Sauherad - Notodden - Telemarkskanalen

Gvarv
Gvarv har en fordel av å ha viktige tettstedsmessige funksjoner for lokalmiljøet og beliggenhet nær vann og
attraktive omgivelser for øvrig. I selve Gvarv er det to typer tiltak som vil styrke stedet ut ifra føringene for
oppgaven: 1) Det toneangivende arkitektoniske uttrykket må dreies bort fra en stil som kunne vært hvor
som helst, til en egendefinert stil som forteller at man er i Gvarv og ikke noe annet sted - under medvirkning
fra lokalbefolkningen. Et slikt uttrykk kan for eksempel understrekes med et signalbygg av noe slag eller en
mer gjennomført stil på flere bygninger og andre elementer på stedet.
Bilde: Bidrar Nes Mållag til å styrke
lokal kultur og identitet ved plassering
og utforming av disse skiltene? Fra
Gvarv sentrum. Foto: Elin Horn
2) Det bør opprettes kontakt mellom tettstedet Gvarv og vannfronten, og det må gjøres på en måte som
styrker stedet som en møteplass der det er attraktivt å oppholde seg.
7. PRIORITERINGER OG VEIVALG
Vi har identifisert et sett med kriterier for at tiltak i regionen kan gi økt landskapsverdi:
• Tilhører lokalbefolkningen. Det gir ekstra verdi når lokalbefolkningen føler eierskap.
• Egner seg for barn og unge. Opplevelser i oppveksten knytter folk spesielt sammen med landskapet.
Dette kan senere bidra til et folk vender tilbake til regionen etter evt. studier andre plasser med mer.
• Gir naturopplevelse. Området har variert og flott natur- og kulturlandskap.
• Vannelementet er tett på brukeren. Siden Telemarkskanalen er regionalparktema, mener vi at temaet
vann hører med, fysisk eller som kulturhistorisk referanse.
• Historisk rikdom. Området har spesielt mye å by på hva gjelder historiske spor i landskapet.
• Sosial møteplass.
• (Potensiell) næringsvei
• Økologisk forsvarlig
• Særegent – man finner ikke det samme så lett andre steder.
Disse kriteriene fremstilles for noen etablerte og mulige tiltak i tabell nedenfor.
Oppgaveområdet i Notodden og Sauherad er i en overgangsfase fra tradisjonell industri til et mer
opplevelsesrettet fokus. Dette gir seg utslag i hvordan mennesker oppfatter landskap, såvel som de fysiske
endringene som finner sted. Opplevelse blir gjerne assosiert med reiseliv, men man kan også gjøre et valg
om å henvende seg til befolkningen i lokalmiljøet og i regionen snarere enn turister. De to strategiene gir
ulike fordeler. Fordelen med å gå for nærrekreasjon framfor turisme er at det gir mer jevn aktivitet gjennom
hele året, over tid er det en mer effektiv måte å fremme bosetting og utvikling og det er større rom for lokalt
eierskap av prosessen. Dessuten er det lettere å planlegge langsiktig, vurdere interessekonflikter grundig og
oppnå en skånsom og ønsket utvikling av landskapet.
Solveig Svardal (pers. medd. 08.09.2009) introduserer begrepet bolyst, og det hjelper oss med å få fram et
vesentlig poeng: regionalpark handler ikke bare reiseliv, men om å skape lokal bevissthet om stedets
kvaliteter, fremme utviklingspotensial og løfte fram landskapets rolle i dette. Vekst, også i reiseliv vil kunne
følge en vellykket satsing av denne typen, men det er ikke hovedmålsettingen. Å skape bolyst handler om
en rekke forutsetninger som må være på plass og kan være en god innfallsvinkel når det gjelder målet på
suksess for en regionalparksatsing. Svardal trekker bla fram det å synliggjøre og vitalisere fysiske og
immaterielle verdier som gir identitet og danner en møteplass mellom natur og folk i et gitt landskap. Hun
nevner også at en måte å tenke på regionalpark er en bygdeutviklingsstrategi på regionnivå. Ifølge Svardal
må brukeropplevelsen ha førersete i denne sammenhengen.
Dersom man velger å satse sterkere på turisme er det lettere å kapre ”toppene” i markedet, men følgelig er
man også mer sårbar i nedgangstider. I tillegg vil anstrengelsene for å hele tiden skulle tilpasse seg nye
trender kunne oppleves som belastende for berørte parter, og tidspress i planleggingen kan lett gi uheldige
utslag i utviklingen av landskapet.
Videre bør man prioritere enkle og effektive tiltak som aktørene selv initierer og føler eierskap til.
Strategier
Først og fremst må man få på plass en overordnet plan for hvordan en satsing skal framstå som en helhet og
på hvilken måte man skal kartlegge og synliggjøre kvaliteter i landskapet.
Hvis man skal lykkes med å få aktører til å komme med forslag til tiltak, må det skapes et forum der
aktørene er komfortable med å legge fram sine forslag og har tillit til at de får nødvendig oppfølging
gjennom hele prosessen med utvikling av tiltakene. Dette kan gjerne gjøres til en modell for hvilket ansvar
offentlig sektor har for tilrettelegging og hvilket ansvar som hviler på den enkelte aktør. I et slikt forum bør
det også være mulighet for at aktørene i fellesskap kan diskutere og påvirke helheten i den overordede
satsingen og innbyrdes koordinering, slik at bottom-up / grasrotprinsippet blir ivaretatt. Verdien av
landskapet kan økes gjennom å verdsette at konseptet Regionalpark er en læringsprosess, i henhold til
Brunetta og Voghera.
12