ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN

ESTETISK VEILEDER 

FOR TELEMARKSKANALEN

INNHOLD 

1. Innledning 

Bakgrunn for veilederen 1.2 

Et nasjonalt teknisk kulturminne 1.2 

Et reiselivsprodukt 1.3 

Fylkets tusenårssted 1.4 

Europa Nostra-prisen 1.4 

Kanalen på Verdensarvlista? 1.4 

2. Kanalen som fredet kulturminne 

Omfang 2.2 

Lovverk og bestemmelser 2.2 

Rettigheter 2.2 

Eiers ansvar 2.2 

Vanlig vedlikehold 2.3 

Større vedlikehold og endringer 2.3 

Tiltak som krever dispensasjon 2.3 

3. Landskap og helhet 

Beskrivelse 3.2 

Overordnet skjøtsel 3.3 

Retningslinjer 3.3 

Skjøtselsprinsipper 3.4 

Eksempler på områdeskjøtsel 3.6 

4. Sluseanleggene 

Hovedgrep 4.2 

Soner ved sluseanleggene 4.2 

Nærområder 4.2 

Kjerneområder 4.2 

Detaljer 4.2 

INNHOLD ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

Materialbruk 4.3 

Skien sluse 4.4 

Løveid sluser 4.6 

Ulefoss sluser 4.8 

Eidsfoss sluser 4.10 

Vrangfoss sluser 4.12 

Lunde sluse 4.14 

Kjeldal sluse 4.16 

Hogga sluser 4.18 

5. Tekniske anlegg 

Beskrivelse 5.2 

Slusekammer og steinmurer 5.2 

Sluseporter 5.2 

Rekkverk 5.2 

Brygger 5.3 

Installasjoner og detaljer 5.4 

Damanlegg 5.4 

Forvaltning og vedlikehold 5.4 

6. Bygninger 

Byggeskikk langs kanalen 6.2 

Slusemesterboliger 6.2 

Slusevokterboliger 6.3 

Uthus 6.3 

Pakkbuer og varehaller 6.3 

Vaktbuer og vaktstasjoner 6.4 

Smier og sag 6.4 


7. Farger 

Kort historikk 7.2 


Fargeplan - hovedoversikt 7.2 

8. Skilt og tavler 

Innledning 8.2 

Hovedgrep 8.2 

Skiltprogram - hovedoversikt 8.4 

9. Møblering 

Hovedgrep 9.2 

Benker og bord 9.2 

Kafémøbler 9.2 

Søppelkasser 9.3 

Sykkelstativer 9.3 

Flaggstenger 9.3 

Belysning 9.4 

10. Grafisk profil 

Hovedgrep 10.2 

Logoen 10.3 

Symbolet 10.3 

Designelementer 10.4 

Farger 10.5 

Typografi 10.6

ESTETISK VEILEDER 

FOR TELEMARKSKANALEN

prosjektansvarlig: Geir Berge Nordtveit 

prosjektleder: Ragnar Nilssen 

tekst: Heidi Arnesen 

Lene Hennum 

Elisabeth Jøntvedt 

Tone Telnes 

Ragnar Nilssen 

andre bidragsytere: Birger Bergland 

Gunnar Berg 

Siri Asdal 

Linda Farstad 

Agnar Waldemarsen 

foto: Jørn Steen 

tegning: Tone Telnes 

grafisk formgiving: FruFarstad 

trykk: Wera AS 

opplag: 200 

utgivelse: 2006 

Veilederens faglige innhold avsluttet i 2005. 

Veilederen kan lastes ned i pdf-format fra 

www.telemarkskanalen.no

FORORD 

Denne veilederen er laget som et hjelpemiddel for å øke den estetiske 

kvaliteten langs Telemarkskanalen. Det er viktig å gjøre riktige valg for 

å bevare og utvikle kanalen som kulturminne og reiselivsprodukt. 

Veilederen har med en rekke temaer som berører estetiske forhold; fra 

det store grepet i landskapet via skjøtsel av park- og grøntområder, 

vedlikehold av bygg og anlegg, riktige valg av møbler, skilt og tavler, og ned 

til viktige detaljer som fargekoder når det skal males, samt typografien 

i den skriftlige kommunikasjonen. 

Den estetiske veilederen er også ment som et bidrag til å oppdage nye 

kvaliteter ved Telemarkskanalen, i tillegg til å formidle kunnskap 

om vannveien. Teksten i veilederen er todelt - beskrivende og 

veiledende. Det siste er merket med symbolet . 

Innspill fra ansatte, eksterne fagfolk og venner av kanalen har 

vært viktige for utforming av veilederen. For kvalitetssikring 

av det faglige innholdet er det særlig grunn til å takke 

rådgiverne Heidi Arnesen, Lene Hennum og Elisabeth 

Jøntvedt, slusevokter Birger Bergland og landskaps- 

arkitekt Tone Telnes. En spesiell takk til fotograf 

Jørn Steen for gode bilder og designer Linda Farstad 

for god utforming av boka. 

Veilederen er en del av prosjektet 

Estetisk opprusting av Telemarkskanalen, 

som igjen inngår i prosjektet Tusen- 

årsstedet i Telemark. Takk til Kultur- 

departementet og Kommunal- 

og regionaldepartementet for 

verdifull økonomisk støtte. Uten 

den hadde det ikke vært mulig 

å gjennomføre disse prosjektene 

Skien, mai 2006 

Ragnar Nilssen 

prosjektleder 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN FORORD

INNLEDNING

INNLEDNING 

Bakgrunnen for veilederen 

Telemarkskanalen feiret sitt 100-års jubileum 

i 1992, og i den forbindelse blei flere 

bygninger og brygger pusset opp. Ideen om 

en helhetlig estetisk opprustning av kanalen 

kom noen år seinere, og i samarbeid med 

de seks kanalkommunene Skien, Nome, 

Sauherad, Notodden, Kviteseid og Tokke. 

I 2001 søkte Telemark fylkeskommune 

om midler fra Kommunal- og regionaldepartementet 

til et prosjekt som skulle 

omfatte en estetisk opprustning av kanalen. 

Departementet var positiv til søknaden 

og bevilget et tilskudd på 2,1 mill. kroner, 

som utgjorde 50% av prosjektets totale 

kostnadsramme. 

Målet for den estetiske opprustningen er 

at anleggene skal bli hyggelige møtesteder 

og utfluktsmål som skal nyttes til fritid 

og rekreasjon, og hvor estetiske og 

historiske kvaliteter skal bidra til en god 

opplevelse for den besøkende. 

Denne estetiske veilederen inngår som 

del av dette prosjektet. 

Et nasjonalt teknisk kulturminne 

Telemarkskanalen brukes i dag som felles- 

navn for Norsjø-Skienkanalen og Bandak- 

Norsjøkanalen. Norsjø-Skienkanalen besto 

av sluseanleggene i Skien og på Løveid. 

Sluseanleggene blei påbegynt i 1854 og 

sto ferdige i 1861. Bandak-Norsjøkanalen, 

som omfatter 6 sluseanlegg, blei påbegynt 

INNLEDNING 1.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

500 mann i 5 år bygde Bandak-Norsjøkanalen. Et ingeniørmessig mesterverk. 

i 1887 og åpnet i 1892. Kanalen vakte 

enorm oppmerksomhet. Kanalanlegget 

var et pionerprosjekt, inspirert av 

utviklingen av kanalsystemene og 

kanalteknologien i Europa. Sluseanleggene 

er et ingeniørmessig mesterverk med meget 

høy håndverksmessig kvalitet. 

Mange av de ingeniørene som hadde 

deltatt i byggingen av kanalen fikk 

stor betydning for den industrielle 

utviklingen i landet. Telemarkskanalen 

representerer et mangfold av praktiske 

og tekniske løsninger. Fordi kanalen har 

vært i kontinuerlig drift siden 1860-årene

omfatter anleggene og deres nære 

omgivelser et representativt utvalg av 

tekniske og arkitektoniske elementer og 

løsninger fra mange tidsperioder. 

Utfordringen er å bevare kulturminnet ved 

å velge materialer og uttrykk som er med 

på å framheve og ivareta kanalens kvaliteter. 

Endringer som medfører riving, ombygging 

eller manglende forståelse for bevaring 

er derfor særdeles alvorlig. Dette kan 

medføre at kanalen som kulturminne 

mister sin autentisitet og ikke lenger vil 

være en viktig del av vår kulturarv. 

Et reiselivsprodukt 

Turisme er en næring i vekst. Mer fritid 

har ført til et økende behov for aktiviteter 

og opplevelser. Et besøk på Telemarks- 

kanalen er en stor opplevelse, og derfor 

er kanalen en av de mest besøkte 

attraksjonene i fylket. 

Det er viktig at kommuner, private og 

kanaleier samarbeider om å utvikle tilbud 

som kan forsterke og forlenge et besøk 

på kanalen. 

Kanalen skal være et reiselivsprodukt som 

bidrar til økt næringsutvikling i kanalkommunene. 

Turister vil oppleve natur, kunnskaps- 

formidling og kultur. Telemarkskanalen er 

Vannveien – fra nyttetrafikk til kultur- og naturopplevelser. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN INNLEDNING 1.3

et teknisk, industrielt kulturminne med 

en over 100-årig historie. Den er godt 

ivaretatt, og kanalens fortrinn er nettopp 

bevaring av det opprinnelige. Slusing som 

utføres på samme måte som da kanalen 

blei bygd er attraksjonens viktigste 

aktivum. Det er derfor viktig å videreføre 

en tradisjon samtidig som en møter og innarbeider 

nye krav på en nennsom måte. 

Kulturminnevernet og reiselivet må, 

sammen med aktører langs kanalen, utvikle 

tilbud som forsterker kanalopplevelsen 

og bidrar til et enda større besøk. 

Sykling langs kanalen er et godt eksempel 

på tilrettelegging for nye aktiviteter i et 

allerede eksisterende kulturanlegg. 

Fylkets tusenårssted 

Ved millenniumskiftet valgte alle landets 

fylker sine fylkesvise tusenårssteder. 

Telemark fylkesting vedtok i 1998 at 

Telemarkskanalen/Skien skulle være vårt 

tusenårssted. 

Det var en utfordring at Telemark hadde 

valgt et teknisk, industrielt kulturminne 

med en lengde på 105 kilometer. Men 

det var også en enestående anledning 

til å få realisert tiltak og aktiviteter som 

ville bidra til en helhetlig utvikling av 

kanalen og forsterke samarbeidet med 

kommunene. 

INNLEDNING 1.4 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

Med midler fra Kulturdepartementet, 

Kommunal- og regionaldepartementet, 

fylkeskommunen og kanalkommunene 

blei det i årene 2002-2005 gjennomført 

et utviklingsprosjekt bygd opp om fire mål: 

1. Ivareta og utvikle Telemarkskanalen som 

et viktig nasjonalt, teknisk kulturminne. 

2. Etablere møtesteder der estetiske 

kvaliteter bidrar til økt opplevelse for de 

besøkende. 

3. Ivareta kulturlandskapet, fløtningen 

og miljøkvalitetene som viktige deler av 

«kanalverdiene». 

4. Tilrettelegge for besøkende med 

aktiviteter og formidle kunnskap om 

historie, natur, kultur og industri. 

Prosjektet blei operativt inndelt i fire 

tiltaksområder: Estetisk opprustning, 

sluser og brygger, Skien/Vannfronten og 

kulturprosjekter. 

Europa Nostra-prisen 

Europa Nostra er en internasjonal kulturvernorganisasjon 

med formål å stimulere 

til økt bevaring av Europas miljømessige 

og arkitektoniske kulturarv. I 1994 mottok 

Telemarkskanalen Europa Nostras 

høyeste utmerkelse - æresmedaljen. 

Juryen begrunnet sitt valg med den 

restaureringen som var utført for å bevare 

Europa Nostra-prisen tildelt kanalen i 1994. 

kanalen til glede for kommende 

generasjoner. 

I 2000 mottok Dalen Hotel Europa 

Nostras medalje. Det er helt unikt at to 

kulturattraksjoner innenfor et så avgrenset 

geografisk område får en slik utmerkelse. 

Det understreker kanalen og hotellets 

kvaliteter. 

Telemarkskanalen på Verdensarvlista? 

Telemark fylkeskommune har i samarbeid 

med kanalkommunene påbegynt et arbeid 

for å få Telemarkskanalen oppført på 

UNESCOs verdensarvliste. Prosjektet er en 

videreføring av en forstudie som blei 

gjennomført våren 2003.

Telemarkskanalen – et teknisk, industrielt kulturminne med høy autentisitet. Kanalens fortrinn er bevaring av det opprinnelige. 

I 1972 vedtok UNESCO en konvensjon 

for å sikre og bevare kultur- og naturarv 

som vurderes å ha enestående kvaliteter 

og universell verdi. Konvensjonen trådte 

i kraft i 1975 og blei ratifisert av Norge 

allerede i 1977. I følge konvensjonen 

plikter medlemslandene så langt som det 

er mulig å identifisere, verne, bevare, 

formidle og overføre den kultur- og 

naturarven som finnes på landets 

territorium til framtidige generasjoner. 

Videre skal medlemslandet utarbeide en 

nasjonal tentativ liste over objekter og 

områder som er ønsket vernet i henhold 

til artiklene i konvensjonen. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN INNLEDNING 1.5

KANALEN SOM FREDET KULTURMINNE

KANALEN SOM FREDET KULTURMINNE 

I samarbeid med Riksantikvaren har 

Telemark fylkeskommune utarbeidet en 

“Fredningsplan for etterreformatoriske 

kulturminner i Telemark”. Formålet med 

planen fra 1995 er å utfylle eksisterende 

fredningsliste slik at den inneholder et 

breiest og mest mulig representativt 

utvalg av fylkets kulturminner. 

Telemarkskanalen er ett av totalt 52 anlegg 

i fredningsplanen som vil bli foreslått fredet 

etter Kulturminneloven. Den har høy 

autentisitet og er meget representativ 

for datidas ingeniørkunst. 

Den er vurdert som nasjonalt kulturminne 

i Norsk Kulturråds ”Tekniske 

og industrielle kulturminner 1988” og 

Riksantikvarens ”Verneplan for tekniske 

og industrielle kulturminner 1994”. 

Nedenfor er det pekt på noen sentrale 

spørsmål knyttet til fredningen og det 

å eie og forvalte et fredet anlegg. 

Omfang 

Fredningsforslaget vil minst omfatte 

Bandak-Norsjøkanalen med de seks sluseanleggene 

ved Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, 

Lunde, Kjeldal og Hogga. I tillegg vil 

fredningen omfatte tekniske bygg, pakkbuer, 

vaktbuer, hvilebuer samt boliger med 

uthus for bemanning langs kanalen. For 

å bevare virkningen av Telemarkskanalen 

i miljøet vil et område rundt slusene og 

bygningene også inngå i fredningen. 

Lovverk og bestemmelser 

Anlegget vil bli fredet etter Kulturminnelovens 

§§ 15 og 19. Fredningen innebærer 

at det ikke er tillatt å rive, flytte, påbygge, 

endre, forandre materialer eller farger 

eller foreta andre endringer som går 

lenger enn ”vanlig vedlikehold”. Tiltak ut 

over dette krever tillatelse av den regionale 

KANALEN SOM FREDET KULTURMINNE 2.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

kulturminneforvaltningen. Dette omfatter 

også fast inventar. 

Innenfor det fredete området må det ikke 

settes i verk tiltak eller bruksendring som 

kan forandre områdets karakter eller på 

annen måte motvirke formålet med 

fredningen. Dette gjelder alle former for 

bebyggelse, anlegg og utvidelse av veier 

eller parkeringsplasser, oppsetting av 

gjerder, endring av beplantning, belysning 

eller belegg, planering, masseuttak, 

utfylling og andre landskapsinngrep. 

Rettigheter 

Den regionale kulturminneforvaltningen 

skal bistå eierne med råd og veiledning 

i vedlikehold av anlegget, utforming av 

søknader og informasjon om 

saksbehandlingsrutiner. 

Eiers ansvar 

Etter Plan- og bygningsloven har alle som 

eier en bygning en generell plikt til å holde 

det vedlike. Vedlikeholdet av et fredet 

anlegg er i tillegg underlagt kulturminneforvaltningens 

overvåking. Det kan oppstå 

usikkerhet om hva eier kan utføre uten 

å spørre, og når det må søkes om lov. 

Tommelfingerregelen er at vanlig løpende 

vedlikehold kan utføres uten myndighetenes 

innblanding, mens det må søkes om 

tillatelse til å foreta endringer. Det er viktig 

å vite hva som er vedlikehold og inngrep.

Vanlig vedlikehold 

Hovedprinsippet for vedlikehold av 

fredete byggverk er å bevare de opprinne- 

lige eller gamle bygningsdelene og detaljene 

så langt det er mulig: kledning, vinduer, 

dører, listverk, rekkverk, tekniske 

installasjoner og overflatebehandling. 

Til vedlikeholdet skal det brukes de 

samme materialene som blei brukt 

opprinnelig, med opprinnelige teknikker 

og utførelse. 

Vanlig vedlikehold kan altså utføres uten 

å måtte kontakte myndighetene for annet 

enn råd og veiledning. Riksantikvaren 

definerer imidlertid begrepet vanlig 

vedlikehold forholdsvis snevert, ut fra 

ansvaret for å sikre kulturhistoriske 

verdier. Ved å bevare alle deler av et 

byggverk mest mulig intakt, er bygg- 

verket ekte – det beholder sin 

autentisitet. Det er formålet med 

fredningen. Det regionale kulturminnevernet 

skal forespørres dersom eier er 

usikker på hva som er vanlig vedlikehold. 

Større vedlikehold og endringer 

Kulturminnelovens § 15a sier at det 

i særlige tilfeller kan gjøres unntak fra 

vedtak om fredning og fredningsbestemmelser 

for tiltak som ikke med- 

fører vesentlige inngrep i fredete kulturminner. 

Det vil i praksis si at det må 

søkes om tillatelse for større reparasjoner 

og for endringer. Som oftest blir det gitt 

tillatelse når endringene er små og 

nødvendige for fortsatt bruk. 

Kulturminneforvaltningens oppgave er 

å passe på at det ikke blir gjort så mange 

endringer i årenes løp at det til slutt er 

lite igjen av det opprinnelige huset. 

Tiltak som krever dispensasjon 

Her er noen få eksempler på tiltak som 

det må søkes dispensasjon for: 

- hel eller delvis utskifting av grunnmur, 

vegger, bjelkelag, tak, slusekammer, 

steinmurer, sluseporter etc. 

- utskifting av utvendig veggkledning, tak- 

tekking, vinduer, dører, listverk og piper. 

- utskifting av veggfast inventar som 

skap, senger, benker og ovner. 

- endring av malingstype, farge, fjerning 

av eldre fargelag, overmaling av dekor 

og liknende. 

- ombygging/modernisering av kjøkken 

og bad. 

- tilbakeføring av bygningen til tidligere 

dokumentert tilstand. 

I tvilstilfeller skal det regionale kulturminnevernet 

kontaktes for nærmere 

informasjon og veiledning. 

Autentisitet i detaljer, form og farger. 

Bakstehus på Eidsfoss - gjenreist og i bruk. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN KANALEN SOM FREDET KULTURMINNE 2.3

LANDSKAP OG HELHET

LANDSKAP OG HELHET 

Beskrivelse 

Vannveien er et snitt av Sør-Norge. Den 

går fra grunnfjellet ved havet, snitter yngre 

kalkstein vest i Oslofeltet, det sjeldne 

vulkanske Fensfeltet ved Norsjø og 

kvartsitt i Vest-Telemark. Seint i istida 

blei det avsatt store grusrygger der 

brefronten trakk seg tilbake. Mellom 

isskurte trau, med og uten slike grusmasser 

over, falt elva i gjel gravd av vann og is 

i sprekkesoner. I disse gjelene blei sluseanleggene 

bygd. Dette snittet avspeiles 

også i plantelivet, fra kysthei og edel- 

LANDSKAP OG HELHET 3.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

løvskog til rik og fattig barsk og, varierte 

våtmarker og et rikt fiske- og dyreliv. 

Variasjonene og kontrastene i landskapet 

langs kanalen er en viktig del av 

opplevelsen. 

Telemarkskanalen ligger som et 10 mil 

langt riss gjennom Telemark; fra Skien til 

Dalen ved foten av fjellene, og fra Norsjø 

til Notodden. Den er et vellykket møte 

mellom landskapet og det menneskeskapte. 

Kanalen innordner seg landskapet 

samtidig som den former og preger sine 

omgivelser. Dette er fremragende land- 

skapsarkitektur, ingeniørkunst og byggverk! 

Typiske trekk ved Telemarkskanalen: 

- et stort ”grep” - vannveien går som et 

stramt og lineært riss gjennom 

landskapet; fra kystby til fjellbygd. 

- landskapet veksler mellom urørte og skog- 

kledde naturområder, vakre og 

karakteristiske kulturlandskap og 

parkanlegg. 

- kanalen og sluseanleggene er enkle 

i uttrykket. De er skåret inn i landskapet. 

Samspill mellom natur og eldre tekniske 

installasjoner er karakteristisk. 

Viktige kvaliteter: 

- det opprinnelige i sluseanleggene og de 

kanaltilknyttede husene. 

- det naturpregede landskapet, inkludert 

vannkvalitetene. 

- kanalens spesielle forhistorie og anleggs- 

historie, med betydningen for vannkraft- 

epoken og det store industrielle løftet 

i Telemark. 

- vekslingen i kulturlandskap og steds- 

kvaliteter knytta til kanalen. 

Disse kvalitetene skal ligge til grunn for 

bevaring og videre utvikling av kanalen.

Randvegetasjon understreker den langstrakte, lineære vannveien som går gjennom urørte naturområder, vakre kulturlandskap og karakteristiske parkanlegg. 

Overordnet skjøtsel 

I forhold til landskapet er det viktig å understreke 

og ta vare på ”det store grepet”. 

Ved alle inngrep som gjøres på det enkelte 

anlegget er det viktig å være bevisst på at 

utforming og tilpassing skal forholde seg 

både til stedet og til kanalen som helhet. 

Det er viktig at alle som forvalter kanalens 

områder er oppmerksomme og påpasselige 

i forhold til denne helheten. Det gjelder 

skjøtsel og bevaring av selve sluse- og brygge- 

anleggene, men også ”veggene” i landskapet 

som omgir kanalen. Skjemmende fyllinger, 

brutte silhuetter og ødelagte randsoner 

mot vassdraget forekommer flere steder 

oppover langs kanalen. Sluse- og bryggeanlegg 

ligger gjerne knytta mot annen 

virksomhet og preges av hvordan disse 

disponerer og utformer arealene sine. 

Kritiske inngrep i helhetskvalitetene ved 

Telemarkskanalen: 

- endringer av sluser, bryggeanlegg 

og tilknyttede bygninger. 

- større linje- eller flateinngrep i kanalens 

nærsone (0-200 m), som flatehogst, veier, 

bryggeanlegg, industri, boligfelt og enkelt- 

bebyggelse. 

Retningslinjer 

Det er nødvendig med felles retningslinjer 

for skjøtsel av vegetasjon og landskap, 

for å sikre egenart, kulturhistoriske 

kvaliteter og landskapsopplevelser langs 

kanalen. Estetikk, biologisk mangfold og 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN LANDSKAP OG HELHET 3.3

Åpent kulturlandskap ved Eidsfoss sluser øker opplevelsen av kanalen. 

hensyn til historiske spor er lagt til grunn: - lineariteten i selve kanalen skal forsterkes 

og understrekes i det store landskapet og 

i det enkelte anlegget; først og fremst ved 

skjøtsel av trerekker og naturlige 

vegetasjonsbelter. 

- det er viktig å finne balansen mellom åpen- 

het og lukkethet i vegetasjon og landskap. 

Vekslingen mellom naturlandskap (skog 

og naturlige elvebredder) og kulturland- 

skap (kulturhistoriske spor i landskap og 

bebyggelse knytta mot vannet) skal ivare- 

tas og understrekes. Dette vegetasjons- 

bildet skal ligge til grunn for all skjøtsel. 

- artsmangfoldet skal ivaretas. 

- det stedegne i vegetasjon og landskap 

bør tas vare på og videreføres. 

LANDSKAP OG HELHET 3.4 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

- for å forsterke og bevare hovedtrekkene 

i kanalens landskap, bør utbygging og 

tilrettelegging skje i tilknytning til tett- 

steder og konsentrerte bygningsstrukturer. 

I natur- og kulturlandskapsområdene 

for øvrig bør utbygging ikke skje. 

- silhuetter og skråninger ned mot vass- 

draget bør ikke brytes med ny bebyggelse. 

Skjøtselsprinsipper 

Skogsdrift 

Skogkledde skråninger og lisider som 

ligger i direkte kontakt med kanalen, bør 

i størst mulig grad få ligge uten ny bebygg- 

else utenfor tettsteder og grender. Hogst 

og skjøtsel av skog bør skje i henhold til 

prinsipper for flerbruk og hensyn til 

landskap og terrengformer. Dette kan 

gjøres ved å begrense størrelsen på 

hogstflater, ved at hogst følger naturlige 

linjer og hovedformer i terrenget og ved 

ikke å bryte silhuetter. 

Kantvegetasjon 

Det er viktig å holde frittvoksende kantvegetasjon 

unna gamle murer og tekniske 

konstruksjoner langs kanalen. Tynning og 

rydding av kantvegetasjon bør gjøres for 

å gi innsyn og utsyn på steder der dette 

er viktig for landskapsopplevelsen. 

Jordbrukets kulturlandskap 

Det er viktig å opprettholde vekslingen 

mellom natur- og kulturlandskapet langs 

kanalen. Gjengroing av jordbrukets 

kulturlandskap vil forringe opplevelsen 

av kanalen vesentlig. Slått, tynning av 

vegetasjon og bruk av beitedyr er 

nødvendig for å holde landskapet åpent. 

Våtmark 

Inngrep i våtmarkssoner bør unngås eller 

gjøres svært forsiktig for å opprettholde 

artsmangfold og variasjon langs kanalen.

Trebrygger kan være en måte å gi tilgjengelighet 

på uten å ødelegge våtmarkspreg. 

Hager og boliger ned mot kanalen 

Det er viktig å unngå unødvendig og 

skjemmende privatisering av kanal- 

og elvebredder. Det oppfordres til bruk 

av stedegen vegetasjon i overgangssone 

mot vannet eller vannsona. Skjemmende 

fyllinger ut i vassdraget skal unngås. 

Industriområder og restarealer 

Flere industrianlegg har sammenheng med 

eller danner direkte vegger i kanalen (som 

f.eks. Klosterøya i Skien, Ulefos Jernværk 

på Ulefoss og industriparken på Notodden). 

Andre og nyere næringsbebyggelse og 

restarealer ligger ofte på skjemmende 

og tilfeldig utfylte skråninger og forholder 

seg ikke til kanalen på noen bevisst måte. 

Det bør etableres randsone mellom kanalen 

og næringsarealer som ikke forholder seg 

til kanalen. Dette kan enkelt gjøres ved 

å la naturlig vegetasjon komme opp 

i skråninger, eventuelt plante trerekker 

eller –grupper for å gi bedre overganger 

mot vassdraget. 

Sluseanlegg og brygger 

Disse temaene omtales i kapittel 4 og 5. 

Parkområder 

Foruten parkområdene ved sluseanleggene 

er det et mangfold av hage- og parkanlegg 

Bakkestranda i Skien - parkanlegg med våtmarksområde og minner fra fløtningen. 

langs hele kanalen, som f.eks. herregårdene 

på Ulefoss, landskapsparken ved Dalen 

Hotel, hagen ved Lille Ulefos Gjestegaard, 

husmannshagen ved Eidsfoss, parkområdet 

omkring Holla kirkeruin m.fl. Det er viktig 

at disse bevares og skjøttes. Nødvendig 

utskifting av trær i sluseanleggene skal 

erstattes med samme slag. 

Trerekker og alléer 

Gamle trerekker og alléer knytta mot 

kanalens anlegg skal skjøttes og tas vare 

på. Der trerekkene begynner å bli gamle 

må prinsipper for fornying drøftes. Dette 

bør vurderes spesielt på de ulike stedene 

utfra hvilken sammenheng trærne står i, 

hvilken tilstand det er på trerekka som helhet 

og om det er arkitektoniske eller botaniske 

interesser som bør vektlegges tyngst. 

Prinsipper for fornying kan være: 

- å fjerne hele trerekka for så å plante 

inn ei ny rekke. 

- å fjerne deler av rekka, beholde noen av 

de gamle trærne samtidig som man 

planter inn nye, f.eks. annethvert tre. 

- å plante ei ny rekke som gror til ved sida 

av den gamle før denne fjernes.

Beitedyr bidrar til å holde kulturlandskapet mot kanalen åpent. 

Solitærtrær 

Store og vakre trær knytta mot kanalens 

anlegg og frittstående trær i kulturland- 

skapene langs kanalen skal tas vare på. 

Noen begreper som kan være nyttige 

i forhold til tynning: 

- tilnærmet bledningshogst: plukke ut enkelttrær 

eller grupper av trær i fleraldret, 

flersjiktige bestand. 

- plukkhogst: ta ut enkelttrær i eldre bestand. 

- tynningshogst: ta ut enkelttrær i yngre, 

ensaldrende bestand. 

Tresjikt, busksjikt og bunnsjikt bør vurderes 

i sammenheng både når det gjelder bledningshogst, 

plukkhogst og tynningshogst. 

Eksempler på områdeskjøtsel 

Lunde Slusepark 

Ved Lunde sluse er det anlagt et stort 

landskapsparkområde på tidligere sumpige 

arealer. Kratt og siv er fjernet på de 

våteste partiene, sumpområdet er mudret 

til åpent vannspeil og massene er brukt 

til terrengforming av nytt landareal. 

Området består av koller med blandet 

skogsvegetasjon. Dette preget skal 

beholdes og forsterkes. Gammel gran er 

hogd ut. Mellom kollene med naturlig 

vegetasjon (særlig furu og bjørk) er det 

formet åpne sletter som sås til og etter 

hvert blir grasskledde. Den naturlige

vegetasjonen på kollene skal suppleres med 

mer vegetasjon slik at opplevelsen av å bevege 

seg gjennom et landskap med rom som 

åpner og lukker seg blir tydelig framhevet. 

Ut mot kanalen skal kantvegetasjonen av or 

beholdes og forsterkes. På tangen nærmest 

sluseanlegget står det store bjørketrær. 

Her skal krattet fjernes slik at det blir en 

lysåpen bjørkelund som gir innsyn og utsyn 

mellom sluseparken og kanalen. 

Flåbygd 

Det blei gjennomført et kulturlandskapsprosjekt 

i regi av Fylkesmannen på 

begynnelsen av 1990-tallet, med tiltak for 

å tynne og rydde vegetasjonen langs 

kanalen. Skogskjøtsel samt bruk av 

beitedyr var de viktigste virkemidlene. 

Medvirkning fra lokalbefolkning og bønder 

i området var en viktig forutsetning 

i arbeidet. Tre viktige kvaliteter er bevart: 

skogbryn med edelløvtrær, hegg og urte- 

enger, det grønne foredlingslandskapet 

og gråorskogene. 

Lårdal 

Kulturlandskapet i Lårdal er spesielt og 

bør absolutt framheves. Det ligger som 

en liten ”oase” i de skogkledde liene langs 

Bandak. Her vokser sjeldne planter, og 

bebyggelsen ligger fint innpasset i kulturlandskapet 

med naturenger og gamle tun. 

Dalen vannfront 

Tokke kommune har laget planer for 

Parkområdet ved Dalen Hotell - et landskapsrom med mange kvaliteter. 

tilrettelegging av vannfronten med turvei 

og møteplasser, badeplass, fiskeplasser 

og aktiviteter knytta mot parkområdet 

omkring Dalen Hotel. Området er svært 

naturskjønt og det finnes mange kvaliteter 

i naturlig vegetasjon og landskap. Forutsetning 

for skjøtsel av landskapet her 

er at de stedlige kvalitetene i vegetasjon 

og landskap skal tas vare på og framheves. 

Krattet fjernes noen steder for å gi utsyn 

mot Bandak fra Dalen Hotel. 

Omkring renseanlegget derimot kan det 

være en fordel å beholde krattvegetasjon 

som skjerm. I furuskogen skal det kun 

hogges forsiktig dersom det er behov for 

tynning (plukkhogst). Bjørkeskogen er alt 

tynnet og bør holdes slik videre, som en 

lysåpen bjørkelund med utsyn over vannet. 

Det er viktig å understreke aksen fra 

hotellet ut mot Bandak. Våtmarksområdene 

mot elveosen og med flomøyene skal 

bevares og skjøttes i sin nåværende form. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN LANDSKAP OG HELHET 3.7

SLUSEANLEGGENE

SLUSEANLEGGENE 

Hovedgrep 

Det er viktig å utvikle Telemarkskanalen 

som et levende teknisk kulturminne ved 

å ta hensyn til anleggets opprinnelige 

utforming. 

Det er også viktig å understreke det 

lineære i uttrykket langs kanalen, fra innpassing 

av de små elementene til landskaps- 

formingen av det enkelte anlegget. 

Nye elementener skal innordne seg de 

historiske omgivelsene. De skal være 

enkle, reine og minimalistiske, og skal 

uttrykke sin egen tid uten å forstyrre det 

som bærer preget til stedet. Nye 

elementer skal ha et felles uttrykk, uten 

å etterligne for eksempel historiske 

hustyper. De bør heller være reine 

kopier (f.eks. den gamle Ulefossbenken). 

Det er viktig å ta tak i det overordnete 

uttrykket som preger størsteparten av 

arealet og bygningene som omfatter 

anlegget. 

Soner ved sluseanleggene 

For å sikre det enhetlige uttrykket for 

alle sluseanleggene kan det være 

hensiktsmessig å definere geografiske 

soner knyttet til anleggene: 

Nærområder, for å definere anlegget 

i landskapet, kjerneområder, for å gi 

anlegget gode rammer og detaljer, for å gi 

et helhetlig uttrykk og gjenkjennelighet. 

SLUSEANLEGGENE 4.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

Nærområder 

Trerekker kan brukes for å markere atkomst 

mot anlegget (langs atkomstvei) og som 

understreker kanalens lineære uttrykk, 

f.eks. bjørkerekke langs kanalen ved Hogga 

og rekke av lindetrær langs spaserstier 

ved Vrangfoss. 

Skilt skal brukes for å varsle skille mellom 

ulike steder, funksjonsområder, avkjøring 

fra hovedvei, funksjonsområder fra land; 

parkering, osv. Riktig plassering av skilt 

er viktig og må tilpasses hvert sted spesielt. 

Vegetasjonsbelter og randsoner gir skjerming 

mot ”vanskelige naboskap”. Vegetasjon 

må brukes bevisst til å gi skjerm og 

”gløtt”. På samme måte bør det skjermes 

mot fyllinger på motsatt side av kanalen 

(f.eks. med utfylt område ved Ulefoss sluser 

og veifylling ved Lunde sluse). 

Kjerneområder 

Trerekker kan brukes til å avgrense de 

enkelte områdene fra hverandre, f.eks. 

til å markere overgang fra parkering til 

selve kanalanlegget. 

Skilt må brukes til å styre og fordele 

trafikk til og mellom funksjonsområdene. 

Av- og påstigningssonene til båtene bør 

markeres tydelig. Det samme må gjøres 

for ventebryggene. 

Ulike overflater for å styre og fordele 

trafikken brukes ved å gjeninnføre og 

vedlikeholde steinsetting som flatebelegg 

langs sluseanleggene, f.eks. grusete gangveier 

og asfalterte parkeringsplasser. 

Effektbelysning skal understreke det lineære 

uttrykket ved f.eks. å belyse langsgående 

flater. 

Detaljer 

Skiltserien skal gi gjenkjennelighet ved at 

den brukes på samme måte på alle anleggene 

(se kapittel 8 – Skilt og tavler). 

Møblering skal kle det enkelte anlegget 

og passe inn i helheten. Det er viktig med 

enkelt formuttrykk som passer til skiltserie 

og øvrig utstyr. Dette kan variere fra anlegg 

til anlegg, men må likevel ha fellestrekk 

(se kapittel 9 - Møblering). 

Det er viktig å unngå for mye bruk av lys 

(se kapittel 9 - Møblering). 

Det er dessuten viktig å behandle overflater 

på mest mulig lik måte i alle 

anleggene, for å gi enkel forståelse av 

bruken av arealene. Belegg og overflater 

skal hovedsaklig være av et begrenset 

utvalg materialer - stein, grass, grus og 

noe støp. 

Kroker, ringer, innfestninger m.m. er viktige 

tekniske detaljer i anleggene, og må behandles 

og vedlikeholdes på en bevisst måte.

Jern. 

Fargesetting av bygg domineres av rødt 

og ulik nyanser av oker. Brekkfargene 

varierer fra hvitt til brunt. 

Materialbruk 

De opprinnelige materialene som 

dominerer sluseanleggene er: 

- naturstein: i slusekammer, på kanter, 

murer og flater. 

- treverk: malte og umalte flater i sluseporter, 

på bygninger, brygger, benker 

og oppslagstavler. 

Stein og tre. 

- jern: støpejern og smijern i rekkverk, 

konstruksjoner, sluseinnretninger, ringer 

og kroker til fortøying, benkedetaljer og 

på skiltstolper. 

Nyere tids materialbruk er: 

- betong: plass-støpt i bruksflater, 

damkonstruksjoner og –bygg. 

- stål: malte og umalte flater rekkverk, 

nyere konstruksjoner og skilt. 

Tidløse materialelementer er: 

- løvtrær: som grønn ramme rom- 

dannende og lineære elementer. 

- hekker: som grønn ramme rom- 

dannende og lineære elementer 

knyttet til park- og hageanlegg. 

Anlegget, med tekniske innretninger, 

detaljer og historiske elementer, bør 

presenteres slik det brukes og er mest 

riktig historisk sett – og på en slik måte 

at det gir brukeren en følelse av å bevege 

seg i et levende kulturminne. Dette bidrar 

til å øke opplevelsen.

Skien sluse 


Kort beskrivelse av anlegget 

Skien sluse ligger sentralt plassert i byen 

mellom Hjellevannet og Bryggevannet. 

Anlegget har ett slusekammer med løftehøyde 

på 5 meter og ett flomslusekammer. 

Bygningene knytta til sluseanlegget består 

av en vaktstasjon fra 1966 og en 

likeretterstasjon fra ca. 1912, i tillegg til 

den fredete fabrikkbygningen PM5 fra 

1882. Skien sluse, som er en del av den 

opprinnelige Norsjø-Skienkanalen, blei 

påbegynt i 1854 og åpnet i 1861. 

Anlegget blei automatisert med elektrisk 

spill i 1909, og de gamle sluse-portene av 

tre blei i 1930-årene erstattet med 

porter av jernrammer med tredekke. 

Tredekket blei erstattet med stålporter 

på 1980-tallet. Slusa gjennomgikk 

omfattende utbedringsarbeider i årene 

1981–1984 med utstøpinger og fuging av 

slusevegger. Ved utløpet av slusa mot 

Hjellevannet blei det i 1980 bygd ny 

hydraulisk bruklaff i stål med betongdekke. 

Flomporten har fremdeles jernramme 

med tredekke. 

I 2001 blei sluseanlegget rusta opp. Det er 

rydda opp i skilt, material- og fargebruk. 

Nytt innseilingsskilt og nye informasjons- 

tavler er montert. Vaktstasjonen og 

sluseportene er malt i nye farger. 

Ei lønnerekke er planta som overgang 

mellom sluseanlegg og tilgrensende restareal. 

Trerekka understreker anleggets 

linearitet. Som del av lysprosjektet

Lyssetting under rekkverkene langs Skien sluse understreker det langstrakte i kanalen og markerer høydeforskjellen i anlegget. 

”Morild” i 2004 blei sluseanlegget også 

lyssatt. Belysning er lagt inn under rekkverkene 

langs slusa; også her for å understreke 

lineariteten i anlegget. Sluseportene 

og innseilingsskiltet er også blitt lyssatt. 

Prinsipper for skjøtsel 

Typisk for anlegget 

Anlegget ligger midt i byen, litt bortgjemt 

og klemt innimellom gamle og nyere 

industribygg og hovedveien inn til Skien. 

Det har et helt forskjellig uttrykk fra de 

øvrige anleggene. Materialbruken er 

i betong, stål, jern og tegl. Slusa er vanskelig 

tilgjengelig fra land, og de fleste som 

besøker den kommer vannveien. Dette er 

det første møtet med Telemarkskanalen 

for dem som kommer fra kysten, og det 

er derfor et særlig viktig anlegg. 

Natursteinsmur og innseilingsskilt 

Da Skien sluse blei opprustet i 2001 blei 

alle unødige skilt og oppheng på natursteinsmuren 

mot Bryggevannet fjernet, 

og nytt innseilingsskilt montert med 

enkle stålbokstaver direkte på muren. 

Bruk av vegetasjon 

Vegetasjon hører egentlig ikke hjemme på 

dette sluseanlegget. Lønnerekka blei planta 

inn for å markere overgangen mellom 

sluseområdet og restarealer mot naboeiendommen. 

Trærne må stammes opp 

slik at man har utsyn under trekronene. 

Det skal ikke plantes busker eller ”pyntes” 

på annen måte på sluseanlegget. 

PM5 og Smieøya 

PM5 danner en viktig vegg for sluseanlegget. 

Det er viktig at områdene på 

utsida av PM5 mot slusa og Bryggevannet 

ikke bygges ned, men beholder noe av 

industripreget det har i dag. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN SLUSEANLEGGENE 4.5

Løveid sluser 


Løveid sluser er et langstrakt sluseanlegg. 

Det består av 3 slusekammer med løftehøyde 

på 10,3 meter fra Meierelva til 

Norsjø, ett flomslusekammer samt en lang 

overkanal. Ved utløpet til Meierelva ligger 

ei brygge og ei pakkbu. Ventebrygga på 

motsatt side har fine murer og ei ganske 

stor grassflate, og ligger langs den høye 

natursteinsmuren. På plassen like før første 

slusekammer ligger det en lagerbygning på 


nordsida og en forholdsvis ny vaktstasjon på 

sørsida. Langs overkanalen ligger et vakkert 

hage- og parkanlegg og en liten plass som 

ramme om en byste av amtmann Aall. Helt 

oppe ved Norsjø ligger det ei flombrygge. 

På nordsida ligger flere bygninger: Talmanngården 

med uthus, Banegården med uthus, 

smie ved innløpet til overkanalen og slusemesterbolig 

med uthus. På sørbredden 

ligger slusevokterboligen Tipp med 

uthusbygninger. Til alle boligene ligger det 

rester av små hageanlegg med bl.a. syriner. 

Også dette sluseanlegget blei automatisert 

med elektrisk spill i 1909, og de gamle 

sluseportene blei byttet ut med stålporter 

på 1980-tallet. På 1980-tallet blei 

overkanalen og sluseveggene i stor grad 

utstøpt i betong. Underkanalen er beholdt 

i hogd stein som er fuget. 

I overkanalen, ved innløpet til øvre 

slusekammer, er det en vikeplass (ofte 

kalt ”unnviker’n”). Denne blei bygd i 1910, 

utført i hogd stein. Også denne er i dag 

utstøpt i betong. 

Anlegget ved Løveid blei opprustet i 2004. 

Det er anlagt ny parkeringsplass på den 

gamle busslomma mot Skotfoss sentrum. 

Ny atkomst til sluseanlegget er anlagt fra 

parkeringsplassen til ventebrygga, med 

gangvei derfra videre oppover langs 

kanalen. Ventebrygga er opprustet med 

gangvei i grus og grassbakke, og ei ny, 

lita bru er bygd over sidekanalen. 

Gangarealet langs siste delen av underkanalen, 

fram til første sluseport, har fått 

nytt belegg av store steinheller. 

Asfaltplassen er lagt om og den runde 

benken og bordet i gammel utforming 

ved lagerbygget har fått syrinplanting 

som bakvegg. Tre trær er planta mellom 

asfaltplassen og underkanalen; for 

å understreke kanalens linearitet og for 

å gi en avgrensning mellom plass og 

gangsone langs slusa.



Dette langstrakte anlegget er hogd inn 

i fjellet, og opplevelsen av å kjøre inn i en 

trang kløft er flott. Anlegget gir rom for 

mange opplevelser. Løveid er det ene av 

to sluseanlegg som står fram med tydelig 

opparbeida parkarealer (Vrangfoss er det 

andre). Det finnes flere ulike typer 

benker tilpasset stedet her. 

Atkomst og parkering 

Bjørkerekke mellom vei og parkeringsplass 

må holdes som oppstamma trær 

for å gi sikt under trekroner. Skogkant 

mot øst bør tynnes noe og større trær 

bevares i grassbakke. 

Furukoller 

De furukledte bergknausene er karakteristiske 

og viktige å ta vare på. Furutrærne 

skal beholdes og enkelttrær kan kun 

fjernes dersom de er skadde. 

Ventebrygga 

Grassbakke klippes jevnlig. Kratt inn mot 

natursteinsmuren må holdes nede. Stort 

furutre bevares. 

Restareal bak lagerbygg 

Området ligger nå som et tilfeldig restareal. 

Terrenget må formes bedre, for 

å få fram bekkeløpet og grupper av 

stedegen vegetasjon. 

Enkel tilrettelegging øker tilgjengeligheten. Skjøtsel av store parktrær er viktig. 

Liten park ved lagerbygg 

Syrinplantinga danner bakvegg for gammel 

rund benk med bord. Preget på denne vesle 

parken skal være så enkelt som dette. Det 

skal ikke plantes inn og ”pyntes opp” med 

andre busker eller blomster her. Inn mot 

bergveggen, på motsatt side av den asfalterte 

plassen, skal det kun være grassbakke, 

ev. blomstereng. 

Hage- og parkanlegg langs overkanalen 

Det er viktig å ta vare på det som finnes av 

gamle hage- og parkspor og utvikle dette videre 

med f.eks. grønt amfi, spaserstier, benker, 

lysthus. Tilstanden på de store trærne 

omkring plassen med bysta av amtmann 

Aall må til enhver tid vurderes i forhold til 

sikkerhet og replanting. Hvordan skjøtsel 

skal utføres videre i parkanlegget bør 

vurderes sammen med kulturminnevernet. 

Hager mellom kanalen og Norsjø 

Det er ønskelig at karakteren i dette 

området beholdes mest mulig i sin gamle 

form. Valg av planter og uttrykk i hageanleggene 

bør følge tradisjonen fra den 

tida anlegget var nytt. Hagene har fortsatt 

spor av syriner og typiske planter fra denne 

tida. Innføring av f.eks. tujahekker og typiske 

plantevalg fra hagesenter og kataloger 

må unngås. 

Omdalsøya 

Åpen skogkarakter og bergknauser beholdes. 

Det må ikke hogges ut store skogfelt, fylles 

ut i vannfronten eller bygges i strandsona. 

Våtmark 

Våtmarkspreget oppover langs strender 

tas vare på. 

Skogområder langs Skotfoss-stien 

Det må etterstrebes variasjon mellom 

lukkede skogområder og utsiktspunkter 

mot kanalen, naturområder, industribebyggelsen 

og tettstedet. 


Ulefoss sluser 



Ulefoss sluser er nederste anlegget i den 

opprinnelige Bandak-Norsjøkanalen, og 

ligger plassert i tilknytning til Ulefos 

Jernværk, Ulefoss gamle bru og veiskiltet 

som kalles ”Krøsset”. Jernverkets store 

industribygninger i tegl danner en markert 

vegg langs underkanalen. Sluseanlegget 

består av 3 løftekammer med løftehøyde 

på 10,7 meter. Veggene i slusekammerne 

er bygd av hogd naturstein. Sluseportene 

i tre er manuelt betjent og bevart i sin 

opprinnelige utforming. Bygningsmiljøet 

rundt sluseanlegget består av to slusevokterboliger, 

ett med uthus, en smie og 

et fløterhus, samt en gammel forbruksforening 

og tidligere bank, som i dag huser 

kanalutstilling. I tilknytning til sluseanlegget 

er det bygd en dam. Denne blei opprinnelig 

bygd samtidig med kanalutbyggingen 

for øvrig. 

I 1960-61 blei den gamle nåledammen 

skiftet ut med dagens betongdam. Den 

8 meter høye Ulefossen er regulert og 

det er bygd kraftverk som er godt synlig 

fra slusene. Både ovenfor og nedenfor 

sluseanlegget er det bygd steinfylte 

lensekar (av tømmer) med støpt betongdekke 

som skiller elv og kanal. Det er 

også bygd ei ventebrygge av tre ovenfor 

sluseanlegget. 

Langs overkanalen ligger Lanna, som 

tidligere var et aktivt sentrum på Ulefoss.



Opplevelsen av anlegget er mye bedre 

fra kanalen enn fra veien. Sluseanlegget 

ligger litt klemt innunder veien og brua, 

og sammenhengen mellom selve slusene 

og bygningsmiljøet knyttet til anlegget er 

ikke lett å lese når man kommer langs 

veien. Kontrasten mellom jernverkets 

industribygninger og hovedgården med 

park- og jordbrukslandskapet på motsatt 

side gir en spennende opplevelse. 

Anleggene knyttet til Aall og Cappelens 

eiendommer på hver sin side av kanalen 

tilfører stedet spesielle kulturlandskapskvaliteter. 

Det er viktig med fortsatt 

jordbruk som holder landskapet åpent 

ned mot kanalen. 

Anlegget er i større grad industripreget 

enn lengre oppover i kanalen. Kombinasjonen 

av steinheller, betong og treverk 

i flatene fungerer bra. Store trær på elvesida 

av slusene gir gode rammer og skjermer 

nødvendig mot kraftverket. Nyere industribygg 

og fylling på motsatt side av elva oppleves 

negativt for helheten i anlegget. 


Parkeringsforholdene ved Ulefoss sluse 

er svært begrensa. Det bør plantes ei 

trerekke for å gi sluseanlegget en bedre 

skjerming og avgrensning mot veien. 

Dette forutsetter imidlertid at kraftlinja 

langs veien kan legges om. 

Lita grønn perle øker opplevelsen av det tekniske anlegget. 

Plass ved slusa 

Denne holdes enkel og ryddig som i dag. 

Det bør etableres syrinplanting som 

avgrensing mellom kafeen og sluseanlegget. 

Gammelt bjørketre og rosebusk 

bør beholdes. Den vesle plassen på 

baksida av vaktbua har fine kvaliteter 

med trappa og treet inn mot bergveggen. 

En treplatting over en sidekanal i forkant 

av fløterhuset brukes som venteplass og 

til arrangementer. Nede ved smia er det 

en fin grassbakke. Alle disse plassene 

holdes i stand og skjøttes. 

Vegetasjonssone på elvesida av slusene 

Denne bør ikke bli for tett, men må 

samtidig bevares slik at man har litt 

skjerming mot kraftanlegget på motsatt 

side av kanalen. Vegetasjonen bør tynnes 

med jevne mellomrom. Store trær 

beholdes. 

Vegetasjonsskjerming 

Næringsarealer på motsatt side av 

underkanalen bør skjermes mot kanalen. 

Naturlig vegetasjon bør komme opp 

i skråninga. 


Eidsfoss sluser 


Eidsfoss ligger ved Hølene, øverst i Eidselva. 

Sluseanlegget består av 2 slusekammer 

med løftehøyde på 10 meter. Sluseanlegget 

i Eidsfoss ligger hogd inn i et lite 

fjellparti og danner ei lita øy mellom 

fossen og kanalanlegget. Veggene 

i kammerne er i hogd stein, og sluseportene 

er manuelt betjent og i sin 

opprinnelige utforming. I tilknytning til 


anlegget, oppe på høyda, ligger det en 

slusevokterbolig med uthus og bakstehus. 

På øya mellom kanalanlegget og 

Eidsfossen ligger ei gammel smie med 

arbeids- og spiserom for fløtere og slusevoktere. 

Her ligger også en enkel utedo. 

Det blei bygd dam da Bandakkanalen blei 

opparbeidet. I årene fra 1962 til 1964 blei 

den opprinnelige dammen byttet ut med 

en ny dam noe lengre nede. Eidsfossen 

er regulert og kraftstasjonen ligger ved 

fossen. I fjernvirkning står anlegget fram 

omkranset av granskog med slusevokterboligen 

på bakken som ei lita glenne 

i skogen, med sluseanlegget som ei spalte 

i den vesle bergknausen og med kraftverket 

som et stort, hvitt, monumentalt bygg 

ved fossen. Skogen danner et sammenhengende 

grønt bakteppe i lisidene omkring 

anlegget.

Sluseanlegget på Eidsfoss er hogd inn i naturlandskapet. 



Anlegget er lavmelt og naturlig innpasset 

i landskapet. Å seile inn mot Eidsfoss gir 

en vakker opplevelse av anlegget 

i landskapet, samtidig som kontrastene 

og spennet i arkitektur og historie vises 

side om side; slusevokterboligen, selve 

sluseanlegget og kraftverket. Skogen er 

veldig viktig som omkransende ramme 

og bakvegg. Samtidig er innsynet og utsynet 

til og fra slusevokterboligen viktig å opprettholde. 

Selve sluseanlegget er innpasset 

i en fjellknaus og danner ei lita øy. Anlegget 

er hogd til og tilpasset landskapet på stedet 

på en forbilledlig måte. Naturlig grassbakke 

og berg i dagen utgjør det meste av 

flatene. Langs slusekammerne er det brukt 

sletthogd naturstein i kombinasjon med 

berg i dagen. 

Skogen som bakteppe omkring anlegget 

Det bør etableres samarbeid med grunneiere 

for å utarbeide prinsipper for hogst 

som tar hensyn til kanalanlegget i landskapet 

(jfr. prinsipper for skjøtsel omtalt i kap 3). 

Grense for vernesone vil kunne gi føringer. 

Kulturlandskapet omkring slusevokterboligen 

Det bør dyrkes blomstereng i bakken ned 

mot kanalen som må slås et par ganger 

i løpet av sommeren. Gamle frukttrær må 

tas vare på og innplanting av flere trær bør 

vurderes. 

Furukollen 

Kratt tynnes og den typiske furukarakteren 

beholdes. Det må passes på at skogen ikke 

gror igjen, slik at innsyn og utsyn mellom 

slusevokterboligen og kanalen ikke hindres. 

Øya 

Naturpreget omkring smia må bevares. 

Ingen pynting eller opprusting må skje 

som ødelegger dette preget. 

Strekningen videre mot Vrangfoss 

Denne kulturstien har en trolsk stemning 

med furutrær og steile bergvegger. Alle 

inngrep bør unngås. 


Vrangfoss sluser 


Sluseanlegget ved Vrangfoss er det største 

og mest imponerende anlegget i hele 

Telemarkskanalen. Vrangfoss sluser består 

av 5 slusekammer med løftehøyde på til 

sammen 23 meter og ett flomslusekammer. 

Overkanal, slusekammer og 

underkanal er bygd av hogd naturstein. 


Lange, breie steinmurer skiller elveløpet 

og over- og underkanalene. Det er opparbeidet 

et større parkanlegg i tilknytning 

til sluseanlegget med store trær av mange 

arter, gangstier og natursteinsmurer. 

Parkanlegget er fra tida like etter at sluse- 

anleggene sto ferdig i 1892. Sluseportene 

i tre er manuelt betjent og har opprinnelige 

utforming. Som ved alle de andre sluseanleggene 

blei det bygd en demning også 

her. Vannet er regulert og kraftverket er 

plassert inne i fjellet på motsatt side av 

fossen. Dette blei satt i drift i 1962. 

På sluseanlegget finnes det smie, sagbruk, 

vaktbu, slusemesterbolig med uthus og 

slusevokterbolig med uthus.

Underkanalen på Vrangfoss – trolsk natur møter bygd landskap og storslått parkanlegg. 



Vrangfoss er det andre anlegget langs 

Telemarkskanalen som står fram med 

klar parkmessig opparbeidelse. Anlegget 

særpreges av imponerende steinarbeider 

i slusekammerne og et velformet parkanlegg. 

Her er også kontrasten mellom ”vill” 

natur og bygd landskap stor; strekningen 

mellom Eidsfoss og Vrangfoss er av de 

trangeste og mest trolske langs kanalen. 

Store trær, natursteinsmurer og klipt 

grassbakke preger anlegget. En liten kafé 

ligger i slusemesterboligen. Smie og sag er 

i opprinnelig bruk på anlegget. 

Grass, grus og naturstein er gode 

materialer i anlegget. 

I januar 1999 blei det utarbeidet skjøtselsplan 

for parken ved Vrangfoss sluser av 

Feste AS landskapsarkitekter. Her er det 

gitt en tilstandsrapport av alle gamle trær 

og av de ulike vegetasjonsområdene, med 

tiltak for å ta vare på de ulike sonenes 

karakter og framheve det uttrykket som 

skal være dominerende. 


er dårlig definert og avgrenset. Den store 

utflytende asfaltflata er ikke noe godt møte 

med anlegget slik det ligger i dag. Skjøtselsplanen 

viser ei trerekke som plantes 

mellom parkeringsplassen og grassbakken 

ved smia. Parkeringsplassen organiseres 

inn mot skogkanten på motsatt side. 

Trerekke plantes inn som oppstramming 

av skogkanten her. Grasset klippes inn 

mot asfalten i ei sone mellom trærne. 

Parkanlegget 

Prinsipper fra skjøtselsplanen følges opp. 

Omkringliggende skogområder 

Prinsipper fra skjøtselsplanen følges opp. 


Lunde sluse 



Lunde sluse ligger noen hundre meter ovenfor 

tettstedet Lunde, og er det viktigste av- 

og påstigningsstedet for passasjerbåtene 

i Telemarkskanalen. Sluseanlegget består av 

ett slusekammer med løftehøyde på 3 meter. 

Det er bygd i hogd naturstein og sluseportene 

manøvreres manuelt. Ved selve 

slusekammeret ligger det en varehall som blei 

flyttet hit fra Bua brygge ca. 1940. Varehallen 

er i dag i bruk som vaktbu og kafé, og den er 

godt besøkt både av bygdefolk og turister. 

Tidligere lå det et mindre kraftverk ved Lunde 

sluse. Dette blei rivd i 1987 og avløst av et 

felles kraftverk for Hogga, Kjeldal og Lunde 

som blei bygd inn i fjellet ovenfor Hogga. 

Den gamle nåledammen blei samtidig 

erstattet med en moderne gummidam 

og nytt lukehus. Det er satt opp en liten 

rekonstruksjon av nåledammen ved gjestebryggene. 

Her ligger også lekteren ”Mudder’n”, 

som er en gammel mudringsmaskin. For øvrig 

består anlegget på Lunde av smie/fløterhus, 

nyere servicebygg, ventebrygge ved underkanalen 

og gjestebrygger ved overkanalen. 

På sørvestre side av atkomstveien ligger 

slusevokterboligen med bryggerhus og uthus. 

Trerekker av bjørk og lind står langs veien. 

I området på oversida av slusa etableres 

nå Lunde Slusepark. Dette skal være en 

landskapspark for rekreasjon og 

arrangementer knyttet mot kanalen og 

tettstedet Lunde. Ny parkeringsplass 

flyttes opp ca. 200 m langs atkomstveien.



Lunde sluse er trolig det anlegget som er 

mest i aktiv bruk, både av fastboende og 

turister. Dette henger i stor grad sammen 

med kafeen som ligger her og at mange går 

av og på båten her. Anlegget totalt er endret 

og bygd mye om i løpet av det siste tiåret. 

Nome kommune satser på fortsatt utvikling 

av området omkring sluseanlegget, med 

utvida kafédrift, sluseparken og –amfiet 

og turveiforbindelse til sentrum. Overkanalen 

inn mot slusa ligger som en avgrenset 

del av selve elva, og strekningen er preget 

av våtmark og orebelter ned mot kanalen. 

Asfaltflater og litt udefinerte skråninger 

preger området omkring selve varehallen. 

Dette skal strammes opp og biltrafikken skal 

stoppes oppe ved ny parkeringsplass; kun 

varetransport og kjøring med spesiell 

tillatelse skal slippes ned på sluseområdet. 

Alléen skal reetableres som viktig ledemotiv 

inn mot sluseanlegget. Sluseamfiet, som 

ligger i direkte kontakt med sluseanlegget, 

og sluseparken, som ligger som blikkfang og 

forlengelse av området mot sørvest, skal 

underordne seg selve sluseanlegget. 

Atkomstvei med allé 

Det bør plantes ny allé langs atkomstveien 

inn til sluseanlegget. Det var tidligere allé her 

fra slusa til slusevokterboligen. Det står ei 

rekke med gamle bjørketrær og ei med 

lindetrær på deler av denne strekningen. 

Det må vurderes nærmere hvordan en 

fiskeplass - tilrettelagt 

for rullestol 

2. 

4. 

leik i skog; 5. 

byggeleik, klatreløyper 

BRU NR. 3 

4. 

BRU NR. 1 

Nye Lunde Slusepark gir rom for rekreasjon og opplevelser. 

nyplanting skal forholde seg til disse. 

Parkeringsplass 

Ny parkering for sluseanlegg og slusepark 

blir liggende langs atkomstveien, inn 

i skogen, ca. 200 meter før selve sluseanlegget. 

Folk skal gå ned gjennom alleen. 

Den vesle parkeringslomma, som i dag er 

lagt inn som utvidelse av veien ved toalettbygget, 

merkes og reserveres for 

bevegelseshemma og ansatte. 

Plass ved sluse 

Plassen foran varehallen kan med fordel 

3. 

1. 

6. 

ballslette 

4. 

tilbakeføres til grus. På selve kaféarealet 

bør det legges steinheller. 

Skråning mot naboer 

Det bør plantes syrinbusker for å skjerme. 

Bjørketrær langs underkanal og turvei 

Det er viktig å ta vare på de store bjørketrærne 

langs turveien. 

Vegetasjon på motsatt side av elva 

Randsone mellom veifylling og kanalen bør 

etableres ved å la naturlig vegetasjon 

komme opp. 


Kjeldal sluse 


Kjeldal sluse ligger ca.1 km ovenfor Lunde 

sluse, like ved veien mot Flåbygd. Kjeldal 

sluse består av ett slusekammer med 

løftehøyde på 3 meter. Sluseanlegget er 

bygd i hogd naturstein og sluseportene 

manøvreres manuelt. Som i Lunde er 

demningen i den gamle nåledammen byttet 

ut med en gummidam (1987). Det gamle 

nålelageret hvor nålene ble oppbevart, står 


fortsatt på nordsiden av kanalen, og et 

nyere nålelager står inne ved slusekammeret. 

Et nytt lukehus er plassert på 

sørsida av selve demningen. På plassen 

ved slusa er ei gammel spisebrakke for 

fløtningen satt i stand som vaktbu for 

slusevokterne. I tilknytning til anlegget er 

det også smie, ventebrygge og slusevokterbolig 

med hage og uthus. I uthuset er det 

på en enkel og fin måte innpasset toalett 

for besøkende (2004). Midtstilt i anlegget, 

og som avgrensing mellom sluse, vei og 

bebyggelse, ligger det en lav kolle med 

vakre furutrær. Langs underkanalen står 

det ei flott rekke av furutrær. Det er 

tilgang for bevegelseshemmede til båtbrygga 

i overkanalen. Fløterhuset er 

flyttet nærmere slusekammeret, og det 

er anlagt parkeringsplass mellom vei og 

fløterhuset (2004).

Rekke av furutrær langs underkanalen på Kjeldal understreker lineariteten i kanalanlegget. 



Anlegget er enkelt i uttrykket, oversiktlig 

og sjarmerende. Den naturlige kollen med 

furutrær utgjør det sentrale midtpunktet 

som hele anlegget er knyttet opp mot. 

Dette gir god skjerming og overgang 

mellom de ulike delene av anlegget. 

Furutrerekka langs kanalen nedover under- 

streker på en fin måte lineariteten i kanalanlegget. 

Her er sidene fylt og plastret. 

Bruk av naturstein i terrengmur og som 

hellebelegg langs selve slusa kler anlegget 

godt. Anlegget har egne benker som står 

fast - enkle og fine i tre og smijern. 

Overgang mellom vei og kanal mot Hogga 

Trerekke kan plantes inn for å gi en åpen 

skjerm mellom veien og sluseanlegget. 

Parkeringsplass og plass ved sluse 

Disse beholdes som grusplasser. 

Kolle med furutrær 

Denne er veldig viktig å ta vare på med sin 

åpne karakter og store furutrær. 

Grassbakke og terrengmur 

Grassbakken klippes jevnlig. Kratt holdes 

unna ny terrengmur. 

Hageanlegg omkring slusevokterbolig 

Preget med syrin og gamle hagestauder 

beholdes. Tuja og hagesenterpreg unngås. 

Furutrerekke langs underkanal 

Den er viktig å bevare som understreking 

av kanalens linearitet. 

Vegetasjon på molo mellom elv og underkanal 

Løvkrattet som kommer opp kan beholdes 

og etter hvert tynnes. 


Hogga sluser 


Hogga er det øverste sluseanlegget 

i Telemarkskanalen. Her går kanalen over 

i vestvannene Flåvatn, Kviteseidvatn og 

Bandak med endestasjon Dalen. Hogga 

sluser består av 2 slusekammer med løftehøyde 

på 7 meter. Selve sluseanlegget er et 

praktstykke i hogd stein, og de gamle sluseportene 

med manuell drift er intakte. 

Originale sveivehus for portene, fortøyningskroker 

og smijernsrekkverk er bevart. 

I tilknytning til sluseanlegget ligger et damanlegg 

i moderne betongkonstruksjon 

(1980). Tilpassing mellom nytt og gammelt 


anlegg er gjort på en god måte. Den ca. 

400 meter lange underkanalen med den 

like lange landtunga mot selve elvefaret 

er en av de fineste idyllene i hele vassdraget. 

Underkanalen er vakkert steinsatt og 

rammet inn av ei bjørkerekke langs ventebrygga 

på vestsida, og av naturlig 

vegetasjon mot elva på østsida. Området 

på vestsida av sluseanlegget har et vakkert 

og enkelt parkpreg med natursteinsmurer, 

trerekke og grassbakke. 

Også ved Hogga er anlegget komplett 

med vaktstue, smie, uthus, lagerbygninger, 

ventebrygger og slusevokterbolig. Slusevokterboligen 

med grise- og hønsehus ligger 

langs atkomstveien inn til slusa, ca. 300 

meter fra selve sluseanlegget. Nede ved 

vannet ligger et vaskehus. 

Den gamle veien fra Ulefoss til Strengen 

går fortsatt langs elva fra Hogga og opp 

til Røymål. Gamle stabbesteiner blei i 1991 

heist opp fra elva og satt på plass langs den 

steinsatte elvebredden. I dag er bilveien 

forbi Hogga lagt om og det gamle vei- 

stykket fra 1852 framstår som en vakker 

turvei langs kanalen.



Preget her er landlig og enkelt, og er 

i større grad et ”hverdagsanlegg” enn 

f.eks. Vrangfoss. Parkpreget er forsiktig, 

og virkemidler og materialbruk er hentet 

fra stedet. Bjørkerekka langs underkanalen 

understreker lineariteten i kanalanlegget på 

en fin måte. Terrengformer understreker 

også anleggets hovedform; grasskråningen 

har sammen med bjørkerekka en fin effekt. 

Skogkrullen på landtunga mellom underkanal 

og elv er viktig som ”vegg” i underkanalen. 

Kombinasjonen av natursteinmurer, 

steinheller og grassbakke kler anlegget godt. 

Hogga danner en fin overgang fra den bygde 

kanalen til vestvannene innover i det 

”indre” av Telemark. 

Turvei langs kanalen 

Stabbesteinrekka er viktig. Strekningen 

må tynnes slik at det står igjen enkelte 

større trær. Kratt og trær som truer 

steinmurer og konstruksjoner må fjernes. 

Tømmerlenser i overkanalen restaureres 

for ny bruk (ventebrygge). 

Vei og parkeringsplass 

Veien bør helst ligge som asfaltert linje uten 

utposinger i avkjørsler. Parkeringslomma 

bør merkes opp for å bedre organiseringen 

av parkeringen. 

Trerekke 

Den gamle bjørkerekka langs under- 

Underkanalen på Hogga - en av de mange idyllene langs vannveien. 

kanalen er viktig å ta vare på. Tilstanden 

må vurderes hele tida. Eventuell fornying 

må diskuteres med det regionale kulturminnevernet. 

Blandingsskog på landtunge 

Denne må skjøttes slik at man opprettholder 

en parkmessig karakter som gir 

skjerm, men samtidig er så åpen at man 

kan bevege seg gjennom den. Nedre del 

av vegetasjonen tynnes. 

Grassbakke og terrengformer 

Grassbakken klippes og terrengformer 

holdes myke og avrundet. 

”Restareal” mellom sluseanlegg og slusevokterbolig 

Oppstillingsplass for bobiler kan innpasses 

på gammel tipp. Grupper av bjørketrær 

plantes inn. Slåtteeng mellom smie og 

bolig bør opparbeides igjen. 

Hageanlegg omkring slusevokterbolig 

Karakteren på anlegget og plantevalg må 

tas vare på. Granhekker suppleres med 

nye planter. Den klipte formen opprettholdes. 

Furuskog ved slusevokterbolig 

Plukkhogst kan skje. 


TEKNISKE ANLEGG

TEKNISKE ANLEGG 

Beskrivelse 

De tekniske anleggene langs kanalen er 

vesentlig bygd av stein, jern og tre. Stein- 

blokker er brukt i flotte natursteinsmurer 

i slusekammer, dammer, brygger og enkelte 

trapper. Jern er brukt i tekniske mekanismer, 

rekkverk, bolter, kroker og som leidere. 

Tre er brukt i brygger og sluseporter. 

Slusekammer og steinmurer 

Slusekammerne er hogd inn i fjell, men 

der hvor fjellet viste for liten holdbarhet 

blei kammerne forsterket med steinmur. 

Steinen blei tatt ut fra brudd i nærheten 

av slusestedene. Det var få hjelpemidler. 

Steinen blei brutt ut ved å bore skytehull 

TEKNISKE ANLEGG 5.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

1) Portrekkverk 

2) Lukehendel 

3) Kam 

4) Gangbrett 

5) Spillvannsluke 

6) Halsjern 

7) Panne 

8) Strekkfisk 

9) Gjennomgangsskrue 

10) Labank 

11) Portstokk 

12) Tåbeslag 

13) Søyle 

14) Luke 

15) Fjær 

16) Sko 

17) Trapp 

18) Terskel 

19) Knast 

Maks høyde: 8,6 m. Vekt: 11,5 tonn. Tømmer: 9 1/4 til 11 

tommer tykke og inntil 20 tommer brede. (B. Bergland´92) 

med håndbor og slegge. Til frakt av steinen 

fra bruddene blei det brukt skinnebaner av 

jern og tre, og til løfting av steinen kran 

og stubbebryter. Steinene blei deretter 

nøye hogd på vissida (den sida du ser), 

nattsida (den du ikke ser) og på liggesida 

(undersida på steinen). 

Sluseporter 

Originalt er sluseportene konstruert av 

tre og jern. Skien og Løveid sluser er 

modernisert med stålporter og hydraulisk 

åpningskontroll (se nærmere beskrivelser 

i kapittel 4). 

Rekkverk 

Utforming av rekkverk ved sluseanleggene 

har variert over tid. Rekkverk med håndlist 

av tre er de opprinnelige, og lagd med 

materialer fra anleggstida. Tre blei etter 

hvert skiftet ut med jern. På Lunde sluse 

finnes fremdeles en rest av et slikt trerekk- 

verk. Rekkverk finnes i disse utformingene: 

Vinkeljern m/rør: 

Rekkverk med vinkeljern som håndlist, 

med solide jern (i skinnegang-profil) som 

stolper, og med ett eller to horisontale 

rør som knelist (1” rør med gjenget 

skjøtemuffe). Rørene er ført gjennom 

hull i de flate stolpene.

Rekkverk med kjettinglenker og stolper av rundtjern. 

Rundtjern: 

Rekkverk med ett rundtjern øverst, en 

rad rundtjern i midten under denne og 

stolper av rundtjern. De horisontale 

rundtjernene er ført i hull gjennom de 

vertikale stolpene. 

Kjettinglenker: 

Rekkverk med to rader kjettinglenker 

som kan hektes løs. Stolper av rundtjern. 

Portrekkverk: 

Rekkverk av rundtjern. De horisontale 

jernene (en eller to knelister) er ført 

i hull gjennom stolpene (av rundtjern) 

og er festet i hullene med jernsplinter. 

Portrekkverk. Slusespett. 

Spjotsodd brygge i Kviteseid – en av de mange kanalbryggene. 

Brygger 

I tillegg til alle bryggene som fylkeskommunen 

fortsatt eier er det brygger 

i kommunalt og privat eie, og det er 

fortsatt brygger hvor eiendomsforholdet 

ikke er avklart. Bryggekonstruksjonen var 

som oftest utført i hogd stein og med 

varierende høyde mot vannet, slik at båtene 

kunne legge til på forskjellige steder på 

brygga, alt etter vannstanden. Derav navnet 

flombrygge. Andre brygger var oppført på 

påler. Kroker for fortøyning og forhaling var 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN TEKNISKE ANLEGG 5.3

Dykdalber i HJellevannet Sluseportene vedlikeholdes etter antikvariske prinsipper. 

utført i jern. Mange brygger hadde pakkbu 

eller varehall for lagring (se kapittel 6). 

Installasjoner og detaljer 

Som teknisk, industrielt kulturminne 

har Telemarkskanalen mange tekniske 

innretninger, fra små detaljer til større 

installasjoner: fortøyningskroker, 

pullerter, slusespett, vinsjer og stiger 

hører med til dette mangfoldet. 

Fyrlykter, sjømerker, lenser, lensekar og 

dykdalber (“røtterær”) er også viktige 

kunnskapselementer for forståelsen av 

kanalen som transportåre. 

TEKNISKE ANLEGG 5.4 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

Damanlegg 

Det er damanlegg fra ulike tidsperioder 

langs kanalen. Natursteinsdam, gummidam 

(betongdam med luftfylt gummiluke) og 

støpt damanlegg er alle representert og 

i bruk. De opprinnelige nåledammene ved 

Lunde og Kjeldal sluser ble i 1987 erstattet 

med moderne gummidammer. En kopi av 

gammel nåledam står ved Lunde sluse. 

Forvaltning og vedlikehold 

Generelt skal opprinnelig materialbruk 

og konstruksjons prinsipper ivaretas for 

alle anlegg. Større tiltak må utføres i samråd 

med det regionale kulturminnevernet. 

Slusekammer og steinmurer 

Lekkasjer mellom steinblokkene fore- 

kommer. Regelmessig tilsyn er nødvendig 

for å registrere om det er fare for større 

svikt. Nødvendig utbedring må skje etter 

antikvariske prinsipper og i samarbeid 

med det regionale kulturminnevernet. 

Det er ikke ønskelig med fuging eller støp 

dersom det ikke er påkrevd av sikkerhetshensyn. 

Hard vasking kan tære bort 

sedimenter mellom steinblokkene og 

dermed forårsake lekkasje. 

Sluseporter 

Portene skal vedlikeholdes etter antik- 

variske prinsipper. Det vil si: en fore- 

trekker reparasjon med enkel utskifting, 

og der hele porten må skiftes ut erstattes 

den med en kopi. Det forutsettes at metoder, 

materialbruk og overflatebehandling er 

i samsvar med gamle metoder. 

Rekkverk 

Regelmessig vedlikehold av rekkverkene 

er nødvendig. All rust skal børstes bort 

før rekkverkene males. Reparasjon og 

forsiktig utskifting foretrekkes framfor hel 

utskifting eller endring. Forsterkning kan 

være nødvendig der rust har gjort fester 

svake. Gjenbruk kan være et alternativ der- 

som en har tatt vare på gamle rekkverk. 

Ved utskifting må profil og material- 

og fargebruk kopieres. Sikringstiltak bør 

ikke komme i konflikt med anleggenes 

autentisitet.

Egne smier bidrar til høy autentisitet. Smeodden brygge – restaurert i seinere tid. 

Tekniske installasjoner og detaljer 

Siden kanalen har smier i drift bør tekniske 

installasjoner og smidde detaljer som innfestningskroker 

etc smis etter gammel 

metode. De skal vedlikeholdes med 

børsting og maling. 

Brygger 

For å ivareta og formidle kanalens lange 

transporthistorie er det viktig, uansett 

eierskap, å ta vare på bygningene på brygg- 

ene. Vedlikehold, rekonstruksjon eller 

utbedringer skal skje etter antikvariske 

metoder. 

Bryggene bør brukes både av besøkende 

i egen båt og fra landsida. Det kan være 

aktuelt med små grep for å tilrettelegge for 

dagens aktiviteter som fritidsbåter, padling, 

overnatting, grilling og lignende. Dette 

må skje i samråd med det regionale kulturminnevernet. 

Veiledning til dugnadsarbeid 

er en god måte å ivareta flere av 

bygningene og bryggene. 

Det er også viktig å rydde og holde vegetasjonen 

borte fra viktige konstruksjoner 

og steinarbeider for å unngå at bryggene 

ødelegges og brytes ned. 

Fyrlykter, sjømerker og dykdalber 

Installasjonene skal ivaretas og repareres 

etter antikvariske prinsipper. 

Gummidammen ved Kjeldal. 

Damanlegg 

De ulike damanleggene skal ivaretas som 

del av den historiske formidlinga av vassdragsforvaltninga. 

Reparasjoner er 

å foretrekke framfor utskifting dersom 

det ikke er fare for sikkerhet. 

Nye dammer kan bygges etter nye 

metoder dersom det er en annen 

representativ dam av samme slag langs 

kanalen. Kopiering er ellers å foretrekke 

som ledd i formidlinga. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN TEKNISKE ANLEGG 5.5

BYGNINGER

BYGNINGER 

Byggeskikk langs kanalen 

Langs Telemarkskanalen er det bygninger 

fra forskjellige tidsperioder. De fleste 

stilarter er representert. Spennet er stort 

fra stavkirker og middelaldergårdstun til 

stilreine empirebygninger, enkle nyere 

bygg og imponerende industrianlegg. 

Det typiske kanalanlegget består av en 

rekke bygninger. Alle bygningene tjente 

opprinnelig bestemte funksjoner i forhold 

til virksomheten. Det framgår tydelig av 

bygningenes plassering og utforming. 

Boligene til de ansatte lå noe tilbaketrukket, 

men alltid med god utsikt over 

slusene. Pakkbuer, varehaller og 

ekspedisjonsbygg var plassert på selve 

brygga. Ved slusekammerne blei det 

oppført vaktbuer. 

Hovedtyngden av boligmassen er oppført 

i en kraftig sveitserstil (såkalt kanalsveitser), 

i tidsrommet fra ca. 1880 til 1930. Men 

det er også elementer fra sein klassisisme, 

dragestil, jugend, funksjonalisme og fram 

til vår tid i form av servicebygg. 

Slusemesterboliger 

Ved de mest arbeidskrevende anleggene, 

som Løveid og Vrangfoss, blei det oppført 

egne hus til slusemesterne. 

Slusemesterboligen på Vrangfoss sto 

ferdig i 1894. Opprinnelig besto huset av 

to leiligheter. I kanalens storhetstid 

BYGNINGER 6.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

Slusemesterboligen på Vrangfoss. Slusevokterboligen på Eidsfoss. 

rommet også bygningen postkontor med 

egen inngang. I dag brukes denne delen 

og verandaen som sommerkafé. 

Slusemesterboligen på Løveid ligger 

vakkert til på ei høyde rett ved kanalanlegget, 

og var opprinnelig en kontor- 

og brakkebygning. Det er ukjent når 

bygningen blei oppført, men den blei 

gjort om til bolig i 1860-årene. Gjennom 

årene er det foretatt betydelige 

endringer, og det er få detaljer tilbake fra 

den tida da bygget var et sveitserhus. 

Forsiktig tilbakeføring er startet opp 

i forbindelse med påkrevd restaurering. 

Etter råd fra kulturminnevernet blei flat, 

grå sementstein fra 1950-årene erstattet 

med rød enkeltkrum teglstein i 2001.

Slusevokterboligen på Kjeldal. Smia på Kjeldal. Notodden brygge - varehall i åpen trekonstruksjon. 

Slusevokterboliger 

De karakteristiske slusevokterboligene 

finner vi på Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, 

Lunde og Hogga. Det bodde gjerne flere 

familier i vokterboligene. Boligene er 

oppført i to etasjer og i den karakteristiske 

kanalsveitserstilen. Både fundamentering 

og utførelsen av byggearbeidene er solid 

utført og kan være årsak til at husene ikke 

er blitt revet. Slusevokterboligene er 

relativt godt bevarte og lite endret. 

I dag er boligene utleid til private. Det er 

viktig at boligene ikke blir stående tomme, 

og utfordringen vil være å imøtekomme 

dagens boligstandard uten vesentlige inngrep. 

Det er også slusevokterboliger på Løveid 

og Kjeldal. 

Uthus 

I tilknytning til vokterboligen var det uthus- 

bygninger og små jordstykker, slik at det 

kunne drives småbruk. Antall uthus 

varierer, men de fleste boligene hadde 

bryggerhus, skjul og utedo, løe, grisehus 

og hønsehus. På Løveid ligger et bakste- 

hus som blei tilbakeført med en fullt 

brukbar bakerovn i 2001. På Eidsfoss 

oppførte Telemarkskanalens Venner i 2001 

en ny kopi av det opprinnelige bakstehuset. 

Bakstehuset brukes av skoleklasser og 

foreninger, og tradisjonen med å bake 

brød i bakerovn formidles og overføres 

til nye generasjoner. 

Uthusene er av varierende bygningsmessig 

kvalitet. Noen er satt i stand for 

å vise den opprinnelige bruken, 

andre har fått ny funksjon og benyttes 

som servicebygg for personalet og 

besøkende. 

Pakkbuer og varehaller 

Både på sluseanleggene og bryggene var 

det tidligere behov for lagring av gods. 

Det blei oppført varehaller og pakkbuer 

i varierende omfang. Varehallene var 

oftest åpne trekonstruksjoner, de fleste 

utført i sveitserstil med profilerte stolper 

og dragere. 

Vi finner varehaller på mange av 

bryggene også i vår tid, men mange er 

kledd inn med stående panel. Dette ble 

gjort for å beskytte varene mot dårlig 

vær og tyveri. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN BYGNINGER 6.3

Saga på Vrangfoss - fortsatt i bruk og viktig for vedlikeholdet av sluseportene. 

Varehallene på Hjellebrygga er fortsatt 

åpne og har jernstøpte reisverk i jugendstil. 

Ekspedisjonsbygget der er oppført 

i tegl og har gullforgylt dekor. 

Vaktbuer og vaktstasjon 

På Hogga og Vrangfoss er det egne små 

vaktbuer, utført i sveitserstil og med 

skifertak. Detaljeringen gjenspeiler det 

solide håndverket som blei utført ved 

byggingen av kanalen. 

Nyere vaktstasjoner er bygd på Skien og 

Løveid sluser. Disse er anlagt slik at de gir 

god oversikt over slusingen og trafikken. 

Vaktstasjonene har hvilerom, verksted 

og toalett. 

Smier og sag 

Smier hadde en spesiell viktig funksjon 

BYGNINGER 6.4 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

i den daglige driften, og det var derfor 

smier ved alle sluseanleggene. Smiene var 

enkle reisverksbygninger med enkel bord- 

kledning og tak tekket med bølgeblikk. 

I dag er det kun smia ved Vrangfoss og 

Hogga som er i bruk. Det er viktig for den 

historiske dokumentasjonen at også smiene 

som er ute av drift blir bevart for ettertida 

med sine innretninger og spesielle redskaper. 

I Vrangfoss er det ei sag som fortsatt er 

i drift. Den ble oppført etter siste verdenskrig. 

Den er en enkel rødmalt og bordkledd 

bygning med bølgeblikktak. 

For å kunne drive kontinuerlig vedlikehold 

er det derfor nødvendig å ha tilgang til ei 

sag som kan håndtere grove dimensjoner. 

Saga ligger slik til at den kan trekke 

tømmeret opp direkte fra kanalen eller 

få det med bil fra landsida. 

Servicebygg 

Utvikling av Telemarkskanalen, fra å være 

ei transportåre til å bli en viktig turistattraksjon, 

har medført behov for endring 

eller utvidelse av bygningsmassen. Nye 

servicebygg er oppført på Ulefoss og 

i Dalen i 1992 og i Lunde i 1998. Det ligger 

ingen felles mal til grunn for den arkitektoniske 

utformingen i disse tilfellene, men 

et nytt toalettbygg som bygges i Lunde 

Slusepark vil få tilsvarende utforming som 

det som blei bygd i 1998. 


Generelt for bygningene 

Kanalbygningene har som hovedregel en 

nøktern utførelse og materialbruk. Det er 

positivt for en god bevaring at bygningsmassen 

brukes. Ved reparasjon og vedlike- 

hold er det viktig at bygningens opprinnelige 

deler beholdes. Reparasjoner er å foretrekke 

framfor utskifting. Det bør legges 

vekt på å bruke gamle håndverksteknikker 

for å få et best mulig resultat. Det er viktig 

å være nøye med å bruke samme material- 

kvalitet og kopiere opprinnelig metode og 

utforming, det vil si: restaurering etter 

antikvariske prinsipper. Arbeid utover vanlig 

vedlikehold må konfereres med det 

regionale kulturminnevernet (se kap. 2 - 

Kanalen som fredet kulturminne). 

Tak 

Taket kalles den femte fasaden og preger

hovedinntrykket til området sterkt. De 

opprinnelige sveitserhusene fra anleggstida 

(1890-åra) hadde skifertak. For øvrig består 

taktekkinga stort sett av enkeltkrum, rød 

teglstein eller bølgeblikk. I noen tilfeller blei 

det, fra 1940-50-åra, brukt betongstein. 

Hovedregel er å beholde eller å tilbakeføre 

til opprinnelig uttrykk. Piper skal også 

ivaretas og restaureres som opprinnelig. 

Fasade og detaljer 

Det blei brukt forskjellig panelteknikk og 

belistning avhengig av type bygning og tids- 

epoke. Detaljering varierte også med 

bygningens funksjon, fra staselig slusemesterbolig 

til enkle uthus. 

Enkel innfelling av deler som må skiftes ut 

er å foretrekke framfor utskifting av hele 

bord eller detaljer. Fasaden framstår best 

ved å tilstrebe autentisk materialbruk, 

detaljering og fargesetting. 

Vinduer og dører 

Gamle vindusrammer og dører er av 

malment trevirke. Originale vinduer og 

dører skal beholdes og vedlikeholdes etter 

antikvariske prinsipper. Knuste ruter skal 

erstattes med gammelt glass (ikke ”floatglass”). 

Beslag, hasper, hengsler, dørhåndtak 

etc. reingjøres for maling, settes inn med 

olje og gjenbrukes. 

Fundament 

Det er mange ulike metoder for 

fundamentering av bygninger langs kanalen. 

Antikvariske prinsipper for restaurering 

eller vedlikehold gjelder, enten det er 

tørrmur, støpt eller pilarer. 

Interiør 

Det er en verdi for Telemarkskanalen 

å ivareta interiører både i inn- og uthus. 

Enkelte interiører vil bli fredet, men 

i prinsipp ønsker en å lese historia i hele 

anlegget. Overflater og synlige konstruksjoner, 

detaljer og fargebruk blir vesentlig 

der det skal være høy autentisitet. 

Prinsipper for ny bruk 

Mange av bygningene på og langs kanalen 

har gjennomgått store endringer fra de blei 

bygd og fram til i dag. Kanaldriften er endret 

fra nyttekanal til nasjonal turistattraksjon. 

For å bevare kanalen som nasjonalt industrielt 

kulturminne kan følgende prinsipper 

legges til grunn for kommende behov for 

endringer av anlegg og bygninger: 

- Vern gjennom bruk. Det er positivt at 

bygningene brukes. Ny bruk som over- 

natting, kafédrift o.l. skal tilpasses uten 

å foreta vesentlige bygningsmessige 

forandringer. 

- Eventuelle nye bygninger skal underordne 

seg og harmonere med eksisterende 

anlegg. Servicebygg ol. bygges med 

dagens uttrykk, enkelt og funksjonelt, 

uten å forstyrre i plassering og utforming. 

Det er ikke ønskelig med stilkopier. 

Originale bygningsdetaljer er viktige å ivareta. 

- Kanalen skal framstå som et teknisk 

industrielt kulturminne. Derfor må pynt 

som plastikkblomster, blomsterurner, 

balkongkasser o.l. unngås. 

Tiltak nær kanalanleggene 

Det kan være positivt med ny bruk av 

områder knyttet til kanalanlegg. Da er det 

viktig at det føres en dialog med den 

regionale kulturminneforvaltningen og 

Telemarkskanalen i forhold til ide, plan, 

tiltak og grense for sårbarhet. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN BYGNINGER 6.5

FARGER

FARGER 

FARGER 7.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

Kort historikk 

De fargene som har vært brukt på bygning- 

ene langs Telemarkskanalen er i hovedsak 

i samsvar med de fargene som var mest 

benyttet i det begrensete fargespekteret 

som fantes da kanalen blei bygd. Blyhvitt var 

dyrt å framstille, mens engelsk rødt og oker 

fant man i naturen. Det var lenge en opp- 

fatning at f.eks. slusemesterboligene var gule 

og slusevokterboligene røde. Fargeunder- 

søkelser viser imidlertid at det ikke har vært 

bygningens funksjon som bestemte fargen. 

I begynnelsen blei sveitserhusene, særlig 

slusevokterboligene, oljet. Så blei husene 

malt røde med hvite karmer. I en seinere 

periode var flere av husene sinkhvite med 

dyp grønne hjørnekasser. Rundt 1985 blei 

husene så malt røde igjen, med hvite, som 

regel edelhvite, karmer og hjørnekasser. 

Uthusbygningene har vært malt røde, som 

var vanlig for den typen bygninger. 

Pakkbuer, varehaller og bryggerhus ved 

sluseanlegg og brygger har derimot vært 

malt i forskjellige nyanser av oker. 

I forbindelse med kanaljubileet i 1992 blei 

alle nyere drifts- og servicebygg malt lyse 

gule, f.eks. vaktstasjonen ved Skien sluse. 

Denne er nå malt mørk brun tilnærmet 

tradisjonen i 1966 da bygget blei oppført. 

Rekkverk på sluseportene og tekniske 

installasjoner og detaljer i jern har vært 

malt med rød blymønje. Rekkverk langs 

slusekammerne har til alle tider vært 

sorte og grå. 


Farger er viktig. En enkel forandring ved 

bruk av ny farge kan endre en bygning 

drastisk. Telemarkskanalens fargeplan 

skal derfor følges ved valg av farger. 

Også ved kommunale eller private 

kanalbrygger bør denne planen følges. 

På eldre bygninger skal det brukes 

linoljemaling. På bygninger fra nyere tid 

skal oljemaling, eventuelt beis, brukes. 

Ved eventuell uklarhet om fargevalget bør 

det tas skrapeprøver. I utgangspunktet er 

det ønskelig at bygningene og elementer 

framstår mest mulig tidsriktige og 

harmoniske i anlegget. 

Fargevalg som avviker fra fargeplanen 

skal godkjennes på forhånd av det 

regionale kulturminnevernet. 

Fargeplan – hovedoversikt 

Oversikten på de neste sidene, laget av 

siv. ing. Gunnar Berg, viser hovedfarger 

som skal brukes på bygninger, tekniske 

installasjoner og innretninger langs 

kanalen. Mer detaljert informasjon om 

fargevalg på bygninger - dører, vinduer, 

svalgang m.m. - er utarbeidet i den 

komplette fargeplanen, som fås ved 

henvendelse til kanaladministrasjonen.

Fargeplan 

Hovedoversikt 

Sluseanlegg Bygning Hovedfarge - navn Kode 

Skien Vaktstasjon Brent umbra 1409A 

Likeretterstasjon Rød tegl + brent umbra 1409A 

Løveid Vaktstasjon Lys engelskrød 1406 

Lagerbygg Lys engelskrød 1406 

Slusemesterbolig Lys oker 1402D 

Slusevokterbolig Lys oker 1402D 

Pakkbu Lys oker 1402D 

Lagerbygg Lys engelskrød 1406 

Smie Lys engelskrød 1406 

Ulefoss Slusevokterbolig Lys oker 1402D 

Fløterhus Lys engelskrød 1406 


Slusemesterbolig Lys oker 1402D 

Eidsfoss Slusevokterbolig Lys engelskrød 1406 

Skjul Mellomoker 1403 

Smie/vaktrom Lys engelskrød 1406 

Bakstehus Mellomoker 1403 

Vrangfoss Slusemesterbolig Lys oker 1402D 

Skjul/servicebygg Mellomoker 1403 


Slusevokterbolig Lys engelskrød 1406 

Vaktbu Lys oker 1402D 

Sag Lys engelskrød 1406 

Servicebygg Mellomoker 1403 

Lunde Pakkbu Lys oker 1402 

Servicebygg Mellomoker 1403 


Slusevokterbolig Lys engelskrød 1406 

Låve Oljes - 

Kjeldal Slusevokterbolig Lys engelskrød 1406 

Uthus Lys engelskrød 1406 

Nålelager, gammelt Oljes - 

Nålelager, nytt Lys engelskrød 1406 

Fløterhus/vaktrom Lys engelskrød 1406 

Hogga Slusevokterbolig Lys oker 1402D 

Fløterhus Mellomoker 1403 

Vaktbu Lys oker 1402D 

Uthus Lys engelskrød 1406 

Sag/lager Lys engelskrød 1406 

Likeretterstasjon på Skien sluse. 

Vaktstasjonen på Løveid sluser. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN FARGER 7.3

Pakkbua på Løveid sluser. 

Portrekkverk i Bandak-Norsjøkanalen. 

FARGER 7.4 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

Brygger Bygning Hovedfarge - navn Kode 

Hjellebrygga Varehaller Sort Arcanol 099 

Ekspedisjonsbygg Tegl + lys oker 1402D 

Øvrige kanalbrygger Varehaller og pakkbuer Lys oker 1402 

Tekniske innretninger 

Sted Innretning Farge - fargenavn Kode 

Alle sluseanleggene Rekkverk - håndlist Metallgrå Arcanol 377 

Rekkverk - stolper Sort Arcanol 099 

Rekkv. - rundtjern/rør Sort Arcanol 099 

Kjettinglenker Sort Arcanol 099 

Bandak - Norsjø Portrekkverk Rød blymønje - 

Slusespett Rød blymønje - 

Ringer og kroker Rød blymønje - 

Andre tekniske detaljer Sort Arcanol 099 

Norsjø - Skien Sluseportene Metallgrå Arcanol 377 

Portrekkverk Metallgrå Arcanol 377 

Vinsjer og el. tavler Sort Arcanol 099 

Andre tekn. detaljer Sort Arcanol 099 

Alle brygger Kroker og ring i jern Sort Arcanol 099 

H-bjelker på bryggekant Sort Arcanol 099 

Kai i tre Umalt - 

Fargeforklaringer 

De fleste bygningsfargene har utgangspunkt i Herregård Linoljemaling, som er anbefalt av 

Riksantikvaren. Malingen produseres av Gjøco AS, og fargekodene bygger på deres 

spesifikasjon. I linoljemaling fra andre produsenter som bruker NCS-koder skal fargene 

tilsvare Gjøco-systemet.

NB: Disse fargeprøvene kan avvike fra virkelige fargekart. 

Lys engelskrød 

Kode: Gjøco 1406 

Lys oker 


Lys oker 

Kode: Gjøco 1402D 

Mellomoker 


Brent umbra 

Kode: 1409A 

Sort Arcanol 

Kode: 099 

Metallgrå Arcanol 

Kode: 377 

Rød blymønje 

Slusevokterboligen på Vrangfoss. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN FARGER 7.5

SKILT OG TAVLER

SKILT OG TAVLER 

Innledning 

Formidling av Telemarkskanalens spennende 

historie er viktig for å imøtekomme reise- 

livets økende interesse for kunnskap og 

opplevelser. I tillegg er oversiktlig 

informasjon om sluseanleggene og praktiske 

opplysninger for øvrig nødvendig bl.a. for å 

fylle kravet til sikkerhet. 

Sammen med personer fra kanalkommunene, 

det regionale kulturminnevernet og 

ansatte på kanalen blei nytt design drøftet. 

Kanalkommunene meldte inn behov for 

faktainformasjon til og plassering av skiltene. 

I tillegg ønsket kanalkommunene retningslinjer 

for plassering og avklaring av i hvilken 

grad kanalens nye skiltdesign kunne brukes 

av dem. 

Hovedgrep 

Til grunn for valg av skiltprogram blei det, 

sammen med industridesigner Eva Widenoja 

og landskapsarkitekt Tone Telnes, bestemt 

at skiltene skal ha en ny og moderne 

utforming, men med materialbruk basert på 

kanalen som teknisk, industrielt kulturminne 

– som f.eks. jern, tre og stål. 

Utformingen av det nye skiltprogrammet 

er derfor basert på disse prinsippene: 

- skiltserien skal gi gjenkjennelighet ved at 

alle sluseanleggene har like skilt. 

- formuttrykket skal være enkelt og tydelig. 

- skiltene skal ha et moderne uttrykk, men 

ta opp elementer fra sluseanleggene. 

- det skal brukes jern, tre og stål. 

- fargebruken skal i mest mulig grad hentes 

fra anlegg og omgivelser. Eksempler: blått 

fra den opprinnelige logoen og sort fra 

tekniske innretninger. 

Det er viktig å ikke ”overskilte” anleggene. 

For å unngå forstyrrende elementer 

Sorte H-bjelker i jern langs hele kanalen. Sluseporter av tre. Sluseporter av stål. 

SKILT OG TAVLER 8.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

bør skiltene samles mest mulig. 

Skiltprogrammet kan også brukes på 

kommunale eller private brygger som har 

allmenn funksjon langs kanalen. 

I tillegg kan kommunene benytte Telemarks- 

kanalens skiltdesign til å presentere infor- 

masjon som naturlig hører til vannveien. 

Slik tillatelse skal godkjennes og kvalitetsikres 

av kanaladminstrasjonen i hvert 

enkelt tilfelle. Skiltstativene er levert av 

Moflata Smie og Verksted, Skien, skilttrykk 

og småskilt av Skiltmaker Haugen, 

Porsgrunn. 

Det nye skiltprogrammets hovedoversikt 

er samlet på sidene 8.4 - 8.7. 

Mål, tegninger og andre detaljer fås hos 

kanaladministrasjonen.

Gammel skilttype skiftes ut. Eksempel på kommunal bruk av skiltprogrammet. Nytt informasjonsskilt. 

Nytt velkomstskilt – enkeltbokstaver direkte på steinmuren og kanalens logo i varmvalset stål på blå bakplate. 

Henvisningsstolpe. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN SKILT OG TAVLER 8.3

Skiltprogram 

Hovedoversikt 

Nr. Type - navn Innhold Hovedform - utførelse 

1. 

2. 

Informasjonsskilt 

Oppslagstavle 


Kart over kanalen m/generell 

tekst + detaljkart m/tekst i vindu for det 

enkelte sted. Kan også brukes til annen 

fortrykt informasjon, f.eks. kultursti 

Bakkestranda – Bryggevannet i Skien. 

Plate med plass for oppheng av informasjon 

fra Telemarkskanalen. 

1 2 

Aluminiumsplate spent mellom to sorte 

H-profiler i jern. 

Kan også monteres med distanse på 

vegg. 

Treplate spent mellom to sorte Hprofiler 

i jern. Kan også monteres med 

distanse på vegg.


3 

3. 

4. 

5. 

Livbøyestativ 

Henvisningsstolpe 

Symbolskilt 

Livbøye festet i bøyle. 

Symboler og piler som viser ”hvor hva er”. 

Kjente symboler for bl.a. WC, dusj, kafé, 

billetter, informasjon, severdigheter etc. 

4 5 

Som oppslagstavla. 

Enkeltstående jernstolpe i sort H-profil. 

Sølvgrått aluminiumsskilt med påklistret 

symbol i sort. 

5 



6. 

7. 

8. 

Navnskilt bygninger 

Trafikale skilt 

Stedsskilt sluseanlegg 


Navn eller nåværende funksjon på vedkommende 

bygning. Eventuelt også navn 

og enkel forklaring på opprinnelig navn/ 

funksjon på en eller flere bygninger. 

Informasjon om f.eks. parkering, seilingsled, 

praktiske beskjeder til båter m.m. 

Navnet på det enkelte sluseanlegget m/informasjon 

om høyde over havet og avstand 

Skien - Dalen. 

6 7 8 

Sølvgrått aluminiumsskilt med påklistret 

tekst i blått. 

Tekst og symboler i hvitt på blå bunn, 

spent mellom to H-profiler (noe mindre 

dim. enn f.eks. oppslagstavla). Eventuelt 

montert på vegg. 

Innrammet, gråmalt treplate med sorte 

bokstaver. Event. på stativ. 

NB: Gammelt design er beholdt.


9. 

Stedsskilt brygger 

10. Steds- og avkjørselsskilt ved vei 

11. Fareskilt 

Navn på den enkelte brygga. 

Navnet på det enkelte sluse- 

eller bryggeanlegget. 

Symboler/tekst om særskilte farer ved 

sluse- og damanlegg. 

10 11 

Hvitmalt treplate med sorte bokstaver. 

Gammelt design beholt. 

Standardskilt fra Vegvesenet. 

Standardskilt fra NVE. 


MØBLERING

MØBLERING 

Hovedgrep 

Mange tusen besøkende oppsøker 

Telemarkskanalen hvert år. Hyggelige møte- 

plasser langs kanalen er viktig for å gi den 

besøkende en god opplevelse. Riktig 

møblering hører også med for å skape slike 

opplevelser. For å oppnå dette må de 

elementene som settes inn innordne seg de 

historiske omgivelsene. Møbleringen skal 

kle det enkelte anlegget og passe inn 

i helheten. Blomsterurner, partytelt og 

plastmøbler hører derfor ikke hjemme på 

et teknisk industrielt kulturminne. Det skal 

være en mest mulig enhetlig og enkel 

møblering på sluseanleggene. 

Benker og bord 

Med unntak av noen ”rasteplass-møbler” 

MØBLERING 9.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

ved enkelte anlegg har Ulefos-benken 

vært det dominerende møbelet langs 

Telemarkskanalen. Parkmodellen fra 

Ulefos Jernværk kom til kanalen ca. 1980. 

Ved supplering av nye benker velges den 

enkle Antikkmodellen fra Ulefos Jernværk 

ved hver sluseport i Bandak-Norsjøkanalen, 

og den større Parkmodellen i tilstøtende 

arealer og langs Norsjø-Skienkanalen. 

Dette begrunnes også med at det er 

naturlig å benytte lokale produkter som 

er funksjonelle. 

Bord har ikke tradisjon som opprinnelig 

møbel ved sluseanleggene. Det kom først 

i 1995. For å dekke behov som har 

oppstått i nyere tid benyttes hagebordet 

Ved slusekammerne står Antikkmodellen fra Ulefos Jernværk. Som sittegruppe er Parkmodellen fra Ulefos Jernværk valgt. 

fra Ulefos Jernværk (se foto). 

Enkelte, ofte fastmonterte, benker med 

særpreg finnes ved noen av anleggene. 

De settes i stand og bevares. Til bruk 

utenom selve sluseanleggene kan nye typer 

benker og bord utvikles. 

Kafémøbler 

Det er viktig at møblering av kaféer, 

serveringssteder m.m. ved sluseanleggene 

og bryggene framstår som en helhetlig del 

av kulturminnet, og ikke med ”plast og pynt”. 

Dette gjelder særlig for bord, stoler og 

søppelkasser. Ved fornyelse velges møbel- 

type i tråd med bildet på neste side.

Søppelkasser 

Organisert renovasjon er ingen gammel 

tradisjon ved kanalen, og søppelkassene 

som er brukt i nyere tid har vært 

av høyst ulik standard og utforming. 

Søppelkassenes størrelse og form må 

tilpasses praktiske behov for drift og 

vedlikehold. 

En ny og ensartet type søppelkasse er 

valgt for alle anleggene (se foto), både 

frittstående og for vegg. Søppelkassen 

leveres av firma Vestre AS. 

Sykkelstativer 

I forbindelse med satsing på sykkelturisme 

langs Telemarkskanalen blei det behov for 

å organisere parkeringa noe og tilby stativ 

for låsing av syklene. Stativene er valgt 

utifra praktiske, mer enn estetiske, hensyn. 

Ved utskifting kan alternativer vurderes. 

Flaggstenger 

Bruk av flaggstenger slik de framstår nå er 

ikke en naturlig del av Telemarkskanalen 

som kulturminne. Ved alle sluse- 

anleggene står flaggstenger med flagg ved 

Eksempel på type kafémøbler (illustrasjonsfoto). Telemarkskanalens flagg på sluser og brygger. 

siden av stedsskiltene. De har imidlertid 

sin funksjon i reiselivet, som en 

markering av et sted man kan besøke eller 

oppleve. Det samme gjelder for gjestebryggene 

for fritidsbåter, der en flaggstang 

med kanalflagg vil gi en gjenkjennelighet 

og signal til besøkende om at de er 

velkommen til å fortøye ved brygga. 

Det må føres en restriktiv bruk av flagg 

og vimpler. For å markere helhet, sammen- 

heng og gjenkjenning fra vannet skal kun 

Telemarkskanalens eget flagg brukes på 

det enkelte sluse- og bryggeanlegget. 

Ny type søppelkasse på sluser og brygger. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN MØBLERING 9.3

Belysning 

Det vil ikke være riktig å bruke samme 

belysning i hele Telemarkskanalen, da den 

opprinnelige Norsjø-Skienkanalen (1861) 

og Bandak-Norsjøkanalen (1892) har ulike 

preg og behov. Mens nederste del har et 

urbant industripreg og er modernisert, 

ligger vestkanalen i naturlandskapet og har 

beholdt mer av sin autentiske utrusting. 

Det legges derfor ulike prinsipper og 

hensyn til grunn ved 

fornying av belysningen. Likevel vil 

praktiske, estetiske og kulturhistoriske 

behov være gjennomgående hensyn 

i begge kanalstrekningene. 

Norsjø-Skienkanalen 

Skien sluse fikk allerede i 1885 elektrisk lys, 

fra Laugstol Bruk like ved. Ved overgang 

til elektrisk manøvrering av sluseportene 

i 1909 blei belysningen betydelig forbedret. 

I årenes løp er belysningen endret og 

fornyet etter hvert som behov og teknologi 

har endret seg. 

Anlegget er en sentral del av bybildet og 

er et viktig element i byens historie. Sluse- 

anlegget blei derfor, sammen med 

Hjellebrygga, integrert i lysprosjektet Morild 

som sto ferdig langs Vannfronten i 2004. 

Lysprosjeketet er utviklet av Snøhetta AS 

v/ landskapsarkitekt Jenny Osuldsen. 

Ved Skien sluse er det lagt vekt på å under- 

streke det lineære uttrykket langs 

kammerne og framheve forskjellen i høyde- 

nivået mellom Bryggevannet og Hjellevannet. 

Følgende tiltak er gjort: 

Eksisterende fire lysmaster (veibelysning) 

er erstattet med lysarmaturer festet skjult 

under rekkverkene for å framheve langsgående 

flater. Sluseportene er belyst med 

farga spotlights og innseilingsskiltet er 

lyssatt for å framheve inngangsporten til 

Telemarkskanalen. Den nye belysningen 

har gitt minst like godt lys som før i forhold 

til sikkerheten under arbeid m.m. 

Hjellebrygga fra 1900 er startbrygga for 

passasjertrafikken fra Skien til Dalen og er 

en viktig historieforteller i bybildet. 

Varehallene sto ferdig i 1903 og 1910. 

De opprinnelige søyle- og takkonstruksjonene 

er bevart. 

Ved fornyelsen av belysningen i varehallene 

er det lagt vekt på å gi fokus til selve takkonstruksjonene, 

for å framheve rommet 

de skaper. Følgende tiltak er gjort: 

Stålkonstruksjonene er lyssatt med kastere 

montert i eksisterende himling. Samtidig 

er det i den nordre varehallen tatt i bruk 

spesielle fasettspeil for å reflektere lyset 

Varehallene på Hjellebrygga - effektbelysning framhever rommet under takkonstruksjonen. 

ned mot kaia og båtene. På den måten er 

det skapt en bedre romfølelse i denne 

varehallen. I Hjellevannet er det montert 

flere rekker av dykdalber som hadde 

funksjon å holde tømmerklubbene 

i kanalen fast ved lagring. Som del av 

Morild er 23 av dykdalbene lyssatt med 

kastere på hver konstruksjon for å framheve 

disse industrihistoriske elementene. 

Ved Løveid sluser har Snøhetta AS planlagt 

fornyelse av belysningen etter samme 

prinsipper som ved Skien sluse. I tillegg er 

det her lagt vekt på å fokusere på dramatikken 

der slusene er skåret gjennom land- 

skapet, ved å lyssette fjellet nord for nedre 

sluseport. Planen er foreløpig ikke 

gjennomført.

Bandak-Norsjøkanalen 

Elektrisk lys ved slusene kom hovedsakelig 

samtidig med etableringen av kraftverk ved 

de ulike anleggene i perioden 1916–1931. 

Som nevnt innledningsvis har denne delen 

av Telemarkskanalen andre behov for 

belysning enn Norsjø-Skienkanalen. 

Først og fremst gjelder dette behovet 

for funksjonelt lys på bygninger. 

Hovedsakelig har det vært brukt enkle 

glasskupler med porselensfeste på vegg. 

Denne løsningen skal beholdes også ved 

framtidig fornying av bygningsbelysningen, 

for å opprettholde det autentiske preget. 

For mye bruk av utelys skal unngås. 

Ved sluseportene var det opprinnelig lampe- 

holdere i porselen med skjerm i emaljert 

stål og feste i støpejern, montert på 

trepåler. På begynnelsen av 1980-tallet 

kom den høye, moderne veibelysningen 

flere steder. Den passer dårlig inn både 

estetisk og praktisk. Den er tungvinn 

å betjene for driftsmannskapet ved 

utskifting av lyskilder. 

Det er strengt tatt ikke behov for arbeids- 

lys ved slusekammerne, men det bør 

likevel opprettholdes av hensyn til 

service og sikkerhet for besøkende 

i mørketida. Ved fornyelse av slusekammer- 

belysningen er det viktig å velge en type 

lysarmatur og oppheng som skiller seg 

klart fra veibelysning, og som i større 

grad tar hensyn til og underordner seg 

anlegget enn hva som er der i dag. 

Ved de gamle bryggene i denne delen av 

kanalen bør for øvrig tilsvarende prinsipper 

for belysning av bygninger og uteområder 

legges til grunn. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN MØBLERING 9.5

GRAFISK PROFIL

GRAFISK PROFIL 

Hovedgrep 

Det er viktig å være tydelig på egen identitet 

for å få oppmerksomhet i profilerings- og 

markedsføringsarbeid og ikke levne tvil om 

hvem avsender er. Til dette formålet er den 

grafiske profilen et vesentlig hjelpemiddel. 

Det har derfor vært viktig å etablere en 

gjenkjennelig visuell profil for Telemarkskanalen, 

for å framheve den som fylkets 

viktigste reiselivsprodukt. Denne grafiske 

profilen som er utviklet av firmaet 

FruFarstad, består av grunnelementene: 

- logo 

- farger 

- fypografi 

GRAFISK PROFIL 10.2 ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN 

og med andre designelementer og maler for 

trykksaker, annonser etc. som påbygging. 

For å skape en sterk merkevare må den 

grafiske profilen brukes konsekvent. 

Selv om det oppfordres til kreativitet og 

variasjon innenfor profilprogrammets 

retningslinjer, er det en forutsetning at 

profilen følges i all ekstern kommunikasjon 

i Telemarkskanalens regi, eller der 

Telemarkskanalen samarbeider med andre. 

Nærmere informasjon og avklaring om 

detaljer fås ved henvendelse til 

Telemarkskanalens administrasjon.

Logoen 

Telemarkskanalens logo består av: 

- navntrekket ”TELEMARKSKANALEN”, 

- et sirkelformet symbol bestående av en 

båt i en kanal eller sluse og 

- underteksten “Eies og drives av Telemark 

fylkeskommune”. 

Logoen kan brukes i to varianter; med navn- 

trekket og underteksten etterstilt eller 

understilt symbolet. Ved bruk i negativ 

vending skal logoen i farger trykkes kun på 

blå bunn, i sort-hvitt kun på 100% sort bunn. 

Symbolet 

Det nåværende symbolet i logoen er en 

modifisert utgave av det originale symbolet 

for den opprinnelige Norsjø-Skienkanalen 

fra 1861 (NSK). Det er uklart når symbolet 

blei utformet, men i dag kan vi se det som 

en del av utsmykningen på ekspedisjons- 

bygget på Hjellebrygga i Skien, som blei bygd 

i 1903 (se foto side10.2). Symbolet blei 

også brukt som ”button” på de gamle 

uniformene som slusemannskapet brukte. 

Innenfor Telemarkskanalens egne anlegg 

kan symbolet i visse sammenhenger brukes 

isolert fra hovedlogoen. 

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN GRAFISK PROFIL 10.3

Designelementer 

Grønn linje og blå bakgrunn 

Den grønne linjen understreker logoen 

og assosierer til den langstrakte 

Telemarkskanalen. 

Dette tilleggselementet skal kun brukes 

sammen med hovedlogoen og alltid med 

den blå bakgrunnen, som vist her. 

Elementet skal brukes i alle faste trykksaker, 

annonser og annet reklamemateriell der 

Telemarkskanalen er avsender av 

informasjonen (se maleksemplene), og 

alltid venstrestilt i bunnen av dokumentet. 

Grønn elipse 

Den grønne elipsen er et valgfritt designelement 

som kan brukes når nyheter, 

kampanjer, priser eller annen viktig 

informasjon skal framheves. 

Hvit ”flaps” 

Dette elementet er også valgfritt, og kan 

brukes til bildetekster eller som bakgrunn 

til overskrifter der teksten skal framheves 

med bakgrunnsfarge (se eksemplet 

”Rutetidstabell” s. 10.7). 


Venstrestillt 

Tangerer senter av nedre hvitt felt

Farger 

Fargene er valgt med assosiasjon til 

Telemarkskanalen. Hovedfargen blå 

representerer vannet, sekundærfargen 

grønn er landskapet omkring og støttefargene 

oransje, sort og grå er inspirert av 

f.eks. rekkverket på sluseportene, de sorte 

jernbjelkene og de grå steinene og 

betongen i sluseanleggene. 

Oversikten til høyre viser koder og 

merknader til fargene. 

Hovedfarge 

Pantone 295 

CMYK 100-57-00-37 

RGB 12-65-125 

Sekundærfarge 

Pantone 375 

CMYK 41-00-78-00 

RGB 158-215-60 

Støttefarge. Brukes som 

fargeinnslag på webadresse o.l. 

Pantone 144 

CMYK 00-52-91,3-00 

RGB 254-122-17 

Som bakgrunnsfarge på 

framhevet tekstfelt. 

Sort 12% 


Typografi 

Foruten gjenkjennelse vil konsekvent skrift- 

bruk også gi et inntrykk av orden og 

pålitelighet. Gill Sans er valgt som gjennomgående 

skrifttype. Det er en enkel og 

stilren grotesk skrifttype som egner seg 

like godt til skilt som i trykksaker. 

Tittel 

skrives med Gill Sans Condensed Bold og 

som regel i fargene grønn eller blå, eller 

hvit ved negativ vending. Hovedoverskrifter 

skal være i store bokstaver (versaler). 

Mellomtittel 

skrives med Gill Sans Bold i små bokstaver 

(minuskler). 

Ingress 

skrives med Gill Sans Italic i minuskler, ett 

punkt større en brødteksten. 

Brødtekst 

skrives med Gill Sans Regular og brukes 

i all kommunikasjon. Til uthevelser i brødteksten 

brukes Gill Sans Light Italic. 

Bildetekst 

skrives med Gill Sans Light Italic, og brukes 

også på kart (Alt: Gill Sans Italic). 

Tekst oversatt til andre språk i flerspråklig 

informasjon settes med støtteskrifttypen 

Times New Roman Italic. 

Typografiske unntak kan gjøres på typisk 

reklamemateriell som annonser og plakater. 


Gill Sans Condensed Bold: 

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 

0123456789 

Gill Sans Bold: 


abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 

0123456789 

Gill Sans Italic: 



0123456789 

Gill Sans Regular: 



0123456789 

Gill Sans Light Italic: 



0123456789 

Times New Roman Italic: 



0123456789

Opplev kanalen fra Lunde til Skien 

Nyt kanalen til en god middag! 

For kun kr 475,- får du buss fra Skien til Lunde, båtreise, 

dagens middag, dessert og kaffe. Barn kr 210,- 

For bestilling: Telemarkreiser AL. Tlf: 35 90 00 30, 

info@telemarkreiser.no, www.visittelemark.com 

Kanaldagene 2004 i Skien 

Løveid sluser 12-18 juni 

Onsdag: 

18.00-20.00: Gratis sluseturer med M/S "Skarsfos". 18.30-Tangen: Åpning ny 

badeplass ved Telemarkskanalen. 19.00: Lysbilder fra kanal- og industrihistorien. 

Ke Corneliussen kåserer (Pakkhuset). 20.00: Bratsberg Amt Jazzorkester. 

Torsdag: 

18.00: "Sluseslaget" - siste forestilling. 20.00: "Barberer'n fra Skotfoss". 

En hyllest til Henry Skilbred. Jørn Arve Rønningen med band (Pakkhuset). Kanaldagene 2004 i Skien 

17.00-23.00: Diskotek for barn og unge ("Bruket"). 

Begge dager: 

Løveid sluser 12-18 juni 

Kafé og slusepub ved Onsdag: 

Pakkhuset. Kunstutstilling i Galleri Løveid (kl. 16-20). 

Kanalbåtutstillingen (kl.17-19). 18.00-20.00: Åpen Gratis hagesluseturer sluseturer i Kastet 51b: med Visning/råd/fuchsiasalg M/S "Skarsfos". 18.30-Tangen: (kl.10-18). Åpning ny 

badeplass ved Telemarkskanalen. 19.00: Lysbilder fra kanal- og industrihistorien. 

Fredag: Ke Corneliussen kåserer (Pakkhuset). 20.00: Bratsberg Amt Jazzorkester. 

20.00: Odd Nordstoga og Postgirobygget. Årets sommerkonsert i Skien! 

Torsdag: 

18.00: "Sluseslaget" - siste forestilling. 20.00: "Barberer'n fra Skotfoss". 

En hyllest til Henry Skilbred. Jørn Arve Rønningen med band (Pakkhuset). 

17.00-23.00: Diskotek for barn og unge ("Bruket"). 

Begge dager: dager: 

Kafé og slusepub ved Pakkhuset. Kunstutstilling i Galleri Løveid (kl. 16-20). 

Kanalbåtutstillingen (kl.17-19). Åpen hage i Kastet 51b: Visning/råd/fuchsiasalg (kl.10-18). 

Fredag: 

20.00: Odd Nordstoga og Postgirobygget. Årets sommerkonsert i Skien! 

Tre versjoner av annonse. 

Løveid 

12-18/6 

DM. 

Selv om utforming av trykksaker vil variere etter funksjon 

og over tid, er det viktig at grunnelementene - logo, farger 

og typografi - brukes konsekvent slik at Telemarkskanalens 

kommunikasjon er gjenkjennelig. 

Plakat 

med rutetider. 


Litteratur 

Gulliksen, Ø. (red): 

Kanalen 100 år (1992) Telemark Historielag 

Dalland, Ø.: 

Telemark – i lys av vannet (2001) Landbruksforlaget 

Dalland, Ø./Misund, P.H.: 

Bandakkanalen (2001) Landbruksforlaget 

Brattekås, S.L.: 

Dalen Hotell, 1894 – 2003 (2003) Dalen Hotell 

Gardåsen, T.K.: 

Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen (1997) 

Fortidsminneforeningen og Telemark fylkeskommune 

Berg, G: 

Fra kvernkall til petrokjemi (2002) 

Jubileumshefte til NIFs 125-års jubileum 1999 

Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner (1994) 

Riksantikvaren 

Lodberg-Holm, B.: 

Telemarkskanalen som teknisk kulturminne og verneobjekt 

(1995) Telemark fylkeskommune 

Edvardsen, V./Jahnsen, J.: 

Telemark-kanalene, registreringsrapport bygninger og 

anlegg (1982-84) Telemark fylkeskommune 

bladet Fortidsvern: 

Kanaler i Norge (2-1992) Fortidsminneforeningen

Ingen andre kanalanlegg jeg har sett, 

har så rent vann, så uberørte bredder 

og så mange stillferdige lyder 

av rennende, plaskende vann. 

Det blir nok aldri mer bygget kanaler i Norge. 

Det er for sent. 

Dette er en tid som ikke tåler kanaltempoet. 

Og, som sagt, Kanal-byggerne er borte. 

De forsvant fra Jordens overflate. 

Sånn som andre eventyrlige vesener 

forsvant av uforklarlige grunner. 

Men Telemarkskanalen er der. 

Den er der. 

Et langt, vått spor etter en utdødd dyreart. 

Telemarkskanalen er et av minnene 

vi har om en tid da man hadde sans for 

båter, vann, stillhet og langsomhet i landet. 

Måtte hun forbli her til evig tid. 

Odd Børretzen

www.telemarkskanalen.no

ESTETISK VEILEDER FOR TELEMARKSKANALEN

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?