Årsmelding 2015

Årsmelding 2015 

Bilder fra nyttårsmarkeringen i inngangen til jubileumsåret 2016

Nøkkeltall 2015 

Brutto driftsresultat i % av 

brutto driftsinntekter 

Netto driftsresultat i % av 


Langsiktig gjeld i % av 


2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 

5,5 4,3 6,6 4,5 0,9 2,0 4,6 4,3 4,7 5,1 1,6 3,1 

3,1 6,1 5,1 2,2 -2,6 1,0 2,6 2,0 2,0 2,7 -1,2 1,1 

67,4 183,0 188,4 194,6 197,7 192,7 198,2 202,3 203,2 207,2 223,4 215,8 

Antall elever i kommunale 

grunnskoler 

5 767 6 330 6 304 6 233 6 148 6 139 6 070 6 011 5 982 5 941 5 969 6 044 

Antall barn i barnehager 2 237 2 577 2 653 2 717 2 834 2 858 3 014 2 983 3 035 3 033 2 937 2 854 

Befolkning over 80 år 1 208 1 400 1 470 1 476 1 540 1 582 1 614 1 639 1 701 1 690 1 756 1 750 

Netto driftsutgifter, 

grunnskoleopplæring, i % 

av totale netto driftsutgifter 

Netto driftsutgifter, 

barnehage, i % av totale 

netto driftsutgifter 

Netto driftsutgifter, pleie 

og omsorg, i % av totale 

netto driftsutgifter 

33,9 34,5 32,8 33,7 32,1 31,0 29,7 25,2 23,9 23,1 22,9 23,1 

2,3 2,5 2,7 2,3 2,9 2,9 2,1 16,2* 15,5 15,5 15,7 14,8 

25,3 29,7 28,9 30,2 32,1 33,6 32,0 31,0** 35,0 33,8 34,7 32,5 

* Statstilskudd som tidligere ble ført som inntekt under barnehageområdet, ble fra og med 2011 

ført på kommunens fellesområde, derfor denne endringen. 

** Netto driftsutgifter, helse og omsorg i % av totale netto driftsutgifter. 

Bodø i høstsol - Foto: Per-Inge Johnsen 

2 Årsmelding 2015, Bodø kommune

Innhold 

Rådmannens forord 4 

Økonomi og regnskap 6 

Befolkningsutvikling 10 

Investering 12 

Administrasjonsavdelingen 14 

Helse- og omsorg (HO) 20 

Teknisk avdeling 25 

Oppvekst og kultur (OK) 30 

Nærings- og utviklingsavdelingen (NU) 36 

Bodø kommunale eiendommer KF 44 

Bodø havn KF 46 

Bodø Spektrum KF 49 

STORMEN Konserthus KF 50 

Regnskapstall 52 

Organisasjonskart 55 

Årsmelding 2015, Bodø kommune 

3

Godt økonomisk resultat 

Rådmannens forord 

Bodø kommune leverer i 2015 gode resultater på 

tjenesteområdene, samtidig som vi leverer et godt 

økonomisk resultat. Omstillingen har fortsatt, 

med fokus på å få iverksetting og å få effekter fra 

omstillingstiltakene i «Framtida vårres». 

Rolf Kåre Jensen, Rådmann 

Utviklingen innen tjenesteproduksjonen 

har fortsatt; noe 

som gir innbyggerne i Bodø 

et meget godt tjenestetilbud. 

Samtidig drives kommunen med 

rimelig god kostnadseffektivitet på 

administrative områder. 

Bodø kommune har lenge vært 

en kommune i god vekst. I 2015 

ble imidlertid veksten redusert 

til vel 300 innbyggere, eller en 

vekst på 0,6%. Dette er godt 

under gjennomsnittet de senere 

årene, og langt under den veksten 

som må til dersom målet om 

70.000 innbyggere i 2030 skal bli 

realisert. Fødselsoverskuddet 

er redusert, samtidig som 

kommunens nettoflytting var 

uvanlig svak. Befolkningen i 

Bodø er fortsatt yngre i snitt enn 

landsgjennomsnittet. Antall ansatte 

er fortsatt rundt 4000, hvilket betyr 

at kommunen er Nordlands største 

arbeidsplass. 

Årsregnskap 2015 viser et 

mindreforbruk på 60,6 mill. 

kr. Nettodriftsresultat er på 

39,8 mill kr, og viser at det er 

tjenesteproduksjonen som står for 

store deler av det gode resultatet. 

Samtlige avdelinger leverer et 

økonomisk resultat i pluss, noe som 

er svært gledelig. Dette viser at den 

økonomiske tilpasningen gjennom 

«Fremtida vårres» har virket, slik at 

vi nå kan si å ha økonomien under 

kontroll. 

Samtidig er de økonomiske 

utfordringene fortsatt til stede, og vi 

må fortsatt arbeide med å tilpasse 

forbruket til de inntekter vi har. Ikke 

minst er investeringsbudsjettet 

utfordrende, med investeringsplaner 

ut over de anbefalinger som gis. 

Det er derfor et klart mål å fortsatt 

øke det positive resultatet (på 

1,13%) opp mot statens anbefaling 

om et nettodriftsresultat på 1,7% 

av bruttodriftsinntekter for å sikre 

handlefriheten på sikt. 

For å løse de økonomiske 

utfordringene vi har har det i 2015 

vært fokus på iverksetting av tiltak 

vedtatt gjennom prosjekt «Framtida 

vårres 1», og påfølgende prosjektet 

til Helse og omsorgs-avdelingen 

gjennom «Framtida vårres 2». 

Kommunens totale likviditet er 

betydelig lavere enn i 2014, bla 

som følge av forskuttering av store 

investeringsprosjekter. Langsiktig 

gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser 

er på ca 3,7 milliarder kr; og har 

økt med 72,3 mill. kr. fra 2014 til 

2015. For å bedre den økonomiske 

handlefriheten må den langsiktige 

gjelden holdes uendret eller økte 

mindre enn de frie inntektene 

fremover. Økt låneopptak ble i 2015 

på 380,3 mill. kr. Til sammenligning 

utgjør betalte avdrag for 2015 280,8 

mill. kr. 

Helse og omsorgsavdelingen har i 

2015 oppnådd å få økonomien under 

kontroll med et lite mindreforbruk. 

Dette er svært positivt, sett 

i relasjon til de økonomiske 

utfordringer sektoren har hatt 

de siste årene. Samtidig som det 

understrekes at tjenestetilbudet 

fortsatt er godt i sektoren. Fra 2015 

nevnes bla positive tilbakemeldinger 

ved tilsynsmyndigheter, full drift 

av tjenestetilbud og kapasitet 

i Sølvsuper, gode institusjoner 

og gode tjenester innen pleie 

og omsorg. I tillegg nevnes at vi 

i 2015 har redusert liggetiden i 

rehabiliteringsavdelingen, har i 

gang flere arbeidstidsprosjekter 

(der arbeid med heltid er 

sentralt), har jobbet med kvalitet 

i matomsorgen, arbeidet aktivt og 

målrettet med velferdsteknologi 

(velferdsteknologisk bokollektiv, 

e-lås, digitalisering av 

hjemmetjenesten oa), jobbet med 

utviklingsarbeid innen oppfølging 

helse og rus oa. Det har også 

vært gjennomført betydelig 

omstrukturering av avdelingen, bla 

med etablering av miljøtjenesten og 

etablering av større og mere robuste 

hjemmetjeneste-områder. 

Oppvekst og kulturavdelingen 

har hatt god drift også i 2015, og 

har igjen levert gode tjenester. 

Ikke minst påpekes at elevene i 

Bodø-skolen fortsatt går ut med 

grunnskolepoeng som er høyere 

enn landsgjennomsnitt. Og at alle 

barn, som i følge barnehageloven 

hadde rett til det, ble tildelt plass. 

I tillegg fylte barnehagene opp 

med barn som fylte 1 år mellom 

01.09. - 31.12. Fra 1.5 ble den 


nye Barne- og familieenheten 

etablert. Hensikten var å oppnå 

bedre samhandling på tvers av 

tjenestene for bedre å kunne 

ivareta barn med behov for 

koordinerte tjenester. Og innen 

denne enheten arbeides det godt; 

både med enkeltsaker og med 

systemforbedringer. 

Bodø er fortsatt en stor 

kulturkommune, og ikke minst 

Stormen har bidratt til dette. 

Stormen har vært i drift i hele 

2015, og har både på bibliotek 

og konserthussiden vise til 

formidable publikumstall og 

tilbud i Norgestoppen. Byggene 

har dessuten vunnet nasjonale 

priser i 2015; og har vist seg 

å bli regionale og nasjonale 

praktbygg bygningsmessig, i 

drift og i innhold. Kulturkontoret 

har høy aktivitet, og kort nevnes 

ungdomssatsingen, åpningen av 

Bankgata flerbrukshall, utbygging 

av keiserstien og utviklingen av 

Bratten rekreasjonspark/ MINDsenteret. 

På flyktningeområdet 

klarte kommunen å bosette 112 

flyktninger innen årets utgang, i 

tillegg 44 personer som kom på 

familiegjenforening. 

Nærings og utviklingsavdelingen 

har i 2015 hatt et hektisk år 

med både intern organisering, 

men først og fremst med store 

plan og utviklingsoppgaver. 

Arbeidet med «Ny by – ny 

flyplass» har fortsatt stor plass; 

et utviklingsprosjekt for Bodø 

mange 10-år fremover. Prosjektet 

har levert gode leveranser til 

Avinors samfunnsmessige 

analyser, og har bidratt sterkt til 

at flytting av flyplassen nå ligger 

i transportetatenes forslag til ny 

NTP. Det nevnes også de store 

samfunnsutviklingsprosjektene 

«Sentrumsprosjektet», 

«Bodø i Vinden», 

«Sikkerhet og beredskap», 

«Næringsnettverket i Salten», 

eiendomsmelding/-strategier og 

«kommunestruktur»; som alle 

har i seg stor utvikling for Bodø. 

Arbeidet med kommunestruktur 

har hatt fokus i 2015. Først 

gjennom arbeidet med 

mulighetsstudie i regi av Salten 

Regionråd, men også fra Bodø 

kommune gjennom 1:1-samtaler 

med 14 nabokommuner. Ut over 

høsten var det 7 kommuner 

som valgte å gå videre med 

forhandlinger, og disse 

forhandlingene ble fullført med 

enighet om politisk plattform for 

samarbeidet i mai 2016. 

På næringsutvikling er det 

fortsatt stor aktivitet innen 

landbruk og skogbruk På 

miljøsiden skjer det mye, men 

Bodø har god kompetanse på 

området. På plansiden er revisjon 

av kommunens planstrategier i 

full sving, det arbeides målrettet 

med samferdselsutfordringene, 

og av konkrete planer som er 

under revisjon nevnes særlig 

strategisk næringsplan. Og 

ikke minst nevnes Bodø2016; 

aktiviteten i 2015 var stor med 

tilrettelegging og planlegging. 

Boligpolitisk handlingsplan er 

implementert, og også i 2015 ser 

vi gode resultater med Bolig Nu 

og flere andre positive tiltak innen 

det boligsosiale området. 

Teknisk avdeling leverer 

fortsatt gode tjenester 

innen arealplanlegging, 

byggesakstjenester, kart- og 

oppmålingstjenester samt drift 

og forvaltning av byens fysiske 

miljø. Byggeaktiviteten har 

vært stor, med mange store 

saker. . Arbeidet med å gjøre 

kommunens kart og andre 

geodata tilgjengelige for hele 

organisasjonen, og for folk flest, 

har hatt stort fokus også i 2015. 

Og takseringsarbeidet er kommet 

i gang i 2015; et viktig grunnlag 

for iverksetting av eiendomsskatt 

i hele Bodø. På byplan har 

arbeidet med planlegging av 

boliger og næringsarealer i 

sentrale deler og kvartaler i 

sentrum vært prioritert. Og 

byteknikk leverer fortsatt gode 

tjenester. På vei nevnes spesielt 

innsatsen på reasfaltering, innen 

vann og avløp har det fortsatt 

vært høy aktivitet på Nordsia, 

samt store saneringsarbeider i 

sentrum. Samtidig bidrar arbeid 

med gatelys og park og idrett at 

by/ bymarka fremstår som pen og 

attraktiv. 

Kommunen har vel 4000 

ansatte, og effektiv drift av 

organisasjonen har stort fokus. 

Sentral-administrasjonen er 

omorganisert i 2015, og samlet i 

en ny Administrasjonsavdeling. 

Her leveres gode interne 

tjenester i en rimelig effektiv 

organisasjon. Det er i 2015 

arbeidet kontinuerlig med 

resultatforbedringer innen 

økonomiforvaltning, HR, IKT 

kommunikasjon, service, arkiv; 

og øvrige fellestjenester. Nytt 

rådhus er nå klart for realisering/ 

bygging. 

Som årsmeldingen viser har 

det vært stor aktivitet innen de 

4 kommunale foretakene; Bodø 

havn KF, Bodø kulturhus KF, 

Bodø Kommunale Eiendommer 

KF og Spektrum KF. Fra 1.1.2015 

er eiendomskontoret avviklet, og 

Eiendom KF er etablert. 

Ut fra dette fremstår Bodø 

kommune i 2015 som en 

god tjenesteprodusent; 

en utviklingsorientert 

organisasjon, en god 

arbeidsplass og en moderne 

kompetanseorganisasjon med 

dyktige medarbeidere. Når 

økonomien i tillegg er under 

rimelig kontroll ligger alt til 

rette for fortsatt god utvikling av 

Bodø kommune og kommunen 

som aktør i utvikling av Bodøsamfunnet. 


5

Framtia vårres 

Økonomi og regnskap 

Årsregnskap 2015 for Bodø kommune viser et mindreforbruk på 60,6 

mill kr. Nettodriftsresultat er på 39,8 mill kr og utgjør 1,13 % av brutto 

driftsinntekter. Statens anbefaling er 1,75 %. 

Driftsregnskap – utvikling 

og sammenhenger 

Gjennom hele 2015 har det vært 

fokus på iverksetting av tiltak 

vedtatt gjennom prosjektene 

«Framtida vårres 1» og 

påfølgende prosjektet til Helse 

og omsorgsavdeling «Framtida 

vårres 2». Prosjektene ble 

etablert i 2012 og 2013 med det 

mål å jobbe ut tiltak for å kunne 

ta ned driftsnivå cirka 100 mill i 

kommende økonomiplan. 

Andre tertialrapport 2015 viste 

negativt avvik på (36,8) mill kr, 

mens endelige resultatet ble på 

60,6 mill kr, en forbedring på 96,3 

mill kr. Mens det tidligere år har 

beregning av pensjonspremie 

vært årsak til bedring av 

kommunens resultat, er det 

i år tjenesteproduksjon som 

stor for mer enn halvparten av 

resultatforbedring. Rådmannen 

vurderer dette slik at det har 

krevd tid å omstille seg til de 

effektiviseringskrav som er satt i 

forbindelse med prosjektene. 

Staten anslo i første halvår 

2015 en større skattesvikt på 

landsbasis og justerte ned 

skatteinntekter i revidert 

nasjonalbudsjett. Prognosen 

slo feil til og Bodø fikk 21,1 

mill kr mer i skatteinntekt og 

rammetilskudd enn forutsatt 

i andre tertialrapport. Lønnsoppgjør 

2015 ble også noe lavere 

og ga lavere reguleringspremie 

til pensjon. Alt dette, i tillegg 

til forsinket drift på enkelte 

tjenesteområde, ga et 

sluttresultat langt over det som 

var forventet. 

Staten anbefaler et forhold 

mellom netto driftsresultat og 

bruttodriftsinntekter på 1,7 % 

(tidligere anbefaling var 3 %) for 

å sikre kommunene nødvendig 

handlefrihet på sikt. For 2015 er 

det forholdet for Bodø 1,13 %. 

Dette er bra, men fortsatt ikke 

nok. Bodø kommune har et meget 

ekspansivt investeringsprogram 

i neste 4 årsperiode. I tillegg 

har kommunen gjennom 

strategisk samfunnsplan et 

mål om å nå 70.000 innbyggere 

innen 2030. Dette vil naturlig 

nok kreve store investeringer 

også i tiden fremover. Mål og 

investeringsportefølje krever at 

Bodø kommune er i stand til å 

nærme seg statens anbefaling 

om 1,7 % positivt resultat i løpet 

av kort tid for å sikre økonomisk 

handlefrihet fremover. 

Framtidskonsekvenser 

Bodø kommune har i 2015 

levert betydelig bedre resultat 

enn tidligere rapportert. Alle 

avdelinger har levert et positivt 

resultat. Det er spesielt gledelig 

at Helse og omsorgsavdeling 

etter flere år med hardt arbeid, 

klarer å levere positivt resultat. 

Selv om deler av mindreforbruket 

skyldes forsinket drift i 2015, 

mener rådmann at også skjerpet 

fokus på økonomistyring i denne 

avdeling er årsak til det gode 

resultatet. 

Kommunen har imidlertid fortsatt 

en lang vei å gå mot en mer 

bærekraftig økonomi på sikt. 

Det er svært viktig at fokuset på 

økonomistyring fortsetter for å 

unngå behov for mer drastiske 

grep. Helse og omsorgsavdeling 

har fortsatt store 

effektiviseringskrav på seg, men 

arbeidet lettes fordi avdelingen 

ikke bærer byrden fra 2015 over 

i det nye regnskapsåret. På 

kommunens felles område ligger 

det fortsatt innsparingskrav på 20 

mill fra tidligere år som det ikke 

var mulig å effektuere. Kravet er 

knyttet til bl annet seniorordning, 

velferdspermisjoner, telefongodtgjøring, 

investering i IKT 

teknologi m fl. Noen av tiltakene 

vil ikke være mulig å effektuere 

og disse må erstattes med nye. 

Kommunen har gjort seg 

avhengig av inntekter fra 

aksjeutbytte (Bodø Energi og 

SKS) og strømproduksjon (SKS) 

og bruker dem som en del av 

finansieringsgrunnlaget til de 

årlige budsjett. Dette betyr at 

hver endring direkte påvirker 

kommunens handlefrihet. I de 

siste fire år har inntekter fra 

strømproduksjon falt betraktelig, 

og har skapt utfordringer i 

forbindelse med saldering av 

budsjett. Det er derfor svært 

viktig at kommunen gjennom aktiv 

utøving av eierskap i ovennevnte 

bedrifter sikrer aksjeutbytte i 

tiden fremover. 

Akkumulert premieavvik (pensjon) 

er per 31.12.15 er på 217 mill kr 

med en årlig amortisering på 34 

mill kr, mens premieavviksfond 

(finansiering) er brukt opp. Dette 


Helse og omsorgsavdelingen har etter flere år med hardt arbeid klart å levere et positivt driftsresultat. Foto: iStock/18751858 

Tabell 1-1 


7

ytterligere forsterker behov for 

skjerpet økonomistyring. 

Bodø kommune har fortsatt liten 

evne til å reagere på budsjettavvik 

og uforutsette utgifter for 

kommende år. 

Utvikling i langsiktig gjeld og 

likviditet 

Langsiktig gjeld eksklusiv 

pensjonsforpliktelser har økt 

med 72,3 mill kr fra 2014 til 2015. 

Dette skyldes i all hovedsak økt 

låneopptak som for 2015 ble på 

380,3 mill kr. Til sammenligning 

utgjør betalte avdrag for 2015 

280,8 mill kr. Så lenge betalte 

avdrag er lavere enn låneopptak 

vil kommunens gjeld øke. 

Staten anbefaler at kommunens 

samlende gjeld ikke overstiger 

50 % av brutto driftsinntekter. 

Ved avslutning av 2015 er dette 

nøkkeltall for Bodø på 106,5 % 

jf. tabell 1-2. Hvis kommunen 

ønsker å bedre den økonomiske 

handlefriheten må den langsiktige 

gjelden holdes uendret eller øke 

mindre enn frie inntekter slik at 

det oppnås positivt bidrag. 

Kommunens totale likviditet 

er betydelig lavere i forhold 

til 2014. Laveste likviditet ble 

registrert i august på grunn av 

forskuttering av finansiering 

av store investeringsprosjekter 

som Terminalkai Sør, Stormen, 

Bankgata flerbrukshallen mfl. 

I 2016 ønsker rådmannen å 

stramme inn forskuttering av 

statlige tilskudd ved å kreve 

delinnbetaling. Dårlig likviditet 

kan begrense kommunens 

muligheter til å søke om statlige 

tilskudd hvor det forventes 

at kommunen forskutterer 

midler før de blir utbetalt. Dette 

gjelder alt fra DA midler til 

statstilskuddene fra Husbanken. 

Derfor er det veldig viktig at 

kommunen har gode rutiner for 

« å vedlikeholde» likviditet samt 

utarbeide langsiktige tiltak som 

styrker den. 

Tabell 1-2 


Forskuttering av investeringsprosjekter førte til lav likviditet i august - Foto: Per-Inge Johnsen 


9

Svakeste befolkningsvekst på lenge 

Befolkningsutvikling 

2015 ble et svakt år for Bodø kommune når det gjelder befolkningsutviklingen. 

Ikke siden 2001 har befolkningsveksten vært svakere. 

Totalt økte kommunen med 303 nye innbyggere, eller med 0,6 %. 

Med en økning på 303 

innbyggere ble 2015 et svakt 

år for kommunen og også godt 

under gjennomsnittet for Bodø 

kommune. Gjennomsnittet 

de siste 16 årene er 507 nye 

innbyggere. Veksten kan deles 

opp i et fødselsoverskudd (fødte – 

døde) og en nettoflytting (tilflytting 

– fraflytting). For kommunen ble 

fødselsoverskuddet på 236 nye 

innbyggere. Dette er det svakeste 

resultatet siden 2000, og skyldes 

i hovedsak at antall døde har økt 

til 350 stk mens fødselstallene 

ligger som forventet rundt 600 

stk. Hovedårsaken til den svake 

veksten skyldes at kommunens 

nettoflytting var på kun 66 

nye innbyggere, noe som er 

godt under gjennomsnittet 

(205) de siste 16 årene jfr 

tabellen under. Som det 

framkommer av tabell 1 var 

det fortsatt stor flytteaktivitet 

over kommunegrensen med 

innflyttere til kommunen 

(2 337) og samtidig mange 

utflyttinger (2 272). 

Ser man nærmere på 

flyttedataene vil man se at 

nettoflyttingen fra utlandet 

var på 261 innbyggere i 2015, 

mens den innenlandske 

nettoflyttingen var på 

-196 innbyggere, det 

vil si fraflytting. Denne 

sammensetningen av 

nettoflyttingen varierer veldig 

mye fra år til år. Utviklingen/ 

trenden de siste årene 

viser at den utenlandske 

nettoflyttingen har gradvis 

gått nedover siden toppåret 

2012 (547), samtidig har den 

innenlandske nettoflyttingen 

stabilisert seg rundt +/- 220 stk i 

fraflytting. 

Tabell 2 viser hvordan 

befolkningen i de forskjellige 

aldersgruppene har endret seg 

de siste 10 årene, vist i både 

antall og i andel, samt endring 

i perioden. Antall 0-5 åringer 

har gått fra 3 632 stk i 2006 til 

3 571 stk i 2016, det vil si en 

reduksjon på 1,68 %. Andelen 

0-5 åringer har dermed gått fra 

8,07 % i 2006 til 7,07 % i 2016. 

For aldersgruppen 6-15 år ser 

vi at antallet har blitt redusert 

med 211 stk disse årene, mens 

andelen har gått ned fra 14,12 % 

til 12,17 %, grunnen til dette er 

at reduksjonen på -3,321 % (-211 

stk) er mindre enn kommunens 

samlede økning på 12,22 %. 

Bodø kommune har en ung 

befolkning, men gjennomsnittsalderen 

er snart på nivå med 

landsgjennomsnittet. Endringene 

i de eldste aldersgruppene (16,12 

% og 25,00 %) indikerer også 

at eldrebølgen kommer, og det 

forventes tilsvarende utvikling 

kommende år. 

Gjennomsnittsalderen i Bodø 

kommune har økt fra 33,7 år 

Befolkningsutvikling 2004-2015 Tabell 1 

År 

Folkemengde 

1. Januar 

2016 50 488 

Fødte 

Døde 

Fødselsoverskudd 

Innfl. 

Utfl. 

Netto 

innfl. 

Folketilvekst 

Endring 

i % 

2015 50 185 586 350 236 2 337 2 272 65 303 0,6 

2014 49 731 606 300 306 2 301 2 154 147 454 0,9 

2013 49 203 591 333 258 2 343 2 073 270 528 1,1 

2012 48 422 608 294 314 2 418 1 948 470 781 1,6 

2011 47 847 625 331 294 2 313 2 029 284 575 1,2 

2010 47 282 573 321 252 2 233 1 926 307 565 1,2 

2009 46 495 680 297 383 2 187 1 788 399 787 1,7 

2008 46 049 672 311 361 1 970 1 888 82 446 1,0 

2007 45 575 603 331 272 2 118 1 916 202 474 1,0 

2006 44 992 579 288 291 2 009 1 718 291 583 1,3 

2005 44 414 626 272 354 1 968 1 751 217 578 1,3 

Kilde: SSB (Skjerstad og Bodø tall lagt sammen i 2004) 

Folkemengde etter alder i perioden 2005-2015 Tabell 2 

År 01.01.2006 01.01.2009 01.01.2013 01.01.2016 Endring 

Alder antall andel antall andel antall andel antall andel antall i % 

0-5 år 3 632 8,07 3 633 7,81 3 820 7,76 3 571 7,07 -61 -1,68 

6-15 år 6 354 14,12 6 202 13,34 6 051 12,30 6 143 12,17 -211 -3,32 

16-79 år 33 606 74,69 35 120 75,54 37 631 76,48 39 024 77,29 5 418 16,12 

80 år + 1 400 3,11 1 540 3,31 1 701 3,46 1 750 3,47 350 25,00 

Total 44 992 100 46 495 100 49 203 100 50 488 100 5 496 12,22 

Kilde: SSB 


Svak befolkningsvekst i 2015 - Foto: Per-Inge Johnsen 

i 1986 til 38,41 år i 2016, 

samtidig har landet endret 

seg fra 36,93 år til 39,20 år 

i samme periode. KOSTRA 

gruppe 13 hadde i 2016 

en gjennomsnittsalder på 

39,25 år. Figuren under viser 

befolkningssammensetningen 

i Bodø, landet og KOSTRA 

gruppe 13. Landet er lagt til 

verdien 1. Verdier over 1 viser 

at kommunen har relativt flere 

innbyggere enn landet, mens 

verdier under 1 indikerer færre 

innbyggere enn landet. 

Utenlands vs innenlandsk nettoflytting Figur 1 

Nettoflytting vs Fødselsoverskudd Figur 2 

Av figur 2 er det interessant 

at Bodø ligger over landet og 

gruppe 13 i aldersgruppen 

18-28 år. Litt overraskende er 

det at gruppe 13 ligger under 

landet i denne aldersgruppen. 

Videre ser vi at Bodø ligger 

stort sett under landet for 

aldersgruppen 65 år +. 


11

Stor investeringsaktivitet i 2015 

Investering 

I 2015 ble det investert for til sammen 888,3 mill kr i små og store 

prosjekter. Det største enkeltprosjektet var etterdønninger av 

Stormen kulturkvartalet som ble åpnet november 2014 med en 

kostnadsramme på rundt 1,2 mrd kr. 

I 2015 er det gjennomført investeringer for til sammen 888,3 mill kr, dette er 65,4 mill kr mindre enn det som var 

planlagt. Årsaken til avvikene skyldes hovedsakelig endret periodisering av framdriften på en del store prosjekter. 

Kategori Regnskap 2015 Regulert budsjett 2015 Avvik 

Skoler 30 373 25 246 -5 127 

Barn og unge 29 678 31 229 1 551 

Helse/omsorg 41 628 104 121 62 493 

Veier og byutvikling 193 303 185 131 -8 172 

Kultur og idrett 323 589 173 616 -149 973 

Kirke 4 452 3 000 -1 452 

Kommunens fellesområde 114 125 286 015 171 890 

Vann og avløp 147 477 140 901 -6 576 

OPS 3 755 4 550 795 

Sum 888 380 953 809 65 429 

Skoler 

Investeringsaktiviteten på dette 

området økte fra 18,5 mill kr 

i 2014 til 30,3 mill kr i 2015, 

bevilgningen var på 25,2 mill kr. 

Det er benyttet 17,9 mill kr til 

skolestrukturprosjekter i Rønvik/ 

Saltvern, hvor budsjettet utgjorde 

kun 7,2 mill kr. 

Barn og unge 


området var på 29,6 mill kr i 

2015, mot kun 2,8 mill kr året 

før. Hovedårsaken til økningen 

skyldes bygging av ny barnehage 

i Rønvik på 23,1 mill kr, samt 

brakkerigg Engmarka barnehage 

med 4,3 mill kr. Det har også blitt 

oppgradert en del el-anlegg ute i 

barnehagene. 

Helse og omsorg 


området var på 41,6 mill kr i 2015, 

mot hele 99,2 mill kr året før. 

Avviket i 2015 skyldes at en del 

prosjekter ikke har blitt igangsatt 

som planlagt i 2015. 

Veier og byutvikling 


området var på hele 193,3 mill 

kr i 2015, mot kun 114,5 mill 

kr året før. Stor aktivitet rundt 

Bypakke Bodø, ferdigstillelse av 

Terminalkai Sør, feltutbygging og 

veitiltak i sentrum er prosjekter 

som har bidratt til den høye 

aktiviteten i år. 

Kultur og idrett 



2015, mot hele 392,6 mill kr året 

før. Selv om Stormen kulturhus 

sto ferdig i 2014, har det vært 

stor aktivitet i regnskapet i 2015. 

Dette skyldes periodiseringen av 

budsjettmidlene på prosjektet. 

Ellers ble også Flerbrukshallen i 

Bankgata ferdigstilt i 2015, samt 

at kommunen kjøpte Fram kino. 

Kirke 



2015, mot 7,4 mill kr året før. 

Det er i år også gjennomført en 

del brannsikringstiltak, samt 

utbedringer i Bodø domkirke. I 

tillegg har kommunen hatt noen 

utgifter på Hunstad kirke ifm 

saksforberedelser til stevningen. 

Kommunens fellesområde 




Nedgangen fra året før skyldes 

omlegging av regnskapsføringen 

av ubehandlede fakturaer fra 2014 

til 2015. Kommunen kjøpte i 2015 

Vågønes gård for 26,5 mill kr og 

Vatnlia for 6,5 mill kr. Aktiviteten 


Brannstasjonen på Albertmyra var en av investeringene i 2015. Her fra åpningen i mars 2016 - Foto: Per-Inge Johnsen 

rundt Rådhuskvartalet har 

vært høy, og det er benyttet til 

sammen 15,8 mill kr, 6,8 mill 

kr mer en budsjettert. Det har 

også vært høy aktivitet innenfor 

området Startlån med 111,2 

mill kr. 

Kommunen har investert i 

IT-systemer for 10,3 mill kr, 

pengene har i hovedsak gått til: 

• Sikkerhet, mobilitet og 

fleksible IKT løsninger er 

hovedfokus i investeringene 

som gjennomføres på 

kommunens IKT plattform. 

Målsettingen er å tilrettelegge 

for at medarbeidere kan utføre 

jobben sin hvor og når som 

helst. 

• Kommunen de neste 

årene posisjonerer seg for 

å hente ut maksimal effekt 

knyttet til innføring og bruk 

av elektroniske skjema, som 

setter IKT investeringene 

til innovasjon i Helse- og 

omsorgssektoren på 

dagsorden. 

Vann og avløp 




Det er hovedsakelig 3 prosjekt 

som står for kostnadene i 2015, 

det er sanering vann Sentrum 

med 32,8 mill kr, Nordstranda 

vannverk med 66,6 mill kr 

og sanering avløp Sentrum 

med 37,7 mill kr. Avviket 

på 6,5 mill kr mot budsjett, 

skyldes i hovedsak forsering 

av prosjektet sanering avløp 

Sentrum. 

OPS 

Dette gjelder byggingen av 

Brannstasjon på Albertmyra. 

Kommunen har innhentet 

kompetanse ifm dette OPS 

prosjektet, og kostnadene er 

ført her. 

Finansiering 

Årets investeringer er 

finansiert med lånemidler 

380,3 mill kr, overføringer fra 

driftsregnskapet 5,1 mill kr, 

ubundet investeringsfond 116,9 

mill kr samt mottatte avdrag og 

annen fondsbruk, jfr tabellen 

økonomisk oversikt investering. 


13

Nyeste nytt i Bodø kommune 

Administrasjonsavdelingen 

Høsten 2015 ble den nyeste avdelingen i Bodø 

kommune etablert, nemlig Administrasjonsavdelingen 

med assisterende rådmann Anna Welle som leder. 

Avdelingen består av 

Kommunikasjon og service, IKT, 

kommuneadvokaten, prosjekt og 

HR. 

Kommunikasjon- og 

service 

2015 ble for Kommunikasjon 

et spennende og utfordrende 

år med flere publikumsrettede 

markeringer så vel som nye 

digitaliserte tjenester for 

publikum 

Kommunikasjon består av flere 

enheter med hovedtyngden 

av medarbeidere lokalisert 

i Postgården. Sentralt står 

utøvende og rådgivende 

kommunikasjonstiltak overfor 

avdelingene, pressemeldinger 

og ivaretakelse av kommunens 

webside og sosiale medier, 

medieoppfølging og –overvåking, 

tilrettelegging og gjennomføring 

av arrangement, og støttefunksjon 

overfor politisk ledelse i den 

løpende samfunnskontakt, samt 

servicetorg og arkiv. 

Virksomheten ellers er fordelt 

i ulike lokasjoner; blant annet 

i eget servicetorg i kommunehuset 

i Misvær og i en godt 

tilrettelagt turistinformasjon i 

historiske lokaler i Tollbugt.13. 

I rådhuset betjener servicetorgets 

konsulenter serviceskranken, 

mens «hovedtorget» befinner 

seg i Postgården, like ved 

Bodø rådhus. Arkivet er 

samlokalisert med servicetorget 

slik at serviceområdene 

innbyggerhenvendelser, 

kommunens borgerportal og 

postmottak er samlet under 

samme tak. 

Denne samlokaliseringen gir 

et godt utgangspunkt for å nå 

målet om å etablere moderne og 

innbyggervennlige løsninger til 

det beste for alle som bor og som 

ønsker å flytte til kommunen. 

Kommunikasjon hadde i 2015 4,5 

stillinger, faste og engasjementer 

Service består av servicetorg, 

turistinformasjon og arkiv 

har totalt 23,5 stilling og 25 

medarbeidere. 

Med dagens digitale utvikling 

registrerer servicetorget at antall 

besøkende går noe ned. Siden 

2014 er antallet redusert med ca. 

10 henvendelser. I dag behandler 

servicetorget rundt 60 besøkende 

og tar ca. 260 telefoner daglig. 

Av større arbeidsoppdrag for 

Kommunikasjon i løpet av 

arbeidsåret kan nevnes: 

• Deltakelse i større prosjekter 

som Bypakke Bodø, Ny by – ny 

flyplass, Rådhusprosjektet og 

Byjubileet 2016 

• Kriseøvelser 

• Deltakelse i kommunens 

reiselivsgruppe 

• Opplegg i forbindelse med 

besøk fra Jønkøping, vår 

svenske vennskapsby 

• Gjennomføringsansvar for 

ulike arrangementer som 

Veterandagen 8. mai,150- 

årsdagen for Ragnar Schjølbergs 

fødsel, og ilrettelegging for 

Europeisk Matmarked i august 

• Planlegging og gjennomføring 

av Nyttårsaftenarrangementet 

på Sandkaia 

Service 

• Tatt i bruk kommunenes 

løsning for elektroniske 

svarutsendelser SvarUt 

• Etablert E-innsynsløsning for 

offentlig journal 

• Økt antall digitale skjema/ 

tjenester til 15 

• Etablert kunde PC i 

servicetorget med universal 

tilrettelegging 

• Servicekonsulentene er 

tilført kompetanse som digitale 

veiledere for innbyggere 

• Etablert saksbehandlerkurs 

med nye ePhortemoduler 

• Tilegnet kompetanse på å 

konfigurere ePhortebaser og 

lage dokumentmaler 

• Konfigurert base og gitt råd og 

veiledning til kommunale 

foretak i bruk av ePhorte 

• Utarbeidet arkivplan 

Prosjekt 

Bodø kommune bruker i stadig 

større omfang prosjekter 

for å realisere målsettinger 

gitt gjennom vedtak i ulike 

politiske fora samt i utvikling/ 

effektivisering av egen 

organisasjon. Dette fordrer at 

organisasjonen i tillegg til å 

være dyktig på gjennomføring 

av enkeltprosjekter også 

må ha kontroll og styring 

på hele prosjektporteføljen 

(porteføljestyring). 

For å møte denne utfordringen ble 

det for en prøveperiode etablert 

et prosjektkontor med følgende 

mandat: 

• Beslutningsstøtte til ledelsen: 

- Følge opp og bidra til å 

sikre gevinstrealisering 


Kommunikasjon organiserte flyplass til pepperkakebyen hos Bodø Bakeri, produsert av kommunens kokkelærlinger 

- Prioritering og ressurshåndtering 

mellom 

prosjekter og mellom drift/ 

prosjekter 

- Ledelse og oppfølging (på 

makro nivå) av prosjektene 

• Støtte til prosjektene: 

- Ressurs- og kompetansetilgang 

(metodikk, prosjektledere, 

adm. støtte ++) 

- Opplæring av 

prosjektdeltakere 

- Gjenbruk av erfaring fra 

avsluttede prosjekter 

• Implementere og forvalte 

prosjektmetodikk: 

- Innføre og forvalte 

en prosjektmodell og 

prosjektplanleggingsverktøy 

- Utvikle prosesser og 

metoder for rapportering og 

oppfølging (på porteføljen) 

• Bidra til kompetanseutvikling: 

- Utvikle og coache 

både prosjektledere og 

prosjektmedarbeidere 

- Utvikle organisasjonens 

prosjektmodenhet 

• Kvalitetssikre prosjekter: 

- Gjennomføre 

prosjektevalueringer 

- Utføre analyser og 

revisjoner 

I 2015 har fokus vært: 

• Etablere et konsept for 

porteføljestyring av 

pågående prosjekter som 

gir ledelsen tilstrekkelig 

beslutningsstøtte til å gjøre 

gode veivalg for prosjektene 

på makronivå 

• Pilotere kommunens 

prosjektmetodikk og 

prosjektstyringsverktøy i de 

mest sentrale prosjektene 

• Opplæring av prosjektledere 

Erfaringene og 

tilbakemeldingene fra 

prosjektene i 2015 er gode. 

Utfordringene for 2016 blir 

å finne en endelig form 

for hvordan prosjektstøtte 

mest optimalt kan gis til 

kommunens stadig voksende 

prosjektportefølje. 

IKT 

I året som gikk har det vært 

brukt ressurser på å få på 

plass nye avtaler innenfor IKT 

drift. Totalt seks avtaler har 

gått ut og måtte erstattes. Det 

ble valgt nye leverandør, men 

saken ble påklaget og ligger nå 

hos KOFA. 

Det er formalisert et samarbeid 

med Nord universitet/ 

Nordlandsforskning og blant 

annet på følgeforskning på det 

digitaliseringsarbeidet som 

IKT kontoret leder innenfor HO. 

Innføringen av digitale verktøy 

i HO har mer standardiserte 

måter å jobbe på og gitt bedre 

status på det arbeidet som 

blir utført. Ansatte har vært på 

flere samlinger og presentert 

de valgene som er gjort i 

kommunen. 

Innenfor skolesektoren så 

fører økt brukt av nettbrett til 

behov for massiv utbygging 

av trådløsdekning i skolene. 

Det er gjort en kartlegging 

av behovet og det er satt av 

investeringsmidler for 2016 for 

å møte dette behovet. 

Sikkerheten er forbedret 

på skolene ved at Feide er 

innført, en standardisert 

identitetshåndtering av 

brukerkontiene for lærere og 

elever i Bodø skolene. 


15

Oppgraderingen av saks- og 

arkivsystemet ephorte har gitt 

oss en ny innsynsløsning slik 

at innbyggerne i kommunen 

selv kan hente ut aktuelle 

dokumenter og brev for innsyn. 

Det er videre etablert en ny og 

forenklet strømningsløsning fra 

kommunestyremøtene som er 

integrert med ephorte. 

For den enkelte medarbeider i 

kommunen så er løsningene etter 

hvert blitt slik at det skal være 

mulig å kunne jobbe når som 

helst og hvor som helst. Dette gir 

en stor fleksibilitet og samtidig 

økt avhengighet til de digitale 

løsningene. Det er gjort vesentlig 

arbeid med å bedre sikkerhet 

for kontinuerlig drift på kritiske 

system, gjennom å bygge et nytt 

reserve datasenter som ekstra 

sikkerhet. Det er også økt fokus 

på å sikre de mobile enhetene for 

å unngå at data på disse kan bli 

misbrukt hvis de mistes. 

Det er en trend at mer av 

at dataløsningene flyttes ut 

i det som beskrives skyen. 

Dette er en teknologisk løpet 

som IKT-kontoret følger tett 

på. Løsningene gir mange 

muligheter, men også nye 

utfordringer som vi følger opp. 

Det har vært en betydelig 

reduksjon i antall ansatte ved 

IKT-kontoret i løpet av året, 

kontoret er redusert med fire 

personer i løpet av året. Dette 

kombinert med betydelig vekst 

i omfanget av bruken av IKT 

vil si at produksjonen av IKT 

tjenester er effektivisert. Det vil 

være behov for nye ressurser 

med mer spiss IKT kompetanse 

innenfor sikkerhet og arkitektur i 

framtiden. 

HR-kontoret 

I dag består HR kontoret av fem 

seksjoner; 

1) Personalseksjonen, 

2) kompetanse og rekruttering, 

3) Kvalitet og HMS, 

4) Organisasjonsutvikling og 

5) Lønnsseksjonen. 

I tillegg har HR kontoret også 

ansvaret for koordinering av 

leveransen fra bedriftshelsetjenesten 

(BHT). Kommunen 

har inngått avtale med Stamina 

Helse om å levere BHT-tjenester. 

Implementering av BHT-avtalen 

pågikk fortløpende hele 2015, og 

det gjenstår fortsatt en del arbeid 

for at samarbeidet fungerer som 

forutsatt. 

Organisasjonsutvikling 

OU-seksjonen har som mål å 

fremme kunnskap, innovasjon 

og effektivitet i organisasjonen. 

Dette skjer gjennom målinger og 

analyser, utvikling av systemer, 

lederutvikling og bidrag i ulike 

endringsprosesser. 

I 2015 har følgende arbeid vært 

prioritert: 

• Opplæring i kommunens 

prosjektmetodikk og utvikling av 

prosjektportal ”SmartPoint” 

• Drift av ledertreningsprogrammet 

«Vis vei» 

• Utvikling av DigiCoach (måling 

og oppfølging av 

lederferdigheter) 

• Utvikling av ”Lederskole” i 

Bodø kommune 

• Utvikling av HR-strategi, inkl. 

brukerprosesser 

• Støtte til omstruktureringsarbeid 

i Teknisk avdeling 

• Omorganisering av 


• Rådhusprosjektet 

- Planlegging, gjennomføring 

og oppfølging av 

aktivitetsanalyse 

- Utvikling av 

kommunikasjonsstrategi 

- Prosjektplanlegging, 

orienteringer/presentasjoner 

- Gjennomføring av 

anbudskonkurranse 

- Koordinering med 

byggeprosjektet og 

brukergrupper 

- Finne midlertidige lokaler 

Ledertreningsprogrammet 

«Vis vei» 

Kommunens ledertrening startet 

i 2014. Etter en anbudsrunde 

ble Knowledge Management 

Consulting AS valgt som 

samarbeidspartner. KS yter 

årlig støtte, over tre år, på 

nærmere 1,5 millioner kroner. 

Det har vært gjennomført 4 

hovedsamlinger av to dager 

for 250 ledere, herunder alle 

lederstillinger, nøkkelposisjoner 

og hovedtillitsvalgte. 

Den første samlingen ble 

gjennomført i Sulitjelma og var en 

introduksjon av et lederkonsept 

som kalles BusinessIQ. Den 

andre samlingen ble gjennomført 

i Saltstraumen som blant annet 

hadde som mål å etablere 

forståelse og aksept for 

kommuneplanens strategiske 

samfunnsdel. Samling tre ble 

gjennomført i Saltstraumen, mars 

2015, med hovedfokus på kunde 

og brukerperspektiv. Fjerde 

samling ble lagt til Kjerringøy i 

september/oktober med særlig 

vekt på begreper og metoder som 

har med selvledelse og coaching. 

Hensikten med ledertreningen 

er å øke andelen engasjerte 

medarbeidere i kommunen. Flere 

og mer engasjerte medarbeidere 

vil redusere sykefravær, forbedre 

arbeidsprestasjonene og ikke 

minst, resultatene i Bodø 

kommune. 

Coaching program 

«train the trainers» 

Flere lederverktøy er under 

planlegging. Bodø kommune 

har identifisert at enkelte 

ledere har et større behov for 

hjelp og støtte i sin utvikling 

som ledere enn flertallet har. 

Kommunen ønsker å utvikle 

interne «coacher» som integreres 

som en del av det pågående 

ledertreningsprogrammet slik at 

de bidrar til en forsterkning av 

treningen og dermed læringen. 


Ledertreningsappen DigiMentor skal med jevne mellomrom gi nyttige tips, inspirasjon og oppfordring til refleksjon. 

Kommunen mener at 

engasjerte og trygge «coacher» 

(endringsagenter) vil forsterke 

utviklingen av kommunens 

ledere. «Coachene» vil kunne 

trene ca. 20 % av lederne eller 

de som har et særlig behov for 

hjelp og støtte. 

Hensikten er å forsterke 

ledertreningseffekten for 

de nedre 20 % av lederne. 

«Coachene» skal bidra til en 

kompetanseutvikling hos seg 

selv og de lederne de hjelper og 

støtter. 

Kompetanse og rekruttering 

Vårt overordnede og langsiktige 

mål er å rekruttere, utvikle, 

dele, mobilisere og beholde 

kompetanse. Bodø kommune 

skal til enhver tid ha den 

kompetansen som kreves for å 

sikre tjenesteproduksjon i tråd 

med målsettingene. 

I 2015 har følgende arbeid vært 

prioritert: 

- Etablert en egen 

Lærlingetjeneste, som 

overtok ansvaret for 

kommunens lærlinger etter 

at Opplæringskontoret 

i Salten ble lagt ned f.o.m. 

30.06.2015. 

- Utviklet rekrutteringspolicy 

med forsterket fokus 

på lederrekruttering, 

dokumentert som digital 

rekrutteringshåndbok. 

Som ledd i dette arbeidet 

har vi fått på plass et eget 

Veritasgodkjent testbatteri 

(Cut-e), som administreres av 

to sertifiserte brukere 

tilknyttet KR-seksjonen. 

- Etablert Lederskolen, et 

supplerende og forsterkende 

tilbud til ledertreningen VIS 

VEI, med ulike 

læringsarenaer som 

stimulere til hverdagslæring, 

treningsfokus, kunnskapsdeling 

og erfaringsutveksling 

på tvers i organisasjonen. 

- Bidratt til å utvikle en 

skreddersydd ledertreningsapp 

for mobil, som med jevne 

mellomrom skal slippe 

nyttige tips, inspirasjon 

og oppfordring til egen 

refleksjon basert på 

det faglige innholdet som 

gjennomgås på kommunens 

ledertreningsprogram 

VIS VEI. 


17

Det detaljerte bildet for tilsettinger i 2015, er som 

følger: 

(I tillegg kommer interne rokkeringer, utvidelse av stilling og 

kortere vikariater/tilkallingsvikarer ved alle enhetene.) 

OK-avdelingen Saker Søkere Tilsatte Fast Midlertidig 

Barnehagekontoret 9 92 10 6 4 

Barnevernet 3 51 3 2 1 

OK stab/BU-enheten 6 52 6 5 1 

Flyktningkontoret 5 113 5 4 1 

Grunnskolekontoret 86 1.358 169 69 100 

Helsesøstertjenesten 10 28 19 16 3 

Kulturkontoret 9 80 10 7 3 

Totalt 128 1.774 222 109 113 

HO-avdelingen Saker Søkere Tilsatte Fast Midlertidig 

HO-stab 3 70 15 14 1 

Tildelingskontoret 3 61 3 2 1 

Hjemmetjenesten 29 382 42 32 10 

Institusjoner 45 1.213 110 107 3 

Andre tjenester 3 129 3 3 

Helsekontoret 3 42 15 13 2 

NAV kontoret 4 243 5 5 

Totalt 90 2.140 193 176 17 

Kontor Saker Søkere Tilsatte Fast Midlertidig 

Sentraladm. 21 371 21 18 3 

Teknisk avdeling 14 142 16 14 2 

Totalt 35 513 37 32 5 

Foretak Saker Søkere Tilsatte Fast Midlertidig 

BKE KF 7 189 14 13 1 

Stormen konserthus 3 29 3 3 

Totalt 10 218 17 16 1 

Hele Bodø kommune 

inkl. foretak 

Saker Søkere Tilsatte Fast Midlertidig 

Totalt 353 4.645 469 333 136 

Fødselspermisjon 

Virksomhet FAR MOR 

Skolene 14 33 

Barnehagene 1 11 

HO-avdelingen 5 58 

Øvrige enheter 8 10 

Foretakene 4 - 

Totalt 32 112 

Lærlinger 

Det har vært 55 lærlinger i Bodø kommune i 2015; 

• 18 personer som barne- og ungdomsarbeider 

• 33 personer som helsefagarbeider 

• 2 personer i kokkefaget 

• 2 personer innen gartnerfaget 

Lønnsforhandlinger 

Det ble avholdt lokale lønnsforhandlinger høsten 

2015 i henhold til Hovedtariffavtalens kap. 3 og 5. 

Med bakgrunn i at Naturviterne og Econa 

ikke aksepterte sentralt forhandlingsresultat 

ved mellomoppgjøret i 2015, ble det ikke 

gjennomført lokale forhandlinger for disse 

arbeidstakerorganisasjonene. 

Lønnsfastsettelsen for stillinger som inngår 

i kapittel 3 og 5 foregår i sin helhet lokalt i 

den enkelte kommune gjennom vurdering ved 

tilsetting, og på grunnlag av bestemmelsene i 

Hovedtariffavtalen. 

Sluttresultat opp mot krav: 

(Unntatt Econa og Naturviterne) 

Samlet oversikt over lønnsoppgjør for Bodø kommune - kap 3 og 5 

Krav 

Sluttresultat 

Kapittel Lønnsmasse NOK % NOK % 

Ledere 

(kap. 3) 

60 923 033 3 876 977 6,36 % 1 724 168 2,83 % 

Nøkkelpos. 

(kap. 5) 

105 081 351 4 299 896 4,09 % 2 745 817 2,61 % 

TOTAL 166 004 384 8 176 873 4,93 % 4 469 896 2,69 % 

Mellomoppgjøret 2015 

Økonomisk ramme for lønnsoppgjøret 2015, 

HTA kapittel 4 er beregnet slik: 

Overheng til 2015 1,9 % 

Anslag for lønnsglidning i 2015 0,2 % 

Sentrale tillegg pr. 1.5.2015 (avtalt i 2014) 0,96 % 

Minste grunnlønn etter 20 års lønnsansiennitet 0,15 % 

Total ramme (beregnet årslønnsvekst 2014 – 2015) 3,2 % 

I lønnsoppgjøret 2014 ble det avtalt sentrale 

tillegg med virkning fra 1.5.2015. Den økonomiske 

rammen ga ikke grunnlag for ytterligere tillegg 

pr. 1.5.2015. Det ble ikke avsatt midler til lokale 

forhandlinger etter HTA kap. 4.A.1. 

Lederstøtte 

Utover den løpende arbeidsrettslige rådgivningen 

seksjonen ivaretar overfor linjeledelsen har 

virksomhetene fått hjelp i ca. 150 saker med særlig 

krevende personaloppfølging. Kommunen har i 

perioden hatt 0 saker for domstolene på området 

arbeidsrett. 

Seksjonen initierte oppstart av Lederskolen, 

et undervisningstilbud rettet mot deltagerne i 

Oppsummert oversikt siste 4 år: 

År Saker Søkere Tilsatte Fast Midlertidig Lærlinger F.perm. MOR F.perm.FAR 

2015 353 4.645 469 333 136 55 112 32 

2014 228 2.984 403 254 149 56 111 43 

2013 343 4.059 510 355 173 66 125 31 

2012 298 3.822 512 299 213 77 68 51 


ledertreningsprogrammet. 

Formålet er å styrke 

ledernes formelle 

kompetanse på området 

personaladministrasjon og 

arbeidsrett. Deltagelsen på 

de ulike opplæringstiltak er 

varierende. 

Det har lykkes seksjonen 

å dreie saksbehandling av 

enkeltsaker fra HR og over på 

virksomhetene, blant annet 

ved etablering av rutine for 

saksbehandling av påstand om 

stillingsvern og krav om økt 

stillingsbrøk. 

Seksjonen leverte tre saker til 

politisk behandling: 1. revisjon 

av permisjonsreglementet, 

2. rutiner for ansatte med 

bierverv og 3. revisjon 

av arbeidsreglementets 

bestemmelser om ytringsrett, 

lojalitetsplikt og varsling. 

Seksjonen har i tråd 

med målsettingen for ny 

organisering gjennom et HRkontor 

hatt et større fokus på å 

bidra til å gjøre virksomhetene 

i stand til å nå vedtatte mål 

gjennom å etablere nødvendige 

strukturer, systemer og 

holdninger for resultatorientert 

adferd. HR-funksjonen skal 

optimalisere arbeidsforholdene 

for ledelse og ansatte og 

bidra til at kommunen leverer 

kvalitativt gode tjenester til 

brukerne. 

Sykefravær 

Totalt sykefravær i 2015 

for Bodø kommune endte 

på 8,7 %, noe som er 0,1 

prosentpoeng lavere enn 2014. 

Teknisk avdeling og Helse 

og omsorgsavdelingen har 

en økning i fraværet, mens 

Oppvekst- og kulturavdelingen 

og Sentraladministrasjonen 

har en nedgang. For 

sentraladministrasjonen 

har det skjedd store 

organisatoriske endringer, 

den kommunale eiendomsforvaltningen 

er skilt ut 

som eget KF. Resten er 

splittet opp i Nærings- og 

utviklingsavdelinga og 

Administrasjonsavdelinga. 

Refusjonen fra NAV utgjør ca. 

77 millioner kroner. 

Det er knyttet store 

forventninger til at tiltak 

slik som inngåelse av ny 

IA-avtale med tilhørende 

mål og handlingsplaner, 

ledertreningsprogrammet, 

Ibedrift, ny leverandør av 

bedriftshelsetjenester - 

Stamina, kompetanseheving, 

rutine og verktøyutvikling (IKT) 

i hele organisasjon, fokus på 

virksomheter med høyt fravær, 

og innføring av ny modell 

«Friskere tilbake» for tettere 

oppfølging av sykmeldte vil 

resultere i et lavere fravær i 

Bodø kommune. 

Ledertreningsprogrammet, 

for 250 ledere, og iBedrift har 

som tidligere nevnt begge 

som målsetning å bidra til å 

redusere sykefraværet. For 

2016 vil antall virksomheter 

som skal delta i iBedrift øke 

betydelig. Kommunen tar sikte 

på at hele barnehagesektoren 

og flere virksomheter innen 

helse – og omsorg vil ta del i 

iBedrift. Kort oppsummert så 

skal iBedrift føre til å forsterke 

IA-arbeidet på arbeidsplassen, 

bidra til bedre egenmestring 

av muskel-/skjelettplager, 

sette psykisk helse i fokus på 

arbeidsplassen samt gjøre 

helse- og NAV tjenester lettere 

tilgjengelig på arbeidsplassen. 

Bodø kommune og NAV Bodø 

har et nært samarbeid når 

det gjelder oppfølging av 

sykmeldte arbeidstakere. 

NAV Bodø har totalt tre 

saksbehandlere som har et 

klart definert ansvar ovenfor 

medarbeidere i Bodø kommune 

som av helsemessige 

årsaker har et fravær. Disse 

saksbehandlerne bistår oss i 

å finne gode løsninger både 

internt og eksternt. På grunn 

av nedbemanning (spesielt i 

OK-avdelingen) har det vært ei 

stor utfordring å finne egnede 

omplasseringsmuligheter for 

ansatte som av helsemessige 

årsaker ikke kan arbeide i sin 

opprinnelige stilling. Dette ser 

ut til å bli ei stor utfordring 

også i 2016. 

I 2016 vil det være større fokus 

på forebyggende arbeid. HRkontoret 

vil i forbindelse med 

inngåtte IA-avtalen ha stort 

fokus på IA-arbeidet i den 

enkelte virksomhet. Videre har 

den nye leverandøren av BHT 

allerede startet opp arbeidet 

med å bistå virksomhetene 

med å utarbeide HMS-/IAplaner 

for kommende år. 

Avdeling Egenmeld. Sykemeld. 

Totalt 

sykefravær 

Mulige 

dagsverk 

Fravær i arb.giver 

perioden 

Fravær i % 

2015 

Fravær i % 

2014 

Sentraladm 365,6 1436,5 1802,1 41413,4 1,3 4,4 7,2 

HO- avd 3832,6 24000,5 27833,1 294326 2,8 9,5 9,3 

Tekn. Avd 597,4 3696,8 4294,2 49361 2,0 8,7 6,8 

OK-avd 4949 24407 29356 353327 2,6 8,3 8,9 

TOTALT 9749 53548 63297 739922 2,5 8,7 8,8 

Sykefravær 


19

Helhetlig gjennomgang ga resultatforbedring 

Helse- og omsorg (HO) 

Etter flere år med et merforbruk utover bystyrets vedtatte 

økonomiske ramme kom avdelingen økonomisk i mål i 2015. 

Utover dette gledelige faktum må 

det trekkes frem at avdelingen 

i det stille har gjennomført 

en stor reorganisering i 2015 

uten at dette har gått utover 

tjenesteproduksjonen. Sølvsuper 

helse- og velferdssenter kom i 

full drift i løpet av året! 

Omorganisering 

Helse- og omsorgsavdelingen 

har gjennomført flere 

organisasjonsendringer i 2015. 

Målet har vært å få større 

robuste og mer ensartede 

virksomheter, som tilrettelegger 

for fleksibilitet, riktig bruk av 

kompetanse, og som sikrer 

like tjenester til kommunens 

innbyggere. Hjemmetjenesten 

Rønvik/Nordsia og Kjerringøy/ 

Værran er slått sammen til 

Hjemmetjenesten Nord. 

Tidligere Mørkved/ Alstad 

hjemmetjeneste er delt mellom 

Tverlandet/Saltstraumen(nå 

Hjemmetjenesten Øst), og 

Sentrum Hjemmetjeneste. 

Aktiviteten i Trollmyra og 

Garnveien er nå blitt en del 

av den nye Miljøtjenesten, 

sammen med det som tidligere 

var Miljøtjenesten Sentrum og 

Vollveien/ Lillevollen. 

Rehabiliteringssenteret og 

Rehabiliteringsavdelingen 

er slått sammen til 

Rehabiliteringstjenesten. 

Vollsletta sykehjem og 

Hovdejordet sykehjem har fått 

felles ledelse, og Stadiontunet 

sykehjem har fått utvidet sitt 

ansvarsområde med å overta 

Bokollektivet i Gamle riksvei 

18. 4 virksomhetslederstillinger 

og stabslederstilling hos 

kommunaldirektøren er tatt bort. 

Over 500 medarbeidere har vært 

berørt av omstillingen. 

Kvalitativt bedre saksbehandling 

Tildelingskontoret er 

innbyggernes kontaktpunkt inn 

mot helse- og omsorgsavdelingen 

for vurdering om helse- og 

sosialtjenester. I 2015 ble det 

fattet i overkant av 7000 vedtak 

Tjenesteutvikling – antall brukere 

på tjenester. Tildelingskontoret 

har et målrettet og systematisk 

samarbeid med virksomhetene 

for å gi vedtak med riktig type 

tjeneste og mengde til den 

enkelte søker. Innføring av ny 

teknologi i samhandling med 

spesialisthelsetjenesten, og i 

tjenestene medfører krav om 

hurtige vedtak som løpende er 

tilgjengelighet for drift. Krav 

om bedre kartlegginger og 

innhenting av data i forbindelse 

med søknader har medført en 

kvalitativt bedre saksbehandling. 

Aktivitet pr. 31.12 2012 2013 2014 2015 Endring 14/15 

Langtidssopphold i institusjon 248 253 253 262 +9 

Korttidsopphold i institusjon 62 61 54 69 +15 

Brukere med aktive hjemmetjenester 1807 1725 1742 1720 -22 

Korttidsopphold i institusjon; Dette er med øyeblikkelig hjelp opphold (3stk). 

Tjenesteutvikling – antall brukere 

Aktivitet pr. 31.12 2012 2013 2014 2015 Endring 14/15 

Hjemmesykepleie * 1606 1602 1567 1550 -17 

Praktisk bistand 822 771 747 698 -49 

Brukerstyrt personlig assistent (BPA) 19 19 22 21 -1 

Trygghetsalarmer 503 476 463 445 -18 

Omsorgslønn 110 113 116 120 +4 

Dagplassopphold * 141 144 144 129 -15 

Individuell plan 423 439 439 416 -23 

*) Hjemmesykepleie inkluderer psykiatri og nattjeneste. 

**) I desember 2015 var det stor ledighet på dagplasser pga mulighet for nedleggelse foreslått 

i Rådmannens budsjettforslag. 

Nedgang i brukerantall skyldes en kombinasjon av flere faktorer hvor 

strengere kriterier og opprydding i brukerlistene i samarbeid med 

hjemmetjenesten er hovedårsaker. 

Nedgangen i helsehjelp i hjemmet forklares med målrettet arbeid 

for avslutning av tjenestene ved opphørt behov, samt innstramming 

av kriteriene for helsehjelp i hjemmet. Det er et stort fokus på 

hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. 


Det er innført nasjonalt legevaktnummer og nytt triagesystem for pasienter ved legevakta - Foto: Per-Inge Johnsen 

Tjenesteutvikling - antall vedtakstimer pr. uke 

Vedtakstimer pr. 31.12 2012 2013 2014 2015 Endring 14/15 

Hjemmesykepleie 8685 7671 7288 6827 -461 

Praktisk bistand 2125 2849 3357 4023 +666 

Brukerstyrt personlig assistent 429 440 566 581 +15 

Kilde; Gerica - utvalg 

Årsaken til økningen i praktisk 

bistand er sammensatt. Det 

har også i 2015 vært stort fokus 

på vedtak/tidfesting av alle 

oppgavene hjemmetjenesten 

utfører. Videre utgjør nå 

ernæring og tilrettelegging 

av måltider en stor andel av 

vedtakstimene. Dette har i liten 

grad vært vedtaksfestet tidligere. 

Hjemmeboende brukere er 

generelt dårligere fungerende, 

og har et større behov for 

oppfølging/bistand enn tidligere. 

Elektronisk meldingsflyt 

Tildelingskontoret opplever i 

hovedsak et godt samarbeid 

med 1 linjetjenesten. Elektronisk 

meldingsflyt er et godt verktøy. 

Overføring av kompliserte 

oppgaver og mer sammensatte 

behov for tjenester i et stadig 

tidligere stadie av forløp 

oppleves som spennende. 

Dette er ressurskrevende både 

i fht kompetanse og økonomi/ 

personell. Det stilles store krav 

til faglig dyktighet og hurtige 

og riktige vurderinger om 

videre tjenestenivå. Totalt har 

elektronisk meldingsutveksling 

økt med 30% i 2015. 

Kommunal betaling for 

utskrivningsklare pasienter 

Kommunen betalte for 194 døgn 

til Nordlandssykehuset i 2015 

(krav fra NLSH 223), mot 156 

døgn i 2014 (krav fra NLSH var 

217). 150 av døgnene skriver seg 

fra januar - mars og skyldes en 

kombinasjon av stengte rom ved 

korttidsavdelingen pga av smitte, 

og mange utskrivningsklare med 

behov for rehabiliteringsopphold 

pga ortopediske tilstander. 1395 

utskrivningsklare pasienter 

fra NLSH har vært meldt via 

elektronisk meldingssystem i 

2015 mot 859 i 2014. 

Tilfredsstillende legedekning 

Helsekontoret har ansvar for 

legetjenestene i kommunen. Det 

er 10 kommunalt ansatte leger 

fordelt på 2 legesenter, samt 

35 privatpraktiserende leger 

i Bodø kommune. Tjenesten 

er kommunedekkende og 

gjelder for alle aldersgrupper. 

Virksomheten har også ansvar 

for legevakt, smittevern, 

fengselshelsetjeneste og 

Krisesenteret i Salten. Det 

er hvert år en prioritert 

oppgave å ha en tilstrekkelig 

fastlegedekning, og tilstrekkelig 

med legeressurs for å dekke 

offentlige oppgaver med 

spesielt fokus på institusjonene. 

Situasjonen var tilfredsstillende 

i 2015. 

Legevakt i endring 

Helsekontoret overtok i 

2015 telefonformidling av 

legevakthenvendelser for hele 

Salten. Det er innført et nasjonalt 

legevaktnummer (116117), og 

nytt system for triage (sortering) 

av pasienter ved legevakten. 

Det er klargjort for innføring av 

nasjonalt nødnett i 2016, både i 

forhold bygg og kompetanse hos 

personalet. Ny telefonlogg ved 

Bodø legevakt viser at tjenesten 

klarer å fylle forskriftens krav 

om å besvare mer enn 80 % av 

alle telefoner innen 2 minutter. 


21

Full drift på Sølvsuper helse- og 

velferdssenter 

Sølvsuper helse- og velferdssenter 

hadde ansvaret for drift av 74 

plasser i døgndrift ved utgangen 

av 2015 etter at 6 plasser i 

«Lillebølgen» ble organisert i den 

nye Miljøtjenesten. 

«Langbølgen» åpnet drift av alle 

21 langtidsplassene i mars etter 

at det var drift av 13 plasser ved 

årets begynnelse. «Bølgen» som 

er en avdeling med 5 plasser 

forbeholdt pasienter med 

behov for lindring og omsorg i 

livets sluttfase, og 6 plasser for 

kommunalt akutt døgnopphold 

(KAD) ble åpnet 1 september. 

Avdelingen har personell med 

meget høy kompetanse og bred 

erfaring. Tjenestetilbudet har 

allerede utmerket seg og har fått 

mange positive tilbakemeldinger 

fra både brukere, pårørende og 

samarbeidspartnere. 

Økningen av antall institusjonsplasser 

har hatt stor betydning 

for tilbudet til byens innbyggere 

med behov for institusjonsplass 

av kort eller varig karakter. I 2015 

ble det innvilget 110 søknader om 

langtidsopphold i institusjon mot 

38 i 2014. I 2015 ble det avviklet 583 

opphold for 341 brukere i ordinære 

korttid/avlastningsopphold, mot 

416 opphold for 218 brukere i 2014. 

Lifecare eRom 

Mot slutten av året startet 

forberedelsene til å ta i bruk 

eRom, en institusjonsbasert 

modul i dokumentasjonssystemet 

Gerica, som sikrer alle nødvendige 

opplysninger for å utføre god 

pasientbehandling tilgjengelig på 

nettbrett. Pilot i prøveprosjektet er 

«Mellombølgen» i Sølvsuper helse 

og velferdssenter. 

Redusert liggetid i 



nådde mål om redusert liggetid 

i avdelingen. Dette har gitt flere 

tjenestemottakere et tverrfaglig 

rehabiliteringstilbud. I 2015 ble det 

avviklet 122 korttidsopphold for 112 

brukere i rehabiliteringsavdelingen, 

mot 107 opphold for 96 brukere i 

2014. 

Arbeidstidsprosjekter 

Etter en vellykket prosjektperiode 

ble arbeidstidsprosjektet 

implementert på Sentrum 

sykehjem fra mai 2015. En liten 

økning i grunnbemanningen 

har gitt sykehjemmet en større 

forutsigbarhet og fleksibilitet. 

Ufrivillig deltidsarbeid er redusert. 

Prosjektet iBedrift har som 

målsetning å bidra til egenmestring 

av muskel og skjelettplager, 

sette psykisk helse i fokus, og 

forsterke nærværsarbeidet på 

arbeidsplassen. Prosjektene 

har vekket stor interesse innad i 

kommunen, og sykehjemmet har 

fått velfortjent media omtale både 

lokalt og i Tidsskriftet Sykepleien. 

Heltidskultur 

I oktober 2015 kunne miljøtjenesten 

i Lillevollen legge frem resultatene 

fra følge-evalueringen på 

langturnusprosjektet som 

startet i 2008. Rapporten 

“Fra skadebegrensning til 

tjenesteutvikling” viser tydelig at 

arbeidstidsordningen har ført til et 

bedre liv for tjenestemottakerne. 

I tillegg fremkommer økt 

trivsel og bedret eller uendret 

helse for medarbeiderne. Fra 

lederperspektiv har den ført til 

mindre administrering og en mer 

oversiktlig økonomi – kort sagt 

Vinn-Vinn-Vinn. Publiseringen 

avstedkom en rekke henvendelser 

fra ulikt hold og var også omtalt i 

lokal og nasjonal media. Ordningen 

sees i sammenheng med arbeidet 

med heltidskultur i kommunene. 

Kvalitet i matomsorgen 

I juni fikk kjøkkendriften besøk av 

NRK på Mørkved og Stadiontunet 

kjøkken. Bakgrunn for besøket 

var et samarbeid mellom Kost- 

og ernæringsforbundet og 

Forbrukerrådet. En rekke sykehjem 

landet rundt ble besøkt for å rette 

fokus mot en rapport, som viser at 

små grep kan gi store forbedringer 

i matomsorgen. Eldre brukere 

av pleie- og omsorgstjenester 

ikke bare fortjener, men har rett 

til et mat- og måltidstilbud som 

gir appetitt på livet! Mørkved 

produksjonskjøkken, Stadiontunet 

og Furumoen kjøkken leverte 

209431 middager av god kvalitet i 

2015! 

Digitalisering av 

hjemmetjenesten 

Ny modull i fagsystemet Gerica 

(Lifecare mobil pleie) er tatt 

i bruk i hjemmetjenesten. 

Arbeidslister på papir er nå 

en saga blott. Arbeidslister 

genereres digitalt og det nye 

verktøyet for medarbeiderne er 

smart-telefon! Ute hos brukerne 

har medarbeiderne via denne 

nå tilgang på alle nødvendige 

opplysninger de trenger om bruker 

for å gi gode tjenester. Tilgang til 

sykepleieprosedyrer, kvalitetslos 

og nett gjør at medarbeiderne 

raskt kan finne svar på uforutsette 

spørsmål som dukker opp. 

E-lås 

Hjemmetjenesten er hos mange 

brukere avhengig av nøkkel for 

å kunne gi tjenester. Prosjekt 

E-lås er i gang i Hjemmetjenesten 

Sentrum, og det overordnede mål 

er at 70 % av nøkler til private 

hjem skal erstattes med E-lås. En 

enkel montasje på brukerens dør 

gjør at hjelperne låser døra opp 

med mobiltelefonen. Redusert 

tid til administrasjon av nøkler og 

sårbarhet ved å ha fysiske nøkler vil 

være gevinst av dette. 

Hverdagsmestring - nye roller 

for brukere og medarbeidere 

I september ble det gjennomført 

3 repeterende fagdager for alle 

medarbeiderne som jobber 

rundt hjemmeboende i Bodø 


Sølvsuper helse- og velferdssenter gikk inn i full drift i 2015 - Illus. Tor E. Akselsen, kommunikasjon 

kommune. 600 medarbeidere 

fra Tildelingskontor, 

korttidsavdeling, dagsenter, 

rehabiliteringstjenesten og 

hjemmetjenesten var fordelt 

over 3 dager med temaet 

«Hverdagsmestring». Tema var 

den nye hjelperrollen og handlet 

om å endre praksis fra «å gjøre 

for» brukerne til å tilrettelegge 

for brukeren. Brukerstyring, 

økt kvalitet og egenmestring 

er stikkord. Dagene vekslet 

mellom innlegg, holdt av 

egne dyktige medarbeidere 

og gruppeoppgaver som gav 

grunnlag for det videre arbeidet i 

avdelingen. 

Utviklingsarbeid i Oppfølgingstjenesten 

psykisk helse og rus 

Oppfølgingstjenesten for psykisk 

helse og rus gjennomførte i 

september fagdag med temaet 

«Recovery» i samarbeid med 

Høgskolen i Sørøst-Norge. 

Dette er basert på kunnskap 

fra brukere om hva som hjelper 

for å få et godt liv i lokalmiljøet. 

Dagen var oppstarten i et 

utviklingsarbeid for hele 

tjenesten. Et av målene er 

gjennom studier av praksis å få 

utarbeidet et felles verdigrunnlag 

for hele tjenesten. 

Drift av boog omsorgstilbud 

til rusmiddelmisbrukere 

Etter flere politisk administrative 

runder rundt driften av 

boog tjenestetilbudet til 

rusmiddelmisbrukere i 

Hålogalandsgata 131 behandlet 

bystyret driften i PS 102/2015. 

Botilbudet ble besluttet satt i 

drift så snart som praktisk mulig 

med kommunal drift i 2 og 3 etg. 

Tilsyn fra Fylkesmannen 

Hjemmetjenesten har sammen 

med Tildelingskontoret hatt to 

tilsyn fra Fylkesmannen i 2015. 

Tilsynene omhandlet 

samhandling om 

utskriving av pasienter fra 

spesialisthelsetjenesten, og 

med saksbehandlerprosessen 

ved søknad om sykehjemsplass 

og oppfølging av eldre 

hjemmeboende pasienter med 

vedtak om hjemmesykepleie. 

Tilsynene har medført økt fokus 

og arbeid med det systematiske 

kvalitetsarbeidet internt i 

avdelingen, og i samhandling 

med spesialisthelsetjenesten. 

Arbeidsprosesser med 

involvering av alle virksomhetene 

hjemmetjenesten og andre 

berørte virksomheter er 

iverksatt. 

Velferdsteknologisk 

bokollektiv 

I Tverlandet boog servicesenter 

er tidligere Løding sykehjem 

ombygd til bokollektiv. Dette 

vil føre til økt kvalitet og gi 

en effektiviseringsgevinst 

av tjenestetilbudet for 5 

brukere med fysisk/kognitiv 

funksjonsnedsettelse. Innflytting 

er planlagt på nyåret 2016. 

Bokollektivet er tatt ut som 

pilot for utprøving av ny 

velferdsteknologi i form av 

varsling/bevegelseskontroll. 

Nyetablert miljøtjeneste 

Som følge av prosjektet 

«Framtida vårres» besluttet 

helse- og omsorgsavdelingen 

å gjennomføre en større 

omorganisering hvor en av 

endringene var en reorganisering 

av miljøtjenestene i Bodø 

Kommune. Målgruppen er 


23

personer med medfødt eller tidlige 

ervervet funksjonsnedsettelser, 

som har behov for langvarige 

og koordinerte tjenester 

og habilitering. I den nye 

miljøtjenesten er det tatt inn 

en rekke enheter som tidligere 

har vært spredt organisatorisk i 

avdelingen. Organisasjonskartet 

består nå av 9 avdelinger. 

Virksomheten som har 230 årsverk 

skal nå etablere ny praksis på 

mange områder slik at tjenesten 

blir en robust enhet som kan 

levere i henhold til det krav og 

forventninger som påligger 

virksomheten. 

Nye boligprosjekter 

Et langvarig boligprosjekt i 

Miljøtjenesten i Garnveien stod 

ferdig mot slutten av året. Boligen 

er en spesialtilpasset bolig for 

tjenestemottaker, som er bygd opp 

gjennom et tett samarbeid med 

spesialisthelsetjenesten. Under 

arbeid er også etablering av to 

nye boligprosjekter på Vollsletta 

for unge mennesker med særlige 

behov. Boligene som er svært 

etterlengtet er nå i ferd med å bli 

en realitet. 

Stort behov for kommunale 

boliger 

Boligkontoret mottok 437 søknader 

om kommunal bolig/bytte av 

kommunal bolig/forlengelse av 

eksisterende leieforhold i 2015. 

Blant disse var 229 innvilget og 147 

avslått ved årets utløp. 

På grunn av mangel på boliger 

tilrettelagt for personer med 

psykiatri og rus problemer er det 

lang ventetid for denne gruppen. 

For enkelte søkere er det grunn til 

å tro at Bodø kommune vil ha 2 års 

ventetid i løpet av 2016. 

Fra Tildelingskontoret meldes 

det om at antall eldre søkere er 

redusert kraftig. Det er ingen 

eller svært kort venteliste. Det vil 

derfor bli foretatt en gjennomgang 

av omsorgsboligene med 

sikte på å foreslå endringer av 

målgrupper i 2016. Ved budsjett/ 

økonomiplanbehandlingen for 

2016-2019 vedtok bystyret en økt 

satsing på kommunale boliger. 

Kriterier for tildeling av 

kommunale utleieboliger 

Nye kriterier og veileder for 

søknadsbehandling og tildeling 

av kommunale utleieboliger ble 

behandlet av bystyret i PS 15/28. 

Boligkontoret har hovedansvaret 

for all søknadsbehandling og 

tildeling av kommunale boliger. 

Fagkontorene i kommunen har 

ansvar for å framskaffe nødvendige 

opplysninger om søkere. 

Startlån 

Det er behandlet totalt 334 

søknader om startlån og tilskudd 

i 2015. Det har vært en nedgang i 

antall saker (-7 %), men en økning 

i antall saker hvor kommunen 

fullfinansierer hele boligen. I 

tillegg har det vært et rekordår 

med hensyn til innvilgede saker 

hvor tilpasning til tilpasninger 

er involvert. For første gang på 

mange år er alle kommunens 

midler innenfor tilpasning fordelt. 

Av alle innvilgede lån er ca 50 % 

fullfinansieringer. 

De fleste som får innvilget 

fullfinansiering er flyktninger med 

lav inntekt, uføretrygdede personer, 

barnefamilier med varig lav inntekt, 

og familier fra kommunale boliger 

som har inntekt til å kunne eie selv. 

I 2015 ble det mottatt søknader fra 

40 flyktninger, noe som tilsvarer 

en økning på 10 % fra i 2014. 46 

husholdninger fra kommunale 

boliger søkte om startlån. 

NAV Bodø - forvaltningsrevisjon 

Bystyret behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten 

om 

internkontroll og kvalitetssikring 

NAV i PS 15/25. Lovkrav til 

saksbehandling og vedtak synes 

godt fulgt opp av tjenesten. Av 

forbedringspotensiale ble det 

påpekt behov for bedre rutiner 

for oppfølgning av saker med 

feilutbetalinger. 

Stabilt antall 

sosialhjelpsmottakere 

I 2015 var det totalt 1223 

sosialhjelpsmottakere i Bodø 

kommune. Dette er en nedgang 

på 24 tjenestemottakere fra 2014. 

Etter overskridelser av vedtatt 

budsjett de senere år kom NAV 

Bodø økonomisk i mål i 2015. Det 

har bl.a. vært en markert nedgang 

i utgiftene til midlertidig bolig. 

Dette tilskrives i hovedsak Bolig 

Nu som er et bemannet botilbud i 

hjemmetjenesten, som skal gi et 

midlertidig botilbud til bostedsløse 

personer. 

Bolig Nu har siden oppstart stort 

sett hatt fullt belegg. I 2015 er det 

registrert 2467 overnattingsdøgn 

for totalt 63 personer. De aller 

fleste beboere på Bolig Nu har et 

forhold til NAV ift. ulike ytelser. 


Mange store utbyggingsprosjekt 

Teknisk avdeling 

Teknisk avdeling hadde i 2015 199 ansatte og besto av 

fire kontorer: Byteknikk, byggesak, byplan og geodata. 

Avdelingen fikk et positivt resultat på 12,8 mill. kr. 

Det har vært stor byggeaktivitet i 2015. Her fra nye beredskapssentralen - Foto: Per-Inge Johnsen 

Byggesak 

Byggesakskontoret behandler 

bygge-, delings- og klagesaker 

og utfører tilsyn i henhold 

til planog bygningsloven. I 

tillegg har byggesak ansvar 

for oppfølging av ulovlige 

byggetiltak. 

Byggeaktiviteten har vært 

stor. Av større saker som 

det har vært arbeidet med, 

nevnes Nordlandssykehuset, 

Bodøsjøen B7 og B8, Kvartal 

98 boliger, Bryggerihagen 

og Studentsamskipnaden 

studentboliger. 

Byggesakskontoret har 

hatt fokus på å overholde 

saksbehandlingsfrister og 

saksbehandlings-tiden er i 

hovedsak innenfor fastsatt 

behandlingstid på maks 12 uker 

for søknadspliktige tiltak, og 

3 uker for ett-trinnsaker i tråd 

med plangrunnlag. Komplette 

og kurante saker behandles 

i mottakskontrollen innenfor 

en uke. Det er gitt prioritet for 

behandling av næringssaker 

i tråd med kommunens 

målsetting. 

Mål for tilsyn er ikke oppnådd, 

ut fra vakanser i stillinger. 

Formålet med tilsyn er å få ned 

antall byggefeil og å rette fokus 

mot kvalitet. Økt tilsynsaktivitet 

vil bidra til bedre kvalitet i alle 

ledd av byggeprosessen, fra 

planlegging til ferdigstillelse. 

Byplan 

Byplan har ansvar for 

planlegging og utvikling av 

kommunens fysiske miljø 

gjennom utarbeiding av 

kommunens overordnede 

arealplaner med strategier 

for byutvikling, areal- og 

transportplanlegging. 

Byplan har ansvaret for å 

utarbeide kommuneplanens 

arealdel og kommunens 

områdeplaner, behandle 

private reguleringsplaner 

og tilrettelegge for 

politisk behandling av 

reguleringsplaner. 

Etter vedtak av kommuneplanens 

arealdel i 2014, har 

det vært stor aktivitet innenfor 

planlegging av boliger og 

næringsarealer i sentrale deler 

og kvartaler i sentrum. I 2015 

har det vært meldt oppstart 

av flere store prosjekter i 


25

sentrumskjernen, og det er brukt 

mye ressurser på disse planene. 

Planene vil komme til vedtak i 

2016, og gjennomføringen vil 

føre til omfattende omforming av 

sentrale deler av sentrum. 

Byplan har utarbeidet 

områdeplaner for Saltstraumen 

sentrum, Geitvågen og 

Mørkvedbukta skoleområde. Det 

nye skoleområdet i Mørkvedbukta 

skal huse elevene fra Støver og 

Hunstad sør der det er under 

bygging og planlegging 1000 

nye boliger. Av andre større 

planoppgaver nevnes Ny by - ny 

flyplass, ny grønnstrukturplan, 

fornying av plangrunnlaget 

for Nedre Hunstad og plan for 

rådhuskvartalet. Kommunen 

har deltatt som pilotkommune 

for barnetråkkregistreringer 

i 2015. Byplan har deltatt i 

fylkesvegprosjektet sammen med 

Saltdal og Beiarn kommuner. 

Geodata 

Arbeidet med å gjøre 

kommunens kart og andre 

geodata tilgjengelige for hele 

organisasjonen, og for folk flest, 

har hatt stort fokus også i 2015. 

Bruken av kommunes kart 

på internett har økt betydelig 

der det er mulig å hente 

eiendomsinformasjon, plandata 

m.m. som kan brukes til 

søknader. 

Geodata forvalter matrikkelen og 

planregisteret til Bodø kommune. 

Matrikkelen er et av tre av landets 

grunndataregistere, og er Norges 

offisielle eiendomsregister. 

Her føres det kontinuerlig 

adresser, bygge- og delingssaker, 

forurenset grunn mv. Planregister 

er betegnelsen som brukes 

i planog bygningsloven 

(PBL) om lovbestemt og åpen 

informasjon om kommunens 

arealplaner. Informasjonen 

består hovedsakelig av 

plankart, planbestemmelser 

og utvalgt informasjon fra 

saksbehandlingen og kan nåes 

via kommunens karttjeneste. 

Geodata kontrollerer planene før 

de legges ut til offentlig ettersyn 

eller før planvedtak og fører alle 

planforslag og vedtatte planer i 

planregisteret. 

I 2015 er det foretatt 

nykonstruksjon av kartgrunnlaget 

av tettsteder i Bodø. Geodata har 

ferdigstilt grunnlagsmålingene 

til det nye høydegrunnlaget, 

NN2000, som skal innføres i Bodø 

i 2016. 

Det er startet takseringsarbeid 

med befaring i hele 

kommunen for å komplettere 

bygningsinformasjon for 

eiendomsskattegrunnlag. Det 

skal innføres eiendomsskatt 

i hele kommunen fra 2017. 

I den forbindelse skal 

også det eksisterende 

eiendomsskatteområde retakseres. 

Det arbeides med tilrettelegging 

av tjenester for innsyn og 

levering av søknader og andre 

henvendelser til kommunen via 

internett og mobile løsninger. 

Geodata oppdaterer kartportalet 

for Bodø kommune på internett 

og intranett. 

Byteknikk 

Parkering/torg 

Parkeringsenheten drives 

effektivt med relativt liten 

bemanning. I 2014 ble 

gebyrbelagt område vesentlig 

øket ved at avgiftsparkering ble 

innført i nesten hele sone 2 i 

sentrum samt parkeringsplasser 

på Plassmyra. 

Gjennom 2015 ble de fleste 

gjenstående gater, som 

var under fornying, innført 

i avgiftsparkeringen. Pga. 

nødvendig tid til ferdigstillelse 

av gatene og montering av skilt, 

ble de fleste gjenstående gater 

ikke satt i drift før i slutten av 

2015. Etter idriftsettelse ble 

det observert mange ledige 

parkeringsplasser, spesielt i 

parkeringssone 2. 

Kommunale veier 

Seksjonen har ansvaret for 

ordinær drift og vedlikehold av 

det kommunale veisystemet med 

dertil hørende installasjoner som; 

broer, rekkverk, gjerder, bommer, 

skilt, plasser, trapper mm. Totalt 

utgjør dette rundt 400 km vei. 

Kommunen er delt inn i 35 

brøyteroder. Av disse betjenes 24 

av rodene av private kontraktører, 

de øvrige 11 av kommunal 

enheter. Vintrene i Bodø er 

preget av mye «på og av», og 

det skaper et betydelig behov 

for strøing. Et gjennomsnittlig 

årlig forbruk på vinterdrift i Bodø 

kommune utgjør ca. 22 mill. kr. 

Det ble brukt 10 mill. kroner 

til reasfaltering i 2015. Det 

ga rom for at i alt 23 veier 

fikk mer eller mindre nytt 

asfaltdekke. Av sentrale 

oppgaver nevnes feiing og 

opprydding, fastdekkevedlikehold, 

grusveivedlikehold, grøfting, 

merking og skilting. 

Det er et betydelig etterslep 

på utbedring av skader på 

veirekkverk. Kartlegging gjort i 

2015 viser at et 90 talls punkter 

venter på at tiltak skal gjøres. I 

2015 har vi byttet ut 750 meter 

veirekkverk. 

Mange av grusveien er i dårlig 

forfatning. Her nevnes spesielt 

Holand, Naurstad og Godøynes, 

i tillegg til et betydelig etterslep 

på fastdekke vedlikehold. Noen 

av gatene er i en slik forfatning 


Ordinær drift og vedlikehold av det kommunale veinettet - Foto: Per-Inge Johnsen 

at det ikke er tilrådelig med 

reasfaltering før selve gaten 

oppgraderes. 

Gatelys 

Drift og vedlikehold av gatelys 

skjer i samarbeid med 

Bodø Energi. Standarden 

på belysningen er fortsatt 

akseptabel, og det er foretatt 

en jevnlig opprusting av dårlige 

anlegg de siste årene. Likevel 

øker behovet for systematisk 

utskifting av gatelyssøyler 

og kabler samt et nytt og 

effektivt styringssystem. Det 

er registrert et økende antall 

gatelyssøyler som er skadet 

av rust og er i fare for å falle 

ned. Gjennom 2015 har det 

også vært mange kabelfeil, 

og disse er ofte kostbare 

å utbedre. Kostnadene til 

utskifting av rustskadede 

lyssøyler er stipulert til 17 mill. 

kroner. For oppgradering av 

styringssystemene er det også 

stipulert en kostnad på kr. 15 

mill. 

Da gatelys er underbudsjettert 

har forfallet økt med fare for 

mørklagte gater. NVE har 

med frist innen 2019, krevd 

at styringssystemene må 

oppgraderes og flyttes ut av 

trafoer. 

Park og idrett 

Seksjonen har ansvar for en 

rasjonell drift av offentlige 

uterom, parker, idrettsanlegg, 

gatetun og turområder. 

Drift av idrett og 

friluftsområder gjøres 

på bestilling fra OKavdelingen. 

I tillegg utføres 

det driftsoppgaver for andre 

offentlige etater(kommunale 

foretak, vegvesenet og andre). 

Seksjonen utfører også 

kontroller og utbedringer på 

alle byens lekeplasser, skoler 

og barnehager. Av større 

anleggsarbeider fremheves 

arbeid med «bypakke Bodø». 

Her nevnes; bygging av flere 

busstopp, trafikksikringstiltak 

ved flere skoler i tillegg til 

bygging av fortau i Bankgata 

(plantet trær, lagt kantstein og 

beleggstein). Seksjonen har 

også i år, etter anmodning fra 

næringslivet, hatt ansvaret 

for all vinterbelysning og 

julebelysning med positiv 

tilbakemelding, i tillegg til 

mye ros for stell av parker og 

byrom. 

Seksjonen drifter 

også fotballbanene og 

friidrettsanlegget på Mørkved 

i tillegg til 10 kunstgressbaner 

og et stort lysløypenett i 

Bodømarka. Dette strekker seg 

nå 3 km mot Erlingbu og snart 

rundt hele Soløyvatnet (ringen 

er ca. 19 km). Det bidras også 

med produksjon av kunstsnø 

på Bestemorenga og islegging 

av skøytebaner flere steder i 

kommunen. 

Investeringer 

Bypakke Bodø 

Det ble bygget nytt fortau langs 

vegen mellom Alstad barne og 

ungdomsskole. Samtidig ble 

adkomstveien mellom skolene 

oppgradert og det ble bygget 

avsettingssoner for elever ved 

begge skolene. Området føles 

nå tryggere for brukerne av 

området. 


27

Ved Østbyen skole ble det bygget 

et nytt 3m bredt fortau fra 

Børtindgata og opp Ole Reistads 

vei til skolen. Prosjektet vil 

avsluttes i 2016. 

Bankgata, fra Storgata til 

Hålogalandsgata, oppgraderes 

med fortau, ledelinjer, nedsenket 

kantstein ved kryss og ny 

belysning. Det skal etableres 

trygge overganger bl.a til 

Bankgata skole. Prosjektet har 

vært et samarbeidsprosjekt med 

fjernvarmeutbygging og samtidig 

sanering av eldre ledningsnett. 

Strekningen mellom Sivert 

Nilsens gate og Rensåsgata ble 

ferdig i 2015, mens resterende del 

blir ferdig i 2016. 

Bygging av ny vei mellom 

Lyngveien og Hestehovveien ble 

sluttført, dog gjenstår asfaltering 

av ny veg. Støyskjerm langs 

Olav V’s gate er også forlenget. 

Ny gang og sykkel vei mellom 

Hestdalen og Sørstrupen ble 

sluttført. Dette er et prosjekt 

som er svært ble godt mottatt av 

brukerne. 

Det ble utført flere 

trafikksikkerhetstiltak rundt 

skoler i Bodø, i regi av digitale 

barnetråkk, som medførte bedre 

belysning langs skolevei og 

kryssinger av gate. 

Det ble satt i gang 

detaljprosjektering av flere 

store prosjekter som, Fortau 

Kleivaveien mellom jernbanebru 

til Stordalskrysset og ny 

kulvert i Jensvolldalen. Det er 

også prosjektert nytt fortau 

langs del av Junkerveien i et 

samarbeidsprosjekt med Bodø 

energi. 

Det er også gjennomført flere 

tiltak i kollektivsatsingen i 

Bypakke Bodø – kommunal del. 

Det ble bygd nytt kantstopp i 

Kongensgate ved sykehuset. 

Det er bygd ny busslomme 

i Skavdalsveien ved krysset 

Tranebærveien. Snuplassen i 

Stordalen ved Kleivaveien og 

kryss Årlokkveien ble fullført og 

asfaltert i 2015. 

I krysset Bankgata/Kongensgate 

er det tilrettelagt for nytt lyskryss. 

Krysset settes i drift i 2016. 

Øvrige investeringer 

Gjennom asfaltspleisordningen 

ble følgende veier asfaltert i 

2015: Solvollveien, Tronds vei, 

Forsveien og Fjellveien 2-4. I 

tillegg ble Kvernhusvegen og 

vegen til Stordalshallen asfaltert. 

Asfaltspleisordningen er vedtatt 

avviklet og det gjenstår kun 

asfaltering av del av Pleierveien, 

som ble utsatt til 2016 grunnet 

fjernvarmeutbygging. 

Byggingen av Terminalkai sør/ 

Havneterminal 1 ble videreført 

i 2015. Ny kaifront og oppfylling 

av bakenforliggende område 

ble ferdig i 2015. Det gjenstår 

nå tilrettelegging av nytt 

kaiareal med infrastruktur og 

overflatearbeider. Prosjektet 

er viktig for videre utvikling 

av byen og havneområdet og 

delfinansieres av DA-midler. 

Vann og avløp 

Det har vært høy aktivitet i 2015 

med bygging av ny vannledning 

mellom Løpsmark og Skaug. 

Vannbasseng på Skaug er ferdig 

bygd og det pågår nå trykkprøving 

av de nye vannledningene. Alt 

ligger til rette for at innbyggere 

mellom Løpsmark og Skaug blir 

tilknyttet ny vannforsyning i løpet 

av 2016. 

Det har i 2015 vært en svært 

høy aktivitet med utskifting/ 

sanering av dårlige vannog 

avløpsledninger. Det 

store saneringsprosjektet i 

sentrum har pågått for fullt 

hele året i samarbeid med 

fjernvarmeutbyggingen. Arbeider 

ble fullført i Rensåsgata, Prinsens 

gate, Bankgata mellom Sivert 

Nilsens gate og Rensåsgata, samt 

del av Kongens gate, Sandgata 

og Nyholmsgata. Det er samtidig 

oppgradert vei, fortau og nye 

gatelys på strekningene. 

Bypakke Bodø hadde stor fokus i 2015 - Illus. Tor E. Akselsen, kommunikasjon 



29

Mange gode resultater 

Oppvekst og kultur (OK) 

Elevene i Bodøskolen går ut med høyere 

grunnskolepoeng enn landsgjennomsnittet. 

Grunnskole 

Det er implementert en 

felles plan for Bodøskolen 

som skal sikre gode rutiner 

for det forebyggende og 

holdningsskapende arbeidet, 

identifisering og kartlegging, 

og håndtering av mobbing i 

Bodøskolen. En varslingstjeneste 

(mobbeknappen) er etablert på 

alle skolenes hjemmesider. 

Det samiske området 

Samefolkets Dag og Samisk 

kulturuke ble gjennomført med 

stor suksess. Uka er blitt en 

viktig arena for den samiske 

befolkningen i Bodø, og for 

barnehager, skoler og andre 

som deltar i aktivitetene. En 

samarbeidsavtale mellom 

kommunen og Sametinget ble 

vedtatt i Sametingets plenum og 

i Bodø bystyre i juni, og trådte i 

kraft i august. 

Samisk barnehagetilbud, 

undervisning i grunnskolen og 

fjernundervisning i nordsamisk 

og lulesamisk har hatt omtrent 

samme nivå som i 2014. 

Motivasjon og mestring 

Den nasjonale satsningen 

«Motivasjon og mestring for 

bedre læring» er sentral i 

arbeidet med å utvikle kvaliteten 

i Bodøskolen. Formålet er 

å øke elevenes motivasjon 

for læring, og dermed øke 

mulighetene for gjennomføring 

av videregående skole. I 

arbeidet inngår økt satsning 

på klasseledelse og elevenes 

grunnleggende ferdigheter i 

lesing, skriving og regning. 

Realfagskommunesatsningen 

skal øke motivasjon og mestring i 

realfag hos de yngste elevene. 

Elevkonferanse 

Representanter fra alle elevråd 

ble samlet til Elevkonferanse 

i Stormen. Elevrådene 

gjennomførte først et arbeid 

på skolene om elevenes 

rolle i et læringsmiljø uten 

mobbing, og hva som skal til 

for å øke motivasjonen for 

læring. Innspill derfra ble 

delt av elevrepresentantene. 

Konferansen konkluderte med 

hva elevene kunne bidra med, 

og hva de trengte støtte til i det 

videre arbeidet med temaet. 

IKT i undervisningen 

Bruk av digitale verktøy i 

opplæringen er økt. Flere har 

tatt i bruk nettbrett for å forbedre 

læringsprosessene og styrke 

elevenes kompetanser. Elever og 

lærere viser stort engasjement, 

og bruk av nettbrett har bidratt til 

å utvikle nye og mer motiverende 

arbeidsmåter for elevene. 

Resultater 

Det skapes mange gode 

resultater i Bodøskolen. Detaljer 

om resultater fremkommer på 

www.skoleporten.no og på den 

enkelte skoles hjemmeside. 

Elevene i Bodøskolen går ut 

med høyere grunnskolepoeng 

enn landsgjennomsnitt. 

Elevundersøkelsen viser også 

en nedgang i antall elever som 

melder fra om at de blir mobbet. 

Kompetanseheving 

Grunnskolekontoret samarbeider 

godt med kommunene i Salten 

og Nord universitet om felles 

kompetansehevingstiltak, 

særlig innenfor satsningen 

på «Motivasjon og mestring». 

Bodøskolen har et stort 

engasjement i å utvikle 

kompetanse og arbeidsmåter 

i skole og SFO. Skolene 

har jobbet målrettet med å 

utvikle kompetanse knyttet 

til kommunens felles 

satsningsområder. 

Skolebygg 

Bodø kommune kjøpte 

Vatnlia leirsted fra Det norske 

misjonsselskap. Saltvern skole 

kunne før jul innvie et nybygg 

tilpasset multifunksjonshemmede 

elever. Bystyret vedtok at det skal 

bygges ny skole på ny lokalitet på 

Tverlandet. 

Barnehage 

Barn født før 1. september forrige 

år, som har rett til plass ifølge 

barnehageloven, fikk tilbud om 

plass. I tillegg fylte barnehagene 

opp med barn som fylte 1 år 

mellom 1.9. - 31.12. Det gjøres 

fortløpende opptak ved ledige 

plasser. Bodø kommune har 

fremdeles mottaksbarnehage 

for flyktninger og et lulesamisk 

språktilbud. 

Avdelingene i Engmark 

barnehage som ble nedlagt, ble 

gjenopprettet av bystyret våren 

2015. Rensåsen barnehage 

nedbemannet to avdelinger. 

I bystyrevedtak fra desember 2015 


Underskriving av avtalen mellom Bodø kommune og Sametinget. Fra venstre Sametingspresident Aili Keskitalo, 

daværende ordfører Ole Henrik Hjartøy, sametingsråd Ann-Mari Thomassen og Torill K. Svedhaug 

ble det lagt inn økonomi til å 

redusere bemanningsnormen 

til 6,3 fra 2017. 

Barnehagesektoren hadde et 

betydelig underforbruk i 2015. 

Hovedårsakene er færre barn i 

barnehagene enn budsjettert, 

samt god økonomistyring i den 

enkelte barnehage. 

Satsningsområder 

• Alle pedagogiske ledere 

i kommunale barnehager 

har deltatt i samlinger 

med pedagogisk refleksjon 

som tema. Alle assistenter 

har hatt kompetanseløft om 

betydningen av voksenrollen 

i barnehagen. 

• Fem barnehager har satset 

på Ergonomi og pedagogikk 

med fokus på forebygging 

av rygg-/skulder- og 

skjelettplager hos de voksne, 

samt barns mestring 

og rett til medvirkning i 

barnehagedagen. 

• I forbindelse med skolens 

satsing på forebygging 

av mobbing, satser også 

barnehagesektoren på 

barns psykososiale miljø 

i barnehagen, med fokus på 

vennskap. Realfag-satsingen 

for barnehage og skole er 

i gang. 

• Alle kommunale barnehager 

og mange private er blitt 

trafikksikre barnehager. 

• Reduksjon av sykefraværet. 

Det er laget avtale med 

Ibedrift som i løpet av 

2015/16 vil delta med eget 

opplegg i alle kommunale 

barnehager. 

PPT 

PPT ble fra 1.5.15 en del av den 

nye Barne- og familieenheten. 

Hensikten er å oppnå bedre 

på samhandling på tvers av 

tjenestene for bedre å kunne 

ivareta barn med behov for 

koordinerte tjenester. PPT 

ble samtidig egen virksomhet 

med virksomhetsleder. Med 

en desentralisert modell er 

PP-rådgivere stasjonert på de 

fleste skolene, mens PPT 0-6 

er samlokalisert i Speiderveien 

sammen med bl.a. Fagteamet 

og kommunepsykologene. 

PPT får mange henvisninger 

på enkeltsaker grunnet fag-/ 

lærevansker, men det har 

vært en utvikling de siste 

årene med økte problemer 

knyttet til psykisk helse. 

For å imøtekomme de nye 

utfordringene er det utdannet 

seks PP-rådgivere innenfor 

Kognitiv atferdsterapi. 

PPT skal også bistå skoler 

og barnehager med 

organisasjonsutvikling og 

endringsarbeid. Det kommer 

stadig flere henvisninger på 

systemnivå; for eksempel 

om kurs og veiledning om 

læringsmiljø/klasseledelse, 

mobbeproblematikk, 

lesekonferanser, ressursteam, 

etc. Dette prioriteres i håp 

om at det kan bidra til færre 

henvisninger av individsaker. 

I høst ble Saltennettverket 

etablert. Det er et 

interkommunalt samarbeid 

mellom Statped Nord 

og alle PP-tjenestene 

i Salten. Hensikten er 

kompetanseheving og 

veiledning. 

Helsesøster- og 

jordmortjenesten 

I 2015 ble 594 barn født i Bodø. 

Skolehelsetjenesten ble styrket 

med 3,8 årsverk. Flere av 

byens skoler følger dermed 

Helsedirektoratets anbefalte 

normtall. Ytterligere styrking 


31

med 3,7 årsverk i 2016 gjør at alle 

byens skoler vil være på normtall. 

Kompetanseheving 

• Fagdag om «Delt hjem» for 

hele tjenesten 

• Opplæring i PIS-grupper – et 

samtaletilbud som kan 

tilbys barn som har opplevd 

samlivsbrudd hos foreldrene 

• MI (Motiverende intervju) - en 

målrettet samtalemetodikk for 

å motivere til atferdsendring 

• Vold i nære relasjoner 

• Migrasjonshelse - om 

minoriteter og æreskultur 

Nye prosjekter 

• Psykiatrisk sykepleier ved 

Bodin vgs. Stillingen 

har frigjort mye tid for 

helsesøstrene som har kunnet 

jobbe mer forebyggende og 

helsefremmende. 

• Liv i mors liv. Tilbud om tidlig 

samtale til alle gravide med 

kartlegging av mors 

helsetilstand, livsstil og 

nettverk. Kartlegging av vold i 

nære relasjoner er også 

sentralt. 

• Internkontroll og kvalitetsutvikling 

i helsestasjonog 

skolehelsetjeneste. En 

helsesøster er i gang med 

master om temaet, der målet 

er å kvalitetssikre data over 

barn og unges helsetilstand. 

• Forebygging av uønskede 

svangerskap og abort rettet 

mot minoritetsgrupper. Behov 

og utfordringer er kartlagt. 

Diverse aktiviteter 

gjennomføres i 2016. 

Aktivitet 

• Migrasjonshelse. Tilstrømming 

av asylsøkere, både mindreårige 

og akuttmottak har preget 

migrasjonshelsetjenesten, 

og et godt helsetjenestetilbud 

til hele gruppen er kommet på 

plass. Kommunen har fått mye 

ros fra «Røde Kors» og 

«Refugees Welcome to Bodø» 

for innsatsen på området. 

• Helsestasjon. NBO er 

implementert i ordinær drift. 

Dette er en observasjonsmetode 

som utføres på alle 

nyfødte barn. 

• Skolehelsetjenesten - 

Psykologisk førstehjelp er 

innført som samtalemetodikk i 

alle skolene. 

Barneverntjenesten 

Barneverntjenesten har i 2015 

hatt relativt store utfordringer 

med å sikre en drift innenfor de 

lovkrav som setter premissene 

for aktiviteten. Dette gjelder i 

hovedsak ulike former for brudd 

på de frister og pålegg som vi er 

underlagt. 

Sykefraværet har vært høyt, og 

organisasjonen har opplevd svært 

stort arbeidspress. Det har også 

vært en økning i arbeidsmengden, 

spesielt på det som har med vold 

og overgrep å gjøre. 

Tjenesten har hatt et forholdsvis 

omfattende arbeid opp mot 

naturlige samarbeidspartnere, 

og dette har i hovedsak fungert 

veldig positivt. 

Ergo- og fysioterapitjenesten 

for barn 

Tjenesteområdet er barn og unge 

med en funksjonsnedsettelse som 

gjør at de har behov for trening 

eller tilrettelegging i hverdagen. 

Målet er å hjelpe barn og unge til 

å være aktiv og deltagende i sitt 

nærmiljø, sammen med andre 

barn. 

Bemanning: 8 årsverk fysioterapi 

Fysioterapi på 

fam.sentrene 

Enkeltkons. 

4 md.- 

grupper 

fordelt på 9 fysioterapeuter, 

hvorav 1 i turnus, og 3 årsverk 

ergoterapi. 

Aktive saker i Gerica: 

140 fysioterapisaker, 98 

ergoterapisaker. I tillegg kommer 

15 ungdommer og barn på 

familiesentrene. (Se tabell under). 

Ventetid: innenfor vedtatt 

prioriteringsnøkkel. For tiden ikke 

ventetid utover det. 

Fysioterapeutene er på 

familiesenteret to hele 

dager i måneden og har 

enkeltkonsultasjoner der foreldre 

eller helsesøster er bekymret for 

motorisk utvikling. I tillegg deltar 

de i 4. md. gruppe med tema 

motorisk utvikling, er til stede i 

åpen barnehage en halv time pr. 

gang, og deltar på tverrfaglige 

møter en gang pr. måned. 

Aktivitet 

• «Grenseløs idrettsdag» er 

et nasjonalt satsningsområde 

sammen med Idrettskretsen 

og hjelpemiddelsentralen. 

Målet er flere barn med fysisk 

eller psykisk funksjonsnedsettelse 

i aktivitet. 

• Videreutdanning av 

ergoterapeut i Marthe 

Meo for å drive veiledning 

til foreldre som har barn med 

funksjonsnedsettelse. 

• Koordinatoransvar for ti 

Individuelle planer 

• Aktiv bruk av komm.midler 

til fagmøter, brukerkurs 

og fagseminar med spesialisthelsetjenestene 

fra andre deler 

av landet 

Åpen 

barnehage 

Premature 

barn 

Barn av 

psykisk syke 

Sentrum 87 25 3 

Rønvik 115 19 6 2 4 

Mørkved 96 31 9 4 1 

Tverlandet 69 10 10 3 

HfU 22 


Barneverntjenesten hadde relativt store utfordringer i 2015 

Psykologtjenesten 

Tjenesten består av tre 

psykologer tilsatt i OKavdelingen, 

og en i HOavdelingen. 

Tre av de faste 

ansatte er psykologspesialister 

og én er under spesialisering. 

Det ble søkt om tilskudd til 

en femte stilling for ungdom 

16-19 år. Kommunen fikk 

innvilget tilskuddet, men fordi 

finansieringen ikke er helt 

avklart med fylkeskommunen, 

er det ikke tilsatt noen i 

stillingen. 

Alle psykologene har todelt 

funksjon, 50 % systemutvikling 

og 50 % klinisk arbeid. 

Det førstnevnte inkluderer 

informasjonsarbeid, veiledning, 

undervisning, planog 

prosjektarbeid. 

Det kliniske arbeidet består 

av behandling av lettere til 

moderate psykiske vansker, 

samt å forebygge alvorlige 

psykiske lidelser. Tjenesten 

skal bidra til å avklare behov 

for spesialisert psykisk 

helsehjelp, kan konsulteres 

ved tvil eller mistanke om 

alvorlig psykisk problematikk, 

og støtte opp om henvisning til 

spesialisthelsetjenesten. 

Ikke-klientrettet systemarbeid 

har utgjort 50 %. Det er en klar 

fordel med 50/50-fordelingen 

på klientarbeid og systemarbeid 

mht. kvalitetssikring 

og videreutvikling av 

helsetjenestene vi inngår i. 

Tjenesteproduksjon 

Etterspørselen etter tjenestens 

kompetanse er stor, både 

mht. direkte klientarbeid og 

systemutvikling. I høst økte 

tallet på henvendelser på 

krisesaker, og tjenesten ble 

i noen tilfeller prioritert til 

arbeidsoppgaver som vanligvis 

innehas av andre. 

Utviklingsarbeid 

• Gruppetilbud for foreldre til 

sped- og småbarn (COS-P og 

«Bryt voldsarven») 

• Videreutvikling av etablerte 

gruppetilbud; «Mestrende 

barn» og «Aktiv ungdom» 

• Systematisk undervisning 

om psykisk helse til mange 

ulike målgrupper 

Tjenesteproduksjon 

Henvisninger 284 

Gitt tilbud 171 

I øvrige saker ble det gitt veiledning om alternative tiltak og/eller 

psykologen møtte til en eller flere felleskonsultasjoner med henviser 

og klient. 

Overførte saker fra 2014 40 

Samlet behandlingsaktivitet 211 

Ventetid 1 dag-12 uker Lengste ventetiden var forårsaket av periode med vakanse i stilling. 


33

Familiesentrene 

Barnefysioterapeutene 

i familiesenteret deltar på 

4 md.-gruppe sammen med 

helsesøster. Forebyggende 

barnevern har ikke vært til stede 

i sentrene siden mars, men var 

tilbake ved nyttårsskiftet 2015/16. 

Helsesøster- og jordmortjenesten 

har hatt spesielt fokus på vold i 

nære relasjoner, noe som har gitt 

økt rekruttering til foreldrekurset 

«Bryt voldsarven». 

Åpen barnehage er en god 

arena for inkludering. Foreldre 

fra 40 nasjoner har vært innom. 

Gjennomsnittlig besøk er på 

mellom 7-11 barn pr. dag, med 

hovedvekten på barn mellom 

0-2 år. Det er flest mødre 

som kommer, men fedrenes 

deltakelse øker; opp mot 30 % av 

foreldrene er fedre. 19 familier 

har fått spesiell oppfølging, og 

27 familier er hjulpet videre til 

andre instanser. Det er jobbet for 

å motivere familier på Tverlandet 

mottak til å benytte Åpen 

barnehage. Tre familier med seks 

barn deltok. 

Kompetanseheving: 

Det er utdannet en veileder i 

Circle of Security Parenting, og 

opplæring av fire Marte meoterapeuter 

er startet. 

Flyktningkontoret 

Bosetting 

Juni 2015 vedtok bystyret å øke 

bosetting for 2015 fra 90 til 112. 

Etter krevende og godt arbeid 

ble 111 flyktninger bosatt i 2016. 

I tillegg ble 44 bosatt gjennom 

familiegjenforening. De største 

nasjonalitetsgruppene var 

Eritrea, Somalia og Syria. Enslige 

voksne utgjør størst andel. Både 

kommunale og private boliger har 

blitt benyttet, og noen flyktninger 

har selv skaffet seg bolig privat. 

Kommunen bygde tolv nye 

leiligheter for bosetting i 2015. 

Kvalifisering 

Kvalifiseringsarbeidet var 

også preget av høy aktivitet 

grunnet økt bosetting. I løpet 

av året økte antall deltakere i 

introduksjonsordningen fra 136 til 

167. Av de 71 personene som ble 

avsluttet i 2015 gikk 60 % direkte 

over til arbeid eller utdanning. 

Med målsetting om å få flest 

mulig deltakere over i arbeid eller 

utdanning ble det jobbet aktivt 

med: 

• individuelle planer 

• tett oppfølgning 

• arbeidsrettede tiltak 

• arbeidspraksis 

• praksisrettet norskopplæring 

• realkompetansevurderinger 

Kommunen deltar i det 

nasjonale Beregningsutvalget 

som kartlegger kommunenes 

nettoutgifter til bosetting og 

integrering av flyktninger. 

Flyktningkontoret, NAV og 

voksenopplæringen deltar også 

i KS sitt effektiviseringsnettverk, 

som skal gi kommunen bedre 

innsikt i egen tjeneste og 

grunnlag for ressursprioriteringer 

og beslutninger. 

Antall asylsøkere til Norge økte 

betraktelig i 2015, og med det 

behovet for bosettingsplasser. 

Bodø kommunes potensial 

for økning ble derfor kartlagt 

gjennom høsten. Bystyret vedtok 

10. desember å øke bosettingen 

til 140 flyktninger i 2016, hvorav 

35 enslige mindreårige. 

Kultur 

Ungdom og medvirkning 

I høst arrangerte Kulturkontoret, 

i samarbeid med Norsk 

Tjenesteproduksjon Familiesentrene 

Foreldreveiledning 

42 nye familier 

Individuell veiledning. Fordelt på 5 veiledere. Ulike veiledningsmetoder 

basert på barnets alder og foreldrenes spørsmål. 

Tirsdagstreffet 

6 familier/9 barn 

Barns medvirkning vektlagt. I samarbeid med barn som har deltatt eller 

deltar i treffet er det utviklet et evalueringsskjema for barn 

Barn som pårørende 

6 henvendelser 

Sannsynligvis klar underrapportering. Det arbeides for å finne bedre 

system for ivaretakelse av disse barna. 

Kurs: 

Trygghetssirkelen(Circle of 

security Parenting) 

8 familier To kurs à 8 møter 

Spedbarnsmassasje 10 deltakere Fem treff à 1 time 

Bryt voldsarven 8 familier To kurs à 12 timer 

ICDP-kurs (International Child 

development Program) 

12 deltakere Åtte møter à 1 time (Del av Introduksjonsprogrammet i voksenopplæringen) 

Temakvelder/andre kurs 50 deltakere To førstehjelpskurs og tre temakvelder om ernæring 


Kulturkontoret lånte 17 geiter for å beite rundt Magic Saltstraumen - Foto: Per-Inge Johnsen 

kulturforum, den nasjonale 

konferansen Ungdom og 

medvirkning i Stormen. Den 

samlet ca. 130 deltakere til 

to innholdsrike dager, der 

hovedtemaet var hvordan 

ungdom setter sitt preg på 

samfunn og kultur. Det ble 

dokumentert at dersom vi 

skal ta ungdom på alvor, må 

vi forholde oss til dem direkte 

som en selvstendig gruppe. 

Deres innspill, ønsker og idéer 

må tas på alvor, og de må 

involveres i alle faser i kunstog 

kulturlivet. Unge Stormen, 

FRUKT, Bodø Ungdomsråd 

holdt innlegg i parallelle 

sesjoner og mottok mye ros. 

Bankgata flerbrukshall 

Bankgata flerbrukshall ble 

ferdigstilt i april. Anlegget 

er realisert i samarbeid med 

Nordland fylkeskommune 

og kostet ca. 84 millioner 

kroner. Hallen benyttes av 

Bankgata ungdomsskole og 

Bodø videregående skole til 

undervisning på dagtid. På 

ettermiddager og i helger 

benyttes hallen av lag og 

foreninger innen badminton, 

innebandy, basketball, 

volleyball, bedriftsfotball med 

mer. I annnenetasje er det egen 

spinningssal samt to store 

saler som benyttes til bryting, 

bordtennis og taekwon-do. 

Keiserstien 

Opp til Keiservarden er det 

opparbeidet flere hundrede 

meter steintrapp, lagt ned 

trøsteiner, merket, etablert 

steinsatte stikkrenner 

og revegetert. Resultatet 

er fantastisk flott, og 

tilbakemeldingene er entydig 

positive. Steinarbeidet faller 

naturlig inn i terrenget og har 

langt på vei gitt de ønskede 

virkningene. 

Geiter i Saltstraumen 

Gjengroing er en stor 

utfordring. Kulturkontoret lånte 

derfor 17 geiter for å beite 

rundt Magic Saltstraumen. 

Beitingen hadde ønsket effekt, 

og fastboende og besøkende 

syntes det var svært trivelig 

å ha beitedyr i Saltstraumen. 

Det er søkt om penger til 

videreføring av prosjektet. 

Bratten rekreasjonspark 

Dette er et delanlegg i Bratten 

aktivitetspark og skal være 

en arena for egenorganiserte 

aktiviteter for alle. I 2015 kom 

flere elementer på plass, bl.a. 

lekeapparatet Sjørøverskuta, 

samt Kjærlighetsbenken, som 

lyser i mørket. Stier og veier 

i området er opparbeidet, 

med benker og bord, og andre 

aktivitetsapparater. Dette var 

mulig takket være tilskudd fra 

Gjensidigestiftelsen. 

Aktivitetene i MIND-senteret 

hadde en sterk vekst i 2015. 

Ca. 1 250 elever i videregående 

skole i Salten gjennomførte 

et eget opplegg, og det ble 

holdt en rekke kurs innenfor 

trafikksikkerhet og folkehelse. 

Bl.a. har lærere som skal 

undervise i sykkelopplæring og 

i trafikk valgfag i grunnskolen 

i fylket fått kurs og oppfølging. 

Utvikling av MIND-senteret 

trinn 2 startet i 2015, med en 

betydelig økonomisk bistand fra 

Samferdselsdepartementet og 

Nordland fylkeskommune. 


35

Samfunnskontoret omorganiseres 

Nærings- og utviklingsavdelingen (NU) 

Bystyret vedtok i mai 2015 at Samfunnskontoret med alle 

underliggende funksjoner skulle omgjøres til en egen 

avdeling på lik linje med de andre tjenesteområdene. 

Nærings- og utviklingsavdelingen 

har tre underliggende seksjoner: 

Plan og samfunn, Næring og 

etablering og Utvikling/prosjekt. 

Etableringen er et viktig signal om 

at Bodø kommune vektlegger planog 

utviklingsarbeidet sterkt, både 

innen generell samfunnsutvikling, 

regionalt samarbeid og lokal 

næringsutvikling. 

2015 ble et meget hektisk 

år med sterk involvering i en 

rekke nasjonale og regionale 

planog utviklingsprosesser. 

Samtidig rekrutterte vi flere nye 

medarbeidere og ledere til to av 

seksjonene. Vi legger sterk vekt 

på mangfoldet i avdelingen og 

har helt bevisst supplert staben 

med både unge talenter og 

dyktige seniorer. I løpet av året 

gjennomførte vi flere utfordrende 

organisasjonsendringer og 

samlokaliseringer innen 

avdelingen. Gjennom 

organisasjonsmålingene får 

ledelsen respons på slike 

endringer, dette både i form av 

ris og ros. Arbeidsmiljøet i NU 

preges av at vi har spennende 

arbeidsoppgaver og en åpen og 

utviklende kultur. Samtidig er 

arbeidsbelastningen og kravet 

til kvalitet og overholdelse 

av frister høy. Fokus på gode 

arbeidsprosesser på tvers i 

avdelingene og kommunen som 

sådan vil tas videre inn i 2016. 

Arbeidsoppgavene i NU krever 

tett samhandling med de andre 

fagmiljøene i kommunen, 

og ikke minst med eksterne 

miljøer som næringslivet og 

kunnskapsmiljøene. Sterk 

involvering og godt samarbeid er i 

mange sammenhenger nøkkelen 

til måloppnåelse, noe vi blant annet 

la sterk vekt på i det initierende 

arbeidet med en helhetlig satsing 

på «Smart Bodø.» Her er tanken 

at hele kommuneorganisasjonen 

og eksterne miljøer skal involveres 

i det videre arbeidet med å utvikle 

Bodø som en smart, grønn og 

tidsriktig by og kommune. 

Flere viktige oppgaver er 

gjennomført i 2015; 

- Byutviklingsprosjektet Ny by – ny 

flyplass. Regjeringen igangsatte 

en samfunnsøkonomisk analyse 

om flytting av flyplassen. 

Kommunen har sett på ulike 

scenarier for utvikling av frigjorte 

arealer. Løsningene skal skape 

aktivitet og arbeidsplasser og 

være et viktig bidrag til det 

globale grønne skiftet. 

- Påvirkning knyttet til politireform. 

Stortinget vedtok opprettelsen 

av Nordland politidistrikt som ett 

av landets 12 nye distrikter, en 

sak som ble fulgt opp i hele 2015. 

- Omstillingen i forsvarssektoren 

er stor og dyptpløyende. 

Bodø kommune har vært 

engasjert i den både politisk 

og administrativt gjennom 

hele året. Hovedmålsettingen 

har vært å opprettholde de 

viktige ledelsesfunksjonene 

som Forsvaret har på Reitan, 

samt sikre gjennomføringen av 

Stortingets vedtak om 

lokalisering av Luftforsvarets 

ledelse. 

- Oppstart av sentrumsutviklingsprosjektet. 

Prosjektets formål 

er å skape et levende, trygt og 

lønnsomt Bodø sentrum. Dette 

skal gjøres i tett samspill med 

byens næringsliv. 

- Oppstart av byregionprosjektet - 

et utviklingsprosjekt i samarbeid 

med kommunene i Salten. 

Prosjektet skal styrke 

samarbeidet mellom 

kommunene. Prioriterte 

oppgaver er havbruk, mineral og 

natur- og kulturbasert reiseliv. 

- Oppfølgning av regjeringens 

planer for kommunereform 

Av andre oppgaver som det ble 

arbeidet aktivt med kan nevnes: 

- Byjubileet 

- Gründerveiledning 

- Miljøkartlegging på 

flyplassområdet 

- Bodø i Vinden 

- Smart Bodø 

- Etablering av et Ramsar, eller 

våtmarkssenter på Kjerringøy 

- Utvikling av Vågønes gård 

Flere av avdelingens medarbeidere 

har vært involvert i prosjektet 

«Ny by – ny flyplass”. Avdelingen 

har videre bidratt aktivt i 

arbeidet med å få etablert nye 

næringsarealer på Langstranda 

ved bruk av masser som frigjøres 

ved realisering av Bypakke Bodø. 

Det samme gjelder arbeidet med 

framtidig samlokalisering av 

nødetatene i tilknytning til den nye 

brannstasjonen som ble ferdigstilt 

ved årskiftet. 

Næring og etablering 

Høsten 2015 seksjon for næring 

og utvikling etablert i Næring og 

Utviklingsavdelingen. Samtidig ble 


Regjeringen igangsatte i 2015 en samfunnsøkonomisk analyse om Ny by - Ny flyplass-prosjektet 

næringssjef ansatt som leder av 

seksjonen. Seksjonen har ansvar 

for næringsrelatert oppgaver 

herunder førstelinjetjeneste 

og veiledning tilrettelegging 

og rådgivning for alle bransjer 

i næringslivet. I tillegg er 

forvaltningsansvaret for 

landbruk, skogbruk, havbruk og 

vilt i denne seksjonen. 

Jordbruk 

Landbruket spiller en viktig rolle 

for bosetting og sysselsetting i 

Bodø kommune. Målet er å gi 

grunnlag for økt verdiskaping 

og livskvalitet basert på ei 

bærekraftig forvaltning av 

landbruket og bygdenes 

ressurser. Kommunen har 

en viktig rolle i å utvikle 

en lokal landbrukspolitikk 

innenfor rammene av den 

nasjonale landbrukspolitikken, 

samt se landbruket som en 

integrert del av samfunns- og 

næringsutviklingen i kommunen. 

Jordbrukskommunen Bodø er i 

2015 den største i Salten basert 

på både produktivt areal og 

antall produsenter. 

Hovedmålet for 2015 har 

vært at Bodø kommune 

fortsatt skal ha ei levende 

primærnæring med fokus på 

verdiskaping, sysselsetting, 

miljø og livskvalitet. Det har 

vært god aktivitet i både 

jord og skogbruket i Bodø 

kommune og er relativt stabilt 

sammenlignet med andre 

kommuner. Primærlandbruket 

representerer om lag 150 

årsverk, og sysselsetter langt 

flere personer. Hovedtyngden av 

disse arbeidsplassene er å finne 

utenom selve byen, og betyr mye 

for bosettingen. 

Kvalitetssikring og registrering 

av kart og oppmåling av 

innmarksarealer i hele 

kommunen har skjedd de siste 

årene. Markslagsgrenser er 

oppmålt med GPS og lagt inn 

på kart. Strategiplan for SMIL/ 

NMSK er også revidert for 2015 

og videre. 

Endringer i veterinærvaktordninga 

har skjedd i 2015, der 

kommunen i tillegg til statlig 

tilskudd har gått inn med kr. 

750.000,- 

Det er lagt planer for en ny 

beitebruksplan for Bodø 

kommune i 2015 og arbeidene 

med denne vil skje i løpet 

av 2016 og mot revisjon av 

kommuneplanens arealdel. 

Landbruk har også fokus på 

næringsutvikling og vi har hatt 

flere møter i kommunen for 

2015 der næringsutvikling/ 

gründing på landbrukssida har 

vært i fokus. Prosjektet er kalt 

«Ringvirkninger» og vil fortsette 

i 2016 med oppfølging. 

Utbetalinger produksjonstilskudd 

(husdyr og arealtilskudd) var i 

2015 ca 27 mill. kroner. 

Skogbruk 

Siden 1950-tallet har det 

vært en stor oppbygging av 

skogressursene langs kysten 

som for Bodø har resultert i 

40.000 dekar areal tilplantet 

med gran og er nå den 3. største 

skogkommunen i Salten. 

Avvirkning: ca. 3000 m3 (1000 

m3 gran, privat vedhogst: 2000 

m3), brutto verdi 1 mill. kr. 

Er blant de som får mest NMSK 

midler fra staten til skogtiltak, 20 

grunneiere: 

Skogkultur: planting- 64 da, 

rydding-128 da, sagbrukskurs, 

sum tilskudd: kr. 154.000 

Skogvegbygging, 13 gr.eiere: 

1800 meter, tilskudd kr. 90.000. 

I tillegg kommer kombinasjon 

skogsveg/turveg/skiløype vedr. 

Stimuli-prosjektet med 900 

meter. 


37

Skogfond: 120 gr.eiere, saldo pr. 

31.12.15 – kr. 697.000 

Med unntak av egen vedhogst 

utføres de ulike skogtiltakene av 

lokale skogentreprenører og lokal 

arbeidskraft utfører det meste av 

skogkulturen. 

Hogsten vil kunne mangedobles 

om 10-20 år når granplantingene 

nærmer seg hogstmodenhet. Fram 

til da er det viktig med skogskjøtsel, 

tynning og utbygging av et bedre 

skogsvegnett. Det planlegges 

utarbeidelse av hovedplan for 

skogsveier i Salten. 

Vilt 

Kommunen har en politisk valgt 

viltnemnd som sammen med 

dens sekretær gir rådgivning, 

utfører kontroll og ettersøk/ 

avliving av skadet vilt samt lov- og 

viltfondsforvaltning m.m. 

Grunneierne har tatt større 

ansvar i elgforvaltningen ved 

bestandsplanbasert forvaltning av 6 

store vald sammensatt av nærmere 

60 jaktfelt (tidligere små vald) 

siden 2004. Bodø har den største 

elgbestanden i Salten og er den 4. 

største elgkommunen i Nordland 

med 255 felte elg av en kvote på 

296. Som følge av stor trafikk på 

vei og jernbane samt problemer 

med elg i tettbygd strøk, er det 

et betydelig arbeid med ettersøk, 

avlivning, slakthåndtering. 

Viltfondet dekker utgiftene og har 

pr. 31.12.15 en saldo på ca. kr. 

240.000. Kommunen var involvert i 

73 tilfeller og av dette 18 elg drept 

på veg og jernbane, 25 elg død av 

andre årsaker – herav 1 i nødverge, 

til sammen 43 døde elg utenom 

jakt. 

Kommunen samarbeider med 

andre kommuner i Salten, 

Fylkeskommunen, jernbaneverket 

og vegvesenet om forebyggende 

tiltak mot påkjørsler av elg på 

veg og jernbane via skogrydding. 

Kommunen er sammen med 9 

andre kommuner medlem av 

Salten viltforvaltningsråd med 

formål om å samarbeide om 

viltforvaltning over kommunegrensene 

og en viltfaglig styrking 

av kommunene. 

Andre næringer og 

næringsrettet arbeid 

Kommunen er involvert løpende 

i en rekke næringsrelaterte 

oppgaver, både internt og 

eksternt. Førstelinjetjenesten 

for gründere leverer løpende 

rådgivning til etablerere og har 

løpende samarbeid med andre 

støtteapparat i Bodø for gründere, 

herunder Innovasjon Norge, 

Inkubator Salten, NAV, Skatt 

Nord, Ungt Entreprenørskap, 

studentorganisasjoner. 

Samarbeidet bygger på at 

hjelpeapparatet for gründere 

henviser etablerer slik at etablerer 

får den nødvendige hjelpen. Bodø 

kommunes førstelinjetjeneste har 

i 2015 gitt en rekke veiledninger 

spesielt med tanke på de som skal 

ha en næringsfaglig vurdering til 

NAV. Videre er vi engasjert i Start 

Opp Salten som er etablererkurs 

i regi av Salten kommunene. Her 

har vi i 2015 11 deltakere av 30 på 

kurset som avsluttes i april 2016. 

Viktige oppgaver som vi 

har vært engasjert i utover 

førstelinjetjenesten: 

Langstranda 

Bodø kommune er medeier i LNS 

AS, et havneutbyggingsområde 

på Langstranda for utvikling 

av næringsareal. Prosjektet 

innebærer mottak og deponering 

av tunellmasser fra Bypakke 

Bodø. Det skapes nye arealer som 

skal benyttes til næringsformål. 

Avdelingen ivaretar kommunens 

eierrolle i selskapet. 

Pilaren Byen og Havn 

Gjennom DA-finansieringen 

har avdelingen hatt et 

koordineringsansvar for 

prosjektene. Først og fremst knyttet 

til finansiering-. (Kvalvikodden, 

Terminalkai Sør, Lille Hjartøy, 

Langstranda) 

Reiseliv 

Avdelingen har løpende dialog 

og koordinering av arbeid med 

reiseliv sammen med Visit Bodø. I 

2015 har oppfølging av masterplan 

reiseliv og avtalen med Visit Bodø 

hatt et spesielt fokus. I tillegg til 

rådgivning ovenfor reiselivsaktører. 

Innenfor reiseliv kan også nevnes 

arbeid med ruteutvikling for fly 

gjennom deltakelse i Fly Arctic som 

er et ruteutviklingsforum som har 

aktiv rolle med tanke spesielt på 

næringslivets transportbehov. 

Interreg – utvikle samarbeid 

regionen Luleå – Bodø. Det har 

vært gjennomført et interreg 

prosjekt i samarbeid med Arjeplog 

og Luleå. Dette resulterte i forslag 

til videre utviklingsprosjekt som 

vurderes igjen i 2016. 

Næringsnettverket i Salten 

Næringsnettverket i Salten 

består av næringssjefer i alle 

kommunene og gjennom 6 

møter i 2015 er en rekke felles 

næringsrelaterte saker diskutert. 

Byregionutviklingsprosjektet 

fase 2 med prosjektleder ansatt 

i Bodø kommune kom i gang i 

november og legger grunnlag for 

ytterligere forsterking av dette 

næringssamarbeidet. 

Plan og samfunn 

Høsten 2015 seksjon for plan og 

samfunn etablert i Næring og 

Utviklingsavdelingen. Samtidig ble 

ny leder ansatt. Seksjonen ivaretar 

blant annet miljø, bolig, folkehelse, 

samferdsel, planstrategi og 

kommunereform. 

Folkehelse 

Oversikt over helsetilstand og 

påvirkningsfaktorer 

Folkehelseloven inneholder 

lovkrav om at kommunen skal 


Oppfølging av masterplan reiseliv og Visit Bodø har hatt spesiell fokus i 2015 - Foto: Per-Inge Johnsen 

ha oversikt over helsetilstand 

og påvirkningsfaktorer som 

”dag til dag” løpende oversikt, 

og at påvirkningsfaktorer og 

utfordringsbildet for folkehelse 

skal danne grunnlag for 

planstrategier som skal vedtas 

av bystyret i tråd med planog 

bygningsloven. 

I «Oversiktsgruppa» som av 

bystyret er satt til å utarbeide 

denne oversiktsrapporten 

skal hver avdeling være 

representert med 1 representant 

som har som oppgave å 

koordinere og framskaffe 

opplysninger om helsetilstand 

og påvirkningsfaktorer innenfor 

avdelingens ansvarsområde. 

Oversiktsgruppa skal også 

inneha samfunnsmedisinsk 

kompetanse. 

Folkehelsekoordinator 

koordinerer og leder gruppens 

arbeid som i mars 2016 skal 

ha utarbeidet rapporten med 

folkehelseutfordringer og 

ressurser slik at kommunen 

kan planlegge og gjennomføre 

effektive tiltak. Oversikten vil 

bidra til et mer treffsikkert 

folkehelsearbeid når de faktiske 

utfordringer legges til grunn. 

Medlemskap i Sunne 

kommuner 

Bodø er fremdeles medlem 

av Sunne kommuner- WHO 

sitt norske nettverk. Politisk 

kontakt er leder for kommunens 

styringsgruppe for folkehelse, 

mens folkehelsekoordinator 

er administrativ kontakt. 

Folkehelsekoordinator 

deltar i Sunne kommuners 

ny- oppstartede temagruppe 

«Utjevning av sosiale 

helseforskjeller». 

Samarbeidsavtale om 

folkehelsearbeid med 


Bodø kommune har som de 

fleste andre kommuner I fylket 

inngått samarbeidsavtale med 


om folkehelsearbeid for 

treårsperioden 2014- 2016. 

Avtalen inneholder bl.a. 

generelle forutsetninger 

for samarbeid, oversikt 

over kommunale versus 

fylkeskommunale 

ansvarsområder og relevante 

utfordringer i folkehelsearbeidet. 

Den spesifikke avtaledelen 

for hver kommune baseres 

på kommunens egne 

hovedutfordringer og hvilke 

resultatområder de selv ønsker å 

prioritere i sitt arbeid. 

Fokusområder i den spesifikke 

avtaledelen er følgende: 

- Helsefremmende barnehager 

og helsefremmende skoler. 

- Kunnskapsgrunnlaget. 

- Lavterskel aktivitetstilbud i boog 

nærmiljø. 

- Barn og ungdom. 

- Innvandrere, helse og 

inkludering. 

- Sosiale møteplasser. 

- Frivillig sektor. 

Utarbeidelse av nytt mandat 

for styringsgruppen for 

folkehelse 

Ny styringsgruppe for 

folkehelse slutter seg til 

forslag fra tidligere om at nytt 

revidert mandat utarbeides 

og at kommunaldirektør for 

økonomi- og finans og næringog 

utvikling tas inn i gruppa, i 

tillegg til representant fra Bodø 

ungdomsråd. Sak forlegges 

Bystyret vinteren 2016. 

Sektorovergripende 

folkehelsearbeid 

Folkehelsekoordinering 

skjer fra Næring- og 

utviklingsavdelingens seksjon 

plan og samfunn. Noen 


39

prosjekter/ satsningsområder i 

2015 kan trekkes fram: 

- Ungdata undersøkelsen for 

2015 ble gjennomført og tas med 

i oversiktsarbeidet. 

- Bodø har fått innvilget søknad om 

å være vertskap til den nasjonale 

Folkehelsekonferansen for 

2016, i samarbeid med Nordland 

fylkeskommune. Dette er en 

stor og viktig konferanse for 400- 

600 deltakere der tema vil være 

“Folkehelse på tvers”. 

- Det ble avsatt folkehelsemidler til 

Nettportalen “Frivillig I Bodø” 

som tenkes lansert våren 

2016. Portalen skal være en 

møteplass for frivillig sektor der 

de kan få synliggjort sine tilbud 

til kommunens befolkning og til 

turister/ gjester. 

- Folkehelsekoordinator sitter i 

styret i Bodø Frivilligsentral. 

- Folkehelsenettverk Salten er 

etablert og det er avtalt to møter 

i året for folkehelsekoordinatorer 

i Salten: Meløy, Steigen, Hamarøy, 

Sørfold, Fauske, Saltdal, Beiarn, 

Gildeskål og Bodø. Nettverkets 

første møte ble avholdt i april 

2015. 

- Sammenslåing av Frisklivssentralen 

og Aktiv Hverdag 

har vært under planlegging 

og iverksettes vinteren 2016. 

Sammenslåing vil bidra til 

samordning av personalressurser 

som jobber 

forebyggende og 

helsefremmende og vil gi 

større tverrfaglig bredde og 

bedre forutsetninger for 

helhetlig tenkning. Ut over 

dagens målgruppe planlegges 

det tilbud også til overvektige 

barn og deres familie. 

- Det har vært planlagt etablering 

av Tur- og treningskompis 

gjennom et samarbeid 

mellom Frisklivssentralen og 

Miljøtjenesten som har ansvar for 

støttekontakttjenesten. 

Etablering av ordningen forventes 

i 2016. 

- Barne- og familieenheten 

ble etablert i 2015 og består 

av Barneverntjenesten, 

Pedagogisk- psykologisk tjeneste, 

Helsesøster- og jordmortjenesten, 

Ergoterapiog 

fysioterapitjenesten, 

Psykologtjenesten og 

Familiesentrene, og har egen 

enhetsleder. 

- Hverdagsrehabilitering 

videreutvikles. 

- Mangfold har gjennom 

samfunnsplanen (2014- 2026) 

blitt satt på dagsorden og 

status for 2015 er at Bodø 

kommune har stort fokus på at 

utvikling av likeverdige tjenester 

er et ansvar hos hver enkelt 

tjeneste med fagansvar, ikke 

bare flyktningkontoret eller noe 

kommunen bedriver gjennom 

utvalgte prosjekter. 

- Arbeidet med Bypakke Bodø 

startet opp i 2015. 

- STImuli prosjektet ble 

videreutviklet bl.a. gjennom 

oppstart av bygging av 

Keiserstien. 

- Kommunedelplan for 

grønnstruktur er under utvikling 

og skal ferdigstilles i 2016. 

- Elvelangs i byens egen elvepark 

har blitt en tradisjon I Bodø 

hvor 4 til 7 tusen mennesker 

opplever spennende kunstneriske 

innslag og trolsk høststemning. 

Folkehelsemidler finansierer 

kommunens andel. 

- Planlegging av Folkehelseuka 

2016 ble startet høsten 2015. 

Miljø 

Massedeponering 

Deponering av masser av 

ulike slag har vært et tema i 

2015. Problemstillingene rundt 

etablering av hestehold ved 

travbanen på Bestemorenga har 

krevd mye arbeid. Vannprøver viser 

tydelig forurensing fra aktiviteten 

i området. Bodø kommune er i 

dialog med alle parter for å finne 

gode løsninger. Politiet en nå 

koblet inn. Massedeponigruppe er 

etablert. Kommunalteknikk leder 

denne gruppen. 

Forurensning 

Det har vært noen forurensningssaker 

i 2015 knyttet til olje. Årsak 

til oljelukt kan være lekkasjer 

fra oljetanker eller oljesøl i 

forbindelse med fylling. Brev er 

sendt til husstander i kommunen 

for registrering av nedgravde 

oljetanker, men registreringen 

fortsetter. Det er utarbeidet kart 

over forurensede områder i byen. 

I forbindelse med flyplassprosjektet 

er det gjort en stor jobb for å 

få kartlagt forurenset grunn. 

Bodø kommune har hatt en 

styrende rolle. Undersøkelsene 

blir grundigere enn forutsatt. 

Resultater av andre del av 

miljøundersøkelsene på flyplassen 

ble presentert for kommunen 15. 

desember. Det er ingen tvil om 

at det trykket Bodø kommune 

har vist har ført til en grundigere 

undersøkelse enn forsvarsbygg 

opprinnelig ønsket. Kommunen har 

fått full støtte i Miljødirektoratet. 

Miljøfyrtårn 

78 bedrifter i Bodø var 

miljøsertifisert ved årsskiftet 

2015-16 noe som gjør at vi er 

blant de 10 beste kommune 

i Norge. Krav som blir stilt 

gjennom innkjøpsordningen vår, 

innkjøpsordningen til Nordland 

fylkeskommune og det at 

Universitetet i Nordland utdanner 

sertifiseringskonsulenter, har 

vært direkte årsak til vi ligger så 

godt an i landsmålestokk. Det er 

Bodø kommune som sertifiserer 

bedriftene. Om lag en bedrift 

sertifiseres eller resertifiseres 

hver uke i Bodø. Bodø kommune 

sertifiserer også bedrifter i våre 

nabokommuner. Det ble i 2015 

satt i gang et samarbeidsprosjekt 

mellom Nordland fylkeskommune 

og Bodø kommune der vi tilbyr 

gratis sertifisering av kommunale 


Byjubileet varmet opp til feståret gjennom store deler av 2015 - Foto: Per-Inge Johnsen 

virksomheter i Salten. 

Miljøoppfølgingsprogrammet 

for Skjerstadfjorden 

Prosjektet ble avsluttet i 2014. 

Skjerstadfjorden er frisk, men 

det antydes at en grense for 

bæreevne er nådd. Bystyre 

har bestemt at det skal følges 

opp med en felles plan for 

Skjerstadfjorden, der de tre 

kommunene Bodø, Fauske 

og Saltdal skal samarbeide. 

Bakgrunn: I 2011 ble det laget 

en veileder for miljøoppfølging 

av fjordsystem. Etter anbud 

gjorde SALT en glimrende jobb 

der man fikk en god beskrivelse 

av hvorledes miljøoppfølging 

av fjordsystemer skal 

gjennomføres. I 2012 ble det 

tatt stilling til videre oppfølging 

av Skjerstadfjorden. 2013 ble 

prosjektet gjennomført med 

prøvetaking og rapportering 

gjennom kommunens 

internettportal. Sluttrapport 

forelå juni 2014. Det ble 

fulgt opp med folkemøter og 

presentasjoner av resultatene i 

mange fora. 

Planarbeid 

Det er levert innspill til mindre 

planer gjennom hele 2015. 

Det har spesielt vært fokus 

på naturverdier og biologisk 

mangfold. Miljøvern er en del 

av planarbeidet knyttet til Bodø 

lufthavn. 

Ramsar 

Arbeidet med å få etablert et 

Ramsar-, eller våtmarkssenter 

på Kjerringøy har vært en 

prioritert oppgave. 

Publikumskontakt 

Det har vært stort engasjement 

blant publikum knyttet til 

miljøspørsmål. Vurderinger 

rundt forurensning, natur 

og forvaltning og ikke minst 

veiledning knyttet til radon er 

gjengangere. 

Forvaltning av vernede 

områder 

Bodø kommune fikk i oktober 

ansvaret for forvaltning av 

vernede områder som ligger 

innefor kommunens grenser. 

Det er noen unntak som 

RAMSAR-områdene Bliksvær og 

Karlsøyvær og nasjonalparkene 

Saltfjellet Svartisen og 

Sjunkhatten. I alt har kommunen 

nå forvaltningen av 18 vernede 

områder, inklusive det marine 

vernet av Saltstraumen. 

Nasjonalparkstyret 

Bodø kommune har både 

administrativ og politisk 

representasjon i forvaltning av 

nasjonalparkene. Det har vært 

gjennomført fire samlinger. Vår 

påvirkning av forvaltningen har 

vært god. 

Boligpolitisk handlingsplan 

2014-2017 

Nærings- og utviklingsavdelingen 

arbeider målrettet 

for å utvikle og initiere nye eller 

forbedrede boligsosiale tiltak, 

samt dokumentere erfaringer 

fra arbeidet. Viktigste resultater 

i 2015: 

- «Bolig nu – et midlertidig 

botilbud til bostedsløse 

i kommunal regi» har 

medført sterk reduksjon av 

bostedsløshetsutfordringene i 

kommunen. 

- Vedtak om bygging av to 

boligbygg med omsorgsbaser 

for henholdsvis to og ti 

funksjonshemmede igangsatt. 

- Øvrige tiltak fra handlingsplanen 

for bygging av boliger 

inkludert i økonomiplan 

2016-2019 

- Sluttføring og politisk 

behandling av veileder og nye 

kriterier for søknadsbehandling 

og tildeling av 

kommunale utleieboliger. 

- Det er arbeidet med saksutredninger- 

og framlegg på det 

boligsosiale arbeidsområdet. 


41

- Har hatt ansvar for brukermedvirkning 

– kontakt med 

brukere og foresatte. 

- Avdelingen har utarbeidet 

prosjektskisser for nye 

prosjekter og tilskuddssøknader 

til Husbanken og Fylkesmannen 

i Nordland. Prosjektene er 

forelagt og videreutviklet 

sammen med helse- og 

omsorgsavdelingen. Flere 

prosjektsøknader er innvilget 

og har medført betydelige 

tilskuddsbeløp for Bodø 

kommune. Det er innvilget 

tilskudd til boligsosialt arbeid, 

kommunalt rusarbeid og 

Husbankens kompetansetilskudd. 

Mangfold 

Avdelingen har ansvar for å 

koordinere kommunens arbeid 

med mangfold. Oppgaven 

innebærer sekretariatsfunksjon 

for dialogforum. Forumet har 

jobbet med å definere sin rolle og 

funksjon. Dette arbeidet fortsetter 

i 2016 , da med et nyvalg forum. 

Avdelingen administrerer statlig 

tilskuddsordning som gis til frivillig 

virksomhet i lokalsamfunn som 

bidrar til deltakelse, dialog og 

samhandling. I 2016 var tilskottet 

93.000 kr. 

Samferdsel 

Togtstopp Tverlandet 

Togstopp Tverlandet ble åpnet 

av statssekretær Jon Ragnar 

Aarset. Planlegging av utvidelse 

av krysningsspor på Oteråga 

samt innføring av ERTMS på 

Nordlandsbanen kom i gang, 

Luftfart 

Regjeringen besluttet å utrede 

flytting av Bodø lufthavn. 

Rehabilitering av rullebanen på 

Bodø lufthavn ble ferdigstilt. 

Bypakke Bodø 

Utbyggingen av Bypakke Bodø er 

i gang. Bodø kommune er godt 

i gang med kommunens egne 

prosjekter. Statens Vegvesen har 

startet arbeidet med ny firefelts 

veg på strekningen Hunstadmoen– 

Thallekrysset. Strekningen er 

5,5 km lang, og der inngår det en 

tunnel på 2,8 km. 

Hurtigbåt 

Også i 2015 var det store 

utfordringer knyttet til 

hurtigbåttilbudet i Bodø kommune. 

Periodevis knapphet på materiell 

og personell har ført til tidvis dårlig 

regularitet og punktlighet 

Utviklingsprosjekter 

Ny by – ny flyplass 

Prosjektet gjennomgikk sitt 

mest begivenhetsrike år, hittil. I 

januar 2015 lanserte prosjektet 

en mulig visjon for det nye 

byutviklingsområdet. 2015 har 

vist oss at sammen med lokale, 

nasjonale og internasjonale 

partnere har vi en unik mulighet 

til å utvikle arealene vi får frigjort 

når vi flytter flyplassen, til å skape 

fremtidens løsninger for miljø- og 

menneskevennlig byer. Løsningene 

vil skape aktivitet og arbeidsplasser 

lokalt og verdier globalt. Bodøs 

bidrag til det globale grønne skiftet. 

Prosjektet høstet mye internasjonal 

oppmerksomhet fra multinasjonal 

konsern, store og små bedrifter 

innenfor en rekke bransjer og 

fagområder, og i særdeleshet 

fra betydelige utdannings- og 

forskningsinstitusjoner rundt om i 

Europa. Ønsket og viljen om å være 

med å utvikle de unike mulighetene 

tiltaket åpner for, viste seg å være 

formidabel. 

I mars meddelte regjeringen 

at det skulle gjennomføres en 

samfunnsøkonomisk analyse av 

ny lufthavn i Bodø. Resultatet av 

denne skulle vurderes i forbindelse 

med ny Nasjonal Transportplan 

2018-2029, som skal behandles 

i stortinget, juni 2017. Frem til 

endelig behandling vil kommunen 

aktivt jobbe for flytting av dagens 

flyplass. 

Sikkerhet og beredskap 

Innsatsen har vært preget av 

pågående omstilling i offentlig 

sektor, men viktige posisjoner 

ble oppnådd også på andre 

områder. Bodø kommune 

leverte høringsinnspill om 

redningstjenesten i Norge. 

Hovedredningssentralen i Nord- 

Norge beholder sin viktige 

rolle og videreføres på samme 

nivå, og skal fortsatt ledes av 

politimesteren i Bodø. Stortinget 

vedtok opprettelsen av Nordland 

politidistrikt som ett av landets 12 

nye distrikter, en sak som ble fulgt 

opp i hele 2015. 

Bodø kommune har foreslått 

overfor Justisdepartementet 

at et nasjonalt øvings- og 

kompetansesenter innen 

samvirke for beredskapsaktører 

skal legges til Bodø som en 

del av Politihøgskolen og i nær 

tilknytning til Nord universitet og 

beredskapsaktørene i byen. 

Omstillingen i forsvarssektoren 

er stor og dyptpløyende. 

Bodø kommune har vært 

engasjert i den både politisk 

og administrativt gjennom 

hele året. Hovedmålsettingen 

har vært å opprettholde de 

viktige ledelsesfunksjonene 

som Forsvaret har på Reitan, 

samt sikre gjennomføringen av 

Stortingets vedtak om lokalisering 

av Luftforsvarets ledelse. Bodø 

kommune har også anbefalt 

Forsvars-departementet å satse 

videre i Bodø med operative 

enheter og logistikk, selv om 

kampflyene på sikt skal flyttes til 

Ørland og Evenes. 

I løpet av året ble det klart at 

Bodø flyplass igjen kan motta 

og håndtere store flytyper, noe 

som er viktig for cruisetrafikken, 


Togstopp på Tverlandet ble åpnet i perfekt vær - Foto: Per-Inge Johnsen 

flyfrakt mm. Sikkerhetsog 

beredskapsprosjektet 

og nærings- og 

etableringsseksjonen har derfor 

engasjert seg i et flyfraktprosjekt 

som ved årsskiftet framsto som 

lovende. 

Prosjektet arbeidet hele året 

med å forberede en posisjon 

for Bodø innen droneflyging. 

Ved årsskiftet var samtaler 

om etablering av et NORUT AS 

dronekontor godt i gang. Bodø 

kommune har bidratt aktivt til et 

samarbeid om Nordområdene 

som pionerområde for 

droneflyging. Sikkerhets- og 

beredskapsprosjektet brukte, 

i nært samarbeid med BRUS 

AS, også betydelig ressurser 

på bevisstgjøring rundt denne 

framtidsrettede bransjen i 

næringslivet og offentlig sektor. 

Bodø kommune bidro til Nord 

universitets årlige øvelse i 

2015. I tillegg til planlegging og 

deltakelse, bidro kommunen 

også innen videreutvikling av 

øvelsen. Bodø kommune deltar 

med beredskapsekspertise 

i Nordområdesenterets 

arbeidsgruppe for 

konferanseserien High North 

Dialogue. Albertmyra nye 

brannstasjon og SAMLOK 

løsning for nødetater, ble 

fulgt opp av Nærings- og 

utviklingsseksjonen ved flere 

anledninger. Sikkerhets- og 

beredskapsprosjektet mottok 

og ga råd og informasjon til en 

rekke gründere. 

Bodø I Vinden 

Verden er digital, og Bodø i 

Vinden har tatt grep deretter. 

Strategien er å være jevnt synlig 

og tilgjengelig - med godt, 

relevant og troverdig innhold i 

digitale kanaler. På adressen 

www.bodo.no finner man nå en 

helt ny hjemmeside som slipper 

flere nye historier hver uke. 

På Facebook viser våre egne 

innbyggere sin stolthet ved å 

dele godt innhold med andre, og 

på Instagram viser vi hele verden 

den spektakulære naturen her i 

nord. Summen av alle historiene 

skal gi et etterlatt inntrykk av 

Bodø som sentrum i en byregion 

i sterk vekst, med spennende 

karrieremuligheter- midt i et 

unikt og spektakulært landskap. 

Sentrumsutviklingsprosjekt 

Sentrumsprosjektet ble vedtatt 

av Bystyret i februar 2014, og i 

august 2015 ble prosjektleder 

ansatt. Prosjektets formål er 

å skape et levende, trygt og 

lønnsomt Bodø sentrum. Dette 

skal gjøres i tett samspill med 

byens næringsliv. Fra prosjektets 

oppstart har prioriteten vært 

å gjøre seg kjent med byens 

næringsliv, kartlegge situasjonen 

for bykjerna samt gjøre grundige 

kartlegginger på andre byer 

som har hatt suksess med 

lignende prosjekt. Ved årsslutt 

var prosjektet godt etablert, og 

langsiktige strategier for videre 

arbeid lagt. 

Byjubileet 

2015 har vært et hektisk år for 

jubileumskomiteen. Med ett år 

igjen til 200-årsdagen ble det 

20. mai 2015 arrangert kick-off, 

«Byfest» for å vekke interessen 

blant Bodøværingene for det 

kommende jubileumsåret. 

Og interessen kom, sakte 

men sikkert. Det har vært 

jobbet lenge med å få på 

plass programinnhold, 

samarbeidspartnere, 

hjemmeside og alle elementer 

som kreves for å få til en 

skikkelig feiring. Over 150 

arrangementer var spikret 

innen utgangen av 2015, og 

flere titalls samarbeidspartnere 

var på plass. Som et resultat 

av dette arbeidet kan man nå i 

jubileumsåret blant annet glede 

seg til åpningen av Keiserstien 

og Havnepromenaden, 

kunstutstillingen Inside Out 

Project, Bodø : Kunst 1816- 

2016, Saltstraumen time-fortime, 

Bodøfæst, Bodø Skishow, 

Barnekulturfestival, Sykkel NM, 

Arctic Race, Arctic Midnight 

Golf Challenge, Kyststevnet, 

Havnelangs, Malstraumfestival, 

og sist, men ikke minst, selve 

jubileumsforestillingen på bybursdagen 

20.mai, for å nevne 

noen høydepunkter. 

Det første jubileumsarrangementet, 

og den første 

eksamen, kom på nyttårsaften. 

Over 15 000 av Bodøs innbyggere 

møtte opp i sentrum for å få med 

seg fyrverkeriet som markerte 

inngangen til jubileumsåret. 


43

Eiendomskontoret omorganiseres 

Bodø kommunale eiendommer KF 

Bodø Kommunale Eiendommer KF ble opprettet 1. januar 2015 

og er kommunens sentrale aktør i bygge- og eiendomssaker, 

som byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler 

Foretaket har 181 ansatte (inkl. 

vikarer). Foretaket eier og forvalter 

på vegne av Bodø Kommune 

tilsammen ca. 235 000 m² 

bygningsmasse til en markedsverdi 

av ca. 5 mrd. kr. 

Foretaket har som formål å 

• være en profesjonell eier og 

forvalter av eiendom med et 

helhetlig og langsiktig ansvar 

for kommunale bygninger, 

både eide og leide, med 

tilhørende eiendommer 

• utarbeide planer og gi innspill 

til fremtidsrettet og bærekraftig 

utvikling av eiendomsmassen 

og grunneiendommer 

• utføre eiendomsrelaterte 

tjenester på en måte som 

ivaretar brukernes behov 

• ivareta kommunens 

byggherrefunksjon 

• understøtte kommunens mål 

og strategi for virksomheten 

slik at eiendomsmassen blir 

forvaltet profesjonelt og at de 

store verdiene som ligger i 

bygg forvaltes til fellesskapets 

beste. 

1. Drift og vedlikehold 

Drift omfatter alle løpende 

oppgaver mot tilfredsstillende 

funksjon av eiendommene, 

både mtp. utbedring av 

bygningsmessige skader, 

styring og utbedring av tekniske 

installasjoner som ventilasjon, 

elektriske anlegg, varmesystemer, 

vann og sanitær, samt drift og 

vedlikehold av uteområder. 

Eiendomsmassens verdi estimeres 

ut fra en verdi på 21 000 kr/m². 

Det var i 2015 avsatt ca. 89 kr/m² 

til planlagt vedlikehold. Erfaringstall 

antyder med dette at 

kommunen økte sitt vedlikeholdsetterslep 

på ca. 111 kr/m² i 2015. 

For 2015 ble det avsatt ca. 100 

kr/m² til rehabiliteringstiltak 

innenfor investeringsbudsjettet 

til bla. Brann, El-oppdatering, 

solavskjerming, ol. 

Der er installert varmepumpe på 

Tverlandet Bo og Servicesenter 

som gir en estimert besparelse 

på ca. 400 000 kWh/år, samt 

prosjektert nødstrømsaggregat 

i Hovdejordet og Sentrum 

sykehjem. Bankgata skole, 

Sentrum sykehjem og 

Stadiontunet sykehjem/Bodø 

Rehabiliteringssenter ble tilknyttet 

Norlandsnetts fjernvarmeanlegg. 

HMS er en sentral del av 

eiendomsdrift. Det er utarbeidet 

rutiner for løpende kontroll av 

risikoforhold knyttet til generell 

sikkerhet, brann, EL og legionella. 

2. Renhold 

Foretaket utførte i 2015 daglig 

renhold i omtrent 176 000 m2 

bygningsmasse. 2015 var et 

utfordrende år for renholdsavdelingen, 

hvor personale ved 

årsskiftet ble overført fra andre 

virksomheter i kommunen 

til foretaket uten ytterligere 

administrative personalressurser. 

For å redusere sykefravær ble det i 

2015 startet flere tiltak, bla; 

• tilbud om tilrettelegging for 

administrative arbeidsoppgaver 

• økonomisk støtte til 

spesialutstyr 

• tilbud om kurs i ergonomi 

• avtale med bedriftshelsetjenesten 

for å redusere 

ventetid for fysikalsk behandling 

Det er gjennom året avdekket 

behov for å forbedre driftsrutiner 

og prosesser samt etablere ny 

organisering. 

3. Prosjekter 

Samlet er det investert 272,5 mill. 

i 2015 i de prosjekter foretaket har 

gjennomføringsansvaret for. 

I 2015 har det vært et økt fokus 

på fremtidsrettede løsninger, 

eksempelvis: 

• Flerbrukshall Bankgata oppført 

i miljøvennlige byggematerialer 

• I Tverlandet skole vil bruk av 

miljøvennlige byggematerialer 

og energivennlige løsninger bli 

lagt vekt på 

• I Nye Bodø Rådhuset legges 

det vekt på fremtidsrettede 

arbeidsmetoder og 

arealeffektive løsninger 

Totalt investeringsnivå på 

prosjekter som er under 

planlegging er 1700-1800 mill. 

Dette inkluderer også nye 

oppgaver i 2016. 

Ferdigstilte prosjekter: 

• Saltvern Fellesskap – Tilbygg 

til Saltvern skole. Lokaler 

tilrettelagt for barn med 

stort behov for en tilrettelagt 

undervisningssituasjon med 

relevant spesialkompetanse. 

Kostnad: 19,2 mill. 


• Flerbrukshall Bankgata - 

Nybygg med utstrakt bruk av 

miljøvennlige byggematr. 

Kostnad: 84 mill. 

• Botilbud Garnveien - Botilbud 

til vanskeligstilt person med 

store oppfølgingsbehov med 

sonebasen. Kostnad: 8 mill. 

Prosjekter under utføring: 

• Rønvik barnehage - 

6-avdelings barnehage som 

erstatter den sterkt nedslitte 

Årnesveien barnehage og 

midlertidig bhg i Kirkhaugen. 

Ramme: 36,5 mill. 

• Brannstasjon – Foretaket har 

hatt gjennomføringsansvaret 

for å bygge ny brannstasjon 

med felles nødsentral for 

brann, politi og helse. 

Prosjektet var organisert 

etter OPS-modellen der 

Gunvald Johansen AS er 

byggherre, drifter lokalene 

og leier de ut til kommunen i 

25 år. Kommunen fremleier 

lokaler til politi og helse. 

Prosjekter under utvikling: 

• Nye Bodø Rådhus – 

Basert på vinnerutkastet 

i arkitektkonkurransen ble 

det utarbeidet et forprosjekt. 

Forprosjektet ble vedtatt 

i bystyret i juni 2015, og 

foretaket fikk ansvaret 

for byggeprosessen. Ut over 

høsten ble det gjennomført 

anbudskonkurranser 

for rådgivere til 

detaljprosjekteringen av 

rådhuset, og entreprenør 

til rivning av biblioteket, slik 

at disse var klar da bystyret 

vedtok å videreføre prosjektet 

innenfor en kostnadsramme 

586,1 mill. med ferdigstillelse 

i desember 2018. 

• Tverlandet skole – Det 

ble gjennomført utvidet 

tilstandskontroll på 

bygningsmassen, foretatt 

grunnboringer og 

geotekniske vurderinger 

og analyse i forhold til OPS 

som gjennomførings-metode. 

På bakgrunn av dette vedtok 

bystyret i september 2015 

at skolen skal rives, og at 

det bygges ny. Prosjektet 

gjennomføres som totalentreprise 

med kommunen 

som byggherre og ferdigstilles 

til skolestart 2018. 

- Bystyret vedtok deretter i 

desember å dele prosjektet 

opp i to etapper. Der ny skole 

og idrettshall i tilknytning 

til skolen realiseres i etappe 

1, på annen tomt til 352,7 

mill. med ferdigstillelse 

desember 2018. Mens 

svømmehall og idrettshall 

fortsatt skal legges på 

eksisterende skoletomt, og 

realiseres i et byggetrinn to 

etter ferdigstillelse av etappe 

1, ferdigstilles i 2020. 

• Botilbud for vanskeligstilte 

på Vollsletta – Foretaket 

planlegger omsorgsboliger 

med bistandstjenester 

for (6+4) unge voksne 

funksjonshemmede 

på Vollsletta. Vedtatt 

ramme: 35,5 mill. Forventet 

byggestart juni 2016 og 

ferdigstillelse mars 2017 

4. Kjøp og salg av 

eiendom 

Bolig- og næringsareal 

Beholdningen av kommunalt eid 

næringsareal er problematisk 

lav. Den ytterste del av bodøhalvøya 

er tilnærmet fullt ut tatt 

i bruk, i en landsdel som for 

øvrig preges av overskudd på 

ubrukt areal. Forhåpentligvis 

vil endringene i arealbruken 

knyttet til flyplassområdet slå 

positivt ut på sikt. 

Foretaket har hatt relativt 

mange henvendelser vedr. 

bygging av boliger til flyktninger, 

herunder henvendelser om 

kommunale tomter til denne 

type boliger. Bodø kommune har 

i overkant av 1000 daa. ledige 

tomteareal som i planverket er 

satt av til boligformål. 

Salg av eiendom: 

En søker fikk tilbud om kjøp av 

tomt og 8 fikk kjøpe tilleggsareal 

eller innvilget leie. På kort sikt 

har kommunen svært begrenset 

med næringsarealer å tilby. 

Det er gjennomført 35 salg 

av tilleggsareal til bolig, 9 

festetomter er innløst og det er 

inngått 6 nye festekontrakter 

(nausttomter). Foretaket har 

også gjennomført salg av en 

enkeltstående boligtomt. 

Fokus på avhending av eiendom 

med påstående bygg har økt. 

Foretaket har solgt to bolighus 

som tidligere har vært benyttet 

til barnehager, samt den gamle 

brannstasjonen. 

Kjøp og innleie av eiendom: 

Foretaket har på vegne av Bodø 

kommune kjøpt Vågønes gård 

og Vatnlia leirsted. Foretaket 

håndterer 48 avtaler knyttet til 

innleie av lokaler på vegne av 

Bodø kommune. Årlig leie utgjør 

ca. kr 39 mill. og det samlede 

leieareal er på ca. 26.800 m². 

5. Konflikter/ 

rettstvistesaker 

Foretaket håndterer til enhver 

tid en rekke kontrakter med 

rådgivere, entreprenører 

og leverandører. De fleste 

uenigheter mellom partene 

løses iht. reglene i kontraktene. 

I noen få tilfeller lar ikke 

uenighetene seg løse uten at 

rettsapparatet må involveres. 

Ved utgangen av 2015 er 

status for de prosjekter som 

prosjektavdelingen har ansvaret 

for følgende: 

• I prosjektene Hunstad kirke 

og Sølvsuper helse og 

velferdssenter har 

Bodø kommune stevnet de 

prosjekterende. 

• I Stormen bibliotek og 

konserthus har to ulike 

entreprenører stevnet Bodø 

kommune. 


45

SENTRAL I BODØS FREMTID 

Bodø havn KF 

I Bodø møtes, som det eneste sted i Norge, hele det nasjonale 

transportnett – stamnettshavn, stamled, stambane, stamveg og 

stamlufthavn i kort avstand fra hverandre. 

Bodø Havn er både servicebedrift, 

næringsaktør og har særskilte 

forvaltningsoppgaver. Havnen 

har kunder som berettiger vår 

eksistens og vi forvalter attraktive 

områder for byens befolkning og 

besøkende. Derfor arbeides det 

kontinuerlig med å forbedre og 

utvikle oss innenfor vårt formål og 

foretakets gjeldende strategiplan. 

Bodø er en såkalt «trafikkhavn», 

dvs. en havn med stor grad 

av variasjon mht. hvilke fartøy 

som anløper. Bodø havn har et 

svært variert trafikkbilde hvor 

Hurtigruten, stykkgodsfartøy, 

ferger, hurtigbåter og fiskefartøyer 

står for flest antall anløp. I 2015 ble 

tett under 1 million tonn med gods 

registrerte over offentlig og privat 

kai i kommunen, mens antall anløp 

av næringsfartøy endte på rundt 

7.000. 

Fra Bodø Havns strategiplan 

presenteres i det følgende havnas 

visjon, forretningside, strategiske 

forretningsområder med 

overordnede mål og Bodø Havns 

samfunnsansvar. 

Visjon: 

Visjonen er bildet av en ønsket 

fremtid – ambisjon – hva strekker vi 

oss etter? 

Bodø Havn - et ledende knutepunkt 

for Norge, viktig i og for 

Nordområdene 

Forretningside: 

Hva vi skal gjøre og hvordan vi gjør 

det? 

Bodø Havn skal legge til rette for 

næringslivets transportbehov og 

passasjertrafikk. Vi skal sørge 

for effektiv forvaltning og sunn 

forretningsdrift som gir havna god 

økonomi og havnas kunder gode 

rammevilkår. 

Strategiske 

forretningsområder: 

- hvor vi skal generere 

hoveddelen av våre inntekter: 

• Gods, terminal og areal 

• Energi og industri 

• Fiskeri 

• Cruise 

• Passasjertrafikk 

Strategiområde: Gods, terminal 

og areal 

Med gods, terminal og areal 

menes den godsaktiviteten som 

i all hovedsak foregår på/over 

Bodø Havns kaier og areal på 

Rønvikleira, på Bodøterminalen og 

på Jernbanekaia. 

Overordnede mål: 

• Være landsdelens viktigste 

transportknutepunkt (nord/sør) 

for sjøverts transport av 

stykkgods og containere 

• Ivareta nasjonale krav som 

utpekt havn mht. arealtilgang 

og utvikling av effektiv og sikker 

sjøtransport 

• Ha en av landets mest effektive 

multimodale terminaler 

• Tiltrekke relevante etableringer 

av lokale, regionale, nasjonale 

og internasjonale aktører innen 

maritim virksomhet, gods og/ 

eller logistikk. 

Strategiområde: 

Energi og industri 

Med energi og industri menes 

all maritim- og offshorerelatert 

virksomhet knyttet til fornybar og 

ikke-fornybar energi. 


• Være attraktiv for etablering 

av maritim og offshore-relatert 

virksomhet knyttet til energi og 

industri 

• Utvikle og etablere nye 

havneavsnitt innenfor 

forretningsområdet energi og 

industri i Bodøregionen 

Strategiområde: Fiskeri 

Bodø Havn deler forretningsområdet 

fiskeri i tre sektorer: 

pelagisk, oppdrett og 

kyskfiskerflåten. 


• Bodø skal fortsatt være en 

komplett næringsklynge 

innenfor pelagisk sektor 

• Økt inntransport av oppdrettsfisk 

med båt, for videre uttransport 

mot markedet 

• Videreutvikle Bodøs attraktivitet 

som base for næringsvirksomhet 

for kystfiskeflåten 

Strategiområde: Cruise 

Forretningsområdet cruise deler 

vi i fire segmenter: Ordinært 

cruiseanløp, snuhavn, vintercruise 

og cruisedelen av Hurtigruten. 


• Etablere Bodøregionen som 

stor og attraktiv cruisedestinasjon 

i Nord-Norge 


Costa neoRomantica besøker Bodø - Foto: DR Johnny Harrang 

• Bli landsdelens ledende 

snuhavn 

• Etablere Bodø som 

vintercruisedestinasjon 

• Etablere et velfungerende 

cruisenettverk for 

Bodøregionen 

Strategiområde: 

Passasjertrafikk 

Reisende til/fra Bodø med ferge, 

hurtigbåt og med Hurtigruten 

– og da særlig fra Lofoten, 

Vesterålen, Helgeland og innad i 

Bodøregionen. Disse reiser med 

ruter som i stor grad er en del av 

det offentlige tjenestetilbudet. 


• Bli blant de ledende i landet 

mht. fasiliteter og infrastruktur 

for passasjertrafikken 

som går over kai. 

Samfunnsansvar: 

Folk og samfunn 

- omhandler de segmenter hvor 

Bodø havns direkte inntekter 

er mindre, mens de potensielle 

inntektene for kommunens 

næringsliv er stor og/eller 

er positivt for Bodø Havns 

omdømme og innbyggerne i 

Bodø kommune: 

• Forsvaret 

• By, fritidsflåte og gjestehavn 

• Sikkerhet og beredskap 

Noen særlige prosjekter 

Havnesamarbeid i Salten og 

med Lofotkommunene 

I forbindelse med at regjeringen 

i januar 2015 la frem sin 

havnestrategi ble det også 

lansert en tilskuddsordning 

med følgende mål: 

«Regjeringen ønsker at det 

utvikles samarbeidsløsninger 

mellom havner som kan 

legge til rette for helhetlige og 

konkurransedyktige transportog 

logistikkonsepter». 

Bodø Havn tok initiativ til å få 

etablert et prosjekt for å utrede 

forskjellige muligheter for 

havnesamarbeid med kommuner 

i Saltenregionen, videre Værøy 

og Røst, samt sondere opp mot 

andre kommuner i Lofoten. 

Prosjektet ble mot slutten av 

2015 innvilget prosjekttilskudd 

av Kystverket hvor Bodø Havn, 

Fauske kommune, Gildeskål 

kommune og Meløy kommune 

vil være prosjektets eiere, med 

Bodø Havn som prosjektleder/ 

prosjektansvarlig. Som en 

del av prosjektet vil det også 

bli tatt kontakt med de øvrige 

kommunene i Salten, videre 

Værøy og Røst, samt sondere 

opp mot andre kommuner i 

Lofoten, mht. mulighet for 

havnesamarbeid. 

Prosjektet skal innen 

prosjektslutt 30.06.16 

gjennomføre juridiske, 

organisatoriske og økonomiske 

vurderinger som skal gi 


47

eslutningsgrunnlag for 

havnesammenslåing, etablering 

av IKS og/eller etableringa av 

felles administrative, driftsog/eller 

forvaltningsmessige 

funksjoner. Her skal også 

muligheter og utfordringer ved 

forskjellige organisasjons- og 

samarbeidsformer synligjøres. Hvis 

dette prosjektet, utredningsfasen, 

skulle vise seg å avdekke 

samarbeidsmuligheter så vil dette 

bli gjenstand for en videreføring 

etter behørig forankring og vedtak i 

de rette organer. 

Nordnorge-linjen 

I over tjueni år, tre ganger i uka, 

forlenget containerskipet M/S 

«Tege» fra Bodø Nordlandsbanen 

videre sjøveien til nordre Nordland, 

Troms og Finnmark. 1. oktober 

2013 ble denne ruten nedlagt. 

Dette til tross for at det har vært 

tverrpolitisk enighet om viktigheten 

av denne containerruten er 

meget viktig både av miljøhensyn, 

fremføringshastighet – og sikkerhet 

av gods til/fra Nordnorge etc. 

Bodø Havn arbeider har siden 

nedleggelsen arbeidet tett 

med transportører, rederier, 

øvrige havner, kommuner og 

fylkeskommuner for å sikre en 

reetablering av en lignende rute 

med containerskip. Vårt arbeid har 

vært kanalisert gjennom følgende 

prosjekt: 

• Nordnorge-linjen: 

Et samarbeidsprosjekt 

mellom havnene Bodø, 

Tromsø og Lødingen, samt 

jernbaneoperatøren CargoNet, i 

nært samarbeid med samlasterne 

PostNord, Bring og DB 

Schenker med prosjekttilskudd 

fra Kystverket. 

Status ved årets slutt var at det er 

en god mulighet å få etablert en 

ny Nordnorge-linje som vil være 

bedriftsøkonomisk lønnsom, men 

hvor det arbeides videre med 

forutsetningene for dette. 

Cruise 

I 2015 har arbeidet med 

cruisesatsningen blitt videreført, 

hvor Bodø Havn og lokale partnere 

arbeider sammen med - og er 

representert i styrene til - Cruise 

Norway, Cruisenettverk for Nord- 

Norge og Svalbard, Cruise Europe, 

offentlige organisasjoner og det 

private næringsliv for å realisere 

det markedspotensial som nå i 

overveiende grad seiler forbi Bodø. 

Etter et langt og målrettet arbeid, 

så kan nå Bodø Havn vise til meget 

positiv trend mht. utvikling i antall 

skip og cruisepassasjerer. 

Satsingen på cruise er forankret 

i Bodø Havns strategiplan og 

Masterplan Bodø – Bodø som 

reisemål mot 2025, som er Bodøs 

strategi for utviklingen av reiseliv 

i byen. Målet med cruisesatsingen 

er å forsterke og utvikle Bodøs 

posisjon som cruisedestinasjon, 

med spesiell fokus på Bodø som 

snuhavn og som destinasjon for 

vintercruise. 

Bodø Havn og Visit Bodø har 

gjennomført en forstudie og 

forprosjekt med støtte fra 

Innovasjon Norge, hvor formålet 

har vært kartlegging, forankring 

og etablering av et lokalt 

cruisenettverk. Cruisenettverket 

er etablert med Bodø Havn 

og Avinor som de største 

bidragsyterne, og Visit Bodø 

har med forankring i nettverket 

fått tildelt et utviklingstilskudd 

fra Innovasjon Norge som 

muliggjør en stor satsing over 

minst tre år ved ansettelse av en 

prosjektlederstilling for cruise, hvis 

arbeidstittel blir «Cruise Director». 

En vellykket cruisesatsing vil bety 

store ringvirkninger for Bodø og 

Salten. Målet er å øke antall årlige 

cruiseanløp til 30-40 med 50 – 

60 000 passasjerer innen 2025. 

Innovasjon Norges undersøkelser 

viser at hver cruisepassasjer legger 

igjen kr. 860 per landbesøk, noe 

som betyr ringvirkninger på over 

kr. 50 millioner til lokalt næringsliv 

i Bodø og regionen rundt. 

Arbeidsmiljø 

Vi vurderer sykefravær som en 

indikator på godt arbeidsmiljø, og 

har derfor et kontinuerlig fokus 

på faglig utvikling og tiltak for å 

opprettholde det gode sosiale 

miljøet på arbeid. Derfor er vi 

stolte av at sykefraværsprosenten 

fortsetter å gå ned, og var for 

2015 kun 1,29% mot 1,79% i 

2014. Av sykefraværet i 2015 

var fraværsprosenten grunnet 

sykemelding nede i 0,4 %. 

Egenmeldt fravær (fravær u/ 

legemeldt langtidsfravær) ble 0,87 

%. Tilsvarende tall var 0,97 % for 

2014. 

Nøkkeltall økonomi 

Fra Bodø Havns regnskap for 2015. 

2015 2014 Endr 

Inntekter 31 368 302 31 110 986 0,8 % 

Netto resultat 714 955 -24 717 - 


760 000 brukere av anleggene 

Bodø Spektrum KF 

Bodø Spektrum KF drifter idrettsanleggene Aspmyra 

Stadion, Bankgatahallen, Nordlandshallen, Bodøhallen samt 

Nordlandsbadet som er kommunens bade- og svømmeanlegg. 

2015 har vært et år med 

meget høy aktivitet og stor 

etterspørsel på timer til 

trening og arrangementer. 

Med unntak av sommerferien 

har kapasiteten på det 

nærmeste vært fullt 

utnyttet i idrettsanleggene. 

I tillegg til trening og 

idrettsarrangementer brukes 

anleggene til event, kultur og 

næringslivsarrangementer. 

Foretaket har i 2015 også 

hatt driftsansvaret for 

idrettsanleggene Aspmyra 

Stadion og Bankgatahallen. 

Aspmyra Stadion framstod 

ved årets begynnelse i dårlig 

teknisk stand og hadde flere 

mangler. Stadion tilfredsstilte 

heller ikke FIFA kravene 

for å spille eliteseriefotball. 

I samarbeid med eier har 

foretaket ledet det krevende 

arbeidet med å rehabilitere 

idrettsanlegget med nytt 

kunstgress, LED skjerm/ 

arenareklame, arenalys, 

vanningsanlegg m.m. Bodø 

kommunes stadion for 

toppfotball framstår nå 

i bra stand og brukes til 

fotballtrening og avvikling 

av fotballkamper. Utøvere 

er i et bredt aldersspekter, 

fra elitenivå til bredde og 

ungdomsfotball. 

Bankgatahallen ble åpnet 

høsten 2015. Bodø Spektrum 

KF har administrert driften av 

anlegget, gjennomført dialog 

og kontakt med leietakere 

samt bistått i planleggingen av 

drift og prøvedrift. Foretaket 

har også bidratt i oppfølging 

av avvik og reklamasjonsaker 

med entreprenører etter 

ferdigstillelse. Her ledet av 

Bodø Kommunale Eiendommer 

KF. 

Nordlandsbadet brukes 

til undervisning, mosjon, 

opptrening, velvære, lek 

og opplevelse. Foretakets 

svømmekurs er fullbestilt 

hvert år, 400 elever deltar på 

kursene som gjennomføres vår, 

høst og vinter. Bodøskolenes 

svømmeundervisning foregår 

i Nordlandsbadet. I 2015 var 

det 27 649 elevbesøk, som 

hver gang gjennomfører 2 

skoletimer i Nordlandsbadet. 

Aldri har det i et kalenderår 

blitt utført så mange 

svømmeundervisningstimer i 

Nordlandsbadet. 

I 2015 ble det også satt ny 

besøksrekord i Nordlandsbadet. 

130 047 kunder besøkte oss 

2015. Kommunens bade- og 

svømmeanlegg er populær 

både for byens innbygger og de 

mange besøkende i byen. 

Utfordringene på kort og 

lang sikt er fortsatt å holde 

anleggene attraktiv, skape 

nye tilbud som er iht kundes 

behov samt holde anleggene 

i god teknisk stand. De store 

tilstrømninger av gjester 

er krevende på bygning 

og utstyr. Høye besøkstall 

er motiverende men også 

utfordrende i jobbsituasjonen 

for de ansatte. Foretaket har i 

2015 påtatt seg et økt ansvar 

i drift og administrasjon av 

to idrettsanlegg i kommunen 

uten å øke antall ansatte. 

Dette er krevende for alle 

og personalgruppen gjør en 

formidabel jobb. 

Pr. utgangen av 2012 hadde 

foretaket 23 årsverk i faste 

stillinger, i tillegg kommer 

ansatte i timebaserte 

engasjement. Sykefraværet 

var til sammen på 3,7 % i 

2015, hvorav egenmeldt fravær 

utgjorde 0,9% og legemeldt 

fravær på 2,8 %. Arbeidsmiljøet 

er godt. 

Hvert år tiltrekkes 

Nordlandsbadet og 

velværeavdelingen til seg 

flere turister og individuelle 

besøkende i fylkeshovedstaden. 

I statistikkene til NHO Reiseliv 

er Nordlandsbadet en av 

de best besøkte innendørs 

attraksjoner i Nordland. 

Aktivitetene i anleggene sett 

under ett i Bodø Spektrum, 

bidrar positivt ovenfor 

besøksnæringen i Bodø. 

Foretaket kom ut av 2015 med 

et positivt netto driftsresultat 

på kr 542 605. Mindreforbruket 

foreslås avsettes til 

disposisjonsfond. 


49

Stor aktivitet i åpningsåret 

STORMEN Konserthus KF 

Stormen Konserthus består av følgende avdelinger: Administrasjon, 

produksjonsavdeling/Sinus, salgs- og markedsavdeling, sceneteknisk 

avdeling, byggteknisk avdeling og Bodø Rhythm Group. 

Åpningsåret var preget av stor 

aktivitet og publikumssuksess. 

Gjennom midler fra sponsorer, 

Stormens Åpningslaug, 

Bodø kommune og DA Bodø 

hadde vi mulighet til å lage et 

ekstraordinært program dette 

året. 

Konserthuset har blitt godt tatt i 

mot av både artister og publikum, 

og må kunne sies å være en 

suksess. Det kunstneriske nivået 

har gjennomgående vært høyt 

og en har hatt et stort spenn fra 

lokale lag og foreninger, kor og 

korps til internasjonale stjerner. 

Et høydepunkt var “The Beethoven 

Journey” med Leif Ove Andsnes 

og Mahler Chamber Orchestra, 

som var et samarbeid med 

Nordland Musikkfestuke. I løpet 

av tre konserter ble Beethovens 

fem pianokonserter, Korfantasien 

og tre verker av Igor Stravinsky 

fremført. Denne begivenheten 

skjedde i byer som Wien, New 

York, Paris, Shanghai, Tokyo og 

London. Stormen Konserthus var 

eneste konsertsted i Norden. 

Kari Bremnes og Leif Ove Andsnes 

var Stormens Konserthusprofiler 

2015. 

Konserthuset har fått en fantastisk 

respons på fasilitetene huset har 

fra både artister og publikum. Leif 

Ove Andsnes og Jan Garbarek 

har uttalt at Store Sal er blant 

verdens beste konsertsaler både 

for akustisk og forsterket musikk. 

De ulike salene har vist seg å 

fungere svært godt for alle typer 

arrangement, og store artister 

har henvendt seg for å få mulighet 

til å spille her. Konserthuset har 

fire ulike saler: Store sal, Lille sal, 

Kammersal og Sinus. 

Billettsalg og besøkende i 2015. 

Billetter solgt: 71.121 

Totalt besøk: 113.278 

Antall arrangement: 632 

Av store produksjoner nevner vi: 

Jan Garbarek 

Jarle Bernhoft 

Oslo Strykekvartett 

Lissie 

Engegårdkvartetten 

Trondheim Symfoniorkester 

Eugene Onegin 

La Folia barokkorkester 

Cirkus Cirkør 

Hanne & Tre Tenorer 

Emerson Quartet 

Kringkastingsorkestret 

Nordnorsk Symfoniorkester 

Bo Kaspers 

Hellbillies 

Ole Edvard Antonsen 

Kurt Nilsen 

Jan Gunnar Hoff 

Halvdan Sivertsen 

Brit Floyd 

Morten Abel 

Leif Ove Andsnes 

Dumdum Boys 

Åge Aleksandersen 

Kari Bremnes 

Bertine Zetlitz 

Odd Norståga 

Enslaved 

Jim Breuer 

Sondre Justad 

Marilun Mazur 

Marit Larsen 

I kjølvannet av suksessen ble 

det høsten 2015 en stor debatt i 

media om “stormen i Stormen”. 

Det startet med spørsmål om 

Stormen ble driftet etter en annen 

momsmodell enn det som var 

vedtatt i bystyret, og fortsatte med 

en rekke påstander i pressen. Som 

et resultat av dette møtte ledelsen 

i kommunens kontrollutvalg. 

Kontrollutvalget fant ikke å gi 

foretaket pålegg. 

Stormen Konserthus sysselsatte 

i løpet av 2015 totalt 88 ansatte 

i hel- og deltidsstillinger som 

samlet har utført ca. 30 årsverk. 

Samlet sykefravær i 2015 utgjorde 

4,8 prosent av det totale antall 

årsverk, noe som er en økning 

på 3,3 prosent i forhold 2014. 

Det har vært et svært krevende 

oppstartsår i et nytt og komplekst 

bygg med et høyt aktivitetsnivå. En 

gikk fra å være 13 til 37 ansatte i 

løpet av kort tid. Alle produksjoner 

har blitt gjennomført som planlagt 

takket være høy arbeidsmoral og 

stor innsats fra samtlige ansatte. 

Teknisk drift av Stormen 

Konserthus og Stormen Bibliotek 

Stormen konserthus har ansvaret 

for forvaltning, drift, vedlikehold 

og utvikling av Konserthuset 

og Bibliotekbygget. Avdelingen 

består av teknisk sjef, rørlegger, 

elektriker og rengjøringspersonell 

som utfører disse oppgavene på en 

utmerket måte. 

Bodø Rhythm Group 

Bodø Rhythm Group (BRG) består 

av gitarist, trommeslager og 

trompetist og har 1,5 årsverk. BRG 


Brit Floyd i Stormen Konserthus - Foto: Geir Mortensen 

sin framtid har vært oppe til politisk behandling i 

2015. Det har vært lav aktivitet dette året. 

Styret har bestått av: 

Morten Christian Jakhelln (leder), 

Lotte Grepp Knutsen (nestleder), 

Håvard Christensen, 

Astrid Arnøy, 

Daniel Bjarmann-Simonsen. 

Varamedlemmer: 

Lisa Marshall, 

Rolf Arnt Sivertsen, 

Johnny Skarstein. 

Det ble avholdt 17 styremøter i år 2015. 


51

2015 i tall Regnskapstall 

Alle tall i mill kr. 

Økonomisk oversikt - Drift Regn. 2015 Reg. budsj. (RB) Oppr.budsjett Regn. 2014 RB - R 15 R 15- R 14 

Driftsinntekter 

Brukerbetalinger 134,19 131,93 131,34 128,55 -2,26 5,64 

Andre salgs- og leieinntekter 301,92 326,02 318,04 307,54 24,10 -5,62 

Overføringer med krav til motytelse 441,84 426,65 350,78 391,44 -15,20 50,40 

Rammetilskudd 1 140,20 1 140,45 1 140,45 1 149,03 0,25 -8,83 

Andre statlige overføringer 93,57 86,93 76,19 79,19 -6,65 14,38 

Andre overføringer 12,52 8,11 1,17 5,00 -4,41 7,53 

Skatt på inntekt og formue 1 244,72 1 227,53 1 227,83 1 164,61 -17,19 80,10 

Eiendomsskatt 110,29 107,10 107,10 96,42 -3,19 13,87 

Andre direkte og indirekte skatter 0,20 0,15 0,15 0,21 -0,05 -0,01 

Sum driftsinntekter 3 479,47 3 454,86 3 353,03 3 322,01 -24,61 157,46 

Driftsutgifter 

Lønnsutgifter 1 670,47 1 709,49 1 662,99 1 647,84 39,02 22,63 

Sosiale utgifter 338,34 373,84 357,98 349,06 35,51 -10,72 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 482,53 415,88 391,47 495,48 -66,65 -12,95 

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 530,44 536,04 530,13 420,60 5,60 109,84 

Overføringer 260,82 229,70 212,36 321,62 -31,12 -60,80 

Avskrivninger 182,43 136,15 136,15 148,09 -46,28 34,34 

Fordelte utgifter -92,44 -48,37 -47,73 -114,23 44,07 21,80 

Sum driftsutgifter 3 372,58 3 352,72 3 243,35 3 268,45 -19,86 104,13 

Brutto driftsresultat 106,89 102,14 109,68 53,55 -4,75 53,33 

Finansinntekter 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 62,61 65,78 64,41 68,59 3,17 -5,98 

Gevinst på finansielle instrumenter (OM) 1,01 0,00 0,00 2,18 -1,01 -1,18 

Mottatte avdrag på utlån 0,71 0,33 0,33 0,75 -0,38 -0,04 

Sum eksterne finansinntekter 64,33 66,11 64,74 71,53 1,78 -7,19 

Finansutgifter 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 118,99 126,11 126,11 116,93 7,12 2,06 

Tap på finanselle instrumenter (OM) 0,33 0,00 0,00 0,12 -0,33 0,21 

Avdragsutgifter 194,04 196,21 195,61 195,32 2,17 -1,29 

Utlån 1,00 1,04 0,90 1,51 0,04 -0,50 

Sum eksterne finansutgifter 314,37 323,36 322,62 313,89 8,99 0,48 

Resultat eksterne finanstransaksjoner -250,03 -257,25 -257,88 -242,36 -7,22 -7,67 

Motpost avskrivninger 182,43 136,15 136,15 148,09 -46,28 34,34 

Netto driftsresultat 39,28 -18,96 -12,05 -40,72 -58,24 80,00 

Interne finanstransaksjoner 

Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 4,67 4,67 0,00 0,00 0,00 4,67 

Bruk av disposisjonsfond 40,37 40,37 16,97 45,09 0,00 -4,72 

Bruk av bundne fond 12,80 11,02 0,30 22,28 -1,78 -9,49 

Sum bruk av avsetninger 57,83 56,06 17,27 67,37 -1,78 -9,54 

Overført til investeringsregnskapet 5,15 5,09 1,50 3,44 -0,06 1,72 

Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Avsetninger til disposisjonsfond 18,95 18,95 0,20 2,53 0,00 16,42 

Avsetninger til bundne fond 12,42 13,06 3,52 16,01 0,64 -3,59 

Sum avsetninger 36,52 37,10 5,22 21,98 0,58 14,54 

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 60,60 0,00 0,00 4,67 -60,60 55,93 


Økonomisk oversikt - Investering Regn. 2015 Reg. budsj. (RB) Oppr.budsjett Regn. 2014 RB - R 15 R 15- R 14 

Inntekter 

Salg av driftsmidler og fast eiendom 29,32 38,41 31,15 51,92 9,09 -22,60 

Andre salgsinntekter 5,86 0,00 0,00 7,96 -5,86 -2,10 

Overføringer med krav til motytelse 209,63 87,21 25,45 82,71 -122,41 126,92 

Kompensasjon for merverdiavgift 72,63 35,14 38,01 115,25 -37,49 -42,62 

Statlige overføringer 0,00 1,14 1,14 0,00 1,14 0,00 

Andre overføringer 8,15 9,49 0,50 10,65 1,35 -2,50 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum inntekter 325,58 171,39 96,25 268,49 -154,19 57,09 

Utgifter 

Lønnsutgifter 3,33 0,00 0,00 3,31 -3,33 0,02 

Sosiale utgifter 0,83 0,00 0,00 0,90 -0,83 -0,07 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 479,20 558,60 315,49 785,00 79,40 -305,81 

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,37 0,00 -0,37 

Overføringer 89,01 37,27 38,01 115,85 -51,74 -26,84 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Fordelte utgifter -0,03 0,00 0,00 0,00 0,03 -0,03 

Sum utgifter 572,34 595,87 353,50 905,43 23,53 -333,09 

Finanstransaksjoner 

Avdragsutgifter 86,83 107,48 51,89 27,41 20,65 59,43 

Utlån 71,86 109,54 104,54 64,93 37,68 6,92 

Kjøp av aksjer og andeler 7,64 5,64 41,50 84,08 -2,00 -76,44 

Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Avsetninger til ubundne investeringsfond 149,60 135,28 31,15 65,16 -14,33 84,44 

Avsetninger til bundne fond 0,11 0,00 0,00 0,09 -0,11 0,02 

Sum finansieringstransaksjoner 316,04 357,94 229,08 241,67 41,90 74,37 

Finansieringsbehov 562,80 782,42 486,33 878,61 219,62 -315,81 

Dekket slik: 

Bruk av lån 380,37 536,15 390,24 594,32 155,78 -213,95 

Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Mottatte avdrag på utlån 55,22 36,11 35,89 117,63 -19,12 -62,40 

Overføringer fra driftsregnskapet 5,15 5,09 1,50 3,44 -0,06 1,72 

Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Bruk av disposisjonsfond 4,98 5,50 0,00 4,70 0,52 0,28 

Bruk av bundne driftsfond 0,12 0,00 52,75 12,28 -0,12 -12,16 

Bruk av ubundne investeringsfond 116,95 199,57 5,95 146,24 82,63 -29,30 

Bruk av bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Sum finansiering 562,80 782,42 486,33 878,61 219,62 -315,81 

Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 


53

Oversikt balanse Regnsk 2010 Regnsk 2011 Regnsk 2012 Regnsk 2013 Regnsk 2014 Regnsk 2015 Endr 15 -14 

Anleggsmidler 7 027,04 7 192,81 7 811,11 8 632,61 9 785,34 10 395,08 609,74 

Herav: 

Aksjer og andeler 230,20 247,64 251,93 254,63 339,44 347,08 7,64 

Pensjonsmidler 2 565,16 2 480,10 2 644,52 2 859,49 3 180,27 3 380,96 200,69 

Utlån 346,23 381,27 452,64 489,95 495,49 512,05 16,56 

Utstyr, maskiner og 

transportmidler 

82,97 84,06 85,75 86,96 153,46 166,81 13,35 

Faste eiendommer og anlegg 3 802,48 3 999,74 4 376,26 4 941,58 5 616,68 5 988,18 371,49 

Omløpsmidler 1 515,10 1 549,30 1 325,46 1 169,42 1 159,83 1 094,53 -65,29 

Herav: 

Kasse, postgiro, bankinnskudd 1 123,07 1 101,20 913,13 741,55 692,54 316,92 -375,63 

Obligasjoner 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 100,09 100,09 

Aksjer og andeler 9,93 7,12 6,15 0,00 0,00 0,00 0,00 

Premieavvik 238,82 244,51 235,36 214,15 246,75 217,14 -29,61 

Kortsiktige fordringer 143,27 196,47 170,83 213,72 220,53 460,38 239,85 

Sum eiendeler 8 542,14 8 742,12 9 136,57 9 802,02 10 945,17 11 489,61 544,44 

Egenkapital 2 635,46 2 339,84 2 285,40 2 510,77 2 961,28 3 516,47 555,19 

Herav: 

Disposisjonsfond 96,81 145,85 128,23 100,69 53,43 27,03 -26,40 

Bundne driftsfond 61,89 67,82 87,22 96,76 90,49 90,11 -0,38 

Ubundne investeringsfond 507,89 501,17 381,94 342,79 261,71 294,36 32,65 

Bundne investeringsfond 32,65 33,16 35,67 30,75 18,56 18,55 -0,01 

Endring i regnskapsprinsipp som 

påvirker AK Drift 

42,69 42,69 42,69 42,69 42,69 42,69 0,00 

Regnskapsmessig mindreforbruk 16,81 0,00 0,96 0,00 4,67 60,60 55,93 

Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 -2,54 0,00 0,00 0,00 0,00 

Udisponert i inv.regnskap 1,77 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Udekket i inv.regnskap (gml. 

Skjerstad) 

0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Kapitalkonto 1 874,95 1 549,14 1 611,23 1 897,08 2 489,73 2 983,13 493,40 

Langsiktig gjeld 5 516,94 5 980,80 6 416,00 6 893,04 7 419,74 7 509,51 89,77 

Herav: 

Andre lån 2 924,34 2 999,69 3 135,99 3 294,11 3 632,04 3 704,34 72,30 

Pensjonsforpliktelser 2 592,60 2 981,11 3 280,01 3 598,93 3 787,71 3 805,17 17,47 

Kortsiktig gjeld 389,73 421,48 435,17 398,22 564,14 463,63 -100,51 

Herav: 

Premieavvik 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 

Annen kortsiktig gjeld 389,73 421,48 435,17 398,22 564,14 463,63 -100,51 

Sum gjeld og egenkapital 8 542,14 8 742,12 9 136,57 9 802,02 10 945,17 11 489,61 544,44 

Motkonto for memoriakontiene -364,80 -337,12 -215,87 -157,25 -187,89 -206,42 18,53 

Ubrukte lånemidler 364,85 337,12 215,87 157,25 123,87 97,30 -26,57 

Andre memoriakonti -0,04 0,00 0,00 0,00 64,02 109,12 45,10 


ADMINISTRATIVT ORGANISASJONSKART 

Versjonsdato 29.04.2016. Endringer meldes til HR-kontoret v/ eirik.lie@bodo.kommune.no 

Økonomi- og finansavdelingen (ØF) 

Kommunaldirektør ØF 

Kornelija Rasic (konst) 

Økonomikontoret, Kornelija Rasic 

Analysekontoret, Gunnar Sveen 

Regnskapskontoret, Linda Johnsen 

Innkjøpskontoret, Øystein Nilsen 

Kemnerkontoret, Jens Balteskard 

RÅDMANN 

Rolf Kåre Jensen 

Politisk sekretariat 

Berit Skaug 

Kommunikasjon 

Tord Berthinussen 

Service 

Kjersti Rongved 

Arkiv 

Servicetorg 

Turistinformasjon 


Assisterende rådmann, Anna Welle 

HR-kontoret 

Stephan Skjelvan (konst) 

Personalforvaltning 

Lønnsforvaltning 

Organisasjonsutvikling 

Kompetanse/ rekruttering 

Kvalitet og HMS 

Kommuneadvokaten 

Mona Negård 

IKT-kontoret 

Bjørn Inge Furunes (konst.) 

Prosjektkontoret 

Frode Nilsen (konst.) 

Oppvekst- og kulturavdelingen 

(OK) 

Barne- og familieenheten 

Grete Willumsen 

Familiesentre 

Psykologtjenesten 

Fysio- og ergoterapitjenesten 

Barneverntjenesten 

Arve Rolandsen 

Helsesøstertjenesten 

Inger Øvereng 

PPT 

Evy Jeremiassen 

Barnehagekontoret 

Lise Tronrud 

Fagteamet, Y. C. Kristensen 

Asphaugen, B.W. Kure 

Barnas hus/ 

Regnbuen, M. Skålvold 

Bjerkenga, J. Wian 

Engmark, E. Nilssen 

Gjæran, M. Nymo (vik) 

Hunstad Øst, S. Ruø 

Jentoftsletta, R. Henriksen 

Kirkhaugen/ 

Årnesveien, H. Tvervik 

Linken, I. Høyer 

Løding/Maurtua, B. Hammerø 

Misvær, M. Andreassen 

Mørkvedlia, H.B. Løften 

Mørkvedmarka, A.S. Lorentzen 

Rensåsen, L. Oppegård 

Saltstraumen, M. Aune 

Sentrum, H. Giseth 

Skivik, K. Dyping 

Stokkvika, E. Tvervik 

Kommunaldirektør OK 

Arne Øvsthus 

OK-stab 

Flyktningkontoret 

Daniel Wie Sandbakk 

Kulturkontoret 

Arne Vinje 

Stormen bibliotek 

Trud Berg 

Bratten aktivitetspark 

Stig Magne Rikardsen 

Grunnskolekontoret 

Tore Tverbakk 

Alberthaugen skole, Ø.Bjørbæk 

Alstad barneskole, R.N. Ostad 

Alstad u.skole, E. Eiterjord 

Aspåsen skole, S.E. Madland 

Bankgata u.skole, G. Næstby 

Bodøsjøen skole, B. Reiertsen 

Bodø kulturskole, B. Bergrabb 

Bodø voksenoppl., N. Røvik 

Grønnåsen skole, S.Kristiansen 

Hunstad barneskole, M. Riibe 

Hunstad u.skole, K. Danielsen 

Kjerringøy skole, E. Nohr 

Løding skole, A. Wabnig 

Løpsmark skole, H. Wiik 

Misvær skole, J.O. Engelien 

Mørkvedmarka, M. Edvardsen 

Naturskolen, T.E. Kvalnes 

Rønvik skole, H. Torbergsen 

Saltstraumen skole, V. Monsen 

Saltvern skole, O. Arntsen 

Skaug oppv.s., F.L. Strømset 

Skjerstad oppv.s., A.M. Brekkan 

Støver skole, G. Andreassen 

Skolen i Værran, N. Eide 

Tverlandet skole, A.G. Dølvik 

Østbyen skole, T.K. Dising 

Helse- og omsorgsavdelingen 

(HO) 

Kommunaldirektør HO 

Ingunn Lie Mosti 

Tildelingskontoret Marit Larsen 

Hjemmetjenester Liv-Bente Sælø 

Rønvik/ Nordsia/ 

Kjerringøy/ Værran, M. Valstad 

Sentrum/ Alstad, T. Rasch 

Mørkved/ Tverlandet/ 

Saltstraumen, Å. Nygård 

Skjerstad/ Furumoen, U. N. Sivertsen 

Oppfølgingstjenesten, L. Breivik 

Rehabiliteringsenheten, S. Rasch 

Institusjoner Kirsten Willumsen 

Hovdejordet/ Vollsletta, R. Sandness 

Mørkved sykehjem, E. Kommedahl 

Sentrum sykehjem, I. Hansen 

Stadiontunet sykehjem, A. K. Johnsen 

Sølvsuper helse- og velferdss., T. Skårn 

Kjøkkendrift, L. Solaas 

Miljøtjenesten Randi Huus 

Helsekontoret Stian Wik Rasmussen 

Havna legesenter 

Rønvik legesenter 

Bodø legevakt 

Krisesenteret i Salten 

Fengselshelsetjenesten 

Boligkontoret 

Hege E. Rasmussen 

NAV-kontoret 

Ivar Karlsen 

HO-stab 

Teknisk avdeling 

(TA) 

Kommunaldirektør TA 

Knut Andreas Hernes 

Byggesak 

Tor Åseng 

Byplan 

Annelise Bolland 

Geodata 

Vesa Jäntti 

Byteknikk 

Marvin Johansen 

Drift og produksjon 

Bjørn-Inge Ingvaldsen 

Plan og utbygging 

Svein Ove Moen 

Forvaltning 

Hallgeir Karlsen 

Nærings- og 

utviklingsavdelingen 

Kommunaldirektør NU 

Grete Kristoffersen 

TA-stab NU-stab 

Plan- og samfunnsseksjonen 

Egil Johansen 

Næringsseksjonen 

Heidi Therese Thommesen 

Utviklingsseksjonen 

Bystyret 

Ordfører 

Bodø havn KF 

Ingvar M. Mathisen 

Bodø kommunale 

eiendommer KF 

Monica Ahyee 

Stormen Konserthus KF 

Rolf Cato Raade 

Bodø Spektrum KF 

Steinar Bang Hansen 

Rådmann / ass. rådmann 

Kommunaldirektører 

(Toppledere 3.4.1) 

• 

Virksomhetsfelt, nivå 2 

(med leder for virksomhetsfelt 3.4.2) 

• 

Virksomheter, nivå 2 

(med virksomhetsleder 3.4.2) 

• 

Virksomheter, nivå 3 

(med virksomhetsleder 3.4.2) 

• 

enheter / seksjoner/ fagområder 

(med eller uten fagleder)

Redaksjon: Geir Mortensen 

Grafisk utforming: Tor-E. Akselsen 

Rev. 29.05.2015

Årsmelding 2015

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?