PDF,Navigare_2_16

Forskrifter på høring:
Polarkoden fører
til regelendringer
Ved årsskiftet trer det internasjonale regelverket for skip som
opererer i polare farvann (polarkoden) i kraft. Det medfører
noen nye regler, blant annet om utstyr, opplæring og
konstruksjon av skip.
Øyvind Bore
Seniorrådgiver
Sjøfartsdirektoratet
Polarkoden inneholder
regler om konstruksjon,
utstyr og operasjon og
beskyttelse av miljøet.
Når koden trer i kraft 1.
januar 2017, endres også
reglene for skip som opererer
i polare farvann i den
internasjonale konvensjonen
om sikkerhet for menneskeliv til sjøs
(SOLAS), og i den internasjonale konvensjonen
om hindring av forurensing fra
skip (MARPOL).
SOLAS har fått tilføyd et nytt kapittel
med tittelen “Safety measures for ships
operating in polar waters”, mens det for
MARPOLs del er gjort endringer i fire
vedlegg. Det innføres også et nytt fartøysertifikat,
polarskipsertifikatet, som dokumenterer
at man fyller SOLAS-vilkårene
for å operere i polare farvann, og et krav
om operasjonsmanual for polare farvann.
MÅ ENDRE NORSKE FORSKRIFTER
Med polare farvann menes arktiske farvann
og/eller Antarktisområdet. Skip som
skal operere i disse områdene, vil kategoriseres
som A-, B- eller C-skip, avhengig
av isforholdene der skipene skal operere.
Krav til utforming, konstruksjon og utstyr
vil blant annet avhenge av hvilken kategorisering
skipet faller inn under, og hvilken
temperatur skipet skal operere under.
For at kravene som følger av polarkoden
skal kunne legges til grunn som
bindende regelverk for norske skip, må
også norske forskrifter endres. Sjøfartsdirektoratet
har derfor laget utkast til
endringer i en forskrift om miljømessig
sikkerhet for skip og flyttbare innretninger.
Forskriftene er sendt på høring, og fristen for
å komme med innspill er satt til 10. juli 2016.
TO DELER
Polarkoden er delt inn i en sikkerhetsdel (del
I-A) og en miljødel (del II-A), som baserer
seg på oppbyggingen av henholdsvis SOLAS
og MARPOL. Disse konvensjonene har
ulikt virkeområde. SOLAS gjelder som
hovedregel for passasjerskip og lasteskip med
bruttotonnasje 500 eller mer i internasjonal
fart. I MARPOL har de ulike vedleggene
ulikt virkeområde, men reglene gjelder for
alle skip, også lasteskip med bruttotonnasje
under 500, fiskefartøy og flyttbare innretninger.
De to delene av Polarkoden har
derfor noe ulikt virkeområde.
Kravene i Polarkodens sikkerhetsdel er
i utgangspunktet risikobaserte, og kapitlene
er bygget opp med formål, funksjonskrav
og spesifikke tekniske krav. Som et
minimum skal de tekniske kravene tilfredsstilles,
men det åpnes også opp for
alternativ design. Kravene har ulike innslagspunkt
som bl.a. tilstedeværelse av is,
temperatur og risiko for overising. Rederiet
må derfor vurdere forholdene i ønsket
operasjonsområde for å finne tilfredsstillende
løsninger for sitt skip.
Operasjonelle begrensninger vil bli
angitt i polarskipsertifikatet og reflektert
i operasjonsmanualen.
Miljøkravene i polarkoden er i stor grad
operasjonelle og gjelder både for nye og
eksisterende skip, men det vil også bli
konstruksjonskrav for noen grupper nye
skip (kategori A og B). Polarkodens miljødel
er inndelt i kapitler som følger virkeområdet
til de ulike vedleggene i MARPOL.
IMPLEMENTERINGEN
Hvert kapittel i SOLAS er i dag gjennomført
i norsk rett med en egen forskrift.
Sjøfartsdirektoratet foreslår å opprettholde
denne strukturen.
Det blir også foreslått at endringene i
SOLAS og de sikkerhetsrelaterte delene av
polarkoden gjennomføres ved en ny forskrift
om sikkerhetstiltak for skip som
opererer i polare farvann. Videre foreslår
8 | NAVIGARE 2 - 2016