SAKSPAPIRER TIL LANDSSTYREMØTE 3 2011/2012 - Norsk ...

SAKSPAPIRER TIL LANDSSTYREMØTE 3 2011/2012SAKSIDENUMMER00 KONSTITUERINGSSAKER 1LS3 00.10-11/12 Godkjenning av innkalling 2LS3 00.11-11/12 Godkjenning av saksliste – vedlegg 3LS3 00.12-11/12 Godkjenning av tidsplan – vedlegg 5LS3 00.13-11/12 Valg av møteledelse 201 RAPPORTER OG ORIENTERINGER 8LS3 01.15-11/12 Arbeidsutvalgets rapport 10LS3 01.16-11/12 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport 16LS3 01.17-11/12 Valgkomiteens rapport 17LS3 01.18-11/12 Rapporter fra tillitsvalgte 18LS3 01.19-11/12 Rapport International Students Union 25LS3 01.20-11/12 Rapport SAIH - ettersendesLS3 01.21-11/12 Protokollsaker (vedlegg kun på student.no) 2902 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKERLS3 02.08-11/12 Økonomirapport (se sak LS3 06.12.08-11/12 LM202.01-12 Regnskap for NSO 2011)03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER 30LS3 03.11-11/12 Resolusjoner 30LS3 03.11.01-11/12 Resolusjon: Deltidsykemelding 30LS3 03.12-11/12 Ettergodkjenning av høringer 32LS3 03.12.01-11/12 Ettergodkjenning av høring: Innspill til33forskningsmeldingaLS3 03.12.02-11/12 Ettergodkjenning av høring: Forslag til38lovendring vedrørende bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetalingi ikke-kommunale barnehagerLS3 03.12.03-11/12 Ettergodkjenning av høring: LNUs41internasjonale barne- og ungdomspolitiske program.LS3 03.12.04-11/12 Ettergodkjenning av høring: Forskrift om43tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013LS3 03.13-11/12 Høring: SIUs strategi for perioden 2012-2016 47LS3 03.14-11/12 Høring: Utkast til forskrift om rammeplan for55bachelor i regnskap og revisjon (KD)LS3 03.15-11/12 Høring: Forslag til nasjonale retningslinjer for64bachelor i regnskap og revisjon (UHR)04 VALG 8120XX0000X

LS3 04.05-11/12 Ettergodkjenning av valg og oppnevninger 81LS3 04.06-11/12 Valg og oppnevninger – ingen saker05 STYRINGSDOKUMENTERLS3 05.06-11/12 Likestillingspolitisk plattform – diskusjonssak 83LS3 05.07-11/12 Internasjonal plattform - diskusjonssak 9506 INNKOMNE SAKER 113LS3 06.12-11/12 Innstilling til Landsmøtet 2012 113LS3 06.12.01-11/12 LM2 00.03-12 Godkjenning av forretningsorden 113LS3 06.12.02-11/12 LM2 01.03-12 Årsrapport for Norsk126studentorganisasjon 2011LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 155LS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd 166LS3 06.12.05-11/12 LM2 05.02-12 Arbeidsprogram for NSO 2012/1742013LS3 06.12.06-11/12 LM2 05.03-12 Organisasjonserklæring for NSO 1792012/ 2013LS3 06.12.07-11/12 LM2 06.02-12 Resolusjon: Heltidsstudenten 184LS3 06.12.08-11/12 LM2 02.01-12 Regnskap for NSO 2011 -ettersendesLS3 06.13-11/12 Klage på karakter 187LS3 06.14-11/12 Utvidelse av AU 190LS3 06.15-11/12 Medlemskap i NSO - diskusjonssak 194

3LS3 00.00-11/12 Konstituering vedlegg 112345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE00 KONSTITUERINGSSAKERLS3 00.10-11/12 Godkjenning av innkallingLS3 00.11-11/12 Godkjenning av sakslisteLS3 00.12-11/12 Godkjenning av tidsplanLS3 00.13-11/12 Valg av møteledelse01 RAPPORTER OG ORIENTERINGERLS3 01.15-11/12 Arbeidsutvalgets rapportLS3 01.16-11/12 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapportLS3 01.17-11/12 Valgkomiteens rapportLS3 01.18-11/12 Rapporter fra tillitsvalgteLS3 01.19-11/12 Rapport International Students UnionLS3 01.20-11/12 Rapport SAIHLS3 01.21-11/12 Protokollsaker02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKERLS3 02.08-11/12 Økonomirapport (se sak LS3 06.12.08-11/12 LM2 02.01-12 Regnskap forNSO 2011)03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSERLS3 03.11-11/12 ResolusjonerLS3 03.11.01-11/12 Resolusjon: DeltidsykemeldingLS3 03.12-11/12 Ettergodkjenning av høringerLS3 03.12.01-11/12 Ettergodkjenning av høring: Innspill til forskningsmeldingaLS3 03.12.02-11/12 Ettergodkjenning av høring: Forslag til lovendring vedrørende bruk avoffentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehagerLS3 03.12.03-11/12 Ettergodkjenning av høring: LNUs internasjonale barne- og ungdomspolitiskeprogram.LS3 03.12.04-11/12 Ettergodkjenning av høring: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte forundervisningsåret 2012-2013LS3 03.13-11/12 Høring: SIUs strategi for perioden 2012-2016LS3 03.14-11/12 Høring: Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (KD)LS3 03.15-11/12 Høring: Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon (UHR)04 VALGLS3 04.05-11/12 Ettergodkjenning av valg og oppnevningerLS3 04.06-11/12 Valg og oppnevninger05 STYRINGSDOKUMENTERLS3 05.06-11/12 Likestillingspolitisk plattform – diskusjonssakLS3 05.07-11/12 Internasjonal plattform - diskusjonssak2 sider

44748495051525354555657585906 INNKOMNE SAKERLS3 06.12-11/12 Innstilling til Landsmøtet 2012LS3 06.12.01-11/12 LM2 00.03-12 Godkjenning av forretningsordenLS3 06.12.02-11/12 LM2 01.03-12 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2011LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012LS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 DriftstilskuddLS3 06.12.05-11/12 LM2 05.02-12 Arbeidsprogram for NSO 2012/ 2013LS3 06.12.06-11/12 LM2 05.03-12 Organisasjonserklæring for NSO 2012/ 2013LS3 06.12.07-11/12 LM2 06.02-12 Resolusjon: HeltidsstudentenLS3 06.12.08-11/12 LM2 02.01-12 Regnskap for NSO 2011LS3 06.13-11/12 Klage på karakterLS3 06.14-11/12 Utvidelse av AULS3 06.15-11/12 Medlemskap i NSO - diskusjonssakVedlegg 1 til sak LS3 00.00-11/12: Forslag til saksliste side 2

5LS3 00.00-11/12 Konstituering vedlegg 21VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLANFredag 2. mars12.00-13.00 Åpning av møtetKonstitueringssaker:LS3 00.10-11/12 Godkjenning av innkallingLS3 00.11-11/12 Godkjenning av sakslisteLS3 00.12-11/12 Godkjenning av tidsplanLS3 00.13-11/12 Valg av møteledelse13.00-13.30 Rapporter og orienteringer:LS3 01.15-11/12 Arbeidsutvalgets rapportLS3 01.16-11/12 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapportLS3 01.17-11/12 Valgkomiteens rapportLS3 01.18-11/12 Rapporter fra tillitsvalgteLS3 01.19-11/12 Rapport International Students UnionLS3 01.20-11/12 Rapport SAIHLS3 01.21-11/12 Protokollsaker13.30-14.00 LS3 06.12.08-11/12 LM2 02.01-12 Regnskap NSO 2011(økonomirapport)14.00-14.30 Pause med en matbit14.30-15.15 LS3 05.07-11/12 Internasjonal plattform – diskusjonssak15.15-16.00 LS3 06.12.01-11/12 LM2 00.03-12 Godkjenning av forretningsorden16.00-16.30 LS3 06.12.02-11/12 LM2 01.03-12 Årsrapport for NSO16.30-17.00 LS3 03.11-11/12 Resolusjoner:LS3 03.11.01-11/12 Deltidssykemelding17.00-17.30 LS3 03.12-11/12 Ettergodkjenning av høringer:LS3 03.12.01-11/12 Ettergodkjenning av høring: Innspill tilforskningsmeldingaLS3 03.12.02-11/12 Ettergodkjenning av høring: Forslag til lovendringvedrørende bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikkekommunalebarnehagerLS3 03.12.03-11/12 Ettergodkjenning av høring: LNUs internasjonalebarne- og ungdomspolitiske program.LS3 03.12.04-11/12 Ettergodkjenning av høring: Forskrift om tildelingav utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-201317.30-18.00 LS3 03.13-11/12 Høring: SIUs strategi for perioden 2012-201618.00-18.30 LS3 04.05-11/12 Ettergodkjenning av valg og oppnevninger3 sider

619.00-20.00 Middag20.00 SosialtLS3 04.06-11/12 Valg og oppnevningerLørdag 3. mars09.00-10.30 LS3 06.14-11/12 Utvidelse av AU10.30-11.00 LS3 06.13-11/12 Klage på karakter11.00-11.15 Pause11.15-12.45 LS3 06.12.05-11/12 LM2 05.02-12 Arbeidsprogram12.45-13.45 LS3 06.12.06-11/12 LM2 05.03-12 Organisasjonserklæring13.45-14.15 Lunsj14.15-15.30 LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett15.30-16.30 LS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd16.30-17.30 LS3 05.06-11/12 Likestillingspolitisk plattform – diskusjonssak17.30-18.00 Pause (småmat)18.00-18.30 Votering: LS3 06.12.01-11/12 LM2 00.03-12 Godkjenning avforretningsorden18.30-19.15 LS3 06.15-11/12 Medlemskap i NSO – diskusjonssak19.15-19.30 Studentenes Fredspris – hilsningstale20.30 Middag21.00 SosialtSøndag 4. mars09.30-10.30 LS3 03.14-11/12 Høring: Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor iregnskap og revisjon (KD)LS3 03.15-11/12 Høring: Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor iregnskap og revisjon (UHR)10.30-11.30 LS3 06.12.07-11/12 LM2 06.02-12 Resolusjon: HeltidsstudentenVedlegg 2 til sak LS3 00.00-11/12: Forslag til tidsplan side 2

711.30-12.30 Lunsj m/lesepause212.30-15.00 Voteringer:LS3 06.12.05-11/12 LM2 05.02-12 Arbeidsprogram for NSO 2012/ 2013LS3 06.12.06-11/12 LM2 05.03-12 Organisasjonserklæring for NSO2012/ 2013LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012LS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd15.00-15.30 Møteslutt3Vedlegg 2 til sak LS3 00.00-11/12: Forslag til tidsplan side 3

Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 01.00-11/12Gjelder Rapporter og orienteringer8123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142434445Vedlegg til saken:1. LS3 01.15-11/12 Arbeidsutvalgets rapport2. LS3 01.16-11/12 Kontroll- og organisajonskomiteens rapport3. LS3 01.17-11/12 Valgkomiteens rapport4. LS3 01.18-11/12 Rapporter fra tillitsvalgte5. LS3 01.19-11/12 Rapport International Students Union6. LS3 01.20-11/12 Rapport SAIH - ettersendesRAPPORTER OG ORIENTERINGERFORMÅLOrientere Landsstyret om arbeidet i Arbeidsutvalget, VK, KOK, ISU, SAIH, NOKUT, Samordnaopptak, Lånekassen og de politiske komiteene.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetANSA Association of Norwegian Students AbroadDMMH Dronning Mauds Minne HøyskoleHiB Høgskolen i BergenHiF Høgskolen i FinnmarkHiST Høgskolen i Sør-TrøndelagHiN Høgskolen i NarvikHiM Høgskolen i MoldeHiOA Høgskolen i Oslo og AkershusHiÅ Høgskolen i ÅlesundISU International Students’ UnionKD KunnskapsdepartementetKOK Kontroll- og organisasjonskomiteenLDH Lovisenberg Diakonale HøyskoleLK LånekassenLS LandsstyretMF Det teologiske menighetsfakultetNLA Norsk LærerakademiNOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningenNSO Norsk studentorganisasjonNSU Norsk studentunionNTNU Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitetSAIH Studentenes og Akademikernes Internasjonale HjelpefondSAK Samarbeid, Arbeidsdeling og Faglig konsentrasjonSO Samordna OpptakStL Studentenes LandsforbundStOr Studentorganisasjonen i StavangerUHR Universitets- og HøgskolerådetUiA Universitetet i AgderUiB Universitetet i BergenLS3 01.00-11/12 Rapporter og orienteringer2 sider

4647484950515253545556575859606162636465666768697071727374759UiN Universitetet i NordlandUiO Universitetet i OsloUiS Universitetet i StavangerUiT Universitetet i TromsøUMB Universitetet for miljø- og biovitenskapVK ValgkomiteenSAKSPRESENTASJONHer rapporterer de organer som har møteplikt eller rett på LS-møtene i hht vedtektene.AU minner om følgende vedtak gjort på LS2 10/11:NSO Landsstyret oppfordrer NSOs medlemslag å dele rapporter om sin virksomhet på NSOsintranett med en frekvens tilsvarende Landsstyrets møter.AU minner om at retningslinjene for komiteene i NSO (vedtatt LS1 11/12) sier følgende:Faglige komiteer Skal skrive en rapport i forkant av hvert landsstyremøte om sitt arbeid, på maksimalt tosider. Rapporten legges i fellesrommet på intranettet.Politiske komiteer Skal skrive en rapport i forkant av hvert landsstyremøte om sitt arbeid, på maksimalt tosider. Rapportene sendes inn til NSO sentralt innen en fastsatt frist, og legges frem for LStil orientering.VURDERINGAU har ingen kommentar til rapportene.INNSTILLINGLandsstyret tar rapportene til orienteringLS3 01.00-11/12 Rapporter og orienteringer side 2

1284858687888990919293949596979899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118119120121122123124125ICWG lagt og arbeidsgruppen foretok noen avklaringer rundt retningen av prosjektet og hvilkesamarbeidspartnere gruppen skulle ta kontakt med.I Bucuresti i april skal både ESUs Board Meeting og Bolognaprosessens ministermøte avholdes ogICWG tar sikte på å samle studentledere fra hele verden mellom de to møtene. Dette vil være etnødvendig førstemøte for å sikre eierskap og bred deltakelse til et større møte i London iseptember i forbindelse med OL og NUS-UK sitt 90-årsjubileum. Planleggingen av dette møtet tasi stor grad av den britiske studentorganisasjonen, med støtte fra Norge og Østerrike. AU vedtok åstøtte møtet i London med finansiering for å sikre at møtet kan avholdes.AU deltok på det såkalte MAP-ESG-møtet i København der en rapport om ”European Standardsand Guidelines ble lagt frem. Der kom det blant annet frem at Norge ligger langt fremme medtanke på studentmedvirkning i kvalitetssikringsprosessen.På den nasjonale arenaen deltok AU som nevnt på KDs kontaktkonferanse. Konferansens temavar ”modernisering av høyere utdanning” og NSO ble bedt om å innlede om temaet ”Modernizinghigher education in Europe”. AU fokuserte på to hovedpoeng: deltagelse og kvalitet i høyereutdanning. Vi poengterte at man må sikre gode velferdsordninger for studenter for sikre bredrekruttering og at man må sørge for at samfunnet gjenspeiles i akademia. På kvalitetssidenfokuserte vi på studentenes deltagelse, både i styringssystemer og i sin egen læring.StudiekvalitetAU jobber kontinuerlig med studiekvaliteten i høyere utdanning gjennom flere fora. Den siste tidenhar vi løftet flere problemstillinger knyttet til FoU-basert utdanning og studentaktiv forskning ogspørsmålet om infrastruktur for IT-baserte løsninger.I utdanningsutvalget (UU) i Universitets- og høyskolerådet (UHR) har vi fått inn FoU-basertutdanning som satsing. Det ble avholdt et seminar i regi av UU, med deltagere fra hele sektorender dette var et av temaene (sammen med digitalisering i utdanning). AU holdt et innlegg derNSOs politikk på området ble skissert opp og temaet skal være UUs forslag til diskusjon på UHRsrepresentantskapsmøte i mai.AU har også løftet FoU i utdanning i sine innspill til innspill til forskningsmeldinga og AU skal delta iUUs skrivegruppe for dennes innspill. Vi har løftet den samme problemstillingen i UHRsforskningsutvalg også, med god repsons, og det ble tatt med i den såkalte ”Bristolerklæringa”,innspillet til forskningsmeldinga underskrevet av UHR, FFA, Forskerforbundet, Abelia, Tekna,Vitenskapsakademiet, NTL, Norsk Industri, Foreningen for innovasjonsselskapene i Norge (FIN)og Norsk studentorganisasjon (NSO).Det fortsetter å være en høyt prioritert oppgave for AU å løfte spørsmålet om SAK (Samarbeid,arbeidsdeling og konsentrasjon), og det ser ut til å komme høyere opp på den politiske agendaen.Kunnskapsminister Tora Aasland sa i sin tale på KDs kontaktkonferanse at SAK lenge har basertseg på frivillighet, men dersom prosessen ikke setter fart vil det bli komme klarere føringer påfeltet. Også andre ledende politikere fra hele det politiske spekteret har gitt lignende signaler. Viløfter NSOs politikk på området på våre møter med beslutningstagere for å sørge for at NSOspolitikk ligger til grunn for prosessene. Spesielt har vi fokusert på at fusjonsprosesser ikke er deneneste – eller nødvendigivs den beste – måten for å få til dette.Av andre saker som foregår er det grunn til å trekke frem arbeidet med ”kvalitetsportalen” som eret samarbeidsprosjekt med bl.a. Tekna, Abelia, Civita, Aftenposten m.fl. Portalen er et forsøk på åVedlegg 1 til sak LS3 01.00-11/12: Arbeidsutvalgets rapport side 3

13126127128få samlet informasjon om studiekvaliteten på utdanninger, med bakgrunn i offentlig tilgjengeligmateriale. Det vil være et rangeringsverktøy mellom forskjellige utdanningsinstitusjoner, brutt nedtil fagområde. NSO følger arbeidet så lenge vi finner det forsvarlig.129130131132133134135136137138139140141142143144145146147148149150151152153154155156157158159160161162163NSO SKAL VÆRE EN ANERKJENT OG VIKTIG SAMFUNNSAKTØRPå nyåret har vi for fullt begynt arbeidet med synliggjøring av statsbudsjettskravene våre. Vi harmøtt eller planlegger å møte snarlig, alle stortingspartier og andre interessegrupper i sektoren. Motstortingspartiene har vi valgt å gå bredere ut i utspillene våre i tråd med dokumentet ”Valg 2013”vedtatt på LS2.På nyåret har AU blitt stadig tydeligere i sine prioriteringer i sin deltagelse på konferanser. Vifortsetter å fokusere på seminarer og konferanser av direkte relevans for de prioritertearbeidsoppgavene. I den sammenheng har vi deltatt på bl.a. Lerchendalskonferansen arrangert avTekna der forskning og relasjon til samfunnsliv og arbeidsliv var sentrale diskusjonselementer.Konsensus på konfernsen var at den økonomiske krisen var en gylden mulighet for Norge til åsatse på kunnskap.Dette temaet ble gjentatt på KDs kontaktkonferanse, dere det var en forbilledlig enighet om atkunnskap var viktig, burde satses på og at man må få enda større innslag av samfunn- ognæringsliv inn i forskning og utdanning. Uten at noen gav særlige klare råd om hvordan detteskulle skje. NSO fikk gode tilbakemeldinger på sitt innlegg, der, som nevnt tidligere, vi fokuserte påkvalitet i og tilgang til høyere utdanning og påpekte den manglende sammenhengen mellom økteinnovasjonskrav og muligheter for å være kreativ i høyere utdanning.Diskusjonen rundt den kommende forskningsmeldingen har vært et annet viktig område for AUsiden forrige LS. Dette har vært gjenstand for diskusjon i flere fora, blant annet i styremøte til UHRder KUF-komiteen deltok, på flere konferanser og på samarbeidsprosjektet ”Bristol-erklæringen”.I media har det vært to store saker som NSO har vært dels pådrivere, dels en avgjørende stemme:I spørsmålet om utlevering av studentdata; i sak om utvidelse av fagporteføljen på institusjoner.I saken om utlevering av studentdata avventer vi fortsatt svar fra justisdept./KD på hvordantolkning de legger til grunn i saken. AU kommer til å følge saken nøye, og vurderer hvilkereaksjoner som skal komme i kjølevannet av et eventuelt negativt vedtak. I saken om utvidelse avfagtilbudet jobbet AU mye med Aftenposten i forkant av oppslaget og fikk gode tilbakemeldinger påsaken. Vi forsøkte å fokusere på kvaliteten institusjonene kunne tilby sine studenter ved åkonsentrere studietilbudet til sine faglige styrker.I sammeheng med mediaarbeidet har info/politikk-rekka i sekretariatet og leder vært på mediakursfor å oppdatere kunnskapen. På den positive siden har vi fått bekreftet at vi gjør mye riktig imediearbidet. Samtidig kan vi bli bedre på ting vi gjør riktig. I etterkant av kurset har vi diskutertarbeidet med media og har gjort organisatoriske endringer for å lettere kunne svare på de løpendebehovene som dukker opp. Det ble også tatt opp en diskusjon om ”fortellingen” om NSO, om hvasom er det vi ønsker skal være studenter og andres syn på NSO og hvordan vi skal formidle dette.Dette kan være et tema som AU følger opp ved en senere anledning.Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-11/12: Arbeidsutvalgets rapport side 4

14164165166167168169170171172173174175176177178179180181182183184185186187188189190191192193194195196197198199NSO SKAL VÆRE EN ENHETLIG OG VELFUNGERENDE ORGANISASJONMedlemslagsbesøk og kursingI perioden etter LS2 har det blitt gjennomført flere medlemslagsbesøk og kursing fra AU ogkursgruppa. Vi har spesielt merket pågangen og ønske om kursing i januar når mange har oppstartav nye studentparlament. Følgende medlemslag har blitt besøkt: UiA, HiOA, HiST UiS, HiØ, NLA,HiB, HiOA, HiN, HiM, HiÅ og UMB i tillegg til velferdstinget i Oslo og Akershus og velferdstinget iTrondheim.Vi merker oss at interessen for mer politiske kurs øker, noe AU mener er udelt positivt. Det ergrunn til å understreke at dette er en svært viktig del av kurstilbudet NSO gir, og vi oppfordrermedlemslagene til å fortsette å bruke NSO som en politisk sparringspartner.Kursgruppa hadde samling rett før jul der ferdigstillelsen av flere kurs stod på agendaen. Detteførte til en utvidelse og kvalitetshevning av kursene som NSO kan tilby medlemslagene.NettverkskonferansenDen andre helgen i januar, 13. – 15. januar, arrangerte NSO nettverkskonferansen for ledere,nestledere og ansatte ved medlemslagene. Nytt for året var at også de ansatte ble tatt med pådenne arenaen. Det var god representasjon fra medlemslagene, og det var totalt 24 antallmedlemslag som deltok gjennom helgen. Noen av temaene som ble tatt opp gjennom helgen var itillegg til erfaringsutveksling: medietrening, konflikthåndtering, gjennomgang avmedlemslagsundersøkelsen, engasjement lokalt og hvordan man arbeider med politikk og oppnårgjennomslag lokalt. AU er fornøyde med gjennomføringen av konferansen og det har kommetgode tilbakmeldinger på konferansen fra de som deltok gjennom vurderingen av konferansen.FusjonsseminarMange av NSOs medlemslag holder til ved institusjoner som er inne i fusjonsprosesser eller hartilknytning til studentsamskipnader som arbeider med fusjon. I denne forbindelsen ønsket AU åarrangere fusjonsseminar for å sette fokus på hvordan man arbeider med fusjonsprosesser lokalt, itillegg til at man også fikk mulighet til å dele erfaringer om blant annet arbeidsmetoder.Fusjonsseminaret ble avviklet mandagen etter nettverkskonferansen, 16. januar. I tillegg til godrepresentasjon fra medlemslag som er inne i slike prosesser, deltok også representanter fra UiSog HiOA for å sette lys på sine erfaringer med arbeid rundt å danne et nytt studentparlament oghvordan overgangen fra høgskole til universitet hadde vært. NOKUT var også representert underseminaret.Frifond organisasjonFor 2011 endte NSO opp med å fordele restmidler på kroner 182.048,- på 15 medlemslag sommeldte sin interesse, altså et snitt på ca. 12.000 kroner per søker. Det ble da totalt utbetalt kroner504.000,- av frifond for 2011.For 2012 har AU så langt innvilget midler til følgende prosjekter:200201202203204205UiS: OrganisasjonsseminarHSF: Tett på-konferansenNLA: FusjonsprosjektUMB: Avspark ÅSUiO: International WeekHiOA: Samarbeidsmøte med HiB og HiSTVedlegg 1 til sak LS3 01.00-11/12: Arbeidsutvalgets rapport side 5

15206207208209210211212213 LDH: Seminarweekend NTNU: Universitetssymposiet NLA: OrganisasjonskursLokale samarbeidsmidlerFor 2011 endte NSO med å utbetale totalt kroner 174.290,- av fond for lokale samarbeidsmidler.Fondet var med det på kroner 475.710,- per 31.12.2011.Så langt i 2012 har AU innvilget midler til følgende prosjekter gjennom lokale samarbeidsmidler:214215NTNU: Universitetssymposiet216217218219Internasjonale erfaringsmidlerFor 2011 endte NSO opp med å utbetale totalt kroner 53.690,50 av fond for internasjonaleerfaringsmidler. Fondet var med det på kroner 46.309,50 per 31.12.2011.Så langt i 2012 har AU innvilget midler til følgende prosjekter:220221222UMB: Studietur BrusselNTNU: SUNTU-møte223224225226227228229230231232233234235Annet:Vi har i perioden samarbeidet med Elevorganisasjonen om statsbudsjett, der vi har bidratt tilkursing av deres tillitsvalgte. Vi har også bidratt sterkt til opprettelsen av en ny organisasjon forfagskoleelever, en organisasjon som stiftes i løpet av våren. Vi har bidratt både organisatoriskgjennom avgåtte nestledere, og gjennom kursing.Det har blitt avholdt både studietur og planseminar. Studieturen for AU ble avholdt i Wien,Østerrike. AU besøkte den østeriske studentorganisasjonen ÖH, både fordi de er en aktiv deltageri ESU og en potensiell samarbeidspartner der, og fordi de er en av pådriverne for samarbeidet iICWG. På planseminaret ble det diskutert nærmere strategien for de politiske prioriteringene våreredegjort for over.Arbeidet med både regionsmøtene og trippelkonferansen er i full gang. Sistnevnte er i prosessenmed å ferdigstilles, mens på regionsmøtene er det meste av praktisk organisering fra sentralleddeti sluttfasen.Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-11/12: Arbeidsutvalgets rapport side 6

1924252627282930313233343536373839404142434445RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITÉ – IKOversikt over interne møter komiteen har hatt:IK hadde møte i Oslo 18. og 19. november hvor vi jobbet med plattformen helhetlig og fordelt i deulike kapitlene. Komiteen hadde også flere Skypemøter i forbindelse med å gjøre ferdigplattformen ift. endringer og tilføyninger. I tillegg hadde komiteen et møte i Røros 19.-21.desember der vi jobbet sammen med endringsforslagene som var kommet inn og å ferdigstilleteksten på plattformen. Vi sendte inn komiteens innstilling til arbeidsutvalget 10. januar.Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:Karen har vært med på møte med studentorganisasjonen i Sveits. Hun besøkte årsmøtet deres oghadde møte med representanter fra Østerrike og Sveits som er med i International CooperationWorking Group. På møtet avklarte de hvordan vi ønsker å jobbe fremover, og hva som forventesav hver organisasjon. Forhold mellom organisasjonen i Sveits og NSO ble styrket, de ønsker åholde et tettere kontakt og forhåpentligvis besøke NSO for å lære hvordan vi jobber. De jobber påen svært annerledes måte. De feiret den største studentseieren i Sveits på mange år: de fikk til enføderal utdanningslov og klarte å samle nok signaturer til å innkalle en nasjonal referendum omutdannelsen, som de driver og arrangerer nå.Arbeid med mandatet:Komiteen har jobbet med plattformen på komitéhelgen og individuelt. Vi har sendt ut en høring ogbrukt høringssvarene i å formulere endelig utkast til internasjonal plattform.Andre aktuelle saker og problemstillinger:IK skal sammen med AU og de andre politiske komiteene arrangere Trippelkonferansen 24.-26.februar.46Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-11/12: rapporter fra tillitsvalgte side 2

204748495051525354555657585960616263646566RAPPORT FRA FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ – FFPKOversikt over interne møter komiteen har hatt:Hele komiteen deltok på LS2 25. – 27.november, hvor forskningspolitisk plattform ble vedtatt. Helekomiteen var aktive i debatten om plattformen.Vårens komitéhelger er 17.-19.februar og 20. – 22.april. Møtehelg i april vil bli avholdt i Bergen, vihar booket innledere fra Bergen, og skal både være på UiB og på HiB.FFPK kommer til å delta på Trippelkonferansen til NSO, og har vært med på planleggingen avdenne.Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på:FFPK har deltatt på seminar i regi av SIU og UHR om joint degrees på Flesland lufthavn i Bergen12. – 13.januar.Arbeid med mandatet:FFPK skal jobbe med politisk dokument om FoU-basert utdanning denne våren. Til dette arbeidetskal vi også få innspill fra de faglige komiteene. Dersom LS har innspill til dette arbeidet kan dettegjerne sendes til ffpk@student.no.Andre aktuelle saker og problemstillinger:FFPK hadde en kronikk på trykk i Klassekampen 9.februar 2012 om ukentlig arbeidsbelastning forstudenter og for korte semester.FFPK har etter forespørsel fra KOK gitt innspill til mandatet for en fremtidigorganisasjonsgjennomgang i NSO.67Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-11/12: rapporter fra tillitsvalgte side 3

2168697071727374757677787980818283848586878889RAPPORT FRA LÅNEKASSENDet har vært avholdt to styremøter i perioden etter forrige landsstyremøte.På møtet i desember diskuterte styret blant annet de foreslåtte endringene i forskriftene tilutdanningsstøtte for 2012/2013, samt tiltak for forenklinger i konverteringsordningen. Sistnevnte eren utvikling av en ny modell for å omgjøre stipend ved bestått eksamen. Den nye modelleninnebærer ingen endring av de politiske prinsippene i ordningen, men vil påvirke rekkefølgen avkonvertering og behovsprøvingen mot likningen. Hva gjelder de foreslåtte endringene tilutdanningsstøtte har arbeidsutvalget sendt inn en egen høring til departementet, som liggervedlagt landsstyrepapirene.Det ble videre diskutert status i LØFT-prosjektet, og styret ble informert om brukerundersøkelsen tilLånekassen, som viser en positiv trend. Flere studenter enn tidligere er fornøyd, eller megetfornøyd med Lånekassens tjenester og service. Den mest kritiske gruppen var studentpolitikere,men dette er nok naturlig, da kunnskap og forventninger er noe høyere i denne gruppen.På styremøtet i januar gikk det mye tid til å diskutere virksomhetsplan for Lånekassen 2012, hvoradministrasjonen la opp til en videreføring av dagens servicekrav og tilgjengelig for studentene.Styret ble presentert for meget spennende rapport fra en arbeidsgruppe som skulle se pågjennomføringsgraden til norske medisinstudenter i Polen og Ungarn. Rapporten visste atstudentene hadde relativt høy gjennomføringsgrad. Undertegnende syns rapporten var en godarbeidsmetode i Lånekassen, og oppfordret administrasjonen til å planlegge og gjennomføre flereslike internrapporter.På sist styremøte ble det også vedtatt at styret skal gå i en prosess for å ansette ny direktør iLånekassen med virkning fra 1.november 2012.9091Mari Berdal Djupvik92Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-11/12: rapporter fra tillitsvalgte side 4

2293949596979899100101RAPPORT FRA NOKUTSiden sist har de studentvalgte styremedlemmene deltatt på følgende aktiviteter. Miniseminar om videreutvikling av den norske modellen for kvalitetssikring, og påfølgendestyremøte, 14.02.12. Styremøte, 15.12.11 Styremøte, 17.11.11Nedenfor redegjøres det for innholdet på miniseminaret; deretter følger rapport fra selvestyremøtene.102103104105106Seminar om videreutvikling av den norske modellen for kvalitetssikringDet ble lagt opp til overordnet diskusjon/idémyldring med særlig fokus på audit sett fra styrets side.Målet var å fange opp temaer som det bør jobbes ekstra med, frem mot styrets styreseminar i juni2012, hvor audit og videre utvikling av den norske modellen generelt blir hovedtema.107108109110111112113114115116117118119Audit av institusjonenes interne system for kvalitetssikring av utdanningskvaliteten i høyereutdanning har vært en grunnmur i den norske modellen for kvalitetssikring av høyere utdanning.Audit betraktes som et indirekte tilsyn med utdanningskvaliteten – komiteene vurderer hvordaninstitusjonene ivaretar sitt eget ansvar for kvalitet i utdanningen. NOKUT gjennomfører med andreord en kontroll for å sannsynliggjøre at institusjonene har et velfungerende system forkvalitetssikring. Audit startet man med i 2003 og det gjennomføres hvert 6. år ved alle høyereutdanningsinstitusjoner i Norge. I første runde fokuserte man på at alle måtte ha etkvalitetssikringssystem (68 fikk dette godkjent). I andre runde, som man er inne i nå, er fokusetmer rettet mot at kvalitetssikringssystemet er i bruk og hvilken nytte man har av dette. En auditkoster ca. 150 000 kr, og gjennomføres av grupper på 3-5 sakkyndige samt en internsaksbehandler. Temaet kommer som sagt opp igjen til sommeren, undertegnede kommer tilbaketil utfallet av diskusjonen når den er klar.120121122123124125126127128129130131132Styremøte, 14.02.12Undertegnede ønsker å løfte frem følgende saker som ble gjennomgått: Årsrapport og regnskap 2011, og årsplan 2012.o Omfanget av NOKUTs arbeid med godkjenning av utenlandsk utdanning ogakkreditering av master-/doktorgrader har de siste årene økt kraftig. Dette er forholdNOKUT ikke rår over selv. Når bevilgningene ikke reflekterer økingen i omfang fårman store utfordringer.• Det ble i 2010 søkt om akkreditering av 3 doktorgrader og 19 mastergrader. I2011 økte dette til 14 doktorgrader og 36 mastergrader – man forventer atantallet opprettholdes i 2012.• Ph.d søknadene kommer i all hovedsak fra høyskoler meduniversitetsambisjoner. I 2011 konkluderte NOKUT i over ¾ av vedtakeneVedlegg 4 til sak LS3 01.00-11/12: rapporter fra tillitsvalgte side 5

23133134135136137138139140141142143144145146147148149150151152153154155156157158159med avvisning eller ikke akkreditering (andelen endrer seg fra år til år, mendet er en stor andel som blir avvist eller ikke blir akkreditert).o Regnskapet viser et mindre forbruk for den ordinære driften på 614 000 kr, dettemindre forbruket har fremkommet gjennom bevisst styring mot et mindre forbruk påslutten av 2011 etter at den lave bevilgningen for 2012 ble kjent. Videre er det etmindre forbruk på ca. 1 million på øremerkede midler, dette skyldes forsinketfremdrift i disse prosjektene i påvente av arbeider i KD.o Bevilgningen til ordinær drift var for 2011 på 55 710 000 kr, i 2012 har man fåttbevilget 56 235 000 kr. Selv med 614 000 kr overført fra 2011 til 2012 budsjettet erdette for lite til at NOKUT kan gjennomføre alle oppgaver som tidligere.o Inntil videre vil NOKUT videreføre viktige nye prosjekter/initiativer og den vanligedriften. Dette med konsekvens at behandlingstiden på søknader om godkjenning avutenlandsk utdanning og akkreditering vil øke betydelig i løpet av året.o NOKUT er i dialog med KD om de betydelige utfordringene man står ovenfor. Øktebevilgninger, endret mandat og/eller organisasjonsendringer kan være muligeløsninger. Det eneste som er klart så langt er at noe må endres og at det haster åkomme frem til en løsning, per d.d. skyver vi mange problemer foran oss.Jubileumskonferanse, NOKUT fyller 10 år i 2013; det planlegges en jubileumskonferansemed tema Utdanning, kvalitet og arbeidsliv. Dette som en erstatning for de 3 konferanseneNOKUT vanligvis avholder gjennom året.Norges Idrettshøgskole fikk godkjent sitt system for kvalitetssikring av utdanningen.Høgskolen i Oslo og Akershus fikk ikke akkreditert ph.d. i Helse og samfunn.Høgskolen i Oslo og Akershus fikk akkreditert ph.d. i Utdanningsvitenskap forlærerutdanning.Høgskolen i Telemark fikk akkreditert ph.d. i Kulturstudier.Høgskolen i Hedmark fikk akkreditert ph.d. i Profesjonsrettede lærerutdanningsfag.160161162163164165166167168169170171172173174175176Styremøte, 15.12.11Undertegnede ønsker å løfte frem følgende saker som ble gjennomgått: Senter for fremragende utdanning, pilotsenter. ProTEd ved UiO og UiT ble tildelt status somsenter for fremragende utdanning. Årsrapport 2011 og årsplan 2012 – hovedprioriteringer 2012. Se styremøtet 14.02.12 forendelig behandling av disse dokumentene. Tilsynsprogram 2011 – 2012. NOKUT gjennomfører en pilot på tilsyn med eksisterendeutdanninger. Ideen er å identifisere studier/institusjoner som man mistenker har sviktendekvalitet, deretter gå i dialog og eventuelt revidere studiet/institusjonen. NOKUT har så langtredegjort for hvilke studier man mener bør revideres. En beslutning ble tatt vedrørendehvilken prioritering NOKUT skal ha på å føre tilsyn/revidering med bakgrunn i fremlagteutredning. Høgskolen i Narvik fikk ikke akkreditert ph.d. i Anvendt matematikk ogberegningsvitenskap. Høgskolen i Lillehammer fikk akkreditert ph.d. i Innovasjon i tjenesteyting i offentlig ogprivat sektor.Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-11/12: rapporter fra tillitsvalgte side 6

24177178Styremøte, 17.11.11Undertegnede ønsker å løfte frem følgende saker som ble gjennomgått:179180181182183184185186187188189190191192193194195196197Statsbudsjettet 2012. Bevilgningen til NOKUT viste seg å være vesentlig lavere enn hvasom må til for at NOKUT skal kunne fortsette oppgavene sine som i dag. Dialog bleopprettet med KD om dette, se for øvrig styremøtet 14.02.12 for mer om dette. Aftenpostenskrev også en artikkel om dette: www.bit.ly/uu0Oww.NOKUT styret diskuterte langtidsplaner for tematiske prioriteringer. Dette er knyttet tiltematiske prioritering ved NOKUT sitt tilsyn, utredning, analyse og andre virkemidler somkan benyttes til å stimulere til kvalitetsutvikling. Tematisk sett diskuterer man innsatsfaktorerved lærestedene, studentenes forkunnskaper og utdanningens forløp fra plan viagjennomføring til resultat. Hver kategori har mange spennende og relevante temaer forsektoren i dag. Saken hadde vært diskutert tidligere i flere omganger og man foretok pådette møtet en endelig prioritering.NOKUT-portalen, er et samarbeid mellom Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste ogNOKUT om å opprette en egen portal i NSDs database for statistikk om høyere utdanning(DBH). NOKUT-portalen skal inneholde kvalitetsindikatorer på studietilbudsnivå. Primært vildette hjelpe til å effektivisere, samt gjøre NOKUTs arbeid mer transparent. Videre vilinstitusjonene kunne bruke indikatorene til internt kvalitetsarbeid og det kan for studenterhjelpe å velge rett studietilbud. Også dette hadde vært oppe til diskusjon flere gangertidligere, NOKUT-portalen ble i dette møtet vedtatt etablert.198199200Fullstendige referater finnes på NOKUT sine hjemmesider under «om NOKUT» fanen.For de studentvalgte styrerepresentantene i NOKUTEirik Korsnes /s201Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-11/12: rapporter fra tillitsvalgte side 7

25LS3 01.00-11/12 Rapporter og orienteringer vedlegg 512VEDLEGG 5: RAPPORT INTERNATIONAL STUDENTS UNIONPrepared by: John GanyoInternational Students’Union of Norway (ISU)Bi-Monthly ReportPeriod:October 2011-January 2012Date: 2nd February, 2012National PresidentPrepared for: Member branches andCooperating Partners‣ Norsk Studentorganisasjon (NSO)‣ Akademikernes InternasjonaleHjelpfond (SAIH)‣ Utviklingsfondet Ungdom (SPIRE)‣ Association of Norwegian StudentsAbroad (ANSA)‣ Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner (LNU)345ISU General Information and Objective67891011121314151617The International Students’ Union of Norway (ISU) is an independent, democratic, non-profit, nonpartisanorganization run for and by international students. ISU is committed to the social, academicand political interests of all international students studying in Norway. ISU’s national administration islocated in Oslo. ISU member organizations are located at 20 institutions of higher education aroundNorway: ISU Bergen, ISU Oslo University, ISU Stavanger, ISU Tromsø, ISU Trondheim, ISU Agder,ISU NHH Bergen, ISU Bodø, ISU Narvik, ISU HiOA Oslo, ISU UMB-Ås, ISU BI Oslo, ISU Telemark,ISU OIBC Oslo, ISU AHO Oslo, ISU NVH Oslo, ISU HLT, Oslo, ISU HiOF Halden, ISU HiNT NordTrøndelag and ISU HiH Harstad. ISU’s basic funding is from the Norwegian Government with theannual amount of NOK 500,000.00 (25 th May 2011 – 31 st March 2012). Local branches also receivefunding mainly from LNU and their various institutions. ISU is in partnership with NSO, ANSA, Spire &UngInfo and members of SAIH & LNU.1819202122232425Overview of Report PeriodThe period October - December marked another great milestone in the history of ISU Norway. With theelection of a full National Board of five, work progressed with lots of excitement and motivation. Sincethree of the board members continued from the previous board, some only changing portfolios thistime, there was not much training required. The two others had also served actively on local boardsand organisations in their universities, while the National Secretary was not new to her job, havingcontinued from the previous National Board. The two new NB members were therefore to get training4 sider

262627282930from the predecessors to their various offices. The board consulted past Presidents in matters oftechnical nature. This ensured the needed continuity in ISU affairs by continuing from where they werebefore their re-election. The newly elected board reviewed documents of the National Assembly thatset the roadmap for their work within the year for years to come, and set to work by implementingcampaigns from the Action Plan and successfully holding official meetings with stake holders.3132333435Current Activities and New DevelopmentsThe new Board successfully held series of meetings and adopted pragmatic strategies to help achieveset goals from the Action Plan delivered to them at the National Assembly in Bodø. Major decisionswere taken to move the organisation forward.36373839404142434445464748495051525354555657581. National Assembly: Our next National Assembly (NAi12) will be hosted by ISU Bergen (ISUUiB) in October, 2012. The date would be jointly decided by ISU UiB and the National Board.Advance plans and strategies have already been forwarded to the President and local Board ofISU UiB. Local branches and cooperating partners would be informed about final arrangementsin due course. However, our major focus would be on finding strategies to promote ourcampaign of opening ISU local branches in all Higher Institutions in Norway. The National Boardhas been in discussion with Ministry of Education and contribution from NSO Presidentconcerning this issue.2. Meeting with the State Secretary, Ministry of Education: The National President, Secretaryand the President of NSO represented ISU in a meeting with Kyrre Lekve, the State Secretaryfor Higher Education and Research, on 23 rd November 2011. The meeting discussed threemajor issues, as mandated by the National Assembly:(i) Increased (and equal) Access to English Medium Bachelor Programmes and MasterCourses(ii) Residence permits & relevant administrative barriers/ Norwegian Personal (ID) Number(iii) Quota Scheme Students: Increase the number of beneficiaries (from 1100 to 2000),and the funding received per bursary (from 10 to 12months/per year)The discussions received favorable response.Full reports, as presented by the National Secretary, appear in a separate document.59606162636465666768697071723. Meetings with Partners: The National Board has represented ISU at a number of meetingswith partners. Among them were, SAIH Annual National Meeting, NSO International OfficersMeeting, LNU Leaders Conference and ANSA Career Day.4. Finding Cheaper Options for Website and Office Space: As mandated by NAii11, the NBhas deliberated and consulted extensively on cheaper options and upgrade of the ISU website.It was finally agreed to make use of ideas from ISU HiOF President and Vice who are bothMaster students in the IT field. Communication is ongoing for them to work with Pavel, toupgrade the website. Concerning the National Office, no suitable cheaper accommodation hasas yet been located. While doing this, NP has been mandated by NB to consult former NP whosigned the contract with Ness & Co to find out about the possibility of earlier abrogation if itbecomes necessary. Consultations are ongoing, but in the interim, the NB has been reliablyadvised to maintain the present place till further notice.Vedlegg 5 til sak LS3 01.00-11/12: rapport international students union side 2

277374757677787980818283848586878889909192939495969798991001011021031041051061071081091101111121131141151161171181195. Opening of New Local Branches: In view of the success of the previous board in opening 6new branches shortly before NAii11 the new National Board was mandated to open at least 4new branches before NAi12. On the 25th October communications were initiated with theInternational Officer of Harstad University College, Kathrin Jathe, which yielded very positiveresults within the space of one month. On the 30th November, ISU HiH was established. TheRector, Bodil Olsvik, officially opened the General Assembly herself, together with the Head ofthe International Office, Sigrid Ag. Full article can be found on our website at: http://isunorway.no/isu_in_news.php.Their contacts also appear on our website, having been formallyconfirmed into the National Union at the just ended LM1. Other budding branches are in theoffing. The Board has also initiated a number of projects to make ISU visible. With requiredfunding, the results of these projects are expected to manifest before and during NAi12.6. Collaboration: The National Board is also collaborating with 2 Youth Organisations from Indiaon a North-South Project (Applied for funding to LNU):(i) UYRDC (http://uyrdc.org/)- An organization which has been working with the rural youth inthe Himalaya region for more than two decades now.(ii) Borderless World Foundation (http://bwfindia.org.in/) - An organization that works with thechildren in militancy affected area of Jammu and Kashmir.The First Vice President is in charge of this project and would give periodic updates as workprogresses. The project would first go on a pilot basis.7. National Leadership Meetings: The first Leaders Meeting (LM1) was successfully held atHiOA from 27 th to 29 th January, 2012 and the second one (LM2) would be held at Tromsø from27 th -29 th April. Official invitation letters would be sent to local branches in due course.The National Board has observed that it would always be on the safer side for delegates toapprove tentative dates proposed by National Board for the said events at NA, which has beenthe usual practice, rather than deciding on it later. This would help forestall problems associatedwith last minute planning.8. Challenges: Having been mandated to open at least 4 new local branches before next NationalAssembly, the National Board has encountered financial handicap right after opening the veryfirst one (ISU HIH). There is lack of funds to proceed with those already initiated. The VicePresident of Union Development and the rest of the board who initiated these moves have nofunds to travel to the schools involved to hold the needed start-up discussions. Secondly, thereare no more funds to be given out to new branches as start up funds, without which thesebranches cannot function effectively. Finally, ISU lacks the needed funds to fulfill the approved10% remuneration to Vice Presidents approved by NAii11 to serve as an incentive andmotivation for them to carry on the good work being done in line with furtheringinternationalization in the various institutions. As the size of the organization is growing it isbecoming the need of the time to provide the Vice Presidents increased remuneration in orderto appreciate their efforts and keep ISU functioning at a much higher level.ISU therefore appeals to the Ministry of Education and other stake holders to come to their aidsooner to enable them carry on with the various campaigns, especially opening of new localbranches in higher institutions in Norway.120121AcknowledgementsVedlegg 5 til sak LS3 01.00-11/12: rapport international students union side 3

28122123124125126127128129130131132ISU National Board would like to express sincere appreciation to the Ministry of Education, theNorwegian Government and LNU for their continued financial support to promote the work of ISU,as partners in internationalization of Norwegian Education. ISU also desires to make specialmention of Daniel Massie, the Executive for International Affairs, all International Officers and Kim,President of NSO for their support and motivation. We acknowledge SAIH, ANSA and Spire fortheir unflinching support over the years and hope to work more closely with them in advancing ourcampaigns, which incidentally fall so much in line with theirs. We offer special appreciation to ISUBodø for hosting the NAii11, Sebastian Bantow and Anne Buhl Larssonfor chairing the National Assembly and to our honoured delegates for attending and makingvaluable contributions. Finally, we are really grateful to ISU UiB, ISU HIOA and ISU UiT forvolunteering to host our NAi12, LM1 and LM2 respectively. We hope to have successful events.133134Vedlegg 5 til sak LS3 01.00-11/12: rapport international students union side 4

Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 01.21-11/12Gjelder Protokollsaker291234567891011121314151617181920212223242526Vedlegg til saken:1. Protokoller fra AU-møter (AU18-AU28 11/12) (kun elektronisk – se www.student.no)2. Protokoll fra Landsstyremøte 2 (LS2-11/12) (kun elektronisk – se www.student.no)PROTOKOLLSAKERFORMÅLTa AUs protokoller til orientering og godkjenne LS2-protokollen.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLM LandsmøtetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonSAKSPRESENTASJONAU har også denne gang valgt og ikke sende protokollene med de sakspapirene som sendes iposten, men kun gjøre dem tilgjengelig elektronisk. Protokollene utgjør et veldig stort antall sider,og det ville vært en stor ekstrakostnad på porto for å sende ut, samtidig som man sparer mye papirpå dette viset. AU håper likevel at alle leser gjennom protokollene elektronisk, og eventuelt printerdem ut på medlemslagskontorene. Dersom noen likevel ønsker å få dem tilsendt i posten, så senden e-post med kontaktinfo til nso@student.no.VURDERINGAU har ingen merknader til AU-protokollene, og innstiller på at protokollene tas til orientering.AU har ingen merknader til LS2-protokollen, og innstiller på at protokollen tas til orientering.2728293031INNSTILLINGProtokoll AU18-AU28 11/12 tas til orientering.Protokoll fra LS2 11/12 godkjennes.LS3 01.21-11/12 Protokollsaker1 sider

Landsstyret Sakspapir30Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 03.11.01-11/12Gjelder Resolusjon: Deltidssykemelding1234567891011121314151617181920212223242526Vedlegg til saken:1. Resolusjon om deltidssykemeldingRESOLUSJON: DELTIDSSYKEMELDINGFORMÅLÅ vedta en resolusjon om å gjøre ordningen med deltidssykemelding permanent.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonSAKSPRESENTASJONKunnskapsdepartementet vedtok i november 2011 å innføre en ordning hvor studenter kan væredeltidssykemeldt og motta sykestipend. Begrunnelsen var delvis med bakgrunn av studenter somhadde opplevd terrorhandlingene på Utøya i sommer. Departementet presisterte samtidig atordningen skulle gjelde for alle studenter.Kunnskapsdepartementet har forslått denne ordningen som midlertidig, og har da satt av midler forstudieåret 2011/2012. Det vil si at det er avsatt penger i statsbudsjettet for 2012, men kun forvårsemesteret. Arbeidsutvalget har allerede startet et påvirkningsarbeid for å i første omgangforlenge ordningen, samt gjøre ordningen permanent som en del av forskriftene til Lånekassen forutdanningsstøtte for høyere utdanning.VURDERINGArbeidsutvalget anser dette som en viktig prinsipiell sak, og ønsker at landsstyret setter fokus pådenne saken gjennom en politisk uttalelse. En slik uttalelse vil være et viktig og riktig supplement tilde politiske plattformene og dokumentene NSO allerede har vedtatt på dette området.27282930INNSTILLINGResolusjon om deltidssykemelding vedtas.LS3 03.11.01-11/12 Resolusjon: Deltidssykemelding1 sider

31LS3 03.11.01-11/12 Resolusjon: Deltidssykemelding vedlegg 1123456789101112131415161718192021222324252627282930VEDLEGG 1: DELTIDSSYKEMELDING – GI OSS MULIGHETEN TIL ÅSTUDERE!Studenter må i dag enten være helt friske og motta stipend og låneordninger under normaleforutsetninger, eller være helt sykemeldte og motta sykestipend. Om en student sliter psykisk meddepresjoner eller angst, eller om hånden verker på grunn av en mild senebetennelse, vil han ellerhun ikke motta stipend selv om de vil ta studiepoeng. I arbeidslivet jobber mange under aktivsykemelding, fordi man har mulighet til å arbeide noe og dermed bidra til samfunnet. Dettebidraget har altså ikke studentene forutsetningene for å kunne utføre i dag.For det første vil en innføring av deltidssykemeldingen medføre at studenten har mulighet til denpersonlige utviklingen det er å studere, fremfor å tvinges til å sitte hjemme i sofaen. Det er enbelastning å måtte sitte hjemme, når man ønsker og er kapabel til å studere, selv om det ikke er påfulltid. Det vil være naturlig å se for seg at studenter presser seg selv til å ta fulltidsutdanning, menikke klarer dette, og dermed mister motivasjon og faller fra utdanningen sin.Med dagens ordning er systemet tilrettelagt for at studenten skal kunne være syk, fremfor at det ertilrettelagt for å kunne studere i den grad studenten har kapasitet til det. Støtteordningene børprøves slik at de faktisk retter seg inn mot det behovet studentene har, og ikke forårsaker atstudentene må være helt sykemeldt.NSO vil berømme regjeringen for en god prioritering for å bistå studenter som har opplevd Utøya,med å innføre denne ordningen midlertidig. Det er likevel viktig at denne ordningen gjelder allestudenter, da det finnes mange årsaker til at studenter trenger denne ordningen.I 2010 uttalte Jens Stoltenberg; ”De aller fleste av oss er verken helt friske eller helt syke” 1 iforbindelse med at han presenterte nye tiltak for å få færre på sykemelding. NSO er enige medstatsministeren, men skulle ønske at han delte dette synet også for oss studenter.En fremtidig mulighet for å kunne studere på deltid, med sykestipend for det man ikke klarer åprestere, vil være å satse på studenter. Det vil bidra til likestilling med de vilkårene studentenemøter i arbeidslivet, og det vil være en nyttig samfunnsinvestering på lang sikt. Det er viktig ogriktig skritt på veien, uansett bagasje og bakgrunn, for å løfte prinsippet om lik rett til utdanning!Norsk studentorganisasjon ønsker at ordningen med gradert sykestipend videreføres oggjøres til en permanent ordning for alle studenter i Norge.1 http://www.abcnyheter.no/nyheter/100208/advarer-mot-gradert-sykemelding1 side

Landsstyret Sakspapir32Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 03.12-11/12Gjelder Ettergodkjenning av høringer1234567891011121314151617181920212223242526272829303132Vedlegg til saken:LS3 03.12.01-11/12 Høring: Innspill til forskningsmeldingaLS3 03.12.02-11/12 Høring: Forslag til lovendring vedrørende bruk av offentlig tilskudd ogforeldrebetaling i ikke-kommunale barnehagerLS3 03.12.03-11/12 Høring: LNUs internasjonale barne- og ungdomspolitiske programLS3 03.12.04-11/12 Høring: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013ETTERGODKJENNING AV HØRINGERFORMÅLEttergodkjenne høringer som har hatt frister før LS3.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLNU Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjonerLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonSAKSPRESENTASJON- Innspill til forskningsmeldinga ble behandlet i AU og har tidligere vært oppe somdrøftingssak på LS2.- Høring om forslag til lovendring vedrørende bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling iikke-kommunale barnehager ble behandlet i AU 2. februar og hadde høringsfrist 1. februar.- Høring om LNUs internasjonale barne- og ungdomspolitiske program ble behandlet i AU26. januar og hadde frist 23. januar.- Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 ble behandlet iAU 18. januar, og hadde høringsfrist 19. januar.På sakene der AU behandlet dem etter høringsfristen hadde NSO fått utsatt høringsfrist.VURDERINGAU har ingen kommentarer til høringene som er sendt inn.33343536373839404142INNSTILLINGInnspillet til forskningsmeldinga ettergodkjennes.Høringssvaret til forslag til lovendring vedrørende bruk av offentligtilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehagerettergodkjennes.Høringssvaret til LNUs internasjonale barne- og ungdomspolitiskeprogram ettergodkjennes.Høringssvaret til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte forundervisningsåret 2012-2013 ettergodkjennes.LS3 03.12-11/12 Ettergodkjenning av høringer1 sider

33Lakkegata 3 / 0187 OsloT: 22 04 49 70F: 22 04 49 89E: nso@student.noW: www.student.noInnspel til Forskingsmeldinga 2013 fråNorsk studentorganisasjon”Studentar er ein viktig del av akademia,og har kompetanse og interessersom gjer at det er viktig å ta stilling til ogmeine noko om forskingspolitikk.”20XX0000X

Innspel til forskningsmeldinga 201334Innspel til forskingsmeldinga 2013.NSO set pris på at Kunnskapsdepartementet vil leggje fram ei ny stortingsmelding omforsking.NSO ser på forsking som uløyseleg knytt til høgre utdanning, særleg gjennom FoU-basertutdanning og studentaktiv forsking. Derfor ynskjer me å koma med eit innspel til arbeidetsom inneheld våre synspunkt. Studentar er ein viktig del av akademia, og har kompetanseog interesser som gjer at det er viktig å ta stilling til og meine noko om forskingspolitikk.NSO kjem i størst grad til å koma med innspel som tek føre seg forsking i høgre utdanningsinstitusjonar.Det bygger på forståinga av at sjølv om 2/3 av FoU-arbeid skjer utanfordenne sektoren, er sektoren ein premissleverandør, både gjennom sterke grunnforskingsmiljø,men og fordi det er her forskarar tek mesteparten utdanninga si her til lands.Ein måte å dele forskingspolitikk inn på er finansiering, organisering og prioritering. Alle deitre gjeng sjølvsagt i kvarandre, men i dette innspelet vil kvar av desse delane ha sitt kapittel.FinansieringDet er gjennom å skape rom for styring og leiing forskingspolitikken skal settast i verk, ikkjegjennom utstrekt bruk av insentiv eller øyremerking. Det krev sjølvsagt at det vert gjeve klaretingingar frå styresmaktene si side.NSO er skeptiske til at det i det heile skal vera eit mål i seg sjølv å freiste å måle kor mykjeein får att av dei økonomiske ressursane ein legg inn i sektoren. Kvantitative målingar harein plass som grunnlag for strategiske diskusjonar, men ein må kontinuerleg vurdere korvidt dei kvantitative indikatorane ein nyttar er dei mest gunstige verkemidla for å nå ynsktmål. Ein må vere meir oppteken av å leggje opp til at ein skal ha gjennomgåande god kvalitetpå både FoU-arbeid og utdanning, gjennom kontinuerlig vurdering av styringsmekanismarpå leiarnivå.Næringslivet og privatpersonar må i større grad inspirerast til å sjå viktigheita og relevansenav å satse på FoU. Regjeringa må satse på ulike tiltak for å få fleire til å bidra til FOUarbeid.BudsjetteringI finansieringa av FoU er det trong til langsiktigheit og til dels risikofylte prosjekt: ein veitikkje på førehand kva resultat ein får, og det kan ta lang tid. Ein slik tankegang kan verautfordrande i det politiske landskapet, der ein ofte er avhengig av å kunne syne til resultatmed jamne mellomrom. Det er derfor viktig å leggje opp til ei budsjettering som kan ta omsyntil langsiktigheita.GrunnløyvingGrunnløyvinga til utdanningsinstitusjonane er meint å skulle sikre stabilitet og føreseielegdrift for institusjonane. For å bidra til dette meiner NSO at ein bør gå over frå ei 60/40 fordelingpå studieplassfinansiering til 80/20. Det vil senke insentivet om å ta inn fleire studentarenn kapasiteten tilseier at ein har plass til. Insentivet var ikkje meint å opne for at institusjonaneskulle ta inn fleire studentar for å betre eigen økonomisk situasjon i eit korttidsperspektiv,men å gje eit insentiv for å sørgje for at studentane ein tok inn fullførte. Vitskaplig2

35Norsk studentorganisasjontilsette på institusjonane er ikkje anten forskar eller undervisar, men båe delar. Derfor er detviktig å sjå heilskapen både i tidsbruk og økonomiske rammer.RBONSO meiner at den resultatbaserte komponenten (RBO) skal vere monaleg mindre enngrunnløyvinga.Publiseringspoeng slik det praktiserast i dag gjev eit for stort fokus på tidsskrift som formidlingskanal.NSO meiner at formidling av forsking til eit breiare publikum enn dei vitskaplegemiljøa er avgjerande for forskingas viktige stilling i samfunnet og det må vere eit mål at detteikkje blir ei side-geskjeft for forskarar. Eit døme på viktig utviklingsarbeid som burde gjebetre utteljing enn i dag er skriving av lærebøker og anna læremateriell. Systemet vektlegg idag publiseringskanalar retta mot andre forskarar, ikkje samfunnet. Dette kan føre til einukultur der talet på artiklar blir viktig i kraft av mengde framfor kvalitet og originalitet. Kriteriasom ligg til grunn for godkjenning av publiseringskanalar vart utarbeidd i 2004, det er påtide å evaluere og sjå på utviding av desse kriteria.Noregs forskingsråd og EUNSO er positive til norsk deltaking i ERC og EUs rammeprogram for forsking. Det gjev høvetil viktige og gode internasjonale samarbeid. Samstundes så er det slik at EU har andreforskingspolitiske prioriteringar enn Noreg, derfor er det viktig at insentiva for å delta i EUsrammeprogram ikkje er sterkare enn det insentiva for å arbeide innanfor Noregs forskingsråd(NFR) er.Utteljing i NFR krev i dag at institusjonane sjølve stiller med ein eigendel. NSO ynskjer atNFR skal ta ein større del av prosjektkostnaden. Det vil føre til at færre får utteljing, mengjer det mogleg for institusjonar å behalde meir handlingsrom internt. Ei slik spissing avmidlar er og i tråd med NSOs ynskje for forskingsprioriteringar det ein skal satse tydlegarepå dei beste forskingsmiljøa.For å få betre utteljing i EU er det viktig å satse på arbeid med søknadar, men det økonomiskeinsentivet frå NFR bør reduserast.OrganiseringLeiingNSO meiner at mykje av nykelen til ynskt utvikling på forskingsfeltet handlar om leiing, bådeforskingsstrategisk- og forskingsleiing. Det gjeld heilt i frå stortings- og departementsnivå ogned til instituttstyre. Forskingssystemet må byggjast på ein måte som støttar opp om eimedviten og føremålstenleg leiing på alle nivå. Det handlar altså både om finansieringssystemet,prioriteringar og samarbeid. Den delen av debatten som handlar leiing håpar me atvert drege opp i større grad i neste forskingsmelding.Studentaktiv forsking og FoU-basert utdanningFor høgre utdanningsinstitusjonar er det essensielt å sjå samanhengen mellom forsking ogutdanning, og arbeide etter eit slikt syn. Det inneber å sjå viktigheita av å leggje opp til studentaktivforsking heilt i frå bachelornivå og ikkje viket på kravet om FoU-basert utdanning.Både studentaktiv forsking og FoU-basert utdanning har meining og verdi utover rekrutteringog arbeidslivsrelevans, det er og viktig for forskinga i seg sjølv. Forskingsbasert utdanningog studentinvolvering i forsking bør vera integrert i alle studieprogram. Det er framleis3

Innspel til forskningsmeldinga 201336eit stort behov for å arbeide med dette i sektoren og me meiner det må leggjast opp til dettegjennom komande forskingsmelding.FoU-basert utdanning skal gjera studentane i stand til å bidra i fagleg utvikling gjennom kritisktenking, refleksjon og innsikt i vitskapleg metode i studiar og arbeidsliv. Det er viktig forat studentane sjølv skal kunne vera ein premissleverandør for god utøving og kontinuerlegutvikling av sitt fagfelt.NSO ynskjer og å spela inn ei ny satsing innanfor studentaktiv forsking: StudentinitiertFoU-arbeid. Me meiner det bør leggjast opp til av studentar sjølve kan initiere forskings- ogutviklingsprosjekt, og få stønad frå fagmiljøa til å utvikle gode idear. Det vil både kunne gjeinnovative idear inn i forsking, men og skape interesse for forsking og slik bidra til rekrutteringog meir innovasjon i arbeidslivet. For å støtte opp om dette bør det opprettast ei søknadsbasertnasjonal finansieringsordning.Rekruttering og forskarutdanningRegjeringa har dei siste åra satsa på doktorgradsproduksjon i Noreg. NSO meiner at dettrengs fleire stipendiatar i Noreg, men etterlyser ei grundig analyse av behovet for stipendiatartil arbeids- og næringslivet, samt kapasiteten hjå institusjonane til å auke inntaketsom grunnlag for eit måltal.Samstundes meiner NSO at ein bør sjå spesielt på kor vidt den auka satsinga på doktorgradargjeng utover av samfunnsoppgåver institusjonane har, som til dømes bachelorutdanningane.Derfor er det viktig at institusjonane vert oppmoda om å utarbeide rekrutteringsplanarder ein ser i samanheng institusjonens faglege prioriteringar, arbeidsdeling isektoren og trongen til Ph.D-utdanna kandidatar til samfunnet.Ordninga med nærings-Ph.D har i våre auge vore ei god ordning, men NSO ynskjer at einser på å utvide ordninga til å gjelde heile arbeidslivet. Det er fleire delar av offentleg sektorsom godt kunne ha den tilgangen på forskingsressursar som det ville innebere, og NSOville støtte ei utgreiing om ei oppretting ev ei slik ordning.KjønnsbalanseAv omsyn til kvaliteten på både forsking og utdanning er det viktig med ein større kjønnsbalansei akademia. Det må arbeidast vidare med å prøve ut og setje i verk tiltak for å haldepå kandidatar i overgangen frå stipendiat til fast tilsett og til professor.Noregs forskingsråd og sektorprinsippetNFR har i dag ei viktig rolle på fleire punkt. Det skal gje faglig grunna råd til styresmaktene,har ansvar for å realisere forskingspolitikken og skal ha ein møteplassfunksjon for sektor ogsamfunnsliv. Dei ulike rollene til NFR gjer at rolleforståing i det daglege virket vert essensielt.NSO meiner nok at samfunnsoppdraget til NFR stend fram som noko uklårt.Ettersom NFR skal ivareta prioriteringane til alle dei ulike departementa er det viktig at NFRmaktar å sjå ein samanheng slik at resultatet ikkje berre blir summen av prioriteringar, menein heilskapeleg politikk. For å gjera det mogleg å nytte potensialet må departementa gjeNFR større fridom og autonomi til å tenke heilskapleg på tvers av sektorgrenser.NSO meiner at kvart departement må leggje fram ein strategisk plan for FoU for sitt område,og desse skal opp i Stortinget som grunnlag for avgjersler i forkant av ny stortingsmeldingom forsking.SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjonSlik NSO ser det har SAK-prosjektet ført til ein god del meir samarbeid, og noko konsentrasjon.Men det er framleis trong til meir arbeidsdeling. NSO ynskjer seg ei satsing på dei allerbeste innan forsking i Noreg, det inneber ein sterkare konsentrasjon av midlar. Sektoren4

37Norsk studentorganisasjonmå og syne vilje til å sjå fagmiljø frå eit meir nasjonalt perspektiv og deretter vurdere føremålstenlegorganisering og arbeidsdeling. Her er det viktig å understreke at robuste oggode fagmiljø ikkje nødvendigvis utelukkar små fagmiljø.Publisering og formidlingFormidling til samfunnet skal vera målet for vitskaplege publiseringar. Det er og eit mål atoffentleg finansiert forsking skal vera så opent tilgjengeleg som mogleg. Derfor er det viktigå kontinuerlig utvikle dei systema vi har for publisering og formidling av forskingsresultat.Tilgangen til forskingsresultat er avgjerande for kor vidt han bli nytta og lese utover eigefagmiljø og akademia. NSO ser på dobbeltpublisering som ein god måte å både varetafagmiljøets interesse i å publisere i anerkjende tidsskrift men samstundes sikre retten til åarkivere og på eit tidspunkt eventuelt publisere resultat og artikkel i opne arkiv og kanalar.For å gjere retten til dobbeltpublisering til ei norm snarare enn eit unntak meiner NSO atstatlege institusjonar skal avstå frå innkjøp av tidsskrift som nektar forskarar å dobbeltpublisereartiklar i opne arkiv.InnovasjonNSO ser at neste forskingsmelding er nøydd til å ta føre seg innovasjonsomgrepet knytt tilforsking og høgre utdanning. Forskings- og innovasjonspolitikk og –prioriteringar handlarom meir enn nyttetenking gjennom til dømes økonomisk vekst og produksjon av etterspurdarbeidskraft. Det breie innovasjonsomgrepet ser ut til å ta opp i seg både publisering ogformidling, noko som kan få uheldige konsekvensar. Til det meir snevre innovasjonsomgrepetynskjer me å peike på at det er og bør vera nærings- og arbeidslivets oppgåve, og hellerat forskingsinstitusjonane må ha god kontakt med denne sektoren i innovasjonsarbeidet.Med målet om at offentleg finansiert forsking skal koma ein så stor del av samfunnet tilgode meiner NSO at institusjonar berre unntaksvis skal patentere denne type forskingsresultat.PRIORITERINGARNSO meiner at det skal vera eit grunnleggjande prinsipp å stille spørsmål om kva samfunnsutviklingsom er ynskjeleg ved utforminga av norsk forskingspolitikk. Vidare må folkavaldepolitikarar engasjere og bidra til ein brei offentlig forskingsdebatt. Forskingspolitikk ersamfunnspolitikk.Noreg stend framfor fleire utfordringar i tida som kjem der det er truleg at forsking kan bidratil gode løysingar. Det gjeld både for næringsutvikling og arbeidsliv, velferdsstaten og utviklingi demografi, og klima og berekraftig utvikling.NSO meiner det er trong til klåre planar både når det gjeld auke i ungdomskull og eldrebylgja.Det trengs forsking som kan liggje til grunn for desse planane.Noreg har og eit ansvar for å bidra til løysingar på globale utfordringar. Det gjeld bådespørsmål knytt til klimakrisa, finanskrisa, matsikkerheit, demokrati, demografi, og globalressursfordeling og -nytting.5

38Lakkegata 3 / 0187 OsloT: 22 04 49 70F: 22 04 49 89E: nso@student.noW: www.student.noHøringsuttalelseHøring - Forslag til lovendring vedrørendebruk av offentlige tilskudd og foreldrebetalingi ikke-kommunale barnehager”Studenter med barnskal ha samme forutsetningersom andrestudenter”20XX0000X

Høringsuttalelse39Norsk studentorganisasjon vil takke for muligheten til å komme med innspill til høringensendt fra departementet 25. oktober 2011. NSO ser det som relevant å komme medinnspill, da vi er opptatt av rammene til studenter som har barn. Vi vil derfor konsentrereinnspillene våre om vilkårene for studentbarnehager.Innledningsvis ønsker vi å kommentere at vi støtter departmentet i de vurderinger omformålet med lovendringene, og mener det er en meget god intensjon at offentlige tilskuddskal komme barna i barnehagene til gode.Kommentarer til de konkrete forslagene:NSO er i utgangspunktet enig med vurderingene i hovedinnholdet i forslaget. Vi ønskerallikevel å presisere at ytterligere krav om revisjon og rapportering ikke må gå påbekostning av tid til barna i barnehagene.Studentbarnehagene er skapt, styrt og utviklet for studentenes hverdag, med lengreåpningstider, spesialordninger i eksamenstider, samt nærhet til studentenes campus.Dette er ordninger NSO mener bør ivaretaes og forbedringer, og vi frykter at ytterligere kravtil revisjon og rapportering vil gå ut over slike tilbud.Kommentar til forslag 2a:Departementet forslår her at barnehagene skal kunne beholde overskudd hvisbarnehagene kan dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling benyttes tilformålet. NSO vil understreke to poeng. Først er det grunn til å påpeke at overskuddet istudentsamskipnadenes barnehager, slik ikke-kommunale barnehager beskrives i høringen,ikke stemmer overens med dagens situasjon. Endringene fra øremerkede statlige midler tilkommunal finansiering har redusert studentbarnehagenes finansielle handlingsrom.For det andre er det viktig for NSO å understreke at overskuddet i studentbarnehager er endel av samskipnadene er en del av studentsamskipnadenes helhetlige velferdstilbud. Dennye kravene må verken gjøre studentbarnehagene isolert som revisjonsobjekt ellerforhindre krysssubstidiering mellom studentsamskipnadenes velferdstilbud.Flere barnehager opplever at de må kutte i sine tilbud, redusere antall barn eller i værstefall legge ned barnehager. NSO frykter også at det kan bli debattert å øke foreldrebetalingfor å kompensere for de lave offentlige tilskuddene. Dette går utover studentene ogstudentbarna.2

40Norsk studentorganisasjonNSO ønsker på lang sikt at finansieringssystemet for studentbarnehagene reverseres, slikat studentsamskipnadene mottar øremerkede statstilskudd fra kunnskapsdepartementet tildrift av studentbarnehager. Dette fordi vi mener at studentbarnehager er etutdanningspolitisk virkemiddel, så vel som et familiepolitisk virkemiddel, og at utdanningspolitiskevirkemidler er et statlig ansvar.På kort sikt ønsker NSO at overgangsmidler opptrappes, enten øremerkede tilskudd tilkommunene, eller ved en hurtigere opptrappning for studentbarnehager mot dentilsvarende tilskuddsordningene som de kommunale barnehagene mottar.NSO har ikke ytterligere kommentarer til de foreslåtte lovendringsforslagene.NSO vil takke for muligheten til å komme med innspill, og ønsker departementet lykke tilvidere i arbeidet med saken.3

41Lakkegata 3 / 0187 OsloT: 22 04 49 70F: 22 04 49 89E: nso@student.noW: www.student.noHøringsuttalelseHøring: Internasjonalt barne- og ungdomspolitiskprogram for 2012-2015 LNU”Utdanning i Norge skalvære gratis.”20XX0000X

Høringsuttalelse42Nytt internasjonalt barne – og ungdomspolitiskprogramNorsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å svare på høring om nytt internasjonaltbarne – og ungdomspolitisk program. Vi mener det er positivt at man legger opp tilå lage et godt dokument som vil fungere bra på det internasjonale området i mange årfremover.Våre innspillLNU har lagt seg på en god overordnet linje som trekker inn relevante områder i et internasjonaltbarne – og ungdomspolitisk program. NSO, som den største interesseorganisasjonenfor studenter i Norge, ønsker likevel å komme med noen tilleggforslag til kapittelet omutdanning og uformell læring fra og med linje 311. For et internasjonalt politisk dokument,mener NSO det er er viktig å rette fokus på lik rett til utdanning. Dette handler ha gode finansieringsordningertil å ta utdanning, i tillegg til at man også skal ha mulighet til å ha studieoppholdi utlandet. Vi foreslår derfor følgende ny tekst inn i kapittelet fra og med linje323, med tilhørende kulepunkt:”Det er et viktig prinsipp at alle skal ha tilgang på gratis høyere utdanning. Det må finnesgode finansieringsordninger for studenter for å oppnå reell lik rett til utdaning, også ved studieoppholdi andre land.””Det må finnes gode finansieringsordninger som sikrer lik rett til utdanning.”Vi mener i tillegg det vil være viktig å fokusere på utdanningsmobilitet og koblingen mellomdette og gratisprinsippet i kapittelet om utdanning. En innføring av skolepenger vil styrehvilke studenter som har mulighet til å reise ut for å studere. Dette går i mot Bolognaprosessenog tanken på fri flyt av kunnskap. Blant annet vil mange ikke-vestlige studenter mistemuligheten til å studere i Norge. På denne måten vil man gjøre utdanning som et gode tilen internasjonal elite. Med bakgrunn i dette, foreslår vi følgende tillegg til teksten, med tilhørendekulepunkt:”Å innføre skolepenger vil gjøre at færre studenter har mulighet til å reise ut å studere, i tilleggtil at utdanning i andre land kun vil være et tilbud for en internasjonal elite. Utdanningbør i all hovedsak handle om å sikre seg de beste studentene, fremfor generering av profitt.Man må derfor verne om gratisprinsippet.””All utdanning i Norge skal være gratis.”2

43Lakkegata 3 / 0187 OsloT: 22 04 49 70F: 22 04 49 89E: nso@student.noW: www.student.noHøringsuttalelseHøring: forskrift om tildeling av utdanningsstøttefor undervisningsåret 2012-2013 - KDKunnskapsdepartementet”NSO vil ha politiske prioriteringer,fremfor tekniske endringeri vår utdanningsstøtte.”20XX0000X

Høringsuttalelse44Innledning:Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker å takke for muligheten til å bli hørt og komme medinnspill til forslagene til endringer i forskrift. Høringen er omfattende og NSO har derfor valgt åkun kommentere på noen utvalgte forslag.Videre har vi ikke ønsket å kommentere på endringene i del 2, da disse berører videregåendeopplæring, og vi ikke ser på disse som vesentlige for NSO sine medlemslags og dermedvirke.Avslutningsvis vil NSO legge frem flere endringer, vi mener departementet burde sette pånår forskriftene for utdanningsstøtte i 2012/2013 skal endres.Kommentarer til de foreslåtte endringene:Kapittel 4. Hva slags utdanning det gis støtte til.NSO støtter opp om forslaget til § 4-2 om overgangsordning for utenlandsk utdanning somtilbys i Norge. Vi ser det som hensiktsmessig at det er NOKUT som skal være instans forgodkjenning av slik utdanning, men vil påpeke at det må følge tilstrekkelige midler til forslike akkrediteringer.Kapittel 10. Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere ettergivelseNSO støtter forslaget om utdanningstøtte til studenter som er under forsørgelse av barnevernetunder ordningen med ettervern (§ 10-3), og mener dette er et meget positivt grep fraregjeringen. Det vil gjøre det enklere for disse å ta utdanning.Kapittel 11. Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp.Det er hensiktsmessig at Lånekassens forskrifter tilpasses og utvikles for elektroniske løsningerfor studentene, og NSO ser det som positivt at prosessene rundt låneavtale, gjeldsbrev og stipendmeldingforenkles. Det er allikevel viktig å påpeke at dette må gjøres på en god og informativmåte for studentene, slik at eventuelle forandringer ikke skaper stor forvirring, og dermedunødvendig bruk av studentenes tid og ressurser. Det skal heller ikke medføre en økt kostnadfor studentene å innføre slike ordninger.Kapittel 27. Omgjøring av lån til utdanningsstipend.NSO har tidligere kommentert på de planlagte endringene i Lånekassens ordninger for konvertering,herunder § 27-1, 27-3, 27-4, 27-6 og 27-7. Vi ønsker derfor ikke å kommentere disse isærlig. I hovedtrekk har vi uttalt at vi støtter disse endringene, og ser det som hensiktsmessig atkonvertering kun gjøres en gang i året, i forbindelse med likningskontrollen av studentene. Dettevil medføre et enklere system for studentene, men vi ønsker å påpeke at denne endringen kreveren god informasjon til studentene.2

45Norsk studentorganisasjonKapittel 29. Behovsprøving av utdanningsstipend og forsørgerstipendNSO er stor motstander av denne paragrafen som helhet, (§ 29-3). Vi mener at behovsprøvingmot ektefelles/samboers likning beror på en tankegang om at alle samboere og ektepar harfelles økonomi, da vi mener at den enkelte student skal ha rett til å styre sin egen økonomi.NSOvelger å sette spørsmålstegn ved hvordan dette fungerer i praksis ved eksempelvis samlivsbruddog separasjon. Vi vil her etterlyse en debatt om hvorvidt Lånekassens gjeldende ogforeslåtte forskrifter er utdaterte og virker mot sin hensikt. NSO mener prinsipielt at alle studentersom har barn skal ha krav på forsørgerstipend.Det er allikevel verdt å påpeke at om behovsprøvningen først skal utføres, vil det være hensiktsmessigå ta med kapitalinntekten til samboer/ektefelle.Kapittel 35 Hva det skal gis støtte til.NSO støtter departementets vurderinger om å trekke NOKUT inn for å vurdere om utdanningeni utlandet skal gi støtteberettigelse, (§ 35-1). Vi vil videre påpeke at det er synd atdepartementet ikke ser verdien av å utvide utdanning i utlandet til flere land.Det må legges til rette for at studenter kan ta deler eller hele sin utdanning ved institusjonersom krever skolepenger, uten at utdanningsinstitusjoner i utlandet får mulighet til å spekulerei denne ordningen. Det må være like muligheter til studier i utlandet på bachelor ogmastergrad, og stipendandelen for bachelorstudenter må derfor økes. For å sikre lik tilgangog økt geografisk spredning er det viktig at Lånekassen støtter ’freshman year’ i USA ogtilsvarende i ikke-vestlige land.Kapittel 38 Støtte til språkutdanning i utvalgte landNSO syns det er gledelig at departementet ønsker å innføre støtterett til språkutdanning iutvalgte land ( § 38-1), men mener det er uheldig at departementet har begrenset dette tilenkelte land. Det bør innføres støtte til at det første året med studier i en hel grad i”vekstøkonomier” burde være finansiert av Lånekassen.De økonomiske rammevilkårene gjennom Lånekassen må gjøre det mulig å gjennomførehel- og delgradsstudier i utlandet uten egenfinansiering.Språklige barrierer må bygges ned gjennom en støtteordning for inntil to språklige tilretteleggingssemestrei utlandet før gradsstudier. Det skal ikke ha betydning om du harspråkopplæringen i et annet land enn selve studielandet så lenge det er det samme språketsom benyttes.3

Høringsuttalelse46Generelle avsluttende kommentarer:NSO etterlyser tøffere politisk prioritering i foreslåtte endringer i forskriften for utdanningsstøtte,da vi mener dette er et meget godt virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning. NSOhar fremmet flere muligheter til å forbedre dagens regelverk, og syns det er beklagelig atdepartementet ikke vil innføre disse.Regulering av en høyere studiestøtte, innføring av en større stipendandel, samt behovsprøvingav inntekt og formue mot kapitalinntekt til studentene er noen av endringene NSO harforeslått. Det er videre viktig med en presisering for hvordan departementet ønsker å gåvidere med ordningen for å kunne være deltids sykemeldt mens man studerer. Dette er etviktig krav for de studentene som har et behov for dette, samt at det bidrar til å likestille studentensrettigheter med vanlige arbeidstakere. NSO sine foreslåtte endringer vil kunne bidratil at studenter kan studere på heltid, noe vi ser på som viktig og riktig i dagens kunnskapssamfunn.4

Landsstyret Sakspapir47Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 03.13-11/12Gjelder Høring: SIUs strategi for perioden 2012-2016123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142Vedlegg til saken:1. Forslag til høringssvar2. Høringsbrev fra SIUHØRING: SIUS STRATEGI FOR PERIODEN 2012-2016FORMÅLVedta høringssvar til SIUs strategi for perioden 2012 – 2016.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetKD KunnskapsdepartementetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonSIU Senter for internasjonalisering av utdanningSAKSPRESENTASJONSIU har etter evaluering og omfattende høringsrunde i regi av KD, fått nytt navn og et utvidetmandat som innebærer ansvar for internasjonalisering på alle utdanningsnivå. Det er ogsåarbeidet frem nye vedtekter for SIU, og utkast til strategi må sees i sammenheng med disse.Strategien skal gjelde for perioden 2012 – 2016.VURDERINGSIU sin strategi for den kommende femårsperioden omhandler visjon for senteret, virksomhetsidé,samt strategiske mål med fire underområder. Etter en gjennomgang av utkastet til strategi er detnoen områder AU har ønsket å kommentere og komme med nye forslag til.VirksomhetsidéForslaget til virksomhetsidé legger vekt på at SIU skal styrke kvaliteten på norsk utdanning. Nåraktiviteten i aller høyeste grad er å arbeide med profilen til Norge som studieland for internasjonalestudenter, mener AU dette er en for generell linje å legge seg på. Det er viktig med godeambisjoner, men det kommer ikke godt frem i virksomhetsideen hva SIU faktisk skal arbeide med.NSOs forslag til endring i virksomhetsideen vil synliggjøre at det er internasjonaliseringsvirksomhetved institusjonene SIUs arbeid skal dreie seg om.Strategiske målInnledningen til de strategiske målene har god mulighet til å gi et innblikk i hva som skal til for atSIU skal oppfylle det arbeidet de er satt til å gjøre. Teksten som er foreslått i høringen synes åvære en oppramsing av det SIU allerede jobber med. AU har i denne sammenheng derfor spilt innat man heller bør fokusere på ønskede mål for organisasjonen for strategiperioden.ProfileringDet er viktig med gode mål for profileringsarbeidet for organisasjonen. Å være en ”pådriver iutvikling av nasjonal profilering” fremstår i denne sammenheng som noe vagt når det kommer tilLS3 03.13-11/12 Høring: SIUs strategi for perioden 2012-20162 sider

434445464748495051525348profileringsarbeidet SIU skal gjøre. Det bør komme tydeligere frem hva som menes med dennasjonale profileringen man ønsker å arbeide frem.SIUs mobilitetsrapport viser at det er en skeiv fordeling mellom andelen studenter som har lyst til åreise ut et semester av studiet og de som faktisk gjør det. Det er derfor ønskelig å få inn et punktom at profilering av Norge som studieland også må handle om at man må øke andelen norskestudenter som reiser ut for å studere. Man vil på denne måten få gode ambassadører for Norgesom bl.a. studieland gjennom disse studentene og det vil være en god markedsføring for å fåinternasjonale studenter til Norge. Dette betyr ikke at SIU skal dreie sitt virke mot å arbeide for atflere studenter reiser ut, men at man i samarbeid med institusjonene arbeider frem gode ordningersom gjør at man får flere studenter til å reise ut.545556INNSTILLINGHøringssvar til SIUs strategi for perioden 2012 – 2016 vedtas.LS3 03.13-11/12 Høring: SIUs strategi for perioden 2012-2016 side 2

49LS3 03.13-11/12 Høring: SIUs strategi for perioden 2012-2016 vedlegg 1123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142VEDLEGG 1: HØRINGSSVAR – SIUS STRATEGI FOR PERIODEN 2012 -2016Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å svare på høringen om SIUs strategifor perioden 2012 – 2016. Med nye vedtekter på plass og større arbeidsområder er det spennendeå kunne bidra til strategien for de kommende årene.På et overordnet nivå ser det ut til å være god sammenheng mellom vedtektene og forslaget til nystrategi. NSO ønsker likevel å kommentere noen områder i strategien.VirksomhetsidéDet er viktig å ha gode ambisjoner når man skal lage en strategi. Likevel mener NSO forslaget tilvirksomhetsidé fremstår for generell. Det er i forslaget skissert at man skal ”styrke kvaliteten inorsk utdanning”. Hovedoppgaven til SIU er jf. de nye vedtektene bl.a. å fremmeinternasjonalisering og internasjonal utdanningsmobilitet på alle utdanningsnivå. Med bakgrunn idette, virker forslaget til virksomhetsidé for generelt. Dette spesielt fordi man forsøker å gå utoverdet internasjonale utdanningsområdet ved å si at man skal jobbe med kvalitet i norsk utdanning.NSO foreslår derfor at virksomhetsideen for SIU endres til ”SIU er Norges kompetansesenter forinternasjonalisering av utdanning. I nært samspill med myndigheter, utdanningsinstitusjoner ogandre relevante aktører skal SIU bidra til å styrke kvaliteten på arbeidet med internasjonaliseringved norske utdanningsinstitusjoner som ledd i kvalitetshevingen av norsk utdanning.”. På dennemåten fremkommer det fortsatt at man skal arbeide for kvalitetsutvikling i Norge, samtidig som detkommer enda tydeligere frem hvilket område kvaliteten skal styrkes på. Det er ikke tilfelle iforslaget slik det fremkommer i det opprinnelige forslaget til virksomhetsidé.Strategiske målDet er viktig at en strategi og derav også et strategisk mål viser til en ambisjon for hvilken retningman ønsker å ta organisasjonen i. Det første avsnittet i de strategiske målene ser ut til å være enoppramsing av det SIU allerede arbeider med i dag. NSO mener derfor det er vanskelig å sehvilken retning man ønsker å ta SIU i gjennom disse målene, og dette punktet gjør at strategienfremstår mer som en handlingsplan enn en strategi. SIU bør i større grad få frem hvilke konkretemål de har, og hva det er ønskelig å oppnå med organisasjonen. NSO mener SIU må ta et størreansvar for å oppnå en helhetlig tenkning rundt internasjonalisering av utdanning i Norge.ProfileringMye av det som er nevnt under profilering av SIU er bra, og vil være viktige elementer iprofileringsarbeidet. Det er likevel noen punkter som er litt uklare.Det første punktet under profilering sier at SIU skal ”være en pådriver i utviklingen av nasjonalprofilering”. NSO mener at det kan virke noe vagt, og det er vanskelig å forstå hva man skal utvikleen nasjonal profilering av. I tillegg virker også ”nasjonal profilering” noe uklart. NSO er kjent medbakgrunnen for punktet, men mener det bør komme tydeligere frem hva SIU faktisk legger i dette.Personer utenfor organisasjonen bør på lik linje med ansatte i SIU kunne forstå hva som er tenktgjennom dokumentet, uten å måtte ha lest gjennom alle styringsdokumenter på forhånd. Medbakgrunn i dette, ønsker NSO at punktet endres slik at det blir tydeligere hva man skal profilere.I utkastet til strategi er det skissert at SIU skal ”styrke profileringen av Norge som attraktivtsamarbeids- og studieland.” En viktig del av profileringen av Norge som studieland bør også2 sider

5043444546474849505152535455565758596061handle om å øke andelen norske studenter som reiser ut for å ta deler av, eller hele, grader. NSOmener at dette også bør være et fokus i SIU når det er snakk om profileringsarbeidet som blir gjortav senteret, og vi ønsker at følgende kulepunkt legges til under profilering:- Profilere Norge som studieland gjennom å arbeide for en økning i andelen studenter somtar deler av studiet ute.SIUs mobilitetsrapport 1 viser at det er en høy andel studenter som ønsker å reise ut i løpet avstudiet i forhold til andelen studenter som faktisk reiser ut i løpet av studiet. Når man tar sikte på åvære god på å selge Norge som studieland bør man også se på de som reiser ut. NSO mener enav de beste måtene for profilering bør ligge nettopp her. En økning av andelen norske studenter iutlandet vil være med på å bevisstgjøre studenter i andre land om mulighetene til å studere iNorge. Norske studenter i utlandet vil også være gode ambassadører for Norge. I tillegg skal manlete lenge etter mer effektiv markedsføring. NSO mener ikke at dette arbeidet skal fokusere rundtat SIU som organisasjon skal markedsføre studiemuligheter i andre land for norske studenter. Detvil derimot være viktig at man i samarbeid med institusjoner arbeider frem gode ordninger ogplaner som vil være med å øke andelen studenter som reiser ut.I tillegg bør profileringsarbeidet på en god måte forankre hvordan institusjonene skal profilere segselv sett i sammenheng med det arbeidet SIU legger ned på dette området. Under punktene omprofilering mener NSO det bør komme tydeligere frem om det er SIU eller institusjonene selv somskal profilere Norge som studieland i utlandet.1 www.siu.noVedlegg 1 til sak LS3 03.13-11/12: Høringssvar – SIUs strategi for perioden 2012 - 2016 side 2

52Utkast til strategi for SIU 2012 - 2016VisjonNorsk utdanning av høy kvalitet gjennom økt internasjonalisering.VirksomhetsidéSIU er Norges kompetansesenter for internasjonalisering av utdanning, som i nært samspill medmyndigheter, utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører bidrar til å styrke kvaliteten i norskutdanning.Strategiske mål 2012 – 2016SIU skal gjennom kunnskapsutvikling, programforvaltning, formidling, profilering ogorganisasjonsutvikling legge til rette for å oppfylle rollen som Norges kompetansesenter forinternasjonalisering av utdanning.SIU skal basere all utvikling og forvaltning av programmer, analyse og rådgivning, samt formidling oginformasjonsarbeid på et erfarings- og kunnskapsbasert grunnlag.I strategiperioden skal SIU etterstrebe en klar målgruppeorientering i sin virksomhet ved å differensierevirkemidler og servicetilbud i forhold til ulike målgruppers behov.Analyse, utredning og rådgivningSom kompetansesenter skal SIU være en viktig partner, pådriver og premissleverandør for norskemyndigheter, utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører når det gjelder spørsmål ominternasjonalisering av utdanning. Vi skal ivareta myndighetenes behov for kunnskap på området bådegjennom egne initiativ og på oppdrag.I perioden vil SIU:• utvikle kunnskapsgrunnlaget for politikk- og strategiutforming gjennom analyser av resultater ogeffekter av programmer og andre internasjonaliseringstiltak, utvikling og trender nasjonalt oginternasjonalt• som høringsinstans ivareta en internasjonal dimensjon i utdanningspolitiske tiltak• etablere flere fora for å styrke dialog og samarbeid med utdanningssektoren• øke formidlingen av eksempler på god praksis for internasjonalisering i samråd medutdanningsinstitusjonene• være en sentral aktør for utvikling og oppfølging av tiltak og virkemidler for internasjonalisering avnorsk utdanning.

53ProgramforvaltningSom kompetansesenter skal SIU være det naturlige førstevalget som programkontor.I perioden vil SIU:• videreutvikle seg som en profesjonell og effektiv programforvalter• fremme internasjonalt utdanningssamarbeid, interkulturell dialog, utviklingssamarbeid oginternasjonal mobilitet på alle utdanningsnivå• bidra til utvikling av gode programmer og ordninger for internasjonalisering, og arbeide for god ogbred deltakelse i programmene vi forvalter• sikre samsvar mellom politiske prioriteringer og tiltak, bl.a. bidra til en kobling mellom forskning ogutdanning i relevante program.ProfileringSom kompetansesenter skal SIU styrke profileringen av Norge som attraktivt samarbeids- og studieland.I perioden vil SIU:• være en pådriver i utviklingen av en nasjonal profilering• styrke samarbeidet med institusjonene og andre relevante aktører• styrke utviklingen av relevant informasjon og virkemidler• styrke norsk tilstedeværelse på relevante internasjonale arenaer.OrganisasjonSIU skal være en framtidsrettet og attraktiv kunnskapsbedrift.I perioden vil SIU legge til rette for:• prosessorientert, effektiv og profesjonell forvaltning og administrasjon• gode utviklingsmuligheter for alle ansatte• bedre samhandling, både for å løse SIUs oppgaver og for å utnytte, bevare og videreutviklekunnskap og kompetanse i organisasjonen• god intern kommunikasjon, samhandling og medvirkning• god organisasjonskultur (verdier, etiske retningslinjer, tilhørighet og identitet).

54Adresseliste høringsinstanserKunnskapsdepartementetAlle universiteter og høyskolerUtdanningsdirektoratetNorges forskningsrådNOKUTNordisk MinisterrådNoradUtenriksdepartementetVOXFagskolerådet v/VOXANSANorsk studentorganisasjonElevorganisasjonenUniversitets- og høgskolerådetNettverket for private høgskolerKommunenes SentralforbundKarmøy pedagogiske kontorStatens lånekasse for utdanningUtdanningsforbundetFylkesmannsembeteneFylkeskommuneneInternational students unionLandsorganisasjonen i NorgeNæringslivets HovedorganisasjonYrkesorganisasjonenes SentralforbundUnioVoksenopplæringsforbundetAkademikerneForskerforbundetInnovasjon NorgeDirektoratet for forvaltning og IKT

123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142434445Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12AnsvarligArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 03.14-11/12GjelderHøring: Utkast til forskrift om rammeplan forbachelor i regnskap og revisjon (KD)Vedlegg til saken:1. Forslag til høringssvar2. Høringsnotat – utkast til rammeplanHØRING: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR BACHELOR I REGNSKAPOG REVISJON (KD)FORMÅLVedta høringssvar på utkast til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon.55FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetFKØA Faglig komité for økonomisk-administrativ utdanning (i NSO)KD KunnskapsdepartementetLS LandsstyretNRØA Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (i UHR)NSO Norsk studentorganisasjonUHR Universitet- og høgskolerådetSAKSPRESENTASJONUHR har gjennom NRØA arbeidet frem et utkast til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskapog revisjon etter oppdrag fra KD.I utkastet laget av NRØA er det i hovedsak følgende områder det er foreslått endringer på fragjeldende rammeplan: Ny paragraf om virkeområde og formål. Dette går blant annet på at man skal tilby enutdanning som er profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Dette er gjort under § 2 Læringsutbytte. Under oversikten over struktur på studiet har man gjort endringer på hvilke fag som skalvære inkludert i studie. I tillegg er det også lagt inn at institusjonene skal tilrettelegge forinternasjonal mobilitet, internasjonalt perspektiv på studiet og relevant kontakt med arbeids– og næringsliv.Høringsfristen for ny rammeplan er ikke før 1. april. Da dette er et fagområde som inkluderermange studenter, mener AU det er ønskelig å ha oppe høringa i LS i forkant av fristen, fremfor åettergodkjenne den.I arbeidet med høringssvar, ble høringsbrevet lagt ut på intranettet. Det har kommet inn flereinnspill fra medlemslagene, i tillegg til kommentarer fra FKØA.VURDERINGForslag til ny rammeplan vil være med å skape et godt grunnlag for å bedre utdanningen. Iforslaget som er sendt ut på høring har AU valgt å foreslå endringer som spesielt går på områdeneunder § 1. Virkeområde og formål, § 2. Læringsutbytte, § 3. Struktur og innhold, § 5. Ikrafttredelseog overgangsregler.LS3 03.14-11/12 Høring: Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (KD)2 sider

46474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485868788899056§ 1 Virkeområde og formålMange av fagene man har på bachelor i regnskap og revisjon er felles for andre økonomiutdanninger. I forslaget til rammeplan er det lagt vekt på en god kombinasjon av fag for å sikrefokus på bachelorgraden i høyere utdanning. Selv om NSO mener styrking av bachelorgrader erviktig, ønsker vi her å spille inn et forslag om at bachelorgraden også må gi gode muligheter til åfortsette med videre utdanning innen regnskap og revisjon, så vel som andre økonomiutdanninger,på både master og PhD-nivå.§ 2 Læringsutbytte og praksisKjennskap til FoU-arbeid og studenters delaktighet i forskningen er lagt inn i forslag til rammeplan.Likevel virker det som man har lagt seg på en forsiktig linje, hva angår studentmedvirkning. Iforeslått tekst står det at studenter skal ha kjennskap til relevant FoU-arbeid som gjøres påfagområdet. Dette kan oppfattes som at forelesere kan lure seg unna med å sørge for at pensumsom brukes på studiet er oppdatert, men at studentene ikke involveres i noen annen form for FoUarbeid.I høringssvaret foreslår vi derfor at man legger til at studenter også skal kunne være en delav FoU-arbeidet som gjøres. Det vil også kunne øke studentenes kjennskap til forskningen ved atstudentene også får erfaring i innsamling av data. En god forståelse dette vil kunne være med ogøke læringsutbytte til studentene, samtidig som man også øker sannsynligheten for studenteneønsker å studere videre innen sitt fagfelt.Praksis er viktig både når det gjelder læringsutbytte, og for å gi studenter en økt forståelse oginnsikt i det yrket de utdanner seg til. AU ønsker derfor at man skal legge inn et ytterligere fokus påpraksis, og at det bør inn som en obligatorisk del av utdanningen. Det er derfor foreslått et nyttpunkt inn i teksten om ”Kunnskap” som sier at praksis skal være en del av bachelorgraden.§ 3 Struktur og internasjonaliseringEn stor andel av fagene på bachelor i både regnskap og revisjon og økonomi og administrasjon erfelles. Dette er en styrke for begge studier, da det øker muligheten for å fortsette med en masterog PhD innen flere studieretninger enn hva man alt har en bachelorgrad i.Internasjonalisering er ikke et fokus i dagens rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon. Selvom det er bra med et fokus på mobilitet og internasjonalisering av faget som helhet er det viktig atfokuset på internasjonalisering samsvarer med strukturen på faget. Det er lagt opp til at man kunhar 15 studiepoeng i valgfrie emner på studiet, og man vil derfor være avhengig av også deobligatoriske fagene kan tas ved en institusjon i et annet land.§ 5 IkrafttredelseDagens rammeplan kan brukes av institusjonene frem til studieåret 2012 – 2013. Studenter somblir tatt opp under denne rammeplanen må ha avlagt eksamen innen desember 2017. På grunn avdenne tidsfristen, er det viktig at det blir laget gode ordninger slik at studenter som ikkegjennomfører på normert tid ikke mister mulighetene til å kunne fullføre studiet. Dette vil blantannet gjelde for de studenter som tar permisjon i studier på grunn av studentengasjement og forstudenter med barn. For mange kan halvannet år ekstra for gjennomføring av et studium hørestilstrekkelig ut. Det er likevel viktig at man lager så gode ordninger at ingen blir hindret igjennomføring av studiet de har startet på grunnet innføring av ny rammeplan.INNSTILLINGHøringsuttalelse på ”Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap ogrevisjon” vedtas.LS3 03.14-11/12 Høring: Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (KD)side 2

57LS3 03.14-11/12 Høring: Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon(KD) vedlegg 112345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940VEDLEGG 1: HØRINGSSVAR: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMEPLANFOR BACHELOR I REGNSKAP OG REVISJONNorsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til ny forskrift omrammeplan for bachelor i regnskap og revisjon. På et overordnet nivå, er utkastet til rammeplan etgodt utgangspunkt for å gjøre utdanningen bedre. Det er likevel noen områder som gir rom tilforbedring.§ 1. Virkeområde og formålDet er viktig at man på bachelorstudiet i regnskap og revisjon også har mulighet til å kombineredette med gode muligheter til å fortsette studier innen eget fagområde, så vel som andreøkonomiske fag. I den sammenheng ønsker vi å legge til følgende setning på slutten av andreavsnitt etter setningen ”Forskriften skal sikre at utdanningen er en kvalitativ godprofesjonsutdanning i 1. syklus av høyere utdanning.”:”En bachelor i regnskap og revisjon skal i tillegg være et solid fundament for videreprofesjonsstudier innen regnskap og revisjon, så vel som videre studier innen andre økonomiskefagområder.”Det er viktig at man ikke bare fokuserer bachelorgraden, men også ser utdanningen isammenheng med det å ha gode muligheter til videre studier.§ 2. LæringsutbytteKunnskap, ferdighet og generell kompetanse er alle gode indikatorer på studentens læringsutbytteetter fullført bachelorgrad. Likevel mener NSO det bør være rom for å stille større krav tilstudentene innenfor disse områdene.Et av punktene som kommer fram, og som man ønsker vedrørende kandidatens kunnskap er atman skal kjenne til FoU-arbeidet som gjøres på eget fagfelt. I prinsippet kan dette kun bety atlitteratur brukt på studiet skal være oppdatert. For å stille krav til studentene, mener NSO manogså bør ta studentene med inn i forskningen som gjøres på fagfeltet. Gjennom studentaktivforskning er det heller ikke utenkelig at man øker studentenes interesse for den forskningen somgjøres på fagområdet og på denne måten muligheten for at flere ønsker å ta mastergrader. Detsiste kulepunktet under ”Kunnskap” bør derfor endres til:”Kandidatene kjenner til og kan være en del av forsknings – og utviklingsarbeidet innenfor egetfagfelt. Kandidatene skal også ha kjennskap til relevante metoder og arbeidsmåter innenforfagene.”Som et ledd i å øke studentenes delaktighet og kjennskap til forskningen som gjøres påfagområdet, bør man også legge opp til at de har kjennskap til hvordan analyser gjøres og altforarbeidet som kreves. Dette gjør man ikke kun ved å kunne anvende analyser, og NSO ser detsom positivt dersom studentene også får mulighet til å delta i datainnhentingen. Første kulepunktunder ferdigheter, bør derfor også inkludere datainnhenting. Et nytt punkt vil da lyde som følger:”Innhente informasjon og anvende analyse”.Under paragrafen nevnes også praksis i sammenheng med oppdatering av kunnskap. NSO menerdet her bør legges inn ytterligere fokus på praksis i studiet, slik at praksis blir en obligatorisk del av3 sider

584142434445464748495051525354555657585960616263646566676869707172737475767778798081utdanningen. Praksis er et viktig læringsverktøy i utdanningen. Samtidig kan det også fungere somen ekstra motivasjon til studentene i tillegg til at det vil øke studentenes læringsutbytte. Studentenevil også få et bedre innblikk i hva utdanningen kan lede til i arbeidslivet. NSO mener at praksis eret naturlig møte med arbeidslivet for studentene og en metode som vil bidra til bedre samarbeidmellom potensielle arbeidsgivere og utdanningsinstitusjonen. Man får også en mer yrkesrelevantutdanning. Til teksten som omhander ”Kunnskap” foreslår NSO inn følgende nytt punkt:”Kandidatene har vist forståelse for og praktisert sin kunnskap i studiet gjennom en periode ute ipraksis i løpet av bachelorgraden.”Den beste måten å få frem viktighet av praksis inn i rammeplanen, vil være ved å fastsette at detteskal gjennomføres.Til punktet om generell kompetanse, virker det noe merkelig at man i faget skal ha fokus påinnovasjon og entreprenørskap, jf. punktet ”kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomikan støtte opp under nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.” NSO mener at dette punktet børstrykes, da det ikke samsvarer med studiets målsetning, struktur eller innhold. Dersom punktetlikevel blir stående, bør det fremgå hvorfor innovasjon og entreprenørskap er viktig for studiet,samt reflekteres gjennom læringsmål. For oppbygningen av faget, bør øvrig kjennskap tilbedriftsøkonomi veie tyngre, og man bør ikke skille ut innovasjon og entreprenørskap somsærskilte eksempler slik det er gjort i forslag til rammeplan.Dissens fra Jens Folland, Mari B. Djupvik og Daniel Massie.Følgende setning (linje 53) strykes: NSO mener at dette punktet bør strykes, da det ikkesamsvarer med studiets målsetning, struktur eller innhold. Dersom punktet likevel blir stående,Neste setning starter slik: Det bør…§ 3. Struktur og innholdDen foreslåtte strukturen og innholdet i studiet virker både gjennomtenkt og fornuftig. Det erpositivt at man har økt andelen regnskap. Samtidig er det og viktig at man har opprettholdt et godtsamsvar mellom studiepoengkravene innen emnegruppene bedriftsøkonomisk analyse,samfunnsøkonomi, administrasjonsfag og metodefag for bachelor i regnskap og revisjon ogbachelor i økonomi og administrasjon. På denne måten vil studentene ved endt bachelor iregnskap og revisjon være godt rustet til å ta videre økonomisk utdannelse på master og PhD-nivåinnen eget fagområde så vel som innen andre økonomiske fag.Det er også bra å se at man legger seg på en mer internasjonal linje enn gjeldende rammeplan. Engod internasjonalisering på studiet forutsetter likevel at man har gode mulighet og ordninger for åta de obligatoriske fagene i andre land, da det kun er 15 studiepoeng i valgfrie emner ved studiet.NSO er likevel bekymret for at andelen valgfrie emner opp mot de obligatoriske vil være enbremsekloss når det kommer til å få studenter til å ta et semester ute. Med en lav grav av frihet til åvelge fag, vil studentene være avhengig av å finne institusjoner i andre land som også kan tilby deobligatoriske fagene. Dette vil stille krav til at institusjonen studenter tilhører må ha så godeinternasjonale avtaler at utveksling ikke kommer i veien for andelen obligatoriske emner. NSOmener det vil være en bedre ordning å gi samtlige studenter mulighet til å ha et internasjonaltsemester (mobilitetsvindu) ved institusjonene, og at man tilrettelegger for studentmobilitet gjennomå øke andelen valgfrie emner til 30 studiepoeng. Dette vil være en god måte å integrereVedlegg 1 til sak LS3 03.14-11/12: Høringssvar: Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor iregnskap og revisjon side 2

5982838485868788899091929394internasjonalisering i studiet. Det vil øke inn- og utgående mobilitet til studiet, og gi studentenemulighet til å lære seg det internasjonale fagspråket.§ 5. Ikrafttredelse og overgangsreglerDet gir i forslaget til ny rammeplan rom for at man kan benytte gammel rammeplan frem tilstudieåret 2012 – 2013 og at studenter som er en del av en slik ordning må ha avlagt eksameninnen desember 2017. NSO ønsker her å påpeke at vi håper det sikres gode ordninger forstudenter som blir forhindret fra å fullføre studiet i løpet av halvannet år etter normert tid. Dersomman ikke legger opp til gode og fleksible ordninger, vil dette kunne være et hinder for blant annetstudenter som engasjerer seg i studietida og på denne måten ikke fullfører studiet på normert tid.En annen utfordring ved en overlappingsfase av ny og gammel rammeplan, vil være studentermed barn eller studenter som får barn i løpet av studietiden. Her bør man legge opp til en ordningsom gjør at de har samme gode muligheter til å fullføre studiet sitt som de studenter som fullførerpå normert tid.Vedlegg 1 til sak LS3 03.14-11/12: Høringssvar: Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor iregnskap og revisjon side 3

Utkast Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjonFastsatt av Kunnskapsdepartementet xxxx 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 omuniversiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.60§ 1. Virkeområde og formålForskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir 3-årig bachelorgrad i regnskapog revisjon, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler § 1-2 og § 3-1.Forskriftens formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrertog forskningsbasert utdanning med høy faglig kvalitet. Den skal sikre at utdanningeneforholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for regnskaps- og revisjonsutdanning,og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til utdanning av regnskapsførereog revisorer. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv. Forskriften skalsikre at utdanningen er en kvalitativ god profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning.Forskriften skal sikre at institusjonene legger til rette for en integrert utdanning medhelhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis samt undervisningsmetoder ogvurdering av studentene. Økonomiske, juridiske og samfunnsvitenskapelige temaer skalintegreres og ses i sammenheng. Utdanningen skal legge til rette for og ivareta samspilletmellom etikk, risiko, IKT og økonomi for den ansatte, foretaket og samfunnet.§ 2. LæringsutbytteEn kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon skal ha følgendesamlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:KunnskapKandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser,verktøy og metoder innen regnskap og revisjon.Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag ogsamfunnsøkonomiske fag.Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets, revisors ogregnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten har kjennskap til ulike revisjonsbehov ogrevisjonsordninger i privat og offentlig sektor.Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samtrelevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.filnavn: KD10524-19122011.docx side 1 dato:12.10.2011

61Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennominformasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.FerdigheterInnen praktiske og teoretiske problemstillinger i finansiell revisjon, regnskap, skatt- ogavgiftsrett og rettslære, kan kandidaten• anvende analysemetoder,• anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid• anvende annen relevant kunnskap, og• begrunne sine valgKandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskapog revisjonKandidaten kan på revisjons- og regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og gjennomføreprosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team.Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstilledette slik at det belyser en problemstilling.Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvensergjennom revisjonsberetning og annen rapportering.Generell kompetanseKandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiskekonsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i etsamfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig ogmuntlig.Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfagligsammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjonerinnenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning,innovasjon og entreprenørskap.filnavn: KD10524-19122011.docx side 2 dato:12.10.2011

62§ 3. Struktur og innholdFor å oppnå graden bachelor i regnskap og revisjon må kandidaten ha bestått minst 180studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:Felles med bachelor i økonomi og administrasjon30 studiepoeng i bedriftsøkonomisk analyse20 studiepoeng i administrasjonsfag15 studiepoeng i samfunnsøkonomi20 studiepoeng metodefagFordypningsemner20 studiepoeng regnskapsanalyse, verdsettelse og videregåenderegnskapsfaglige emner15 studiepoeng valgfrie emner for institusjoneneFordypningsemner med avsluttende revisoreksamen20 studiepoeng revisjon15 studiepoeng årsregnskap, herunder IFRS15 studiepoeng skatterett10 studiepoeng rettslæreInstitusjonene skal legge til rette for internasjonal mobilitet i løpet av studiet, etinternasjonalt perspektiv i utdanningen og ha relevant kontakt med nærings- og arbeidsliv.§ 4. Nasjonale retningslinjer og fagplanDet kan utarbeides nasjonale retningslinjer, inkludert læringsutbyttebeskrivelser for deulike emner i utdanningen.Innenfor de gitte nasjonale rammene fastsetter den enkelte institusjon fagplaner om fagliginnhold. Fagplanene skal videre inneholde bestemmelser om organisering, læringsformer ogvurderingsordninger.Fagplanen skal legge til rette for faglig samarbeid mellom institusjoner. Fagplanen skalvedtas av institusjonens styre.filnavn: KD10524-19122011.docx side 3 dato:12.10.2011

63§ 5. Ikrafttredelse og overgangsreglerForskriften trer i kraft 1. juni 2012 med virkning fra og med opptak til studieåret 2012–2013.Den enkelte institusjon kan likevel velge å følge forskrift 1. desember 2005 nr. 1371 tilrammeplan for treårig revisorutdanning frem til opptak for studieåret 2013–2014.Studenter som har påbegynt studiet under tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamenetter denne inntil 31. desember 2017. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 1. desember2005 nr. 1371 til rammeplan for treårig revisorutdanning.filnavn: KD10524-19122011.docx side 4 dato:12.10.2011

12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12AnsvarligArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 03.15-11/12GjelderVedlegg til saken:1. Forslag til høringssvar2. Høringsbrev fra UHRHøring: Forslag til nasjonale retningslinjer forbachelor i regnskap og revisjon (UHR)HØRING: FORSLAG TIL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR BACHELOR IREGNSKAP OG REVISJON (UHR)FORMÅLVedta høringssvar til forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon.64FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetBRR Bachelor i regnskap og revisjonBØA Bachelor i økonomi og administrasjonLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonUHR Universitet og høgskolerådetSAKSPRESENTASJONI sammenheng med at det skal utarbeides ny rammeplan for BRR, har også UHR arbeidet fremforslag til nasjonale retningslinjer for den samme bachelorgraden. Retningslinjene går dypere innpå de ulike kravene i fagene man har til studiet, samt hvilken kunnskap man forventer atstudentene tilegner seg når det gjelder kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.Arbeidsutvalget ber LS om å se forslag til høringssvar på rammeplanen for bachelor i regnskap ogrevisjon i sammenheng med dette høringssvaret.VURDERINGForslag til retningslinjer går i all hovedsak inn på de ulike emnene man har på studiet, både desom er spesielt for faget og de som er felles med BØA. AU har ikke hatt som formål å gå inn på deulike emnene, og ønsker heller ikke å si noe hva disse skal inkludere, da vi ikke hargrunnleggende kjennskap til hva det vil være reelt å forvente av studentene på BRR-studiet.ForskningStudentene lærer lite om forskning og får heller ikke mye kjennskap til hva som skjer påfagområdene ved at pensum er oppdatert. Skal man sikre at studentene øker forståelse forforskningen, er man også avhengig av en økt grad av involvering.Emner og praksisForslag til retningslinjer for rammeplanen er delt opp i fellesemner med BØA-fagene ogprofileringsemner. Det er kun ved metodefagene og administrasjonsfagene det bør foretasjusteringer. De eneste bakgrunnskunnskapene som kreves av studenter som skal inn på enøkonomisk-administrativ utdanning er generell studiekompetanse. For at studenter skal kunnevære godt nok forberedt på de emnene som finnes, bør det tilbys et innføringskurs i matematikk.Videre er det kun rom for 15 studiepoeng i frie emner. Her bør det vurderes hvor vidt man burdeLS3 03.15-11/12 Høring: Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon(UHR)2 sider

44454647484950515253545565fjernet markedsføring fra fellesemnene man må ha, og heller tilpasset til å ha flere studiepoeng ivalgfrie emner. Dette vil også kunne være med å gjøre mulighetene i forbindelse med utvekslinglettere, da man vil ha mer frihet til å velge fag ved studieopphold i andre land. Dagens forslag tilretningslinjer skisserer en situasjon der studenter som tar deler av graden ute er nødt til å lete etterinstitusjoner som tilbyr fag som er godkjente alternativer for de norske, obligatoriske fagene. Dettevil kunne gjøre det vanskeligere for studenter å reise ut, da det setter begrensninger til andelen fagman kan ha utenfor rammeplanen.I tillegg til de ulike emnene, er det ikke nevnt noe om muligheter for praksis i studiet iretningslinjene for rammeplanen. Dersom praksis blir fokusert ytterligere på, kan dette være med åforberede studentene på arbeidslivet og øke studentenes læringsutbytte, da de før benyttetkunnskapen de tilnærmer seg ute i praktisk arbeid.56575859INNSTILLINGHøringssvar om ”Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskapog revisjon” vedtas.LS3 03.15-11/12 Høring: Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon(UHR) side 2

66LS3 03.15-11/12 Høring: Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon(UHR) vedlegg 1123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142VEDLEGG 1: FORSLAG TIL NASJONALE RETNINGSLINJER FORBACHELOR I REGNSKAP OG REVISJONNorsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å svare på høring om forslag tilnasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon.I: InnledningDet blir innledningsvis fokusert på fellesemner mellom Bachelor i regnskap og revisjon (BRR) ogBachelor i økonomi og administrasjon (BØA). Kravet om at institusjoner følger BØA-plan forfellesemner, mener NSO er viktige for studenters videre muligheter til å ta både master og PhDogså i andre økonomiske fag.Til de generelle kravene som stilles, nevnes det blant annet at studentene skal ha kjennskap tilden utviklingen som foregår på fagområdet. Det fremstår som lite ambisiøst at man kun legger opptil at studenten kun skal få kjennskap til utviklingen gjennom å lese pensum. Her bør man leggeseg på et nivå som også gir studenten mulighet til å delta i det FoU-arbeidet som skjer påfagområdet, da studentaktiv forskning kan være med å øke studentenes interesse for fagområdet.Videre ønsker NSO å kommentere at det er positivt at man ønsker å ha en internasjonalorientering omkring studiet. Her er det likevel viktig at man lager gode ordninger slik at det også ermuligheter for å ta de obligatoriske fagene under utveksling. Rammeplanen legger kun opp til atstudentene har 15 studiepoeng i frie emner, og NSO er bekymret for at dette vil gå ut overmulighetene til å ta et semester ute. Med en lav grad av frihet til å velge fag, vil studentene væreavhengig av å finne institusjoner som har fag tilpasset de internasjonale kravene forrevisorutdanning. Fordelingen av obligatoriske og valgfrie emner som er skissert vil derfor stillekrav til at institusjonene har så gode avtaler med institusjoner i andre land, at krav om obligatoriskefag ikke kommer i veien for studentenes ønske om å reise ut. Bedre ordninger for dette vil være ågi samtlige studenter mulighet til å ha et internasjonalt semester (mobilitetsvindu), og tilretteleggingfor studentmobilitet gjennom å øke andelen valgfrie emner til 30 studiepoeng. På denne måten vilstudentene få gode muligheter til selv å velge emner og faglig fordypning som et suplement til deobligatoriske emnene i graden. Dette vil være en god måte å integrere internasjonalisering istudiet. Det vil øke inn- og utgående mobilitet til studiet og gi studentene mulighet til å lære seg detinternasjonale fagspråket.II: Fellesemner med bachelor i økonomi og administrasjonMetodefagI dette avsnittet anbefaler NSO at man legger til at det også bør tilbys et innføringskurs innenmatematikk for de studenter som ønsker dette. Så lenge man ikke har krav til annen forkunnskapenn generell studiekompetanse, vil dette være et viktig tilbud til studentene.AdministrasjonsfagFellesemner mellom BØA og BRR er viktig for videre studiemuligheter for studentene. Detoppfattes likevel som noe uforståelig at man som BRR student skal ha kjennskap tilproduktutvikling og markedsføringsfag. På sikt bør man derfor vurdere om studiepoeng i dissefagene bør byttes ut med valgfrie emner, slik at studentene har mulighet til å ta andre fag som kanvære mer relevant for eget studie og gi økt mulighet for mobilitet.2 sider

674344454647484950515253III: FordypningsemnerI forslag til rammeplan som er sendt på høring er det fokus på at praksis kan være et virkemiddelfor å øke kunnskapen og læringsutbytte til studentene. NSO mener også at retningslinjene for BRRbør si noe om muligheter for slik yrkeserfaring i løpet av studietiden. Studentene kan anvendekunnskap, ferdigheter og den kompetansen de får ute. Der rammeplanen sier noe at institusjoneneskal legge til rette for blant annet praksis og at dette vil være en viktig del av studentenslæringsutbytte, bør også dette være inkludert i retningslinjene for bachelorgraden. Praksis børvære en obligatorisk del av studiet, da dette vil bevisstgjøre studentene om hva som venter de utei arbeidslivet.Ut over dette har ikke NSO noen øvrige kommentarer til læringsutbyttet ved de ulike fagene ellerde fagene som har avsluttende revisoreksamen.Vedlegg 1 til sak LS3 03.15-11/12: Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap ogrevisjon side 2

Landsstyret Sakspapir81Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 04.05-11/12Gjelder Ettergodkjenning av valg og oppnevninger123456789101112131415161718192021222324252627282930313233343536373839404142434445ETTERGODKJENNING AV VALG OG OPPNEVNINGERFORMÅLEttergodkjenne valg og oppnevninger gjort i perioden.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetHiOA Høgskolen i Oslo og AkershusKhiO Kunsthøgskolen i OsloLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonUHR Universitet og høgskolerådetUiB Universitetet i BergenUiO Universitetet i OsloSAKSPRESENTASJONI henhold til rekrutteringsrutinene skal LS ettergodkjenne valg og oppnevninger som er delegert tilarbeidsutvalget. AU foretar valg og oppnevninger etter de instrukser som er gitt irekrutteringsrutiner og andre styringsrutiner.VURDERINGI forbindelse med studiestart i august var det stor pågang og mange som ønsket å representereNSO i ulike råd og utvalg. Etter LS2 har det vært noe roligere på oppnevningsfronten til UHR sineråd og utvalg. Det har også vært tilfeller der AU ikke har funnet studentrepresentanter innentidsfrister som har blitt gitt fra UHR. Dette er selvfølgelig ikke en ønsket situasjon, men det harfortløpende blitt arbeidet med å finne studentrepresentanter.I høstsemesteret har det det vært ledige verv i flere av NSO sine komiteer, men AU har nå valgtleder samt to nye medlemmer til faglig komité for juridiske fag, samt et nytt medlem til faglig komitéfor historisk-filosofiske fag. Det kan likevel oriterenteres om at det fremdeles er komiteer som ikkeer fulltallige, men at dette nå kun dreier seg om et fåtall komiteer.For kontinuerlig oppdatering over ledige verv i råd og utvalg samt hvilke komiteer det er ledigeplasser i, oppfordres LS til å se ytterligere informasjon på www.student.no i tillegg til informasjonsom legges ut på intranettet. AU vil spesielt oppfordre organisasjonen til å gi beskjed oginformasjon videre til studentdemokratiene om at vi har flere ledige plasser nasjonalt i råd ogutvalg.INNSTILLINGLandsstyret ettergodkjenner: Sindre Dueland (UiB) som leder til faglig komité for juridiske fag. Katrine Elisabeth Berg (UiO) og Tobias Judin (UiO) som medlemmer tilfaglig komité for juridisk fag.LS3 04.05-11/12 Ettergodkjenning av valg og oppnevninger2 sider

464748495051525354555682 Runa Næss Thomassen (UiO) som medlem til faglig komité for historiskfilosofiskefag. Torbjørn Jonassen (HiOA) til nasjonalt profesjonsråd forfarmasiutdanning. Bjørn-Anders Hind (UiB) til UHRs arbeidsgruppe for studentforsikring. Åsne Ø. Høgetveit til Utdanningspriskomiteen til NOKUT for 2012. Hanna Roloff (KhiO) og Steinar Laumann (KhiO) til henholdsvisrepresentant og vararepresentant til nasjonalt råd for kunstneriskutviklingsarbeid. Anne Marit Ringvold til UHRs analysegruppe for perioden 2012-2014.LS3 04.05-11/12 Ettergodkjenning av valg og oppnevninger side 2

Landsstyret Sakspapir83Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 05.06-11/12Gjelder Likestillingspolitisk plattform - diskusjonssak12345678910111213141516171819202122232425262728293031VEDLEGG I SAKEN1. Høringsbrev fra VLPK2. Likestillingspolitisk plattform – 1. utast sendt på høring3. Diskusjonsnotat til Landsstyret fra VLPK – ettersendesLIKESTILLINGSPOLITISK PLATTFORM - DISKUSJONSSAKFORMÅLÅ diskutere momenter som er belyst i utkastet til likestillingspolitisk plattform.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonVLPK Velferds- og likestillingspolitisk komitéSAKSPRESENTASJONVelferds- og likestillingspolitisk komité i NSO (VLPK) har jobbet med plattformen fra sin førstearbeidshelg, og har nå fremstilt et utkast til diskusjon. Det har i tillegg vært en høringsrunde, mednoe beklagelig tilbakemelding. Derfor ønsker både komiteen og arbeidsutvalget at det diskuterestemaer/momenter i plenum i Landsstyret.VLPK skal ha arbeidshelg 17. – 19. februar, og vil der fremstille et diskusjonsnotat til Landsstyret.Dette ettersendes Landsstyret, da arbeidshelgen er etter sakspapirfristen. Vedlagt saken nå liggerutkast til plattformen, samt høringsbrevet fra VLPK.VURDERINGArbeidsutvalget oppfordrer Landsstyret til å bidra i diskusjonen, da VLPK gjerne vil ha innspill fraLandsstyret. Spesielt viktig er det at landsstyrerepresentantene kan trekke frem utfordringer ogtiltak fra egne institusjoner til Landsstyremøtet. Det skal være fremstilt likestillingspolitiskehandlingsplaner for hver enkelt institusjon, og disse kan utgjøre en god ressurs for diskusjon entenmed parlamentet eller med styret/arbeidsutvalgene lokalt.3233343536INNSTILLINGDet fattes ikke vedtak i diskusjonssaker.LS3 05.06-11/12 Likestillingspolitisk plattform - diskusjonssak1 sider

84LS3 05.06-11/12 Likestillingspolitisk plattform - diskusjonssak vedlegg 112345678910111213141516171819VEDLEGG 1: HØRINGSBREV FRA VELFERDS- OGLIKESTILLINGSPOLITISK KOMITÉInnledningVelferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK) har denne høsten hatt tre arbeidshelger. Vi har nåferdigstilt et 1. utkast til likestillingspolitisk plattform (LPP), som skal vedtas på Landsstyremøte 52011-2012. På grunn av VLPKs noe spesielle situasjon med tanke på innstillingsrett (VLPK skalinnstille på sin egen plattform), har vi et ønske om å gjennomføre to høringsrunder medorganisasjonen før endelig forslag til LPP legges frem for Landsstyret.I den sammenheng er det viktig for oss å presisere at utkastet dere nå får anledning til å kommemed tilbakemeldinger på er en plattform som skal gjennomgås flere ganger. Vi ønsker å få mangehøringssvar, og vi ønsker å bruke høringssvarene til å utarbeide en plattform som er mest mulig likorganisasjonens ønsker. På denne måten håper vi å unngå unødvendige diskusjoner iLandsstyret, og vi håper og tror at det kan bidra til en best mulig diskusjon og et best mulig resultattil slutt.VLPK har noen spørsmål vi ønsker å trekke frem som særlig ønskelig å få tilbakemelding på.Disse er enten diskusjoner hvor vi kan se for oss at det vil komme dissenser fra komiteensmedlemmer, eller diskusjoner hvor vi per nå ikke føler vi har god nok kompetanse til å kunnekonstatere noe i plattformen.2021Spørsmål VLPK ønsker særlig svar på:222324252627282930313233343536372.2 Livssyn og 2.4 seksuell legning− Finnes det institusjoner hvor f.eks. en kristen formålsparagraf kan skape konflikter medtanke på disse punktene?2.3 Kjønn− Hvilke lokale tiltak har vært vellykkede/mislykkede? Her tenker vi på ting sommentorordninger, ulike velferdstiltak i forbindelse med permisjon/barn, jentedager osv.− I hvor stor grad skal NSO si noe om slike tiltak uten at det sklir over i fag- ellerforskningsdiskusjon (og da de respektive plattformene)?2.5 Alder− Er alder et problem med tanke på likestilling? Komiteen har hatt utfordringer med å finnekonkrete eksempler på utfordringer knyttet til alder – og ser at det finnes lite tallmaterialepå området.2 sider

853839403. Studenter med funksjonsnedsettelserLinje 341-343: Her har komiteen tatt opp spørsmålet rundt legeerklæring vs erklæring fra sosialerådgivere og lignende. Vi ønsker tilbakemelding på hva organisasjonen tenker om dette.41424344454647484950514. Rekruttering og likestilling− I hvor stor grad skal NSO uttale seg om rekruttering i høyere utdanning? Komiteen er delt isynet på dette, og ønsker tilbakemelding.− Komiteen ønsker innspill på tiltak for å redusere frafall i et likestillingspolitisk perspektiv.− I hvor stor grad skal NSO ta stilling til ansettelser i akademia? Komiteen er delt i dettespørsmålet, og ønsker tilbakemelding.− Komiteen har diskutert podcasting som et likestillingspolitisk virkemiddel. Hva menerorganisasjonen om denne tanken?Komiteen ønsker også innspill på hvorvidt noe mangler eller noe er overflødig.5253Komiteen ser frem til å gjennomgå høringssvarene, og ønsker dere lykke til med høringsarbeidet!5455Høringssvar sendes til vlpk@student.no innen mandag 19. desember.56Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-11/12: Høringsbrev fra Velferds- og likestillingspolitisk komité side 2

8612345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546474849505152Likestillingspolitisk plattform for Norsk studentorganisasjon1. InnledningNorsk studentorganisasjons (NSO) likestillingspolitiske plattform definerer NSOs politikk innenforlikestilling. Plattformen tar for seg likestilling i et bredt perspektiv, i tråd med NSOs gjeldendeprinsipprogram.NSO mener at likestillingspolitiske virkemidler skal bidra til å sikre et akademia som er åpent,inkluderende og samlende. Akademia skal være en arena som er i front for likestilling, og skal ogsåvære en veiviser for samfunnet forøvrig.Denne plattformen kommer med tiltak som vil bidra til økt grad av likestilling både til og iakademia. NSO mener at enhver likestillingsdebatt i akademia skal ta utgangspunkt i prinsippet omlik rett til utdanning.1.1 Lik rett til utdanningMangfold i studentmassen og blant de ansatte ved utdanningsinstitusjonene er en styrke både forakademia og for samfunnet for øvrig. Akademia skal være i front for et bredt likestillingsperspektivmed kjønn, legning, funksjonsnedsettelser, etnisitet, livssyn og kulturell bakgrunn i fokus, i visshetom at det vil bidra til å utvikle samfunnet i en positiv retning.Gjennom tilrettelegging for enkeltindividet blir akademia en arena hvor talenter møtes og skapes.Lik rett til utdanning innebærer at alle skal kunne delta i norsk høyere utdanning. Dette stiller kravtil alt fra utforming av utdanningsinstitusjonenes bygningsmasse, til bedre og mer individrettetveiledning inn i høyere utdanning.1.2 Felles ansvar for likestillingLikestilling er et felles ansvar som både utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene må tapå alvor. Dette innebærer at bred likestilling skal oppnås på tvers av områder som omfatter enstudents hverdag. Et eksempel på likestilling som går på tvers av institusjonelt ansvar erbygningsmasse, hvor universell utforming er et viktig likestillingstiltak både i campus- og istudentboligsammenheng.Ansvaret for likestilling er bredt fordelt i norsk høyere utdanning. Staten, gjennomKunnskapsdepartementet (KD) og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD), hardet overordnede ansvaret for nasjonale tiltak og kampanjer. Vertskommunene har ansvaret for åsikre at kommunale hjelpe- og tilretteleggingstjenester gjøres tilgjengelig for enhver som har behovfor det. Institusjonene må sikre at deres studenter opplever en studiehverdag fri for trakassering ogdiskriminering. Studentene har et ansvar for å respektere sine medstudenter og å møte hverandre påen fordomsfri og åpen måte.2. Likestilling i høyere utdanningMennesker med forskjellig bakgrunn og forutsetninger som tar høyere utdanning er en styrke forsamfunnet og akademia. At retten til utdanning er lik for alle, krever et kontinuerlig arbeid på allenivåer, og underrepresenterte grupper må stimuleres til å delta i høyere utdanning.

875354555657585960616263646566676869707172737475767778798081828384858687888990919293949596979899100101102103104105Institusjonene har et ansvar for at terskelen for å ta opp vanskelige problemstillinger ikke blir forstor. NSO mener derfor at det bør opprettes en ansvarlig ved hver institusjon som har ansvar for å tai mot henvendelser som omhandler diskriminering og trakassering og følge opp dette. Nulltoleransefor diskriminering og trakassering er et krav ved alle institusjoner, dette gjelder både ansatte ogstudenter.Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en i sin øverste administrative ledergruppe som harhovedansvar for likestillingsarbeid; et likestillingsombud. Likestillingsombudet må være nærttilknyttet studentene. NSO mener at hver enkelt institusjon må organisere dette på en slik måte somfungerer best på sin institusjon.Likestillingsombudet skal være leder av et likestillingsutvalg, som har ansvar for å følge opplikestillingsarbeidet ved institusjonene. Dette likestillingsutvalget skal være bygd opp på sammemåte som læringsmiljøutvalget (LMU) og kan godt være en undergruppe til LMU. Det skal settesned et eget mandat til dette utvalget, og det skal være et krav til studentmedvirkning.NSO mener det skal settes av tilstrekkelige ressurser i institusjonenes sentrale budsjett for å følgeopp dette arbeidet. I tillegg til å opprette likestillingsutvalg, oppfordrer NSO institusjonene til åutarbeide en handlingsplan for likestilling i akademia og sørge for at denne er forankret iinstitusjonens styre, ledelse og alle ansatte. Studenter skal høres i arbeidet med en slikhandlingsplan.2.1 EtnisitetStudenter med ulikt etnisitet og livssyn er et viktig tilskudd i høyere utdanning. Norge er enflerkulturell nasjon, dette må akademia gjenspeile. Et viktig mål i høyere utdanning må være å økedeltakelsen av ulike etniske minoriteter og personer med ulike livssyn. Et mangfoldig akademia erviktig for at alle i samfunnet skal ha en kulturforståelse.Den økte innvandringen har betydd utfordringer for utdanningssystemet, inkludert høyereutdanning. Utfordringene ligger i at høyere utdanning bør representere det samme for etniskeminoriteter som for den etniske majoriteten. For den enkelte vil det si et middel til sosial mobilitet,til å realisere sine evner og talenter. Sosial mobilitet handler om å realisere sine evner og talenter.Ved å ta i bruk dette vil man styrke samfunnet, det vil være et middel til å ta i bruk helebefolkningens ressurser. Den økende rekrutteringen fra etniske minoriteter de siste årene viser at deter mulig å møte denne utfordringen.Da man frykter at barn av minoritetsfamilier er minst representert i høyere utdanning, mener NSOat det er viktig og få ut informasjon om høyere utdanning til alle i vårt samfunn. NSO mener derforat det skal lages en felles kampanje for å informere om muligheter og viktigheten med en godutdanning. Dette forutsetter et samarbeid med interesseorganisasjoner for de medminoritetsbakgrunn.NSO mener også at det skal innføres en veiledningsordning om akademia som en del avvoksenopplæringen som innvandrere får et tilbud om når de kommer til Norge. Å informere godtom høyere utdanning på et tidlig tidspunkt, er viktig for å få individer med ulik etnisitet inn iakademia.Det er fortsatt slik i dag at ungdom i større grad enn før faller fra videregående utdanning, blantdisse er andelen størst av ungdom med minoritetsbakgrunn. Dette igjen vil si at færre ungdom tarsteget videre til høyere utdanning.

88106 NSO mener at en styrking av informasjons- og rådgivingstjenesten i videregående opplæring og107 høyere utdanning, bruk av rollemodeller og informanter med minoritetsbakgrunn, i tillegg til å få108 med seg minoritetsorganisasjonene i rekrutteringsarbeidet er viktig for å øke informasjonen ut til109 etniske minoriteter.110111 Det er viktig at det flerkulturelle Norge får innvirkning på utdanningsinstitusjonene, i form av112 bevissthet rundt studiemiljø, undervisning og tilrettelegging for studenter med innvandrerbakgrunn.113114115 NSO mener:116117 Informasjons- og veiledningstjenesten i videregående opplæring og i høyere utdanning118 overfor minoritetsgrupper bør styrkes.119120 Det bør vurderes å sette i verk målrettede tiltak for å rekruttere studenter med landbakgrunn121 som er mest underrepresentert i høyere utdanning.122123 Det skal satses mer på forskning rundt situasjonen for minoriteter i samfunnet, og spesielt124 med henblikk på de forholdene som er avgjørende for ungdommers valg av utdanning.125126 Det bør settes i verk frivillige språkopplæringstilbud ved utdanningsinstitusjoner der det er127 behov. Det kan for eksempel være studieforberedende kurs, med vekt på undervisning og128 veiledning i norsk som fagspråk.129130 Den enkelte institusjon i høyere utdanning bør etablere egne handlingsprogrammer som kan131 møte den utfordringen som studenter med en annen kulturbakgrunn representerer.132133134 2.2 Livssyn135 Norge har en tusenårig kristen kulturtradisjon. Kristne og humanistiske verdier har i stor grad preget136 V vårt samfunn frem til i dag. Samtidig har en stadig større del av befolkningen i dag en annen137 religiøs og kulturell bakgrunn.138 I et samfunn med større mangfold er det viktig å møte hverandre med gjensidig respekt. NSO mener139 at akademia må legge til rette for en god kontakt, dialog og sameksistens mellom ulike religioner og140 kulturer.141142 U Ulike typer livssyn er viktig for et rikt mangfold i akademia. Likevel mener NSO at det ikke skal143 brukes av undervisningsareal og bygninger til å legge til rette for ulike typer livssyn. NSO mener at144 det bør legges til rette for stillerom slik at alle ulike livssyn har et sted som man kan gå til når man145 har behov for det.146147 N NSO mener at akademia skal være et sted for læring. Likevel er det viktig at man er fleksibel og kan148 i den grad det er mulig legge til rette for ulike livssyn i forbindelse med eksamen.149150 Med et mangfoldig akademia og studenter med ulike livssyn mener NSO det er viktig å legge til151 rette for livssynsnøytrale veiledningstjenester. NSO mener også det bør legges til rette for152 sjelesørgere i tillegg til studentprester. Dette for å legge til rette for et mangfoldig akademia, der alle153 vet å finne noen å snakke med ved behov.154155156 2.3 Kjønn157 I Norge, som i en rekke andre land, er det skjev kjønnsbalanse innenfor store deler av akademia.

89158159160161162163164165166167168169170171172173174175176177178179180181182183184185186187188189190191192193194195196197198199200201202203204205206207208Likestilling er et spørsmål om rettferdighet. Kvinner og menn må gis like muligheter til å delta ihøyere utdanning., og alle arbeidsgivere skalarbeide for det samme innen sin virksomhet. Utdanningsinstitfremme likestilling, likeverd og toleranse.Bedret balanse mellom kjønnene og styrket likestilling i høyere utdanning er en viktig forutsetningfor å skape robuste, dynamiske og kreative utdannings- og forskningsmiljøer. NSO har enmålsetting om at en likestilling mellom kjønnene bygger på et rettferdighetsperspektiv. Dette vil siat menn og kvinner skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og faglig utvikling. Det vil også siat vi skal ta hensyn til begge kjønns erfaringer og se verdien av at disse er med på å pregekunnskapsutviklingen og forskningen.Det er ønskelig med en jevn kjønnsbalanse både blant studenter, vitenskapelig ansatte ogadministrativt ansatte. Det er derfor viktig å fokusere på kjønnsperspektivet både i rekruttering tilhøyere utdanning, i studiehverdagen og ved forfremmelser til vitenskapelige stillinger.Skjevrekruttering innebærer tap av talenter.Det er kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvar for å sikre bredere rekruttering tilalle fagområder i høyere utdanning.Det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal se på rekrutteringsmønstre til høyere utdanning ogfinne tiltak for forbedret rekruttering.Allerede tidlig i studieløpet bør mastergrad og doktorgrad belyses som en mulig karrierevei. Dettemed bakgrunn i at forholdstallene mellom kjønn på bachelornivå ikke videreføres til masternivå.Det er viktig å finne årsaken til dette og sette inn tiltak for å forhindre at denne trenden videreføres.Det er viktig å understreke at det ikke er noen målsetning at det skal være 50 prosent innenforenhver utdannelse, og at årsaken til skjev kjønnsbalanse innenfor fagretninger ofte kan ligge iforskjellige interesser og prioriteringer man har.Utdanningsinstitusjonene har et stort medansvar for å sikre likestilling i akademia, men et sentraltinitiativ er minst like viktig. Det er viktig å sette fokus på årsakene til frafall idoktorgradsutdanningene for å få mer kunnskap.Det er viktig at alle ansettelser skal vurderes ut fra kompetanse, o. Dermeder tiltak som radikal kjønnskvotering eller øremerking av vitenskaplige stillinger verken gode ellerønskelige tiltak i likestillingskampen.2.4 Seksuell legningLHBT er en forkortelse brukt som samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.En seksuell legning som er ” ” fra majoriteten kan representere flere utfordringer. Det er etgenerelt inntrykk at det er mindre hemmelighold og mer synlighet rundt homofili i dag enntidligere.Selv om den allmenne aksepten har økt, er det fortsatt slik at noen vil oppleve vanskeligheter med

90209210211212213214215216217218219220221222223224225226227228229230231232233234235236237238239240241242243244245246247248249250251252253254255256257258259260ensomhetsfølelse. Flere studier har vist større psykisk symptombelastning, hyppigere selvmordstankerog økt rusbruk i denne gruppen.Totalt oppgir hver 20. student (5,4 prosent) en ikke-heterofil seksuell legning. Av disse sier over 3av 10 at det i noen – eller stor grad – .Menn opplever i større grad problemer med dette enn ikke-heterofile kvinner.Det er viktig at alle føler seg velkomne for at man skal ha et inkluderende akademia. Dette gjelderuavhengig av hvilken seksuell legning man har. Utdanningsinstitusjonene skal jobbe aktivt for åmotvirke negative holdninger mot LHBT-studenter. Denne jobben er noe NSO må gjøre i samarbeidmed organisasjoner som jobber for LHBT-personers rettigheter.Det skal være informasjonsmateriell om LHBT lett tilgjengelig ved alle utdanningsinstitusjoner,dette med bakgrunn i at fordommer overfor LHBT-personer ofte kommer av for lite informasjon.Med mer tilgjengelig informasjon, kan man forhindre fordommer og diskriminering.NSO ønsker en høyere utdanning og et akademia for alle. En høyere utdanning som gir et bredtperspektiv på kjønn, kjønnsroller, seksualitet og identitet.Vi må ha en høyere utdanning der ingen skal føle seg truet, latterliggjort eller usynliggjort pågrunnlag av sin identitet.NSO mener det er viktig at utdanningsinstitusjonene legger til rette for at studenter kan oppretteinteresseorganisasjoner, for å forbedre likestilling i forhold til LHBT-studenter i høyere utdanningog akademia.2.5 Alder. Utdanningsinstitusjonen skal legge til rettefor at studenter uansett alder kan få tilrettelagt sine studier, slik at de får et best muliglæringsutbytte.Alder skal ikke legges til grunn for hvorvidt en student skal få utnytte de godene som gis dengenerelle student, herunder kollektivtilbud og andre velferdstilbud.2.6 Diskriminering og trakassering i høyere utdanningLikestilling vil som regel handle om å likestille grupper som har vært systematisk skjevfordelt overtid. Dersom likestilling er målet, vil det være nødvendig å arbeide mot diskriminering i betydningenutillatelig eller ulovlig forskjellsbehandling.NSO mener at en studiehverdag fri fra trakassering på et generelt grunnlag er en selvfølge og noedet er viktig å sette fokus på.Trakassering og mangel på sosial aksept kan få konsekvenser for den enkelte students psykiskehelse, trivsel og læringsutbytte. Alle har rett til et godt psykisk læringsmiljø, fri for diskriminerendeelementer som gjør studiehverdagen ekstra krevende.Begrepet multippel diskriminering brukes for å illustrere at det kan være flerediskrimineringsgrunnlag som opptrer samtidig. For eksempel kan en kvinne oppleve segdiskriminert både på grunn av kjønn, alder og etnisitet.Det er viktig at diskrimineringslovgivningen dekker alle former for diskriminering. NSO mener det

91261262263264265266267268269270271272273274275276277278279280281282283284285286287288289290291292293294295296297298299300301302303304305306307308309310311312er viktig at man i forbindelse med likestilling ikke bare fokuserer på likestilling mellom mann ogkvinne. NSO mener det er viktig med en reel likestilling, reel frigjøring så alle mennesker får rett tilå utvikle seg etter egne premisser og ikke på andres, dette også i høyere utdanning.3. Studenter med nedsatt funksjonsevneStudenter med nedsatt funksjonsevne er en gruppe mennesker som møter ulike utfordringer ihverdagen. NSO mener alle skal ha lik rett til utdanning, og for å sikre at diskriminering ogekskludering ikke skjer er det viktig med likestillingsfremmende tiltak for de utsatte gruppene. NSOstiller seg bak BLD (barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) sin definisjon av nedsattfunksjonsevne. Den : ” n av kroppensfunksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses -, syns - eller hørselsfunksjon,nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og” M nes nedsatt psykisk funksjon.NSO mener at universell utforming er et godt likestillingsfremmende tiltak som må settes som etM B ”tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige” NSO3.1. AnsvarDet er viktig at både utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene har et felles ansvar avtilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne.3.1.1 UtdanningsinstitusjoneneAlle utdanningsinstitusjoner skal være universelt utformet. Dette betyr at utdanningsinstitusjonenemå øremerke midler for å kunne gjennomføre dette. Det må også settes av midler fra statlig hold forå restaurere gamle skolebygg til dagens lover om universell utforming.Utdanningsinstitusjonene må også ha klare og tydelige regler mot diskriminering. Dette gjelderbåde mellom studentene og ansatte. Det skal ikke finnes diskriminering av studenter med nedsattfunksjonsevne på utdanningsinstitusjonene. Dette må institusjonene være på vakt for gjennom godoppfølging av studentene. Det må tilrettelegges slik at de kan delta i undervisning, dra påutveksling, ekskursjoner eller i praksis.Det skal finnes veiledere og rådgivere ved alle institusjonene som til en hver tid er oppdatert påhvilke hjelpe- og tilpassingsmuligheter som finnes for studenter med nedsatt funksjonsevne. Her måinstitusjonene samarbeide med vertskommunene, slik at studentene får vite om sine tilbud fortilpasningsmuligheter både ved skolen og i kommunen. Utdanningsinstitusjonene skal tilretteleggefor et godt læringsmiljø. Dette stiller krav til både universell utforming av bygningsmasse oglæremidler, samt individuell tilrettelegging for den enkelte. Det skal uoppfordret brukeshjelpemidler i undervisningen slik at alle studenter kan følge med uavhengig av funksjonsgrad.Dette skal fastsettes i handlingsplaner som revideres jevnlig av læringsmiljøutvalget.3.1.2 StudentsamskipnadeneStudentsamskipnadene har det operative ansvaret for tilrettelegging av studentvelferd. For å sikrelikestilling er det viktig at også de følger lovene om universell utforming ved bygging av nyestudentboliger, men også ved egen bygningsmasse. Ved bygging av nye studentboliger skal alle habesøksstandard, og de statlige tilskuddene må gjenspeile de ekstra byggekostnadene dette medførerfor samskipnadene. Studentsamskipnadene skal også sørge for at et tilstrekkelig antall har

92313314315316317318319320321322323324325326327328329330331332333334335336337338339340341342343344345346347348349350351352353354355356357358359360361362363364bostandard for funksjonsnedsatte slik at det lokale behovet blir dekket, i tillegg til ensikkerhetsmargin som tar høyde for endringer i behovet.Den enkelte studentsamskipnad skal i samarbeid med utdanningsinstitusjonen tilby etlavterskeltilbud for studenter. Med dette menes eksempelvis sosial rådgivning, samtalegrupper ogkurs.Utdanningsinstitusjonene skal tilstrebe møte med lege/psykolog, ansvarlig lærer og studenten medpsykologisk utfordring, for å kunne lage en individuell plan i henhold til studieprogresjon ogoppmøte.3.2 Studenter med nedsatt funksjon og likestillingFor å sikre lik rett til utdanning er det viktig at alle inkluderes, også personer som ikke har sammeforutsetninger til dette på grunn av fysiske nedsettelser. Derfor er det viktig atutdanningsinstitusjoner og samskipnadene har tilpasset sine tjenester for disse. Som et minstekravmener NSO at hele campus skal være universelt utformet. Dette sikrer at alle studenter har sammeforutsetning til å bruke virksomhetens funksjon. Bygningsmasse som eies avutdanningsinstitusjonene, men som brukes samskipnadene, såkalte fristasjoner, skal også væretilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne. For å følge opp at dette blir gjort, men også atdette blir brukt, må Læringsmiljøutvalgene ved institusjonene spille en aktiv rolle.Alle studiesteder skal tilrettelegge for en psykososial helsetjeneste til studentene.Den enkelte studentsamskipnad skal i samarbeid med utdanningsinstitusjonen tilby etlavterskeltilbud for studenter. Med dette menes eksempelvis sosial rådgivning, samtale-grupper ogkurs. Utdanningsinstitusjonene skal tilstrebe møte med lege/psykolog, ansvarlig lærer og studentenmed psykologisk utfordring, for å kunne lage en individuell plan i henhold til studieprogresjon ogoppmøte. Dette mener NSO er et minstekrav.For studenter med nedsatt psykisk funksjon, skal dokumentasjon fra samskipnadens sosialerådgiver/tjenester godkjennes som helseerklæring for studenter som søker sykestipend fraLånekassen eller om tilrettelegging fra utdanningsinstitusjonene.3.3 Psykisk helse og likestillingFor studenter som sliter med psykiske helseproblemer må det finnes godetilretteleggingsmuligheter. Dette mener NSO er viktig for å sikre studieprogresjon og mulighetenfor studenter med tyngre psykiske lidelser til å få seg en høyere utdanning. Et godttilretteleggingsprogram er Studier med Støtte (Sms). Her får studenter med psykiske lidelser hjelptil å gjennomføre sine studier tilpasset hver enkelts behov. Dette må være et tilbud som finnes i allekommuner som har en høyere utdanningsinstitusjon. Her er det viktig at sosiale rådgivere harkunnskap om dette programmet, samt samarbeider med de lokale NAV-kontorene.4. Læringsmiljø og likestillingLikestilling er en del av læringsmiljøet, da tilpasningene i institusjonene for de pressede gruppeneer med på å bestemme læringsutbyttet for studentene i gruppene.4.1 RekrutteringFor å sikre en best mulig utvikling av det norske samfunn, mener NSO at rekruttering er viktig.

93365366367368369370371372373374375376377378379380381382383384385386387388389390391392393394395396397398399400401402403404405406407408409410411412413414415416Det er ønskelig at utdanningsinstitusjonene opplyser studenter om mulighetene til å ta master- ogsenere doktorgrader som karriereveier så tidlig som mulig i deres studier.Institusjonene må bli flinkere til å opplyse om høyere utdanning på videregående skoler. Skal vi fåen kjønnsutjevning i studiene, må institusjonene være mer aktivt på banen for å fronte de studienesom trenger mer aktiv påvirkning. Dette gjelder også for de grupperingene som er nevnt i denneplattformen. Herunder må institusjonene bli flinkere til å fortelle om de tilretteleggingene for degruppene som trenger dette.4.2 FrafallDet må forskes mer på hvorfor det er så stort frafall i høyere utdanning. I dag har vi for få tall ograpporter til å gi noen klare tendenser på hvorfor vi har så stort frafall. NSO mistenker at frafalletkan være større prosentvis fra utsatte grupper, men mangler tall som kan bekrefte dette.NSO mener at alle som opplever klanderlige situasjoner i sine studier skal ha tilgang til en rask oganonym rapporteringsmulighet. Dette kan enten være skriftlig, eller digitalt via Fronter ellerinstitusjonens hjemmesider. Her bør spesielt en tilbakemeldingsknapp være synlig på første side forde studentrelaterte sidene.Alle studenter som begynner i høyere utdanning bør få forberedende veiledning, slik at de er bestmulig forberedt til det de møter i sine studier. Her har institusjonene et spesielt ansvar for degruppene som omfattes av denne plattformen.NSO oppfordrer også institusjonene til selv å finne lokaltilpassede grep som kan bremse frafallet ihøyere utdanning.4.3 AnsettelserNSO mener at ansettelser ved høgskoler og universiteter skal ha mest vekt på et fagligutviklingspotensial, men samtidig strebe etter et stor mangfold. NSO mener at det skal være en likansettelsesprosess innad i institusjonen, alltid.I en ansettelseskomité skal det være representanter av begge kjønn. NSO mener at faglig utviklinger et viktig punkt, men at det også blir ivaretatt at det skal være en god kjønnsbalanse blant ansatteved høgskoler og universiteter.NSO mener også at mennesker med funksjonsnedsettelse skal få lik ansettelsesprosess på lik linjemed mennesker uten funksjonsnedsettelser. Det skal ikke være til hinder om du er hørselshemmet,sitter i rullestol eller har andre synlige eller ikke synlige nedsettelser som gjør at man måtilrettelegge, gjennom universell utforming.4.4 LæringsmidlerNSO mener at tilrettelegging av læringsmidler er et grunnleggende likestillingspolitisk virkemiddel.Utdanningsinstitusjonene må jobbe sammen med studentdemokratiene lokalt og de lokaleinteresseorganisasjonene for studenter med funksjonsnedsettelser. Dette for å sikre at læringsmidlersom er avgjørende for en fullverdig studietid gjøres tilgjengelig for enhver student som måtte habehov for det. Videre er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene styrker læringsmiljøutvalgene(LMU) lokalt. LMU-ene skal være rådgivende organer som gis høringsrett i alle saker somomhandler læringsmiljø og læringsmiddel.

94417418419420421422423424425426427428429430431432433434435436437438439440441442443444NSO mener at utdanningsinstitusjonene må ha ansatte rådgivere som har spesialkompetanse påtilrettelegging gjennom ulike læringsmiddel. Dette er viktig fordi det bidrar til å sikre at studenterfår den tilretteleggingen de har krav på. Hjelpemiddelsentraler i de ulike utdanningsbyene er godeeksempler på viktige samarbeidspartnere med spesialkompetanse på tilrettelegging på individnivå.4.5 Universell utformingNSO mener at universell utforming er et godt tiltak innenfor likestilling i høyere utdanning. Det vilaltså si at universell utforming er nødvendig for inkludering av alle i samfunnet. Ved lik rett tilutdanning, er en universell utforming med på å sikre dette, uansett fysiske, synligefunksjonshemminger eller psykiske og usynlige funksjonshemminger.Det finnes alt for lite informasjon om universell utforming. Derfor mener NSO at BDL, i samarbeidmed likestillings- og diskrimineringsombudet, skal lage en rapport om universell utforming for åinnhente kunnskap og informasjon.4.5.1 BygningerNSO mener at alle utdanningsinstitusjoner samt studentboliger skal ha en besøksstandard som ikkeer til hinder for noen. Ved utdanningsinstitusjoner skal det minst være heis, handicaptoaletter,ledelinje for blinde og ramper slik at alle med en synlig nedsatt funksjonsevne kan komme seg rundtpå lik linje med mennesker uten nedsatt funksjonsevne.4.5.2 Forelesninger og forelesningssalerNSO mener at det skal være teleslynge i samtlige forelesningssaler, slik at alle har en mulighet til åfå ta del, uansett hørselsevne.I forelesningssaler skal det være god nok plass slik at alle, uansett funksjonsevne, kan få komme ogta del i en undervisning.

Landsstyret Sakspapir95Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 05.07-11/12Gjelder Internasjonal plattform - diskusjonssak12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546Vedlegg til saken:1. Internasjonal plattform – Endelig utkast fra Internasjonal komiteINTERNASJONAL PLATTFORM - DISKUSJONSSAKFORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetIK Internasjonal komiteLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonFORMÅLFormål med saken er å drøfte sentrale problemstillinger i plattformen og klargjøre på hvilkeområder det er behov for mer informasjonsinnhenting. AU vil be om noen avklaringer i forhold tildet videre arbeidet med plattformen.SAKSPRESENTASJONPå LS1 vedtok Landsstyret å behandle tre plattformer gjennom året. En av de tre var internasjonalplattform som var lagt til LS3. Denne har senere blitt utsatt til LS5 grunnet tidspress og uforutsetteomstendigheter. Dermed har vi fått bedre tid til å jobbe med dokumentet i organisasjonen og vihåper og tror at dette vil gjøre dokumentet enda bedre. Plattformen ble sendt ut på høring tilmedlemslagene og andre interesserte via intranettet, med høringsfrist 29. februar. Arbeidsutvalgetønsker likevel å begynne arbeidet med dokumentet og ønsker i den forbindelse noen avklaringerpå en del sentrale temaer. Dette er også en flott mulighet for medlemmer i landsstyret til å settefokus på saker som ikke er behandlet eller foreslått inn i internasjonal plattform enda. Vi vil derforbe Landsstyret om å ta opp temaet om internasjonalisering i sine medlemslag for å finne ut hvasom er de største behovene og problemstillingene på sine institusjoner.VURDERINGIK har gjennom sitt arbeid denne høsten levert et forslag som er utgangspunktet for behandlingen iAU og LS. Det er imidlertid viktig å få LS sine reaksjoner på dokumentet så tidlig som mulig for åkunne gjøre den nødvendige informasjonsinnhentingen og kvalitetssikringen ved eventuelleendringer eller nye politikkområder som LS mener bør inn. Arbeidsutvalget ber LS vurderedokumentet grundig og fremme eventuelle endringsforslag eller nye politikkområder, ihøringssvarene sine, i møtet eller/og i direkte kontakt med AU. AU anser det som viktig å trekkeopp de politiske skillelinjene i LS på et tidlig tidspunkt slik at AU kan benytte tiden til å arbeide foret helhetlig dokument.Arbeidsutvalget ber LS om først og fremst kommentere direkte på områder de mener burde værtdekket i plattformen, men som per i dag ikke har kommet inn.Videre er det en viktig tolkning som må gjøres som er sentral for deler av dokumentet og en viktigdel av NSOs politikk.LS3 05.07-11/12 Internasjonal plattform - diskusjonssak3 sider

474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485868788899091929394959697989910010196Engelsk som undervisningsspråk:Plattformen tar flere steder til orde for mer engelsk inn i utdanningen, både i form avundervsiningsspråk, pensum, og emner da dette annses som et viktig ledd i internasjonaliseringen(59-63 og 165-167). På linjene 59-63 er det også en dissens i komiteen, som går på å strykeavsnittet.Prinsipprogrammet sier følgende:”Norsk språk skal også i fremtiden brukes i norsk høyere utdanning, og det skal tilstrebes atpensum og undervisning på lavere grad gis på norsk. Studenter skal kunne bruke sin egenmålform i alle oppgaver.Norske universiteter og høyskoler har et særskilt ansvar for opprettholdelse og utvikling avnorske språk i begge målformer. Undervisningsspråk skal som hovedregel være norsk, ogavvik fra dette skal kunne begrunnes og forsvares i det enkelte tilfellet.”AU ber LS ta stilling til hvorvidt forslagene fra IK er i strid med prinsipprogrammet og vurderehvorvidt politikken i prinsippprogrammet gir rom for at NSO kan støtte at det gis emner,undervisning eller brukes pensum på andre språk enn norsk.Bologna-prosessen:Plattformforslaget påpeker at Norge ikke skal miste sin autonomi, at det å delta i prosessen skalvære frivillig, men at implementering må følges opp (469-472). Dette kan være i strid medprinsipprogrammet. Hvilken retning mener LS at plattformen skal ta ta når det gjelder forholdetmellom nasjonal autonomi og muligheten for å sette minstekrav på tvers av nasjonalstater iBolognaprosessen og EU?Prinsipprogrammet sier følgende:”Bologna-prosessen må behandles som en helhetlig utdanningspolitisk reform, ogmanglende implementering og selektiv gjennomføring av kun utvalgte fokusområder fraprosessen gagner ikke høyere utdanning. Bologna-prosessen skal bidra til å skape eteuropeisk høyere utdanningsområde med vekt på offentlig ansvar for høyere utdanning,den sosiale dimensjonen, kvalitetssikring og mobilitet.”SIU:Hva skal være SIU sin politiske rolle når det gjelder internasjonalisering av utdanning i Norge?Solidaritet:Hvor går grensen for hva NSO skal uttale seg om/jobbe med utover det rent utdanningsfaglige?Skal NSO innvolvere seg i bilaterale samarbeid for å støtte spesifikke student unioner?Skal NSO bidra i bistand og utviklingsdebatten med utdanningsfokus?Det er først og fremst ønskelig at LS kommer med overordnet tilbakemelding på temaene /innhold, og eventuelle manglende tema og innhold. Hva gjelder dissensene til IK er det ikkeønskelig at LS debatterer inngående for og i mot disse dissenser, men heller de overordnedelinjene i plattformen.LS3 05.07-11/12 Internasjonal plattform - diskusjonssak side 2

10210310410510610710810911011111211311411511611711811912097Dissenser i forslaget fra IK:Dissens på linje 65 om linjene 59-33 om engelsk som språk.Dissens på linje 245 om linje 233 om EUs låneordning i Erasmus for All programmet.Dissens på linje 275 om linjene 266-272 om finanskrisens mulige innvirkninger på norskeprosjekter med finansiering gjennom EU eller i samarbeid med andre nordiske land.Dissens på linje 306 om linjene 285-303 om kunnskapsdeling og økonomiske interesser. Kan seesi sammenheng med diskusjonen om solidaritet.Dissens på linje 557 om linje 555 om andel av BNP som skal brukes på høyere utdanning.For spørsmål rundt internasjonal plattform kan LS ta kontakt med AU, internasjonalt ansvarlig(internasjonalt@student.no) eller IK (ik@student.no)INNSTILLINGLandsstyret fatter ikke vedtak i diskusjonssakerLS3 05.07-11/12 Internasjonal plattform - diskusjonssak side 3

98VEDLEGG 1: FORSLAG TIL NSO`S INTERNASJONAL PLATTFORMPlattform struktur1. Innledning1.1 Struktur og inndeling2. Internasjonalisering i Norge2.1 Innveksling2.2 Utveksling2.3 Internasjonalisering hjemme2.4 Mobilitetsprogrammer2.5 Finansiering3. Det globale samfunnsperspektivet3.1 Høyere utdanning og samfunnsansvar i et internasjonalt perspektiv3.2 Etikk og økonomiske interesser3.3 Utdanning som en handelsvare3.4 Hjerneflukt (Brain drain)3.5 Utdanningsbistand og kvoteordning3.6 Internasjonale rangeringer4. Internasjonale organisasjoner og prosesser4.1 Internasjonalt studentsamarbeid : ESU, NOM, ICWG4.2 Europeiske utdanningssamarbeid4.3 Globalt utdanningssamarbeid5. Demokrati og akademisk frihet i en globalisert verden5.1 Demokrati og tilgang til høyere utdanning.5.2 Student- og akademikerfrihet.5.3 Solidaritetsarbeid1 INTERNASJONAL PLATTFORM2341. Innledning5 Tidligere var politikk hovedsaklig nasjonal, utviklingen går i retning av at de utfordringer den6 norske studentbevegelsen står overfor ikke kan løses med utgangspunkt alene i nasjonal7 politikk. Internasjonalt blir idealene og prinsippene som en norsk studentbevegelse har8 kjempet frem i generasjoner satt opp mot stadig større utfordringer. I en verden hvor høyere9 utdanning for de fleste er et gode for de rike og mektige blir tankene som ligger til grunn for10 den norske modellen utfordret. Prinsippet om at alle uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn og11 økonomi skal ha den samme tilgangen til å kunne ta høyere utdanning er i de fleste land en12 utopisk drøm. Gratisprinsippet og idealer om bedre tilgang til høyere utdanning har aldri vært13 viktigere å fronte enn nå. Kompleksiteten blir stor når målet er internasjonal studentpolitikk, fra14 utveksling, til patentrettigheter, EU-prosesser og solidaritetsarbeid.1516 17 1.1 Struktur og inndeling18 Internasjonal platform er et selvstendig politisk dokument, men omfatter de mest sentrale19 politikk områdene NSO skal arbeide med på internasjonal politikk.2021 Det første av kapitlene i plattformen; Internasjonalisering i Norge, omhandler de utfordringer22 og muligheter som ligger i at akademia i Norge blir mer og mer internasjonalt. Fra studenter

9923 som kommer på utveksling til Norge til gjesteforelesninger og arbeidet for å gi stadig flere24 studenter muligheten til å få nye erfaringer fra et opphold på utveksling i utlandet.2526 27 Kapittel 3: Det globale samfunnsperspektivet, omhandler hvordan studenter og akademia i28 stadig økende grad må forholde seg til ulike økonomiske interesser og struktur. Høyere29 utdanning var sentralt i oppbygging av det moderne velferdsstaten i Norge, som et ledd i å30 fokusere norsk bistands- og utviklingsarbeid er det i dette kapittelet blant annet også satt fokus31 på kvoteordninger og institusjonsbygging. 4: Internasjonale organisasjoner og prosser,32 kapittelet omhandler for eksempel Europeiske integrasjonsprosser og Bolonga, og andre33 overnasjonale prosser.3435 Det siste kapitelet er 5: Demokrati og akademisk frihet i en globalisert verden. Akademia og36 studenter har stått sentralt i formingen av demokratiet og ved stor samfunnsforandringer. Dette37 gjør at de som grupper er utsatt for begrensninger og forfølgelse. Kapittelet tar sikte på å38 fremheve kampen for en av de mest sentrale prinsippene ved demokrati, nemlig et fritt39 akademia, og engasjement blant studenter over hele verden. Det studenter i Norge kan ta for40 gitt er det noen som risikerer livet for å kunne oppnå. Ved å støtte dem i deres arbeid for frihet41 og mulighter til å ta utdanning blir norske studenter en del av et større internasjonalt42 fellesskap; en internasjonal studentbevegelse.4344 2. Internasjonalisering i Norge45 Den internasjonale profilen i høyere utdanning blir stadig viktigere. Internasjonalisering skal46 bidra til økt forståelse for en globalisert verden, og til økt faglig utbytte både for studenter og47 forskere. Internasjonalisering innebærer utveksling og innveksling, men også48 internasjonalisering hjemme.4950 51 2.1 Innveksling52 Det er vesentlig at internasjonale studenter som kommer til Norge blir godt faglig og sosialt53 inkludert, og at de har samme rettigheter som norske studenter. Alle utdanningsinstitusjoner54 bør tilstrebe tospråklighet. En slik inkludering vil føre til at utdanningsinstitusjonene bedre kan55 dra nytte av ressursen de internasjonale studentene representerer. I tillegg vil det gi positive56 ringvirkninger for den senere innvekslingen til Norge at de internasjonale studentene er57 fornøyde med utdanningsoppholdet sitt her.5859 Det er viktig at norsk opprettholdes som et akademisk språk, men gradene i Norge bør ha60 minst et obligatoriske emne undervist på engelsk i fag hvor det er hensiktsmessig. Dette er en61 forutsetning for å oppnå utveksling av faglig kompetanse mellom norske og internasjonale62 studenter, og på tvers av institusjoner, i tillegg til å fremme inkludering av internasjonale63 studenter.6465 Dissens fra Eivind: stryke: men gradene i Norge bør ha minst et obligatoriske emne66 undervist på engelsk i fag hvor det er hensiktsmessig. Dette er en forutsetning for å oppnå67 utveksling av faglig kompetanse mellom norske og internasjonale studenter, og på tvers av68 institusjoner, i tillegg til å fremme inkludering av internasjonale studenter.6970 71 NSO mener at alle studenter som kommer til Norge skal få tilbud om norsk språkopplæring, og72 dette tilbudet skal være gratis. Studenter som tar en hel grad i Norge må prioriteres.7374 Samskipnadene må legge til rette for like god informasjon på engelsk for de internasjonale75 studentene som de norske studenter får, dette for å sikre en reell lik tilgang. For at Norge skal76 være et attraktivt land for internasjonale studenter må det være boliggaranti for alle77 internasjonale studenter. Dette kan imidlertid i spesielle tilfeller vurderes opp mot78 samskipnadens totale dekningsgrad. Boliggarantien må ses i sammenheng med79 utdanningsinstitusjonenes satsning på internasjonalisering, og er derfor den enkelte

10080 utdanningsinstitusjon sitt ansvar å sikre. Utdanningsinstitusjonene kan sette et tak for hvor81 mange internasjonale studenter de ønsker å ta opp.8283 84 Gratisprinsippet gjelder også for internasjonale studenter, og ingen studenter under noen85 omstendigheter skal måtte betale for å måtte søke eller studere i Norge.8687 En av NSOs viktigste samarbeidspartnere angående saker som omhandler internasjonale88 studenter er International Students Union (ISU). For å dra nytte av den kompetansen og de89 førstehåndserfaringene som organisasjonen innehar, skal ISU være fast høringsinstans for90 NSO i alle saker om internasjonale studenter. Det er ønskelig at de lokale91 studentdemokratiene støtter opp om dette arbeidet, og bidrar til å sikre kontinuitet i en92 organisasjon med stadig skiftende medlemsmasse.9394 95 Det er også viktig at internasjonale studenter får mulighet til å påvirke studiestedene sine96 gjennom lokale studentdemokratier. Det er viktig at informasjon om dette spres også til97 internasjonale studenter. NSO representerer både internasjonale og norske studenter.9899 NSO mener at:100 internasjonale studenter skal ha like rettigheter som norske studenter101 det bør være et større tilbud av emner på engelsk.102 det bør gis gratis norskundervisning til alle internasjonale studenter103 det skal være boliggaranti for internasjonale studenter104105 søknadsgebyr eller skolepenger aldri må innføres i Norge106 107 2.2 Utveksling.108 Ifølge Stortingsmeldingen nr. 14 har alle studenter i Norge som ønsker det rett til109 utvekslingsopphold i løpet av graden sin. NSO mener at alle studenter skal ha en reel mulighet110 til å dra på utveksling i løpet av sitt utdanningsløp, og at andelen studenter som reiser ut bør111 økes for at studentene skal få internasjonale impulser innenfor faget sitt, men også kulturelt og112 sosialt.113114 115 I dagens regelverk må et utenlandsopphold vare i minst fire uker for at Lånekassen skal kunne116 regne det som delstudier. Innenfor denne grensen er det stort rom for å utvide og synliggjøre117 de norske institusjonenes mulighet for å inngå korte samarbeidsprosjekter/avtaler med118 utenlandske institusjoner og tilby praksisopphold eller feltarbeid i utlandet. Ved å legge til rette119 for kortere utenlandsopphold vil man kunne gjøre det lettere også for studenter med jobb,120 familie eller andre forpliktelser i Norge, å få internasjonal erfaring i løpet av sitt utdanningsløp.121 Det bør også være mulighet for studenter å søke om støtte til korte utenlandsopphold som122 konferanser, seminarer, forskningsarbeid etc. ved kortere varighet enn fire uker. En nasjonal123 database for fond, stiftelser, legater og andre støtteordninger til utenlandsopphold slik som124 Unifor bør utvides til omfatte alle institusjoner i Norge.125126 Det skal være tilrettelagt for at saksbehandlingstiden til godkjenning av fag er kortest mulig.127 NSO oppfordrer til økt bruk av forhåndsgodkjenning i større grad. I tillegg bør128 Kunnskapsdepartementet videreføre ordningen med Nasjonal database for godkjenning av129 høyere utdanning (NAG). En slik nasjonal database vil gjøre det enklere for institusjonene til å130 vite hvilke fag ved ulike læresteder som har blitt godkjent tidligere. Formalisering av131 godkjenning av fag vil effektivisere den administrative prosessen, og vil sørge for at studenter132 fra Norge som har tatt samme fag får lik behandling i godkjenningsprossessen. I tillegg vil ikke133 studentene bli forsinket i utdanningen sin på grunn av lang behandlingstid.134135 NSO stiller seg positiv til opprettelsen av fellesgrader mellom norske og utenlandske136 institusjoner, men mener imidlertid at det er viktig at opprettelsen av fellesgrader ikke går137 utover gratisprinsippet. Institusjonene, Kunnskapsdepartementet og Lånekassen skal komme

101138 frem til løsninger som sikrer at studenter i Norge ikke skal betale skolepenger til institusjonene139 det har blitt inngått fellesgrad med.140141 Studenter som reiser til utlandet for å ta en hel grad får en unik og verdifull internasjonal142 erfaring til senere i arbeidslivet. NSO mener at dette er positivt, og det skal derfor være lagt til143 rette til for at studenter får mulighet til det uten å måtte betale for det. Imidlertid er NSO144 tilhenger av prioritering av finansiering av delstudier i utlandet, om nødvendig på bekostning145 av finansiering av helgradstudier i utlandet.146147 Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) er en viktig samarbeidspartner for NSO i148 spørsmål om norske studenter i utlandet. NSO mener ANSA har hovedansvaret for disse149 studentene og bør være en god støtte til studenter som tar hele grader i utlandet. Det er viktig150 at ANSA fortsetter arbeidet sitt, og NSO mener at videre samarbeid mellom de to151 organisasjonene er hensiktsmessig for internasjonalisering i Norge.152153 NSO mener at:154 155 halvparten av alle studenter som fullfører norsk høyre grunnutdanning skal ha minst ett156 semester av sin utdanning i andre land157 forhåndsgodkjenning bør tas i bruk i større grad158 en nasjonal database for godkjenning av høyere utdanning bør opprettes159 målet om 20% mobilitet skal nåes innen 2020.160 på lang sikt bør målet være at 80 % av alle studenter har vært på noe form for161162utveksling i løpet av sin grad.163 164 2.3 Internasjonalisering hjemme165 Det er viktig at høyere utdanning fokuserer på internasjonalisering av undervisning og166 forskning. Norge må følge med på de utviklingene som skjer globalt og utdanne studenter som167 er rustet til å jobbe i et internasjonalt arbeidsmiljø.168169 Ikke alle studenter har mulighet til å reise ut på utveksling. For å sørge for at disse studenter170 også får et globalt perspektiv i studiene sine, mener NSO at det bør satses på171 internasjonalisering hjemme ved økt bruk av internasjonalt pensum, opprettelse av flere emner172 på engelsk, og bruk av internasjonale gjesteforelesere.173174 175 Et av de viktigste premissene for å sørge for god kvalitet på emner på engelsk, er at de176 ansatte behersker engelsk godt. Institusjonene bør tilstrebe å utvikle et177 kvalitetssikringssystem for å sørge for at kvaliteten på emner tilbydd på engelsk er tilstrekkelig178 god. Det er viktig at institusjonen tilbyr eksamen på både norsk og engelsk.179180 181 2.4 Mobilitetsprogrammer182 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) skal ha fokuset sitt på høyere183 utdanning i Norge. SIU skal ikke konkurrere med andre utdanningsinstitusjoner i arbeidet med184 å profilere Norge som utdannings land internasjonalt.185186 Det nye europeisk utvekslingsprogrammet som erstatter de gamle, Erasmus for All, bør187 utvides til å inkludere flere studenter og fokus bør være å inkludere læringsmobilitetens sosiale188 funksjoner. Det bør også brukes for å fremme studenters kompetanse når det kommer til189 kulturbevissthet og interkulturalitet, og utvides slik at dette også er en toveisutveksling. En slik190 toveis utveksling vil være en bra måte å skape mer samarbeid og støtte til søsterinstitusjoner.191 Dette kan også sees på i forhold til det globale samfunnsperspektivet: støtte institusjoner i192 utviklingsland.193194 195 Muligheter for praksisopphold bør økes og det søknadsprosessen bør forenkles. Gjennom et196 praksisopphold i utlandet vil studentene lære å tilpasse seg kravene fra arbeidsmarkedet, og

102197 få i innsikt i de økonomiske, kulturelle og språklige forholdene i det aktuelle landet.198 Vertsinstitusjonene for praksisopphold kan være bedrifter, opplæringssentre, forskningssentre199 og andre organisasjoner. På lik linje med et studieopphold i utlandet, skal studentens200 hjemmeinstitusjon godkjenne et Erasmus praksisopphold som en del av studieløpet.201202 203 NSO mener at stipendordningen er viktig og må opprettholdes for å gi studenter økonomisk204 mulighet til å reise ut. Imidlertid er beløpet studenter tildeles altfor lavt for å kunne dekke205 levekostnader, transportkostnader og skolepenger. Det bør derfor økes. I tillegg bør stipendet206 fordeles på en mer rettferdig måte mellom landene slik at studenter fra fattigere land fortsatt207 skal få muliget til å dra på utveksling til rikere land uten å måtte være avhengig av andre208 ressurser.209210 211 NSO mener at:212213 Støtten gjennom Erasmusprogrammet bør økes og fordeles på en mer rettferdig måte.214 215 2.5 Finansiering216 NSOs viktigste prinsipp sammen med prinsippet for lik rett til utdanning er gratisprinsippet.217 Dette prinsippet gjelder også innenfor internasjonalisering og må opprettholdes.218219 Generelt bør institusjonene opprette samarbeidsavtaler som ikke innebærer skolepenger.220 Det må gis skolepengestøtte gjennom Lånekassen slik at studenter kan ta hele eller deler av221 sin utdanning ved utenlandske institusjoner som krever skolepenger, både på bachelor- og222 masternivå. NSO mener i tillegg at stipendandelen til skolepenger på bachelornivå bør økes223 ettersom det er en større andel av studenter som tar bachelorgrad, og det er lettere å dra på224 utveksling på laveregradsnivå enn på mastergrad. Det bør innføres flere tiltak for å oppfordre225 studenter til å ta utenlandsopphold i BRICS-landene ettersom det er strategisk for Norge å226 bygge en større forståelse med vekstøkonomier til videre samarbeid.227228 Kunnskapsdepartementet har en ordning med tilleggstipend for visse utdanningsinstitusjoner.229 Hensikten er at studenter fra Norge som reiser ut for å studere ved disse institusjonene (på en230 liste som oppdateres hvert år) skal få høyere stipendandel enn ved andre institusjoner. NSO231 er kritisk til denne tileggstipendsordningen, og mener det er viktig å sikre en geografisk og232 faglig spredning slik at det ikke går utover institusjoner fra sør for eksempel. NSO synes også233 det er beklagelig at denne listen i stor grad kun omfatter engelskspråklige land.234235 NSO er kritisk til den nye EU låneordningen presentert i Erasmus for All programmet, fordi det236 vil føre til enda større sosiale og økonomiske forskjeller. Det vil ikke føre til økt mobilitet, og det237 vil forsterke at kun de ressurs- og pengesterke studenter fra andre land i Europa vil få tilgang238 til å studere i Norge.239240 NSO mener at:241 Stipendandelen for skolepenger i utlandet bør økes fra 50% til 70%.242 Det bør gis 100% stipend til studenter som tar utenlandsopphold i et av BRICS-landene243244 EU lånordningen bør ikke innføres slik som modellen er nå.245 Dissens fra Karen: stryke: "EU låneordningen bør ikke innføres slik som modellen er nå" og246 endre for " EU låneordningen bør sikre at alle studentene skal ha samme tilgang til mobiliteten247 og en fast lav rente som blir ikke endret uansett økonomiske konjunkturer."248249 250251252253254

103255 3. Det globale samfunnsperspektivet256257 3.1 Høyere utdanning og samfunnsansvar i et internasjonalt perspektiv258 259 Høyere utdanning og forsking er knyttet til hvordan næringsliv og samfunnets økonomi skal260 utvikle seg. NSO mener at utdanningssektoren i Norge skal bidra til å sikre et robust261 næringsliv og en blomstrende økonomi også fremtiden. Utviklingen krever at fokuset skiftes262 fra å være ensidig sentrert om USA og Europa. NSO mener at det bør være mer fokus på de263 raskt ekspanderende økonomiene i Asia, Latin-Amerika og Afrika. For å konsentrere dette er264 det viktig at norske myndighter prioriterer også utifra strategiske behov. I økende grad bør265 forskning og utdanningssektoren prioritere prosjekter og kontakt med følgende sateter: Kina,266 India, Russland, Indonesia, Sør-Afrika og Brasil. Den økonomiske situasjonen i Sør-Europa og267 Euro-området generelt bidrar til å legge press internt blant medlemslandene i EU. Dette har268 allerede ført til kutt i høyere utdanningssektoren i flere av disse landene. Dette gjør at269 prosjekter i Norge som er avhengig av finansiering fra for eksempel EU eller felles Nordiske270 prosjekter kan være truet av eventuelle kutt i overnasjonale finansieringsordninger, fond etc.271 Dette er det viktig at eventuelt blir kompensert for av norske myndigheter slik at det ikke blir en272 reduksjon i aktiviteten.273274 275 Dissens fra Chloé: stryke fra: "Den økonomiske situasjonen i Sør-Europa og Euro-276 området....reduksjon i aktiviteten"277278 3.2 Kunskapsdeling og økonomiske interesser279 Sterke økonomiske interesser utfordrer flere av de akdemiske idealene. Norge har280 økonomiske interesser i stater som ikke kan regnes som demokratier. I land hvor Norge har281 store økonomiske interesser bør det legges vekt på at virksomheter som engasjerer seg bidrar282 til å bygge opp høyere utdanningsinstitusjoner og styrke den akademiske infrastrukturen.283284 285 Norge må forplikte seg til å bidra med kompetanseoverføring; norske forskningsresultater og286 kunnskap bør deles. Norsk teknologi innen fornybare energikilder, bioteknologi,287 samfunnsøkonomi, demokrati og offentlig administrasjon og samfunnsforskning er områder288 som bør prioriteres i forhold til å bygge opp fagmiljøer på disse områdene i utlandet.289290 291 Det er også en utfordring at stadig større deler av forskningen ender opp i et system med292 patenter og immaterielle rettigheter eid av noen få selskaper og individer. Det er viktig at293 norske selskapers økonomiske særinteresser ikke bidrar til å vri forskning og utdanning ved294 offentlige institusjoner i utlandet bort fra grunnforskning og generelle allmennyttige295 utdanninger. Det er også viktig at studenter får tilgangen til den siste forskningen og de nyeste296 resultat.297298 Norge bør finansiere oppbyggingen av utdanningsinstitusjoner i utviklingsland hvor299 Norge har store økonomiske interesser.300 Statlig eide virksomheter som operer i utlandet har et særlig ansvar for å sikre301 grunnleggende kompetanse og spredning av dette i land de opererer i.302 Norsk immatriell eiendom bør gjøres tilgjengelig for studenter og akademikere i303304utviklingsland.305 306 Dissens fra Chloé: stryke fra: "Norge må forplikte seg til å bidra ... til akademikere i307 utviklingsland" Beholde bullepunkt 2. "statlig eide virksomheter..."308309 310311312313314

104315 3.3 Utdanning som en handelsvare316 NSO er i mot kommersialisering av utdanning fordi det strider mot gratisprinsippet og317 prinsippet om akademisk frihet. Organisasjonen ser på utdanning som et offentlig gode, ikke318 en vare som er ment å skaffe profitt for enkelte kommersielle aktører, utdanningsspørsmål må319 derfor ikke behandles som en materiell vare eller en tjeneste i vanlig handel. Dette er et av320 organisasjonens hovedprinsipper. NSO er dermed skeptisk til og anerkjenner ikke føringene i321 WTOs GATS erklæring.322323 3.4 Hjerneflukt (Brain drain)324 Hjerneflukt gjør at utviklingslandene får lite igjen for sine investeringer i høyere utdanning da325 det benyttes ressurser på utdanne studenter for et arbeidsmarked i mer utviklede land.326 Migrasjon fra u-land er ikke bare negativt, slik som mye av fokuset på hjerneflukt har vært de327 siste årene. Internasjonale studenter som jobber mens de studerer, sender ofte penger hjem,328 noe som fører til økonomisk vekst i hjemlandet. På langsikt kan dessuten resultatet være at329 dem som utvandret gir mye tilbake igjen, i form av kompetanse, investeringsvillig kapital og330 nettverk. Likevel er det viktig at det iverksettes tiltak for å sikre at enda flere i u-land får331 muligheten til å ta høyere utdanning, for å oppveie for konsekvensene av tapet av332 kompetanse. Generelt bør det også legges til rette for at lønns- og arbeidsforholdene er slik at333 studenter etter endt utdanning velger å bosette seg i hjemlandet.334335 NSO mener at:336 hjerneflukt og migrasjon fra u-land land må sees i langsiktig perspektiv.337 Norsk bistandspolitikk bør legge til rett slik at det utdannes nok fagpersoner i338 utviklingsland339 Rike land har et ansvar for å betale for utdanningen av den kompetansen de faktisk340341benytter.342 3.5 Utdanningsbistand og kvoteordning343 Utdanningsbistand er en viktig form for bistand. NSO er tilhenger av at mer av det norske344 bistands budsjettet skal gå til oppbygging av høyere utdanning og forskningmiljøer.345346 347 NSO mener at kvoteordningen er en god bruk av bistandsmidler og mener man bør utvide348 ordningen til å omfatte flere studenter enn i dag. For å oppnå målsetningen om utvikling i349 hjemlandet er det viktig at flest mulig av dem som kommer på kvoteordninger returnerer til sine350 hjemland. Det er heldig om man oppretter en bedre registreringsordning slik at de studentene351 som returner til hjemlandet får omgjort lån til stipend. Antallet kvotestudenter bør økes kraftig352 over dagen nivå.353354 355 I tillegg til å øke antallet kvotestudenter inn til Norge, bør en større andel av bistandsbudsjettet356 benyttes til å bygge opp gode utdanningsinstitusjoner i u-land. En ordning hvor norske357 akademikere for en tidsavgrenset periode kan arbeide med institusjoner og miljøer i disse358 landene er å regne som et bra tiltak. Det er viktig at det også settes mer fokus på å bygge opp359 kompetanse for det som i Norge regnes som korte profesjonsutdanninger. En ordning hvor360 mer av utdanningsbistanden går til å bygge opp fagmiljøer og permanente institusjoner kan361 også løse enkelte av de utfordringene som man i dag ser med hjerneflukt. Det er viktig at362 opprettelsen av denne typen institusjoner skjer i tett dialog med de lokale myndighetene og at363 det legges vekt på å få fokus på etikk og pedagogikk ved de nye institusjonene. En målsetning364 må være at disse linjene ikke skal være finansiert av skolepenger.365366 NSO mener at:367 Kvoteordningen er en viktig form for bistand og at antallet kvotestudenter bør økes,368 men dette er avhengig av at man følger opp registreringssystemet for hvor disse drar369 etter endt utdanning.

105370 Kvoteordningen utvides til å omfatte minst 1400 studenter fra utviklingsland og minst371 800 studenter fra Øst-Europa per kalenderår372 Norske myndigheter bør benytte seg av muligheten for å opprette og støtte fagmiljøer i373374 375utviklingsland. Spesielt er dette viktig på korte profesjonsutdanninger.376 3.6 Internasjonale rangeringer377 Internasjonale globale rangeringer vokser nå i omfang og blir mer og mer kjent. Dette fører til378 at det etableres et bilde av A-institusjoner og B-institusjoner, noe som NSO er kritisk til. Det er379 svært destruktivt for institusjoner som rangeres nederst på listen. Dessuten baserer de fleste380 rangeringer på kun et svært lite antall institusjoner, de ser på indikatorer som anerkjennelse og381 fokuserer hovedsaklig på fagområder som naturvitenskap og medisin. Spesielt land i Sør382 preges av dette ettersom få institusjoner vil samarbeide med dem. Det hindrer samarbeid383 mellom gode institusjoner på tvers av nord/sør. Disse listene er basert på ulike indikatorer og384 er derfor ulike avhengige av hvilke indikatorer som er brukt og hvor mye vekt man har lagt på385 hver enkelt av dem. Det er vanskelig å bedømme kvalitet, og det er ikke nødvendigvis386 universelle syn på hva utdanning av god kvalitet er. NSO mener derfor at387 utdanningsinstitusjonene bør heller fokusere på studiekvalitet enn å toppe rangeringene.388389 390 NSO mener at:391 Det skal være mindre fokus på internasjonale rangeringer, og større fokus på faglig392 kvalitet.393 Det i samarbeid med norske universiteter og høyskoler bør utvikles en ny rangerings394395396skala som et alternativ til dagens ordninger.397 4. Internasjonale organisasjoner og prosesser398 NSO ser på studentrepresentasjon og demokrati som de viktigste grunnleggende prinsipper399 for internasjonale prosesser. Det er viktig at organisasjonen er oppdatert på de ulike400 prosessene som foregår og kontinuerlig følger opp det som skjer utenfor Norge. De aller fleste401 internasjonale prosesser har svært stor innvirking på Norge. Europeiske prosesser blir som402 regel alltid implementert også i Norge.403 I møte med andre organisasjoner forplikter NSO til å engasjere seg i internasjonale404 fredsaktiviteter sammenbundet med utdannelsen som fremmer menneskerettigheter,405 demokrati, internasjonal forståelse og solidaritet.406407 408 4.1 Internasjonalt Studentsamarbeid409 NSO skal jobbe for å påvirke europeisk utdanningspolitikk gjennom kontakt med norske410 myndigheter og ikke minst gjennom vårt medlemskap og deltagelse i The European Students'411 Union (ESU) slik at vi kan påvirke de avgjørelsene som blir tatt på det europeiske nivået. Å få412 norske representanter inn i ESU sentralt er ønskelig for å ha mest mulig påvirkningskraft. NSO413 ser på ESU som den viktigste organisasjonen for samarbeid mellom europeiske studenter og414 mener organisasjonen bør jobbe å innføre gratis utdanning i Europa.415 NSO støtter regionalt samabeid innad i ESU og ser positiv på samarbeid mellom de nordiske416 landene gjennom NOM, spesielt på grunn av landenes fellestrekk i utdannings- og politiske417 systemer. Dette samarbeidet fasiliterer for utveksling av informasjon, utfordringer og “best418 practices”, noe som både er positivt og lærerikt for vår organisasjon. Lokaldemokratiene419 oppfordres til å sende deltagere til nettverkets møter.420421422423424425426

106427 NSO mener at :428 Det er viktig å være medlem av ESU og vi skal ha et relevant og aktiv rolle i429 organisasjonen. NSO skal jobbe for at minst en norsk representant blir valgt i ESUs430 styret og/eller organisasjons komitéer.431 ESU skal arbeide for at gratisprinsippet blir gjeldene innen EU og forhåpentligvis i hele432 verden.433 det er viktig å opprettholde NOM-nettverket434435 lokaldemokratiene også kan ta del i NOM-samarbeidet436 437 Det eksisterer ikke per dags dato en global studentorganisasjon som kan være studenters438 stemme i globale sammenhenger. Det er ønskelig at verdens studenter kan stå sammen på en439 mye sterkere måte enn kun i regionale organisasjoner, noe som også kan føre til mer440 gjennomslagskraft, både i EU og FN (da gjerne gjennom UNESCO, men også andre FN-441 organisasjoner når det kommer til menneskerettighetsbrudd, brudd på akademisk frihet etc.).442443 International Cooperation Working Group (ICWG) er en komite i ESU som jobber for å gi444 verdens studenter en stemme og utforme ESUs internasjonale politikk. NSO ønsker gjennom445 sitt medlemskap i ICWG å være med på å påvirke ESUs internasjonalt politikk og jobbe for at446 studentene fra hele verden skal ha muligheten til å treffes og uttale seg som en enhet.447 UNESCO er en organisasjon det er viktig å jobbe opp mot for å utvikle og skaffe midler til å448 etablere et globalt studentnettverk.449450 451 NSO mener at:452 NSO bør være fast medlem i ICWG453 ICWG bør jobbe for at det legges til rette for å bygge opp en global student nettverk slik454 at studentenes stemme kan bli hørt i de globale fora455 ICWG må jobbe opp mot UNESCO for å utvikle og skaffe midler til å etablere et globalt456457studentnettverk458 4.2. Europeiske utdanningssamarbeid459 NSO anerkjenner Den Europeiske Union (EU) som et viktig politisk organ. EU påvirker ikke460 bare utdannelsessystemer i sine medlemsland, men også det norske utdannelsessystemet461 gjennom de forskjellige prosesser vi er også en del av, som for eksempel Bolognaprosessen.462 Norge kunne ha spilt en mer sentral rolle i Europeisk utdanningspolitikk om vi kom tidligere på463 banen og om vi hadde benyttet oss av påvirkningsmulighetene vi har bilateralt i forkant av EU-464 prosesser, for eksempel gjennom Nordisk ministerråd. NSO er kritisk til alle trusler mot465 gratisprinsippet grunnet resolusjoner eller avgjørelser som tas i EU og EUs organer.466467 468 NSO mener at:469 Norge må komme tidligst mulig på banen for å påvirke prosesser på et europeisk470 plan.471 Norge skal ikke implementere noe EU-politikk som utfordrer prinsippet om gratis472473høyere utdanning.474 Bolognaprosessen er en viktig arena for å skape samarbeid på tvers av ulike lands475 utdanningssystemer. Det er viktig at Bologna-prosessen ikke blir brukt som et redskap for å476 bryte med gratisprinsippet eller øke skolepengenivået.477478 479 NSO ser på Bolognaprosessen som den mest legitime aktør for å utvikle internasjonale480 løsninger for høyere utdanningssektoren ettersom det er sektoren selv som driver prosessen.481 Men det er viktig å påpeke at Norge ikke skal miste sin autonomi. Å delta i prosessen bør482 være frivillig, men det må følges opp hvilke land som implementerer det som er avtalt, i tillegg483 til i hvor stor grad det implementeres. Det må sørges for at Bolognaprosessen ikke blir brukt484 som et dekke for at regjeringer kan implementere upopulær politikk.485

107486487488489490491492493494495496497498499500501502503504505506507508509510511512513514515516517518519520521522523524525526527528529530531532533534535536537538539Det er viktig at mobilitet er et hovedfokus, mulighet for å gjøre deler av utdannelsen sin iandre land er svært viktig. Dette er noe som kunne vært fulgt opp bedre, ettersom det imange land er mer fokus på innveksling enn utveksling. Dette har også vært med på å skapehjerneflukt. Det er også viktig for NSO at studenter får utdanningen sin godkjent på europeisknivå, slik at man kan ta en grad i et land og en annen i et annet. NSO er kritisk til er atimplementeringen går treigt og at ikke alle studenter får samme muligheter. Det er ogsåkritikkverdig at ikke studentmedvirkning har vært fulgt opp i alle deler av prosessen er enda et.For NSO er den sosiale dimensjonen svært viktig og at alle skal ha lik rett til utdanning.Organisasjonen stiller seg kritisk til at dette ikke er fulgt opp bedre.NSO mener at: Bolognaprosessen er den mest legitime aktøren for å utvikle internasjonale løsningerfor høyere utdanningssektoren i den europeiske området, men at den ikke må gåutover medlemsland autonomi, deltakelse bør være frivillig, men at det bør følges opp hvem som implementerergjennom en omfattende kartlegging Bologna-prosessen urettmessig fokuserer på utdanning som en vare studentmedvirkning ikke har vært godt nok mobilitet skal være et hovedfokus med mer balanse mellom inn- og utveksling; og atden sosiale dimensjonen må prioriteres.Lisboa-konvensjonen (Europarådskonvensjon nr. 165, 11. april 1999) handler om gjensidiggodkjenning av utenlandsk utdanning og ble ratifisert av Norge i 1999. Målet medkonvensjonen er å legge til rette for økt akademisk mobilitet. Konvensjonen er viktig isammenheng med Bolognaprosessen ettersom den etterstrebet at alle land i prosessen skulleha ratifisert innen ministermøtet i Bergen i 2005. Arbeidet med Lisboa-konvensjonen harforegått uten studentdeltagelse. Dette er noe som NSO er sterkt kritisk til.NSO mener at det er viktig at godkjenningssystemet er effektivt, rettferdig og fleksibelt, slik atantallet utvekslingsstudenter til og fra Norge økes. Norge har forpliktet seg til å utstede detinternasjonale vitnemålstillegget "diploma supplement" for avsluttede, godkjente studier. Forat dette skal kunne gjennomføres, må man sørge for at alle studentens får dettevitnemålstillegget og at dette skjer automatisk og uten kostnader for den enkelte student.Institusjonene, ikke søkeren, har det fulle og hele ansvaret for å bevise godkjent utenlandskutdanning. Dette gjelder alle land.NSO mener at: Lisboa-konvensjonens mangel på studentdeltagelse er sterkt kritikkverdig. godkjenningssystemet må være effektivt, rettferdig og fleksibelt, slik at antalletutvekslingsstudenter til og fra Norge økes. det er institusjonens ansvar å bevise godkjent utenlandsk utdanning.NSO støtter målene til EU2020 om at minst 40 % av befolkningen (i alderen 30-34 år) bør hahøyere utdanning og at både utdanning og mobilitet bør være tilgjengelig for alle. NSO erpositiv til økt samarbeid på europeisk nivå og at EU legger penger bak utviklingsmålene, mener imidlertid skeptisk til EUs makt til å implementere systemer tilpasset et kommersielt høyereutdanningssystem. Derfor er det er viktig at høyere utdanning blir værende et nasjonaltkompetanseområde. EUs rolle skal først og fremst være å støtte de enkelte landene i sittarbeid og bidra til økt grad av internasjonalisering og integrering. NSO mener dette bør gjeldeogså utenfor Europa og er derfor svært skeptisk til at EU setter opp hindre for integrering oginternasjonalisering med land utenfor det europeiske utdanningsområdet.NSO er opptatt av oppfølgingen av EU2020. Moderniseringsagendaen bør ikke kunfokuseres på kun noen av universitetene, men på alle høyere utdanningsinstitusjoner (dvs.

108540 over 4000 institusjoner). Det bør også fokuseres på flere formål for høyere utdanning enn økt541 vekst og antall jobber slik som sosial mobilitet, dannelsesperspektivet, personlig utvikling og542 forskning og innovasjon. Alle land bør forplikte seg til å investere minimum 2 % av BNP i543 høyere utdanning.544545 546 NSO mener at:547 EU2020s mål om at minst 40 % av befolkningen (i alderen 30-34 år) skal fullføre548 utdanningen er svært positivt549 økt europeisk samarbeid er ønskelig, men (at) høyere utdanning skal forbli et nasjonalt550 kompetanseområde551 EUs hindre for integrering og internasjonalisering med land utenfor det europeiske552 utdanningsområdet er svært negativt.553 det bør fokuseres på høyere utdanning som mer enn kun bidrag til økt vekst og økt554 antall jobber555556 alle land bør forplikte seg til å investere minimum 2 % av BNP i høyere utdanning.557 Dissens fra Karen: Endre 2 % av BNP til 4 % av BNP.558559 560 432. Globalt (internasjonalt) utdanningssamarbeid561 OECD spiller en viktig rolle i internasjonalt utdanningssamarbeid gjennom å analysere562 utdanningspolitikken i sine medlemsland. OECD er også med på å påvirke premissene for563 nasjonal politikkutforming gjennom å skape diskusjon og debatt mellom landene og gjennom564 integrering av analysen i nasjonal politikk der medlemslandene støtter opp om det.565 Kunnskapsdepartementets samarbeid med OECD har utgangspunktet i at både enkeltindivider566 og nasjoner drar nytte av utdanning. NSO ser positiv på dette samarbeidet, samtidig ønsker567 organisasjonen å være en aktiv aktør gjennom svare på KDs høringer og delta på møter med568 KD for å påvirke Norges posisjonen foran OECD.569570 571 WTO har som målsetting å øke internasjonal handel ved å søke å senke handelshindringer og572 å tilby mekanismer for forhandling om handel mellom land og å løse uenighet som angår573 handel. NSO er imot at investeringer i utdanning har blitt en del av flere handelsavtaler.574 Landene skal ikke kunne, gjennom handelsavtalene, åpne opp for handel med høyere575 utdanning og liberaliserer sine utdanningssystemer. Utdanning er ikke en handelsvare, og576 NSO mener derfor at høyere utdanning bør fjernes fra WTOs avtaler.577578 579 Verdensbanken er en sentral aktør både når det gjelder finansiell og faglig støtte til utdanning.580 Den driver et omfattende analysearbeid, og er en viktig faglig samarbeidspartner for Norge.581 NSO mener at norske myndigheter må ta en aktiv posisjon ift. Verdensbankens politikk og582 utviklingsarbeid. NSO er svært kritisk til Verdensbankens politikk som inkluderer privatisering583 av utdanningssystem.584585 NSO mener at:586 utdanning ikke kan behandles som en tjeneste eller vare og derfor bør fjernes fra587 WTOs avtaler588 bilaterale/multilaterale handelsavtaler som inkluderer regulering av utdanning bør589 opphøre590 Norge skal være kritisk til Verdensbanken sin politikk og utviklingsarbeid generelt,591592spesielt inkluderer privatisering av utdanning.593 NSO ønsker at UNESCO skal være den mest relevante og kompetente organisasjonen på594 globalt plan som jobber med høyere utdanningspolitikk. Derfor må høyere utdanning595 prioriteres mer i UNESCOs strategier og budsjett, samtidig som medlemsland må oppfordres596 til å investere mer i UNESCOs høyere utdanningsarbeid. NSO forventer at andre597 internasjonale organisasjoner som opererer med høyere utdanningspolitiske spørsmål,

109598 som Verdensbanken, IMF, WTO og ILO, tar hensyn til UNESCOs politiske og faglige råd i599 utformingen av lån og anbefalinger.600601 NSO skal holde kontakt med både UNESCOs internasjonale og nasjonale kontor og arbeide602 for å påvirke politikken som utformes der. NSO må følge opp, holde kontakt med og jobbe for603 å påvirke Norges delegasjon i FN for å få Norge til å investere mer i UNESCOs604 utdanningsarbeid. Denne jobben kan gjøres gjennom vår deltagelse i LNUs FN-605 ungdomsdelegatprogram eller med direkte lobbyarbeid.606607 608 NSO mener at:609 UNESCO må prioritere høyere utdanning i større grad610611 det er viktig å påvirke politikken som fattes i UNESCO612 613 5.Møte med den globale verden: Demokrati, students- og akademiske frihet og614 solidaritets arbeid.615 Utdanning er nøkkelen til utvikling, til å bringe land sammen og til å få mennesker nærmere616 hverandre. Utdanning spiller en svært viktig rolle gjennom å bygge opp en fredskultur som617 dømmer alle instanser som angriper demokratiet og ytringsfriheten618619 620 5.1 Demokrati og tilgang til høyere utdanning.621 Ulike land og deler av verden har forskjellige forutsetninger for utvikling avhenging av622 geografisk beliggenhet, tilgang til ressurser og ikke minst forskjellig historisk bakgrunn. Det er623 også viktig å tenke på at ulike land har forskjellig forhold til menneskerettigheter og forskjellige624 utdanningsmuligheter. Gode utdanningssystemer bygger ned forskjellen mellom mennesker625 og mellom land og gir mulighet til å lykkes.626627 628 Prinsippet om lik tilgang til akademia og kunnskap er i dag ikke i varetatt. NSO mener at629 personlige kvalifikasjoner og ferdigheter skal legges i grunn for opptak, ikke faktorer som630 nasjonalitet, etnisitet, religion, livssyn, kjønn, sosial status, seksuell legning eller politisk631 ideologi.632 Studenter må stå sammen i kampen for fri tilgang til høyere utdanning og like muligheter til å633 utvikle seg uansett hvem man er eller hvilken sosial bakgrunn man har. NSO og andre634 studentorganisasjoner i Norge har et ansvar som ressurssterke, demokratiske organer å bidra635 til å støtte studenters rettigheter i andre land. Dette innebærer også å hjelpe til med636 organisasjonsbygging.637 Diskriminering av politiske dissidenter, og bruk av forskning og utdanning som middel for tanke638 kontroll i diktaturer er noe NSO mener strider med selve gruntanken i demokratiet.639640 641 En form for diskriminering er tilgangen til undervisning på eget morsmål. Studenter som642 tilhører en minoritet med et eget språk opplever at dette blant annet er forbudt brukt ved643 enkelte offentlige utdanningsinstitusjoner, eller at det ikke finnes undervisningstilbud på644 språket. Det er også mange steder hvor for eksempel religiøs og/eller politisk overbevisning645 har stor betydning for mulighetene for å kunne ta høyere utdanning eller for å kunne få en646 akademisk karriere.647648 649 NSO mener at;650 651 Det må støttes arbeid rettet til demokratisering og ikke diskriminering på internasjonalt652 nivå, spesialt når det er søstersstudentorganisasjoner som står bak det.653 654 Norge bør støtte opp om tiltak for å sikre at studenter ved institusjoner som mottar655 norsk støtte og bistand ikke blir utsatt for diskriminering.656 657 Norge skal sette av midler til et fond som skal støtte opp om utdanningstilbud for658 språklige minoriteter659 I internasjonale fora hvor NSO deltar skal NSO sørge for at det legges vekt på politikk660 som kjemper alle form for diskriminering,bl.a. gjennom sin stemme i ESU.

110661 5.2. Student- og akademikerfrihet.662 Akademisk frihet er grunnleggende for høyere utdanning og forskning.663664 665 Tankene om akademisk frihet er en fjern drøm i store deler av verden i dag. Sensurering av666 forskere og diskriminering av studenter grunnet politisk ovebevisning er noe norske667 myndigheter må løfte på agendaen og være bevisst på, som for eksempel ved bruk av668 økonomiske og politiske sansjoner. Sensurering og politisk kontroll av akademia og669 studentbevegelsen er noe som ikke kan tåleres.670671 672 Studentorganisering forutsetter at studentene blir hørt i alle saker.673674 NSO mener at alle utdanningsinstitusjoner i Norge må ta ansvar gjennom deltagelse i675 nettverket Scholars at Risk (truede akademikere) og stille vitenskapelige stillinger til676 disposisjon for truede akademikere. NSO mener at det må jobbes for at truede677 akademikere/studenter kan få stipend eller andre typer av økonomisk støtte i Norge for å678 fullføre sine studier. Noen løsninger kan være at den enkelte forskeren kan avslutte/fortsette679 sitt arbeid i et naboland eller via f.eks. nettstudier.680681 NSO mener også at det bør jobbes for at Norge skaper et eget Students at Risk-nettverk (á la682 Scholars at Risk) og tar imot studenter som er truet på bakgrunn av enten deltakelse i høyere683 utdanning eller i studentorganisering.684685 686 Fri utveksling av kunnskap mellom ulike student og forskningsmiljøer er viktig, men det må687 skje i henhold til etiske normer, og det må problematiseres hvis menneskerettigheter blir688 krenket. Generelt skal det derfor være en åpning for at offentlige institusjoner kan velge og689 ikke ha samarbeid med forskere og forskningsmiljøer på grunnlag av etiske helhetsvurderinger690 opp til de faglige miljøene på de enkelte institusjoner.691692 693 For å støtte opp om å sette fokus på den viktige innsatts mange studenter gjør når de gjennom694 sitt engasjement kjemper for fred, demokrati og menneskeretigheter, støtter NSO opp om695 ordningen med Studentenes fredspris. Sammen med den unike platformen for dialog som696 ISFIT representerer bidrar dette til å sette fokus på studenter som en kraft for forandring i697 samfunnet.698699 700 NSO mener at:701 NSO skal være forkjemper for akademisk frihet både i Norge og utenfor via forskjellige702 kampanjer og samarbeidsavtaler med ulike organisasjon over hele verden.703 NSO skal jobbe mot utdanningsinstitusjoner i Norge for å motta de akademikerne og704 studentene som er i trussel i hjemme landet sitt.705 706 NSO ønsker at norske akademikere viser solidaritet ovenfor akademiker fra sør like707 mye som norske studenter viser solidaritet ovenfor studenter fra andre land.708 709 det må jobbes for at truede akademikere og studenter kan få stipend eller andre typer710 av økonomisk støtte i Norge for å fullføre sine studier.711 712 Norge skal kunne trekke økonomisk støtte til prosjekter, om studenter blir forsøkt713 kneblet og sensurert av myndighter eller utdanningsinstitusjoner.714 715 Norske utdannings institusjoner selv må foreta avveininger om de etiske aspektene ved716717prosjekter og samarbeid med utland.718 719 5.3 Solidaritetsarbeid720 NSOs arbeid på solidaritetsfeltet skjer i to retninger: utenfor de norske grenser og indirekte721 politisk påvirkning opp mot myndighetene. NSO skal tilstrebe å samarbeide med studenter722 som representerer land hvor studenter har begrenset påvirkning i saker som angår dem.723724

111725 Der det er behov for NSOs spisskompetanse, bør man støtte prosjekter som handler om726 oppbygging av studentdemokrati både økonomisk og organisatorisk. NSO skal aktivt diskutere727 og vedta resolusjoner og støtteerklæringer i saker som handler om studentsolidaritet.Et godt728 eksempel på studentsolidaritet er Studentenes fredspris og den bør styrkes og bedre729 anerkjennes utenfor Norge.730731 SAIH driver et viktig solidaritetsarbeid på vegne av norske studenter. Samarbeidet kan bestå732 både av fellesprosjekter og kampanjer hvor NSO kan bidra med sin kompetanse og733 økonomisk støtte.734735 NSO skal bruke sin representasjon i SAIH aktivt.Studenter skal kunne få god og relevant736 informasjon om SAIH sitt arbeid og sine prosjekter for å sikre legitimiteten til studentens737 bidrag.738739 740 NSO mener at:741 samarbeidet med SAIH er svært viktig og NSO bør være en premissleverandør i SAIH742 sitt arbeid.743 NSO skal oppmuntre medlemslag arbeid i solidaritetsfeltet, blant annet gjennom744 samarbeide med SAIH.745 Det er positiv med politikk som ser utdanning som et virkemiddel for fred og NSO skal746 engasjere seg i internasjonalt og nasjonalt arbeid og prosjekter om det.

112LS3 05.07-11/12 Internasjonal plattform - diskusjonssak vedlegg 174715 sider

Landsstyret Sakspapir113Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.12.01-11/12Gjelder LM2 00.03-12 Godkjenning av forretningsorden12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546Vedlegg til saken:1. Forslag til forretningsorden for LM2 20122. Forretningsorden for LM1 2011LM2 00.03-12 GODKJENNING AV FORRETNINGSORDENFORMÅLAt landsstyret innstiller på forretningsorden til landsmøtet.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLM LandsmøtetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonSAKSPRESENTASJONForretningsorden regulerer gjennomføringen av landsmøtet. Denne kommer i tillegg til NSOsvedtekter, og er underlag disse.VURDERINGDette forslaget er i stor grad det samme som på forrige landsmøte. AU mener forretningsordenfungerte godt på forrige landsmøte og foreslår derfor kun presiseringer og mindre endringer, samtjusteringer etter vedtektsendringer på forrige møte.2.5 PermisjonerHer er det lagt til en presisering om at fullmaktskomiteen har ansvar for å informere møteledelsendersom landsmøtet står i fare for å ikke være vedtaktsdyktig. Det var et problem i fjor at veldigmange gikk ut og inn av salen. Dette er både forstyrrende og er lite respektfullt for debattene sompågår. Det bør ikke være bare ved votering at det er nødvendig at landsmøtet er vedtaksdyktig,men også i de debattene som skal legge grunnlaget for voteringene.3.1 Lukking av møteHer ble det foretatt en endring av vedtektene på LM1 2011 og det er justert i denne innstillingen. Iforretningsorden forrige gang var det presisert hvordan debatten om lukking av møte skulle foregå.Det er ikke tilfelle i vedtektene. AU har derfor lagt til en setning om dette i forslaget tilforretningsorden. Her innstiller AU på at alle med tale- og forslagsrett er til stede (møtet vil da ikkevære lukket ennå) for at disse skal kunne argumentere for hvorfor de bør være en del av lukketmøte dersom de mener det er hensiktsmessig.3.4 TaletidHer er det lagt til et nytt punkt i prioriteringslisten over tiltak dersom tiden ikke strekker til. Dette erprioritert øverst og innebærer at kun taletiden blir satt ned uten øvrige tiltak. Det vil si at det ikkegjøres justeringer på replikker.LS3 06.12.01-11/12 LM2 00.03-12 Godkjenning av forretningsorden2 sider

474849505152535455565758596061626364651143.5 Inntegning til debattHer er det lagt til at møteledelsen kan redigere talelisten etter hvem som har forslag som skalpresenteres. Dette er blitt gjort i Landsstyret og AU mener det vil kunne gi bedre debatter også ilandsmøtet.3.9 og 3.10 Innlevering og fremming av forslag og fristerHer er det justert til årets møte.3.11 Behandling av resolusjonerLS innstilte på at det skulle behandles resolusjoner gjennom foreløpig saksliste. AU mener det erhensiktsmessig at landsstyret på LS4 går gjennom de innsendte forslagene og innstiller på hvilkesom skal behandles i møtet. Dette for å ha mulighet til å begrense antallet. Landsmøtet vil da førstta en debatt på bakgrunn av LS sin innstilling og vedta hvilke resolusjoner som skal behandles.Disse vil bli gjenstand for en ny behandling senere hvor det er mulig å komme med endringsforslagsom i øvrige saker.INNSTILLINGForretningsorden for LM2 2012 vedtas.LS3 06.12.01-11/12 LM2 00.03-12 Godkjenning av forretningsorden side 2

115LS3 06.12-11/12 LM2 00.03-12 Godkjenning av forretningsorden vedlegg 11VEDLEGG 1: FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN FOR LM2 2012234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041FORRETNINGSORDEN FOR LANDSMØTE I NORSK STUDENTORGANISASJON1 LandsmøtetLandsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Møtet reguleres av vedtektenes kapittel4, samt forretningsorden for møtet.1.1 Landsmøtets delegaterLandsmøtets delegater velges av medlemslagene etter §§ 4.2-4.4 i NSOs vedtekter.1.2 Landsmøtets observatørerLandsmøtets observatører er regulert i §§ 4.5.1-4.5.3 i NSOs vedtekter. Følgende harobservatørstatus i Landsmøtet: landsstyrerepresentanter arbeidsutvalget kontroll- og organisasjonskomiteen valgkomiteen vedtektskomiteen vara fra medlemslag med kun én delegat én fra hver av NSOs faste komiteer kandidater til arbeidsutvalget én studentrepresentant fra:• International Students Union of Norway (ISU)• styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)• Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH)• Samordna opptak• Lånekassen1.3 Rettigheter og plikter i møtetGodkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegater godkjennes av landsmøtetetter innstilling fra kontroll- og organisasjonskomiteen. For å få godkjent sine delegater måmedlemslaget ha levert inn bekreftelse på valg av delegater og vara-delegater som angitt ikunngjøringen.Observatører har tale- og forslagsrett.Gjester har ikke tale-, forslags eller stemmerett i møtet.Delegater, landsstyrerepresentanter, arbeidsutvalget, kontroll- og organisasjonskomiteen samtvalgkomiteen har møteplikt i landsmøtet.1.4 BeslutningsdyktighetLandsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60% av de valgte delegatene er tilstede, jfr.vedtektenes §14.3.6 sider

116424344454647484950515253545556575859606162636465666768697071727374757677787980818283848586871.5 PermisjonerDersom delegater ønsker å forlate møtet underveis i forhandlingene må det søkes om permisjon.Søknader føres på eget skjema og leveres på anvist plass. Alle søknader om permisjon skalinneholde begrunnelse for vurdering av fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen behandlerpermisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig fravær, og delegater kan forlatesalen dersom deres søknad innvilges. Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning,sykdom, omsorg for barn eller andre sterke velferdsmessige årsaker.Komiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Ved overdragelse av stemmerett til vara, skal det angishvem stemmeretten overdras til. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt tilfullmaktskomiteen, også de som har vara-representant. Fullmaktskomiteen har ansvar for åoppdatere møteledelse og protokollførere om hvem som er tilstede med stemmerett i salen oginformere møteledelsen dersom salen ikke er vedtaktsdyktig.1.6 Ikke godkjent fraværDersom en delegat forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad kan dette føre til at delegatenmister sin delegatstatus i møtet. Det vil bli gjennomført opptelling to ganger hver dag. Delegatersom ikke har godkjent permisjon og er fraværende på to – 2 – opptellinger vil mistedelegatstatusen. Denne kan overdras til vara. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværendeved opptelling og informerer salen dersom noen mister delegatstatus. Det er mulig å anke tap avdelegatstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en delegat, vil den gjeldendemedlemsinstitusjon bli fakturert for dennes reise og opphold for møtet.2 Midlertidige landsmøteverv2.1 FullmaktskomitéKontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som fullmaktskomité på landsmøtet. Dersom det erbehov for flere medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse velges under konstitueringen etterinnstilling fra landsstyret.2.2 RedaksjonskomitéLandsmøtet kan velge redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skalbestå av fem – 5 – personer og velges under konstituering, etter innstilling fra landsstyret. Detvelges ingen leder for komiteene og de bestemmer selv hvem som skal legge frem innstillingen ilandsmøtet.Den enkelte komité bør være balansert ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at komiteenehar minst to – 2 – medlemmer av hvert kjønn. Kun delegater og observatører i henhold tilvedtektenes §4.3 kan velges til redaksjonskomité.2.3 Mandat for redaksjonskomitéRedaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslagtil vedtak. Dette gjøres gjennom innstilling på de enkelte forslagene. Komiteens innstilling skal tahensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har anledning til å komme med redaksjonelleeller omforente forslag. Det er ikke anledning til å komme med forslag som har nyttmeningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å levere delt innstilling ved uenigheti komiteen, det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak de ulike innstillingene.Vedlegg 1 til sak LS3 06.12-11/12: forslag til forretningsorden for LM2 2012 side 2

1178889909192939495969798991001011021031041051061071081091101111121131141151161171181191201211221231241251261271281291301311322.4 MøteledelseMøteledelsen består av inntil seks – 6 – personer, med bistand fra sekretariatet. Møteledelsenvelges under konstituering etter innstilling fra landsstyret. Sekretariatet i NSO fører protokoll.2.5 TellekorpsKontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal beståav minimum 10 personer og velges under konstituering etter innstilling fra landsstyret.3 ForhandlingeneLandsmøtets forhandlinger er åpne, men landsmøtet kan vedta å lukke møtet i enkeltsaker medkvalifisert flertall.3.1 Lukking av møteLandsmøtet kan lukke møtet etter bestemmelsene i vedtektenes §16.6. Ved forslag om lukking avmøtet skal debatt om dette foretas med kun delegater og observatører etter vedtektenes §4.5.1 og§4.5.2 tilstede. Votering gjøres i lukket møte med kun delegater og kontroll- ogorganisasjonskomiteen tilstede.3.2 Innvilging av talerett til gjesterLandsmøtet kan innvilge gjester talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall.3.3 TalestolOrdet tas fra anvist plass.3.4 TaletidTaletiden på innlegg skal ikke være lenger enn tre – 3 – minutter. Det gis adgang til to – 2 -replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett – 1 –minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå kortere taletid i enkeltsaker eller forresten av møtet.Dersom samlet inntegnet taletid overskrider avsatt tid, og tidsmessige tiltak må iverksettes, skalmøteledelsen prioritere følgende tiltak:1. Taletiden på innlegg settes til to – 2- minutter.2. 1. Førstegangstalere i samme inntegning får tre - 3 - minutter taletid, andregangstalere fårto - 2 - minutter taletid, for innlegg ut over dette gis ett - 1 - minutts taletid. Det gis kunadgang til en replikk pr. innlegg.3. All taletid kuttes til to – 2 – minutter pr. innlegg og ett halvt minutt pr. replikk og svarreplikk.Det gis kun anledning til én replikk pr. innlegg.3.5 Inntegning til debattInntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt. Delegatskiltet har én side for innleggog én side for replikk, markert med ulik farge. Møteledelsen kan foreslå skriftlig inntegning. Dettevil da gjøres med angitt skjema og åpnes for i forkant av debatten. I så tilfelle skal møteledelsengjøre møtet oppmerksom på hvilke frister som gjelder for inntegningen og det vil fremdeles væreVedlegg 1 til sak LS3 06.12-11/12: forslag til forretningsorden for LM2 2012 side 3

118133134135136137138139140141142143144145146147148149150151152153154155156157158159160161162163164165166167168169170171172173174175176anledning for inntegning i løpet av debatten. Møteledelsen har anledning til å redigere talelistenslik at forslagsstillere for presentert sine forslag tidlig i debatten.3.6 Til ordenDen som tegner seg til forretningsorden, tidsplanen eller voteringsorden skal få ordet umiddelbartetter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett – 1- minutt. Replikker gis ikke tilslike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøveordstyrerbordets avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før saksdebatten fortsetter.3.7 StrekMøteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Dette vedtas med alminneligflertall. Når det er vedtatt at strek skal settes gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talersinnlegg før talelisten så leses opp og strek er satt.3.8 KontantstrekMøteledelsen har anledning til å foreslå at debatten avsluttes umiddelbart. Dette avgjøres medkvalifisert flertall.3.9 Innlevering/fremming av forslagAlle forslag skal leveres skriftlig på angitt sted på angitte ark/ i angitt mal. Alle forslag skalpresenteres for landsmøtet fra talestolen. Forslag som er levert inn i forkant av møtet ansees somfremmet og presentert. Dersom forslag er forhåndslevert av personer uten forslagsrett i møtet vilforslaget bli forkastet uten behandling. Alle forhåndsleverte forslag skal være delt ut før møtestart.3.10 Frister for innlevering/fremming av forslagFrist for å fremme forslag er når strek settes i debatten. Frist for å levere forslag til resolusjoner tilbehandling gikk ut i forkant av møtet. For valg gjelder egne frister. Alle frister skal opplyses omunder behandling av tidsplan.3.11 Behandling av resolusjonerLandsmøtet tar først stilling til hvilke resolusjoner som skal behandles etter innstilling fralandsstyret. Disse blir deretter gjenstand for ordinær behandling i landsmøtet.3.12 ProtokolltilførslerProtokolltilførsler kan kreves av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sakeller saksbehandling. Protokolltilførsler meldes innen sakens slutt, og leveres skriftlig tilmøteledelsen, som refererer den til saken. Protokolltilførsler blir gjort tilgjengelig for tilslutning utneste pause i møtet.4 Voteringer4.1 Definisjoner (i henhold til vedtektenes §14.1)a) Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn motforslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer.Vedlegg 1 til sak LS3 06.12-11/12: forslag til forretningsorden for LM2 2012 side 4

119177178179180181182183184185186187188189190191192193194195196197198199200201202203204205206207208209210211212213214215216217218b) Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede påmøtet stemmer for forslaget.c) Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede påmøtet stemmer for forslaget.4.2 FlertallVoteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes §14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet erbestemt.4.3 VoteringVotering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt. Ved personvalg benyttespreferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes, med mindre enkandidat eller delegat krever skriftlig votering.4.4 PrøvevoteringDelegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering.Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter pågående innlegg ogreplikkveksling er ferdig. Det skal først foretas en votering over hvorvidt prøvevoteringen skalgjennomføres etter en kort debatt hvor taletiden er begrenset til ett – 1 – minutt pr. innlegg.Replikker er ikke tillatt.4.5 Votering over flere forslag under ettDersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtattbehandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett. Davoteres det over et gitt antall forslag samtidig, for eller i mot innstillingen fra redaksjonskomiteen.Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hvervoteringssekvens. Forslag om slik votering avgjøres med alminnelig flertall.5 ValgAlle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig vilvalget bli gjennomført skriftlig.5.1 Fremming av kandidaterFremming av kandidater må gjøres innenfor gitte tidsfrister, dette gjelder også opprettholdelse avkandidatur etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling. Kandidater fremmes på eget skjema tilvalgkomiteen eller på angitt plass.5.2 Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstillingValgkomiteen skal gjøre opplysninger om kandidater til valg kjent for landsmøtet. Valgkomiteenpresenterer sin innstilling som fastsatt i tidsplanen.Vedlegg 1 til sak LS3 06.12-11/12: forslag til forretningsorden for LM2 2012 side 5

1202192202212222232242252262272282292302312322332342352362375.3 ValgtaleValgkomiteen presenterer sine innstillinger til valg. Kandidater til arbeidsutvalget, kontroll- ogorganisasjonskomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis anledning til kortevalgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men er maksimalt tre – 3 – minutter for AUkandidaterog ett – 1 – minutt for øvrige kandidater. Det gis ikke anledning til å holde støttetalereller ytterligere presentasjoner av kandidatene. Kandidater til øvrige verv skal kortfattetpresenteres av valgkomiteen. Dersom det kommer andre kandidater til øvrige verv, enn innstilt avvalgkomiteen, får kandidater til samme verv anledning til en kort presentasjon av seg selv. En slikpresentasjon skal ikke overskride ett – 1 – minutt. Dersom en kandidat, med rett til å holdevalgtale, ikke selv er tilstede kan andre holde valgtalen på vegne av kandidaten.6 Sluttbestemmelser6.1Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden, skal landsmøtet avgjøre, medkvalifisert flertall, hvilken praksis som skal gjelde.6.2Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsorden i løpet av møtet.Vedlegg 1 til sak LS3 06.12-11/12: forslag til forretningsorden for LM2 2012 side 6

121LS3 06.12-11/12 LM2 00.03-12 Godkjenning av forretningsorden vedlegg 21VEDLEGG 2: FORRETNINGSORDEN LM1 2011234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041FORRETNINGSORDEN FOR LANDSMØTE I NORSK STUDENTORGANISASJON1 LandsmøtetLandsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Møtet reguleres av vedtektenes kapittel4, samt forretningsorden for møtet.1.1 Landsmøtets delegaterLandsmøtets delegater velges av medlemslagene etter §§ 4.2-4.4 i NSOs vedtekter.1.2 Landsmøtets observatørerLandsmøtets observatører er regulert i §§ 4.5.1-4.5.3 i NSOs vedtekter. Følgende harobservatørstatus i Landsmøtet: Landsstyrerepresentanter Arbeidsutvalget Kontroll- og organisasjonskomiteen Valgkomiteen Vedtektskomiteen vara fra medlemslag med kun èn delegat Èn fra hver av NSOs faste komiteer Kandidater til Arbeidsutvalget Èn studentrepresentant fra:• International Students Union of Norway (ISU)• Styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)• Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH)• Samordna opptak• Lånekassen1.3 Rettigheter og plikter i møtetGodkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegater godkjennes av Landsmøtetetter innstilling fra Kontroll- og organisasjonskomiteen.Observatører har tale- og forslagsrett.Gjester har ikke tale-, forslags eller stemmerett i møtet.Delegater, Landsstyrerepresentanter, Arbeidsutvalget, Kontroll- og organisasjonskomiteen samtValgkomiteen har møteplikt i Landsmøtet.1.4 BeslutningsdyktighetLandsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60% av de valgte delegatene er tilstede, jfr.vedtektenes §14.3.1.5 PermisjonerDersom delegater ønsker å forlate møtet underveis i forhandlingene må det søkes om permisjon.Søknader føres på eget skjema og leveres på anvist plass. Alle søknader om permisjon skalinneholde begrunnelse for vurdering av fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen behandlerpermisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig fravær, og delegater kan forlate5 sider

1224243444546474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485salen dersom deres søknad innvilges. Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning,sykdom, omsorg for barn eller andre sterke velferdsmessige årsaker.Komiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Ved overdragelse av stemmerett til vara, skal det angishvem stemmeretten overdras til. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt tilfullmaktskomiteen, også de som har vara. Fullmaktskomiteen har ansvar for å oppdateremøteledelse og protokollførere om hvem som er tilstede med stemmerett i salen.1.6 Ikke godkjent fraværDersom en delegat forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad kan dette føre til at delegatenmister sin delegatstatus i møtet. Det vil bli gjennomført opptelling to ganger hver dag. Delegatersom ikke har godkjent permisjon og er fraværende på to – 2 – opptellinger vil mistedelegatstatusen. Denne kan overdras til vara. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværendeved opptelling og informerer salen dersom noen mister delegatstatus. Det er mulig å anke tap avdelegatstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en delegat, vil den gjeldendemedlemsinstitusjon bli fakturert for dennes reise og opphold for møtet.2 Midlertidige landsmøteverv2.1 FullmaktskomitéKontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som fullmaktskomité på Landsmøtet. Dersom det erbehov for flere medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse velges under konstitueringen etterinnstilling fra Landsstyret.2.2 RedaksjonskomitéLandsmøtet kan velge redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skalbestå av fem – 5 – personer og velges under konstituering, etter innstilling fra Landsstyret. Detvelges ingen leder for komiteene og de bestemmer selv hvem som skal legge frem innstillingen iLandsmøtet.Den enkelte komité bør være balansert ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at komiteenehar minst to – 2 – medlemmer av hvert kjønn. Kun delegater og observatører i henhold tilvedtektenes §4.3 kan velges til redaksjonskomité.2.3 Mandat for redaksjonskomitéRedaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslagtil vedtak. Dette gjøres gjennom innstilling på de enkelte forslagene. Komiteens innstilling skal tahensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har anledning til å komme med redaksjonelleeller omforente forslag. Det er ikke anledning til å komme med forslag som har nyttmeningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å levere delt innstilling ved uenigheti komiteen, det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak de ulike innstillingene.2.4 MøteledelseMøteledelsen består av inntil seks – 6 – personer, med bistand fra sekretariatet. Møteledelsenvelges under konstituering etter innstilling fra Landsstyret. Sekretariatet i NSO fører protokoll.2.5 TellekorpsKontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal beståav minimum 10 personer og velges under konstituering etter innstilling fra Landsstyret.3 ForhandlingeneLandsmøtets forhandlinger er åpne, men Landsmøtet kan vedta å lukke møtet i enkeltsaker medkvalifisert flertall.Vedlegg 2 til sak LS3 06.12-11/12: Forretningsorden LM1 2011 side 2

12386878889909192939495969798991001011021031041051061071081091101111121131141151161171181191201211221231241251261271281291303.1 Lukking av møteLandsmøtets delegater og observatører med tale- og forslagsrett er en del av et lukket møte.Debatten om lukket møte føres for lukket møte.3.2 Innvilging av talerett til gjesterLandsmøtet kan innvilge gjester talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall.3.3 TalestolOrdet tas fra anvist plass.3.4 TaletidTaletiden på innlegg skal ikke være lenger enn tre – 3 – minutter. Det gis adgang til to – 2 -replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett – 1 –minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå kortere taletid i enkeltsaker eller forresten av møtet.Dersom samlet inntegnet taletid overskrider avsatt tid, og tidsmessige tiltak må iverksettes, skalmøteledelsen prioritere følgende tiltak:1. 1. Førstegangstalere i samme inntegning får tre - 3 - minutter taletid, andregangstalere fårto - 2 - minutter taletid, for innlegg ut over dette gis ett - 1 - minutts taletid. Det gis kunadgang til en replikk pr. innlegg.2. All taletid kuttes til to – 2 – minutter pr. innlegg og ett halvt minutt pr. replikk og svarreplikk.Det gis kun anledning til én replikk pr. innlegg.3.5 Inntegning til debattInntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt i debatten. Delegatskiltet har én sidefor innlegg og én side for replikk, markert med ulik farge. Møteledelsen kan foreslå skriftliginntegning. Dette vil da gjøres med angitt skjema og åpnes for i forkant av debatten. I så tilfelleskal møteledelsen gjøre møtet oppmerksom på hvilke frister som gjelder for inntegningen og det vilfremdeles være anledning for inntegning i løpet av debatten.3.6 Til ordenDen som tegner seg til forretningsorden, tidsplanen eller voteringsorden skal få ordet umiddelbartetter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett – 1- minutt. Replikker gis ikke tilslike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøveordstyrerbordets avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før saksdebatten fortsetter.3.7 StrekMøteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Dette vedtas med alminneligflertall. Når det er vedtatt at strek skal settes gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talersinnlegg før talelisten så leses opp og strek er satt.3.8 KontantstrekMøteledelsen har anledning til å foreslå at debatten avsluttes umiddelbart. Dette avgjøres medkvalifisert flertall.3.9 Innlevering/fremming av forslagAlle forslag skal leveres skriftlig på angitt sted på angitte ark/i angitt mal. Alle forslag skalpresenteres for Landsmøtet. Forslag som er levert inn i forkant av møtet ansees som fremmet ogpresentert. Dersom forslag er forhåndslevert av personer uten forslagsrett i møtet vil forslaget bliforkastet uten behandling. Alle forhåndsleverte forslag skal være delt ut før møtestart.Vedlegg 2 til sak LS3 06.12-11/12: Forretningsorden LM1 2011 side 3

1241311321331341351361371381391401411421431441451461471481491501511521531541551561571581591601611621631641651661671681691701711721733.10 Frister for innlevering/fremming av forslagFrist for å fremme forslag er når strek settes i debatten for alle saker unntatt politisk plattform,budsjett, organisasjonserklæring og arbeidsprogram hvor frist for endring gikk ut i forkant av møtet.Gjeldende frister i møtet skal opplyses om under konstituering.3.11 ProtokolltilførslerProtokolltilførsler kan kreves av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sakeller saksbehandling. Protokolltilførsler meldes innen sakens slutt, og leveres skriftlig tilmøteledelsen, som refererer den til saken. Protokolltilførsler blir gjort tilgjengelig for tilslutning utneste pause i møtet.4 Voteringer4.1 Definisjoner (i henhold til vedtektenes §14.1)a) Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn motforslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer.b) Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede påmøtet stemmer for forslaget.c) Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede påmøtet stemmer for forslaget.4.2 FlertallVoteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes §14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet erbestemt.4.3 VoteringVotering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt. Ved personvalg benyttespreferansevalg som beskrevet i retningslinjer for preferansevalg. Ved likt antall kandidater somplasser kan akklamasjon benyttes, med mindre en kandidat eller delegat krever skriftlig votering.4.4 PrøvevoteringDelegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering.Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter pågående innlegg ogreplikkveksling er ferdig. Det skal først foretas en votering over hvorvidt prøvevoteringen skalgjennomføres etter en kort debatt hvor taletiden er begrenset til ett – 1 – minutt pr. innlegg.Replikker er ikke tillatt4.5 Votering over flere forslag under ettDersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtattbehandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett. Davoteres det over et gitt antall forslag samtidig, for eller i mot innstillingen fra redaksjonskomiteen.Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hvervoteringssekvens. Forslag om slik votering avgjøres med alminnelig flertall.5 ValgAlle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig vilvalget bli gjennomført skriftlig.Vedlegg 2 til sak LS3 06.12-11/12: Forretningsorden LM1 2011 side 4

1251741751761771781791801811821831841851861871881891901911921931941951961975.1 Fremming av kandidaterFremming av kandidater må gjøres innenfor gitte tidsfrister, dette gjelder også opprettholdelse avkandidatur etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling. Kandidater fremmes på eget skjema tilvalgkomiteen eller på angitt plass.5.2 Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstillingValgkomiteen skal gjøre opplysninger om kandidater til valg kjent for Landsmøtet. Valgkomiteenpresenterer sin innstilling som fastsatt i tidsplanen.5.3 ValgtaleValgkomiteen presenterer sine innstillinger til valg. Kandidater til arbeidsutvalget, kontroll- ogorganisasjonskomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis anledning til kortevalgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men er maksimalt tre – 3 – minutter for AUkandidaterog ett – 1 – minutt for øvrige kandidater. Det gis ikke anledning til å holde støttetalereller ytterligere presentasjoner av kandidatene. Kandidater til øvrige verv skal kortfattetpresenteres av valgkomiteen. Dersom det kommer andre kandidater til øvrige verv, enn innstilt avvalgkomiteen, får kandidater til samme verv anledning til en kort presentasjon av seg selv. En slikpresentasjon skal ikke overskride ett – 1 – minutt. Dersom en kandidat, med rett til å holdevalgtale, ikke selv er tilstede kan andre holde valgtalen på vegne av kandidaten.6 Sluttbestemmelser6.1Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden, skal Landsmøtet avgjøre, medkvalifisert flertall, hvilken praksis som skal gjelde.6.2Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsorden i løpet av møtet.Vedlegg 2 til sak LS3 06.12-11/12: Forretningsorden LM1 2011 side 5

123456789101112131415161718192021222324Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12AnsvarligArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.12.02GjelderLM2 01.03-12 Årsrapport for Norskstudentorganisasjon 2011Vedlegg til saken:1. Årsrapport for Norsk studentorganisasjonLM2 01.03-12 ÅRSRAPPORT FOR NORSK STUDENTORGANISASJON 2011FORMÅLInnstille på NSOs årsrapport til Landsmøtet.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonFor flere forkortelser – se rapportenSAKSPRESENTASJONÅrsrapporten redegjør for hvor NSO har vært representert og med hvem. Den tar også for seghvilke saker som er behandlet i NSOs vedtaksorganer; Arbeidsutvalget og Landsstyret.VURDERINGIngen kommentarer til rapporten.INNSTILLING126Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2011 vedtas.LS3 06.12.02 LM2 01.03-12 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 20111 sider

127LS3 06.12.02 LM2 01.03-12 Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2011 vedlegg 112345678910111213141516171819202122232425262728293031VEDLEGG 1: LM2 01.03-12 ÅRSRAPPORT FOR NORSKSTUDENTORGANISASJON 2011Innhold:Presentasjon av norsk studentorganisasjon – NSO .......................................................................... 2Medlemslag i NSO ............................................................................................................................. 2Organer i NSO ................................................................................................................................... 3Landsstyret (LS) ............................................................................................................................. 3Arbeidsutvalget (AU) ...................................................................................................................... 4Valgkomiteen (VK) ......................................................................................................................... 5Kontroll- og organisasjonskomiteen (KOK) .................................................................................... 5Vedtektskomiteen (VTK) ................................................................................................................ 6Politiske komiteer ........................................................................................................................... 6Faglige komiteer ............................................................................................................................ 7Landsmøte 1 2011 ........................................................................................................................... 10Landsstyret ...................................................................................................................................... 10Arbeidsutvalget (AU) ....................................................................................................................... 12Oppnevninger – ekstern representasjon ......................................................................................... 16Kunnskapsdepartementet (KD) ................................................................................................... 16Universitet- og høyskolerådet (UHR) ........................................................................................... 19Nasjonale fakultetsmøter (UHR) .................................................................................................. 19Nasjonale profesjonsråd (UHR) ................................................................................................... 20Nasjonale fagråd (UHR) .............................................................................................................. 20Nasjonale råd (UHR).................................................................................................................... 23Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) ............................................ 24Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) ........................................................... 24Sekretariatet i NSO .......................................................................................................................... 24Kampanjer, konferanser, seminarer og debatter ............................................................................. 25Kurs ................................................................................................................................................. 26Forkortelser ..................................................................................................................................... 2728 sider

12832333435363738394041PRESENTASJON AV NORSK STUDENTORGANISASJON – NSONorsk studentorganisasjon ble stiftet 25.04.2010 på Stiftelsesmøtet. Organisasjonens virke startet01.07.2010. Organisasjonen ble stiftet som resultat av en sammenslåing mellom StudentenesLandsforbund (StL) og Norsk studentunion (NSU).Norsk studentorganisasjon er en interesseorganisasjon på nasjonalt plan for studenter ved høyereutdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen har til oppgave å ivareta og fremme studentenesinteresser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssakerblant studentene samt å representere sine medlemmer på nasjonalt plan. Norskstudentorganisasjon er partipolitisk uavhengig.424344454647484950515253545556575859606162636465666768697071727374757677MEDLEMSLAG I NSODet er studentdemokratier ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som kan være medlem iNSO. Øverste studentdemokrati ved følgende institusjoner har vært medlemslag i NSO i 2011:Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)Bergen arkitektskole (BAS)Det teologiske menighetsfakultetet (MF)Diakonhjemmets Høyskole (DHS)Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH)Haraldsplass Diakonale Høyskole (HDH)Høgskolen Diakonova (HD)Høgskolen i Bergen (HiB)Høgskolen i Buskerud (HiBu)Høgskolen i Finnmark (HiF)Høgskolen i Gjøvik (HiG)Høgskolen i Harstad (HiH)Høgskolen i Hedmark (HH)Høgskolen i Lillehammer (HiL)Høgskolen i Molde (HiM)Høgskolen i Narvik (HiN)Høgskolen i Nesna (HiNe)Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT)Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)Høgskolen i Telemark (HiT)Høgskolen i Vestfold (HVE)Høgskolen i Østfold (HiØ)Høgskolen i Ålesund (HiÅ)Høgskolen Stord/Haugesund (HSH)Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF)Høgskulen i Volda (HVO)Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB)Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO)Lovisenberg Diakonale Høyskole (LDH)Norges Handelshøyskole (NHH)Norges idrettshøyskole (NiH)Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011 side 2

1297879808182838485868788Norges Lærerakademi (NLA)Norges musikkhøyskole (NMH)Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet (NTNU)Norges veterinærhøyskole (NVH)Universitetet i Nordland (UiN)Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)Universitetet i Agder (UiA)Universitetet i Bergen (UiB)Universitetet i Oslo (UiO)Universitetet i Stavanger (UiS)Universitetet i Tromsø (UiT)8990919293949596979899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118119120121122ORGANER I NSOOrganisasjonen har i 2011 hatt følgende organer i virke:Landsstyret (LS)Landsstyret (LS) er organisasjonens øverste organ mellom Landsmøtene. Landsstyret er sattsammen etter en samskipnadsmodell hvor medlemslag tilhørende samme studentsamskipnad fårrepresentasjon basert på antall studenter og antall institusjoner tilknyttet samskipnaden. Énlandsstyreperiode går ett år fra og med 01.07 med første møte innen utgangen av september. Dethar i 2011 vært 43 representanter i Landsstyret etter følgende fordeling:Fra 01.01.2011 – 30.06.2011Studentsamskipnad / ValgkretsAntall representanterStudentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 5Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS) 4Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) 6Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) 5Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) 1Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) 1Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) 2Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) 2Studentsamskipnaden i Agder (SiA) 2Studentsamskipnaden i Bodø (SsiB) 1Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) 1Studentsamskipnaden i Finnmark (SIF) 1Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) 1Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) 1Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN) 1Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) 1Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) 1Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) 1Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH) 1Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) 1Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV) 1Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) 1Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) 1Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011 side 3

130123124125126127128129130131132133134135136137138139140141142143144145146147148149150151152153154155156157158159160161162163164165166167168Fra 01.07.2011 – 31.12.2011Studentsamskipnad / ValgkretsAntall representanterStudentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 5Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) 9Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) 5Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) 1Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) 1Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) 2Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTø) 2Studentsamskipnaden i Agder (SiA) 2Studentsamskipnaden i Bodø (SsiB) 1Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) 1Studentsamskipnaden i Finnmark (SIF) 1Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) 1Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) 1Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN) 1Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) 1Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) 1Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) 1Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH) 1Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) 1Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV) 1Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) 1Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) 1Landsstyret valgte følgende møteledelse på Landsstyremøte 3, 4 og 5, 2010/2011:Fredrik AndresenSine HalvorsenTorun HegreDaniel Heggelid RugaasLandsstyret valgte følgende møteledelse på Landsstyremøte 1 og 2, 2011/2012:Fredrik AndresenSine HalvorsenIrene BredalMartin GustavsenArbeidsutvalget (AU)Arbeidsutvalget (AU) er NSOs utøvende organ. Arbeidsutvalget for første halvdel av 2011 ble valgtav Stiftelsesmøtet for perioden 01.07.2010 – 30.06.2011 og bestod av følgende:LederAnne Karine NymoenNestlederØrjan ArntzenFagpolitisk ansvarligIngrid Foss BalloFagpolitisk ansvarligEirik UthusVelferds- og likestillingsansvarligKari-Elisabeth Vambeseth SkogenInternasjonalt ansvarligJulie NessVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011 side 4

131169170171172173174175176177178179180181182183184185186187188189190191192193194195196197198199200201202203204205206207208209210211212213214Arbeidsutvalget for andre halvdel av 2011 ble valgt av Landsmøte 1 for perioden 01.07.2011 –30.06.2012 og består av følgende:LederKim Orlin KantardjievNestlederAnne Marit RingvoldFagpolitisk ansvarligJens FollandFagpolitisk ansvarligÅsne Ø. HøgetveitVelferds- og likestillingsansvarligMari Berdal DjupvikInternasjonalt ansvarligDaniel MassieValgkomiteen (VK)Valgkomiteen er ansvarlig for innstilling på personvalg til Landsmøte 1 2011 og Landsmøte 2 2012samt bistand i øvrige valg.Valgkomiteen som innstilte til Landsmøte 1 2011 ble valgt av Stiftelsesmøtet med virketid01.07.2010 – 30.06.2011 og bestod av følgende:Per Anders Torvik Langerød - leder (supplert inn på Landsstyremøte 1)Elise Amalie Thorin LøkøKari Marte BjerkeThea Indahl MæhlumMartin Gustavsen (supplert inn på Landsstyremøte 1)Amund Aarvelta (trukket seg fra komiteen)Valgkomiteen som skal innstille til Landsmøte 2 2012 ble valgt av Landsmøte 1 med virketid01.07.2011 – 30.06.2012 og består av følgende:Eirik Uthus – lederAmund AarveltaGrete ForsmoMagnus NystrandHelge HovlandKontroll- og organisasjonskomiteen (KOK)Kontroll- og organisasjonskomiteen består av fire medlemmer, hvorav to velges hvert år for to år.Komiteen er ansvarlig for at organisasjonen handler i samsvar med vedtatt politikk, vedtekter ogretningslinjer. Komiteen har bestått av følgende i 2011:To av medlemmene ble valgt på Stiftelsesmøtet og har hatt virketid 01.07.2010 – 30.06.2011,mens to av medlemmene ble valgt på Stiftelsesmøtet og har virketid fra 01.07.2010 – 30.06.2012.Ingjerd Lindeland - leder første halvdel av 2011 (funksjonstid på 2 år, vedtatt på Landsstyremøte 1)Martin A. Sværen – leder andre halvdel av 2011 (funksjonstid på 2 år)Grete Roaldseth (funksjonstid på 1 år)Inge Carlén (funksjonstid på 1 år, supplert inn på Landsstyremøte 1)To medlemmer ble valgt på Landsmøte 1 2011 med virketid fra 01.07.2011 – 30.06.2013.Mari Helen VarøyLiv-Arnica Hovland (trukket seg fra komiteen)Synnøve Mjeldheim Skaar (supplert inn på Landsstyremøte 1)Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011 side 5

132215216217218219220221222223224225226227228229230231232233234235236237238239240241242243244245246247248249250251252253254255256257258259260261Vedtektskomiteen (VTK)Vedtektskomiteen ble valgt på Landsstyremøte 1 2010/2011 med virketid fram til Landsmøte 12011. Komiteen har ansvar for å innstille på innkomne endringsforslag til vedtektene i forkant avLandsmøtet. Komiteen bestod av følgende våren 2011:Nils Ener LundsbakkenPål Prede RevheimAndré Almås ChristiansenVedtektskomiteen ble valgt på Landsstyremøte 1 2011/2012 med virketid fram til Landsmøte 22012. Komiteen har ansvar for å innstille på innkomne endringsforslag til vedtektene i forkant avLandsmøtet. Komiteen bestod av følgende fra høsten 2012:Benedicte Grande ArntzenErlend SchelderupEivind RindalPolitiske komiteerNSO har tre politiske komiteer. Komiteenes medlemmer for første halvdel av 2011 ble valgt påStiftelsesmøtet med virketid fra 01.07.2010 – 30.06.2011. Komiteenes medlemmer for andrehalvdel av 2011 ble valgt på Landsmøte 1 med virketid fra 01.07.2011 – 30.06.2012. Komiteenehar bestått av følgende:Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK)Karen Oldervik Golmen – lederAnna Wergeland – trukket seg i løpet av periodenElin M. Johannesen – trukket seg i løpet av periodenElise KleppeKim Orlin KantardjievMarie Gjerde RolandsenEivind Nilsen – supplert innIngrid Foss Ballo – lederAnders Kvernmo LangsethIngeborg LaukvikDaniel Haug Nystad – trukket seg i løpet av periodenNils Magne KillingbergBørge Aleksander Aunan – supplert inn fra varalistenVelferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK)Mari Berdal Djupvik – lederKjetil Steinsland – trukket seg i løpet av periodenMorten N. BergheimRagne Katrine Ågnes HansmoenSivert K. Hatteberg – trukket seg i løpet av periodenAmanda Isaksen – supplert inn fra varalistenLars-Erik Alstad Aas – lederAmanda IsaksenStewart HåsethVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011 side 6

133262263264265266267268269270271272273274275276277278279280281282283284285286287288289290291292293294295296297298299300301302303304305306307308Carina RømmeKristine Marie Berg – trukket segStephanie LundInternasjonal komité (IK)Håvard Vederhus – lederDaniel MassieHanna Leinebø SlaattaKent Are VarmedalKjartan MalnesNora Svenson Paus – lederEivind RindalKaren Jacqueline Contreras LisperguerMykyta KonovalovChloe SteenFaglige komiteerNSO har ti faglige komiteer. Komiteene for første halvdel av 2011 ble valgt på Stiftelsesmøtet medvirketid fra 01.07.2010 – 30.06.2011. Komitéstrukturen ble noe endret på Landsmøte 1 2011 ogmedlemmene 01.07.2011 – 30.06.2012 ble valgt av Landsstyret. Komiteene har hatt følgendemedlemmer i 2011:Faglig komité for historisk-filosofiske fag (FKHF)Elisabeth Kathleen Ofstad – trukket seg i løpet av periodenEspen DragstmoGunnar DyrsethIne Os NordJulian HoumbJohan Tunestam - lederKnut Jørgen VieStig André KristiansenSigurd LangsethLise Marie Lunaas Holt – trukket seg i løpet av periodenRuna Næss Thomassen – valgt inn i periodenFaglig komité for samfunnsvitenskaplige fag (FKSV)Kai Holdnes Jørgensen – leder, trukket seg i løpet av periodenAnna Cecilie JentoftEivind RindalHarry LiamKristine GiljeKaroline Holstad – valgt inn i periodenKaroline Holstad – lederDaniel SørdahlMads RosnesVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011 side 7

134309310311312313314315316317318319320321322323324325326327328329330331332333334335336337338339340341342343344345346347348349350351352353354355356Stine Bliktun SørflatenFaglig komité for realfag (FKR)Ingvill Marie Moen – lederRune Smalås (valgt på Landsstyremøte 1)Marte Eik Isaksen (valgt på Landsstyremøte 1)Håvard Dretvik (valgt på Landsstyremøte 1)Christian Nilsen (valgt på Landsstyremøte 1)Ingunn Andvord Sandberg – lederAslak Agersborg EriksenMads RosnesRune SmalåsFaglig komité for juridiske fag (FKJ)Ola Hermansen – lederEspen DragstmoIda Monasdatter LynneKim Lind VillangerLiv Inger GabrielsenSindre Dueland – lederPeter HatlebakkKristian Støback WilhelmsenPål Preede Revheim – trukket seg i periodenTobias Judin – valgt inn i periodenKatrine Elisabeth Berg – valgt inn i periodenFaglig komité for odontologiske fag (FKO)IngenFaglig komité for medisin (FKM)/ Faglig komité for medisin og odontologi (FKMO)Martin Lerstang MikkelsenBjørg Bakke – trukket seg i periodenØyvind SimonsenAndreas MelbyeHelena Lauvrak – leder, valgt inn i periodenAndreas MelbyeFaglig komité for helse- og sosialfagutdanninger (FKHS)Lise Gudmundsen LundAtle André Hønsvik – trukket seg i periodenJonas Østvik OhlgrenKarl Hans BrautLillian Høysæter – trukket seg i periodenJørgen Tadvin (supplert inn fra varaliste)Birgitte Madsen (supplert inn fra varaliste)Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011 side 8

135357358359360361362363364365366367368369370371372373374375376377378379380381382383384385386387388389390391392393394395396397398399400401402403404Elise Kleppe – lederFredrikke MonsenHelle Amalie ØstensvikKarl Hans BrautOda Kristine HagalidFaglig komité for lærerudanning (FKL)/Faglig komité for lærerutdanning ogutdanningsvitenskap (FKLU)Catrine LieKjell HoemMaria Furunes – trukket seg i periodenMarthe Sofie Pande-Rolfsen – trukket seg i periodenSimen Aasgaard ØienHeidi Nordbø Sundgot (supplert inn fra varaliste)Marit Gjertsen (supplert inn fra varaliste)Simen Aasgaard Øien – lederAne Krogsæter AarreErlend Kristoffer SchjelderupMarie FurulundMarit GjertsenFaglig komité for teknologiutdanning (FKT)Lars Kristian HolgersenAina Maria Rødberg – trukket seg i periodenAndreas Larsen AarsvoldMona GrønnerudVegard SolbergWilliam Sæbø (supplert inn fra varaliste)Sverre Lindseth – lederAndreas Larsen AarsvoldAslak Agersborg EriksenJeanett RørvigØystein GrøndahlFaglig komité for økonomisk-administrativ utdanning (FKØA)Jon Ivar KjensliJan Roger Strømsrud – trukket seg i periodenMaren Alte RiisKjetil Steinsland – trukket seg i periodenSiv-Elisabeth SkjelbredRasmus Haugen Sandvik – lederPål Harald LilleengenMadeleine TennebekkDavid LeivaVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011 side 9

136405Christer Ulriksen406407408409410411412413414415416417418419420421422423424425426427428429430LANDSMØTE 1 2011Landsmøtet ble avhold på Clarion Hotel Tønsberg 25.03.2011 – 27.03.2011. Følgende saker blebehandlet:• Konstituering• Rapport fra Arbeidsutvalget• Rapport fra komiteero Valgkomiteeno Kontroll- og organisasjonskomiteeno Politiske komiteer• Årsrapport for NSO 2010• Regnskap for NSO 2010• Budsjett for NSO 2011• Driftstilskudd i NSO• Vedtekter• Arbeidsprogram for NSO 2011/2012• Organisasjonserklæring for NSO 2011/2012• Politisk plattform: Organisering og dimensjonering av høyere utdanningDet ble gjort valg til følgende tillitsverv:• Arbeidsutvalget• Kontroll- og organisasjonskomiteen• Valgkomiteen• Fag- og forskningspolitisk komité• Velferds- og likestillingspolitisk komité• Internasjonal komité431432433434435436437438439440441442443444445446447LANDSSTYRETLandsstyret hadde følgende møter i 2011:Landsstyremøte 3 ble avholdt på NITO konferansesenter, Oslo 28.01.2011 – 30.01.2011Landsstyremøte 4 ble avholdt på Clarion Hotel Tønsberg 24.03.2011Landsstyremøte 5 ble avholdt på Quality Hotel Mastemyr, Kolbotn 27.05.2011 – 29.05.2011Landsstyremøte 1 ble avholdt på NITO konferansesenter, Oslo 30.09.2011 – 02.10.2011Landsstyremøte 2 ble avholdt på Kristiansten Festning, Trondheim 25.11.2011 – 27.11.2011Landsstyret har behandlet følgende:Faste saker:• Konstitueringssaker• Rapporter og orienteringero Arbeidsutvalgets rapporto Kontroll- og organisasjonskomiteens rapporto Valgkomiteens rapporto Rapporter fra tillitsvalgteVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 10

137448449450451452453454455456457458459460461462463464465466467468469470471472473474475476477478479480481482483484485486487488489490491492493494495o Rapporter fra politiske- og faglige komiteero Rapport fra International Students Union (ISU)o Rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)o Rapporter fra medlemslago Protokollsaker• Økonomi- og fullmaktssakero ØkonomirapportØvrige saker:• Økonomi- og fullmaktssakero Egenkapital i NSOo Fond i NSOo Revidering av budsjett 2011o Klage: tildeling av regionale midlero Midlertidig budsjett for 2012o Revidering av retningslinjer for frifondo NSOs egenkapital• Eventuelt, resolusjoner og uttalelsero Ettergodkjenning av høringer• Forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap avrettigheter 2011• Høring av evaluering av senter for internasjonalisering SiU• Forslag til forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning• EUs program på høyere utdanning• Veiledningstjeneste om opphavsrett for utdanningssektoren• Europakommisjonens offentlig høring om direktiv 2005/36/EF omgodkjenning av yrkeskvalifikasjoner• Ny nasjonal folkehelselov• Sentre for fremragende utdanning• Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fagene• Skikkethetsarbeid i UH-institusjonene• Forslag til endring i forskrift om opptak til høyere utdanning• Innspill til strategi for profilering av norske høyere utdanningsinstitusjoner iutlandet• Transatlantic educational forum (TEF)• SAIHs solidaritetsstrategi• SAIHs politiske plattformo Høringer• Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012• Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger• Endringer i studentsamskipnadslovgivningen• Forslag til ny plan for bachelor i økonomi og administrasjon• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring• Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem• Ny antirasistisk ungdomsorganisasjon• NOU 2011:5 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for fremtiden• Forskrift om endring av forskrift om stipend baset på gjennomførtkunstutdanning og forskrift om statens stipend og garantiintekt for kunstnereVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 11

138496497498499500501502503504505506507508509510511512513514515516517518519520521522523524525526527528529530531• Innspill til forskningsmeldingeno Virkemidler Kopinor• Valgo Ettergodkjenning av oppnevningero Eksterne oppnevninger fra Norsk studentorganisasjono Valg og suppleringsvalg til Norsk studentorganisasjon• Styringsdokumentero Politisk dokument: Gratisprinsippeto Politisk dokument: Boligo Investeringsplan for kontorutstyr for NSOo Økonomireglement for NSOo Forretningsorden for Landsstyret 2011/2012o Mandat for faglige og politiske komiteer 2011/2012o Revidering av retningslinjer for faglige og politiske komiteero Forskningspolitisk plattformo Internasjonal plattform• Innkomne sakero Innstillinger til Landsmøte 1 2011o NSO-korto Landsmøte 2012o Forskningsbasert utdanning – Diskusjonssako Utdannings- og forskningspolitisk plattform: strukturo NSOs involvering i ESUo Anbefalinger fra Study-visit – Diskusjonssako Forhandlingsdokumentets statuso Hjemling av eksisterende stillingsantall på kontoreto Årsplan for Landsstyret 2011/2012o Utredninger i NSOo Institusjonenes samfunnsansvaro Organisasjonsgjennomgango Landsmøte 2012: saksliste, frister og delegatfordelingo NSOs logo tilpasset medlemslageneo Statsbudsjettprioriteringer 2013o Valg 2013o Kampanje høst 2012o Organisasjonsgjennomgang532533534535536537538539540541ARBEIDSUTVALGET (AU)Arbeidsutvalget hadde 47 AU-møter i 2011. Følgende saker ble behandlet:Faste saker:• KonstitueringØvrige saker:• Rapporter og orienteringero Orientering om brev fra studentorganisasjonen i Rogalando Rapport fra dialogkonferansenVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 12

139542543544545546547548549550551552553554555556557558559560561562563564565566567568569570571572573574575576577578579580581582583584585586587• Økonomi og fullmaktssakero Innkjøp og utvikling av system for preferansevalg og administrasjono Søknader om frifondsmidlero Søknader om regionale samarbeidsmidlero Søknader om støtte fra internasjonale erfaringsmidlero Svinn fra kontantkasse Stud.Upo Arbeidsgruppe for internasjonal dialogkonferanseo Økonomirapporter 2011o Søknad om tapt arbeidsfortjeneste på Landsmøteto Nedsetting av ansettelsesutvalg til medlemskonsulentstillingeno Blomster til Håvard Vederhus sin begravelseo Revidert budsjett boligkampanjeo Støtte til SAIHs kampanjeo Ansettelse av IKT-konsulento Arbeidsgruppe Nettverkskonferansen 2012o Søknad om midler fra ISUo Søknad om dekking av flyttekostnadero Prosjektbudsjett valgkampanjeo Søknad om utestående midler fra studentparlamentet ved HiSTo Ansettelse av organisasjonskonsulent – medlemskontakto Nedsetting av ansettelsesutvalg for informasjonskonsulentstillingeno Klage på avslag på søknad – NTNUo Medlemskonferansen – mandat og prosjektgruppeo Endring av prokurao Signaturrett NSO 2011-2012o Stillingsbeskrivelsero Arbeidsgruppe: kampanje heltidsstudenteno Arbeidsgruppe: kampanje eksamensrettighetero Arbeidsgruppe: regionmøter 2012• Eventuelt, resolusjoner og uttalelsero Innspill til SIUs strategiarbeido Høringsuttalelse til Nord-Amerika strategieno Innspill vedrørende jubileumsarrangement på LS2• Valgo Nominasjon til rammeplanutvalg for førskolelærerutdanningeno Nominasjon til arbeidsgruppe for utredning innen juridiske fago Nominasjon til nasjonal klagenemd for opptak til grunnutdanninger – Samordnaopptako Oppnevning til priskomité for utdanningskvalitetsprisen i KD – gjennom NOKUTo Oppnevning til faggrupper under rammeplanutvalget til førskolelærerutdanningeno Forslag til oppnevning av studentrepresentanter til styringsgruppe for reformering avlærerutdanningeneo Oppnevning KIF-komiteeno Supplering av FKØAo Valg til rammeplanutvalget for lærerutdanningeno Nominasjon av kandidater til ESUVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 13

140588589590591592593594595596597598599600601602603604605606607608609610611612613614615616617618619620621622623624625626627628629630631632633634o Oppnevning til den rådgivende faggruppen for profilering av Norge som studie- ogforskningsland 2011-2013 SIUo Oppnevning til arbeidsgruppe for informasjonsrutiner vedrørende juks / annulleringav eksamen / utestenging av studentero Oppnevning til nasjonalt fagråd for gresk og latino Oppnevning til arbeidsgruppe for UHRs rolle og oppgavero Lånekassens klagenemdo Oppnevning til nasjonalt fagråd for informatikko Oppnevning til nasjonalt fagråd for musikko Oppnevning til nasjonalt fagråd for danso Oppnevning av vara til Erasmusstyreto Oppnevning til UHRs fagstrategiske enhetero Valg av medlem til faglig komité for samfunnsvitenskaplige fago Oppnevning til eCampus prioriteringsrådo Oppnevning til UHRs arbeidsgruppe for plagieringsforebyggingo Valg av vara til komité for helse- og sosialfaglige utdanningero Oppnevning til programstyret Eurasiao Valg til faglig komité for realfago Valg til NOMA-NUFU-styreto Oppnevning til arbeidsgruppe forsikringo Oppnevning til sakkyndige i sentre for fremragende utdanning SFUo Ettergodkjenning av oppnevninger til arbeidsgrupper for læringsbyttebeskrivelser tilingeniørrammeplaneno Oppnevninger internasjonalto Arbeidsgruppe om lærerprofesjoneno Oppnevning til referansegruppe for vaktvirksomheto Oppnevning til faglige komiteero Oppnevning av representant til NOKUT-pool på kvalitetssikringo Oppnevning til KDs kontaktutvalg for Bolognaprosesseno Oppnevning til nasjonalt fagråd for nordisk språk og litteraturo Oppnevning til nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanningo Valg av vara til faglig komité for samfunnsvitenskaplige fago Oppnevning til nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fago Oppnevning til representantskapet i UHRo Oppnevning til profesjonsrådet for designutdanningo Oppnevning av vararepresentant til styret i Norgesuniversitetet• Styringsdokumentero Plattformer 2011/2012o Konkretisering av forskningspolitisk plattform og politiske dokument fra FFPK iperioden• Innkomne sakero Høring: forslag om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011/2012o Møte i Københavno Deltakelse på ESC21 Budapesto Søknad om midler fra Utenriksdepartementeto Krav til oppmøte for å gi attest på verv i NSOo Valg til faglig komité for samfunnsvitenskaplige fagVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 14

141635636637638639640641642643644645646647648649650651652653654655656657658659660661662663664665666667668669670671672673674675676677678679680681682o Innstilling på resolusjon til LS3: Resolusjon om kompetanseutvikling i barneverneto Innspill til NSOs representant i arbeidsgruppen for helhetlig tilnærming ilærerutdanningeneo Ettergodkjenning av høring om ny nasjonal folkehelselovo Innspillsnotat til KD om studenter og barno Innspillsnotat til revidering av rammeplanen til førskolelærerutdanningeno Innstilling av redaksjonskomiteer til LS3o Samarbeidsavtale med Unioo Videreutdanning og NKRo ”Rimelig” karakterfordeling på mastergrado Input to North-America strategyo Samarbeid med NSF rundt juridisk bistando Høring: endring i studentsamskipnadslovgivningeno Innspill til kulturdepartementet angående stipend for gjennomført kunstutdanningo Plattformarbeid fremovero NSOs høringssvar på yrkesdirektivet fra EUo Innspill til KDs arbeid med stortingsmeldingen for velferdsutdanningeneo Høring: Forslag til ny plan for bachelor i økonomi og administrasjono Søknad om dekking av reise SHI til Københavno Artikkelbidrag ESUo Orientering fra Avsparkgruppa – prosjektplan og programo Opprettelse av ny studentorganisasjon for fagskolestudentero Tilbakemelding angående styresammensetning SIUo Forslag til Internasjonal NSOs Dialogkonferanse – ikke kutt i utdanning og forskningo NSOs krav til revidert budsjett 2011o Innstilling LS5 – sakslisteo Fordeling av medlemslag i AUo Medlemskonferansen – tema og gruppesuppleringo Mandatdiskusjon til NSOs komiteero Høring – forslag til endringer i forskrift om opptak til høyere utdanningo Medlemmer til NSOs kursgruppeo Fordeling av komiteer i AUo Underskriftskampanje for boligo NSOs logo tilpasset for medlemslago Fastsetting av tema og agenda for Medlemskonferansen 2011o TEK10 – teknisk byggforskrifto Høring – rapport om skikkethetsarbeid fra UHRo Velferdstingenes rolle og funksjon i NSOo Fremming av regelverksendringer i Lånekasseno Foreløpig saksliste LS1o FKØA-dokumentero NSOs arbeid med klagesakero Kvalitetsportal - samarbeidsprosjekto NSOs involvering i ESUo Komiteer i NSOo Innspill til KD om nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielleverdier.o Diskusjon om økonomiVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 15

142683684685686687688689690691692693o Høring – endringsforskrift til forskrifter i Lånekasseno Høring – delvis innlemming av kriminalomsorgens opplæringssenter i UH-loveno Innspillsdokument for arbeid med lærerutdanningen 8-13o SAIHs solidaritetsstrategi 2013-2017o SAIHS politiske plattform 2012-2015o Høring – endring av teknisk byggeforskrifto Regionale møtero Godkjenning av protokoll fra LS1o Kampanje: Eksamensrettighetero Kampanje: Heltidsstudenteno Seminar om fusjonsprosesser694695696697698699700701702703704705706707708709710711712713714715716717718719720721722723724725726727OPPNEVNINGER – EKSTERN REPRESENTASJONKunnskapsdepartementet (KD)KDs referansegruppe for EQF (nasjonal oppfølging av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket)• Christian BjerkeNOKUT - Sakkyndige• Aamund Aarvelta• Anna Wergeland• Ina TandbergKontaktutvalget for Bolognaprosessen• Julie Ness• Ingrid Foss BalloGNIST partnerskap for lærerutdanningen• Åsne HøgetveitGNISTs arbeidsgruppe om lærerprofesjonen• Helge Ø. HovlandGSU-utvalget• Fast Julie Ness• Vara Kristoffer MoldekleivStyret i Norgesuniversitetet• Fast Åsne Høgetveit• Vara Aksel Braanen SterriNOKUT - Styret• Ingrid Foss Ballo• Eirik KorsnesStatens Lånekasse for utdanning - Styret• Fast Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen/Mari Berdal DjupvikVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 16

143728729730731732733734735736737738739740741742743744745746747748749750751752753754755756757758759760761762763764765766767768769770771772773774• Vara Ørjan Arntzen/Jens FollandStatens Lånekasse for utdanning - Klagenemnda• Magnus MalnesBrukerforum for funksjonshemmede studenter i høyere utdanning• Mari Berdal Djupvik (AU)Felles klagenemnd for saker etter UH-loven § 4-7 til 4-10• Daniel Weber• Vara: Helene LøvsethKDs Forum for Europeisk utdanningspolitikk• Julie NessKomité for kjønnsbalanse i forskning (KIF)• Fast Karen O. Golmen• Fast Ørjan Arntzen• Vara Runa Næss Thomassen• Vara Lars Ivar WæhreNOKUT – Klagenemnd• Lars Kristian Holgersen• Marianne Høva Rustberggard• Anders Gjermstad (vara)• Julie Ness (vara)Nasjonal nemnd for politiattest• Fast Christoffer Holt• Fast Trygve Losnedahl• Vara Lise LundNettverk for private høyskoler• Eirik Uthus/Jens FollandSamordna Opptak• Per Anders Torvik Langerød• Ina TandbergNasjonal Klagenemnd gjennom Samordna Opptak• Mari Helen Varøy• Martin Gustavsen• Helene Løvseth (vara)• William E. Graham (vara)Referansegruppen for stortingsmelding om utdanning for velferdstjenesteneVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 17

144775776777778779780781782783784785786787788789790791792793794795796797798799800801802803804805806807808809810811812813814815816817818819820821• Ørjan ArntzenRammeplanutvalget for PPU og integrert lektorutdanning• Asbjørn Rogne BråthenRammeplanutvalg for førskolelærerutdanningen• Simen Aasgaard Øien• Marte HafrArbeidsgruppe for utredning innen juridiske fag• Espen DragstmoNOKUTs komité for årets utdanningspris• Eirik UthusFaggrupper under rammeplanutvalget til forskolelærerutdanningen• Janne Hasle Langer• Torstein Nielsen Hole• Italo Profeti• Hilde N. Riise• Trine Oftedal• Hege SoknesStyringsgruppa for reformering av lærerutdanningene trinn 8 – 13• Ane Krogsæther AarreFaggruppen for 3-årige faglærerutdanninger• Catrine LieFaggruppe for yrkesfaglærerutdanning og PPU• Oddvar Kristian MartinsenFaggruppe for PPU for allmennfag 5-årig integrert og 4-årig integrert lærerutdanning• Turi BaxevanisReferansegruppe for oppfølging av endring i vaktvirksomhetsloven vedrørende utdanning ipolitidirektoratet• Rolf Erling AngelsenArbeidsgruppe for informasjonsrutiner vedrørende juks / annullering av eksamen / utestenging avstudenter• Åsne HøgetveitArbeidsgruppe for gjennomgang av UHRs rolle og oppgave• Kim O. Kantardjiev• Torkil VederhusVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 18

145822823824825826827828829830831832833834835836837838839840841842843844845846847848849850851852853854855856857858859860861862863864865866867eCampus prioriteringsråd• Bjørn-Anders HindUniversitet- og høyskolerådet (UHR)Styret i UHR• Fast: Anne Karine Nymoen/Kim O. Kantardjiev• Fast: Ørjan Arntzen/Anne Marit Ringvold• Vara: Ingrid Foss Ballo/Jens Folland• Vara: Eirik Uthus/Åsne HøgetveitForskningsutvalget• Fast Eirik Uthus/Åsne Høgetveit• Vara Ingrid Foss Ballo/Jens FollandRepresentantskapet• Fast Anne Karine Nymoen/Kim Kantardjiev• Fast Eirik Uthus/Anne Marit Ringvold• Fast Ingrid Foss Ballo/Erin Nordal• Fast Ørjan Arntzen/Anders Kvernmo LangsetUtdanningsutvalget• Fast Eirik Uthus/Åsne Høgetveit• Fast Ingrid Foss Ballo/Jens Folland• Vara Anne Karine Nymoen/Kim O. Kantardjiev• Vara Ørjan Arntzen/Anne Marit RingvoldKopinor-forhandlinger• Øyvind Bakke/Kim O. KantardjievUHRs valgkomité – Ina TandbergUHRs arbeidsgruppe for plagieringsforebygging• Jens FollandNasjonale fakultetsmøter (UHR)Dekanmøtet i medisin• Fast Øyvind Simonsen/Johanne Marie Iversen• Vara Martin Mikkelsen/Ingen• Vara Rasmus Bakken/IngenDet nasjonale fakultetsmøtet for historisk-filosofiske fag/humaniora• Fast Elisabeth Kathleen Ofstad/Johan Tunestam• Fast Espen Dragstmo/Knut Jørgen Vie• Vara Johan Erik Askeland Tunestam/ Stig André Kristiansen• Vara Ingen/Sigrud LangsethVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 19

146868869870871872873874875876877878879880881882883884885886887888889890891892893894895896897898899900901902903904905906907908909910911912913Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag• Fast Ola Hermansen/Pål Preede Revheim• Fast Trygve Gudmund Harlem Losnedahl/Trygve Gudmund Harlem Losnedahl• Vara Liv Inger Gabrielsen/Sindre DuelandDet nasjonale fakultetsmøtet for realfag• Fast Ingvill Marie Moen/Ingrunn Andvord Sandberg• Vara Torkil Vederhus/IngenDet nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag• Fast Kai Holdnes Jørgensen/Karoline Barkvoll Holstad• Fast Kristine Gilje/Mads Rosnes• Vara Mari Helen Varøy/Daniel SørdahlNasjonale profesjonsråd (UHR)Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning• Fast Aleksander Norén/Meliha Halilcevic• Fast Meliha Halilcevic/Ingen• Vara Netta Marie Skretteberg Håkonsen/• Vara Elisabet Størset/IngenNasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning• Fast Gunnar Gotaas/Ingrid Hilde Johansen• Fast Inga Marie Holst/Per Martin Hvam-Malmedal• Vara Ingen/Anna Kildal• Vara Ingen/Aksel LindstadNasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur• Fast Oddveig Hovdenak/IngenNasjonalt profesjonsråd for designutdanning• Fast Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen/Sigrid Mæhle Grimsrud• Fast Trond Dagsland Holgersen/Øyvind Krurisaki-SagbergNasjonale fagråd (UHR)Norsk matematikkråd• Fast Ivar Staurseth/ Ivar Staurseth• Fast Joacim Kruger/ Joacim Kruger• Vara Ingen/Haakon BakkaNorsk fysikkråd• Fast Aksel Vestby/Jonas van den BrinkNasjonalt fagråd for allmenn litteraturvitenskap• Fast Anne Karine Nymoen/Johan Tunestam• Fast John Straube Johnsen/John Straube JohnsenVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 20

147914915916917918919920921922923924925926927928929930931932933934935936937938939940941942943944945946947948949950951952953954955956957958959960Nasjonalt fagråd for biofag• Fast Edith Akerø/IngenNasjonalt fagråd for drama- og teaterfag• Fast Anna Wergeland/Elisabeth Ofstad• Fast Elisabeth Ofstad/IngenNasjonalt fagråd for engelsk• Fast Amrita Kaur/Amrita Kaur• Fast Eyvin Sommerseth/ingen• Vara Marthe Sofie Pande Rolfsen/ingen• Vara Ola Magnusson Rydje/ingenNasjonalt fagråd for filosofi og idéhistorie• Fast Trine Thorbjørnsen/Anders Solli Sal• Fast Ingen/Hannah Monsrud SandvikNasjonalt fagråd for geofag• Fast Anniken Berge/Åsmund Ryningen• Fast Henrik Erevik Riise/IngenNasjonalt fagråd for geografi• Fast Ingrid Foss Ballo/Ingen• Fast Kristina Harila Skjold/IngenNasjonalt fagråd for helsevitenskap• Fast Mari Berdal Djupvik/IngenNasjonalt fagråd for historie• Fast Inger Strøm Monstad/Inger Strøm Mondstad• Fast Kathrine Kjellmann Brachel/IngenNasjonalt fagråd for idrett• Fast Shino Wilberg/Shino WilbergNasjonalt fagråd for informatikk• Fast Helle Sofie Benjaminsen/Juni Angelfoss• Fast Tobias Vidaressen Langhoff/Ingen• Vara Espen Skarsbø Olsen/IngenNasjonalt fagråd for kjemi• Fast Pia Helen Bjørsvik/Ingen• Fast Rebecca Williams/IngenNasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap• Fast Hans Olav Arnesen/Ingen• Fast Ragnhild Sjyvollen/IngenVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 21

148961962963964965966967968969970971972973974975976977978979980981982983984985986987988989990991992993994995996997998999100010011002100310041005100610071008Nasjonalt fagråd for kulturvitenskap og kulturhistorie• Fast Ørjan Arntzen/IngenNasjonalt fagråd for kunsthistorie• Fast Camilla Mørk Røstvik/IngenNasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning• Fast Anna Cecilie Jentoft/Inger-Johanne Rydland• Fast Frithjof Eide Fjeldstad/IngenNasjonalt fagråd for mediestudier• Fast Ida Madsen Hestman/Stig André KristiansenNasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi• Fast Morten Olimb/Nils Johannes Kørner• Fast Ingen/Per Martin SandtrøenNasjonalt fagråd for slavisk-baltiske språk og litteratur• Fast Åsne Ø. Høgetveit/IngenNasjonalt fagråd for sosialantropologi• Fast Dag Inge Bøe/Vegard Pedersen• Fast Ingvild Prestegård/IngenNasjonalt fagråd for sosiologi• Fast Anna Cecilie Jentoft/Ingen• Fast Jorunn Mjøs/IngenNasjonalt fagråd for statsvitenskap• Fast André Almås Christiansen/André Almås Christiansen• Fast Mari Helén Varøy/ Mari Helén Varøy• Vara Ingen/Daniel SørdahlNasjonalt fagråd for tysk• Fast Solveig Marie Claussen/Nils Kristen SandtrøenNasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap• Fast Kjell Hoem/Ingen• Fast Anna Cecilie Jentoft/IngenNasjonalt fagråd for utviklingsstudier• Fast Hanna Leinebø Slåtta/Daniel Massie• Fast Julie Ness/IngenNasjonalt fagråd for vitenskap og teknologistudier• Fast Martin Gustavsen/IngenVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 22

1491009101010111012101310141015101610171018101910201021102210231024102510261027102810291030103110321033103410351036103710381039104010411042104310441045104610471048104910501051105210531054Nasjonalt fagråd for nordisk språk og litteratur• Fast Ingen/Merethe TangstadNasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag• Fast Ingen/Lars Sindre ÅnnerudNasjonalt fagråd for informasjonsvitenskap• Fast Ingen/Anja Ziolkowski• Fast Ingen/Espen Skarsbø Olsen• Vara Ingen/Even SteneNasjonalt fagråd for dans• Fast Ingen/Helle Amalie ØstensvikNasjonalt fagråd for gresk og latin• Fast Ingen/Karl Kristian KirchoffNasjonalt fagråd for romanske språk og litteratur• Fast Ingen/Alexandra LøvlandOppnevninger uten kandidater:• Nasjonalt fagråd for arkeologi• Nasjonalt fagråd for lingvistiske fag• Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk• Nasjonalt fagråd for samisk og finsk• Nasjonalt fagråd for utøvende musikkutdanning og musikkvitenskapNasjonale råd (UHR)Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning• Fast og AU Lise Lund/Elise Kleppe• Fast Atle André Hønsvik/Freddy Jacobsen• Fast Birgitte Madsen/Lise Lund• Fast May Kristin Pedersen/Ingen• Vara Thea Indahl Mæhlum/Ingen• Vara Karl Hans Braut/IngenNasjonalt råd for lærerutdanning• Fast og AU Catrine Lie/Simen Aasgaard Øien• Fast Helge Hovland/Ane Krogsæter Aarre• Fast Marte Hafr/Catrine Lie• Fast Marte Sofie Pande Rolfsen/Marte Sofie Pande Rolfsen• Vara Simen Øien/Helge HovlandNasjonalt råd for teknologisk utdanning• Fast og AU Lars Kristian Holgersen/Sverre Lindseth• Fast Daniel Georg Weber/Andreas Larsen Aarsvold• Fast Lotte Skolem/Anders UlvestadVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 23

15010551056105710581059106010611062106310641065106610671068106910701071107210731074107510761077107810791080108110821083108410851086108710881089• Fast Mona Grønnerud/Mona Grønnerud• Vara Nils Magne Killingberg/Øystein GrøndahlNasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning• Fast og AU Jon Ivar Kjensli/Rasmus Haugen Sandvik• Fast Erika Christie Berle/Per Martin Sandtrøen• Fast Gjermund Aaseth Løkhaug/Katrine Sirnes Hjellum• Fast Siv-Elisabeth Skjelbred/Jon Ivar Kjensli• Vara Ole Martin Steinen/Ingen• Vara Jan Roger Strømsrud/IngenStudentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)SAIH styret• Daniel MassieSenter for internasjonalisering av utdanning (SIU)Programstyret for EURASIA• Fast Hanna Leinebø Slåtta/Jan Fredric Sandvik• Vara Elisabeth SlettenProgramutvalget for Erasmus• Fast Camilla Hermansen• Vara Hanna Leinebø Slåtta/ Pål Harald LilleengenSIU-styret• Ørjan Arntzen/Anne Marit Ringvold• Kent Are Varmedal/ Daniel MassieInterimstyret til NOMA og NUFU• Fast Håvard Vederhus/Eliabeth Kathleen Ofstad• Vara Julie Ness/Erik Schreiner EvansNorads kulturutdanningsprogram• Jeanine BruunRådgivende gruppe for profilering av norsk høyere utdanning og forsking• Ina Tandberg109010911092109310941095109610971098SEKRETARIATET I NSOFølgende har vært ansatt i NSO i 2011:SekretariatslederØkonomikonsulentAdministrasjonskonsulentAdministrasjonskonsulent vikarMedlemskonsulentInger Marie SkinderhaugMarianne WergelandJanne NyhusRoy André Sørheim(Vikar i deltid frem til 30.04.2011)Tina Marii Skare(Frem til 31.07.2011)Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 24

1511099110011011102110311041105110611071108Politisk konsulent 30%Politisk konsulentPolitisk konsulentInformasjonskonsulentInformasjonskonsulentIKT-konsulentWenche Danielsen Aasheim(Ansatt fra 06.06.2011)Elizabeth ScheiMorten EdvardsenMaria Anker MiddelthonKarsten Werner NielsenErik Skaar(Frem til 10.03.2011)Tord Kleppe Kristensen(Ansatt fra 19.09.2011)1109111011111112111311141115111611171118111911201121112211231124112511261127112811291130113111321133113411351136113711381139114011411142KAMPANJER, KONFERANSER, SEMINARER OG DEBATTERNSO har, blant annet, deltatt på følgende kampanjer, konferanser, seminarer og debatter:• NHO-konferansen• Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse 2011• Oppstartkonferanse for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring tildet europeiske kvalifikasjonsrammeverket - KD• Høringsseminar om opphavsrett – Norgesuniversitetet• LOs forskningspolitiske konferanse• Er forskningen kommersiell nok? Debattmøte – Oslo og Akershus Arbeiderparti• Jubileumskonferanse – UiO• Livet etter doktorgraden – Stipendiatorganisasjonene i Norge• Seminar om næringspolitikk – Sosialistisk Venstreparti• Arbeidsgiverunderøkelsen 2010 – Akademikerne• Paneldebatt på GLU-konferansen• Debatt på Næringslivsdager – BI• NHH-Symposiet 2011• Kunnskap for fremtida – KD• Konferanse om høyere utdanning og forskning – UNIO• Høringsmøte - Stipend basert på gjennomført kunstutdanning – Kulturdepartementet• Konferanse - Kompetanse 2020 og bachelorgradens profil – UiB• Leder/Nestledersamling i Fagforbundet Ungdom• Lokaldemokrati og valg – hva mener ungdomspartiene? – KS• NOKUT- konferansen for høyere utdanning 2011• Fagseminar om Forskningsbarometeret – KD• Christiekonferansen – UiB• Barne- og ungdomstinget – LNU• NIFUs årskonferanse 2011• Bransjeseminar om boklov – Norsk litteraturfestival• Konferanse om henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring – NOKUT,KD• Informasjonsmøte med studentorganisasjonene – Lånekassen• Seminar om undervisning, språk, formidling – Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening• Unge Venstres sommerleir• Konferanse – Vilje til ledelse – UHR, FF, Akademikerne, UNIOVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 25

15211431144114511461147114811491150115111521153115411551156115711581159116011611162116311641165116611671168• EØS-avtalen: Utfordringer for organisering og styring av høyere utdanning – Europanettverket• Frokostseminar – Norsk forskning – Forskerforbundet• Seminar on Quality in Education for Development - KD og UNESCO• Fremtidsdrømmer - erfaringskonferanse om kvinner og menns utradisjonelle studievalg – UiA,KIF• Teknas studentkontaktopplæring• Forskningsrådets festaften• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets kontaktkonferanse• Indikatorrapporten 2011 – lanseringsseminar – FORINN• Konferanse om europeisk nærings-Ph.D. – Forskningsrådet, NHO• LOs utdanningskonferanse• Nettverkskonferanse – NPH• Fagforbundets 4. ordinære landskonferanse for ungdom• Reality or rhetoric? The social dimension in European higher education – ACA• Idéseminar om norsk fagspråk – UHRs Utdanningsutvalg• Digital tilstand – Norgesuniversitetet• Norsk forskning i fremtiden: Hva kreves av samarbeid? – UHR• Debatt om høyskolenes jakt på universitetsstatus – HiL• Seminar om læringsmiljø for internasjonale studenter – Universell• Nordic Entrepreneurship Conference - Nordic Innovation Center• Jubileumsmarkering SAIH 50 år• Nasjonal utdanningskonferanse - Norsk sykehus- og helsetjenesteforening• Vitenskapsåret 2011: Kan vi stole på vitenskap? – KD• 6th European Quality Assurance Forum (EQAF) - EUA, ENQA, EURASHE, ESU• Informasjonsmøte om AHELO - kvalitetsutviklingen i høyere utdanning – KD• Åpen frokostdebatt: Fremtidens likestillingsdebatt – LDO116911701171117211731174117511761177117811791180118111821183118411851186KURSNSO har blant annet holdt følgende kurs:• Studentpolitikk for HiBu• Motivasjon og engasjement for NTNU• Tale- og debatteknikk for UiB• Workshop om studentpolitisk arbeid, mer viderekommen innføring om NSO for HiST• Engasjement for UiS• Hva er NSO for UMB• Tale- og debatteknikk, lobbyarbeid for HiÅ• Fagpolitikk for HiOA• Engasjement for HiSF• Engasjement for DMMH• Tale- og debatt, ta ordet og møteskikk for HiL• Studentpolitikk for UiN• Tillitsvalgtes roller, tale-, debatt- og møteteknikk/skikk for HiH• Presentasjon av NSO for HVO• NSO, engasjement og gratisprinsippet for HiF• NSO og innføring i nasjonal studentpolitikk for HiBVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 26

153118711881189• Tillitsvalgtsrollen og studenters rettigheter for HiOA• Organisasjonskurs for NLA• Tillitsvalgtes rolle og engasjement for HiØ119011911192FORKORTELSERSe side 2 for forkortelser for medlemslag i NSO, og side 3 for studentsamskipnadene.ACA Academic Cooperation AssociationBI Handelshøyskolen BIDMMH Dronning Mauds Minne HøyskoleENQA European Association for Quality Assurance in Higher EducationESU European Student UnionEU Den Europeiske UnionEUA European Universities AssociationEURASHE European Association of Institution in Higher EducationFF ForskerforbundetGLU GrunnskolelærerutdanningGSU Generell studiekompetanse for utenlandske søkereHiBu Høgskolen i BuskerudHiF Høgskolen i FinnmarkHiH Høgskolen i HarstadHiL Høyskolen i LillehammerHiOA Høgskolen i Oslo og AkershusHiSF Høgskulen i Sogn og FjordaneHiST Høgskolen i Sør-TrøndelagHiØ Høgskolen i ØstfoldHiÅ Høgskolen i ÅlesundHVO Høgskulen i VoldaKIF Kjønnsbalanse i forskningKS Kommunesektorens organisasjonLDO Likestillings- og diskrimineringsombudetLNU Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjonerMNT-fag Realfag (høyere utdanning)NHH Norges HandelshøyskoleNHO Næringslivets HovedorgansisasjonNKR Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læringNLA Norsk LærerakademiNOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningenNOMA Norads program for masterstudierNOU Norges offentlige utredningerNPH Nettverk for private høyskolerNSF Norsk sykepleierforbundNTNU Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitetNUFU Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanningPPU Praktiskpedagogisk utdanningSFU Senter for fremragende undervisningSiU Senter for internasjonalisering av utdanningUH Universitet og HøyskoleUiA Universitetet i AgderUiB Universitetet i BergenUiN Universitetet i NordlandVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 27

1541193UiOUiSUMBUNESCOUNIOUniversitetet i OsloUniversitetet i StavangerUniversitetet for miljø- og biovitenskapUnited Nations Educational, Scientific and Cultural OrganizationHovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannedeVedlegg 1 til sak LS3 06.12.02 : LM2 01.03-12 årsrapport for norsk studentorganisasjon 2011side 28

Landsstyret Sakspapir155Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.12.03-11/12Gjelder LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 20121234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041Vedlegg til saken:1. Forslag budsjett 2012LM2 02.02-12 BUDSJETT FOR NSO 2012FORMÅLÅ vedta et budsjett for Norsk studentorganisasjon for 2012.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetESU European Students’ UnionICWG International Cooperation Working GroupKIF Komité for kjønnsbalanse i forskningKOG Komité for organisasjonsgjennomgangKOK Kontroll- og organisasjonskomiteenLM LandsmøteLNU Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjonerLS LandsstyretNOM Nordisk Ordförande MöteNSO Norsk studentorganisasjonNSU Norsk StudentunionPPK PrinsipprogramkomiteenUHR Universitets- og høgskolerådetVK ValgkomiteenVTK VedtektskomiteenSAKSPRESENTASJONLandsstyret vedtok på midlertidig budsjett for 2012 å budsjettere med en ekstra i AU fra nesteperiode. Ettersom dette får konsekvenser for flere av postene foreslår vi å sette opp to budsjetter,et med en ekstra i AU og et uten, i tilfelle landsmøte vedtar å ikke øke AU med et nytt medlem franeste periode.Når det gjelder fond så settes det av midler til disse gjennom behandlingen av regnskapet for 2011.VURDERINGDet er foreslått en del endringer fra midlertidig budsjett for 2012 som ble vedtatt av landsstyret inovember 2011.Etter at vi først i begynnelsen av desember 2011 fikk oversikt over driftsstøtte for høsten 2011viser det seg at studenttallet har økt betraktelig sammenlignet våren 2011. I tillegg hadde vi ikkemedberegnet driftsstøtte fra Høgskolen i Hedmark i høstsemesteret ettersom de gjorde etLS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 20129 sider

42434445464748495051525354555657585960616263646566676869707172737475767778798081828384858687156førstegangsvedtak høsten 2010 om å melde seg ut av NSO. Nå ble ikke dette vedtaket stadfestet ipåfølgende periode og NSO fikk dermed driftsstøtte fra Hedmark også i høstsemesteret (ca. kr200.000). Regnskapet for 2011 viser at vi har fått inn ca. kr 777.000 mer i driftsstøtte ennbudsjettert, totalt kr 13.477.435 som gir et gjennomsnittlig studenttall på ca. 192.500. Vi foreslår åbudsjettere med et gjennomsnittlig studenttall på 195.000 for 2012 og som vil utgjørekr 13.650.000 i driftstilskudd.På informasjonskostnader foreslår vi å øke denne totalt med kr 120.000.Post 7.1 Trykksaker kuttes fra kr 110.000 til kr 30.000. Ettersom LS foreslo å kutte posten medkr 50.000 under behandlingen av midlertidig budsjett mener vi at forslaget om å dele ut gratiskladdebøker til studenter bør kuttes helt. Det foreslås i stedet å sette av kr 30.000 for muligheten tilekstra opptrykk av NSO-brosjyren som ble laget i 2011.Post 7.4. Økes med kr 150.000 til totalt kr 350.000. Landsstyret satte av kr 350.000 på revidertbudsjett 2011 til å gjennomføre ulike utredninger i 2011/2012. Av disse er det kun bidrag til KIFutdredningsom det er brukt penger på i 2011 (kr 100.000). Det ble satt av kr 150.000 tilutredninger på midlertidig budsjett for 2012, men vi mener denne bør økes ytterligere. Vi foreslår åøke med kr 150.000 til totalt kr 350.000 på analyser/utredninger.På Personalkostnader er lønnskostnadene kuttet noe ettersom det i budsjettforslaget som blevedtatt av LS2 var lagt inn en høyere lønnsøkning enn det lønnskostnadene vil være med enekstra i AU fra 2. halvår 2012.I tillegg foreslår vi å flytte noen av kostnadene fra post 8.6 Andre personalkostnader til en ny postunder organisasjonskostnader. I 2011 ble interne seminarer på kontoret for planlegging ogkoordinering (planseminarer) ført her i tillegg til studietur for AU. Etter at KOK har kommentert atstudieturen til AU heller burde føres på reiser utland har vi valgt å flytte disse. Men i stedet for åflytte disse til henholdsvis reiser innland og reiser utland foreslår vi å samle disse på en egennyopprettet post, 10.3 Interne seminar.Post 9.1 Kontor- og datautstyr foreslås økt med kr 20.000 til innkjøp av 4 stk. lesebrett. AU ønskerå prøve ut dette til bruk på møter etc. til å gjøre notater samt å redusere bruken av papir.Post 10.1 Reiser innland foreslås kuttet med kr 50.000 til totalt kr 300.000. Foreslår å flytteoverlappingsseminaret fra denne til ny post 10.3 interne seminar. Seminaret arrangeres i juni,sammen med nytt AU som tiltrer 1. juli.Politiske komiteer har brukt ca. kr 23.000 mer enn budsjettert i 2011. Vi foreslår å øke post 10.6med kr 30.000 slik at hver komité får kr 10.000 mer til møtevirksomhet per år.Foreslår å kutte post 10.7. Faglige komiteer med kr 40.000 til totalt kr 400.000.Vi foreslår å øke post 10.9 UHR med kr 35.000. Det foreløpige regnskapet for 2011 viser at vi harbrukt nesten kr 320.000 her. Vi foreslår å budsjettere med det samme for 2012.Post 11.1 Avspark er foreslått økt med kr 60.000 til totalt kr 360.000. Økningen er for at de fagligeog politiske komiteene skal starte en dag tidligere enn de øvrige deltakerne. Dette for at vi bl.a.skal kunne gi en grundig opplæring av komiteene.8889LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 side 2

90919293949596979899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118119120121122123124125126127128129130131132133134135136137157KOMMENTARER TIL POSTENE PÅ BUDSJETTETInntekter:1. DriftsstøtteRegnskapet for 2011 viser at vi har fått inn driftsstøtte for et gjennomsnittlig studenttall på ca.192.500. Vi regner med en fortsatt økning i antall studenter og foreslår å budsjettere med etgjennomsnittlig studenttall på 195.000 for 2012 og som vil utgjøre kr 13.650.000 i driftstilskudd.2. StatstilskuddVi fikk i 2011 kr 3.500.000 i statstilskudd, men da søkte vi om ekstra støtte til utredninger. Viregner derfor med at vi får noe mindre i støtte i 2012. Foreslår å budsjettere med kr 3.300.000 istatstilskudd for 2012.3. UHRNSO får i dag dekket inntil kr 250.000 i året av sine utgifter knyttet til representasjon i UHR. Postenmå sees i sammenheng med utgiftspost 10.8 UHR.4. Andre inntekterDenne posten inneholder momskompensasjon og eventuelle andre inntekter. Vi fikk avslag på vårsøknad i fjor, men vi har sendt inn klage på denne. Denne har vi fortsatt ikke fått svar på, men fikkbeskjed om at det kunne ta litt tid. Foreslår å budsjettere med kr 200.000, men dersom avslaget påvår søknad opprettholdes må det vurderes om vi skal kutte denne, selv om vi vil forsøke å søke pånytt også i 2012.5. ArrangementsstøtteDenne posten ble kuttet fra 2. halvår 2011. Dersom det skulle være behov for å krevedeltakeravgift på våre arrangement foreslår vi heller å legge dette inn i budsjettet for det enkeltearrangement.6. FrifondDet budsjetteres med kr 500.000 i midler fra Frifond. Dette er en ordning hvor vi får midler fra LNUog skal fordele disse videre til medlemslagene. Denne posten må sees i sammenheng medtilsvarende utgiftspost (10.9).Utgifter7. Informasjonskostnader7.1 TrykksakerDet foreslås i stedet å sette av kr 30.000 for muligheten til ekstra opptrykk av NSO-brosjyren somble laget i 2011.7.2 EffekterMye av effekter vil bli produsert i forbindelse med kampanjer, og vi foreslår at disse blir lagt underbudsjett for den enkelte kampanje. I stedet foreslår vi å sette av kr 50.000 til generelle NSO-effekter.Dette vil bl.a. være effekter til landsmøtet samt andre effekter som skal brukes som innledergaver oghand-outs på kurs og arrangementer.LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 side 3

1381391401411421431441451461471481491501511521531541551561571581591601611621631641651661671681691701711721731741751761771781791801811821831841587.3 Webside/intranettDette er for tilgang til student.no og intranettet. I tillegg er det satt av penger til support og utviklingav sidene.7.4 Analyser/utredningerAnalyser er en pott som skal brukes til jevnlige analyser og utredninger som trengs for åunderbygge fakta i politikk og mediasaker (eksempelvis de man har hatt sammen medUniversitas). Budsjetteres til kr 50.000.Landsstyret satte av kr 350.000 til utredninger på revidert budsjett 2011. På LS1 vedtok LS et målom å gjennomføre følgende utredninger for 2011/2012:• AU starter utredning om behov for bygningsmasse og nybygg.• AU begynner evaluering om kvalitetsreformen, arbeidet vil tas opp som egen sakved et senere LS.• AU bidrar til KIF-komiteens utredning om kjønnsbalansens påvirkning pålæringsmiljø med 100.000 kroner.• AU gis mulighet til å starte en utredning om pedagogisk kompetanse.• AU gis mulighet til å starte en utredning om ulike tiltak mot frafall og deres effektpå inntil 150 000,-.Av disse er det kun bidrag til KIF-komiteens utredning som det er brukt penger på i 2011 (kr100.000). Vi foreslår å budsjettere med totalt kr 350.000 på analyser/utredninger.7.5 Øvrig informasjonsmateriellDette er en samlepost for ulike saker som ikke konkret er budsjettert på andre poster iinformasjonsbudsjettet. Eks. fotokostnader, medlemskap i Norsk kommunikasjonsforening, visittkort,roll-up / bannere og oversettelse av styringsdokumenter til engelsk etc.7.6 Kampanjer• Høstkampanje er noe NSO har hatt både i 2010 og 2011 i forbindelse med semesterstart.LS vedtok å sette av kr 50.000 til kampanjen gjennom behandlingen av midlertidig budsjettfor 2012 på LS2/2011.• Eksamensrettigheter er en kampanje som NSO skal ha våren 2012 (vedtatt LS1 11/12).Kampanjen er i all hovedsak en informasjonskampanje hvor den enkelte student ermålgruppen. LS vedtok å sette av kr 150.000 til denne gjennom behandlingen av midlertidigbudsjett for 2012 på LS2/2011.• Foreslår også å sette av kr 50.000 til ev. andre kampanjer.8. Personalkostnader8.1 Her er det lagt inn lønn og sosiale kostnader til 6 AU-medlemmer i 12,5 måneder. I tillegg harLS foreslått å øke antallet i AU med en ekstra fra perioden 2012/2013. Det er derfor lagt innlønnskostnader for et ekstra AU-medlem fra 2. halvår 2012 i budsjettet i første kolonne. Dette fårkonsekvenser for flere av postene under personalkostnader og det er derfor endret på disse (post8.4, 8.5 og 8.6). For sekretariatet er det beregnet lønnskostnader for 8,3 stillinger. I 2011 harsekretariatet hatt færre stillinger i en periode. Bl.a. sluttet den ene informasjonskonsulenten i marsog ble først erstattet med en IKT konsulent i september. Grunnen til at dette tok så lang tid skyldesat vi måtte vente på vedtak i saken ”hjemling av eksisterende stillingsantall på kontoret”, som blebehandlet på LS5 i slutten av mai. Derfor er lønnskostnadene i dette budsjettforslaget økt en delLS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 side 4

185186187188189190191192193194195196197198199200201202203204205206207208209210211212213214215216217218219220221222223224225226227228229230231232159sammenlignet med 2011. Det er også lagt inn kr 415.000 i overtid (bl.a. for 8 arrangementshelgerhvor 1-3 fra sekretariatet deltar, i tillegg til landsmøtet hvor hele sekretariatet deltar).8.3 Avtalefestede personalkostnader er midler til avtalefestede tiltak i sekretariatet (bl.a.kompetanseheving og studietur), samt månedskort/treningsutgifter for AU.8.6 Andre personalkostnader er midler til:• Overtidsmat for AU.• Sosiale tiltak og andre arbeidsmiljøtiltak på kontoret.• Media- og temakurs som medietrening og intern kursing innenfor spesielle tema.I 2011 ble også interne seminarer for kontoret for planlegging og koordinering (planseminarer) førther i tillegg til studietur for AU. Disse er foreslått flyttet til henholdsvis reiser innland og reiserutland.9. Kontordrift:9.1 Kontor- og datautstyr• Administrative støttesystem som lisens- og vedlikeholdskostnader på elektroniskarkiv og saksbehandlingssystemet (kr 70.000). I tillegg er det Enalyzer, som er etprogram vi bruker til påmelding, valg, spørreskjema osv. (kr 50.000). Foreslår også åsette av kr 10.000 til ev. endringer/oppgradering av valgsystemet før LM.• Frankeringsmaskin som koster ca. kr 12.500 per år i leiekostnader.• Innkjøp kontor- og datautstyr: I følge investeringsplanen skal det investeres i nyttutstyr for ca. kr 185.000. Foreslår også å budsjettere med kr 20.000 til innkjøp av 4stk. lesebrett som en prøveordning for bruk på møter etc. I tillegg foreslår vi å setteav ytterligere kr 25.000 til ev. annet utstyr som det kan bli behov for.Her er budsjettet m/ekstra AU-medlem økt med kr 15.000 til innkjøp av ny PC,mobiltelefon etc.• Resterende kostnader går til reparasjoner og vedlikehold av utstyr, bl.a. forvedlikehold/support på regnskap- og lønnssystem, driftsavtale på data/servere, TVdistributør/kringkastingsavgiftetc.9.2 Kontorrekvisita og diverse kontorHer føres kontorrekvisita og diverse som kaffe, te, oppvaskmiddel etc.9.3 Kopi- og papirkostnaderDette er leiekostnader på kopimaskin samt kostnader på serviceavtale og kopipapir, stifter etc.9.4 Litteratur og tidsskrifterHer ligger abonnement på diverse aviser/tidsskrifter, samt medieovervåking. Medieovervåkingenvil være ca. kr 65.000 og abonnementer o.l. vil være rundt kr 50 000.9.5 Telefoni og porto etc.Her ligger telefon, mobiltelefon, bredbånd og porto. Totalt settes posten til kr 225.000 på budsjettm/ekstra AU-medlem og til kr 220.000 på budsjett u/ekstra AU-medlem.LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 side 5

2332342352362372382392402412422432442452462472482492502512522532542552562572582592602612622632642652662672682692702712722732742752762772782792801609.6 HusleieHusleien i Lakkegata 3 vil bli ca. kr 440.000.9.7 KontorforsikringDette er kun forsikring på kontorlokaler og kontorutstyr. Personalforsikringer blir ført på post 8.4under personalkostnader.9.8 Kontingenter/tilskudd• NSOs medlemskontingent til ESU er på 15.500 euro per år. Budsjetteres til 122.000 inorske kroner.• Medlemskontingent til LNU er kr 8.000 per år.• NSO er medlem av Virke (tidligere Handels- og servicenæringenshovedorganisasjon), og per i dag koster det ca. kr 12.000 per år imedlemskontingent.9.9 RevisjonForeslår å budsjettere med det samme som brukt i 2011, kr 70.000.9.10 Juridisk bistandDenne ble kuttet på landsmøtet i 2011.10. Organisasjonskostnader:10.1 og 10.2 Reiser innland/utlandHer føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser etc. for AU, sekretariatet ellerandre som reiser på vegne av NSO. Det er tatt høyde for at flere fra NSOs komiteer ogmedlemslag skal kunne representere NSO på seminarer og andre representasjonsoppgaver.Overlappingsseminar med nytt AU (som tiltrer 1. juli) har tidligere blitt ført på reiser innland, menforeslår å flytte dette til post 10.3 Interne seminar.10.3 Interne seminarForeslår å opprette en egen post for interne seminarer. I 2011 ble interne seminarer på kontoret forplanlegging og koordinering (planseminarer) ført her i tillegg til studietur for AU. Etter at KOK harkommentert at studieturen til AU heller burde føres på reiser utland har vi valgt å flytte disse. Men istedet for å flytte disse til henholdsvis reiser innland og reiser utland foreslår vi å samle disse påen egen post. I tillegg har vi flyttet overlappingsseminaret hit. Dette ble tidligere tatt fra reiserinnland. Budsjettforslag kr 225.000.10.4 LandsstyremøterSettes til kr 750.000 i 2012. Dette innebærer fire landsstyremøter à 3 dager, samt etlandsstyremøte som avholdes dagen før LM.10.5 LandsmøteLandsstyret vedtok budsjett for landsmøte 2012 på LS5 10/11. Det er denne summen som er lagtinn i budsjettet.10.6 Politiske komiteerNSO har tre politiske komiteer, og det settes av kr 240.000 til disse.LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 side 6

28128228328428528628728828929029129229329429529629729829930030130230330430530630730830931031131231331431531631731831916110.7 Faglige komiteerNSO har ni faglige komiteer, og det er settes av kr 400.000 til disse.10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOGKOK 30 000VK 20 000VTK 5 000PPK 50 000KOG 50 000• KOK skal til LM2012 innstille til mandat til en komité for organisasjonsgjennomgang (KOG).Foreslår å sette av kr 20.000 til dette arbeidet frem til landsmøtet. I tillegg setter vi av kr10.000 til annen møtevirksomhet.• VK møtes oftest i forbindelse med andre arrangement i organisasjonen, men kan ha behovfor å møtes et par ganger utenom dette. Foreslår å sette av kr 20.000 til dette.• VTK har et møte i forkant av Landsmøtet, vi setter av kr 5.000 til dette.• PPK skal velges på LM2012. Vi regner med at komiteen må gjøre mesteparten av arbeidetfør nyttår slik at det er klart til innstillingsmøtet. Foreslår å sette av kr 50.000 til deres arbeidfor høsten 2012.• KOG skal velges på LM2012 (KOK skal innstille til mandat til komiteen). Foreslår å sette avkr 50.000 til deres arbeid for høsten 2012.10.9 UHRNSO får dekket utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet på inntil kr 250.000per år fra UHR (post 3). Vi ligger an til å gå ca. kr 70.000 over dette beløpet i 2011. Foreslår åbudsjettere med kr 320.000 i 2012.10.10 FrifondHer har vi trukket fra 5 % i administrasjonskostnader fra inntektsposten Frifond (post 6). Dette erden kompensasjonen sentralleddet kan få for å fordele midlene videre.10.11 OrganisasjonskursDette er kostnader i forbindelse med kurs som avholdes for NSOs medlemslag.10.12 AlumniDet er ønskelig å etablere en åpen alumni for alle som har deltatt i studentpolitikk på et eller annetnivå. Denne posten skal gå til å støtte arbeidet med å opprette et alumninettverk forstudentbevegelsen, og er en post som alumnistyret kan disponere i samråd med AU.10.13 ICWGAU foreslår å opprette en ny post som skal gå til arbeid for å fremme globalt studentsamarbeid.Dette skal dekke reiser fra Norge til ICWG-arbeid, reiser til regionale partnere som ikke harøkonomi til det selv, oversettelser, møterom etc.320321322LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 side 7

32332432532632732832933033133233333433533633733833934034134234334434534634734834935035135235335435535635735835936036136236336436536636711. Konferanser:Det er lagt opp til følgende konferanser:11.1 AvsparkAvsparkkonferansen vil bli avholdt høsten 2012. Konferansen skal være for de politiske og fagligekomiteene, medlemslagsledere, nestledere samt landsstyrerepresentantene skal få delta påkonferansen. Vi foreslår å øke denne posten sammenlignet med i 2011. Dette skyldes at vi ønskerat de faglige og politiske komiteene skal starte en dag tidligere en de øvrige deltakerne. Dette for åkunne gjøre en grundig praktisk og faglig opplæring av komiteene, og de får bedre tid til å startesitt program og bli kjent med AU. Vi mener også dette vil være hensiktsmessig med tanke på atmandat for komiteene i år blir behandlet på LS5. Budsjettforslag kr 360.000.11.2 MedlemskonferanseMedlemskonferansen avholdes høsten 2012. Budsjettforslag kr 300.000.11.3 NettverkskonferansenNettverkskonferansen ble arrangert i januar 2012 for ledere, nestledere og ansatte. I 2011 haddedenne gymsalstandard, men i 2012 ble det benyttet hotellstandard. Dermed må budsjettet økes endel. Budsjettforslag kr 300.000.11.4 Temamøter/seminarerPolitisk seminar 150 000NOM 100 000Seminar "fusjonsprosesser" 60 000Annet 50 000162• Politisk seminar: På revidert budsjett ble det satt av midler som skal brukes til å arrangereet politisk seminar en gang i semesteret for de lokale tillitsvalgte innenfor NSOs tre politiskeområder, da Fag/Forsking, Velferd/Likestilling og Internasjonalt. Seminaret skal være mentsom en skolering og debattarena, med stor mulighet for lokal involvering og tilpassninger.Seminaret vil også være en god arena for erfaringsutveksling mellom de lokale tillitsvalgte iorganisasjonen. Det er tenkt at NSO sentralt, i samarbeid med et eller flere medlemslag, vilha ansvaret for å arrangere et slikt seminar. Det er videre ønskelig at et slikt seminar gjørestil et permanent tiltak i organisasjonen.• NOM: I tillegg har vi påtatt oss å arrangere NOM våren 2012. Det er arrangøren sombetaler kost og losji. Reiseutgifter må deltakerne selv dekke. Budsjettforslag kr 100.000.• Seminar: Dette er midler som er brukt på et seminar om fusjonsprosesser formedlemslagene og som ble arrangert dagen etter nettverkskonferansen i januar. Her ble demedlemslagene som er involvert av dette invitert. LS satte av kr 60.000 til dette påmidlertidig budsjett og som skal dekke overnatting, kost og underholdning på søndag.Reisen vil i de fleste tilfeller bli dekket gjennom Nettverkskonferansen, men det deltokrepresentanter som ikke har var på Nettverkskonferansen og som vi også dekker reise for.• Annet: Foreslår også å sette av ytterligere kr 50.000 for å ha muligheten til å kunne avholdedagsseminarer eller lignende i løpet av året. Dette kan for eksempel arrangeres iforbindelse med landsstyremøter.LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 side 8

36836937037137237337437537637737837938038138238338438538638738838939039139216311.5. RegionmøterDet er lagt opp til hotellstandard på dobbeltrom i 2 netter i tre regioner. Noen vil nok også bo privat,men vi har beregnet en noe lavere pris i snitt med tanke på dette. Totalt kan det være 263personer som kan delta, men vi tror ikke at det er reelt å bruke dette tallet i beregningen. Dersomvi regner med at 2/3 kommer regner vi med at dette vil koste ca. kr 660.000, fordelt slik:Reiseutgifter 225 000Overnatting 177 000Diettkostnad 145 000Diverse kostnader 113 000• Diverse kostnader er for uforutsette utgifter, sosialt/lokaler, vakter og gaver tilarrangører etc.12. Diverse kostnaderForeslår å sette av kr 50.000.13. Ekstraordinære kostnaderLeiekontrakten som NSU hadde i Storgata 19 utløper ikke før i 2013. Vi har i lang tid jobbet med åfå leid ut lokalene og fra oktober 2011 fikk endelig en leietaker til lokalene. Det var umulig å fånoen til å leie lokalene til samme pris som NSU hadde kontrakt på (ca. kr 690.000 i husleie ogkr 114.000 i felleskostnader), så NSO må betale ca. 330.000 per år i rest på husleie i Storgata.14. Finansinntekter og finanskostnader14.1. Renteinntekter bankOrganisasjonens finansinntekter utgjør renteinntekter ved våre bankinnskudd. Mesteparten avNSOs egenkapital står på en kapitalkonto, som er den konto i vår bank som gir best avkastning.Foreslår å budsjettere med kr 340.000 i renteinntekter.39339439539639739839940014.2. Annen finanskostnadDette omfatter bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekontoen hos ViaTravel. Budsjetteres til kr 15.000.ResultatVi får da et resultat før fondsdisponeringene som viser et overskudd på kr 1.045.000/kr 1.250.000.401 INNSTILLING402 Budsjettet for 2012 vedtas.403LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 side 9

164LS3 06.12.03-11/12 LM2 02.02-12 Budsjett for NSO 2012 vedlegg 11VEDLEGG 1: FORSLAG BUDSJETT 20122Budsjett 2012Forslagbudsjett 2012m/ekstra AUmedlem(LSinnst.)Forslagbudsjett2012 u/ekstraAU-medlemMidlertidigbudsjett 2012Foreløpigregnskap2011Revidertbudsjett 2011Inntekter1 Driftsstøtte -13 650 000 -13 650 000 -12 700 000 -13 477 435 -12 700 0002 Statstilskudd -3 300 000 -3 300 000 -3 300 000 -3 500 000 -3 500 0003 UHR -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 -250 0004 Andre inntekter -200 000 -200 000 -200 000 -36 840 -250 0005 Arrangementsstøtte - - - -73 660 -73 6606 Frifond -500 000 -500 000 -500 000 -534 268 -530 644Sum inntekter -17 900 000 -17 900 000 -16 950 000 -17 872 203 -17 304 304Utgifter7 Informasjonskostnader 930 000 930 000 860 000 700 868 1 070 0007.1 Trykksaker 30 000 30 000 110 000 42 417 40 0007.2 Effekter 50 000 50 000 50 000 89 148 100 0007.3 Webside/intranett 150 000 150 000 150 000 116 114 150 0007.4 Analyser/utredninger 350 000 350 000 200 000 141 250 400 0007.5 Øvrig informasjonsmateriell 100 000 100 000 100 000 85 399 100 0007.6 Kampanjer 250 000 250 000 250 000 226 541 280 0008 Personalkostnader 7 475 000 7 295 000 7 635 000 6 862 605 6 966 0158.1 Lønnskostnader 5 910 000 5 754 000 6 019 000 5 435 072 5 440 0008.2 Pensjonsordning 270 000 270 000 270 000 262 961 270 0008.3 Avtalefestede personalkostnader 210 000 210 000 210 000 124 982 170 0008.4 Personalforsikringer 55 000 50 000 50 000 46 015 46 0158.5 Arbeidsgiveravgift 890 000 871 000 856 000 821 394 825 0008.6 Andre personalkostnader 140 000 140 000 230 000 172 180 215 0009 Kontordrift 1 705 000 1 685 000 1 655 000 1 822 426 2 034 4659.1 Kontor- og datautstyr 508 000 493 000 473 000 508 540 670 0009.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 60 000 60 000 60 000 42 672 60 0009.3 Kopi- og papirkostnader 130 000 130 000 130 000 248 432 250 0009.4 Litteratur og tidsskrifter 120 000 120 000 120 000 102 761 120 0009.5 Telefoni og porto etc 225 000 220 000 220 000 195 198 220 0009.6 Husleie 440 000 440 000 440 000 430 172 430 0009.7 Kontorforsikring 10 000 10 000 10 000 8 674 8 6749.8 Kontingenter/tilskudd 142 000 142 000 142 000 203 416 203 41639.9 Revisjon 70 000 70 000 60 000 70 188 60 0009.10 Juridisk bistand - - - 12 375 12 3752 sider

1654m/ekstra AUmedlembudsjettForeløpig(LS-2012 u/ekstra Midlertidig regnskap RevidertBudsjett 2012 innst.) AU-medlem budsjett 2012 2011 budsjett 201110 Organisasjonskostnader 4 710 000 4 705 000 4 510 000 3 843 204 4 146 47310 Organisasjonskostn. m/dissens post 10.7 4 670 000 4 665 00010.1 Reiser innland 300 000 300 000 350 000 314 083 350 00010.2 Reiser utland 225 000 225 000 225 000 206 043 175 00010.3 Interne seminar 225 000 220 000 - - -10.4 Landsstyremøter 750 000 750 000 750 000 750 027 920 00010.5 Landsmøte 1 320 000 1 320 000 1 320 000 1 157 473 1 157 47310.6 Politiske komiteer 240 000 240 000 210 000 234 315 210 00010.7 Faglige komiteer 400 000 400 000 440 000 229 720 340 00010.7 Faglige kom., dissens K. Kantardjiev og M. B. Djupvik 360 000 360 00010.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 155 000 155 000 155 000 25 389 55 00010.9 UHR 320 000 320 000 285 000 317 276 285 00010.10 Frifond 475 000 475 000 475 000 507 624 504 00010.11 Organisasjonskurs 150 000 150 000 150 000 101 254 150 00010.12 Alumni 50 000 50 000 50 000 - -10.13 ICWG 100 000 100 000 100 000 - -11 Konferanser 1 980 000 1 980 000 1 920 000 939 124 1 252 16211.1 Avspark 360 000 360 000 300 000 251 459 300 00011.2 Medlemskonferanse 300 000 300 000 300 000 559 012 650 00011.3 Nettverkskonferansen 300 000 300 000 300 000 102 162 102 16211.4 Temamøter/seminarer 360 000 360 000 360 000 26 491 200 00011.5 Regionmøter 660 000 660 000 660 000 -12 Diverse kostnader 50 000 50 000 50 000 46 081 50 00013 Ekstraordinære driftskostnader 330 000 330 000 330 000 997 237 1 040 00013.1 Leiekontrakt Thon 330 000 330 000 330 000 749 299 750 00013.2 Strøm Storgata - - - -7 857 30 00013.3 Internettleie Storgata 19 - - - 31 388 37 00013.4 Annet - - - 224 408 223 000Sum utgifter 17 180 000 16 975 000 16 960 000 15 211 547 16 559 114Driftsresultat -720 000 -925 000 10 000 -2 660 657 -745 19014 Finansinntekter og finanskostnader -325 000 -325 000 -285 000 -334 428 -260 00014.1 Renteinntekter bank -340 000 -340 000 -300 000 -349 008 -275 00014.2 Annen finanskostnad 15 000 15 000 15 000 14 579 15 000Resultat før fond -1 045 000 -1 250 000 -275 000 -2 995 085 -1 005 190Resultat m/dissens i post 10.7 faglige kom. -1 085 000 -1 290 000Fond Per 01.04.2011 Per 31.12.201115.1 Fond for utredninger 300 000 - 300 00015.2 Fond for kampanjer og aksjoner 50 000 - 50 00015.3 Fond for seminarer og konferanser 50 000 - 50 00015.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 100 000 53 690 46 31015.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 650 000 174 290 475 710Årsresultat -2 767 1045Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.03-11/12: Forslag budsjett 2012 side 2

Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.12.04-11/12Gjelder LM2 02.03-12 Driftstilskudd1661234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041Vedlegg til saken:1. Budsjettskisse for 2013 og 2014LM2 02.03-12 DRIFTSTILSKUDDFORMÅLVurdere NSOs driftstilskudd for 2013.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetBM Board MeetingESU European Students’ UnionICWG International Cooperation Working GroupKOG Komité for organisasjonsgjennomgangKOK Kontroll- og organisasjonskomiteenLM LandsmøtetLS LandsstyretNOM Nordisk Ordførande MøteNSO Norsk studentorganisasjonNSU Norsk StudentunionPP PrinsipprogramStL Studentenes LandsforbundUHR Universitets- og høyskolestyretVK ValgkomiteenVTK VedtektskomiteenSAKSPRESENTASJONDriftstilskuddet skal i henhold til vedtektene bestemmes med kvalifisert flertall, og endringer vil tre ikraft fra 01.01.2013. Landsmøtet 2011 gjorde ingen endringer på driftstilskuddet. I henhold tilavtalene med studentsamskipnadene er driftstilskuddet for 2013 kr 35 per student per semesterom ingen endringer gjøres.I vedtektene står det:§ 2.3 DriftstilskuddAvtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad,eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad.Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslageneansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen.Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av Landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraftpåfølgende kalenderår.42LS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd6 sider

43444546474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485868788899091929394959697167VURDERINGNSO er nå ett år nærmere å se konturene av hvordan NSO blir som organisasjon og hvordan etnormalår er. Likevel er organisasjonen fremdeles ny, og vi skal på dette Landsmøtet legge framvårt første regnskap fra et helt år. Organisasjonen er også i startfasen av enorganisasjonsgjennomgang som kan påvirke driftsbudsjettet. Vi har lagd en skisse for et budsjettfor 2013 og et for 2014 for å lettere se hva behovet for inntekter vil være, men ettersom det erlandsmøtet 2013 og 2014 som avgjør (sammen med LS2 gjennom midlertidig budsjett) hvaaktiviteten skal være, så er usikkerhetsmomentene mange i forhold til hva organisasjonen vilønske av utgifter de neste årene. Hva som blir tilgjengelig er avhengig av hva driftstilskuddet er, ogom Landsmøtet 2012 endrer dette. Her skisserer vi noen hensyn som bør vurderes:1. Egenkapitalen: Hvor mye vil egenkapitalen til NSO være etter budsjettåret 2012 (se forslag tilbudsjett). Denne styres av driftsresultatet, de investeringer som gjøres og hvordan fondenedisponeres.NSOs fond fylles opp på Landsmøtet av egenkapitalen, i forbindelse med behandlingen avregnskapet. NSO har følgende fond: Utredninger, Kampanjer og aksjoner, Seminarer ogkonferanser, Internasjonale erfaringsmidler og lokalt samarbeid (vedlegg til økonomireglementet).NSOs fond har i hovedsak to hensikter:a) Sette av penger utenom driftsbudsjettet til saker som medlemmene mener er viktig åskjerme midler til uansett hvordan den daglige driften går. Disse midlene skal ikke føres tilbake tilegenkapitalen eller neste års budsjett om man har lav aktivitet enten på sentralleddet eller imedlemslagene ett år.b) Spare penger til å ha ekstra midler til store eller uforutsette prosjekter (utredninger,investeringer, aksjoner eller lignende).Landsstyret har satt et mål om at egenkapitalen til enhver tid skal være 50 prosent av ett årsdriftsbudsjett.2. Investeringsplanen: Hvordan vil investeringsplanen for de neste tre årene se ut etter at LS511/12 har behandlet denne? LS5 10/11 ønsket at den neste år skulle dekke mer enn kontorutstyr.3. Organisasjonsgjennomgangen: Hva vil resultatet av organisasjonsgjennomgangen bli?Foreløpig vet vi ingenting om hva organisasjonsgjennomgangen skal se på, eller hvor omfattendeden blir. Noen relevante spørsmål er:o Vil det bli behov for tilrettelegging for flere personer? Ikke bare faste på kontoretmen også i tillitsvalgtsystemet generelt.o Vil det bli behov for utvikling av nye løsninger i forbindelse med gjennomføring avmøter og konferanser?o Vil NSO trenge nye ressurser i forbindelse med nye eller endrede oppgaver?4. Kontorsituasjonen: Hva slags kontorsituasjon skal vi ha i 2013? Både kontraktene i Storgataog Lakkegata går ut 28.02.2013. Ideelt sett burde vi fått forhandlet fram en videreføring avkontrakten vi har i dag i Lakkegata ut 2013 (forespørsel er sendt), slik at vi kan se situasjonen anetter organisasjonsgjennomgangen. Behovet for større lokaler er ganske tydelig i dag, men sålenge vi betaler på Storgata 19 (NSUs gamle kontorer), og har en organisasjonsgjennomgang isikte, burde avgjørelsen om hva slags kontorer vi vil ha behov for i fremtiden vært utsatt. Samtidighar vi en situasjon der det er usikkert om vi får fortsette å bli i Lakkegata 3 etter athusleiekontrakten går ut i februar 2013. På LS5 10/11 ble det også løftet en ide om kjøp av egnelokaler. Dette har vi ikke sett noe mer på.5. Fond: Hvordan vil utviklingen på søknader til våre fond bli? Stadig flere oppdager mulighetenesom finnes i NSOs fond, og det er bra. Usikkerheten ligger i behovet for å fylle dem opp i åreneLS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd side 2

9899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118119120121122123124125126127128129130131132133134135136137138139140141142143144145146147148149150151152168som kommer. Det er eksempelvis vanskelig å si noe om hvor mye lokale samarbeidsmidler våremedlemslag vil ønske.I tillegg til de fondene som NSO har i dag (se punkt 1 Egenkapital) innstilles det gjennomregnskapet på to nye fond.a) Fond for alumni og historieprosjekt:Dette er et fond som vi ønsker at skal dekke tre ulike behov: Alunmi. AU ønsker at man fra 2013 tar ut alumni fra driftsbudsjettet, og at alumni-styret ogandre kan søke midler fra et fond til alunmniprosjekter. Det er viktig at NSO bygger seg oppen god alumniordning, og at den er fleksibel. Det er vanskelig å budsjettere med penger tilalunmni, og man ser det som bedre om det blir en pott man kan søke AU penger fra. Dennedelen av fondet kan vi estimere til kr 50 000 i året. Historieprosjekt. Fjorårets jubileum av studentbevegelsen (75-års jubileum for stiftelsen avden politiske studentbevegelsen i 1936) falt mellom to stoler i forhold til at det kom midt oppi avvikling av NSU og StL og oppstart av NSO. Det har derfor vært pratet om å benyttejubileet om fem år til å markere ordentlig. Altså studentbevegelsen 80 år. Et forslag er at vifyller opp fondet med kr 250 000 i år, når vi har midler til det på overskuddet. I forbindelsen med 75-års jubileet og oppstarten av NSO-alumni, så oppstod også tankenom at vi må sikre studentbevegelsens historie, og at lansering av studentbevegelsenshistorieprosjekt kan gjøres på 80-års jubileet. Mange røster kjemper for å sikre historiengjennom en historiebok/samling, og det vil være et stort prosjekt å gå gjennom nesten 80 årmed kilder, og det vil nok kreve profesjonell hjelp i lang tid. I en slik sammenheng kan detvære naturlig at NSO er en sentral bidragsyter, og at det kan være aktuelt å starte etspareprosjekt (sammen med andre aktører) til dette. Det vil derfor være naturlig å sette avbetydelige summer til dette, over flere års budsjetter. Sparer vi kr 300 000 i år, og cakr 50 000 de neste årene fram til 2016 har vi muligheten til å bidra til prosjektet medkr 500 000.Dette fondet kan opprettes i forbindelse med behandlingen av regnskapet, og retningslinjene fordet behandles med økonomireglementet på Landsstyremøte 5. Til sammen foreslås det iregnskapet å sette av kr 550 000 på fond i 2012.b) Fond for arrangering av Board Meeting (BM) i ESUDet kan være naturlig at NSO tar ansvar for å arrangere Board Meeting igjen snart. ESU har 45hele medlemmer, og NSO er en av disse. Det er to BM i året, og det er 6 år siden vi arrangerte sisti Norge. Selv om det nok er andre som kanskje står foran oss i køen som burde tatt ansvar, så kanvi ikke se bort i fra det faktum at noen land/medlemmer vil slite med å ta på seg et sliktarrangement, og at vi bør ta på oss arrangeringen litt hyppigere enn andre. Dette er etarrangement på størrelse med et Landsmøte (der deltakerne kommer fra hele Europa), og vil kostebåde i arbeidskraft og utgifter i sum opp mot en million. Tar vi mål for oss om å for eksempel søkeom arrangementet høsten 2015 vil vi ha fire år på oss til å spare opp en million, om vi sparerkr 250 000 per år i fire år.6. Statsstøtte: Det er usikkerhet rundt inntektene for hvert år i forhold til hva statsstøtten vil bli(denne avklares i statsbudsjettet).7. Driftsstøtte: Hvordan vil studenttallene være i årene fremover, jamfør prognoser for studenttall?Antallet studenter som studerer ved institusjoner som har medlemslag i NSO har økt de sisteårene. Etter at antallet studenter ved norske institusjoner ikke hadde betydelige økninger midt på2000-tallet, har andelen studenter de siste 5 årene økt med i overkant av 15 000 nye studenter.Hvordan prognosene for studenttall vil være de kommende årene er vanskelig å si noe om, menmed den økningen man har sett de siste årene er det ikke utenkelig at man vil ha en økning iantallet studenter også i årene fremover. Økning i antallet studenter vil ha betydning for størrelsenpå driftstilskuddet inn i organisasjonen.LS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd side 3

153154155156157158159160161162163164165166167168169170171172173174175176177178179180181182183184185186187188189190191192193194195196197198199200201202203204169Budsjettskisse for 2013I budsjettskissen for 2013 har vi tatt utgangspunkt i budsjettforslaget for 2012, og gjort noenendringer. Dette er blant annet:- Kuttet andre inntekter (dersom vår klage på avslag om momskompensasjon ikkegodkjennes)- Høyere lønnskostnader for bl.a. en ekstra i AU et helt år- Høyere husleie dersom vi må flytte før kontrakten i Lakkegata går ut (28.2.2013)- En ekstra dag på LM pga. behandling av Prinsipprogram- Kuttet kr 100 000 på ICWG- Ekstraordinære driftskostnader er leiekontrakt Thon kuttet pga. at den går ut 31.3.2013. Itillegg er det lagt inn eventuelle flyttekostnader dersom flytting fra LakkegataI tillegg har vi tatt utgangspunkt i at det i regnskapet fylles inn følgende i NSOs fond i 2012(inkludert de nye postene forklart i punkt 5), dette er i henhold til innstilling fondsdisponeringer påregnskapet:- Utredninger: kr 0- Kampanjer og aksjoner: kr 50 000- Seminarer og konferanser: kr 50 000- Internasjonale erfaringsmidler: kr 100 000- Lokalt samarbeid: kr 200 000- Alumni og historieprosjekt: kr 550 000- Arrangering av BM: kr 250 000Driftstilskudd 2013Årlige driftsutgifter er ca 17 millioner. Dvs. at vi bør ha 8,5 millioner i egenkapital for å kunnegjennomføre ett halvt års drift dersom inntektene endrer seg eller uteblir.Oppsummering av Landsstyrets vurderinger i behandlingen av målsetninger avegenkapital, vedtatt på LS3 2010:Det absolutte minimum organisasjonen bør ha av egenkapital er å dekke de utgifter man måbetale. Eksempelvis:- Husleieutgifter ut oppsigelsestiden- Andre avtaler ut oppsigelsestiden- Lønn ut oppsigelsestiden- Nok til å dekke andre oppbunnede krav, eksempelvis bestilte varer og tjenester som haravbestillingsgebyrNår LS behandlet denne saken ble det utregnet til å være ca. 3 000 000 kroner. Det var altsåkostnaden ved kontant avslutting av NSO.I tillegg så man på hva som var en forsvarlig egenkapital i forhold til videre drift, og følgende blelagt til grunn:- En egenkapital som er stor nok til å kunne drive organisasjonen videre innenfor de rammer somer vedtatt, til man kan justere inntekter, aktivitet eller drift, selv om man får store inntektstap.- En egenkapital som er stor nok til at man kan ha en fleksibel og stabil organisasjon i framtiden,enten man får økte husleieutgifter, færre medlemmer eller ønsker å sette i gang større prosjekter.For å sikre at man har tid til å justere drift, inntekter og aktivitet på en forutsigbar og forsvarlig bledet satt et minimum på ett halvt års drift i egenkapital. Det vil si egenkapital som ikke er bundetopp til depositum, fond, eiendeler eller andre forpliktelser. Det var også en forutsetning at det blesatt i gang strakstiltak dersom NSO opplever store endringer i inntekter på kort tid, men at størreLS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd side 4

205206207208209210211212213214215216217218219220221222223224225226227228229230231232233234235236237238239240241242243244245246247248249250251252253254255256170justeringer av organisasjonens økonomi skal gjøres av medlemmene på Landsmøtet. Derfor er detnødvendig med en egenkapital som sikrer driften frem til organisasjonen får avholdt et Landsmøte.I og med at NSO drives av i hovedsak statstilskudd og driftstilskudd, anså ikke Landsstyret at deter nødvendig med en større ”buffer” enn dette, om man ikke sparer til noe spesielt. Varsling omneste års statstilskudd får man vite når LS vedtar midlertidig budsjett, og medlemsinstitusjonenegir også et signal om en eventuell utmelding i god tid, da vedtak og betaling av driftstilskudd mågjøres over to semester.Etter årets regnskap ligger NSO an til å ha ca. 12 millioner kroner i frie midler, forutsatt at kr 1,2millioner settes av til fond (da har vi ikke tatt høyde for at noen midler er bundet idepositumskontoer osv.). Ved å sette av en større sum til fond i år, og legge opp til underskudd påbudsjettet for 2013 vil vi tære ned på egenkapitalen til den blir nærmere målet på ca. 8,5 millioner.2014-budsjettet er lavere enn 2013 og vi kan stabilisere oss igjen. Budsjettene bør ha etoverskudd tilsvarende det man trenger å fylle opp fondene med om vi ikke har egenkapital å tæreav.Dissensforklaring fra Daniel Massie:Forslaget på 32 kroner medfører at NSO går med underskudd ved normaldrift. Dette er ikkebærekraftig over tid, og konsekvensene av en slik reduksjon i driftstilskuddet vil være atorganisasjonen må begrense sin aktivitet i fremtiden. Dette er svært uheldig på langsikt, men ogsåpå kortsikt ettersom det vil sette klare begrensninger for organisasjonsgjennomgangen. Jeg ønskerat organisasjonsgjennomgangen skal ha fokus på potensialet for organisasjonen og heller kunnetenke nytt framfor å være låst til dagens budsjett. Flertallets budsjett baserer seg på at det ikkeskal forekomme ny aktivitet utover ordinær drift og har 2011 som målestokk. Dette oppfattesurealistisk og uheldig.Studentorganisasjoner kommer og går, mindretallet ønsker i større grad å sikre seg motpotensielle trusler som man har sett tidligere. Eksempler på dette er at medlemslag trekker seg ut,at måten driftstilskuddet innhentes på erklæres ulovlig (skjedde nylig i Sverige) eller at statsstøttentrekkes. Å være avhengig av 16 millioner i inntekter fra bare to kilder kan ikke anses som en tryggog bærekraftig finansiering. Derfor bør spørsmålet for organisasjonsgjennomgangen være hvordanvi kan trygge, utvide og skape mindre avhengighet til finansieringskildene. En god start som villeredusert utgiftsnivået på lang sikt og økt stabiliteten i vår organisasjon er å gå til innkjøp av egnelokaler før leiekontrakten går ut.Landsstyret har tidligere vedtatt at egenkapitalen ikke skal gå under 50% av et normaltdriftsbudsjett. Dette vedtaket betyr at det skal være likvide midler til å drive organisasjonen i ethalvt år ved manglende eller for sene inntekter til organisasjonen, ikke at NSO som en følge avdette ikke kan ha eiendeler. Derfor vurderer jeg det som en mulighet til å investere overskuddet påegenkapitalen for å redusere organisasjonens avhengighet til driftstilskuddet. Dette vil for vårorganisasjons bærekraftighet være langt bedre enn å bevisst drive med underskudd for å tære påegenkapitalen slik som begge de andre forslagene foreslår. På samme måte som politikken vår fårkonsekvenser for de studentene som kommer etter oss er det viktig at vi tenker påorganisasjonens eksistens og handlekraft også etter vi er ferdig.Dersom målet er å redusere driftstilskuddet mest mulig mener mindretallet at det finnes bedre ogmer effektive måter å gjøre dette på. Det er ikke uvanlig at studentorganisasjoner drives helt utendriftstilskudd fra studenter, og de aller fleste har langt flere inntektskilder enn NSO. Dette er muligå gjennomføre i Norge også, men innebærer en dreining i retning av større fokus på andrepotensielle inntektskilder og langsiktig samarbeid med eksempelvis andre organisasjoner,myndigheter og/eller kommersielle aktører. Dersom målet er å redusere driftstilskuddet menerLS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd side 5

257258259260261262263264265266267268171mindretallet at denne måten vil være tryggere og langt mer effektiv uten å gå på bekostning avdagens eller fremtidens aktivitet.Dissensforklaring fra Mari Berdal Djupvik og Jens Folland:Vi mener at NSO fortsatt skal drive organisasjonen med et godt aktivitetsnivå, og det er mulig medet lavere driftstilskudd enn det som foreligger i forslaget fra flertallet. Ser man på de reelle utgifteneorganisasjonen har i henhold til regnskapet vil man med et driftstilskudd på 30,- pr. student, pr.semester, ikke påvirke egenkapitalmålene Landsstyret har satt for organisasjonen. Videre kan mantrekke dagens ordning med fondsdisponeringer i tvil. Man vil derfor videre se på dissenser forfondsdisponeringer ved behandlingen av regnskapet. Ønsker man allikevel å opprette dagensordning med fond, vil det fremdeles være rom for dette hvis dissensen blir vedtatt.269270271272273274275276277278279280281INNSTILLINGDriftstilskuddet endres til 32 kroner fra og med 2013.Dissens: Et mindretall på én, Daniel Massie, ønsker følgende vedtak:Driftstilskuddet beholdes som i dag på 35 kroner.Dissens: Et mindretall på to, Mari Berdal Djupvik og Jens Folland, ønskerfølgende vedtak: Driftstilskuddet endres til 30 kroner fra og med 2013.LS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd side 6

172LS3 06.12.04-11/12 LM2 02.03-12 Driftstilskudd vedlegg 11VEDLEGG 1: BUDSJETTSKISSE FOR 2013 OG 2014BudsjettForslagbudsjett 2013Forslagbudsjett 2014Forslagbudsjett 2012Inntekter1 Driftsstøtte -12 800 000 -12 800 000 -13 650 0002 Statstilskudd -3 300 000 -3 300 000 -3 300 0003 UHR -250 000 -250 000 -250 0004 Andre inntekter -200 0005 Arrangementsstøtte - - -6 Frifond -500 000 -500 000 -500 000Sum inntekter -16 850 000 -16 850 000 -17 900 000Utgifter7 Informasjonskostnader 680 000 680 000 980 0007.1 Trykksaker 30 000 30 000 30 0007.2 Effekter 100 000 100 000 100 0007.3 Webside/intranett 150 000 150 000 150 0007.4 Analyser/utredninger 50 000 50 000 350 0007.5 Øvrig informasjonsmateriell 100 000 100 000 100 0007.6 Kampanjer 250 000 250 000 250 0008 Personalkostnader 7 725 000 7 725 000 7 475 0008.1 Lønnskostnader 6 110 000 6 110 000 5 910 0008.2 Pensjonsordning 280 000 280 000 270 0008.3 Avtalefestede personalkostnader 220 000 220 000 210 0008.4 Personalforsikringer 55 000 55 000 55 0008.5 Arbeidsgiveravgift 920 000 920 000 890 0008.6 Andre personalkostnader 140 000 140 000 140 0009 Kontordrift 2 045 000 2 045 000 1 685 0009.1 Kontor- og datautstyr 473 000 473 000 488 0009.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 60 000 60 000 60 0009.3 Kopi-og papirkostnader 130 000 130 000 130 0009.4 Litteratur og tidsskrifter 120 000 120 000 120 000*Dersom driftstilskuddet er påkr 32 per semester og antallstudenter er 200000*Dersom avslag påmomskompensasjon opprettholdesmå denne kuttes* Med et ekstra AU-medlem forhele året i 2013 og for 2. halvåri 2012* Økning pga. høyerelønnskostnader9.5 Telefoni og porto etc 230 000 230 000 225 000 *Økte mobilutg. ekstra AU-medl.9.6 Husleie 780 000 780 000 440 0009.7 Kontorforsikring 10 000 10 000 10 0009.8 Kontingenter/tilskudd 172 000 172 000 142 000* Hvis husleie blir kr 800000 perår dersom nye lokaler i 2013(f.o.m. februar) + 1 mnd. inåværende lokaler*økt med kr 30.000 pga.Studentenes Fredspris29.9 Revisjon 70 000 70 000 70 0002 sider

173BudsjettForslagbudsjett 2013Forslagbudsjett 2014Forslagbudsjett 201210 Organisasjonskostnader 4 825 000 4 495 000 4 750 00010.1 Reiser innland 480 000 480 000 480 00010.2 Reiser utland 270 000 270 000 270 00010.3 Landsstyremøter 750 000 750 000 750 00010.4 Landsmøte 1 605 000 1 320 000 1 320 000 * 1 dag ekstra i 2013 pga. PP10.5 Politiske komiteer 240 000 240 000 240 00010.6 Faglige komiteer 440 000 440 000 440 00010.7 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 95 000 50 000 155 00010.8 UHR 320 000 320 000 320 00010.9 Frifond 475 000 475 000 475 00010.10 Organisasjonskurs 150 000 150 000 150 00010.11 Alumni - - 50 000 *Tas fra fond10.12 ICWG - - 100 000 *Kuttet i 201311 Konferanser 1 820 000 1 820 000 1 980 00011.1 Avspark 360 000 360 000 360 00011.2 Medlemskonferanse 300 000 300 000 300 00011.3 Nettverkskonferansen 300 000 300 000 300 00011.4 Temamøter/seminarer 200 000 200 000 360 00011.4.1 Politisk seminar 150 000 150 000 150 00011.4.2 Annet 50 000 50 000 210 000 *NOM/fusjonssem. fjernet11.5 Regionmøter 660 000 660 000 660 00012 Diverse kostnader 50 000 50 000 50 00013 Ekstraordinære driftskostnader 485 000 - 330 00013.1 Leiekontrakt Thon 85 000 - 330 000* Kontrakten i Storgata 19 gårut 31. mars 201313.1 Flyttekostnader i 2013 400 000 - -* Når StL flyttet til nye lokaler i2008 brukte de ca. 400.000,inkl. 2 mnd. ekstra husleieSum utgifter 17 630 000 16 815 000 17 250 000Driftsresultat 780 000 -35 000 -650 00014 Finansinntekter og finanskostnader -325 000 -325 000 -325 00014.1 Renteinntekter bank -340 000 -340 000 -340 00014.2 Annen finanskostnad 15 000 15 000 15 000Resultat før fond 455 000 -360 000 -975 000Bruk av fond 500 000 500 000 *Estimert bruk av fond per år3Årsresultat 955 000 140 000Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.04-11/12: Budsjettskisse for 2013 og 2014 side 2

Landsstyret Sakspapir174Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.12.05-11/12Gjelder LM2 05.02-12 Arbeidsprogram for NSO 2012/201312345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546Vedlegg til saken:1. Forslag til arbeidsprogram for NSO 2012/2013LM2 05.02-12 ARBEIDSPROGRAM FOR NSO 2012/2013FORMÅLÅ vedta forslag til Arbeidsprogram for Landsmøtet 2012FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetESU European Students’ UnionICWG International cooperation working groupLS LandsstyretNOM Nordisk Ordførande MøteNSO Norsk studentorganisasjonSAKSPRESENTASJONArbeidsutvalget foreslår et arbeidsprogram som fokuserer overordnet på heltidsstudenten og påstudentenes medbestemmelsesrett og innflytelse i samfunn og utdanning. Arbeidsprogrammet erikke knyttet til de spesifikke fagområdene, men søker å få en helhetstenkning rundtpolitikkutviklingen det neste året. Arbeidsoppgavene som blir skissert opp vil derfor være bådenasjonale og internasjonale prioriteringer.Arbeidsutvalget legger opp til å prioritere tre områder: FoU-basert utdanning og praksis Arbeidsdeling og konsentrasjon Lik rett til utdanning – studenters økonomi og rekruttering til høyere utdanningDette vil vi forme prioriteringene som gjøres innen mediearbeid, medlemslagskontakt, lobby ogannet arbeid som NSO gjør det neste året.VURDERINGArbeidsutvalget har valgt å gjøre arbeidsprogrammet kortere sammenlignet med fjoråretsarbeidsprogram. Med dette fortsetter og videreutvikler man ideen om et arbeidsprogram som etstyringsverktøy for politiske prioriteringer, ikke som en arbeidsliste med spesifikke målsettingerknyttet til enkeltproblemer.Bakgrunnen for dette er å gjøre det klarere for Landsmøtet hva som skal være prioritert det nesteåret og for Landsstyret hva de skal følge opp gjennom året. For AU gir det klare prioriteringer forpolitisk arbeid, men åpenhet i forhold til arbeidsmetoder. Bakgrunnen for vurderingen om å korteytterligere ned på arbeidsprogrammet, men samtidig gi klarere prioriteringer, er knyttet til AUserfaringer med arbeidet under det nåværende arbeidsprogram. Det oppleves som etarbeidsprogram som gir stor frihet til å prioritere arbeidsmetoder, men som på den andre sidenikke gir tydelige signaler om hva man ønsker at AU skal prioritere politisk. Dette vanskeliggjørarbeidet med å prioritere ressursene i organisasjonen, spesielt i sentralleddet.LS3 06.12.05-11/12 LM2 05.02-12 Arbeidsprogram for NSO 2012/20133 sider

474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485868788899091929394175Når AU, til tross for et svært kort arbeidsprogram, velger å være klare i hvilke saker som skalprioriteres er det med bakgrunn i at organisasjonen skal ha mulighet til å signalisere hvilkeområder det bør settes inn mest ressurser. Et svært åpent eller svært utfyllende arbeidsprogramgir uforholdsmessig mye makt til AU til å skjønnsmessig vurdere hva de mener det skal arbeidesmed.Når vi også har endret på strukturen på arbeidsprogrammet – fra å vise til de spesifikkearbeidsområdene knyttet til verv til å vise til saker – er det i erkjennelsen av at man ikke har lykkesmed å få en stor nok sammenheng mellom de forskjellige fagområdene. Vi viser derfor ikke tilspesifikke fagområder i arbeidsprogrammet, men mener at dette er overlappende felt som har somhensikt å oppnå det samme: lik rett til en kvalitativt god utdanning.Dissensforklaringer:Dissensforklaring fra Mari Berdal Djupvik og Anne Marit Ringvold om endringsforslag til linje 9 –13.Mindretallet ønsker ikke å spesifisere sosioøkonomiske vilkår som den viktigste bakgrunneninnenfor rekuttering for tilgang til høyere utdanning, da vi mener det finnes mange ulike bakgrunnerog årsaker til hvorfor grupper ikke tar høyere utdanning. Vi ønsker å avvente til Likestillingspolitiskplattform ferdigstilles, slik at vi der kan finne de mange og gode tiltak for å bedre rekrutteringen.Videre ønsker vi å få inn praksis og kontakt med arbeidsliv som en viktig relevans for kvalitetet iutdanningen, og ønsker at dette skal være en av de viktigste prioriteringene til NSO det kommendeåret.Dissensforklaring fra Kim O. Kantardjiev og Anne Marit Ringvold om strykningsforslag til linje 25 -27:Mindretallet ønsker ikke å ta med linjene fra ”studentene må spille (…) til ”(…) hvert enkelt studie.”Mindretallet mener formuleringen gir en unødvendig presisering av arbeidsmetodene foroppnåelse av arbeidsprogrammets målsettinger, som er i mot intensjonen til dokumentet. Selv omkvalitetssikring er et viktig område mener mindretallet at dette ikke skal være den eneste presisertearbeidsmetoden i dokumentet. Mindretallet ønsker å opprettholde arbeidsprogrammetsoverordnede tilnærming og ønsker derfor å stryke presiseringen.Dissensforklaring fra Daniel Massie om tilleggsforslag linje 30 – 31:Mindretallet ønsker å spesifikt nevne begrepet studentombud i denne delen av teksten.Mindretallet anser det som avgjørende å sette fokus på viktigheten av et studentombud og forplikteNSO til å jobbe videre med dette. Mindretallet mener at et studentombud vil være til stor nytte for åbelyse og håndtere de strukturelle problemene som studenter opplever i sine studier. Mederfaringer fra andre land i Europa som har innført dette ser vi at et slikt organ vil få saker somtidligere har kommet til studentparlament, veiledere, administrasjon eller klagenemnda.Mindretallet mener at det ikke er ideelt at disse sakene ender opp hos noen av de overnevnte ogber Landsstyret vurdere behovet for et organ som upartisk kan følge opp, løse og gi en profesjonellbehandling av disse sakene samtidig som man har kapasitet til å belyse og løse de tilknyttedestrukturelle problemene.Dissensforklaring fra Daniel Massie og Jens Folland linje 53 – 55:Dissensen er en pressisering av den opprinnelige teksten med et tillegg om at NSO skal fortsette åbidra til å styrke det internasjonale studentsamarbeidet.Mindretallet mener at det er et svært viktig punkt som ikke er med i forslaget til neste årsarbeidsprogram, nemlig NSOs internasjonale engasjement. Internasjonalt har NSO vært stifter ogLS3 06.12.05-11/12 LM2 05.02-12 Arbeidsprogram for NSO 2012/2013 side 2

9596979899100101102103104105106107108109176pådriver for blant annet NOM-Nettverket her i Norden, ESU på Europeisk plan og ICWG på globaltplan. I fjorårets arbeidsprogram var disse dedikert en halv side og mindretallet mener det vil væreen alvorlig dreining bort i fra de verdiene og det engasjementet NSO har stått for internasjonaltdersom dette skulle falle helt ut av arbeidsprogrammet.Det engasjementet NSO tidligere har vist for internasjonalt studentsamarbeid er grunnlaget for denlegitimitet og autoritet som vi bruker for å påvirke europeisk utdanningspolitikk som reflekteres istadig større grad i norsk utdanningspolitikk. Dersom NSO reduserer sitt bidrag vil det ha direktepåvirkning på vår gjennomslagskraft internasjonalt. Det vil derfor være svært uheldig å ikke følgeopp arbeidet for internasjonalt studentsamarbeid.Formuleringen i forslaget vil gi konkrete prioriteringer for arbeidet internasjonalt og sette fokus påfire områder som det er i NSOs interesse at det fokuseres på regionalt, europeisk og globalt.Spesielt globalt er NSO nå innvolvert i å sette agendaen for to globale møter og omendringsforslaget blir vedtatt vil det gi klare føringer på hvilke områder som vil bli fokusert på iRomania og London. Disse fire områdene er; kvalitet i og tilgang til høyere utdanning,studentmedvirkning i utdanning og studenter som samfunnsaktør.110111112113114INNSTILLINGArbeidsprogram for NSO 2012/2013 vedtas.LS3 06.12.05-11/12 LM2 05.02-12 Arbeidsprogram for NSO 2012/2013 side 3

177LS3 06.12.05-11/12 LM2 05.02-12 Arbeidsprogram for NSO 2012/2013 vedlegg 11VEDLEGG 1: ARBEIDSPROGRAM 2012/20132345678910111213141516171819202122232425262728ARBEIDSPROGRAM 2012/2013Arbeidsprogrammet styrer hvilke politiske saker som prioriteres det neste året.Heltidsstudenten – kvalitet og like muligheterKvalitet i og tilgang til høyere utdanning er Norsk studentorganisasjons (NSO) fremste målsettingerbåde nasjonalt og internasjonalt, og NSO mener derfor at heltidsstudenten må gjeninnføres iNorge. Med heltidsstudenten mener NSO at studenter skal ha mulighet til å studere på heltid, og atbåde utdanningskvalitet og økonomiske rammevilkår skal legge opp til dette. NSOs prioriterteoppgaver skal være knyttet til virkemidler som sikrer tilgang og kvalitet: Virkemidler som sikrer atalle kan ta høyere utdanning med de samme vilkårene for læring og som kompenserer forbakgrunn og sosioøkonomiske vilkår; som bedrer studiekvaliteten og muliggjør studentersdeltagelse i å fremme sin egen læring. Både hensynet til høy kvalitet og bred tilgang forutsetterheltidsstudenten.Dissens fra Mari Berdal Djupvik og Anne Marit Ringvold: Stryke linjenr. 9 – 13 og erstatte med(endre fom. ”virkemidler som sikrer..”):Virkemidler som sikrer at alle skal ha muligheter til å ta høyere utdanning er et viktig mål for NSO.Et sterkt fokus på god studiekvalitet, ulike muligheter for studentene til å delta aktivt i egen læring,samt tett kontakt med arbeidslivet vil være essensielt for en god og relevant utdanning. Dette skalvære NSO’s prioriterte oppgaver.Studenter i forsknings- og utviklingsarbeid og praksis i utdanningFor at studentene skal ha størst mulig utbytte av sin utdanning må de ha tid til å fokusere påstudiene sine, samtidig som de utfordres kontinuerlig, og mer enn i dag. Studenter skal involveres isin egen læringsprosess og inkluderes som aktive deltagere i forskningen som foregår påuniversiteter og høyskoler og de må bevisstgjøres sin avgjørende rolle for egen utvikling.Studenter må spille en sentral rolle i kvalitetessikringen og utviklingen av sine studier. Det målegges til rette for at studenters førsthåndserfaring blir brukt til å avdekke forbedringspotensial påhvert enkelt studie.Dissens fra Kim O. Kantardjiev og Anne Marit Ringvold: Stryke linje 25 – 27.293031323334353637383940Dissens fra Daniel Massie: Legge til etter linje 27:Et studentombud er et naturlig ledd i kvalitetssikring av studier for å sørge for at utfordringenestudenter møter blir belyst og at strukturelle problemer blir løst.Samtidig må læringsprosessene innrettes på en måte som gjør studentene til aktive deltagere iarbeidslivet gjennom sin utdanning. Et økt fokus på praksis i utdanning vil derfor være en viktigfaktor i kvalitetshevingen av utdanning. Studenter skal kunne oppnå denne kompetansen uten åmåtte ha dette som en deltidsjobb, både for å sikre sammenhengen mellom utdanning og praksisog for å sikre alle like muligheter til å delta.Arbeidsdeling og konsentrasjon i universiteter og høyskolerFor å sikre at universiteter og høyskoler tilbyr en utdanning som er forenelig med de høye kravenesom NSO setter til både institusjonene og studentene, må institusjonene spisse sin profil og2 sider

178414243444546474849505152535455565758596061redusere fagtilbudet for å sikre ressurser til områdene de har faglige styrker i og ønsker å satse på.Det er i den sammenheng avgjørende at det arbeides for at handlingsrommet til institusjoneneøker, uten at studenttallet nasjonalt reduseres.Lik rett til utdanning – studenters økonomi og rekruttering til høyere utdanningFor å sikre lik rett og like muligheter til å delta i høyere utdanning vil NSO fokusere på studentersøkonomiske forhold og rekruttering til høyere utdanning. Det er først og fremst gjennomstudentenes betalingsevne og tilgang til billige boliger, samt gjennom en rekrutteringspraksis somsikrer bred deltagelse, at målsettingene om lik rett og like muligheter til utdanning kan nås.Rekruttering til høyere utdanning må fokusere på bredden i sammensetningen av studentmassen,og hvordan rekruttering av det samme mangfoldet endres i utdanningsløpet. Samtidig vil NSOfortsette arbeidet for å forhindre innføring av skolepenger og bruke sitt nettverk internasjonalt til åminske og forhindre bruk av skolepenger i andre land.Studenter skal være en avgjørende endringsaktør og NSO skal være en pådriver for at studenterfår reell innflytelse i samfunn og utdanning. NSO skal fokusere på kvalitet i og tilgang til høyereutdanning både nasjonalt og internasjonalt.Dissens fra Daniel Massie og Jens Folland: Slette linje 53 – 55 og erstatte med:Studentdeltagelse og samarbeidStudenter skal være en avgjørende endringsaktør og NSO skal være en pådriver både nasjonaltog internasjonalt for at studenter får en reell innflytelse i samfunn og utdanning. For å fremmestudenters rolle og studentmedvirkning vil NSO bidra til å styrke internasjonalt studentsamarbeid,med fokus på kvalitet i og tilgang til høyere utdanning.Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.05-11/12: Arbeidsprogram 2012/2013 side 2

12345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12AnsvarligArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.12.06-11/12GjelderLM2 05.03-12 Organisasjonserklæring for NSO2012/2013Vedlegg til saken:1. Forslag til NSOs Organisasjonserklæring for 2012/2013LM2 05.03-12 ORGANISASJONSERKLÆRING FOR NSO 2012/2013FORMÅLLandsstyret innstiller på Organisasjonserklæring for NSO for 2012/2013 til LM2.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLM LandsmøtetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjon179SAKSPRESENTASJONI henhold til vedtektene, skal NSO ha en organisasjonserklæring som ett av flerestyringsdokument. Det står at ”organisasjonserklæringen regulerer det organisatoriske arbeidetorganisasjonen, og skal være i tråd med vedtektene”.Organisasjonserklæringen styres i stor grad av budsjettet. Selv om mye av aktivitetsnivåetbestemmes i organisasjonserklæringen, må det være dekning for dette i budsjettet. Aktivitet somvedtas gjennom Organisasjonserklæringen må derfor også bevilges nødvendige midler gjennombudsjettene. Dokumentet må også ses i sammenheng med andre strategier og planer, som detpolitiske arbeidsprogrammet.Organisasjonserklæringen skal styre arbeidet internt i organisasjonen for den kommende perioden.VURDERINGGjennom forslaget til Organisasjonserklæringen ønsker vi å synliggjøre organisatoriskesatsningsområder for den kommende perioden. Forslaget innebærer en tydelig satsning påkonkrete og viktige områder i organisasjonen. Med forslaget ønsker vi en organisasjonserklæringsom har tydelige målsetninger for den perioden den skal gjelde for.Mål og virkemidlerMålsetningene som foreslås for perioden er overordnede men konkrete målsetninger. Det erønskelig at Organisasjonserklæringen innehar tydelige målsetninger som legger tydelige føringerfor det strategiske arbeidet i organisasjonen. Det er ikke spesifisert konkrete virkemidler foroppnåelse av alle målsetningene, dette på grunn at av det i alle tilfeller ikke er gitt hva som per nåer de reelle virkemidlene. Det er heller ikke ønskelig å låse organisasjonen til å oppnåmålsetningene gjennom enkelte virkemidler foran andre.VarighetDet foreslås at perioden for dokumentet sammenfaller med perioden for Arbeidsutvalget, og atOrganisasjonserklæringen gjelder for samme periode som Arbeidsprogrammet. Det er derfornødvendig å se Nos arbeid med organisasjonen i sammenheng med det politiske arbeidet for atLS3 06.12.06-11/12 LM2 05.03-12 Organisasjonserklæring for NSO 2012/20132 sider

44454647484950515253545556575859606162180NSO skal kunne ha et helhetlig perspektiv på sitt arbeid, og mener derfor periodene for dissestyringsdokumentene bør være like.OrganisasjonsgjennomgangDet er ønskelig at Organisasjonserklæringen ikke legger føringer for en eventuellorganisasjonsgjennomgang da en slik gjennomgang vil styres ut fra mandatet for gjennomgangen.Man ønsker derfor kun å fastslå at en organisasjonsgjennomgang skal inkludere alle deler avorganisasjonen. Skulle Landsmøtet vedta å ikke gjennomføre en organisasjonsgjennomgang måavsnittet om organisasjonsgjennomgang i Organisasjonserklæringen også strykes, dette kangjøres redaksjonelt.Inkluderende arenaerHer er det foreslått nye navn på to konferanser. Medlemskonferansen har fått navnetHøstkonferansen. Nettverkskonferansen har fått navnet Vinterkonferansen.Det er også foreslått å avholde en konferanse tilsvarende Trippelkonferansen 2012 i nesteperiode.INNSTILLINGOrganisasjonserklæringen for 2012-2013 vedtas.LS3 06.12.06-11/12 LM2 05.03-12 Organisasjonserklæring for NSO 2012/2013 side 2

181LS3 06.12.06-11/12 LM2 05.03-12 Organisasjonserklæring for NSO 2012/2013 vedlegg 112VEDLEGG 1: FORSLAG TIL NSOS ORGANISASJONSERKLÆRING FOR2012-2013345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546NSOS ORGANISASJONSERKLÆRING 2012-2013Organisasjonserklæringen er et vedtektsfestet styringsdokument for Norsk studentorganisasjon(NSO). Dokumentet styrer aktivitetsnivået i organisasjonen, og definerer hvilke prioriteringer NSOmå gjøre for å nå sine organisatoriske mål. Organisasjonserklæringen følger samme periode somarbeidsprogrammet. Organisasjonserklæringen må ses i sammenheng med det politiskearbeidsprogrammet og budsjettet, i tillegg til andre vedtatte rutiner og strategier.Medlemslagene er NSOs fundament, og alle medlemslag må sikres gode arbeidsvilkår ogpåvirkningsmuligheter. Dette forutsetter at det skal arbeides aktivt med kompetansebygging oginformasjonsflyt på alle nivåer i organisasjonen. Alle ledd i organisasjonen skal ha mulighet til åholde seg oppdatert og informert, samt bli involvert i politikk- og organisasjonsutviklingen.NSO er til for å ivareta studentenes interesser og rettigheter. For å oppnå dette er det viktig atNSO er godt kjent og forankret blant sine medlemslag.Dissens:Én representant i AU, Jens Folland, ønsker følgende setning på linje 15/16:For å oppnå dette er det viktig at NSO er godt kjent og forankret blant sine medlemslag ogstudentene de representerer.NSOs målsetninger for 2012-2013: NSO skal arbeide for å styrke de interne kommunikasjonskanalene. NSO skal arbeide for at medlemslag som i liten grad deltar og medvirker i NSOsarbeid og arrangementer blir bedre inkludert i organisasjonen. NSO skal arbeide for at flere deltar på de interne arrangementene, og at disse blirarenaer for kompetanseheving og diskusjoner rundt NSOs viktigste politiske saker,og erfaringsutveksling for våre medlemslag. NSO skal prioritere besøk og kursing for medlemslagene. NSO skal gjennomføre en organisasjonsgjennomgang.Styrking av de interne kommunikasjonskanaleneNSO skal i perioden 2012-2013 arbeide for et styrket samarbeid i organisasjonen gjennomforbedring av den interne kommunikasjonsstrukturen. NSO ønsker å legge til rette for at det blirlettere for våre medlemslag å opprette kontakt med hverandre, utveksle erfaringer og samarbeideom politiske prosjekter. En styrking av samarbeidet er avhengig enkle løsninger forkommunikasjon i organisasjonen. NSOs hovedkanal for kommunikasjon internt, intranettet,fungerer ikke bestandig etter NSOs hensikt. En mangelfull kommunikasjonsplattform gjør det ogsåvanskeligere å finne nødvendig informasjon som er grunnleggende for deltakelsen i NSO. NSOønsker å rette et tydelig fokus på kommunikasjonsformer i organisasjonen i den kommendeperioden slik at alle har tilgang til den informasjonen de trenger og mulighet til å delta i allepolitiske prosesser. NSOs kommunikasjonsplattform skal skape stabile rammer for engasjement,og NSO skal derfor arbeide for utvikling og styrking av organisasjonens kommunikasjonskanaler.3 sider

18247484950515253545556575859606162636465666768697071727374757677787980818283848586878889909192939495NSO skal ha en velfungerende kommunikasjonsplattform som gjør det enklere for medlemslageneå samarbeide med sentralleddet, andre medlemslag, og NSOs komiteer.Økt inkludering av medlemslagNSO ønsker å være en organisasjon hvor alle medlemslagene har like forutsetninger for å delta. Viønsker at vår organisasjon blir formet og inspirert av alle våre medlemslag og at alles meningerkommer like godt frem. I 2012 -2013 skal vi arbeide for å inkludere alle i NSOs diskusjoner ogpolitiske prosesser.Medlemslagsundersøkelsen 2011 viste at enkelte grupper av medlemslag har større utfordringerknyttet til deltakelse enn andre. Dette er medlemslag som befinner seg innenfor gruppene avmedlemslag i størrelsesorden opptil 1000 studenter, og størrelsesorden 2501-4000 studenter.NSO skal bruke perioden 2012-2013 til å arbeide for at disse medlemslagene i større grad deltarpå NSOs arrangementer og i større grad kan delta i politiske prosessene, og generelt ha bedreforutsetninger for deltakelse i organisasjonen.For at NSO i fremtiden kan fortsette å gi medlemslagene den støtten medlemslagene har behovfor, og fortsette å arbeide for å være en tydelig og synlig representant for norske studenter, er detavgjørende for sentralleddet å få innspill fra medlemslagene. Det er derfor viktig for NSO at allemedlemslagene bidrar med innspill til organisasjonens utvikling gjennom den årligemedlemslagsundersøkelsen. Medlemslagsundersøkelsen er medlemslagenes viktigste arena for åkomme med tilbakemeldinger på NSOs arbeid, og slik kan vi skape en sterk studentorganisasjon.Inkluderende arenaerNSOs arrangementer skal legge til rette for deltakelse fra flest mulig i organisasjonen, og skapeengasjement for økt samarbeid og erfaringsutveksling internt. NSOs arrangementer skal væreinkluderende og engasjerende. NSOs arrangement skal skape grobunn for sterkere engasjementlokalt.NSO skal gjennomføre følgende faste arrangementer: Avsparkkonferansen skal være NSOs oppstartskonferanse hvor organisasjonenopparbeider seg kompetanse på de aktuelle områdene og planlegger arbeid for detkommende året. Høstkonferansen er arenaen hvor NSOs medlemslag og tillitsvalgte møtes. Vinterkonferansen er en konferanse for erfaringsutveksling mellom ledere, nestledere ogansatte i medlemslagene. En konferanse for de som jobber lokalt med et fagpolitisk område, som fag/forskning,velferd/likestilling og internasjonalt. Konferansen er ment for å skolere og diskutere depolitiske sakene som det jobbes med lokalt i NSOs medlemslag.Arbeidsutvalget vedtar gjennomføring av andre arrangementer etter behov. NSO skal gjennom deøkonomiske støtteordningene støtte opp under møteplasser som etableres på initiativ framedlemslagene, og bistå med innspill til gjennomføring av disse.Kompetansesatsning lokaltVedlegg 1 til sak LS3 06.12.06-11/12: forslag til NSOs organisasjonserklæring for 2012-2013 side 2

18396979899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118NSOs kursvirksomhet er en viktig del av kompetansespredningen i organisasjonen, og bidrar til åskape engasjement for NSO, og om NSOs saker og målsetninger. NSO skal i 2012-2013 styrkeNSOs kurstilbud og gjøre dette godt tilgjengelig for medlemslagene. Det skal satses ytterligere påNSOs kursgruppe og kursgruppens virksomhet skal spesielt rettes mot kursing av sentraletillitsvalgte i medlemslagene, som blant annet leder, nestledere, arbeidsutvalg og styrer.NSO skal i perioden prioritere besøk av medlemslag og deltakelse på seminarer og konferanserhos medlemslagene.For at medlemslagene skal kunne bidra mest mulig inn i organisasjonen, og ha kunnskap omprosessene og diskusjonene i NSO er det viktig at informasjon og kunnskap spres mellom nivåenei NSO. Dette gjelder mellom NSOs komiteer, medlemslag og sentralleddet, men spesielt mellomrepresentantene i landsstyret og medlemslagene. Representantene i NSOs Landsstyre har etansvar for å holde medlemslagene i sine kretser oppdatert på sakene som diskuteres ogbehandles i Landsstyret, og spre sin kompetanse om disse slik at alle medlemslagene harmulighet til å holde seg oppdatert på hva som skjer i organisasjonen, og slik at allemedlemslagene har mulighet til å bidra med innspill på lik linje.OrganisasjonsgjennomgangNSO skal i 2012-2013 gjennomføre en organisasjonsgjennomgang hvor alle deler avorganisasjonen får komme med sine innspill.Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.06-11/12: forslag til NSOs organisasjonserklæring for 2012-2013 side 3

Landsstyret Sakspapir184Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.12.07-11/12Gjelder LM2 06.02-12 Resolusjoner: Heltidsstudenten1234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435Vedlegg til saken:1. Forslag til resolusjon: HeltidsstudentenLM2 06.02-12 RESOLUSJONER: HELTIDSSTUDENTENFORMÅLÅ vedta NSOs definisjon av heltidsstudenten.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLM LandsmøtetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonSAKSPRESENTASJONAU har foreslått at heltidsstudenten skal være det langsiktige strategiske målet for NSO, og at viskal jobbe for å realisere dette målet. Uttalelsen skal legge grunnlaget for NSOs argumentasjon forheltidsstudenten. AU ønsker å fokusere på hvordan det å ha muligheten til å studere på heltid er etspørsmål om kvalitet i høyere utdanning, ikke kun et spørsmål om størrelsen på studiestøtten.NSO har også utfordret statsråd Tora Aasland til å definere heltidsstudenten.I forslag til forretningsorden legges det opp til at Landsstyret, på sitt møte dagen før Landsmøtet,innstiller på hvilke av de innkomne resolusjonsforslagene som skal behandles. Denneresolusjonen vil, dersom den blir vedtatt innstilt til LM, inngå som et av disse forslagene. Denneresolusjonen bør sees i sammenheng med forslag til arbeisprogram for neste periode.VURDERINGArbeidsutvalget anser det som meget viktig at NSO er i fremste rekke i debatten omheltidsstudenten. En definisjon av begrepet, og en resolusjon om tankene rundt dette vil være etnyttig verktøy i den videre debatten. Arbeidsutvalget velger spesielt å se nærmere påkvalitetsaspektet rundt heltidsstudenten, noe som ikke i stor nok grad har vært tydeliggjort tidligere.AU har gjort heltidsstudenten til en viktig del av sitt forslag til arbeidsprogram og ønsker derforbåde en tydeliggjøring av hva NSO mener ligger i begrepet, men også gi landsmøtet muligheten tilå være med på å definere det som foreslås som en viktig del av arbeidet det neste året.36373839INNSTILLINGResolusjonen Heltidsstudenten vedtas.LS3 06.12.07-11/12 LM2 06.02-12 Resolusjoner: Heltidsstudenten1 sider

185LS3 06.12.07-11/12 LM2 06.02--12 Heltidsstudenten vedlegg 11VEDLEGG 1: RESOLUSJON OM HELTIDSSTUDENTEN234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435RESOLUSJON OM HELTIDSSTUDENTENNorsk studentorganisasjon (NSO) mener at begrepet heltidsstudent betyr; at studenter skal hamulighet til å studere på heltid, og både utdanningskvalitet og økonomiske rammevilkår skal leggeopp til dette. NSO jobber for at alle studenter skal ha mulighet til å være heltidsstudenter. Dette vilstyrke utdanningskvaliteten i alle ledd, og dermed heve nivået på uteksaminerte studenter, noesom videre vil gjenspeiles i arbeidslivet.Norsk studentorganisasjon mener det er avgjørende for akademias posisjon i Norge at studentergis tid til å utvikle seg og fordype seg i faget. Videre ser vi at det er vedvarende høyt frafall i høyereutdanning, som i dag ligger på 37 %. 1 Det beste tiltaket for å endre dette er å stadfeste prinsippetom at alle studenter skal kunne være heltidsstudenter. Dette vil bidra til å gjøre norsk høyereutdanning ledende internasjonalt. Forskning fra Danmark viser at gjennomføringsgraden økersammen med en økning av studiestøtten i motsetning til det kvalitetsreformen har gjort. 2Heltidsstudenten – En forutsetning for kvalitetMange prøver å definere heltidsstudenten, med varierende hell. Regjeringen hevder at målet ernådd, og at Soria Moria II-erklæringens mål om at ”alle skal kunne studere på heltid” , 3 allerede eroppfylt, signalisert ved departementets uttalelse til Studvest 16.11.11 om at ”Dagens situasjon ertilfredsstillende”. Det er NSO helt uenig i.En forutsetning for å gjøre det interessant for studenter å jobbe med faglig utvikling på heltid er engod oppfølging fra de vitenskaplig ansatte. Det er flere måter man kan inkorporere dette i studienepå, men dette har ikke blitt gjort. Den enkleste metoden for god dialog og veiledning, er å legge tilrette for kontakt mellom foreleser og student. Det er derfor bekymringsverdig at 40 % avstudentene oppfatter dette som vanskelig. 4Videre ser vi at satsing på studentaktiv forskning, særlig på lavere grad, er alt for dårlig, og burdeprioriteres fra regjeringshold. En aktiv deltagelse i utviklingen av sitt eget fagmiljø vil økeinteressen til studentene til å utvikle sine egne analytiske evner og bidra til faglig engasjement.Faglig engasjement er ikke bare betinget av den faglige utviklingen, men også studiehverdagensrelasjon til samfunn- og arbeidsliv. I dag er praksis uvanlig i de aller fleste studieløp. En brederesatsing på praksis i akademia vil ikke bare forberede studentene på arbeidslivet eller enakademisk karriere, men også gi en mer variert utdanning, gi grobunn for kreativ utvikling oghindre frafall. En satsing på gode praksisordninger vil være en satsing på innovasjon, ogentreprenørskap i utdanningen.Økonomiske rammebetingelser er avgjørende. Det årlige beløpet man får fra Statens Lånekasseligger cirka 7.000,- under et årlig husholdningsbudsjett for én person, hvis personen ikke betalerfor bolig eller utgifter knyttet til dette, og heller ikke utgifter til et sosialt liv. 5 NSO er bekymret for at1 NOKUT analyse: Kvalitetsreformen: gjennomstrømning og frafall blant studenter2 http://www.akf.dk/presserum/pressemeddelelser/alle/hoej_su_mindsker_frafald_og_social_ulighed_paa_universiteterne/3 Politisk plattform for regjeringen 2009-2013, Soria Moria II4 Levekår blant studenter 2010 (SSB)5 SIFO: Standardbudsjett for forbruksutgifter 20112 sider

1863637383940414243444546474849505152535455565758høyere utdanning skal bli mindre attraktivt, eller at studenter skal utelukkende velge studier påbakgrunn av fremtidig mulig inntjening, som følge av store økonomiske ulemper. Regjeringen måsatse på at kunnskapsutvikling på et bredt felt av områder har gode vilkår, og legge til rette for atalle fagmiljøer skal ha mulighet for fremtidig rekruttering. Dette går ikke uten en satsing påheltidsstudentenI dag bruker studenter 34 timer på studier og 8 timer på arbeid utenom studiene per uke. Enforutsetning for at studentene skal kunne bruke mer tid på faget sitt er enstudiefinansieringsordning som gjør det mulig å prioritere studiene opp, og ikke-studierelevantjobbing ned. Slik er det ikke i dag. Den årlige justeringen av studiestøtten er så lav at studenteneblir fattigere og fattigere for hvert år, mens resten av samfunnet opplever en velstandsøkning.Studenter må dermed bruke mer tid til jobb for å minimere dette gapet. Det er ikke holdbart atstudenter skal bruke mer tid på arbeid, og ha vesentlige dårligere levekår enn gjennomsnittet avbefolkningen 6 . NSO krever derfor at studiestøtten må heves til 1,5 G, og årlig justeres etter G.Nytteverdien samfunnet har av en student i deltidsjobb som ikke er studierelevant er begrensetsammenlignet med verdien av en ferdig uteksaminert kandidat. Samfunnet burde derfor legge tilrette for at flere får mulighet til å gjennomføre på normert tid, slik at denne verdien raskere kommersamfunnet til gode. NSO mener at gjennomføringsgrad vil bedres ved et samlet fokus på høyereutdanningskvalitet, og bedre levekår for studenter. Gode studenter skapes ved at de satses på avStortinget, det er ikke tilfelle i dagens Norge.Norsk studentorganisasjon krever at: Studiefinansieringen økes til 1,5 G, og følger utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden. Relevante praksisordninger opprettes ved et størst mulig antall studieprogram. FoU-basert utdanning og mulighet for studentaktiv forskning inkorporeres i alle studier.6 Levekår blant studenter 2010 (SSB)Vedlegg 1 til sak LS3 06.12.07-11/12 : Resolusjon om heltidsstudenten side 2

Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.13-11/12Gjelder Klage på karakter18712345678910111213141516171819202122232425262728293031323334353637383940414243444546KLAGE PÅ KARAKTERFORMÅLVedta politikk rundt ordningene for klage på karakter, og jobbe for en felles løsning for heleutdanningssektoren.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetKD KunnskapsdepartementetHiST Høgskolen i Sør-TrøndelagLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonUHR Universitets- og høgskolerådetUH-loven Universitet- og høyskolelovenSAKSPRESENTASJONStudentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) løftet saken om klage på karakter tilarbeidsutvalget, med ønske om at den behandles i LS.Man har i dag to behandlingsmåter for klagesensur; behandling etter forvaltningsloven ogbehandling etter Universitets- og høyskoleloven («Blindsensur»).I forvaltningsloven kapittel VI står det at enkeltvedtak kan påklages. Sensurvedtak er regnet som etenkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven § 2. Følges klageprosessen gjennom forvaltingslovenvil det si at man skal sende med alle dokumenter i saken, det vil si også tidligere sensur, til densom behandler klagen i henhold til forvaltningsloven § 34 andre ledd.Retten til å klage står også beskrevet i Universitets- og høyskoleloven § 5-3 der det står atstudenten har rett på ny sensur. Man har lagt en tolkning fra KD til grunn og tolket Universitets- oghøyskoleloven dit hen at ingen dokumenter eller annen informasjon enn selve oppgaven skalsendes videre til den som behandler klagen.UHR gjennomførte i høsten 2010 og våren 2011 en undersøkelse som kartla de statistiskeforskjellene på utfallet av de to behandlingsmåtene. Resultatene fra denne undersøkelsen blepresentert på UHRs Karaktersamling 28. oktober 2011. Undersøkelsen viste i grove trekk atstudenter hvis klage blir behandlet i tråd med Universitets- og høyskoleloven, har en vesentligstørre sjanse for å få satt opp karakteren, men også til å gå ned i karakter. Av institusjoner medflere enn 500 studenter ble utfallet av 24,1 % klager vurdert til en bedre karakter ennutgangspunktet, mens 9,8 % ble vurdert til en dårligere karakter. Til sammenlikning ble utfallet avklager på tilsvarende institusjoner som behandlet klager etter forvaltningsloven i 19,6 % avtilfellene vurdert til en bedre karakter, mens i bare 3 % av tilfellene ugunstig for studentene somklagde.Videre viser undersøkelsen at ved anvendelse av forvaltningsloven ved klaging går 16,6 % av deendrede karakterene fra ikke bestått til bestått mens 15,2 % går fra bestått til ikke bestått. VedLS3 06.13-11/12 Klage på karakter1 sider

4748495051525354555657585960616263646566676869707172737475767778798081828384858687888990919293949596979899100188«blindsensur» går 36,4 % av de endrede karakterene fra ikke bestått til bestått, mens 26,6 % gårfra bestått til ikke bestått. Presentasjon av hele undersøkelsen kan leses på:http://www.uhr.no/documents/Unders_kelse_klagesensurordning_2010_11.pdfEtter denne presentasjonen ble det avholdt en diskusjon, hvor representanten fra KD fortalte at KDvar villig til å foreta en ny tolkning av loven om en større gruppe fra sektoren ønsket dette.VURDERINGDet er problematisk at man har to forskjellige ordninger for klagesensur når man ser at deforskjellige ordningene gir store statistiske utslag. Studentenes rett til å klage bør være lik på alleinstitusjoner og institusjonene bør her forholde seg til det samme lovverket. Utfallet av klagen børikke være avhengig av hvilken institusjon man kommer fra. Det bør derfor foretas en ny tolkning avlovverket og sørge for en lik ordning for alle institusjoner i Norge.Når det kommer til hvilken løsning som er best kan dette diskuteres. Her må man tenke større ennhva statistikken viser er gunstig eller ugunstig for studentene. Det at man risikerer å få satt nedkarakteren på klagesensuren kan være en effekt av anonymiteten ved «Blindsensur». At flere fårendret karakteren til fordel eller ulempe for studenten kan tyde på at det foretas en helt ferskvurdering. Mens ved klagesensur gjennom forvaltningsloven kan tyde på at tidligere sensur blir lagttil grunn.Forvaltningsloven inneholder viktige prinsipper for klagebehandling innenfor offentlig forvaltning.Det kan diskuteres om klagesensur er et særtilfelle som ikke bør sidestilles med øvrig offentligforvaltning. Det er også spesielt når man har en spesiallovgivning (UH-loven) at annet lovverk blirlagt til grunn.I annen offentlig forvaltning vil all informasjon i saken være avgjørende for å gi den fornærmede enrettferdig behandling, mens når man klager på en sensur vil det være avgjørende med anonymitetfor å sikre studenten en rettferdig behandling. Hvis tidligere sensors begrunnelse og karakter blirlagt ved kan dette ha konsekvenser. Hvis man ser på klagesensur som en forvaltningsrettsligrettighet vil klagebehandlingen dreie seg om å behandle det opprinnelige vedtaket. Det vil si atklagebehandlingsprosessen vil dreie seg om å undersøke hvorvidt den opprinnelige saksgangenhar gått riktig for seg. Det vil da være naturlig å legge opprinnelig karakter til grunn, og opp til nysensor å vurdere hvorvidt man har gitt en riktig sensur og om sensurprosessen har gått riktig forseg.Hvis man behandler klagen med «Blindsensur» vil man i prinsippet på en helt ny behandling avoppgaven. Dette innebærer en ny faglig vurdering, slik intensjonen med klagetilgangen oppfattes.Det er en ny faglig vurdering, ikke en klage på den forrige behandlingen som er kjernen i klagen.Ved «Blindsensur» skal det i prinsippet ikke legges ved noe bortsett fra selve oppgaven. Mankjører likevel forskjellig praksis på hva som sensorene har tilgang til. Hvis sensorene skal kunne gien ny sensur bør sensorveiledning legges ved. Man kan også diskutere om sammenliknbareoppgaver bør ligge ved.Når det kommer til spørsmålet hvilken påvirkningskraft det vil ha at sensoren har tilgang til dentidligere vurderingen vises det til forskningsartikkelen «En eller to sensoren. En studie i sosialinteraksjon» i «Tidsskrift for samfunnsforskning». (http://bit.ly/AqaQoO) Forskningsprosjektet gikkut på at man prøvde ut klagesensur med en gruppe sensorer som ikke hadde noe annet ennoppgaven som lå til grunn og kjøre den samme sensuren med en gruppe sensorer som fikk oppgitten falsk karakter. Opprinnelig var oppgaven vurdert til en D. Gruppen som fikk oppgitt falskkarakter fikk oppgitt karakteren B. Forskjellen på gjennomsnittet i de to gruppene var på en helkarakter. 11 «En eller to sensorer- Et eksperiment i sosial interaksjon», Tidsskrift for samfunnsforskning, Nr.3,2009LS3 06.13-11/12 Klage på karakter side 2

101102103104105106107108109110111112113INNSTILLING189Norsk studentorganisasjon mener at: Det er problematisk at høyere utdanningsinstitusjoner i dag brukerforskjellige ordninger for klagesensur, som gir forskjellige utslag, ogNSO ønsker derfor at det skal foretas en avklaring som innebærer at allehøyere utdanningsinstitusjoner følger den samme ordningen. Anonymitet rundt sensur er avgjørende for å gi studenter en reell nyfaglig vurdering og rettferdig behandling. NSO anbefaler derfor at mangår for «Blindsensurløsningen» som står beskrevet i Universitet- oghøyskoleloven.LS3 06.13-11/12 Klage på karakter side 3

Landsstyret SakspapirMøtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.14-11/12Gjelder Utvidelse av AU1901234567891011121314151617181920212223242526272829UTVIDELSE AV AUFORMÅLÅ avklare/diskutere hva som er Landsstyrets mål med en eventuell utvidelse av AU og hva sombør være fordelingen av ansvar i et AU på 7 personer.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetFKOG Forberedende komité for organisasjonsgjennomgangKOG Komité for organisasjonsgjennomgangLM LandsmøtetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonSAKSPRESENTASJONPå LS2-11/12 vedtok LS å sette av penger til en ekstra person i AU for siste halvdel av 2012. Detble ikke vedtatt noe mer rundt en slik utvidelse, og AU ønsker at LS utdyper vedtaket førLandsmøtet behandler dette i vedtektene.Siden dette er en sak som må inn i vedtektene for å bli gjennomført, har AU levert inn toendringsforslag til vedtektene. Det gir LS mulighet til å konkretisere ønsket sitt mer, selv om fristenfor å komme med endringsforslag har gått ut.Det er Landsmøtet som, gjennom vedtektsbehandlingen, avgjør størrelsen på og overordnetansvarsfordeling i AU. Dersom en eventuell endring skal tre i kraft allerede i 2012, slik LS la opp tili budsjettet, vil dette kreve et eget vedtak med 3/4 flertall på LM. Grunnen til at AU tar opp dennesaken er av hensyn til den planleggingen som må gjøres i forkant av Landsmøtet, og for at LS skalkunne ta høyde for dette i innstillingen på styringsdokumentene for 2012/2013 og andre LM-saker.30313233343536373839VURDERINGMålsetningDersom AU skal utvides med én person mener vi det er hensiktsmessig å gjøre dette ut fra tomålsetninger:1. NSO skal få økt kapasitet i det politiske arbeidet2. AU skal få en bedre arbeidshverdagFor å nå disse målsetningene mener AU at det er behov for å se på ansvarsfordelingen i AU somhelhet og ikke tillegge nye ansvarsområder. Konklusjonen vår er at allerede eksisterendearbeidsmengde og ansvarsområder må deles på flere.40LS3 06.14-11/12 Utvidelse av AU4 sider

41Alternativer1914243444546474849505152535455565758596061626364656667686970717273747576777879808182838485AU ønsker å avvente spørsmålet om en eventuell utvidelse til resultatet avorganisasjonsgjennomgangen og behandlingen av denne på LM 2013. Vi kan ikke forutsi hva somblir resultatet av denne, og det kan tenkes at det vil komme endringer som også påvirkerarbeidsoppgavene og arbeidsfordelingen i AU.AU mener at det i liten grad vil være hensiktsmessig å se på kapasitetsutfordringer uavhengig avorganisasjonsgjennomgangen. I denne gjennomgangen kan det dukke opp løsninger og nyeutfordringer som vi på nåværende tidspunkt ikke har oversikt over. Derimot vil LS ogorganisasjonen måtte forholde seg til utfordringene knyttet til prioriteringer da de skal innstille påog vedta arbeidsprogram og organisasjonserklæring for neste periode. Her kan LS bidra til åprioritere arbeidet og slik også på kort sikt møte utfordringene knyttet til kapasitet. AU mener at deter gjennom arbeidsprogram, organisasjonserklæring og budsjett at organisasjonen bør ta ansvarfor kapasitetsutfordringene i denne omgang. En mer langsiktig løsning bør komme som følge av enmer helhetlig diskusjon, slik som LS har satt i gang med organisasjonsgjennomgangen.Årets arbeidsutvalg ønsker å ha mer tid til å kunne jobbe politisk, både med utvikling av egenpolitikk og påvirkning eksternt. I dagens situasjon er det for lite tid til å følge opp komiteer og andreNSO-tillitsvalgte i deres politiske arbeid. I tillegg har AU brukt mye tid på besøk lokalt og synes deter viktig at NSO sentralt har god kontakt med alle våre medlemslag. Det er heller ikke til å kommebort fra at en stor organisasjon med mye aktivitet genererer behov for praktisk organisering ogkoordinering som tar fokus bort fra det politiske arbeidet. Alt dette kan både sees på somutfordringer knyttet til kapasitet og til prioriteringer. AU mener begge kan være beskrivende.Ettersom at Landsstyret vedtok i midlertidig budsjett at de ønsket en utvidelse av AU i 2012, harAU sett på hvilke alternativer man kan ha for en utvidelse, slik at dette kan diskuteres førLandsmøtet. Vi har tatt utgangspunkt i dagens kapasitet, og kommet opp med følgendealternativer.Alternativ 1LederNestlederInternasjonalt ansvarligVelferdsansvarligLæringsmiljø- og inkluderingsansvarligFag- og forskningsansvarligFag- og forskningsansvarligDette alternativet vil være nokså likt som i dag. Det opprettes en Læringsmiljø- oginkluderingsansvarlig som vil jobbe i skjæringsfeltet mellom velferd og fag. Denne vil også overtalikestillingsbiten fra Velferdsansvarlig. Dette vil øke fokus og kapasitet på likestilling oglæringsmiljø, samt rekruttering og tilgang. Dette er politiske områder som dagens AU har jobbet litemed, og mye fragmentert hver for seg. Det er derfor ønskelig å få et bedre helhetsbilde rundt dette.Alternativ 2LederNestlederTillitsvalgtansvarligVelferdsansvarligLS3 06.14-11/12 Utvidelse av AU side 2

8687888990919293949596979899100101102103104105106107108109110111112113114115116117118119120121122123124125126127128129192Internasjonalt ansvarligFag- og forskningsansvarligFag- og forskningsansvarligDet opprettes en tillitsvalgtansvarlig, som vil få ansvar for den politiske og organisatoriskekoordineringen av tillitsvalgte i NSO. Denne skal ha ansvar for oppfølging av medlemslag, kurs,komiteer og Landsstyret samt følge opp NSOs representanter i eksterne råd og utvalg. Denne skalsørge for at disse får politisk støtte og innspill, og bistand i sitt arbeid.Dersom Landsmøtet ønsker å utvide AU allerede i neste periode vil AU anbefale alternativ 2 somden foretrukne løsningen.VedtekteneFristen for vedtektsendringer går ut 24. februar. Da det ikke er mulig å levere endringsforslag etterLS sin behandling av denne saken har AU levert inn de to ulike alternativene til endring iArbeidsutvalget.Vedtektsendringer trer ikke i kraft før etter Landsmøtet er hevet. Det vil si at dersom LM vedtar åutvide AU vil, i praksis, ikke dette skje før på LM i 2013. Dersom LM ønsker at et AU på 7 personerskal velges på LM 2012 må dette vedtas med ¾ flertall.§ 16.3 VedtektsendringerLandsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer.Forslag til vedtektsendringer må være Arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen avLandsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling.Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med ¾ kvalifisert flertallvedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke tidligere enn før ettervedtektsvoteringen er avsluttet.Øvrige vurderingerUavhengig av løsning, vil en utvidelse av AU kreve en del justeringer på kontoret. Dette er ogsånoe av bakgrunnen for hvorfor denne saken kommer opp. Dersom en utvidelse blir vedtatt i aprilmå dette tilrettelegges, og planlegging av våren, sommeren og høsten starter før Landsmøtet.Dette gjelder spesielt arbeid med overlapping, praktisk tilrettelegging for nytt AU og fordeling avarbeidsoppgaver til høsten for sekretariatet.Resultatet av vedtektsbehandlingen vil kanskje ha behov for forslag som følger opp dette dersomdet er behov for det til øvrige planer for neste periode. Vil dette bety endringer i budsjett(økninger/kutt), arbeidsprogram (endrede prioriteringer/omfang), organisasjonserklæring (endredeprioriteringer/omfang), organisasjonsgjennomgang (tillegg/fratrekk i mandat). Her må ogsåValgkomiteen ha en plan dersom det skal velges et AU på 7 i stedet for 6. Derfor er det viktig at LSallerede nå sender noen signaler om hva de ønsker, og planlegge hvordan LS skal forholde seg tilvedtak/avvisning av vedtektsforslag.Selv om flere personer i AU kan føre til at flere personer skal løse de samme oppgavene, vil detteogså føre til økt arbeid. Det er vanskelig å se kapasiteten i AU uavhengig av kapasitet på kontoretsom helhet. En utvidelse betyr at NSOs konsulenter skal legge til rette for, være tilstede for ogbistå flere personer. Dette gjelder både rent praktisk og i forhold til det øvrige arbeidet som gjøres.Det er ikke nødvendigvis en god løsning å flytte flere administrative oppgaver over på AU da det eret behov for en kontinuitet som vanskelig kan imøtekommes da virkeperioden kun er ett år. AULS3 06.14-11/12 Utvidelse av AU side 3

130131132133134135136137138139140141142143144145146147148149150151152153154155193ønsker ikke at LS skal ta stilling til ansatt-ressursene på kontoret i denne saken. Allikevel mener videt er viktig å se helheten når en skal vurdere en utvidelse av AU for å kunne velge rett løsning forbest mulig måloppnåelse og kunne vurdere alle konsekvenser.Det er ikke bare antallet i AU som bestemmer arbeidsmengden, men også organisasjonensprioriteringer og øvrige tilgjengelige ressurser. AU ber derfor LS om å se denne saken isammenheng med utarbeidelse av ny organisasjonserklæring og arbeidsprogram for 2012-2013.Gjennom tydelige prioriteringer vil det nye AU få en lettere arbeidshverdag med mer tid til færreoppgaver, og kan dermed prioritere hovedmålene som denne saken skisserer.AU er ikke nødvendigvis negative til å utvide AU og/eller se på arbeidsfordelingen, men mener deter vanskelig å ta stilling til dette nå da vi vet at det vil pågå viktige diskusjoner i heleorganisasjonen om NSOs videre utvikling neste periode. Vi vet ennå ikke hva som vil bli mandatetfor organisasjonsgjennomgangen, men AU mener det bør tas høyde for at resultatet kan føre medseg endringer i organisasjonen. Det er mulig at de utfordringene vi ser i dag vil få nye løsninger,eller at utfordringene endrer seg som konsekvens av arbeidet som skal gjøres. For å bruke minstmulig ressurser på omjustering og praktiske endringer på kontoret er det fornuftig å avventeendringer i AU til neste Landsmøte. Denne konklusjonen blir forsterket av at prosessen i forkantkan bli vanskelig da en utvidelse av AU krever vedtektsendringer og at dette gjør arbeidet tilValgkomiteen svært vanskelig. Det vil også være problematisk for de som ønsker å stille til AUdersom en ikke vet sammensetningen/oppgavefordelingen og antall før samme dag som innstillinglegges frem.OppsummeringFordi det krever mye av kontoret som helhet å legge til rette for og planlegge en utvidelse av ogmulig omstrukturering av AU, er det lite hensiktsmessig å gjøre dette ofte. Derfor ønsker iutgangspunktet AU at AUs kapasitet og sammensetning blir vurdert iorganisasjonsgjennomgangen, og at en eventuell endring sees i sammenheng med resultatet fradenne. Slik får en også sett på øvrige konsekvenser for organiseringen i NSO.156157158159160161162163164165166167168169170171172INNSTILLINGLandsstyret ber Forberedende komité for organisasjonsgjennomgang(FKOG) om å ta med AUs kapasitet og sammensetning som en del avKomité for orgniasasjonsgjennomgangs (KOG) mandat og med dette leggeresultatet fra organisasjonsgjennomgangen til grunn for eventuellevedtektsendringer.Dersom Landsmøtet likevel ønsker å utvide AU førorganisasjonsgjennomgangen, foretrekkes denne løsningen:o Ledero Nestledero Tillitsvalgtansvarligo Velferdsansvarligo Internasjonalt ansvarligo Fag- og forskningsansvarligo Fag- og forskningsansvarligLS3 06.14-11/12 Utvidelse av AU side 4

Landsstyret Sakspapir194Møtedato 02.03.12-04.03.12Ansvarlig ArbeidsutvalgetSaksnummer LS3 06.15-11/12Gjelder Medlemskap i NSO - diskusjonssak1234567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041424344Vedlegg til saken:Vedlegg 1 – NOKUTs info om institusjonskategorierVedlegg 2 – NOKUTs oversikt over akkreditert institusjoner og institusjoner med akkreditertestudietilbudMEDLEMSKAP I NSO - DISKUSJONSSAKFORMÅLDiskutere behovet for avklaring i NSOs vedtekter om hvilke studentdemokratier som kan søkemedlemskap i NSO.FORKORTELSERAU ArbeidsutvalgetLM LandsmøtetLS LandsstyretNSO Norsk studentorganisasjonNOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningenSAKSPRESENTASJONNSO har i den siste tiden mottatt henvendelser fra studentdemokratier som vurderer å søkemedlemskap i NSO. På bakgrunn av dette ønsker man en diskusjon rundt hvem som skal kunnevære medlemmer i NSO, før en eventuell vedtektsendring på Landsmøtet.NSOs vedtekter§1.1 Norsk studentorganisasjonNorsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyereutdanningsinstitusjoner i Norge.AU finner at bruken av høyere utdanningsinstitusjoner i vedtektene i liten grad definerer hvilkestudenter NSO representerer, og hvem som skal kunne søke medlemskap i NSO. Innenfor høyereutdanningsinstitusjoner er det mulig å skille mellom utdanningsinstitusjoner hvor hele institusjonener akkreditert, og institusjoner hvor enkelte studietilbud er akkreditert. Vedtektene sier ikke noe omhvor vidt begge disse regnes som høyere utdanningsinstitusjoner.Mer informasjon, se vedlegg 1 og 2, samt følgende lenker:www.nokut.nowww.lovdata.no- Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning ogfagskoleutdanning – kap 3.- Universitet- og høyskoleloven – kap 1.VURDERINGSpørsmål til diskusjon Er det ønskelig å avklare i vedtektene hva NSO regner som høyere utdanningsinstitusjoner,og hvem som da kan søke medlemskap i NSO?LS3 06.15-11/12 Medlemskap i NSO - diskusjonssak2 sider

4546474849505152535455195 Bør NSO kun representere studenter ved utdanningsinstitusjoner som erinstitusjonsakkreditert? Skal NSO representere studenter ved utdanningsinstitusjoner hvor det kun er enkeltestudier som er akkreditert? Hvis ikke, skal i så fall en slik endring av vedtektene hatilbakevirkende kraft? Skal NSO representere studenter ved utdanningsinstitusjoner som ikke har akkreditertestudietilbud?INNSTILLINGLandsstyret fatter ikke vedtak i diskusjonssakerLS3 06.15-11/12 Medlemskap i NSO - diskusjonssak side 2

196LS3 06.15-11/12 Medlemsskap i NSO vedlegg 11VEDLEGG 1: NOKUTS INFORMASJON OM INSTITUSJONSKATEGORIER234INSTITUSJONSKATEGORIER 1Norge har tre kategorier av akkrediterte institusjoner som har ulike fullmakter til selv å etablere nyeutdanningstilbud.567UniversitetVitenskaplig høgskoleHøgskole89101112Utdanningsinstitusjoner som ikke har institusjonsakkreditering, men har studietilbud akkreditertsom høyere utdanning, kan kalle seg høgskole.FullmaktInstitusjonskategoriene sier hvilken fullmakt institusjonen selv har til å etablere nye studietilbuduten å måtte søke NOKUT om akkreditering. Dette kan forenklet vises på denne måten:13Fullmakt til å opprettenye studietilbudStudium av lavere gradMastergradsstudiumDoktorgradsstudiumUniversitet Høgskole* Høgskoler utenakkreditering1415161718192021De grå rutene viser hvilke studietilbud institusjonen kan opprette. De røde rutene viser hvilkestudietilbud institusjonen må søke NOKUT om akkreditering for.Høgskoler uten institusjonsakkreditering må søke NOKUT om å opprette alle nye studietilbud,akkrediterte høgskoler må søke om master- og doktorgradsstudier, mens universiteter harselvakkrediteringsfullmakt til å opprette studietilbud på alle nivåer.*Vitenskaplig høgskoler har rett til å opprette studietilbud på alle nivå innen de fagområdene hvorde har fått rett til å tildele doktorgrad. På andre fagområder gjelder samme rett som akkreditertehøgskoler.1 Informasjonen er i sin helhet hentet fra NOKUTs nettside: http://nokut.no/no/Norsk-utdanning/Universitet-oghogskole/Institusjonskategoriar/1 sider

197LS3 06.15-11/12 Medlemsskap i NSO - diskusjonssak vedlegg 212VEDLEGG 2: NOKUTS OVERSIKT OVER AKKREDITERTE INSTITUSJONEROG INSTITUSJONER MED AKKREDITERTE STUDIETILBUD34567891011121314151617181920212223242526272829303132333435363738394041424344AKKREDITERTE INSTITUSJONERUniversiteter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Universitetet i Stavanger Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i AgderVitenskaplige høgskoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Handelshøyskolen BI Misjonshøgskolen i Stavanger Norges Handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Norges veterinærhøgskole Det teologiske menighetsfakultet Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikkAkkrediterte høgskoler Ansgar Teologiske Høgskole Diakonhjemmet høgskole Dronning Mauds Minne Forsvarets høgskole Forsvarets ingeniørhøgskole Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/ Haugesund2 sider

1984546474849505152535455565758596061Høgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i TelemarkHøgskolen i VestfoldHøgskulen i VoldaHøgskolen i ØstfoldHøgskolen i ÅlesundKunsthøgskolen i BergenKunsthøgskolen i OsloKrigsskolenLovisenberg Diakonale HøgskoleLuftkrigsskolenMarkedshøyskolen Campus KristianiaNorges Informasjonsteknologiske Høgskole - NITHNLA HøgskolenPolitihøgskolenSámi allskuvla/Samisk høgskoleSjøkrigsskolen626364656667686970717273747576777879808182838485HØGSKOLER MED AKKREDITERTE STUDIETILBUD Akupunkturhøyskolen Arkivakademiet Atlantis medisinske høgskole Barratt Due Musikkinstitutt Betanien diakonale høgskole Bergen arkitektskole Bjørknes College Den norske balletthøyskole Den norske Eurytmihøyskole Helsehøyskolen Fjellhaug Internasjonale Høgskole Høgskolen i Staffeldtsgate Høyskolen Diakonova Høgskulen for landbruk og bygdenæringar Høyskolen for Ledelse og Teologi Mediehøgskolen Gimlekollen Nordisk Institutt for Scene og Studio Norsk barnebokinstitutt Norsk gestaltinstitutt Norsk høgskole for helhetsterapi Rudolf Steinerhøyskolen Skrivekunstakademiet Westerdals School of CommunicationVedlegg 2 til sak LS3 06.15-11/12: NOKUTs oversikt over akkrediterte institusjoner oginstitusjoner med akkrediterte studietilbud side 2