnet på vranglære.’’ 717
Alle disse hadithene bekrefter at de som fant på vranglære er følgesvennene til Allahs
sendebud, ikke hyklere og frafallende. Ifølge hadithen om brønnen ble det sagt til profeten:
’’Du vet ikke hva slags vranglære de fant på etter din bortgang.’’ Al-Bara sa: ’’Du vet ikke
hva slags vranglære vi fant på etter hans bortgang.’’ 718
Aisha sa: ’’Jeg har funnet på vranglære (bidah) etter profetens bortgang.’’ Abu Said al-Khudri
sa: ’’Jeg sverger ved Allah at dere har funnet på vranglære.’’ Profeten har selv ikke vitnet om
Abu Bakrs sannferdighet eller sannferdigheten til de andre som kjempet i Uhud, men han sa:
’’Jeg vet ikke hva slags vranglære dere vil finne på etter min bortgang.’’
Anas sa: ’’Jeg kjenner ikke til noe som ble gjort under Profetens tid.’’ Dette beviser at alt ble
forandret, til og med reglene for bønnen ble forandret.
Abu Al-Dirda sa: ’’Jeg sverger ved Allah at jeg ikke kjenner noe om Ummah til Muhammed,
bortsett fra at de alle ber.’’ Dette er den beste uttalelse om at de første muslimske
generasjonene så bort ifra mye som stod i Sunnah. De fant på vranglære. Jabir sa: ’’Vi alle har
funnet på vranglære.’’
For det tredje har Allahs sendebud sagt: ’’Dere skal følge tradisjonene til de som var før dere,
bit for bit, del for del, selv om de gikk inn i hulen til en firfisle, vil dere følge etter dem.’’ Det
ble sagt: ’’Allahs sendebud, mener du jøder og kristne?’’
Profeten sa: ’’Hvem ellers?’’ 719
Profeten bekrefter i denne hadithen at de fleste Sahaba – de som det er talt til, ikke noen andre
– vil følge tradisjonene til jøder og kristne. Alle kjenner til at Ahlul Kitab fant på vranglære
etter sine profeters bortgang. Det vi kan konkludere med ut fra ordene til Profeten er at
Sahaba vil gjøre ting som Israels barn. Hvis de ikke vil gjøre som dem, vil dette bety at
Profeten løy – Nozbillah – Gud forby. Med andre ord er følgesvennene som jøder og kristne,
de fant på vranglære. Dermed fortjener de å ende opp i ilden.
715
Se på forrige kildehenvisning, kp 2. Kapittelet om å gå til bønnstedet uten talestol.
716
Mustadrak al-Hakim, 3/560.
717
Majma al-Zawaid, 7/463.
718
Al-Bara snakker om innovasjonene etter profetens bortgang, ved å bruke flertall ’’vi’’, for å inkludere hans
andre ’’rettferdige’’ brødre blant Sahaba.
719
Sahih Bukhari, boken om profetene, kapittelet om det som ble nevnt om Bani Israil.
168

For det fjerede hvis vi sier at meningen med hadithen om brønnen er de frafallende, så er dette
verre. For hvordan kan en Sahabi frafalle, som så profeten og velsignet seg med å få øye på
ham, så hans hjerte ble rent og han ble kalt rettferdig av Allah i Koranen?
Hvis det er mulig at en følgesvenn, som var med Profeten, kan frafalle, så er det ikke noe
verdi for følgeskap og det har ikke noe spesiell mening. 720
Hadithene om brønnen motstrider utvilsomt teorien om rettskaffenheten til alle
følgesvennene, for den rettferdige kan ikke ende opp i ilden.
Sahaba tok avstand fra det profeten gjorde
Aisha sa: ’’Profeten gjorde noe og ga tillatelse for denne handlingen. Noen mennesker tok
avstand fra denne handlingen. Da Profeten fikk vite om det, holdt han tale, priset Allah og sa:
’’Hvorfor har en del mennesker tatt avstand fra det jeg gjør? Jeg sverger ved Allah at jeg vet
bedre enn dem om Allah. Jeg er den som frykter ham aller mest.’’ 721
Ibn Hajr fortalte i sin bok Fath: ’’Ibn al-Tin har fortalt at al-Dawoudi fortalte at å ta avstand
fra det Profeten gjorde er en av de verste syndene, for en slik person som gjør dette oppfatter
seg selv mer gudfryktig enn Profeten. Al-Dawoudi la til: ’’En slik person er en kjetter uten
tvil.’’ 722
Hvordan kan vi tro på rettskaffenheten til de som tok avstand fra det profeten gjorde?
Dette er ibn Hajrs uttalelse. Han har kalt deres handling for vranglære. Det er ganske stor
avstand mellom rettferdighet og vranglære.
De er de ulydige
Jabir fortalte: ’’Allahs sendebud dro til Mekka i erobringsåret i Ramadan. Han fastet og vi
fastet med ham.’’ 723 Det ble sagt til ham: ’’Det er vanskelig for mennesker å faste og de
venter på det du gjør. Han ba om fat med vann, han drakk etter ettermiddagstiden og
mennesker så på det han gjorde. Noen av dem brøt fasten, mens andre fastet. Da profeten fikk
vite at noen fortsatte med å faste sa han to ganger: ’’De er de ulydige.’’ 724
Profeten sa om disse følgesvennene: ’’De er de ulydige,’’ mens sunniene sier: ’’De er de
rettferdige.’’
720
Profeten sa: ’’Ikke vend om vantro og slå hverandres nakker med sverdet.’’Sahih Bukhari, boken om Fitan,
kapittelet om Profetens uttalelse: ’’Ikke om vantro etter min bortgang og ikke slå hverandres nakker med
sverdet.’’ Sa kanskje Profeten dette for moro skyld – Gud forby – Nozbillah?
721
Sahih Bukhari, Kitab al-Adb, hadith nr. 5636.
722
Fath al-Bari, 13/216-217.
723
Dette er nevnt i Sunan al-Bahki, og dette skal antageligvis ha skjedd i Mina.
724
Sunan al-Kubra, al-Bahiki, 4/246. Forfatteren sa: ’’Dette er fortalt av Moslim i sahih.’’ Imta al-Asma, al-
Qirsawi, 1/365.
169

Følgesvennene under slaget ved Uhud
Det første vi er interessert i vår diksusjon om slaget ved Uhud er at tredjeparten av hæren
forlot Profeten. Den andre tingen vi er interessert i er at følgesvennene rømte bort fra
slagmarken og forlot Profeten alene foran sverdene og spyddene til avgudsdyrkerne. Ingen var
igjen med profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), bortsett fra fire,
eller ifølge andre beretninger, tolv menn. Blant dem var Ali ibn Abu Talib. Under dette slaget
ble noen av profetens tenner knust og han ble slått på sitt hode. 725
Den tredje hendelsen i dette slaget er at bueskyttere forlot sin posisjon. Profeten beordret
femti bueskyttere om å passe på muslimene bakenfra, men etter at avgudsdyrkerne ble
beseiret, forlot de sine posisjoner i jakt etter krigsgods, som de skyndte seg til, selv om
profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadde beordret dem om å
bli i sine posisjoner, tiltross for at det skulle vise seg at muslimene var de seirende.
Under Hunain slaget rømte bort titusen følgesvenner. De som var igjen med profeten var syv
personer, blant dem var Ali, og Koranen bebreidet de som rømte bort fra slagmarken. Omar
ibn al-Khattab var blant de som rømte bort fra slagmarken. 726
Dette er merkelig. Blant titusen blir bare syv personer igjen. Hvorfor ikke da tro at det vil
være igjen få med profeten i paradiset? Spør Uhud og Hunain. De vil fortelle sannheten om
disse følgesvennene.
Sahabas rettskaffenhet ifølge sunnah
Koranen avviser teorien om Sahabas rettskaffenhet. Den profetiske sunnah bekrefter at de
som vil være med Profeten i paradiset blant følgesvenner vil være ganske få, men sunniene
har valgt tiltross for alt dette å mene at alle følgesvennene vil ende opp i paradiset. Her ser vi
den store forskjellen mellom oppfatnigen til Allah og Hans sendebud på den ene siden, og
oppfatningen til sunniene på den andre siden.
I tillegg til alt det som er nevnt tidligere har en del følgesvenner tatt avstand fra det Profeten
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) gjorde. Ibn Hajr har omtalt dette
som vranglære. Profeten har beskrevet noen av følgesvennene som ulydige.
Maz ibn Malik begikk utenomekteskapelige forhold. Profeten steinet ham, men jeg har hørt
ingen påstå at den som har utenomekteskapelige forhold er rettferdig. Omar pisket Kudama
ibn Madon, fordi han drakk alkohol 727 og å drikke alkohol er ikke en rettferdig handling.
725
Sahih Moslim, Kitab al-Jihad wal Siyar, kapittelet om slaget ved Uhud 5/175.
726
Sahih Bukhari, Boken om erobringene, 5/101, dette skjedde, selv om de påstår at Djevelen fryktet så mye
Omar og flyktet bort fra ham.
727
Se på biografien til Maz og Kudama i boken Isaba, 5/233 og 6/16.
170

Er ikke alt dette nok som bevis for å tilbakevise sunnienes teori om følgesvennenes
rettskaffenhet? Ja, det er nok, men allikevel vil vi belyse mer tåpelighetene til denne teorien.
Kapittel 5
Sahaba under levetiden til Profeten
Sahaba drepte en mann i helligdommen
Abu Shurayh ibn Omar fortalte: ’’Følgesvennene til Allahs sendebud drepte en mann fra
Uhudayl, som hevnaksjon for noe som skjedde under Jahliya-tiden – pre-islamsk tid- i
helligdommen, mens han holdt på å strekke sin hånd for å sverge troskap for Profeten og
akseptere Islam. De drepte ham under denne tilstanden. Da Profeten fikk vite om mordet på
ham, ble han veldig sint. Banu Bakr gikk til Abu Bakr, Omar 728 og følgesvennene til Allahs
sendebud for at de skulle gå i forbønn for dem hos Allahs sendebud. Da natten kom, sto
Allahs sendebud blant mennesker, priset Allah slik Han fortjener og deretter sa han: ’’OSV.
Allah gjorde Mekka hellig, men mennesker har ikke respektert helligdommen. Allah ga meg
tillatelse for å kjempe i den for en time av morgen, så gjorde Allah stedet hellig, forbudt å
kjempe i, akkurat som det var for første gang, og de verste menneskene i Allahs øyne er av tre
slag: En mann som dreper noen i det hellige huset, en mann som dreper noen andre enn den
som han har rett til å drepe, og en mann som søker hevn for det som skjedde under Jahilyatiden.
Jeg sverger ved Allah at jeg skylder mye denne mannen dere har angrepet.’’ 729
Dette er eksempler på neon av følgesvennene. De respekterte ikke Allah som har gjort det
forbudt å drepe noen i dette hellige stedet, men de gikk langt og myrdet mannen innenfor
helligdommen, så hvordan kan disse følgesvennene og deres likesinnede være rettferdige
mennesker? Hvordan kan det bli sagt at de ikke ble sinte for sin egen skyld, men de ble sinte
kun for Allah og Hans sendebud?
En mann hilste på følgesvennene og de drepte ham
Ibn Abbas fortalte: ’’En mann blant Salims barn passerte forbi en gruppe av følgesvennene til
Profeten. Han hadde med seg en saueflokk. Mannen hilste på dem. De sa til hverandre: ’’Han
har kun hilst på dere for å ta avstand fra dere.’’ Derfor gikk de til ham, drepte ham og tok
hans saueflokk.’’ 730
Følgesvennen som ønsket gjerne å se Profeten dø
Ibn Abbas fortalte: ’’En mann blant følgesvennene til Profeten sa: ’’Bare Allahs sendebud
dør, så skal jeg gifte meg med Aisha eller Um Salma.’’ I denne forbindelsen åpenbarte Allah:
728 Sunan al-Bahiki, 8/71 og 9/123.
729 Mustadrak al-Hakim, 3/235. Al-Hakim sa: ’’Denne hadithen har troverdig fortellerrekke, men Bukhari og
Moslim har ikke gjengitt den.’’ Sunan al-Tirmidhi, 4/307. Sunan al-Bahiki 9/115.
730 Sunan al-Bahiki 9/115.
171

’’Dere har ikke lov til å såre Allahs sendebud og dere har aldri lov til å gifte dere med hans
hustruer etter hans bortgang. Dette er en stor synd i Allahs øye.’’ 731
Det vi forstår ut fra ordene til denne følgesvennen er at han ønsket eller forventet å se profeten
dø, slik at han kunne gifte seg med hans hustruer, men Allah mislykte hans forsøk da han
gjorde det forbudt å gifte seg med hustruene til Profeten. Hvis det fantes slike mennesker som
denne følgesvennen og hans likesinnede, hvordan kan det da påstås at alle følgesvennene er
rettferdige mennesker?
Følgesvennene begikk selvmord
I sunan al-Bahiki er det gjengitt at Ahmad ibn Yunus sa: ’’En mannn ble syk. Det hørtes
skrik.’’ En mann gikk til Allahs sendebud og fortalte ham: ’’Han er død.’’ Profeten sa:
’’Hvordan vet du det?’’ Mannen sa: ’’Jeg hørte skrik.’’ Allahs sendebud sa: ’’Han har ikke
død.’’ Mannen gikk til ham, fant ut at han har begått selvmord og at han hadde revet seg selv i
stykker med spydd.
Mannen gikk tilbake til Allahs sendebud og fortalte ham om at han hadde død. Profeten sa:
’’Hvordan vet du at han har død?’’ Mannen sa: ’’Jeg så ham rive seg selv i stykker med
spyddet.’’ Profeten sa: ’’Da har vi ikke lov til å be for ham.’’ 732
Said ibn Musib sa: ’’Abu Huraira fortalte: ’’Vi var med Allahs sendebud på Khaybar-dagen.
Allahs sendebud sa om en mann som hevdet å være muslim: ’’Han er av helvetes folk.’’ Da
kampen begynte, kjempet mannen veldig godt og han ble såret for mye. En mann blant
følgesvennene til Allahs sendebud kom og sa: ’’Allahs sendebud, denne mannen du hevdet
skulle ende opp i ilden kjemper for Allahs sak på en ganske god måte. Han ble såret for
mye.’’ Allahs sendebud sa: ’’Han er blant helvetes folk.’’ Noen mennesker begynte å tvile på
sin tro. I etterkant så de at den omtalte mannen ikke tålte lenger sine sår. Derfor tok han fram
en pil og brukte den for å begå selvmord.’’ 733
Er det slik rettferdige mennesker gjør? Begår de selvmord?
Torsdagkatastrofen
Al-Bukhari har gjengitt fortellerrekken til Ibn Abbas som fortalte: ’’Torsdag, og hva vet vel
du om torsdag. Allahs sendebud hadde det veldig smertefullt. Han sa: ’’Bring meg papir så
jeg skal skrive for dere noe som vil forsikre dere fra villfarelse.’’ Folk hos ham kranglet med
hverandre, men det er ikke lov å krangle hos en profet. Noen av dem gikk langt over streken
731 Sunan al-Bahiki, 7/69. Verset fra Koranen er i surah Ahzab, det er vers nr. 53.
732 4/19. Al-Bahiki fortalte: Moslim har gjengitt denne beretning i sin sahih bok, fortalt av Aun ibn Salam, men i
en kortere versjon. En lignende beretning finnes i sunan ibn Majah, 1/488.
733 Sunan al-Kubra, al-Bahiki, 8/197. Sahih Moslim, boken om troen, kapittel om forbudet imot å begå
selvmord.
172

og sa om profeten: ’’Hva er i veien med ham? Han har feberfantasier.’’ Derfor sa profeten til
dem: ’’Gå vekk, for den tilstanden jeg er i er langt bedre enn det dere påstår om meg.’’ 734
I en annen beretning er det nevnt at den som tilbakeviste profetens ønske var Omar ibn al-
Khattab. Omar sa: ’’Profeten er overveldet av sin smerte og dere har Koranen. Det holder at
vi forholder oss til Allahs bok.’’ 735
Ifølge Sahih Moslim var følgesvennenes svar: ’’Allahs sendebud har feberfantasier.’’ 736
Den første som tilbakeviste profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) ønske var Omar ibn al-Khattab, som nevnt av Bukhari og andre som vi ikke har
omtalt. Det var ikke nok for Omar bare å tilbakevise profetens ønske, men han beskyldte
profeten for å ha feberfantasier. Det er variasjoner i beretningene om det som ble sagt, noen
beretninger forteller at han sa: ’’Han er overveldet av sine smerter,’’ og andre har fortalt at
han sa ’’Han har feberfantasier,’’ eller ifølge andre beretninger sa han ’’han er ikke greie på
det han sier.’’ Denne variasjonen er ikke viktig, men det siktes imot en ting og det er at
profeten hadde feberfantasier – nozbillah – Gud forby.
Du som har respekt for Islam og profeten, tenk over denne katastrofen og funder grundig over
det som skjedde. Synes ikke du at det var denne hendelsen som avgjorde fremtiden til Islam
og muslimene? Profeten er nådens profet. Han ønsket å få ut folk fra villfarelsen til
uvitenheten og han ville fjerne alle spor etter denne villfarelsen for alltid, ’’dere vil aldri fare
vill etter meg,’’ men de såkalte rettferdige ’’Sahaba,’’ under Omars ledelse, nektet for denne
nådebevisningen og ønsket at Ummah skulle være villfarende, da de nektet profeten å gjøre
det han ønsket. Det er disse følgesvennene som er ansvarlige for det som skjedde med denne
ummah. De vil stå til ansvar for det de gjorde under denne store katastrofen helt til
dommedagen. Den som sier disse ordene om følgesvennene er den som Allah har fjernet bort
blindhet fra hans øyner, hvordan kan den islamske nasjonen splittes og fare vill, hvis Profeten
bekreftet at ’’dere aldri vil fare vill’’, hvis han hadde skrevet opp det han hadde tenkt?
Før Allah avgjorde at han skulle la Profeten dø, sendte han Gabriel til ham og ga ham valget
mellom å leve for evig eller å dø, men samtidig såret følgesvennene profeten så veldig mye at
han ba dem om å forlate ham. Det de gjorde kan umulig være akseptabel oppførsel.
Hvorfor ser vi at en del blir triste på grunn av det vi snakker om? Er ikke dette sannheten som
enhver må akseptere?
Nå ønsker vi gjerne å vite hvordan Sahaba var påpasselige da de gjennomførte ordrene til
Allahs sendebud? Hvor er denne såkalte påpasseligheten som sunniene dag og natt snakker
om og lærer sine voksne og sine små om?
Har ikke Allah sagt ’’Deres følgesvenn har aldri fart vill og heller ikke talt på bakgrunn av
egen oppfatning, men han følger kun det som blir åpenbart for ham.’’ Koranen: Najm, 4-2,
734
Sahih Bukhari, boken om erobringer, kapittelet om Profetens sykdom og død.
735
Sahih Bukhari, boken om sykdommen, kapittel om den syke som sier til de tilstedeværende gå vekk fra meg.
Tabakat Ibn Said, 2/37.
736
Sahih Moslim, boken om testamentet, kapittelet om den som ikke oppgir et testament.
173

’’Det Sendebudet har gitt dere, ta det imot, og det han forbyr dere, hold dere unna.’’ Koranen:
al-Hashr, 7, ’’Dere troende, ikke hev deres stemmer over profetens stemme.’’ Koranen: Al-
Hujrat, 7? Det finnes mange andre eksempler på slike vers som fordømmer den som motsetter
seg profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og foretrekker å følge
sine egne tanker istedenfor å underkaste seg for ordrene til Allah og Hans sendebud (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie).
I denne forbindelsen tar sunniene forsvarsposisjon. De forsøker ikke å forsvare profeten, men
de forsøker å forsvare følgesvennene. De sier at de var vennlige imot Profeten og derfor
uttrykket de seg på denne måten, selv om de er klare over at følgesvennene sa: ’’Profeten har
feberfantasier.’’
Dette argumentet får den sørgende til å le. Vi har ikke sett noen være vennlige overfor en
annen person ved å uttrykke sånne stygge ord om ham.
Hvordan visste sunniene at følgesvennenes hensikt er slik de tror, mens Profeten ikke visste
det? Hvis de mente å være vennlige, så hadde Allahs sendebud visst om det og han hadde
takket dem for sin følelse istedenfor å be dem om å gå vekk?
Ifølge denne bortforklaringen til sunniene må følgesvennene ha vært mer vennlig imot
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) enn Allah 737 , som beordret
ham om å etterlate seg et testament, for profeten talte ikke av eget påfunn, ’’men han følger
kun det som blir åpenbart for ham.’’ 738
Den som aksepterer denne handlingen til følgesvennene og ønsker å forsvare dem, har tatt del
i deres uttalelse om profeten ’’han har feberfantasier,’’ fordi den som aksepterer handlingene
til et folk, har tatt del i deres handlinger. Aksepterer vi å ta del i handlingene til disse
følgesvennene… eller tvinger sannheten oss til å være med profeten (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie) og støtte ham?
Enhver som elsker profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) må
være på vakt og passe på hvilke holdninger han måtte ha i forholdet til en slik hendelse.
Hæravdelingen til Usama
Hendelsen om hæravdelingen til Usama handler i kort versjon om at Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) forberdt en hær for å erobre romerne. Han valgte
lederen til denne hæren, som var Usama ibn Zaid. Han var ca. 27 år gammel. Alle sluttet seg
til hæren blant de fremstående Muhajirun og Ansar, som Abu Bakr og Omar. Sheikh
Muhammed Abu Zuhra sa: ’’Hadith-formidlerne er enige i fellesskap om at Abu Bakr og
Omar var underlagte ledelsen til Usama ibn Zaid.’’ 739
737 Al-Ihkaf, 9.
738 Sirat Khatim Al-Nabyin, 2/1215.
739 Sirat Khatam al-Nabiyin, 2/1215.
174

I boken Milal wal Nahal er det fortalt at Allahs sendebud har sagt: ’’Forbered hæren til
Usama. Måtte Allah forbanne den som forlater den.’’ 740
Profeten ansporet hæren om å gå, men de ’’rettferdige’’ følgesvennene var late. De klaget på
at Usama ble valgt som leder for hæren. Profeten (måte Allahs velsignelse være over ham) sto
opp og holdt en tale, hvor han blant annet uttrykket følgende: ’’Hvis dere klager på at jeg har
valgt ham som leder, så har dere klaget på at jeg har valgt hans far som leder. Jeg sverger ved
Allah at hans far passet for den posisjonen jeg valgte ham for. Han var den jeg elsket aller
mest. Hans sønn er den jeg elsker aller mest etter hans far.’’
Senere valgte følgesvennene å dra til krigsteltet, mens profeten holdt på å dø. Da Profeten
døde, kom hæren tilbake til Medina. 741
I denne hendelsen nektet Sahaba å underkaste seg ordrene til Sendebudet (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie), selv om han insisterte på at de skulle slutte seg til
Usamas hær. Følgesvennene nøyde seg ikke kun med dette, men de kritiserte valget av Usama
som leder. Dette betyr at de også kritiserte Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie), for det var Profeten som valgte ham som leder.
Sunnienes teologer stod i forsvarsposisjon for Sahaba istedenfor å trøste Profeten. De tok del i
Sahabas uttalelse om Usama. Med andre ord var de ulydige overfor Sendebudet.
Sunnienes teologer har sagt om denne hendelsen: ’’Følgesvennene fryktet for Profeten pga.
sykdom…’’ Sannheten er at enhver bortforklaring for Sahabas holdninger er ikke riktig, for
de ble klart pålagt å gå, og Koranen fortalt dem dag og natt: ’’En troende mann eller kvinne
har ikke noe valg etter at Allah og Hans sendebud har avgjort en sak.’’ Koranen: Al-Ahzab,
36. ’’Adlyd Allah og adlyd Sendebudet…’’ Koranen: Al-Nisa, vers 59, og det finnes mange
lignende vers. Følgesvennene var pålagt å adlyde Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) under en hvilken som helst omstendighet.
Det beste for Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ville ha
vært om de dro med hæravdelingen til Usama.
Ville kanskje deres tilbakekomst ha fjernet bort sykdommen til Sendebudet (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) eller ville det ha forøkt hans smerter?
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) knyttet med sine egne
hender fanen for Usama. Han kom ut mens han var syk, talte med følgesvennene, bebreidet
dem og beordret dem om å dra, men de valgte å være ulydige imot ham. Følgesvennene
gjorde profeten sint.
740 Al-Mukadima al-Salisa,
741 Se på biografien om Usama og disse detaljene er å finne i Sahih Bukhari, 5/96. Al-Siyara al-Halabiya, 3/207.
Tabakat ibn Sad, 3/19. Tarikh al-Tabari, 3/226. Al-Kamil fi al-Tarikh 2/317. Tahsib Tarikh Dimask, 22/1. Al-
Magazi, skrevet av Wakidi, 2/1119. Tarikh ibn Khaldun 2/484. Fath al-Bari, 8/152. Biografien om Muhammed,
skrevet av Hasnin Haykl. Rijal Hawl al-Rasul, skrevet av Khalid Muhammed Khalid, se også på alle
biografibøkene om Usama.
175

Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble sint på grunn av
handlingen til disse følgesvennene, og hvis han ble sint, så betydde dette at Allah ble sint.
En muslim som virkelig følger budskapet til Islam blir sint for det Allah og Hans sendebud
blir sinte for. Han forsvarer ikke følgesvennene når de er ulydige imot Allah og Hans
sendebud. Følgesvennene er ikke noe annet enn tilhengere, de er blitt beordret og de er ikke
de som gir ordre. De har ikke lov til å ta et annet valg, hvis Allah og Hans sendebud allerede
har avgjort en sak.
Forsoningsavtalen i Hudaybia
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) dro på pilegrimsferd
med sine følgesvenner. De tok på seg Ihram (de hvite klærne for pilegrimere) i Dhul Halifa,
men Qureish sendte Suhayl ibn Amr og ba Sendebudet om å vende tilbake denne dagen, i
bytte imot at de skulle forlate for ham Mekka tre dager i det kommende året. De stilte ham
strenge krav. Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) aksepterte
betingelsene, fordi han visste at dette var til fordel for muslimene.
Omar sa i forbindelse med denne hendelsen: ’’Jeg sa til Allahs profet: ’’Er du virkelig Allahs
profet?’’ Profeten sa: ’’Ja.’’ Jeg sa: ’’Følger ikke vi sannheten og de følger falskheten?’’
Profeten sa: ’’Ja.’’ Jeg sa: ’’Hvorfor skal vi da nedverddigjøres for vår tro?’’ Profeten sa:
’’Jeg er Allahs sendebud, jeg er ikke ulydig overfor Allah og Han er min hjelper.’’ Jeg sa:
’’Fortalte du ikke oss at vi vil komme inn i det hellige huset og gå rundt det?’’ 742 Profeten sa:
’’Ja, men fortalte jeg deg at vi vil gjøre det i dette året?’’ Jeg sa: ’’Nei.’’ Profeten sa:
’’Muslimene vil komme inn der og gå rundt Kaba.’’ Så stilte Omar Abu Bakr de samme
spørsmålene og han svarte ham som Profeten.
Etter at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble ferdig
med å skrive ned forsoningsavtalen sa han til sine følgesvenner: ’’Stå opp, gi offer og klipp
deres hår.’’ Ingen mann stod opp. Profeten gjentok det samme tre ganger. Da ingen av dem
stod opp, gikk han inn i det stedet han holdt seg til og deretter komme han ut igjen uten å
snakke med noen av dem. Han slaktet selv offeret. Deretter ba han sin frisør om å klippe hans
hår. Da følgesvennene så dette, sto de opp, slaktet offer og klippet hverandres hår, til den grad
at de holdt på å drepe hverandre.’’ 743
Ibn Hazm kommenterte Sahabas feil ved å si: ’’Det som er verre enn alt dette er at de
forsinket seg med å gjennomføre ordrene til Profeten om å klippe håret, å slakte offeret og å ta
av seg Ihram, til den grad at Profeten ble sint og klaget på dem hos Um Selma, moren til de
troende.’’ 744
742 Se, kjære muslimske bror, hvordan Omar har gjort seg selv til en polititterforsøker og hvordan han avhører
Profeten, som om han har del i forkynnelsen av budskapet på lik linje med Profeten.
743 Se på Sahih al-Bukhari, boken om betingelsene. Kapittelet om betingelsene som gjelder for Jihad og
forsoning.
744 Al-Ihkam, 6/246.
176

I denne forbindelsen forholdte ikke følgesvennene seg til ordrene utstedt av Sendebudet
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), selv om han beordret dem om dette
tre ganger. Omar motsatte seg ordrene til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie) og talte med ham på en måte som ingen annen muslim tidligere har gjort.
Sunnienes teologer bortforklarer Omars oppfatning ved å si: Omar gjorde denne handlingen,
fordi han ønsket å respektere Islam.
Dette betyr at Profeten ikke hadde respekt for Islam, men det var Omar som høyest respektert
Islam.
Jeg ønsker gjerne at sunniene skulle forklare oss, hvis Omar virkelig hadde respekt for Islam,
hvorfor flyktet han da bort fra slagene ved Hunain og Khaybar, skremte sine følgesvenner og
gjorde dem feige 745 ? Hvorfor viste han ikke respekt for Islam da profeten beordret ham om å
underkaste seg Usamas hær, men valgte heller å være ulydig og vende tilbake til Medina?
Hvorfor viste han ikke respekt for Islam i forbindelse med torsdag-hendelsen og aksepterte
Profetens ønske?
Jeg forundres av disse teologene som forsvarer Omar og følgesvennene fremfor Allahs
sendebud. Med deres forsvar av disse følgesvennene mener de indirekte at Profeten (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) gjorde gale ting.
Det er kun to alternativer, enten må Profeten ha rett og Omar må ha tatt feil - det er det
sistenevnte som er riktig - eller andre alternativ vil være at Omar hadde rett og Profeten tok
feil – nozbillah – Gud forby. Hvis ikke siste alternativ er riktig, må de innrømme at Omar og
følgesvennene tok feil og var ulydige overfor Sendebudet. Det er ikke noe tvil om dette, men
det er sannheten som vi må bekjenne oss til og som vi må innrømme. Det er en godhet å
bekjenne seg til sannheten (*et arabisk ordtak*).
Al-Tiftesanis bekjennelse
Al-Tiftesani – en av sunniteologene – har innrømmet at noen følgesvenner har avveket fra den
sanne veien. Han sa: ’’Krigene og stridighetene som skjedde mellom følgesvennene er kjent
ut fra historiebøkene og det er nevnt av de som er tillitsfulle. Tilsynelatende er det slik at noen
av dem vendte bort fra den sanne veien. De gikk så langt med å undertrykke og å være
ugudelige. Grunnen til dette er nag, misunnelse og gjenstridighet. Følgesvennene ville ha
makt og ære. De ønsket å stilne sine lyster og sitt begjær, for enhver følgesvenn er ikke feilfri
og ikke enhver person som møtte Profeten var et godt menneske, men det er noen teologer
som er naive. De forestilte seg at alle følgesvennene til Allahs sendebud var gode mennesker.
Disse teologene har sine egne bortforklaringer for denne oppfatningen.
745 Se på Mustadrak, 3/37, både al-Dahabi og Al-Hakim har ansett denne beretningen for å være troverdig.
177

Det er kjent at familien til Profeten ble undertrykket etter bortgangen til følgesvennene. Det er
ikke mulig å skjule eller å holde hemmelig dette, alle er vitne til dette. Enhver vil gråte over
det som skjedde med dem, både de som er på jorden og de som er i himmelen. Fjellene holder
på å rase ned og steinene holder på å eksplodere for det som skjedde med Ahlulbayt, familien
til Profeten. Den onde handlingen til den som undertrykket profetens familie vil bli notert ned
måned for måned og igjennom alle perioder. Allahs forbannelse være over den som fant på
undertrykkelse mot Ahlulbayt, den som aksepterte urettferdigheten imot dem eller den som
hadde til hensikt å undertrykke profetens familie. Den verste og den vedvarende straffen er i
det neste livet for disse menneskene som behandlet urettferdig Ahlulbayt.’’ 746
Konklusjon
Følgesvennene brydde seg ikke om Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) ordre. De kritiserte hans utvelgelse av Usama som leder for hæren, som han
forberedt for å bekjempe romerne. Følgesvennene trosset profeten, vendte tilbake til Medina
og forlot hæren. De gjorde mange ting for å såre profeten, da de erklærte sin ulydighet i
øyeblikket han tok farvel med dem på torsdagen, og hva vet vel du om torsdagen.
Noen av følgesvennene gikk langt over streken da de snakket med Profeten. F. eks sa Omar til
Profeten da han ønsket å forrette bønn for Ibn Abi: ’’Har ikke din Herre forbydd deg å be for
hyklerne?’’ Som om han er mer kunnskapsrik enn Profeten (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) om det som er åpenbart i Koranen, tiltross for at Omar selv ikke
visste hva man skal gjøre, hvis man er i uren tilstand og ikke finner noe vann. Han kunne
heller ikke hva ordet ’’Aba’’ fôr og ’’Kilalah’’ betydde.
Følgesvennene motsatte seg Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) hundrevis av ganger og dette kan du finne informasjon om i boken Alnes wal Ijtihad,
skrevet av Sharf al-Din, i boken al-Ghadir og i mange andre bøker. 747
Etter all den informasjon om følgesvennene som vi har frembrakt, hvordan kan det bli sagt at
Sahaba er de ’’som ikke er ulydige overfor Allahs befalinger og de gjør etter det de er blitt
beordret?’’
’’Nei, ved din Herre, de vil ikke være troende før de har gjort deg til dommer om det som de
er uenige om og deretter ikke finner noe vanskelighet med å akseptere det du har bestemt og
de underkaster seg din avgjørelse absolutt.’’ Koranen: 4:65.
Kapittel 6
Minner fra Sahabas biografier
746 Sharh al-Maksid, 2/306-307.
747 Vi vil snakke senere om Sahabas bruk av personlig oppfatning i forbindelse med rettssaker.
178

Abu Bakr og arven til Zahra
Fatima al-Zahra er datteren av Allahs sendebud. Hun er blant de som Allah har fjernet bort
urenhet fra og renset helt. Enhver muslim er pålagt å vise henne godhet. Hennes vrede
tilsvarer vreden til Allah og Hans sendebud. Hun er mesterinnen over alle kvinner.
Moslim gjenga at Allahs sendebud sa: ’’Fatima, aksepterer ikke du å være mesterinnen over
de troende kvinnene,’’ eller ifølge andre beretninger ’’mesterinnen over kvinnen fra denne
ummah.’’ 748
Profeten sa til ære for henne: ’’Fatima er en del av meg. Den som gjør henne sint, gjør meg
sint.’’ 749
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til ære for henne:
’’Fatima er av meg. Den som har såret henne, har såret meg.’’ 750
Dette er datteren til Allahs sendebud, som Allah ble sint, når hun ble sint, og Allah ble glad,
når hun ble glad. Hun døde, mens hun var sint på Abu Bakr.
Al-Bukhari har gjengitt sin fortellerrekke som fortalte at Urwa ibn Zubair sa: ’’Aisha fortalte:
’’Fatima, datteren av Allahs sendebud, ba Abu Bakr al-Sidik etter døden til Allahs sendebud
om å gi henne sin andel av arven som Allahs sendebud forlot, som Allah hadde gitt ham
(Profeten).’’ Abu Bakr sa: ’’Allahs sendebud sa: ’’Vi etterlater ikke oss arv. Det vi etterlater
skal deles ut som almisser.’’ Fatima datteren av Allahs sendebud ble sint og forlot Abu Bakr.
Hun fortsatte å holde seg på avstand fra ham til hun døde. Hun døde seks måneder etter
Allahs sendebud.’’ Aisha la til: ’’Fatima ba Abu Bakr om å gi henne sin andel av arven
etterlatt av Allahs sendebud, som inkluderte arven fra Khaybar, Fadk og almissene fra
Medina, men Abu Bakr nektet å gjøre det.’’ 751
Det fortelles at Fatima al-Zahra sa til Abu Bakr: ’’Står det i Allahs bok at du skal arve din far,
mens jeg ikke skal arve min far? Har ikke Allahs sendebud sagt: ’’Minne fra et menneske blir
bevart igjennom hans barn.’’ 752
Ibn Qutayba har nevnt at Abu Bakr og Omar var hjemme hos Fatima. De forsøkte å gjøre
henne fornøyd, men hun sa til dem:
’’Har dere ikke hørt Allahs sendebud si: ’’Den som gjør Fatima fornøyd, gjør meg fornøyd.
Den som gjør Fatima sint, gjør meg sint. Den som elsker min datter Fatima har elsket meg.’’
De sa: ’’Ja, vi har hørt Allahs sendebud si det.’’ Hun sa: ’’Jeg tar Allah og Hans engler til
748
Sahih Moslim, Kitab Fadail al-Sahaba, kapittelet om utmerkelsen til Fatima datteren av Profeten.
749
Sahih Bukhari, boken om utmerkelsene. Kapittelet om utmerkelsen til Fatima og Profetens slekt.
750
Mustadrak al-Hakim, 3/158 og 159. Al-Hakim og Al-Dahabi har begge to oppfattet denne beretningen for å
være troverdig.
751
Kitab al-Khums, boken om Khums, kapittelet om påleggelsene.
752 Tarikh al-Yakobi, 12/2.
179

vitne på det jeg sier nå, dere har gjort meg sint og dere har ikke gjort meg fornøyd. Hvis jeg
møter Profeten så vil jeg klage på dere hos ham.’’ 753
Allahs sendebud forlot verden, sørgende over sin ummah, som valgte for seg selv villfarelse,
takket være følgesvennene. Her ser vi at følgesvennene, tiltross for Allahs befaling om å vise
godhet imot familien til Profeten, valgte å gjøre det motsatte. De forbød Fatima hennes rett på
arven og tok Fadak – en del av Khaybar-jordstykket- som Allahs sendebud ga Fatima. Derfor
gjorde de henne sint.
Ifølge de tidligere hadithene vet vi at Allah og Hans sendebud ble sinte når al-Zahra ble sint.
Fatima døde, mens hun var sint på Abu Bakr. Resultatet får være opp til leseren å avgjøre.
Vi har bevist at Fatima døde, mens hun var sint på Abu Bakr, og at hver gang hun blir sint,
blir Allah og Hans sendebud sinte. Hvis hadithen Abu Bakr gjenga var korrekt så betyr det at
Fatima ble sint for noe som ikke er riktig. Dermed betyr det at Allah og Hans sendebud blir
sinte for noe som ikke er riktig, ellers er det andre alternativet at det Abu Bakr fortalte ikke
var riktig.
Det er et forvirrende spørsmål som trenger svar. Hvordan visste Abu Bakr at Profetene ikke
arvet og Fatima ikke visste dette? Mens Fatima hadde en spesiell posisjon, ifølge Profeten?
Kan det være mulig at Allahs sendebud fortalte Abu Bakr om denne saken, men ikke valgte å
fortelle Fatima om dette?
Det forundrelige er at Abu Bakr tilbakeviser vitneutsagnet til mesterinnen over alle kvinner,
Ali, porten til Profetens kunnskapsby, Hassan og Hussain, mesterne over paradisets
ungdommer, og Um Ayman, som Sendebudet bebudet om paradiset. Han velger å trosse
bekreftelsene fra disse personene og akseptere uttalelse til en mann blant muslimene i en
lignende sak.
Jabir ibn Abdullah fortalte: ’’Da Profeten døde, fikk Abu Bakr penger fra Ala ibn al-
Hadrami.’’ Abu Bakr sa: ’’Den som Profeten skylder lån eller den som Profeten har lovet noe,
kan komme til meg for å få tilbake det Profeten har lånt fra ham eller det Profeten har lovet
ham.’’ Ifølge andre beretninger sa Jabir: ’’Jeg stod opp og sa: ’’Profeten sa: ’’Hvis penger
kommer til oss fra Behrain, så skal gi deg såpass og såpass (og han spesifiserte
pengebeløpet).’’ Abu Bakr ga meg et pengebeløp og deretter sa: ’’Tell pengebeløpet.’’ Jeg sa
at det var fem hundre. Han sa: ’’Du kan ta dobbelt så mye som dette.’’ 754
Hvorfor krevde ikke Abu Bakr i denne situasjonen av Jabir to vitner, mens han krevde at
Fatima skulle frembringe vitner?
753 Al-Imamah wal Siyasa, 1/13. Ilam al-Nisa, 4/123-124.
754 Sahih Moslim, boken om utmerkelsene, kapittelet om at Allahs sendebud aldri svarte nei den som ba ham
om hjelp.
180

Omar aksepterte beretningen til Dahak ibn Sufyan om at ’’Allahs sendebud skrev for ham at
arven til Ashim al-Dababis kvinne er en erstatning for hennes ektemann,’’ uten å kreve noe
bevis for dette fra ham.’’ 755
Ifølge Omars tro er det slik at vitneutsagnet til en vanlig person aksepteres, men vi vet ikke
hvorfor han ikke forsvarer denne troen sin i forbindelse med saken som gjaldt al-Zahra (fred
være med henne)?
Det som er forundrelig er at Abu Bakr sa: ’’Ikke gjengi noe Allahs sendebud sa. Hvis noen
spør dere si: ’’Mellom oss og dere er Allahs bok. La oss påby det den påbyr og forby det den
forbyr.’’ 756 Allikevel gjengir han en hadith antageligvis fortalt av Sendebudet, men som han
alene kjenner til fremfor alle andre følgesvenner.
Al-Zahra (fvmh) valgte å protestere imot Abu Bakr ved å henvise til Allahs bok. Hun sa:
’’Har dere med vilje forlatt Allahs bok og snudd deres rygg til den? For den har sagt:
’’Salomo arvet David.’’ Koranen: Al-Neml, 16. Og Allah siterte Zakariya som fortalte om
Yahyas rettigheter: ’’Gi meg en sønn, som kan arve meg og arve Jakobs familie.’’ Koranen:
Meriam, 5 og 6. Igjennom disse versene protesterte al-Zahra imot Abu Bakr. 757 Så hvorfor
gjorde ikke Abu Bakr Allahs bok dommeren mellom ham og Fatima? Var det ikke han som sa
’’Hvis noen spør dere om noe så si ’’Dommeren mellom oss og dere er Allahs bok’’?
Allah og Hans sendebud blir sinte når Fatima blir sint. En troende person som respekterer
Allahs religion, blir sint når Allah og Hans sendebud blir sinte. Han forsøker ikke å nekte for
dette. Den som aksepterer holdningen til Abu Bakr har tatt del i hans handling om å gjøre Al-
Zahra sint. Derfor kan han bli utsatt for vreden til Allah og Hans sendebud.
Så vær på vakt, vær på vakt.
’’For hvilke ting ble Mustafas datter begravd om natten og hennes gravested ble holdt
skjult?’’
Forsøk på å brenne ned Fatimas hus
Etter døden til Sendebudet forfulgte Abu Bakr en del folk som nektet å sverge troskap for
ham, som oppholdt seg hos Ali. Han sendte til dem Omar. Han kom og ropte på de som var i
huset til Ali. De ville ikke komme ut. Derfor så ba han om vedkubber og sa: ’’Jeg sverger ved
den som har makt over livet til Omar, enten dere kommer ut eller så vil jeg brenne huset og
alle som er inn i det.’’ Det ble sagt til ham: ’’Abu Hafsa, Fatima er i huset.’’ Omar sa: ’’Det
har ikke noe å si.’’ Så stod Omar opp. Han gikk med en gruppe mennesker, kom nær Fatimas
755
Dette fortalt av Ibn Majah, 2/883. Al-Tirmidhi, 4/27. Al-Tirmidhi si at det er en troverdig hadith.
756
Tazkirat al-Hafiz, 1/3.
757
Se på hennes tale i Ihtjaj, 1/253-274. Balgat al-Nisa, Abu Al-Fadl Ahmad ibn Abu Tayfur al-Bagdadi, side 4.
Rashid Rida kommenterte denne boken ved å si: ’’I den er talen Fatima al-Zahra holdt i forbindelse med at Abu
Bakr nektet henne arven.’’ Mejlet al-Menar, 11/303. Sharh al-Nahj, Ibn Abi al-Hadid, 4/78, 79 og 93. Alam al-
Nisa, skrevet av Omar Rida Khala, 3/1219.
181

dør og banket på døren. Da hun hørte deres stemmer, skrek hun: ’’Far, Allahs sendebud, se
hva Ibn al-Khattab og ibn Abu Kuhafa vil gjøre med oss etter din bortgang?’’ 758
I forbindelse med denne kjente hendelsen har Nil poeten Hafiz Ibrahim formulert følgende
dikt (*på arabisk*): ’’En uttalelse som Omar sa til Ali, hederlig er den som hørte uttalelsen og
en stor synder er den som har gjengitt den ’’hvis du ikke kommer og sverger troskap, så vil
jeg brenne ned ditt hus, mens datteren av Mustafa oppholder seg der. Det var ingen andre enn
Abu Hafsa som sa det foran rytteren til Adnan og hennes beskytter (Ali).’’ Et menneske blir
forundret av holdningene til disse følgesvennene. Kan de gå så langt med å brenne ned huset
til Al-Zahra – hvordan kan andre Sahaba akseptere denne onde handlingen? Allahs sendebud
gikk ikke inn i huset til Fatima (fvmh) før han ba om tillatelse for å komme inn. Fatimas hus
er huset som Gabriel (fvmh) steg ned til.
Er det slik Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har
beordret muslimene om å behandle sin familie? Er ikke Fatima en del av Sendebudet? Sa ikke
Allahs sendebud: ’’Den som har gjort Fatima noe vondt, har gjort meg vondt.’’ ’’Den som har
gjort Fatima sint, har gjort meg sint?’’ Har ikke Allah pålagt muslimer å vise henne godhet:
’’Si: ’’Jeg ber dere ikke om noe lønn for dette annet enn godhet imot slektsbåndet.’’ 759
Hvorfor overså Omar og de andre følgesvennene alt dette? Vi må innrømme at Omar og de
som var med ham blant følgesvennene såret Al-Zahra, og ’’den som sårer Fatima har såret
meg, og den som sårer meg, har såret Allah,’’ og dette er i samsvar med det som står i
hadithene. Så hva synes du, kjære muslim, om den som har såret Allah og Hans sendebud?
Jeml-krigen
Dette er et mørkt kapittel i historien om de beste generasjonene. Sahaba, med Aisha i spissen,
har gjort denne delen av historien et svart kapittel.
Da Uthman ble omringet av opprøerne, som var følgesvennene, dro Aisha på pilegrimsferd.
På veien tilbake møtte hun en mann. Hun sa til ham: ’’Hva har folk gjort?’’ Han sa: ’’De har
sverget troskap for Ali.’’
Hun sa: ’’Jeg sverger ved Allah at jeg ikke vil bry meg lenger om hva som vil skje.’’ Hun
vendte tilbake til Mekka og hun ropte: ’’Jeg sverger ved Allah at Uthman ble drept på
urettferdig måte. Jeg sverger ved Allah at jeg skal søke hevn for hans blod.’’ 760
Etter at Talha og Zubayr sverget torskap for Ali (fvmh) slo de følge med Aisha og de
motiverte henne for å være i strid med Ali. Aisha ba at Um Salma skulle være med, men Um
Salma sa til henne: ’’Du har valgt å rive av et slør Profeten har satt på deg?’’ 761
758 Se på denne hendelsen om brenning og angrep på Fatimas hus, i Tarikh Al-Tabari, 2/443. Tarikh Abi al-Fida,
64/2, al-Akd al-Farid, 4/254. Al-Immah wal Siyasa, 1/12. Ilam al-Nisa, 4/114. Tarikh al-Yakobi, 11/2. Al-Fitoh, ibn
Atham, 1/13. Sharh al-Nahj, ibn Abul Hadid, 2/65.
759 Al-Shura, 23.
760 Al-Imamah wal Siyasa, 1/52. Tarikh al-Yakobi, 2/78. Tarih al-Tabari, 4/469. Al-Kamil fi al-Tarikh, 3/206.
182

Etter en lang diskusjon mellom dem valgte Aisha å gjøre opprør med folk. ’’De passerte forbi
en elv, den het ’’Hawaib,’’ og hundene bjeffet på dem. Aisha spurte: ’’Hvilken elv er dette?’’
Noen av dem sa: ’’Hawaib-elven.’’ Hun sa: ’’Vi vil ende opp hos Allah og til Ham skal vi
vende tilbake (*arabisk uttrykk om sorg*), det er den elven Allahs sendebud fortalte meg:
’’Ikke vær blant de som hundene i Hawaib bjeffer til.’’ 762
I etterkant av denne hendelsen valgte lederne for opprøret å bringe henne 40 menn som
sverget ved Allah om at dette ikke er elven al-Hawaib.’’ 763
’’Så møttes de to fiendene. Zubair og Talha gikk ut mellom de to rekkene. Ali gikk til dem.
Deres hester møtte hverandre. Ali sa: ’’Så sant jeg lever, dere har forberedt våpen, hester og
menn. Har dere også kanskje funnet på noe unnskyldning å fremstille for Allah?
Frykt Allah og ikke vær lik ’’hun som spunnet en fast tråd, og så plukker den fra hverandre til
fibre…’’
Ali (måtte fred være med ham) ga dem gode argumenter så de ikke hadde lenger noe
unnskyldning og advarte dem om å dra tilbake, men de aksepterte ikke hans råd og fortsatte
kampen, som endte opp med at 30 tusen mennesker døde.
Se, kjære deg, måtte Allah veilede deg, på denne hendelsen og deretter spør, hvem er
ansvarlig for dette blodbadet? Er det ikke følgesvennene, under ledeslen til Talha, Zubayr og
moren til de troende Aisha? Hvis vi antar at Allahs sendebud levde på denne tiden og så
følgesvennene kjempe mot hverandre, ville han da be om velsignelse for dem og si: ’’Min
generasjon er den beste generasjonen.’’?
Hvorfor skulle Aisha bry seg om blodet til Uthman? Har ikke Allah beordret henne om å
holde seg hjemme: ’’Hold dere hjemme og ikke vis dere fram akkurat som dere gjorde i
uvitenhetens tid (Koranen: Al-Ahzab, 33).’’? Det som er forundrelig er at noen av dem sier at
hennes opprør var en form for forsoning? 764 Var det kanskje ingen menn så kvinner måtte gå
ut for å skape forsoning?
Hva slags forsoning er det snakk om, som baserer seg på å forberede en hel hær og bekjempe
etterfølgeren til Sendebudet, valgt av Allah og mennesker`?
Hvorfor forlot Aisha ummah til Muhammed i en vanskelig intern borgerkrig i kalifatets
hovedstad og dro på pilegrim? Hvorfor forsøkte hun ikke å skape forsoning mellom Uthman
og opprørerne? Eller ønsket hun kanskje at han skulle dø? 765
761 Al-Ikd al-Farid, 5/62. Tarikh al-Yakobi, 2/78.
762 Se på historien om elven Hawaib i Musnad Ahmad, 6/52, Mustadrak /119. Al-Kazaiz al-Kubra, 2/232,
Musnad Abi Yala, 8/282. Dalail al-Nubwa, 6/41. Al-Kamil fi al-Tarikh, 3/210. Tarikh al-Yakobi, 2/181.
763 Al-Kamil, 3/21. Al-Bidaya wal Nihaya, 4/230-231. Al-Yakobi, 2/181.
764 Som f. eks Ibn Taymiya, som har nevnt dette i sin bok Minhaj, 3/190.
765 Aisha ansporet folk for å drepe Uthman. Det er kjent at hun sa: ’’Drep Nathal, for han har blitt vantro.’’ Se på
Tarikh al-Tabari, 5/172. Al-Kamil fi al-Tarikh, 3/206. Al-Fitoh, skrevet av ibn Atham, 1/434. Al-Imama wal Siyasa,
1/52.
183

Har kanskje Jemls folk glemte hva som ble sagt til ære for Ali (fvmh)? Sa ikke Ali (fvmh):
’’Den analfabetiske Profeten har gjort en avtale med meg om at ’’ingen elsker meg, bortsett
fra en troende, og ingen hater meg, bortsett fra en hykler?’’ 766
Ba ikke Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) Allah for Ali 767 og
sa: ’’Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap med den
som er i fiendskap med ham?’’ 768
Sa ikke Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til ære for Ali:
’’Måtte Allah vise nåde imot Ali. Allah, la sannheten omgi ham.’’
Sa ikke profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til Ali: ’’Jeg er i
strid med den som er i strid med deg og jeg holder fred med den som holder fred med
deg.’’? 769
Sa ikke Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie): ’’Alis fiende er
min fiende.’’ 770
Hadde ikke Jemls folk oversikt over disse hadithene? Er det noe rom for å bortforklare disse
hadithene? 771
Kapittel 7
Fire følgesvenner – bevis for vår påstand om følgesvennenes tilstand
766
Sahih Moslim, Kitab al-Iman. Se på kapittelet som heter: å elske Ali og Ansar er en del av den islamske troen.
767
Al-Albani har bekreftet troverdigheten til hadithen. Det skal vi snakke om senere.
768
Mustadrak al-Hakim, 3/124-125. Al-Hakim har sett på denne beretningen som troverdig. Sunan al-Tirmidhi,
5/633.
769
Les om utmerkelsene til Ali ibn Abu Talib, skrevet av al-Shafi al-Magazli, side 50. Les boken Manakib, skrevet
av al-Khawarizmi al-Hanafi, side 76. Sharh Nah ibn Abi al-Hadid, 2/221. Se på Mustadrak Al-Sahihayn, 3/149.
Talikis al-Mustdrak, som er utgitt i slutten av Mustadra, 3/149. Sunan ibn Majah, 1/52. Asd al-Ghaba, skogens
løve, skrevet av Ibn Athir, 3/11 og 5/523. Dhakair al-Ukubi, skrevet av Muhib al-Din al-Tabari, side 25. al-Sawaik
al-Muhrika, skrevet av ibn Hajr al-Haythami al-Shafi, side 112. Majma al-Zawaid 9/166 og 169. Kifayat al-Talib,
skrevet av al-Kenji al-Shafi, side 330 og 331. Yanabi al-Mawda, 294, 261, 309, 370, 230, 194, 172, 175. Shawhid
al-Tanzil, skrevet av al-Hakim al-Haskani al-Hanafi, 2/27. Maktal al-Hussain,s krevet av al-Khawarizmi al-Hanafi,
1/66 og 99. Al-Majm al-Sagir, skrevet av al-Tabrani, 2/3. Al-Fath al-Kabir, skrevet av al-Nabhani, 1/271.
Muntakb Kanz al-Ummal, de utvalgte hadithene i Kanz al-Ommal, med kildehenvisning til Musnad Ahmad,
5/92. Faraid al-Simtayn, 2/38. Al-Riyad al-Nudra, 2/189. Biografien til Imam Hussain i boken Tarikh Dimask, side
100. Tarikh Bagdad 7/136. Mulhk al-Murajat, side 430.
770
Manakib, skrevet av al-Khawarismi al-Hanafi, side 234. Manakib Ali, skrevet av ibn al-Magazili al-Shafi, side
103. Nur al-Absar, skrevet av al-Shblanji, side 73. Mizan al-Dahabi, 2/613. Yanabi al-Mawda, skrevet av al-
Qondzi al-Hanafi, 91/248og 314. Sharh Al-Nahj, skrevet av ibn Abul Hadid, 9/171. Riyad al-Nudra, 2/219 og 220.
Faraid al-Simtayn, 1/128. Kanz al-Ommal, 15/96. Mulhk al-Murajat, side 430 og side 393.
771
Abu Raya al-Mazri fortalte i boken Sheikh al-Mudira, side 172: ’’Ibn Qutayba nevnte i Yun al-Akbar: ’’Um Afa
al-Abdiya sa til Aisha: ’’Um al-Mominin (moren til de troende), hva sier du om en kvinne som drepte hennes lille
barn?’’ Aisha sa: ’’Hun fortjener å ende opp i helvetesild.’’ Hun spurte videre: ’’Hva sier du om en kvinne som
drepte tusenvis av hennes voksne barn?’’ Aisha sa: ’’Hun er forbannet av Allah og fortjener straff. Hun er Allahs
fiende.’’
184

Khalid ibn Al-Walid
Det han gjorde med Malik ibn Nuriya er kjent. Vi nevner historien i kort versjon.
Malik ibn Nuriya var en god følgesvenn av Profeten. Han var høvdingen til Tamims barn.
Malik var modig, gavmild og tapper. Han underkastet seg Islam. Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) ga han i oppdrag å dele ut almissene blant hans
folk. Etter bortgangen til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
beltate han ikke velferdsbidrag til Abu Bakr. Derfor sendte Abu Bakr Khalid til ham. Khalid
drepte Malik og hans følgesvenner, som var muslimer. Khalid hadde omgang med hustruen til
Malik samme natt som han drepte hennes ektemann.
Tabari har gjengitt for oss denne ulykkelige hendelsen:
’’Abu Qutada var blant de som vitnet om Maliks underkastelse for Islam. Malik hadde avtale
med Allah om at han ikke skal krige med Khalid Ibn al-Walid. Khalid og hans menn kom om
natten med sine våpen. Malik og hans følgesvenner sa til dem: ’’Vi er muslimer.’’ De sa: ’’Vi
er også muslimer.’’ Malik og hans følgesvenner sa: ’’Hvorfor har dere da våpen med dere?’’
Khalid og hans menn sa: ’’Hvorfor har dere med dere våpen?’’ Malik og hans følgesvenner
sa: ’’Hvis det er slik dere sier, så kast fra dere deres våpen.’’ De satte fra seg sine våpen og ba
med Malik og hans følgesvenner. Så valgte Khalid senere å slå nakken til Malik og hans
følgesvenner med sverdet.’’ 772
Historien til Malik nevnt av Kanz al-Ommal:
’’Khalid ibn Al-Walid påstod at Malik ibn Nuriya har vendt om på sine hæler etter at han har
hørt noe om ham. Malik nektet for dette og sa: ’’Jeg holder meg fremdeles til Islam. Jeg har
ikke forandret meg eller valgt noe annet.’’ Abu Qutada og Abdullah ibn Omar vitnet om hans
tro på Islam. Khalid gikk foran ham og beordret Dirar ibn al-Azor al-Asdi om å drepe ham.
Den sistenevnte valgte å slå Malik med sverdet på nakken. Deretter fanget Khalid hustruen til
Malik, Um Tamim, og giftet seg med henne.’’ 773
Ifølge Al-Isaba skrevet av ibn Hajr var historien til Malik slik: ’’Khalid så hustruen til Malik
og hun var veldig vakker. Malik sa til sin hustru etter denne episoden: ’’Du har drept
meg.’’ 774
Al-Wakdi sa: ’’Så gikk Khalid framover, trakk sitt sverd og hogget av hodet til Malik. Det er
blitt sagt at Khalid ibn al-Walid samtidig giftet seg med konen til Malik og hadde omgang
med henne. Det er alle muslimske teologer enige om.’’ 775
Ibn Abdul-Bir sa om Malik: ’’Det er uenighet om ham, var han muslim eller frafallende da
Khalid drepte ham? Men jeg tror – og Allah vet best – at det var feil gjort av Khalid å drepe
Malik.’’ 776
772
Tarikh al-Tabari, 2/502. Al-Kamil fi al-Tarikh, 2/359.
773
Kanz al-Ommal, 132/3.
774
1/337.
775
Kitab al-Rad wa Nubda an Fitoh al-Irak, redigert av Muhammed Hamidullah, side 58-60.
185

Abdul-Rahman ibn Awf sa: ’’Jeg sverger ved Allah at Khalid har drept et folk som er
muslimer.’’ Khalid sa: ’’Jeg drepte dem som hevn for drapet på din far Awf sønn av Awf.’’
Abdul-Rahman sa til ham: ’’Du har ikke drept Malik som blodhevn for min far, men som
blodhevn for din onkel al-Faka ibn al-Mugira.’’
Nå er det klart for oss at Khalid drepte Malik, som var muslim, og hadde omgang med hans
hustru samme natt som han drepte Malik.
Nok som bevis på Maliks underkastelse for Islam er vitneutsagnene til Abdullah ibn Omar,
AbdulRahman ibn Awf og Abu Qutdah. De hadde mer oversikt enn oss om disse hendelsene.
Det er ikke noe mulighet lenger for å finne på unnskyldning for Khalid.
I boken al-Muntazim har ibn Al-Jawzi al-Hanbali nevnt: ’’Abu Qutadah al-Ansari sa om
Khalid: ’’Han har sett bort ifra min uttalelse og akseptert vitneutsagnene til ørkenaraberne,
som har til hensikt å oppnå krigsgods i form av dyr.’’ 777
Da Omar fikk vite om det som skjedde sa han til Abu Bakr: ’’Khalid har hatt
utenomekteskapelige forhold. Derfor må du steine ham.’’ 778
Abu Bakr sa: ’’Jeg kan ikke steine ham, fordi han tolket ting feil.’’ 779
Omar sa: ’’Du må straffe ham med døden, fordi han har drept en muslim.’’ 780
Abu Bakr sa: ’’Jeg kan ikke drepe ham, fordi han har tolket ting feil.’’ 781
Omar sa: ’’Avsett ham.’’ Abu Bakr sa: ’’Jeg kan aldri trekke tilbake et sverd som Allah har
782 783
trukket imot dem (Malik og hans følgesvenner).’’
Da Omar møtte Khalid sa han til Khalid: ’’Du har drept en muslim og deretter hatt omgang
med hans hustru. Jeg skal steine deg med dine egne stein,’’ men Khalid var taus og han sa
ingenting tilbake. 784
Dette var historien om Khalid og Layla. Dette var en historie som er bekreftet av
historiebøker. 785
776
Al-Istiab, 3/1362.
777
Samme hensikt hadde Khalid da han lurte Um Tamim, 4/79.
778
Her ser vi at Omar bekrefter at Khalid har hatt utenomektekteskapelige forhold.
779
Abu Bakr benekter heller ikke at Khalid har hatt utenomekteskapelige forhold.
780
Her ser vi Omar bekrefte att Malik var en muslim.
781
Abu Bakr nekter heller ikke for at Malik var en muslim, men han mener at Khalid tolket den islamske loven
på gal måte.
782
Allah er hevet over å trekke sitt sverd for å drepe muslimene.
783
Wafiyat al-Ayan, 5/66. Tarikh Abi Al-Fidah. Kanz al-ommal, 3/32, 228, Kamil: 2/359.
784
Tarikh al-Tabari, 2/504. Asd al-Ghaba, 4/295. Ja, han var taus, fordi han fryktet straff for sin handling.
785
Se på Tarikh al-Tabari, 5/502. Tarikh Abi al-Fidah, 1/158. Tarikh al-Yakobi, 12/2. Al-Kamil, 2/358-359. Al-
Isaba, 6/36. Tarikh Abi al-Shuna, med kildehenvisning til Kamil, 11/114. Kanz al-Ommal, 3/132. Wafiyat al-Ayan,
6/14. Wafiyat al-Wafiyat, 2/627. Al-Akad fi Abkirat al-Sedik, al-Sedik Abu Bakr, Muhammed Hussain Haykl.
Sharh al-Nahj, skrevet av historikeren Ibn Abul Hadid. Al-Fitoh, skrevet av ibn Atham, 1/25.
186

Ingen nekter for at Malik var en muslim, unntatt en som motsetter seg sannheten. Av det som
tidligere har fremgått kan vi kjenne til at det finnes mange som vitnet for Maliks tro på Islam.
Blant dem var Abu Qutadah al-Ansari, Abdullah ibn Omar, Abdul-Rahman ibn Awf, Omar
ibn al-Khattab, Abu Bakr og Khalid, som konkluderte med dette i sin diskusjon med Ibn Awf.
I tillegg til alt dette har Malik og hans følgesvenner bekreftet at de er muslimer. Dettte er nok
for å trekke tilbake sveredet imot dem. Forfattere som har bekreftet troen til Malik på Islam er
Ibn Abdul-Bir, Ibn al-Athir i boken Asd al-Ghaba, Ibn Kathir i boken historie, 786 Al-Qawji i
Sharh al-Tajrid og mange andre.
Ibn Athir sa: ’’Det som beviser at Malik ikke har vært frafallende er at Omar sa til Khalid:
’’Du har drept en muslim.’’ Andre bevis for dette er at Abu Qutadah vitnet for at Malik og
hans følgesvenner gjorde Azan og ba, at Abu Bakr befridde krigsfangene og at han ga tilbake
blodpenger for Malik fra pengehuset til muslimene. Alt dette beviser at han er en muslim.
Måtte Allah, Den Opphøyde, vise ham nåde.’’ 787
Dette er Khalid ibn al-Walid, som noen mennesker forestiller seg er en av de mektige
personlighetene i den islamske historien. Etter at vi har fått med oss at han har drept Malik og
hatt utenomekteskapelige forhold med hans kone, skal vi fremdeles ugyldiggjør vår fatteevne
og si: ’’Han var en Mujthaid (en teolog innen Islam som har rett til å utstede fatwa på
bakgrunn av personlig oppfatning) og tolket ting feil.’’ 788 Kan vi fremdeles hevde at han er en
Mujtahid og at han vil få belønning for sin tolking? Hvorfor? Fordi han drepte Malik og
muslimene, og deretter hadde omgang med konen til Malik? Denne logikken vil føre til at vi
tillatter alle slags former for grusomheter. Vi vil gi enhver som gjør det samme som dem en
belønning 789 . Hvordan aksepterer vi at Islam skal bli forandret for å gi rom for tanker i strid
med Islam og for pre-islamske stridigheter, som skjedde under uvitenhetens tid?
Selv om Malik og hans følgesvenner var frafallende, så måtte de vente med å drepe dem og gi
dem mulighet tre dager før gjennomføringen av straffen.
’’Profeten fikk vite at en kvinne ved navnet um Roman har vendt om fra Islam. Han ba at hun
først skulle bli beordret om å vende botferdig, og hvis hun ikke gjør det, så skal hun drepes.’’
Det er fortalt at en mann kom til Omar. Denne mannen ble sendt fra Abo Mosa. Omar spurte
om det var noe. Han sa: ’’Ja, en mann har vendt om fra Islam og vi har drept ham.’’ Omar sa:
’’Har dere fanget ham i et hus tre dager, gitt ham hver dag et brødstykke og bedt ham om å
vende seg botferdig, slik at han kanskje vender seg botferdig til Allah?’’ Mannen svarte:
’’Nei.’’ Deretter sa Omar: ’’Allah, jeg var ikke tilstedeværende. Jeg har ikke beordret at
denne mannen skulle drepes. Jeg aksepterer heller ikke dødsdommen imot ham da jeg fikk
vite om den.’’ 790
786
6/323.
787
Asad al-Ghaba, 4/295-296. Musuat al-Udma hawl al-Nabi, skrevet av Abdul-Rahman al-Kak, 3/1709.
788
Dette har al-Qoji og Ibn Kathir sagt.
789
*Ifølge sunniIslam vil en Mujtahid som tar feil i sin dom om en bestemt sak, få en belønning, mens en
Mujtahid som har rett i sin dom om en bestemt sak vil få to belønninger.*
790
Sharh Fath al-Qadir, 4/386. Kashf al-Qina, 6/174. Hashyat al-Dosoki, 4/304.
187

Dette er Islams lov. Visste ikke Khalid om dette? Nei, han kjente til dette, men han ville se
bort ifra det for å oppfylle et personlig ønske. 791
Omar ba Abu Bakr om å steine Khalid, fordi han drepte en muslim og hadde omgang med
hans kone, men Abu Bakr valgte istedenfor å gjennomføre Allahs lov å følge sin personlige
oppfatning og utstedte en dom om Khalid som ikke er nevnt i Allahs bok eller i sunnah, vet du
hva han sa? Han sa: ’’Han tolket ting feil.’’ 792
Derfor kan enhver person som har hatt utenomekteskapelige forhold, si at at han har tolket
ting feil og derfor må han bli tilgitt. Da vil det bli sagt til ham: ’’Allah har beordret at du skal
bli steinet og derfor må vi gjennomføre Allahs dom.’’ Da vil han svare: ’’Men Khalid ibn al-
Walid har hatt utenomekteskapelige forhold og jeg har fulgt ham som forbilde, fordi han var
en rettferdig følgesvenn. Abu Bakr og Omar gjennomførte ikke straffen mot ham. Hvis dere
ikke dømmer meg slik de har dømt Khalid og ikke utsteder dom om at jeg vil få belønning for
min personlige oppfatning eller for å ha fulgt de gode følgesvennene, så har dere motsatt dere
Sendebudets uttalelse: ’’Dere må følge min sunnah og sunnah til de rettledede kalifene etter
meg.’’
Det som er forundrelig i historien om Batha (*hendelsen som skjedde mellom Malik og
Khalid* ) er at Omar anså Khalid som en person som har hatt utenomektekteskapelige
forhold. Hvis det Omar sa ikke stemte, så måtte han ha blitt pisket for å ha beskyldt en person
som er ærbar for utenomekteskapelige forhold.
Hvorfor ser vi at Allahs lover er blitt ugyldiggjort under perioden til de beste generasjonene?
Hvis Khalid var en person som hadde utenomekteksapelige forhold, hvorfor ble han ikke
straffet? Hvis det ikke var slik, hvorfor pisket ikke Abu Bakr Omar for å ha løyet om
ærbarheten til Khalid?
Usama ibn Zaid gikk til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) og ønsket å gå i forbønn for en kvinne fra Maksoma som stjal. Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) sa i denne forbindelsen:
’’Ønsker du å gå i forbønn så det skal fravikes fra Allahs lover?’’ Deretter stod han opp, holdt
tale og sa: ’’Dere mennesker, før dere har folk fart vill fordi da en fremstående person blant
dem stjal, lot de ham være i fred, og hvis en person med mindre anselse blant folk stjal,
straffet de ham. Jeg sverger ved Allah at hvis Fatima datteren av Muhammed stjal, så vil
Muhammed hogge av hennes hånd.’’ 793
Her ser vi forskjellen mellom sunnah til Allahs sendebud og sunnah til de rettledede kalifene.
791 Les om hans historie med Bani al-Mustalak i Tafsir, skrevet av ibn Kathir, 4/208.
792 Hvorfor sa ikke Abu Bakr det samme om Malik, for han var en følgesvenn og han nektet ikke for påleggelsen
om å betale zakah (velferdsbidraget), men han ville ikke betale det for en eller annen grunn. Han var ikke
frafallende.
793 Sahih Bukhari, boken om Islams lover, kapittelet som handler om at det er mislikt å gå i forbønn for å få
tilgitt en person som er straffet, hvis denne personen ble fremstilt for den muslimske herskeren.
188

Skulle Khalid forkynne Allahs budskap?
Vi har et par viktige spørsmål i forbindelse med vår drøfting av dette temaet. Valgte Allah
Khalid for å forkynne religionen? Hvordan skal vi se på hans hadither i Sihah bøkene og i de
andre bøkene 794 ?
Når det gjelder hadither med avbrutt fortellerrekke, så kan vi ikke forsikre oss imot at de ikke
er blitt gjengitt av Khalid?
Så enhver hadith som er med avbrutt fortellerrekke vil vi se på som om den kan ha blitt
gjengitt av Khalid.
Nå er spørsmålet, hvordan kan en muslim tillatte seg selv å få informasjon om sin religion fra
en person som drepte uskyldige muslimer og hadde utenomekteskapelige forhold?
Allah er hevet over å velge horkarlene og drapsmennene til uskyldige mennesker for å være
de som skal formidle sunnah til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie).
Det er også et annet problem i dette temaet. Hvis det finnes noen som nekter for Maliks tro på
Islam og Khalids utenomekteskapelige forhold med hans kone, så betyr dette at Omar har
snakket stygt om ærbarheten til Khalid, og hva vil straffen for ham være da? Allahs bok er
den avgjørende dommeren. Den sier: ’’De som kaster tvil over ærbare, og så ikke skaffer fire
vitner, gi dem åtti piskeslag. Aksepter aldri deres vitneutsagn mer. Disse er ugudelige.’’
Koranen: Surat al-Nur, kapittel 24, vers 4.
Betyr ikke dette at vi må overse hadithene fortalt av Omar? For å gjengi det Profeten har sagt
er en form for vitneutsagn, og Allah sa: ’’Aksepter aldri deres vitneutsagn mer.’’ Skal vi da
akseptere Omars hadither, eller skal vi følge Allahs ord ’’Og aksepter aldri deres vitneutsagn
mer…’’?
Al-Mugira ibn Shuba
Hans historie med Um Jamil er kjent.
Anas ibn Malik fortalte: ’’Mugira ibn Shuba forlot regjeringshuset midt på dagen. Da Abu
Bakra – Nafi al-Thaqafi – møtte ham, sa han til ham: ’’Hvor skal du, Emir?’’ Mugira pleide å
si: ’’For å gjennomføre et ønske.’’ Abu Bakra spurte ham: ’’Hva slags ønske? Emir (du) har
til vane å bli besøkt, men han (du) besøker ikke noen.’’ Um Jamil bint al-Afkam som Mugria
pleide å besøke var naboen til Abu Bakra.’’ Hadith-formidler la til: ’’Mens Abu Bakra satt i et
rom med sine venner, sine brødre, Nafi og Ziyad, og med en annen mann som heter Shibl ibn
Mubad, var rommet til denne kvinnen i nærheten av rommet til Abu Bakra. En vind kom og
åpnet døren til kvinnens rom. Abu Bakra og hans følgesvenner så Mugira inn i rommet, som
hadde omgang med kvinnen. Abu Bakra sa: ’’Dette er en ulykke vi er blitt rammet. Se godt
794 18 hadither har Khalid gjengitt for oss. Se på boken Asma al-Sahaba al-Riwat, skrevet av ibn Hazm, side 127.
189

etter.’’ De så godt etter og fikk bekreftet hva de hadde fått med seg. Da Abu Bakra kom ned
fra trappen til sitt hus, gikk Mugira ut av huset til kvinnen og Abu Bakra sa til ham: ’’Du vet
hva som er i veien med deg. Så hold deg unna oss.’’ Mugira gikk for å lede folk i Zohrbønnen.
Abu Bakra stoppet ham og sa til ham: ’’Nei, du skal ikke lede oss i bønn etter det du
har gjort.’’ Folk sa: ’’La han være i fred, for han er Emiren og du får fortelle Omar om hva
som skjedde.’’ Da Omar mottok brevet, ba han alle om å komme, både Mugira og de som
vitnet det som skjedde.’’
I kort versjon var det Musab ibn Sad sa: ’’Omar ibn al-Khattab satt på sin stol, kalte inn
Mugira og vitnene. Han ba Abu Bakra, Nafi og Shibl om å vitne, og de vitnet. Etter at de tre
vitnet sa Omar til Mugira: ’’Gå. Nå har tre av de fire vitnet.’’ Så skrev Omar et brev til Ziyad
om å komme og han kom. De ledende personlighetene blant Muhajirun og Ansar samlet seg
da Ziyad kom… Da Omar så ham komme, sa han: ’’Jeg ser en mann som Allah har forhindret
hans tunge fra å vitne til skade for en mann blant Muhajirun.’’ Mannen sa: ’’Amir al-
Mominin, det er slik folk fortalte. Jeg har ikke noe evne til å forandre på noe.’’
Han forklarte det som skjedde detaljert, men Omar nøyde seg ikke med dette og spurte han:
’’Så du dem virkelig ha kontakt med hverandre, som nålen kommer igjennom nåløyet?’’
Mannen sa: ’’Nei.’’ Igjen gjentok Omar: ’’Så du dem ha kontakt med hverandre som nålen
kommer igjennom nåløyet?’’ Mannen sa: ’’Nei.’’ Omar sa: ’’Allahu Akbar, Allah er stor.’’
Deretter stod han opp, pisket Abu Bakra åtti ganger og gjorde det samme med resten, viste
beundring for uttalelsen til Ziyad 795 og han nektet å steine Mugira…’’ 796
Dette er historien om Mugira ibn Shuba og hans utenomekteskapelige forhold med Um Jamil.
Historikeren ibn Abi al-Hadid kommenterte denne hendelsen ved å si: ’’Nyhetene om hans
utenomekteskapelige forhold var veldig kjente blant mennesker.’’ 797
Tiltross for at denne historien er bekreftet så velger sunniene å se på Mugri som en rettferdig
person, som var i stand til å gjengi hadithene til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie). De mener at Allah er den som har vurdert ham som rettferdig: ’’Det er
Allah som har gjort Sahaba rettferdige.’’ 798
Allah er hevet over å anse en horkarl for å være rettferdig, mens det er Han som har beordret
at denne horkarlen skal steines. Jeg vet ikke hva slags nær relasjon det er mellom
utenomekteskapelige forhold og rettferdighet? Allah, la oss nyte gleden av å ha vår fatteevne.
795 Omar innkalte Ziyad etter å ha hørt på vitneutsagnet til de tre mennene. Beretningen forteller: ’’Så skrev
Omar et brev til Ziyad om å komme og han kom.’’ Hvorfor innkalte ikke Omar Ziyad med de andre? Og hvorfor
sa Omar om Ziyad: ’’Jeg ser en mann som Allah har forhindret fra hans tunge fra å vitne til skade for en mann
blant Muhajirun.’’ Og hvorfor sier hadith-formidleren til sist: ’’(Omar) viste beundring for uttalelsen til Ziyad’’?
796 Vi har forkortet historien og vi har unnlatt å nevne noen nedlatende ord. Hvis du vil få med deg den
fullstendige versjonen, så kan du lese følgende bøker: Tarikh al-Tabari, 4/3. Sunan al-Kubra, skrevet av Bahiki,
8/235. Kanz al-Ommal, 5/423. Fitoh al-Buldan, al-Baldari, 352. Al-Kamil fi al-Tarikh, 2/540-541. Tarikh ibn
Khalkan, 2/455. Tarikh ibn Kathir, 7/81. Umdat al-Qari, 6/340, skrevet av al-Agani. Abu al-Farj al-Sabhani,
14/146. Ibn Taymiya har gjengitt denne historien i sin bok Minhaj, 3/193. Se også på Ghadir-boken, skrevet av
Amini, 138/6.
797 Sharh al-Nahj, 3/163.
798 Dette er uttalelsen til Khatib i boken Kifaya. De fleste som har snakket om rettferdigheten til følgesvennene
har henvist til hans uttalelse.
190

Omar visste om at det var sant det som ble sagt, men han steinet ikke Mugira. Han sa til
Mugira: ’’Jeg sverger ved Allah at jeg ikke tror at Abu Bakra lyver om deg.’’ 799
Det har hendt tidligere at Omar bare aksepterte vitnemålet til en person, Abdullah Ibn
Masoud, i en lignende sak, og han godtok piskingen av de som hadde utenomekteskapelige
forhold. ’’Det var en mann som var med en kvinne under en dyne. Da Abdullah oppdaget
dette, slo han hver av dem førti piskeslag og gjorde dette kjent for mennesker. Kvinnens
familie og mannens familie dro til Omar og klaget på dette. Omar sa til Ibn Masoud: ’’Hva er
det de sier?’’ Ibn Masoud sa: ’’Ja, jeg har gjort det de sier.’’ Omar sa: ’’Synes du at det er
passende?’’ Han sa: ’’Ja.’’ Omar sa: ’’Da er det sikkert greit.’’ Familien til kvinnen og
familien til mannen sa: ’’Vi kom for å klage på ham, men istedenfor ser vi at Omar stiller ham
spørsmål.’’ 800
I forbindelse med Mugira-saken var det tre vitner blant følgesvennene som så nålen komme
igjennom nåløyet (*et arabisk uttrykk for kontakt mellom mannen og kvinnen, der nålen
betegner mannens kjønnsorgan og nåløyet betegner kvinnens kjønnsorgan*), men Omar
valgte ikke å straffe Mugira. I den andre saken var det kun ibn Masoud som var vitne.
Allikevel valgte Omar å godta det Abdullah ibn Masoud gjorde.
Er denne dobbeltmoralen til Omar denne rettferdigheten som sunniene snakker om?
Skulle Mugira forkynne Allahs religion?
Har Allah valgt Mugira for å forkynne sunnah til Profeten? 801 Svaret er ganske enkelt. Allah
velger ikke horkarler for å forkynne religionen Islam. Det er enkelt for den som har
utenomekteskapelige forhold å lyve om Allahs sendebud.
Mugira pleide å skjelle ut Allah og Hans sendebud da han skjelte ut Imam Ali (fred være med
ham). Ibn al-Jawzi sa: ’’De som ga tale sto mot Mugira ibn Shuba i Kufa. Sas’a’a ibn Sahwan
stod opp og snakket. Mugira sa: ’’Ta ham ut og la ham stå på benken for å forbanne Ali.’’ Da
Sas’a’a stod opp på benken sa han: ’’Allahs forbannelse være over den som Allah har
forbannet og Allahs forbannelse være over den som har forbannet Ali.’’ Mugira ble fortalt om
det som ble sagt og han sa: ’’Jeg sverger ved Allah at dere må lenke ham.’’ Han ble tatt ut.
Mugira la til: ’’Denne personen ønsker ingen som leder, bortsett fra Ali sønn av Abu Talib.
Be om Allahs forbannelse over ham.’’ Deretter sa Mugira: ’’Ta ham ut. Måtte Allah drepe
ham.’’ 802
799
Al-Agani, 14/147. Sharh al-Nahj, 3/162.
800
Al-Tabrani og al-Haytami, Majma al-Zawaid, 6/270. Forfatteren til boken sa: ’’Denne hadithen har troverdig
fortellerrekke.’’
801
Al-Mugira har gjengitt 136 hadither. Se på boken Asma al-Sahaba al-Riwat, side 58.
802 Al-Adkiya, side 141.
191

I Musnad Ahmad er det fortalt: ’’Al-Mugira ibn Shubya skjelte ut Ali. Zaid ibn Arkam sa til
ham: ’’Du vet at Allahs sendebud forbød folk å skjelle ut de døde, så hvorfor snakker du
nedlatende om Ali? Han har jo død.’’ 803
Al-Mugira beordret at ingen skulle la være å skjelle ut Ali og be om Allahs nåde for Uthman.
Hver gang han stod på talestolen, skjelte han ut Ali og ba om Allahs nåde for Uthman.
Mugira pleide å skjelle ut Ali, selv om Allahs sendebud sa: ’’Den som snakker nedlatende om
Ali, har snakket nedlatende om meg, og den som snakker nedlatende om meg, har snakket
nedlatende om Allah, og den som snakker nedlatende om Allah, vil Allah kaste i
helvetesild.’’ 804
Med andre ord pleide Mugira å skjelle ut Allah og hans sendebud. Det er kjent hva slags straff
det er for en som skjeller ut Allah og Hnas sendebud. Hvis du vil ha mer informasjon om
dette, kan du lese boken til Ibn Taymiya, som handler om dette temaet og som heter Al-Sarim
al-Maslol ala Shatim al-Rusul.
Hvordan kan vi da stole på å få kunnskap om sunnah fra Mugira, som var horkarl og skjelte ut
Allah og Hans sendebud? Det er også viktig for en muslim, som er vant med å få sin
kunnskap om Islam fra Khalid og Mugira, å tenke om igjen, for det er ikke noe som kan sikre
oss troverdigheten til disse to personene.
Hadithene gjengitt av Mugira er spredd i sunan bøkene. Det er noen som bekjenner seg til
dem. Det kan hende at andre følgesvenner og tabin har gjengitt det al-Mugira har fortalt.
Mennesker med fatteevne bør ta avstand fra Mugiras beretninger.
Det som er enda verre er at Abu Bakra og Nafi – som antageligvis skal ha snakket nedlatende
om ærbarheten til Mugira og ble pisket av denne grunnen – har gjengitt flere hadither i sunan
bøkene. 805 Allah sier allikevel følgende om hva som skal gjøres med de som vitnet falskt og
snakket nedlatende om andres ære: ’’Og aksepter aldri deres vitnemål mer.’’ Koranen: Surat
al-Nur, vers 4. Skal vi følge ordrene til Allah?
Dette betyr ikke at vi kun skal forkaste disse hadithene som det er kjent at disse to, Nafi og
Abu Bakra, har gjengitt, men også hadithene med avbrutt fortellerrekke.
803
4/396, Al-Mustadrak, 385/1. Al-Hakim konkluderte med at denne beretningen er troverdig, ifølge hadith
godkjenningskriteriene til Moslim, og al-Dahabi er enig om dette.
804
Kasais al-Nisai, side 24. Al-Hakim har ansett denne beretningen som troverdig i sin bok Mustadrak, 3/127. Se
også på Musnad Ahmad, 6/323. Al-Mankib, al-Khawarizmi al-Hanafi, 82/91. Dhakair al-Ukubi, side 66.
Biografien om Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, skrevet av ibn Asakir al-Shafi, 2/184. Majma al-Sawaid, 9/130.
Tarikh al-Khulfa, skrevet av Syuti, side 73. Isaf al-Ragbin, med kildehenvisning til Nur al-Absar, 141. Yanabi al-
Mawada, skrevet av Qondozi al-Hanafi, side 48, 187, 246, 282. Nur al-Absar, skrevet av al-Sheblenji al-Shafi,
side 73. Sawaik al-Muhrika, ibn Hajr, 2/360. Riyad al-Nudra, side 220. Mishkat al-Masabih, 3/245. Al-Feth alkabir,
al-Nabhani, 3/196. Muntakb Kanz al-ommal, med kildehenvisning til Musnad Ahmad, 5/30. Faraid al-
Simtayn, 1&302. Manakib Ali ibn Abu Talib, ibn Magazli al-Shafi, side 394. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-Shafi, side
83. Akbar Shura al-Shia, al-Mirzbani, side 30. al-Fusul al-Muhimma, skrevet av ibn al-Sabagh al-Maliki, side 111.
Nudum Durrar al-Simtayn, side 105. Se også på kildehenvisningene til boken Murajat, side 391.
805
Abu Bakra har gjengitt 132 hadither og Nafi har gjengitt en hadith. Se på boken Asma al-Sahaba al-Riwat,
side 59 og side 429.
192

Det kan hende at en av de tre har gjengitt denne hadithen, men de er dømt for å bli pisket og
’’derfor skal dere aldri mer akseptere deres vitnemål.’’ Det er ikke sikkert at deres bot er blitt
akspetert av Allah og det er mer verdt å tvile enn å anse troverdig det de har gjengitt i dette
tilfellet.
Al-Walid ibn Ukba
Dette er en følgesvenn som sunniene stoler på. De mener at han hadde som oppgave å
formidle sharia-lovgivningen. Vi vil nå se hva Allah har sagt om ham.
Allah sa: ’’Er den som er troende lik den som er ugudelig? Når det gjelder de som tror og
handler rett vil paradisets hager være deres oppholdssted, og dette vil være deres hjemsted for
det de har gjort. Når det gjelder de som har drevet med syndighet, så er deres bosted ilden.
Hver gang de vil forlate dette stedet, vil de bli vendt tilbake der og det vil bli sagt til dem:
’’Smak ildens tortur som dere holdt for å være løgn.’’ Koranen: Al-Sejda, 18-20.
Den troende i dette verset er Ali ibn Abu Talib (fred være med ham) og den ugudelig som
Allah har dømt til ilden er Walid ibn Ukba. 806 Tiltross for at Allah har dømt ham til
helvetesild for hans ugudelighet, så har sunniene bebudet ham om paradiset og dømt ham for
å være rettferdig.
Allah har bekreftet hans ugudelighet ved å si: ’’Dere som tror, hvis en ugudelig person
kommer med en nyhet til dere, så forsikr dere først, ellers vil dere skade et folk med uvitenhet
og deretter angre over det dere har gjort.’’ Koranen: al-Hujrat, 6.
Ibn Abdul-Bir sa: ’’Det er ingen strid mellom kunnskapens folk om at dette verset 807 ’’Hvis
en ugudelig kommer til dere med en nyhet’’ er blitt åpenbart om al-Walid.’’ 808
Ibn Kathir sa: ’’Mange korankommentatorer har nevnt at dette verset ble åpenbart om al-
Walid ibn Ukba.’’ 809
Grunnen til at dette verset ble åpenbart var at Allahs sendebud sendte Walid ibn Ukba for å
samle inn informasjon om Mustalks barn. Han kom tilbake med nyheter om at de har vendte
om på sine hæler, nektet å betale velferdsbidrag og møtte ham med våpen. Han trodde de ville
bekjempe ham. Derfor dro han tilbake. Allahs sendebud sendte til dem Khalid ibn al-Walid
som konkluderte med at de fremdeles var muslimer og ikke hadde vendt om på sine hæler. I
denne forbindelsen ble dette verset åpenbart.’’ 810
Al-Walid var kjent for å drikke alkohol. En dag ledet han morgen-bønnen med Kufas folk.
Istedenfor å be to rukah ba han fire rukah, så kastet han opp med vilje, hilste på Profeten og
806 Tafsir al-Tabari, 21/68. Tafsir ibn Kathir: Ibn Kathir mente at verset gjaldt for Walids far, 3/470. Fath al-Qadir,
4/255. Al-Kashif, al-Zimakshari, 3/245.
807 Se på boken Istiab, 4/1553.
808 Tafsir ibn Kathir, 4/208.
809 Se på forrige kildehenvisning.
810 Tafsir ibn Kathir, 4/208.
193

avsluttet sin bønn. Deretter henvendte han seg til folk og sa: ’’Skal jeg gjør mer sånn?’’ Ibn
Masoud sa til ham: ’’Måtte Allah aldri forøke sin godhet imot deg eller den som sendte deg.’’
Han tok av seg sine sandler og kastet en av dem på ansiktet til al-Walid. Mennesker kastet
stein etter ham til han gikk inn i slottet, mens han var beruset.’’ 811
Ibn Abdul-Bir sa: ’’Nyheten om hans ledelse av bønn med folk da han var beruset og hans
uttalelse: ’’Skal jeg gjør mer sånn?’’ etter at han ba subh-bønnen fire rukah er kjent og fortalt
av de troverdige fortellerrekkene til hadith.’’
I boken al-Isabah har han nevnt: ’’Historien om hans ledelse av subh-bønnen på fire rukah
med folket, mens han var beruset, er ganske kjent.’’ 812
De som så ham i denne tilstanden vitnet hos Uthman om det som skjedde, men Uthman valgte
å true vitnene og å love dem straff. Da Aisha fikk høre om dette, skrek hun: ’’Uthman har
ugyldiggjort Allahs lover og truet de som vitnet.’’ Dessverre gjennomførte Uthman straffen,
men på en gal måte. Han slo noen av de som vitnet. Ali blandet seg i saken og sa til ham:
’’Du har ugyldiggjort Allahs lover. Du har slått et folk som vitnet mot din bror 813 . Derfor har
du straffet på omvendt måte.’’ 814
Se, min kjære muslimske bror, hvordan en del folk aksepterer de gale handlingene? Al-Walid
løy for Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) under hans levetid,
drakk alkohol og kastet opp med vilje i bønnstedet. Er dette rettferdigheten som en del
mennesker snakker om dag og natt? Rettferdigheten er på lang avstand fra slike handlinger,
like mye som avstanden mellom himmelen og jorden.
På den andre siden valgte Uthman å ugyldiggjøre lovene og å true vitnene. Hvordan kan slike
mennesker være den beste generasjonen?
Skulle al-Walid forkynne Allahs religion?
Jeg stiller dette spørsmålet og enhver som er forvirret stiller samme spørsmål. Er det ikke
merkelig at sunniene tiltross for sin kjennskap om al-Walid og hans syndige liv velger å gjøre
ham en link som forbinder dem med Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie)?
Ibn Hajr sa: ’’AlWalid gjenga hadithene til Uthman og andre. Harith ibn Mudrib, Shubiya,
Abu Mousa al-Hamdani og andre gjenga hans beretninger.’’ 815
Er det logisk at Allah kan ha valgt Al-Walid for å forkynne det islamske budskpaet for
mennesker? Velger Allah ham for å forkynne budskapet, selv om Han har beskrevet ham med
811 Al-Siyra al-Halabiya, 3/314.
812 Ibn Hajr, 6/322.
813 Han er Uthmans halvbror.
814 Al-Agani, 4/178. Tarikh al-Yakobi, 2/142.
815 Al-Isaba, 6/322. Al-Walid har gjengitt to hadither. Se på boken Asma al-Sahaba al-Riwat, 291.
194

syndighet i to vers og lovet ham ilden? Velger Allah den som lyver for Profeten? Velger
Allah den som drikker alkohol og kaster opp med vilje i bønnstedet?
Den som aksepterer dette vil vi ikke lenger snakke med. 816
Noen velger allikevel å akseptere sannheten og ser bort ifra hadithene til al-Walid.
Vi sier til en slik person, hva med hadithene som har avbrutt fortellerrekke? Det er tusenvis av
dem. Vi sier ikke at alle hadither med avbrutt fortellerrekke var fortalt av Alwalid, men de
hadithene som var fortalt med avbrutt fortellerrekke og ikke kunne bekreftes igjennom andre
fortellerrekker, disse kan være alle fortalt av al-Walid?
La oss se bort ifra levemåten til følgesvennene, som sunniene stoler på. La oss følge det vi er
pålagt av Allah å følge. Vi er pålagt av Allah å følge en riktig vei, som vil sikre alle
mennesker fra villfarelse.
Muawyiah ibn Abu Sufiyan
Muawyiah og hva vet vel du om Muawyiah?
Vi har valgt å snakke om denne personligheten, men vi vet ikke fra hvor vi skal begynne hen?
Skal vi snakke om Badr-slaget, eller Uhud-slaget, eller Khandak-slaget?
I enhver strid Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadde med
avgudsdyrkerne var lederne til avgudsdyrkerne Abu Sufiyan og hans sønn Muawyiah.
Muawyiah hørte om koranen i Mekka, så muslimene og hva de fulgte, men han valgte å være
avgudsdyrker helt til Mekka ble erobret av muslimene. Etter denne hendelsen valgte han å
akseptere Islam som sin far, ikke fordi han ønsket det, men fordi han var redd.
Det som kan bevise dette er at han holdt seg til avgudsdyrkelse i mer enn 20 år.
Mange valgte frivillig å underkaste seg Islam, unntatt Muawyiah. Hvis Mekka ikke hadde blitt
erobret av muslimene, ville Muawyiah ha holdt seg til sin avgudyrkelse og han hadde kjempet
mot muslimene for evig.
’’De aksepterte ikke Islam som en religion, men de var hyklere og ville spare sine liv.’’
Muawyiah drakk alkohol
Ahmad gjenga fortellerrekken til Abdullah ibn Burayd som sa: ’’Jeg og min far var hos
Muawyiah. Han forberedt for oss en plass, ga oss mat og deretter brakte han alkohol-drikken.
816 En av kritieriene for å akseptere troverdigheten til en hadith-formidler er rettskaffenhet, og det er rimelig
tvil om rettskaffenheten til al-Walid, ifølge Koranen.
195

Muawyiah drakk, deretter ga han min far alkohol drikken og sa: ’’Det er første gang jeg
drikker det igjen etter at Allahs sendebud forbød den.’’ 817
Her ser vi at Muawyiah som noen anser som troverdig formidler av sunnah drakk alkohol.
Hva er straffen for den som drikker alkohol?
Allahs sendebud sa: ’’Den som drikker alkohol er lik den som tilber en avgud.’’ 818
Profeten sa: ’’Tre typer mennesker kommer aldri inn i paradiset: ’’Den som aksepterer at en
annen mann har omgang med hans kone, de maskuline kvinnene og de som er avhengige av å
drikke alkohol.’’ 819
Er det slik at vi må akseptere dommen til Allah og Hans sendebud? Må vi ikke underkaste oss
hadithene?
Muawyiah aksepterte åger-handel
Atta ibn Yesar sa: ’’Muawyiah solgte en kanne av gull med større verdi enn virkelig pris.’’
Abu al-Dirda sa: ’’Jeg hørte Allahs sendebud forby folk å drive med slik handel, unntatt hvis
det var riktig verdi som var oppgitt.’’ Muawyiah sa: ’’Jeg synes ikke at det er dårlig handel.’’
Abu al-Dirda sa: ’’Hvem kan finne for meg en unnskyldning for Muawyah? Jeg gjengir for
ham det Allahs sendebud har sagt og han gjengir for meg sin egen oppfatning. Jeg skal aldri
mer bo i et sted med Muawyiah.’’ 820
Dette er Muawyiah som sunniene snakker om. Han aksepterte åger-handel og tilbakeviste
ordene til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ved å si:
’’Jeg synes ikke at dette er en dårlig handel.’’ Når det gjelder oss, så lar vi det være opp til
Allah og Hans sendebud å dømme ham.
Jabir fortalte: ’’Allahs sendebud forbannet den som aksepterte åger, den som delte den ut, den
som holdte skriftlig avtale om den og den som vitnet i forbindelse med en slik avtale.’’ 821
Profeten sa: ’’Hold dere unna de syv syndene… blant annet å akseptere handel med åger.’’ 822
Abu Huraira fortalte at Profeten sa: ’’Fire slag av mennesker har Allah rett å nekte paradiset
og dets smak…’’ blant de han nevnte var ’’den som aksepterte handel med åger.’’ 823
817 Musnad Ahmad, 6/476, hadith nr. 22432.
818 Ibn Haban, Ibn Maja og al-Bazaz har gjengitt denne beretningen. Se også på boken Al-Targib wal Tarhib,
skrevet av ibn Mundir, 3/102.
819 Al-Tabrani og Ibn Mundir, 3/104. Al-Tabrani sa: ’’Jeg kjenner ikke til mindre pålitelige personer i
fortellerrekken av denne beretningen.’’
820 Iktlaf al-Hadith, skrevet av Shafi, med kildehvnsining til Kitab Al-Am, 7/23. Sunan al-Nisai, 7/279, 5/280. Se
på Sahih Moslim, 5/43, i den finnes det mer overbevisende argumenter.
821 Sahih Moslim, kitab al-Musakat. Kapittelet som handler om åger.
822 Se på tidligere kilde, kitab al-Iman, kapittelet som handler om syndene.
823 Al-Mustadrak ala Sahihayn, 1/37.
196

Allah sa: ’’De som lever av åger, skal på oppstandelsens dag stå frem lik en som Satan har
slått med sin berøring. Dette fordi de sa: ’’Handel er som ågerutbytting.’’ Men Allah har tillatt
handel og forbydd åger.’’ Den som får en påminnelse fra sin Herre og så slutter, la ham
beholde det som vedrører fortiden, og hans sak beror hos Allah. Men de som faller tilbake, de
er ildens folk, og der skal de være for alltid.’’ Koranen: 2:275.
Muawyiah inkluderte Ziyad i sin familie
Ziyad sønn av sin far ble født på leiet til Abid, slaven til Thaqifa, men allikevel valgte
Muawyiah å inkludere ham med sin familie, tiltross for at dette er i strid med Islam. Profeten
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa om et barn født utenfor ekteskap:
’’Barnet skal tilknyttes kvinnen og mannen har ingen andel i barnet.’’ 824
Profeten sa:
’’Den som tilskriver seg selv under Islams tid en far som ikke tilhører ham, han vil ikke få
adgang til paradiset.’’ 825
Al-Siknori sa: ’’Den første saken som Allahs sendebud dømte i, som ble tilbakevist, var
Muawyiahs inkludering av Ziyad i sin familie, selv om Abu Sufiyan hadde nektet for å
inkludere ham blant sine barn og dømte ham for å være uten slekt.’’
’’Abu Sufiyan aksepterte ikke Ziyad for å være blant hans sønner og han nektet ham andel i
arv under tilstedeværelsen av de andre følgesvennene 826 . Ziyad var blant de som hadde ingen
kjent far, til Muawyiah innkalte ham og inkluderte ham i sin familie. Dermed var dette den
første dommen som Islam utstedt som ble tilbakevist av Muawyiah.’’ 827
Said ibn Musib sa: ’’Den første saken som Allahs sendebud dømte om og ble tilbakevist var
det som gjaldt Ziyads sak, som ble vurdert annerledes av fulan – dvs. Muawyiah.’’ 828
Sunniene hyller Muawyiah som en helt og aksepterer hans handlinger, selv om det Muawyiah
gjorde var å ugyldiggjøre de islamske lovene og latterliggjør dem. Hans handling var en klar
tilbakevising av det Allahs sendebud hadde dømt om. Han ble bebreidet for sin handling, men
han valgte allikevel å fortsette.
Hvis du vil se hvordan forgjengerne pleide å se bort ifra påbudene, så får du lese Muawyiahs
biografi.
824
Sahih Bukhari, Kitab al-Biyo, hadith nr. 1912.
825
Musnad Ahmad, 5/46.
826
Al-Ghadir an Muhadrat al-Awail, side 136, 246.
827
Tarikh ibn Asakir, 5/412. Tarikh al-Khulfa, side 131.
828
Se på Muruj al-Dahab, 3/6 se også på de etterfølgende sidene. Ansab al-Ashraf, al-Itaf bihub al-Ashraf, side
67. Se også på saken som gjaldt Muawyiahs inkludering av Ziyad I sin familie I boken Istiab, 1/195. Tarikh
Dimask, 5/410. Al-Ghadir, 10/219.
197

Muawyiah kjempet imot Ali
Da Uthman ble drept tok Muawyiah over makten i Syria. I Medina sverget folk troskap for
Ali, unntatt Muawyiah. Den sistenevnte nektet å sverge troskap. I tillegg beskyldte Muawyiah
Ali for å ha drept Uthman og gjorde denne anklagen en grunn for å nå fram til sine ønsker.
Han begynte med å forberede folk på kamp imot Ali.
Etter at Ali vant over Jemls folk, møtte han Muawyiah og hans hær i Sifin. Et hundre
mennesker fra begge sider ble drept pga. Muawyiah.
Da Muawyiah tok endelig over makten på en gal måte, så hevnet han seg ikke på de som
drepte Uthman. Dette beviser for deg at hans eneste mål var å bli kalif.
Sunniene mener at Muawyiah var en rettmessig kalif og han fulgte sin personlige oppfatning
da han var i strid med Imam Ali, men hva er dommen til Allah og Hans sendebud om
Muawyiah?
Allahs sendebud sa: ’’Det vil komme vanseklige tider. Den som ønsker å splitte Ummah, selv
om de er forente, drep ham uansett hvem han måtte være.’’ 829
Profeten sa: ’’Hvis det ble sverget troskap for to kalifer. Så drep den siste som det ble sverget
troskap for.’’ 830 Og den siste som det ble sverget troskap for var Muawyiah.
Hvordan kan han da bli sett på som kalif, mens Allah har dømt ham til døden?
Abu Thar fortalte: ’’Profeten sa: ’’Den som har splittet muslimenes enighet et skritt (i ganske
liten grad, tiltross for dette), han har forlatt Islam.’’ 831
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har beskrevet
Muawyiah og hans parti som Qastin, ’’de som følger egne veier’’.
Abu Ayub al-Ansari fortalte: ’’Allahs sendebud beordret Ali ibn Abu Talib om å bekjempe de
som sviktet, Naktin, de som ’’fulgte sine egne veier,’’ Qastin og Marqin, ’’de som avvek.’’ 832
829
Sahih Moslim, Kitab al-Imara, kapittelet om den som splittet muslimene, selv om de var forente.
830
Se på forrige kildehenvisning, kapittelet som handler om hva man skal gjøre hvis det ble sverget troskap for
to kalifer.
831
Mustadrak al-Hakim, 1/117.
832
Biografien om Imam Ali i Tarikh Dimask, ibn Asakir, 3/168. Al-Manakib, al-Khawarizmi al-Hanafi, side 110,
122, 125. Mizan al-Itidal, al-Dahabi, 1/271 og 584. Majma al-Zawaid, 5/186 og 6/135 og 7/138. Sharh Nahj al-
Balagha, ibn Abul Hadid, 3/245. Yanabi al-Mawda, al-Qondozi al-Hanafi, side 128. Al-Niyaha, ibn Athir al-Jizri,
60/4. Lisan al-Arab, ibn Mundor, 3/18 og 9/253. Taj al-Aros, al-Zubaydi, 1/651 og 5/206. Kifayat al-Talib, al-Kenji
al-Shafi, side 169. Asd al-Ghaba, 4/33. Muntkb Kanz al-Ommal, med kildehenvising til Musnad Ahmad, 5/435,
437 og 451. Kanz al-Ommal, 15/98. Al-Istiab, med kildehenvisning til Isaba, 3/53. Faraid al-Simtayn, al-Haymoni,
1/150, 279, 281, 283, 285, 332. Den samme beretningen er nevnt i Ihkak al-Hak, 60/6. Tanzih al-Sharia al-
Marfo, Al-Kinani, 1/387. Miftah al-Naja, al-Badkshi, side 68, håndskrevet versjon. Arjh al-Metalib, Sheikh
Ubaydullah al-Hanafi, side 602-624. Tarikh Bagdad, 8/340 og 13/186. Muwadih Aowham al-Jam wal Tafrik, alkhatib
al-Bagdadi, 1/386. Sharh al-Makasid, al-Taftesani, 2/217. Sharh Diwan Amir al-Mominin, al-Mubdi, side
209, håndskrevet versjon. Al-Rawd al-Azhar, side 389. Det samme er blitt gjengitt i Ghadir, med kildehenvisning
til Tarikh ibn Kathir, 7/306. Kazais al-Syuti, 2/138. Se på kildehenvisningene til boken Murajat, side 397.
198

De som sviktet var kamelens folk, de som fulgte sine egne veier var Muawyiah og hans parti,
og de som avvek var Khawarij. ’’Når det gjelder de som fulgte egne veier, de vil være ildens
vedkubber.’’ Koranen: al-Jin, vers 15. ’’Og hvem er bedre dommer enn Allah for et folk som
er overbeviste om sannheten.’’ Koranen: al-Maidah, vers 50.
Dessuten har Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sagt: ’’Den
som er i strid med Ali, er i strid med meg, og den som holder fred med Ali, holder fred med
meg.’’ 833
Profeten sa: ’’Alis fiende er min fiende.’’
Profeten sa: ’’Den som sårer Ali, har såret meg.’’ 834
Er ikke alle disse hadithene nok for å vite om hva slags posisjon Muawyiah har i Islam? Hva
vil skjebnen for den som kriget imot Profeten være? Hva vil tilstanden være til den som såret
Profeten og var i fiendskap med ham? Hvorfor se bort ifra alle disse hadithene og velge heller
å bortforklare? Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) talte ikke
på grunnlag av sin egen oppfatning. Er det ikke slik at vi må akseptere de profetiske ordene?
Muawyiah forbannet Ali
Muawyiah forbannet Ali og gjorde dette under sin bønn. Han gjorde dette om til en vane i
forbindelse med høytider og id-dager. Muawyiahs tilhengere fortsatte å forbanne Ali i seksti
år, til Omar ibn Abdul-Aziz avskaffet denne tradisjonen. Ibn Abdul-Hadid kommenterte dette
ved å si:
’’Siyam forbannet Ali seksti år. Måtte Allah forbanne deres gamle og deres unge.’’
Moslim har gjengitt fortellerrekken til Amir ibn Sad ibn Abi Wekas som fortalte at hans far
sa: ’’Muawyiah ga Sad ordre og sa: ’’Hvorfor skjeller du ikke ut Abu Turab?’’ Han sa: ’’For
tre ting Allahs sendebud sa til ære for ham, hvis en av disse tre tingene ble sagt om meg så vil
jeg vil ha likt denne tingen langt bedre enn jeg liker de røde kamelene.’’ 835
Al-Hijowi fortalte i forbindelse med biografien til Muawyiah: ’’Det verste av det som nevnes
i hans historie er hans utskjelling av Ali – måtte Allah hedre hans ansikt, og hvis dette ikke
833 Denne hadithen er tidligere nevnt i denne boken. Se på de forrige kildehenvisningene.
834 Mustadrak, skrevet av Hakim, 3/122. al-Hakim har ansett denne beretningen for å være troverdig. Det
samme har al-Dahabi gjort. Musnad Ahmad ibn Hanbal, 3/483. Biografien om Imam Ali i Tarikh Dimask, skrevet
av ibn Asakir, 1/389. Shawahid al-Tanzil, skrevet av Hakim al-Heskani al-Hanafi, 2/98. Kifayat al-Talib, al-Kenji
al-Shafi, side 276. Manakib Ali ibn Abu Talib, ibn Magazili al-Shafi, side 52. Al-Manakib, skrevet av al-
Khawarizmi al-Hanafi, side 92. Majma al-Sawaid, 9/129. Nur al-Absar, al-Shelbjeni, side 73. Al-Istiab, med
kildehenvisning til Istiab, 3/37. Isaba, 2/543. Al-Sawaik al-Muhrika, 73/74. Ansab al-Ashraf, 2/146. Kunz al-
Hakaik, skrevet av al-Menoi, side 144. Kanz al-Ommal, 15/125. Muntkb Kanz al-Ommal med kildehenvisningen
til Musnad Ahmad, 5/30. Al-Jami al-Sagir, al-Syuti, 2/135. Tezikrat al-Khawaz, side 44. Al-Riyad al-Nudra, 2/218.
Kildehenvisningene til boken al-Murajat, side 391-392.
835 Sahih Moslim, Kitab Fadail al-Sahaba, kapittelet om utmerkelsene til Ali ibn Abu Talib. Sunan al-Tirmidhi,
5/638.
199

stod i Sahih Moslim, så ville jeg aldri ha trodd på det. Jeg vet ikke hvordan han kom fram til
at det er lovlig igjennom bruk av Ijtihad (*kunnskapsgren innen islam som handler om svar på
spørsmål som angår ting som ikke det står noe om verken i Koranen eller sunnah*) og at det
skulle være en vane etter hans bortgang. Måtte Allah tilgi Muawyiah. Det er ingen feilfri,
bortsett fra profetene.’’ 836
Ja, det er riktig at profetene er feilfrie, men i denne situasjon kreves ingen feilfrihet. Å skjelle
ut en muslim er forbudt og dette vet alle.
Ibn Asakir sa: ’’Den første tingen Muawyiah gjorde etter å ha tatt over makten var at han
skrev brev til alle sine samarbeidspartnere i alle steder om å forbanne Ali på talestolene.’’ 837
’’Da Hassan ibn Ali døde, dro Muawyiah på pilegrimsferd og han var innom Medina. Han
ønsket å forbanne Ali fra talestolen til Allahs sendebud. Det ble sagt til ham: ’’Her er Sad ibn
Abo Waqas og vi tror ikke at han aksepterer det.’’ 838 Muawyiah sendte noen for å høre hva
han mente. Ibn Abo Waqas svarte: ’’Hvis du gjør det, så vil jeg gå ut fra moskeen og aldri
komme tilbake igjen.’’ Muawyiah valgte å tie om denne saken til Sad døde. Da Sad døde,
forbannet Muawyiah Ali fra talestolen og ba sine guvernører om å forbanne ham fra
talestolene. De gjorde etter det Muawyiah sa.’’ 839
Ibn Athir fortalte at Shar ibn Hawshab fortalte: ’’Muawyiah ansatte talesmenn som skjelte ut
Ali og snakket stygt om ham.’’ 840
Amir ibn Abdullah ibn al-Zubayir hørte sin sønn tale nedlatende om Ali (fvmh). Han sa til
ham: ’’Min sønn, ikke snakk om Ali på nedlatende måte, for Bani Ummayia snakket
nedlatende om ham i seksti år, men Allah hevet opp hans omtale mer og mer.’’ 841
Ibn Hajr sa om Ali (fvmh): ’’De (Bani Ummayia) gjorde forbannelsen av ham på talestolene
om til en sedvane.’’ 842
Al-Akad sa: ’’Hvis alle beretningene om denne tiden ikke var foretrukket for å være
troverdig, så vil beretningen om forbannelsen av Ali på talestolene på Muawyiahs ordre være
836
Al-Fikr al-Sami, 1/276. Denne kildehenvisningen har vi hentet fra Tarikh al-Tashri, skrevet av Fudali, side 85.
837
Tarikh ibn Asakir, 2/47. Se på Mustadrak, skrevet av Hakim, 1/385 og 1/385. Tarikh al-Tabari, 4/168-188. Al-
Kamil fi al-Tarikh, skrevet av ibn Athir, 3/413. Tarikh al-Khulfa, skrevet av Syuti, side 190. Sharh al-Nahj, skrevet
av ibn Abul-Hadid, 1/356 og 361. Al-Akd al-Farid, 4/365. Det samme er blitt gjengitt i Ghadir, 26410, fra boken
Irshad al-Sari fi Sharh Sahih al-Bukhari, skrevet av al-Kestelani, 4/368. Tuhfat al-Bari fi Sharh Sahih al-Bukhari,
al-Ansari, utgitt i slutten av boken Irshad al-Sari.
838
Det er forundrelig det de første generasjonene gjorde. Hvordan kunne de akseptere at Muawyiah forbannet
Ali og hvorfor forbød de ikke ham? Har de ikke hørt Allahs ord: ’’Dere var den beste generasjonen som var
blant mennesker. Dere beordret om godhet og forbød ondskap.’’ Surat Aal Imran, vers 110.
839
Al-Ikd al-Farid, 2/301 og 2/144. Al-Mustatraf, 1/54.
840
Asd al-Ghaba, skogens løve, 1/134. Al-Isaba, 1/77.
841
Al-Mahsin wal Masawi, skrevet av Bahiki, 1/40. Les om Muawyiahs forbannelse av Ali og hans ordre om
dette i Sahih Tirmidhi, 5/301. Mustadrak ala Sahihayn, 3/109. Biograifen om imam Ali i Tarikh Dimask, 1/206.
Kasais Amir al-Mominin, al-nisai, side 48 og 81. Al-Sunnah, skrevet av ibn Abi Asim, 2/588. Nudim Durar al-
Simtayn, side 107. Kifayat al-Talib, Kenj al-Shafi, side 84-86. Al-Manakib, al-Khawarizmi al-Hanafi, side 59.
Waqiat Sifin, Nasr ibn Muzahim, side 92 og 82. Sharh al-Nahj, ibn Abul-hadid, 1/256 og 361. Tazikirat al-
Khawaz, side 63. Kildehenvisningene til boken Murajat, side 423.
842
Fadail al-Sahaba fra boken Fath al-Bari, redigert av Abdul-Fetah Shil, side 142.
200

foretrukket. Den er nok for å bevise de andre beretningene. En slik beretning er veldig
troverdig.’’ 843
Vi forlater dommen opp til Allah, Hans sendebud og sunnilærde denne gangen.
En gang passerte ibn Abbas forbi et folk som skjelte ut Ali. Han sa til deres leder: ’’Har du
ikke hørt hva disse personene sier?’’
Han sa: ’’Ja, de snakker nedlatende om Ali.’’ Ibn Abbas sa: ’’Ta meg til dem.’’ Han tok dem
til ham. Ibn Abbas sa til dem: ’’Hvem av dere har snakket nedlatende om Allahs sendebud?’’
De sa: ’’Ære være Allah, hvem av oss har snakket nedlatende om Allahs sendebud? Den som
har gjort det er vantro.’’ Ibn Abbas sa: ’’Hvem av dere har snakket nedlatende om Ali?’’ De
sa: ’’Når det gjelder dette, så stemmer det. Vi har gjort det.’’ Ibn Abbas sa: ’’Jeg tar Allah til
vitne på at jeg har hørt Allahs sendebud si: ’’Den som snakker nedlatende om Ali, snakker
nedlatende om meg, og den som snakker nedlatende om meg, snakker nedlatende om Allah,
og den som snakker nedlatende om Allah 844 vil Allah kaste på nesa rett inn i ilden.’’
Resultatet vil da være: Muawyiah snakket nedlatende om Ali, og å snakke nedlatende om Ali
betyr å snakke nedlatende om Profeten, og å snakke nedlatende om Profeten betyr å snakke
nedlatende om Allah osv. Den som er uenig, får diskutere innholdet i hadithen eller
underkaste seg for den.
Ifølge sunniene sa Allahs sendebud: ’’Den som snakker nedlatende om en følgesvenn, måtte
Allah, hans engler og alle mennesker forbanne ham.’’ 845
Ali var en følgesvenn og Muawyiah snakket nedlatende om Ali. Straffen for Muawyiah er
kjent, som nevnt i den tidligere hadithen.
Yahya ibn Muin sa: ’’Enhver som snakket nedlatende om Uthman, Talha eller en av
følgesvennene til Allahs sendebud er en bedrager. Ingen skal gjengi det han har skrevet. Måtte
Allah, hans engler og alle mennesker forbanne ham.’’ 846
Qadi Abu Yala sa: ’’Rettvitenskapsmennene er blitt enige om det som gjelder en person som
har snakket nedlatende om følgesvennene. Hvis han synes at det er tillatt å snakke nedlatende
om dem, så er han vantro. Hvis han ikke synes at det er tillatt, så er han ugudelig… En del
rettvitenskapsmenn i Kufa er blitt enige om at straffen for den som snakker nedlatende om
følgesvennene er døden.’’
Hvordan kan dere da akseptere Muawyiah som en god følgesvenn etter at han snakket
nedlatende om mesteren til følgesvennene?
Al-Dahabi sa: ’’Den som snakket nedlatende om dem – følgesvennene – har forlatt Islam og
avveket fra muslimenes religion.’’ 847
843 Boken Muawyiah fi al-Mizan. Se også på boken Sheikh al-Mudira, side 180. Al-Ghadir, utgave 10.
844 Kazais al-Nisai, side 24. Al-Riyad al-Nudra, 2/219. Al-Mustadrak, 3/121-122. Musnad Ahmad, 6/323.
Lignende er blitt gjengitt før.
845 Al-Kebair, al-Dhabi, side 235.
846 Tahsib al-Tahsib, 1/509.
201

Ibn Hajr sa: ’’Hvis du ser en mann snakke nedlatende om en av følgesvennene til Profeten, så
vit at han er en gudsbenekter.’’ 848
Muawyiahs syndige handlinger
Muawyiah tok på seg gull og silkeklær 849 . Dette er i strid med Profetens forbud imot bruk av
slike ting for menn.
Da Ali (fvmh) døde sa Muawyiah: ’’Priset være Allah som lot Ali dø.’’ 850 Det virker som om
Muawyiah ikke hadde hørt Profeten si til Ali: ’’Ingen elsker deg, bortsett fra en troende, og
ingen hater deg, bortsett fra en hykler.’’ 851
Muawyiah forgiftet Hassan sønn av Ali. 852 Hassan var barnebarnet til Profeten. Han og
Hussain er mesterne til paradisets ungdommer. ’’Da Muawyiah fikk vite om Hassans død, så
bøyde han seg i takknemlighet for Allah.’’ 853
Muawyiah drepte mange gode følgesvenner av Profeten, blant dem Amr ibn al-Ahmak al-
Khuzai, Hajr ibn Uday og Malik al-Ashtar. 854
Da Muawyiah drepte Muhammed ibn Abu Bakr (måtte Allah være fornøyd med ham),
’’kastet han ham i et avføringssted for esler og deretter brente hans lik. I etterkant fikk Aisha
vite om dette og hun ble veldig trist. Hun ba Allah imot Muawyiah og Amr.’’ 855
Før Muawyiah døde valgte han Yazid som etterfølger, og hva vet vel du om Yazid? Han
drakk alkohol og Muawyiah valgte ham som leder over Muhammeds nasjon, som inkluderte
fremstående følgesvenner. Han drepte al-Hussain, ødela Kaba med katapult og tillot sin hær å
angripe Medina.
Vitneutsagn imot Muawyiah
Da Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) så Abu Sufiyan komme
med eselet, mens Muawyiah ledet den og Yazid (*broren til Muawiyah*) ridde på den, sa
Profeten: ’’Måtte Allah forbanne lederen, den som sitter på og den som rir på eselet.’’ 856
Profeten sa: ’’Fra dette stedet vil det dukke opp en mann blant min nasjon. På dommedagen
skal han ikke gjenoppvekkes blant mine tilhengere.’’ Senere kom Muawyiah fra dette stedet
som Profeten påpekte. 857
847
Al-Kebair, side 233.
848
Al-Isaba, side 17 og 18.
849
Sunan Abo Daoud, 2/186.
850
Al-Bidaya wal Nihaya.
851
Noe lignende er fortalt i Sahih Moslim, Kitab al-Iman, kapittelet som handler om at å elske Ali og Ansar er en
del av den islamske troen.
852
Al-Istiab, 1/141. Tarikh ibn Asakir, 4/229. Tabakat Ibn Sad.
853
Al-Akd al-Farid, 2/298.
854
Ayun al-Akbar, skrevet av ibn Kutayba, 1/201. Tarikh al-Tabari, 6/54.
855
Tarikh al-Tabari, 6/58-61. Al-Kamil fi al-Tarikh, 3/154. Tarikh ibn Kathir, 7/313.
856 Tarikh al-Tabari, 1/357.
202

Slik satt igjen profeten spørsmålstegn ved den ummayadske makten, med Muawyiah i
spissen, for at dette skal være en grunn til drøfting blant religionsforskerne.
Al-Hassan Al-Basri fortalte: ’’Allahs sendebud sa: ’’Hvis dere ser Muawyiah på min talestol,
drep ham.’’ De så bort ifra profetens ordre. Derfor mislyktes muslimene. De ble aldri
seirende.’’ 858
Al-Aswad ibn Yazid sa: ’’Jeg sa til Aisha: ’’Er du ikke forundret av en mann blant de
befridde slavene som konkurrer med følgesvennene til Allahs sendebud om kalifatet?’’ Hun
sa: ’’Hvorfor forundres du av dette? Dette er Allahs makt som Han deler med de gode og de
onde. Farao var konge over Egypts folk for 400 år, og det samme gjelder de andre vantro.’’ 859
Ammar ibn Yassir sa på Siffin-dagen: ’’Dere muslimer? Vil dere se på den som er i fiendskap
med Allah, Hans sendebud, er i strid med dem, har angrepet muslimene og støttet
avgudsdyrkerne? Da Allah ønsket å gi støtte for sin religion og gjør Sitt sendebud seierrikt,
kom han til Profeten, mens jeg sverger ved Allah at han var redd og fryktende, han kom ikke
frivillig, og jeg sverger ved Allah at Profeten døde og han var kjent for å være i fiendskap
med muslimen og han elsket det som var forbudt? Dette er sannheten om Muawyiah. Forbann
ham, måtte Allah forbanne ham, for han er blant de som ønsker å slokne Allahs lys. Han
støtter Allahs fiender.’’ 860
Muhammed ibn Abu Bakr sendte et brev til Muawyiah og blant annet skrev han: ’’Du er
forbannet, sønn av den forbannede. Du og din far forberedt feller for Allahs sendebud,
kjempet for å slokne Allahs lys, samlet folkemengder om samme hensikt, delte ut penger for
dette formålet og dere egget opp stammene imot ham (profeten). Din far døde, mens han holdt
seg til en slik praksis, og etter ham har du fulgt hans tradisjon.’’ 861
Hassan al-Basri sa: ’’Fire trekk var i Muawyiah, og hvis en av dem var med ham er det nok
for å anse ham syndig: Han utpekte idioter for å lede denne nasjonen, til den grad at han tok
over kalifat uten rådgivningssystemet, selv om det fantes sahaba og de som hadde god
utmerkelse. Den andre tingen han gjorde var å velge sin sønn som etterfølger, som var
beruset, drakk alkohol, tok på seg silke og slo på trommer. Den tredje tingen han gjorde var å
inkludere Ziyad i sin familie, og Allahs sendebud sa (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie) om det uekte barnet: ’’Barnet tilhører kvinnen og horkarlen har ingen andel i
barnet.’’ Den fjerde tingen han gjorde var å drepe Hajr, ve over ham den dagen han stilles til
ansvar for blodet til Hajr og hans følgesvenner,’’ han sa det to ganger.’’ 862
857
Al-Baldri har gjengitt dette i sin store historiebok, han og hans fortellerrekke er troverdige. Det samme er
blitt gjengitt ibn Hajr i Tahsib al-Tahsib, 7/324 med fortellerrekken til Abi Said al-Khudri, og hele hans
fortellerrekke er troverdige. Se også på Ghadir, 10/142. Al-Tabari har gjengitt denne beretningen i sin bok
tarikh, 11/357. Tarikh al-Khatib, 12/181. Kunoz al-Hakaik, skrevet av al-Manowi, side 10. Sharh al-Nahj, 1/348.
858
Se på forrige kildehenvisning.
859
Tarikh ibn Kathir, 8/131. Ibn Kathir: Abu Dawoud al-Taylasi og Ibn Asakir har gjengitt den.
860
Tarikh al-Tabari, 6/7. Al-Kamil fi al-Tarikh, 3/136 – se på kapittelet om Siffin. Se også på boken al-Ghadir,
2/163.
861
Muroj al-Dhab, 3/11.
862
Tarikh ibn Asakir, 2/381. Tarikh al-Tabari, 6/157. Al-Kamil fi al-Tarikh, 4/209. Tarikh ibn Kathir, 8/130.
Muhadrat al-Ragib, 2/214. Al-Nijom al-Zahira, 1/141.
203

’’Al-Shafi fortalte al-Rabi hemmelighetsfullt at han ikke skal stole på vitnemålet til fire
følgesvenner, blant dem Muawyiah.’’ 863
Når det gjelder utmerkelsene til Muawyiah så er de alle villedende forfalskninger. Ishak ibn
Rahwiya som Bukhari sa om: ’’Jeg har ikke følte noe høyaktelse for noen, bortsett fra for
Ishak,’’ har sagt: ’’Profeten har ikke fortalt en eneste utmerkelse for Muawyiah.’’ 864
Al-Nisai ble spurt om utmerkelsene til Muawyiah og han sa: ’’Jeg kjenner ikke til noe
utmerkelse fortalt av profeten om ham, bortsett fra ’’måtte Allah aldri gjør hans mage mett.’’
Av denne grunnen drepte folk i Damaskus al-Nisai.’’ 865
Al-Shawkani sa om utmerkelsene til Muawyiah: ’’Ikke en eneste hadith fortalt om
utmerkelsene til Muawyiah er riktig.’’ 866
Skulle Muawyiah forkynne Allahs religion?
Dette er Muawyiah som regnes blant følgesvennene som salafiene ønsker at vi skal følge og
elske.
Han drakk alkohol, aksepterte handel med åger, tok på seg gull og silke, forbannet Ali, gjorde
dette under sin bønn, ansporet mennesker om å gjøre det og forgiftet Hassan sønn av Ali
(fvmd), som er den velluktende blomsten til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie).
I tillegg til alt dette så var han ulydig imot den rettmessige imamen ved å drepe tusenvis av
mennesker osv.
Hvilke del av hans biografi skal vi følge? Skal vi kanskje drikke alkohol som ham, eller skal
vi handle med åger, eller skal vi drepe uskyldige, eller skal vi forgifte Allahs utvalgte?
Tiltross for alt dette finner vi salafiene be om Allahs tilfredshet for ham og anse ham for å
være rettferdig. På vår side ber vi Allah om å gi oss anledning til å nyte gleden av å ha
fatteevne.
Ethvert menneske stiller seg selv forundrende i forholdet til Salafienes holdninger. Når har det
skjedd før at en rettferdig person drakk alkohol, eller drev med åger-handel, eller tok på seg
gull og silke, eller skjelte ut Allahs utvalgte, eller utøste blodet til de uskyldige? Når skjedde
dette, i hvilken tid og på hvilken planet?
Du må vite, kjære leser, at sunniene har akseptert Muawyiah som informasjonskilde om
Islam? 867 Kan vi tro at Allah valgte Muawyiah for å forkynne sunnah til Profeten for
mennesker?
863
Tarikh al-Tabari, hendelsene året 51. Ibn Athir, 2023-209. Ibn Asakir, 2/379.
864
Al-Mawduat, skrevet av ibn Jawzi. Siyar A’lam al-Nubala, 3/132.
865
Siyar Alam al-Nubala, 14/132.
866
Al-Fawaid al-Majmo fi al-Ahadith al-Maudoa.
204

Kan Allah velge en person som drikker alkohol? Kan Allah velge en person som lever av
åger? Kan Allah velge en leder for en gjenstridig gruppe, som Han beordret skulle bekjempes
i sin Koran? Velger Allah en som skjeller Ham ut og en som skjeller ut Hans Sendebud?
Velger Allah en som har på seg gull og silke? Kan Allah velge for å forkynne sunnah til
Profeten en person, som dreper uskyldige og forgifter mesteren til paradisets ungdommer?
osv 868 . Jeg forundres av en person som tenker om før han svarer på disse spørsmålene?
Trenger slike spørsmål noe svar fra en muslim? Den som allikevel sier at Allah valgte
Muawyiah for å være representant for ham, noe som ikke er logisk, så er det eneste vi har å si
til en slik person, ina lillah wa ina ilehi Rajon – vi skal til Allah og til Ham skal vi vende
tilbake (*et arabisk uttrykk om sorg*).
La oss se undersøke mer grundig spørsmålene som ble stilt for å se hvem som er
representantene for religionen etter Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie). Disse hadithene til Muawyiah er spredd i sunan bøkene og det handles etter dem.
Derfor får vi se bort ifra hadithene til Muawayiah, Al-Walid, al-Mugira, Khalid og Ibn Umar.
La oss heller forholde oss til Profetens hadither, som er fortalt fra en troverdig kilde, slik
Profeten har beordret oss.
Kapittel 8
Sunnienes bevis for Sahabas rettskaffenhet
Ibn Hajr har sitert al-Khatib som fortalte følgende i boken al-Kifaya: ’’Rettskaffenheten til
følgesvennene er kjent. Allah har gjort dem rettskaffne, fortalt om deres renhet og valgt dem.
Dette har Allah påpekt i følgende vers: ’’Dere var den beste nasjonen som fremstod blant
mennesker,’’ ’’Vi har gjort dere til en rettferdig nasjon.’’ ’’Allah har vært glad i de troende da
de sverget troskap for deg under treet. Han vet hva som er i deres hjerter.’’ ’’De som kommer
i første rekke blant Muhajirun og Ansar, og de som fulgte dem på god måte, Han (Allah) er
fornøyd med dem og de er fornøyde med ham. ’’Profet, nok som støttespiller for deg er Allah
og de som fulgte deg blant de troende.’’ ’’De fattige flyktende (Muhajirun) som ble drevet
bort fra sine hjem og sine penger, med ønske om godheten og fornøyelsen til Allah, de støtter
Allah og Hans sendebud, disse er de sannferdige,’’ og i slutten av verset sier Allah ’’Du er
den uutgrunnelig, den nåderike,’’ det er mange slike vers og det er mange kjente hadither om
dette temaet.’’ 869
Et generelt blikk på temaet
Hvis vi ser objektivt på disse versene, vil vi finne ut at de ikke gjengir det Ibn Hajr har fortalt
om rettskaffenheten til følgesvennene. Det er mange vers som lover følgesvennene straff og
867 Muawyiah har gjengitt 163 hadither. Se på boken Asma al-Sahaba al-Riwat, side 55.
868 Den som ønsker å vite mer om biografien til Muawyiah, får se på boken al-Ghadir, tiende utgave, for i den
finnes mye forundrelig om biografien til Muawyiah.
869 Al-Isaba, 1/105.
205

ebreider dem. Å bevise deres rettskaffenhet ut fra disse nevnte versene og deretter overse
versene som bebreider dem, er som å tro på noen deler av boken. ’’Vil dere kanskje tro på
noen deler av boken og avvise resten?’’ 870
Det riktige er å studere temaet om følgesvennene i Koranen igjennom alle vers som snakker
om følgesvennene, både de som roser dem og de som bebreider dem, og deretter skal
avgjørelsen foreligge.
I denne sammenhengen kan det bli sagt at disse versene som Ibn Hajr bruker som argument
for rettskaffenheten til følgesvennene ikke beviser rettskaffenheten til alle følgesvennene. Ibn
Hajr mener at Allah har gjort følgesvennene rettskafne, mens Allah avviser denne teorien i sin
koran og igjennom sin åpenbaring til Profeten om brønn (’’basseng’’) hadithen. Allikevel skal
vi drøfte alle versene som han nevnte, vers for vers.
Deres bevis fra Koranen om rettskaffenheten til følgesvennene
1. Allah sa: ’’Dere var den beste nasjonen som fremstod blant mennesker, dere beordret
godhet og forbød ondskap.’’ Koranen: Al Imran, vers 110.
Vi legger merke til at Allah sa: ’’Dere var den beste nasjonen som fremstod blant mennesker’’
forbundet med ’’Dere beordret godhet og forbød ondskap.’’ Et folk vil være gode hvis de
beordret godhet og forbød ondskap. Hvis folk lar være å beordre godhet og å forby ondskap
vil de ikke lenger være ’’den beste nasjonen.’’
Alamah Muhammed Taqi Hakim sa: ’’Den muslimske nasjonen er favoriserte fremfor de
andre nasjonene. Det er det som fremgår av verset ’’dere er den beste nasjonen,’’ men dette
betyr ikke at ethvert medlem av samfunnet er rettferdig under alle omstendigheter. Dette
gjelder for noen medlemmer blant denne nasjonen.’’ 871
Taqi Hakim sa også: ’’Utmerkelsen som er nevnt gjelder generelt. Den gjelder ikke
utmerkelse av ethvert medlem fra denne nasjonen fremfor medlemmene av de andre
nasjonene. Det betyr ikke at alle må være rettferdige under alle omstendigheter.
’’Rettskaffenhet vil ikke bety at enhver av dem handler etter sunnah, ellers må enhver
rettferdig person, uavhengig av han måtte være følgesvenn eller ikke, sin handling være et
tilbakeblikk på det som er gjengitt i sunnah.’’ 872
En annen viktig sak i verset er at det ikke bare gjelder følgesvennene, men det gjelder hele
nasjonen til Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Hvis dette
verset skulle bevise rettskaffenheten til følgesvennene, så må vi si at dette verset også beviser
rettskaffenheten til alle medlemmene av den Muhammadanske nasjonen. Allikevel er det
kjent at ikke ethvert medlem i Muhammeds nasjon er rettferdig, og derfor kan det ikke bli sagt
at enhver følgesvenn er rettferdig.
2. Allah sa: ’’Og vi gjorde dere til en rettferdig nasjon.’’ Koranen: 2:143.
870 Koranen: 2:85.
871 Al-Usul al-Amah llfiqh al-Mukarin, side 136.
872 Se på forrige kildehenvisning, side 136-137.
206

Jeg vet ikke hvordan dette verset kan bli brukt som argument for følgesvennenes
rettskaffenhet? Jeg vil allikevel understreke at talen i verset er for hele nasjonen til
Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), inkludert
følgesvennene. Hvis det skulle bevise rettskaffenheten til følgesvennene, så må det bety at det
også beviser rettskaffenheten til ethvert medlem av den Muhammedanske nasjonen. Hvis det
ikke skulle bevise rettskaffenheten til ethvert medlem av den Muhammedanske nasjonen så
betyr det at det heller ikke beviser rettskaffenheten til alle følgesvennene.
3. Allah sa: ’’Allah er fornøyd med de troende som sverger troskap for deg under treet.
Han (Allah) vet hva som er i deres hjerter.’’ Koranen: Al-Feth, vers 18.
Dette verset ble åpenbart i forbindelse med forsoningsavtalen i Hudaybia. De fleste
følgesvennene som en god del muslimer i dag respekterer var ikke med på denne tiden, som f.
eks Khalid ibn al-Walid, Amr ibn al-As, Muawyiah ibn Abu Sufiyan, Abu Sufiyan og mange
andre – de konverterte til Islam senere. På denne tiden var disse personene i strid med Allahs
sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) så hvordan kan verset
bevise rettskaffenheten til alle følgesvennene? 873
Ordet ’’de troende’’ i verset har begrenset tilfredsheten for å gjelde kun en bestemt gruppe av
mennesker. Derfor har verset utelukket personer som ikke er troende, som var
tilstedeværende. Eksempler på slike personer er Abdullah ibn Abi og hans likesinnede.
Den som mener at alle følgesvennene var rettferdige har forstått disse versene på gal måte.
Han tror at Allah er tilfreds med dem for alltid, uansett hva de gjorde. Det kan være en av
grunnene til at sunniene ikke forsker om historien til følgesvennene og studerer deres
biografier.
Denne forståelsen er allikevel tilbakevist av Koranen. Allahs tilfredshet med dem for å ha
sverget troskap for Profeten er ikke en form for absolutt tilfredshet. Denne tilfredsheten
forutsetter at de skal handle rett og overholder sin troskapsed.
Da Allah sa: ’’De som sverger troskap for deg, har sverget troskap for Allah. Allahs hånd er
over deres hender,’’ Koranen: Al-Feth, vers 10, la Han til: ’’Den som svikter, har sviktet til
skade for seg selv, og den som overholder det han har avtalt med Allah, han skal bli gitt en
stor belønning.’’
Dette beviser at det er noen som vil svikte og ikke overholde sin troskap. Allah kan være glad
i sin tjener og Han kan være sint på ham, i tråd med hans handlinger, og følgesvennene er
også underlagt denne loven.
4. ’’De som kom i forkjøpet, de første blant Muhajirun og Ansar, og de som fulgte dem
på god måte, disse er Allah fornøyd med og de er fornøyde med Ham.’’ Koranen:
Tawba, 100.
873 Se på boken Abu Huraira fi al-Tiyar, Abdullah al-Subayti.
207

Dette verset gjelder ikke alle følgesvennene. Det peker imot de første blant Muhajriun og
Ansar. Det gjelder de som fulgte dem ’’på god måte.’’ Hvis verset er slik sunniene mener, så
måtte det ha vært sånn ’’og de som fulgte dem, disse er Allah tilfreds med,’’ uten å bruke
ordet ’’Ihsan,’’ ’’på god måte.’’ ’’Ordet Ihsan tyder på at noen ikke fulgte dem på god måte,
og dette verset er gjeldende for alle tider.’’ 874
5. Allah sa: ’’Profet, nok som støttesspiller for deg er Allah og de som fulgte deg blant
de troende.’’ Koranen: Al-Anfal, vers 64.
Rosen i dette verset er rettet imot de troende som fulgte Profeten (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie). Det gjelder ikke alle følgesvennene, ellers hva skal vi si om
de hyklerske følgesvennene? Hva skal vi si om de frafallende følgesvennene? Hva skal vi si
om ørkenaraberne som var tretti tusen? Allah har benektet at de er troende: ’’Ørkenaraberne
sa: ’’Vi er troende.’’ Si: ’’Dere er ikke troende, men si heller: ’’Vi har underkastet oss.’’ De
fleste av dem var ikke troende, så hvordan kan vi inkludere dem i verset? Hva skal vi si om
følgesvennene som vil dras til helvetesild og det vil ikke være noen av dem som blir frelst,
bortsett fra få? Hvis de var troende så hadde de ikke endt opp i ilden. D få, som er roset, er de
som menes i verset, for Allah kan ikke rose ildens folk.
6. Allah sa: ’’De fattige Muhajirun som ble drevet bort fra sine hjem og sine penger, med
ønske om å oppnå godheten og tilfredsheten til Allah, og for å støtte Allah og Hans
sendebud, disse er de sannferdige.’’ Koranen: Al-Hasr, vers 8.
Dette verset og de etterfølgende snakker kun om Muhajriun og Ansar. Følgesvennene var
allikevel 124 tusen. Derfor beviser ikke dette verset rettskaffenheten til alle følgesvennene.
Dette verset har utelukket mange følgesvenner, så hvordan kan vi bruke det som argument for
rettskaffenheten til alle følgesvennene?
Bemerkning
Disse versene som roser Sahaba, og som det tar lang tid å nevne – ifølge Ibn Hajr – inkluderer
følgesvennene som ikke forandret seg eller vendt om på sine hæler. Alle versene og hadithene
som sunniene sikter til for å bevise rettskaffenheten til følgesvennene, er spesifisert for folket
nevnt i hadithen om bassengen. Denne hadithen om bassengen er blitt fortalt av alle hadithformidlerne,
blant dem Bukahri og Moslim. Konklusjonen til denne hadithen er at
følgesvennene vil taues til ilden og få av dem vil bli frelst.
Derfor er det viktig å ta i betraktning disse bevisene i forbindelse med studering av denne
hadithen, for boken og sunnah utgjør en felles nevner. Hvis vi ønsker å kjenne til noe ved å
kutte av en del – hadithen om bassengen – så vil vår forståelse være begrenset, og vi vil ikke
være helt klare. Som følge av dette vil våre meninger være tåkete.
874 Abu Huraira fi al-Tiyar.
208

Bevisene om rettskaffenheten til følgesvennene fra sunnah
Noen beviser rettskaffenheten til følgesvennene igjennom Profetens påståtte uttalelser. Blant
annet sies det at Profeten skal ha sagt: ’’Mine følgesvenner er lik stjerner. En hvilken som
helst av dem kan dere se på som forbilde, og ved dette vil dere bli ledet til den sanne veien.’’
Denne hadithen er ikke riktig, ifølge sunniene. Ibn Taymiya sa: ’’Hadithen om ’’mine
følgesvenner er lik stjener,’’ er blitt ansett for å være lite troverdig av hadithens imamer, og
den gjelder ikke som bevis.’’ 875
Al-Albani sa om denne hadithen: ’’Den er fabrikkert.’’
Ibn Abdul-Bir sa om fortellerrekken: ’’Denne fortellerrekken kan aldri bli betraktet som bevis
for noe.’’ Ibn Hazm sa: ’’Denne beretningen er tilbakevist.’’ Ahmad sa: ’’Denne hadithen er
ikke troverdig.’’ Se på Muntakb, skrevet av Ibn Qudama, 10/199, hadith nr. 2.’’ 876 Al-Albani
sa i en annen anledning: ’’Denne hadithen er falsk.’’ 877 Ibn Hazm sa også om denne hadithen:
’’Denne beretningen kan umulig stemme. Uten tvil er denne beretningen en oppdiktet
løgn.’’ 878 Al-Shawkani sa om denne beretningen: ’’Aldri kan denne hadithen stemme.’’ 879
Innholdet i hadithen beviser at den er fabrikkert. Hvordan kan Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) si til følgesvennene: ’’Mine følgesvenner er
stjerner, en hvilken som helst blant dem dere følger, vil lede dere til den sanne veien.’’ Ber
han kanskje følgesvennene om å følge følgesvennene?
En annen hadith de har brukt for å bevise rettskaffenheten til følgesvennene er Profetens
påståtte uttalelse: ’’Dere må følge min sunnah og sunnah til de rettledede kalifene etter meg.
Hold dere til dem og følge dem punktvis.’’
Hvis det er riktig at Profeten skal ha sagt dette, så må de rettledede kalifene ha vært feilfrie,
for denne hadithen forutsetter at vi skal følge dem i absolutt enhver sak.
Men det er kjent at de rettlede kalifene motsatte seg hverandre. Dette betyr at denne hadithen
beordrer oss om å følge motsigelser. Da Imam Ali ble spurt om å akseptere kalifatet i bytte
imot å følge biografien til de to Shaykene (Abu Bakr og Omar), nektet han dette, og Uthman
aksepterte denne betingelsen, men allikevel valgte han å motsette seg de to første kalifene.
Mennesker gjorde opprør imot ham og drepte ham. Da de sverget troskap for Imam Ali valgte
han å motsette seg Uthman.
Abu Bakr ga likt til alle mennesker, mens Umar delte ting ulikt. Abu Bakr syntes at Khalid
tolket ting feil og derfor var det ikke aktuelt å straffe ham, selv om han drepte og hadde
utenomekteskapelige forhold. Omar motsatte seg ham i denne saken. I en annen anledning
875 AL-Muntaki, al-Dahabi, side 551.
876 Silsilat al-Ahadith al-Daifa, 1/78-79, hadith nr. 61.
877 Sharh al-Aqida al-Tahawi, side 530.
878 Al-Ihkam, 6/244.
879 Irshad al-Fuhul, side 243.
209

valgte Omar å forby Mutah med kvinner og Haj Mutah, selv om verken Abu Bakr eller Ali
nektet for en slik praksis.
Med andre ord hvis denne hadithen var riktig, så betyr det at vi skal straffe en horkarl, men
samtidig tilgi ham og vi skal gi ham belønning. Dette betyr også at vi må forrette bønnen på
fullstendig måte under reise, som Uthman, og samtidig må vi forkorte bønnen under reise,
som en del andre følgesvenner gjorde.
Denne hadithen gjelder allikevel kun for fire kalifer. Den kan ikke gjelde for alle 124 tusen
følgesvenner. Derfor kan den ikke hjelpe oss for å bevise rettskaffenheten til alle
følgesvennene?
En annen hadith sunniene har brukt for å bevise rettskaffenheten til følgesvennene er
profetens påståtte uttalelse: ’’De beste av min ummah er min generasjon, så generasjonen som
kommer etter og så generasjonen som kommer etter den andre generasjonen.’’
’’Dette er en generell uttalelse. Den gjelder ikke for hvert medlem i den Muhammadanske
nasjonen. F. eks kan vi ikke si ’’Fordi budskapet om Islam ble åpenbart for arabere, har alle
arabere akseptert budskapet og forkynt det. Det er noen som stod imot budskapet, kjempet
imot det og drepte de troende for denne hensikten. Det samme gjelder for hadithen’’de beste
mennesker er min generasjoner,’’ det er ikke om hvert medlem i den Muhammedanske
nasjonen.’’ 880
Ibn Abdul-Bir mener at hadithen gjelder generelt muslimene i de tre generasjonene, men
gjelder ikke hvert enkelt individ, for det kunne hende i fremtiden at det kom noen som var
langt bedre enn en del enkeltindivider som levde blant de tre første generasjonene. 881
Godheten som er nevnt for de tre generasjonen er lik godheten som er nevnt av Allah: ’’Det
var den beste nasjonen som fremstod blant mennesker, dere beordret godhet og forbød
ondskap.’’ Godheten til de første generasjonene nevnt i hadithen er forbundet med å beordre
om godhet og å forby ondskap. Koranen og Sunnah er en forklaring for hverandre.
Som en del mennesker fra de første generasjonene beordret godhet og forbød ondskap fantes
det mennesker blant dem som beordret ondskap og forbød godhet. Det er ingen som benekter
dette, unntatt den som er i strid med sannheten.
Å kalle mennesker til å gjøre opprør imot den rettmessige imamen er ondskapsfullt kall. Å
gjøre det om til sedvane å snakke nedlatende om Imam Ali og å fortsette med denne praksisen
for seksti år, dette er en ondskapsfull handling. De første generasjonene hørte og så på det
som ble gjort, men de tiet. Deres taushet er en ondskapsfull handling.
Hvis vi skal inkludere hele ondskapen og alle ulykkene som skjedde blant de første
generasjonene, så må vi forfatte flere utgaver av bøker, men vi skal prøve å gjengi historien
kort.
880 Shubhat Hawl al-Shia, Abbas al-Musavi, side 116.
881 Fath al-Bari, 7/4.
210

Etter døden til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) valgte en
god del av følgesvennene å frafalle. Malik ibn Nuriya og hans folk, som var muslimer, ble
drept. Under tiden til den samme generasjonen ble Omar ibn al-Khattab myrdet, og en intern
strid mellom Uthman og følgesvennene skjedde, som endte opp med at Uthman ble drept av
følgesvennene. Da Imam Ali (fvmh) tok over makten valgte en gruppe å svikte, en annen
gruppe valgte å avvike og en tredje gruppe valgte å følge sine egne meninger i strid med
sannheten. Tretti tusen mennesker ble drept i Jeml krigen, og dette skjedde under tiden til de
beste generasjonene. I Siffin ble hudnre tusen mennesker drept – og dette skjedde under tiden
til de beste generasjonene. Deretter fant slaget i Nahrawan sted, som endte opp med at
tusenvis av mennesker ble drept – og dette skjedde under tiden til de beste generasjonene.
Alle disse stridighetene skjedde under tiden til generasjonen som blir betraktet som den beste
generasjonen. I den samme tiden til denne generasjonen ble Imam Ali ibn Abu Talib (fvmh)
drept, hans sønn Hassan (fred være med ham) ble forgiftet og mange gode følgesvenner ble
drept av Muawyiah. 882 Hele denne ondskapen skjedde under tiden til de beste generasjonene.
Under tiden til de beste generasjonene skjedde den største ulykken i historien, og det var
drapet på Imam Hussain (måtte fred være med ham) og hans familie i Kerbala. Til og med
spedbarn fikk sin andel i denne påståtte gode generasjonens tid. Andelen til Imam Hussains
spedbarn var å få en pil i sin hals. I de påfølgende episodene av denne ulykken ble Imam
Hussains hode hogget av, satt på et spydd og ble fraktet fra Kerbala til Syria.
’’Flere har nevnt at da de fraktet Imam Hussains hode til Yazid ibn Muawyiah, så stoppet
hæren ved et kloster og de så at det stod på klosterets vegger:
’’Hvordan kan en nasjon, som drepte Hussain, ønske forbønnen til hans bestefar på
regnskapens dag?’’
I boken til Al-Mugrazi står det: ’’Da Hussain ble drept gråt himmelen og fargen på himmelens
tårer var rødt.’’
Kvinnene av Profetens familie ble lenket og dratt som krigsfanger, som om dette skulle være
belønningen tildelt Profeten for å ha forkynt budskapet: ’’Jeg spør dere ikke om belønning for
dette, bortsett fra godhet imot slekten (min).’’ 883
Under tiden til de beste generasjonene ble Profetens by angrepet for tre dager av hæren til
Yazid. Tusen jentejomfruer av følgesvennenes døtre ble voldtatt av Yazids hær. Barn og
gamle ble slaktet ned. Kabah ble knust med katapultmaskin. Har du sett noe lignende ondskap
i en annen tid enn tiden til de beste generasjonene? Denne hadithen brukt for å bevise
rettskaffenheten til følgesvennene er i strid med andre troverdige hadither. Allahs sendebud
sa: ’’Min nasjon er lik regn. Man vet ikke hvilken del av den er god, er det den første
generasjonen eller den siste generasjonen?’’ 884
882
Se på boekn Nur al-Absar, al-Sheblenji al-Shafi, side 147.
883
Al-Shaura, vers 23.
884
Sunan al-Tirmidhi, 5/152. Hadithen er akseptabel, ifølge ibn Hajr, som notert ned i Fath al-Bari, 7/4.
211

Ibn Shayba har gjengitt hadithen til Abdul-Rahman ibn Jubayr som fortalte at Allahs
sendebud sa: ’’Messias vil møte et folk som dere eller som er bedre enn dere – Profeten sa
dette tre ganger.’’ 885
Al-Hakim har gjengitt hadithen til Abu Jumah som fortalte: ’’Vi spiste middag med Allahs
sendebud. Abu Ubayda ibn al-Jarah var med oss.’’ Vi sa: ’’Allahs sendebud, er det noen som
er bedre enn oss? Vi underkastet oss med deg og vi kjempet med deg.’’
Profeten sa: ’’Ja, det er et folk som er bedre enn dere. De vil komme etter dere. De vil tro på
meg, selv om de ikke har sett meg.’’ 886
I en annen hadith fortalte Abu Juma: ’’Vi var med Allahs sendebud. Den tiende av oss var
Ma’d ibn Jebl. Vi sa: ’’Allahs sendebud, er det noen folk som vil få større belønning enn oss,
vi har trodd på deg og fulgt deg?’’ Profeten sa:
’’Ingenting kunne forhindre dere fra dette, for Allahs sendebud er blant dere. Han kommer til
dere med åpenbaring fra himmelen, men det vil komme et folk etter dere. Allahs bok vil bli
gitt dem mellom to belegg, de tror på den og handler etter den. De vil få større belønning enn
dere.’’ 887
Da følgesvennene til Allahs sendebud ble veldig triste over de døde i Muta-dagen, sa
Profeten:
’’Dajjal vil møte et folk som dere eller som er bedre enn dere – profeten sa dette tre ganger –
og Allah vil ikke føre skam over en nasjon som jeg er den første lederen til og Isa sønn av
Meriam er den siste lederen til.’’ 888
Abdulrahman ibn Yazid sa: ’’Det ble nevnt for Abdullah følgesvennene til Muhammed og
deres tro.’’ Abdullah sa: ’’Vi kjente til Muhammed. Han var blant oss, men den beste troende
er den som tror på det usette.’’ 889
Ja, vi er med dere om at vi er pålagt å få informasjon om Islam fra de første generasjonene,
men en muslim må først bli trygg på hvem han får sin informasjon fra. Vi kan ikke få vår
kunnskap fra en horkarl, eller fra den som drikker alkohol, eller fra den som gjengir det Ahlul
Kitab har sagt, eller fra den som misforstår betydningen av hadithen, men vi skal få vår
kunnskap om Islam fra de som Allah og Hans sendebud har beordret oss om å følge?
Tilbake til starten
885
Se på boken Fath al-Bari, 7/5, og fortellerrekken til hadithen er sett på som akseptabel, ifølge Ibn Hajr.
886
Mustadrak al-Hakim, 4/85. Al-Hakim har ansett denne hadithen for å være troverdig. Den samme
oppfatningen om hadithen har al-Dahabi.
887
Majma al-Sawaid, 10/66. Lignende er fortalt i Istithkar, skrevet av ibn Abdul-Bir, 2/172, og hele hans
fortellerrekke er troverdig.
888
Mustadrak al-Hakim, 3/41. Al-Hakim sa: ’’Denne hadithen er troverdig, ifølge kriteriene til de to Shaykene,
Bukhari og Moslim.’’
889
Mustadrak al-Hakim, 2/260, Al-Hakim har ansett denne beretningen for å være troverdig.
212

Vi sa i begynnelsen av vår drøfting: Sunniene har oppfattet alle følgesvennene som
rettferdige, fordi de skulle formidle sharia-lovgivningen. ’’Og hvordan kan Allah beskytte sin
religion, mens det er tvil om renheten og rettferdigheten til den som gjengir og formidler
religionen fra Profeten?’’ 890 Det er bevist ut fra hadithene, som det ikke er noe tvil om og
heller ikke gir rom for tolking at det ikke er riktig at alle følgesvennene var rettferdige. Det er
kun et fåtall som Profeten har beskrevet som vil bli frelst, akkurat som nevnt av Sahih
Bukhari.
Hvis det bevises at følgesvennene ikke var rettferdige, kan vi ikke få vår informasjon om
Islam fra dem. Hvordan kan vi få vår informasjon fra dem, mens det er tvil om renheten og
rettferdigheten til den som formidler religionen? Hvis grunnlaget raser – rettskaffenheten til
alle følgesvenner – raser også resultatet av dette grunnlaget som tilsa at de var formidlerne til
den islamske sharia-lovgivningen, for informasjonskildene om Islam må være rettferdige
mennesker som Allah og Hans sendebud beordret oss om å følge.
Kapitel 7
Drøftingen om betydningen av følgeskap
Innledning
Følgeskap: Det er et ord som har en spesiell betydning for noen mennesker. Dette skyldtes
sekteriske og historiske årsaker. På bakgrunn av dette ordet ble lover utformet som Allah ikke
åpenbarte. Noen ganger kunne ordet følgeskap ha større betydning enn profetskap. Vi ser at
hver følgesvenn som avviker fra veien og gjør det forbudte, blir velsignet av de lærde med
sine penner, og deres argument for å rose en slik person er at han var en følgesvenn.
Dette er språket til sunniene som brukes for å verdsette følgesvennenes handlinger. Det er en
merkelig vektskala. Den er i strid med alle disse lovene som Islam har kommet med. Vær med
oss og les om sannheten.
Al-Qashwi sa om nedbrenningen til Abu Bakr av Fija al-Selmi: ’’Hans nedbrenning av Fijah
med ilden var en feil han gjorde i forbindelse med hans ijtihad (*utforming av lov for et
tilfelle som ikke finnes noe informasjon om i boken eller sunnah*). Slike ting har mange
andre Muhjtahider gjort.’’ 891
Mudafi fortalte om Khalid: ’’Hans ekteskap med konen til Malik var en del av hans Ijtihad, og
det er et interessant tema for andre mujtahidin om hva som gjelder i dette tilfellet i forbindelse
med krig.’’ 892
890 Det er det al-Qureshi har sagt. Vi har gjengitt dette tidligere.
891 Se på Malim al-Medrasetayn, skrevet av Murtadah al-Askari, 2/72-75.
892 Se på forrige kildehenvisning.
213

Ibn Kathir sa: ’’Abu Bakr ga Khalid rett til å fortsette i sin posisjon, selv om han fulgte
personlig oppfatning i en sak hvor det ikke finnes noe klar lov i boken eller sunnah. Han
valgte å drepe Malik ibn Nuryia og gjorde feil.’’ 893
Ibn Taymiya sa om tilføyelsen til Uthman i Adhan på fredagen: ’’Dette er et spørsmål om
Ijtihad.’’ 894
I forbindelse med kritikk imot Aisha sa ibn Taymiya som svar: ’’Når det gjelder at hun var i
strid med Allahs ordre ’’Vær igjen i deres hus og ikke vis dere fram som i den første
uvitenhetstiden…’’ Koranen: Al-Ahsab, vers 33. Hun viste seg ikke fram som i den første
uvitenhetstiden 895 . Å gå ut for forsoning, tiltross for ordre om å bli hjemmeværende, er ikke i
strid med Allahs befaling. Hvis målet Aishas reise var forsoning, så var det tillatt for henne å
reise. Personlig tror jeg hennes reise var for å forsone mellom muslimene. Hun tolket det
slik… og det er kjent at en Mujtahid som tar feil er tilgitt for sin feil.’’ 896
Ibn Hazm sa om Muaawyiah: ’’Muawiyah og de som var med ham tok feil. De var
mujtahidin. De vil få en belønning for sin gale ijtihad.’’ 897
Ibn Taymiya sa om Muawyiah: ’’Han er på lik linje med Ali ibn Abu Talib i Ijtihadsaken.’’
898
Ibn Kathir sa: ’’Muawyiah er en mujtahid. Han vil få sin belønning inshAllah.’’ 899
Ibn Hazm sa om Abu Ghadiya – som drepte Ammar: ’’Abu Ghadiya, måtte Allah være
fornøyd med ham, tolket ting galt. Han var en mujtahid som tok feil. Da han drepte Ammar
gikk han over grensen, men han vil allikevel få en belønning for sin Ijtihad.’’ 900
Ibn Hajr sa: ’’Sahaba førte krig imot hverandre. Det skyldtes at de tolket den islamske
lovgivningen etter personlig oppfatning. Selv om de tolket feil så vil de få en belønning. De er
Mujtahid folk.’’ 901
Ibn Hazm sa: ’’Det er ingen uenighet blant noen av denne ummah om at Abdul-Rahman ibn
Muljim drepte Ali, fordi han tolket den islamske lovgivningen etter personlig oppfatning. Han
var en mujtahid. Ibn Muljim antok at han hadde rett.’’ 902
Abu Khayr al-Shafi sa om Yazid ibn Muawyiah: ’’Han var en imam og en mujtahid.’’ 903
893 Tarikh ibn Kathir, 6/323.
894 Minhaj al-Sunnah, 3/204.
895 Minhaj al-Sunnah, 3/190.
896 Al-Fadl fi al-Milal wal Ahwa wal Nahl, 3/86.
897 Se på forrige kildehenvisning, side 89.
898 Minhaj al-Sunnah, 3/261 og 275.
899 Tarikh ibn Kathir, 7/279.
900 Al-Fazl fi al-Milal, 3/87.
901 Al-Isaba, 4/151.
902 Al-Mehla, 10/484.
903 Tarikh ibn Kathir, 13/9.
214

Ibn Kathir sa om Yazid: ’’Teologene mener at hans dårlige oppførsel skyldtes at han tolket
den islamske lovgivningen etter personlig oppfatning, men han kom ikke fram til riktige
resultater.’’ 904
Domstolen
Hvorfor skal vi ikke dømme etter Allahs lover på riktig måte? Khalid var Mujtahid,
Muawyiah var Mujtahid, likeledes Aisha og Yazid, alle skal bli belønnet, hvordan? Fordi de
fulgte Profeten, derfor ble de renset, de ble rettferdige. Sånn sier sunniene. Følgeskap er en
stor posisjon som gjør en person fri fra feil. I de følgende eksemplene vil vi se dommen til
Allah og Hans sendebud om posisjoner som er høyere enn følgeskapsposisjon.
Iblis englenes påfugl
Iblis var en av de nærmeste skapningene til Allah. Han var den mest tilbedende blant dem,
men Iblis gjorde opprør mot Allahs befaling, var arrogant og nektet å bøye seg for Adam med
denne unnskyldningen: ’’Jeg er beste skapning. Du har skapt meg fra ild og du har skapt ham
fra leire.’’ Koranen: Surat Sad, vers 76.
Men hva var skjebnen til Iblis? Han ble kastet ut og forbannet. Dette var hans skjebne. Dette
er Iblis, tiltross for hans høye posisjon hos Allah, hjalp ikke hans posisjon ham da han valgte å
følge personlig oppfatning i strid med Allahs ordre. Allah sa ikke til ham: Du er en mujtahid,
som har tatt feil. Du er tilgitt og du vil få belønning. 905
Hvorfor blir det da sagt om Muawyiah mujtahid, selv om han drakk alkohol, levde av ågerhandel
og drepte uskyldige, men det samme blir ikke sagt om Iblis? Det er mer verdt å si dette
om Iblis 906 , for han er englenes påfugl. Dette var allikevel Allahs dom om ham. ’’Ønsker dere
kanskje uvitenhetens dom og hvem er bedre enn Allah som dommer for et folk som er
overbeviste om sannheten.’’ Koranen: al-Maidah, vers 50.
Qabil og Habil
De er barna til Adam (fvmh). Deres historie er kjent. Qabil drepte Habil, men hva ble
skjebnen til Qabil?
Før vi svarer på spørsmålet er det viktig å understreke at Qabil var sønnen til en profet og
ingen benekter at profetskapsposisjon er høyere enn posisjonen til følgeskap. Tiltross for at
Qabil var sønnen til en profet av Allahs profeter var hans skjebne ilden fordi han drepte sin
904 Tarikh ibn Kathir, 8/223-224.
905 Som ibn Taymiya og Ibn Kathir sa om følgesvennene.
906 Jeg er sikker på at hvis Iblis (måtte Allah forbanne ham) var en følgesvenn og var ulydig imot Profeten vil de
si: Han er mujtahid. Han vil få belønning.
215

or. Hvorfor kunne ikke poisisjonen til Qabil hjelpe ham og fjerne bort straff fra ham.
Hvorfor blir det ikke sagt: Han var en Mujtahid og han vil få sin belønning.’’ 907
Hvorfor skal denne dommen være imot Qabil, men ikke være imot noen av følgesvennene,
som også drepte? Hvis man blir tilgitt på bakgrunn av å være følgesvennen til en profet, så er
man mer verdt tilgivelse for en synd på bakgrunn av å være sønnen til en profet.
Khalid ibn Al-Walid drepte Malik og hans muslimske folk. Allikevel ga sunniene ham
belønningen til en mujtahid. Muawyiah drepte de fremstående følgesvennene til Allahs
sendebud, som Hajr ibn Uday, Amr ibn al-Ahmak, osv, men allikevel mener de at han skal få
belønning. Sunniene mener at Abu Ghadiya som drepte Ammar vil få belønning. De påstår at
Ibn Muljim, drapsmannen til Ali, vil få belønning. For noe merkelig. Hva slags filosofi er
dette? Er posisjonen til disse menneskene blitt høyere på bakgrunn av å være følgesvenner av
profeten, mens Qabils posisjon ikke er blitt høyere på bakgrunn av å være sønnen til Allahs
profet Adam? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen mellom følgesvennene og Qabil?
Hustruene til Noah og Lot
Allah sa: ’’Allah har gitt de vantro et eksempel. Det er hustruen til Nuh og hustruen til Lot.
De levde med to av våre rettferdige tjenere. De var ikke trofaste. Det hjalp dem ikke overfor
Allah det ringeste. Det ble sagt til dem gå inn i ilden med de som går inn der.’’ Koranen: al-
Tahrim, vers 10.
Hustruene til Nuh og Lot (fred være med dem) pleide å avsløre hemmelighetene til sine
ektemenn for sitt folk. Derfor ble de beskyldt for å være utro og Allah dømte dem til ilden,
’’Og det ble sagt til dem, gå inn i ilden med de som går inn der.’’
Så hvilken posisjon er høyest? Er det følgeskap eller ekteskap? Ingen er uenig med oss om at
posisjonen til ekteskap er høyere enn følgeskapsposisjonen.
Hvis ekteskapsforholdet Noahs hustru og Lots hustru hadde med disse to rettferdige tjenerne
ikke hjalp dem, hvordan kan følgesvennenes posisjon hjelpe dem for å få fjernet bort straffen?
Hvorfor blir det sagt om følgesvennene til Profeten hvis de gjorde feil at de var mujtahidin og
de får ajr, men det samme ikke blir sagt om hustruene til Nuh og Lot? Selv om det er mer
verdt å si dette om dem (*Nuhs hustru og Luts hustru*), fordi de er hustruene til to profeter.
Hvorfor var Aisha mujtahid og belønnet for å ha gått til krig imot den rettmessige imamen,
selv sørget for drapet på tretti tusen av hennes barn, mens hustruene til Nuh og Lot ikke blir
ansett for å være mujtahid, som vil få belønning for sin handling?
Hustruene til Profeten
907 Hvis han var en følgesvenn vil dette ha blitt sagt om ham.
216

Allah sa talende til Profetens hustruer: ’’Dere profetens hustruer. Den av dere som gjør klar
skjendighet for henne vil straffen være dobbelt.’’ Koranen: Al-Ahsab, 30.
Ja, dette er Allahs dom ’’Den av dere som gjør en klar skjendighet vil få dobbel straff.’’ Allah
sa ikke: Den av dere som gjør en klar skjendighet, vil få dobbel belønning. Men vi ser
sunniene gi profetens hustruer belønning, selv om de tolket i strid med den islamske
lovgivningen, kriget imot sine trosbarn og drepte dem.
Hvis det er riktig det sunniene sier for å bortforklare handlingene til følgesvennene og Aisha,
så var det mer verdt at verset skulle si følgende ’’Den av dere som gjør en skjendighet vil få
en belønning,’’ og her ser vi forskjellen mellom Allahs vurdering av hustruene til Profeten og
Sahaba, og sunnienes vurdering av dem. Allah sier: ’’Vil få fordoblet straff,’’ mens sunniene
sier: De er Mujtahid folk og de vil få en belønning.
Det Profeten sa til Usama
Usama ibn Zayd kom til Profeten og ønsket å gå i forbønn for en kvinne som hadde stjålet.
Profeten ble sint. Han sa: ’’Går du i forbønn så Allahs lover skal bli sett bort ifra? Jeg sverger
ved Allah at hvis Fatima datteren av Muhammed stjal, så vil Muhammed ha hogget av hennes
hånd.’’ 908
Dette er Islams dom. Hvis det er riktig det som blir sagt at Khalid var Mujtahid og Muawyiah
var Mujtahid, derfor drepte følgesvennene… Abu Ghadiya var Mujtahid, Ibn Muljim var
Mujtahid, Yazid var Mujtahid, og alle vil få en belønning, så ville Profeten ha sagt: ’’Jeg
sverger ved Allah at hvis Fatima datteren av Muhammed stjal så vil jeg gi henne en
belønning, for hun var mujtahid.’’
Men Profeten brukte aldri denne omvendte vektskalen for å vike fra den rettmessige loven.
Profeten er ikke et unntak
Allah sa til sin Profet: ’’Vi har åpenbart for deg og de som var før deg, den som tror på
avguder, hans handling vil være av mindre betydning.’’ Koranen: Al-Zumor, vers 65.
Allah sa: ’’Hvis vi ikke hadde befestet deg, så hadde du holdt på å slutte deg til dem. Hvis
dette hadde skjedd så vil du ha smakt dobbel straff i livet og dobbel straff etter døden, og
deretter vil du ikke ha funnet noen støttesspiller imot oss.’’ Koranen: Al-Isra, 74-75.
Allah sa: ’’Hvis han tilskrev oss noen uttalelser (vi ikke har sagt), så ville vi ha grepet ham fra
høyre hånd og vi ville ha kuttet av hans årer.’’ Koranen: 69:44-46.
908 Sahih Bukhari, boken om lovene, kapittelet som handler om at det er mislikt å gå i forbønn overfor en sultan
for å vike fra lovene.
217

Ja, til og med Profeten er ikke et unntak. Hvis han avvek fra veien eller tilskrev Allah falske
uttalelser, så ville han ha blitt straffet hardt, men Profeten er hevet over å gjøre alt dette. Disse
versene talte til profetene og samtidig mente noen andre. Det stemmer med ordtaket som sier
’’Når jeg snakker med deg, så ønsker jeg i virkeligheten at naboen skal høre det jeg har å si på
en indirekte måte.’’
Sunniene aksepterer følgesvennenes handlinger som gikk ut på at de drepte hverandre,
forbannet hverandre, hadde utenomekteskapelige forhold og drakk alkohol. Da de velsignet
disse handlingene og ga dem belønning for dem satt de følgesvennene over Profeten. For hvis
Profeten gjorde noe av eget påfunn, eller holdt på å gå bort fra Islams vei, så ville han ha vært
den verste av mennesker – Nozbillah – Gud forby. Når det gjelder følgesvennene, så er de
vurdert av sunniene annerledes. De blir ikke sett på som profeten. Deres posisjon er høyere
enn profetskapens posisjon. Hvis de tilskrev Allah en falsk uttalelse, eller avvek fra Islams
vei, eller gjorde forbudte ting, så vil de allikevel få en belønning. Så legg merke til dette.
Nå får vi spørre om du tror på oss når vi sier til deg at sunniene har hevet følgesvennene over
profeten, fordi de var i følgeskap med profeten? Hvis det sunniene sier om følgesvennene
stemmer, så må mange vers ha blitt forandret. F. eks det tidligere verset måtte ha sagt ’’Du
holdt på å slutte deg til dem, og hvis du hadde gjort det, så hadde vi gitt deg en stor
belønning.’’ For han var en profet og han var en mujtahid. Derfor fortjente han en belønning
osv.
Konklusjon
Følgesvennene var vanlige mennesker. Allahs lover gjelder for dem også. Deres følgesskap
med profeten er ikke nok for å rense dem, for troen kommer ikke uten årsak. Følgeskap med
Profeten gjør ikke et menneske rettferdig. Samme gjelder ekteskap og profetskap. Det gjør
ikke en rettferdig.
Følgesvennene til Moses (måtte fred være med ham) var tusenvis av mennesker. Da Moses
(fvmh) forlot dem for førti netter, frafalte de.
Allahs sendebud sa til Hasan ibn Thabit: ’’Den hellige ånden er med Hasan, så lenge han
forsvarer Allahs sendebud.’’ 909
Profeten har fortalt at den hellige ånden vil være med Hasan med den betingelsen at han
forsvarer Allahs sendebud. Hvis følgeskap alene beskyttet mot å begå feil, så ville ikke
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ha spesifisert sine ord.
Følgesvennene spurte Profeten: ’’Allahs sendebud, vil vi bli tatt for det vi har gjort under
uvitenhetens tid?’’ Profeten sa:
909 Al-Isaba, 1/326.
218

’’Den av dere som handler rettferdig innen Islams tid, vil ikke bli tatt for det han har gjort
tidligere, men den av dere som begår ondskap, han vil bli tatt for det han har gjort under
uvitenhetens tid og under Islams tid.’’ 910
En gang kom Profeten på besøk hos Kab, som var syk. Moren til Kab sa: ’’Gratulerer med
paradiset, Kab.’’
Profeten sa:
’’Hva vet vel du, Om Kab? Kanskje Kab har sagt det som ikke har med ham å gjøre, eller
nektet for det som han ikke har noe å gjøre med?’’ 911
Ja, dette er Islams lov. Når det gjelder å si: ’’Han har vært mujtahid og han får en belønning,’’
selv om man har begått grusomheter, så er dette omstridt.
Allah skapte mennesket og testet ham i verden. Allah har gjort verden et sted for prøve. Allah
sa: ’’Vi har skapt pryd på jorden for å teste dere og se hvem av dere gjør den beste
handlingen?’’ Koranen: al-Kahf, 7.
Hvis vi sier at enhver følgesvenn av Profeten (måtte Allahs velsginelse være over ham og
hans familie) er i paradiset, om vi aksepterer alle deres gale handlinger og gir dem belønning
for dem, så ville vi ha forlatt Allahs lov og hans sedvane gjeldende for skapningene.
Følgesvennene vil bli vurdert på grunnlag av sin gudfryktighet, ikke på grunnlag av følgeskap
med Profeten.
Allah sa: ’’Den mest hederlige hos Allah er den mest gudfryktige.’’ Allah sa ikke ’’Den som
hadde mest følgeskap med Profeten er den mest hederlige hos Allah.’’
Den gode enden eller den onde enden vil bestemme menneskets skjebne, ikke følgeskap, ikke
vennskap, ikke profetskap. De siste handlingene vil være de avgjørende.
Følgesvennene er vanlige mennesker og deres posisjon som følgesvenner vurderes ut fra hvor
respektfulle de var overfor Profeten under sitt følgeskap. Det som vi må gjøre er å vurdere
deres handlinger på bakgrunn av de guddommelige lovene, for de er ikke bedre enn profeten,
som er underlagt disse lovene.
Det kan bli sagt: ’’Hvem er du og vi for å verdsette følgesvennene?’’ Vårt svar på dette er at
vi ikke verdsetter deres handlinger ut fra vår egen oppfatning, men i samsvar med Koranen og
sunnah som vil verdsette handlingen til ethvert menneske.
Da vi sa at horkarlene må straffes, som f. eks Khalid og Mugira, så valgte vi ikke å
konkludere med dette ut fra vår egne oppfatninger, men det er Allah som har sagt dette i sin
bok. Profeten gjennomførte denne loven, han steinet Maiz al-Aslami og al-Ghamdi kvinnen.
910 Sahih Moslim, Boken om troen, kapittelet om handlingene begått i Jahilya-tiden som man blir tatt for.
911 Tarikh Bagdad, 4/273. Mustadrak al-Hakim, 3/190.
219

Når vi nekter å elske Muawyiah og de som kriget imot Ali, så skyldtes det ikke vår sekteriske
ekstremisme eller våre egne ønsker, men vi underkaster oss ordrene til Profeten. Profeten
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Ali er med sannheten og
sannheten er med Ali. Den omgir ham.’’ Det betyr at den som står imot Ali følger falskheten.
Så hvordan kan vi være i vennskap med den som følger falskhet?
Profeten sa: ’’Ali, ingen elsker deg, bortsett fra en troende, og ingen hater deg, bortsett fra en
hykler.’’ Den som bekjemper en person, beordrer at han skal skjelles ut og bøyer seg for
Allah som tegn på takknemlighet for døden til denne personen, er et menneske som hater
denne personen, og å hate Ali tilsvarer hykleri. Så hvordan kan vi elske den som hatet Ali
(fvmh)?
Profeten sa om Ali: ’’Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham, vær i
fiendskap med den som er i fiendskap med ham, støtt den som støtter ham og svikt den som
svikter ham.’’ Her ser vi at Profeten ber til Allah – og samtidig beordrer oss – om å være i
vennskap med den som er i vennskap med Ali og være i fiendskap med den som er i
fiendskap med ham. Vi har fulgt denne hadithen.
Profeten sa også om Ali: ’’Den du er i strid med, er jeg i strid med, og den du holder fred
med, holder jeg fred med.’’ ’’Alis fiende er min fiende.’’ Så hvordan kan vi elske fienden til
Profeten?
Vi er i fiendskap med Muawyiah, fordi Allah beordret oss om dette: ’’Hvis to grupper av
troende kjempet imot hverandre, så forson mellom dem. Hvis en av dem velger å gå over
grensen, så bekjemp denne gruppen til den føyer seg etter Allahs befaling.’’ Koranen: Al-
Hujrat, vers 9. Muawyiah bekjempet Ali (fvmh). Profeten kalte Muawyiah og hans parti for
den gjenstridige gruppen.
Profeten sa: ’’Ammar, du vil bli drept av den gjenstrdige gruppen. Du vil kalle dem til Allah,
mens de vil kalle deg til ilden.’’ 912
Profeten sa: ’’Ali, du vil bekjempe den gjenstridige gruppen, mens du vil følge sannheten.
Den som ikke støtter deg på denne dagen vil ikke lenger beregnes blant mine tilhengere.’’ 913
Vi må ta avstand fra denne gjenstridige gruppen – Muawyiah og hans parti – for å underkaste
oss ordrene til Allah og Hans sendebud. Hvis denne gjenstridige gruppen hadde føyd seg etter
Allahs befaling og underkastet seg ledelsen til sin rettmessige imam, så hadde vi sagt kanskje
vi kan ha en annen oppfatning om dem, men denne gruppen valgte ondskap og knep, nektet
for Allahs dom, som Ali kalte dem til i begynnelsen av 914 . Da de så døden foran sine øyner,
satt de Koranen over spyddene for å bli reddet ’’Da de så vår straff, sa de: ’’Vi tror.’’
Koranen: Ghafir, 84. Dette er historien om den gjenstridige gruppen. Den føyde seg ikke etter
bokens dom, men den brukte den som et middel for bedrageri, for å nå fram til sine onde
ønsker og alle vet om dette.
912 Sahih Bukhari, kitab Jihad, kapittelet om å fjerne bort støvet for folk som går på veien.
913 Tarikh Dimask, ibn Asakir, kp 42. Muntakb al-Kanz, med kildehenvisning til Musnad, 5/32.
914 Tarikh al-Tabrai, 6/4.
220

Enhver som er i vennskap med denne gjenstridige gruppen, er i strid med Allahs ordre
’’Bekjemp denne gruppen som gikk over grensen.’’ Al-Qurtubi sa: ’’I dette verset er det bevis
på at det er pålagt å bekjempe den gjenstridige gruppen. 915
La oss gjøre saken litt klarere. La oss anta at du – kjære muslim – lever under følgesvennenes
tid og noen ba deg om å følge Ali og andre ba deg om å følge Muawyiah, så hvem av dem vil
du følge? Hvis du sier Muawyiah, så har du vært i strid med ordrene til Allah og Hans
sendebud om å være i strid med den gjenstridige gruppen. Du vil sikkert ha vært med Ali for å
underkaste deg ordrene til Allah og Hans sendebud. Hvis dette skjedde, kampen startet og
Muawyiah kom for å kjempe imot deg, vil du da drepe ham? Hvis du sa nei, så har du vært i
strid med ordrene til Allah og Hans sendebud om å støtte Ali (fvmh) og bekjempe den
gjenstridige gruppen. Så du har det siste alternativet igjen. Hvis du tillatter deg selv å drepe
ham i denne tilstanden, så hvordan kan du være fornøyd med ham nå og forsvare ham?
Samme ting kan du tenke i forbindelse med Jeml-krigen. Du må gjøre der akkurat det du
påstår. Du må tenke på denne saken akkurat som om du nå er i strid med Farao. Hvis du var
med Moses så hadde du kjempet imot Farao både med din kropp og din tunge.
Allahs sendebud sa: ’’Abu Rafi, etter meg vil det være folk som vil bekjempe Ali. For å befri
sin skyldighet overfor Allah må man bekjempe dem. Den som ikke kan bekjempe dem med
sin hånd får bekjempe dem med sin tunge, men den som ikke kan bekjempe dem med sin
tunge får bekjempe dem med sitt hjerte.’’ 916
Ibn Omar angret over å ha unnlatt å delta på Alis side i striden. Da han holdt på å dø, sa han:
’’Jeg finner ikke noe jeg ikke liker i denne verden så mye som jeg misliker at jeg ikke
bekjempet den gjenstridige gruppen.’’ I Al-Istiab er versjonen litt annerledes. Ibn Omar skal
ha sagt: ’’Jeg finner ikke noe jeg ikke liker i denne verden så mye som jeg misliker at jeg ikke
kjempet på Ali ibn Abu Talibs side.’’ 917
Jeg håper Abdullah ibn Omars anger vil være en god lærepenge for andre.
Kapittel 10
Sahabas Ijtihad i forbindelse med rettssaker
Forord
Sunniene sier at de holder seg til boken og sunnah. De hevder at de aldri har sett bort ifra
dem, for forgjengerne underkastet seg for sunnah og Koranen. Forgjengerne tillot seg selv
ikke å se bort ifra boken og sunnah. Sunniene fulgte etter dem, slik de sier, og det betyr at de
915 Tafsir al-Qurtubi, 16/317.
916 Al-Tabrani har gjengitt den i sin bok Kabir, som gjengitt i Kanz, 6/155. Majma al-Sawaid, 9/134. Den er nevnt
ihkak al-Hak, 7/334, gjengitt av boken ’’Nuzul al-Quran fi Amir al-Mominin,’’ Abu Naim, i håndskrevet versjon.
Miftah al-Naja, al-Bedkeshi, 67 i håndksrevet versjon. Det samme er gjengitt i forbindelse med biografien til
Imam Ali ibn Abu Talib fra boken Tarikh Dimask, skrevet av ibn Asakir, 3/123.
917 Asad al-Ghaba, skogens løve, 3/238. Al-Istiab, 3/1117.
221

er tilhengerne til boken og sunnah, de tilhører skolen som fulgte den hellige skriften (*i
Koranen eller sunnah*).
Men etter at vi forsket fant vi ut at forgjegnerne blant følgesvennene var de første som
personlig oppfatning i strid med den hellige skriften. De så bort ifra den hellige skriften og
tolket den. Igjennom dette kan vi se hvor troverdig sunnienes uttalelse er.
Hvordan kan de virkelig følge boken og sunnah, når de anser de gode forgjengerne som
forbilde?
Gruppen hvis hjerter skal forsones
Allah sa: ’’Almissegavene er for fattige og de nødige, for dem som arbeider med dem, for
dem hvis hjerter skal forsones, til frikjøping av slaver og skyldnere, til fremme av Allahs sak
og til veifarende. Dette er Allahs påleggelse. Allah er den allvitende, den vise.’’ Koranen:
9:60.
I dette verset har Allah forklart de åtte kategoriene som almissegavene skal gis til. Den fjerde
kategorien er gruppen hvis hjerter skal forsones. Profeten pleide å dele ut disse almissegavene
for disse nevnte kategoriene, slik han ble beordret.
Slik fortsatte det å være under profetens tid. Da gruppen hvis hjerter skal forsones kom til
Abu Bakr for å ta det Allah har gitt dem, skrev Abu Bakr et brev for dem om dette. Da Omar
så brevet, rev han det i stykker og sa: ’’Vi trenger ikke dere lenger. Allah har gitt Islam ære og
derfor har vi ikke lenger behov for dere. Enten dere underkaster dere, ellers så er sverdet
dommeren mellom oss og dere.’’
Abu Bakr var enig med Omar. Den førstenevnte godtok det som skjedde. Han forbød gruppen
hvis hjerter skal forsones det Allah har gitt dem, selv om Allah etter å ha forklart hvilke
kategorier almissegavene skal gis til, la til ’’Dette er Allahs påleggelse.’’ Å gi fattige
almissegaver er påleggelse og å gi almissegaver til gruppen hvis hjerter skal forsones er
påleggelse. Dette er en klar sak. Den trenger ingen forklaring.
Allikevel ugyldiggjorde Omar ibn al-Khattab denne påleggelsen og stod imot den hellige
skriften. Abu Bakr var enig med ham og gikk med på dette. Sannheten som ingen kan benekte
er at Abu Bakr og Omar fulgte personlig oppfatning for å tolke i strid med den hellige skriften
og underkastet seg ikke for den. De fant på en mening som er i strid med Allahs ord.
Nå spør vi: Gjorde Allah disse åtte påleggelsene en evigvarende grunnlov for muslimene eller
en midlertidig lov?
Erstatning av lover i Islam avsluttet etter døden til Profeten og lovene ble igjen som de var
under Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) tid. Ingen person,
uansett hvor fremstående han måtte være, har rett til å forandre på Allahs bok og ugyldiggjøre
den islamske lovgivningen. Hvordan kan et menneske våge å motsette Allahs lov og være
222

såpass dristig? Allah visste at Islam vil være seierrik en eller annen dag, men han nektet ikke
almissegaver for gruppen hvis hjerter skal forenes, fordi Islam vil være seierrik.
Den som ser nøye på verset får med seg at Allah sa i slutten ’’Allah er den allvitende, den
vise.’’ Man ser den mirakeløse lovliggjøringen og forklaringen i disse ordene. Allah har
uttrykket at Han er allvitende, den vise, og grunnen til denne formuleringen er klar. Allah vet
alt om disse åtte kategoriene og deres behov. Derfor har Han gitt dem en andel, og Allah vet
veldig godt at Islam vil forsterkes, men allikevel nektet Han ikke disse kategoriene deres sin
andel.
Når det gjelder den vise i verset så betyr det at Allah er vis i sitt valg av denne lovliggjøringen
og i utpekning av denne andelen for gruppen hvis hjerter skal forsones, selv om Islam ble
forsterket. Hvis Islam forsterkes, men allikevel gir gruppen hvis hjerter skal forsones deres
rettigheter, så er dette et tegn på toleranse og mektighet for Islam. Dette vil være en grunn til
at de hvis hjerter skal forsones og andre skal akseptere Islam. Selv om de hadde til hensikt å
få noe penger, så er ikke dette dårlig og det er bedre enn at de blir vantro. Kanskje med tiden
vil gruppen hvis hjerter skal forsones bli oppriktige troende, fordi de fikk dette pengebeløpet?
Til sist vil vi si hvorfor forbød ikke profeten gruppen hvis hjerter skal forsones sin andel i
hans levetid? Selv om Islam var sterk og mektig i hans levetid, den strakte seg over hele den
arabiske halvøya og nådde fram til perserne og romerne, så var det kanskje uklart for Allah og
Hans sendebud at Islam er seierrik til den grad at Omar måtte avsløre for dem dette?
’’Tildel meg kunnskap, hvis dere er sannferdige.’’
Mutah-ekteskap
Dette ekteskapet ble lovliggjort under Islams tid. Allah sa: ’’Kvinnene som dere har glede
med, skal dere gi det som tilkommer dem.’’ Koranen: 4:24.
Qurtubi sa: ’’Flertallet har sagt at dette verset gjelder mutah-ekteskapet som var lovliggjort
under begynnelsen av Islams tid. Ibn Abbas og ibn Jubayr leste verset på følgende måte:
’’Kvinnene som dere har glede med til den bestemte perioden….’’ 918
Jabir ibn Abdullah og Selma ibn Kio sa: ’’En herold fra Allahs sendebud kom til oss. Han sa:
’’Allahs sendebud har gitt dere tillatelse om å glede dere – dvs. arrangere mutah-ekteskap.’’ 919
I Sahih Bukhari er det nevnt at Allahs sendebud var blant hæren til muslimene. Han sa til
dem: ’’Jeg har gitt dere tillatelse til å inngå mutah-ekteskap med kvinner.’’ De inngikk mutahekteskap
med kvinner.’’ 920
Ja, mutah-ekteskapet ble lovliggjort. Profeten døde, mens han ikke erstattet denne loven. Jabir
ibn Abdullah al-Ansari sa: ’’Vi pleide å inngå mutah-ekteskap med kvinner ved å gi dem
918 Tafsir al-Qurtubi, 5/130.
919 Sahih Moslim, Kitab al-Nikah, kapittelet som handler om Mutah Nikah.
920 Boken om Nikah, kapittelet som handler om at Allahs sendebud til sist forbød Mutah-ekteskap.
223

dadler eller mel som ekteskapsgave. Vi gjorde dette under tiden til Allahs sendebud og Abu
Bakr, så ble vi forbydd å gjøre dette under Omars tid, i forbindelse med Amr ibn Huraithsaken.’’
921 Jabir sa at følgesvennene generelt inngikk mutah-ekteskap under tiden til Profeten,
Abu Bakr og Omar.
Hvis denne loven om mutah ble erstattet, hvorfor fortsatte følgesvennene med denne
praksisen etter Profetens bortgang? Hvis vi sier at loven ble erstattet, så er det enda verre,
fordi det betyr at følgesvennene gjorde det som var forbudt etter Profetens bortgang.
Abu Nudra sa: ’’Jeg var hos Jabir ibn Abdullah. En mann kom til ham og sa: ’’Ibn Abbas og
Ibn Zubayr er uenige om mutah-ekteskapet og om Haj-mutah. Jabir sa: ’’Vi gjorde begge
Mutah med Allahs sendebud og deretter forbød Omar Mutah-ekteskap og Mutah-Haj. Derfor
drev vi ikke med Mutah-haj og Mutah-ekteskap etter dette forbudet.’’ 922
Forbudet mot mutah-ekteskap var utstedt av Omar. Hvis du, kjære leser, leser hva Jabir sier
’’Vi inngikk mutah-ekteskap,’’ så ser vi at deres handling skjedde under tiden til Profeten og
Abu Bakr. Inngåelse av mutah-ekteskap gjorde følgesvennene generelt, ikke bare Jabir alene.
Hvis det var en lov som erstattet mutah, så hadde ikke følgesvennene inngått mutah-ekteskap
etter Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Det er ikke mulig at
følgesvvennene ikke kjente til erstatningen for denne loven, hvis de var med Allahs sendebud
i hans hjemsted og i hans reiser, natt og dag. Hvordan kunne det være skjult for dem, mens de
som sluttet seg sent til Islam kjente til dette.’’ 923
Omar var den som forbød mutah-ekteskapet. Han har sagt om Mutah-ekteskap: ’’To former
for Mutah var tillatt på tiden til Allahs sendebud. Jeg forbyr dem og straffer den som handler
etter dem: Haj Mutah og kvinne Mutah.’’ Ibn Al-Qeim nevnte at denne uttalelsen helt sikkert
var gjengitt av Omar.’’ 924
Ibn Abbas sa: ’’Måtte Allah vise nåde Omar. Mutah-ekteskapet var bare en nåde fra Allah
som Han benådet igjennom Muhammeds nasjon. Hvis Omar ikke hadde forbydd mutahekteskapet,
så ville ingen ha hatt utenomekteskapelige forhold, unntatt en ondskapsfull
person.’’ 925
Al-Hakim ble spurt om verset ’’Den som dere har glede med skal dere gi det som tilkommer
dem,’’ er det blitt erstattet? Han sa: ’’Nei. Ali sa: ’’Hvis Omar ikke hadde forbydd mennesker
921 Sahih Moslim, kitab al-nikah, kapittelet som handler om mutah-ekteskap.
922 Sahih Moslim, boken om ekteskap, boken om Mutah-ekteskap.
923 Al-Fusol al-Muhimma fi Talif al-Ummah, Sharf al-Din, side 69.
924 Zad al-Ma’d, Ibn Qaim, 3/463. AL-Mugni, ibn Qudamah, 7/527. Al-Muhili, ibn Hazm, 7/107. Tafsir al-Razi,
4/43-44. Kanz al-Ommal, 8/293-294. Mani Athar al-Tahawi. Menasik al-Haj, 374. Ahkam al-Quran, al-Jazzaz,
1/279. Bidayat al-Mujtahid, ibn Rushd, 1/346, kapittelet om mutah. Sharh al-Nahj, 3/167. Al-Bayan wal Tibyan,
al-Jahd, 2/223. Malim al-Medrestayn, 2/342. Mawusuat fiqh Omar ibn al-Khattab, Muhammed Raws Qala Ji,
766 siterte fra boken Sunan al-Bahiki, 7/206. Musnif ibn Abi Shaiba, 1/222.
925 Ahkam al-Quran, al-Jazaz, 2/147. Tafsir al-Syuti, 2/141. Al-Nihaya, ibn Athir, 2/229. Bidayet al-Mujtahid,
2/63. Lisan al-Arab, 14/66. Taj al-Aros, 10/100. Al-Fayik, al-Semkshari, 1/331.
224

å inngå mutah-ekteskap, så ville ingen ha hatt utenomekteskapelige forhold, unntatt en
ondskapsfull person.’’ 926
Al-Tabari har gjengitt Urwa ibn Zubair som sa til Ibn Abbas: ’’Mennesker har omkommet.’’
Ibn Abbas spurte: ’’Hvorfor?’’ Urwa sa: ’’Du har utstedt fatwa til mennesker om å praktisere
de to formene for mutah, selv om du vet at Abu Bakr og Omar forbød dem?’’ Ibn Abbas sa:
’’Jeg forundres. Jeg gjengir det Allahs sendebud har sagt og du gjengir for meg det Abu Bakr
og Omar har sagt.’’ Urwa sa: ’’De vet bedre enn deg om sunnah til Allahs sendebud og de
følger den bedre enn deg.’’ 927
Al-Razi har gjengitt i sin tafsirbok Imran ibn Hosein som sa: ’’Allah har åpenbart et vers om
mutah og erstattet ikke det med et annet vers. Allahs sendebud beordret oss om å inngå
mutah-ekteskap og forbød oss ikke å arrangere et slikt ekteskap. Så kom en mann til makten
og hadde en annen oppfatning.’’ Han mente med mannen Omar som forbød mutahekteskapet.’’
928
Dette er få hadither i forholdet til andre som beviser lovliggjøringen av mutah-ektesakpet etter
Profeten og tyder på at det ikke er noe erstatning for verset om mutah. Sunniene bruker verset
i Allahs bok som sier: ’’De som bevarer sin kyskhet, unntatt overfor sine koner eller sine
slavinner…’’ Koranen: Al-Mominoun, 5-6, som argument for forbud mot mutah-ekteskapet.
Det aller svakeste argument imot denne påstanden er at dette verset er Mekki, ifølge
muslimenes felles enighet, og verset om mutah er Medina vers. Mekka vers erstatter ikke
Medina-vers.
Når det gjelder hadithene som forteller at loven om mutah-ekteskap ble erstattet, så er disse
hadithene enestående, fortalt av kun en fortellerrekke, og enestående hadither erstatter ikke
innholdet i Koranen. I tillegg til alt dette er hadithene som sunniene bruker som argument for
erstatning av mutah-ekteskap som vi har gjengitt vist til at forbudet mot mutah-ekteskap ble
utstedt av Omar.
En del av forgjengerne var uenige med Omar og mente at Mutah-ekteskapet var tillatt. Ibn
Hazm sa: ’’En del av forgjengerne tviholdte fremdeles på at mutah-ekteskapet var tillatt etter
profeten, og blant disse følgesvennene var Asma bint Abu Bakr, Abdullah ibn Abdullah, Ibn
Masoud, Ibn Abbas, Muawyiah ibn Abu Sufiyan, Amr ibn Huraith, Abu Said al-Khudri,
Selme og Mubed sønnen til Ummayia ibn Khalif. Jabir fortalte at alle følgesvenner oppfattet
mutah-ekteskap som lovlig ekteskap under tiden til Allahs sendebud, Abu Bakr og Omar. I
slutten av Omars kalifat ble ekteskapet forbudt. 929
Så la Ibn Hazm til: ’’Omar ibn al-Khattab forbød ekteskap, hvis det ikke fantes to rettferdige
vitner.’’
926 Tafsir al-Tabari, 5/9. Tafsir al-Razi, 4/41. Tafsir Abi Hayan, 3/218. Tafsir al-Nisabori. Al-Dar al-Manthor, 2/14.
927 Kanz al-Ommal, 8/393. Mirat al-Zaman, al-Sibt al-Hanafi, side 99. Se også på boken Majmoat Fatwa Ibn
Taymiya, 20/251.
928 Tafsir al-Razi, 4/44. Se på boken Musnad Ahmad, 4/436.
929 Al-Mehli, 9/519-520, spørsmål nr. 1854.
225

Så la han til: ’’Blant følgesvennenes tilhengere som mente at ekteskapet var tillatt er Taus,
Said ibn Jubayr og rettvitenskapsmennene i Mekka…’’ 930
Al-Qurtubi har fortalt i sin tafsirbok: ’’Ingen tillot mutah-ekteskapet, unntatt Imran ibn
Hosein, noen følgesvenner og en del folk fra Ahlulbayt.’’ Abu Omar sa: ’’Følgesvennene til
Ibn Abbas fra Mekka og Yemen mente alle at mutah-ekteskapet var tillatt, ifølge sekten til Ibn
Abbas.’’ 931
I Al-Mugni skrevet av Ibn Qudama al-Hanbali står det: ’’Ibn Abbas fortalte at det er tillatt å
inngå mutah-ekteskap. De fleste følgesvennene til Ata og Taus mener det samme. Ibn Jurajh
er av samme oppfatning. Abu Said al-Khudri og Jabir har også gjengitt samme oppfatning.
Sjiaene mener også det samme, fordi profeten skal ha tillatt det.’’
Dette er nok for å bevise at denne ekteskapsformen ikke er blitt erstattet, ifølge vitnemålet til
forgjengerne, som allerede er blitt nevnt. Hvis det fantes en erstatning for loven om mutahekteskapet,
så ville følgesvennene ha kjennskap til dette. De hadde kjennskap til erstatningene
for de andre lovene, så hvorfor skal de ikke kjenne til erstatningen for denne loven om mutahektesakpet?
Vi har f. eks Ali, Ibn Abbas, Jabir, Imran, Ibn Masoud og mange andre, de
tviholdte fremdeles på at mutah-ekteskapet er tillatt. Det er umulig at de ikke kjente til
erstatningen for mutah-ekteskapet, hvis den virkelig fantes. Det er umulig at de vet om en
erstattende lov, uten å vise oppmerksomhet for den. Derfor er det ingen erstatning for loven
om mutah-ekteskapet. 932
Allah har åpenbart i Koranen et vers om Mutah-ekteskapet. Profeten døde, mens verset ikke
ble erstattet. Følgesvennene fortsatte med å inngå ekteskapet, som tidligere, til Omar forbød
dem å gjøre dette. Som kjent er det ikke noe erstatning for lovene etter Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie). Lovene vil være igjen som de var til
dommedagen.
Derfor har ingen anledning til å ugyldiggjøre Allahs lovgivning, fordi han synes det er riktig.
Allah som lovliggjorde denne formen for ekteskapet visste at mange ting vil skje, men
allikevel ugyldiggjorde Han ikke denne lovliggjøringen for ekteskapet på bakgrunn av at Han
930 5/133.
931 7/1571, se på Malim al-Medrestayn, 2/254.
932 Noen kan benekte denne formen for ekteskap og kritisere den, men den som ser på filosofien til den
islamske lovgivningen vil ikke lenger ha noe kritikk. Mennesket har to typer lyster, magelyst og sexlyst. Da Allah
skapte disse to lystene valgte Han å gjøre det mulig å kontrollere dem. For å kontrollere magelysten finnes det
mat og drikke. For å kontrollere sexlyst finnes det ekteskap. Men den som ikke kan gifte seg for alltid og er på
reise, hva skal han gjøre? Allah har gjort en annen løsning for ham og det er det midlertidige ekteskapet. Det er
kjent at magelyst er av mindre betydning enn sexlysten, men tiltross for dette valgte Allah å gjøre det mulig å
slokne denne lysten i ethvert øyeblikk, og det er igjennom mat. Fordi sexlysten er farligere enn magelysten, så
er det umulig at Allah overså den, tok heller hensyn til den viktige – magelyst – og viste ingen oppmerksomhet
for det aller viktigste – sexlysten. Azhar (*Sunni) Sjeiken Ahmad al-Bakori mente at mutah-ekteskapet løste
sexproblemene hos ungdom, spesielt muslimske ungdom som lever i utlandet. Dette er blitt nevnt av
Muhammed Biltaji. Den som vil se på filosofien for lovliggjøringen av dette ekteskapet, må lese boken al-Fekiki
– Mutah og dens forbedrende effekt på samfunnet). Det finnes en fin drøffting skrevet av Muhammed Taqi
Hakim om Mutah-ekteskapet i boken Sunnah til Ahlulbayt og de andre sakene. Den som er interessert, får lese
denne boken.
226

syntes at det var passende, så hvordan kan Omar ugyldiggjøre denne lovliggjøringen, straffe
for den som inngår et slikt ekteskap, mens det er Allah som har tillatt det?
Er ikke dette å forby det som er tillatt? Omar valgte ikke å underkaste seg for den hellige
teksten, men han tolket og gikk over grensene fastsatt av Sharia-lovgivningen.
Tarvih-bønnen
Al-Tirmidhi fortalte en hadith som han syntes hadde en god fortellerrekke: ’’Profeten (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til Bilal ibn Al-Harth: ’’Vit!’’ Han sa:
’’Hva skal jeg vite, Allahs sendebud?’’ Profeten sa: ’’Vit, Bilal.’’ Han spurte: ’’Hva skal jeg
vite om, Allahs sendebud?’’ Profeten sa: ’’Den som oppfrisket en tradisjon av mine
tradisjoner som er blitt ugyldiggjort etter meg, så vil han ha en belønning lik den som har
handlet etter tradisjonen, uten at belønningen forminkes. Den som finner på en villfarende
vranglære som verken Allah eller Hans sendebud aksepterer, så vil det bli beregnet for ham
synder hver gang noen handler etter denen vranglæren, og dette vil ikke forminke byrdene til
menneskene, som handler etter den, det ringeste.’’ 933
Al-Bukhari har gjengitt at Abdul-Rahman ibn Abdul-Qari si: ’’Jeg dro med Omar ibn Al-
Kattab en natt i Ramadan til moskeen. Mennesker var splittet. Omar sa: ’’Jeg synes at hvis jeg
samler alle disse under en som leder bønnen, så er det best.’’ Deretter valgte Omar Abi ibn
Kab som leder for bønnen. Neste natt jeg var med ham, så jeg mennesker bli ledet av en
person i bønnen. Omar sa: ’’Det er den beste vranglæren (*Bidah*) jeg har funnet på.’’ 934
Al-Kistelani fortalte i forbindelse med forklaringen av det siste Omar sa: ’’Han kalte det for
bidah (vranglære), fordi Allahs sendebud aldri gjorde det, og heller ikke var det tillatt under
Sidiks tid. Den opprinnelige bønnen var heller ikke i begynnelsen av natten og ikke med like
mange deler.’’ 935
Dette er en sak der følgesvennene valgte å stå imot den hellige skriften. Sunnah som
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forlot for dem er klar.
Den trenger ingen forklaring, men følgesvennene valgte ikke å forholde seg til sunnah
profeten forlot for dem. De valgte å forandre det. Det som er forundrelig med sunniene er at
de forlot sunnah til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om
hvordan man skal markere nettene til Ramadan og valgte å følge sunnah til Omar.
Hvordan kan sunniene kalle seg for tilhengerne til Sunnah, mens de har snudd sin rygg til
Sendebudets sunnah? Hva vil de egentlig komme fram med dette navnet? Hvorfor følger de
ikke sunnah til Sendebudet som han forlot for mennesker? Vil Omars lovgivning være mer
passende enn Allahs lovgivning om Omar trodde at dette skulle stemme? For ut fra hans ord
kan vi konkludere med at han oppfattet det slik at hans lovgivning var mer verdifull enn
Allahs lovgivning ’’Hvis jeg samler alle disse under ledelsen til en person vil det ha vært
933 Sunan al-Tirmidhi, 5/44.
934 Kitab Salatull Tarvih, kapittelet om godheten ved å være våken i natten av Ramadan.
935 Irshad al-Sari, 5/4.
227

est.’’ Med andre ord skulle det være slik at hans lovgivning var mer passende enn Allahs
lovgivning, og sunniene tror også på dette da de valgte å følge Omars lovgivning.
Regelen om tre skillsmisser
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ansett tre gangers
skillsmisse regelen i en forsamling som en skillsmisse. Ibn Abbas fortalte: ’’Rukana skilte seg
fra sin kone tre ganger i en forsamling. Han ble veldig lei seg. Allahs sendebud spurte ham:
’’Hvordan skilte du deg med henne?’’ Han sa: ’’Jeg skilte meg med henne etter regelen om
tre skillsmisser.’’ Profeten spurte: ’’Skjedde dette i en forsamling?’’ Han sa: ’’Ja.’’ Profeten
sa: ’’Dette er en skillsmisse. Du har rett til å gifte deg med henne igjen, hvis du ønsker
det.’’ 936
Slik fortsatte det å være under Sendebudets tid. Han fortsatte med å følge denne lovgivningen,
men under tiden til Omar gjorde han om skillsmisse som uttales tre ganger lik tre skillsmisser.
Ibn Abbas fortalte: ’’Skillsmisse under tiden til Allahs sendebud, under tiden til Abu Bakr og
under to år av kalifatet til Omar var en skillsmisse som uttales tre ganger, men Omar ibn al-
Khattab sa: ’’Mennesker har skyndt seg til å gjennomføre en sak de har tenkt om godt nok før
de har avgjort. Derfor holder det med en skillsmisse uttalt tre ganger og den skal være
vedvarende.’’ Av denne grunnen ble denne regelen innført om en skilsmisse uttalt tre ganger
er vedvarende.’’ 937
Dette er en annen sak hvor Omar ikke valgte å underkaste seg for den hellige skriften.
Profeten sa: ’’Dette er skilsmisse for en gang,’’ men Omar gjorde om skillsmissen til tre
ganger ved å uttale tre ganger skillsmissen. De fleste sunniene og blant dem de fire imamene
valgte å følge Omar og var i strid med Sendebudet, men aksepterer Allahs sendebud denne
handlingen? Allahs sendebud svarer selv på dette spørsmålet. I Sunan al-Nisai er det fortalt på
grunnlag av fortellerrekken til Mahmod ibn Lubayd som fortalte: ’’Allahs sendebud ble fortalt
om en mann som ansett seg selv skilt fra sin kvinne for alltid ved å uttale tre ganger at han har
skilt seg fra henne. Profeten stod opp sint og sa: ’’Leker han med Allahs bok, mens jeg er
blant dere?’’ En annen mann stod opp og sa: ’’Allahs sendebud, skal jeg drepe ham?’’ 938
Al-Syuti sa i forbindelse med forklaringen av hadithen: ’’Det synes som om hadithen forbyr
skillsmisse for alltid ved tre gangers uttalelse om skillsmisse, men flertallet mener at
skillsmisse finner sted for alltid ved tre gangers uttale om skillsmisse og bryr seg ikke om det
som er i strid med dette.’’ 939
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ansett det å skille seg
for alltid ved tre gangers uttalelse for å være på lik linje med å leke med Allahs bok og han
936 Mejlet al-Menar, Rashid Ridah siterte al-Bahiki. Ibn Ishak har gjengitt hadithen i sin bok Sirah, 191/2.
937 Sahih Moslim, Kitab al-Talak, kapittelet om tre skillsmisser.
938 Sunan al-Nisai sharh al-Hafiz al-Syuti. Hashiyat al-Imam al-Sindi, tredje utgave, 6/142.
939 Sunan al-Nisai Sharh al-Syuti, 6/143.
228

le sint for denne skillsmisseformen. Omar valgte å følge denne metoden. Hvordan skal vi da
si om det Omar har gjort?
Å be er bedre enn å sove
Dette uttrykket høres hver dag i Fajr Adhan, men det var ikke en del av adhan da Islam kom.
Profeten døde mens Adhan ikke var slik, til Omar kom og tilføyde ting.
Malik gjenga i sin Mauti følgende beretning: ’’En herold kom til Omar ibn al-Khattab og
fortalte han om Subh-bønnen. Han fant Omar sovende. Derfor sa han: ’’Å be er bedre enn å
sove.’’ Da Omar hørte dette syntes at det var passende uttrykk å inkludere i bønnropet. Han
valgte å gjøre det en del av bønnropet.’’ 940
Omars strid med Profeten
Al-Bukhari har gjengitt fortellerrekken til Abdullah ibn Omar som fortalte: ’’Da Abdullah ibn
Abi døde kom hans sønn til Allahs sendebud og sa: ’’Allahs sendebud, gi meg din skjorte så
jeg kan kle ham med den, be om velsignelse og tilgivelse for ham.’’ Profeten ga ham sin
skjorte og sa: ’’Når du er ferdig med å kle ham, så kall oss til bønn.’’ Da han ble ferdig, kalte
han til bønn og Profeten kom for å be, men Omar trakk ham til seg og sa: ’’Har ikke Allah
forbydd deg å be for hyklerne? Han sa:
’’Be om tilgivelse for dem eller ikke, be om tilgivelse for dem, det vil uansett være det
samme. Hvis du ber om tilgivelse for dem sytti ganger vil ikke Allah tilgi dem.’’ Koranen:
Al-Tawba, vers 80.’’ Ibn Omar la til: ’’Deretter ble det åpenbart ’’Aldri be for noen av dem
som er død og ikke stå ved hans grav.’’ Koranen: Al-Tawba, vers 84. Derfor lot han være å be
for dem.’’ 941
I denne hendelsen foretrakk Omar sin uttalelse fremfor Profetens på den mest grussome måte.
Det virket som om han syntes at han var mer kunnskapsrik enn profeten om Koranen som ble
åpenbart for Profeten? Eller det syntes som om han hadde en andel i budskapet som profeten
forkynte? Men Allahs sendebud brydde seg ikke om hans ord og ba for Ibn Abi.’’ 942
Omar pleide å innrømme denne feilen og si: ’’Jeg gjorde en feil i Islam som jeg ikke gjorde
lignende. Allahs sendebud ville be for Abdullah ibn Abi, men jeg tok tak i hans klær og sa:
’’Jeg sverger ved Allah at Allah ikke har beordret deg om dette. Allah sa til deg: ’’Be om
tilgivelse for dem eller ikke be om tilgivelse for dem.’’ 943
940
25/1, al-Dirkantini har gjengitt denne hadithen som al-Serkani har sagt i sin bok Sharh ala al-Mauti, slik det
er blitt gjengitt av ibn Abu Shaiba.
941
Boken om klær, kapittelet om å ha på seg skjorte.
942
Sahih Moslim, boken om Sahabas utmerkelser, kapittelet om Omars utmerkelser. Musnad Ahmad, 2/18.
943
Ibn Abi Hatim gjenga denne hadithen fortalt av Shubi. Se på boken Kanz al-Ommal utgitt i kildehenvisningen
til Musnad, hadith nr. 4404. Se også på boken al-Ijtihad, side 177.
229

I dette tilfellet foretrakk Omar sin personlige mening for å tolke sunnah. Han valgte ikke å
underkaste seg for den hellige skriften, men motsatte seg den. Er dette virkelig å følge
sunnah?
’’Nei, ved din Herre, de vil ikke tro før de har gjort deg til dommer om det som de er uenige
om og deretter ikke finner noe vanskelighet i å akseptere det du har dømt og underkaster seg
dette helt.’’ Koranen: 4:65.
Igjen nekter Omar for Profetens avgjørelse
Profeten beordret Abu Huraira om å kalle mennesker til trosbekjennelsen og gjøre det klart
for dem at den som møter Allah med troen på Hans enhet vil bli tildelt paradiset. Profeten sa:
’’Gå med mine sandler. Den som du møter bak denne veggen som vitner overbevist om at det
er ingen gud, unntatt Allah, så bebud ham om paradiset.’’ Den første Abu Huraira møtte var
Omar. Omar spurte han om hva han drev med. Abu Huraira fortalte ham om det Allahs
sendebud hadde beordret ham om. Abu Huraira sa – ifølge Sahih Muslim – ’’Omar slo meg
midt på brystet og jeg falt på min bakside. Han sa til meg: ’’Gå tilbake, Abu Huraira.’’ Jeg
gikk tilbake til Allahs sendebud, mens jeg gråt høylyttet. Omar fulgte etter meg. Allahs
sendebud sa til meg: ’’Abu Huraira, hva er i veien med deg?’’ Jeg sa: ’’Jeg møtte Omar. Jeg
fortalte ham om det du hadde beordret meg om og han slo meg midt på brystet så jeg falt på
min bakside. Han sa til meg ’’Gå tilbake.’’ Allahs sendebud sa: ’’Omar, hvorfor gjorde du
dette?’’
Han sa: ’’Allahs sendebud, måtte min far, min mor og meg selv være ofre for deg. Var det du
som sendte Abu Huraira med dine sandler for å bebude om paradiset enhver som vitner
overbevist om at det er ingen gud, unntatt Allah?’’ Profeten svarte: ’’Ja.’’
Omar sa: ’’Ikke gjør sånn, for jeg frykter at folk vil stole på dette istedenfor å handle etter
Islams lover.’’ Allahs sendebud sa: ’’Ja, de får handle etter Islams lover istedenfor.’’ 944
Her ser vi en annen hendelse der Omar protesterer imot Profetens avgjørelse og foretrekker
heller sin egen oppfatning. Det er forundrelig at Omar sa til Sendebudet: ’’Ikke gjør sånn, for
jeg frykter at folk vil stole på dette…’’
Jeg vet ikke, var kanskje Omar Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) spesielle rådgiver? Eller hadde han en andel i profetens profetskap? Med hvilken rett
protesterte han imot Sendebudets (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
handling? Var det kanskje skjult for mesteren over alle mennesker (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie) hva som var riktig avgjørelse i en slik situasjon, mens Omar
visste om hva slags uheldige konsekvenser en slik bebduelse innebærer?
Nå vet vi at Profeten sa: ’’Den som sier ’det er ingen gud, unntatt Allah,’’ vil ende opp i
paradiset.’ Så hvorfor stoler vi ikke på dette? Skyldtes det ikke at vi tror mer på Sahaba enn vi
944 Sahih Moslim, Kitab Iman, kapittelet som handler om beviset for at den som dør troende på Allahs enhet vil
utvilsomt ende opp i paradiset.
230

tror på Profeten? Jeg tror ikke at sunniene aksepterer dette. Hvorfor skulle det være slik at
Sahaba måtte stole på Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
bebudelser, mens vi ikke skal stole på Profeten? Finnes det noe svar på dette?
Det som er verst er at Sendebudet er blitt tilskrevet å ha vært enig med Omar ved å si: ’’La
dem handle etter Islams lover istedenfor.’’ Dette er blitt tilskrevet Profeten for å bevare
Omars ære. Profeten er hevet over å trekke tilbake sine ord. Allah sa: ’’Han taler ikke av eget
påfunn.’’ Koranen: Al-Najm, vers 3. ’’Han følger kun åpenbaringen som er blitt åpenbart for
ham.’’ Koranen: Yunus, vers 15. ’’Jeg er ikke blant disse som viser oppmerksomhet for noe
som ikke angår meg.’’ Koranen: 38:86. Med andre ord er Profetens uttalelse et uttrykk for
Allahs uttalelse og derfor er det ikke riktig at den kan trekkes tilbake eller bli forandret. Det
skyldtes at Allah, Den Opphøyde, har sagt: ’’Min uttalelse forandres ikke.’’ Koranen: Surat
Qaf, vers 29.
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har gjentatte ganger
bebudet mennesker om paradiset ved å bekjenne seg til de to trosbekjennelsene. Bukhari har
gjengitt Abu Dhar al-Ghiffari (måtte Allah være fornøyd med ham) som fortalte: ’’Jeg kom til
Profeten, mens han hadde på seg hvite klær og sov. En gang var jeg hos ham, mens han var
våken. Han sa: ’’Enhver tjener som dør, mens han bekjenner seg til at det er ingen gud,
unntatt Allah, vil komme inn i paradiset.’’ 945
Profeten har gjentatt denne bebudelsen flere ganger overfor følgesvennene, og blant dem han
fortalte om denne bebudelsen var Omar, Uthman, Ma’d, Ubadah ibn Al-Samit og mange
andre. 946
Hvordan kan Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) bli
overbevist om å forkynne denne bebudelsen, mens han kjente til at det kunne føre til at folk
vil stole på det istedenfor å handle, og hvorfor valgte han tiltross for sin kjennskap til dette å
forkynne et slikt budskap?
Uthman og Aisha – personlige meninger i strid med den hellige skriften
Uthman og Aisha deltok med de andre om å gjøre et opprør imot den hellige skriften. De
valgte å fullføre bønnen fullstendig i forbindelse med reise, tiltross for at Sendebudets (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sunnah tilsa at de måtte forkorte bønnen
under en slik situasjon.
Moslim gjenga ibn Omar som fortalte: ’’Allahs sendebud ba to Rukah (bøyde seg to ganger) i
Mina. Slik var praksisen under Abu Bakrs tid, Omars tid og i begynnelsen av Uthmans
kalifattid. Så valgte Uthman å forrette bønnen på fullstendig måte, han ba fire rukah (knelte
fire ganger).’’ Av denne grunnen valgte Ibn Omar å forrette bønnen med bønnlederen fire
945 Sahih Bukhari, boken om klær, kapittelet om de hvite klærne.
946 Se på Sahih Moslim, se på kapittelet om den som møter Allah med troen og den som ikke har noe tvil, han
vil komme inn i paradiset. Se også på boken al-Na’as wal Ijtihad, side 180.
231

ukah, men da han var alene, valgte han å forrette bønnen på to rukah i forbindelse med
reise.’’ 947
Bukhari og Moslim gjenga Abdul-Rahman ibn Yazid som fortalte: ’’Uthman ibn Affan ledet
oss i bønnen i Mina på fire rukah. Dette ble fortalt for Abdullah ibn Masoud, som sa ’’Det er
ingen makt og styrke hos andre enn Allah’’ (*et arabisk uttrykk om sorg og ulykke*), og han
la til: ’’Jeg ba med Allahs sendebud i Mina to rukah. Jeg ba med Abu Bakr to rukah. Jeg ba
med Omar i Mina to rukah. For en lykke jeg har. Av fire rukah bønn jeg forretter er det bare
to rukah som blir akseptert.’’ 948
Moslim har gjengitt al-Zuhari som fortalte at Aisha sa: ’’Da bønnen for første gang ble pålagt
i forbindelse med reise var den på to rukah.’’
Aisha sa: ’’Jeg så bort ifra reisebønnen og valgte heller å fullføre bønnen på fullstendig
måte.’’ Al-Zuhari sa: ’’Jeg sa til Urwa: ’’Hva er i veien med Aisha, hvorfor forrettet hun
bønnen på fullstendig måte i forbindelse med reise?’’ Han sa: ’’Hennes tolkning av denne
saken var som Uthmans tolkning.’’ 949
Uthman og Aisha var i strid med Profetens sunnah om saken som angikk bønnen under reisen.
De valgte ikke å underkaste seg for den hellige skriften. Jeg vet ikke hvordan de kunne se bort
ifra Allahs ord ’’Allahs sendebud var et godt forbilde for dere?’’ Koranen: Al-Ahzab, vers 21.
Hvordan kunne de se bort ifra Sendebudets uttlalelse: ’’Den som ser bort fra min sunnah vil
ikke bli beregnet blant mine tilhengere.’’ 950
Hvordan kan Uthman og Aisha bli beregnet blant de som følger den hellige skriften, mens de
har snudd sin rygg til den hellige skirften uten en lovlig unnskyldning? Vi venter på svar.
Igjen Muawiyah
Det er mange ganger han har fulgt sin personlige oppfatning i strid med den hellige skriften
og har gjort opprør imot den. Han var den første som lot være å si ’’Allah, jeg står til
tjeneste,’’ under Haj-tiden. Al-Nisai og al-Bahiki har gjengitt fortellerrekken til Said ibn
Jubayr som fortalte: ’’Jeg var med ibn Abbas i Arafat. Han sa til meg: ’’Hvorfor hører jeg
ikke mennesker si ’’Allah, jeg står til tjeneste,’’?’’ Jeg sa: ’’De frykter at Muawyiah vil straffe
dem. 951 ’’ Ibn Abbas forlot sin plass, gikk fram og sa: ’’Jeg står til tjeneste, Allah, jeg står til
tjeneste, jeg står til tjeneste. Dette folket har forlatt sunnah til Profeten, fordi de hater Ali.’’ 952
947
Sahih Moslim, boken om bønnen for de reisende og deres kort lengde. Kapittelet om forkortingen av
bønnen i Minah.
948
Se på Al-Nas wal Ijtihad, side 286.
949
Sahih Moslim, boken om bønnen til de reisende og forkortingen av denne bønnen.
950
Sahih Bukhari, kitab al-Nikah, kapittelet som handler om at det er foretrukket å arrangere ekteskap.
951
De første muslimske generasjonene er virkelig et folkeslag for seg selv. De var jo den beste generasjonen,
men allikevel ser vi at de fryktet Muawyiahs straff og av denne grunnen lot være å si ’’Allah, jeg står til
tjeneste,’’ istedenfor å frykte Muawyiahs Herre.
952
Sunan al-Nisai, med forklaring fra Syuti, 5/253. Al-Bahiki, 5/113. Musnad Ahmad, 1/217.
232

Al-Sindi forklarte det som stod i Sunan al-Nisai: ’’Fordi de hater Ali, dvs. Ali var bundet av
sunnah tradisjonene, og av denne grunnen valgte dette folket å forlate disse tingene Ali holdt
seg til for å motsette seg ham.’’ 953
Muawyiah var i strid med den hellige skriften uten lovlig unnskyldning og motsatte seg
Profetens sunnah om Talibiya (*å si ’’Allah, jeg står til tjeneste,’’ en tradisjon i forbindelse
med Haj*). 954 Muawyiah valgte å anspore folk til å motsette seg sunnah til den grad at Ibn
Abbas så seg selv nødt til å ønske dette folket bannlyst fra Allahs nåde. Ibn Hazm sa:
’’Muawyiah pleide å forby folk å si ’’Allah, jeg står til tjeneste.’’ 955
Ibn Hazm sa: ’’Å si ’’Allah, jeg står til tjeneste,’’ skal alltid gjengis helt til siste stein på
Jumrat al-Akba er blitt kastet.’’ 956
Ibn Hajr sa: ’’De som mente at man skulle fortsette med å si ’’Allah, jeg står til tjeneste,’ var
Al-Shafi, Abu Hanifah, al-Thawri, Ahmad, Ishak og deres tilhengere.’’ 957
Muawiyah snudde sin rygg til Sendebudets (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) sunnah. Hva fortjener en person som forlater sunnah til Sendebudet?
Det ser ut som om tilhengerne til Muawyiah frykter meg. De får se bort ifra meg. Jeg skal
ikke dømme ham, men det er den hellige skriften som tilhengerne til Muawyiah snakker om,
som skal dømme ham.
Al-Hakim, Al-Tabrani og Ibn Habbang gjenga Aisha som fortalte at Allahs sendebud sa:
’’Seks har jeg og Allah forbannet (*ønsket bannlyst fra Allahs nåde*)… blant dem er den som
ser bort ifra min sunnah.’’ 958 Den som er uenig med oss, får diskutere saken med Profeten,
hvis han kunne det, og hvis han ikke kan, så får han overgi seg for den hellige skriften.
Muawyiah var den første som fant på å kalle mennesker til bønn i forbindelse med de to Iddagene.
Ibn Hajr sa: ’’Det er uenighet om hvem som har funnet på Adhan (å kalle mennesker
til bønn) i forbindelse med de to id-dagene. Ibn Shayba har fortalt igjennom den troverdige
fortellerrekken til Said ibn Musib at det var Muawyiah. Al-Shafi har gjengitt troverdig det
samme og det samme har al-Zuhari gjort.’’ 959
Malik fortalte i Mauti: ’’Yahya fortalte at Malik fortalte at han hørte flere ganger de lærde si:
’’Det var ingen kall til bønn i forbindelse med Id al-Fitr eller Id al-Adha. Heller ingen som
gjorde Ikama (kallet som forbereder folk til bønn) til den dag i dag. Malik sa: ’’Det er ingen
av oss som er uenige om denne sunnah.’’ 960
953 Historien gjentok seg selv, slik Muawyiah valgte å forlate sunnah for å trosse Ali, så valgte Sunniene å forlate
Sunnah for å trosse sjiaene. Sjiaene valgte å forholde seg til sunnah, fordi de fulgte Ali.
954 Se f. eks på Sunan al-Tirmidhi, 3/187.
955 Al-Mehli, 7/136.
956 Al-Mehli, 7/135.
957 Fath al-Bari, 3/419.
958 Hujiat al-Sunnah, side 314.
959 Fath al-Bari, 2/362.
960 Al-Mauti, 1/177.
233

Al-Shawkani sa: ’’Hadithene nevnt i dette kapittelet tyder på at det ikke er tillatt å kalle
(Adhan) og å forberede (Ikama) til Id-bønnene.’’ Al-Iraki sa: ’’Dette er alle lærde blitt enige
om.’’ Ibn Kudama sa i Mugni: ’’Vi kjenner ingen nevnverdig person som motsetter seg denne
tradisjonen.’’ 961
Muawyiah holdt fredagsbønnen under soloppgangens tid 962 , mens ifølge Allahs lovgivning
skal denne bønnen forrettes under solnedgangens tid. 963 Muawyiah mente at det var tillatt å
gifte seg samtidig med to slaver, som var søstre. Folk protesterte imot ham, men han brydde
seg ikke om dem. 964
Muawyiah var den første som foretrakk å holde tale før å forrette Id-bønnen. Han tillot å
handle med åger, han drakk alkohol og gjorde det lovlig å snakke nedlatende om Imam Ali
(fvmh) fra talestolene. I forbindelse med sin bønn reiste han sin hånd opp mot himmelen og
ønsket Ali bannlyst fra Allahs nåde. Han beordret mennesker om å forbanne Ali. 965 Muawyiah
var den første som så bort ifra Takbir, å si ’’Allahu Akbar,’’ under bønnen. Abu Huraira sa:
’’Den første som så bort ifra Takbir ’’å si Allahu Akbar,’’ under bønnen var Muawyiah.’’ 966
Muawyiah fullførte bønnen fullstendig under reisen i strid med sunnah. 967
Jeg forundres av disse merkelige tolkningene som er blitt gjort med vilje. Jeg er enda mer
forundret når jeg ser en person tro på Muawyiahs rettferdighet. Hva betyr Islam for
Muawyiah? Er det en religion eller sand som han snur opp og ned som han måtte ønske?
Hvordan kan Muawyiah bli sett på som tilhenger av den hellige skriften, mens han har sett
bort ifra den, som vi har nevnt tidligere?
Allah sa til Sitt Sendebud: ’’Hvis han tilskrev oss noen uttalelser falskt, så vil vi gripe ham fra
høyre side og så vil vi kutte av hans årer.’’ Koranen: al-Haka, 44-46. ’’Si: ’’Jeg er ikke i stand
til å forandre på dette på bakgrunn av min personlige oppfatning.’’ Koranen: Yunus, vers 15.
Dette er Allahs tale til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie).
Muawyiah har tilskrevet Allah og Hans sendebud uttalelser på falskt grunnlag. Han forandret,
tilføyet og forminket det som står gjeldende i den hellige skriften, så hva vil da dommen mot
ham være? Spør den tidligere gjengitte hellige skriften og vit at du er pålagt å underkaste deg
den.
En kommentar som ingen religionsforsker kan se bort ifra
Det er nå bevist at følgesvennene tolket boken og sunnah på bakgrunn av personlig
oppfatning. Følgesvennene var i strid med disse to. De tilføyet og forminket på ting. Med
961
Nail al-Awtar, 3/364.
962
Fath al-Bari, 2/309. Han forrettet denne bønenn på onsdag på sin vei til Siffin-slaget.
963
Sahih Bukhari, kitab al-Jumah, kapittelet handler om at fredagsbønnen skal forrettes etter solnedgangens
tid.
964
Al-Dar al-Manthor, 2/137. Se på kapittel åtte av boken al-Ghadir, skrevet av al-Amini.
965
Se på det vi tidligere har skrevet.
966
Al-Tabrani. Nail al-Awtar. Se også på boken Fath al-Bari, 2/215.
967
Al-Tabrani. Ahmad. Se også på Ghadirboken, 10/19.
234

andre ord har ikke følgesvennene underkastet seg for den hellige skriften, som ingen har
mulighet til å tolke.
Ahzar-professoren Khalid Muhammed Khalid har sagt: ’’Omar ibn al-Khattab så bort fra den
hellige skriften fra Koranen og sunnah når han syntes at det var hensiktsmessig. Koranen gir
de hvis hjerter skal forsones deres andel fra velferdsbidraget. Sendebudet og Abu Bakr gjorde
etter denne befalingen fra Koranen, men da Omar kom til makten sa han: ’’Vi gir ingenting
under Islams tid.’’ Mens Sendebudet og Abu Bakr tillot å selge mødrene til barna, som var
slaver, så forbød Omar dette salget. Mens skillsmissen som ble sagt tre ganger i en forsamling
ble sett på som en gangs skillsmisse, ifølge sunnah og muslimenes felles enighet, valgte Omar
å snu sin rygg til sunnah og se bort ifra felles enigheten mellom muslimene.’’ 968
De hellige skriftene som følgesvennene valgte å motsette seg er over hundre hellige skrifter,
og de er alle blant lovene som er holdbare, dvs. det er ingen rom for å bortforklare dem. 969
Nå spør vi: Kan vi anse en person som tilhenger av den hellige skriften når han foretrekker sin
mening fremfor den hellige skriften, som er holdbar, og bortforklarer den? Svaret er klart.
Følgesvennene er ikke tilhengerne til den hellige skriften. De overga seg ikke for den. Dette er
i strid med den historiske oppfatningen hos Salafiene om disse følgesvennene. Sunnienes
uttalelse om at de er tilhengerne til boken og sunnah, og de ser ikke bort ifra det klare
innholdet i begge disse hellige skriftene, fordi de er tilhengerne til den gode generasjonen, er
en gal uttalelse. Den gode generasjonen pleide selv å gå imot det klare innholdet i de hellige
skriftene, uten å oppgi en unnskyldning for dette. Derfor er det riktig å si at salafiene er et folk
som tolker og bortforklarer den hellige skriften, fordi de følger den gode generasjonen. De
følger ikke boken og sunnah. De som følger boken og sunnah foretrekker ikke sin egen
oppfatning fremfor de hellige skriftene. Salafiene valgte å foretrekke følgesvennenes uttalelse
fremfor uttalelsen til Allah og Hans sendebud, som vi har nevnt tidligere eksempler på.
Det kan hende at en av dem velger å svare på hele denne faktainformasjonen, etter at han har
blitt flau: ’’Følgesvennene er blitt enige i fellesskap om disse sakene. De var ikke i strid med
forbudene og påbudene til Allah og Hans sendebud. De vissste bedre enn oss om boken og
sunnah.’’
For noe merkelig er denne felles enigheten som fører til at en fastsatt lov i boken og sunnah
blir ugyldig eller får nye tilføyelser. Det er jo enighet om at det ikke skal bli erstatninger for
den hellige skriften etter Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
død. Hvis følgesvennene valgte å forrette Tarvih-bønnen samlet, så vil det bety at den måten
Sendebud ba på var galt – Gud forby. Hvis Omars ord var riktig om skillsmissen uttalt tre
ganger, så vil det bety at Islam har tatt feil – Gud forby.
Å motsette seg det som ble sagt på bakgrunn av at følgesvennene var enige i fellesskap om
denne handlingen er strid med den hellige skriften og det er etter den alt skal dømmes. Jeg er
968 Demokrati, side 151.
969 For mer informasjon, se på boken al-Nas wal Ijtihad, skrevet av Sharf al-Din al-Amini, og se også på det vi
tidligere har skrevet om følgesvennenes strid med Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie).
235

sikker på at det fantes blant følgesvennene de som motsatte seg slike tolkninger. Allikevel er
det slik at det ikke spiller noe rolle at man sier noe, så lenge man ikke vil bli adlydt.
Kanskje noen av de som forsvarer følgesvennene vil motsette seg det jeg har sagt ved å si:
’’Vi mente med å overgi oss for den hellige skriften å overgi oss for versene som f. eks
snakker om Allahs egenskaper.’’
For noe forundrelig. ’’Tror dere kanskje på halvparten av boken og forkaster resten?’’
Koranen: 2:85. Boken og sunnah er et fundament. Det er ikke forskjell mellom versene som
angår troen og versene som angår de islamske lovene. All informasjon om dette er fra Allah.
Å tolke en hellig skrift om en lovliggjøring er lik å tolke en hellig skrift om troen, og det er
ingen forskjell mellom den ene hellige skriften og den andre hellige skriften. Den som mener
at det er noe forskjell, får bringe fram sitt bevis. ’’Si: ’’Kom med deres bevis, hvis dere er
ærlige.’’ Koranen: Al-Neml, vers 64.
Hvis å tolke en hellig skrift om en lovliggjøring er tillatt uten en unnskyldning, ifølge
salafiene, hvorfor protesterer de da imot rettvitenskapsmennene fra de fire lovskolene som
velger å tolke de hellige skriftene i samsvar med oppfatningene til sine imamer? Er det for
dere (*Salafier*) tillatt og forbudt for andre? Holdt dere protest imot følgesvennene, da de var
i strid med de hellige skriftene uten å oppgi en begrunnelse for dette, slik dere har holdt
protest imot rettvitenskapsmennene fra de andre lovskolene? Hvis følgesvennene kunne
utlede en lov på bakgrunn av sin personlige oppfatning, hvorfor mener dere ikke at
rettvitenskapsmennene fra de andre lovskolene kan gjøre det samme?
La oss nå se litt på de tidligere tolkningene til Sahaba og deretter vurdere dem på bakgrunn av
oppfatningen til Allah og Hans sendebud?
Ja, la oss forlate dommen opp til Allahs bok og sunnah til Hans profet. Deres dom er det
avgjørende ordet og det er det samme som salafiene kaller til, men man må overgi seg for den
hellige skriften uansett hva dommen måtte være.
Hvis vi snakker om andelen for de hvis hjerter skal forsones, så valgte Omar å trekke den
tilbake og Abu Bakr var enig med ham i dette, men Koranen har pålagt muslimene å gi de
hvis hjerter skal forsones deres andel. Allah sa i slutten av verset om velferdsbidraget: ’’Dette
er en påleggelse fra Allah.’’ Ja, dette er en påleggelse som følgesvennene har valgt å snu sin
rygg til, og Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har sagt:
’’Allah har fastsatt grenser, så ikke overskrid dem. Han har pålagt dere påleggelser, så ikke se
bort ifra dem. Han har forbydd en del ting, så ikke bryt Hans forbud.’’ 970
Da Sahaba valgte å trekke tilbake andelen til de hvis hjerter skal forsones, har de da overlatt
dommen til den hellige skriften?
Hvis vi ser på mutah-ekteskapet vil vi se at Allah har lovliggjort den i sin uforandrelige
Koran, og Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) døde uten å ha
forbydd dette ekteskapet. Deretter kom Omar til makten og forbød ekteskapet. Med andre ord
970 Mustadrak al-Hakim, 4/115.
236

forbød Omar det som var lovlig, og enhver muslim vet hva slags straff en person fortjener
som forbyr det Allah har lovliggjort.
Hvis vi ser på metoden for å minnes Allah i nettene av Ramadan, så vil vi se at Sendebudet
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forrettet Nawafil alene og Sharialovgivningen
var slik til å begynne med, men så kom Omar og de andre Sahaba til makten. De
valgte å forandre på Sunnah. De gjorde denne bønnen om til fellesskapsbønn – i strid med
sunnah, men vi vet veldig godt at Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) sa: ’’Den som ser bort ifra min sunnah, vil ikke bli beregnet blant mine
tilhengere.’’
Ibn Hajr fortalte i forbindelse med tolkningen av denne hadithen: ’’..Meningen med dette er å
forlate denne metoden profeten har valgt og å foretrekke en annen metode som andre har
grunnlagt. En slik person vil ikke bli ansett for å være blant tilhengerne til Profeten.’’ 971
Følgesvennene har forlatt Sendebudets bønnmetode for Nafila i Ramadan og de har valgt
Omars metode. Salafiene har valgt å følge Omars metode fremfor Sendebudets (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) metode. Dette betyr at salafiene og Sahaba ikke
vil bli beregnet blant tilhengerne til profeten.
Så hvordan kan da Salafiene kalle seg for ’’Ahl al-Rasoul,’’ familien til Sendebudet? De har
synget dette diktet gjentatte ganger:
’’Ahlul Hadith er Ahlul Rasoul. De har ikke fulgt ham personlig, men de har fulgt hans pust
(*her menes med pust: ord, dvs. de møtte ikke profeten, men de fulgte allikevel hva han sa*)
Jeg vet ikke hvordan de kan kalle seg selv for Ahlul Nabi, familien til Profeten, mens de har
sett bort ifra hans metode og fulgt andres metode? Hvordan kan de være hans familie, mens
Sendebudet har sagt til dem: ’’Dere vil ikke bli beregnet blant mine tilhengere’’?
Aisha fortalte: ’’Allahs sendebud sa: ’’Seks har jeg og Allah forbannet… blant dem er den
som ser bort ifra min sunnah.’’ 972 Dette er Sendebudets dom imot dem.
Denne bønnmetoden som Omar valgte – Salatul Tarvih – Tarvih-bønnene – er en vranglære
(bidah), som Omar selv har innrømmet.
Salafiene praktiserer denne vranglæren fra 14 århundre siden. De velger allikevel alltid å
snakke nedlatende om de som finner på vranglære, og noen ganger kan de også anse dem for
å være vantro, selv om Omar var den første som innførte vranglære (bidah) i religionen. Han
sa selv: ’’Ja, dette er en vranglære (bidah).’’ Skal vi kanskje holde ham for å være løgner, selv
om disse ordene han gjenga er blitt nevnt i Sihah bøkene?
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’… De verste er de
som forfalsker religionen. De som forfalsker religionen finner på vranglære, og enhver
vranglære er villfarelse, og enhver villfarelse vil straffes med ilden.’’ 973
971 Fath al-Bari, 9/86
972 Tidligere er det gjengitt kildehenvisning for denne hadithen.
237

Profeten sa: ’’Allah aksepterer ikke bønnen om tilgivelse fra en person som finner på en
vranglære, til han ser bort ifra sin vranglære.’’ 974
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Den som forvrenger
vår befaling har avstått fra religionen Islam.’’ 975
Vår læremester al-Qaysi sa: ’’Ibn Taymiya hadde rett da han sa: ’’Grunnlaget til vantro er
vranglære.’’ 976
Jeg vet ikke om salafiene aksepterer den tidligere dommen til Sendebudet om vranglære? I og
med at Tarvih-bønnen er vranglære – slik Omar har innrømmet – så betyr det at den samme
dommen til Profeten er gjeldende om denne vranglæren også.
Al-Albani sa: ’’Av det som er forundrelig i denne verden er at det finnes folk som mener at
det finnes en god vranglære i religionen, og grunnen til at denne vranglære er god skyldtes at
muslimene er vant til å praktisere en slik vranglære.’’ 977
Les og bli forundret.
Ibn Omar sa: ’’Enhver vranglære er villfarelse, selv om mennesker måtte synes at vranglæren
var strålende.’’ 978
Det er ikke lov å tolke boken og Sunnah i samsvar med handlingene til et par mennesker, for
dette vil føre til usikkerhet og villfarelse. Vår salafi læremester har sagt: ’’… Den som avstår
fra boken og sunnah, holder seg til noen andre ting eller vil tilføye noe ekstra til boken og
sunnah, og når han kommer over den hellige skriften i boken eller sunnah velger han å tolke
den til fordel for en del tanker han har… så vil han ende opp med usikkerhet og
villfarelse.’’ 979
Så lenge vi snakker om Tarvih-bønnen kan vi nevne dette vitnemålet til vår lærmester Al-
Qaysi som sa: ’’Det er mange viktige trekk for de som hevder å ha kunnskap, mens de i
virkeligheten har forlatt boken og sunnah. Blant dem er….
Nr. 4: De operer med begrepet ’’god vranglære’’ og ’’dårlig vranglære’’ i Islam, noe som
førte til at Islams bilde ble forandret fra sin opprinnelige form og ble blandet med rare uttrykk.
Er ikke dette en klar protest imot Profetens ord: ’’Enhver vranglære er villfaelse?’’ 980 Ibn
Abbas sa: ’’Frykter dere ikke at dere skal bli straffet eller bli rammet av en ulykke, hvis dere
973
Vår læremester al-Qaysi sa: ’’Moslim og Al-Niasi har gjengitt den, 1/234.’’ Ma’alim al-Tawhid, side 70.
974
Al-Qaysi sa: ’’Det er en troverdig hadith. Al-Tabrani og Trimidhi har gjengitt den.’’ Den er nevnt som
hadithnummer 1620.
975
Sahih Bukhari, boken om forsoning, de som er blitt enige om å forsone seg om noe som er undertrykkende
så er forsoningsavtalen uakseptabel.
976
Ma’alim al-Tawhid, side 73, fra Majmo al-Rasil wal Masil, 4/250.
977
Silsilat al-Ahadith al-Daifa, 2/17 hadith nr. 533.
978
Al-Qaysi sa: ’’Al-Darimi har gjengitt denne hadithen igjennom en god fortellerrekke.’’ Maalim al-Tawhid, side
71. Se på kommentaren til Hassan Salman i boken Al-Amn bi al-Itba wal Nahi an al-Ibtidah, side 64, denne
hadithen er blitt gjengitt igjennom troverdig fortellerrekke.
979
Ma’alim al-Tawhid, side 65.
980 Ma’alim al-Tawhid, side 66.
238

sier at Allahs sendebud sa og fulan sa, med den hensikt å likestille profetens uttalelse med
fulans uttalelse?’’ 981 Abdullah ibn Masoud sa: ’’Dere vil ha det bra så lenge dere følger Islam
og ikke finner på vranglære.’’ 982
Imam Malik ibn Anas sa: ’’Den som finner på vranglære i Islam og synes at den er grei, så
har han hevdet at Muhammed har vært utrofast i forbindelse med forkynningen av budskapet,
for Allah har sagt: ’’I dag har jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min nåde overfor dere og
akseptert Islam som religion for dere.’’ Koranen: 5:4. Det som ikke er en del av religionen på
denne tiden vil ikke være en del av religionen i dag.’’ 983
Dette er et viktig vitnemål fra Imam Malik. Jeg vet ikke hva sunniene synes nå om tarvih
vranglæren, etter å ha lest om uttalelsen til Malik? Allah, vi tar deg til vitne på at vi ikke
bringer noe av eget påfunn.
Imam Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Den som tilbakeviser hadithen til Allahs sendebud vil plassere
seg selv i nærheten av ilden.’’ 984
Følgesvennene tilbakeviste fra Allahs bok verset om andelen for de hvis hjerter skal forsones,
verset om mutah-ekteskap… De har også tilbakevist Sendebudets sunnah om tre uttalelser om
skillsmisse i en forsmaling.
Forgjengerne har tilbakevist sunnah til Profeten i forbindelse med gjennomføring av Nafilabønnen
i Ramadan. Så hva har Imam Ahmad å si i forholdet til disse tilfellene der den hellige
skriften ble tilbakevist?
Ibn Taymiya sa: ’’Den som overholder ekstremt det andre enn Allahs sendebud har sagt og
syntes at hans uttalelse er den riktige, som må følges, fremfor uttalelsen til de tidligere
imamene, han er en villfarende og kunnskapløs person. Nei, han er enda verre, han er vantro,
han må bli bedt om å vende seg botferdig til Allah, og hvis han nekter for dette, skal han
straffes med døden.’’ 985
Forgjengerne har sett bort ifra sunnah til Sendebudet om å minnes Ramadan-nettene og
ignorert mutah-ekteskapet, Khums (*1/5 andelen som skal gis til profetens slekt*) og andelen
for de hvis hjerter skal forsones…. Så kan vi si at Ibn Taymiyas ord gjelder dem? Ibn
Taymiya har påført seg selv, hans tilhengere og hans forgjengere ulykke da han uttalte dette ,
for forgjengerne til Ibn Taymiya har alltid prøvd å si at Omar hadde rett og han visste om det
som var enda mer passende enn åpenbaringen til himmelen.
Al-Shawkani sa: ’’Hvis vi antar – Gud forby – en lærde blant Islams lærde likestiller sin
uttalelse med Allahs uttalelse eller uttalelsen til Allahs sendebud, så vil han være en
981 Al-Darimi i boken sunan, 1/114. Al-Ihkam, ibn Hazm, 2/148.
982 Al-Tabrani har gjengitt denne beretningen. Al-Haythami i Majma al-Zawaid, 1/181, har konkludert med at
fortellerrekken til denne beretningen er troverdig. Se på Ma’alim al-Tawhid.
983 Ma’alim al-Tawhid, al-Qaysi, side 72.
984 Se på tidligere kildehenvisning, side 73. Dette er sitert fra boken al-Manakib, skrevet av al-Jawzi, side 182.
985 Majmo Fatwa Ibn Taymiya, 22/248-249.
239

frafallende vantro. Det betyr at han ser på sin uttalelse mer foretrukket enn uttalelsen til Allah
og Hans sendebud – det er ingen makt eller styrke hos andre enn Allah.’’ 986
Det er ingen styrke eller makt hos andre enn Allah. Jeg står forundret overfor tolkningene til
følgesvennene og deres foretrekking av egne meninger fremfor det som er i den hellige
skriften. De har likestilt sine egne meninger med den hellige skriften. Så hva kan vi si mer om
dem etter å ha fått med oss dette? Al-Shawkani har ansett sine gode forgjengere for å være
utafor Islam, fordi de sistenevnte har likestilt sine uttalelser med uttalelelsen til Allah og Hans
sendebud. 987
De gode forgjengerne foretrakk sin egen uttalelse fremfor uttalelsen til Allah og Hans
sendebud. Deres uttalelse ble veletablert tradisjon som ble fulgt og på grunnlaget av dette ble
lover utledet. 988 Den som synes at dette er tungvint å høre, bør stille Al-Shawkani til regnskap
for dette, og han bør stille til ansvar de som brakte slike tolkninger, for vi har ikke funnet på
noe, på grunnlag av vår egen fantasi.
Salih al-Din Makobl al-Salafi sa: ’’Hvis å heve sin stemme over stemmen til profeten er en
grunn til at et menneskes handling blir ansett mindreverdig 989 , så hvordan kan følgesvennenes
meninger, deres fatteevne, deres smak, deres politikk og deres kjennskap bli foretrukket
fremfor det Profeten har sagt? Å foretrekke sin personlige mening fremfor profetens
986
Al-Kawl al-Mufid, side 25.
987
Er ikke de eksemplene vi nevnte om Sahabas tolkninger et godt bevis på at de likestilte sine uttalelser med
uttalelsen til Allah og Sendebudet? Se f. eks på torsdag-ulykken. Har ikke Sahaba på denne dagen, under
ledelsen til Omar, valgt å likestille sin uttalelse med uttalelsen til Sendebudet? Ser du ikke at de foretrakk sin
uttalelse fremfor profetens uttalelse?
Hva skal Al-Shawkani og Salafiene si om lovene som de har utstedt imot enhver som foretrekker sin oppfatning
fremfor den hellige skriften? Hva er i veien med dere, dere muslimer? Hvorfor når saken kommer til Sahaba,
trekker dere dere tilbake? Dette er Allahs bok og dette er sunnah til Hans sendebud. Gjør dem til dommere i
denne hendelsen – Torsdag-ulykken – så dere kan vurdere Sahabas oppfatning. Dere har kalt oss til å vende
tilbake til boken, sunnah og sammenlingsmetoden gjentatte ganger.
Så forklar oss dommen til Allah og Hans sendebud imot Sahaba. Hvis dere ikke våger, så la oss dra fordel av det
ibn Al-Qaym har påpekt. Den Opphøyde sa: ’’Ingen troende mann eller kvinne har noe å si hvis Allah og Hans
sendebud dømte i en sak. Den som er ulydig overfor Allah og Hans sendebud er klart på vidvanke.’’ Al-Ahzab,
vers 36.
Ibn Qaim, en av Salafi lærde, har sagt: ’’Allah, ære være Ham, fortalte at ingen troende kan velge etter at Allah
og Hans sendebud har avgjort en sak, men den som allikevel velger noe annet og trosser forbudet, så er en slik
person klart på vidvanke.
Allah sa: ’’Ved din Herre, de vil ikke tro før de har gitt deg i oppgave å dømme mellom dem i forbindelse strid,
og deretter må de ikke finne det vanskelig å akseptere det du har avgjørt og underkaste seg dette.’’ Koranen:
4:65. Ibn Qaym sa: ’’Allah har sverget ved seg selv om at en tjener ikke er troende før han aksepterer
avgjørelsen til Sendebudet i forbindelse med en eventuell strid.’’ Ilam al-Muakin, 1/57. Men følgesvennene
aksepterte ikke Sendebudet som dommer i forbindelse med striden de hadde mellom seg selv, men de
tilbakeviste det han sa og gjorde så pass mange gale ting at Profeten ble nødt til å be dem om å forlate ham. Nå
bør vel ibn Qaym og hans tilhengere bli glade.
988
Et eksempel er Hanafittene som sa: ’’Andelen for de hvis hjerter skal forsones skal trekkes tilbake, fordi
følgesvennene valgte å trekke den tilbake.’’
989
Han sikter til verset 2 i surat al-Hujrat, dette verset ble åpenbart om Abu Bakr og Omar da de hevet sin
stemme over profeten i den kjente hendelsen som al-Bukhari har gjengitt for oss.
240

oppfatning er mer verdt for å gjøre handlingen til en person mindreverdig enn å snakke
høylyttet foran Profeten.’’ 990
Ja, Sheikh Salih, jeg er enig med deg, ved Allah. ’’Hvis å heve sin stemme over hans stemme
var grunnen til at deres handlinger ble ansett mindre verdt, så hva skal man si hvis de
foretrakk sine egne oppfatninger fremfor Profetens oppfatning?’’
Hva skal denne lærde og hans tilhengere si om forgjengerne som foretrakk sin oppfatning
fremfor det Allah og Hans sendebud sa? Vil han si det samme som han tidligere sa? Allah, jeg
tar deg til vitne på det som blir sagt nå.
Vår læremester al-Qaysi sa: ’’Ingen har virkelig underkastet seg for religionen, før han har
underkastet seg for Allah og Hans sendebud.’’ 991
Dvs. han må underkaste seg for den hellige skriften i boken og sunnah. Han må ikke motsette
seg dem, eller bortforklare dem eller tolke dem, eller være i strid med dem igjennom sin
personlige oppfatning eller igjennom sin egen forståelse.’’
Ja, du har rett, vår kjære læremester. Priset være Allah som ikke lot oss følge de som motsatte
seg boken og sunnah igjennom sine personlige meninger. Igjennom denne beskyttelsen Allah
ga oss, har Han frelst oss. Vi ber om at Allah veileder alle til den sanne veien.
Sunniene er i strid sunnah
Sahaba gjorde opprør imot den hellige skriften og de underkastet seg ikke for den. Sunniene
fulgte etter dem. De forbød mutah-ekteskapet i samsvar med befalingen til Omar. Sunniene
fulgte Omars metode for Nafila-bønn i Ramadan – måneden – Tarvih bønnene – i strid med
sunnah.
Unntatt skillsmisse tre ganger i en forsamling har de ansett for å være en skillsmisse ifølge ibn
Taymiya, som ga fatwa om dette, og jeg vitner at de har rett når det gjelder dette. Allikevel
har de motsatte seg mange andre riktige ting. Vi skal gi eksempler, så kjære leser vil få med
seg at det vi sier er riktig. Til sist må vite at den avgjørende dommeren er Allahs bok og
sunnah til Hans sendebud, ikke noe annet enn disse to.
Takbir (*å si Allahu Akbar*) i begravelsesbønn
Dette er en annen tradisjon sunniene har valgt å forlate. Istedenfor å si de fem takbir, slik som
sunnah har pålagt oss, velger de å si fire takbir i forbindelse med begravelsen.
Imam Ahmad har gjengitt Abdul Ala som sa: ’’Jeg ba bak Zaid ibn Arkam for en begravelse.
Han gjorde fem takbir.’’ Abu Isa Abdul-Rahman ibn Abi Layla sto opp, grep hans hånd og sa:
990 Introduksjonen for boken Thufat al-Anam fi al-Aml bi hadith al-Nabi, side 10.
991 Al-Tuhfa al-sunnai fi tahsib Sharh al-Aqidah al-Tahwia, side 29.
241

’’Har du glemt?’’ Han sa: ’’Nei, men jeg ba bak min venn Abul Qasim (*Profeten
Muhammed*). Han sa fem takbir og derfor vil jeg fortsette med denne tradisjonen for
alltid.’’ 992
Imam Ahmad har gjengitt fortellerrekken til Yahya ibn Abdullah al-Jabir som fortalte: ’’Jeg
ba bak Isa, slaven til Hudayifa, i Med’a’a’in. Han sa fem Takbir. Så vendte han seg imot oss
og sa: ’’Jeg har ikke tatt feil eller glemt meg bort, men jeg har sagt takbir som min mester og
min forsørger Hudayifa ibn al-Yeman. Han ba for en begravelse og sa fem Takbir. Deretter
henvendte han seg til oss og sa: ’’Jeg har ikke glemt meg bort eller tatt feil, men jeg har sagt
takbir som Allahs sendebud. Han ba for en begravelse og deretter sa fem takbir.’’ 993
Ibn Qaym sa: ’’Det er riktig at Profeten sa fem takbir.’’ 994
Dette er sunnah til Sendebudet. Fem takbir. Hvordan kan sunniene forlate sunnah, selv om de
påstår at de er folk som følger sunnah? Jeg vitner personlig at salafiene flere ganger kalte folk
for å vende tilbake til boken og sunnah, men dessverre var de de første som snudd sin rygg til
sunnah. Disse hendelsene vi har nevnt er et bevis blant mange andre bevis.
Hay ala Khayr al-Aml – kom til den gode handlingen
Dette var et uttrykk brukt i Adhan (kallet til bønn) og Ikama (kallet som forbereder folk til
bønn) som den islamske lovgivningen påla. Kanskje noen vil forundres av dette, for vi hører
ikke dette ordet under bønnen? Nei, det fantes, men Omar ibn al-Khattab forbød dette
uttrykket og sunniene fulgte etter ham.
Omar sa, mens han stod på talestolen: ’’Tre ting var på tiden til Allahs sendebud, men jeg
nekter for dem, forbyr dem og straffer den som gjør dem: kvinne mutah, haj mutah og Hay ala
Khayr al-Aml – kom til godhet – uttrykket brukt i Adhan og Ikama.’’ 995
Ibn Omar og Zainul Abidin Ali ibn al-Hussain (fvmh) pleide å si i Adhan-kallet etter Hay ala
Al-Felah – kom til lykke, ’’Hay ala Khayr al-Aml – kom til den gode handlingen.’’ 996
De fjernet fra Adhan uttrykket ’’hay ala Khayr al-aml,’’ og tilføyet et uttrykk som Allah ikke
har åpenbart noe om ’’Al-Salatu Khayr min al-Nom – det er bedre å be enn å være søvnig –’’
Innføringen av denne vranglæren – Al-Salatu Khayr min al-Nom- er virkelig en stor ulykke
som har rammet Islam.
992 Musnad Ahmad, 4/370. Al-Syuti har nevnt dette i Tarikh al-Khulfa da han nevnte Omars død i 23 hedsjra.
Dette er blitt publisert med kildehenvisningen til Ibn Athirs bok Tarikh. Se også på boken Ruwdat al-Manzir,
skrevet av Ibn Al-Shuhna.
993 Musnad Ahmad, 5/406. AL-Hafiz al-Dhabi har gjengitt dette i forbindelse med biografien til Yahya ibn
Abdullah i Mizan al-Itidal, se på nr. 9559. Se også på al-Nas wal Ijtihad, side 214. Umdat al-Qari, 4/129.
994 Za’d al-Ma’ad, 1/507.
995 Al-Siyra al-Halabia, 2/110, kapittelet om adhan og dens lovliggjøring.
996 Se på tidligere kildehenvisning.
242

Å be to bønner samlet
Vi mener at det er tillatt å samle mellom to bønner hjemmeværende, uten unnskyldning pga.
reise, frykt eller sykdom, som f. eks å be samlet Duhr og Asr, og å be samlet Magrib med Isha
bønnen. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) pleide selv å gjøre
dette.
Al-Bukhari har gjengitt ibn Abbas som sa: ’’Profeten ba syv rukah samlet eller åtte rukah
samlet.’’ 997
Sahih Moslim har gjengitt fortellerrekken til Ibn Abbas som fortalte: ’’Allahs sendebud ledet
oss i bønn mellom Asr og Dohr. Han ba dem samlet. Deretter ba han samlet Magrib og Isha
bønnene. Han var ikke på reise og heller ikke fryktet han noe på denne tiden han gjorde
dette.’’ 998
Malik har gjengitt i sin bok Muati at Nafi fortalte at Abdullah ibn Omar fortalte: ’’Da Allahs
sendebud ønsket å skynde seg til en reise ba han samlet Magrib og Isha bønnene.’’ 999
Malik gjenga Ibn Abbas som fortalte: ’’Allahs sendebud ba samlet Dhur og Asr, ba samlet
Magrib og Isha. Dette gjorde han, mens han ikke fryktet noe og heller ikke var på
reise.’’ 1000 . 1001
I en annen hadith sa ibn Abbas: ’’Det gjorde han, så bønnen ikke skal være en belastning for
hans ummah.’’ 1002
Uttalelsen til Ibn Abbas tyder klart på grunnen for å forrette to bønner samlet. Med andre ord
er denne begrunnelsen en lovliggjøring for å forrette to bønner samlet og det er for å gjøre det
enkelt for mennesker. Ibn Abbas hadde bedre kjennskap enn oss til Sendebudet og derfor kan
ingenting ha vært skjult for ham. Dette er noe vi er overbevist om, det er ingen antagelse, og
hva er mer å foretrekke, å basere seg på overbevisning eller å basere seg på antagelser?
Beretningen til Ibn Masoud forklarer årsaken til at Profeten foretrakk å forrette bønnen
samlet. Profeten sa: ’’Jeg har forrettet to bønn samlet, så jeg ikke vil gjøre det vanskelig for
min ummah.’’ 1003
Det kan bli sagt at denne regelen er blitt erstattet. Vårt svar på denne påstanden er at vi ikke
kan finne en erstatning, og hvis det fantes en annen erstatning, så hadde ikke Ibn Abbas og de
gode forgjengerne valgt å forrette bønnen samlet.
997
1/145, kapittelet om magrib-tiden. Musnad Ahmad, 1/22.
998
Sahih Moslim, kitab Salatul Musafirin wa Qasrah, kapittelet om å be samlet de to bønnene hjemmeværende.
999
1/260, se også de etterfølgende sidene fra boken Sharh al-Muati, skrevet av al-Zarkani.
1000
1/260, se også de etterfølgende sidene fra boken Sharh al-Muati, skrevet av al-Zarkani.
1001
Sahih Moslim, Kitab Salatul Musafirin, boken om bønnen til de reisende og hvordan den skal forkortes,
kapittelet om å forrette to bønn samlet hjemmeværende.
1002
Sunan al-Nisai, med forklaringen til Hafiz Jaluldin al-Syuti. Se også på Hashiyat Al-Imam al-Sindi, 1/290. Al-
Syuti sa i forbindelse med forklaringen av denne hadithen: ’’Så bønnen ikke skal være en belastning for hans
ummah,’’ betyr at hans ummah ikke skal føle det vanskelig å forrette bønnen.’’
1003
Sharh al-Muati, al-Zarkani, 1/263. Dette er fortalt av Tabrani, og den samme begrunnelsen er gjengitt av
Ma’d ibn Jebl.
243

Moslim har gjengitt i sin Sahih følgende beretning: ’’Ibn Abbas holdt tale en dag etter Asrbønnen,
til solen forsvant og stjernene dukket opp. Folk sa: ’’La oss forette bønn, la oss
forrette bønn.’’ En mann blant Bani Tamim kom til Ibn Abbas, han snudde seg ikke og heller
ikke bøyde seg som tegn på respekt. Han sa ’’la oss forrette bønnen, la oss forrette bønnen.’’
Ibn Abbas sa til ham: ’’Ve over deg, prøver du å lære meg sunnah? Jeg har sett Allahs
sendebud forrette Dhur og Asr samlet, Magrib og Isha samlet.’’
Ifølge en annen versjon skal ibn Abbas ha sagt: ’’Ve over deg, lærer du meg hvordan jeg skal
forrette bønn? Vi pleide å forrette to bønner samlet under levetiden til Allahs sendebud.’’ 1004
Al-Bukhari har gjengitt følgende beretning: ’’Jeg hørte Aba Umame si: ’’Vi ba med Omar ibn
Abdul-Aziz Dhor-bønnen. Så gikk vi til Anas ibn Malik og vi fant ham forette Zohr-bønnen.
Vi sa til ham: ’’Onkel, hva slags bønn forretter du?’’ Han sa: ’’Asr-bønnen, det var slik vi
forrettet bønnen med Allahs sendebud.’’ 1005
Ummahs skriftlærde ibn Abbas fortalte: ’’Vi forrettet to bønner samlet under levetiden til
Allahs sendebud.’’ Anas sa: ’’Slik forrettet Allahs sendebud bønnen med oss.’’ Våre
motstandere har ingen unnskyldning lenger. De hellige skriftene er uslåelige bevis på at det er
tillatt å forrette to bønner samlet, uten å måtte ha en spesiell unnskyldning. Det er heller
ingenting som tyder på at det må en spesiell unnskyldning til for å kunne forrette bønnene
samlet. Al-Nawawi har gjengitt al-Tirmidhi som fortalte i siste del av hans bok: ’’Ingen hadith
i min bok er ummah enige om å forkaste, unntatt hadithen til ibn Abbas, som forteller om
tillatelse for å forrette to bønner samlet i Medina, uten redsel eller frykt for regnvær.’’ 1006
Jeg forundres av sunniene. Selv om det finnes troverdige hadither som bekrefter at det er
tillatt å forrette to bønner samlet, så forbyr de å forrette to bønner samlet uten gyldig
grunn. 1007
Kjære leser, måtte Allah veilede deg til den sanne veien, se hvordan sunniene har forholdt seg
til sunnah? Hvordan de gjorde det vanskelig for mennesker og forbød dem å forrette to bønner
samlet?
Jeg vet ikke hvorfor sunni lærde forbyr folk å be to påleggelser samlet, selv om Profeten har
gjort det?
Hvordan kan de forby noe som Profeten har lovliggjort? Hvordan kan vi se på dem som de
som underkaster seg for hellige skrifter i boken og sunnah, når de har forlatt denne tradisjonen
og gjort det vanskelig for folk?
1004 2/153.
1005 Kitab Mawakit al-Salah, kapittelet om Asr-tiden.
1006 Sharh al-nawawi ala Sahih Moslim, 15/218.
1007 Al-Nawawi fortalte i boken Sharh ala Moslim, 15/219: ’’En rekke imamer er blitt enige om at det er tillatt å
forrette to bønn samlet hjemmeværende for en spesiell grunn, ikke for alltid.’’ Denne begrensningen finnes det
ingen bevis på, og jeg konfronterte en av Mufti-lærde i Jordan – i undervisningsrommet – med hadithen til ibn
Abbas og han svarte: ’’Hvis vi forretter to bønn samlet vil være lik sjiaene.’’
244

Sunniimamenes ord som lovliggjorde å overse sunnah
Vi ønsker å gjøre det klart for deg at sunniene har snudd sin rygg til sunnah. Derfor vil vi
referere til utsagn uttalt av deres imamer om at det er tillatt å forlate sunnah, uten rom for
diskusjon.
Ibn Taymiya sa: ’’Derfor har noen rettvitenskapsmenn konkludert med at det er tillatt å se
bort ifra en del handlinger som er foretrukket å gjøre, hvis det ble kjent at sjiaene gjør dem.
Hvis det ikke var pålagt i en slik situasjon å se bort ifra slike handlinger, men allikevel velger
man å gjøre disse handlingene, så vil det være det samme som å etterligne sjiaene. Da vil det
ikke være noe forskjell mellom sunniene og Rafidiya (sjiaene) om man skulle gjøre slike
handlinger.’’ 1008
Al-Ghazali og al-Mardawi har fortalt: ’’Å reise opp minnestein på gravene er tillatt, men fordi
rafidah har gjort dette til et symbol for dem, så har vi valgt å jevne graven med jorden.’’ 1009
Sheikh Muhammed ibn Abdul-Rahman al-Dimaski har fortalt i boken Rahmat al-Ummah fi
Iktliaf al-Eima: ’’Ifølge sunnah skal man reise opp minne på graven. Det er det som er
foretrukket av Al-Shafi, men Abu Hanifah, Malik og Ahmad sa: ’’Det er best å jevne den med
jorden, fordi sjiaene har til vane å reise opp minnestein på gravene.’’ 1010
Al-Hafiz al-Iraki fortalte i forbindelse med hvordan turbanen skal settes på hodet: ’’Er det
tillatt å trekke den fra venstre side som det er vanlig eller å trekke den fra høyre side? Jeg ser
ikke at det er noe bekreftelse på at den skal trekkes mot høyre, unntatt i en hadith gjengitt av
Tabrani, som ikke er så særlig troverdig. Hvis det er riktig at man skulle trekke turbanen fra
høyre side, så trekke den tilbake til venstre som noen gjør, så er det best å la være, for dette er
blitt et symbol for sjia Imamiya. Derfor er det viktig å unngå å bli som dem.’’ 1011
Forfatteren til boken Al-Ihdaya min al-Henfiya: ’’Det er tillatt å ha ring på høyre hånd, men
fordi sjiaene fulgte denne tradisjonen, har vi valgt å ta ringen på venstre hånd.’’ 1012
Sheikh Ismail al-Bersawi fortalte om Ashura-dagen: ’’Det er foretrukket i denne dagen å gjøre
gode handlinger, som å gi bort veldedighet, faste, minnes Allah osv, men en troende må ikke
etterligne Yazids (den bannlyste fra Allahs nåde) handlinger, og heller ikke etterligne
sjiaenes, Rafidahs og Khawarijs handlinger. Derfor skal man ikke se på denne dagen som Iddag
og heller ikke som en sorgdag. Den som pynter sitt øye på Ashura-dagen vil være på lik
linje med Yazid, den bannlyste fra Allahs nåde, og hans folk, selv om det å pynte sitt øye på
denne tiden er riktig, men noen ganger tilsvarer det å snu sin rygg til sunnah å følge sunnah.
Det å ha på seg en ring på høyre hånd er en del av sunnah, men den skal sess bort ifra, fordi
dette er et symbol for folk som har funnet på vranglære og er undertrykkende. Derfor ble vi
pålagt av sunnah å ha ringen på venstre hånd i vår tid, som al-Qahstani har forklart. Den som
leser på Ashura-dagen og de første dagene av Muharram beretningen om drapet på Hussain
1008 Minhaj al-Sunnah, 2/143.
1009 Al-Ghadir, 1/210.
1010 Kildehenvisningen til boken Mizan, al-Sharani, 1/88.
1011 Sharh al-Mawahib, al-Zarkani, 5/13.
1012 Al-Ghadir, kp 11.
245

(måtte Allah være fornøyd med ham), en slik person har etterlignet Rafidah (en
nedverdigende betegnelse for sjia), spesielt hvis han leste på en måte som førte til at
tilskuerne ble triste. I kapittelet om de mislikte tingene har al-Qahstani skrevet: ’’Hvis en
person ønsket å omtale Hussain, så må han først omtale drapet på alle følgesvennene, slik at
han ikke vil være på lik linje med Rafidah.’’ 1013
Ibn Hajr al-Askalani sa: ’’En bemerkning: Det er uenighet om det er å hilse på noen andre enn
profeter, spesielt etter at det ble klart at det er lov å hilse på en slange. Derfor kan det bli sagt
at det absolutt er tillatt. Andre mener at det er forbudt å spesifisere en slik hilsen for en
bestemt person, for dette er et symbol for Rafidah.’’ 1014
Al-Nawawi har gjengitt det samme fra Sheikh Abu Muhammed al-Jiwani.
Al-Zamkshari sa: ’’Det er tillatt å be om velsignelse for enhver troende, for Den Opphøyde
har sagt: ’’Han er den som velsigner dere.’’ Den Opphøyde sa: ’’Be om velsignelse for dem,
for din bønn for dem vil glede dem.’’ Profeten sa:
’’Allah, velsign Aal Abi Awfa.’’… Men de lærde har en detaljert diskusjon om dette temaet.
De mener at hvis det er å etterligne noe Profeten har sagt, som f. eks velsignelse være over
Profeten og hans familie, så er det ingen diskusjon om dette, men å spesifisere en av hans
familie med velsignelse, så er dette mislikt, og det skyldtes at dette er en spesiell velsignelse
som kun skal være for Allahs sendebud. En slik bønn om velsignelse for en bestemt person
andre enn Allahs sendebud vil føre til at man blir beskyldt for å være sjia, men Allahs
sendebud har sagt: ’’En som tror på Allah og på dommedagen må ikke utsette seg selv for
anklager.’’ 1015
Et viktig stopp
Et menneske vet ikke hva det skal si om disse uttalelsene. Hvordan kan en muslim tillatte seg
selv å dømme at det er tillatt å se bort ifra sunnah til Sendebudet og forandre det, fordi det
finnes en annen bestemt sekt som har valgt å følge denne sunnah?
Hver av disse som gjenga disse uttalelsene har også fått spesielle navn. Noen blir kalt for
Sheikul Islam (islams teologer), andre blir kalt for Hujjtul Islam (Islams autoritet) og noen
andre blir kalt for Amir al-Mominin (lederne til de troende) i Hadith, er det virkelig slik
Allahs voktere over religionen skal være? Er det tillatt å forkaste sunnah, fordi sjiaene har
valgt å følge sunnah? Hvis det er slik, hvorfor kan de da ikke innrømme at sjiaene er Ahlul
Sunnah?
1013 Tafsir Ruh al-Bayan, 4/142. Dette er sitert fra Ikd al-Dur, i et kapittel som gjelder utmerkelsene til
månedene, dagene og nettene, skrevet av Shihab al-Din Ahmad ibn Abu Bakr al-Hamoi, se på Ghadir boken,
10/211.
1014 Fath al-Bari, 11/142.
1015 Tafsir al-Keshaf, 2/439.
246

Ibn Taymiya har lovliggjort å overse en del foretrukket handlinger, al-Ghazali og al-Marodi
har tillatt å jevne graven med jorden, og en annen har ment at man skal ha ringen på venstre
hånd. Noen andre mener at det er forbudt å be om velsignelse for en spesifikk person fra
Ahlulbayt, for det vil utsette en person for anklager om at han er blitt sjia… Alt dette har de
gjort for å motsette seg sjiaene, som har valgt å følge sunnah, ifølge sunnienes egen
bekjennelse.
Den første som valgte å ha ring på venstre hånd er Muawyiah sønn av Abu Sufiyan 1016 . Jeg
vet ikke hvordan sunniene kan bortforklare hans handling? Gjorde Muawyiah dette, fordi han
fryktet å etterligne sjiaene eller fordi han fryktet Ali (fvmh)?
Hvordan kan et menneske være av tilhengerne til Profetnes sunnah, når det velger å se bort
ifra sunnah, forkaste det og velge seg en egen vei? Det er som om disse sunnah-tradisjonene
er en hårparykk som man setter på hodet når man måtte ønske.
Den Opphøyde sa: ’’Når våre vers blir resitert for dem, sier de som ikke ønsker å møte oss,
’’kom med en annen Koran eller bytt den,’’ si: ’’Jeg har ikke anledning til å bytte den etter
eget ønske. Jeg følger kun det som blir åpenbart for meg, og jeg frykter at hvis jeg er ulydig
overfor min Herre at jeg vil en straff på en stor dag (*en betegnelse for dommedagen*).’’
Koranen: Yunus, vers 15. Dette er mesteren til skapelsen (Måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie). Allah tillott ham ikke å forandre på noe eller bytte noe, men
sunniteologene tillott for seg selv det Allah ikke tillott for sin Profet (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie).
Her ser du, kjære muslimske bror, uttalelsene til disse teologene, som tilsier at de har snudd
sin rygg til de hellige skriftene og de har foretrukket sine personlige meninger.
Resultatet
Vi har bevist at mange følgesvenner ikke underkastet seg for de hellige skriftene, som
salafiene påstår. De har snudd sin rygg til sunnah og foreturkket sine personlige meninger
fremfor de hellige skriftene. De har utledet dom på bakgrunn av personlig mening i tilfeller
der det ikke var lov å gjøre det. Salafiene har fulgt dem og deltatt med dem i samme
konkurranse. Alt dette har vi bevist igjennom tall og bokstaver, så det er ingen mulighet til å
se bort ifra sannheten.
Ut fra dette utgangspunktet kan vi si at tanken om å underkaste seg for de hellige skriftene
ikke finnes blant sunniene. De vet dette, men de insisterer på det de sier.
Når det gjelder de som ikke visste om slik faktainformasjon, som har god samvittighet og
elsker sin religion, så ber vi Allah om å veilede dem til den sanne veien, for Han er den beste
mesteren og den beste støttesspilleren.
1016 Al-Zamkshari har nevnt dette i Rabi al-Abrar.
247

En diskusjon om salafienes bevis som taler til ære for deres sekt
Hold dere til meg og mine følgesvenner
Salafiene mener sin sekt er den frelste på bakgrunn av det Sendebudet har sagt: ’’Min ummah
vil splittes til sytti tre sekter. Alle er i ilden, unntatt en sekt som vil være i paradiset.’’
Profeten ble spurt: ’’Hvilken sekt er det, Allahs sendebud?’’
Profeten sa: ’’Det er min sekt og sekten til mine følgesvenner.’’ 1017
Denne hadithen stemmer hvis vi vet hvem som menes med følgesvennene. Det var de som
virkelig fulgte Profeten i hans levetid og etter hans død. De forandret seg ikke og heller ikke
fant på vranglære. Disse er den frelste gruppen.
Hvordan kan vi kjenne dem, når al-Bukhari har fortalt oss at de fleste av følgesvennene vil
ende opp i ilden og ingen blir igjen av dem, unntatt et fåtall? 1018 Hadithen som sier ’’Den
frelste gruppen er min sekt og sekten til mine følgesvenner’’ må sess i sammenheng med
hadithen om ’bassengen.’ Derfor må vi bli forklart, hvilke følgesvenner vil bli frelst og hvilke
følgesvenner vil ende opp i ilden, så vi kan følge de frelste og forholde oss til deres levemåte.
Hvis vi ikke vet hvem som er de frelste følgesvenner, så kan vi ikke få vår kunnskap om Islam
fra dem.
Allahs sendebud var klar over denne saken og derfor satt han betingelser for å kjenne de
troende følgesvenner, som vil bli frelst. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) sa: ’’Ali, ingen elsker deg, bortsett fra en troende, og ingen hater deg, bortsett
fra en hykler.’’ Profeten sa: ’’Å elske Ali er tro og å hate Ali er hykleri.’’
Å elske Ali ibn Abu Talib (fvmh) er tegnet på tro og frelse. Enhver muslim må se fram til Alis
elskere, å holde seg unna hans fiender og de som kjempet imot ham.
’’Den som ble frelst ble frelst fordi han fulgte Profeten, og det spiller ingen rolle om han
fulgte noen andre, hvem han enn måtte være, selv om han måtte være frelst, for han ble frelst
fordi han fulgte Profeten, så hvordan kan det bli sagt i hadithen ’’og den som følger sekten til
mine følgesvenner?’’ 1019
1017 Ahmad Sad Hamdan sa om denne hadithen: ’’Den har en utroverdig fortellerrekke. Abdul-Rahman ibn Ziyad
har fortalt den og han er lite pålitelig.’’ Se på boken Tahzib, 6/173. Sharh Usul Itikad Ahlul Sunnah,s ide 80.
Vi har også tidligere vist til hvordan profeten, ifølge sunnienes hadither, har kalt den frelste sekten for ’’en
gruppe,’’ og en annen gang ’’et fåtall,’’ og ingen slike hadither som spesifiserer den frelste gruppen er ansett
for å være troverdig. Se på Sharh Usul Itikad Ahlul Sunnah, med kommentar fra Ahmad Sad Hamdan, side 84-
92.
Det menes ikke med en gruppe et flertall, selv om vi skulle anta at slike hadither stemmer. Amr ibn Maymoun
sa til Abdullah ibn Masoud: ’’Skal vi ikke være med Jamah (gruppen, samlingen)?’’ Abdullah sa: ’’Amr ibn
Maymoun… det som menes med at man skal være med gruppen er at du skal forholde deg til Allahs lydighet,
selv om du måtte være alene.’’ Se på tidligere kilde, side 109.
1018 Se på vår diskusjon om Sahabas rettferdighet.
1019 Lutfullah al-Safi, Lemhat fi Kitab wal Mezheb.
248

Følgesvennene var uenige mellom seg selv, etter Profetens død. Enhver av dem hadde sin
bestemte sekt og sin bestemte oppfatning. De hadde sytti forskjellige sekter. Kan virkelig alle
disse sektene de fulgte være Profetens sekt?
’’Dette er en påminnelse.’’ Koranen.
Den som er i strid med Sendebudet
Salafiene bruker som argument for sin sekt Allahs, Den Opphøydes, ord: ’’Den som er i strid
med Sendebudet etter at veiledningen ble klar for ham og han fulgte andre veier enn de
troendes vei, vi vil gi ham det som tilkommer ham og så vil vi plassere ham i helvetesild…’’
Koranen: Al-Nisa, vers 115.
Salafiene sa: De troendes vei er følgesvennenens vei.
Vi sier at det stemmer, men den som fulgte andre veier enn de frelste følgesvennenes vei, den
som fulgte følgesvennene som forandret seg og frafalte, han vil ende opp i ilden, som er det
verste stedet.
Bukhari har fortalt oss at et fåtall blant følgesvennene vil bli frelst og være med Sendebudet.
Så hvordan kan vi skille de troende følgesvennene fra de fordømte følgesvennene? Den
samme kritikken som gjelder for første argument, gjelder også for andre argument. Hvis vi
ikke kjenner til de frelste følgesvennene, så må vi la være å følge dem.
Allikevel som vi nevnte tidligere er det mulig å gjenkejnne de troende fra de andre. Det er de
som stod med Ali (fvmh) og elsket ham, som er de troende. Profetens avgjørelse er nok som
løsning på dette spørsmålet. Hvem er i stand til å tilbakevise Profetens ord?
For at en muslim skal holde seg til et sikkert grunnlag, må han følge Sendebudets uttalelser
som tilsier at Ali er skillepunktet mellom de troende og de andre. En muslim må ikke prøve å
bortforklare sannheten.
Konklusjonen om de tidligere drøftingene
Vi kan si, på grunnlag av det som tidligere er nevnt, at sekten til Ahlul Sunnah wal jamah er
ikke den utvalgte sekten, som Allah beordret oss om å følge etter Profeten. Den har mange
mangler og det er mye kritikk som sirkulerer rundt denne sekten. Derfor kan ikke den være
den islamske riktige teorien.
Vi har sagt i begynnelsen av boken at den guddommelige teroien er absolutt. Den har ingen
mangler, ingen hull og ingen problemer.
249

La oss – vår kjære leser – kjøre på videre for å finne den riktige porten til Islam, som Allah
har valgt for oss. Ut fra denne porten kan vi komme inn til Islam, som ble åpenbart for
Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie).
’’Så satte vi deg på ordningens rette vei, så følg den, og ikke følg ideene til de som ikke vet
om sannheten.’’ Koranen: Al-Jathiya, vers 8.
’’Hold deg til riktig vei, du og de som ble bortferdige med deg, ikke overskrid grensen, for
Han (Allah) er klar over det dere gjør.’’ Koranen: Hod, vers 112.
’’Hvis du følger deres ønsker etter at kunnskap er blitt tildelt deg, så vil ikke Allah tildele deg
en støttesspiller eller en beskytter.’’ Koranen: al-R’ad, vers 37.
Tredje del
Ahlulbayts (fvmh) lovskole
Første kapittel
Vitner
Den fremstående imamen Sheikh al-Azhar Mahmoud Shaltot sa:
’’Sekten til Jaffariya, også kjent som sjia Imamiya Ithna Ashariya, lik alle andre sunni sekter,
er en sekt tillatt å følge.’’ 1020
Sheikul Azhar doktor Muhammed Muhammed al-Feham:
’’Sheikh Mahmod Shaltot: Jeg bebundret ham, hans moral, hans enorme kunnskap, hans
språkferdigheter, hans tolkning av Koranen og hans studering av grunnprinsippene for
rettvitenskap. Han tillott å følge Sjia imamiya sekten. Det er helt sikkert at hans fatwa baserte
seg på et riktig grunnlag, ifølge min oppfatning.’’ 1021 Måtte Allah vise nåde Sheik Shaltot.
Han var oppmerksom på denne saken. Han nevnte i sin modige fatwa: ’’Det er tillatt å følge
sjia imamiya sekten.’’ 1022
Den fremstående misjonæren Sheikh Muhammed al-Ghazali
’’Jeg tror at Fatwaene til den store læremesteren Sheikh Mahmoud Shaltot har en stor
betydning i denne saken. Han har satt i gang igjen det gode arbeidet til de oppriktige blant de
regjerende og blant de kunnskapsrike. Han har holdt for å være løgn det som islam-kritikerne
forventet. De sistenevnte antok at den muslimske Ummah vil gå til grunne pga. nag, før den
kan forene seg under en fane… Ifølge min oppfatning er denne fatwa å ta første skritt på veien
for å forene muslimene. Det er det første man burde gjøre for å oppnå dette målet.’’
1020 Islamona, al-Rafi, side 59. Det samme er blitt gjengitt i avisen Risalat al-Islam, utgitt i Egypt.
1021 Sebil al-Wahida al-Islamiya, al-Radawi, side 8.
1022 Islamuna, side 59.
250

’’Sjiaene tror på budskapet til Muhammed. De synes at Ali er fremstående, fordi han tilhører
Sendebudets slekt og fulgte hans sunnah. De er lik alle andre msulimer. De ser ikke på et
menneske, verken fra de første eller de siste, som mer fremstående enn Profeten
Muhammed.’’ 1023
’’…Både sjiaene og sunniene tror på Allah alene og på budskapet til Muhammed. Begge to
retningene har grunnprinsippene i troen som passer med religionen Islam og fører til
frelse.’’ 1024
Abdul-Rahman Al-Nejar, lederen av moskeene i Kairo, fortalte:
’’Vi følger fatwa til Sheikh Shaltot og forholder oss ikke kun til fire sekter. Sheikh Shaltot var
en mujtahid imam og hans oppfatning er riktig. Hvorfor skal vi basere våre tanker og våre
fatwa på bestemte sekter, når alle er Mujtahid folk?’’ 1025
Doktor Mustafa al-Rafi
’’Disse to sektene – Imamiya og Zayida – er de enste sjia sektene som samsvarer med sektene
til Ahlul Sunnah og det er tillatt å følge deres lover.’’
’’Det er ingen ting som står til hinder for å følge Jaffariya-sekten eller for å følge de andre fire
sektene.’’ 1026
Muhammed Rashid Ridah – salafi hadith-formidleren:
’’Ahlul Sunnah har erklært at sjias tro er riktig, for spørsmålene som det er uenighet med dem
om gjelder ikke vantro eller tro. En sjia er muslim, han har lov til å gifte seg med en muslimsk
kvinne. Hvis vi ser på det som rammet muslimene av tilbakegang og svakhet så skyldtes det
sekteriske stridigheter. Nå trenger vi å forene oss og å bli allierte. Ut fra dette vil vi forstå at
det er nødvendig å ha svigerfamilie med den som har en annen sekt enn oss.’’ 1027
Hassan Lebna – lederen av det muslimske brorskapet
’’Vit at sunniene og sjiaene er muslimer, de er forente om en trosbekjennelse ’’det er ingen
gud, unntatt Allah, og Muhammed er Allahs sendebud.’’ Dette er grunnlaget for troen.
Sunniene og sjiaene tror på samme trosbekjennelsen. Uenigheten angår små saker. Derfor er
det mulig å holde sjiaene og sunniene forente.’’ 1028
Ahmad Bek Masri – læremesteren til Shaltot og Abu Zuhra – fortalte:
’’Sjia imamiya er muslimer. De tror på Allah, Hans sendebud, Koranen og alt det Muhammed
brakte. Blant sjia imamiya finnes det både i fortiden og i nåtiden fremstående
rettvitenskapsmenn og folk som har ulik kunnskap og kompetanse. De har grundig
1023
Difa an al-Akida wal Shariya, side 257.
1024
Kef Nefehm al-Islam, hvordan skal vi forstå Islam, side 142.
1025
Fi Sebil al-Wahida al-Islamiya, Murtadah Radawi, side 66.
1026
Islamana, side 32, 59.
1027
Al-Mentaki min Rawi Fatwa al-Menar, 1/739, Iz al-Din Belik.
1028
Zekirat la Muzakirat, Umar al-Telmasani, side 249 og 250. Avisen al-Alem, nr. 519, side 40.
251

utarbeidede tanker og de har god oversikt over ulike kunnskapsgrener. Deres forfatterskap
overstiger hundre tusen bøker og jeg har sett på mange av dem.’’ 1029
Sheikh Muhammed Abu Zuhra
’’Uten tvil er sjiaene en islamsk sekt… og alt det de sier tilknytter de koranen eller hadithene
som er tilskrevet Profeten…’’ ’’De er vennlige med sine sunni naboer og de holder seg ikke
på avstand fra dem.’’ 1030
’’Hvis vi ser på bøkene om grunnprinsippene i Islam, utgitt av våre ithna ashariya brødre, så
vil vi finne dem basere seg på boken og sunnah.’’ ’’Hvis våre Ithna Ashariya brødre ansett
imamah-saken en del av troen og de organiserer sin tro i samsvar med det de nevner, så er de
enige med oss om monoteismen og det muhammedanske budskapet.’’
’’Til sist sier vi det ærlige ordet. Det er ingen uenighet mellom oss og våre ithna Ashariya
brødre. Hvis det finnes en forskjell, så er den teoretisk, ikke praktisk. Vi er bare uenige med
dem om en del historiehendelser.’’ 1031
Imam Ahmad al-Bakrawi – Sheikh Jami al-Azhar og kulturministeren i Egypt – fortalte:
’’Sjia-sunni spørsmålet angår både tro og kunnskap, ifølge min oppfatning… Når det gjelder
kunnskap, så er begge sektene forbundet med Islam igjennom sin tro på Allahs bok og sunnah
til Hans sendebud, og de er enige om de absolutte grunnprinsippene i denne religionen, ifølge
det vi vet. Når det gjelder ulike meninger om grenene til islamsk rettvitenskap og islamsk
lovgivning, så er alle muslimske sekter enige om at en mujtahid får belønning, selv om han tar
feil eller har rett.’’ 1032
Sheikh al-Azhar Sayyed Muhammed Tantawi
’’Muslimene, sunnier og sjiaer, tror på Allah og Hans profet. Ulike oppfatninger blant folk
fører ikke til at de blir mindre troende.’’ 1033
Læremesteren Mahmod al-Sirtawi, dekanen til Sharia kollegium i Jordans universitet og en av
de kjente Mufti i Jordan:
’’Jeg sier det våre tidligere gode forgjengere har sagt: Sjia imamiya er våre trosbrødre. De har
krav på respekt fra oss som brødre og vi har også krav på respekt fra dem. Vi er uenige med
dem om religionens grener og ikke om religionens grunnprinsipper.’’ 1034
Taha Jabir al-Ilwani – professoren i islamsk rettvitenskap og i islamske grunnprinsipper i
universitet ’Imam Muhammed ibn Sud’ – fortalte:
1029
Tarikh al-Tashri al-Islami.
1030
Tarikh al-Mezahib al-Islamiya, side 39.
1031
Imam Al-Sadik, side 214, 284.
1032
Se på boken Sunnatu Ahlul Bayt, skrevet av Hakim, sitert fra boken al-Muktasar al-Nafi, skrevet av Al-
Bakori.
1033
Avisen Risalat al-Thaqalayn – andre utgave – året 1413 etter Hedsjra, side 252 og 253.
1034 Se samme tidligere kilde, side 90.
252

’’Det vi kjenner til av sjias tro er at de tror på Allah som gud og Muhammed som profet og
sendebud. De tror på Allah, Hans engler, Hans bøker, Hans sendebud og den siste dagen (*her
menes dommedagen*). Det jeg kjenner til om de muslimske sjiaene i Irak, i arabisk halvøy og
i den persiske gulfen, er at de tror på det samme som sine sunni brødre, de tror på den ene
guden, boken, bønnretningen og alle religionens grunnprinsipper. De har beskyttet muslimske
land og kjempet for å forsvare dem fra vantro og okkupanter. De har lidd akkurat som de
andre. Igjennom deres kamp, kampen til deres lærde og deres brødre så ble mange muslimske
land befridd fra den britiske okkupasjonsmakten og fra andre okkupasjonsmakter.’’ 1035
Azhars teolog Khalid Muhammed Khalid
’’Når det gjelder sjiaene, så respekterer jeg dem personlig ganske høyt, og jeg kan ikke
glemme deres teologer. De har kjempet, vært gavmilde og kalte folk til å befri den islamske
rettvitenskapen fra å bli bundet av gale tanker og fra å bli assiosiert med hjernevaskelse og
vranglære.’’ 1036
Professoren Abdul Fetah Maksod:
’’Ifølge min tro er sjiaene det riktige utseendet for Islam og det rene speilet til Islam. Den som
ønsker å se på Islam, må se på trosprinsippene til sjiaene og deres handlinger. Historien er det
beste vitnemålet på at sjiaene gjorde store tjenester for å forsvare den islamske troen.
Sjia lærde spilte en viktig rolle som andre lærde ikke har spilt i ulike felt. De kjempet og ga
mange ofre, for å opphøye Islam, spre dens verdifulle lære, gjør folk oppmerksomme og lede
dem til Koranen.’’ 1037
Doktor Ali Sami al-Nashir
’’De filosofiske tankene til sjia ithna ashariya er rene islamske tanker.’’
’’Jeg holder nesten på å si at den nåværende ithna ashriya troen ikke skiller seg fra troen til
den nye sunni generasjonen og flertallet tilhører den nye generasjonen til sunniene.’’ 1038
Ahmad al-Hasri – professor i sammenlignende rettvitenskap i sharia og jus kollegium i Azhar
universitet:
’’Vi må alle vite at det ikke er noe forskjell mellom Imamiya og sunniene om troens grunnlag.
Det er ingen uenighet mellom dem om de grunnleggende kildene for islamsk rettvitenskap,
boken og sunnah. Imamiya på lik linje med sunniene tror på Allahs enhet og de tror på
Muhammed som Allahs sendebud.’’
’’Hvis vi ser på rettvitenskapen til imamiya vil vi finne denne rettvitenskapen påby bønn,
faste og veldedighet som sunnienes rettvitenskap. Mange av deres uttalelser om religiøse
ritualer samsvarer med oppfatningen til Shafittene eller Malikittene osv. Det er heller ikke
1035
Avisen: Risalat al-Thaqalayn, utgave 2 – året 1413 etter hedsjra – side 92.
1036
Se på boken al-Shia fi al-Mizan, Muhammed Jawad Mugina, side 298.
1037
Fi Sebil al-Wihda al-Islamiya, side 573.
1038
Neshat al-Fikr al-Felsafi, side 13, oppveksten til den filosofiske tankegangen.
253

uenighet om økonomiske tilfeller. Sjiaene tillatter ikke å tjene penger annet enn på riktig
måte…. Det samme vil vi finne ut hvis vi fulgte med på hva deres rettvitenskap gikk ut, ved å
forske og å undersøke. Gapet mellom dem og oss er ikke stort, men de som ønsker å gjøre
gapet stort har ingen annen hensikt enn å splitte muslimene enda mer.’’ 1039
Doktor Mustafa al-Subai – en av de fritenkende blant muslimsk broderskap –
’’Jeg gjentar igjen mitt kall til sjia lærde – og blant dem er de som er forståelsesfulle og de
som ønsker å forene muslimene – vi må takle problemene som den muslimske verden lider av
i dag, og blant disse er de dårlige tilbudene, som har til hensikt å villede både sunni og sjia
ungdommer.’’
’’Både sjia og sunni må kjempe for å forene muslimene, slik at vi kan takle problemene som
den muslimske verden og den grunnleggende islamske troen står overfor.’’ 1040
Doktor Sabir Tuayma
’’Det er ingen uenighet mellom sjia og sunni om grunnprinsippene. De er alle enige om
monoteisem, men de er uenige om religionens grener. Det er uenighet som også er mellom
sunnienes egne sekter, som f. eks Shafiya og Hanafiya. Sjiaene følger religionens
grunnprinsipper, som er gjengitt i Koranen og i den rene sunnah. De tror på alt det som man
må tro på og holder seg til det Islam har pålagt av lover, som det er forbudt å se bort ifra.
Sunniene og sjiaene holder seg til de islamske sektene, som har som kilde Allahs bok og
sunnah til Hans sendebud.’’ 1041
Bedran Abu al-Aynan
Sharia-professor i jus kollegium i universitene i Askandaria og Beirut
’’Sjiaene er en muslimsk gruppering, som elsker Sendebudets familie… De holder seg til sine
sunni naboer… og de har forbindelser med dem, er tolerante og ønsker å fjerne bort
uenigheten mellom muslimene, for de tror på samme religion som sunniene. Allah tillatter
ikke splittelse. Imamiya er ikke uenige med flertallet av sunniene, bortsett fra om et titalls
spørsmål.’’
Religionsprofessor Abdul-Rahman Bedawi
’’Sjiaene har dekket det åndelige behovet i Islam. De har sørget for et godt liv for muslimene.
Dette har forstreket religionen…
Men dessverre har religionsforskere oversett det sjiaene har bidratt med. Dette skyldtes den
politiske oppfatningen til sjiaene. Allikevel er ikke denne oppfatningen særlig farlig. Den
politiske oppfatningen er ikke dominerende overfor de andre oppfatningene hos sjia. Denne
1039 Fiqh al-Islami, side 105, 110, 113, 114.
1040 Al-Sunnah wa Mekanthua fi al-Tashri al-Islami – side 12, 469.
1041 Tahdiyat Emam al-Urba wa al-Islam, side 208. Utfordringene overfor araberne og Islam.
254

oppfatningen skyldtes kun relasjonen mellom religionen og den arabiske
sivilisasjonen….’’ 1042
Doktor Ali Abdul-Wahid al-Wafi – medlem i den internasjonale organisasjon for
samfunnskunnskap:
’’Sjia Jaffariya er enige med sunniene om grunnprinsippene til den islamske troen. De tror på
de to trosbekjennelsene og på søylene til Islam. De tror på Allah, Hans engler, Hans bøker,
Hans sendebud og den siste dagen. De tror på skjebnen, den kan både være god og ond, og de
skiller seg ikke fra oss i denne sammenhengen, bortsett fra om et par trosprinsipper, som ikke
er så betydningsfulle.
Imamiya tror på alle grenene som er viktig i religionen, som de obligatoriske bønnene,
velferdsbidraget, fasting og fastingtid, haj, kabah og dens plass, bønnretning og det som angår
den, og de er enige om alle ting som står i Koranen og Sunnah.’’ 1043
Doktor Hamid Hanafi Dawoud
Arabisk litteraturprofessor i Språk kollegium i Kairo har sagt:
’’SjiaIslam er ikke bygd på myter, fantasier og israelilyat (*de falske beretningene til jøder og
kristne*), som en del tilbakestående mennesker har hevdet. Grunnleggeren til SjiaIslam er
ikke Abdullah ibn Sabah eller andre fabrikkerte personligheter i historien. SjiaIslam er det
motsatte av det motstanderne til denne sekten påstår. Den er den første islamske sekten som
tok hensyn til hadith og logikk samtidig. Den utmerket seg blant alle de islamske sektene.
Hvis det ikke hadde vært slik at sjiaene utmerket seg med forståelsen av hadith og logikk, så
hadde vi ikke funnet dem drøfte og diskutere spørsmålene som gjelder den islamske
evigvarende lovgivningen.’’ 1044
Religionsprofessor Muhammed Hassan al-Adami fortalte:
’’Sjia imamiya Ithna Ashariya vitner at det er ingen gud unntatt Allah, Han er den eneste gud,
han er alene evigvarende, han har ikke avlet noen og heller ikke har noen avlet ham, ingen er
lik ham, og de vitner at Muhammed er Allahs sendebud, han brakte sannheten fra Allah og
sendemennene er ærlige mennesker. De mener at dette skal bli kjent igjennom bevis og
argumenter. De aksepterer ikke kun etterligningspraksisen, og de tror på alle Allahs profeter,
sendebud og alt som kom fra Herren…
De mener at enhver som tviler på eksistensen til skaperen, den opphøyde, eller tviler på hans
enhet, eller tviler på profetskapen til profeten, eller anser en annen person som profet med
ham, han er ikke lenger muslim. De tror at enhver som overdrevent opphøyer et menneske av
Ahlulbayt eller andre personer, til den grad at han anses for å være mer enn Allahs tjener, eller
aksepterer ham som profet med profeten eller som en person som har del i profetskap eller gir
1042 Introduksjonen for boken ’’Dirasa Islamiya.’’
1043 Bayn al-Sjia wal Sunnah, side 20, 21 og 53.
1044 Introduksjonen for boken Akaid al-Imamiya, skrevet av al-Muzafar, side 20.
255

ham en del av de guddommelige beskrivelsene, en slik person er ikke lenger muslim. Sjiaene
tar avstand fra alle uærlige, forfalskere og deres likesinnede. 1045
Religionsprofessoren og doktoren Ahmad al-Sherbasi fortalte:
’’Sjiaene er en islamsk gruppering, den har stor påvirkning på det islamske samfunnet. Hvis
sjiaene begynte sin lovskole med kjærligheten for Profetens familie, så fortsatte den å være
slik utmerket igjennom historien. Blant sjiaer er forfattere, lærde, helter, modige, herskere,
misjonærer og forsvarere…
Sjiaene har bidratt godt i historien. De har utmerket seg. Slike ting er registrert i
historien.’’ 1046
Doktoren Samira al-Laithi – med bachelorgrad i litteratur og pedagogikk – og mastergrad og
doktorgrad i islamsk historie – har fortalt:
’’I vår islamske nåværende verden finnes millioner av sjiaer og de har en utmerket rolle. De
ønsker å opphøye Islam, reise opp dens sivlisasjon og de bidrar positivt med sitt forfatterskap
og sine samlinger for å fremme den islamske tankegangen.’’ 1047
Zaynab al-Ghazali:
’’Jeg ser på sjia jaffariya og zayidah som islamske sekter, lik de fire sektene til sunniene.
Både sjia og sunni fornuftige mennesker, lederne til sunniene og sjiaene må samle seg
sammen, forstå hverandre og hjelpe hverandre med å forbinde de fire sektene med den
sjiamuslimske sekten.’’ 1048
Mustafa al-Sheka
Litteratur og islam professor i universitet Ayn al-Shmas og dekanen i det tidligere litteratur
instituttet:
’’Imamiya ithna ashariya er flertallet av sjiaene som bor blant oss i disse dagene og de kjenner
oss ahlul sunnah. De opprettholder kontakt med oss, ahlul sunnah, på bakgrunn av toleranse
og samarbeid, for vi tror på samme religion og vi kan ikke holde oss på avstand fra
hverandre…
Det er ikke noe stor forskjell mellom sunnier og sjia imamiya. Abu Hanifah var studenten til
Jaffar al-Sadik, lederen til sjia imamiya eller Jaffariya, og imam Jaffar var en gudfryktig
imam. Han var mer utmerket i religionspraksis og i religionsvitenskap enn alle som var i hans
tid.’’ 1049
Fikri Abu al-Nasr – en av Azhars lærde
1045
Al-Hakaik al-Kafiya an al-Shia al-Fatimya wal Ithna Ashariya, side 103.
1046
Hans introduksjon for boken til Samira al-Laithi Jihad al-Sjia fi Asr al-Abasi al-Awl.
1047
Se på tidligere kilde, side 13.
1048
Avisen al-Ilm, utgave 58 – mars 1985.
1049
Islam bila Mezahib – islam uten sekter – side, 82, 87, 468, 485.
256

’’SjiaIslam er en islamsk stor sekt. Dens tradisjoner og dens lover skiller seg ikke særlig fra
våre fire sketer.’’ 1050
Muhammed al-Zuhli – professor i sharia-kollegium i Damaskus universitet:
’’Imamiya sekten baserer sin rettvitenskap på Koranen og profetiske hadither som ble gjengitt
av deres imamer blant Ahlulbayt.
Rettvitenskapen til Imamiya ligner på rettvitenskapen til Shafiya, og den skiller seg ikke fra
rettvitenskapen til sunniene, unntatt i et par spørsmål, som alle sekter kan være uenige om
med hverandre.’’ 1051
Innledning om temaet
Hisham ibn al-Hakam 1052 fortalte at Abu Abdillah 1053 , fvmh, fortalte at en ateist spurte ham:
’’Hva er beviset for at det ble sendt profeter og sendebud?’’ Imamen svarte: ’’Da vi beviste at
vi har en skaper, som er hevet over oss og enhver skapning. Denne skaperen er vis og
opphøyd, det er ikke mulig å se ham, eller å røre ham, men allikevel snakker Han med
skapningene og de snakker med ham, Han diskuterer med dem og de diskuterer med Ham, så
betyr det at det er representanter for Ham blant skapningene. De taler til hans skapelse og
forkynner på hans vegne. De leder skapningene til det beste og det nyttige for dem, lærer dem
om hva som vil skade dem. Derfor er det bevist at det er noen som beordrer og forbyr på ordre
fra den vise, den allvitende, blant skapningene. Det er de som taler på vegne av Ham, og dette
er profetene (fvmd), hans utvalgte blant Hans skapelse. De er vise menn som er blitt
displinerte med visdom. Disse profetene er ikke formet slik alle andre mennesker, de er
disiplinerte av den vise, den allvitende med visdom, og dette er bevist i enhver periode og i
enhver tid pga de bevisene og argumentene som sendemennene og profetene brakte, så Allahs
jord ikke vil være uten en autoritet, som har kunnskap som beviser hans sannferdighet og hans
rettferdighet.’’ 1054
Sjiaenes teori
Tilhengerne til Ahlulbyat mener at den eneste metoden for å forstå Islam er å vende tilbake til
de tolv imamene av Ahlulbayt. De er gitt i oppdrag å forklare Islam etter Profeten. Allah lot
ikke sin profet dø før han valgte disse tolv imamene, og ingen periode vil være uten en av
dem. De har nesten samme rolle som profeten, med en forskjell, og det er at de ikke mottar
åpenbaring fra Allah. De skal lede det islamske samfunnet igjennom det de har arvet fra
Profetens kunnskap. Igjennom dem ble religionen fullbrakt og igjennom dem hadde ikke
1050
Fi Sebil al-Wihda al-Islamiya, side 85.
1051
Tarif Am bi Ulum al-Shariya, side 140.
1052
En av disiplene til Jaffar al-Sadik (fvmh), han var veltanede og har hatt mange diskusjoner som senere vil bli
nevnt.
1053
Jaffar al-Sadik, den sjette imamen av Ahlulbayt, biografien om ham vil nevnes senere
1054
Usul al-Kafi, Kitab al-Hujja, grunnen til at folk trenger en utvalgt autoritet.
257

lenger mennesker noe unnskyldning å fremstille for å unngå troen på Islam. Utsendingen av
profeter endte opp med profetskapen til Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over
hamo g hans familie), og lederskapet til disse imamene ville fullbyrde profetskapen ’’så
mennesker ikke har noe unnskyldning å fremstille for Allah etter budbringernes tid.’’
Koranen: Al-Nisa, vers 165.
De tolv imamene er:
1. Ali ibn Abu Talib, Amir al-Mominin (fvmh).
2. Al-Hassan ibn Ali, Al-Mujteba (fvmh).
3. Al-Hussain ibn Ali, al-Shahid (fvmh).
4. Ali ibn Al-Hussain, Zaynul Abidin (fvmh).
5. Muhammed ibn Ali, al-Bakir (fvmh).
6. Jaffar ibn Muhammed, al-Sadik (fvmh).
7. Mousa ibn Jaffar, al-Kazim (fvmh).
8. Ali ibn Mousa al-Riza, fred være med ham.
9. Muhammed ibn Ali al-Jawad, fred være med ham.
10. Ali ibn Muhammed al-Hadi, fred være med ham.
11. Al-Hassan ibn Ali, al-Askari, fred være med ham.
12. Muhammed ibn al-Hassan, Imam Mehdi al-Muntazar, måtte Allah fremskynde hans
tilsynekomst.
I de kommende drøftingene vil jeg gjøre rede for Ahlulbayts teori krystallklart.
Vi begynner med å stille følgende spørsmål: Hva er beviset for at Ahlulbayts sekt er den
riktige fremfor alle andre sekter?
Det finnes bevis fra boken og den troverdige sunnah. Både fornuft og historie beviser klart at
frelsen er for den som følger Ahlulbayt og stiger om bord på deres skip.
Bevisene fra sunnah
Hadith al-Thaqalayn
Denne hadithen er nevnt av Sahih Moslim fortalt av Zayd ibn Arkam. Han sa: ’’Allahs
sendebud sto opp en dag og ga en tale ved en elv, som het Khum, som er mellom Mekka og
Medina. Han priset Allah og roset Ham, ga råd og påminnet folk, og deretter sa han:
’’Osv. Dere mennesker, jeg er et menneske, sendemannen vil snart komme til meg og jeg vil
besvare ropet, jeg forlater blant dere to dyrebare ting, Allahs bok, i den er ledelse og lys.
Aksepter Allahs bok og hold dere til den,’’ så oppfordret han folk til å ta imot budskapet i
Allahs bok og deretter la han til: ’’Den andre dyrebare tingen er min Ahlulbayt. Måtte Allah
minne dere om min Ahlulbayt. Måtte Allah minne dere om min Ahlulbayt. Måtte Allah minne
dere om min Ahlulbayt.’’ 1055
I Musnad Ahmad er profetens hadith gjengitt slik:
1055 Kitab Fadail al-Sahaba, kapittelet om utmerkelsen til Ali ibn Abu Talib.
258

’’Jeg forlater blant dere to kalifer, den ene er Allahs bok, som er et rep som strekker seg
mellom himmelen og jorden,’’ eller ifølge en annen versjon ’’fra himmelen til jorden,’’ ’’og
den andre kalifen er min Ahlulbayt. De skal aldri skille lag med hverandre til de gjenforenes
med meg ved brønnen (’’bassengen’’).’’ 1056
Ifølge Sahih al-Tirmidhi og Mustadrak al-Sahihayn skal Profeten ha sagt: ’’Jeg forlater blant
dere noe, som dere vil sikres fra villfarelse etter meg hvis dere holder dere til, den ene er mer
mektig enn den andre, den ene er Allahs bok, et rep fra himmelen til jorden, og den andre er
min familie, min Ahlulbayt, de skal aldri skille lag med hverandre til de gjenforenes med meg
ved bassengen. Så ta hensyn til hvordan dere skal forholde dere til dem etter meg.’’ 1057
Hadithens troverdighet og dens kilde
Denne hadithen er troverdig. Det er ingen tvil om den. Nok som bevis på dette er det som er
blitt gjengitt i Sahih Moslim. Mange sunan bøker, biografier om Profeten og andre slags
historiebøker har omtalt denne hadithen.
Forsamlingen for å skape nærmere bånd mellom de muslimske sektene i Egypt ga ut en
erklæring der de bekreftet at denne hadithen i sin helhet er blitt fortalt gjentatte ganger.
I tillegg til dette har mange sunni lærde sett på denne hadithen som troverdig. Blant dem er al-
Tabari, Muhammed ibn Ishaq, al-Azhari, ibn Mandor, al-Zahabi (se på boken Talkis al-
Mustadrak), al-Hakim (se på boken al-Mustadrak), al-Haythami (se på boken Majma al-
Zawaid), Ibn Kathir (se på hans historiebok), al-Syuti (se på al-Jami al-Sagir), al-Manawi 1058 ,
og blant sunnienes nålevende lærde som har ansett den for å være troverdig er Sheikh al-
Albani 1059 og al-Ashari al-Shafi al-Hassan ibn Ali al-Iskafi, som vi også senere vil nevne.
Denne hadithen fortalt av Profeten er blitt gjengitt av 35 følgesvenner. 19 Tabiin gjenga den
fortalt av følgesvennene. Her nevner vi navnet på følgesvennene som gjenga den:
1. Amir al-Mominin Ali ibn Abu Talib (fred være med ham)
2. Fatima al-Zahra (fred være med henne)
3. Al-Hassan ibn Ali ibn Abu Talib (fvmh)
4. Salman al-Farisi
5. Abu Dharr al-Ghiffari
6. Ibn Abbas
7. Jabir ibn Abdullah al-Ansari
8. Abu al-Haytham ibn al-Tayhan
9. Abu Rafi
10. Hudayfa ibn al-Yeman
11. Hudayifa ibn Asid al-Ghiffari
1056 Musnad Ahmad, 5/182. Fadail al-Sahaba, 2/603. Al-Albani har ansett denne beretningen for å være
troverdig, se på boken al-Sunnah, skrevet av ibn Abi Isam, side 337.
1057 Sahih al-Tirmidhi, kp 5, kitab al-Manakib 663/4788. Al-Mustadrak, 3/148. Ibn Taymiya brukte hadithen til
Tirmidhi som argument for at Profeten sa ’’min Itra,’’ * ikke min sunnah*. Se på Majmou al-Fatawa, 28/269.
1058 Se på boken hadith al-Thaqylan, skrevet av Ali al-Hussaini al-Milani.
1059 Sahih al-Jami al-Sagir, 2/217, nr. 2454.
259

12. Abu Said al-Khudri
13. Khuzayma ibn Thazbit Dhul Shehadetayn
14. Zaid ibn Thabit
15. Zaid ibn Arkam
16. Abu Huraira
17. Abdullah ibn Hantab
18. Jubayr ibn Matam
19. Al-Bara ibn Azib
20. Anas ibn Malik
21. Talha ibn Abdullah al-Taymi
22. Abdul-Rahman ibn Awf
23. Sad ibn Abi Waqas
24. Amr ibn al-As
25. Sahl ibn Sad al-Ansari
26. Uday ibn Hatim
27. Abu Ayub al-Ansari
28. Abu Shurayh al-Khuzai
29. Ukba ibn Ammar
30. Abu Kudama al-Ansari
31. Abu Layla al-Ansari
32. Damir al-Aslami
33. Amir ibn Layla ibn Damir
34. Um Salma, profetens hustru
35. Um Hani, søsteren til Amir al-Mominin Ali (fvmh) 1060
Ibn Hajr sa: ’’Denne hadithen har mange fortellerrekker. Den er blitt gjengitt av mer enn 20
følgesvenner, og den har en fortellerrekke med 11 like beretninger. Noen av fortellerrekkene
gjengir at Profeten sa dette i farvelspilgrimen i Arafah.
Ifølge andre fortellerrekker sa Profeten dette da han var syk og følgesvennene fylte hans rom.
Ifølge andre fortellerrekker sa profeten dette da han var i Ghadir Khum.
Ifølge andre fortellerrekker sa han dette etter å ha vært i Taif.
Dette er ikke en grunn til tvil om hadithen, selv om han har gjentatt denne beretningen i flere
steder. Dette er for å vise oppmerksomhet for den prektige boken og den rene familien
(*profetens familie*).’’ 1061
I boken Silsilat al-Ahadith al-Sahiha,skrevet av al-Albani, 1062 har den sistenevnte fortalte
følgende:
1060 Se på deres beretninger nevnt i Ukbat al-Anwar, kp 1 og kp 2. Se på kildehenvisningene til al-Murajat, side
327.
1061 Al-Sawaik al-Mhrika, 2/440
260

’’Profeten sa: ’’Dere mennesker, jeg forlater blant dere det som vil forsikre dere fra
villfarelse, og det er Allahs bok og min Ahlulbayt.’’
Al-Tirmidhi (308/2) og al-Tabrani (2680) har gjengitt Zaid ibn Hassan al-Anamti som fortalte
at Jaffar fortalte at hans far fortalte at Jabir ibn Abdullah fortalte: ’’Jeg så Allahs sendebud på
Arafah dagen, i forbindelse med pilegrim, han satt på sin kamelhopp og ga tale. Jeg hørte ham
si…’’ Deretter nevnte han denne hadithen. Hadithen ble kommentert som følgende: ’’Denne
hadithen er god, men merkelig fra denne fortellerrekkens side. Zayd ibn al-Hassan er blitt
gjengitt av Said ibn Sulyman og andre blant kunnskapens folk.’’
Abu Hatim sa: ’’Zaid ibn al-Hassans hadither er tilbakeviste.’’ Ibn Haban nevnte at han var
blant de troverdige. Al-Hafiz sa:
’’Han er ikke troverdig.’’
’’Men allikevel er hadithen troverdig, for Zaid ibn Arkam vitner for dens troverdighet. Den
sistenevnte sa: ’’Allahs sendebud ga oss en tale og sa…’’ og så gjenga han al-Thaqlayn
hadithen. Hadithen er også nevnt av al-Albani i fullstendig versjon.
Al-Albani har sagt: ’’Denne hadithen er blitt gjengitt av Moslim (7/122-123), al-Tahawi
(Mushkil al-Athar, 4/368), Ahmad (4/366-367), Ibn Abi Azim (Al-Sunnah 1550-1551) og al-
Tabrani (5026) gjennom fortellerrekken til Yazid ibn Haban al-Tamimi.
Ahmad (371/4), al-Tabrani (5040) og al-Tahawi har gjengitt den også igjennom
fortellerrekken til Ali ibn Rabia som fortalte: ’’Jeg møtte Zaid ibn Arkam, mens han kom inn
hos Mokthar eller ville dra fra ham. Jeg sa til Zaid: ’’Hørte du Allahs sendebud si: ’’Jeg
forlater blant dere to dyrebare ting, Allahs bok og min Itra (familie).’’? Zaid svarte
bekreftende. Denne hadithen har en troverdig fortellerrekke. Den har også andre
fortellerrekker, nevnt av al-Tabrani (4969-4971 og 4981 – 4982 og 5040). En del
fortellerrekker for denne hadithen er blitt gjengitt av al-Hakim (3/109, 148 og 533), både ham
og al-Zahabi har ansett disse fortellerrekkene for å være troverdige.
Et annet bevis for hadithens troverdighet er hadithen til Atai al-Awfi som gjenga Abu Said al-
Khudri på Marfu måte, som fortalte at Profeten sa: ’’Jeg holder på å bli kalt og jeg vil besvare
ropet. Jeg forlater blant dere det som vil forsikre dere imot villfarelse etter meg, to tyngder,
den ene er større enn den andre, Allahs bok, et rep som strekker seg fra himmelen til jorden,
og min familie, min Ahlublayt. Disse to vil aldri skille lag med hverandre til de gjenforenes
med meg ved bassengen.’’
Ahmad (14/3, 26, 59), Ibn Abi Azim (1553 og 1550), al-Tabrani (2678-2679) og al-Daylmi
(2/1/45) har gjengitt denne hadithen. Den har en troverdig fortellerrekke, ifølge al-Zawhid.
Det finnes andre bevis for denne hadithen. Et eksempel på dette er hadithen til Abu Huraira
gjengitt av al-Dirktani (side 529), al-Hakim (93/1) og al-Khatib (al-Fiqh wal Mutefeqh, 56/1).
1062 En av våre sharia-professorer sa at han hadde nådd fram til Ijtihad-graden, dvs. graden for å kunne utstede
fatwa på bakgrun av personlig kunnskap. En av våre salafi proessorer har lært oss å stole på hadithene som al-
Albani har sett på som troverdige.
261

Denne hadithen er blitt gjengitt av Ibn Abbas, som til gjengjeld er blitt gjengitt av al-Hakim,
som ansett hans beretning for å være troverdig. Al-Zahabi er enig med ham. Amr ibn al-Awfs
hadith ble gjengitt av ibn Abdul-Bir, se på Jami Bayan al-Ilm, 2/24, 110. Selv om ordene er
forandret, så forsterker de ulike hadithenes ord hverandre, og den beste hadithen er den som er
blitt gjengitt av Ibn Abbas.
Et annet sterkt bevis for denne hadithen er det som er blitt fortalt av Ali på Marfu måte, som
al-Tawai har nevnt i Muskhil al-Athar, 2/307, gjennom fortellerrekken til Abi Amir al-Akdi,
som fortalte at Yazid ibn Kathir fortalte at Muhammed ibn Umar ibn Ali fortalte at hans far
fortalte at Ali sa på marfu måte:
’’Porfeten sa: ’’Allahs bok, som er i deres hender, og min Ahlulbayt…’’ Og fortellerrekken til
hadithen er troverdige, unntatt Yazid ibn Kathir, som jeg ikke kjenner. Det jeg foretrekker å
tro i denne sammenhengen er at denne hadithen er blitt forandret under kopiering eller under
publisering. Allah vet best.
Etter hvert tenkte jeg på om noen misforstod og gjenga navnet på omvendt måte. Det riktige
navnet er Kathir ibn Yazid. Jeg bekreftet dette etter å ha sett på bøkene om Ilm al-Rijal
(kunnskapen om fortellerrekkenes troverdighet), og jeg fant hans omtale blant lærmesterne til
Amir al-Akdi, og blant fortellerrekkene til Muhammed ibn Umar ibn Ali. Jeg priser Allah for
hans hjelp.
Så ble jeg mer overbevist da jeg fant fortellerrekken gjengitt av ibn Abi Azim (1558) på riktig
måte. Et annet bevis for dette er det som er fortalt av Shurayk, som gjenga al-Rukyan ibn al-
Rabi, som fortalte at al-Qasim ibn Hasan fortalte at Zaid ibn Thabit fortalte på marfu måte
hadith al-Thaqlayn.
Det samme er blitt gjengitt av Ahmad (5/181-189), Abi Azim (1548-1549) og al-Tabrani (al-
Kabir, 4921-4923). De har ansett denne hadithen for å være troverdig. Al-Haythami fortalte i
boken al-Majma, 1/170:
’’Denne hadithen er blitt gjengitt av al-Tabrani i al-Kabir og hans fortellerrekker er
troverdige.’’
I en annen sammenheng sa han (163/9): ’’Ahmad har gjengitt denne hadithen og hans
fortellerrekke er en utmerket fortellerrekke.’’ 1063
Mer enn 220 sunnikilder har gjengitt hadith al-Thaqlayn. 1064
Lysende ord i hadithen
1063 Se på Silsilat al-Ahadith al-Sahiha, 4/355-358.
1064 Blant annet Sahih Moslim, Kitab Fadail al-Sahaba, kapittelet om utmerkelsen til Ali ibn Abu Talib. Sahih al-
Tirmidhi, 5/663. Musnad Ahmad ibn Hanbal, 5/182. Al-Mustadrak ala Al-Sahihayn, 3/148. Sunan al-Darimi,
2/231. Tabakat ibn Sad, 2/192. Al-Manakib, Ahmad ibn Hanbal. Al-Majm al-Sagir, al-Tabrani, side 73. AL-Majm
al-Kabir, al-Tabrani, side 137. Al-Itikad, al-Bahiki, side 163. al-Sunan al-Kubra, al-Bahiki, 10/133 og 2/128.
262

Al-Sheikh Abdul-Rahman al-Naksbandi har fortalt i sin bok ’’Al-Ikd al-Wahid’’ etter å ha
omtalt Ahlulbayt: ’’De er stjernene til vår religion, kilden for vår lovgivning og mesteren til
våre følgesvenner, igjennom dem ble Islam kjent og spredd, igjennom dem ble religionens
grunnstein støttet og grunnalgt. Det er riktig at Profeten sa om dem: ’’Jeg forlater blant dere
det som vil forsikre dere imot villfarelse, Allahs bok og min familie, min Ahlulbayt. Så ta
hensyn til hvordan dere skal forholde dere til dem etter meg.’’ 1065
Sayyed Muhammed Sedik Hassan al-Bukhari sa: ’’Denne hadithen nevner en utmerkelse for
Ahlulbayt og er en forklaring for deres posisjon i Islam. De er samarbeidsparterne til
Koranen, like store og hedrelige, og det finnes ikke en bedre forklaring etter denne
forklaringen til Allahs sendebud.’’
Han sa også: ’’Ifølge meg er det de som fantes på profetens tid i første omgang, men også de
som kom etter blant mesterne som ledet til kunnskap og tilbedelse av Gud, som f. eks de tolv
imamene av profetens familie. Det som menes med Ahlulbayt her er den rene familien og den
rensede slekten spesielt, som ikke inkluderer profetens hustruer.’’ 1066
Sheikh al-Zarkani fortalte etter å ha forklart denne hadithen: ’’Boken (Koranen) er kilden til
religiøs kunnskap, kjennskap til hemmeligheter og de islamske lovgivninger, den er
oppbevaringsstedet for fakta og skjulte ting.
Når det gjelder hvorfor itra (familien til profeten) ble nevnt i denne hadithen, det skyldtes at
de er rene og gode, og hvis grunnlaget for forståelse av religionen er godt, vil det være enklere
å forstå, det vil lede til god moral, det vil rense hjerte og rengjøre det. Profeten erklærte dette
og bekreftet dette med å si: ’’Så vis hensyn til hvordan dere skal forholde dere til dem etter
meg.’’ 1067
Al-Nawawi fortalte i sin forklaring av Sahih Moslim: ’’Om profetens uttalelse ’’Jeg forlater
blant dere to tyngder, Allahs bok og min Ahlulbayt,’’ sa de lærde: ’’De ble kalt al-Thaqlayn –
de to tyngdene – fordi de har stor poisjson. Det ble sagt at det er en annen grunn for dette
navnet og det er at det er vanskelig å følge dem.’’ 1068
Ali al-Qari fortalte i boken al-Mirkat: ’’Det som menes med ’’holde seg til dem’’ er å elske, å
respektere dem, å følge deres beretninger og å stole på deres uttalelser.’’
Han sa også: ’’Det som er mest kjent er at Husets folk (Ahlulbayt) vet best om eiermannen til
huset og hans tilstand. Det som menes med Ahlulbayt er de kunnskapsrike blant folket av
dette huset, de som har oversikt over profetens biografi og de som følger hans vei, de som
kjenner til hans avgjørelse og hans visdom. Den som besitter slike kvalifikasjoner er verdt å
bli sammenlignet med Allahs bok, han vil bli verdt å være blant de som lærer bort kunnskap
om koranen og visdommen ’’Han lærer dem om boken og visdommen.’’
1065
Side 78. Se på boken Imam al-Sadik og al-Mazahib al-Arba, skrevet av Asd Haidar, 1/307.
1066
Asd Haidar, om den rene religionen, 3/511-514
1067
Asd Haidar, Sharh al-Mawahib al-Diniya, 8/2.
1068
Moslim Sharh al-Nawawi, Kitab al-Fadail, kapittelet om utmerkelsen til Ali ibn Abu Talib (fvmh)
263

Sheikh Abdul-Haq al-Dahlawi fortalte i boken Sharh al-Mishkat: ’’Profeten kalte boken og
familien for thaqlayn, fordi religionen vil bli frelst igjennom dem og bygges opp som verden
bygges opp med jinn og mennesker, som også kalles for thaqlayn.’’ Deretter la han til.
’’Det som menes med Ahlulbayt her er barna til den nærmeste bestefaren og det er Bani
Hashim, her menes hans barn og hans familie, mens ordet slekt inkluderer en større del av
familien.’’
Ibn Athir fortalte i Jami al-Usul: ’’Profeten kalte Koranen og hans Ahlulbayt for Thaqlayn, de
to tyngdene, det skyldtes at å akseptere dem og å gi dem det som de har krav på er tungvint.’’
Al-Taftesani fortalte i Sharh al-Makasid: ’’Ser du ikke at Profeten sammenlignet dem med
Allahs bok og mente at de er like frelsende fra villfarelse. Det er betydningsløst å holde seg til
boken, men samtidig se bort ifra kunnskap og veiledning som står i den. Samme gjelder om
familien til Profeten, man må forholde seg til deres kunnskap og deres veiledning.’’
Sharif al-Semhodi fortalte: ’’De som folk er oppfordret til å følge blant Ahlulbayt er de som
er kunnskapsrike om Allahs bok… 1069 Og det er de som ikke er i strid med Boken, helt til de
gjenforenes med profeten ved brønnen. Av denne grunnen sa Profeten om dem: ’’Ikke kom
dem i forkjøpet, ellers vil dere omkomme, og ikke hold dere unna dem, ellers vil dere
omkomme, og ikke lær dem, for de er mer kunnskapsrike enn dere.’’ 1070
Al-Sheikh al-Manawi sa: ’’Meningen med Profetens ord er: Hvis dere holder dere til
Koranens forbud og påbud, og ledes ved den sanne veiledningen til profetens familie, ser på
dem som forbilde og følger den sanne veien, da vil dere aldri fare vill.’’
Qurtubi fortalte: ’’Dette er et testament, og det er en fremstående bekreftelse. Dette er en
påleggelse om å respektere Profetens familie, hedre dem og vær vennlig mot dem. Det er
ingen som er unnskyldt fra denne plikten om å vise godhet mot Profetens familie.’’
Al-Manawi fortalte også: ’’De vil aldri skille lag med hverandre, dvs. Koranen og Ahlulbayt,
de vil fortsette å være forente med hverandre til de møtes igjen ved bassengen, dvs. Kawthar,
på dommedagen, og så la profeten til: ’’De vil være sånn,’’ og han gestikulerte med sine
fingre for å vise nærheten mellom boken og Ahlulbayt, etter å ha sagt til å begynne med ’’Jeg
forlater blant dere…’’ for å vise at boken og Ahlulbayt er to tvillinger, som han har etterlatt,
og han beordret sin nasjon om å behandle dem på god måte, å foretrekke hva disse to har krav
på, før de foretrekker hva den selv har krav på, og å holde seg til dem. Når det gjelder hvorfor
vi skal følge boken, så skyldtes det at den er kilden til de religiøse kunnskapene, i den er
hemmelighetene og visdommen bak lovgivningen, i den står sannheten nevnt og småting
detaljert forklart. Når det gjelder hvorfor vi skal følge familien til Profeten, så skyldtes det at
de er av ren slekt, og den som er av ren slekt vil hjelpe best med å forstå religionen. Den som
har en ren slekt vil lede mennesker til gode moraltrekk og dette vil i sin tur lede til rent
hjerte.’’
1069 Se på disse uttalelsene om hadith al-Thaqlyan i brevet som ble utgitt av Dar al-Tagrib i Egypt.
1070 Se på tidligere kildehenvisning.
264

Al-Hakim fortalte: ’’Det som menes med ’’hans itra,’’ hans familie, i denne sammenhengen,
er de handlende lærde, de som ikke er i strid med Koranen, og ikke de som er både uvitende
og kunnskapsrike samtidig. De har ingenting med denne kategorien ’’itra’’ å gjøre. Ren slekt
vil være et kriterium for å forstå om en person besitter gode egenskaper og er fri fra dårlige
egenskaper.’’ 1071
Ibn Hajr al-Faqih al-Shafi fortalte under tittelen ’’bemerkning’’: Allahs sendebud kalte
Koranen og itra for Thaqylayn. Det skyldtes at de er to dyrebare ting. Disse to er kilden for
informasjon om usette kunnskaper, hemmeligheter og fremstående visdomsord. De kjenner til
lovene for sharia, og derfor ba Profeten oss om å se på dem som forbilde, følge dem og lær av
dem. Han sa: ’’Priset være Allah, for Han har gitt oss, Ahlulbayt, visdom.’’
Ibn Hajr la til: ’’Det sies også at de ble kalt for thaqylayn for det er tungvint å oppfylle det de
har krav på, og de som er ment med itra er de som kjenner til Allahs bok og sunnah til Hans
sendebud, for de skiller seg ikke fra boken, helt til de gjenforenes med den ved bassengen…
De er utmerket med denne slags kunnskap til skille fra alle andre lærde, for Allah fjernet bort
fra dem urenhet og renset dem helt, hedret med de klare velsignelsene og de strålende
utmerkelsene. Vi har nevnt noen av disse utmerkelsene og vi vil belyse dette punktet enda
mer når vi kommer til hadithen om Qureish ’’Lær av dem, for de er mer kunnskapsrike enn
dere.’’ Hvis Profeten sa dette generelt om Qureish, så fortjener Ahlulbayt mer enn dette, for
de har spesielle kvalifikasjoner som de andre blant Qureish ikke deler med dem…
Den beste man kan holde seg til blant Ahlulbayt er deres imam og deres lærde Ali ibn Abu
Talib, måtte Allah hedre hans ansikt, for han hadde mye kunnskap og han kom fram til de
nøyaktige avgjørelsene. Abu Bakr sa om ham: ’’Ali er av familien til Allahs sendebud…’’
Han mener at han er blant familien til Profeten som vi ble beordret om å følge.’’ 1072
Før Muhib al-Tabari – Sheikul Haram al-Mekki – nevnte hadithen om Thaqlayn i Dhakair al-
Ukbi sa han: ’’Et kapittel om Ahlulbayt og oppfordringen til å følge dem og å følge Allahs
bok. 1073 ’’
I boken ’’Majam Fiqh al-Selef,’’ skrevet av Muhammed Muntazir al-Ketani – professor i
universitet Um al-Qurra i Mekka – er det blitt envnt: ’’Den som oppnår kunnskap om
rettvitenskapen til Itra har oppnådd kunnskap, riktig veiledning og frelse fra villfarelse, og
denne kunnskapen er bundet med Allahs bok, som er den sanne veiledningen og frelsen.
Denne kunnskapen vil hjelpe et menneske for å komme inn i paradiset.’’ 1074
Meningen med hadithen
1071 Fayd al-Qadir, 3/14-15
1072 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/441-443
1073 Side 5, Han sa: En gruppe av følgesvennene har gjengitt denne hadithen.
1074 Al-Sawaik al-Muhrika, side 135.
265

Hadith al-Thaqalayn er klar på at det er pålagt å følge Allahs bok og Ahlulbayt samtidig.
Frelsen fra villfarelse vil være ved å følge dem samtidig, for Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Hvis dere fulgte dem,’’ og han sa ikke ’’hvis
dere fulgte en av dem.’’
Meningen med hadithen er at det er pålagt å følge Ahlulbayt i tillegg til å følge Allahs bok, og
dette er kjent for ethvert menneske.
Ibn Hajr sa: ’’Når det gjelder hans uttalelse ’’Ikke kom dem i forkjøpet, ellers vil dere
omkomme, og ikke hold dere unna dem, ellers vil dere omkomme, og ikke lær dem for de er
mer kunnskapsrike – ’’ beviser den at den som er kvalifisert blant dem til de høye stillingene
og til å ta seg av de religiøse oppdragene, han er foretrukket fremfor enhver annen person.’’
Et mislykket forsøk på bortforklaring
Noen kunne ikke fordøye at denne hadithen er i sunan bøkene, spesielt i Sahih Moslim, og
derfor forsøkte de å tolke den for å komme seg unna den virkelige betydningen. Blant disse er
Ibn Taymiya.
Han sa om hadithen nevnt i Moslim 1075 : ’’Denne uttalelsen beviser at den som vi er beordret
om å følge og befalt om å holde oss til, som aldri fører oss på villspor, er Allahs bok.’’ Og i
en annen anledning sa han: ’’Hvis denne hadithen som er nevnt i Moslim er virkelig Profetens
uttalelse 1076 , så er ikke denne uttalelsen noe annet enn en oppfordring om å følge boken, og
han beordret ikke oss om å følge Itra (familien til Profeten), men han sa: ’’Måtte Allah minne
dere om min Ahlulbayt…’’ 1077
Ve over de som ’’De som forandrer ordets virkelige betydning…’’ Koranen: al-Maidah, vers
13. Dette er en uakseptabel tolkning, og hadithen tilbakeviser en slik tolkning, men
ekstremismen er grunnen til merkelige handlinger. Du har sett, kjære leser, ordene til de lærde
blant sunniene om denne hadithen.
Vi velger allikevel å svare på hans påstand:
Profetens uttalelse: ’’Jeg forlater blant dere Thaqalayn, den første av dem er Allahs bok,’’
beviser at Itra har like mye autoritet som Koranen og det er ingen likhet mellom boken og itra,
hvis itra ikke var like stor autoritet som Koranen. Profeten forlot for sin ummah ’’Thaqalayn –
de to tyngdene,’’ den første er Allahs bok. Kan Ibn Taymiya fortelle oss hva den andre
tyngden er? Hvis hadithen beordret oss om å følge Allahs bok og minnet oss om Ahlulbayt
(fvmd), hvorfor sammenlignet da Sendebudet mellom ’’Thaqalayn,’’ og sa ’’de vil aldri skille
lag med hverandre til de gjenforenes igjen ved brønnen?’’ Hvis det er riktig det ibn Taymiya
1075 Det finnes tre andre fortellerrekker for denne hadithen i den samme sahih boken.
1076 Det er merkelig at han tviler på den, selv om den er i en feilfri bok, ifølge hans oppfatning. Utover vil dette
vil vi da se på Ibn Taymiya som et eksempel til etterlignelse og vi vil si om enhver hadith vi møter i Sahih
Moslim: ’’Hvis dette er virkelig Profetens uttalelse.’’
1077 Minhaj al-Sunnah, 4/105 og 85.
266

sier, så må hadithen ha vært slik ’’Jeg forlater blant dere en Thuqul (entall), en tyngde... og bli
minnet om å be Allah om velsignelse for min Ahlulbayt.’’ Ja, dette vil være sånn, hvis det
virkelig var slik som Ibn Taymiya hadde sagt. Til og med allmennheten vet dette.
Hva har du, Ibn Taymiya, som motargument for denne uttalelsen som Al-Albani har ansett for
å være troverdig? Zaid ibn Thabit sa: ’’Allahs sendebud sa: ’’Jeg forlater blant dere to kalifer
etter meg, Allahs bok og min Ahlulbayt. De vil aldri skille lag med hverandre til de
gjenforenes med meg ved bassengen.’’ 1078 Er det mulig å bortforklare denne hadithen?
Hvis vi antar at hadithen ikke er noe annet enn ønske om å minnes Ahlulbayt, så har
forgjengerne til Ibn Taymiya blitt minnet Ahlulbayt og testamentet til Sendebudet om dem?
Kanskje de ble minnet om dette testamentet da de samlet ved for å brenne ned huset til Zahra
(fred være med henne), som er Profetens datter. Eller da de gikk ut for å kjempe mesterne av
familien til Profeten i slaget ved Jeml, i slaget ved Siffin og i slaget ved Nahrawan. Eller da
de drepte Ali (fvmh), forgiftet al-Hassan (fvmh) og drepte barna til Sendebudet i Kerbala på
den verste måten? Eller da de valgte å anse det som en tradisjon å snakke nedlatende om Ali
fra talestolene og denne tradisjonen fortsatte å gjelde i 60 år? Er ikke det den måten de brukte
for å minnes Ahlulbayt?
’’Hvordan kan dere være så forvrengte?’’
Hadithen er klar på at det er pålagt enhver muslim å følge Boken og Itra, uten å skille mellom
dem. Derfor mener jeg at jeg må underkaste meg dette profetiske kallet, følge boken og Itra.
’’Så påminn, for du er bare en påminner.’’ Koranen: Al-Ghasyia, vers 21. ’’Den som frykter
Allah, vil la seg formanne.’’
De vil aldri skille lag med hverandre
Disse to ordene innebærer stor betydning. Uttalelsen til Sendebudet beviser feilfriheten til
imamene av Ahlulbayt, for Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) kan ikke sammenligne ikke-feilfri med boken som er feilfri, og deretter si til oss at de
aldri vil skille lag med hverandre. Hvis imamene til Ahlulbayt ikke var feilfrie, så kan de
avvike fra Koranen, og dette vil være i strid med Sendebudets ord, som fortalte oss at ’’de
aldri ville skille lag med hverandre’’.
Islam-professoren Tawafik Abu Ilm al-Masri har gjengitt sjiaenes argument om denne
hadithen og dens bevis på feilfriheten til Ahlulbayt. Vi gjengir direkte det han sa i denne
sammenhengen: ’’Profeten har forbundet dem med Allahs bok, som ’’ikke kan gripes av
falskheten, verken fra sin forside eller fra sin bakside,’’ de kan aldri skille lag med hverandre.
Det er også en selvfølge at å motsette seg boken i hvilken som helst situasjon tilsvarer å
avvike fra den, og profeten har erklært at de aldri vil skille lag med hverandre til de
gjenforenes ved bassengen. Dette er et klart bevis på feilfriheten til Ahlulbayt. Profeten har
gjentatte denne hadithen flere ganger. Målet med denne hadithen er å beskytte ummah, å
1078 Al-Sunnah, Ibn Abi Asim, al-Albanis utgivelse, 2/337.
267

sørge for å holde dem i riktig kurs og samtidig forsikre at de ikke avviker fra religionens
trosprinsipper og dens andre grener. Dette forutsetter at en person må holde seg til Ahlulbayt,
verken se bort ifra dem eller snu din rygg til dem.
Hvis det kan hende at de begikk en feil, så vil ikke befalingen om å holde seg til dem være
riktig, for den har bevist at deres uttalelser og deres handlinger er hujjah (i denne
sammenhengen: et bevis fra Allah så det ikke lenger er noen som kan komme med
unnskyldning for å motsette seg). Den som holder seg til dem vil ikke fare vill, akkurat som
den som holder seg til Koranen ikke vil fare vill. Hvis feil eller synd kan bli begått av dem, så
vil det å holde seg til dem føre til villfarelse. Å følge deres veiledning og deres lys er som å
følge lyset og veiledningen i Koranen. Hvis de ikke var feilfrie, så vil det å følge dem tilsvare
villfarelse. De er et rep som strekker seg fra himmelen til jorden, på lik linje med Koranen, og
dette er en metafor om at de er mellomleddet mellom Allah og skapelsen. Deres uttalelser er
Allahs ord. Hvis de ikke var feilfrie, vil de ikke være slik, og de vil ikke skille seg fra
Koranen og den vil ikke skille seg fra dem i løpet av en eneste periode i det verdslige livet.
Hvis de gjorde feil og syndet, så vil de skille seg fra Koranen og den vil skille seg fra dem.
Det er ikke tillatt å skille seg fra dem og å gå foran dem, med den mening å gjøre seg selv
imam over dem, eller å holde seg unna dem, dvs å ledes av andre enn dem, akkurat som det
ikke er tillatt å sette seg foran Koranen ved å ledes av andre enn den eller å vise manglende
vilje for å følge den, ved å holde seg til uttalelsene fremsatt av de som motsetter seg den.’’ 1079
Hvis vi også tenker over uttalelsen til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) ’’De vil aldri skille lag med hverandre,’’ ’’til de gjenforenes med meg ved
basssengen,’’ så vil vi oppdage en annen hemmelighet. Den siste uttalelsen til Sendebudet
beviser at det er en imam av Ahlulbayt i enhver tid med Koranen, han forklarer Islam for folk,
til disse to, Koranen og Ahlulbayt, gjenforenes ved brønnen.
Ibn Hajr sa: ’’I denne hadithen er det en oppfordring om å holde seg til Ahlulbayt og en
påpkelse om at det alltid er en kvalifisert person blant dem som man kan følge helt til
dommedagen, akkurat som tilfellet er for den prektige boken, Koranen. Derfor er de sikkerhet
for jordens folk, som vi vil senere belyse, og den forrige hadithen bekrefter dette, ’’I enhver
generasjon av min ummah finnes rettferdige folk av min Ahlulbayt.’’ 1080
Al-Sharif al-Samohdi sa – en bekreftelse på det vi tidligere har sagt: ’’Denne hadithen
beviser at det finnes en kvalifisert person blant familien til Profeten som man kan følge i
enhver tid helt til Timen inntreffer, og derfor er det en oppfordring om å holde seg til ham i
like stor grad som det er oppfordring om å holde seg til den prektige boken. Derfor er
Ahlulbayt sikkerhet for jordens folk. Hvis de forsvant, vil jordens folk forsvinne.’’ 1081
Dette beviser at de tolv imamene er samarbeidsparterne til Koranen. De skiller seg ikke med
den til de gjenforenes ved bassengen. Profeten (måtte Allahs velsingelse være over ham og
hans familie) har utpekt dem ved deres navn.
1079 Ahlulbayt – Fatima al-Zahra, side 75.
1080 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/442.
1081 Asad Haidar, sitert fra boken al-Din al-Khalis, 3/511-514.
268

Allahs bok og min summah
Hadithen som sier ’’Jeg forlater blant dere det som dere ved å holde dere til aldri vil fare vill:
Allahs bok og min summah’’ er en ikke riktig hadith. Ja, den er kjent blant sunniene, og den
gjengis av talerne i moskeen, men dette betyr ikke at den er riktig. Det kan hende at det er en
kjent hadith, som ikke engang har en fortellerrekke. Sunni lærde anser denne hadithen for å
være mindre troverdig.
Hvis vi ser på innholdet til hadithen vil vi ikke finne det riktig. Hvordan kan Sendebudet si:
’’Jeg forlater blant dere, Allahs bok og min sunnah,’’ når sunnah ikke engang var samlet?
Hvis Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa dette, så betyr det
at man må bevare sunnah fra å forsvinne, akkurat som Koranen, men vi finner at mye av
sunnah har gått bort. Dette er et godt bevis på at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) ikke har gjengitt en slik uttalelse.
Vi lar det være opp til to sunni lærde å vurdere denne hadithen.
Ahmad Sad Hamdon sa om denne hadithen han gjenga: ’’Dens fortellerrekke har svekket
troverdighet.’’ ’’Blant de som ikke er troverdige, er Salih ibn Mousa al-Talhi.’’ Al-Dahabi sa
om ham: ’’Han har en svekket troverdighet.’’ Yahya sa om ham: ’’Han betyr ingenting for oss
og hans beretning skal ikke skrives ned.’’ Al-Bukhari sa om ham: ’’Hans beretninger er
forkastelige.’’ Al-Nisai sa om ham: ’’Hans beretning skal oversess.’’ 1082
Forfatteren Hassan ibn Ali al-Iskaf al-Shafi har uttalt følgende om fortellerrekken til hadithen:
’’Jeg ble spurt om hadithen ’’jeg har forlatt blant dere to ting som dere aldri fare vill etter
meg, hvis dere følger, Allahs bok og…’’ jeg ble spurt om hva som kommer etter, er det riktig
at det kommer ’’og min itra,’’ eller ’’min Ahlulbayt’’, eller den riktige uttalelsen ’’min
sunnah,’’ det er ønske om forklaring om hadithen og dens fortellerrekke?
Mitt svar: Den riktige hadithen er med uttalelsen ’’min Ahlulbayt’’ og hadithen med
uttalelsen ’’min sunnah’’ er falsk, både pga. innhold og fortellerrekke. Vi skal forklare her
inshAllah det som gjelder fortellerrekken, for det ble spurt om dette. Moslim gjenga denne
hadithen i sin sahih (4/1873, nr. 2408, Abdul-Bakis utgivelse) fortalt av vår mester Zaid ibn
Arkam som sa: ’’Profeten stod opp en dag for å holde tale, ved en elv, som kalles for Khum,
mellom Mekka og Medina, han priset Allah og roset Ham, deretter ga formaning og
påminnelser, og så la han til:
’’Osv. Dere mennesker, jeg holder på å besvare ropet til sendemannen fra min Herre og jeg
forlater blant dere to tyngder, den første er Allahs bok, i den er ledelse og lys, så følg Allahs
bok og hold dere til den,’’ så oppfordret han mennesker til å følge Allahs bok og gjorde dem
interesserte i dette, og deretter la han til: ’’Og (den andre tyngden) er min Ahlulbayt, måtte
Allah minne dere om min Ahlulbayt, måtte Allah minne dere om min Ahlulbayt, måtte Allah
minne dere om min Ahlulbayt.’’
1082 Sharh Usul Itikad Ahlul Sunnah. Abu al-Qasim al-Kilai al-Selefi, side 8.
269

Dette er uttalelsen i Moslims sahih. Det samme er blitt gjengitt av Darim i hans sunan bok
(2/431-432) med en krystallklar riktig rekkefølge, og andre lærde har også gjengitt den
samme hadithen.
Når det gjelder uttalelsen ’’Min sunnah’’ så er det ikke tvil om at den er fabrikkert og har en
upålitelig fortellerrekke, mindre troverdig. Det var Umayaddene som stod bak denne
hadithen.
Her har du fortellerrekken og innholdet til denne hadithen: Al-Hakim har gjengitt i sin
Mustadrak (1/93) hadithen med fortellerrekken til Tarik ibn Abi Aws, som fortalte at hans far
fortalte at Thawr ibn Zaid al-Deli fortalte at Ikrima fortalte at Ibn Abbas sa: ’’Profeten sa:
’’Dere mennesker, jeg forlater blant dere det som vil beskytte dere, så dere aldri vil fare vill,
og det er Allahs bok og sunnah til Hans sendebud…’’
Blant denne hadithen er ibn Abi Aws og hans far. Al-Hafiz al-Mizi har sagt i sin Tahsib al-
Kamil (127/3) om biografien til Ibn Abi Aws – vi siterer hans uttalelse fra hans bok om
hadithfortellerrekkenes troverdighet:
’’Muawyiah ibn Salih fortalte at Yahya ibn Muin sa: ’’Abu Aws og hans sønn har svekket
troverdighet.’’ Han har også sagt om samme person: ’’Ibn Abu Aws og hans far har tilskrevet
seg selv hadither, som han ikke har notert ned.’’ Om samme person har han sagt: ’’Han
blander mellom falske og riktige hadither, han lyver, og han har ingen troverdighet.’’
Abu Hatim sa: ’’Han overså ting.’’ Al-Nisai sa om ham: ’’Han har svekket troverdighet.’’ Al-
Nisai sa i en annen anledning om ham: ’’Han er ikke til å stole på.’’ Abu al-Qasim al-Leklai
sa: ’’Jeg er blitt fortalt av Nisai noe som tyder på at vi skal se bort ifra hans beretninger.’’
Abu Ahmad ibn Uday sa: ’’Ibn Abi Aws gjengir merkelige hadither som hans onkel Malik har
fortalt, som ingen følger.’’
Al-Hafiz ibn Hajr har fortalt i introduksjonen for Fath al-Bari, side 391, utgitt av Dar al-
Marifah: ’’Ingen skal bruke beretningene til ibn Abi Aws som bevis, unntatt det som er blitt
gjengitt i sahih hadithene. Det skyldtes at al-Nisai og andre har ansett ham for å være
utroverdig.’’
Al-Hafiz Sayyed Ahmad ibn al-Sedik fortalte i Fath al-Mulk liali, side 15: ’’Selma ibn Sheb
sa: ’’Jeg hørte Ismail ibn Abi Aws si: ’’Kanskje jeg noen ganger fabrikkerte hadither for
Medinas folk, hvis jeg merket at det var noe stridighet mellom dem.’’
Denne mannen er anklaget for å forfalske hadither, og ibn Muin har ansett ham for å være
løgner. Hans beretning om ’’Min sunnah’’ er ikke nevnt av de to sahih bøkene, sahih Moslim
og Sahih Bukhari.
Når det gjelder hans far har Abu Hatim al-Razi sagt om ham akkurat som han sa om hans
sønn i boken al-Jerh wa al-Tadil – 5/92 -:
270

’’Hans beretning skal skrives ned, men ikke brukes som bevis på noe. Han har svekket
troverdighet.’’ Den samme kilden har gjengitt ibn Abi Hatim som sa om ibn Muin: ’’Han er
ikke til å stole på.’’
En fortellerrekke med slike personer er ikke troverdig, med mindre kamelen kunne passere
forbi nåløyet. Det som disse personene har gjengitt er i strid med de troverdige hadithene. Så
vær oppmerksom på dette, kjære leser, måtte Allah lede deg til den sanne veien.
Al-Hakim har selv innrømmet at denne hadithen ikke er troverdig. Derfor har han ikke ansett
den for å være sahih i Mustadrak. Han har bare brakt et vitne for den, men dette vitnet har
også svekket troverdighet. Derfor har han ved å bringe dette vitnet svekket enda mer dens
troverdighet. Vi har også kommet fram til at ibn Abi Aws og hans far har tilskrevet seg selv
falskt hadithen til dette vitnet, som vi vil nevne og de har fortalt den som om det er deres egen
beretning. Ibn Muin har bekreftet at disse to tilskrev seg selv falskt hadither. Al-Hakim har
fortalt (Mustradak, 93/1): ’’Jeg har funnet et vitne for den fra beretningen til Abu Huraira,’’
og så fortalte den med fortellerrekken til el-Debi som fortalte at Salih ibn Mousa al-Telhi
fortalte at Abdul-Aziz ibn Rufay fortalte at Abu Salih fortalte at Abu Huraira fortalte på marfu
måte at Profeten sa: ’’Jeg har forlatt blant dere to ting, som dere ikke vil fare vill ved å holde
dere til, Allahs bok og min sunnah. De vil aldri skille lag med hverandre til de gjenforenes
med meg ved basssengen.’’
Denne hadithen er også fabrikkert. Den eneste personen her som er viktig å fokusere på for å
gjenkjenne hadithens svekket troverdighet er Salih ibn Mousa al-Telhi. Hadithens imamer og
de fremstående Huffaz har ansett ham for å være lite troverdig. Her har dere følgende
uttalelser om ham fra Tahsib al-Kamil (13/96):
’’Yahya ibn Muin sa: ’’Han er ikke troverdig.’’ Abu Hatim al-Razi sa: ’’Han har svekket
troverdighet. Han har fortalt forkastelige hadither og tilskrevet dem de mest troverdige.’’
Al-Nisai sa om ham: ’’Hans beretning skal ikke skrives ned,’’ og i en annen anledning sa han:
’’Hans beretning skal sess bort ifra.’’
Al-Hafiz ibn Hajr sa om ham, ifølge Tahsib al-Tahsib (4/355):
’’Ibn Haban sa: ’’Han pleide å gjengi pålitelige personer, men forandre på innholdet i
hadithen til den grad at tilskueren vil få med seg at denne hadithen er blitt fabrikkert eller
forandret. Det er ikke tillatt å benytte hans beretning som bevis på noe.’’ Abu Naim sa:
’’Hans beretning skal sess bort ifra. Han forteller forkastelige ting.’’
Al-Hafiz har dømt ham i Tagrib (biografi nr. 2891) for å være lite troverdig og at hans hadith
skal sess bort ifra. Al-Dahabi har sagt om ham i Kashif’ (2412): ’’Han har svekket
troverdighet.’’
Al-Dahabi har sagt om hans beretning ’’min sunnah’’ i Mizan (2/302) at den er forkastelig.
Malik har nevnt denne hadithen i ’’Muat’’ (899, nr. 3) uten fortellerrekke, etter å ha forklart at
dens fortellerrekke ikke er troverdig.
271

Al-Hafiz ibn Abdul-Bir har fortalt i Al-Temhid (24/331) en tredje fortellerrekke for denne
farbrikkerte hadithen. Han sa:
’’Abdul-Rahman ibn Yahya fortalte at Ahmad ibn Said fortalte at Muhammed ibn Ibrahim al-
Debli fortalte at Ali ibn Zaid al-Faraidi fortalte at al-Hineni fortalte at Kathir ibn Abdullah ibn
Amr ibn Auf fortalte at hans far fortalte at hans bestefar fortalte denne beretningen.’’
Her er det nok å nevne at Kathir ibn Abdullah som er blant fortellerrekken har Imam al-Shafi
sagt om: ’’Han er løgnens støttepillar.’’ 1083 Abu Dawud sa om ham: ’’Han er blant
løgnerne.’’ 1084 Ibn Haban fortalte om ham: ’’Han gjenga sin far og sin bestefar som fortalte
frabrikkerte hadither som ikke kan noteres ned i bøker, eller gjengis som en beretning, med
mindre man ønsker ved gjengivelsen å uttrykke at disse beretningene er merkelige.’’ 1085
Al-Nisai og al-Dirktani sa om Kathir ibn Abdullah: ’’Man skal ikke bry seg om hans
beretninger.’’
Imam Ahmad sa om ham: ’’Hans beretninger er forkastelige. De er betydningsløse.’’ Yahya
ibn Muin sa om ham: ’’Han har ingen verdighet.’’
Al-Hafiz ibn Hajr har tatt feil da han sa om ham ’’Han har svekket troverdighet,’’ og så la til
’’Folk har overdrevet da de beskrev ham som løgner,’’ for dette stemmer ikke. Nei, han er slik
som imamene har beskrevet ham. Nok som bevis på dette er at al-Dahabi har sagt om ham:
’’Han har ingen troverdighet,’’ og han er virkelig slik. Hans beretninger er fabrikkerte. De kan
ikke bli aksepterte eller bli sett på som bevis, men de skal overses. Til sist er det Allah som gir
lykke og suksess.
Nå er det blitt klart at hadithen ’’Allahs bok og min itra’’ er den riktige nevnt i Sahih Moslim
og hadithen med uttalelsen ’’Allahs bok og min sunnah’’ er falsk, pga. fortellerrekken, den er
ikke riktig. Derfor må talesmennene fra mokseen, de som formaner og imamer se bort ifra
denne uttalelsen som ikke er fremsatt av Allahs sendebud, og de skal heller gjengi den riktige
uttalelsen som han har fremsatt som nevnt i Sahih Moslim ’’Allahs bok og min Ahlulbayt’’
eller ’’min itra’’.’’ 1086
La oss anta at hadithen ’’Allahs bok og min sunnah’’ stemmer, men det er ingen strid mellom
den og Thaqlayn hadithen. Det er fremdeles slik at man skal holde seg til Ahlulbayt og de er
en av de viktigste grunnene til frelse. Ibn Hajr har ansett begge to hadither for å være riktige:
’’Beretningen ’’Allahs bok og min sunnah’’ er noen ganger nevnt uten ordet sunnah, for
sunnah og boken forklarer hverandre. Derfor trengte han ikke å nevne sunnah. Resultatet er at
1083
Se på neste kildehenvisning.
1084
Al-Iskaf gjenga uttalelsene til Imam al-Shafi og Abu Dawud sitert fra Tahsib al-Tahsib, 8/377, Dar al-Fikr.
Tahsib la-Kamil, 24/138.
1085
Se på de som er blitt kritisk for sine beretning, al-Majrohin, al-Hafiz ibn Haban, 2/221.
1086
Sahih Sifatu Salatul Nabi, side 289-294. Al-Iskafi har gjengitt dette som svar på de som forsøkte å anse
denne hadithen for å være troverdig, som f. eks Doktor Ali al-Salos og hans likesinnede.
272

man skal følge boken, sunnah og de lærde blant Ahlulbyat. Disse tre, Koranen, Ahlulbayt og
sunnah vil være eksisterende helt til Timen inntreffer (*Dommedagen*).’’ 1087
Det er det samme som vi sier, å holde seg til Ahlulbayt vil være å holde seg til Sunnah, for de
kjenner best til Sunnah.
Det siste ordet vi har å si: ’’Hvis hadithen er riktig ’’Allahs bok og min sunnah’’ så betyr det
allikevel at man skal holde seg til Ahlulbayt, for hadithen om Thaqlayn er fra Profetens
sunnah (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), og ingen er i strid med oss
om dette. Det er ingen poeng med å rømme bort fra sannheten!
Hadithen om Skipet
Profeten sa: ’’Min Ahlulbayt er lik Noas ark. Den som vil stige om bord på den, vil bli frelst,
og den som snur sin rygg til den, vil drukne.’’
Hadithens troverdighet og dens kilde
Denne hadithen fortalt av Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
er blitt gjengitt av åtte Sahaba, og disse Sahaba er:
1. Ali ibn Abu Talib (fvmh)
2. Abdullah ibn Abbas
3. Abu Dharr al-Ghiffari
4. Abu Said al-Khudri
5. Anas ibn Malik
6. Amir ibn Wail
7. Selma ibn Al-Ko
8. Abdullah ibn al-Zubayr
Sunni lærde som ansett hadithen for å være troverdig
Al-Hakim som sa: ’’Denne hadithen er troverdig ifølge Moslims hadithkriterier, men han har
ikke gjengitt den.’’ 1088
Al-Syuti som sa: ’’Al-Hakim har gjengitt den og det er en troverdig hadith.’’ 1089
Ibn Hajr al-Faqih al-Shafi som sa: ’’Denne hadithen er blitt gjengitt av mange fortellerrekker,
som forsterker hverandre.’’ 1090
Al-Sakawi som sa: ’’Noen av fortellerrekkene til denne hadithen forsterker troverdigheten til
de andre fortellerrekkene.’’ 1091
1087 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/439.
1088 Al-Mustadrak, 3/151.
1089 Nihayat al-Fisal fi Manakib Al-Al, håndskrevet.
1090 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/445.
273

Al-Idrois al-Yemeni som sa: ’’Denne hadithen som sier: ’’Min Ahlulbayt er lik Noahs ark…’’
er troverdig.’’ 1092
Ahmad Zaini al-Dehlan som sa: ’’Det er troverdige fortellerrekker som har gjengitt Profeten
si: ’’Min Ahlulbayt er lik Noahs ark.’’ 1093
Muhammed ibn Yusuf al-Maliki, også kalt al-Kafi, sa: ’’Denne hadithen er kjent og det er
enighet om at den er troverdig.. Både sjia og sunni har gjengitt den og de ser på den som
troverdig. Det er ingen som kan kritisere den, og det er mange lignende hadither med samme
betydning.’’ 1094
Denne hadithen er gjengitt fra andre århundre til 14. århundre av mer enn 150 sunnilærde.
Den er blitt fortalt med troverdige fortellerrekker. 1095
Meningen med hadithen er ganske klar
Meningen med hadithen er ganske klar. Den bekrefter at frelsen vil være ved å stige om bord
på skipet til Ahlulbayt (fvmd). Dette er den eneste garantien for frelse, som Profeten har
forklart i sine hadither. Derfor kan ingen komme og finne på en annen utvei.
Ibn Hajr sa: ’’Grunnen til at de ble sammenlignet med Noahs ark er at den som elsker dem og
viser dem høyaktelse, som tegn på takknemlighet for Profeten, og ledes til den sanne veien
igjennom deres lærde, er blitt frelst fra mørkeheten til ulydighet og den som snur sin rygg til
dem, vil drukne i havet til de som har nektet for Allahs nåde og omkomme med
undertrykkerne.’’ 1096
Al-Wahidi sa: ’’Se hvordan profeten har beordret mennesker om å vise dem lojalitet og
lydighet, ved å sammenligne dem med Noahs Ark. Profeten sammenlignet de skrekken og
redselen i ilden med et hav, som man passerer forbi, den kan trekke en person mot døden og
1091
Istijlab Irtika al-Guraf, håndskrevet.
1092
Al-Akd al-Nabawi wa al-Sir al-Mustafawi, håndskrevet.
1093
Al-Fadl al-Mobin.
1094
Al-Seif al-Yemani al-Meslol fi Unuk men Tan fi Ashab al-Rusul, side 9. Se også på Tashid al-Murajat, skrevet
av Sayyed Ali al-Milani, side 115 og side 116.
1095
Al-Mustadrak, 3/151. Al-Majam al-Kabir, al-Tabrani, side 130. Al-Majam al-Sagir, al-Tabrani, side 78. Majam
al-Sawaid, al-Haythami, 9/168. Ayun al-Akhbar, ibn Qutayba al-Dinori, 1/211. Al-Ma’arif, ibn Qutayba, side 86.
Tarikh al-Khulfa, al-Syuti, side 573. Al-Kasais al-Kubra, al-Syuti, 2/266. Ihaya al-Mayt bihamish al-Ithaf, al-Syuti,
side 113. Al-Jami al-Sagir, al-Syuti. Al-Sawaik al-Muhrika, ibn Hajr, side 184. Tarikh Bagdad, 12/91. Al-Bid wal al-
Tarikh, Mothar ibn Tahir al-Mekdisi, 3/22. Sharh al-Nahj, ibn Abi al-Hadid, 1/73. Ruh al-Ma’ani, al-Alosi, 25/29.
Manakib Amir al-Mominin, ibn al-Magazili al-Shafi. Maktal al-Hussain, al-Khawarizmi. Faraid al-Simtayn, al-
Haymoni. Nudm Durrar al-Simtayn, al-Serndi al-hanafi, side 235. Al-Mahsin al-Mujtamia, Abdul-Rahman al-
Safori, side 188. Sharh Diwan Amir al-Mominin, al-Mubidi al-Yezdi, side 189. Miftah al-Nejat, al-Bedakshi, side
9. Sunan al-Huda, Id al-Nabi ibn Ahmad al-Kadosi al-Hanafi, side 564. Yanabi al-Mawada, al-Kondozi al-Hanafi,
side 27, 28, 183. Romoz al-Hadith, al-Keshmakoni, side 391. Al-Fath al-Kabir, al-Nebhani, side 133 og side 414.
Al-Saif al-Yemani, Muhammed ibn Yusuf al-Tonsi al-Maliki, side 9. Al-Rawd al-Azhar, Sayyed Shah Taki Hanafi,
side 359. Rashfat al-Sadi, Abi Bakr al-Hadrami, side 79. Arjah al-Metalib, Ubaidullah al-Hanafi, side 329. Dhakair
al-ukbi, Muhib al-Din al-Tabari, side 20. Hulyat al-Awliya, Abi Naim, 4/306. Muntakab Kanz al-Ommal, al-Muttki
al-Hindi, se på kildehenvisningen til Musnad, 5/92. Zimar al-Qulub, al-Thalabi, side 29. Kunoz al-Hakaik, al-
Manawi, side 141…
1096
Al-Sawaik al-Muhrika, 2/446-447.
274

ulykke, og samtidig så nevnte han at hans familie, måtte fred være med dem, er en grunn til å
reddes fra skrekken og en grunn til å frelses fra drukning. Slik man ikke klarer å passere forbi
et hissig hav uten et skip, så vil man ikke kunne passere forbi ildens felle. Ingen person kan
oppnå salighetens hus uten å være i vennskap med Sendebudets Ahlulbayt. Det er en
forutsetning at han elsker dem, viser dem lojalitet og rådfører seg med dem for at han skal ha
adgang til paradiset.
Den som ser bort ifra dette skipet vil ende opp i det verste stedet. Han vil forlate denne verden
og ende opp i ilden lenket.
Som Profeten sammenlignet dem med Noas Ark, sammenlignet han dem også med Allahs
bok. Av denne grunnen har han gjort dem om til Den Andre boken etter Koranen og
samarbeidspartnerne til den åpenbarte boken.’’ 1097
Al-Sakawi har gjengitt denne hadithen i sin bok ’’Istijelab Irtika al-Guraf’’ under tittelen
’’kapittelet som handler om at verden vil være i sikkerhet så lenge Ahlulbayt finnes og at
frelsen vil oppnås igjennom å følge dem’’ 1098
Al-Samhodi har gjengitt denne hadithen under kapittelet ’’den femte formaningen:
’’Ahlulbayt vil forsikre den muslimske nasjonen. De er lik Noahs Ark, den som stiger om
bord på den, vil bli reddet, og den som snur sin rygg til den, vil drukne.’’ 1099
Forestill deg – kjære muslimske bror – at du er i et hav. Du er på reise. Foran deg er det sytti
tre skip, og alle vil drukne, unntatt ett, som vil føre deg til det sikreste målet. Eiermennene til
alle skip roper: ’’Vi er de som vil bli frelst,’’ og under din forvirring sa en ekspert om skip til
deg – og du vet at han er ærlig: ’’Hvis du stiger om bord på skipet stemplet med tolv vil du bli
frelst, og hvis du snur din rygg til det, vil du drukne.’’ Vil du etter dette rådet snu din rygg til
skipet stemplet med tolv og dra til et annet skip? Jeg tror ingen vil gjøre det.
Vi er her i livets skip. Mesteren til skapelsen, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie, har spesfisert for oss redningsskipet blant de sytti tre skipene. Ja, du vil ikke
akseptere å velge et annet skip enn det som var stemplet med tolv, når skipeksperten ga deg et
råd om å stige om bord på det. På den andre siden har du Allahs sendebud, som spesifiserte
for deg redningsskipet og ga deg råd om å stige om bord på det. Hva vil du gjøre? Vil du ikke
akspetere hans veiledning og hans råd for deg?
Nuh ropte til sin sønn og ba ham om å stige om bord på skipet ’’Min sønn, stig om bord med
oss…’’ Koranen: Hod, vers 42. På samme måte ropte Allahs sendebud til sin nasjon, tiltross
for sin kjennskap om splittelsene innen denne nasjonen: ’’Min Ahlulbayt er lik Noahs ark.
Den som stiger om bord på den, vil bli frelst, og den som snur sin rygg til den, vil drukne.’’
La oss komme til ettertanke og ikke bli som Noahs sønn som sa: ’’Jeg vil holde meg til et fjell
som vil beskytte meg fra vannet,’’ og han ble blant de som druknet.’’ Koranen: Hod, vers 43.
1097 Kulasat Ukbat al-Anwar, side 75-76, fra Tafsir al-Wahidi, håndskrevet.
1098 Kulasat Ukbat al-Anwar, side 74, fra Tafsir al-Wahidi, håndskrevet.
1099 Se på tidligere kildehenvisning, side 50, fra boken Jawhar al-Ikdayn.
275

Hadithen om kunnskapens by
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Jeg er
kunnskapens by og Ali er dens port. Den som ønsker å komme igjennom byen må komme
igjennom porten.’’ 1100
Det er ikke tvil om at enhver muslim må få kunnskap fra Profeten (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie) på riktig måte.
Sendebudet beviser i sin tidligere uttalelse at han er kunnskapens by. Han sier videre at den
som ønsker å kjenne til Islam og den som ønsker å komme fram til den virkelige kunnskapen,
så er Ali døren eller porten til min kunnskap, ikke se bort ifra ham, men kom inn til meg
igjennom ham.
La oss stille følgende spørsmål: har sunniene kommet fra porten som Allahs sendebud pekte
ut for dem? Sannheten er at de ikke har gjort det, men de har lagd falske porter og overbevist
seg selv om at de har oppnådd den virkelige kunnskapen til Sendebudet (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie).
Hvordan kan de ha blitt kjent med den riktige kunnskapen, når de har snudd sin rygg til den
virkelige porten? Om man forsøker å komme innom en by før man passerer forbi porten vil
man stå igjen utenfor.
Hadithen om sikkerhet
1100 Denne hadithen er ansett troverdig av 22 fremstående sunnilærde, og det er hadith imamen Yahya ibn
Muin, al-Tabari (se på boken Tahzib al-Athar), Al-Hakim al-Nisabori (se på al-Mustadrak), al-Katib al-Bagdadi,
dette er ifølge al-Mawli Hassan Zeman, som nevnt i boken al-Kaul al-Mustahsan, al-Hafiz Abu Muhammed al-
Hassan al-Semrkandi (se på boken Bahr al-Asanid).
Majd al-Din al-Fairos Abadi, som har ansett denne hadithen troverdig i sin bok al-Nakd al-Sahih. Al-Syuti (se på
boken Jem la-Jawam), Muhammed al-Bukhari, boken Tazkirat al-Abrar. Amir Muhammed al-Yemani al-Sanai,
Rawdat al-Nudba. Muhammed ibn Talha al-Qureshi, Abu Al-Muzafar Yusuf ibn Qaswali. Al-Hafiz Salah al-Din
al—Alai. Shams al-Din al-Jesri. Shams al-Din Muhammed al-Sakawi. Fadullullah ibn Rozbhan al-Shirazi. AL-
Muttaki al-Hindi Ali ibn Hisam al-Din. Mirza Muhammed al-Bedshani. Mirza Muhammed Sadr al-Ilm. Thanullah
Bani Bati al-Hindi. Al-Hafiz Muhammed ibn al-Sedik al-Magrib forfattet en bok for å bevise troverdigheten til
denne hadithen, som han kalte ’’Fath al-Mulk liali bi sihat Hadith Bab Medinat al-Ilm Ali.’’
Al-Amini har gjengitt denne hadithen i sin bok al-Ghadir, s. 61-77, fortalt av 143 sunnikilder, som er troverdige,
og alle fortellerrekkene er gjengitt på pålitelig måte. Se på biografien til imam Ali i boken Tarikh Dimask, skrevet
av ibn Asakir, 2/464. Shawahid al-Tanzil, Al-Hakim al-Haskani, 1/334. Al-Mustadrak, al-Hakim, 3/126 og 127, og
han har ansett den for å være troverdig. Asad al-Ghaba, 4/22. Manakib Ali, ibn Al-Magazili, side 80. Kifayat al-
Talib, side 220 og side 221. Al-Manakib, al-Khawarizmi, side 40.
Nud Durrar al-Simtayn, side 113. Yanabi al-Mawda, side 65. Tarikh al-Khulefa, al-Syuti, side 170. Isaf al-Ragibin,
se på kildehenvisningen til Nur al-Absar, side 140. Tazkirat al-Khawaz, side 47 og side 48. Maktal al-Hussain, al-
Khawarizmi, 1/43. Al-Istiab, se på kildehenvisningen til al-Isab, 3/38. Se også på hadithen med andre uttalelser
gjengitt i Sahih al-Tirmidhi, 5/637. Hulyat al-Waliya, 1/63. Dhakair al-ukbi, side 77. Al-Sawik al-Muhrika, 2/120.
Kunoz al-Hakaik, al-Manawi, side 46. Masabih al-Sunnah, al-Bagawi, 2/275. Tafsir al-Razi, se på
kildehenvisningen til Murajat, 387-388.
276

Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Stjernene er
sikkerhet for jordens folk fra drukning og min Ahlulbayt er sikkerhet for min ummah fra
splittelser. Hvis en stamme blant araberne motsatte seg dem vil det være Satans parti.’’ 1101
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Min Ahlulbayt er lik
Hots port blant Israels barn. Den som kommer innom den vil bli tilgitt.’’ 1102
Stjernene belyser veien for folk i mørkehetene, slik er også Ahlulbayt, og av denne grunnen
har profeten sammenlignet dem med stjerner. Derfor mener jeg at vi ikke kan være i strid med
Ahlulbayt ’’For hvis en stamme blant araberne motsetter seg dem vil det bli til Satans parti.’’
Det er det Profeten har sagt.
Ali er med Koranen
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Ali er med
Koranen og Koranen er med Ali. De vil aldri skille lag med hverandre til de gjenforenes med
meg ved bassengen.’’ 1103
I og med at Ali er med Koranen og Koranen er med ham, de vil ikke skilles fra hverandre så
er han den beste blant mennesker til å forklare Koranen.
Den som får sin kunnskap fra andre enn Ali har skilt seg fra Koranen, for Sendebude beskrev
at Ali og hans barn aldri vil skille lag med Koranen, som nevnt i hadith al-Thaqlayn.
Ali er med sannheten
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Ali er med
sannheten og sannheten er med Ali, den er med ham hvor han enn er.’’ 1104
1101 Mustadrak al-Hakim, 3/149. Han sa: ’’Denne hadithen har troverdig fortellerrekke, men Bukhari og Moslim
har ikke gjengitt den.’’ Al-Sawaik al-Muhrika, 2/445, og han har ansett denne hadithen for å være troverdig.
Ihay al-Mayit, al-Syuti, se på kildehenvisnignen til Ithaf, side 114. Muntakab Kanz al-Ommal, se på
kildehenvisningen til Musnad Ahmad, 5/93. Yanabi al-Mawada, side 298. Jawahir al-Bihar, al-Nebhani, 1/361.
Se også på Dhakair al-Ukubi, side 17. Nud Durrar al-SImtayn, al-Serandi, side 234. Al-Jami al-Sagir, al-Syuti,
2/161. Al-Fath al-Kabir, al-Nebhani, 3/267.
Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningen til Nur al-Absar, side 128. Faraid al-Simtayn, 2/241. Majam al-Zawaid,
9/147. Kildehenvisningene til Murajat, side 330-331. Ihkak al-Hak, 9/294-308.
1102 Al-Tabrani har gjengitt den i al-Awsat al-Arbayn. Al-Nebhani, hadith nr. 18. Kifayat al-Talib, al-Kanji al-Shafi,
side 378. Majam al-Zawaid, al-Haythami, 9/168. Al-Majam al-Sagir, al-Tabrani, 2/22. Ihay al-Mait, al-Syuti, se på
kilehenvisningen til Ithaf, al-Shebrawi, side 113. Yanabi al-Mawada, side 28, side 298. Rashft al-Sadi, Abi Bakr
al-Hadrami, side 79. Arjah al-Metalib, Ubaydullah al-Hanafi, side 33. Al-Sawaik al-Muhrika, side 91. Faraid al-
Simtayn, 2/242. Kildehenvisningene til Murajat, side 329.
1103 Mustadrak al-hakim, 3/124. Han sa om denne hadithen: ’’Denne hadithen har en troverdig fortellerrekke.’’
Al-Tabrani, al-Awsat. Al-Sawaik al-Muhrika, 2/361. Talkis al-Mustadrak, al-Dahabi, 3/124, og han har ansett
hadithen for å være troverdig. Al-Jami al-Sagir, al-Syuti, 2/56. Fayd al-Kadir, al-Shawkani, 4/358. Yanabi al-
Mawada, side 40. Manakib, al-Khawarizmi, side 110. Kifat al-Talib, side 399. Tarikh al-Khulefa, al-Syuti, side 173.
Nur al-Absar, side 73.
277

Det som kan forstås fra denne uttalelsen er at ordene til Ali og hans handlinger er alle sanne
og riktige, for han er med sannheten, hvor den enn måtte befinne seg. Han leder til sannheten,
hvor han enn beveget seg. Han er mer verdt å følges, ifølge Koranen, fordi han leder til
sannheten, ’’Er ikke den som leder til sannheten mer verdt å følges enn den som ikke kan lede
til sannheten og trenger selv veiledning?’’ Koranen: Yunus, vers 35.
Den profetiske hadithen ’’Ali er med sannheten,’’ i tillegg til den guddommelige hellige
skriften ’Er ikke den som leder til sannheten mer verdt å følges?’ betyr at Ali er den som er
mest verdt til å følges. Skal vi da underkaste oss for de to hellige skriftene og følge den som
leder til sannheten, som sannheten omgir ham hvor han enn gikk?
Ali er den som skal forklare
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til Ali: ’’Du er
den som skal forklare for min ummah etter meg hva som er riktig å gjøre når de er uenige med
hverandre.’’ 1105
Ifølge denne hellige skriften vil den som skal forklare etter Sendebudet være bare Ali (fvmh).
I Musnaf-boken til Abdul-Rasik er det blitt nevnt: ’’En mann spurte Omar om en del dyr, som
den som har Ihram-klær (hvite spesielle klær brukt i forbindelse med pilegrimsritualene)
klarer å jakte.’’ Omar sa til ham: ’’Har du møtt Ali? Spør ham, for vi er blitt beordret om å
rådføre oss med ham.’’ Muhammed Raws Gela Ji sa: ’’Omars uttalelse ’’Vi er blitt beordret’’
beviser at det er Allahs sendebud som er beordret om dette, slik som de gode forgjengerne har
gjengitt.’’
Ibn Kudma al-Mekdsi har gjengitt i sin bok al-Mugni at Ummahs læremester Abdullah ibn
Abbas sa: ’’Hvis Ali har sagt noe og vi har fått dette bekreftet, så trenger vi ikke lenger å bry
oss om andres uttalelser.’’ 1106
Ali er av meg
1104 Tarikh Bagdad, 14/321. Biografien om Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, 3/119. Al-Imama wal Siyasa, 1/73.
Muntakab Kanz al-Ommal, se på kildehenvisningen til Musnad Ahmad, 5/30. Faraid al-SImtayn, 1/177. Arjah al-
Metalib, Ubaydullah al-Hanafi, side 598. Al-Manakib, ibn Mardawiya. Fadail al-Sahaba, al-Semani. Rabi al-Abrar,
al-Semkshari. Al-Ghadir, 3/178. Se også på Sahih al-Tirmidhi, 5/633. Al-Mustadrak ala al-Sahihayn, 3/124. Al-
Manakib, al-Khawarizmi al-Hanafi, side 56. Sharh al-Nahj, ibn Abul Hadid, 2/572. Al-Fath al-Kabir, al-Nebhani,
2/131. Jami al-Usul, ibn Athir, 9/420. Ihkak al-Hak, 5/626, fra boken Al-Mahsin wal Masawi, al-Bahiki, side 41.
Al-Insaf, al-Balkoni, side 58. Al-Manakib, Abdullah al-Shafi, side 28, håndskrivet. Al-Jem bayn al-SIhah, Razin,
håndskrevet. Tarikh al-Islam, al-Dahabi, 2/198. Miftah al-Naja, al-Badkshai, håndskrevet. Sharh Diwan Amir al-
Mominin, al-Mubidi, side 180, håndskrevet. Arjah al-Metalib, side 599. Majam al-Sawaid, 7/35. Se på
kildehenvisningene til al-Murajat, side 400.
1105 Mustadrak al-Hakim, 3/122. Han sa: ’’Denne hadithen er troverdig, ifølge kriteriene til de to shaykene –
Bukhari og Moslim.’’ Kanz al-ommal, 6/156. Al-Manawi fi Konz al-Hakaik, side 188. Tarikh Dimask, 2/488.
Mektel al-Khawarizmi, 1/86. Al-Manakib, al-Khawarizmi, side 236. Yanabi al-Mawada, side 182. Muntakab al-
Kanz, se på kildehenvisningen til Musnad, 5/33. Se også på Sharh al-Nahj, 9/169. Hulyat al-Awliya, 1/63. Metleb
al-Saoul, ibn Talha al-Shafi, 1/60. Al-Mizan, al-Dahabi, 1/64. Kifayat al-Talib, side 212. Faraid al-Simtayn, 1/145.
Fath al-Mulki li Ali, side 18. Al-Ghadir, 3/96. Se også på kildehenvisningene til al-Murajat, side 388.
1106 Se på Masuat Feqh Ali ibn Abu Talib, Muhammed Raws Qelat Ji, side 5 og side 6.
278

Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Ali er av meg
og jeg er av Ali. Ingen har rett til å forkynne på vegne av meg, unntatt Ali.’’
I Sahih al-Bukhari er det blitt fortalt at Profeten sa til Ali: ’’Du er av meg og jeg er av deg.’ I
Al-Majam al-Awsat, skrevet av Tabrani, står hadithen nevnt som følgende: ’’Den som har
snudd sin rygg til Ali, har snudd sin rygg til meg, for Ali er av meg og jeg er av ham.’’ 1107
’’Det er helt klart at Muhammed ikke er en far eller en sønn for Ali, men han sa til ham ’’Du
er av meg,’’ for Muhammeds ånd er forbundet med Alis ånd, hans hjerte er forbundet med
Alis hjerte, hans logikk er forbundet med Alis logikk, hans kunnskap er forbundet med Alis
kunnskap, hans tro er forbundet med Alis tro og hans trekk er forbundet med Alis trekk, ellers
vil det ikke ha vært riktig å si ’’Du er av meg og jeg er av deg,’’ for Muhammed er verken far
eller en sønn for Ali. Profeten valgte ham fremfor alle andre følgesvenner som bror, etter å ha
oppdratt ham slik han ønsket.’’ 1108
Aisha sa til en mann som holdt repet til hennes kamel – på Jeml-dagen – ’’hvor er Ali?’’ Han
sa: ’’Han står der, det er han som har trukket fram sine hender mot himmelen.’’ Hun så på
ham og sa: ’’Han ligner veldig mye på sin bror Allahs sendebud.’’ 1109
Profeten beordret folk om å følge Ali
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Den som
gleder seg ved å leve som meg, å dø som meg og bo i paradiset som min Herre har skapt, han
må være i vennskap med Ali og i vennskap med hans venn. Han må la seg lede av imamene
blant hans barn etter meg, for de er min familie, de er skapt av mitt leire, de er forsynt med
min forståelse og min kunnskap. Ve over de blant min ummah som holder for å være løgn
deres utmerkelser og de som ikke respekterer mitt slektsbånd med dem. Måtte Allah aldri
tildele dem min forbønn.’’ 1110
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Den som
ønsker å leve mitt liv, dø min død og gå inn i det evigvarende paradiset som min Herre har
lovet meg, så får denne personen være i vennskap med Ali og hans slekt etter ham, for de vil
1107
Sahih Bokhari, Kitab al-Manakib. Kapittelet om utmerkelsene til Ali ibn Abu Talib, se også på boken Musnad
Ahmad, 5/356. Mustadrak al-Hakim, 3/111. Sunan ibn Majah, 1/44. Sahih al-Tirmidhi, 5/635. Khasais Amir almominin,
al-Nisai, side 20. Tarikh Dimask, 2/378. Al-Manakib, al-Khawarizmi, side 79. Manakib Al-Imam Ali, ibn
al-Magazili, side 221. Yanabi al-Mawada, side 55, 180, 181, 371. Al-Sawaik al-Muhrika, side 120. Tazikirat al-
Khawaz, Sibt ibn al-Jawzi, side 36. Mesabih al-Sunnah, al-Bagawi, 2/275. Jami al-Usul, Ibn al-Athir, 9/471. Al-
Jami al-Sagir, al-Syuti, 2/56. Al-Riyad al-Nudra, 2/229. Metalib al-Saoul, side 18.
1108
Akilyat Islamiya, Muhammed Jawad Mugnyia, side 315.
1109
Al-Mahsin wal Mesawi, 1/35.
1110
Hulyat al-Waliya, 1/86. Sharh al-Nahj, ibn Abul Hadid, 9/170. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-Shafi, side 214.
Majm al-Sawaid, 9/108. Tarikh Dimask, ibn Asakir, 2/95. Yanabi al-Mawada, side 126 og side 313. Faraid al-
Simtayn, 1/53. Kanz al-Ommal, 12/104, hadith nr. 34198. Ihkak al-Hak, 5/111. Kildehenvisningene til al-Murajat,
side 331. Menkbat al-Mutahirin, Abi Naim, håndskrevet. Al-Muttaki har gjengitt den fortalt av al-Tabrani.
Tahkik al-Ishara, Abdul-Hak al-Dehlawi. Se også på Kulsat Akbat al-Anwar, Ali al-Hussaini al-Milani, side 82-183.
279

ikke komme ut av døren som leder til den sanne veien og de vil ikke komme innom døren til
villfarelse.’’ 1111
Ifølge uttalelsene til Sendebudet er seieren til et menneske og adgangen til paradiset avhengig
av å være i vennskap med Ali og hans barn, ikke i vennskap med hans fiender og de som
drepte hans barn.
Allahs sendebud sa til Al-Ansar: ’’Al-Ansar, skal jeg ikke lede dere til noe som vil forsikre
dere fra villfarelse etter meg?’’ De sa: ’’Ja, Allahs sendebud, gjør det.’’
Han sa: ’’Dette er Ali, så elsk ham, fordi dere elsker meg, og hedr ham, fordi dere hedrer meg.
Gabriel har kommet til meg og beordret meg om å si dette til dere på vegne av Allah.’’ 1112
Profeten sa til sine følgesvenner: ’’Jeg beordrer den som tror på meg og holder meg for å være
ærlig om å underkaste seg for lederskapet til Ali ibn Abu Talib, for den som er i vennskap
med ham, er i vennskap med meg, og den som er i vennskap med meg, er i vennskap med
Allah, og den som elsker ham, elsker meg, og den som elsker meg, har elsket Allah, og den
som hater ham, hater meg, og den som hater meg, har hatet Allah.’’ 1113
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’I enhver generasjon
blant min ummah finnes rettferdige folk av min Ahlulbayt, de renser denne religionen fra
forvrengningen til de villfarende, fabrikkerasjonene til de forfalskende og bortforklaringene til
de uvitende. Deres imamer vil være deres gjester til Allah, så vær vaktsom i forholdet til deres
valg av gjester.’’ 1114
Bevisene fra Koranen
Disse er den beste av menneskeheten
1111 Denne hadithen er blitt nevnt av Ibn Hajr i al-Isaba, 3/20, i forbindelse med biografien til Ziyad ibn Mutrif,
den som fortalte hadithen. Det er noen sunnilærde som har sett på Yahya ibn Yali al-Muharibi – en person
blant fortellerrekken for denne hadithen – for å ha svekket troverdighet, tiltross for at denne Yahya er blitt
ansett troverdig av Moslims og Bukharis sahih bøker, se på boken al-Jem bayn Rijal al-Sahihayn, al-Qisrani,
2/5465. Se også på Kanz al-ommal, 6/155, hadith nr. 578. Muntakb al-Kanz, se på kildehenvisningen til Musnad
Ahmad, 5/32. Al-Manakib, al-Khawarizmi, side 34. Yanabi al-Mawada, side 149 og 150. Al-Isaba, ibn Hajr, 1/541.
Se på Mustadrak al-Hakim, 3/128. Al-Hakim sa: ’’Denne hadithen har en troverdig fortellerrekke, men verken
Moslim eller Bukhari har gjengitt den.’’ Al-Tabrani har gjengitt denne hadithen i boken al-Kabir, og Abu Naim
har gjengitt den i boken Fadail al-Sahaba. Hulyat al-Waliya, 4/349-350. Biografien om Imam Ali fra boken Tarikh
Dimask, Ibn Asakir, 2/99. Majma al-Sawaid, 9/108. Faraid al-Simtayn, 1/55. Ihkak al-Hak, 5/108. Fadail al-
Kemsa, 2/213. Kildehenvisningene til al-Murajat, side 331.
1112 Al-Tabrani har gjengitt denne hadithen i al-Kebir, og den er hadithnr. 2625 fra boken Kaz, 6/157. Sharh al-
Nahj, 9/170. Hulyat al-Awliya, 1/63. Majma al-Sawaid, 9/132. Kifayat al-Talib, side 210. Yanabi al-Mawada, side
313. Al-Riyad al-Nudra, 2/233. Metalib al-Saoul, 1/60. Faraid al-SImtayn, 1/197.
1113 Al-Tabrani har gjengitt den i al-Kebir. Kanz, 6/154. Tarikh Dimask, ibn Asakir, 2/93. Manakib Ali, ibn al-
Magazili al-SHafi, side 230. Majma al-Sawaid, 9/108. Yanabi al-Mawada, side 282. Muntakab al-Kanz, se på
kildehenvisningen til Musnad, 5/32. Faraid al-Simtayn, Ihkak al-Hak, 6/434-437. Fadail al-Kemsa, 2/202.
Kildehenvisningene til al-Murajat, side 331-332.
1114 Al-Mulla har gjengitt denne hadithen i Sira. Al-Sawaik al-Muhrika, 2/441. Yanabi al-Mawada, side 226, 326
og 327. Dhakair al-Ukubi, side 17. Kildehenvisningene til al-Murajat, side 332.
280

Da Allah åpenbarte verset ’’De som tror og de som handler rett, disse er den beste av
menneskeheten’’ Koranen: al-Bayne, vers 7, sa Allahs sendebud: ’’Ali, det er deg og dine
sjiaer (som er ment med disse er den beste av menneskeheten).’’ 1115 I en annen versjon er det
en tilføyelse: ’’Ali, du og dine sjiaer vil være de seierende på dommedagen.’’
Denne uttalelsen til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) er det
beste beviset på at de frelste er Ahlulbayts sjia, Ahlulbayts tilhengere.
Hold dere alle til Allahs rep
Den Opphøyde sa: ’’Hold dere alle til Allahs rep og ikke splitt dere.’’ Koranen: Aal Imran,
vers 103.
Det som menes med Allahs rep i dette verset er boken og Itra. Hadith al-Thaqlayn som vi
nevnte tidligere bekrefter dette. Profeten beordret oss om å følge og å holde oss til Thaqlayn,
boken og Ahlulbayt, og det å følge dem og å holde seg til dem vil være sikkerhet fra
villfarelse og splittelse, ifølge profetens ord. Her har Allah sagt at å holde seg til Hans rep vil
være sikkerhet fra splittelse, og derfor må Allahs rep være al-Thaqlayn, Koranen og
Ahlulbayt.
En del beretninger har tolket Allahs rep med Ahlulbayt. 1116
Imam Al-Shafi har sagt i forbindelse med dette:
’’Da jeg så mennesker har dratt til villfarelsens og uvitenhetens hav, så steg jeg om bord, i
Allahs navn, i frelsens skip, og frelsens skip er familien til al-Mustafa, budbringernes seegl.
Jeg holdt meg til Allahs rep og det er å være i vennskap med dem, i samsvar med Allahs ordre
om å holde seg til Repet.’’ 1117
1115 Shawahid al-Tanzil, al-Hakim al-Haskani al-Hanafi, 2/356-366, hadithnr. 125, 148. Al-Sawaik al-Muhrika, ibn
Hajr al-Shafi, 2/468. Al-Dur al-Manthor, al-Syuti, 6/379. Tafsir al-Tabari, 3/146. Fath al-Qadir, al-Shawkani,
5/477. Ruh al-Ma’ani, al-Alos, 30/207. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-Shafi, side 244-246. Al-Manakib, al-
Khawarizmi alHanafi, side 62 og side 187. Al-Fusul al-Muhimma, ibn al-Sebag al-Malki, side 107. Nudm Durrar
al-Simtayn, al-Serndi al-Hanafi, side 92. Biografien om Imam Ali ibn Abu Talib fra boken Tarikh Dimask, ibn
Asakir al-SHafi, 2/442, nr. 951. Yanabi al-Mawada, al-Qondozi al-Hanafi, side 62, 74 og 270. Nur al-Absar, al-
Shelbjeni al-Shafi, side 71, side 102. Tazkirat al-Khawaz, Sibt ibn al-Jawzi, side 18. Faraid al-Simtayn, 1/156.
Kildehenvisningene til al-Murajat, side 348. I boken al-Taysu har Abdullah al-Guraif gjengitt uttalelsen til
Profeten fra Jawahir al-Ikdayn, skrevet al-Semhodi, håndskrevet bok, al-ikd al-Thamin, al-Zikr al-Thani, side 18.
Tawdih al-Dalail fi Tashih al-Fadail, Shihab al-Din Ahmad, side 505, håndskrevet. Ansab al-Ashraf, al-Baldari,
2/182, nr. 215. Istjelab Irtika al-Guraf, al-Sekawi, side 66, håndskrevet.
1116 Se på Ruh al-Mani, skrevet av al-Alos, 4/16. Al-Sawaik al-Muhrika, 2/444. Shawahid al-Tanzil, skrevet av al-
Hakim al-Haskani, 1/30, 177-180. Al-Ithaf bihub al-Ashraf, al-Shibrawi al-Shafi, side 76. Nur al-Abasr, al-
Shelbjeni al-Shafi, side 102. Isaf al-Ragibin, al-Seban al-Shafi, side 107. Kildehenvisningene til al-Murajat, side
341.
1117 Denne uttalelsen finnes i Rashf al-Sadi, Abu Bakr Shihab al-Din al-Shafi, side 15. Se også på Shawahid al-
Tanzil, al-Hakim al-Haskani, 1/259, 350-356. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-Shafi, side 236. Tarikh Dimask, ibn
Asakir, 2/421, 923. Tazikrat al-Khawas, al-Sibt ibn al-Jawzi, side 16. Al-Manakib, al-Khawarizmi al-Hanafi, side
198. Fath al-Bari, al-Shawkani, side 414. Al-Sawaik al-Muhrika, side 150. al-Dur al-Manthor, 3/390. Ruh al-
Ma’ani, 11/41. Kildehenvisningene til al-Murajat, side 342.
281

Spør formaningens folk
Den Opphøyde sa: ’’Spør formaningens folk, hvis dere ikke vet.’’ Koranen: Suratul Nahl,
vers 43.
Formaningens folk i dette verset er Ahlulbayt. 1118 Hvis vi ser bort ifra tolkningen som sier at
dette verset er om Ahlulbayt, så vil vi ikke ende opp med et annet resultat. La oss anta at vi
sier meningen med verset kan enten være Ummahs lærde eller imamene til Ahlulbayt. De
førstenevnte kan være uenige og splittet til ulike sekter, noen følger de fire sektene, andre er
Salafitter og det finnes noen som følger andre enn disse sektene. Kan Allah ha beordret oss
om å spørre de som er splittet?
Dette er umulig å fatte, for Allah har bebreidet splittelse og motsigelser i sin bok Koranen,
som vi tidligere har forklart. På den andre siden er imamene til Ahlulbayt enige, det er ingen
uenighet mellom dem, og derfor må verset være om dem.
Om vi skulle anta at formaningens folk er Ummahs lærde, så er imamene til Ahlulbayt
inkludert med dem, for de er mesterne til de lærde.
Vær med de ærlige
Den Opphøyde sa: ’’Dere som tror, frykt Allah og vær med de ærlige.’’ Koranen: al-Tawba,
vers 119.
Sibt ibn al-Jawzi sa: ’’Forfatterne til Siyar-bøker sa: ’’Det betyr vær med Ali og hans
Ahlulbayt. Ibn Abbas sa: ’’Det betyr: Ali er mesterne til de ærlige.’’ 1119
I dette verset befaler Allah oss å være absolutt med de ærlige. Samtidig er det interessant å
stille følgende spørsmål: Hvis de ærlige kunne gjøre feil, kan vi følge dem? Hvordan kan
Allah beordre oss om å følge de som Han vet kan gjøre feil?
Dette betyr ’’at ordrene om å følge innebærer at den fulgte er feilfri, for å befale å følge en
ikke-feilfri person er styggedom. Slik kan ikke Den Opphøyde finne på å si.’’ 1120
Det er kjent at den som lyver for en gang i sitt liv kan aldri kalles for ærlig, og den som dreper
for en gang i sitt liv, han vil aldri unnslippe å bli kalt for morder. Derfor vil ikke beskrivelsen
1118 Tafsir al-Qurtubi, 11/272. Tafsir al-Tabari, 14/75. Tafsir ibn Kathir, 2/591. Shawahid al-Tanzil, al-Hakim al-
Heskani, 1/334, hadith nr. 459, 460, 463-466. Yanabi al-Mawada, side 51, side 140. Ruh al-Ma’ani, 14/134.
Tafsir al-Thalabi. Kildehenvisningene til al-Murajat, side 342, og Momin al-Shirazi har nevnt at dette verset ble
åpenbart til ære for om de tolv imamene, se på hans tafsirbok. Se også på boken Ihkak al-Hak, 3/482.
1119 Tazkirat al-Kawas, side 10. Se også på boken Nusul al-Ayah fi Al al-Bayt al-Dar al-Manthor, 3/290. Fath al-
Qadir, al-Shawkani, 2/295. Ruh al-Maani, 11/41. Tafsir al-Thalabi, håndskrevet, side 219. Yanabi al-Mawada,
side 119. Kifayat al-Talib, side 111.
1120 Al-Tastri, Ihkak al-Hak, 3/301.
282

om ærlighet gjelde noen andre enn imamene til Ahlulbayt, som Allah beskyttet mot feil og
fjernet bort urenhet ifra, som vi vil nevne senere.
Allahs ord ’’vær med de ærlige’’, er en befaling for alle troende i alle steder og tider om å
være med de ærlige, og derfor må det være en ærlig person i enhver tid, 1121 ellers hvordan kan
Allah befale de troende om å være med en person som ikke eksisterer? Dette samsvarer også
med Imamiyas påstand om at det ikke finnes en tid uten imam, som er Koranens likemann.
Skal vi ikke underkaste oss for Allahs ordre?
Adlyd Allah, adlyd Sendebudet og de som har autoriteten blant dere
Den Opphøyde sa: ’’Adlyd Allah, adlyd Sendebudet og de som har autoriteten blant dere.’’
Koranen: Al-Nisa, vers 59.
De som har autoriteten nevnt i dette verset er Ahlulbayt (fred være med dem). 1122
Allah beordret oss om å adlyde absolutt de som har autoriteten, slik vi skal adlyde Ham og
Hans sendebud. Denne absolutte befalingen beviser feilfriheten for de som har autoriteten.
Fakhr al-Razi fortalte: ’’Allah, Den Opphøyde, beordret om å adlyde de som har autoriteten
utvilsomt i dette verset, og den som Allah befalte om å adlyde utvilsomt og helt sikkert må
være en person fri fra feil og synder. Hvis denne personen ikke er fri fra feil, så vil det være
slik at Allah har beordret at vi skal følge denne synden han har gjort, men samtidig er det
forbudt å begå denne synden. Dette betyr at Allah har befalt oss om å begå synden og forbydd
oss å begå synden samtidig. Dette er umulig.
Det er klart at Allah har beordret oss om å følge de som har autoriteten utvilsomt, og den som
utvilsomt vi er blitt beordret av Allah om å følge, må være fri fra synder og feil. Derfor må
utvilsomt de som har autoriteten nevnt i dette verset være feilfrie personer.’’ 1123
Sunniene har ulike tolkninger om ’’de som har autoriteten’’. Noen av disse tolkningene sier at
det menes med Ulul Amr de som er Emirer, eller noen andre tolkninger mener at det er de
lærde. Hvis vi vender tilbake til Koranen, vil vi få med oss best meningen med Ulul al-Amr,
de som har autoriteten. Den Opphøyde sa: ’’Hvis de henvender seg i denne saken til
Sendebudet og Ulul Amr blant dem, så vil de som har anledning til å utlede loven ha løst
striden mellom dem.’’ Koranen: Al-Nisa, vers 83. Den som utleder en lov er den lærde, og
derfor utelukkes Emirene og herskerne, fra denne kategorien, med mindre de var lærde, som
er i stand til å utlede en lov.
Derfor vil tolkningen av verset gjelde kun for Ummahs lærde eller imamene til Ahlulbayt.
Den første kategorien kan ikke være den som menes i verset, for Ummahs lærde kan være
1121 Dette er blitt bekreftet av al-Razi i hans tolkning av dette verset.
1122 Se på boken Shawahid al-Tanzil, al-Hakim al-Haskani, 1/148, hadith 202-204. Tafsir al-Razi, 4/113. Yanabi al-
Mawada, side 134, side 137. Faraid al-Simtayn, side 314 og side 250. Ihkak al-Hak, 3/424. Kildehenvisningene til
al-Murajat, side 342. Tafsir al-Bahr al-Muhit, Abi Jean al-Andulusi, 3/278. Tafsir al-Nisabori, se på
kildehenvisningene til Tafsir al-Tabari, 5/79.
1123 Al-Tafsir al-Kebir, 4/113.
283

uenige. Allah kan ikke befale oss om å henvende oss til de som er uenige, for de vil ikke alltid
komme til den riktige konklusjonen. Så hvordan kan vi adlyde teologene blant Ummahs
teologer, når de er uenige? Hvis dette stemmer, så må muslimene fra Palestina flykte fra
Palestina for å adlyde Ummahs teolog al-Albani, som ga fatwa om dette.
Ingen muslim kan akseptere en slik dom.
På den andre siden har vi imamene til Ahlulbayt som kan være de som har autoriteten. De er
både religiøse og politiske ledere. Det som beviser dette er Sendebudets ord: ’’Den som
adlyder meg, adlyder Allah, og den som er ulydig imot meg, er ulydig imot Allah, og den som
adlyder Ali, adlyder meg, og den som er ulydig mot Ali, er ulydig imot meg.’’ 1124
Slik Allah har gjort lydighet for de som har autoriteten lik lydighet for Hans sendebud, så har
Allahs sendebud gjort lydighet for Ali som lydighet for seg selv og lydighet for Allah. 1125
Derfor er det bevist at de som har autoriteten er Ahlulbayt, Ali og hans barn. Slik det ikke er
tillatt å favorisere noen fremfor Allah og Hans sendebud, er det heller ikke tillatt å favorisere
noen fremfor imamene til Ahlulbayt, for lydighet for dem er lik lydighet for Allah og Hans
sendebud, og dette gjelder for dem spesielt fremfor alle andre mennesker.
Allah vil fjerne bort fra dere, dere Ahlulbayt, urenhet
Den Opphøyde sa:
’’Allah vil bare fjerne bort urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, og rense dere helt.’’ 1126
Moslim gjenga i sin Sahih Aisha som fortalte: ’’Profeten kom ut med en svart kledning.
Hassan ibn Ali møtte ham (profeten) og han (profeten) tok ham inn. Deretter kom Hussain og
han gikk inn med Profeten. Så kom Fatima inn. Deretter kom Ali inn. Da de var samlet, sa
Profeten: ’’Allah vil bare fjerne bort urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, og rense dere helt.’’ 1127
I sunan al-Tirmidhi er hadithen til Um Salma gjengitt som følgende: ’’Profeten satt en kappe
over Hassan, Hussain, Ali og Fatima, og deretter sa: ’’Allah, dette er min Ahlulbayt og mine
1124
Al-Hakim, al-Mustadrak, 3/121, og han ansett denne hadithen for å være troverdig. Også al-Dahabi har
gjort det samme i sin bok Talkis. Se også på biografien om Imam Ali fra Tarikh Dimask, ibn Asakir, 2/268. Al-
Riyad al-Nudra, 2/220. Yanabi al-Mawada, side 205, side 257. Dhakair al-Ukbi, side 66. Faraid al-Simtayn, 1/179.
1125
Al-Ahsab, 33.
1126
Se på forrige kildehenvisning.
1127
Sahih Moslim, Kitab Fadail al-Sahaba, kapittelet om utmerkelsene til Ahlulbayt. Sahih al-Tirmidhi, 5/663.
Musnad Ahmad, 1/330. Al-Mustadrak ala al-Sahihayn, 3/133, 146, 147, 158 og 2/416. Talkis al-Mustadrak, al-
Zahabi. Al-Majma al-Sagir, al-Tabrani, 1/65 og 135. Shawahid al-Tanzil, al-Hakim al-Haskani, 2/11-92. Khasais
Amir al-Mominin, al-Nisa, side 4. Biografien om Imam Ali fra Tarikh Dimask, 1/185. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-
Shafi, side 54, 372-375, og han har ansett denne hadithen for å være troverdig. Asad al-Ghaba, 2/12 og 20.
Dhakair al-Ukbi, side 21, 23, 24. Asbab al-Nisol, al-Wahidi, side 203. Al-Menakib, al-Khawarizmi, side 23, side
224. Tafisr al-Tabari, side 22/6-8. Al-Dar al-Manthor, 5/198 og 199. Ahkam al-Quran, al-Jezaz, 5/230. Manakib
Ali, ibn al-Magazili, side 301. Mesbah al-Sunnah, al-Bagawi, 2/278. Meshkat al-Mesbah, al-Amri, 3/254. Tafsir
al-Kashif, 1/193. Ahkam al-Quran, ibn al-Arabi, 2/166. Tafsir al-Qurtubi, 14/182. Tafsir ibn Kathir, 3/483-485. Al-
Isaba, ibn Hajr, 2/502 og 4/367. Al-Itkan fi Olom al-Quran, al-Syuti, 4/240. Al-Sawaik al-Muhrika, 2/422.
284

forsvarere. Fjern bort urenhet fra dem og rens dem helt.’’ Um Salma sa: ’’Er jeg blant dem,
Allahs sendebud?’’ Han sa: ’’(Nei), men du holder deg til en riktig vei.’’
Det fortelles at Gabriel og Mikael var med Ahlulbayt under kappen. 1128 Etter åpenbaringen av
verset pleide Allahs sendebud hver gang han passerte forbi døren til Fatimas hus for å be Fajrbønnen
å si: ’’Kom til bønn, Ahlulbayt. ’’Allah vil bare fjerne bort urenhet fra dere, dere
Ahlulbayt, og rense dere helt.’’ 1129
Abi al-Humayra fortalte: ’’Jeg var i Medina for syv måneder under Profetens tid. Jeg så hva
profeten gjorde da han skulle be Fajr. Han gikk først ved døren til Alis og Fatimas hus. Han
sa: ’’Kom til bønn, kom til bønn, ’’Allah vil bare fjerne bort urenhet fra dere, dere Ahlulbayt,
og rense dere helt.’’ 1130 Profeten har spesifiserte igjennom sine tidligere uttalelser hvem
Ahlulbayt er? Det er Ali, Fatima, Hassan og Hussain (fred være med dem), men allikevel
finner vi noen som inkluderer Profetens hustruer blant Ahlulbayt. Denne påstanden om at
Ahlulbayt inkluderer Profetens hustruer kan tilbakevises igjennom følgende punkt:
For det første er denne talen før verset om Tathir rettet mot Profetens hustruer ’’Dere
profetens hustruer, dere er ikke lik andre kvinner….’’ Koranen: Al-Ahzab, vers 32. Denne
talen er rettet med hunnlig pronomen. Så sa Allah: ’’Allah vil bare fjerne bort urenhet fra
dere….’’ Så var talen rettet med hannlig pronomen. Hvis talen var om Profetens hustruer, så
vil den ikke ha vært ’’Ankum,’’ som hankjønn, men ’’Ankuna…’’ som hunnkjønn.
For det andre har beretningene tolket verset og spesifisert Ahlulbayt med Ali, Fatima, Hassan
og Hussain (måtte fred være med dem), som nevnt av Moslim i hans Sahih og som nevnt av
hadithens imamer. Så hvorfor kan man ikke akseptere profetens tolkning og hvorfor må man
tilføye til den noe annet?
Profeten har sagt: ’’Allah, dette er min Ahlulbayt, så fjern bort urenhet fra dem og rens dem
helt.’’ Profeten utelukket fra Ahlulbayt Um Salma, tiltross for sin høye posisjon, og sa til
henne: ’’Du følger en god vei.’’ Er det noe mer klart enn dette? Kan et menneske tilføye noe
til Profetens ord av eget påfunn?
Profeten pleide også å passere forbi huset til Fatima og Ali, fred være med dem, under Fajrtiden,
og si:’’Kom til bønn, kom til bønn, Ahlulbayt,’’ og så nevnet dette verset som er blitt
omtalt. Dette fortsatte ham med i seks måneder for å bekrefte for folk at bare disse er hans
Ahlulbayt, og for at de skal kjenne til Ahlulbayts posisjon hos Allah.
For det tredje har hustruene til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) fortalt disse beretningene og de har ikke sagt at de er en del av Ahlulbayt.
1128 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/427.
1129 Mustadrak al-Hakim, 3/158, og al-Hakim har ansett denne hadithen for å være troverdig. Shawahid al-
Tanzil, 2/11. AL-Dar al-Manthor, 5/199. Tafsir al-Tabari, 21/6. Majma al-Sawaid, 9/168. Asad al-Ghaba, 5/521.
Anasab al-Ashraf, 2/104. Al-Fusul al-Muhimma, ibn al-Sebagh, side 8. Tafsir ibn Kathir, 3/483 og 484. Talkis al-
Mustadrak, 3/158. Yanabi al-Mawada, side 193 og side 230. Musnad Ahmad, 3/259 og 285. Muntakb Kanz alommal,
se på kildehenvisningene til Musnad, 5/96. Fath al-Bayan, SSedik Hassan Khan, 7/365. Matlab al-Saoul,
1/19. Se også på kildehenvisningene til al-Murajat, side 338.
1130 Tafsir al-Tabari, 22/6.
285

Hvorfor skal vi da tilskrive dem noe som de ikke har tilskrevet seg selv?
For det fjerde avgjør dette verset at urenhet vil fjernes fra Ahlulbayt, og urenhet er synder og
feil.
Hustruene til Profeten har allikevel begått feil og synder, som Aisha, som forberedt en hær for
å krige imot Ali ibn Abu Talib (fvmh), og resultatet av denne krigen var at 30 tusen
mennesker ble drept. Hvis verset virkelig gjaldt profetens hustruer, så hadde ikke Aisha begått
denne synden, og viljen til Allah kan ikke tilbakevises. Det er umulig at Hans vilje kan
forandres.
Hvis vi vender oss tilbake til verset igjen, så vil vi se at Allah fjerner bort urenhet fra
Ahlulbayt. Urenhet betyr synder og feil, ifølge al-Kashif, skrevet av al-Simkshari.
Tathir/renselse betyr å være fri fra enhver ulydighet og synd. Al-Razi sa: ’’Å Fjerne bort
urenhet fra dere,’’ betyr å fjerne bort muligheten for å begå synder. 1131
Al-Tabari har sagt: ’’Verset betyr at Allah vil fjerne bort ondskap og skjendighet fra dere,
dere Muhammeds Ahlulbayt, og rense dere helt fra urenheten til de som synder mot Allah.’’
Al-Tabari har gjengitt igjennom sin egen fortellerrekke at Sad ibn Qutada sa: ’’Allah vil bare
fjerne bort urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, og rense dere helt,’’ betyr at Ahlulbayt er renset
av Allah fra ondskap og Han har tildelt dem spesielt sin Nåde.’’ Ibn Atiya sa:
’’Urenhet er navn på synd og straff for skittenhet og mangler. Allah har fjernet bort alt dette
fra Ahlulbayt.’’ 1132
Ifølge ordene til disse lærde beviser dette verset feilfriheten til Ahlulbayt. Allah fjernet bort
synder og feil fra Ahlulbayt, og renset dem fra all slags ulydighet.
Hvis verset ikke beviste feilfrihet, hva er da meningen med å bruke ordet ’’bare’’? Hvis han
ikke brukte dette ordet ’’bare’’, så ville det da ha vært for alle mennesker. Så hvorfor har
Allah valgt Ahlulbayt fremfor alle andre mennesker? Viljen om å fjerne bort urenhet fra
ethvert menneske er frivillig, men viljen om å fjerne bort urenhet i verset er ufravikelig. I
denne omtalte viljen er det ikke mulig å fravike fra det Allah har ønsket. Dette beviser
feilfriheten til Ahlulbayt.
Vi legger også merke til at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
valgte denne gruppen av mennesker blant alle følgesvenner og han foretrakk ikke fulan eller
fulana andre enn dem. Derfor er det ikke riktig at vi holder frem den som Allah har holdt
tilbake.
Si: ’’Kom, la oss kalle sammen våre barn…’’
Den Opphøyde sa: ’’Den som er uenig med deg etter at kunnskap er blitt tildelt deg, så si:
’’Kom, la oss kalle sammen våre barn og deres barn, våre kvinner og deres kvinner, våre
sjeler og deres sjeler, så anrope Allahs forbannelse over løgnerne.’’ 1133
1131 Al-Tafsir al-Kebir, 9/168.
1132 Tafsir al-Tabari, 21/5.
286

Koran-tolkerne er blitt enige om at dette verset er åpenbart om Kappens folk: Muhammed,
Ali, Fatima, Hassan og Hussain (fred være med dem). Det var kristne gjester fra Najran som
hadde kommet til Profeten. Profeten ba dem om å samle seg med ham og så anrope Allahs
forbannelse over løgnerne. Neste dag kom Allahs sendebud, mens han omfavnet Hussain, han
holdt Hassan i sin høyre hånd, Fatima gikk bak ham og Ali var bak dem. Profeten sa til dem:
’’Hvis jeg ber, så si Amin.’’ Najrans biskop sa: ’’Dere kristne, jeg ser ansikter som Allah er
villig til å fjerne fjell for. Ikke anrop om forbannelse, ellers vil dere omkomme og det vil ikke
være igjen noen kristne på jorden helt til dommedagen.’’ De sa til profeten: ’’Abu al-Qasim,
vi synes at vi ikke skal anrope Allah om forbannelse over løgnerne. Vi anerkjenner din
religion og vi får holde oss til vår religion.’’
Al-Razi sa: ’’Vit at denne beretningen er alle koran-tolkerne og hadith-skribenter enige om
dens troverdighet.’’ 1134
Profetens valg av disse fremfor alle andre blant de utmerkede av de gode forgjengerne er det
beste og klareste beviset på Ahlulbayts utmerkelse og deres høye posisjon, ifølge Allah og
Hans sendebud.
Allahs sendebud belyste hvem de er og lot dem delta med ham i alt, for å forklare mennesker
at disse er forkynnerne av budskapet og det er de som er mest verdt blant mennesker til å ta
vare på det etter Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie).
Det som det er enighet om er at hvis et menneske ønsker å anrope Allahs forbannelse, velger
han sine beste bekjente for denne oppgaven, for å forsikre seg det gode resultatet. Slik gjorde
skapningenes mester (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Hvis profeten
hadde funnet bedre menn enn Ali, eller bedre barn enn Hassan og Hussain, eller bedre kvinner
enn Fatima, så vil han inkludert dem med og brukte dem som et middel for å anrope Allahs
forbannelse.
’’En annen utmerkelse nevnt i dette verset for Ali er at han er Profetens egen sjel. Dette er en
spesiell og usammenlignbar utmerkelse. Det er en enorm godhet, som ingen kan beregne
’’Dette er Allahs godhet, han gir den til hvem han måtte ønske, og Allah er den som viser
enorm godhet.’’ Koranen: al-Juma, vers 4.
’’Kjære leser, måtte Allah veilede deg til den riktige veien. Når du vet at Allah har beskrevet
Ali som Profetens egen sjel så aldri ha lenger tvil om at han er den beste av hele Ummah og
1133 Aal Imran, vers 61.
1134 Tafsir al-Razi, 3/247. Se også på Sahih Moslim, Kitab Fadail al-Sahaba, kapittelet om utmerkelsene tiL Ali ibn
Abu Talib. Sahih al-Tirmidhi, 5/638. Shawahid al-Tanzil, 1/120-129. Al-Mustadrak, 3/150, og al-Hakim har ansett
denne beretning for å være troverdig. Talkis al-Mustadrak. Manakib Ali, ibn al-Magazili, side 263. Musnad
Ahmad, 1/185. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-Shafi, side 54, 85, 142. Biografien om Imam Ali fra Tarikh Dimask,
1/21. Tafsir al-Tabari, 3/299-301 og 3/192. Al-Kashif, 1/368-370. Tafsir ibn Kathir, 1/370-371. Tafsir al-Qurtubi,
4/104. Ahkam al-Quran, al-Jazaz, 2/295-296. Asbab al-Nuzul, al-Wahidi, side 59. Ahkam al-Quran, ibn al-Arabi,
1/275. Al-Tashil lulom al-Tanzil, al-Kelbi, 1/109. Fath al-Bayan fi Mekasid al-Quran, 2/72. Zad al-Mesir, ibn aljawzi,
1/399. Fath al-Qedir, al-Shawkani, 1/347. Al-Dar al-Manthor, 2/38-39. Tafsir al-Baydawi, 2/22. Tafsir al-
Kasin, 1/302. Se på kildehenvisningene til al-Murajat, side 339-340.
287

den som er mest verdt til å være Profetens stedfortreder, både under Profetens levetid og etter
hans død.’’ 1135
’’Det er ingen tvil om at Profeten er den beste av alle mennesker, ifølge felles enighet, og den
som kan ta over posisjonen til den beste er den beste.’’ 1136
Al-Simkshari sa: ’’Allah har nevnt dem først, ’’barn og kvinner,’’ fremfor sjeler for å bevise
deres posisjon, deres høytstående stilling og for å bekrefte at de er foretrukket fremfor sjelene,
det er verdt å ofre seg for dem. Det er ikke et sterkere bevis enn dette på utmerkelsen til
Ashab al-Kisa, kappens folk (måtte fred være over dem).’’ 1137
Dette verset som vi snakker om er et klart bevis på at Ahlulbayt er etterfølgerne til
Sendebudet og det er de som skulle forkynne budskapet og ta over lederskapet etter ham. Hvis
vi tenker nøye om verset er det snakk om en konkurranse mellom sannheten og falskheten.
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) representerte
sannheten, mens de kristne representerte falskheten.
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) var symbolet til Islam, og
hans motstandere var symbolet på vantro. Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) valgte sin Ahlulbayt (fred være med dem) fremfor alle de andre gode
forgjengerne for å forklare at disse var Islams symbol.
Profeten og hans Ahlulbayt representerte Islam. De kristne representerte vantro. Denne
skildringen alene er god nok for å bevise for oss posisjonen til Ahlulbayt, ifølge Islam.
Ummah vil ikke lykkes, så lenge de ikke velger Ahlulbayt som deres ledere, deres overhode
og deres mestere.
Har du ikke fått med deg, kjære leser, at Mehdi fra de siste dager, – som det er enighet om
hans tilsynekomst blant muslimene – som vil fylle jorden med rettferdighet og gjenoppreise
Islam igjen slik den var på Profetens tid - er av Ahlulbayt?
Det er også en annen viktig ting jeg lurer på. Er det tillatt for oss muslimene å bytte Koranen
med en annen bok og ut fra den bygge vår lærdom om religionen? Jeg tror det ikke finnes en
muslim som tillatter dete. Slik det ikke er tillatt å foretrekke en annen bok fremfor Koranen,
er det heller ikke tillatt å foretrekke noen andre enn Koranens tvillinger, Ahlulbayt, som ikke
skiller seg fra den (Koranen).
Vi kan legge merke til at Allah beskrev Ali som Profetens egen sjel. Hvordan kan det bli sagt
at det finnes noen som er bedre enn Profetens egen sjel? Ordet ’Våre sjeler’’ beviser at Ali er
den beste til å representere Sendebudet, både under Sendebudets levetid og etter hans død.
Slik Allah ga Ali i oppgave å representere Islam mot avgudsdyrkelse under Profetens levetid,
så gjelder det samme etter bortgangen til Profeten, det er ingen forskjell.
1135 Al-Kilmah al-Gara fi Tafsil Al-Zahra, Sharf al-Din, side 14.
1136 Al-Testiri, Ihkak al-Hak, 3/66.
1137 Al-Kashif, 1/434.
288

I og med at Ali er Profetens egen sjel, så er det ikke tillatt å foretrekke noen andre enn ham
som leder, for Allah har sagt: ’’Medinas folk og beduinene rundt omkring har ikke rett til å
være i strid med Allahs sendebud eller å foretrekke sin egen sjel fremfor hans sjel.’’ Koranen:
Al-Tawba, vers 120. Å foretrekke en annen person enn Ali betyr å foretrekke noen andre enn
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), for Ali er Sendebudets
egen sjel, og det er ingen uenighet om dette.
Si: ’’Jeg spør dere ikke om lønn for dette…’’
Den Opphøyde sa: ’’Si: ’’Jeg spør dere ikke om lønn for dette annet enn godhet mot
slektsbåndet.’’ Koranen: al-Shaora, vers 23.
’’Slektsbåndet’’ som er nevnt i dette verset er Ashab al-Kisa: Ali, Fatima, Hassan og Hussain.
Ibn Abbas fortalte: ’’Da dette verset ble åpenbarte, spurte følgesvennene Profeten: ’’Hvem er
ditt slektsbånd, Allahs sendebud, som vi er pålagt å vise godhet?’’ Profeten sa: ’’Det er Ali,
Fatima og deres barn.’’ 1138
Det er en stor ære at den beste belønningen for forkynnelsen av det Islamske budskapet vil
være å vise godhet mot Ahlulbayt. ’’Denne posisjonen er gitt dem av Allah, fordi de er Allahs
kalifer på jorden, Hans venner, når Han strekker ut og når Han griper, Hans absolutte utvalgte
autoriteter, kildene for Hans strålende lovgivninger og Hans trofaste over Hans åpenbaring
etter Profeten, Hans representanter som forteller om Hans påbud og Hans forbud, og derfor
har den som elsket dem, elsket Allah, og den som har hatet dem, har hatet Allah…’’ 1139
Allah har befalt oss om å vise godhet mot slektsbåndet absolutt. Hvis vi antar at Ahlulbayt
kan gjøre feil, så har vi ikke rett til å vise dem godhet, men Allah vet at de ’’ikke er ulydig
imot Allah om det Han har beordret dem og de gjør etter det de er blitt befalt om.’’ Koranen:
al-Tahrim, vers 6. Derfor er det pålagt alle å vise dem godhet under alle omstendigheter.
Dette beviser det utvilsomme beviset på at det er obligatorisk å følge Ahlulbayt og få
kunnskap om Islam fra dem.
Kanskje noen kan tenke: Hvis Allah vil at vi skal følge Ahlulbayt, så hvrofor sa han ikke: Jeg
spør ikke om lønn for dette annet enn å følge slektsbåndet eller å adlyde dem, eller en annen
uttalelse som leder til denne oppfatningen?
Ja, det er riktig at Allah er i stand til å komme med slike uttrykk, men Han ønsker fra oss mer
enn følgeskap og lydighet. Han vil at vi skal adlyde dem og samtidig vise dem godhet, for en
1138 Se på boken Tafsir ibn Kathir, 4/122. Tafsir al-Tabari, 25/16. Tafsir al-Simkshari, 3/467. Tafsir al-Qurtubi,
16/22. Fath al-Qadir, al-Shawkani, 4/537. Tafsir al-Dur al-Manthor, 7/348. Tafsir al-Nafis, 4/105. Se også på
boken al-Mustadrak, 3/172. Talkis al-Mustadrak. Shawahid al-Tanzil, 2/130. Manakib Ali, ibn al-Magazili, side
307. Dhakair al-ukbi, al-Tabari, 25/138. Al-Sawaik al-Muhrika, side 101, side 135 og side 136. Metalib al-Saoul,
side 8. Kifayat al-Talib, al-Kenji, side 91, side 3, side 313. AL-Fusul al-Muhimma, ibn al-Sebagh, side 11. Mektal
al-Hussain, al-Khawarizmi, 1/21. Al-Ithaf, al-Shirazi al-Shafi, side 5, side 13. Ihay al-Mayt, al-Syuti, se på
kildehenvisningene til Ithaf, side 110. Nadm Durr al-Simtayn, side 24. Nur al-Absar, side 102. Majma al-Zawaid,
side 7/103 og 9/168. Fath al-Bayan fi Makasid al-Quran, Sadik Hussain Khan, 8/372. Yanabi al-Mawada, 106,
194, 261. Hulyat al-Awliya, 3/201. Kildehenvisningene til al-Murajat, 338-339.
1139 Alkelma al-Gara.
289

person kan adlyde en annen person og underkaste seg for ham uten kjærlighet for ham. Derfor
er bruken av ordet ’’Mawada,’’ å vise godhet et bevis på at vi må vise dem godhet i tillegg til
å følge dem.
Når det gjelder gjennomføringen av denne påleggelsen om å vise godhet, så er det ingen som
kan beskrives for å ha vist Ahlulbayt godhet, unntatt sjiaene. Al-Sheikh Al-Seban al-Maliki
sa: ’’Så elsk dem, Ahlulbayt, min bror, vis dem godhet og vær på vakt fra deres fiender… Og
vit at den betydelige kjærligheten innebærer å følge tradisjonene til den som er blitt elsket.
For den som bare elsker en person uten å følge hans sedvane, hans påstand betyr ingenting,
men det vil være en straff for ham i dette livet og det neste livet. Dette er ikke virkelig
kjærlighet. Virkelig kjærlighet er å være tiltrukket sin elskede, å foretrekke den elskede
fremfor seg selv og egne ønsker, og å bli displinert ved den elskedes oppførsel og
moraltrekk.’’
Han sa etter å ha nevnt en rekke hadither om at man må elske Ahlulbayt:
’’Vit fra de tidligere omtalte hadither at det er pålagt enhver å elske Ahlulbayt, og det er
forbudt å hate dem og forbudt å hisse dem opp. Man må elske dem, slik al-Bahiki og al-
Bagawi har sagt. Til og med al-Shafi har bekreftet dette.’’ 1140
Ja, å elske Ahlulbayt betyr å følge dem. De andre lovskolene viser ikke den virkelige
kjærligheten for Ahlulbayt. En del av følgesvennene begynte med å hate Ahlulbayt, og de
kriget imot Ali, drepte barna til profeten, og de ba om Allahs forbannelse over Ali i seksti år.
Dette beviser klart at det er noen blant følgesvennene som hatet slektsbåndet. Ali (fvmh) var
ikke engang beregnet blant kalifene, til å begynne med, ifølge sunniene, og det var Ahmad ibn
Hanbal som inkluderte ham blant dem. 1141
Å elske en person betyr å elske det han elsker og å hate det han hater. Dette er en opprikitg
kjærlighet. Den som påstår å elske Ali (fvmh) og å elske Muawyiah samtidig er ikke en som
virkelig elsker Ahlulbayt.
Det er et dikt som lyder som følgende: ’’Du elsker min fiende, så påstår du at du er min venn.
Din oppfatning er ganske motsigende.’’
Å elske Allah og å elske Satan samtidig går ikke. Å elske Moses og å elske Farao er
motsigelse. Å elske Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og å
elske Musailima samtidig går ikke. Samme gjelder Ahlulbayt. Du kan ikke elske Ahlulbayt og
samtidig elske deres fiender.
Kjærligheten for Ahlulbayt fra andre sjia er ubetydelig. De elsker Ahlulbayt, men samtidig
elsker de deres fiender. Jeg tror ikke den elskede aksepterer en slik kjærlighet, og jeg tror
heller ikke at Allah, som påla hele skapelsen å vise dem godhet, vil akseptere dette.
1140 Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nur al-Absar, side 128-129.
1141 Tabakat al-Hanabila. Se også på boken Sjiaene er de virkelige tilhengerne til Sunnah, skrevet av al-Tijani al-
Samawoi.
290

Et menneske må føre regnskap med seg selv, før det blir sagt til englene som skriver ned
gjerningene: ’’Sett fra dere pennene.’’
Allah og Hans engler ber om velsignelse for Profeten
Den Opphøyde sa: ’’Allah og Hans engler ber om velsignelse for Profeten. Dere troende, be
om velsignelse for ham og underkaste dere absolutt for ham.’’ Koranen: Al-Ahzab, vers 56.
Da dette verset ble åpenbart sa følgesvennene: ’’Når det gjelder å si fred til deg, med den
betydning at vi underkaster oss for deg, vi vet hva dette betyr, men hva betyr det at vi skal be
om velsignelse for deg?’’ Profeten sa: ’’Dere skal si: ’’Allah, velsign Muhammed og
Muhammeds familie slik du velsignet Abrahams familie. Du er den prisverdige, den
praktfulle. Allah, saliggjør Muhammed og Muhammeds familie, slik du har saliggjort
Abrahams familie. Du er den prisverdige, den praktfulle.’’ 1142
I forbindelse med dette har Al-Shafi sagt:
’’Familien til Allahs sendebud, å elske dere er en påleggelse Allah har åpenbart i Koranen.
Nok som tegn på deres store posisjon er at den som ikke ber om velsignelse for dere, hans
bønn vil ikke bli akseptert.’’ 1143
Allah har beordret Sine tjenere å be om velsignelse for Profetens rene familie, og dette er en
andel Allah har gitt Ahlulbayt, som ingen andre deler med dem. Allah kan ikke pålegge
mennesker å vise godhet mot Ahlulbayt, med mindre Han vet at Ahlulbayt følger riktig vei.
Allah har ikke gitt dem denne posisjonen for en annen hensikt enn å bekrefte deres rolle i
forkynnelsen av budskapet og deres oppgave om å lede den muslimske nasjonen.
Allah har inkluderte Kappens folk med Kappens eiermann (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) i bønnen om velsignelse for ham fremfor tusenvis av folk blant de
gode forgjengerne og blant de som har utmerkelse. Det skyldtes ikke at de er slektningene til
Profeten, for det eneste som teller er ’’den som er mest hederlige blant dere er den som er
ansett mest gudfryktig av Allah.’’ Det er mye som tyder på at vi skal foretrekke dem som
forbilder for oss fremfor de andre gode forgjengerne. Hvordan kan vi anse noen med lavere
status som Allah har ansett for å ha høyere status?
1142 Sahih Bukhari, Kitab al-Tafsir, kapittelet som handler om verset i Koranen ’’Allah og Hans engler ber om
velsignelse for Profeten.’’ Sahih Moslim, Kitab Alsalat. Kapittelet om velsignelsen for Profeten sagt etter
trosbekjennelsen. Sahih al-Tirmidhi, 2/353. Sunan al-Nisai, 3/45-49. Sunan ibn Majah, 1/292. Sunan Abu
Dawoud, 1/257. Asbab al-Nusul, al-Wahidi, side 207. Musnad Ahmad, 2/47 og 5/353. Muati Malik, utgitt med
forklaringen til Tanwir al-Hawlak, 1/179. Tafsir al-Qurtubi, 14/233. Dhakair al-Ukbi, side 19. Tafsir al-Tabari,
2/43. Tafsir ibn Kathir, 3/507. Dar al-Manthor, 5/215. Fath al-Qadir, al-Shawkani, 4/303. Al-Mustadrak, al-
Hakim, 1/268. Kildehenvisningene til al-Murajat, side 353.
1143 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/435. Al-Sharf al-Muabd, al-Nebhani, side 99. Yanabi al-Mawada, side 354. Isaf al-
Ragibin, se på kildehenvisningene til Nur al-Absar, side 118. Nur al-Absar, side 105. Ithaf bihib al-Ashraf, side
29. Al-Siyra al-Nabawiya, Zaini Dehlan, se på kildehenvisningene til al-Siyra al-Halebiya, 3/332. Reshft al-Sadi. Se
også på kildehenvisningene til al-Murajat, side 334.
291

Al-Fakhr al-Razi sa: ’’Bønnen om velsignelse for profetens familie beviser at de har en høy
stilling. Derfor er denne bønnen avslutningen i trosbekjennelsesbønnen. Denne høye stillingen
er for ingen andre enn familien til Profeten. Alt dette beviser at man er forpliktet til å elske
Muhammeds familie.’’
Han sa også: ’’Profetens Ahlulbayt har like andel med ham i fem ting: Man skal be om
velsignelse for ham og dem, man skal nevne både ham og dem i trosbekjenneslesbønnen, man
skal hilse med fred både ham og dem, både profeten og hans ahlulbayt er rene, både profeten
og hans ahlulbayt har ikke lov til å ta imot veldedighet (sadqa), man er pålagt til å elske både
profeten og hans Ahlulbayt.’’ 1144
Al-Razi har innrømmet at bønnen for velsignelse er et bevis på at Ahlulbayt har en stor
posisjon. Han sa: ’’Denne høye stillingen er for ingen andre enn Profetens Ahlulbayt,’’ og at
’’Ahlulbayt har lik andel med Profeten i fem ting.’’ Hvis tilfellet er slik, så har de mer krav og
rett til å bli foretrukket som kalifer fremfor forgjengerne som var uenige med Profeten (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og beskyldte ham for å ha
vrangforestillinger. 1145
Det er ikke tillatt å foretrekke noen andre enn dem som ledere, for Allah har gitt dem andel
med sin Profet i bønnen om velsignelse og Han har ikke gitt noen andre en slik ære.
Husk dette, min muslimske bror, og ikke vær blant de som er i strid med Profeten, for den
som er i strid med Profeten vil bli kastet ut av profeten slik føglesvennene tidligere ble kastet
ut av ham.
Du er bare en advarer
Den Opphøyde sa: ’’Du er bare en advarer, og ethvert folk har sin veileder.’’ Koranen: al-
Ra’d, vers 7.
Allah bestemmer i dette verset at ethvert folk har en veileder, og det finnes mange nasjoner
som kom etter Profeten.
Så hvem er disse veilederne som Allah har valgt for enhver nasjon? Vi spurte sunnienes
lovskole og de svarte: ’’Dette er Ummahs lærde.’’ Vi mente at dette ikke går an, for vi ser at
Ummahs lærde er uenige med seg selv om forståelsen av Islam, troen og sharia-lovgivningen.
De er blitt til ulike partier, hvert parti har sine tanker og sin ideologi, men veien til sannheten
er en, og derfor kan ikke dette svaret være riktig.
Hvis det ble sagt at det er de fire imamene, så vil vi si at disse imamene formulerte hver sin
rettvitenskap og hver sin oppfatning som er i strid med de andre. Abu Hanifa var i strid med
herskerne i sin tid, mens Malik hadde gode relasjoner med dem. Samme gjelder de andre
1144 Tafsir al-Razi, 7/391.
1145 Se f. eks på hendelsen om torsdagsulykken.
292

imamene. Hvis vi skal anta at de virkelige er imamene allikevel, så er de imamene for sitt folk
bare. De er ikke imamene for andre nasjoner enn sin egen nasjon.
Hvis det ble sagt at det er Ibn Taymiya, og vi antar at det er han, så er han imam for sitt folk,
ikke for ethvert folk, men Allah har bestemt at det skal være for enhver nasjon en veileder. Så
hvordan kan dette verset stemme? Hvem er veilederen i vår tid?
Da vi spurte Ahlulbayts lovskole svarte de: ’’Bekreftelse på dette versets sannferdighet finner
dere intet annet sted enn hos oss. Vi har sagt at Profeten har utpekt tolv veiledende imamer,
og ingen tid er foruten dem, ’’og de vil aldri skille lag med Koranen til de gjenforenes ved
bassengen.’’ Profeten har utpekt dem ved navn og forklart at Ali ibn Abu Talib er veilederen
som skal etterfølge ham. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
sa: ’’Jeg er en advarer og Ali er en veileder. Igjennom deg, Ali, blir folk veiledet til den sanne
veien.’’
Al-Hafiz ibn Ukda har forfattet en bok om vers og beretninger som ble åpenbart til ære for Ali
(fvmh).’’ 1146
Resten av veilederne er etterkommerne til Ali, for han er symbolet på dem, og det som
tidligere er nevnt av hadither bekrefter at de er veilederne etter Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie). Foruten denne tolkningen vil det ikke være en
akseptabel tolkning for dette verset.
Profeten har gjennom sin tidligere uttalelse gitt Ali den absolutte oppgaven om å veilede, og
hele veiledningen skal utgå fra ham. Ali er ifølge ordene til Profeten veilederen i hele sin tid.
En person vil ikke være veileder under alle omstendigheter, med mindre han er feilfri. Ordet
’’Hadi,’’ ’’veilederen’’ er et substantiv, det beviser at veilederen veileder og ikke blir veiledet
selv, han er et subjekt, ikke et objekt. Et raskt blikk på forgjengernes historie viser at de alle
tok feil, og den ene trengte den andre, unntatt Ali. Han trengte ingen i forbindelse med en sak,
men til gjengjeld var det mange som trengte ham. Dette er ikke skjult for noen. Det samme
gjelder hans barn etter ham.
På grunnlag av dette utgangspunktet kan vi si at det ikke er tillatt å foretrekke noen fremfor
Ali (fvmh), for den som foretrekker seg selv, har gjort seg selv til en mellommann mellom
Profeten og Ali (fred være med dem), og dette er i strid med Allah, som ikke har plassert et
skille mellom dem, men Allah utmerket ham med spesielle egenskaper, som han ble misunnet
for, og Han valgte ham alltid fremfor forgjengerne.
En kommentar
1146 Se på boken Ihkak al-Hak, 3/93. Se på biografien til Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, 2/417. Tafsir al-
Tabari, 13/108. Tafsir ibn Kathir, 2/502. Tafsir al-Razi, 5/271. Al-Dar al-Manthor, 4/45. Ruh al-Ma’ani, 13/97.
Tafsir al-Shawkani. Al-Mustadrak, al-Hakim, 3/129. Muntkab al-Kanz, se på kildehenvisningene til Musnad
Ahmad, 5/34. Zad al-Mesir, ibn al-Jawzi, 4/307. Al-Fusul al-Muhimma, ibn al-Sebagh al-Maliki, side 107.
293

På grunnlag av de tildigere versene oppfatter vi den sammenhengende likheten mellom
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og hans familie (fred være
med dem). Den likheten skyldtes ikke deres slektskap med Profeten (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie), men dette er en forberedelse for å gjøre dem i stand til å ta
over det guddommelige lederskapet og å trekke oppmerksomheten mot dem. De er den
gjenværende delen av Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie).
Finner du slike vers eller tilsvarende åpenbart til ære for noen av forgjengerne eller for noen
av imamene til de ulike sekter andre enn Ahlulbayt?
Finner du verset om renhet – ayatul Tathir – åpenbart til ære for noen Sahaba andre enn Ali,
Fatima, Hassan og Hussain?
Finner du et vers som påbyr mennesker å vise godhet mot noen følgesvenner, bortsett fra
verset som påbyr mennesker å vise godhet imot Ali, hans hustru og hans barn (fred være med
dem)?
Har du funnet et vers der Allah likestiller sjelen til Profeten med sjelen til noen andre
følgesvenner enn Ali?
Har du funnet et vers som påbyr mennesker å be om velsignelse for noen av forgjengerne i de
fem obligatoriske bønnene, bortsett fra verset som påbyr mennesker å be om velsignelse for
Ahlulbayt?
Osv.
Hvis svaret er nei, så hvorfor foretrekker dere noen andre enn dem, som ikke har samme andel
som dem i utmerkelse og kunnskap? La oss gi tilbake Ummah sine riktige ledere, og så vil det
ikke være noe villfarelse lenger. Det er slik Profeten har sagt det. Beskyttelsen mot villfarelse
betyr å følge boken og Ahlulbayt. Den som ser bort ifra ordene til Profeten, holder seg til sine
personlige ønsker og lyster, en slik person vil aldri lykkes.
Ibn Abbas sa om Ali: ’’Det finnes ikke et vers i Koranen, uten at Ali er mesteren, lederen,
formannen og overhodet til dette verset. Allah har kritisert følgesvennene til Muhammed, men
Han har ikke nevnt noe annet enn godhet om Ali.’’ 1147
Ibn Abbas sa også: ’’Det er ikke åpenbart til ære for noen så pass mange vers som det er blitt
åpenbart til ære for Ali.’’ 1148 ’’Det er åpenbart til ære for Ali 300 vers.’’ 1149 ’’Allah åpenbarte
ikke et vers som sier ’’Dere som tror,’’ uten at Ali er mesteren og lederen til dette verset.’’ 1150
1147 Al-Sawaik al-Muhrika, side 125. Shawahid al-Tanzil, 1/49. Biografien om Imam Ali fra boken Tarikh Dimask,
2/430. Dhekair al-Ukbi, side 89. Kifayat al-Talib, side 140. Nud Durar al-Simtayn, side 89. Nur al-Absar, side 73.
Yanabi al-Mawada, side 126, side 286. Tarikh al-Khulfa, al-Syuti, side 171. Majma al-Sawaid, 9/112. Isaf al-
Ragibin, se på kildehnevisningene til Nur al-Absar, side 145. AL-Riyad al-Nudra, 2/274. Muntkab al-Kanz, se på
kildehenvisningene til al-Musnad, 5/38.
1148 Biografien til Imamen fra boken Tarikh Dimask, 2/430. Shawahid al-Tanzil, 1/39. Nur al-Absar, side 37.
Tarikh al-Khulfa, side 171. Al-Sawaik al-Muhrika, side 125. Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nur al-
Absar, side 160.
294

Ibn Hajr al-Askalani fortalte: ’’Ahmad, Ismail al-Qadi, Nisai og Abu Ali al-Nisabori fortalte:
’’Det er ingen beretning til ære for følgesvennene med like stor troverdighet som beretningene
fortalt til ære for Ali.’’ 1151
Alis uttalelser
Alis uttalelser er bekreftelse på de koran-versene og de profetiske uttalelsene om å følge
Ahlulbayt og om å få sin kunnskap fra dem. Eksempler på slike uttalelser er som følgende:
1. ’’Se fram til Profetens Ahlulbayt, hold dere til deres beskrivelser og følge deres spor,
for de vil ikke ta dere ut fra en veiledning til den riktige stien og de vil ikke vende dere
tilbake til villfarelse. Hvis de sitter, sitt, og hvis de står opp, stå opp. Ikke foretrekk
dere selv fremfor dem, ellers vil dere fare vill, og ikke hold dere unna dem, ellers vil
dere omkomme.’’ 1152
2. ’’Hvor går dere hen? Hvor lenge vil dere være villfarende? Flaggene er reist opp,
versene er klare og lyset er tent på, så hvorfor skal dere fare vill? Hvordan kan dere
være blinde, mens familien til deres profet er blant dere? De er sannhetens folk,
religionens flagg og sannferdighetens tunge, så respekter dem like mye som Koranen,
spør dem og la de som søker etter kunnskap spørre dem.’’ 1153
3. ’’Hvor er de som påstår å være de som er forankret i kunnskap fremfor oss, de lyver
og har sett bort ifra vår rett. Allah har opphøyet oss og fornedret dem, gitt oss og
forbydd dem, tatt oss inn og tatt dem ut. Igjennom oss blir mennesker ledet til den
sanne veien og blindhet fjernes bort. Imamene fra Qureish er blitt plantet i magen til
Bani Hashim. Det er ikke noen som passer for lederskapsrollen, bortsett fra dem og de
regjerende vil ikke være rettferdige uten deres hjelp.’’ 1154
4. ’’Vi er symbolet, følgesvennene, oppbevaringsstedet og dørene. Ingen kan ha adgang
til huset uten å komme igjennom døren, og den som kommer igjennom andre steder
enn døren vil kalles en tyv.’’ 1155
1149 Biografien til Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, 2/31. Kifayat al-Talib, side 231. Boken Tarikh al-Khulfa, side
172. Nur al-Absar, side 73. Yanabi al-Mawada, side 126. Al-Sawaik al-Muhrika, side 125. Isaf al-Ragibin, side
160. Al-Siyra al-Nabawiya, Dehlan, se på kildehenvisningene til siyra al-Helabiya, 11/2. Se på kildehenvisningene
til al-Murajat, side 399.
1150 Al-Sawaik al-Muhrika, side 25. Shawahid al-Tanzil, 1/49. Biografien om Imam Ali fra boken Tarikh Dimask,
ibn Asakir, 2/430. Dhekair al-ukbi, side 89. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-Shafi, side 140. Nud Durar al-Simtayn, side
89. Nur al-Absar, side 73. Yanabi al-Mawada, side 126 og side 286. Tarikh al-Khulfa, al-Syuti, side 171. Majma
al-Sawaid, al-Haythami, 9/112. Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nur al-Absar, side 145. AL-Riyad al-
Nudra, 2/274. Muntekb Kanz al-Ommal, se på kildehenvisningene til Musnad Ahmad, 5/38. Se også på
kildehenvisningene til Al-Murajat, side 339.
1151 Fadail al-Sahaba, fra boken Fath al-Bari, side 142. Se også på uttalelsen i Sawaik al-Muhrika, side 118. Isaf
al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nur al-Absar, side 149. Al-Riyad al-Nudra, 2/282. Fath al-Mulk li Ali, side
20.
1152 Nahj al-Balagha, Muhammed Abdoh, 2/19.
1153 Nahj al-Balagha, Muhammed Abdoh, 1/155.
1154 Se på den tidligere kildehenvisningen, 2/55.
1155 Se på forrige kildehenvisning, 1/278-279
295

5. Imam Ali sa om Ahlulbayt: ’’De er plassen for Allahs hemmelighet, tilfluktsstedet for
Hans ordre, beholderne til Hans kunnskap, oppbevaringsstedet for Hans visdom og
grottene for Hans bøker.’’ 1156
6. ’’Jeg sverger ved Allah at jeg er blitt lært forkynnelsen av budskap, gjennomføring av
løftene og fullbyrdelsen av ordene. Vi, Ahlulbayt, er portene til visdom og vi er
oppblomstringen for det guddommelige lederskapet.’’ 1157
7. ’’Jeg er lik et lys i mørkheten, og den som ønsker å kjenne til den riktige stien må
tenne på lyset.’’ 1158
En sammenligning mellom bevisene til de ulike lovskolene
Vi har sett på tilhengerne til de fire sektene og Al-Asharia, som hadde ingen bevis for sin
retning. Vi har igjen bevisene til Salafittene og Imamiya. Den som sammenligner bevisene til
Imamiya og Salafiya vil finne en stor forskjell. Hvis de to skal måles, så vil lovskolene til
Ahlulbayt måle større i verdi. Hadith al-Thaqlyan er nok som støttesspiller for Ahlulbayts
lovskole.
Vår professor al-Qaysi sa: ’’Den virkelige muslimen er den som hører den riktige hadithen og
oppfatter det slik at han hørte den direkte fra Allahs sendebud. Hvordan kan han forsinke seg
med å følge den og handle etter den til han finner hva slags meninger de ulike lovskolene har?
Kan han finne på å bortforklare den og forandre den fra sin virkelige betydning, fordi den ikke
samsvarer med hans logikk og hans tanker? Man er forpliktet til å underkaste seg for den
profetiske hadithen uten å se frem til noe annet.’’ 1159
Dette er vår plikt. Vil vi underkaste oss for Sendebudets hadith, som avgjør at vi må følge
Allahs bok og Ahlulbayt?
Salafittene benytter som argument til ære for deres lovskole at Allah har roset forgjengerne.
Vi har tidligere snakket om dette temaet, da vi diskuterte deres bevis om følgesvennenes
rettferdighet. Hvis ros og pris betyr at vi må følge dem, så vil Ahlulbayts lovskole være
foretrukket umiddelbart. Det skyldtes at Ahlulbayt hadde en andel med følgesvennene i
hadithene som roset dem, i tillegg å ha sine egne spesielle utmerkelser. Nok som tegn på deres
opphøyde stilling er at verset om tathir/renhet ble åpenbart til ære for dem, verset om å vise
godhet ble åpenbart til ære for dem og verset som befaler å be om velsignelse for dem ble
åpenbart til ære for dem.
Allah har roset Ahlulbayt i andre anledninger også. Han beordret om at de skulle følges i
Koranen, som vi har forklart tidligere, ut fra ordene til Profeten, og det er ikke mulig å tvile på
de bevisene vi har frembrakt.
1156 Se på forrige kildehenvisning, 1/29-30.
1157 Se på forrige kildehenvisning, 1/220.
1158 Se på forrige kildehenvisning, 1/362.
1159 Al-Thufa al-Sunniya fi Tahzib Sharh Al-Akida al-Tahawi, side 29 og side 30.
296

Tilleggsbevis som taler til ære for vår lovskole
1. Al-Nawawi sa: ’’Sunniene mener også: ’’Allah er ikke pålagt å gjøre noe… Hvis Han
straffer de lydige, de rettferdige og kaster dem i ilden, så vil Han være rettferdig… og
hvis Han viser nåde de vantro og gir dem adgang til Paradiset, så vil Han også ha rett
til det.’’ 1160
Ahlulbayts tilhengere/sjia anses av en del sunnier for å være villfarende vantro og sunniene
anses av dem for å være de rettferdige og de som adlyder Allah, de er tilhengerne til
sannheten. I og med at sunniene innrømmer at det er mulig for Allah å plassere rettferdige
mennesker i ilden og gi vantro adgang til paradiset, så kanskje har Allah – for Han har ikke
pålagt å gjøre noe ifølge sunniene – valgt å gi sjiaene adgang til paradsiet og kaste de
rettferdige og de lydige i ilden.
Hvis vi ser bort ifra alle bevisene til sjiaene som taler til ære for deres lovskole, så vil denne
sunnitroen alene gi sjiaene samme posisjon og mulighet til å komme inn i paradiset som
sunniene. Det er ingenting som er foretrukket for sunniene etter at de har sagt: ’’Allah er ikke
pålagt å gjøre noe.’’
Så hvorfor er det noen sunnier som sier at sjiaene er ildens folk, tiltross for at sunniens håp
om å komme inn i paradiset er like mye som håpet til Iblis, ifølge hans egen tro? Hvorfor er
det en del av dem som forfatter bøker om den frelste lovskolen og foretrekker sunniIslam
fremfor alle andre lovskoler for å være den frelste? 1161
Dette er sannheten om sunnienes lovskole som vil være et bevis imot enhver som snakker
nedlatende om Ahlulbayts tilhengere. Hvis muligheten for sunnienes adgang til paradiset er
like mye som muligheten til Iblis for å komme inn i paradiset, like mye som muligheten til
Firaoun, Qaron og Abu Lehab for å komme inn i paradiset, så hva er deres bevis på at de
følger den frelste lovskolen?
2. Ibn Hajr al-Shafi og Sibt ibn al-Jawzi fortalte: ’’Al-Daylami gjenga Abi Said al-
Khudri som fortalte at Profeten sa: ’’Stans dem, for de vil stå til ansvar,’’ ’’dette verset
ble åpenbart om Alis lederskap.’’ 1162
Al-Thalabi har gjengitt i boken al-Kashf wal Bayan i tolkningen av verset ’’Led oss til den
riktige veien,’’ at Moslim ibn Hay har sagt: ’’Jeg hørte Abi Burda si: ’’Den riktige veien er
veien til Muhammed og hans familie.’’ 1163
3. Sayyed Muhammed ibn Yusuf al-Hussaini al-Tunusi al-Maliki, også kalt al-Kafi, har
sagt i sin bok al-Saif al-Yemani al-Maslol: ’’Abu Bakr Muhammed ibn Momin al-
1160 Sharh al-Nawawi ala Moslim, 17/160.
1161 Et eksempel på dette er Abu Mansur al-Bagdad, forfatteren til boken ’’Al-Fark bayn al-Firak wa Bayan al-
Najiya minhum,’’ og et annet eksempel er forfatteren til boken ’’Aqidat al-Firka al-Najiya Ahlul Sunnah wal
Jamah’’.
1162 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/437. Tazikrat al-Khawaz, side 21.
1163 Se på boken Shawahid al-Tanzil, al-Hakim al-Haskani, 1/57, hadith nr. 86-95 og 101-105. Al-Itaf bihub al-
Ashraf, al-Shibrawi al-Shafi, side 76. Kifayat al-Talib, side 162. Ihkak al-Hak, 3/534. Kildehenvisningene til Al-
Murajat, side 343.
297

Shirazi har fortalt i sin bok al-Mustkrij min al-Tafsir al-Ithna Ashar: ’’Ali (fvmh) sa:
’’Allahs sendebud, hvilken lovskole vil være den frelste?’’ Profeten sa: ’’Det er den
lovskolen du og dine følgesvenner holder seg til.’’ 1164
4. Al-Dahabi har gjengitt i Mizan al-Itidal Profeten si: ’’Sønn av Abu Talib, du og dine
sjiaer/tilhengere vil være i paradiset.’’
Al-Katib al-Bagdadi har gjengitt Profeten som sa: ’’AbulHassan, du og dine sjiaer vil være i
paradiset.’’
I Isaf al-Ragibin, skrevet av al-Seban al-Shafi, er profeten gjengitt for å ha sagt: ’’Abul-
Hassan, du og dine sjiaer vil være i paradiset.’’ 1165
Allahs sendebud sa: ’’Ali, du vil møte Allah med dine sjiaer som er fornøyde med Allah.
Allah vil være fornøyd med dere. Dine fiender vil komme sinte og deres hoder vil være
utstrakte.’’ 1166
Profeten sa til Ali: ’’Du og dine sjiaer, vår møteavtale er ved brønnen (*bassengen* al-
Kawthar).’’ 1167
5. Islam-professoren Abdul-Halim al-Jundi sa: ’’Å være tilhenger av Ali, å være sjia, er
et tegn på seier, ifølge sunnah. Al-Syuti har gjengitt Jabir ibn Abdullah som sa: ’’Vi
var hos Profeten da Ali kom til ham. Profeten sa: ’’Jeg sverger ved den som har makt
over mitt liv, han og hans tilhengere/sjiaer vil være de seirende på dommedagen.’’
Um Salma fortalte at Profeten sa til Ali: ’’Du og dine følgesvenner vil være i paradiset.’’ 1168
I boken Nihaya skrevet av ibn al-Athir står det følgende: ’’Profeten sa til Ali:
’’Du og dine tilhengere vil møte Allah, mens Han er glad i dere og dere er glade i Ham, mens
din fiende vil komme sint med utstrakt hode.’’
Al-Simkshari har gjengitt i Rabi al-Abrar at Profeten har fortalt Ali om ’’Tilhengerne/sjiaene
til dine barn.’’ I Musnad Ahmad ibn Hanbal og i Kasais al-Nisai er det flere bevis som taler til
ære for Alis sjia. Sjiaene påstår at de er tilhengerne til Imam Ali, de som ser på Ali som
forbilde og de som har utmerket seg selv ved å fullstendig følge Imam Ali og imamene av
hans barn.’’ 1169
6. Allahs sendebud sa: ’’Den som dør, mens han elsker Muhammeds familie, er martyr.
Den som dør, mens han elsker Muhammeds familie, vil bli tilgitt. Den som dør mens
han elsker Muhammeds familie, vil hans botferdighet bli akseptert. Den som dør mens
han elsker Muhammeds familie, vil dø som en troende med fullstendig tro. Den som
dør, mens han elsker Muhammeds familie, vil dødensengel bebude om paradiset, så vil
1164 Side 169, utgitt av Tarki publikasjonen i Damaskus.
1165 Du kan finne disse hadithene i boken Ihkak al-Hak, 7/75, 307 og 309.
1166 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/449. Kunoz al-Hakaik, side 203.
1167 Tafsir al-Dar al-Manthor, 6/379.
1168 Imam Jaffar al-Sadik, side 30.
1169 Se på forrige kildehenvisning.
298

Munkar og Nakir bebude ham om at han vil få adgang til paradiset. Den som dør,
mens han elsker Muhammeds familie vil bli tatt til paradiset med glederop som bruden
blir tatt til huset av sin ektemann med glederop. Den som dør, mens han elsker
Muhammeds familie vil det i hans grav åpnes to dører til paradiset. Den som dør mens
han elsker Muhammeds familie vil Allah gjøre hans grav til et besøksmål for nådens
engler. Den som dør, mens han hater Muhammeds familie, vil komme på
dommedagen idet det står mellom hans øyner ’’han hadde ingen håp om nåde fra
Allah.’’ 1170
7. Profeten sa: ’’La min Ahlulbayt være for dere lik deres hode er i forholdet til deres
kropp, og lik deres øyner er i forholdet til deres hode. Hodet kan ikke holde seg på
riktig sti, hvis det ikke hadde vært for øynene.’’ 1171
Kritikk og svar
Etter at det er blitt klart for oss at Sjia Imamiya er den frelste lovskolen kan noen si, hvordan
kan dette stemme, tiltross for at sunniene er i flertall og blant dem er såpass fremstående
lærde?
Salafisten Ibn Uthaymin har tilbakevist denne kritikken fra al-Asharia blant sunniene og vi
gjengir en del av det han har sagt for å bekrefte fakta i henhold til Koranens ordtak ’’Et vitne
blant hennes familie bekreftet det samme.’’ Han sa:
’’Sannheten kan ikke bli bekreftet på bakgrunn av at et par kjente personer følger den, men
menneskers sannferdighet kan bekreftes utfra hvorvidt de er ærlige. Dette er den riktige
målstokken…
For en person er et menneske, det kan mangle kunnskap og forståelse. En mann kan værlige
og ha god oppførsel, men han kan ha manglende kunnskap eller dårlig forståelse. Pga. hans
svake forståelse og hans manglende kunnskap kan han ha gått glipp av ting, eller han kan
vokse opp med en spesiell oppfatning eller en spesiell mening, som nesten ingen andre
kjenner til. Han kan tro at bare det han følger er riktig, eller han kan tro noe lignende…’’ 1172
Vår lærer al-Qaysi sa i sitt svar på denne kritikken: ’’Det er ingen blant skapningene, bortsett
fra Allahs sendebud, som kan være en autoritet, ifølge Allahs religion, og religionen er en
autoritet over enhver skapning, i tillegg til sannheten, som ikke gjenkjennes igjennom et par
mennesker, men det er menneskers sannferdighet som blir vurdert ut fra sannheten. Hvis du
kjenner til sannheten, så vil du vite hvem som følger den.’’ 1173
1170 Al-Thalabi, i forbindelse med tolkningen av verset om å vise godhet. Tafsir al-Kashif, al-Simkshari al-Hanafi,
4/220-221. Nur al-Absar, al-Sheblenji, side 104-105. Tafsir al-Fakhr al-Razi, 7/405. Yanabi al-Mawada, side 21,
side 263 og side 369. Ihkak al-Hak, 9/486. Faraid al-Simtayn, 2/255. Kildehenvisningene til al-Murajat, side 333.
1171 Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nur al-Absar, side 110. Al-Fusul al-Muhimma, ibn al-Asbagh al-
Maliki, side 8. Majma al-Sawaid, al-Haythami al-Shafi, 9/172. Kildehenvisningene til al-Murajat, side 332.
1172 Al-Qawaid al-Muthla fi Sifatullah wa Asmahu al-Husna, Muhammed Salih Al-Uthyman, side 88.
1173 Boken Tawhid al-Asma wal Sifat, det var bestemt at den skulle lære bort del 2 av troen i Sharia kollegium i
Yarmoks universitet, side 17.
299

Vi har funnet at hadithene forplikter oss til å vende tilbake igjen til Ahlulbayt, og et eksempel
på en slik hadith er hadith al-Thaqlayn, ’’å følge den hellige skriften er pålagt alle mennesker,
selv om de er enige eller uenige. Det tilføyes ikke en spesiell fordel for den hellige skriften
om mennesker ble enige om å følge den, og det svekker ikke troverdigheten til en beretning,
hvis mennesker er uenige om den, for sannheten er sannheten, selv om folk var uenige om
den, og falskheten er falskheten, selv om mennesker var enige om den.’’ 1174 Sedik Hassan
Khan sa: ’’Vit at den riktige hadithen ikke vil kunne bli kritisert, fordi mange av denne
ummah er i strid med den, og det skyldtes at flertallets avgjørelse ikke er et bevis på at en ting
er riktig.’’ 1175
Al-Fudayl ibn Ayaz sa: ’’Følg den riktige veien og ikke vær lei deg, fordi få følger den veien
du tar. Hold deg på vakt fra villfarelsens veier og ikke la deg friste til å gå på gal vei, hvis du
ser flertallet fare vill.’’ 1176
Etter at sunniene har svart på seg selv vil jeg si: Hvis dere virkelig er tilhengerne til boken og
Sunnah, så la boken og sunnah være beviset på en lovskole og ikke bruk retningen til
forgjengerne som bevis, for slike dere har forgjengere, har også sjiaene fremstående
forgjengere.
Den Opphøyde sa: ’’Hvis dere uenige med hverandre, så henvend dere til Allah og
Sendebudet for å løse striden…’’ Koranen: al-Nisa, vers 59.
La oss vende tilbake til Allah og Hans sendebud for å kjenne til sannheten. Hvis vi vender
tilbake til dem vil vi se Koranens ord og Profetens hadither oppfordre mennesker til å elske
Ahlulbayt, underkaste seg dem og Koranen, å være i vennskap med dem og å være i fiendskap
med deres fiender. Vi har også funnet at de hellige skriftene advarer oss imot å følge
følgesvennene, for de vil bli dratt henimot ilden og ingen av dem vil bli frelst, bortsett fra et
fåtall.
Etter å ha sagt alt dette vil jeg stille følgende spørsmål: Skal vi ikke underkaste oss for de
hellige skriftene?
Mitt råd
Dettte er ord fra mitt hjertes dybder som jeg har skrevet, mens mine tårer renner ned. Mine
brødre og mine mestere, sjansen finnes fremdeles, frelsens skip venter, fremdeles kan det
profetiske ropet høres ’’den som stiger om bord på skipet, vil bli reddet, og den som snur sin
rygg til skipet, vil drukne…’’ ’’Jeg har forlatt blant dere Allahs bok og min Itra… ’’Kom dere
mennesker, svar på himmelens kall. Vi har forklart veien fram.
Sannheten er at jeg ikke har funnet en bok, skrevet av en sjia, uten at hans forfatter har brakt
bevis fra våre (sunnienes) sahih bøker.
1174 Al-Ahkam fi Usul al-Ahkam, side 505.
1175 Se på Kawaid al-Thadith, skrevet av al-Qasimi, side 91, sitert fra Husul al-Mamol min Ilm al-Usul.
1176 Al-Izkar, al-Nawawi, side 238-239.
300

Er ikke dette et nok bevis på denne lovskolens sannferdighet?
Har vi ikke bevist at sjiaIslams tro er den islamske teorien? Islam-professor Mahmoud al-
Kurdi sa:
’’Enhver muslim på jordens åsyn må være på en måte en slags sjia, fordi han må elske
Ahlulbayt, og hate de som skadet dem og de som talte nedlatende om dem.’’ 1177
Jeg husker da jeg ble konfrontert med sannheten prøvde jeg å finne på bortforklaringer for å
finne ro i meg selv. Jeg pleide å snakke med meg selv ved bruk av ord som har ingen verdi.
Jeg pleide å si: Hvis sjia virkelig følger sannheten ville våre lærde ha fått med seg dette og de
ville ha fulgt sjiaenes lovskole. Sånne ord pleide jeg å si. Men umulig kan innbilling sjokkere
sannheten. Roten kan ikke være skall og skallet rundt roten kan ikke være roten.
Ja, jeg fant på bortforklaringer, men sannhetens kall pleide å forfølge meg alltid. Kallet
fortsatte å forfølge meg, mens jeg forsøkte å rømme bort. Sannheten er vanskelig å fordøye.
Jeg fortsatte å finne bortforklaringer til jeg valgte å underkaste meg for Allah og hans
sendebud. Jeg sa: ’’Jeg lytter til og adlyder deg, Allahs sendebud – måtte jeg, min far og min
mor være ofre for deg – hvis vi ikke skal lytte til dine ord, hvem sine ord vil da være mer
verdt å lytte til?
Skal vi følge sunniIslam, fordi fulan og fulan følger den? Hva har vi med disse menneskene å
gjøre? Hvordan kan sannheten gjenkjennes igjennom menneskene som følger den? Et kjent
ordtak sier: ’’Din fornuft er i ditt hode, og den vil hjelpe deg med å løse dine problemer (*Et
arabisk uttrykk*).’’ 1178
Allah og Hans sendebud har beordret oss om å følge Ahlulbayt. Så hvorfor adlyder vi ikke
deres ordre? Kan vi kanskje finne en bedre rådgiver enn Allahs sendebud?
Allah, Den Opphøyde, sa: ’’En troende mann eller en troende kvinne har ingen rett til å
protestere hvis Allah og Hans sendebud avgjorde en sak. De har ikke lenger valgmulighet
etter dette.’’ Koranen: al-Ahsab, vers 36. Hvorfor skal vi protestere mot avgjørelsen til Allah
og Hans sendebud, og gi oss selv retten til å velge?
Er det ikke Allah som sa: ’’De som motsetter seg Hans (Allahs) befaling får være på vakt,
ellers vil de bli rammet av en prøvelse.’’ Koranen: al-Nur, vers 63. Så hvorfor forsøker vi å
motsette oss befalingen til Sendebudet?
Min muslimske bror, denne boken min er et bevis for meg og deg på sannheten, og jeg sier
dette til deg med all trygghet. Ikke bli ekstrem fordi du liker fulan eller fulan, og husk at du
vil stilles til regnskap hos Allah. Så husk på å forberede deg til å svare på spørsmål som du vil
bli stilt, og husk samtidig på å forberede riktige svar.
Det andre kapittelet
1177 Mesat al-Khulfa fi al-Islam, side 179.
1178 Dvs. du har en fornuft og du kan selv finne veien til frelse.
301

Til enhver som ønsker å oppdage sannheten
Ihsan Zahir sa i tilegnelsen av sin bok ’’Al-Sjia wal Tasjiyu-’’ som han forfattet for å angripe
sjias tro ’’til enhver som ønsker å oppdage sannheten og virkeligheten blant sunniene eller
sjiaene tilegner jeg denne boken.’’
Ja, Zahr, vi har oppdaget sannheten og virkeligheten.
Mange sunnier har konvertert til sjiaIslam. Også sunnilærde har konvertert til sjiaIslam. Dette
er navnet på noen få sunnilærde som har sluttet seg til sjiaIslam:
1. Sheikh Muhammed Mari al-Antaki fra Syria, han har skrevet en bok med navnet
’’Hvorfor valgte jeg sjiaenes lovskole, lovskolen til Ahlulbayt (fred være med dem).’’
2. Doktor Muhammed al-Tijani al-Semawoi fra Tunisia, som har skrevet bøkene ’’Så ble
jeg ledet,’’ ’’Å være med de ærlige’’ og ’’spør formaningens folk.’’
3. Professor Saib Abdul-Hamid fra Irak, som har skrevet bøkene ’’Veien for å tilknyttes
sekten, ’’Ibn Taymiya – hans liv og hans tro…’’ ’’Islams intellektuelle og politiske
historie.’’
4. Advokaten Ahmad Hussain Yakob, fra Jordan, som har skrevet bøkene ’’Teorien om
Sahabas rettskaffenhet,’’ ’’Konfrontasjonen med Profeten og Hans familie,’’ ’’Rom
for diskusjon…’’
5. Said Ayoub blant Egypts kjente lærde, han har forfattet en bok med navnet ’’Tegnene
på prøvelse,’’ denne boken er på to bind.
6. Doktor Hussain al-Dargami, en av Azhars lærde.
7. Idris al-Hussaini fra Marokkko, som har skrevet bøkene ’’den vanskelige
overgangen’’ og ’’Kalifatet som ble berøvet – er det historisk krise eller historikerens
krise?’’
8. Asa’d Wahid Qasim fra Palestina som skrev boken ’’Sannheten om sjia tolversekten.’’
9. Eidros ibn Ahmad al-Seqaf ibn Rosh al-Shafi, se på boken ’’Få utdrag.’’
10. Salih al-Wardani fra Egypt, han har forfattet femten bøker, og blant disse bøkene er
boken ’’Bedrageri. En reise fra sunniIslam til sjiaIslam.’’
11. Doktor Mohammed Bajom Mehran fra Egypt, han har skrevet en bok på tre bind med
navnet ’’Lederskapet og Ahlulbayt,’’ i tillegg til å ha skrevet seksti andre bøker.
12. Sheikh Mutazim Sayyed Ahmad fra Sudan, han har skrevet boken ’’Den bortglemte
virkeligheten. Min reise til Ahlulbayts lovskole.’’
Vi sier samme ord som folk som oppdaget sannheten i Koranen har sagt ’’Da vi hørte om
ledelsen til den riktige veien trodde vi på den. Den som tror på sin Herre trenger ikke å frykte
smålighet eller urett.’’ Koranen: 72:13.
’’Vår Herre, vi har hørt på en som kaller til troen (og sier) ’’Tro på deres Herre,’’ og vi har
trodd, så tilgi for oss våre synder, viske bort våre feil og la oss dø med de rettferdige.’’
Koranen: Aal Imran, vers 193.
302

Det tredje kapittelet
Den politiske autoriteten
Introduksjon
Vi har bevist igjennom de tidligere drøftingene nødvendigheten av eksistensen til en religiøs
autoritet etter Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), representert
av Ahlulbayt (fvmd). Nå skal vi fokusere på den politiske autoriteten etter Profeten, selv om
det er ingen forskjell mellom de to autoritetene.
Sunniene sier at Profeten forlot Kalifat-saken opp til sin Ummah. Ummah skulle velge en
kalif blant sine medlemmer. Sunnienes bøker bekrefter allikevel at Profeten valgte kalifer
etter seg selv. Disse kalifene skulle være Ali ibn Abu Talib og hans ellve barn (fred være med
dem). Her har du bevis på dette:
Bevis fra sunnienes bøker
Hadithen om huset
Da Allah, Den Opphøyde, åpenbarte: ’’Advar dine nærmeste…’’ Koranen: al-Shu’ara, vers
214, i det tredje år etter utsendingen av Profeten, innkalte Allahs sendebud sine slektninger til
hans onkels, Abu Talibs, hus. Etter at de drakk og spiste sa Allahs sendebud til dem: ’’Hvem
av dere vil støtte meg i denne saken i bytte mot å være min bror, min etterfølger og kalifen
etter meg.’’ Alle var stille, unntatt Ali. Ali (fred være med ham) sa: ’’Jeg, Allahs profet.’’ Tre
ganger gjentok Profeten det samme og Ali ga samme svar, mens de andre var stille. Til sist
tok profeten sin hånd rundt Alis hals og sa: ’’Dette er min bror, min etterfølger og kalifen
etter meg. Så lytt til ham og adlyd ham…’’ 1179
I denne hadithen er det klart bevis på at Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie) valgte Ali (fvmh) for å være den som skal etterfølge ham.
1179 Se på boken Tarikh al-Tabari, 2/319-321. Al-Kamil fi al-Tarikh, ibn al-Athir al-Shafi, 2/62 og 63. Sharh al-
Nahj, ibn Abul-Hadid og han har ansett denne beretningen for å være troverdig, 13/210 og 244. AL-Siyra al-
Halabiya, al-Helabi al-Shafi, 1/311. Muntakb Kanz al-ommal, se på kildehenvisningene til al-Musnad, 5/41 og
42. Shawahid al-Tanzil, al-Hakim al-Haskani, 1/371. Kanz al-ommal, 15/115. Biografien om Imam Ali fra boken
Tarikh Dimask, ibn Asakir, 1/85. Al-Tafsir al-Munir lmalim al-Tanzil, al-Jawai, 2/118. Tafsir al-Kazin, Ala al-Din al-
Shafi, 3/371 og 390. Hayat Muhammed, Muhammed Hussain Haykl, side 104. Tafsir al-Tabari, 19/121, i denne
kilden er ikke hadithen oppgitt i fullstendig form. En lignende beretning finnes i khasais Amir al-Mominin, al-
Nisai, side 86. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-Shafi, side 205. Kanz al-ommal, 15/100. Nudm Durrar al-Simtayn, side
83. Majma al-Sawaid, 8/302 og 9/113. Faraid al-Simtayn, 1/86. Se også på boken Musnad Ahmad, 1/111 og
159. Se på kildehenvisningene til al-Murajat. Denne hadithen er blitt gjengitt av Ibn Ishaq, Ibn Abi Hatim, ibn
Mardawiya, Abi Naim, al-Bahiki (se på hans sunanbok og på hans Dalilbok), al-Thalabi (se på hans tafsirbok), og
Abu Jaffar al-Iskafi har bekreftet dens troverdighet i boken Nakd al-Uthmania. Burhan al-Din al-Mekki al-Magrib
har gjengitt den i boken Anba Nujba al-Abna, side 46-48. Shihab al-Din al-Khafaji, Sharh al-Shefa, al-Qadi Ayaz,
3/37. Al-Syuti, Jami al-Jawami, 6/393. Med lignende uttalelse er den blitt gjengitt av al-Tawahi. Al-Muktarat,
Diya al-Mekdsi.. Said ibn Mansour, al-Sunan. Vi må heller ikke glemme å nevne at al-Tabari har sett på denne
beretningen som troverdig. For informasjon om dette se på boken al-Ghadir, 2/278, og al-Murajat, side 123-
127.
303

Med forfatteren til boken al-Bayinat
Forfatteren til boken al-Bayinat nevnte følgende i sitt svar på boken al-Murajat: ’’Sihah
bøkene nevner en annen grunn for åpenbaringen av dette verset. I sihah bøkene finnes
beretninger av ibn Omar, Abu Huraira og andre som motsetter seg denne beretningen. Vi
aksepterer kun en beretning, og det er den som er fortalt av Ibn Omar og Abu Huraira. Den
forteller at da dette verset ble åpenbart ’’Advar dine nærmeste…’’ så kalte Allahs sendebud
Qureish til møte og sa til dem: ’’Kab ibn Luys barn, redd dere selv fra ilden… Abdul-
Muttalibs barn, redd dere selv fra ilden. Fatima datteren av Muhammed, redd deg selv fra
ilden.’’ 1180
Vi ser i verset at Allah har befalt sin profet om å kalle inn sine nærmeste slektninger, så
hvordan kan Profeten kalle til seg selv Qureish, mens de ikke er hans nærmeste slektninger?
Dette er første ting vi ønsker å sette fokus på.
Når det gjelder andre ting så ønsker vi gjerne at forfatteren til Bayinat skal forklare oss
hvordan Abu Huraira kunne vite om denne hendelsen, selv om han underkastet seg for Islam
17 år etter åpenbaringen av verset om å advare de nærmeste slektningene?
Hvordan kunne Ibn Omar fortelle om denne hendelsen, selv om han var ca ett år da verset ble
åpenbart?
Hvis følgesvennene fortalte på vegne av hverandre, så måtte de ha fortalt dette på vegne av
Ali, slik vi har fortalt, og slik Ibn Abbas har gjort. Dette beviser at denne beretningen ikke
stemmer. Løgnen seierer aldri.
En annen ting som hindrer oss fra å akseptere denne beretningen er at forfatteren til Bayinat
nevnte at Sendebudet talte til Fatima og sa: ’’Fatima datteren av Muhammed, redd deg selv
fra ilden.’’ Hvordan kan Sendebudet tale til sin datter, når hun ikke engang var født på denne
dagen? Fatima har ifølge beretningene til Ahlulbayt – og Ahlulbayt vet best – blitt født det
femte året for utsendingen av profeten, dvs. to år etter åpenbaringen av dette verset. Til og
med sunnikilder har ingen bekreftelse på troverdigheten til denne beretningen. Ifølge sunniene
ble Fatima født 42 år etter Profetens fødsel 1181 eller det var 5 år før utsendingen av Profeten.
Hvis vi antar at hun ble født fem år før utsendingen av Profeten, så vil hennes alder være 8 år i
den tiden dette verset ble åpenbart. Hvordan kan Profeten tale til et jentebarn i denne alderen
med slike ord, foran en folkemengde og foran fremstående høvdinger? Mens hun ikke engang
har spesielle forpliktelser, og det er ingen som kan kritisere henne, fordi hun ennå er barn.
Ifølge sunni rettvitenskap skal en jente være 15 år for å være myndig og i stand til å
gjennomføre sine religiøse forpliktelser.
1180 Al-Bayinat, Mahmod al-Subi, 2/17.
1181 Al-Istiab, 4/1893.
304

Ser dere ikke da at denne beretningen ikke kan være troverdig? Forfatteren til Bayinat har
brakt oss en morsom vits. 1182
Fortellerrekken til Hadithen om Huset
Hvis vi ser på hadithens fortellerrekke vil vi finne at hele fortellerrekken er troverdig. Den
eneste som hadiths lærde har ansett for å være lite pålitelig er Abu Merim al-Ansari, en av de
som har fortalt denne beretningen. Grunnen til denne anklagen er at han betalte prisen for å ha
vært lojal overfor det muhammedanske budskapet ved å vise godhet mot Dhul-Qurba,
slektsbåndet. Synden mannen begikk var å følge Thaqlayn, Koranen og Ahlulbayt. Derfor
måtte de anklage ham, for å anse ham rettferdig vil være å bekrefte hadithens troverdighet.
Når hadith-vitenskapsmennene ser en person nevne utmerkelsene til Ahlulbayt må de anklage
ham. Ibn Qutayba har påpekt dette og sagt: ’’For Profetens ord ’’Den som jeg er mester over,
er Ali mester over,’’ ’’og du er for meg det samme som Aron var for Moses… ’’ har
hadithvitenskapsmenn forsøkt å finne bortforklaringer, for å nedverdiggjøre Ali og
tilbakekalle hans rett. Det er den vireklige uvitenhet.’’
Ahmad Mahmoud Subhi sa: ’’Zahirittene og Salafistene var i vennskap med Muawyiah.
Derfor hadde de ikke et annet alternativ, enten å se bort ifra vennskapet eller forfalske
hadither. Selv om man er forpliktet til å underkaste seg for de hellige skriftene om troen, så
har oppfinnerne til de ulike sektene bortforklart hadither etter sine egne ønsker og etter sine
egne oppfatninger.’’ 1183
Tiltross for kritikernes kritikk mot Abu Meriam har al-Hafiz ibn Ukda roset ham i Lisan al-
Mizan. Ibn Hajr har sagt om Abu Meriam: ’’Han viste stor oppmerksomhet for kunnskap og
hadith-vitenskap.’’ Shuba sa om ham: ’’Jeg har ikke sett noen som er flinkere til å huske
Koranen enn ham.’’
Nok som tegn på ære for denne mannen er at han var vennen til tre av Ahlulbayts imamer,
disse imamene som var venner med ham er Ali ibn al-Hussain, Muhammed ibn Ali og Jaffar
ibn Muhammed.
Abo Meriam var en pålitelig person, ifølge felles enighet blant Imamiya. Hans beretning anses
troverdig av de rettferdige.
Hva er galt med hadithen om hus? Profeten Moses (fvmh) hadde begrenset sted og tid for å
forkynne sitt budskap, men allikevel trengte han en medhjelper og en etterfølger. Denne
etterfølgeren skulle være hans bror Aron. Slik er også tilfellet med Profeten, han trengte en
medhjelper og en etterfølger, spesielt fordi han ble sendt til hele verden, helt til dommedagen,
og Profeten Muhammed var mer verdt å ha en slik medhjelper enn profeten Moses?
1182 Det hadde vært bedre om han kalte sin bok for ’’De morsomme vitsene – et svar på Murajats bayinat
(forklaringer)’’ og Sayyed Ali al-Milani har svart på denne boken ved å forfatte boken Teshid al-Murajat.
1183 Se på Ruh al-Tesjiyu, skrevet av Abdullah Nima, side 152-153.
305

Ghadir-hadithen
Da Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) var på vei
tilbake fra Hujjat al-Wada i den attende av Dhul Hujjah, under hans opphold i et sted som het
Ghadir Khum 1184 , ble Allahs følgende ord åpenbart for ham: ’’Sendebud, forkynn det som er
åpenbart til deg fra din Herre, og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap.
Allah vil beskytte deg mot mennesker.’’ Koranen: Surat al-Maida, vers 67. Ved åpenbaringen
av dette verset forberedt profeten seg på å forkynne det Allah har åpenbart til ham. Han kalte
folk til fredagsbønnen og stod under to trær. Han ba Zohr-bønnen og deretter tok opp Alis
hånd. Han sa: ’’Vet dere ikke at jeg vet bedre om de troende enn de vet om seg selv?’’ De sa:
’’Ja.’’ Han sa: ’’Vet dere ikke at jeg vet bedre om en troende enn det han vet om seg selv?’’
De sa: ’’Ja.’’ Profeten reiste opp hånden til Ali og sa: ’’Den som jeg er mester over, er Ali
mester over. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap
med den som er i fiendskap med ham.’’ 1185 I etterkant av dette møtte Omar Ali og sa:
1184 Se på boken Asbab al-Nusul, al-Wahidi al-Nisabori, side 115. Dar al-Manthor, 2/298. Feth al-Qedir, al-
Shawkani, 2/60. Tafsir al-Fakhr al-Razi, 12/50. Al-Milal wal Nihal, al-Shehrstani al-Shafi, 1/163. Biografien om
Imam Ali ibn Abu Talib fra boken Tarikh Dimask, ibn Asakir, 2/86. Fath al-Bayan fi Makasid al-Quran, allamah
sayyed Sedik Hassan Khan, kongen i Bahboal, 3/63. Shawahid al-Tanzil, al-Hakim al-Haskani, 1/187. Metalib al-
Saoul, ibn Talha, 1/44. AL-Fusul al-Muhimma, ibn al-Asbagh, side 25. Yanabi al-Mawada, side 120 og side 249.
Faraid al-Simtayn, al-Haymoni, 1/158. Al-Ghadir, al-alamah al-Amini, 1/214, fra boken al-Wilaya fi Turk Hadith
al-Ghadir, Ibn Jerir al-Tabari, forfatteren til den kjente historieboken. Al-Amali, al-Mehamli. Ma Nazil fi Al-
Quran fi Amir al-Mominin – det som er blitt åpenbart i Koranen til ære for Amir al-mominin, skrevet av Abu
Bakr al-Shirazi. AL-Kashf wal Bayan, al-Thalabi, håndskrevet. Ma Nazl min al-Quran fi Ali, Abi Naim al-Asbhani.
Boken al-Wilayah, skrevet av Abi Said al-Sijstani. Tafsir al-Resani al-Musuli al-Hanbali. Al-Khesais al-Aliwiya, al-
Tanzi. Umdat al-Qari, al-Kestelani al-Hanafi, 8/584. Mewedat al-Qurba, al-Hemdani. Sharh Diwan Amir al-
Mominin, al-Mubdi, side 415, håndskrevet. Tafsir al-Nisabori, 6/170. Tafsir al-Quran, skrevet av Abdul-Wahab
al-Bukhari, se på hans tolkning av verset om å vise godhet. Al-Arbain, skrevet av Jamal al-Din al-Shirazi. Miftah
al-Naja, al-Badkshi, side 41, håndskrevet. Al-Musnad, skrevet av Abi Sheba. Musnad Ahmad, 4/281. Al-Hafiz
Abu al-Abbas al-Shibani al-Nisaoi, al-Hafiz Abu Yala al-Musli, Musnad. Al-Tabari, Tafsirbok, 3/428. Al-Hafiz Ibn
Ukda, Al-Wilayah. Al-Hafiz Abu Abdallah al-Merzebani, Surkat al-Shi’r. Al-Derkanti som er blitt gjengitt av Ibn
Hajr i al-Sawaik, side 26. Al-Hafiz Ibn Bata al-Hanbali, boken al-Ibana. Al-Baklani, Temhid fi Usul al-Din, side 171.
Al-Hafiz Abu Said al-Khrkshoni, Sharf al-Mustafa. Al-Hafiz ibn Mardawiya, Tafsirboken. Al-Hafiz ibn Semana al-
Razi, al-Riyad al-Nudra, 2/19. Denne beretningen er gjengitt av al-Hafiz al-Bahiki, som nevnt i al-Fusul al-
Muhimma, skrevet av ibn al-Asbagh, side 25. Durrar al-Simtayn. Al-Khatib al-Bagdadi har gjengitt denne
hadithen med to troverdige fortellerrekker. AL-Manakib, skrevet av ibn al-Magazili. Zayn al-Feta, skrevet av al-
Asimi. Al-Semani, Fadail al-Sahaba. Al-Gazali, Sir al-Alamin, side 9. Al-Shehrstani, Al-Milal wal Nihal, utgitt i
kildehenvisningene til dette kapittelet. Al-Khawarizmi, al-Menakib, side 94. Ibn al-Jawzi, al-Menakib. Ibn al-
Athir, al-Nihaya, 4/246. Ibn Athir al-Shibani, forfatteren til Kamil. Al-Kenji, Kifayat al-Talib, side 16. Sibt ibn al-
Jawzi, Tazikra, side 18. Omar ibn Muhammed al-Mulla, Wasilat al-Mutadin. Waliuldin Al-Khatib, Mishkat al-
Misbah, side 557. Abul Fida, Al-Bidaya wal Nihaya, 5/209-210. Al-Kotat, side 223, al-Mekrizi. Al-Qadi al-Adari,
Bidial-Ma’ani, side 57. Al-Syuti, Jem al-Jemawi, denne kilden er blitt gjengitt av Kanz al-Ommal, 6/397. Al-
Semhodi, Wafa al-Wafa fi Akbar Dar al-Mustafa, 2/173. Al-Qestalani, Mawhaib al-Leduniya, 2/13. Shihab al-Din
al-Hemdani, Mawadat al-Qurba. Mahmod Al-Sheikayni al-Qadri, Sirat al-Sawi fi Menakib Al al-Nabi. Al-Manawi,
Fayd al-Qedir, 6/218. Ahmad Bakthir al-Shafi, Wasilet al-Amal fi Ad Manakib al-Aal. Al-Zerkani, Sharh al-
Mawahib, 7/13. Hisam al-Din al-Sehranori, Merafith al-Rawafid. Al-Badkshi, Miftah al-Naja. Muhammed Sadr al-
Ilm, Ma’arij al-Ulula. Muhammed al-Sanai, Al-Rawda. Se også på Tarikh Dimask, skrevet av ibn Asakir, 2/50. Al-
Menakib, al-Khawarizmi, side 94. Al-Hawi lil Fetawi, al-Syuti, 1/122. Ilm al-Kitab, Khawaja al-Hanafi, side 161.
Kildehenvisningene til Al-Murajat, side 403.
1185 Al-Albani har ansett denne hadithen for å være troverdig. Han nevnte at den første delen av hadithen er
kjent og tilbakeviste kritikken til Ibn Taymiya om den. Se på boken Silsilat al-Ahadith al-Sahiha, utgave seks,
306

’’Gratulerer, sønn av Abu Talib, du er blitt min mester og mesteren til enhver troende mann
og kvinne.’’ 1186
Etter at muslimene gratulerte Ali for denne utvelgelsen åpenbarte Allah, Den Opphøyde, dette
verset: ’’I dag har jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min nåde overfor dere og akseptert
Islam som religion for dere.’’ Koranen: Al-Maida, vers 3.
Etter denne åpenbaringen sa Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie): ’’Jeg priser Allah ’’Allahu Akbar – Allah er den største’’ for å ha fullbrakt
religionen og fullbyrdet nåden. Jeg takker Herren for å ha akseptert min forkynnelse av
budskapet og for å ha akseptert Alis lederskap.’’ 1187
I forbindelse med denne anledningen sa Hasan ibn Thabit til Profeten: ’’Allahs sendebud,
tillatter du meg å si et dikt om denne hendelsen?’’ Profeten sa: ’’Si det med Allahs
velsignelse.’’ Hasan sa:
hadith nr. 2982. Musnad Ahmad, 4/281. Majma al-Sawaid, 7/17 og 9/104-108. Al-Mustadrak, 3/116 og 371. Al-
Istiab, se på kildehenvisningene til al-Isaba, 3/36. Al-Sawaik al-Muhrika, side 25, og forfatteren til denne boken
har ansett hadithen for å være troverdig. Kanz al-Ommal, 15/138. Tarikh Bagdad, 14/236. Sefwat al-Sefwa, ibn
al-jawzi, 1/121. Al-Bidaya wal Nihaya, 5/210. Al-Kaf al-Shaf, ibn Hajr al-Askalani, side 29. Se også på biografien
til imamen fra boken Tarikh Dimask, 1/211. Khasais Amir al-Mominin, al-Nisai, 96, 100 og 1004. Kifayat al-Talib,
al-Kenji al-Shafi, side 56, 59 og 62. Manakib Alib ibn Abu Talib, ibn al-Magazili, side 16. Shawahid al-Tanzil,
1/190, 245, 247 og 248. Yanabi al-Mawada, side 29-33, og forfatteren til boken ansett beretningen for å være
troverdig. Ansab al-Ashraf, al-Baldri, 2/112. Tarikh al-Yakobi, 2/93. Tarikh al-Khulfa, al-SYuti, side 169. Tafsir al-
Thalabi, håndskrevet. Al-Itikad ala Mesheb al-Selef, al-Bahiki, side 195. Hulyat al-Awliya, 5/26. Det finnes også
andre kilder, se på kildehenvisningene til al-Murajat, 404-407.
1186 Biografien om Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, ibn Asakir al-Shafi, 2/2, hadith nr. 548, 549 og 550.
Musnad Ahmad ibn Hanbal, 4/281. Manakib, al-Khawrizmi al-Hanafi, side 94. Al-Fusul al-Muhimma, ibn al-
Sabagh al-Maliki, side 24. AL-Hawi li al-Fetawi, al-Syuti, 1/122. Dhekair al-Ukbi, side 67. Fadail al-Sahaba, al-
Semani, håndskrevet. Tarikh al-Islam, al-Dehebi, 2/197. Ilm al-Kitab, Kewaja al-Hanafi, side 161. Nud Durrar al-
Simtayn, al-Resendi al-Hanafi, side 109. Yanabi al-Mawada, al-Kondozi al-Hanafi, side 30, 31 og 349. Tafsir al-
Fakhr al-Razi, 3/63. Tazkirat al-Kawas, Sibt ibn al-Jawzi, side 29. Mishkat al-Misbah, 3/246. Faraid al-Simtayn, al-
Haymoni, 1/77, kapittel 13. Ghadir, 1/272, sitert fra ibn Abi Sheba. Musnad Kabir, Abi al-Abbas al-Sheybani.
Musnad, Abi Yali al-Musli. Tafsir ibn Mardawiya. Al-Keshf wal Beyan,a l-Thalabi. Al-Riyad al-Nudra, 2/169. Al-
Menakib, ibn al-Jawzi al-Hanbali. Al-Khasais al-Aliwiya, al-Netnansi. Waslilat al-Mutabidin, Omar ibn
Muhammed al-Mulla. Al-Bidaya wal Nihaya, ibn Kathir, 5/212. Al-Kottat, al-Mekrsi, side 223. Bedi al-Ma’ani, al-
Thari al-Shafi, side 75. Kanz al-Ommal, 6/397. Wafa al-Wafa bi Akbar Dar al-Mustafa. Al-Semhodi al-Shafi,
2/173. Al-Sirat al-Sawi fi Manakib Aal al-Nabi, Mahmoud al-Shekani al-Medni. Wasilat al-Mal, al-Sheikh Ahmad
Bakthair al-Shafi. Miftah al-Naja, al-Bedakshi. Nuzl al-Abrar innholder samme beretning og er skrevet av samme
person, al-Bedakshi. AL-Ruda al-Nediya, al-Sanai. Marij al-Ulua, al-Sheikh Muhammed Sadr al-Alim, se på
kildehenvisningene til al-Murajat, side 403, 404 og 407.
1187 Biografien til Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, ibn Asakir, 2/75. Shawahid al-Tanzil, al-Hakim al-Heskani,
1/157. Manakib Ali, ibn al-Magazili, side 19. Tarikh Bagdad, 8/290. Tafsir al-Dar al-Manthor, 2/259. Al-Itkan, al-
Syuti, 1/31. Ruh al-Mani, al-Alosi, 6/55. Al-Menakib, al-Khawarizmi, side 80. Tazikrat al-Khawas, side 30. Tafsir
ibn Kathir, 2/14. Mektal al-Hussain, al-Khawarizmi. Yanabi al-Mawada, side 115. Faraid al-Simtayn, 1/72, 74 og
315. Tarikh al-Yakobi, 2/35, og forfatteren til boken har bekreftet denne hadithens troverdighet. Al-Ghadir, al-
Amini, 1/230, beretningen nevnt av al-Amini er sitert fra boken al-Wilayah, ibn Jarir al-Tabari. Miftah al-Naja,
al-Bedakshi, håndskrevet. Ma Nazl min al-Quran fi Ali, Abi Naim. Kitab al-Wilyah, Abi Said al-Sijstani. Al-Kasais
al-Alwiya, Abi alfeth al-Netansi. Tawdih al-Dalail Ali Tashrih al-Fadail, Shiab al-Din Ahmad. Tarikh ibn Kathir,
5/210. Kitab al-Nasr wa al-Wat, og forfatteren til denne boken har gjengitt beretningen fra boken Ihkak al-Hak,
som igjen har gjengitt Manakib boken, skrevet av Abdullah al-Shafi, 106, håndskrevet. Arjah al-Metalib,
Ubaydullah al-Hanafi al-Mertasri, side 66-68, 566, 567 og 570. Al-Keshf wal Bayan, al-Thalabi, håndskrevet. Se
på kildehenvisningene til al-Murajat, side 410-411.
307

’’Deres profet roper på dem i Ghadir-dagen, så hør på Profeten rope. Han sa: ’’Hvem er deres
mester og deres beskytter?’’ De sa: ’’Dette er ikke uklart. Din gud er vår mester og du er vår
beskytter. Du vil ikke finne noen blant oss som vil være ulydige.’’ Ved dette øyeblikket sa
Profeten: ’’Stå opp Ali, for jeg har akseptert deg etter meg som imam og veileder. Den som
jeg er mester over, skal han være mester over. Derfor vær hans støttesspillere og hans lojale
tilhengere.’’ 1188
Hadithens troverdighet
Ghadir-hadithen er kjent for sunniene. Den er fortalt gjentatte ganger i sin fullstendige form,
og ingen hadith er blitt vist oppmerksomhet like mye som denne hadithen.
110 Sahaba har fortalt den, 84 Tabin (tilhengere av følgesvennene) har fortalt den, 360 lærde
blant muslimenes lærde har gjengitt den, fra den andre Hedsjra generasjonen til den fjortende
Hedsjra generasjonen 1189 .
Lærde viste spesielt hensyn til denne hadithen. De har forfattet bøker om Ghadir-hendelsen.
Blant de som har gjort det er:
1. Muhammed ibn Jarir al-Tabari, han har skrevet en bok om lederskapet ifølge
fortellerrekkene til Ghadir-hadithen. Ibn Kathir sa: ’’Jeg har sett for ham en bok som
han har skrevet i hadithene om Ghadir Khum i to store bokbind.’’ 1190
Al-Zahabi sa: ’’Jeg så to bokutgaver med hadith-fortellerrekker gjengitt av ibn Jarir. Jeg ble
forundret av dem, fordi jeg la merke til at denne hadithen hadde mange fortellerrekker.’’ 1191
2. Al-Hafiz Ibn Ukda. Han har forfattet en bok om lederskapet ifølge Ghadir hadith. Han
har gjengitt 105 fortellerrekker for Ghadir-hadithen. Ibn Hajr har sagt om Ghadirhadithen:
’’Den som har ansett hadithen om Ghadir troverdig og tatt hensyn til alle
dens fortellerrekker er Abu Abbas ibn Ukda. Han har gjengitt den igjennom
hadithfortellerrekkene til omtrent sytti følgesvenner.’’ 1192
3. Abu Bakr al-Jubabi, han har skrevet en bok som heter ’’Hvem fortalte hadithen om
Ghadir Khum?’’ Han nevnte 125 fortellerrekker for Ghadir-hadithen. 1193
4. Ali ibn Omar al-Derkenti. Al-Kenji al-Shafi sa: ’’Al-Hafiz al-Derkenti har samlet alle
fortellerrekkene til Ghadir-hadithen i et helt kapittel.’’ 1194
5. Al-Zahabi, han har skrevet en bok som heter ’’fortellerrekkene til Wilayah hadithen.’’
Han nevnte at denne boken er forfattet av ham i Tazkirat al-Hufaz 1195 . Han sa også:
1188 Al-Ghadir, 1/232, sitert fra boken Ma Nazl min Al-Quran fi Ali, Abi Naim al-Asbhani, og dette er også blitt
nevnt av Ibn al-Jawzi i boken Tazkirat al-Khawaz, side 33, al-Khawarzmi i boken Mektal al-Hussain, 1/47, al-Joni i
boken Faraid al-Simtayn, 1/73 og 74.
1189 Se på detaljene om dette i boken al-Ghadir, skrevet av al-Amini, 1/14-151.
1190 Al-Bidaya wal Nihaya, 6/147.
1191 Tebkat al-Huffaz, 2/54.
1192 Tahzib al-Tahzib, 7/337.
1193 Al-Ghadir, 1/154.
1194 Al-Ghadir, 1/154.
308

’’Når det gjelder hadithen ’’Den som jeg er mester over, er Ali mester over,’’ så har
den gode fortellerrekker og de har jeg gjengitt.’’
6. Al-Jizri al-Shafi, han har skrevet en hel epistel for å bevise at hadith al-Ghadir er
gjentatte ganger fortalt og han kalte epistelen for ’’den beste ettersøkte boken om
utmerkelsene til Ali ibn Abu Talib.’’ Han gjenga i sin bok 80 fortellerrekker for
Ghadir-hadithen. 1196
7. Imamen til de to helligdommene, al-Jioni. Sheikh Sulyman al-Hanfi sa: ’’Abi al-Mali
al-Jioni, også kalt Imamen til de to helligdommene, læremesteren til Abi Hamid al-
Gazali, fortalte forundret: ’’Jeg har funnet en hel bok med mange bind og utgaver i
Bagdad, i den er hadithene til Ghadir Khum. Denne 28. utgaven av denne boken
gjengir fortellerrekken for Profetens hadith ’’Den som jeg er mester over, er Ali
mester over,’’ og så etterfølges den av den 29. utgaven som snakker om samme
tema.’’ 1197
En rekke hadithvitenskapsmenn har ansett denne hadithen for å være troverdig. Blant dem er:
1. Al-Tirmdhi som sa: ’Denne hadithen er både fin og troverdig.’’ 1198
2. Abu Jaffar al-Tahawi sa: ’’Denne hadithen har en troverdig fortellerrekke og ingen
kan kritisere en eneste person blant dens fortellerrekke.’’ 1199
3. Ibn Abdul-Bir sa om brorskapshadithen, beretningen om Khaybar og Ghadir: ’’Det er
blitt fastslått at alle hadithene om disse hendelsene er troverdige.’’ 1200
4. Sibt ibn al-Jawzi sa: ’’Alle disse beretningene om hadith al-Ghadir er gjengitt av
Ahmad ibn Hanbal i kapittelet om utmerkelser med tilføyelser. Hvis det skulle bli sagt
at denne beretningen som forteller at Omar sa: ’’Du er blitt min mester og mesteren til
enhver troende mann og kvinne,’’ har svak troverdighet, så vil mitt svar være: ’’Nei,
denne beretningen har sterk troverdighet.’’ 1201
5. Al-Alosi sa: ’’Ja, det er riktig at Profeten sa disse ordene til ære for Ali.’’ Så la han til:
’’Denne hadithen er troverdig, det er ingen tvil om den, den er mange ganger blitt
fortalt av Profeten og av Amir al-Mominin også. Mange har gjengitt den. Ingen skal
bry seg om den som anser den for å ha svak troverdighet, for en slik person har ingen
oversikt over hadith-vitenskap.’’ 1202
6. Ibn Hajr sa: ’’Når det gjelder hadithen ’’den som jeg er mester over, er Ali mester
over,’’ så har al-Tirmidhi og al-Nisai gjengitt den. Den har mange fortellerrekker.
Disse er blitt gjengitt av ibn Ukda i boken Mufred, og mange av dens fortellerrekker er
akseptable og har sterk troverdighet. Vi har siterte tidligere Imam Ahmad som sa:
’’Det er ikke blitt fortalt av Profeten så pass mange utmerkelser til ære for noen
følgesvenner like mye som det er blitt fortalt til ære for Ali ibn Abu Talib.’’ 1203
1195 Tazikirat al-Hufaz, 3/231.
1196 Se på al-Ghadir, den første utgaven.
1197 Se på tidligere kildehenvisning, denne kommentaren er hentet fra boken Yanabi al-Mawada, side 36.
1198 Sahih al-Tirmdhi, 2/298.
1199 Mushkl al-Athar, 2/308.
1200 Al-Istiab, 2/373.
1201 Dette er blitt tidligere diskutert. Tazkirat al-Kawaz, side 18.
1202 Se på mer detaljer om dette fra boken al-Ghadir, 1/315.
1203 Fadail al-Sahaba fra boken Feth al-Bari, side 156.
309

7. Al-Hakim har fortalt i al-Mustadrak: ’’Denne hadithen er troverdig, ifølge
hadithkriteriene til Moslim og Bukhari.’’
8. Ibn al-Jawzi har ansett denne beretningen for å være troverdig i boken al-Menakib.
9. Al-Zahabi.
10. Al-Albani sa: ’’Det som kan bli sagt generelt er at hadith al-Ghadir er troverdig i sin
helhet, og den første delen av denne hadithen er blitt fortalt gjentatte ganger av
Profeten, som det er klart for enhver som vet om dens fortellerrekker.’’ 1204
Mange andre fremstående sunnier har også ansett denne beretningen for å være troverdig.
Meningen med hadithen
Etter at sunniene og sjiaene ble enige om troverdigheten til denne hadithen, ble de uenige om
hva profeten mente med å si: ’’Den som jeg er mester over, er Ali mester over.’’ Sunniene
mener at Profeten ønsket å komme fram til at det er viktig å elske Ali og å støtte ham. Sjiaene
mener at denne hadithen er et bevis på at Profeten utvalgte Ali som etterfølger.
Introduksjon for å forstå hendelsen
Profeten og pilegrimsreisende ankom et sted som heter Khum. Det er et sted som skiller
pilegrimsreisende fra hverandre. I dette stedet åpenbarte Allah:
’’Sendebudet, forkynn det som er åpenbart til deg fra Din Herre, og hvis du ikke gjør det, vil
du ikke ha forkynt Hans budskap, og Allah vil beskytte deg mot mennesker.’’ Sendebudet
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forkynte det som ble åpenbart til
ham. Etter dette åpenbarte Allah: ’’I dag har jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min nåde
mot dere og akseptert Islam som religion for dere.’’
Deretter gratulerte Sahaba, med Abu Bakr og Omar i spissen, Ali. Enhver av dem sa til ham:
’’Så heldig du er, så heldig du er, sønn av Abu Talib, du er blitt min mester og mesteren til
enhver troende mann og kvinne.’’
Disse hendelsene skjedde på en dag og i et sted, mens flertallet av følgesvennne hørte og
fulgte med på hva som skjedde.
Vi vet at hvis Allah påla muslimene noe nytt, introduserte Ham ikke forberedelser for dette.
Da han påla muslimene bønn, så fortalte han muslimene om dette direkte. Det samme gjelder
de andre påleggelsene om faste og zakat (velferdsbidraget).
I Ghadir-hendelsen finner vi en forandring. Verset ble åpenbart og beordret Sendebudet om å
forkynne det Allah har åpenbart ham. Etter profetens forkynnelse ble verset om religionens
fullkommenhet åpenbart. Det virker som om religionens fullkommenhet var avhengig av
1204 Silsilat al-Ahadith al-Sahiha, 6/1202, hadith nr. 2982.
310

denne befalingen. Hvilken befaling var dette? Var det erklæringen om Alis lederskap eller en
erklæring om å elske ham?
Sharf al-Din avsluttet striden
Selim al-Bishri tolket ordet ’’Mawla’’ med støttesspiller og elsker for å rettferdiggjøre
følgesvennenes oppfatning.
Abdul-Hussain Sharf al-Din svarte ham: ’’Tenk deg en filosof fra en annen trosretning stiler
deg følgende spørsmål om Ghadir-dagen: ’’Hvorfor stoppet Profeten alle disse tusensvis av
følgesvennene fra å gå, holdt dem i midten av den varme dagen i dette stedet? Hvorfor kalte
han tilbake de som hadde gått framover og ventet på de som var bak ham? Hvorfor slo han
leir med dem i et forlatt sted hvor det verken var vann eller planter? Hvorfor forkynte han for
dem om Allah i dette stedet og oppfordret de tilstedeværende om å forkynne de fraværende
om det de ikke hadde hørt? Hvorfor begynte han med en veltanede tale, og så sa: ’’Det ser ut
som om min Herres sendemann (dødsengelen Israil) holder på å komme for å kalle meg (til
min Herre) og jeg vil svare på kallet. Jeg er ansvarlig og dere er ansvarlige.’’ Hva var
budskapet profeten ble oppfordret å forkynne og hvilken nasjon ble bedt om å bekjenne?
Hvorfor spurte han dem: ’’Tror dere ikke at det er ingen gud, unntatt Allah og at Muhammed
er Hans tjener og Sendebud, at Hans paradis er sannhet og at Hans ild er sannhet, at døden er
sannhet og at livet etter døden er sannhet, at Timen vil finne sted uten tvil, at Allah vil bringe
til livet alle de som ligger i sine graver?’’ og de svarte bekreftende? Hvorfor tok han med
engang Alis hånd opp til det hvite håret under hans underarm syntes klart og sa: ’’Dere
mennesker1 Allah er min mawla, og jeg er de troendes mawla,’’ så hvorfor forklarte han sitt
utsagn ’’Jeg er de troendes mawla,’’ ved å spørre dem: ’’Har jeg ikke mer autoritet over deres
liv enn dere har over deres eget liv?’’ Og deretter hvorfor sa han etter å ha forklart disse
tingene: ’’Enhver som anser meg som sin mawla, må anse Ali som sin mawla! Herre! Vær i
vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap med den som er i
fiendskap med ham, støtt enhver som støtter ham og svikt enhver som svikter ham.’’ Hvorfor
valgte han ham spesielt og ba for ham på denne måten som er verdt bare for rettferdige
imamer og sannferdige etterfølgere av profeter? Hvorfor krevde han av dem å vitne ved å
spørre dem: ’’Har jeg ikke mer autoritet over dere enn dere har over dere selv?’’ Og de svarte
bekreftende, og så sa han: ’’Enhver som aksepterer meg som sin mawla, må akseptere Ali
som sin mawla,’’ eller ’’Enhver som aksepterer meg som sin wali, må akseptere Ali som sin
wali.’’ Hvorfor forbundet han Koranen med sin familie og gjorde dem eksempel til
etterlignelse for de vise som de kunne følge helt til dommedagen kommer? Hvorfor viste en
vis profet denne saken så stor oppmerksomhet? Hva var budskapet som var en introduksjon til
alle budskap og var så minneverdig? Hva var budskapet som Allah beordret ham om å
forkynne da Han sa: ’Sendebud! Forkynn det som er blitt åpenbart til deg av din Herre, og
hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap i det hele tatt, og Allah vil beskytte
deg mot mennesker.’’Koranen: 5:67, hva var forkynnelsen som Allah viste så stor
oppmerksomhet med en tone, som grenset til trussel, da han krevde av sin profet å forkynne
denne forkynnelsen? Hva var denne tingen som Profeten fryktet splittelse hvis han ikke
311

forkynte, hva var denne uttalelsen som han trengte Allahs spesielle beskyttelse mot hyklernes
kritikk for å kunne meddele?
Jeg spør deg, ved din bestefar, hvis du ble stilt alle disse spørsmål, vil du besvare dem med å
si at Allah ønsket å forklare muslimene hvordan Ali hadde støttet dem og hvordan han hadde
et vennlig forhold til dem? Jeg tror ikke at du ville ha gitt et slikt svar, og jeg tror ikke at du
ville ha tolket Allahs ord, eller ordrene til mesteren av de vise, seglet til sendebudene og
profetene, på denne måten. Du er hevet over å tenke at han (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) vil bortkaste midler og ressurser for å forklare noe så klart, ifølge
fornuft og allmenn kunnskap. Det er ingen tvil om at du ser på handlingene og utsagnene til
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) med et bedre blikk, som
ikke er spottet av de fornuftige og heller ikke kritisert av filosofer eller kloke...’’ 1205
La oss tenke en stund over denne uttalelsen.
Hudayifa ibn Asid fortalte at Profeten sa: ’’Vitner dere ikke at det er ingen gud, unntatt Allah
og at Muhammed er Hasn tjener og Hans sendebud…’’ De sa: ’’Ja, det gjør vi.’’ Profeten sa:
’’Allah, jeg tar deg til vitne på at de har sagt dette.’’ Så sa han: ’’Dere mennesker, Allah er
deres mester og jeg er mesteren til de troende. Jeg har mer autoritet over de troende enn de har
over seg selv. Den som jeg er mester over, er Ali mester over.’’
For det første legger vi merke til at Profeten (måte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) ga en del introduksjoner for muslimene. Han ba dem om å vitne om Allahs enhet og
om hans Profetskap, som forberedelse for det han har tenkt å forkynne. Profeten nevnte
religionens to grunnprinsipper:
Tawhid (monoteisme) og Nubwa (profetskap): Hva har Alis kjærlighet og støtte for
muslimene med disse to grunnprinsippene å gjøre? Er man avhengig av å nevne monoteismen
og profetskapen for å forklare Alis kjærlighet for Islam? Så sant jeg lever, dette stemmer ikke.
Derfor kan vi ikke tro at Profeten forsøkte å forklare hvor mye Ali støttet muslimene.
Ja, Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ba mennesker
om å bekjenne seg til monoteismen, så å bekjenne seg til profetskapen i andre omgang og
deretter å bekjenne seg til Ahlulbayts lederskap i tredje omgang. Dette er i samsvar med
sammenhengen. Når det gjelder å tolke hadithen for å ha noe med at Ali viste kjærlighet og
støtte for muslimene, så har ikke dette sammenheng med monoteisme og profetskap.
For det andre sa Profeten: ’Allah er min mester og jeg er mesteren til de troende.Jeg har mer
autoritet over de troende enn de har over seg selv. Den som jeg er mester over, er Ali mester
over.’’
Da Profeten sa: ’’Jeg har mer autoritet over de troende enn de har over seg selv,’’ så sa han
med engang deretter: ’’Den som jeg er mester over, er Ali mester over.’’
1205 Al-Murajat, side 194-195, brev nr. 58.
312

Dvs. den troende jeg har mer autoritet over enn den han har over seg selv, den samme troende
har Ali mer autoritet over enn den han har over seg selv. Profeten forklarte ordet ’’Mawla,’’
mester, med ordet ’’Awla,’’ den som er mest verdt til å ta over lederskapet. 1206
Ordet ’’Awla’’ har en mer omfattende betydning enn ordet kalifat. Slik det er mer verdt at
mennesker adlyder profeten enn de adlyder seg selv, gjelder det samme for Ali. Det er mer
verdt at mennesker adlyder ham enn de adlyder seg selv.
Er det et bevis mer klart enn dette? Er det lov å tolke den klare hellige skriften for å
rettferdiggjøre feilene til en del kalifer? ’’Dette er uttalelsen til et hedrelig sendebud.’’
For det tredje er Alis kjærlighet og støtte for muslimene kjent for alle. Allah har gjort det en
plikt for enhver å vise ham godhet i Koranen for at muslimene skal elske ham og adlyde ham.
Profeten gjorde tegnet på troen å elske ham. I Khaybar-dagen sa Profeten: ’’Jeg vil gi i
morgen fanen til en mann som elsker Allah og Hans sendebud, og som til gjengjeld Allah og
Hans sendebud elsker.’’ Den som Profeten ga fanen var Ali (fvmh).
Alis kjærlighet og støtte for muslimene er kjent. Derfor kan ikke hadithen tolkes som om den
betyr at mennesker skal like Ali, for å elske ham er pålagt enhver, ifølge Koranen. Hvis
Profeten virkelig kalte mennesker for å fortelle dem at de skulle elske Ali, så er ikke dette noe
nytt – og Profeten er hevet over å gjenta seg selv uten at det er behov for det – det kan ikke
være denne forkynnelsen om Alis kjærlighet og støtte for Islam som gjorde religionen
fullbrakt, for muslimene kjente allerede til dette.
For det fjerde har følgesvennene, med Abu Bakr og Omar i spissen, forstått profetens hadith
slik som Ahlulbayts sjiaer har forstått den.
Etter at Profeten forkynte Allahs befaling sa både Abu Bakr og Omar til Ali: ’’Så heldig du
er, så heldig du er, du er blitt min mester og mesteren til enhver troende mann og kvinne.’’
Resten av følgesvennene etter Abu Bakr og Omar sverget troskap for Ali. Det var hundre
tusen mennesker tilstedeværende i Ghadir Khum. Denn sermonien om å sverge troskapsed for
Ali fortsatte for 3 dager.
Abu Bakr og Omar sa til Ali: ’’Du har blitt vår Mawla.’’ Hvis meningen til Profeten var å
forklare at muslimene skulle elske Ali (fvmh) og derfor samlet han dem, så betyr dette at de to
Shaykene – Abu Bakr og Omar – ikke underkastet seg umiddelbart for Allahs ordre om å
elske Ali, før dette øyeblikket, og derfor sa de: ’’Du har blitt vår mawla (’’elskede’’,’’ dvs.
han var det ikke før, de elsket ham ikke og likte ham ikke før dette øyeblikket). Jeg tror ingen
kan akseptere en slik bortforklaring. Ingen kan akseptere at de to Shaykene – Abu Bakr og
Omar – mente dette.
1206 Mange koran-tolkere har forklart ordet Mawla med Awla, og blant dem er Ibn Talha al-Shafi som har nevnt
dette i boken Metalib al-Saoul, side 16. De som har samme oppfatning som Ibn Talha al-Shafi er al-Mubrid, al-
Zujaj, ibn al-Anbari, al-Fari, Thalab, ibn al-Mubarak, ibn al-Mulkin, al-Jawhri, og blant korantolkere er de som er
enige med ibn Talha, al-Tabari, al-Bagawi, al-Nefsi, Abu Haian al-Andalusi, al-Bejdawi, al-Thalabi, Abu al-Sud, al-
Razi, al-Bukhari og Sibt ibn al-Jawzi. Se på boken Menhaj al-Intima al-Mezhebi, Saib Abdul-Hamid, 110-114.
313

Deres uttalelse ’Du er blitt vår mawla,’’ forteller om noe nytt som har hendt. Det beste som
noensinne er blitt sagt i denne sammenhengen er det Muhammed Jawad Mugnia har fortalt:
’’Hvilken fornuftig person kan finne på å gratulere en annen person for sin kjærlighet for
ham.’’ 1207
Jeg vet ikke, kjenner vi kanskje bedre enn følgesvennene til det arabiske språket og det som
skjedde i denne hendelsen? Hvorfor forsøker noen lærde å gjengi ulike tolkninger om ordet
’’Mawla’’? Hvorfor vil vi ikke forstå hendelsen slik som følgesvennene har forstått
hendelsen? Hasan ibn Thabit, den kjente veltalende poeten, forstod det slik at Ali ble valgt til
å ta over lederskapsrollen etter Profeten og derfor sa han:
’’Han sa til Ali: ’’Stå opp Ali, for jeg har akseptert deg som imam og veileder etter meg.’’
Det er det Hasan har sagt. Misforstod han kanskje hadithen? Så forundrelig er det at den som
ikke er tilstedeværende i hendelsen forstår noe annet enn det Hasan og de tilstedeværende
følgesvennene har forstått.
For det femte er Sendebudets ord etter åpenbaringen av Ikmal verset ’’Jeg priser Allah
’’Allahu Akbar’’ for å ha fullbrakt religionen og fullbyrdet nåden, jeg takker Herren for å ha
akseptert min forkynnelse av budskapet og for å ha akseptert Alis lederskap,’ et klart bevis på
det vi sier. Profeten forbundet profetskapen med Alis lederskap. Hvis meningen var å vise Ali
kjærlighet i tillegg til å tro på Profetskapen, vil det være galt, for disse to, å vise kjærlighet for
Ali og tro på profetskapen, har ingen sammenheng med hverandre.
Det vil være mer passende å mene at hadithen betyr å tro på profetskapen i tillegg til troen på
Alis lederskap.
For det sjette, hvis vi skulle anta at hadithen beordrer mennesker å elske Ali og å støtte ham,
har forgjengerne fulgte denne profetiske anbefalingen? Spør Jeml-krigen, Siffin-krigen,
Nahrawan-krigen osv.
Ali brukte Ghadir-hadith som bevis for hans krav på lederskapet etter profeten
I Kufa-mosken, etter at Kalifatet ble gitt tilbake til Ali (fvmh), talte han til mennesker og sa:
’’Jeg ber dere ved Allah, dere som hørte Allahs sendebud si på Ghadir Khum dagen: ’’Den
som jeg er mester over, er Ali mester over,’’ den som hørte dette, får stå opp og vitne.
Tolv muslimer som deltok i slaget ved Badr sto opp og sa: ’’Vi vitner at vi hørte Allahs
sendebud si på Ghadir Khum dagen: ’’Har jeg ikke mer autoritet over de troende enn de har
over seg selv? Er ikke mine hustruer deres mødre?’’ De sa: ’’Ja, det stemmer, Allahs
sendebud.’’ Etter at de bekreftet dette sa Profeten: ’’Den som jeg er mester over, er Ali mester
over. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap med den
1207 Al-Sjia fi al-Mizan.
314

som er i fiendskap med ham.’’ En del følgesvenner ville ikke vitne. Ali ba Allah om å påføre
dem en ulykke, og hans bønn gikk i oppfyllelse.’’ 1208
Imam Ali (fvmh) minnet folk om Ghadir-hendelsen. Hvorfor gjorde han det? Ville han vise at
han elsket og støttet muslimene? Nei, ved min Herre, det kan umulig være meningen, men
han mente noe mer betydningsfullt. Deres vitnemål var bare for å bekrefte hans krav på
kalifatet. De ulykkene som rammet de som benektet, skyldtes at de benektet noe verdifullt.
Al-Gazali har innrømmet sannheten
Abu Hamid al-Gezali, også kalt Islams autoritet, innrømmer at meningen med hadith al-
Ghadir er å erklære Ali som kalif for muslimene. Han sa: ’’Alle er enige om innholdet til
Profetens hadith i Ghadir-Khum, og alle i fellesskap er enige om at Profeten sa: ’’Den som jeg
er mester over, er Ali mester over.’’ I denne forbindelsen skal Omar ha sagt til ham: ’’Så
heldig du er, Abul-Hassan, så heldig du er. Du har blitt min mester og mesteren til enhver
troende mann og kvinne.’’ Dette er en godtagelse for Alis lederskap. Deretter ønsket
følgesvennene å tilrøve seg kalifatet. De brukte alle sine midler for å oppnå kalifatet og holde
avtaler for denne hensikten. De ble enige om å kjempe og erbore nye land for ønske om makt.
Derfor ble muslimene uenige og splittet. De så bort ifra sannheten og ansett den for å være
mindre verdt. Den verste handelen var den de har funnet på.’’ 1209
Hadithene om Wilayah – Ahlulbayts lederskap
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til Ali: ’’Du er min
venn både i dette livet og i det neste livet.’’ 1210
Profeten sa: ’’Ali er av meg og jeg er av ham. Han er lederen til enhver troende etter meg.’’
Muhib al-Tabari sa om denne hadithen: ’’Den har sterk troverdighet og den innholder vakre
ord.’’ 1211
1208
Se på Musnad Ahmad, 1/119. Majma al-Sawaid, al-Haythami, 9/11. Den sistenevnte, al-Haythami, sa:
’’Fortellerrekken til denne hadithen er god.’’ Fadail al-Saba, skrevet av Ahmad ibn Hanbal, 2/585. Ased al-Gaba,
2/233. Kasais al-Nisai, side 22-25. Al-Isaba, 4/182. Al-Siyra al-Halabiya, 3/302 og 337. Tarikh Bagdad, 14/236.
Sefwat al-Sefwa, 1/313. Tarikh al-Kulefa, side 134. Hulyat al-Awliya, 5/26. Al-Riyad al-Nudra, 3/127. Biografien
om Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, 2/5-25. Al-Kunah wal Asmah, al-Dolabi. Sharh al-Nahj, ibn Abil Hadid,
1/362. AL-Menakib, ibn al-Magazili al-Shafi. Metalib al-Saoul, side 54. AL-Bidaya wal NIhaya, 2/210 og 7/348.
Tazkirat al-Kawas, side 17. Jem al-Jewami, al-Syuti. Ibn Abi Esam, al-Sunnah, som siterte obken Kanz al-Ommal,
6/407. Sharh al-Mawahib, al-Zerkani, 7/13. Dhekair al-Ukbi, side 67. Kesais al-Nisai, side 22. Jewahir al-Ikdayn,
al-Semhodi. Wasilat al-Amal, al-Fadl ibn Bakthir al-Shafi. El-Menakib, al-Khawarizmi, side 94. Al-Asmi, Zayn al-
Feta. Mushkl al-Athar, al-Tahawi, 2/308. Faraid al-Simtayn, tiende kapittel. Asna al-Metalib, Shms al-Din al-Jisri,
side 3. Se også på boken al-Ghadir, side 166-185.
1209
Ser al-Alamin, den fjerde uttalelsen.
1210
Mustadrak al-Hakim, 5/135, og forfatteren til denne boken har ansett denne beretningen for å være
troverdig.
1211
Al-Riyad al-Nudra, 1/152. Sahih al-Tirmidhi, 5/632. Musnad Ahmad, 5/356. Al-Istiab, se på
kildehenvisningene til al-Isaba, 3/28. Al-Isaba, 2/509. Al-Mustadrak, al-Hakim, 3/132, og han har ansett den for
315

Al-Albani sa om denne hadithen: ’’Dens fortellerrekke består av troverdige personer, ifølge
kriteriene til Moslim.’’ 1212
En annen gang valgte Ali (fvmh) en kvinne for seg blant krigsfangene. Buraida klaget på ham
hos Profeten. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble sint og
sa: ’’Ikke snakk nedlatende om Ali, for han er av meg og jeg er av ham. Han er lederen deres
etter min bortgang. Jeg er av ham og han er av meg. Han er lederen deres etter min
bortgang.’’ 1213
Dette er klare hadither om Alis krav på lederskapet etter Profeten (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie). Det er ikke mulig å bortforklare dem. Wali ’’leder’’ kan ikke
bety her ordet ’’Elsker’’ eller ’’støttesspiller,’’ for det betyr at Ali elsker og støtter muslimene
etter profetens bortgang, og det er en makeløs tåpelighet å mene dette. Det er allmenn
kunnskap at Ali elsket og støttet muslimene.
Da sunniene fant ut at denne tolkningen mislyktes valgte de en annen form for tolkning, som
er mindre verdt enn den første. De gjorde ikke dette for en annen hensikt enn å rettferdiggjøre
kalifenes handlinger, selv om dette går utover troen på den hellige skriften. De sa: ’’Det som
menes med profetens ord ’’Han er lederen deres etter meg,’’ betyr at han etter lang tid vil
være lederen og han er ikke den umiddelbare etterfølgeren til Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie).
Hvis denne tolkningen stemte så hadde det ikke vært forskjell om Profeten utpekte Ali eller
noen andre for dette lederskapet. Men vi ser at han spesielt velger Ali fremfor alle andre.
Hvorfor?
Den hellige skriften er et klart bevis på Alis krav på lederskapet etter Profeten umiddelbart.
Hvorfor skal vi ikke forlate dommen opp til den hellige skriften og se bort fra meningene til et
par mennesker? Er vi ikke blitt enige om sannheten ikke kan gjenkjennes ved at visse
mennesker følger den? Hva er i veien med dere, hvordan er det dere dømmer? Hva skal vi
gjøre med Profetens uttalelse ’’enhver troende’’ i hadithen ’’han er lederen til enhver troende
etter meg?’’ Betyr ikke dette at han er generelt leder over alle troende? Ja, det betyr at Ali er
lederen til enhver troende etter profeten, selv om det fantes blant dem Abu Bakr, Omar og
Uthman.
Hadithen om posisjonen
å være troverdig. Talkis al-Mustadrak, al-Zahabi, og han har ansett den for å være troverdig. Yanabi al-Mawada,
side 55 og 182. Kasais al-Nisai, side 61-64. Dekair al-Ukbi, side 87. Kifayat al-Talib, side 240. Al-Menakib, al-
Khawarizmi, side 72. Ansab al-Ashraf, al-Belderi, 2/106. Faraid al-SImtayn, 1/328. Nur al-Absar, side 158. Hulyat
al-Awliya, 6/294. Asad al-Ghaba, 4/27. Mesabih al-Sunnah, al-Bagwai, 2/275. Jami al-Usul, ibn al-Athir, 9/470.
Kanz al-Ommal, 15/124. Tazkirat al-Kawas, side 36. Metalib al-Saoul, 1/48. Se også på kildehenvisningene til al-
Murajat, side 372 og side 382.
1212 Al-Sunnah, ibn Abi Asim, 2/550.
1213 Musnad Ahmad, 5/356. Al-Mustadrak ala Al-Sahihayn, 3/110. Fadail al-Sahaba, Ahmad ibn Hanbal, 2/584.
316

Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til Ali:
’’Akspeterer du ikke å være i samme posisjon i forholdet til meg som Aron var i forholdet til
Moses, med unntak av at det ikke kommer noen profeter etter meg?’’ 1214
Denne hadithen er troverdig. Både sjiaene og sunniene er enige om den. Ja, Profeten har gjort
Alis posisjon lik Arons posisjon i forholdet til Moses, men hva var posisjonen til Aron i
forholdet til Moses? Koranen svarer oss på dette spørsmålet. Den Opphøyde siterte sin Profet
Moses (fvmh) si: ’’Gi meg en medhjelper blant min familie, Haron, min bror, forsterk meg
igjennom ham og gi ham andel i mitt oppdrag.’’ Koranen: Taha, vers 29-32. Moses ba Aron
om å være lederen over folket etter hans bortgang: ’’Og vær lederen over mitt folk i mitt
fravær.’’ Koranen: al-Araf, vers 142.
Allah bønnhørte Moses og sa: ’’Du vil få det du har spurt om, Moses.’’ Koranen: Taha, vers
36.
Ifølge disse hellige skriftene er Harons posisjon i forholdet til Mousa at den førstenevnte er
medhjelperen, kalifen og profeten etter bortgangen til den sistenevnte, som det er kjent.
Sendebudet ga Ali i forrige uttalelse alle posisjonene Aron hadde i forholdet til Moses, unntatt
profetskapen, Ali skulle være både etterfølgeren og medhjelperen til Profeten, men han skulle
ikke være en profet. Det skyldtes at det ikke skal være noen profeter etter Muhammed (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Utelukking av profetskapsposisjonen
beviser at Ali skulle ha de to posisjonene, han skulle være både etterfølgeren og medhjelperen
til Profeten. Hvis disse to posisjonene ikke skulle være for Ali, så hadde Profeten utelukket
dem, slik han utelukket profetskapen, som ikke var for Ali.
Denne hadithen betyr at slik Haron var etterfølgeren til Mousa var Ali etterfølgeren til
Mohammed. Slik Haron var medhjelperen til Mousa var Ali medhjelperen til Mohammed.
Ser du noe galt med denne forståelsen av denne hadithen? Den som har avveket fra sannheten
er den som har bortforklart denne hadithen, slik det måtte falle på hjertet til en del mennesker.
Hvis vi antar at denne hadithen kun snakker om en utmerkelse for Ali, så hadde det vært nok
for å foretrekke ham som leder fremfor alle andre.
Som det ikke var noen bedre enn Haron etter Moses, så var det ingen bedre enn Ali etter
Muhammed, for han (Ali) har samme posisjon som Haroun hadde i forholdet til Moses.
Det finnes en klar hadith om Alis krav på kalifatet etter profeten. Det er ikke mulig å
bortforklare den eller å forsøke å finne alternative tolkninger for den.
1214 Sahih al-Bukhari, Kitab al-Magazi. Kapittelet om slaget ved Tabok. Sahih Moslim, Kitab Fadail al-Sahaba.
Kapittelet om Alis utmerkelse. Sahih al-Tirmidhi, 5/641. Al-Tirmidhi har ansett denne beretningen for å være
troverdig. Musnad Ahmad, 3/50. Sunan ibn Majah, 1/42. Al-Mustadrak, al-Hakim, 3/109, og al-Hakim har ansett
denne beretningen for å være troverdig. Kildene for denne hadithen er ganske mange. Se på
kildehenvisningene til boken al-Murajat, side 373-377.
317

Ibn Abi Asim fortalte at Allahs sendebud sa til Ali: ’’Du er for meg det samme som Haron var
for Mousa, men du er ikke en profet. Jeg kan ikke gå bort fra denne verden uten at du er
kalifen til enhver troende etter meg.’’ 1215
Hadithene om de tolv imamene?
Moslim gjenga Profeten si: ’’Denne religionen vil vedvare så lenge Timen inntreffer, eller så
lenge det vil være tolv kalifer, alle disse kalifene skal være fra Qureshi.’’ 1216
Semak ibn Harb sa: ’’Jeg hørte Jabir ibn Sumra si: ’’Jeg hørte Allahs sendebud si: ’’Islam vil
være mektig, så lenge det finnes tolv kalifer.’’ Så sa han et ord som jeg ikke forstod. Jeg sa til
min far: ’’Hva sa profeten?’’ Han sa: ’’Profeten sa: ’’Alle disse kalifene vil være fra
Qureish.’’ 1217
Til den dag i dag er denne hadithen en gåte for sunniene. Enhver lærde blant sunniene som
tolket denne hadithen tolket den i strid med de andre sunnilærde.
Al-Syuti sa: ’’Noen av de tolv har allerede eksistert. Eksempel på dem er de fire kalifene,
Hassan, Muawyiah, Ibn al-Zubair, Omar ibn Abdul-Aziz, disse er de åtte, og det kan hende at
Al-Mehdi al-Abasi kan være inkludert blant dem, for han er like fremstående blant
Abbasittene som Omar ibn Abdul-Aziz var fremstående blant Umayyadene. Zahir al-Abasi
var også inkludert, for han var rettferdig. Nå er det igjen to vi mangler, og en av dem vil være
al-Mehdi som nedstammer fra Ahlulbayt.’’ 1218
Ibn Hajr sa: ’’Det har vært fire kalifer av de tolv og det gjenstående antallet må dukke opp før
Timen inntreffer.’’ 1219
Allikevel er antallet fullstendig, ifølge Ahlulbayts sjiaer, for mer enn tusen år siden, og
Sendebudets ord har gått i oppfyllelse.
Når det gjelder sunniene så tror jeg ikke at antallet vil være fullstendig, så lenge de ser bort
ifra imamene til Ahlulbayt, som er de omtalte i denne hadithen om de tolv kalifene.
Det merkeligste er at ibn Hajr i det niende året av Hedsjra mener at antallet ennå ikke er blitt
fullstendig, selv om hadithen bekrefter at antallet tolv kalifer vil være etter profeten helt til
Timen inntreffer og antall kalifer som har eksistert fra Profetens tid til Ibn Hajrs tid har vært
mange. Profeten sa allikevel ’’Tolv,’’ han tilføyet ikke, heller ikke forminket ham. Han sa
bare tolv.
I denne hadithen gjorde Profeten det klart at det bare er Qureishs folk som har krav på
lederskapet. Hvis vi tilføyer til denne begrensningen Profetens uttalelse:
1215 Al-Sunnah, ibn Abi Asim, 2/551. Al-Albani sa: ’’Denne hadithen har en god fortellerrekke.’’
1216 Kitab al-Imara. Kapittelet handler om at mennesker skal følge Qureish og kalifatet skal være for Qureish.
1217 Se på forrige kildehenvisning.
1218 Tarikh al-Syuti, side 12.
1219 Fath al-Bari, 16/341.
318

’’Gabriel (fred være med ham) sa: ’’Jeg har vært på jakt i jordens øst og vest, men jeg har
ikke funnet en mann bedre enn Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie), og jeg har vært på jakt i jordens øst og vest, men jeg har ikke funnet en stamme
bedre enn Bani Hashim.’’ 1220
Profeten sa, ifølge Sahih Moslim: ’’… Allah valgte av Kinan Qureish, og av Qureish Hashims
barn, og han valgte meg som er av Hashims barn.’’ Dette beviser at kalifene skal være av
Bani Hashim. I og med at Allah valgte Bani Hashim blant Qureshittene, så vil det ikke lenger
være noe mening å si: Kalifatet skal være for noen andre enn Bani Hashim, for den som sier
dette velger noen andre enn de Allah har valgt.’’
Hadith al-Thaqlayn
I den kjente hadithen al-Thaqlayn – som vi ikke trenger å nevne – har Profeten sammenlignet
Itra med boken. Dette beviser at itra er autoriteter innen Islam som muslimene skal henvende
seg til, på lik linje med Koranen. Den som ikke holder seg på avstand fra Koranen og følger
den er verdt å etterfølge Sendebudet.
Den som leser grundig beretningene om Thaqlayn vil finne at Profeten kalte dem noen ganger
for ’’to kalifer’’ 1221 Dette ordet er et viktig bevis. Det betyr at Koranen skal være muslimenes
kalif teoretisk og Itra skal være muslimenes kalifer praktisk.
Hadith om Arken
Hadithen om Arken er Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
ord: ’’Min Ahlulbayt er lik Noahs Ark. Den som stiger om bord på den, vil bli reddet, og den
som snur sin rygg til den, vil drukne.’’
Denne hadithen beviser at kalifatet skal være for Ahlulbayt. Profeten gjorde det klart at
frelsen vil oppnås ved å stige om bord på Ahlulbayts Ark. Ethvert skip trenger en kaptein. Til
å begynne med var Profeten kapteinen på det Islamske skipet, men etter at han døde, ga han i
oppdraget sin familie å lede skipet videre, som det fremgår av hadith al-Siffinia, eller hadithen
om Arken.
Ordet ’’Skip’’ eller ’’Ark’’ er brukt som en metafor i denne sammenhengen på livet, og derfor
betyr dette at Profetens Ahlulbayt skal være muslimenes kalifer i denne verden.
’’Dette er en forklaring for mennesker, ledelse til sann vei og råd for de gudfryktige.’’
Koranen: Aal Imran, vers 138.
1220 Dette er blitt gjengitt av Ahmad, al-Mehmali, Al-Muklis, al-Zahabi og andre, som siterte Aisha. Se på Al-
Sawaik, side 189. Al-Seban har nevnt denne beretningen i Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nur al-
Absar, side 143.
1221 Se på boken Al-Sunnah, ibn Abi Asim, 2/337, og al-Albani har ansett denne beretningen for å være
troverdig.
319

Bevisene fra Koranen
Imamah/lederskapet er en guddommelig posisjon
Den Opphøyde sa talende til sin Profet Ibrahim (måtte fred være med ham): ’’Jeg skal gjøre
deg til en imam for mennesker. Han sa: ’’Hva med de som er av mitt avkom?’’ Han (Allah)
sa: ’’Min avtale gjelder ikke de urettferdige.’’ 1222
Etter at Ibrahim ble profet ga Allah ham lederskapsposisjonen ’’Jeg skal gjøre deg til en imam
for mennesker.’’ Abraham ble glad ved dette og spurte: ’’Hva med de som er av mitt
avkom?’’ Vil det være imamer blant dem, Herre? Allah svarte: ’’Min avtale gjelder ikke de
urettferdige.’’ Dvs. de urettferdige blant Ibrahims slekt har ikke krav på lederskapet.
Allah kalte lederskapet for sin avtale ’’Min avtale vil ikke gjelde de urettferdige,’’ og det er
det beste svaret på påstanden om at imamah/lederskapet er en menneskelig pakt, det er ikke
en menneskelig pakt, men det er en guddommelig pakt.
Det er slik at vi må akseptere Koranens ord og underkaste oss for dem.
I dette verset forbød Allah de urettferdige å ha rett til Hans pakt, lederskapet. Enhver som er
urettferdig imot seg selv eller andre har ikke krav på lederskapet. Den som tror på flere guder
enn Allah er en urettferdig person ’’Troen på avgudsdyrkelse (troen på flere guder,
polyteisme) er en stor urettferdighet.’’ Koranen: Luqman, vers 13. Den som har en slik tro,
har ingen krav på lederskapet.
Ingen har disse beskrivelsene som verset nevner, unntatt Ali ibn Abu Talib og hans feilfrie
barn (fred være med dem). Enhver som har påstått at kalifatet og lederskapet er for folk som
ikke er av Ahlulbayt (fred være med dem) har begått en eller annen form for urettferdighet.
Den Opphøyde siterte Mousa (fvmh) som sa: ’’Velg for meg en medhjelper blant min familie,
Haron, min bror, forsterk meg igjennom ham og gi ham andel i mitt oppdrag.’’ Koranen:
Taha, vers 29-32.
Tiltross for at Allahs profet Mousa er feilfri, så spør han Allah om å velge for ham en
medhjelper. En medhjelper eller en etterfølger (wazir) er en slags lederskapsposisjon. Mousa
visste at Allah er den som skal velge og ikke ham. Derfor sa han ’’Velg for meg en
medhjelper blant min familie…’’
Deres beskyttere er…
Den Opphøyde sa: ’’Deres beskyttere er bare Allah, Hans sendebud, de som tror, forretter
bønn og gir veldedighet, mens de bøyer seg. Den som anser som sine ledere Allah, Hans
sendebud og de som tror, så tilhører han Allahs parti som er det seirende.’’ Koranen: 5:55-56.
1222 Koranen: 2:124.
320

Dette verset ble åpenbart til ære for Ali ibn Abu Talib (fvmh), da han ga bort sin ring, mens
han bøyde seg, ifølge felles enighet blant koran-tolkerne.
I Dar al-Manthor er følgende beretning blitt gjengitt: ’’Al-Khatib har gjengitt i al-Mutafik at
Ibn Abbas har fortalt: ’’Ali ga bort sin ring, mens han bøyde seg.’’ Da den spørrende kom til
Profeten, spurte Profeten den spørrende: ’’Hvem ga deg denne ringen?’’ Den spørrende
svarte: ’’Denne personen som bøyer seg for Allah – dvs. Ali.’’ I denne forbindelsen åpenbarte
Allah ’’Deres beskyttere er….’’ 1223
Etter åpenbaringen av dette verset sa Hasan ibn Thabit følgende dikt:
’’Abul-Hassan, min ånd og min sjel er villige til å ofre seg for deg, også de som er treige og
de som er raske med å følge Allahs veiledning til den sanne veien er villige til å gjøre det
samme. Blekket vil forsvinne og ennå er det ikke i stand til å beskrive deg godt nok, men
Guds vakre beskrivelse av deg vil aldri forsvinne. Du er den som ga, mens du bøyde deg for
Allah, veldedighet, måtte sjelene ofre seg for deg, du som er den beste som bøyde seg for
Allah. Allah ga deg til ære for dette i sin åpenbaring (Koranen) den beste formen for
lederskapet og Han forklarte dette i sine uforandrelige lovgivninger.’’ 1224
Det er noen som kritiserer vår tro og sier at verset umulig kan ha blitt åpenbart til ære for Ali
alene, for verset taler i flertallsform ’’De som tror.’’
Al-Simkshari sa: ’’Hvis du sier hvordan kan verset være om Ali alene, når det er nevnt i
flertallsform? Så vil mitt svar på dette være at det er nevnt i flertallsform, selv om det er snakk
om en person, for å gjøre mennesker interesserte til å gjøre de samme handlingene som han
har gjort.’’ 1225
Denne uttrykksmåten er brukt i det arabiske språket. Al-Tabari fortalte i forbindelse med
tolkningen av Den Opphøydes ord ’’Hvis hyklerne kom til deg og sa: ’’Vi vitner at du er
Allahs sendebud, og Allah vet at du er Hans sendebud.’’ 1226 ’’Den som menes med
’’hyklerne’’ i dette verset er bare Abdullah ibn Abi Salol.’’ 1227
1223 2/293, se også på Tafsir al-Tabari, 6/186. Tafsir ibn Kathir, 2/74. Tafsir al-Razi, 4/383. Tafsir al-Qurtubi,
6/221. Tafsir al-Kashif, 1/624. Fath al-Qadir, al-Shawkani, 2/53. Zad al-Mesir fi Ilm al-Tafsir, ibn al-Jawzi, 2/385.
Al-Tashil lulom al-Tanzil, al-Kelbi, 1/181. Al-Tafsir al-Munir li Malim al-Tanzil, al-Jawi, 1/210. Fath al-Beyan fi
Mekasid al-Koran, 3/51. Asbab al-Nuzul, al-Wahidi, side 148. Tafsir al-Nefis, 1/289. Shawahid al-Tanzil, al-Hakim
al-Haskani, 1/161. Menakib Ali, ibn al-Magazili, side 311, 355, 356, 358. Kifayat al-Talib, al-Kenji al-Shafi, side
228, side 250 og side 251. Dhekair al-Ukbi, Muhib al-Din al-Tabari, side 88, side 102. Menakib, al-Khawarizmi,
side 187. Biografien om Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, 2/409. Al-Fusul al-Muhimma, ibn al-Sebagh, side 108
og side 123. Lebab al-Nukul, al-Syuti, se på kildehenvisningene til Tafsir al-Jelalayn, side 213. Tazkirat al-Kawaz,
side 18 og side 208. Nor al-Absar, side 71. Yanabi al-Mawada, side 151. Ahkam al-Quran, al-Jezaz, 4/102.
Mejma al-Sawaid, 7/17. Ansab al-Ashraf, 2/150. Kanz al-Ommal, 15/146. Muntekb al-Kanz, se på
kildehenvisningene til al-Musnad, 5/38. Al-Riyad al-Nudra, 2/273. Se på kildehenvisningene til al-Murajat, side
384.
1224 Faraid al-Simtayn, 1/189. Al-Menakib, al-Khawarizmi, side 186. Tazkirat al-Kawaz, side 15-16. Kifayat al-
Talib, side 228-229.
1225 Tafsir al-Simkshari, 1/624.
1226 Koranen: al-Munafikun, vers 1.
1227 Tafsir al-Tabari, 28/68. Dar al-Manthor, 8/171.
321

I verset om Wilayah – lederskapet – har Allah begrenset lederskapet for Seg selv, for Sitt
sendebud og for Ali. Enhver innsiktsfull – som følger sannheten – vet at Wilayah ment i dette
verset er lederskapet til å befale og å forby. Det er ikke ment her lederskapet til å vise
kjærlighet og støtte, for lederskapet til å vise kjærlighet og støtte har alle troende, ifølge
Koranen ’’Troende menn og troende kvinner er venner (Awliya) av hverandre.’’ Koranen: al-
Tawba, vers 71. Fordi Allah begrenset dette lederskapet omtalt i verset for seg selv, for Sitt
Sendebud og for Ali, så vet vi at dette ikke er lederskapet til å vise kjærlighet og støtte. Derfor
står vi igjen det andre alternativet, nemlig lederskapet til å påby og å forby.
Tilbake til utgangspunktet
Disse versene som vi brukte som bevis for det religiøse lederskapet til Ahlulbayt kan brukes
som bevis for deres politiske lederskap. Jeg tror ikke jeg trenger å gjenta meg selv og vi
gjengir bare versene som vi tidligere har diskutert.
Den Opphøyde sa:
’’Adlyd Allah, adlyd Sendebudet og de som har autoriteten blant dere.’’ Koranen: Al-Nisa,
vers 59.
’’Spør formaningens folk hvis dere ikke vet.’’ Koranen: Al-Nahl, vers 43.
’’Allah vil bare fjerne bort urenhet fra dere, dere Ahlulbayt, og rense dere helt.’’ Koranen: Al-
Ahzab, vers 33.
’’Jeg spør dere ikke om lønn for dette annet enn godhet mot slektsbåndet.’’ Koranen: Al-
Shaora, vers 23.
’’Allah og hans engler ber om velsignelse for Profeten. Dere som tror, be om velsignelse for
ham og underkaste dere ham helt.’’ Koranen: al-Ahzab, vers 56.
’’Si: ’’Kom la oss kalle sammen våre barn og deres barn, våre kvinner og deres kvinner, våre
sjeler og deres sjeler…’’ Koranen: Aal Imran, vers 61.
’’Hold dere alle til Allahs rep og ikke splitt dere.’’ Koranen: Aal Imran, vers 103.
’’Du er bare en advarer og ethvert folk har sin veileder.’’ Koranen: al-Ra’d, vers 7.
’’Stans dem, for de må stilles til ansvar.’’ Koranen: El-Safat, vers 24.
Lederskapet og logikken
Etter å ha vist til de hellige skriftene i boken og sunnah som beviser lederskapet til Ahlulbayt,
med Ali (fred være med ham) i spissen som leder, så har vi igjen et spørsmål. Vi får stille vår
logikk dette spørsmålet: Er det logisk at Profeten forlot sin ummah uten leder?
322

Biografien om de fornuftige viser oss at Profeten må ha valgt en etterfølger
Skikk og bruk, biografien til de fornuftige, har bevist at da mennesket følte seg nær døden
eller ville på reise, så pleide å gi sin sønn eller sine nærmeste i oppdrag å passe på familiens
saker under fraværet. Dette er lederskap på familienivå, som utgjør en viktig del av
samfunnet.
Samme gjelder hvis en leder for en administrasjon, eller en forening, eller en stamme, eller en
by eller et land, ville reise, han vil velge en stedfortreder, som vil fylle hans funksjon til han
kommer tilbake igjen.
Denne tradisjonen var kjent for følgesvennene. Da Abu Bakr følte at han vil dø valgte han
Omar som etterfølger og sa: ’’Hvis jeg valgte en leder for dere i min levetid, så vil dere ikke
splitt dere etter min bortgang.’’ 1228
Tenk over denne uttalelsen og svar meg: Viste Abu Bakr større vaktsomhet for en eventuell
splittelse mellom muslimene enn nådens profet?
Aisha sa til ibn Omar: ’’Hils Omar fra meg og si til ham: ’’Ikke forlat Muhammeds nasjon
uten en leder, som vil etterfølge deg. Ikke forlat dem villfarende, for jeg frykter at det vil
oppstå interne stridigheter mellom dem.’’ 1229
Ære være Allah! Betyr dette at Profeten ikke fryktet at det vil være interne stridigheter i den
muslimske nasjonen og han forlot den fare vill?
Viste kanskje Aisha større vaktsomhet for en eventuell intern stridighet mellom muslimene
enn mesteren til skapningene (*Profeten Muhammed*)?
Ibn Omar sa til sin far: ’’Amir al-Mominin, velg en kalif for Muhammeds nasjon. Hvis
geitepasseren for dine kamler og dine geiter kom, mens han har forlatt geitene og kamlene
uten noen som kan passe på dem, så vil du ha kritisert ham og sagt til ham: ’’Hvordan kan du
forlate disse dyrene du skulle passe på villfarende?’’ Så hva med Muhammeds nasjon, Amir
al-Mominin? Hvordan kan du forlate dem uten en leder?’’ 1230
Ja, hva med Muhammeds (måtte Allahs velsingelse være over ham og hans familie) nasjon?
Er det logisk at Profeten forlot sin Ummah villfarende, slik ibn Omar har uttrykket det, og
ikke valgt en kalif for dem?
Slik var historien til alle kalifer. Hver gang de følte at de ville dø, valgte en stedfortreder etter
seg. Var denne enkle tingen vanskelig for mesteren til de vise (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) å forstå?
Hvis det er riktig at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forlot
sin nasjon uten en leder, så har de muslimske herskerne gjennom historien tatt feil, for de har
valgt stedfortredere, i strid med det Profeten har gjort.
1228 Siyrat Omar, ibn al-Jawzi, side 44. Se også på boken Tarikh al-Tabari, 2/429. Tarikh ibn Khaldon, 2/58.
1229 Al-Imamah wal Siyasa, 1/23.
1230 Muroj al-Zahab, andre utgave. Hulyat al-Waliya, 1/44.
323

En av mine venner spurte meg om å gi ham bevis på at det er pålagt profeten å velge en
etterfølger, og jeg svarte ham: ’’Hvis du har kone og barn, du vil reise for noen dager, og du
vet at det er noen som vil angripe deg og din familie, så fort anledningen byr seg, så vil du da
forlate dem uten en som kan passe på dem og forene dem?’’
Han sa: ’’Nei, jeg kan ikke forlate dem uten en som kan passe på dem.’’
Jeg sa: ’’Hvis du forlot dem uten en som kan passe på dem betyr ikke denne handlingen at du
har forsøkt å gjøre det vanskelig for din egen familie?’’
Han svarte: ’’Ja.’’
Jeg spurte: ’’Hvordan kan du synes at det er pålagt deg å velge en stedfortreder som kan fylle
din familierolle i løpet av ditt fravær et par dager, mens du ikke synes at Sendebudet (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) er pålagt å velge en etterfølger for sin
nasjon, selv om han aldri skal komme tilbake igjen? Er det ikke mer verdt at Profeten gjør
det?
Profeten visste at hans ummah var på vei mot interne stridigheter. Hyklerne ventet på at
anledningen skulle by seg slik at de kan planlegge mot Islam. For ikke en lang tid tilbake
hadde hyklerne forsøkt å drepe Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie).
Araberne hadde vendt seg om på sine hæler. Perserne og romerne forberedt seg for å krige
imot Islam. Så hvordan kunne Profeten forlate sin Ummah uten en kalif i en slik vanskelig
situasjon?
Profeten kjempet mye for å bygge opp sin stat. Skal han da forlate staten uten en leder, etter at
han har bygd den opp? Hvis Profeten – Gud forby – hadde gjort det, ville han ikke da ha vært
som kvinnen omtalt i Koranen ’’Kvinnen som spunnet fast en tråd, og deretter løsnet den etter
at den var spunnet fast…’’?
Profeten valgte stedfortredere under strid
I ethvert slag pleide Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) å
velge en stredfortereder for seg selv blant sine følgesvenner, som vil være i Medina. Han var
ikke borte for noen dager, uten at han valgte en stedfortreder og en som kan fylle hans
funksjon i løpet av fraværet. Under slaget ved Uhud så valgte han ibn Um Maktom som
stedfortreder. I slaget til Bani Mustalak valgte han Zaid ibn Haritha som stedfortreder. I slaget
ved Dhul Riqh valgte han Uthman ibn Affan som stedforteder. I slaget ved Tabok valgte han
Ali som stedfortreder. Fjellet Uhud var en mil unna Medina. Profeten plasserte på dette fjellet
femti bueskyttere og gjorde ibn Jubayr til leder over dem. Han forlot ikke bueskytterne
villfarende, uten en som kunne gi dem beskjed om hva de skal gjøre.
324

Hvis det var slik Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) gjorde
fordi han var fraværende fra Medina et par dager, så hvordan kan vi tro at det er logisk at han
forlot en hel nasjon uten en kalif for alltid?
Kunne han velge en stedfortreder for en by, men glemme å velge en kalif for en hel nasjon?
Det er umulig at profeten, den beste politikeren i historien, kan ha funnet på å gjøre dette. Var
kanskje Profeten opptatt av å gjøre det viktige, men å se bort ifra det aller viktigste, slik at
ingen skulle finne på å kritisere forgjengerne?
Nei, ved Allah, den som respekterer og elsker Islams profet kan aldri akseptere dette.
Profeten sendte en hær til Mo’ta og sa: ’’Deres leder skal være Zaid. Hvis han ble drept, skal
Jaffar være leder. Hvis Jaffar ble drept, skal Abdullah være leder.’’ Det er det profeten gjorde
i slaget ved Mo’ta. Så hvordan kunne han (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) forlate sin nasjon uten å forklare dem hvem som skulle være kalifen etter ham, så de
skulle velge selv, som om deres valg og deres mening ville ha vært bedre enn hans mening og
hans valg!
Den vise profeten valgte tre ledere for Mo’ta hæren, som bestod av 3000 personer, hvordan
kan det da være mulig at han forlot et hundre tusen mennesker uten en leder?
Det ble sagt til en av de lærde som benektet de hellige skriftene om Ahlulbayt: Da Profeten
forlot Medina, valgte han en stedfortreder? Han svarte: ’’Ja, han valgte Ali som
stedfortreder.’’ Han ble spurt: ’’Sa han til Medinas folk ’’Velg selv, for dere kan ikke bli
enige om en villfarelse?’’ Han sa: ’’Nei, for han fryktet at de ville splitte seg.’’ Det ble sagt til
ham: ’’Hvis det hadde skjedd noe galt, så hadde han rettet opp feilen etter at han kom
tilbake.’’ Han sa: ’’Ja, jeg er enig.’’ Han ble spurt: ’’Utpekte han en leder som skulle være
kalif etter hans død?’’
Han svarte: ’’Nei.’’ Det ble sagt til ham: ’’Profetens død er enda større belastning enn
profetens reise og fravær et par dager, så hvem kunne gi ham forsikring imot at det som han
fryktet i løpet av hans reise og i løpet av hans levetid ikke kunne skje etter hans død?’’ Da ble
den lærde som motsatte seg Ahlulbayts lovskole stille.
En imam ble spurt
En av Ahlulbayts imamer ble spurt: ’’Nevn for meg grunnen til at folk ikke selv kan en velge
en leder? Imamen spurte: ’’Mener du hva slags fordel det vil være dersom folk ikke valgte en
leder, eller hva slags ulempe det vil være dersom folk valgte en leder?’’ Han sa: ’’Nei, hva
slags fordel det vil være hvis folk ikke valgte en leder.’’ Imamen sa: ’’Jeg skal gi deg bevis
som din fornuft vil akseptere.’’ Den spørrende sa: ’’Ja, gjør det.’’ Imamen sa: ’’Fortell meg
om sendemennene som Allah valgte, åpenbarte for dem bøker og støttet dem med åpenbaring
og feilfrihet, de er de mest fremstående bant sine nasjoner og de beste til å velge. Blant dem er
Mousa og Isa (fred være med dem). Er det tillatt for dem, tiltross for at de har strålende logikk
325

og fullkommen kunnskap, at de velger en hykler på grunnlag av at de forestiller seg at han er
en troende?’’ Mannen svarte: ’’Nei.’’
Imamen sa: ’’Moses, den som talte med Allah, tiltross for sin strålende logikk og fullkomne
kunnskap, tiltross for at det ble sendt åpenbaringer til ham, han valgte sytti fremstående av sitt
folk og blant de beste av sin hær da han skulle gå og snakke med sin Herre. Han tvilte aldri på
deres tro og oppriktighet. Allikevel valgte han hyklere. Allah sa: ’’Han valgte sytti menn blant
hans folk (som stedfortredere og ledere i hans fravær) så han kunne komme til vårt møte.’’
Koranen: Al-Araf, vers 155. Hvis den som Allah valgte til profetskapen kunne velge den
verste istedenfor den beste på grunnlag av at han antar at den beste er den verste så vet vi at
det er galt at den som ikke vet hva som brystene skjuler, hva som er gjemt i samvittighetene
og ikke kjenner til hemmeligheter, skal velge. Det verste er valget til Muhajirun og Ansar.
Hvis profeter kunne velge de verste på grunnlag av at de ønsket det beste for sitt folk, så hva
med Muhajriun og Ansar, som ikke engang er profeter?’’ 1231
Tre har ikke lov til å være uten leder
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Tre personer
har ikke lov til å samle seg i en ørken uten å velge en leder for dem.’’ 1232
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) aksepterte ikke at tre
personer skulle være uten en leder, så hvordan kunne han akseptere at en hel nasjon skal bli
forlatt uten en leder? Det er viktig å vektlegge denne forskjellen.
Profetens forberedelse for å bekrefte Alis kalifat
Torsdag-hendelsen
Tiltross for Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) erklæringer
om Alis lederskap, og selv om mer enn 100 tusen sverget troskap for Ali på Ghadir-dagen, så
visste Profeten at de fleste følgesvennene ikke aksepterte Ali som imam.
Ibn Abbas fortalte at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til
Ali (fvmh): ’’Du vil ha det vanskelig etter min bortgang.’’ 1233
Ali (fvmh) sa: ’’Profeten fortalte meg: ’’Ummah vil svikte deg etter min bortgang.’’ 1234
1231 Al-Ihtijaj, 2/530-531.
1232 Musnad Ahmad, 2/177. Det er også variasjoner i andre versjoner av denne hadithen. Denne hadithen er
ansett for å være troverdig av Al-Albani, se på Silsilat al-Ahadith al-Sahiha, første utgave, hadith nr. 1322.
1233 Al-Mustadrak, 3/140, og al-Hakim mener at denne hadithen er troverdig.
1234 Se på den tidligere kildehenvisningen, og al-Hakim har ansett denne beretningen for å være troverdig. Det
samme har al-Dahabi gjort. Se også på biografien til Imam Ali fra boken Tarikh Dimask, 3/148. Dalail al-Nubwa,
326

Ali (fvmh) fortalte: ’’Da jeg gikk med Allahs sendebud i en av veiene til Medina, mens han
holdt min hånd, og da vi var alene, omfavnet han meg og gråt. Jeg sa: ’’Allahs sendebud,
hvorfor gråter du?’’ Profeten sa: ’’Det er folk som har hat i sitt hjerte, de vil vise fram dette
hatet mot deg etter min bortgang.’’ 1235
Men Profeten, den mektige personligheten, ville ikke overgi seg. Han valgte å forlate et bevis
for mennesker ved å notere ned Alis kalifat på et ark.
I slutten av sitt liv, mens han var på sitt dødsleie sa han til sine følgesvenner: ’’Bring meg
blekk og papir så jeg kan skrive en bok som vil forsikre dere fra villfarelse etter meg for
evig.’’ Omar sa: ’’Allahs sendebud er overveldet av sine smerter. Nok for oss er Allahs
bok…’’
Disse følgesvennene, med Omar i spissen, har vært i strid med Profeten og aksepterte ikke
Alis lederskap, men Profeten valgte ikke å være i strid med dem, han ba dem bare om å gå ut.
Omar visste hva Profeten hadde tenkt å skrive. Han kom til å skrive en avtale om at hans
Haroun skulle være kalif etter ham. Derfor ønsket Omar å stå imot det Profeten ville.
Dette er ikke tomprat, men det finnes bevis for vår påstand. Da Profeten sa ’’Bring meg blekk
og papir for å skrive ned en bok…’’ visste Omar at Profeten skal nevne Allahs bok og noe
annet, som han alltid pleide å forbinde med den. Derfor sa han med engang: ’’Nok for oss er
Allahs bok.’’ Det betyr: Det er nok å tro på Koranen, vi trenger ikke den andre tingen som er
forbundet med den.
Ja, Sendebudet vil skrive om to ting: Allahs bok, som Omar forstod og den andre tingen som
er forbundet med den, den andre tingen var Ahlulbayt. Det skulle profeten gjøre for å bekrefte
Ahlulbayts krav på kalifatet. Det som beviser vår påstand er Profetens uttalelse i torsdaghendelsen:
’’Jeg skal skrive ned en bok som vil forsikre dere alltid fra villfarelse etter meg..’’
Og Profetens uttalelse i Hadith al-Thaqlayn: ’’Hvis dere holder dere til dem, boken og
Ahlulbayt, vil dere aldri fare vill.’’ Tenk nøye om dette og avgjør selv.
Det finnes ikke en bedre tolkning for hva som vil være innholdet i boken annet enn det vi
allerede har nevnt.
Sheikh Muhammed al-Ghazali sa:
6/440. Tazkirat al-Huffaz, 3/995. Al-Bidaya wal Nihaya, 7/338. Tarikh Bagdad, 11/216. Kanz al-Ommal, 11/297.
al-Kasais al-Kubra, 2/235. Sharh al-Nahj, 6/45.
1235 Musnad Abi Yala, 1/427. Noe lignende er fortalt i al-Mustadrak, 3/139, og al-Hakim har ansett denne
hadithen for å være troverdig. Ibn Abul-Hadid, 4/107. Al-Riyad al-Nudra, 3/184. Majma al-Sawaid, 9/118. Al-
Menakib, al-Khawarizmi, side 36. Kanz al-Ommal, 13/176.
327

’’Profeten holdt på å skrive ned en pakt så ingen grådig skulle ta makten på urettferdig vis.’’
Al-Albani kommenterte denne uttalelsen på følgende måte: ’’Han prøver å hinte til hadithen
Ibn Abbas fortalte: ’’Gi meg blekk og pair så jeg skal skrive ned en bok for dere….’’ 1236
Sheikh al-Gazali og al-Albani innrømmet begge at denne boken skulle forhindre at de grådige
skulle ta over makten.
Kanskje noen kan motsette seg vårt argument og si: Men det er ikke sikkert at han skulle peke
ut Ali som kalif etter ham.
Vårt svar på dette er at disse to, både Sheikh al-Gazali og al-Albani innrømmet hva målet med
boken er. Bevisene vi har tyder på at boken skulle skrives ned for å bekrefte Ahlulbayts krav
på kalifatet. Omar har selv sagt til Ibn Abbas om Ali: ’’Profeten holdt å erklære hans (Alis)
navn under sin sykdom, som førte til hans død. Jeg forhindret ham fra å gjøre det, som tegn på
vennlighet og vaktsomhet fra min side for Islams skyld.’’ 1237
Det gjenstår igjen en kritikk imot vår påstand. Det kan bli sagt: Hvis bokas innhold var viktig,
så hadde Profeten skrevet den uansett, for Profeten har ikke rett til å skjule noe.
Vi vet allikevel at det skjedde en uenighet mellom følgesvennene. Spørsmålet var om
hvorvidt Profeten hadde greie på det han sa eller ikke – Gud forby?
Hvis de trodde at han ikke hadde greie på det han sa, mens han levde blant dem, så vil dette
også være en del av deres tro om denne skriften eller denne boken han hadde tenkt å skrive
ned, er det tomprat eller ikke? Det vil være uenighet…
Den boken eller denne skriften Profeten hadde tenkt å skrive var veldig viktig. Derfor ser vi at
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) beordret sine følgesvenner
om å gå ut. Ibn Abbas gråt og sa i denne forbindelsen:
’’Krisen, nei, hele krisen er det som skjedde. Allahs sendebud ble forhindret fra å skrive ned
boken.’’
Det er en stor forskjell mellom Omars oppfatning i denne situasjonen og hans oppfatning da
Abu Bakr skrev et testament i form av en bok under sin sykdomstilstand. Da Omar var hos
Sendebudet var han uenig og hevdet ’’Smertene har overveldet Profeten.’’ På den andre siden
da Abu Bakr valgte å skrive et testament og velge ham som kalif sa han: ’’Lytt til og adlyd
ordene til etterfølgeren av Allahs sendebud.’’ 1238 Disse to hendelsene er viktig for enhver
religionsforsker å tenke over. Følgende spørsmål må bli stilt i denne sammenhengen: Hvorfor
var Omar uenig med Sendebudet, men var ikke uenig med Abu Bakr? Det beste diktet som er
blitt sagt i denne sammenhengen lyder som følgende:
1236 Fiqh al-Sira, side 498. Al-Albanis kommentar er nevnt i fotenoten.
1237 Sharh al-Nahj, ibn Abul-Hadid.
1238 Tarikh al-Tabari, 2/618.
328

’’Profeten ville testamentere. En av følgesvennene sa: ’’Menneskehetens mester har ikke
greie på det han sier.’’ Men da Abu Bakr var syk, så hadde han allikevel greie på det han sa
og han utpekte Omar til etterfølger.’’
Usamahs hæravdeling
Etter at Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble forhindret
fra å nå sitt mål, utpekte han noen følgesvenner som soldater under ledelsen til Usama ibn
Zaid. Blant de som ble utpekt var Abu Bakr og Omar. Profeten sendte denne hæren bort til et
langt sted unna og lot Ali ibn Abu Talib være igjen med ham.
Følgesvennene syntes det var tungvint å dra bort. De anklaget lederen av hæren. Profeten
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) kom ut til dem sint, bebreidet dem
og insisterte på at de skulle dra, slik vi har nevnt tidligere.
Profeten visste om at han snart vil dø, men allikevel valgte han å sende følgesvennene bort
med Usamah som leder og holde igjen Ali. Hva betyr dette?
Hvis vi antar at hæren gikk og Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) døde, hva vil skje med Islam, når den ikke har noen leder? Sunniene gjengir
Profetens hadith som sier: ’’Den som dør, mens han ikke har sverget troskapsed for noen, vil
dø uvitenhetens død.’’ Hva vil da skjebnen være for de som dør etter Profetens bortgang og
før tilbakekomsten av hæren? Vil hans død være uvitenhetens død? Tenkte ikke Profeten på
dette? Hva vil skje dersom muslimenes hær ble forsinket?
Hyklerne ventet på at anledningen byr seg så de skal angripe Islam, araberne hadde vendt seg
om på sine hæler, perserne og romerne forberedt seg for strid mot muslimene. Hvis
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) døde, mens
omstendighetene var slik, ville Islam ha blitt utryddet? Allikevel er det slik at Sendebudet
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) var klar over dette. Slik at ingen
skulle dø uvitenhetens død, og slik at fiendene ikke kunne utnytte anledningen, holdt han
igjen sin Haron i Medina og sendte ham ikke med hæren. Hvis hæren kom tilbake fra krigen
vil det være klart at Ali har tatt over kalifatet praktisk. Hvis dette skjedde, vil ikke de grådige
kunne ta over makten.
Enhver annen tolkning enn dette er en beskyldning mot Profeten om at han har vist ingen
vaktsomhet for sin Ummahs skyld, selv om han visste om sin død og at hans Ummah vil
forlates uten en leder?
Derfor må vi bare si at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) tok
den beste avgjørelsen i forholdet til denne faresituasjonen og forlot igjen Ali for å ta over
kalifatet.
Profeten sendte Abu Bakr med Usamah. Det er det beste beviset på at Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) ikke tenkte på å gi kalifatet til Abu Bakr, som
329

noen hevder. Profeten visste at Abu Bakr kunne utsettes for døden og kjente til at hæren
kunne forsinkes pga. striden eller pga. den lange avstanden. Derfor var det ikke logisk at han
overlot kalifatposisjonen tom til hæren kom tilbake og sverget troskap for Abu Bakr. På
grunnlag av dette kan det bli sagt at han ikke valgte Abu Bakr som kalif. Dette er den riktige
konklusjonen.
Allikevel nektet disse følgesvennene å underkaste seg for profetens ordre, fordi de visste
Profetens hensikt med å sende dem ut av gårde i denne peridoen og holde igjen Ali fremfor
dem.
Profetskapens sol forsvant
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) dro til sin Herres nabolag,
etter å ha forkynt budskapet, mens han er sørgende over sin Ummah. I det muslimene og Bani
Hashim var forskrekket av denne store sorgen og forberedt seg for å begrave profeten, samlet
al-Ansar seg i skuret til Bani Sa’da for å velge en kalif av dem. De samlet seg ikke i Profetens
moske som var møtepunktet for muslimenes diskusjon om politikk og religion. Hvorfor
samlet de seg ikke i moskeen? Fordi de ville ha lederskapet for seg selv så ingen blant
Muhajirun vil ta over lederskapet før dem?
Allikevel ble ikke lederskapet for dem. Omar ibn al-Khattab visste om møtet i skuret. Han ga
Abu Bakr alene beskjed om dette. Han fortalte ham om at Ansar hadde samlet seg i Saqifa
(skuret). 1239
Hvorfor opplyste Omar Abu Bakr fremfor alle følgesvennene, selv om det fantes blant
følgesvennene de som sluttet seg først til Islam og de som har de beste utmerkelsene?
Abu Bakr og Omar skyndte seg til skuret. De fortalte ikke Muhajirun om Saqifa-saken. Det
virket som om de ville skjule saken for resten. De ankom Saqifa, men på veien ble Abu Obada
med dem.
De berøvet Ansar muligheten til å ta over lederskapet og diskuterte mellom seg selv hvem
som skulle ta over kalifatet. Omar utpekte Abu Bakr som kandidat til kalifatet og Abu Bakr
utpekte Omar som kandidat for kalifatet. 1240
Hvis det ble sagt at dette møtet i skuret var viktig i denne tiden, for muslimene kan ikke bli
forlatt uten en kalif vil spørsmålet være om møtet skjedde for å velge en kalif – en hvilken
som helst det måtte være – eller var møtet for at hver stamme skal velge kalifatet for seg selv?
Det siste er det vi mener, ellers hvordan kan det forklares at Abu Bakr og hans følgesvenn
utpekte hverandre som kalifatkandidater fremfor alle andre Muhajirun? Hvorfor så de bort ifra
kandidatene til kalifatet blant Ansar?
1239 Se på boken Tarikh al-Tabari, 2/456.
1240 Se på boken Tarikh al-Tabari, 2/444.
330

Al-Hebab ibn al-Mundir gjør det klart for oss hva målet med møtet var. Han sa, ifølge Tarikh
al-Tabari: ’’Dere Ansar, ta makten selv og ikke hør på ordene til denne mannen – Omar – og
hans følgesvenner, ellers vil de berøve dere deres andel i kalifatet.’’ 1241
Al-Ansar ønsket å ha en andel i kalifatet. Nå er sannheten blitt klar for enhver.
Sad ibn Ubada, kandidaten fra Kasraj, stemte ikke for Abu Bakr. Derfor ble han utskjelt.
Omar sa om ham: ’’Måtte Allah drepe Sad.’’ 1242 Selv om Sad var blant de som hjalp
muslimene og støttet dem.
Etter at Omar sverget troskap for Abu Bakr, fulgte Asid ibn Kudair, lederen av Aos etter, og
folk fulgte sin høvding. Al-Aos og al-Kasraji sverget troskap for Abu Bakr frivillig og
tvunget. Saqifa-folket møtte ikke et menneske uten at de førte ham fram og tvang ham for å
holde Abu Bakrs hånd og sverge troskap for ham. 1243
Da Ali og Bani Hashim ble ferdige med å begrave Profeten (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) kom nyheten om at folk har sverget troskap for Abu Bakr. Ali og
Bani Hashim sverget ikke troskap for Abu Bakr. Ali (fvmh) sverget ikke troskap for Abu
Bakr til seks måneder hadde passert forbi, og hans troskapsed skyldtes ikke at han oppga sin
rett, men det var for å gjenforene muslimene.
Ali ventet i hele denne vanskelige perioden og han nølte ikke med å gi råd til Islams beste. 1244
Etter en rekke hendelser blir det sverget troskapsed for Ali og han ble valgt til å bli kalif, men
dette skjedde etter mange forandringer.
Imam Ali (fvmh) fortalte oss om den prøvelsen han opplevd i sin kjente Shaqsheqia tale:
’’Jeg sverger ved Allah at fulan 1245 har tatt over kalifatet, mens han vet at det er jeg som
passer best til denne posisjonen. Kunnskapen om Islam kommer fra meg og ingen kan nå min
posisjon. Jeg holdt meg selv unna lederskapet, og jeg hadde to valg. Enten å kjempe med en
en amptuert hånd, eller vær tålmodig i en blind prøvelse, som vil gjøre de voksne gamle, de
unges hår hvit og den troende utslitt helt til han møter sin Herre. Jeg fant ut at tålmodighet var
det beste alternativet. Jeg ventet, mens øyet måtte lukkes (for undertrykkelsen som skjedde)
og tungen måtte holdes igjen (for å ikke snakke om undertrykkelsen). Jeg var vitne til at min
arv ble berøvet fra meg. Slik fortsatte det til den første (han mener Abu Bakr) døde, og så ga
han fulan (*Omar*) lederskapet etter ham.
(Så siterte han Al-Ashas diktvers)
1241
Se på boken Tarikh al-Tabari, 2/458.
1242
Se på forrige kildehenvisning, side 447. Sharh al-Nahj, 2/25.
1243
Se på boken Sharh al-Nahj, 1/219.
1244
Dette er en kort oversikt over Saqifa-hendelsen. Den som vil ha mer detaljer for å lese boken Al-Saqifa,
skrevet av Muhammed Rida Al-Muzafir. Al-Kilfa al-Muktasaba, Idris al-Husseini, og det finnes andre bøker om
samme tema.
1245
Muhammed Abdoh sa: Med fulan menes den første kalifen Abu Bakr. Se på Nahj al-Balagha, 1/30-31.
331

’’Mine dager har passert forbi nå på kamelens bakside, mens det var enkle dager for meg da
jeg nøt følgeskapet med Jabirs bror Hayyan.’’
For noe forundrelig. I løpet av hans levedager ønsket han å befri seg selv fra kalifatet, men så
valgte han den andre (Omar) for å være leder etter at han skulle dø. De delte med hverandre
godene fra kalifatposisjonen. Omar innførte strenge regler under sin kalifatperiode. Mange
feil ble begått under denne tiden og han ga mange unnskyldninger for disse gale tingene som
skjedde. En slik kalif var lik en som satt på en urolig kamel. Hvis han trakk longeringen rundt
kamelen hardt, vil han skade dyret, og hvis han trakk longeringen på vennlig måte, vil han
drepe dyret. Ved Allah, folk ble villfarende og avvikende under denne perioden. Jeg ventet i
løpet av hele denne perioden, og prøvelsen var vanskelig. Før han (Omar) døde valgte han
flere kandidater til kalifatet. Han hevdet at jeg skulle være en av dem.
For et merkelig rådføringssystem han valgte. Når var det tvil om min posisjon, så han skulle
sammenligne meg og sette meg i bås med de andre. Jeg valgte allikevel å være med dem. En
mann blant dem valgte en kandidat for hans rikdom, en annen mann valgte en annen kandidat
til kalifatet, fordi han var i slekt med ham. Slik fortsatte det til den tredje av dem sto opp
arroangt. Med ham var barna til hans bestefar, Ummayah, de sto også opp og tilrøv seg Allahs
rikdom, lik en kamel tilrøver seg vårens planter, til hans rep gikk i stykker, hans handlinger
gjorde ende på ham og hans berøvelse ydmyket ham.
Ved dette øyeblikket forundret ingenting meg. Folkemengden kom til meg. De vendte seg mot
meg fra alle sider så mye at Hassan og Hussain ble presset mot hverandre og endene på
kledningen av min skulder ble revet i stykker. De samlet seg rundt meg lik en flokkk av får og
geiter. Da jeg tok over makten, overholdte ikke en gruppe sitt løfte, en annen gruppe vendte
seg om ulydige, mens den tredje gruppen handlet på urettferdig vis, som om de ikke hadde
hørt Allahs ord:
’’Dette huset i neste livet vil være for de som ikke ønsker høyaktelse på jorden og ikke
urostiftning. Til sist vil den gode enden være for de gudfryktige.’’ Koranen: Al-Qusas, vers
83.
Ja, jeg sverger ved Allah, de har hørt disse ordene og forstått dem, men for deres øyner så
verden fin ut og de ble rørt av verdens skatter.
Jeg sverger ved den som plantet frøet og skapte mennesket, hvis folk ikke hadde kommet til
meg og støttesspillere hadde ikke gitt bevis på at de vil hjelpe meg, hvis det ikke hadde vært
for Allahs løfte med de lærde om at de ikke skal akseptere de urettferdiges handlinger og ikke
se bort ifra å støtte den som er behandlet på urettferdig vis hadde jeg forlatt kalifatet, og jeg
hadde behandlet den siste urettferdige personen lik den første urettferdige personen, som
berøvet kalifatet. Da vil dere ha sett at deres verden ikke er noe mer verdt for meg enn nyset
til en geit.’’ 1246
Da Imam Ali (fvmh) ble berøvet sin posisjon, ble den sentrale personen fratatt sin rett til å
styre og Ahlulbayts imamer ble nektet å utøve sin ideologiske og politiske rolle. Disse
1246 Se på talen i Nahjul Balagha, med kommentar fra Subhi Salih, side 48-50.
332

imamene ble utsatt for ulike prøvelser, takket være både herskerne fra Bani Ummayah og
Banu al-Abbas. Deres sjiaer ble forfulgt i ethvert sted, uansett hvor de måtte befinne seg hen.
Alt dette skjedde, selv om et par mennesker antar fremdeles at den politiske historien til
muslimene er det samme som det islamske politiske systemet.
Ved at andre tok over posisjonen til Ahlulbayt, led Ummah ganske mye. Ulike sekter dukket
opp. Ummah ble splittet til ulike grupperinger. Qiyas (*vurdere et tilfelle ut fra et annet
tilfelle uten at det første tilfellet har noe med det andre tilfellet å gjøre*) og Istihsan (*å
innføre noe som man personlig synes er godt uten at Islam har akseptert denne oppfatningen*)
ble tatt i bruk. Dette ble gjort for å fylle tomheten som var igjen, etter at Ahlulbayt ble
fravrøvet lederskapet. Interne stridigheter og krig mellom de ulike sketer oppstod. Envher sekt
angrep de andre sektene igjennom utskjelling og anklager om vantro.
Muslimenes situasjon ble forverret. Fiendene kontrollerte dem. Slik er det helt til denne dagen
i dag. All grusomhet og splittelse som skjedde i muslimenes historie skyldtes al-Saqifahendelsen,
for enhver bygning som grunnlegges på gal måte vil falle ned til sist.
Dette var en rask skildring av det som skjedde med Ummah. Jeg håper muslimene vil våkne
opp fra sin søvn og utpeke igjen den riktige personen til å lede den muslimske ummah, for
hvis ikke den virkelige lederen vil styre, vil ikke den muslimske nasjonen lykkes.
Ja, Allah kan ikke forlate opp til sektene å avgjøre hvordan religionen skal utformes.
’’Religionen skal være Islam, ifølge Allah.’’ Koranen: Aal Imran, vers 19. Allah åpenbarte
ikke en annen religion og han aksepterer ikke en annen religion. Det er ingen sekter og
motsigelser i Islam. Det finnes bare en vei, det er veien til boken og Itra. Det er disse Profeten
beordret oss om å følge.
Allah kan ikke ha forlatt den politiske plassen til sin Profet (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie), så den skal være et leketøy i hendene til folk fra Bani Umayyah og
Bani Abbas. Allah har lagd et spesielt program for å frelse menneskeheten og det er noen
villkår som må oppfylles for gjennomføringen av dette programmet. Allikevel vil ikke det
urettferdige mennesket at dette programmet skal gå sin gang og han forhindret det. Derfor
hadde Allah rett da Han sa:
’’Har du ikke sett de som har byttet Allahs nåde med vantro og brakt sitt folk til fortapelsens
hus, som er helvete, der vil de ende opp, det er det verste bostedet.’’ Koranen: Ibrahim, vers
28 og 29.
’’Hvis landsbyens folk hadde trodd og vært gudfryktig, vil vi ha tildelt dem velsignelser fra
himmelen og jorden, men de løy, og derfor ble de straffet for det de hadde tilegnet seg (på
urettferdig måte).’’ Koranen: Al-Araf, vers 16.
’’Hvis de hadde holdt seg til riktig vei, ville vi ha gitt dem rikelig vann å drikke.’’ Koranen:
Disjinn, vers 16.
333

Imamen satt igjen uten å kreve sin rett?
Noen stiller følgende spørsmål: Hvorfor tiet Ali (fvmh) og krevde ikke å bli kalifen?
Sharf al-Din har svart på denne kritikken med følgende ord: ’’Hvis folk ble tvunget til å følge
den hellige skriften, ville det bli opprør. Disse konsekvensene visste forgjengerne. Derfor
kunne de ikke tvinge mennesker. Hykleriet dukket også opp med engang etter bortgangen til
Allahs sendebud, og makten til hyklerne forøkte seg ved hans død. De mørke sjelene til vantro
grodde opp mer mørkt, fundamentet til troen ble svekket og hjertene til muslimene ble
forskrekket, så mye at de ble lik fryktende kveg i en vinternatt, omringet av ulver og villdyr.
En gruppe blant araberne frafalte, mens en annen gruppe arabere holdt på å fare vill. Under
slike omstendigheter fryktet Ali (fvmh) konsekvensene til hastverk, hvis han valgte å ta
ansvaret selv, mens han visste om folkets hjerter og hvordan de var. Som vi har beskrevet,
disse hjertene var hyklerske. Hyklerne bet seg selv på fingrene rasende for Islams framvekst.
På den andre siden fantes polyteistiske nasjoner som ventet på denne anledningen, som vi
tidligere har hentydet. Ansarene hadde blitt uenige og avvek fra Muhajirun, og sa: ’’La oss
velge vår hersker og dere får velge deres egen osv.’’ Hans bekymring for splittelse lot ham
holde seg unna å kreve kalifatet for seg selv og overse en del saker, for han visste at å kreve
kalifatet i slike omstendigheter vil true nasjonen og splitte religionen. Derfor valgte han å tie
for å foretrekke Islams interesse og nasjonens felles velferd, med ønske om en bedre framtid.
Dette er grunnen til at han holdt seg hjemme, nektet å sverge troskap til han ble tvunget. Dette
skyldtes at han ønsket å tvinge frem sin egen rett og sitt eget krav på kalifatet
hemmelighetsfullt og trosse de som sviktet ham. Hadde han sverget troskap med engang, ville
han ikke ha hatt noe argument eller unnskyldning, men ved den avgjørelsen han tok beskyttet
han både religionen og sin egen rett til å ha makten over de troende. Dermed beviste han det
han virkelig mente, hans tålmodighet og hans foretrekking av offentlighetens interesser
fremfor sine egne interesser.’’ 1247
Hisham ibn al-Hakam ble spurt: ’’Hvorfor ba ikke Ali mennesker om å akseptere ham som
leder?’’ Han svarte: ’’Han var ikke pålagt å gjøre det. Profeten kalte mennesker til å vise ham
lojalitet på Ghadir-Khum dagen og i andre hendelser, men de aksepterte ikke å gjøre det. Hvis
det var pålagt å gjøre dette, så hadde det vært pålagt Adam å be Iblis om å bøye seg for
ham?’’
Hisham ble også spurt: ’’Hvordan kunne Ali sitte hjemme og ikke kreve sin rett?’’ Hisham
svarte: ’’Han gjorde det samme som Aron, som ikke krevde sin rett.’’ Det ble sagt til Hisham:
’’Var Ali kanskje svak?’’
Hisham svarte: ’’Hva med Aron som sa: ’’Aron sa: ’’Sønn av min mor, folket undertrykket
meg og holdt på å drepe meg…’’ Koranen: Al-Araf 150. 1248
1247 Al-Murajat,brev nr. 84.
1248 Se på Ihtijaj boken.
334

Ali (fvmh) ble spurt: ’’Hvordan kunne ditt folk holde deg unna denne posisjonen, mens du er
mest verdt til å ta over makten blant dem?’’ Imamen (fvmh) svarte:
’’Vår bror fra Bani Asd, du har en dobbeltholdning og du sier ikke det som er riktig, men
allikevel har vi svigerskapsforhold med deg og derfor har du krav til å stille spørsmål. Du har
stilt spørsmål, så hør på svaret. Når det gjelder berøvelsen av denne posisjonen fra oss – selv
om vi er av den beste slekten og vi er nærmest Allahs sendebud – var det en urettferdighet,
som noen likte og noen mislikte. Til sist er dommen opp til Allah. Møtet med Ham vil være
på dommedagen.’’ 1249
Imamen sa i en annen anledning: ’’Jeg så meg rundt, men jeg fant ingen støttessppillere,
bortsett fra min Ahlulbayt. Jeg ville ikke utsette dem for døden. Jeg holdt meg stille og jeg
ventet med å gjøre det som kunne glede meg...’’ 1250
Versene om rådføringssystemet
Sunniene bruker som argument for valget av kandidater til kalifatet ut fra rådføringssystemet
etter profeten versene som sier følgende:
’’De rådfører seg med hverandre om sin sak.’’ Koranen: Al-Shoura, vers 38. ’’Rådfør dere
med dem om saken.’’ Koranen: Aal Imran, vers 159.
Når det gjelder første vers, som vi vet, muslimene har rett til å rådføre seg med hverandre om
en sak som Allah og Hans sendebud ikke har avgjort, for Allah har sagt: ’En troende mann og
en troende kvinne har ikke rett til å velge noe annerledes enn det Allah og Hans sendebud har
avgjort.’’ Koranen: Al-Ahzab, vers 36. Vi har tidligere forklart det som er nevnt av Allah og
Hans sendebud om lederskapssaken. Det viser at det ikke er mulig å ta avgjørelse på bakgrunn
av rådføringssystemet.
Når det gjelder andre vers ’’Rådfør dere med dem om saken,’’ er dete verset blitt gjengitt med
en rekke andre vers fra 139 til 166, og det er vers nr. 159, disse versene gjelder krigene som
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) førte og viser til
hvordan Allah ga muslimene seier. I noen av versene taler Allah til muslimene, spesielt de
som kjemper blant dem, og gir dem råd. I noen andre vers taler Allah til Sendebudet spesielt,
og blant disse versene der Allah taler til Sendebudet er dette verset: ’’Som et tegn på nåde fra
Allah, var du vennlig med dem. Hvis du var hardhjertet, så ville de ha forlatt deg. Derfor
unnskyld dem, be om tilgivelse for dem og rådfør deg med dem…’’ Koranen: Aal Imran, vers
159.
Her fremgår det klart at befalingen om rådføring nevnt i dette verset er å vise vennlighet med
dem. Det betyr ikke å følge deres oppfatning. Det råder felles enighet om at rådføring er
spesielt foretrukket i en krigssituasjon.’’ 1251
1249 Nahj al-Balagha, Subhi al-Salah, tale nr. 162, side 231.
1250 Samme kilde, tale nr. 26, side 62.
335

Hvis det var riktig at man skulle rådføre seg for å komme til riktig kandidat for kalifat, så
hadde Profeten rådført seg med sine følgesvenner. Allikevel er det ikke nevnt at Profeten har
rådført seg med sine følgesvenner om valg av kandidat til kalifatposisjonen. Dette beviser at
rådføring nevnt i dette verset ikke gjelder kalifat-saken. Hvis det skulle gjelde kalifat-saken så
betyr det at Profeten er i strid med ordrene til sin Herre. Det betyr at han ble beordret om å
rådføre seg med sine følgesvenner om denne saken, men han så bort ifra det.
Når det gjelder Allahs ord ’’Rådfør deg med dem om saken’’. Hvis saken gjaldt kalifat, så
betyr det at profeten må være levende for å diskutere denne saken med sine følgesvenner,
ellers hvordan skal han rådføre seg med dem, når han ligger dø i graven? Derfor kan ikke
kalifat-saken avgjøres ved rådføringssystemet.
’’Hvis Profeten hadde en positiv innstilling til den islamske misjonen etter sin bortgang ved å
grunnlegge rådføringssystemet, så hadde han grunnlagt et slikt system og valgt ledere for det.
Hvis han virkelig hadde en slik positiv innstilling så hadde Sendebudet, Lederen, måtte Allah
velsigne ham og hans familie, motivert Ummah og oppfordret dem til å akseptere
rådføringssystemet, lært dem grensene og detaljene om dette systemet, i tillegg til å gi en
hellig religiøs legtimitet for dette systemet. Han hadde forberedt samfunn ideologisk og
åndelig for å ta imot et slikt system, spesielt når samfunnet bestod av ulike stammer som
levde før Islam og ikke var vant med et politisk system basert på rådføring.
Vi kan klart finne ut at Profeten ikke misjonerte for rådføringssystemet, ikke forklarte
detaljene om systemet ut fra den islamske lovgivningen og heller ikke redegjorde han for et
slikt system ideologisk. Hvis dette systemet virkelig fantes så hadde dette bli gjengitt i de
kjente hadithene fortalt av Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
eller blitt bekreftet av de som levde på profetens tid. Allikevel er det slik at vi ikke finner noe
spesifisering i den islamske lovgivningen fra Profeten sin side for rådføringssystemet.’’ 1252
Profeten kan aldri ha sett bort ifra dette, når det er slik at han var opptatt av både små og store
ting.
Kan det være logisk at han forklarer oss hvordan vi skal oppføre oss i toalettet, men glemmer
å forklare oss prinsippene for rådføringssystemet?
Første forsøk på å innføre rådføringssystemet førte til intern strid mellom de første muslimske
generasjoner. Følgesvennene var i strid med hverandre og de var uenige i skuret. Omar sa:
’’Måtte Allah drepe Sad.’’ Følgesvennene samlet ved for å brenne ned huset til Zahra (fvmh).
En gruppe av muslimene sverget troskap forsinket. Ali sverget troskap seks måneder etter.
Sad ibn Ubada ble drept.
Hvis de første muslimske generasjonene var i strid med hverandre og de gikk så langt over
streken at de begynte å drepe og å brenne i første forsøk på å innføre rådføringssystemet, så
hva med de kommende generasjonene, hva vil et slikt system gjøre med dem?
1251 Ma’alim al-Medresetayn, Murtada al-Askari, 1/168-169.
1252 En drøfting om Ahlulbayts lederskap, side 28-29.
336

Sunniene har tre metoder for å velge kandidat til kalifat. Disse tre metodene er som følgende:
1. Rådføringssystem
2. En kalif velger en ny kandidat til kalifatposisjonen etter seg selv.
3. Ved bruk av makt og vold
Disse tre metodene er ikke engang nevnt i den islamske lovgivningen. De er oppfunnet
senere. Slike metoder er nevnt i den muslimske politiske historien.
Sunniene har ulike oppfatninger i denne sammenhengen. Da det ble sverget troskap for Abu
Bakr sa sunniene ’’Valget skal foregå igjennom rådføringssystemet.’’ Da Abu Bakr valgte
Omar etter seg selv som ny kandidat til kalifat sa de ’’Den forrige kalifen skal velge den neste
kalifen.’’ Da Muawyiah kom til makten ved bruk av makt og vold sa de ’’Bruk av makt og
vold er en av de riktige metodene for å velge kandidaten til kalifatposisjonen.’’
Disse tre metodene har ingen åpenbaring nevnt, selv om Profeten før sin død forklarte alle
ting for muslimene og muslimene pleide å lese ’’I dag har jeg fullbrakt deres religion.’’
Religionen var fullbrakt, før oppfinnelsen av denne metoden. Hvis du leter vil du ikke finne
noe bekreftelse på disse metodene fra boken eller sunnah.
Da forfatterne av disse teoriene ble maktløse fra å finne en rettferdiggjøring for disse
metodene i den islamske lovgivningen, benyttet de seg av den muslimske historien og gjorde
den til en del av den islamske lovgivningen.
Jeg vet ikke, var handlingene til disse menneskene det som skulle bygge opp det politiske
islamske systemet, selv om profeten allerede i sin levetid hadde forklart hva som angår det
politiske islamske systemet? Eller var kanskje disse menneskene Allahs partnere i utforming
av lovgivningene så deres handlinger vil bli sett på som en del av den islamske lovgivningen?
Eller hvordan skal vi forklare dette?
Å overse Islams regler for det politiske systemet var et angrep på Islam.
Religionskritikeren Walis sa: ’’Muhammed forlot sin nasjon uten et system så de ikke kunne
danne en regjering, som det internasjonale samfunnet kan snakke om. Heller ikke forklarte
han metoden for å oppnå et demokratisk system.’’
Ahmad Amin sa: ’’Å se bort ifra kalifatsaken og åpn for at enhver kunne bli kalif gjorde
muslimene uenige om kalifat for alltid.’’ 1253
Ibrahim Fawzi sa: ’’Da Profeten døde forlot han ikke for sin stat en spesiell lovgivning som
kunne forklare hvordan det politiske systemet skal bygges opp.’’ 1254
Abu Bakr leder folk i bønn
1253 Se på boken Ruh al-Tasjiyu, Abdullah Nema, side 146.
1254 Tadwin al-Sunnah, side 67.
337

Sunniene bruker som argument for Abu Bakrs kalifat det de forteller om at Profeten i løpet av
sin sykdom ba han om å lede mennesker i bønn. Dette argumentet er tilbakevist for følgende
grunner:
For det første aksepterer vi ikke disse beretningene som forteller at Sendebudet (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) beordret Abu Bakr om å lede folk i bønn, for det
var kjent at Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) gikk ut og
ledet folk i bønn istedenfor Abu Bakr. Denne handlingen til Profeten samsvarer ikke med
ordre om at Abu Bakr skulle lede folk i bønn. Hvis Abu Bakrs ledelse av bønn var på ordre
fra Profeten, og Profeten kom ut for å lede den selv, så betyr det at Abu Bakr ble avsatt fra å
være leder for muslimene i bønn og denne handlingen erstatter ordrene som tidligere ble
utstedt av Profeten.
Det kan ikke bli sagt at Abu Bakr ble ledet i bønn av Sendebudet og folk ble ledet i bønn av
Abu Bakr, for det kan ikke skje at to imamer leder bønnen samtidig! Det er ikke noe vits at
folk skal bli ledet i bønn av Abu Bakr, når Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) er tilstedeværende.
For det andre, hvis Profeten virkelig hadde gitt ham i oppdrag å lede bønnen, så betyr det at
Profeten erklærte ham som kalif, men sunniene nekter for at det finnes en slik erklæring.
Derfor må benektelsen av hadithen om valget av Abu Bakr til kalifatposisjonen være en grunn
til å nekte for at Profeten beordret Abu Bakr om å lede mennesker i bønn.
For det tredje, hvorfor brukte ikke Abu Bakr og de som støttet ham dette som bevis til fordel
for dem da de var i skuret? Hvordan kunne de bruke som argument for kravet på kalifatet at
de er slektninger av profeten og at imamene skal være fra Qureish, men samtidig glemme
dette argument som taler til fordel for dem? Det er kjent at den fornuftige ikke velger den
vanskelige løsningen når den lette løsningen finnes, med mindre den lette løsningen i
virkeligheten ikke finnes. Hvis denne hadithen var riktig og bevis for kalifatet til Abu Bakr,
hadde Abu Bakr selv benyttet den som argument for å ta over makten. Det ville heller ikke ha
vært noe mening med at Ansar samlet seg i skuret for å velge kalif, når profeten allerede
hadde valgt sin kalif. De fremstående blant Ansar var rettferdige mennesker, ifølge sunniene.
Derfor er det ikke logisk at de vet om denne beretningen som gjelder lederskapet til Abu
Bakr, men samtidig nekter for den.
For det fjerde, hvis denne beretningen skulle bevise at Abu Bakr hadde kravet på kalifatet, så
hadde Abu Bakr selv visste dette. Han sa selv i skuret: ’’Jeg synes at en av disse to mennene
passer som riktige kandidater til kalifatposisjonen.’’ 1255
Han mener med disse to mennene – Omar og Abu Ubadah. Hvis denne beretningen om Abu
Bakrs ledelse av bønnen er riktig, så betyr det at Abu Bakr var i strid med Profeten og det
skyldtes at han trakk seg selv fra denne posisjonen, mens han samtidig utpekte Omar og Abu
Ubadah som kandidater til lederskapet. Denne handlingen til Abu Bakr ville ha satt
muslimene i strid og i konflikt med hverandre.
1255 Tarikh al-Tabari, 2/443.
338

For det femte, hvis denne beretningen beviser kravet til Abu Bakr på kalifatet, så hadde Ali
ibn Abu Talib forstått dette, og han hadde med engang sverget troskap for Abu Bakr. Han
hadde ikke ventet seks måneder før han gjorde det.
For det sjette, det er kjent at Profeten forlot Ali som leder i Medina, i forbindelse med Tabukslaget,
og han avsatt ham aldri.
Hvis å gi noen i oppdrag å lede mennesker i bønn var et bevis for kravet på det store
lederskapet, så vil å gi noen i oppgave å styre en hel by være et større bevis for kravet på det
store lederskapet. Å bruke som bevis ledelsen av folk i bønn for å argumentere for kravet på
det store lederskapet er en gal sammenligning, og den har ingenting å si for to årsaker. Den
første årsaken er sunnienes oppfatning om at bønn kan ledes av både gode og onde
mennesker, mens personen som skal overta det store lederskapet må være rettferdig. Når det
gjelder å bruke som bevis styring av by for kravet på det store lederskapet, så er det en riktig
sammenligning. Det skyldtes at å ha kontroll over en by vil forutsette at en person utøver både
verdslige og religiøse plikter samtidig, som tilfellet er med en person som tar over det store
lederskapet.
For det syvende, det finnes en lærde blant sunniene som stilte en sjia lærde følgende
spørsmål: ’’Hvorfor nekter dere for Abu Bakrs krav på kalifatet, selv om Profeten foretrakk
ham for å lede bønnen istedenfor seg selv?’’ Den sjiamuslimske lærde svarte: ’’Hvis vi skulle
anta at denne beretningen er riktig, så har jeg følgende svar: Vi har fulgt Omar som forbilde.
Han sa ’’Profeten har ikke greie på det han sier.’’ Slik ordene til Profeten ikke gjelder i
torsdag-hendelsen, ifølge Omar, så mener vi også hans ordre om at Abu Bakr skulle lede
bønnen ikke gjelder i dette tilfellet.’’
For det åttende, det er kjent at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) valgte Abu Bakr som soldat under ledelsen til Usama ibn Zaid og beordret hæren om
å dra for å bekjempe romerne. Så hvordan kan Profeten sende Abu Bakr med hæren og
deretter samtidig velge ham som leder av bønnen i Medina? Selv om Ali, Profetens egen sjel,
fantes og kunne be, denne sjelen til Ali var den som Allah fjernet bort fra urenhet fremfor alle
andre forgjengerne og gjorde det pålagt enhver å be om velsignelse om for den med enhver
bønn.
Hvordan kunne Profeten foretrekke noen fremfor seg selv? Hvis Abu Bakrs bønn ikke er
gjeldende så lenge han ikke ber om velsignelse for Ali, så hvordan kan Ali bli ledet av ham i
bønn?
Følgesvennenes felles enighet
Sunniene bruker som argument for Abu Bakrs krav på lederskapet at følgesvennene ble enige
om å velge ham som kalif.
Sannheten er at det ikke finnes en slik enighet. Et av kravene for felles enighet er at ingen er
uenig. Mange så bort ifra å sverge troskap for Abu Bakr. Blant dem er Abbas ibn Abdul
339

Muttalib, al-Fadl ibn Al-Abbas, al-Zubair ibn al-Awam, Khalid ibn Said, al-Mikdad ibn
Omar, Salman al-Faraisi, Abu Dhar al-Ghiffari, Ammar ibn Yassir, al-Bari ibn Azib og Abi
ibn Kab. 1256
Troskapsed for Abu Bakr ble ikke sverget, som følge av felles enighet, eller som følge av
rådføringssytemet, fordi de personene, som ikke sverget, var fraværende.
Omar sa selv om troskapen som ble sverget for Abu Bakr: ’’Troskapseden for Abu Bakr var
en feil. Allah ga oss beskyttelse mot denne troskapsedens ondskap. Den som det sverges
troskap for, uten at det har blitt rådføring mellom muslimene om å velge ham, skal aldri
velges.’’ 1257
Det kan bli sagt at det jeg har nevnt er riktig, men følgesvennene, som ikke sverget, gjorde det
i senere tid og derfor ble Abu Bakr valgt til kalifatposisjonen etter felles enighet.
De sverget troskap, men de var tvunget. Da Ali (fvmh) valgte å holde seg hjem og ikke sverge
troskapsed for Abu Bakr, sendte Abu Bakr til ham Omar. I forkant sa Abu Bakr til Omar:
’’Bring ham til meg på den aller mest voldelige måten.’’ Da Omar ankom Alis hus, snakket
de med hverandre. Ali (fvmh) sa til ham: ’’Abu Bakr vil gi deg en andel i makten. Jeg sverger
ved Allah at du ikke er så påpasselig for en annen hensikt enn at du ønsker at Abu Bakr skal
gi deg lederskapsposisjonen etter sin død.’’ 1258
Det fortelles at Abu Bakr sendte Omar til hjemmesitterne. Han kom til dem og ropte på dem.
De var i huset til Ali. De ville ikke komme ut. Han ba om vedkubber og sa: ’’Jeg sverger ved
den som har makt over livet til Omar, hvis dere ikke kommer ut, så vil jeg brenne huset og de
som er i det.’’ Det ble sagt til ham: ’’Fatima er i huset.’’ Omar svarte: ’’Det spiller ingen
rolle.’’ 1259
Omar kom, mens han hadde med seg en gruppe av menn. De tvang Ali (fvmh) ut og de brakte
ham til Abu Bakr. Han sa til ham: ’’Sverg troskap.’’ Ali sa: ’’Hva vil du gjøre, hvis jeg ikke
gjør det?’’ De sa: ’’Da vil vi ved Allah, som det er ingen guder, unntatt ham, hogge av ditt
hode!’’ Ali sa: ’’Det betyr at dere vil drepe Allahs tjener og broren til Allahs sendebud.’’
Omar sa: ’’Når det gjelder Allahs tjener, ja, det er du, men du er ikke broren til Allahs
sendebud.’’
Hvilken felles enighet er det du snakk om, når det finnes slike beretninger?
Sad ibn Ubadas benektelse av å sverge troskap er alene godt bevis på at det ikke var felles
enighet.
Doktor Muhammed Imara sa: ’’Under alle omstendigheter vil holdningen til Sad ibn Ubada
alene være nok som motargument for troen på felles enigheten om Abu Bakrs lederskap.’’
1256
Tarikh al-Tabari, 2/beretningen om skuret. Al-Kamil, 2/325. Tarikh al-Yakobi, 2/134.
1257
Sahih al-Bukhari, boken om de krigende. Kapittelet handler om å steine den gravide, som har hatt
utenomekteskapelige forhold.
1258
Ansab al-Ashraf, al-Baldri, side 587.
1259
Se på de forrige kildehenvisningene for hendelsen om nedbrenning av huset
340

Han sa også: ’’Det er umulig i en slik situasjon at det var felles enighet om valget av Abu
Bakr som leder.’’ 1260
Følgesvennene overså den hellige skriften
Spørsmålet som man tenker på nå er følgende: Er det mulig at følgesvennene hørte Profeten
utpeke Ali som etterfølger og de sverget for Ali troskapsed på Ghadir Khum, men deretter
sviktet de ham?
Den som forstod temaet om følgesvennenes rettferdighet og deres tolkninger i strid med Islam
foran domstolene vil ikke tenke over et slikt spørsmål. Å være i strid imot Islams hellige
skrifter var et kjent fenomen blant følgesvennene. Vi kan si til den som ikke tror at
følgesvennene kunne avvike fra den hellige skriften om Alis utvelgelse til lederskapet:
Hvorfor kan du ikke tro at følgesvennene fulgte sin personlige oppfatning for å bortforklare
utvelgelsen av Ali som etterfølger, mens du samtidig kan forstå at følgesvennene fulgte sin
personlige oppfatning i forbindelse med torsdag-katastrofen, Usamahs hæravdeling,
Hudayiba-dagen, i forbindelse med Mutah-saken og i forbindelse med saken som angikk de
hvis hjerter skal forsones osv?
Hvis det ble sagt: I de tidligere hendelsene var grunnen til at de motsatte seg at de personlig
kom fram til en annen konklusjon, så ønsker jeg å stille følgende spørsmål: Hvorfor blir ikke
det samme sagt om deres oppfatning i forholdet til utvelgelsen av Ali som etterfølger?
Det følgesvennene gjorde med Ali var ikke mer forundrelig enn det Ban Israel gjorde med
Haron. Da Moses (fred være med ham) gikk for å møte sin Herre, forlot han som leder blant
sitt folk sin bror Haroun og lovet sitt folk å komme tilbake 40 dager etter Allahs løfte. Etter
denne tiden kom Moses tilbake. Han fant at folket hadde sviktet Haroun og valgte seg en kalv,
som de tilba istedenfor Allah. Denne kalven ble laget for dem av Samiri. Hvis følgesvennene
til Moses kunne svikte Haroun, så kunne også følgesvennene til Mohammed (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) svikte Ali (fvmh) som har samme posisjon i
forholdet til Profeten som Haroun hadde i forholdet til Mousa. I begge tilfeller er det snakk
om mennesker, som kan gjøre feil. Det er også slik at historien gjentar seg.
Følgesvennenes svikt av Muhammeds Haroun er en realisering for Profetens følgende
uttalelse til sine følgesvenner: ’’Dere vil følge skritt for skritt fotsporene til nasjonene før
dere, selv om de skulle ha gått innom hulen til firfisle vil dere følge etter dem.’’
Følgesvennene spurte: ’’Mener du med de tidligere nasjonene jøder og kristne?’’ Profeten sa:
’’Hvem ellers?’’ 1261
1260 Al-Khilfa waa Neshat al-Ahzab al-Islamiya, side 94.
1261 Sahih Bukhari, boken om profeter, kapittelet som omtaler Israels barn.
341

Følgesvennene har sagt til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie):
’’Når vi er med deg, er vi i en annen tilstand enn når vi ikke er med deg. Hvis vi forlater deg
vil vi tenke på verden og våre familier.’’ 1262
Med engang følgesvennene forlot Profeten tenkte de ikke på noe annet enn verden og deres
familier. Hvordan vil da deres tilstand være, hvis Profeten (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) døde og ikke var lenger med dem?
Vi forundres ikke av denne uttalelsen til følgesvennene, for Allah har sagt om dem:
’’Muhammed er bare et sendebud. Tidligere sendebud har vært før ham. Hvis han dør eller
blir drept, vil dere da vende om på deres hæler. Den som vender om på sine hæler, vil ikke
skade Allah det minste, og Allah vil belønne de takknemlige.’’ Koranen: Aal Imran, vers 144.
Hvordan kan vi forundres av deres handlinger, selv om Profeten har sagt at hans følgesvenner
vil ende opp i ilden? Profeten sa:
’’Jeg så ingen av dem (følgesvennene) frelst, unntatt et fåtall.’’ Hvordan kan vi forundres av
deres handlinger, selv om Profeten i etterkant av dette vil få følgende beskjed fra en engel:
’’Du vet ikke hva de har gjort etter deg,’’ eller ’De har vendt om på sine hæler.’’
Følgesvennene pleide å be, å faste, å dra på pilegrimsferd og å gjennomføre alle påleggelser,
men hvorfor vil bare et fåtall av dem bli frelst? Grunnen til at de vil straffes er kun for at de
ikke har overholdt sin troskapsed overfor Ahlulbayt (fvmd). Det finnes ingen annen
forklaring.
Hvorfor skal vi bli overrasket av deres handlinger? Selv om Profeten har sagt til Ali tidligere:
’’Ummah skal svikte deg etter min bortgang.’’ ’’Dette er uttalelsen til et hederlig sendebud.’’
Talha og Zubair sverget begge troskap for Ali, men deretter gjorde opprør imot ham. Hvis
disse to ikke kunne overholde sin troskapsed de fremla for Ali, så vil også Abu Bakr og Omar
ha muligheten til å svikte Ali. Det finnes ingen forskjell. Det skyldtes at de to Shaykene –
Abu Bakr og Omar – er blant de rettferdige følgesvennene, og både Talha og al-Zubair er
blant de rettferdige følgesvennene, ifølge sunnienes felles enighet.
Til slutt
Alis lederskap er nevnt både av boken og sunnah.
Kanskje sunniene bruker som bevis for sin påstand om Abu Bakrs rett til å være den første
kalifen versene om rådføringssystemet, Abu Bakrs ledelse av folk i bønn og følgesvennenes
felles enighet om å velge ham som kalif. Vi har allikevel tidligere bevist at disse argumentene
ikke holder mål, til forskjell fra argumentene til tilhengerne av Imamiya-lovskolen.
1262 Majma al-Sawaid, 10/310. Forfatteren til boken sa: ’’Denne hadithen er fortalt av Abu Yali og alle hans
fortellerrekker er troverdige.’’
342

Jeg er overrasket. Hvordan kan en muslim tro på sånne argumenter, se bort ifra de himmelske
argumentene og de profetiske uttalelsene, som er like klare som solens skinnende lys?
Fjerde kapittel
De tolv imamene
’’De er de fremstående, for de er arvtakerne til Profeten. De er de beste mesterne og de beste
beskytterne.
De er de gavmilde i de vanskelige tidene, og de er de gavmilde i et hvert sted.
De er blitt utmerket med godhet og velsignelser.
Hvis de skulle være stolte, vil de vise til Muhammed, Gabriel og Furkanen, med surene.
De hadde nevnt Ali, med utmerkelser og fremstående posisjon, og Fatima al-Zahra, den beste
kvinnen blant kvinner.
De som man skal spørre om hjelp, er Profetens familie. De er mine elskede, så lenge jeg lever,
og det er de som jeg stoler på. Jeg har foretrukket å spørre dem om hva det beste valget er, for
de er de aller beste blant de beste under alle omstendigheter.’’ Fra Diwan Dibl al-Kusai, side
124-145.
Introduksjon
Vi har tidligere forklart Allahs plan for å frelse menneskeheten og redde dem, igjennom det
ideologiske og politiske lederskapet til Ahlulbayt. Jeg ønsker nå å gjengi kort biografien til
disse imamene og nevne hva de lærde har sagt om dem.
Ali ibn Abu Talib al-Murtadah, fred være med ham (f. 10 før profetens utsending – året 40
etter hedsjra)
Han er den første blant mennesker som sluttet seg til Islam. Profeten forklarte ham Islam
fremfor alle barn fra Bani Hashim og Qureish. Han var med Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) under alle omstendigheter. Profeten døde, mens
han var i rommet til Ali.
Ali (fvmh) har fortalt oss om sin posisjon i forholdet til Profeten: ’’Dere vet om min posisjon
i forholdet til Allahs sendebud både igjennom slektskap og igjennom spesielle utmerkelser.
Han plasserte meg i sitt bosted, mens jeg var barn. Han omfavnet meg, forberedt for meg sitt
eget leie, hans kropp var nær min kropp og jeg luktet hans duft. Han pleide å blåse på den
varme maten og deretter gi meg den. Han så ikke at jeg løy om noe eller handle galt. Jeg
pleide å være med ham som det nyfødte barnet er med sin mor. Han lærte meg hver dag om
sine moraltrekk og han beordret meg om å følge dem. Hvert år dro han til Hara-fjellet. Ingen
343

så ham, bortsett fra meg. Det fantes ingen hus tilhørende muslimene på denne tiden, unntatt
huset som Allahs sendebud, Khadija og jeg bodde i. Der så jeg åpenbaringens lys og luktet
profetskapens duft.’’ 1263
Enhver sekt i Islam har forsøkt å forklare sin forbindelse med Ali. Ibn Abul-Hadid, den kjente
historikeren, har skrevet:
’’Du vet at den beste kunnskapen er Allahs kunnskap…. Denne kunnskapen gjenga, siterte og
fortalte Ali (fvmh).
Mutazilittene (en sekt innen Islam) er monoteismens og rettferdighetens folk. De er de
fremstående blant mennesker. Folk lærte kunnskap fra disiplene til Wasil ibn Ata, som var
disippelen til Abu Hashim Abdullah ibn Muhammed ibn Al-Hanafia, og Abu Hashim var
disippelen til sin far. Den sistenevnte var disippelen til Imam Ali (fvmh).
Når det gjelder al-Asharia så er de tilhengerne til Abi al-Hassan Ali ibn Abi Bashir al-Ashari,
og han er disppelen til Abi Ali al-Jabi. Abi Ali er en av Mutazilitt læremesterne. Dette betyr at
al-Asharia er tilhengere av lærmesteren til Asharia og deres fremstående, som er Ali ibn Abu
Talib (fvmh).
Når det gjelder Imamiya og Zaidiya så er det klart at de er tilhengere av Ali.
Det som er kjent er at kunnskapen om islamsk rettvitenskap var formulert av Ali. Han er
grunnlaget og fundamentet for kunnskapen om rettvitenskap innen Islam, og enhver som har
slik kunnskap, har dratt nytte av Alis kunnskap og lært av ham.
Når det gjelder følgesvennene til Abu Hanifah, Abu Yusuf, Muhammed og andre, så har de
fått sin kunnskap fra Abu Hanifah.
Når det gjelder al-Shafi så har han blitt lært av Muhammed ibn al-Hassan. Derfor stammer
hans kunnskap om rettvitenskap fra Abu Hanifah. Abu Hanifa ble lært opp av Jaffar ibn
Muhammed (fvmh) og Jaffar lærte av sin far (fvmh), som igjen lærte av sine forfedre
kunnskapen om rettvitenskap, og de sistenevnte ble undervist av Ali om denne
kunnskapsgrenen.
Når det gjelder Malik, så ble han undervist av Rabiatul al-Ray. Rabia ble undervist av Ikrama.
Ikrama ble undervist av Abdullah ibn Abbas. Abdullah ibn Abbas ble undervist av Ali ibn
Abu Talib. Shafi har også blitt undervist av Malik. Derfor så stammer hans kunnskap også fra
Ali. Malik, Rabiatul Ray, Ikrama og Shafi var rettvitenskapsmenn.
Sjiaene har også fått sin kunnskap fra Ali. Det er en ganske klar sak.
Rettvitenskapsmennene blant følgesvennene var Omar ibn al-Khattab og Abdullah ibn Abbas.
Begge to ble undervist av Ali (fvmh). Når det gjelder ibn Abbas, så er det klart at han har fått
sin kunnskap fra Ali, og når det gjelder Omar, så er det kjent at den sistenevnte pleide å
1263 Nahj al-Balagha, al-Khutba al-Qasia.
344

oppsøke Ali for råd og løsninger hvis han eller andre følgesvenner ble stilt overfor en
vanskelig sak. 1264
Omar sa flere ganger: ’’Hvis det ikke hadde vært for Ali, så hadde Omar omkommet.’’ Omar
sa også: ’’Måtte jeg aldri leve for å svare på en gåte uten at Abul-Hassan kan løse den.’’ Omar
sa: ’’Ingen har lov til å gi fatwa i moskeen, mens Ali er tilstedeværende.’’ Derfor stammer
kunnskapen om islamsk rettvitenskap fra ham.
Det er kjent at kunnskapen om Koranens tolkning er undervist av ham. Han ga detaljer om
den. Hvis du ser på korantolkningsbøker vil du finne at dette stemmer. De fleste tolkningene
om Koranen er gjengitt av ham og Abdullah ibn Abbas. Folk visste at Ibn Abbas slo følgeskap
med Ali og var med ham. Han var Alis disppel og var utdannet av ham. Ibn Abbas ble spurt:
’’Hva er din kunnskap i forholdet til din fetters (Alis) kunnskap?’’ Han svarte: ’’Lik en
vanndråpe i forholdet til et stort hav.’’
Det er kjent at læren om syntaks og arabisk grammatikk stammer fra Ali. Alle mennesker
visste at det var han som oppfant denne kunnskapsgrenen og lærte den bort til Abul Aswad al-
Duali. Han underviste ham om både dens grunnprinsipper og dens detaljer. Han lærte ham at
en hel setning består av tre ting, et substantiv, et verb og en bokstav. Et ord deles i to
kategorier, enten er det uttrykk for benektelse eller uttrykk for bekjennelse. Ali underviste at
bøyning i arabisk språk deles til fire kategorier, Rafi (å uttale den siste bokstaven i verbet med
Dama, Wo-lyd), Al-Nasb (å uttale den siste bokstaven i verbet med Fatha, E-lyd), Jarr (å
uttale den siste bokstaven i verbet med Kasra, e’n lyd), og Jazm (å uttale den siste bokstaven i
verbet med Sukon, dvs. uten lyd). Det høres ut som mirakel at Ali kjente til alle disse
kunnskapsgrenene, for vanligvis kan ikke et menneske besitte så mye kunnskap og kan ikke
lære bort så mye kunnskaper.’’
Ibn Abul-Hadid sa videre: ’’Når det gjelder forberedelse og mening, så hadde Ali den beste
meningen blant folk, og var den beste av dem til å forberede. Ali ga råd til Omar da han skulle
bekjempe romerne og perserne. Han ga råd til Uthman som kunne nytte ham, men han så bort
ifra dem. Hvis han allikevel ikke hadde sett bort ifra hands råd, så vil det ha vært best for
ham. Fiendene til Ali sa: ’’Han oppfatter ikke ting riktig,’’ fordi Ali holdt seg til sharialovgivningen
og han gjorde ikke det som religionen forbød.
Ali (fvmh) sa: ’’Hvis det ikke hadde vært for religionen og gudfryktigheten, så hadde jeg vært
blant de mest lure araberne.’’ 1265
Sheikh Ahmad al-Bakrawi – Al-Azhars lærde – fortalte: ’’Fra Ali – måtte Allah hedre hans
åsyn – stammer kunnskapen om rettvitenskap til de fire imamene, Malik, Shafi, Ibn Hanbal og
1264 Al-Nawai sa: ’’De fremstående følgesvennene spurte ham, de stolte på hans dom og hans uttalelser i flere
steder, og han løste for dem de vanskelige sakene, og dette er ganske kjent.’’ Al-Asma wal Lugat, 1/246. Ibn
Athir fortalte i boken Asad al-Ghaba: ’’Hvis vi skal nevne hva Sahaba, som f. eks Omar, spurte om, så vil det ta
ganske lang tid å gjøre det.’’
1265 Sharh al-Nahj, 1/17-28.
345

Abu Hanifa. Fra Ali stammer også rettvitenskapen til Sjiaene og rettvitenskapen til
følgesvennene.’’ 1266
Dette var en kort biografi om Ali ibn Abu Talib, den første imamen blant de tolv imamene.
Han forlot for oss en stor islamsk arv, i tillegg til Nahj al-Balagha, denne strålende boken som
kritikerne har sagt om: ’’Denne boken er Skaperens ord og den er mer verdt enn skapningenes
ord.’’ 1267
Den forteller om islamske temaer, som f. eks monoteisme, rettferdighet, informasjon om
profetenes feilfrihet, minne om dommedagen, politikk, økonomi og moral… Denne boken er
av de bevarte kunnskapene til profetene.
Abdullah ibn Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Jeg sa til min far: ’’Hvem er mest utmerket?’’ Han
svarte: ’’Når det gjelder kalifatet, er den første kalifen Abu Bakr, så Omar og deretter
Uthman.’’ Jeg sa: ’’Hva med Ali?’’ Han svarte: ’’Min sønn, Ali ibn Abu Talib er av
Ahlulbayt. Han kan ikke sammenlignes med andre.’’ 1268
Imamens uttalelser
1. Imamen skrev til Muawyiah: ’’Din mektighet har gjort deg innbilsk. Derfor er din
mektighet begrenset av din innbilskhet. Frykt for dine onde handlinger, kanskje du vil
da ledes på den rette veien?’’
2. Den beste handlingen er den du tvinger deg selv til å gjøre.
3. En mann spurte Imamen hva er sunnah, bidah, Firqa (splittelse) og Jamah (felles
enighet). Imamen svarte: ’’Når det gjelder sunnah, så er det sedvanen til Allahs
sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Når det gjelder
bidah, så er det det som er i strid med Sunnah. Når det gjelder Firqa, splittelse, så er
det falskhetens tilhengere, selv om de var mange, og når det gjelder Jamah, felles
enighet, så er det sannhetens tilhengere, selv om de måtte være et fåtall.
4. Enhver beholder vil forminskes av det som er i den, unntatt kunnskapens beholder.
Den vil bli større.
5. Jeg forundres av dette mennesket, det ser med et hudlag, snakker med et kjøttlag,
hører med et skjelett og puster med et hul.
6. Forstå hadithen hvis dere hører den. Følg den og ikke bare gjengi den, for det er
mange som gjengir kunnskapsgrener, men få handler i samsvar med disse
kunnskapsgrenene.
7. Det er blitt fortalt at Imam Ali (fvmh) så vannet renne fra øverst til nederst del. Han
sa: ’’Hvis jeg vil så hadde jeg lagd lys av dette vannet.’’
Det som menes med lys i denne sammenhengen er elektrisk strøm. Det imamen gjengir her er
en del av den profetiske bevarte kunnskapen.
1266 Ali er imamenes imam, side 47. Ali Imam al-Aimah.
1267 Sharh Nahj, Ibn Abul-Hadid, 1/24.
1268 Tabkat al-Hanabila, Abu Yali, 2/120.
346

8. Imamen (fvmh) var med en del av sine følgesvenner i Dharan i Hedsjaz. Han stod der
det var sand. Han dyttet fram og tilbake sanden og så hva som er under sanden.
En av hans følgesvenner sa til ham: ’’Hvorfor gjør du det, Amir al-Mominin?’’ Imamen
(fvmh) svarte: ’’I dette stedet er en brønn av olje.’’ Imamen ble spurt: ’’Hva er olje?’’
Imamen sa: ’’Det er noe som ligner på Zayt (en oljelignende væske), og hvis jeg tar den ut fra
dette stedet vil jeg berike alle araberne.’’
Imam Hassan ibn Ali al-Mujtaba
(3 hedsjra – 50 hedsjra)
Hans far er Ali ibn Abu Talib (fvmh), hans mor er Fatima al-Zahra (fvmh), hans bestefar er
skapningenes mester Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
og hans bror er Hussain (fred være med ham). Han er den andre imamen av de tolv imamene.
Hans utmerkelse er veldig kjent.
Ahlulbayts bok som innholdte den profetiske sunnah var med Hassan sønn av Ali. Abdul-
Rahman ibn Abu Layla sa: ’’Jeg spurte al-Hassan ibn Ali om Alis uttalelse om valgfrihet. Han
ba om at det skulle bringes en beholder. Han tok ut en gul bok som det står skrevet på Alis
uttalelse om valgfrihet.’’ 1269
Imam Hassan (fvmh) ga en tale etter Imam Alis bortgang. Han sa i denne talen: ’’Vi er Allahs
seirende parti, vi er Hans sendebuds nærmeste familie, vi er husets folk, de gode og de rene,
og vi er en av de to tyngdene som Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie) forlot for sin nasjon. Han sa: ’’Jeg forlater blant dere, Allahs bok og min
Itra.’’ Den andre tyngden er Allahs bok. I den (*Koranen*) er detaljene om alt, den gripes
ikke av falskheten verken fra sin forside eller sin bakside. Den som vender seg til oss om
Koranens tolkning, vil ikke forstå tolkningen av Koranen basert på formodninger, men basert
på sikker kunnskap. Adlyd oss, for lydighet for oss er obligatorisk, det tilsvarer lydighet for
Allah og Hans sendebud.’’
Han sa også: ’’Dere mennesker, den som kjenner meg, har kjent meg, og den som ikke
kjenner, får vite at jeg er Hassan sønn av Ali. Jeg er sønnen til Profeten, jeg er sønnen til
Wasi, etterfølgeren av Profeten, jeg er sønn av bedbuderen, jeg er sønn av advareren, jeg er
sønn av den som kalte mennesker til Allah, etter ordre fra Allah, jeg er sønn av det strålende
lyset, og jeg er av Ahlulbayt, som Allah har fjernet bort urenhet fra og renset helt.’’ 1270
Hassan ibn Abul Hassan al-Basri skrev til Abu Muhammed al-Hassan ibn Ali (fred være med
dem): ’’Dere er Bani Hashim, dere er de seilende skipene i de dype havene, de lysende klare
fanene, eller lik Noahs ark som de troende steg om bord på og som reddet muslimene. Jeg har
skrevet til deg, sønn av Allahs sendebud, om vår uenighet angående skjebne, og om vår
1269 Dirsat fi al-Hadith al-Nabawi wa Tarikh Tadwinh, Muhammed al-Adami.
1270 Muntha al-Amal fi Tawarik al-Nabi wal Aal, Abbas al-Qomi, 1/427. Al-Mustadrak, al-Hakim, 3/172. Mekatil
al-Talabiin, side 34-35. Alam Al-Wara, side 208. Tuhaf al-Uqul, side 232.
347

forvirring angående valgfrihet. Derfor fortell meg om din oppfatning og oppfatningen til dine
forfedre (måtte fred være med dere), for deres kunnskap er Allahs kunnskap. Dere er vitner
overfor mennesker, mens Allah er den som holder et øye med dere. ’’Dere er en slekt som er
av hverandre, og Allah er den hørende, den allvitende.’’
Imam Hassan (fvmh) svarte ham: ’’I navnet til Allah, den barmhjertige, den nåderike. Jeg har
motatt ditt brev. Hvis du ikke hadde nevnt om din forvirring og forvirringen til de som var før
deg, så hadde jeg ikke svart deg. Den som ikke tror at den gode skjebnen eller den onde
skjebnen er kjent for Allah, han er vantro. Den som tror at synder begås etter Allahs ønske, er
ugudelig. Det er ikke noen som er tvunget til å adlyde Allah og det er ingen som ufrivillig er
ulydig overfor Allah.’’ 1271
Når det gjelder Imam Hassans (fvmh) forsoning, så er det ikke nok plass for å nevne det i
denne boken. Det eneste vi ønsker å si er: Imamen ble tvunget til å undertegne forsoning.
Flertallet av hans hær var blant Khawarij, hyklere, de grådige og beduiner… Mange av dem
har Muawyiah greid å kjøpe som spioner. Det var få som virkelig var med imamen. Imamen
hadde to alternativer, enten å undertegne en forsoniningsavtale eller å kjempe. Hvis han valgte
å kjempe vil det ikke lenger være noen igjen av Ahlulbayt og hans sjia. Derfor sa han (fvmh):
’’Jeg sverger ved Allah at jeg ikke overlot lederskapet til Muawyiah uten grunn. Jeg fant
ingen støttesspillere, og hvis jeg hadde funnet støttesspillere, så hadde jeg kjempet mot ham
natt og dag, til Allah stilte meg og ham til dom.’’ 1272
Imamen (fvmh) satt en betingelse i forsoningsavtalen. Dersom Muawyiah døde, skulle
kalifatet gis til Hassan, og hvis Hassan døde før Muawyiah, skulle kalifatet etter Muawyiahs
død gis videre til Hussain (fvmh).
Imamens uttalelser
1. Den som stoler på Allahs gode valg for ham vil ikke ønske en annen tilstand enn den
Allah har valgt for ham.
2. Vi har ikke konfrontert Siyams folk med tvil og anger. Vi har kjempet mot dem med
tålmodighet, mens vi er sikre på at vi følger den riktige veien. Våre tilhengeres
overbevisning ble senere erstattet med fiendskap og deres tålmodighet ble byttet ut
med sorg.
I deres tidligere reise til Siffin plasserte dere deres religion foran deres verden, men nå
har dere plassert deres verden foran deres religion. Vi er for dere slik vi var før, men dere
er ikke for oss slik dere var før.
3. Vit at visdom er pryd, høyaktelse er tapperhet, å ha god relasjon med sin familie er en
velsignelse, å synde for mye er arroganse, hastverk er idioti, idoti er svakhet, splittelse
1271 Tuhaf al-Uqul, side 231.
1272 Al-Ihtijaj, se også på Hassans forsoningsavtale nevnt i Imamiyas bøker.
348

er krise, å sitte med de mindreverdige er fornedrelse og å sitte med ugudelighetens
folk tilsvarer tvil om Allahs eksistens.
4. Med fornuft kan du vinne både i denne verden og i det neste livet, men uten fornuft vil
du forbys seier i begge to, både i dette livet og i det neste.
Hussain ibn Ali, martyren, fred være med ham
(4 Hedsjra – 61 Hedsjra)
’’Sayyed Imam Abu Abdillah al-Hussain (måtte fred være med ham) er barnebarnet til Allahs
sendebud, hans velluktende blomst og sønnen til Amir al-Mominin Ali (fvmh). Han vokste
opp i profetskapens hus og tilhører den beste slekten. Han hadde alle former for utmerkelser
og gode moraltrekk.
Da han befant seg i Medina, dro folk nytte av hans kunnskap. Hussain disiplinerte mennesker
igjennom sin gode moral, lærte dem igjennom sin veltalende forklaring, viste dem gavmildhet
og var beskjeden overfor de fattige…
Hussain levde under tiden til Profeten, som ledet folk på riktig vei og var lyset på jorden.
Beretningene om hans liv innholder en veiledning til den sanne vei for de som lærer av hans
strålende biografi og for de som leser om hans utmerkelser.’’ 1273
Al-Akad sa om Hussain (fvmh): ’’Han lærte i sin barndom det beste et barn kunne lære seg i
sin tid om ulike kunnskapsgrener, litteratur og rytterteknikker. Mange Sufister og vise menn
gjengir sine uttalelser fortalt av Ali ibn Abu Talib via Hussain, og de bruker slike uttalelser
som bevis for sin tro.
Hussain var veltalende, han snakket flyttende, ga gode forklaringer, hadde en vakker stemme
og påpekte ting på en nydelig måte.
Han tok på seg selv ansvaret for å passe på sin egen familie og mennesker generelt.
Mennesker viste ham stor respekt. Muawyiah viste om denne respekten. Han beskrev denne
respekten for en mann blant Qureishittene som skulle til Medina:
’’Hvis du går inn i moskeen til Allahs sendebud og finner folk samlet i en ring, akkurat som
fugler. Dette betyr at denne diskusjonsringen tilhører Abu Abdillah. Folk samler seg tett rundt
ham…’’
1273 Dette er ordene til Ali Jalal al-Masri, se på boken Al-Shia fi al-Mizan, side 222, som har sitert boken Al-Aian.
Det er en fin uttalelse sagt av Abu Yakob alSijstani al-Ismaili. Han sa at mesterne til Abu Bakr og Omar er Hassan
og Hussain (fred være med dem). ’’De er Abu Bakrs og Omars mestere, uansett om de vil det eller ei. Det er
også slik at det er mesteren som skal bli adlydt, og mesteren trenger ikke å adlyde noen andre. Derfor er Abu
Bakr og Omar pålagt å adlyde Hassan og Hussain, men Hassan og Hussain er ikke pålagt å adlyde dem. Det
skyldtes at Hassan og Hussain er imamene og mesterne til paradisets ungdommer.’’ Se på hans bok Al-Iftikhar,
side 72, med kommentar fra Mustafa Ghalib.
349

Når det gjelder hvordan han levde, så var hans oppførsel strålende, hans smak god og han
spiste alt som var tillatt. Han likte gode dufter og Bukhoor. Han var glad i blomster og
velluktende planter.
Det fortelles at engang var Anas ibn Malik hos Hussain. En slavinne kom inn med en bukett
av velluktende blomster. Hun hilste på ham og ga ham den. Imamen sa til henne: ’’Du er fri
for Allahs, Den Opphøydes, åsyn.’’ Anas spurte ham forundret: ’’Befrir du en slavinne fordi
hun brakte deg en bukett av velluktende blomster?’’ Imamen sa: ’’Slik har Allah disiplinert
oss… Den Velsignelserike og Den Opphøyde har sagt: ’’Hvis noen hilser på dere, så svar
tilbake på en bedre måte eller på en tilsvarende måte.’’ Koranen: Al-Nisa, vers 86, og den
beste måten for å gjengjelde hennes hilsen var å befri henne.’’
Hussain levde 57 år, ifølge Hedsjra-kalenderen. Blant hans fiender var løgnere og ærlige
mennesker… Allikevel kunne ingen av dem finne en feil for ham og ingen kunne benekte
hans utmerkelse. Muawyiah ble forvirret da han skulle finne feil for ham, spesielt etter at hans
følgesvenner beundret Hussains tale for ham.’’ 1274
Før Imam Hussain (fvmh) dro til opprøret mot Yazid, sa han til sin bror Muhammed ibn al-
Hanafia:
’’Jeg har ikke reist for å være arrogant, heller ikke for å være hovmodig, og heller ikke for å
stifte uro og urettferdighet. Jeg har kun dratt for å sette ummah til min bestefar på riktig vei.
Jeg ønsker å beordre om godhet og å forby ondskap, følge biografien til min bestefar og min
far Ali ibn Abu Talib. Den som tar meg imot med sann intensjon, så må han vite at Allah er
den som har ansvaret for å beskytte sannheten, og jeg vil være tålmodig hvis noen tilbakeviste
meg, til Allah stiller meg og mine fiender til ansvar og dømmer oss på rettferdig måte, for
Han er den beste dommeren.’’ 1275
Da Hussain (fvmh) skulle dra til Irak ga han følgende tale: ’’På sammte måte som kjeden til
en jente omfatter hennes hals, uten noe utvei, slik omfattes også sønnen til Adam av døden.
Jeg savner mine forfedre slik Jakob savnet Yousef. Det er blitt forutbestemt for meg en død
som jeg vil komme i møte. Det er som om jeg ser for meg nå mine kroppsdeler revet i stykker
av ørkenens ulver mellom Nawawis (et sted i Irak) og Kerbala. De fyller sine store og sultne
mager ved å fortære meg. Det er ingen utvei fra en dag som er forutbestemt med den utvalgte
Pennen.
Allahs tilfredshet tilsvarer vår, Ahlulbayts, tilfredshet. Vi er tålmodige i forholdet til Hans test
for oss. Til sist vil Allah belønne oss slik han belønner de tålmodige. Slekten til Allahs
sendebud vil ikke skilles fra ham (*Profeten Muhammed*), men de vil samles sammen i
hellighetens plass. Han vil være glad ved å se på dem og hans løfte om seier vil oppfylles
1274 Se på samling av bøker for Abbas Mahmoud al-Akad, andre utgave, al-Hussain Abu al-Shouda, side 191-196.
1275 Nafs al-Himom, side 25.
350

igjennom dem. Den som er villig til å dø for oss og er glad for å møte Allah, får være med
oss.’’ 1276
Imam Hussain (fvmh) ankom Kerbala etter denne talen. Der møtes sannhetens tilhengere med
falskhetens tilhengere. Der møtes det islamske budskapets tilhengere med arrogansens
tilhengere. Det rene blodet ble utøst, det var blodet til Ahlulbayt, og dette blodet ble blandet
med sanden til Kerbala for å gi liv til det islamske treet etter at den umayyadske ondskapen
forsøkte å gjøre ende på Islam.
Senere blir dette blodet forvandlet til inspirasjon for senere frie generasjoner, de passerte forbi
Kerbala og lærte å ofre seg selv og være villige til å dø for det de tror på. Derfor fikk de
læredom fra denne hendelsen.
Mange martyrer finnes i historien, men de lever med forsyning hos sin Herre. Når det gjelder
Imam Hussain så lever han både i dette livet og i det neste livet tiltross for sin martyrdom.
Imamens uttalelser
1. Han sa til sine følgesvenner i natten av Ashura: ’’Jeg har gitt dere tillatelse til å forlate
meg. Dra alle i denne natten. Dere skylder meg ingenting. Denne natten er en god
anledning til å flykte bort. Ta tak i hånden til en mann av min Ahlulbayt og dra av
gårde. Deretter splitt dere i deres steder og i deres byer til Allahs hjelp kommer. Dette
folket er ute etter meg, og hvis de drepte meg vil de ikke lenger bry seg om dere.’’
2. Imamen sa på Ashura-dagen: ’’Den som er anklaget for sin ære, sønn av den som er
anklaget for sin ære – Yazid – har gitt oss to alternativer, enten sverd eller ydmykelse.
Vi kan aldri velge ydmykelse. Allah, Hans sendebud, de troende, de rene, de modige
og de tapre nekter dette for oss. De sistenevnte nekter at vi skal adlyde de onde for å
bli kvitt døden som de gavmilde foretrekker.’’
3. ’’Mennesker er verdens slaver. De holder seg til religionen kun med sin tunge og så
lenge de har gode forhold, men med engang de blir satt på prøve vil det være få
religiøse.’’
4. ’’Å dø med ære er bedre enn å leve med ydmykelse.’’
5. ’’Et bevis på at en person er kunnskapsrik, er at han kritiserer sine egne uttalelser og
kjenner til ulike metoder for å etterforske saker.’’
Imam Ali ibn al-Hussain al-Sajjad, fvmh (38 Hedsjra – 95 hedsjra)
Imam Ali ibn al-Hussain al-Sajjad er den fjerde imamen av Ahlulbayt. Han var vitne til
Kerbala-hendelsen, men han var syk i løpet av denne tiden. Allah bevarte slekten til Profeten
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) igjennom ham.
1276 Nafs al-Mahmom, side 100.
351

Imamen glemte aldri minnene fra Kerbala-hendelsen. Jaffar ibn Muhammed fortalte: ’’Ali ibn
Al-Hussain ble spurt om hvorfor han gråt for mye. Han sa: ’’Ikke kritiser meg for dette, for
Jakob mistet et av sine barn. Han gråt til hans øye ble hvitt og han visste ikke om dette barnet
døde eller ikke, men jeg så fjorten menn av min Ahlulbayt bli slaktet i en dag, så tror dere da
at min sorg over dem vil kunne forsvinne for alltid?’’ 1277
I Tabkat ibn Sad er det blitt fortalt at al-Manhal har sagt: ’’Jeg var hos Ali ibn al-Hussain. Jeg
spurte ham:
’’Hvordan har du det, måtte Allah holde deg på riktig vei?’’ Han sa: ’’Jeg har ikke sett en
lærde fra Egypts folk lik deg. Han vet ikke hvordan vi har det. Hvis du vet eller ikke vet, så
vil jeg i begge tilfeller fortelle deg om oss. Vi er blant vårt folk lik Bani Israel er blant Faraos
folk. De slaktet deres barn og krenket deres kvinner. Man har godt forhold til våre fiender ved
å snakke nedlatende om vår leder og vår læremester (Ali) på talestolene.
Qureish mener å ha utmerkelse fremfor araberne, fordi Muhammed er av dem, og derfor har
ingen andre enn dem utmerkelse. Araberne aksepterer dette for dem. Hvis araberne tror at de
har utmerkelse fremfor ikke-araberne, og Qureish tror at de har utmerkelse fremfor araberne,
fordi Muhammed er av dem, så har vi Ahlulbayt større utmerkelse enn Qureish, fordi
Muhammed er av oss. Derfor har de tatt vår rett og de krever ikke tilbake vår rett. Slik er vår
tilstand, hvis du virkelig ikke vet om hvordan vi har det.’’ Den som fortalte beretningen sa:
’’Jeg trodde at han ønsket at de som var i huset skulle høre ham.’’ 1278
Det er fortalt at ’’Ali ibn Al-Hussain (fvmh) pleide å omtale tilstanden til de som Allah
forvandlet til aper blant Israels barn og gjengi deres historie. Etter å ha fortalt om dem la han
til: ’’Allah, Den Opphøyde, forvandlet dette folket til aper, fordi de jaktet på fisk, mens de
ikke hadde lov. Hva tror du da Allah vil gjøre med et folk som drepte barna til Allahs
sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og krenket de kvinnelige
medlemmene av hans familie? Allah har ikke forvandlet dem til aper i denne verden, for det
som venter på dem av straff i det neste livet er dobbelt så mye som straffen om forvandling til
aper.’’ 1279
Ali ibn al-Hussain (fvmh) var den utvalgte imamen. Testamentene om imamah/lederskapet
var med ham. Jaffar ibn Muhammed al-Sadik, fvmh, sa: ’’Før Hussain dro til Kerbala ga han
til Um Salma bøkene og testamentet. Da Ali ibn al-Hussain kom til henne, ga hun ham
dem.’’ 1280
Det finnes mange lærde som vitner om utmerkelsen til Zainul Abidin Imam Ali ibn Al-
Hussain. Vi skal nevne noen av deres uttalelser.
1277
Hulyat al-Awliya, 3/138. Tahzib al-Kamil fi Asma al-Rijal al-Huffaz, al-Mezi, 20/399.
1278
Dette er en klar beskrivelse av tilstanden til Profetens barn i de beste generasjoners tid. Se på boken
Tabakat ibn Sad, 5/113. Tahzib al-Kamil, 20/399-400.
1279
Al-Ihtijaj, 2/40.
1280
Tabkat ibn Sad, 109/5. Ilam al-Wara, side 252. Menakib Aal Abi Talib, ibn Sharashob, tredje utgave.
352

’’Al-Aysar ibn Huraith sa: ’’Jeg var hos ibn Abbas. Ali ibn al-Hussain kom inn. Ibn Abbas sa
til Ali ibn al-Hussain: ’’Velkommen, den elskede sønn av den elskede.’’ 1281
Ibn Sad sa om ham: ’’Han var til å stole på. Han gjenga mange hadither, var gudfryktig og
from. Ibn Ayun fortalte: ’’Al-Zuhari sa: ’’Jeg har ikke sett en Qureshitt bedre enn Ali ibn al-
Hussain.’’ 1282
Ibn Ayun fortalte at al-Zuhri sa også: ’’Jeg har ikke sett en person med mer kunnskap om
islamsk rettvitenskap enn ham.’’ Ibn Wahab fortalte at Malik sa: ’’Det var ikke lik Ali ibn al-
Hussain blant Allahs Sendebuds Ahlulbayt.’’ 1283
Said ibn al-Musib fortalte: ’’Jeg har ikke sett en mann mer gudfryktig enn Ali ibn al-
Hussain.’’ Al-Ijli sa: ’’Han kommer fra Medina, er en tilhenger av følgesvennene og man kan
stole på ham.’’ 1284
Musab al-Zubari fortalte at Malik sa: ’’Ali ibn Al-Hussain tok på seg Ihram-klærne og da han
ønsket å si Labaik, av frykt for Allah, besvimte han, falt fra sin kamel og skadet seg.
Det er fortalt meg at han pleide å be hver dag og hver natt tusen Rukah til han døde. Han ble
kalt for Zainul Abidin – prydet til de tilbedende- pga. sin tilbedelse.’’ 1285
Abdul-Aziz ibn Abi Hazim fortalte at hans far fortalte: ’’Jeg har ikke sett en Hashimitt bedre
enn Ali ibn Al-Hussain og heller ingen mer forståelsesfull enn ham.’’ 1286
Nafi ibn Jubair sa til ham: ’’Du er menneskenes mester og den beste av dem.’’ 1287
Jarir ibn Abdul-Hamid fortalte at Amr ibn Thabit fortalte: ’’Da Ali ibn Hussain døde, fant de
en skade på hans rygg. Folk spurte om dette og det ble sagt: ’’Han pleide å bære på sin rygg
om natten sekker fylt med mat og penger til enkene.’’ 1288
Jarir fortalte at Shaiba ibn Nemah fortalte: ’’Folk trodde at Ali ibn al-Hussain var en gjerrig
person. Da han døde fant de ut at han hjalp med mat og penger hundre familier i Medina.’’ 1289
Al-Shafi har sagt om Ali ibn al-Hussain: ’’Han var den mest kunnskapsrike mannen blant
Medinas folk om den islamske rettvitenskapen.’’
Al-Wakidi fortalte: ’’Han var den mest fromme blant mennesker, den mest tilbedende blant
dem og den mest gudfryktige blant dem. Da han gikk beveget han ikke sine hender.’’ 1290
1281
Tahzib al-Tahsib, 7/2269. Tabkat al-huffaz, al-Syuti, side 37.
1282
Tahzib al-Tahsib, 7/269. Sefwat al-Safwa, 2/99.
1283
Se på forrige kildehenvisning.
1284
Se på forrige kildehenvisning.
1285
Tahzib al-Tahzib, 7/269. Safwat al-Safwa, 2/99.
1286
Tahzib al-Kamil, 2/387. Tazkirat al-Kawaz, side 186.
1287
Safwat al-Safwa, 2/98. Kashf al-Gumma, side 199.
1288 Tahsib al-Kamil, 20/392.
1289 Se på forrige kildehenvisning.
1290 Al-Bidaya wal Nihaya, 9/104.
353

Omar ibn Abdul-Aziz spurte, etter at Ali ibn al-Hussain (fvmh) forlot ham: ’’Hvem er den
beste av menneskeheten?’’
Folk sa: ’’Dere.’’ Omar svarte: ’’Nei, den beste av menneskeheten er han som forlot oss for
en liten stund siden. Det er han som mennesker ønsker å nedstamme fra ham, men han ønsker
ikke å nedstamme fra noen andre mennesker.’’
Da Omar ibn Abdul-Aziz ble fortalt om døden til Zainul-Abidin sa han: ’’Lyset til religionen,
vakkerheten til Islam og prydet til de tilbedende har forsvunnet.’’
Den Islamske rettvitenskapsmannen Ibn Hajr sa om ham: ’’Det er han som etterfulgte sin far
ved sin kunnskap, sin beskjedenhet og sin tilbedelse.’’ 1291
Ibn al-Sabagh al-Maliki al-Mekki sa om Ali ibn al-Hussain: ’’Når det gjelder Ali ibn al-
Hussains kallenavn er de mange. De mest kjente kallenavnene hans er, Zainul-Abidin,
Sayyedul Sajjidin, al-Zeki, Al-Amin og Dhul Al-Thefnat.
Når det gjelder hans utmerkelser er de mange, og hans spesielle trekk er ganske kjente.’’ 1292
Al-Sheikh Abu Zuhra har sagt om Ali ibn al-Hussain: ’’Zainul-Abidin var en
rettvitenskapsmann og gjenga hadither. Han var lik sin bestefar Ali ibn Abu Talib flink til å
svare på de vanskelige spørsmålene om rettvitenskap.’’ 1293
Islam-professoren Abdul-Aziz Sayyed Ahl sa til ære for Zainul Abidin: ’’Zainul Abidin Ali
ibn al-Hussain al-Sajjad har ingen behov for høyaktelse, og heller ikke behov fra høyaktelse
fra de som kjenner ham bedre enn meg, men den som har behov for høyaktelse, det er min
penn, min bok og mitt utstyr, som har skrevet om denne helten, som kanskje kan forundre vår
tid? Jeg håper vi kan følge hans vei. Hvis det er noen som har krav på høyaktelse, så er det
pennen som har skrevet om hans biografi. Den har krav på høyaktelse fremfor andre penn og
skriveutstyr.’’ 1294
Al-Farsdak har sagt et nydelig dikt om Ali ibn Hussain foran Hisham ibn Abdul-Malik. Vi
gjengir noen korte vers fra dette diktet:
’’Dette er sønnen til den beste av alle Allahs tjenere. Dette er den gudfryktige, den fromme,
den rene, den kunnskapsrike. Han er av Allahs sendebuds slekt. Hans slekt er god, ren og
fremstående.
Ulykker og sorg fjernes ved å elske Ahlulbayt. Godhet og velsignelser forøkes ved hjelp av
dem. Etter Allahs omtale er deres omtale foretrukket, i enhver dom som fullendes ved
omtalen av trosbekjenneslen.
Hvis gudfryktighetens folk ble nevnt, vil de være deres imamer. Hvis det ble sagt ’’Hvem er
de beste av jordens folk,’’ ville det ha blitt sagt ’’det er dem.’’
1291
Al-Sawaik al-Muhrika, 2/582.
1292
Al-Fusul al-Muhimma fi Marifat al-Aima.
1293
Imam Zaid, side 31.
1294
Imam Zainul Abidin, side 4.
354

Den som kjenner Allah, kjenner til utmerkelsen av Ahlulbayt. Fra Ahlulbayt ble kunnskapen
om religionen formidlet. Ahlulbayt nedstammer fra Profeten som aldri sa ’’La’’ (nei, ingen,
ikke), unntatt i trosbekjennelsen, og hvis det ikke hadde vært for trosbekjennelsen, så hadde
hans svar alltid ha vært ’’ja.’’ 1295
Sajjad (fvmh) forlot oss en epistel med navnet ’’Risalat al-Hukok ’’epistelen om
menneskerettigheter.’’ Han forlot for oss en mektig åndelig arv i sin dua-bok Sahifa al-
Sajjadiya igjennom påkallelser og bønn. Vi vil nevne noen av dem i den delen som gjengir
hans uttalelser.
Imamens uttalelser
1. Dere mennesker, elsk oss på en islamsk måte. Ikke la deres kjærlighet for oss være en
skam for oss.’’ I en annen beretning er det fortalt ’’Ikke elsk oss på en måte som får
andre mennesker til å hate oss.’’ 1296
2. Det ble sagt til Ali ibn al-Hussain: ’’Fulan hevder at du er en villfarende person, som
har funnet på vranglære.’’ Imamen sa til ham: ’’Du har ikke respektert retten til den
mannen som du satt med, for du har gjengitt for oss hans uttalelse. Du har ikke
repsektert min rett, fordi du fortalte meg om min bror noe som jeg ikke kjente om
ham. Døden skal avslutte våre levedager, under oppstandelsen blir vi samlet og
dommedagen vil være vårt møtested. Allah vil stille oss og ham til ansvar. Aldri baktal
noen, for den som baktaler vil bli bitt av ildens hunder.’’
3. Det ble sagt til Ali ibn al-Hussain: ’’Hvem har den mest strålende posisjonen blant
menensker?’’ Ali ibn al-Hussain svarte: ’’Den som ikke synes at verden er
strålende.’’ 1297
4. Han fortalte i den dua Abu Hamza al-Thumali gjenga: ’’… Jeg sverger ved din
Mektighet, min mester, hvis du nektet meg adgang til din dør, vil jeg aldri forlate din
dør, og jeg vil aldri slutte med å holde meg nær deg, for jeg kjenner til din eksistens…
Du som er den tilgivende, igjennom ditt lys er vi blitt ledet, igjennom din godhet er vi
blitt beriket og med din velsignelse har vi sovet og våknet opp. Våre synder er kjente
for deg, vi ber deg om tilgivelse, Allah, for dem, og vi vender oss botferdige til deg.
Du holder deg nær oss igjennom velsignelser og vi møter deg med synder. Din godhet
stiger ned til oss, mens vår ondskap stiger opp til deg…
Du, min Gud, er mer utmerket og mild enn å ta meg for min handling og min feil. Unnskyld,
unnskyld, unnskyld, min mester, min mester, min mester… Hvorfor skal jeg ikke gråte, skal
jeg gråte, fordi jeg døde, eller skal jeg gråte, fordi jeg lever i en mørk grav, eller skal jeg
gråte, fordi jeg bor i et lite sted, eller skal jeg gråte, fordi Munkair og Nakir vil spørre meg om
1295 Abu Zuhra sa: ’’Historiebøkene, biografibøkene og litterbøkene har gjengitt dette diktet sagt av poeten
Fersdak. Ingen historikere er i tvil om at han har sagt dette diktet. Ingen litteraturbøker har tvilt på diktets
troverdighet.’’ Imam Zaid. Se på boken Tahzib al-Kamil, 20/400-402. Hulyat al-Awliya, 3/139. Al-Agani, Abi al-
Feraj, 15/325. Diwan al-Fersdak.
1296 Tahsib al-Kamil, 20/387. Hulyat al-Awliya, 3/136. Ibn Sad, 5/214. Siyar Alam al-Nubala, 4/389.
1297 Tahsib al-Kamil, 20/398. Ayun al-Akhbar, ibn Qutayba, 1/331.
355

mine handlinger, eller skal jeg gråte, fordi jeg vil bli gjenoppvekket fra min grav naken og
ydmyket, mens jeg bærer min last på min rygg…
Min Gud, vis meg nåde, hvis jeg ikke lenger har noe motargument å gjengi, hvis jeg ikke
lenger har noe svar, og hvis jeg ble forskrekket, fordi du stilte meg spørsmål om mine
handlinger. Du som jeg har stor håp på, ikke se bort ifra meg, hvis jeg ble nødig…
Vis meg nåde, når jeg ligger på mitt dødsleie, mens mine elskede ruller meg med sine hender.
Vis meg godhet, mens jeg blir vasket av mine gode naboer. Vis meg vennlighet, mens min
båre bæres av mine slektninger. Vis meg gavmildhet, mens jeg er alene i min grav. Vis meg
nåde i dette nye fremmede stedet, slik at jeg ikke vil gledes med å være med noen andre enn
Deg.’’ 1298
Imam Muhammed ibn Ali al-Bakir fvmh
Året 57 Hedsjra – året 114 hedsjra
Han er den femte imamen av de tolv imamene. Han overtok lederskapet etter sin far ’’Han
hadde bøker, og de samme bøkene var med hans sønn Jaffar, etter hans (Bakirs)
bortgang.’’ 1299
Slik ble bøkene overført blant Ahlulbayt, fred være med dem, fra imam til imam. Nok som
ære for denne imamen er at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) sendte en spesiell hilsen til ham med Jabir ibn Abdullah al-Ansari.
Ibn Ajr fortalte om Zainul Abidin: ’’Den som arvet hans tilbedelse, hans kunnskap og hans
beskjedenhet var hans sønn Abu Jaffar al-Bakir. Derfor ble den sistenevnte kalt den som tilrev
seg kunnskap. Han gjenga kunnskap om Islam og lovene. Den som ikke kjenner dem, har
ingen innsikt. Det er også blitt sagt om Bakir: Han er den som tilrev seg kunnskap og den som
samlet den. Den som gjorde kjent sin kunnskap og den som opphøyet den. Hans hjerte var
rent, hans kunnskap og hans handling var velsignet. Hans sjel var renset og han var den beste
av skapningene. Han tilbrakte sin tid med lydighet for Allah. Han var veldig kunnskapsrik, og
det er vanskelig å beskrive hans enorme kunnskap. Han har sagt mye om moraltrekk og
viktige temaer om islam, som vi ikke har tid til å nevne her. Nok som ære for ham er at ibn
Medni har fortalt at Jabir sa til ham, mens han var et lite barn: ’’Allahs sendebud hilser på
deg.’’ Jabir ble spurt ’’Hvordan kan du si det?’’ Jabir sa: ’’Jeg var hos Profeten, mens
Hussain var i profetens favn. Han lekte med ham. Profeten sa til meg: ’’Jabir, han vil få et
barnebarn som heter Mohammed… Hvis du møter ham, hils ham fra meg.’’ 1300
1298
Mefatih al-Jinan, Abbas al-Qomi, dua fra side 250-263, og det finnes mange tilsvarende påkallelser av Allah
gjengitt av Imam Zainul-Abidin.
1299
Al-Tahsib, 2/104.
1300
Al-Sawaik Al-Muhrika 2/585-586. Ibn Qutayba har nevnt denne beretningen i boken Ayoun al-Akhbar,
1/212. Ibn Asakir, 15/352. Al-Dahabi, al-Siyar, 4/404. Al-Yakobi, al-Tarikh, 3/61. Sibt ibn Al-Jawzi, Tazkirat al-
Kawas, side 347. Ibn al-Sabagh al-Maliki, al-Fusul al-Muhimma, side 193. Al-Selbjeni, Nur al-Absar, side 143.
356

Ifølge hadithene gjengitt av Imamittene har Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) sagt til Jabir: ’’Du vil leve til du møter en sønn av meg, fra slekten
til Hussain, han heter ’’Muhammed, han har tilrevet seg kunnskaper om religionen
tilrivende.’’ Hvis du møter ham, hils ham fra meg.’’ 1301
Islams lærde har verdsatt høyt al-Bakir. Abdullah ibn Ata al-Mekki – en av Tabiins lærde –
fortalte: ’’Jeg har ikke sett de lærde ydmyket overfor noen like mye som de var ydmyket
overfor Abi Jaffar Muhammed ibn Ali ibn al-Hussain. Jeg så al-Hakam ibn Utaiba – tiltross
for sin høy posisjon blant folk – sitte hos ham som en unggutt sitter hos sin lærer. 1302
Muhammed ibn al-Munkadir sa: ’’Jeg har ikke sett noen mer utmerket enn Ali ibn al-Hussain,
til jeg møtte hans sønn Mohammed. Jeg ville råde ham, men istedenfor ga han meg råd.’’ 1303
Abu Naim: ’’Den som kom Allah i hu, den beskjedne, den tålmodige, Abu Jaffar Muhammed
ibn Ali al-Bakir, var av profetens slekt, og han hadde to egenskaper, han hadde både en god
slekt og han hadde en strålende tro på religionen. Han snakket om det som kunne dukke opp i
tankene. Man gråt da man hørte hans vakre ord. Han forbød folk å baksnakke og å være i strid
med hverandre.’’ 1304
Ibn Sad fortalte i sin bok Tabakat: ’’Al-Bakir var en lærde, en tilbedende, en mann som kan
stole på. Abu Hanifah og en rekke andre lærde gjenga hans beretninger. Abu Yusuf sa: ’’Jeg
sa til Abu Hanifa: ’’Møtte du Muhammed ibn Ali?’’ Han sa: ’’Ja, jeg stilte ham et spørsmål
en dag. Jeg spurte ham: ’’Vil Allah at folk skal være ulydige?’’ Imamen sa: ’’Tvinger Allah
noen til å være ulydige?’’ Abu Hanifah sa: ’’Jeg har ikke sett noen svare mer strålende enn
ham.’’
I Tahzib al-Tahzib er det blitt fortalt: ’’Al-Bakir har gjengitt hadither sitert fra hans far, som
på sin side siterte hans to forfedre Hassan og Hussein, som gjenga Ali ibn Abu Talib, deres
far, på en mursal måte. Ibn Sad sa: ’’Al-Bakir er til å stole på. Han gjenga mange hadither.’’
Al-Ijli sa: ’’Al-Bakir kom fra Medina, og han er til å stole på.’’ Ibn Al-Berki sa: ’’Han var en
rettvitenskapsmann. Han var en fremstående person.’’ Al-Nisai nevnte ham da han omtalte
rettvitenskapsmennene i Medina og Tabiin.’’ 1305
Al-Nawawi sa om Al-Bakir: ’’Han var en Tabi, en tilhenger av følgesvennene. Han var en
fremstående person. Alle er enige om hans strålende kunnskap. Han er beregnet blant
imamene og rettvitenskapsmennene i Medina.’’ 1306
Ibn Al-Imad al-Hanbali sa om Imam Bakir: ’’Han var en av Medinas rettvitenskapsmenn. Han
ble kalt for al-Bakir, for han tilrev seg kunnskap. Han visste om kunnskapens grener og
grunnprinsipper… Han har sagt mange nyttige visdomsfulle ord og råd.’’ 1307
1301
Al-Irshad, al-Sheikh al-Mufid, 2/159.
1302
Se på tidligere kildehenvisning, side 160. Hulyat al-Waliya, 3/186. Muktasar Tarikh Dimask, 23/79.
1303
Tahsib al-Tahsib, 9/313.
1304
Hulyat, 3/180. Se på boken al-Bidaya wal Nihaya, ibn Kathir, 9/309.
1305 Tahsib al-Tahsib, 9/312.
1306 Tahsib al-Asma wal Lugat, 1/87.
357

Muhammed ibn Talha al-Shafi sa om Imam al-Bakir: ’’Han er den som tilrev seg kunnskap og
den som samlet den. Den som underviste sin kunnskap og gjorde den kjent… Han har et rent
hjerte, hans handlinger er velsignet, hans sjel er renset, og hans moraltrekk er gode. Han
tilbrakte sin tid med tilbedelse for Allah i løpet av hele hans levetid. Han var gudfryktig. Han
hadde spesielle trekk. Han hadde mange utmerkelser og gode trekk.’’ 1308
Ibn Khalkan sa: ’’Al-Bakir var en lærde. Han var en fremstående mester. Han ble kalt for
Bakir, fordi han tilrev seg kunnskap.’’ 1309
Seban al-Shafi sa: ’’Når det gjelder Muhammed al-Bakir, så er han kunnskapsrik. Hans
fremstående posisjon var klar. Han lærte folk god moral.’’ 1310
Al-Manawi sa: ’’Han var blant de som hadde mye kjennskap til mystisk kunnskap, og derfor
er det vanskelig å beskrive hans kunnskap, fordi den er enorm. Han har sagt mange ord om
gode moraltrekk og om andre islamske temaer som er veldig strålende. Blant dem er følgende
ord: ’’Lyn rammer en troende og en ikke-troende person, men den rammer ikke den som
omtaler Allah.’’ Imam al-Bakir sa: ’’Lik mye arronganse som kommer inn i hjertet til et
menneske forminker på tilsvarende måte eller enda verre hans fatteevne.’’
Beretningene om Imam Bakir
I Hulyat al-Awliya er det fortalt at en mann spurt Ibn Omar om noe, men han visste ikke hva
han skulle svare. Ibn Omar sa:
’’Gå til denne gutten – og han pekte på Bakir. Spør ham. Deretter fortell meg hva han svarte
deg.’’ Han spurte ham og han svarte. Mannen fortalte ibn Omar hva han sa. Ibn Omar sa: ’’De
er Ahlulbayt, som er de inspirerte.’’ 1311
En mann blant Khawarijittene (en gruppe av mennesker som mente at man bare skal tro på
Koranen) kom hos Imam Bakir og spurte ham: ’’Abu Jaffar, hva tilber du?’’
Imamen (fvmh) svarte: ’’Allah.’’ Mannen spurte: ’’Har du sett ham?’’
Imamen svarte: ’’Ja, men øynene ser ikke ham. Det er hjertene igjennom troen som ser ham.
Han gjenkjennes ikke igjennom sammenligning, han sanses ikke med sansene, og han ligner
ikke på mennesker. Han er beskrevet i Koranens vers og han har gjort seg selv kjent igjennom
bevis. Han er ikke urettferdig i sin dom. Han er Allah, det er ingen guder, unntatt Ham.’’
1307
Asad Haidar, sitert fra boken Shedrat al-Dehab, 1/49.
1308
Se på forrige kildehenvisning, som har sitert Metalib al-Saoul, 2/50.
1309
Wafiyat al-Ayan, 4/174.
1310
Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nur al-Absar, side 250.
1311
Tarikh al-Tashri al-Islami, al-Doktor al-Fadli, side 98-99. Imam Jaffar al-Sadik, Al-Mustashar Abdul-Halim Al-
Jundi, side 141.
358

Mannen forlot ham, mens han sa: ’’Allah vet hvem er mest passende til å forkynne Hans
budskap.’’ 1312
Nafi ibn al-Asrak spurte Abu Jaffar (fvmh): ’’Fortell meg når Allah begynte å eksistere?’’
Imamen sa: ’’Når eksisterte Han ikke så jeg skal fortelle deg når han begynte å eksistere? Ære
være Ham. Han finnes fortsatt og Han er den eneste, den evigvarende, han har ingen venn
eller barn.’’ 1313
Abi Hamza al-Thumali fortalte: ’’Hassan al-Basri kom til Abu Jaffar (fvmh) og spurte ham:
’’Jeg har kommet for å spørre deg om ting i Allahs bok.’’ Abu Jaffar sa: ’’Er du ikke
rettvitenskapsmannen i Basra?’’ Han svarte: ’’Ja, det er det som sies.’’ Abu Jaffar (fvmh) sa
til ham: ’’Er det ingen i Basra du kan stille dine spørsmål?’’ Han svarte: ’’Nei.’’ Imamen
spurte: ’’Så hele Basras folk spør deg?’’ Hassan al-Basri svarte: ’’Ja.
Abu Jaffar sa: ’’Ære være Allah (et uttrykk for beundring). Du har påtatt deg et stort ansvar.
Har du hørt om den som Allah har sagt til ’’Du er betrygget.’’ Vil det bli fryktet at noe vil
skje med ham etter denne uttalelsen?’’
Hassan al-Basri svarte: ’’Nei!’’
Abu Jaffar (fvmh) sa: ’’Jeg skal gjengi for deg et vers og deretter spørre deg om noe. Jeg tror
ikke du vil tolke verset riktig. Hvis du velger å tolke verset så vil du være på vill spor og du
vil få andre mennesker til å være på vill spor med deg.’’
Hassan al-Basri sa: ’’Hvilket vers?’’
Imamen sa: ’’Allah sa: ’’Vi har gjort mellom dem og mellom landsbyene vi har velsignet
synlige landsby og vi har fastlagt veien imellom dem. ’’Gå med sikkerhet i dem netter og
dager.’’ Koranen: 34:18. Hassan, jeg er blitt fortalt at du har sagt den velsignet landsbyen er
Mekka.’’ Abu Jaffar (fvmh) sa: ’’Kan ikke den som drar på pilegrimsferd bli stoppet av
røvere, og er det slik at Mekkas folk ikke trenger å frykte noe som helst, kan ikke deres
penger bli stjålet?’’ Han sa: ’’Ja.’’ Imamen sa: ’’Hvordan kan de da være betrygget? … Nei,
det er om oss Allah har gitt disse lignelsene i Koranen. Vi er den landsbyen som Allah har
velsignet….’’ 1314
Imamens uttalelser
1. Våre sjiaer er de som adlyder Allah. Allah fyller hjertene til våre sjiaer med skrekk.
Når vår Qaim dukker opp vil hver mann av dem bli mer fryktløs enn løven.
2. Si til mennesker det beste dere ønsker å høre om dere selv. Allah hater den som
forbanner og utskjeller de troende.
3. Det ble sagt til imamen: ’’Hvem er den mest beskjedne blant mennesker?’’ Han sa:
’’Den som ikke bryr seg om hvem som styrer verden.’’
1312 Ihtijaj, 2/166-167. Al-Tawhid, al-Sadouk, side 96.
1313 Al-Ihtijaj, 2/166.
1314 Al-Ihtijaj, 2/182-183.
359

Det ble sagt til ham: ’’Hvem er den som vil tape på handel?’’ Imamen sa: ’’Den som
selger bort det vedvarende i bytte mot det forgjengelige.’’
4. Jabir al-Jufi fortalte: ’’Abu Jaffar (fvmh) sa: ’’Jabir, holder det for den som tror på
sjiaIslam å si at han elsker oss, Ahlulbayt? Jeg sverger ved Allah, våre sjiaer er kun de
som frykter Allah og adlyder Ham. De er ikke kjent med noen andre trekk enn
beskjedenhet, ydmykelse, tilbakelevering av betrodd gods og mye omtale av Allah,
fasting, bønn, god relasjon med foreldre, besøk av fattige naboer, besøk av de nødige,
de trengende, de foreldreløse, og de er kjent for å snakke sant, resitere Koranen, og
holde seg unna å omtale mennesker med noe annet enn godt. De er de trofaste blant
sitt folk.’’ Jabir sa: ’’Sønn av Allahs sendebud, jeg kjenner ingen med slike trekk.’’
Han sa til meg: ’’Ikke bli lurt. Er det nok for en mann å si at han elsker Ali? Hvis han
sier ’’Jeg elsker Allahs sendebud og Allahs sendebud er bedre enn Ali,’’ men deretter
ikke følger hans biografi, ikke handler i samsvar med hans sedvane, vil ikke hans
kjærlighet ha noe å si. Så frykt Allah og arbeid for det som er hos Allah. Ingen er i
slektskap med Allah. Den mest elskede av Allahs tjenere og den mest hedrelige er den
som frykter Allah aller mest frykter og den som er lydig overfor Ham aller mest. Jabir,
ingen tjener kan nærme seg Allah, uten lydighet for Ham. Vi har ingen rett til å frita
noen fra ilden. Ingen av dere har et motargument å stille overfor Allah. Den som er
lydig overfor Allah, han er i vennskap med oss, og den som er ulydig overfor Allah,
han er i fiendskap med oss. Ingen underkaster seg virkelig vårt lederskap, med mindre
han handler godt og er from.’’ 1315
Imam Jaffar ibn Muhammed al-Sadik, fred være med ham (80 Hedsjra – 148 Hedsjra)
Sjia Imamiya er blitt oppkalt etter ham (fred være med ham). Dette skyldtes at denne imamen
fikk anledning til å spre kunnskapene til Ahlulbayt mer enn de andre imamene. Derfor ble sjia
lovskolen kalt Jaffariya lovskolen, for å tilknytte denne lovskolen Jaffar al-Sadik (fvmh), men
allikevel er det slik at Imamittene aksepterer ordene til alle de tolv imamene, ikke bare ordene
til Imam Jaffar al-Sadik. Alle de tolv imamene fikk sin kunnskap fra Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie).
Abu Hanifah har sagt om Imam Jaffar al-Sadik: ’’Jeg har ikke sett en person mer kjent med
rettvitenskap enn Jaffar ibn Muhammed. Al-Mansour sendte bud etter meg, da han brakte ham
hos seg. Mansur sa til meg: ’’Abu Hanifah, mennesker er blitt lurt av Jaffar ibn Muhammed.
Forbered for ham vanskelige spørsmål. Jeg forberedt for ham førti spørsmål.
Abu Jaffar al-Mansur beordret meg om å komme til Hira. Der var han med Jaffar ibn
Muhammed, som satt på hans høyre side. Da jeg fikk øye på Jaffar ibn Muhammed, ble jeg
dypt rørt, den samme følelsen hadde jeg ikke da jeg så på Abu Jaffar al-Mansur. Jeg hilste på
Abu Jaffar, og han ba meg om å sitte ned. Så henvendte han seg til Jaffar al-Sadik og sa:
’’Abu Abdillah, dette er Abu Hanifah.’’
1315 Sifat al-Sjia, Sheikh al-Sadouk, side 18-19.
360

Jaffar al-Sadik sa: ’’Ja,’’ og så sa han ’’Han har kommet,’’ uten å nevne mitt navn, som om
han ikke likte at folk skulle si at han kjente den personen som han snakket med bare han så
ham. Så vendte Mansur seg mot meg og sa:
’’Abu Hanifah, still Abu Abdillah dine spørsmål.’’ Jeg spurte ham og han svarte meg. Han
pleide å si ’’Dere sier dette, Medinas folk sier dette og vi sier dette.. Noen ganger var han enig
med oss og andre ganger var uenig med oss alle. Slik fortsatte det hver gang han svarte på
hvert av de førti spørsmålene.’’ Deretter sa Abu Hanifah: ’’Har vi ikke fortalt at den mest
kunnskapsrike blant mennesker er den som kjenner best til menneskers ulike
oppfatninger.’’ 1316
Abu Hanifah pleide å si: ’’Hvis det ikke hadde vært for de to årene Numan lærte hos Al-
Sadik, så hadde han omkommet.’’ Al-Alos sa: ’’Dette er Abu Hanifah. Han er en av sunniene.
Han er stolt og sier med veltalende ord: ’’Hvis det ikke hadde vært for de to årene, ville al-
Numan ha omkommet.’’ Han mener med de to årene, de to årene han studerte hos Imam
Jaffar al-Sadik.’’ 1317
Kalifen al-Mansour har sagt om Imam al-Sadik: ’’Jaffar var blant de som Allah sa om: ’’Så
gav i arv boken til de som vi utvalgte blant våre tjenere.’’ Koranen: Fatir, vers 32. Han var
blant de som Allah utvalgte og han var i første rekke blant de som gjorde gode
gjerninger.’’ 1318
Malik ibn Anas sa: ’’Jeg har vært med Jaffar ibn Muhammed, men jeg har kun funnet ham i
tre tilstander, enten ba han, eller han fastet, eller han leste fra Koranen.’’ 1319
Malik ibn Anas sa: ’’Intet øye har sett, intet øre har hørt og ingen fornuft har tenkt om et
menneske bedre enn Jaffar ibn Muhammed al-Sadik i kunnskap, tilbedelse og fromhet.’’ 1320
Ishaq ibn Rahwiya fortalte: ’’Jeg sa til Al-Shafi: ’’Hva synes du om Jaffar ibn Muhammed?’’
Han svarte: ’’Han er til å stole på.’’
Al-Dawri fortalte at Yahya ibn Muin sa om Imam al-Sadik: ’’Han er til å stole på, han var
trofast.’’ Ibn Abi Khatima og andre sa om Imam al-Sadik: ’’Han var til å stole på.’’
Ibn Abi Hatim fortalte at hans far sa: ’’Han er til å stole på. Det er så pass kjent at han er
troverdig at ingen trenger å spørre om det.’’ Ibn Uday sa: ’’Jaffar har gjengitt hadither og
kopir av disse. Han var den mest troverdige blant mennesker.’’
Amr ibn al-Mukdam fortalte: ’’Da jeg så Jaffar ibn Muhammed visste jeg at han er av
profetenes slekt.’’
1316
Manakib Abi Hanifah, al-Muwafak, 1/173. Jami Asanid Abi Hanifah, 1/222. Tazkirat al-Huffaz, 1/157. Siyar
Alam al-Nubala, 6/17-18.
1317
Al-Tuhfa al-Ithna Ashariya. Det som er verdt å være oppmerksom på i denne sammenhengen er at Abu
Hanifah har sagt om Imam al-Sadik: ’’Hvis det ikke hadde vært for de to årene, ville al-Numan ha omkommet,’’
og Omar har sagt om Ali: ’’Hvis det ikke hadde vært for Ali, så hadde Omar omkommet.’’
1318
Tarikh al-Yakobi, 3/177.
1319
Tahsib al-Tahsib, 2/89.
1320
Al-Mejalis al-Sunniya, femte kapittel 5. Al-Tawasul wa al-Wasila, ibn Taymiya, side 52.
361

Ibn Haban har omtalt Jaffar al-Sadik blant de troverdige. Ibn Haban sa: ’’Han var blant
mesterne av Ahlulbayt, han var utmerket med kjennskap, kunnskap om rettvitenskap og
godhet. Det er nok å gjengi hva han har sagt, uten å gjengi hans fortellerekke, bestående av
hans sønner.’’
Al-Saji sa om Imam Jaffar al-Sadik: ’’Han var en ærlig og trofast person. Hvis de troverdige
gjenga ham, så var hans hadith alltid riktig.’’ 1321
Al-Askalani sa om Imam al-Sadik: ’’Han var en rettvitenskapsmann og han var en ærlig
person.’’ 1322
Al-Dahabi fortalte: ’’Jaffar ibn Muhammed, Abu Abdillah, var en av de kunnskapsrike
imamene, han var fremstående og ærlig. Han hadde en høytstående posisjon. Moslim og
forfatterne til de fire sunanbøkene har gjengitt ham, men Bukhari har ikke gjengitt ham.’’ 1323
Al-Nawawi fortalte: ’’De som har gjengitt ham (Imam al-Sadik) er Muhammed ibn Ishaq,
Yahya al-Ansari, Malik, Al-Sufyaniyan, ibn Juraih, Shuba, Yahya al-Kattan og andre… De er
alle blitt enige om hans lederskap og hans fremstående posisjon.’’ 1324
Al-Shihrstani fortalte: ’’Jaffar ibn Muhammed al-Sadik hadde mye kunnskap. Han hadde en
hel litteratur om visdom og beskjedenhet i verden. Hans gudfryktighet forbød ham helt å
underkaste seg sine lyster. Han oppholdt seg i Medina for en periode, og der lot han sjiaene
som var hans tilhengere dra nytte av hans talentfulle religionsvitenskap, og han gjorde de som
elsket ham kjent med hans hemmelige kunnskaper.’’ 1325
Al-Jahad fortalte: ’’Jaffar ibn Muhammed har fylt verden med sin kunnskap og sin lære om
rettvitenskap. Det sies at Abu Hanifa og Sufyan al-Thawri var av hans disipler. Nok som ære
for ham er at disse to var hans disipler.’’ 1326
Ibn Khalkan fortalte i forbindelse med biografien til Imam Jaffar al-Sadik (fred være med
ham): ’’Han var blant mesterne av Ahlulbayt. Han ble kalt for al-Sadik, fordi han var ærlig.
Hans utmerkelse er ganske kjent, så mye at det ikke er nødvendig å gjengi den. Al-Sadik har
fortalt om kjemikunnskapen, kunnskapen om forutsigelse og kunnskapen om fremtid. Hans
disippel var Abu Mousa Jabir ibn Hayyan al-Sufi al-Tarsosi. Den sistenevnte forfattet et tusen
bøker, hver bok med et tusen sider, disse innholdte Jaffar al-Sadiks epistler. De var til
sammen 500 epistler.’’ 1327
Ibn Hajr al-Haythami sa om Jaffar al-Sadik (fvmh): ’’Mennesker noterte ned hans
kunnskaper, som var like store som kamellaster, og hans rykte ble spredd i alle land. De
1321
Se på tidligere kildehenvisninger. Tahzib al-Tahzib, 2/88-89. Hulyat al-Awliya, 3/193. Safwat al-Safwa,
2/168.
1322
Tahsib al-Tahsib, side 681.
1323
Mizan al-itidal, 1/414.
1324
Tahsib al-Asma wal Lugat, 1/155. Al-Nawawi har sitert uttalelsen til Omar ibn al-Mukdam.
1325
1326 Asad Haidar, 1/55, fra boken Rasail al-Jahad, al-Sendobi, side 106.
1327 Wafiyat al-Ayan, 1/327.
362

fremstående Imamene, som f. eks Yahya ibn Said, Ibn Juraj, de to Sufyani, Abi Hanifah,
Shuba og Ayob al-Sekhtayni pleide å gjengi hans beretninger.’’ 1328
Kamil al-Din Muhammed ibn Talha al-Shafi sa: ’’Jaffar ibn Muhammed var en av Ahlulbayts
lærde og en av deres mestere. Han hadde mye kunnskap og stod lenge til tjeneste for Allah..
han var beskjeden, resiterte Koranen ofte, forsøkte å forstå meningen med Koranen og han
pleide å utlede fra den vakre tolkninger. Han delte opp sin tid i ulike kategorier for å adlyde
Allah. Han stilte seg selv til ansvar. Hans utseende minnet om dommedagen. Den som hørte
hans ord, ble beskjeden i denne verden. Den som ble ledet av hans lysende vei vil ende opp i
paradiset. Hans ed tyder på at han er av profetskapens slekt. Hans handlinger bekrefter at han
er av familien til budskapets opphavsmann. Hadither er blitt gjengitt av ham. Mange
fremstående personer fra denne ummah dro nytte av hans kunnskap, og blant dem er Yahya
ibn Said al-Ansari… De som fikk sin kunnskap fra ham var stolt over å ha gjort det, de mente
at dette var en spesiell utmerkelse for dem at de hadde anledning til å bli lært opp av
ham.’’ 1329
I Tazkirat al-Haffiz ’’Salih ibn Abi al-Asvad fortalte at han hørte Jaffar ibn Muhammed si:
’’Spør meg før dere savner meg. 1330 Etter min bortgang vil det være ingen som kan fortelle
dere om ting som meg.’’
Al-Manawi sa om Imam al-Sadik: ’’Han gjennomførte mange under og han hadde mye
kunskap om tiden. Et eksempel på det er at det var en ondskapsfull person som forsøkte å
skade ham, ved å nevne nedlatende ting om ham hos al-Mansur. Da imamen var på
pilegrimsferd, kom den ondskapsfulle mannen. Al-Mansur sa til ham: ’’Kan du sverge ved
Allah om at det du sier er sant?’’
Den ondskapsfulle mannen svarte: ’’Ja.’’
Jaffar sa til al-Mansur: ’’Nei, be ham om å sverge slik jeg befaler ham.’’
Mansur sa: ’’Den er grei.’’
Imamen sa til den ondskapsfulle mannen: ’’Si: ’’Jeg tar avstand fra Allahs makt og styrke, og
flykter til min egen makt og min egen styrke, hvis Jaffar ikke virkelig har gjort det jeg sier.’’
Mannen ville ikke sverge, men til sist aksepterte han å sverge. Før han ble ferdig med å sverge
døde han på stedet.’’ 1331
1328 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/586.
1329 Asad Haidar, Metalib al-Saoul, 2/55.
1330 De er slekt som er av hverandre. Zuriyatun Badho min Bad, 1-5/166.
1331 Asad Haidar, 60/1, fra boken al-Kawakib al-Duriya, 1/94. Se også på boken om dette miraklet og andre
lignende i boken Safwat al-Safwa, 2/173-174. Nur al-Absar, side 133. Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til
Nur al-Absar, side 248-249.
363

Sheikul Mufid sa om Imam al-Sadik: ’’Forfatterne til hadith-bøker har samlet navnene til de
som har gjengitt hans beretninger fra troverdige kilder. Tiltross for sine ulike oppfatninger og
meninger, så var det til sammen fire tusen menn blant imamens følgesvenner.’’ 1332
Hassan ibn Ali al-Washa fortalte: ’’Jeg møtte i denne moskeen – i Kufa – ni hundre lærde.
Alle sa: ’’Jaffar ibn Muhammed fortalte oss denne og denne hadithen osv…’’ 1333
Imamens diskusjon med andre
Imam al-Sadik sa til Abu Hanifah da han kom inn hos ham: ’’Hvem er du?’’ Abu Hanifah
svarte: ’’Jeg er Abu Hanifah.’’ Imamen (fvmh) sa:
’’Mufti (den som gir fatwa) i Irak?’’
Abu Hanifah svarte: ’’Ja.’’
Imamen spurte ham: ’’På hvilket grunnlag utsteder du en dom for Iraks folk?’’
Abu Hanifah svarte: ’’På grunnlag av ordene i Allahs bok.’’
Imamen (fvmh) sa: ’’Du kjenner til Allahs bok, dens erstattende del, dens erstattede del, dens
holdbare del og dens sammenlilgnbare del?’’
Abu Hanifah svarte: ’’Ja.’’
Imamen sa: ’’Fortell meg da meningen med Allahs ord ’’Vi har fastlagt veien. Gå inn i den
(landsbyen) betryggeet netter og dager.’’ Koranen: Saba, vers 18. Hvilket sted er dette?’’
Abu Hanifah sa: ’’Et sted mellom Mekka og Medina.’’ Abu Abdillah (Imam al-Sadik, fvmh)
snudde seg mot sine tilskuere og sa til dem: ’’Jeg ber dere ved Allah om å svare meg, mens
dere går mellom Mekka og Medina, kan ikke dere utsettes for drap og kan ikke deres penger
bli stjålet?’’
De sa: ’’Ja, vi sverger ved Allah.’’
Abu Abdillah (Imam al-Sadik, fvmh) sa:
’’Ve over deg, Abu Hanifah. Allah sier ikke noe annet enn sannhet. Fortell meg hva som
menes med ’’Den som går inn i den vil være betrygget.’’ Koranen: Aal Imran, vers 97.
Hvilket sted er det?’’
Abu Hanifah sa: ’’Det er snakk om Baytul Haram (helligdommen i Mekka).’’
Abu Abdillah (fred være med ham) vendte seg mot sine tilskuere og sa: ’’Jeg ber dere ved
Allah om å svare meg, vet dere ikke at Abdullah ibn al-Zubair og Said ibn Jubayr gikk inn i
helligdommen, men begge to ble drept?’’ Tilskuerne svarte: ’’Ja, vi sverger ved Allah.’’
Abu Abdillah (fvmh) sa: ’’Ve over deg, Abu Hanifah. Allah sier ikke noe annet enn sannhet.’’
1332 Al-Irshad, side 249.
1333 Asad Haidar, 55/1, fra boken al-Mejalis, al-Sayyed Al-Amin, 5/209.
364

Abu Hanifah sa: ’’Jeg har ingen kunnskap om Allahs bok. Jeg er mann som følger Qiyas
(*sammenligner et tilfelle med et annet tilfelle som ikke har noe med det første tilfellet å
gjøre*).’’
Abu Abdillah (fvmh) sa: ’’Spør din Qiyas, hvilke er større synd, ifølge Allah, å drepe eller å
ha utenomekteskapelige forhold?’’
Abu Hanifah sa: ’’Å drepe.’’
Imamen spurte Abu Hanifah: ’’Hvordan aksepterer da Allah for å dømme morderen to vitner,
men krever for utenomekteskapelige forhold fire vitner?’’
Så sa imamen (fvmh): ’’Hva er best å be eller å faste?’’
Abu Hanifah svarte: ’’Å be er best.’’
Imamen (fvmh) sa: ’’Ifølge din qiyas må da en kvinne be igjen det som hun ikke kunne be
pga. menstruasjonsperioden, men hun trenger ikke å gjøre det i forbindelse med fasting.
Allikevel er det slik at Allah har pålagt kvinnen å ta igjen fasten, ikke bønnen.’’
Så sa imamen (fvmh) til Abu Hanifah: ’’Hva er mer skittent, urin eller sædvæske?’’
Abu Hanifah svarte: ’’Urinen er mer skitten.’’
Imamen (fvmh) sa: ’’Da må det ifølge din Qiyas være slik at man må ta et spesielt rituelt bad
etter urinering og ikke etter uttømming av sædvæske, men allikevel er det slik at Allah har
pålagt et spesielt rituelt bad etter uttømming av sædvæske og ikke etter urinering…’’
Deretter sa imamen (fvmh): ’’Du hevder at du dømmer på grunnlag av ordene i Allahs bok,
men du er ikke blant arvtakerne til Koranen. Du hevder at du følger qiyas, og den første som
fulgte qiyas er Iblis. Det er ikke slik at den islamske religionen skal forklares på bakgrunn av
qiyas…’’ 1334
I boken Daim al-Islam, skrevet av Abu Hanifah al-Magribi al-Maliki, skal imamen (fvmh) ha
sagt til Abu Hanifah:
’’Frykt Allah, Numan, og ikke følg qiyas, for vi stilles til ansvar av Allah, vi, du og de som
motsatte seg oss. Han vil spørre oss om hva vi sa og Han vil spørre dere om hva dere sa. Vi
vil si: ’’Vi sa: ’’Allah sa og Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) sa,’’ mens du og dine følgesvenner vil si: ’’Vi fulgte vår oppfatning og vår qiyas,’’
og til sist vil Allah gjøre med oss og dere det Han måtte ønske.’’ 1335
Al-Qadi Abu Hanifah al-Magrib fortalte i boken Wafiyat al-Ayan: ’’Kesajim fortalte i boken
’’Al-Mesaid wal Metarid’’ at den omtalte Jaffar – al-Sadik – spurte Abu Hanifah: ’’Hva synes
du om en person som har på seg Ihram-klær og knuser firebeinet til en tornhale?’’
1334
Ihtijaj, 2/267-270. Se også på boken Hulyat al-Awliya, 3/197. Ilam al-Muakin, 1/255-256. Islamuna, al-Rafi,
side 68-69.
1335
Se på boken Tarikh al-Tashri, al-Fudayli, side 115. Al-Ahkam fi Usul al-Ahkam, ibn Hazm, 6/71.
365

Abu Hanifah sa: ’’Sønn av Allahs sendebud, jeg vet ikke hva svaret er.’’
Imamen (fvmh) sa: ’’Du lurer folk, og du vet ikke engang at tornhalen ikke er firebeint, men
det er et tobeint dyr.’’ 1336
I Daim alIslam er det fortalt at al-Sadik sa til Ibn Abi Layla: ’’Dømmer du blant mennesker,
Abdul-Rahman?’’
Han svarte: ’’Ja, sønn av Allahs sendebud.’’
Imamen spurte: ’’Så du tar penger fra den ene personen og gir den til den andre, du skiller en
kvinne fra en mann og gifter henne bort til en annen mann, du pisker en person og du fengsler
en annen?’’
Ibn Abu Layla svarte: ’’Ja.’’
Imamen spurte ham: ’’På grunnlag av hva gjør du dette?’’
Ibn Abu Layla svarte: ’’På grunnlag av ordene i Allahs bok.’’
Imamen spurte: ’’Så alt du gjør er på grunnlag av ordene i Allahs bok?’’
Han svarte: ’’Nei.’’
Imamen sa: ’’Dersom det ikke finnes svar i Allahs bok, så hvem vender du deg til?’’
Han svarte: ’’Jeg vender meg til Allahs sendebud.’’
Imamen spurte ham: ’’Hva hvis du ikke finner svar i Allahs bok eller svar fra sunnah til
Allahs sendebud, hvem henvender du deg til?’’
Ibn Abu Layla sa: ’’Hvis jeg ikke finner svar i Allahs bok eller i sunnah til Allahs sendebud,
så vil jeg vende meg mot følgesvennene til Allahs sendebud.’’
Imamen spurte: ’’Hvilken av dem henvender du deg til?’’
Ibn Abu Layla sa: ’’Abu Bakr, Omar, Uthman, Ali, Talha, Zubair,’’ og han nevnte en god del
av følgesvennene til Allahs sendebud.
Imamen sa: ’’Så alle svar du finner hos dem er de enige om i fellesskap?’’
Ibn Abu Layla svarte: ’’Nei.’’
Imamen sa: ’’Hva hvis de var uenige, hvem av dem følger du?’’
Ibn Abu Layla sa:
’’Den jeg synes er best å følge av dem.’’
1336 1/328, se på 11/47 fra boken Wafiyat, i den er også en annen diskusjon nevnt.
366

Imamen spurte: ’’Og dersom oppfatningen til en person av dem, som du syntes var best, var i
strid med de andres oppfatning, vil du ikke ha noe imot å motsette deg de andre?’’
Ibn Abu Layla svarte: ’’Nei.’’
Imamen sa: ’’Så du er villig til å motsette deg Alis dom?’’
Ibn Abu Layla sa: ’’Ja, jeg kan motsette meg ham og følg noen andre.’’
Abu Abdillah (fvmh) holdt seg stille for en stund, så på jorden og deretter reiste opp sitt hode.
Han sa: ’’Abdul-Rahman, hva vil du si på dommedagen når Allahs sendebud (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) holder din hånd og fremstiller deg til regnskap
hos Allah, og deretter sier: ’’Denne mannen hørte mine ord, men allikevel valgte han å
motsette seg dem?’’
Ibn Abu Layla spurte: ’’Når har jeg motsatt meg hans ord, sønn av Allahs sendebud?’’
Imamen sa: ’’Har du ikke hørt at Profeten har sagt til sine følgesvenner: ’’Den beste
dommeren blant dere er Ali?’’
Ibn Abu Layla sa: ’’Ja.’’
Imamen sa: ’’Betyr ikke det da at når du motsetter deg Alis uttalelse, så motsetter du deg
uttalelsen til Allahs sendebud?’’ 1337
Mannen ble bleik på ansiktet. Han hadde ikke noe svar lenger.’’ 1338
Amr ibn Ubayd sa til Imam al-Sadik (fvmh) etter at den sistenevnte svarte på hans spørsmål:
’’Den som berøvet deres arv og konkurrerte med dere om utmerkelse og kunnskap, han har
omkommet.’’ 1339
I tillegg til dette har Imam al-Sadik (fvmh) en rekke vitenskapelige teorier som er blitt
oppdaget i vår tid. Den som vil ha mer oversikt over dette får lese boken ’’Imam Al-Sadik –
slik vestens vitenskapsmenn kjenner ham.’’ 1340
Denne boken har et bemerkelsesverdig innhold. Hvis denne boken skulle bevise noe, så
beviser den at Ahlulbayts kunnskap stammer fra kunnskapen til deres bestefar Mohammed
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), som mottok åpenbaring fra Allah
igjennom Gabriel.
Imamens uttalelser
1337 Jeg vet heller ikke hva en nasjon vil gjøre dersom den ble stilt regnskap og Profeten sa: ’’Denne nasjonen
hørte om mine ord om å følge Koranen og Ahlulbayt, men allikevel valgte de å motsette seg meg?’’
1338 Se på boken Tarikh al-Tashri al-Islami, al-Fudaili, side 152-153.
1339 Ruh al-Tasjiyu, Abdullah Nimah, side 308, fra biografien om de tolv imamene.
1340 Dette er en rekke drøftninger som en del orientalister har gjennomført og gjengitt i et møte som ble
arrangert i et fransk universitet, Strasbourg universitet, og disse drøftningene er blitt publisert som en bok.
367

1. En svart mann pleide å slå følge med Jaffar ibn Muhammed. Engang ble han borte.
Imamen spurte etter ham. En mann sa til ham: ’’Han er Nabati’’ – for å
nedverdiggjøre ham. Jaffar sa: ’’Opprinnelsen til en mann er hans fornuft, hans slekt
er hans religion, hans ære er hans gudfryktighet, og alle mennesker nedstammer fra
Adam.’’ 1341
2. Abu Jaffar al-Mansur sendte al-Sadik (fvmh) et brev med følgende ord: ’’Hvorfor
frykter du ikke oss slik alle mennesker frykter oss?’’
Imamen svarte: ’’Vi eier ingenting her i verden som gjør oss redd av deg, og du vil ha
ingenting i det neste livet som vi kan håpe på å få fra deg. Du lever i ingen spesiell nåde som
vi kan gratulere deg for å ha, og du anser ikke din makt for å være en ulempe for deg, så vi
skal trøste deg for å ha den, så hvorfor skal vi frykte deg?’’ 1342
3. Allah pålagte dere å elske oss og å underkaste dere for vårt lederskap. Han har påbudt
dere å adlyde oss. Den som er av oss, får ledes av oss. Av våre egenskaper er fromhet,
forståelse, tilbakelevering av betrodd gods til både gode og onde, gode relasjoner med
slektninger, gjestmildhet og tilgivelse av den syndige. Den som ikke ledes av oss,
tilhører ikke oss. Ikke bli idioter, for deres imamer er ikke idioter.’’
4. Mansur spurte imamen – mens fluen var på hans nese og irriterte ham – ’’Hvorfor
skapte Allah fluen?’’
Imamen (fvmh) svarte: ’’For å ydmyke de arrogante.’’ 1343
5. Hvis du har det bra i din verden, så bør du anklage din religion.
6. Det ble sagt til ham: Hvorfor ber vi, men vi blir ikke besvart?’’ Imamen (fvmh) sa:
’’Fordi dere ber til den dere ikke kjenner til.’’
Imam Mousa ibn Jaffar al-Kazim (fred være med ham)
(128 Hedsjra – 183 Hedsjra)
Han er den syvende imamen av de tolv imamene. Abu Hatim sa om ham: ’’Han er troverdig.
Han er en av muslimenes imamer.’’ 1344
I Shthrat al-Dahab er det blitt fortalt: ’’Han (Mousa ibn Jaffar) var rettferdig, tilbeder,
sjenerøs, mild og hadde høy posisjon. Det ble fortalt at en mann snakket nedlatende om ham,
og han (Mousa al-Kazim) sendte ham tusen dinarer… Det er fortalt mange ting om ham
(måtte Allah være fornøyd med ham).’’ 1345
Al-Hafiz al-Razi har sagt: ’’Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av
Hussain sønn av Ali sønn av Abu Talib gjenga beretningene til sin far, og hans sønn Ali ibn
1341 Safwat al-Safwa, 2/170-171.
1342 Imam al-Sadik, Abu Zuhra.
1343 Se på forrige kildehenvisning. Hulyat al-Awliya, 3/198. Safwat al-Safwa, 2/170. Nur al-Absar, side 163.
1344 Shetrat al-Dahab, 2/377. Siyar Alam al-Nubala, 6/270.
1345 Shethrat al-Dahab, 2/377.
368

Mousa og hans bror Ali ibn Jaffar gjenga hans beretninger. Jeg hørte min far si dette. Abdul-
Rahman fortalte oss: ’’Min far ble spurt om ham, og han sa: ’’Denne personen var trofast.
Han var ærlig. Han var en av muslimenes imamer.’’ 1346
Al-Khatib al-Bagdadi sa om ham: ’’Mousa ble kalt for Al-Abd al-Salih, den rettferdige
tjeneren, pga. sin tilbedelse og sin forståelse… Han var gavmild og sjenerøs. Da det ble fortalt
for ham om en person som snakket nedlatende om ham så sendte han denne personen en
pengesekk med tusen dinarer… Han bodde i Medina. Al-Mehdi brakte ham til Bagdad og
fengslet ham der. Han (al-Mehdi al-Abasi) så i sin drøm Ali ibn Abu Talib (måtte Allah være
fornøyd med ham) som sa: ’’Muhammed ’’Hvis dere kanskje har makten, vil dere da stifte
uro på jorden og bryte de gode relasjonene dere har med deres slektsbånd.’’ Koranen:
Muhammed 22. 1347
Derfor valgte al-Mehdi å sette ham fri. Videre var han i Medina til Haroun al-Rashid tok over
makten. Haroun kom fra Umara Ramadan-måneden, året 179 etter hedsjra. Han tok Mousa
med seg til Bagdad og fengslet ham der til han (Mousa) døde i sitt fangehull.’’ 1348
Ibn Hajr fortalte: ’’Han (Mousa) gjenga hadithberetningene til sin far… Yahya ibn Hassan ibn
Jaffar al-Nasba sa: ’’Mousa ibn Jaffar ble kalt for al-Abd al-Salih, den rettferdige tjeneren,
pga. hans tilbedelse og hans forståelse.’’ 1349
Al-Dahabi sa: ’’Imamen som er et forbilde, Al-Sayyed Abul Hassan al-Alawi, faren til Imam
Ali ibn Mousa al-Radi al-Medni, som oppholdt seg i Bagdad.’’ 1350
Al-Dahabi sa også: ’’Mousa var en av de sjenerøse vise mennene og han var en av Allahs
gudfryktige tjenere.’’ 1351
Ibn Hajr al-Haythami sa om Mousa ibn Jaffar: ’’Han arvet sin fars – han mener al-Sadik –
kunnskap, kjennskap, fullkommenhet og utmerkelse. Han ble kalt for al-Kazim – den som
tilbakeholdt sitt sinne – fordi han ofte tilga og viste midlhet. Han var kjent blant Iraks folk for
å være Allahs dør for å oppfylle ønsker, og han var den mest tilbedende blant folket i sin tid
og han var den mest kunnskapsrike og gavmilde blant dem.’’ 1352
Muhammed ibn Talha al-Shafi sa om ham: ’’Han er imamen, med høy status, den som har
opphøyd stilling, den fremstående, den forståelsesfulle, den som er alvorlig med sin utledning
av dom. Han var kjent for sin tilbedelse, sin vane med å vise lydighet for Allah og sine
populære underverk. Han overnattet i sitt hus, mens han bøyet seg eller stod til tjeneste for
Allah. Han tilbrakte sin morgen med å dele ut almisser og være fastende. For sin store mildhet
1346 Al-Jerh wal Tadil, 8/139.
1347 Tarikh Bagdad, 13/27. Safwat al-Safwa, 2/184. Shethrat al-Dahab, 3/377. Tazkirat al-Sibt, side 349. Siyar
Alam al-Nubala, 6/272.
1348 Wafiyat al-Aian, 5/308.
1349 Tahsib al-Tahsib, 10/302.
1350 Siyar Alam al-Nubala, 6/270.
1351 Mizan al-Itidal, 3/309.
1352 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/590.
369

og for sin tilgivelse av de som går over grensen ble han kalt for al-Kazim – den som
tilbakeholdte sitt sinne.’’ 1353
Ibn al-Jawzi fortalte: ’’Han ble kalt for al-Abd al-Salih, den rettferdige tjeneren, og det
skyldtes hans tilbedelse, hans forståelse og hans tjeneste for Allah stående. Han var sjenerøs
og mild. Da det ble fortalt ham at en mann snakket nedlatende om ham sendte han til denne
mannen penger.’’ 1354
Ibn al-Asbagh al-Maliki sa: ’’Noen av kunnskapens folk har sagt: ’’Al-Kazim er imamen med
høy status, og den som alene kjenner til det uslåelige beviset, den som tilbrakte sin natt
stående til tjeneste for Allah, den som fastet i løpet av sin morgendag, den som er kalt al-
Kazim for sin store mildhet og sin tilgivelse av de grenseoverskridende. Han er kjent hos
Iraks folk som ’’Porten til ønsker, som leder til Allah.’’ Dette skyldtes at muslimenes ønsker
ble oppfylt ved å bønnfalle Allah igjennom ham (Mousa)… Mousa al-Kazim (fvmh) var den
mest tilbedende av folket til sin tid, den mest kunnskapsrike blant dem, den med mest sjenerøs
hånd og den med mest hedrelig sjel blant dem.’’ 1355
Muhammed al-Saban al-Shafi sa: ’’Når det gjelder Mousa al-Kazim var han kjent blant Iraks
folk for å være ’’Porten til Allah for oppfyllelse av ønsker.’’ Han var den mest tilbedende av
folket til sin tid og han var en av de mest fremstående gavmilde lærde.’’ 1356
Al-Sheblanji al-Shafi sa: ’’Mousa al-Kazim (måtte Allah være fornøyd med ham) var den
mest tilbedende av folket til sin tid, den mest kunnskapsrike, den med mest sjenerøs hånd
blant dem og den med mest hedrelig sjel blant dem. Han var på jakt etter de fattige i Medina,
for å ta med seg en sekk full av dirhemer og dinarer til deres hus om natten, i tillegg til penger
for å dekke deres utgifter. De visste ikke hvem som brakte disse pengene, men da han døde
fikk de med seg det.’’ 1357
Beretningene om Imamen
Det fortelles at Abu Hanifah og Abdullah ibn Moslim var i et sted. Den sistenevnte sa til Abu
Hanifah: ’’Abu Hanifah, her er Jaffar ibn Muhammed, en av de lærde blant Muhammeds
familie. La oss gå til ham, så vi kan nyte fra ham kunnskap. Da vi kom fram, fant vi en gruppe
lærde av hans sjia, de ventet enten på at de skulle komme inn eller at han (*Jaffar al-Sadik*)
skulle komme ut. Mens vi ventet kom en ung gutt forbi. Som tegn på respekt for ham, stod
mennesker opp. Abu Hanifah sa til meg: ’’Ibn Moslim, hvem er dette?’’
Ibn Moslim sa: ’’Det er Mousa, hans sønn.’’
Abu Hanifah sa: ’’Jeg sverger ved Allah at jeg skal gjøre ham flau foran hans tilhengere.’’
1353 Metalib al-Saoul, side 18.
1354 Safwat al-Safwa, 2/184.
1355 Al-Fusul al-Muhimma, side 221 og side 227. Denne uttalelsen er blitt nevnt i Nur al-Absar.
1356 Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nor al-Absar, side 246.
1357 Nor al-Absar, side 166.
370

Jeg sa til ham: ’’Du greier ikke det.’’
Abu Hanifah sa: ’’Jeg skal gjøre det, jeg sverger ved Allah.’’
Abu Hanifah vendte seg mot Mousa og sa: ’’Din unggutt, hvem er den som begår synden?’’
Mousa ibn Jaffar svarte: ’’Din gamle mann, det er bare tre muligheter. Enten er det Allah og
tjeneren har ingenting med synden å gjøre. Derfor kan ikke Den Vise straffe sin tjener for det
han har gjort.
Alternativt kan synden skyldtes både tjeneren og Allah. I dette tilfellet er Allah den sterkste
parten. Derfor kan ikke den sterkste parten straffe den svakeste parten for den synden han har
begått.
Et annet alternativ er at synden bare er begått av tjeneren og det er det riktige. Hvis Allah
tilgir ham, så er det takket være Hans gavmildhet og Hans sjenerøsitet, men hvis Allah velger
å straffe sin tjener, så skyldtes det denne tjenerens synd og hans onde gjerning.’’
Abu Hanifah sa: ’’Jeg forlot stedet. Jeg vil ikke lenger møte Abu Abdillah (al-Sadik) (fred
være med ham) og jeg nøyet med det jeg allerede har hørt.’’
I en annen versjon av den beretningen skal Abu Hanifah ha sagt: ’’Dette er en slekt som er av
hverandre.’’ 1358
Al-Khatib al-Bagdadi fortalte i sin tarikh bok: ’’Al-Rashid var på pilegrimsferd. Han ankom
Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) grav i samme tidspunkt
som Mousa ibn Jaffar. Haroun sa: ’’Fred være med deg, Allahs sendebud, min fetter,’’ for å
vise sin overlegenhet fremfor de andre. Mousa nærmet seg og sa: ’’Fred være med deg, min
far.’’ Fargen på Harouns ansikt forandret seg og sa ’’Dette er den virkelige stoltheten, Abul-
Hassan.’’ 1359
I Safwat al-Safwa har ibn al-Jawzi fortalt: ’’Shakik ibn Ibrahim al-Belkhi fortalte: ’’Jeg dro
på pilegrimsferd året 249 etter hedsjra. 1360 Jeg ankom al-Qadisia. Mens jeg så mange
mennesker pyntet, la jeg merke til en unggutt med vakkert utseende. Han var veldig brun, en
ullkledning var over hans klær, han hadde på seg en kappe, og han hadde i sine føtter to
sandaler. Han satt for seg selv. Jeg sa til meg selv: ’’Denne ungegutten er fra Suffitene og han
ønsker å være en hindering i veien for mennesker. Jeg sverger ved Allah at jeg skal gå og
bebreide ham.’’
Jeg nærmet meg ham. Da han så meg komme sa han: ’’Shakik ’’Hold dere unna mange
formodninger, for noen (dårlige) formodninger (om andre) er synd.’’ Koranen: Al-Hujrat,
vers 12. Jeg sa til meg selv: ’’Dette er en merkelig ting. Han snakket om det som jeg tenkte og
han oppkalte meg etter mitt navn. Dette må være en rettferdig tjener. Jeg skal gå til ham og be
ham om unnskyldning. Jeg skyndte meg til ham, men jeg fant ingen spor etter ham og han
1358
A’lam al-Wara, side 298. Al-Ihtijaj, 2/158-159. Kanz al-Fawaid, side 171.
1359
Wafiyat al-Ayun, 5/309.
1360
Slik er det nevnt i kilden. Allikevel er det riktige året 149 etter hedsjra.
371

forsvant fra mine øyner. Da vi ankom Waksa fant jeg ham be, mens hans kroppsdeler skalv og
hans tårer rant ned. Jeg sa: ’’Dette er min følgesvenn. La meg gå til ham og be ham om
unnskyldning.’’ Jeg ventet til han satt og jeg kom til ham. Da han så meg komme sa han:
’’Jeg vil tilgi den som vender seg botferdig, tror og handler rettferdig, og deretter blir ledet til
den sanne veien.’’ Koranen: Taha, vers 82. Så forlot han meg og gikk av gårde. Jeg sa:
’’Denne ungegutten må være en av stedfortrederne og han har snakket om det jeg tenkte på nå
to ganger. Da vi ankom Ramla, så jeg den ungegutten stod ved en brønn og han hadde i sin
hånd en bøtte. Han ville fylle den med vann, men den falt fra hans hånd. Jeg så på ham. Han
reiste opp sitt blikk mot himmelen, og jeg hørte ham si:
’’Du er min gud, som gir meg vann hvis jeg ble tørst, og du er min styrke, som gir meg mat
hvis jeg ble sulten.’’
Allah, jeg har ikke noen andre bøtter å fylle med vann, så ikke berøv meg den.’’ Shakik sa:
’’Jeg sverger ved Allah at jeg så brønnen heve opp sin vann. Han strakk fram sin hånd, tok
bøtten, fylte den med vann, brukte vannet for å gjøre Wodu og deretter ba fire Ruka. Så
vendte han seg mot en haug av sand. Han tok fra den med sin hånd og satt den i bøtten. Han
beveget bøtten og deretter drakk fra den. Jeg kom til ham, hilste på ham og han hilste tilbake.
Jeg sa til ham: ’’Mat meg med den godheten som Allah har tildelt deg.’’
Han sa: ’’Shakik, Allahs nåde er både synlig og skjult for oss. Derfor tro godt om din Herre.’’
Så ga han meg bøtten. Jeg drakk fra den. Vann smakte søtt og sukker. Jeg sverger ved Allah at
jeg ikke hadde drukket noe mer smakefullt vann enn dette og ikke et vann med bedre lukt enn
dette. Jeg ble mett. Jeg levde dager uten ønske om å spise eller å drikke. Så la jeg ikke merke
til ham til vi ankom Mekka. Jeg så ham om natten, ved siden av kuppelen, i midten av natten,
han ba med ydmykehet, svak stemme og gråting. Han fortsatte å være i denne tilstanden til
natten forsvant.
Da morgen dukket opp, satt han i sitt bønnested og glorifiserte Allah. Deretter stod han opp
for å forrette ettermiddagsbønnen. Han gikk rundt Huset (*Kaba i Mekka*) i løpet av uken.
Han dro ut, mens jeg fulgte etter ham. Jeg så ham med en gruppe av tilhengere med seg, men
på veien hadde jeg ikke sett ham med noen. Mennesker slo ring rundt ham. De hilste på ham.
Jeg sa til den som var nær ham, ’’hvem er denne ungemannen?’’ Han sa: ’’Dette er Mousa
sønn av Jaffar, sønn av Muhammed, sønn av Ali, sønn av Hussain, sønn av Ali, sønn av Abu
Talib (fred være med ham). Jeg sa: ’’Jeg hadde blitt overrasket hvis disse underverkene ble
utført av noen andre enn denne mesteren.’’ 1361
Imamens uttalelser
1361 Se på boken Safwat al-Safwa, 2/185-187. Al-Shelbjeni har nevnt denne beretningen i boken Nor al-Absar,
side 14-165, og han sa: ’’Dette miraklet er blitt fortalt av en rekke forfattere av bøker. Ibn al-Jawzi har gjengitt
disse miraklene i sin bok Muthir al-Garam al-Zakin ila Ashraf al-Amakin. Det samme er også blitt fortalt av al-
Jenabji i boken Ma’alim Al-Itra al-Nabawiya. Al-Rahmarmzi, Karmat al-Awliya. Al-Saban al-Shafi har gjengitt
denne beretningen i boken Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nor al-Absar, side 246-247.
372

1. Imamen skrev til al-Rashid da han var i hans fangehull: ’’Hver dag jeg opplever
ulykke, vil du tilbringe en dag mindre med glede, til vi alle samles på en dag som aldri
tar slutt, og på denne dagen vil falskhetens tilhengere tape.’’ 1362
2. Sufyan al-Thawri så Imam Mousa ibn Jaffar. På denne tiden var han en unggutt og han
forrettet bønnen, mens mennesker passerte forbi ham. Sufyan sa til ham: ’’Mennesker
passerer forbi deg og de går i sirkel?’’ Imamen (fvmh) sa: ’’Den jeg ber til er nærmere
til meg enn disse.’’
3. Blant imamens testamenter for Hisham ibn al-Hakam er følgende: ’’Hisham, hvis du
har nøtt i din hånd, men mennesker sier at dette er perle som er i din hånd. Hvordan vil
dette være til fordel deg, når du vet at dette er en nøtt som er i din hånd. Hvis du hadde
i din hånd en perle, og mennesker sier at dette er en nøtt, hvordan kan dette være til
skade for deg, når du vet at dette er en perle som er i din hånd.’’
Hisham, Allah har gitt mennesker to autoriteter: Den synlige autoriteten og den skjulte
autoriteten. Den synlige autoriteten er budbringerne, profetene og imamene. Den skjulte
autoriteten er fornuften.
Hisham, få gode gjerninger av en fornuftig person er akseptert av Allah og belønningen for
dem vil være fordoblet. Mye av de gode gjerningene til de som følger sin egen vei og de
uvitende er tilbakevist. Hisham, ikke del visdommens ord med de uvitende, ellers vil du være
urettferdig mot visdommen. Heller ikke hold tilbake visdommens ord fra de som fortjener å
høre om dem, ellers vil du ha begått urettferdighet mot visdommen.
Hisham, ethvert menneske kan se stjerner, men ikke ethvert kan bli ledet ved dem, unntatt den
som vet om deres veier og deres baner. Slik er også dere. Dere studerer visdommen, men dere
blir ikke ledet ved den, så lenge dere ikke handler i samsvar med den.’’ Osv.
4. Ikke vær meningsløs og si: ’’Jeg følger andre mennesker,’’ for Allahs sendebud sa:
’’Det finnes to veier, enten godhetens vei eller ondskapens vei. Ikke elsk ondskapens
vei fremfor godhetens vei.’’
5. En troende person er lik vektskalaens hender. Jo mer hans tro forøkes, jo større blir
hans motgang.
6. Han sa til en av sine barn: ’’Min sønn, aldri la Allah se deg i en ond gjerning som han
har forbydd. Ikke la Allah savne deg i en god gjerning han har beordret deg om å
gjøre.’’
Imam Ali ibn Mousa al-Ridah (fvmh) (148 Hedsjra – 203 Hedsjra)
Han er den åttende imamen av de tolv imamene. Ibn Hajr sa om Kazims barn: ’’Blant dem er
Ali al-Ridah og han er den mest omtalte blant dem og den med høyest status blant dem.
Mamun foretrakk ham som etterfølger, ektet han sin datter, delte hans kongedømme med ham
og oppga for ham kalifatet…’’
1362 Tazkirat al-Sibt, side 350. Tarikh Bagdad, Siyar Alam al-Nubala, 6/273.
373

Al-Hakim gjenga Muhammed ibn Isa som fortalte at Abi Habib sa: ’’Jeg så Profeten (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) i min søvn, i et hus som pilegrimsreisende
oppholdt seg i, i vårt land. Jeg hilste på ham. Jeg fant med ham dadler fra Medina. Han ga
meg 18 dadlder. Jeg tenkte at jeg vil leve for 18 dager. Da den 20. dagen inntraff, kom Abu
al-Hassan Ali al-Ridah fra Medina. Han var i denne moskeen jeg drømte om. Folk hilste på
ham. Jeg gikk til ham. Han satt på den plassen som jeg så Profeten satt på, mens han hadde
med seg dadler. Jeg hilste på ham. Han ba meg om å komme og ga meg dadler. Jeg så at han
ga meg likt antall dadler som Profeten ga meg i min søvn. Jeg sa til ham ’’Gi meg mer.’’ Ali
al-Ridah sa: ’’Hvis Allahs sendebud ga deg mer, så hadde jeg gitt deg mer.’’
Da imamen kom inn i Nisabor – dette er notert ned om byens historie – gikk han gjennom
torget der. Han hadde over seg en skygge og ingen kunne se ham bakenfra. De to Huffaz, Abu
Zura al-Razi og Muhammed ibn Aslam al-Tusi møtte ham. Det var med dem et betydelig
antall av hadith kunnskapsøkende. De ba ham om å vise sitt ansikt og gjengi for dem en
hadith av hans forfedre. Han stoppet sitt muldyr og beordret sin tjenestegutt om å fjerne bort
skyggen over ham. Han viste sitt velsignede utseende for disse menneskene. Han hadde på
seg to kledninger over sitt hode, som strakk seg ned mot hans skuldre. Mennesker skrek, gråt,
falt på bakken og kysset sanden under muldyret. De lærde sa: ’’Dere mennesker, hør og lytt
etter.’’ De to Huffaz noterte ned det han sa. Ali ibn Mousa sa: ’’Min far Mousa al-Kazim
fortalte at hans far Jaffar al-Sadik fortalte at hans far Muhammed al-Bakir fortalte at hans far
Zainulabidin fortalte at hans far Al-Hussain fortalte at hans far Ali ibn Abu Talib fortalte:
’’ 1363
Min elsket og mitt øyets glede Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie) fortalte meg: ’’Gabriel fortalte meg: ’’Jeg hørte Ærens Herre si: ’’Det er ingen
guder, unntatt Allah,’’ er min festning. Den som sier dette, har kommet inn i min festning, og
den som har kommet inn i min festning er forsikret fra min straff.’’
De som noterte ned og skrev denne beretningen var tjue tusen mennesker.
Ahmad ibn Hanbal sa: ’’Hvis du leste denne omtalte fortellerrekken for en gal mann, så vil
han bli helbredet fra sin galskap.’’ 1364 En del Huffaz har gjengitt at en kvinne hevdet at hun er
av etterkommerne til Profeten for al-Mutawakil. Han spurte hvem som kunne bekrefte dette.
Det var noen som ba ham om å snakke med Ali al-Ridah. Han brakte Ali al-Ridah ved siden
av seg på sengen og spurte ham om hva han skulle gjøre. Ali al-Ridah sa:
’’Allah har forbydd vill dyr å spise kjøttet til Hassans og Hussains barn. Derfor kast henne
blant villdyr.’’ Da Al-Mutawakil fortalte henne om hva han hadde tenkt å gjøre med henne for
å bekrefte hennes historie, så valgte hun å innrømme at hun løy.
1363
Denne fortellerrekken som imamen nevnte kalles av hadith-formidlerne for ’’Silsila al-Dahabi – gullkjeden –
dvs. gullens fortellerrekke.’’
1364
Al-Sawaik al-Muhrika, 2/593-596. I slutten av historien nevnte ibn Hajr at al-Masoudi gjenga den, mens han
nevnte at mannen bak denne historien er Ali al-Askari al-Hadi sønn sønn av sønnen til Al-Ridah, fvmh, og han
har rett, for al-Ridah levde ikke i Mutawakils tid.
374

Det ble sagt til al-Mutawakil ’’Hvorfor plasserer du ikke ham blant vill dyr?’’ Han ba om at
tre vill dyr skulle hentes i et bur til hans slott. Han ba imamen om å komme inn i buret med
dyrene. De ville dyrene ble rolige. Mens han skulle komme ut, kom de etter ham, de var
fredelige, gnidde seg med ham, gikk rundt ham og han kjærtegnet dem med sin hånd. Deretter
ble dyrene knyttet fast. Imamen kom opp til al-Mutawakil og snakket med ham for en time.
Deretter dro han ned til dyrene igjen og gjorde det samme med dem. Så kom han opp igjen
som første gang. Al-Mutawakil ga han en stor belønning. Det ble sagt til al-Mutawakil ’’Gjør
det samme som din fetter.’’ Han våget ikke og sa: ’’Vil dere drepe meg?’’ Han beordret dem
om å ikke fortelle noen om det de har sett.’’
Hakim al-Nisabori fortalte i historieboken om al-Ridah: ’’Han utstedte fatwa i moskeen til
Allahs sendebud, mens hans alder var omtrent 20 år. Blant hadithens imamer som har gjengitt
ham er Adam ibn Ayas…’’ 1365
Abu Hatim al-Razi nevnte at al-Ridah gjenga beretningene til sin far Mousa ibn Jaffar. 1366 I
Tahsib al-Tahsib er det blitt fortalt: ’’Al-Ridah var blant kunnskapens og godhetens folk. I
tillegg til dette hadde han en strålende slekt.’’ 1367
Al-Dahabi sa: ’’Imam Al-Sayyed Abul al-Hassan al-Ridah… han var blant kunnskapens,
religionens og høyaktelsens folk til den grad at det er blitt sagt at han utledet islamske
dommer, mens han var ungdom, under Malik sine levedager.’’ 1368
Al-Dahabi sa: ’’Ali al-Ridah hadde høy status og han var verdt kalifatet…’’ 1369
Al-Wakidi sa om Al-Ridah: ’’Han var til å stole på. Han utledet islamske dommer i moskeen
til Allahs sendebud, mens han var ca 20 år. Han er av den åttende generasjonen til Tabiin i
Medina.’’ 1370
I Al-Nujom al-Zahira er det blitt fortalt om Imam al-Ridah: ’’Han er mesteren til Bani Hashim
i sin tid, han var den med høyest status blant dem, og Mamun viste ham stor respekt,
høyaktelse, ydmyket seg for ham og var villig til å dø for ham.’’ 1371
Ibn Talha al-Shafi fortalte: ’’Først kom Amir al-Mominin Ali ibn Abu Talib (fvmh), deretter
Zainul Abidin Ali ibn al-Hussain (fvmh) og så var den tredje av dem Ali ibn Mousa al-Ridah.
Den som forsker grundig og tenker seg om vil finne ham (*Ali al-Ridah*) i virkeligheten en
arvtaker av dem. Hans tro var blomstrende og hans status var høy. Han hadde fremstående
posisjon. Hans tilhengere var mange. Han var en fremstående islamsk autoritet til den grad at
Mamun valgte å plassere ham i sin egen posisjon, dele med ham sitt eget kongerike og gi ham
sitt eget kalifat. Han arrangerte for ham ekteskapskontrakten med hans datter foran en hel
folkemengde.
1365
Tahsib al-Tahsib, 3/239.
1366
Al-Jarh wal Tadil, del 4, kapittelet om Jim.
1367
7/340.
1368
Siyar Alam al-Nubala, 9/387-388.
1369
Se på tidligere kildehenvisning, side 392.
1370
Tazkirat al-Kawas, side 351.
1371
Al-Hayat al-Siyasia lil Imam al-Ridah, Jaffar Murtada al-Ameli, side 147.
375

Utmerkelsene til Ali al-Ridah var av høy kvalitet, hans trekk var strålende og hans hedrelige
sjel var velsignet Hashimi og hans vakre utseende var profetisk.’’ 1372
Denne imamen hadde en lang diskusjon om imamah/Ahlulbayts lederskap. Vi nevner en del
av denne diskusjonen. Imamen (fvmh) sa:
… Vet dere om stillingen til Imamah og dens posisjon i forholdet til Ummah. Har Ummah
anledning til å velge sine egne imamer?
Imamah posisjon er av høyere status, av høyere stilling, av høyere plass, av sterkere grunnlag
og av større dybde enn å bli gjenkjent av mennesker igjennom deres fornuft, eller bli begrepet
av deres oppfatninger. Derfor kan ikke mennesker velge hvordan dette systemet skal være.
Imamah er posisjonen til profetene og arven til profetenes etterfølgere.
Imamah er Allahs kalifat, sendebudets kalifat, og posisjonen til Amir al-Mominin, arven til
Hassan og Hussain (fvmd).
Imamah er religionens håndtak, muslimenes system, verdens beste og de troendes ære.
Imamah er det voksende hodet til Islam og dens opphøyde gren.
Igjennom troen på imamens lederskap blir følgende fullendt bønn, almisser, fasting,
pilegrimsferd, jihad (å kjempe for Allahs sak), tilgjengjeliggjøring av pengegaver og
velferdsbidrag, undertegningen av regler og lover, beskyttelsen av grensene og sidene av
muslimske land.
Imamen er lik den strålende solen i horisonten for verden, (lik solen) ingen hender eller øyner
kan nå ham.
Imamen er den fullkomne månen, den blomstrende lykten, det strålende lyset, den ledende
stjernen i de mørke nettene, i de bostedsløse ørkenene og i de dype havene.
Imamen er det rene vannet for den tørste, den som leder til den sanne veien og den som redder
fra villfarelsen.
Imamen er ilden over de varme strøkene for den som vil ende opp i helvete, han er veilederen
til de riktige veiene, og den som skiller lag med ham, vil omkomme…
Imamen er sin tids enestående, ingen kan komme nær ham i posisjon, ingen er lik ham, ingen
stedfortreder for ham finnes, han har ingen likemann eller likesinnede, han er utstyrt med hele
utmerkelsen uten å søkt om den eller ervervet den, men dette er en spesielle utmerkelse for
ham av den gavmilde, den sjenerøse (Allah). Hvem er da i stand til å begripe meningen med
imamens posisjon og velge riktig person til en slik stilling? Umulig, umulig. Fornuftene er på
vill spor, drømmene har gått seg feil vei, de som har hjertets forstand er forvirret, øynene er
blinde, de mektige er fornedret, de vise er uklare, de milde har manglende vilje, de talende er
begrenset, de fornuftige er uvitende, de diktendes tunge er tilbakeholdt, litteraturforfatterne er
1372 Dette er blitt nevnt av ibn al-Asbagh al-Maliki i boken al-Fusul al-Muhimma, side 233.
376

maktløse og de veltalende er kraftløse når det kommer til beskrivelsen av en posisjon av
posisjonene som tilhører imamen eller en utmerkelse av utmerkelsene som tilhører ham.
Derfor innrømmet alle disse å være maktløse og kraftløse.
Hvordan kan imamen beskrives eller skildres, eller hvordan kan noe om ham bli forstått, eller
hvem kan være hans stedfortreder, og dekke behovet etter ham? Hvordan? Hvor kan dette
finne sted?
Hva er menneskets valg i forholdet til hans valg og hva er fornuftene til andre mennesker i
forholdet til hans fornuft? Finnes det noen lik imamen? De antok at det fantes noen andre enn
familien til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) som
kunne ta over lederskapsposisjonen. Jeg sverger ved Allah at deres sjeler har løyet for dem og
de har basert seg på falskhet. De har påtatt seg et stort ansvar, som rystet deres føtter (*et
islamsk uttrykk som tyder på at de omtalte menneskene holder på å falle fra den riktige broen,
også kalt al-Sirat al-Mustakim, som de troende skal passere på dommedagen, og det betyr at
de ikke har en absolutt riktig tro, som vil frelse dem*). De aksepterte ikke imamens lederskap
med forvirrende fornuft, som er manglende og råtten, og med villfarende oppfatninger. Derfor
holdt de seg på lang avstand fra imamen…..’’ 1373
Imamens uttalelser
1. En av følgesvennene til imamen fortalte: ’’Jeg var med al-Ridah (fvmh) i reisen til
Khurasan. Han kalte folk til et måltid en dag. Han samlet sammen sine sudanske
slaver og andre slags folk. Jeg sa til ham: ’’Måtte jeg være villig til å dø for deg.
Kunne du ikke lage et spesielt måltid for disse i et annet sted?’’ Imamen sa: ’’Herren,
Den Velsignelsesrike og Den Opphøyde, er ên, faren (vår far) er ên, moren (vår mor)
er ên og belønningen vil være avhengig av handlingene.’’
2. Vi er Ahlulbayt. Vi mener, på lik linje med Allahs sendebud, at vårt løfte for andre er
en gjeld som vi skylder dem.
3. Det ble sagt til ham: Hvordan går det med deg? Imamen svarte: Vår levetid har
forminket seg, vårt arbeid er blitt registrert, døden omgir våre nakker, ilden er bak oss
og vi vet ikke hva som vil skje med oss.
4. Vennen til ethvert menneske er hans fornuft og fienden til ethvert menneske er hans
uvitenhet.
5. Din hjelp for den svake er mer foretrukket enn veldedighet.
6. Stillhet er en av portene til visdom.
Imam Muhammed ibn Ali (al-Jawad) fred være med ham
(195 Hedsjra – 220 Hedsjra)
1373 Al-Ihtijaj, 2/226-231. Tuhaf al-Ukul, side 436-442.
377

Han er den niende imamen av de tolv imamene. ’’Han gjenga hadither med fortellerrekken til
sine forfedre som endte opp med Ali ibn Abu Talib (måtte Allah være fornøyd med
ham).’’ 1374
Etter at Sibt ibn al-Jawzi nevnte slekten til imamen (fvmh) sa han: ’’Han var på lik linje med
sin far i forholdet til kunnskap, gudfryktighet, forsakelse og gavmildhet.’’ 1375
IbnTalha al-Shafi sa: ’’Han er Abu Jaffar, den andre… Selv om han var ung, så hadde han en
høy status og en kjent omtale… Den som tok over lederskapsposisjon etter Ali ibn Mousa al-
Ridah var hans sønn Abu Jaffar Muhammed al-Jawad. Hans far har utpekt ham som
etterfølger, og dette har han fortalt en del av hans trofaste og rettferdige følgesvenner.’’ 1376
Mahmoud ibn Wahib al-Bagdadi al-Hanafi sa: ’’Muhammed al-Jawad ibn Ali al-Ridah, kjent
med kallenavnet Abu Jaffar… er arvtakeren til sin fars kunnskap og utmerkelse. Han var den
med mest høy og fullkommen posisjon blant sine brødre.’’ 1377
Al-Selbjeni al-Shafi sa om Al-Mamun: ’’Han viste ham – Al-Jawad – godhet, hadde god
relasjon med ham og var ekstrem sjenerøs overfor ham. Al-Mamun ga al-Javad spesiell
oppmerksomhet etter at hans (al-Jawad) utmekerlse, hans kunnskap, hans fullkomne
forståelse og hans argumenter ble klart for ham (al-Mamun), mens han (al-Jawad) allerede var
i en ung alder.’’ 1378
Ibn Hajr sa om al-Jawad (fvmh): ’’Det som det er felles enighet er følgende beretning om
ham: Etter døden til sin far på ett år, stod han blant guttene som lekte i veiene til Bagdad.
Mamun passerte forbi. Alle guttene stakk av gårde, unntatt Muhammed, som var på ni år.
Allah lot Mamun elske ham. Mamun spurte Muhammed: ’’Din ungegutt, hvorfor flyktet du
ikke med resten av guttene?’’ Imamen sa til ham raskt: ’’Lederen til de troende, veien var
ikke for trang så jeg skal gi deg mer plass, og jeg har ikke begått en synd, så jeg skal frykte
deg. Dessuten har jeg en fin forestilling om deg. Jeg tror ikke at du straffer den som ikke har
begått en synd.’’ Al-Mamun beundret hans ord og hans vakre utseende. Han sa til ham: ’’Hva
heter du? Og hva heter din far?’’
Imamen sa: ’’Jeg heter Muhammed ibn Ali al-Ridah.’’ Han ba om nåde for hans far og ridde
videre.
Etter at han hadde kommet et godt stykke unna Al-Ammar, sendte han ut sin hauk langt opp.
Den forsvant, og så kom den tilbake, mens den hadde på nebben en liten fisk. Denne fisken
var fremdeles levende. Mamun ble forundret. Han fant guttene som tidligere og Muhammed
stod på sin tidligere posisjon. Da han nærmet seg, stakk guttene av gårde, unntatt Muhammed.
Mamun kom til ham og sa: ’’Hva er i min hånd?’’
1374 Wafiyat al-Ayan, 4/175.
1375 Tazkirat al-Kawas, side 202.
1376 Se på boken Fusul al-Muhimma, ibn al-Asbagh al-Maliki, side 253.
1377 Jawhar al-Kalam, side 147.
1378 Nor al-Absar, side 177.
378

Han sa: ’’Amir al-Mominin! Allah, Den Opphøyde, skapte i sitt hav av styrke en liten fisk,
som haukene til konger og kalifer fanger for å sette på prøve Mustafas Ahlulbayt.’’
Mamun sa: ’’Du er virkelig sønn av al-Ridah.’’ Han tok ham med seg, viste ham godhet og
ekstrem sjenerøsitet. Al-Mamun viste spesiell oppmerksomhet for al-Javad etter at hans (al-
Javad) utmerkelse, hans kunnskap, hans fullkomne posisjon og hans argumenter ble synlige
for ham, tiltross for hans unge alder. Han valgte å gifte ham bort sin datter Um al-Fadl. Han
insisterte på dette, men Abbasittene forsøkte å forhindre ham. Det skyldtes at de fryktet at han
ville utpeke ham som etterfølger, slik han utpekte hans far. Da han fortalte dem at han valgte
ham, fordi han utmerket seg fremfor alle i kunnskap, kjennskap og mildhet, tiltross for sin
unge alder, ble de uenige om denne beskrivelsen av Muhammed. De lovet å sende noen som
kunne teste ham. De sendte bud etter Yahya ibn Akthum og de lovet ham mye hvis han kunne
vinne en diskusjon med Muhammed. De og statens fremstående ledere kom til kalifen med
ibn Akthum. Al-Mamun beordret om at det skulle plassere et vakkert teppe for Muhammed,
så han kunne sitte på den. Yahya spurte ham om ting og han svarte på god måte og forklarte
ham. Kalifen sa til ham: ’’Bra sagt, Abi Jaffar. Hvis du vil, kan du stille Yahya et spørsmål.’’
Imamen spurte ham: ’’Hva sier du om en mann som så en kvinne i begynnelsen av morgen,
og det var forbudt ham, så ble hun tillatt for ham å se etter slutten av morgenen, deretter ble
hun forbudt for ham å se ved middagstid, så ble hun tillatt for ham å se om ettermiddagen,
deretter ble hun forbudt for ham å se om kvelden, så ble hun tillatt for ham å se om natten, og
deretter ble hun forbudt for ham å se om midten av natten, og så ble hun tillatt for ham å se
om morgengryet…’’ Yahya sa: ’’Jeg vet ikke.’’
Muhammed sa: ’’Dette er en slavinne. En fremmed mann så henne med lyst og det er forbudt.
Så kjøpte han henne etter slutten av morgen, så befridde han henne om middagstid, så giftet
han seg med henne om ettermiddagstid, han kalte henne for upassende ting som skilte dem fra
hverandre om kvelden, så betalte han bot om kvelden, og så skilte han seg fra henne med
mulighet om å gjenarrangere ekteskapet på midtnatten og så gjenarrangerte han ekteskapet om
morgengryet.’’
I etterkant av dette sa Mamun til Abbasittene: ’’Nå vet dere at det er riktig det som dere nektet
for tidligere.’’ 1379
I en annen beretning er det blitt fortalt: ’’Mamun vendte seg mot sine slektninger og sa til
dem: ’’Dette husfolket er blitt tildelt fremfor andre skapninger det dere ser av utmerkelse, og
deres unge alder forhindrer dem ikke fra å være fullkomne. Visste dere ikke at Allahs
sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) inviterte den første
personen til Islam Amir al-Mominin Ali, selv om han var 12 år, han aksepterte hans Islam og
han dømte ham etter den. Han inviterte ingen til Islam på hans alder, unntatt ham (Ali).
Hassan og Hussain sverget troskapsed, selv om de var under seks år, og ingen to små gutter
andre enn dem fikk lov til å sverge troskap. Vet dere ikke nå hva slags utmerkelse Allah har
1379 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/596-598.
379

tildelt dette folket spesielt? De er en slekt av hverandre, det som gjelder for den første av dem
gjelder for den siste av dem.’’ 1380
Al-Selbenji al-Shafi fortalte om tilstanden til Yahya ibn Akthum etter diskusjonen: ’’Det
syntes klart fra ansiktet til dommeren Yahya at han var flau og sjalu. Alle som satt i
forsamlingen visste om dette.’’ 1381
Imamens uttalelser
1. Ikke vær Allahs venn (her: Wali) i det synlige, mens du i det skjulte er Hans fiende.
2. Nok som tegn på at menneskets utroskap er at han er trofast overfor de som er utro.
3. Å ha til hensikt å vende seg til Allah med sitt hjerte er bedre enn å slite ut
kroppsdelene med gode handlinger.
4. Den som hjelper en trosbror, vil få et hus i paradiset.
5. Ikke slå følgeskap med ondskap, for den er lik et trukket sverd, med et fint utseende,
men som samtidig gir stygge skader.
6. Den som adlyder sin lyst, har oppfylt sin fiendes ønske.
Imam Ali ibn Muhammed al-Hadi, fvmh (212 Hedsjra – 254 Hedsjra)
Han er den tiende imamen av de tolv imamene. ’’Abul-Hassan Ali sønn av Muhammed sønn
av Ali al-Ridah sønn av al-Kazim Mousa sønn av Jaffar al-Sadik, al-Alawi al-Hussaini, også
kalt al-Hadi… Han var en rettvitenskapsmann, en imam og en tilbeder av Allah.’’ 1382
Ibn Kathir sa: ’’Når det gjelder Abul Hassan Ali al-Hadi, så er han sønnen til Muhammed
Jawad… Han er en av de tolv imamene, og han er faren til Hassan ibn Ali al-Askari. Han var
en beskjeden tilbeder av Allah. Al-Mutawakil brakte ham til Samira og bosatte ham der i mer
enn 20 år.’’ 1383
I boken al-Fusul al-Muhimma har ibn al-Asbagh sitert følgende fra boken al-Irshad: ’’Imamen
etter Abu Jaffar er hans sønn Abul-Hassan Ali ibn Muhammed, fordi han hadde alle trekkene
for imamposisjonen. Han hadde fullkommen utmerkelse og kunnskap. Det var ingen verdt å
arve hans far, bortsett fra ham, og han ble utpekt til denne posisjonen av sin far.’’ 1384
Ibn al-Asbagh sa: ’’Noen av kunnskapens folk har sagt: ’’Utmerkelsen til Abul-Hassan Ali
ibn Muhammed al-Hadi står i høyere posisjon enn al-Huras kuppler og har strukket seg lengre
opp enn de høytstående stjernene. Du vil ikke finne en utmerkelse, uten at det er for ham, og
du vil ikke nevne en gavmildhet, uten at han er utmerket med den, og du vil ikke komme over
en prisverdighet, uten at han er i besittelse av den, både generelt og detaljert, og du beundrer
1380
Al-Ihtjijaj, 2/245. Al’am al-Wara, side 338.
1381
Nor al-Absar, side 178.
1382
Shthrat al-Dahab, 2/129.
1383
Al-Bidaya wal Nihaya, 11/15.
1384
Al-Fusul al-Muhimma, side 265.
380

ikke en høyaktelse, uten at tegnene på denne høyaktelsen viser seg å være med ham. Han
fortjener dette det som er i opphavet til hans sjel, som består av en gavmildhet, som han
spesielt utmerket seg med dens trekk, og som består av et visdoms fjell, i samsvar med hans
sjenerøse vane, som han beskytter fra oversømmelse lik gjetepasseren beskytter sine brønner
fra oversømmelse (*dvs. han går ikke over grensen i forbindelse med sin gavmildhet*).
Derfor var hans sjel veldisiplinert, hans moraltrekk rene, hans biografi strålende, hans
oppførsel utmerket, hans egenskaper tilgivelse og gode relasjoner. Godhetens trekk vokste
opp blomsterende med hans eksistens. Hans høyaktelse, hans trygghet, hans tilgivelse, hans
renhet og hans forståelse var profetisk og Alavisk, med en ren ånd og en spesiell modighet.
Ingen av skapelsen kom i nærheten av hans utmerkelse, ingen nærmet seg den, og han fulgte
en god vei, som ingen skapning delte med ham og ingen kunne ønske å oppnå.’’ 1385
Al-Selbjeni sa: ’’Hans (måtte Allah være fornøyd med ham) påkallelser var mange.’’ I Al-
Sawaik er følgende nevnt om ham: ’’Abul-Hassan arvet trekkene til sin far, kunnskap og
gavmildhet.’’ 1386
Al-Mutawakil al-Abasi sendte Yahya ibn Harthma for å hente imamen (fvmh). Yahya sa: ’’Vi
dro til Medina. Da vi ankom stedet, skrek folk høyt, som intet menneske har hørt for, i frykt
for at noe skulle skje med Ali, og verden stod bare på en fot (*et arabisk uttrykk om kaos, for
man står ikke helt stille når man står på en fot*). Det skyldtes at han hadde gode relasjoner
med dem, han holdt seg i moskeen, og han vendte seg ikke mot verden i det hele tatt.’’ Yahya
sa: ’’Jeg forsøkte å roe dem ned, og jeg sverget for dem at jeg ikke er blitt beordret om å gjøre
ham noe vondt. Det er ingen ondskap som vil nå ham. Så undersøkte jeg hans hus. Jeg fant
ikke i den, borsett fra Koranen, påkallelser og kunnskapsbøker. Derfor viste jeg ham stor
respekt.’’ 1387
En annen gang forsøkte noen å skade Imam al-Hadi. Det ble fortalt for al-Mutawakil
følgende: Han har i sitt hus våpen, brev om opprør og noen av sine tilhengere. Derfor sendte
al-Mutawakil til ham tyrkerne og andre for å angripe ham, mens han var i sitt hus, uten at
noen andre som var i huset visste om det. Da de angrep, fant de ham alene, i et lukket sted.
Han hadde på seg et skjold lagd av hår. Det var ingen teppe i huset, bortsett fra sand og
steiner. Han hadde på seg et slør av ull i sitt hode, han vendte seg mot sin Herre, leste vers fra
Koranen med løfter om strafff og belønning. Han ble tatt i denne tilstanden til al-Mutawakil i
midten av natten. Han ble plassert foran ham. Mutawakil drakk og hadde et glass i sin hånd.
Da han så ham, viste han ham respekt og satt han ved siden av seg. Det var ingenting om det
al-Mutawakil hørte om i hans hus. Det var ingenting å anklage ham for. Al-Mutawakil ga ham
glasset i sin hånd. Imamen (fvmh) sa: ’’Mitt kjøtt og mitt blod har aldri blitt beruset. Så
unnskyld meg fra dette.’’ Han unnskyldte ham og sa: ’’Fortell meg et dikt, som jeg kan dra
fordel av.’’
Imamen (fvmh) sa: ’’Jeg gjengir få ganger dikt.’’
1385 Al-Fusul al-Muhimma, side 270.
1386 Nor al-Absar, side 149.
1387 Tazkirat al-Kawaz, side 202.
381

Det ble sagt til imamen ’’Du må si et dikt.’’
Da sa imamen følgende:
’’De satt på høydene til fjell, og de nødige mennene beskyttet dem. Men høydene var ikke
nok for dem. De ble tatt ned fra sine hedrelige steder og de ble bebodd i gravene. For et dårlig
sted de ble plassert i. En roper kalte etter dem etter at de ble plassert i graven, ’’hvor er
familiene, kronene og de vakre klærne? Hvor er disse ansiktene som var frydefulle, som for
dem ble gardiner og skygger satt opp?
Graven avslørte dem da han (*Graven*) ble spurt om dem. Nå sitter det maur som forflytter
seg på deres ansikter.
Etter at de i en lang periode spiste og drakk. Nå etter denne perioden er det de som blir spist.
I lang tid bygget de opp festninger. De forlot sine hus, sine familier og flyttet.
I en lang periode samlet de og bevarte penger. De etterlot dem for sine fiender og stakk av
gårde.
Deres hus er tomme. Deres beboere har dratt bort.’’
Al-Mutawakil gråt skikkelig, til hans tårer falt på hans skjegg, og de andre som var med ham
gråt. Han ba om at drikken skulle tas bort, så lot han imamen gå tilbake til sitt hus med
respekt etter å ha behandlet ham på god måte.’’ 1388
Imamens uttalelser
1. I denne verden er mennesker vektlagt etter sine penger, men i det neste livet vil de
være vektlagt etter sine handlinger.
2. Verden er et torg, noen mennesker ble seierrike og andre tapte.
3. Visdommen vokser ikke opp med dårlige moraltrekk.
4. Den som er fornøyd med seg selv, vil hisse på seg mange mennesker.
5. Den lærde og disippelen er begge to samarbeidspartnere, som gir veiledninger. De er
blitt beordret om å gi råd.
6. Behold velsingelsen ved å være i godt følgeskap med den, og ønsk den forøket ved å
vise takknemlighet for den.
Imam Hassan sønn av Ali al-Askari (fvmh)
(232 Hedsjra – 260 Hedsjra)
1388 Se på Wafiyat al—Ayan, 3/272. Tazkirat al-Kawaz, side 361. Muroj al-Dahab, 3/93. Nor al-Absar, side 182-
183.
382

Han er den ellevte imamen. Sibt ibn al-Jawzi sa om ham: ’’Han var en lærde, og han var
trofast. Han gjenga beretningene til sin far, som siterte sin bestefar.’’ 1389
I Al-Fusul al-Muhimma har ibn al-Asbagh al-Maliki siterte al-Irshad-boken som forteller:
’’Den ansvarlige imamen etter Abul-Hassan Ali ibn Muhammed er hans sønn av Abu
Muhammed al-Hassan, pga. hans utmerkelse. En annen grunn til at han er kvalifisert for
lederskapsposisjon er at han var kunnskapsrik, gudfryktig, beksjeden, forståelsesfull og gjorde
mange handlinger, som gledet Allah, Den Opphøyde. En tredje grunn som kvalifiserer ham til
denne posisjonen er at hans far erklærte ham som etterfølger og utpekte ham til
lederskapet.’’ 1390
Ibn al-Asbagh sa: ’’Utmerkelsene til vår mester Abu Muhammed al-Hassan al-Askari beviser
at han er den fremstående sønn av den fremstående. Det er ingen tvil eller usikkerhet om hans
lederskap. Han var gavmild, han var en enestående person i sin tid og han hadde ingen
likesinnede. Han var mesteren i sin tid og imamen i sin leveperiode. Hans uttalelser var gode
og hans handlinger var prisverdige. Hvis de fremstående i hans tid ble roset i et dikt, så var de
bipersoner i diktet, og han var hovedmannen i diktet. Hvis de skulle arrangere en avtale, så
var han en god mellomann i denne avtalen. Han var kunnskapsrik og gikk ikke over grensen.
Han forklarte det som var skjult og han gikk ikke på villspor. Han synliggjorde fakta
igjennom sitt skarpe syn, den som gjorde kjent de små tingene igjennom sin strålende
tankegang, og den som fortalte hemmelighetsfullt om det som var gjemt. Han var den som
hadde strålende slekt, sjel og egenart.’’ 1391
Ibn Hajr sa om ham: ’’Han arvet trekkene til sin far, kunnskap og gavmildhet. En beduin fra
Kufa kom til ham og sa: ’’Jeg er blant de som holder seg til lederskapet av din bestefar. Jeg
har et lån, som det er vanskelig å leve med. Jeg har ikke oppsøkt noen andre enn deg for å få
tilbakebetalt det.’’ Imamen spurte: ’’Hvor mye er din gjeld?’’ Mannen sa:
’’Ti tusen dirhemer.’’
Imamen sa: ’’Vær glad, for din gjeld vil bli tilbakebetalt, med Allahs vilje.’’ Så skrev ham på
et ark at han (imamen) skylder ham et lån og sa til ham: ’’Kom til meg i den offentlige
plassen, krev lånet fra meg og insister på å få det tilbakebetalt.’’ Han gjorde det og ga ham tre
dagers frist. Da al-Mutawakil hørte om det, sendte han imamen tretti tusen. Da han fikk dem,
ga han dem til beduinen. Beduinen sa:
’’Sønn av Allah, jeg trenger bare 10 tusen for å tilbakebetale min gjeld,’’ men imamen nektet
å ta tilbake noe av pengene. Beduinen gikk av gårde, mens han sa: ’’Allah vet best hvem som
er mest skikket til å forkynne Hans budskap.’’ 1392
Al-Shelbjeni fortalte: ’’Hans utmerkelser er mange. I Durar al-Asdaf fortelles det at al-Bahlol
så ham gråte, mens de andre barna lekte. Han trodde at den lille gutten ville ha det som er i
1389 Tazkirat al-Kawaz, side 203.
1390 Al-Fusul al-Muhimma, side 273.
1391 Fusul al-Muhimma, side 279.
1392 Al-Sawaik al-Muhrika, 2/598-599.
383

hendene til de andre barna. Derfor sa han til den lille gutten: ’’Skal jeg kjøpe for deg det de
leker med?’’
Imamen sa: ’’Du med lite klokskap, vi er ikke blitt skapt for å leke.’’
Bahlol sa: ’’Hvorfor er vi da blitt skapt?’’
Imamen sa: ’’For kunnskap og tilbedelse.’’
Bahlol sa: ’’Hvem har fortalt deg dette?’’
Imamen sa: ’’Den Opphøyde sa: ’’Tror dere at dere er skapt for moro skyld, og derfor vil dere
ikke vende tilbake til Oss?’’ Koranen: al-Muminin, vers 115.
Så ba Bahlol imamen om å gi ham råd. Etter at Hassan leste for ham et dikt (*Om det neste
livet, hvor viktig det er å være gudfryktig*), så besvimte han. Da han våknet opp sa Bahlol til
ham: ’’Hva har skjedd med deg, du er jo bare et barn, som har ingen synd?’’
Imamen sa: ’’Gå vekk, Bahlol, for jeg har sett min mor tenne ilden med de store vedkubbene,
men den ble ikke tent på. Hun greide allikevel å tenne på ilden med små vedkubber. Jeg
frykter at jeg vil være av de minste vedkubbene til ilden.’’ 1393
Ubaidullah ibn al-Kakan, den abbasitiske etterfølgeren, sa til sin sønn Muhammed – som
avvek fra Ahlulbayt og var veldig hatefull overfor dem – ’’Min sønn, hvis ledersakpet vil bli
tatt fra kalifene til Bani Abbas, så vil ingen fortjene å ta over det fra Bani Hashim andre enn
ham – Abu Muhammed ibn Ali al-Hadi – pga. hans utmerkelse, hans renhet, hans godhet,
hans forsakelse, hans tilbedelse, hans gode moraltrekk og hans rettferdighet. Hvis du hadde
sett hans far, så hadde du lagt merke til at han var en fremstående og utmerket mann.’’ 1394
Noen av Abbasitene var hos Salih ibn Wasif, da Abu Muhammed – Imam al-Askari – var i
fangehullet. De sa til ham: ’’Gjør det vanskelig for ham.’’ Salih sa til dem:
’’Hva skal jeg gjøre med ham? Jeg har valgt to av de verste mennene for å passe på ham, men
de begynte å stå til tjeneste for Allah, be og faste på utmerket måte.’’
Så innkalte han de to mennene som skulle passe på imam al-Askari og sa til dem: ’’Ve over
dere! Hva har dere med denne mannen å gjøre?’’ De sa: ’’Hva sier du om en mann som faster
dagen og står hele natten til tjeneste for Allah. Han snakker ikke og er ikke opptatt med noe
annet enn tilbedelse? Hvis vi ser på ham, blir vi rystet innvendig og vi får følelser som vi ikke
er i stand til å kontrollere.’’ 1395
Vi kan godt se litt på tolkningene til Imam al-Askari av en del vers. Han sa i forbindelse med
tolkningen av den Opphøydes ord: ’’Han er den som gjorde jorden til leie…’’ Dvs. formet
den slik at den er tilpasset deres vaner og passende med deres kropper. Han har ikke gjort den
veldig varm for å brenne dere, og Han har ikke gjort den for kald, så dere ikke skal fryse. Han
1393 Nor al-Absar, side 183.
1394 Al-Irshad, side 310.
1395 Al-Irshad, side 310.
384

gjorde den ikke lett som vannet, så dere vil splittes i den. Han gjorde den ikke for hard, så
dere skal kunne så, plante og begrave deres døde. Han gjorde den myk så dere kan dra fordel
av det, slik at dere kan holde dere til den, deres kropp og deres form kan holde seg på den.
Han gjorde en del av den enkel for at dere skal så, begrave og dra andre slags nytter ut av det.
Derfor har han gjort jorden til leie for dere.
Så sa han ’’Han har gjort… himmelen til en oppbygning…’’ Han gjorde den et beskyttende
tak over, som solen, månen og sjterner kan sirkle rundt, til nytte for dere.
Så sa Han ’’Han lot vann renne fra himmelen.’’ Han mener med dette regn som kommer
ovenfra som når høydene til deres fjell, deres berg, deres klipp og deres hauger, så splittes til
dråper, raskt, rennende og flytende for å forfriske deres jord. Han lot ikke denne regnen renne
over dere som en hel del, for at den ikke skal skade deres jord, deres trær, deres planter og
deres frukt.
Så sa Han: ’’Fra fruktene lot han det være en forsyning for dere.’’ Han mener det som
kommer ut av jorden vil være en forsyning for dere ’’Så ikke sett likemenn ved siden av
Allah.’’ Ikke sett noen lik ham eller lignende ham blant statuene, som ikke kan fatte, ikke kan
høre, ikke kan se og ikke klarer å gjøre noe ’’Og dere vet det…’’ Dvs. dere vet at de ikke er i
stand til å gjøre det som deres Herre har gitt dere anledning til å gjøre. 1396
Imamens uttalelser
1. Den som har den høyeste posisjonen hos Allah er den blant mennesker som kjenner til
rettighetene som hans brødre har og som gjør sitt aller beste for å gjennomføre deres
ønsker. Den som ydmyker seg for sine brødre i denne verden vil bli beregnet hos
Allah blant de sannferdige og blant de virkelige sjiaene til Ali ibn Abu Talib (fvmh).
2. Blant tegnene på beskjedenhet er at du hilser på enhver som passerer forbi og at du
ikke sitter på den beste plassen i en forsamling.
3. Den som råder sin bror hemmelighetsfullt, har respektert ham, men den som råder sin
bror offentlig har fornedret ham.
4. Den som er glad i Allah, føler seg ensom med mennesker
5. Ikke tvil, ellers vil din anstendighet forsvinne, og ikke spøk, ellers vil mennesker våge
seg på å plage deg.
6. Den fienden med svakest knep er den som viser fram sitt fiendskap.
Imam Muhammed ibn al-Hassan al-Mehdi, fred være med ham
(255 Hedsjra – han lever fremdeles i skjul)
1396 Al-Ihtijaj, 2/261-262.
385

Han er den siste av de tolv imamene. Mehdi er ikke ’’en legemliggjøring av en islamsk
tankegang, med bare inntrykk av religion. Nei, det er en tittel på ambisjonene som
menneskene lengter etter, tiltross for sine ulike religioner og sine ulike lovskoler, og en
formulering for den naturlige inspirasjonen. Mennesker kom fram igjennom denne
tankegangen – tiltross for sine ulike religioner og sine ulike midler – til at menneskeheten har
en lovet person på jorden som vil dukke opp en dag, som vil virkeliggjøre de himmelske
budskap i praksis, han vil realisere deres store hensikt og deres endelige mål.’’ 1397
Menneskheten, tiltross for sine ulike oppfatninger, venter på en rostifter og en frelser, som vil
redde den fra undertrykkelsen og urettferdigheten den opplever. Islamske retninger, både
sjiaer og Imamiya, er enige om tilsynekomsten av en mann i de siste dager, som vil fylle
jorden med rettferdighet og jevnbyrdighet etter at den før var fylt med urettferdighet og
undertrykkelse. De er enige om at dette er al-Mehdi (fred være med ham).
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Al-Mehdi er
av oss, Ahlulbayt. Al-Mehdi er av barna til Fatima.’’ 1398
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Nettene og
dagene vil ikke forsvinne før Allah sender en mann av min Ahlulbayt. Hans navn vil være lik
mitt navn. Han vil fylle jorden med rettferdighet og jevnbyrdighet etter at den før var fylt med
urettferdighet og undertrykkelse.’’ 1399
Profeten (måtte Allahs velsignelse og fred være over ham og hans familie) sa: ’’Hvordan vil
dere ha det, når Ibn Mariam kommer ned til dere og imamen vil være en av dere?’’ 1400
Profeten (måtte Allahs velsignelse og fred være over ham og hans familie) sa: ’’Vi er
Ahlulbayt som valgte for oss det neste livet fremfor denne verden. Min Ahlulbayt vil møte på
vanskelige ulykker etter meg, til et folk fra Østen dukker opp. Disse vil ha med seg svarte
faner. De spør om godhet, men de vil ikke gis den. Derfor kjemper de og de vil være seirende.
De vil bli gitt det de spør etter, men de vil ikke akseptere det. De vil gi lederskapet til en mann
av Ahlulbayt, som vil fylle jorden med rettferdighet etter at den før var fylt med
undertrykkelse.’’ 1401
Hadithene av denne slag er veldig mange i sunnibøkene, men det finnes enda flere i sjia bøker
med samme betydning.
Ibn Taymiya sa: ’’Hadithene som brukes som argument for tilsynekomsten av Mehdi er
riktige hadither, som er gjengitt av Abu Dawoud, Tirmidhi, Ahmad og andre, fortalt av Ibn
Masoud og andre følgesvenner.’’ 1402
1397 Drøfting om Al-Mehdi, Muhammed Bakir al-Sadr (måtte hans hemmelighet være hellig), side 15.
1398 Sunan ibn Majah.
1399 Sunan abi Dawoud, 4/104.
1400 Sahih Moslim, 1/373.
1401 Sunan ibn Majah, 2/9082.
1402 Islamuna, al-Rafi, sitert fra Minhaj al-Sunnah.
386

Ibn Hajr sa: ’’Hadither har gjentatt ganger fortalt at Mehdi vil være av denne Ummah, at Isa
ibn Mariam vil komme ned under hans tid og at han vil be bak ham (al-Mehdi).’’ 1403
Ibn Khaldun fortalte: ’’Vit at det er kjent igjennom alle de muslimske generasjonene at det vil
komme i de siste dager en mann av Ahlulbayt, som vil støtte religion og stifte rettferdighet,
han vil bli fulgt av muslimene og han vil ta over de islamske kongerikene. Hans navn vil være
al-Mehdi.’’ 1404
Al-Shawkani sa i sin epistel ’’Forklaringen om de gjentatte ganger fortalte beretningene om
al-Mehdi al-Muntazar og Messih’’
’’Hadithene som er fortalt om al-Mehdi som jeg kan huske er femti hadither, blant dem er
riktige hadither, strålende hadither, hadither med svak troverdighet, og disse hadithene er
gjentatte ganger fortalt. Det er det ingen tvil om det.’’ 1405
Derfor vil troen på al-Mehdi være en del av den islamske troen, som sunniene og sjiaene er
enige om. Det viktigste punktet i vår drøfting er om Imam Mehdis fødsel. Sunniene sier:
’’Han er ikke født ennå, men han vil bli født i de siste dager.’’
Sjiaene sier at han allerede er født og han er sønnen til Imam Hassan al-Askari, som vi fortalte
om tidligere. Han ble født i året 255 hedsjra, og han er fremdeles i livet, til Allah tillatter ham
å dukke fram fra sitt skjul.
Jeg tror ikke det er vanskelig å akseptere en slik oppfatning, etter at det er klart for oss at
Ahlulbayt har rett til å lede den muslimske nasjonen. I tillegg har hadith al-Thaqlayn forklarte
at det til enhver tid vil være en imam av Ahlulbayt, som vil være Koranens tvilling, som aldri
skiller seg fra den.
Hvis vi ikke tror på Imam Mehdis fødsel, så betyr dette at vi skiller Ahlulbayt fra Koranen, og
dette er i strid med hadithen. Derfor må vi bevise al-Mehdis (fred være med ham) fødsel.
Imamene til Ahlulbayt bebudet om al-Mehdi og de sa at han er sønnen til al-Hassan al-Askari
(fvmh). Dette var en kjent oppfatning blant poetene.
Dibil al-Khusai sa: ’’Da jeg sa mitt dikt for min mester al-Rida, den åttende imamen, og dette
var et langt dikt – kjent med navnet al-Taiya – avsluttet jeg diktet med disse to diktversene:
’’Det vil komme en imam, uten tvil. Han står opp i Allahs navn, med velsignelser. Han skiller
enhver falskhet fra sannheten, han vil belønne og han vil straffe.’’
Gråt al-Ridah, reiste opp sitt hode mot meg og sa: ’’Khuzai, den hellige ånden har inspirert
deg disse to diktversene.’’ 1406
1403 Fath al-Bari, 5/362.
1404 Al-Mukdima, side 311.
1405 Islamuna, side 195.
1406 Nor al-Absar, side 170.
387

Dette diktet ble sagt i tiden til al-Ridah (fvmh), som er født i året 148 hedsjra og som døde i
året 203 Hedsjra. Al-Mehdi ble født året 255 etter hedsjra.
Al-Tabrasi al-Imami fortalte: ’’Hadithene om Ghaba (skjulingen av imamen) ble fortalt før
tiden til al-Hujjah (fvmh). Også før tiden til hans far og hans bestefar ble det fortalt om
skjulingen av imamen. Sjia hadith-formidlerne noterte dem i sine bøker om grunnprinsippene
i religionen i levedagene til de to mesterne al-Bakir og al-Sadik (fred være med ham), og de
gjenga disse beretningene om denne skjulingen fortalt av Profeten og de tidligere imamene,
den ene etter den andre.’’ 1407
Oppfatningen om at al-Mehdi er blitt født og at han er sønn av Hassan al-Askari er riktig.
Hvis vi mener at han ikke er født helt til nå vil ikke dette samsvare med den oppgaven han er
blitt gitt. Det er felles enighet om at Mehdi vil gi liv til Sendebudets (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie) sharia-lovgivningen og gjengi Islam ren, slik Allah åpenbarte
den. Hvis vi sier at Mehdi ennå ikke er født, hvordan kan han da bringe Islam ren etter at
åpenbaringen har forsvunnet 1408 ? Hvordan kan han få fram den riktige versjonen av Islam når
det finnes ulike sekter og sunnah har forsvunnet?
Derfor vil Imamittenes uttalelse være riktig om at Imam Mehdi er sønnen til al-Hassan al-
Askari og at han arvet fra sin far den riktige Islam, som Sendebudet (måtte Allahs velsignelse
være over ham og hans familie) dikterte for Ali (fvmh) og den sistenevnte skrev den ned med
sin hånd. Det er den passende uttalelsen.
Det er mange fremstående sunni lærde som tror at al-Mehdi (fvmh) er blitt født.
Doktor Mustafa al-Rafi sier: ’’Imam al-Mehdi er blitt født i Samira, året 255 Hedsjra – på
fredag – i natten av 15. Shaban, og det var under til al-Mutazi al-Abbasi, som var kjent for sin
ekstreme behandling av Imam al-Askari, og som var veldig opptatt av å gjøre ende på ham før
han får sønnen som vil være den siste lederen av den islamske nasjonen og seglet til
etterfølgerne av Islams profet, al-Mehdi al-Muntazar. Allikevel gjorde skjebnen det slik at al-
Mutaz al-Abbas mistet makten og det ble sverget troskap for Muhammed al-Muhtadi.
Fødselen til Imamen, lederen, skjer på en rolig måte.
Det beste beviset på gleden til Imam al-Askari for fødselen av sin nyfødte al-Qaim al-
Muntazir og det han forventet av godhet for Islam og muslimene som følge av dette, er at han
ga almisser, som tegn på takknemlighet for Allah. Han ga 10 tusen pund brød og like mye
kjøtt. Han slaktet 300 får og delte ut kjøttet blant de fattige som uttrykk for glede over
fødselen til al-Mehdi.’’
Han sa også: ’’Før jeg belyser tankegangen om al-Mehdi i lyset av boken, sunnah, logikken
og visdommen, så vil jeg påpeke at de som tror på Mehdis tilsynekomst – og at han er i livet –
1407 A’lam al-Wara, side 416.
1408 Vi har stilt dette spørsmålet etter inspirasjon fra boken ’’Fi Intisar al-Imam,’’ skrevet av doktor Abdul-Hadid
al-Fudali. Hvis du vil ha mer oversikt over det, les hans bok.
388

er ikke bare sjia imamiya, men mange sunni lærde er enige med dem om denne
oppfatningen…’’ 1409
Sjia lærde har notert ned uttalelsene til sunni lærde som bekrefter fødselen til Imam Mehdi
(fred være med ham).
Islam-professor Thamir Hashim al-Umdi samlet navnene til alle lærde som bekrefter fødselen,
ordnet kronologisk etter generasjonene de levde i. Det viste seg å være 128 lærde. Vi vil
nevne noen av dem:
1. Muhammed ibn Haroun Abu Bakr al-Riwani (død 307 Hedsjra). Se på hans bok al-
Musnad, håndskrevet versjon.
2. Abu Naim al-Asbhani, 430 etter hedsjra, se på hans bok Arbain hadithan fi al-Mehdi –
Førti hadither om al-Mehdi.
3. Ahmad ibn Hussain al-Bahiki, død 458 etter hedsjra, se på hans bok Shuab al-Iman,
første utgave, Dar al-Marif, India.
4. Al-Khawarizmi al-Hanafi, død 568 etter hedsjra, se på hans bok Mektel al-Imam al-
Hussain (fvmh), ’det som er blitt nevnt om imam al-Mehdi i Nahj al-Balagha’.
5. Muhi al-Din ibn al-Arabi, død 638 etter hedsjra, se på hans bok Futuhat Mekki,
kapittelet 366, den 65. delen, som sitert fra boken al-Yakut wal Jawahir, skrevet av al-
Sha’rani.
6. Kamal al-Din Muhammed ibn Talha al-Shafi, død 652 etter hedsjra. Se på hans bok
Metalib al-Saoul.
7. Sibt ibn al-Jawzi al-Hanbali, død 654 etter hedsjra, se på hans bok Tazkirat al-Kawaz.
8. Muhammed ibn Yusuf Abu Abdullah al-Kenji al-Shafi, som ble drept året 658 etter
hedsjra, se på hans bok Kifayat al-Talib.
9. Al-Jiwoni al-Hamoi al-Shafi, død året 732 etter hedsjra, se på hans bok Faraid al-
Simtayn, 2/337, utgitt i Beirut.
10. Nur al-Din Ali ibn Muhammed ibn al-Asbagh al-Maliki, død året 855 etter hedsjra. Se
på hans bok Al-Fusul al-Muhimma.
11. Jalal al-Din al-Syuti, død året 911 etter Hedsjra, se på hans epistel Ihay al-Mayt bi
Fadail Ahlulbayt.
12. Sheikh Hassan al-Iraki, død året 958 etter hedsjra, begravet i Kom al-Rish i Egypt, han
bekrefter fødselen til imam al-Mehdi, slik det er nevnt i Yakot, skrevet av al-Sh’arani,
se på den 60. delen av hans drøfting.
13. Abdul-Wahab ibn Ahmad al-Sha’arani al-Shafi, død året 973 etter hedsjra. Se på hans
bok al-Yawakit wal Jawahir.
14. Shah Waliullah Ahmad ibn Abdul-Rahim al-Dahlawi al-Hanafi (død 1176 etter
hedsjra). Se på hans bok al-Muslimat al-Maurofa bi al-Fadl al-Mubin. 1410
1409 Islamana, side 187-188.
1410 Se på disse navnene og andre navn i boken Difa an al-Kafi, Thamir al-Umadi, 1/569-592. Vi kan tilføye til
disse navnene Doktor Mustafa al-Rafi, forfatteren av boken Islamuna, derfor vil antallet være 129 sunni lærde
som bekrefter fødselen til Imam al-Mehdi (fvmh).
389

Mustafa al-Rafi sa etter å ha omtalt de syv sunni lærde som fortalte om fødselen til Mehdi
(fred være med ham): ’’Mange andre sunni fremstående lærde, som er kjente, som er omtalt
med respekt og ære, har bekreftet at al-Mehdi er blitt født.’’
Disse og mange andre som vi av plasshensyn ikke har anledning til å nevne i denne
sammenehngen bekrefter det imamittene har sagt om at al-Mehdi er Muhammed ibn Al-
Hassan al-Askari og at han lever… De mener ikke at det er noe ulogisk med uttalelsen til
imamittene om Mehdi. Hvis vi skal se på levealderen til al-Mehdi som et mirakel, så har
Allah tidligere vist oss et slikt mirakel. Eksempler på slike mirakler: Isa ibn Meriam, Khidr og
Ilyas, som er Allahs venner, lever til den dag i dag. Al-Awar al-Dajjal, Anti-krist, og Iblis,
som er Allahs fiender, lever til den dag i dag. 1411
Sheikh Muhammed ibn Yusuf al-Kenji al-Shafi fortalte i boken Bayan fi Akbar al-Zaman:
’’Bevisene på at Mehdi er levende, fra sin skjuletid til nå, er at det ikke er noe bevis imot livet
til Isa ibn Meriam, Khidr og Ilyas, som er Allahs venner, og det er ikke noe motargument for
livet til al-Awar al-Dajjal og Iblis, den som er bannlyst fra Allahs nåde. Disse to er Allahs
fiender, men allikevel er de fremdeles levende, ifølge både boken og sunnah.’’ 1412
Al-Sharana fortalte i boken ’’Al-Yakut wal Jawhar’’ om imamen (fvmh): ’’Han ble født i den
femtende av Sahaban, året 255 hedsjra, og han vil være levende helt til han gjenforenes med
Isa ibn Meriam (fvmh). Slik fortalte Sheikh Hassan al-Iraki oss… Den som var enig med ham
om dette er Sayyed Ali al-Kas.’’ 1413
Al-Sheikh Sulyman al-Qondozi al-Hanafi sa: ’’Det som de trofaste vet er at fødselen til al-
Qaim (fvmh) var i den femtende av Sahaban, året 255 Hedsjra, i Samira.’’ 1414
Imamiya-lovskolen mener at Mehdi har to okkultasjoner. Al-Rafi sa: ’Mehdi ifølge
beretningene til imamene av Ahlulbayt har to okkultasjoner. Den lille okkultasjon og den
store okkultasjon. Den lille okkultasjon vil vare 74 år, det begynner fra hans fødsels dato til
representskap mellom ham og hans sjiaer avslutter. Disse representantene, under den lille
okkultasjonen, vil se ham, stille ham spørsmål og gjengi fra ham svar…’’
Disse representantenes antall i den lille okkultasjon var fire, ikke mer. De var Uthman ibn
Said ibn Amr al-Umari, Muhammed ibn Uthman ibn Said al-Umari, Hussain ibn Roh ibn Abi
Bahr al-Nubakti og Ali ibn Muhammed al-Sumari, måtte Allah være fornøyd med dem.
Når det gjelder den store okkultasjon vil den skje etter den lille okkultasjonen og etter
avslutningen av denne okkultasjon vil han dukke opp med sverdet.’’ 1415
Han sa videre: ’’Det er foretrukket at oppfatningen om Mehdi er riktig, for denne
oppfatningen tilsier at det finnes et mirakel. Slik bekreftes fortiden for oss. For slike mirakler
1411 Islamana, side 189-190.
1412 Se på boken Nor al-Absar, side 186.
1413 Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nor al-Absar, side 187.
1414 Se på Shams al-Magrib, side 11, som siterte Yanabi al-Mawada, side 452.
1415 Islamuna, side 189.
390

fantes i fortiden. Eksempler på dette er at Allah gjorde ilden kald og kjølig for Ibrahim, han
gjorde staven til slange for Mousa… Derfor skal en muslim helst tro på at det finnes en
levende Mehdi, som vil dukke opp igjen for andre gang….
Vi aksepterer ikke kritikken om at Mehdi ikke kan være levende i et tusen år, for lengden av
alder er blitt forlenget for andre også. Eksempler på slike personer Nuh (fvmh) som var blant
sitt folk i 950 år…
Anas ibn Malik gjenga Profeten si: ’’Nuh levde 1450 år, Adam levde 930 år og Allahs profet
Sheth levde 912 år.’’
Derfor kan det ikke sess bort ifra eksistensen til Mehdi, fordi han ikke ble sett for andre gang.
Ikke enhver skapt ting gjør Allah for oss synlig. Engler og Jinn er fra den eksisterende verden,
blant oss, men vi kan ikke se dem. Allah er eksisterende. Han er med oss hvor enn vi er, men
Han kan ikke nås med blikkene. Hvis vi ikke ser ham betyr det da at Han ikke finnes?’’ 1416
’’Ja, det er ikke forundrelig at Mehdi eksisterer. Den som nekter for hans liv må nekte for
livet til Jesus og Khidr. De levde tusenvis av år før al-Mehdi.
Den som benekter eksistensen til Mehdi, fordi han er skjult, må nekte for eksistensen for Iblis,
for han er også skjult fra våre øyner. Okkultasjonen til imamen er ikke et bevis på at han ikke
finnes, slik okkultasjonen til Khidr, Isa, Iblis og al-Dajjal er ikke et bevis på at de ikke finnes.
Hvorfor skjulte imamen seg? Dette er opp til Allah å bestemme, og visdommen bak dette er
ikke kjent før hans tilsynekomst, slik også visdommen bak Khidrs handlinger, som gikk ut på
å drepe den ungegutten, lage hull i skipet og ødelegge veggen, ble klart senere for Mousa.
Det er viktig å vende seg mot en viktig sannhet. Grunnen til at imamen er skjult er verken
Allah eller imamen, men det er vi som er grunnen til at han er skjult.
Allahs sendebud skjulte seg i Ghar – en hule – selv om det var for en kort periode, men kan vi
si at grunnen til at han skjulte seg var ham eller Allah som ønsket å forhindre mennesker fra å
se hans velsignede utseende? Eller var menneskene grunnen til at han skjulte seg, fordi han
fryktet forfølgelse etter at de nektet å akseptere hans kall til Islam?
Et annet eksempel er Ashab al-Kahf – grottens folk. De skjulte seg fra skapningene, pga.
menneskene som forfulgte dem. Slik er også tilfellet med Mehdi, som var forfulgt av abbasi
kongedømmet.
En lærde ga et godt eksempel for å sette folk i bildet. Han sa: ’’Hvis legen ga deg en respet og
han sa til deg: ’’Bruk denne behandlingen,’’ men du valgte å kaste bort respten. I dette tilfellet
vil det ikke være legens feil om din sykdom forverret seg. Det er din egen feil. Samme gjelder
denne ummah. Det er ummahs feil. Den har nektet den guddommelige respten som oppfordret
folk til å følge Ahlulbayt.
1416 Islamana, side 192-193.
391

Konklusjonen er at en muslim ikke kan tro på oppfatningen om al-Mehdi al-Muntazar som en
myte, funnet på av fantasien, men det er viktig at han bekjenner seg til denne oppfatningen,
som er bekreftet av alle de himmelske bøkene.’’ 1417
’’Vi har skrevet i al-Zabur etter formaningen at jorden vil arves av mine rettferdige tjenere.’’
Koranen: al-Anbiya, vers 105. ’’Vi vil vise nåde de som ble undertrykket på jorden og gjøre
dem til imamer og gjøre dem til arvtakere.’’ Koranen: Al-Quzaz, vers 5.
Disse er våre imamer
Ja, disse er våre imamer, Allahs utvalgte autoriteter over Hans tjenere og Hans trofaste på
Hans jord. De har formidlet kunnskapen til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie) i fullstendig form, den ene etter den andre.
Abu Zuhra sier om barna til Ali: ’’Disse sønnene har bevart den ideologiske tankegangen til
sin far, han var ledelsens imam. Hans barn bevarte ham fra å bli bortglemt, og kunnskapen om
ham flyttet videre med dem til Medina…
Til sist kan vi si at Alavi familien hadde kunnskapen om den fullstendige beretningen fortalt
av Ali (måtte Allah være fornøyd ham). De gjenga ham slik de gjenga Sendebudet i
fullstendig versjon, eller i en nesten fullstendig versjon. De gjenga hans fatwaer i fullstendig
versjon, hans rettvitenskap i fullstendig versjon eller i en nesten fullstendig versjon. De (barna
til Ali) bodde med denne kunnskapen i Østen, i et hederlig hus…
Uansett var en stor del av kunnskapen til Ahlulbayt kunnskapen til Ali, som var hans dyrebare
arv for dem.’’ 1418
Profeten plasserte sin kunnskap hos formidlerne til Islam etter ham. Dette er både logisk og i
samsvar med sharia-lovgivningen. Koranen og sunnah utgjør en bygning. De kan ikke forstås,
hvis noen deler av dem gikk tapt. Profeten visste at de fleste av hans følgesvenner, som
noterte ned hadither og kjente til de enestående av dem, vil dø i kriger eller bli rammet av
sykdommer, eller vende om på sine hæler og sunnah vil forsvinne med dem. Han visste at vi
ikke vil kjenne til hva et hundre tusen følgesvenner har fortalt. Fordi han kjente til alt dette må
vi si 1419 ’Profeten må ha foretatt en bestemt handling for å bevare sin sunnah fra å forandre
seg og å forsvinne. Det er det vi mener og det vi sier.
Den bestemte handlingen vil være å bevare sunnah og kunnskapen hos Ali ibn Abu Talib
(fvmh), som overfører den videre til sine barn, til de alle gjenforenes ved brønnen, og dette vil
forsikre sunnah fra å forsvinne.
Said ibn Abi Meriam sa: ’’Det ble sagt til Abi Bakr ibn Ayash: ’’Hvorfor hørte du ikke hva
Jaffar ibn Muhammed sa, selv om du levde i hans tid?’’
1417 Islamana, side 200-201.
1418 Imam al-Sadik, side 163-164.
1419 Selv om han ikke vet det, så vet Allah det, og derfor vil kritikken være igjen.
392

Han sa: ’’Vi spurte ham om disse hadithene han gjenga var noe han selv hørte?’’
Han svarte: ’’Nei, det er en beretning som vi har gjengitt fra våre forfedre.’’ 1420
Ibn Sad sa: ’’Jaffar al-Sadik ble spurt en gang: ’’Hørte du disse hadithene fortalt av din far?’’
Han svarte: ’’Ja!’’
En annen gang ble han spurt om det samme og han svarte: ’’Jeg fant dem i bøkene til min
far.’’ 1421
’Muhammed ibn Ali al-Bakir sønn av Ali sønn av Hussain hadde mange bøker. Jaffar al-
Sadik ble fortalt om innholdet i disse bøkene og han leste noen av dem.’’ 1422
Ja, imamene til Ahlulbayt siterte ingen, bortsett fra sine forfedre, eller leste bøkene som de
arvet fra sine forfedre.
’’Dette er en familie. Deres uttalelse og deres beretning er vår bestefar fortalte at Gabriel
fortalte at Allah sa…’’
Imamene til Ahlulbayt avgjorde ikke etter Qiyas (*å sammenligne et tilfelle med et annet
tilfelle som ikke har noe med det første tilfellet å gjøre*), Istihsan (*det å synes noe er godt
uten at det nødvendigvis er det*) og personlig oppfatning. De gjenga en bok eller en hadith
fortalt av Sendebudet, som gjenga Gabriel, og den sistenevnte gjenga Allah.
Imam al-Sadik ble spurt: ’’På hvilket grunnlag skal imamen utstede dom?’’ Imamen svarte:
’’På grunnlag av ordene i Boken (Koranen).’’
Den spørrende sa: ’’Hva hvis svaret ikke er i boken?’’
Imamen sa: ’’På grunnlag av ordene i sunnah.’’
Den spørrende sa: ’’Hva hvis det ikke finnes svar i boken eller sunnah?’’
Imamen sa: ’’Det finnes ikke noe uten svar for i boken og sunnah.’’
Al-Sadik (fvmh) sa: ’’Min beretning er beretningen til min far, beretningen til min far er
beretningen til min bestefar, beretningen til min bestefar er beretningen til hans far,
beretningen til hans far er beretningen til Ali ibn Abu Talib, beretningen til Ali er beretningen
til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og beretningen
til Allahs sendebud er Allahs, Den Mektige, Den Prektige, ord.’’ 1423
Imam al-Sadik (fvmh) sa: ’’Jeg sverger ved Allah at vi ikke sier ting etter våre egne ønsker og
ikke sier noe på bakgrunn av vår egen oppfatning. Vi sier ikke noe annet enn det Vår Herre
har sagt.
1420 Tahsib al-Tahsib, 2/88.
1421 Se på forrige kildehenvisning, side 104.
1422 Se på forrige kildehenvisning.
1423 Ma’alim al-Sharia al-Islamiya, Subhi al-Salih, side 52.
393

Uansett hvor mange ganger jeg svarer deg, så er mitt svar fra Allahs sendebud. Vi snakker
ikke om ting på bakgrunn av vår personlige oppfatning.’’
En mann spurte Abu Abdillah al-Sadik om noe. Han svarte ham. Mannen sa: ’’Hva synes du
hvis dette og dette skjer, hva skal man gjøre?’’
Imamen sa: ’’Vent, mine svar er fra Allahs sendebud. Vi er ikke av folket som dømmer etter
sin egen oppfatning.’’
Imam al-Bakir (fvmh): ’’Hvis vi forteller ting til dere på bakgrunn av vår personlige
oppfatning, vil vi fare vill, slik tidligere generasjoner har gått på villspor før oss, men vi
forteller ting til dere gjengittt av vår Herre, som Hans profet har forklart for oss.’’
Imamen (fvmh) sa: ’’Hvis vi fortalte dere ting etter vår oppfatning og vårt eget ønske, så vil vi
være blant de omkomne, men vi gjengir for dere hadithene fortalt av Allahs sendebud (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie), som vi har bevart slik mennesker bevarer
sølv og gull.’’
Aban ibn Thaglub ble kritisert pga. sin kjærlighet for imamen og sin formidling av hans
beretninger. I denne forbindelsen sa han:
’’Hvorfor kritiserer dere meg for å ha gjengitt en mann som ikke ble spurt om noe uten å si
’’Allahs sendebud har sagt…’’ 1424
Dette er Ahlulbayts måte å gjengi beretninger på. Hvis Ummah tok imot dem og de spilte sin
rolle i ledelsen av Ummah, vil vi ikke trenge bøker innholdende kritikk av hadith-formidlere
og vi trenger ikke å forske om tilstanden til hadith-formidlerne… Veien til imamene av
Ahlulbayt til å formidle beretninger er den riktige metoden, som bevarer sunnah fra
forsvinning og forandring av betydning.
Veien som sunni-hadith formidlere har valgt for å gjengi en beretning er ikke nyttig i
forholdet til metoden benyttet av imamene til Ahlulbayt. Det er mye kritikk om denne
metoden til sunniene. Mange av de riktige beretningene har forsvunnet fra deres bøker. Det
kan hende at en av de lærde finner en fortellerrekke med en formidler som er anonym. Derfor
vil de dømme hadithen for å ha svak troverdighet og de vil ikke akseptere den. Allikevel er
det mulighet for at den anonyme formidleren er en trofast person. Derfor kan hadithen være
riktig. Tiltross for dette måtte hadith-forskerne forkaste hadithen, fordi en av fortellerrekkene
var anonym.
Ved bruk av en slik metode vil vi berøves muligheten til å akseptere mange hadither. Dette
skyldtes at hadith-forskerne ikk har oversikt over hadith-formidlerens historie. Vil det da ikke
være best at Ummah foretrekker imamene til Ahlulbayt som ledere? Slik at de ikke vil møte
på sånne problemer, og de vil ikke tilbakevise mange hadither.
Hadith-forskerne aksepterer ikke hadithen med avbrutt fortellerrekke, fordi hadithformidleren
er anonym, selv om hadith-formidleren kan være trofast, noe som betyr at
1424 Se på disse beretningene i bøkene til Imamiya-lovskolen.
394

hadithen er riktig. Allikevel har hadith-forskernes begrenset tilgang til kunnskap om hadithformidleren
vært en grunn til at de forkastet hadithen. Dette vil forby oss troen på mange
hadither.
Hadith-forskerne aksepterer heller ikke usammenhengende fortellerrekke for en hadith, fordi
det ikke er sammenhengende fortellerrekke og uvitenhet om hadith-formidlernes historie.
Allikevel er det mulighet for at hadithen er riktig, men på bakgrunn av den manglende
kunnskapen til hadith lærde om tilstanden til hadith-formidlerne som ikke er kjent, er hadithen
med slike fortellerrekker dømt for å ha svak troverdighet. Derfor fratas vi muligheten til å tro
på slike hadither, pga. den manglende kunnskapen til hadith-forskerne.
Hadith-forskerne aksepterer heller ikke en hadith fortalt på mursual måte. En hadith som er
blitt fortalt av en person, som ikke har nevnt navnet på følgesvennen, som har gjengitt den.
Grunnen til dette er uvitenheten om formidlerens trofasthet, selv om denne formidleren kan
være trofast. Allikevel på bakgrunn av den manglende kunnskapen til hadith-forskerne har vi
ikke anledningen til å tro på slike hadither.
Grunnen til at vi ikke har muligheten til å tro på slike hadither er den manglende kunnskapen
til hadith-forskerne om formidleren, og en annen grunn er at den resterende delen av
fortellerrekken ikke nevner alle formidlerne.
Istedenfor alle disse problemene med å akseptere de riktige hadithene, kan vi velge den veien
Allah har valgt for oss, som er den enkle og den mest sikre for å ta imot sunnah. Vi må vende
oss til imamene av Ahlublayt, som gjengir sin bestefar med en sammenhengende
fortellerrekke, uten usikkerhet, eller uvitenhet, eller problem.
Metoden til sunniene for å behandle en beretning, forbyr oss troen på mange beretninger som
vi nytter oss i spørsmål som gjelder tro, sharia-lovgivning og moraltrekk. Det skyldtes ikke
noe annet enn at hadith-formidlerne har forsømt sine plikter. De har sett bort ifra å gjengi hele
fortellerrekken, eller en annen grunn kan være at hadith-forskerne har manglende kunnskap
om hadith-formidleren.
Hvis hadith-forskerne har manglende kunnskap om hadith-formidlerne, eller hadithformidlerne
har glemt å nevne en person med i fortellerrekken, hva slags synd har vi gjort for
å bli forbydd troen på disse hadithene til Profeten, som kan være riktige?
Derfor må vi si at Allah har påtatt seg ansvaret for å formidle den profetiske sunnah på
fullstendig og riktig måte.
Det er ikke en annen utvei enn det vi allerede har nevnt.
La oss spørre oss selv: Aksepterer Allah metoden til sunniene for å formidle hadither?
Aksepterer Allah at en hadith skal bli sett bort ifra, på bakgrunn av den manglende
kunnskapen til hadith-forskerne om hadith-formidleren, selv om Allah vet at denne
formidleren kan være den beste av menneskene og den mest rettferdige blant dem?
395

Kan Allah akseptere at en hadith skal bli forkastet, fordi hadith-forskerne har manglende
kunnskap om hadith-formidlerne eller fordi hadith-formidlerne har glemt å nevne personer
med i fortellerrekken, selv om Allah vet om disse formidlerne og kjenner til deres
rettskaffenhet?
Akspeterer Allah at sunnah til hans profet skal forsvinne og Hans tjenere vil berøves den, selv
om han har beordret dem om å følge den. Nei, Allah gjorde grunnene tilgjengelige for å
formidle videre sunnah på fullstendig og presis måte med riktig betydning, men folk har
syndet mot seg selv. De har valgt feil vei. De aksepterte ikke den respten Allah skrev for dem,
som tilsa at de skulle følge Ahlulbayt.
Etter alt å dømme vil jeg si: Hvorfor aksepterer ikke sunniene å ta imot informasjon om deres
religion fra Ahlulbayt?
Vi vil også gjerne si: Hvorfor finner vi ikke omtalen av Ahlulbayt blant dem?
Jeg studerte i fire år og jeg hørte ikke en eneste av våre lærere nevne dem, unntatt en gang
kanskje. En av våre lærere sa: ’’Jaffar al-Sadik var sunni.’’ Med respekt for den som sa dette,
men denne uttalelsen får den sorgfulle i full gang med latter. Hvis han var sunni, hvorfor ser
vi ikke hans kunnskaper – som fylte hele verden – blant sunniene? Er han ikke læremesteren
til Malik og Abu Hanifa? Vi vil ikke diskutere denne uttalelsen, for det trengs ingen diskusjon
om det, og vi trenger ikke å forklare noe som er klart.
Tiden etter den lille okkultasjonen
Vi sa at den lille okkultasjonen til al-Mehdi (fvmh) begynte fra året 26 Hedsjra og fortsatte til
året 329 Hedsjra. Den store okkultasjonen har fortsatt etter avslutningen av den lille
okkultasjonen, til Allah gir imamen tillatelse til å dukke opp igjen. Noen kan spørre, hvordan
kan vi ha tilgang til informasjon om Islam, mens imamen, som har ansvaret om å forklare
Islam for folk, har forsvunnet?
Vi sier at imamene til Ahlulbayt visste om okkultasjonen til imam al-Mehdi (fvmh). Derfor
lagde de en spesiell fullstendig plan for mottagelse av informasjon om Islam etter
okkultasjonen. Mottagelse av informasjonen om Islam vil være fra formidlerne til deres
beretninger. Imamene, som leder til den sanne veien, har lagd generelle metoder for å vurdere
en beretning og det er flere detaljer om denne saken i bøkene til Imamiya-lovskolen.
Imamene til Ahlulbayt var vant med å spre kunnskaper om Islam i enhver gang anledningen
bød seg. Under tiden til Imam Al-Sadik (fvmh) ble veien åpnet for ham – mer enn den ble
åpnet for de andre imamene – for å spre kunnskapen om den islamske tankegangen. Han
underviste sine disipler, som var 4 tusen. 400 disipler av disse var av Imam al-Sadiks spesielle
folk. Enhver av dem hadde en bok, som innholdte det han hørte fra imamen. Disse fire hundre
bøkene ble kalt al-Usul al-Arbauma, de fire hundre grunnprinsippene. Imamiya hadithvitenskapsmenn
nevnte dem i sine hadith-bøker.
Når det gjelder bøkene til imamiya-lovskolen er de som følgende:
396

1. Al-Kafi (’’den tilstrekkelige’’), skrevet av Abu Jaffar Muhammed ibn Yakob al-
Kulayni al-Razi, død året 329 etter hedsjra. Forfatteren har skrevet ned 34 bokserier av
denne boken. Denne boken har 326 kapitler. Antallet hadither i denne boken er 16199
hadither.
2. ’’Man la Yahdroh al-Faqih’’ (den som ikke har en rettvitenskapsmann
tilstedeværende), skrevet av Abu Jaffar Muhammed sønn av Ali sønn av Hussain sønn
av Mousa sønn av Babwaiya al-Qomi al-Saduk (død året 381 etter hedsjra).
Forfatteren delte denne boken til 4 bøker eller 4 bokserier. Boken har 666 kapitler og den
innholder 5998 hadither.
3. Tahsib al-Ahkam (disiplineringen av lovene), skrevet av Abu Jaffar Muhammed ibn
Hassan al-Tusi, død 460 etter hedsjra, hans bok er på 393 kapitler. Antallet hadither i
hans bok er 13590 hadither.
4. Al-Istibsar fiyma aktelef min al-Ahkbar (innsikten om de ulike beretningene), skrevet
av Abu Jaffar al-Tusi. Antallet hadither i denne boken er 5511 hadither.
5. Al-Wafi (den lojale), skrevet av Sheikh Muhammed ibn al-Murtada, også kalt Mohsin
al-Kashani, denne boken er delt i 14 bokserier eller 14 bøker. Denne boken innholder
50000 hadither.
6. Wasail al-Shia ila Tahsil Mesail al-Sharia (Sjiaenes midler til å oppnå kunnskap om
spørsmål angående sharia-lovgivningen), skrevet av Muhammed ibn al-Hassan al-Hur
al-Ameli. Antallet hadither i denne boken er 35850 hadither.
7. Bihar al-Anwar al-Jamiya al-Durrar Akhbar al-Aima al-Athar (havene av lys med
samling av de strålende beretningene til de rene imamene), skrevet av Muhammed
Bakir ibn Muhammed al-Taqi al-Majlsi, den er utgitt etter alfabetisk rekkefølge,
bokserien er på 110 bøker.
8. Mustadrak Wasail wa Mustnbat al-Dalail – veien for å oppnå midlene og utledningen
for bevisene – skrevet av Mirza Hussain al-Nori. 23 tusen hadither er blitt nevnt i
denne boken. Dette er et utvalg forfatteren har tatt fra boken Wasail al-Shia, skrevet av
al-Hur al-Ameli. 1425
De mest kjente bøkene er de fire første bøkene, og de er kjent som ’’de fire bøkene’’. Al-
Sayyed al-Askari fortalte: ’’Slik har de fire hadith-samlingene blitt, fra tiden til sin forfatter til
vår tid, et tema for rettvitenskapelige forskninger om Ahlulbayts lovskole.
Rettvitenskapsmennene vender seg til dem for å finne ut hva sedvanen til Sendebudet sier om
de islamske lover, og for å utlede islamske lover fra dem, som andre kilde etter Koranen.
Tidligere har vi fortalt at de fire hadith-samlingene innholder hadithene som kom fra de
grunnleggende bøkene og fra de små hadith-bøkene. De grunnleggende bøkene og de små
hadithbøkene innholder hadithene til de personene som siterte imamene til Ahlulbayt.
Imamene til Ahlulbayt tok avstand fra å si noe på bakgrunn av personlig oppfatning. De
baserte seg på Jami boken til Imam Ali for forklaring av lovene. Jamiboken til Imam Ali var
1425 Se på disse opplysningene i boken Usul al-Hadith, skrevet av doktor al-Fudaili, side 51-61, vi har forandret
og forkortet litt.
397

diktert av Allahs sendebud for imamen. Imamen skrev ned boken med sin egen
håndskrift.’’ 1426
Al-Sheikh al-Bahai – en av de fremstående imamittene – fortalte: ’’Alle våre hadither, unntatt
få sjeldne, er blitt fortalt av de tolv imamene, og de tilskrev dem Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie). Det sjia bøker innholder av hadither fortalt av
imamene (fred være med dem) er langt flere enn det som er i Sihah sitta, og den som følger
nøye med, vil oppdage dette. En av hadith-formidleren, Aban ibn Thaglub, gjenga 30 tusen
hadither fortalt av Imam al-Bakir. Fra gammel tid av samlet hadithvitenskapsmennene disse
hadithene i 400 bøker, som ble kjent blant dem som ’’al-usul’’, bøkene om grunnprinsippene,
og så ble de senere samlet i form av fire bøker, så det skal være enklere å ha tilgang til slike
hadither.’’ 1427
’’I Ain al-Shia er det blitt fortalt at de fire hundre bøkene om grunnprinsippene var bevarte til
senere tider hos sjia lærde, som al-Hur al-Ameli, al-Muhazibi, al-Mirzai Hussain al-Nuri og
andre. Mange av dem gikk i stykker, men deres innhold er bevart i hadith-bøkene, for de
lærde fra det fjerde århundre til den første delen av det femte århundre skrev ned hadither på
grunnlag av hva som stod i disse bøkene.’’ 1428
Doktor al-Fudaili fortalte: ’’Den lille okkultasjon var på bakgrunn av det representantene
gjorde en introduksjon for den store okkultasjonen, så sjiaene skulle være selvstendige etter
representantene, de skulle vende til de lærde om sharia-lovgivningen, som senere ble kalt for
’’imamens stedfortredere,’’ og deres lovmessige oppgave ble kalt for ’’det generelle
representskapet.’’
Dette skjedde i samsvar med underskriften fra Imam al-Mehdi, som forteller følgende: ’’Når
det gjelder hendelser som skjer, så vend dere til de som gjengir våre beretninger. De er mine
utvalgte autoriteter over dere og jeg er Allahs utvalgte autoritet over dem.’’ 1429
Imamene valgte en vei for mennesker som de skulle gå etter, og denne veien kalles for
etterligningspraksisen. Imam al-Hassan al-Askari sa: ’’Rettvitenskapsmannen som har
beskyttet seg selv, bevart sin tro, vært i strid med sin lyst og adlydt ordrene til sin Mester
(Allah), han kan allmennheten etterligne.’’ 1430
På bakgrunn av dette har sjiaene vendt til de lærde, for å gjenkjenne de islamske lovene. Etter
studering av islamske lover vil den forståelsesfulle - Muhjtahid – som oppfyller betingelsene
for Merjiya – å bli vendt til – og kalles for al-Marji – skrive en praktisk epistel som innholder
svar på rettvitenskapelige spørsmål som allmennheten kan lese og følge.
Etterligningspraksisen gjelder for rettvitenskapelige spørsmål, men når det gjelder
trosspørsmål er det ikke noe etterligningspraksis.
1426
Ma’alim al-Medrasetayn, 2/322.
1427
Al-Usul al-Ama li al-Fiqh al-Jaffari, Hashim Marouf al-Hassani, side 80,
1428
Se på tidligere kildehenvisning, side 94.
1429
Tarikh al-Tashriy al-Islami, side 222-223.
1430 Al-Ihtijaj, 2/263.
398

Dette er en kort skildring av hvordan man skal motta kunnskap etter den lille okkultasjonen.
Den som ønsker å forøke sine kunnskaper om dette temaet, må vende tilbake til imamiyabøkene,
som spesielt drøfter dette temaet.
Vi må også si at imamiya lærde baserer seg på boken og sunnah for å utlede de lovmessige
islamske reglene, og disse to holder som kilde.
Ahmad Amin sa: ’’Rettvitenskapen til sjiaene ligner på rettvitenskapen til sunniene. Den
baserer seg på boken og sunnah.’’ 1431
Abu Zuhra sa: ’’Det er ingen tvil om at sjiaene i alle sine uttalelser baserer seg på den hellige
skriften i Koranen eller hadithene tilskrevet Profeten.’’ 1432
Islam-professoren Muhammed al-Nebhan – lederen av Dar al-Hadith al-Hsaniya al-Rubat sa –
’’Vi kan si at metoden for lovutledningen i sjia lovskolen baserer seg på metoden som Imam
Al-Sadik brukte.’’ 1433
Imamens kunnskap
Noen sjiaer beskyldes for å tro at imamene kjenner til alt. Dette er en løgn om sjiaene. Disse
hadithene som forteller om dette i deres bøker er ikke akseptable. De er meningsløse og de er
i strid med Koranen. Imamiya-lovskolen aksepterer en hadith, så lenge den er i samsvar med
Allahs bok. Hvis den er i samsvar med den, er den akseptabel, og hvis den ikke er i samsvar
med den, vil den være forkastelig.
Koranen sier ’’Ingen kjenner til det usette i himlene og på jorden, unntatt Allah.’’ Koranen:
Al-Neml, vers 65. Enhver beretning i strid med dette verset er forkastelig, ifølge Imamiya.
Allah gjorde sin profet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) kjent med
noen usette ting ’’Han er den som kjenner til det usette. Han gjør ikke kjent sin usette
kunnskap for noen, unntatt for den Han er fornøyd med blant sine sendemenn.’’ Koranen: Al-
Jinn, vers 26 og vers 27. Imamens kunnskap er kunnskapen til Sendebudet.
Imam al-Sadik (fvmh) sa talende til Abu Basir al-Muradi: ’’Kunnskapen til Ali (fred være
med ham) er kunnskapen til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie). Vi ble kjent med den. Vi tilber Allah og Han er frelseren.’’
Imamen (fvmh) sa: ’’Tror dere det er opp til oss å avgjøre ting? Nei, jeg sverger ved Allah.
Allahs sendebud utpekte den ene etterfølgeren etter den andre, til lederskapet vil ende opp
med al-Mehdi.’’
Sjia korantolkeren al-Tabrasi fortalte: ’’Sjia imamiya er blitt behandlet urettferdig og det er
falskt tilskrevet dem at de tror at imamene kjenner til usett kunnskap, og vi kjenner ingen av
1431 Doha al-Islam, 3/276.
1432 Tarikh al-Mezahib al-Islamiya, side 39.
1433 Al-Medkal ila al-Tashriy al-islami, side 299.
399

deres imamer som aksepterte at en skapning kunne ha kunnskap om det usette. Når det gjelder
det som er fortalt av Amir al-Mominin, som er blitt gjengitt av både sjiaer og sunnier, om det
usette, ulykker og andre slags ting, som beretningen om Zunja mannen, beretningen om hva
Bani Marwan vil gjøre med Ummah, og mange lignende beretninger som er fortalt av ham og
hans barn blant de veiledende imamene, disse beretningene ble fortalt dem av Profeten (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Den sistenevnte fikk oversikt over dem fra
Allah. Det er meningløst å tilskrive den som forteller kjente ting gjengitt av dem for å tro at de
kjenner til det usette. Dette er en stygg utskjelling. Nei, dette er et forsøk på å villede. Nei, det
er enda verre, det er et forsøk på å spotte sjiaene. Ingen, som kjenner godt til lovskolenes
ulike oppfatninger, kan akseptere dette. Allah er den vise og til Ham skal tilbakeomsten
være.’’ 1434
Ingen overdrivelse om imamenes posisjon
Sjiaene blir anklaget for å tro at deres imamer er guder, de gir mennesker forsyning og de gjør
mennesker døde…
Disse uttalelsene tilhører en del overdrivende grupper, men de er blitt tilskrevet med uvitenhet
eller med vilje imamiya-lovskolen.
Imamittene, på lik linje med sine veiledende imamer, tok avstand fra slike uttalelser og ansett
som vantro de som sa dem.
Imam al-Sadik (fvmh) sa til Salih ibn Sahl: ’’Salih, jeg sverger ved Allah at vi er skapte
tjenere, vi har en gud som vi tilber og hvis vi ikke tilber ham blir vi straffet.’’ 1435
Imam al-Ridah (fvmh) sa: ’’Den som tror Allah er i menneskers bilde er vantro.’’ Så sa han:
’’Måtte Allah forbanne de overdrivende. Uansett om de var jøder, Maguz, kristne, Qadriya,
Murjia, Hururiya.’’ Så la han til: ’’Ikke sitt med dem, ikke tro på dem og ta avstand fra dem.
Måtte Allah holde sin nåde på avstand fra dem.’’ 1436
Al-Sheikh al-Mufid sa: ’’De overdrivende er de som later som om de er muslimer. Det er de
som tilskrev Amirul Mominin og imamene av hans slekt (fvmd) guddommelighet og
profetskap. De beskrev dem med utmerkelse innenfor religion og verden på en måte som
overskrider grensen. De så bort ifra den virkelige hensikten. De er de villfarende vantroene.
Amirul Mominin (fred være med ham) dømte dem til døden og til brenning med ilden, og de
andre imamene dømte dem for å være vantro og for å ha avveket fra Islam.’’ 1437
Imamene er Allahs skapte tjenere. De har alle egenskapene til mennesker. Den eneste
forskjellen er bare at Allah utvalgte dem og gjorde dem til autoriteter over Sine skapninger,
1434 Majma al-Bayan, tafsir surat Hod, vers 123.
1435 Sharh Itikadat al-Saduk.
1436 Ayun Akhbar al-Ridah, skrevet av al-Saduk.
1437 Sharh Itikadat al-Saduk.
400

for å holde religionens tilhengere på riktig vei, og ’’så ingen skal si ’’Hvis du hadde sendt oss
et sendebud, så ville vi ha fulgt dine tegn.’’
Mustafa al-Shuka sa: ’’Imamiya-lovskolen tar avstand fra uttalelsene som en del lovskoler
bekjenner seg til og de anser slike uttalelser for å være religionsavvisende og
villeledende.’’ 1438
Muhammed Faraid Wajdi sa: ’’Zaidiya og imamiya sjia er moderate lovskoler innen
sjiaIslam. De kjemper alvorlig mot sjiaene, som tror på inkarnasjonen, og de anser dem for å
være ekstreme folk, som gir lovskolen et dårlig rykte. De anser dem for å være avvikende fra
Islam.’’ 1439
Urfan Abdul-Hamid – professor i islamsk filosofi i universitet i Bagdad – fortalte: ’’Den
verste forfalskning er å plassere ordet sjia i samme kategori med ordet ’’de ekstreme.’’ Her
fremgår klart ugyldigheten til fordommene som en del har kommet med mot sjiaene, og deres
skildring av dem er ikke riktig. Eksempler på slike fordommer er det som er blitt sagt av Jalud
Zuhair, Faraid al-Nudr, Ahmad Amin og andre om sjiaene.’’ 1440
Imamiya-lovskolen er ikke ekstreme i forholdet til sin tro på imamene av Ahlulbyat, men den
som er ekstrem i forholdet til sin tro er den som tror at 114 tusen følgesvenner er alle
rettferdige mennesker.
Den som er ekstrem i forholdet til sin tro er den som sier at Profeten tok seks ganger feil og
Omar måtte rette ham. Den som er ekstrem i forholdet til sin tro er den som tilskriver Profeten
å ha sagt: ’’Hvis Allah vil straffe mennesker, så vil ingen frelses, bortsett fra ibn al-Khattab.’’
Den som er ekstrem i forholdet til sin tro er den som sier: ’’Satan flykter bort fra Omar, men
flykter ikke bort fra Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie).
Den som er ekstrem i forholdet til sin tro er den som ser på Sahih bøkene, Sahih Bukhari og
Sahih Moslim, som feilfrie bøker. Tilhengerne til imamiya-lovskolen er moderate og de sier
ikke sånne ting.
Imamens feilfrihet
Tilhengerne av Imamiya-lovskolen tror at de tolv imamene er feilfrie som Profetene. Jeg tror
den som kjenner til Imamiya-lovskolens teori vil være overbevist om at imamen av Ahlulbayt
må være feilfri. Slik profetene trengte feilfrihet for å gjennomføre sitt oppdrag, trengte også
imamene en slik feilfrihet.
De og profetene hadde samme oppgave. Derfor måtte de være feilfrie. En person som ikke er
feilfri, har ikke lov til å være imam, ifølge Den Opphøydes ord ’Min pakt gjelder ikke de
urettferdige…’’ Dette har vi forklart i vår drøfting av temaet om lederskapet/imamah.
1438 Islam uten sekter, Islam bila Mezhab.
1439 Dairat al-Ma’rif al-Islamiya, 14/63.
1440 Dirasat fi al-Firaq wal Aqaid al-Islamiya, side 32.
401

Feilfriheten til Ahlulbayt er bevist av Allah i Koranen i Ayatul Tathir. Hadithul Thaqlayn er et
godt bevis på imamenes feilfrihet. De skiller seg ikke fra Koranen, og Koranen er feilfri. Jeg
tror også at jeg ikke trenger å gjenta meg selv.
Sunniene har sagt at alle følgesvennene er rettferdige, fordi de formidlet sharia-lovgivningen.
Al-Jioni sa:
’’Grunnen til at vi ikke trenger å forske om hvorvidt de var rettferdige skyldtes at de hadde
som oppgave å formidle sharia-lovgivningen.’’ Al-Qureshi sa: ’’Beskyttelsen av religionen
betyr at følgesvennene må være rettferdige, ellers hvordan kan Allah, Ære være Ham, love om
å bevare sin religion
’’Vi har åpenbart formaning og vi skal bevare den.’’ Koranen: Al-Hajr, vers 9, hvis det er tvil
om rettferdigheten og renheten til de som formidler religionen på vegne av Profeten.’’
Den samme grunnen som sunniene har valgt for å rettferdiggjøre alle følgesvennene, og det er
at de er formidlerne av religionen, har sjiaene valgt som en begrunnelse for feilfriheten til sine
imamer. Rettferdighet er ikke nok for å bevare Islam. Et menneske kan være veldig rettferdig,
men allikevel gjøre feil og glemme. Hvis rettferdighet var nok for den som skulle formidle
religionen så ville Allah ha bare gitt dem rettferdighet som egenskap og ikke feilfrihet.
Men Allah vet at rettferdighet ikke er nok for å beskytte Islam med riktig innhold og riktig
betydning. Derfor gjorde han feilfrie de som skulle formidle på vegne av Ham. Feilfriheten
omfatter rettferdigheten. Enhver feilfri må være rettferdig, men enhver rettferdig trenger ikke
å være feilfri. Derfor ser vi klart hvor strålende sjia tankegangen om feilfrihetsteorien er.
Sjiaene er ikke de eneste som har snakket om feilfrihet, men også sunniene har snakket om
dette. Sunniene tror på feilfriheten til Ummah, så hvorfor kritisere sjiaene?
Den som har et hus lagd av glass må ikke kaste stein på andre menneskers hus (*Arabisk
uttrykk*).
Uttalelsen om rettskaffenheten til 114 tusen følgesvenner er mer ekstrem enn uttalelsen av
feilfriehten til tolv imamer.
Ibn Kathirs ord om ibn Taymiya kan bevise Ibn Taymiyas feilfrihet. Ibn Kathir sa: ’’Med
andre ord kan det bli sagt at han (Ibn Taymiya, måtte Allah vise ham nåde) var en av de
fremstående lærde, som tok feil og hadde rett, men hans feil var i forholdet til hans riktige
svar en dråpe i et stort hav.’’ 1441
Hvis Ibn Taymiya kunne ha rett og ta feil, så tror sunniene også at Profeten kan ha rett og kan
ta feil.
Hans uttalelse ’’Hans feil var i forholdet til hans riktige svar en dråpe i et stort hav’’ betyr at
han sjelden gjorde feil, for hva er en vanndråpe i forholdet til et stort hav?
1441 Al-Bidaya wal Nihaya, 7/138.
402

Sunniene sier: Profeten kan ta feil – Gud forby – og Omar måtte rette hans feil seks ganger –
Gud forby -. Hvis Ibn Taymiyas feil var en dråpe i et stort hav så må han være mer feilfri enn
Profeten! Er ikke det det Ibn Hajr prøver å si?
De to Huffaz Nur Muhammed og Shams al-Din al-Asfhani – begge to er sunni lærde – er
enige om feilfriheten til kalifen Uthman. 1442
Troen om feilfrihet er ikke vanskelig å akseptere. Dette er en viktig egenskap for profeter og
imamer, som de trenger for å gjennomføre sin oppgave som er gitt dem av Allah.
Det femte kapittel
Kritikk som ikke er kritikk
’’Mange tar feil når de tror at de kan forstå sjia imamiyas tro, kunnskaper og litteratur, når han
leser hva deres motstandere har skrevet om dem. Tiltross for hvor mye kunnskap disse
motstanderne måtte ha og selv om de viser hensyn til å gjengi ting riktig riktig og stille med
kommentarer som ikke er ekstreme og blinde, så er de allikevel ikke i stand til å gjenkjenne
den sjiaislamske troen…’’
Hamid Daoud Hanafi
En av Egypts lærde
I sin introduksjon av boken ’’Akaid Imamiya’’
’’De angrep imamiya ithna ashariya lovskolen på bakgrunn av hva som stod i en del bøker, og
meningene som står i slike bøker representerer kun den som har gjengitt dem. Det er et angrep
på denne lovskolen, som ikke fortjener et svar fra en religiøs rettvitenskapsmann. Nok som
svar på slike angrep er at angriperen angriper grunnprinsippene til Islam, ifølge denne
lovskolen, og enhver muslim må bekjenne seg til disse grunnprinsippene. Vi må spørre
religionsforskerne om svar angående disse påståtte anklagene mot sjiaene for å komme fram
til sannheten om sjiaIslam.’’
Islam-professor Ahmad al-Hasri, en av Azhars lærde, uttalelsen er tatt fra hans bok: min al-
Fiqh al-Islami, side 110.
Hvorfor denne falske skildringen av sjiaene
Tiltross for sin overbevisning om rettferdigheten til Ahlulbayts lover, velger de fleste
forskerne å stille allikevel følgende: Hvordan kan tilhengerne til Ahlulbayt være de frelste,
selv om de sier at Koranen er forfalsket, Taqiyah er lovlig, Allah kan forandre oppfatning og
mennesker kan komme igjen til livet…
1442 Se på boken al-Ghadir, skrevet av al-Amini.
403

De fleste mennesker har slike falske skildringer av sjia. Denne skildringen er avgjørende for
deres oppfatning. Den som ønsker å kjenne til et folk igjennom deres motstandere vil selvsagt
komme fram til et negativt bilde om dem, og dette er tilstanden til de fleste som forsker om
sjiaIslam.
Doktor Hamid Daoud al-Hanafi studerte sjiaIslam fra sunnienes bøker og derfor mislyktes
han. Av denne grunnen sa han: ’’Jeg kom ikke fram til noe betydelig igjennom mitt lange
studium da jeg leste historiebøkene og kritikkbøkene skrevet av sunniene. Da jeg fortsatte
med studiet ble jeg bare langt bort ifra sannheten. Dette skyldtes at studiet ikke var objektivt.
Jeg ville bli kjent med denne lovskolen igjennom motstanderne, og denne lovskolen har en
stor del av muslimske tilhengere rundt omkring i jordens øst og vest.’’ 1443
Den som vil dømme mennesker, må studere deres tankegang fra deres troverdige bøker, uten
å lese korte sitater tatt ut av sammenheng eller forfalskninger av innholdet i bøkene. Igjennom
denne metoden greier vi å studere på riktig måte.’’
Det er også logisk at tilhengerne til lovskolen kjenner bedre til den enn motstanderne av
lovskolen, selv om motstanderne til denne lovskolen er veltanede og er flinke til å forklare…
En forsker som vil studere en gruppe ut fra faktaopplysninger nevnt i andre enn deres kilder
og deres troverdige bøker, så har han gått på vill spor. Han kjenner ikke til noe som heter
kunnskap.’’ 1444
Det som gjorde det mulig å skildre sjiaene på dårlig måte, er at mange historikere og forfattere
av bøker blandet oppfatningen til Jaffariya med andre lovskoler. Jeg vet ikke hvordan den
som studerer kan ovese grunnleggende ting i løpet av sin forskning?
Ali Abdul-Wahid al-Wafi – en sunni lærde – fortalte: ’’De fleste av våre forfattere, og de mest
fremstående blant dem, har blandet mellom oppfatningen til sjia jaffariya og oppfatningen til
andre sjia lovskoler. Derfor har de tilskrevet sjia jaffariya oppfatninger og meninger som ikke
er en del av deres tro og som ikke har noe med dem å gjøre. Det var andre lovskoler blant
sjiaene som hadde sagt slike ting.’’
I fotnoten har forfatteren skrevet: ’’Det synes som om denne misforståelsen finnes i
forfatterskapet til allamah Ibn Taymiya.’’ 1445
I tillegg til det som er blitt nevnt er det også en annen grunn til denne misforståelsen: Disse
nye bøkene som ble utgitt angriper alle sjiaene. De er på ca. 100 bøker. Forfatterne har nevnt
alt det de har funnet mot sjiaIslam og de har ikke vist manglende vilje for å fremføre et stoff
fylt med løgn og bedrageri. Måtte Allah bekjempe dem. De er så forvrengte.
Mennesker snakket om disse anklagene og de ble gjengitt som om de var faktaopplysninger.
Det mest merkelige jeg har hørt er at en sunni lærde spurte en sjia lærde om sjiaene hadde en
hale.
1443 Introduksjon om Akaid Imamiya, side 13.
1444 Introduksjon om Akaid Imamiya, side 14-15.
1445 Bayn al-Sjia wa Ahlul Sunnah, side 11.
404

En av mine venner fra Aman sa: ’’Jeg var i en resturant. En ung mann kom til meg. Han visste
at jeg var sjia. Han så forundret på meg da jeg spiste og sa: ’’Spiser dere som oss?’’
Hvis vi forstår de tidligere grunnene for denne misforståelsen, så kan vi fortsette videre og
stille den sannhetsforskende bror følgende spørsmål: Kom igjen, la oss fortsette, for å
oppdage om virkelig dette er kritikk, eller noe som er oppfunnet for å drive mennesker bort
fra sannheten?
Abdullah ibn Saba og SjiaIslams oppvekst
Mange nye og gamle forfattere av bøker har tatt feil da de sa at Abdullah ibn Saba grunnla
sjiaIslam. En del religionsforskere har kommet fram til at Abdullah ibn Saba er en
personlighet som ikke finnes i historien, og at han er en farbrikkert person som er blitt gjengitt
av hadith-formidlerne.
Den første som nevnte hisotrien om Abdullah ibn Saba er ibn Jarir al-Tabari i hans
historiebok Tarikh. Han nevnte ham i hendelsene som skjedde i året 30 etter hedsjra.
Historikerne og forfatterne av bøker som kom etter ham siterte ham og gjenga beretningen om
Ibn Saba, uten grundig undersøkelse eller forskning. De tok godt imot denne beretningen og
både lærde og allmennheten akspeterte denne beretningen.
Beretningen om ibn Saba som al-Tabari har gjengitt er kun fortalt igjennom fortellerrekken til
Saif ibn Omar al-Tamimi.
Saif var beskyldt for å fabrikkere hadither og for å være gudsbenekter. Hans beretninger
skulle man ikke lytte til.
Yahya ibn Muin sa: ’’Hans hadither har svak troverdighet. Ingenting godt kan forventes av
ham.’’
Abu Dawoud sa: ’’Han er ikke verdt noe. Han er en løgner.’’
Al-Nisai sa: ’’Han har svak troverdighet. Hans beretninger er ikke aksepterte. Han er ikke
troverdig og han er ikke trofast.’’ Ibn Abi Hatim sa: ’’Hans hadither er ikke aksepterte.’’ Ibn
al-Sukan sa: ’’Han har svak troverdighet.’’
Ibn Haban sa: ’’Han fortalte fabrikkerte beretninger. Han ble anklaget for å være
gudsbenekter.’’ Han sa også: ’’Han fabrikkerte hadither.’’
Ibn Uday sa: ’’Han har svak troverdighet. Noen av hans beretninger var kjente og de fleste av
dem er uakseptable. Ingen følger dem.’’
Al-Hakim sa: ’’Hans beretninger er uakseptable. Han er beskyldt for å være gudsbenekter.’’
Al-Khatib al-Bagdadi har ansett ham for å ha svak troverdighet. 1446
1446 Se på disse uttalelsene i boken Abdullah ibn Saba, skrevet av Murtada al-Askari, 1/74-75.
405

Blant de som tvilte på eksistensen til Ibn Sabas personlighet er doktor Taha Hussain i boken
Al-Fitna al-Kubra og doktor Ali Sami al-Nashir. Den sistenevnte sa: ’’Det kan hende at
personligheten til Abdullah ibn Saba er fabrikkert, eller hintet til ibn Yassirs personlighet, for
en del Umayyader forsøkte å nedverdiggjøre Ali med ordet Abu Turab eller hans tilhengere
med ordet Turabiin. Derfor kan det hende at Abdullah ibn Saba var et kallenavn for Ammar
ibn Yasir.’’ 1447
Det er også andre som har tvilt på eksistensen av Abdullah ibn Sabas personlighet. Blant dem
er doktor Ahmad Umara 1448 , doktor Ahmad Mahmoud Subhi i boken Nadriyat al-Imamiya,
doktor Hamid Daoud Hanafi, doktor Ali al-Rawdi, doktor Kamil al-Shebibi, Ali Abbas Salih,
doktor Bernad Luiz, Juilius Wellhausen, Freud Linder og Caetani.’’ 1449
Muhammed Kurd Ali nektet for at sjiaIslam ble funnet på av Abdullah ibn Saba. Han sier i
forbindelse med dette: ’’Når det gjelder hva noen forfattere har kommet fram til om at sjia
lovskolen er oppfunnet av Abdullah ibn Saba, også kalt ibn al-Sawda, er dette en fantasi og
uvitenhet i forbindelse med forskning om deres (sjias) lovskole. Den som kjenner til
posisjonen av denne mannen innen sjiaIslam og sjiaenes fordømmelse av hans uttalelser og
hans handlinger, og deres lærdes kritikk av ham, uten uenighet mellom dem, så vet han at min
uttalelse stemmer.’’ 1450
Etter at teorien om Abdullah ibn Saba som grunnlegger av Sjiaislam er tilbakevist så får vi bli
videre kjent med den virkelige grunnleggeren av sjiaIslam.
Tasjiyu betyr å være med eller å følge Ahlulbayt. 1451
Det er kjent at Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
oppfordret sine tilhengere å elske Ahlulbayt (fvmd) og følge dem gjentatte ganger. Derfor kan
vi si at al-Tasjiyu betyr å elske og å følge Ahlulbayt. Profeten oppfordret mennesker til å elske
og å følge Ahlulbayt. Dette betyr at Profeten oppfordret mennesker til å bli sjiaer.
Den eneste hindringen for noen av dem (*muslimer*) fra å akseptere en slik oppfatning, er
ordet sjia. Det er allikevel ikke viktig å bry seg om navn, så lenge budskapets innhold er det
samme. Tankegangen til sjia er den samme tankegangen som Sendebudet (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) fremstilte for oss, selv om tilhengerne til
Ahlulbayt kalles for sjia. Innholdet i budskapet forandrer seg ikke. Selv om vi skulle skrive på
en beholder som innholder honning ’’olje,’’ så vil honning være innholdet.
Sendebudet har selv valgt dette navnet. Da Allah åpenbarte: ’’De som tror og handler rett,
disse er den beste av menneskeheten,’’ Koranen: Al-Bayina, vers 7, sa Profeten: ’’Ali, dette er
om deg og dine sjiaer.’’
1447
Nashat al-Fikr al-Felsafi fi al-Islam, 2/28.
1448
Se på boken Tairat al-Fikr al-Islami, side 203.
1449
Se på boken Hewiyat al-Tasjiyu, al-Waeli, side 137-140.
1450
Kutat al-Sham, 1/251.
1451
Se på Lisan al-Arab, Ibn Mandor, 8/189, se på ordet shiya.
406

Profeten var den som plantet sjiaIslam. Han oppfordret følgesvennene til å være vennskap
med Ahlulbayt og å elske dem, og resultatet av hans oppfordring var at en del følgesvenner
slo ring om Ali(fvmh).
Abu Hatim al-Razi sa: ’’Det første navnet som dukket opp i Islam under tiden til Allahs
sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) var sjiaer. Fire
følgesvenner ble oppkalt etter dette navnet, og de var Abu Dhar, Salman, Mikdad og
Ammar.’’ 1452
Al-Khatib al-Bagdadi nevnte i boken al-Kifya uttalelsen til Abi Abdullah ibn al-Akhram al-
Hafiz: ’’Han ble spurt: Hvorfor så Bukhari bort ifra beretningen til Abi al-Tufyal?’’ Han sa:
’’Fordi han fulgte Ali ibn Abu Talib.’’ Ibn Hazm sa: ’’Vi har gjengitt omtrent tjue
følgesvenner som har sagt at den mest elskede av mennesker for Allahs sendebud (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) var Ali ibn Abu Talib.’’ 1453
Ibn Khaldun sa: ’’En gruppe av følgesvennene fulgte Ali. De mente at han fortjente
lederskapet fremfor alle andre. Da noen valgte andre av ham, ble de lei for dette og de ble
triste. Allikevel var de så pass religiøse og så pass opptatt av muslimenes enighet så de valgte
bare å være triste og lei seg. De ville ikke gjøre noe mer.’’ 1454
Islam-professor Muhammed Kurd Ali sa: ’’En gruppe av de fremstående følgesvennene var i
vennsakp med Ali under tiden til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie). Et eksempel på dette er Salman al-Farsi som sa: ’’Vi har sverget troskap for
Allahs sendebud, og vårt løfte med ham er å gi råd for muslimene, bli ledet av Ali ibn Abu
Talib og vær i vennskap med ham.’’ Et annet eksempel er Abu Said al-Khudri som sa:
’’Mennesker ble beordret om å gjøre fem ting. De gjorde bare fire og så bort ifra den femte
tingen.’’ Da han ble spurt om de fire tingene sa han at det var bønn, velferdsbidrag, fasting av
ramadan-måneden og pilegrimsferd. Han ble spurt om hva den femte tingen var? Han svarte:
’’Det var troen på lederskapet til Ali ibn Abu Talib.’’ Det ble sagt til ham: ’’Er mennesker
pålagt å tro på det som de er pålagt å tro på de fire første tingene?’’ Han svarte: ’’Ja!’’
Andre eksempler er Abu Dhar al-Ghiffari, Ammar ibn Yasir, Hudayifa ibn al-Yeman, Dhul-
Shihadetayn Khuziyma ibn Thabit, Abu Ayub al-Ansari, Khalid ibn Said ibn al-As og Qais
ibn Said ibn Ubada.’’ 1455
Doktor Subhi Salih sa: ’’Noen av følgesvennene under levetiden til Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over ham og hans familie) var tilhengerne (sjiaene) til profetens adoptivsønn
Ali, og blant dem var:
Abu Dhar al-Ghiffari, Mikdad ibn al-Aswad, Jabir ibn Abdullah, Abi ibn Kab, Abu al-Tufyal
Omar ibn Wail, Abbas ibn Abdul-Muttalib, alle hans barn, Ammar ibn Yasir og Abu Ayoub
al-Ansari.’’ 1456
1452 Ruwdat al-Jenat, side 88.
1453 Al-Fasl fi al-Milal wal Ahwa wa al-Nihal, 3/32.
1454 Tarikh ibn Khladun, 3/364.
1455 Kuttat al-Sham, 5/251.
407

Abdullah Amin sa om sjiaene: ’’Blant følgesvennene til Allahs sendebud var sjiaer, de som
støttet og hjalp vår mester Ali (måtte Allah være fornøyd med ham) for å ta over kalifatet,
fordi de var overbevist om at han var mest verdt denne store posisjonen.’’ 1457
Islam-professor Muhammed Abdullah Anan sa: ’’Det er feil å si at sjiaene dukket opp for
første gang etter avvikelsen til Khawarijittene. Sjiaene dukket opp for første gang under
levetiden til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) da Allah
beordret den sistenevnte om å advare sine nærmeste, se på verset 214 fra surat al-Shu’ara
’’Advar dine nærmeste.’’ Profeten gikk med på dette og han samlet sine slektninger. Han sa
til dem, mens han pekte på Ali: ’’Dette er min bror, min stedfortreder og min kalif, hør på
ham og adlyd ham.’’ 1458
Sjiaenes oppfatning om følgesvennene
Vi har tidligere diskutert om følgesvennenes rettskaffenhet. Vi har sagt at noen av dem var
troende og andre var hyklere…
Sjiaenes oppfatning om følgesvennene er lik Koranens oppfatning om dem. Sayyed Murtada
al-Askari sa: ’’Ahlulbayts lovskole mener, i samsvar med Koranen, at det var følgesvenner
som var hyklere, helt hengitt i hykleri, og de gjenga falske anklager mot Profetens (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hustru. De forsøkte å myrde Allahs
sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Sendebudet fortalte at de
vil skilles fra ham på dommedagen og han vil si:
’’Dette er mine følgesvenner.’’ Det vil bli sagt til ham:
’’Du vet ikke hva de fant på etter deg. De vendte om på sine hæler fra den tiden du forlot
dem.’’
Blant dem var troende som Allah og Hans sendebud har fortalt om. Det er disse
følgesvennene som er blitt beskrevet med rosende ord i Koranen og hadith.
Profeten har forklart oss skillepunktet mellom en troende og en hykler:
Å elske Imam Ali er å være troende og å hate Ali er å være hykler. For å undersøke
troverdigheten til en hadith skal en hadith-formidlers historie bli tatt hensyn til. Hvis denne
personen var blant de som kjempet mot Ali eller en av imamene til Ahlulbayt (fvmd), og en
av de som var i fiendskap med dem, disse kan man ikke akseptere beretningene til, uansett om
de var følgesvenner eller ikke.’’ 1459
Sayyed Sharf al-Din har redegjort for Imamiya-lovskolens oppfatning om følgesvennene. Han
sa: ’’Den som ser på vår oppfatning om følgesvennene vil legge merke til at den er den mest
1456 Al-Nudam al-Islamiya, side 96.
1457 Ruh al-Tasjiyu, Abdullah Nimah, en studering om lovskoler og sekter.
1458 Ruh al-Tasjiyu, side 20, sitert fra al-Jemiyat al-Seriya.
1459 Ma’alim al-Medresetayn, 1/140-141.
408

moderate. Vi er ikke ekstreme og anser alle følgesvennene vantro. Vi er ikke for milde som
flertallet og anser dem alle for å være rettferdige. Den som tror på alle følgesvennenes
rettferdighet og den som tror på alle følgesvennenes vantro er på lik linje med hverandre. De
førstenevnte, sunniene sa at alle som hørte Profeten eller så ham blant muslimene må absolutt
være rettferdig..
Når det gjelder oss, så er ikke følgeskap nok for å avgjøre, selv om det er en stor ære å være i
følgeskap med Profeten. Det betyr allikevel ikke at en person er feilfri. Følgesvennene var
like andre menn. Blant dem fantes rettferdige, det er de beste blant dem og de lærde blant
dem, og de som var venner av dem, og blant dem var de gjenstridige, hyklerne som begikk
synder, og det er blant dem de som er anonyme, som man ikke kjenner noe om. Vi viser
respekt for de rettferdige blant dem og vi er i vennskap med dem både i dette livet og i det
neste livet.
Når det gjelder de som skred over grensen og fratok Etterfølgeren, profetens bror, sin rett, og
alle de som begikk synder, som f. eks ibn Hind, Ibn al-Nabiga, ibn al-Zerka, ibn Ukba, ibn
Arta, og deres likesinnede, de har ingen ære, og det er ingen verdi for deres beretninger. Når
det gjelder de som det ikke er noe informasjon om, så må vi først finne informasjon før vi kan
avgjøre hva vi synes om ham.
Dette er vår oppfatning av de som formidler hadither blant følgesvenner og alle andre
følgesvenner. Boken og Sunnah har bekreftet denne oppfatningen. Denne oppfatningen er
også detaljert beskrevet i bøkene om rettvitenskap. Allikevel har flertallet av muslimene vært
ekstreme i sin helliggjøring av enhver som de kaller for Sahabi ’’følgesvenn’’…
Deres verste angrep på oss skyldtes at vi tilbakeviser hadithen til mange av følgesvennene,
fordi vi mener at de er kritiserte eller fordi de er anonyme, i samsvar med vår plikt i forholdet
til undersøkelse av informasjon om religionen og i jakt etter de riktige hadithene til profeten.
Av denne grunnen har de antatt dårlige ting om oss, beskyldt oss, de steinet oss med sin
baksnakking og foretrakk uvitenhet. Hvis de var allikevel milde og vendt tilbake til
kunnskapens kilde vil de ha fått med seg at det ikke er noe bevis for rettskaffenheten til
følgesvennene. Hvis de undersøker Koranen grundig, vil de finne den omtale at det fantes en
god del hyklere blant dem…’’ 1460
Dette er sjias oppfatning om følgesvenner.
Doktor Masri Hafni Daoud sa: ’’Sjias metode som kritiserer følgesvennene og deler dem til to
kategorier, rettferdige og undertrykkere, er en akseptabel metode innenfor hadithvitenskap.’’
1461
Når det gjelder det som sies om at sjiaene mener at alle følgesvennene vendte om, unntatt fire,
og hvis det menes med dette at alle vendte om fra Islam, unntatt fire, så er det galt. Sjiaene
sier ikke dette. De fleste hadithene som handler om dette temaet har svak troverdighet, ifølge
sjiaene.
1460 Ajobat Mousa Jarullah, side 14-15.
1461 Nazrat fi al-Kutub al-Khalida, side 111.
409

Når det gjelder utskjelling av følgesvennene så har sjia lærde kontinuerlig tatt avstand fra
dette. Doktor Ali Abdul-Wahid al-Wafi sa til forsvar for imamiya-lovskolen: ’’Vi ser bort fra
handlinger og ord sagt av deres allmennet, som deres rettvitenskapsmenn ikke akspeterer, og
anser dem for å være i strid med grunnprinsippene i sin lovskole. Blant de handlingene en del
av deres allmennhet gjør er å skjelle ut de to shaykene (Abu Bakr og Omar). Allikevel
aksepterer ikke deres lærde slike ord og slike handlinger, og de mener at det er forbudt å si
slike ting…
Hvis vi skal dømme lovskolene etter hva deres allmenne tilhengere har sagt eller etter hva
deres uvitende tilhengere har sagt, så må vi fordømme mange sunnier. Det finnes mange
alminnelige eller uvitende sunnier som gjør og sier ting, som Islam ikke aksepterer.’’ 1462
Det sies at Islam er noe og muslimene er noe annet. SjiaIslam forbyr utskjelling, men
sjiaIslam skal ikke fordømmes ut fra feilene til sjiamuslimene.
Hvorfor kritiseres sjiaene? Aisha gjorde opprør med Talha og Zubair imot den rettmessige
imamen og de var grunnen til mordet på 30 tusen mennesker. Sunniene sier at de var
autortative fortolkere av Islam og derfor vil de få en belønning. Muawyiah kjempet mot Ali
(fvmh) og var grunnen til drapet på hundre tusen mennesker. Sunniene sier: Han var en
autortativ fortolker av Islam (Mujtahid) og han vil få en belønning for den konklusjonen han
kom fram til.
Hvorfor kan det da ikke sies at de alminnelige sjiaene var autortative fortolkere og de vil få en
belønning? Vi vet også at drap er verre enn utskjelling. Muawyiah var grunnen til drapet på
100 tusen mennesker og han vil gis belønning for sin autortative fortolkning, men hvorfor vil
det ikke gis belønning for den autoritative fortolkning for et par ord? Hva er utskjelling i
forholdet til drap?
Hvorfor kan det ikke sies at de alminnelige sjiaene er autoritative fortolkere og de vil få
belønning. Da vil vi avslutte diskusjonen om dette.
Det er viktig å understreke at sjiaene har sin begrunnelse for kritikk av følgesvenner. De har
beviser som bekrefter deres ord. Muawyiah og eiermennene til kamelene har ingen bevis.
Sjiaene, som drev med autoritativ fortolkning, har større rett til belønning enn Muawyiah og
eiermennene til kamelene.
Følgesvennene har utskjelt hverandre. Muawyiah har beordret om at Ali skulle forbannes. De
første muslimske generasjonene forbannet Ali fra talestolene i løpet av 60 år. Enhver
fordømmelse mot sjiaene vil være en fordømmelse imot de første generasjonene. Derfor bør
den som fordømmer være på vakt.
For at våre forskende brødre skal være sikre på at sjiaene respekterer følgesvennene til
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), som er troende, vil vi
gjengi den påkallelsen som sjiaene leser.
1462 Bayn al-Shia wal Ahlul Sunnah, 32-34, kilden er gjengitt I kort versjon.
410

Imam Zainul Abidin (fvmh) sa: ’’Allah, følgesvennene til Muhammed, måtte Allahs
velsignelse og fred være over ham og hans familie, spesielt, de som var gode i vennskap og de
som ble testet godt for sin støtte og sin hjelp for ham, de som skyndte seg til å ta imot ham og
var hastige med å lytte til hans kall, de aksepterte det da han lot dem høre om beviset for hans
budskap, og de forlot hustruer og barn for å støtte hans ord, de kjempet imot fedre og barn for
å befeste hans profetskap, og de ble seirende igjennom ham, og de som hadde sluttet seg helt i
sin kjærlighet for ham, de ønsket en handel som aldri gikk fortapt, igjennom å elske ham og
de som ble forlatt av sine stammer da ble tilknyttet hans rep og de nære holdt seg unna dem da
de bodde i skyggen av hans nærhet, så ikke glem for dem, Allah, det de forlot for deg og for
din sak, og tilfredsstill dem med din tilfredshet…’’ 1463
Koranen
Jeg har lest mange sunni forfattere hevde at imamiya mener Koranen er blitt forfalsket. En av
imamiya lærde har svart på disse beskyldningene. Det finnes ingen sjia bok uten at den
handler om dette temaet og gjør det klart at imamiya ikke tror på forfalskningen av Koranen.
Det som allikevel er merkelig er at denne beskyldningen gjentar seg. ’’Hva er i veien med
dette folket? Hvorfor forstår de ikke hva som blir sagt?’’ Koranen: Al-Nisa, vers 78.
Allah ga mennesker i oppdrag å bevare de himmelske bøkene – Toraen og evangeliet. Den
Opphøyde fortalte om jødiske lærde og kristne lærde: ’’Det de ble gitt i oppdrag å bevare av
Allahs bok og det de vitnet om…’’ Koranen: Maida, vers 44. Derfor skjedde forfalskning. Når
det gjelder Koranen, så har Allah bevart den. Den Opphøyde sa: ’’Vi har åpenbart
formaningen og vi skal bevare den.’’ Koranen: Al-Hajr, vers 9. Derfor er dens innhold
beskyttet fra forfalskning. Imamiya sier: Koranen som er med oss er den samme Koranen som
ble åpenbart for Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Det er
ingen tilføyelse eller forminkning i den. Den er heller ikke blitt forfalsket.
En av de rettferdige sunni lærde har svart på disse løgnerne, som blant annet er blitt gjengitt
av Zahir, Khatib og Maal Allah.
Al-Sheikh Muhammed Abu Zuhra sa: ’’Koranen, ifølge muslimenes felles enighet, er islams
første autoritet og dens kilde. Dette er registreret for sharia-lovgivning. Den innholder all
informasjon om sharia-lovgivning. Allah, Den Opphøyde, har bevart den til dommedagen,
som Han, Ære være Ham, har lovet da Han sa ’’Vi har åpenbart formaningen og vi skal
bevare den.’’ Koranen: Al-Hajr, vers 9.
Våre imamiya brødre, tiltross for sine ulikheter, er enige med alle de troende om dette.’’ 1464
Han sa: ’’Al-Sharif al-Murtada og de sannferdige blant våre Ithna Ashriya brødre mener at
uttalelsen om at Koranen kan mangle, eller kan ha vært forandret eller kan ha blitt forfaslket,
1463 Al-Shaifa al-Sajjadiya, den fjerde dua.
1464 Imam al-Sadik, side 296.
411

for å så tvil om miraklet til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie)
er en uttalelse som benekter en viktig sak, som er nødvendig å tro på, ifølge religionen.’’ 1465
Doktor Muhammed Abdull Duraz sa: ’’Uansett så er denne Koranen den eneste boken som
finnes i den muslimske verden. Den er den samme de ulike retningene av sjiaer har, den er
den samme fra 13 århundre tilbake. Vi vil nevne her oppfatningen til sjia Imamiya – som er
den mest betydningsfulle lovskolen blant sjiaene -.’’ 1466
Sheikh Ruahmatullah al-Hindi sa: ’’Koranen ifølge sjia imamiya ithna ashariya lærdes flertall
er beskyttet mot forandring og endring. Den som sier at Koranen er blitt forminket, så er hans
uttalelsle tilbakevist, ifølge sjiaene.’’ 1467
Sheikh Muhammed al-Gazali sa: ’’Jeg hørte en person si i en forsamling: ’’Sjiaene har en
annen Koran, den tilføyer og forminker det som er i vår kjente Koran.’’ Jeg sa til ham: ’’Hvor
er denne Koranen? Hvorfor har intet menneske eller jinn sett en kopi av den i løpet av hele
denne perioden? Hvorfor finner du på slike løgner? Hvorfor lyve om andre mennesker og om
åpenbaringen.’’ 1468
Islam-professor Muhammed al-Medeni – dekanen i Sharia-kollegium i Azhar-universitet –
’’Gud forby at imamiya tror at Koranen er blitt forminket fra sin opprinnelige form. Dette er
bare beretninger som er fortalt i deres bøker. Lignende er fortalt i våre bøker.
Religionsforskerne fra begge sider har ansett disse hadithene for å være falske, og de har
forklart deres gyldighet. Det er ingen Sjia imamiya eller Zaidiya som tror på dette. Det er
heller ingen sunnier som tror på dette.’’ 1469
Al-Bahnosi – en av de fritenkende blant brorskapsmuslimene – har sagt ’’Sjia Jaffariya Ithna
al-Ashariya anser vantro den som tror på Koranens forfalskning, som hele Ummah er enige
om er den samme fra Islams første tid… Den boken som er blant sunniene er den samme som
finnes i sjias mosker og hus.’’ 1470
Mustafa al-Rafi sa: ’’Koranen er den som er blant mennesker, uten forminkning eller
tilføyelse. Det er ikke riktig at sjiaene sier at Koranen er manglende… Dette er påstanden som
en rekke sjia lærde har tilbakevist…
Koranen er nervesystemet til den islamske staten. Sunni lovskolene er enige med sjia imamiya
lovskolen om dens hellige posisjon og at det er pålagt enhver muslim å akseptere den. Den er
et eksemplar, med ingen forskjell i bokstav eller ord. Den finnes i samme form hos både sjia
og sunni.’’ 1471
1465
Se på forrige kildehenvisning, side 329.
1466
Medkal ila al-Quran al-Karim, vers 39 og 40.
1467
Izhar al-Haq, med kommentar fra doktor Ahmad Hijazi, side 431.
1468
Difa an Al-Aqida wal Sharia.
1469
Med de ærlige, skrevet av doktor Tijani, side 201, som siterte artikkelen til Muhammed al-Medni – avisen
Risalat al-Islam – fjerde utgave, 11. året, side 382 og side 383.
1470 Al-Sunnah al-Muftra alaiha, side 60.
1471 Islamuna, side 75.
412

Doktor Ali Abdul-Wahid Al-Wafi sa: ’’Sjia imamiya jaffariya tror som sunniene at Koranen
er Allahs ord, som er åpenbart til Hans sendebud, i vidt form og notert ned i bokform med
dens surer og ayah arrangert etter ordre fra Sendebudet, måtte Allahs velsignelse og fred være
over ham, og den innholder informasjon om grunnprinsippene til Islam, om tro, sharialovgivninger
og moraltrekk. Vår uenighet med sjiaene er om små saker, som ikke angår
Koranen, og sjiaene kan ikke kritiseres for sin tro på Koranen.’’ 1472
Han sa også: ’’Når det gjelder det som fremgår i deres (sjiaenes) forfatterskap om
oppfatninger som tviler om Koranens innhold og tilskrives noen av deres imamer, så
aksepterer de ikke dem og de tror at de er falske. De tror også at disse uttalelsene er tilknyttet
falskt deres imamer. Derfor kan vi ikke dømme etter oppfatninger som de anser ugyldige og
de mener at de ikke tilhører deres imamer og ikke er akseptable påstander innen deres
lovskole, uansett hvor riktig disse beretningene måtte være og uansett hvor verdifull bok som
gjenga dem måtte være…
Mange av sjia imamiya jaffariya har selv tilbakevist slike falske beretninger og de har forklart
deres falskhet. De har ikke noe med deres imamer å gjøre og de er ikke en del av deres
lovskole.’’ 1473
Dette er åtte vitnemål fra sunniene som forsvarer imamiya fra anklagen om troen på
forfalskningen av Koranen. Når det gjelder ordene til sjia lærde som nekter for forfalskningen
av Koranen, så kan de ikke engang omfattes i en hel bok, og vi nevner noen av dem for
leserne.
Sheikh al-Saduk (død 381 etter hedsjra) – en av hadith-vitenskapsmennene – sa: ’’Vår tro om
Koranen som Allah åpenbarte for sin Profet Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie) er at denne boken er den samme som er mellom de to beleggene, og det
er den samme Koranen som alle mennesker kjenner til, det er ingen tilføylese i den. Den som
tilskriver oss å ha sagt at den har tilføyelser, han er en løgner.’’ 1474
Al-Sheikh al-Mufid (død 413 etter hedsjra) – en av de fremstående imamiya personligheter –
sa ’’En gruppe av imamiya har sagt at ikke et ord, ikke et vers eller ikke en surah mangler…
Når det gjelder tilføyelse, så er imamiya blitt enige om at påstanden om tilføyelser i Koranen
ikke stemmer i det hele tatt.’’ 1475
Sheikh al-Tusi – disppelen til al-Mufid (død 460 etter hedsjra): ’’Det finnes ingen tilføyelse
eller forminkning i Koranen. Det er felles enighet om at det er ingen tilføyelse. Alle
muslimenes lovskoler er enige om ugyldigheten av påstanden om mangel i Koranen. Dette er
den samme oppfatningen til vår lovskole. Denne oppfatningen er den riktige. Det er det som
vi kan konkludere med etter å ha lest beretningene til Ahlulbayt…’’ 1476
1472
Baynul al-Shia wa Ahlul sunnah, side 35.
1473
Bayn al-Shia wa Ahlul Sunnah, side 35.
1474
Risalat al-Itikad.
1475
Awail al-Mekalat, side 55.
1476
Introduksjonen for Tafsir al-Bayan, side 3.
413

Al-Tabrasi – også kalt Islams trofaste – sa: ’’Det er felles enighet om ugyldigheten av
påstanden om tilføyelser i koranen. En del av våre følgesvenner og en gruppe av sunnier har
fortalt at Koranen innholder mangler. Allikevel er oppfatningen til vår lovskole i strid med
dette. Oppfatningen til vår lovskole er den riktige.’’ 1477
Sheikh Bahuldin Al-Ameli sa: ’’Det er uenighet om tilføyelse eller mangel i Koranen. Det
riktige er at Koranen er bevart fra både tilføyelse og mangel. Det som beviser dette er ordene
til Den Opphøyde: ’’Vi skal bevare den.’’ 1478
Den fremstående Marji Muhammed Hussain Al Kashif al Gitta sa: ’’Koranen som er med
muslimene er boken som Allah åpenbarte til Profeten som mirakel og utfordring. Den
innholder ingen mangel, ingen forfalskning, ingen tilføyelse, og alle er enige om dette i
fellesskap.’’ 1479
Sayyed Mohsin al-Amin – en av de fremstående sjiaer – sa: ’’Ingen Imamiya, verken i nåtiden
eller fortiden, har sagt at Koranen er blitt forandret, det finnes tilføyelse eller mangel i den.
Nei, de er enige om at den er riktig i sin helhet. De har akseptert i fellesskap at den innholder
ingen tilføyelse, og de mest betydningsfulle personlighetene blant deres religionsforskere har
konkludert med at den innholder ingen mangel.’’ 1480
Marji Sayyed Abul Qasim al-Khoei sa: ’’Det er klart for leseren hva vi tidligere har forklart.
Beretningen om forfalskning av Koranen er en fantasifull beretning. Ingen aksepterer denne
beretningen, bortsett fra den som er svaksinnet, eller den som ikke tenker godt etter, eller den
som liker å si dette. Vi vet at kjærlighet forblinder og forstummer. Den som er fornuftig,
rettferdig og fritenkende har ingen tvil om falskheten til beretningen om Koranens
forfalskning.’’ 1481
Dette er uttalelsen til åtte lærde fra imamiya-lovskolen. Det finnes mange andre som benekter
forfalskningen. Al-Kerki, også kalt al-Muhikik al-Thani, har forfattet en epistel som
tilbakeviser at det er mangel i Koranen, etter at det ble felles enighet om at det er ingen
tilføyelse i Koranen. Muhammed Hussain al-Shahristani har forfattet en epistel om
’’beskyttelsen av Koranen fra anklagen om forfalskningen,’’ og i den er den avgjørende talen
om temaet. Aga Bisork har forfattet boken ’’Den gode kritikken som tilbakeviser
forfalskningen av Koranen.’’
Blant sjia lærde som tilbakeviser forfalskning er Sheikh Jaffar Kashif al Ghitta i boken Kashf
al-Gitta, sjia lærde Muhammed Ibrahim al-Kerbasi i boken ’’Al-Isharat,’’ korantolkeren og
den veltalende Muhammed Jawad al-Belagi i hans tafsirbok ’’Ala Al-Rahman,’’ Muhammed
al-Nehdanawi i tafsirboken ’’Nefhat al-Rahman,’’ al-Merji Muhammed Rida al-Kelbekani,
kunnskapsreformisten al-Berojerdi, religionsforskeren al-Bagdadi, al-Hur al-Ameli,
1477
Introduksjonen for Tafsir Majm al-Bayan.
1478
Se på boken Aal al-Rahman, al-Belagi, 1/25-26.
1479
Asl al-Shia wa Usulah.
1480
Aian al-Shia, 1/108.
1481
Tafsir Al-Bayan, se på side 195-236. I denne delen har forfatteren diskutert om beretningene som sier
Koranen er forfalsket og han har kritisert dem.
414

forfatteren av al-Wasail, al-Tastiri, forfatteren av al-Sawarim, sjia lærde al-Muzafar i boken
Akaid al-Imamiya, allamah al-Tabtatbai i boken Tafsir al-Mizan, sjia lærde ibn al-Mutahar al-
Huli, al-Amini, Sharf al-Din…. Osv. Koranen er den samme, den er ikke blitt forfalsket,
ifølge imamiya lovskolen, og den sistenevnte lovskolen aksepterer ikke et annet alternativ enn
dette.
Den avgjørende talen som tilbakeviser forfalskningen av Boken (Koranen)
En av imamittene har forfattet boken ’’Den avgjørende talen for å bevise forfalskningen til
boken forfattet av Herrenes Herre.’’ I denne boken forsøkte forfatteren å bevise
forfalskningen av Koranen, men al-Nuri, forfatteren av boken, trakk tilbake sin tidligere
påstand og sa: ’’Det var feil fra min side å kalle boken for dette, men jeg burde heller ha kalt
boken den avgjørende talen for å tilbakevise påstanden om forfalskningen av boken.’’ 1482
På grunnlag av boken ’’Den avgjørende talen’’ har noen forsøkt å tilskrive imamiyalovskolens
tilhengere troen på forfalskningen av Koranen, selv om denne oppfatningen som
ble trukket tilbake av den som gjenga ikke representererer noen andre enn forfatteren, som
skrev om dette. Det er ikke riktig å tilknytte denne uttalelsen alle imamitter. Noen imamiya
lærde svarte på ham med engang, og blant dem er religionsforskeren Mahmoud al-Tahrani, se
på hans bok Kashf al-Artiyab. 1483
Blant sunniene finnes de som har forfattet bøker om forfalskningen av bøker. Ingen har
kritisert dem slik folk kritiserer sjiaene. Islam-professor Muhammed Muhammed al-Medani
sa: ’’En av egypterne forfattet i året 1948 en bok som han kalte ’’al-Furkan.’’ Han nevnte i
den mange gale, fabrikkerte og tilbakeviste beretninger, sitert fra bøkene og kildene til
sunniene. Al-Azhar oppfordret regjeringen til å trekke tilbake denne boken etter at det ble
klart igjennom religionsvitenskapelig forskning og igjennom bevis at denne boken innholder
falske og gale ting. Regjeringen valgte å akseptere dette ønsket og de beslagla boken.
Forfatteren av boken sendte søknad med krav om erstatning. Domstoladministrasjonen avslo
søknaden.
Kan vi da si at sunniene nekter for Koranens hellighet? Eller tror at Koranen er manglende,
fordi denne personen fortalte at Koranen er blitt forfalsket? Samme gjelder sjia imamiya.
Dette er beretninger i noen av deres bøker, lignende beretninger finnes i noen av våre
bøker.’’ 1484
Doktor Ali Abdul-Wahid Wafi sa – etter om å ha omtalt beretningen fra al-Kafi om
forfalskningen av Koranen – ’’Vi sunnier har i noen av våre bøker som vi er stolte over
lignende oppfatninger – vi søker tilflukt hos Allah fra slike oppfatninger-. Disse
oppfatningene fører den som tror på dem til ilden og til vantro. En av disse oppfatningene er
nevnt av al-Syuti i hans bok ’’Al-Itikan fi Ulom al-Quran,’’ som sier at Koranen bare gjengir
betydningen av versene, mens den bokstavelige talen er gjengitt av Sendebudet, måtte
velsignelse og fred være over ham…
1482 Dette er blitt sitert fra hans disippel Aga Bisork, se på boken Ma al-Khatib, Latifullah al-Safi, side 59.
1483 Se på boken Ma al-Khatib.
1484 Avisen Risalat al-islam, fjerde serie, side 382 og side 383.
415

Slik det er ikke riktig at noen kan vurdere oss ut fra slike uttalelser, som vi dømmer for å være
falske, er det heller ikke riktig at vi skal dømme Jaffariya på grunnlag av det som er nevnt av
al-Kulayni… Samme gjelder alle oppfatninger som er registrert gjengitt av deres bøker eller
deres lærde, som de selv dømmer for å være gale og ikke ser på som en doktrine innen deres
lovskole.’’ 1485
Vi sier til de som motsetter seg dette og anklager Imamiya for å tro på forfalskningen av
Koranen: Hva synes dere om beretningene gjengitt i Sahih Bukhari og Moslim, og i andre
sunan bøker, som forteller at Koranen er blitt forfalsket?
Beretningene som Imamiya gjengir er ugyldige og de sistenevnte holder seg ikke til dem.
Ingen bok for dem er sahih i sin helhet, unntatt Allash bok. Problemet er at de (sunniene) har
kalt dem absolutt for sahih bøker, så hva har de å si om beretningene i dem? Vi vil nevne
noen av disse beretningene for religionsforskerne.
’’Kalifen Omar (måtte Allah være fornøyd med ham) sa, mens han satt på talestolen: ’’…
Allah sendte Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) med
sannheten, og åpenbarte for ham boken. Blant det Allah åpenbarte var verset om steining. Vi
leste det, forstod det og fikk det med oss. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være
over ham og hans familie) steinet og vi steinet etter ham. Jeg frykter at folk vil si etter en tid
’’Vi finner ikke verset om steining i Allahs bok.’’ Derfor vil de bli villfarende, på bakgrunn
av å ha sett bort ifra en påleggelse som Allah har åpenbart. Steining i Allahs bok er imot de
som er gifte av menn og kvinner, men som allikevel har utenomekteskapelige forhold.
Gjennomføringen av steining forutsetter enten bevis, svangerskap eller bekjennelse. Vi pleide
å lese fra Allahs bok følgende ’’Ikke se bort ifra deres fedre, for det er vantro,’’ eller ’’Det er
vantro å overse sine fedre…’’ 1486
Hvor er verset om steining? Hvor er verset ’’Ikke se bort ifra deres fedre, for det er vantro’’?
Hvor står disse versene i Koranen?
Abu Mousa al-Ashari sa ifølge Sahih Moslim: ’’… Vi pleide å lese en sure like lang og streng
som surat Bara, men jeg glemte det. Jeg husker bare at det stod i dette verset ’’Hvis sønn av
Adam hadde to daler av penger, så vil han ønske en tredje dal, og ingenting kan fylle magen
til sønn av Adam, bortsett fra sand.’’
Vi pleide også å lese en sure som lignet på surat al-Musbihat, men jeg glemte det. Jeg husker
bare at det stod i denne sure følgende vers ’’Dere troende, hvorfor sier dere det dere ikke
gjør? Det vil skrives et vitne mot dere, rundt deres nakke, og dere vil bli spurt om dette på
dommedagen.’’ 1487
Aisha sa: ’’Blant det som ble åpenbart i Koranen er ’’ti kjente amminger forbyr slektskap
igjennom ekteskap,’’ og så ble dette verset erstattet med ’’fem kjente amminger forbyr
1485
Bayn al-Shia wal Ahlul sunnah, side 30 og side 31.
1486
Sahih Bukhari, Kitab al-Muharibin, kapittelet om steining av den gravide kvinnen, som hadde
utenomekteskapelige forhold
1487
Sahih Moslim, Kitab al-Zakat, kapittelet ’’hvis sønn av Adam hadde to daler av penger, så vil han en tredje
dal av penger.’’
416

slekteskap igjennom ekteskap.’’ Allahs sendebud døde, mens disse versene fantes i
Koranen.’’ 1488
Ahmad fortalte i sin Musnad at Abi ibn Kab leste et vers som følgende ’’… Splittelsen til de
som mottok boken bare skjedd etter at beviset ble klart for dem. Ifølge Allah er religionen
Hanafiya, ikke avgudsdyrkelse, ikke jødedom og ikke kristendom, og den som gjør en god
gjerning, hans handling vil ikke bli bortglemt.’’ 1489
I Musnad Ahmad er det blitt fortalt at Abi ibn Kab sa: ’’Hvor langt er surat al-Azhab som
dere leser?’’ Han fikk følgende svar: ’’Omtrent sytti vers.’’ Abi ibn Kab sa: ’’Denne surah var
like lang som Bakara, eller enda lengre, under levetiden til Allahs sendebud, da jeg leste det. I
denne sure var verset om steining.’’ 1490
Disse beretningene er få, og det finnes mange andre nevnt i sunnienes kilder. Alle erklærer
tydelig at Koraenn er manglende. Hvis vi følger med hadithene i sunan bøkene til sunniene vil
vi finne en hel ny furkan.
De rettferdige blant sunniene forkaster slike beretninger. Vi gjenga disse beretningene kun for
de som anklager Imamiya-lovskolen.
Jeg ønsker gjerne å se hva disse kritikerne blant sunniene har å si, etter at det er blitt klart for
dem at Moslim og Bukhari gjengir slike beretninger?
Hvis de svarte det er en kopi av en resitering og loven om den er fremdeles gjeldende, så vil
vi si at disse beretningene selv tilbakeviser et slikt svar. Ifølge Sahih Moslim skal Aisha ha
sagt: ’’Blant det som ble åpenbart i Koranen ’’Ti kjente ammininger forbyr slektskap
igjennom ekteskap,’’ og Allahs sendebud døde, mens disse versene fantes i Koranen.’’
Hvis dette verset var en kopi av en resitering, hvordan kunne Profeten dø, mens dette verset
fantes i Koranen?
Hvis dette var en kopi av resitering så måtte Profeten fjerne det fra Koranen. Det er kjent at
det er ingen erstatning for versene til Koranen etter Profeten. Hvem er den som våget å fjerne
dette verset fra Koranen, selv om Profeten døde og han hadde ikke fjernet det?
En annen kritikk står igjen. Noen forestiller seg at imamiya-lovskolen har en annen bok enn
Koranen, som kalles for Mushaf Fatima. Allikevel ’’innholder Mushaf Fatima ingenting fra
Koranen, og det er i den informasjonen om de som skal herske over den muslimske
nasjonen.’’ 1491
1488 Sahih Moslim, Kitab al-Rida, kapittelet om fem amminger forbyr slektskap igjennom ekteskap.
1489 Musnad Ahmad, 5/132. Sunan al-Tirmidhi, 5/665-666.
1490 Se på forrige kildehenvisning.
1491 M’alim al-Medresetayn, 2/34.
417

Disse opplysningene fikk Fatima fra Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og
hans familie). Gabriel (fvmh) fortalte ham om dem. Dette er sannheten om Mushaf Fatima.
Jeg vet ikke hvorfor noen forsøker å finne på løgner?
I slutten av dette temaet vil vi understreke følgende: ’’Koranen innholder ingen forfalskning,
verken ifølge sjiaene eller ifølge sunniene, og det er det samme eksemplaret som Profeten
hadde tilgang til.’’
Islam-professor Ahmad al-Haseri al-Azhari sa: ’’Noen mennesker kritiserer imamiya
lovskolen. Grunnen til dette er at det står en del ting i deres bøker, som ikke er i samsvar med
det som er fortalt i vid form om religionen. Allikevel må vi forstå at imamiya er frie fra den
anklagen. Grunnlaget for denne anklagen er gal. Hvis noe ble sagt av en sjia eller noe stod i
en sjia bok så reflekterer ikke dette troen til sjia imamiya-lovskolen. Det er forfatteren eller
den som uttalte dette som er ansvarlig for innholdet. Det er viktig å vende seg mot
religionsforskerne innen denne lovskolen for å kjenne til virkeligheten og for å finne fram til
sannheten, slik at man ikke skal komme med falske anklager mot en lovskole, som er fri fra
en slik beskyldning. Det er viktig å være påpasselige, så vi ikke forøker splittelsen mellom
muslimene…
Hvis vi ser bort fra ekstremisme og tenker å forske på riktig rettvitenskapelig måte om sunni
bøker vil vi finne mange meninger i dem som ikke samsvarer med oppfatningen til sunniene,
men allikevel tilskrives ikke alle slike oppfatninger sunniene. Den som har sagt disse tingene,
han står alene skyldig for dem, og vi kritiserer ham for hans uttalelse.
Sjiaene beskyldes for å nekte ting som står i Koranen eller tro at den er manglende, noe som
står i en del bøker. Allikevel er ikke dette oppfatningen til lovskolen og ingen av deres lærde
aksepterer et slikt syn. Dette er bare uttalelser nevnt i noen av deres bøker, og tilsvarende
finnes i sunnienes bøker, selv om sunni lærde og sunni religionsforskere er enige om at slike
uttalelser er ugyldige.
Når det gjelder hvorfor slike uttalelser finnes i noen av deres bøker? For å forstå dette må vi
vende tilbake til fortiden. Fortiden forklarer oss fremtiden.
Gammelt forfatterskap ønsket å nevne alle oppfatningene og registrere dem, uansett om de er
falske eller ikke, i samsvar med loven om kildehenvisning, og disse oppfatningene ble nevnt i
noen bøker og de representerer ikke imamiya-lovskolen. De fleste som følger denne lovskolen
forkaster en slik oppfatning om forfalskning av Koranen, tar avstand fra den. De anser en slik
oppfatning for å være ugyldig.’’ 1492
Al-Taqiyah – Å være på vakt
Al-Taqiya betyr å vise fram det motsatte av virkeligheten i saker som angår religionen, både
igjennom uttalelser eller handlinger, for å beskytte seg selv, sine penger eller sine slektninger.
1492 Fiqh al-Islami, side 109-110.
418

Al-Sheikh al-Ansari har definert dette ordet i sin bok al-Mekasib ’’Å beskytte seg selv fra
andres skade, ved å vise enighet med dem igjennom ord og handlinger, som er i strid med
sannheten.’’ 1493
Al-Rafi sa: ’’Taqiyah er lovlig handling i Koranen. Den var tillatt fra gamle tider, ifølge alle
folk, nasjoner og religioner. Beviset for lovliggjøringen av Taqiyah er boken, sunnah og
logikk. Beviset for Taqiyah i Koranen er Allahs, Den Opphøydes, ord ’’De troende skal ikke
ta til venner vantro fremfor de troende, og den som gjør dette, følger ikke Allah i det hele tatt,
med mindre dere er på vakt fra dem.’’ 1494
Dvs. det er lov å vise dem hensyn i form av Taqiyah for å beskytte seg mot deres skade, selv
om et menneske ikke tror at det er tillatt å vise fram slik oppfatning.’’ 1495
Al-Razi sa i forbindelse med tolkningen av verset ’’Med mindre dere er på vakt fra dem (de
vantro).’’ ’’Al-Hassan al-Basri fortalte: ’’Taqiyah er tillatt for de troende helt til
dommedagen.’’ Dette er uttalelsen som er foretrukket, for det er viktig å beskytte seg selv fra
skade så mye man kan.’’
Noen mennesker kritiserer sjiaene for taqiyah, men allikevel er Taqiyah lovlig i Islam, slik det
er blitt klart for deg tidligere. Følgesvennene gjorde selv Taqiyah.
Ammar ibn Yasir (måtte Allah være fornøyd med ham) uttalte vantro ved sin tunge, mens
hans hjerte var betrygget med troen. Derfor åpenbarte Allah ’’Unntatt den som er tvunget og
hans hjerte var sikret med troen.’’ Koranen: Al-Nahl, vers 106. Allahs sendebud sa til ham:
’’Hvis de gjentok det samme, gjenta det samme. Allah har åpenbart om deg et vers i Koranen
og han har beordret deg om å gjenta det samme hvis de gjentok det samme med deg.’’
Sjiaene bruker Taqiyah som Ammar (måtte Allah være fornøyd med ham) brukte dette.
Lovliggjøringen som ble åpenbart for Ammar sin skyld er en lovliggjøring om det samme for
alle muslimene. Læredommen gjelder alle, ikke bare for den spesifikke grunnen nevnt i dette
tilfellet. Den som kritiserer sjiaene for bruk av taqiyah i spesielle tilfeller, kritiserer den
islamske lovgivningen.
Hva synes de som tror taqiyah er hykleri? Hva sier de om Ammars taqiyah? Var dette hykleri
– Gud forby? Og hva sier de om Momin Aal Firaoun som Allah roset og sa om: ’’En troende
mann av Firaouns familie, som skjulte sin tro…’’ Koranen: Gafir, vers 28. Disse må enten si
at Allah tok feil – Vi ber Allah om tilgivelse – da han roset denne mannen, eller unnskylde
sjiaene for sin bruk av taqiyah.
Følgesvennene gjorde taqiyah i flere situasjoner. Medinas muslimer lovet Allahs sendebud
(måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) å komme til Akba i Mina, utenfor
Mekka. Kab ibn Malik sa: ’’Vi skjulte hva vi hadde tenkt for avgudsdyrkerne av vårt folk.’’
Så sa han: ’’Vi sov denne natten med folket under våre soveposer. Da en tredjedel av natten
forsvant, kom vi ut av våre sovposer og vi dro for å møte Allahs sendebud (måtte Allahs
1493 Islamana, side 132.
1494 Koranen Aal Imran, vers 28.
1495 Islaman, side 135.
419

velsignelse være over ham og hans familie). Vi gikk veldig stille som en mus. Vi skjulte oss.
Vi samlet oss i Shab i Akba og vi var 73 mann. Det var to kvinner med oss…’’ 1496
Den som studerer sjiaenes historie vil unnskylde dem for deres bruk av Taqiyah. De ble
undertrykket av herskerne på en ganske merkelig måte. Også det muslimske samfunnet
undertrykket dem. Derfor ble de kjent med bruk av prinsippet om Taqiyah fremfor alle andre
lovskoler. De er på lik linje med Momin Aal Firaoun roset av Allah for sin taqiyah.
Al-Rafi sa til forsvar for Imamiya-lovskolen: ’’De som kritiserer sjia imamiya for bruk av
taqiyah istedenfor å kjempe, disse bør se på fortiden for å finne ut at taqiyah er lovlig, ifølge
menneskeheten. Bruk av Taqiyah fantes under levetiden til Allahs profet Nuh (fvmh), og
under levetiden til Momin Aal Firaoun, under levetiden til den talende med Allah Moses
(fvmh), som dro ut av Egypt fryktende, så seg rundt og sa:
’’Jeg flyktet bort fra dere, fordi jeg var redd av dere.’’ Koranen: Al-Shu’ara, vers 21. Haroun,
broren til Moses, sa: ’’Folket undertrykket meg og holdt på å drepe meg.’’ Koranen: Al-Araf,
vers 150. Lot (fred være med ham) sa: ’’Hvis jeg hadde styrke til å bekjempe dere eller jeg
kunne vende meg til et sterkt hjørne…’’ Koranen: Hod, vers 80. Også seglet til Profetene og
sendemennene Muhammed ibn Abdullah (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans
familie) brukte taqiyah.
Våger noen å anklage disse profetene og de fremstående blant dem som var de besluttsomme
profetene? Er noen villig til å hevde at de vendte mot bedrageri, var late og kjempet ikke, slik
noen ondskapsfulle hevder om sjia imamiya?
Umulig kan en fornuftig og rettferdig person ikke unnskylde dem for sin bruk av taqiyah, men
han vil mene at det er pålagt dem å gjøre det istedenfor å beskylde dem for bedrageri, løgn og
hykleri…’’ 1497
Al-Rafi sa også: ’’Taqiyah er ikke pålagt dem, slik noen forestiller seg, under alle
omstendigheter. I mange situasjoner forbyr sjia imamiya bruken av taqiyah. Hvis taqiyah
fører til utøsing av blod, eller ugagn, eller vil påføre muslimene skade, så er taqiyah i disse
situasjonene og i lignende situasjoner forbudt, det er ikke lov å benytte seg av taqiyah i slike
tilfeller.
Det som bekrefter dette er at Imam Muhammed al-Bakir – faren til Imam Jaffar al-Sadik – har
fortalt:
’’Taqiyah er tillatt for å beskytte blod, og hvis taqiyah fører til blodutøsing er det forbudt.’’
Hvis sjiaene tidligere har brukt taqiyah så skyldtes det at de ville beskytte sitt blod, bevare sin
ære, verne om sine slektninger og sine penger, slik vi har forklart mer enn en gang.
Gud forby at de brukte taqiyah for å være hyklerske, eller for å være bedragerske, eller for å
vise tilbakeholdenhet fra å oppfordre til godhet og forby ondskap, eller for å flykte bort ifra
1496 Siyra ibn Hisham, 2/49.
1497 Islamana, side 133-134.
420

kamp og jihad for Allahs sak, når de fleste flykter bort, eller for å foretrekke taqiyah når å
kjempe er det beste.
Hvis alle mennesker skulle vise stolthet i forholdet til sin styrke og makt, og hvem som var
den beste til å kjempe, å ofre seg og å være gavmild, så ville sjiaene ha største andel i en slik
stolthet. Historien er det beste vitnet og den mest betydningsfulle formidlningskilden om
dette…’’ 1498
Taqiyah er ikke en naturlig vane hos sjiaene, som de gjengir igjennom sin oppførsel og sine
uttalelser, i hvilken som helst situasjon, men taqiyah er tillatt under ’’visse omstendigheter,’’
slik en lærde har uttrykket det 1499 . Dette er en strålende uttalelse.
Doktor Ali Abdul-Wahid Wafi sa: ’’Vi er enige med imamiya om lovliggjøringen av taqiyah i
situasjonene de påpeker. I slike situasjoner tillatter både Koranen og Sunnah Nabawiya
Sharifa bruk av Taqiyah.
Vi ser langt bort ifra at sjia Jaffariya skjuler mange av sine oppfatninger og sine meninger ved
bruk av Taqiyah, fordi de frykter å vise dem fram. Vi kan dømme dem kun for deres synlige
oppfatninger. Hvorvidt anklagen om at de skjuler noe av sin tro er riktig, er det kun Allah som
kjenner til. Vi er heller ikke blitt beordret om å finne hva de skjuler.’’ 1500
Uansett er uenigheten mellom islamske lovskoler om taqiyah en uenighet om grenene til
religionen, ikke om grunnprinsippene til religionen. Derfor kan ikke en islamsk fremstående
lovskole beskyldes av de andre lovskolene for å være vantro eller villfarende på bakgrunn av
en slik tro. Etter det jeg har nevnt av bevis fra hadith og logikk så er det ikke riktig å beskylde
tilhengere av imamiya-lovskolen for å finne på bedrageri innen religionen eller forsøke å lure
muslimene, eller at de tror noe annet enn det viser fram. Gud forby at de er sånn. Selv om
sjiaene ikke skulle være de aller beste troende blant muslimene så er de heller ikke de minste
troende blant dem. Nok som ære for dem er at de aksepterte veien til Allahs sendebuds
Ahlulbayt, for å forstå grunnprinsippene og grenene til religionen. De sistenevnte er ærlige og
sier det de gjør. Vi vet også at ingen lyver om sin slektning og derfor må rettvitenskapen, som
sjiaene tror på, være fra læredommen til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over
ham og hans familie), og Koranen har sagt til oss ’’Det Sendebudet har gitt dere, ta det imot,
og det Sendebudet forbyr dere, hold dere unna.’’ Koranen: Al-Hashr, vers 7. 1501
Det siste som vi har å si er følgende: Bevisene for lovliggjøringen av taqiyah er mange både i
boken og sunnah. Pga. plasshensyn har vi ikke anledning til å nevne dem alle her. Mange
episteler er blitt forfattet om taqiyah temaet. Jeg tror at det jeg har nevnt er nok som forklaring
for leserne.
Beda
1498 Islamana, side 139-140.
1499 Se på boken Islam og Mentik al-Quwa, skrevet av Allamah Muhammed Hussain Fadlullah.
1500 Bayn al-Shia wa Ahlul Sunnah, side 63.
1501 Islamana, side 141.
421

’’Læren om al-Beda er blitt kritisert av motstanderne til imamiya-lovskolen. Motstanderne
følger sine lovskoler, som forbyr læren om al-Beda. De studerer ikke bevisene til sjia
imamiya og de forstår ikke hva de mener med læren om al-Beda. Motstanderne til sjiaene var
ekstreme i sin kritikk og i sitt angrep. De fremstilte det slik at al-Bedah er skillepunktet
mellom Imamiya og alle andre lovskoler.’’ 1502
Menneskets al-Beda: Mennesket kan ha en annen oppfatning, men trekke seg tilbake fra
denne oppfatningen. Det skyldtes at han ønsker å gjøre sitt arbeid på en annen måte. Derfor
blir hans oppfatning og kjennskap om denne tingen forandret. Han synes at det er best å se
bort ifra den første oppfatningen. Det skyldtes uvitenhet om konsekvensene av den tidligere
oppfatningen og anger for tidligere mening.
En slik Beda er umulig for Allah, for det tilsvarer uvitenhet og mangel, og Den Opphøyde kan
aldri være manglende eller uvitende. Imamiya sier heller ikke at Allah er uvitende eller har
mangler. Imam al-Sadik (fvmh) sa: ’’Ifølge vår oppfatning er den som påstår at Allah senere
hadde en annen oppfatning, fordi Han angret over sin tidligere oppfatning, en person som
avviser eksistensen til Allah, Den Mektige.’’
Imamen sa også: ’’Jeg tar avstand fra den som sier at Allah tenkte noe annet senere og han
visste ikke om den nye oppfatningen som Han ville ha i fremtiden.’’ 1503
’’Ifølge Imamiya er al-Beda å forøke levealderen og forsyning, eller å forminke dem,
avhengig av menneskers handlinger.’’ 1504
Noen forfattere hevder at imamiya tror på al-Beda, som betyr at Allah kan vite om det som er
skjult for ham. De har sagt dette med vilje eller på grunnlag av uvitenhet. Dette er en falsk
uttalelse, som imamiya ikke sier, og Allah er hevet over å være sånn, men ’’al-Beda (ifølge
sjia oppfatning) er ’’å vise fram en annen oppfatning etter at den skjulte tingen som Allah
kjente til skjer’’ og ikke at ’’Allah oppfatter det annerledes etter at det var skjult for Ham det
som skjedde.’’ 1505
Uttrykket ’’Å vise fram en annen oppfatning etter at den skjulte tingen, som Allah kjenner til,
skjer,’’ viser oss virkeligheten bak ordet al-Beda. Al-Beda er en erstattende behandling for
mennesker dersom de handlet galt eller dersom de handlet godt, alt etter hva som passer
skapelsen, slik sharia-lovgivningen ble erstattet, i samsvar med forhold og omstendigheter i
forbindelse med åpenbaring av en slik lovgivning. Denne islamske oppfatningen er det ingen
uklarhet om, men hva skal vi til de som ønsker å gjøre denne oppfatningen uklar?
Imam al-Sadik (fvmh) sa: ’’Allah forandret ikke sin oppfatning uten at Han visste tidligere at
Han ville forandre sin oppfatning.’’
1502 Islamana, side 210.
1503 Akaid Imamiya, side 45.
1504 Awail al-Mekalat, al-Mufid.
1505 Islamana, side 210.
422

Imamen (fvmh) sa: ’’Allah har ikke forandret sin tidligere oppfatning på grunnlag av
uvitenhet.’’ 1506
De som kritiserer imamiya for al-Beda vet kanskje ikke at sunniene også aksepterer al-Beda.
Bukhari har gjengitt at Abu Huraira har hørt Allahs sendebud si: ’’Allah forandret sin
tidligere oppfatning og satt på prøve tre blant Israels barn, den spedalske, den som er skallet
og den som er blind.’’ 1507
Denne beretningen er lang, men Sendebudet sier i denne beretningen ’’Allah forandret sin
oppfatning…’’ Allahs sendebud nevnte al-Beda, som imamiya tilskriver Allah. Etter denne
forklaringen, hva vil de innbilske si? Har de også tenkt å avvise ordene til Allahs sendebud?
Er ikke det å kritisere sjiaenes oppfatning om al-Beda å kritisere den islamske oppfatningen?
Ibn Mardawiya og Ibn Asakir fortalte at Ali (måtte Allah være fornøyd med ham) spurte
Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om dette verset
’’Han fjerner bort det Han vil og fasetter det Han vil, og hos ham er opphavet til Boken.’’
Koranen: al-Rad, vers 39.
Profeten sa:
’’Jeg skal gjøre deg glad ved tolkningen av dette verset, og jeg skal gjøre min ummah glad
ved tolkningen av verset. Å gi almisser slik det sømmer, å vise godhet mot foreldre og å gjøre
gode handlinger forandrer den onde til den gode, forøker levealderen og beskytter mennesker
fra den onde enden.’’ 1508
Denne uttalelsen til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) er
den samme oppfatningen til imamiya om al-Beda, og verset er et godt bevis på troen om al-
Beda.
Abd ibn Hamid, ibn Jarir og ibn al-Mundri gjenga Omar ibn al-Khattab som fortalte, mens
han gikk rundt huset: ’’Allah, hvis det ble skrevet noe ondskap eller synd for meg, så visk den
bort, for du fjerner bort det du vil og fastsetter det du vil, og hos deg er opphavet til boken.
Gjør denne utviskingen en glede og en tilgivelse.’’ 1509 Her sier Omar ibn al-Khattab det
samme som imamiya sier om al-Beda. Dette betyr at den som kritiserer Imamiya for denne
oppfatningen har kritisert Omar.
Ibn Abbas sa: ’’Det nytter ikke å være på vakt fra skjebnen, men Allah fjerner bort fra
forutbestemmelsen igjennom bønn det Han ønsker.’’ 1510
Dette er Ummahs læremester som sier det samme som Imamiya sier.
1506
Usul al-Kafi, 1/148.
1507
Sahih Bukhari, Kitab al-Anbiya, hadith Abras, Ama, Akra fi Bani Israel.
1508
Kanz al-ommal, 1/443. Dar al-Manthor, 4/661.
1509
Al-Dar al-Manthor, al-Syuti, 4/661. Det Omar sa er i samsvar med oppfatningen til Ibn Masoud, Abi Wail og
Qutada, se på boken boken Nakd al-Washiya, side 82.
1510
Mustadrak al-Hakim, 2/350. Al-Hakim har ansett denne beretningen for å være troverdig. Al-Dahabi er enig
med ham.
423

Ifølge Sahih Moslim skal Anas ibn Malik ha sagt: ’’Jeg hørte Allahs sendebud sa: ’’Den som
er glad for å få økt sin forsyning og fryder seg for å finne den må ha gode relasjoner med sine
slektninger.’’
Al-Nawai sa om forklaringen av denne hadithen: ’’Når det gjelder forlenging av levealder, så
er det et kjent tema. Levealderen og forsyningen er forutbestemt, de forøker seg ikke og de
forminker seg ikke. ’’Hvis deres skjebne inntraff, vil de ikke forsinkes en time og heller ikke
fremskyndes en time.’’ Mange lærde har svart på ulik måte om dette spørsmålet. Den riktige
blant disse svarene….
Den andre oppfatningen – svaret – er at englene ser i de bevarte tavlene at alderen til en
person er seksti år, men hvis et menneske viser godhet mot sine slektninger, vil hans alder
forøkes førti år ekstra. Allah visste om det som vil skje. Dette er forklaringen for Den
Opphøydes ord ’’Allah fjerner det han ønsker,’’ og fastsetter det i forholdet til sin Kunnskap.
Allah fremskyndte ikke døden eller forsinket den. For Allah tilsvarer ikke denne forandringen
noe forøkning eller forminkning, da Han fra tidligere visste om hva som skulle skje, men i
forholdet til skapningene så er dette en forøkning i levealder. Det er meningen med denne
hadithen.’’ 1511
Det al-Nawawi nevnte er al-Beda, som imamiya tror på. Verset som han bruker som bevis for
sin oppfatning er i samsvar med den oppfatningen som imamiya bekjenner seg til.
Imamiya er på lik linje med sine sunni brødre enige om denne islamske oppfatningen. Derfor
er det forundrelig at noen kritiserer imamiya for sin tro på al-Beda og glemmer sine egne
trosfeller som sier det samme. De minner om den mannen som ble spurt ’’Hvorfor uttaler dere
Qaf Gain og uttaler Dhal Zayi?’’ og han svarte følgende ’’Nahnu la Nagol Zalik,’’ istedenfor
’’Nahno la nakol dhalk.’’ (*han som svarte uttalte bokstavene galt, Gain istedenfor Kaf og
Dhal istedenfor Zayi, mens han samtidig benektet at han gjorde det*).
Doktor Hamid Daoud al-Hanafi sa: ’’Al-Beda (å ha en annen oppfatning senere) er en av
egenskapningene til skapningene, og derfor er det å viske bort tidligere oppfatning et bevis på
en ny tanke, en korrigering i forholdet til tidligere feil og kunnskap etter uvitenhet. Av denne
grunnen har en del fritenkende valgte å nedverdiggjøre sjiaene fordi de tilskriver Allah al-
Beda, og sjia imamiya er fri fra oppfatningen til mennesker av ordet al-Beda. Både imamiya
og sunni lærde er enige om at Allahs kunnskap er evigvarende, den er ikke forandrelig og den
kan ikke endres. Tenking er en del av egenskapene til de skapte. Det som forandres er det som
står registrert i de bevarte tavlene. Den Opphøyde har sagt: ’’Allah fjerner bort det Han vil og
fastsetter det Han vil…’’
La gi oss et eksempel på oppfatningen om al-Beda, ifølge Imamiya: En mann var ond i en
lang periode av sin levetid. Da han ble førti år, vendte han bortferdig til Allah. Derfor vil han
skrives i de bevarte tavlene blant de frelste. Av denne grunnen vil al-Beda bety: Å fjerne bort
hans navn fra de onde, som er registrert i tavlen for de onde, og plassere hans navn blant de
frelste i tavlen.
1511 Sahih Moslim Sharh, al-Nawawi, 16/114.
424

Allikevel er det slik at Allahs kunnskap omfatter alt dette. Dvs. Han visste at denne mannen
vil fjernes fra registret over de onde og plaseres i registret til de frelste etter at han angret. Det
var tildigere kjent i Allahs kunnskap at denne personen vil være ond og så vil være god igjen i
den tiden da han angret.
Ifølge Imamiya er al-Beda den synlige guddommelige handlingen overfor de skapte, som
passer med Allahs visdom. Det er den synlige avgjørelsen, som vi kan se. De som misforstod
sjiaene tror at sjiaene tilskriver al-Beda Allahs evigvarende kunnskap, mens de i virkeligheten
tror at al-Beda skjer i forholdet til forandring av informasjon som står registreret i al-Lawh al-
Mahfoz, den bevarte tavlen.
Du har sikkert tidligere fått med deg den gode begrunnelsen til imamiya om troen på al-Beda.
De har tenkt dypt om denne læren. Denne læren betyr at Allah utvikler sine skapninger, i
samsvar med forandring i miljø og tid. Disse to, miljø og tid, er skapt og i dem er
hemmeligheten bak innflytelsen på skapningene, også den synlige påvirkningen skyldtes disse
to. Å tro på al-Beda er den eneste oppfatningen som kan forklare hemmeligheten bak de
erstattende og de erstattede versene i Koranen…’’ 1512
Al-Raja – tilbakekomsten
Ifølge sjiaene er tilbakekomsten at Allah gir liv tilbake i de siste dager de døde blant de som
er helt troende og blant de som er helt vantro, for å ta hevn for de troende.
Det kan hende at denne oppfatningen er vanskelig å aksepteres for de som ikke lever under
skyggen til imamiya-lovskolen, men det er enkelt å forklare sannferdigheten til Ahlulbayts
lovskole. Beretningene er gjentatte ganger fortalt av de veiledende imamene om
tilbakekomsten, al-Raja. Allikevel er det uenighet mellom imamiya lærde om tilbakekomsten.
Noen aksepterer det, mens andre nekter for det.
Tilbakekomsten til livet er ikke umulig. Dette har skjedd tidligere med andre mennesker.
Uzair er et godt eksempel. Han døde for hundre år og så ble han gjenoppvekket. Allah, Den
Opphøyde, sa: ’’Lik den som passerte forbi en landsby, som var forfalt og i ruiner, og han sa:
’’Kan Allah gi liv til denne (landsbyen) etter dens dvale.’’ Allah lot han dø hundre år og så
vekket han opp.’’ Koranen: al-Bakara, vers 259.
Derfor er det ikke umulig at de døde vender tilbake til livet. Hvis det tidligere har skjedd i
fortiden, hvorfor kan det ikke skje i fremtiden?
Det er ikke uten grunn dette er blitt sagt. Det finnes støtte for dette fra beretningene til de
veiledende imamene. Da Uzair ble klar over at han hadde død hundre år og så hadde Allah
vekket han opp sa han: ’’Vit at Allah er i stand til å gjøre alt…’’ Koranen: al-Bakra, 259.
Allah er i stand til å vekke opp de døde i de siste dager.
1512 En introduksjon om Akaid al-imamiya, side 25-26.
425

Et annet eksempel, til støtte for vår påstand, er følgesvennene til Moses (fred være med ham),
som ønsket å se Allah, og ble straffet med torden. Etter at Allah lot dem dø vekket Han dem
opp ’’Så vekket Vi opp dere etter deres død, så dere kan være takknmelige.’’ Koranen: al-
Bakra, vers 56. Dette er en annen beretning om tilbakekomst.
Historien om Ashab al-Qahf er kjent. Allah ga dem liv tilbake tre hundre og ni år etter deres
søvn.
Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har fortalt at det vil skje
med denne ummah det samme som skjedde med tidligere nasjoner, skritt for skritt. Hvorfor
skal vi da forundres av læren om al-Raja, tilbakekomst?
Den Opphøyde sa: ’’Ser du ikke de som gikk ut av sine hus, mens de var på tusen stykker, de
fryktet døden. Allah sa til dem ’’Dø,’’ og så vekket han dem opp igjen.’’ Koranen: al-Bakra,
vers 243. Her er det også snakk om al-Raja, tilbakekomst.
Imamiya bruker som argument for troen på al-Raja Allahs, Den Opphøydes, ord: ’’De sa:
’’Vår Herre, du lot oss dø to ganger og du ga oss liv to ganger. Vi har bekjent våre synder. Er
det en annen utvei for oss?’’ Koranen: Gafir, vers 11.
Det som menes med de to dødene, den første døden er når deres levealder var over og den
andre døden skjedde etter deres tilbakekomst. Når det gjelder en annen tolkning av det verset
som sier at den første døden skjedde før de ble skapt, da de var intet noe – slik noen benektere
av al-Raja har sagt – så er ikke denne tolkningen riktig, for døden er ikke for noen andre enn
den levende. Dette krever at de fantes for at de skulle dø, men de var jo ikke blitt til noe.
Derfor har vi ikke noe mulighet annet enn å akseptere vår oppfatning for å slippe unna
motsigelser.
Imam Abu Abdillah (fvmh) ble spurt om ordene til Allah, Den Opphøyde: ’’Den dagen vi vil
vekke opp fra hver nasjon en gruppe som løy om våre tegn, og de vil bli spredd.’’ Koranen:
al-Neml, vers 83.
Imamen (fvmh) spurte: ’’Hva sier folk om dette verset?’’
Jeg (hadith-formidleren) sa: ’’De sier at dette vil skje på dommedagen.’’
Abu Abdillah (fvmh) sa: ’’Det er ikke slik de sier. Vil Allah vekke på dommedagen fra hver
nasjon en gruppe og forlate resten? Det er snakk om al-Raja, tilbakeomsten.
Når det gjelder verset om dommedagen, så lyder det som følgende: ’’Den dagen vi lar fjell
ferde og du ser jorden utstrakt. Vi vil vekke dem opp og vi vil forlate ingen av dem igjen.’’
Koranen: al-Kahf, vers 47.
I det første verset forteller Allah at han vil vekke opp fra hver nasjon en gruppe, og i det andre
verset forteller han om alle mennesker ’’Vi vil vekke dem opp og vi vil forlate ingen av dem
igjen.’’ Dette beviser at det finnes to gjenoppvekninger. I den første oppvekkingen vil Allah
vekke fra hver nasjon en gruppe, her er det snakk om al-Raja, tilbakekomsten. Når det gjelder
426

oppvekkingen av alle mennesker så vil dette skje på dommedagen, og det er ikke mulig å
tolke den første gjenoppvekkingen med dommedagen, for dette vil bety at vi tilskriver Allah å
ha motsagt seg. Hvordan kan Han si: ’’Vi vil vekke opp blant enhver nasjon en gruppe på
dommedagen, mens han samtidig sier at Allah vil vekke opp alle mennesker på dommedagen?
Al-Hafiz Jalul al-Din al-Syuti trodde på al-Raja, tilbakekomsten, men han har formulert sin
oppfatning om dette på en litt annerledes måte enn imamittene. Han påstår at det er mulig å se
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) våken. Han har forfattet en
epistel om dette:
’’Muligheten om å se Profeten og engelen våken.’’ Al-Syuti påstod å ha sett Profeten (måtte
Allahs velsignelse være over ham og hans familie) våpen omtrent sytti ganger.
Al-Syutis tro ligner på sjia imamiyas tro om al-Raja, tilbakekomsten. Hans uttalelse om
profetens mulighet om å vende tilbake til livet skiller seg ikke noe særlig fra sjiaenes
oppfatning om muligheten for de døde til å vende tilbake levende. Hvorfor kritiserer man sjia
for troen på al-Raja, men man kritiserer ikke al-Syuti for samme oppfatning? Nei, den
sistenevnte personen respekteres av alle lovskoler.
Enhver som kritisrer sjiaene for troen på al-Raja, kritiserer al-Syuti, også kalt Sheikul Islam.
Muhammed ibn Ali al-Saban – en av sunniene – har fortalt om hvordan Isa vil ha kjennskap
til de islamske lovene etter at han kom tilbake: ’’Isa vil møte Profeten og Isa vil lære av
Profeten om Sharia-lovgivningen.’’ 1513
Al-Sabans uttalelse betyr tilbakekomsten til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham
og hans familie). Hvordan skiller denne uttalelsen seg fra sjiaenes uttalelse om at de som er
helt troende og de som er helt vantro vil vende tilbake til livet?
Spørsmålet om al-Raja, tilbakekomst, er ikke så stort tema innen sjiaIslam. Det er ikke en del
av grunnprinsippene til sjiaenes tro, som noen påstår. Den som tror på dette, får gjøre det. Den
som ikke gjør det, så er det opp til ham.
Kashif al-Gitta sa: ’’Det er ikke nødvendig å tro på al-Raja, tilbakekomsten, ifølge sjia
lovskolen. Det er heller ingen skade, hvis noen nekter for denne oppfatningen. Dette
spørsmålet har ingen betydning for sjiiaIslam. Dette er bare blant profetiene om det usette og
det som vil skje i fremtiden, betingelsene for Timens inntreff, som f. eks nedstigningen av Isa
fra himmelen, tilsynekomsten av Anti-Krist, al-Sufyanis ankomst og lignende saker som er
kjent for muslimene. De har ingen spesiell betydning i Islam, og den som nekter for dem vil
ikke være utenfor islam, og den som bekjenner seg til dem, må ikke nødvendigvis være en
person som tror på Islam fremfor de andre. Slik er også troen om al-Raja, ifølge sjiaene.’’ 1514
Ja, dette er al-Raja, dette er en skjult ting, den vil ikke forsinke noe eller fremskynde noe, den
har ingenting å si (*arabisk uttrykk: det spiller ingen rolle om man tror på denne saken eller
ei*), og den er i lik kategori med oppfatningen om al-Dajjal…
1513 Isaf al-Ragibin, se på kildehenvisningene til Nor al-Absar, side 161.
1514 Asl al-Shia wa Usulah, side 68.
427

Har troen på Dajjal noe negativt eller positivt å si om troen til et menneske. Er den en god
grunn til å kritisere troen til en person på Islam at han ikke tror på al-Dajjal?
Samme gjelder al-Raja, så hvorfor gjøre noe lite stort?
Doktor Ali Abdul-Wahid al-Wafi sa: ’’Uansett så vil troen på de to tilbakeomstene eller en av
dem ikke være en grunn til å anse en person for å være utenfor Islam.’’ 1515
Vi har sagt tidligere at imamiya selv er uenige om al-Raja, tilbakekomsten. Noen nekter for
troen på al-Raja.
Abu Zuhra sa: ’’Det synes som om tanken om al-Rajah ikke er en sak som det er enighet om,
ifølge Ithna Ashriya, men det finnes noen blant dem som ikke bekjenner seg til læren om
tilbakekomsten.’’ 1516
Det siste vi vil si til de ekstreme, som angriper lovskolen til den sanne versjonen av Islam:
Omar ibn al-Khattab har snakket om al-Raja, tilbakeomsten av de døde, før sjiaene. Da
Profeten døde sa han: ’’Jeg sverger ved Allah at Allahs sendebud vil komme tilbake.’’ 1517
Omar trodde at Profeten vil vende levende tilbake, men allikevel har ingen kritisert ham for
dette? Da imamiya snakket om al-Raja, tilbakekomsten, var det annerledes. Vi sier til de som
liker å komme med falske anklager: Vær på vakt, så dere ikke kritiserer Omar.
Al-Turba al-Hussayniah – Hussaini leiret
Ifølge Ahlulbayts lovskole så kan man ikke bøye seg under noe annet enn jord eller det som
vokser av den, med unntak av det som kan spises eller det som kan bli til klær. Etter
martyrdommen til Hussain (fvmh) var sjiaene – på ordre fra sine imamer – vant med å be på
Kerbala leiret. I disse dagene blir turbah/leiret lagd som en runding og folk setter sine panner
på den. Det er alt det som skjer.
Allikevel har motstanderne til sjiaene ikke forlatt et skillepunkt mellom sunniene og sjiaene
uten å nevne det og angrepet det med sin kritikk. De sa: Sjiaene tilber sand.
Dette er en falsk anklage imot Imamiya. Sjiaene er enige om at tilbedelsen skal være for Allah
bare. Den som tilber andre enn Allah er vantro. De setter sine panner på sanden, men de bøyer
seg ikke for den. Sunniene setter sine panner på teppet, men de mener vel ikke å bøye seg for
teppet.
Hva sier disse kritikerne om følgesvennene som bøyde sine panner på stein?
1515 Bayn al-Shia wa Ahlul sunnah, side 57.
1516 Imam al-Sadik, side 240.
1517 Tarikh al-Tabari, 2/442. Sirat ibn Hisham, 4/305.
428

Al-Nisai har gjengitt Jabir ibn Abdullah som sa: ’’Vi ba med Allahs sendebud al-Zohr. Han
tok en del av en stein i min hånd, han gjorde den kald, så ga han den meg tilbake i min andre
hånd. Da jeg bøyet meg, plasserte jeg den på min panne.’’ 1518
Her ser vi at Jabir bøyet seg på stein, som sjiaene bøyer seg på leiret. Betyr dette at han bøyde
seg på stein eller bøyde han seg for den? Eller tilba Jabir steinen da han bøyet seg på den? De
som anklager imamiya for avgudsdyrkelse, fordi de bøyer seg på leiret, beskylder også Jabir
al-Ansari uten å være klar over det. Nei, dette er egentlig en anklage mot Sendebudet og
følgesvennene om at de visste hva Jabir gjorde, men de nektet ham ikke å gjøre det.
Dette er merkelig. Det synes som om disse anklagerne er av den oppfatning at de er mer
kunnskapsrike enn Jabir og Allahs profet om Islam.
Allahs sendebud ba selv på sand og på leir, ifølge Sahih Bukhari. 1519
Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: ’’Jorden ble gjort til et
bønnested og til en renhetsplass.’’ 1520 Å bøye seg på sanden er tillatt. Det er ikke forskjell
mellom et menneske som bøyer seg på sand og et mennekse som lager en runding av sand og
bøyer seg på den. Det ene er sand og det andre er sand. Det er ingen poeng med kritikk.
En dag husker jeg at jeg var med en lærer, som snakket om renhet og bønn. Jeg sa til ham:
’’Hva bøyde Sendebudet seg på?’’ Han sa: ’’Han bøyde seg på teppet og sanden.’’ Jeg sa:
’’Så fordi Sendebudet bøyde seg på sanden og teppet så er det foretrukket at vi skal bøye oss
på dem for å følge Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) som
forbildet.’’
Læreren ble forvirret og sa: ’’Nei, nei, nei, dette er ikke tillatt. Vet du ikke at sjiaene bøyer
seg på sanden?’’
Spørsmålet om å bøye seg på sand er et rettvitenskapelig spørsmål som imamiya har diskutert
fremfor de andre lovskolene. Det er ikke verdt å kritisere dem for dette, slik det ikke er verdt å
kritisere Abu Hanifah for å ha lovliggjort for en person å bøye seg på en sitteplass. 1521
Imamiya lovskolens uenighet med de fire lovskolene om ulike spørsmål er lik uenigheten til
de fire lovskolene med hverandre. Saken fortjener ikke så pass stor oppmerksomhet. Jeg
forundres av den som fordømmer sjiaene for å bøye seg på sanden, mens samtidig godtar å
bøye seg på teppet, noe som ingen gjorde under levetiden til Profeten (måtte Allahs
velsignelse være over hamo g hans familie).
Dette er de viktigste kritikkene som er blitt stilt mot sjia imamiya. Disse er egentlig ingen
kritikk, men slik kritikk er funnet på for å drive mennesker bort fra sannheten. Den som
ønsker mer informasjon får lese imamiya bøkene. Disse bøkene har ikke forlatt en kritikk uten
1518 Sunan al-Nisai, andre kapittel –Kapittelet om å gjøre steinen kald.
1519 Sahih Bukhari, kapittelet om al-Itikaf fi al-Ashr al-Awoakir.
1520 Sahih Bukhari, Kitab al-Taymum, hadith nr. 2.
1521 Se på Bidyat al-Muhjtahid, ibn Rushd, kp 1.
429

å svare på den med overbevisende argumenter og de har svart på ethvert spørsmål som stiller
seg tvilende i forholdet til sjias tro.
Sannheten har dukket opp
Etter alt dette kan det bli sagt at sannheten er klar for enhver som søker etter den. Vi har sagt
at de fire lovskolene har ingen bevis. Vi har sett at det er pålagt oss å følge Ahlulbayt, i tillegg
til boken og Sunnah, for Sendebudet forbundet dem med hverandre og beordret oss om å
forholde oss til dem. Vi har også fått med oss bevisene til imamiya og hvor sterke de er. De er
originale og deres grener er fastsatt av Allah.
’’Hvis du ønsker for deg selv en lovskole, som kan redde deg på gjenoppstandelsesdag, fra
ildens flammer, så se bort ifra uttalelsen til Shafi, Malik og Ahmad, som er gjengitt av Kab al-
Ahbar, og vær i vennskap med et folk som deres fortelling og deres beretning er vår bestefar
fortalte at Gabriel fortalte at Skaperen sa…’’
’’Det er mye tvil og stridighet. Enhver hevder å ha vunnet anledningen til å gå på den riktige
veien. Jeg vil holde meg til den som har ingen guder ved siden av seg selv, så vil min
kjærlighet være for Ahmad og Ali. En hund har vært seierrik pga. sin kjærlighet for Ashab al-
Kahf, hvorfor skal jeg da være ulykkelig pga. min kjærlighet for Profetens familie? ’’
Al-Shafi ble beskyldt for å være sjia 1522 , fordi han sa:
’’Hvis å elske Muhammeds familie er å være fornektende, så får mennesker og jinn være
vitne til at jeg er en rafidi, en av de fornektende.’’ 1523
Ibn Abdul-Hadid sa om Ali ibn Abu Talib (fvmh):
’’Jeg har sett Mutazilittenes oppfatning. For deg har jeg elsket enhver sjia.’’
En kristen dikter har sagt:
’’Ikke si sjiaene elsker Ali, men si heller i enhver rettferdig person bor en sjia.’’
Til sist vil vi vise til bøker som kan være nyttig for de som ønsker å fordype seg mer i dette
temaet:
1. Al-Ghadir, skrevet av al-Amini. I denne boken har han tilbakevist kritikken til Ibn
Hazm, Ibn Taymiya, ibn Kathir, ibn Abdu Raboh, Al-Alosi, Jarullah og al-Qasimi…
2. Imam al-Sadik wal Mezahib al-Arba, Asd Haidar.
3. Ihkak al-Hak, skrevet av al-Tastiri.
4. Al-Sawarim al-Mukirka fi Yajob Al-Sawaik al-Muhrika, skrevet av al-Tastiri.
5. Ukbat al-Anwar, skrevet av al-Kenhawi.
1522 Ibn al-Nadim, Abu Ubada, Yahya ibn Muin og Ibn Abi Hatim al-Razi har beskyldt ham for å være sjia.
1523 Tafsir al-Razi, 9/595. Tarikh Medinet Dimask, 5/317.
430

6. Minhaj al-Sharia fi al-Rad ala Minhaj al-Sunna, skrevet av Sayyed Mehdi ibn Salih al-
Kizoni.
7. Wahiyat al-Tasjiyu, skrevet av doktor Ahmad al-Waili.
8. Ma’alim al-Medresetayn, skrevet av Murtada al-Askari.
9. Buth fi al-Milal wal Nihal, skrevet av Jaffar al-Subhani.
10. Shubhat hawl al-Shia, skrevet av Abbbas al-Musawi.
11. Al-Murajat, skrevet av Abdul-Hussain Sharf al-Din.
12. Se også på bøkene til de som har konvertert til Ahlulbayts lovskole, som vi tidligere
har nevnt.
Nå har vi kommet til det vi hadde tenkt å bevise, priset være Allah for sin støtte. Allah, gjør
dette arbeidet rent for ditt gavmilde åsyn, akseptere det fra oss, unnskyld oss og tilgi oss for
den posisjonen Muhammed og hans rene familie har. Til sist vil vi si: Priset være Allah,
herren over hele verden, og Allahs velsignelse være over vår mester, Muhammed, og hans
gode og rene familie.
431