Sauherad - Notodden - Telemarkskanalen

Telemarkskanalen som regionalpark
En landskapsressursanalyse. Sauherad – Notodden.
Thomas Stokke
Elin Horn
Erlend Bjelkarøy
1

FORORD
Dette dokumentet er et bidrag til landskapsressursanalysen som i disse dager utføres for områdene rundt
Telemarkskanalen. Studentarbeidet har blitt utført i forbindelse med kurset Strategisk landskapsplanlegging
ved UMB, etter tilrettelegging av kursholder Morten Clemetsen ved Aurland Naturverkstad og Telemark
Fylkeskommune med fler.
Studentene har i perioden 01.09.2009-16.10.2009 tatt del i den helhetlige prosessen med å vurdere
Telemarkskanalen som mulig regionalpark. Det overordnede arbeidet har pågått på Fylkeskommunalt og
kommunalt nivå gjennom en styringsgruppe siden initiering av Miljøverndepartementet i 2006. Prosjektet er
planlagt avsluttet i 2014 hvor Regionalparken eventuelt er et faktum.
Et hovedanliggende for oss har vært å kartlegge en del av de menneskelige ressursene som finnes i
landskapet. Gjennom intervjuer med utvalgte personer har det dannet seg et bilde av hvilken bruk, ønsker
og følelser som knytter seg til landskapet, en faktor som ellers i liten grad tas med tidlig i
beslutningsprosesser knyttet til arealforvaltning. Tilnærmingen samsvarer med Den Europeiske
Landskapskonvensjonens mål om å innlemme de lokale ressursene i arealplanlegging, et utgangspunkt som
tilrettelegger for at landskap skal kunne forandres til det bedre. Landskap defineres som den oppfatningen vi
har av det, og målet er bærekraftighet økologisk, økonomisk og sosialt.
Arbeidet presentert i dette dokumentet er orientert rundt Telemarkskanalens østløp Gvarv – Notodden (Østkanalen),
kommunalt representert ved Notodden og Sauherad kommuner. Studentgruppen som har utført
analysen består av to arealplanleggere og én landskapsarkitekt, alle i sitt siste år av en mastergrad. Kanalen
forøvrig har i samme studentprosjekt vært dekket av to andre grupper, for hhv. strekningen Grenland/ Skien
– Ulefoss og Eidsfoss – Dalen (Vestkanalen).
Vi håper at vi med dette kan bidra til at ressursene som finnes i landskapet kan fremstå noe mer tydelig.
Dokumentet søker i avslutningen å gi noen mulige svar på en strategisk vei videre.
Under og etter feltarbeid i Telemark har prosessen med kartleggingen i seg selv vært spesielt viktig. Vi vil
gjerne takke for stor gjestfrihet og imøtekommende holdning hos alle de involverte, som helt konkret bidrar
til at dette arbeidet får verdi.
16.10.2009
Elin Horn
Thomas Stokke
Erlend Bjelkarøy
1. INNHOLD
1. Innhold s. 2
2. Innledning s. 3
3. Mål og metode s. 4
4. Beskrivelse s. 5
5. Fokusområder s. 7
6. Forutsetninger for å lykkes s. 11
7. Prioriering Strategier og plan s. 12
8. Kilder s.14
2

2. INNLEDNING
Oppgaveområdet
Telemarkskanalens østløp befinner seg hovedsakelig i Sauherad og Notodden kommune og har tradisjonelt
vært en hovedtransportåre for stedene langs dette løpet. Kanallandskapet har sterke landbruks- og
industrirøtter som i lang tid har benyttet seg av vannet til både frakt og levebrød
I dag er kommunikasjon i dette området sterkere knyttet til bilvei og jernbane enn til båttrafikk på vannet.
Europavei 134 mellom bl.a. Kongsvinger og Haugesund, streifer innom Notodden som videre knyttes til
Grenlandsområdet i sør ved Rv. 360. Se kart til høyre for mer detaljer. Både Riksveien og jernbanen følger
den samme dalen som østløpet befinner seg i og området er derfor godt dekket med tanke på
kommunikasjon inn og ut av området. ”To timer til og fra storbyen Oslo” var det flere av næringsaktørene
som presiserte.
Naturmessig er området kupert med kulturlandskap langs vassdraget og skog i fjellsidene helt opp til
skoggrensa. Notodden er det eneste tettstedet i området med klare byfynksjoner og en befolkning på ca
8000 innbyggere. Ellers er oppgaveområdet i stor grad preget av landbruk i form av gress-, korn-, og
fruktproduksjon.
Forventninger og forberedelser
Gjennom forelesninger hadde gruppa dannet seg noen tanker rundt arbeidet som måtte gjøres på utferden til
Telemarkskanalen og hvordan selve oppgaven skulle gjennomføres. Kjennskap til området fra før var noe
begrenset. Elin hadde noe kunnskap til vestløpet av kanalen fra et kurs i landskapsanalyse, og Thomas med
Vest-Telemark fra en sommerjobb for planenheten i Vinje kommune. For øvrig er vi alle er i den siste og
avsluttende fasen av studiene, med mye erfaring fra tilsvarende gruppeprosesser og caseområder.
Fra før hadde vi også hørt noen problembeskrivelser av selve Notodden. Antagelsen vår var at Notodden
hadde mye å tjene på å utnytte vannfronten i langt større grad. Andre områder som vi hadde dannet oss et
bilde av om hvordan disse kunne ta del i et regionalparksprosjekt, både ved søk på internett og ved
telefonsamtaler, var blant annet transport og kommunikasjonsveier, teknologi og læringsbaserte
virksomheter, kultur- og naturlandskap og så videre. Videre hadde vi tanker rundt hvilke problemstillinger
som kunne være til stede innenfor disse områdene.
For å samle den nødvendige informasjonen som vi trengte for å kunne foreta en landskapsressursanalyse, så
var godt grunnarbeid og intervjuavtaler viktig ettersom vi kun hadde en uke å foreta nødvendige befaringer
og intervjuer på. Vi studerte metoden for landskapsanalyse og utarbeidet en intervjuguide, samt gjorde
intervjuavtaler med informanter som vi anså som viktige. Ute i felten viste det seg imidlertid at
dybdeintervju ikke alltid er like lett og at vi godt kunne ha forberedt denne delen noe annerledes.
Med tanke på landskapsdelen av analysen som vi skulle gjennomføre, så er det begrenset hvor detaljert
denne kan bli når en kun har 1 uke å gjennomføre dette på. I samråd med emneansvarlig Morten Clemetsen
skulle denne analysen kun være overordnet, men vi kunne godt gå lenger inn på detaljnivå der hvor det var
grunnlag for dette. Vi har behandlet området Notodden – Heddal grundigst ettersom det har vært flest
forhold å ta tak i her.
3

3. MÅL OG METODE
Som inspirasjon til vårt arbeide ønsker vi å legge til grunn artikkelen ”Evaluating Landscape for shared
values: Tools, principles and methods.” (Brunetta, Voghera, 2008). Artikkelforfatterne ønsker en mer aktiv
implementering av Den europeiske landskapskonvensjonen, med konkret omdefinering av klassisk
arealplanlegging og tilhørende resultater for de fysiske omgivelsene.
Det er behov for en alternativ definisjon av ”landskap”. Forfatterne oppfatter landskap som en meta-struktur
av relasjoner mellom ulike systemer – geomorfologiske, økologiske, miljømessige, kulturhistoriske,
estetiske, sosioøkonomiske og territorielle. I videste forstand betyr tilnærmingen at man inkluderer
relasjonene mellom alle genetiske, biologiske og funksjonelle komponenter i hver del, over hele kloden.
Dette prinsippet understreker landskapskonvensjonens politiske formål om innovasjon innen
landskapstolkning og politikk/landskapsforvaltning. Brunetta og Voghera ser verdisetting som en gradvis
læreprosess. Det er ikke bare en teknisk prosess, men kan ta form som en simultan dialog blant
institusjoner, og mellom disse og innbyggere som leder i retning av bærekraftig politikk. Verdisetting blir
dermed ikke en statisk analyse, men en prosess i stadig utvikling.
Vår erfaring: Vi selv ble gradvis klar over gjennom en læringsprosess at det finnes et nettverk av relasjoner
mellom forskjellige lag av i studieområdet. De historiske ble ofte trukket frem, i tillegg til natur,
næringsveier, enkeltaktører, kort sagt alle tråder som er vevd mellom landskap og mennesker i regionen. I
tillegg erfarte vi at vår læringsprosess påvirket læringsprosessen hos andre involverte.
Teknisk verdisetting kan innlemmes i beslutningsprosessene. Fra ”evaluering avhengig av verdier” til
”evaluering som former verdier”.
Vår vurdering blir lest og tatt med i betraktingen av representanter for beslutningsmyndighetene. Disse er
inne i en prosess som har mange fellestrekk med vår egen prosess som studenter, hvor ønsket om en god
utvikling for regionen er et uttalt anliggende. Vi har personlig vært i dialog med flere av disse, og vi har
gått gjennom deler av arbeidet under samling ved Norsjø hotell 25.09.2009.
Mål om skifte i landskapsforvaltning
Brunetta og Voghera lister opp tre typer av baktepper som er viktige ved inngangen til analyser etter
mønster av landskapskonvensjonen, og som også mentalt har vært med oss på vår utferd:
• Landskapet definert som et ”system av økosystemer”. De naturlige, økologiske elementene i
landskapet har egenverdi, uavhengig av andre verdier.
Vår tilnærming. Det har i denne analysen ikke vært anledning til å gjøre en detaljert kartlegging av den
nåværende økologiske situasjonen. Vi har likevel som forutsetning at nåværende situasjon i økologien ikke
skal endres betydelig eller forverres som følge av våre forslag til strategier i området. Telemark har
allerede jobbet med merkevaren økologisk landbruk, og dette fokuserer også vi på. Flere informanter er
bevisste på klimaproblemet og fordelen rundt kollektivtransport.
• Landskapet definert som en økonomisk ressurs for utvikling. Landskapet er en ressurs med verdi
knyttet til bestemt bruk.
Vår tilnærming: Dette punktet har vært nevnt som viktig blant mange av aktørene. Det opplagte potensialet
ligger i funksjoner knyttet til landbruk, reiseliv og tradisjonell industri. Man ser næringsutvikling og
stedsutvikling under ett, og elementer som gagner turismen gagner også lokalbefolkningen, både hva
gjelder inntekter, infrastruktur og identitet. Dette punktet har derfor potensial til å strekke seg inn i det
neste:
• Landskapet er et nøkkelelement for livskvalitet og identiteten til menneskegrupper. Denne typen
analyse har sjelden resultert i praksis vedrørende arealbruk.
Vår tilnærming: Natur og rik historie med synlige spor i omgivelsene fremheves som en spesielt viktig
ressurs i området. Ved at innbyggerne selv blir bevisst disse kvalitetene, vil de lokale verdiene og den
regionale verdien samlet sett, øke. Dette kan oppnås også gjennom andre prosesser enn de som går i
retning av ren næringsutvikling.
Utforming av oppgaven
Ut fra metoden over, så vil oppgaven mer konkret foreta en landskapsressursanalyse ved å:
- identifisere og kartlegge landskapskarakterer og nøkkelkvaliteter
- ressurser for verdiskaping og stedsutvikling
- utfordringer for forvaltning av landskap og kulturmiljø knyttet til kanalen
- utviklingspotensialer i området
Vi har brukt kart som en støtte for å illustrere kvalitetene. Målet med arbeidet er å se hvilke strategier som
kan legges til grunn for å oppnå en oppfatning av området som en helhetlig region. Disse forslagene til
strategier vil kunne danne grunnlag for et regionalt planstrategidokument slik det er tenkt etter Plan- og
bygningsloven § 7-1.
Underveis vil det ligge fokus på ”Telemarkskanalen” som produkt og hvordan landskapsressursanalysen
kan være til nytte for dannelse av en regionalpark med dette temaet. Omstillingen av østløpet fra å være en
næringskanal til en opplevelseskanal står sentralt. Hva skal til for at dette området blir åpent for aktiv bruk
som en attraktiv kunnskaps- og læringsplass med en felles regional identitet?
4

4. BESKRIVELSER
I denne delen av oppgaven vil vi beskrive området tematisk ut fra den kartleggingen vi har gjort på stedet.
ørst ut er temakart for visuell og mental opplevelse av landskapsrom(en slags overordnet landskapsanalyse).
Visuell og mental opplevelse av landskapsrom
1. Heddal
Visuelt er Heddalen et langstrakt og forholdsvis flatt område der hvor elva har slynget seg frem og tilbake i
landskapet. Dalen skiller seg fra Notodden og dalføret opp til Lisleherad ved Tinnåsen som reiser seg vel
300 meter over resten av dalen. En av våre informanter hadde vokst opp i Heddalen og antydet at det
tradisjonelt hadde vært et skille mellom disse dalførene nettopp pga denne åsen.
2. Notodden
Tettstedsbebyggelsen i tilknytning til Notodden strekker seg delvis opp dalføret mot Lisleherad, men her er
høydeforskjellen og kurvaturen i terrenget avgrensende for det visuelle landskapsrommet. På den andre
siden er bruken av elven nordover som tømmerfløtingsåre noe som knytter identiteten til disse landskapene
sammen. I samtale med flere av våre informanter ble Notodden omtalt som en by for seg selv, både med
tanke på identitet, virksomhet og planlegging. Selv om der er sterke røtter knyttet til vannet som nærings-
og kommunikasjonsvei i Notodden, så er det likevel en ganske distinkt by - land –inndeling tilstede.
3. Heddalsvannet
På begge sider av Heddalsvannet er det i stor grad korn- og gressproduksjon som dominerer arealbruken.
Ettersom vannet deler dette landskapet i to på langs og følelsen har mange av informantene tilhørighet til
den ene siden av vannet., men de føler ikke at vannet er til stort hinder for kontakt. En informant poengterte
at den tradisjonelle driftsstrukturen like gjerne kunne strekke seg opp langs fjellsidene inn på snaufjellet
som ut mot vannet. Likevel har vannet som brukselement utgjort en så viktig ferdselsvei og opplevelse av
landskapsrom at vi har valgt å se dette området under ett. Området ender i sør der hvor vannet går over til å
bli en elv og de to landsidene møter hverandre.
4. Sauarelva
Som nevnt over, ble det gitt uttrykk for at landskapsrommet langs elvas løp var mer sammenhengende enn
der hvor vannet skiller landbruksområdene lenger nord. Bruken av vannet som resurs har nok også vært
annerledes. Fortsatt er det gress og kornproduksjon som dominerer arealbruken i dette området.
5. Gvarv – Akkarhaugen
Gvarv og Akkarhaugen er vanskelig å oppleve som et landskapsrom når en befinner seg på land, men fra
vannet må nok disse to stedene kunne sees under ett. Fruktproduksjon dominerer arealbruken. Slik som ved
Heddalsvannet, ble det poengtert at en god del av de som bodde i området nesten ikke benyttet seg vannet i
det hele tatt. Selve Gvarv ligger litt unna selve Norsjø og det er vanskelig å ta seg ned til vannet på en måte
som oppfordrer til aktiv bruk. Akkarhaugen har til motsetning god utsikt og bedre tilgjengelighet til vannet,
blant annet ved Norsjø Ferieland.
Kart som viser visuell og mental opplevelse av rom
5

Ressurser og aktiviteter
Kartet viser steder langs kanalens østløp hvor det finnes ressurser for aktiviteter i tilknytning til vannet som
brukselement. Dette er steder som vi har besøkt og / eller blitt fortalt om via informantene våre. Listen er på
ingen måte komplett, men heller er heller ment som en illustrasjon på hvor de ulike foretakene er plassert og
utbredelsen av disse.
Mer om informantene:
• Harald Sandvik, ansatt som planlegger i Notodden kommune
• Edgar Gundersen, ildsjel i Tømmerrennas venner. Tok oss med på en tur opp og ned tømmerrenna.
Hadde en 3 timers samtale underveis og Gundersen fortalte mye om oppvekst, lek i tømmerrenna,
muligheter som følger av bevaring og å gjøre den tilgjengelig for publikum. Vi hadde stort utbytte
av dette intervjuet.
• Joar Sættem, Kommunalsjef i Sauherad kommune og initiativ taker til Lerke Kåsa, et konsept med
vingård og galleri som han har utviklet på gården sin i åsen opp fra Gvarv og hvor vi var på
omvisning og middag onsdag kveld. Han hadde mange gode innspill til historiske linjer i Sauherad,
ikke minst med tanke på bruk av vannelementet. Vi fikk også en liste med informanter som kunne
være aktuelle for oss.
• Hans Ryen, gårdbruker ved Yli og tidligere LA student fra Ås. Ryen fortalte at han så en del
potensial i å ruste opp noen av bryggene. Han snakket også om utfordringer med bryggene som står
til nedfalls og fraflytting fra de andre gårdene i nærheten.
• Gunnhild Garberg er arkitekt og oppvokst i Lisleherad. Hun har siden flyttet til Heddal. Garberg er
involvert i arbeidet med å bevare stavkirka og legge til rette for besøkende.
• Anne Solberg ved HiT i Notodden var veldig opptatt den dagen vi traff henne, men vi rakk å ha en
kjapp samtale om hvordan føringene i den opprinnelige byplanen for Notodden burde ivaretas i den
videre utviklingen av byen. I tillegg la Solberg vekt på at studentene og HiT hadde en interesse i
utviklingen av byen.
• Marita Veum er daglig leder ved Norsjø Ferieland og flyttet til området fra Vestlandet for et par år
tilbake. Veum la vekt på hvordan de bruker vannelementet i virksomhet ved campingplassen og
mulige synergier hun ser med andre aktører i nærheten.
• Paul Kläffergård er ansatt i Midt-Telemark Næringsutvikling. Vi hadde en samtale med Kläffergård
og en kollega om hvilke muligheter som finnes i oppgaveområdet, hvilke grep som vil være mest
effektive for å utnytte de mulighetene og hvordan man kan stimulere aktørene til å satse på tiltak.
• Per Øyvind Gulliksen har kjøpt et småbruk like ved Kålahuset og har planer om å utvikle stedet til
en naturlandsby ved å utnytte naturgitte og bevaringsverdige strukturer til å formidle historie helt
tilbake til vikingtid. I tillegg ligger tomta veldig nær Sauarelva, og ved å bruke vannelementet i
naturlandsbyen vil det kunne gi konseptet en ekstra dimensjon.
• Olav Jønsi driver med biodynamisk (økologisk) frukt og honning på en gård i Hjuksebø. Han
overtok etter foreldrene og har betydelige røtter til stedet. I samtalen vi hadde med Jønsi fikk vi
innblikk i oppvekst, naturgitte elementer, kulturminner, gårdsdriften, endringer i bruk av kanalen,
forholdet til hyttefolk i området og andre ting som gir stedet særpreg og farger hans oppfatning av
landskapet rundt gården.
6

5. FOKUSOMRÅDER
Den største utfordringen når det gjelder Telemarkskanalen og kanalparkutvikling, er at østløpet per idag
ikke besitter stor del av merkevaren ”Telemarkskanalen”. Dette gjelder både blant innbyggerne selv og
blant folk utenfor. Innbyggerne i Notodden og Sauherad kommuner synes ikke å ha stor identitet knyttet til
Telemarkskanalen som konsept, men våre informanter har likevel sterk bevissthet knyttet til at vannet har
vært helt sentralt for samfunnsutviklingen i området historisk sett, en informant sa ”det var her det startet”.
Vi oppsummerer etter utferd 21.09-25.09.09 området til å inneholde tre fokusområder som har spesielt
stort potensiale for å øke verdiene som allerede finnes i landskapet:
1. Heddal – Notodden
2. Sauarelva med omegn
3. Gvarv
Begrunnelse:
Heddal og Notodden er områder som hver for seg har et uforløst potensial for å fremstå mer forent med
omgivelsene, inkludert vannfront og kontakt med elv. Det er et poeng at de to områdene hver for seg
representerer en portal inn i kanallandskapet fra nordsiden. Dersom det etableres en mer markant
forbindelse mellom Heddal stavkirke og Notodden by kan summen bli et mer selvbevisst område som kan
bli et tyngdepunkt i Regionalparken.
Sauarelva med omegn: Sauarelva byr på stor variasjon landskapsmessig og bruksmessig, i tillegg til at det
er aktører her med stort engasjement og spenstige visjoner. Vi tror det vil være fruktbart å ta for seg disse
elementene videre i arbeidet med satsingen/regionalparken. Samtidig er det behov for utbedring av
infrastrukturen i området. Innsnevringen ved Akkerhaugen og nederste del av Heddalsvannet regnes med i
dette området.
Gvarv: Gvarv er en av de få stedene i oppgaveområdet hvor man finner noen grad av tettstedspreg. Dette
gjør at tiltak når fram til et større antall brukere og flere opplever positive endringer i sitt hverdagslandskap
enn tiltak som blir gjort i et mer spredt bebygd område. Dessuten har Gvarv en strategisk plassering nær
attraktive landskapselementer som vannet, åsene opp fra Gvarv, Årnes brygge og Nesodden med Nesodden
kirke. Dette er også mye av begrunnelsen til at vi regner disse stedene med i fokusområdet.
Fokusområde 1: Heddal – Notodden
Vannveiene som fraktvei har stått sentralt for bosetting og kultur lenge før Notodden by ble grunnlagt. For
byen sin del er vannet i forbindelse med kraftproduksjon og aksen Rjukan – Skien spesielt viktig, og
Tinnelva som vannvei nordover. Tømmerfløting har stått sentralt, helt til siste fløting foregikk i 2006.
Landskap
4-5 km nord for Notodden finner vi Lisleherad ved Kloumannsjøen hvor det er dyrkbar jord, og hvor det i
sin tid fantes en stavkirke som nå er borte. Landskapet nordover i Tinnelvsvassdraget fremstår som
utilgjengelig, med bratte elvesider, fjell, skog og lite bosetting.
Dette står i kontrast til dalføret rundt elva Heddøla, som strekker seg nordvest forbi Seljord og fremstår som
et rikt og åpent jordbrukslandskap med mye bosetting - særlig på nordøstsiden av elva. Landskapet fremstår
også som et definert rom med vid sikt, avgrenset av skogkledde fjellåser rundt det åpne, flate
jordbrukslandskap, med innslag av løvskog. Den flate dalbunnen er åpenbart resultat av istid («u-dal»),
Heddalsvatnet med større utstrekning før landheving og alle årene i etterkant med virksomhet fra
meandrerende elv. Bruksmessig har dette dalføret sannsynligvis vært en viktigere ferdselsåre enn Tinnelva,
men vi har ikke sikre og sammenlignbare historiske kilder når det gjelder frakt på de to elvene før
Hydroutbyggingene. Navngivingen gir uansett en pekepinn om tidligere tiders vektlegging av
vannforbindelsen : Heddalen – Heddøla – Heddalsvannet.
Fjellkollen som skiller de to elveleiene i vårt fokusområde har en høyde på vel 300 moh. Den er
hovedsakelig dekket av gran, i likhet med de øvrige fjell og koller lokalt.
Heddal
I sammenheng med dette prosjektet analyserer vi ikke i henhold til de tidligere kommunegrensene, men tar
for oss området fra Heddal stavkirke (1) og sydover mot Heddalsvannet. Elva ender i elvedelta ut i
Heddalsvannet (av typen «fuglefot»). Munningen er fredet naturreservat av hensyn til fuglelivet. I
elvedatabasen til Direktorat for naturforvaltning, beskrives selve elvedeltaet ved Heddalsvannet slik: Stort,
typisk utformet delta med vifteform og veksling mellom landtunger, flomløp og bakevjer ("fuglefotdelta").
Vi fikk ikke vært på befaring rett inntil elva Heddøla (2) eller konkret snakket med informanter om
landskapet som knytter seg til den, defor tar vi med følgende utsangn fra fluefiske.net sitt brukerforum:
«Heddøla har sitt utspring i Tuddal tror jeg. Og jeg må si det er vanvittig trist at elva nesten er fisktom. Jeg
har bodd på Notodden i drøyt to år og mener å huske at elva har ganske stabil vannstand. Har hørt rykter om
at det er invasjon av ørekyte som har ødelagt for ørreten. Sitter grunneierne på en gullgruve uten å finne
7

frem spaden? Det er den nydeligste elva jeg vet om, med fine stilleflytende strekker og spennende biløp og
samløp, og bare halvannen time fra Oslo.»
«A. Dent», 26.06.2005
Selv om kilden er delvis ukjent, tyder utsagnet på at elvelandskapet betyr mye for folk, i dette tilfellet
fluefiskere. Det er tydeligvis også lite fisk å spore.
Før 1913, og etter 1964, var Heddal slått sammen med Notodden. I tiden mellom var Heddal en egen
kommune, og Notodden var en ren bykommune.
Stavkirken er den største av Norges 28 bevarte stavkirker. Det har ikke vært mulig å slå fast med sikkerhet
når kirken er bygget, men de fleste eksperter tror den er bygget i siste halvdel av 1200-tallet, kanskje i to
etapper. Godt malmfuruvirke ble brukt, og 25-30% av originalmaterialene består. I 1952-54 ble kirken
restaurert med formål om å gjenskape det opprinnelige utseendet, og i 1998 startet arbeider med å skifte ut
takspona.
Kirken er et stopp på reisen for blant annet mange tyske turister og har anslagsvis 20 000 besøkende hvert
år. Mye tyder på at de fleste turistene er på gjennomreise og i realiteten bidrar lite til økonomien i distriktet.
Sammenlignet med kirker forøvrig i distriktet, som i de fleste tilfeller er plassert godt synlig på en høyde, er
denne kirken lagt omtrent der elvesletta i nedre deler av elva Heddøla møter en slak åsside. Like syd finner
vi en liten åsrygg med et bygdetun, også denne er skiltet som severdighet. På bygdetunet finner vi
tradisjonsrik byggestil, stabbur mm – og en liten skolehage. Det er under utarbeidelse en ca 2 km lang tursti
som inkluderer stavkirken, bygdetunet og noe landskap forøvrig, spesielt med tanke på dem som er på reise
og ikke vil bli for lenge. Denne er planlagt med informasjonsposter hvor man ved å bruke mobiltelefonen
kan få informasjon det enkelte sted. Det jobbes også med å få bedre og mer gjennomført skiltsystem for hele
det berørte området.
Den spesielle plasseringen av kirken har vært diskutert. En teori går ut på at fem storbønder spleiset på å få
kirken oppført, og at alle fem ønsket å ha utsikt til kirken fra sin egen gård. I dag gjør plasseringen at kirken
er litt skjult, dette har også sammenheng med vegetasjonen i omegn. Det er ingen sikt til vann når man står
ved kirken, men ved å gå opp på bygdetunet kan man se deler av Heddalsvannet. Man ser ikke elven, den er
skjult bak vegetasjon. E134 er i dag den viktigste forbindelsen mellom kirken, Notodden og regionen
forøvrig.
Ifølge informant Gunnhild Garberg var det lang vei til de neste kirkene (Sauherad, Lisleherad), noe som
tyder på at kirken ble brukt av mange. Størrelsen taler for det samme. Kirkens plassering i forhold til elv og
vann har med nødvendighet vært sentral, og man ser for seg at kirken lå nærmere elvebredden og
Heddalsvannet enn i dag. Her spiller landhevingen inn.
Miljøet rundt kirken er viktig lokalt også idag, og den er et populært valg for giftermål (Kilde:
http://www.heddal-stavkirke.no/). Ved siden av finner vi landets sannsynligvis eneste låvekirke. Det er dyrt
å varme opp den store stavkirken, og låven brukes til ordinære kirkefunksjoner ved behov, spesielt på
vinteren også med hensyn til bevaring, i tillegg til utstillinger og billettsalg.
E134 er avgjørende for opplevelsen av kirken i dag, med det samme paradokset av å både bedre
tilgjengelighet og være en barriere for kontakt mellom stavkirke og omgivelser uten bil. Stavkirke og
bygdetun ligger svært nærme veien, dette utgjør en stor mental kontrast.
I innfarten til dalen passerer man både flyplass (7) og et område med store næringsbygg (8 ). Dette
området er uryddig og hindrer visuell kontakt med elvedeltaet. Likevel er flyplassen viktig og det har vært
daglig flyforbindelse til Bergen. De flyvende får også et flott utsyn mot Heddalen eller Heddalsvannet.
Naturtyper / bebyggelse
8

Notodden – er de klare for forløsningen?
Notodden by står foran utfordringer når det gjelder intern byutvikling. Det har for en tid tilbake vært en
politisk prosess med å definere sentrum, i betydning ”område der det tillates detaljhandel”. Dette skjer for å
hindre for stor utflyting av sentrumsfunksjoner. Prosessen resulterte relativt nylig i en kommunedelplan for
Notodden sentrum. Denne planen legger også opp til utvikling av småbåthavn og badestrand vest i
bykjernens havnefront. I dette området er kommunen grunneier, ”på godt og vondt” som vår informant
Harald Sandvik i kommunen sa. Området henvender seg visuelt til munningen av Heddal. Det er derfor
spesielt interessant med tanke på å fremme følelsen av at de to landskapsrommene har en forbindelse. Det
foreligger planer om et kombinert bibliotek og Europeisk bluessenter i dette området, men planene er ikke
endelig vedtatt.
Generelt kan vi si at Notodden by ikke er spesielt grønn i seg selv, men at den har grønne omgivelser.
Særlig vannfronten består av mange harde flater. Dette kan utgjøre et problem også med tanke på flom.
En del av informantene våre har understreket det faktum at Notodden er en by og at det finnes et ønske om å
rendyrke dette. I den forbindelse er følgende hovedelementer særlig viktige:
1. Byen ble anlagt etter en definert byplan, hvor samfunnsbyggende institusjoner som skole og
samfunnshus lå tett på hverandre i nærheten av torget. Arkitektene var blant samtidens mest anerkjente både
hva gjelder sentrumsbebyggelse og kraftstasjoner, blant andre Thorvald Astrup (1876- 1940) som tegnet
den nå nedlagte Svelgfoss II. Byen fikk kvartalsstruktur i bykjernen. I tillegg fantes egne boligkvartaler for
arbeidere, med egenartet arkitektur – grønnbyen i sentrum og hyttebyen lenger nord i Tinfos.
2. Byens kom raskt på plass og er bare drøye 100 år gammel.
Utgangspunkt var etablering av industri: kraftindustri, tømmerindustri, jernverk og kunstgjødsel. I
sammenheng med dette sto transport til og fra byen sentralt (tømmer og kvarts), og vannet som fraktåre i
kombinasjon med kraftoverskudd fra kraftanlegget ved Rjukan og satsingsvilje fra spesielt Sam Eyde/Norsk
Hydro gjorde at byen ble anlagt i rekordfart fra 1905.
3. Industrien er nå langt på vei faset ut.
Hydro har faset ut sin aktivitet, nå er det til sammenligning kun noen få industrielle funksjoner i byen, blant
annet plastindustri. Norsk Hydros bedriftshistoriske samling finnes fortsatt, i tillegg til en stor teknisk
utstilling inneholder den Theodor Kittelsens Rjukan-serie, fem akvareller som han i 1908 laget på bestilling
fra Norsk Hydro, inkludert fremstillinger av kraftverk kombinert med trollverdenen.
Da Norske Skog Union la ned sin virksomhet i Skien i 2006 var dette også et slag for Notodden, som i dag
ikke lenger er åsted for trebehandling og lagring av tømmer.
4. Byen har mange og spredte tyngdepunkter, til tross for et relativt beskjedent befolkningstall på ca
8000 innbyggere: A.Høgskolen i nordøst. Notodden har vært studieby (kart: 16) lenge, med etablering av
lærerskole før byen kom.
B. områdene rundt Telemarksgalleriet (ved Tinfos kraftstasjon). Rundt gamle Tinfos kraftstasjon finnes
mye spennende arkitektur (12) – blant annet innslag av ”Disney-slott” – og utstillinger og aktører innen
Notoddens kunst- og kulturliv. I tillegg er det omtrent her vi finner utløpet på tømmerrenna (15) som er en 4
km lang transportåre for tømmer, med start ved Kloumannsjøen nord for Notodden.
C. Torget. Det finnes et ønske om å revitalisere torget (7) som byens sentrum.
D. Havneområdet. Vannfronten er lite vektlagt som et offentlig tilgjengelig område med rekreasjonsverdi.
Bryggeanlegget der ”Telemarken” la til (2), inntil man ga det opp for noen år siden, er falleferdig. Kjernen
av det mest aktive industriområdet (3) består av dårlig vedlikeholdte bygninger, mye asfalt, lav
prioritering av estetiske kvaliteter og lite invitasjon til opphold. Selve møtet mellom vann og land er store
steiner lagt i en bratt helling. Høydeforskjellen og utilgjengelighet gjør at det er vanskelig å legge til med
båt, umulig å bade – og skulle man falle uti ville det bli problemer med å komme seg i land igjen. I partier
finnes opphopning av gamle materialer og båtvrak. Det er plantet noen få trær i en liten stripe, men dette er
alt som er å finne av parkmessig preg. Det nedlagte jernbaneområdet (4) østover langs vannfronten som i
dag eies av ROM eiendom fremstår med masse ubrukt, grusdekket areal, nedlagte jernbanesviller og et
forlatt togsett. Men helt i øst ved småbåthavna finnes en flott jernbanebru. Småbåthavna (5) har stor
aktivitet, men er relativt værhard. Nordvest (1) langs vannfronten finnes blant annet noen midlertidige
parkmessige grep som bærer preg av dårlig vedlikehold, ellers er det få funksjoner her. Området eies av
kommunen.
Konklusjonen er at det ikke er entydig hvor man bør gå for å møte folk, men hvert av områdene har større
potensial for å fungere som møteplass. Byen mangler også en tydelig offentlig park.
1. Kommunalt eid strandområde. Mulig badestrand og småbåhavn
2. Kommunalt eiet strandområde. Videregående skole. I fremtiden mulig bibliotek og bluessenter
3. industribebyggelse og Hydroparken. Sonen bør revitaliseres i tråd med nye byutviklingbehov
4. strandsone som eies av rom eiendom. Sonen bør revitaliseres i tråd med nye byutviklingbehov
5. Notodden motorbåtforening, Notodden dykkerklubb
6. boligbebyggelse vendt mot Tinnelva
7. sentrum med torg, forretninger og klassiske bykvartaler
8. «grønnbyen», 8 b) Hydros administrasjonsbygg og funksjonærboliger
9

9. idrettsanlegg, offentlig tilgjengelig. Visuell kontakt med sjø, men også med kraftlinjer
10. elvenært område, offentlig tilgjengelig
11. boligbebyggelse vendt mot Tinnelva
12. varierte funksjoner med funksjonell og visuell tilknytning til vannet. Gallerier, ateliér, vannkraftanlegg.
Variert arkitektur: teglstein, funkis, «Disney-slott». Definert rom i landskapet grunnet topografi, vann og
bygningsstruktur.
13. Villabebyggelse inntil Sagafossdammen. Hydroansatte og deres familier.
14. «Hyttebyen» eller «Kanalbyen». Tinfos-ansatte og deres familier
15. Svælgfos tømmerrenne, trekonstruksjon, 4193m lang. Denne ble brukt til fløtning av tømmer langs Tinnelva
fra Kloumannsjøen til Notodden, som substitutt for at kraftproduksjonen fikk forrang til bruk av elva slik at
tømmerfløtingen måtte vike. Nåværende renne ble trinnvis bygget mellom 1907 og 1960. (Kilde: (muntlig)
Edgar Gundersen, Tømmerrennas venner /http://websider.tommerrennasvenner.no/svelgfostommerrenne,
12.10.09). Stor variasjon i naturopplevelse, både kontakt med elv og skog, dessuten mnage
kulturminner fra industriens ulike faser.
16. Høgskolen i Telemark, Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.Utsyn mot Heddalsvannet.
17. Storgata, gate som går sammenhengende parallellt med elva og ned mot Heddalsvannet. Viktig siktlinje.
18. E 134 langs vannet, inklusiv sykkelsti. Barriere for den som vil helt ned til vannkanten.
Fokusområde 2, Sauarelva med omegn
Fra gammelt av har Sauarelva vært en terskel for å komme seg videre innover med båt. Dette har gitt navnet
til den delen av elva som tidligere var et stryk, ”Blodspreng”. Herfra måtte en fortsette opp Heddalsvannet
uten å få med seg båten videre.
Med industrireisingen i Notodden og etableringen av kanalen ble forskjellen i vannstand fra Norsjø til
Heddalsvannet betydelig redusert, og hele Sauarelva ble farbar for båttrafikk. Nå ble elva en del av en viktig
ferdselsåre, aktiviteten økte i form av anløp, godstransport og økt bosetting.
Nå er industrien i regionen på tilbakegang, og godstransporten er nærmest helt avviklet. Landskapet og elva
gror igjen, langs elva er det lite aktivitet ved flere av gårdsbrukene og langt på vei de fleste bryggene står til
nedfalls. Imidlertid har det dukket opp aktører som ser muligheter til å utnytte landskapet. Per Øyvind
Gulliksen ønsker å etablere et konsept med en naturlandsby, og en av naboene hans vil ruste opp Kålahuset.
På motsatt side av elva/vannet ser Hans Ryen et stort potensial i å ruste opp brygger og få til aktivitet.
Det er også et fuglereservat på begge sider av Nautesundbrua.
Noe av det første man legger merke til her er at vannåren er mye smalere enn ellers i Østløpet. Dette gir
hele området et preg av en trang dal. Andre steder gir de større vannflatene et mer åpent preg. Akkerhaugen
er en overgang mellom disse to landskapstypene. Her er det både åpent og god utsikt til vannelementet
samtidig som det er en innsnevring mot Sauarelva.
Bilde: Gulliksen presenterer Naturparken
historisk, dagens situasjon og fremtidige
planer. Foto: Erlend Bjelkarøy
Ved Kålahuset er det en helt spesiell naturgeografisk og kulturgeografisk historie, med formasjonen av den
haugen der småbruket til Gulliksen ligger, og den aktiviteten som har vært der helt fra vikingtid og fram til i
dag,
Nautesundbrua, er en av to bruer over Sauarelva. Dette gjør at denne delen av elva er en sentral del av de
veifarendes opplevelse av området. Ettersom avstikkeren til Yli, er det til en viss grad også et viktig
knutepunkt i lokal kontekst.
Nedenfor Hjuksebø blir vannflaten videre igjen og landskapet glir over i noe som er mer typisk for
Heddalsvannet snarere enn Sauarelva.
Ser man på hele oppgaveområdet under ett får man inntrykk av at Sauarelva på den ene siden er en
overgangssone mellom Norsjø og Heddalsvannet, men som likevel har kvaliteter som er nokså forskjellige
fra landskapene ved de to store sjøene. I stedet for å være en glidende overgang mellom Norsjø og
Heddalsvannet er det mer som et mellomspill som er ganske annerledes fra begge de to sjøene.
Fokusområde 3: Gvarv
Gvarv er det største tettstedet i Sauherad, og har tradisjoner helt tilbake til vikingtid. Visstnok kom Olav den
Hellige fra dette området og det aller siste Tinget skal ha blitt holdt her. I dag er stedet kanskje mest kjent
for det spesielle lokalklimaet som gir gunstige forhold for fruktdyrking, for ikke å snakke om den årlige
eplefestivalen.
Måten tettstedet Gvarv er utformet på byr på en del utfordringer. Utformingen underkommuniserer det
særpreget som følger av omgivelsene utenfor det bebygde området. Bebyggelsen mangler elementer som
forteller om forbindelsene til det øvrige landskapet og at man er i Gvarv.
Når det gjelder forholdet til kanallandskapet er det gjort lite for å få Gvarv som tettsted til å henvende seg til
vannelementet. Det eneste kontaktpunktet er en privat småbåthavn. En av båteierne vi traff sa at ikke en
gang båteierne oppholdt seg der, de drar heller til Norsjø Ferieland for å oppholde seg, drive med rekreasjon
og holde på med aktiviteter. Når det er sagt, er det mange delområder rundt Gvarv som utmerker seg i
landskapet i langt større grad - slik som Nesodden og Nes kirke, samt åsene rundt Gvarv.
I og rundt Gvarv får man følelsen av å være omsluttet av et klart definert landskap som er avgrenset av øvre
del av Norsjø med åsene rundt sjøen og Nesodden. For ordens skyld er denne Nesodden ikke den samme
som Nesodden i Akershus. Tettstedet Gvarv har et nokså anonymt og beskjedent preg. Som nevnt er det lite
kontakt mellom bebyggelsen og vannfronten. Man kan argumentere for at andre områder like i nærheten av
Gvarv ivaretar dette. Ved Årnes brygge er det en slags halvoffentlig kontakt med vannfronten, og på
Nesodden er det også gode muligheter for å få kontakt med vannet. Rundt Årnesbukta er det fuglereservat,
og det finnes et fuglekikketårn som står til fri benyttelse. Nesodden er også spesielt på den måten at Nes
kirke har en svært sentral plassering øverst på en Odde. Dette gjør at kirkebygget får en meget
framtredende plassering i kanallandskapet som helhet, omgitt av et kulturlandskap som er ualminnelig
velpleid og med et svært detaljrikt og vakkert mosaikkspill mellom grass, rader med frukttrær og signaltrær.
Kulturlandskapet i åsene rundt Gvarv gir mye av den samme effekten. De mange fruktgårdene med trær i
rader, bidrar til at myke topografiske kurver understrekes. Dette gir et ekstra spenn i opplevelsen, spesielt
der det også er visuell kontakt med vannet.
10

6. FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES
Heddal
Heddal stavkirke bør fremheves mer som det flotte kulturminnet det er. Det kan gjøres ved at den
kommuniserer med omgivelsene sine i sterkere grad, både i umiddelbar nærhet ned mot Heddøla, og med
Notodden by. Det trengs flere visuelle forbindelser. Et første potensiale ligger i å rydde vegetasjon slik at
man får et glimt av elva fra kirken og vise versa. Det må undersøkes hvor denne ryddingen vil ha størst
effekt.
Dersom planene om en bru over E134 tas frem igjen, har man følgende potensiale: Brua i seg selv kan bli et
arkitektonisk landemerke.
Stavkirken og elven forbindes gjennom gangvei, og den gående bevisstgjøres vannets betydning for den
historiske etableringen. Veien kan forbindes med eksisterende turvei langs elva, som allerede er populær
hos lokalbefolkningen. Kanskje vil lokalbefolkningen legge turen oftere innom stavkirken. Det er mulighet
for å tilrettelegge der Heddøla renner ut i Heddalsvannet slik at man får se et flott delta, et rikt fugleliv, fly
som lander og letter - og man kan få utsyn mot Heddalsvannet og mot Notodden. Denne sikten vil by på stor
variasjon.
Notodden
Vi har nevnt fire hovedelementer som må tas hensyn til når det gjelder Notodden og intern byutvikling.
Forutsetninger for å møte utfordringene på en vellykket måte mener vi ligger i det følgende:
• Byen ble anlagt etter en definert byplan
Få er klar over at det finnes mye arkitektur å være stolt av i byen, og det foregår i dag
aktiviteter for å få kartlagt arkitekturhistorien i byen. Det er også aktivitet på høyskolen for å
gjøre studentene oppmerksomme på denne siden av byens historie. Ønsket er å bidra til
innbyggernes stedstilhørighet.
• Byens kom raskt på plass og er bare drøye 100 år gammel.
Det var en viss motstand mot etableringen av Notodden i forkant, naturlig nok ettersom dette
hovedsakelig var landbruksareal. Vår informant ved Heddal stavkirke, arkitekt og gårdbruker
Gunnhild Garberg, refererte utsagnet ”Når det blir by på Notodden gjeng verden under”. En
manglende tilknytning til Notodden synes å gjelde for folk i omegn også i dag. Derfor er
byen fremdeles lite representativ for den regionale identiteten. Samtidig har det vært mange
arbeidsplasser langs hele vassdraget som følge av aktiviteten rundt Notodden. De to
portalene mot Heddalsvannet er uansett forbundet, ikke minst gjennom de siste 105 årene.
For å lykkes må Notoddinger se ressursene i ulike lag av kulturhistorien, og førsøke å
formidle et urbant uttrykk som hele regionen kan stille seg bak.
• Industrien er nå langt på vei faset ut.
Identiteten har for mange vært knyttet til industrien, nå er Notoddingene i en fase hvor
identiteten omdefineres. Her ligger det også et stort potensial: arenaen er åpen for positiv
byutvikling og byidentitet. Dette, sammen med det faktum at byen er relativt ung, er sentralt
når det gjelder muligheten for igjen å trekke frem forbindelser i regionen forut for byens
fremvekst, blant annet Heddal stavkirke. Styrking av Notoddens byidentitet kan virke
positivt for regionen som helhet og bør foregå parallelt med den regionale satsingen forøvrig.
• Byen har mange og spredte tyngdepunkter
Topografien og E134 som går på tvers gjennom sentrum kan være til hinder for at det blir en
dynamisk bevegelsesakse mellom torget og vannfronten.
Havneområdet har et stort uforløst potensial. Vi tror byen vil tjene på å etablere en park her
ettersom det er en mangelvare i byen. Parken må utformes slik at historiske spor – bygninger
eller enkeltelementer – vises frem med stolthet. I vannfronten har man også anledning til å
understreke den visuelle forbindelsen til Heddal, for eksempel med skilting som viser
avstand til stavkirken el. Det kan være ønskelig med felles utforming av skiltsystem for
Heddal og Notodden.
Vi tror også byen vil tjene på å etablere en blågrønn forbindelse mellom denne parken i sør
og tømmerrenne i nord. Vi har ikke anledning til å utrede muligheten av noe slik her, men
det ville være flott å få en sammenhengende turmulighet langs elva. Dersom tømmerrenna
bevares, noe vi håper, vil turen kunne bli ennå mer unik. Skilting og opparbeiding for øvrig
kan fortsatt kombinere kulturhistorisk læring med naturopplevelse. Her finnes mye potensial
for å aktivere barn, som en videreføring av at mange voksne i byen har barndomsminner fra
renna.
Tømmerrenna i seg selv byr på en unik brukeropplevelse dersom man tar seg frem i den, og
Notodden ville stå i en særstilling om de kunne skilte med dette. Langs tømmerrenna finnes
mange interessante spor fra vannkraftindustrien, og under rørgatene som fantes var det
tidligere mer åpent. Dette kunne inspirere til nye parkmessige elementer på ruten, som også
kunne brukes i sammenheng med bluesfestivalen. Her finnes blant annet et gammelt
lynavlederhus, som i teorien kunne fungere flott som kafé på søndagsturen. Historien med
tømmerfløting rettferdiggjør å trekke dette strekket inn under Regionalparksatsingen.
Sauarelva
Her er det mye historie å ta av, helt fra de første bosettingene, vikingtid, bruk av elva og
landbrukstradisjoner. Dessuten er det allerede foregangspersoner på utvikling inne i bildet som kan dra med
seg flere. Per Øyvind Gulliksen, Hans Ryen, Olav Jønsi og folkene bak Norsjø ferieland har det til felles at
de er viktige elementer i utviklingspotensialet for dette området. De er nemlig alle representanter for
aktørene som skal til for å skape aktivitet. For at den gode utviklingen skal fortsette kan det lønne seg at
aktørene samarbeider og skryter av hverandre.
Alle disse aktørene har også verdier som er spesielle for området, og aktivitene knytter seg til fysisk bruk av
landskapet. Naturlandsbyen (Gulliksen) har potensial for å fremme de ulike historiske lagene gjennom at
folk bruker naturen og uteområdene, gjerne i fellesskap - alt med Telemarkskanalen som nærmeste nabo.
Jønsi representerer den økologiske ånd som står sterkt i Telemark, og som allerede er i ferd med å bli en
merkevare. Norsjø ferieland byr på aktiv lek og mestringsfølelse i og på vann, ikke minst for lokale
ungdommer.
Videre gjør man lurt i å ruste opp noen av bryggeanleggene og generelt bedre tilbudet for reisende på
vannet. Det er veldig kostbart å ruste opp brygger til opprinnelig stand, derfor bør man velge ut noen få.
Det finnes gjennom en mulighetsstudie utført på oppdrag fra Midt-Telemark næringsutvikling som gir en
oversikt over de opprinnelige bryggene. Dette må kanskje til for å legge opp til et rutebåttilbud, i tillegg til
at enkel infrastruktur som toaletter og søppelkasser kan være bidrag til økt aktivitet langs vannet. I tillegg
bør man rydde vegetasjon ved strategiske steder både på land, slik at veifarende får bedre utsikt til
vannspeilet, og i vann, for å opprettholde den farleden som tidligere ble holdt åpen av tømmertrafikken, før
dette gror helt igjen.
Flere aktører nevner togtilbudet i området og nærheten til Oslo med tog som klare konkurransefortrinn, ikke
minst sett i lys av klimaproblematikken.
11

Gvarv
Gvarv har en fordel av å ha viktige tettstedsmessige funksjoner for lokalmiljøet og beliggenhet nær vann og
attraktive omgivelser for øvrig. I selve Gvarv er det to typer tiltak som vil styrke stedet ut ifra føringene for
oppgaven: 1) Det toneangivende arkitektoniske uttrykket må dreies bort fra en stil som kunne vært hvor
som helst, til en egendefinert stil som forteller at man er i Gvarv og ikke noe annet sted - under medvirkning
fra lokalbefolkningen. Et slikt uttrykk kan for eksempel understrekes med et signalbygg av noe slag eller en
mer gjennomført stil på flere bygninger og andre elementer på stedet.
Bilde: Bidrar Nes Mållag til å styrke
lokal kultur og identitet ved plassering
og utforming av disse skiltene? Fra
Gvarv sentrum. Foto: Elin Horn
2) Det bør opprettes kontakt mellom tettstedet Gvarv og vannfronten, og det må gjøres på en måte som
styrker stedet som en møteplass der det er attraktivt å oppholde seg.
7. PRIORITERINGER OG VEIVALG
Vi har identifisert et sett med kriterier for at tiltak i regionen kan gi økt landskapsverdi:
• Tilhører lokalbefolkningen. Det gir ekstra verdi når lokalbefolkningen føler eierskap.
• Egner seg for barn og unge. Opplevelser i oppveksten knytter folk spesielt sammen med landskapet.
Dette kan senere bidra til et folk vender tilbake til regionen etter evt. studier andre plasser med mer.
• Gir naturopplevelse. Området har variert og flott natur- og kulturlandskap.
• Vannelementet er tett på brukeren. Siden Telemarkskanalen er regionalparktema, mener vi at temaet
vann hører med, fysisk eller som kulturhistorisk referanse.
• Historisk rikdom. Området har spesielt mye å by på hva gjelder historiske spor i landskapet.
• Sosial møteplass.
• (Potensiell) næringsvei
• Økologisk forsvarlig
• Særegent – man finner ikke det samme så lett andre steder.
Disse kriteriene fremstilles for noen etablerte og mulige tiltak i tabell nedenfor.
Oppgaveområdet i Notodden og Sauherad er i en overgangsfase fra tradisjonell industri til et mer
opplevelsesrettet fokus. Dette gir seg utslag i hvordan mennesker oppfatter landskap, såvel som de fysiske
endringene som finner sted. Opplevelse blir gjerne assosiert med reiseliv, men man kan også gjøre et valg
om å henvende seg til befolkningen i lokalmiljøet og i regionen snarere enn turister. De to strategiene gir
ulike fordeler. Fordelen med å gå for nærrekreasjon framfor turisme er at det gir mer jevn aktivitet gjennom
hele året, over tid er det en mer effektiv måte å fremme bosetting og utvikling og det er større rom for lokalt
eierskap av prosessen. Dessuten er det lettere å planlegge langsiktig, vurdere interessekonflikter grundig og
oppnå en skånsom og ønsket utvikling av landskapet.
Solveig Svardal (pers. medd. 08.09.2009) introduserer begrepet bolyst, og det hjelper oss med å få fram et
vesentlig poeng: regionalpark handler ikke bare reiseliv, men om å skape lokal bevissthet om stedets
kvaliteter, fremme utviklingspotensial og løfte fram landskapets rolle i dette. Vekst, også i reiseliv vil kunne
følge en vellykket satsing av denne typen, men det er ikke hovedmålsettingen. Å skape bolyst handler om
en rekke forutsetninger som må være på plass og kan være en god innfallsvinkel når det gjelder målet på
suksess for en regionalparksatsing. Svardal trekker bla fram det å synliggjøre og vitalisere fysiske og
immaterielle verdier som gir identitet og danner en møteplass mellom natur og folk i et gitt landskap. Hun
nevner også at en måte å tenke på regionalpark er en bygdeutviklingsstrategi på regionnivå. Ifølge Svardal
må brukeropplevelsen ha førersete i denne sammenhengen.
Dersom man velger å satse sterkere på turisme er det lettere å kapre ”toppene” i markedet, men følgelig er
man også mer sårbar i nedgangstider. I tillegg vil anstrengelsene for å hele tiden skulle tilpasse seg nye
trender kunne oppleves som belastende for berørte parter, og tidspress i planleggingen kan lett gi uheldige
utslag i utviklingen av landskapet.
Videre bør man prioritere enkle og effektive tiltak som aktørene selv initierer og føler eierskap til.
Strategier
Først og fremst må man få på plass en overordnet plan for hvordan en satsing skal framstå som en helhet og
på hvilken måte man skal kartlegge og synliggjøre kvaliteter i landskapet.
Hvis man skal lykkes med å få aktører til å komme med forslag til tiltak, må det skapes et forum der
aktørene er komfortable med å legge fram sine forslag og har tillit til at de får nødvendig oppfølging
gjennom hele prosessen med utvikling av tiltakene. Dette kan gjerne gjøres til en modell for hvilket ansvar
offentlig sektor har for tilrettelegging og hvilket ansvar som hviler på den enkelte aktør. I et slikt forum bør
det også være mulighet for at aktørene i fellesskap kan diskutere og påvirke helheten i den overordede
satsingen og innbyrdes koordinering, slik at bottom-up / grasrotprinsippet blir ivaretatt. Verdien av
landskapet kan økes gjennom å verdsette at konseptet Regionalpark er en læringsprosess, i henhold til
Brunetta og Voghera.
12

Kriterier
Tilhører
lokalbefol
kningen
Egner seg for
barn og
unge
Naturopplevelse
Vannelementet
tett på brukeren
Historisk rikdom Sosial møteplass (Potensiell)
næringsvei
Tiltak
Naturlandsby x x x x x x x x
Norsjø ferieland x x x x (x)
Gammelt bakehus
på tomta.
Økologisk forsvarlig Særegent
x x x. Har også
blekkulfaktiviteter for
barn. Mulig å ankomme
for eksempel fra Oslo
ved hjelp av tog.
Økologisk gårdsdrift x x
x x x x. Kan bli ennå sterkere
undervisning
merkevare i regionen.
Bedre infrastrukturen ved x x. passer til x x x x x
bryggeanlegg. Toaletter,
kajakk og
søppelkasse, grillplass.
små
Restaurere enkelte
privatbåter, i
brygger.
tillegg til
eventuell
rutetrafikk
Turveier som legges opp
med tanke på gammel
tømmerfløtingshistorie
opp mot fjelltoppene –
gamle dammer, bruer etc.
x x x x x x x x
Park ved vannfronten i x x x. Gamle
x x
x
Notodden
industrihistoriske
Lokal
spor fremheves.
overvannshåndtering i
Notodden
Blågrønn turvei langs x x x x x. Mulig kafédrift, x x
Tinnelva fra vannfronten,
bruke fasiliteter
inkl Tømmerrenna.
under
bluesfestivalen.
Bedre visuell kontakt
mellom Heddal stavkirke
og vannelement (og
indirekte Notodden,
heddalsvannet gjennom
turvei)
x x x x x x x x x
x
x
13

Kilder:
Telemarkskanalen som regionalpark. Rapport fra forprosjekt v/styringsgruppen. 26.11.2008
Morten Clemetsen: Laa 360 strategisk Landskapsplanlegging – Introduksjon. 1.9.2009, UMB.
Knut Bjørn Stokke: Strategisk Landskapsplanlegging Laa 360. 1.9.2009, UMB
Brunetta, G & Voghera, A (2008). Evaluating Landscape for shared values: Tools, principles and methods. Landscape research ,vol. 33, No 1, pp71-87.
Elvedatabasen ved Direktoratet for naturforvaltning. Heddøla, Gvarvelva. http://www.elvedelta.no . 12.10.2009.
14