1 Tekstil- og museumskadedyr - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Tekstil- og museumskadedyrBjørn Arne RukkeAvdeling for skadedyrkontrollNasjonalt folkehelseinstituttDisposisjon• Behov for kunnskap?– ”gjøre de rette tiltak” og følge regelverket• Hva er et tekstil-/museumskadedyr?• Hvor finner vi disse dyrene?• Hvordan bekjempe?• Hvem har vært på ferde?• Eksempler – de vanligste skadedyrarteneAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noBehov for kunnskap• Forebygge skader av tekstil- og museumskadedyr– Gode forebyggende råd kan hindre at skader oppstår• Hensiktsmessig bekjempelse– Mer effektive, helse- og miljøvennlige tiltak med gode kunnskaper• ulike arter krever ulike tiltak– Bedre etterlevelse av regelverket (forskriften og rundskrivet)• oppfyllelse plikten til bekjempe skadedyr• sikre at substitusjonsprinsippet etterleves• Ofte glemt kunnskap– Mer bevisst forhold til disse skadedyrene tidligere– Skadedyrbekjempere kan bidra til å heve kunnskapsnivåetHva er et tekstil-/museumskadedyr?• Insekter som kan leve av fibre av animalsk opprinnelse• Kan skade tekstiler– fibre fra ull, pels, filt og silke og fjær• Kan skade museumsobjekter– utstoppede dyr, tørre insekter, dårlige preparerte skjeletter– tekstiler på museer• Kan fordøye hornstoff (keratin)– sterkt protein som få dyr kan utnytte– trenger også kosttilskudd (B-vitamin og fettsyrer)– kosttilskuddet finnes i skitne tekstiler• Lever naturlig i musebol, fuglereir og spiser fjær, dun, hår o.l.Avdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noHva er et tekstil-/museumskadedyr?• Kun larver som gjør skade– disse må finnes/bekjempes• Ekte tekstilskadedyr finnes blant biller og møll– hornstoff som primær næring• Andre arter kan også utnytte hornstoff– f.eks. sølvkre, fyrkre, klistermøll og tapetmøll• Kan også være andre skadeårsaker– andre dyr, slitasje, kjemikalier med mer– ikke nødvendigvis skadedyr på tekstilerHvor finner vi tekstilskadedyrene?• Naturlig utendørs– i musebol eller fuglereir– spiser fjær, dun, hår o.l.– noen av artene lever kun innendørs i Norge• Innendørs med tilgang på animalske fibre– i museer, bolighus mm• Kan finnes på ulike steder i boliger– i husets konstruksjoner– ulike rom: stua, klesskap, boder, vinduskarm, lagre, utstillinger mmAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.no1

Hvordan bekjempe? – forebygging• Rengjøring av tekstiler– fjerner fett og vitamin B• Oppbevaring av tekstiler– innpakking og kjølig lagring• Fjern mulige oppholdssteder– reir, bol, gamle tekstiler med mer• Luktfeller/detektorer– tidlig påvisning og iverksetting av tiltak• Opplæring av kunder– økt kunnskap (f.eks. kurs) gir bedre rutinerHvordan bekjempe? – fjerne skadedyret• Inspeksjon, stedfesting og identifisering– hvor er skaden, skadedyrene og mulige oppholdssteder– se etter sportegn eller bruk av feller (feromon, lim)– identifisering av skadedyrlarver• Ikke alle er skadedyr• Voksne kan være tilfeldige gjester– ulike tiltak kreves mot ulike arter• Rengjøring med minimal fuktighet– rengjøring fjerner næringstilgang og skadedyr– redusert fuktighet minsker tilgangen til næring– støvsuging. NB! kast/frys støvsugerposer– risting og banking av tepper og møbler– kjemisk rens av tekstiler– klesvask, husk å tørke tekstilene etterpåAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noHvordan bekjempe? – generelle strategier• Kulde– Frysing– Husk kjernetemperatur– Kjølelagring ved idealtemperatur– Viktig å unngå kondens• Varme– Badstue, varmeskap, sollys– Husk kjernetemperatur– Fare for krymping• Luktfeller– Påvisning - rask identifisering av skadedyr– Bekjempelse – fange skadedyr– Etterkontroll – er skadedyrene helt borte?Hvordan bekjempe? – generelle strategier• Kjemisk behandling– Behandling av tekstiler med kjemikalier• i noen tekstiler allerede med fra produksjonen av• bør brukes varsomt (skjolder/falming, hud- og luftveisallergi mm)– Sprøyting av tilholdssted• punktsprøyting, ikke tåkesprøyting• sprøyt inn i tette beholder/poser, reduserer bruksmengde– Diverse andre produkter• møllkuler (naftalin)• vapona-strips• sedertreolje, kamfer-, lavendelprodukter og eteriske oljerAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noHvem har vært på ferde? – sportegnPelsbille (Attagenus pellio)TekstilskadebillerSmå, runde hullPelsmøllStore, uregelmessige hullKlesmøllStore, uregelmessige hull• Kjennetegn– svart m/ hvite flekker, 4.5 - 6 mm langTomme larvehuderSjeldent spinntråder, noeekskrementerLarverør som ikke festes tilmaterialetMye spinntråder ogekskrementerLarverør som festes tilmaterialet– larven opp til 1 cm lang, jevnt avsmalende, gyldenbrun– penselformet hårdusk i bakenden, flate skjell på buksiden• Larven spiser pelsverk, ull, fjær, natursilke, skinn og utstoppede dyr• Voksne spiser pollen og nektar• Vanlig utendørs i hele Norge. Gode flygere, kan fly inn• Larven finnes i gulvsprekker, under lister, i bunnen av klesskap• Bekjempelse: fjern formeringssteder (reir, bol), grundigrengjøring, varmebehandling (60°C)Avdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.no2

Brun pelsbille (Attagenus smirnovi)• Kjennetegn─ lysbrune dekkvinger, sort halsskjold, 2.5 - 4.5 mm lang─ larven opptil 8 millimeter, jevnt avsmalende, gyldenbrun─ penselformet hårdusk i bakenden• Stor variasjon i matveien: ull, silke, fjær, filt, pels, kjøtt,melkepulver, døde insekter, frø, kornblandinger, støv• Nylig innført art i Oslo-området (1983) – ”Majorstuebilla”• Lever bare innendørs• Spredning via varetransport eller flyving fra hus til hus• På kjøkken under hvitevarer• Bekjempelse: grundig rengjøring og frysing. Kjemisk behandlingkun under hvitevarer og langs listerMuseumsbille (Anthrenus museorum)• Kjennetegn– svart, spraglete tverrbånd, 2 - 2.8 mm lang– larven opptil 3 - 4 mm, bredest bak midten. Gulbrun med brune hår– bakerst 5 dusker av gylne spydhår, kan reises vifteformet• Larven spiser rester av døde insekter, fjær, dun, pels, ull og silke• Voksne vanlige utendørs, spiser pollen og nektar• Kan fly inn eller komme fra fuglereir og vepsebol i hus• Larvene finner man innendørs hele året, enkeltvis i skuffer og skap• Størst problem i museer, mindre problem i boliger• Bekjempelse: grundig rengjøring og fjerning av formeringssteder(reir og bol), varmebehandling (60°C)Avdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noKlesmøll (Tineola bisselliella)• Kjennetegn─ 5 - 8 mm lang, vingebredde 10 - 17 mm─ kropp/forvinger gull-glinsende, bakvinger lysere grågule─ rødlige-gylne hår på hodet, gylne frynser på vingekant─ larven spinner rør som festes i materialet─ kan forlate røret─ voksne spiser ikke og er relativt dårlige flygere• Larven spiser ull, fjær, pels, utstoppete fugler og pattedyr m.m.• Innført i 1880, finnes innendørs i hele Norge, ikke utendørs• Variasjoner i aktivitet, mest vanlig april-juli• Utviklingstid 35 dager til flere år (føde/temp/fukt)• Bekjempelse: frysing (-20°C), varme (60°C), luktfeller, diverse kjemisk behandling ogristing/innpakking av tekstiler/pelsverkAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noPelsmøll (Tinea pellionella)• Kjennetegn:− Voksen minner om klesmøll, brunere med flekker på vingene− Larverør med åpne ender, bæres av larven og festes ikke− Spinner få spinntråder sammenlignet med klesmøll− Larven vandrer før forpupping• Larven spiser ull, fjær, pels, utstoppete fugler og dyr m.m.• Tidligere den vanligste møllen, må ha det fuktig og kjølig• Lever også utendørs i Norge• Bekjempelse: varme (40°C), luktfeller, diverse kjemiskbehandling og risting/innpakking av tekstiler/pelsverkAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.noOppsummering• Identifiser korrekt og kjenn dyrenes biologitiltak avhenger av hvilke skadedyr som eventuelt er tilstede• Forebyggrengjør tekstiler og oppbevar produkter hensiktsmessig• Rengjør uten vannfjerner næring og insektene selv• Prioriter miljøvennlige tiltakreduser omfanget av kjemisk bekjempelsebruk kulde-/varmebehandling om mulig - husk kjernetemperaturAvdeling for skadedyrkontroll – skadedyr@fhi.no3