Nasjonale symboler i Skandinavia - Stiftelsen Kirkeforskning KIFO

More documents

Recommendations

Info

Komparative skandinaviske dataTabell 3-17. Partipreferanse, Sverige. ProsentSverigeModeraterna 21,6Folkpartiet 5,2Centern 1,9Kristdemokraterna 2,2Socialdemokraterna 24,4Vänsterpartiet 5,8Miljöpartiet 8,6Sverigedemokraterna 8,6Annat parti 1,2Vet inte 17,2Skulle inte rösta 3,3Total 100Antall 1001Tabell 3-18. Partipreferanse, Danmark. ProsentDanmarkSocialdemokraterne 16,0Radikale Venstre 9,0Konservative Folkeparti 4,0Socialistisk Folkeparti – SF 5,0Dansk Folkeparti 8,0Kristendemokraterne ,3Venstre 23,0Enhedslisten 10,0Ny alliance 4,0Andet parti 1,0Ved ikke 17,0Ville ikke stemme 2,0Total 99Antall 100224
Norsk hovedundersøkelse4 NORSK HOVEDUNDERSØKELSEI denne delen av rapporten presenteres svarfordelingen på spørsmålene om nasjonale symboler og ritualerfra den norske undersøkelsen i 2013 (hovedundersøkelsen). De 1501 respondentene er hentet fra Norstatsweb-paneler og vektet slik at de tilsvarer befolkningen på variablene kjønn, alder og bosted. Det er ikke gittat utvalget tilsvarer befolkningen på alle andre bakgrunnsvariabler. For eksempel viser det seg at andelenmed høyere utdanning ut over videregående skole, er høyere i utvalget enn i befolkningen samlet sett. Denrelativt lave andelen personer som kun har utdanning på grunnskolenivå gjør utslagene noe usikre. Vi harlikevel valgt å trekke inn utdanningsvariabelen fordi det gir mulighet for å sammenlikne tallene medtabeller fra dokumentasjonsrapporten fra 1998 (Botvar og Lunestad 1998) og fordi en kan tenke seg atutdanning gir utslag i forhold til nasjonale symboler.I tabellene som følger (Tabell 4-1 til Tabell 4-27) viser vi den prosentvise fordelingen av svarene fordelt påkjennetegn som kjønn, aldersgruppe og utdanningsnivå. Noen vil tenke at nasjonale symboler og ritualer erbeslektet med religiøse verdier. I historisk sammenheng er det lett å peke på eksempler hvor religiøse ognasjonale verdier går sammen. Mange undersøkelser viser at kvinner skårer høyere enn menn på de flestemål på religiøsitet. En kan tenke seg at det samme vil gjøre seg gjeldende for nasjonale symboler ogritualer. Nasjonale symboler og ritualer kan imidlertid sies å bestå av flere dimensjoner. En kan skillemellom erfaringsbaserte, kognitive og emosjonelle aspekter. En kan også skille mellom nasjonale verdiersom fedrelandskjærlighet (patriotisme) og selvforherligende nasjonalisme (sjåvinisme). Denne rapportenhar hovedfokus på deskriptive kommentarer og vi har derfor ikke gått inn på noen analyse av demografiskeforskjeller knyttet til slike dimensjoner.Utdanningsvariabelen kan betraktes som en indikator på en persons kunnskapsnivå og evne til å reflekterekritisk omkring samfunnsspørsmål. Jo høyere utdanningsnivå en person har, jo mer kritisk reflekterendekan vi anta at personen vil være overfor nasjonale symboler og ritualer. Samtidig vil en person med høyutdanning gjerne ha lettere for å vurdere den samfunnsmessige og personlige betydningen av nasjonalesymboler. Ved vår grove tredeling av utdanningsnivå er det ikke mulig å skille mellom ulike typer avutdanning, slik som for eksempel humanistisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig. Dette er ensvakhet som gjør at variabelen ikke nødvendigvis gir så sterke utslag som den ville gjort ved en merfinmasket inndeling.Alder er en sosiologisk variabel som ofte gir utslag i forhold til samfunnsspørsmål. Aldersvariabelen kandeles inn og betraktes på ulike måter. Et viktig skille går mellom et livssyklus- og et generasjonsperspektiv.Livssyklusperspektivet er opptatt av at våre holdninger og erfaringer forandres gjennom livsløpet. Det å haetablert seg med barn og familie gir for eksempel erfaringer som kan ha betydning for hvordan en betraktersamfunnet rundt seg. En som har levd lenge vil gjerne se annerledes på mange ting enn en som står vedinngangen til voksenlivet. Generasjonsperspektivet er opptatt av at hver ny generasjon vokser opp undernye samfunnsforhold som påvirker dem kollektivt. I de enkle tabellene som presenteres her er det ikkemulig presist å skille mellom de to hovedperspektivene. Tabellene gir først og fremst grunnlag for å utvikleideer og antakelser som kan testes videre i vitenskapelige analyser.I tabellene ser vi hvordan de tre uavhengige variablene slår ut på spørsmål knyttet til nasjonale symbolersom flagg, nasjonalsang og grunnlov. Vi tar også for oss spørsmål knyttet til nasjonale markeringer ogfeiringer, samt nasjonalfølelse.25
Page 1: Pål Ketil Botvar, Sunniva E. Holbe
Page 4 and 5: INNHOLDFORORD .....................
Page 6 and 7: Tabell 4-15. Om prest eller kirke (
Page 8 and 9: Kommentarene retter seg mot tydelig
Page 11 and 12: Gjennomføring av undersøkelsene i
Page 13 and 14: Gjennomføring av undersøkelsene i
Page 15 and 16: Komparative skandinaviske data3 "NA
Page 17 and 18: Komparative skandinaviske dataVi se
Page 19 and 20: Komparative skandinaviske dataTabel
Page 21 and 22: Komparative skandinaviske dataI und
Page 23: Komparative skandinaviske data3.4 B
Page 27 and 28: Norsk hovedundersøkelsesammenhenge
Page 29 and 30: Norsk hovedundersøkelseTabell 4-4.
Page 31 and 32: Tabell 4-7. Aktivitet i forbindelse
Page 33 and 34: Tabell 4-10. Sterkest følelse av
Page 35 and 36: Norsk hovedundersøkelseTabell 4-12
Page 37 and 38: Tabell 4-16. Oppfatning av om prest
Page 39 and 40: Tabell 4-21. Påstander om Grunnlov
Page 41 and 42: Norsk hovedundersøkelseTabell 4-24
Page 43 and 44: Appendiks, spørreskjema, dansk utg
Page 49 and 50: Appendiks, spørreskjema, svensk ut
Page 55 and 56: Appendiks, spørreskjema, norsk hov
Page 65 and 66: Aktuell litteraturAKTUELL LITTERATU
Page 67: Aktuell litteraturKristoffersen, An

Nasjonale symboler i Skandinavia - Stiftelsen Kirkeforskning KIFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?