Tempo-historikeren - Norsk Tempoklubb

-Du nevnte krakk. Hva skal til for at det skal bli et krakk i markedet og hvorfor skjer det?Mannen i den gamle lenestolen blir om mulig enda mer ivrig.-I dag restaureres det mellom 300 og 400 Tempo motorsykler og mopeder i Norge årlig. Detfinnes et enormt antall med restaurerte sykler der ute. Dette er sykler som stort sett ikke blirbrukt, men som tilhører større eller mindre samlinger. Hvis en del av disse som eier mange avsyklene mister interessen, så vil store deler av samlingene komme ut på markedet. Da blir detet krakk, eller i alle fall en kraftig korreksjon i prisnivået på Tempo. Se hva som skjedde medveteranbiler fra 1920- og 1930-tallet. Inntil for 10 til 15 år siden måtte du betale vanvittighøye summer for gamle A-Forder. Slik er det ikke lenger. Nå koster disse bilene mye mindreenn det eieren engang i tiden la ned av kostnader for å få dem restaurert. Det samme kommertil å skje med Tempoen, spørsmålet er bare når.To bøkerFor de fleste av Tempoklubbens medlemmer er Helge Aabakk kjent som mannen som harskrevet Tempoboka I og II. Begge bøkene er i første rekke opptrykk av gamle brosjyrer somHelge har samlet gjennom mange år.-Bøkene har jeg finansiert selv, og ikke fått noe støtte noe sted. Den første boken er utsolgt ogder har jeg gått i balanse. Bok nummer to er langt fra utsolgt, men jeg ser at bøkene dekker etbehov i markedet for å vise hvordan de ulike modellene så ut den gang de var nye.Han har ikke noen planer om å skrive flere Tempobøker, men er engasjert i lokalhistorie og ergodt i gang med en bygdebok for Åmli.Takket være sitt store kontaktnett har Helge fått en utrolig innsikt i Tempo-historien.-Vet du hvorfor Fighteren ble blå? Entusiasten svarer i nesten samme åndedrag. Når han blirivrig snakker han både på inn- og utpust.-Da Fighteren ble presentert første gang, for utvalgte forhandlere og journalister, ble det vistfrem tre prototyper. En var blå, en var rød og en var sort. Den blå falt best i smak blantsamtlige av de fremmøtte, og dermed ble fargen blå. Men både den røde og den sortesykkelen ble solgt som de var. Øglænd var en nøktern produsent som ikke kastet bort pengerpå å lakkere om de to syklene som ble ”vraket” av de fremmøtte.Mange samlereTempo-entusiasten i Vennesla deler Tempoklubbens medlemmer inn i tre kategorier. Samlere,de som skal gjøre forretning og de som først og fremst har glede av å kjøre.-Det er utrolig mange samlere i miljøet. Dette er menn som ikke er spesielt interessert i åkjøre eller har noe aktivt forhold til sine sykler. Eneste gleden er å eie, og gjerne ha mangeforskjellige sykler. Bare her i Vennesla kjenner jeg en fire fem stykker som har samlinger somer betydelig større enn min. Dette er folk som sitter på et titalls sykler eller mer. Felles formange av disse er at de ikke er aktive verken i klubbmiljøet eller på treff. De holder seg helstfor seg selv og forteller få eller ingen hva de faktisk har av sykler. Dessuten selger de sjeldeneller aldri en sykkel eller noen deler. I høyden bytter de bort noe for å skaffe seg noe annet deselv ikke har. 25 år som aktiv i Tempo-miljøet har resultert i at Helge Aabakk har skaffet seget stort kontaktnett.-Totalt kjenner jeg vel rundt 200 mennesker som driver med Tempo i en eller annen form.Mange av disse er folk i alderen mellom 35 og 50 år. Menn som har hatt en eller flereTempoer i sin ungdom, og som nå har stor glede av å gjenoppleve noe av det de holdt på medi sin ungdom.28 Tempoposten nr. 2/2006 17. årgang