INNHOLDSFORTEGNELSE - Sør-Trøndelag fylkeskommune

Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 6

2 UTFORDRINGER OG STRATEGIER2.1 Samfunn og regionalutviklingNorge har unike muligheter, og ble i 2004 for tredje året på rad kåra av FN som det bestelandet i verden å leve i. Målene for Regjeringa sin økonomiske politikk er å videreutvikle detnorske velferdssamfunnet, arbeid til alle, økt verdiskapinga, en rettferdig fordeling og åstimulere til en langsiktig, bærekraftig utvikling.Velferden vår er bygd både på handel med andre land og på god utnyttelse av ressursene ilandet. Globaliseringa og den økte konkurransen, gjør at utnyttelse av kunnskap ogkompetanse i næringsmiljø blir stadig viktigere, samtidig som det stilles krav om høginnovasjons- og omstillingsevne og gode rammevilkår for konkurranseutsett næringsliv.I følge St.meld. nr. 25 Om regionalpolitikken utgjør distriktspolitikken et spesieltregionalpolitisk innsatsområde. Den distriktspolitiske innsatsen skal medvirke til å styrkegrunnlaget for bosetting og verdiskaping i område og landsdeler med særskilte utfordringer.Hovedlinjene i regional- og distriktspolitikken dreier seg om:• å etablere gode rammevilkår for næringslivet• å satse sterkere på regioner og senter som har vekstpotensial, og styrke vekstkrafta derden allerede fins• å utnytte potensial og styrke evna til innovasjon og nyskaping i alle deler av landet• å delegere og desentralisere ansvar og oppgaver til regionalt og lokalt nivåPlanlegginga på lokalt og regionalt nivå er viktige redskap for å kunne utnyttet samspilletmellom ulike virkemiddel og tiltak med sikte på å nå miljømål og sosiale og økonomiske mål.Regionalpolitikk er ikke ”sektorpolitikk”, og de regionalpolitiske målene kan bare nåsgjennom en bred tilnæring og gjennom samspill mellom ulike politikkområder og godtsamarbeid mellom aktørene.Offentlig sektor har gjennom sine budsjetter og disposisjoner hånd om ca 45% av de totaleøkonomiske ressursene som landet disponerer årlig. Kommunene disponerer alene om lag17%. Dette gir betydelig styringsmulighet på enkelte områder. I Trøndelag gir samarbeidetmellom de to fylkeskommunene, Trondheim kommune og de andre kommunene mulighet forå utnytte denne påvirkningsmuligheten enda sterkere; bl.a gjennom felles avklaring ogprioritering på vegne av landsdelen. Det regionale folkevalgte nivået tar gjennom dette ansvarfor å lage ”manus” for landsdelens utvikling.Befolkning og bosettingTallene for den siste 5-årsperioden 2000-2005, viser en klar økning i antall bosatte i tettbygdestrøk. Tettstedsveksten i perioden var på 4,8 prosent, mens den totale økningen i Norgesbefolkning i samme periode var 2,9 prosent.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 7

Flyttetallene i samme periode viser at flyttestrømmen går til de sentrale områder av Norge.Nettoflyttingen (innenlandske flyttinger) til sentrale kommuner var på om lag 28 000 iperioden. I 2004 var det kun de sentrale kommuner som oppnådde en positiv nettoinnflytting(7 138).Figur 2.1.1Stabilt innenlandsk flyttemønsterI 2004 ble det registrert 190 500 flyttinger mellom landets kommuner, og dette tilsvarernesten 4,2 prosent av befolkningen. Innflyttingen var størst til Oslo-regionen og de størstebyene i Sør-Norge. Personer i 20 årene flytter hyppigst og flyttegevinsten fra denne gruppener størst i Oslo. Sør-Trøndelag hadde isolert sett også nettoinnflytting av personer i alderen20-29 år.Flyttemønsteret endret seg lite fra 2003 til 2004. Den geografiske mobiliteten, målt som antallflyttinger mellom kommuner i forhold til folkemengden, er fortsatt lav med 4,15 prosent.Mobiliteten var noe høyere blant menn enn blant kvinner. Nettoutflyttingen var størst fraMøre og Romsdal (1 400) og Nordland (1 300).Det regionale flyttemønsteret i 2004 var i store trekk som året før. Det er de største byene ogkommunene nær disse som har størst nettoinnflytting i 2004 i forhold til folketallet. Sør-Trøndelag hadde pr 1. juli i år 273 673 innbyggere og en nettotilvekst på 484 personer siden1. januar i år. Dvs befolkningen i Trondheim økte med 355, Skaun med 40, Malvik med 33,Melhus med 21 og Klæbu med 13 personer. Dette viser en fortsatt sterk befolkningsmessigsentralisering og urbanisering. I tillegg har Hemne fått 36 og Ørland fått 18 nye innbyggere.Størst nedgang i folketallet har Rissa med -20 og Holtålen med -18 personer. Andrekommuner med nedgang er Frøya (-4), Agdenes (-5), Åfjord (-8), Røros (-4), MidtreGauldal (-5). Nettoinnflytting til Nord-Trøndelag er på minus 28 pr 1.07.2005.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 8

Tabell 2.1.1 Flyttinger innenfor og mellom landsdeler 1 . 2004FralandsdelI altOslo ogAkershusHedmarkogOpplandSør-ØstlandetTil landsdelAgder ogRogalandVestlandet TrøndelagNord-NorgeI alt 190 446 53 398 14 131 39 933 25 977 24 989 15 253 16 765Oslo ogAkershus49 496 30 675 3 111 8 015 2 108 2 329 1 496 1 762Hedmarkog 15 027 3 719 7 705 1 550 379 633 599 442OpplandSør-Østlandet38 736 8 248 1 223 24 378 1 532 1 363 819 1 173Agder ogRogaland25 911 2 813 297 1 585 17 994 2 068 470 684Vestlandet 27 019 3 344 691 1 797 2 494 16 484 1 356 853Trøndelag 14 792 1 830 510 918 481 1 021 8 842 1 190Nord-Norge19 465 2 769 594 1 690 989 1 091 1 671 10 6611Landsdeler: Akershus/Oslo (Akershus og Oslo). Hedmark/Oppland (Hedmark og Oppland). Sør-Østlandet(Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark). Agder-Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland). Vestlandet(Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark).Aldersgruppen 16 – 19 årFigur 2.1.2 viser en framskriving av folketallet for aldersgruppen 16-19 år i forhold til 2002.Veksten her er langt sterkere enn for befolkningen generelt. Det medfører at denaldersgruppen som mottar hovedtyngden av fylkeskommunens tjenester, vil vokse i flere årframover. For aldersgruppen av ungdom som skal ha et tilbud om videregående utdanning, erveksten klart størst i Trondheim og de bynære områdene men det er også vekst idistriktskommunene. Store deler av tjenestetilbudet innen tannhelse, samferdsel og kultur errettet mot samme aldersgruppe. Disse tjenesteområdene blir også berørt av veksten ialdersgruppen 16-19 år. Likevel er det verdt å legge merke til at økningen i dennealdersgruppen er tilsvarende for store deler av landet, og at dette ikke er et særskilt forhold iSør-Trøndelag.Framskriving antall 16-19 åringer i Sør-Trøndelag160001500014000130001200014963 15076 1515114388137991322012352 12397126502002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Figur: 2.1.2Framskriving av aldersgruppen 16-19 år for perioden 2002 – 2010. (SSB)Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 9

Regionens status og utviklingstrekkPublikasjonen ARENA TRØNDELAG tar 2 ganger årlig pulsen på Trøndelag med enomfattende analyse av status og framtidsutsikter i ulike næringer og bransjer. Sentrale kilderhar vært Aetats bedriftsundersøkelse som omfatter 1.300 private og offentlige virksomhetermed til sammen 40.000 ansatte. I tillegg en nettbasert bedriftsundersøkelse og enkommuneundersøkelse for ARENA Trøndelag som omfatter 700 bedrifter med 27.000 ansatteog en omsetning på nesten 70 mrd.Positiv markedsutviklingNorsk økonomi er inne i en god utvikling der høykonjunkturen drives videre av lav rente,sterk innenlandsk etterspørsel og eksportvekst.Store deler av næringslivet i Trøndelag opplever en positiv markedsutvikling og venter øktomsetning og bedre lønnsomhet i 2005. 3 av 4 industribedrifter forventer økt omsetning, mens1 av 3 forventer nyansettelser.Arbeidsledigheten er på vei nedover og det ventes fortsatt økt sysselsetting, men bare moderatnedgang i ledigheten kommende år. Flest arbeidsplasser ventes innen forretningsmessigtjenesteyting, varehandel og bygg og anlegg. 4 av 10 bedrifter i bygg og anlegg forventernyansettelser.Svakere etterspørsel etter arbeidskraft forventes fra offentlig sektor. Det rapporteres omrekrutteringsproblemer innenfor bygg og anlegg og deler av industrien. En av seks bedrifterrapporterer om generelle rekrutteringsproblemer i år, mot en av fire i fjor. 6% av bedriftenehar færre ansatte enn de ønsker som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft.Mer informasjon er tilgjengelig på www.arena-trondelag.no som inneholder bransjeviseanalyser og eksempler på trønderske suksesser, muligheter og utfordringer.(Kilde: Arena TRØNDELAG 1/2005)ArbeidsmarkedetAetat melder om 11% færre arbeidsledige i Sør-Trøndelag enn på samme tid i 2004. Det harvært god tilgang på nye stillinger, størst innen transport, bygg og anlegg, naturvitenskapeligeog merkantile yrker. Lavest ledighet er det fortsatt i deler av innlandet og i mangekystkommuner. Høyest ledighet har flere kommuner på Fosen og i Trondheim. Det siste årethar ledigheten gått ned i 16 av fylkets 25 kommuner. I Trondheim er det blitt 440 færre heltledige siste året. Aetat forventer en fortsatt bedring på arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelagutover høsten.Resten av Norge registrerer den samme trenden med færre arbeidsledige. Totalt har riket ennedgang på 9% fra juli 2004. Nord-Trøndelag har en redusert ledighet på 1 %. De 4nordligste fylkene har en dårlige utvikling enn resten av landet.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 10

Tabell 2.1.2 Nøkkeltall for Sør-Trøndelag ved utgangen av juli 2005Juli2005Endring frajuli 2004Helt arbeidsledige 5602-695(4,0%)Herav utgjør-52permitterte 132Antall på ordinære tiltak 271 -406Tilgang ledige stillinger 488 -16(annonsert i media)Kilde: Aetat 2005Helse og miljøLevekårsundersøkelsen fra 2002 viste at trønderne (begge fylker) stort sett er godt fornøydmed egen helsetilstand. Sammenliknet med landsgjennomsnittet opplever trønderne i mindregrad at sykdom påvirker hverdagen. Trøndelag ligger lavest på alle indikatorer som gjeldersymptomer på helseproblemer knyttet til søvnløshet, tretthet, angst, depresjon, aggresjon o.l.Til tross for dette rapporterer trønderne høyest forbruk av beroligende medisin og medisinmot depresjoner.Når det gjelder bruk av helsetjenester viser Levekårsundersøkelsen at kontakten med primærlegenligger nær landsgjennomsnittet, derimot er kontakt med legespesialister utenfor sykehusmarkert lavere (12% av befolkningen, mot 17% på landsbasis). Kontakt med legespesialist påsykehus ligger på nivå med landet for øvrig (23%). Antall legeårsverk i sykehus steg iperioden 1991-1999 fra en dekningsgrad på 1,0 pr 1000 innbyggere til 1,7 i Sør-Trøndelag,som var den sterkeste veksten i landet.Sykefraværet i Norge gikk ned fra 8,3 prosent for 1. kvartal 2004 til 7,1 prosent i årets førstekvartal. For kvinner gikk sykefraværet ned med 1,5 prosentpoeng, for menn ble det redusertmed 1,0 prosentpoeng.Sykefraværet i Sør-Trøndelag var i 1. kvartal 2005 registrert til 5,6 prosent, en nedgang på2,7 prosent fra samme periode i fjor. Sør-Trøndelag hadde imidlertid en sykefraværsprosentpå 5,8 prosent for hele 2004. Nord Trøndelag hadde pr 1. kvartal 2005 et sykefravær på 5,7prosent.Innbyggerne i Trøndelag er ivrige i organisasjonslivet, andelen av befolkningen som er aktivei en organisasjon eller forening er markert høyest i landet. Det er spesielt i velforeninger,idrettslag og friluftsorganisasjoner at organisasjonsprosenten i Trøndelag ligger høyere enn iandre regioner.En rekke områder er fredet eller vernet ut fra ulike regelverk og lover for å ivareta særpregetog viktige arter og forekomster. Ca. 15% av arealet i fylket er vernet etter naturvernloven. Destore urørte naturområdene krymper stadig på grunn av tekniske inngrep som vegbygging,vannkraftutbygging, hyttebygging m.v. Motorisert ferdsel på snø og barmark, økt bruk oglettere tilgang til fjerntliggende områder representerer også en trussel mot dyre- og planteliv.Større urørte naturområder er dessuten attraktive friluftsområder. Også kystsonen er under etStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 11

økende press og ønsket om økt utnytting av strandsonen kan gå på bekostning av friluftsliv,allemannsretten.Omtrent 5% (992 km 2 ) av fylkets areal består av ferskvann. Sør-Trøndelag har et rikt utvalgav fiskevann og vassdrag med store forekomster av fisk og det er registrert 21 arter avferskvannsfisk i fylket. De tre store vassdrag, Gaula, Orkla og Nea/Nidelva, renner gjennom11 av fylkets kommuner med til dels stor menneskelig aktivitet i nedbørsfeltene. Dettemedfører markert påvirkning av vannkvaliteten i nedre deler av vassdragene og spesielt itilhørende sidevassdrag.Det er utført omfattende tiltak for å bedre vannkvaliteten i vassdragene de siste 20-30 årene.Dette gjelder spesielt innen landbrukssektoren og utslipp fra industri- og avløpsanlegg. Sør-Trøndelag har sluppet heldig fra andre steders problemer med sur nedbør.På nasjonalt nivå er det utarbeidet en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annenmåte er truet av utryddelse eller utsatt for en betydelig bestandsreduksjon. Det er ført opp over3000 arter på listen over arter som kan være truet av utryddelse. Av disse antar vi at omkring500 finnes i Sør-Trøndelag.Fylket har rovviltproblematikk knyttet til noen av landets mest intensive beitebruksområder.I Trondheimsområdet er det store utfordringer knyttet til bla. arealkonflikter, gamleforurensninger i jord og sedimenter, luftforurensning og støy og press på grøntstrukturer ogmarkaområder. Veksten i regionen legger et betydelig press på fortetting i sentrumsområdeneog på utbygging i randkommunene rundt Trondheim.Det har vært brukt og brukes store ressurser på å rydde opp i gamle forurensninger i grunn ogsedimenter. Trondheim Havn har satt i gang et arbeid med å rydde opp i forurensedesedimenter i havnebassenget. Trondheim kommune har utarbeidet et aktsomhetskart som viserforurensninger i grunnen.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 12

2.2 Fylkeskommunens oppgaver og rolle i endringFylkeskommunens rolle som deltaker og premissgiver i samfunnsutviklingen er i endring ogunder debatt. Det siste året har derfor vært preget av debatten omkring antallforvaltningsnivåer, om rolle- og maktfordeling og om behov for økt regionalisering av landet.Bare i løpet av 2004 ble to store departementale utredninger lagt fram som faktagrunnlag fordenne debatten. Effektutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen Stoltenberg høsten 2001, lafrem sin rapport i januar 2004 (NOU 2004: 2). Effektutvalget hadde som mandat å klargjørevirkningene av statlig innsats som har stor betydning for regional utvikling ogdistriktspolitiske mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingen og ivareta likeverdigelevekår. I dette ligger en samlet vurdering av hva makroøkonomiske utviklingstrekk, de storeoverføringene over statsbudsjettet knyttet til velferd, landbruk, infrastruktur og distrikts- ognæringsrettede virkemidler betyr for regional utvikling.Distriktskommisjonens arbeid (NOU 2004: 19), som ble lagt frem i oktober 2004, bygger påeffektutvalgets arbeid. I tillegg har Distriktskommisjonen gjennomgått helheten i dagensdistrikts- og regionalpolitikk, blant annet basert på en drøfting av mål, verdigrunnlag ogproblemforståelser i forhold til aktuelle utfordringer i distrikts- og regionalpolitikken. Fradistriktskommisjonens forslag til anbefalinger kan en klippe følgende:”Maktutredningen har påpekt at folkestyret er i ferd med å forvitre, og at det lokalefolkestyret er spesielt utsatt. Effektutvalget har på sin side konkludert med at de distrikts- ogregionalpolitiske hensynene tillegges stadig mindre vekt innenfor nær sagt samtligepolitikkområder de studerte, og at mulighetene for lokal og regional tilpasning ogsamordning av politikken er svekket. Distriktskommisjonen deler dette synet. For å nå demålene som er foreslått for distrikts- og regionalpolitikken vil en samlet kommisjon fremholdedesentralisering av makt til folkevalgte organer på lokalt og regionalt nivå som enhovedstrategi.”Basert på Effektutvalget og Distrikskommisjonens arbeider la Regjeringen fremRegionalmedlingen (St.meld 25, 2004-2005) i april 2005. Her sier en bl.a.:”Spørsmålet om framtida til fylkeskommunane og mellomnivået i norsk politikk og forvaltningblir ikkje behandla i denne stortingsmeldinga. Regjeringa legg opp til at dette spørsmålet skalbehandlast i neste stortingsperiode. I kommuneproposisjonen for 2006 vil Regjeringa skissereopplegget for den behandlinga.”I kommuneøkonomiproposisjonen for 2006 heter det som følger:”Regjeringen tar sikte på at Stortinget våren 2007 skal kunne behandle en prinsippmeldingom det norske styrings- og forvaltningssystemet på lokalt og regionalt nivå. Regjeringen vilbidra til en samlet, helhetlig og grundig gjennomgang av spørsmål knyttet tiloppgavefordeling mellom forvaltingsnivåene. Behovet for et eget folkevalgt mellomnivå, oggeografisk inndeling av kommuner og eventuelt et mellomnivå, vil bli viktige tema iStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 13

meldingen. Regional statsforvaltning vil naturlig også omfattes av en slik vurdering. Enforvaltningsreform vil tidligst kunne tre i kraft 1. januar 2010.”Fylkestinget har ved flere anledninger de siste årene uttalt seg om regionaliseringen, og det eret klart politisk flertall som mener det er nødvendig med gjennomgripende endringer i norskdistrikts- og regionalpolitikk. I en uttalelse til Distriktskommisjonens innstilling heter det:”Kjernen i den nye regional- og distriktspolitikken må - i Norge som i Europa ellers - væreregionene sin egen utviklingspolitikk. Det er fylkestingets oppfatning at etableringen av størrefolkevalgte regioner er nødvendig for å kunne lykkes med denne politikken. Trøndelag er enslik naturlig region med felles kultur, historie, språk og tradisjoner. Vår felles identitet vilkunne bidra til å skape et kraftfullt forvaltningsnivå og stimulere til lokal og regionalvekstkraft for næringslivet i den enkelte region, noe som i neste omgang skaper økonomiskvekst og gir grunnlag for videre velferdsutvikling. Etablering av større regioner, samt enbetydelig overføring av virkemidler til det nye regionale nivået er nødvendig skal vi makte ånå vår ambisjon om å bli Europas mest kreative region og lykkes med regionalnæringsutvikling.” (FT 1/2005)Fylkeskommunens rolleFra fylkeskommunen ble etablert som et regionalt folkevalgt organ i 1976 og fram tilsykehusreformen i 2002 utgjorde drift og utvikling av sykehustjenestene en betydelig andel avfylkeskommunens ressursbruk. Drift av de videregående skolene og forvaltningsoppgaverinnen både kulturminner, planlegging, transport og infrastruktur bidro til at hovedfokus ogoppmerksomhet fra både politisk og administrativt nivå naturlig nok ble rettet mot drifts- ogforvaltningsoppgavene.Dette fokus har endret seg sterkt de siste årene. Deler av de tidligere drifts- ogforvaltningsoppgavene er avløst av en forsterket utviklingsrolle, der fylkeskommunenforventes å ta en aktiv og koordinerende rolle innen både nærings- og lokalsamfunnsutvikling.ForvaltningRegional utviklingTjenesterFigur: 2.2.1Fylkeskommunens oppgaver er 3-delt. Figuren gir ikke beskrivelse av denressursmessige fordelingen mellom oppgavene.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 14

Fylkeskommunens hovedfokus er derfor ikke lenger konsentrert om drifts- ogforvaltningsoppgaver. I dag skal fylkeskommunen i tillegg være en aktiv og attraktivsamarbeidspartner som er pådriver i å gjennomføre det som det er enighet om i regionen.Fylkeskommunen må derfor ha kapasitet til å bidra både langsiktig og kortsiktig. Detteinnebærer å være til stede på de viktigste arenaene og å ha en utredningskapasitet og evne til åfange opp de viktigste utfordringene.Fylkeskommunen skal ivareta regionens interesser og må derfor ha mot til å tale staten midt imot når det er nødvendig. Samtidig skal fylkeskommunen framstå som et regionaltutenrikspolitisk organ som kan fremme Trøndelags interesser både nasjonalt og internasjonalt.Endringene i fylkeskommunens rolle har derfor også bidratt til store endringer i utviklingenav Sør- Trøndelag fylkeskommune som organisasjon. Den nye rollen krever endring iressursbruk, ny kompetanse og nye arbeidsmåter.En rekke organisatoriske grep er derfor gjennomført, både i den politiske og administrativedelen av organisasjonen. Selv om flere av grepene inneholder strukturelle endringer, så erhovedutfordringen fremdeles endring av måten jobben gjøres på. I dette ligger utnytting av nyteknologi, samhandling internt og eksternt, økt fokus på kunnskapsdeling og tverrfagligdeltakelse, samt utvikling av den myndiggjørte medarbeider som del av det regionale nettverkog partnerskap.I en politisk organisasjon som fylkeskommunen, gis utfordringen en ekstra dimensjon i ogmed at samhandlingen mellom den politiske og administrative delen av organisasjonen er etviktig suksesskriterie. Fylkeskommunen som leder av det regionale partnerskapet kreverutvilsomt en dreining av politkerrollen fra den tradisjonelle vedtaksrollen til en merdeltakende og initierende rolle. Dette innebærer at det politiske nivået i større grad enntidligere må delta aktivt i prosessene og være til stede på de ulike aktuelle arenaene. I praksismedfører dette at de tradisjonelle grenser for hva som er politikk og hva som eradministrasjon blir satt under press.Tjenester og forvaltningsoppgaverFylkeskommunen bruker i 2005 ca 1,5 milliarder kroner i driftsmidler for å kunne gi uliketjenester til drøye 270.000 sørtrøndere. I tillegg gjøres det betydelige investeringer påbygninger, eiendommer og veganlegg.Fylkeskommunen gir et desentralisert videregående opplæringstilbud til drøye 11.000ungdommer og voksne gjennom 25 videregående skoler rundt om i fylket. Denne delen avtjenestetilbudet utgjør nærmere 70% av driftsbudsjettet.STFK er ansvarlig for den offentlige tannhelsetjenesten og har et betydelig ansvar forkollektivtilbudene både med ferjer, hurtigbåter og buss. Dette inkluderer også skoleskyss forgrunnskoleelever og elever i videregående skole. Fylkeskommunen har også ansvar forviktige deler av infrastrukturen, bl.a gjennom vel 1600 km med fylkesveger.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 15

Fylkeskommunens rolle innenfor kulturområdet omfatter både tilskudd til drift av tungeinstitusjoner som bl.a. Trøndelag Teater og Trondheim Symfoniorkester, kulturformidling tilbarn og unge gjennom den kulturelle skolesekken og støtte til drift av museer og frivilligeorganisasjoner. Dessuten spiller fylkeskommunen en aktiv rolle i forbindelse med utbyggingog rehabilitering av idrettsanlegg og kulturbygg rundt omkring i fylket. Dette skjer gjennomfordelingen av spillemidler fra Norsk Tipping. Fylkesbiblioteket organiserer bibliotekeneslånesamarbeid og organiserer fjernlånsvirksomheten. I tillegg kjøres det bokbuss i 14 avfylkets kommuner.Fylkeskommunen innehar fortsatt viktige forvaltningsoppgaver. Kulturminneforvaltningen ogløyvemyndighet innenfor transportområdet er viktige eksempler. Innenfor planområdet erfylkeskommunen tillagt ansvar både i arealforvaltningen og i by- og tettstedsutviklingen.Fylkeskommunen har samtidig ansvar innenfor friluftsliv og forvaltning av naturressurser.Gjennom fylkesplanarbeidet, regionalt planarbeid, temaplaner og kommuneplanarbeidetjobbes det tett opp mot de ulike forvaltningsnivåene. I dette arbeidet har fylkeskommunenogså ivaretatt en oppgave som kompetansesenter og rådgiver, særlig mot de minstekommunene.FylkesplanenFylkeskommunen er ansvarlig for å koordinere og organisere fylkesplanarbeidet. I dette liggerå skaffe oversikt over hva som er regionens utfordringer og hvordan vi sammen kan ta tak iutfordringene og på den måten bidra til positiv samfunnsutvikling.Fylkesplanen er derfor hovedarena for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i fylket.Felles fylkesplan for Trøndelag ble vedtatt i felles fylkesting på Stiklestad i oktober 2004.Fylkesplanen er derfor hovedarena for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i beggede to trøndelagsfylkene. Planen er utviklet i et fellesskap mellom Sør- og Nord-Trøndelagfylkeskommuner og Trondheim kommune. Det er første gang to fylkeskommuner og enstorbykommune lager en felles fylkesplan. Planen er konsentrert om regionens viktigsteutfordringer og fortrinn.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 16

Kreative TrøndelagHer alt e mulig - uansettMennesket – Trøndelags viktigste ressursVerdiskapningogInnovasjonUtdanningogforskningMatogmatproduksjonEnergi Infrastruktur BolystRegionale programmerFigur: 2.2.2Felles fylkesplan for Trøndelag har pekt ut seks satsingsområder. I tillegg erfylkeskommunene involver i regionale programmer som BliLyst og FRONT.Felles fylkesplan framhever at mennesket er Trøndelags viktigste ressurs. Alle menneskenesom bor her - uavhengig av bosted, kjønn, alder, bakgrunn, ferdigheter og talent - er vårviktigste ressurs og formue. Bare gjennom å skape et menneskevennlig samfunn kan viforløse den enkeltes talent og potensiale, og dermed bidra til utvikling av Trøndelag. Kunst ogkulturaspektet må derfor integreres i alle deler av samfunnsutviklingen.Fylkesplanens felles prioriteringer følges opp gjennom et eget Samhandlingsprogram (SHP),der ansvaret for oppfølging og prosess/prosjektledelse er fordelt mellom Nord-Trøndelagfylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. SHP er vedtatt avde to fylkestingene og bystyret i Trondheim. Suksesskriteriene for samarbeidet er at det mågjøre en forskjell å gjøre det sammen, det må finnes ressurser å sette inn og det må være ensjanse for å lykkes.Samordning og felles politisk oppfølging av SHP skjer i Trøndelagsrådet. Trøndelagsrådetbestår av 13 medlemmer; fylkesrådsleder og 4 FT representanter fra Nord-Trøndelag,fylkesordfører og 4 FT representanter fra Sør-Trøndelag samt ordfører og 2 kommunalråderfra Trondheim kommune. I tillegg er det 5 såkalte konsultative medlemmer med møte ogtalerett; fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 2 representanter forKS Trøndelag og ordføreren i Steinkjer kommune.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 17

Figur: 2.2.3Inngangsbildet på www.trondelagsradet.no som er portalen for informasjon,dialog og oppfølging av Samhandlingsprogrammet for TrøndelagSamhandlingsprogrammet er et dynamisk dokument, som er under konstant vurdering ogendring. Det inneholder i dag 10 satsingsområder og et 40-talls tiltak. Oppdatering,koordinering og rapportering skjer gjennom portalen www.trondelagsradet.no jf figur 2.2.3.Regional utviklingsaktørRegional utvikling handler om å utvikle regionens fortrinn, å være i forkant og å visehandlekraft gjennom samhandling. Å utvikle Trøndelag til Europas mest kreative regionkrever felles innsats fra et bredt partnerskap av private og offentlige aktører.Fylkesrådmannens oppfatning er at Kreative Trøndelag er en ambisjon å strekke seg etter, denrepresenterer noe nytt og spenstig som påvirker og gir inspirasjon. Den etterspør samtidigfokus på noen andre verdier enn det vi tidligere tradisjonelt har vektlagt. På den måten girKreative Trøndelag mulighet for å utvikle våre egne fortrinn i et trøndersksamhandlingsperspektiv.En så tydelig og ambisiøs visjon krever konkret innhold og synlige resultater. I første omgangvil oppslutning og engasjement kreve eierskap og forankring. Dette gjelder selvsagt ikke barefra egen organisasjon, men også fra samarbeidspartnerne og innbyggerne i regionen. Arbeidetmed felles fylkesplan har allerede bidratt til ei forankring inn mot deler av næringsliv ogkommuner. Felles profileringsarbeid og gjennomføringsevne vil likevel være viktige faktorerfor å lykkes i det videre arbeidet.Om å gjøre hverandre godNord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner og Trondheim kommune har de siste par årene lagtbetydelig kraft i å utvikle det interessepolitiske samarbeidet. På enkelte områder har Sør-Trøndelag likevel et nært samarbeid med offentlige og private aktører i andre nabofylker.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 18

Spesielt er det nære relasjoner til Møre og Romsdal, og i enkelte sammenhenger er det derforrelevant å operere med et Midtnorsk perspektiv. Dette gjelder blant annet innenfor energi, oljeog gass, samferdselsområdet og de marine næringene.Fylkeskommunene har lang tradisjon for å jobbe tett sammen med kommunene, både iforbindelse med enkelttiltak og i mer strategiske prosjekter. Akkurat nå er Blilystprogrammeten stor satsing i innlandskommunene, mens FRONT er etablert på Nord-Fosen som etsamarbeid mellom Roan, Osen, Flatanger og Namdalseid kommuner. I tillegg er det igangsattprosess med tanke på å utrede grunnlaget for et utviklingsprogram for kystregionen.Fylkeskommunen har dessuten tett dialog med Samarbeidskomiteen for Trondheimsregionen,Fosen regionråd, Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen og Regionrådet for Fjellregionen.Fylkeskommunen er representert med både politisk og administrativ deltakelse i disseforaene.Fylkeskommunen har avtaler med flere aktører. De fleste av disse benevnes som”partnerskapsavtaler”, men har både ulik form og innhold. Fylkesrådmannen ønsker å ryddeopp i begrepsbruken på dette området ved å skille mellom langsiktige, likeverdigepartnerskapsavtaler, samarbeidsavtaler om enkeltprosjekter og ensidige produksjonsavtaler.Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag er fylkeskommunens operatør i fordelingen av debedriftsrettede regionale virkemidlene. Fylkeskommunen er politisk representert i styret, menssamarbeidet i praksis skjer gjennom et årlig tildelingsbrev fra fylkeskommunen, fastehalvårlige dialogmøter og ellers kontakt ved behov. Innovasjon Norge er også operatør forandre virkemidler, og representerer et stort internasjonalt nettverk. Det ligger en klarutfordring å etablere et enda tettere samarbeid med Innovasjon Norge, bl.a. slik atFylkeskommunen og Innovasjon Norge i større grad enn det som gjøres i dag, opptrersammen i dialogen mot felles målgrupper.Statens vegvesen region Midt er ansvarlig for drift og vedlikehold av fylkesvegene. De erogså en tett samarbeidspartner i forbindelse med fylkesvegplanen, NTP og ulikevegprosjekter. Det gjennomføres månedlige dialogmøter med distriktsvegsjefen, samthalvårige møter med regionvegsjefen.Det regionale partnerskapet inkluderer også bl.a. NTNU, SINTEF, SIVA, NFR,Fiskeridirektoratet, HIST, HINT, Helseforetaket, Næringsforeningen i Trondheim, NHO, LO,banker og andre finansinstitusjoner, ulike konsulentmiljøer og en rekkeinteresseorganisasjoner. Intensiteten i samarbeidet varierer betinget av pågående prosjekter,aktuelle saker og behov for felles innsats.Posisjonering av TrøndelagVåren 2004 gjorde STFK et initiativ overfor det regionale partnerskapet i forhold tilinnflaggingsarbeidet, med positive tilbakemeldinger. I februar/mars 2005 ble det satt i gang etforprosjekt med sikte på å få fram en modell og et beslutningsgrunnlag for partnerskapet.Forprosjektet ble avsluttet i juni, og det tas sikte på at en innflaggingsenhet skal være etablertsenest 1. januar 2006. Målsettingen er å få profesjonalisert ”salg” av Trøndelag, og i tilleggbidra til å styrke, koordinere og samordne det arbeidet som allerede pågår når det gjeldermarkedsføring og profilering av regionen i regi av offentlig virksomhet, institusjoner, andreStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 19

virksomheter, samt ulike prosjekter. Dette er starten på et langsiktig arbeid, som sannsynligvisførst vil kunne gi resultater i et 10-årsperspektiv.God kommunikasjon, profilering og markedsføring er ikke bare viktig i et”innflaggingsperspektiv”, det er også viktig for å synliggjøre fylkeskommunens rolle ogtjenestetilbud, og for å dokumentere resultater/prestasjoner. Samtidig er dette viktige verktøyfor å styrke dialogen med borgere, brukere og fylkeskommunens samarbeidspartnere. I tilleggtil å satse på tiltaket Innflagging Trøndelag, er det ønskelig å styrke STFKs egenkommunikasjonsvirksomhet.Forsterket fokus på programmerFylkesrådmannen vil videreutvikle programtenkningen. Årsaken er at en i større grad ønsker ågå bort fra prioritering på enkeltstående tiltak til en mer helhetlig og langsiktig innsats.Programmene vil være operasjonaliseringen av regionens visjon og strategiområder. Iprogrammene vil felles innsats og arbeidsfordeling avtales, her vil samarbeid, samhandling ogfelles fokus utvikles og her vil de gode arenaer etableres slik at roller og ansvarsforhold kanavklares. Regionens samlede gjennomføringsevnestyrkes på den måten.Programorganiseringen av fylkesplanarbeidet vil dessuten kunne bidra til at flere aktører kanfinne en plass for sitt engasjement innenfor det ”dugnadsfellesskapet” som fylkesplanen er.Fylkesrådmannens forslag forslag til tilStrategiplan 2005 2005 - 2008 - 2008med med budsjett budsjett 2005 2005Sør-Trøndelag fylkeskommuneSør-Trøndelag fylkeskommuneVerdiskapningogInnovasjonUtdanningogforskningMatogmatproduksjonEnergi Infrastruktur BolystRegionale programmerFigur: 2.2.4Samhandlingsprogrammet fordeler ansvaret for oppfølgingen av fellesfylkesplan for Trøndelag, mens selve oppfølgingsinnsatsen organiseres iprogrammer og prosjekter der det regionale partnerskapet deltar.Fylkeskommunenes oppfølging skjer gjennom Strategiplandokumentet.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 20

I tillegg til de tunge og store programsatsningene, må det alltid være rom for å kunne følgeopp tiltak raskt, dvs å ha en beredskap for å håndtere situasjonsbetingede hendelser som alltidvil dukke opp i løpet av en planperiode. Fylkeskommunen vil ha et særlig ansvar for denneberedskapen.Fylkeskommunen vil selv kunne delta med økonomiske ressurser i bare et mindretall avprosjektene, men gjennom programorganiseringen tilbyr fylkesplanen en møteplass, etplanapparat og en politisk arena hvor prosjektideer kan oppstå og utvikles. En slikarbeidsform vil bidra til verdifull erfaringsutveksling og kompetanseoverføring mellomdeltakerne.Fra å forvalte og behandle en rekke enkeltsøknader styres nå utviklingsmidlene inn i tungeprogramområder, i tråd med innsatsområdene i Felles fylkesplan. Dette innebærer utvilsomt atutviklingsmidler og annen ressursinnsats i mye sterkere grad enn før bindes opp til flere år avgangen. Det vil gi større forutsigbarhet og tydeliggjøre prioriteringene.Samtidig utfordrer dette rollen til de tradisjonelle politiske beslutningsnivåene. Politikere måderfor involveres på en annen måte enn tidligere. De må i sterkere grad være medspillere,initiativtakere og sannsynligvis også koordinatorer. I sum vil derfor program ogpartnerskapsfokuset over tid bidra til ei omfattende endring av denne delen av organisasjonen.Fylkeskommunen vil:- delta aktivt i regiondebatten- videreutvikle partnerskap og nettverk som arbeidsmetode- videreutvikle programtenkningen for å forsterke eierskap og medansvar- videreføre samarbeidet med Nord-Trøndelag og Trondheim- styrke samarbeidet med Møre og Romsdal- organisere den regionale samhandlingen gjennom flere forpliktende avtaler- styrke ”kommunikasjonen” med partnere, borgere og brukereStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 21

2.3 Fylkeskommunens styringssystem - BMSFylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring(ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført som plan- ogstyringssystem for hele organisasjonen 01.01.2004. Systemet skal rapportere på resultat iforhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- ogkvalitetssystem innbakt i styringssystemet.BMS bidrar til:• Systematikk – Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurderingskal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategierskal også inngå i det helhetlige styringssystemet.• Fokus og Helhet – Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammenorganisasjonen.• Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet• Brukerorientert styrings- og lederfokusSom verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å:• holde fokus over tid• gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon• gi grunnlag for vurdering av resultater over tid• gi grunnlag for sammenligning (best practice)Styringskortene består av følgende elementer:• Ambisjon• Verdigrunnlag• Styringsperspektiv• Strategiske mål• Kritiske suksessfaktorer• MåleindikatorerSør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreativeregion.Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode.Det måles på følgende 5 områder (også kalt styringsperspektiver): Brukere, RegionalUtvikling, Interne prosesser, Medarbeidere læring og fornyelse og Økonomi.Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten.Ambisjon, verdigrunnlag, styringsperspektiv og strategiske mål er felles for alle enheter i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Disse beskriver samlet sett strategien til Sør-Trøndelagfylkeskommune og skal kun endres i forbindelse med fylkestingets strategiplanvedtak, evt.Revidering av strategiplanen.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 22

Med utgangspunkt i felles mål er det utviklet styringskort for hvert enkelt virksomhetsområde.Dvs. egne styringskort for:- Opplæring- Tannhelse- Regional utvikling- Administrasjon og støttetjenesterDet betyr blant annet at alle skoler måles ut fra samme suksessfaktorer og måleindikatorer.For at systemet skal sikre fokus på de viktige tingene, måles bare det som er avgjørende(kritisk) for å nå målet. Dette kaller vi en kritisk suksessfaktor. For å kunne foreta konkretemålinger er det utarbeidet måleindikatorer.Alle målinger i BMS forholder seg til to størrelser, ”mål” og”nedre grense”. Målet angir ønsket nivå. Nedre grense angir et nivå som ubetinget må utløsehandling. Ved intervju-undersøkelser, som utgjør hoveddelen av målingene, tar viutgangspunkt i en skala som går fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best.De fleste enhetene har valgt å ta med egne kritiske suksessfaktorer i tillegg til de som alleskal måle på. Parallelt med utviklingen av Balansert MålStyring og egne målemetoder ogundersøkelser har vi fått nasjonale undersøkelser og tester (Elevinspektørene,Lærerundersøkelsen, nasjonale prøver, offentliggjøring av karakterer og andre data påskoleporten.no). I det felles styringskortet for de videregående skolene har vi nå i stor gradvalgt å bruke tema og spørsmål fra de nasjonale undersøkelsene.Oppfølgingsarbeid:• målemetoder (spørreundersøkelser, statistikk, annen datainnsamling)• tolking/vurdering av og refleksjon omkring data• tiltak.Det er viktig å understreke at de målinger som gjøres i BMS, ikke gir et ”sant bilde”, men erindikasjoner som må vurderes nærmere. Refleksjons- og tiltaksdelen er en vanskelig og viktigdel av BMS. Kartlegging og måling på ulike områder vil ha liten verdi om ikke resultateneblir gjenstand for drøfting og kritisk refleksjon. Ved høyt score må analysen bidra til å finneut hva som gir høy score for å kunne overføre suksess fra et område til andre områder. Vedlav score vil arbeidet med å finne fram til gode tiltak være det viktigste. Så langt har utviklingav styringskortet og spørreskjema vært mest sentrale. Etter hvert har vi også fått et godtsystem for datainnhenting. I perioden 2006 - 2009 vil det meste av fokuset ligge på analyse ogrefleksjon over resultater og på tiltaksplaner.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 23

ÅrshjuletÅrshjulet med definerte aktiviteter beskriver de sentrale styringsrutinene for fylkestinget.Disse rutinene etablerer forutsetninger for kommunikasjonen mellom fylkestinget ogfylkesrådmannen og organisasjonen for øvrig.De ulike aktivitetene kan kort beskrives slik:4. Kvartal 1. KvartalGjennomføring av bruker- ogmedarbeiderundersøkelser.Detaljert budsjett og styringskortutarbeides i enhetene.Fylkestinget:Vedtak på evnt. Endringer ibudsjettet for neste år som følgeav Statsbudsjettet m.v.Vurdering avmåloppnåelse og resultaterfra foregående år.Resultatanalyser,brukerundersøkelse, utarbeidelseav årsrapport.Fylkestinget:Behandler årsregnskap ogårsrapportForslag til Strategiplan inkludertstyringskort og forslag tilbudsjett utarbeides.Fylkestinget:Strategiplan behandles3. Kvartal 2. KvartalDialogmøter:Ansatte i enhetene, politikere ogbrukereDialogseminar:Administrative ledere og politikere.Skape felles grunnlag forprioriteringer og satsninger m.v.Fylkestinget:Vedtar rammer ogPrioriteringer for neste4-årsperiodeArbeidet med en balansehåndbok for Sør-Trøndelag fylkeskommune er i gang. 1. versjon avhåndboken vil foreligge som vedlegg til denne planen.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 24

Videre tilpasninger i perioden 2007-2009I 2007 - 2009 øker ledige ressurser til fordeling ytterligere dersom de tiltak som er foreslått istrategiplanen gjennomføres, og dersom fylkesrådmannens vekstanslag slår til. Det er lagt tilgrunn at inntektene ikke vokser reelt annet en som en delvis kompensasjon for veksten ielevtallet. Evt. underskudd i 2005 vil kunne dekkes av avsatte reserver.Følgende prioritering ut over 2006 legges til grunn:• Størstedelen av veksten i ledige ressurser disponeres til finansiering av investeringer,slik at en avlaster driftsøkonomien på sikt.• Regionale utviklingsmidler søkes styrket.• Investeringene og derigjennom lånebehovet reduseres. Nivået på investeringene vilkunne gi reduserte kapitalkostnader på sikt dersom låneopptaket begrenses somforeslått. Ytterligere reduksjon av investeringene synes ikke verken mulig ellerhensiktsmessig.• Investeringer i tiltak som gir driftsmessige effektiviseringer som er større enn deutgifter man får til kapitalutgifter gjennomføres uavhengig av forannevnte strategi.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 27

2.5 ArbeidsgiverpolitikkSør-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt følgende hovedmål for arbeidsgiverpolitikken:STFK skal framstå som en effektiv produsent av kvalitetstjenester og en framtredendeutviklingsaktør i samfunnet gjennom å:• være en attraktiv arbeidsorganisasjon preget av motivasjon og trivsel• rekruttere, myndiggjøre, utvikle og styre menneskelige ressurser i organisasjonenpå en slik måte at fylkeskommunen blir en endringsdyktig organisasjon medforandringsvillige og ansvarlige medarbeidere• være en organisasjon med tydelige rammer, krav og forventninger til medarbeiderepå alle nivå.MedarbeiderundersøkelsenGraden av måloppnåelse måles i den årlige medarbeiderundersøkelsen. Undersøkelsen inngåri BMS-systemet og den enkelte enhetsleder har ansvar for å følge opp resultatene for sinenhet.Motivasjon og trivselUndersøkelsen viser at trivselen stort sett er god. På påstanden ”Alt i alt trives jegtifredsstillende på min arbeidsplass” benytter over 70% av respondentene de to høyesteverdiene på en skala fra 1 til 6. Trivselen er best i tannhelsetjenesten der 84% benytter disseverdiene. Tilsvarende tall for de videregående skolene var 77%, og 72% for øvrige enheter.Utvikling av menneskelige ressurserAv forhold som kan bedre motivasjonen står mulighet til faglig og personlig utvikling ogkonstruktiv tilbakemelding sentralt i tilbakemelding fra de ansatte. På spørsmål om hvordanforholdene ligger til rette for kompetanseutvikling, svarer allikevel svært mange ”vet ikke”(mellom 24 og 30%). De som svarer negativt på spørsmålet oppgir blant annet arbeidspresssom en årsak til dette. I de videregående skolene oppgis skolens økonomi og manglendetilbud som de viktigste årsakene.I kommende periode vil utvikling av de ansatte i forbindelse med Kompetanseløftet stå isentrum. Satsningen omtales nærmere i planen for opplæringsområdet.I forbindelse med overtallighet og nedbemanning har 70% AFP vært benyttet som etvirkemiddel, og dette kan oppfattes som i strid med målet i IA-avtalen om å beholde seniorer iarbeid.På spørsmål om hvorvidt forholdene ligger til rette for å kunne stå i arbeid fram tilpensjonsalder varierer svarene mye. I de videregående skolene stiller 16,8% av respondenteneseg negativ til påstanden (benytter svaralternativene 1-3 på skalaen fa 1-6). ITannhelsetjenesten er dette tallet 10% og i de øvrige enhetene 40%.Pga den økonomiske situasjonen står vi fortsatt foran utfordringer og tilpasninger.Overtalligheten i de videregående skolene har vært mindre omfattende for skoleåretStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 28

2005/2006 enn forutgående år, og forventes å bli på noenlunde samme nivå neste år.(Eventuell godkjenning av privatskoler vil kunne endre dette bildet vesentlig) Det gjenstårogså bemanningsreduksjoner i øvrige enheter, og virkemidlene, inkludert 70% AFP er vedtattvidereført. Tallene ovenfor tyder på at i hvert fall i deler av organisasjonen bør få sterkerefokus på seniorene i forbindelse med nedbemanningsprosessen, og forsøke å forhindre at disseføler seg presset til å slutte.Avtale om et inkluderende arbeidsliv01.11.02 inngikk Sør-Trøndelag fylkeskommune en samarbeidsavtale med Trygdeetatensarbeidslivssenter om at vi skal arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen går ut vedårsskiftet 2005/2006, men en går ut fra at avtalen vil blir videreført i en eller annen form.Fylkeskommunen har til nå satset mest på informasjonsarbeid om avtalen ogsykefraværsarbeid. Sykefraværet har utviklet seg slik i STFK:7 %6 %5 %frav%4 %3 %2 %1 %0 %2000 2001 2002 2003 2004årFigur 2.5.1: Utvikling i sykefravær – 2000-2004Etter en lang periode med økt fravær er det en merkbar reduksjon i 2004, noe som var engenerell tendens i hele landet. Noe av denne reduksjonen må tilskrives IA-avtalen.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 29

PersonalressurseneInnenfor de tjenesteområdene som fylkeskommunen vil ha ansvaret for i planperioden, er detvåren 2005 2562 ansatte som utfører 2144 årsverk. 56% av de ansatte er kvinner, 44% menn.Tabell 2.5.1 Ansatte fordelt på virksomhetsområdeÅrsverkVirksomhetsområde * vår 2004 vår2005Opplæring 1820,1 1817,4Tannhelsetjenesten 173,1 170,8Andre tjenesteproduserende enheter 60,8 61,7Sentral ledelse og støttefunksjoner: 104,2 94,1Til sammen 2158,2 2144,0I virksomhetsområdet ”Opplæring” inngår og Opplæringsavdelingen inkl PP-tjenesten i tillegg til devideregående skoleneOmrådet ”Andre tjenesteproduserende enheter” omfatter Enhet for regional utvikling og Bibliotekavdelingen.Området ”Sentral ledelse og støttefunksjoner” omfatter fylkesrådmannens ledergruppe, Plan- ogstyringsavdelingen ,Fylkesrevisjonen, Jus- og innkjøpstjenesten, IKT-tjenesten, Regnskapstjenesten,Arbeidsgivertjenesten, Bygge- og eiendomstjenesten og Politisk sekretariat.20054 %3 %8 % OpplæringTannhelsetjenestenAndretjenesteproduserendeenheterSentral ledelse ogstøttefunksjoner:85 %Figur 2.5.2: Årsverk fordelt på sektorI gruppen Sentral ledelse og støttefunksjoner inngikk Fylkesrevisjonen i 2004 med 13,6årsverk. På grunn av omorganisering og opprettelse av revisjonsforetak utgjør denne enheten i2005 kun 3 årsverk. For øvrig inneholder tallene både grunnbemanning og tilsatte i helt- ellerdelvis eksternt finansierte prosjekter.AlderssammensetningGjennomsnittsalderen øker svakt. Andelen over 64 (2% er 50 ansatte) er lavere enn de toforegående årene, noe som kan ha sammenheng med økende bruk av AFP. Ca 68% avarbeidstakerne er i den aldersgruppen som vanligvis omtales som seniorer (45+).Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 30

25 %20 %2002200515 %10 %5 %0 %u 30 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 o64Figur 2.5.3: Aldersfordeling 2002 og 2005Fylkeskommunen vil:• Sikre at nedbemanning og omstilling skjer innenfor de vedtatte hovedmål• Satse på kompetanseheving av personalet• Arbeide for å få redusert sykefraværetStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 31

2.6 EiendomsstrategiEiendomsstrategi for Sør-Trøndelag fylkeskommune ble vedtatt i sak 51/99 hvor Fylkestingetla til grunn følgende prinsipper.• Fylkeskommunen bør være eier av anlegg med langsiktig bruk (15 år eller mer) tilfylkeskommunale formål (basisvirksomhet) forutsatt at det blir gjennomførtnødvendige verdibevarende vedlikehold.• Fylkeskommunen bør leie i markedet ved kortsiktig bruk (mindre enn 15 år).• Fylkeskommunens langsiktige utviklingsmuligheter søkes sikret gjennom strategiskarealerverv og regulering.• Det gjennomføres et aktivt eiendomsutviklingsarbeid med sikte på best muligavkastning ved salg/utleie av fristilt eiendom.Fylkestinget har bedt om en vurdering av opprettelse av et eget eiendomsselskap, medfylkeskommunal eiermajoritet, og en vurdering av eventuelle gevinster ved salg og tilbakeleieav deler av bygningsmassen. Om en skulle velge en slik løsning vil det være et radikalt bruddmed forannevnte strategi. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak medvurdering av denne problemstillingen.Elevtallsveksten i den videregående skolen som ikke plasseres på Byåsen, løses ved flereelever i gruppene/klassene og økt undervisningskapasitet gjennom pedagogisk ombygging avskolene. Sør-Trøndelag fylkeskommune utnytter og utvikler på denne måten eksisterendeskoleeiendommer på en ressursvennlig måte gjennom prosjektet Bedre skolebygg.Det er vedtatt egne utbygginger på Melhus og Malvik vgs som er redusert i forhold til deopprinnelige planene fra 1999. For Malvik vgs er det tatt hensyn til skolens trangboddhet ogbehov for auditorium, bibliotek og ny kantine med en kostnadsramme på totalt 42,9 mill kr(2006 kr). Dette gir plass til 90 nye elevplasser.Byggeprosjektet på Melhus vgs gir noen nye plasser, og bedrer trangboddheten. For å økearealet pr.elev bygges senterbygningen som inneholder auditorium, bibliotek, kantine til enkostnadsramme på totalt 46,2 mill kr (2006 kr). Ved denne løsningen får skolen pedagogiskearealer i samsvar med reformen ”Kunnskapsløftet”.Fosen vgs er under bygging i henhold til utbyggingsavtalen med Bjugn kommune. Totaltutgjør prosjektet 232,3 mill kr, fordelt med 204,9 mill kr på skoledelen og 27,4 mill kr påkulturdelen som er Bjugn kommunes andel. Skolen er dimensjonert for 360 elevplasser ogforventes ferdig årsskiftet 2006/07.Investeringsnivået for Bedre skolebygg (teknisk- og pedagogisk oppgradering) videreføresmed ca.37 mill kr (2006-kr) hvert år i samsvar med vedtatt strategiplan.Reformen i ”Kunnskapsløftet” vil medføre krav om ombygginger. Dette arbeidet har STFKkommet godt i gang med gjennom prosjektet Bedre skolebygg og vil fortsette i årenefremover.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 32

Erfaringer med prosjektet Bedre skolebygg er at det er meget godt mottatt på skolene. Bedreskolebygg er ikke kun et byggeprosjekt, men et pedagogisk utviklingsprosjekt på den enkelteskole. Byåsen vgs vant Skolebyggprisen for 2004. Erfaringen herfra med hensyn påpedagogiske- og tekniske løsninger vil bli implementert i Bedre skolebyggprosjektet.Gjennom prosjektet Bedre skolebygg oppgraderes de videregående skolene til både et bedrepedagogisk og teknisk nivå. Løsningene vil ikke gi nybyggsstandard i de videregåendeskolene, men god nok pedagogisk- og teknisk standard.Etterslepet på vedlikeholdet for å få skolene godkjent etter ”Forskrift om miljørettet helseverni barnehager og skoler mv” av 15.12.1995, er anslått til ca 250 mill kr. Dette ligger påtilnærmet samme relative nivå som Nord Trøndelag fylkeskommune og Oslo kommune.Utgifter til pedagogisk oppdatering kommer i tillegg.KostnaderFor å opprettholde dagens standard på våre eiendommer bør ordinært vedlikehold(driftsbudsjett), ligge på kr 120,- – 150,- pr. m 2 /år for å sikre realkapitalen i våre bygg. Med240.000 m 2 bruttoareal gir dette et behov på 30 mill kr pr. år. Dette tilsier at ordinærtvedlikehold bør økes for å oppnå nødvendig nivå i det verdibevarende vedlikeholdet. Så lengeen beholder nåværende nivå på investeringer i Bedre skolebygg sikrer dette, sammen medordinære vedlikeholdsbevilgninger, opprettholdelse av realkapitalen i byggene. Deler av disseinvesteringene går til teknisk opprusting og deler til pedagogisk ombygging. Når en avslutterbevilgningene til Bedre skolebygg må vedlikeholdsbevilgningene økes.For å utvikle gamle skoler og redusere arealbruken på disse skolene er det satt i gang analyser.Dette gjelder i denne omgang Gauldal og Selbu vgs som vi vil komme tilbake med i egnesaker.For tannklinikkene Lilleby, Orkdal og Klæbu synes det strategisk riktig å leie i stedet for åbygge selv.Kjøpte tjenester utgjør ca. 95% av de totale investeringer i en byggesak. Forskrift omoffentlige anskaffelser gjelder for alle innkjøp og gir et betydelig merarbeid for virksomheten.Ved alle bygge- og ombyggingsprosjekter må kapitalkostnadene og forvaltning-, drift- ogvedlikeholdskostnader holdes på et rimelig nivå i forhold til private og offentlige byggeiere.Prosjektene må gjennomføres med høy miljøprofil, lavest mulig energiforbruk og bruk avvannbåren varme. Videre satsing på ENØK. Ny innkjøpsavtale for energi er inngått.Bygg- og eiendomstjenesten har en liten, effektiv og kompetent bemanning. Organisasjonensammenlignes kontinuerlig med andre tilsvarende private- og offentlige enheter.Bemanningen på skolene med hensyn på vaktmestere og renholdere optimaliseres vedsammenligning av nøkkeltall mot private og offentlige byggeiere.Bygg- og Eiendomstjenesten har under utarbeidelse en beskrivelse/orientering omverdibevarende eiendomsforvaltning som vi forventer fremlagt i jan/febr-06.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 33

Utvikling av eiendom for salg fortsetter. Av større områder nevnes Brøset og Rotvoll. Salg avbrøseteiendommen er fremmet i egne saker til Fylkesutvalget.Fylkeskommunen vil:- Satse videre på prosjektet Bedre skolebygg ved ombygging av eksisterende arealertil nye pedagogiske løsninger og planer som effektiviserer driften. Alleplanløsninger skal tilfredstille ”Kunskapsløftet”.- Etterslepet på vedlikeholdet forsøkes tatt igjen i løpet av 5-10 år.- Gjeldende eiendomsstrategi videreføres med hensyn på leie og eie av bygningerinntil eventuelt nye utredninger viser andre løsninger og eventuelt nye regioner eretablert.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 34

2.7 Finansiell StrategiLånegjeldenSamlet lånegjeld var ved utgangen av utgangen av 2004 på 1 454 mill kr. Pr innbyggerutgjører lånegjelden kr 5272 som er på topp i landssammenheng. Årsakene til at Sør-Trøndelag fylkeskommune ligger så høyt er at fylkeskommunen i en årrekke harkapitalfinansiert mest mulig for å avlaste driftsbudsjettet. Samtidig har fylkeskommunen hattlite egenkapital i form av salg av eiendom og lignende. Videre utnyttet man adgangen til ålånefinansiere underskudd opparbeidet i sykehus så langt som mulig i 2002 (bruk av 264 millkr av gjeldsslettemidler til dekning av driftsunderskuddFinansforvaltningForskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning innebærer blant annet etkrav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en egen strategi for finansforvaltning.Sør-Trøndelag fylkeskommune behandlet i juni 2002 en sak vedrørende tilpasning av denfinansielle strategien. Hovedlinjene i denne er:• Finansforvaltningen skal sikre en stor grad av forutsigbarhet i fylkeskommunensfinansielle stilling.• Strategien skal bidra til stabilitet og langsiktighet i finansforvaltningen.• Fylkeskommunen skal utøve sin finansforvaltning slik at tilfredsstillende avkastningkan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til atfylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.• Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha en lav til moderat risikoprofil. Fokus skalvære å redusere den påvirkningen som svingninger i finansmarkedene har påfylkeskommunens finansielle stilling.Det har i 2005 vært arbeidet med revisjon av den finansielle strategien. Arbeidet er ikkesluttført men vil bli fremlagt i løpet av 2005.InnlånFylkeskommunen finansieres på flere måter. Den løpende pengestrømmen, herunder evt.kortsiktige lån til å dekke løpende utgifter, håndteres av den banken fylkeskommunen haravtale med (p.t. Sparebank 1 Midt-Norge). Rentene i denne avtalen tar hensyn både tilinnskudds- og utgiftssiden. På den måten oppnår fylkeskommunen rimelige rentebetingelserbåde på innskudd og kortsiktige lån. Avtalen med banken gjelder primært forvaltning avfylkeskommunens pengeflyt. Fylkeskommunen står for øvrig fritt med hensyn til å innhentemarkedspriser både på innlån og utlån.Det langsiktige lånebehovet dekkes i dag gjennom låneopptak i sertifikat- ogobligasjonsmarkedene. Fylkeskommunen har god kredittverdighet i dette markedet og haroppnådd gunstige rentebetingelser.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 35

Fylkeskommunens innlån er organisert i et lånefond. Fylkeskommunens investeringsprosjekterfinansieres i hovedsak ved bruk av midler fra lånefondet. Lånefondet fungerer slikat fylkeskommunen låner større beløp til uspesifiserte formål, og låner disse midlene ut igjenetter hvert som vedtatte investeringer, som skal lånefinansieres, settes i gang. Den rentenfylkeskommunen må betale til lånefondet skal avspeile renteeksponeringen som lånefondetsinnlån er utsatt for. Pr. august 2005 ligger denne renten på 6,1 %. Fylkesrådmannen følgerkontinuerlig opp nivået på lånefondets rente, for eventuelt å regulere denne i takt medendringer i effektiv innlånsrente til lånefondet. Det er for 2005 budsjettert med en rente ilånefondet på 5,5 %.Praktisering av den finansielle strategien.Renteutviklingen kan svinge ganske mye, og det er umulig å forutsi hvordan renteutviklingenblir på noe lengre sikt. Fylkesrådmannen har derfor funnet det nødvendig å ha en relativ langrentebinding på låneporteføljen slik at vi har den nødvendige forutsigbarhet i utgiftene.Oppgaven er derfor å sikre lavest mulig rente på en noe lenger tidshorisont. Man prøver da åbinde opp renten på nivåer som regnes som gunstige renter på lenger sikt. Det er stort sett tattopp lån med opptil 5-10 års rentebinding. Lånene tas opp på ulike tidspunkter med ulikeforfallstidspunkter og ulik rente. Ut fra dette regnes gjennomsnittlig rente. Renteverktøy somsikrer oss en gunstig rente på framtidige låneopptak eller fornyelser av lån utnyttes ogsåaktivt. I praktiseringen av strategien har rådmannen løpende kontakt med de størstefinansmiljøene i Norge.Den rentenedgang en har hatt det siste året var det ingen som forutså, og våre renter liggerderfor godt over dagens korte rente, og også noe over dagens lange renter. Historisk sett harfylkeskommunen vært gjennom perioder med sterk renteoppgang hvor vi hår unngått storeutgiftsøkninger ved den strategien som blir praktisert. Dette kan fort oppstå igjen, ogfinansstrategiens suksess må derfor vurderes på lenger sikt.Likviditetssituasjonen er fortsatt god. Det regnes likevel med at likviditeten vil være god ogsåi 2006, og at det ikke blir nødvendig å nyttiggjøre seg likviditetstrekk i banken.BankavtaleSør-Trøndelag fylkeskommune inngikk hovedbankavtale med Sparebank 1 Midt-Norge01.06.2004 etter en åpen anbudskonkurranse. Dette er en bindende rammeavtale med varigheti 3 år med ensidig opsjon for fylkeskommunen til å forlenge avtalen med 1+1 år.Fylkeskommunen vil• Gjeldende finansstrategi videreføres. Det legges fram forslag til revidering avstrategien til politisk behandling i løpet av 2005.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 36

3 ØKONOMI3.1 Generelt om fylkeskommunens økonomiFylkeskommunens økonomi har de siste 2-3 årene hatt en klar positiv utvikling. Perspektivenevidere framover gir mulighet for at denne situasjonen kan fortsette ut i neste planperiode.Dette gir mulighet for å rette opp svakhetene i økonomien og dermed sikre stabilitet oglangsiktighet i forhold til tjenesteproduksjon og medvirkning innenfor regional utvikling.Med utgangspunkt i de 2 siste års regnskap, vedtatt strategiplan 2005-2008, og nyeperspektiver og forutsetninger som framkommer bl a i sak FT 47/2005 Rammer ogforutsetninger for det videre arbeid med strategiplan 2006-2009, kan følgende kortoppsummeres:• Det er nå et realistisk og sannsynligvis et mer varig samsvar mellom inntektssidenog utgiftssiden i budsjettet.• Tidligere underskudd er dekket inn, og strategiplanen for 2005-2008 er i balansemed et visst rom for avsetninger.• Kommuneproposisjonen for 2006 innebærer en inntektsøkning i forhold tilbudsjetterte som bedrer situasjonen en del, både på kort og lang sikt.• Det er fremdeles knyttet betydelig usikkerhet både til inntektssiden og utgiftssideni budsjettet pga av bl a videre vekst i elevtallet, øvrig etterspørselvekst, nyereformer, og at sentrale vedtak om kommuneøkonomien gjøres for ett år omgangen.• Gjeldsgraden er svært høy. Samtidig lånefinansieres nesten alle investeringer, ogsåtiltak innenfor innenfor veg, IT og Tannhelsetjenesten som kan sies å være av”driftsmessig” karakter.Langsiktig gjeld i % av brto driftsinntekt20015010050Langsiktig gjeld i% av brtodriftsinntekt0STFKLandsgj snittFigur 3.1.1 Fylkeskommunens gjeldssituasjon iflg KOSTRA (2004)Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 37

3.2 Oversikt over bruttotallTjenester Regnskap 2004Fom 2005 i 2005-lønn/pris Netto Utgift inntekt40 Politisk styring og kontrollorganer 14 645 19 556 4 91142-48 Administrasjon og intern service 78 143 99 701 21 55850-59 Opplæring 1 021 529 1 305 997 284 46866 Tannhelse 68 643 119 426 50 78370-71 Nærings- og bostedsutvikling 41 927 103 389 61 46272 Fylkesveger 54 747 59 488 4 74173 Kollektivtransport 155 885 172 404 16 51974-79 Kulturaktivitet 51 108 112 988 61 880- -F. Sum fordelt til drift 1 486 627 1 992 949 506 322Kommentarer:40 Politisk styrin g og kontrollorganerInntekten består av refusjon av støtte til politiske partier på 3,7 mill kr samt sykelønnsrefusjonog momsrefusjon.42 – 48 Administrasjon og intern serviceI inntekten inngår bl. a. leieinntekter fylkeshuset, 2,0 mill kr, internsalg, sykelønnsrefusjon ogmomsrefusjon.50 – 59 OpplæringI inntekten på 284 mill kr inngår bl.a. følgende: Ressurssenter 68 mill kr, momsrefusjon 58mill kr , syke-/fødselspengerefusjon 25 mill kr, salgsinntekter skoler 15 mill kr, refusjonfagskoler 15 mill kr, gjesteelevrefusjon 14 mill kr, prosjekter 8 mill kr. For øvrig kan nevneskantine-/internatdrift, refusjon privatisteksamen, interne overføringer, samt øvrige refusjonerfra stat og kommuner.66 TannhelsetjenestenStørstedelen av inntektene, ca 42 mill kr, kommer fra behandling av betalende pasienter.70 – 71 Nærings- og bostedsutviklingHer ligger fylkeskommunens inntekt av næringsvirksomhet, dvs. utleie av fast eiendom, ca 13mill kr og konsesjonskraftinntekt på 2,7 mill kr, overføringer fra staten på ca 23 mill kr, brukav fond, 10,9 mill kr, renteinntekter på 2,2 mill kr og div. refusjoner, bl.a. momsrefusjon.72 – FylkesvegerInntektene består her stort sett av momsrefusjon.73 – KollektivtransportHer ligger overføring fra staten på 8,0 mill kr, overføring fra Nord-Trøndelag og Møre- ogRomsdal fylkeskommuner til fylkesoverskridende ruter på 6,4 mill kr og gebyrinntekter forutstedelse av løyver, 0,7 mill kr. I tillegg kommer refusjon fra kommuner for skoleskyss igrunnskolen og momsrefusjon.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 38

74-79 – KulturaktivitetInntektene består av salg av tjenester, ca. 1,0 mill kr, refusjoner fra kommuner ogfylkeskommuner samt momsrefusjon, 9,5 mill kr, overføringer fra staten ca 47,0 mill kr,forbruk av fond 3,4 mill kr og renteinntekter 0 9 mill kr.3.3 InntekteneFylkeskommunens inntekter består av ”frie inntekter”, dvs skatt og rammetilskudd,øremerkede tilskudd (for eksempel regionaltilskuddet), tippemidler og lignende,momsrefusjon og noe salgs- og leieinntekter. Bortsett fra salgs- og leieinntekter m.v. fastsettesinntektene av staten med et års horisont. Det viktigste er utviklingen i de ”frie inntektene”som fastlegges gjennom inntektsystemet. Disse inntektene varierer fra kommune til kommuneetter variasjon i befolkningssammensetning og noen andre utgiftskriterier.Fylkeskommunens situasjon vedrørende frie inntekter iflg. KOSTRA (2004):Frie inntekter pr innbygger1000080006000400020000STFKLandsgj snittFrie inntekter prinnbyggerFigur 3.3.1Usikkerheten rundt kommunesektorens inntekter vil fortsatt være relativt betydelig. Detteknytter seg både til hvordan den nasjonale økonomien utvikler seg generelt sett, og til hvordandet konkrete opplegget for kommunesektoren blir utformet i forbindelse med behandlingen avhvert års statsbudsjett. Dette gjelder både for de såkalte frie inntektene (skatt ogrammetilskudd) og for øremerkede inntekter som for eksempel regionalutviklingstilskuddetog særskilte sektortilskudd. Imidlertid synes det nå å være etablert et nivå som gir rom for åetablere en noe større grad av langsiktig trygghet i økonomien gjennom tiltak på utgiftssiden.Ut over den usikkerhet som er knyttet til de mer gjennomgående nasjonaløkonomiskeforutsetninger og prioriteringer vil følgende forhold være blant de som kanskje skaper størstusikkerhet:Den videre k ompensasjon for elevtallsveksten.Usikkerheten knyttet til dette er lavere enn tidligere da Staten synes å ha lagt opp til etbestemt nivå mht kompensasjonsgrad (hittil ca 58% av faktisk utgiftsvekst). Dette nivået (caStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 39

30 mill kr) er lagt inn i prognosene for frie inntekter som bygger på kommuneproposisjonenogså for 2006. Veksten i antallet 16-18-åringer vil fortsette fram til 2009, dog med en vissutflating etter 2007. I forslaget for 2007 er det lagt inn en kompensasjon på 25 mill kr (egetanslag), deretter flatt. Dette representerer ca halvparten av beregnet kostnadsøkning.Loven om friskoler, opprettelse av nye private elevplasserResultatet av den første Statlige behandlingsrunden når det gjelder opprettelse av nye privateelevplasser i hht den nye friskoleloven foreligger, og vi ser i første omgang konsekvensen iform av hvilke og hvor mange nye plasser som er godkjent.Inntektene påvirkes ved at det foretas et trekk i det samlede rammetilskuddet tilfylkeskommunene basert på godkjent antall elevplasser på landsbasis og en gjennomsnittligelevkostnad, som fordeles mellom fylkeskommunene basert på kostnadsnøkkelen irammetilskuddssystemet. Deretter foretas en omfordeling som fører til at den enkeltefylkeskommune kommer ut med et ”riktig” nettotrekk ut fra hvor mange faktiske privateelevplasser en har i forhold til landsgjennomsnittet og andel 16-19-åringer. På landsbasis erdet godkjent ca 7400 nye plasser. For STFK er godkjent 270 nye plasser, dvs noe underlandsgjennomsnittet. Det antas at mange av disse plassene først kommer i gang fra høsten2006. Det er det faktiske antallet elever som benytter private tilbud som påvirker(etterskuddsvis) rammetilskuddet. Usikkerheten ligger altså i stor grad i dette, og i hvilkengrad vi kompenserer gjennom inngrep i egne elevplasser, og sparer driftsutgifter. Et nyttStorting vil også kunne gjøre endringer i loven med virkning for senere godkjenninger.MomsreformenNår det gjelder momsordningen vil det avgjørende være at Staten i sin gjennomgang kommerfram til et samlet langsiktig rammetrekk som gjenspeiler et noenlunde riktig refusjonsnivåknyttet til driften (som er relativt stabilt), og et nivå knyttet til investeringer som gjenspeilerinvesteringsnivået over tid (faktiske investeringene vil variere fra år til år). Resultatet avdenne gjennomgangen vil bli lagt fram i forbindelse med St. prop. Nr 1 til høsten(Statsbudsjettet). Da vil det kunne slås fast hvordan dette faktisk påvirker forholdet mellomtrekket i rammetilskuddet og faktiske refusjonsinntekter.N ytt inntektsystemPå lengre sikt kan også endringer i inntektsystemet påvirke inntektsutviklingen. Det statligeoppnevnte ”inntektsfordelingsutvalget” er i ferd med å sluttføre en gjennomgang avfinansieringen av kommunene og fylkeskommunene. Det forutsettes at et forslag skal væreferdig i 2005, og at gjennomføring vil skje fom 2007.Salg av eiendomI hovedsak gjenstår nå følgende inntektsmuligheter når det gjelder salg av eiendom:• Fylkeskommunens Fellesvaskeri• Medisinsk Teknisk senter (solgt)• KLP, salg av aksjer/grunnfondsbevis etter mulig omdanning og vedtak om salg, ellerfrigjøring av egenkapital ved valg av annen leverandør• Noen eiendomsprosjekter, Klostergt, Brøseth m.v.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 40

Engangsinntekter i form av salg av eiendom/virksomhet vil bli tatt opp i hvert enkelt tilfellemht disponering. Slike inntekter skal normalt benyttes til investeringer, men den del someventuelt representerer verdistigning/avkastning kan benyttes til drift.3.4 UtgifteneSelv om utgiftssiden i budsjettet nå synes å være under kontroll og inntektsprognosene forplanperioden synes å kunne gi grunnlag for å etablere større trygghet står vi likevel ovenforbetydelige utfordringer i tiden framover.Tjenesteområder - driftInnenfor opplæring gjenstår 2 år av omstillingsprogrammet med de kostnadsreduksjoner somher er lagt til grunn samtidlig med fortsatt elevtallsvekst, press innenfor spesialundervisning,gjennomføring av reformen ”kunnskapsløftet” og konsekvensene av den nye friskoleloven.Sistnevnte skaper usikkerhet mht å kunne drive tilstrekkelig kostnadseffektivt, oggjennomføre den planlagte effektivisering, selv om antallet godkjente nye private skoleplasseri vårt fylke er begrenset. Også innenfor tannhelse og samferdsel står en ovenfor et betydeligetterspørselspress. Når det gjelder kollektivtrafikken står vi ovenfor et sannsynlig merforbruki 2005 (knyttet til enkeltsaker som nå er under behandling med sikte på langsiktig løsning)som er vedtatt inndekket i forbindelse med revidert budsjett 2005, men som ikke ligger i devedtatte rammer for kommende planperiode.VedlikeholdDet ordinære vedlikeholdet som dekkes over driftsbudsjettet bør være slik at det tilsvarer detårlige kapitalslitet. Dette gjelder både bygninger, veger og utstyr. Gjennom mange år har detteikke vært tilfelle. Når det gjelder ordinært vedlikehold vedr skolebygg er vi pr i dag oppe pået nivå som balanserer slitasjen og i en viss grad tar igjen etterslep bl a pga ”bidraget” frainvesteringsbudsjettet for teknisk oppgradering av skolebygg. Når investeringene tar slutt børbudsjettet for ordinært vedlikehold som dekkes over driften heves opp mot dette nivået. Nårdet gjelder veg skjer det nå en årlig nedbryting av realkapitalen med 12-15 mill kr, slik at ogsåher bør en betydelig nivåheving skje på sikt.Driftsfinansiering av investeringerNår det gjelder investeringer bør i utgangspunktet en større del av investeringene løpendefinansieres av egenkapital gjennom avsetninger direkte fra driftsbudsjettet. Dette gjelder isærlig grad ca 25 mill kr på veg, 10 mill kr vedr IT, og 5 mill kr innenfor Tannhelsetjenesten(fornyelse av utstyr) som ligger i grenseland mot drift, til sammen ca 40 mill kr i årligeutgifter. Av de nevnte beløpene på veg og IT er hhv 10 mill kr og 5 mill kr lagt inn idriftsbudsjettet fom 2006.FinansutgifteneLånevolumet er høyt, rentenivået fortsatt relativt høyt pga tidligere renteavtaler, ogavdragstiden er 40 år (maksimalt tillatt). Avdragstiden er under revurdering bl a medbakgrunn i rentenedgangen.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 41

Renten på utlån fra lånefondet er i 2005 satt til 6,1%. Dette er sannsynligvis noe høyt da vi iår har utnyttet den lave renten på kortsiktige lån og dessuten lånt fra likviditeten til lav rente.Fylkeskommunen har de senere årene vært bundet av langsiktige renteavtaler med relativt høyrente. Fram tom. 2008 forfaller de fleste av disse lånene. I denne perioden regner vi med atutlånsrenten fra lånefondet vil ligge på ca 5,5%. Etter dette kan den, dersom renteprognoseneholder, synke noe. Den samlede gjelden regner vi med vil øke noe i 2006 for så å gå ned pga.at nedbetalingen på de forskjellige prosjekter etter hvert blir større enn nytt lånebehov.I forslaget har vi videreført utgiftene til renter og avdrag fra forrige strategiplan, men med enøkning fra 2008 pga. at Malvik og Melhus vgs er kommet i tillegg. Dette kan gi rom for noenedkorting av avdragstiden på bygg og vei som i dag ligger inne med 40 år.3.5 Rammer og forutsetninger for strategiplanenDe sentrale planforutsetningene bygger i all hovedsak på de signaler og forutsetninger somligger i kommuneproposisjonen som ble behandlet i Stortinget 17.06.05. Disseforutsetningene er lagt til grunn i sak FT 47/2005 ”Rammer og forutsetninger for det viderearbeid med strategiplanen for 2006-2009”. Dersom Stortingets behandling av statsbudsjettetmedfører vesentlige avvikende forutsetninger vil konsekvensene av dette bli lagt fram forpolitisk behandling.Konsekvenser av kommuneproposisjonenTotal vekst i kommunesektoren 2-3 mrd kr, herav 1,3-2,3 mrd kr som frie inntekter.Kostnadsveksten i kommunene knyttet til den demografiske utvikling er beregnet til om lag1,3 mrd kr. Det legges opp til at det gis en noe sterkere vekst i fylkeskommunenes frieinntekter enn kommunenes. Det overføres ca 500 mill kr til fylkeskommunene, men tekniskberegningsutvalg anslår elevtallsveksten alene til å koste 900 mill kr av, dvs fortsatt ca 58%dekning i forhold til beregnet faktisk kostnadsvekst. Gapet mellom 1,3 og 2,3 mill krforutsettes disponert til utstyr i grunnskolen i samband med ”kunnskapsløftet”Det nåværende særtilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behovinnlemmes i rammetilskuddet fom 2006.Trekksatsen vedr plasser i frittstående skoler reduseres fra 100% av gjennomsnittskostnadenpr elev til 80%. Det kan bli innført 2 eller flere trekksatser dersom veksten i de privateskolene i hovedsak kommer på billigste studieretningene, for at skal bli bedre samsvarmellom det som trekkes inn fra fylkeskommunene og det de sparer.Den ordinære skjønnsrammen reduseres i basis med 10% samtidig som innbyggertilskuddetøker tilsvarende. Videre legges det inn midler til videre kompensasjon for øktarbeidsgiveravgift, diverse endringer vedr enkeltkommuner, og for opptrapping av diverseendringer i inntektssystemet slik at det blir en samlet økning i ordinært skjønn på 220 mill krfor hele kommunesektoren.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 42

Hovedkonsekvensene for STFK av kommuneproposisjonen for 2006De frie inntektene øker med ca 15 mill kr i forhold til sist vedtatte strategiplan hvert år iplanperioden fom 2006. I vedtatt strategiplan 2005-2008 er det ikke lagt inn økning i frieinntekter som følge av elevtallsveksten ut over 2006. Det er grunn til å tro at staten vil gidelvis kompensasjon fra elevtallsveksten fra 2006 til 2007. I strategiplanen legges derfor tilgrunn en økning på 25 mill kr som tilsvarer knapt halvparten av antatt faktisk kostnadsvekst.Dermed øker inntektene fom 2007 med ca 40 mill kr.FT 47/2005 Rammer og forutsetninger for strategiplanen 2006-2009Den del av vedtaket som gjelder forutsetninger knyttet direkte til økonomi og prioritering avtiltak lyder slik:”Fylkestinget vedtar å legge følgende rammer og forutsetninger til grunn for det viderearbeid med strategiplanen 2006-2009:6. Fylkestinget legger til grunn fylkesrådmannens tolkning av tilgjengelige rammer forkommende planperiode basert på Stortingets vedtak i samband medkommuneproposisjonen for 2006.7. Det planlegges innenfor uendrede rammer for tjenesteområdene, med tillegg for deutgiftsøkninger som følger av fattede vedtak og særskilt kostnadsvekst, og de styrkingersom framgår av følgende tabell:2006 2007 2008 2009Avsetning til vedtatte nye tiltak og 5 12 15 15annen kostnadsvekstInvesteringene finansiert med 15 25 27 27driftsmidlerStyring v.g.o.(ombygging, utstyr, tiltak i .12 12 10 10driften inkl. økt lærertetthetStyrking av frie reg.utv.midler 3 10 7 7Andre organisasjonsutviklingseffektiviseringstiltakog 0 1 1 1Sum 35 60 60 60Dersom fylkeskommunen får økte inntekter (frie) ut over det som er skissert i rådmannenssaksframlegg vil fylkestinget øke innsatsen overfor fylkesmuseene med inntil 2 millionerkroner, samt ytterligere redusere omfanget av lånefinansierte investeringer som burdevært finansiert over driftsbudsjettet.For øvrig legges følgende prioriteringsrekkefølge til grunn:8. Investeringer som ikke kan/bør lånefinansieres søkes dekket over driften i størst muligutstrekning.9. Tiltak som gir effektiviseringsmuligheter på sikt, IT investeringer og annenmodernisering av driftsmidler (bygg, utstyr, m.v.)Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 43

10.a)Oppgradering/standardheving på fylkesveiene, bæreevne prioriteres får fast dekke.b)Styrking av midler til øvrig vedlikehold11. Styrking av innsatsmidler for regional utvikling herunder økt innsats på profilering avTrøndelag.”3.6 Inntekter, finansutgifter, til fordeling driftStrategiplan 2006-2009 - hovedtallFom 2005 i 2005-pris/lønn frie inntRev. Netto ramme 2006 - 20092005 2006 2007 2008 2009Sum frie disponible inntekter -1 782 408 -1 810 498 -1 837 593 -1 832 471 -1 832 402Netto finansinntekter/-utgifter 176 000 175 300 179 600 185 500 185 500Netto avsetninger 5 151 5 948 12 328 4 337 4 268Sum overføringer 30 000 - 12 372 14 434 18 558Fordelt til drift -1 571 257 -1 629 250 -1 633 293 -1 628 200 -1 624 076Kommentarer til tabellen:Jfr spesifisert tabell som er lagt inn som vedlegg 1 bak i dokumentet.2005S um frie disponible inntekter:Frie inntekter er korrigert i hht prognose som bygger på Stortingets opplegg i forbindelse medkommuneproposisjonen. Dette innebærer en inntektsøkning på 7,9 mill kr. Denneinntektsøkningen disponeres i hht fylkestingets vedtak om endring av budsjettet for 2005. Detvises eventuelt til nærmere opplysninger om dette i sak FT 47/2005.2006-2009Sum frie disponible inntekter:Tallene for frie inntekter er oppdatert i hht prognose basert på Stortingets opplegg iforbindelse med kommuneproposisjonen, herunder en økning som følge av økt elevtall i 2006.Der videre lagt inn dekning for elevtallsveksten fom 2007 (eget anslag, ikke innlagt i KSprognosen)med 25 mill kr, et nivå som holdes fast ut planperioden.Dekning for opptrapping av arbeidsgiveravgiften i 2006 ligger inne i frie inntekter for heleperioden. Den siste opptrappingen som skjer i 2007 er lagt inn som eget beløp.Inntektstallet for momsrefusjon er foreløpig uendret i forhold til opprinnelig budsjett 2005,men vil bli endret i hht til det Staten kommer fram til etter sin gjennomgang (se foran avsn3.2). Dette fordeles ut på enhetenes budsjett etter at budsjettet er vedtatt.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 44

Det budsjetterte tilskuddet til regional utvikling er redusert med 6 mill kr i forhold til 2005.Overskudd fra næringsvirksomhet er budsjettert med 13,6 (utleiebygg 6,6 mill kr ogkonsesjonskraft 7,0 mill kr.) De økte inntektene gjelder konsesjonskraft (4,5 mill kr) er avsatttil dekning av økte strømutgifter ved skolene, tannhelsetjenesten og fylkeshuset. Økningenskyldes ny kraftavtale fra 01.01.06 hvor prisnivået både på kjøp og salg av kraft økesbetydelig.N etto finansinntekter/-utgifterNetto finansutgifter er basert på eksisterende lån og finansiering av forslag til nyeinvesteringer i planperioden, herunder tilbyggene ved Melhus og Malvik vg skoler. Videre ereffekten av forslaget til driftsfinansiering av investeringer innarbeidet. Det legges til grunn at”gevinsten” av en nedjustering av netto renteutgifter som følge av rentenedgang benyttes til åredusere avdragstiden.Netto avsetningerAvsetningene består av den del av avsetningene i hht strategiplan 2005-2008 som ikke erdisponert til styrkingstiltak i hht FT 47/05, midler til prioritert styrking fom 2007 tilorganisasjonsutviklings- og effektiviseringstiltak som avsettes for senere fordeling,og nye økte avsetninger i 2006-2009.Sum overføringerI hht vedtak FT 47/ 05:Av den prioriterte styrking for å overføre midler fra investeringsbudsjettet til drift er 15,5 millkr (2006-pris) lagt direkte inn i driftsbudsjettet (IKT 5,2 mill kr og vei 10,3 mill kr) hvert år ihele planperioden. Resterende prioriterte midler (10,3 mill kr i 2007 og 12,4 mill kr hvert år i2008 og 2009) overføres til finansiering av investeringer (jfr investeringsbudsjettet).I tillegg er det lagt inn finansiering ved overføring fra driften av den del av styrkingeninnenfor vg opplæring som er lagt inn i investeringsbudsjettet (2,1 mill kr hvert år i2007/2008, og 6,2 mill kr i 2009).Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 45

3.7 Fordeling til tjenesteområderTjenester Rev Netto ramme 2006-2009Fom 2006 i 2006-lønn/pris 2005 2006 2007 2008 200940 Politisk styring og kontrollorganer 18 211 18 347 18 347 17 914 17 91442-48 Administrasjon og intern service 86 164 90 432 90 432 90 432 90 43250-59 Opplæring 1 065 027 1 108 552 1 104 613 1 103 046 1 098 92266 Tannhelse 70 469 73 724 73 961 73 961 73 96170-71 Nærings- og bostedsutvikling 80 688 78 600 85 817 82 724 82 72472 Fylkesveger 49 774 56 427 56 427 56 427 56 42773 Kollektivtransport 149 584 152 275 152 802 152 802 152 80274-79 Kulturaktivitet 51 340 50 893 50 893 50 893 50 893- - - --F. Sum fordelt til drift 1 571 257 1 629 250 1 633 293 1 628 200 1 624 076Tallene for 2005 er i 2005-lønns/prisnivå, mens tallene for 2006-2009 er oppgitt i 2006-lønns-/pris nivå. Lønns-/prisjusteringen er på 3,1%.Tabellen er presentert på tjenesteområder (formål), harmonisert med oppbyggingen avKOSTRA.Kommentarer til tabellen:Det vises til tidligere vedtak med konsekvenser for kommende planperiode, og tilfylkestingets vedtak i sak FT 47/2005, jfr avsnitt 3.5 foran, som omfatter de viktigsteplanforutsetningene for tjenesteområdene. Følgende er innarbeidet i tabellen:• Videre gjennomføring av omstillingsprogrammet innenfor videregående opplæringfram tom 2007.• Bemanningsreduksjon/innsparing innenfor sentrale administrative funksjoner medytterligere 5 mill kr i 2006 slik at den totale innsparing kommer opp i 15 mill kr.• Alle utgiftsøkninger i hht tidligere vedtak, og særskilte utgiftøkninger.• Prioritert styrking/utgiftsøkning ut over dette i hht FT 47/2005.Nærmere kommentar til tjenesteområdene:Følgende endringer er lagt inn:T jeneste 40 Politisk styring og kontrollorganMidler i politisk budsjett til valget i 2005 og flomkatastrofen er tatt ut fom 2006. Utgifter tilungdommens fylkesting 0,6 mill kr (FT 34/05) og valg 1 mill kr hvert år fom 2006 er lagt inn.Videre er fylkestingets budsjett styrket med 0,5 mill kr til aktivitet rettet mot regionaleutviklingsprosesser. Kjøp av revisjonstjenester reduseres med 0,4 mill kr fom 2008 i hhtavtale.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 46

Tjeneste 42-48 Administrasjon og støttetjenesterUtgiftsøkning på 5 mill kr fom 2007 i forhold til sist vedtatte strategiplan pga redusertinnsparing bemanning i sentraladministrasjonen i forhold til opprinnelige forutsetninger (Admutv 1/05). Økte energiutgifter pga nye kraftavtaler med 240 tkr. Økt husleie arkiv 250 tkr fom2006. IKT; overføring fra investering til drift 5,2 mill kr.Tjeneste 50-59 OpplæringI revidert 2005 er lagt inn styrking spesialundervisning med 2,5 mill kr (FT 47/05). Nettoinnsparing i hht omstillingsprogrammet er lagt inn med 4,2 mill kr i 2006 og ytterligere 4,7mill kr i 2007. Økte arealkostnader ved Melhus og Malvik vgs pga utbygging med 0,5 mill kri 2007 og ytterligere 0,5 mill kr i 2008. Opptrapping av arbeidsgiveravgift med 2,2 mill kr i2006 og ytterligere 2,4 mill kr fom 2007. Økte energiutgifter pga nye kraftavtaler med 4,0mill kr fom 2006. Videre er prioritert styrking i hht FT 47/05 lagt inn i driftsbudsjettet med12,4 mill kr i 2006, 10,3 mill kr i 2007, 8,2 mill kr i 2008 og 4,1 mill kr i 2009. Resten avdenne styrkingen er lagt inn i investeringsbudsjettet med 2,1 mill kr hvert år i 2007/2008, ogmed 6,2 mill kr i 2009.T jeneste 66 TannhelseMidler til tannbehandling av rusmisbrukere er lagt inn med 0,6 mill kr i 2005 og 1,2 mill kr(helårseffekt) fom 2006. Videre opptrapping av arbeidsgiveravgift med 0,2 mill kr i 2006 ogytterligere med samme beløp fom 2007. Dekning av økte energiutgifter pga nye kraftavtalermed 160 tkr.Tjeneste 70-71 Nærings- og bostedsutviklingStyrking av midler til regional i hht FT 47/05 utvikling i for 2006-2009 med hhv 3,1 mill kr i2006, 10,3 mill kr 2007, og 7,2 mill kr hvert av årene 2008 og 2009.Tjeneste 72 FylkesvegerMed bakgrunn i FT 47/05 er 10,3 mill kr overført fra investerings budsjettet tildriftsbudsjettet.Tjeneste 73 Kolle ktivtransportI revidert 2005 er innlagt midler til hurtig båt med 1 mill kr og til rutedrift med 2,7 mill kr.Fom 2006 er innlagt 1,3 mill kr til styrking av ferjeforbindelsen i øyrekken (FT 36/05)Tjeneste 74-79 KulturaktivitetI rev 2005 er lagt inn en økning på 1 mill kr til fylkesmuseer(FT 47/05).Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 47

3.8 Hovedoversikt investeringer med finansieringInvesteringerTjenesteområdeStrategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2006 2007 2008 2009Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering 0,0Melhus vgs. – utbygging 36,2 10,0Malvik vgs. – utbygging 32,9 10,0Åfjord vgs. - kjøp 12,9Videregående skoler, teknisk og pedagogisk oppgr. 36,8 36,8 36,8 36,8FT 47/05 Tilleggsbevilgn. skole 0,0 2,1 2,1 6,2Ombygging av fylkeshuset 37,3Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 44,6 44,6 44,6 44,6IKT 5,2 5,2 5,2 5,2Fornyelse av klinikkutstyr 3,1 2,1Sum investeringer 209,0 110,8 88,7 92,8Finansiering av investeringerTjenesteområdeStrategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2006 2007 2008 2009Sum bidrag fra årets driftsbudsjett 12,4 14,4 18,6Sum låneopptak som belaster driftsøkonomien 158,8 88,4 74,3 74,2Sum selvfinansierende låneopptak 50,2 10,0Sum investeringer 209,0 110,8 88,7 92,8Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 48

4 TJENESTEOMRÅDER4.1 Politisk styring og kontrollorganerSaksframlegget om forslag til strategiplan for 2006 – 2009 og budsjett for 2006 forkontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester, er i sin helhetpresentert i vedlegget bakerst i strategiplanen.MålsettingFylkestinget har enstemmig satt som ambisjon at ”Trøndelag skal bli Europas mest kreativeregion”. Verdigrunnlag er at ”vi skal gjøre hverandre gode” og ”vi skal væregrensesprengende”. Ytterligere forankring og utvikling av ambisjonen og verdigrunnlaget vilvære sentralt i hele strategiplanperioden.Videreutvikling av samarbeidet i Trøndelag står sentralt. Det politiske samarbeidet iTrøndelag har hatt positiv utvikling det siste året, og det blir viktig å styrke dette ytterligere,både gjennom Trøndelagsrådet og i andre fora. Det å ha felles Fylkesting en gang i året er ettav tiltakene det ønskes å fortsette med. Trøndelagsrådet blir en viktigere arena, og det harkonsekvenser for tidsbruken til politikerne. I 2006 kan også regionnivåets framtid få enavgjørelse, og det vil få konsekvenser for arbeidsinnsatse og prioriteringer.Fylkestinget skal være den viktigste politiske arena. En arena for stimulerende politiskedebatter, som tar stilling til det som er viktige regionalpolitiske saker, samtidig som det målegges vekt på å få komiteene til å fungere enda bedre som politiske verksted. Komiteene måutvikle seg videre som politiske verksted, med meningsutvekslinger som bidrar til å settedagsorden og skape engasjement innenfor og utenfor de politiske møtelokalene, og der ogsåeksterne aktører og samarbeidspartnere gis mulighet til å komme til orde med sinesynspunkter.BeskrivelseI tjenesteområdet politisk styring og kontrollorganer ligger politisk ledelse, valg, revisjon, råd,utvalg og ombud. Det vil si at foruten fylkesting, fylkesutvalg, fylkesordfører og 3fagkomiteer er også kontrollutvalget, eldrerådet, fylkesrådet for funksjonshemmede ogrådgivendeutvalg samiske spørsmål med i tjenesteområdet. Utgifter til kjøp av revisjonstjenesterligger som et eget tjenesteområde.Strategiske utfordringer/handlingsvalgFylkeskommunen har de siste årene hatt store endringer i oppgavefokus. Fra å ha hovedfokuspå tjenesteyting har fylkeskommunen nå sitt hovedfokus på regional utvikling. For atFylkestinget skal kunne bidra aktivt til å nå sin ambisjon om at Trøndelag skal bli Europasmest kreative region må fylkespolitikerne være synlige og tilstede, oppdaterte, initiativrike,partnerskapsorienterte, modige og være opptatt av å gjøre hverandre gode. Endret fokus ognye arbeidsformer (partnerskap) stiller økte krav til politisk tilstedeværelse og aktivitet. Både iform av møteaktivitet, reiser, oppdatering og kursing og utredningsbehov.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 49

For å drive regional utvikling er partnerskap en forutsetning. Ved å arbeide i partnerskapstyrkes mulighetene for å nå ønskede regionalpolitiske mål samtidig somgjennomføringsevnen styrkes. Ved å drive regional utvikling gjennom partnerskap vilbeslutningsprosessen i større grad flyttes utenfor de formelle demokratiskebeslutningsstrukturene, og mål og strategier vil oftere utformes i partnerskapene heller enn idemokratiske organ. Dette skaper demokratiske utfordringer og i neste omgang kanskje ogsåen mulighet for at partnerskapet løper politisk risiko ved at politikerne fatter beslutninger somikke er i tråd med partnerskapet. For å redusere mulighetene for at partnerskapsarbeid går påbekostning av demokratiske prinsipper samtidig som vi må unngå at eksterne aktører(partnere) trøttes ut ved at de løper politisk risiko ved å samarbeide med fylkeskommunen,behøves økt politisk aktivitet. Politikerne må delta aktivt i partnerskap på strategisk nivå, demå gi klare mandat og styringssignal til partnerskapene gjennom vedtak i politiske organ, demå behandle tilbakemeldinger fra partnerskapene i henhold til vedtatte milepælsplaner somadministrasjonen på operasjonelt nivå må ha ansvar for m.m.I kraft av sin forsterkede regionale utviklingsrolle, får fylkeskommunen i større grad ansvarfor arrangement/ seminarer innen flere politikkområder. Eksempler inneværende år eridrettsseminaret, workshopen for Nord-Møre kommunene, samling for spelarrangører,arrangement i Ravnkloa for det japanske Keiserparet. Slike arrangement er ikke bare en viktigdel av utviklingsrollen, men er også viktig som synliggjøring av fylkeskommunen og deoppgavene fylkeskommunen har ansvar for. På bakgrunn av dette foreslås det å styrkebudsjettet for Fylkestinget med 500 000,-.Det nye Fylkestinget og politiske ledelse har et høyt aktivitetsnivå og de har vært tydelig til åsette dagsorden og har tatt mange nye initiativ. Dette er positivt. Høy politisk aktivitet skaperimidlertid utfordringer i forhold til utredningskapasitet og ressurser som tidvis ikke finnes iegen organisasjon, og som det dermed må betales for.For å fremme regionens interesser i viktige saker blir det viktig med en enda tettere dialog ogaktivitet mot Storting og Regjering. Samarbeidet med kommunene og regionrådene måforsterkes, slik at fylkespolitikerne framstår som tydelige og konstruktive samarbeidsaktørerfor kommunene. Fylkespolitikerne må også være synlige på den internasjonale arenaen, bådefor å markedsføre Trøndelag, men også for å lære og påvirke internasjonale beslutninger somi større og større grad får betydning for regionen. Dette krever tilgjengelige politikere.Nedenfor vises en sammenligning av KOSTRA-tall for Sør-Trøndelag og et gjennomsnitt avalle landets fylkeskommuner (2004-tall).Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 50

Politisk styringogkontrollorganerGj.sn. allefylkeskommunerSør-TrøndelagfylkeskommuneFigur: 4.1.10 50 100 150Kr pr innbyggerFylkeskommunen vil:• Få igangsatt Ungdommens fylkesting fra 2006.• Styrke rammen med 500.000 kr til økt politisk aktivitet i regionalutviklingsrollen.TallbudsjettetDetaljert budsjett for politiske organer med forklaringer er beskrevet i vedleggsdokumentet tilstrategiplanen.Tjenesteområde Regnskap Budsjett Strategiplanperioden(Tall i 1000 kr) 2004 2005 2006 2007 2008 2009Politiske organer ogkontrollutvalg14.645* 14.009 14.015 14.015 14.015 14.015Kjøp av revisjonstjenester 4.202 4.332 4.332 3.899 3.899Netto utgift 14.645 18.211 18.347 18.347 17.914 17.914*Regnskapstallet for 2004 er inkl. fylkesrevisjonen.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 51

4.2 Administrasjon og støttetjenesterMålsettingerDet vises til felles BMS styringskort for administrasjon og støttetjenester på neste side.Det vises for øvrig til hver enkelt enhets spesifikke styringskort i vedlegget.BeskrivelseOmrådet omfatter henholdsvis Administrasjon, Administrasjonslokaler, Interneservicefunksjoner, Premieavvik og Diverse fellesutgifter.Område administrasjon omfatter administrativ ledelse (rådmannsgruppen) og støttefunksjonersom ledelsessekretariat, økonomiforvaltning, overordnet personalfunksjon (inkl.hovedtillitsvalgte, verneombud og administrasjon av fylkeskommunale lærlinger),organisasjonsutvikling, informasjon, jus- og innkjøp samt planleggingsfunksjoner somfylkestannlegens administrasjon, opplæringsavdelingen (eks. fagopplæring) og bygg- ogeiendomstjenesten. I tillegg inngår kontingenter til bla. KS og stillingsbanken (med AFPkostnader etter omorganiseringen i 2002). Administrasjonslokaler er Fylkeshuset pluss leie aveksterne lokaler til administrasjonen.Interne servicefunksjoner omfatter felles funksjoner for politisk ledelse, administrativ ledelse,støtte og stabsfunksjoner. Her inngår bl.a. sentralbord, publikumstjeneste, velferdstiltak inkl.bedriftshelsetjeneste for administrative medarbeidere, sentral regnskapsfunksjon, post- ogarkiv og felles IKT-løsninger.Premieavvik gjelder KLPDiverse fellesfunksjoner omfatter forsikring av eiendeler og administrasjonslokaler.Strategiske utfordringerFylkeskommunen er fortsatt preget av at driftsutgiftene må reduseres og investeringene holdespå et lavt nivå. Samtidig øker antall brukere innenfor videregående opplæring ogetterspørselen etter all velferd opptrappes. Det er derfor viktig med en organisasjon som sikrervelferdsordningene og samtidig gir innhold til fylkeskommunens rolle som leder av detregionale partnerskapet. Dette krever god ledelse på alle nivå med handlekraft og frihet til å tabeslutninger så nært brukernivå som mulig. Det er også viktig med støttefunksjoner sombygger opp om dette.Organisasjonen må ta vare på de gode tradisjonene som sikrer forsvarlig saksbehandling oggod forvaltningsskikk. Samtidig må det utvikles nye samhandlingsmønstre mellom politikkog administrasjon og nye relasjoner til eksterne samhandlingspartnere. Det siste krever atinnsatsen forskyves over på mer utadrettet virksomhet.Ny bemanningsplan for sentralorganisasjonen ble vedtatt i Administrasjonsutvalget 3. mars2005. Planen er et ledd i det pågående arbeidet for å oppnå innsparingskravene istrategiplanen, samtidig som det er viktig at dette ikke går ut over de tjenestene vi yter.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 52

Styringskort for Administrasjon og støttetjenesterÅr: 2006StyringsperspektivStrategiske mål KSF ID MåleindikatorResultat1.halvår2005MålAvvik(fra mål)Mål(nedregrense)BrukereSTFK skal gi brukertilpassedeog framtidsrettede tjenester avhøy kvalitet til folket i fylket.Enhetens service og kvalitetSør-Trøndelag FylkeskommunesomdømmeB1.1 Service- og kvalitetsnivå 5,0 4,0B1.2 Brukermedvirkning 5,0 4,0B1.3 Kompetansenivå 5,0 4,0B2.1Tiltak for å styrke STFK'somdømmeJaRegional utviklingInterne prosesserSTFK skal skape samspill omutvikling av kompetanse, kultur,miljø og næringsliv i fylket.Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle ogeffektive med kvalitet og service i alle ledd.Ta rollen som regionalutviklingsaktør gjennom samspillog nettverkR1.1Velfungerende tilbudsstruktur R2.1Påvirkning på det ytre miljø R3.1Gode, tydelige og helhetligesystemerKlare ansvarsforhold og optimaldelegeringI1.1I2.1I2.2I2.3Unngå sårbarhet i funksjonen I3.1Antall kommuner med påSTFK's innkjøpsordningIndikator tilpasset denenkelte enhetTiltak for å forbedreenhetens påvirkning på detytre miljøMedarbeidertilfredshet -systemerMedarbeideroppfatning -ansvar og delegeringLederavtaler/medarbeidersamtalerDen myndiggjortemedarbeiderGrad avoverlapping/backup20 20 0 17Ja4,1 5,0 -0,9 4,05,0 5,0 0,0 4,071 % 100 % -29 % 80 %4,7 5,0 -0,3 4,03,7 5,0 -1,3 4,0Gode arbeidsprosesser I4.1 Enhetstilfredshet 5,0 4,0ØkonomiI STFK skal vi utnyttetilgjengeligeressurser effektivt ogkreativt etter prioriteringer basert påmål og verdier.Samsvar mellom mål og ressurs,prioriteringsevne og realistiskbudsjetteringInntektsgivende virksomhet og atvåre penger arbeider sammenmed andresØ1.1 Avvik regnskap og budsjett 0 0 0Ø2.1Indikator tilpasset denenkelte enhetEffektiv tjenesteproduksjon Ø3.1 Bruk av E-handel 80 % 60 %Medarbeidere, læring og fornyelseSTFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjonmed medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - ogevne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer.SamhandlingGodt og aktivt lederskap på allenivåGodt fysisk ogmellommenneskelig arbeidsmiljøL1.1 Utøve kreativitet 4,5 5,0 -0,5 4,0L1.2Dele kunnskap og erfaringmed andre4,8 5,0 -0,2 4,0L2.1 Lederskapet 4,8 5,0 -0,2 4,0L3.1 Sykefravær 4,2 % 4,5 % 0,3 % 6,0 %L3.2 Trivsel 4,7 5,0 -0,3 4,5Medvirkning og medbestemmelse L4.1 Medbestemmelse 5,1 5,0 0,1 4,0Riktig kompetanseL5.1a Faglig utfordring 5,1 5,0 0,1 4,0L5.1b Læring og faglig utvikling 4,2 5,0 -0,8 4,5Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag53

InformasjonI Fylkeskommunens gjeldende informasjons- og kommunikasjonsstrategi heter det at”… informasjon og kommunikasjon er viktige verktøy for fylkeskommunen i arbeidet med åoppnå overordnede mål slik de framkommer i fylkesplan og økonomiplan”.For en organisasjon i endring og omstilling er god informasjon/kommunikasjon av avgjørendebetydning. Kommunikasjon er viktig for å formidle organisasjonens ambisjoner, verdier, målog arbeidsoppgaver.Fylkeskommunens ambisjon og verdigrunnlag er forankret i samhandlingsprogrammet oggjelder hele Trøndelag. Gjennomføringen og videreutvikling av samhandlingsprogrammet måforankres og ledes av fylkesrådmannen. Dette arbeidet krever en sterk kommunisering avambisjonen: Europas mest kreative region.For å styrke informasjonsarbeidet er informasjon og kommunikasjon knyttet sterkere tilledelsen ved at leder for Informasjonstjenesten har gått inn i rådmannsgruppen somkommunikasjonsdirektør. Informasjonstjenesten er lagt ned som egen enhet.NedbemanningFylkestinget har vedtatt et innsparingskrav tilsvarende 5 millioner kroner pr år fra og med2004 til og med 2006. Innsparingen synes så langt å kunne tas ut med 3,0 mill kr påadministrasjonsbygg (Fylkeshuset) og 12,0 mill kr i reduserte lønnskostnader ogeffektivisering.I 2005 ble det tatt ut 4,8 stillinger fra budsjettet, mens det er tatt ut 6,5 stillinger fra rammen i2006. 2 stillinger har kommet i tillegg. Dette gjelder 1 stilling i Ledelsessekretariatet og 1 påarkiv. Dette er endringer som har skjedd, eller skjer i løpet av 2005. En regner med enytterligere reduksjon i løpet av 2006 slik at innsparingskravet vil bli nådd, men en vet ennåikke med sikkerhet hvor denne vil komme. Det ufordelte innsparingskravet er derfor lagt somen inntekt på Stillingsbanken.AdministrasjonslokalerFylkeskommunen og Trondheim kommune har inngått en avtale som innebærer ensamlokalisering av de to organisasjonene i Fylkeshuset. Trondheim kommune leier 100%, ogfylkeskommunen leier tilbake ca. 35,5%. Ombyggingen er i gang, og det er beregnet atfylkeskommunens ansatte vil flytte tilbake til Fylkeshuset i mars 2006. Det er lagt inn enbesparelse på 3,0 mill kr på ombygging og utleie av Fylkeshuset.Utgiftene til administrasjonslokaler beregnes slik:Fylkeskommunens kostnader ved drift av Fylkeshuset inkl. kapitalkostnader, kostnader vedleie av administrasjonslokaler utenfor Fylkeshuset pluss betaling av leie til Fylkeshuset A/Sog Trondheim kommune. Til fradrag kommer leieinntekt fra Trondheim kommune.IKTIKT-tjenesten er inne i en fase med store planlagte omlegginger. I planen inngårutskifting/oppgradering av utstyr til de fleste medarbeidere i forbindelse med tilbakeflyttingentil rehabiliterte lokaler i fylkeshuset. Videre skiftes/oppgraderes en rekke sentrale tjenesterStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 54

(servere, lagrings- og programsystemer) for å kunne ivareta integreringskrav på en bedremåte. Tilpassning av fagsystemer inn i den nye portalløsningen vil fortsette i 2006.Det vil være behov for å revidere STFK’s IKT-strategi.Økonomisystem og lønns- og personalsystemFylkeskommunens økonomisystem og lønns- og personalsystem var ute på anbud fra01.01.2005. Resultatet var en videreføring av tidligere system, noe oppgradert med bedreløsninger. Ny rapportløsning er installert og vil bli tatt i bruk av samtlige enheter i løpet avhøsten 2005. Ny budsjetteringsmodul tas i bruk i forbindelse med Strategiplan 2007 – 2010.Løsningen inneholder også en modul for rapportering innenfor BMS. Denne håper vi å få tatti bruk i løpet av 2006.Fullelektronisk arkiv.Planlegging av overgang til fullelektronisk arkiv er i gang. STFK skal i den forbindelseforhandle med IKA (Interkommunalt arkiv) om medlemskap. Medlemskapet gir tilgang tilelektronisk deponi, kompetanse og kompetanseutvikling, håndtering av arkivet og formidlingav arkivmateriale til publikum. Det er satt av kr 500 000 i budsjettet for å finansieremedlemsskapet.På sikt vil fullelektronisering bety en effektivisering av dokumenthåndteringen i heleorganisasjonen.FakturabehandlingI løpet av 2005 vil fylkeskommunen igangsette drift av flere større IT-prosjekter innenforregnskap, noe som vil gi stor effektiviseringsgevinst ute på virksomhetene men som isolertsett fører til merarbeid sentralt. Dette gjelder spesielt IT-systemene for skanning av faktura(Compello) og et eget system for utfakturering.InnkjøpFylkeskommunen har tatt i bruk e-handel, men ordningen er ennå lite utnyttet. Det er enoppgave å følge opp og videreutvikle brukere og leverandører.Fylkeskommunen prøver gjennom samarbeid, både lokalt og regionalt, å utnyttemarkedskreftene for å ta ut stordriftsfordeler. 20 kommuner er i dag med påfylkeskommunens innkjøpsordninger.Juridiske tjenesterKapasiteten innenfor juridiske tjenester økes for å øke rettsikkerheten og unngå at saker iunødig grad blir overført til rettsapparatet.PremieavvikDet årlige amortiserte premieavviket øker i fht tidligere år. Det er fortsatt stor usikkerhetknyttet til den årlige beregning av premieavvik. Dette kan medføre endring av det amortisertepremieavviket. Vi har de 2 siste årene hatt vesentlige avvik i den årlige premieinnbetalingen.Dette har kommet til inntekt i fbm årsoppgjøret, for så igjen å bli fordelt som utgift over deneste 15 år. Det vil være en utfordring å få større treffsikkerhet i budsjetterings- ogbudsjettendringsfasen, for å unngå å få så store avvik som vi har hatt de siste årene.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 55

For strategiplanperioden er amortiserte premieavvik pr 01.01.2005 lagt til grunn, og atregnskapsåret 2005 ikke gir noe premieavvik. Arbeidsgiveravgift av amortisert premieavviketer også tatt med i budsjettet.Skadeforsikringer – premie/erstatningerDet ble våren 2005 gjennomført anbud på nye forsikringsavtaler, både person ogskadeforsikringer. Totalt oppnådde en om lag de samme prisene som før, med en noe annenfordeling på skade- og personforsikring.Sammenligning med øvrige fylkeskommuner, KOSTRA-tallNedenfor vises en sammenligning av KOSTRA-tall for Sør-Trøndelag og et gjennomsnitt avalle landets fylkeskommuner (2004-tall).Kr pr innbygger250200150100500AdministrasjonAdministrasjonslokalerInterneservicefunksjonerSør-TrøndelagfylkeskommuneGj.sn. allefylkeskommunerFigur: 4.2.1Fylkeskommunen vil:- Opprettholde et godt servicenivå eksternt og internt- Effektivisere administrasjonen og de interne servicefunksjonene- Opprette elektronisk arkiv, budsjettert med 500 000TallbudsjettTjenesteområde Regnskap BudsjettStrategiplanperioden(Tall i 1000 kr)2004 2005 2006 2007 2008 2009Administrasjon 59 306 43 244 44 514 44 514 44 514 44 514Administrasjonslokaler 6 072 8 935 6 119 6 119 6 119 6 119Interne servicefunksj. 26 650 27 998 33 816 33 816 33 816 33 816Premieavvik - 25 399 1 948 1 819 1 819 1 819 1 819Diverse fellesutgifter 3 857 4 039 4 164 4 164 4 164 4 164Netto utgift 70 486 86 164 90 432 90 432 90 432 90 432Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 56

4.3 OpplæringInnledningOmlag 70% av fylkeskommunens budsjett disponeres til videregående opplæring.Videregående opplæring er således det største tjenesteområdet i fylkeskommunen.Opplæringsområdet har de siste årene vært gjennom en betydelig omstillingsprosess som harført til at vi nå gir opplæring til et større antall elever enn tidligere, mens antall ansatte har gåttned i samme periode.MålsettingHovedformålet med den videregående opplæringsvirksomheten er å gi ungdomstudiekompetanse eller grunnlag for utøvelse av et yrke. Dette er en rettighet som ungdomhar. I tillegg skal det også tilbys videregående opplæring for voksne som ikke allerede hargjennomført denne opplæringen.Fylkeskommunen har nedfelt målsettinger som gjelder opplæringens innhold og struktur:• Den desentraliserte tilbudsstrukturen skal opprettholdes• Det er utformet mål innen balansert målstyring som gjelder kvaliteten av tilbudetuavhengig av skolested.• Målene er basert både på nasjonale føringer og regionalpolitiske vedtak som tiltak motmobbing og kvalitetssikring av det pedagogiske tilbudet. Fylkestinget har vedtatt enplan for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling av videregående opplæring. Denneskal som en del av BMS være et redskap for fylkeskommunens politiske ogadministrative ledelse i arbeidet med å utvikle kvaliteten på den videregåendeopplæring i Sør-Trøndelag og å oppfylle kravene i lov og forskrift.Gjennom BMS er det utviklet et eget styringskort for tjenesteområdet Opplæring. Det målespå følgende 5 områder (også kalt styringsperspektiver): Brukere , Regional Utvikling,Interne prosesser, Medarbeidere, læring og fornyelse og Økonomi.Alle målinger i BMS forholder seg til to størrelser, ”mål” og ”nedre grense”. Målet angirønsket nivå på en måling. Nedre grense angir et nivå som ubetinget må utløse handling. Vitar utgangspunkt i en skala som går fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 57

BrukereStyringsperspektivBrukereStrategiske mål KSF ID MåleindikatorSTFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester avhøy kvalitet til folket i fylketResultat1.halvår2005MålAvvik (framål)Mål(nedregrense)Landsgj.snittGodt læringsmiljø B1.1 Motivasjon 4,3 5,0 -0,7 4,0 4,4B1.2 Trivsel 5,0 5,0 0,0 4,0 5,1B1.3 Mobbing 5,7 6,0 -0,3 5,5 5,7B1.4 Fysisk læringsmiljø 4,5 4,5 0,0 3,5 4,2B1.5 FrafallTilpasset (differensiert) opplæring B2.1 Elevmedvirkning 3,3 5,0 -1,7 4,5Sør-Trøndelag FylkeskommunesomdømmeB2.2 Elevdemokrati 4,1 5,0 -0,9 4,5B2.3B3.1Utviklingssamtaler/elevsamtalerTiltak for å styrke STFK'somdømme3,8 5,0 -1,2 4,5JaInnenfor styringsperspektivet Brukere har vi et strategisk mål der det er definert 3 Kritiskesuksessfaktorer (KSF) som minst må oppfylles for å nå det strategiske målet ombrukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Dette er Godtlæringsmiljø, Tilpasset opplæring og Sør-Trøndelag fylkeskommunes omdømme.Som indikator på om dette oppfylles, brukes temaene fra Elevinspektørene sommåleindikator.Her har vi altså en direkte kobling mellom fylkeskommunens styringssystem og det nasjonalevurderingssystemet.Regional UtviklingStyringsperspektivRegional utviklingStrategiske mål KSF ID MåleindikatorSTFK skal skape samspill omutvikling av kompetanse, kultur, miljøog næringsliv i fylket.Skolen skal være en ressurs inærmiljøetSamarbeid skole - samfunns- ognæringslivPåvirkning på det ytre miljø R3.1Resultat1.halvår2005R1.1 Møteplasser skole - nærmiljø JaR2.1 Utplasseringer i bedrift JaR2.2 Ungdomsbedrifter JaR2.3 Samarbeidsavtaler JaTiltak for å forbedre enhetenspåvirkning på det ytre miljøJaMålAvvik (framål)Mål(nedregrense)Innenfor styringsperspektivet Regional utvikling har vi et strategisk mål der det er definert 3Kritiske suksessfaktorer (KSF) som minst må oppfylles for å nå det strategiske målet omaktivt å skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, ogaktivt synliggjøre gode prestasjoner. Dette går på Skolen som en ressurs i nærmiljøet,Samarbeid skole- samfunns- og næringsliv og påvirkning på det ytre miljø. Somindikatorer på om dette oppfylles, telles antall møteplasser mellom skole og nærmiljø, antallStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 58

utplasseringer i bedrift, antall ungdomsbedrifter og antall samarbeidsavtaler. Det arbeidesvidere med metoder for å foreta tellinger i skolene.Interne ProsesserStyringsperspektivInterne prosesserStrategiske mål KSF ID MåleindikatorArbeidsprosessene iSTFK skal væreenkle og effektivemed kvalitet ogservice i alle ledd.Resultat1.halvår2005MålAvvik (framål)Mål(nedregrense)Gode, tydelige og helhetlige systemer I1.1 Systemer 4,4 5,0 -0,6 4,0Klare ansvarsforhold og optimaldelegeringI2.1 Ansvar og delegering 5,1 5,0 0,1 4,0I2.2Lederavtale/medarbeidersamtaler61 % 100 % -39 % 80 %Innenfor styringsperspektivet Interne prosesser har vi et strategisk mål der det er definert toKritiske suksessfaktorer (KSF) som minst må oppfylles for å nå det strategiske målet omenkle og effektive arbeidsprosesser med fokus påkvalitet, samspill og service i alle ledd. Dette er Gode, tydelige og helhetlige systemer ogKlare ansvarsforhold og optimal delegering. Måleindikatorene som brukes for å se omdette oppfylles, er koblet til bestemte spørsmål i Medarbeiderundersøkelsen.ØkonomiStyringsperspektivØkonomiStrategiske mål KSF ID MåleindikatorI STFK skal vi utnyttetilgjengeligeressursereffektivt og kreativtetter prioriteringerbasert på mål ogverdier.Samsvar mellom mål og ressurs,prioriteringsevne og realistiskbudsjetteringResultat1.halvår2005MålAvvik (framål)Mål(nedregrense)Ø1.1 Avvik regnskap og budsjett 0 0Effektiv tjenesteproduksjon Ø2.1 Kostnad pr elev -0,2 %Landsgj.snitt +/-5%0,0Innenfor styringsperspektivet Økonomi har vi et strategisk mål der det er definert to Kritiskesuksessfaktorer (KSF) som minst må oppfylles for å nå det strategiske målet om attilgjengelige ressurser skal utnyttes effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål ogverdier. Dette er Samsvar mellom mål og ressurs, prioriteringsevne og realistiskbudsjettering og Effektiv tjenesteproduksjon. Som indikator på om dette oppfylles, brukesavvik mellom regnskap og budsjett, samt kostnad pr elev (tall hentet fra KOSTRA, som igjenviser en direkte kobling mellom fylkeskommunens styringssystem og det nasjonalevurderingssystemet).Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 59

Medarbeidere, læring og fornyelseStyringsperspektivMedarbeidere, læring og fornyelseStrategiske mål KSF ID MåleindikatorSTFK skal være en nytenkende,dynamisk organisasjon medmedarbeidere som har vilje og lyst til åmøte - og evne til å mestre dagens ogmorgendagens utfordringer.Resultat1.halvår2005MålAvvik (framål)Mål(nedregrense)Godt og aktivt lederskap på alle nivå L1.1 Lederskapet 4,5 5,0 -0,5 4,0Godt fysisk og mellommenneskeligarbeidsmiljøSamhandling, medvirkning ogmedbestemmelseAnsattes kompetanseL2.1 Sykefravær 6,2 % 4,5 % -1,7 % 6,0 %L2.2 Trivsel 4,7 5,0 -0,3 4,5L3.1 Medbestemmelse 4,9 5,0 -0,1 4,0L4.1a Faglig utfordring 5,1 5,0 0,0 4,0L4.1b Læring og faglig utvikling 3,8 5,0 -1,2 4,0Innenfor styringsperspektivet Medarbeidere, læring og fornyelse har vi et strategisk mål derdet er definert fire Kritiske suksessfaktorer (KSF) som minst må oppfylles for å nå detstrategiske målet om at STFK skal være en nytenkende og dynamisk organisasjon medmedarbeidere som har vilje og lyst til å møte- og evne til å mestre dagens og morgendagensutfordringer. Dette er Godt og aktivt lederskap på alle nivå, Godt fysisk ogmellommenneskelig arbeidsmiljø, Samhandling, medvirkning og medbestemmelse, ogAnsattes kompetanse. Måleindikatorene som brukes for å se om dette oppfylles, er koblet tilbestemte spørsmål i Medarbeiderundersøkelsen.Styringskortet, som det framstår i dag, er blitt til gjennom prosesser med bred deltakelse påden enkelte skole og i skoleledersamlinger. Styringskortet er vedtatt av fylkestinget.Mer om sammenhengen mellom styringskort og nasjonale føringer er beskrevet i Plan forkvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, vedtatt av fylkestinget våren 2005.Fakta om videregående opplæring i STFKSkoleneDet er 25 skoler i fylket hvorav 11 ligger i Trondheim kommune. Det tas inn i ca 10.200elever høsten 2005. Antall elever ved hver skole varierer fra vel 100 til nærmere 1.100. Alleskoler utenfor Trondheim har stor bredde i tilbudene, mens dette varierer fra skole til skole iTrondheim.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 60

Tabell 4.3.1 Oversikt over skoler/elevplasserSkole Vertskommune ElevplasserAdolf Øiens skole Trondheim 416Brundalen vgs Trondheim 1 079Byåsen vgs Trondheim 495Gerhard Schønings skole Trondheim 597Heimdal vgs Trondheim 661Ladejarlen vgs Trondheim 455Ringve vgs Trondheim 469Skjetlein vgs Trondheim 216Strinda vgs Trondheim 475Tiller vgs Trondheim 559Trondheim Katedralskole Trondheim 599Sum Trondheim 6 021Malvik vgs Malvik 380Melhus vgs Melhus 517Sum Trondheim og omegn 897Fosen vgs Ørland/Bjugn 437Frøya vgs Frøya 175Gauldal vgs Midtre Gauldal 404Hemne vgs Hemne 167Hitra vgs Hitra 131Meldal vgs Meldal 356Oppdal vgs Oppdal 312Orkdal vgs Orkdal 484Rissa vgs Rissa 208Røros vgs Røros 289Selbu vgs Selbu 173Åfjord vgs Åfjord 145Sum distriktskommunene 3 281SUM fylke 10 199Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 61

Tabell 4.3.2 Oversikt over studieretninger/elevplasserStudieretning GK VKI VKII Påbygn. Sum Sum05/06 04/05Allmenne, øk./adm.fag 1 340 1 251 1 007 556 4 154 3 706Byggfag 237 190 0 0 427 406Elektrofag 224 22529 0 478 496Formgivingsfag 265 247 127 0 639 652Hotell- og næringsm.fag 274 220 0 0 494 481Helse- og sosialfag 436 356 118 0 910 820Idrettsfag 270 240 217 0 727 656Kjemi- og prosessfag 38 29 0 0 67 64Musikk, dans og drama 120 123 125 0 368 359Medier og kommunikasjon 79 75 69 0 223 216Mekaniske fag 396 362 29 0 787 714Naturbruk 82 87 26 0 195 181Salg og service 112 119 0 0 231 232Tekniske byggfag 131 109 14 0 254 206Trearbeidsfag 33 20 0 0 53 72Annet 186 10 0 0 196 186Sum 4 223 3 663 1 761 556 10 203 9 447Det er i tillegg 4 friskoler i fylket med ca 1.200 elevplasser.Det er ca 400 lærebedrifter og antallet har vært stabilt de senere år. Antall løpendelærekontrakter forventes å komme opp i 2.000 høsten 2005. Sør-Trøndelag fylkeskommunesamarbeider med Hedmark fylkeskommune om inntak i fjellregionen. Nord- og Sør-fylkeskommuner etablerte foran skoleåret 2004/2005 et samarbeid om fellesTrøndelaginformasjon til søkerne og felles inntak.Opplæringsregion Nord består av de 6 nordligste fylkene og har blant annet samarbeid omeksamen og skoletilbud i små fag, lærlingskole og tilbud og formidling av lærlinger mellomfylkene.Rammene for skolenes drift og utvikling defineres gjennom strategiplanen med budsjett samtgjennom målene i balansert målstyring. Skolene er organisert som selvstendige enheterdirekte knyttet til rådmannsgruppen. Skolene får tildelt budsjett i form av en økonomiskramme på grunnlag av sentralt fastsatt tilbudsstruktur og normtallsberegninger.Rammebudsjettet er basert på særskilte normtall for ulike kostnadsgrupper. Den enkelte skoleavgjør selv anvendelsen av budsjettet ut fra egne behov.Det er så langt utviklet normtallskomponenter for de fleste kostnadsområdene unntatt lønn tilpedagogisk personale. Fylkesrådmannen har under arbeid en modell for fordeling av ressursertil skolene etter normtall også for pedagogisk lønn. Forslag til ny modell legges fram tilpolitisk behandling i desember 2005, og gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2006/2007.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 62

Strukturen i videregående opplæringOpplæringsåret 2005/2006 er det siste året hvor den videregående opplæringa består av 15studieretninger, hvor 3 av disse gir studiekompetanse og de øvrige fører frem til enyrkeskompetanse eller fag-/svennebrev. Fra høsten 2006 innføres den nye reformen,Kunnskapsløftet, på Vg1 (dagens grunnkursnivå) og Vg2 og Vg3 etterfølgende år. Struktureni Kunnskapsløftet består av 12 utdanningsprogrammer. Av disse er 3 studieforberedendeutdanningsprogram, mens de øvrige er yrkesfaglige utdanningsprogram som fører frem tilyrkeskompetanse eller fag-/svennebrev. Den såkalte ”hovedmodellen” for fagopplæringenvidereføres i Kunnskapsløftet. Mange av dagens studieretninger videreføres i de nyeutdanningsprogrammene, andre slås sammen. Dagens 102 kurs på VK1 reduseres til 53 kurspå vg2 (år 2) i reformen.YrkesopplæringenElever som velger en yrkesforberedende studieretning har vanligvis to år i skole og to år somlærling i bedrift. Det er til enhver tid ca 2000 lærlinger i Sør-Trøndelag, og årlig avvikles ca.1500 fag- og svenneprøver.Hvert år søker omtrent 1000 ungdommer med rett til videregående opplæring om enlæreplass. Det tegnes årlig 1000 nye lærekontrakter, men grunnet bedriftenes krav til inntakav lærlinger og begrenset opplæringskapasitet innen en del fagområder, er det ett hundretallsungdommer som ikke får lærekontrakt og må avslutte sin fagopplæring i skole.Av det totale antall løpende lærekontrakter, er det 80% av disse som administreres gjennomde 33 opplæringskontorene som finnes i fylket.Foruten formidling av lærlinger og administrasjon av lærekontrakter, har fagopplæringen ettilsynsansvar overfor lærebedriftene og ansvar for kompetanseutvikling ute i disse.FagskoleutdanningFagskolen gir et utdanningstilbud for søkere med fagutdanning. Hensikten medfagskoletilbudet er i følge loven å etablere korte, arbeidslivsrettede etterutdanningstilbud forstudenter som har en fagutdanning og gjerne noen års praksis i arbeidslivet.Det er etablert et eget styre for den offentlige fagskoleutdanningen i fylket. Styret vedtaropplæringstilbud som må være godkjent av NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet iutdanninga). Ansvaret for fagskoletilbudet er nå på 2 skoler i Sør-Trøndelag: Ladejarlen ogByåsen videregående skoler.Det tilbys i dag fagskoleutdanning innen ca 10 forskjellige fag i Sør-Trøndelagfylkeskommune. Fagskolen finansieres gjennom øremerkede midler fra staten etter antallstudenter.VoksenopplæringenVoksne født før 1.1.78 har rett til videregående opplæring etter søknad dersom de ikketidligere har gjennomført slik opplæring. Før opplæring gis har de krav på å fårealkompetansevurdering. Voksne kan også få en yrkesprøving som er en utvidet form forrealkompetansevurdering. Etter realkompetansevurdering utstedes det et kompetansebevis.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 63

Fylkesrådmannen er i gang med en gjennomgang av denne virksomheten. Det blir lagt framen sak for politisk behandling ved årsskiftet.SkoleskyssFylkeskommunen har ansvar for å organisere skoleskyss for elever i grunnskolen og i denvideregående skolen. Retten gjelder for elever som bor mer enn hhv 4 og 6 km fra skolen.Skyssen skjer stort sett med rutebuss eller spesielt oppsatte skoleruter. Drosjer brukes derdette er kostnadseffektivt. I skoleåret 2004/2005 var det ca 5000 elever som hadde rett tilskoleskyss. Fra og med 2004 er skoleskyss for bosatte i Trondheim overført til Trondheimkommune som del av storbyforsøket innen samferdsel. Fylkeskommunen refundererskyssutgifter til elever i videregående opplæring i Trondheim kommune. Fylkeskommunenhar som målsetting å redusere kostnadene til skoleskyss.Inntaksordningen med nærskoleprinsipp i Trondheim, hvor de elever som bor nærmest denvideregående skolen prioriteres ved inntak, bidrar til å redusere fylkeskommunensskysskostnader. Utdanningsdirektoratet har godkjent tre nye friskoler fra skoleåret 2005 –2006. Det er grunn til å anta at et økt antall elever i friskoler vil gi økte skyssutgifter.Det praktiske arbeidet med å administrere skoleskyssordningen utføres av enhet for Regionalutvikling. Fylkesrådmannen har i gang et arbeid for å gjennomgå dagens skyssordning, ogegen sak om dette vil bli lagt frem for politisk behandling.Opplæringsavdelingen inkl. PP-tjenestenOpplæringsavdelingen er fylkeskommunens fagstab i skolespørsmål og har som oppgave åutforme saker og følge opp vedtak i forhold til politikere og administrativ ledelse. Avdelingenhar ansvar for å utrede og følge opp fylkeskommunens behov for elevplasser, og fordimensjonering av tilbudet ved skolene. De har videre ansvar for inntak av elever, formidlingav lærlinger og sekretariatsoppgaver for Yrkesopplæringsnemnda.PP-tjenesten er slått sammen med opplæringsavdelingen fra og med 1.8.2004.Tilpasset opplæring og spesialundervisning.Ansatte i PP-tjenesten hjelper skolene og lærebedriftene i arbeidet med kompetanseutviklingog organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med spesiellebehov. PP-tjenesten arbeider både systemrettet og individrettet, og nasjonale føringer de sisteårene har lagt stadig større vekt på det første.Innenfor rammen av det individrettede arbeidet vurderer PPT behovet for spesialundervisningsammen med skolens ledelse og fagpersonale. Samtidig er de sakkyndig instans i enkeltsaker.Alle økonomiske ressurser til spesialundervisning legges inn i skolenes rammebudsjett. Desiste årene har antall multifunksjonshemmede elever økt uten at de totale bevilgningene tilspesialundervisning har økt. Det er i dag to skoler som har et spesielt ansvar for å tilretteleggefor multifunksjonshemmede elever, Tiller og Byåsen videregående skoler. Skoleåret 2004-2005 er det inntatt flere elever enn det er bygget for.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 64

Begrepene differensiering, tilpasset opplæring og spesialundervisning kan gjerne beskrives utfra følgende:• Differensiering – variasjon for alle• Tilpasset undervisning – for den enkelte• Spesialundervisning – for den enkelteGjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en, så langt som råd er, søke å gi alleelever et godt utbytte av opplæringen. Dermed vil lære- og adferdsvansker kunne forebygges,og også avhjelpes når de oppstår. Det følger av formålsparagrafen i opplæringsloven at alleelev er , lærlinger og lærekandidater skal få en opplæring som er tilpasset den enkeltes evner ogforutsetninger .Også spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæringer spesialundervisning. Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av enkeltvedtaksettes i gang særskilte tiltak for en som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, tiltaksom bare noen har krav på. Denne rettigheten er nedfelt i Opplæringslovens § 5.1: ”Elevarsom ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinæreopplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning”.De økonomiske utfordringene fylkeskommunen har stått overfor de siste åra er beskrevet iomstillingsprogrammet for videregående skole. Effektivisering har bl.a. ført til laverelærertetthet (større grupper, flere elever per lærer). Dette reduserer muligheten til god tilpassetopplæring og det fører til økt press på spesialundervisning. Ca 10% av elevene søkerspesialundervisning. Tallet er vesentlig høyere på grunnkurs enn på vk1 og vk2. Mange fåravslag på søknad om spesialundervisning, men får tilbud om et godt tilrettelagt/tilpassetopplæringstilbud innenfor skolens ordinære rammer og tilbud. Det er et mål å styrke skolenesevne til å gi god tilpasset opplæring. Spesialundervisning skal gis til elever som etter lovenhar krav på det.Frafall kan være en av flere indikatorer på hvor godt en lykkes med tilpasset opplæring. Sør-Trøndelag fylkeskommune deltar i det nasjonale frafallsprosjektet som nå er inne i sluttfasen.Erfaringene fra dette prosjektet vil bli videreført.PersonalePersonale knyttet til videregående opplæring er redusert med 2,7 årsverk fra 01.01.04 til01.01.05. Økningen vedr servicepersonale ved skolene skyldes overføring av lærlinger fraopplæringskontoret til de enkelte enheter fra 01.08.04. Videre forklares en del av oppgangenav oppstart av Byåsen vg skole fra samme dato. For øvrig er det en gjennomgående reduksjonav servicepersonale ved skolene. Videre registreres det en nedgang på ca 30 årsverk forpedagogisk og administrativt personale ved skolene.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 65

Tabell 4.3.3 Oversikt over personale tilknyttet videregående opplæring:Personellgrupper 01.01.2005 01.01.2004 01.01.2003Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte ÅrsverkPedagogisk personale 1 466 1 212,4 1 479 1 227 1 538 1 268Admin. pers. ved skolene 165 162,8 181 178 182 179Servicepers. ved skolene 515 396,4 473 367 475 375Opplæringsavd. - PPT 21 19,8 26 23,6 28 25,5Opplæringsavd. - øvrige 28 26,0 25 24,5 26 25,1Sum ansatte/årsverk 2 195 1 817,4 2 184 1 820,1 2 249 1 872,6Noen nøkkeltallNedenfor er det hentet ut noen sentrale nøkkeltall fra KOS TRA. Tal lene viser at Sør-prTrøndelag i 2004 er kommet under landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter innbygger 16-18 år. (Fig 4.3.1). Samtidig ligger andelen 16-18-åringer i videregåendeopplæring markert over landsgjennomsnittet . (Fig 4.3.2).Netto driftsutgiter (kr) v.g. opplæringpr innbygger 16-18 år12000011500011000010500010000095000900002001 2002 2003 2004Sør-TrøndelagLandet eks OsloFigur 4.3.1Andel 16-18 åringer (%) i vg opplæring92919089Sør-TrøndelagLandet eks Oslo88872001 2002 2003 2004Figur 4.3.2Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 66

Strategiske utfordringerUtfordringene for videregående opplæring er knyttet til nasjonale, regionale og lokale forhold.NasjonaltKunnskapsløftetDen nye reformen, Kunnskapsløftet, skal innføres fra og med skoleåret 2006/2007. Det erbred politisk enighet på Stortinget om innføring av den nye reformen. Den bygger på bredkunnskap om skolen gjennom er rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt ogundersøkelser.Undersøkelsene viser at mye er bra i norsk skole. Vi bruker store ressurser på skole, og det ergod tilgang til utdanning. Læringsmiljøet er stort sett godt, og det er høyere trivsel og mindremobbing enn i mange andre land. Norske elever har gode demokratikunnskaper (Civicundersøkelsen),og mange har godt læringsutbytte. Det synes å være små forskjeller mellomskoler.Men det er også avdekket svakheter i norsk skole. Mange elever har svake fagligeprestasjoner. Det er mye bråk og uro, og norske elever har manglende strategier for læring.Internasjonale undersøkelser viser at norske elever har hatt en nedgang i faglige prestasjoner iforhold til andre land. Målet om tilpasset opplæring for den enkelte elev er ikke nådd.Kunnskapsløftet omfatter hele grunnopplæringen, både grunnskole og videregåendeopplæring. Et klart mål med reformen er å få en helhetlig 13-årig grunnopplæring, noe somkommer klart til uttrykk gjennom fokuset på gjennomgående læreplaner med klare læringsmålog progresjon, og elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter for å styrke den enkelteslæringsevne i alle fag. De grunnleggende ferdighetene omfatter:– Å kunne lese– Å kunne uttrykke seg muntlig– Å kunne regne– Å kunne uttrykke seg skriftlig– Å kunne bruke digitale verktøyEn helhetlig 13-årig grunnopplæring innebærer en bedre sammenheng mellom opplæringen igrunnskolen og den videregående opplæring, og mellom videregående skole og opplæring ibedrift. Reform en skal gi elever i grunnskolen til mulighet å ta programfag på ungdomstrinnetsom prakti ske og teoretiske smakebiter på videregående opplæring. Elevene i grunnskolen vilogså kunne taprogramfag i videregående opplæring, mens elever i videregående opplæringskal kunne ta fag fra høyere utdanning.Reformen vektlegger i enda større grad tilpasset opplæring for alle og elevenes læringsutbytte,og stiller dermed store krav til skoleeiers, lederes og pedagogers kompetanse.Reformen kan oppsummeres i følgende punkter:- Fortsatt 2+2 modell i fagopplæringen- Nasjonal satsing på tilpasset og differensiert opplæring- Fortsatt rett til spesialundervisningStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 67

- Plan for å styrke minoritetsspråklige elevers ferdigheter- Nye læreplaner med klart definerte kompetansemål- Større vekt på grunnleggende ferdigheter- Bedre sammenheng i hele grunnopplæringen- Økt samarbeid mellom grunnopplæringen og lokalt arbeidsliv- Økt satsing på entreprenørskap- Praktisk og teoretisk matematikk- Praktisk 2. fremmedspråk- Lokal frihet til å disponere 25 % av timene i enkelt fag- Fag fra høyere utdanning i videregående opplæring- Forsøk med mappevurdering- Bedre rådgivning- Kompetanseutvikling hos personalet i grunnopplæringenGjennom reformen signaliseres det at utviklingsarbeidet for en bedre tilpasset opplæring ansessom e n særlig oppgave for skoleeieren og for skolen som helhet. Fylkesrådmannen vil sette igang et arbeid for at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal møte utfordringene iKunnskapsløftet til beste for våre elever og lærlinger.Lærende organisasjoner”I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid”, heter det i denGenerelle del av læreplanen. Dette er et viktig prinsipp for arbeidsfellesskapet elevene imellom, mellom lærere og elever, og lærere imellom. Tilsvarende må det også være et viktiggrunnleggende prinsipp i relasjonen mellom lærere og skoleledelse, mellom skoleledelse ogskoleeier, skoleeier og statlig nivå.Regionale konferanser 2005UFDSkole meddyktigeenkeltlærereBedre kultur for læringMålrettet og ambisiøsEvalueringskulturTydelig ledelseLærendeSkoleBegrenset repertoarLæring frakoblet praksisVektlegger formalkompetanseVarierte læringsformerAnerkjenne realkompetanse??Lite målrettetUtydelig ledelseManglende evalueringMye aktivitet,men uklar koblingtil elevenes læring28Figur 4.3.3Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 68

I en nasjonal, så vel som i en lokal kompetanseutviklingsstrategi, der fellesskapets læringsettes i fokus, blir det viktig å skape en kultur der vi alle opplever å være ”innenfor”. Dette ernødvendig for å skape en felles referanseramme, felles språk, felles faglig identitet somgrunnlag for et felles ansvar for gjennomføring av reformen. Utdanningssystemet som enlærende organisasjon er også rektors ansvar.Skoleeier er å betrakte som en del av utdanningssystemet og har ansvar for planlegging,tilrettelegging og utvikling av lokal/regional utdanningspolitikk.Det vil bli brukt 2 – 3 mrd statlige kroner, hvorav 500 mill i 2005, til kompetanseheving. Sør-Trøndelag fylkeskommunes andel utgjør ca 3 mill kroner i 2005. Fylkestinget har vedtatt enkompetanseutviklingsplan som skal ligge til grunn for den kompetanseheving som skal skje iSør-Trøndelag fylkeskommune. Vedtatt kompetanseutviklingsstrategi vil bli fulgt oppgjennom årlige tiltaksplaner. Fylkestinget har bedt om at det skapes rom for en ressursinnsatspå dette området utover de statlige midlene. Dette blir fulgt opp i fylkesrådmannens forslag tilbudsjett.Tilbudsstrukturen i KunnskapsløftetDagens studieretninger faller bort med reformen og tilbudsstrukturen forenkles til å omfatte 9yrkesfaglige utdanningsprogram og 3 allmennfaglige utdanningsprogram. Det er lagt vekt påå redusere antall Vg2 og Vg3 (dagens VKI og VKII).Tilbudsstrukturen fra 2006:Yrkesfaglige utdanningsprogramStudieforberedende utdanningsprogram• Teknikk og industriell produksjon • Studiespesialisering:• Elektrofag Realfag, språkfag, samfunnsfag• Bygg- og anleggsteknikk og formgivingsfag• Restaurant- og næringsmiddelfag • Musikk, dans og drama• Helse- og sosialfag • Idrettsfag• Design- og håndverksfag• Medier og kommunikasjon• Service- og samferdsel• NaturbrukRegionaltKunnskapsløftet representerer en strategisk utfordring for fylkeskommunen på mangeområder. I tillegg opprettholdes utfordringen med hensyn til å finne beste balanse mellomarbeidskraftbehovet for framtidig næringsliv og interessante og trygge jobber forungdommene.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 69

Det er stor usikkerhet om reformen vil føre til stor e endringer i elevenes søkermønster. Dettesammen med en fortsatt vekst i antallet ungdommer i bynære områder, vil planleggingen frammot 2006 og de påfølgende årene bli ekstra krevend e.For å imøtekomme de strukturelle endringene som følge av Kunnskapsløftet, oppnå balansemellom søkernes ønsker og arbeidslivets behov og de demografiske og økonomiskeutfordringene, er det nødvendig å foreta en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen ifylket. Et annet nødvendig tiltak for å møte utfordringene er at skoleeier og den enkelte skoleopprettholder og videreutvikler samarbeidet me d arbeidslivet i regionen. Fylkeskommunen vilsamtidig videreutvikle arbeidet med entreprenørskap i skolen.Et viktig punkt gjelder behovet for å dimensjonere tilbudet slik at det blir samsvar mellomopplæringen og arbeidslivets behov. Dermed får ungdommene fullført utdanningsløpet og dekan utdanne seg til yrker det er etterspørsel etter. Dette gjelder både yrkesutdanning ogstudieforberedende utdanning. Det vil derfor være av stor betydning at elevene i grunnskolenfår god rådgiving og yrkesveiledning allerede i grunnskolen, slik den nye reformenvektlegger.Samarbeidet og dialogen mellom fylkeskommunen og arbeidslivet er et sentralt fundament forutarbeidelsen av en tilbudstruktur som i størst mulig grad er tilpasset samfunnets behov forarbeidskraft og arbeidslivets opplæringskapasitet. Dette samarbeidet følges også opp irådgivingsarbeidet i forbindelse med ungdommenes innsøking til videregående opplæring.Opplæringslova gir alle ungdommer rett til å komme inn på ett av tre prioriterte grunnkurs. Etsvært sentralt mål i planleggingen av opplæringstilbudet er at avviket mellom detungdommene prioriterer av utdanningsønsker og det fylkeskommunen tilbyr, blir minst mulig.I tillegg er det viktig at flest mulig av ungdommene foretar et mest mulig riktig valg avutdanning.Rådgiving og veiledning i forbindelse med innsøking til videregående opplæring, er dermed etsentralt virkemiddel for å nå både de fylkeskommunale økonomiske målene og de mersamfunnsøkonomiske utdanningsmålene.OmstillingsprogrammetElevtallet i fylkeskommunen er beregnet å øke med nærmere 1.900 fra 1999 til 2007.Elevtallsøkningen skjer i hovedsak i Trondheim. Samtidig med økningen i elevtallet, skal detgjennomføres en kostnadseffektiviserende omstilling innen opplæring.Den totale veksten er vedtatt innpasset gjennom bygging av Byåsen videregående skole,utbygginger på Melhus og Malvik videregående skoler og fortettingsmuligheter ved de andreskolene. Fortettingen skjer ved at elevtallet i grupper/klasser økes fra 12 til 15 for yrkesfagligestudieretninger og fra 27 til 30 på de studieforberedende studieretningene og bedre utnyttingav bygningsmassen gjennom ombygging. Av den totale veksten på 1.900, er 900 eleverallerede innpasset i skolene.Fylkeskommunens omstillingsprogram for videregående opplæring er utformet for å reduserekostnader og for å øke det lokale handlingsrommet ved den enkelte skole. Det er ingenStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 70

vesentlige avvik mellom målkravene i omstillingsprogrammet og de resultater som eroppnådd til nå.Fylkestinget har i FT-sak 102/2003 vedtatt følgende strategier for omstillingsprogrammet.1. Flere elever per lærer2. Å endre søkermønster for elever som ønsker studiekompetanse som sluttkompetansefra yrkesfag til allmennfag3. Effektiv skoledrift, strukturelle endringer4. Gjennomgang av opplæringstilbud utenom den rene ungdomsopplæringen(studieretning annet)5. Redusere omvalg6. Ny ressursberegningsmodell7. Fortsette arbeidet med å utarbeide normtall8. Avsette en pott til virkemiddeltiltakDe økonomiske målene står fortsatt ved lag og utviklingen rapporteres fortløpende.Kostnadsutviklingen innen opplæring måles etter gjennomsnittlig antall elever pr lærer ogtotalkostnadene pr elev. Tallet varierer i forhold til både skoler, studieretninger og fag.Lærertettheten vil variere fra fag til fag og mellom studieretningene, slik atgjennomsnittstallet kun er en indikator på kostnadseffektiviteten. Sør-Trøndelag var tidligereover landsgjennomsnittet når det gjelder utgifter pr. elev, men ligger nå underlandsgjennomsnittet.For 2004 er det totale økonomiske målet i omstillingsprogrammet nådd i tråd medmålsettingene, men det er nødvendig med et økt fokus på følgende strategier:- Strategi nr. 2: Studiekompetanse som sluttkompetanseStrategien har som mål å øke søkningen til de studieforberedende studieretningene.Selv om søkningen til disse studieretningene har økt noe de siste årene, bør detfortsatt satses på å øke søkertallet. Dette arbeidet må iverksettes før grunnskolenestarter med arbeidet for inntaket til opplæringsåret 2006/2007. Arbeidet må ses isammenheng med den nye strukturen som innføres med Kunnskapsløftet, hvor bl.a.deler av det yrkesfaglige opplæringstilbudet i studieretning for formgivingsfaginkluderes i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet. Det må også være etfokus på utvikling av tilbudene og læringsarbeidet i utdanningsprogrammene.Markedsførings- og informasjonstiltak overfor grunnskolen, foreldre og elever må ståsentralt, og det må være en tett dialog mellom den enkelte videregående skole ognærskolene.- Strategi nr. 4: Studieretning AnnetOpplæringstilbudene av denne art er gjennomgått og analysert systematisk, og egensak vil bli lagt frem for politisk behandling i løpet av høsten.- Strategi nr. 5: OmvalgStrategien har som mål å halvere omfanget av omvelgere. Målet er ikke nådd itilstrekkelig grad, og det må derfor settes inn en større innsats innen denne strategien itiden fremover.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 71

Av virkemidlene i programmet er det nå hovedsakelig generell innsparing som gjenstår.De økonomiske målene i omstillingsprogrammet går frem av følgende tabell:Tabell 4.3.4 Omstillingsprogrammet – økonomiske mål2003 2004 2005 2006 2007AkkumulertØkning driftsutg. i forhold til 2002 p.g.a. elevtallsvekst 9,0 36,7 65,2 80,4 92,2Kostnader knyttet til endret handlingsmønster 0,5 6,8 8,7 10,7 12,6Effektiviseringsmuligheter -8,3 -43,4 -80,7 -102,1 -120,4Redus ert VO -1,3 -2,9 -2,9 -2,9 -2,9Sum innsparing i forhold til 2002 -9,1 -39,5 -74,9 -94,3 -110,6Netto innsparing pr år -0,1 -2,8 -9,7 -13,9 -18,4Årlig en dringBrutto innsparing -30,4 -35,4 -19,3 -16,4Netto innsparing -2,7 -6,9 -4,1 -4,6Prisjustert i 2005-kronerTabellen viser at det forventes en akkumulert økning av driftsutgiftene på vel 80 mill kroner i2006. Fra 2005 til 2006 er det en økning på 15,2 mill kroner. Størst edelen av økningentilskrives det økende antallet elever. De økte utgiftene skal dekkes inn gjennom tiltak somiverksettes gjennom omstillingsprogrammet.For å oppnå resultatene i vedtatte strategier, inneholder omstillingsprogrammet en ramme på10,7 mill kroner som skal benyttes til stimulerings- og utviklingstiltak. Dette er enøkningpå2,0 mill kroner utover det som er satt av i 2005. Til nå er omstillingsmidlene brukttiloptimaliserin g av inntaksarbeidet, inntakssamarbeidet med Nord-Trøndelag fylkeskom muneog skyssordning i tråd med fylkestingets vedtak om nærskoleprinsippet.Bedre skolebyggFylkeskommunen får som kjent en elevtallsøkning på ca 1900 elever i perioden 1999-2007.800 av de nye e levene får plass ved Byåsen vg skole, de resterende 1100 i de eksisterendeskolene. Denne fortettingen av skolene er mulig dels gjennom at elevtal let pr ”klasse”øker,dels gjennom at det gis plass til elever gjennom bygningsmessige endringer.Det er behov for 30-50 mill kr pr. år i perioden til bygningsmessige tilpasninger ved skolene.Disse tilpasningene skal gjøre skolelokalene mer fleksible slik at opplæringsform kan variere iforhold til opplæringens innhold. Skolelokalene utformes med flere store rom, flere små romog færre tradisjonelle klasserom. Dette vil også åpne for andre og mer moderneopplæringsformer. Det er laget en plan for dette arbeidet på bakgrunn av en gjennomgang avalle skolene.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 72

Samtidig med denne pedagogisk begrunnede ombyggingen vil skolene bli oppgradert mht.inneklima, tekniske svakheter osv.ElevdemokratiElevene i fylket har ved flere anledninger involvert seg aktivt i skolepolitikken. Detteengasjementet representerer en ressurs som bør utnyttes best mulig. På fylkeskommunalt nivåkan dette gjøres gjennom et tettere samarbeid med elevorganisasjonen, da de fleste elevrådeneer medlem av denne interesseorganisasjonen. Etableringen av et elev- og lærlingombud fra01.01.2006 vil bidra til større elevengasjement og deltakelse. Deltakelse i skoleutvalg ogskolemiljøutvalg ved den enkelte skole vil også kunne bidra til økt medvirkning for elevene.Det gjelder ikke minst elevenes og lærlingenes aktive deltagelse i planlegging, gjennomføringog evaluering av opplæringen, som er en sentral forutsetning for at vi skal lykkes med åtilpasse opplæringen til den enkelte elev og lærlings evner og forutsetninger.Realkompetansevurdering og voksenopplæringAlle voksne som ber om det, får sin realkompetanse vurdert. Tilbudsetterspørselen erbetydelig større enn dagens aktivitet innenfor voksenopplæring. De største gruppene finner viinnenfor allmenne fag og helse- og sosialfag. Det er også disse gruppene det er lettest å gi ettilbud til, nettopp på grunn av mengden av søkere. Utfordringen ligger i å kunne tilby devoksne den opplæringen de mangler for å kunne nå sitt kompetansemål. Særlig gjelder detteinnenfor de studieretningene hvor det er mindre grupper som ønsker/trenger opplæring etter åha fått vurdert sin realkompetanse. Samarbeid med andre utdanningsaktører og arbeidsliv børstyrkes for å kunne samordne tilbud og bedre de voksne muligheter til å nå sine mål.Fylkesrådmannen vil utarbeide en egen plan for voksenopplæring som vil bli lagt fram forpolitisk behandling innen utgangen av 2005. Planen vil omfatte båderealkompetansevurderingsarbeidet og opplæringstilbud for voksne. Dette gjelder både iforhold til organisering av voksenopplæring i Sør-Trøndelag, tilgjengelighet, effektivressursbruk, realkompetansevurdering, dokumentasjon, kvalitetssikring og informasjon.Prosjektet ”Jobb sammen, Lær sammen” videreføres inn i 2006. Hovedmålsettingen erkompetanseheving i Sør-Trøndelag, særlig i små og mellomstore bedrifter. Prosjektetfinansieres av VOX og Sør-Trøndelag fylkeskommune. I tillegg deltar andre aktører som LO,NHO, kommunene og private utdanningsaktører.TilbudsplanleggingSom nevnt over har fylkeskommunen fortsatt betydelige utfordringer i å sluttføreomstillingsprogrammet, og vi har også omtalt usikkerheten i tilbudsplanleggingen vedetablering av tre nye friskoler i fylket.Sør-Trøndelag fylkeskommune har i dag en dekningsgrad som dekker etterspørselen etterskoleplass. For hver skoleplass som fylles i de nye friskolene må følgelig en skoleplass ifylkeskommunen legges ned. Langt de fleste friskoleplassene etableres i Trondheim der detfra før er et betydelig antall friskoler med ca 1000 plasser. For de fire friskolene som søkte omStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 73

etablering, ga Utdanningsdirektoratet en skole alle plassene det var søkt om, for de tre øvrigeble antall plasser betydelig redusert. Det er usikkerhet knyttet til både resultat avankebehandling og til utviklingen av elevtall i friskoler i åra som kommer. Men det er heltklart at dette vil få konsekvenser for det fylkekommunale opplæringstilbudet.I FU-sak 41/2005 ble konklusjonen:Etablering av friskoler i det omfang det er søkt om, vil få konsekvenser for fylkeskommunenpå flere områder:- Fylkeskommunen vil få mindre muligheter til å tilby videregående opplæring påhjemstedet til ungdommene, og flere ungdommer må flytte på hybel.- Fylkeskommunen vil få en skole – og tilbudsstruktur som vil bli merkostnadskrevende.- Fylkeskommunen vil få høyere kostnader til skyss og alternativ fagopplæring i skole.- Fylkeskommunen vil stå over for store personalpolitiske utfordringer bl.a. en storuløselig overtallighet.- Det vil være vanskelig å ivareta planleggingsansvaret fordi valgene til store deler avelevgruppa vil være ukjent og fordi det ikke lengre vil være mulig å ta hensyn itilstrekkelig grad til samfunnets behov for opplæring.- Det blir vanskeligere å bruke skolene som redskap til å oppnå regionalpolitiske mål.Andre konsekvenser kan være:- Friskoler som har løpende inntak, vil kunne trekke til seg ”misfornøyde” søkere fra defylkeskommunale skolene de første skoleukene. Resultatet av dette vil bli redusertoppfylling og økt gjennomsnittskostnad per elev. En slik tendens vil også påvirkeplanleggingen av det fylkeskommunale tilbudet.- For å styrke og bevare tilbudet ved distriktsskolene har STFK i flere år praktisert styrtgeografisk inntak. I Trondheim er vi nå inne i det andre året med en modell sominnebærer fritt valg av skoler som ligger innenfor en radius av 6 km fra hjemmet. Nårfriskolene er etablert vil det være to ulike inntaksordninger: ”Fritt skolevalg” for alleelever som søker til friskoler, mens det er styrt inntak til de offentlige skolene.For å oppnå et best mulig opplæringstilbud for befolkningen i Sør-Trøndelag, børfylkeskommunen gå aktivt inn i en dialog med friskolene i sitt arbeid med planleggingen avopplæringstilbudet.Usikkerhet om konsekvensene av friskoleetableringer og et mulig endret søkermønster etterinnføringen av Kunnskapsløftet stiller fylkeskommunen overfor nye utfordringer når tilbudetskal planlegges. Fylket har mange små skoler og små fagmiljø som er sårbare for endringer.Ny teknologi gir nye muligheter til samarbeid mellom skolene. Fjernundervisning kan bidratil mer effektiv utnyttelse av ressursene og til at flere elever får et bredere fagtilbud. Men skalvi få dette til , trengs kompetanseheving i lærerpersonalet.Internasjonal aktivitet i skolenUndervisning om andre land og kulturer står sentralt i skolens læreplaner. I de videregåendeskolene er det stor aktivitet når det gjelder internasjonale prosjekter og internasjonaltsamarbeid. Dette gjelder for eksempel:Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 74

• Klasseturer/studieturer til andre land.• Elev- og lærerutveksling.• Deltakelse i EU-programmer som LEONARDO og SOKRATES/COMENIUS.• Prosjekter med vekt på internasjonale tema.• Samarbeidsprosjekter med skoler i andre land, for eksempel ved hjelp av Internett.• Undervisning på andre språk.Det er likevel stor forskjell på skolenes aktivitetsnivå. Aktiviteten avhenger av ildsjeler blantlærere og elever. Det bør være et mål at alle videregående skoler er aktive når det gjelderinternasjonal aktivitet. Mange skoler ønsker mer hjelp og støtte til informasjon,nettverksbygging/partnersøk, og søknadsskriving. Innen fagopplæring har man etablert et egetstøtteapparat for å hjelpe til med søknadsskriving og ordne kontakter ute i Europa.Skoleåret 2004/05 ble det etablert et tilbud for elever ved allmennfag i beggetrøndelagsfylkene om å tilbringe andre skoleår ved videregående skoler i Norfolk County iEngland. Dette tilbudet skal videreføres . Tilbudet er svært populært. Tilbudet bør utvides til ågjelde regioner i andre språk- og kulturområder, for eksempel Galicia i Spania og BMW iIrland, som vi allerede samarbeider med på andre områder. Franske og tyske regioner er ogsårelevante.Kvalitetsvurdering og kvalitetsutviklingBalansert målstyring (BMS) er det overordnede rapporterings- og kvalitetssystemet i Sør-Trøndelag fylkeskommune. For opplæringsområdet er mange av indikatorene knyttet tilresultat er fra elevinspektørene. Det er planer om å innføre en sentral lærerundersøkelse ettersamm e mal som elevinspektørene, og det blir viktig å harmonisere denne undersøkelsen medfylkeskommunens egen medarbeiderundersøkelse. I 2005 ble det gjennomført en størreundersøkelse av alle skolene i regi av Læringslaben , Jf FT-sak 55/2005. Rapporten fradenne undersøkelsen gir den enkelte skole et godt grunnlag for videre arbeid medskoleutvikling. Slike forskningsbaserte undersøkelser er et viktig supplement tilelevinspektørene og bør gjennomføres også i kommende planperiode. Det vises for øvrig tilPlan for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling (FT-sak 26/2005)LokaltAlle utfordringer må gjennomføres lokalt, enten de er oppstått og utformet nasjonalt, regionalteller lokalt. Det påligger dermed den enkelte skole og bedrift å bidra til oppfølging av destrategiske målene.De lokale skoleutvalgene forventes å ha en sentral rolle i forhold til valg av lokale strategierog bruk av lokalt handlingsrom. Drøftinger i skoleutvalgene vil kunne gi skolen, og dermedelevene, nyttig informasjon om forholdet mellom utdanningsvalg og jobbmuligheter påhjemplassen både når det gjelder yrkesopplæring og høyere utdanning. Samtidig kanskoleutvalgene også bidra med nyttige innspill overfor skoleeier.Skolene framstår i stadig større grad som lokale sentra for kompetanseutvikling i egnelokalsamfunn. En aktiv bruk av skoleutvalgene som arena for lokal utvikling vil forsterkedenne rollen ytterligere.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 75

Enkelte føringer knyttet til den nasjonale reformen av grunnopplæringen vil påvirke skolenedirekte. Dette gjelder både økende tilrettelegging og rådgivning og nye fagkombinasjoner. Detsamme gjelder det at elever på ungdomstrinnet kan ta programfag. Det ligger blant annet enbetydelig utfordring i å styrke samarbeidet mellom grunnskolen og videregående opplæring,spesielt i forhold til den planlagte skolereformen. Skolene er godt i gang med dette arbeidet.Samtidig skal hver skole takle utfordringen med flere elever og strammere budsjetter. En delav denne effektiviseringen kan oppnås uten at det direkte berører tilbudet til elevene. Det erlikevel ikke til å komme bort fra at reduserte budsjetter vil kunne gi uønskede konsekvenser.Elevene vil ikke alltid kunne deles inn i så små grupper som man kunne ønske ut frapedagogiske hensyn. Innsparingene vil også i enkelte tilfeller berøre bredden i fagtilbudet.Særlig gjelder dette tilbudet i valgfag, men i en viss grad også i studieretningsfag. Det vilsærlig være vanskelig å opprettholde fagtilbud som etterspørres av et mindre antall elever.Reduserte budsjetter vil dessuten også redusere personalets mulighet til videreutdanning ogannen kompetanseutvikling.Fylkeskommunen vil:- Gå aktivt inn i arbeidet med å møte utfordringene i Kunnskapsløftet og slikvidereutvikle en videregående opplæring i Sør-Trøndelag til beste for våre elever oglærlinger- Videreføre effektiviseringstiltak for å frigjøre midler til å dekke økt elevtilgang- Foreta en gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur. Det er her ikke snakk om å leggened skoler, men se på muligheter for samhandling og strukturer som gir mulighet tilfleksibel tilbudsplanlegging som utnytter ressursene på best mulig måte. Jføkonomiske utfordringer og usikkerhet mht til friskolene.- Legge til rette for at pedagogiske ressurser brukes til å gi en undervisning tilpassetelevenes behov- Ha fokus på kvalitetsutvikling blant annet gjennom arbeidet med balansert målstyring- Videreutvikle de videregående skolenes rolle som regional utviklingsaktør- Videreutvikle samarbeidet mellom de videregående skolene og ungdomsskolene- Følge opp samarbeidsavtalen med MOT- Følge opp kompetanseutviklingsstrategien gjennom årlige tiltaksplaner- Økt satsning på realfag--Satse på entreprenørskap i skolenSynliggjøre og styrke internasjonaliseringsarbeidet- Vurdere organisering av opplæring til pasienter i medisinske institusjoner. Jfomstillingsprogrammet- Utrede bygging av en ny avdeling for multifunksjonshemmede elever- Intensivere ressursinnsatsen for å øke tilgangen på opplæringsplasser i bedriftStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 76

Tabel l 4.3.5 SatsningsområderSatsningsområder 2006 2007 2008 2009Tilpasset og differensiert opplæring 5 4 4 4Satsning på realfag 2 2 2 0IKT ( infrastruktur, planlegging, analyse) 2 2 1 0Kompetanseheving av personalet 3 2 1 (fagoppl) 0Byggeprosjekter/investeringer 0 2 2 6Sum 12 12 10 10Forslaget innebærer en styrking av driftsbudsjettet i 2006. Skolene er hardt presset, og vi harerfa rt at omstilling tar tid (jf. Status i omstillingsprogrammet). I planperioden vil innsatsengradv is dreie fra drift til investering. Vi har en usikkerhet knyttet til om antall læreplasser vildek ke behovet i perioden. Beregninger viser at dette ikke vil få avgjørende betydning forøkonomien i 2006.Tilpasset og differensiert opplæringDe siste års effektivisering har blant annet ført til at elevtallet per lærer har økt. Økt innsats påtilpasset opplæring vil redusere presset på spesialundervisning. Det må også satses påentreprenørskap og ungdomsbedrift, ikke bare med tanke på næringsutvikling, men også sompedagogisk metode som fremmer tilpasset opplæring. Ca. 13% av elevene på VK1 deltokskoleåret 2004/2005 i en ungdomsbedrift. Målsettingen bør være i tråd med Ungtentreprenørskaps målsetting om at minst 20% - 25% av elevene på VK1 skal være med. Detvises før øvrig til FT-vedtak 68/2005.Satsning på realfagMange aktører har allerede meldt sin interesse forvære med i en satsning på realfag. Viønsker å invitere alle fagmiljø på universitet og høgs koler til å være med oss på en satsningsom vil bestå av flere underprosjekt. D et vil også vær e naturlig å søke samarbeid med Nord-fylkeskommune og kommuner i vårt eget Trøndelag fylke.IKTDet bør satses på mer felles innkjøp og tjenester, men det krever opprustning av programvareog infrastruktur i skolene. Det må også satses på kompetanseheving av personalet.KompetansehevingDet er behov for kompetanseheving på mange områder i tillegg til det som er nevnt over(læreplananalyse, grunnleggende ferdigheter inn i alle fag, rådgivere og læreres kompetansepå yrkesveiledning, 2. fremmedspråk med mer). Fylkeskommunen vil få sin del av statligemidler, men det er behov for et omfattende program om lærerne skal settes i stand til åoppfylle intensjonene i Kunnskapsløftet.Byggeprosjekter/investeringerProsjektet ”Bedre skolebygg” har ikke bare ført til bedre teknisk byggstandard, men ogsåtilrettelagt for pedagogisk organisasjonsutvikling. En styrking av ressursene til ”Bedreskolebygg” vil bidra til å underlette intensjonene i Kunnskapsløftet samtidig som en får enStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 77

mer effektiv bruk av skolearealene. Ved evt. økte ressurser til skolen bør dette områdetprioriteres ytterligere i planperioden.Tallbudsjett(tall i 1000 kr)BudsjettStrategiplanperiodenOmråde 2005 2006 2007 2008 2009Skoledrift ekskl.gjesteelever 873 536 914 521 910 582 909 015 904 891Tilsk. lærebedrifter 72 150 75 893 75 893 75 893 75 893Skoleskyss 38 335 39 523 39 523 39 523 39 523Annen opplæringsrelatertvirksomhet 81 006 78 615 78 615 78 615 78 615Resultat 1 065 027 1 108 552 1 104 613 1 103 046 1 098 922Vedr rammeendring skoledrift, jfr kommentarer til tabell under kap 3.3.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 78

4.4 TannhelsetjenestenMålsettingDet vises til felles BMS styringskort på neste side.BeskrivelseDen offentlige tannhelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste til befolkningen. Etter loven harfylkeskommunen ansvar for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for alle som boreller oppholder seg i fylket, og et ansvar for å iverksette forebyggende tiltak for helebefolkningen.Fylkeskommunen skal også organisere et oppsøkende behandlingstilbud til prioriterte grupper(A-D) som etter § 2-1 rett til nødvendig tannhelsehjelp i den fylkeskommune der de bor ellermidlertidig oppholder seg. Fylkestinget har ikke fattet vedtak om å innlemme andre grupper,(Gruppe (E) - Andre grupper).I tillegg kan tannhelsetjenesten etter loven gi behandling til voksne, betalende pasienter (F)etter takster fastsatt av fylkeskommunen.Tabell 4.4.1: Behandlingstilbudet i 2004:I alt i fylketpr 31.12.04Under tilsyn2004*Behandlet2004A) Barn og unge fra 0-18 år 63.802 59.980 39.619B) Psykisk funksjonshemmede over 18 år 842 725 634C) Eldre, uføre og langtidssyke i institusjon og 7.499 3.943 3.141hjemmesykepleieD) Ungdom som fyller 19-20 år i kalenderåret 6.287 4.633 3.307E) Andre grupper 0F) Voksne, betalende pasienter 191.810 24.141 21.121SUM alle pasientkategorier 270.240 93.422 67.822* Under tilsyn betyr at en pasient er undersøkt, fått nødvendig behandling og forebyggende behandling, og er gitttilbud om oppfølging. Dette talt representerer både de som er undersøkt og behandlet i 2004 og de som bleundersøkt og behandlet i 2003, men som først skal ha ny undersøkelse og behandling i 2005 eller senere.Det har vært en betydelig økning i enhetskostnadene i tannhelsetjenesten i Norge det sistetiåret. Hovedårsakene er lønnspress på grunn av tannlegemangel og gradvis overgang tildyrere fyllingsmaterialer enn amalgam.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 79

Styringskort for TannhelsetjenestenÅr: 2006Styringsperspektiv Strategiske mål KSF IDBrukereSTFK skal gi brukertilpassede og fremtidsrettede tjenester av høykvalitet til folket i fylket.MåleindikatorResultat 1.Halvår2005MålAvvikMål (nedregrense)God Service B1.1 Kunde-/brukertilfredshet 5,6 5,0 0,6 4,00God kontakt med og kunnskap om brukerne B2.1 Brukertilfredshet 5,5 5,0 0,5 4,50Godt samsvar mellom rettighet og faktisklevert tjeneste. Mål og resultat for ventetideroppgis i dager.Utvikle/bedre samarbeid med kommuner ogandre org. om folkehelsearbeidLevere tjenester av god kvalitetB3.1 Andel prioritert klientell under tilsyn 89 % 84 %B3.2Antall prioritert klientellundersøk/behandlet årlig16 053 43 000 (26 947) 40 000B3.3 Ventetid på narkose, mnd.

I nedenstående tabell viser de øverste linje indikator for dekningsgrad, de midterste linje viserindikator for produktivitet og de nederste linje viser indikator for prioritering.KOSTRA tallene viser at tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag har lavere enhetskostnader oghøyere produktivitet enn landsgjennomsnittet og fylker det er naturlig å sammenligne segmed.Tabell 4.4.2:Nøkkeltall fraKOSTRAAndel prioritert klientellunder tilsyn (%)Samlede netto utgifter i kr prprioritert person undertilsyn.**Sør-Tr.lag Midt-Norge Landetutenom Oslo *år2002 87,1 83,789,02003 89,782,4 87,72004 91,0 86,7 89,42002 1.046 1.141 1.1232003 1.035 1.175 1.1672004 971 1.176 1.135Samlede netto utgifter i 2002 264 286 296kroner pr innbygger. 2003 262 293 3092004 249 300300*) Oslo er vanskelig å sammenligne og tas ikke med i gjennomsnittstallene i KOSTRA. Oslo er både kommune ogfylke, og bl.a. utgiftene til klinikklokaler er regnskapsført som kommunale utgifter der tannklinikkene ligger i kommunalelokaler.**) Reduksjonen i samlet netto utgifter pr. prioritert person under tilsyn antas å ha delvis sammenheng med atforlengelse av innkallingsintervallene gjør at flere personer er registret under tilsyn, og dermed går kostnaden pr. person noened.Nøkkeltallene fra KOSTRA viser at handlingsrommet for tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelagfremdeles er betydelig mindre enn landet for øvrig. Som eksempel kan nevnes at for åkomme på 90% av landsgjennomsnittet for bevilgninger til tannhelsetjenester pr. innbygger(basert på 2004 tall), må tannhelsetjenestens rammer økes med nærmere 5,5 mill. kr.Styrkingen av den økonomiske rammen som ble foretatt i 2004, og som videreføres, gjør attilbudet likevel kan holdes på et forsvarlig nivå. Dette forutsetter at kostnadsutviklingen kanholdes innenfor den generelle og bemanningen kan holdes stabil.Strategiske utfordringerBrukereBrukerne skal ha innfridd sine rettigheter som er gitt i Lov om tannhelsetjenesten med denkvalitet på tilbudet som fylkeskommunens økonomi tillater. Dette kan imidlertid komme ikonflikt med dagens faglige standard.Antallet i gruppe (A)-barn og ungdom, er ganske stabilt, men det har det blitt flere 13-19åringer og færre småbarn. 13-19 åringene har større behandlingsbehov enn småbarna ogbehandlingsbehovet kan derfor øke med ca. 10% i planperioden.Selv om det ikke forventes vesentlig økning i antall personer over 80 år, må vi regne med enøkning i antall pleie- og omsorgstrengende, og det er personenes status i forhold til detStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 81

kommunale omsorgstilbudet som avgjør om han/hun har rettigheter etter Lov omtannhelsetjenesten.FolkehelsearbeidetMålet er at befolkningen beholder en god tannhelse gjennom livet.Dette oppnås gjennom at det enkelte individ har kunnskap om, og velger en helsefremmendelivsstil. Videre må samfunnet legge til rette for at de gode valgene kan tas. Sist men ikkeminst må aktører som tannhelsetjenesten, kommunehelsetjeneste med flere, bistå med råd –og veileding, både til den enkelte, til samarbeidspartnere og andre aktører.Tannhelsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet er å ta initiativ, skape engasjement og bidramed kompetanse.Vannprosjektet, som startet i 2003/2004, er et helsefremmende samarbeidsprosjekt. Prosjektethar gitt startstøtet til videre prosjekter og samarbeid mellom tannhelsetjenesten og andreaktører i samfunnsliv og kommuner. Det legges også til rette for temasamlinger med ulikeaktører i folkehelse og utdanningssektoren. Vannprosjektet som sådan skal videreføres ibarneskoler og idrettskretser.Det forusettes at Vannprosjektet er en viktig del av fylkeskommunens folkehelsearbeid og atfinansiering gjøres delvis innenfor tannhelsetjenestens rammer og delvis gjennom midler frafylkeskommunens folkehelsesatsning og andre bidrag fra staten og andre.Blant gruppen barn og ungdom har ca. 80% en akseptabel tannhelse, mens ca 20% har endårligere tannhelse. Til denne sistnevnte gruppen hører også de fleste som ofte uteblir tilnødvendig undersøkelse og behandling. Det må arbeides tverrfaglig for å få til et bedretilpasset forebyggende og helsefremmende tilbud til denne spesielle gruppen, og det måutvikles bedre indikatorer til å identifisere dem tidlig.SamarbeidsavtalerTannhelsetjenesten har et rimelig godt tilsyn med eldre i institusjon. Det er inngåttsamarbeidsavtaler med de fleste sykehjemmene, og inngåtte avtaler må vedlikeholdes.Tilsynet av eldre med hjemmebaserte tjenester er lavere enn landsgjennomsnittet og må økes.Personell i pleie og omsorgstjenesten er de viktigste samarbeidspartnerne for å få dette til.Samarbeidet med denne gruppen må styrkes gjennom innføring av avtaler. Det arbeides i allekommunene med skriftlige avtaler mellom tannhelsetjenesten og kommunenes helsetjeneste.Spesial/spesialistbehandlingBrukerne har i henhold til loven også rett til spesialtjenester når de har behov for sliketjenester. Fylkeskommunen har ansvar for at spesialisttjenester er tilgjengelige forbefolkningen. For tiden er det stor avgang på spesialister, ved at mange går av med pensjon,og det er vanskelig å rekruttere nye spesialister.Tannbehandling i narkoseVed inngangen til 2005 hadde nærmere 100 pasienter ventet i 7 mnd. eller mer på å få utførttannbehandling i narkose. Gjennomsnittlig ventetid er på ca 6 mnd., men de med størstbehov får behandling innen 6 uker. Tannbehandling i narkose utføres ved St. Olavs hospitalStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 82

og OSS. Fra juli 2005 er det også opprettet et tilbud på Røros sykehus i samarbeid med Rørostannklinikk. I Trondheim tilbyr også private legeklinikker tannbehandling i narkose tilpasienter med god generell helsetilstand.Anslagsvis vil det koste 1,2-1,5 mill kroner for å få gjennomsnittlig ventetid ned til 2 mnd.Innenfor dagens økonomiske rammer er det ikke realistisk å få ned den gjennomsnittligeventetiden i vesentlig grad. Økt kapasitet kjøp av private behandlingstimer for tannbehandlingnarkose vil stort sett gå til behandling av rusmiddelmisbrukerne som blir finansiertgjennom statlige midler.Tilbud til rusmiddelmisbrukereI revidert statsbudsjett 2005 er det overført kr. 575.000,- til fylkeskommunen tiltannbehandling av rusmiddelmisbrukere. I rammen for 2006 er det lagt inn kr. 1.185.650,- tildette formålet. I 2005 vil midlene delvis bli brukt til å kartlegge målgruppens omfang,innlede samarbeid med privatpraktiserende tannleger, iverksette kompetansetiltak fortannhelsepersonellet som skal utføre behandlingen og å få etablert spesialklinikk i Trondheim,der de fleste oppholder seg.Rusmiddelmisbrukerne er en gruppe som er vanskelig å motivere til å møte til behandling, ogde har vanskelig for å følge opp timeavtaler. En del av dem lykkes det å behandle når de tiltider oppholder seg i fengsel. Å opprette behandlingstilbudet i området de oppholder seg kanbidra til at flere får nødvendig behandling.I 2004 ble det tatt initiativ til å etablere et samarbeid med Trondheim kommune,Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon om opprettelse av en tannklinikk for rusmiddelmisbrukere.Det er stor interesse hos samarbeidspartnerne for prosjektet, fordi Trondheim kommune hargod erfaring med helsesenteret for rusmiddelmisbrukere. Det arbeides derfor videre med åetablere en tannklinikk i Frelsesarmeens lokaler og med sikte på å få til en samarbeidsavtalemed Frelsesarmeen om drift av klinikken , slik at størst mulig andel av ressursene går tiltannbehandlingen.Regionalt odontologisk kompetansesenter i TrondheimDet har lenge vært arbeidet for å etablere et odontologisk kompetansesenter i Trondheim,primært i tilknytning til St. Olavs Hospital. Fylkeskommunen har ansvar for atspesialisttjenester skal være tilgjengelig for befolkningen. Staten har ansvaret for utdanningav spesialister. Et regionalt odontologisk kompetansesenter vil muliggjøre desentralisertspesialistutdanning, noe som er viktig for å sikre at fylkeskommunen er i stand til å ivareta sittansvar for at nødvendige spesialister finnes i fylket.Med bakgrunn i Sør-Trøndelags økonomiske situasjonen mener fylkeskommunen atetablering av kompetansesenteret forutsetter at staten fullfinansierer etableringen.Fylkesrådmannen vil ha kontakt med departementet, og sammen med fylkestinget øver presspå staten for å få etablert et regionalt odontologisk kompetansesenter i Trondheim.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 83

MedarbeidereBemanningTilgangen på tannleger har bedret seg noe, delvis fordi vi har lykkes å få tak i tyske tannlegervia statlige rekrutteringstiltak for helsepersonell og delvis fordi lønnsvilkårene er blitt bedretde siste årene. Situasjonen er imidlertid preget av høy turnover på de unge tannlegene. Igjennomsnitt er turnover-kostnadene i størrelsesorden 3 mill. kroner pr. år.Ulike modeller for både samarbeid med private tannleger og mer attraktivebelønningssystemer vil bli utredet.Arbeid med de prioriterte gruppene stiller store krav til den enkelte utøvers fagligekompetanse, personlige og sosial innsikt og relasjonelle ferdigheter. Et godt veiledersystemvil øke stabiliteten både hos de unge tannlegene og veilederne, men vil kreve en forsertsentralisering/sammenslåing av klinikker. Potensialet til erfarne og dyktige tannleger somveiledere må utnyttes bedre. Veilederfunksjonen må settes i bedre system, både med hensyntil systematikk og belønning. 30 tannleger er 50 år eller eldre i 2005. Disse har stor erfaringog er gode veiledere for de nyutdannete tannlegene.Når det gjelder tannpleiere og tannhelsesekretærer har rekruttering og stabilitet hittil værtforbundet med få problemer. Å rekruttere tannpleiere til utkantstrøkene har ikke lykkes.Mange av tannhelsesekretærene nærmer seg pensjonsalder og vi er avhengig av at detutdannes personell til yrket.LovutvalgetRegjeringen har i statsråd 05.03.2004 oppnevnt et utvalg som skal vurdere tannhelsetjenestenei Norge. Utvalgets forslag vil bli behandlet som egen sak i komite og fylkesting høsten 2005.Eventuell lovendring vil skje tidligst i 2006, med virkning sannsynligvis ikke for 2007.Interne prosesser og regional utviklingAdministrativ organiseringAgenda Utredning & Utvikling AS har foretatt en samlet gjennomgang av tannhelsetjenestenvåren 2005. Funn og anbefalinger vil følges opp høsten 2005. Det må også utvikles enberedskap på å takle eventuelle endringer fra 2006 og utover i kjølvannet av det statligeutredningsarbeidet som er igangsatt.Alle tannklinikker er knyttet opp mot sentral server via bredbånd sommeren 2005. Etableringav sentral serverløsning for pasientjournalsystemet og overgang til digitalt røntgen vil bliprioritert i planperioden.Investeringen i nytt tannbehandlingsutstyr i planperioden, som finansieres overkapitalbudsjettet i tillegg til driftbudsjettet, vil bidra til at effektiviteten kan holdes oppe.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 84

KlinikkstrukturenVidereutvikling av regionene krever levedyktige lokalsamfunn. Tilbud om tannhelsetjenesterregionsentrene er et viktig distriktspolitisk virkemiddel.Fylkestinget vedtok retningslinjer og plan for framtidig klinikkstruktur i 2001. I henhold tilplanen for hovedklinikker gjenstår bare etablering av ny tannklinikk i Orkdal, men dette skalskje i 2006-2007.Forholdet til Helsetilsynet i Sør-TrøndelagDet er opprettet godt kontakt med Helsetilsynet i Sør-Trøndelag.Fylkeskommunen vil:At brukerne skal ha det beste tilbudet om tannhelsetjenester som er mulig innenfor denfylkeskommunale økonomien.Dette skal oppnås gjennom:1. Riktig og god utnyttelse av fagkompetanse og teknologi.2. Økt satsning på folkehelsearbeid –i.Videreføring av vannprosjektetii.Bedre tilpasset forebyggende og helsefremmende tiltak til enkeltindivideriii.Individuelle og behovbaserte innkallingsfrekvenseriv.Inngåelse av avtaler med hele pleie- og omsorgstjenesten i kommunenev.Inngåelse av avtaler med Frelsesarmeen om tilbudet til rusmiddelmisbrukerevi.Inngåelse av avtaler med kommunene og andre om tannhelsetjenester til alleprioriterte grupper3. God utøvelse av skjønn for å tilby nødvendig behandling til den enkelte pasient.4. Godt og systematisk veilednings- og etterutdanningsopplegg, inklusiv strategiskkompetanseplan5. En hensiktsmessig organisering av tjenesten og gode samarbeidsrelasjoner internt ogeksternt.6. Utredning og etablering av samarbeidsavtaler mellom den fylkeskommunale og denprivate tannhelsetjenesten7. Utredning og innføring av alternative belønningssystem for virksomhet i de offentligetannklinikkene.TallbudsjettFor å dekke opp fylkestannlegens oppgaver i sentraladministrasjonen er det for hvert år iperioden 2006-2009 satt av 2.175 mill kr under tjenesteområdet Administrasjon.Tallbudsjett for tannhelsetjenesten(ekskl. ledelse/adm. Fylkestannlegens kontor og avskrivninger)Alle tall i 1000 krRegnskap BudsjettStrategiplanperiodenTjeneste 2004 2005 2006 2007 2008 2009660 Fellestjenester 20 353 21 061 20 988 21 225 21 225 21 225665 Pasientbehandl. 44 606 49 408 52 736 52 736 52 736 52 736Resultat 64 959 70 469 73 724 73 961 73 961 73 961Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 85

Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 86

4.5 Regional utviklingFylkeskommunens midler til dette området, slik de er definert i KOSTRA, blir i hovedsakadministrert av Enhet for Regional utvikling og av Fylkesbiblioteket. Andre aktivitetsområdersom fylkeskommunen er engasjert i bidrar også sterkt til Regional utvikling. I dette kap.presenteres områdene nærings- og lokalsamfunnsutvikling, fylkesveier, kollektivtransport ogkulturaktivitet.Det er utarbeidet et felles styringskort for disse områdene fordi en finner at de har tettsammenheng og intern påvirkning. Styringskortet presenteres på neste side.Enhet for regional utvikling har i tillegg til disse områdene også ansvar for skoleskyss forvideregående elever. Midlene til dette ligger i KOSTRA under tjenesteområde opplæring oger derfor presentert under kap. 4.3 Opplæring.Tjenesteområde regional utvikling har totalt 338,2 mill kr til disposisjon i 2006. Av detsamlede budsjettet går om lag 22,2 mill kr til forvaltning og faglig innsats. Midlene fordelerseg slik:Regional utvikling; fordeling driftsbudsjettet 2006Fylkesbiblioteket2 %Kulturaktiviteter12 %Regionale utviklingsmidler24 %Drift fylkesveger17 %Kollektivtrafikk44 %Figur 4.5.1Kaken viser hvordan 338 mill kr til utvikling av Trøndelag er fordeltFordelingen i figur 4.5.1 er viktig å ha med seg når fordelingen av de regionaleutviklingsmidlene diskuteres. 150 mill kr til kollektivtrafikk er et viktig infrastrukturtiltak,samtidig som det sannsynligvis også bidrar til økt bolyst. Medregnet investeringer på caStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 87

45 mill kr bidrar fylkeskommunen til drift og vedlikehold av fylkesvegene med 100 mill kr.Også dette er et viktig bidrag til infrastrukturen i fylket. Skoleskyss og kulturaktiviteterhandler om bolyst. Det samme må også kunne sies om den desentraliserte skolestrukturen, omtannhelsetjenesten, om bokbussen og fylkesbiblioteket.Styringskort for Regional utviklingÅr: 2006StyringsperspektivBrukereRegional utviklingStrategiskemålSTFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettedetjenester av høy kvalitet til folket i fylket.STFK skal skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket.KSF ID MåleindikatorResultatBibliotekResultatRegUtMålAvvik (framål) BibliotekAvvik (framål) RegUtMål(nedregrense)God Service B1.1 Kunde-/brukertilfredshet 4,5 4,3 5,0 -0,5 -0,7 4,0God kontakt med og kunnskap ombrukerneKompetanseheving av brukerneKommunebesøkSør-Trøndelag FylkeskommunesomdømmeTa rollen som regional utviklingsaktørgjennom samspill og nettverkVelfungerende tilbudsstrukturSynliggjøre STFK'innsatsB2.1 Brukertilfredshet 4,6 4,3 5,0 -0,4 -0,7 4,5B3.1 Brukertilfredshet 4,6 5,0 -0,4 4,5B3.2Påvirkning på det ytre miljø R4.1Antall kurs/konf., arrang.,produksjoner, infotiltak5 100B4.1 Besøksfrekvens 100 % 100 % 0B4.2 Brukertilfredshet 4,5 5,0 -0,5 4,5B5.1 Tiltak for å styrke STFK's omdømmeR1.1 Andel gj.førte tiltak i FP 80 % 100 % -20 % 80 %R1.2 Partnertilfredshet-utviklingsaktør 4,7 4,3 5,0 -0,3 -0,8 4,0R1.3 Antall nye tiltak 29R1.4 Ant. deltakere/besøkendeR1.5 Ant. søknad./støtteordn. 430R2.1 Partnertilfredshet - tilbudsstruktur 4,8 5,0 -0,3 4,5R2.2 Rutetilbud/kollektivtransport 4,5 4,0R2.3 Framkommelighet på fylkesvegnettet 98 % 98 % 0 93 %R2.4 Bibliotektilbud til skolene 4,2 4,5 -0,3 4,0R2.5 Bokbussen 4,2 4,5 -0,3 4,0R3.1 Antall treff www 800R3.2Antall saker til politiskbehandling/orientering114R3.3Ressurser til proaktiv virksomhet(mnd.verk)24,0 12,0R3.4 Felles forståelse for hva RU er 100 % 80 %Tiltak for å forbedre enhetenspåvirkning på det ytre miljøVurdStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 88

Styringsper-spektivKSF ID MåleindikatorResultatBibliotekResultatRegUtMålAvvik (framål) BibliotekAvvik (framål) RegUtMål(nedregrense)Interne prosesserArbeidsprosessene i STFK skal være enkleog effektive med kvalitet og service i alleledd.Gode, tydelige og helhetlige systemer I1.1 Medarbeidertilfredshet-systmer 4,5 3,3 5,0 -0,5 -1,7 4,0Klare ansvarsforhold og optimaldelegeringGodt samspill og samhandling mellomadministrativt og politisk nivå medsynliggjøring av handlingsromI2.1Medarbeideroppfatning-ansvar ogdelegering5,2 4,4 5,0 0,2 -0,6 4,0I2.2 Lederavtale/medarbeidersamtaler 31 % 95 % 100 % -69 % -5 % 80 %I3.1I3.2Medarbeidertilfredshet - samarbeidmed politisk nivåSamarbeidsklima - mellommedarbeidere og rådmannsnivå- 3,5 5,0 -1,6 4,5- 2,2 5,0 -2,8 4,5I3.3 Politikertilfredshet 5,0 4,5ØkonomiI STFK skal vi utnytte tilgjengeligeressurser effektivt ogkreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier.Samsvar mellom mål og ressurs,prioriteringsevne og realistiskbudsjetteringInntektsgivende virksomhet og at vårepenger arbeider sammen med andresEffektiv tjenesteproduksjonØ1.1 Avvik regnskap og budsjett 0 0 0 0Ø1.2Sikre et godt grunnlag for prioriteringav interneressurser/regionalutviklings-midlerØ2.1 Antall spleiselagsprosjekt +10%5,0 4,0Ø2.2 Andel ekstern/intern finansiering 50/50 30/70Ø3.1Kostnad pr elev/bruker i forh. tillandsgj.sn.4,5 % +/-5% 0,0 %Ø3.2 Årlig økning antall kollektivreiser 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0 %Ø3.3Takstnivå (endring i forhold tilordinær prisutvikling)0,0 % 0,0 % 0,0 %Medarbeidere, læring og fornyelseSTFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som harvilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer.Godt og aktivt lederskap på alle nivåGodt fysisk og mellommenneskeligarbeidsmiljøSamhandling, medvirkning ogmedbestemmelseTilrettelegging for læring og fagligutviklingL1.1 Medarbeidertilfredshet-lederskap 4,9 3,9 5,0 -0,1 -1,1 4,5L1.2 Synlig lederskap 5,0 5,0 0 4,5L2.1 Sykefravær 1,1 % 3,6 % 4,5 % -3,4 % 0,9 % 6,0 %L2.2 Trivsel 4,6 4,0 5,0 -0,4 -1,0 4,5L3.1 Medbestemmelse 4,9 4,8 5,0 -0,1 -0,2 4,0L4.1aL4.1bL4.2L4.3L4.4Medarbeidertilfredshet - FagligutfordringMedarbeidertilfredshet - Læring ogfaglig utviklingRealisering avkompetansehevingsplanen/minst etttiltak pr. medarbeider pr. årRessurser til kompetanseheving(mnd.verk)Medarbeidersamtaler somevaluering og oppfølging4,8 5,2 5,0 -0,2 0,2 4,53,4 3,5 5,0 -1,6 -1,5 4,568,0 % 100 % -32 %8 12 -4 10100 % 100 % 0 95 %Nettverksbygging L5.1 Medarbeidertilfredshet 5,0 4,5Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag89

Innsatsområdene i felles fylkesplanFylkesplanen har i tillegg til prioritering av regionale programmer pekt ut seks innsatsområderjfr beskrivelsen av fylkesplanens innhold i kap. 2.2. Fylkesrådmannen legger opp til at en istrategiplanen fordeler bruken av de regionale utviklingsmidlene på programområder/innsatsområder,mens innhold og prioritering på tiltaksnivå legges fram som egensak til Nærings- og kulturkomiteen. Til grunn for fordelingen ligger tiltakene iSamhandlingsprogrammet, igangsatte prosjekter og programmer, samt vurderinger knytta tilnye initiativ og omprioriteringer.Situasjonen i dag er et øyeblikksbilde. Samarbeidet med partnerskapet og i regi avSamhandlingsprogrammet vil utvikle stadig nye ideer og tiltak. Fylkeskommunensinvolvering i tiltak og prosjekter vil derfor være under kontinuerlig revisjon.Innsatsområdene er:• Verdiskapning og innovasjon• Utdanning og forskning• Mat og matproduksjon• Energi• Infrastruktur• BolystI tillegg er større satsinger som gjerne omfatter flere innsatsområder, samlet underoverskriften Regionale programmer.Verdiskaping og innovasjonInnenfor innovasjonsområdet finnes det en rekke aktører og nettverk som bør videreutviklesog styrkes. Av disse kan nevnes Trøndernettet, Innovasjonsteam Trøndelag, TTO, Sinvent,LEN, Marint Forum Trøndelag mfl. Av programmer som vil bli videreført i 2006 er bl.a.Eksportsatsingsprogrammet, Medtech, Innovasjon Midt-Norge, Leverandørnett Ormen Lange,mfl. Det er en utfordring å få til et forpliktende samarbeid med disse og andre aktører for åutvikle en velfungerende infrastruktur for innovasjon.I felles fylkesplan for Trøndelag er det særlig pekt på innovasjon og verdiskaping iskjæringspunktet mellom kultur og næring, eller det vi kan kalle opplevelsesnæringene. Det erigangsatt arbeid for å kartlegge disse næringenes verdiskapende betydning. Å utnyttepotensialet for kulturbasert næringsutvikling er en viktig utfordring framover. Arbeidet med åfå på plass nasjonale og regionale kompetansesenter innenfor film, populærmusikk, husflid oghåndverk er viktige fyrtårnprosjekt i denne sammenhengen. Etter initiativ fra Jämtland vil detogså bli gjennomført et Interregprosjekt som skal undersøke muligheten for å etablere enfilmkommisjon for markedsføring av regionen i forhold til større filmproduksjoner.I 2005 startet et større EU-prosjekt for å utvikle regionale innovasjonssystemer – RISTrøndelag. Fylkeskommunen har prosjektledelsen. I tillegg har SINTEF satt av ressurser tildette arbeidet i en samfinansiering med EU-midler. Gjennom erfaringsoverføring fraOsloregionen og Lombardia i Nord-Italia som har gjennomført tilsvarende prosjekt tidligere,Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 90

skal innovasjonskompetansen i Trøndelag styrkes. Prosjektet har fokus på kobling mellomFoU og næringsliv, entreprenørskap og internasjonalisering, og utvalgte bransjer er mat,alternativ energi og produksjon. Inkubatorer og næringshager utgjør en viktig infrastruktur forinnovasjon, og eksisterende miljø og tiltak styrkes gjennom prosjektet.STFK vil i 2006 benytte Euro Info Center MidtNorge (EIC) til å bistå næringslivet i forholdtil det indre marked. I løpet av 2006 vil STFK vurdere eventuell videreføring av EIC.Petroleumsressursene i Norskehavet representerer en betydelig mulighet for verdiskaping,utvikling og innovasjon for trøndersk næringsliv. Det ligger store utfordringer i å sikre atdisse ressursene kommer landsdelen mest mulig til gode gjennom etablering av nyeleverandørbedrifter, nye driftsmiljøer og oppdrag til næringsliv og FOU-miljøer. Dette vilvære sentrale oppgaver for videre samhandling i tilknytning til bl.a felles fylkesplan ogTrøndelagsrådet.Våren 2004 gjorde STFK et initiativ overfor det regionale partnerskapet i forhold tilinnflaggingsarbeidet, med positive tilbakemeldinger. I februar/mars 2005 ble det satt i gang etforprosjekt med sikte på å få fram en modell og et beslutningsgrunnlag for partnerskapet.Forprosjektet ble avsluttet i juni, og det tas sikte på at en innflaggingsenhet skal være etablertsenest 1. januar 2006.Fylkesplanen legger vekt på å videreutvikle Trøndelags fortrinn og å utnytte våreinternasjonale relasjoner. For å oppnå resultater er det er også en utfordring å samle innsatseni større satsinger i form av langsiktige prosjekt/program. Det er viktig at dette ikke går påbekostning av fleksibiliteten og hindrer muligheten til å tilfredsstille nye behov som dukkeropp.I skyggen av de mer omfattende programmene med større aktører som deltakere, foregår deten betydelig innovativ virksomhet i små virksomheter ute i distriktskommunene. Kommunalenæringsfond har til nå vist seg å ha god effekt i en tidlig fase i utviklingsarbeidet.Fylkeskommunen har til nå bidratt med tilskudd til disse næringsfondene i 12distriktskommuner. En utvidelse av ordningen vil kunne styrke de positive effektene, men vilsamtidig innebære en oppstykking av virkemidlene og begrense mulighetene for størreprogramsatsinger.Teknologibasert innovasjon og produktutvikling har mer krevende utviklingsforløp ennmange andre ”bransjer”. Særlig er det vanskelig å finansiere mellomspillet mellomproduktideen og den kommersielle fasen. Fylkesrådmannen foreslår å øremerke midler tilmedisinsk teknologiutvikling. Fylkesrådmannen vil også foreslå at det i tilknytning til deulike programmene i strategiplanen vurderes å sette av midler for å finansiereteknologiutvikling i en presåkornfase; en ”teknologikatalysator”. Forvaltningen av midlenegjøres i samarbeid med Innovasjon Norge.Fylkeskommunen vil:- styrke dialogen og samarbeidet med Innovasjon Norge- opprettholde fordelingen til kommunale næringsfond på samme nivå som i 2005Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 91

- videreføre satsingen på næringshager og inkubatorer som viktig infrastruktur forinnovasjon- gjennomføre en evaluering av bruken av de regionale utviklingsmidlene- i samarbeid med Innovasjon Norge vurderes muligheten for å etablere enprøveordning med egne midler til en ”teknologikatalysator”- i samarbeid med det marine partnerksapet utvikle strategier for athavbruksteknologimiljøet i Trondheim blir internasjonalt ledende- etablere et eget innflaggingsselskap for Trøndelag innen 01.01.06Utdanning og forskningFylkeskommunen har gjennom sitt ansvar for videregående opplæring en spesiell oppgave i åsørge for at de videregående skolene utvikler tilbud og arbeidsformer som kobler seg til lokaltog regionalt nærings- og samfunnsliv. Den desentraliserte skolestrukturen er i seg selv etviktig bidrag til regional utvikling. Flere av de videregående skolene er dessuten sterktengasjert i elev- og ungdomsbedriftsmesser, deltar aktivt i utviklingen av lokaleetterutdanningstilbud gjennom ressurssentrene og har sterke relasjoner til lokalt næringsliv.Skolenes bidrag til regional utvikling gjennom slike aktive tiltak og deltakelse i lokale ogregionale nettverk vil være svært viktig for å kunne nå fylkesplanens mål. Eksempler på detteer arbeidet med Ungt Entreprenørskap og gründerklekkeriet i Åfjord. Det er en utfordring åopprettholde interessen for entreprenørskap også når elevene går over i høyere utdanning.Samhandlingsprogrammet til felles fylkesplan har ”Trøndelag som landets ledendeutdannings- og kompetanseregion” som ambisjon og innsatsområde. Det nødvendiggjør et tettsamarbeid mellom alle utdanningsnivåene og mellom forskningsmiljø, universitet/høgskolerog regionens næringsliv. Gjennom å delta i Studieby1-samarbeidet og aktiv støtte til ISFiT,bidrar fylkeskommunen til å opprettholde Trondheim som den foretrukne studiebyen Norge.Fylkeskommunen deltar sammen med NTNU, HiST og NTFK i et OECD-prosjekt som settersøkelyset på hvordan høyere utdanning bidrar til regional utvikling. Det er inngått en egenpartnerskapsavtale med Norges Forskningsråd.Etablering av utviklingsarenaer innenfor utvalgte næringer med vekstpotensiale er et prioritertområde. Et tiltak i denne sammenhengen er sterk mobilisering i forbindelse medArenaprosjekt og Norwegian Center of Expertice.Forskningsbasert kompetansemegling i Trøndelag er et tilbud til bedrifter som ønsker å økesin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft gjennom samarbeid med etforskningsmiljø. Interessen er stor, og fylkesrådmannen er opptatt a at dette tilbudetvidereføres.Det skal videreutvikles en forsknings- og innovasjonsstrategi (FoI-strategi) for Trøndelag isamarbeid med forskningsinstitusjonene, forskningsrådet og næringslivet.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 92

Fylkeskommunen vil:- opprettholde en desentralisert videregående skolestruktur- styrke samspillet med lokalt næringsliv- videreføre Studieby1-samarbeidet og den aktive støtten til ISFiT- videreutvikle satsingen på Ungt Entreprenørskap- gjennomføre OECD-prosjektet- være pådriver for etablering/oppfølging av Centres of Expertice/Arenaprograminnenfor aktuelle områder, som for eksempel medisinsk teknologi, vindkraft, mat ogtrenæringene- videreføre KompetansemeglingsprogrammetMat og matproduksjonMat og matproduksjon er et av kjerneområdene i felles fylkesplan og et område med betydeliginnovasjon og nyskaping. Koblingen mellom kultur, tradisjon og verdiskaping er her særligtydelig. Omstrukturering i landbruket, kobling mellom blå og grønn mat og økt fokus påsmåskala nisjeproduksjon er noen av de viktigste drivkreftene. Deltakelse i TenkeloftTrøndersk Landbruk og aktiv deltakelse i prosessen vedrørende den ”blå-grønnematalliansen” gjennom eierskapet i ”Oi! Trøndersk mat og drikke AS” vil være en prioritertoppgave for fylkeskommunen. Trøndersk Matfestival 2005 ble en suksess, men konseptet kanvidereutviklesHavbrukssektoren er en hjørnesteinsvirksomhet i kystregionen. Fylkeskommunen har derfortatt en aktiv koordinatorrolle for å fremme de trønderske fiskeri- og havbruksinteressene.HASUTprosjektet og Marint Forum Trøndelag og AquaReg er konkrete eksempler påsamarbeidsarenaer som er etablert. Aktiv deltakelse i prosjekter som Norsk Senter forHavbruksteknologi og Marine park Trondheim synliggjør fylkeskommunes engasjementinnenfor området.Fylkeskommunen har i tillegg tatt et koordinatoransvar i forbindelse med regjeringens arbeidemed kystmeldingen, med hensikt å fremme de trønderske interessene på en best mulig måte.Fylkeskommunen vil:- koordinere den regionale oppfølgingen i etterkant av Stortingets behandling avkystmeldingen- være en pådriver for bedre samhandling mellom grønn og blå sektor- bidra til videreutvikling av Trøndersk Matfestival og Oi!- videreføre den aktive koordinatorrollen i Marint Forum Trøndelag- bidra til etablering av Marin Park i Trondheim- bidra til etablering av Norsk Senter for Havbruksteknologi- ta ansvar for prosess for utvikling av en langsiktig marin strategi for TrøndelagStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 93

EnergiIfølge NVE vil underskuddet på kraft øke dramatisk de neste ti årene. Vår store avhengighetav vannkraft gjør oss ekstra utsatt. For å sikre stabil kraftforsyning i Norge på lang sikt, stårTrøndelag sentralt som en sterk kraftregion.Energiforbruket øker, og Midt-Norge er allerede blant de mest sårbare områdene forunderskudd i kraftbalansen. Samtidig har vi komparative fortrinn både når det gjeldervannkraft, gass, vindkraft og bioenergi. I tillegg til rike energiressurser, har vi ogsåkunnskapsmiljøer som er blant de ledende i verden når det gjelder teknologiutvikling innenforenergiområdet.Arbeide for ilandføring av naturgass fra nye utbygginger i Norskehavet, er viktige og sentraleoppgaver framover. Ilandføring vil ha stor betydning for regionen gjennom etablering av nyeterminalanlegg, større tilgang på naturgass for nye industriell aktivitet og økteleveransemuligheter for næringslivet. Et flertall i Stortinget har sagt ja til rørledning fornaturgass fra Tjeldbergodden og inn Trondheimsfjorden. Dette åpner nye muligheter forregionen, men gir oss også utfordringer i form av store investeringsbehov. Det er ogsåutfordringer knyttet til utnyttelse av gassen, også til småskalavirksomhet.Etablering av nye driftsmiljøer i Trøndelag for operatørselskap på norsk sokkel vil også værebetydningsfulle bidrag til vekst og utvikling. Det er i denne sammenhengen en utfordring ålegge til rette for at også mindre oljeselskap skal kunne ha operatøransvar.Vår leverandørindustri og FOU-miljøer har betydelige oppdrag for petroleumsvirksomhetenog en ytterligere styrking av dette vil være et betydelig bidrag til verdiskapingen i regionen.Også innenfor vindkraft har Trøndelag mulighet til å bli en gigant i norsk sammenheng.Dersom alle planlagte utbygginger blir gjennomført, vil vindkraftproduksjonen i Trøndelagutgjøre 2/3 av den nasjonale målsettingen i 2010. Utfordringene i denne sammenhengen erknyttet til kapasiteten på overføringsnettet og hensynet til uberørt og sårbar natur i kystsonen.Utredninger viser at potensialet for å øke produksjonen av bioenergi er stort. Realisering avenkeltprosjekter vil bl.a. avhenge av viktige rammevilkår som tilgang på biomasse, pris ogdistribusjonssystem. Fylkesrådmannen mener at fylkeskommunen fortsatt bør ha sterkt fokuspå energiressursene og hvordan disse forvaltes.Energifokus i den enkelte kommune, og fylkeskommunen som helhet er en forutsetning for ånå de nasjonale mål som settes for fremtidens energiforsyning og energiforbruk. Dettepåvirker kommuneøkonomi, miljø, bosetting, levemåte og næringsutvikling, og krever etstørre samspill mellom politikk, planlegging, energibruk og økonomi. Det er derfor viktig atden enkelte kommune (gjerne flere kommuner i fellesskap) utarbeider egen energiplan somogså kobles opp mot nettselskapenes energiutredninger, Agenda 21 og kommunen somplanmyndighet.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 94

Fylkeskommunen vil:- ta ansvar for ei regional koordinering av vindkraftutbygging i Trøndelag- bidra til etablering av selskap for gassrør inn Trondheimsfjorden- arbeide for at nye oljeselskaper etablerer sin virksomhet i Trøndelag- kartlegge og konkretisere hvilke bioenergiprosjekter som kan være aktuelleInfrastrukturFramkommelighet både fysisk og digitalt er viktig for verdiskaping, kompetanseutvikling ogkreativitet. Fylkeskommunens har de siste årene hatt lite fokus på vannforsyning og havner.Dette er områder som kan komme til å kreve større oppmerksomhet framover. Den digitaledugnaden som er igangsatt gjennom e-Trøndelag, er krevende både som infrastrukturtiltak ogsom kompetanseutviklingstiltak. Satsingen vil bidra til økt forståelse for modernisering avTrøndelag ved bruk av digitale verktøy; for bedre tjenester til innbyggerne, og someffektivisering og omstilling av private og offentlige virksomheter.Samferdsel er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå andre samfunnsmål. Etgodt transportsystem binder folk og steder sammen, og medvirker til verdiskaping.Hovedformålet er å gi god tilgjengelighet for folk og gods. For å få til en tjeneligtransportpolitikk er det nødvendig med en sterk samordning av planarbeidet både i tid og rom.NTP-arbeidet har blitt stadig bedre, men fremdeles gjenstår det et stykke arbeid for å syhandlingsprogrammene bedre sammen. Dette er en kritisk suksessfaktor dersom en skaloppnå optimale løsninger på målområdet, som for eksempel bedre framkommelighet og etmer effektivt transportsystem. Hvordan man skal få dette til må vies stor oppmerksomhet iforbindelse med kommende NTP. En mulig løsning kan være å legge større vekt på regionaleprioriteringer innenfor gitte økonomiske rammer og dermed komme bort fra de til tiderdetaljerte føringer som legges fra nasjonale myndigheter.Det er innledet et tett samarbeid med nabofylkene Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal omNTP 2010 - 2019. I dette arbeidet deltar også Trondheim kommune. Hensikten er å kommefrem til omforente strategier og prioriteringer i regionen – en regional samferdselspolitikk.Fylkesveger:Fylkesvegnettet består av 1615 km veger med varierende funksjon, trafikkmengde ogstandard. 192 km av fylkesvegene er av overordnet lokal funksjonsklasse (Klasse C), 860 kmer lokale samleveger (Klasse D) og 563 km er lokale adkomstveger (Klasse E).Fylkeskommunen bruker årlig ca 100 mill kr til vedlikehold og investeringer påfylkesvegnettet.Utfordringen for fylkeskommunen er å utvikle et funksjonelt vegnett som dekker næringslivetog befolkningens behov for fremkommelighet og trafikksikkerhet. Det vedlikeholdsmessigeetterslepet er i løpet av de siste årene blitt betydelig. Etterslepet fører til dårligerefremkommelighet og trafikksikkerhet, samt at kostnader til vedlikehold og reinvesteringerøker.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 95

Effektiv utnyttelse av de ressurser som er tilgjengelig er derfor viktig. En tett dialog er førtmed kommunene og transportnæringen i forbindelse med utarbeidelsen av Fylkesvegplan2006-2015. Planen med tilhørende handlingsprogram 2006-09 ble vedtatt enstemmig ifylkestinget 23. juni 2005. Strategiplanen tar sikte på å følge opp dette vedtaket.I tilknytning til fylkesvegplanen vedtok fylkestinget bla. følgende:”Fylkestinget anbefaler at det opprettes et broselskap for etablering av bro til Linesøya.STFKs bidrag til finansiering av prosjektet begrenses til det nåværende årlige tilskuddet tilferjesamband Kirkholmen-Linesøya.Fylkesrådmannen bes snarest mulig legge fram en sak for fylkestinget om endelig finansieringog igangsetting av prosjektet.”………………”Fylkestinget viser til fylkestingsvedtak i sak 73/2004. Bruforbindelsen som knytter Linesøyatil fastlandet, vil være avgjørende for å opprettholde bosetting og næringsliv på øya. Det børdifor arbeides videre med å få prosjektet ut på anbud. Fylkestinget legger følgendefinansieringsplan til grunn:1. 80 mill. kr fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. (Tilsvarende årlig tilskott til ferjedriftkapitalisert i 25 år til 5% rente.)2. 10 mill. kr finansiert lokalt. (Åfjord kommune og andre lokale interesser.)3. Dersom anbudssummen overskrider 90 mill. kr, vil fylkestinget ha prosjektet til nyvurdering.”Om investeringsbudsjettet generelt uttalte fylkestinget:”Fylkestinget viser til sak 47 vedrørende investeringer finansiert med driftsmidler, og ber omat posten ”spesielle strukturtiltak” i investeringsbudsjettet trappes ned.Driftsbudsjettet økes tilsvarende”.Fylkesrådmannen har i samsvar med FT vedtak styrket driftsbudsjettet med 10 mill 2005 krog redusert investeringsbudsjettet tilsvarende for å kunne dekke posten spesielle strukturtiltakover driftsbudsjettet.I forbindelse med revidering av Fylkesvegplanen ble det understreket at ulikevedlikeholdsstrategier hele tiden må vurderes. Et annet tema som diskuteres i dennesammenhengen er hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved inngåelse av avtaler omforskottering. Det er positivt at kommuner og andre lokale aktører er villig til å bidra for å fåen raskere løsning på utfordringer knyttet til fylkesvegene, men en forskottering kan ogsåsette tidligere vedtatte prioriteringer til side. Regler for forskottering av investeringer blevedtatt i forbindelse med behandlingen av fylkesvegplanen.Trafikkulykker innebærer store kostnader både for samfunnet og for den enkelte.Trafikksikkerhetsutvalget har satt i gang arbeidet med en ny plan for trafikksikkerhet 2006 –2009. Prøveprosjektet ”hjem for en 50-lapp” evalueres i løpet av høsten. Forutsatt atevalueringen gir det positive resultatet som tilbakemeldingene så langt tyder på, foreslårStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 96

fylkesrådmannen at ordningen utvides i 2006. Forslaget forutsetter 50% privat finansiering ogat fylkeskommunens andel dekkes over trafikksikkerhetsutvalgets budsjett.KollektivtransportFylkeskommunen kjøper inn kolletivtjenester for nærmere 190 mill kr pr år. Dette er inklusiveskolskyssutgiftene, som utgjør ca 40 mill kr. Tilbudet inneholder tjenester med buss, båt ogferge, samt en egen transportttjeneste for funksjonshemmede. Finansiering av selve driften erhovedutfordringen for kollektivtrafikken. Med knappe tilskuddsrammer har en i valgetmellom rutekutt og takstøkning, valgt det siste virkemidlet. Men løpet av 2005 er det foretattbåde takstøkning og nedjustering av produksjonen med 2% jfr. FT-sak 49/05. Samtidig harFylkestinget økt rammen med 2,7 mill kr. Dette i et forsøk på å tilpasse kostnadene tilrammene.BussRutetilbudet med buss i fylket representerer en produksjon på ca 20 mill vognkilometer pr år,hvor av ca 12 mill vognkilometer skjer i Trondheim. På hovedaksene fra Stjørdal, Orkangerog til dels fra Støren er busstilbudet etter hvert meget godt - med ned mot kvarters-/halvtimesfrekvens på deler av dagen. I distriktet er busstilbudet i stor grad knyttet opp motlovpålagt skoleskyss, og stamruter fra distriktet til/fra fylkessenteret Trondheim.Fylkestinget har vedtatt å inngå avtale med ruteselskapene om ikke å iverksettekonkurranseutsetting i busstrafikken før etter 2006. Dagens forhandlingsregime medruteselskapene er krevende, og erfaringer fra 2004 viser at det er stor grad av uforutsigbarhetselv om vi legger en langsiktig rammeavtale til grunn.Det er en felles oppfatning mellom fylkesrådmannen og ruteselskapene at før ytterligererutereduksjoner utarbeides, bør det nøye gjennomgås hvilket rasjonaliseringspotensial someventuelt ligger i dagens skoleskyss. En egen gjennomgang av skoleskyssordninger er derforigangsatt.BåtRutetilbudet med båt består av Kystekspressen, hurtigbåtruten Trondheim-Vanvikan,båtrutene i Osen kommune og båtruten mellom Sistranda og øyrekken utenfor fast-Frøya. Forde to førstnevnte sambandene deles tilskuddsansvaret med hhv. Møre og Romsdalfylkeskommune (50/50) og Nord-Trøndelag fylkeskommune (40/60). Med virkning i 2005økte Sør-Trøndelag fylkeskommune sin andel av tilskuddsbehovet i Trondheim-Vanvikan fra25% til 40 %; dvs tilbake til den gamle ordningen. I 2003 og 2004 var Sør-Trøndelag sinandel redusert til 25%.Kystekspressens framtid etter 2007 er under vurdering. Spørsmålet om styrking avforbindelsen mellom Trondheim og Brekstad vil stå sentralt i dette arbeidet, der en utredningskal være på plass innen 1. oktober 2005. Finansieringen av sambandet Trondheim –Vanvikan er en sak mellom Sør- og Nord-Trøndelag som fremdeles er uavklart utover 2005.Det er derfor nedsatt en administrativ gruppe som utreder flere ulike alternativer.Fylkesrådmanne forventer derfor at en avklaring i løpet av høsten 2005.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 97

FergeFylkeskommunen yter driftstilskudd til følgende ferjesamband:− Linesøya - Kirkholmen− Dypfest- Tarva− Garten – Stor-Fosna (inkl. tilskudd bru Storfosna – Kråkvåg)− Leksa-VærnesSamtidig har Fylkestinget gjort vedtak om ferjerute til Øyrekka som gir en kostnadsøkning på1,3 mill kr pr år. Fylkesrådmannen har tatt høyde for dette i forslaget til driftsbudsjett. Det erinngått en avtale med Frøya kommune om delfinansiering og forskottering av ferjekaier ogveg, med tilbakebetaling etter 2009. Det viser seg nå at kostnadsoverslaget blir 1,1 mill.kr.høyere enn antatt når avtalen ble inngått. Fylkeskommunen forutsetter at Frøya kommuneogså forskotterer kostnadsøkningen.Fylkesutvalget har dessuten vedtatt at alle fylkesferjesambandene skal konkurranseutsettes fraog med 2008. Fylkesrådmannen vil starte opp selve anbudsprosessen i 2006.Transporttjenesten for funksjonshemmedeTransporttjenesten for funksjonshemmede har ca 8700 godkjente brukere, eller ca 3% avbefolkningen i Sør-Trøndelag. Dette er høyt i forhold til sammenlignbare fylker. Som en følgeav transportforsøket i Trondheim fra 2004 har Trondheim kommune overtatt ansvaret fortransportordningen i byen med ca 5300 brukere. Fra 2004 er altså godkjente brukerefylkeskommunen har ansvaret for ca 3400. Sammen med organisasjonene har en etter hvertfått på plass et tilbud som er målrettet og som gir mulighet for styring innenfor de vedtatterammene.Fylkeskommunen vil:- være initiativtaker til forsterket fokus på digitalisering og effektivisering gjennom brukav digitale verktøyer- være ansvarlig for gjennomføringen av samarbeidsprosjektet eTrøndelag- følge opp strategier og prioriteringer i Fylkesvegplanen 2006 – 2009- forsterke det Midt Norske samarbeidet i forbindelse med NTP arbeidet, bl.a. gjennomdeltakelse i Samarbeidsforum Samferdsel Midt Norge- bidra som regional aktør i prosjektene RV 714 og ”1 tim’ te’ by’n”- inngå ny avtale med NTFK om Trondheim – Vanvikan og eventuelt ny forbindelseTrondheim – Frosta- tilpasse kollektivtilbudet til nye rammer og gjøre en gjennomgang av utgiftene tilskoleskyss- ferdiggjøre utredning og vedta ny innkjøpsordning for buss fra 01.01.2007- konkludere i forhold til Kystekspressens fremtid basert på utredningen som någjennomføres- videreføre ”hjem for en 50-lapp” under forutsetning av minst 50% privat finansieringBolystMenneskene som bor i Trøndelag – uavhengig av kjønn, alder, bakgrunn og ferdigheter, er vårviktigste ressurs. Den største utfordringen i arbeidet med å utvikle Trøndelag er å forløse denenkeltes talent og potensiale. Opplevelsen av bolyst og livskvalitet er subjektiv. InkluderendeStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 98

yer og lokalsamfunn med et aktivt kulturliv og frivillige organisasjoner som bidrar til godesosiale nettverk, er derfor avgjørende. Folkehelse er et sentralt tema i denne sammenhengen.Mange av de faktorene som påvirker helsen befinner seg utenfor helsesektoren. Folkehelse måvære et hovedhensyn ved all areal- og samfunnsplanlegging. Fylkeskommunens rolle på detteområdet er:- å legge til rette for alliansebygging mellom offentlige og frivillige aktører- å være en pådriver for at flere kommuner sammen utvikler gode lokale modeller for etbredt folkehelsearbeid- å bidra til at forsknings- og kunnskapsmiljøet i regionen deltar aktivt i utvikling ogevaluering av arbeidet.Det er de siste årene tilført betydelige statlige ressurser til folkehelseprosjekter i fylket. Itillegg bidrar fylkeskommunens satsing på idrett og friluftsliv, forvaltningen av de statligespillemidlene og tilrettelegging for kulturaktivitet til folkehelsearbeidet. Det samme gjeldervannprosjektet og andre forebyggende tiltak i tannhelsetjenesten og frafallsprosjektet forungdom i de videregående skolene. Fylkesrådmannen er opptatt av å integrerefolkehelsearbeidet i den ordinære virksomheten, men vil fortsatt være aktiv i forhold til åhente ut nasjonale stimuleringsmidler til dette arbeidet.Fylkeskommunen har et særlig regionalt ansvar for å ta vare på natur-og kulturmiljø, detbiologiske mangfoldet, kulturminner og friluftlivet gjennom forvaltning etter plan- ogbygningsloven, kulturminneloven og friluftsloven.Fylkeskommunen utøver sitt forvaltningsansvar gjennom deltakelse i verneprosesser, råd ogveiledning i kommuneplanprosesser, og behandling av områdeplaner og enkeltsaker.Fylkesdelplan for Dovrefjell og forvaltningsplan for området vedtas i 2005. Fylkeskommunendeltar i lokal forvaltningsforsøk og har slik et særlig ansvar.Sør-samisk språksenter er under etablering i partnerskap mellom Hedmark og Sør-Trøndelagfylkeskommuner og Røros kommune. Senteret har base i Røros videregående skole. Sørsamiskbokbuss kjører som et tre-årig Interreg prosjekt i Sør-Trøndelag, Jämtland, Dalarne ogHedemark.KulturaktivitetÅ ta vare på og videreutvikle kulturell identitet og å legge til rette for kunst- ogkulturopplevelser og kulturell egenaktivitet er sentrale elementer i arbeidet med å gjøreTrøndelag til Europas mest kreative region. Å utnytte potensialet for kulturbasertnæringsutvikling er en viktig utfordring framover. Arbeidet med opplevelsesnæringene erbeskrevet under Verdiskaping og innovasjon.Prosjektet ”Kulturnett Trøndelag” har bidratt til å synliggjøre kunst- og kulturaktivitet iregionen. Gjennom ”Kulturnett Norge” er også trønderske aktører og aktiviteter innenfor detteområdet synliggjort på en nasjonale arena. En videreføring av dette arbeidet hører naturlighjemme i et samarbeid mellom Fylkesbibliotekene. Nord-Trøndelag fylkeskommune harallerede satt av ressurser til formålet.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 99

Planene om å utvikle et ABM-senter på Dora som et nasjonalt pilotprosjekt innebærer storemuligheter i forhold til arkiv/magasinfunksjoner og publikumsrettet aktivitet. En helhetligutvikling av Dora må også inkludere planene om et dokumentasjonssenter for norskpopulærmusikk. Behovene for å øke utstillingskapasiteten til kunstmuseene må også ses idenne sammenhengen.Kulturformidling til barn og unge er for alvor satt på dagsorden fra sentrale myndighetergjennom ”Den kulturelle skolesekken” (DKS). Når det nå stilles økte ressurser til disposisjonfra staten både til skolesekk- og skolekonsertordningen, er det viktig å sikre en godkoordinering av arbeidet og å videreutvikle kvaliteten på tilbudet. Her er det lagt opp til et tettsamarbeid med kommunene og med Nord-Trøndelag fylkeskommune. De statlige midlene tilDKS er forbehold utviklingstiltak og skal brukes til ”mer kunst og kultur til hver elev igrunnskolen”. Dette innebærer en stor utfordring når det gjelder finansiering avdriftskostnadene ved ordningen. For skoleåret 2005/2006 vil for eksempeltransportkostnadene bli på over 0,6 mill kr.Samtlige kommuner i Sør-Trøndelag arrangerte Ungdommens Kulturmønstring i 2005. Tilsammen deltok 1800 ungdom i alderen 11 – 20 år. Sør-Trøndelag er også vertsfylke for UKMNorge, og den årlige Landsmønstringen avholdes i Trondheim. På landsbasis deltar over25 000 ungdom i UKM i 2005. Sammen med de kommunale kulturskolene utgjør UKM ogDKS en viktig infrastruktur for utvikling av kulturell kompetanse hos barn og unge i regionen.Fylkeskommunen forvalter i 2005 over 30 mill kr i spillemidler. Beløpet forventes å ligge påomtrent samme nivå i 2006. Økonomiske virkemidler kombinert med fagkompetanse gjørfylkeskommunen til en betydelig utviklingsaktør på dette området. Fylkeskommunen har isamarbeid med idretten tatt initiativ til å se på noen av utfordringene knyttet tilanleggsutbygging. Dette dreier seg om regionens andel av spillemidlene, det offentligesengasjement i anleggsutbygging og momsproblematikk. Dette arbeidet vil bli fulgt opp.Museene er viktige institusjoner for å videreutvikle kulturell identitet og egenart. I tillegg ermuseene viktige ressurser i utviklingen av opplevelsesnæringene. Museumsreformen leggeropp til at det skal etableres mer robuste strukturer rundt museumsvirksomheten. Innenformaritim kultur har vi fremdeles store utfordringer når det gjelder konsolidering. Det sammegjelder for kunstmuseene i Trondheim. Fylkeskommunen har vært en pådriver i arbeidet medå få etablert Ægir – Norsk havbruksmuseum. Det samme gjelder istandsetting og drift avDS Hansteen. En helhetlig satsing på det maritime området innenfor museumsektoren måogså inkludere disse virksomhetene.I tillegg til utfordringer med hensyn til organisering og utvikling av tilbudet har flere avmuseene et stort udekket vedlikeholds- og investeringsbehov. Dette er beskrevet i en egen saktil Nærings- og kulturkomiteen. Fylkesrådmannen ser det ikke som aktuelt å øke tilskuddet tilmuseene innenfor de rammer som er gitt for 2006, men vil ta initiativ til utarbeidelse av ensamlet utviklingsplan for museene i Trøndelag.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 100

Tabell 4.5.1: Tilskudd til museer (beløp i 1000 kr)2004 2005 2006Stat/fylke Stat Fylke Sum FylkeMuseet Kystens Arv 1 683 1 053 668 1 721 689Orkla Industrimuseum 2 233 1 302 982 2 284 1 012Kystmuseet i Trøndelag 1 715 1 068 686 1 754 707Rørosmuseet 4 926 3 116 1 921 5 037 1 981Trøndelag Folkemuseum 11 116 6 574 5 102 11 676 5 26021 673 13 113 9 359 22 472 9 649Stiftelsen DS Hansteen 315 323 323 333Prosjekter og ABM 335 343 343 354Sum 22 323 13 113 10 025 23 138 10 336Det settes dessuten av investeringstilskudd med 1,1 mill kr i 2006..En stor del av de økonomiske virkemidlene innenfor kulturområdet går til institusjoner etteren avtalefestet fordeling mellom stat, fylkeskommune og kommune. Dette gjelder TrøndelagTeater, Trondheim Symfoniorkester, Trondheim Kunstmuseum og Olavsfestdagene. Det erforeløpig ikke avtalt fordelingsnøkkel mellom de offentlige partene for Regionoperaen iTrondheim, men Staten forutsetter regional medfinansiering for sin videre deltakelse. Entilsvarende avtale for Trondheim Jazzorkester er til vurdering, men fylkesrådmannen harforeløpig ikke funnet rom for å sette av ressurser til dette.Trondheim Kunstmuseum har søkt om økt tilskudd for 2006 i forbindelse med planene om åutvide museets virksomhet med egne lokaler for presentasjon av kunstnerne Håkon Bleken ogInger Sitter. Årlige driftskostnader ved en etablering i Gråmølna er beregnet til ca 2,5 mill kr.Verken Trondheim kommune eller Kulturdepartementet har tatt stilling til saken, ogfylkesrådmannen har ikke funnet rom for å sette av ressurser til dette. Fylkeskommunen hartatt initiativ til å styrke dialogen mellom avtalepartene.Tabell 4.5.2 Landsdels- og knutepunktinstitusjoner (beløp i 1000 kr)2005 2006Stat Kommune Fylke Sum FylkeTrøndelag Teater 44 709 9 580 9 618 63 907 9 916Trondheim Symfoniorkester 39 678 11 336 5 691 56 705 5 867Olavsfestdagene 4 810 2 144 1 073 8 027 1 106Trondheim Kunstmuseum 3 608 1 336 798 5 742 823Sum 92 805 24 396 17 180 134 381 17 713Gjennom enkeltvedtak og/eller i form av langsiktige avtaler med organisasjoner,vertskommuner og andre fylkeskommuner, deltar fylkeskommunen også i finansieringen avTrøndelag Senter for Samtidskunst, Nordisk gjesteatelier Lademoen, Midtnorsk Jazzsenter,Teater Avant Garden, Sør-Trøndelag Teaterverksted, Norsk Forfattersentrum Midt-Norge,Regionoperaen i Trondheim og Norges Husflidslag (husflidskonsulenten).Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 101

Tabell 4.5.3: Fordeling på kulturområdet (beløp i 1000 kr)2004 2005 2006Museer og samlinger 1) 10 881 11 126 11 436Ægir 2) 400 400 400Kulturformidling, barn og unge 1 057 1 083 1 117Landsdels- og knutepunktinstitusjoner 16 761 17 180 17 713Andre kulturinstitusjoner 3 136 3 214 3 314Kulturminnevern 460 510 526Øvrige kulturformål 3) 4 168 4 272 4 071Midtnorsk Filmsenter 2) 400 400Nasjonalt institutt for populærmusikk 4) 50 100 500Markering av unionsoppløsningen 200 0Forvaltning og faglig innsats 6 835 7 244 7 470Sum 43 748 45 730 46 947Regionale utviklingsmidler 800 1 773 1 959Netto utgifter 42 948 43 957 44 9881) Inkl. tilskudd øremerket til investeringer 1,1 mill kr2) Regionale utviklingsmidler.3) Inkl. regionale utviklingsmidler: 400' i 2004, 200' i 2005 og 2006.Inkl. tilskudd til UKM: 250' i 2005 og 20064) Driftsbudsjett 2004, regionale utviklingsmidler 2005 og 2006Øvrige kulturformål omfatter Trøndelags Historie, Kulturpris og stipend, Midtnordensamarbeid,tilskudd til festivaler og spel, sang og musikk, frie sceniske grupper, kunstneriskutsmykking, tilskudd til fylkesleddet av kulturorganisasjoner og tilskudd til kulturtiltak ogarrangement. Det er i 2005 vedtatt nye retningslinjer for tilskuddsordningene, og en nyordning med Fylkeskunstner er vedtatt innført fra 2006. Formålet med ”Årets Sør-Trøndelagskunstner” er å gi halv- og helprofesjonelle kulturutøvere i etableringsfasenutviklingsmuligheter.Fylkeskommunen vil:- opprettholde en desentralisert videregående skolestruktur- videreføre satsing på Sør-samisk språksenter og Sør-samisk bokbuss- følge opp Fylkestingets vedtak om videre satsing innenfor folkehelse- innarbeide ”Kulturnett Trøndelag” i fylkesbibliotekets virksomhet- sette av ressurser til utvikling av Dora som ABM-senter og pop-bunker- videreutvikle satsingen på Den kulturelle skolesekken og UKM- forsterke samhandlingen med museene- iverksette vedtatt ordning med egen fylkeskunstnerStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 102

Regionale programmerFylkeskommunen er involvert i flere større programmer som hver for seg har et bredt fagligfokus, men som opererer innenfor et geografisk avgrenset område. Fylkesrådmannenforutsetter likevel at prioriteringer som gjøres i de regionale programmene er innenfor deinnsatsområdene som er vedtatt i fylkesplanen.BliLystEr et partnerskapsprogram knyttet til innlandskommunene. Nærmere informasjon finnes på:www.blilyst.noFRONTEr et utviklingsprogram for fire kommuner på Nord-Fosen; fordelt med hhv 2 i Sør- og Nord-TrøndelagNordens grønne belteEr et Interreg IIIA-prosjekt med formål å styrke den sosiale og økonomiske integrasjonenover grensen. Nærmere informasjon finnes på: www.interreg-sverige-norge.comAquaRegEr et samarbeidsprosjekt innenfor rammen av Interreg IIIC mellom Trøndelag, Galicia iSpania og Border, Midland and Western i Irland. Nærmere informasjon finnes på:www.aquareg.comBåde for Blilyst, Nordens grønne belte og AquaReg går inneværende programperiode ut iløpet av 2006. Fylkesrådmannen er opptatt av at det allerede i første kvartal startes endiskusjon om eventuell videreføring.Under kystkonferansen våren 2005 ble det enighet om å videreutvikle ideen om å etutviklingsprogram for kystregionen. Programmet bør ha som hensikt å understøtte pågåendevirksomhet og forsterke fokus på de prioriterte temaene. Fylkeskommunen er bedt om å taansvar for utviklingen og koordineringen av programmet. Fylkesrådmannen er opptatt av at etslikt utviklingsprogram må baseres på allerede igangsatte enkeltprosjekter og større satsingersom for eksempel FRONT, og mener det bør settes av ressurser til en videreføring avprosessen som er igangsatt.Fylkeskommunen vil:- ta ansvar for prosess med tanke på at et utviklingsprogram for kystregionen kangjøres operativt fra 2006.- ta initiativ til drøfting av en eventuell videreføring av Blilyst, AquaReg og Nordensgrønne belte første kvartal 2006Regionale utviklingsmidlerFylkeskommunen fordeler i 2005 vel 72 mill kr til regionale utviklingstiltak i Sør Trøndelag. Itillegg brukes i underkant av 11 mill kr til forvaltning og faglig innsats fra de ansatte i Enhetfor regional utvikling. Til sammen brukte fylkeskommunen altså ca 83 mill kr til detteansvarsområdet i 2005.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 103

Pr august 2005 er kr 71.889.000 av de regionale utviklingsmidlene fordelt, kr 251.000 erufordelt. Fordelingen så langt viser at 92% av midlene som er fordelt går til innsatsområdeneverdiskapning og innovasjon og regionale programmer, hhv med 60% og 32%. Fordelingen isin helhet er synliggjort i figur 4.5.2.Utdanning ogforskningBolystFordeling total ramme Regut midler 2005Regionaleprogrammer32 %Verdiskaping oginnovasjon60 %Regionale programmerVerdiskaping og innovasjonUtdanning og forskningMat og matproduksjonEnergiInfrastrukturBolystFigur 4.5.2 Fordeling av regionale utviklingsmidler 2005 inndelt etter innsatsområdene ifelles fylkesplan. 60% av midlene går til innsatsområdet verdiskapning oginnovasjon, der den desidert største andelen går til bedriftsretta støtte gjennomInnovasjon Norge. De kommunale næringsfondene er også en del av dennesummen.En nærmere analyse av hvordan de regionale utviklingsmidlene ble brukt i 2005, viser jfrtabell 4.5.4 at av den totale rammen på kr.72.140.000 ble kr.36.200.000 fordelt til bedriftsrettatiltak. I dette inngår bevilgning til Innovasjon Norge og kommunale næringsfond. Av deresterende midlene som er til fylkeskommunens disposisjon gikk kr.25.265.000 til regionaleprogrammer samt tilskudd til Trøndelag Reiseliv. Dette har som konsekvens at kr.61.465.000,eller 85% av den totale rammen som fylkeskommunen har til disposisjon, settes bort til andrebeslutningsstrukturer; eks. Interreg, BliLyst, kommunene, Innovasjon Norge. Kun 15% av detotale midlene, eller kr 10.675.000 ble behandlet og fordelt av fylkeskommunen i 2005.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 104

Tabell 4.5.3 Bruken av regionale utviklingsmidler i 2005.( i 1000 kr)Sum ramme 2005 72 140 DelsumBedriftsretta tiltak IN -32 000Kommunale næringsfond -4 200 -36 200Til fordeling STFK 35 940BliLyst -9 500Interreg IIIA -12 600AquReg -1 000Trøndelag Reiseliv -2 165 -25 265Til "fri" disposisjon 10 67514000Fordeling STFK ramme 2005(fordelt på innsatsområdene)120001000080006000400020000BliLystInterreg IIIAAquRegVerdiskaping og innovasjonUtdanning og forskningMat og matproduksjonEnergiInfrastrukturBolystFigur 4.5.3Fylkeskommunens ramme for 2005 fordelt etter innsatsområder.Den bedriftsretta delen av midlene er pr dato vanskelig å kartlegge i forhold til fordeling etterfylkesplanens innsatsområder. Men andelen som er til fordeling i fylkeskommunen viser jfrfigur 4.5.3 at i tillegg til finansiering av de regionale programmene, så er det områdetverdiskapning og innovasjon som er prioritert.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 105

Rammebudsjett regionale utviklingsmidler 2006 - 2009Ramme til fordelingRammen til fordeling framkommer som en sum av midler fra forskjellige kilder. Den størsteandelen er overføringen fra KRD i tråd med Statsbudsjettets bevilgninger. Tabellen nedenforviser en reduksjon fra 2005 til 2006. Dette har sammenheng med KRD sin medfinansiering avInterreg III A og nedtrapping/avslutning av dette programmet. Aktivitetsnivået reduseresselvsagt tilsvarende. Midler fra STFK sitt næringsfond og inntekter fra konsesjonskraft erbudsjettert med samme beløp som i 2005 i hele perioden. Det er verdt å nevne at midlene frakonsesjonskraft kan bli noe større enn det som i dag ligger i finansieringsplanen. Dette er detheftet såpass usikkerhet til, at fylkesrådmannen velger å ikke ta disse inntektene på forskudd.I 2005 ligger en fylkeskommunal andel til inne som en del av infrastrukturområdet.Utbygging av Strand havn i Osen kommune ligger pr dato inne på Kystverketshandlingsprogram, jf NTP 2006 – 2015. Dette innebærer fullfinansiering av Kystverket.Dersom handlingsprogrammet vedtas av Stortinget slik det ligger i dag, vil fylkeskommunenkunne tilbakeføre de 1,75 mill kr som det er gitt tilsagn om til dette tiltaket, til de regionaleutviklingsmidlene for 2006.Tabell 4.5.4 Tabellen viser finansiering av de regionale utviklingsmidlene.Regionale utviklingsmidler til disposisjon 2005 2006 2007 2008 2009Øremerkede statlige overføringer 66 820 61 370 61 370 61 370 61 370STFKs næringsfond 2 215 2 215 2 215 2 215 2 215Inntekter konsesjonskraft 2 685 2 685 2 685 2 685 2 685Fra driftsbudsjettetFrie regionale utviklingsmidler 3 093 10 310 7 217 7 217Prosjektmidler 420Sum til fordeling 72 140 69 363 76 580 73 487 73 487Fordeling av rammenAktivitetsnivået i 2005 danner utgangspunkt for fordelingen av de regionaleutviklingsmidlene i 2006. Gjennomgangen av innsatsområdene foran danner grunnlag forfylkesrådmannens forslag.Forslaget innebærer at den bedriftsretta andelen som går til Innovasjon Norge holdes på32 mill 2005 kr pr år i hele perioden. Inkludert i denne rammen ligger et pilotprosjekt medetablering av en ”teknologikatalysator”, som i første rekke skal bidra til tettere kontaktmellom FoU miljøene i Trondheim og bedriftene ute i distriktet. Prosjektet skal bidra til atteknologikompetanse i sterkere grad skal kunne nyttiggjøres inn i distriktsbedriftenesutvikling framover.I tillegg foreslås å opprettholde tilskuddet til kommunale næringsfond som i dag. Det sammeskjer med driftstilskudd og tilskudd til profilmarkedsføring av Trøndelag gjennom TrøndelagReiseliv AS. Beløpet prisjusteres.Det settes av en ramme til regionale programmer også fra 2007, selv om foreløpigeforpliktelser kun er FRONT-programmet med kr. 600.000. Begrunnelsen for dette er å taStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 106

høyde for en eventuell fylkeskommunal deltakelse i mulig forlengelse av BliLyst, nye Interregprogrammer, mulig utviklingsprogram for Kystregionen og internasjonalt samarbeid ietterkant av at AquaReg avslutes i 2006. Det foreslås å sette av 10 mill kr fra 2007.Rammen som foreslås fordelt for 2006 synliggjør en fordeling mellom innsatsområdene ifylkesplanen som er godt dokumentert både gjennom SHP og fylkeskommunens dialog medpartnerskapet. Som buffer ligger mulige høyere inntekter fra konsesjonskraft og tilbakeføringav midler tidligere tildelt i forbindelse med oppgraderingen av Strand havn i Osen kommune.Utover i perioden er behovene mer usikre, og det er derfor naturlig at en større andel holdesutfordelt.Tabell 4.5.5 Rammer for bruken av regionale utviklingsmidler for perioden2006 – 2009 fordelt etter fylkesplanens innsatsområder.2005 2006 2007 2008 2009Regionale programmer 23200 16650 10600 10000 10000Verdiskaping og innovasjon 5408 6000 7000 7000 7000Utdanning og forskning 1150 1500 2500 2500 3000Mat og matproduksjon 475 1000 2500 3000 3000Energi 493 1000 1000 1000 1000Infrastruktur 500 2000 2500 3000 3500Bolyst 2298 2500 3000 3500 4000Sum pr år 33524 30650 29100 30000 31500Innovasjon Norge 32000 32000 32000 32000 32000Kommunale næringsfond 4200 4200 4200 4200 4200Trøndelag Reiseliv 2165 2250 2250 2250 2250Sum fordelt 71889 69100 67550 68450 69950Ramme 72140 69363 76580 73487 73487Ufordelt 251 263 9030 5037 3537Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 107

TallbudsjettTjenesteområde Regnskap Budsjett Strategiplanperioden(Tall i 1000 kr)2004 2005 2006 2007 2008 2009Regional utvikling 1) 47 783 80 688 78 600 85 817 82 724 82 724Fylkesveier 2) 54 747 49 774 56 427 56 427 56 427 56 427Kollektivtransport 3) 155 885 149 584 152 275 152 803 152 803 152 803Bibliotekdrift 5 738 5 718 5 905 5 905 5 905 5 905Øvrig kultur 45 369 45 622 44 988 44 988 44 988 44 988Netto utgift 309 522 331 386 338 195 345 940 342 847 342 8471) I 2005 ligger det inne i budsjettet kr 67 320 000 i statlige regionale utviklingsmidler. I2006 er lagt inn tilsvarende kr 61 370 000.Det er etter vedtak i fylkestinget lagt inn en ekstra bevilgning på 3, 10, 7 og 7 mill(2005)kr i planperioden .2) Vedtatt strategiplan innebar en nedgang på ca. 5,0 mill kr fra 2005 til 2006.Budsjettet er økt med 10,0 mill (2005) kr mot en tilsvarende reduksjon iinvesteringsbudsjettet .3) Rammen er etter vedtak i fylkestinget økt med 1,3 mill (2005) kr fra 2005 til 2006.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 108

5 INVESTERINGERVedtatt ØkonomiplanProsjektStategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2005 2006 2007 2008Bygge og eiendomstj, planlegging/prosjektering 1,4Videregående skoler, teknisk og pedagogisk oppgr. 55,7 35,7 35,7 35,7Ombygging av Fylkeshuset 43,4 18,6Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 65,2 55,2 55,2 55,2Tannklinikk Orkdal 4,4 3,5IKT 7,4 10,0 10,0 10,0Fornyelse av klinikkutstyr 5,3 3,0 2,0Sum investering 182,8 126,0 102,9 100,9ForutsetningerSelvfinansierende prosjekt - definisjonI investeringsbudsjettet har fylkesrådmannen lagt til grunn definisjonen for selvfinansierendeinvesteringer; godkjent av KRD i brev av 01.12.98. ”En investering betegnes somselvfinansierende dersom den utløser inntekter som dekker utgiftene fullt ut, for eksempelstatlig refusjon. En investering kan også betegnes som selvfinansierende dersom den gjør detmulig å redusere andre utgifter, for eksempel husleie. Vi ser det imidlertid slik at eninvestering ikke kan betegnes som selvfinansierende kun ved at utgiftene forutsettes dekketinnenfor rammen til den aktuelle sektor”.Merk at deler av en investering kan finansieres med både låneopptak som belasterdriftsøkonomien og selvfinansierende låneopptak, så lenge det selvfinansierende låneopptaketi sin helhet dekkes av innsparte kostnader/økte inntekter.Dersom et prosjekt står oppført som selvfinansierende, er dette i seg selv en forutsetning forgjennomføring av det aktuelle investeringsprosjektet.Oppfølging - selvfinansieringFylkesrådmannen følger opp selvfinansierende prosjekter slik at belastningen for renter ogavdrag på selvfinansierende låneopptak i sin helhet belastes den virksomhet som blirtilgodesett gjennom investeringsprosjektet.ByggelånsrenteAlle byggeprosjekt skal i utgangspunktet belastes byggelånsrenter i byggeperioden.Byggelånsrenten beregnes ut fra gjeldende rente i lånefondet, i 2005 6,1 %. Det er for 2006budsjettert med en rente på 5,5 %.Statlig finansiering av skolebyggEn statlig finansieringsordning gir rentekompensasjon til lån på i alt 15 mrd kr over en 8 årsperiode fra 2002. Kompensasjonen beregnes etter 5 års avdragsfrihet og total løpetid på 20 år.For STFK tilsvarer rentekompensasjonen et lån på 188,9 mill kr fordelt på en 8-års periode.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 109

STFK fikk godkjent 79,2 mill kr i 2003 og 109,7 mill kr i 2004. STFK’s andel er dermedoppbrukt, og en regner ikke med å få godkjent ytterligere beløp.Kommunal- og regionaldepartementet har i brev av 13.05.2005 godkjent vedtatt låneopptakpå 144,4 mill kr i 2005. Departementet understreker sammenhengen mellom lånevolumet ogøkonomisk bæreevne og viktigheten av at Sør-Trøndelag fylkeskommune fremover holderbalanse mellom utgifter og inntekter.Sør-Trøndelag fylkeskommune er nå tatt ut av Register for betinget godkjenning og kontroll(ROBEK) og trenger ikke lenger godkjenning for låneopptak fra Kommunal- ogregionaldepartementet.I det følgende presenterer fylkesrådmannen sitt forslag til investeringsbudsjett forStrategiplanperioden 2006-2009.Det legges til grunn videreføring av gjeldende Strategiplan med tillegg for nye prosjekter somdet er fattet særskilt vedtak om.Oppsummering av forslag 2006 - 2009TjenesteområdeStrategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2006 2007 2008 2009Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering 0,0Melhus vgs. – utbygging 36,2 10,0Malvik vgs. – utbygging 32,9 10,0Åfjord vgs. - kjøp 12,9Videregående skoler, teknisk og pedagogisk oppgr. 36,8 36,8 36,8 36,8FT 47/05 Tilleggsbevilgn. skole 0,0 2,1 2,1 6,2Ombygging av fylkeshuset 37,3Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 44,6 44,6 44,6 44,6IKT 5,2 5,2 5,2 5,2Fornyelse av klinikkutstyr 3,1 2,1Sum investeringer 209,0 110,8 88,7 92,85.1 BygningerPrisutvikling i markedetBygge- og eiendomstjenesten utfører prosjektledelsen i byggesaker. Hele 98,5 % avprosjektkostnadene kjøpes i det private markedet og er derfor svært avhengig avprisutviklingen i byggebransjen. Byggeprosjekter med kostnadsrammer fra 2005 prisjusterestil år 2006 med en antatt prisstigning i markedet på 10 % p.a. Dette gir realistiskekostnadsrammer forutsatt at antatt prisstigning avspeiler markedssituasjonen. Etterspørselen idet lokale markedet har økt langt over SSB-indeksen. Årsaken til de høye prisene er bl.a.store byggeprosjekter (St. Olav Hospital) og stor boligbygging. Øvrige investeringer justeresmed 3,1 %.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 110

Planlegging/prosjekteringDet utføres planleggings-/prosjekteringsoppgaver i forbindelse med teknisk- og pedagogiskoppgradering av skolebygg, større vedlikeholdsoppgaver og til inneklima på en rekke skoler.Dersom prosjektene kommer til realisering, forutsettes kostnadene overført til det aktuelleprosjektet.I prinsippet skal det ikke være nødvendig å tilføre denne posten midler, men etter som detalltid vil være en del planlegging for prosjekter som ikke blir realisert kan det bli nødvendig. Idagens situasjon synes det ikke nødvendig å sette av ytterligere midler til dette formålet.SkolebyggDen del av elevtallsveksten som ikke plasseres på Byåsen, foreslås løst ved flere elever igruppene/klassene og økt undervisningskapasitet gjennom pedagogisk ombygging avbygningene. Sør-Trøndelag fylkeskommune utnytter og utvikler på denne måten eksisterendeskoleeiendommer på en ressursvennlig måte. Dette er beskrevet i prosjektet Bedre skolebyggsom ble behandlet i Fylkestinget høsten 2003.Videre er det i FT sak 25/2005 vedtatt utbygginger på Melhus og Malvik vgs.Bedre skolebygg (teknisk- og pedagogisk oppgradering)Investeringsnivået for Bedre skolebygg (teknisk- og pedagogisk oppgradering) videreføresmed 36,8 mill (2006) kr hvert år i samsvar med vedtatt strategiplan. Etterslep og nye behovtilsier at det vil bli nødvendig å opprettholde nivået også ut denne planperioden.Innføringen av reformen ”Kunnskapsløftet” vil medføre krav om ombygginger. Dette arbeidethar STFK kommet godt i gang med gjennom prosjektet Bedre skolebygg.Erfaringer:- Bedre skolebygg er meget godt mottatt på skolene- Bedre skolebygg er ikke kun et byggeprosjekt, men et pedagogisk utviklingsprosjektpå den enkelte skole.Utfordringer og etterslep :Etterslepet på vedlikeholdet er anslått til ca 250 mill kr. Dette gjelder kostnader til bl.a. å fåalle skolene godkjent etter ”Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv” av15.12.1995. En viktig del av dette gjelder kostnader til utbedring av inneklima på flere skoler.Handlingsplanen for inneklima som ble laget i 1996 brukes aktivt i samspill med planen forombygginger. Det vil si at ”Bedre skolebygg” ikke kommer i veien for inneklima. Det erfaktisk slik at sterke mangler ved inneklima på en skole påvirker prioritering av ombygging ipositiv retning fordi det er viktig å få alle skolene godkjent etter ”Forskrift og miljørettethelsevern”.Ombygginger til ny pedagogikk vil også ta med seg forsømt vedlikehold, tekniskeoppgraderinger, bl.a. brannkrav, og elektriske utbedringer i henhold til forskrifter.Gjennom prosjektet Bedre skolebygg vil STFK få oppgradert de videregående skolene tilbåde et bedre pedagogisk og et bedre teknisk nivå. Kostnadene fordeler seg med ca.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 111

halvparten på henholdsvis pedagogikk og teknikk. Fra og med høsten 2006 blir det innført enny grunnkursstruktur. Dette kan kreve ombygginger ut over det som ble kartlagt høsten 2003.De løsninger som velges vil ikke gi nybyggsstandard i de videregående skolene, men enteknisk og pedagogisk god nok standard.Fosen vgsDet er inngått utbyggingsavtale med Bjugn kommune om bygging av ny Fosen videregåendeskole med 360 elevplasser. Prosjektet består av totalt 10.140 m 2 , fordelt med 8.945 m 2 påskolen og 1.195 m 2 på Bjugn kommune. Skoleandelen utgjør 204,9 mill kr. Bjugn kommunesandel utgjør 27,4 mill kr til kulturhus, totalt 232,3 mill (2005) kr inkl. mva.Byggherreansvaret ligger hos et kommunalt foretak, Fosen videregående skole KF.Byggearbeidene ble satt i gang i mars 2005 og skolen ferdigstilles ved årsskiftet 2006/07.Prosjektet vil ikke belaste driftsøkonomien i STFK før i 2010. Prosjektet er ca 50%selvfinansierende på grunn av redusert bruttoareal, mindre reiseutgifter og mer effektivundervisning. Prosjektet vil bli lagt inn med økte kapitalkostnader fra 2010, og reduksjon avdriftskostnadene fra 2007.Malvik vgsDet er tatt hensyn til skolens trangboddhet og behov for auditorium, bibliotek og ny kantine.Eksisterende kantine bygges om til pedagogisk areal. Videre er det behov for oppgradering avventilasjon i eksisterende fløy. Dette gir et arealbehov på ca 1.200 m 2 , pluss ombygging avkantine og ventilasjonsanlegg som henholdsvis koster 37,5 mill kr og 5,4 mill kr, totalt 42,9mill (2006) kr.Leieavtalen med Malvik kommune betjener ca 10 mill kr (350m 2 ), det vil si at 10 mill kr avlånebehovet er selvfinansiert. Leieforholdet for arealer til hudpleie inngår i prosjektet.Bygget blir i 1 etasje med mulighet for påbygging til 2 etasjer. Ved denne løsningen fårskolen pedagogiske arealer i samsvar med reformen ”Kunnskapsløftet”.Melhus vgsOmbygging av verkstedarealer i Melhus-hallen og i eksisterende verkstedareal er beregnet til12,2 mill (2006) kr. Beløpet finansieres gjennom Bedre skolebygg i 2005 og 2006.Dette gir ikke nye elevplasser, men bedrer arealsituasjonen noe.For å øke arealet pr. elev bygges senterbygningen som inneholder auditorium, bibliotek,kantine og lignende, til sammen ca 1.200 m 2 brutto areal, til en kostnad av 37,4 mill kr.Eksisterende kantine bygges om til pedagogiske arealer. Dette pluss utbedring av inneklimaog diverse ombygginger er i alt anslått til 8,8 mill kr. Samlet gir det kostnader på46,2 mill (2006) kr med tillegg for ombygging av verkstedarealene i Melhus-hallen. Veddenne løsningen får skolen pedagogiske arealer i samsvar med reformen ”Kunnskapsløftet”og en bedrer trangboddheten vesentlig. Utbyggingen gir i tillegg noen flere elevplasser.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 112

Åfjord vgs – kjøpDet er kommet til enighet med Åfjord kommune om kjøp av skolebygningene ved Åfjordvideregående skole. Kjøpesummen er satt til 12,5 mill kroner m/tillegg på 0,4 mill kroner tilomkostninger, totalt 12,9 mill kr.Lønnsomheten ved å eie i stedet for å leie er stor, slik at prosjektet er selvfinansierende.STFK må påregne en del vedlikeholdsutgifter fordi skolen har vært dårlig vedlikeholdt. Denomforente kjøpesummen avspeiler dette.INVESTERINGProsjektets navn Tot. kostn.rammeFinansiert StrategiplanperiodeAlle tall i mill kr (2006 kr) pr 31.12.05 2006 2007 2008 2009Nye prosjektMelhus vgs – utbygging 46,2 0,0 36,2 10,0Malvik vgs - utbygging 42,9 0,0 32,9 10,0Åfjord vga – kjøp 12,9 0,0 12,9Prosjekt med årlig tildelingTeknisk- og pedagogisk oppgr. 36,8 36,8 36,8 36,8 36,8FT 47/05 Tilleggsbevilgn. skole 1) 0,0 2,1 2,1 6,2Sum investeringer 138,8 0,0 118,8 58,9 38,9 43,0For prosjekt med årlig tildeling vil total kostnadsramme i kolonne 2 tilsvare tildeling i år 2005. I tillegg kommereventuell overføring fra tidligere år. Sistnevnte blir avklart etter årsavslutning 2004.1) Viser til omtale under kap. 4.3 Opplæring. Beløpene er prisjustert til 2006-priser.FINANSIERINGStrategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2006 2007 2008 2009Selvfinansierende låneopptak 12,9 10,0Bruk av driftsmidler 0,0 2,1 2,1 6,2Sum låneopptak som belaster driftsøkonomien 105,9 46,8 36,8 36,8Sum finansiering 118,8 58,9 38,9 43,0Prosjekter det ikke er funnet rom for innenfor rammenFlere skoler er ikke godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.Dette gjelder i hovedsak manglende ventilasjon, tilgjengelighet for bevegelseshemmede,solavskjerming og lignende. Dette gjelder bla Trondheim katedralskole, Brundalen ogLadejarlen.AdministrasjonsbyggOmbygging av fylkeshusetDet er inngått leieavtale med Trondheim kommune om leie av lokaler i fylkeshuset og det erforutsatt at STFK skal flytte tilbake etter ombygging og rehabilitering.Hele prosjektet er selvfinansierende med leieinntektene, og med mulighet for en merverdi.Ombyggingskostnadene er anslått til 65,8 mill (2006) kr ekskl. ventilasjonsanlegg og utstyr.Lønnsomheten i prosjektet ligger i leieavtalen med Trondheim kommune og at STFKreduserer arealbruken og sine FDV-kostnader til 1/3.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 113

Nytt ventilasjonsanlegg i fylkeshusetLeiekontrakten med Trondheim kommune forutsetter utskifting av eksisterendeinduksjonsapparater i ventilasjonsanlegg. STFK var av den oppfatning av dette ikke varnødvendig. I ettertid har det vist seg at eksisterende anlegg hadde en del asbest og et nyttventilasjonsanlegg må bygges. Dette vil gi en merkostnad på 11,0 mill kr som betjenes avmerleien i henhold til leiekontrakten. Tilleggskostnadene er selvfinansierende.Inventar og utstyr i fylkeshusetDet er forutsatt en kostnad på 3,9 mill kr til inventar, utstyr og profilering av STFK sammenmed Trondheim kommune. Dette er medregnet i forventet innsparing. Eventuelt nyttdatautstyr forutsettes finansiert over drifts- og investeringsbudsjettet IKT.INVESTERINGProsjektets navn Tot. kostn.ramme Finansiert StrategiplanperiodeAlle tall i mill kr (2006 kr) pr 31.12.05 2006 2007 2008 2009Ombygging av fylkeshuset 65,8 43,4 22,4Bytte av ventilasjonsanlegg 11,0 0,0 11,0Inventar og utstyr 3,9 0,0 3,9Sum investeringer 80,7 43,4 37,3FINANSIERINGStrategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2005 2006 2007 2008Sum selvfinansierende låneopptak 37,3Sum finansiering 37,3TannhelsetjenestenNy tannklinikk OrkdalFor tannklinikkene Lilleby, Orkdal og Klæbu synes det strategisk riktig å leie i stedet for åbygge selv.Orkdal tannklinikk var med som investeringsobjekt i gjeldende Strategiplan. Denne er nå tattut, og det arbeides med å finne egnede leiearealer.Investeringsprosjekter det ikke er funnet rom for innenfor rammen.Regionalt odontologisk kompetansesenter i TrondheimDet har lenge vært arbeidet for å etablere et odontologisk kompetansesenter i Trondheim,primært i tilknytning til St. Olavs Hospital. Fylkeskommunen har ansvar for atspesialisttjenester skal være tilgjengelig for befolkningen. Staten har ansvaret for utdanningav spesialister. Et regionalt odontologisk kompetansesenter vil muliggjøre desentralisertspesialistutdanning, noe som er viktig for å sikre at fylkeskommunen er i stand til å ivareta sittansvar for at nødvendige spesialister finnes i fylket.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 114

Med bakgrunn i Sør-Trøndelags økonomiske situasjonen mener fylkeskommunen atetablering av kompetansesenteret forutsetter at staten fullfinansierer etableringen.Fylkesrådmannen vil ha kontakt med departementet, og sammen med fylkestinget øver presspå staten for å få etablert et regionalt odontologisk kompetansesenter i Trondheim.5.2 FylkesveierInvesteringsbudsjettet for 2005 var på 65,2 mill kr inkludert en engangs overføring fradriftsbudsjettet på 10,0 mill kr. Nivået på veginvesteringene er derfor 55,2 mill kr.I løpet av 2005 er det foretatt en vurdering av investeringene på fylkesveinettet, og en erkommet fram til at deler av det som i dag føres som investering egentlig ervedlikeholdskostnader og bør føres i driftsregnskapet. Investeringsbudsjettet reduseres derformed 10,0 mill kr i 2006. Driftsbudsjettet økes tilsvarende.”Aksjon skoleveg”, kommunale veier er oppført med 2,0 mill (2005) kr i vedtatthandlingsprogram 2006- -2009. Dette er tilskudd til investeringer som skal føres idriftsregnskapet. Det er plass til dette innenfor rammen til drift og vedlikehold av fylkesveier iog med at tilskudd til Hitra-Frøya Fastlandssamband faller bort fom 2006.Investeringsrammen reduseres derfor med 2,0 mill kr.Rammen blir dermed 43,2 mill kr i 2005-priser, eller 44,6 mill.kr i 2006-priser.Det forutsettes en videreføring med 44,6 mill kr pr år i perioden 2007 - 2009. Bevilgningenfordeler seg på følgende hovedkategorier:- Framkommelighet (inkludert spesielle strukturtiltak, som reasfaltering, grusing m.v. ,og oppfølging av fylkesveiplanens handlingsprogram )- Trafikksikkerhet- Tilrettelegging for kollektivtrafikk- Forsøksordningen i TrondheimDet legges til grunn fortsatt opptrapping av driftsfinansieringen fom 2007, jfr. tabellen iavsnitt 3.5.Fylkesvegplan for Sør-Trøndelag 2006 – 20015 med handlingsplan 2006 – 2015 ble vedtattav Fylkestinget i sak 50/2005 23. juni 2005. Fordelingen av investeringsmidlene vil skje ihenhold til handlingsplanen. Omdefineringen fra investering til drift ligger innenforkategorien spesielle strukturtiltak. Reduksjonen på 10,0 mill kr vil derfor komme her.I tråd med avtalen mellom Trondheim kommune og fylkeskommunen om forsøksordningen iTrondheim, skal Trondheim kommune ha prioriteringsansvar for den rammenfylkeskommunen har satt av til nyinvesteringer i det nå nedklassifiserte fylkesveinettet iTrondheim i forsøksperioden. Dette utgjør 2,3 mill kr i hvert av årene 2006 og 2007.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 115

INVESTERINGProsjektets navn Tot. kostn.ramme Finansiert StrategiplanperiodeAlle tall i mill kr (2006 kr) pr 31.12.05 2006 2007 2008 2009Prosjekt med årlig tildelingVeginvesteringer 44,6 44,6 44,6 44,6 44,6Sum investeringer 44,6 44,6 44,6 44,6 44,6 44,6For prosjekt med årlig tildeling vil total kostnadsramme i kolonne 2 tilsvare tildeling i år 2005. I tillegg kommereventuell overføring fra tidligere år. Sistnevnte blir avklart etter årsavslutning 2005.FINANSIERINGStrategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2006 2007 2008 2009Sum låneopptak som belaster driftsøkonomien 44,6 39,5 37,5 37,4Bruk av driftsmidler 5,1 7,1 7,2Sum finansiering 44,6 44,6 44,6 44,65.3 IKTDet er foretatt en gjennomgang av investeringene i IKT med tanke på å få til en riktigereregnskapsføring. Etter denne gjennomgangen reduseres investeringene i IKT fra 10,0 mill krtil 5,0 mill kr i 2006, mens driftsbudsjettet økes tilsvarende med 5,0 mill kr. Beløpet lønns- ogprisjusteres med 3,1 %.Det legges til grunn at alle IKT investeringene driftsfinansieres fom 2007, jfr tabellen iavsnitt 3.5.Midlene til IKT-investeringer benyttes til å oppfylle målene i vedtatt IKT-strategi. For 2006vil hovedsatsingsområdene være:Portal:Satsningen på en fornyet hjemmeside og et velfungerende intranett fortsetter med etableringav e-tjenester mot publikum og ansatte. Fase 2 og 3 i portalprosjektet vil da gi en reduksjon imanuelle rutiner og åpner for større åpenhet mot våre interne/eksterne brukere.Infrastruktur skoler:I de senere årene har skolene fått nytt bredbånd og da bedre mulighet til å utnytte sentraleapplikasjoner, internett og samhandling med andre parter.Ved økt bruk ser vi behov for opprustning av det lokale nettverksutstyret for å kunne utnyttedet nye bredbåndsnettverket fullt ut.I tillegg gir skolenes økte satsning på trådløs en rekke problemstillinger da dekningen og detekniske løsningene enda mangler noe for å være et godt tilbud.Digital forvaltning:Blant annet e-Norge gir krav om at de offentlig organisasjonene må omstille seg til å støttedigital forvaltning. Våre fagsystemer må da endres eller oppgraderes til å støtte disse nyekravene.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 116

Sentral infrastruktur:Videreutvikling av sentrale driftstjenester med fokus på oppgradering, standardisering,driftsforenkling, stabilitet og oppetid. Dette krever investering i nytt utstyr og kompetanse.Deler av rammen må også nyttes til nyinvesteringer i fylkeshuset.INVESTERINGProsjektets navn Tot. kostn.ramme Finansiert StrategiplanperiodeAlle tall i mill kr (2006 kr) pr 31.12.05 2006 2007 2008 2009Prosjekt med årlig tildelingIKT 5,2 5,2 5,2 5,2 5,2Sum investeringer 5,2 5,2 5,2 5,2 5,2For prosjekt med årlig tildeling vil total kostnadsramme i kolonne 2 tilsvare tildeling i år 2006. I tillegg kommereventuell overføring fra tidligere år. Sistnevnte blir avklart etter årsavslutning 2005.FINANSIERINGStrategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2006 2007 2008 2009Sum låneopptak som belaster driftsøkonomien 5,2Bruk av driftsmidler 5,2 5,2 5,2Sum finansiering 5,2 5,2 5,2 5,2Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 117

5.4 Teknisk utstyrUtskifting/fornyelse av behandlingsutstyr, TannhelsetjenestenI h.h.t. godkjent økonomiplan for 2005-2008 videreføres utskifting av tannlegestoler ogbehandlingsutstyr t.o.m. 2007. Videre utskifting belastes driftsrammen. Begrunnelsen fortiltaket var faren for sammenbrudd på enheter, og de konsekvenser dette vil ha for nettodriftsutgifter på tannhelsetjenesten.INVESTERINGProsjektets navn Tot. kostn.ramme Finansiert StrategiplanperiodeAlle tall i mill kr (2006 kr) pr 31.12.05 2006 2007 2008 2009Prosjekt med årlig tildelingFornyelse av klinikkutstyr 3,1 3,1 2,1Sum investering 3,1 3,1 2,1For prosjekt med årlig tildeling vil total kostnadsramme i kolonne 2 tilsvare tildeling i år 2005. I tillegg kommereventuell overføring fra tidligere år. Sistnevnte blir avklart etter årsavslutning 2004.FINANSIERINGStrategiplanperiodeAlle tall i mill kr 2006 2007 2008 2009Sum låneopptak som belaster driftsøkonomien 3,1 2,1Sum finansiering 3,1 2,1Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 118

Vedlegg 1:Tabell vedr. inntekter, finansutgifter,til fordeling drift

Inntekter, finansutgifter, til fordeling driftNetto ramme 2005-2009Fom 2006 i 2006-pris/lønn frie innt Rev Netto ramme 2006 - 2009Alle tall i 1000 kr. 2005 2006 2007 2008 2009Skatt 1) -954 362 -1 001 426 -1 001 426 -1 001 426 -1 001 426Rammetilskudd 1) -606 186 -607 114 -608 450 -603 328 -603 259Inntektsutjevning 1) -55 495 -58 110 -58 110 -58 110 -58 110Økt elevtall fom 2007 2) - -25 000 -25 000 -25 000Videre opptrapping arbeidsg avgift -2 608 -2 608 -2 608Momsrefusjon for 2003 -21 319 - - -Ny momsordning -67 036 -67 036 -67 036 -67 036 -67 036Tilskudd regional utvikling -67 320 -61 370 -61 370 -61 370 -61 370Overf. pga statlig utkjøp adm still BVR -1 849 -1 849Overskudd av næringsvirksomhet 3) -8 841 -13 593 -13 593 -13 593 -13 593A. Sum frie disponible inntekter -1 782 408 -1 810 498 -1 837 593 -1 832 471 -1 832 402B. Netto finansinntekter/-utgifter 4) 176 000 175 300 179 600 185 500 185 500Avsetn til disp fond 5) 5 141 4 035 9 606 482 500Bruk/avsetn fond etter saldering 1 913 1 691 2 824 2 737FT 47/05:Avsetn til aksjekjøp "Trønderpipe" 200Avsetn til orgutv.- og effekt tiltak 6) 1 031 1 031 1 031Bruk av fond -190C. Netto avsetninger 5 151 5 948 12 328 4 337 4 268AvskrivningerTil fin. av investeringer 7) 12 372 14 434 18 558Til fin.av investeringer i skole 20 000Til fin av investeringer i vei 10 000D. Sum overføringer og avskrivninger 30 000 - 12 372 14 434 18 558E. Til fordeling drift -1 571 257 -1 629 250 -1 633 293 -1 628 200 -1 624 0762006 lønn-/pris -1 619 9661) Frie inntekter i hht KS-progn basert på revidert, justert med deflator 3,1%. Helårsvirkn rusbeh tannh fom 06 lagt inn. Skjønn fom 2006: 77 mkr.2) Anslag vedr kompensasjon for økt elevtall, ca 50% av faktisk beregnet utgiftsøkning3) Overskudd utleiebygg ( 6,593mkr) og konsesjonskraft (7,0 mkr) fom 2006. Inntekten fra konsesjonskraft er økt med 4,5 mkr fom 20064) Inkl nto kapitalvirkn av Melhus/Malvik og økt driftsfin av invest5) Fom 2006:det som gjenstår etter å ha redusert avsetn til disp fond med 20 mkr i forhold til vedtatt SP 05-08.6) I hht FT 47/05.7) I hht FT 47/05 vedr finansiering av investeringer med driftsmidler. 15,5 mkr er overført til driftsbudsjettet.I tillegg er en del av styrkingen innenfor opplæring lagt inn i som investering finansiert med driftsmidler.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 1

Vedlegg 2:Saker til oppfølging i tilknytning til Strategiplanen

Vedlegg: Uavklarte saker i SP med egen oppfølgingNr. SakOppfølging nårAdministrasjon/Bygg1 Eiendomsstrategi, eiendomsselskap/leie framfor eie Okt. 20052 Ombygging ved Gauldal og Selbu vgs Jan/feb 2006Tannhelse3 Uttalelse om forslag til lovendring vedrørende det offentligetannhelsetilbudet Sept. 2005Opplæring4 Tilbuds- og skolestruktur Des 20055 Ny ressursfordelingsmodell skoler Des 20056 Vokesenopplæring, realkompetansevurdering Des 20057 Studieretning ”annet” - analyse Des 2005Regut8 Evaluering av bruken av Regutmidlene Jun. 20069 Gjennomgang skoleskyssordningen Des. 200510 Båtrutesambandet indre Trondheimsfjord Høst 200511 Utredning om Kystekspressen Okt. 200512 Ny innkjøpsordning buss 200613 Ny innkjøpsordning fylkesferje 200614 Samlet utviklingsplan for museene Høst 200615 Bro til Linesøya – finansiering - igangsetting Vår 200616 Samordning buss – tog, (fra vedtak sak 49/05) Des 2005Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 1

Vedlegg 3:Oppfølging av vedtak i utfordringsdokumentet

Arbeid med strategiplanen – oppfølging av handlingsvalg/strategierTemaUtf.dok(U)/ StatusVedtak(V)Økonomi1. Salg av eiendom/selskapsetablering V Påbegynt, egensak2. Krav til dokumentutforming V SP3. Innarbeiding av hel stilling elevombud V Rammesaken4. Bufferfondets størrelse U Rammesaken5.6. Drifsfinansiering av investeringer U Rammesaken7. Bruk av salgsinntekter- drift-investering U Enkeltsakerbearbeides8. Omfordeling mellom tjenesteområder U Rammesaken9. Prioritering ved inntektsvekst U Rammesaken10. Gjeldsutvikling ved ulike strategier Annet SPAdministrasjon og støttetjenester11. Skal det legges innadministrasjonsressurser i prosjekter? UIkke besvartOpplæring12. ressurser til kompetanseheving U SP13. Konkurransen fra friskolene, videreføring UEgen sak/SPav nærskoleprinsippet14. Hvordan sikre desentralisert skolestruktur? UEgen sakMer spesialiserte skoler i Trondheim?15. Midler til markedsføring av off. skole? U Ikke konkretbesvart16. Kontakt mellom skolene og lokalt næringslivfor å bidra til flere lærlingeplasser.ULøpendeoppfølging17. Hvordan løse utfordringen medUSPmultifunksjonhemmede elever18. Hvordan sikre ressurser til økt antall elever USPmed spesialundervisning19. Hvordan sikre tilgang til IKT utstyr og USPprogramvare20. Skal tilbudet til fagskolen tilpasses USPstatstilskuddet?21. Oppgradering av bygningsmassen U SP22. Fungerer skolene som kompetansesentra og USPdeltakere i lokalt utviklingsarbeid.23. Fokus på realfag, hvordan etablere VSPekstrasatsing på matematikk24. Kjøp av bygninger Åfjord V rammesaken25. Skaffe flere lærlingeplasser, praksisplasser V SPStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 1

TemaNærings- og bostedsutvikling26. Hvordan fungerer partnerskapsarbeidet,politisk og administrativtUtf.dok(U)/Vedtak(V)27. Forankring av nye tiltak, internt og eksternt U SPUStatusSP/egen sak28. Økt samarbeid med Møre & Romsdal, U/VLøpende arbeidoversikt over samarbeidsområder29. Riktig fordeling mellom samfunnsretta og USPbedriftsretta bruk av midlene30. Organisering av dialog og involvering U SP31. Trøndelagsrådet som arena? U SP32. Oppfølging av prosjekter som ikke er i USPsamhandlingsprogrammet33. Innflagging, ressurs også utenfor Tr.h. USP, egen sakTidsperspektiv på innflaggingsprosjektet34. Samordning av innflagging og Trivelige USPTrøndelag.Verdiskapning og innovasjon35. Hvordan sikre tett nok samarbeid mellom USPaktørene på innovasjonsområdetØremerking av midler til kom.næringsfond. U/VSPSkal opprettholdes36. Hvem skal være operatørene for reg. USPutv.midler, egen, IN, komm., reg.program?37. Har vi optimal utnyttelse av internasjonale USP-egen sakengasjementer?38. Hvordan stimulere v.g. skolene til å USPsamhandle med andre reg utv.miljøer?39. Bør skolene få tilført reg.ut.midler? U SP40. Regionale utviklingsmidler brukes i h.h. t. VSPFelles Fylkesplan og komm. Næringsplaner41. Evaluering av bruken avVEgen sak FU junireg.utviklingsmidler for avsluttede prosjekt42. Vektlegging av fylkeskommunen som aktør VSPog egne satsingsområder43.Mat og matproduksjon44. Fylkeskommunen bidrag til vv og mn USP-egen sakhavbruksregion.45. Bidrag til landbruksinteressene U SP-egen sakEnergi46. Utnytter vi potensialet på energiområdet? U SP47. Sikre olje og gass over hele Trøndelag U SPStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 2

TemaUtf.dok(U)/ StatusVedtak(V)48. Mulighetsstudie for vindkraft U SP49. Skal FK bidra til å øke bruk av bioenergi U SPInfrastruktur50. Hvordan styrke vegvedlikeholdet? U FV-plan/SP51. Prinsipper for forskottering U FV-plan52. Bør båttilbudet til Hitra/Frøya reduseres UEgen sakp.g.a. bortfall øykriteriet53. Bør spørsmålet om konkurranseutsetting USPframskyndes?54. Forhandlinger med NTFK om langsiktig VEgen sakavtale om båtruter i indre Tr.h. fjordBolyst55. Bør kultursatsingen omprioriteres? U Rammesaken56. Utvikling av maritime museer i Tr.lag. USP-egen sakperspektiv57. Samhandling med staten og kommunene USPom kulturinstitusjonene. Videreføring? Alt?58. Gjennomføring av regionale og nasjonale USPfyrtårn59. Videreutvikling av ”kulturell skolesekk” V SP60. Oversikt over manglende vedlikehold oginvesteringsbehov ved fylkesmuseeneVEgen sakTannhelse61. Nivået på tannhelsetjenesten i forhold til USPandre fylker.62. Samarbeid med private U/V SP63. Er ressursbruk til folkehelsearbeidet riktig? U SP64. Rusbrukere, tilbud om undersøkelse U SP65. Gjennomgang av klinikkstrukturen? U SP66. Akseptabel ventetid på behandling i USPnarkose?67. Etablering av odontologiskkompetansesenterUSPInvesteringer68. Oppfølging av Åfjord U SP69. Utredning av lignende selvfinansierendeprosjekterUigangsattStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 3

Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 4

Vedlegg 4:Oversikt over utvikling i garantiansvar

Oversikt over utvikling i garantiansvarLånegarantier pr utgangen av: (mill. kr.) 2004 2005 2006 2007 2008 2009Fylkets hus 39 37 36 34 33 32Fosen trafikklag 2 1 0Trønder-Energi 106 76 49 29 12 5Trøndelag bomveiselskap * 158 149 140 140 140 140Fastlandsforbindelsen Hitra-Frøya 69 55 38 25 11 7Trøndelag folkemuseum, Sverresborg 5 5 5 5 4 4Sum 379 323 268 233 200 188* Garantibeløpet i DNB er likt i hele perioden frem til utløp i 2012Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag1

Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 2

Vedlegg 5:Forslag til strategiplan 2006 - 2009 med budsjett2006 for kontrollutvalget inkludert kjøp avrevisjonstjenester og sekretariatstjenester

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNEKontrollutvalgetSak 52/2005 Forslag til økonomiplan 2006 - 2009 med forslag til budsjett for 2006 forkontrollutvalgetSaken behandles i: Møtedato SaknrKontrollutvalget 22.08.2005 52/2005Fylkestinget 11.10.2005Saksbeh: Per O. JohansenArkivkode: 015Arkivsaknr: 200507597Kontrollutvalgssekretariatets innstillingKontrollutvalget tilrår at fylkestinget vedtar forslaget til økonomiplan og budsjett slik det erfremlagt og avgir følgende innstilling til fylkestinget:Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2006 – 2009 og budsjett for 2006 med en nettoramme på kr 4.880.000 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester ogsekretariatstjenester for kontrollutvalget vedtas.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 1

Saksutredning: Forslag til økonomiplan 2006 - 2009 med forslag til budsjett for 2006for kontrollutvalgetKONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLINGKontrollutvalget tilrår at fylkestinget vedtar forslaget til økonomiplan og budsjett slik det erfremlagt og avgir følgende innstilling til fylkestinget:Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2006 – 2009 og budsjett for 2006 med en nettoramme på kr 4.880.000 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester ogsekretariatstjenester for kontrollutvalget vedtas.VEDLEGG1. Forslag til budsjett for kontrollutvalget for 2006.Utrykte vedlegg i saksmappen1. FT-68/2004: Forslag til økonomiplan 2005 – 2008 med budsjett 2005.2. Sak FT-11/2005: Fremtidig organisering av fylkesrevisjonen og kontrollutvalgetssekretariat – Deltakelse i interkommunalt samarbeid.SAKSUTREDNING1. OmorganiseringEndringer i organiseringen av kontrollorganene i Sør-Trøndelag fylkeskommuneFylkestinget vedtok i sak FT-11/2005 endringer i organiseringen av kontrollorganene i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkesrevisjonen og kontrollutvalgets sekretariat ble vedtattnedlagt og fylkeskommunen gikk inn i et interkommunalt samarbeid sammen med 14kommuner om revisjon og for funksjonen som sekretariat for kontrollutvalg.Samarbeidet innbar opprettelsen av to interkommunale selskaper: Revisjon Midt-Norge IKSog Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. I henhold til forutsetningene i stiftelsesdokumentenehar fylkeskommunen og de samarbeidende kommunene forpliktet seg medhensyn til de økonomiske rammene for selskapene for de tre første driftsårene, altså for 2005,2006 og 2007. Bindingene ligger i at fylkeskommunen og kommunene skal videreførerevisjonsbudsjettene fra 2004 i tre år fremover. Midlene fordeles til kjøp av tjenester fraRevisjon Midt-Norge IKS og Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS etter en nærmereangitt fordelingsnøkkel (ca 74 % / 26 %). Etter tre år skal det totale budsjettet reduseres medStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 2

10 %, en reduksjon som fortrinnsvis skal tas ut i revisjonsselskapet siden dette selskapet hardet største innsparingspotensialet og størst muligheter for å skaffe seg alternative inntekter.2. 2005 – oppgjøret med fylkeskommunenVedtatt budsjett for revisjon og for funksjonen som sekretariat for kontrollutvalget for 2005følger av fylkestingets vedtak i sak FT-11/2005 om deltakelsen i interkommunalt samarbeid iSør-Trøndelag, og er på kr 4.202.000. Opprinnelig var det avtalt en ramme kr 4.402.000, detteinkluderte også utgifter knyttet til husleie og IT-infrastruktur som hittil ikke hadde værtbelastet budsjettene til fylkesrevisjonen eller kontrollutvalgets sekretariat. Etter initiativ frakontrollutvalgets leder fikk Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennomslag for å reduserefylkeskommunens bidrag til selskapene til kr 4.202.000, på selskapenes konstituerenderepresentantskapsmøter den 11.02.2005. I dette er det også tatt høyde for utgifter til ITinfrastrukturog husleie som fylkeskommunen så langt har dekt over felles budsjetter.I første halvår 2005 har fylkesrevisjonen og kontrollutvalgets sekretariat i praksis fungert somto selvstendige enheter i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Innlemmingen i det interkommunalesamarbeidet trådte reelt sett ikke i kraft før 1. juli 2005.For 1. halvår 2005 er det derfor naturlig å ta utgangspunkt i budsjettforutsetninger derfylkesrevisjonen og kontrollutvalgets sekretariat fortsatt er fylkeskommunale enheter, der detikke er lagt husleie og IT-infrastrukturkostnader inn i budsjettene. Dissebudsjettforutsetningene følger av fylkestingets vedtak i sak FT-68/2004 om budsjettet for2005 og gir en total budsjettramme på kr 3.980.000. Ved å ta utgangspunkt i sistnevntebudsjettforutsetninger vil fylkeskommunen få et mindreforbruk på revisjon ogsekretariatsfunksjonen for kontrollutvalg på kr 111.000 for 1. halvår 2005. Det er naturlig atdette mindreforbruket tilfaller Sør-Trøndelag fylkeskommune som vederlag for å stille lokalerog infrastrukturtjenester til disposisjon.Kostnadene for revisjon og sekretariatstjenester for kontrollutvalget for 2005 for Sør-Trøndelag fylkeskommune vil etter dette bli netto kr (3.980.000 * ½ år + 4.202.000 * ½ år) =kr 4.091.000, mot et vedtatt budsjett på kr 4.202.000.3. Budsjettet for 2006 – med økonomiplan 2006 - 2009Budsjettert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalgetSiden revisjonen og sekretariatsfunksjonen ikke lenger er egne fylkeskommunale enheterfremmes det ikke egne budsjettsaker for disse enhetene. Disse budsjettene fastsettes avstyrene og representantskapene for de to selskapene. Fylkeskommunens kjøp av tjenester avselskapene legges inn i kontrollutvalgets budsjett under artskonto 3700 (kjøp av tjenester)basert på forutsetningene i stiftelsesdokumentene for selskapene.De økonomiske rammene for kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester forkontrollutvalget vil med bakgrunn i avtalen om interkommunalt samarbeid være bundet forStrategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 3

fylkeskommunen i 2006 og 2007. Kontrollutvalgets sekretariat har i budsjettdokumentet valgtå justere budsjettallene for 2006 med forventet pris- og kostnadsvekst slik at man unngårunderbudsjettering. Det er i beregningene brukt samme prisstigningskoeffisient (3,1 %) somfylkesrådmannen har lagt til grunn i sine budsjettdokumenter for 2006. Fastsettelsen avstørrelsen på forventet pris og kostnadsvekst bør avklares på representantskapsmøtene forselskapene slik at alle kommuner får samme budsjettforutsetninger å forholde seg til. Sidenfylkeskommunen er tidlig ute med sine budsjettvedtak har selskapene ennå ikke tatt stilling tilspørsmålet, men det er grunn til å forvente at de legger seg på samme nivå somfylkeskommunen.Budsjettet for kontrollutvalgetKontrollutvalgets budsjett vil som følge av omorganiseringen også innholde utgiftene knyttettil kjøp av revisjonstjenester og kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget.Fylkeskommunens kjøp av tjenester hos de to selskapene skal etter dette utgjøre kr 4.202.000for årene 2005, 2006 og 2007, målt i 2005 kroner. I henhold til stiftelsesdokumentene vilrevisjonsselskapet og sekretariatsselskapet ha henholdsvis ca. 74 % og 26 % av totalbudsjettet,og fylkeskommunes bidrag er fordelt tilsvarende i budsjettet. I økonomiplanen tasinnsparingskravet på 10 % ut i 2008. I tråd med forutsetningene stiftelsesdokumentene erinnsparingen lagt til revisjonsselskapet.Når det gjelder budsjettet for kontrollutvalget, videreføres nivået fra 2004 korrigert forforventet lønns- og prisvekst fra 2004 – 2005 med 3,1 %. Den totale rammen forkontrollutvalget inkludert kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester blir etter dette kr4.880.000.Økonomiplanen for perioden 2005 – 2008:Med utgangspunkt i ovenstående redegjørelse kan følgende økonomiplan for planperioden2005 –2008 legges frem:Vedtattbudsjett for2005Budsjettforslag for 2006Anslag for2007Anslag for2008Anslag for2009Kontrollutvalget 532.000 548.000 548.000 548.000 548.000Utgifter til revisjon (tjen. 4009) 3.110.000 3.206.000 3.206.000 2.773.000 2.773.000Utgifter til sekretariatstjenesterfor kontrollutvalget (tjen. 4005) 1.092.000 1.126.000 1.126.000 1.126.000 1.126.000Sum driftsutgifter 4.734.000 4.880.000 4.880.000 4.447.000 4.447.000Sum driftsinntekter 0 0 0 0 0Netto driftsutgifter 4.734.000 4.880.000 4.880.000 4.447.000 4.447.000Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 4

KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJONKontrollutvalgets sekretariat tilrår av kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets vurderingerog vedtar følgendeInnstilling til fylkestinget:Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2005 – 2008 og budsjett for 2006 med en nettoramme på kr 4.880.000 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester ogsekretariatstjenester for kontrollutvalget vedtas.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 5

Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 6

Vedlegg 6:Lånefondet

Lånefondets bevilgningsbudsjettTabellen under viser lånefondets bevilgningsbudsjett, i henhold til forskrift om årsbudsjett:Budsjett Budsjett RegnskapAlle tall i 1000 kr 2006 2005 2004Lønn inkl. sosiale utgifterUtstyr m.v.Låneomkostninger m.v. eksterne lån 500 500 385Renteutgifter eksterne lån 82 000 96 000 88 047Renter på swap 6 400 5551 Sum utgifter 88 900 96 500 88 987Avdrag på eksterne lån 202 620 230 620 241 120Interne utlån 109 000 144 400 111 3532 Sum utbetalinger 311 620 375 020 352 4733 Sum anvendelse av midler (1+2) 400 520 471 520 441 460Refunderte adm. utg. og låneomk. m.v.Refunderte renteutgifter 88 900 105 000 88 9874 Sum Inntekter 88 900 105 000 88 987Nye låneopptak 200 000 375 020 200 000Interne avdrag på utlån 88 400 87 100 153 9535 Sum innbetalinger 288 400 462 120 353 9536 Sum anskaffelse av midler (4+5) 377 300 567 120 442 9407 Beregnet disponibel beholdning * 198 609 -67 282Årets kontantoverskudd (6-3+7) 175 389 28 318 1 480Årets kontantunderskudd (6-3+7)* Beregnet disponibel beholdning i budsjett2006 er lik kasse og bankinnskudd pr.31.12.2004 pluss budsjettert sumanskaffelse av midler i 2005 minusbudsjettert sum anvendelse av midler i 2005.I henhold til forskrift om årsbudsjett (§ 14) skal det settes opp et budsjett for lånefondet. Ivedlegg til forskriften er det gitt retningslinjer om hvilke elementer som skal inn i et sliktbudsjett.Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 1

Strategiplan 2006 – 2009 med budsjett 2006 fylkesrådmannens forslag 2