POLITILEDEREN

Recommendations

Info

PORTRETT » til Bergen på ubestemt tid. Jeg har familie, og selv om jeg fikk støtte hjemmefra, var det en belastning når det endte opp med å bli nesten halvannet år. Det samme var tilfelle på kontoret i Kvinnherad, det ble vanskelig for dem å planlegge når de ikke visste når jeg ville være tilbake. Men kollegene tok utfordringen og alt løste seg, understreker Børve, som likevel ikke legger skjul på at det er helt OK å være tilbake i hverdagen igjen. HØYT STØYNIVÅ Støynivået omkring saken steg til øredøvende høyder i løpet av vinteren og våren 2015, med avisoppslag, bokutgivelse og sjefer som trådte tilbake. - Hvordan var det å jobbe med etterforskning mot et slikt bakteppe? - Det var egentlig helt greit. Vi var skjermet, spesielt det første halvåret, det var ikke oss eller det vi holdt på med som var i fokus. Dessuten var vi veldig bevisste på at det ikke skulle få påvirke arbeidet vi holdt på med, eller at vi skulle blande oss opp i det på noen måte. - Fikk dere henvendelser fra pressen? - I noen grad. Og de vi fikk, ble håndtert av påtalelederen. Jobber man med en sak med høyt medietrykk, er det viktig å ha skikkelig struktur på mediehåndteringen – gi dem det de trenger, uten at det kommer i konflikt med etterforskningen. Sigurd Børve mener det var en klar styrke at etterforskningsledelsen hadde helt frie hender. Men han er opptatt av at det skal trekkes lærdom også av den gjenopptatte etterforskningsprosessen: - Jeg håper at arbeidet vi har gjort, kan evalueres i etterkant, og at gode og dårlige sider ved den kan brukes til å gi ny kunnskap, understreker han. Gruppen som jobbet med saken var bredt sammensatt. Det var folk som hadde over 30 års erfaring fra politiet, og det var de som kom rett fra politiskolen samme år. Mange fra Hordaland som ikke tidligere hadde vært borti saken, deltok også i gruppen. - Monika-saken så langt hadde skapt et veldig negativt bilde av Hordaland-politiet, spesielt i media, men for meg er det bare å konstatere at det finnes veldig mange flinke folk i Hordaland som leverte viktige bidrag i etterforskningen. Ellers må det igjen understrekes at Kripos bidro med mye, sier Børve. - Hadde den brede ressurstilgangen i Monika-saken vært mulig uten støynivået rundt den? - Det ble helt klart nødvendig for Hordaland politidistrikt å trå til. Alternativet hadde vært å flytte den til et annet politidistrikt, men det ble ikke gjort. Denne saken handlet om et barn. Da blir det alltid stor oppmerksomhet og sterke følelser. Det ser man også fra andre tilsvarende saker. Det er tøft å jobbe med slike saker, og det er viktig at de som gjør det, er profesjonelle og bevisste på hvordan det vil påvirke dem. Man møter pårørende, og det er veldig sterkt. Jeg tror man på generell bakgrunn kan si at saker som involverer barn, vil vekke oppsikt og ha tilgang på store ressurser. Saken ble oversendt statsadvokaten i desember, og vil gå videre til riksadvokaten. Sigurd Børve venter at han også kan bli involvert i den videre, og skal følge opp ved behov. FLAT STRUKTUR - Hvilke erfaringer gjorde du deg som kan være overførbare? Børve blir ivrig. Nå kommer vi inn på et område som engasjerer ham sterkt: Ledelse, struktur og etterforskning. - Noe av det jeg synes er viktig når man etablerer en stor og bredt anlagt etterforskning, som denne eller andre, er at man oppretter en ganske flat struktur. I politiet har vi tradisjon for en mer hierarkistisk struktur, og vi er på mange måter en erkekonservativ organisasjon. Det kan være en svakhet. Styrer man en stor etterforskning, handler det om å styre kunnskap, ikke om å besitte kunnskapene og fasiten selv. Det kan ikke være slik at lederen sitter på alt, man må oppmuntre alle til å komme med sitt, uansett ansiennitet og bakgrunn. Vi kan ikke basere oss på eldstemannsprinsippet, som ellers er ganske utbredt i politiet. Samtidig skal det være helt tydelig hvem som er leder, understreker han, og fortsetter: - Utredning og utforskning er veldig viktig Til tider har vi opplevet en slags antiledelses-fokus. Det er ingen tvil om at det er en utsatt posisjon å være leder i politiet, og mange ønsker ikke en lederjobb. Noe av det jeg synes er viktig når man etablerer en stor og bredt anlagt etterforskning, er at man oppretter en ganske flat struktur. i en etterforskning. En alt for sterk leder kan virke bremsende. Det kan bli for forutsigbart, man har bestemt seg på forhånd hva resultatet skal bli eller hva man skal finne ut av. Og det skaper sperrer og stenger for kreativitet og en spørrende tilnærming. Mye av fremdriften i en sak skapes av dynamikken, ved at etterforskerne er ulike, har ulik bakgrunn, og våger å lufte ulike meninger. Dette bør vi bevisstgjøre oss på i lederopplæringen. Hva er det vi vil ha? Hvilken type organisasjon trenger vi for å fremskaffe de ønskene resultatene? «SPESIELL» ORGANISASJON? I videreføringen av dette resonnementet gjør han seg noen tanker om etterforskning generelt. - Du bør granske det som skal granskes, ikke bare tenke på å finne den skyldige. Oppklaring kan også bety at du skal fjerne mistanken fra noen. Man må ikke være for snever, det er viktig å innlede med en åpen fase, og så snevre inn etter hvert. Først kommer hypotesene, så vurderer man hvilke skritt som skal til for å bekrefte – eller avkrefte – hypotesen. Sigurd Børve mener også at det går an å ta et kritisk blikk på egen organisasjon, og våge å stiller spørsmålstegn ved om politiet egentlig er en så «spesiell» organisasjon som det ofte hevdes. - Er vi egentlig så spesielle? Jo da, vi har en spesiell funksjon i samfunnet, med adgang til maktbruk etc., noe som gjør at vi selvsagt skal følges nøye, men ellers, som organisasjon? Jeg ser ikke forskjellen fra en hvilken som helst annen stor og kompleks bedrift. De faktorene som skaper godt arbeidsmiljø og god produktivitet, og som gjør at det leveres gode resultater, er akkurat de samme. Det handler om å opptre skikkelig og ryddig som leder, være en god kollega som ser de andre og kan ta ansvar om det trengs, og å skape et godt arbeidsmiljø med forutsigbarhet og åpne prosesser. Det gjelder i næringslivet, og det gjelder i politiet. Vi bør tenke i enklere modeller, hevder han. - Men samtidig må noen være ledere? - Absolutt, og det skal gå helt klart frem hvem dette er. Til tider har vi opplevet en slags antiledelses-fokus. Det er ingen tvil om at det er en utsatt posisjon å være leder i politiet, og mange ønsker ikke en lederjobb. Vi så det nå under utlysningen av politimesterstillingene til de nye distriktene. I noen distrikter var søkerlistene særdeles korte. Dette burde være veldig attraktive jobber, 6 <strong>POLITILEDEREN</strong> 1-2016
GAMMEL SURDEIG - Og forventningene til nærpolitireformen? - Jeg er optimist, det blir et spennende år, selv om mye er usikkert. Vi skal møte endringene med positivitet, og påvirke lokalt i den grad vi får anledning til det, sier han. Men det må være lov å lufte litt skepsis: - Det heter stadig at vi skal bli mer effektive, men terrenget stemmer ikke med kartet. Det føles som å elte på gammel surdeig. Vi flytter rundt på ting, men det blir ikke mer av den grunn. Vi utdanner stadig flere politifolk, og blir pålagt å opprette stillinger for dem. Samtidig må andre stillinger stå ubesatt fordi vi skal holde budsjettene våre. Det henger ikke sammen. Målet i tidligere bemanningsutredninger og nærpolitireformen er to politifolk pr. tusen innbygger. Vi har aldri vært i nærheten hos oss i Kvinnherad, vi har aldri kommet til én pr. tusen en gang! I alle år har vi ligget på 0,6-0,8, før 1998 sågar på 0,5. Men vi løste sakene våre da også. Men det er et faktum at krimbildet har endret seg. Vi trenger mer tid til å utrede, mer rom for å snakke med folk. Etterforskning er ikke noe vi gjør på samlebånd. Vi håndterer mennesker og må bruke tid for å få frem nyansene, understreker han. Sigurd Børve mener det var en klar styrke at etterforskningsledelsen hadde helt frie hender da Monica-saken ble gjenopptatt. Men han er opptatt av at det skal trekkes lærdom også av denne etterforskningsprosessen. men det er få som ønsker dem. Det er til ettertanke, påpeker han. NÆRPOLITIREFORMEN Med en lærerik og spennende periode bak seg, er han tilbake i Kvinnherad og ser for seg at dette året også kan bli veldig spennende, om enn på en annen måte: Ny struktur og nærpolitireform. - Neste år blir avgjørende for Distrikts-Norge. Vi er forberedt på at vi kan bli slått sammen med andre driftsenheter, noe som vil ha både pluss og minus. Vi kan få større fagmiljøer, bedre beredskap og kanskje også større ressurser til etterforskning. Men geografisk og organisatorisk sett finnes det utfordringer. Et spørsmål jeg stiller meg er hvilke karrieremuligheter som finnes i distriktet. Blir det mulig å gjøre karriere der, eller må man flytte på seg? Hva vil det gjøre med rekrutteringen, og ikke minst med lederrekrutteringen? Undrer han. Og så er vi tilbake til etterforskningen igjen: - De siste årene har det vært et sterkt fokus på vakt og beredskap – naturlig nok, i etterkant av 22/7. Etterforskning har vært mindre i fokus. Vi bør jobbe mot en raskere oppklaring og høyere oppklaringsprosent, med flere saker til retten. Jeg mener vi fortsatt har mye å gå på når det gjelder å ivareta fornærmede. Jeg vet vi kan bli bedre på service til publikum. Vi er til for publikum, og 70-80 % av det vi driver med, er service overfor dem, forebygging og løsning av oppgavene. Overgrep er for eksempel en svært alvorlig forbrytelse, men er ikke lovmessig festet til prioritet på tid, og da heller ikke ressurstilgang. Sigurd Børve påpeker også at det rent lønnsmessig ikke nødvendigvis er attraktivt nok å være etterforsker: - Når det gjelder etterforskning, har vi ofte lite å spille på når det gjelder å skaffe gode folk. De som jobber i operativ tjeneste, flyttes fort opp i stillinger, med tilsvarende lønnshopp og tillegg. Men i etterforskning er det mindre å gå på i lønnssammenheng. Litt er det jo, men folk som går fra vakt og beredskap over til etterforskning, kan risikere å gå kraftig ned i lønn, kanskje 100.000. Det er ikke greit. På kontorene i distriktene er det mange generalister, som utfører en stor del av etterforskningen. De besitter erfaring og kunnskap, og er like viktige for resultatet som de som blir bedre avlønnet, påpeker han. RESPEKT FOR EGENART OG KULTUR Sigurd Børve er en ekte vestlending. I vakre og ville Kvinnherad ligger ett ord langt fremme på tunga når vi spør om hobby – jakt, kanskje? Og ganske riktig. For en som er oppvokst i Hardanger med kort vei til vidda, er reinsjakt en kjær hobby. I Kvinnherad spretter også hjorten rundt husnovene, og hjortejakt og rådyrjakt er alltid aktuelt. Dessuten blir det tid til litt engasjement i lokalidretten, som vanlig er i bygdene hvor sport alltid samler bygdefolket. Yngstemann på 12 år er aktiv, og da må man trå til. Og flytte på seg? Neppe. - Norge er et sammensatt og stort land, med store kontraster. Vestlandet er tynt befolket med smale veier og høye fjell. Men det er alltid et spørsmål om livskvalitet. Jeg kjenner mange som har tilbrakt en tid i Oslo eller en annen stor by i et mer urbant miljø, men som etter hvert kommer tilbake. Vi har ulike verdier og ulike syn på hva som er verdifullt. De kontrastene må også vi i politiet ha klart for oss. Det vil alltid være forskjeller i geografi, vær, folkelynne og kultur. Det kan vi ikke endre, selv om vi vil ha ett politi, avslutter Sigurd Børve. <strong>POLITILEDEREN</strong> 1-2016 7
Page 1 and 2: POLITILEDEREN Lensmannsbladet NR. 1
Page 3 and 4: 4 8 12 16 27 30 innhold REPORTASJE
Page 5: for etterforskning FREDELIGE KVINNH
Page 9 and 10: noe som satt logistikken knyttet ti
Page 11 and 12: ORGANISASJON Riksadvokat Tor-Aksel
Page 13 and 14: ORGANISASJON » Med bakgrunn i Lind
Page 15 and 16: POLITIREFORMEN Sentrale tillitsvalg
Page 17 and 18: SIVIL OG FORVALTNING Politidirektor
Page 19 and 20: SIVIL OG FORVALTNING Arbeidet hos d
Page 21 and 22: Dette er sentralisering, fokus på
Page 23 and 24: ORGANISASJON Nye lokallag med nye l
Page 25 and 26: MILJØMERKET Trykksak LØNN OG ARBE
Page 27 and 28: NPLs deltagere på årets YS Stat k
Page 29 and 30: POLITIREFORMEN Forebygging er ikke

POLITILEDEREN

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?