Sauherad - Notodden - Telemarkskanalen

More documents

Recommendations

Info

frem spaden? Det er den nydeligste elva jeg vet om, med fine stilleflytende strekker og spennende biløp og samløp, og bare halvannen time fra Oslo.» «A. Dent», 26.06.2005 Selv om kilden er delvis ukjent, tyder utsagnet på at elvelandskapet betyr mye for folk, i dette tilfellet fluefiskere. Det er tydeligvis også lite fisk å spore. Før 1913, og etter 1964, var Heddal slått sammen med Notodden. I tiden mellom var Heddal en egen kommune, og Notodden var en ren bykommune. Stavkirken er den største av Norges 28 bevarte stavkirker. Det har ikke vært mulig å slå fast med sikkerhet når kirken er bygget, men de fleste eksperter tror den er bygget i siste halvdel av 1200-tallet, kanskje i to etapper. Godt malmfuruvirke ble brukt, og 25-30% av originalmaterialene består. I 1952-54 ble kirken restaurert med formål om å gjenskape det opprinnelige utseendet, og i 1998 startet arbeider med å skifte ut takspona. Kirken er et stopp på reisen for blant annet mange tyske turister og har anslagsvis 20 000 besøkende hvert år. Mye tyder på at de fleste turistene er på gjennomreise og i realiteten bidrar lite til økonomien i distriktet. Sammenlignet med kirker forøvrig i distriktet, som i de fleste tilfeller er plassert godt synlig på en høyde, er denne kirken lagt omtrent der elvesletta i nedre deler av elva Heddøla møter en slak åsside. Like syd finner vi en liten åsrygg med et bygdetun, også denne er skiltet som severdighet. På bygdetunet finner vi tradisjonsrik byggestil, stabbur mm – og en liten skolehage. Det er under utarbeidelse en ca 2 km lang tursti som inkluderer stavkirken, bygdetunet og noe landskap forøvrig, spesielt med tanke på dem som er på reise og ikke vil bli for lenge. Denne er planlagt med informasjonsposter hvor man ved å bruke mobiltelefonen kan få informasjon det enkelte sted. Det jobbes også med å få bedre og mer gjennomført skiltsystem for hele det berørte området. Den spesielle plasseringen av kirken har vært diskutert. En teori går ut på at fem storbønder spleiset på å få kirken oppført, og at alle fem ønsket å ha utsikt til kirken fra sin egen gård. I dag gjør plasseringen at kirken er litt skjult, dette har også sammenheng med vegetasjonen i omegn. Det er ingen sikt til vann når man står ved kirken, men ved å gå opp på bygdetunet kan man se deler av Heddalsvannet. Man ser ikke elven, den er skjult bak vegetasjon. E134 er i dag den viktigste forbindelsen mellom kirken, Notodden og regionen forøvrig. Ifølge informant Gunnhild Garberg var det lang vei til de neste kirkene (Sauherad, Lisleherad), noe som tyder på at kirken ble brukt av mange. Størrelsen taler for det samme. Kirkens plassering i forhold til elv og vann har med nødvendighet vært sentral, og man ser for seg at kirken lå nærmere elvebredden og Heddalsvannet enn i dag. Her spiller landhevingen inn. Miljøet rundt kirken er viktig lokalt også idag, og den er et populært valg for giftermål (Kilde: http://www.heddal-stavkirke.no/). Ved siden av finner vi landets sannsynligvis eneste låvekirke. Det er dyrt å varme opp den store stavkirken, og låven brukes til ordinære kirkefunksjoner ved behov, spesielt på vinteren også med hensyn til bevaring, i tillegg til utstillinger og billettsalg. E134 er avgjørende for opplevelsen av kirken i dag, med det samme paradokset av å både bedre tilgjengelighet og være en barriere for kontakt mellom stavkirke og omgivelser uten bil. Stavkirke og bygdetun ligger svært nærme veien, dette utgjør en stor mental kontrast. I innfarten til dalen passerer man både flyplass (7) og et område med store næringsbygg (8 ). Dette området er uryddig og hindrer visuell kontakt med elvedeltaet. Likevel er flyplassen viktig og det har vært daglig flyforbindelse til Bergen. De flyvende får også et flott utsyn mot Heddalen eller Heddalsvannet. Naturtyper / bebyggelse 8
Notodden – er de klare for forløsningen? Notodden by står foran utfordringer når det gjelder intern byutvikling. Det har for en tid tilbake vært en politisk prosess med å definere sentrum, i betydning ”område der det tillates detaljhandel”. Dette skjer for å hindre for stor utflyting av sentrumsfunksjoner. Prosessen resulterte relativt nylig i en kommunedelplan for Notodden sentrum. Denne planen legger også opp til utvikling av småbåthavn og badestrand vest i bykjernens havnefront. I dette området er kommunen grunneier, ”på godt og vondt” som vår informant Harald Sandvik i kommunen sa. Området henvender seg visuelt til munningen av Heddal. Det er derfor spesielt interessant med tanke på å fremme følelsen av at de to landskapsrommene har en forbindelse. Det foreligger planer om et kombinert bibliotek og Europeisk bluessenter i dette området, men planene er ikke endelig vedtatt. Generelt kan vi si at Notodden by ikke er spesielt grønn i seg selv, men at den har grønne omgivelser. Særlig vannfronten består av mange harde flater. Dette kan utgjøre et problem også med tanke på flom. En del av informantene våre har understreket det faktum at Notodden er en by og at det finnes et ønske om å rendyrke dette. I den forbindelse er følgende hovedelementer særlig viktige: 1. Byen ble anlagt etter en definert byplan, hvor samfunnsbyggende institusjoner som skole og samfunnshus lå tett på hverandre i nærheten av torget. Arkitektene var blant samtidens mest anerkjente både hva gjelder sentrumsbebyggelse og kraftstasjoner, blant andre Thorvald Astrup (1876- 1940) som tegnet den nå nedlagte Svelgfoss II. Byen fikk kvartalsstruktur i bykjernen. I tillegg fantes egne boligkvartaler for arbeidere, med egenartet arkitektur – grønnbyen i sentrum og hyttebyen lenger nord i Tinfos. 2. Byens kom raskt på plass og er bare drøye 100 år gammel. Utgangspunkt var etablering av industri: kraftindustri, tømmerindustri, jernverk og kunstgjødsel. I sammenheng med dette sto transport til og fra byen sentralt (tømmer og kvarts), og vannet som fraktåre i kombinasjon med kraftoverskudd fra kraftanlegget ved Rjukan og satsingsvilje fra spesielt Sam Eyde/Norsk Hydro gjorde at byen ble anlagt i rekordfart fra 1905. 3. Industrien er nå langt på vei faset ut. Hydro har faset ut sin aktivitet, nå er det til sammenligning kun noen få industrielle funksjoner i byen, blant annet plastindustri. Norsk Hydros bedriftshistoriske samling finnes fortsatt, i tillegg til en stor teknisk utstilling inneholder den Theodor Kittelsens Rjukan-serie, fem akvareller som han i 1908 laget på bestilling fra Norsk Hydro, inkludert fremstillinger av kraftverk kombinert med trollverdenen. Da Norske Skog Union la ned sin virksomhet i Skien i 2006 var dette også et slag for Notodden, som i dag ikke lenger er åsted for trebehandling og lagring av tømmer. 4. Byen har mange og spredte tyngdepunkter, til tross for et relativt beskjedent befolkningstall på ca 8000 innbyggere: A.Høgskolen i nordøst. Notodden har vært studieby (kart: 16) lenge, med etablering av lærerskole før byen kom. B. områdene rundt Telemarksgalleriet (ved Tinfos kraftstasjon). Rundt gamle Tinfos kraftstasjon finnes mye spennende arkitektur (12) – blant annet innslag av ”Disney-slott” – og utstillinger og aktører innen Notoddens kunst- og kulturliv. I tillegg er det omtrent her vi finner utløpet på tømmerrenna (15) som er en 4 km lang transportåre for tømmer, med start ved Kloumannsjøen nord for Notodden. C. Torget. Det finnes et ønske om å revitalisere torget (7) som byens sentrum. D. Havneområdet. Vannfronten er lite vektlagt som et offentlig tilgjengelig område med rekreasjonsverdi. Bryggeanlegget der ”Telemarken” la til (2), inntil man ga det opp for noen år siden, er falleferdig. Kjernen av det mest aktive industriområdet (3) består av dårlig vedlikeholdte bygninger, mye asfalt, lav prioritering av estetiske kvaliteter og lite invitasjon til opphold. Selve møtet mellom vann og land er store steiner lagt i en bratt helling. Høydeforskjellen og utilgjengelighet gjør at det er vanskelig å legge til med båt, umulig å bade – og skulle man falle uti ville det bli problemer med å komme seg i land igjen. I partier finnes opphopning av gamle materialer og båtvrak. Det er plantet noen få trær i en liten stripe, men dette er alt som er å finne av parkmessig preg. Det nedlagte jernbaneområdet (4) østover langs vannfronten som i dag eies av ROM eiendom fremstår med masse ubrukt, grusdekket areal, nedlagte jernbanesviller og et forlatt togsett. Men helt i øst ved småbåthavna finnes en flott jernbanebru. Småbåthavna (5) har stor aktivitet, men er relativt værhard. Nordvest (1) langs vannfronten finnes blant annet noen midlertidige parkmessige grep som bærer preg av dårlig vedlikehold, ellers er det få funksjoner her. Området eies av kommunen. Konklusjonen er at det ikke er entydig hvor man bør gå for å møte folk, men hvert av områdene har større potensial for å fungere som møteplass. Byen mangler også en tydelig offentlig park. 1. Kommunalt eid strandområde. Mulig badestrand og småbåhavn 2. Kommunalt eiet strandområde. Videregående skole. I fremtiden mulig bibliotek og bluessenter 3. industribebyggelse og Hydroparken. Sonen bør revitaliseres i tråd med nye byutviklingbehov 4. strandsone som eies av rom eiendom. Sonen bør revitaliseres i tråd med nye byutviklingbehov 5. Notodden motorbåtforening, Notodden dykkerklubb 6. boligbebyggelse vendt mot Tinnelva 7. sentrum med torg, forretninger og klassiske bykvartaler 8. «grønnbyen», 8 b) Hydros administrasjonsbygg og funksjonærboliger 9
Page 1 and 2: Telemarkskanalen som regionalpark E
Page 3 and 4: 2. INNLEDNING Oppgaveområdet Telem
Page 5 and 6: 4. BESKRIVELSER I denne delen av op
Page 7: 5. FOKUSOMRÅDER Den største utfor
Page 11 and 12: 6. FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES Hed
Page 13 and 14: Kriterier Tilhører lokalbefol knin

Sauherad - Notodden - Telemarkskanalen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?