Untitled - Skogbrukets kursinstitutt

ForordFør feltarbeidet til denne undersøkelsen tok til, ble det foretatt en studietur til Sverige,nærmere bestemt til Högskolan Dalarna sin avdeling i Garpenberg. Hensikten med turen varå få innsikt i hvordan svenske forskere hadde gjort undersøkelser av stabilitet ogrotutvikling. Analysen av røttene som ble gravd opp ble også gjort i Garpenberg. De somtok godt i mot oss og delte sin kunnskap og erfaring med oss var; Anders Lindström, LarsHåkansson, Claes Hellquist og Marianne Vemhäll.Det er mange personer som må hjelpe til for at et prosjekt som dette kan gjennomføres.Skogbrukssjefene, landbruksveiledere / fagkonsulenter og andre ansatte pålandbrukskontorene har vært behjelpelige med å lete opp felt som kunne brukes iundersøkelsen.Mange skogeiere har godt gjennom gamle notater og sett etter om de har felt som stemmermed kriteriene som ble satt. Det hele endte med at det ble gjort feltarbeid i skog tilhørendeStangeskovene AS (Eidskog), Øivind Logna og Hans Kr. Kollsrud (Sør-Odal), FerdinandWestye Egeberg (Kongsvinger), Erik Johnny Engø (Åsnes), Odd Wålberg (Grue) ogStormo & Tannes (Nord-Odal).Odd Fagernes ved Glommen Skogeierforening i Kongsvinger har utført mesteparten avfeltarbeidet sammen med undertegnede. Prosjektleder Harald E. Meisingset har også værtmed ute i felt.Alle skogeiere som har stilt sin skog til disposisjon og alle andre som har deltatt i prosjektetskal ha en stor takk for hjelpen og samarbeidet.Honne, august 2000Steinar AuslandISBN 82-7333-132-62

InnholdslisteForordSAMMENDRAG .......................................................................................41 INNLEDNING.........................................................................................62 MATERIALE..........................................................................................73 METODE...............................................................................................83.1 Vitalitet............................................................................................................................83.2 Stabilitet ..........................................................................................................................83.3 Rotanalyse .......................................................................................................................94 RESULTATER ..................................................................................... 114.1 Vitalitet..........................................................................................................................114.2 Stabilitet ........................................................................................................................124.2.1 Rotkrok.....................................................................................................................134.3 Rotanalyse .....................................................................................................................134.3.1 Rhizomorfer..............................................................................................................145 DISKUSJON........................................................................................ 165.1 Vitalitet..........................................................................................................................165.2 Stabilitet ........................................................................................................................175.3 Rotkrok..........................................................................................................................175.4 Rotanalysen...................................................................................................................185.5 Plantearbeidet ...............................................................................................................196 KONKLUSJON..................................................................................... 20LITTERATURLISTE................................................................................ 21Vedlegg: Tilleggsrapport3

SammendragForprosjektet har hatt til hensikt å finne ut hvordan rotutviklingen var hos 2-årige M95granplanter 15 år etter utplanting og om det finnes sammenhenger mellom rotutvikling,vitalitet / stabilitet. Det ble plukket ut et bestand i hver av de 6 kommunene som var med påundersøkelsen; Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog.Det ble tilfeldig valgt ut 10 prøvetrær i hvert bestand, 7 kultur- og 3 naturlig foryngede trær.Boniteten på feltene varierte fra G14 til G17, vegetasjonstypen var av blåbærtypen, jordartenvar morenejord med podsolprofil og fuktigheten var stort sett frisk.På hvert felt ble det registrert hvor vitale prøvetrærne var, hvor stabile de var og hvordanrotutviklingen var. Vitaliteten til de undersøkte trærne viste seg å ligge litt under optimalt,men den må sies å være forholdsvis god, utfra en subjektiv bedømmelse på bakgrunn avfargen på baret, karaktersetting (1-10) som sier noe om hvordan trærne så ut ogtoppskuddlengden. Det var liten forskjell i vitalitet mellom planta og naturlig foryngedetrær.Stabiliteten ble registrert ved at man dro trærne ved hjelp av en vinsj ned til bestemte vinkler(10˚ og 20˚) i forhold til trærnes utgangsposisjon. Kraften ble avlest på en vekt koplet tilvinsjen og bøyemomentet ble regnet ut. De naturlig foryngede trærne hadde mindre høydeog diameter i forhold til de planta trærne og det ble derfor vanskelig å få til en godsammenligning. Likevel kan man konkludere med at stabiliteten til kulturtrærne er god, ihvert fall ikke dårligere sammenlignet med de naturlig foryngede trærne. Stabiliteten tilkulturtrærne henger sammen med rotutviklingen. Adventivrøtter hadde vokst ut på allerotsystemene og fullstendig overtatt rotfunksjonen. Rotanalysen viste at røttene til bådekultur- og naturlig foryngede trær kunne vært jevnere fordelt. En jevnere fordeling ville gittenda bedre stabilitet.Kulturtrærne hadde flere røtter pr. rot, spesielt siderøtter, og et mye større rotareal igjennomsnitt pr. rot sammenlignet med rotsystemene til de naturlig foryngede trærne. Denaturlig foryngede trærne hadde i prosent flere bunnrøtter. Noen effekt av styrelistene ibeholderne og bruk av hullpipe, kunne man ikke se på rotsystemene. Rotsnurrfrekvensenvar liten både for planta og naturlig foryngede trær. På 9 av de 42 rotsystemene tilkulturtrærne så man det som må være en effekt av pottebrettet; en liten plugg i underkant avrota som bestod av små snurrede og deformerte røtter. Disse røttene var så små at de ikkehar noen innvirkning på trærnes stabilitet i dag.Rotkrok (basal stammekrok) forekom oftere på de planta trærne sammenlignet med denaturlig foryngede trærne. Det samme var tilfelle for forekomst av rhizomorfer pårotsystemene. Det må legges til at det ikke var store forskjeller mellom planta- og naturligforyngede trær verken for forekomst av rotkrok eller forekomst av rhizomorfer.Tidligere undersøkelser har vist at det er en sammenheng mellom ustabilitet, forekomst avrotkrok og forekomst rhizomorfer på rotsystemene til kulturplanter av gran. Rotkrokenoppstår på et tidlig stadium dels som en følge av at rota ikke er fult utviklet og planta bøyesav vær og vind og dels av selve plantingen. Dersom plantene ikke er satt dypt nok, vildannelse av adventivrøtter hemmes. Etterhvert som rota utvikles vil treet rette seg opp, menmed en tydelig rotkrok som resultat. Deformerte røtter fører til at rotsystemene er mindremotstandsdyktige mot f.eks råtesopper. Dette er forklaringen på at rotkrok og rhizomorferforekommer hyppigere på kulturtrær sammenlignet med naturlig foryngede trær.4

Dersom dette skal gjelde i undersøkelsen, må kulturtrærne ha vært ustabile i en tidligerefase. Tiden etter utplanting fram til trærne er 1-2 m høye, virker å være en kritisk periode derfaren for rotdeformasjoner og ustabilitet er størst.Styrelister i beholderne reduserte forekomsten av rotsnurr, men kraftige rotdeformasjoner erfortsatt vanlig (Rosvall, 1998). Ved en ny plantetype (Jiffy 7) som prøves i noenplanteskoler i dag, vokser røttene fritt ut gjennom åpninger i beholderne. Røtteneluftbeskjæres for at de ikke skal vokse sammen. Undersøkelser tyder på at rotsystemenepå disse plantene utvikles tilnærmet normalt, i hvert fall mye bedre enn tidligeredyrkingssystem (Lindström, 1998).Det kan være aktuelt å undersøke ulike pluggplanters rotutvikling etter utplanting og hvaslags effekter forskjellige planteredskaper har på rotutviklingen. Den grunnleggende formenhos et tres rotsystem bestemmes allerede de første årene etter utplanting og det er i denneperioden faren for rotdeformasjoner og ustabilitet er størst. Det kan derfor være interessantå finne ut hva slags plantetype og planteredskap som gir best rotutvikling og stabilitet idenne perioden.5

2 MaterialeVitalitet, stabilitet og rotutvikling ble undersøkt på 6 felt, 1 felt i hver kommune som var medpå undersøkelsen; Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. Deundersøkte feltene ble plantet med 2-årige M95 pluggplanter i 1985. Hullpipa ble bruktunder plantingen og det var ikke utført markberedning på feltene. Målingene ble utført på 7kultur- og 3 naturlig foryngede trær på hvert felt. Til sammen utgjør dette et materiale på 42kultur- og 21 naturlig foryngede trær, 60 trær i alt. I tillegg ble det gjort feltarbeid på et felt iSør-Odal med høg bonitet. Dette feltet er kun tatt med i rotanalysen.Det ble tilstrebet å finne felt der det kunne dokumenteres at det faktisk var brukt 2-årigeM95 pluggplanter. Det viste seg at svært få skogeiere kunne dokumentere dette. Det harderfor blitt godtatt at skogeierne har sagt at de er sikre på at det er brukt 2-årige M95 planterog at det er plantet med hullpipe. Feltene ble kontrollert før feltarbeidet tok til. Mange bleforkastet fordi det ble funnet gamle isoporkasser langs med, eller i feltene. Dette indikerer atdet er brukt KF-planter. Spesielt i Eidskog og Kongsvinger, men også i Grue, ble det funnetgamle isoporkasser. Noen felt ble også forkastet p.g.a. stor helling og/eller svært ujevntterreng.Boniteten på feltene i Kongsvinger, Åsnes og Nord-Odal var G17, mens feltene i Eidskog,Grue og Sør-Odal var G14. Den dominerende vegetasjonstypen på alle feltene varblåbærtypen. Høyden over havet for feltene varierte fra 200-340 m.Jordarten på alle feltene var morenejord med podsolprofil. Bleikjordsjiktet var forholdsvistykt på alle feltene. Prøveflatene ble klassifisert i 3 grupper; sandig, sandig-siltig og siltig(tabell 1).Tabell 1.Prøveflatenes fordeling på jordart og platetype.MorenePlantetype Sand Sand-silt Silt Sum prøveflaterKulturNat. forynget2813144014218Det var flest prøvetrær i gruppen sandig morene (68 %) og 30 % av prøvetrærne ble satt igruppen sandig-siltig morene (tabell 1).Fuktigheten ble inndelt i 4 grupper; tørr, frisk, fuktig og bløt. De aller fleste prøvetrærnestod på mark med frisk fuktighet (tabell 2).Tabell 2.Prøveflatenes fordeling på fuktighetsklasser og plantetype.PlantetypeFuktighetTørrFriskFuktigBløtSum prøveflaterKulturNat. forynget00361860004218Foruten jordart, fuktighet, høyde over havet, bonitet og tretetthet, ble også feltenes helling(%) og eksposisjon registrert.7

3 MetodeDet ble lagt ut 7 prøveflater på hvert felt. Prøveflatene var på 50 m 2 (radius = 3.99 m). Disseble lagt ut systematisk, men tilfeldig. Avstanden mellom prøveflatene og retning påtakstlinjene ble bestemt på forhånd med utgangspunkt i feltets størrelse og form. Avstandenvar lik innenfor feltet, men varierte mellom feltene fra 10-20 m. Første prøveflate ble plassertved at man gikk 5-20 m inn i bestandet. Antall trær innen prøveflaten ble telt. Treet nærmestsentrum av prøveflaten ble valgt til prøvetre. Dersom dette treet var hardt skadet, eller påannen måte ikke egnet til prøvetre, ble det nærmeste treet valgt. De andre prøveflatene blelagt ut langs en rett linje fra den første prøveflaten. Når man kom til bestandskanten, gikk vi5 m til siden og startet på ny linje. De naturlig foryngede trærne måtte letes opp innenbestandet.3.1 VitalitetFor å kunne si noe om vitaliteten til prøvetrærne ble toppskuddlengden (cm) målt. Det bleforetatt en subjektiv gradering av fargen på baret til prøvetrærne. Her ble det brukt 4 klasser;I. normal grønn (< 10% gult bar), II. svak gul (10-25% gult bar), III. middels gul (26-60%gult bar) og IV. sterk gul (≥ 60% gult bar). Prøvetrærne ble også gradert fra 1-10 etter hvorvitale de var. Grunnlaget for å sette denne karakteren fikk man gjennom å gå rundt ibestandet og plukke ut ett tre som ville fått laveste karakter (1) og ett som ville fått bestekarakter (10). Med disse trærne friskt i minne ble det satt karakterer på de utvalgteprøvetrærne. På det første feltet som ble undersøkt, ble prøvetrærne kun delt inn i klasseruten karaktersetting.3.2 StabilitetPrøvetrærne ble dratt i tilfeldig valgt retning til 10˚ og 20˚ helning i forhold tilutgangsposisjonen. Retningen ble likevel justert i forhold til hvor det var mulig å få plassertriggen med vinsjen. Maksimal kraft ble målt ved at man dro treet helt til det ikke tålte mer.Ved en viss påkjenning letter røttene fra bakken, de ryker eller det kan oppstå en knekk istammen. Kraften man måtte bruke for å dra trærne ble målt med en vekt koplet til en vinsjog vinklene ble registrert med en digital vinkelmåler (Angle star Dp-45, Lucas SensingSystem, USA). Dralinen ble festet horisontalt fra vinsjen til treet. Ansetningshøyden variertemellom 38 og 107 cm. Draretningen ble merket på stammen og målt med kompass (400˚).Vinkelmåleren ble holdt på treet 20 cm fra marknivå. Etter at treet var trukket ned tilmaksimal kraft, ble det sluppet opp igjen og treets helling ble målt etter 1 min. Medtrestammen som momentarm ble bøyemotstanden (Nm) beregnet i treets infestingspunktetter denne formelen:B = N * h der B = Bøyemoment (Nm)N = Drakraft (N)h = Ansetningshøyden (m)Resultatet for maksimal kraft er ikke tatt med fordi den i en del tilfeller ble umulig å lese avved at vi ikke fikk noe maksimum før treet lå horisontalt og trekkraften gikk langs stammen.Kurver for bøyemomentet ved 10˚ og 20˚ følger samme forløp. Det er bare forskjell i nivå(Lindstrøm 1990). Derfor ble det besluttet bare å beskrive resultatet for avlesning ved 10˚.For å beskrive kraften ved dragning av trærne til 10˚ helning er bøyemomentet uttrykt somen funksjon av diameter i brysthøyde etter formelen (Hultén & Jansson, 1978, Håkansson& Lindström, 1989):8

B = e a * D b der B = Bøyemoment (Nm)e=2,718.. i det naturlige logaritmesystemeta er en konstant som angir skjæringspunktet på y-aksenb er en konstant som angir kurvens hellingD = Diameter i brysthøydeFormelen er tilpasset det aktuelle materialet gjennom konstantene a og b.Rotkrok, krok som utgår fra rothalsen ved marknivå, ble målt og delt inn i 4 grupper (Hultén& Jansson, 1978); 1. rett (0-5˚), 2. svakt krokete (6-30˚), 3. krokete (31-45˚) og 4. sværtkrokete (> 45˚). Vinkelen mot vertikalplanet ble målt. Dersom ikke kroken utgikk frarothals, ble den kalt for stammekrok.3.3 RotanalyseEtter at stabilitetsmålingene var gjort ble røttene gravd opp med en radius på ca 25 cm rundttreet. Under dette arbeidet ble det notert om det var angrep av honningsopp Armillaria spp.på røttene. Mengden av rhizomorfer på røttene ble subjektivt gradert i 4 grupper; 1. ingenforekomst, 2. litt, 3. middels og 4. mye. Rhizomorfer er svarte rotlignende strenger som eren måte honningsoppråte kan spre seg på i skogen.Rotsystemet ble delt inn i 4 sektorer (figur 1) og røttene ble inndelt i siderøtter ognedadgående røtter. Røtter som avvek mer enn 45˚ fra horisontalplanet ble definert somnedadgående røtter (Lindgren & Örlander, 1977) (Figur 2).Figur 1.Til venstre vises hvordan rotsystemet ble kuttet og delt inn i siderøtter(røtter som går ut gjennom den sylindriske delen) og nedadgående røtter(røtter som går ut gjennom den halvkuleformede delen). Til høyre viseshvordan rotsystemet ble delt inn i 4 sektorer (Lindstrøm, 1990)9

Figur 2.Inndeling av rotsystemet i siderøtter (S) og nedadgående røtter (N)(Nilsson, 1990)Antall og diameter for røtter ≥ 3 mm på 20 cm avstand fra stammens sentrum ble målt.Rotarealet for de enkelte sektorene ble regnet ut. Bedømmelse av forekomst av rotsnurr bleogså gjort. Rotsnurrfrekvensen kom frem som antall røtter ≥ 3 mm som snurret 1/4 - 1/2,1/2 - 3/4, 3/4 - 1 og > 1 omdreining. Rotsnurren ble ansett som ubetydelig dersom antalletsummerte omdreininger for snurrede røtter til sammen var 0.250 - 1.125 omdreininger,middels om summerte omdreininger var 1.125 - 3 omdreininger og kraftig om summerteomdreininger var mer enn 3 eller 1 eller flere røtter som hadde snurret mer enn 1omdreining. For å beskrive røttenes fordeling i de 4 sektorene, ble det regnet ut etensidighetstall.10

4 Resultater4.1 VitalitetDe naturlig foryngede trærne var mindre enn de planta trærne. Gjennomsnittlig diameter forhenholdsvis naturlig foryngede og planta trær var 40.4 mm og 50.1 mm. Gjennomsnittlighøyde var 3.95 m for naturlig foryngede trær og 4.45 m for de planta trærne (tabell 3).Tabell 3.Prøvetrærnes diameterfordeling og gjennomsnittlig diameter (mm) ogtrehøyde (m). Diameter målt 1,3 m over marknivå.Plantetype1020Diameterfordeling30 40 506070Gj. sn. diam. (mm)Gj. sn. høyde (m)KulturNat.forynget0000331281771000050.140.44.453.95Kun 2 prøvetrær hadde mer enn 10 % gult bar (1 kultur og 1 naturlig forynget) og ble sattned i klasse II. Alle de andre prøvetrærne ble satt i klasse 1 (< 10% gult bar).Likevel er det bare gitt beste karakter (1-10) til ett av prøvetrærne (tabell 4). Alleprøvetrærne, utenom ett naturlig forynget prøvetre, lå over middels på skalaen fra 1-10.Dette treet ble satt ned i klasse II for farge og fikk karakteren 4. Årsaken var at treet varglissent i baret, nålene var korte og det manglet nåler på noen greiner. Luseangrep forekomsvært hyppig på prøvetrærne.Tabell 4.Fargeklasse, karaktergivning fra 1-10 (1-4 er utelatt) og gjennomsnittligtoppskuddlengde (cm) på prøvetrærne. På det første feltet (Åsnes) ble detikke satt karakterer på trærne, derfor er det avvik i sum.PlantetypeFargeklasse Karakter Sum trærfarge/ karakterI II III IV 4 5 6 7 8 9 10Gj. snittligtoppskudd-lengde(cm)Kultur 41 1 0 0 0 0 2 13 5 13 1 42 / 34 37.8Nat.forynget 17 1 0 0 1 0 1 6 4 3 0 18 / 15 37.9Tabell 4 viser at gjennomsnittlig toppskuddlengde for kultur- og naturlig foryngede trær erså og si helt lik. Det var stor variasjon i toppskuddlengde mellom prøvetrærne. Forkulturtrærne varierte den fra 16-68 cm og for de naturlig foryngede trærne fra 19-61 cm.Gjennomsnittlig toppskuddlengde på bonitet G14 var 41 cm for kulturtrærne og 40 cm fornaturlig foryngede trær. Etter Braastad (upublisert) kunne man forventet litt laveretoppskudd på denne boniteten (ca 36 cm). Gjennomsnittlig toppskuddlengde på bonitetG17 var 34 cm for kulturtrærne og 35 cm for de naturlig foryngede trærne. Her kunne manetter Braastad (upublisert) forventet toppskuddlengder på ca 45 cm.11

Både fastsettelse av misfarging og karaktersetting er gjort subjektivt og resultatet vil derforbære preg av personlige oppfatninger av hvordan trærne og bestandene så ut.Toppskuddlengdene ble målt med meterstokk slik at det ikke ble rom for «forstlig skjønn»ved denne registreringen.4.2 StabilitetMåleresultatene for 4 av trærne (1 kulturplante og 3 naturlige) var så lave og avvek så myefra de andre målingene at de ble utelatt. Figur 3 viser hvordan bøyemomentet for naturligforyngede- og planta trær varierer med diameter i brysthøyde. Bøyemomentet er et uttrykkfor kraften man måtte bruke for å dra trærne til 10˚ helning. Bøyemomentkurven for denaturlig foryngede trærne ligger under kurven for kulturtrærne i diameterintervallet 30-45mm. Over 45 mm i brysthøyde ligger kurven for naturlig foryngede trær over kurven forkulturtrær. Bøyemomentkurven for kulturtrærne stiger jevnt med økende diameter ibrysthøyde, men det var stor variasjon i bøyemoment for samme diameter.600500KulturplanterNat. forynget pl400Bøyemoment, Nm300200100030 40 50 60 70Diameter i brysthøyde, mmFigur 3.Sammenheng mellom D 1,3og bøyemoment(B) ved dragning til 10˚ vinkeletter funksjonen B = e a * D b . e=2,718.. i det naturlige logaritmesystemet, aer en konstant (skjæringspunktet på y-aksen) og b angir kurvens helling. N(kultur) = 41 og N (naturlig) = 15. Korrelasjonene er dårlige (kultur =0,26 og naturlig = 0,44), derfor må en ikke legge for stor vekt på resultatet.12

De naturlig foryngede trærne hadde mindre diameter i brysthøyde (28-48 mm) i forhold tilkulturtrærne (33-64 mm). Kraften som gikk med til å bøye trærne til 10˚ helning øker mermed stigende diameter for de naturlig foryngede trærne sammenlignet med kulturtrærne.Ved 45 mm i brysthøyde er bøyemomentet likt.4.2.1 RotkrokForekomst av rotkrok på prøvetrærne varierte mye fra felt til felt. I Nord-Odal ble detregistrert rotkrok på 8 av 10 prøvetrær, mens det bare ble registrert rotkrok på 2 av 10 trærpå feltet i Grue. De aller fleste prøvetrærne kom i klassen «rett». Dette gjaldt for bådekultur- og naturlig foryngede trær (figur 4).8070Andelprøvetrær%605040302010Rett stammeSvakt krokete0KulturNaturligFigur 4.Andel, %, rotkrok hos prøvetrærne. N (kultur) = 42 og N(naturlig) = 18.Kategorien rett går fra 0-5˚ slik at mange av de 29 kulturtrærne i denne gruppen har en godtsynlig rotkrok. Rotkrok forekom også på naturlig foryngede prøvetrær og 5 av dem komfaktisk i kategorien svakt krokete (6-30˚) (figur 4). Stammekrok, krok som ikke går ut frastammebasis, forekom på 4 av kulturtrærne som ble undersøkt.4.3 RotanalyseDen største forskjellen mellom rotsystemene til kultur- og naturlig foryngede trær vargjennomsnittlig rotareal. Kulturtrærne hadde flere røtter og et større areal. De naturligforyngede trærne hadde prosentvis flere bunnrøtter sammenlignet med kulturtrærne.Fordelingen av røtter i de 4 sektorene var forholdsvis lik for kultur- og naturlig foryngedetrær. De 7 trærne som stod på bonitet G20 hadde prosentvis flere bunnrøtter, men igjennomsnitt færre røtter pr. rotsystem (tabell 5).13

Tabell 5.De enkelte røttenes fordeling, i antall og areal etter plantetype oppdelt påsiderøtter og nedadgående røtter, samt rotfordeling uttrykt somensidighetstall* ) . Rotarealet er uttrykt i mm 2 . De 7 kulturtrærne fra bonitetG20 er skilt ut i tabellen.AntallrotsystemAntallsiderøtterAntallnedadg.røtterAntallrøtter totaltRotarealsiderøtterRotarealnedadg.røtterRotarealtotaltPlantetypeEnsidighetstall*)KulturNat.forynget**)422118.088.2%12.586.2%2.411.8%2.013.8%20.414.5386985.7%162271.7%64514.3%64028.3%451522620.490.52G20 -kultur79.785.8%1.614.2%11.3258479.8%65420.2%32370.48*) Ensidighetstall = forholdet mellom rotarealet i sektoren med størst rotareal og det totalerotarealet. En verdi i nærheten av 0.25 betyr at rotarealet er jevnt fordelt mellom sektorene.**) Samtlige naturlig foryngede trær (inkl. feltet på G 20 bonitet) inngår.Av de 42 kulturtrærne hadde 3 middels rotsnurr. Resten hadde ubetydelig eller ingen snurr.De naturlig foryngede trærne hadde også synlig rotsnurr, men av ubetydelig grad (tabell 6).Tabell 6.Andel trær i prosent med ulik grad av synlig rotsnurr. Ett rotsystemssnurrdeformasjon er klassifisert som; ubetydelig om antallet summerteomdreininger for snurrede røtter (≥ 3 mm diam.) til sammen er 0.250 -1.125 omdreininger, middels om summerte omdreininger er 1.125 - 3omdreininger og kraftig om summerte omdreininger er mer enn 3 eller 1eller flere røtter som snurret mer enn 1 omdreining.Plantetype Antall rotsystem Ingen snurr Ubetydelig snurr Middels snurrKultur 42 40.5 52.4 7.1Nat. foryng.**) 21 71.4 28.6 0.0G20 - kultur 7 57.1 42.9 0.04.3.1 RhizomorferForekomst av honningsopp Armillaria spp. varierte relativt mye mellom de undersøktefeltene. Inntrykket under feltarbeidet var at rhizomorfer forekom nesten like hyppig på denaturlig foryngede rotsystemene som på rotsystemene til kulturtrærne. Likevel ser man utfra figur 5 at den prosentvise andelen naturlig foryngede prøvetrær som ikke var angrepet avhonningsopp, er høyere i forhold til kulturtrærne.14

80Ingen rhizomorferMellomklasseLite rhizomorferMye rhizomorferAndel prøvetrær, %706050403020100KulturNaturligFigur 5. Forekomst av rhizomorfer på rotsystemene til prøvetrærne. N (kultur) = 42og N (naturlig) = 18.Feltet fra Åsnes skilte seg negativt ut. Omtrent alle observasjonene i klassen «Myerhizomorfer» for kulturtrærne kommer fra Åsnes. Det var svært mye rhizomorfer på dettefeltet. Et rotsystem var så angrepet av råtesopper at noen av de mindre siderøttene alleredevar døde. Det så ut som om rotkjuka var årsak til dette da det var hvite felter i råten som erkarakteristisk for rotkjukeråte. Honningsopp- og rotkjukeråte opptrer ofte sammen slik atdet er sannsynlig at det vil være en kombinasjonsråte i denne stammen om noen år.15

5 DiskusjonDet var få naturlig foryngede trær på de plantefeltene som ble undersøkt. De naturligforyngede trærne bar preg av å ha stått undertrykt, både høyde og diameter var igjennomsnitt mindre sammenlignet med de planta trærne. Spesielt for dratesten får dettekonsekvenser da det ikke er med naturlig foryngede trær med diameter i brysthøyde iintervallet 49-64 cm. Man må bruke mindre kraft for å bøye et tre med liten diameter iforhold til et tre med større diameter.5.1 VitalitetDet generelle inntrykket fra de bestandene som ble undersøkt, var at de fleste trærne sånormalt grønne ut med noen få unntak i hvert bestand og at det var liten forskjell mellomplanta og naturlig foryngede trær.Utfra graden av misfarging er det ikke grunnlag for å si at de granbestandene som bleundersøkt har dårlig vitalitet, men egentlig heller ikke om trærne er svært vitale. For å gi etlitt mer nyansert bilde av vitaliteten til prøvetræne, ble det gitt en karakter fra 1-10, slik detstår beskrevet i metode kapittelet. Denne karakteren sier noe om trærnes fenotype ellerutseende. Karakteren 9 eller 10 ble gitt til trær som var grønne, hadde jevn kvistsetting,normal nåle lengde og bar preg av god sunnhet. Trær som var glisne i baret, hadde kortenåler og i tillegg var angrepet av lus, ble satt ned i karakter. Utseende til de naturligforyngede trærne varierte mer og fikk litt lavere karakter i gjennomsnitt i forhold til deplanta trærne. Mangel på viktige næringsstoffer, høye konsentrasjoner av forurensendegasser i luft, angrep av insekter, frost og tørke er eksempler på elementer som kan føre til atnåler blir gule og trærne misfarget. Det ble observert lus, eller den gallen som lusene lagernår de suger på knoppene, på mange prøvetrær, både planta og naturlig foryngede. Denvanligste lusa på gran i Norge er gul grangallelus Adelges abietis. Gallen er på størrelsemed en liten hasselnøtt og den har utseende som en ananas. Bartrelus har aldri værtbetraktet som alvorlig skadegjører i vanlig produksjonsskog (Bakke et al., 1997).Graden av misfarging og karaktersettingen sammen, gir et litt bedre bilde av hvor vitalegranbestandene er. Utfra karaktersettingen ligger vitaliteten til både kultur- og naturligforyngede trær i gjennomsnitt litt under det maksimale.Toppskuddlengden varierte mye for både planta og naturlig foryngede trær. Om man prøverå tolke målingene av toppskudd med tanke på vitalitet, har toppskuddlengden gitt et positivtinntrykk for bonitet G14 og et negativt inntrykk for bonitet G17. Dette på bakgrunn avforventede toppskuddlengder på disse bonitetene (Braastad upublisert). Bonitetene som erbrukt er tatt fra skogbruksplanene. Årsaken til at gjennomsnittlig toppskuddlengde forbonitet G17 var lavere enn forventet, kan være at boniteten er satt for høyt. Det vil som regelvære variasjoner i bonitet innen et bestand og G17 er den boniteten taksator har ment er dendominerende.Hovedinntrykket er at vitaliteten er relativt god på dette stadiet i trærnes utvikling. Etterhvertvil man nok kunne se tegn på nedsatt vitalitet der det var mest forekomst av rhizomorfer ijorda. Enkelte rotsystem var allerede så angrepet at mindre siderøtter var døde ettersoppangrep. Fortsetter denne utviklingen kan man forvente at forekomsten av råte i trærneved hovedhogst vil være stor.Dersom man ønsker en grundigere undersøkelse av vitalitet, kan flere parametereregistreres. Kvister kan kuttes av og veies. Man kan måle diameter ved basis på utvalgtegreiner. Antall nåleårganger kan telles. Ved kronefarge større enn 1 kan det foretas ennærmere beskrivelse av det gule området i krona. Kjemiske analyser av nålene kan ogsåutføres (pers. medd. Svein Solberg, NISK).16

5.2 StabilitetHvor stor belastning et tre tåler er avhengig av tykkelse og stivhet i stammen og hvordanrota er utformet. Rotas styrke bestemmes av de mekaniske bestandelene i røtter og jord samtav størrelse og struktur hos rotsystemet. Treets motstandskraft kan deles inn i firekomponenter; vekten av jorda rundt rota, jordas sammenholdende kraft i grenseflaten motrot-jordplanet, røttenes dragstyrke på vindsiden og røttenes bøyemotstand på lesiden i«gangjernet». For å oppnå god stabilitet er det optimalt med 4-5 jevnt fordelte lateralrøtter(Rosvall, 1998).Lindström (1990) viste i en stabilitetsundersøkelse av furu at bøyemomentkurven fornaturlig foryngede trær lå betydelig høyere enn for planta trær (diameterintervallet 35-80mm). De naturlig foryngede furutrærne tålte altså en større påkjenning i forhold til de plantatrærne. Utfra de registreringene som er gjort i undersøkelsen, kan man ikke overføre dette tilå gjelde for 15 år gammel gran. Stabiliteten til kulturtrærne ser ut til å være minst like godsammenlignet med de naturlig foryngede trærne. En viktig årsak til at stabiliteten forkulturtrærne virker å være god, er at det har vokst ut adventivrøtter. Rotanalysen viste at allede planta trærne hadde fått relativt mange adventivrøtter som helt hadde overtatt for detopprinnelige rotsystemet. Med en jevnere fordeling av røttene ville stabiliteten vært endabedre. Hos furu er det ikke vanlig med adventivrøtter, noe som kan forklare forskjellen iforhold til det Lindström fant i sin undersøkelse. Naturlig foryngede trær hadde et litthøyere ensidighetstall sammenlignet med de planta trærne. Dette viser at man ikke kanforvente at røttene skal ha optimal symmetri.For at sammenligningen mellom kultur- og naturlig foryngede trær skulle vært bedre, måtteman hatt med naturlig foryngede trær i diameterintervallet 45-65 mm. Det er ikke tatt medfigurer for dragning til 20˚ helning og for maksimal belastning i rapporten. Dette skyldes atkraften man måtte bruke til å dra treet ned til 10˚ var lettere å fastsette korrekt. Grafene for20˚ og maksimal kraft ville hatt et lignende forløp som ved dragning til 10˚.5.3 RotkrokRelativt mange planta trær hadde rotkrok. Frekvensen for «rett stamme» var størst for denaturlig foryngede trærne, men det ble observert naturlig foryngede trær med forholdsvisstor rotkrok.Under konferansen «Rotutvikling og stabilitet» i 1997 var det mange av foredragsholdernesom påpekte at rotdeformasjoner fører til rotkrok (von Hofsten, 1998). Kroken oppstår pået tidlig stadium og kommer dels av at den enda ikke helt utviklede rota gjør at plantenbøyes av vær og vind og dels på grunn av selve plantingen. Stammen retter seg snart, menmed en tydelig krok nederst. Årsaken kan tilskrives det deformerte rotsystemet som ikkeklarer å stabilisere planta tilstrekkelig. Kohmann (1998) refererer fra Sandvik (1987) derhan skriver at instabilitet er et fenomen som opptrer i den første utviklingsfasen i enplanting, opp til 1-2 m høyde. Tett jord, dårlige dreneringsforhold og utførelse av plantingener de viktigste årsaksfaktorene.Det er sannsynlig at de planta trærne som ble undersøkt med rotkrok, kan ha vært instabile iden kritiske fasen etter utplanting og medført at trærne har fått rotkrok. Krokene er stort settsmå i dag og dette kan tyde på at de jevner seg ut etterhvert som rotsystemene og trærnevokser. Årsaken til at naturlig foryngede trær har rotkrok er vanskeligere å forklare. Ennaturlig forynget plante vokser opp på vilkårlige steder, stein og andre hindringer i jorda kanføre til skjev vekst og resultere i krok. En del trær, både planta og naturlig foryngede, haddemørke sår nede på stammen. Det er mulig dette var merker etter gnag fra gransnutebiller,men om dette kan resultere i krok, er usikkert.17

Undersøkelser gjort i Sverige har vist at en høy frekvens av rotkrok bruker å være en relativtgod indikasjon på instabilitet hos furu. De fleste 8-9 år gamle furuplantene hadde rotkrok ien stabilitetsundersøkelse gjort i 1989 (Lindström, 1990).Strand et al. (1997) fant ingen signifikante forskjeller i stammeretthet mellom planta ognaturlig forynget furu i Vegårshei. I Sør-Trøndelag var det heller ingen signifikanteforskjeller i andelen krok mellom planta og naturlig forynga trær. Det var ikke signifikanteforskjeller i andelen rotkrok. I Alvdal, Tynset, Rendalen og Stor-Elvdal hadde de plantatrærne signifikant større andel krok enn de trærne som var naturlig forynga.Lindström & Håkansson (1997) viste at gran var betydelig mindre belastet med rotkrok ennhva som var tilfelle for furu. Hiko V50, Plantesystem 80, Blockplant og Flexipot planter varmed i denne undersøkelsen. Hiko-dyrket gran hadde en høyere rotkrokfrekvens i forhold tiltrær fra de øvrige beholdertypene. Hiko-plantene hadde også omfattende rotdeformasjoner.Ingen av de naturlig foryngede trærne hadde rotkrok i denne undersøkelsen. Hiko ogBlockplant beholderne er utstyrt med styrelister.5.4 RotanalysenLindström & Håkansson (1997) analyserte rotsystem fra forskjellige plantebeholdere. Defant at rotsystemene til naturlig forynget gran hadde i gjennomsnitt noe færre røttersammenlignet med 12 år gamle kulturtrær (Hiko V50, Plantesystem 80, Blockplant ogFlexipot). De planta trærne, spesielt Hiko-dyrket, hadde generelt en mindre andel avrotarealet fordelt på bunnrøtter sammenlignet med naturlig foryngede trær. Røttenesfordeling mellom de 4 sektorene var noe jevnere for de naturlig foryngede trærnesammenlignet med de planta.Den største forskjellen mellom undersøkelsen til Lindström & Håkansson (1997) og denneundersøkelsen, er at gjennomsnittlig rotareal for kulturtrærne er mye større i vårundersøkelse.Adventivrøttene har fullstendig tatt over for det opprinnelige rotsystemet. På 9 avrotsystemene til de planta trærne kunne man se rester av den gamle pluggen stikke ut iunderkant av rota. Pluggen bestod av små røtter som var snurret og deformerte, men sidende var små, har de ikke lenger noen påvirkning på trærnes stabilitet. De er heller ikke tattmed i beregningen av rotsnurrfrekvens, men det var en interessant observasjon.Av de 49 kulturtrærne som ble analysert (inkl. de 7 fra G20), ble det registrert 3 rotsystemmed middels snurr og at resten hadde ubetydelig eller ingen snurr. Selv noen av de naturligforyngede trærne hadde noe snurr. I en undersøkelse av Lindström & Håkansson (1997)ble det også registrert noen naturlige trær med litt snurr.Forekomst av rhizomorfer fra honningsopp varierte relativt mye mellom feltene iundersøkelsen. Feltet i Åsnes skilte seg ut med svært mye rhizomorfer på rotsystemene.Frekvensen var størst på kulturplantene, men i forhold til andre undersøkelser varfrekvensen forholdsvis høy på de naturlige rotsystemene også.I undersøkelsen til Lindström & Håkansson (1997) ble det konstatert høyest frekvensrhizomorfer på de trærne som var dyrket i Blockplant. Trær som var dyrket i Plantesystem80 og naturlig foryngede hadde lite nærvær av rhizomorfer. Røttene til Plantesystem 80plantene vokser fritt og blir beskåret i planteskolen. Lindström & Håkansson (1997) menerat den store forekomsten av rhizomorfer på rotsystemene til planter fra Blockplantbeholderne, kan settes i sammenheng med deformerte røtter på denne plantetypen. De viserogså til andre undersøkelser som har vist den samme tendensen.Analysen av rotsystemene viser at det var svært få røtter som var deformerte. Noenadventivrøtter hadde snurret litt og det fantes «kne» på noen, men sett under ett var det lite18

deformasjoner. Det blir derfor vanskelig å sette forekomst av rhizomorfer på rotsystemene isammenheng med deformerte rotsystemer. Det kan tenkes at soppen har kommet inn på ettidligere stadium i røttenes utvikling, før adventivrotdannelse da rotdeformasjoner var merfremtredende. Lindström & Håkansson (1997) konkluderte med at honningsopp kan føretil større skade i bestand av furu og gran med rotdeformasjoner enn de med naturligrotutvikling.5.5 PlantearbeidetStyrelister i beholderne har ført til mindre forekomst av rotsnurr, men røttene blir fortsattsterkt deformerte (Rosvall, 1998). En plantetype (Jiffy 7) som prøves i noen planteskoler idag, dyrkes i brett der røttene kan vokse fritt ut gjennom åpninger i beholderne. Røtteneluftbeskjæres for at de ikke skal vokse sammen. Hvilken betydning beskjæringen har fordet fullvoksne treet er enda ikke helt klarlagt, men studier som er gjort tyder på atrotsystemene utvikles tilnærmet normalt, i hvert fall mye bedre enn tidligere dyrkingssystem(Lindström, 1998).Hvordan plantearbeidet utføres har stor betydning for hvordan resultatet vil bli. For å leggeforholdene tilrette for adventivrotdannelse, er det viktig at plantene settes dypt.Adventivrøttene vokser ut fra rothalsen ovenfor pluggen og sprer seg mer eller mindresymmetrisk fra planten. Dyp planting fører til at en større del av stammen kommer undermarknivå, noe som gir en lengre rothals og mulighet for flere adventivrøtter. Plantingen børskje på en måte som ikke komprimerer kantene i plantehullet. Bruk av hullpipe fører ofte tilat sidene i plantehullet blir kompakt og vanskelig å trenge i gjennom for røttene.Jordarten har selvsagt mye å si for utformingen av rotsystemet. Jordarten på de feltene somvar med i undersøkelsen var sandig morene og noen steder sandig-siltig morene. Røttenehadde spredd seg ut horisontalt, men hadde en veldig liten vertikal utbredelse. På enda finerejordsmonn vil røttene ha større problemer med å vokse nedover. Markberedning kan medfordel utføres på finkornige, tette jordarter og vil være med på å utvikle et bedre rotsystem.19

6 KonklusjonKonklusjonen må bli at vitaliteten til trærne i de bestandene som ble undersøkt ligger littunder maksimalt og at det er liten forskjell i vitalitet mellom naturlig foryngede og plantatrær. Røttene har utviklet seg godt.Stabiliteten til de planta trærne er god på dette stadiet i trærnes utvikling. Stabiliteten kansettes i sammenheng med rotutviklingen. Adventivrøtter hadde helt tatt over rotfunksjonen tildet opprinnelige rotsystemet. For at rotsystemet til kulturtrærne skulle gitt optimal stabilitet,kunne røttene vært jevnere fordelt i de 4 sektorene.Det ble registrert flest rotkroker på de planta trærne, men krok forekom også på naturligforyngede trær. Forskjellen var liten. Rotkroken kan ha oppstått på et tidlig stadium itrærnes utvikling som et resultat av deformasjoner i rota. Siden det ikke ble registrertkraftige kroker, kan dette tyde på at rotkrokene jevner seg ut etterhvert som trærne blirstørre.Rotutviklingen til kulturtrærne er god. Forskjellen mellom planta og naturlig foryngede trærbestod i at de planta trærne hadde flere røtter pr. rot, spesielt siderøtter, og et dobbelt så stortrotareal. Naturlig foryngede trær hadde flere bunnrøtter i prosent i forhold til de plantatrærne.Siden rotsystemene på kulturplantene nesten bare består av adventivrøtter, ser man ikkelenger noen negative effekter av styrelister eller bruk av hullpipe på rotsystemene.(Styrelistene kan medføre at noen røtter i pluggen vokser nedover og oppover inne ibeholderen. På tette jordarter kan hullpipa komprimere jorda slik at det blir vanskelig forrøttene i vokse ut i fra pluggen). På 9 av rotsystemene til kulturtrærne, kunne man se detsom må være en effekt av beholderen; en liten plugg som stikker ut i underkant av rota, dersmå røtter er snurret og deformerte. Disse små røttene har ikke noen innvirkning på trærnesstabilitet i dag. Rotsnurr forekom hyppigere på de planta trærne sammenlignet med naturligforyngede trær, men det var svært få røtter med snurr og andre deformasjoner pårotsystemene.Rhizomorfer på rotsystemene forekom hyppigere på de planta trærne sammenlignet mednaturlig foryngede trær. Det blir vanskelig å sette forekomst av rhizomorfer i sammenhengmed rotdeformasjoner slik det er gjort tidligere. Man kan regne med at eventuelle negativeeffekter av pottebrett vil være mer fremtredende på et tidligere stadium i treets utvikling ogdet er mulig at rhizomorfene har kommet lettere til p.g.a. svekket motstandskraft hos røttenepå dette stadiet.Det kan være aktuelt å undersøke ulike pluggplanters rotutvikling etter utplanting og hvaslags effekter forskjellige planteredskaper har på rotutviklingen. Den grunnleggende formenhos et tres rotsystem bestemmes allerede de første årene etter utplanting og det er i denneperioden faren for rotdeformasjoner og ustabilitet er størst. Det kan derfor være interessantå finne ut hva slags plantetype og planteredskap som gir best rotutvikling og stabilitet idenne perioden.20

LitteraturlisteBakke, A., Austarå, Ø. og Christiansen, E. 1997: Forstentomologi, om viktige insekter påskogstrær. Kompendium til undervisning i FEP10 ved Norges landbrukshøgskole,Revidert utgave 1997, Landbruksbokhandelen Ås 1997.Hultén, H. & Jansson, K-A. 1978: Stabilitet och rotdeformationer hos tallplantor. (Stabilityand root deformation of pine plants (Pinus sylvestris)). Skogshögskolan, institutionenför skogsföryngring. Rapporter och uppsatser nr 93: 84 s.Håkansson, L. & Lindström, A.1989: Forsök med olika behållartyper - resultat av stabilitetsochrotundersökning 9 år efter utplantering. Sveriges lantbruksuniversitet,institutionen för skogsproduktion. Stencil nr 52: 40 s.Kohmann, K. 1998: Rotutvikling og stabilitet - planteproduksjon for overlevelse, vekst ogstabilitet i Norge. In:: Almquist, C. (ed.): Rotutveckling och stabiliet, Konferens iGarpenberg 30 september - 1 oktober 1997. Skogforsk Redogörelse nr 7, 1998: s 25-28.Langerud, B. R., Sandvik, M. & Sjøvold, A. 1988: Bartreplanters rotsymmetri i felt, Medd.Norsk institutt for skogforskning. 40(12):1-20.Lindgren, O. & Örlander, G. 1977: Rotutveckling och stabilitet hos 6-7 år gamlaKopparforsplantor. Sveriges lantbruksuniversitet, institutionen för skogsskötsel. RoUnr. 10.Lindström, A. 1998: Rotdeformationer och deras konsekvenser för täckrotsplantorsetablering och framtida kvalitetsutveckling. In : Almquist, C. (ed.): Rotutveckling ochstabiliet, Konferens i Garpenberg 30 september - 1 oktober 1997. SkogforskRedogörelse nr 7, 1998: s 53-62.Lindström, A. 1990: Stabilitet i unga täckrotskulturer av tall. Sveriges lantbruksuniversitet,institutionen för skogproduktion. Stencil 57 - 1990: 28 s.Lindström, A. & Håkansson, L. 1997: Rotstudier av planterad gran. Högskolan Dalarna,CITU, 1997: 13 s.Nilsson, M. 1990: Stabilitet och rotutveckling i fält hos tallplantor odlade i behållare medrespecktive utan styrlister - en jämförelse mellan Hiko - och Kopparforsplanter. (Eng.sum.) Sveriges lantbruksuniversitet, institutionen för skogsskötsel. Examensarbete iämnet skogsskötsel 1: 29 s.Rosvall, O. 1998: Rotsystemets stabilitetsmekanik ställer krav på plantodlingsbehållaresutforming. In : Almquist, C. (ed.): Rotutveckling och stabiliet, Konferens iGarpenberg 30 september - 1 oktober 1997. Skogforsk Redogörelse nr 7, 1998: s 32-36.Sandvik, M. 1987: Dekkrotplantenes etablering og vekst etter utplanting. NISK-notat: 17 s.Strand, S., Sines, H. og Dietrichson, J. 1997: Tømmerkvaliet- naturlig foryngelse ellerplanting av furu (Pinus sylvestris). Rapport fra Skogforsk (5): 13 s.von Hofsten, H. 1998: Sammanfattning av diskussioner och synspunkter i samband medföredragen. In : Almquist, C. (ed.): Rotutveckling och stabiliet, Konferens iGarpenberg 30 september - 1 oktober 1997. Skogforsk Redogörelse nr 7, 1998: s 15-16.21