Nasjonale symboler i Skandinavia - Stiftelsen Kirkeforskning KIFO

Norsk hovedundersøkelseBetydningen av kjønnDet er tilsynelatende ingen sammenheng mellom kjønn og deltakelse i 17. mai-feiringen. Omtrent like storandel kvinner og menn oppgir at de feirer nasjonaldagen. Menn ser imidlertid ut til å delta i noe høyeregrad i den mest offisielle delen av feiringen.Bruk av flagg er som regel noe som foregår i en familiesammenheng eller en annen kollektiv sammenheng.Det fremkommer ingen forskjell mellom kjønnene når det gjelder bruken av det norske flagget. Dettefunnet underbygges ved at det heller ikke er noe skille mellom kvinner og menn i synet på i hvilkesammenhenger flagget er upassende å bruke.Det er ikke noen tydelig forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder kunnskap om Grunnlovensparagrafer. Heller ikke på spørsmål om i hvilken grad og i hvilken sammenheng en føler seg norsk, finner viklare forskjeller mellom kjønnene.Derimot er det tilsynelatende en statistisk sammenheng mellom hvilket kjønn en tilhører og det å blifølelsesmessig berørt av nasjonalsangen. I henhold til materialet vårt føler kvinner seg oftere enn mennfølelsesmessig berørt av å synge nasjonalsangen. Her må en imidlertid ta i betraktning at kvinner oftere ennmenn deltar i situasjoner der nasjonalsangen blir avsunget. I materialet fremgår det videre at kvinner noeoftere enn menn utfører konkrete oppgaver i forbindelse med lokale 17. mai-arrangement på skolene.Vi går ikke her nærmere inn på holdningsvariablene som knytter seg til mer avanserte mål på nasjonalismeog nasjonal identitet. De aktuelle spørsmålene vil kunne inngå i en indeks i mer avanserte statistiskeanalyser. Alt i alt er det i denne rapporten relativt få eksempler på at variabelen kjønn gir tydelige utslag. Vimå imidlertid ta forbehold om at det kreves grundigere analyser for å kunne si noe uttømmende omforholdet mellom kjønn og nasjonale symboler i den norske befolkning.Betydningen av aldersgruppeVariabelen alder ser ut til å bidra til flere statistiske utslag i materialet enn kjønn. Noen av dissesammenhengene er naturlig å knytte til livsløp – det å ha barn i skolealder, det å være fysisk mobil etc.Andre utslag kan man tenke seg henger sammen med at samfunnet er i ferd med å endre karakter og atyngre generasjoner inntar nye holdningssett som varig vil skille dem fra tidligere generasjoner.I materialet er det en bred og positiv innstilling til 17. mai i aller aldersgrupper. Unge mennesker deltar noehyppigere i feiringen enn de fra ca. 50 år og oppover. Eldre mennesker oppgir oftere enn andre at de "feirerdagen privat". Det er noen klare forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder deltakelse i ulike faserav 17. mai feiringen. Folk i alderen 30-44 år, hvor det er vanlig å ha skolebarn, deltar hyppig i folketog ogfolkefester på skolene. Yngre folk, som sjeldnere har barn, deltar hyppig i private sammenkomster pådagtid eller kveldstid. Eldre mennesker har naturlig nok påtatt seg flere typer oppgaver knyttet til 17. maifeiringen - når vi spør om "tidligere erfaringer". Eldre blir oftere enn yngre rørt av å synge nasjonalsangen.Hvorvidt dette betyr at oppslutningen om nasjonalsangen "står i fare" eller om dette er en egenskap somutvikles gjennom livsløpet, er det vanskelig å si noe sikkert om.Blant eldre over 60 år er det noen flere enn i de øvrige aldersgruppene som har tatt i bruk det norskeflagget i løpet av de siste 12 månedene. Utslagene er særlig tydelige når det gjelder flagging ved nasjonalefestdager og religiøse helligdager. Eldre over 60 år er mer sensitive overfor bruk av flagget i ulike26