POLITILEDEREN

Recommendations

Info

at namsfogden i Asker og Bærum og Oslo slås sammen til en felles namsfogd. Det vil fortsatt være mulig med et avdelingskontor i Sandvika. Politidirektoratet har anbefalt en organisering av den sivile rettspleie underlagt politimesteren i Oslo. Dette må avgjøres gjennom en kongelig resolusjon og saken forberedes nå av Justis- og beredskapsdepartementet. I den forbindelse er det nødvendig å se på fordeler og ulemper med de forskjellige måtene å organisere på. ORGANISERING UNDER POLITIDIREKTORATET Dersom namsfogden i Oslo også i fremtiden blir organisert under Politidirektoratet vil den beholde sin selvstendige stillingen i forhold til politidistriktet. Enheten vil ikke konkurrere med andre avdelinger om budsjettildeling og ressurser i politidistriktet. Videre vil namsfogden i Oslo fortsatt kunne være en et tydelig ressurs- og kompetansesenter innen den sivile rettspleie på grunnplanet, og en god støtte for Politidirektoratet. I dag brukes namsfogden i Oslo av blant annet Justis- og beredskapsdepartement, Politidirektoratet, politidistriktene og utenlandske myndigheter til utredninger, besvare faglige spørsmål, opplæring m.m. Det vil være naturlig å videreutvikle namsfogden til et nasjonalt ressurssenter innen den sivile rettspleie, noe lignende et særorgan. Enheten blir også stor nok til å stå på egne bein med ca. 150 årsverk og ansvaret for en administrativ oppfølging av forliksrådsmedlemmene i Asker, Bærum og Oslo. Forliksrådene har ca 20 medlemmer til sammen. Namsfogden i Oslo har en saksmengde på ca. 80 000 saker i året og sammen med namsfogden i Asker og Bærum vil de ha en saksmengde på ca. 100 000 saker per år. Dersom namsfogden i Oslo er underlagt Politidirektoratet vil den ikke bli «forstyrret» av det som skjer i Oslo politidistrikt. Størrelsesmessig vil en namsfogd for Oslo være på linje med flere av de andre særorgan og enhetene som er underlagt Politidirektoratet. Det kan være naturlig å se på organisering av Namsfogden i Oslo i forbindelse med særorgansutredningen som gjennomføres i 2016. Et annet moment er at Politidirektoratet nå har gått med på å forhandle organiseringen av Oslo politidistrikt spesielt og at organiseringen derfor vil kunne avvike fra de øvrige politidistriktene. namsmannsoppgavene som i politi- og lensmannsetaten forøvrig. Det kan således være lettere for publikum som er kjent med at namsmannen er organisert under politiet i hele landet. Namsfogden vil også dra nytte av administrative støttefunksjoner i politidistrikter som for eksempel stabsfunksjoner som HR /HMS, virksomhetsstyring og kommunikasjon. Namsfogden i Asker og Bærum er organisert under politiet og har funnet sin tilhørighet der. Det oppleves naturlig at namsfogden i Asker og Bærum blir en del av Oslo politidistrikt. I dag fungerer det godt med samlokalisering med politiet i Sandvika. Her er det en felles utnyttelse av sentralbord, kantine, lokaler m.m, dette kan gi en økonomisk gevinst. Det kan også være noen synergieffekter ved organisering i politidistriktet som bl.a. samarbeid om å forebygge og bekjempe kriminalitet i politidistriktet. OPPSUMMERING Det er gode argumenter både for og imot de to alternativene for organisering. Norges Politilederlag mener at det er naturlig å slå sammen namsfogden i Oslo og namsfogden i Asker og Bærum til en enhet uansett overordnet tilknytning. Norges Politilederlag har ikke tatt stilling til modell, men mener det viktig at argumentene kommer frem før den endelige beslutningen tas. Dersom namsfogden i Oslo blir organisert under Oslo pd bør dette være som en egen driftsenhet på nivå 2, slik vi har tatt til orde for i de pågående forhandlingene om organisasjonsstruktur. Det er helt avgjørende for ressurstilgang og utøvelse av funksjonen at namsfogden er en del av politimesterens ledergruppe. Videre er det viktig at det norske samfunnet har et velfungerende apparat som utøve den sivile rettspleieoppgavene. Det er spesielt viktig i økonomiske nedgangstider med en forventet økning av saksmengden. Derfor er Norges Politilederlag at opptatt av at dette feltet gis større oppmerksomhet og ressurser i Politidirektoratet enn hva vi oppfatter er tilfelle i dag. Dette kan muliggjøres ved å videreutvikle dagens organisering med namsfogden i Oslo direkte underlagt Politidirektoratet. Hvis ikke kan det være nødvendig å bygge opp en større enhet for sivil rettspleie i Politidirektoratet Status gjeldsordning AV EGIL ROKHAUG, SENIORRÅDGIVER I BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET Saksmengden etter gjeldsordningsloven ser nå ut til å være på vei ned igjen etter en foreløpig topp i 2011 med ca. 3400 åpnede forhandlinger. Tallet for 2015 ble 2364. Vi har ingen sikre opplysninger om hva nedgangen skyldes, men det er grunn til å tro at innstrammingen av livsoppholdssatsene som skjedde med virkning fra 1. juli 2014 har hatt betydning. Det ble da økonomisk sett vesentlig vanskeligere å komme inn under loven, noe som resulterte i en kraftig nedgang annet halvår 2014. Vi har foreløpig ingen indikasjoner på at sentraliseringen av saksbehandlingen har hatt betydning for saksmengden. Antallet endringssaker har også økt, og satte i 2015 rekord med tett innpå 2 000 saker. Dette ser vi på som en naturlig konsekvens av at antallet løpende gjeldsordninger stadig øker. Den høye saksmengden i 2011, 2012 og 2013 tilsier at det aldri før har vært så mange personer under gjeldsordning som nå. Da er det naturlig at også tallet på endringssaker stiger. ORGANISERING UNDER OSLO POLITIDISTRIKT Ved organisering under Oslo politidistrikt vil vi få en enhetlig organisering av JONNY NAUSTE forbundsleder FOTO: ARKIV <strong>POLITILEDEREN</strong> 1-2016 19
SIVIL OG FORVALTNING Arbeidet hos den alminnelige namsmannen For å få et mer nyansert bilde av situasjonen innen den sivile rettspleie, har vi vært i kontakt med Lindorff (se faktaramme). De har om lag halvparten av alle inkassosakene i landet. Under følger tilbakemeldingene fra Lindorff. AV JONNY NAUSTE Den generelle oppfatningen i Lindorff er at det er god kvalitet på arbeidet namsmennene gjør. Generelt ønsker Lindorff mer elektronisk samhandling med alle instanser, både ved saksoversendelse og ved kommunikasjon i løpende saker (melding om innbetalinger, trekking av saker, spørsmål fra instansene til oss, oversendelse av kjennelser og utleggsforretninger osv.) De alminnelige namsmennene behandlet i 2015 nesten 335.000 utleggsbegjæringer. Saksbehandlingstiden var i snitt på 64 FAKTA OM LINDORFF • Lindorff ble stiftet i 1898 av Eynar Lindorff under navnet Creditreformforeningen. • Selskapet er et ledende Europeisk konsern, representert i 13 land. Hovedkontoret er i Oslo. • I Norge har Lindorff ca. 700 medarbeidere, fordelt på fire store kontorer i Oslo, Røyken, Bergen og Trondheim, samt mindre kontorer fordelt over hele landet. • Firmaet leverer tjenester i hele verdikjeden, fra kundeutvelgelse, kredittinformasjon, fakturaadministrasjon, inkasso, låneadministrasjon og porteføljeoppkjøp. • Lindorff konsernet står særlig sterkt i finansbransjen. Firmaet har 3100 ansatte i 13 land, og hadde i 2014 en omsetning på 475 millioner Euro. • Majoritetseier er Nordic Capital Fund VIII. dager. Hva er Lindorffs oppfatning av det arbeidet som namsmennene gjør? Lindorff er for det meste meget fornøyd med dette – spesielt de store kontorene. De store kontorene fungerer ofte som rådgivere for Lindorff. Vi har benyttet oss av Oslo, Bergen og Drammen, for å nevne noen. Hvordan er kvaliteten på saksbehandlingen, og er det forskjeller på kvaliteten i arbeidet mellom store og små kontorer? Er saksbehandlingstiden tilfredsstillende? Det er vår oppfatning at de store kontorene har høyere kompetanse og leverer bedre kvalitet enn de små. Ofte er beslutningene fra de store kontorene mer preget av grundige søk. Vi oppfatter det også slik at ved enkelte saker er saksbehandlerne ved de store kontorene mindre personlig preget av sitt eget syn, og det gis en mer korrekt behandling. Når det er sagt, har kvaliteten ved de mindre kontorene økt de siste årene. Generelt etterlyser vi bedre overordnede rutiner som namsmennene skal forholde seg til i sin saksbehandling. Vi ser stadig eksempler på ulik praksis og store forskjeller i saksbehandlingen rundt om i landet. HER ER NOEN EKSEMPLER: • Hva som skal til for at en tvist skal overføres til forliksrådet ved direkte utlegg: Namsmannen skal vurdere innsigelsen, men det ser ut til at de fleste saker hvor skyldner sier seg uenig, blir sendt forliksrådet. Vi får heller ikke tilbakemelding fra mange namsmenn om hva innsigelsen var grunnet på. • Når vi anfører i utleggsbegjæringen at vi ønsker utleggspant i fast eiendom/borett: Vi mottar likevel melding om at det ikke er tatt utleggspant. Hvorfor vi ikke får pant, er ikke alltid begrunnet i namsboken. • Det oppleves også ulikheter i hvordan de ulike namsmenn forholder seg til såkalte «hastebegjæringer», hvor det eksempelvis ønskes unnlatt varsling. På generelt grunnlag oppleves de store distriktene gjennomgående mer kompetente til å ta stilling til disse begjæringene enn de små. • Når det gjelder saksbehandlingstiden i forliksråd og hos namsmenn, har vi ikke noe generelt å utsette på den pr i dag, men vi ser at den kan variere fra kontor til kontor. Vi har notert at saksbehandlingstiden på utlegg varierer fra én måned til ett år. Forliksrådene mottok i 2015 nesten 96.000 forliksklager. Hva er Lindorffs oppfatning av arbeidet i forliksrådene? I saker hvor det ikke er tvist, synes vi kommunikasjonen med forliksrådene går veldig bra. Dette gjelder videresending til nytt forliksråd, innbetalinger osv. Når saken er omtvistet, opplever vi større forskjeller mellom de forskjellige forliksrådene. Vi etterlyser også her bedre overordnede rutiner som forliksrådene skal forholde seg til i sin saksbehandling. Vi oppfatter kompetansen i forliksrådene som meget varierende. Det er stor forskjell mellom små og store forliksråd. Ved mindre forliksråd henvises mange flere saker enn ved større forliksråd, og vi ser også eksempler på avgjørelser som kan fremstå noe tilfeldig. Vi har registrert at det avsies dommer i både små og noen større forliksråd hvor det foretas reduksjoner i vårt krav (både på HS, omkostninger og renter), uten noen rettslig begrunnelse. 20 <strong>POLITILEDEREN</strong> 1-2016
Page 1 and 2: POLITILEDEREN Lensmannsbladet NR. 1
Page 3 and 4: 4 8 12 16 27 30 innhold REPORTASJE
Page 5 and 6: for etterforskning FREDELIGE KVINNH
Page 7 and 8: GAMMEL SURDEIG - Og forventningene
Page 9 and 10: noe som satt logistikken knyttet ti
Page 11 and 12: ORGANISASJON Riksadvokat Tor-Aksel
Page 13 and 14: ORGANISASJON » Med bakgrunn i Lind
Page 15 and 16: POLITIREFORMEN Sentrale tillitsvalg
Page 17: SIVIL OG FORVALTNING Politidirektor
Page 21 and 22: Dette er sentralisering, fokus på
Page 23 and 24: ORGANISASJON Nye lokallag med nye l
Page 25 and 26: MILJØMERKET Trykksak LØNN OG ARBE
Page 27 and 28: NPLs deltagere på årets YS Stat k
Page 29 and 30: POLITIREFORMEN Forebygging er ikke

POLITILEDEREN

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?