Sikkerhet_3-2014_nett

Nr. 3 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Foto: Harald J. Bergmann, NSO arkiv 

Start med det enkle 

Vent med fullskalaøvelser til dere har 

grunnleggende kunnskaper og ferdigheter på plass 

Trygve går av som direktør 

Når er en hodeskade farlig? 

6 

27 

Sikkerhet nr. 3 2014 

14 

Arbeidsmarkedskriminalitet 

er en alvorlig trussel 

22

2 

leder 

En ny start 

Forandringer er alltid spennende – og litt skummelt. Det 

er usikkert å gå fra noe som er kjent, til noe man ikke vet 

hva er. Slik har vi det i de fleste situasjoner, enten det er 

snakk om jobb eller på privaten. 

Spørsmålet om man må eller burde gjøre forandring er 

er også aktuelt for industri vernet. Har dere rutinene 

dere har fordi det er slik det alltid har vært? Eller er 

rutin ene slik fordi de er de beste? Kan 

dere gjøre noen endringer for å gjøre 

industri vern enda bedre? 

Ifølge § 5 i forskrift om industrivern 

skal virksomhetene gjennomgå 

risiko vurderingen sin minimum én 

gang i året og oppdateres ved endringer 

som kan ha innvirkning på 

sannsynlig heten for eller konsekvensen av uønskede 

hendelser. Endringer i produksjonen som fører til 

endring er i uønskede hendelser som kan oppstå, skal 

føre til foran dringer i industri vernet. Hvis dere for eksempel 

har økt produksjonen deres og antall sysselsatte 

siden forrige risiko vurdering, er det også naturlig å øke 

antall industri vern personell. Kanskje må organiseringen 

av industri vernet også endres, slik at dere er rustet for å 

håndtere de uønskede hendelsene som kan skje. 

Mange av dere må kanskje gjøre noen endringer i 

øvelsesplanene deres. I industri vernrapporten for 2013 

kom det frem at mange ikke øver nok. Da anbefaler jeg 

«Kan dere gjøre noen 

endringer for å gjøre 

industri vern enda 

bedre?» 

dere å lese øvelsesføljetongen i midten av bladet. Her kan 

du lese mer om ulike typer øvelser, og at det er viktig 

å starte i det små før man avanserer til fullskalaøvelser. 

Kanskje du får noen tips til neste øvelse? 

Endringer vil det også bli i NSO fremover. Direktør 

Trygve O. Finsal går av med pensjon til sommeren, etter 

27 år i NSO og 12 år som direktør. Trygve har gjort en 

god jobb i NSO med å fremheve bevissthet 

rundt egenbered skap og å 

styrke forholdet mellom NSO og virksomhetene. 

Da Sikkerhet gikk i trykken 

var det ikke kjent hvem som tar 

over etter Trygve, men vedkommende 

vil helt sikkert gjøre en god jobb som 

direktør i NSO. Dere vil uansett bli 

kjent med vår nye sjef i neste nummer av Sikkerhet. 

Endringer trenger ikke være noe negativt, endring er 

er jo et ønske om å gjøre en situasjon bedre på lang sikt. 

Men som uttrykket sier: «If it ain’t broke – don’t fix it». 

Har dere funnet en metode som virker 

for dere, så fortsett å bruke den, men 

ikke nøl med å gjøre endringer når 

det kreves. 

Sikkerhet for 30 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 2 1984 

Jenter duger 

«Vi vet gjennom rapporteringen fra bedriftene at ca. 

3000 kvinner er engasjert i bered skapsarbeid på arbeidsplassen 

sin. Det er relativt få vi møter gjennom 

lederkursene. (…) Kvinner må i langt større grad stå 

på og gjøre en brann jobb, - hele tiden, for å oppnå 

anerkjennelse spesielt i mannsdominerte jobbsammenheng. 

Man kan like det, eller ikke like det, men 

virkeligheten ser slik ut» 

Sikkerhet nr. 3 2014

innhold 3 

Nr 3 • 2014 • Årgang 60 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker 

Postadresse: Postboks 349, 

1326 Lysaker 

Tlf: 90 100 333 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Opplag: 5.800 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industri vernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 28. april. 

Utgivelsesplan 2014 

nr. manusfrist kommer i posten 

1 20. jan uke 7 

2 10. mars uke 14 

3 28. april uke 21 

4 1. sept uke 39 

5 6. okt uke 44 

6 10. nov uke 49 

Send manus på e-post innen fristen. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

04 Produktnyheter 

i NSO-fokus 

06 – Takk for meg! 

08 «Alle» vil være med 

09 Hendelser 

10 Mest mulig synlig 

industri vern 

11 Ny forskrift på høring 

11 Industrivern i ferien? 

12 Sikkerhetsdager på 

Spenncon 

13 Falsk trygghet uten 

hurtig varsling 

14 Øvelse gjør mester: 


16 NSO mener 

17 – Du fortjener et 

fagseminar! 

18 Industrivern-samarbeid i 

Stokke 

19 Spørrespalten: Når må vi 

forsterke industri vernet? 

20 – Bra og nyttig kurs 

NSR-sidene 

22 Skremmende utvikling 

24 Aggressive 

nettkatalogtilbydere 

25 Sikkerhets konferansen 

2014 

26 Tendenser i 

kriminaliteten 

27 Når er en skade farlig? 

9 

14 

20 

24 


4 

produktnyheter 

Ferdig montert Siktek Speed Gate ved Dusavik Base i Rogaland. 

Raske og sikre porter 

Siktek Speed Gates er det nye alternativet til tradisjonelle skyve grinder, 

der behov for rask åpning og lukking er påkrevd. Åpne- og lukketid på 

cirka 5-6 sekunder gir høy sikkerhet og god gjennomstrømming av 

kjøre tøy. Portene kan leveres i alle design og utførelser, og kan i tillegg 

tilpasses estetiske krav fra arkitekter. 

Siktek AS er leverandør av områdesikring til havner, oljebaser, 

entrepre nører og kommuner, og leverer, monterer og har serviceavtaler 

på sikkerhetsprodukter for det norske markedet. 

Mer informasjon om produktene kan fås ved å kontakte 

salgs og markedssjef John Eirik Øvstebø på telefon 483 09 090 

Tøffe og komfortable 

arbeidshanske 

Power Grip-hanskene fra 

Snickers Workwear er det 

ultimate innen komfortabel 

beskyttelse og slitestyrke. 

Det er en tøff arbeidshanske 

med avansert kurvet 

utforming med utvendige 

sømmer. Harde knokler, beskyttet 

overside på hånd, 

og gummi polstring for det 

beste innen komfort og beskyttelse. 

For mer informasjon, 

kontakt produktspesialist i 

Snickers Workwear Sissel Kristine Andersen: 

sissel.andersen@hultaforsgroup.no 


produktnyheter 5 

Synlige kvalitetsklær 

Snickers Workwear lanserte i fjor en 

rekke nye modeller innenfor sortimentet 

synlighets tøy. Deres High-Vis plagg 

er produsert i kvalitetsstoff for å sikre 

langvarig beskyttelse. Takket være en 

bestemt mengde slitesterkt polyester 

i hvert plagg, beholder de formen 

og den intense High-Vis-fargen, 

samt at de tåler fuktighet, olje og 

skitt. Produkt ene leveres i tre ulike 

synlighets klasser, Klasse 1, 2 og 3. 

Dette er avhengig av hvilket behov 

for synlighet som er påkrevet i det 

arbeidsmiljø en skal arbeide i. Alle 

plaggene tilfredsstiller kravene til 

EN471. 

For mer informasjon, kontakt produktspesialist 

i Snickers Workwear 

Sissel Kristine Andersen: 

sissel.andersen@hultaforsgroup.no 

Lær redning på mobilen 

Minst 3.000 nordmenn får hjertestans utenfor sykehus 

hvert år, men bare ti prosent overlever. Da kan det være 

greit å friske opp hjerte- og lungeredningskunn skapene 

med appen «Redd liv». 

Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke har lansert 

appen hvor du får en steg for steg-innføring i hvordan 

du utfører hjerte- og lungeredning for voksne, barn og 

spedbarn. 

Appen kan lastes ned gratis via Google Play for 

Androidtelefoner og i AppStore for iPhone 

1683 High-Vis GORE-TEX® Skalljakke fra 

Snickers Workwear er i synlighetsklasse 3. 

Kameraer som tåler 

ekstremkulde 

Panasonics nyeste portefølje av i-Pro Smart 

HD overvåkningsløsninger er bygget for 

ekstreme belastninger. WV-SW598 kan 

fungere i temperaturer fra -50 til +55C. En 

sporings funksjon gjør at løsningen kan 

sende signal til kameraer for å fange opp 

mistenkelige bevegelser mellom kameraenes 

deknings soner. 

WV-SW598 leverer 128 ganger bredere 

dynamisk rekkevidde sammenlignet med 

andre overvåkningskameraer med Panasonic 

MEGA Super Dynamic Range og ABS 

(Adaptive Black Stretch)-teknologi. 

For mer informasjon, sende en epost til 

torbjorn.mahler@eu.panasonic.com 

Stilfulle vernesko med sikker såle 

Sievi Planar-sko har en svært sikker såle, som på grunn av 

sitt mønster holder skoene fast på bakken selv på de mest 

utfordrende overflater. De stilfulle og individualistiske 

Planars er meget komfortable og gir god støtte og passform 

takket være sin volum iøse vattering. Planar finnes i 

to forskjellige høyder og hver modell er utstyrt med tåhette 

og spikertrampvern i stål. 

For mer informasjon, se sievi.com 


6 

direktøren blir pensjonist 

Trygve har alltid vært aktiv og engasjert 

når han har vært på bedriftsbesøk. Her 

er han i samtale med utrykningsleder i 

– Takk for meg! 

Trygve O. Finsal 

slutter som direktør i 

NSO etter 12 år i sjefsjobben. 

Mange industri vernere der ute har 

blitt kjent med Trygve gjennom 

ulike NSO-arrangementer opp 

gjennom årene, og det er ikke til 

å unngå å legge merke til hans engasjement 

rundt industri vern og 

bered skap. Sikkerhet tok en prat 

med Trygve før han i sommer trer 

inn i «pensjon istenes rekker». 

– Hvordan har du opplevd alle 

årene i NSO? 

– For meg har tiden i NSO vært 

gode år. Jeg kan nesten ikke tenke 

meg en mer interessant arbeidsplass 

når du brenner for bered skapsfaget. 

Oppgavene har vært spennende og 

varierte. Det å ha en jobb hvor du 

både kan inspirere og påvirke beredskapen 

i mange av landets største 

produksjons bedrifter har satt en 

ekstra spiss på hver dagen, forteller 

Trygve. 

– Jeg kom til NSO fra forsvaret 

hvor jeg hadde jobbet med beredskap 

i mange år. Områder som ledelse, 

organisering, planverk, utstyr 

og øvelser var kjente begreper, så 

overgangen til bered skap i industrien 

var ikke stor. Mye av den 

kunnskapen jeg tok med meg fra 

forsvaret var direkte overførbar til 

industri vernet. 

– Er det noe med jobben din i NSO 

du vil nevne spesielt? 

– Uansett type jobb betyr kollegaer 

mye, og her har jeg vært heldig. 

Selv om jeg har opplevd perioder 

med store endringer og utfordringer 

har jeg hele tiden, nesten uten unntak, 

jobbet sammen med dyktige og 

interessante kollegaer. I tillegg har 

det alltid vært et stort innslag av 

godt humør og mye latter, noe som 

har betydd mye i arbeidshverdagen. 

Våre friske og til tider heftige diskusjoner 

har bare forsterket det gode 

kollegiale forholdet, og uten tvil 


direktøren blir pensjonist 7 

Trygve Olav Finsal 

Startet i NSO (daværende 

Industrivernet) i 1987 som 

seksjonsleder for organisasjonsog 

utdanningsavdelingen. Ble 

direktør i 2002. 

Har bakgrunn fra forsvaret og 

Norges Vassdrags- og energiverk. 

brannvesenet Ståle Hauge 

under en øvelse ved Bergen 

Engines. 

– Jeg kan ikke tenkte meg en mer interessant arbeidsplass 

når du er interessert i beredskapsfaget, sier Trygve 

om NSO. 

u 

Kontakt med myndigheter er en viktig del av direktørrollen. 

Fra venstre: Trygve Finsal, tidligere justisminister 

Odd Einar Dørum og Mette Stangerhaugen fra Justisdepartementet. 

u 

Det var en ung og engasjert Trygve som ble ansatt i NSO 

i 1987. Faksimile: Sikkerhet nr. 3 1987 u 

bidratt til gode løsninger både faglig 

og mellommenneskelig, mener 

Trygve. 

– Som leder av NSO har jeg ofte 

vært stolt av hva organisasjonen 

har klart å levere, noe som i hovedsak 

skyldes dyktige og initiativrike 

medarbeidere. De fleste dagene har 

vært ubetinget gode, men her som 

andre steder har det også vært tøffe 

tak, innrømmer han. 

– Du har hatt mange dager 

utenom kontoret? 

– Ja, en annen inspirerende del 

av jobben har vært kontakten ut 

mot bedriftene. Gjennom kurs, 

øvelser, veiledninger eller tilsyn 

har jeg i flere år hatt gleden av å 

treffe mange dyktige og interessante 

industri vern ledere, innsats ledere og 

industri vernmannskaper. Mange 

av dem jeg har møtt underveis har 

vært ildsjeler, både enkelt personer 

og grupper som har tatt et ekstra tak 

uten at det nødvendigvis har syntes 

godt i hverdagen. Denne kontakten 

har vært en viktig kilde til egen læring, 

sier Trygve. 

– Kompetansen, kreativiteten og 

entusiasmen ute i bedriftene er stor. 

Sett fra mitt ståsted har det gode 

samarbeidet mellom oss og bedriftene 

lagt til rette for en konstruktiv 

dialog med gjensidig respekt. En 

annen side av jobben som er lett å 

glemme, er de mulighetene jeg har 

hatt til å bli kjent på steder og plasser 

jeg antakeligvis aldri ville fått se 

uten jobb i NSO. 

– Har du en artig episode eller to 

du vil trekke frem? 

– Jeg har som sagt opplevd mye 

gjennom årene. Skal jeg nevne noe 

artig må det være industri vernlederen 

på Hedemarken som under 

et tilsyn ikke kunne fremskaffe 

dokument asjon en vi etterspurte, 

men mente at den eneste måten 

å vise at bedriften hadde et godt 

industri vern på var å slå en ikkevarslet 

alarm. Så kunne vi «fine fra 

Oslo», som han uttrykte det, få se at 

ting fungerte godt uten papirer. Det 

ble ingen alarm den gangen og etter 

hvert ble dokumentasjonen utarbeidet, 

forteller Trygve. 

– Eller så er kurset hvor det om 

kvelden var lagt opp med en hyggetur 

til Nordkapp-platået med buss, 

svært minneverdig. Bussen vi kjørte 

tok opp en passasjer som skulle 

underholde underveis. Foruten å 

fortelle lokale historier skulle han 

dele ut en liten miniflaske med noe 

sterkt. Etterhvert som flaskene ble 

delt ut og det ble ropt skål, viste det 

seg at de fleste flaskene allerede var 

tomme. Bussen hadde dessverre 

vært litt forsinket og passasjeren vi 


8 

engasjert industrivern 

I 2012 feiret Trygve 25 år som NSOansatt. 

plukket opp hadde ikke tålt «ventepresset» 

og forsynt seg godt av 

innholdet noe han tydelig bar preg 

av. Det ble lite underholdning, men 

like vel en humørfylt og fin tur og en 

historie som huskes. 

– Når du nå slutter, har du gjort 

deg noen tanker om NSO fremover? 

– Jeg har ikke lyst til å kommentere 

NSO og tiden fremover. Det å 

«spå» om fremtiden er erfaringsmessig 

vanskelig. Det jeg derimot 

håper på er at den gode dialogen 

jeg mener vi alltid har hatt med bedriftene 

videreføres. Beredskap er 

ingen eksakt vitenskap. Det er ulike 

veier frem til målet, og det er mange 

meget dyktige industri vernere ute 

i bedriftene som bør høres. Samarbeidet 

vi i NSO har med dagens 

industri vernpliktige virksomheter 

er i all hovedsak godt, og et godt 

samarbeid gir som kjent ofte gode 

resultater, sier Trygve. 

– Og hva med din egen tid? 

– For egen del er jeg like kjedelig 

som de fleste andre som blir spurt 

om hva de skal bruke tiden på fremover. 

Jeg skal pusse på hytta vår, bli 

flinkere til å hjelpe familie og venner 

ved behov. Muligens reise noe 

mer og garantert lese mer, blant 

annet krigshistorie som alltid har 

interessert meg. Jeg skal selvfølgelig 

også bli flinkere til å holde meg i 

form – tror jeg. 

• NSO 

Antall industrivernpersonell ved Kleven Verft øker jevnlig. 

Ved Kleven Verft i 

Ulsteinvik har de 

ingen problemer med 

å rekruttere folk til 


Tekst: Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

– Vi har hatt stor pågang fra folk 

som vil være med i industri vernet 

hos oss. Bemanningen på verftet 

har økt, så da er det naturlig at vi 

øker industri verntroppen også, 

sier industri vern leder Jon Arne 

Hatlø. 

Kleven Verft har gjort flere tiltak 

for å gjøre industri vernet mer 

attraktivt for de ansatte ved virksomheten. 

De har byttet ut de 

gamle røykdykkerflaskene med 

nye komposittflasker som er lettere 

å bære, og røykdykkere kan 

gå kl. 14 hver fredag dersom de 

ønsker å trene på treningsstudioet 

i nærheten. Dette tilbudet er gratis 

og kan også benyttes på kveldstid. 

Mange som vil med 

– Jeg fikk signaler fra flere i 

industri vernet om at de ville gi seg 

eller bytte funksjon. Da jeg gikk 

Foto: Kleven Verft 

«Alle» vil være med 

Kleven Verft 

Ligger i Ulsteinvik. 

Bygger skip og skrog. 

500 ansatte. 53 av disse er i 


litt bredere for å høre om noen 

av de andre ansatte ville bli med 

i industri vernet, fikk jeg mange 

navn! Folk synes det er spennende 

å være i industri vernet, forteller 

Hatlø entusiastisk og legger 

til at de nettopp har sendt røykdykkerne 

på kurs. 

Industrivernet øker jevnlig, og 

hver gang de setter sammen en ny 

båt er det øvelse. 

– Da kjører vi en stor alarm på 

den nye båten slik at folk skal bli 

kjent på området. Dette er særlig 

viktig for røykdykkere og sanitet. 

– Er godt rustet 

Per dags dato har de flere i 

industri vernet enn de trenger, 

men Hatlø mener at dette bare er 

en fordel. 

– Folk kan bli sykemeldte eller 

så er de borte på ferie. Slik det er 

nå er vi godt rustet, og har god 

backup dersom noe skulle skje, 

sier Hatlø. 

• 


Arbeidsulykke ved Mo Industripark 

Tirsdag 4. mars kl. 20.10 gikk 

alarm en ved MIP Sikkerhetssenter i 

Mo Industripark. Senteret er i helkontinuerlig 

beredskap på brann og 

ambulanse for hele industriparken. 

Meldingen kom inn fra AMK-sentral 

113. 

Melding lød som følger: «Akutttur 

til Celsa Armeringsstål, port 61. 

Alvorlig kuttskade i håndledd med 

pulsåreblødning». 

hendelser 9 

Blødningsbegrensing 

– MIP Sikkerhetssenter etablerte 

kontakt med Helgelandssykehusets 

akuttmottak og industri vernet ved 

Celsa. Da MIP Sikkerhetssenters 

personell ankom skadestedet, var 

Celsas industri vern personell godt i 

gang med behandlingen av vedkommende, 

forteller sikkerhetssjef og 

industri vern leder ved MIP Sikkerhets 

senter, Richard Erlandsen. 

Sikkerhetssenterets personell 

overtok skadebehandlingen, og 

pasient en ble gjort klar til transport 

til Helgelandssykehuset. Ved avgang 

ankom også Helgelandssykehusets 

ambulanse, og operativ leder helse 

ble med pasienten inn til sykehus. 

Skadebehandlingen besto stort sett 

av blødningsbegrensing. 

Industrivernet ved Mo Industripark fikk alarm om en alvorlig kuttskade. 

– Rutinene ble fulgt 

– Den skadde ble fraktet til Helgelandssykehuset, 

og senere overført 

til Universitetssykehuset Nord- 

Norge i Tromsø for videre behandling. 

Tross den alvorlige skaden, ser 

det i dag ut som at det går godt med 

den uheldige Celsa-ansatte, sier Erlandsen. 

Den obligatoriske granskningen 

i ettertid har vist at alle involverte 

gjorde en flott jobb. Varslings 

rutiner og stående ordre ble fulgt 

til punkt og prikke, og skade 

behandl ingen var utført 

etter boka, ifølge 

Erlandsen.• NSO 

Brann hos Eramet Porsgrunn 

God innsats førte til 

minimale skader. 

Mandag 31. mars ved 13-tiden 

fikk Eramet Norway Porsgrunn et 

kraft ig bløtbrudd og smell i A-elektroden 

på ovn 10. Dette medførte til 

røykutvikling og brann opp av elektroden. 

– Ovnshuset ble evakuert samtidig 

som det ble slått alarm. 

Nokas Beredskap sammen med 

Fellesindustri vern for Herøya 

industri område rykket ut med bistand 

fra politi, AMK og Porsgrunn 

brannvesen, forteller industri vernleder 

Geir Ufs. 

Det ble etablerert vanntilførsel til 

4. etasje for å kunne gripe raskt inn 

ved en eventuell brannspredning. 

To røykdykkere sammen med en 

fra drift la lokk over elektroden, og 

dette dempet ned brannen. Rundt 30 

minutter senere tilførtes elektrodemasse 

i elektroden, 

som hadde god effekt 

og situasjonen kom under kontroll. 

Geir Ufs er godt fornøyd med 

innsatsen. 

– Det var et godt samarbeid mellom 

de ulike etatene, og aksjonen 

ble avsluttet ved 15-tiden. Ingen 

personer kom til skade og de materielle 

skadene begrenset seg til elektroden, 

sier han. 

 

• NSO 


10 

synlig utstyr 

Industrivernutstyret ved Aibel i Haugesund 

er godt merket for å være mest mulig 

synlig, både for de andre ansatte og de i 

industrivernet. Foto: Aibel Haugesund 

Mest mulig synlig industri vern 

Hos Aibel i Haugesund 

er det orden i 

«sysakene». 



Nestleder i industri vernet og 

innsats leder Kjetil Henriksen forteller 

villig om hvilke tiltak de har 

gjort for å gjøre industri vernet best 

mulig rustet. 

Synlige klær 

– Nå har vi fem innsats ledere som 

går døgnkontinuerlig fem-skift rotasjon, 

i tillegg til én ekstra innsatsleder 

som backup. Alle disse bruker 

egen vest også i det daglige arbeidet 

sitt for å være mest mulig synlige. 

Innsatsleder har også egen hjelm for 

å skille seg ut, forteller Henriksen. 

Alle innsats ledere på Aibel er 

også sertifikatutstedere og gassmålere 

for godkjenning av arbeid i 

tanker og trange rom. 

I tillegg til innsats lederne er 

resten av industri vernet kledd slik 

at de er lett gjenkjennelige. 

– Alle operatører som jobber i 

produksjonshaller eller ute, går i 

egen bekledning. Denne bekledningen 

har den samme eller bedre 

beskyttelse enn den vanlige bekledningen 

som andre operatører 

bruk er. På denne måten skiller vi 

oss ut i forbindelse med aksjoner, 

sier Henriksen. 

Nødkanal 

Alt industri vern personell hos Aibel 

Aibel AS 

Ligger i Haugesund. 

Bygger oljeplattformer og 

moduler. 

1.600 ansatte, 53 av disse er i 


går alltid med radio innstilt på nødkanalen 

til Aibel. 

– Er det noe som kan bli bedre hos 

dere? 

– Som dere kan se på bildet, ser 

det litt trangt ut på brann stasjonen 

da vi har en MOB-båt stående på 

henger foreløpig. Denne skal monteres 

permanent hengende under 

tak over sjø, så da blir det bedre 

plass, avslutter Henriksen. • 


forskrift på høring 11 

Du kan lese mer om ny storulykkeforskrift 

og høringsuttalelser på DSB sine nettsider: 

dsb.no 

Skjermdump: dsb.no 

Ny forskrift på høring 

Seveso III-direktivet 

Seveso III-direktivet ble vedtatt 

26. juni 2012 av EUs råd. Direktivet 

erstattet Seveso II-direktivet, 

og omfatter kontroll med farene 

for storulykker med farlige 

kjemikalier. 

En av hovedhensiktene med 

Seveso III-direktivet er å tilpasse 

direktivet til det nye systemet 

for klassifisering og merking av 

kjemikalier (CLP). 

Utgangspunktet for forskriftsendringene 

er at EU vedtok Seveso 

III-direktivet 4. juli 2012. Dette 

direk tivet erstatter det gjeldende 

Sev eso II-direktivet fra og med 

1. juni 2015. 

Forskriften skal erstatte 

dagens stor ulykke forskrift, og 

skal fastsettes med hjemmel 

i brann- og eksplosjons vernloven, 

sivil beskyttelses loven, 

for urensnings loven, produkt kontrol 

loven og arbeidsmiljøloven. 

– Lettere å forstå 

Avdelingssjef for tilsyn i NSO, Marit 

K. Berg Bjerknes, synes det er positivt 

at det kommer en ny stor ulykkeforskrift. 

– Den nye forskriften vil gjøre 

at budskapet er lettere å forstå, noe 

som er veldig positivt. Det er imidlertid 

bare noen av de industrivernpliktige 

virksomhetene som er 

omfattet av storulykkeforskriften. 

I tillegg til endringene som er 

omtalt i høringsbrevet er det også 

gjort en del språklige forbedringer i 

forskriften og i veiledningen, for at 

forskriften skal bli lettere til gjengelig 

for alle som skal bruke den. 

Fristen er 30. juni 

Forskriften og veiledningen til storulykke 

forskriften er utarbeidet i 

samarbeid mellom DSB, Arbeidstilsynet, 

Miljø direktoratet, Næringslivets 

sikkerhets organisasjon og 

Petroleums tilsynet. For å sikre god 

medvirkning fra bruker gruppene, 

har myndighetene underveis i 

arbeidet konsultert en referansegruppe 

bestående av representanter 

for industri, NHO og LO. 

Frist for uttalelser til høringen er 

30. juni 2014. For å lese utkast til ny 

forskrift og veiledning, gå inn på 

DSB sine nettsider. 

De vesentligste endringene i forhold 

til eksisterende forskrift framkommer 

av høringsbrevet. • NSO 

Industri vern i ferien? 

Det er ikke lenge før det er sommer 

og ferietid. Innsatspersonellet 

skal også ha ferie, og dessverre 

opplever vi at mange virksomheter 

glemmer at de må kunne håndtere 

uønskede hendelser også i ferien. 

«Da jobber det jo nesten bare innleide 

hos oss. Da kan jo ikke industrivernoppgavene 

ivaretas. Ingen av 

våre er jo her», er noen av argumentene 

som blir brukt. 

Man har lett for å glemme at 

når man bruker innleide eller ferievikarer, 

så vil ofte risikoen for at 

det inntreffer uønskede hendelser 

øke. Forskriften er klar. Det som er 

bestemmende for om det må være 

innsatspersonell til stede, er risikoen 

– ikke om jobben gjøres av innleide 

eller dere som er på jobb til vanlig. 

Dersom dere har bare innleide 

i på jobb i ferien, er en måte å løse 

dette på å stille krav om at innleid 

firma må sette seg inn i beredskapsbehovet 

hos dere og ivareta 

oppgavene til dem som er i industrivernet 

til vanlig. • NSO 


12 

sikkerhetsdager 

3 

Sikkerhetsdager 

på Spenncon 

Torsdag 20. mars stengte Spenncon alle sine 

fabrikker og anlegg for å arrangere sikkerhetsdag. 

Alle medarbeiderne hadde sikkerhet på 

agendaen, for å unngå skader og ulykker. Det 

ble trent på redning og førstehjelp. 

– God sikkerhet er god drift og god bedriftskultur, 

sier driftsdirektør Kathrine Lyngstad 

i Spenncon til Bygg.no. 

– I år skal vi ned i maksimalt 5 skader per 

million arbeidstimer. Vi vil at alle skal komme 

trygt hjem fra jobben, sier Lyngstad. • NSO 

1 

4 

1. I Verdal hadde de en stand i 

produksjons hallen med sikkerhetsutstyr. 

2. I Sandnes testet industrivernet hjertestarter 

og HRL-kunnskapene sine. 

3. Ved Spenncon i Hønefoss gikk de ansatte 

runder/fotosafari på virksomheten. 

4. Hjerte-lungeredning var en av postene 

i Hønefoss. 

5. Ledelsen måtte også til pers! Her slukker 

administrerende direktør ved fabrikken 

i Hønefoss en brann. 

6. Under slukkeøvelsen ved fabrikken 

i Bergen fikk én og én prøve å slukke 

brannen. 

Alle foto: Spenncon 

5 


varsling 13 

2 

Det er viktig å ha et godt varslingssystem i virksomheten. Foto: Varsling 24 

Spenncon 

Produserer betongprodukter 

for bygg og anlegg. 

Har seks fabrikker i Norge: 

• Spenncon AS Verdal: 16 av 

70 ansatte i industri vernet 

• Spenncon AS Hjørungavåg: 

7 av 80 ansatte i industrivernet 

• Spenncon AS Bergen: 7 av 


• Spenncon AS Sandnes: 4 av 


• Spenncon AS Hønefoss: 21 

av 230 ansatte i industrivernet 

• Spenncon AS Hamar: 9 av 


6 

Falsk trygghet uten hurtig varsling 

Mange virksomheter er ikke klar 

over at de opererer på grensen til å 

være uten bered skap, advarer eksperter 

på sikkerhet. 

– Beredskap uten varsling er 

ikke bered skap, sier direktør i 

NSO Trygve Finsal. 

Han understreker at varsling 

må skje hurtig. Det må derfor 

være enkelt å varsle, og budskapet 

må være lett å forstå. 

– Forskrift om industri vern sier 

lite om varsling. Tid er en kritisk 

faktor. Med Varsling 24 vil bedrift 

en kunne varsle både sine ansatte 

og lokalsamfunnet, sier John 

Krokstad, daglig leder i Fram Web, 

som tilbyr Varsling 24 til bedrifter. 

Trygghet 

I august i fjor hadde sinksmelteverket 

Boliden i Odda et utslipp 

av svovelsyretåke. Dette førte i 

ettertid til at de installerte et nytt 

varslings system. 

– Vi lærte av den hendelsen. 

Nå har vi opprettet en egen nabogruppe 

i systemet. Alle som vil 

kunne bli berørt av hendelser 

ved smelteverket vil umiddelbart 

motta en SMS. At vi nå har dette 

systemet på plass gir trygghet for 

dem og trygghet for oss, sier Bjørn 

Vivelid, informasjonsansvarlig 

ved Boliden. 

Roy Eia er verneingeniør og 

industri vern leder ved Titania i 

Hauge i Dalane. Titania produserer 

ilmenitt til titandioksid, som 

brukes av pigmentfabrikker for 

å lage hvitfarge til en lang rekke 

produkter. 

– Vårt industri vern består av 

rundt 50 personer. Fem personer 

bemanner portvakten. Brukervennligheten 

i varslingssystemet 

er viktig for oss, sier Eia. 

Ukentlig test 

Han forteller at de har lagt inn 

test av brannalarmen og varslingssystemet 

hver torsdag kl. 12. Han 

sier at erfar ing er fra hendelser og 

øvelser har vist dem at systemet 

fungerer godt. 

John Krokstad i Fram Web 

oppsummerer med å si at effektiv 

varsling er alfa og omega i en 

krise situasjon. 

– Alle bedrifter som kan 

komme til å skape en situasjon 

der varsling blir nødvendig, bør 

ha et profesjon elt varslingssystem. 

Pris en kan dessverre bli høy dersom 

dette ikke er på plass. 

Mangler din bedrift et elektronisk 

varslingssystem? Se leverandørliste på 

vårt nettsted nso.no • NSO 


14 Øvelse … 

Førstehjelp er ferdigheter som må trenes. 

Innsatsledere bør øve med modell. 


Før vi øver, må vi først 

legge et godt opplærings 

grunnlag. 

Redningsarbeid er først og fremst 

praktisk arbeid hvor progresjon er 

et viktig stikkord. Vi starter med 

det enkle og bygger ut. Dette gjeld er 

også øvelser. En forutsetning for å 

gå i gang med øvelser er at vi har 

gitt mannskapene våre et godt opplæringsgrunnlag. 

Start med enkle korte øvelser. En 

stor sammensatt øvelse krever erfaring 

og bør ikke gjennomføres før vi 

er sikre på at vi har grunnleggende 

kunnskaper og ferdigheter på plass. 

En øvelse kan gjennomføres på 

ulike måter avhengig av mål og 

hensikt. Både tema, tidsbruk og 

gjennomføringsmåte må tilpasses 

bedriftens dimensjonerende hendelser. 

Ferdighetsøvelser 

Den enkleste formen for øvelser, er 

ferdighetsøvelser. Øvingsleder gir 

en innføring i handlingene som skal 

utføres, og deltakerne gjentar i rolig 

tempo. Etterhvert som ferdig hetene 

øker kan deltakerne selv utføre 

handlingene uten veiledning. 

Et eksempel på en slik øvelse kan 

være stansing av en stor blødning. 

To og to går sammen. En er pasient 

og den andre førstehjelper. Instruktør 

viser riktig handlemåte, og deltakeren 

følger innføringen skritt for 

skritt til «håndgrepene» er innøvd. 

Ringøvelse 

Setter vi sammen flere ferdighetsøvelser 

i en serie kan vi legge opp til 

en form for ringøvelse. Har vi fastsatt 

at de dimensjonerende hendelser 

i førstehjelp er brannskader, 

store blødninger og akutt sykdom, 

legger vi opp øvelsene deretter. Her 

vil en rullering mellom tre stasjoner 

med hvert sitt tema gi gode mulig 


… gjør mester 

15 

Ved fullskalaøvelser er det også aktuelt å øve redningsstaben. 

Alle foto: NSO arkiv 

heter for at alle blir aktivisert, at det 

blir variasjon samtidig som det vil 

være lett å kontrollere utførelsen. 

Om mulig bør stasjonene bemannes 

med hver sin veileder 

med ansvar for innføring, rettledning 

underveis, evaluering og for 

å tilpasse rullering slik at tidsbruken 

per stasjon blir noenlunde lik. 

Stasjons trening er effektivt, gir god 

læring, er enkelt å evaluere og egner 

seg spesielt i en innføringsfase. 

Modellbordøvelse 

Øvelse på en modell eller bare med 

en enkel kartskisse egner seg spesielt 

godt for de som har et leder ansvar, 

typisk innsats ledere. Øvelsen her 

kan legges opp som en forøvelse til 

en senere større sammensatt øvelse. 

Modellbordøvelser krever en klar 

forutsetning for hva som har skjedd, 

og ut fra denne enten drøfte eller 

iverksette tiltak. Typiske problemstillinger 

vil være: 

• Hva gjør vi nå? 

• Hvem gjør hva? 

• Hva er problemet dersom utviklingen 

blir sånn eller slik? 

En modellbordøvelse krever lite forberedelser 

og minimalt med utstyr. 

Fullskalaøvelse 

Det er først når vi er sikre på at vi 

har et godt grunnlag for de handlinger 

og tiltak vi må iverksette ved 

en sammensatt ulykkeshendelse, at 

vi kan gjennomføre en fullskalaøvelse. 

Vi må være sikre på at alarm 

og varsling er kjent, og at opplæring 

og øving av spesielle handlinger er 

innøvd. 

Ofte forbinder vi fullskala øvelser 

med øvelser fra A til Å hvor alt 

mulig skal øves. Dette er hverken 

nødvendig eller ønskelig. Start også 

her litt forsiktig. En fullskalaøvelse 

på alarm, klargjøring og utrykning 

kan være en utmerket start. En slik 

øvelse krever lite forberedelser, aktiverer 

mange, er rask å gjennomføre 

og lett å evaluere. Neste øvelse kan 

bygges ut med at industri vernet i 

tillegg går i innsats mot en bestemt 

brann, behandler skadde personer 

osv. 

Fullskalaøvelse gir begrenset 

mulig het for å styre utviklingen 

under selve øvelsen, men gir et 

godt bilde av bered skapsnivået og 

om industri vernet er forberedt til 

å møte en ulykkeshendelse på egen 

bedrift. 

• NSO 


16 

i NSO-fokus 

Trussel eller ressurs? 

«Er du å betrakte som en trussel eller en ressurs?» 

Spørsmålet kom i forbindelse med en telefonsamtale 

for å avtale et tilsyn. Bedriftens kontaktperson 

hadde tydeligvis behov for en avklaring på 

henvendelsen fra NSO. Han ville vite om telefonvarslingen 

av tilsynet var å betrakte som en trussel 

eller om vi kom for å gi støtte og råd om hvordan 

bedriften kunne forbedre seg dersom det var 

behov. 

Spørsmålet er tankevekkende og sier kanskje 

noe om hvordan bedriftene betrakter 

et tilsyn. Tilsyn er som 

kjent definert som kontroll og reaksjon. 

Både kontroll og reaksjon 

er i utgangspunktet negativt ladde 

ord. Kontroll gir varsel om at du 

skal sjekkes. Reaksjon sier at du 

må «stå til rette» dersom alt ikke 

er som det skal. Det er kanskje derfor natur lig å få 

avklart hva som er i vente og signal isere at «hjelp 

på veien» heller ikke er å forakte. 

Ikke komfortable med tilsyn 

Vi opplever at mange virksomheter som varsles 

om tilsyn ikke trives med henvendelsen. Noen 

sier rett ut at de gruer seg og kanskje med god 

grunn. De vet allerede at alt ikke er på plass og at 

de nå vil få tilbakemelding som «fortjent». Men 

også bedrifter som tradisjonelt har godt tak på 

industri vernet føler seg ikke alltid like komfortable. 

Grunnene til det kan være mange, alt fra 

Vi opplever at mange virksomheter 

som varsles om tilsyn ikke trives med 

henvend elsen. 

«Også bedrifter som 

tradisjonelt har godt 

tak på industri vernet 

føler seg ikke alltid 

like komfortable 

med tilsyn» 

usikkerhet om det som er iverksatt er godt nok for 

tilsynsmyndighetene, til at man generelt ikke liker 

å bli kontrollert. 

For en tid siden overhørte jeg følgende kommentar 

på en samling av blant annet tilsynspersonell: 

«er du fremdeles godt likt etter et tilsyn, 

har du ikke gjort jobben din som inspektør». For 

meg er dette en forunderlig kommentar. Det kan 

virke som om det å komme på kant med tilsynsobjektet 

er et kvalitetstegn som sikrer et bedre og 

mer korrekt resultat. 

Klart oppdrag 

Som tilsynsmyndighet har vi et 

klart oppdrag. Vi skal påse at kravene 

i lover og forskrifter etterleves. 

Vi skal benytte nødvendige virkemidler 

dersom virksomheten ikke 

gjør sin plikt, men dette bør og kan gjøres på en 

måte som sikrer en konstruktiv og god dialog 

mellom tilsynsmyndigheten og tilsynsobjektet. 

Jeg vil derfor gå motsatt vei og si at dersom du 

fortsatt er godt likt etter tilsynet er sannsynligheten 

for et godt sluttresultat stort, og garantert 

større enn dersom du må forlate en virksomhet i 

fullt opprør. Selv i situasjoner der det drar seg til, 

er det gode muligheter for å snakke godt sammen. 

Kanskje det må benyttes litt mer tid og kløkt, men 

det er utvilsomt lettere å se positivt på pålegg som 

mottas fra en du synes er tilsnakkenes enn fra en 

du oppfatter som håpløs. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


i NSO-fokus 17 

Fagseminar 2014 arrangeres igjen i Sandefjord etter jubileumsseminaret på Gardermoen i fjor. Bildet er fra Fagseminar 2012. Foto: NSO 

– Du fortjener et fagseminar! 

NSOs fagseminar gir 

faglig oppdatering 

samt ideer og motivasjon 

til å videreutvikle 

bered skapen. 

Programmet for Fagseminar 2014 

er ikke klart, men «lokalt samarbeid» 

blir et sentralt tema på Rica 

Park Hotel i Sandefjord i desember. 

Hvordan kan industri vern samvirke 

med nødetatene? Hva betyr 

industri vernet i et lokalsamfunn? 

Ligger det et uutnyttet potensial i 

samordning med nabobedriften? 

Ellers legger NSO vekt på de tre 

elementene som har vært suksesskriterier 

i mange år: 

• Innspill fra bedrifter som enten 

har hatt en industri verninnsats 

og lært noe av den, eller som på 

annen måte har «fått til noe» i 

bered skapsarbeidet. Kort sagt; 

historier fra virkeligheten. 

• Faglige foredrag innenfor førstehjelp, 

brann vern og andre emner, 

og om nyheter innenfor regelverket. 

• Utstillere med aktuelt industrivern 

utstyr, en hyggelig fellesmiddag 

med underholdning og 

anledning til å bygge nettverk og 

diskutere med andre bered skapsinteresserte. 

Tilbake til Sandefjord 

Fagseminaret i fjor, som også markerte 

75-årsjubileet for industri vern, 

fikk svært gode tilbakemeldinger, 

sier avdelingssjef Harald J. Bergmann 

til Sikkerhet. 

– Når vi i år flytter tilbake til 

Sande fjord, er det av respekt for 

deltakernes meninger. Et klart flertall 

av dem som hadde erfaring fra 

flere fagseminar, ønsket seg tilbake 

til Rica Park i Sandefjord, mens de 

som var førstegangsdeltakere var 

ganske likt fordelt i ønsket om Oslo 

og Sande fjord. Rica Park i Sandefjord 

er både utvidet og oppgradert i 

løpet av de to siste årene, så alt ligger 

til rette for et flott arrangement. 

NSO har samarbeidet med Direkto 

rat et for sam funns sikkerhet og 

bered skap om 

justeringer av forskrift 

om industri 

vern. Plan en 

er at en endret 

forskrift skal tre 

i kraft 1. januar 

2015. Dette blir 

naturligvis presentert 

på fagmann, 

avdelings-/ 

Harald J. Bergseminaret. 

informasjonssjef 

Dager og budsjett 

NSO legger vekt på at foredragene 

skal være relevante også for mindre 

bedrifter, ikke bare storindustrien. 

Bergmann oppfordrer flest mulig 

holde av 2. og 3. des ember og sørge 

for at budsjettet tåler å sende én, to 

eller flere til Fagseminar 2014. 

– Dette blir et arrangement du 

ikke vil være foruten. To dager 

med interessant stoff for beredskapspersonell 

– i godt selskap og i 

hyggelige omgivelser. Også du fortjener 

et fagseminar! 

 

• NSO 


18 

i NSO-fokus 

De seks industrivernpliktige virksomhetene i Borgeskogen industriområde vil ikke umiddelbart ha et samordnet industrivern, men 

ønsker å få til et samarbeid. 

Foto: Ole-Bjørn Kaasa 

Industrivern-samarbeid i Stokke 

Virksomhetene i Borgeskogen 

industriområde 

ønsker å samarbeide. 



Tirsdag 25. mars holdt NSO et møte 

om samordning av industri vernet 

på Borgeskogen industriområde i 

Stokke. 

Virksomhetene som var representert 

var Matbørsen, Amedia trykk, 

Vestfold Fugl, Volmax, Norsk Scania 

og Fosstech. 

Forskrift om industri vern stiller 

krav til samordning av industrivernet 

dersom en ulykke på en av 

virksomhetene kan påvirke en eller 

flere av de andre virksomhetene på 

industriområdet. Der to eller flere 

virksomheter holder til innenfor et 

geografisk avgrenset område vil det 

noen ganger være hensikts messig og 

nødvendig å organisere en industrivernorganisasjon, 

i andre tilfeller 

kan det være tilstrekkelig å samordne 

varsling og evakuering. 

Varsling og evakuering 

Virksomhetene ser positivt på 

samordning, men ser ikke noe 

umiddel bart behov for å organisere 

en industri vernorganisasjon 

på om rådet. I første omgang synes 

det tilstrekkelig å samordne med 

varsling og evakuering dersom det 

er en større brann eller gasslekkasje. 

I tillegg vurderes ett eller flere 

felles møter hvert år, hvor det skal 

diskuteres felles problem stillinger 

og gjennomføring av øvels er/opplæring. 

Felles varslingsliste 

Noen av punktene som ble stadfestet: 

• Det skal lages felles varslingsliste, 

og det skal tas kontakt med 110 

Vestviken for å etablere en rutine 

for felles varsling til alle virksomhetene 

ved større hendelser 

Borgeskogen 

industriområde 

Ligger i Stokke i Vestfold. 

Det er registrert seks industrivernpliktige 

virksomheter på 

området. Disse seks sysselsetter 

til sammen over 500 personer. 

Til sammen er det 65 virksomheter 

på industriområdet. 

på industri området. 

• Behovet for helikopter landingsplass(er) 

på industriområdet 

med ambulansetjenesten skal 

følges opp og eventuelt tas opp 

med utbygger av området. 

• Amedia gjennomførte en slukke/ 

redningsøvelse 26. april, og de 

andre virksomhetene ble invitert 

til å delta. 

• Det skal være et oppfølgingsmøte 

i mai/juni hvor tema vil være 

skriftlig avtale på sam ordning av 

industri vernet. • NSO 

Ønsker du å vite mer om 

samordning av industri vern? 

Ta kontakt med NSO på post@nso.no 


§ 19 

Spørrespalten 

Alvorlige person skader 

Dersom virksomheten deres har sannsynlighet for en alvorlig personskade i forbindelse 

med aktiviteten i virksomheten, skal dere ha forsterket industri vern. Les mer i forskrift 

om industri vern kapittel 3. 

Når må vi forsterke industri vernet? 

Vi er registrert hos dere med grunnleggende 

krav til industri vern, og 

er dermed en såkalt kapittel 2-virksomhet. 

Vi lurer på om vi må forsterke 

industri vernet etter kravene 

i kapittel 3 fordi vi ser at det kan 

skje alvorlige personskader hos oss. 

Vurderingen av om dere plikter å 

forsterke etter kravene i kapittel 3 

eller ikke gjøres med utgangspunkt 

i forskrift om industri vern § 14. 

Når det gjelder «alvorlige personskader» 

er det to forhold dere skal 

være oppmerksom på. Det ene 

er at det med «alvorlige personskader» 

menes tilsvarende det som 

Arbeids tilsynet legger i dette begrepet, 

altså de personskadene dere 

må rapportere til dem. Det andre 

det er viktig å være oppmerksom 

på er at om risikovurderingen viser 

at det kan skje alvorlige personskader, 

må dette være skader 

som kan skje «i forbindelse med 

aktivitet en i virksomheten». 

For å ta et eksempel: Om det er 

glatt i trappa hos dere og dere vet at 

risikoen for å falle og brekke armer 

eller bein er stor, så må dere ikke 

forsterke industri vernet på grunn 

av dette alene. Dette er en hendelse 

som kunne ha skjedd i hvilken 

som helst virksomhet og er ikke «i 

forbindelse med aktiviteten i virksomheten» 

slik det fremkommer i 

§ 14 første ledd. 

Men er det slik at risikovurderingen 

viser at aktiviteten 

i virksomheten kan forårsake 

personskade, for eksem pel ved å 

komme i klem i en maskin i produksjonen 

hos dere, da vil dette 

utløse krav om å forsterke industrivernet. 

Virksomheter der produksjonen 

/ aktiviteten kan føre til alvorlige 

personskader må organisere 

forsterket industri vern. Med 

alvorlige person skader menes 

blant annet: 

• Hodeskade/ hjernerystelse 

(med tap av bevissthet og/ 

eller andre alvorlige konsekvenser) 

• Skjelettskade (unntatt enkle 

brister eller brudd på fingre 

eller tær) 

• Indre skader (skader på 

indre organer som lunger, 

nyrer, milt osv.) 

• Tap av kroppsdel (amputasjon 

av legemsdel eller deler 

av slike) 

• Forgiftning (med fare for 

varige helseskader som for 

eksempel hydrogensulfidforgiftning) 

• Bevissthetstap (på grunn av 

arbeidsmiljø faktorer som for 

eksempel oksygen mangel) 

• Forbrenning, frostskade 

eller etseskade (alle fullhudsskader 

(tredje grad) 

og/eller delhudsskader 

(andre grad) i ansiktet, 

på hender, føtter eller i 

anogenital-området, samt 

alle delhudsskader (større 

enn fem prosent) av kroppsoverflaten) 

• Generell nedkjøling (hypotermi) 

• Skade som krever sykehusbehandling 

(unntatt enklere 

poliklinisk behandling) 

Juridisk fagsjef 

Inger H. 

Bye svarer på 

spørsmål om 

egenbeskyttelse/ 

industrivern. 

Send dine spørsmål 

til inger.bye@ 

nso.no 


20 

i NSO-fokus 

– Bra og nyttig kurs 

Ole Andreas Fagerland 

i Gasnor vil ta med 

seg flere erfaring er fra 

SIMKAT. 

– Hvilke forventninger hadde du til 

SIMKAT-kurset? 

– Jeg hadde forventninger om å 

få en bedre forståelse av hvordan 

2. linje (redningsstab, red.anm.) 

arbeid er i en krisesituasjon og hvordan 

2. linje bør organiseres. 

– Hva synes du om SIMKATkurset? 

– Jeg syntes kurset var veldig 

bra. Vekslingen mellom spillrolle 

på skadestedet og i redningsstab 

under hendelsene ga et bra bilde av 

hva som foregikk. For 2. linje var 

det viktig å få erfaring med bruk av 

første møte og fordeling av oppgaver. 

Bruk av meldingsblanketter mener 

jeg var viktig for å holde kontroll for 

bered skapsleder og loggfører. 

24 timers-vakter 

– Kan du fortelle litt mer om industrivernet 

ved din virksomhet? 

– Gasnor har ikke industri vern, 

Foto: NSO arkiv 

men er avhengig 

av lokalt brannvern 

ved en hendelse. 

Gasnor har 

totalt 50 ansatte 

fordelt på fem 

sted er. Tre sted er 

er kontorer, 

Ole Andreas Fagerland, 

Gasnor 

Karm øy, Bergen 

og Oslo, og vi har 

én LNG fabrikk på Snurrevarden 

på Karmøy og to på Kollsnes i Øygarden 

kommune. 

På fabrikken på Snurrevarden 

er det to mann på dagtid, ellers går 

– Håper SIMKAT for 

Mange tidligere SIMKAT-deltakere 

vil kanskje dra kjensel på denne karen! 

Tidligere politimann i Telemark 

politi distrikt – nå pensjonist – Bernt 

Ingebrigtsen var Stefan Moldværs 

forgjenger i rollen som innsats leder 

politi under spillene. 

– Jeg var med på SIMKAT i rundt 

ti år, og jeg sluttet med det for rundt 


i NSO-fokus 21 

Foto: 

Ole-Bjørn Kaasa 

Det var 15 deltakere på SIMKAT-kurset i 

april. Alle foto: Karoline K. Åbyholm 

fabrik ken ubemannet. På Kollsnes 

er det totalt 14 mann som går en 

toskiftsordning. Fabrikken går ubemannet 

om natten. I tillegg har vi 

rundt 30 LNG-terminaler over hele 

Norge. Her er det tre mann som har 

kontroll på dem. 

Førstelinje er de som er på drift. 

De har en 24/7-vakt som har ut kalling 

via alarm på mobiltelefon. 2. 

linje er lederstøtte som kalles ut ved 

en hendelse av 1. linje, og har også 

24/7-vakt. Min oppgave i 2. linje er 

bered skapsleder. 

– Er det noe fra kurset du vil ta 

med deg hjem? 

– Ved neste øvelse hos Gasnor vil 

jeg bruke førstemøte og fordeling av 

oppgaver etter hvordan det ble utført 

på SIMKAT-kurset. Dette var et 

meget bra og nyttig kurs! • NSO 

Industrivernforskriften Gardermoen 19. mars 

I.P. Huse AS: Asgeir Bakke 

Norcem AS: Helene Berg-Jørgensen 

Bosch Rexroth AS: Olav Johan Dahlen 

Westnofa Industrier AS: Olav Dalset 

Goman Bakeri AS: Stian van Rooij Fjeld 

KSMV AS: Sigmundur Hannesson 

Hydro Aluminium Rolled Products AS: Håkon Eldegard Hansen 

Fatland Oslo AS: Mats Lundgren, Åge Bjerketvedt og Jan Roger Larsen 

Optimera Byggsystemer AS: Terje Megrund 

Nortura Trondheim: Leif Magne Meringdal 

Glava AS Stjørdal: Knut Arne Myhre 

Nordic Paper AS: Eivind Pedersen 

Yara Norge as: Jørn-Are Pedersen 

AKVAgroup ASA: Kjell Einar Pollestad og Ingvald Jonassen 

Chemring Nobel AS: Odd Onsgård Sagabråten 

T.N.Vangs Mek. Verksted AS: Gudmund Staberg 

Doosan Infracore Norway AS: Lars Ove Sundsbø 

Statoil ASA: Vidar Bernt Sørensen og Gro Jofrid T. Amundsen 

Fatland Oslo AS: Thomas Tøllefsen 

Spekter Pluss AS: Knut Årnes 

tsetter i mange år 

åtte år siden. Jeg lærte mye, og det 

var en fin tid, mimrer Bernt. 

Han kom i kontakt med NSO 

under et seminar på Olavsgård utenfor 

Oslo, der en tidligere versjon av 

SIMKAT ble holdt. Kurset førte faktisk 

til at samarbeidet mellom politiet 

i Tele mark og industribedriftene i 

Grenland ble bedre. 

– Vi hadde et godt samarbeid før, 

men etter erfaringene jeg gjorde 

meg på SIMKAT-kurset ble vi motiverte 

til å styrke samarbeidet ytterligere. 

Det var til slutt sånn at politiet 

og industri vern personellet var 

på fornavn med hverandre, smiler 

Bernt. 

Han mener kurset kan gi industrivern 

personell å en bedre forståelse 

av at bered skap er av gjørende. 

– SIMKAT-kurset og NSO bidrar 

til å skape forståelse av hvorfor man 

må øve på uønskede hendelser, og 

jeg vil anbefale som jobber i innsatsledelse 

å delta på kurset. Jeg håper 

kurset består i mange år til, sier 

Bernt entusiastisk. • NSO 


22 

NSR-sidene 

Skremmende utvikling 


er en stor 

samfunnsutfordring, 

og en alvorlig trussel 

mot våre samfunnsverdier. 

Utviklingen de siste årene er skremmende. 

Kriminelle aktører presser 

de seriøse ut. Hvitvasking, korrupsjon, 

bruk av legal virksomhet for å 

skjule kriminell aktivitet, grov sosial 

dumping og tvangsarbeid er en del 

av dette bildet. Dette er en kamp 

næringslivet ikke kan kjempe alene. 

Politiet varsler skjerpet innsats på 

området i 2014. 

Håpløs konkurransesituasjon 

Utviklingen er særlig skremmende i 

bygg- og anleggsbransjen, men heller 

ikke næringer som transport, 

restaurant, renhold og andre ulike 

servicebedrifter går klar. Etablerte 

firma som driver seriøst konkurreres 

ut på pris av kriminelle. De 

kriminelle tilbyr tjenester til lavere 

pris ved ikke å betale skatt og avgifter, 

underbetaler ansatte ofte 

uten arbeids- og oppholdstillatelse, 

samt falsk fakturering. Dette skaper 

en håpløs konkurransesituasjon. 

Av mange årsaker må derfor dette 

problem et tas på største alvor. 

Felles ansvar 

Næringslivet må selv bidra til å rydde 

opp, men kampen mot arbeids 

markeds kriminalitet er et felles ansvar. 

Bygg- og anleggsbransj en har 

derfor bedt politi og kontroll etater 

om hjelp. En rød tråd gjennom alle 

NSRs aktiviteter på området har 

derfor vært å forsterke sam arbeidet 

med myndighetene, særlig med 

poli ti et. Det har gitt resultater. 

Januar i år ble det etter initiativ 

fra NSR for første gang holdt 

et historisk møte i politiets Samordnings 

organ mellom næringslivet, 

kontroll etatene og politi- og 

påtale myndighet mot arbeidslivskriminaliteten. 

Samordnings organets oppgave 

er å bidra til styrking av politiets 

innsats mot alvorlig kriminalitet, 

og da særlig organisert og grenseover 

skridende kriminalitet. Det var 

på møtet enighet om å jobbe tettere 

sammen. Politi- og påtalemyndighet 

varslet også om at denne typen 

kriminalitet måtte prioriteres høyere. 

Skjerpet innsats 

Etter møtet er det gjennom næringslivs 

rådgiveren på Kripos etablert 

kontakt mellom politiet og Byggenæringens 

Landsforening (BNL) 

for å utveksle operativ informasjon 

om utviklingen. Kripos er i tett samarbeid 

med bransjen i full gang med 

å utarbeide en felles situasjonsbeskrivelse. 

Det jobbes samtidig på 

generelt grunnlag med et felles prosjekt 

med fokus på viktigheten av 

grundig sjekk av ansatte som et sentralt 

forebyggende tiltak. Gjennom 

beskrivelse av trussel bildet, samt en 

veiledning, skal både offentlige og 

private virksomheter gjøres bedre 

i stand til foreta grundige bakgrunnssjekker, 

samt å følge opp ansatte 

underveis og ved avvikling av 

et arbeidsforhold. I prosjektet deltar 

NSR sammen Kripos, Økokrim, 

PST og NSM. 

Politi- og påtalemyndighet har i 


NSR-sidene 23 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktorat et 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighets utvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

Utviklingen i arbeidsmarkedskriminalitet er spesielt skremmende i bygg- og anleggsbransjen, 

mener Kristine Beitland i NSR. Hun ser på utviklingen som en alvorlig trussel 

mot våre samfunnsverdier. Bygg- og anleggsbransjen har også bedt politi og kontrolletater 

om hjelp for å håndtere situasjonen. 

Illustrasjonsfoto: Trondheim Havn, Flickr 

 

Personene på bildet og Trondheim Havn har ikke noe med artikkelen å gjøre. 

AKTUELT 

NSRs årsmøte: 

5. juni 2014 

Regionalt sikkerhetsseminar i 

Tromsø, 

27. februar 2014 

Tema: Korrupsjon – Forebygging, 

håndtering internt og håndtering 

eksternt. 

et brev til alle politidistrikt og særorgan 

nylig varslet en skjerpet innsats. 


er i 2014 en av tre fokusområder 

for politi ets Samordningsorgan. 

NSR har også i samarbeid med 

BNL tydelig signalisert at lederne i 

nærings livet har behov for en «verktøykasse» 

for å forebygge kriminalitet. 

Vi har foreslått at man i 

fellesskap med myndig hetene raskt 

får utarbeidet en dreiebok for ledere. 

Deling av kunnskap og erfaring, en 

felles forståelse av utfordringer og 

iverksettelse av felles tiltak vil gjøres 

oss bedre i stand til å møte de utfordringene 

samfunnet står overfor på 

dette området. Et godt eksempel på 

at ressursene møter hverandre. 

Kristine 

Beitland, 

direktør i 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

Sikkerhetskonferansen 2014 

23. – 24. september 2014 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls- undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 


24 

NSR-sidene 

Aggressive nettkatalogtil 

I en jungel av aggressive 

nettkatalogtilbydere 

er det lett å 

gå seg vill. 

Tekst: Per-Ole Hegdahl, 

Norges Autoriserte 

Regnskapsføreres Forening, 

nsr@nsr-org.no 

Mange nyetablerte virksomheter 

opplever å bli kontaktet av nettkatalog 

tilbydere. I en hektisk hverdag 

kan aggressive selgere mislede 

eller villede næringsdrivende til å 

korrigere firmaopplysninger, underskrive 

på det som den næringsdrivende 

tror er en gratis tjeneste, 

eller betale for en tjeneste som ikke 

er bestilt. 

Navneforveksling eller opplysninger 

om at det kun er snakk om 

å videreføre et tidligere abonnement 

er ofte årsaken til at næringsdrivende, 

på feilaktig grunnlag og 

mot sin vilje, inngår denne type avtaler. 

Har du inngått en muntlig eller skriftlig avtale med en nettkatalogtilbyder, er den som 

hovedregel bindende etter sitt innhold. 

Foto: Shutterstock 

Ingen formkrav 

Norge gjelder såkalt avtalefrihet. 

Det innebærer at det som hovedregel 

ikke gjelder formkrav til hvordan 

en avtale skal inngås. Avtaler er 

derfor bindende etter sitt innhold, 

uavhengig av om av talen er inngått 

muntlig eller skriftlig. 

De fleste avtaler mellom næringsdrivende 

inngås skriftlig. Skriftlige 

avtaler er også enklest å bevise og 

derfor lettere å kreve gjennomført 

dersom motparten ikke lenger 

ønsker å stå ved avtalen. 

Det er ikke angrerett på avtaler 

om kjøp og salg av varer og tjenester 

mellom næringsdrivende. 

Hoved regel her er derfor at en inngått 

avtale, muntlig eller skriftlig, er 

bind ende etter sitt innhold. 

Dersom kunden er misledet eller 

villedet til å inngå en avtale som han 

enten ikke har ment å inngå eller 

feilaktig har oppfattet innholdet av, 

kan dette være et rettslig grunnlag 

som kan påberopes for å hevde av 

avtalen er ugyldig. 

Hvorvidt kund en vil vinne frem 

med denne typen anførsler er avhengig 

av hva kunden kan sannsynliggjøre 

rundt fakta i forbindelse 

med salgs prosessen. 

Frynsete rykte 

En del av de såkalte nettkatalogtilbyderne 

og lignende aktører 

som selger internettoppføringer til 

nærings livet har et frynsete rykte. 

Dersom selger ikke kan fremlegge 

en skriftlig avtale, alternativt en avspilt 

samtale der det klart fremgår 

at samtalen aksepteres tatt opp på 

bånd og hva partene har blitt enige 

om, vil nettkatalogtilbyderen ha en 

lang vei å gå dersom han likevel hevder 

å ha inngått en bindende avtale. 

Det er den som har drevet oppsøk 

ende virksomhet for å tilby en 

vare eller tjeneste som også er nærmest 

til å sannsynliggjøre at det er 

inngått avtale om salg. Jo mer proaktiv 

en selger er, desto mer vil det 

kunne kreves av beviser for at den 

næringsdrivende faktisk har akseptert 

å ville kjøpe tjenesten eller produktet. 

Er avtalen inngått for lenger tid 

enn normalt for tilsvarende avtaler, 

og med sære oppsigelsesregler og 

–frister, vil det kunne stilles streng 


NSR-sidene 25 

bydere 

SIKKERHETSKONFERANSEN 

Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn 14 

ere beviskrav for at den næringsdrivende 

faktisk har aksep tert og 

godtatt disse spesielle avtalevilkårene. 

Ugyldig avtale? 

Dersom kunden mener å ha blitt 

villedet eller misledet til å inngå 

en avtale han ikke har ment å ville 

inngå, anbefales å tilkjennegi dette 

og hevde at avtalen er ugyldig. 

Normal prosedyre fra denne 

type aktører er at de fastholder 

avtalen og starter å purre. Dette 

skjer normalt pr. telefon og ved 

at det sendes skriftlige betalingsoppfordringer. 

Ofte tilbys også 

kutt i prisen dersom den næringsdrivnede 

betaler umiddelbart. 

Her gjelder det å være standhaftig 

og fortrinnsvis ikke betale dersom 

dere mener dere villedet/misledet. 

Merk at dersom kravet be strides 

vil kreditor måtte få dom for 

krav et før det kan inndrives. 

Manglende rett 

En arbeidstakers manglende rett 

til å inngå avtale om internettoppføring 

kan også medføre ugyldighet. 

Daglig leder er tildelt retten 

til å handle på vegne av virksomheten, 

ofte gjennom en prokurarett. 

Dersom virksomheten 

gjelder et registrert foretak skal 

det sammen med registrering en, 

i følge lov om registrering av 

foretak, alltid fremgå hvem som 

representerer selskapet utad og 

tegner dets firma. 

Det er ikke lett å vinne frem 

med at en ansatt ikke har rett til å 

inngå avtale om nettoppføring da 

dette normalt er avtaler av mindre 

verdi som flere i virksomheten 

kan hevdes å ha rett til å inngå 

gjennom sin stilling. Likevel må 

det kunne argumenteres med at 

enkelte personer som typisk ikke 

har noe med innkjøp å gjøre, heller 

ikke har anledning til å inngå 

denne type avtaler. 

Under forutsetning av at den 

ansatte som har inngått avtalen 

ikke er registrert som rettighetshaver 

og heller ikke innehar en 

stilling som tilsier at denne personen 

har kompetanse til å inngå 

denne type avtaler, vil virksomheten 

kunne avvise krav om betaling 

av nettoppføring. 

Oppsummering 

Det er ikke angrefrister på kjøp/ 

salg mellom næringsdrivende. Har 

du inngått en muntlig eller skriftlig 

avtale er denne som hoved regel 

bindende etter sitt innhold. Er du 

misledet eller villedet til å inngå 

en avtale du ikke hadde til hensikt 

å inngå, vil av tale motpartens 

uredelige oppførsel og fremgangsmåte 

kunne gi deg rett til å heve, 

helt eller delvis. 

Dersom du mener deg misledet 

eller villedet må du enten 

få avtalemotpartens aksept for at 

denne frafaller kravet, eller du må 

hevde at avtalen ikke er bindende, 

og så blir det opp til nettkatalogtilbyderen 

å bringe saken inn for 

domstolen for å få dom for kravet. 

Dersom en ansatt uten fullmakt 

til å inngå denne type avtaler har 

inngått avtalen, kan det hevdes 

at avtalen er ugyldig fordi den 

ansatte har gått utover sine fullmakter. 

Det er ikke uvanlig at seriøse 

nettkataloger aksepterer at 

kund en trekker seg fra avtalen 

dersom dette skjer umiddelbart 

etter avtaleinngåelsen og selger 

heller ikke har pådratt seg kostnader 

relatert til avtalen. 

 

• 

Sikkerhetskonferansen 

2014 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

(NSR) har på årets sikkerhetskonferanse 

fokus på tre satsingsområder: 

informasjons sikkerhet, 

inter nasjonal sikkerhet og økonomisk 

kriminalitet. 

To dager 

Dag én av konferansen vil bli viet 

informasjonssikkerhet, herunder 

presentasjon av hovedfunnene i 

Mørketallsundersøkelsen 2014 med 

særlig fokus på grunnleggende tiltak 

for hva virksomhetene kan gjøre 

for å beskytte seg bedre. 

Dag to av konferansen er rettet 

mot internasjonal sikkerhet og økonomisk 

kriminalitet. 

Kristin Skogen Lund 

(administrer ende direktør i NHO), 

Kjetil Nilsen (direktør i Nasjonal 

Sikkerhetsmyndighet), Bjørn Erik 

Thon (direktør Datatilsynet) er 

blant mange som vil holde innlegg 

på konferansen. 

27 sikkerhetskonferanser 

Årets konferanse er den 27. i rekken. 

I 1987 ble Sikkerhetskonferansen 

arrangert for første gang. Sikkerhetskonferansen 

var en årlig konferanse 

frem til 1995. Etter den tid 

ble den bare arrangert annethvert 

år. De mellomliggende år ble den en 

del av konferansen «Sikkerhet» som 

var Industrivernets (senere NSOs) 

konferanse. 

Tidspunktet er årets konferanse 

er 23. - 24. september på Thon Hotel 

Opera i Oslo. 

For mer informasjon og 

oppdateringer, se nsr-org.no 


26 

NSR-sidene 

Tendenser i kriminaliteten 

Det er viktig at politiet 

har god oversikt over de 

ulike faktorene som tilrettelegger 

for gjennomføring 

av kriminalitet. 

Tekst: Arne Røed Simonsen 

asi@nsr-org.no 

«Tendenser i kriminaliteten. Utfordringer 

i Norge» er en videreføring 

av tilsvarende rapporter 

som er utgitt av Politidirektoratet i 

2003, 2007 og 2010. Rapporten er 

en staturs rapport om det nasjonale 

kriminalitetsbildet, og er utarbeidet 

av Politidirektoratet, med bidrag fra 

politidistrikter og særorganer. 

NSR gjengir her et sammendrag 

av de viktigste tendensene 

for næringslivet. 

Rapporten beskriver utfordringer 

og drøfter i noe grad forventet utvikling 

av lovbrudd i nær framtid. 

Kriminalitetsutviklingen nasjonalt 

må ses i forhold til en global samfunnsutvikling. 

Det finnes en del samfunnsfaktorer 

som er relevante for kriminalitets 

utviklingen. Disse faktorene 

misbrukes til eller utnyttes for 

kriminalitet sutøvelse innen mange 

kriminalitetsområder. Det er viktig 

at politiet har god oversikt over 

og innsikt i de ulike faktorene som 

tilrettelegger for gjennom føring av 

kriminalitet, åpner for nye marked er 

eller skaper potensielle ofre. Kriminaliteten 

blir mer kompleks, grenseoverskridende 

og organisert. 

I perioden fra slutten av 1990-tallet 

og til i dag har omfanget av anmeldt 

kriminalitet ligget på mellom 

380.000 og 450.000 lovbrudd per år. 

Omfanget har gått noe ned, og siden 

2004 har det vært en ut flating. 

Vinningsforbrytelser 

«Vinningsforbrytelser er den klart 

største kriminalitetstypen og rammer 

alle grupper i samfunnet. 

Vinningskriminalitet reduserer 

trygghetsfølelsen og krenker den 

personlige integriteten. 

Tradisjonell vinnings kriminalitet 

øker med befolkningstettheten, og 

det kan fortsatt forventes at majoriteten 

av slike saker vil ligge til de 

mest befolkningstette områdene. 

An meldelses tilbøyeligheten ser 

imidler tid ut til å være nedadgående.» 

Kriminalitetsutvalget for varehandel, 

logistikk, transport og reiseliv, 

gjennomfører i disse dager en 

undersøkelse i regi av NSR blant 

virksomheter relatert til utvalget. 

Undersøkelsen søker å kartlegge 

omfanget av kriminalitet disse 

virksomhetene er utsatt for, samt 

kostnadene knyttet til tapene, og tiltakene 

for å beskytte seg. 

Økonomisk kriminalitet 

«Antallet anmeldelser av økonomisk 

kriminalitet har vært relativt 

stabilt de siste årene, omkring 7.000. 

Andre kilder viser at omfanget er 

betydelig større enn det anmeldelsesstatistikken 

indikerer. Innenfor 

økonomisk kriminalitet vurderes 

skattekriminalitet, korrupsjon og 

trygdebedragerier til å utgjøre størst 

risiko for samfunnet.» 

Regjeringen er i gang med ny 

handlingsplan mot økonomisk 

kriminalitet. NSR peker i sitt innspill 

på viktigheten av et tettere 

privat-offentlig samarbeid, herunder 

forslag om en næringslivskontakt 

på Økokrim. Manglende 

kapasitet hos Økokrim og økoteamene 

er en hoved utfordring. Et 

styrket Økokrim med en tydelig 

nasjonal bistandsfunksjon ovenfor 

politidistriktene og særlig økoteamene, 

tror NSR vil øke kapasiteten 

og kompetanse-nivået i arbeidet 

med å bekjempe alvorlig økonomisk 

kriminalitet. 

IKT-kriminalitet 

«IKT-kriminalitet omfatter både 

kriminalitet rettet mot datasystemer 

og/eller datanettverk, og kriminalitet 

som begås ved hjelp av datautstyr 

og/eller datanettverk. De to ulike 

kriminalitetsformene er ikke skarpt 

adskilt, og de kan kombineres. Det 

forventes en økning i IKT-kriminaliteten. 

Den teknologiske utviklingen 

skjer raskt, metodene blir mer 

avanserte og angrepene øker i omfang.» 

NSR er representert i både 

styrings gruppen og i arbeidsgruppen 

som er i gang med å utarbeide 

ny nasjonal strategi for 

bekjempelse av IKT-kriminalitet. 

Radikalisering 

«Radikalisering preger trusselbildet 

på ulike måter. Trusselen om bruk 

av ekstrem vold for å oppnå politiske 

mål utgjør fortsatt en alvorlig 

utfordring. Den må forebygges med 

et bredt spekter av strategier og tiltak.» 

Som en avslutning av rapporten 

utdypes de viktigste anbefalingene 

for god forebygging og bekjempelse 

av kriminalitet. Et viktig virkemiddel 

er samarbeid med flere aktører 

på ulike arenaer. 

• 


Når er en skade farlig? 

Det er viktig å ta hodeskader på alvor. 

Har du hatt hjernerystelse? Var du kvalm, trøtt, svimmel, 

hadde hodepine og var litt forvirret? Det er typiske 

symptomer på en hjerner ystelse. De fleste som 

har hatt en slik lett hjerne rystelse har blitt sendt hjem 

fra legen med beskjed om at de skal ta det med ro, 

at de må ha tilsyn og vekkes med jevne mellomrom 

det første døgnet. De kan heller ikke lese, bruke data 

eller se TV på et par uker. Disse restrik sjonene er for 

at hjernen skal få mest mulig hvile fordi man kan få 

symptomer som blir kroniske eller langvarige dersom 

man belaster hjernen ved en slik skade. 

Skadelappen 27 

Oppsøk lege 

Men når er en hodeskade farlig og når skal man egentlig 

oppsøke legen? 

Alle som har symptomer etter en hodeskade skal 

oppsøke lege. Det er legen som skal bestemme om 

man kan reise hjem med tilsyn og vekking gjennom 

det første døgnet. Det man trenger hjelp for å vurdere 

er om dette kan være en mer alvorlig hodeskade med 

en blødning innenfor skallen. En slik skade vil kunne 

utvikle seg over tid og gi endret bevissthetsnivå. Det 

er derfor man skal vekkes jevnlig for å vurdere endret 

nivå i orienteringsevne og bevissthetsnivå – ved 

endringer skal man umiddelbart tilbake til lege eller 

kontakte 1-1-3. 

Mistenkes en alvorligere hodeskade sendes man 

vanligvis til CT som tar en nøyaktig og detaljert røntgen 

av hodet for å se om det er en blødning mellom 

hjernehinnene eller innenfor hjerne hinnene. En slik 

blødning er kritisk – blodet har ingen mulighet for 

å dreneres vekk, og vil dersom den fortsetter å blø 

kunne trykke mot hjernevevet og gi en trykkøkning 

innenfor hodeskallen. Blir trykket for høyt innenfor 

skallen, vil hjernen bli skjøvet nedover mot ryggmargen 

og kan føre til respirasjonsstans. 

Alvorlige symptomer ved en hodeskade er derfor 

viktig å observere og rapportere videre til 1-1-3. 

Se etter blødninger 

Ved en ulykke må man se etter: 

• Blødninger ut av øret som kan tyde på en alvorlig 

skade, det kan være blodig væske eller blank seig 

væske. 

• Hematom (blodutredelser) rundt øynene, såkalt 

brillehematom eller bak øret kan tyde på en blødning 

gjennom skalletaket. 

Hodeskader kan være svært alvorlig, og alle med symptomer 

skal ha legetilsyn. Bildet er fra en øvelse på AGA i Oslo under 

øvelsesukene i fjor. 

Foto: NSO arkiv 

• Brudd på hjerneskallen er alvorlig, med tanke 

på at skallen er rundt en halv centimeter tykk og 

skaden derfor må ha vært kraftig. Andre alvorlige 

symptomer er endring i bevisstheten og tap av hukommelse. 

Det første som rammes er korttidshukommelsen 

og pasienten spør ofte om igjen om de 

samme tingene. Jo mer de har glemt, jo mer alvorlig 

er det. Endring i personlighet kan også være et 

symptom, at de plutselig blir irritable og/eller sinte 

kan være på grunn av en økende hodepine. Bortfall 

av syn, følelse i armer og ben eller andre nevrologiske 

symptomer kan være på grunn av skaden 

og man bør umiddelbart kontakte legen igjen eller 

ring 1-1-3. 

Symptomer = legetilsyn 

Alle med symptomer, selv milde symptomer, på 

hjerne rystelse skal ha legetilsyn. Ved alvorligere 

symptomer, kontakt 1-1-3 og dekk til en blødning fra 

øret eller skallen, men ikke trykk mot blødningen. 

Det er bedre at det får blø ut fra skallen, men det må 

holdes så rent som mulig for å hindre infeksjon. Mistenk 

alltid at det også kan være nakkeskade ved en alvorlig 

hodeskade. Tenk at endringer i bevissthetsnivå 

og personlighet er 

alvorlige symptomer, 

vis for ståelse 

og rapporter 

vid ere. 

Siw Osmundsen 

er leder i Norsk 

Førstehjelpsråd og 

skriver om førstehjelp 

i Sikkerhet. 


MAI 

uke M T O T F 

19 5 6 7 8 9 

20 12 13 14 15 16 

21 19 20 21 22 23 

22 26 27 28 29 30 

JUNI 

uke M T O T F 

23 2 3 4 5 6 

24 9 10 11 12 13 

25 16 17 18 19 20 

26 23 24 25 26 27 

SEPTEMBER 

uke M T O T F 

36 1 2 3 4 5 

37 8 9 10 11 12 

38 15 16 17 18 19 

39 22 23 24 25 26 

OKTOBER 

M T O T F 

40 29 30 1 2 3 

41 6 7 8 9 10 

42 13 14 15 16 17 

43 20 21 22 23 24 

44 27 28 29 30 31 

NOVEMBER 

M T O T F 

45 3 4 5 6 7 

46 10 11 12 13 14 

47 17 18 19 20 21 

48 24 25 26 27 28 

DESEMBER 

M T O T F 

49 1 2 3 4 5 

50 8 9 10 11 12 

51 15 16 17 18 19 

52 22 23 24 25 26 

Fagseminar 

2. – 3. des. Sandefjord 

For beredskapsfaglig 

oppdatering, nettverksbygging 

og møte med 

leverandører av utstyr og 

tjenester. 

NSOs aktivitetskalender 2014 

SIMKAT: Simulering av katastrofer 

For personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell. 

Erfaring fra 

beredskapsarbeid er en 

fordel. Sted: Asker. 

11. – 13. feb. 

8. – 10. apr. 

7. – 9. okt. 

18. – 20. nov. 

Risikovurdering i praksis 

Gjør deg kvalifisert til 

å delta i arbeidet med 

risiko vurdering i egen 

bedrift. Kommer du fra 

en relativt enkel og oversiktlig 

virksomhet, vil du 

etter kurset kunne lede 

arbeid et. Sted: Asker. 

11. – 12. mars 

13. – 14. mai 

23. – 24. sept. 

11. – 12. nov. 

Industri vernforskriften – forstå kravene 

Gir innføring i hvordan 

forskrift om industrivern 

skal forstås. Kurset er et 

naturlig valg både for 

nye industrivernledere 

og for andre med beredskapsansvar, 

og for dem 

som har behov for å oppdatere 

seg. 

15. jan. Gardermoen 

5. feb. Bergen 

5. mars Langesund 

19. mars Gardermoen 

2. april Kristiansand 

21. mai Ulsteinvik 

11. juni Tromsø 

10. sept. Kristiansund 

17. sept. Gardermoen 

22. okt. Trondheim 

5. nov. Stavanger 

10. des. Gardermoen 

Sikkerhet nr. 3 2014 

Arrangementene er åpne for alle – meld deg på: www.nso.no

Sikkerhet_3-2014_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?