Prøve – Båtens Verden nr. 4-2016

10 ÅR
2006-2016
HELE NORGES BÅTBLAD NR. 4-2016
PÅ TUR MED TOLLBÅTEN:
TOLL ELLER
TULL TIL SJØS?
BÅTMESSA I SANDNESSJØEN:
BÅTSIRKUSET
I NORD
BESØKT: NOR-TECH
GULLGUTTENE
I FORT MYERS
GUIDE: BEHANDLING AV TEAK
DET PERFEKTE
TEAKDEKK?
Nr. 4-2016 – kr 95,- 0%mva
INTERPRESS 1354-04
04
9 771504 984059
RETURUKE 29
OPPBLÅSBARE
REDNINGSVESTER
28 SIDER MED
SEILING
LITIUM + INVERTER = SANT
FÆRDERSEILASEN
BÅTENTUSIASTEN
JAN «POSEIDON» WELDE

68
36
48
14
66 BÅTLIV: KNBFs pinsetreff
68 MOTE: Oppblåsbare
redningsvester
72 PRØVEKJØRT: Elling E6
76 TESTBASEN: Test av
utstyr&nyttige produkter
80 OMBORD: Røkkes reketråler
84 BÅTLIV: Trawlerklubben
86 BÅTKLUBBNYTT
88 FRITIDSBÅTEN: KNBF
94 PÅ BRYGGEKANTEN
103 SEILING I BÅTENS VERDEN
På tur: Galapagos
Seilfolk: Rune Aasberg
Teknologi: Litium + inverter
Irenes bysse
Færderseilasen
Seilbåt: Bestwind 50
Bransje: SG Marine
Havner: Aker Brygge
Uthavner: Dragsund
22 76

MILJØMERKET
10 ÅR
2006-2016
UTGIVER:
Nygaardsgata 3, 1606 Fredrikstad
Tlf: 21 42 01 91 • post@vbmedia.no
www.vbmedia.no
ANSVARLIG REDAKTØR
Vetle Børresen
Tlf: 913 41 713
Epost: vetle@vbmedia.no
REDAKTØR
Erik Sandersen
Tlf: 909 77 793
Epost: erik@vbmedia.no
JOURNALISTER
Inge Reidar «Astor» Jensen
Tlf: 468 04 680
Epost: astor@batensverden.com
Bjørn Eckhardt
Tlf: 453 94 754
Epost: bjorn@batensverden.com
GRAFISK DESIGN
Kristian Gjellestad
Tlf: 920 94 393
E-post: kristian@vbmedia.no
Mathias Pedersen
Tlf: 458 59 348
E-post: mathias@vbmedia.no
MARKEDSAVDELINGEN/
ANNONSER
Håkon Grell
Tlf: 459 63 340 / 997 13 598
Epost: hg@vbmedia.no
Bjørn Andreassen
Tlf: 907 28 968
Epost: bjorn@vbmedia.no
REDAKSJONELLE
MEDARBEIDERE
Jørn Engelsvik
Bjørn Sagstad
Jakob Gjellestad
Dag Sørlie
Einar Schie
Irene Eckhardt
FORSIDEFOTO
Kristian Eriksen
ABONNEMENT OG
KUNDESERVICE
Administrer ditt abonnement på
www.b-v.no – velg Kundeservice
i menyen.
441 739
Trykksak
Trykk: Reusner AS
ISSN 1504-9841
BLI
ABONNENT!
Få 7 utgaver (1 år)
for kr. 490,-. Bestill
på www.b-v.no
FØLG OSS PÅ
FACEBOOK!
facebook.no/batensverden
Offisiell mediepartner
med KNBF
To utgaver (mai og september) går ut
til 35.000 KNBF-medlemmer.
Les mer på b-v.no/knbf
WWW.B-V.NO
Tommel opp
for båtvenner
Det er noen som fortjener en ekstra klapp på
skulderen. Gruppen «Båtfolk på Facebook»,
med nesten seksten tusen medlemmer,
arrangerte nylig sitt første båttreff i Son.
Facebook-forumet har så mange innlegg fra båtinteresserte
som stiller spørsmål, deler bilder eller har
synspunkter, at det krever jevnlig besøk hvis du skal
holde deg oppdatert.
Første helgen i juni ble flere av deltakerne nærmere
kjent med hverandre, da et hundretalls båter skapte en
helt spesiell stemning i idylliske Son. Et godt samarbeid
med gjestehavna, og ikke minst ivrige og dyktige
«frivillige», skapte trygge og organiserte rammer på
treffet. Både familier og vennegjenger samlet seg om
båtlivet denne helgen.
Å gå bryggelangs her var en helt spesiell opplevelse.
Det virket som at alle kjente alle, og fellesnevner for
samtlige var selvfølgelig båt og båtliv. Da er det alltid
noe å prate om. Alle har vel en historie om da dreggen
slapp, om den perfekte uthavna eller en annen
morsom opplevelse fra sjøen? Å lette litt på sløret og
fortelle om noen flauser er vel også lov i lystig lag.
Et slikt samhold mannskapet i «Båtfolk på Facebook»
klarte å legge til rette for i Son er beundringsverdig,
og initiativtakerne bak, med Vegar Flo, Glenn
Aasgaard, Kristin Johnsen, Alexander Løvdal og Bernt
Grøndahl i spissen – med forbehold om å ha glemt
noen, fortjener et stort klapp på skulderen. De bruker
store deler av fritiden på å administrere båtforumet,
og de har brukt langt over «budsjettert tid» på dette
treffet.
Slike møteplasser med ekte båtfolk trenger vi flere av.
Selvsagt er ikke dette det eneste – og som du kan lese
om i denne utgaven, arrangerer en rekke merkeklubber
ulike treff gjennom sesongen. Jeg er sikker på vi alle
lever litt lenger på de gode minnene herfra!
Tusen takk for et hyggelig treff, Båtfolk på Facebook!
Dere startet sommeren, og nå gjelder det å ta med det
gode sjømannskapet – og de gode minnene – videre
gjennom sesongen! Tommel opp for båtvenner!
Vetle Børresen
ansvarlig redaktør

AKTUELT
SKAL JOBBE MED NÆRINGSLIVET
OG SERVERINGSSTEDER: Styreleder i
Skjærhalden Gjestehavn, Erik Nordum.
Skjærhalden Gjestehavn:
Tar grep i sitt tiende år
I år er det ti år siden den lille brygga med plass til åtte båter ble erstattet med et nytt og
moderne gjestehavnsanlegg på Skjærhalden. Det feires med å ta nye grep for fremtiden.
TEKST: VETLE BØRRESEN, FOTO: KRISTIAN GJELLESTAD
Når vi møter arbeidende styreleder
Erik Nordum før sesongen sparkes
i gang, lover han forandringer og
endringer til det bedre for gjestehavna
på Hvaler.
– Vi ble blant annet beskylt for å være
absolutt dyrest i Norge – noe vi ikke er - og
etter å ha undersøkt havnene herfra til
Kristiansand, var det bare to eller tre private
havner. Det blir umulig for oss å konkurrere
mot disse kun på pris, men sammenlikner vi
med andre, private anlegg, ligger vi godt an.
Gjestehavna her må fortsatt ligge i det øvre
prissjiktet, men vi kommer til å fokusere i
mye større grad på å samle handelsstanden
her ute, for å tilby et bedre produkt til de som
kommer hit, forteller Nordum, som en stor
nyhet opplyser han samtidig at det ikke blir
prisjustering for i år.
En annen utfordring for Skjærhalden – så
vel som for andre gjestehavner, er gjester som
«skal bare», med andre ord kortidsfortøyning
for å besøke venner, spise eller handle.
– Disse opptar gjerne plasser forbeholdt
døgnbesøkende, og derfor innførte vi dagavgift.
Vår erfaring er at folk har begynt å
akseptere det, men vi jobber for å prøve å
finne andre, mer egnede løsninger her, sier
han.
VIL EVALUERE
Styret i Skjærhalden Gjestehavn har brukt
vinterhalvåret til å utarbeide en ny strategiplan
i samarbeid med Hvaler kommune og
næringslivet.
– Mange temaer er gjennomgått, og vi
ønsker blant annet og styrke havneverfunksjonen.
de skal kunne gi råd og tips, kanskje
hjelpe til om du har problemer om bord og
være verter for Skjærhalden som turistattraksjon.
Vi får også gratis sykkelutleie, slik at
besøkende kan få oppleve mer av Hvaler, sier
styrelederen.
Nordum skal bruke tiden fremover til å
evaluere anmeldelser fra besøkende for å
utvikle havna videre. Blant annet settes familiene
høyt på ønskelisten. – Vi skal bli den
foretrukne gjestehavna på hele Østlandet for
familier. Derfor jobber vi nå med å oppgradere
det trådløse nettverket til det beste som finnes
på markedet, forteller han fornøyd. De siste
to årene har Skjærhalden hatt om lag ti tusen
gjestedøgn i løpet av et år.
FORTSATT PRIVAT
Før gjestehavna sto klar for ti år siden fantes
det kun et fåtalls plasser tilgjengelige, driftet
av et lite båtlag – og da det ble gjort alvor av
å etablere en gjestehavn, var naturligvis kommunen
en foretrukken part.
– De var imidlertidig ikke villige til å gå
inn med hele startkapitalen, så det var over
åtti aksjonærer som måtte til for å samle inn
de tre millioner kronene som var nødvendig.
Etter alle disse årene står det rundt femti
personer igjen på lista, og først de siste par
årene har kommunen fått opp øynene for
at gjestehavna og båtturister er viktig for
Skjærhalden, forteller Nordum, som samtidig
legger til at kommunen nå eier førtifem prosent
av anlegget.
vetle@batensverden.com
8 Båtens Verden nr. 4-2016

Vil fjerne regelverket
for vannskootere
Fra neste sommer kan du mest sannsynlig
bruke vannscooter på lik linje med andre
fritidsbåter.
Med egen ubåt
Den 6. april 2013 var det samlet mange skuelystne rundt Lurssen Yacht i
nærheten av byen Kiel. Årsaken til den interessen var vel at verdens største og
dyreste superyacht skulle sjøsettes.
AV MORTEN CHRISTIANSEN, BÅTTV
Det var Sheik Khalifa vin Zayed AL Nahyan,
president i United Arab Emirates
som denne dagen fikk overlevert dette
enorme fartøyet med en lengde på 180 meter
og 20,8 meter bred.
Med en prislapp på USD 600 millioner, er
dette flaggskipet over alle yachter på verdensbasis.
MY Azzam har en tonnasje på 13.136, egen
U-båt ombord med en maksfart på 32 knop.
Nummer 2 på listen over verdens største
yachter er MY Eclipe, 155,2 meter lang, bredde
22 meter og er eiet av milliardæren Roman
Abramovitsj.
I 2014 - 15 - 16 har antallet med besøk av
superyacht i Norge økt betraktelig. Dette med
årsaken i at de rike, som chartrer superyachts
begynner å bli lei av Middelhavet, Det karibiske
hav, da man ønsker å oppleve spennende nye
omgivelser der vår kyst med våre vakre fjordarmer
har mye å tilby turistene. Norsk kyst er
verdens nest lengste etter Canada.
Ooops!
Oppblåsbar redningsvest
Da fi kk vi sjekket at patronen er ok after all these years....
AV BJØRN ECKHARDT
Vesten er oppbevart
i et vanntett(?)
rom i tofta på vår
Walker Bay-jolle.
Det er en sikkerhet
i tilfelle... Plutselig
en morgen (ikke
med regn) åpner
luka i tofta seg. Ut
kommer svamper
og børste (tørre) og
den gule skumle
vesten. Om det var
noen som skvatt?
Så altså folkens,
vestene er ømtålelige
for fukt.
Det melder NRK Sørlandet og Agderposten.
Forslaget om å avvikle hele regelverket skal
nå sendes på høring, og vil trolig tre i kraft fra
neste sommer. – Nå er det slik at vannscootere
skal behandles på samme måte som alle
andre motoriserte fartøy på sjøen. Det er en
løsning jeg tror er veldig god og som alle kan
ta lett hensyn til, sier stortingsrepresentant
Svein Harberg (H) til NRK.
Kystskippern i
plastkortformat
Endelig kan Sjøfartsdirektoratet melde om
at vi nå vil begynne med utstedelse av fritidsskippersertifikat
i plastkort. De første
utstedelsene av det nye formatet vil skje 1.
juni 2016. I første omgang vil det kun gjelde
førstegangssøkere av fritidsskippersertifikat
(D5L) eller førstegangssøkere
av fritidsskippersertifikat
med utvidet fartsområde
(D5LA). De som tidligere
har fått utstedt et fritidsskippersertifikat
i papirkort
og ønsker et nytt sertifikat
i plastkort må vente
til januar 2017. Det melder
Sjøfartsdirektoratet.
Krefting & Co kjøper
Ferro-Bet
Med kjøpet overtar Krefting en tradisjonsrik
merkevare innen tekniske-kjemiske spesialprodukter.
Det melder selskapet i en pressemelding.
– Ferro-Bet har siden selskapet ble etablert
for 65 år siden fått en sterk posisjon i faghandelen
innen fjerning og beskyttelse mot
rust, sier daglig leder i Ferro-Bet, Jan Magne
Andreassen.
– Disse produktene passer veldig bra i vår
produktportefølje, og vi satser på rustprodukter
om dagen, sier daglig leder i Krefting &
Co, Christian Krefting.
Båtens Verden nr. 4-2016 9

PÅ TUR: TOLLBÅTEN
TOLL ELLER
TULL TIL SJØS?
SEKSJONSSJEFEN i Tolletaten Paul Johan Ask har stoppet dette paret i deres pene Najad utenfor Nesodden i indre
Oslofjord. Etter en hyggelig prat får de seile videre...
Redaksjonen i Båtens Verden har fått en del henvendelser fra båteiere som det siste året har
fått tollere ombord. Ikke ved svenskegrensa. I Drøbaksundet. Det er nok en del som synes det
er ubehagelig å bli bordet av uniformerte tollere midtfj ords. Litt skummelt. Slikt skjer da ikke i
Norge, midt på lyse dagen?
AV BJØRN ECKHARDT
Vi lovet våre lesere å høre med
Tolletaten hvordan de forholder seg
til båtfolket. Båtens Verden holder
det vi lover!
Seksjonssjef Paul Johan Ask i Tolletaten er
positiv til at vi tar opp saken og er glad for å
få sjansen til å uttale seg før saken kommer på
trykk. Det ville være lett for Båtens Verden å
skrive en kritisk artikkel om busete framferd
og engstelige mennesker. Og la Tolletaten
forsvare seg i neste nummer. For Båtens
Verden er det dårlig etikk.
Derfor er Tolletaten med fra begynnelsen.
Dialogen blir bedre. Den blir korrekt.
Seksjonssjefen inviterer Båtens Verden ut
på et normalt oppdrag. Jeg gleder meg.
18. mai står jeg på Aker Brygge. Tollbåten
«Snøgg» skal hente meg her. I gjestehavna er
det smekk fullt. En Targa 31 glir stille inn.
Med duoprop og baugthruster legger de til
longside med et lite kyss. Dette har båtfører ‘n
gjort før. Det er trangt.
Tollseksjonssjef Paul Johan Ask i flott
uniform med stilige distinksjoner ønsker meg
velkommen ombord.
– Det er viktig at vi oppfattes som offentlige
tjenestemenn. Derfor er både båt og alle
ombord skikkelig uniformerte. Ikke for å
skremme, men for å vise ansikt.
Vi glir elegant ut av havna. Båtfører for
øyeblikket er Anders. Tollinspektør. Det
holder med fornavn.
– Dette er som et rutineoppdrag å regne.
Anders er nøye med å holde fartsgrensen på
fem knop. Ombord er også tollinspektørene
Tom Erik og Solveig.
Vel utenfor Dyna Fyr overtar Solveig som
båtfører.
– Jeg trenger litt mengdetrening. Foreløpig
er det tryggest at de mer erfarne fører båten
i trange havner. Det er tross alt store verdier
vi håndterer. Fort gjort å komme borti
andre båter. Solveig vet hva hun driver med.
Rutinert tar hun den store Targaen opp i plan.
De kraftige Volvoene reagerer raskt. Her er
det krefter.
Vi cruiser sydover i tretti knop, speidende
etter båter som kan være verdt et besøk... De
store kartplotterne justerer Solveig målestokken
på etter behov. Hun kan sine saker.
Trenger bare mengdetrening. Sjefen sjøl, Paul,
gjør foreløpig ikke stort.
– Jeg har bursdag i dag. Har tatt med kaffe
og sjokoladekake.
Jeg kan ikke dy meg: Kanskje finner vi en
båt med for stor kvote. Er vi heldige, får vi en
konjakk til kaffen?
Alle ombord har selvsagt hørt den før, men
vi har funnet tonen.
– Alt som Tolletaten konfiskerer, blir nøye
loggført, og alt går til rødsprit eller vindusspylervæske.
Husk på det neste gang frontruta
trenger en vask. Det kan være en Remy
14 Båtens Verden nr. 4-2016

TOLLBÅTEN SNØGG viser seg fram på Aker Brygge. Ingen skal føle seg trygge.
Martin du spyler på…
– Alle tolletatens båtførere har sertifikatet
D5L. Vi trener sammen med
politiet. Sambandsmessig også. Alle ombord
i Tollbåtene er håndplukkede. De må være
interessert i båt og å være på sjøen. Det er
ikke alltid sjøen er blank som i dag. Det kan
være røft.
Anders og Tom Erik er i tillegg dykkere.
HER KOMMER STRIDENS KJERNE:
– Joda, vi er pålagt å sjekke småbåtflåten.
Seksjonssjef Ask kremter litt, tar litt sats
liksom.
– Det er mye som smugles sjøveien. Alt
fra varer og båter som unndras toll og moms,
og varer som er ulovlige i Norge. Ask blir
belærende.
– Tolletaten er underlagt Finansdepartementet.
Vi har som oppgave å beskytte samfunnet
for ulovlig inn- og utførsel av varer og
sikre statens inntekter ved korrekt og rettidig
innbetaling. Og for å forhindre smugling.
– Vi i tolletaten vil selvsagt gjøre hva vi kan
for at besøk i småbåter skal være så skånsomt
som mulig. Det er som å balansere på en
knivegg. Vi vil absolutt ikke fremprovosere en
situasjon med en eim som får oss til å tenke
på stater vi ikke vil assosieres med.
Her får vi plutselig en seilbåt i sikte på vei
HER ER Tollinspektør Solveig til rors.
Båtens Verden nr. 4-2016 15

DAGENS BRUKTBÅTER: SKARPNES 30
– En populær
familiesnekke
Spesifikasjoner:
SKROGLENGDE:
BREDDE:
VEKT:
BYGGEMATERIALE:
DRIVSTOFFTANK:
VANNTANK:
SEPTIKTANK:
STANDARD MOTOR:
9,10 m
3,30 m
3 100 kg
Glassfiber
240 l
240 l
95 l
Yanmar 4LH-HTE, 135 hk.
Da Skarpnes 30 ble lansert på slutten av 80-tallet var det enighet om at Skarpnes Båter i
Arendal hadde produsert en modell som allerede da virket en smule gammelmodig. Men
Johnny Madsen hadde som konstruktør funnet fram til en modell som fortsatt er populær.
Snekkeformen gir båten et solid og sjøverdig preg, hvor den enkle, men funksjonelle
innredningen gjør at familien trives ombord.
AV DAG SØRLIE
Byggeteknisk er dette en enkel båt.
Den har vist seg å være solid, og
svarer i så henseende til de forventninger
en hadde da båten var ny, selv
om mange detaljer kunne vært bedre utført.
Som annen- eller tredjemanns-eier kan det
nok tenkes at disse detaljene allerede er utbedret.
Kjøper du bruktbåt, er det ikke dermed
sagt at du unngår større eller mindre ergrelser.
Støynivået for eksempel, som ombord i en
Skarpnes 30 er behagelig under marsj – mens
vibrasjoner og støy fra motoren kan være mer
ubehagelig når den går på tomgang.
FIN DEKKSLØSNING
Skarpnes 30 ble berømmet for sin fine dekksløsning.
Det ble faktisk påpekt at dollbordet
nesten var i bredeste laget – og at det var
mulig å gå rundt hele båten med kalesjen
oppe. Det var en luksus som ikke mange
båtbyggere hadde tillatt seg tidligere. Og av
sikkerhetsmessig karakter var det positivt at
pulpitten, som hadde åpning i baugen, er høy
og ført helt bak til vindskjermen. På hyttetaket
og under vindskjermen er det håndrekker
på begge sider, og båten ble levert med akterpulpitt
som ekstrautstyr rundt akterkabinen.
Sklisikringen på dekket og dollbordet var
bra da båten var ny, mens det etter mange års
slitasje ikke lenger har samme effekt – og er
en av de oppgavene en ny eier bør gjøre noe
med etter hvert. Ellers er badeplattformen,
som er laget av rør med teakribber, plassert så
høyt over vannet at man ikke blir våt på beina
når man for eksempel skal ta opp ankeret.
Badeleideren har tilstrekkelig lengde og kan
utløses av en person som ligger i vannet.
Forut har båten en stor ankerbrønn, men
åpningen er i minste laget. Den samme
luken brukes akter, men her er selve brønnen
betydelig mindre. På styrbord side er det
en stor brønn som kan brukes til tauverk,
fiskeutstyr eller liknende. Men det er et stort
minus at båten ikke har stuveplass til annet
enn paraplydregger. Mange har derfor rigget
seg til med egne beslag for et solid anker på
badeplattformen, eller montert en velegnet
kasse for ankeret.
STOR COCKPIT OG MYE UTEPLASS
Uteplassen i Skarpnes 30 er det ingen ting å
18 Båtens Verden nr. 4-2016

NY SERIE I BÅTENS VERDEN!
ET BRA toalettrom i forhold til standarden da båten
ble bygget – romslig og med benkeplass.
DET ER normalt salong forut, men her er det bygget om til to faste og brede sengeplasser.
utsette på. Her er det mye plass som familien
kan boltre seg på. Det ble lagt vekt på sikkerhet
og komfort, derfor registrerte man med
forundring flere skarpe kanter og hjørner i
cockpiten. En løstliggende plate som stakk
et godt stykke ut over den ene sittebenken i
cockpiten, og en leider som kunne «hoppe»
ut av stilling, kunne skape farlige situasjoner
ombord. Disse punktene ble på senere modeller
utbedret.
Innredningen i cockpit er ellers meget
brukervennlig. Selv når både byssa og bordet
er i bruk, kan man bevege seg uhindret frem
og tilbake i båten. Det er også positivt at det
er tre seter i fartsretningen.
Stuveplassen i cockpiten er begrenset. Det
meste går med til mat- og bysseutstyr. Den
lille stuveplassen som finnes, er i den ene
sittebenken og under dørken på begge sider av
motoren. I tillegg er det også et lite skap bak
leideren på babord side.
Bordet i cockpiten er todelt og henger
på skottet på styrbord side. Det er støtt og
pålitelig. Felles bordet ut i full størrelse, blir
det imidlertid svært vaklevorent, fordi den
ytre platen bare støttes opp av to små aluminiumskinner.
Sittekomforten rundt bordet er
brukbar. Som standard ble båten levert med
brun kalesje, og den ga et litt dystert preg
i cockpiten – hvor det ikke var mer enn ett
lyspunkt.
ROMSLIG SALONG
En lys og vennlig salong finner man under
dekk. Innredningen er tradisjonell, men
skroglengden og bredden gir en åpen og
brukervennlig løsning. I salongen kan seks
personer innta en bedre middag ved det stødige
bordet – men sittekomforten kunne vært
bedre. Salongen omgjøres til soveplass ved
at bordet senkes, og ryggputene brukes som
madrass. Følgelig slipper man løse puter som
skal stues vekk hver eneste morgen.
Stuveplassen i salongen er meget god.
Ved nedgangen fra cockpit står det et stort
skap. Bak ryggputene er det god plass til
småting, og fremme i baugen har man plass
til sengetøy, en åpen hygge hvor det er plass
til TV’n – og hvor man finner to store skap.
Under benken er det også stuveplass, med
hengslede luker.
Akterkabinen er en ren soveplass, men kan
selvfølgelig fungere som «barnerom» for de
aller yngste besetningsmedlemmene. Høyden
mellom dekk og dørk er ikke mer enn 1,3
meter, og stuveplassen er også her nokså
begrenset. Ved hjelp av platen som brukes i
akterbenken i cockpiten, kan man gjøre om
hele rommet til en stor køye som måler 1,1 x
2,1 meter. I tillegg har man en køye langskips
som er ca. 1,6 meter lang. I akterkabinen er
det plass til to voksne og ett eller to små barn.
BYSSE
Byssa er plassert på babord side.
Anretningsplass får man ved å vippe frem
førersetet og platen over vasken. Da blir
plassen veldig god. Arbeidshøyden, 75 cm,
er i laveste laget, men den er bra når man tar
plasseringen av byssa i betraktning.
I selve bysseseksjonen er det skap med en
hylle og tre skuffer. I bakkant av byssa har
man plass til glass og tallerkener, mens kokekar
og panner må plasseres i rommet i forkant
av passasjersetet. Her burde det ha vært en
skuff. Kjøleskapet på 80 liter var standardutstyr,
og er vel i dag i mange tilfeller byttet ut
med skap som har bedre plass og som bruker
mindre strøm.
Kokeapparatet står i en rustfri «kasse» som
henger sammen med en stor oppvaskkum.
Renhold av byssa byr ikke på problemer.
Varmtvann var ikke standardutstyr den gang
båten ble levert, men det er nok også i stor
grad innlagt i de fleste båtene etter hvert.
TOALETT
Toalettet ombord i Skarpnes 30 er rommelig
og skikkelig utstyrt. Her er det
montert et marinetoalett som tåler å bli brukt.
Septiktanken er plassert under en av benkene
i salongen. Her finner man også pumpen som
skal til for å tømme tanken. Høyden mellom
dekk og dørk er 180 cm, og det er tilstrekkelig.
Skottene er i teak, og på dørken ligger det
et løst teppe. Det mangler imidlertid en terskel
ut mot salongen, og skottet mot salongen
er ikke tett i «vindushøyde». Ventilasjonen, en
liten stengbar ventil, er heller ikke så god at
vond lukt forsvinner fort.
MOTORVALG
Standard motorvalg var Volvo Penta MD
31A, 62 hk – eller en Yanmar 41-HTE, 135
hk, Med den største motoren oppnår båten
rundt 20 knop.
Motorinstallasjonen er ryddig og fagmessig
utført, og det er lett å komme til alle
servicepunktene. Dieseltankene er gjemt bort
under innredningen. For å komme
til mannhullet må man fjerne
Båtens Verden nr. 4-2016 19

PRØVEKJØRT: ALUVENTURE 6500 CC
ALUVENTURE 6500 CC
KNIVSKARPT
Spesifikasjoner:
LENGDE: 6,50 m | 21,3 fot
BREDDE: 2,31 m | 7,5 fot
VEKT:
990 kg
PRIS U/ MOTOR: 269 000 NOK
PRIS TESTBÅT: 510 560 NOK
30 Båtens Verden nr. 4-2016

OG HELT NYTT
Nei, det er ikke kystvakta eller politiet som kommer, selv om det kanskje kan
se sånn ut. Norskutviklede AluVenture satser på barske aluminiumsbåter for
fritid, fi ske – og yrke. 6500 CC er første ut, og skal denne legge lista for nye
modeller, blir fremtiden spennende.
TEKST: VETLE BØRRESEN, FOTO: KRISTIAN ERIKSEN
Etter å ha lånt og brukt AluVenture 6500
CC i et par uker og sett folks reaksjoner
når vi har passert forbi eller lagt til kai,
kan vi ikke la være å innlede artikkelen
med designet til båten. Det er noe ganske så
nytt. Initiativtakerne Stian Bakken og Jako
Kaups har vært bevisst på nettopp dette, da de
startet arbeidet i 2014.
– Vi ønsket å lage en robust og sikker båt
med litt «attitude» for det norske markedet,
forteller Bakken. Han jobber sammen med
Jako i firmaet GBS Construction, som Bakken
eier, og leverer aluminiumsprodukter til byggebransjen.
Lenge har de gått svanger med ideen
om å designe egne båter. Utviklingen av selve
skroget ble satt ut til noen med kompetanse
på feltet, Alan R. Walker hos New Zealandbaserte
Coastdesign. Produksjonen ble lagt
til guttenes heleide verft på den estiske øya
Saarema, Eysysla Yard.
Selve merket og første båt ut, 6500 CC, ble
lansert på Sjøen for Alle i mars, men ambisjonene
stopper ikke der. Allerede er 5500, 7500
og 8500 lansert på nettsiden, der 8500 profileres
med nye OXE diesel påhengsmotor.
MODUL
Tanken er til en viss grad å skreddersy båten til
hver enkelt kunde. Grunnkonseptet er skroget
og hvilken styrekonsoll du skal ha – enten
midtkonsoll (CC), styrhus (CCC) eller som
DC. Deretter står du ganske fritt til å plassere
sittebenker, stuverom og annet utstyr etter
egne preferanser. Felles er at alt er laget av
aluminium.
AluVentures første kunde, Steinar Andersen
fra Drøbak, er eksemplet på en slik. Han er
aktiv hav- og sjøfisker, deltar i konkurranser
og er tilknyttet Oslo Havfiskeklubb. Dette
blir den første båten han virkelig rigger for å
tilfredsstille hobbyen – hele året igjennom.
BYGGER «FISKEBÅT»
– Jeg hadde egentlig bestilt en annen glassfiberbåt
da jeg så denne på Sjøen for Alle i mars.
Jeg kunne ikke annet enn å avbestille handelen
og gå for denne. Nå skreddersyr vi den
sammen med fabrikken, og de er svært lydhøre
for alle innspill. Tanken er å rigge den som
en ren hav- og sjøfiskebåt, og forhåpentligvis
kan flere i miljøet få øynene opp for denne,
forteller Andersen. Båtens Verden har testet
prototypen, og i august kommer Steinars båt.
I mellomtiden bruker han demobåten, og er
fornøyd så langt.
– Har du hastighet på båten ligger den
veldig godt i sjøen. Den er høy forut og
føles trygg i stor sjø, og har imponert meg.
Rekkevidden blir lengre og jeg slipper å ta
så stor hensyn til litt sjø. I tillegg vil den jo
fungere godt som en familiebåt og skjærgårsdsjeep,
sier Steinar. Hans eksemplar blir justert
noe i forhold til båten vi har prøvd.
– Vi gjør noen ørsmå justeringer.
Båtens Verden nr. 4-2016 31