Sauherad - Notodden - Telemarkskanalen

6. FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES
Heddal
Heddal stavkirke bør fremheves mer som det flotte kulturminnet det er. Det kan gjøres ved at den
kommuniserer med omgivelsene sine i sterkere grad, både i umiddelbar nærhet ned mot Heddøla, og med
Notodden by. Det trengs flere visuelle forbindelser. Et første potensiale ligger i å rydde vegetasjon slik at
man får et glimt av elva fra kirken og vise versa. Det må undersøkes hvor denne ryddingen vil ha størst
effekt.
Dersom planene om en bru over E134 tas frem igjen, har man følgende potensiale: Brua i seg selv kan bli et
arkitektonisk landemerke.
Stavkirken og elven forbindes gjennom gangvei, og den gående bevisstgjøres vannets betydning for den
historiske etableringen. Veien kan forbindes med eksisterende turvei langs elva, som allerede er populær
hos lokalbefolkningen. Kanskje vil lokalbefolkningen legge turen oftere innom stavkirken. Det er mulighet
for å tilrettelegge der Heddøla renner ut i Heddalsvannet slik at man får se et flott delta, et rikt fugleliv, fly
som lander og letter - og man kan få utsyn mot Heddalsvannet og mot Notodden. Denne sikten vil by på stor
variasjon.
Notodden
Vi har nevnt fire hovedelementer som må tas hensyn til når det gjelder Notodden og intern byutvikling.
Forutsetninger for å møte utfordringene på en vellykket måte mener vi ligger i det følgende:
• Byen ble anlagt etter en definert byplan
Få er klar over at det finnes mye arkitektur å være stolt av i byen, og det foregår i dag
aktiviteter for å få kartlagt arkitekturhistorien i byen. Det er også aktivitet på høyskolen for å
gjøre studentene oppmerksomme på denne siden av byens historie. Ønsket er å bidra til
innbyggernes stedstilhørighet.
• Byens kom raskt på plass og er bare drøye 100 år gammel.
Det var en viss motstand mot etableringen av Notodden i forkant, naturlig nok ettersom dette
hovedsakelig var landbruksareal. Vår informant ved Heddal stavkirke, arkitekt og gårdbruker
Gunnhild Garberg, refererte utsagnet ”Når det blir by på Notodden gjeng verden under”. En
manglende tilknytning til Notodden synes å gjelde for folk i omegn også i dag. Derfor er
byen fremdeles lite representativ for den regionale identiteten. Samtidig har det vært mange
arbeidsplasser langs hele vassdraget som følge av aktiviteten rundt Notodden. De to
portalene mot Heddalsvannet er uansett forbundet, ikke minst gjennom de siste 105 årene.
For å lykkes må Notoddinger se ressursene i ulike lag av kulturhistorien, og førsøke å
formidle et urbant uttrykk som hele regionen kan stille seg bak.
• Industrien er nå langt på vei faset ut.
Identiteten har for mange vært knyttet til industrien, nå er Notoddingene i en fase hvor
identiteten omdefineres. Her ligger det også et stort potensial: arenaen er åpen for positiv
byutvikling og byidentitet. Dette, sammen med det faktum at byen er relativt ung, er sentralt
når det gjelder muligheten for igjen å trekke frem forbindelser i regionen forut for byens
fremvekst, blant annet Heddal stavkirke. Styrking av Notoddens byidentitet kan virke
positivt for regionen som helhet og bør foregå parallelt med den regionale satsingen forøvrig.
• Byen har mange og spredte tyngdepunkter
Topografien og E134 som går på tvers gjennom sentrum kan være til hinder for at det blir en
dynamisk bevegelsesakse mellom torget og vannfronten.
Havneområdet har et stort uforløst potensial. Vi tror byen vil tjene på å etablere en park her
ettersom det er en mangelvare i byen. Parken må utformes slik at historiske spor – bygninger
eller enkeltelementer – vises frem med stolthet. I vannfronten har man også anledning til å
understreke den visuelle forbindelsen til Heddal, for eksempel med skilting som viser
avstand til stavkirken el. Det kan være ønskelig med felles utforming av skiltsystem for
Heddal og Notodden.
Vi tror også byen vil tjene på å etablere en blågrønn forbindelse mellom denne parken i sør
og tømmerrenne i nord. Vi har ikke anledning til å utrede muligheten av noe slik her, men
det ville være flott å få en sammenhengende turmulighet langs elva. Dersom tømmerrenna
bevares, noe vi håper, vil turen kunne bli ennå mer unik. Skilting og opparbeiding for øvrig
kan fortsatt kombinere kulturhistorisk læring med naturopplevelse. Her finnes mye potensial
for å aktivere barn, som en videreføring av at mange voksne i byen har barndomsminner fra
renna.
Tømmerrenna i seg selv byr på en unik brukeropplevelse dersom man tar seg frem i den, og
Notodden ville stå i en særstilling om de kunne skilte med dette. Langs tømmerrenna finnes
mange interessante spor fra vannkraftindustrien, og under rørgatene som fantes var det
tidligere mer åpent. Dette kunne inspirere til nye parkmessige elementer på ruten, som også
kunne brukes i sammenheng med bluesfestivalen. Her finnes blant annet et gammelt
lynavlederhus, som i teorien kunne fungere flott som kafé på søndagsturen. Historien med
tømmerfløting rettferdiggjør å trekke dette strekket inn under Regionalparksatsingen.
Sauarelva
Her er det mye historie å ta av, helt fra de første bosettingene, vikingtid, bruk av elva og
landbrukstradisjoner. Dessuten er det allerede foregangspersoner på utvikling inne i bildet som kan dra med
seg flere. Per Øyvind Gulliksen, Hans Ryen, Olav Jønsi og folkene bak Norsjø ferieland har det til felles at
de er viktige elementer i utviklingspotensialet for dette området. De er nemlig alle representanter for
aktørene som skal til for å skape aktivitet. For at den gode utviklingen skal fortsette kan det lønne seg at
aktørene samarbeider og skryter av hverandre.
Alle disse aktørene har også verdier som er spesielle for området, og aktivitene knytter seg til fysisk bruk av
landskapet. Naturlandsbyen (Gulliksen) har potensial for å fremme de ulike historiske lagene gjennom at
folk bruker naturen og uteområdene, gjerne i fellesskap - alt med Telemarkskanalen som nærmeste nabo.
Jønsi representerer den økologiske ånd som står sterkt i Telemark, og som allerede er i ferd med å bli en
merkevare. Norsjø ferieland byr på aktiv lek og mestringsfølelse i og på vann, ikke minst for lokale
ungdommer.
Videre gjør man lurt i å ruste opp noen av bryggeanleggene og generelt bedre tilbudet for reisende på
vannet. Det er veldig kostbart å ruste opp brygger til opprinnelig stand, derfor bør man velge ut noen få.
Det finnes gjennom en mulighetsstudie utført på oppdrag fra Midt-Telemark næringsutvikling som gir en
oversikt over de opprinnelige bryggene. Dette må kanskje til for å legge opp til et rutebåttilbud, i tillegg til
at enkel infrastruktur som toaletter og søppelkasser kan være bidrag til økt aktivitet langs vannet. I tillegg
bør man rydde vegetasjon ved strategiske steder både på land, slik at veifarende får bedre utsikt til
vannspeilet, og i vann, for å opprettholde den farleden som tidligere ble holdt åpen av tømmertrafikken, før
dette gror helt igjen.
Flere aktører nevner togtilbudet i området og nærheten til Oslo med tog som klare konkurransefortrinn, ikke
minst sett i lys av klimaproblematikken.
11