Ingen hindring - Sintef

70Storhamarlåven - når det lille som skal til manglerVed Storhamarlovener betongramper etviktig arkitektoniskelement gjennom helemuseet. Hedmarksmuseet,Hamar.Storhamarlåven museum på Domkirkeodden på Hamarer prosjektert av arkitekt Sverre Fehn i 1967-69, i en tidhvor tilgjengelighet for funksjonshemmede ikke sto likesterkt i fokus som det gjør i dag. Vi vil likevel gi enpresentasjon av prosjektet ut i fra dagens synspunkt forå illustrere at det ønskede arkitektoniske uttrykket ikkenødvendigvis må forandres nevneverdig for å oppnåtilgjengelighet for alle. Ved å ha problemstillingen bevisstmed seg inn i prosjektet er det ofte kun det lille ekstrasom skal til i en planleggingsprosess for å skapetilgjengelighet også for funksjonshemmede.Museet er reist over ruinene av Hamar bispegård somble ødelagt i andre halvdel av 1500-tallet og en låvesom var en del av Storhamar gård fra 1800-tallet.Storhamarlåven er bygget som et kaldt museum overruinene. De best bevarte murveggene er brukt somvegger i museet. Dette fortsetter tradisjonen på stedetmed gjenbruk av gammelt materiale. Da låven tilStorhamar gård ble bygget ble det lille av muren og deløse steinene som var igjen av bispegården brukt sommateriale.Museumsstrukturen skal bevare og stille ut degjenstander som er blitt funnet ved utgravninger på stedetog andre steder på Hedmarken, samtidig som det skalta vare på de eksisterende ruinene. Et sentraltarkitektonisk element er en lang frittståendebetongrampe over utgravningsområdene fraBispegården.Det er lagt stor vekt på en tydelig forskjellsmarkeringmellom det nye og det eksisterende ved at de nyekonstruksjonene ikke er bygget sammen med deeksisterende, men hviler på dem, og vinduene er sattinntil - ikke inni - murene. Museet er et godt eksempelpå at det er mulig å ta vare på våre kulturskattersamtidig som vi skaper et nytt miljø rundt dem for åfortelle om slik det en gang var. I Storhamarlåven møtesfør og nå både i arkitekturen og i utstillingene, ved athistoriske funn er utstilt side om side med modernesamtidskunst.Planen er i grove trekk ryddig organisert med god plassog god høyde på utstillingene. Det er lagt opp til atbevegelse mellom etasjer og nivåer skal foregå påramper i betong. Det er imidlertid også noen trapper.Rampene er lange og smale, og kantene er høye