Ingen hindring - Sintef

12LoverDet er i første rekke to lovverk som regulerer forvaltningav verneverdige bygninger og bygningsmiljøer:Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. I tilleggvil Kirkeloven ha betydning i forbindelse med forvaltningav kirker – se nedenfor.KulturminnelovenKulturminneloven av 1978 (sist revidert 03.03.2000)kommer særlig til anvendelse når det gjelder fredetebygninger og kulturmiljøer. Herunder finner vi blantannet mange kirker. Også grunnen omkring eldre kirkerkan være fredet.Kulturminneloven forvaltes av Miljøverndepartementetved Riksantikvaren, men ansvaret er delegert tilfylkeskommunene, som eventuelt kan gi dispensasjonfra loven med hensyn til mindre vesentlige inngrep.Bygninger som er automatisk fredet (se under),verneverdige og fredete bygninger i Statens eie, samtkirker, behandles av Riksantikvaren direkte.Kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537)er automatisk fredet. Det samme gjelder samiskekulturminner mer enn 100 år gamle. Med siste revisjonav loven ble også bygninger fra perioden 1537-1649automatisk fredet.Nyere bygninger og kulturmiljøer kan fredes vedenkeltvedtak. Dette gjøres på bakgrunn av enhelhetsvurdering av bygningens eller miljøetskulturhistoriske og/eller arkitektoniske verdi.Verneverdige bygninger i Statens eie behandlesvanligvis som fredet.Fredning er det sterkeste juridiske vernet av bygningerog kulturmiljøer. Fredning omfatter både bygningenseksteriør og interiør. Når det gjelder vedtaksfrededebygninger heter det: ”Dersom det i fredningsvedtaketikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold,må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandrematerialer eller farger eller foreta andre endringer somgår lenger enn vanlig vedlikehold” (§15). I praksis erdet imidlertid vanligvis mulig å gi dispensasjon når detgjelder tiltak som gjelder f.eks. økt funksjonalitet ibygninger som er i bruk.Kirker som ikke er automatisk fredet på grunn av aldereller ved enkeltvedtak etter Kulturminneloven er vernetetter Kirkeloven (Lov av 7.juni 1996 nr. 31 om dennorske kirke, nr. 32 om kirkegårder, kremasjon oggravferd). Vern skjer av hensyn til alder eller etterlisteføring fra kulturminnemyndighet (Riksantikvaren).Forvaltningen av kirkene er nærmere beskrevet irundskriv fra KUF og Miljøverndepartementet T-3/2000“Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelsersom kulturminne og kulturmiljø”.Ved byggesaker på fredete bygninger bør man først takontakt med fylkeskommunens kulturvernavdeling,som så eventuelt kan henvise videre til Riksantikvarendersom dette vurderes som nødvendig.Plan- og bygningslovenHensyn til vernPlan- og bygningsloven av 1985 med forskrifter, sistrevidert (13.06.1997), er det lovverket som berørerlangt de fleste eldre bygninger som er bruk. Plan- ogbygningsloven skal ivareta såvel krav til funksjonalitet/brukbarhet av bygninger som kulturhistoriske ogestetiske verdier i det bygde miljøet. Loven forvaltesav kommunene, men Riksantikvaren harinnsigelsesrett.Plan- og bygningsloven regulerer utforming ogendringer av bygninger både på plannivå og påenkeltbygningsnivå. På plannivået kan spesieltverneverdige områder/kulturmiljøer reguleres etter§25.6 til spesialområde for bevaring, med egnereguleringsbestemmelser for behandling av deneksisterende bebyggelsen. Reguleringen berører bareeksteriørmessige forhold. I byggesaker i områderregulert til bevaring skal kommunen innhente uttalelsefra antikvarisk myndighet. For ikke-fredete bygningerav særlig høy arkitektonisk eller kulturhistorisk verdiskal det innhentes uttalelse fra antikvarisk myndighet,som vanligvis er fylkeskommunen, dersom ikkekommunen har egen antikvarisk kompetanse.Når det gjelder enkeltbygninger skal plan- ogbygningsloven ivareta en rekke hensyn, bådebrukerinteresser og samfunnsmessige hensyn: