Redd Barnas Barnometer 2016

Recommendations

Info

1 BARN SOM VOKSER OPP I FATTIGDOM Foto: Lisbeth Michelsen / Redd Barna Antallet barn som vokser opp i familier med dårlig råd i Norge har økt de siste årene. I 2014 levde 9,4 prosent av alle barn i Norge i en familie med vedvarende dårlig økonomi, noe som vil si at nesten én av ti barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Dette tilsvarer et antall på vel 92 000 barn. 1 Spesielt bekymringsfull er økningen blant familier med innvandrerbakgrunn, og utviklingen er dramatisk. Fire av ti barn av innvandrere lever i det SSB kaller vedvarende lavinntekt. 2 Å vokse opp i fattigdom påvirker nesten alle områder i barnets liv, som egen helse, levestandard og deltakelse i skole og fritidsaktiviteter. Dårlige levekår hindrer barns mulighet til å realisere sine rettigheter og kan frata barn mulighet til utdanning, tilgang til helsetjenester og fritidsaktiviteter, sunt kosthold, et godt bomiljø og familiestøtte. Faktorene forsterker hverandre og øker risikoen for marginalisering. Bekjempelsen av fattigdom bør redusere både de direkte negative konsekvensene for barn og de strukturelle årsakene, som har betydning for framtidige levekår og livssituasjon. Barnetrygden har ikke blitt justert siden 1996, og flere tillegg er tatt vekk. Mens barnetrygden utgjorde nær 13 prosent av den samlede hus- holdningsinntekten til barn i lavinntektshusholdninger på 2000-tallet, utgjorde barnetrygden vel sju prosent av gruppas samlede inntekt i 2014. Hvis barnetrygden hadde holdt tritt med inntektsutviklingen, ville 18.000 færre barn vært innenfor lavinntektsgrensen. 3 Regjeringen har satt i gang noen av tiltakene fra Strategien mot barnefattigdom, og et av tiltakene det er knyttet spenning til er utvalget som er satt ned for å se på all offentlig støtte til barnefamilier, herunder barnetrygden, og vurdere hvorvidt ordningene fungerer til sitt formål. Utvalget skal levere sin rapport i løpet av høsten 2016. HVA FORVENTER REDD BARNA AV REGJERINGEN? • Barnetrygden prisjusteres fra 1996-nivå til dagens nivå. • Det innføres gratis skolefritidsordning og gratis kjernetid i barnehage i områder med levekårsutfordringer • Opprettholde og øke støtten til ferie- og fritidsaktiviteter • NAV kartlegger og ivaretar barns behov, og at stønadssystemer for barnefamilier har normerte satser • Økt innsats for å få foreldre ut i jobb, herunder kurs, kompetanseheving og arbeidstrening + Regjeringen har videreført og styrket tilskuddsordningen mot barnefattigdom. 4 Regjeringen har iverksatt flere av tiltakene fra strategien «Barn som lever i fattigdom» som ble lagt fram mai i fjor. Et av tiltakene som har blitt gjennomført, er tiltak 39 som skal sikre at alle barn skal få delta i en organisert fritidsaktivitet. Gjennom Fritidserklæringen går kommunene, frivilligheten og staten sammen for en felles innsats slik at alle barn og unge, uavhengig av familiens økonomi, skal få delta jevnlig i en organisert fritidsaktivitet. I forlengelsen av Fritidserklæringen utlyste kulturdepartementet 10 millioner kroner til samarbeidsprosjekter mellom kommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører. 5 Det er også satt i gang et helhetlig oppfølgingsprogram for familier i kontakt med NAV. 6 Antall barn i lavinntektsfamilier øker. Spesielt bekymringsfullt er den store økningen av innvandrerfamilier med barn under lavinntektsgrensen. Barnetrygden er ikke regulert på 20 år. I tillegg varierer barnetillegget og stønadssystemet fra kommune til kommune. 7 Fra 1. januar 2016 ble regjeringens endringer i barnetillegget til uføre innført. 8 Endringene medfører at uføre som hadde lav inntekt før de ble uføre kan tape stort. Endringene slår spesielt dårlig ut for barnerike familier. 9 Derfor får regjeringen GULT KORT og må skjerpe seg. 4 • • • BARNOMETERET 2016
2 TRYGT OG DELTAKENDE LÆRINGSMILJØ + I St. meld. 28 (2015–2016) foreslår regjeringen at tre tverrfaglige temaer skal prioriteres i norsk skole: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. De tre temaene skal bakes inn i alle skolefag. Foto: Ingvil Skeie Ljones/ Redd Barna Alle elever i norske skoler har rett på et trygt og inkluderende læringsmiljø, beskyttelse mot mobbing og andre krenkelser, og påvirkningsmuligheter i egen skolehverdag. Likevel er det altfor mange barn og unge som opplever å ikke få disse rettighetene oppfylt, jmf. Elevundersøkelsen for 2015. 10 Djupedalutvalget la i mars 2015 frem mange gode forslag til tiltak for å sikre at elever skal ha et trygt og godt skolemiljø. 11 Blant tiltakene utvalget foreslo var å tydeliggjøre og styrke håndhevingen av opplæringsloven, herunder at barneombudet blir førsteinstans for klager og krenkelser i skolen, å lovfeste barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt i opplæringsloven, og at skoler skal involvere elevene i arbeidet med å utarbeide egne handlingsplaner for å forebygge krenkelser. HVA FORVENTER REDD BARNA AV REGJERINGEN? • Barn og unge blir involvert og får innflytelse i både utarbeidelse, gjennomføring og evalueringer av nasjonale og lokale handlingsplaner mot mobbing og krenkelser i skolen. • Barnekonvensjonen blir integrert i alle fag i skolen, samt at barnekonvensjonens artikkel 3 og artikkel 12 blir lovfestet i opplæringsloven. • Samtlige rammeplaner for lærerutdanningen inkluderer krav til kunnskap om barns rettigheter, med særlig vekt på barns rett til å bli hørt og elevmedvirkning. • Regjeringen får på plass en klageordning som er forståelig og tilgjengelig for alle barn i norske skoler, som de kan bruke uavhengig av hjelp fra voksne, og hvor de opplever at de og deres erfaringer blir tatt på alvor og vektlagt. Djupedalutvalgets utredning skulle bli et viktig grunnlag i utformingen av en ny og bedre politikk på området. 12 I mai i år kom regjeringen med sine forslag til endringer, men færre av anbefalingene fra Djupedalsutvalget enn Redd Barna hadde håpet og forventet, ble fulgt opp. Blant annet følges ikke forslaget om Barneombudet som ny klageinstans i mobbesaker opp. Regjeringen har ikke kommet med forslag om å gjeninnføre klassens time. Klassens time må igjen lovfestes i opplæringsloven for å sikre en arena for elevdemokrati og medvirkning for alle elever i skolen, noe som igjen vil føre til et bedre skolemiljø. Antall barn og unge som i Elevundersøkelsen 2015 svarer at de har blitt mobbet eller krenket på skolen, eller som svarer at de opplever liten grad av innflytelse over egen skolehverdag, er fremdeles altfor høyt. Derfor får regjeringen GULT KORT og må skjerpe seg. BARNOMETERET 2016 • • • 5
Page 1 and 2: HEAR IT FROM THE CHILDREN on flight
Page 3: 1 BARN SOM VOKSER OPP BARNOMETERET
Page 7 and 8: 1 BARN SOM VOKSER OPP I FATTIGDOM e
Page 9 and 10: 5 BARNS ADGANG TIL Å KLAGE VED BRU
Page 11 and 12: + Regjeringen var en aktiv pådrive
Page 13 and 14: 8 NØDHJELP OG KLIMA En gutt utenfo
Page 15 and 16: Suriya (1) får gulfebervaksine av
Page 17 and 18: FOTNOTER 1) https://www.ssb.no/innt
Page 19 and 20: 26. SOSIALTJENESTER Staten skal sik

Redd Barnas Barnometer 2016

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?