POLITILEDEREN

POLITILEDEREN 

Lensmannsbladet NR. 1 • 2016 • Årgang 119 

Politi og migrasjon: 

Hvilke 

utfordringer 

venter? 

Portrettintervju: 

Sigurd Børve 

Gjesteskribent: 

Rune Glomseth 

Norges Politilederlag

NORGES POLITILEDERLAG 

Stiftet 1893 

LANDSSTYRET 

Leder Jonny Nauste 977 35 460 jonny.nauste@politilederen.no 

Sør-Vestlandet/nestleder Tore Salvesen 957 32 080 tore.salvesen@politiet.no 

Vara Anne Margrethe Ruud 959 77 705 anne.margrethe.ruud@politiet.no 

Østlandet Frank Gran 975 52 494 frank.gran@politiet.no 

Vara Jørn Arild Flatha 901 23 010 jorn.arild.flatha@politiet.no 

Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen 480 11 510 elis.nerm@politiet.no 

Vara Marit Fostervold Johansen 480 11 599 marjoha@politiet.no 

Nord-Norge Karl Jonny Nilsen 924 44 997 karljnilsen@politiet.no 

Vara Asbjørn Sjølie 976 76 929 asbjorn.sjolie@politiet.no 

LOKALLAG 

Agder Asbjørn Skåland 452 366 69 asbjorn.skaland@politiet.no 

Finnmark Alf-Erling Isaksen 976 68 061 alf.erling.isaksen@politiet.no 

Innlandet Jørn Arild Flatha 901 23 010 jorn.arild.flatha@politiet.no 

Møre og Romsdal Hans-Eirik Pettersen 916 31 802 hans-eirik.pettersen@politiet.no 

Nordland Asbjørn Sjølie 976 76 929 asbjorn.sjolie@politiet.no 

Oslo Knut Kværner 911 78 836 knut.kvaerner@politiet.no 

Sør-Vest Marit Ellingsen 916 71 720 maritell@politiet.no 

Sør-Øst Kjell Eivind Rilvaag 992 86 738 kjell.eivind.rilvaag@politiet.no 

Troms Arnold Nilsen 994 00 743 arnold.nilsen@politiet.no 

Trøndelag Rune Halvorsen 480 10 772 rune.halvorsen@politiet.no 

Vest Lillian Borge Bersaas 902 44 596 lillian.bersaas@politiet.no 

Øst Elisabeth Bråten Engen 951 93 935 elisabeth.engen@politiet.no

4 

8 

12 

16 

27 

30 

innhold 

REPORTASJE 

4 Etterforskningsleder i Monika-saken 

8 Tema: Politi og migrasjon 

8 PU tar støyten 

8 Venter ny bølge 

9 Styrkesjef i Operasjon Poseidon 

10 Tydelige prioriteringer 

POLITIREFORMEN 

15 Ledere i «Prosjekt nye politidistrikter» 

16 God dialog med tillitsvalgte 

SIVIL FORVALTNING 

17 Tvangs- og gjeldsordning 2015 

18 Organisering av sivil rettspleie i Oslo 

19 Status gjeldsordning 

20 Lindorff-analysen 

LEDELSE OG UTVIKLING 

16 Bokanmeldelse – «Politi i krise» 

22 Gjesteskribent: Rune Glomseth 

23 Formann i motstandsbevegelsen? 

28 Regulering av arbeidstid 

34 Min lederhverdag 

ORGANISASJON 

4 Lederen har ordet 

12 Ledersamling på Storefjell 

26 To nye lag med nye ledere 

26 Spor-programmet i Østfold og Akershus 

27 Seminar i Sør-Vest 

30 YS-konferansen 

MENINGER 

32 Samisk språk ikke prioritert 

33 Forebygging ikke glemt 

Redaktørens hjørne 

Noen må ta belastningen 

Tilstrømningen av asylsøkere og flyktninger det siste halve året har stilt det norske 

samfunn på en stor prøve. Nå er det lett å tenke på samfunnet som «det store vi», 

en mangehodet kollektiv organisme som tenker og handler på vegne av oss alle, uten 

følelser og uten ansvar. Men det er ikke slik. Det handler om enkeltmennesker og 

konkrete skjebner, både blant de som søker beskyttelse, og blant de som skal ta de 

vanskelige avgjørelsene. Beslutninger skal tas, vedtak skal effektueres – og noen skal ta 

det endelige ansvaret. Ansvaret kan føles personlig, og noen ganger er det faktisk det. 

Dette ble veldig tydelig i januar, da forsøkene på utsendelse til Russland over Storskog 

utløste en mediestorm. Opinionen svingte på et øyeblikk fra relativt stor enighet om 

at situasjonen måtte komme under kontroll og noen måtte sendes ut, til fakkeltog, 

støttegrupper og hissige ytringer. Protestene var rettet både mot politikere og politi, 

som hadde den konkrete jobben med å sende ut de som ikke fikk opphold. Og selvsagt 

er det tøft å forholde seg til enkeltskjebner, å innse at «den store massen» i virkeligheten 

for en stor del består av fortvilte enkeltmennesker i en desperat situasjon. Ingen, 

heller ikke beslutningstakere, er uberørt av sterke og dramatiske enkeltskjebner, og 

spesielt vanskelig blir det når det dreier seg barn. 

På sosiale medier så jeg et oppslag med følgende spørsmål, stilt til politiet: «Hvordan 

føles det å jakte på gravide kvinner og små barn»? Jeg tror ikke det føles bra. Jeg tror 

faktisk det er særdeles ubehagelig. Både å gjøre jobben, og å leve med belastninger 

og beskyldninger underveis og i etterkant. 

I dette nummeret har vi innhentet noen synspunkter fra sentrale politiledere omkring 

asylsituasjonen, både om det som har vært og hvilke tanker de gjør seg om de 

kommende månedene. Situasjonen er uoversiktlig, men 2015 gav utvilsomt verdifull 

erfaring og kunnskap som kan anvendes når og hvis flyktningestrømmen igjen tar 

seg opp. En av intervjuobjektene har påpekt viktigheten av at utsendelser av personer 

som ikke har fått opphold, skal skje på en human måte som også ivaretar personens 

verdighet. 

Jeg har tillit til at dette skjer. Å få knust sine håp og forventninger er tøft nok, å få 

krenket sitt menneskeverd er noe ganske annet. 

I januar var jeg i Bergen og møtte Sigurd Børve, som nylig 

har avsluttet sitt engasjement som etterforskningsleder i Monika-saken. 

Han har interessante tanker om etterforskning og 

prioritering, tanker som for øvrig riksadvokat Tor-Aksel Busch 

også deler, noe som kom fram i hans innlegg under lederkonferansen 

på Storefjell. Begge stemmer er vel verd å lytte til. 

Ha en fin vår. Innspill til bladet mottas med takk. 

ANNE L. BUVIK 

Norges Politilederlag 

POLITILEDEREN 

- LENSMANNSBLADET 

UTGIVER: Norges Politilederlag, 

Lakkegata 23, Oslo. 

Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo 

Tlf. 23 16 31 50 

E-post: post@politilederen.no 

Hjemmeside: www.politilederen.no 

Redaksjonen: 

ANSVARLIG REDAKTØR: 

Forbundsleder Jonny Nauste 

E-post: jonny.nauste@politilederen.no 

Tlf 977 35 460 

REDAKTØR/JOURNALIST/ 

FREELANCE: 

Anne L. Buvik – Ordkløveriet 

E-post: an-buvik@online.no 

Tlf 959 66 151 

FORBUNDSSEKRETÆR: 

Geir Krogh 

E-post: geir.krogh@politilederen.no 

Tlf 915 14 818 

PRODUKSJONSANSVARLIG: 

GRØSET 

E-post: firmapost@groset.no 

Tlf 994 56 500 

ANNONSEANSVARLIG: 

Ekås Grafiske, 

E-post: ekaas.grafiske@nokab.no 

tlf 67 07 99 42 

FORSIDEFOTO: Shutterstock.com 

POLITILEDEREN 1-2016 3

LEDER/PORTRETT 

Å gjøre hverandre gode 

Brenner 

«Samhandling og lagbygging», er de viktigste postulatene i vår 

kjære fotballtrener Nils Arne Eggens filosofi om å lykkes. 

Jeg er ikke i tvil om at det samme gjelder for å lykkes med prosessene 

i Nærpolitireformen, og spesielt i politidistriktene. I 

festtaler snakker politiledere om involvering, medbestemmelse 

og samhandling i reformarbeidet. Nå må det settes ut i praksis. 

Politidirektoratet og personellorganisasjonene har gjennom 

lokale omstillingskonferanser, og i fjor igjennom samarbeidskonferanser, 

forsøkt å lage et godt klima for samhandling i reformarbeidet 

i politidistriktene. Dette må distriktene nå bygge 

videre på. 

Politidistriktene har fått godt kvalifiserte og gode prosjektledere 

til å lede prosessen til å skape nye politidistrikter. Sammen med 

politimesterne og personellorganisasjonene har prosjektlederne 

en unik mulighet til å sørge for at prosessen blir så god som 

mulig. Det må være stor takhøyde og gjensidig respekt mellom 

alle parter i dette arbeidet. Involvering må skje på alle ledd i 

prosessen. 

Norges Politilederlag er opptatt av effektive og kompetente styringsgrupper. 

For at disse skal fungere maksimalt, må de ansatte 

gjennom personellorganisasjonene ha en stemme i styringsgruppen. 

Derfor er det viktig at alle personellorganisasjonene som 

ønsker å sitte i styringsgruppene, får anledning til det. Personellorganisasjonene 

representerer ulike grupper ansatte og har derfor 

egne særpreg og ulike interessefelt. Samlet sett representerer 

derfor personellorganisasjonene alle ansatte og alle fagområdet 

i etaten. Dette organisasjonsmangfoldet er et stort aktivum for 

politi- og lensmannsetaten. Det partssammensatte samarbeidet 

er derfor verdifullt også i det daglig arbeidet, men særlig når en 

slik stor reform skal gjennomføres. 

De tillitsvalgte i personellorganisasjonene skal i neste omgang 

være endringsagenter for å selge produktet «nytt politidistrikt». 

En god selger har et forhold til det han skal selge. Dersom personellorganisasjonene 

ikke får anledning til å påvirke i styringsgruppene, 

men må gjøre det gjennom forhandlinger i IDF, kan 

det lett bli mange omkamper som hadde vært unngått ved deltagelse 

i styringsgruppa. Nøkkelordet for gode endringsprosesser 

er god forankring, og god involvering gir nettopp dette. 

Vi er nå i ferd med å skape 12 nye politidistrikter som skal vare i 

mange år fremover. «Den som vet hvorfor, tåler mer» heter det. 

La derfor alle parter bli involvert i prosessen. Da blir resultatet 

best. 

Politioverbetjent Sigurd Børve har 

tilbrakt det aller meste av sin tid i 

politiet ved lensmannskontoret i 

Kvinnherad i Hordaland, nå 

distrikt Vest. Men siden august 

2014 har han hatt tilholdssted i 

Bergen, som etterforskningsleder i 

Monika-saken. Den ble oversendt 

statsadvokaten i desember i fjor. 

TEKST OG FOTO: ANNE L. BUVIK 

Sigurd Børve er klar på at han ikke ønsker å 

gå inn på selve saken i dette intervjuet. Den 

er ikke avsluttet, flere runder er i vente. Men 

det går an å snakke om prosesser, ledererfaringer, 

overføringsverdi - og hva fremtiden 

kan bringe for politifolk i distriktet. Og, ikke 

minst, om etterforskning og etterforskerens 

arbeidsvilkår. 

Vi treffer Sigurd Børve i Bergen i etterkant 

av et par dagers beredskapstrening. 

Det siste halvannet år, frem til desember i 

fjor, har han pendlet til Bergen for å jobbe 

med Monika-saken, men nå er han tilbake i 

Kvinnherad. Og er fornøyd med det. 

Politioverbetjenten og seksjonslederen 

legger ikke skjul på at han er stedbundet kar, 

som føler seg hjemme blant Vestlandets fjell 

og fjorder. Opprinnelig er han fra Ullensvang 

i Hardanger, så han har landsdelen og 

naturen i blodet. 

- Jeg gikk ut av Politiskolen i 1985, og fikk 

en beordringsstilling i Kvinnherad. Etter et 

par år ble det fast stilling – og der har jeg 

blitt, smiler han. 

Men et lite unntak finnes: - Jeg gjorde 

mitt såkalte aspirantår på Vestre Toten lensmannskontor 

på Raufoss. Man kan vel si det 

ble litt språkproblemer da hardangerdialekt 

møtte totendialekt. Til slutt måtte jeg tilpasse 

meg, medgir Børve ved minnet om 

sitt eneste tjenestested utenfor Vestlandet. 

Det var i en helt annen tid, andre minner fra 

Toten er manuelle skrivemaskiner og gammeldags 

stensilmaskin til kopiering. Så noe 

har skjedd på 30 år… 

JONNY NAUSTE 

Man kan vel si det ble litt språkproblemer 

da hardangerdialekt 

møtte totendialekt. Til slutt 

måtte jeg tilpasse meg.

for etterforskning 

FREDELIGE KVINNHERAD 

Men tilpasset dialekt til tross, Sigurd Børve 

endte altså i Kvinnherad. Han har vært politileder 

siden 1997, og er i dag seksjonsleder 

med straffesaksansvar og personellansvar. I 

to år, fra 2008 til 2010, vikarierte han også 

som lensmann i distriktet. Han beskriver 

Kvinnherad som et oversiktlig og rolig distrikt, 

med en utmerket resultatstatistikk. 

- Det er geografisk sett langt til sentrale 

enheter. Vi har i veldig stor grad måttet klare 

oss selv. Kriminaliteten er lav, faktisk veldig 

lav de senere årene. Nå har vi ekstremt lite 

vinningskriminalitet. Noen tunge rusmiljø 

eksisterer, men vi har god oversikt over dem. 

Kontrasten til nabokommunen Odda er stor, 

de har statistisk sett to til tre ganger så mye 

kriminalitet som oss. Det er vanskelig helt å si 

hvorfor, men historikken til det eldre industristedene 

kan kanskje spille inn? Noen tettsteder 

vokste veldig fort, og manglet struktur 

og tilbud, noe som skapte mer uro. Dessuten 

er det ikke bare politiets tilstedeværelse som 

er kriminalitetsforebyggende. Det handler 

også om innsatsen kommunen legger ned, 

påpeker Børve. 

Distriktet har ca. 13.500 innbyggere, det er 

10 politiansatte ved lensmannskontoret samt 

fem sivile, noen av dem i deltidsstillinger. 

Det gjør at Kvinnherad har en av de laveste 

politidekningene i Hordaland fylke, men har 

samtidig levert de beste resultatene. 

- Kanskje det kunne være grunnlag for 

å spørre hvorfor? At man ikke bare tar det 

for gitt at det er «fredelig på bygda», men 

kanskje er det fordi vi gjør noe riktig? Det kan 

være kunnskap og læring å hente, tror Børve. 

ETTERFORSKNINGSLEDER 

Selv om det er «fredelig på bygda», har Sigurd 

Bøvre vært involvert i noen drapsetterforskninger 

i sin karriere, samt en rekke 

andre alvorlige saker. Og det var en forutsetning 

da han i august 2014 ble bedt om å 

være etterforskningsleder da Monika-saken 

skulle gjenopptas. 

- Jeg fikk forespørselen da jeg var på et 

lederutviklingsseminar. I den daværende 

situasjon kunne ikke etterforskningslederen 

komme fra Bergen, men måtte hentes fra en 

annen del av politidistriktet. Og jeg oppfattet 

det både som en spennende utfordring og 

en tillitserklæring, sier Børve. 

Han sa ja, og i tett samarbeid med Kripos 

begynte de med å kartlegge behovet for ressurser 

og personell. 

- Kripos gikk inn med betydelige ressurser 

og kompetanse, og skal ha kred for det, 

understeker han, og han opplevde tilgangen 

på ressurser som en helt ny situasjon: 

- I starten fikk vi nesten helt frie hender til 

å plukke folk og bestille de ressurser vi ellers 

trengte, og hadde et vidtgående mandat til 

å gjøre det vi synes måtte gjøres. Og det var 

en ny situasjon for meg. Det er jo ikke slik 

hverdagen i politiet er, påpeker han. 

Riktignok viste det seg etter hvert at oppdraget 

ble mye mer omfattende og ganske 

annerledes enn han opprinnelig ble forespeilet, 

noe som medførte en personlig belastning 

og praktiske problemer. 

- Det var ikke bare å bli ukependler » 


PORTRETT 

» 

til Bergen på ubestemt tid. Jeg har familie, 

og selv om jeg fikk støtte hjemmefra, 

var det en belastning når det endte opp med 

å bli nesten halvannet år. Det samme var 

tilfelle på kontoret i Kvinnherad, det ble vanskelig 

for dem å planlegge når de ikke visste 

når jeg ville være tilbake. Men kollegene tok 

utfordringen og alt løste seg, understreker 

Børve, som likevel ikke legger skjul på at det 

er helt OK å være tilbake i hverdagen igjen. 

HØYT STØYNIVÅ 

Støynivået omkring saken steg til øredøvende 

høyder i løpet av vinteren og våren 

2015, med avisoppslag, bokutgivelse og 

sjefer som trådte tilbake. 

- Hvordan var det å jobbe med etterforskning 

mot et slikt bakteppe? 

- Det var egentlig helt greit. Vi var skjermet, 

spesielt det første halvåret, det var 

ikke oss eller det vi holdt på med som var i 

fokus. Dessuten var vi veldig bevisste på at 

det ikke skulle få påvirke arbeidet vi holdt 

på med, eller at vi skulle blande oss opp i 

det på noen måte. 

- Fikk dere henvendelser fra pressen? 

- I noen grad. Og de vi fikk, ble håndtert 

av påtalelederen. Jobber man med en 

sak med høyt medietrykk, er det viktig å ha 

skikkelig struktur på mediehåndteringen – 

gi dem det de trenger, uten at det kommer 

i konflikt med etterforskningen. 

Sigurd Børve mener det var en klar styrke 

at etterforskningsledelsen hadde helt frie 

hender. Men han er opptatt av at det skal 

trekkes lærdom også av den gjenopptatte 

etterforskningsprosessen: 

- Jeg håper at arbeidet vi har gjort, kan 

evalueres i etterkant, og at gode og dårlige 

sider ved den kan brukes til å gi ny kunnskap, 

understreker han. 

Gruppen som jobbet med saken var bredt 

sammensatt. Det var folk som hadde over 

30 års erfaring fra politiet, og det var de som 

kom rett fra politiskolen samme år. Mange 

fra Hordaland som ikke tidligere hadde vært 

borti saken, deltok også i gruppen. 

- Monika-saken så langt hadde skapt et 

veldig negativt bilde av Hordaland-politiet, 

spesielt i media, men for meg er det bare å 

konstatere at det finnes veldig mange flinke 

folk i Hordaland som leverte viktige bidrag i 

etterforskningen. Ellers må det igjen understrekes 

at Kripos bidro med mye, sier Børve. 

- Hadde den brede ressurstilgangen i 

Monika-saken vært mulig uten støynivået 

rundt den? 

- Det ble helt klart nødvendig for Hordaland 

politidistrikt å trå til. Alternativet 

hadde vært å flytte den til et annet politidistrikt, 

men det ble ikke gjort. Denne saken 

handlet om et barn. Da blir det alltid stor 

oppmerksomhet og sterke følelser. Det ser 

man også fra andre tilsvarende saker. Det er 

tøft å jobbe med slike saker, og det er viktig at 

de som gjør det, er profesjonelle og bevisste 

på hvordan det vil påvirke dem. Man møter 

pårørende, og det er veldig sterkt. Jeg tror 

man på generell bakgrunn kan si at saker 

som involverer barn, vil vekke oppsikt og 

ha tilgang på store ressurser. 

Saken ble oversendt statsadvokaten i 

desember, og vil gå videre til riksadvokaten. 

Sigurd Børve venter at han også kan 

bli involvert i den videre, og skal følge opp 

ved behov. 

FLAT STRUKTUR 

- Hvilke erfaringer gjorde du deg som kan 

være overførbare? 

Børve blir ivrig. Nå kommer vi inn på et 

område som engasjerer ham sterkt: Ledelse, 

struktur og etterforskning. 

- Noe av det jeg synes er viktig når man 

etablerer en stor og bredt anlagt etterforskning, 

som denne eller andre, er at man oppretter 

en ganske flat struktur. I politiet har vi 

tradisjon for en mer hierarkistisk struktur, 

og vi er på mange måter en erkekonservativ 

organisasjon. Det kan være en svakhet. 

Styrer man en stor etterforskning, handler 

det om å styre kunnskap, ikke om å besitte 

kunnskapene og fasiten selv. Det kan ikke 

være slik at lederen sitter på alt, man må 

oppmuntre alle til å komme med sitt, uansett 

ansiennitet og bakgrunn. Vi kan ikke 

basere oss på eldstemannsprinsippet, som 

ellers er ganske utbredt i politiet. Samtidig 

skal det være helt tydelig hvem som er leder, 

understreker han, og fortsetter: 

- Utredning og utforskning er veldig viktig 

Til tider har vi opplevet en slags antiledelses-fokus. Det er ingen 

tvil om at det er en utsatt posisjon å være leder i politiet, og mange 

ønsker ikke en lederjobb. 

Noe av det jeg synes er viktig 

når man etablerer en stor og 

bredt anlagt etterforskning, 

er at man oppretter en ganske 

flat struktur. 

i en etterforskning. En alt for sterk leder kan 

virke bremsende. Det kan bli for forutsigbart, 

man har bestemt seg på forhånd hva 

resultatet skal bli eller hva man skal finne 

ut av. Og det skaper sperrer og stenger for 

kreativitet og en spørrende tilnærming. Mye 

av fremdriften i en sak skapes av dynamikken, 

ved at etterforskerne er ulike, har ulik 

bakgrunn, og våger å lufte ulike meninger. 

Dette bør vi bevisstgjøre oss på i lederopplæringen. 

Hva er det vi vil ha? Hvilken type 

organisasjon trenger vi for å fremskaffe de 

ønskene resultatene? 

«SPESIELL» ORGANISASJON? 

I videreføringen av dette resonnementet gjør 

han seg noen tanker om etterforskning generelt. 

- Du bør granske det som skal granskes, 

ikke bare tenke på å finne den skyldige. Oppklaring 

kan også bety at du skal fjerne mistanken 

fra noen. Man må ikke være for snever, 

det er viktig å innlede med en åpen fase, 

og så snevre inn etter hvert. Først kommer 

hypotesene, så vurderer man hvilke skritt 

som skal til for å bekrefte – eller avkrefte 

– hypotesen. 

Sigurd Børve mener også at det går an å 

ta et kritisk blikk på egen organisasjon, og 

våge å stiller spørsmålstegn ved om politiet 

egentlig er en så «spesiell» organisasjon som 

det ofte hevdes. 

- Er vi egentlig så spesielle? Jo da, vi har en 

spesiell funksjon i samfunnet, med adgang 

til maktbruk etc., noe som gjør at vi selvsagt 

skal følges nøye, men ellers, som organisasjon? 

Jeg ser ikke forskjellen fra en hvilken 

som helst annen stor og kompleks bedrift. De 

faktorene som skaper godt arbeidsmiljø og 

god produktivitet, og som gjør at det leveres 

gode resultater, er akkurat de samme. Det 

handler om å opptre skikkelig og ryddig som 

leder, være en god kollega som ser de andre 

og kan ta ansvar om det trengs, og å skape 

et godt arbeidsmiljø med forutsigbarhet og 

åpne prosesser. Det gjelder i næringslivet, og 

det gjelder i politiet. Vi bør tenke i enklere 

modeller, hevder han. 

- Men samtidig må noen være ledere? 

- Absolutt, og det skal gå helt klart frem 

hvem dette er. Til tider har vi opplevet en 

slags antiledelses-fokus. Det er ingen tvil om 

at det er en utsatt posisjon å være leder i 

politiet, og mange ønsker ikke en lederjobb. 

Vi så det nå under utlysningen av politimesterstillingene 

til de nye distriktene. I noen 

distrikter var søkerlistene særdeles korte. 

Dette burde være veldig attraktive jobber, 

6 POLITILEDEREN 1-2016

GAMMEL SURDEIG 

- Og forventningene til nærpolitireformen? 

- Jeg er optimist, det blir et spennende 

år, selv om mye er usikkert. Vi skal møte 

endringene med positivitet, og påvirke lokalt 

i den grad vi får anledning til det, sier han. 

Men det må være lov å lufte litt skepsis: 

- Det heter stadig at vi skal bli mer effektive, 

men terrenget stemmer ikke med kartet. 

Det føles som å elte på gammel surdeig. Vi 

flytter rundt på ting, men det blir ikke mer 

av den grunn. Vi utdanner stadig flere politifolk, 

og blir pålagt å opprette stillinger for 

dem. Samtidig må andre stillinger stå ubesatt 

fordi vi skal holde budsjettene våre. Det henger 

ikke sammen. Målet i tidligere bemanningsutredninger 

og nærpolitireformen er 

to politifolk pr. tusen innbygger. Vi har aldri 

vært i nærheten hos oss i Kvinnherad, vi har 

aldri kommet til én pr. tusen en gang! I alle 

år har vi ligget på 0,6-0,8, før 1998 sågar på 

0,5. Men vi løste sakene våre da også. Men 

det er et faktum at krimbildet har endret seg. 

Vi trenger mer tid til å utrede, mer rom for å 

snakke med folk. Etterforskning er ikke noe 

vi gjør på samlebånd. Vi håndterer mennesker 

og må bruke tid for å få frem nyansene, 

understreker han. 

Sigurd Børve mener det var en klar styrke at etterforskningsledelsen hadde helt frie hender da 

Monica-saken ble gjenopptatt. Men han er opptatt av at det skal trekkes lærdom også av denne 

etterforskningsprosessen. 

men det er få som ønsker dem. Det er til 

ettertanke, påpeker han. 

NÆRPOLITIREFORMEN 

Med en lærerik og spennende periode bak 

seg, er han tilbake i Kvinnherad og ser for 

seg at dette året også kan bli veldig spennende, 

om enn på en annen måte: Ny struktur 

og nærpolitireform. 

- Neste år blir avgjørende for Distrikts-Norge. 

Vi er forberedt på at vi kan 

bli slått sammen med andre driftsenheter, 

noe som vil ha både pluss og minus. Vi kan 

få større fagmiljøer, bedre beredskap og kanskje 

også større ressurser til etterforskning. 

Men geografisk og organisatorisk sett finnes 

det utfordringer. Et spørsmål jeg stiller 

meg er hvilke karrieremuligheter som finnes 

i distriktet. Blir det mulig å gjøre karriere 

der, eller må man flytte på seg? Hva vil det 

gjøre med rekrutteringen, og ikke minst med 

lederrekrutteringen? Undrer han. 

Og så er vi tilbake til etterforskningen 

igjen: 

- De siste årene har det vært et sterkt 

fokus på vakt og beredskap – naturlig nok, 

i etterkant av 22/7. Etterforskning har vært 

mindre i fokus. Vi bør jobbe mot en raskere 

oppklaring og høyere oppklaringsprosent, 

med flere saker til retten. Jeg mener vi fortsatt 

har mye å gå på når det gjelder å ivareta 

fornærmede. Jeg vet vi kan bli bedre på 

service til publikum. Vi er til for publikum, 

og 70-80 % av det vi driver med, er service 

overfor dem, forebygging og løsning av oppgavene. 

Overgrep er for eksempel en svært 

alvorlig forbrytelse, men er ikke lovmessig 

festet til prioritet på tid, og da heller ikke 

ressurstilgang. 

Sigurd Børve påpeker også at det rent 

lønnsmessig ikke nødvendigvis er attraktivt 

nok å være etterforsker: 

- Når det gjelder etterforskning, har vi 

ofte lite å spille på når det gjelder å skaffe 

gode folk. De som jobber i operativ tjeneste, 

flyttes fort opp i stillinger, med tilsvarende 

lønnshopp og tillegg. Men i etterforskning 

er det mindre å gå på i lønnssammenheng. 

Litt er det jo, men folk som går fra vakt og 

beredskap over til etterforskning, kan risikere 

å gå kraftig ned i lønn, kanskje 100.000. Det 

er ikke greit. På kontorene i distriktene er 

det mange generalister, som utfører en stor 

del av etterforskningen. De besitter erfaring 

og kunnskap, og er like viktige for resultatet 

som de som blir bedre avlønnet, påpeker han. 

RESPEKT FOR EGENART OG KULTUR 

Sigurd Børve er en ekte vestlending. 

I vakre og ville Kvinnherad ligger ett ord 

langt fremme på tunga når vi spør om hobby 

– jakt, kanskje? 

Og ganske riktig. For en som er oppvokst i 

Hardanger med kort vei til vidda, er reinsjakt 

en kjær hobby. I Kvinnherad spretter også 

hjorten rundt husnovene, og hjortejakt og 

rådyrjakt er alltid aktuelt. Dessuten blir det 

tid til litt engasjement i lokalidretten, som 

vanlig er i bygdene hvor sport alltid samler 

bygdefolket. Yngstemann på 12 år er aktiv, 

og da må man trå til. 

Og flytte på seg? Neppe. 

- Norge er et sammensatt og stort land, 

med store kontraster. Vestlandet er tynt 

befolket med smale veier og høye fjell. Men 

det er alltid et spørsmål om livskvalitet. Jeg 

kjenner mange som har tilbrakt en tid i Oslo 

eller en annen stor by i et mer urbant miljø, 

men som etter hvert kommer tilbake. Vi har 

ulike verdier og ulike syn på hva som er verdifullt. 

De kontrastene må også vi i politiet 

ha klart for oss. Det vil alltid være forskjeller 

i geografi, vær, folkelynne og kultur. Det 

kan vi ikke endre, selv om vi vil ha ett politi, 

avslutter Sigurd Børve. 


TEMA: POLITI OG MIGRASJON 

PU tar støyten ved 

immigrasjonsøkningen 

- Litt over 30 000 asylsøkere kom til Norge i fjor, og dette har satt hele 

asylapparatet på prøve, sa PU-sjef Kristin Ottesen Kvigne i et foredrag 

om migrasjonsbildet for politiledere på Storefjell lørdag 16. januar. PU 

har ansvaret for førstelinjen i mottaksapparatet og har derfor fått en 

vesentlig økning av arbeidsmengden. 

TEKST: GEIR KROGH FOTO: POLITIETS UTLENDINGSENHET 

Kvigne har vært opptatt av migrasjon i flere 

år, og det var derfor naturlig å søke seg til 

sjefsjobben i PU i 2013. Fra da av har antall 

ansatte økt fra 380 til nesten 1000. PU tar 

imot alle som kommer til Norge for å søke 

asyl, enten på det nye hovedkontoret på 

Tøyen eller på det nyopprettede ankomstsenteret 

i Råde. I september 2015 ble det 

også opprettet et mottaksapparat i Kirkenes. 

- Ved søknad om asyl er det normalt 

bare 4-5 % av søkerne som fremviser reisedokument 

eller andre id-dokumenter. Det 

er mange tilfeller hvor søkere oppgir uriktig 

nasjonalitet og identitet. Avklaring av identitet 

er et stort og komplekst arbeid. - Dette 

var imidlertid annerledes for ankomstene 

over Storskog, hvor alle som kom til Norge 

hadde reisedokumenter, forklarte Kvigne. 

– I tillegg har PU ansvar for tvangsreturer 

av personer som har fått avslag, og som 

selv ikke forlater Norge , fortsatte hun. Dette 

skjer i tett samarbeid med politidistriktene. 

PU drifter også politiets utlendingsinternat 

på Trandum. 

REKORD I 2015 

Over 31.000 asylsøkere kom til Norge i 

2015, mot 11.500 i 2014. Økningen kom i 

hovedsak fra august til november. - Med så 

stor økning har vi ikke tid til å gjennomføre 

de undersøkelsene vi har gjort tidligere på 

samme måte, opplyste Kvigne. - Derfor må 

vi bli flinkere til å profilere og prioritere de 

personene som skal undersøkes nærmere. 

Etter innføringen av grensekontroll og nytt 

lovverk og instruks på Storskog, falt tilstrømningen 

i desember. I januar var det 

omtrent som normalt, kunne hun opplyse. 

Samtidig som ankomsten økte klarte PU 

å sette rekord på uttransporter i 2015 med 

Tilstrømningen av 

asylsøkere har satt 

hele systemet på 

prøve, sier PU-sjef 

Kristin Kvigne. 

7825 uttransporterte mot 7259 i 2014 (8 % 

økning). - Flere av de som ble uttransportert 

hadde begått mange lovbrudd, sa Kvigne. 

HVORFOR STORSKOG? 

Mange har lurt på hvorfor asylsøkerne kom 

via Storskog. - Det viste seg at informasjonen 

om den arktiske ruten ble spredd via 

sosiale medier, forklarte Kvigne. Mange 

opplyste også at de var invitert av norske 

myndigheter, la hun til. 

I begynnelsen kom det mange syrere, deretter 

folk fra Afghanistan, Pakistan, Nepal, 

Egypt, med turistvisum til Russland, multivisum 

eller fast oppholdstillatelse i Russland. 

Flere hadde også russisk statsborgerskap. 

- Kirkenes ble faktisk oversvømt av asylsøkere, 

til sammen over 40 ulike nasjonaliteter, 

Forberedt på ny bølge 

Seksjonssjef Jan Eirik Thomassen ved Grense- og utlendingsseksjonen 

i Politidirektoratet har hatt et travelt halvår. Og det er ingen grunn til 

å tro at de neste månedene blir mye roligere. Ved hjelp av Kripos søker 

man å kartlegge vårens mulige scenario. 

TEKST: ANNE L. BUVIK FOTO: ARKIV 

Seksjonssjef Jan 

Eirik Thomassen ved 

Grense- og utlendingsseksjonen 

i Politidirektoratet 

har hatt et 

travelt halvår. 

- Det har vært full fart helt fra i fjor sommer 

og til desember. Først kom den økte 

tilstrømningen i sør, så oppsto situasjonen 

i nord. Med 31.000 asylsøkere over 

grensen i fjor, omkring 5500 av dem over 

Storskog, har dette vært veldig krevende 

for oss. Da tallene steg til uante høyder ble 

det vanskelig å henge med på grensekontroll 

og ID-arbeid, konstaterer Thomassen. 

Ekstra midler til Politiets utledningsenhet 

og gamle Østfold politidistrikt, samt 

24 nye stillinger til Storskog avhjalp situasjonen 

noe, selv om utfordringene var og 

fortsatt er meget store. 

Situasjonen har vært utfordrende og krevende, 

også for politikere og embetsverk, 

og grense- og utlendingsseksjonen i Politidirektoratet 

har daglig hatt nær kontakt med 

Justisdepartementet. Ikke minst rundt forsøkene 

på tilbakesendelse til Russland i siste 

del av januar, med høyt støynivå i mediene, 

ble det hektisk møtevirksomhet. 

- Det er et følsomt område å jobbe med, 

konstaterer han. 

- Har du gjort deg noen tanker om vårens 

mulige utfordringer? 

- Vi har et etterretningsprosjekt i samarbeid 

med Kripos, hvor de skal se i glasskula 

og komme med prognoser for hva vi kan 

vente oss. Det blir et nyttig verktøy. Alt er 

usikkert, men potensielt sitter det et par 

millioner mennesker i Tyrkia, Libanon og 

Nord-Afrika som vil sette kurs for Europa 

i løpet av 2016. Og så langt (månedskiftet 

januar/februar) har det kommet flere asylsøkere 

til Hellas enn det hadde ved utgangen 

av mars i fjor. Ellers avhenger mye av om 

EU, Schengen og Frontex kommer opp med 

løsninger som fungerer for hele området. 

Hvis ikke, kan vi vente en ny, stor bølge i 

vår og i sommer, understreker Thomassen. 

- Hvilke lederutfordringer ser du? 


noe som satt logistikken knyttet til ankomstene 

under sterkt press, sa PU-sjefen med 

et sukk. 

Etter at instruksen om hurtigbehandling 

kom, ble politiet fysisk plassert på grensen 

for kontroll. Da stanset ankomstene. 

EMA - MINDREÅRIGE ASYLSØKERE 

PU-sjefen var videre opptatt av utfordringene 

rundt de enslige mindreårige asylsøkerne 

(EMA). 

- Dette er nesten utelukkende gutter og 

mange kommer med mye bagasje fra krig 

og krigslignende tilstander. 

I tillegg har de et helt annet kvinnesyn og 

et press hjemmefra til å levere noe tilbake. 

Mange har helt urealistiske forventninger 

til utdannelse og jobbmuligheter i løpet av 

kort tid. – Vi opplever at de er sinte allerede 

når de kommer, forklarte Kvigne. Mange 

av de som kom i høst er fra landsbygda og 

har lav utdanning, og kan heller ikke mye 

engelsk. 

Kvigne tror derfor at EMA vil bli en av 

de største utfordringer for politiet fremover, 

men at det blir et felles ansvar for det norske 

samfunn å håndtere det forventingsgapet 

disse vil stå i. De vil blant annet kunne være 

sårbare for radikalisering og ekstremisme. 

– Vår håndtering av disse vil være av stor 

betydning for samfunnssikkerhet og kriminalitet, 

herunder fremvekst av hatkriminalitet 

som kan rette seg mot denne gruppen, 

avsluttet hun. 

Tøff økt i vente 

«Operasjon Poseidon» i Middelhavet går ufortrødent videre. Norge 

har forlenget sitt engasjement, foreløpig ut mai, og påtroppende 

styrkesjef er politioverbetjent Tom A. Giertsen, leder av politioperativ 

avdeling ved Alstadhaug og Leirfjord Lensmannskontor. 

TEKST: ANNE L. BUVIK FOTO: KRIPOS 

Når dette leses, er Giertsen og hans mannskap 

på plass i Middelhavet og om bord 

i redningsselskapets skøyte «Peter Henry 

von Koss». 

Skipet bistår Frontex med kontroll av 

Schengens yttergrenser og Kripos har det 

operasjonelle ansvaret for det norske bidraget. 

«Peter Henry von Koss» er et av to 

norske skip som opererer i Middelhavet. 

Siden juni i fjor har Norge bidratt med skipet 

«Siem Pilot» i «Operasjon Triton» som 

ledes av Italia, mens «Operasjon Poseidon» 

har Hellas som base. 

Giertsen er klar på at det blir en tøff 

arbeidsøkt: 

- Strømmen av flyktninger over Middelhavet 

er ikke på noen måte stoppet opp. 

Det kommer enorme mengder mennesker. 

Påtroppende 

styrkesjef Tom A. 

Giertsen. 

Vi har ansvar for et ganske lite operasjonsområde, 

men så langt i år har 52.000 mennesker 

ankommet, bare innenfor dette. Selv 

om grensekontroll er vår primæroppgave, 

går det ofte over i søk og redning. Det er 

vinter og kaldt i Middelhavsområdet, og vi 

må forvente å håndtere sterk utmattelse 

og hypotermi, sier han. 

» 

- Seksjonen utfordres av storpolitikken. 

Når Russland satte foten ned for returer 

over Storskog, traff det oss direkte. Situasjonen 

kan endre seg fra dag til dag. Selv i 

fjor sommer kunne ingen forutse situasjonen 

som oppstod bare noen uker etter. Høsten 

2015 økte presset kontinuerlig. Det har vært 

utfordrende å ha mangel på mannskaper, 

innkvartering og tolker. Samtidig er det en 

kjempespennende utfordring, understreker 

han, og tilføyer: 

- Det er mye flinke folk i systemet, og 

norsk politi har håndtert situasjonen på en 

fin måte. Vi skal effektuere beslutningene 

som tas, blant annet om tvangsretur, men 

samtidig skal vi ivareta det medmenneskelige, 

og ting skal skje på en verdig måte. Det 

er ikke enkelt, men mitt inntrykk er at vi 

opprettholder balansen, avslutter Jan Eirik 

Thomassen. 

Dette venter Tom A. Giertsen og kollegene om bord på «Peter Henry von Koss». Bildet er fra en 

redningsoperasjon skipet deltok i sist høst. 


TEMA: POLITI OG MIGRASJON 

» 

Den norske styrken har imidlertid ikke 

bare hatt redningsoppdrag. Man har også 

lyktes i å pågripe smuglere og tilretteleggere. 

Selv om Giertsen regner med en tøff økt og 

lange dager, ser han på det som en spennende 

lederoppgave, hvor mannskap fra politiet og 

redningsselskapet skal jobbe tett sammen 

som et team. 

- Min fremste motivasjon er å se krisen med 

egne øyne, og få være med på å yte et konkret 

bidrag. Vi skal ha en helg hvor vi overlapper 

det avtroppende mannskapet, og deretter er 

vi i gang på egen hånd. 

Tom A. Giertsen har lang operativ erfaring, 

og i et distrikt med over tusen øyer er han vel 

vant til å forholde seg til båter og båtliv og 

redningsoppdrag. 

- Jeg har jobbet tett med Redningsselskapet, 

og har mye erfaring som innsatsleder. Dette 

sammen med FN-tjeneste både i forsvaret og 

som politi, gjør at jeg er godt forberedt for oppgaven, 

sier Giertsen, som også har en master 

i strategisk ledelse. 

- Uansett bakgrunn regner jeg med at dette 

blir spesielt. Når man opplevde hvilke utfordringer 

flyktningestrømmen over Storskog før 

jul utgjorde, blir det spennende å se hvordan 

man håndterer en tilstrømning som er mange 

ganger så stor i Hellas, avslutter Giertsen. 

FAKTA OM NORGES BIDRAG 

TIL «OPERASJON POSEIDON» 

• Redningsskøyta «Peter Henry von 

Koss» er 23 meter lang, har en hastighet 

på 28 knop og en rekkevidde 

på 800 nautiske mil. 

• Skøyta er spesialutstyrt for oppdraget 

i Hellas og er blant annet utrustet 

med lettbåt, vannscooter og ekstra 

flåter som kan ta inntil 300 personer 

til sammen. Til vanlig er skøyta stasjonert 

i Egersund. 

• Skipet skal bistå Frontex med kontroll 

av Schengens yttergrenser og Kripos 

har det operasjonelle ansvaret for det 

norske bidraget. 

• Båtens mannskap skal rullere hver 

sjette uke, og det skal til enhver tid 

være seks personer ombord fra norsk 

side. Det er tre personer fra politiet 

inkludert styrkesjef og tre fra Redningsselskapet. 

• I tillegg vil det være en gresk liaison 

ombord. Norge har også en liaison fra 

politiet ved det internasjonale koordineringssenteret 

- ICC i Pireus. 

Tydelige prioriteringer 

Vi møter politiinspektør Ane Kvaal, sjef for Felles Forvaltningsenhet 

Vest politidistrikt, på kontoret i Bergen. Kanskje ikke det politidistriktet 

som, av rene geografiske grunner, har den største direkte 

asylsøkertilstrømningen, men som likevel merker at det er blitt 

travlere tider. Hun fremhever klare prioriteringer og større fleksibilitet 

som lederutfordringer på sitt område. 

TEKST OG FOTO: ANNE L. BUVIK 

- Press utenfra 

skal ikke få påvirke 

kvaliteten i det vi 

gjør, understreker 

Ane Kvaal. 

- Vi tilhører den proaktive delen av politiet 

og bruker forvaltningssporet som 

er et effektivt verktøy i det kriminalitetsforebyggende 

arbeidet. Den økte strømmen 

av asylsøkere innebærer behov 

for en enda mer omfattende og effektiv 

ID-etterforskning. Vi må vite hvem som 

kommer, og hele politistyrken, inkludert 

påtale, må stille de relevante spørsmålene: 

Hvem er du? Hvorfor er du her? Har du 

lov til å være her? sier Kvaal, og påpeker 

et faktum det også er viktig å formidle ut: 

At de som kommer med falsk ID, er med 

på å undergrave det viktige asylinstituttet. 

Videre at de som ikke får opphold, eller de 

som begår kriminelle handlinger og slik 

får et bort- eller utvisningsvedtak, skal ut 

av landet i henhold til lovlig fattede vedtak. 

Dette er selvsagt viktig i forbindelse 

med forebygging av kriminalitet. 

- Jeg er opptatt av forvaltningsområdet 

som verktøy, og at det i enda større grad 

skal gjøres kjent og brukes i politiet. Det 

er viktig at vi integrerer utlendingsforvaltningen 

i alt politiarbeid ut fra tesen om at 

vi er ett politi. Alle må delta i dette arbeidet 

dersom det skal bli effektivt. Vi må gjøre 

budskapet tydelig, og både rettigheter og 

plikter må bli korrekt ivaretatt for utlendinger 

som kommer til riket. Situasjonen 

ved grensene våre kan endre seg på et 

blunk, noe vi fikk erfare sist høst, og dette 

kan gjøre det utfordrende i planleggingen. 

Vi vet ikke hva som skjer i framtiden, og 

da blir fleksibilitet og god evne til rask 

omstilling viktig, påpeker hun. 

- Hvordan har tilstrømningen av asylsøkere 

påvirket hverdagen for forvaltningsenheten 

i Vest? 

- Den påvirker i forhold til mange av 

politiets oppgaver. Min enhet jobber 

direkte opp mot utlendingsfeltet, og dermed 

påvirker den oss i betydelig grad. 

Det blir større fokus på grensekontroll og 

ID-arbeid. Vi bistår også politiets utlendingsenhet 

på deres felt. Nå har vi ni operative 

polititjenestepersoner på Operativ 

utlendingseksjon, og som et resultat av 

situasjonen har vi for eksempel i perioder 

hentet kontorstøtte fra passkontoret 

inn på det politioperative arbeidet. Støttefunksjonene 

er svært viktige og skal ikke 

undervurderes – de er oljen i maskineriet, 

sier Kvaal. 

- Hvilke lederutfordringer opplever du? 

- Når oppgavene blir flere, må det prioriteres. 

Vi som ledere må være tydelige 

på hva vi prioriterer – og følgelig hva vi 

nedprioriterer. Det er logisk at de enhetene 

som får færre ressurser også er utsatt for å 

levere svakere. Det må vi som ledere forstå 

og også forklare «opp og ned i linjen». Det 

er også viktig å formidle til medarbeiderne 

hvorfor man gjør om på prioriteringene, 

og at det ikke er en nedvurdering av deres 

arbeidsoppgaver eller av deres innsats. 

- Samtidig må vi stadig tenke smartere 

og være fleksible i forbindelse med oppgaveløsningen. 

Det må skapes en kultur 

for å bruke ressursene der de trengs mest 

i øyeblikket. Slik løser vi oppdraget til en 

hver tid bedre, og min erfaring er at vi 

slik i tillegg skaper en mer interessant 

arbeidshverdag og hever kompetansen. 

Jeg er også opptatt av at press utenfra ikke 

skal gå på bekostning av kvaliteten i det vi 

gjør. Det skal være kvalitet i alle ledd; ikke 

halvfabrikata. Det er et viktig budskap fra 

min side, avslutter Ane Kvaal. 


ORGANISASJON 

Riksadvokat Tor-Aksel Busch hadde reist langt for å snakke til politilederne på Storefjell. Han snakket varmt både om politiledelse og ikke minst 

behovet for et etterforskningsløft. 

Stiftelse av nye lokallag 

og ledersamling på Storefjell 

TEKST: GEIR KROGH FOTO: TORGNY ALSTAD 

I helgen 15. - 17. januar møttes om lag 50 

medlemmer fra politidistriktene Sør-Øst 

og Vest på Storefjell høgfjellshotell, midt 

imellom de to politidistriktene. Det var 

godt oppmøte, til sammen ca. 70 deltagere, 

inkludert ledsagere. 

Det formelle ble unnagjort på fredagen, 

og de nye lokallagenes første oppgave var 

å arrangere ledersamlingen fredag og lørdag. 

Leder av studiekomiteen i NPL Sør-Øst, 

Rune Sigbjørnsen, åpnet samlingen med å 

gratulere de to nyvalgte lokallagslederne, 

Kjell Eivind Rilvaag og Lillian Borge Bersaas, 

før han introduserte riksadvokat, Tor-Aksel 

Busch. 

EN VENN AV POLITILEDERLAGET 

- Jeg kjører med glede 50 mil for å være her 

i dag, fordi jeg er en god venn av Politilederlaget, 

åpnet Busch. Han fortsatte med 

aktuelle tema om reform, sikkerhetspolitikk 

og etterforskning. 

- Det er store forventninger til politi og 

påtalemyndighet nå, med økt migrasjon, 

oppmerksomhet mot fremmedkrigere og 

radikalisering. Hva vil dette gjøre med oss, 

spurte han forsamlingen. 

ET MULIGHETSVINDU 

Busch var glad for at politiledere møtes 

denne måten. Han pekte på at reformen 

er et mulighetsvindu som politiledere må 

gripe: 

- Vi ønsker oss alle bedre resultater, men 

jeg skulle ønske vi hadde hatt bedre tid til 

å forberede reformen, la han til. Han har 

tidligere gitt råd til Justis- og beredskapsdepartementet 

om å bygge opp de nye politidistriktene 

før de gamle ble nedlagt. Men dette 

var tydeligvis ikke politisk mulig. 

- Det er en stor politisk utålmodighet, 

la han til. - Vi hos riksadvokatembetet er 

kritiske, men støtter POD i endringene. Det 

er en stor, krevende og vanskelig reform. 

ETTERFORSKNING 

Riksadvokaten er fortsatt opptatt av etterforskningsfaget. 

- Etterforskningen i politiet 

kunne fort gått med i dragsuget etter 22.7, 

innrømmet han. Han tok derfor til orde 

for mer fokus og større satsning på faget. I 

proposisjonen er det tydelig formuleringer 

om at det skal legges til rette for et etterforskningsløft. 

– En nasjonal handlingsplan 

for et løft av etterforskningsfeltet, forklarte 

Busch. - I det politiske samledokumentet 

om politireformen er det også skrevet mye 

om etterforskning, fagets status og lønn, 

mer trening mv. Det handler i hovedsak 

om å heve statusen for etterforskningsfaget, 

presiserte han. 

ETTERFORSKNINGSLEDELSE 

Riksadvokaten opplyste at den dominerende 

svakheten fortsatt er fravær av etterforskningsledelse. 

Etterforskeren overlates i 

for stor grad til seg selv i for mange saker, og 

detektiven mangler. Han mente det var mer 

styring tidligere, og etterforskningslederen 

utgjorde en mer kritisk røst. 

- Det er tydelig at vi må bygge opp en politifaglig 

ledelse og ikke bare formalkompetanse. 

Det gjøres veldig mye bra politiarbeid og etterforskningsfaget 

er langt fra sykmeldt, slik som 

Politiforum skrev tidligere, avsluttet Busch. 


EN SYKEHUSDIREKTØRS FORTELLING 

Fredagen ble avsluttet med et gnistrende 

godt foredrag av Per Bleiklia. Han har erfaring 

fra politiet, departementsarbeid, internasjonalt 

fredsarbeid og ledelse i helsesektoren. 

Han er nå direktør for Ringerike 

sykehus. 

– Det første jeg gjorde var å endre tittelen 

direktør til ansvarlig tilrettelegger, åpent 

han med. 

- Med ca. 1100 ansatte på Hønefoss, 120 

på Ål og et helikopter ville jeg lage et mønstersykehus, 

noe har jeg lykkes med og vi 

har blitt verdsatt med tre norske arbeidsgiverpriser 

og én svensk, fortalte han stolt. 

- Som sykehusdirektør må jeg skaffe overskudd 

for å investere. Det er en vesentlig 

forskjell fra politiet, men som gjør det spennende 

å være leder. Fremtiden kommer til 

å bli tøff for statlige ledere, og vi må klare 

å tenke utenfor boksen på hvordan vi kan 

bruke ressursene bedre, forklarte Bleiklia. I 

tillegg vil det bli mye mer komplisert å lede i 

de kommende årene. Det kommer ikke mer 

friske midler inn, vi er blitt globalisert og får 

mer kunnskapsrike medarbeidere. Kommandobasert 

lederskap virker ikke lenger, slo han 

fast. Som personaldirektør på Radiumhospitalet 

opplevde han å ha innflytelse over 

bare ca. fire prosent av de ansatte, og de var 

kanskje de minst vesentlige. 

Lederskapet må utøves der tjenestene 

produseres. 

- Hvis du ikke har kontakt med dem som 

faktisk skal gjøre jobben, vil du aldri lykkes 

med lederskapet, hevdet Bleiklia. Han har 

derfor snudd ledelsespyramiden på hodet 

og delegert ansvar til ytterste ledd. Ledergruppen 

er fjernet og han møter lederne en 

gang i måneden. Systemet er helt avhengig 

av tillit, innrømmet han. 

- Det er derfor viktig med aktiv lytting 

før beslutninger tas. Mesteparten av vettet 

sitter ute i organisasjonen, avsluttet sykehusdirektøren. 

ET FINANSMARKED I BEVEGELSE 

Lørdagen startet med et godt foredrag av 

Tom Robin Nilsen, som med sine 28 år allerede 

har lang fartstid i Lindorff. Han 

er nå tilknyttet analyseavdelingen. 

Forbundsleder Jonny Nauste var svært fornøyd med både oppmøte, innhold og stemningen på 

lederseminaret på Storefjell. 

»

ORGANISASJON 

» 

Med bakgrunn i Lindorffanalysen pekte 

han på at 2015 var preget av reduksjon 

av stillinger i oljebransjen, og han viste til 

at Aker Solution dagen før hadde varslet 

oppsigelse av 900 ansatte. 

- Lindorff jobber kontinuerlig med å bli 

enda mer treffsikker på utleggsbegjæringer, 

og for en analytiker er det spennende når 

finansmarkedet er i bevegelse slik som nå, 

påpekte Nilsen. 

Selv om det har vært rekordlavt mislighold 

de siste årene ser det ut til at dette nå 

snur. Andel personer med betalingsanmerkninger 

har økt i Vest-Agder, Rogaland og 

Hordaland, særlig blant de som tjener mer 

enn 500.000. Samtidig er det også en økning 

blant eldre kunder. 

Nilsen pekte på at norske husholdninger 

har økende og høy gjeldsgrad, ikke minst 

øker antall billån. 

Arbeidsledigheten øker også, særlig i 

Agder, Rogaland og Telemark. 

- Selv om det er nedgang i oljebransjen 

registrer Lindorff økning i andre virksomheter, 

noe som alt i alt er ganske positivt, 

avsluttet Nilsen. 

MIGRASJON OG GRENSEKONTROLL 

Etter et svært informativ foredrag av PU sjef 

Kristin Kvigne (se egen artikkel side 8) tok 

styrkesjef i Triton, Erling Olstad oss med på 

grensekontroll i Middelhavet. 

Tritonoperasjonen i Italia med båten 

«Siem Pilot» har tre team fra politiet og 

to team fra forsvaret (kystvakta), forklarte 

Olstad. - Vi har vært med på å transportere 

en del immigranter inn i Europa. Men hva 

er egentlig oppdraget vårt? Jo, vi skal bidra 

i grensekontroll i ytre Schengen i henhold 

til en egen kongelig resolusjon, og i tillegg er 

vi en del av den internasjonal sjørett og må 

håndtere SAR-hendelser (søk og redning), 

svarte han. 

Triton har vært operativ fra mai 2015 og 

er underlagt italiensk politi, forklarte Olstad 

videre. Han var stolt over de politifolkene 

Leder av studiekomiteen i NPL Sør-Øst, Rune Sigbjørnsen, ledet seminaret med stø hånd. 

som har vært med, de er gode representanter 

fra Norge, fleksible, løsningsorienterte og 

profesjonelle og med god folkeskikk. Politifolkene 

har opplevd mange dramatiske 

SAR-hendelser, og det verste er at kvinnene 

ble behandlet dårligst, la han til. 

Olstad skildret arbeidet i Middelhavet på 

en gripende og interessant måte. I tillegg til å 

redde mange menneskeliv har de også klart 

å ivareta oppdraget med Schengenkontroll. 

Undersøkelsene de gjorde, har ført til at over 

30 personer er pågrepet av italiensk politi 

for menneskehandel. 

Olstad avsluttet med å gi stor honnør til 

de som blir sendt ut. Det er en fin avveksling 

fra den daglige tjenesten og de blir mange 

erfaringer rikere. Men samtidig er det mange 

skjebner, særlig med mindreårige barn som 

reiser alene. Europa har fortsatt en kjempeutfordring. 

NYE POLITIMESTERE I VEST OG SØR-ØST 

De to politimestrene for de nye politidistriktene, 

Kaare Songstad og Christine Fossen, 

hadde begge tatt turen til Storefjell. De var 

utfordret til å si litt om hvordan de ser på 

de endringene vi nå står ovenfor. 

Begge var opptatt av den nye politimesterrollen, 

beskrevet blant annet som «konsernsjefen». 

- Distriktene er større, og med flere 

ansatte må nødvendigvis jobben bli annerledes, 

hevdet Songstad. - Jeg må si nei til 

mer og prioritere strengt hva jeg skal være 

med på. Samtidig skal vi ha en annen rolle 

i forhold til politidirektøren i den nasjonale 

ledergruppen. 

Christine Fossen poengterte hvem og hva 

vi er til for, nemlig trygghet, lov og orden 

for publikum. 

- Reformen vil gi oss nye og bedre måter å 

jobbe på, og en bedre ledelse og styring, la 

hun til. 

- Vi må ta grep, det er viktig å utvikle 

kulturen og se muligheter. Det blir mye jobb 

og det kommer til å gjøre vondt for noen, 

men samtidig må vi vise raushet, sa Fossen. 

Den faglige delen av lederseminaret ble 

avsluttet av en orientering fra om aktuelle 

saker fra forbundsleder Jonny Nauste og 

forbundssekretær Geir Krogh. Samlingen 

fortsatte med festmiddag og sosialt samvær. 

Sykehusdirektør Per Bleiklia 

holdt et svært interessant 

foredrag om hvordan han 

har lagt opp ledelsen av 

Ringerike sykehus. 

Styrkesjef på Triton og 

innsats leder i Oslo, Erling 

Olstad. 

Politimester i Vest, 

Kaare Songstad. 

Tom Robin Nilsen fra 

Lindorff oppdaterte oss 

på status innen utleggsbegjæringer. 

Politimester i Sør-Øst, 

Christine Fossen. 



Lokale ledere 

i «Prosjekt nye politidistrikter» 

Prosjektlederne for de 12 distriktsvise PNP-prosjektene er nå utpekt og i gang med arbeidet. Tre kvinner og ni 

menn skal lede arbeidet med Nærpolitireformen og er politimesternes viktigste medarbeider i 

endringsarbeidet. Den yngste er Jan Rudi Grundstrøm (37 år) i Finnmark, mens de eldste er Elisabeth Bråten 

Engen i Øst og Terje Tømmerås i Trøndelag, begge 58 år. Prosjektlederne har variert bakgrunn, men med 

gjennomgående mye god etatskunnskap og lederkompe tanse. Flere har også solid lederutdanning. 

HER ER EN KORT PRESENTASJON AV DE TOLV: 

AGDER POLITIDISTRIKT 

ARNE SUNDVOLL 

Stilling: Seksjonsleder, 

felles kriminalenhet 

Alder: 49 år 

Bakgrunn: Lensmannsetaten 

(betjent, pob, lensmann), prosjektleder 

og seksjonsleder etterforskningsseksjonen 

Felles kriminalenhet Agder. 

FINNMARK 

POLITIDISTRIKT 

JAN RUDI GRUNDSTRØM 

PEDERSEN 

Stilling: Administrasjonssjef 

i tidligere Vestfinnmark 

politidistrikt 

Alder: 37 år 

Bakgrunn: Startet i politiet i 2006 som 

HR-rådgiver og fra 2009 som administrasjonssjef. 

Bachelor i Business, Hospitality & 

Tourism fra Macquarie University i Sydney og 

tar nå en Master i Public Administration ved 

Høgskolen i Hedmark. 

INNLANDET 


TOM JOHNSEN 

Stilling: Politistasjonssjef 

i Elverum 

Alder: 48 år 

Bakgrunn: Politiutdannet (1990). Allsidig 

bakgrunn ved Elverum politistasjon, ett år 

ved Kripos, kriminaltekniker i 12 år, tillitsvalgt 

og lokallagsleder i Pf i forbindelse med reform 

2000. Politistasjonssjef fra høsten 2007. Har 

et årsstudium i administrasjon og ledelse ved 

Høgskolen i Hedmark og topplederkandidatprogrammet 

i POD/PHS. 

MØRE OG ROMSDAL 


MARIANNE NORDÅS 

FRØLAND 

Stilling: Seksjonsleder, 

namsseksjonen ved 

Ålesund politistasjon 

Alder: 48 år 

Bakgrunn: Jobbet i politiet i 20 år og hatt 

ulike lederstillinger fra 2006 frem til hun 

ble leder på namsseksjonen i 2010. Var også 

prosjektleder i «Prosjekt Sunnmøre» (2012- 

2015). Tillitsvalgt for både lokalt og sentralt i 

over 10 år. Er i ferd med å avslutte en master i 

samfunnsplanlegging, organisasjonsutvikling 

og ledelse. 

NORDLAND POLITIDISTRIKT 

JAN TORE HAGNES 


i tidligere Salten politidistrikt 

Alder: 48 år 

Bakgrunn: Politiutdannet (1990). Arbeidet 

bl.a. som hundefører, UEH, innsatsleder, operasjonsleder 

og frikjøpt fagforeningsleder før 

han tiltrådte som administrasjonssjef i 2009. 

OSLO POLITIDISTRIKT 

ERIK ERIKSEN 

Stilling: Seniorrådgiver på 

HR-avdelingen 

Alder: 42 år 

Bakgrunn: Politihøgskolen 

(1999), tjenestegjort på mange avdelinger i 

Oslo og Asker og Bærum pd. Divisjonsleder og 

pfb, tillitsvalgt på heltid som sekretær i Oslo 

politiforening og deretter forbundssekretær 

i PF. Seniorrådgiver på HR fra august 2014. 

Master of Public Administration ved Copenhagen 

Business School. 

SØR-VEST POLITIDISTRIKT 

BERNT VIDAR NORVALLS 

Stilling: Leder for Felles 

operativ enhet, tidligere 

Haugaland og Sunnhordland 

politidistrikt (HSPD) 

Alder: 52 år 

Bakgrunn: Hatt lederfunksjoner de siste 12 

årene i HSPD. Leder PST, lensmann og driftsenhetsleder 

Stord lensmannsdistrikt og leder 

FOE / stabssjef. Herunder også lokallagsleder 

for PF i tre år. Innsatslederutdanning, LOU I 

og LOU II på PHS. Pluss lederprogrammet AFF 

(Solstrandprogrammet) og DIFIs lederutviklingsprogram. 

SØR-ØST POLITIDISTRIKT 

LINE GRØTSUND 


i tidligere Telemark 


Alder: 47 år 

Bakgrunn: Jobbet i Skatteetaten før hun 

kom til politiet i 2009. Var personalleder og 

prosjektdeltaker i den store reorganiseringen 

av Skatteetaten som hadde sin oppstart 

1.1.2008. Av utdanning har hun en Master of 

Management fra BI. 

TROMS POLITIDISTRIKT 

HUGO HENSTEIN 

Stilling: Politimester i tidligere 

Midtre Hålogaland 


Alder: 46 år 

Bakgrunn: Statsadvokat (2009-2013), politifullmektig/-advokat 

(2005-2009), avdelingsleder 

Trygdeetaten, utdannet jurist. 

TRØNDELAG 


TERJE TØMMERÅS 

Stilling: Politioverbetjent 

ved Steinkjer politistasjon 

Alder: 58 år 

Bakgrunn: Politiutdannet. Erfaring fra tillitsvalgtarbeid 

som lokallagsleder og forbundssekretær 

i PF. 

VEST POLITIDISTRIKT 

HELGE STAVE 

Stilling: Lensmann i 

Askøy, Sotra og Øygarden 

Alder: 46 år 

Bakgrunn: Politihøgskolen. 

Har jobbet innen de fleste fag, bl.a. som innsatsleder 

og operasjonsleder, var assisterende 

programdirektør i Endringsprogrammet før 

han ble lensmann i Askøy, Sotra og Øygarden 

lensmannsdistrikt. Mastergrad i administrasjon 

og ledelse Copenhagen Business School 

og LOU I/II v/PHS. 

ØST POLITIDISTRIKT 

ELISABETH BRÅTEN 

ENGEN 

Stilling: Lensmann 

i Lørenskog 

Alder: 58 år 

Bakgrunn: Politiskolen 

1981), erfaring fra bl.a. Oslo og Romerike politidistrikter 

innen ulike avdelinger. Personalsjef 

i Romerike pd og lensmann i Lørenskog siden 

2010. Lederutdanning bl.a. fra Universitet 

i Oslo. 



Sentrale tillitsvalgte fra prosjektet «Etablering av fellestjenester i politiet» samlet hos PFT sammen med lokale tillitsvalgte, vernetjenesten og PFTs 

representanter. 

God dialog med tillitsvalgte 

Politiets sentrale IDF har startet behandlingen av personalløp for IKT, Anskaffelser og Eiendom. 

Drøfting ble gjennomført i sentralt IDF-møte 10. februar. 

TEKST OG FOTO: POLITIDIREKTORATET 

Nylig var sentrale tillitsvalgte fra prosjektet 

«Etablering av fellestjenester i politiet» invitert 

til PFT sammen med lokale tillitsvalgte 

og vernetjenesten for å få en orientering om 

hvordan PFT har fulgt opp beslutningene 

om etablering av fellestjenester. De inviterte 

ga uttrykk for at de satte pris på orienteringen 

og at partene gjerne vil ha en slik god 

dialog i fortsettelsen. 

- Fra PFTs ståsted ønsker vi å videreutvikle 

og styrke IDF-arenaen lokalt for å få 

synspunkter og innspill underveis også videre 

fremover. Vi har også tro på at tett samarbeid 

med partene og vernetjenesten er vesentlig 

for å få til god ivaretakelse av medarbeidere 

i omstilling, sa HR-sjef Marianne Kalsveen. 

PERSONALLØP 

I møtet fikk PFT mange gode spørsmål og 

innspill. En av deltakerne lurte på hvordan 

PFT tenker å håndtere de som har under 

50 prosent stilling på et område og dermed 

ikke blir meldt inn, men som likevel kunne 

ønske å jobbe i PFT. 

- Vi ønsker å komme i dialog med etaten 

for å finne gode løsninger. Nettopp derfor er 

det viktig at vi kommer i gang så raskt som 

mulig med kartlegging av personell og tilhørende 

oppgaver, svarte direktør Helge Clem. 

- Fra PFTs ståsted kunne vi i utgangspunktet 

tenkt oss å starte kartlegging av alle 

områdene samtidig (anskaffelser, eiendom 

og lønn/regnskap). Men siden plassering av 

senter for lønn og regnskap ikke er besluttet, 

ser vi at det er mest hensiktsmessig å 

samkjøre dette området med PNP, sa Clem. 

BOKOMTALE 

«POLITI I KRISE - Spillet om 

norsk politi etter 22. juli 2011» 

Av: ODDBJØRN LORVIK, driftsenhetsleder/lensmann 

Professor i ledelse ved Universitetet i Nordland, 

Stig. O. Johannessen, har utgitt boka 

«Politi i krise». 

I boka setter forfatteren fokus på politiets 

forandringsprosesser etter terroraksjonen 

22. juli 2011. 

Flere aktuelle spørsmål tas opp: 

• Hva er kjerneproblemene i politiet? 

• Hva slags forandringer trenger man? 

• Vil tiltakene man setter i gang gi et bedre 

politi for befolkningen? 

Forfatteren gir et unikt og overraskende 

innblikk i prosessene, maktkampene og 

spillet i og rundt politiet de senere årene. 

Boka gir svar på flere spørsmål som har vært 

lite diskutert. På bakgrunn av diskusjonen 

reises et presserende spørsmål for alle som 

er interessert i demokrati og rettssamfunn: 

Er politiet i ferd med å undergrave seg selv 

og demokratiet? 

Stig O. Johannessen er forfatter og professor 

i ledelse ved Universitetet i Nordland, 

med politi og 

beredskapsorganisasjoner 

som spesialfelt. 

Han har tidligere 

utgitt flere bøker, blant annet Politikultur 

(2013), som vakte mye debatt. Han var 

også medforfatter på fagboken Politiledelse 

som kom ut i fjor sommer. 

Det er spennende lesning fra første til siste 

side! Boka anbefales. 


SIVIL OG FORVALTNING 

En oversikt over tvangsog 

gjeldsordningssaker i 2015 

AV JONNY NAUSTE 

Den totale inkassogjelden i Norge i 2015 

var 32 milliarder kroner. Seks prosent av 

den voksne befolkning er registret med 

betalingsanmerkning. Gjeldsraten til eldre 

personer, over 60 år, øker mer enn gjeldsraten 

til yngre. Namsmennene har en viktig 

rolle for å sikre at vi i Norge har et betalingssystem 

som fungerer godt. Ved for lang 

saksbehandlingstid eller for dårlig kvalitet 

på namsmannsarbeidet, kan føre utilsiktede 

hensikter, for eksempel at firmaer går konkurs, 

arbeidsledighet og sosial problemer. 

Antall saker innen den sivile rettspleien 

økte med 2,7 % i 2015. Totalt ble det avsluttet 

532 486 saker innen den sivile rettspleien i 

2014, hvilket innebærer at det ble avsluttet 

1,5 % flere saker enn i 2014. Det er utlegg 

7-2 f (umimotsagte krav) som representerer 

sakstypen som øker mest. For de fleste 

andre sakstyper viser statistikken en nedgang 

i antall saker. 29,71 % av den samlede 

porteføljen var å anse som restansesaker ved 

utgangen av 2015. Av totalt 25 348 restansesaker 

ved utgangen av 2015 utgjorde 

tvangssakene i underkant av 85 %. 

UTLEGGSBEGJÆRINGER 

Utlegg 7-2 f (uimotsagte krav) er sakstypen 

som øker mest med totalt 223 184 saker, en 

økning på nesten 43 000 saker. Statistikken 

viser en nedgang i andre utlegg. Det ble registrert 

112 051 andre utlegg i 2015, dette er 

i overkant av 9 500 færre saker enn i 2014. 

Totalt ble det registrert inn 335 235 begjæringer 

om utlegg i 2015, en økning på 10,9 %. 

Saksmengde siste to år 

250000 

200000 

150000 

100000 

50000 

0 

Gjeldsordning Forliksklager Utlegg Utlegg 7-2 F Fravikelser Forkynnelser Andre saker 

Namsmennene behandlet 324 866 

utleggsforretninger i 2015 med gjennomsnittlig 

saksbehandlingstid på 67 dager for 

utlegg og 63 dager for utlegg 7-2 f. En stor 

andel av utleggene resulterer i utleggstrekk. 

GJELDSORDNINGSAKER 

Antall søknader om gjeldsordning ligger 

på samme nivå som i 2014, 4402 søknader 

i 2014 mot 4388 søknader i 2015. I tillegg 

kommer søknader om endring på 1 657 som 

er en økning på 81% i 2015. Saksbehandlingstiden 

ligger på pene 74 dager i snitt. 

FORLIKSKLAGER 

Som en forventet og ønsket konsekvens av 

økningen i uimotsagte krav viser tallene en 

nedgang i antall forliksklager. I fjor mottok 

2014 2015 

forliksrådene 93 872 saker til behandling, 

en nedgang på 17 327 forliksklager. Forliksrådene 

avsluttet i fjor 95 918 saker med en 

gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 64 

dager. Den generelle tilbakemeldingen fra 

forliksrådene er at de sitter igjen med de 

tyngre sakene, og andelen fraværsdommer 

er betraktelig redusert. 

HOVEDSTEVNEVITNE FORKYNNELSER 

I snitt brukte hovedstevnevitnet 15 dager på 

å forkynne 71 002 dokumenter i 2015. Både 

saksbehandlingstid og saksmengde nær lik 

tallene fra 2014. Merk at tallene inkluderer 

både sivile og straffesaksforkynnelser i og 

med at enkelte tjenestesteder fører begge 

sakstyper i SIAN. 

Saksmengde og saksbehandlingstid 

Sakstype 

Mottatt 

2014 

Mottatt 

2015 

% endring 

Avsluttet 

2014 

Avsluttet 

2015 

Saksbehandlingstid 

2015 

Gjeldsordning 4402 4388 -0,3% 4064 4361 74 d 

Forliksklager 111 199 93 872 -15,6% 111 781 95 918 64 d 

Utlegg 121 619 112 051 -7,9 % 121 362 113 283 67 d 

Utlegg 7-2 f 180 604 223 184 23,6% 179 182 211 583 63 d 

Fravikelser 9636 9530 -1,1% 9781 9349 58 d 

Forkynnelser 72 568 70 708 -2,6% 72 546 71 002 15 d 

Andre saker 24 738 25 087 1,4% 25 202 25 333 

Kilde: Politidirektoratet 



Politidirektoratet har sendt forslag 

til organisering av den sivile 

rettspleie i Oslo på høring. 

Forslaget går ut på å organisere 

oppgavene underlagt politimesteren 

i Oslo. Norges Politilederlag har 

behandlet saken og har avgitt 

følgende høringsuttalelse. Saken 

vil bli avgjort i Justis- og 

beredskapsdepartementet. 

Alexander Dey er namsfogd i Oslo og leder en enhet med ca. 120 ansatte. 

FOTO: GEIR KROGH 

Høringssvar fra NPL: 

Organisering av den 

sivile rettspleie i Oslo 

Oslo og Asker og Bærum politidistrikter 

er slått sammen fra 1.1.16. Det er mange 

prosesser som skal gjennomføres før 

endringene kommer på plass. En av disse 

er organiseringen av den sivile rettspleie, 

som i dag er organisert henholdsvis under 

namsfogden i Asker og Bærum, underlagt 

politimesteren og ved namsfogden i Oslo, 

direkte underlagt Politidirektoratet. 

REFORM I 2005 

Stortinget behandlet i Ot.prp. nr. 43 (2003 

– 2004) organisering av den sivile rettspleie 

på grunnplanet. Med den sivile rettspleien 

på grunnplanet menes forliksrådene, 

namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen, 

gjeldsordningssaker og enkelte andre 

rettspleiegjøremål som utføres under tingrettene. 

Formålet med proposisjonen var at 

den sivile rettspleie på grunnplanet skulle 

organiseres på statens hånd og at det skulle 

bli en lik organisering i hele landet. 

Sekretariatfunksjonen for forliksrådene 

ble overført fra kommunene til politi- og 

lensmannsetaten, namsavdelingene som lå 

under tingrettene, kommunale underfogder 

og kommunale hovedstevnevitner skulle 

også organiseres under politiet. Flere steder 

ble det opprettet namsfogdkontorer og de 

fleste ble organisert under politimesteren. 

Unntakene var de fire største byene som 

ble direkte underlagt Politidirektoratet, det 

var Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. 

Begrunnelsen var å sikre at disse namsfogdene 

fikk en selvstendig stilling i forhold til 

politiet. Som en kuriositet kan jeg nevne at 

namsfogden i Asker og Bærum, som var like 

stor som namsfogden i Trondheim, og større 

enn namsfogden i Stavanger, ble underlagt 

politimesteren i Asker og Bærum. 

Fra 1.1.2008 ble namsfogdene i Bergen, 

Trondheim og Stavanger overført til politidistriktene. 

Hva nå med namsfogden i Oslo og namsfogden 

i Asker og Bærum i forbindelse med 

nærpolitireformen? 

Alternativene er enten å organisere namsfogdene 

under politimesteren i Oslo eller 

å organisere dem under Politidirektoratet. 

Velges en organisering under politimesteren 

i Oslo er det flere ulike alternativer å 

organisere på. En måte er å organisere den 

sivil rettspleie som to tjenestesteder under 

en felles avdeling for forvaltning og sivil 

rettspleie. En annen måte er å opprette en 

egen avdeling under navnet namsfogden i 

Oslo med underliggende seksjoner. 

Dersom den sivile rettspleie skal organiseres 

under Politidirektoratet er det naturlig 


at namsfogden i Asker og Bærum og Oslo 

slås sammen til en felles namsfogd. Det vil 

fortsatt være mulig med et avdelingskontor 

i Sandvika. Politidirektoratet har anbefalt en 

organisering av den sivile rettspleie underlagt 

politimesteren i Oslo. Dette må avgjøres 

gjennom en kongelig resolusjon og saken 

forberedes nå av Justis- og beredskapsdepartementet. 

I den forbindelse er det nødvendig 

å se på fordeler og ulemper med de 

forskjellige måtene å organisere på. 

ORGANISERING UNDER 

POLITIDIREKTORATET 

Dersom namsfogden i Oslo også i fremtiden 

blir organisert under Politidirektoratet vil 

den beholde sin selvstendige stillingen i forhold 

til politidistriktet. Enheten vil ikke konkurrere 

med andre avdelinger om budsjettildeling 

og ressurser i politidistriktet. Videre 

vil namsfogden i Oslo fortsatt kunne være 

en et tydelig ressurs- og kompetansesenter 

innen den sivile rettspleie på grunnplanet, 

og en god støtte for Politidirektoratet. I dag 

brukes namsfogden i Oslo av blant annet 

Justis- og beredskapsdepartement, Politidirektoratet, 

politidistriktene og utenlandske 

myndigheter til utredninger, besvare 

faglige spørsmål, opplæring m.m. Det vil 

være naturlig å videreutvikle namsfogden 

til et nasjonalt ressurssenter innen den sivile 

rettspleie, noe lignende et særorgan. 

Enheten blir også stor nok til å stå på egne 

bein med ca. 150 årsverk og ansvaret for en 

administrativ oppfølging av forliksrådsmedlemmene 

i Asker, Bærum og Oslo. Forliksrådene 

har ca 20 medlemmer til sammen. 

Namsfogden i Oslo har en saksmengde 

på ca. 80 000 saker i året og sammen med 

namsfogden i Asker og Bærum vil de ha en 

saksmengde på ca. 100 000 saker per år. 

Dersom namsfogden i Oslo er underlagt 

Politidirektoratet vil den ikke bli «forstyrret» 

av det som skjer i Oslo politidistrikt. Størrelsesmessig 

vil en namsfogd for Oslo være 

på linje med flere av de andre særorgan og 

enhetene som er underlagt Politidirektoratet. 

Det kan være naturlig å se på organisering av 

Namsfogden i Oslo i forbindelse med særorgansutredningen 

som gjennomføres i 2016. 

Et annet moment er at Politidirektoratet 

nå har gått med på å forhandle organiseringen 

av Oslo politidistrikt spesielt og at 

organiseringen derfor vil kunne avvike fra 

de øvrige politidistriktene. 

namsmannsoppgavene som i politi- og 

lensmannsetaten forøvrig. Det kan således 

være lettere for publikum som er kjent med 

at namsmannen er organisert under politiet 

i hele landet. 

Namsfogden vil også dra nytte av administrative 

støttefunksjoner i politidistrikter som 

for eksempel stabsfunksjoner som HR /HMS, 

virksomhetsstyring og kommunikasjon. 

Namsfogden i Asker og Bærum er organisert 

under politiet og har funnet sin tilhørighet 

der. Det oppleves naturlig at namsfogden 

i Asker og Bærum blir en del av Oslo 

politidistrikt. I dag fungerer det godt med 

samlokalisering med politiet i Sandvika. Her 

er det en felles utnyttelse av sentralbord, kantine, 

lokaler m.m, dette kan gi en økonomisk 

gevinst. 

Det kan også være noen synergieffekter 

ved organisering i politidistriktet som bl.a. 

samarbeid om å forebygge og bekjempe kriminalitet 

i politidistriktet. 

OPPSUMMERING 

Det er gode argumenter både for og imot 

de to alternativene for organisering. Norges 

Politilederlag mener at det er naturlig å slå 

sammen namsfogden i Oslo og namsfogden 

i Asker og Bærum til en enhet uansett overordnet 

tilknytning. 

Norges Politilederlag har ikke tatt stilling 

til modell, men mener det viktig at argumentene 

kommer frem før den endelige beslutningen 

tas. Dersom namsfogden i Oslo blir 

organisert under Oslo pd bør dette være som 

en egen driftsenhet på nivå 2, slik vi har tatt 

til orde for i de pågående forhandlingene om 

organisasjonsstruktur. Det er helt avgjørende 

for ressurstilgang og utøvelse av funksjonen 

at namsfogden er en del av politimesterens 

ledergruppe. 

Videre er det viktig at det norske samfunnet 

har et velfungerende apparat som 

utøve den sivile rettspleieoppgavene. Det 

er spesielt viktig i økonomiske nedgangstider 

med en forventet økning av saksmengden. 

Derfor er Norges Politilederlag at opptatt 

av at dette feltet gis større oppmerksomhet 

og ressurser i Politidirektoratet enn hva vi 

oppfatter er tilfelle i dag. Dette kan muliggjøres 

ved å videreutvikle dagens organisering 

med namsfogden i Oslo direkte underlagt 

Politidirektoratet. Hvis ikke kan det være 

nødvendig å bygge opp en større enhet for 

sivil rettspleie i Politidirektoratet 

Status 

gjeldsordning 

AV EGIL ROKHAUG, SENIORRÅDGIVER 

I BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 

Saksmengden etter gjeldsordningsloven 

ser nå ut til å være på vei ned 

igjen etter en foreløpig topp i 2011 

med ca. 3400 åpnede forhandlinger. 

Tallet for 2015 ble 2364. 

Vi har ingen sikre opplysninger 

om hva nedgangen skyldes, men det 

er grunn til å tro at innstrammingen 

av livsoppholdssatsene som skjedde 

med virkning fra 1. juli 2014 har hatt 

betydning. Det ble da økonomisk sett 

vesentlig vanskeligere å komme inn 

under loven, noe som resulterte i en 

kraftig nedgang annet halvår 2014. 

Vi har foreløpig ingen indikasjoner 

på at sentraliseringen av 

saksbehandlingen har hatt betydning 

for saksmengden. Antallet 

endringssaker har også økt, og satte 

i 2015 rekord med tett innpå 2 000 

saker. Dette ser vi på som en naturlig 

konsekvens av at antallet løpende 

gjeldsordninger stadig øker. Den 

høye saksmengden i 2011, 2012 og 

2013 tilsier at det aldri før har vært 

så mange personer under gjeldsordning 

som nå. Da er det naturlig 

at også tallet på endringssaker stiger. 

ORGANISERING UNDER OSLO 


Ved organisering under Oslo politidistrikt 

vil vi få en enhetlig organisering av 

JONNY NAUSTE 

forbundsleder 

FOTO: ARKIV 



Arbeidet hos den alminnelige 

namsmannen 

For å få et mer nyansert bilde av situasjonen innen den sivile rettspleie, har vi vært i kontakt med 

Lindorff (se faktaramme). De har om lag halvparten av alle inkassosakene i landet. Under følger 

tilbakemeldingene fra Lindorff. 

AV JONNY NAUSTE 

Den generelle oppfatningen i Lindorff er at 

det er god kvalitet på arbeidet namsmennene 

gjør. Generelt ønsker Lindorff mer 

elektronisk samhandling med alle instanser, 

både ved saksoversendelse og ved kommunikasjon 

i løpende saker (melding om innbetalinger, 

trekking av saker, spørsmål fra 

instansene til oss, oversendelse av kjennelser 

og utleggsforretninger osv.) 

De alminnelige namsmennene behandlet 

i 2015 nesten 335.000 utleggsbegjæringer. 

Saksbehandlingstiden var i snitt på 64 

FAKTA OM LINDORFF 

• Lindorff ble stiftet i 1898 av Eynar 

Lindorff under navnet Creditreformforeningen. 

• Selskapet er et ledende Europeisk 

konsern, representert i 13 land. 

Hovedkontoret er i Oslo. 

• I Norge har Lindorff ca. 700 medarbeidere, 

fordelt på fire store kontorer 

i Oslo, Røyken, Bergen og Trondheim, 

samt mindre kontorer fordelt 

over hele landet. 

• Firmaet leverer tjenester i hele 

verdikjeden, fra kundeutvelgelse, 

kredittinformasjon, fakturaadministrasjon, 

inkasso, låneadministrasjon 

og porteføljeoppkjøp. 

• Lindorff konsernet står særlig sterkt 

i finansbransjen. Firmaet har 3100 

ansatte i 13 land, og hadde i 2014 en 

omsetning på 475 millioner Euro. 

• Majoritetseier er Nordic Capital Fund 

VIII. 

dager. Hva er Lindorffs oppfatning av det 

arbeidet som namsmennene gjør? 

Lindorff er for det meste meget fornøyd 

med dette – spesielt de store kontorene. De 

store kontorene fungerer ofte som rådgivere 

for Lindorff. Vi har benyttet oss av Oslo, Bergen 

og Drammen, for å nevne noen. 

Hvordan er kvaliteten på saksbehandlingen, 

og er det forskjeller på kvaliteten 

i arbeidet mellom store og små kontorer? 

Er saksbehandlingstiden tilfredsstillende? 

Det er vår oppfatning at de store kontorene 

har høyere kompetanse og leverer 

bedre kvalitet enn de små. Ofte er beslutningene 

fra de store kontorene mer preget 

av grundige søk. Vi oppfatter det også slik 

at ved enkelte saker er saksbehandlerne ved 

de store kontorene mindre personlig preget 

av sitt eget syn, og det gis en mer korrekt 

behandling. Når det er sagt, har kvaliteten 

ved de mindre kontorene økt de siste årene. 

Generelt etterlyser vi bedre overordnede 

rutiner som namsmennene skal forholde seg 

til i sin saksbehandling. Vi ser stadig eksempler 

på ulik praksis og store forskjeller i saksbehandlingen 

rundt om i landet. 

HER ER NOEN EKSEMPLER: 

• Hva som skal til for at en tvist skal overføres 

til forliksrådet ved direkte utlegg: 

Namsmannen skal vurdere innsigelsen, 

men det ser ut til at de fleste saker hvor 

skyldner sier seg uenig, blir sendt forliksrådet. 

Vi får heller ikke tilbakemelding fra 

mange namsmenn om hva innsigelsen var 

grunnet på. 

• Når vi anfører i utleggsbegjæringen at vi 

ønsker utleggspant i fast eiendom/borett: 

Vi mottar likevel melding om at det ikke er 

tatt utleggspant. Hvorfor vi ikke får pant, er 

ikke alltid begrunnet i namsboken. 

• Det oppleves også ulikheter i hvordan de 

ulike namsmenn forholder seg til såkalte 

«hastebegjæringer», hvor det eksempelvis 

ønskes unnlatt varsling. På generelt grunnlag 

oppleves de store distriktene gjennomgående 

mer kompetente til å ta stilling til 

disse begjæringene enn de små. 

• Når det gjelder saksbehandlingstiden i forliksråd 

og hos namsmenn, har vi ikke noe 

generelt å utsette på den pr i dag, men vi 

ser at den kan variere fra kontor til kontor. 

Vi har notert at saksbehandlingstiden på 

utlegg varierer fra én måned til ett år. 

Forliksrådene mottok i 2015 nesten 96.000 

forliksklager. Hva er Lindorffs oppfatning 

av arbeidet i forliksrådene? 

I saker hvor det ikke er tvist, synes vi 

kommunikasjonen med forliksrådene går 

veldig bra. Dette gjelder videresending til 

nytt forliksråd, innbetalinger osv. Når saken 

er omtvistet, opplever vi større forskjeller 

mellom de forskjellige forliksrådene. Vi etterlyser 

også her bedre overordnede rutiner 

som forliksrådene skal forholde seg til i sin 

saksbehandling. 

Vi oppfatter kompetansen i forliksrådene 

som meget varierende. Det er stor forskjell 

mellom små og store forliksråd. Ved mindre 

forliksråd henvises mange flere saker enn ved 

større forliksråd, og vi ser også eksempler på 

avgjørelser som kan fremstå noe tilfeldig. 

Vi har registrert at det avsies dommer i 

både små og noen større forliksråd hvor det 

foretas reduksjoner i vårt krav (både på HS, 

omkostninger og renter), uten noen rettslig 

begrunnelse. 


LEDELSE 

GJESTESKRIBENT 

Hvordan styrkes ledelseskompetansen 

i politiet? 

AV RUNE GLOMSETH, FØRSTEAMANUENSIS, POLITIHØGSKOLEN 

Førsteamanuensis 

Rune Glomseth. 

«Holdninger, kultur og ledelse», er begreper 

som mange forbinder med norsk politi. De 

er hentet fra NOU 2012:14 Rapport fra 

22.juli-kommisjonen, side 456. Her står det: 

«Etter kommisjonens syn er hovedutfordringene 

etter 22/7 knyttet til holdninger, kultur 

og lederskap.» 

Både rapporten fra 22.juli-kommisjonen 

og den påfølgende politianalysen (NOU 

2013:9 Ett politi -rustet for å møte fremtidens 

utfordringer), er meget sentrale dokumenter. 

Her understrekes at ledelse er avgjørende for 

politiets oppgaveløsning framover. Innstilling 

306S og Prop 61LS (2014-2015) fra Justiskomiteen 

påpeker også behovet for og betydningen 

av ledelse. Disse siste dokumentene 

inneholder dessuten konkretiseringer og tiltak 

for å møte konklusjonen fra 22.juli-kommisjonens 

rapport; ledelse, holdninger og 

kultur. Ett av disse tiltakene er å opprette en 

felles nordisk master i politiledelse. 

ENDRINGSLEDELSE 

Vi kan slå fast at ledelse forstått som praksis 

og symbol, er viktig. Professor Bernhard 

Bass (1990) skriver at lederskap ofte blir betraktet 

som den mest betydningsfulle enkeltfaktor 

for om en organisasjon skal lykkes 

eller ikke. Professor Gary Yukl (2006) skriver 

at å lede endringsprosesser er en av de viktigste 

og vanskeligste ledelsesoppgavene. 

Nærpolitireformen er den mest omfattende 

reformen i norsk politi noen gang. Det 

er en radikal endringsprosess, nettopp fordi 

den er så omfattende. Dette innebærer store 

utfordringer for ledere. Vi har fått færre og 

større politidistrikter. Det har skjedd fusjoner. 

Omstruktureringen har medført sammenslåing 

av politidistrikter. Dette vil også bety 

at ulike kulturer skal smeltes sammen. Dette 

er en krevende og langvarig utfordring som 

krever kunnskap om organisasjonskultur og 

kulturpåvirkning, samt klok bruk av denne 

fra alle ledere, og spesielt fra topplederne. 

Å påvirke til at ulike kulturer smeltes 

sammen er en krevende ledelsesoppgave 

som er omfattende og tar tid, se f.eks. «Kulturendringen 

i politiet i Lausanne», Valstad 

og Glomseth (2013). Professor Edgar Schein 

(1998 og 2010) slår fast at lederskap er sentralt 

for å skape og forandre kultur. Interessant 

nok peker han på at ledere gjennom 

noen primære og sekundære mekanismer 

kan påvirke kultur. Det beste verktøyet for å 

innarbeide og formidle kultur er hva ledere er 

opptatt av, det de evaluerer og kontrollerer. 

Dette viser hva de tror på og hva de bryr seg 

om. Gjøres dette på en systematisk måte, har 

det god effekt, hevder Schein. 

LEDELSESPRAKSIS I POLITIET 

Ledelsesprofessoren Henry Mintzberg studerte 

i 2009 et antall ledere fra ulike deler 

av verden som grunnlag for en bok han 

skulle skrive om ledelse. Blant disse var tre 

politiledere på ulike nivåer i kanadisk politi, 

The Royal Canadian Mounted Police, med 

22.000 ansatte. Han sier at politivirksomhet 

handler om kontroll i samfunnet. Han 

bruker begrepet kontroll også for å beskrive 

den ledelsespraksis han observerte hos de 

tre kanadiske politilederne. 

Han påpeker at kontroll er essensielt 

når det gjelder å lede og styre politiet på 

grunn av rollen og oppgavene politiet har. 

Han mener også at politiets samfunnsrolle 

påvirker hvordan det tenkes og praktiseres 

lederskap i politiet. Dette er spennende, men 

ikke overraskende observert fra en svært 

anerkjent ledelsesforsker. 

Å lede politiet som et klassisk maskinbyråkrati 

er vanskelig og uhensiktsmessig, 

skriver Mintzberg. Dette begrunnes med 

den kompleksitet som kjennetegner politivirksomhet, 

politifolkenes gode kompetanse, 

deres autonome rolle og forutsetningen om 

å utøve skjønn i yrkesutøvelsen. Videre peker 

han på at det ofte er distanse i tid og geografi 

mellom politifolkene ute i praksis og deres 

ledere. Dette gjør at politi bør ledes på en 

annen måte. 

Mintzberg mener at kontroll forstått på 

en gammeldags og instrumentell måte, ikke 

passer i politiet. Han mener å ha observert at 

politiledelse mer preges av tillit til politifolkenes 

kompetanse, holdninger og profesjonelle 

dømmekraft. Han hevder at ledelse og 

kultur er spesielt nært knyttet til hverandre 

i politiet. Dessuten mener han at normativ 

eller kulturell ledelse er nødvendig i politiet. 

Lederskap gjennom kultur og normer er det 

han så da han observerte de tre kanadiske 

politilederne. Og det er den type lederskap 

han anbefaler praktisert i politiorganisasjoner. 

Dette er en interessant observasjon. Det 

er interessant å knytte dette til begrepene 

holdninger, kultur og ledelse. Her ligger en 

nøkkel til å lykkes med godt lederskap i politiet. 

Norm- eller kulturbasert ledelse vil også 

være viktig når politiledere skal arbeide med 

Nærpolitireformen og dens målsettinger. 

POLITIREFORM 2000 

Den forrige reformen var Politireform 2000. 

Evalueringsrapporten fra Agenda Utredning 

& Utvikling AS er datert 23.11.2006. Lederrollene 

ble endret for mange ledere. Politimesteren 

og politimesterens ledergruppe 

ble vurdert som særlig viktig for å oppnå 

reformens målsettinger og forventede resultater. 

Rapporten betoner også betydningen 

av tilretteleggingen fra Politidirektoratet, og 

at samspillet mellom direktoratet og politimesterne 

hadde betydning for resultatene 

som ble oppnådd. Endelig påpekes det at 

det er «nærliggende å knytte en klar positiv 

utvikling i distrikter til dyktig ledelse». 

Rapporten har relevante synspunkter, anbefalinger 

og læringspunkter også i dagens 

situasjon. Den understreker betydningen av 

godt lederskap. 

HVILKE UTVIKLINGSTREKK PREGER 

SPESIELT NORD-EUROPEISK POLITI? 

Professor Maurice Punch, en fremtredende 

politiforsker ved London School of Economics 

and Political Science, har skrevet artikkelen 

«What really Matters in Policing?» i 

European Police Science and Research Bulletin 

Issue 13 – Winter 2015/16, utgitt av 

CEPOL. Her omtaler han fire hovedtrender 

som preger spesielt nord-europeisk politi. 


Dette er sentralisering, fokus på politiets 

kjerneoppgaver, den fortsatte og sterke 

innflytelsen av New Public Management 

(NPM) og fokus på styring, kontroll og 

ansvarlighet. Dette er gjenkjennelig uten å 

gå mer i detalj. Vi ser at dette er en gjennomgående 

trend. Trekkene preger også 

norsk politi og legger rammer for lederskap. 

Trendene og konsekvensene av dem 

bør diskuteres. 

HVA SKJER FOR Å STYRKE 

KAPASI TETEN OG KOMPETANSEN? 

Det er stor enighet blant organisasjonsforskere 

om at ledelse er viktig både for drift 

og utvikling av politiet. De understreker 

at ledelse er viktig for tjenesteproduksjon, 

beslutninger, resultater og endringer samt 

kulturutvikling. Det legges derfor stor vekt 

på å utdanne og utvikle politiledere i land vi 

vanligvis sammenligner oss med. Det ser ut 

til at stadig flere land mener at politiledelse 

bør oppfattes både som individuell og kollektivt 

fenomen og praksis. Utvikling skjer 

derfor både av enkeltledere og lederteam 

gjennom individuelle utdanninger og kollektive 

utviklingsprogrammer tett knyttet til 

praksis. Politikonteksten vektlegges. 

Politidirektoratet har tatt flere initiativ for 

å styrke ledelseskapasiteten i politiet. De har 

gitt høy prioritet til et program for utvikling 

av førstelinjeledere fordi denne gruppen 

anses som særlig viktige for å lykkes med å 

innføre arbeidsformen «Mer politiarbeid 

på stedet». Det arbeides med et program 

for å utvikle de nye ledergruppene i politidistriktene. 

Endelig arbeides det med et 

program for å bidra til etablering og utvikling 

av politiets nye nasjonale ledergruppe 

(NGL). Dessuten arbeider direktoratet 

med et coachingprogram for politiledere. 

Sammen med Politihøgskolen utvikler POD 

et kompetanserammeverk for politiledere. 

Utvikling av kvinnelige ledertalenter planlegges. 

Det er etablert et godt samarbeid 

mellom POD og PHS. 

Politihøgskolen har flere lederutdanninger 

rettet mot ulike funksjoner og ledelsesnivåer. 

Det er nylig gjennomført et såkalt «Rundvaskprosjekt.» 

Denne gjennomgangen av 

lederutdanningene resulterte i innspill til 

strategi for lederutdanningene for perioden 

2016-2020. 

FELLES NORDISK MASTER 

I POLITILEDELSE 

Behovet for en felles nordisk master i politiledelse 

er vurdert. De tre største fagforeningene, 

Politijuristene, Norges Politilederlag 

og Politiets Fellesforbund og et utvalg av 

Ledelse og organiasjonsutvikling 

2 

(LOU-II) 30 stp 

Ledelse og organiasjonsutvikling 

1 

(LOU-I) 30 stp 

Lederkandidat 

15 stp 

Etterforskningsledelse 

Leder og ledelsesutdanningsprogrammer ved Politihøgskolen 

Førstelinjelederprogrammet 

Utvikling av førstelinjeledere 

i politiet 

norske politiledere sa klart og entydig at det 

er behov for en slik masterutdanning, og at 

dette er et godt tiltak for å styrke politiledernes 

ledelseskompetanse. Dansk politi var av 

samme oppfatning. Her er støtten forankret 

i Rigspolitiet og ved den danske politihøyskolen. 

Det endelige resultatet av arbeidet 

med påfølgende oppfølging fra rektor ved 

PHS viser at dansk, svensk og norsk politi 

nå går sammen om å utvikle en masterutdanning 

i politiledelse. 

I skrivende stund utarbeides et mandat 

for utvikling av studieplan. Arbeidet med å 

utvikle studieplanen vil pågå fram til juli i 

år. Prosjektet er bredt og godt sammensatt 

med prosjekt-, referanse og styringsgruppe. 

Felles nordisk master i politiledelse 

90 stp 

under utvikling 

Politiledelse 

i praksis 

Utvikling av kvinnelige 

ledertalenter i politiet 

Vurderes/planlegges 

Etterforskningsledelse 

Operasjonsleder 

Innsatsleder 

Påtaleleder 

Sivil rettspleie 

Utvikling av de nye 

ledergruppene 

i politidistriktene 

Funksjonsrettet ledelse 

(FRL) 

Operative og faglederutdanninger 

Nærpolitireformen 

Coaching 

av politiledere 

Vurderes/planlegges 

Nasjonal beredskap og 

krisehåndtering 

15 stp 

Stabs- og leder - 

utdanningsprogram 

15 stp 

Leder- og 

ledelsesutviklingsprogrammer 

i politidistrikter 

og særorgan 

Forsknings- og utviklingstiltak ved Politihøgskolen i drift og under utvikling 

Andre 

prosjekter 

Leder- og ledelsesutviklingstiltak i planlegging eller utvikling i regi av POD 

Utvikling av den 

nye nasjonale 

ledergruppen 

Det er realistisk at første kull av felles nordisk 

master kan starte høsten 2017. Det forutsetter 

at finansieringen kommer på plass, 

og at ikke unødige komplikasjoner oppstår. 

Dette vil være et solid bidrag for å styrke 

ledelseskompetansen i politiet, videre for å 

møte de politiske forventningene og endelig 

for å bidra til bedre ledelse og styrket 

ledelseskultur i politiet. Utdanningen må 

knyttes tett til politiet som organisasjon og 

de ledelsesutfordringer politiledere har. På 

denne måten vil man kunne oppnå effektiv 

leder- og ledelsesutvikling. Det vil også 

bidra til å danne nettverk blant politiledere 

i de tre landene og til å styrke det nordiske 

politi-samarbeidet. Masteroppgaver vil gi ny 


LEDELSE 

og viktig kunnskap som kan bidra til videreutviklingen 

av politiledelse. 

I tillegg er det i gang og under planlegging 

forskning om ulike sider ved politiledelse. 

Det forskes allerede på etterforskingsledelse. 

Forskningsprosjekter om politiledelse i praksis 

og om Nærpolitireformen planlegges. 

Flere kommer. Det vil være klokt og nyttig 

å prioritere ressurser til forskning om ledelse 

i politiet. 

LEDELSE MÅ PRIORITERES 

Samlet bør leder- og ledelsesutviklingsprogrammer 

som gjennomføres i regi av POD 

og lederutdanninger som Politihøgskolen 

har ansvar for, være gode bidrag for å styrke 

politiets ledelseskapasitet og bidra til gjennomføring 

av Nærpolitireformen. Men lederskap 

er en praksis som må reflekteres 

over og videreutvikles der den utøves i det 

daglige. Derfor må etaten, politiledere og 

ledergrupper hele tiden gi utvikling av lederskap 

høy prioritet. 

Formann i motstandsbevegelsen 

eller toppledelsens forlengede arm? 

Erik Eriksen, 

seniorrådgiver ved 

HR-avd, Oslo. 

- Vi finner grunn til å spørre om det at 

lederne ikke har satt seg mål for fortløpende 

å tilpasse og utvikle organisasjonene 

innenfra, har medført at politikerne 

blir tvunget til å iverksette store reformen 

utenfra, sier Erik Eriksen og Jørgen 

Worum i en kronikk om mellomlederne. 

- Lederen skal ikke være formann i motstandsbevegelsen 

og fremst i hylekoret, 

men toppledelses forlengede arm, konkluderer 

de. 

Erik Eriksen, seniorrådgiver ved HR-avd, 

Oslo politidistrikt har skrevet en kronikk 

på bakgrunn masteravhandlingen til graden 

«Master of Public Administration» 

ved Copenhagen Business School. Masteroppgaven 

er skrevet sammen med Jørgen 

Worum i Levanger kommune. 

» 

Her er oppsummeringen i kronikken: 

Vi er begge av den oppfatning at de foreslåtte reformer er helt nødvendige omstillinger i kommunene og politiet. Men skal man 

lykkes med dem er det ikke uvesentlig hvordan man i gjennomføringen bruker de lederne man har, ei heller hvordan man organiserer 

ledelsen etter at organisasjonene har vært reformert. Det er kanskje lett å tro at endringsledelse er noe toppledelsen skal ta seg av. 

Vårt utgangspunkt er at også mellomlederne er sentrale og viktige for å lykkes med endring. Vi mener det vil være avgjørende for 

reformenes vellykkethet nettopp om man i gjennomføringen klarer å utnytte den endringskraft som ligger i de ledere man har, 

og at man etterpå får en organisering av ledelsen som gjør at man er i stand til å fortsette utviklingen. 

Dette vil etter vår mening handle om i hvilken grad man velger å sentralisere organisasjonen, altså hvor man plasserer makten. 

I flg. Mintzberg vil det i en endringsprosess alltid oppstå et press mellom en organisasjons ulike deler, der de vil forsøke å skaffe 

makt til seg selv (Mintzberg 1983). Vi er redde for at resultatet av de nevnte reformer blir at makta sentraliseres ved at ledere 

nærmest de ansatte fjernes. Et ord som brukes mye i norsk offentlig debatt som et mål for organisasjonsutvikling er å bli robust. 

Det er et relativt udefinert begrep, og vi gir oss ikke ut på å forsøke å definere det. Men vi mener robusthet kan handle om at de 

ansatte som står for produksjonskjernen har ledere, som ikke minst evner å sørge for kontinuerlig endring og utvikling. 

Det er grunn til å spørre seg om reformene kommer nettopp som et resultat av at det vi påpeker som så viktig nå mangler. Vi 

finner grunn til å spørre om det at lederne ikke har satt seg mål for fortløpende å tilpasse og utvikle organisasjonene innenfra har 

medført at politikerne blir tvunget til å iverksette store reformen utenfra. Men da må man også spørre seg om politikerne virkelig 

gir ledere i offentlige organisasjoner rammer for å sette seg mål for annet enn daglig drift. Kanskje ser vi en slags ond sirkel her? 

Vi mener det i så fall er potensiale for å bryte denne sirkelen, det handler ikke minst om å desentralisere makta, og bruke den 

makta som allerede er desentralisert. 

For oss handler ikke desentralisering om at man ikke kan ha større organisatoriske enheter, og vi støtter derfor som nevnt de 

reformene som nå kommer, med sammenslåinger og avvikling av uhensiktsmessige små organisatoriske enheter. Men dette vil 

etter vår mening bare være klokt om man samtidig styrker ledelse ute i det utøvende ledd, og det må være ledere som har formell 

autoritet og personalansvar, ikke bare et faglig ansvar. 

Et resultat av de kommende reformene vil være at det er behov for færre toppledere. Det vil altså kunne ligge til rette for at dette 

lederoverskuddet ikke forblir på toppen, men kanaliseres nedover i organisasjonen, så nærme produksjonskjernen som mulig. 

I tjenester som er døgndrevne mener vi å ha vist at det vil være mye endringskraft å hente på å organisere seg med ledere som 

arbeider samtidig med de ansatte. Det hele avhenger imidlertid av at det kreves og legges til rette for at lederen ikke skal være 

formann i motstandsbevegelsen og fremst i hylekoret, men toppledelses forlengede arm. 

Link til hele kronikken: www.politilederen.no/dokumenter/Faglige_sider/Kronikk_mellomledere_eriksen.pdf 

Link til masteroppgaven: brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/284219 


ORGANISASJON 

Nye lokallag med nye ledere 

i Sør-Øst og Vest 

Fredag 15. januar møttes 45 medlemmer 

fra de nye politidistriktene Vest og Sør-Øst 

på Storefjell høyfjellshotell på Golsfjellet. I 

løpet av noen timer ble de gamle lokallagene 

oppløst og to nye stiftet. På det etterfølgende 

lederseminaret møtte også de to nye politimestrene 

og kunne gratulere med de nystiftede 

lokallagene. 

Begge de nye lokallagene tilsvarer de nye 

politidistriktene, NPL Vest med sine 30 medlemmer 

og NPL Sør-Øst med 39 medlemmer 

utgjør en svært viktig del av Norges Politilederlag. 

De nye styrene er sammensatt av 

medlemmer fra de tidligere politidistriktene, 

men begge lederne er nye i funksjonen. 

Lillian Borge Bersaas er den nye lederen 

av NPL Vest. Hun er namsfogd i Bergen og 

har vært nestleder i NPL Hordaland de siste 

årene. Hun får med seg følgende i styret: 

Knut Skurtveit, lensmann i Jølster, Arne 

Vidar Hansen, politistasjonssjef i Bergen 

nord, Solfrid Loka Hella, seksjonsleder ved 

Bergen sør og Sigurd Børve, politioverbetjent 

ved Kvinnherad lensmannskontor. 

Politimester Christine Fossen og Kaare Songstad gratulerte de to nye lokallagslederne med vervet. 

Deltagere fra NPL Sør-Øst samlet på Storefjell, 

med nyvalgt leder Kjell Eivind Rilvaag foran. 

Deltagere fra Vest politidistrikt på Storefjell, 

med nyvalgt leder Lillian Borge Bersaas i front. 

Kjell Eivind Rilvaag er den nye lederen 

i NPL Sør-Øst. Han er politioverbetjent 

ved Kongsberg politistasjon og leder for 

ordensseksjonen. Han får med seg tidligere 

leder av NPL Vestfold, Petter Aronsen, 

politioverbetjent ved FOE og Torgny Alstad, 

kommunikasjonsrådgiver, begge fra tidligere 

Vestfold politidistrikt og Rune Sigbjørnsen, 

politioverbetjent ved Hønefoss politistasjon. 

Begge lokallagslederne og styrene har nå 

en unik mulighet til å være med på å forme 

sine nye politidistrikter. De har en travel, 

men også spennende og morsom tid foran 

seg. Vi ønsker begge to lykke til med det 

viktige endringsarbeidet. 

SPORprogrammet 

på julemøte 

i Akershus 

og Østfold 

TEKST OG FOTO: JONNY NAUSTE 

Norges Politilederlag Akershus og Østfold 

avhold sitt julemøte onsdag 9. desember. 

Bent Øye fra SPOR-programmet i POD 

holdt et interessant og godt foredrag om 

konsekvensene av politiregisterloven. Foredraget 

anbefales for andre lokallag. Etter en 

orienterte om sentrale saker fra forbundslederen 

og behandling av et lokale saker ved 

lokallagslederen, inviterte lokallaget de ca. 

30 fremmøtte til julemiddag. 

Medlemmene var spente på Nærpolitireformen 

og hvordan det ville bli i nye 

Øst politidistrikt. De var også opptatt av at 

overordnet struktur måtte komme på plass. 

Takk til leder Elisabeth Bråthen Engen 

og resten av styret for et godt møte og en 

hyggelig sosial kveld. 

Leder Elisabeth Bråthen Engen ønsker velkommen. 


Lokallagsleder Marit Ellingsen 

Politilederseminaret fikk god oppslutning. 

Politilederseminar i Sør-Vest 

TEKST OG FOTO: LINDA MERETHE LIE 

Tirsdag 3. november 2015 var drøyt 40 

personer samlet på FjørSilkeBris i Tysvær 

kommune, en kort kjøretur fra Haugesund. 

Hoveddelen av møtedeltakerne var 

NPL-medlemmer, men også andre var invitert 

til samlingen, der prosjektleder Håkon 

Skulstad var foredragsholder. 

Politilederseminaret hadde naturlig nok 

fokus på nye Sør-Vest politidistrikt. Prosjektleder 

for Prosjekt Nye Politidistrikt i Politidirektoratet, 

Håkon Skulstad hadde gledelig 

nok takket ja til invitasjonen som foredragsholder. 

Etter innledning av forbundsleder 

Jonny Nauste tok Skulstad ordet. Han presiserte 

at politireformen er en kvalitets- og 

strukturreform. 

- Det blir gjort mye bra i politiet, men 

det en rekke forhold det er grunnlag for å ta 

tak i. Vi må ta innover oss at verden endrer 

seg. Kriminaliteten endrer karakter. Politiet 

Bent Øye fra SPOR-programmet i POD holdt 

et interessant foredrag. 

må kunne møte komplisert, grenseoverskridende 

kriminalitet. Og vi må kunne løse flere 

oppgaver på stedet, argumenterte han. 

VIL MØTE FORVENTNINGENE 

Håkon Skulstad pekte videre på hvilke forventninger 

innbyggerne har til politiet. Det 

skal være tilgjengelig, pålitelig og beredt. 

- Målet er å skape trygghet der folk bor 

og ferdes. Vi trenger derfor mer lik kvalitet i 

oppgaveløsningen til innbyggerne og arbeidet 

må styres og ledes bedre, framhevet han. 

FOKUS PÅ FORBEDRING 

Kvalitetshevingen skal, etter planen, skje på 

flere områder. Bedre og mer effektive verktøy 

er sentralt. 

- Teknologien skal være innebygd i bilene 

og sporingsutstyr blir her obligatorisk. Riktig 

kompetanse og utstyr gir muligheter for å 

løse flere oppgaver på stedet, sa han, og la til 

at en omorganisering av etaten er nødvendig. 

- Vi trenger en tydelig førstelinjetjeneste, 

mellomlederne må gi tettere og tøffere 

oppfølging og det trengs god planlegging 

og styring. Politiet må utfordre aksepterte 

sannheter og ta de nye rammene i bruk. Sett 

de i spill, oppfordret han, som også understreket 

at forebygging, orden og beredskap, 

etterforsking, straffesaksbehandling og forvaltning 

må være mer involvert i førstelinja. 

- TA DERES PLASS 

Det er for mange ansatte knyttet en del usikkerhet 

til den forestående reformen. Det er 

naturlig at flere frykter at det kan bli vanskelig 

å beholde kvalifiserte fagfolk i distriktet 

som følge av omorganiseringen. Håkon 

Skulstad svarte at det her finnes muligheter. 

- Det blir en del spesialiserte funksjoner 

i de nye distriktene og det er ikke gitt at de 

Prosjektleder Håkon Skulstad 

skal samles på én plass. Det er viktig med 

gulrøtter som sikrer folk i distriktet, at det 

finnes karrieremuligheter der. Vi må sørge 

for å bruke hele landet. Et politidistrikt skal 

ha funksjonelle enheter, men disse må også 

være lokalt plassert. Er det grobunn til et 

miljø skal en bygge videre på det fremfor å 

legge opp til gjennomgående sentralisering. 

Vi har god fleksibilitet på den del områder, 

forklarte han, og anbefalte samtidig de 

ansatte til å begynne å diskutere framtiden. 

- Snakk sammen, ta deres plass. Ha dialog 

med ordførere. Hva forventes? 

FIKK TV-DEKNING 

Inni mellom «slagene» var det satt av tid til 

det innehaverne av FjørSilkeBris betegnet 

som en «himmelsk buffet», og det var det 

virkelig. Pausene gav rom for uformell dialog 

mellom representanter fra de to politidistriktene, 

som nå er blitt ett. Media var invitert 

og Håkon Skulstad og Jonny Nauste fikk 

begge plass i et relativt langt nyhetsinnslag 

i den lokale tv-kanalen TV Haugaland. Der 

fremhevet de fordelene ved at reformen, 

som at politiet gjennom denne omorganisering 

skal stå enda sterkere rustet til å ta 

vare på innbyggerne. 


MILJØMERKET 

Trykksak 

LØNN OG ARBEID 

NOU 2016:1 

Regulering av 

arbeidstid – vern 

og fleksibilitet 

Bestilling av publikasjoner 

Offentlige institusjoner: 

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 

Internett: www.publikasjoner.dep.no 

E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no 

Telefon: 22 24 00 00 

Privat sektor: 

Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub 

E-post: offpub@fagbokforlaget.no 

Telefon: 55 38 66 00 

Publikasjonene er også tilgjengelige på 

www.regjeringen.no 

Trykk: 07 Aurskog AS – 01/2016 

NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget 

NOU 

Norges offentlige utredninger 2016: 1 

Arbeidstidsutvalget 

Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet 

AV FORBUNDSSEKRETÆR GEIR KROGH 

Arbeidstidsutvalget presenterte sin rapport 

NOU 2016:1- Regulering av arbeidstid 

– vern og fleksibilitet til Arbeids- og 

sosialminister Anniken Hauglie onsdag 6. 

januar. Utvalgets mandat har vært å vurdere 

de samlede arbeidstidsreguleringene 

og praktiseringen av disse, i lys av behovet 

for å mobilisere mer arbeidskraft, herunder 

å legge til rette for heltid. 

Arbeidstidsutvalget ble oppnevnt ved 

kongelig resolusjon 15. august 2014. 

Utvalget har også vurdert hvordan de 

ulike reguleringene av arbeidstid, i form av 

lovverk, tariffavtaler, individuelle avtaler, 

EU-direktiver og rettspraksis virker samlet, 

og hvorvidt de hver for seg og samlet ivaretar 

politiske mål og de opprinnelige begrunnelsene 

for innføringen av reguleringene. 

Videre har utvalget har vurdert de samlede 

arbeidstidsreguleringene i lys av økt 

behov for og muligheter til fleksibilitet, både 

for den enkelte arbeidstaker og virksomhet. 

Utvalget har også vurdert behovet for forenkling 

av lovverket og sett nærmere på omfanget 

av brudd på arbeidstidsbestemmelsene. 

Arbeidstidsutvalget har diskutert behovet 

for arbeidskraft og ulike framskrivninger, og 

redegjort for grunnleggende hensyn og sentrale 

utviklingstrekk som kan ha betydning 

for arbeidstidsreglene. 

Utvalget peker på at det kan være behov 

for enkelte endringer i dagens arbeidstidsregulering 

og legger fram forslag til endringer i 

reglene om særlig uavhengig stilling, kveldsarbeid, 

medleverordninger, og den såkalte 

1/3-regelen i petroleumssektoren. Det 

foreslås også enkelte særregler for skiftog 

turnusordninger. 

Her er en kortfattet oversikt over forslagene 

Arbeidstidsutvalget kommer med i sin 

utredning: 

LEDENDE OG SÆRLIG UAVHENGIG 

STILLING 

Arbeidstakere med ledende og særlig uavhengig 

stilling er unntatt fra de fleste av 

arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. 

Utvalget foreslår at unntakene for 

arbeidstakere med ledende og særlig uavhengig 

stilling videreføres, men at vilkårene 

presiseres i loven. Utvalget foreslår også at 

det utarbeides en veileder til bestemmelsene. 

Videre foreslår utvalget at noe flere 

arbeidstakere enn i dag skal kunne unntas fra 

de fleste arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidsgiver 

og arbeidstaker skal kunne avtale at 

arbeidstaker har en såkalt delvis uavhengig 

stilling. Slik avtale kan bare inngås med en 

arbeidstaker som arbeider i en stilling med 

visse kjennetegn. Dersom det er inngått en 

slik avtale gjelder følgende grenser: 

• Arbeidstaker skal ikke ha en samlet 

arbeidstid på mer enn 48 timer per uke i 

gjennomsnitt over 16 uker. 

• Arbeidstaker skal ha minimum 8 timer 

sammenhengende arbeidsfri i løpet av 

24 timer. 

241 

379 

SÆRREGLER FOR SKIFT- OG 

TURNUSORDNINGER 

Utvalget foreslår enkelte særregler for skiftog 

turnusordninger. Der det arbeides skift 

eller turnus skal arbeidsgiver kunne forkorte 

den daglige arbeidsfri perioden og gjennomsnittsberegne 

den alminnelige arbeidstiden, 

uten å måtte inngå avtale med arbeidstaker 

eller de tillitsvalgte. 

Følgende grenser gjelder: 

• Den daglige arbeidsfri perioden skal 

være minst 9 timer. 

• Den alminnelig arbeidstiden skal ikke være 

over 10 timer i løpet av 24 timer og 48 

timer i løpet av en uke. 

• I løpet av 4 uker skal den alminnelige 

arbeidstiden i gjennomsnitt ikke bli lenger 

enn 38 eller 36 timer per uke for ulike 

skift/turnusordninger. 

De foreslåtte grensene for forkorting av den 

daglige hvilen og gjennomsnittsberegning av 

arbeidstiden er strengere enn de som gjelder 

dersom det inngås avtale. 

MEDLEVERORDNINGER 

Institusjoner som gir omsorg eller behandling 

til personer med rus- eller atferdsproblemer 

kan benytte såkalte medleverordninger, 

som innebærer omfattende unntak fra 

arbeidsmiljølovens arbeidstidregler. Utvalget 

forslår at flere institusjoner skal kunne 

bruke slike arbeidstidsordninger dersom 

omsorgs- eller behandlingsopplegget krever 

det. Samtidig foreslås det at det settes noe 

strengere rammer for arbeidstiden i disse 

arbeidstidsordningene. 

KVELDSARBEID 

Etter arbeidsmiljøloven er arbeid mellom 

klokken 21.00 og klokken 06.00 nattarbeid, 

og ikke tillatt med mindre arbeidets art er 

nødvendig. Utvalget foreslår at dersom både 

arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, kan 

deler av arbeidet legges til tidsrommet mellom 

klokken 21.00 og klokken 23.00, uten at 

dette skal regnes som nattarbeid. Arbeidstaker 

skal si seg villig til slikt arbeid i hvert 

enkelt tilfelle. 

1/3-REGELEN I 

PETROLEUMSSEKTOREN 

Forskrift om arbeidsmiljø og arbeidstid for 

petroleumssektoren fastsetter at en arbeidsfri 

periode mellom to oppholdsperioder 

offshore skal ha en varighet på minst en 

tredel av den sist avsluttede oppholdsperioden 

(omtalt som 1/3-regelen). Et flertall 

i utvalget foreslår at 1/3-regelen ikke skal 

gjelde for arbeidstakere som er omfattet av 

en arbeidstidsordning som samlet sett gir 

bedre vern. 

Les mer fra NOU 2016:1 på regjeringen.no. 


ORGANISASJON 

Pensjon og tariff 

på årets YS Stat konferanse 

Årets YS Stat konferanse ble arrangert onsdag 20. og torsdag 21. januar. 

Gjennomgående tema var offentlig tjenestepensjon og årets tariffoppgjør. 

TEKST: GEIR KROGH FOTO: STEINAR MYHRE KNUTSEN OG GEIR KROGH 

– De glade dager som tillitsvalgt er nok over, 

åpnet YS Stat leder Pål N. Arnesen. Dagens 

økonomiske utvikling og politiske signaler 

tyder på at fremtiden vil bli mer krevende. 

I årets lønnsoppgjøret er det ikke så store 

forventninger, men det kan være mulig å 

få ny pensjonsordning på plass, mente YS 

Stat lederen. 

Statsråd Jan Tore Sanner holdt et foredrag 

om samfunnsoppdraget og arbeidsgiverpolitikk. 

Han var opptatt av å endre 

arbeidsgiverpolitikken i staten, i retning av 

at staten blir en mer aktiv arbeidsgiver. Han 

roste samarbeidet med YS, som han opplever 

som en ryddig og konstruktiv part. 

Sanner beskrev også den krevende tiden 

vi er i, med nedgang i olje og gass og stigende 

arbeidsløshet kombinert med økende migrasjon. 

– Men Norge er fortsatt verdens beste 

land å bo i, påpekte han. 

To av temaene statsråden var spesielt opptatt 

av var bedre styring og ledelse i staten, 

med mindre detaljstyring og mer handlingsrom, 

og den nye arbeidsgiverstrategien. 

– Vårt mål er at offentlig sektor skal være 

attraktiv, brukerorientert og effektiv, sa han. 

Statsråden var også innom arbeidet med 

ny tjenestemannslov. Det partssammensatte 

arbeidsutvalget er ferdig med arbeidet, og 

det vil bli en modernisering av loven som 

skal hete «Lov om ansatte i staten», kunne 

han fortelle. 

Sanner avsluttet med å gi honnør til YS 

Stat for kampanjen «#jegerstatsansatt». 

Departementet har brukt filmen på alle 

møter om den nye arbeidsgiverpolitikken. 

Statens personaldirektør, Gisle Norheim, 

var inne på de samme temaene som statsråden. 

Norheim er leder for Arbeidsgiver- 


NPLs deltagere på årets YS Stat 

konferanse på Soria Moria sammen 

med YS Stat leder Pål N. Arnesen. 

Fra venstre: Pål N. Arnesen, Jonny 

Nauste, Tore Salvesen, Geir Krogh og 

Alf-Erling Isaksen. 

politisk avdeling (APA), som er den den 

overordnede arbeidsgiverseksjon i staten og 

har bl.a. forhandlingsfullmakten for 160.000 

ansatte i den norske stat. Han så frem til årets 

tariffoppgjør og håpet på gode prosesser i 

forkant. 

Statens pensjonskasse ved Tone Westgaard 

orienterte om fremtidige pensjonsordninger 

og størrelse på pensjon. Selv om pensjon 

oppleves komplisert for de fleste, mente 

Westgaard at SPK sine nettsider hadde gjort 

det enklere å sjekke egen pensjon. Hun rådet 

derfor til å logge inn via «Altinn» og ta en 

kikk. Ellers var hun innom både alderspensjon 

og ny opptjeningsmodell, levealdersjustering, 

tjenestepensjon, samordningsregler 

og AFP. Det ble mye nyttig informasjon på 

kort tid. Det som ble klart etter foredraget, 

er at for de av oss som er født etter 1958 

passer ikke dagens tjenestepensjon lenger. 

- Derfor er pensjon tema i årets tariffoppgjør, 

fortsatte Andreas Moen fra Parat. 

Han arbeider for å få en ny offentlig tjenestepensjon 

(OTP). Målet er å få en OTP som 

er lik både i stat og kommune. Det at vi lever 

lenger gjør at pensjonssystemet ødelegges. 

–Fra 2018 kan din pensjon se annerledes 

ut, påpekte han. – Det er det tidligste tidspunktet 

hvor det er mulig å få på plass et 

nytt regelverk. Prinsipper vi jobber etter er 

at alle år skal gi pensjonsopptjening, tjenestepensjon 

skal være uavhengig og kunne tas 

ut fleksibelt uavhengig av arbeid. 

Forsker Knut Røed, fra Stiftelsen Frischsenteret, 

holdt et interessant foredrag om 

utfordringer i det norske lønns- og velferdssystemet 

i lys av migrasjon. Forskning 

viser bl.a. at innvandrerne gjennomgående 

har kortere yrkeskarrierer enn nordmenn. 

Våre velferdsordninger er attraktive for innvandrere, 

noe som også påvirker atferden, 

hevdet han. 

Røed var også innom begrepet «sosial 

dumping». Jobb i Norge er inngangsporten 

til rettigheter i det norske samfunn, forklarte 

han. Det er en vinn-vinn situasjon for norske 

arbeidsgivere og utenlandske arbeidstakere, 

men dyrt for den norske velferdsstaten. Røed 

mente det derfor var behov for ny politikk 

innen lønns- og velferdssystemet og et nytt 

design av arbeidsmarkedet i Norge. 

YS Stat leder Pål Arnesen orienterte om 

saker som angår forbundene, blant annet 

årets tariffoppgjør hvor vi også hadde gode 

gruppesamtaler. 

Norges Politilederlag deltok med fire 

representanter med nestleder Tore Salvesen 

og lokallagsleder i Finnmark, Alf-Erling Isaksen 

i tillegg til Jonny Nauste og Geir Krogh. 

Som alltid var YS Stat konferansen svært 

nyttig og inspirerende. 

Kommunal- og moderniseringsminister 

Jan Tore Sanner 

deltok på YS Stat konferansen og 

orienterte om samfunnsoppdrag 

og arbeidsgiverpolitikk. 


LESERINNLEGG 

Samisk i politiet 

er ikke prioritert 

Tre samisktalende lensmenn fra Finnmark har sendt oss dette gode innlegget i debatten for best mulig 

polititjenester for befolkningen. Samme tekst er sendt bl.a. til politimesteren i Finnmark. 

AV KLEMET KLEMETSEN, KAUTOKEINO, KJELL MAGNE GRØNNLI, KARASJOK OG ALF-ERLING ISAKSEN, NESSEBY 

I Norge er det lovfestet at samisk er likestilt 

språk med majoritetsspråket norsk, noe som 

gir samer rett til å bruke sitt morsmål ved 

henvendelse til offentlige kontorer. Samisk 

er et levende språk som snakkes over hele 

landet, i varierende omfang, men i sentrale 

samiske kommuner i indre Finnmark er samisk 

majoritetsspråk. 

I sentrale samiske kommuner, hvor 

samisk brukes daglig, skjer publikumshenvendelse 

på lensmannskontoret nesten alltid 

på samisk. En overveiende andel av disse 

etterspør samisktalende politimedarbeidere, 

særlig hvis det dreier seg om straffesak. 

Eksempelvis ved innlevering av anmeldelse 

eller når det skal avgis forklaring i en politisak. 

I slike tilfeller er det et lite fåtall som 

godtar å kommunisere med politiet via en 

tredjemann, norsk-samisk tolk. For mange 

oppleves «politibesøket» via en tolk som 

svært ubehagelig, fordi det er forbundet 

med en viss nedverdigelse. 

Et annet viktig moment ved bruk av en 

tredjeperson som tolk, er spørsmålet om 

kvaliteten på avhørsrapporten blir så god 

som avhør gjort av en samisktalende politimedarbeider 

som både avhører, oversetter/ 

tolker og nedtegner forklaringen i rapporten. 

En samisktalende politibetjent vil således 

fortløpende kunne kvalitetssikre forklaringen, 

på bakgrunn av sin politifaglige ettforskningserfaring, 

samiskspråklig kunnskap og 

forståelse og betydningen for de juridiske 

ord som er i en straffesak. På den måten vil 

samisktalende politibetjenter være en ytterligere 

sikkerhet for at domsgrunnlaget blir 

rett og dommen blir rettferdig. At det opp 

gjennom tiden er gjort feil pådømmelse, 

grunnet språklige misforståelser, kan ikke 

utelukkes. Av den grunn bør politiet tillegge 

sine samisktalende politimedarbeidere en 

større betydning og verdi enn tilfelle har 

vært hittil. 

Politidirektoratets målsetning om at alle 

politiansatte skal føle medeierskapet til politiet, 

kan være vanskelig for samisktalende 

medarbeidere. Samisktalende politiansatte 

føler at arbeidsgiveren viser altfor liten 

forståelse, omsorg, omtale og satsing på å 

beholde samisktalende, og i enda mindre 

grad iverksetter tiltak for å rekruttere samisktalende 

til politiet. Det er omtrent ingen 

synlige planer og visjoner knyttet til samisk 

i politiets lønnspolitiske handlingsplaner. 

Tolke- og oversettelsesarbeid er generelt 

vanskelig og tidkrevende, uten noe form 

for kompensasjon. 

Det er fortsatt en generell oppfatning 

hos noen at ønsket om å snakke samisk er 

overdrevet og kverulerende fra samenes side. 

Men faktum er at de fleste samer behersker 

og snakker norsk, men de ønsker å sikre 

seg mot misforståelser, og derfor velger 

de å benytte sin rett til forklare seg på sitt 

morsmål. 

Siden 80-tallet, da politiet fikk data, har 

det ikke skjedd noe vesentlig endring eller 

forbedring i forhold til samiske behov i 

etaten. Viktige dataverktøy (programvare) 

er ikke tiltenkt eller tilpasset samisk språk 

og takler ikke samisk tegnsett. Derfor må 

vi registrere samiske person- og stedsnavn 

fiktivt i datasystemet, noe som i ettertid ikke 

er søkbart og derfor verdiløs register for politiet. 

GAT-våpen, landsdekkende våpenregister, 

er et av de datasystemer i politiet som 

ikke takler samiske tegnsett. Ingen samiske 

person- eller stedsnavn kan skrives rett inn 

i våpenregisteret. 

Derfor fremstår GAT-våpenregister som 

et mangelfullt, ikke søkbart register på navn 

eller adresse. Det samme er tilfelle for tekstbehandlingsverktøyet 

Word, som ikke er tiltenkt 

samisktalende medarbeidere ved at det 

fortsatt ikke er lagt inn løsninger for enkelt 

tastetrykk for bytte mellom norsk og samisk. 

Å bruke tekstbehandler Word på samisk er 

både tungvint og kronglete. 

Hvis vi trekker en parallell til NRK og 

NRK sin samiske divisjon NRK Sápmi, 

omtalte tidligere direktøren for NRK Sápmi, 

Nils Johan Hætta, den 27. desember at det 

samiske i NRK har gjort store fremskritt på 

30 år. Samisk har fått egne samiske nyheter, 

egne barne-tv sendinger og eget ukentlig kulturprogram 

mv. Men dette er likevel bare 

småtterier i forhold til hva den norsktalende 

befolkningen har fått bare de siste årene. Det 

er kommet masse nye radiokanaler, flere nye 

tv-kanaler, mens samisk bare har fått smuler 

i forhold. Han forsøkte å illustrere dette med 

småfugler som spiser seg god og mett på 

brødsmuler, mens folket inne i huset hadde 

masse mat på bordet. 

Realiteten er at norsk politi i enda mindre 

grad enn NRK har tatt hensyn til samisk i sin 

modernisering, nytenking og sine samisktalende 

medarbeidere. Det medfører at en 

ellers tung og stressende arbeidshverdag blir 

enda mer krevende og arbeidsbelastende for 

samisktalende medarbeidere. 

I den omfattende omorganisering av norsk 

politi, med opprettelse av Finnmark politidistrikt, 

bør politietaten nå ta grep som 

synliggjør politiets ønske om samisktalende 

politimedarbeidere til etaten. Det er viktig 

å gjøre det, blant annet for å oppnå Politidirektoratets 

målsetning om skape følelse 

hos alle ansatte om medeierskap til politiet. 

Finnmark politidistrikt må arbeide for at 

samisktalende politimedarbeidere får den 

anseelse for det viktige arbeidet de står for 

i norsk politi. Derfor må den viktige betydningen 

av samisktalende politimedarbeider 

vises i blant annet lønnspolitiske handlingsplaner 

for distriktet. Finnmark politidistrikt 

skal gi samisktalende, som kjenner samisk 

språk og kultur, plass i alle relevante utvalg 

og arbeidsgrupper i politidistriktet. 

Det foreslås konkret opprettet en egen 

avdeling i Finnmark politidistrikt i Indre 

Finnmark, med to eller flere personer, som 

ivaretar hele forvaltningsansvaret for samiske 

saker i politiet. Det vil også være naturlig å 

legge leder- og koordineringsansvaret for 

reinpolitiet under denne avdelingen. I den 

sammenheng viser vi til delegeringsskrivet 

for samiske midler fra politidirektoratet. 

Samtidig må Finnmark politidistrikt ha fokus 

og påtrykk mot politidirektoratet til opprettelse 

av en avdeling med konkret ansvar for 

samiske saker i norsk politi. 



Forebygging er ikke glemt 

Mer politi: Det er ingen intensjoner 

om å utarme mindre kommuner. 

Målet vårt er mer politi og en bedre 

service til publikum. Så må vi 

vurdere hvordan dette kan gjøres 

på best mulig vis, skriver politi - 

mester Nils Kristian Moe (bildet) 

i Trønder-avisa 11. januar i år. 

Jeg ser at Trønder-Avisa oppfatter det slik 

at jeg mener man skal ta et valg mellom responstid 

og forebygging. Det er selvsagt et 

umulig paradoks. 

Å sette forebygging og beredskap opp mot 

hverandre er mildt sagt krevende i politifaglig 

sammenheng. Det er en kjensgjerning at 

godt forbyggende arbeid er alfa og omega 

for å skape økt trygghet i samfunnet på 

kortere og lengre sikt. Både de små og de 

større enhetene i distriktet skal jobbe med 

forebygging. Dette skal ikke opphøre, selv 

om det skulle bli endringer i antall kontorer. 

Selv om vi oppnår kortere utrykningstid og 

får flere patruljer ut på vegen. Tvert imot. 

Selv om det bare er ett av flere viktige 

oppgaver politiet utfører valgte jeg ikke 

responstid som tilfeldig eksempel for å 

illustrere hva vi må vurdere når vi ser på 

struktur i distriktet. Vi vet at det er viktig 

for trygghetsfølelsen at responstiden reduseres. 

Nord-Trøndelag politidistrikt gjennomførte 

i fjor et omfattende prosjekt hvor 

de spurte både kommuner, innbyggere og 

egne ansatte hva de mener er politiets viktigste 

samfunnsoppdrag. Flere har påpekt at 

det er vanskelig å sette de ulike områdene 

opp mot hverandre, men konklusjonen ble 

uansett: «Lav responstid på akutte hendelser». 

Det er ingenting som tilsier at fokus på 

dette skal hindre oss i å drive oppsøkende 

virksomhet mot skoler, ungdomsmiljøer eller 

andre arenaer hvor vi kan ha dialog og jobbe 

forebyggende. Det samme gjelder tett dialog 

med kommunene. Tilstrekkelig ressurs, gode 

rutiner og et godt samarbeid med relevante 

aktører er avgjørende. 

Dersom det virker som om jeg forskutterer 

en prosess hvor en rekke lensmannskontorer 

skal legges ned, så stemmer ikke 

dette. Vi er inne på en debatt som ligger et 

stykke foran oss i tid. Men vi må få vurdere 

hva de ulike lensmannskontorene kan yte til 

lokalbefolkningen og om ressurser kunne 

vært bedre utnyttet og en bedre service gitt 

dersom vi la til rette for 

større enheter, som fortsatt 

skal ha tette bånd til 

lokalmiljøet. Der er vi 

imidlertid ikke ennå. 

I denne prosessen skal vi ikke glemme 

hensynet til kjennskap til lokalkunnskap. 

Jeg har stor respekt for lokalkunnskapen til 

de som de som jobber rundt om i distriktet. 

Den er på mange måter avgjørende for 

hvordan vi kan levere en god polititjeneste 

på alle områder, heriblant på forebygging, 

etterforskning og beredskap. Vi tar denne 

kunnskapen som besittes rundt om i distriktet 

med oss når vi skal se på struktur. 

Både Politidirektoratet og politikerne har 

klare forventninger til prosessene rundt dette 

arbeidet. Kommunene skal involveres og vi 

er helt avhengige av et godt samarbeid for 

å få til en bedre tjeneste for publikum. En 

tjeneste som selvsagt også dreier seg om å 

forbygge kriminalitet. 

Det er ingen intensjoner om å utarme 

mindre kommuner. Målet vårt er mer politi 

og en bedre service til publikum. Så må vi 

vurdere hvordan dette kan gjøres på best 

mulig vis. 


n MIN LEDERHVERDAG 

I denne spalten, som vil finnes i hvert nummer 

av bladet, får sentrale politiledere ni spørsmål 

om sin lederhverdag, og anledning til å dele 

tanker og synspunkter. Lensmann i Karmøy, 

Marit Ellingsen, har fått æren av å være første 

kvinne ut. 

Marit Ellingsen, 

lensmann i Karmøy 

Fortell kort om din bakgrunn og din 

nåværende stilling. 

Jeg er 47 år og opprinnelig fra Stavanger. Jeg 

gikk ut av Politiskolen i 1993, var aspirant i 

Lyngdal, beordret som lensmannsbetjent til 

Tysfjord i Nordland, og begynte i Skudenes i 

1994. Karmøy lensmannsdistrikt ble etablert 

i år 2000, i 2005 ble jeg førstebetjent. Fra 

2008 til 2012 var jeg praksisansvarlig i Haugaland 

og Sunnhordland politidistrikt. Jeg 

har studert ledelse og pedagogikk ved PHS. 

Siden 2012 har jeg vært lensmann i Karmøy. 

Kommunen har 42.000 innbyggere, og vi har 

42 stillingshjemler ved lensmannskontoret. 

Vi er organiserte som en politistasjon, med 

forvaltning/sivil-, etterforsknings- og ordensseksjon. 

Hvorfor har du valgt en lederjobb? 

For meg har det alltid vært naturlig å ta 

ansvar. Allerede på barneskolen og i skolekorpset 

ble jeg tillitsvalgt. Og er man tillitsvalgt, 

er veien til å lede ganske kort. Jeg har 

alltid ønsket lederansvar, det gir en større 

mulighet til å få påvirket samfunnet, og til 

å skape gode arbeidsforhold. 

Hvilke egenskaper mener du er viktige 

for en god leder? 

Raushet og empati, og en evne til å innse 

at virkeligheten kan se annerledes ut for 

andre. Videre er det viktig å legge til rette 

for å gjøre andre gode. I disse omstillingstider 

er evnen til å formidle informasjon, 

samt å kommunisere også særdeles viktig. 

Som mellomleder må man vite hvorfor, og 

få eierskap til prosessene, uten eierskap 

oppstår det raskere motstand. I omstillingsprosesser 

er det viktig med reelle prosesser, 

hvor en opplever medbestemmelse, og reell 

innflytelse, ikke skinnprosesser hvor beslutningene 

allerede er tatt. 

Hva anser du som dine største utfordring 

er i lederrollen? 

Balansen mellom krav om resultater og 

omsorg for de ansatte. Jeg har ansvar for 

budsjett, resultat og personal, og personalansvaret 

er klart det viktigste. I HSPD 

har motto vært: «Har du det bra, så gjør 

du det bra, og i den rekkefølge», samtidig 

skal vi mellomledere være «toppledelsen 

sin forlengede arm, og ikke formann i motstandsbevegelsen», 

for å sitere Erik Eriksens 

masteroppgave. 

Hvordan er vilkårene og rammene for 

å utøve ledelse i politi- og lensmannsetaten? 

Per i dag er de bedre enn da jeg begynte 

som lensmann i Karmøy i 2012. Vi har fått 

tilført mer ressurser på personellsiden, og 

selv om kravene til kvalitet er blitt større, ser 

vi effekt av de nye stillingene vi er tildelt. På 

en del områder har ikke politiet hatt de ressursene 

vi har hatt behov for, ikke minst gjelder 

dette på IKT-området, men utviklingen 

innen personellressurser har vært bra, og 

med et fokus på to tjenestemenn per 1000 

innbygger i 2020, vil vi kunne levere enda 

bedre polititjenester til innbyggerne. Jeg har 

styring både med budsjett og personell, og 

det gjør oppgaven enklere. 

Hvilke utviklingsmuligheter ser du for 

deg selv i etaten? 

Endring skaper muligheter. Noen dører lukkes 

mens andre åpnes. Jeg er av den oppfatning 

at alle ansatte i politiet har utviklingsmuligheter. 

Det satses på politiet, vi skal ikke 

nedbemanne, så jeg tror ansatte i politiet 

kan få både spennende og interessant oppgaver 

i fremtiden. 

Hva betyr nærpolitireformen for deg? 

At vi skal opprettholde det vi er gode på, 

og bli bedre på de områdene hvor vi ikke 

leverer gode nok tjenester i dag. Et viktig 

område blir «Politiarbeid på stedet», Stavanger 

har vært med i pilotprosjektet, og vi blir 

også en del av denne satsningen. Det er et 

fint redskap for å utvikle nærpolitiet. Dessuten 

ser jeg for meg at det er mye å hente 

med et nært samarbeid med kommunen. 

Karmøy har 42.000 innbyggere, 3000 er 

ansatt i kommunen. Det bør ligge en stor 

gevinst innen det forebyggende arbeide ved 

å jobbe strategisk sammen med kommunen. 

Vi har etablert et godt samarbeid med 

kommunen i Politiråd, SLT – arbeid, og tror 

dette samarbeidet kan utvikles. 

Når og hvorfor ble du medlem i Norges 

Politilederlag? 

Jeg ble medlem i januar 2014. Etter at jeg 

sluttet som praksisansvarlig i 2012 savnet 

jeg nettverket jeg var en del av. NPL ble en 

naturlig erstatning. Dessuten oppfatter jeg 

ikke NPL primært som en kamporganisasjon, 

men mer som en arena for å utvikle 

ledelse. Jeg identifiserer meg også med NPLs 

verdigrunnlag. 

Hva bør være NPLs viktigste satsningsområder 

i fremtiden? 

Det blir viktig å holde fokus på nærpolitireformen. 

Videre må laget jobbe for bedre 

vilkår for ledere, slik at vi kan beholde folk 

som allerede er i lederstillinger, og rekruttere 

nye.

POLITILEDEREN

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?