Ukens tema

Ukens tema
Arkitekttegning: C.F. MØLLER

Ukens tema
En ny
verden
Når du går over plassen
foran inngangen til det
nye Akershus universitetssykehus
(Ahus) på Lørenskog,
høres en pianotone
for hver helle du tråkker
på. Hopper du fra helle til
helle, kan du med flaks
spille «Lisa gikk til skolen»
I2003 ga Stortinget klarsignal
til å bygge et helt nytt
universitetssykehus fra
grunnen av, og i 2004 satte
de den første spaden i jorden.
Når alle avdelinger er
ferdigflyttet og snoren klippes
1. oktober i år, er åtte milliarder
kroner brukt. To ganger
prisen av operaen. Sykehuset
er et av de største investeringsprosjektene
i Norges historie.
Med det beste utstyret og teknologien
samlet på ett sted, blir
Ahus Helse-Norges nye utstillingsvindu.
Midt oppe i all den imponerende
teknologien er det lett
å glemme sykehusets grunnleggende
oppgave:
Ny hypereffektiv akuttsøyle
Fra det øyeblikket pasienten
trilles ut av ambulansen kan
operasjonen begynne.
Pasienten kan også legges rett til CT eller
MR-scanner for å kartlegge skader. Ligger i
samme etasje som akuttmottaket.
Heisene på akutten er så store at syv
mennesker kan stå rundt en seng og opere.
På operasjonsstuene er det det aller siste
innen medisinsk-teknisk utstyr. Bl.a.
HD-kamera og HD-skjerm som kan filme
og vise hele operasjonen. Bildematerialet
kan lagres for senere gjennomgang i
sykehusets nye digitale billedbank.
Barn vil straks overføres til et eget
barnemottak.
Fødeavdelingen er i umiddelbar nærhet,
slik at hastefødsler (keisersnitt) kan skje
trygt.
Ved en eventuell katastrofe gjøres
ambulansegarasjene, som ligger rett ved
akuttmottaket, om til mottak av pasienter.
18 HELG
5
ETG
4
ETG
3
ETG
2
ETG
1
ETG
NYE AHUS
Akuttsøylen
Operasjonsfødeavdeling
Laboratorier
Her er bla. den nye blodprøveanalysehallen,
klinisk kjemi og
infeksjonskartlegging
Hjerteovervåking
Pasienter som trenger
forskjellige grad av overvåking
ligger her. F.eks hjerte- og
respirator-pasienter
Akuttmottak
Akuttpost
Radiologi (MR/CT/Røntgen)
Glassgate
(Poliklinikker og annen
dagbehandling.)
Ferdig 1. oktober i år, offisiell åpning 6.
november. Alt ferdig nyttårsaften 2010.
Den nye delen av Ahus skal bla. inneholde:
• Hovedinngang/
resepsjon/kantine
• Akuttmottak
• Sengeposter
• Barne og
ungdomsklinikk
• Kapell
Operasjonsstuer
• Operasjonsstuer
• Katastrofemottak
Barne- og ungdomsklinikken
5
ETG
4
ETG
3
ETG
2
ETG
1
ETG
Nyfødtintensiv. 23 senger og 6
intensivsenger.
Sengeområde med 24 senger for
pediatri (barnesykdommer) og
infeksjonssykdommer
Sengeområde med 24 senger for
pediatri, ortopedi og kirurgi. Skole
og førskole.
Barnemottak, observasjonsenhet
med åtte senger. Kontorer og
undervisningsrom.
Barnepoliklinikk og behandlingsområde
for barnerehabiliering.
Hos barn er
behovet for
medisinsk
behandling,
undervisning ,
lek og underholdning
annerledes enn
hos voksne
pasienter.
Helsepersonell
skal komme til
barnet, ikke
omvendt.
Pasienter under 18 år
samles derfor påen egen
barne og ungdomsklinikk
(BUK).
Tenåringer med kreft legges
inn på BUK og kreftlegen
starter behandlingen her.
Både før og etter operasjon.
Barn og ungdom skal slik få
behandling i et miljø
tilpasset deres behov og
rettigheter.
Siste del av Ahus.
Bygges ikke før deler
av gamle Ahus, som nå
står i veien, rives.
Sengeposter
Sengetunene og operasjonsstuene
ligger på linje i samme etasje.
Dette sparer pasienter og sykehuspersonell
for lange trilleturer.
DAGENS AHUS
Bruttoareal: 137 000 kvadratmeter -
dagens Ahus er på 72 000 kvadratmeter.
Pasientgrunnlag: 340 000
(248 000 fra Romerike, 92 000 fra Alna,
Grorud og Stovner).
7 av 10 personer legges inn for
øyeblikkelig hjelp.
Antall senger: 615
Økonomisk styremål:
8,1 milliarder kroner.
Ansatte: 4600 personer.
Åpnet i 1965 - men har
blitt utvidet ofte siden.
Den eldre delen av Ahus som fortsatt
skal stå, skal bl.a inneholde:
AHUS sett ovenfra Syv senger på hvert sengetun
Operasjonsstuer
Sengetun
Operasjonsstuer
Sengetun
Operasjonsstuer
Sengetun
Operasjonsstuer
Sengetun
Fakta
Kort vei fra operasjonsstue til sengepost
• Psykiatrisk avdeling
• Teknisk sentral
• Hovedkjøkken
• Varemottak
• Pasienthotell
Innhold: 21 operasjonsstuer, 86
dagbehandlingsplasser, 106 poliklinikkrom,
23 billeddiagnostiske rom, eget
laboratorium, barnesenter, akuttmottak,
katastrofemottak og pasienthotell.
Eget varme/energi-system basert
på jordvarme. Lagrer også egenprodusert
varme (fra mennesker og maskiner) om
sommeren, som hentes opp om vinteren.
Byggherre: Helse Sør-Øste RHF v/Nye
Ahus,
Arkitekt: Arkitektfirmaet C.F. Møller.
Sengepostene fordeles på egne sengetun hvor det er plass til syv
pasienter. Det blir 3 enmannsrom og 2 tomannsrom.
Forbruksmateriell som bandasje, laken, medisin osv. vil nå være innen
kort rekkevidde på et eget rom (arbeidstasjonen).
Tidligere måtte man gå 50–100 meter for å hente utstyr. Roboter og
rørpost sørger for påfyll av materiell.
Alle sengetunene
på hele Ahus
får lik utforming
1 seng
WC
Arbeidsstasjon
1
seng
Se mer på ahus.no
WC
1 seng
WC WC
WC
2 senger 2 senger
Foto: AHUS
HELG 19

Ukens tema
Automatisk GRATIS
medisinering
Mesteparten av medisineringen skjer automatisk.
Fra legen har skrevet resept til pasienten får
medisinen, er ingen menneskehender med i bildet.
Medisinene leveres i såkale «én-doser».
Å ta vare på hver enkelt
pasient på en trygg og god
måte, gi dem den behandlingen
de trenger på best mulig vis.
I løpet av våre besøk på Ahus
blir særlig et prinsipp gjentatt
gang på gang. «Du er aldri så
sårbar som når du kommer på
,,
sykehus. Du overgir
,,
deg selv til
ukjente hender, og den sårbarheten
er noe av det aller viktigste
vi må ta hensyn til.» Uten
en slik bevissthet
i bunnen,
blir all
All
superteknologi
overflødig.
Utfordringene
står i kø når
ny teknologi
skal kombineres
med
omsorg. Vil
roboter erstatte
menneskelig
nærkontakt?
Vil pasienten føle seg fremmed
i nytt og moderne landskap?
Spørsmålene har stått sentralt
hos dem som har utviklet det
nye sykehuset.
Anne Beate Hovind er kommunikasjonsdirektør
i byggeprosjektet
Nye Ahus. I en kontorbrakke
utenfor selve sykehuset
sitter hun med penn og
papir og prøver å forklare
hvordan de har tenkt under
arbeidsprosessen. «Backstage»
er overskriften hun har skrevet
ned på papiret.
– All teknologien skal ligge
backstage. Pasienten skal ikke
merke noe til det. Alt skal føles
enkelt, pent, rolig og trygt.
Dette er ikke bare viktig for
pasienten, men også for leger
og sykepleiere. Med bedre
arbeidsforhold er det lettere å
gjøre en god jobb.
Hovind smiler stolt.
– Vanligvis oppgraderes
sykehus gradvis ved at nytt
utstyr tilpasses det gamle.
Ahus’ store fordel er at de nå
kan sette sammen alt utstyr
fra begynnelsen av. Enkeltvis
er ikke apparatene unike. Det
20 HELG
er sammensetningen og helheten
av utstyr som gjør det
spesielt. Hyllevare satt i system.
På Billeddiagnostisk senter
er utstyret i ferd med å monteres
og ferdigstilles. I alt 17
laboratorier skal utføre røntgen,
MR, CT og annen billedbehandling.
Et samarbeid med
utstyrsleverandøren gjør at
sykehuset får løpende installert
det mest moderne
utstyret
til enhver tid.
teknologien
skal ligge
backstage.
Pasienten skal ikke
merke noe til det.
MR-rommene
er et visuelt
eksempel på
hvordan teknologien
skal
gjøre sykehusoppholdet
tryggere for
pasienten. Her
kan pasienten
selv velge lys,
farge og motiver på veggene.
Ekstra godt for å berolige barn
som er nervøse. Under en MRundersøkelsen
er det viktig at
pasienten ligger helt i ro. Med
selvjustert atmosfære trenger
færre barn beroligende midler.
Anne Beate Hovind,
kommunikasjonsdirektør
I løpet av våren og sommeren
har avdeling for avdeling flyttet
fra det gamle sykehuset
som ligger rett ved siden av, og
over til det nye. 19. mai var
kvinneklinikkens poliklinikk på
plass i nye lokaler. Avdelingssjef
Arne Urnes møter oss i et
venterom som vrimler av pasienter.
Likevel er det stille når
vi trer innenfor klinikkens
dører. Det er faktisk bemerkelsesverdig
rolig.
– Det er fullt trøkk her nå,
sier Urnes.
– Aktivitet på alle rom, men
likevel merker vi det ikke.
Situasjonen er totalt forandret
for kvinneklinikken. De
tidligere lokalene var trangere,
mer støyende og manglet sollys.
Det oppsto lett køer, og
facilitetene ødela for det tilbudet
de ansatte ønsket
å gi pasientene. Urnes
PRODUKSJONS-
ENHET
Roboter (AGV) leverer rent
tøy og forbruksmateriell til
alle sengetunene, avsug
fjerner skittentøy og avfall,
og et topp moderne
rørpost-system sørger for
raskt transport av bl.a.
medisiner.
Disse tre logistikkfornyelsene
frigir enormt mye tid for
leger og sykepleiere som kan
sette fullt fokus på pasientene.
Det beste med den nye
teknolgien er at mesteparten
skjer i bakgrunnen. Da
slipper pasienter og ansatte å
bli «skremt» av den nye
tekologien.
INTERNETT: Terminalene
ved pasientsengen gir legen all
viktig informasjon om pasienten.
I tillegg kan pasienten bruke
terminalen til spill, TV-titting og
internettsurfing. Helt gratis!
AGV
Står for: Automated Guided Vehicles.
STERK AGV: Robotene kan bære opp
til 500 kg på sine mekaniske skuldre.
Foto: AHUS
Legen bestemmer
pasientens medisinering,
og gir beskjed til sykehusapoteket
enten via egen PC
eller terminalen ved
pasientes seng . Apoteket
sørger for at riktig
produksjonsenhet lager
og pakker medisinen.
HØFLIG AGV: Da VG besøkte AHUS, stillte AGV nr. 17 og nr. 19
sporty opp og blunket pent til fotografen.
AGVene finner veien selv, tar
heisen alene og stopper hvis
pasienter eller ansatte er i veien.
AGVene gir da høflig beskjed om
at de må flytte seg.
Avansert datateknologi,
trådløst nettverk og sensorer
som måler avstander – og ser
hindringer – sørger for trygg
transport.
Maskinen
pakker hver dose
i en pose som merkes
med strekkode for
sporing og dokumenta-
sjon. «Endosen» havner
så i et avansert rørpostsystem.
AVSUG
En sykepleier
får signal på sin
IP-telefon om ankommet
rørpost. Rørposten åpnes
med ID-kort og legemidlene
bringes til
pasienten.
Legemidler som
ikke egner seg til
«én-dose»systemet,
f.eks
salver, innhalatorer
og nesedråper,
sendes
manuelt fra
sykehusapoteket
via rørpost.
Ved alle sengetun og alle operasjonsstuer er det to luker. En for avfall og en for skittentøy. Via
lukene suges avfall til søppeldestruering, mens tøyet sendes til vask. AGVene kjører rent tøy
tilbake til sengetunet.
VEKK MED DET: Hver dag etter endt jobb leverer sykepleiere og leger tøyet sitt her. Herfra
suges klærne via store rør til vaskeriet.
HELG 21

Ukens tema
I KJERNEN: Over fire kilometer med rør er
spredd utover hele sykehuset. Prosjektdirektør
Nina Kristiansen viser fram rørpostsentralen i
kjelleren. Rørene er transparente for at man lett
skal finne eventuelle feil i systemet.
Fakta om rørposten
Det nye rørpostanlegget til
Ahus består av 4500 meter
med rør i vegger, gulv og tak.
Medisiner, dokumenter, blodprøver og alt som får
plass i beholderen går i ekspressfart fra A til B. Dette
sparer leger og sykepleiere for dyrebar tid og kan
nesten betraktes som Ahus sentralnervesystem.
22 patroner kan
være på vei til
forskjellige destinasjoner
samtidig.
På en dag har
rørposten kapasitet til
1300 transporter.
selv beskriver overgangen slik:
Som å ha kjørt en gammel
folkevogn i 20 år, og så plutselig
få en flunkende ny bil.
Han snakker fort og mye,
tydelig stolt.
– For oss er økt tilgjengelighet
den virkelig store fordelen.
Bare se rundt deg, helt stille,
men samtidig full aktivitet. Det
er mye bedre for pasientene nå.
Innenfor en av de mange
22 HELG
Hastighet: 4,5
meter i sekundet.
Stasjoner: 110
Fremdrift:
Luftrykk skapt av
vifter
Vekt: Maks 5 kilo
BLODPRØVE RØRPOST SORTERING
Blodprøven tas og får en
egen etikett med strekkode.
dørene på kvinneklinikken
ligger Veronika Skjegstad med
stor mage, mens Conny Bohlin
sitter tett inntil. De to er midt i
en rutinemessig ultralydundersøkelse,
og skal ha tvillinger.
De fikk tvillinger for fire år
siden også. Til forskjell fra den
gang føles lokalene på nye
Ahus renere og luftigere. Store
vinduer slipper inn sollys.
– Jeg føler meg trygg på at
Sykepleier
registrerer
og sender
blodprøven
via rørpost.
det går skikkelig for seg her,
sier Veronika.
Hun og Conny har en egen
skjerm over sengen, hvor de
kan se de kommende tvillingene.
På grunn av bedre ultralydteknologi
er bildene mer nøyaktige
enn før. Sykepleieren
zoomer inn til det ene fosterets
hjerte. Plutselig ser vi alle
hjertets fire klaffer i bevegelse.
Stilig og imponerende, men
I den nye analysehallen står roboten
«Roberta» klar. Hun tar i mot blodprøven
og pakker den ut av patronen. Prøven
flyttes over til transportbånd.
også nyttig. Nå kan klinikken
med større presisjon oppdage
feil ved fosteret, eller med
større sikkerhet si at det er
friskt.
– Ingen skepsis å spore?
Seksjonsjordmor Kirsti Alseth
Fløtre har kommet til.
– Jo, det er klart. Det er ikke
alle som liker store endringer.
Noen kolleger har vært på
samme sted, med samme sy-
3
Analysehallen er en av de
største nyvinningene på Ahus.
ANALYSE OG RESULTAT
Via transportbåndet sendes prøvene
til forskjellige analysemaskiner.
Resultatet blir øyeblikkelig
tilgjengelig for legen.
stem, i 20 år. Når alt nå endres
finnes det jo en generell frykt
for å ikke mestre det nye. Dessuten
kuttes en del stillinger.
En av grunnene er sykehusets
satsing på utstrakt bruk
av talegjenkjenning. Legene
skal lese journalnotatene direkte
inn på datamaskinen, systemet
tar opp det legen sier og
noterer det ned som skrift.
Ahus bruker store
ressurser for at
pasientene skal føle seg
trygge under sykehusoppholdet.
Et godt eksempel er den
nye MR-maskinen hvor
pasientene selv kan velge
bakgrunnsmusikk, farger
på omgivelsene og
eventuelt hvilken film de
skal se på mens maskinen
scanner pasienten.
Målet er 270 000 MR-
undersøkelser årlig på
AHUS.
Fakta om MR
MR står for magnetisk resonans. Et kraftig
magnetfelt påvirker kroppens hydrogenprotoner. Lyd-
bølger sendes inn i kroppen som påvirker disse protonene.
Endringene oppfattes av antenner og danner grunnlag
for databildene.
ROBERTA: Den oransje
roboten Roberta testes av
teknikeren Bjørn Ingolfsson.
Via rørpost får roboten
døgnet rundt nye blodprøver
som skal sorteres videre.
Foto: AHUS
Arne Urnes løfter en mikrofon
mot munnen.
– Se her, sier han.
Se her, skriver datamaskinen.
– Nå skal systemet notere
ned min fine dialekt, sier han.
«Nå skal systemet notere ned
min fine vekt», skriver datamaskinen.
Urnes ler og forklarer at
systemet er best på fagspråk
HODESKALLE: Med MR-
maskinen kan man ta fantastiske
og utrolig detaljerte
bilder av indre organer.
TOPP MODERNE:
Den nye MR-
maskinen på
AHUS er 50%
mer effektiv
enn tidligere.
FARGERIKT: Pasienten velger interiørfarger selv.
MR egner seg til skadediagnostikk av kroppens bløtdeler
som f.eks hjertet og hjernen.
MR kan påvise kreft i sentralnervesystemet, blodårer,
ryggmarg, ledd, bekken og mage.
STOLTE: Avdelingssjef Arne Urnes, seksjonsjordmor Kirsti Alseth Fløtre og de ansatte
på kvinneklinkkene er strålende fornøyde. Som Arne sier; Det er som å ha kjørt en
gammel folkevogn i tjue år, og endelig fått en ny bil.
og har lagret 60.000 ord.
De 74 sekretærene som mistet
jobben på grunn av den nye
ordningen ler ikke. Før var det
de som skrev ned journalnotatene,
nå er stillingene borte.
– Det er effektiviseringens
pris, sier seksjonsjordmor
Fløtre, og legger til:
– Det må vi godta.
Effektivisering er på alles
lepper i det nye sykehuset.
Selvgående vogner henter og
frakter utstyr fra en del av
sykehuset til en annen. De tar
heisen og sier fra hvis noen
står i veien. Et omfattende
rørpostsystem sender medisiner
og blodprøver fram og
tilbake. Alt skittentøy og søppel
sendes også automatisk vekk i
store sugerør. Teknologien tar
over menneskelige
oppgaver.
HELG 23
Foto: AHUS

Ukens tema
Ankomst, operasjon
og hjemreise – på
samme dag!
Ny teknologi, mer effektiv bedøvelse
og 9 topp moderne operasjonsstuer
gjør at Ahus blir Nord-Europas
største innen dagkirurgi.
Ved Dagkirurgisk senter (DKS)
utfører leger operasjoner innen:
• Gynokologi
(kvinners underlivssykdommer)
• Urologi
(sykdommer i urinveiene)
• Øre-nese-hals
• Gastrologi
(sykdommer i mage og tarm)
• Ortopedi
(sykdommer/skade i skjelett)
• Karthoraxs
(sykdommer/skade i blodårer
og lunger).
Åpningstidene er ti timer nesten
hver dag, noe som gjør at pasientene
av og til selv kan velge
passende tidspunkt.
Tidligere kunne pasienter med f.eks
brystkreft se for seg tre døgn i sykesengen
hvis hele eller deler av brystet måtte
fjernes. Nå kan det gjøres unna på én dag.
,, Tekst:
– Kan teknologien svekke det
menneskelige nærværet på sykehuset?
Administrerende direktør
Erik Normann har trolig svart
på spørsmålet mange ganger
før, og trenger ikke lang betenkningstid.
– Nei, fra nå av bruker de
ansatte mindre tid på det som
er lite rasjonelt å bruke tid på.
Ansatte trenger ikke lenger å
frakte medisiner i lange korridorer.
Det frigis tid vi kan bruke
på pasientene. Faktisk er
det motsatt av det du spør om,
ordningen øker det menneskelige
nærværet.
Ikke alle er enig med direktøren.
Privatlegen Bjørn Helge
Rudsfjord er en av kritikerne
til det kommende storsykehuset.
– De vil bruke avanserte
datasystemer for å utføre relativt
enkle arbeidsoppgaver som
ikke er spesielt tidkrevende.
Jeg kan ikke se at de kompliserte
it-løsningene vil gi noen
særlig tidssparende effekt.
24 HELG
Alt fra telefonsamtaler, alarmer, kommunikasjon mellom
bærbare datamaskiner til veivisning for det førerløse
transportsystemet (AGV) skal foregå trådløst.
Med 1800 basestasjoner som skal dekke hver krik og krok i
den store bygningen, blir Ahus trådløse nett et av verdens
største!
Samtidig økter sårbarhet. Medisinsk
personell vil gjøre seg
avhengig av at datasystemer
fungerer. Selv om slike datasystemer
oftest virker, kan de jo
ryke. Hva da?
– Hva sier du til kritikken,
Normann?
– Det er viktig å ikke gå
baklengs inn i fremtiden. Med
den nye teknologien sparer de
ansatte mengder av tid bare på
medisinrommet. Dessuten har
avanserte datasystemer kommet
for å bli, og vi har selvsagt
manuelle sikkerhetsrutiner
hvis systemet svikter. Jeg føler
meg trygg på at teknologien vil
hjelpe oss til å bedre det vi har
størst fokus på – nemlig pasientbehandling.
En kvinnelig sykepleier går
inn i heisen sammen med oss.
En usynlig stemme sier høyt
og tydelig:
– Heisen går opp.
– Åh, nå er jeg så lei, jeg tar
heisen 50 ganger hver dag og
må alltid høre den stemmen.
Hvis man må sjekke blødninger, drive
smertebehandling eller undersøke
operasjonssår, overnatter pasienten
til neste dag. Pasienter som
kommer langveisfra,
kan også overnatte.
33 fast ansatte syke-
pleiere skal jobbe i
forskjellige grupper,
mens leger hentes
fra de forskjellige
avdelingene
på Ahus.
KJAPP PROLAPS:
Seksjonsoverlege
ved ortopedisk,
Pål-Jeroen Husby,
viser frem en av de
ni nye operasjonsstuene.
– Ortopedisk er
den største kirurgiske
avdelingen på sykehuset. Nå
kan flere av operasjonene som
tidligere krevde innleggelse,
gjøres dagkirurgisk. F.eks kan unge,
«friske» mennesker med prolaps
opereres og dra hjem straks vi er ferdige.
Ahus har invistert i 12 bygningsintegrerte
flotte, store kunstverk. Noen av dem er opp
til 25 meter høye! Kunstneren er Birger
Andrésson fra Island.
Skulpturer, malerier og installasjoner sørger
for å gi pasientene en positiv opplevelse.
Jeg føler meg trygg på at teknologien vil hjelpe oss til å bedre det vi
har størst fokus på – nemlig pasientbehandling. Erik Normann, administrerende direktør
– Du er nå i annen etasje, sier
heisen og sykepleieren i kor.
Hun rister på hodet, men
smiler samtidig.
– Det er litt av et opplegg, alt
dette.
Kilde:
Akershus universitetssykehus
AMUND BAKKE FOSS,
Foto: KARIN BEATE NØSTERUD,
MARTE VIKE ARNESEN
Foto og grafikk: KENNETH LAU-
VENG
epost: vghelg@vg.no
karin.beate.nosterud@vg.no
marte.vike.arnesen@vg.no
kenneth.lauveng@vg.no
TVILLING-ULTRA: Veronika Skjegstad og Conny Bohlin venter sitt andre par
med tvillinger og føler seg godt tatt imot i på den nye kvinneklinikken på
Ahus. TVILLING-ULTRA: Ifølge avdelingssjef Veronika Arne Skjegstad Urnes og er to Conny kull tvillinger Bohlin venter på rad sitt så andre sjeldent par
at med det tvillinger bare har og skjedd føler én seg gang godt tidligere tatt imot på i på hans den 30 nye år kvinneklinikken på sykehuset. på
Ahus. Ifølge avdelingssjef Arne Urnes er to kull tvillinger på rad så sjeldent
at det bare har skjedd én gang tidligere på hans 30 år på sykehuset.

Ukens tema
Arkitekttegning: C.F. MØLLER