Sikkerhet_2014-01_nett

Nr. 1 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Security 

Korrupsjon 

Vinningskriminalitet 

Informasjonssikkerhet 

Foto: Shutterstock, montasje: Ingeborg Altern 

terror 

Sikkerhetsutfordringer i 2014 

Hvilke sikkerhetsvalg må DIN bedrift ta dette året? 

6 

Vær obs på rusproblemer Færre innsatser i 2013 

10 15 

Ny standard for brannanlegg 18 

75-årsfeiring i hundre 

Sikkerhet nr. 1 2014 

22

2 

leder 

Å lære av erfaringer 

Som de fleste av dere fikk med dere, fylte NSO og ideen 

om industri vern 75 år i fjor. Jubileet ble markert ved flere 

av NSOs aktiviteter. Fagseminaret i desember 2013 var i 

store deler viet til NSOs historie og sammenligning av 

organisering av industri vern før og nå. 

Vi må heller ikke glemme øvelsesdugnaden vi hadde 

i september. Vi oppfordret alle våre 

virksomheter til å arrangere en øvelse 

og øve industri vernet i ukene før 30. 

september, jubileumsdatoen. Vi fikk 

god respons fra dere, og 124 virksomheter 

øvde i de to siste ukene i september. 

Det er viktig å lære av historien og 

det man har opplevd før. For kan man 

virkelig utvikle seg og gå fremover om man ikke samtidig 

inkluderer og lærer av tidligere erfaringer? 

Vi i NSO har erfart at flere av dere har misforstått enkelte 

av paragrafene i forskriften, og vi vil i løpet av 2014 

komme med en revidering av forskrift om industri vern. 

Målet med dette er å gjøre forskriften mer forståelig slik 

at det vil bli enklere for dere å organisere industri vernet. 

Forskriften vil bli sendt ut på høring til myndigheter, 

arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i løpet av 

februar. 

«Det er viktig ikke 

å bli sittende fast 

i samme rutine og 

spor kun fordi det er 

‘sånn det er’» 

NSR ønsker også å lære av sine og andres erfaringer 

fra fjoråret. Dette nummeret av Sikkerhet er i store deler 

viet security-temaer, og lederen til direktør Kristine 

Beitland tar for seg de viktigste hendelsene i securitysektoren 

i næringslivet i året som gikk. Her vil alt fra 

gisseldramaet i Algerie til NSRs aktiviteter bli nevnt. 

I tillegg til NSR- og securitystoff vil 

du finne NSO-stoff også; her blir det 

en miks av kursomtaler, reportasjer 

fra fagseminaret i desember og artikler 

fra virkeligheten – hvor industri vernet 

gjorde en forskjell. 

Hvis det er noe du ønsker å 

lese om i Sikkerhet i 2014, oppfordrer 

jeg deg til å ta kontakt. Det er 

dere vi lager bladet for, og det viktigste er at dere blir 

fornøyde. Ring meg gjerne eller send en e-post til 

sikkerhet@nso.no. 

God lesing, og fortsett det gode beredskapsarbeidet 

ute i virksomhetene! 

Sikkerhet for 30 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 1 1984 

Sekundærskader og restverdibeskyttelse 

«Mange virksomheter har en meget seriøs egenberedskap 

som er godt tilpasset utfordringen. Det er 

heldigvis udiskutabelt at vårt fremste og mest utfordrende 

mål er å redde liv og helse i norske virksomheter 

når ulykken er ute. Det er også viktig å kunne 

møte den trusselen mot arbeidsplassene en brann 

eller stor ulykke representerer. (…) En slokket brann 

kan være et halvt slag vunnet i denne forbindelse om 

vi ikke tar vare på restverdibeskyttelsen.» 

Sikkerhet nr. 1 2014

innhold 3 

Innhold 

Nr 1 • 2014 • Årgang 60 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Strand veien 15, 

Lysaker 

Postadresse: Postboks 349, 

1326 Lysaker 

Tlf: 90 100 333 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

4 Produktnyheter 

NSR-sidene 

6 Et travelt år 

9 – Viktig med 

korrupsjonspolicy 

10 Se etter faresignalene 

12 Støtter forskning om 

objektsikkerhet 

 

6 

Foto: Kjetil Alsvik, Statoil ASA 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industri vernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

13 Starter arbeidet med 

Mørketallsundersøkelsen 

2014 

i NSO-fokus 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 20. jan. 

Utgivelsesplan 2014 

nr. manusfrist kommer i posten 

1 20. jan uke 7 

2 10. mars uke 14 

3 28. april uke 21 

4 1. sept uke 39 

5 6. okt uke 44 

6 10. nov uke 49 

Send manus på e-post innen fristen. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

14 NSO mener 

15 Antallet innsatser 

redusert i 2013 

16 Bare risikovurdering gir 

riktig bered skap 

17 SIMKAT – både kurs og 

opplevelse 

18 Ny norsk standard for 

brannalarmanlegg 

20 Brann i silo med flis 

21 Spørrespalten 

22 75-årsfeiring i hundre 

24 14 fikk belønning etter 

øvelse 

25 Nortura kjørte «full 

pakke» 

26 Samarbeider med 

brannskole 

27 Fikk forståelse for 

forskriften 

12 

20 

22 


4 

produktnyheter 

Komfortable og trygge stillas 

Nå har Wibe kommet med rullstillas som 

er enkle å montere, selv etter mange års 

bruk og slitasje. Rullstillas RT 1400 og RT 

750 har løsninger for å gjøre håndverkerens 

arbeidsmiljø så trygt og komfortabelt som 

mulig. Diagonalstigen og et design som 

hindrer hjulene i å slarke, gjør at stillaset 

beveger seg svært lite. Fargekodede støtteben 

minsker snublerisiko, og fargekodede 

stag gjør det enkelt å montere. 

For mer informasjon, se hulstaforsgroup.no 

Vernesko med god støtdemping 

Ejeldas vernesko JALAS 3018 ZENIT® er utstyrt med 

myk spikertrampbeskyttelse og RPU for best mulig støtdemping, 

stabilitet og grep. 

ZENIT®-skoene er den nye generasjonen vernesko 

som høy komfort og god støtdemping, takket være det 

unike støtdempingssystemet FX2. ZENIT® finnes i to 

vari anter: med membran som puster eller med myk 

spiker trampbeskyttelse. 

se 

Enkel hjertestarter 

Zoll AED Plus tilbyr førstehjelperen en komplett 

livredningspakke. AED Plus er både hjertestarter 

og trinn-for-trinn veileder ved hjertelungeredning. 

Apparatet tar førstehjelperen 

gjennom alle deler av behandlingen ved hjelp 

av tydelige illustrasjoner og norsk tale. Zoll AED 

plus har bare én elektrode – noe som gjør det 

enklere å plassere den korrekt. 

For mer informasjon, se snogg.no 

For mer informasjon, 

ejeldals.com 

Lag egne ørepropper 

Nå kan du formstøpe dine egne øre propper 

på kun fem minutter. Danske SoundEars 

Sonomax Self-fit består av et hodebånd med 

to silikonbeholdere, som fyller silikon i øreproppene 

slik at hørselvernet støpes nøyaktig 

etter formen på øregangen. Øreproppene 

er i myk silikon, slik at de er behagelige 

å bruke over tid. 

For mer informasjon, se soundear.dk 


produktnyheter 5 

Førstehjelpsapp fra Røde Kors 

Røde Kors Norge har i samarbeid med Aleris laget en 

førstehjelps-app for smarttelefoner. Her får du tips til 

hva du skal gjøre dersom du kommer i en nødsituasjon. 

Med få tastetrykk får du opp enkle instruksjoner for hva 

du skal gjøre dersom personen er bevisst eller bevisstløs. 

I tillegg kan du ta en Førstehjelpquiz og lese mer 

om Røde Kors. 

Appen er gratis, og du finner den ved å søke på Røde 

Kors i appstore 

Tre nye sikkerhetshansker 

Honeywell lanserer nå tre nye serier 

med sikkerhetshansker; Tuff Cut, 

Sharpflex og Dynaflex. Hanskene 

passer til bruk i industrien der man 

håndterer metall, plast, glass, papir 

og kartong. 

Tuff Cut består av et materiale 

som er en miks av rustfritt stål, 

slites terkt polyamid og Kevlar®, som 

gir god beskyttelse mot kuttskader. 

Sharpflex er laget i komposittfiber 

og Kevlar® med polyamid på 

inn siden for økt komfort. Hanskene 

tåler temperaturer mellom 100 og 

250 grader. 

Dynaflex er en tynn, smidig og 

behagelig hanske i polyamid/komposittgarn 

med polyuretan på håndflater 

og fingertupper. Dette gir god 

beskyttelse mot kuttskader. 

For mer informasjon, 

se honeywell.com 

Tuff Cut-hanskene gir god beskyttelse mot 

kuttskader. 

Sharpflex tåler høye temperaturer. 

Dynaflex-hanskene er tynne og smidige. 


6 

leder 

Et travelt år 

For Næringslivets Sikkerhetsråd har 2013 vært 

preget av svært høy aktivitet. Et nytt år er i gang, 

og vi tar et tilbakeblikk på året som har gått og 

hva vi ser i vente. Nedenfor følger et knippe av 

aktivitetene vi husker best fra fjoråret. 

Terror i Algerie 

2013 har dessverre hatt nok å by 

på for dem som jobber med forebygging 

av kriminalitets- og 

sikkerhets hendelser. På starten av 

året ble Norge på ny rammet av 

terror. Angrepet på Statoils gassanlegget 

i In Amenas i Algerie sjokkerte 

langt utover Norges grenser, 

og var den hendelsen som for alvor 

fikk internasjonal sikkerhet og 

beredskap opp på agendaen. 

Norges engasjement internasjonalt 

i ustabile områder har økt. 

Virksomhetene møter et komplekst 

trusselbilde i stadig endring. 

Mange av de norske selskap ene 

som opererer internasjonalt er medlemmer 

i NSR. I utvalget «Grenseløse 

utfordringer» utveksler de erfaringer 

og «best practice» innenfor internasjonal 

sikkerhet og beredskap . 

Politiet var positive til utvalgets initiativ 

til et mer operativt sam arbeid 

i 2014 innenfor beredskap når det 

gjelder kompetanseoverføring av 

forhandler kompetansen før og 

under en gissel- eller kidnappingssituasjon. 

Styrket samarbeid 

Utvalget igangsatte i 2013 også et 

arbeid for ytterligere å styrke samarbeid 

mellom norske virksomheter 

som opererer i utlandet, herunder 

mulighetene for å opprette et norsk 

Sikkerhetsforum for internasjonale 

virksomheter (SIV). Sikkerhetsforumets 

viktigste oppgave vil være 

å legge til rette for gjensidig informasjonsutveksling 

mellom medlemmer 

og myndighetsorganer. I 

2014 vil NSR fortsette dette arbeid et 

med å styrke samarbeidet mellom 

næringslivet og myndighetene 

innenfor internasjonal sikkerhet og 

beredskap . 

Ny vind i seilene 

En rød tråd gjennom alle NSRs aktiviteter 

i 2013 var – og vil være fremover 

– å forsterke samarbeidet med 

myndighetene. Det ga resultater i 

fjor. 

Næringslivet fikk for første gang 

et fast kontaktpunkt i politiet for 

utveksling av operativ informasjon. 

Funksjonen ble etablert for å 

styrke informasjonsflyten mellom 

nærings livet og politiet, uavhengig 

av enkeltpersoner. Hensikten var i 

fellesskap å høste kunnskap og kompetanse 

for igjen å styrke vår felles 

evne til å skape et tryggere samfunn. 

Næringslivsrådgiver og politioverbetjent 

Anne-Catherine Gustafson 

fra Kripos har med bred 

politierfaring og stort pågangsmot 

vært en utmerket representant for 

politiet inn i dette samarbeidet, og 

sitter i NSRs lokaler én gang i uken. 

Etter NSRs bekymring i 2013 

knyttet til politiets manglende enhetlige 

håndtering av «tiger-kidnapping», 

handlet politiet. Kripos fikk i 

oppdrag å opprette en funksjon for 

mottak av varsler av denne typen, 

og i samarbeid med NSR utarbeide 

en dreiebok for politidistriktenes 

håndtering av denne typen hendelser. 

Samarbeidsprosjektet jobber 

også med å få ut regelmessig informasjon 

fra Kripos til næringslivet, 

og et prosjekt med fokus på viktigheten 

av bakgrunnssjekk. 

Strategiske møter 

Nytt i 2013 var også at næringslivet 

framover skal delta på de strategiske 

møtene i politiets Samordningsorgan. 

Samordningsorganet skal 

bidra til å styrke politiets innsats 

mot alvorlig kriminalitet, særlig 

krimi nalitet av organisert og grenseoverskridende 

karakter. Organet 

består av assisterende politi- 


leder 7 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktorat et 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighets utvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

NSRs årsmøte: 

5. juni 2014 

Onsdag 16. januar 2013 ble Statoils anlegg i In Amenas, Algerie, okkupert av den 

radikale islam istiske gruppen Den maskerte brigade. Fem nordmenn mistet livet i 

terror aksjonen. NSR legger til rette for erfaringsutveksling mellom norske selskaper som 

opererer internasjonalt og for økt samarbeid med norske myndigheter på feltet. 

 

Foto: Kjetil Alsvik, Statoil ASA 

Regionalt sikkerhetsseminar i 

Tromsø, 

27. februar 2014 

Tema: Korrupsjon – Forebygging, 

håndtering internt og håndtering 

eksternt. 

Sikkerhetskonferansen 2014 

23. – 24. september 2014 

direktør, assisterende riksadvokat, 

sjefen i Kripos og politimesteren i 

Oslo. Oppstartsmøte holdes i slutten 

av januar med særlig fokus på 

«arbeids markedskriminalitet, herunder 

kriminelle aktørers utnyttelse 

av næringslivet.» 

NSR fikk for første gang i 2013 

et fast kontaktpunkt i UD ved 

Næringslivss eksjonen, kvartalsvis 

møter, samt deltakelse for første 

gang på UDs årlige Dialogmøte. UD 

har ansvaret for førstelinjen utenfor 

Norges grenser, og blir en viktig 

samarbeidspartner for NSR også i 

tiden fremover. 

Informasjonssikkerhet 

Utfordringene innenfor informasjons 

sikkerhet nådde stadig nye 

høyder i 2013. Løpende Edward 

Snowden-avsløringer og et marked i 

ferd med å bli støvsuget for spesialister 

innen IT-sikkerhet, gjorde ikke 

situasjonen lettere. 

Lyspunktet var at Nasjonal 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 


8 

leder 

Filmen BDO laget til antikorrupsjonsdagen ligger på YouTube: http://bit.ly/BDO-film. 

Sikkerhets myndighet (NSM) 

viste seg som en foregangsfigur 

innen samarbeid med næringslivet. 

Med en felles forståelse av en 

økende trussel situasjon, en svekket 

sikkerhets tilstand og manglende 

bevissthet innenfor informasjonssikkerhet, 

var tiden inne for å dreie 

fokus fra aktørene og trusselbildet 

til mer grunnleggende tiltak virksomhetene 

kan gjøre for å beskytte 

seg bedre. 

Dette vil være fokuset også i 2014 

med ønske om styrket operativt 

samarbeid gjennom et felles prøveprosjekt 

med en Cyber security Task 

Force. 

Foruten faste halvårlige møter, er 

NSM og NSR også i gang med planleggingen 

av et felles topplederforum 

i mars knyttet til NSMs 

Sikkerhetskonferanse. Startskuddet 

for samarbeidet med myndighetene 

om en ny Mørketallsundersøkelse 

for 2014, er også denne måneden. 

Undersøkelsen offentlig gjøres 

på NSRs Sikkerhets konferanse 

23. – 24. september. 

NSR er også av Politidirektoratet 

invitert inn i arbeidet med en nasjonal 

strategi for bekjempelse av IKTkriminalitet 

med oppstart i januar. 

Stor oppslutning 

Medlemmene danner grunnlaget 

for all vår virksomhet. Året vil også 

bli husket fordi vi med svært god 

hjelp av våre tillitsvalgte, medlemmer 

og samarbeidspartnere satte ny 

rekord i antall deltakere på Sikkerhetskonferansen. 

Det har aldri før vært så stor 

oppslutning om NSRs regionale aktivitet. 

Med svært aktive regionale 

kontakter både i Oslo og Hordaland, 

ble ikke bare samarbeidet med 

Horda land politidistrikt en stor suksess, 

men region Oslo satte i tillegg 

ny rekord i antall deltakere på seminaret 

med temaet «Risiko analyse 

behøver ikke være komplisert». 

Det har heller ikke stått på mangel 

av kreative forslag. Bedriften BDO 

tok initiativ til et samarbeid mellom 

næringslivet og myndighetene for 

å markere den globale antikorrupsjonsdagen 

9. desember 2013 med 

en YouTube film om antikorrupsjon. 

Gå til http://bit.ly/BDO-film 

for å se filmen. 

Vi ser fremover mot at 2014 blir et 

godt år i sikkerhetens 

tjeneste. 

Kristine 

Beitland, 

direktør i 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

Korrupsjon 

Korrupsjon er å bestikke 

eller motta bestikkelser, i 

form av penger, gaver eller 

tjenester, for at en person i 

en maktrolle skal gi en annen 

person fordeler utenom 

reglene. 

Korrupsjon skjer når en 

person i en betrodd stilling 

eller verv, privat eller 

offentlig, setter ansvaret og 

forpliktelsene som er knyttet 

til stillingen eller vervet til 

side og misbruker makten 

som ligger i stillingen eller 

vervet, og ved dette oppnår 

enten en privat fordel eller 

belønning, eller urettmessig 

tilstreber en fordel til egen 

organisasjon eller firma. 

Dette er definisjonen på 

korrupsjon fastsatt av NHO. 

– Viktig m 

Tiltak mot korrupsjon 

blir ofte forsømt i 

norske selskaper. 

Tekst: Arne R. Simonsen 

asi@nsr-org.no 

Mange norske selskaper har 

verken en policy eller gjort seg 

tanker om hvordan man skal 

håndtere korrupsjon i Norge. 

Argumentet om at problemet 

ikke er stort i Norge, og at man 

håndterer det om det skulle 

dukke opp, er en sannhet med 

modifikasjoner. 

NSRs Kriminalitets- og 

sikkerhets undersøkelse i Norge 

(Krisino) for 2013 viser at 9 prosent 

kjenner til eksempler på 

korrupsjon i egen bransje. Dette 

er på nivå med tidligere Krisinoundersøkelser. 


korrupsjon 9 

Foretar virksomheten undersøkelser av samarbeidspartnere henholdsvis 

i Norge i utlandet og i land med høy risiko for korrupsjon? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norge n1972 Internasjonalt n1080 and med høy risiko 

for korrupsjon n771 

I fjorårets Krisino-undersøkelse spurte vi for første gang om virksomhetene foretar undersøkelser av samarbeidspartnere i Norge, utlandet 

og i land med høy risiko for korrupsjon. Dette vil være for å sikre at disse samarbeidspartnerne ikke er involvert i ulovlige eller 

uetiske handlinger. For en del virksomheter som i liten grad har samarbeidspartnere i Norge eller utlandet, er dette imidlertid en lite 

aktuell problemstilling. I figuren over er derfor de som svarer «ikke aktuelt» fjernet. 

Grafikk: Ingeborg Altern 

ed korrupsjonspolicy 

Analyse og risikovurdering 

Daglig leder har det overordnede ansvaret 

for antikorrupsjonsarbeid et i 

egen virksomhet. Men hva kan man 

gjøre som daglig leder? NSR har 

utarbeidet en kort veiledning og 

sjekkliste for å forebygge korrupsjon 

ved virksomhet i utlandet. 

Før etablering av virksomhet 

i et annet land, bør en analyse 

av landet og en risikovurdering 

gjennom føres. Denne bør inneholde 

bakgrunnssjekk av potensielle 

samarbeids partnere, lokale 

agenter og konsulenter. I tillegg bør 

det gene relle kriminalitetsbildet i 

landet og korrupsjonsrisikoen i det 

aktuelle landet (CPI) vurderes. 

Basert på analysen og virksomhetens 

egen etiske policy, må man 

revurdere om man ønsker å etablere 

virksomhet i landet, eller lage en 

handlingsplan/bered skapsplan for 

håndtering av korrupsjon og annen 

kriminalitet 

Retningslinjer 

Selv virksomheter med strenge 

etiske standarder har opplevd korrupsjon 

i sin organisasjon. En policy 

vil ikke alene forhindre korrupsjon. 

Den må kommuniseres, øves og 

praktiseres. 

En enkel etisk revisjon kan bestå 

av fire spørsmål: 

• Har din virksomhet etiske 

retnings linjer for økonomisk 

utroskap og korrupsjon? 

• Kjenner du innholdet? 

• Forstår du betydningen av innholdet? 

• Etterlever lederne i virksomheten 

retningslinjene? 

Trening og øvelse 

Dersom virksomheten velger å etablere 

seg i et land med korrupsjonsrisiko, 

er opplæring og trening 

viktig. Noen momenter i en slik 

opplæring kan være: Hvordan stå 

imot press, forhandlingsteknikk, 

dilemmatrening eller rett og slett 

kjenne til hvordan man manøvrerer 

seg rundt og bort fra problemet. 

Lover og reguleringer 

Den enkelte virksomhet har et ansvar 

for å overholde både Norges 

og vertslandets lover og regler. 

Virksomheten bør etablere et system 

som sikrer dette. I tillegg bør 

system et omfatte at enhver informasjon 

om brudd på policy, eller 

overtredelse av lover og regler i eller 

mot virksomheten, når frem til rette 

vedkommende. 

På Regionalt sikkerhets seminar 

i Tromsø 27. februar er temaet 

korrupsjon, se nsr-org.no. • 


10 

rusmiddelpolitikk 

En arbeidstakers misbruk av alkohol, legemidler og/eller narkotika kan fort få negative konsekvenser for bedriften. 

Foto: Shutterstock 

Se etter faresignalene 

Hvordan du har det 

hjemme avgjør ofte hvordan 

du har det på jobben. 

Tekst: Seniorrådgiver Arne Røed 

Simonsen (NSR) og generalsekretær Lars 

Holmen (Norsk Narkotikapolitiforening) 

I slutten av september i fjor la NSR 

frem Kriminalitets og sikkerhetsundersøkelsen 

i Norge (Krisino). 

Undersøkelsen viser at andelen 

virksomheter som kjenner til at 

ansatte misbruker rusmidler er på 

samme nivå som i 2011 (7 prosent). 

Når det gjelder kjennskap til om 

ansatte misbruker rusmidler og innføring 

av rusmiddeltesting, er det 

store forskjeller på offentlig (18 prosent) 

og privat sektor (4 prosent). 

Forskjellen kan langt på vei for klares 

med at de offentlige virksomhetene 

har flere ansatte, og jo flere ansatte, 

desto større er sjansen for at én eller 

flere misbruker rusmidler. 

Arbeidsgruppe 

Allerede i august 1999 gjennomførte 

NSR en spørreundersøkelse om 

narkotikamisbruk i næringslivet. 

Hensikten med undersøkelsen var 

å kartlegge omfanget av misbruk av 

narkotika på norske arbeidsplasser, 

men det man faktisk undersøkte var 

hvorvidt næringslivsledere mente at 

narkotika var et problem. 

Noen år senere vedtok NSR å nedsette 

en arbeidsgruppe for å vurd ere 

den sikkerhetsrisikoen narkotikamisbruk 

utgjør for nærings livet, 

og å foreslå aktuelle mottiltak. 

Narkotika utvalget kunne lage et mer 

nyansert bilde av utfordringene som 

næringslivet stod overfor, men fant 

også ut at kunnskapen om tema et 

var svært varierende. 

Manglet fakta 

Hvor omfattende problemet med 

narkotikamisbruk i næringslivet 

er og hvilke konsekvenser det totalt 

sett har, finnes det lite kunnskap 

om. Arbeidsgruppen mente at narkotikamisbruk 

som problem for 

næringslivet måtte utredes og kartlegges. 

I samtlige Krisino-undersøkelser 

siden 2006 har de ulike 

virksomhetene svart på spørsmålet 

om rus i arbeidslivet. På bakgrunn 

av disse undersøkelsene ble det etter 

hvert laget en veileder om rusfritt 

arbeidsmiljø for næringslivet. 

Det er åpenbart at rusmiddelmisbruk 

i næringslivet representerer 

en trussel mot den enkelte 

medarbeider, mot arbeidsmiljøet, 

mot bedriftens lønnsomhet og mot 

trygge arbeidsplasser. For å imøtekomme 

disse utfordringene foreslo 

arbeidsgruppen at det forebyggende 

arbeid et i bedriftene burde styrk es 

ved blant annet innføring av en tydelig 

rusmiddelpolicy og å involvere 

eksterne aktører innen råd givning 

og opplæring. Samtidig ville man 

se på hvilke tilpassede behandlingsopplegg 

som virket for den enkelte 

medarbeider med problemer. 

Tap for virksomheten 

Ruspåvirkede medarbeidere eller 

medarbeidere som bruker rus midler 

i fritiden kan utsette seg selv og kolleger 

for ulykker, og virksomheten 

kan få økonomiske tap og derav 

negativt omdømme. Virksomheten 

kan i verste fall bli eksponert for 


usmiddelpolitikk 11 

Norsk narkotikapolitiforening 

(NNPF) 

Stiftet i 1991. 

Ideell organisasjon som drives 

på frivillig basis og har rundt 

2.700 medlemmer fra politiet, 

toll vesenet, påtalemyndigheten, 

forsvaret m.fl. 

Arbeider for styrket sam arbeid 

innad og mellom disse etatene. 

Bistår næringslivet med 

kunnskap, veiledning, kurs og 

seminarer gjennom det forebyggende 

prosjektet «Bry Deg 

– arbeidsliv». 

kriminelle miljøer og gjennom dette 

påføre seg ubotelig skade. 

For mange bedrifter kan det lønne 

seg å gjøre følgende tankespinn fra 

tid til annen: Har din virksomhet 

noen gang hatt økonomisk tap, herunder 

ulykker, underslag eller annet 

som følge av rusmiddelmisbruk 

blant ansatte? Vet du nok om dine 

ansattes og kollegers forhold til rus 

i fritiden, og hvordan påvirker dette 

den jobben som skal gjøres? 

Hvorfor ruspolicy? 

Hensikten med en bevisst og gjennomført 

rusmiddelpolitikk er en 

tydeliggjøring av virksomhetens 

holdning mot rusmidler i arbeidsrelaterte 

situasjoner. Det er av gjørende 

at alle i bedriften ser nytten av at 

man ved å definere den enkeltes 

rusbruk som en ikke-privat sak, gjør 

hverdagen for alle både tryggere og 

mer forutsigbar. 

Tilbud om oppfølging og tilrettelegging 

bør kommuniseres på en 

slik måte at trusler om konsekvenser 

for den enkelte ikke nødvendigvis 

er det første man møter i bedriftens 

bekymring. Ved å senke skrankene 

for å ta opp bekymringer av alle slag, 

kan bedriften skape et inkluderende 

arbeidsliv som ivaretar også mange 

andre utfordrende situasjoner. 

Veileder om rusfritt arbeidsmiljø 

Utgitt av NSR, kan lastes ned fra 

nsr-org.no. Inneholder blant annet: 

Virksomhetens rusmiddel politikk 

• Hvorfor skal virksomheten ha 

en rusmiddelpolitikk? 

• Hvem har ansvaret for at politikken 

etterleves? 

• Hvordan skal målet nås? 

Håndtering rusmiddelproblemer 

• Gjensidig forpliktende avtale 

• AKAN-utvalg 

• Tidlig intervensjon – «den 

nødvendige samtalen» 

Individuell behandlingsavtale 

• Et AKAN-opplegg bygger på 

samarbeid, tillit og åpenhet 

• Kollegastøtte er krevende 

Rusmiddeltesting 

• Bedriftens holdning til tester 

• Hva sier arbeidsmiljøloven? 

• Spesielt om rusmiddeltester 

I denne forbindelse vil det også 

være avgjørende å kunne komme i 

dialog med de ansattes familier, ved 

rett og slett akseptere at en ansatt 

strengt tatt er i ansettelses forholdet 

til bedriften 24 timer i døgnet. 

Hvordan du har det hjemme avgjør 

ofte hvordan du har det på jobben 

– og omvendt. 

Den enkelte virksomhet sin 

evne til å gjenkjenne rusutfordringer 

i bedriften henger i stor grad 

sammen med om virksomheten har 

en egen ruspolicy. Undersøkelsene 

viser at de som har etablert en rusmiddelpolitikk 

har større kunnskap, 

og derfor også klarer å avdekke rusutfordringer 

i egen bedrift i mye 

større grad enn de som ikke har 

retnings linjer. 

Klar policy 

Allerede ved ansettelsen, må 

arbeids taker gjøres kjent med virksomhetens 

policy og forventede 

holdning. De bedriftene som har 

en tydelig kommunisert policy på 

• Rusmiddeltesting i praksis 

• Problemstillinger som må 

avklares før bedriften velger å 

innføre et testprogram 

Narkotiske stoffer 

Nyttige henvisninger 

rusområdet allerede ved ansettelse, 

har også en betydelig lettere jobb 

når det eventuelt blir et problem 

som må løses. Dernest må arbeidstaker 

følges opp med opplæring og 

bevisstgjøring gjennom hele ansettelsesforholdet, 

der virksomheten 

har ruspolicyen som en sømløs 

integrert del av sitt HMS og kriminalitets 

forebyggende arbeid. 

Folk i faresonen 

Hvordan vet man hvem som er faresonen? 

Symptomer og kjennetegn 

må gjøres kjent, ofte er uvitenhet 

og usikkerhet hos både kolleger og 

led ere det største hinderet for å sette 

i gang en positiv endringsprosess. 

Virksomheten må fokusere på at 

alle ansatte har et ansvar for og er i 

stand til å reagere på tegn på mulig 

misbruk. En konsekvent og involverende 

oppfølging avhenger av at 

alle organisasjoner, funksjoner og 

nivå i bedriften trekker i samme 

retning. 

 

• 


12 

objektsikkerhet 

Ved Bergen Arkitekthøgskole skal et studie- og forskningsprosjekt øke kompetansen på hvordan bygg kan sikres mot terrorangrep med 

mer. Prosjektet er støttet av NSM, som også støtter et beslektet prosjekt i Trondheim, Der skal NTNU blant annet forske på ulike materialer 

reagerer på bomber o.l. 

Foto: Arne Røed Simonsen 

Støtter forskning om objekt 

Hvordan kan man best 

beskytte byer, bygg og 

konstruksjoner mot 

bomber og terrorangrep? 

Tekst: Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

post@nsm.stat.no 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) har nylig besluttet å støtte to 

ulike forskningsprosjekter som skal 

undersøke dette. Begge prosjektene 

er ved utdanningsinstitusjoner: 

Én ved NTNU og én ved Bergen 

Arkitekthøgskole. 

NSM bevilger millioner kroner 

til SIMLab ved NTNU i Trondheim. 

Senteret vil blant annet jobbe 

med et prosjekt om hvordan ulike 

typer sikringsmaterialer og konstruk 

sjon er oppfører 

seg i møte 

med bombeeksplosjoner 

og 

andre typer belastninger. 

Støtten 

til senteret 

var 2 millioner i 

fjor, og vil deretter 

bli gitt over en 

Carsten Rapp, 

avdelingsdirektør, 

Sikkerhetsstyring i 

åtte-årsperiode 

NSM. 

med 1 million 

kroner i året frem til 2022. 

Bedre sikringstiltak 

– Prosjektsamarbeidet med SIM- 

Lab på NTNU vil gi NSMs miljø 

for objektsikkerhet og fysisk sikring 

tilgang til vitenskapelige tester av 

høyeste internasjonale kvalitet. Et 

slikt prosjekt vil danne grunnlag for 

utvikling av bedre og mer til passede 

sikringstiltak for verdier som må 

beskyttes, sier avdelingsdirektør 

Carsten Rapp i NSM. 

NSM har ansvaret for å gi råd 

om og føre tilsyn med objektsikkerhet 

i Norge. Gjennom deltakelse i 

prosjektet vil NSM ha mulighet til 

å styre og bestille ulike typer tester. 

Direktoratet vil blant annet kunne 

bruke testene til å verifisere hvordan 

ulike sikringstiltak og materialer 

reagerer på fysiske påkjenninger 

som eksplosjoner, prosjektiler, kollisjoner 

og så videre. 

Også Forsvarsbygg, som NSM 

har et faglig samarbeid med om 

objekt sikkerhet, har i mange år hatt 

et nært samarbeid med SIMLab 

som kommer til å fortsette for fullt 

i årene fremover. 

Sikkerhet i byen 

NSM støtter også et nytt prosjekt 

om objekt sikkerhet ved Bergen 


mørketallsundersøkelsen 13 

Mørketalls undersøkelsen 2014 

Utvalgsmedlemmene for 2014 er: 

• Janne Hagen, FFI, utvalgsleder 

• Christophe Birkeland, Norman 

• Hans Kristian Pretorius, NorCERT 

• Eiliv Ofigsbø, Kripos 

• Johnny Mathisen, Telenor 

• Tore Orderløkken, NorSIS 

• Vidar Østmo, ITAKT/BROADNET 

• Mari Grini, SpareBank 1 Gruppen 

• Ole Tom Seierstad, Microsoft 

• Tønnes Ingebrigtsen, Mnemonic 

• Hallstein Husand, Datatilsynet 

• Kristine Beitland, NSR 

• Robin Stenvi, NorSIS, utvalgs sekretær 

sikkerhet 

Arkitekthøgskole. I et samarbeidsprosjekt 

mellom Politiets sikkerhetstjeneste, 

NSM og arkitekt høg skolen 

er det satt i gang et mastergradsstudium 

med tittelen «Secure by 

design». 

Prosjektet tar for seg hvordan sikring 

av offentlige bygg og rom kan 

være premissgiver i utformingen av 

sikre samfunn. 

Prosjektet vil munne ut i en norskengelsk 

utgivelse med arbeids tittelen 

«Security and the City». 

– Dette prosjektet vil øke kompetansen 

om hvordan man kan sikre 

bygg og anlegg mot ulike typer 

sikkerhets trusler både i sivil og militær 

sektor. Prosjektet vil også kunne 

påvirke en ny generasjon arkitekter 

til å tenke sikre bygg og byrom, hvor 

både åpenhet og demokrati er i harmoni 

med sikringsbehov, sier Rapp. 

 

• 

Starter arbeidet med Mørketallsundersøkelsen 

2014 

NSR har som formål å forebygge 

kriminalitet i og mot næringslivet. 

Et av virkemidlene vi bruker 

er å informere om de krimi nelle 

trusler og trender vi ser i dag og 

forventer i fremtiden. Mørketallsunder 

søkelsen har en sentral 

plass i denne opplysnings- og 

informasjons strategien mot 

nærings livet og offent lige myndigheter. 

Gjennom undersøkelsen hent er 

vi inn fakta om IT-tilstanden i 

privat og offentlig næringsliv. 

Enestående undersøkelse 

NSR starter nå arbeidet med 

Mørke talls undersøkelsen 2014, 

den niende undersøkelsen i rekken. 

Undersøkelsen er enestående 

i Norge og er et viktig bidrag til 

å kartlegge omfanget av datakriminalitet 

og IT-sikkerhetshendelser, 

samt bevissthet 

Mer komplekst 

Politiets statistikk over anmeldte 

forbrytelser i 2013 viser en nedgang 

de siste år. Samtidig er 

omkring informasjons sikring og 

omfanget av sikringstiltak i norske 

virksomheter. 

«Hjelp til selvhjelp» 

Utvalgsarbeidet vil i år i større 

grad i ha fokus på «hjelp til selvhjelp» 

til offentlige og private 

virksomheter. Det vil bli lagt vekt 

på anbefalinger og grunnleggende 

tiltak for hva virksomhetene kan 

gjøre for å beskytte seg bedre. 

Alle svar er anonymisert slik at 

verken respondenter eller deres 

virksomheter har mulighet til å bli 

identifisert. 

Også denne gangen har vi fått 

med et lag med høy kompetanse 

på fagfeltet. 

Funnene fra Mørketallsundersøkelsen 

vil bli offentliggjort 

under NSRs Sikkerhetskonferanse 

23.–24. september. 

• NSR 

kriminalitets utviklingen mer 

kompleks, grenseoverskridende 

og organisert. 

Les mer på nsr-org.no. • 


14 

NSO mener 

Godt forberedt 

«De fleste føler seg forberedt på en krise». Dette 

er en av konklusjonene fra en undersøkelse 

gjennom ført blant 400 ledere i norske virksomheter 

i oktober 2013. Krise er her definert som 

en alvorlig hendelse som truer virksomhetens 

verdi er, liv og helse, miljø, materiell eller omdømme. 

Hele 82 prosent svarer at de er forberedt, 

13 prosent svarer nei og 5 prosent svarer vet ikke. 

Et tilsynelatende imponerende resultat. 

Relevant 

Begrunnelsene lederne oppgir for at de er forberedt 

er: 

• De har utarbeidet bered skapsplaner. 

• De har gjennomført bered skapsøvelser. 

• De har laget risikoanalyser og strategier for 

hvordan de skal håndtere de mulige krisene. 

• De har ulike typer opplæring. 

• De har egne kriseteam. 

• De har permer med rutiner som ansatte må 

sette seg inn i. 

• De har generelt stor fokus på HMS og kurs i 

førstehjelp. 

Alle ovennevnte begrunnelser er etter vårt syn 

relevante. Det er likevel med en viss undring at 

flere virksomheter samtidig sier at de ikke har 

gjennom ført bered skapsøvelser. 

Å være forberedt er mye mer enn å ha 

det organisatoriske på plass. 

Realistiske øvelser 

Virksomhetenes planverk, kriseteam, kvalifikasjoner 

er med andre ord ikke testet og kontrollert 

opp mot gitte mål. Kan vi likevel føle oss forberedt? 

Ja, vi kan føle at vi er forberedt fordi mye 

av det organisatoriske er på plass. Klargjort og 

«godt lagret» fra flere år tilbake. 

Men for å være forberedt kreves det mye 

mer. Uten øvelser, og da tilpassede øvelser som 

gjennomf øres med jevne mellomrom, vil vi i beste 

fall være prisgitt en god blanding av improvisasjon, 

flaks og tilfeldigheter for å komme godt ut 

av en krise. 

All erfaring tilsier at det ikke er nok å føle at 

krisen kommer til å bli ivaretatt. Evnen til å møte 

kriser må testes gjennom mest mulig realistiske 

øvelser, som bygger på vurdering av risi ko og som 

evalueres opp mot konkrete mål. 

Viktig med målsetting 

Virksomhetene NSO er i kontakt med sliter 

med å gjennomføre øvelser. Tallene fra industrivernrapporten 

2013 bekrefter dette, og årets 

resultat er intet unntak fra tidligere år. Øvelser 

blir fort en salderingspost. Når man etter mye om 

og men bestemmer seg for å øve, blir øvelsene ofte 

en type demonstrasjon eller en form for pliktløp. 

Man unnlater å sette både kvantitative og kvalitative 

mål. Med uklare mål blir evalueringene lite 

presise. Man er heller ikke spesielt gode til å sikre 

at de erfaringene man gjør tas med videre. Planverket, 

organiseringen og kvalifikasjonene blir 

sjeldent testet slik de burde. 

Vi føler oss i mange tilfeller forberedt, men 

ingen er virkelig forberedt før vi har gjennomført 

relevante øvelser. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


Færre innsatser er godt 

nytt, men fortsatt er en 

tredjedel av virksomhetene 

for dårlig forberedt. 

Tekst: Marit K. B. Bjerknes 

marit.bjerknes@nso.no 

I Industrivernrapporten for 2013 

har industri vernpliktige virksomheter 

registrert færre innsatser rettet 

mot personskade, brann og utslipp 

som industri vernet, enn tidligere år. 

Vi har ikke grunnlag for å analysere 

hva dette skyldes, men vi håper 

selvfølgelig at reduksjon i antall 

hendelser skyldes et godt forebyggende 

arbeid i virksomhetene. 

Én tredjedel må forbedre 

Omtrent en trefjedel av virksomhetene 

som har levert 

industri vernrapporten har fått 

tilbake melding fra NSO om at de 

må forbedre industri verntiltak i 

løpet av årets første måneder. Antallet 

er omtrent det samme i som 

i fjor. Et førtitalls virksomheter fikk 

avviksmelding også i fjor. 

I tilfeller der vi ser at avvik gjentas 

vil vi iverksette tiltak for å prøve 

å bidra til at disse virksomhetene 

oppfyller de kravene som stilles til 

dem. I de fleste tilfeller vil vi vurdere 

å besøke virksomheten og gjennomføre 

tilsyn. 

Under tilsyn vil vi alltid veilede 

der det er nødvendig for å sikre at 

tiltak blir iverksatt og at virksomheten 

får utviklet sitt industri vern til 

å bli en robust og kvalifisert beredskapsorganisasjonen. 

Mangler oversikt 

Rundt 50 virksomheter mangler 

oversikt over hva slags hendelser 

som kan inntreffe ved egen virksomhet. 

Dette ser vi alvorlig på, 

fordi denne oversikten er utgangspunktet 

for så godt som alle tiltak 

som skal iverksettes for å sikre god 

bered skap i egen bedrift. Vet ikke 

industri vernet hva som kan skje, vil 

de vanskelig kunne forberede seg 

på hva som skal gjøres om uhellet 

skjer. Det vil trolig ta lengre tid og i 

verste fall kan man feile i å redde liv. 

Øvelse 

Selv om bare et fåtall av industrimannskapene 

ikke har øvd, blir 

dette registrert som at industrivernet 

ikke er øvd. Vi har prøvd å 

i NSO-fokus 15 

Antallet innsatser redusert i 2013 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

1300 

1100 

900 

1220 

2011 

2012 2013 

mangler 

kvalifikasjon 

1054 1054 

industrivernledere 

innSatSer Antallet innsatser i 2013 

er betydelig færre enn 

1266 

tidlig ere år. Vi håper dette 

skyld es god forebygging, 

blant annet gjennom 

risiko analyser som identifiserer 

farer og at virksomhetene 

setter inn tiltak 

for å redusere risikoen for 

965 disse uønskede hendelsene. 

All grafikk: Ingeborg Altern 


2580 

innsatsledere 

er inDuStriVernet goDt noK? 

ok 

må forberede 


2595 

pålegg også i fjor 

0 200 400 600 800 1000 1200 

Antallet ledere er nokså 

stabilt, men dessverre 

er flere av disse ikke 

godt nok kvalifisert til 

oppgavene: Et åttitalls 

industri vern ledere, 

rundt 130 innsats leder 

og 120 innsats personell 

mangler kvalifikasjoner. 

Av 1.059 leverte 

industrivernrapporter 

må 332 virksom heter 

forbedre og sette i verk 

industri verntiltak i vår. 

differensiere våre spørsmål og vi ser 

at graden av manglende øvelser er 

forskjellig i virksomheter. Likevel 

må vi understreke at det ikke er bra 

når nær 390 virksomheter melder at 

ikke alle i industri vernet har øvd. 

Selv om en del av de industrivernpliktige 

virksomhetene ikke 

gjør det de skal for å sikre et godt 

industri vern, er det store flertallet 

av virksomheter gode. Mange 

industri vern gjør en formidabel 

jobb og har en svært god bered skap 

for sin virksomhet og trolig vil takle 

enhver førstehjelpsskade, brann 

eller utslipp på en god måte. • 


16 

Aldri fullt utlært 

– Føler dere at dere vet nok om risikovurdering 

nå? 

– Jeg tror dette er et område man 

må jobbe med for å forstå bedre. Så 

jeg føler at jeg forstår nok til å bei 

NSO-fokus 

Bare risikovurdering gir riktig bered 

Har du oversikt over 

hva som kan skade de 

ansatte og bedriften? 

Kan industri vernet 

hånd tere situasjonene 

de kan bli stilt overfor? 

Tekst og foto: Harald J. Bergmann 

harald.bergmann@nso.no 

NSOs kurs Risikovurdering i praksis 

gir innføring i hvordan risiko kan 

kartlegges, beskrives og vurderes. I 

kurset benyttes en lett forståelig metode 

for å utføre risikovurdering i 

egen virksomhet. 

Gruppe arbeidene og diskusjonene 

tar utgangspunkt i en modellbedrift 

som gjør at metodikken blir 

det viktigste, ikke deltakernes spesielle 

utfor dringer «hjemme». 

Kurset er egnet for personell med 

ansvar for drift, produksjon, vedlikehold, 

operativ innsats og HMS 

forøvrig. Risikovurdering i praksis 

er et godt utgangspunkt for å delta 

i risikovurdering i egen virksomhet. 

Skjønner mer prinsippene bak 

Det siste kurset i 2013 samlet deltakere 

fra næringsmiddel industrien, 

gjenvinningsbedrifter og arbeidsmarkedsbedrifter. 

Slik oppsummerer Siv Berit 

Lundberg, laboratorieingeniør ved 

Mills DA avdeling Fredrikstad, hva 

hun fikk ut av de to dagene på kurs: 

– Jeg tror jeg vil få nytte av kurs et 

ved at jeg nå skjønner mer prinsippene 

bak risikovurderinger, og 

hvordan systemet er bygd opp. Jeg 

skjønner også mer av de risikovurderingene 

som er gjort på bedriften 

fra før. 

Syv fornøyde kursdeltakere med bedre innsikt i risikovurderinger. Fra venstre: Siv Berit 

Lundberg, Bjørn Fure, Tone Knudsen Haarr, Trine Skoglund Kleftås, Ida Marie Solaas, 

Arnt Hatten og Kjell Reksten. 

Praktisk verktøy 

Tone Knudsen Haarr, Oslo Kommune 

Gjenvinningsetaten, er enig 

med Lundberg. 

– Det var nyttig å få innblikk 

i flere typer modeller og måter å 

gjennomføre på. Jeg tror risikoanalyser 

funger er best hvis man kan 

bruke det som et praktisk verktøy 

for å kartlegge og sette i gang tankeprosesser, 

og ikke som en skrivebordsøvelse. 

Det krever at man 

føler seg trygg på metodikken, og at 

man kan ha en praktisk tilnærming 

ut fra hva man ønsker å oppnå og 

hva slags hend elser man ser på, sier 

Tone. 

Trine Kleftås fra MaxMat AS i 

Bodø, legger også stor vekt på den 

praktiske nytten av kurset i risikovurdering. 

– I og med at kurset var lagt opp 

med praktiske gruppeoppgaver var 

det lettere å relatere til konkrete 

problemstillinger i egen bedrift. Vi 

er i en prosess hvor vi skal bygge 

opp et industrivern, og god risikovurdering 

er viktig for å dimensjonere 

industri vernet riktig. 



skap 

På NSOs SIMKAT-kurs utfordres deltakerne i skadestedsledelse og stabsarbeid så 

virkelighetsnært som mulig. 

Foto: Harald Bergmann 

SIMKAT – både kurs og opplevelse 

Trine (t.h.) holder fram risikobildet, mens 

(f.v.) Tone, Siv og Ida er klare med de rette 

beredskapstiltakene. 

gynne å jobbe med det, men det 

kommer helt sikkert ting som er litt 

uklare underveis i prosessen, tror 

Siv Berit fra Mills. 

– Fullt utlært blir man aldri, men 

dette er en god start for å kunne 

starte arbeidet, sier Trine. • 

SIMKAT er et opplæringstilbud 

for redningsstab og ledende innsatspersonell. 

Kurset er i hovedsak lagt opp 

som spilltrening der deltakerne 

øves i situasjoner som kan inntreffe 

i et industrimiljø. De utfordres 

i skadestedsledelse og 

stabsarbeid så virkelighetsnært 

som mulig i en trenings situasjon. 

Relevant trening 

– Takk for et veldig godt kurs! Det 

er svært viktig å trene på rollene 

i en nødssituasjon, og det er flott 

å få tilbakemelding på egen og 

gruppens innsats etter en øvelse 

for å kunne gjøre forbedringer til 

en virkelig hendelse. 

Det er Cecilie Sandtrø fra Esso 

Norge AS Raffineriet Slagen som 

roser SIMKAT-kurset hun og 18 

andre gjennomførte i november 

2013. Og hun fortsetter: 

– Når man står oppe i en hendelse, 

må ansvarsfordeling og 

handlinger ligge i ryggmargen 

for å minimalisere konsekvensene. 

Modellen som var valgt, 

hendelsene og organiseringen 

av industri vernet har veldig stor 

relevans til vår bedrift, og overføringsverdien 

fra kurset til min 

arbeidsplass er stor! 

Spilldelen mest lærerik 

Gunnar Fossland, HMS manager 

på Alcoa Lista Norway, var også 

tilfreds med det han fikk med seg 

fra Vettre Hotell i Asker: 

– Jeg er godt fornøyd med 

kurs et. Jeg synes spilldelen var den 

mest lærerike, og denne kunne 

vært brukt enda mer. Vettre hotell 

er en perfekt plass å holde kurset, 

med gode rom og fasiliteter på 

plass. 

Fossland hadde også andre tilbakemeldinger 

om forbedringer 

som NSO setter stor pris på og vil 

vurdere nøye: 

– Man kunne spredd teorien litt 

mer mellom spillene. Kanskje dere 

kan kjøre første gjennomgang 

nesten helt uten teori? Da merker 

man en enda større forbedring. 

SIMKAT er et påkostet kurs, 

hvor NSO bruker mange eksterne 

ressurspersoner. Deltakerne får 

blant annet samvirke med representanter 

for de tre nød etatene. 

Kurset passer best for deltakere fra 

kapittel 3-bedrifter, og som gjerne 

har en del erfaring. • NSO 


18 

ny norsk standard 

Ny norsk standard for bra 

Like før jul ble en flunkende 

ny norsk standard 

for brann alarm anlegg 

vedtatt. 

Tekst og foto: Synnøve Haram 

syh@brann vernforeningen.no 

Det er en viktig begivenhet at det 

kommer en egen norsk standard for 

prosjektering, installasjon, drift og 

vedlikehold av brannalarmanlegg. 

Tidligere har det kun vært FG– 

regel verket man har hatt å forholde 

seg til når det gjelder slike krav, og 

en egen standard på dette feltet har 

vært etterspurt lenge. 

– Dette er en del av en avtale 

mellom forsikringsselskapene og 

kundene deres, og ikke offentlige 

krav, presiserer Carsten Due, som 

er produktspesialist hos Honeywell 

og representant for foreningen Noralarm. 

Due ledet arbeidsgruppen 

som har utarbeidet den nye standarden. 

Standarden er tiltenkt eiere og 

personell som prosjekterer, installerer, 

drifter og vedlikeholder brannalarmanlegg, 

og den spesifiserer 

dimensjoneringskrav og systemfunksjoner 

for slike anlegg. 

Dette skal også omfatte endring er, 

utvidelser og moderniseringer av 

anleggene, og personell som skal utføre 

denne type oppgaver må kunne 

dokumentere at de har nødvendig 

kompetanse og relevant praksis. 

Komponentene regulert 

Selve komponentene i et brannalarmanlegg 

har lenge vært regulert 

i en egen internasjonal standard 

(EN 54). 

– Denne standarden har mer 

enn 30 deler som hver tar for seg 

de ulike komponentene i anlegget, 

blant annet 

sentraler og detektorer. 

Utstyret 

er i stadig utvikling, 

og de ulike 

arbeids gruppene 

reviderer eksisterende 

og utvik ler 

Leder av arbeidsgruppen, 

Carsten stadige nye delstandarder, 

for- 

Due. 

teller Due. 

Produkter som er testet og 

serti fisert ved en akkreditert testinstitusjon 

og følgelig CE-merket, 

er automatisk akseptert for bruk i 

Norge og vil normalt bli listeført i 

gjeldende FG-ordning som materiell 

godkjent for bruk. 

– Noen normer får status som 

tekniske spesifikasjoner, og da 

kan medlemslandene i CEN-samarbeidet 

velge om de vil benytte 

disse eller ikke, sier Carsten Due. 

Ønsket høyere status 

Selve prosjekteringen, installasjonen, 

driften og vedlikeholdet av 

brannalarmanlegg har tidligere ikke 

vært omfattet av en egen standard. 

– Myndighetene vil etter hvert 

henvise til den nye standarden i 

veiledningene sine, og man blir 

da forpliktet til å henvise til dem i 

prosjekt beskrivelsen av anleggene, 

sier Carsten Due. 

Folk i bransjen er glade for at den 

nye standarden nå ser dagens lys. 

Mange har ønsket seg høyere status 

og et «offentlig nivå» på regelverket 

for slike anlegg. 

– FG-regelverket har vært veldig 

greit å forholde seg til fordi bestemmelsene 

er veldig konkrete. Mandatet 

til arbeidsgruppen har vært å 

gjøre FG-regelverket om til norsk 

standard, sier Due. 

Det er gjort en del endringer i 

tekst og omfang for å ajourføre den 

og tilpasse den til de formelle kravene 

til en norsk standard. 

Det har også vært en høringsrunde, 

og mange innspill er blitt tatt 

hensyn til. 

Funksjonelle alarmanlegg 

Selv om vi tidligere ikke har hatt 

en egen standard for prosjektering, 

installasjoner, drift og vedlikehold 

av brannalarmanlegg, så har vi en 

gjennomgående bra kvalitet på installerte 

brannalarmanlegg her til 

lands. 

– Dette har nok FG i stor grad 

bidratt til. Bortimot alle ser til 

FG-regelverket når anleggene blir 

dimensjonert og installert. FG listefører 

godkjent utstyr, og har holdt 

bra orden i bransjen. Det forventes 

generelt at man bruker FG-godkjent 

utstyr. Det er også stort sett større 

firmaer som driver med dette, og de 


ny norsk standard 19 

nnalarmanlegg 

Enorm forskjell i teknikken til gammel 

(t.v) og ny detektor til et brannalarmanlegg. 

er bra regulert. Det er også et godt 

samarbeid i bransjeforeningen, og 

mellom bransjen, myndighetene 

og forsikringsselskapene. Om noen 

skulle ha lyst til å jukse, så velger 

man nok seg en annen bransje enn 

brannalarmanlegg, mener Due. 

Sertifisering 

Kun personell som kan dokumentere 

nødvendig kompetanse og relevant 

praksis skal kunne prosjektere, 

installere, drifte og vedlikeholde 

brannalarmanlegg. Det skal derfor 

også opprettes en sertifiseringsordning 

som gjør at man kan dokumentere 

kunnskap og erfaring. 

Trolig blir denne laget over samme 

lest som FG-sertifiseringsordningen 

av sprinkleranlegg. 

NS 3960 

Norsk standard for prosjektering, 

installasjon, drift og vedlikehold 

av brannalarmanlegg. 

Fastsatt 1. november 2013. 

Utarbeidet av en gruppe med 

reprsentanter fra FG, Noralarm, 

Direktoratet for byggkvalitet, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap, Det norske 

Veritas, NEMKO, RIF og Standard 

Norge. Ledet av Carsten Due fra 

Noralarm – en bransjeforening 

for virksomheter som leverer 

brannalarmanlegg, nødlys og 

sikkerhetsprodukter til det 

norske markedet. 

Bygger på og erstatter FGreglene 

for brannalarmanlegg 

fra 1932-2007, samt offentlige 

temaveiledninger for 

fag området brannalarm (sist 

utgave HO2/98). 

Henger sammen med teknisk 

forskrift for installasjon (TEK10) 

og forebyggendeforskriften 

(FOBTOT) for drift og vedlikehold 

av brannalarmanlegg og 

NS-EN 54-2 Brannalamanlegg. 

Ordningen vil basere seg på 

gjeldende sertifiseringsordning i 

SAK10 for foretaksgodkjennelser 

for prosjektering og installasjon av 

brannalarmanlegg. Men ordningen 

vil «spisse» kravene både til den enkelte 

ansatte i foretaket og fore taket 

selv innen kompetanse og kvalitetsoppfølging 

innenfor fagområdet. 

Foretak som blir sertifisert vil bli 

liste ført i FG sin sertifiseringsoversikt 

som en videreføring av gjeldende 

ordning for godkjenning av 

foretak for brannalarmområdet. 

Artikkelen stod først på trykk i 

Brann & Sikkerhet nr. 7 2013. 

FG godkjenner 

Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd 

(FG), er del 

av Finansnæringens Hovedorganisasjon. 

Formål: å utarbeide regelverk 

og godkjenne sikringsutstyr og 

foretak for å redusere risikoen 

for brann- og innbruddsskader. 

De to hovedområdene for 

nevnda er brann og innbrudd. 

FG-godkjente produkter omfatter 

bl.a. brannalarmanlegg, 

sprinkleranlegg, innbruddsalarmer, 

låser, verdiskap og 

sikkerhetsskap. 

Kilde: Store norske leksikon 

Norsk Standard 

Standard Norge er en privat 

uavhengig medlems organisasjon 

stiftet i 2003, med røtter 

tilbake til 1923. Medlemskapet 

er åpent for bedrifter, organisasjoner, 

myndigheter m.fl. 

Standarder finnes innenfor 

svært mange områder og 

bruk es i mange ulike situasjoner 

i et moderne samfunn. Standarder 

er kollektive goder som 

bidrar til systematisering både 

innenfor næringslivet og i samfunnet 

som helhet. De effektiviserer 

og forenkler. 

Organisasjonen utgir Norsk 

Standard. 95 prosent av de 

nye norske standardene har 

europeisk opphav. Alle norske 

standarder har en identifikasjon 

bestående av en bokstavkode 

og et tall. Bokstavkoden forteller 

hvor standarden er utviklet: 

NS = Norge, EN = Europa, 

ISO = internasjonalt. 

Norge er forpliktet til å godta 

europeiske standarder utviklet 

av European Commitee for 

Standardization (CEN) der Norge 

er ett av 33 medlemsland. 

Kilde: Stadard Norge 


20 

hendelser 

Industrivernet ved NorDan Arneberg var raskt tilgjengelige da det brøt ut brann i en flissilo. 

Foto: NorDan Arneberg 

Brann i silo med flis 

– Førsteinnsatsen 

industri vernet gjorde ble 

utført på en fremragende 

måte. 

Fredag 8. november 2013 brøt det ut 

brann hos NorDan a/s Arneberg. 

– To ansatte ble uavhengig av 

hverandre oppmerksomme på røyk 

og gnister over taket på flissiloen. 

Manuell brannvarsling ble utløst og 

omtrent samtidig løste sprinkleranlegget 

seg ut, forteller industri vernleder 

John Oppi. 

Raskt tilgjengelige 

Industrivernet – som består av 13 

personer – var raskt tilgjengelige 

med åtte personer. 

– Slangeutlegget fra brannpumpen 

ble raskt lagt frem og opp 

på flissiloen, selv om utstyret må 

heises opp på siloen med håndkraft, 

forteller Oppi. 

Åsnes brannvesen kom raskt til 

stedet og nødetatene roste industrivernets 

førsteinnsats. Brann vesenet 

kom med fullt mannskap, to 

pumpe biler og to tankbiler. Åsnes 

brannvesen tok over innsatsen og 

brukte mye vann for å stoppe ulming 

i flislagrene. 

Klar etter ei uke 

– Slokkevannet gjorde flisa i siloen 

ubrukbar til fyring slik at siloen 

måtte tømmes. Vi mistet bare én 

dag produksjonstid for den delen 

av produksjonen som krever avsug. 

Etter syv dager var siloen tømt, 

sprinkleranlegget resatt og flissiloen 

tatt i bruk igjen, sier Oppi. 

Fornøyd med innsats 

Han er svært godt fornøyd med 

industri vernets innsats. 

– Mye mer kunne vært sagt om 

industri vernet og viktigheten av en 

slik organisasjon på arbeids stedet. 

Brann i flissilo eller på tak er det 

vi frykter mest. Førsteinnsatsen 

industri vernet gjorde ble utført på 

en fremragende måte, mener John 

Oppi. 

Årsaken til brannen er uklar, 

men industri vern lederen forteller 

at de likevel legger om noen rutiner 

i forbindelse med fyring og arbeid 

med fyringsanlegget. • NSO 


§ Spørrespalten 

21 

Brannkum 

Sveisesett 

Eksempel objektplan for garasje/ verksted ved AS Bedrift 

Byggfakta 

Plass for 

Dieselpumpe 

høytrykksspyling 

Søppelcontainere 

kan fjernes med 

Spesielle forhold 

egen truck 

Garasje 

Behov for spesielt 

utstyr 

Oljefat 

Slokkeanlegg 

Andre forhold 

Smøregrav 

Telefon 

verkstedformann 

Brannkum 

Kontor 

Verksted 

Gassflasker 

Avfetting 

og vask 

Èn etasje. 

Smøregrav og rom 

i kjeller. Bygget i 

betong. 

Takkonstruksjon i 

tre og takpapp. 

1 sveisesett 

8 stk 42 kg propan 

3 stk 200L olje 

Truck 

Sprinkler 

Mob: 900 XX XXX 

Objektplanen gjelder for ett bestemt 

objekt eller bygning innenfor dette 

området. En slik plan kan være et 

nyttig verktøy for å ivareta kravene 

til bered skapsplan. Du finner et 

eksempel på objektplan på nso.no. 

Ved å skrive inn «objektplan» i søkefeltet 

kommer du til den siden på 

nettstedet der tegningen kan lastes 

ned. 

Illustrasjon: NSO 

Juridisk rådgiver 

Inger H. 

Bye svarer på 

spørsmål om 

egenbeskyttelse/ 

industrivern. 

Send dine spørsmål 

til inger.bye@ 

nso.no 

© www.nso.no 

Er det krav om objektplan? 

Er det krav om at vi må utarbeide 

situasjonsplan/områdekart og 

objekt plan? Hvordan kan disse i så 

fall se ut? 

I forskrift om industri vern er det 

krav om at det skal utarbeides 

bered skapsplan, men det er ikke 

krav om at denne også skal inneholde 

situasjonsplan – også kalt 

områdekart eller objektplan. 

Situasjonsplan 

Det er både vanlig og nyttig at man 

har et situasjonsplan tilgjengelig 

ved en hendelse. Denne planen bør 

vise forhold som kan ha betydning 

for håndtering av hendelsen. Det 

som er aktuelt å vise blir da: 

Bygninger, anlegg, installasjoner, 

tanker, veier, brannkummer, 

hydranter, møteplasser/ 

telleplasser, rømningsveier og 

eventuelt særlige farlige områder 

eller forhold. Samt adkomstveier 

og eventuelt angrepsveier. 

Situasjonsplanen kan også benyttes 

for å plotte hendelsen og 

bidra til å informere nødetater som 

politi og brannvesen. 

Det er ingen formkrav til denne 

planen. Tenk hensikt og behov. 

Google Maps kan være et nyttig 

verktøy. 

Objektplan 

Situasjonsplanen vil vise hele området. 

Objektplanen gjelder for 

ett bestemt objekt eller bygning 

innenfor dette området. 

Objektplan for spesielt utsatte 

objekter eller bygninger er nyttig 

verktøy for å ivareta kravene til 

bered skapsplan i forskrift om 

industri vern § 7. Dette gjelder både 

for ansvar og oppgavefordeling ved 

innsats og ved utarbeidelse av stående 

ordre. 

Se eksempel over. 

Forskrift om industrivern 

§ 7 

§ 7. Beredskapsplan 

Virksomheten skal utarbeide 

en skriftlig bered skapsplan. Beredskapsplanen 

skal inne holde 

opplysninger om hvordan 

industri vernet er organisert, og 

beskrive: 

a) ansvar og oppgavefordeling 

ved innsats 

b) type alarmer, alarmeringsinstrukser 

og varslingslister 

c) handling som umiddelbart 

skal utføres ved alarm 

d) tilgjengelige interne og 

eksterne ressurser. 

Beredskapsplanen skal 

gjennom gås minimum én 

gang i året. Ved endringer som 

påvirker virksomhetens risiko 

eller bered skapsbehov skal 

bered skapsplanen oppdateres. 

Vifte eksploderte på Rockwool 

Mandag 14. oktober 2013 like etter 

kl. 11 gikk alarmen hos Rockwool på 

Leang en i Trondheim. 

– Det har vært en eksplosjon i en 

vifte. Det oppsto røykutvikling og 

branntilløp som sprinkleranlegget 

tok seg av, men i ett tilfelle måtte 

vi inn å slokke manuelt, sier Per Ivar 

Lysholm ved brannvakta til Adressa. 

Klokken 12 meldte brannvesenet 

at de har kontroll. 

– Vårt industri vern var i aksjon, 

men hurtig innsats fra brannvesenet 

gjorde at industri vernets 

viktigste oppgave ble å bistå dem, 

sier industri vern leder Frode Humbernes. 

– For øvrig har vi i forbindelse 

med evalueringen av hendelsen 

sett at industri vernet har behov for 

å trene mer på akkurat denne typen 

hendelser, som på forhånd var 

definert som en dimensjonerende 

risiko i vår risikokartlegging, så dette 

legges inn i øvingsplanene for 2014, 

sier Humbernes. • NSO 


22 

fagseminar 2013 

1 2 

4 5 

1: Kåre Willoch åpnet Fagseminaret 2013. 2: Utstillerne hadde med seg det siste innen beredskapsutstyr. 3: Vinnerne fra øvelsesukene ble 

presentert, og to av virksomhetene vant en NSO-er for en dag. 4: Professor Ingvard Wilhelmsen holdt et svært engasjerende foredrag. 5: 

Utstillerne hadde mye spennende å vise fram, og svarte velvillig på spørsmål fra deltakerne. Foto: Christian Bendz og Karoline K. Åbyholm 

75-årsfeiring i hundre 

Det ble ikke spart på noe 

da NSOs jubileum ble 

markert på Fagseminaret 

i desember. 

– Det brainnt skikkelig, ja. Trondheim 

by var en periode tømt for 

brannmannskap, fortalte industrivern 

leder Trond Thorvaldsen om 

brannen ved Peterson Packaging AS 

15. august på Ranheim, like utenfor 

Trondheim. 

På storskjerm innledet Thorvaldsen 

foredraget med klipp fra Dagsrevyen 

hvor det ble fortalt at store 

ressurser var satt inn fra brannvesenet, 

industri vernet og sivilforsvaret 

for å få kontroll på brannen 

i lagerbygget som inneholdt cirka 

3.000 tonn med bølgepapp. 

– På grunn av fare for brannspredning 

til en gasstank, forberedte 

kommunen seg på evakuering av 

4.000 personer i et område på 1 km 

rundt fabrikken, sa Thorvaldsen. 

Deltakerne på Fagseminaret, som 

ble avholdt 3.–4. desember, fikk på 

seminarets første dag et godt innblikk 

i hvordan det er å stå midt i 

«marerittet». 

– Burde sprinklet 

Thor Kr. Adolfsen fra Norsk brannvernforening 

fulgte opp med et 

spisset foredrag om hvorfor vi får 

store bygningsbranner, og opplyste 

forsamlingen og spesielt Thorvaldsen 

om at dersom Peterson Packaging 

hadde sprinklet lagerbygget 

sitt hadde de reddet både bygget og 

spart seg for mye arbeid. 

– Jeg er litt lei av å høre at det ikke 

stilles noe krav om sprinkling. Det 

stilles ikke krav om at du skal ha tak 

over soverommet ditt heller, men de 

jeg kjenner har det fordi det er fornuftig, 

sa Adolfsen. 

Erfaringer fra industri vernere 

Jo Minken, industri vern leder fra 

Dynea, fulgte på dag to opp med 

et innlegg om hvordan Dynea 

gjennom bered skapsanalyse og 


fagseminar 2013 23 

NSO Fagseminar 

3 

NSOs Fagseminar for industrivern 

holdes hvert år den første 

tirs- og onsdagen i desember. 

Seminaret tilrettelegges for 

ledende fagpersoner innen 

bered skap og industri vern fra 

hele landet. 

I 2013 fant seminaret sted på 

Fornebu, like utenfor Oslo. 

I år holdes seminaret 2.-3. 

desember ved Rica Park Hotell i 

Sandefjord. 

Hedersdiplom 

– Dette har jeg venta på! Spøkte 

industri vern leder ved Peterson 

Packaging, Trond Thorvaldsen 

(midten) da han ble overrakt NSOs 

Hedersdiplom fra NSOs direktør 

Trygve Finsal (t.h.) 

Under middagen ble Thorvaldsen 

og Dagfinn Mølstre ved Tine 

Meieriet Sola overrakt diplomet 

som en takk for lang og tro tjeneste 

i industri vernets tjeneste. 

Thorvaldsen har vært industrivern 

leder i 34 år, parallelt med 

andre viktig HMS-verv. Mølstre har 

vært engasjert i industri vernet ved 

Tine Meieriet Sola i mer enn 30 år, 

herav 11 som industri vern leder. 

– Gratulerer, NSO! 

Vær hilset og grattis kjære NSO 

I 75 år har det kostet svette og blod 

En liten avdeling hvor alle var pro 

Gjorde at NSO ble så god 

Når man er få – må man bygge bro 

NSO fikk tanken om vern til å gro 

Branner kan tennes av en ørliten glo 

Viktig at industrien sitt beste forstod 

NSO rundt i kongeriket dro 

Tanken om vern måtte aldri få ro 

Det trengtes flere ben – og steder å bo 

For trusler har kortvarig status quo 

Med hjelm og jakke og vernesko 

Mot ild kan du kjempe med H2O 

Du kan flytte bjerg med den rette tro 

Norske bedrifter ildprøven bestod 

Til NSO’s konferanser 

de kom «en gros» 

Bare se seg rundt og si hallo 

Og når det var fest – alle smilte og lo 

Tusen takk til Trygve & Co 

I min tid var NSR i NSO 

I tjuetre år fikk vi sammen bo 

I et samboerskap må man være to 

Jeg vet at vi gjorde hverandre god 

Helge J. Størkersen, tidligere 

direktør i NSR og veteran innenfor 

security-arbeidet i næringslivet 

ytelses krav har fastsatt sine krav til 

bered skap. 

– Dynea har som følge av dette 

har fått en mer tilpasset bered skap 

og at det ble tydeligere hvilke områder 

industri vernet skal utfylle, sa 

Minken. 

Industrivern leder og HMS-sjef 

Silje K. Alvsvåg utfylte det hele i 

sitt innlegg med å vise hvordan 

Bremnes Seashore på bakgrunn av 

risiko vurderinger har organisert sitt 

industri vern. 

– Det var en periode jeg sov dårlig 

om natta, men nå har vi et tilpasset 

industri vern som fungerer 

selv i ferieperioder, slo hun fast. 

Sang og taler 

Utstillerne er som alltid et fast og 

populært innslag på Fagseminaret. 

Her var det både nyheter og fagkompetanse 

som tiltrakk seg oppmerksomhet. 

Jubileumsmiddagen og underholdningen 

var et høydepunkt. Her 

briljerte den kjente tenoren og entertaineren 

Øystein Wiik som toastmaster, 

og når han på oppfordring 

avsluttet med «O helga natt» var det 

bare å la følelsene ta overhånd. 

Tidligere direktør i NSO Johan 

Ekrem var blant de mange talerne, 

og DSBs Gunnar Wold (som mange 

kjenner gjennom SIMKAT-kurset) 

og Torill Tandberg overrakte flotte 

gaver til direktør Trygve Finsal. 

Man kan vel si at bedre kunne 

man ikke få feiret at det er 75 år 

siden industri vernet ble etablert. 

Hold av datoene! 

Dette var bare en liten smakebit av 

det vi fikk se og høre under Fagseminaret. 

Det var for mange høydepunkter 

til at alle kan nevnes. 

Gleder du deg allerede til årets 

seminar? Da oppfordrer vi deg til 

å holde av datoene 2.–3. desember 

allerede nå. Da avholdes Fagseminaret 

(tradisjonen tro…) på 

Rica Park Hotell i Sandefjord! 

u 

Ole-Bjørn Kaasa er 

seniorrådgiver i NSO. 


24 

kurs 

14 fikk belønning etter øvelse 

Øvelse i alle fylker under 

øvelsesukene i fjor høst. 

Tekst: Harald J. Bergmann 

Harald.bergmann@nso.no 

Etter å ha deltatt i øvingsaksjonen 

som markerte 75 år med industrivern 

i Norge, er 14 bedrifter trukket 

ut for en påskjønnelse. Premiene 

har en anslått verdi på – ja, selvfølgelig 

– 75.000 kroner. 

Øvingsaksjonen i uke 38 og 39 

i fjor var en del av NSOs 75-årsmarker 

ing. NSO understreker at 

man ikke kommer utenom øvelser i 

bered skapsarbeidet. 

– En øvelse tester om folkene 

kan det de må kunne. En øvelse er 

en prøve på om bered skapsplanen 

fungerer tilfredsstillende. Og ikke 

minst; en god øvelse skaper trygghet 

og er motiverende for industriverngruppa, 

sa NSOs Harald J. 

Bergmann på Fagseminar 2013, da 

vinnerne ble kunngjort. 

Organisering 

– Vi skal bruke vår NSO-er til å diskutere 

organiseringen av industrivernet 

vårt. Kanskje har vi for mye 

av noe og for lite av noe annet, for 

eksempel når det gjelder utstyr. Og 

så vil vi ha hjelp til å sette opp en 

Kjell Erik Granli – Hydro Aluminium 

Karmøy 

– Jeg synes foreleserne 

var bra, 

spesielt vil jeg 

trekke fram Tove 

Silseth og Eivind 

Rake sine foredrag. 

Jeg synes komforten er dårligere 

på dette hotellet enn i Sandefjord, 

men alt i alt er jeg fornøyd. Det 

er syvende gang jeg deltar. 

Steinar Elgvin (t.v.) ved Nortura Tønsberg 

vil gjerne diskutere organiseringen av 

industrivernet med NSO, mens Audum 

Aam ved Tine Ørsta ønsker et kurs i 

risikovurdering. 

god handlingsplan for 2014, med 

øvelser og andre aktiviteter. 

Det sier Steinar Elgvin, industrivern 

leder og teknisk sjef ved Nortura 

SA avdeling Tønsberg, etter 

å ha vunnet «en NSO-er for en 

dag». Belønningen kom etter loddtrekning 

blant de 124 bedriftene 

som øvet i jubileumsukene i slutten 

av september. Alle fylkene i landet 

«stilte» med minst én øvelses bedrift. 

Dønn ærlige 

Alle de premierte bedriftene måtte 

sende inn evalueringene sine 

etter øvelsene. Elgvin og Nortura 

Tønsberg er dønn ærlige når de 

vurderer sine øvelser. Etter septemberøvelsen 

kunne de blant annet 

oppsummere følgende forbedringer: 

«Innsatsleder fant ikke vesten 

sin. Dårlig volum på alarmen i 

– Hva synes du om årets Fagseminar? 

Anne Beth Halvorsen – Tine meierier 

Jæren 

– Jeg deltar på 

Fagseminaret for 

første gang, og 

jeg synes det har 

vært veldig bra. 

Foredragene har 

en god blanding av humor og opplysning. 

Jeg er industri vern leder, så 

det er mange av foredragene som er 

relevante for meg. 

pakke avdelingen. Orden og sikring 

stilte kun med én person. Innringer 

til 110 var usikker på gateadressen 

vår. Er stedet for telleplass ved evakuering 

det beste?» 

Det er slike avsløringer som kan 

forbedre bered skapen, og det er 

gjennom øvelser en oppdager slike 

forbedringsområder! 

Risikovurdering i Ørsta 

Også TINE BA avdeling Ørsta vant 

en NSO-er for en dag. Industrivernleder 

Audun Aam har tenkt seg 

et bedriftsinternt kurs i risikovurdering, 

hvis det ikke dukker opp 

John Rasmussen – NOAH AS 

– Jeg synes 

Fagseminaret 

har vært svært 

matnyttig. Jeg 

likte spesielt 

godt foredragene 

til Ingvard 

Wilhelmsen og om brannen på 

Ranheim. Det er også fint å knytte 

kontakter, og det er et godt utvalg av 

ulike virksomheter blant deltakere. 


øvelse 25 

Gratis kursplass 

Ti bedrifter vant en fri kursplass 

for en av sine medarbeidere i 

2014. De kan velge fritt blant 

NSO-arrangementene i 2014. De 

ti er: 

• Skretting AS, Stavanger 

• Nortura BA avd. Målselv 

• Vestbase AS, Kristiansund N 

• Gausdal Bruvoll SA, Østre 

Gausdal 

• J.E. Ekornes AS, Sykkylven 

• AF Decom Offshore Vindafjord 

• Advantec AS, Stord 

• Astero as, Molde 

• Rana Gruber AS, Mo i Rana 

• Renor AS, avd. Brevik Porsgrunn 

andre gode forslag hjemme på meieriet. 

– Risikovurdering må ligge til 

grunn for alt arbeid med sikkerhet, 

sier Aam. 

– Også det forebyggende arbeidet 

kan bli mer målrettet ved hjelp av 

risikovurderingen. Jeg mener det er 

en fordel at så mange som mulig er 

kjent med prinsippene i risikovurdering, 

og hvordan vi kan redusere 

risikoene i virksomheten. 

Hennig Olsen Is AS og Addcon 

Nordic AS var de to andre som vant 

«en NSO-er for en dag». • NSO 

«Jeg likte veldig godt 

slik dere hadde lagt opp 

paneldiskusjon med salen» 

«Generelt var mange 

foredragsholdere mer opptatt 

av å holde tiden enn å holde 

et godt innlegg» 

«Godt arrangement med 

relevante temaer og gode 

forelesere. Når dere i tillegg 

treffer med det sosiale ble 

dette en høydare» 

deltakere på seminaret 

Redningsstaben (f.v.): Industrivern leder Inger Marie Fredriksen, teknisk sjef Terje 

Bogsveen, administrasjonssekretær Ragnhild Sørlien, personalsjef Brede Dokken, 

personalkonsulent Anne-Grethe Heimstad, kvalitetsleder John Sundeman Løkting og 

fabrikkdirektør Kjell Aage Øie Kjølstad. 

Foto: Harald Bergman 

Nortura kjørte «full pakke» 

I november i fjor øvet redningsstaben 

ved Nortura SA Rudshøgda 

nord for Hamar, på et 

«worst case-scenario» tatt fra 

risikovurderingen. Og «worst 

case» var det virkelig, med anslagsvis 

60 tilskadekomne i «hendelsen». 

Staben ble varslet over brannalarmanlegget 

på lik linje med 

industri vernet, og alle var på plass 

i løpet av det første minuttet etter 

at alarmen ble utløst. 

Det var industri vernets innsatspersonell 

som simulerte 

hendelsen, noe de gjorde på en 

glimrende måte. 

Stabsrommet 

Møterommet som ble benyttet 

som stabsrom, virket greit 

plassert, og var utstyrt med tilstrekkelig 

tekniske hjelpemidler 

(whiteboardtavle, flippovertavle, 

prosjektor osv.). I tillegg hang det 

klargjorte sjekklister og arbeidsinstrukser 

for redningsstaben på 

en tavle i rommet. 

Læringspunkter 

Etter øvelsen var det flere 

lærings punkter som ble tatt med 

til senere øvelser: Det bør gjennomføres 

jevnlige oppsummeringsmøter 

med gjennom gang av 

hvordan til tak ene følges opp og 

vurdering av nye. Redningsstaben 

bør også tenke proaktiv ledelse; 

hvilke utfordringer står bedriften 

overfor for å komme tilbake til 

normal drift igjen? 

Loggføringen fungerte veldig 

bra, og kan fungere enda bedre 

dersom fagsjefene i ledelsen tar 

avgjørelsen om hvilke opplysninger 

som skal loggføres. 

Ikke gap for høyt 

Når en gjennomfører så ambisiøse 

øvelser, blir det alltid mange læringspunkter. 

Og det er bra, læring 

er jo en viktig hensikt med 

øvelsene. Bare scenariet ikke blir 

så overveldende at det tar motet 

fra dem som øver. Det gjorde det 

ikke på Rudshøgda. 

 

• NSO 


26 

i NSO-fokus 

Samarbeider med brannskole 

Brannpersonell trente på 

Tine Harstad. 

Samarbeid mellom nødetatene og 

industri vernet er ikke noe nytt. Men 

industri vernet ved Tine Harstad 

har «utvidet» dette, og sam arbeider 

med Norges Brannskole på Fjelldal. 

– Tine Harstad har stilt anlegget 

sitt til disposisjon for Norges 

Brannskole, slik at de kan få utført 

et «skole-branntilsyn» med sine 

elever, som er brannpersonell fra 

hele landet, sier industri vern leder 

og brann vern leder Allan Steen. 

– Dermed kan indurstrivernet 

vårt bli oppmerksomme på det som 

kan forbedres hos oss. 

Som en gjenytelse får innsatsgruppen 

til Tine Harstad komme 

på besøk til Norges Brannskole for 

en innføring i brannteori og øvelse 

i brannslukking, og tirsdag 22. oktober 

2013 besøkte syv personer fra 

Bistod i brannslukking 

Industrivernet ved Salmar hjalp til 

med å slukke brannen på Frøya i 

vinter. Den store lyngbrannen som 

startet onsdag 29. januar fortsatte 

å bre seg i retning bebyggelsen i 

Klubben/Sandvika-området. 

Da Sikkerhet gikk i trykken var det 

ikke meldt om direkte brannfare ved 

boligene, men området var preget 

at røyk og røyklukt, og innbyggerne 

var derfor evakuert. 

Innsatsen pågikk da med full 

styrke med brannmannskaper fra 

Frøya brannvesen, Sivilforsvaret, 

Forsvaret, Sandstad brannvesen, 

industri vernet på Salmar og frivillige. 

I andre deler av Midt-Norge 

meldte industrivernet at de hadde 

økt brannberedskapen og ba folk 

tenke brannsikkerhet på tur. • NSO 



Tine Harstad 

Kapittel 2-bedrift 

(uten forsterkninger) 

130 sysselsatte 

13 i industri vernet 

Tine Harstad og Norges Brannskole 

på Fjelldal har et tett 

samarbeid. Foto: TIne Harstad 

 

Fordypning i en av gruppene under januarkurset om industri vernforskriften. 

 

Foto: Ole-Bjørn Kaasa 

Fikk forståelse for forskriften 

«Med tanke på at dette var et dagskurs, 

så var det bra informasjon. 

Fikk kjennskap til forskriften slik 

jeg ønsket og håpet. Kurset sto 

derfor til forventningene.» 

Dette var én av tilbake meldingene 

etter NSO-kurset «Industrivernforskriften 

– forstå kravene» 

den 15. januar på Gardermoen. 

25 deltakere fikk både foredrag 

og gruppearbeid om kravene til 

industri vern, og hele 18 av dem 

leverte evaluering. Noen ville ha 

mer om risikovurdering, noen 

mer om øvelser og noen ønsket 

mer fordypning generelt. NSO er 

tilfreds med at 16 av 18 svarte at 

kurset hadde stor nytteverdi for 

dem. To mente middels, mens 

ingen svarte liten nytteverdi. • 

innsatsgruppen brannskolen. 

– Vi håper vi kan til få dette som 

en årlig begivenhet og vi vil satse på 

at alle i innsatsgruppen får dra på et 

slikt besøk etter hvert, sier Steen. 

 

• NSO 

Hedersdiplom til Erling 

Erling Dag Braut har vært 

industri vern leder ved Tine 

Sentral lager Klepp i over 18 år. 

Han har vært en entusiastisk og 

god leder fram til han valgte å 

slutte i rollen grunnet dårlig helse. 

Meierisjef Anders Kluken overrakte 

diplom og blomster under 

juleavslutningen i bedriften. 

 

• NSO 

Tilsyn i 2014 

NSO er satt til å kontrollere at forskrift 

om industri vern blir etterlevd 

av alle industri vernpliktige virksomheter. 

Dette gjør vi gjennom den 

årlige industri vernrapporten, men 

selvfølgelig også ved stedlig tilsyn i 

virksomhetene. 

For å sikre en bedre etterlevelse 

av forskriften enn det vi har registrert 

de senere årene, er det besluttet 

at tilsynsfrekvensen i virksomhetene 

skal økes betraktelig. Dette 

medfører at vi vil gjennomføre tilsyn 

hos flere av dere i år enn tidligere år. 

Virksomheter som høyst trolig 

vil få tilsyn i år er blant andre 

en god del av de virksomhetene 

som ble industri vernpliktig i 2012 

og virksomheter som har rapportert 

om gjentatte avvik i industrivernrapporten. 

 

• NSO 


FEBRUAR 

uke M T O T F 

6 3 4 5 6 7 

7 10 11 12 13 14 

8 17 18 19 20 21 

9 24 25 26 27 28 

MARS 

uke M T O T F 

10 3 4 5 6 7 

11 10 11 12 13 14 

12 17 18 19 20 21 

13 24 25 26 27 28 

APRIL 

uke M T O T F 

14 31 1 2 3 4 

15 7 8 9 10 11 

17 21 22 23 24 25 

18 28 29 30 1 2 

MAI 

uke M T O T F 

19 5 6 7 8 9 

20 12 13 14 15 16 

21 19 20 21 22 23 

22 26 27 28 29 30 

JUNI 

uke M T O T F 

23 2 3 4 5 6 

24 9 10 11 12 13 

25 16 17 18 19 20 

26 23 24 25 26 27 

SEPTEMBER 

uke M T O T F 

36 1 2 3 4 5 

37 8 9 10 11 12 

38 15 16 17 18 19 

39 22 23 24 25 26 

Fagseminar 

2. – 3. des. Sandefjord 

For beredskapsfaglig 

oppdatering, nettverksbygging 

og møte med 

leverandører av utstyr og 

tjenester. 

NSOs aktivitetskalender 2014 

SIMKAT: Simulering av katastrofer 

For personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell. 

Erfaring fra 

beredskapsarbeid er en 

fordel. Sted: Asker. 

11. – 13. feb. 

8. – 10. apr. 

7. – 9. okt. 

18. – 20. nov. 

Risikovurdering i praksis 

Gjør deg kvalifisert til 

å delta i arbeidet med 

risiko vurdering i egen 

bedrift. Kommer du fra 

en relativt enkel og oversiktlig 

virksomhet, vil du 

etter kurset kunne lede 

arbeid et. Sted: Asker. 

11. – 12. mars 

13. – 14. mai 

23. – 24. sept. 

11. – 12. nov. 

Industri vernforskriften – forstå kravene 

Gir innføring i hvordan 

forskrift om industrivern 

skal forstås. Kurset er et 

naturlig valg både for 

nye industrivernledere 

og for andre med beredskapsansvar, 

og for dem 

som har behov for å oppdatere 

seg. 

15. jan. Gardermoen 

5. feb. Bergen 

5. mars Langesund 

19. mars Gardermoen 

2. april Kristiansand 

21. mai Ulsteinvik 

11. juni Tromsø 

10. sept. Kristiansund 

17. sept. Gardermoen 

22. okt. Trondheim 

5. nov. Stavanger 

10. des. Gardermoen 

Sikkerhet nr. 1 2014 

Arrangementene er åpne for alle – meld deg på: www.nso.no

Sikkerhet_2014-01_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?