View/Open - Digitalt Universitetsbiblioteket i Bergen

Olsen«Det er stopp ved var fabrikk.MaskineneHan sen: «Det er fint, haper detryker fler sa blir det slutt pa krigen»1943 - K AMP ORGAN FOR NORSKE PATRIOTERVART SVAR —«Det er det store, og deter det glupeat merkjet det stend oniberaren stupe».Ottar Lie, Lars Nordbe, Bjarne Dalland,Harald Slaattelid, Theodor Danielsen,Ingolf Kleppesto, Arthur-Berg, ••f'tere Oeyotti EspeJid, QtetiPrestegaard, Knut Veka, Leif Kindem,Ole Kjell Karlsen, Olav Kvernmo,Sigurd Syvertsen, Arne Stensrud,Gustav Adolf Nerasen og ReidarSvendsen - alle medlemmer av Norgeskommunistiske parti. Ottar Lie,Lars Nordbe, Bjarne Dalland ogHarald Slaattelid var og medlemmerav partiets sentralstyre.Desse nordmenn er ikkje meir. Omlagei* 'r sat fleire av dei fengsla, vartsi mdla, slegne og pinte i torturkammaren,til slutt slakta ned somkreter attmed ein mur. Deira einastebrotsverk var kjaerleiken til landog folk.Den tyske valdsmakta har sett segfore a rydda ut stridsviljen i nordmennene.Framfor alt gjeld det asletta ut alt ferarekap for trugsmaletmot seg, Vi nemnar namna tilViggo Hansteen og Arne Gauslaa.Desse var og medlemmer av kommunistpartiet.Redakteren av «Arbeideren»,Henry W. Kristiansen, ogkona hans tok okkupasjonsmaktalivet av i Tyskland. Fleire andreav partiet sine fremste menn ogkvinnor har og mista livet. Til noer over 200 nordmenn avretta. Fornasjonens fridom og sjolstyrerett fallkvar einskild av desse pa sin post.Dei -bwyrrfe -til.dei djeTvaste stridsmenni den nasjonale fron.ten. Deihadde berre eit mal for auga : Sigeri fridomskrigen — kosta kvadet koste vilde. Dei orkaikkje sja fedrelandet kuva og folktttredd ned. Difor satte de alt inn ikampen,Vi yeit om den vonlause kjensla avarmod og hjelpesleyse desse landsmennhadde far dei seig om. Deimatte venta kuleskotet utan a kunnalofta ei hand til verge. Livsviljeni dei krov retten til a verga seg,hove til a meid bodlane ned, i detmmste ta nokre med seg i dauden.Men det lever nordmenn etter dei.Og vi, deira kameratar og landsmenn,skal vera dei fyrste som triv merkjestonga.Vi veit vel at krig krev liv.Men vi vil ikkje at landsmenn vergelaustskal slaktast. Vi vil ikkje

Pravda, det offisielle organ for regjeringeni Sovjet Samveldet, skriverom Norge og nordmennene: «Norgeer et lite laud med en liten befolkiiing,men den innsats nordmennenehar gjort i krigen er den storste noeland har gjort nar en tar folketalleti betraktning. Norge har fortjent abli fritt og selvstendig, og det skal0gsa bli det. Regjeringen i SovjetSamveldet garanlerer at Norge skalveta av folk i torturkammerar. Latmordarane driva jakt pa oss. Mendjevlane skal akta seg, dei norskekulene raskar jamnt godt. Fridomskrigenskal ferast vidare. Fedrelandetskal frigjerast.Valdsmenna trur dei skal setja skrekkeni folket. Men vi veit na atingen slepp unna kampen. Vi maslast, for eller mot valdsmakta. Ogda velgjer vi mot. For a verge varteige liv og var eigen eksistens. Detma bera laust med ein kamp pa livog daudlDei landsmenn som valdsmakta myrda,var berarer av sjolve urkraftai folket. Urkrafta ma fram i heilenasjonen! Den nasjonale kampkraftama loysast ut og driva osstil hard og kompromisslaus, uforsonleg krig. Mannefallet reknar vi narsigeren er vunnen. No tel berredaude fiendar!Vi skal ha vapen. Angivarar ogprovokatorer skal doy. Friskaraneskal verge liv og heim. Sabotasjeog sprengning skal splintra hjula ikrigsmaskina. Vald og terror skalraka fienden sjel. Hensynslaust skalvaldsmakta knusast!D e t e r vart s v a r !Nordmannen Gudlaug Vale.fa sin fulle frihet tilbake, det skalikke bare fa beholde det som det nahar av landomrade, men det skalbli sterre. Nordmennene har fortjentdet»,Vi overlater trastig til nordmennenea avgjere hvem de vil tro, russerneeller tyskerne.Visepresidenten i USA Henry Vallacesier: «Ved hjelp av lederne i nasirevolusjonenforsoker satan na afore menigmann verden over tilbaketil slaveri og morke. For den naknesannhet er at den voldspolitikk somnasistene preker er djevelens egenreligion og lsere. Det samme er tilfellemed loeren at en rase og enklasse har arvet retten til a doimnereover andre raser og klasser og betraktedem som slaver. Troen paen av satan ledet i0rer med sineQuislinger, Lavaler og. Mussojiniex,bans «gauleitere» i alle nasjoner erdet siste og ytterste morke. Kandet vsere noe hetere helvete enn deta vsere en Quisling, med mindre detda matte vaere det a vaere en Lavaleller Mussolini».FRONTENE. Det var mange sommente at vi var for pessimistiske ivar bedemmelse av de to partersmaktforhold da vi for 2 maundersiden skrev var oversikt fra froi s.Var vurdering av styrkeforhtwjfstvar bygget pa helt palitelige opplysningerfra folk som ved gelvsynhadde hatt hove til a sette seg inninn i forholdene. Na er det ogsamange som ser noe anderledes pastillingen enn de gjorde for to manedersiden. Det er ikke aoe rart,det er i samsvar med den menneskeligenatur dette a bli revet med

iav stemninger. Vi ensker alle atkrigen snart skal vaere slutt og medseier for vaie vapen. Det er da letta bli revet med i stemninger, enskedrommer.Her er vi ved forskjellen.Krigen er realiteter, den har ikkenoe med dremmer a gjare. Befolkr>n ber ogsa innstille seg pa reaV_^cer.Den nakne gra saimhet ogden brutale virkelighet, det er krigensharde lov. Vi kan nok se lyspunkteri det f jerne, vi er helt sikrepa nederlag for nasismen og seierfor frihet og folkerettigheter. Deter det store lyspunkt for alle i dag,men nar vil denne seier komme ?Se, det vet ingen. Det er mulig dekommende varmaneder vi 1 gi en pekepinn,men det er lite trolig at detvil gi det endelige svar.Pa ostfronten har russerne initiativetpa den nordre og midtre del av fronten,Det er framgang der* om ennlangsom. Pa soravsnittet er det tyskernesotn gar fram, likeledes langsomt.Denne tilbakegang i ser betyrdog ikke at Sovjet ikke makter mer,men skyldes andre faktorer, bl, a.snelesningen og de med den felgendevanskeligheter for transporten avtropper og materiell. Varen kom iar betydelig tidligere enn ventet.Sovjet-troppene hadde gatt hurtigfra*"" det var a vente at de ikkeha fatt tilstrekkelig tid til- a befesttr^sinenyvundne stillinger slik atde kunne sta for stormangrep. Narda tyskerne satte inn med slik styrkesom de gjorde ved Charkov, sa vardet rimelig at Sovjet brukte denganale taktikk, nemlig a gi opp herredemmetover en del terreDg for aspare pa folk og materiell. De harfor gitt uttrykk for det samme, narde har sagt at lerreng kan vinnestilbake, men dede soldater kan ikkebli vekket til live, Dette trekk hargjennom hele historien vsert typiskfor russisk krigsfersel.Tyskerne pa sin side sto i en virkeligfarefull stilling da den rede hservar nadd Poltava. Det kunne herbety det absolutte nederlag dersomde matte tilbake over Dnjepr og^nedtil Svartehavet ved Odessa eller Nitolaijev.Det var derfor rimelig atden tyske haerledelse matte gjoreen kraftanstrengelse her, den mattefor enhver pris fa de fiyktende soldatertil a snu, Dette oppnadde deved a fere over 12 divisjoner fraFrankrike, ved a sette inn 7 rumenskedivisjoner og hente opp fra Krimog andre steder fra, forholdsvis frisketyske tropper. De angrep sa omlagmed 25 divisjoner pa et foiboldsvislite omrade. En slik kraftanstrengelse-kan nok lore^til oyeblikkeligeresultater, men det er lite sansynligat det betyr sa mye som tyskernevil gi det utseendet av. Det er ikkenoen giunn til a tro at tyskerne ide nermeste, vil klare a fortsette sinoffensiv, eller fere denrie fram gjennomvar- og sommermanedenp. Attyskerne vil klare a skaffe en tallmessigstor styrke for en everstuellofFensiv, kan en anse som sikkert,men like sikkert er det at det kvalitativeikke vil svare til hva de forhar hatt. Selv en bunnskraping avden tyske industri og innkommandederingav de folk som i dag gjortjeneste i f.eks. org. Todt, vil ikkeskaffe tyskerne kvalitativt gode soldater.Vi kan ogsa vente at Sovjet Samveldetvil fortsette sin taktikk ogtrekke seg endel tilbake i lopet avsommeren dersom det ty?ke press

skulde bli sa stort at dei vil kosteuforholdsvis mye a sta mot det.Det kan vaere mulig at ledelsen vilfinne det regningssvarende a ta ennaet vinterfelttog for der a gjere detendelig av med motstanderen. Menselv om en slik taktikk blir brukt,er det ingen grunn til engstelse ellertil a tro at Sovjet Samveldet harinteresse av a holde krigen gaendeen dag lenger enn nodvendig,Etter engelske meldinger er Tysklandbombet kraftig i lopet av de ferste14 dager i mars. Det skal ogsavaere pafort den tyske industri betydeligeskader. Det er klart at dettehar overordentlig stor betydning forkrigens gang. Det setter derfor nedhumeret hos oss nar det inntrer enpause i angrepene. Det er ogsamange innenfor vart land som ertilboyelig til a kritisere den krigsforselsoin vestmaktene bruker. Her,som i alle andre tilfeller, er det letta si at det skal gjores det og det,men det er alltid verre a utfere det.Det er rimelig at folk her gjernevilde se realiteter, at de mener Englandog USA na ma vaere i stand tila tilfeye fienden storre slag enn degjer, men noe virkelig positivt abygge pa bar vi ikke. Vi ma derforneye oss med a beholde troen pa atdet som kan gjeres, det blir gjort.Det foreligger ikke noe som kantyde pa at de reiser som foretas ogde konferanser som holdes, ikke haralvorlige hensikter.I Tunis er engelskmenn og amerikaneregatt til angrep og selv ettertyske melginger ser det ut til atangrepet er av en mer enn vanlighard art, Det gir oss noe mer tropa et godt utfall nar vi ser at Montgommerypany har gatt til angrep.Den behandling ban ga Rommelensker vi alle tyskere ska] fa.De dager som na kommer vil bli enventetid. Ferst nar varlosningen erover pa estfronten og lederne pa.begge sider har stilt opp til kamppany, vil vi fa noe mer utferlig aholge oss til. Vi haper Den ^ehaer innen ikke altfor lang £i .1ha rensket sitt fedreland for nasihordene.I Rsjev var det for krigen 65.000^mennesker. Halvparten ble evakuertda russerne trakk seg ut av byeri.Da de na igjen inntok byen var det200 forkomne mennesker tilbake.Rest^n, 32.300 mennesker var drept,sultet ihjel eller deportert. I Rostovdrcpte tyskerne 18.000 sivil-personer.Det er denne nasjon som representererdet nye Europa. Det er godtvi vet at det alclri vil skje.OSLO:Angivere:Reidulf Pedersen, Huitfeldtsgt. 1Arthur Nilsen, Thurmannsgata 9,Frk. Culborg Larsen, Colletsgt. 65,fru Judith Kristoffersen, Sahrsgate31 b, 1. Sender og gir illegalt materielltil folk og sender sa anmeldelserpa dem til politiet.Pass opp for angivere!Den 22 mars ble det sendt 170norske fanger fra Grini ti Tyskland.Mange av disse hadde sittet ganskekort tid pa Grini, de hadde ikkefatt noen dom. *