Sauherad - Notodden - Telemarkskanalen

More documents

Recommendations

Info

9. idrettsanlegg, offentlig tilgjengelig. Visuell kontakt med sjø, men også med kraftlinjer 10. elvenært område, offentlig tilgjengelig 11. boligbebyggelse vendt mot Tinnelva 12. varierte funksjoner med funksjonell og visuell tilknytning til vannet. Gallerier, ateliér, vannkraftanlegg. Variert arkitektur: teglstein, funkis, «Disney-slott». Definert rom i landskapet grunnet topografi, vann og bygningsstruktur. 13. Villabebyggelse inntil Sagafossdammen. Hydroansatte og deres familier. 14. «Hyttebyen» eller «Kanalbyen». Tinfos-ansatte og deres familier 15. Svælgfos tømmerrenne, trekonstruksjon, 4193m lang. Denne ble brukt til fløtning av tømmer langs Tinnelva fra Kloumannsjøen til Notodden, som substitutt for at kraftproduksjonen fikk forrang til bruk av elva slik at tømmerfløtingen måtte vike. Nåværende renne ble trinnvis bygget mellom 1907 og 1960. (Kilde: (muntlig) Edgar Gundersen, Tømmerrennas venner /http://websider.tommerrennasvenner.no/svelgfostommerrenne, 12.10.09). Stor variasjon i naturopplevelse, både kontakt med elv og skog, dessuten mnage kulturminner fra industriens ulike faser. 16. Høgskolen i Telemark, Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.Utsyn mot Heddalsvannet. 17. Storgata, gate som går sammenhengende parallellt med elva og ned mot Heddalsvannet. Viktig siktlinje. 18. E 134 langs vannet, inklusiv sykkelsti. Barriere for den som vil helt ned til vannkanten. Fokusområde 2, Sauarelva med omegn Fra gammelt av har Sauarelva vært en terskel for å komme seg videre innover med båt. Dette har gitt navnet til den delen av elva som tidligere var et stryk, ”Blodspreng”. Herfra måtte en fortsette opp Heddalsvannet uten å få med seg båten videre. Med industrireisingen i Notodden og etableringen av kanalen ble forskjellen i vannstand fra Norsjø til Heddalsvannet betydelig redusert, og hele Sauarelva ble farbar for båttrafikk. Nå ble elva en del av en viktig ferdselsåre, aktiviteten økte i form av anløp, godstransport og økt bosetting. Nå er industrien i regionen på tilbakegang, og godstransporten er nærmest helt avviklet. Landskapet og elva gror igjen, langs elva er det lite aktivitet ved flere av gårdsbrukene og langt på vei de fleste bryggene står til nedfalls. Imidlertid har det dukket opp aktører som ser muligheter til å utnytte landskapet. Per Øyvind Gulliksen ønsker å etablere et konsept med en naturlandsby, og en av naboene hans vil ruste opp Kålahuset. På motsatt side av elva/vannet ser Hans Ryen et stort potensial i å ruste opp brygger og få til aktivitet. Det er også et fuglereservat på begge sider av Nautesundbrua. Noe av det første man legger merke til her er at vannåren er mye smalere enn ellers i Østløpet. Dette gir hele området et preg av en trang dal. Andre steder gir de større vannflatene et mer åpent preg. Akkerhaugen er en overgang mellom disse to landskapstypene. Her er det både åpent og god utsikt til vannelementet samtidig som det er en innsnevring mot Sauarelva. Bilde: Gulliksen presenterer Naturparken historisk, dagens situasjon og fremtidige planer. Foto: Erlend Bjelkarøy Ved Kålahuset er det en helt spesiell naturgeografisk og kulturgeografisk historie, med formasjonen av den haugen der småbruket til Gulliksen ligger, og den aktiviteten som har vært der helt fra vikingtid og fram til i dag, Nautesundbrua, er en av to bruer over Sauarelva. Dette gjør at denne delen av elva er en sentral del av de veifarendes opplevelse av området. Ettersom avstikkeren til Yli, er det til en viss grad også et viktig knutepunkt i lokal kontekst. Nedenfor Hjuksebø blir vannflaten videre igjen og landskapet glir over i noe som er mer typisk for Heddalsvannet snarere enn Sauarelva. Ser man på hele oppgaveområdet under ett får man inntrykk av at Sauarelva på den ene siden er en overgangssone mellom Norsjø og Heddalsvannet, men som likevel har kvaliteter som er nokså forskjellige fra landskapene ved de to store sjøene. I stedet for å være en glidende overgang mellom Norsjø og Heddalsvannet er det mer som et mellomspill som er ganske annerledes fra begge de to sjøene. Fokusområde 3: Gvarv Gvarv er det største tettstedet i Sauherad, og har tradisjoner helt tilbake til vikingtid. Visstnok kom Olav den Hellige fra dette området og det aller siste Tinget skal ha blitt holdt her. I dag er stedet kanskje mest kjent for det spesielle lokalklimaet som gir gunstige forhold for fruktdyrking, for ikke å snakke om den årlige eplefestivalen. Måten tettstedet Gvarv er utformet på byr på en del utfordringer. Utformingen underkommuniserer det særpreget som følger av omgivelsene utenfor det bebygde området. Bebyggelsen mangler elementer som forteller om forbindelsene til det øvrige landskapet og at man er i Gvarv. Når det gjelder forholdet til kanallandskapet er det gjort lite for å få Gvarv som tettsted til å henvende seg til vannelementet. Det eneste kontaktpunktet er en privat småbåthavn. En av båteierne vi traff sa at ikke en gang båteierne oppholdt seg der, de drar heller til Norsjø Ferieland for å oppholde seg, drive med rekreasjon og holde på med aktiviteter. Når det er sagt, er det mange delområder rundt Gvarv som utmerker seg i landskapet i langt større grad - slik som Nesodden og Nes kirke, samt åsene rundt Gvarv. I og rundt Gvarv får man følelsen av å være omsluttet av et klart definert landskap som er avgrenset av øvre del av Norsjø med åsene rundt sjøen og Nesodden. For ordens skyld er denne Nesodden ikke den samme som Nesodden i Akershus. Tettstedet Gvarv har et nokså anonymt og beskjedent preg. Som nevnt er det lite kontakt mellom bebyggelsen og vannfronten. Man kan argumentere for at andre områder like i nærheten av Gvarv ivaretar dette. Ved Årnes brygge er det en slags halvoffentlig kontakt med vannfronten, og på Nesodden er det også gode muligheter for å få kontakt med vannet. Rundt Årnesbukta er det fuglereservat, og det finnes et fuglekikketårn som står til fri benyttelse. Nesodden er også spesielt på den måten at Nes kirke har en svært sentral plassering øverst på en Odde. Dette gjør at kirkebygget får en meget framtredende plassering i kanallandskapet som helhet, omgitt av et kulturlandskap som er ualminnelig velpleid og med et svært detaljrikt og vakkert mosaikkspill mellom grass, rader med frukttrær og signaltrær. Kulturlandskapet i åsene rundt Gvarv gir mye av den samme effekten. De mange fruktgårdene med trær i rader, bidrar til at myke topografiske kurver understrekes. Dette gir et ekstra spenn i opplevelsen, spesielt der det også er visuell kontakt med vannet. 10
6. FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES Heddal Heddal stavkirke bør fremheves mer som det flotte kulturminnet det er. Det kan gjøres ved at den kommuniserer med omgivelsene sine i sterkere grad, både i umiddelbar nærhet ned mot Heddøla, og med Notodden by. Det trengs flere visuelle forbindelser. Et første potensiale ligger i å rydde vegetasjon slik at man får et glimt av elva fra kirken og vise versa. Det må undersøkes hvor denne ryddingen vil ha størst effekt. Dersom planene om en bru over E134 tas frem igjen, har man følgende potensiale: Brua i seg selv kan bli et arkitektonisk landemerke. Stavkirken og elven forbindes gjennom gangvei, og den gående bevisstgjøres vannets betydning for den historiske etableringen. Veien kan forbindes med eksisterende turvei langs elva, som allerede er populær hos lokalbefolkningen. Kanskje vil lokalbefolkningen legge turen oftere innom stavkirken. Det er mulighet for å tilrettelegge der Heddøla renner ut i Heddalsvannet slik at man får se et flott delta, et rikt fugleliv, fly som lander og letter - og man kan få utsyn mot Heddalsvannet og mot Notodden. Denne sikten vil by på stor variasjon. Notodden Vi har nevnt fire hovedelementer som må tas hensyn til når det gjelder Notodden og intern byutvikling. Forutsetninger for å møte utfordringene på en vellykket måte mener vi ligger i det følgende: • Byen ble anlagt etter en definert byplan Få er klar over at det finnes mye arkitektur å være stolt av i byen, og det foregår i dag aktiviteter for å få kartlagt arkitekturhistorien i byen. Det er også aktivitet på høyskolen for å gjøre studentene oppmerksomme på denne siden av byens historie. Ønsket er å bidra til innbyggernes stedstilhørighet. • Byens kom raskt på plass og er bare drøye 100 år gammel. Det var en viss motstand mot etableringen av Notodden i forkant, naturlig nok ettersom dette hovedsakelig var landbruksareal. Vår informant ved Heddal stavkirke, arkitekt og gårdbruker Gunnhild Garberg, refererte utsagnet ”Når det blir by på Notodden gjeng verden under”. En manglende tilknytning til Notodden synes å gjelde for folk i omegn også i dag. Derfor er byen fremdeles lite representativ for den regionale identiteten. Samtidig har det vært mange arbeidsplasser langs hele vassdraget som følge av aktiviteten rundt Notodden. De to portalene mot Heddalsvannet er uansett forbundet, ikke minst gjennom de siste 105 årene. For å lykkes må Notoddinger se ressursene i ulike lag av kulturhistorien, og førsøke å formidle et urbant uttrykk som hele regionen kan stille seg bak. • Industrien er nå langt på vei faset ut. Identiteten har for mange vært knyttet til industrien, nå er Notoddingene i en fase hvor identiteten omdefineres. Her ligger det også et stort potensial: arenaen er åpen for positiv byutvikling og byidentitet. Dette, sammen med det faktum at byen er relativt ung, er sentralt når det gjelder muligheten for igjen å trekke frem forbindelser i regionen forut for byens fremvekst, blant annet Heddal stavkirke. Styrking av Notoddens byidentitet kan virke positivt for regionen som helhet og bør foregå parallelt med den regionale satsingen forøvrig. • Byen har mange og spredte tyngdepunkter Topografien og E134 som går på tvers gjennom sentrum kan være til hinder for at det blir en dynamisk bevegelsesakse mellom torget og vannfronten. Havneområdet har et stort uforløst potensial. Vi tror byen vil tjene på å etablere en park her ettersom det er en mangelvare i byen. Parken må utformes slik at historiske spor – bygninger eller enkeltelementer – vises frem med stolthet. I vannfronten har man også anledning til å understreke den visuelle forbindelsen til Heddal, for eksempel med skilting som viser avstand til stavkirken el. Det kan være ønskelig med felles utforming av skiltsystem for Heddal og Notodden. Vi tror også byen vil tjene på å etablere en blågrønn forbindelse mellom denne parken i sør og tømmerrenne i nord. Vi har ikke anledning til å utrede muligheten av noe slik her, men det ville være flott å få en sammenhengende turmulighet langs elva. Dersom tømmerrenna bevares, noe vi håper, vil turen kunne bli ennå mer unik. Skilting og opparbeiding for øvrig kan fortsatt kombinere kulturhistorisk læring med naturopplevelse. Her finnes mye potensial for å aktivere barn, som en videreføring av at mange voksne i byen har barndomsminner fra renna. Tømmerrenna i seg selv byr på en unik brukeropplevelse dersom man tar seg frem i den, og Notodden ville stå i en særstilling om de kunne skilte med dette. Langs tømmerrenna finnes mange interessante spor fra vannkraftindustrien, og under rørgatene som fantes var det tidligere mer åpent. Dette kunne inspirere til nye parkmessige elementer på ruten, som også kunne brukes i sammenheng med bluesfestivalen. Her finnes blant annet et gammelt lynavlederhus, som i teorien kunne fungere flott som kafé på søndagsturen. Historien med tømmerfløting rettferdiggjør å trekke dette strekket inn under Regionalparksatsingen. Sauarelva Her er det mye historie å ta av, helt fra de første bosettingene, vikingtid, bruk av elva og landbrukstradisjoner. Dessuten er det allerede foregangspersoner på utvikling inne i bildet som kan dra med seg flere. Per Øyvind Gulliksen, Hans Ryen, Olav Jønsi og folkene bak Norsjø ferieland har det til felles at de er viktige elementer i utviklingspotensialet for dette området. De er nemlig alle representanter for aktørene som skal til for å skape aktivitet. For at den gode utviklingen skal fortsette kan det lønne seg at aktørene samarbeider og skryter av hverandre. Alle disse aktørene har også verdier som er spesielle for området, og aktivitene knytter seg til fysisk bruk av landskapet. Naturlandsbyen (Gulliksen) har potensial for å fremme de ulike historiske lagene gjennom at folk bruker naturen og uteområdene, gjerne i fellesskap - alt med Telemarkskanalen som nærmeste nabo. Jønsi representerer den økologiske ånd som står sterkt i Telemark, og som allerede er i ferd med å bli en merkevare. Norsjø ferieland byr på aktiv lek og mestringsfølelse i og på vann, ikke minst for lokale ungdommer. Videre gjør man lurt i å ruste opp noen av bryggeanleggene og generelt bedre tilbudet for reisende på vannet. Det er veldig kostbart å ruste opp brygger til opprinnelig stand, derfor bør man velge ut noen få. Det finnes gjennom en mulighetsstudie utført på oppdrag fra Midt-Telemark næringsutvikling som gir en oversikt over de opprinnelige bryggene. Dette må kanskje til for å legge opp til et rutebåttilbud, i tillegg til at enkel infrastruktur som toaletter og søppelkasser kan være bidrag til økt aktivitet langs vannet. I tillegg bør man rydde vegetasjon ved strategiske steder både på land, slik at veifarende får bedre utsikt til vannspeilet, og i vann, for å opprettholde den farleden som tidligere ble holdt åpen av tømmertrafikken, før dette gror helt igjen. Flere aktører nevner togtilbudet i området og nærheten til Oslo med tog som klare konkurransefortrinn, ikke minst sett i lys av klimaproblematikken. 11
Page 1 and 2: Telemarkskanalen som regionalpark E
Page 3 and 4: 2. INNLEDNING Oppgaveområdet Telem
Page 5 and 6: 4. BESKRIVELSER I denne delen av op
Page 7 and 8: 5. FOKUSOMRÅDER Den største utfor
Page 9: Notodden - er de klare for forløsn
Page 13 and 14: Kriterier Tilhører lokalbefol knin

Sauherad - Notodden - Telemarkskanalen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?